Søndag 4. oktober 2015 29 SI FRA Om du er gjenstand for andres negative forventninger – ta grep selv. Siri Gullestad er klinisk psykolog og professor på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun opplever ofte å få pasienter som er preget av forventninger som er stilt dem gjennom livet. – Forventningene foreldrene dine eller andre hadde til deg som liten, følger deg gjennom livet og kan bli til indre dialogspor, forklarer Gullestad. Hun poengterer at det ikke bare er de negative forventingene som kan påvirke deg. Neagtive forventninger er at noen forventer at du ikke kommer til å få til/klare noe. Om det blir satt forventninger til deg som du hverken ønsker eller vil leve opp til, kan det også bli en byrde. – Flere av mine pasienter har tanker om alt de burde, som de ikke klarer å leve opp til. Da er det ofte foreldrenes forventninger som ligger i bunn, sier psykologen. Er du vant til at folk forventer lite av deg, i den grad at det fortsetter å være begrensende, kan du selv ta grep for å bryte mønsteret. Første steg er en refleksjonsprosess, ifølge psykologen. – Når du har erkjent hva det er som styrer deg, ta et steg til side og spør: «Skal jeg fortsette å la meg prege av dette?» foreslår Gullestad. de Daniel ser muligheter Et eksempel kan være om du opplever at sjefen din ikke har tro på deg. Har du opplevd samme type forventinger tidligere, kan det hende du tror på at du er udugelig. Er du imidlertid vant til å bli løftet opp av folk rundt deg – da vil det være lettere å tenke at det er sjefen som tar feil og at du må bytte jobb. Om noen til stadighet legger sine negative forventinger over på deg, sett ned foten. – Jeg kaller det å ha tilgang på eget sinne i selvrepresentasjonens tjeneste. Si fra at du ikke vil bli møtt med disse kommentarene og forventningene. Sett deg i respekt, sier Gullestad forventninger til ham. I dag sykler han blant biler, klatrer i fjellet, reiser alene og manørerer seg rundt i storbyer helt uten assistanse. Foto: JOHN KER/MOUNTAIN BIKE MAGAZINE viste at mens jentene fikk irrelevante tilbakemeldinger som: «Du gjorde ditt beste», fikk guttene konkret beskjed om hva de gjorde galt. Slik kunne guttene lære av feilene sine, mens jentene ble stående på stedet hvil. – Når du ikke får informative tilbakemeldinger på oppgavene du løser, utvikler det seg et tankemønster som sier at når du feiler, har det med egne evner å gjøre, sier Manger. Daniel Kish mener at mange mennesker ender opp med å bli slaver for det andre tenker. – Vi adopterer andres oppfatning av hva vi skal og ikke skal gjøre, og med blinde mennesker ser du det mye. Når noen forventer at du ikke kan, ender du opp med å vente på at noen skal fortelle deg hva du skal gjøre og hvordan. Historisk har mennesker en svært dominant måte å tenke på. Vi innbiller oss at det er greit at vi styrer andre mennesker, og gjør det med barn, eldre, alle som er funksjonshemmet. Det er aldri til det beste for den som blir styrt, men for den som vil styre, sier Daniel. En katastrofe Han ler oppgitt når han forteller om hvordan han på flyplasser har blitt for- søkt fysisk dratt fra det ordinære herretoalettet til det for funksjonshemmede. Eller om hvordan han har blitt fratatt passet sitt, med beskjed om at han ikke får det tilbake før det kommer noen som kan ta seg av ham. Det har han imidlertid aldri hatt behov for. – Hjemme ble det forventet at jeg kunne holde rommet mitt ryddig, smøre min egen matpakke og gå alene til skolen. At jeg var blind ble det aldri gjort noe stort nummer av, forklarer Daniel, som ikke kan gjøre annet enn å riste på hodet når folk lar seg sjokkere av at han klarer å hente sin egen post. – Jeg har to mastergrader. Hvis jeg noen gang tar en doktorgrad, da kan du applaudere. Men ikke klapp for at jeg kommer meg til og fra postkassen, sier han. Nå jobber Daniel for å gjøre verden mer tilgjengelig for andre blinde, gjennom sin egen organisasjon, World Access For The Blind. I tillegg reiser han jorden rundt med sine foredrag om hvordan vi som mennesker kan løfte hverandre med positive forventninger, heller enn å begrense hverandre med lave. Budskapet hans er dette: – Å krasje i en stolpe når du går på gata er kjedelig. Aldri å få muligheten er en katastrofe.
© Copyright 2024