1. No category

RAPPORT L.NR. 6862-2015
Blåskjellinnsamling. Foto: Lise Tveiten, NIVA
Overvåking av det nære sjøområdet
til Elkem Solar AS i Kristiansand i
2014. Metaller i blåskjell og vann
RAPPORT
Norsk institutt for vannforskning
Hovedkontor
NIVA Region Sør
NIVA Region Innlandet
NIVA Region Vest
Gaustadalléen 21
0349 Oslo
Telefon (47) 22 18 51 00
Telefax (47) 22 18 52 00
Internett: www.niva.no
Jon Lilletuns vei 3
4879 Grimstad
Telefon (47) 22 18 51 00
Telefax (47) 37 04 45 13
Sandvikaveien 59
2312 Ottestad
Telefon (47) 22 18 51 00
Telefax (47) 62 57 66 53
Thormøhlensgate 53 D
5006 Bergen
Telefon (47) 22 18 51 00
Telefax (47) 55 31 22 14
Tittel
Løpenr. (for bestilling)
Dato
Overvåking av det nære sjøområdet til Elkem Solar AS i Kristiansand
i 2014. Metaller i blåskjell og vann.
6862-2015
17.4.2015
Prosjektnr.
Undernr.
Sider
O-14178
32
Forfatter(e)
Fagområde
Distribusjon
Jarle Håvardstun, Ian Allan og Kristoffer Næs
Marine forurensninger
Geografisk område
Trykket
Vest-Agder
NIVA
Pris
Oppdragsgiver(e)
Oppdragsreferanse
Elkem Solar AS.
Bente Sundby Håland
Sammendrag
Bedriften Elkem Solar AS gjennomfører et overvåkingsprogram i det bedriftsnære sjøområdet i Kristiansandsfjorden.
Undersøkelsene i 2014 har vært en videreføring av den langsiktige overvåkingen av det nære sjøområdet til Elkem som
startet i 2010. I 2014 har undersøkelsene hatt fokus på metaller i vann belyst med analyser av blåskjell og passive
prøvetakere. Konsentrasjonene av metaller i blåskjell er fremdeles lave. Det er imidlertid observert en trend med økende
silisiuminnhold i skjellene siden 2010 og også et høyere kalsiuminnhold i skjellene fra Fiskåtangen i 2014. Den observerte
trenden for silisium og konsentrasjonsfordelingen av kalsium i 2014 kan være et signal om påvirkning fra Elkem Solar AS,
men silisium kan også tilføres naturlig.
Fire norske emneord
1.
2.
3.
4.
Kristiansandsfjorden
Overvåking
Blåskjell
Passive prøvetakere
Fire engelske emneord
1.
2.
3.
4.
Kristiansand fjord
Monitoring
Blue mussels
Passive samplers
Morten Schaanning
Kristoffer Næs
Forskningsleder
Prosjektleder
ISBN 978-82-577-6597-2
Overvåking av det nære sjøområdet til Elkem Solar
AS i Kristiansand i 2014. Metaller i blåskjell og vann.
NIVA 6862-2015
Forord
NIVA gjennomfører en langsiktig overvåking for Elkem Solar AS
i Kristiansand. Hovedkontakt for bedriftene er Bente Sundby
Håland.
Ved NIVA har Jarle Håvardstun og Lise Tveiten utført
feltarbeidet i 2014. Kristoffer Næs, Jarle Håvardstun og Ian Allan
har skrevet rapporten. EUROFINS laboratorier har gjennomført
analysene av blåskjell og NIVA har utført analysene av passive
prøvetakere i vann.
Alle takkes for innsatsen.
Grimstad, 17. april 2015
Kristoffer Næs
NIVA 6862-2015
Innhold
1
Sammendrag
5
Summary
6
1. Innledning
1.1 Bakgrunn og formål
1.2 Tidligere undersøkelser
1.3 Utslipp fra bedriften
7
7
7
8
2. Materiale og metoder
2.1 Metaller i vannmasser
2.1.1 Bakgrunn
2.1.2 Stasjonsplassering, innsamling og metoder
2.2 Metaller i blåskjell
9
9
9
9
11
3. Resultater og diskusjon
3.1 Metaller i vannmasser
3.1.1 DGT
3.2 Metaller i blåskjell
13
13
13
15
4. Referanser
19
Vedlegg A. Analyseresultater
21
NIVA 6862-2015
Sammendrag
Kristiansandsfjorden har vært og er til dels fremdeles sterkt forurenset av utslipp fra den lokale
industrien. Fjorden er imidlertid i en utvikling mot bedre miljøtilstand etter at industrien har
gjennomført utslippsbegrensende tiltak. Forurensningsmyndighetene har i perioden 2010-2013
hatt et overvåkingsprogram som skal dekke fjordområdet som sådan. Elkem Solar AS fått krav i
utslippstillatelsene fra Miljødirektoratet i forbindelse med etablering av ny virksomhet om å
gjennomføre overvåking av det bedriftsnære sjøområdet. Problemstillingen for Elkem Solar AS
er knyttet til deres konsesjon for utslipp av metaller.
Fra og med 2010 har Elkem Carbon AS og Elkem Solar AS etablert et koordinert
overvåkingsprogram. Hovedformålene med de bedriftsspesifikke undersøkelsene i det nære
sjøområdet til Elkem Solar AS er:
 Gi grunnlag for å påvise endringer i miljøstatus i det nære sjøområdet til Elkem Solar AS.
 Belyse økologiske effekter av forurensningen i det nære sjøområdet til bedriften.
 Gi et bedriftsspesifikt, nødvendig supplement til myndighetenes mer generelle overvåking av
resipienten i Kristiansandsfjorden.
Undersøkelsene av det nære sjøområdet til Elkem Solar AS i 2014 har vært konsentrert om
metallnivåer i vannmassene belyst med prøvetaking av blåskjell og utsetting av passive
prøvetakere for metaller (DGT). Undersøkelsene har vist at metallinnholdet i blåskjellene er
fortsatt lavt, tilsvarende lite til moderat forurenset (tilstandsklasse I-II) for alle målte
grunnstoffelementer som det er utarbeidet tilstandsklasser for (As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb og
Zn). Det har ikke vært systematiske endringer over tid hverken for blåskjell eller de passive
prøvetakerne.
Det ser imidlertid ut til å ha vært en trend i overvåkingsperioden 2010-2014 mot økende innhold
av silisium i skjellene fra Lumber, Fiskåtangen og Timlingene. Det ble også observert et betydelig
høyere kalsiuminnhold i skjellene fra Fiskåtangen i 2014 enn tidligere. Elementene Si og Ca har
vært antatt å kunne være en indikasjon på påvirkning fra Elkem Solar AS. Den observerte
trenden for silisium og konsentrasjonsøkningen av kalsium i 2014 kan muligens være et signal på
dette, men silisium kan også tilføres naturlig.
5
NIVA 6862-2015
Summary
Title: Environmental montoring of metals in blue mussels and passive samplers of the marine
environment close to Elkem Solar AS in the Kristiansand fjord in 2014.
Year: 2015
Authors: Jarle Håvardstun, Ian Allan and Kristoffer Næs
Source: Norwegian Institute for Water Research, ISBN No.: ISBN 978-82-577-6597-2
The company Elkem Solar AS conducts a monitoring in the waters close to the company in the
Kristiansandsfjord. The survey in 2014 has been a continuation of the long-term monitoring
which started in 2010. In 2014 the investigations have focused on PAH in water illustrated with
analyzes of mussels and passive samplers. Concentrations of metals in mussels are still low.
However, it is observed a trend with increasing silicon content in the shells since 2010 and also a
higher calcium content in the shells from Fiskåtangen in 2014. The observed trend for silicon and
concentration distribution of calcium in 2014 may be a signal of influence from Elkem Solar AS.
However, silicon can also be supplied by natural drainage of clay particles.
6
NIVA 6862-2015
1. Innledning
1.1 Bakgrunn og formål
Kristiansandsfjorden har vært og er fremdeles forurenset av særlig historiske utslipp fra den
lokale industrien. Fjorden er imidlertid i en utvikling mot bedre miljøtilstand etter at industrien
har gjennomført utslippsbegrensende tiltak. Forurensningsmyndighetene har i perioden 20102013 hatt et overvåkingsprogram som skal dekke fjordområdet som sådan. I den sammenheng
har Elkem Solar AS fått krav i utslippstillatelsene fra Miljødirektoratet om å gjennomføre
overvåking av det bedriftsnære sjøområdet til Elkem. Problemstillingen for Elkem Solar AS er
knyttet til deres konsesjon for utslipp av metaller.
Fra og med 2010 har Elkem-bedriftene Elkem Carbon AS og Elkem Solar AS etablert et
koordinert overvåkingsprogram som nå rapporteres adskilt. Hovedformålene med
undersøkelsene i det nære sjøområdet til Elkem Solar AS er:
 Gi grunnlag for å påvise endringer i miljøstatus i det nære sjøområdet til Elkem Solar AS.
 Belyse økologiske effekter av forurensningen i det nære sjøområdet til bedriften.
 Gi et bedriftsspesifikt, nødvendig supplement til myndighetenes mer generelle overvåking av
resipienten i Kristiansandsfjorden.
Omfanget av undersøkelsene har variert over årene. For 2014 er undersøkelser knyttet til metaller
i vannmassene gjennomført. Dette er gjort gjennom analyser av blåskjell og passive prøvetakere
(DGTer for metaller).
På bakgrunn av forurensningssituasjonen i fjordsystemet har Mattilsynet (Matportalen.no,
Andersen 2011 og 2012) fram til 2014 gitt råd om ikke å spise fet, stasjonær fisk, blåskjell eller
brunmat fra krabber fra området innenfor yttersiden av Odderøya-Dybingen-Bragdøya og
Andøya. På grunnlag av den bedrede forurensningssituasjonen i Kristiansandsfjorden har
Mattilsynet revidert kostholdsrådet for området den 10/02/2015 (www.Matportalen.no). Det
reviderte kostholdsrådet opphever advarselen om å spise fet, stasjonær fisk og lever fra fisk
fanget i Kristiansandsfjorden, men gir fortsatt råd om ikke å spise blåskjell fra området innenfor
yttersiden av Odderøya-Dybingen-Bragdøya og Andøya og heller ikke spise brunmat fra
taskekrabber fra det samme området.
1.2 Tidligere undersøkelser
I Kristiansandsfjorden er det gjennomført en rekke undersøkelser av miljøgifter i sedimenter og
organismer siden 1980-tallet. En samlet fremstilling av fordeling og konsentrasjoner i
bunnsedimenter ble gitt av Næs og Rygg (2001). De senere større undersøkelsene knyttet til
forurensningsstatus og kostholdsproblematikk har blitt gjennomført i 1996 (Knutzen mfl. 1998),
2006 (Berge mfl. 2007), 2012 (Schøyen mfl. 2013) og 2013 (Schøyen mfl 2014 og Næs mfl. 2012,
2013, 2014). I Hanneviksbukta ble det etablert bunnfaunastasjoner ved tildekkingen av
sedimentene (Oug mfl. 2004) som har vært fulgt opp i 2005, 2006 og 2012 for å følge
reetableringen av naturlig bunnfauna (Berge mfl. 2007, Schøyen mfl. 2013). Det er forhøyede
verdier av dioksiner, PAH, metaller og TBT som utgjør hovedproblemet for organismer og
sedimenter.
7
NIVA 6862-2015
1.3 Utslipp fra bedriften
Elkem Solar AS framstiller såkalt superreint silisium til solceller ved hjelp av en egenutviklet
metallurgisk prosess. Elkem Solar AS har utslippstillatelse for grunnstoffelementene kobber (Cu),
krom (Cr), nikkel (Ni) og arsen (As) samt mindre, ikke spesifiserte mengder av blant annet jern
(Fe), aluminium (Al) og sink (Zn). Utslippstillatelse for metaller er vist i Tabell 1. Det er i tillegg
stilt krav til at renseanleggets avløpsvann skal ha en pH-verdi mellom 5,5-9,5 og at mengden
suspendert stoff (SS) kan være inntil 2500kg/uke. Årlige utslipp av forbindelser som bedriftene
har utslippstillatelse for er vist i Tabell 2. Verdiene gjelder for perioden 2010-2014.
Tabell 1. Følgende utslippsbegrensninger gjelder for Elkem Solar AS. Tabellen med tekst er
hentet fra www.norskeutslipp.no.
Tabell 2. Rapporterte årlige utslipp av metaller til vann for perioden 2010-2013 fra Elkem Solar
AS (fra www.norskeutslipp.no). Utslipp av suspendert stoff er vist for perioden 2011-2014.
(Elkems interne målinger). I perioden 06-2012 til 12-2013 var det ingen eller redusert drift ved
Elkem Solar AS.
År
2014
2013
2012
2011
2010
As
(kg/år)
vann
3,2
0,2
1,1
5,5
3,4
Cu
(kg/år)
vann
19,5
1,4
4
8,1
12,2
Elkem Solar
Ni
Total Cr
(kg/år)
(kg/år)
vann
vann
28,8
1,6
0,1
0,1
4,4
0,5
17,6
7,6
25,9
10
8
S.S
(Kg/år)
vann
55427
1465
4890
21181
NIVA 6862-2015
2. Materiale og metoder
I henhold til programforslaget for undersøkelsene i regi av Elkem Solar AS, ble det opprinnelig
planlagt et overvåkingsprogram frem til 2016 (Tabell 3). I 2013 ble programmet utvidet med en
omfattende sedimentprøvetaking som grunnlag for en risikovurdering av sedimentforurensningen
i Elkembukta. I 2015 er det blitt levert forslag til nytt overvåkingsprogram til bedriftene etter
pålegg fra Miljødirektoratet. Etter dette vil det i 2015 kun bli analysert blåskjell. Etter vurdering
av resultatene fra overvåkingen i 2015, skal det utarbeides ett nytt overvåkingsprogram for 2016.
Tabell 3. Gjennomført og planlagt overvåking i regi av Elkem Solar AS. Tall i parentes
representerer planlagt prøvetaking. Planen for 2016 er tentativ. Sammenfallende stasjoner med
Elkem Carbon AS er også vist.
Aktivitet
Blåskjell/SPMD
Sediment
Antall
stasjoner
3
2010
frekvens
1
2 (EC*)
+3 (ES**)
2
1
Bløtbunnsfauna
Rapportering
*EC = Primært Elkem Carbon AS.
**ES = Primært Elkem Solar AS.
2011
frekvens
1
1
X
2012
frekvens
3
2013
frekvens
2
1
1
1
X
1
X
2014
frekvens
2
2015
frekvens
2 (kun
blåskjell)
X
X
2016
frekvens
(2)
(kun
blåskjell)
(1)
(1)
X
2.1 Metaller i vannmasser
2.1.1 Bakgrunn
Konsentrasjoner i vannmassene ble belyst ved hjelp av passive prøvetakere, såkalte DGTer
(Diffusive Gradients in Thin films). DGTene fanger opp den ioniske formen av metallene
samtidig som de integrerer konsentrasjoner over tid.
Ovenfor er det brukt betegnelsen «metaller». Vi har valgt å bruke denne samlebetegnelsen for de
analyserte grunnstoffelementene som omfatter både metaller (jern, aluminium, kalsium),
tungmetaller (kadmium, kobolt, krom, kobber, bly, sink, nikkel) og halvmetaller (silisium og
arsen).
2.1.2 Stasjonsplassering, innsamling og metoder
De passive prøvetakerne ble utplassert i vannmassene ca. 2-4 m under overflaten.
Eksponeringsperiodene og koordinater for stasjonene er vist i Tabell 4. Prøvetakingsstasjonene er
vist på kart i Figur 1.
9
NIVA 6862-2015
Tabell 4. Stasjoner og eksponeringsdatoer for passive prøvetakere med posisjoner (WGS84) i
2010-2014. Koordinatene gjelder også for blåskjellstasjonene og datoen representerer da
innsamlingsdato for skjell.
Stasjonsnavn
Fiskåtangen
Lumber
Timlingene
Dato
27/8-28/9 2010
27/8-28/9 2010
27/8-28/9 2010
Breddegrader Lengdegrader
N 58°09.078
Ø 07°02.065
N 58°07.707
Ø 07°59.232
N 58˚04.794
Ø 07˚58.443
Fiskåtangen
Lumber
Timlingene
3/8-6/9 og 21/9-19/10 2011
3/8-6/9 og 21/9-19/10 2011
3/8-6/9 og 21/9-19/10 2011
N 58°09.078
N 58°07.707
N 58˚04.794
Ø 07°02.065
Ø 07°59.232
Ø 07˚58.443
Fiskåtangen
Lumber
Timlingene
N 58°09.078
N 58°07.707
N 58˚04.794
N 58°09.078
Ø 07°02.065
Ø 07°59.232
Ø 07˚58.443
Ø 07°02.065
Fiskåtangen
Lumber
Timlingene
2/4-7/5, 15/6-6/7 og 28/9-7/11 2012
2/4-7/5, 15/6-6/7 og 28/9-7/11 2012
2/4-7/5, 15/6-6/7 og 28/9-7/11 2012
26/04-31/05 og 06/09-18/10 2013
DGT 31/05-12/07 2013
26/04-31/05 og 06/09-18/10 2013
26/04-31/05 og 06/09-18/10 2013
N 58°07.707
N 58˚04.794
Ø 07°59.232
Ø 07˚58.443
Fiskåtangen
Lumber
Timlingene
02/04-26/05 og 02/10-21/11 2014
02/04-26/05 og 02/10-21/11 2014
02/04-26/05 og 02/10-21/11 2014
N 58°09.078
N 58°07.707
N 58˚04.794
Ø 07°02.065
Ø 07°59.232
Ø 07˚58.443
DGTene fanger den ioniske formen av metaller i opptakslaget gjennom en chelaterende gel. Før
analysene ekstraheres gelen med HNO3. Denne løsningen fortynnes før ICP-MS-analyse for
aluminium (Al), kalsium (Ca), kadmium (Cd), kobolt (Co), krom (Cr), kobber (Cu), jern (Fe),
nikkel (Ni), bly (Pb) og sink (Zn). Ut fra vanntemperaturen i eksponeringsperioden og
opptaksrater beregnes gjennomsnittskonsentrasjonen i vannmassene.
10
NIVA 6862-2015
Figur 1. Oversiktskart over stasjoner for passive prøvetakere (DGT) og blåskjell henvist til i
denne undersøkelsen. Ved Flekkerøygapet/Kjeholmen er det kun blåskjell.
2.2 Metaller i blåskjell
Miljøtilstanden i de øvre vannlag i Kristiansandsfjorden overvåkes også ved analyse av
forbindelser i blåskjell. Fordi skjellene akkumulerer metaller, kan skjellenes konsentrasjon av disse
brukes som markør for den aktuelle miljøbelastningen av disse stoffene i vannmassene.
11
NIVA 6862-2015
Plasseringen av blåskjellstasjonene med samme geografiske plassering og navn som de passive
prøvetakerne er vist på kart i Figur 1.
Det ble innsamlet ca. 50 blåskjell (størrelse 3-5 cm) fra hver stasjon. Skjellene ble frosset ned etter
innsamling og senere opparbeidet på laboratoriet. Skjellene ble lengdemålt og det ble laget én
blandprøve av minst 30 skjell fra hver stasjon.
Blåskjellene ble analysert av EUROFINS laboratorium for metallene As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb,
Zn, Si, Fe, Co og Ca.
Metallene er bestemt iht. NS EN ISO 17294-2, med unntak av Hg som bestemmes iht. NS-EN
ISO 12846.
12
NIVA 6862-2015
3. Resultater og diskusjon
3.1 Metaller i vannmasser
Denne delen av overvåkingsprogrammet vurderer hvorledes Elkems Solar AS’ nåværende utslipp
av metaller påvirker vannmassene i det bedriftsnære sjøområdet og kan gi grunnlag for å påvise
hvorledes dette kan komme til å endres i de kommende årene.
3.1.1 DGT
Konsentrasjoner av metaller i vannmassene beregnet ut fra opptak i de passive prøvetakerne
(DGT) er vist i Tabell 5. Som påpekt tidligere, fanger DGTene kun opp den labile (=løste)
fraksjonen av metallene. Det er derfor vanskelig å sammenligne direkte DGT-labile
metallkonsentrasjoner med "hel vannprøve" i henhold til Miljødirektoratets klassifiseringssystem
(Bakke mfl. 2007). For noen av metallene (f.eks. Cu, Pb og Zn) kan en vesentlig del være bundet
til suspenderte partikler, oppløst organisk karbon eller andre kolloider og disse blir ikke fanget
opp av DGTer. Metoden brukes derfor primært som indikasjon for forurensningsnivået av
metaller i vannmassene i området.
Det var relativ liten forskjell i verdiene mellom stasjonene i Fiskåbukta. Det samme gjelder hvis
det sammenlignes mot observasjoner fra Flekkerøygapet bortsett fra kanskje kobolt, krom, nikkel
og bly som er høyere i Fiskåbukta. Resultatene i Tabell 5 og Tabell 6 tilsier at det ikke har blitt
observert systematiske forskjeller i metallkonsentrasjoner i vannmassene i årene som
overvåkingen har foregått.
13
NIVA 6862-2015
Tabell 5. Metallkonsentrasjoner i vannmassene beregnet ut fra konsentrasjoner i passive prøvetakere
(DGTer) i perioden 2010-2014. Resultatene fra stasjonen ved Flekkerøygapet er fra Schøyen mfl. 2010.
Al µg/l 2010 Fiskåtangen 06.09 0,097 Lumber 06.09 0,220 Timlingene 06.09 0,091 Flekkerøygapet 06.09 0,320* 2011 0,160 Fiskåtangen 06.09 1,400 Lumber 06.09 0,280 Timlingene 06.09 Ca µg/l Cd µg/l Co µg/l Cr µg/l Cu µg/l Fe µg/l Ni µg/l Pb µg/l Zn µg/l 310 350 310 0,011 0,01 0,01 0,03 0,032 0,029 <0,01 <0,01 0,01 0,15 0,24 0,013 0,6 1,2 0,5 0,41 0,39 0,37 0,007 0,011 0,014 0,48 0,52 0,66 320 0,013 0,018 <0,01 0,12 1,7 0,22 0,011 0,61* 270 250 270 0,0076 0,014 0,009 0,016 0,053 0,022 0,022 0,032 <0,01 0,22 0,33 0,13 <1 3,0 1,0 0,27 0,84 0,33 0,025 0,017 0,008 0,63 1,80 0,64 Fiskåtangen 19.10 Lumber 19.10 Timlingene 19.10 2012 Fiskåtangen 02.04 Lumber 02.04 Timlingene 02.04 0,640 0,220 0,260 330 410 340 0,0100 0,010 0,010 0,029 0,023 0,028 0,020 0,020 0,030 0,13 0,10 0,12 2 <1 <1 0,48 0,42 0,42 0,015 0,009 0,008 0,50 0,61 0,50 0,30 0,20 0,15 410 300 330 0,015 0,01 0,011 0,032 0,024 0,026 0,064 0,048 0,081 0,31 0,18 0,39 1,8 0,91 1,4 0,55 0,42 0,39 0,024 0,011 0,023 0,68 0,66 0,88 Fiskåtangen 06.07 Lumber 06.07 Timlingene 06.07 0,08 0,27 0,25 420 471 504 0,0091 0,01 0,012 0,022 0,033 0,033 0,08 0,05 0,09 0,13 0,18 0,27 1 2 2 0,37 0,51 0,53 0,0063 0,01 0,017 0,54 0,68 1,2 Fiskåtangen 01.10 Lumber 01.10 Timlingene 01.10 2013 Fiskåtangen 02.08 Lumber 31.05 Timlingene 31.05 Fiskåtangen 06.09 Lumber 06.09 Timlingene 06.09 2014 Fiskåtangen 26.05 Lumber 26.05 Timlingene 26.05 Fiskåtangen 21.11 Lumber 21.11 Timlingene 21.11 0,069 0,19 0,098 0,85 0,74 0,073 0,58 0,098 0,048 0,06 0,27 0,11 0,077 0,37 0,17 250 320 390 176 220 260 310 215 288 230 230 240 230 200 200 0,011 0,013 0,012 0,011 0,014 0,010 0,012 0,0095 0,014 0,01 0,013 0,012 0,011 0,013 0,011 0,029 0,029 0,03 0,025 0,069 0,017 0,036 0,037 0,027 0,024 0,055 0,029 0,048 0,069 0,034 0,04 0,03 0,06 0,29 0,01 <0,01 0,04 0,03 0,03 <0,01 <0,1 <0,1 0,04 <0,01 <0,01 0,12 0,24 0,14 0,21 0,26 0,12 0,37 0,25 0,26 0,13 0,23 0,13 0,18 0,15 0,12 1 1 1 4 2 1 2 <1 <1 <1 1 <1 1 2 1 0,46 0,48 0,46 0,46 0,97 0,29 0,77 0,72 0,52 0,34 0,87 0,44 0,69 0,84 0,38 0,0084 0,036 0,031 0,12 0,011 0,0079 0,021 0,029 0,0068 0,016 0,0085 0,0084 0,016 0,013 0,015 0,49 0,88 0,6 0,63 1,5 0,49 0,86 0,87 0,98 0,57 1,3 0,07 1 1,3 0,67 *Høye «blankverdier» medfører usikre konsentrasjoner
14
NIVA 6862-2015
Tabell 6. Metallkonsentrasjoner i vannmassene målt med DGTer i 2010-2014. Størrelsen på
søylen i cellene med gjennomsnittsverdier representerer konsentrasjonen for metallet i forhold til
de andre stasjonene for samme element.
Al µg/l
Ca µg/l
Cd µg/l
Co µg/l
Cr µg/l
Cu µg/l
Fe µg/l
Ni µg/l
Pb µg/l
Fi s kå ta ngen 06.09.2010
0,097
310
0,011
0,03
0,01
0,15
0,6
0,41
0,007
Zn µg/l
0,48
Fi s kå ta ngen 06.09 2011
0,16
270
0,0076
0,016
0,022
0,22
1
0,27
0,025
0,63
Fi s kå ta ngen 19.10 2011
0,64
330
0,01
0,029
0,02
0,13
2
0,48
0,015
0,5
Fi s kå ta ngen 02.04 2012
0,3
410
0,015
0,032
0,064
0,31
1,8
0,55
0,024
0,68
Fi s kå ta ngen 06.07 2012
0,08
420
0,0091
0,022
0,08
0,13
1
0,37
0,0063
0,54
Fi s kå ta ngen 01.10 2012
0,069
250
0,011
0,029
0,04
0,12
1
0,46
0,0084
0,49
Fi s kå ta ngen 02.08 2013
0,85
176
0,011
0,025
0,29
0,21
4
0,46
0,12
0,63
Fi s kå ta ngen 06.09 2013
0,58
310
0,012
0,036
0,04
0,37
2
0,77
0,021
0,86
Fi s kå ta ngen 26.05 2014
0,06
230
0,01
0,024
0,01
0,13
1
0,34
0,016
0,57
Fi s kå ta ngen 21.11 2014
0,077
230
0,011
0,048
0,04
0,18
1
0,69
0,016
1
Fiskåtangen, snitt 2010‐2014
0,291
294
0,011
0,0291
0,062
0,20
1,5
0,48
0,026
0,64
Lumber 06.09 2010
0,22
350
0,01
0,032
0,01
0,24
1,2
0,39
0,011
0,52
Lumber 06.09 2011
1,4
250
0,014
0,053
0,032
0,33
3
0,84
0,017
1,8
Lumber 19.10 2011
0,22
410
0,01
0,023
0,02
0,1
1
0,42
0,009
0,61
Lumber 02.04 2012
0,2
300
0,01
0,024
0,048
0,18
0,91
0,42
0,011
0,66
Lumber 06.07 2012
0,27
471
0,01
0,033
0,05
0,18
2
0,51
0,01
0,68
Lumber 01.10 2012
0,19
320
0,013
0,029
0,03
0,24
1
0,48
0,036
0,88
Lumber 31.05 2013
0,74
220
0,014
0,069
0,01
0,26
2
0,97
0,011
1,5
Lumber 06.09 2013
0,098
215
0,0095
0,037
0,03
0,25
1
0,72
0,029
0,87
Lumber 26.05 2014
0,27
230
0,013
0,055
0,1
0,23
1
0,87
0,0085
1,3
Lumber 21.11 2014
0,37
200
0,013
0,069
0,01
0,15
2
0,84
0,013
1,3
Lumber, snitt 2010‐2014
0,398
297
0,012
0,0424
0,034
0,22
1,5
0,65
0,016
1,01
Ti ml ingene 06.09 2010
0,091
310
0,01
0,029
0,01
0,013
0,5
0,37
0,014
0,66
Ti ml ingene 06.09 2011
0,28
270
0,009
0,022
0,01
0,13
1
0,33
0,008
0,64
Ti ml ingene 19.10 2011
0,26
340
0,01
0,028
0,03
0,12
1
0,42
0,008
0,5
Ti ml ingene 02.04 2012
0,15
330
0,011
0,026
0,081
0,39
1,4
0,39
0,023
0,88
Ti ml ingene 06.07 2012
0,25
504
0,012
0,033
0,09
0,27
2
0,53
0,017
1,2
Ti ml ingene 01.10 2012
0,098
390
0,012
0,03
0,06
0,14
1
0,46
0,031
0,6
Ti ml ingene 31.05 2013
0,073
260
0,01
0,017
0,01
0,12
1
0,29
0,0079
0,49
Ti ml ingene 06.09 2013
0,048
288
0,014
0,027
0,03
0,26
1
0,52
0,0068
0,98
Ti ml ingene 26.05 2014
0,11
240
0,012
0,029
0,1
0,13
1
0,44
0,0084
0,07
Ti ml ingene 21.11 2014
0,17
200
0,011
0,034
0,01
0,12
1
0,38
0,015
0,67
Timlingene, snitt 2010‐2014
0,153
313
0,011
0,0275
0,043
0,17
1,1
0,41
0,014
0,67
3.2 Metaller i blåskjell
Denne delen av overvåkingsprogrammet vurderer i hvilken grad utslipp av metaller akkumuleres i
blåskjell i det bedriftsnære sjøområdet og gir grunnlag for å påvise hvorledes dette kan endres
over år. Blåskjellene representerer tidsintegrering over noen få måneder.
Resultatene for analysene av blåskjell samlet i 2010-2014 er presentert i Tabell 7 og Tabell 8,
(Næs m.fl, 2011, 2012, 2013 og 2014). Konsentrasjonene av de miljømessig betenkelige metallene
(As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb og Zn) var relativt lave. Alle stasjonene i Fiskåbukta og stasjonen ved
Flekkerøy kan karakteriseres som ubetydelig-lite (klasse I) til moderat forurenset (klasse II) med
hensyn til metaller både i 2010, 2011, 2012, 2013 og 2014.
Sammenlignet med resultater fra skjell samlet ved Flekkerøy/Kjeholmen (Schøyen mfl. 2010,
2012, 2013, 2014), som representerer en referansestasjon, var det ikke noen vesentlig forskjell i
konsentrasjonene. Det er dog en trend som ser ut til å fremkomme, nemlig at det over
15
NIVA 6862-2015
overvåkingsperioden 2010-2014 er en trend mot økende silisiuminnhold i skjellene fra Lumber,
Fiskåtangen og Timlingene. Konsentrasjonen av silisum var lavere i skjell fra Flekkerøygapet og
trenden ikke så tydelig. Imidlertid i 2014 var konsentrasjonen av silisium her betydelig høyere enn
tidligere år. Det ble også observert et betydelig høyere kalsiuminnhold i skjellene fra Fiskåtangen i
2014.
Elementene Si og Ca har vært antatt å kunne være en indikasjon på påvirkning fra Elkem Solar
AS. Den observerte trenden for silisium og konsentrasjonsfordelingen av kalsium i 2014 kan
muligens være et signal på dette. Silisium kan også tilføres naturlig.
16
NIVA 6862-2015
Tabell 7. Konsentrasjoner av metaller i blåskjell i perioden 2010-2014. Fargekode tilsvarer
tilstandsklasse etter Miljødirektoratets klassifiseringssystem (Molvær 1997). Resultater fra
Flekkerøy/Kjeholmen for perioden 2010-2013 er fra Schøyen mfl. (2010, 2012, 2013, 2014).
As
mg/kg
t.v
Cd
mg/kg
t.v
15,5
0,9
1,3
9,3
0,08
2,8
1,3
99
61
194
0,9
156
2813
13,5
1,3
1,5
10,3
0,13
3,6
3,3
129
68
492
1,2
123
4539
Timlingene, S 28/09
17,4
1,4
1,5
8,4
0,17
4,0
3,5
131
55
315
1,3
92
3462
Flekkerøy
23,0
1,4
1,5
6,9
0,20
3,9
7,9
131
40
30
0,1
62
4462
Fiskåtangen, S
28/09
Fiskåtangen,U
28/09
2010
Lumber, S 28/09
Cr
Cu
Hg
Ni
Pb
Zn
Al
Fe
Co
mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg
t.v
t.v
t.v
t.v
t.v
t.v
t.v
t.v
t.v
Si
Ca
mg/kg mg/kg
t.v
t.v
Lumber, U 28/09
2011
2012
2013
2014
Fiskåtangen
10,9
1,7
4,9
9,4
0,19
9,6
5,2
189
84
414
1,9
186
5529
Lumber
11,3
1,6
6,2
10,0
0,17
11,8
4,0
146
76
654
1,6
215
5462
Timlingene
14,1
1,8
2,9
7,6
0,27
4,9
4,9
154
89
400
1,3
107
5093
Flekkerøy
4,4
1,1
2,7
5,9
0,22
3,0
10,8
106
52
392
0,6
95
2923
Fiskåtangen 07/05
14,0
1,5
1,3
13,3
0,21
4,7
4,6
133
87
287
0,7
307
3467
Fiskåtangen 06/07
12,9
1,4
1,4
14,3
0,21
6,4
4,4
129
86
379
0,7
514
5429
Fiskåtangen 07/11
9,0
0,9
0,5
8,0
0,11
3,1
3,7
95
100
350
0,6
150
2300
gjennomsnitt
12,0
1,3
1,1
11,9
0,18
4,7
4,2
119
91
338,7
0,7
324
3732
Lumber 07/05
15,7
1,1
1,4
12,1
0,15
5,0
4,4
93
86
286
0,7
329
3143
Lumber 06/07
14,5
1,7
2,7
13,6
0,24
9,1
4,6
127
164
618
1,8
700
3909
Lumber 07/11
9,6
1,3
1,2
8,2
0,17
3,5
11,0
110
125
410
0,7
266
5800
gjennomsnitt
13,3
1,2
1,8
11,3
0,19
5,9
6,7
110
125
438
1,1
432
4284
Timlingene 07/05
15,3
1,4
1,3
10,7
0,21
4,0
8,7
100
87
287
0,7
393
10000
Timlingene 06/07
12,3
1,2
1,5
9,2
0,25
3,1
5,2
131
63
315
0,8
246
3231
Timlingene 07/11
14,0
1,3
1,3
7,2
0,10
3,1
4,1
120
140
400
0,9
293
3100
gjennomsnitt
13,9
1,3
1,4
9
0,18
3,4
6,0
117
97
334
0,8
311
5444
Flekkerøy 05/09
16,2
1,1
5,7
7,3
0,2
3,7
8,2
132
82
362
0,8
115
9308
Fiskåtangen 31/05
14,2
1,9
2,3
12,5
0,28
11,7
4,8
183
108
400
1,8
1000
6583
Fiskåtangen 18/10
9,4
1,1
0,5
8,3
0,12
2,4
3
111
55
206
0,72
117
2222
gjennomsnitt
11,8
1,5
1,3
10,4
0,20
7,1
3,9
147
82
303
1,3
558
4403
Lumber 31/05
12,5
2,5
2,3
11,7
0,33
10,0
6,6
233
133
408
1,7
1333
5167
Lumber 18/10
8,8
1,8
1,7
10,0
0,19
4,8
5,8
156
75
375
1,3
175
3938
gjennomsnitt
10,6
2,2
2,0
10,8
0,26
7,4
6,2
195
104
392
1,5
754
4552
Timlingene 31/05
12,9
1,7
1,9
8,6
0,29
4,4
4,5
164
128
393
1,2
1286
6786
Timlingene 18/10
12,0
1,6
1,3
6,6
0,19
3
4,7
207
80
307
0,9
207
8000
gjennomsnitt
12,4
1,7
1,6
7,6
0,24
3,7
4,6
186
104
350
1,1
746
7393
Flekkerøy 05/09
18,5
1,3
2,7
7,5
0,19
3,9
8,2
135
103
400
0,69
90
4715
Fiskåtangen 26/05
12,9
1,5
1,4
10,6
0,15
4,9
5,5
118
100
300
0,9
706
12941
Fiskåtangen 21/11
12,9
1,9
1,6
10,7
0,21
5,4
10,7
121
186
464
1,2
714
11429
gjennomsnitt
12,9
1,7
1,5
10,7
0,18
5,1
8,1
120
143
382
1,1
710
12185
Lumber 26/05
13,3
2,4
1,5
11,3
0,23
5,7
6,0
200
73
293
1,1
627
3867
Lumber 21/11
10,0
2,1
1,7
12,9
0,18
5,7
6,5
157
236
457
1,1
857
4071
gjennomsnitt
11,7
2,2
1,6
12,1
0,21
5,7
6,3
179
155
375
1,1
742
3969
Timlingene 26/05
14,4
1,5
1,1
8,8
0,16
2,6
3,1
94
61
213
0,8
538
4063
Timlingene 21/11
13,6
1,7
1,6
7,9
0,18
3,5
4,3
100
193
400
1,0
786
5643
gjennomsnitt
14,0
1,6
1,4
8,3
0,17
3,0
3,7
97
127
306
0,9
662
4853
Flekkerøy 21/11
15,7
1,9
1,4
8,6
0,19
2,6
3,7
121
86
379
0,9
436
5071
17
NIVA 6862-2015
Tabell 8. Gjennomsnittlig innhold av metaller i blåskjell i perioden 2010-2014 (mg/kg t.v).
Størrelsen på søylen i gjennomsnittskolonnen tilsvarer konsentrasjon av metallet sammenlignet
med de andre stasjonene for samme element (leses kolonnevis). Resultater fra
Flekkerøy/Kjeholmen er fra Schøyen mfl. (2010, 2012, 2013 og 2014).
Fiskåtangen 2010
Fiskåtangen 2011
Fiskåtangen 2012
Fiskåtangen 2013
Fiskåtangen 2014
Fiskåtangen, snitt 2010-2014
Lumber 2010
Lumber 2011
Lumber 2012
Lumber 2013
Lumber 2014
Lumber, snitt 2010-2014
Timlingene 2010
Timlingene 2011
Timlingene 2012
Timlingene 2013
Timlingen 2014
Timlingene, snitt 2010-2014
Flekkerøy 2010
Flekkerøy 2011
Flekkerøy 2012
Flekkerøy 2013
Flekkerøy 2014
Flekkerøy, snitt 2010-2014
As
15,5
10,9
12
11,8
12,9
12,6
13,5
11,3
13,3
10,6
11,7
12,1
17,4
14,1
13,9
12,4
14,0
14,4
23
4,4
16,2
18,5
15,7
15,6
Cd
0,9
1,7
1,3
1,5
1,7
1,4
1,3
1,6
1,2
2,2
2,2
1,7
1,4
1,8
1,3
1,7
1,6
1,6
1,4
1,1
1,1
1,3
1,9
1,4
Cr
1,3
4,9
1,1
1,3
1,5
2,0
1,5
6,2
1,8
2
1,6
2,6
1,5
2,9
1,4
1,6
1,4
1,8
1,5
2,7
5,7
2,7
1,4
2,8
Cu
9,3
9,4
11,9
10,4
10,7
10,3
10,3
10
11,3
10,8
12,1
10,9
8,4
7,6
9
7,6
8,3
8,2
6,9
5,9
7,3
7,5
8,6
7,2
Hg
0,08
0,19
0,18
0,20
0,18
0,17
0,13
0,17
0,19
0,26
0,21
0,19
0,17
0,27
0,18
0,24
0,17
0,21
0,20
0,22
0,20
0,19
0,19
0,20
18
Ni
2,8
9,6
4,7
7,1
5,1
5,9
3,6
11,8
5,9
7,4
5,7
6,9
4
4,9
3,4
3,7
3,0
3,8
3,9
3
3,7
3,9
2,6
3,4
Pb
1,3
5,2
4,2
3,9
8,1
4,5
3,3
4
6,7
6,2
6,3
5,3
3,5
4,9
6
4,6
3,7
4,5
7,9
10,8
8,2
8,2
3,7
7,8
Zn
99
189
119
147
120
135
129
146
110
195
179
152
131
154
117
186
97
137
131
106
132
135
121
125
Al
61
84
91
82
143
92
68
76
125
104
155
106
55
89
97
104
127
94
40
52
82
103
86
73
Fe
194
414
339
303
382
326
492
654
438
392
375
470
315
400
334
350
306
341
30
392
362
400
379
313
Co
0,9
1,9
0,7
1,3
1,1
1,2
1,2
1,6
1,1
1,5
1,1
1,3
1,3
1,3
0,8
1,1
0,9
1,1
0,1
0,6
0,8
0,7
0,9
0,6
Si
156
186
324
558
710
387
123
215
432
754
742
453
92
107
311
746
662
384
62
95
115
90
436
160
Ca
2813
5529
3732
4403
12185
5732
4539
5462
4284
4552
3969
4561
3462
5093
5444
7393
4853
5249
4462
2923
9308
4715
5071
5296
NIVA 6862-2015
4. Referanser
Andersen, F, 2011.Oppdatering av kostholdsråd for Kristiansandsfjorden 2011. 1040005- Fisk og sjømat.
http://www2.fylkesmannen.no/enkel.aspx?m=56679&amid=2721908.
Andersen, F, 2012. Tilbakemelding på spørsmål til kostholdsråd- Kristiansandsfjorden. Brev av 13. Juli
201. 1040005- Fisk og sjømat. http://www2.fylkesmannen.no/enkel.aspx?m=56679&amid=2721908.
Bakke, T., Breeveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., Hylland, K.
2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann – Revisjon av klassifisering av
metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Miljødirektoratet (tidl. Klif) TA-2229/2007.
Berge, J.A., Bjerkeng, B., Næs, K., Oug, E., Ruus, A. 2007. Undersøkelse av miljøtilstanden i
Kristiansandsfjorden 2006. Miljøgifter i sediment og organismer og sammensetning av bløtbunnsfauna.
NIVA-rapport 5506-2007.
Knutsen, J., Næs, K., Berglind, L., Biseth, Aa., Brevik, E.M., Følsvik, N. og Schlabach, M., 1998.
Overvåking av miljøgifter i sedimenter og organismer fra Kristiansandsfjorden 1996. Statlig. Prog.
Forurensningsovervåk., TA-1539/1998, NIVA-rapport 3833-1998.
Molvær, J. Klassifisering av miljøkvalitet I fjorder og kystvann. Veiledning. SFT TA-1467/1997.
Næs, K., Rygg, B. 2001. Tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter i Kristiansandsfjorden.
Kartlegging av konsentrasjoner i sedimentet i 2001 samt kartfremstilling av resultater fra tidligere
undersøkelser. NIVA-rapport 4371-2001.
Næs, K., Håvardstun, J., Oug, E., Allan, I. 2011. Overvåking av det nære sjøområdet til Elkem i
Kristiansand i 2010. Undersøkelse av konsentrasjoner av metaller og PAH i vann, blåskjell og sedimenter
samt sammensetningen av dyrelivet på bløtbunn. NIVA-rapport 6145-2011.
Næs, K., Allan, I., Håvardstun, J. 2012. Overvåking av det nære sjøområdet til Elkem i Kristiansand i
2011. Metaller og PAH i vann og blåskjell. NIVA-rapport 6373-2012.
Næs, K., Håvardstun, J., Oug, E., Allan, I. 2013. Overvåking av det nære sjøområdet til Elkem i
Kristiansand i 2012. Undersøkelse av konsentrasjoner av metaller og PAH i vann, blåskjell og sedimenter
samt sammensetningen av dyrelivet på bløtbunn. NIVA-rapport 6548-2013.
Næs, K., Håvardstun, J., Oug, E., I., Beyer, J., Bakke, T., Heiaas, H., Lillicrap, A. og Allan, I., 2014.
Oppdatert risikovurdering av sedimenter og overvåking med vekt på PAHG av det nære sjøområdet til
Elkem i Kristiansand i 2013. NIVA-rapport 6664-2014.
Oug, E., Ruus, A., Håvardstun, J. 2004. Miljøtilstanden i Hanneviksbukta og Vesterhavn,
Kristiansandsfjorden, før tildekking av forurensede bunnsedimenter. Bunnfauna og miljøgifter i
organismer. NIVA-rapport 4915-2004.
Schøyen, M., Håvardstun, J., Øxnevad, S., Allan, I., Næs, K. 2010. Overvåking av miljøgifter i
Kristiansandsfjorden i 2010. Undersøkelse av blåskjell, taskekrabber og passive prøvetakere i vann. NIVArapport 6089-2010.
Schøyen, M., Håvardstun, J., Øxnevad, S., Allan I. 2012. Overvåking av miljøgifter i Kristiansandsfjorden
i 2011. Undersøkelse av blåskjell, torsk og vann. NIVA-rapport 6364-2012.
19
NIVA 6862-2015
Schøyen, M., Håvardstun, J., Øxnevad, S., Borgersen, G., Oug, E., Høgåsen,T. 2013. Overvåking av
miljøgifter i Kristiansandsfjorden i 2012. Undersøkelse av blåskjell, torsk, taskekrabbe, sedimenter og
bløtbunnsfauna. NIVA-rapport 6540-2013.
Schøyen, M., Håvardstun, J., Høgåsen,T., Hjermann, D., Øxnevad, S. 2014. Overvåking av miljøgifter i
Kristiansandsfjorden i 2013. Undersøkelse av blåskjell. NIVA-rapport 6695-2014.
20
NIVA 6862-2015
Vedlegg A. Analyseresultater
21
NIVA 6862-2015
22
NIVA 6862-2015
Blåskjell st. Timlingen mai 2014
23
NIVA 6862-2015
Blåskjell St. Lumber mai 2014.
24
NIVA 6862-2015
Blåskjell St. Fiskå mai 2014.
25
NIVA 6862-2015
Blåskjell St. Timlingen Nov 2014.
26
NIVA 6862-2015
Blåskjell St. Lumber Nov. 2014.
27
NIVA 6862-2015
Blåskjell St. Fiskå Nov. 2014
28
NIVA 6862-2015
Blåskjell St. Flekkerøy Nov. 2014.
29
NIVA 6862-2015
30
M erking
Tim lingen (567-4)
Lum ber (567-2)
Fiskå
(567-3)
B lank (567-1)
A nalysevariabel
Enhet ==>
M etode ==>
P rN r
P rD ato
1!
20140526
2
20140526
3
20140526
4
20140526
P rN r1
P røvetype:D G T isjøvann.
* A nalysem etoden erikke akkreditert.
x A nalysen erutført.
M erking
Tim lingen (567-4)
Lum ber (567-2)
Fiskå
(567-3)
B lank (567-1)
A nalysevariabel
Enhet ==>
M etode ==>
P rN r
P rD ato
1!
20140526
2
20140526
3
20140526
4
20140526
Kontaktp./Saksbeh. :NES,IAL,JAH
:Elkem
14178
P røvetype
DGT
DGT
DGT
DGT
P røvetype
DGT
DGT
DGT
DGT
0.070
1.3
0.57
0.12
Zn/M S
µg/l
E 8-3
2014-01124
2014-01124
2014-01124
2014-01124
TESTN O
x
x
x
x
Intern*
D G T10
0.11
0.27
0.063
0.30
A l/M S
µg/l
E 8-3
:2014-01124 M ottattdato :20140528 G odkjentav :MAR G odkjentdato:20140627
:O
Kunde/Stikkord
P rosjektnr
R ekvisisjonsnr
Metaller i DGT Mai 2014:
240
230
230
1.8
C a/M S
µg/l
E 8-3*
31
0.012
0.013
0.010
<0.0001
C d/M S
µg/l
E 8-3
NIVA 6862-2015
0.029
0.055
0.024
<0.005
C o/M S
µg/l
E 8-3
<0.01
<0.1
<0.1
<0.1
C r/M S
µg/l
E 8-3
0.21
0.23
0.13
0.0091
C u/M S
µg/l
E 8-3
<1
1
<1
<1
Fe/M S
µg/l
E 8-3
0.44
0.87
0.34
0.0066
N i/M S
µg/l
E 8-3
0.0084
0.0085
0.016
0.0015
0.070
1.3
0.57
0.12
P b/M S Zn/M S
µg/l µg/l
E 8-3 E 8-3
x
x
x
x
Intern*
D G T10
P røvetype
DGT
DGT
DGT
DGT
A nalysevariabel
Enhet ==>
M etode ==>
P rN r
P rD ato
M erking
1!
20141121 B lank
2
Fiskå
3
Lum ber
4
Tim lingen
* A nalysem etoden erikke akkreditert.
x A nalysen erutført.
P røvetype
DGT
DGT
DGT
DGT
A nalysevariabel
Enhet ==>
M etode ==>
P rN r
P rD ato
M erking
1!
20141121 B lank
2
Fiskå
3
Lum ber
4
Tim lingen
Kontaktp./Saksbeh. :NES,IAL,JAH
:Elkem
14178
0.24
1.0
1.3
0.67
Zn/M S
µg/l
E 8-3
2014-02777
2014-02777
2014-02777
2014-02777
TESTN O
x
x
x
x
Intern*
D G T10
0.052
0.077
0.37
0.17
A l/M S
µg/l
E 8-3
:2014-02777 M ottattdato :20141203 G odkjentav :MAR G odkjentdato:20150123
:O
Kunde/Stikkord
P rosjektnr
R ekvisisjonsnr
Metaller i DGT Nov. 2014:
1.5
230
200
200
C a/M S
µg/l
E 8-3*
32
0.00074
0.011
0.013
0.011
C d/M S
µg/l
E 8-3
NIVA 6862-2015
0.00027
0.048
0.069
0.034
C o/M S
µg/l
E 8-3
<0.01
0.04
<0.01
<0.01
C r/M S
µg/l
E 8-3
0.012
0.18
0.15
0.12
C u/M S
µg/l
E 8-3
<1
1
2
1
Fe/M S
µg/l
E 8-3
0.0070
0.69
0.84
0.38
N i/M S
µg/l
E 8-3
0.0026
0.016
0.013
0.015
0.24
1.0
1.3
0.67
P b/M S Zn/M S
µg/l µg/l
E 8-3 E 8-3
D G T10
x
x
x
x
Intern*
RAPPORT L.NR. 5634-2008
Overvåking NOAH
Langøya 2007
Strandsoneregistreringer samt
miljøgifter i blåskjell og
sedimenter