Søndag 4. oktober 2015
29
SI
FRA
Om du er gjenstand
for andres negative
forventninger – ta
grep selv.
Siri Gullestad er klinisk
psykolog og professor på
Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun opplever ofte
å få pasienter som er preget av
forventninger som er stilt dem
gjennom livet.
– Forventningene foreldrene
dine eller andre hadde til deg
som liten, følger deg gjennom
livet og kan bli til indre dialogspor,
forklarer Gullestad.
Hun poengterer at det ikke
bare er de negative forventingene som kan påvirke deg.
Neagtive forventninger er at noen
forventer at du ikke kommer
til å få til/klare noe. Om det blir
satt forventninger til deg som du
hverken ønsker eller vil leve opp
til, kan det også bli en byrde.
– Flere av mine pasienter har
tanker om alt de burde, som de
ikke klarer å leve opp til. Da er
det ofte foreldrenes forventninger
som ligger i bunn, sier psykologen.
Er du vant til at folk forventer lite av deg, i den grad at det
fortsetter å være begrensende,
kan du selv ta grep for å bryte
mønsteret. Første steg er en
refleksjonsprosess, ifølge psykologen.
– Når du har erkjent hva det er
som styrer deg, ta et steg til side
og spør: «Skal jeg fortsette å la
meg prege av dette?» foreslår
Gullestad.
de Daniel ser
muligheter
Et eksempel kan være om
du opplever at sjefen din ikke
har tro på deg. Har du opplevd
samme type forventinger tidligere, kan det hende du tror på at
du er udugelig.
Er du imidlertid vant til å bli
løftet opp av folk rundt deg – da
vil det være lettere å tenke at det
er sjefen som tar feil og at du må
bytte jobb.
Om noen til stadighet legger
sine negative forventinger over
på deg, sett ned foten.
– Jeg kaller det å ha tilgang
på eget sinne i selvrepresentasjonens tjeneste. Si fra at du ikke
vil bli møtt med disse kommentarene og forventningene. Sett deg
i respekt, sier Gullestad
forventninger til ham. I dag sykler han blant biler, klatrer i fjellet, reiser alene og manørerer seg rundt i storbyer helt uten assistanse.
Foto: JOHN KER/MOUNTAIN BIKE MAGAZINE
viste at mens jentene fikk irrelevante
tilbakemeldinger som: «Du gjorde ditt
beste», fikk guttene konkret beskjed
om hva de gjorde galt. Slik kunne guttene lære av feilene sine, mens jentene
ble stående på stedet hvil.
– Når du ikke får informative tilbakemeldinger på oppgavene du løser, utvikler det seg et tankemønster som sier
at når du feiler, har det med egne evner
å gjøre, sier Manger.
Daniel Kish mener at mange mennesker ender opp med å bli slaver for
det andre tenker.
– Vi adopterer andres oppfatning av
hva vi skal og ikke skal gjøre, og med
blinde mennesker ser du det mye. Når
noen forventer at du ikke kan, ender du
opp med å vente på at noen skal fortelle
deg hva du skal gjøre og hvordan. Historisk har mennesker en svært dominant måte å tenke på. Vi innbiller oss
at det er greit at vi styrer andre mennesker, og gjør det med barn, eldre, alle
som er funksjonshemmet. Det er aldri
til det beste for den som blir styrt, men
for den som vil styre, sier Daniel.
En katastrofe
Han ler oppgitt når han forteller om
hvordan han på flyplasser har blitt for-
søkt fysisk dratt fra det ordinære herretoalettet til det for funksjonshemmede. Eller om hvordan han har blitt fratatt passet sitt, med beskjed om at han
ikke får det tilbake før det kommer noen som kan ta seg av ham. Det har han
imidlertid aldri hatt behov for.
– Hjemme ble det forventet at jeg
kunne holde rommet mitt ryddig, smøre min egen matpakke og gå alene til
skolen. At jeg var blind ble det aldri
gjort noe stort nummer av, forklarer
Daniel, som ikke kan gjøre annet enn å
riste på hodet når folk lar seg sjokkere
av at han klarer å hente sin egen post.
– Jeg har to mastergrader. Hvis jeg
noen gang tar en doktorgrad, da kan
du applaudere. Men ikke klapp for at
jeg kommer meg til og fra postkassen,
sier han.
Nå jobber Daniel for å gjøre verden
mer tilgjengelig for andre blinde, gjennom sin egen organisasjon, World Access For The Blind. I tillegg reiser han
jorden rundt med sine foredrag om
hvordan vi som mennesker kan løfte
hverandre med positive forventninger,
heller enn å begrense hverandre med
lave. Budskapet hans er dette:
– Å krasje i en stolpe når du går på
gata er kjedelig. Aldri å få muligheten
er en katastrofe.