1. No category

MÅLBESKRIVELSE
FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I
SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG
ALLMENNPSYKOLOGI
1.
2.
INNLEDNING ........................................................................................................... 3
BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI ..... 4
2.1 DEFINISJON .................................................................................................................................... 4
2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE ................................................................................................... 4
2.3 ROLLER OG OPPGAVER ................................................................................................................. 5
3.
KOMPETANSE ..........................................................................................................7
3.1 MÅLGRUPPE.................................................................................................................................... 7
3.2 GENERELL KOMPETANSE ............................................................................................................ 8
3.3 SPESIFIKKE KOMPETANSER ........................................................................................................ 9
3.3.1
Kunnskaper ............................................................................................................................ 9
3.3.2
Ferdigheter .......................................................................................................................... 10
4.
UTDANNINGSAKTIVITETENE ............................................................................... 12
4.1 KURS................................................................................................................................................. 12
4.1.1
Samling 1: Rammene og oppdraget til samfunn- og allmennspesialister (3 dager)..... 13
4.1.2
Samling 2 – systemkunnskap, samhandling, flerfaglig arbeid, konsultasjon, veiledning
og formidling (3 dager) ...................................................................................................... 14
4.1.3
Samling 3: Folkehelse og forebygging (3 dager).............................................................. 14
4.1.4
Samling 4 – utvikling av tjenester – 3 dager .................................................................... 15
4.2 PRAKSIS ......................................................................................................................................... 15
4.3 VEILEDNING ................................................................................................................................. 17
2
1. INNLEDNING
Målbeskrivelsen skal tydeliggjøre målet med videreutdanningsprogrammet og hvilke
utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler forventet
kompetanse. Dokumentet skal beskrive:
•
•
•
•
•
Samfunnsoppdraget til spesialister i samfunns- og allmennpsykologi,
arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde
Kompetansene til spesialister i samfunns- og allmennpsykologi
De ulike læringsaktivitetene som skal bidra til utvikling av kompetansene
Grunnlaget for vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner
Grunnlaget for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes utvikling underveis i
utdanningen og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt
Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i samfunns- og allmennpsykologi
utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav.
Gjennom kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en
særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt
arbeide til det beste for brukerne.
Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis. Det
vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den
beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med
pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.
3
2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I SAMFUNNSOG ALLMENNPSYKOLOGI
2.1 DEFINISJON
Samfunns- og allmennpsykologisk arbeid sikter mot å fremme livskvalitet, trivsel,
deltagelse, tilhørighet og psykisk helse for den enkelte og befolkningen gjennom hele
livsløpet. Arbeidet innebærer å forebygge utvikling av, og iverksette tiltak ved
psykiske helseplager. Samfunns- og allmennpsykologer skal bidra til å gi rett hjelp til
rett tid på lavest mulige omsorgsnivå.
Samfunns- og allmennpsykologen skal ha en bred og generell kunnskap om psykisk
helse, psykiske vansker og lidelser. Samfunns- og allmennpsykologen ser og
behandler mennesket i sin sosiale kontekst. Fagområdet samfunn- allmennpsykologi
omfatter derfor kunnskap om individet, familien og samfunnet.
Samfunns- og allmennpsykologen forstår betingelser i samfunnet som påvirker
menneskers liv og helse og søker å påvirke endring av disse betingelsene. Fagområdet
fokuserer på vurdering og intervensjoner gjennom hele spekteret fra helsefremming
til forebygging og behandling av psykiske helse- og rusproblemer.
Samfunns- og allmennpsykologen har breddekompetanse og varierte ferdigheter som
er tilpasset ulike behov og forutsetninger. Kunnskapen om både normalitet og
utviklingspsykopatologi gir kompetanse til å møte hele spekteret av lidelser fra enkle
helseplager til alvorlige tilstander og akutte situasjoner. Kunnskap om hvilke
problemer som melder seg på forskjellige alderstrinn er sentral for spesialistene.
Kunnskaper om adekvate utrednings- og behandlingsmetoder på ulike alderstrinn er
også sentral. Spesialistene har bred vurderingskunnskap og kan henvise til
spesialisthelsetjenesten. Psykologspesialistene samarbeider med andre deler av de
kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten til beste for klienten og sørger for
et helhetlig pasientforløp.
I samarbeid med andre deler av de kommunale tjenestene skal psykologspesialisten
være en formidler av psykologisk kunnskap og bidra til koordinering av tjenester
innen alle deler av helsevesenet.
2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE
Spesialistutdanningen kvalifiserer psykologer for arbeidsoppgaver overfor hele
befolkningen. Det vil si at spesialistutdanningen kvalifiserer psykologer til å yte
tjenester til barn og unge, familier, voksne, eldre og til minoritetsbefolkninger.
Samfunns- og allmenpsykologen arbeider klient-, system- og samfunnsrettet.
4
Utdanningen svarer på varierte behov som kvalitetsutvikling og koordinering av
kommunale tjenester, behandling for lettere og moderate psykiske plager og
rusmisbruk, oppfølging av alvorlig psykisk lidelse, håndtering av kriser på individ- og
systemnivå samt folkehelsearbeid og planarbeid.
Det individrettede arbeidet utføres ofte som tidlig intervensjon på lavterskel nivå og
har fokus på menneskers medvirkning, ressurser og mestring. Det er typisk at
tjenestene ytes i samarbeid med aktuelle personer i den enkeltes kontekst som
familie, venner, barnehagepersonell, lærer, arbeidsgiver, fastlege, og andre aktuelle
tjenesteytere. Hovedformålet er å forebygge psykiske helseplager og lidelser,
forebygge videreutvikling av og tilbakefall for de som har utviklet en psykisk lidelse,
behandle lettere og moderate psykiske lidelser og/eller rusproblematikk.
Det system- og samfunnsrettede arbeidet kan bestå i å bidra til kvalitetsutvikling og
økt samarbeid mellom ulike tjenester og instanser, mellom ulike fagmiljø og økt
anvendelse av brukerkompetanse. Psykologspesialistene formidler psykologisk
kunnskap på ulike nivå både i egen tjeneste og som innspill til politiske og
administrative beslutningsprosesser (plan og tjenesteutvikling). Samfunns- og
allmennpsykologisk helsefremmende arbeid (trivsel, mestring, deltakelse osv) utføres
typisk som universelt 1 og selektivt 2 forebyggende arbeid og utvikling av tjenestetilbud
i samarbeid med andre fagpersoner.
Psykologens innsats i det lokale folkehelsearbeidet kan blant annet innebære bidrag i
lokal kartlegging av miljømessige risikofaktorer og helsefremmende faktorer og
kommunal planlegging med formål å fremme psykisk helse og trivsel.
Arenaer for samfunns- og allmenpsykologens arbeid er egen tjeneste, og
organisasjon, men også andre deler av det kommunale system, for eksempel
barnehager og skoler, samt lokalmiljøet og storsamfunnet.
2.3
ROLLER OG OPPGAVER
Psykologspesialistene har et særskilt ansvar for ivaretakelse av faglig forsvarlighet,
helhetlige pasientforløp og nivåuavhengige tjenester.
Selektiv forebygging er strategier og tiltak som rettes mot risikogrupper og/eller
risikosituasjoner. www.forebygging.no
2 Indikativ forebygging er strategier og tiltak som rettes mot enkeltpersoner hvor
risikofaktorer og/eller konkrete problemer er observert eller opplevd. www.forebygging.no
1
5
Spesialisten har ansvar for veiledning av andre fagpersoner og gir konsultasjon til
ulike faggrupper. Rollen til psykologspesialistene i kommunen er i stor grad preget
av samhandling med andre tjenesteytere.
Psykologspesialisten har et særskilt ansvar for at psykologfaglige perspektiver tas
med ved utvikling av tjenestene. Psykologspesialistene har også etisk ansvar, juridisk
ansvar og kan ha administrativt ansvar.
Spesialister i samfunns- og allmennpsykologi er med på å forvalte en del av
samfunnets samlede ressurser til helse- og omsorgstjenester for befolkningen.
Spesialistene må derfor være godt kjent med og ta tilbørlig hensyn til samfunnets
økonomi i sin virksomhet og bidra til at ressursene fordeles i henhold til lokale behov
og allmenne prioriteringsnormer. Samtidig er man som spesialist ansvarlig for å
melde fra om ressursmangler i sitt spesialistområde.
Helsehjelpen som utføres i kommunen kan beskrives som forebyggende, diagnostisk,
behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller den kan ha pleie- og
omsorgsformål. Det øvrige arbeidet som utføres av psykologen i kommunen vil ikke
nødvendigvis kunne defineres som helsehjelp. Det kan være undervisning,
veiledning, konsultasjon eller opplysningsvirksomhet. Den allmennpsykologiske
rollen i kommunen preges av ansvaret for å yte fleksible behandlingstjenester i
samarbeid med andre tjenesteytere og brukerne/pårørende. De allmennpsykologiske
tjenestene ytes overfor mennesker i ulike aldre gjennom hele livsløpet. De kliniske
erfaringene fra det allmennpsykologiske arbeidet kan få samfunnspsykologisk
betydning gjennom påvirkning til utvikling av generelle helsefremmende og
forebyggende befolkningsrettede tiltak.
På bakgrunn av klinisk erfaring, psykologifaglig kunnskap og kunnskap om
systemarbeid og folkehelseteori kan spesialisten:
•
•
•
•
•
Levere psykologfaglige vurderinger i tjenesteutviklingen
Bidra til å sikre kvaliteten på de psykiske helsetjenestene som ytes av kommunen i
samarbeid med andre tjenesteytere
Samarbeide med ulike tjenesteytere slik at det utvikles helhetlige tjenester for
brukere med sammensatte behov
Sikre at individrettet arbeid kombineres med strategisk arbeid på systemnivå der
det er hensiktsmessig
Drive befolkningsrettet folkehelsearbeid og opplysningsvirksomhet
På bakgrunn av klinisk lavterskelkompetanse kan spesialisten:
•
Yte psykisk helsehjelp til barn, unge, voksne og eldre med lette og moderate
lidelser
6
•
Gi bistand ved vurdering og henvise til spesialisthelsetjenesten 3, samt
rehabilitering og oppfølging av klienter med langvarig og alvorlig psykisk lidelse.
Psykologspesialistens helhetlige tjenester ytes ved både direkte og indirekte
behandling i tett samarbeid med brukere, pårørende og andre aktører
Spesialisten vurderer sosialpolitiske utfordringer og hvordan ulike prioriteringer
påvirker den psykiske helsen og trivsel for befolkningen. Psykologspesialisten er
orientert om lovverk og sentrale føringer og kan også argumentere for anvendelse av
psykologisk kunnskap ved beslutninger som kan påvirke befolkningens psykiske
helse og trivsel.
Spesialisten forventes å ha en sammensatt og bred rolleutforming som innebærer å
kunne tilpasse rollene som for eksempel faglig leder, konsulent, teamleder, veileder,
rådgiver og behandler etter hva slags oppgaver som skal løses og den konteksten de
til enhver tid er i.
3. KOMPETANSE
I denne delen av målbeskrivelsen vil det forventede læringsutbyttet (kompetansene)
beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder
underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles
gjennom ulike læringsaktiviteter. Læringsaktivitetene vil beskrives i neste kapittel.
Utøvelse av yrket som spesialist i samfunns- og allmennpsykologi krever både høy
profesjonskompetanse (generell), spesifikke metodekompetanser og
samarbeidskompetanser (handlingskompetanser). Gjennom praksis, veiledning, kurs
og skriftlig arbeid forventes det at psykologene utvikler disse. Psykologspesialistenes
kunnskap kommer til syne gjennom å utvise forståelse av fakta, teorier, begreper og
prinsipper. Forståelsen gir forutsetning for å se sammenhenger og trekke egne
slutninger
Ferdighetene er de forutsetningene spesialisten har til å anvende kunnskapen som
grunnlag for å løse problemer og oppgaver.
3.1 MÅLGRUPPE
Spesialistutdanningens primære målgruppe er psykologer som arbeider eller ønsker å
arbeide med samfunns- og allmennpsykologiske arbeidsoppgaver, og er særlig
relevant for førstelinjen 4. Utdanningen er også relevant for psykologer som er:
3
Det er grunn til å anta at psykologene vil få henvisningsrett innen utgangen av 2015
4 Førstelinjetjenesten omfatter ikke bare tjenester som ligger til en front eller et mottak, men
også tjenester som er knyttet til hele den brukerrettede prosessen med behovsavklaring,
7
•
•
Ansatt i offentlig forvaltning, på ulike nivå og innen ulike fagområder og
organisasjoner (f.eks barnevern og kompetansesentre)
Psykologer i spesialisttjenester og privat virksomhet som ønsker å utvikle mer
systemrettede måter å arbeide på samt få en bred innføring i allmennpsykolgisk
metode
3.2 GENERELL KOMPETANSE
Gjennom spesialistutdanningen forventes det at psykologens generelle
profesjonskompetanse utvikles slik at psykologspesialistene kan mestre komplekse og
sammensatte oppgaver på sitt spesialområde. De generelle profesjonskompetansene
som forventes av en spesialist i samfunns- og allmennpsykologi er knyttet til rollen
som en psykologspesialist forventes å ta.
Psykologspesialisten skal kunne:
•
•
•
•
•
•
•
•
Bidra til (økt) kvalitet i tjenesten og til pasientsikkerhet
Bidra med faglige premisser og delta i plan- og utviklingsarbeid i tjenestene
Ha kjennskap til og kunne håndtere etiske og juridiske dilemma hun/han stilles
overfor i yrkesutøvelsen (f.eks. bruk av tvang, taushetsplikt/meldeplikt,
informasjonsdeling mellom forskjellige tjenester, prioritering av helsehjelp,
mulige rollekonflikter)
Kunne anvende etiske prinsipper i egen praksis. Forholde seg aktivt til
hovedprinsippene; Utvise respekt for pasienters rettigheter, verdighet og
integritet. Opptre ansvarlig og kompetent i møtet med pasienter
Vurdere egen kompetanse og forutsetninger for å kunne bidra overfor pasienten,
og eventuelt bidra til at pasienten får kompetent hjelp av andre
Vurdere hvordan egen bakgrunn og orientering kan påvirke møter med pasienter
og pårørende
Utvise høy grad av bevissthet om hvordan sosiale og kulturelle dimensjoner som
kjønn, kjønnsidentitet, seksuell orientering, kultur, etnisitet, alder,
familiekontekst, religion kan påvirke forholdet mellom hjelpsøker og psykolog /
tjeneste. Ha kunnskap om interseksjonalitet, aktivt motvirke mariginalisering og
diskriminering, og utvise kultursensitivitet i yrkesutøvelsen
Kunne legge til rette for pasientenes medvirkning og innflytelse, både i kartlegging
og tiltak som gjelder den enkelte og i utformingen av tjenesten
veiledning, planlegging, vedtak om tjenester og ytelser og oppfølging. Gjennom den nye
samordnede førstelinjetjenesten skal brukerne sikres helhetlig avklaring og et samordnet
tjenestetilbud. (Definisjon er hentet fra St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og
velferdsforvaltning). Eksempler på førstelinjetjenester er: kommunale helsetjenester,
kommunalt barnevern, familievern, pedagogisk-psykologisk tjeneste, NAV,
flyktningetjenester eller andre.
8
•
•
•
Velge intervensjoner i samarbeid med pasientene og evt. med pårørende, og
evaluere utfallet i fellesskap (både hva gjelder brukerfornøydhet og relevante mål
for bedring)
I den grad slike er tilgjengelige, kunne identifisere og velge evidensbaserte
intervensjoner eller kjernekomponenter i behandling
Forholde seg aktivt til forskningslitteratur og kunnskapsoversikter, og spesielt
søke ny kunnskap når utredning/behandling ikke gir forventede resultater
3.3 SPESIFIKKE KOMPETANSER
Kompetansene deles inn i følgende hovedkategorier:
•
•
Samfunnspsykologiske kompetanser
Allmennpsykologiske kompetanser
Det hører spesifikke kunnskaper og ferdigheter til de to hovedkategoriene.
3.3.1 Kunnskaper
Samfunnspsykologisk praksis krever spesifikk kunnskap om:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Hvordan forhold i ulike samfunnssektorer som barnehager, skoler, arbeidsplasser,
kultur og fritid, samt ulike forhold i nærmiljøet påvirker befolkningens helse og
livskvalitet
Påvirkningsfaktorer på individnivå (for eksempel tilknytning, nære relasjoner,
utviklingsstøtte, sosial støtte og sosioøkonomisk status), og hvordan disse
samspiller med påvirkningsfaktorer på miljø- og samfunnsnivå
Hva som bidrar til resiliens hos individer og i lokalmiljø
Helsetilstanden i befolkningen (epidemiologi), særlig de vanligste helseplagene
som angst, depresjon, alkoholmisbruk og søvnvansker og påvirkningsfaktorer
(risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer) for helse og livskvalitet
Grupper med økt risiko for psykiske plager og lidelser, for eksempel de som lever
med rus, alvorlig psykisk lidelse eller vold i nære relasjoner, mobbing eller
overgrep
Grunnleggende begreper, teorier og modeller i folkehelsearbeid sosial ulikhet i
helse og psykososiale mekanismer som bidrar til slik ulikhet
Samfunns- og systemmessige strukturer og betingelser som styrer psykologenes
virksomhet i kommunen (herunder aktuelle lover og føringer)
Hvordan organisere og tilpasse tjenestetilbudet for å utnytte de samlede
ressursene og prioritere på best mulig måte
Hvordan gå frem for å påvirke betingelser i systemer og samfunn
Flerfaglig arbeid herunder, samarbeid, kommunikasjon, konsultasjon og
systemrettet samhandling, samt kjenne til andre tjenesteyteres kompetanse,
ansvar og oppgaver.
Ulike klienter eller målgruppers hjelpsøkingsatferd (for eksempel å avdekke
kjønnsmessige, kulturelle eller sosioøkonomiske ulikheter i brukergruppen),
9
•
typiske barrierer og muligheter for å nå frem til ulike grupper og hvordan bruke
kunnskapen for å utforme relevante tjenester til heterogene befolkningsgrupper
Prosjektering, implementering og evaluering av utviklings- og kvalitetsarbeid,
samt forebyggende og helsefremmende tiltak
Allmennpsykologisk praksis krever kunnskap om:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Hvordan helse og trivsel skapes gjennom interaksjonen mellom individ og dets
kontekst under hele livsløpet
Betydningen av sosial inkludering, marginalisering og levekår
Hvordan faktorer som sosioøkonomisk status, kjønn, religion, seksuell legning,
kultur, oppvekstforhold og sykdomshistorie påvirker helse og utvikling
Hvordan møte hele spekteret av lidelser fra enkle helseplager til alvorlige
tilstander i akutte situasjoner. Oppgavene kan favne alle livsfaser fra svangerskap
til ivaretakelse av den døende pasient
Kartlegging - og vurdering knyttet til om personen kan hjelpes gjennom et
utrednings- behandlings – og oppfølgingstilbud i kommunal regi, eller om det er
behov for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten
Vurderingsverktøy og vurderingsmodeller rettet mot nåværende funksjon og en
helhetlig vurdering av psykologisk, atferdsmessig og helsemessige forhold, samt
vurdering av livskontekst og psykososiale ressurser/styrker (for eksempel
personlighet, nettverk, oppfatninger av helse og mestring)
Rasjonale og prinsipper for ulike arbeidsmetoder for helsefremming, forebygging,
kartlegging, vurdering, prioritering, tiltaksvurdering og lavterskelbehandling samt
oppfølging av mennesker med særskilte behov (alvorlig psykisk lidelse,
habilitering, rehabilitering)
Endringsarbeid i et korttidsperspektiv; korttidsrettede intervensjoner på individog systemnivå, klient- og resultatstyrt praksis
Helsefremmende kommunikasjon tilpasset ulike brukergrupper ut ifra det
biopsykososiale perspektivet, for å hindre unødvendig sykeliggjøring og
bekymring
De vanligste helseplagene som angst, depresjon, alkoholmisbruk, søvnvansker og
livsstilsproblematikk, både forebygging, kartlegging, behandling og oppfølging i
førstelinje
Individuelle forebyggende tiltak ut fra vurdering av risiko i samråd med klienten
Samarbeid, brukerinnflytelse, likemannsarbeid, systematiske
tilbakemeldingsverktøy for opplevd nytteverdi, ansvarsgrupper og individuell plan
Samfunns- og allmennpsykologisk forskning
3.3.2 Ferdigheter
Samfunnspsykologisk praksis krever ferdigheter i å:
10
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Bidra i kommunens oversiktsarbeid hva gjelder befolkningens helsetilstand
(gjennom kartlegging og analyse), samt vurdering av hvordan ulike behov kan
ivaretas i kommunens planarbeid
Formidle hvordan utfordringer knyttet til den psykiske helsetilstanden i
kommunens befolkning kan imøtekommes gjennom selektive og universelle tiltak
og i samfunnsplanleggingen
Omsette kunnskap om påvirkningsfaktorer og årsaksmekanismer i samarbeid
med andre sektorer (f.eks barnehage, skole, arbeidsplasser eller lokalmiljø)
Utvikle, planlegge og implementere relevante forebyggende eller helsefremmende
programmer eller tiltak
Problematisere de ulike forebyggingsbegrepene og forklare
forebyggingsparadokset
Identifisere og formidle muligheter for å yte bedre tjenester, inkludert
kvalitetsarbeid med vurdering av hvilke tiltak som er evidensbaserte
Engasjere ulike kommunale instanser samt sivilsamfunnet (der det er aktuelt), for
å få et best mulig tjenestetilbud og bidra til et helsefremmende lokalmiljø for
befolkningen
Fremme samarbeid og flerfaglighet
Utforme konsultasjonstilbud med tydelige mål og rammer
Intervenere på systemnivå, for eksempel i en klasse, på en skole, i kommunale
institusjoner, eller på arbeidsplasser etc)
Undervise om vanlige reaksjoner på krise og foreslå gode tiltak – veilede om
systemrettede tiltak ved krise
Allmennpsykologisk arbeid krever ferdigheter i å:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Velge og bruke relevante måleverktøy for å evaluere klinisk aktivitet
Gjøre raske førstegangsvurderinger
Innhenting og bruk av komparentopplysninger.
Behandle angst, depresjon, søvnproblemer, samspillsvansker, misbrukstilstander
og traumer etter LEON- prinsippet innenfor rammen for korttidsintervensjoner
Individuell råd- og veiledning
Gi veiledet selvhjelp
Arbeid med brukerinvolvering
Gjøre krise –og akuttvurderinger
Gjøre suicidvurderinger
Arbeide gjennom psykoedukasjon til personens øvrige miljø og styrke kontekst ut
ifra behov
Arbeide med folkeopplysning
Samtale med flere i rommet /anvende familiebaserte intervensjoner
Gi telefonveiledning
Konsultere og veilede andre tjenesteytere/samarbeidspartnere
Lede møter og å koordinere helsehjelp
Vurdere sammensatte behov og tverrfaglig innsats
Innhente komparentinformasjon
11
•
•
•
•
•
•
•
Arbeide tverrfaglig
Aktivere og inkludere nettverksressurser og nøkkelpersoner i arbeidet
Vurdere behov for medisinske undersøkelser
Gi informasjon til klienten og samarbeidspartnere om hvilke vurderinger som
gjøres og hva tiltakene består i
Arbeide direkte med enkeltindividet og familien, eller indirekte gjennom arbeid
med foreldre/pårørende og familiens sosiale økologi som barnehage, skole,
arbeid, institusjon, nærmiljø eller utvidet familie
Koordinere helsehjelp og gi kortidsrettet oppfølging (psykoedukasjon, øvelser,
mestring, selvhjelp, mobilisering av den hjelpsøkendes egne ressurser, aktivering
av nettverk og aktuelle tjenester)
Ta initiativ til og å følge opp arbeid med individuell plan
4. UTDANNINGSAKTIVITETENE
Det obligatoriske programmet består av praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid.
Det stilles særskilte krav til erfaring med spesifikke arbeidsoppgaver og omfang.
Gjennom et utdanningsløp på minimum 5 år videreutvikles grunnkompetansen til
psykologer. Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig
opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny
forskning. Kunnskapstilegnelse skjer primært gjennom deltakelse på kurs og ved
lesning av litteratur. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men praksis,
kurs og veiledning er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert
praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.
Det skriftlige arbeidet skal gi forutsetning for å systematisere egne erfaringer og
kunnskap, og dokumentere integrasjon av forskning og anvendt psykologi. Det
skriftlige arbeidet reguleres av utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.
Det skal være en sammenheng mellom kurssekvensene og det legges stor vekt på
egenaktivitet og erfaringsbasert læring.
Det anbefales å delta i gruppeveiledningen som tilbys mellom samlingene fordi det er
et kostnadseffektivt og godt veiledningstilbud særlig for de psykologene som har
praksis som eneste psykolog på sine tjenestesteder. Det legges stor vekt på
egenaktivitet og erfaringsbasert læring.
4.1 Kurs
Målet med kurssekvensen på minimum 96 timer over 1,5-2 år er å øke deltakernes
forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise,
pasientens ønskemål i tråd med prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og i
lys av den konkrete yrkesutøvelsen. Kursene skal også gi økte forutsetninger for å
beskrive, analysere og begrunne valg av tilnærminger i praksis.
Kursene skal også gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og
tverretatlig.
12
På kursene presenteres teori og metoder. Den teoretiske og metodiske
kunnskapsoverføringen følges opp og aktualiseres gjennom gruppearbeid.
Undervisningen tilpasses psykologenes forkunnskaper. Kursene skal også være en
arena for å bygge nettverk. De fagetiske problemstillingene som drøftes ved
fordypningskursene er knyttet til systemrettet arbeid og allmenpsykologisk arbeid.
4.1.1 Samling 1: Rammer og prinsipper for samfunns- og allmennspesialisters
yrkesutøvelse (3 dager)
Deltakerne skal få kjennskap til rammene for virksomheten til spesialister i
samfunns- og allmennpsykologi, det vil si innføring i det offentlige systemet, lovverk
og sentrale føringer, samt bevissthet om sentrale interessenter og
samarbeidspartnere.
Forventet læringsutbytte:
Deltakerne vil få økte kunnskaper om perspektiver, metoder og prinsipper som
kjennetegner samfunns– og allmennpsykologisk arbeid.
Temaene er:
•
•
•
•
•
•
Utviklingsøkologisk forståelse av helse og trivsel (Bronfenbrenner)
Å dele psykologien (f.eks. gjennom psykoedukasjon, undervisning, konsultasjon,
råd- og veiledningssamtaler)
Tidlig oppdagelse og valg av kartleggingsverktøy
Tidlig intervensjon og forebygging i helsetjenesten (inklusive arbeid med
levevaner)
Lavterskelinnsats: rammer, samarbeid og valg av metoder (for eksempel veiledet
selvhjelp og korttids behandlingstiltak)
Medvirkning 5 og brukerinnflytelse
Perspektivene, metodene og prinsippene vil knyttes til praksiseksempler. Det
forventes at psykologene vil få økt rolleforståelse. Eksemplene kan dreie seg om
komplementerende forståelsesmåter og tiltak rettet mot de vanligste diagnosene eller
andre ofte forekommende problematikker som de fleste psykologer vil møte i praksis.
Eksemplene kan også belyse hvordan perspektiver som medvirkning, livsløp eller
interseksjonalitet 6 kan få betydning for tjenesteutformingen.
Medvirkning er enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i, og påvirke beslutningsprosesser.
Interseksjonalitet viser til hvordan sosiale kategorier som kjønn, rase, etnisitet, religion, sosial klasse
og seksualitet kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår
5
6
13
4.1.2 Samling 2 – systemkunnskap, samhandling, flerfaglig arbeid, konsultasjon,
veiledning og formidling (3 dager)
Forventet læringsutbytte:
•
•
•
Økt kunnskaper om prinsipper for tverrfaglig samarbeid, om hva som gir
samarbeidskompetanse på individ –, gruppe- og systemnivå
Kunnskap om andre yrkesgruppers kompetanse
Økt forståelse for hvordan man nå frem med relevant kunnskap i det offentlige
system gjennom ulike former for formidling
Samhandling i egen kommune og med andrelinjetjenesten samt prinsipper for
samarbeid er sentrale temaer i samlingen.
Kunnskapen vil illustreres med eksempler på ulike fremgangsmåter for å samarbeide
med andre tjenesteytere samt brukere og pårørende på individ- og systemnivå. Det er
aktuelt med eksempler fra arbeid i tverrfaglige team som: kriseteam, overgrepsteam,
tiltaksteam, kollegateam.
Det vil undervises om forvaltningssystemet, relevante lover og føringer og prosessene
som fører fram til disse. Samlingen vil gi grunnlag for videreutvikling av
konsultasjonsferdigheter og veiledningsferdigheter samt økt forståelse av
veilederrollen.
4.1.3 Samling 3: Folkehelse og forebygging (3 dager)
Forventet læringsutbytte:
•
•
•
•
•
•
•
•
Økt innsikt i folkehelseteori og folkehelseloven
Økt kunnskap om påvirkningsfaktorer for psykisk helse og livskvalitet og hvordan
disse er fordelt i befolkningen
Kunnskap om ulike sektorers betydning for helse og trivsel
Økt forståelse for hvordan psykologen kan arbeide for å forebygge psykiske
lidelser og med å fremme helse og trivsel i befolkningen
Økt kunnskap om formidling og hva som skal til for å nå frem i det offentlige
system med informasjon om faktorer som påvirker befolkningens for psykisk
helse og livskvalitet
Økte forutsetninger for å påvirke slik at psykososiale forhold i større grad får
oppmerksomhet i samfunnsplanleggingen.
Kunnskap om hvordan psykologene kan gå frem for å bidra i kommunens
lovpålagte oversiktsarbeid 7 jfr. folkehelseloven.
Økt kunnskap om kriterier for valg av forebyggende tiltak.
http://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid/oversikthelseutfordringer/Sider/default.aspx
7
14
•
Kunnskap om påvirkningsfaktorer og årsaksmekanismer og hvordan denne
kunnskapen kan omsettes i samarbeidet med andre sektorer (f.eks barnehage,
skole, arbeidsplasser eller lokalmiljø)
Kunnskapen vil illustreres med eksempler på hvordan psykologer kan bidra i
kommunens arbeid med oversikt over befolkningens helsetilstand. Risiko- og
beskyttelsesfaktorer for helse og livskvalitet vil tematiseres, samt analyse av
resultater og mulige tiltak og prosjekter i forlengelse av dette. Eksemplene vil også
vise hvordan psykologers innsats innenfor forebygging og folkehelsearbeid kan bidra
til god utnyttelse av de samlede ressursene.
Kurssamlingen vil også inneholde medietrening og formidlingstrening både skriftlig
og muntlig, med tema fra folkehelse og forebygging som eksempler på hvordan
henvende seg og formidle psykologisk kunnskap til ulike grupper i befolkningen;
allmenn formidling til barn, unge, foreldre, personalgrupper eller lokalsamfunnet.
4.1.4 Samling 4 – utvikling av tjenester – 3 dager
Forventet læringsutbytte:
•
•
•
•
•
Kunnskap om hvordan tilgjengelig informasjon som kan brukes i tjenesteutvikling
og i vurdering av befolkningens behov for tjenester kan innhentes, vurderes og
anvendes
Kunnskap om prosjektplanlegging som et sentralt verktøy for tjenesteutvikling og
kvalitetsarbeid
Kunnskap om implementering, dvs metoder for å bringe prosjekt og tiltak fra ide
til anvendelse.
Kunnskap om evaluering av prosjekter og tiltak
Kunnskap om metoder for brukermedvirkning på individ og systemnivå.
Eksempler på arbeid med å utvikle, implentere og evaluere prosjekter vil illustrere
hvordan psykologisk kunnskap kan anvendes i praksis. Eksemplene vil også illustrere
organisering og administrering av praksis. Eksemplene vil ta for seg arbeidet med å
forebygge, vurdere/kartlegge, intervenere/implementere/behandle på riktig nivå.
4.2
PRAKSIS
Av det totale praksiskravet på 5 årsverk er det knyttet 3 årsverk praksis til det
obligatoriske programmet som skal være innenfor samfunns- og allmennpsykologiske
oppgaver. Psykologen skal ha erfaring med både samfunnspsykologiske oppgaver og
allmennpsykologiske oppgaver. I løpet av de 5 årsverkene bør psykologen arbeide på
minst 2 tjenestesteder.
I løpet av den samlede praksistiden på 5 årsverk skal praksis med
samfunnspsykologiske oppgaver utgjøre tilsammen minimum 1,5 årsverk.
15
Allmennpsykologisk praksis skal utgjøre til sammen minimum 1,5 årsverk. Det er
krav til variert og bred erfaring. Det er nyttig at psykologen får erfaring med barn,
unge, voksne, eldre og deres nettverk under utdanningen. Psykologen skal ha erfaring
med å samarbeide med andre tjenesteytere i praksis slik at forutsetningen for å yte
helhetlige tjenester utvikles.
Samfunnspsykologisk praksis
Psykologen bør ha omfattende erfaring med:
•
•
•
•
Å formidle psykologfaglig kunnskap til andre tjenesteutøvere gjennom veiledning,
konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid
Tverrfaglig utviklingsarbeid, systemarbeid og evaluering
Å systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for
målgruppen
Å formidle erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere,
politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og eller embetsverk for å
utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen
Psykologen bør ha noe erfaring med:
•
•
•
•
•
•
•
•
Administrative tjenester i form av utredninger og/eller planlegging (innebærer
deltakelse på personalmøter, behandlingsmøter eller ledermøter)
Å delta i strategisk systemrettet overordnet planlegging av tjenester
Å sette strategiske mål og utvikle plan for egen praksis (utfra egen statistikk)
Å bidra i kvalitetssikringsrutiner
Å lage kriseplaner og organisere krisearbeid
Å utforme konsultasjonstilbud i tråd med evidensbasert praksis med tydelige mål
og rammer
Å bidra i kommunens oversiktsarbeid jfr lov om folkehelse
Å utvikle, planlegge og gjennomføre ett universelt eller selektivt forebyggende
tiltak (enten gjennomføre selv eller bli konsultert i forbindelse med)
Allmennpsykologisk praksis
Psykologen bør ha omfattende erfaring med:
•
•
•
•
•
•
•
Å gi direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandlingstid
Å gjøre raske vurderinger av brukernes behov; og i tverrfaglige team når behovene
er sammensatt
Henvisningsvurderinger, prioriteringsarbeid, og uttalelser om helsehjelp
Å samarbeide med brukere om å kartlegge og å vurdere behandlingsbehov og
innhente komparentinformasjon
Å arbeide helhetlig med brukeren i kontekst (jfr. den biopsykososiale modellen)
Å arbeide med familier i korttidsbehandling
Å arbeide både indirekte og direkte med brukere i ulike aldersgrupper
16
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Lavterskel 8 på ulike arenaer som hjemme hos brukere, på arbeidsplassen, på
skolen, i barnehagen, på sykehjemmet etc.
Å arbeide med helsefremmende formidling og psykoedukasjon
Å arbeide med varierte intervensjoner, tiltaksutforminger, terapeutiske og
metodiske verktøy (breddekompetanse og handlingskompetanse)
Veiledet selvhjelp
Å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig om vurderinger og tiltak
Å være los i systemet for brukere, pårørende, familier, nettverk og lokalmiljø
Å lede møter samt koordinere helsehjelp
Å aktivere og inkludere nettverksressurser og nøkkelpersoner
Brukermedvirkning
I løpet av praksisperioden bør psykologen ha erfart:
•
•
•
Å koordinere helsehjelp (for eksempel IP og arbeid i ansvarsgrupper)
Å samarbeide med spesialisthelsetjenesten for personer som trenger langvarig
oppfølging ved alvorlig psykisk lidelse (for eksempel alvorlige demenstilstander,
utviklingsforstyrrelser med alvorlig tilleggsproblematikk, alvorlig relasjonsskade,
schizofreni, alvorlige ruslidelser osv)
Å gjøre suicidvurderinger i førstelinje og vurdere akutte hjelpebehov i samarbeid
med fastlegen og andre aktuelle aktører
4.3 VEILEDNING
Minst 120 timer av veiledningen skal være veiledning i tilknytning til praksis i det
obligatoriske programmet. Veileder skal være spesialist i samfunnspsykologi eller
spesialist i samfunns- og allmennpsykologi. Etter særskilt vurdering av fagutvalget
for spesialiteten i samfunns- og allmennpsykologi kan annen type psykologspesialist
godkjennes som veileder hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller,
og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40
timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.
Veiledning på praksis og skriftlig arbeid skal bidra til utvikling av
spesialistkompetanse.
Eksempler på lavterskel psykisk helsehjelp er: kortidsrettet behandling av barn, unge,
voksne og eldre innenfor rammen av 5-10 møter, konsultasjon, råd- og veiledningssamtaler,
veiledet selvhjelp, krise –og akuttvurderinger, krisearbeid, suicidvurderinger,
psykoedukasjon til personens øvrige miljø, familiebaserte intervensjoner, telefonveiledning,
tverrfaglige vurderinger, vurdere behov for medisinske undersøkelser etc.
8
17
Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning. Veiledningen
skal ta utgangspunkt i den kunnskap, verdier og erfaringer som utgjør grunnlaget for
arbeid som psykologspesialist. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på
psykologens arbeid og skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi
psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon.
Det inngås en gjensidig standardkontrakt for veiledning før veiledningen starter og
gjøres løpende i veiledningstimene og gjennom veiledningsattest etter endt
veiledning.
Det er et mål at veiledningen skal bidra til å øke psykologens kompetanse
(kunnskaper, ferdigheter og holdninger) gjennom utviklingsstøttende og
korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Veiledningen skal også fremme etisk
forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene. Det er et mål at veiledningen skal
føre til økt bevissthet om egne holdninger og eventuelt til holdningsendringer.
Veileder vurderer psykologens faglige progresjon samt læringsutbytte i tråd med
målbeskrivelsen for utdanningen. Veileder skal se til at psykologen arbeider i
overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert
praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer.
Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens
kompetanser. Den formative vurdering har til formål å vurdere psykologens
progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Utviklingsmålene gjennomgås og
det reflekteres over hva som er hensiktsmessige læringsaktiviteter og fremtidige mål.
Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte
etter endt veiledning.
Formativ vurdering skal gjøres så ofte som det er formålstjenlig med utgangspunkt i
innlevert materiale/dokumentasjon/demonstrasjon av kompetansene og de
kriteriene som er fastsatt av spesialistutvalg i målbeskrivelse. Veileder har ansvar for
å vurdere psykologens kompetanser både underveis i veiledningsprosessen og ved
avslutning. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering
fortløpende i veiledningen.
Summativ vurdering av det faktiske læringsutbyttet skal gjøres ved avslutning av
veiledningsforholdet og dokumenteres i attest. Veileder skal utstede veiledningsattest
ved avsluttet veiledningsforhold etter Norsk psykologforening mal for
veiledningsattest innen 4 uker etter at veiledningen er avsluttet.
18