Regnskap, årsberetning og årsrapport 2014
Bruene i Fet. Fotograf: Roger Wangberg Regnskap, årsberetning og årsrapport 2014 Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport 2014 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet 2 Innhold 1 Visjon, verdier, overordnede mål ---------------------------------------------------------------------------------------------- 7 1.1 Visjon -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 8 1.2 Fet kommunes verdier ---------------------------------------------------------------------------------------------------------- 8 1.3 Overordnet mål ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 9 2 Ordførerens oppsummering ---------------------------------------------------------------------------------------------------- 11 3 Rådmannens oppsummering --------------------------------------------------------------------------------------------------- 17 4 Politisk organisering --------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 21 5 6 7 4.1 Fet kommunestyre -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 22 4.2 Råd og utvalg -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 23 Årsberetning ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 25 5.1 Driftsregnskapet ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 27 5.2 Regnskapsmessig resultat / mindreforbruk ------------------------------------------------------------------------------ 34 5.3 Investeringsregnskapet ------------------------------------------------------------------------------------------------------- 40 5.4 Balanseregnskapet ------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 42 5.5 Likestilling ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 46 5.6 Etikk -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 47 5.7 Betryggende kontroll ---------------------------------------------------------------------------------------------------------- 48 5.8 Diskriminering, tilgjengelighet ---------------------------------------------------------------------------------------------- 49 Finansforvaltning ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 51 6.1 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål --------------------------------------- 52 6.2 Rapport om gjeldsporteføljen 2014 fra Bergen Capital Management AS --------------------------------------- 53 Regnskap ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 59 7.1 Hovedoversikter ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 61 7.2 Noter ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 69 8 Investeringsprosjekter ---------------------------------------------------------------------------------------------------------- 103 9 Oppvekst ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 113 9.1 Barnehager --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 115 9.2 Garderåsen barnehage ------------------------------------------------------------------------------------------------------ 123 9.3 Nerdrum og Nygård barnehager ----------------------------------------------------------------------------------------- 124 9.4 Østersund og Jahren barnehager, Roven familiebarnehage ------------------------------------------------------ 125 9.5 Ramstadskogen barnehage ------------------------------------------------------------------------------------------------ 127 9.6 Dalen barnehage -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 128 9.7 Paviljongen barnehage ------------------------------------------------------------------------------------------------------ 129 10 11 9.8 Fellesutgift barnehage------------------------------------------------------------------------------------------------------- 130 9.9 Grunnskole ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 133 9.10 Skolefritidsordning ------------------------------------------------------------------------------------------------------- 139 9.11 Fellesutgift SFO ------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 142 9.12 Dalen skole og SFO ------------------------------------------------------------------------------------------------------- 143 9.13 Hovinhøgda skole og SFO ----------------------------------------------------------------------------------------------- 145 9.14 Riddersand skole og SFO ------------------------------------------------------------------------------------------------ 147 9.15 Østersund ungdomsskole ----------------------------------------------------------------------------------------------- 149 9.16 Garderåsen skole og SFO ----------------------------------------------------------------------------------------------- 151 9.17 Innføringsklasse ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- 153 9.18 Fellesutgift grunnskole -------------------------------------------------------------------------------------------------- 154 9.19 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ------------------------------------------------------------------------------------- 156 Helse og omsorg ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 159 10.1 Helse og omsorg ---------------------------------------------------------------------------------------------------------- 160 10.2 Fellesutgifter Helse- og omsorg --------------------------------------------------------------------------------------- 165 10.3 Tildelingskontoret--------------------------------------------------------------------------------------------------------- 166 10.4 Pålsetunet------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 169 10.5 Hjemmetjenesten --------------------------------------------------------------------------------------------------------- 172 10.6 Tjenesten for funksjonshemmede ------------------------------------------------------------------------------------ 176 10.7 Helsetjenesten ------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 178 10.8 NAV -kommunal styringslinje ------------------------------------------------------------------------------------------ 182 10.9 Barnevern ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 186 10.10 Tverrfaglig samarbeid for barn og unge / SLT -------------------------------------------------------------------- 191 Samfunn og Miljø ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 193 11.1 Kommunalteknikk--------------------------------------------------------------------------------------------------------- 194 11.2 Gebyrområdene vann, avløp, septik og renovasjon ------------------------------------------------------------- 197 11.3 Eiendomsenheten --------------------------------------------------------------------------------------------------------- 201 11.4 Samfunn og næring ------------------------------------------------------------------------------------------------------ 205 11.5 Gebyrområdene Matrikkelloven og Plan- og bygningsloven -------------------------------------------------- 209 11.6 Gebyrområde Feiing ----------------------------------------------------------------------------------------------------- 211 11.7 Nedre Romerike Brann og Redningsvesen IKS -------------------------------------------------------------------- 211 12 Kultur -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 212 13 Politikk, administrasjon og øvrige områder ------------------------------------------------------------------------------ 221 13.1 Administrasjon og politikk ---------------------------------------------------------------------------------------------- 222 13.2 Politisk ledelse ------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 223 13.3 Rådmannskontoret ------------------------------------------------------------------------------------------------------- 225 13.4 Personal- og organisasjonsenheten ---------------------------------------------------------------------------------- 227 4 14 13.5 Personalforvaltning ------------------------------------------------------------------------------------------------------ 229 13.6 Økonomienheten---------------------------------------------------------------------------------------------------------- 231 13.7 Informasjonsteknologi --------------------------------------------------------------------------------------------------- 233 13.8 Kontroll og revisjon ------------------------------------------------------------------------------------------------------- 235 13.9 Heia ViTa AS ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 235 13.10 Tros- og livssynssamfunn ----------------------------------------------------------------------------------------------- 235 13.11 Kirkelig Fellesråd ---------------------------------------------------------------------------------------------------------- 235 13.12 Årsrapport fra Kirkelig Fellesråd -------------------------------------------------------------------------------------- 237 Kommuneplanens fokusområder ------------------------------------------------------------------------------------------- 241 14.1 Fokusområde grønn kommune---------------------------------------------------------------------------------------- 242 14.2 Fokusområde levende samfunn --------------------------------------------------------------------------------------- 245 14.3 Fokusområde lokaldemokrati ----------------------------------------------------------------------------------------- 247 14.4 Fokusområde barn og unges oppvekstmiljø ----------------------------------------------------------------------- 248 14.5 Fokusområde kultur ------------------------------------------------------------------------------------------------------ 249 14.6 Fokusområde tjenester og brukere ----------------------------------------------------------------------------------- 251 14.7 Fokusområde organisasjon og medarbeidere --------------------------------------------------------------------- 252 14.8 Fokusområde økonomi -------------------------------------------------------------------------------------------------- 256 15 Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport ------------------------------------------------------------------------------------------- 259 16 Vedlegg ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 265 16.1 Ord og uttrykk – til kapittel om finansforvaltning --------------------------------------------------------------- 266 Om KOSTRA-tall i årsrapporten Mange nøkkeltall i årsrapporten er KOSTRA-tall. Tallene er foreløpige – endelige tall for 2014 foreligger i juni 2015. Tekst hentet fra SSB: KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om f.eks. pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid, og man kan sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet. Dataene for 2014 i KOSTRA er oppdatert med ny kommunegruppering. Grupperingen er laget på grunnlag av innbyggertall og kommuneregnskaper for 2013. Dataene for 2001-2013 vil fram til neste publisering være gruppert på grunnlag av innbyggertall og kommuneregnskaper for 2008. Alle kommuner og fylkeskommuner har rapportert. Svarprosenten er dårligere både for regnskaps- og tjenestedata enn ved tidligere publiseringer av ureviderte tall. Vel 85 prosent av kommunenes og alle fylkeskommunenes bevilgningsregnskaper er med i publiseringsgrunnlaget. 66 av landets kommuner klarte ikke å levere godkjent bevilgningsregnskap til publiseringen. Svarprosenten på regnskapstall fra kommunenes og fylkeskommunenes foretak og interkommunale selskaper er også redusert i forhold til mars 2014. For tjenesterapporteringen varierer svarprosenten fra vel 76 til 100 prosent for kommunene, mens få tjenesteskjema mangler fra fylkeskommunene. Det er dessuten hentet data fra flere kilder utenfor SSB, for eksempel fra direktorater, som selv samler inn data fra kommunene. 6 1 Visjon, verdier, overordnede mål Fetsundbrua. Fotograf: Bjørnar Svendsen. 1.1 Visjon ”Sammen skaper vi trivsel og utvikling!” Sammen og vi - i erkjennelse av at Fet kommune som organisasjon ikke alene kan løse de utfordringene lokalsamfunnet står overfor. Kommuneorganisasjonen, lokalbefolkningen, entreprenører, organisasjoner - sammen har vi ansvaret for å finne de gode løsningene, her kan alle delta. Trivsel - fordi innbyggere som trives i Fet kommune, utvikler identitet til stedet. De vil være gode ambassadører for kommunen, og vil sannsynligvis være interessert i ta ansvar for at stedet/kommunen skal bli enda bedre. Gode boliger, god plass, miljø-, natur- og kulturkvaliteter, og gode rekreasjonsmuligheter, er viktig. Vektlegging av trivsel innebærer at alle kan trives, uavhengig av sosioøkonomisk eller kulturell bakgrunn, og innehar en ambisjon om at vi skal trives i hverandres selskap. Utvikling - er ikke bare kvantitativ vekst som boligbygging eller etableringer, men og kvalitativ vekst: vi har som mål å få bedre skoler, bedre bomiljøer, bedre oppvekstsvilkår, et bedre sentrum osv. Kvalitativ vekst kan kommunen ikke oppnå uten at samarbeidspartnerne er interessert i å realisere dette sammen med kommunen. Skaper - fordi trivsel og utvikling ikke er noe som kan vedtas med simpelt flertall av Kommunestyret. Trivsel og utvikling er et resultat av en møysommelig prosess preget av bevisste valg og aktive handlinger. Å skape er en aktiv prosess og en prosess som ofte tar tid. At innbyggerne opplever en tilstand preget av trivsel og utvikling er ikke noe man får til i en fei, og det er ikke noe en kommuneorganisasjon kan gjøre alene. Her trengs ”sammen og vi”. 1.2 Fet kommunes verdier ÅRA – Åpenhet - respekt - ansvar Åpenhet er valgt av mange grunner. Blant annet fordi det skal være mulig å påvirke kommunens beslutningsprosesser - og beslutninger skal primært fattes i ”åpne” rom. Åpenhet innebærer også tilgjengelighet til kommunens tjenester. Terskelen for å få en tjenesten skal være overkommelig, åpningstiden skal være slik at brukerne kan nyttiggjøre seg tilbudet, og tjenesten skal utformes og utvikles i dialog med brukerne. Respekt – fordi kommunal tjenesteyting oppstår i møtet mellom bruker og tjenesteyter. Respekt og respektfull behandling må derfor prege vår omgang med brukere, innbyggere og andre samarbeidspartnere. Dessuten - hvis vi som organisasjon skal utvikle oss, nå viktige mål og bety noe for omgivelsene, må samhandlingen være preget av at vi har respekt for hverandre som mennesker med ulike roller, ulike behov, ulike faglig ståsted, ulike oppfatninger og kulturelle forskjeller. Ansvar - er valgt fordi visjonen forutsetter både et delt og et felles ansvar mellom kommunen og dens samarbeidspartnere. Ansvarsbegrepet innebærer at kommunen har en utstrakt hånd mot sine samarbeidspartnere, men samtidig kan stille krav. Elever i skolen må jobbe hardt selv for å få gode resultater. Utbyggere må selv delta med ressurser for å få til en utbygging, brukere av kommunens ulike hjelpetilbud må og forsøke å mestre sine utfordringer, i alle fall delvis selv. 8 1.3 Overordnet mål I Kommuneplan for 2007-2019 er følgende overordnede mål vedtatt for kommunen: ”Samhandling og livskvalitet” Dette innebærer at Kommunestyret ønsker å være med på å utvikle en kommune som: setter mennesket i sentrum av en utvikling som profilerer og styrker kommunens særpreg og egenart har begrenset vekst i antallet innbyggere, og som vokser langsomt slik at det blir plass til alle, tar hensyn til lokale tradisjoner og verdier legger til rette for et godt oppvekstmiljø legger til rette for et allsidig aktivitets- og rekreasjonstilbud for innbyggerne. Skal vi lykkes med å skape en slik utvikling, er det viktig at vi er fokusert og målrettet i vårt arbeid. Derfor har Kommunestyret i Kommuneplanen for 2007-2019 vedtatt å styre etter følgende åtte fokusområder: å forbli en grønn kommune barn og unges oppvekstmiljø kultur lokaldemokrati levende samfunn å levere tjenester med god kvalitet å ha en effektiv og kompetent, inkluderende og lærende organisasjon å ha god økonomistyring og økonomisk handlefrihet Hensikten med valg av fokusområder er at den kommunale aktiviteten i stor grad skal konsentreres om utvikling og forbedring innenfor disse valgte områdene. Områdene skal sammen utgjøre en balansert helhet. Fokusområdene tydeliggjør også de folkevalgtes målsetninger og prioriteringer, samtidig som det gjør det enklere for administrasjonen å gjennomføre de politiske målsettingene. For å operasjonalisere og følge opp mål og ambisjoner har Kommunestyret tatt i bruk et styringssystem som baserer seg på informasjon om resultater innenfor fokusområdene. Dette styringssystemet kaller vi ”resultatledelse”. Resultatledelse er kunnskapsbasert ledelse. Med det som verktøy vil innbyggere og brukere i Fet møte en kommune med ambisjoner om bedre kjennskap til behov og ønsker, og som derigjennom tilrettelegger sine tjenester til innbyggernes beste. Ny kommuneplan for Fet kommune er utarbeidet, og skal behandles politisk våren 2015. Handlingslanen for 2015-2018 er konsentrert rundt ny kommuneplan. Dette er derfor antakelig den siste gangen det rapporteres ifht kommuneplanen for 2007-2019.. Jørholmråka. Fotograf: Jorunn Løvlie 10 2 Ordførerens oppsummering Ordfører John Harry Skoglund Økonomi Regnskapet er avlagt med 3,150 mill kroner i overskudd og et netto driftsresultat på 2%. Dette må sies å være svært bra med tanke på den betydelige skattesvikten på 21 mill kroner som kommunen fikk i 2014. Positivt er det og at kommunen ikke har måttet bruke av tidligere avsatte reserver. Takket være innkjøpsstopp og god økonomisk disiplin i alle ledd i kommunen viser nå årsregnskapet for 2014 at vi klarte å mestre utfordringen. Jeg ønsker å uttrykke stor takk til alle og enhver for sitt bidrag til at vi klarte å nå dette resultatet. Samtidig viser dette med all mulig tydelighet at uten eiendomsskatt på 13,9 mill kroner hadde Fet kommune vært i en svært alvorlig økonomiske situasjon, hvor drastiske nedskjæringer og kutt i tjenesteproduksjonen hadde vært helt uunngåelig. Barnehager, skoler og idrettshall Etter en lang og kronglete vei kunne endelig spaden settes i jorda for byggingen av Tienbråten barnehage. Arbeidet går etter planen og barnehagen forventes ferdig i løpet av høsten 2015. I påvente av at Tienbråten barnehage bygges, har det vært nødvendig å opprette flere midlertidige plasser, blant annet i Garderåsen barnehage, på Dalen skole og i nyopprettet Roven familiebarnehage. På denne måten har alle med krav på barnehageplass i Fet kommune, fått dette. Tienbråten barnehage vil gi noe økt kapasitet, og en mer robust barnehagestruktur. Behovet for flere barnehageplasser gjør at det vil måtte bygges mer i de kommende år. Første støp på Tienbråten barnehage - ordføreren og representanten for Seby. Fotograf: Gro Børrud. Skolekapasiteten må og økes i de kommende år. Behovet melder seg først for Østersund ungdomsskole, som er planlagt ferdig utbygd til skolestart høsten 2017. Kommunen har jobbet intenst med å finne tomt til ny idrettshall i 2014, og etter at flere alternativ er vurdert, ser det nå endelig ut til at det er mulig å bygge ny hall ved Østersund ungdomsskole. Det er behov for økt hallkapasitet i Fet kommune, og i samarbeid med Fet IL kan prosjektet realiseres. En ny Østersund barnehage feirer. Fotograf: Gro Børrud. 12 hall lokalisert nedenfor ungdomsskolen vil være disponibel for skolen på dagtid og for idrettslaget på kveldstid. Det ligger til rette for å planlegge ny barnehage i tilknytning til idrettshallen. I løpet av 2014 har Garderåsen barnehage og Garderåsen skole begge feiret 25 års jubileum, mens Østersund barnehage feiret 10 års jubileum. Arbeid mot vold i nære relasjoner Fet kommune, sammen med Aurskog-Høland kommune og Sørum kommune, vant Samarbeidsog samordningsprisen fra Justisdepartementet for 2014. Prisen fikk vi for vår handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Nå starter arbeidet med å gi helse- og omsorgsarbeidere og andre som jobber direkte mot kommunens innbyggere, opplæring og kunnskap i hva de spesielt skal se etter for å avdekke vold i nære relasjoner, og hva de skal gjøre dersom dette mistenkes. Jeg er stolt av at Fet kommune er foregangskommune for dette viktige arbeidet! Fet kommune v/Åse Marit Moe mottok pris for handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Her fra et møte med samarbeidskommunene etter at planen er lokalt vedtatt. Fotograf: Christian Wangberg. Sykehjemskapasitet Fet kommune har behov for flere sykehjemsplasser. Av den grunn er Pålsetunet utvidet med 3 sykehjemsplasser fra 2014, slik at flere av de som trenger det skal få tilbud om sykehjemsplass i egen kommune. Samtidig har flere omsorgsboliger på Pålsetunet fått heldøgns bemanning. For å få til dette er hjemmetjenesten styrket med 5,5 millioner kroner de siste to år. Ergoterapitjenesten ble styrket med ½ årsverk fra medio 2014, slik at pasienter på korttidsavdelingen på Pålsetunet raskere skal bli i stand til å klare seg selv, og derved kunne skrives ut raskere. For å bedre sykehjemskapasitet planlegges det utbygging av Pålsetunet. Nye plasser vil kunne tas i bruk i løpet av 2017. Opptrappingsplan vedlikehold fullført Fet kommune eier og forvalter en betydelig eiendomsmasse. De siste 5 år er eiendomsenhetens vedlikeholdsbudsjett styrket med 2,1 mill kroner, for å søke å unngå et fremtidig stort vedlikeholdsetterslep. KOSTRA-tallene viser at bygningsmassen er godt utnyttet (antall m2 per innbygger), og at utgifter til vedlikehold er økt og nå ligger på landssnittet (69 kr per m2). Elektronisk kommune Det har i 2014 vært arbeidet med å digitalisere byggesaksarkivet, slik at dette blir helelektronisk. Det er videre bevilget penger til å digitalisere øvrige fagarkiv, som planarkivet, oppmålingsarkivet og landbruksarkivet. Prosjektoppstart er planlagt til høsten 2015. I 2014 har det og vært arbeidet mye med utforming av ny hjemmeside for kommunen. Det blir stadig viktigere med elektroniske løsninger, siden det blir stadig vanligere for folk flest å orientere seg, sende brev og søknader og søke informasjon via internett. Kommunen har som ambisjon å få til helelektronisk saksbehandling og arkiv med elektronisk godkjenning innen 1.1.2016. Nytt avfallsbehandlingsanlegg Romerike Avfallsforedling (ROAF) åpnet nytt avfallsbehandlingsanlegg i august, et av Europas mest moderne sorteringsanlegg er bygget og i drift. Dette, og planlagte nye investeringer, gjør at innbyggernes kostnader til renovasjonsavgift vil øke. Samtidig sikrer vi økt gjenvinningsgrad og mer miljøvennlig håndtering av avfallet. Kronprins Håkon foresto den høytidelige åpningen. Kronprins Håkon erklærer ROAFs nye sorteringsanlegg for åpnet. Fotograf: Gro Børud. Nytt kloakkrenseanlegg (MIRA) Fet kommune samarbeider med Sørum kommune og Gjerdrum kommune om nytt kloakkrenseanlegg beliggende i Sørum kommune. Arbeidet går etter planen, og renseanlegget skal stå ferdig januar 2016. 14 Kapasiteten på Fets renseanlegg var sprengt, og la begrensninger på videre utbygging i Fet. Et nytt renseanlegg gir nødvendig økt kapasitet og mulighet for videre utvikling – samt rent vann også for fremtiden. Nedre Romerike Brann- og Redningsvesen Nedre Romerike Brann- og Redningsvesen (NRBR) ble opprettet 1.januar 2014. En ny og større organisasjon med høyere kompetanse vil sikre innbyggerne mer profesjonelle og operative brannog redningstjenester. Ny kommuneplan Arbeidet med rullering av kommuneplan 2014-2026 har pågått for fullt i 2014, med et bredt politisk og folkelig engasjement som ga mange gode innspill. Planen er nå ute på høring og forventes godkjent i løpet av våren 2015. Innbyggermedvirkning. Møte vedrørende ny kommuneplan ved Dalen skole. Fotograf: Gro Børrud. Transport og planer Det har i 2014 vært nedlagt et betydelig arbeid med følgende prosjekter: Sikring av skolevei, Dalen / Stensrud Transport- og arealplan Oslo / Akershus Jernbaneverket har forlenget perrongene både på Nerdrum og Fetsund stasjon, slik at de nå kan betjene doble Flirt-togsett. Det jobbes videre med å påvirke Jernbaneverket til fortsatt opprettholdelse av Svingen stasjon. Planarbeid for nytt fortau langs Nerdrumsveien og Lundveien er startet. Vi har gitt våre innspill til Plansamarbeidet for Oslo og Akershus, i arbeidet med felles areal og transportplan for Oslo og Akershus. Glommakryssing og riksveg 22 Planprogram og Silingsrapporten for ny Glommakryssing riksveg 22 er utarbeidet av Statens vegvesen og ble sendt Fet kommune i desember. Silingsrapporten inneholdt alternativene A, C2, D2. Med bakgrunn i sterkt politisk press ble også alternativ E2 tatt med i planprogrammet. Konsekvensutredningen er nå startet og skal konkludere med valg av et alternativ i løpet av høsten 2015. Valg av trasé for glommakryssingen vil ha stor betydning for den fremtidige utviklingen av lokalsamfunnet i Fet og Fetsund sentrum. Plan for endring av rundkjøring øst for Glomma, som i dag er en stor flaskehals, er godkjent og ny rundkjøring skal stå klar til åpningen av ny riksveg 22, 4 felts vei i desember i år. Arbeidet med utvidelse av riksveg 22 til fire felt fra Lillestrøm til Hovinhøgda går etter planen og skal stå ferdig i desember i år. Våtmarkssenter Planleggingen av nytt Våtmarksenter inngår også i kommuneplanprosessen. Prosjektet har søkt om statlige midler til gjennomføring av et forprosjekt, noe som vil være helt avgjørende for å komme videre i arbeidet med å realisere nytt Våtmarksenter. Klima-og miljøminister Tine Sundtoft besøkte Fetsund Lenser og Våtmarksentereret i 2014. Et eventuelt nytt våtmarkssenter er et svært spennende prosjekt, som vil være av svært stor betydning for den videre utviklingen av Fet kommune. Fetsund sentrum Kommunedelplanen for Fetsund sentrum er endelig godkjent. Plan for ny fylkesvei 279 fra Garderåsen og ned til Fetsund sentrum ble også godkjent, og er nå spilt inn til Akershus fylkeskommune slik at den kan tas med i Samferdselsplanen for fremtidig finansiering og realisering. Ny vei fra Garderåsen og ned til Fetsund sentrum er viktig for utviklingen av Fetsund sentrum. Samtidig vil veien avlaste riksveg 22 / krysset ved Fetsund gamle skole. Fet, 10.mars 2015 John Harry Skoglund Ordfører 16 3 Rådmannens oppsummering 2014 har vært et økonomisk krevende år for Fet kommune. Inntekter fra skatt og rammetilskudd er redusert, slik at inntektsnivået måtte nedjusteres med 10 mill kroner høsten 2014. Som en konsekvens av dette, ble det iverksatt tiltak for å tilpasse driften til det reduserte inntektsnivået. De iverksatte tiltakene og god økonomikontroll i driftsenhetene gjør at driftsenhetene leverer et overskudd på 8,424 mill. kroner. Dette fortjener driftsenhetene fortjener ros for. Fet kommunes netto driftsresultat er 13,712 mill. kroner, og utgjør 2% av driftsinntektene. Selv om Fylkesmannens anbefaling er et netto driftsresultat på 3-5 %, må dette sies å være et godt driftsresultat, inntektssvikt tatt i betraktning. Dersom Fet kommune skal nå målet om netto driftsresultat på minst 3 %, må mindre disponeres i driften, alternativt må inntektsnivået økes. Eiendomsskatt er innført fra og med 2014. Uten eiendomsskatten ville Fet kommune hatt en vanskelig økonomisk situasjon, da særlig tatt i betraktning at kommunen får varig lavere skatteinntekter fra 2014 og i årene fremover. Eiendomsskatt ga 13,9 mill kroner i inntekter til kommunen i 2014. Fet kommunes økonomi kjenneteges av lave frie inntekter og høy lånegjeld pr innbygger. Dette innebærer at Fet kommune må ha et lavere driftsnivå enn gjennomsnittskommunen i Akershus og landet. Netto renter og avdrag utgjør 5,4% av kommunens driftsinntekter, mens snittet for landet er 3,7%. I Fet kommune er sykefraværet redusert fra 8,8 % i 2011 til 7,5 % i 2014. Jeg er stolt over å kunne fastslå at et viktig mål dermed er nådd. Det har i 2014 vært et sterkt fokus på sykefravær. Det er gjennomført en rekke målrettede tiltak som har gitt gode resultater. Endelig er byggingen av Tienbråten barnehage i gang. Barnehagen åpner høsten 2015, og bidrar til å løse kommunens behov for økt barnehagekapasitet. Kommunen har imidlertid behov for ytterligere investeringer fremover innenfor ulike tjenesteområder. Det er behov for flere barnehageplasser, skolekapasiteten må bygges ut, det skal etableres flere sykehjemsplasser, og bygges flere bemannede boliger. Dette vil øke kommunens gjeld, og gi økt press på økonomien. Det er behov for en ny idrettshall i Fet, og Fet IL har søkt kommunen om støtte for å realisere dette. I 2014 har det vært arbeidet med å finne egnet tomt for bygging. Arbeidet med å få på plass ny hall fortsetter i 2015. Sammen med Aurskog- Høland og Sørum kommuner har Fet kommune utarbeidet en plan mot vold i nære relasjoner. Arbeide med å implementere planen er i gang. For planen mottok kommunene pris fra Justis- og beredskapsdepartementet. I 2014 har det vært arbeidet med å etablere Frisklivssentral i samarbeid med Sørum kommune Sentralen er lokalisert i klubblokalene til Fet IL på Fedrelandet og ble offisielt åpnet i januar 2015. Skal Fet kommunes utfordringer frem i tid løses, krever det fortsatt godt samarbeid og vilje til å prioritere. Det vil være krevende å dimensjonere tjenestene til en økende befolkning, samtidig med at kostnadene skal reduseres. Oppsummert ligger utfordringene innenfor følgende områder: Videreutvikle kvalitet i tjenestene samt sikre nødvendig oppfølgingskapasitet Ytterligere effektivisering av tjenestene Innføre bruk av ny teknologi – spesielt innen eldreomsorgen 18 Rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft, spisskompetanse Skape rom for investeringer Fet kommune har et godt og velutviklet samarbeid med sine nabokommuner. Mange oppgaver løses gjennom interkommunalt samarbeid. Dette velges av kvalitetsmessige årsaker, men også begrunnet i økonomiske vurderinger. Et omfattende samarbeid med andre kommuner i form av IKS eller vertskommunesamarbeid kan være en styringsmessig og demokratisk utfordring. I slutten av 2014 nedsatte kommunestyret en styringsgruppe for det videre arbeidet med kommunereformen. Kommunestyret vil i august 2015 fatte vedtak om hvorvidt Fet kommune skal fortsette som egen kommune, eller hvilke kommuner det eventuelt er aktuelt å vurdere en sammenslåing med. Dette arbeidet vil måtte få stort fokus i 2015. Til slutt ønsker jeg å rette en stor takk til alle medarbeidere i Fet kommune for godt arbeid og stor innsats i 2014. Fetsund 27.04.2015 Trine Myrvold Wikstrøm, Rådmann. Hovin jorder. Fotograf: Jorunn Løvlie 20 4 Politisk organisering Fotograf: Jorunn Løvlie 4.1 Fet kommunestyre Kommunestyrets medlemmer pr 31.12.2014 Formannskapsmedlemmer er markert med blå skrift. Arbeiderpartiet 2011 - 2015: 39,3 % av stemmene John Harry Skoglund, ordfører Erik Berg Olsen Mai-Liss Elvethun Sigmund Valberg Mette Scharning Yngve Lofthus Teigen Kenneth Wangen Harald Svendsen Shin Elisabeth Christiansen Inger Helene Foss Johansen Grethe Holterhuset Senterpartiet 2011 - 2015: 7,8 % av stemmene Anne Marie Oddlien, varaordfører Ola Jahr Røine Sosialistisk Venstreparti 2011 - 2015: 3,4 % av stemmene Kåre Steinsland Venstre 2011 - 2015: 6,1 % av stemmene Tine Brubak Jahren Roger Wangberg Høyre 2011 - 2015: 25,4 % av stemmene Odne Borger Dalby Holm Hanne Nerdrum Anniken Beate Johannessen Kjetil Dahler Nicolai Jakhelln Petter Sørlie Laila Helene Gjestad Fremskrittspartiet 2011 - 2015: 16 % av stemmene Ronny Røste (permisjon fra formannskapet) 22 Fredrik Nyland Arild Ormstad Mossing Steinar Karlsen 4.2 Råd og utvalg Kommunestyre (27 representanter) Kontrollutvalg Formannskap (7 representanter) Administrasjonsutvalg Arbeidsmiljøutvalg Planutvalg Fast utvalg for undervisning og oppvekst Fast utvalg for helse og omsorg Pålagte råd og utvalg Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Klagenemnd Landbruksnemnd Vilt- og fiskenemnda Valgte styrer og andre Barn og unges kommunestyre Styret for Søndre Bjanes Styret for Fet kommuneskoger Valgstyret Med flere Fast utvalg for kultur og fritid Fast utvalg for samfunn og miljø Fotograf: Roger Wangberg. Fetsundbrua. 24 5 Årsberetning Fotograf: Jorunn Løvlie Årsberetningen inneholder pliktig informasjon ihht. Kommunelovens § 48 pkt.1 jfr pkt.5, og skal gi opplysninger som ikke fremgår av årsregnskapet, om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Det skal redegjøres for kommunens arbeid med likestilling, etikk, betryggende kontroll og diskriminering. Det bør fremgå hva som er pliktig informasjon i forhold til lov og forskrift. Jfr. forskriftens § 10 skal det, der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i justert budsjett, redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og justert budsjett. Oppsummering Netto driftsresultat, dvs. overskudd til egenfinansiering av investeringer og netto avsetninger, viser et positivt resultat på 13,712 mill. kroner. For Fet kommune utgjør netto driftsresultatets andel av driftsinntektene 2 %. Kommunen bør sikre et stabilt høyt netto driftsresultat for å møte nye utfordringer med hensyn på tjenestetilbudet, og for å øke egenfinansieringen av investeringer. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at netto driftsresultatet over tid utgjør 3 % av driftsinntektene, mens Fylkesmannens anbefaling er 3-5 %. Regnskapsmessig resultat Regnskap 2014 fremkommer med et regnskapsmessig overskudd på kr 3 150 395. I vedtatt budsjett 2014 var det forutsatt å benytte 5,3 mill. kroner av generelt disposisjonsfond for å balansere driften. På grunn av mindreforbruk / merinntekter for øvrig i driftsregnskapet ble det ikke behov for å disponere midler av disposisjonsfond. Samlet fremkommer derfor et resultat på 8,450 mill. kroner bedre enn budsjettert. 12 000 10 000 4% 3,3 % 3,5 % 10 235 8 818 3% 2,2 % 8 000 6 000 2% 2,0 % 3 810 4 000 3 151 1% 1,1 % 2 000 0 0 0% 2010 2011 2012 2013 2014 Regnskapsmessig resultat Nto.driftsresultat i % av driftsinnt. Enhetenes regnskaper (den ordinære driften) viser et overskudd på 8,424 mill. kroner, sentrale forutsetninger viser et overskudd på 0,027 mill. kroner og bruk av disposisjonsfond viser et mindreforbruk på 5,3 mill. kroner. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) økte med 3,1 % for Fet kommune fra 2013 til 2014. Totale driftsinntekter økte med 5,62 %, mens driftsutgiftene økte med 5,67 %. Finansutgiftene Finansutgiftene er den største byrden for kommunen. Kommunens lånegjeld er meget høy. Bindingen på driftsinntektene i form av renter og avdrag er stor. Det er en utfordring for kommunen å frigjøre midler fra drift til egenfinansiering av investeringer, for ikke å øke lånegjelden. Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene (lånegjeldsgrad) utgjorde 109 % i 2014. Netto kapitalutgifter i prosent av driftsinntektene utgjorde 5,4 %. Fra 2013 til 2014 viser finansutgiftene en reduksjon på 9,8 %. 26 Egenfinansiering av investeringer Det ble ikke overført midler fra drifts- til investeringsregnskapet som egenfinansiering av investeringer i 2014. Fra 2014 skal merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer føres direkte i investeringsregnskapet. Frem til og med 2013 ble disse inntektene ført i driftsregnskapet, og i hovedsak overført til investeringsregnskapet som egenfinansiering av investeringer. Disposisjonsfond Ved utgangen av 2014 står det samlet 34,904 mill. kroner på disposisjonsfond. Avsetningen gjør kommunen bedre rustet til å møte usikre økonomiske forutsetninger og til eventuelt å kunne øke egenfinansiering av investeringer. Fondet bør ikke benyttes til varige driftstiltak. Arbeidskapital Generelt hevdes det at arbeidskapitalen ikke skal være mindre enn 8-10 % av driftsinntektene. I 2014 var kommunens arbeidskapital ekskl. premieavvik, 10 % av driftsinntektene. Dette anses å være tilfredsstillende. Arbeidskapitalen er imidlertid redusert fra 20,8 % i 2011 til 10 % i 2014, og denne trenden er ikke tilfredsstillende. 5.1 Driftsregnskapet Det vises til hovedoversikt drift, kapittel 7.1 Økonomisk oversikt driftsregnskapet. Tabellen nedenfor viser sum-linjene i denne hovedoversikten. -694 056 5,6 % -490 917 70,7 % Just. Budsj. 2014 -678 608 -2,2 % -490 710 72,3 % Budsj. avvik 2014 -15 448 638 471 10,4 % 397 954 62,3 % 674 704 5,7 % 424 395 62,9 % 671 468 -0,5 % 427 050 63,6 % 3 236 -30 289 45 441 -28 384 -13 232 -18 634 40 865 -29 741 -7 510 -19 352 36 884 -31 244 -13 712 -7 140 37 277 -31 244 -1 107 -12 212 -393 0 -12 605 -718 -3 981 -1 503 -6 202 9096 -357 -10 235 5770 3 652 -3 810 7678 -168 0 0 10 561 -3 151 0 1 107 0 0 9 454 -3 151 -7678 10 729 -3 151 Netto dr.resultat i % av drifsinnt. Netto kap.ut. I % av driftsinnt. 3,3 % -6,9 % 2,2 % -7,5 % 1,1 % -6,2 % 2,0 % -5,3 % 0,2 % -5,5 % Befolkning i Fet pr.31.desember %-vis vekst fra året før 10 626 1,9 % 10 810 1,7 % 11 048 2,2 % 11 149 0,9 % Utvalgte hovedtall. Alle tall i hele 1000 Regnsk 2011 Regnsk 2012 Regnsk 2013 Regnsk 2014 Sum driftsinntekter %-vis endring fra året før - Herav: skatt og rammetilskudd - Skatt/ramme i % av driftsinnt -572 545 14,2 % -410 105 71,6 % -608 634 6,3 % -450 172 74,0 % -657 105 8,0 % -476 214 72,5 % Sum driftsutgifter %-vis endring fra året før - Herav: Lønnsutgifter Lønnsutgifter i % av driftsutgiftene 540 256 14,8 % 338 745 62,7 % 578 345 7,1 % 359 314 62,1 % Brutto driftsresultat Netto renter og avdrag Motpost avskrivninger Netto driftsresultat -32 289 39 306 -25 991 -18 974 Overføring til inv.regnskapet Netto avsetninger Regnsk.messig mindreforbruk -207 -2 655 Endr fra 2013 -36 951 5,6 % -14 703 3,1 % 36 233 5,7 % 26 441 6,6 % KOSTRA-tall fra Ssb tatt ut på konsernnivå vil i enkelte tilfeller avvike fra kommunens «interne» tall. Fra 2013 til 2014 er endring i driftsutgifter og driftsinntekter omtrent like store. Driftsinntektene er økt med 0,718 mill kroner mer enn driftsutgiftene har økt. Målt i prosent er driftsinntektene økt med 5,6%, og driftsutgiftene med 5,7%. I tidligere år har driftsutgiftene økt mer enn driftsinntektene. Driftsinntekter Alle tall i hele 1000 Eiendomsskatt 13 914 2% Skatt på inntekt og formue 273 425 39 % Andre direkte og indirekte skatter 114 0% Brukerbetalinger 32 462 5% Andre overføringer 7 761 Andre statlige 1% overføringer 10 680 2% Andre salgs- og leieinntekter 61 689 9% Overføringer med krav til motytelse 76 519 11 % Rammetilskudd 217 492 31 % 72,3% av kommunens driftsinntekter er skatteinntekter, rammetilskudd og statlige overføringer. Skatt på eiendom, som ble innført fra 2014, utgjør 2% av driftsinntektene. Andre driftsinntekter er brukerbetalinger, gebyrer og avgifter samt refusjonsinntekter fra stat og kommune, i alt 26%. Det er begrensninger i kommunens muligheter til å finansiere drift med gebyrer og avgifter (selvkostregler), og i mange tilfeller er nivået på brukerbetalingene regulert (vederlagsforskrift, oppholdsbetaling i barnehage). Kommunens skatteinntekter harmoneres ifht rammetilskuddet, slik at inntekter ut over et nivå trekkes i inntektsutjevning. Ovennevnte faktorer gjør at staten er den viktigste premissleverandøren for hvor store inntekter kommunen får. Kommunene har imidlertid mulighet til selv å bestemme hvorvidt eiendomsskatt skal ilegges befolkningen, og til fritt å disponere disse inntektene. Fet kommune har innført eiendomsskatt fra 2014. Endring fra 2013 (regnskap 2014-regnskap 2013, tall i hele 1000) Andre direkte og indirekte skatter Eiendomsskatt Skatt på inntekt og formue Andre overføringer Andre statlige overføringer Rammetilskudd Overføringer med krav til motytelse Andre salgs- og leieinntekter Brukerbetalinger -15 000 9 13 914 -7 419 6 553 1 175 22 122 -3 523 3 472 647 -5 000 5 000 15 000 25 000 Kommunens driftsinntekter er økt med 36,951 mill kroner fra 2013. Kommunens skatteinntekter fra inntekt og formue er redusert i forhold til 2013 med 7,419 mill kroner. Når kommunens 28 skatteinntekter reduseres, kompenseres kommunen gjennom inntektssystemet slik at rammetilskuddet øker. Netto 14,703 mill kroner av de økte inntektene skriver seg fra skatt- og rammetilskudd. Endringen her er for øvrig omtalt i kapittel 5.2 om skatt og rammetilskudd. Fet kommune innførte eiendomsskatt i 2014. Siden kommunen ikke hadde eiendomsskatt i 2013 utgjør økt eiendomsskatt 13,914 mill kroner av økningen i inntekter fra året før. I 2014 har Fet kommune 6,653 mill kroner mer i «andre overføringer» enn året før. Hovedårsak til økte inntekter er tilbakebetaling fra Nedre Romerike Vannverk på 6,608 mill kroner. Kommunestyret har vedtatt at midlene fra NRV AS skal disponeres til investeringer i vannforsyningen. Øvrige inntekter viser mindre endringer fra 2013. Avvik fra justert budsjett 2014 (tall i hele 1000) Andre direkte og indirekte skatter Eiendomsskatt Skatt på inntekt og formue Andre overføringer Andre statlige overføringer Rammetilskudd Overføringer med krav til motytelse Andre salgs- og leieinntekter Brukerbetalinger -8 000 4 114 1 879 712 -290 -1 672 12 048 2 835 -183 -3 000 2 000 7 000 12 000 17 000 Endringer i kommunens skatteinntekter og rammetilskudd er fanget opp i løpet av 2014 og opprinnelig budsjett er endret ved vedtatte budsjettendringer, slik at dette ikke fremstår som store budsjettavvik ved slutten av året. Overføringer med krav til motytelse viser 12,048 mill kroner i økte inntekter utover budsjett. Av disse er: Overføringer fra staten er regnskapsført med 6,226 mill kroner mer enn budsjettert, i alt 38,612 mill kroner. Dette er øremerkede tilskudd, refusjoner, fastlønnstilskudd og refusjon ressurskrevende brukere. Sykerefusjoner og svangerskapsrefusjoner regnskapsført med 6,630 mill kroner mer enn budsjettert, i alt 19,294 mill kroner. Kompensasjon for merverdiavgift er 1,260 mill kroner høyere enn budsjettert, i alt 12,090 mill kroner. Dette gir tilsvarende avvik på utgiftssiden. Refusjoner fra fylkeskommuner, andre kommuner og andre private er 0,931 mill kroner økte inntekter utover budsjett, og er regnskapsført med 6,5 mill kroner. Andre salgs- og leieinntekter viser 2,835 mill kroner i økte inntekter utover budsjett. Av disse er de avgiftspliktige gebyrene innen selvkostområdene økt med 1,785 mill kroner. Driftsutgifter Alle tall i hele 1000 Lønnsutgifter 332 424 48 % Fordelte utgifter -6 260 -1 % Avskrivninger 31 244 5% Sosiale utgifter 91 971 13 % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 74 021 11 % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 109 568 16 % Overføringer 41 736 6% Av kommunens driftsutgifter, går omtrent 62% til å dekke lønn og sosiale utgifter (pensjon, arbeidsgiveravgift), andelen har vært ganske uendret over år. Dette gjør at kommunen økonomisk sett vil være følsom for effekter av lønnsoppgjør samt økning i pensjonsutgifter. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen utgjør kommunens ordinære driftsmidler, og skal vise de utgifter kommunen har til egen drift. Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon skal vise de utgifter kommunen har når hele tjenester kjøpes inn fra andre. Grenseoppgangen mellom disse kan av og til i praksis være utydelig. Men: for eksempel driftstilskudd til private barnehager eller betaling for kemnerkontorets tjenester i Skedsmo kjøp av tjeneste som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, mens kjøp av logopedtjenester eller vikartjenester er kjøp av tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon. Overføringer er kommunens utgifter til merverdiavgift, eller rene overføringer til andre. Eksempler er kommunens utgifter til søsken- og inntektsmoderasjon i barnehagene, tilskudd til Kirkelig Fellesråd og Heia Vita AS, rene tilskudd eller kommunens utbetalinger til sosialstønad. Avskrivninger har ingen resultateffekt i kommunale regnskaper, men beregnes og synliggjøres. Fordelte utgifter utgjør en inntekt som tilsvarer internt førte utgifter, og som dermed «blåser opp» de kommunale utgiftene. Endring fra 2013 Regnskap 2014 - regnskap 2013, tall i hele 1000 Fordelte utgifter -421 Avskrivninger Overføringer 1 503 -1 111 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 11 197 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon -1 377 Sosiale utgifter 9 183 Lønnsutgifter -5 000 17 258 - 5 000 10 000 15 000 20 000 Lønnsutgifter og sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift) er økt med 26,4 mill kroner fra 30 2014. Av disse er utgifter til fast lønn økt med 17,104 mill kroner, mens sosiale utgifter er økt med 9,182 mill kroner. Øvrige lønnsutgifter viser kun mindre endringer fra 2013. I løpet av 2014 er enhetene kompensert med i alt 9,752 mill kroner fra lønnsreserven. Økte lønnsutgifter ut over dette kan være som følge av øremerkede midler og andre tilskudd, variasjoner i variabel lønn, eller øvrig effekter av kommunestyrets budsjettvedtak / justeringer ved 1.og 2.tertial. Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er økt med 11,197 mill kroner fra 2013. Det er ikke en entydig årsak til disse endringene, de er sammensatt: Kjøp av tjenester fra andre kommuner er økt med 2,662 mill kroner. Av flere større og mindre endringer er utgifter til samarbeid om voksenopplæring økt med 1,167 mill kroner (finansieres for en stor del av tilskudd). Fra 2014 har kommunen hatt utgifter til kommunal akutt døgntjeneste, et tilbud som er organisert i Skedsmo kommune, finansiert av tilskuddsmidler. Kjøp av tjenester fra andre / driftsavtaler er økt med 4,729 mill kroner, den største økningen er kommunalt driftstilskudd til private barnehager som er økt med 2,149 mill kroner. Kjøp fra interkommunale selskaper er økt med 3,629 mill kroner, de største økningene fra 2013 er her utgifter til revisjon, renovasjon husholdning og brannsamarbeid, mens utgifter for kjøp av vann fra NRV og renovasjon næring er blitt lavere. Avvik fra justert budsjett 2014 Tall i hele 1000 Fordelte utgifter Avskrivninger Overføringer Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Sosiale utgifter Lønnsutgifter -3 058 2 026 2 531 4 392 -3 319 -5 000 663 -3 000 -1 000 1 000 3 000 5 000 Fordelte utgifter er for en stor del ikke budsjettert, avvik her er av teknisk karakter og bidrar til fordeling av utgifter til korrekt art og tjeneste. Overføringer er 2,026 mill kroner høyere enn budsjettert, av dette er 1,260 mill kroner merverdiavgiftskompensasjon. Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er 2,531 mill kroner høyere enn budsjettert. Av dette er utgjør kjøp av tjenester fra andre / driftstilskudd 1,196 mill kroner. Avvikene er fordelt på flere enheter, men kjøp av plasser til avlastning for funksjonshemmede og kjøp av plasser i psykiatrien er i sum mer enn 1,1 mill kroner høyere enn budsjettert. Noen av disse utgiftene er finansiert med økt tilskudd for særlig ressurskrevende brukere. Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon er 4,392 mill kroner høyere enn budsjettert. Avvikene er fordelt på en rekke arter og enheter. Noen av de største avvikene: Utgifter til kurs og opplæring er 1,214 mill kroner høyere enn budsjettert. En stor andel av utgiftene er finansiert ved bruk av øremerkede midler. Utgifter til strøm og fyringsolje viser lavere forbruk enn budsjettert med 1,014 mill kroner Utgifter til konsulenttjenster, herunder kjøp av vikartjenester, viser 0,902 mill kroner utover budsjett. Utgifter til pensjon og arbeidsgiveravgift er 3,319 mill kroner lavere enn budsjettert. For øvrige detaljer vises til kommentarer til resultatet på driften samt enhetenes årsrapporter Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som kan brukes til å dekke utgifter ut over ordinær drift, dvs. utgifter til renter og avdrag, egenfinansiering av investeringer og avsetninger. Summen av alle endringer i kommunens driftsutgifter og driftsinntekter utgjør i sum endring i brutto driftsresultat. Disse endringene er forklart i forrige avsnitt. Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene for Fet viser en reduksjon fra 5,8 % i 2011 til 2,8 % i 2014. Hovedårsakene til lavere brutto driftsresultat over år, er at driftsutgiftene de senere år er økt mer enn driftsinntektene. Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene 8% 5,8 % 6% 5,1 % 5,1 % 4,3 % 4,0 % 4% 3,1 % 3,0 % 3,2 % 2,8 % 2,3 % 2% 2,2 % 0% 2,5 % 2,1 % 2,3 % 1,0 % 2013 2014 0,8 % 2011 Fet Gruppe 7 2012 Akershus Landet Det er flere forhold som påvirker brutto driftsresultat. Følgende fire forhold spesielt: innføring av eiendomsskatt gjør at kommunens inntekter i 2014 er 13,9 mill kroner høyere enn i 2013 tilbakebetaling av midler fra NRV AS utgjør 6,8 mill kroner av økningen i inntektene i 2014, midlene er avsatt fond (engangsinntekt) merverdiavgiftskompensasjon fra investeringene er i 2014 ført i investeringsregnskapet, mens det tidligere år er ført i driftsregnskapet (6,2 mill kroner i 2013). Premieavvik er regnskapsført i 2014 med ca 12,3 mill kroner. Premieavviket reduserer kommunens driftsutgifter på en kunstig måte og gir derfor et kunstig høyt brutto- og netto driftsresultat (se note 15 i kapittel 7). Kommunens samlede inntekter fra skatt- og rammetilskudd er fra 2013 økt med 14,7 mill kroner. Hadde disse inntektene vært i tråd med budsjett for 2014, ville brutto driftsresultat vært høyere. Fet kommune har høyere brutto driftsresultat enn sammenlikningskommunene. Dette er nødvendig fordi Fet kommune har høyere lånegjeld å betjene enn kommunene vi sammenligner oss med. En av kommunens hovedutfordringer er å øke brutto driftsresultat for å frigjøre midler til å dekke renteutgifter samt øke andelen av egenfinansiering av investeringer. Kapitalutgiftene redusert fra 2012 til 2014. Dette betyr at en større andel av driftsinntektene er benyttet til ordinær drift enn tidligere år (brutto driftsresultat blir redusert). 32 Netto renteutgifter, avdrag og avskrivninger En høy andel av kommunens driftsinntekter brukes til å betale renter og avdrag. Dette innebærer at Fet kommune har mindre disponible ressurser til tjenesteproduksjon enn Akershus, kommunegruppe 7 og landet. For Fet viser netto rente- og avdragsutgifter i % av driftsinntektene en reduksjon fra 7 % i 2011 til 5,4 % i 2014. Årsak til nedgang skyldes lavere gjennomsnittsrente på kommunens lån samt høyere renteinntekter. Dette til tross for høyere netto lånegjeld. Tall i hele 1000 Sum netto renter og avdrag Dekkes gjennom Va-gebyrer Dekkes av tilskudd fra Husbanken Dekkes av øvrige inntekter Netto renter og avdrag i % av driftsinntekter 7,5 % 7,0 % 6,2 % 5,8 % 4,5 % 4,2 % Regnskap 2011 39 207 -7 195 -4 147 27 865 2011 4,7 % 3,8 % 4,1 % 4,1 % 3,6 % 2012 2013 4,5 % Fet Akershus Regnskap 2012 45 310 -7 133 -3 937 34 240 5,4 % 4,4 % 3,8 % 3,7 % 2014 Landet Gruppe 7 Regnskap 2013 40 710 -8 279 -3 755 28 676 Regnskap 2014 36 719 -8 987 -3 829 23 903 Netto renter og avdrag er 36,7 mill. kroner i 2014, og er redusert med ca 2,5 mill. kroner fra 2011 til 2014. En større andel av kommunens netto rente- og avdragsutgifter dekkes gjennom selvkostgebyrer -8,987 mill. kroner og kompensasjonstilskudd fra Husbanken – 3,829 mill. kroner. 23,903 mill. kroner dekkes av øvrige inntekter: Pr. 31.12.14 er 42 % av kommunens investeringslån bundet i fast rente. Dette for å ha større forutsigbarhet på kommunens renteutgifter. I kommuneregnskapet, i motsetning til i privat regnskap, er det avdrag, og ikke avskrivninger, som har resultateffekt. Avskrivningene 31,244 mill. kroner i 2014, er kun en synliggjøring av verdiforringelsen (kapitalslitet) på anleggsmidler, og dette bokføres som et ”nullspill”. Avskrivningene har økt med om lag 1,5 mill. kroner fra 2013 til 2014. Betalte avdrag på 21,966 mill. kroner i 2014 tilsvarer en gjennomsnittlig nedbetalingstid på 32,33 år. Etter regnskapsreglene skal kommunen minimum betale avdrag etter en vektet gjenværende levetid på sine anleggsmidler. Kommunen betaler minimumsavdrag. I forbindelse med 2.tertial vedtok kommunestyret å redusere avdrag med 1,1 mill kroner. For å redusere lånegjelden er en av kommunens utfordringer å kunne øke avdragsinnbetalingen. Det vises for øvrig til note 8, 12 og 22, samt finansrapport. Netto driftsresultat Netto driftsresultat kalles også overskudd til investeringer og avsetninger, og er det mest sentrale begrepet på kommunens økonomiske handlefrihet. Økonomisk handlefrihet kan beskrives som kommunens evne til å påta seg nye oppgaver eller utvide tjenestetilbudet uten å måtte redusere eksisterende tilbud. Netto driftsresultat framkommer med et positivt resultat på 13,712 mill. kroner i 2014. Dette er 12,605 mill. kroner bedre enn budsjettert, og tilsvarer 2 % av driftsinntektene i 2014. Hovedårsaken til bedret resultat er knyttet til besparelser i driften. Det vises til regnskapet kapittel 7, note 15. Føring av premieavvik gir kommunen et kunstig høyt netto driftsresultat. Dersom netto driftsresultat korrigeres for premieavvik, vil netto driftsresultat være 1,378 mill kroner, og tilsvare 0,2% av driftsinntektene i 2014. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter for Fet har sunket fra 2011 til 2013. Fra 2013 til 2014 vises en mindre økning. I alle år ligger Fet under snittet for Akershus. I forhold til gruppe 7 og landet lå vi over i 2011 og 2014, men under de øvrige årene. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 4,4 % 4,2 % 3,9 % Fet bruker en stor andel av driftsinntektene til å dekke renter og avdrag. Samtidig har Fet hatt høy merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer tidligere år, noe som har bidratt til et «kunstig» høyt netto driftsresultat. Fra 2014 vil ikke lenger merverdiavgiftskompensasjon fra investeringene påvirke netto driftsresultat, siden inntektene skal føres direkte i investeringsregnskapet. 3,5 % 2,9 % 2,5 % 2,7 % 2,4 % 2,7 % 2,4 % 2,1 % 1,7 % 2011 2012 Fet Gruppe 7 2013 2,6 % 2,0 % 1,3 % 1,5 % 2014 Akershus Landet Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 4,8 % 2,9 % 1,1 % 2003 2004 2005 3,5 % 3,3 % 2,7 % 2006 2007 1,6 % 1,5 % 2008 2009 2010 3,5 % 2011 2,4 % 2012 1,7 % 2,0 % 2013 2014 Diagrammet viser konserntall for alle år. Ambisjon om årlig netto driftsresultat i % av driftsinntektene tilsvarende minst 3 % betyr at det ikke er tilfredsstillende med netto driftsresultat i tråd med ambisjonsnivået kun for ett år eller få år. Dette er resultater som må ses over tid. Fet kommune har hatt netto driftsresultat i tråd med ambisjonsnivået i 4 av de 11 siste årene. Dersom Fet kommune skal nå målet om netto driftsresultat med minst 3 %, må mindre disponeres i driften, alternativt må inntektsnivået økes. Bruk av netto driftsresultat, avsetninger Netto driftsresultat ble 13,712 mill. kroner i 2014. Av dette er netto avsatt 10,561 mill. kroner. Avsetninger og bruk av avsetninger er knyttet opp til fondsmidler. Det er ført bruk av avsetninger med 3,408 mill. kroner i 2014. Samtidig er avsatt 13,969 mill. kroner. Netto avsetning er etter dette 10,561 mill. kroner. Det vises til note 19. 5.2 Regnskapsmessig resultat / mindreforbruk Regnskapsmessig resultat fremkommer slik (alle tall i hele 1000): Merinntekt skatt Mindreinntekt rammetilskudd -1 879 1 672 34 Merinntekt eiendomsskatt Merinntekt skjenkeavgift Mindreinntekt integreringstilskudd Merutgift lønnsreserven Besparelse formannskapets tilleggsbevilgningspost Merinntekt pensjon Mindreutgift kapitalutgifter Sum merinntekter sentrale forutsetninger Sum overskudd enhetene/budsjettområder Sum resultat drift før forutsatt bruk av disposisjonsfond Mindreforbruk fra disposisjonsfond Sum overskudd / underskudd -114 -11 780 252 -119 -530 -78 -27 -8 424 -8 450 5 300 -3 150 Etter bruk av avsetninger og nye avsetninger framkommer et regnskapsmessig overskudd på kr 3 150 395,03 se note 9. Avviket fremkommer slik: 0,027 mill. kroner i netto merinntekter på sentrale forutsetninger. 8,424 mill. kroner er positivt avvik i enhetenes drift. Dette har medført redusert behov for bruk av disposisjonsfond på 5,300 mill. kroner. Skatt og rammetilskudd1 Regnskap 2014 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. Endringer saldert budsjett 2014 Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB2012-2014 Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og ramme 249 904 -33 209 -673 528 0 2 800 -1 690 0 374 -543 217 492 273 425 490 917 Oppr budsjett 2014 249 904 -33 209 -673 528 Justert budsjett 2014 249 904 -33 209 -673 528 2 800 2 800 -1 690 -11 077 208 274 294 126 502 400 374 1 130 219 164 271 546 490 710 Avvik 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 672 1 672 -1 879 -207 I tillegg har Fylkesmannen tildelt Fet kommune 250 000 kroner i prosjektskjønnsmidler i 2014, i 2013 fikk kommunen 300 000 kroner. Prosjektskjønnsmidlene er gitt til sektorovergripende planlegging og utvikling av varierte botilbud til flere brukergrupper. 250 000 kroner er avsatt fond for bruk i 2015. Rådmannens forslag til budsjett 2014 var lagt med utgangspunkt i regjeringen Stoltenberg sitt forslag til statsbudsjett for 2014. Regjeringen Solberg la frem sin tilleggsproposisjon til budsjettet den 8.november 2013. Tilleggsproposisjonen ble lagt frem for sent til at det var mulig å fange opp endringene i rådmannens forslag til budsjett. I K.sak 8/14 den 24.februar 2014 vedtok Kommunestyret å redusere nivået på rammetilskuddet med 1,690 mill kroner, i tråd med Stortingets budsjettvedtak. Utfyllende informasjon om beregning av rammetilskudd og inntektsutjevning for 2013: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/kampanjer/gronthefte/frie-inntekter-2013/akershus/fet.html?id=703650 1 I 2014 fikk Fet kommune 0,004%, netto 0,207 mill kroner, mer i skatteinntekter og rammetilskudd enn justert budsjettert. Siden rammetilskuddet er kjent ved budsjetteringstidspunktet, har usikkerheten dreid seg om nivået på skatteinntekter og inntekstutjevning. Det har i 2014 vært stort fokus på nivået på kommunens skatteinntekter. Ved 1.tertial varslet rådmannen kommunestyret om mulig lavere skatteinntekter for Fet med 4,401 mill kroner, basert på skatteinntekter for årets 4 første måneder. Det ble varslet om mulig lavere trekk i inntektsutjevningen og netto reduserte inntekter fra skatt og rammetilskudd på ca 2 mill kroner. Skatteinntektene for landet ble i revidert nasjonalbudsjett anslått å bli ca 1 mrd lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Rådmannen vurderte det sannsynlig at Fet fulgte landstendensen med lavere skatteinntekter. Ved 2.tertial var skatteinntektene for landet anslått til 1,2 mrd lavere enn i saldert budsjett. For Fet anslo rådmannen lavere skatteinntekter på mellom 7,353 og 8,476 mill kroner. Netto effekt – hensyntatt endret trekk i inntektsutjevning – var reduserte inntekter på mellom 4,3 og 4,9 mill kroner. Rådmannen innstilte på å redusere inntektsanslaget med 4,3 mill kroner. Medio oktober, etter at rådmannen hadde henvendt seg til Skedsmo kemnerkontor for å finne årsaken til de lavere skatteinntektene for Fet, ble det avdekket at skatteinntekter for august måned var feil rapportert til Fet. Det ble da samtidig avdekket at hovedårsaken til lavere skatteinntekter for Fet kunne forklares i en stor skatteyters omgjøring av formue til stiftelse i desember 2013. Konsekvenser av dette var lavere akonto-innbetalinger av forskuddsskatt i 2014, samt tilbakebetaling av for mye innbetalt forskuddsskatt for 2013 i august 2014. Rådmannen fremla etter dette et tilleggsnotat til 2.tertialrapport hvor skatteinntektene ble anslått å bli 13,280 mill lavere enn budsjettert. Hensyntatt lavere trekk i inntektsutjevningen ble netto inntektsnivå anslått redusert med 1,9 mill kroner. Den 28.oktober informerte kemneren i Skedsmo rådmannen om nye fordelingstall for skatteinntektene. Fordelingstallene kom etter at likningen for 2013 var klar. Konsekvenser av nytt fordelingstall førte til at Fet kommunes andel av de totale skatteinntektene ble lavere enn forventet, blant annet fordi denne skatteyterens skattebidrag til Fet kommune ikke lenger inngikk med så stort beløp som tidligere. Etter at nye fordelingstall forelå, anslo rådmannen at de totale skatteinntektene ville bli 22,580 mill kroner lavere enn budsjettert. I tilleggsnotat 2 til 2.tertialrapport foreslo rådmannen derfor å redusere budsjett for skatteinntekter med 22,580 mill kroner, samtidig med at 12,580 mill kroner av inntektssvikten ble forutsatt kompensert ved lavere trekk i inntektsutjevningen. Netto ble inntektsnivået redusert med 10 mill kroner. Kommunestyret vedtok dette ved behandlingen av 2.tertialrapport. Utvikling i skatteinntekter - Fet 300 000 Skatteinntekter i Fet Skatteinntekter per innbygger i % av landssnittet 250 000 110% 100% 200 000 90% 2009 2010 2011 2012 2013 2014 36 I 2014 er Fets skatteinntekter per innbygger i 98,1% av landssnittet, til sammenlikning var nivået 103,8% i 2013. Sum skatteinntekter i 2013 var 280,844 mill kroner. I 2014 har kommunen negativ vekst, med 2,6% reduksjon fra nivået i 2013, og ender med 273,425 mill kroner. De svært mye lavere skatteinntektene for Fet innebærer at trekket i inntektsutjevningen endres. I opprinnelig budsjett for 2014 ble det budsjettert trekk i inntektsutjevningen på 11,077 mill kroner. Resultat er et trekk på 0,543 mill kroner. Netto er inntekter fra skatteinntekter og rammetilskudd i 2014 11,482 mill kroner lavere enn i opprinnelig budsjett. Hovedårsak til dette er en skatteyters omgjøring av formue til stiftelse. I Fet kommune er det budsjettert med et varig lavere nivå på skatteinntektene fra 2015. Integreringstilskudd Integreringstilskudd var opprinnelig budsjettert med 4 mill. kroner. I 2. tertial ble inntekten oppjustert til 6,061 mill. kroner, basert på anslag om tilskudd fra eksisterende bosatte flyktninger, og flyktninger som med stor sikkerhet ville bli bosatt i 2014. Endelig regnskap viser en inntekt på 5,468 mill. kroner, dvs. en mindreinntekt på 0,592 mill. kroner. Hovedårsak er bosetting av færre flyktninger enn forutsatt. Lønnsreserve Kommunestyret vedtok i budsjett for 2014 lønnsreserve på 8,8 mill kroner. Av disse var 8,3 mill beregnet reserve for ordinære lønnsendringer, og 0,5 mill kroner avsatt til personalvirkemidler. Ved 2.tertial bel lønnsreserven styrket med 0,7 mill kroner. Sentral avsetning for lønnsendringer 2014 Personalvirkemidler Styrket lønnsreserve 2.tertial Sum bevilget reserve 2014 Effekter av lønnsendringer 2013, fordelt enhetene Personalvirkemidler, fordelt enhetene Effekter av lønnsendringer 2014. fordelt enhetene Sum disponert lønnsreserve Merforbruk 8 300 000 500 000 700 000 9 500 000 -210 000 -628 700 -8 913 100 -9 751 800 -251 800 Forutsetninger i Statsbudsjettet for 2014 om lønnsvekst på 3,5% var lagt til grunn for budsjettet. I revidert nasjonalbudsjett ble anslaget for lønnsvekst i kommunesektoren nedjustert til 3,3 %. Dersom dette var blitt lagt til grunn i de opprinnelige beregningene, ville lønnsreserven vært budsjettert 0,5 mill kroner lavere. Resultat av det sentrale hovedoppgjøret i KS-området ble 3,34%. Lærerstreiken har medført at iverksettelsesdato for lærernes sentrale lønnsoppgjør ble satt til 1.september, og ikke 1.mai som for øvrige ansatte i kommunen. Dette har isolert sett medført besparelse inneværende år for kommunen, effekten av dette er ikke beregnet. Formannskapets tilleggsbevilgningspost - ble opprinnelig budsjettert med 0,270 mill. kroner. Av bevilgningen er benyttet kr 3 000 til aksjonen «Fet IL gir tilbake», kr 88 000 til hovedarrangementet under Grunnlovsjubileet, kr 5 000 til TV-aksjonen 2014 (Kirkens nødhjelp), kr 50 500 til utarbeidelse av teknisk rapport Waråvassdraget og kr 5 000 til Ordførerstafetten 2014 (bidrag til mennesker på flukt fra krig og konflikt). Tilleggsbevilgningsposten viser en besparelse på 0,119 mill. kroner i 2014. Pensjonsutgifter I enhetenes driftsbudsjetter ble det budsjettert midler til den ordinære premien, tilskudd til AFP samt reguleringspremie. Sentralt i budsjettet ble det netto budsjettert inntekter bestående av premieavvik, bruk av premiefond fra KLP og tilskudd. Sentralt førte pensjonsutgifter – avvik Alle tall i hele 1000 Premieavvik 2014, KLP -1 162 Premieavvik 2014, SPK 25 Sum premieavvik -1 137 I 1. tertialrapport ble det beregnet en samlet besparelse på 0,479 mill. kroner i pensjon og ved 2. tertial en besparelse på 0,125 mill. kroner. På grunn av usikkerhet i tallene ble ikke dette saldert. Sum merinntekt 2014 Tilskudd til KLP Avstemming SPK og KLP Sum tilskudd og avstemming -15 621 607 -530 Premieavviket framkommer med en merinntekt på 1,137 mill. kroner, som i hovedsak skyldes høyere samlet innbetalt premie enn opprinnelig beregnet. Budsjettert pensjon på enhetene er økt i tråd med høyere innbetaling og derav en merutgift på 0,621. Samlet fremkommer en netto merinntekt på 0,530 mill. kroner på pensjon. Det vises for øvrig til regnskapets note 15. Renteutgifter og avdrag Sum renteutgifter var opprinnelig budsjettert med 21,586 mill. kroner. Det ble forutsatt en gjennomsnittlig rente på investeringslån på 2,9 %. Den løpende gjennomsnittlige rentekostnaden ble 2,6 % i 2014. Renteutgiftene ble etter prognosene i 2. tertial nedjustert med totalt 1,094 mill. kroner. Dette pga. lavere gjennomsnittsrente enn opprinnelig forutsatt. Renteutgiftene viser en mindre overskridelse på 0,010 mill. kroner. Sum renteinntekter var opprinnelig budsjettert med 4,854 mill. kroner. Større beholdning av midler i bank enn forutsatt har gitt økte renteinntekter gjennom året. Anslaget ble oppjustert med 0,246 mill. kroner etter prognosen i 2. tertial. Renteinntektene viser en endelig merinntekt 0,195 mill. kroner. Alle tall i hele 1000 Renteutgifter og omk. investeringslån Avsetning fond Renteutgifter og omk. formidlingslån Sum renteutgifter -104 112 2 10 Renteinntekter generelt Renteinntekter formidlingslån Renteinntekter fond Forsinkelsesrenter Sum renteinntekter -278 46 17 20 -195 Sum netto renteutgifter -185 Avdrag Sum netto renteutgifter og avdrag 0 -185 Dekkes gjennom selvkost Sum korr. netto renteutg. og avdrag 158 -27 Dekkes av tilskudd fra Husbanken Sum netto avvik rente og avdrag -50 -77 Deler av låneporteføljen er lån opptatt til selvkostformål, dvs. investeringer innen vann- og avløpssektoren, samt innenfor samfunn og næring (Plan- og bygningsloven og Matrikkelloven). Renten innenfor selvkostområdene ble i opprinnelig budsjett beregnet etter 3-årig statsobligasjonsrente tillagt 1%. Kommunestyret vedtok i sak 73/14 at nye retningslinjer for beregning av selvkost skal legges til grunn. Endelig rente er derfor beregnet med utgangspunkt i 5 års swaprente tillagt 0,5 %. I opprinnelig budsjett var forutsatt en rente 2,92 %. Denne ble oppjustert til 2,99 % i 1. tertial, men nedjustert til 2,77 % i 2. tertial. Den faktiske kalkylerenten i 2014 ble 2,68 %. Lavere rente ga høyere overskudd innenfor selvkost, men mindre midler til å dekke kommunens renteutgifter, tilsvarende 0,158 mill. kroner utover budsjettert. Netto renteutgifter inkl. selvkostområdene viser et samlet mindreforbruk på 0,027 mill. kroner i 38 forhold til justert budsjett. Kommunen får kompensasjonstilskudd fra Husbanken for å dekke renter og avdrag på flere av kommunens investeringer. Tilskuddet fra Husbanken viser en merinntekt på 0,050 mill. kroner. Samlet viser alle rente- og avdragsfaktorene en besparelse på 0,077 mill. kroner. Avvik i enhetene / budsjettområder Enhetenes og budsjettområdenes overskudd / mindreforbruk er på 8,424 mill. kroner i 2014. Totalt 98,3% av budsjettrammen er disponert. Enhetenes avvik er forklart nærmere i tekst for hver enhet – se årsrapportens øvrige kapitler. Oversikt over enhetenes netto positive avvik / mindreforbruk – tall i hele 1000: -1 278 -1 151 -1 058 -785 -697 -680 -489 -480 -428 -377 -347 -329 -299 -287 -281 -196 -175 -168 -168 -164 -138 -133 -123 -110 -85 -82 -80 -73 -68 -67 -59 -25 -22 -18 -8 -6 Nav/Sosial Hovinhøgda skole Barnevern Fellesutgifter PLO Tj.for funksjonshemmede Fellesutgifter barnehage Garderåsen barnehage PPT Østersund barnehage Eiendomsforvaltning Kommunalteknikk - Vei og park Ikt Rådmannskontoret Politisk ledelse Hjemmetjenesten Økonomiavdelingen Pålsetunet institusjon Østersund skole Paviljongen barnehage Nygård barnehage Hovinhøgda sfo Ramstadskogen barnehage Jahren barnehage Personal- og organisasjonsavdelingen Kulturtjenesten Riddersand sfo Dalen sfo Dalen barnehage Personalforvaltning Nerdrum barnehage Roven familiebarnehage Kontroll og revisjon Brannsamarbeid Innføringsklasse Dalen skole Heia Vita A/S Oversikt over enhetenes netto negative avvik / merforbruk – tall i hele 1000: Tverrfaglig samarbeid barn og unge / Slt Fellesutgifter sfo Garderåsen sfo Helsetjenesten Kirke og trossamfunn Tildelingskontor Garderåsen skole Riddersand skole Samfunn og næring Fellesutgifter skole Kommunalteknikk - Renovasjon 1 3 22 61 61 90 249 302 394 568 760 5.3 Investeringsregnskapet Det vises til Regnskapet, økonomisk oversikt investeringsregnskapet, regnskapsskjema 2A og 2B samt note 10. De enkelte prosjekter er beskrevet i eget kapittel om investeringer. Alle tall i hele 1000 Finansieringsbehov: Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Regnsk 2011 Regnsk 2012 Regnsk 2013 Regnsk 2014 Just. Bud. 2014 Budsjett -avvik 14 126 276 7 738 3 274 1 659 138 947 73 866 7 974 4 446 1 885 88 171 56 037 4 875 4 857 680 66 449 77 568 6 364 5 693 254 89 879 99 281 1 153 1 467 34 101 935 -100 420 -22 576 -53 069 -20 907 -32 353 -14 175 -67 753 -6 106 -9 394 -82 860 -6 123 -10 741 -21 713 5 211 4 226 220 -12 056 15 107 17 1 347 -155 -4 905 -22 -9 096 -1 773 -138 947 - -838 -4 205 -22 -5 770 -3 360 -88 171 - -5 344 -5 433 -25 -7 678 -1 441 -66 449 - -3 996 -25 -2 605 -89 879 - -1 555 -656 -101 935 - -2 441 -25 -1 949 12 056 - Finansiert med: Fremmedkapital Bruk av lånemidler Tilskudd /refusjoner/overføringer Merverdiavgiftskompensasjon Egenkapital Inntekter fra salg av anleggsmidler Mottatte avdrag på utlån Andre inntekter Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Investeringsvolumet i 2014 er høyere enn i 2013. Bruk av lån er den fremtredende finansieringskilden. En kritisk faktor er hvor mye av investeringene som dekkes ved egne midler som bl.a. salgsinntekter og overføring fra drift, for ikke å øke kommunens kapitalutgifter. Nytt fra regnskapsåret 2014 er at merverdiavgiftskompensasjon føres direkte i investeringsregnskapet. Samlet er inntektsført 9,394 mill. kroner. Det er ikke regnskapsført salgsinntekter eller overføring fra drift til investering i 2014. Overføring fra drift var i opprinnelig budsjett 2014 bevilget med 1,250 mill. kroner. Midlene ble vedtatt omdisponert i 2. tertial. 40 Bruk av disposisjons- og investeringsfond utgjør 2,605 mill. kroner i 2014. Fremmedkapitalfinansieringen (finansiering med lån og tilskudd) utgjør 98 % i 2014, da korrigert for vann- og avløpsinvesteringer og formidlingslån. Egenkapitalfinansiering (øvrig finansiering i form av salgsinntekter, fond og bidrag av driftsmidler) utgjør dermed 2 %. Grad av egenfinansiering investeringer 89,6 % 98,0 % 83,8 % 66,9 % 33,1 % 10,4 % 16,2 % 2011 2012 Sum fremmedkapital 2,0 % 2013 2014 Sum egenkapital Finansieringsbehov I 2014 ble det brukt 77,568 mill. kroner til investeringer i anleggsmidler. Dette er 21,713 mill. kroner lavere enn justert budsjett. Hovedårsak til avvik skyldes tidsforskyvning i investeringsprosjektene. Ubrukte investeringsmidler fra tidligere år gjenstår med totalt 21,756 mill. kroner, som kan benyttes i 2015. Det mangler netto 0,037 mill. kroner i finansieringsmidler i 2014 grunnet overskridelser i investeringsregnskapet. For nærmere detaljer om investeringer i anleggsmidler vises til note 10 i regnskapet samt årsrapport om investeringer hvor avvik er beskrevet. Utlån var 6,364 mill. kroner i 2014. Herav utgjør formidlingslån 5,211 mill. kroner og egenkapitaltilskudd i Kommunal Landspensjonskasse 1,153 mill. kroner. Det gjenstår 3,949 mill. kroner i ubrukte lånemidler til utlån av formidlingslån i 2015. For nærmere detaljer om utlån vises til regnskapet note 13. Det ble betalt 1,467 mill. kroner i ordinære avdrag, og 4,226 mill. kroner i ekstraordinære avdrag på kommunens formidlingslån i Husbanken, totalt 5,693 mill. kroner. Kommunens ordinære avdrag dekkes av innbetaling fra låntakerne, og skal over tid ikke ha noen resultatmessig effekt. I 2014 viste innbetaling fra låntakerne en netto merutgift på 0,330 mill. kroner. Nettoutgiften er dekket av ubundet investeringsfond. Låntakerne har innbetalt 2,454 mill. kroner i ekstraordinære lån i 2014. I tillegg sto det avsatt 1,967 mill. kroner på bundet investeringsfond som ble innbetalt i 2013. Av dette er 4,226 mill. kroner benyttet til ekstraordinære avdrag og 0,195 mill. kroner avsatt til fond. Det ble avsatt 0,254 mill. kroner til bundet investeringsfond. Dette er 0,195 mill. kroner i innbetaling av ekstraordinært avdrag fra formidlingslån, 0,034 mill. kroner i innbetaling av anleggsbidrag vedr. Løkenåsen-Leikvin samt 0,025 mill. kroner i renter på fond. Finansiering Det samlede finansieringsbehovet var på 89,879 mill. kroner i 2014. I finansiering ble det brukt 83,253 mill. kroner i fremmedkapital og 6,626 mill. kroner i egenkapital. Det er tatt opp 49,983 mill. kroner i investeringslån. Formidlingslån er ikke tatt opp, dette i tråd med vedtak i 2.tertialrapport. Totalt ble 62,542 mill. kroner i lånemidler brukt til finansiering av investeringer, og 5,211 mill. kroner til finansiering av utlån. Bruk av lån viser avvik i forhold til budsjett og faktisk låneopptak. Dette skyldes tidsforskyvning i investeringsprosjektene. Lån blir ikke ført som bruk før investeringen faktisk er gjennomført. Regnskapsførte tilskudd, 6,106 mill. kroner, er henholdsvis 4,576 mill. kroner i overføringsinntekt ifb med utbygging av Garderåsen 4 og Løkenåsen - Leikvin, tilskudd til trafikksikkerhet 1,447 mill. kroner, tilskudd til Enøk 0,1 mill. kroner og mindreinntekt spillemidler til volleyballbane Østersund, 0,017 mill. kroner. Regnskapsført merverdiavgiftskompensasjon er 9,394 mill. kroner og er knyttet til det vi faktisk har betalt i merverdiavgift. Det ble brukt 2,605 mill. kroner av tidligere avsatte fondsmidler til finansiering av diverse investeringer. Regnskapsmessig resultat investeringsregnskapet Overskridelser eller besparelser i investeringsregnskapet skal framkomme som regnskapsmessig udekket- eller udisponert i regnskapet. Er det samlet sett udisponerte investeringsmidler, skal dette benyttes til finansiering før overskridelser framkommer som regnskapsmessig merforbruk. Investeringsregnskapet er gjort opp med et resultat lik null. Det vises til regnskapets note 9. 5.4 Balanseregnskapet Balansen er en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld pr. 31.12. Alle tall i hele 1000 Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld, investeringer Langsiktig gjeld, formidlingslån Langsiktig gjeld, pensjonsforplikt. Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Regnskap 2011 1 293 965 227 100 1 521 065 85 15 100 Regnskap 2012 1 382 648 214 477 1 597 125 87 13 100 Regnskap 2013 1 446 214 220 857 1 667 071 87 13 100 Regnskap 2014 1 558 201 220 670 1 778 871 129 773 708 258 28 932 9 47 2 147 045 717 926 30 486 9 45 2 142 911 709 935 33 129 9 43 2 167 121 737 952 27 436 9 41 2 563 416 37 615 105 39 677 348 41 736 391 41 90 686 1 521 065 6 100 86 563 1 597 125 5 100 103 748 1 667 071 6 100 109 971 1 778 871 6 100 % % % For detaljoppsett av balansen vises til Regnskap, oversikt balanse Eiendeler Kommunens eiendeler var 1 778,871 mill. kroner i 2014 og økte med 111,800 mill. kroner fra 2013. Kommunen har anleggsmidler til en bokført verdi på 1 558,201 mill. kroner; fordeling av midler vises i diagrammet til høyre. Anleggsmidlene er de minst likvide av kommunens eiendeler. Anleggsmidler økte med 112 mill. kroner. Hovedårsaken til dette er økning i faste eiendommer samt økning av pensjonsmidler. For ytterligere spesifikasjon vises til regnskapet note 12, 13, 14 og 15. Anleggsmidler Fast eiendom / anlegg 931 851 60 % Pensjonsmidler 572 167 37 % Aksjer og andeler 12 733 1% Langsiktig fordringer / utlån 31 113 2% Utstyr/ maskiner 10 337 0% 42 % 88 12 100 Omløpsmidlene var 220,670 mill. kroner i 2014 og ble redusert med 0,187 mill. kroner fra 2013. Bankmidler viser en reduksjon, mens premieavvik og øvrige kortsiktige fordringer viser en økning. For ytterligere spesifikasjon vises til regnskapets note 15, 16, 17 og 18. Omløpsmidler Premieavviket er differansen mellom beregnede pensjonskostnader og betalt pensjonspremie det enkelte år. Premieavviket føres i driftsregnskapet med motpost i balansen under omløpsmidler eller gjeld. Akkumulert premieavvik i 2014 er 41,093 mill. kroner. Kasse, bank 122 665 56 % Kortsiktige fordringer 51 352 23 % Premieavvik 46 653 21 % Premieavviket blir året etter det oppstår netto kostnadsført med 1/15 del hvert år for perioden 2002-2010,1/10 del hvert år fra 2011-2013 og 1/7 del fra 2014. Akkumulert premieavvik illustrerer det som samlet er betalt, men ikke netto regnskapsført som kostnad i perioden 2002-2014. Dette er en stor utfordring likviditetsmessig. I tillegg skyves den reelle utgiftsføringen frem i tid. Premieavviket er nå så høyt at det bør gjøres en vurdering av hvorvidt utgiften bør belastes årlig i regnskapet, og ikke fordeles over flere år. Egenkapital og gjeld Sum egenkapital var 167,121 mill. kroner i 2014 og viser en økning på 24,210 mill. kroner fra 2013. Endring i egenkapital skyldes økning i fond, regnskapsmessig mindre forbruk og annen egenkapital. Det vises til Regnskap note 9, 19, 20 og 21. Per 31.12.14 utgjør fond 81,120 mill. kroner, en økning på 8,211 mill. kroner fra 2013. Fondsmidlene fordeler seg slik: Bundne driftsfond, dvs. gave- og tilskuddsmidler samt selvkostfond, 43,962 mill. kroner. Disposisjonsfond, 34,904 mill. kroner. Ubundne investeringsfond, 1,134 mill. kroner. Bundne investeringsfond, 1,120 mill. kroner. Disposisjonsfondet og ubundne investeringsfond er midler til fri disposisjon. Det er tidvis store variasjoner på en rekke av de større inntekts- og utgiftsforutsetningene, som eksempel frie inntekter, renteutgifter og pensjon. Det er viktig at kommunen tilstreber å bygge opp ”buffere” i form av fond for å møte svingninger i inntekter og utgifter. Sum gjeld var 1 611,750 mill. kroner i 2014 og økte med Egenkapital Fond 81 120 49 % Kapitalkonto 80 689 48 % Resultat 3 150 2% Gjeld Kortsiktig gjeld 104 411 6% Pensjonsforpliktelser 736 391 46 % Premieavvik 5 560 0% Endret regnskapsprinsipp 2 162 1% Investerings -lån 737 952 46 % Formidlingslån 27 436 2% 87,590 mill. kroner fra 2013. Det vises til regnskapets note 15, 22 og 23. Sum kortsiktig gjeld økte med 6,571 mill. kroner, som i hovedsak skyldes naturlige svingninger pga. oppgjørskonto mellom årene. Kommunens gjeld til investeringer økte med 28,017 mill. kroner mens gjeld til Husbanken vedr. formidlingslån ble redusert med 5,693 mill. kroner. Pensjonsforpliktelsene er Fet kommunes forventede forpliktelser i forhold til utbetaling av pensjoner ”framover i tid”. Når en tar hensyn til pensjonsreguleringer og forventede lønnsøkninger, er det naturlig at pensjonsforpliktelser er større enn pensjonsmidler, jfr. kommentarer under anleggsmidler. Netto lånegjeld i KOSTRA er definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser, formidlingslån og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld i forhold til driftsinntekter (lånegjeldsgrad) gir et bilde av kommunens evne til å bære gjelden. Nto lånegjeld i kroner per innbygger Fet 2012 67 104 Fet 2013 66 708 Fet 2014 68 143 KG7 2014 48 256 Akershus 2014 55 329 Landet 2014 57 516 Nto lånegjeld i % av dr.inntekter 118% 114% 111% 83% 79% 109% 84% 82% 79% 83% 79% 74% 74% 76% 2011 2012 2013 2014 Akershus Landet Fet Lånegjeldsgraden for Fet har økt fra 114 % i 2011 til Gruppe 7 118 % i 2012. Fra 2013 er den redusert til 111 % og ytterligere ned til 109 % i 2014. Samlet lånegjeld er høy, og representerer en meget stor belastning i forhold til driftsinntektene. 75% 79% Lånegjelden er betydelig høyere enn både i Akershus, kommunegruppe 7 og landet. Med lik nedbetalingstid og lånevilkår for øvrig, betyr dette at Fet bruker en større andel av inntektene til rente- og avdragsutgifter og mindre til tjenester enn de vi sammenligner oss med. Tall i hele tusen Brutto lånegjeld Formidlingslån, dekket av låntakere Netto lånegjeld Gjeld dekket av selvkost Gjeld dekket av tilsk. fra Husbanken Korrigert netto lånegjeld Regnskap 2011 737 190 -28 932 708 258 -108 045 -36 116 564 097 Regnskap 2012 748 412 -30 485 717 926 -122 298 -34 086 561 542 Regnskap 2013 743 064 -33 129 709 935 -125 301 -32 055 552 580 Regnskap 2014 765 387 -27 436 737 952 -149 097 -30 025 558 830 Sammensetningen av kommunens lånegjeld må imidlertid vurderes. I gjelden inngår lån til selvkost, bl.a. vann- og avløpstiltak, som finansieres gjennom kommunale gebyrer. Videre inngår lån til skole i forbindelse med grunnskolereformen og til pleie og omsorg, hvor avdrag kompenseres med tilskudd fra staten. Tabellen over illustrerer dette. Korrigert netto lånegjeld viser den gjelden vi har til øvrige investeringer, og som belaster driften. Netto lånegjeld per innbygger har økt med kr 1 039,- fra 2012 til 2014. Gjeldsbelastningen per innbygger er høyere enn både landet, Akershus og sammenliknbare kommuner i kommunegruppe 7, og er blant de største i landet. 44 Likviditet Det vises til tabell i regnskapets note 18. Arbeidskapital er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Kortsiktige fordringer og gjeld knyttet til premieavvik påvirker likviditeten, og arbeidskapitalen er korrigert for dette. Se forklaring av premieavvik og hvordan dette påvirker fordring og gjeld i note 15 om pensjon. Akkumulert premieavvik pr. 31.12.14 er 41,093 mill. kroner. Dette skal kostnadsføres (amortiseres) over driften fordelt over 15 år/10 år/7 år. Kostnadsføringen vil gradvis bedre likviditeten, men nye årlige premieavvik vil derimot påvirke likviditeten negativt. Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter27% 26% 25% 24% 19% 22% 17% 16% 15% 17% 17% 17% 17% 18% 13% 10% Fet Gruppe 7 2011 2012 Akershus Landet 2013 2014 Kommunens omløpsmidler (betalingsmidler, kortsiktige fordringer ekskl. premieavvik) var 174,017 mill. kroner i 2014 og ble redusert med 12,173 mill. kroner fra 2013. Nedgangen skyldes en nedgang i betalingsmidler og økning i kortsiktige fordringer. Kommunens arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld, ekskl. premieavvik) var 69,606 mill. kroner pr. 31.12.14, en reduksjon på 18,743 mill. kroner fra 2013. En del av kommunens likvider (betalingsmidler) er knyttet opp til finansiering av investeringer, som ubrukte lånemidler og fond til investeringer. Kommunens driftslikvider er 43,085 mill. kroner og er økt med 1,180 mill. kroner. Korrigeres ytterligere for bundne driftsfond (gave-, tilskudds- og selvkostmidler) vises kommunens midler til ordinær drift. Likvider for ordinær drift er -0,877 mill. kroner og er redusert med 9,888 mill. kroner. Ser en kun på Fet kommunes regnskap er arbeidskapitalen ekskl. premieavvik i % av driftsinntekter 10 %, jf note. Ut fra et måltall på 8-10 % er dette tilfredsstillende. Tallet sier ikke noe om variasjoner i kommunens likviditet gjennom året. For å sammenligne oss med andre kommuner benyttes konsernregnskapstall fra Kostra, dvs. inkludert kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og Interkommunale selskaper (IKS). I denne sammenligningen er Fet kommunes arbeidskapital 10 % av driftsinntektene og ligger noe under de vi sammenligner oss med. Kommunen har ikke hatt betalingsproblemer i 2014. Likviditetsgradene viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Omløpsmidlene er de mest likvide midlene. Jo større denne er i forhold til kortsiktig gjeld, dess enklere er det å betjene den kortsiktige gjelden ved forfall. Likviditetsgrad 1 er 1,7 i 2014 og ut fra et måltall på større enn 2 burde denne vært høyere for å kunne si at likviditeten er tilfredsstillende. Likviditetsgrad 2 er 1,0 og ut fra et måltall på større enn 1 er ikke dette tilfredsstillende. Under 1 innebærer at en har negative driftslikvider, og at en ville fått problemer med å betale den kortsiktige gjelden ved forfall, hvis alt hadde vært gjort opp. 5.5 Likestilling Med bakgrunn i likestillingsloven § 1 a og kommunelovens § 48 pkt 5, redegjøres det for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. I tillegg skal det sies noe om iverksatte og planlagte tiltak. Om tallene Rapporten viser status på et fast telletidspunkt pr oktober hvert år. Tallene uttrykker derfor ikke gjennomsnittstall for året. Det er naturlig at antall årsverk varierer fra et telletidspunkt til et annet. I tillegg kan endring i antall årsverk totalt også ha sammenheng med at flere/færre er ansatt i deltidsstillinger. I løpet av 2011 skiftet kommunen lønns- og personalsystem. Registreringsrutinene ble og endret. 2011 2012 2013 2014 532 690 563 737 556 668 561 722 77,1 % 76,4 % 83,2 % 78% Antall kvinner %-andel kvinner Antall menn %-andel menn 568 82 % 122 18 % 619 84 % 118 16 % 555 83 % 113 17 % 594 82% 128 18% Topplederstillinger2 Antall kvinner %-andel kvinner Antall menn %-andel menn 17 71 % 7 29 % 17 71 % 7 29 % 19 76 % 6 24 % 19 79% 5 21% Deltidsstillinger3 Antall ansatte, deltid %-andel deltidsansatte Lærere, deltid i % Øvrige, deltid i % 352 51 % 5% 46 % 372 50 % 4% 46 % 380 57 % 5% 52 % 360 50% 4% 46% Deltid, kjønnsfordeling Antall kvinner %-andel kvinner Antall menn %-andel menn 319 91 % 33 9% 343 92 % 29 8% 346 91 % 34 9% 329 91% 31 9% 405 823 400 152 430 152 424055 419346 447675 93,0 % 93,7% Antall ansatte totalt Antall årsverk Antall ansatte Gj.snitt still.størrelse per ansatt Det er derfor en viss usikkerhet knyttet til de registrerte tallene for 2011 og 2012, spesielt gjelder Gjennomsnittlig årslønn (100% stilling) Gjennomsnitt 376 508 390 887 dette tall for antall ansatte. Den Kvinner 372 226 386 668 registrerte nedgangen i antall Menn 398 073 416 121 ansatte i 2013 i forhold til Kvinners lønn i % av 93,4 % 93,0 % tidligere år er antakelig ikke reell, menns i snitt men skyldes endrede registreringsrutiner. Dette gjenspeiles også i antall kvinner og menn. Antall årsverk i 2014 viser en liten økning (5 årsverk) sammenlignet med 2013. Antall ansatte har en økning på 54 i samme tidsrom. Forskjellen mellom antall ansatte og antall årsverk viser at flere ansatte i forhold til tidligere, deler et årsverk. Oversikten viser at det i perioden er ansatt flere i små stillinger, dette påvirker gjennomsnittlig stillingsstørrelse per ansatt. Samtidig har vi fått en nedgang i antall deltidsstillinger fordi flere ansatte innehar flere små stillinger som sammenlagt blir 100%. (Se note 2 nedenfor). Turnusordningen i institusjonene er den viktigste årsaken til deltidsansatte i små stillinger. I 2008 var gjennomsnittlig årslønn for kvinner 90% av gjennomsnittlig lønn for menn, mens den 2 3 Topplederstillinger i Fet kommune defineres til å være rådmannen, 2 kommunalsjefer og enhetsledergruppen. Deltidsstillinger er antall ansatte som har en eller flere deltidsstillinger som til sammen utgjør mindre enn 100%. 46 i 2014 er 93,7%. Andelen menn utgjør 18% av totalt ansatte. Det er forholdsvis få personer som danner grunnlag for beregningen av gjennomsnittslønn for menn. Flere av disse innehar lederstilling eller har stilling med krav til høyere utdanning. Iverksatte tiltak I Fet kommune er 91 % av alle arbeidstakere kvinner. Fet kommune ønsker å oppnå en bedre balanse mellom kjønnene. Ved utlysning av ledige stillinger blir det underrepresenterte kjønn oppfordret til å søke. I oktober 2006 ble tiltak for å redusere uønsket deltid vedtatt sammen med arbeidsgiverpolitikken. Tiltakene ble iverksatt i ved årsskiftet 2006/2007. Disse videreføres med økt fokus i 2015. Rådmannen anser arbeidet som spesielt viktig i tilknytning til utfordringene med å beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft. 5.6 Etikk I tråd med Kommunelovens § 48 nr. 5 redegjøres med dette for planlagte og gjennomførte tiltak for å sikre høy etisk standard i virksomheten. Etiske retningslinjer Kommunens etiske retningslinjer ble første gang vedtatt i august 1994. En større revisjon av Etiske retningslinjer for Fet kommune ble startet høsten 2010, og vedtatt i Kommunestyret 23.5.2011. Styrevervregisteret Kommuner og kommunalt eide selskaper er på bakgrunn av sin funksjon og rolle avhengig av at allmennheten har tillit til at myndighetsutøvelse og produksjon ivaretas på en best mulig måte. En måte å styrke kommunesektorens omdømme på er at det skapes åpenhet knyttet til hvilke roller enkeltpersoner har. Det er derfor opprettet et webbasert register hvor folkevalgte, ansatte og styremedlemmer kan registrere sin verv og økonomiske interesser. Alle ledere og politikere er oppfordret til å registrere seg i styrevervregisteret. Du finner styrevervregister for Fet her: http://www.styrevervregisteret.no/Default.aspx Introduksjonskurs for alle nyansatte Alle nyansatte tilbys et 2-dagers introduksjonskurs. Kurset gjennomføres to ganger årlig. Etikk har gjennom flere år vært et viktig tema. Sentrale etiske dilemmaer belyses og diskuteres. Folkevalgtopplæring Etikk er et sentralt tema i folkevalgtopplæringen etter kommunevalgene. Det har ikke vært folkevalgtopplæring i 2014. Ledelse I kommunens lederutviklingsprogram 2010 – 2011 hadde etikk en sentral rolle, både gjennom forelesninger og konkret arbeid i ledermøter. Arbeidet er videreført i 2013 og i 2014 gjennom lederutviklingsprogrammet «Helsefremmende ledelse» hvor kommunens verdier sto sentralt. 5.7 Betryggende kontroll Intern kontroll Intern kontroll I tråd med Kommunelovens § 48 nr. 5 redegjøres med dette for planlagte og gjennomførte tiltak for å sikre betryggende kontroll med virksomheten. Det er rådmannen som er ansvarlig for sikre betryggende kontroll (intern kontroll), jf. Kommunelovens § 23, pkt. 3. Hensikten med internkontroll er å sikre kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen, sikre helhetlig styring og riktig utvikling av kommunen, sikre godt omdømme og legitimitet, samt sikre etterlevelse av lover, forskrifter og overordnede instrukser. Internkontroll handler om systematisk arbeid og dokumentasjon av egen praksis, forbedring av arbeidsmetoder og samhandling for å sikre måloppnåelse, og for unngå lovbrudd og andre uønskede hendelser. Fet kommune har et elektronisk verktøy, Kvalitetslosen. Kvalitetslosen skal inneholde all dokumentasjon av rutiner og er et system hvor det skal meldes avvik. Systemet inneholder også et verktøy for å gjøre risiko- og sårbarhetsanalyser. Det foreligger og nasjonale føringer i form av ”85 tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane” fra Kommunal og regionaldepartementet. Fet kommune har satt fokus på å få internkontroll inn i strategidokumenter som planer og budsjett, årshjul og inn i en helhetlig rapportering. Flere av kommunens overordnede reglement, som eks. delegeringsreglement, økonomireglement og personalreglement er gjenstand for revidering. Rådmannen har utarbeidet årshjul hvor flere punkter rundt rapportering vil ivareta noe av internkontrollen. Det gjenstår å sette internkontrollen inn i kommunens styringssystem, dvs. alle strategidokumenter og rapporteringssystemer som benyttes. Kommunens generelle arbeid rundt dokumentasjon av rutiner og bruk av avvikssystemet samt bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser er løpende under arbeid. Varslingsordning om kritikkverdige forhold I henhold til Arbeidsmiljølovens § 2-4 har Fet kommune etablert en varslingsordning. Fra og med våren 2010 er ordningen utvidet slik at både ansatte og innbyggere kan varsle. Link for å varsle ligger på kommunens hjemmesider her: http://www.fet.kommune.no/Modules/servicecategory.aspx?ObjectType=Category&Category. ID=1343 Varsler som sendes fra hjemmesiden sendes til et eksternt advokatfirma som kommunen har inngått avtale med. Kommunen har og etablert en intern varslingsordning. 48 5.8 Diskriminering, tilgjengelighet I tråd med Kommunelovens § 48 nr. 5, og Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 3, redegjøres for planlagte og gjennomførte tiltak. Tiltakene skal bidra til å sikre likestilling og likeverd og sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne. Tiltakene skal hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Plan og bygningsloven Alle tiltak som planlegges og gjennomføres i henhold til Plan og bygningsloven i Fet kommune gjøres med hensyn til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Overordnede planer Kommuneplanen Budsjett- og økonomiplanen Plan- og reguleringsarbeid For planarbeid og reguleringsarbeid i 2014 nevnes spesielt: Offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for fortau langs FV. 279, Hovinåsveien – Øyaveien Offentlig ettersyn av forslag til detaljreguleringsplan 0102 R1202 – Tiltak for bedre trafikkflyt langs Rv.22 i Fetsund Offentlig ettersyn av detaljreguleringsplan for felt B5 som del av Løkenåsen Kunngjøring om offentlig ettersyn reguleringsplan 0202R0701 Granåsen II. Kunngjøring om offentlig ettersyn av reguleringsplan 0203R1202 Løkenåsen II felt B2 Høringsforslag planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne har vært invitert og deltatt med innspill i forbindelse med ulike reguleringssaker og andre planprosesser i denne perioden, se ovenfor. Rådet har arbeidet med mange ulike saker/temaer, bl.a. Budsjett 2015, Kommuneplan 2014-2026, Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025, Strategisk helse og omsorgsplan 2015-2025, Forvaltningsrapport sykehjem i Fet, Interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Forslag til endringer i byggteknisk forskrift, Folkehelseplanen, Hverdagsrehabilitering og skranken ved Pålsetunet. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne er opptatt av å holde seg orientert og delta i kurs/seminarer som omhandler Rådets arbeidsområde. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne legger fram egen årsmelding for sitt arbeid i 2014. Eldrerådet Eldrerådet har vært invitert og deltatt med innspill i forbindelse med ulike reguleringssaker og planprosesser i 2014. Eldrerådet har i tillegg behandlet saker av særlig interesse, slik som handlingsplan mot vold i nære relasjoner, etablering av omsorgsboliger på Pålsetunet, konsekvenser av samhandlingsreformen og markering av den internasjonale eldredagen. Eldrerådet er opptatt av å holde seg orientert om aktuelle saker innen eldreomsorgen både lokalt og nasjonalt. Eldrerådet blir holdt løpende orientert av rådmannen om relevante kommunale og lokale saker samt sentrale styringsdokumenter. 50 6 Finansforvaltning Fotograf: Jorunn Løvlie I medhold av Reglement for Finansforvaltning punkt 7, vedtatt av kommunestyret 18.06.12, skal rådmannen rapportere til kommunestyret hver tertial og sammen med årsrapport. 6.1 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Plasseringer Fet kommune har i 2014 ikke hatt noen aktive plasseringer av finansielle midler jfr. Finansreglementets pkt. 3.2. Avkastning Vanlige innskuddsmidler var 108,9 mill. kroner pr. 31.12.14. Disse midlene varierer fra dag til dag, og er innestående på konto i DnB til 1 mnd. Nibor rente +1,25 %. Bankavtalen ble, etter anbudsrunde, fornyet med DNB fra 02.07.12 og renter på innskudd økte fra 1 mnd. Nibor + 0,09 % til 1 mnd. Nibor + 1,25 %. Renter på bankinnskudd utgjorde kr 5 355 181 i 2014 mot kr 5 933 144 i 2013. Gjennomsnittlig 1 mnd. Nibor for 2014 var 1,62 % mot 1,72 % i 2013. Inkludert rentepåslaget fra DnB, dvs. margin på 1,25 %, var gjennomsnittsrenten i 2014 2,87 %. Forvaltning av gjeldsporteføljen 2014 Budsjettert låneopptak til investeringer i 2014 var opprinnelig 67,800 mill. kroner. Lånet ble tatt opp i februar 2014. I 1. tertial, k. sak 73/14, ble låneopptak nedjustert med 3,267 mill. kroner, og i 2. tertial, k. sak 114/14, ble låneopptak nedjustert med 14,550 mill. kroner. Justert lånebehov til investeringer ble dermed på 49,983 mill. kroner. I tillegg ble det betalt avdrag på 21,966 mill. kroner, slik at total lånemengde økte med 28,017 mill. kroner. Ved opptak av lån i februar ble det samtidig refinansiert et lån på 30,975 mill. kroner slik at nytt lån ble på 98,775 mill. kroner. I november ble det refinansiert til et nytt lån på 109,158 mill. kroner, som besto av tidligere lån på 98,775 mill. kroner og 50 mill. kroner, minus betaling av avdrag på 21,8 mill. kroner, samt nedjustering av lånebehovet etter vedtak i tertialen på 17,817 mill. kroner. Det ble i 2014 ikke tatt opp startlån i Husbanken til videre utlån. Pr. 31.12.14 er samlet låneportefølje, eksklusiv formidlingslån, på 737,758 mill. kroner. Inkludert finansiell leasing er samlet låneportefølje på 737,952 mill. kroner. Låneportefølje formidlingslån utgjør 27,435 mill. kroner pr. 31.12.14. Kommunen tar opp investeringslån med flytende rente. For å binde renten framover benyttes renteswaper (rentebytteavtaler). Disse renteswapene utgjør til sammen 41 % av lånemengden og 41 % av kommunens lån er dermed pr definisjon bundet. En renteswap på 50 mill. kroner forfalt i september 2014 og ble ikke fornyet. Gjennomsnittlig 3 mnd. Nibor rente for 3. tertial 2014 var 1,47 %, mens den for hele 2014 var 1,64 %. 52 Gjennomsnittlig rentekostnad for gjeldsporteføljen pr. 31.12.14 var 2,51 %, og rentekostnad for hele 2014 var 2,60 %. Gjennomsnittlig rentebinding på lån pr. 31.12.14 var på 2,25 år. Dette er innenfor kommunens finansreglement, som setter en ramme på 0 – 5 år. For ytterligere spesifikasjon av renter og avdrag samt langsiktig gjeld vises til note 8 og 22 i regnskapet samt årsberetningen. Det har ikke oppstått vesentlige markedsendringer i finansmarkedet i 3. tertial og faktisk forvaltning er i tråd med kravene i finansreglementet. Fet kommune har avtale med Bergen Capital Management AS (BCM) om forvaltning av gjeldsporteføljen knyttet til investeringslån. Rapporten nedenfor er en utfyllende rapport om gjeldsporteføljen utarbeidet av BCM. 6.2 Rapport om gjeldsporteføljen 2014 fra Bergen Capital Management AS Denne rapporten er utarbeidet av Bergen Capital Management AS (heretter BCM) i samsvar med forskrift om finansforvaltning og reglement for finansforvaltning vedtatt av kommunestyret i Fet kommune. Ord og uttrykk i denne rapporten er nærmere stikkordsmessig forklart i eget vedlegg bakerst i årsrapporten. Oppsummering og nøkkeltall Nøkkeltall Total lånegjeld Durasjon Vektet gjennomsnittsrente April NOK 777 375 000 2,26 2,61 % August NOK 777 375 000 2,06 2,67 % Desember NOK 737 758 000 2,25 2,51 % Tabell 1 Nøkkeltall Fet kommune sin sammensetning av gjeld er i henhold til kommunens finansreglement og innenfor definerte risikorammer som ble vedtatt av kommunestyret. Renterisiko, refinansieringsrisiko og andre risikoelementer knyttet til lånegjelden er innenfor finansreglementes rammer og krav til risikohåndtering. Fet kommune har for perioden forvaltet og rapportert gjeldsporteføljen i henhold til gjeldende reglement og forskrift. Fet kommune har vedtatt tertialrapportering til kommunestyret, hvor neste rapporteringstidspunkt er april 2015. Figur 1 viser sammensetningen av lånegjelden for Fet kommune. 14 % Swap 5 DNB: Forfaller 15.09.2021 Swap 4 Danske Bank: Forfaller 15.09.2021 20 % Swap 2 DNB: Forfaller 16.09.2015 59 % Rentebinding under 1 år 7% Figur 1 Sammensetning av lånegjeld Oversiktstabell for gjeldsporteføljen Tabellen under viser fordelingen av gjeldsporteføljen til Fet kommune på rapporteringstidspunkt. Lån med rentebytteavtaler utgjør i overkant av 40 % av porteføljen, resterende lån har Nibor-regulerte rentevilkår og sertifikatvilkår. Fordeling Rentebinding over 1 år Swap 5 DNB: Forfaller 15.09.2021 Swap 4 Danske Bank: Forfaller 15.09.2021 Sum rentebinding > 1 år Swap 2 DNB: Forfaller 16.09.2015 Rentebinding under 1 år Sum rentebinding < 1 år Sum rentebinding Flytende rente (p.t. vilkår) Sum total Saldo 0 100 000 000 150 000 000 250 000 000 50 000 000 437 758 000 487 758 000 737 758 000 0 737 758 000 % vis av total 0,00 % 13,55 % 20,33 % 33,89 % 6,78 % 59,34 % 66,11 % 100,00 % 0,00 % 100,00 % Tabell 2: Oversiktstabell Finansreglementets krav Krav i kommunens reglement Status Tiltak Durasjonen skal ligge mellom 0 og 5 år √ OK - Innhente minst 3 konkurrerende tilbud ved refinansieringer og låneopptak √ OK - √ OK - √ OK - √ OK - √ OK - Refinansieringsrisiko skal reduseres ved å spre forfall/renteregulering Enkeltlån skal ikke utgjøre mer enn 45% av den samlede gjeldsporteføljen Rapportering i henhold til gjeldende reglement og forskrift Fordeling av låneopptak på flere långivere Kommentar Durasjonen for porteføljen er 2,25. Det avholdes anbudsrunde ved opptak av nye lån og refinansieringer. Største enkeltlån utgjør 22,37 % av total lånegjeld. Neste rapportering april 2015; tertialrapportering. Flere motparter er benyttet. Tabell 3: Krav til gjeldsporteføljen i henhold til finansreglement 54 Gjeldsporteføljens effektive løpetid Durasjonsintervall Under 1 år 1-2 år 2-3 år 3-5 år 5-10 år Samlet for porteføljen Pålydende i NOK 487 758 000 0 0 0 250 000 000 737 758 000 Tabell 4: Nøkkeltall, porteføljens effektive løpetid Durasjon 0,41 0 0 0 5,85 2,25 Prosentvis andel av porteføljen 66,11 % 33,89 % 100,00 % Durasjon Durasjon brukes ofte for å måle renterisiko. Durasjon gir et uttrykk for hvor følsom markedsverdien på lånene er for en endring i markedsrentene. Man kan se på durasjon som vektet gjennomsnittlig løpetid for et lån eller en plassering. Porteføljen er i tråd med kommunens finansreglement og rentesikringsstrategi. Risiko i porteføljen Balansen mellom det å ligge kort og dra nytte av lave markedsrenter, samtidig som man har valgt å sikre noe på lengre sikt når nivåene har vært attraktive, reflekteres i forfallsstrukturen. Porteføljens forfallsstruktur, durasjon og sammensetning vurderes fortløpende og justeres i forhold til markedssyn og markedsforholdene. Under 1 år 600 500 400 300 200 100 - 5-10 år 34 % 66 % Under 1 år 0% 1-2 år 2-3 år 3-5 år 5-10 år Figur 3 Durasjonsintervall i NOK Figur 2 Durasjonsintervall i prosent Utvikling i durasjon 2,80 2,30 2,48 2,22 1,80 2,34 2,26 2,26 2,28 2,20 2,06 2,19 2,11 Sep Okt 2,29 2,25 Nov Des 1,30 0,80 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Juli Aug Figur 4 Utvikling durasjon for 2014 Historisk durasjon Durasjon er målt ved slutten av hver måned for rapporteringsperioden. Durasjonen i porteføljen har økt noe i perioden fra 2,06 ved utgangen av august, til 2,25 ved utgangen av desember. Ved refinansieringer og nye låneopptak vil lengden på rentebindinger løpende vurderes ut fra portefølje og markedsmessige perspektiver. Vektet gjennomsnittsrente 2,8 % 2,76% 2,66% 2,61% 2,65% 2,67% 2,67% 2,54% 2,4 % 2,56% 2,51% 2,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 5: Vektet gjennomsnittsrente for 2014 Gjennom perioden har vektet gjennomsnittsrente i Fet kommune sin låneportefølje variert fra 2,67 % ved utgangen av august til 2,51 % ved utgangen av desember. Rentenivået på porteføljen er i tråd med, og reflekterer kommunens rentesikringsstrategi og evalueres fortløpende. Porteføljen og markedsrenter på rapporteringstidspunkt – 31.12.2014 (Rentene er justert for kredittmargin (påslag), og indikerer derfor faktiske lånerenter for norske kommuner) Vektet gjennomsnittsrente Fet kommune P.T KBN Norges Bank (folio/ styringsrenten) 3 mnd. NIBOR 6 mnd. NIBOR 3 års SWAP 5 års SWAP 2,51 % 2,25 % 1,25 % 1,47 % 1,40 % 1,42 % 1,74 % Tabell 5: Markedsrenter og porteføljens betingelser. Kilde: Norges Bank, Reuters og Bloomberg Tabellen viser Fet kommune sin vektede gjennomsnittsrente og markedsrenter på rapporteringstidspunktet. Markedsrentene må justeres for kredittmargin for å få antatt refinansieringsrente for norske kommuner for aktuell løpetid. Nominelle renter og lånemargin for kommuner er bevegelig, og trenger ikke være representativ for en senere periode. Ved sammenligning av gjennomsnittsrente må det tas hensyn til valg av rentesikringsstrategi. Endring i rentekostnad p.a. En renteøkning på 1% 2 845 657 Tabell 6: Stresstest Tabellen viser endringen i rentekostnad p.a. ved en renteøkning på 1 prosent. Dette gir en indikasjon på effekten av et markedssjokk med utgangspunkt i porteføljens struktur på rapporteringsdato. 56 Utvikling lånegjeld 777 375 000 777 375 000 777 375 000 777 375 000 777 375 000 777 375 000 777 375 000 777 375 000 777 375 000 737 758 000 737 758 000 709 575 000 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 7: Utvikling lånegjeld 2014 i NOK Ny långiver Dato Beløp Rente Forfall Kommunalbanken 26.02.2014 98 775 000 1,627 % 26.05.2014 Kommunalbanken 19.03.2014 200 000 000 1,724 % 17.09.2014 Kommunalbanken 26.05.2014 98 775 000 1,916 % 26.11.2014 SEB 17.09.2014 50 000 000 1,680 % 26.11.2014 Kommunalbanken 17.09.2014 150 000 000 1,795 % 18.03.2015 DNB Markets 26.11.2014 109 158 000 1,679 % 26.11.2015 Tabell 6: Aktivitet Nytt lånenr/IS IN Kommentar Refinansiering av lån 20130659 (NOK 30 975 000) og årets låneopptak for 2014 (67,8 mill.) Refinansiering av NO0010614449 i Danske Bank Markets Refinansiering av lån i Kommunalbanken 20140095 Refinansiering av lån 20140164 i Kommunalbanken Del refin. av sertifikat NO0010720337 v/SEB og lån 20140298 i Kommunalbanken (Ekstra avdrag NOK 39,617 mill.) 20140095 20140164 20140298 NO001072 0337 20140537 NO001072 4917 Nye låneopptak og avdragsbetalinger Det er ikke betalt noen ekstraordinære avdrag i perioden Motpartsoversikt Kommunalbanken DNB Markets Figur 7 Motpartsoversikt i prosent 628 600 000 15 % 109 158 000 Figur 8 Motpartsoversikt 85 % i NOK Kommunalbanken DNB Markets Beholdningsoversikt Kommunalbanken Lånenr/ISIN og långiver 20060545 Delportefølje 0227 - Kommunalbanken Nibor 3 mnd -18 bp Saldo 150 000 000 150 000 000 Endelig forfall Rente 20.12.2016 1,320% DNB Markets Lånenr/ISIN og långiver NO0010724917 Delportefølje 0227 - DNB Markets Sertifikat Saldo 109 158 000 109 158 000 Endelig forfall Rente 18.03.2015 Neste renteregulering Andel 20,33 % 20,33 % Andel 26.11.2015 1,679% 25.11.2015 Saldo 50 000 000 Endelig forfall Rente 16.09.2015 3,890% Neste renteregulering 16.09.2015 Andel 6,78 % -50 000 000 16.09.2015 1,780% 18.03.2015 -6,78 % 165 000 000 165 000 000 16.09.2015 1,920% 18.03.2015 22,37 % 22,37 % Swap 2 Lånenr/ISIN og långiver Delportefølje 201003234830B 0227 - Betaler fast til DNB 0227 - Mottar Nibor 6 mnd fra 201003234830M DNB 0227 - Kommunalbanken 20110483 Nibor 6 mnd +14 bp Neste renteregulering 14,80 % 14,80 % Swap 4 Lånenr/ISIN og långiver 20140537 28063672B 28063672M Delportefølje 0227 - Kommunalbanken Sertifikat 6 mnd 0227 - Betaler fast til Danske Bank 0227 - Mottar Nibor 6 mnd fra Danske Bank Saldo Endelig forfall Rente Total Andel 150 000 000 18.03.2015 1,795% 18.03.2015 20,33 % 150 000 000 15.09.2021 3,610% 15.09.2021 20,33 % -150 000 000 150 000 000 15.09.2021 1,780% 18.03.2015 -20,33 % 20,33 % Saldo 100 000 000 Endelig forfall Rente 15.09.2021 3,587% Neste renteregulering 15.09.2021 Andel 13,55 % -100 000 000 15.09.2021 1,780% 18.03.2015 -13,55 % 163 600 000 163 600 000 18.03.2015 2,000% 18.03.2015 22,18 % 22,18 % Swap 5 Lånenr/ISIN og långiver Delportefølje 2011120804709B 0227 - Betaler fast til DNB 0227 - Mottar Nibor 6 mnd fra 2011120804709M DNB 0227 - Kommunalbanken 20120145 Nibor 6 mnd +22 bp Neste renteregulering 737 758 000 Figur 7 Beholdningsoversikt 100,00 % 58 7 Regnskap Fotograf: Jorunn Løvlie Innledning Regler om årsregnskap og årsberetning følger av Kommunelovens § 48, forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner samt diverse kommunale regnskapsstandarder utarbeidet av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). På de følgende sidene presenteres regnskapstall for 2014. Regnskapet presenteres i form av obligatoriske oversikter og noter som er utformet i Fet kommune. I tillegg til regnskapstall 2014 viser oversiktene tall for opprinnelig og justert budsjett 2014, samt regnskap 2013. Balanseoversikten viser kun regnskapsførte tall. Økonomisk oversikt driftsregnskap (obligatorisk) viser alle inntekter og utgifter i driftsregnskapet. Inntekter og utgifter er gruppert ut fra art/type inntekt eller utgift. Brutto driftsresultat er resultatet av kommunens ordinære drift før finansieringstransaksjoner og netto driftsresultat er resultat etter finansposter. Økonomisk oversikt investeringsregnskap (obligatorisk) viser investeringsinntekter, investeringsutgifter - samt finansieringstransaksjoner. Oversikten er todelt der første del viser finansieringsbehovet – inntekter og utgifter knyttet til investeringer, samt eksterne finansieringstransaksjoner til utbetaling og interne til avsetninger. Andre del viser finansieringen av finansieringsbehov i del 1. Balanse (obligatorisk) er en oversikt over kommunens eiendeler (omløpsmidler og anleggsmidler), egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld. Driftsregnskapet 1A (obligatorisk) viser oversikt over kommunens finansiering av tjenesteproduksjonen. Her vises frie disponible inntekter, finansinntekter og – utgifter, samt sentrale avsetninger og bruk av sentrale avsetninger. Oversikt 1 Driftsregnskapet 1B (obligatorisk) viser hvordan midlene til disposisjon (fra 1A) er fordelt på de ulike tjenesteområdene i kommunen. Investeringsskjema 2A (obligatorisk) viser oversikt over totale utgifter investeringsregnskapet og hvordan disse er finansiert. Investeringsskjema 2B (obligatorisk) viser investeringer i anleggsmidler fordelt pr. tjenesteområde i kommunen. Noter skal gi opplysninger om vesentlige forhold som er nødvendige for å bedømme og få et fullstendig og utfyllende bilde av kommunens resultat og stilling ved årsskiftet. En rekke av notene er pliktige etter gjeldende regler 60 7.1 Hovedoversikter Økonomisk oversikt driftsregnskapet Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Oppr. budsjett 2014 Regnskap 2013 32 462 446 61 688 793 76 518 969 217 492 153 10 679 834 7 760 657 273 425 342 13 913 603 113 964 694 055 760 32 645 000 58 853 500 64 470 850 219 164 000 10 970 000 7 049 000 271 546 000 13 800 000 110 000 678 608 350 31 570 000 58 820 000 57 037 000 208 274 000 7 601 000 405 000 294 126 000 14 500 000 110 000 672 443 000 31 815 586 58 216 418 80 041 948 195 370 243 9 504 924 1 207 508 280 843 880 104 537 657 105 044 332 423 779 91 970 506 74 021 398 109 567 945 41 735 644 31 244 197 -6 259 588 674 703 880 331 760 800 95 289 300 69 629 200 107 037 000 39 709 650 31 244 197 -3 202 000 671 468 147 316 199 400 90 966 000 65 449 600 103 837 000 58 457 000 -3 183 000 631 726 000 315 165 804 82 787 800 75 398 404 98 370 447 42 846 575 29 740 933 -5 838 983 638 470 980 19 351 880 7 140 203 40 717 000 18 634 064 6 504 335 127 703 6 632 038 6 175 000 80 000 6 255 000 6 254 000 80 000 6 334 000 7 100 425 93 423 7 193 848 21 257 131 21 966 248 293 189 43 516 568 21 366 000 21 966 000 200 000 43 532 000 22 723 000 23 066 000 200 000 45 989 000 24 843 840 22 966 248 248 168 48 058 256 -36 884 530 -37 277 000 -39 655 000 -40 864 408 31 244 197 31 244 197 - 29 740 933 Netto driftsresultat 13 711 547 1 107 400 1 062 000 7 510 589 Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger 19 506 983 2 900 690 3 407 673 5 534 600 2 280 000 7 814 600 2 260 000 2 260 000 3 810 317 5 340 615 2 199 670 11 350 602 Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger 19 13 968 825 13 968 825 8 922 000 8 922 000 1 250 000 2 072 000 3 322 000 7 677 623 3 810 317 7 373 250 18 861 191 3 150 395 - - - Note Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter 4 5 5 5 6 6 12 Brutto driftsresultat Eksterne finansinntekter Renteinntekter og utbytte 8 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån 13 Sum eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter 8 8 13 Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 12 9 Økonomisk oversikt – investering Det vises til note 10 Note Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert 13 14 19 19 13 7 19 19 19 19 Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Oppr. budsjett 2014 Regnskap 2013 6 123 310 9 393 825 -17 000 25 150 15 525 285 6 123 309 10 741 374 16 864 683 10 794 000 750 000 920 000 12 464 000 5 289 123 55 620 14 174 702 24 992 19 544 436 1 286 181 - - 12 306 1 654 68 170 448 88 539 723 69 981 000 49 055 055 2 258 9 393 825 77 567 998 10 741 374 99 281 097 10 794 000 80 775 000 816 885 6 172 149 1 530 -22 177 56 037 401 5 693 293 5 210 889 1 152 819 254 755 12 311 756 1 467 000 1 153 000 34 870 2 654 870 1 632 000 10 000 000 1 144 000 12 776 000 4 856 463 3 802 197 1 073 104 680 183 10 411 947 74 354 469 85 071 284 81 087 000 46 904 912 67 753 318 3 996 277 197 823 338 383 2 068 668 74 354 469 82 860 174 1 555 000 228 829 326 000 101 281 85 071 284 77 800 000 1 902 000 1 250 000 135 000 81 087 000 32 353 268 5 433 118 7 677 623 252 670 694 972 493 262 46 904 912 - - - - 62 Oversikt balanse Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 1 558 200 470 1 446 214 280 1 382 647 944 1 293 965 480 931 850 507 10 337 051 30 203 638 909 219 12 732 651 572 167 403 884 630 975 11 327 564 28 986 351 857 288 12 009 832 508 402 270 865 381 177 9 607 836 30 614 228 702 544 10 936 728 465 405 431 817 102 201 11 044 486 27 749 396 571 504 10 028 534 427 469 359 220 670 163 220 856 634 214 476 636 227 100 247 16 51 351 741 43 592 634 39 175 843 32 891 477 15 17 17 17 18 46 653 162 34 667 346 33 188 820 21 295 411 122 665 260 142 596 654 142 111 973 172 913 358 1 778 870 633 1 667 070 914 1 597 124 580 1 521 065 727 167 121 346 142 910 812 147 045 153 129 773 868 19 19 19 19 9 34 904 303 43 961 730 1 134 482 1 119 742 3 150 395 35 609 109 32 893 595 1 472 865 2 933 655 - 37 392 076 27 720 014 2 167 837 2 746 734 3 810 317 28 142 640 24 526 402 4 066 623 879 160 10 235 320 21 20 20 80 688 802 9 447 092 -7 285 200 67 839 696 9 447 092 -7 285 200 71 046 282 9 447 092 -7 285 200 59 761 831 9 447 092 -7 285 200 1 501 778 310 1 420 411 545 1 363 516 890 1 300 605 898 736 390 834 259 158 000 506 229 476 677 347 528 200 000 000 30 975 000 512 089 017 615 105 162 363 600 000 38 800 000 346 011 728 563 415 954 737 189 944 109 970 976 103 748 557 86 562 537 90 685 961 104 410 614 5 560 362 97 840 252 5 908 305 81 335 757 5 226 780 86 490 852 4 195 109 1 778 870 633 1 667 070 914 1 597 124 580 1 521 065 727 37 164 037 51 265 940 -3 938 492 9 265 760 24 266 643 42 036 961 51 915 228 66 402 249 12 897 394 -37 164 037 9 228 980 -51 265 940 -55 853 720 3 938 492 -57 136 489 -9 265 760 Note EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd 12 12 13 13 14 15 SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Kapitalkonto Endr i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift i regnskapsprinsipp som påvirker AK Inv Endr Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti Motkonto til memoriakontiene 15 22 22 22 23 15 Regnskapsskjema 1A Drift Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Oppr budsjett 2014 Regnskap 2013 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte og indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Innt Innt Innt Innt Innt 273 425 342 217 492 153 13 913 603 113 964 10 679 834 271 546 000 219 164 000 13 800 000 110 000 10 970 000 294 126 000 208 274 000 14 500 000 110 000 7 601 000 280 843 880 195 370 243 0 104 537 9 504 924 SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Innt 515 624 896 515 590 000 524 611 000 485 823 584 Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Innt Innt Utg Utg Utg 6 504 335 0 21 257 131 0 21 966 248 6 175 000 0 21 366 000 0 21 966 000 6 254 000 0 22 723 000 0 23 066 000 7 100 425 0 24 843 840 0 22 966 248 NETTO KAPITALUTGIFTER Nto utg. 36 719 045 37 157 000 39 535 000 40 709 663 Til fri disponibel avsetning Innt 478 905 851 478 433 000 485 076 000 445 113 921 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Utg Utg Utg Innt Innt Innt 0 0 13 968 825 0 506 983 2 900 690 0 0 8 922 000 0 5 534 600 2 280 000 0 0 2 072 000 0 0 2 260 000 0 3 810 317 7 373 250 3 810 317 5 340 615 2 199 670 10 561 152 1 107 400 -188 000 -167 034 0 0 1 250 000 7 677 623 Til fordeling drift 468 344 700 477 325 600 484 014 000 437 603 332 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 465 194 305 477 325 600 484 014 000 437 603 332 3 150 395 0 0 0 Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Merforbruk / mindreforbruk Utg 64 Regnskapsskjema 1B Drift Reservert bevilgning Lønnsreserve Formannskapets reserve Pensjon og premieavvik Pensjon og premieavvik Salgs- og skjenkeavgift Momskompensasjon fra investeringer Netto sentralt budsjetterte utgifter Politisk ledelse, råd, utvalg og overformynderi Kontroll og revisjon Rådmannskontoret Økonomiavdelingen Personal - og org. avdelingen Fellesutgifter personalforvaltning IKT Dalen skole og SFO Hovinhøgda skole og SFO Riddersand skole og SFO Østersund skole Garderåsen skole og SFO Fellesutgift skole og SFO Garderåsen barnehage Nerdrum og Nygård barnehager Utg Utg Utg Utg Innt Innt Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Regnskap 2014 0 0 0 -15 562 025 -3 314 -70 003 0 -15 635 341 4 186 743 -27 977 4 158 766 1 418 799 -133 778 1 285 021 11 226 555 -871 959 10 354 596 7 611 393 -1 117 435 6 493 958 9 705 359 -2 768 930 6 936 429 8 001 431 -2 554 414 5 447 016 9 758 890 -2 207 037 7 551 854 14 720 741 -3 545 701 11 175 039 24 983 430 -5 918 587 19 064 843 25 401 087 -6 124 434 19 276 653 28 200 168 -1 786 525 26 413 643 19 417 698 -4 380 889 15 036 810 15 502 233 -3 388 523 12 113 710 15 145 305 -4 261 681 10 883 624 8 406 371 -2 197 883 6 208 488 Justert budsjett 2014 0 -251 800 118 500 -15 031 300 -4 000 -59 000 0 -15 227 600 4 480 600 -35 000 4 445 600 1 414 000 -104 000 1 310 000 11 425 400 -772 000 10 653 400 7 632 800 -942 500 6 690 300 8 001 100 -955 000 7 046 100 6 793 800 -1 279 000 5 514 800 9 585 000 -1 704 000 7 881 000 14 452 700 -3 189 000 11 263 700 26 007 900 -5 655 000 20 352 900 25 192 300 -6 135 000 19 057 300 28 651 900 -2 070 000 26 581 900 18 828 800 -4 063 000 14 765 800 14 731 700 -3 170 000 11 561 700 15 407 900 -4 034 800 11 373 100 8 586 400 -2 146 500 6 439 900 Oppr budsjett 2014 2 500 000 8 160 000 270 000 -11 703 000 -4 000 -59 000 0 -836 000 4 388 000 -46 000 4 342 000 1 418 000 -108 000 1 310 000 10 106 000 -164 000 9 942 000 7 327 000 -883 000 6 444 000 7 616 000 -861 000 6 755 000 9 059 000 -1 200 000 7 859 000 8 508 000 -527 000 7 981 000 13 677 000 -3 345 000 10 332 000 23 488 000 -5 039 000 18 449 000 23 242 000 -6 973 000 16 269 000 27 360 000 -3 847 000 23 513 000 16 903 000 -5 268 000 11 635 000 23 181 000 -3 249 000 19 932 000 14 223 000 -3 341 000 10 882 000 7 873 000 -1 746 000 6 127 000 Regnskap 2013 0 0 0 -3 871 605 -3 197 -69 134 -6 172 149 -10 116 085 4 764 070 -63 401 4 700 669 1 139 041 -107 593 1 031 448 9 831 059 -691 779 9 139 280 6 948 075 -1 069 287 5 878 788 8 759 830 -2 519 808 6 240 021 7 921 078 -2 364 649 5 556 429 9 322 690 -2 168 148 7 154 542 13 644 319 -3 578 784 10 065 535 22 730 434 -5 093 915 17 636 518 24 107 981 -5 081 967 19 026 014 28 080 953 -2 575 102 25 505 851 19 168 671 -3 621 532 15 547 139 12 292 545 -3 903 432 8 389 113 14 914 173 -4 305 688 10 608 485 7 993 163 -2 493 274 5 499 889 Østersund, Jahren og Roven barnehager Ramstadskogen barnehage Paviljongen barnehage Dalen barnehage Fellesutgifter barnehage Kulturtjenesten Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Kirken og trossamfunn Helsetjenesten Fellesutgifter PLO Tildelingskontoret Pålsetunet institusjon Hjemmetjenesten Tjenesten for funksjonshemmede Nav - kommunal styringslinje Heia Vita AS Tverrfaglig samarbeid barn og unge Barnevern Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Regnskap 2014 15 486 423 -5 001 796 10 484 626 14 335 877 -4 985 364 9 350 513 8 523 204 -2 592 134 5 931 070 2 065 789 -593 097 1 472 692 39 099 217 -523 883 38 575 334 12 475 598 -3 469 240 9 006 358 6 950 167 -544 676 6 405 492 5 620 017 -141 000 5 479 017 52 112 269 -12 599 257 39 513 012 11 840 460 -1 132 151 10 708 309 3 427 329 -69 890 3 357 438 53 381 353 -13 696 944 39 684 409 53 065 491 -6 310 071 46 755 420 44 478 338 -19 240 365 25 237 973 17 533 212 -1 425 216 16 107 996 532 236 0 532 236 1 025 930 -300 242 725 688 21 478 601 -6 658 752 14 819 849 Justert budsjett 2014 15 847 600 -4 753 400 11 094 200 13 873 600 -4 390 100 9 483 500 8 383 000 -2 284 000 6 099 000 2 098 400 -552 400 1 546 000 39 319 300 -64 000 39 255 300 11 319 400 -2 228 000 9 091 400 7 003 100 -118 000 6 885 100 5 559 000 -141 000 5 418 000 50 801 500 -11 349 000 39 452 500 12 623 000 -1 130 000 11 493 000 3 468 200 -201 000 3 267 200 52 098 700 -12 239 000 39 859 700 51 126 000 -4 090 000 47 036 000 43 051 300 -17 116 000 25 935 300 18 513 500 -1 128 000 17 385 500 538 000 0 538 000 797 800 -73 000 724 800 21 659 300 -5 781 700 15 877 600 Oppr budsjett 2014 13 998 000 -4 083 000 9 915 000 12 486 000 -3 546 000 8 940 000 7 323 000 -1 535 000 5 788 000 1 903 000 -413 000 1 490 000 42 715 000 -41 000 42 674 000 10 913 000 -2 086 000 8 827 000 6 430 000 -31 000 6 399 000 5 369 000 -141 000 5 228 000 48 980 000 -10 131 000 38 849 000 11 493 000 0 11 493 000 3 213 000 -228 000 2 985 000 47 752 000 -10 920 000 36 832 000 49 575 000 -4 148 000 45 427 000 41 734 000 -15 949 000 25 785 000 17 164 000 -867 000 16 297 000 538 000 0 538 000 699 000 -1 000 698 000 21 174 000 -5 746 000 15 428 000 Regnskap 2013 14 612 748 -5 132 733 9 480 015 14 089 690 -5 035 947 9 053 744 8 282 457 -2 730 575 5 551 882 1 478 812 -349 305 1 129 507 36 924 383 -651 914 36 272 469 12 186 490 -3 882 474 8 304 016 6 254 491 -240 338 6 014 153 5 225 685 -136 000 5 089 685 47 119 689 -11 907 538 35 212 151 11 623 458 0 11 623 458 3 126 419 -261 530 2 864 889 47 729 378 -12 823 774 34 905 604 48 165 673 -6 450 753 41 714 920 39 022 050 -16 590 680 22 431 370 17 307 140 -1 003 732 16 303 408 511 318 0 511 318 747 987 -148 264 599 723 19 526 794 -5 712 657 13 814 137 66 Kommunalteknikk - VAR Kommunalteknikk - vei og park Samfunn og næring Eiendomsenheten Brannsamarbeid Feiervesen Kapitalinntekt VAR Kapitalinntekt PBL og matrikkellov Sum tekniske justeringer * SUM RAMMEOMRÅDER Sum fordelt til drift – fra skjema 1A Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Utg Innt Nto Regnskap 2014 60 065 912 -59 305 418 760 494 9 053 329 -1 340 614 7 712 715 14 514 064 -6 611 908 7 902 156 39 706 681 -11 454 745 28 251 936 6 700 630 0 6 700 630 1 722 004 -1 722 004 0 -8 906 853 0 -8 906 853 -79 600 0 -79 600 -13 039 224 4 979 511 -8 059 713 661 292 631 -196 098 326 465 194 305 Justert budsjett 2014 57 861 000 -57 861 000 0 9 162 600 -1 103 000 8 059 600 13 633 750 -6 125 750 7 508 000 39 356 400 -10 727 000 28 629 400 6 723 000 0 6 723 000 1 638 000 -1 638 000 0 -9 145 000 0 -9 145 000 0 0 0 -8 356 000 3 754 600 -4 601 400 654 982 150 -177 656 550 477 325 600 Oppr budsjett 2014 51 469 000 -51 469 000 0 9 161 000 -1 257 000 7 904 000 12 063 000 -5 739 000 6 324 000 38 715 000 -10 650 000 28 065 000 5 929 000 0 5 929 000 1 638 000 -1 638 000 0 -9 661 000 0 -9 661 000 0 0 0 -1 446 000 2 370 000 924 000 648 923 000 -164 909 000 484 014 000 Regnskap 2013 47 603 023 -48 035 259 -432 236 8 699 804 -1 278 388 7 421 416 13 320 116 -7 716 165 5 603 951 40 180 963 -12 055 276 28 125 687 5 757 000 0 5 757 000 1 430 000 -1 430 000 0 -8 131 326 0 -8 131 326 -147 438 0 -147 438 -6 624 914 3 291 108 -3 333 806 623 768 368 -186 165 036 437 603 332 * Sum tekniske justeringer korrigerer oversikten for at en del av inntektene/utgiftene i skjema 1B også summeres opp i skjema 1A. Det korrigeres for å unngå at beløpene vises dobbelt. Regnskapsskjema 2A – investering Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Utg Utg Utg Utg Utg Regnskap 2014 77 567 998 5 210 889 1 152 819 5 693 293 254 755 Årets finansieringsbehov Utg 89 879 754 101 935 967 93 551 000 66 449 348 Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler og eiendom Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Innt Innt Innt Innt Innt Innt 67 753 318 0 -17 000 9 393 825 10 119 587 25 150 82 860 174 0 0 10 741 374 7 678 309 0 77 800 000 0 1 670 000 10 794 000 1 902 000 0 32 353 268 5 289 123 0 0 19 607 820 80 612 Sum ekstern finansiering Innt 87 274 880 101 279 857 92 166 000 57 330 822 Overføring fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Innt Innt Innt 0 0 2 604 874 0 0 656 110 1 250 000 0 135 000 7 677 623 0 1 440 904 Sum finansiering Innt 2 604 874 656 110 1 385 000 9 118 527 0 0 0 0 Udekket / udisponert Justert budsjett 2014 99 281 097 0 1 153 000 1 467 000 34 870 Oppr budsjett 2014 80 775 000 10 000 000 1 144 000 1 632 000 0 Regnskap 2013 56 037 401 3 802 197 1 073 104 4 856 463 680 183 Regnskapsskjema 2B – tjenesteområdenes brutto investeringer Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Oppr budsjett 2014 Regnskap 2013 77 567 998 99 281 097 80 775 000 56 037 401 FORDELT SLIK: Utgifter inkl mva og grunnerverv Kommunale bygg, inkl kjøp av eiendom Kommunale veier og park, inkl kjøp av eiendom Informasjonsteknologi Kartverk Kirke Vann og avløp Øvrige investeringsformål 35 020 982 11 535 823 1 025 455 522 007 29 199 974 263 757 46 201 837 12 649 305 1 683 681 1 244 461 37 196 220 305 593 53 300 000 5 470 000 1 500 000 700 000 19 805 000 - 20 044 516 18 350 488 1 720 513 83 575 14 562 193 1 276 117 SUM FORDELT 77 567 998 99 281 097 80 775 000 56 037 401 Til investeringer i anleggsmidler, fra budsjettskjema 2A. Det vises for øvrig til note 10. 68 7.2 Noter Note 1A – Organisering av kommunens virksomhet I 2014 var Fet kommunes virksomhet organisert i en to-nivåmodell med rådmannsnivå, stab, 3 støtteenheter og 21 enheter. Kommunens ledelse 31.12.2014: Rådmann Trine Myrvold Wikstrøm Kommunalsjef for Helse og omsorg Tekniske tjenester Ingrid Flesland Kommunalsjef for Oppvekst Kultur Stein A.Røssaak Garderåsen barnehage Hege Flatebø Tildelingskontoret Georg Landau Østersund og Jahren barnehage Roven familiebarnehage Ann Kristin Lunde Pålsetunet Georg Landau Nerdrum og Nygård barnehage Anita Eriksen Hjemmetjenesten Hilde Gulli Ramstadskogen barnehage Ann-Kristin Noraker Tjenesten for Funksjonshemmede Nette Lunde Paviljongen barnehage Veera Nygaard Helsetjenesten Gøril Stensrud Dalen skole og SFO Dalen barnehageavdeling Åshild Noraker Nav/Sosialtjenesten Truls Ove Bjørhei Garderåsen skole og SFO Bodil Kroken Barnevern Cecilie Fremo Mortvedt Hovinhøgda skole og SFO Torun Haugerud Skrimstad PPT Kjersti Heitun Jørgensen Riddersand skole og SFO Torill Tangen Kommunalteknikk Morten Nårstad Østersund ungdomsskole Britt Eva Fløisbonn Samfunn og næring Arne Aukland Kulturenheten Marit Solstrand Eiendomsenheten Bjørn Magne Bakken Personalavdelingen Synnøve Haugland Økonomiavdelingen Mona Berntsen Note 1B - Tjenester som løses i egne selskaper/foretak/samarbeid Kommunale foretak Fet kommune har i 2014 ingen oppgaver lagt til kommunale foretak. Interkommunalt samarbeid (etter kommuneloven § 27) Østre Romerike revisjonsdistrikt forestod revisjon av kommunen med Sørum kommune som vertskommune (eget styre), frem til Romerike revisjon IKS tok over revisjonsoppdraget for alle kommunene på Romerike sommeren 2014. Interkommunale selskaper Tabellen viser hvilke selskaper kommunen har eierandeler i pr 31.12.14, enten som IKS eller AS: Selskap Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) Østre Romerike brann- og redningsvesen IKS (ØRBR) Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS (NRBR) Midtre Romerike avløpsselskap IKS (MIRA) Romerike Krisesenter IKS Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS (ROKUS) Romerike revisjon IKS Nedre Romerike Vannverk AS Norasonde AS Heia Vita AS Eierform IKS IKS IKS IKS IKS IKS IKS IKS AS AS AS Fet kommunes eierandel 6,46 % 4,76 % 43 % 6,33 % 34 % 4,1 % 4,2 % 4,2 % 7,1 % 5,93 % 100 % Vertskommunesamarbeid (etter kommuneloven § 28-1b) Rælingen kommune er vertskommune for Enebakk, Fet og Rælingen kommuners samarbeid om felles IKT-avdeling: Øyeren IKT. Rælingen kommune er vertskommune for interkommunalt samhandlingskontor for Nedre Romerike og Rømskog. Skedsmo kommune er vertskommune for samarbeid om felles kemnerfunksjon for Fet, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Nittedal. Skedsmo kommune er vertskommune for Nedre Romerike legevakt som er den interkommunale legevaktsordningen for Fet, Lørenskog, Rælingen og Skedsmo. Skedsmo kommune er vertskommune for kommunal akutt døgntjeneste. Sørum kommune er vertskommune for et interkommunalt innkjøpssamarbeid for AurskogHøland, Enebakk, Fet, Nittedal, Rælingen og Sørum. Sørum kommune er vertskommune for folkehelsekoordinator, kommuneoverlege, helse- og miljøkonsulent og frisklivskoordinator for Fet og Sørum. Fet kommune er vertskommune for interkommunalt barnevernsamarbeid – ressursteam med Aurskog-Høland og Sørum. 70 Aurskog-Høland kommune er vertskommune for interkommunalt barnevernsamarbeid – advokatteam med Fet og Sørum. Lørenskog kommune er vertskommune for barnevernvakten for Aurskog-Høland, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Ullensaker. Note 1C - Tjenester løst av andre Private barnehager I tillegg til kommunens egne barnehager er det 3 private barnehager, 2 private familiebarnehager samt 1 privat åpen barnehage i Fet. Note 2 – Årsverk, lønn og godtgjørelser 2014 2013 2012 2011 561 722 24 556 668 25 563 737 24 532 690 24 Gj.snittlig stillingsstørrelse /årsverk per ansatt Antall årsverk / antall ansatte 78 % 83 % 76 % 77 % Deltidsstillinger Antall ansatte, deltid %-andel deltidsansatte Lærere, deltid i % Øvrige, deltid i % 360 50 % 4% 46 % 380 57 % 5% 52 % 372 50 % 4% 46 % 352 51 % 5% 46 % Regnskap 2014 1 061 422 Regnskap 2013 831 792 Regnskap 2012 742 263 Regnskap 2011 736 438 223 599 199 656 220 569 144 191 1 285 021 1 031 448 962 832 880 629 Antall ansatte totalt Antall årsverk Antall ansatte Antall topplederstillinger Det vises til årsberetningens punkt om likestilling. Revisjonhonorar Regnskap- og forvaltningsrevisjon Kontrollutvalg Sum 72 Note 3 – Regnskapsprinsipper Dette er en generell note for alle kommuner Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens § 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl § 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med § 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i rundskriv H-3/14. For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. 74 Note 4 – Driftsregnskapet 2014 – spesielle forhold Kommunens budsjetterte skatteinntekter ble i 2. tertial 2014, sak 114/14, nedjustert med 22,580 mill. kroner. Lavere skatteanslag innebærer at kommunen får mindre trekk i inntektsutjevningen. Rammetilskudd fra staten ble derfor oppjustert med 12,609 mill. kroner. Samlet betydde dette en netto nedjustering av skatt og rammetilskudd på 9,971 mill. kroner. Lavere skatteinntekter i 2014 skyldes i all hovedsak en skatteyters overføring av formue til en stiftelse i desember 2013. Effekten av dette har vært lavere innbetalt forskuddsskatt i 2014, tilbakebetaling av for mye innbetalt forskuddsskatt for 2013 samt lavere fordeling av skatt til kommunen i november 2014 etter det endelige likningsoppgjøret for inntektsåret 2013. Netto inntektstap i skatt og rammetilskudd ble i 2. tertial inndekket, herav vedtok kommunestyret å disponere 5,3 mill. kroner for å balansere driften i 2014. Regnskap 2014 framkommer med et regnskapsmessig overskudd på kr 3 150 395,03. På grunn av mindreforbruk/merinntekter for øvrig i driftsregnskapet ble det ved regnskapsavslutningen ikke nødvendig å disponere midler fra disposisjonsfond for å balansere driften. Note 5 – Spesifikasjon av driftsinntekter Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Brukerbetaling Foreldrebetaling skole- og fritidsordning Foreldrebetaling barnehager Foreldrebetaling musikk- og kulturskolen Egenbetaling pleie- og omsorg Egenbetaling var/veier Sum 11 203 764 11 412 782 873 725 8 972 175 0 32 462 446 11 185 302 11 081 736 830 655 8 717 893 0 31 815 586 9 672 750 9 817 216 773 460 7 701 216 4 250 25 598 352 8 727 297 9 422 737 775 268 6 673 051 0 25 806 769 Andre salgs- og leieinntekter Kommunale avgifter Leieinntekter Øvrige salgsinnt. og gebyrer Sum 47 710 510 7 299 836 6 678 447 61 688 793 43 207 881 6 934 870 8 073 666 58 216 417 39 447 113 6 725 565 6 650 259 53 869 822 38 824 178 5 999 740 9 045 904 45 947 441 Overføringer med krav om motytelse Statstilskudd Sykepenge- og svangerskapsrefusjoner Merverdikompensasjon drift og investering Refusjon fylkeskomm. og kommuner Refusjon fra andre Sum 38 612 461 19 294 468 12 089 865 4 860 568 1 661 607 76 518 969 35 390 211 19 998 103 18 440 608 4 670 895 1 542 130 80 041 947 30 738 579 15 480 896 16 693 939 2 563 128 2 925 475 75 688 957 23 316 267 15 395 758 31 356 172 2 748 365 2 872 395 106 341 680 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 272 331 288 25 791 783 2 072 836 3 659 632 19 763 847 2 260 969 4 197 113 255 227 469 23 716 984 3 222 872 4 363 733 20 246 018 2 513 209 3 475 263 239 762 297 19 989 617 3 903 640 4 588 104 9 514 859 2 135 472 2 969 107 226 733 132 19 052 518 2 120 912 3 900 240 8 296 132 2 024 787 3 219 396 91 970 505 82 787 800 74 159 308 71 017 589 2 346 311 2 400 255 2 291 848 2 379 664 424 394 284 397 953 603 338 744 370 321 597 017 Note 6 – Spesifikasjon av lønnsutgifter Lønn- og sosiale utgifter drift Fastlønn Lønn til vikarer Lønn til ekstrahjelp Overtidslønn Annen lønn og trekkpliktig godtgjørelse Godtgjørelse folkevalgte Introduksjons- og kvalifiseringsordningen Pensjon, trekkpliktig forsikring og arbeidsgiveravgift Utg.godtgjørelser, reiser, diett, bill. - oppg. pliktige Sum 76 Note 7 – Merverdiavgiftskompensasjon Samlet merverdikompensasjon inntektsført i driftsregnskapet Beløp i hele kr Generert fra driftsregnskapet Generert fra investeringsregnskapet Sum inntektsført driftsregnskapet Generert fra investeringsregnskapet Sum inntektsført investeringsregnskapet Totalt inntektsført mva-kompensasjon Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 12 089 865 12 268 459 6 172 149 18 440 608 10 727 660 5 966 279 16 693 939 11 601 326 19 754 846 31 356 172 18 440 608 16 693 939 31 356 172 Regnskap 2012 3 579 767 60 % 5 769 635 97 % Regnskap 2011 7 901 938 40 % 9 096 404 46 % 12 089 865 9 393 825 9 393 825 21 483 690 Momskompensasjon overført til investeringsregnskapet Beløp i hele kr Pålagt overføring til inv.regnskap i kr: Pålagt overføring til inv.regnskap i %: Faktisk overføring til inv.regnskap. i kr: Faktisk overføring til inv.regnskap i %: Regnskap 2014 0 0% 0 0% Regnskap 2013 4 937 719 80 % 6 172 149 100 % Fram til regnskapsåret 2013 ble merverdikompensasjonen generert fra investeringsregnskapet inntektsført i driftsregnskapet. Det var samtidig sentrale regler for pålagt overføring fra drifts- til investeringsregnskapet. Pålagt og faktisk overføring til investeringsregnskapet framkommer av tabellen ovenfor. Fra og med regnskapsåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjon generert fra investeringsregnskapet inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. Dette er i samsvar med nye regler om føring av merverdikompensasjon. Note 8 – Renteutgifter og avdrag Kommunens utgifter til renter var 21,257 mill. kroner i 2014. Etter fradrag av renteinntekter framkommer netto renteutgifter på 14,7 mill. kroner. Netto renteutgift og avdrag, dvs. sum netto finansutgifter, var på 36,7 mill. kroner. En større andel av kommunens netto finansutgifter er dekket gjennom selvkostgebyrer og kompensasjonstilskudd fra Husbanken. 23,9 mill. kroner er dekket av øvrige driftsinntekter. Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Renteutgifter investeringslån Renteutgifter formidlingslån Andre renteutgifter/Forsinkelsesrenter Sum renteutgifter 20 486 130 767 976 3 025 21 257 131 24 113 841 714 210 15 789 24 843 840 27 027 081 714 960 5 184 27 747 225 24 083 659 748 728 47 229 24 879 616 Renteinntekter generelt Renteinntekter formidlingslån Renteinntekter fond Forsinkelsesrenter Utbytte Sum renteinntekter -5 355 182 -819 476 -42 926 -129 966 -156 785 -6 504 335 -5 933 144 -832 547 -44 511 -135 741 -154 481 -7 100 425 -4 104 532 -783 945 -49 486 -93 596 -484 -5 032 043 -3 598 743 -916 603 -61 150 -74 280 -18 467 -4 669 243 Netto renteutgifter Avdrag Sum netto finansutgifter Dekkes gjennom selvkost-gebyrer Dekkes av tilskudd fra Husbanken Dekkes av øvrige inntekter 14 752 796 21 966 248 36 719 044 -8 986 453 -3 828 883 23 903 708 17 743 415 22 966 248 40 709 663 -8 278 764 -3 754 624 28 676 275 22 715 182 22 594 763 45 309 945 -7 133 390 -3 937 169 34 239 386 20 210 373 18 996 600 39 206 973 -7 194 661 -4 147 427 27 864 885 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 21 966 248 21 960 000 6 248 22 966 248 22 408 472 557 776 22 594 763 21 776 797 817 966 18 996 600 18 922 000 74 600 Særskilt om avdrag Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Betaling utover minste lovlige Det er to lovlige metoder for å beregne minste tillatte avdrag. 1. Etter regnearkmodellen beregnes samlet veid levetid for alle anleggsmidler, som angir maksimal gjenstående løpetid for samlet gjeldsbyrde. Fet kommune benytter denne metoden og har som vist ovenfor betalt kr 6 248 mer enn beregnet minste lovlige avdrag i 2014. Den gjennomsnittlige nedbetalingstiden var 32,33 år. 2. Etter forenklet metode fordeles gjelden på den enkelte avskrivningsgruppe, og ses opp mot veid levetid for den enkelte gruppe. Denne metoden ville gitt Fet kommune en avdragsutgift på kr 24 710 558,- i 2014. 78 Note 9 – Regnskapsmessig resultat Del 1 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) drift Regnskapsmessig mindreforbruk Tidligere opparbeidet mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk Nytt mindreforbruk i regnskapsåret Totalt mindreforbruk til disponering Regnskap 2014 Regnskap 2013 0 0 3 150 395 3 150 395 0 0 0 0 Del 2 Regnskapsmessig udisponert (overskudd) investering Regnskapsmessig udisponert Tidligere opparbeidet udisponert Årets disponering Nytt udisponert i regnskapsåret Totalt udisponert til disponering Regnskap 2014 Regnskap 2013 0 0 0 0 0 0 0 0 Note 10 – Investeringsregnskapet 2014 Etter sentralt gitte regler fra KRD er investeringsbudsjettet ettårig, og ikke årsuavhengig. Større investeringer blir ofte regnskapsført over flere år. Ubrukte midler fra tidligere år til neste år må derfor innarbeides som budsjettendringer. I 2014 har vi oppbudsjettert ubrukte investeringsmidler fra 2013. Opprinnelig budsjett 2014 pluss oppjustering for tidligere ubrukte midler gir derfor et samlet bilde på budsjettert. Fra KRD presiseres videre at prosjekter uten tilstrekkelig budsjettert finansiering skal behandles med utgangspunkt i forholdet mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler innenfor året. Med andre ord betyr dette at hvis et prosjekt viser merforbruk skal dette dekkes av andre ubrukte finansieringsmidler. Det er først når vi har disponert alle finansieringsmidler at investeringsregnskapet skal framstå med udekket beløp. Pr. 31.12.14 viser følgende merforbruk, mindreforbruk og merinntekt Asfaltering Hovinhøgda skole Volleyballbane Østersund, reduksjon spillemidler Avdrag formidlingslån Sum merforbruk Egenkapitaltilskudd KLP Salg av aksjer/andeler ØRBR Sum mindreforbruk/merinntekt Netto merforbruk 7 822 17 000 12 564 37 386 -181 -200 -381 37 005 Investeringene er midlertidig finansiert med andre ubrukte finansieringsmidler. Merforbruk på avdrag formidlingslån og mindreforbruk på egenkapitaltilskudd er netto finansiert med ubundet investeringsfond. Finansiering vil bli vurdert i 1. tertialrapport 2015. Større pågående prosjekter knyttet til investeringer (investeringer utover 1/2 mill. kroner): IKT investeringer, samlet Løkenåsen-Leikvin, vann og avløp Løkenåsen-Leikvin, veg Sydover-Sagdelen, vann Jølsen II, vann og avløp Riksvei 22, vann og avløp Radiokomm. overvåkning, vann og avløp Sjøledning Fetsund Sentrum, vann Sanering ledningsnett, vann og avløp Åkrene vannverk, vann og avløp Jølsen III, vann og avløp Utskiftning biler og maskiner Opprustning kommunale veger Løkenveien Veglysinvesteringer Gang- og sykkelvei Stensrud Asfaltering Garderåsveien Fortau Gransveien Trafikksikkerhet Rehab. Dalen skole Varmepumpe Hovinhøgda skole Asfaltering Hovinhøgda skole Garderåsen skole, pav. Understøtting Barnehage ved Tienbråten Egenkapitaltilskudd KLP 1 025 454 2 104 354 2 638 329 931 630 5 588 651 6 043 221 735 329 6 404 882 640 283 1 476 631 4 266 830 543 188 1 364 492 505 354 1 163 786 636 993 1 467 066 1 213 580 1 326 587 2 073 572 1 907 660 1 690 537 820 647 27 718 809 1 152 819 For øvrige detaljer vises til årsrapporten Pr. 31.12.14 er følgende ubrukte midler til disposisjon i investeringsregnskapet. I medhold av kommunestyrevedtak 130/14 vil midlene bli overført som bevilgning til 2015. Dette vil i tillegg bli behandlet i 1. tertial rapport 2015. IKT Hjemmetjenesten Vann Avløp Veg og trafikksikkerhet Regulering, kart og oppmåling Oppgradering alarmsystem rådhuset Trappeheis Hovinhøgda skole Rehab. Riddersand skole Rehab. Dalen skole Tilbygg Østersund skole Oppgradering alarmsystem Hovinhøgda Varmepumpe Hovinhøgda skole Garderåsen skole, pav. Understøtting Ramstadskogen b.hage, utenomhus Barnehage ved Tienbråten Fallertun, ny leilighet ENØK kommunale bygg Branntekniske tiltak kommunale bygg Alt. energikilder kommunale bygg Kjøp av tomter Til disposisjon pr. 31.12.14 658 225 41 836 5 149 995 2 881 121 1 113 481 722 454 150 000 29 446 128 480 1 483 486 221 097 200 000 6 842 132 281 120 518 974 038 49 127 514 132 20 293 158 936 7 000 000 21 755 788 80 Spesielle forhold i investeringsregnskapet - anleggsbidragsmodellen. I forbindelse med utbygging av Garderåsen IV og Løkenåsen-Leikvin har Fet kommune og utbyggerne inngått avtale etter den såkalte anleggsbidragsmodellen. Finansdepartementet og Skattedirektoratet har lagt til grunn at denne modellen kan benyttes ved utbygging av vann- og avløpsanlegg samt veier som skal overtas av kommunen og annen kommunal infrastruktur. Selskapet som bygger ut anleggene har ikke fradragsrett for inngående avgift, mens det har kommunen. Det gjøres dermed forskjell på de tilfellene der Fet kommune selv bærer investeringen fra starten og de tilfellene der kommunen pålegger en privat utbygger å bygge ut tilsvarende anlegg. Anleggsbidragsmodellen retter opp dette ved at mva som påløper ved utbygging kan fradragsføres av Fet kommune. Selskapet dekker utbyggingskostnadene eks mva ved å betale et anleggsbidrag til Fet kommune. Utgifter Garderåsen IV Vanninvesteringer Avløpsinvesteringer Veg og trafikksikring Sum utgifter Finansiering Garderåsen IV Innbetalt anleggsbidrag Momskompensasjon Bruk av fond, avsatt 2013 Sum inntekter Nettoinntekt avsatt bundet invest.fond Utgifter Løkenåsen - Leikvin Vanninvesteringer Avløpsinvesteringer Veg og trafikksikring Sum utgifter Finansiering Løkenåsen 2 Innbetalt anleggsbidrag Momskompensasjon Sum inntekter Nettoinntekt avsatt bundet invest.fond 86 519 76 927 275 475 438 921 -360 875 -55 095 -22 951 -438 921 0 1 125 685 978 669 2 638 329 4 742 683 -4 215 017 -527 666 -4 742 683 0 Note 11 – Endring i arbeidskapital Endring i arbeidskapital er en pliktig note, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner § 5. Arbeidskapital defineres som omløpsmidler minus kortsiktig gjeld og er en grunnleggende sammenheng i kommuneregnskapet. Endringene i kommunens arbeidskapital, anskaffelse minus anvendelse av midler, korrigert for endring av ubrukte lånemidler (jfr. del 1), skal samsvare med endring i kommunens balanseførte arbeidskapital, definert som omløpsmidler minus kortsiktig gjeld (jfr. del 2). Del 1: Endring av arbeidskapital i driftsregnskapet Regnskap 2014 Regnskap 2013 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler (A) 694 055 760 15 500 135 78 406 783 787 962 678 657 105 044 19 519 445 45 005 225 721 629 714 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler (B) 643 459 683 77 567 998 55 573 569 776 601 251 608 730 047 56 035 871 57 791 550 722 557 468 Anskaffelse - anvendelse av midler (A-B) Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital 11 361 428 -17 770 318 -6 408 890 -927 754 -9 878 268 -10 806 022 Del 2: Endring av arbeidskapital i balanseregnskapet Regnskap 2014 Omløpsmidler Endring betalingsmidler Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring omløpsmidler (A) Kortsiktig gjeld Endring kortsiktig gjeld (B) Endring i arbeidskapital (A-B) Regnskap 2013 -19 931 394 7 759 108 11 985 816 -186 471 484 681 4 416 791 1 478 526 6 379 997 -6 222 419 -6 408 890 -17 186 020 -10 806 022 82 Note 12 – Anleggsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i henhold til regnskapforskriftens § 8. Kommunen har følgende anleggsmidler med tilhørende avskrivningsplan: Anleggsmiddelgruppe Gruppe 1 Avskr.plan 5 år Gruppe 2 10 år Gruppe 3 20 år Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende Gruppe 4 40 år Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier, ledningsnett og lignende. Gruppe 5 50 år Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende. Tekst Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Bokført verdi Eiendeler EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende Gruppe 1 32 267 638 -26 024 273 1 547 463 0 -2 273 372 0 0 5 517 456 Gruppe 2 13 843 439 -8 759 240 515 000 -8 485 -771 119 0 0 4 819 595 Gruppe 3 36 893 568 -14 615 407 8 564 286 -1 788 459 -2 051 778 0 0 27 002 210 Gruppe 4 804 249 798 -149 943 439 76 128 775 -8 059 930 -20 549 769 0 0 701 825 435 Gruppe 5 264 845 648 -66 095 431 754 684 0 -5 598 159 0 0 193 906 742 Det er i driftsregnskapet gjennomført avskrivninger for totalt 31,2 mill. kroner. Avskrivningen bokføres som et "nullspill" og har således ingen effekt på det regnskapsmessige resultatet. Avskrivninger er en synliggjøring av verdiforringelsen (kapitalslitet) på anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid. Avskrivningene foretas med like store årlige beløp over anleggsmiddelets levetid. Note 13 – Utlån Balanse 31.12. Sosiale utlån Formidlingsutlån husbankmidler Utlån til ØRBR Årets inn- og utbetalinger: Sosiale utlån - innbetalt Sosiale utlån -utlånt Sosiale utlån - avskrevet Formidlingsutlån - innbetalt Formidlingsutlån - utlånt Formidlingslån - oppskrevet Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 909 219 857 288 702 544 571 504 30 203 638 0 28 581 151 405 200 30 073 628 540 600 27 073 396 676 000 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 -127 703 293 189 -113 554 -93 423 248 168 0 -88 432 219 462 0 -86 297 185 942 -26 056 -3 591 077 5 210 889 2 675 -5 297 718 3 802 197 3 044 -4 070 515 7 065 897 4 850 -4 717 884 6 914 481 9 734 ØRBR - nedskrevet ØRBR - innbetalt Fet Boligstiftelse -406 200 -135 400 -135 400 -323 847 -186 653 Sum 1 268 219 -1 473 132 2 995 862 1 769 420 Kommentarer ØRBR Det ble i regnskapsåret 2006 opprettet et IKS for Brann, feiing og redning mellom kommunene Fet og Sørum. Fet kommune overførte biler og utstyr til ØRBR, som etter avskriving 2006 hadde en verdi på kr 1 186 500,-. I sak 3/2011 vedtok Representantskapet i ØRBR nedskriving av noe av denne gjelden og for Fet kommune ble kr 323.847,- nedskrevet i 2011. I tillegg betalte ØRBR tilbake kr 186.653,- i 2011. Resterende kr 677.000,- ble vedtatt å tilbakebetales over 5 år fra 2012. Pr. 31.12.13 gjenstod å betale kr 406 200,- . ØRBR opphørte som IKS 31.12.13 og i 2014 ble resterende kr 406.200,- tilbakebetalt i sin helhet. 84 Note 14 – Finansielle anleggsmidler Aksjer og andeler, 31.12 Investert beløp viser historisk kostpris for investeringen. Endringer fra forrige år viser økning eller reduksjon i investeringen sin følge av kjøp, salg eller nedskriving av verdien, som følge av varig verdireduksjon. Fet og Sørum kommune opprettet i 2006 ØRBR som et IKS for brann og redning. Fet og Sørum kommuner gikk inn med et "tinginnskudd" på kr 430.000 og kr 570.000,-. Tinginnskuddet ble i Fet kommune registrert som en "aksje/andel" i regnskapet. Ved avvikling av ØRBR i 2014 ble "andelen" avskrevet i Fet kommunes regnskap. Selskapets navn KLP Heia Vita AS Biblioteksentralen Fellesmeieriet AL Foreningen Norden Norasonde AS Romerike Avfallsforening Coop Romerike Fet Boligbyggerlag Dalen vannverk Øyeren Båtservice NRV Romerike kontr.utv. sekretariat Romerike revisjon IKS ØRBR - Tinginnskudd 2006 Sum Investert beløp 12 003 969 100 000 2 100 100 500 187 000 100 000 800 6 000 186 750 70 000 2 000 Endring fra forrige år 1 152 819 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 10 432 63 000 0 12 732 651 0 0 -430 000 722 819 Obligasjoner Fet kommune har i regnskapsåret 2014 ingen finansielle anleggsmidler i form av obligasjoner. Salg av finansielle anleggsmidler Fet kommune har i regnskapsåret 2014 ikke solgt finansielle anleggsmidler. Note 15 – Pensjon Opplysninger om pensjon er en pliktig note, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner § 13. Generelt om pensjonsordningen i kommunen Fet kommune har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte og ordfører i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere. For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemte. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Ordningene er ytelsesbasert. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66 % sammen med folketrygden. Fremtidig pensjonsytelser blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. De ansatte har også rett til AFP etter bestemte regler. Fet kommune er med i et utjevningsfellesskap for denne ordningen. Regnskapsføring av pensjon Prinsipper for presentasjon i noter og regler for regnskapsføring av pensjoner reguleres av §13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner- og fylkeskommuner. Regelverket har vært gjeldende siden regnskapsåret 2002. Fra regnskapsårene 2011 og 2014 er det gjort regelendringer på føring av amortisert premieavvik og amortisert estimatavvik. Årets netto pensjonskostnad er nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket avkastning på pensjonsmidlene. Netto pensjonskostnad tillagt administrasjonskostnad og sum amortisert premieavvik utgjør samlet pensjonskostnad. I løpet av året føres innbetalt premie fortløpende som utgift. På slutten av året beregnes årets netto pensjonskostnad. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet netto pensjonskostnad er årets premieavvik. Hvis innbetalt premie er høyere enn beregnet netto pensjonskostnad skal premieavviket føres til inntekt i driftsregnskapet og som fordring i balanseregnskapet. Hvis innbetalt premie er lavere enn beregnet netto pensjonskostnad skal premieavviket føres til utgift i driftsregnskapet og som gjeld i balanseregnskapet. Fordringer/gjeld, som har oppstått fra 2002 til 2010, skal utgifts-/inntektsføres over 15 år (amortisering). Fordringer/gjeld, som har oppstått i 2011 til 2013, skal utgifts-/inntektsføres over 10 år, jfr. forskriftsendring. Fordringer/gjeld, som har oppstått i 2014, skal utgifts-/inntektsføres over 7 år, jfr. forskriftsendring. Kommunene fikk ved innføring av nye i regler i 2002 velge mellom å føre premieavviket til inntekt eller utgift året etter, eller føre det med nedbetaling over 15 år. Fet kommunestyre har vedtatt nedbetaling over 15 år. Etter forskriftsendring skal premieavviket oppstått fra 2011 amortiseres over 10 år og premieavviket oppstått fra 2014 amortiseres over 7 år. Beregning av alle pensjonkostnadene utføres av pensjonskassenes aktuarer. Deres beregninger tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. 86 Årets netto pensjonskostnad. KLP SPK SUM Forskr. §13-1 nr. C Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad (ekskl. adm.) Avregning for tidligere år Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Amortisert premieavvik Samlet pensjonskostnad (inkl. administrasjon) 30 759 632 22 652 725 53 412 357 -20 354 888 33 057 469 2 063 498 35 120 967 3 228 901 38 349 868 8 087 224 4 887 372 12 974 596 -3 926 758 9 047 838 0 220 220 9 268 058 -326 011 8 942 047 38 846 856 27 540 097 66 386 953 -24 281 646 42 105 307 0 2 283 718 44 389 025 2 902 890 47 291 915 Samlet pensjonskostnad er 47,292 mill. kroner. Herav utgjør arbeidsgivers andel 41,346 mill. kroner og arbeidstakers andel 5,946 mill. kroner. Årets premieavvik KLP SPK SUM Forskr. §13-1 nr. E Innbetalt premie/tilskudd (inkl. adm.) Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Årets premieavvik, før arb.giv.avg. Årets premieavvik, inkl. arb.giv.avg. -49 135 486 35 120 967 -14 014 519 -15 990 566 -8 966 037 9 268 058 302 021 344 606 -58 101 523 44 389 025 -13 712 498 -15 645 960 Akkumulert premieavvik Akkumulert premieavvik 31.12.13 Årets premieavvik 2014 Sum amortisert premieavvik, 2002-2013 Akkumulert premieavvik 31.12.14, før arb.giv.avg. Akkumulert premieavvik 31.12.14, inkl. arb.giv.avg. KLP -28 442 150 -14 014 519 3 228 901 -39 227 768 -44 758 883 SPK 3 237 021 302 021 -326 011 3 213 031 3 666 068 SUM -25 205 129 -13 712 498 2 902 890 -36 014 737 -41 092 815 Årets premieavvik i KLP er tatt til inntekt i driftsregnskapet 2014, mens årets premieavvik i SPK er tatt til utgift. Akkumulert premieavvik pr. 31.12 er 41,093 mill. kroner. Dette skal kostnadsføres over driften fordelt over 15 år/10/7 år. Dette beløpet illustrerer det en samlet har betalt, men ikke netto regnskapsført som utgift i perioden 2002 til 2014. Akkumulert premieavvik er en stor utfordring, både likviditetsmessig og at den reelle utgiftsføringen skyves foran oss. Premieavvikets påvirkning på netto driftsresultat Årets netto driftsresultat Årets premieavvik inkl. arb.giv.avg. Sum amortisert premieavvik, fra 2002 Korrigert netto driftsresultat 2014 13 711 547 -15 645 960 3 312 197 1 377 784 2013 7 510 589 -3 735 639 2 938 638 6 713 588 2012 13 232 017 -12 545 796 1 684 058 2 370 279 2011 18 974 055 366 215 1 720 679 21 060 949 Sum driftsinntekter Netto driftsresultat korrigert for premieavvik Netto driftsresultat ikke korrigert for premieavvik 694 055 760 0,2 % 2,0 % 657 105 044 1,0 % 1,1 % 608 634 364 0,4 % 2,2 % 572 545 716 3,7 % 3,3 % Dersom netto driftsresultat korrigeres for premieavvikets påvirkning, synker netto driftsresultat i årene 2012-2014. Netto driftsresultat fremstår som "kunstig høyt" fordi premieavviket disse årene er ført som inntekt i kommunens regnskap. Premiefond Innestående på premiefond 01.01.14 Tilført overskudd og renter Bruk av premiefond 2014 Innestående på premiefond 31.12.14 KLP -42 437 -2 968 784 2 963 746 -47 475 Balanse 31.12.14. KLP SPK SUM Forskr. §13-1 nr. E Brutto påløpt pensjonsforpliktelse, estimat Pensjonsmidler, estimat Netto pensjonsforpliktelse før arb.giv.avg. Netto pensjonsforpliktelse arb.giv.avg. 580 937 882 -473 597 445 107 340 437 15 135 002 135 158 908 -98 569 958 36 588 950 5 159 042 716 096 790 -572 167 403 143 929 387 20 294 044 Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler inngår i kommunens balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. Pensjonsforpliktelser og arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelser er ført opp som langsiktig gjeld. Spesifikasjon av estimatavvik. KLP SPK SUM Forskr. §13-3 nr C og D Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Amortisert avvik i år 543 591 441 -524 582 289 19 009 152 122 184 311 -131 887 691 -9 703 380 665 775 752 -656 469 980 9 305 772 Estimerte pensjonsmidler Faktiske pensjonsmidler Amortisert avvik i år 414 995 647 -422 236 485 -7 240 838 93 406 623 -85 897 383 7 509 240 508 402 270 -508 133 868 268 402 11 768 314 -3 228 901 8 539 413 -2 194 140 326 011 -1 868 129 9 574 174 -2 902 890 6 671 284 Brutto estimatavvik Amortisert avvik i 2014 Netto estimatavvik Estimatavvikene skal angis i note. Det skal foretas ny beregning av de pensjonsforpliktelser som ble balanseført i foregående års regnskap. Ved ny beregning skal oppdaterte grunnlagsdata og årets forutsetninger legges til grunn. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i foregående år og ny beregning kalles årets estimatavvik for pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. Beregningsforutsetninger Økonomiske forutsetninger Forventet avkastning på pensjonsmidler, KLP Forventet avkastning på pensjonsmidler, SPK Diskonteringsrente Forventet lønnsvekst, G- og pensj. regulering Forholdstall fra Kommunal- og regionaldepartementet 2014 4,65 % 4,35 % 4,00 % 2,97 % 1,00 % 2013 5,00 % 4,35 % 4,00 % 2,87 % 1,10 % 2012 5,50 % 4,85 % 4,50 % 3,16 % 1,30 % Ovennevnte forutsetninger er lagt til grunn i beregningene. 88 Note 16 – Kortsiktige fordringer Beløp i hele kr Ressurskrevende brukere Refusjon NAV Moms Fylkesskattesjefen Div. refusjoner Fylket Div. refusjoner Staten Div.refusjoner kommuner Div. refusjoner Firma Depositum kjøp av strøm Utest. renter/avdrag formidlingslån Krav Pålsetunet Krav private barnehager Oppgjør mellom regnskapsår Refusjon fra andre Utestående - diverse brukerbetalinger Nr. Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 25 249 600 1 766 184 9 687 962 1 707 127 3 567 322 31 880 884 043 0 63 095 0 0 1 595 238 98 590 6 700 700 22 585 000 2 716 286 5 723 012 2 765 624 798 866 0 520 271 386 240 110 068 102 000 647 000 1 764 882 119 211 5 354 174 18 991 000 2 271 483 6 217 952 2 520 774 2 060 999 0 0 386 240 88 912 192 000 155 000 1 587 483 98 165 4 605 835 14 564 000 1 600 419 5 623 076 608 656 51 351 741 43 592 634 39 175 843 32 891 479 Sum kortsiktige fordinger 0 0 470 455 46 512 198 000 224 500 3 412 987 300 000 5 842 874 I 2014 er det administrativt ført tap på fordringer på kr 11.618.-. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. Forventet sluttoppgjør fra Staten for ressurskrevende brukere bokført som inntekt i 2014. Refusjonskrav til NAV vedr. sykemeldinger m.v., bokført som inntekt i 2014. Krav på merverdiavgift, bokført som inntekt i 2014. Krav på Skogavgift, Statens vegvesen og oppgjør for utgifter til lærlinger. Gjelder krav for fastlønnstilskudd leger og krav til NAV, bokført som inntekt i 2014. Gjelder krav for Barnevernsutgifter til Sørum og Aurskog Høland. Gjelder krav til KS for utbetaling av midler til OU-fond og depositum Fjordkraft mellom år (mottatt i 2015). Gjelder utestående krav for depositum innbetalt av Fjordkraft i 2015 for avtale utgått 31.12.14. Gjelder krav på renter og avdrag for låntakere, administrert av Lindorff. Gjelder krav oppgjort i 2014 for prosjektoppdrag utført ifbm utbygging av Pålsetunet. Krav private barnehager. Diverse fakturaer mottatt i 2015, men som gjelder og er bokført i 2014. Diverse tilfeldige små tilgodebeløp. Gjelder krav for utsendte fakturaer fra kommunen til brukere av kommunens tjenester. Note 17 – Finansielle omløpsmidler Fet kommune har ingen finansielle omløpsmidler i form av aksjer, andeler, sertifikater eller obligasjoner. Note 18 – Likviditet Likviditetsutvikling, i 1000 kroner, 31.12 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Korrigert for premieavvik, kortsiktig fordring Korrigert for premieavvik, kortsiktig gjeld Sum premieavvik Arbeidskapital ekskl. premieavvik Heftelser på arbeidskapitalen: Ubrukte lånemidler til investeringer Bundne fond investeringer Ubundne fond investeringer Driftslikvider Bundne driftsfond Likvider for ordinær drift Nøkkeltallene er ekskl. premieavvik Arbeidskap. i % av dr.innt. Likviditetsgrad 1- omløpsmidler/kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 2- omløpsmidler korrigert for heftelser på arb.kapitalen/kortsiktig gjeld Regnskap 2014 220 670 -109 971 110 699 -46 653 5 560 -41 093 Regnskap 2013 220 857 -103 749 117 108 -34 667 5 908 -28 759 Regnskap 2012 214 477 -86 563 127 914 -33 189 5 227 -27 962 Regnskap 2011 227 100 -90 686 136 414 -21 295 4 195 -17 100 69 606 88 349 99 952 119 314 -24 267 -1 120 -1 134 43 085 -43 962 -877 -42 037 -2 934 -1 473 41 905 -32 894 9 011 -51 915 -2 747 -2 168 43 122 -27 720 15 402 -66 402 -879 -4 067 47 966 -24 526 23 440 10,0 % 1,7 1,0 13,4 % 1,9 1,1 16,4 % 2,2 1,2 20,8 % 2,4 1,3 Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og gir et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Kortsiktige fordringer og gjeld knyttet til premieavvik påvirker likviditeten, og arbeidskapitalen er korrigert for dette. Se forklaring av premieavvik og hvordan dette påvirker fordring og gjeld i note 15 om pensjon. Akkumulert premieavvik pr. 31.12.14 er 41,093 mill. kroner. Dette skal kostnadsføres (amortiseres) over driften fordelt over 15 år/10 år/7 år. Kostnadsføringen vil gradvis bedre likviditeten, men nye årlige premieavvik vil derimot påvirke likviditeten negativt. Arbeidskapital ekskl. premieavvik var 69,6 mill. kroner pr. 31.12.14, en reduksjon på 18,7 mill. kroner fra 2013. En del av likvidene (betalingsmidler) er knyttet opp til finansiering av investeringer, som ubrukte lånemidler og fond til investeringer. Driftslikvider er 43,1 mill. kroner og har økt med 1,2 mill. kroner. Korrigeres for bundne driftsfond (gave-, tilskudds- og selvkostmidler) vises midler til ordinær drift. Likvider for ordinær drift er - 0,877 mill. kroner og er redusert med 9,9 mill. kroner. Arbeidskapitalen i % av driftsinntekter er 10 % og er ut fra et måltall på 8-10 % tilfredsstillende. Tallet sier ikke noe om variasjoner i likviditet gjennom året. Kommunen har ikke hatt betalingsproblemer i 2014. Likviditetsgradene viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Omløpsmidlene er de mest likvide midlene. Jo større denne er i forhold til kortsiktig gjeld, dess enklere er det å betjene den kortsiktige gjelden ved forfall. Likviditetsgrad 1 er 1,7 i 2014. Med et måltall på større enn 2 burde denne vært høyere. 90 Likviditetsgrad 2 er 1,0 i 2014. Med et måltall på større enn 1 burde denne også vært høyere. Under 1 innebærer at en har negative driftslikvider, og en ville fått problemer med å betale den kortsiktige gjelden ved forfall, hvis alt hadde vært gjort opp. Note 19 – Fond, avsetninger og bruk av avsetninger Noten er pliktig, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner § 5 nr. 6. Økonomiske midler avsatt i drifts- og investeringsregnskapet, samt regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i driftsregnskapet og udekket/udisponert i investeringsregnskapet representerer egenkapitalens fondsdel. De avsatte midlene klassifiseres i bundne og ubundne fond, hvor midler avsatt til bundne fond er øremerket til et bestemt formål av andre enn kommunen selv eller som følge av bestemmelser i lov og forskrift. Alle avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Overskudd drift Balanse 01.01 Bruk av avsetn. i driftsregnskapet Bruk av avsetn. i inv. regnskapet Sum bruk av avsetninger Avsetninger i driftsregnskapet Avsetninger i inv. regnskapet Sum avsetninger Balanse 31.12 3 434 984 Disposisjons -fond 35 609 109 Bundne driftsfond 32 893 595 Ubundne inv. fond 1 472 865 Bundne inv. fond 2 933 655 72 909 224 -506 983 -2 900 690 0 0 -3 407 673 -197 823 0 -338 383 -2 068 668 -2 604 874 -704 806 -2 900 690 -338 383 -2 068 668 -6 012 547 0 13 968 825 0 0 13 968 825 0 0 0 254 755 254 755 0 34 904 303 13 968 825 43 961 730 0 1 134 482 254 755 1 119 742 14 223 580 84 555 240 Balanse 31.12. viser hva som er til disposisjon pr. 01.01.15. SUM Overskudd driftsregnskapet (mindreforbruk) Overskudd 2014, kr 3 434 983,64 står foreløpig som avsatt regnskapsmessig mindreforbruk. Disponering av overskuddet vil bli bestemt av kommunestyret ved behandling av regnskapet. Oversikt over disposisjonsfond Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål. Kommunestyret har tidligere vedtatt at fondet skal disponeres til ulike formål. Endring av dette krever kommunestyrevedtak. Formål Generelt disposisjonsfond Til egenandeler forsikring Til kontorer rådhuset Til utdannelsestipend ansatte Til utstyr hjemmetj., eldremill. Beløp 34 153 536 410 000 267 298 40 000 33 469 Vedtak sak/dato Budsjettvedtak og avsetning av overskudd Budsjettvedtak K.sak 33/12 K.sak 41/09 K.sak 26/11 Oversikt over bundne fond Fondet er avsetning av midler mottatt fra andre. Midlene er til særskilte formål og kan ikke endres av kommunestyret. Formål Diverse gavemidler Legat Oskar Øverby Diverse tilskuddsmidler Etableringstilskudd Tap etableringslån Skogavgiftsfond Selvkost vann Selvkost avløp Selvkost septik Selvkost feiing Næringsfond Beløp 809 313 166 757 7 447 435 2 768 940 940 471 277 727 13 024 173 15 877 633 102 196 99 292 2 447 792 Oversikt over ubundne investeringsfond Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til investeringsformål. Formål Beløp Til generell disp. investeringer 1 134 481,9 Øremerkede midler Bundet til særskilte formål Bundet til særskilte formål Bundet til særskilte formål Bundet til særskilte formål Bundet til særskilte formål Bundet til særskilte formål Bundet til særskilte formål Bundet til særskilte formål Bundet til særskilte formål Bundet til særskilte formål Bundet til særskilte formål Vedtak sak/dato Budsjettvedtak Oversikt over bundne investeringsfond Fondet er avsetning av midler mottatt fra andre. Fondets midler er bundet til bestemte investeringsformål og kan ikke endres av kommunestyret. Formål Løkenåsen/Leikvin Til ekstra nedb.gjeld Husbank Til Tilfluktsrom Beløp 34 870 194 735 890 137 Øremerkede midler Bundet til særskilte formål Bundet til særskilte formål Bundet til særskilte formål 92 Note 20 – Endring i regnskapsprinsipp Som en følge av endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning, er virkning av endringer i regnskapsprinsipp i 2007 og tidligere, som er regnskapsført mot likviditetsreserven, ført over til egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Tilsvarende ble virkningen av at tilskuddet til ressurskrevende brukere ble lagt om fra 2008 ført mot konto for endring av regnskapsprinsipp. Det har ikke vært sentralt gitte endringer i regnskapsprinsipper i 2014. Endring i regnskapsprinsipp drift Endring i regnskapsprinsipp investering Sum endring regnskapsprinsipp, positiv egenkapital Feriepenger landbruk Kompensasjon for mva Påløpte renter investeringslån Tilskudd til ressurskrevende brukere Kapitalkonto tidligere særregnskap skogen Endring regnskapsprinsipp drift, positiv egenkapital Feriepenger Påløpte renter formidlingslån Endring regnskapsprinsipp inv., negativ egenkapital 2014 9 447 092 -7 285 200 2 161 892 2013 9 447 092 -7 285 200 2 161 892 År 1 994 1999/2001 2 001 2 008 Beløp -42 525 2 367 686 -3 132 853 10 073 000 181 784 9 447 092 År 1 992 2 001 Beløp -7 062 935 -222 265 -7 285 200 Note 21 – Kapitalkonto Kapitalkontoen er en pliktig note. Bevegelsene på kontoen skal presenteres. Kommunens balanseførte egenkapital tilsvarer forskjellen mellom balanseført verdi av eiendeler og gjeld og er ifølge forskriften inndelt i en kapitalkonto og flere ulike fond (egenkapitalens fondsdel). Kapitalkontoen representerer differansen mellom balanseført verdi av anleggsmidler og langsiktig gjeld, justert for ubrukte lånemidler. Kapitalkontoen viser dermed egenkapitalfinansiert andel av anleggsmidlene. Kapitalkonto, balanse pr 31.12.14 Verdi av kommunens anleggsmidler Langsiktig gjeld Korrigert for ubrukte lånemidler Kapitalkonto pr. 31.12.14 1 558 200 470 -1 501 778 310 24 266 643 80 688 802 Kapitalkonto, bevegelser 2014 DEBET Inngående balanse pr. 01.01.14 Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg Aktivering av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, transp.m. Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Nedskriving av aksjer og andeler, ØRBR Kjøp av aksjer og andeler Endring av pensjonsmidler Mottatte avdrag på utlån, ØRBR Mottatte avdrag på utlån, formidlingslån Mottatte avdrag på utlån, sosiale lån Utlån, formidlingslån Utlån, sosiale lån Oppskrivning utlån, formidlingslån Av- og nedskrivning på utlån, sosiale lån Bruk av midler fra formidlingslån Bruk av midler fra eksterne lån Avdrag på eksterne lån, investeringslån Avdrag på eksterne lån, formidlingslån Endring pensjonsforpliktelser Endring skyldig arb.g.avgift av netto pensj. forpliktelse Utgående balanse pr. 31.12.14 SUM KREDIT 67 839 696 28 191 221 75 419 238 8 485 3 052 976 2 062 463 430 000 1 152 819 63 765 133 405 200 3 591 077 127 703 5 210 889 293 189 2 675 113 554 5 210 889 62 542 429 21 966 248 5 693 293 59 626 810 583 504 80 688 802 243 989 147 243 989 147 94 Note 22 – Langsiktig gjeld Brutto lånegjeld er samlede lån til investeringer og til formidlingslån i Husbanken. Formidlingslån dekkes med innbetaling av renter og avdrag fra låntakerne. Etter fratrekk av formidlingslån framkommer netto lånegjeld. Kommunens lån til VA sektoren dekkes via kommunale gebyrer. Videre dekkes en del av gjelden med tilskudd fra Husbanken ( lån til grunnskolereformen og omsorgsboliger/sykehjem). Korrigert netto lånegjeld er gjeld til øvrige kommunale investeringer. Brutto lånegjeld Formidlingslån, dekket av låntakere Netto lånegjeld Gjeld dekket av VA-sektoren Gjeld dekket av tilsk. fra Husbanken Korrigert netto lånegjeld Regnskap 2014 765 387 476 -27 435 504 737 951 972 -149 097 043 -30 024 545 558 830 384 Regnskap 2013 743 064 017 -33 128 797 709 935 220 -125 300 669 -32 055 000 552 579 551 Regnskap 2012 748 411 728 -30 485 260 717 926 468 -122 297 973 -34 086 000 561 542 495 Regnskap 2011 737 189 944 -28 931 514 708 258 430 -108 045 278 -36 116 000 564 097 152 I henhold til kommunestyrets vedtak har Fet kommune tatt opp 49,983 mill. kroner i nye investeringslån i 2014. Innbetalt avdrag på investeringslån er 21,966 mill. kroner, jfr. note 8. Det ble ikke tatt opp fomidlingslån i Husbanken til videreutlån i 2014. Det er innbetalt 1,467 mill. kroner i ordinære avdrag og 4,227 mill. kroner i ekstraordinære avdrag. Gjeld fordelt på kreditorer Kommunen opptar investeringslån i flytende rente. For å binde renten framover benyttes rentebytteavtaler. Pr. 31.12.14 er andel fastrente på investeringslånene 42 %. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig rentebinding (durasjon) på 2,2 år. Kommunens Finansreglement setter en begrensning på en gjennomsnittlig rentebinding på maks 5 år. For ytterligere informasjon vises til Finansrapport. Av formidlingslån er 21 % flytende lån og 79 % fastrentelån. Investeringslån Regnskap 2014 Vekt i % Forfall Flytende rente Kommunalbanken, 1,795% DNB Markeds, 1,679% Kommunalbanken, 2,00% Kommunalbanken, 1,32% Kommunalbanken, 1,92% 150 000 000 109 158 000 163 600 000 150 000 000 165 000 000 737 758 000 20 % 15 % 22 % 20 % 23 % 100 % 18.03.2015 26.11.2015 18.03.2015 20.12.2016 16.09.2015 Renteswap DNB, 3,89% mot 1,78% Renteswap DNB, 3,59% mot 1,78% Rentesw. Danske B., 3,61% mot 1,78% 50 000 000 100 000 000 150 000 000 7% 14 % 21 % 16.09.2015 15.09.2021 15.09.2021 Sum fast rente 300 000 000 42 % 193 972 193 972 100 % Sum flytende rente Inngåtte rentebytteavtaler, fast rente Flytende rente Finansiell leasing, Volvo FM380 Sum leasing, flytende rente 2015 Formidlingslån Regnskap 2014 Vekt i % Forfall Flytende rente Husbanken - 1152 7242 - 2,29% Sum flytende 5 815 000 5 815 000 2038 21 % Fast rente Husbanken - 1150 0877 - 2,38% Husbanken - 1150 3750 - 2,38% Husbanken - 1150 6157 - 2,38% Husbanken - 1151 2910 - 2,38% Husbanken - 1151 6478 - 2,38% Sum fast rente 2 333 222 4 320 000 4 981 032 4 826 250 5 160 000 21 620 504 2026 2032 2034 2035 2036 79 % Sum formidlingslån 27 435 504 100 % Forklaring på renteswap (rentebytteavtale): En renteswap er en avtale mellom to parter om å bytte rente på et eksisterende flytende lån. Fortjenesten ligger i hvilken avtalt margin man klarer å oppnå.Man avtaler og betaler fast rente for x antall år, samt en fast margin. I tillegg mottar man til en hver tid gjeldende 3 mnd. Niborrente. Dersom Niborrente er fallende ift avtalte fastrente blir det fordyrende for kommunen. Dersom Niborrente er stigende ift avtalte fastrente blir det gevinst for kommunen. Dersom Niborrente er stigende ift avtalte fastrente blir det gevinst for kommunen. Bankene tilbyr dette for å oppnå forutsigbarhet på x antall millioner i x antall år. Eksempel: Vi har tegnet en renteswap og betaler en fast rente på 3,89%. I rentebytte mottar vi 3 mnd Nibor 1,78% (Nibor varierer gjennom året) og Nibor er i dette tilfellet lavere en fast swap. Vi må dermed betale netto 2,11% (3,89% minus 1,88%). Dersom Nibor hadde vært høyere enn fastsatt rente på swap ville vi ha mottatt penger. 96 Note 23 – Kortsiktig gjeld Beløp i hele kr Staten, medfinansiering Skatt- og påleggstrekk Arbeidsgiveravgift Ubetalte bokførte renter Kortsiktig gjeld - Staten Kortsiktig gjeld - Kommuner Kortsiktig gjeld - Andre Periodisering av lønn Avsatte feriepenger, inkl.avg. Leverandørgjeld Diverse Mva - nytt og gammelt år Sum kortsiktig gjeld Nr: 1 2 3 4 6 7 8 9 10 11 12 13 Regnskap 2014 0 -12 727 738 -9 259 402 -4 739 786 0 0 -35 830 -4 959 672 -38 766 953 -33 685 089 -40 833 -195 311 -104 410 614 Regnskap 2013 -260 097 -12 334 296 -7 737 486 -5 130 851 -3 202 581 -170 000 Regnskap 2012 0 -11 756 138 -7 415 085 -5 902 789 0 0 Regnskap 2011 0 -10 184 979 -7 886 467 -5 999 553 0 0 -4 611 873 -36 565 114 -26 784 770 -40 510 -1 002 674 -97 580 155 -4 398 158 -33 207 645 -18 561 875 -40 832 -53 235 -81 335 757 -3 604 193 -30 256 046 -27 132 230 -360 937 -1 066 447 -86 490 852 2. Skatt- og påleggstrekk for 6. termin 2014 med betalingsfrist 10. februar 2015. 3. Arbeidsgiveravgift for 6. termin 2014 med betalingsfrist 10. februar 2015. 4. Beregnet påløpt renter langsiktig gjeld frem til 31.12.14 med forfall i 2015. 8. Gjeld til Private Barnehager 9. Variabel lønn for 2014 som ble utbetalt i januar 2015. 10. Opptjente feriepenger i 2014 som utbetales i 2015. 11. Diverse små og store fakturaer som er mottatt i 2015 men som gjelder og er bokført i 2014. 12. Diverse småbeløp som oppstår i årsskiftet uten særlig betydning. 13. Moms på fakturaer for 2015 hvor moms er belastet i 2014 i.h.h.t. Bokføringsloven og momsregler. Note 24 – Selvkosttjenester Kommunestyret vedtok i sak 73/14 at nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, H-3/14, fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, legges til grunn for beregning av selvkost innenfor vann, avløp, renovasjon, septik, feiing samt saker etter Plan- og bygningsloven og Matrikkelloven fra 2014. Etter regnskapsreglene skal et positivt resultat innenfor selvkost avsettes til bundet driftsfond i kommuneregnskapet. Det er ikke tillatt å ha negativ egenkapital i kommuneregnskapet. Et negativt resultat innenfor selvkost utover bruk av tidligere avsatte midler, må derfor midlertidig dekkes over kommunens driftsregnskap. Positivt resultat innenfor selvkost påfølgende år, forutsettes tilbakeført til kommunens driftsregnskap inntil selvkostområdet er positivt. Kommunen har fått tilbakebetalt 6,608 mill. kroner fra NRV AS i 2014. Kommunestyret vedtok i sak 59/14 at midler fra NRV AS (fond 2) skal avsettes på bundet driftsfond og disponeres til vannformål etter følgende retningslinjer: a) Fondets maksimale tidshorisont er 15 år. b) Midlene kan brukes til drifts- og investeringsformål på eksisterende vannforsyningsanlegg. c) Fondet skal renteberegnes etter tilsvarende regler som et selvkostfond. I tabellen nedenfor er midlene omtalt under vannfond 2. Selvkostfond pr. 31.12.14. Positive selvkostområder er avsatt på selvkostfond: Positive selvkostområder Selvkostfond 1 VANN Selvkostfond 2 VANN Selvkostfond AVLØP Selvkostfond SEPTIK Selvkostfond FEIING Sum positive selvkostområder Beløp -6 327 626 -6 696 547 -15 877 633 -102 196 -99 293 -29 103 295 Negative selvkostområder Selvkostområde RENOVASJON Selvkostområde PBL Selvkostområde MATRIKKEL Sum negative selvkostområder Beløp 916 055 5 638 072 3 574 150 10 128 276 Vann fond 2 Avløp -19 441 387 -2 628 663 -22 070 050 12 683 956 578 671 2 280 598 3 692 191 Septik -1 041 054 Regnskap selvkosttjenester 2014 Vann, avløp, septik og renovasjon Regnskap 2014 Årsgebyrer Tilknytningsgebyrer Sum gebyrinntekter Direkte kostnader, kjerneprodukt Indirekte kostnader Kapitalkostnader, renter Kapitalkostnader, avskrivninger Tilbakebetalt fra NRV AS Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag -/+Overskudd/underskudd Disponering til/fra bundet selvkostfond Vann fond 1 -11 353 918 -1 988 772 -13 342 690 9 281 957 438 034 1 422 195 1 508 161 -8 672 12 641 675 -701 015 701 015 -6 608 000 -6 608 000 6 608 000 -355 617 18 879 799 -3 190 251 3 190 251 0 923 230 -117 824 101 066 Årets dekningsgrad, selvkostandel totalt Benyttet kalkylerente -105,5 % 2,68 % 0,0 % 2,68 % -116,9 % 2,68 % -112,8 % 2,68 % 0 -1 041 054 850 562 71 253 527 888 -6 608 000 98 Selvkostfond - endring i 2014 Selvkostfond pr. 01.01.14 -/+ avsetning/bruk av fond -/+ overskudd/underskudd -/+ renteinnt./-utg. av fond Selvkostfond pr. 31.12.14 -5 470 605 -701 015 0 -156 006 -6 327 626 0 -6 608 000 -88 547 -6 696 547 -12 314 601 -3 190 251 0 -372 781 -15 877 633 16 758 -101 066 -16 758 -1 130 -102 196 Feiing, plan- og bygningslov, matrikkellov Regnskap 2014 Gebyrer Sum gebyrinntekter Direkte kostnader, kjerneprodukt Indirekte kostnader Kapitalkostnader, renter Kapitalkostnader, avskrivninger Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag -/+Overskudd/underskudd Disponering til/fra bundet selvkostfond Årets dekningsgrad, selvkostandel Benyttet kalkylerente Selvkostfond - endring i 2014 Selvkostfond pr. 01.01.14 -/+ avsetning/bruk av fond -/+ overskudd/underskudd -/+ renteinnt./-utg. av fond Selvkostfond pr. 31.12.14 Renovasjon Feiing -9 740 219 -9 740 219 11 028 869 119 374 861 1 432 -1 516 497 -1 516 497 1 670 004 52 000 0 11 150 536 1 410 317 -499 766 -87,4 % 2,68 % -499 766 499 766 910 551 5 504 916 055 -168 574 1 553 430 36 933 -36 933 Plan- og bygningslov -2 332 638 -2 332 638 3 541 625 268 826 4 564 35 236 -103 946 3 746 305 1 413 667 Matrikkellov -371 965 -371 965 1 584 923 195 967 4 564 35 236 -93 275 1 727 415 1 355 450 -97,6 % 2,68 % -62,3 % 2,68 % -21,5 % 2,68 % -133 152 36 933 0 -3 074 -99 293 5 638 072 3 574 150 1 413 667 1 355 450 7 051 739 4 929 600 Note 25A – Interkommunalt samarbeid med hovedkontor i Fet Interkommunalt barnevernsamarbeid Aurskog-Høland, Sørum og Fet Utgifter 0 0 0 0 Inntekter 967 842 1 056 384 683 324 2 707 551 Lønn Driftsutgifter Avsetning til fond Mva-refusjon Bruk av fond Andre inntekter 2 377 055 876 462 263 223 0 0 0 0 0 0 16 294 69 350 723 545 Sum 3 516 740 3 516 740 Overføring fra Aurskog-Høland kommune Overføring fra Sørum kommune Andel Fet kommune Resultat overføringer Note 25B – Interkommunalt samarbeid med hovedkontor i andre kommuner Selskap Romerike Avfallsforedling IKS Nedre Romerike Vannverk IKS Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS Midtre Romerike avløpsselskap IKS Romerike Krisesenter IKS Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS Romerike Revisjon IKS Nedre Romerike Vannverk AS Norasonde AS Heia Vita AS Overføring fra Fet 2014 10 650 692 3 768 230 8 370 634 510 000 582 241 153 757 725 200 0 0 532 235 Interkommunalt samarbeid Østre Romerike revisjonsdistrikt Overføring fra Fet 2014 470 000 Vertskommunesamarbeid Øyeren IKT Skedsmo kemnerkontor Interkommunalt innkjøpssamarbeid (IINR) Nedre Romerike legevakt Folkehelsekoordinator og kommuneoverlege Helse- og miljøkonsulent Frisklivskoordinator Interkommunalt barnevernsamarbeid - advokatteam Barnevernvakten Kommunal akutt døgntjeneste Interkommunalt samhandlingskontor Overføring fra Fet 2014 6 810 000 1 499 900 0 2 162 000 857 863 187 484 0 421 436 265 320 1 132 151 191 000 100 Note 26 – Garantier gitt av kommunen Kommunen kan gi garantier med hjemmel i KL § 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRD 2. februar 2001. Kommunen gir garantier som simpel kausjon. 7.2.1.1.1 Del 1 Garantier gitt av kommunen - nedkvittert pr 31.12.2014 Garanti gitt til Romerike Avfallsforening (Roaf) - 52464 Romerike Avfallsforening (Roaf) - 93122 Romerike Avfallsforening (Roaf) - 70365 Romerike Avfallsforening (Roaf) - 80568 Romerike Avfallsforening (Roaf) - 20263 Romerike Avfallsforening (Roaf) - 20272 Romerike Avfallsforening (Roaf) - 20491 Romerike Avfallsforening (Roaf) - 0219 Romerike Avfallsforening (Roaf) - 0221 Romerike Avfallsforening (Roaf) - 0748 Romerike Avfallsforening (Roaf) - 0749 Fet andelsbarnehage, Sommerly Fetsund andelslag BA (Fetsund Barnehage) Fet utleiestiftelse Sum garantier Garanti for ansattes lån Antall garantier Samlet garantier ansatte Herav garanti adm. Sjefen Garantier kommunale regnskapsenheter og foretak KF Samlet garantier ansatte Totalt garantibeløp alle garantier Bank KLP (Komm.kred) KLP (Komm.kred) Komm.banken Komm.banken Komm.banken Komm.banken Komm.banken Komm.banken Komm.banken Komm.banken Komm.banken Garantibeløp 103 467 0 560 357 525 022 1 234 188 453 375 585 000 9 509 499 4 810 000 1 722 500 975 000 Utløpsår 2019 2014 2019 2021 2032 2022 2032 2038 2033 2022 2023 Husbanken Husbanken Husbanken 1 970 100 3 447 200 30 841 160 56 736 868 0 13 0 0 0 0 0 56 736 868 2023 2030 2043 Del 2 Innfrielser og tap Kommunen har innfridd en garantie mot KLP i løpet av regnskapsåret 2014. 0 0 0 0 0 0 0 102 8 Investeringsprosjekter Fotograf: Jorunn Løvlie IKT IKT skolene Programvare distribusjon skolen Prosjekt IKT-strategi skolen Barnehagene - utstyr Norsk Helsenett Nettbrett for e-politikere Nettbasert IP Kopi / Print Follow me Hjemmeside Lønns- og personalsystem Kontorstøtte Office, ePhorte Infrastruktur og sikkerhetsløs. Trekkrør / Fiber Sum IT Bevilget hittil 1 091 859 285 288 37 380 100 120 169 012 376 443 150 000 125 000 149 404 1 461 687 353 583 160 721 81 624 4 542 121 Akkumulert forbruk 1 079 412 285 288 100 120 165 053 376 443 27 482 149 404 1 287 948 215 977 115 145 81 624 3 883 896 Just. bud. 2014 184 429 285 288 37 380 100 120 49 374 55 315 150 000 125 000 149 404 250 000 170 170 45 576 81 624 1 683 680 Regnskap 2014 171 982 285 288 100 120 45 415 55 315 27 482 149 404 76 261 32 564 81 624 1 025 455 Avvik i kr 12 448 37 380 1 3 959 0 122 518 125 000 0 173 739 137 606 45 576 658 225 Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. IT-investeringer er sett under ett, dvs. manglende finansiering på enkelte prosjekt er finansiert med besparelse på andre prosjekt. IKT skolene Prosjekt «Digital ringperm – bruk av One Note» er videreført også i 2014. Det er kjøpt inn 20 PC-er med ladeskap til Garderåsen skole. IKT-koordinatorene på skolene har fått iPad til bruk i sitt arbeid. Programvare distribusjon skolen Elever og lærere i kommunen har fra 29.april 2014 fått tilgang til «Feide, som er et nasjonalt tiltak for å gi elever og lærere tilgang med samme brukernavn og passord til nettbaserte tjenester. Til videreføring av «Digital ringperm – bruk av One Note» er det anskaffet 55 PC med ladeskap til Østersund ungdomsskole. Prosjekt IKT-strategi skolen Ubrukt ressurs overføres til 2015 til bruk for IKT strategi, -plan for skolen i Fet. Barnehagene - utstyr Prosjekt «Nettbrett i barnehagene har vært videreført i 2014. Målet for prosjektet har vært å lære seg å kunne bruke verktøy på iPad til å forsterke barns utvikling og til støtte for barnehagenes mål. Likeverdighet for alle barn og riktig bruk av nettbrett har stått i fokus. Det er anskaffet 14 iPader og det er anskaffet og gitt opplæring og veiledning i bruk av en rekke apper til bruk i barnehagene. Norsk helsenett Kommunen er tilknyttet Norsk Helsenett med elektronisk utveksling av meldinger til/fra kommunen og Ahus. Det har vært avholdt ROS-vurdering med ekstern bistand for vurdering av sårbarheten av kommunikasjonen via Norsk Helsenett. Nettbrett for e-politikere Det er anskaffet nytt utstyr og ny programvare for videooverføring av kommunestyremøter fra kommunestyresalen. 104 Nettbasert IP Det er anskaffet et nettbasert samarbeids- og koordineringsvektøy «Sampro» for individuell plan. Systemet kan brukes av alle enheter som anvender individuell plan (IP). Takket være felles avtale sammen med Enebakk og Rælingen har vi fått en gunstig anskaffelsespris. Kopi/follow me print Det er anskaffet/leaset en rekke nye kopi/print maskiner med ny leverandør. Det er inngått avtale med leverandør av «sikker-print – follow me», som sikrer at den som ber om utskrift må identifisere seg. Arbeidet med å få gjort dette tilgjengelig på de nye kopi/print maskinene har startet opp. Hjemmeside Leverandør er valgt. Arbeidet med å få etablert den nye hjemmesiden vil snart bli sluttført. Lønns- og personalsystem Det er anskaffet modul i turnussystemet «Notus» som sørger for overføring av informasjon om fravær og variabel lønn til lønns- og personalsystemet. Det vil bli anskaffet flere moduler som gjør bruk av systemet enda mer effektivt. Kontorstøtte Office, ePhorte «Sikker arkivkjerne» for behandling av personsensitiv informasjon for fagsystemene «Profil» (helse og omsorg) og «Familia» (Barnevern) er anskaffet og tatt i bruk. Resterende beløp vil bli brukt til oppgradering av sak/arkivsystemet ePhorte. Infrastruktur og sikkerhetsløsninger Ubrukt beløp overføres til 2015. Det vil bli etablert fiber til Fallertun og Ramstadskogen barnehage. Trekkrør/fiber Det er etablert fiber til ny lokasjon for PPT i Fetsund sentrum. Barnehage- og skolebygg Rehab. Riddersand skole Rehab. Dalen skole Østersund skole Trappeheis Hovinhøgda skole Alarmsystem Hovinhøgda Varmepumpe Hovinhøgda skole Asfaltering Hovinhøgda skole Garderåsen skole, pav. understøtting Ramstadskogen b.hage, utenomhus Barnehage ved Tienbråten Sum barnehage- og barnehagebygg Bevilget hittil 88 717 361 116 013 934 25 183 680 315 000 200 000 1 985 844 1 682 715 952 928 242 375 37 756 586 273 050 423 Akkumulert forbruk 88 588 881 114 530 448 24 962 581 285 554 1 979 002 1 690 537 820 647 121 857 36 782 547 269 762 055 Just. bud. 2014 158 699 3 557 058 230 774 29 446 200 000 1 914 502 1 682 715 952 928 120 518 28 692 847 37 539 487 Regnskap 2014 30 219 2 073 572 9 677 1 907 660 1 690 537 820 647 27 718 809 34 251 121 Avvik i kr 128 480 1 483 486 221 097 29 446 200 000 6 842 -7 822 132 281 120 518 974 038 3 288 366 Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. Riddersand skole Restmidler som opprinnelig var overført fra mindreforbruk ved Østersund Ungdomsskole er for det meste disponert i henhold til vedtak om bruk av disse midlene. En del av tiltakene er gjennomført, og noen gjenstår. Disse arbeidene vil bli gjennomført i løpet av 2015. Dalen skole Restmidler ved Dalen skole er i all vesentlighet penger som er holdt tilbake for utbetaling til entreprenøren som følge av mangler og feil ved bygget som ikke er uført. Dette er det redegjort for i forbindelse med kommunestyrets behandling av byggeregnskapet. Det gjenstår å ferdigstille noen av tiltakene som ble vedtatt i samme sak. Øvrige restmidler er avsatt til gjennomføring av garantibefaringer frem til 3 år etter overtakelse av bygget, samt oppfølging av prosjektleder frem til denne garantibefaringen er gjennomført. Østersund Ungdomsskole Restmidler er avsatt til gjennomføring av garantibefaringer frem til 3 år etter overtakelse av bygget samt oppfølging av prosjektleder frem til denne garantibefaringen er gjennomført. Hovinhøgda skole Asfaltering: Skolegården ble asfaltert sommeren 2014 og er avsluttet. Opprinnelig var det satt av 2 mill. og overskridelsen skyldes at resterende prosjektmidler ble inndratt for tidlig. Varmepumpe: Varmepumpe ble installert vår/sommer 2014. Prosjektet er ferdig. Trappeheis Hovinhøgda skole: Trappeheis i Aula-bygget ble installert i årsskiftet 2012/2013. Gjenstående arbeid: Dørautomatikk på inngangsdør, og på dør inn til trapperom, utvendig rullestoltilpassing fra bakkenivå og inn i bygget, og etablerere HC-toalett i underetasje. Restarbeider er planlagt gjennomført sommer/høst 2015. Etablering av HC-toalett i underetasjen må finansieres før igangsettelse, da dette opprinnelig ikke var tatt med i prosjektet. Alarmsystem: Alarmsystemet på Hovinhøgda skal oppgraderes. Prosjektet er planlagt gjennomført høsten 2015. Garderåsen skole Ny understøtte til paviljongen ved Garderåsen ble gjennomført etter plan og noe under budsjett. Restmidler vurderes søkt overført til Hovinhøgda skole for finansiering av HC-toalett i underetasjen i Aulabygget. Ramstadskogen barnehage I 2013 ble deler av uteområdet drenert og i 2015 vil uteområdet bli videreutviklet med tanke på å bedre forholdene for barna. Barnehage ved Tienbråten Restmidler skyldes dels senere faktureringstakt fra entreprenør enn budsjettert, samt noe mindre utgifter til prosjektering og prosjektoppfølging. Midlene forventes benyttet i 2015. Omsorgsbygg Fallertun, ny leilighet Sum omsorgsbygg Bevilget Akkumulert hittil forbruk 161 568 112 441 161 568 112 441 Just. bud. 2014 161 568 161 568 Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. Regnskap 2014 112 441 112 441 Avvik i kr 49 127 49 127 Fallertun, ny leilighet Forprosjektet er gjennomført, men gjennomføringen er utsatt på ubestemt tid. 106 Idrett- og kulturbygg/anlegg Bevilget hittil Akkumulert forbruk 17 000 211 250 211 250 211 250 228 250 Volleyballbane Østersund Brygge Fetsund sentrum Sum idretts- og kulturbygg/anlegg Just. bud. 2014 86 250 86 250 Regnskap 2014 17 000 86 250 103 250 Avvik i kr -17 000 -17 000 Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. Volleyballbane Østersund Volleyballbane ble etablert og ferdigstilt sommeren 2011, sluttregnskap og anmodning om utbetaling av spillemidler ble sendt 2014. Prosjektet ble billigere enn budsjettert som medførte reduksjon i utbetalte spillemidler Brygge Fetsund sentrum Midlene er gått til å utarbeide et forprosjekt for etablering av brygge ved Fetsund sentrum sett i sammenheng med en helhetlig plan opprusting og bruk av stasjonsstranda. Det har vært rapportert til Fast utvalg for samfunn og miljø underveis i prosessen. Øvrige investeringer eiendom Oppgradering alarmsystem rådhuset ENØK kommunale bygg Branntekniske tiltak komm. Bygg Alt. energikilder kommunale bygg Kjøp av bolig Falldalsveien Kjøp av Fetveien 307 Kjøp av tomter Sum øvrige investeringer eiendom Bevilget hittil 150 000 1 717 864 595 827 233 990 3 469 718 3 126 975 7 000 000 16 294 374 Akkumulert forbruk 1 203 732 575 533 75 055 3 469 718 3 126 975 8 451 013 Just. bud. 2014 150 000 752 995 282 501 163 936 28 363 122 986 7 000 000 8 500 781 Regnskap 2014 238 863 262 208 5 000 28 363 122 986 657 420 Avvik i kr 150 000 514 132 20 293 158 936 0 7 000 000 7 843 361 Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. Oppgradering alarmsystem rådhuset Alarmsystemet på Rådhuset skal oppgraderes. Tilbud er hentet inn og på grunn av nye regler som er kommet etter at kalkyle ble utført, må det tilleggsbevilges midler. Prosjektet er planlagt gjennomført våren 2015 under forutsetning av tilleggsbevilgninger. ENØK Det er gjennomført en rekke større og mindre Enøk-tiltak i kommunale bygg. Av større tiltak kan nevnes: Led-lys montert på Rådhuset og videreutvikling av SD-anlegg på Hovinhøgda skole. Branntekniske tiltak Det arbeides kontinuerlig med brannsikring av de kommunale byggene. De fleste branntekniske tiltakene er iverksatt som følge av avviksrapporter etter årlige branntilsyn. Av større tiltak som er gjennomført kan neves: Brannteknisk tilstandsvurdering på Engaveien 6, fjellhaller og garasje. Magnetholdere på dører på rådhuset og komfyrsikring på avdelingskjøkken på Pålsetunet. Alternative energikilder i kommunale bygg Arbeidene med vurdering av alternative energikilder medførte noe utgifter til konsulent og lønn til intern prosjektleder. Kjøp av bolig Falldalsveien Siste del av boligen ble tatt over av kommunen våren 2013. Bad i den nyeste boenheten ble pusset opp vinter/vår 2014 før innflytting av leietagere. Kjøp av Fetveien 307 Fetveien 307 ble pusset opp innvendig og det elektriske anlegget ble skiftet ut. Boligen ble klargjort for mulig innflytting i oktober. Kjøp av tomter Det ble gjort vedtak om kjøp av tomt i tilknytting til Ramstadskogen barnehage i høsten 2014, men utbetaling ble først gjennomført i 2015. Vei, veilys og trafikksikring Opprustning kom. veier Fortau Nerdrum - Lund Løkenveien Veilysinvesteringer Løkenåsen - Leikvin Garderåsen IV Utskiftning biler og maskiner Fortau Faldalsveien Haugerbakken Gang og sykkelvei Stensrud Fortau Fetveien 307 Trafikksikring Klokkerudveien Asfaltere Garderåsveien Fortau Gransveien Trafikksikkerhet Sum veg og trafikksikkerhet Bevilget hittil 1 849 821 1 895 047 2 611 865 1 206 484 19 361 517 16 888 980 392 392 358 010 971 651 1 676 546 598 172 139 200 1 467 066 1 213 580 1 565 676 52 196 007 Akkumulert forbruk 1 364 492 1 895 046 2 396 069 1 163 786 19 361 517 16 888 979 261 821 358 010 971 651 1 676 546 598 172 139 200 1 467 066 1 213 580 1 326 587 51 082 522 Just. bud. 2014 1 849 821 131 500 721 149 1 206 484 2 638 329 275 475 392 392 50 000 32 813 636 993 328 827 139 200 1 467 066 1 213 580 1 565 676 12 649 304 Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. Regnskap 2014 1 364 492 131 500 505 354 1 163 786 2 638 329 275 475 261 821 50 000 32 813 636 993 328 827 139 200 1 467 066 1 213 580 1 326 587 11 535 823 Avvik i kr 485 329 0 215 795 42 698 0 130 572 0 0 0 239 089 1 113 481 Opprustning kommunale veier Midlene er i 2014 for en stor del benyttet til asfaltering av veier. I tillegg ble det utført en lang rekke mindre punktutbedringstiltak. Løkenveien Løkenveien er kommunal vei. Gangvei langs Løkenveien står høyt på listen i kommunens trafikksikkerhetsplan. Reguleringsplanen ble vedtatt i 2013. Grunnerverv oppstartet og forventes fullført i første halvdel av 2015. Prosjektet er planlagt til utførelse i 2015-16. Veilysinvesteringer Midlene er benyttet i tråd med den vedtatte hovedplanen for veilys. Løkenåsen - Leikvin og Garderåsen IV Dette er to prosjekter privat initiert. Her benyttes anleggsbidragsmodellen knyttet til infrastrukturen som bygges, og som kommunen senere skal drifte. Entreprenør og utbygger står for henholdsvis bygging og kontroll av det som bygges på vegne av kommunen. 108 Utskiftning av biler og maskiner I løpet av 2014 ble det anskaffet ny gressklipper og eksisterende ble byttet inn. Fortau Faldalsveien Her er det gjennomført grunnerverv til nytt fortau i 2015. Fortauet forventes bygget av utbygger ifb med utvikling av eiendom langs det planlagte fortauet. Gang og sykkelvei Stensrud Prosjektet består av en tversoverforbindelse for gående og syklende fra Dalen skole med to avgreninger til Hølandsveien, en ved Stensrudfeltet og en noe lenger nord. I 2014 ble krysningspunkter på RV22 og Fv 169 bygget. I tillegg ble G/S langs Glimmerveien ferdigstilt. Fortau Fetveien 307 Prosjektet kom opp i løpet av 2013 som en konsekvens av at kommunen ervervet eiendommen Fetveien 307. Prosjektet består i å etablere fortau langs eiendom og mot Fetveien og knytte det sammen med eksisterende i begge ender. Antatt ferdigstillelse sammen med RV 22 i prosjektet i 2015. Trafikksikring Klokkerudveien Utarbeidelse av trafikksikkerhetsanalyse for området Løkenåsen – RV 22. Asfaltere Garderåsveien Asfaltering av høyre sløyfe fra butikken mot Garderåsen. Fortau Gransveien Aksjon skoleveifinansiert prosjekt som et resultat av foretatte trafikksikkerhetsanalyse for området. Antatt ferdigstillelse forsommeren 2015. Trafikksikkerhet Det er opprettet egne prosjekter under hovedposten Trafikksikring: Løkenveien, Aksjon skolevei, Gransveien, mv. Vann og avløp Vann Løkenåsen - Leikvin Sydover - Sagdalen Garderåsen IV Jølsen II Riksvei 22 Radiokomm. Til driftsovervåkning Sjøledning Fetsund sentrum Sanering ledningsnett Åkrene vannverk Jølsen III Maskinanskaffelse Sum vann Bevilget hittil 4 669 717 931 630 5 804 209 4 112 561 4 326 203 269 992 8 000 000 2 775 418 1 072 170 2 059 113 140 684 34 161 697 Akkumulert forbruk 4 634 847 931 630 5 804 209 4 112 561 3 347 814 269 992 6 404 882 233 800 1 072 170 2 059 113 140 684 29 011 702 Just. bud. 2014 1 160 555 931 630 86 519 2 794 886 4 000 000 140 679 8 000 000 2 775 418 1 072 170 2 059 113 140 684 23 161 654 Regnskap 2014 1 125 685 931 630 86 519 2 794 886 3 021 611 140 679 6 404 882 233 800 1 072 170 2 059 113 140 684 18 011 659 Avvik i kr 34 870 0 0 978 389 0 1 595 118 2 541 618 0 0 5 149 995 Avløp Løkenåsen - Leikvin Garderåsen IV Jahren II Jølsen II Riksvei 22 Radiokomm. Til driftsovervåkning Sanering ledningsnett NAF Åkrene VA Redusere innlekking av fremmedvann Hovin-Kvåle Jølsen III Maskinanskaffelse Sum avløp Bevilget hittil 4 605 812 3 650 610 2 090 848 5 502 767 4 326 203 2 158 340 1 259 412 100 000 404 461 Akkumulert forbruk 4 605 812 3 650 610 2 090 847 5 502 767 3 347 814 2 158 340 406 483 90 518 404 461 Just. bud. 2014 978 669 76 927 13 150 2 793 766 4 000 000 594 650 1 259 412 100 000 404 461 Regnskap 2014 978 669 76 927 13 150 2 793 766 3 021 611 594 650 406 483 90 518 404 461 500 000 22 629 500 000 22 629 477 371 1 000 000 2 207 718 140 683 27 946 854 437 052 2 207 718 140 683 25 065 734 1 000 000 2 207 718 140 683 14 069 436 437 052 2 207 718 140 683 11 188 315 562 948 0 2 881 121 Avvik i kr 0 978 389 0 852 929 9 482 0 Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. Vann- og avløpsinvesteringer er sett under ett, dvs. manglende finansiering på enkelte prosjekt er finansiert med besparelse på andre prosjekt. Løkenåsen – Leikvin Prosjekt som er privat initiert hvor man benytter den anleggsbidragsmodellen knyttet til infrastrukturen som bygges som kommunen senere skal drifte. Entreprenør og utbygger står for henholdsvis bygging og kontroll av det som bygges på vegne av kommunen. I Løkenåsen del I er VA-ledninger ferdig etablert og overtatt av kommunen. Veier og veilys i samme område er delvis ferdige. Jølsen II og III – vann og avløp Jølsen-prosjektet vil bli gjennomført i 3 etapper fra Engaveien til Jølsen. Det er et omfattende og krevende prosjekt. Etappe I er et kombinert overvann-, spillvann- og vannforsyningsprosjekt. Prosjektet koordinerte utførelse med NVE sin bygging av flomvoll som ble ferdig og overtatt i 2013. Det er tilrettelagt for stor kapasitet på slokkevann for Tienbråten barnehage. Jølsen II ble påbegynt senhøstes 2103 og det ble utført en del VA-grøfter fra Jølsenveien i retning Bergerveien. Det ble også lagt om noe vannledningsnett og flyttet en trykkøkningsstasjon i området ved Musum gård. I 2014 ble det ferdigstilt ledninger fra Jølsenveien til Bergerveien, samt pumpestasjon ved Bergerveien. En lang rekke eiendommer er koplet til avløp. Rv 22 – vann og avløp Statens vegvesen igangsatte i 2013 utvidelsen av RV 22. Fet kommune har en rekke VA-ledninger liggende gjennom veien og langs veien. Samtidig har kommunen nylig overtatt Åkrene vannverk hvor det er behov for rehabilitering og oppgradering av vannledninger. Fremtidig etablering av Jølsen næringspark bevirker at det må fremføres vannledninger med langt større kapasitet enn i dag. I løpet av 2013-14 ble det lagt en del nye og lagt om en rekke av Fet kommune sine VAledninger i området. Hovedtyngden av arbeidene i prosjektet er ferdig. 110 Radiokommunikasjon til driftsovervåking – vann og avløp Det har vært store utfordringer knyttet til overføring av data fra utestasjoner til sentral på Fetsund RA. Det er installert nytt utstyr for kommunikasjon på 70 % av alle utestasjoner i løpet av 2013, prosjektet er fullført med øvrige stasjoner og oppgradering av driftskontrollprogram og servere i 2014. Sydover – Sagdalen – vann Sanering av vannledning mellom Sydoverveien og Sagdalen ferdig i 2014. Sjøledning Fetsund sentrum Vannledning under Glomma fra Ekornesveien til Kirkeveien for økt sikkerhet i vannforsyningen øst for Glomma og i Fetsund sentrum, ferdigstilles 2015. Sanering ledningsnett Flere mindre saneringsoppgaver av ledningsnett VA. Åkrene vannverk – vann og avløp Sanering av VA-ledninger i det gamle forsyningsområdet til Åkrene vannverk. NAF Forprosjekt av kloakkering av bebyggelse ved NAF banen. Samarbeidsprosjekt med Dalen vannverk. Redusere innlekking av fremmedvann Saneringstiltak i eksisterende avløpsnett med hensikt å redusere tilrenning av fremmedvann til renseanlegget. Hovin-Kvåle – rehabilitering av avløp Vi har store utfordringer med innlekking av fremmedvann, samt risiko for utlekking av avløpsvann i spillvannsnettet i området. Alle kommunale spillvannsledninger ble sanert med gravefrie metoder – inntrekning av strømpe - i 2014. Samtidig ble samtlige private stikkledninger tilstandsvurdert. Det har vært gjennomført informasjonsmøter med abonnentene og en rekke eiendommer har mottatt pålegg om utbedring i løpet av 2014. Maskinanskaffelse Anskaffelse av tidligere leaset bil til rørlegger. Regulering, kart og oppmåling Fagsystem byggesak Kart og oppm. IT-utstyr Digitalisering byggesaksarkiv Sum regulering, kart og oppmåling Bevilget hittil 290 601 812 690 600 000 Akkumulert forbruk 160 459 584 754 235 624 Just. bud. 2014 130 142 514 319 600 000 Regnskap 2014 286 383 235 624 1 703 291 980 837 1 244 461 522 007 Avvik i kr Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. Fagsystem byggesak og digitalisering av byggesaksarkiv Digitalisering av byggesaksarkivet er nå godt i gang. Prosjektstart var mars 2014 og det vil avsluttes i løpet av 2015. 130 142 227 936 364 376 722 454 I tillegg til de 600.000 som ble bevilget for 2014, vil restmidler som står igjen fra scanning av reguleringsplaner (prosjekt fagsystem byggesak) bli benyttet til digitalisering av byggesaksarkivet. Dette prosjektet er avsluttet og kan dermed strykes fom. 2016. Det ble i 2015 bevilget ytterligere 1,27 millioner kr til å sluttføre prosjektet og til å gjennomføre opsjonene i tilbudet fra Geomatikk AS. Disse opsjonene utgjør digitalisering av øvrige fagarkiv som er planarkivet, oppmålingsarkivet og landbruksarkivet. Arbeidet med å rydde i disse arkivene er allerede igangsatt. Formell prosjektoppstart er planlagt til høsten 2015. Midlene ble bevilget for 2015 og er dermed ikke med i oversikten over. Kart og oppmåling, IT-utstyr Pengene benyttes hovedsakelig til å ajourføre og kvalitetsheve kommunens kartdata, samt investering og oppgradering av nødvendig utstyr. I 2014 ble det kjøpt inn ny totalstasjon og GPS. Hjemmetjenesten, utstyr Hjemmetjenesten, utstyr eldremill. Sum Hjemmetjenesten Bevilget hittil 249 500 249 500 Akkumulert forbruk 216 032 216 032 Just. bud. 2014 210 975 210 975 Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. Regnskap 2014 177 507 177 507 Avvik i kr 33 468 33 468 Hjemmetjenesten Midlene benyttes til innkjøp av iPader som er installert med Mobil Omsorg til bruk på Dagsentret. Prosjektet startet opp i 2013. Kjøpsavtale ble inngått med leverandør og oppstartsmøte ble gjennomført. Det har totalt blitt anskaffet 20 iPader til bruk til formålet. I tillegg vil det bli kjøpt inn to dokkingstasjoner for opplading av iPadene. Øvrige investeringer Egenkapitaltilskudd KLP Sum øvrige Bevilget hittil 1 153 000 1 153 000 Akkumulert forbruk 1 152 819 1 152 819 Just. bud. 2014 1 153 000 1 153 000 Regnskap 2014 1 152 819 1 152 819 Avvik i kr 181 181 Positivt avvik indikerer restmidler. Negativt avvik indikerer merforbruk. Justert budsjett for 2013 inkluderer ubrukt vedtatt finansiering fra tidligere år. 112 9 Oppvekst 114 Garderåsen barnehage Nerdrum barnehage Nygård barnehage Østersund barnehage Jahren barnehage Roven Familiebarnehage Paviljongen barnehage Ramstadskogen barnehage Dalen barnehage Tienbråten barnehage 9.1 Barnehager Ansvarsområde Barnehagene har ansvar for drift av et pedagogisk tilbud til barn i førskolealder, i henhold til Lov om barnehager med forskriften Rammeplan for barnehager. Barnehagene skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Fet kommune har 8 kommunale barnehager, og gir driftstilskudd til 3 private barnehager, 2 private familiebarnehager og 1 privat åpen barnehage. Prognose barn i førskolealder Prognose antall barn i alder 1-5 år i Fet kommune 721 721 2015 2016 728 728 2018 2019 744 753 761 770 787 779 796 707 2017 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 Prognosen basert på kjente utbyggingsplaner viser økning i antall barn i barnehagealder. Antall barn i alderen 1-5 år i Fet kommune pr 01.januar 2014 var 716. Dette er noe lavere enn tidligere anslått. Årsverk i kommunale barnehager Årsmelding 15.des 2014 Nerdrum Nygård Garderåsen Østersund Jahren Ramstadskogen Paviljongen Dalen Sum Styrer Bhg. lærer Assistent/ fagarb. 0,8 0,2 1 0,78 0,28 1 1 0,3 5,36 3 2 8 7 2 7,5 4 1 34,5 4,6 2,2 15,6 12,8 2,9 11,8 9 2 60,9 Merkantil 0,4 Styrket tiltak 0,8 0 1,4 2,6 2,1 0,4 0,6 7,5 Sum 9,2 4,4 26 23,58 5,18 22,4 14 3,9 108,66 Roven familiebarnehage er lagt som en avdeling under Østersund barnehage. Veileder for kommunale og private barnehager er tilsatt i 60 % stilling. Uten godkjent utdanning 1 2,7 2 1 6,7 Brukere Alle barn med rett til plass etter Lov om barnehager fikk tilbud ved hovedopptaket i mars 2014. 199 nye barn fikk barnehageplass og i tillegg ble ca.26 søknader om overflytting fra en barnehage til en annen barnehage innvilget. 116 Under suppleringsopptaket i april ble det gitt tilbud til noen av de som fikk avslag i mars, dvs barn født etter 31.08.12. Det pågår løpende opptak hele året etter barn som slutter. Barnehagekapasiteten er utnyttet fullt ut. Antall barn i Fets barnehager - 15.des 2014 Plasser u/3 år Barn i private bhg i andre kommuner vår 2014 13 24 Private familiebarnehager 9 10 Fetsund barnehage 14 53 Nerdrumshagen barnehage 15 44 Sommerly barnehage 15 55 Dalen barnehage 16 Paviljongen barnehage 18 26 Ramstadskogen barnehage 28 62 Jahren barnehage 0 26 Roven familiebarnehage 8 Østersund barnehage 27 42 Nygård barnehage 5 14 Nerdrum barnehage 14 21 Garderåsen barnehage 38 68 0 20 40 60 Plasser o/3 år 80 100 120 92,2% av barn bosatt i Fet har barnehageplass, herav har 87,1% i barnehager i kommunen Antall barn med plass i kommunale, private og utenbygds barnehager Barn i private bhg i andre kommuner Barn i private bhg Barn i kommunale bhg 0 100 barn 1-2 år 200 300 barn 3-5 år 400 500 Nøkkeltall Prioritering: Netto driftsutgifter til barnehagesektoren….. 20,0 % 17,7 % 18,7 % 18,2 % 18,6 % 16,6 % 17,5 % 160 000 14,9 % 15,0 % 120 000 10,0 % 5,0 % 99 868 110 790 119 926 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 127 308 123 491 128 427 128 584 80 000 40 000 0,0 % 0 .. per innbygger 1-5 år i kroner Fet 2014 KG7 2014 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 .. I prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Prosentvis fordeling av utgifter til: Fet 2011 83,1 7,5 9,5 Fet 2012 82,7 8,4 8,9 Fet 2013 84 6,5 9,5 Fet 2014 83,4 7,7 8,9 KG7 2014 83,8 7,8 8,5 Akershus 2014 82,2 9,2 8,7 Landet u/Oslo 2014 81,4 9,6 9 Produktivitet: Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet... 5,7 6,2 6 6,3 6,3 6,1 Landet u/Oslo 2014 6,1 Andel barn med barnehageplass ifht andel innbyggere… 69 Fet 2011 Fet 2012 76 Fet 2013 78 Fet 2014 75 6,3 6,3 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 1-2 år 93 92 92 92 80 97 83 97 81 97 KG7 2014 3-5 år Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal bhg 73,3 % Fet 2012 81,8 % Fet 2013 81,8 % Landet u/Oslo 2014 6 Akershus 2014 Andel styrere og ped.ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Akershus 2014 Fet 2013 6,1 KG7 2014 ... til private barnehager ... til kommunale barnehager KG7 2014 6 ... i private barnehager ... i kommunale barnehager Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime…. 36 Fet 2011 47 39 Fet 2012 48 42 Fet 2013 51 46 Fet 2014 54 42 KG7 2014 54 42 Akershus 2014 55 42 Landet u/Oslo 2014 58 Fet 2014 Fet 2012 Fet 2014 Opphold og stimulering Tilrettelagte tiltak Lokaler Fet 2011 6,1 6,2 Fet 2011 79,7 % 85,3 % 81,3 % 90,9 % Fet 2011 98,4 % Fet 2012 99,0 % Fet 2013 99,0 % Fet 2014 99,5 % KG7 2014 95,1 % Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 99,1 % 95,3 % 118 Styrket tilbud Brutto driftsutgifter til styrket tilbud kommunale og private barnehager 17,3 % 150 000 100 000 11,7 % 15,3 % 13,3 % 20% 15% 10% 50 000 - 99 000 66 016 55 547 69 477 Fet 2014 KG7 2014 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 5% 0% Brutto driftsutgifter til styrket tilbud per barn som får ekstra ressurser Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud Tall fra tidligere år er ikke publisert i KOSTRA-databasen i 2014. PPTs ansatte som jobber med barnehager er innrapportert på KOSTRA-funksjon 211. Dette gjøres ikke i alle kommuner. Diagrammet viser kostnadene til styrket tilbud, og omfatter: - generell tilrettelegging i barnehagene for barn som trenger ekstra oppfølging - oppfølging av rettigheter til enkeltbarn med vedtak etter opplæringsloven - refusjon av foreldrebetaling til foresatte til barn med rettigheter etter opplæringsloven - andel av PPTs ansatte som jobber ifht barnehager Andelen barn med styrket tilbud er i Fet 2014 lavere enn for sammenlikningsutvalget. Midlene skal dekke alle utgifter for tilrettelegging av tilbud til enkeltbarn med vedtak etter opplæringsloven og generell styrking for barn som har behov for ekstra oppfølging. Den enkelte kommunale og private barnehage søker og tildeles midler til generell styrking fra en sentral pott i kommunen. For 2014 ble det etter søknad bevilget midler tilsvarende ca. 11 assistentstillinger. Det var søkt om midler tilsvarende ca. 15 stillinger. 10 barn hadde pr 01.11.14 vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslovens § 5-7, mot 11 barn pr 01.11.2013. Barn som får vedtak om spesialpedagogisk hjelp er oftest barn med krevende og sammensatte behov. Disse barna må ha mye støtte og oppfølging i hverdagen. Hos små barn tar det ofte tid før en sikker diagnose kan stilles. Før utredningen er klar, søkes det gjerne om tiltak ut fra barnehagepersonalets observasjoner. I tillegg kommer ”gråsonebarna”, dvs. barn som det må settes inn spesielle tiltak for slik at de skal kunne mestre blant annet skolestart. Utviklingsmål for barnehagene i Fet Utviklingsmål i barnehagene tar utgangspunkt i de statlige styringssignalene og behov som kommer fram bl.a. gjennom TRAS (tidlig registrering av språkutvikling), MIO (matematikk individ og samfunn), og barnehagetilsyn. Hovedmålene er politisk vedtatt for perioden frem til og med 2015: Barna opplever omsorg, lek og medvirkning i et miljø preget av mangfold Barna opplever språkglede, er språklig aktive og får erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og språklige bevissthet Barna opplever glede ved å utforske og leke med antall, rom og form Foresatte opplever samhandling preget av gjensidighet og forståelse Barnehagen er en lærende organisasjon der pedagogisk ledelse er knyttet til utviklings- og endringsprosesser Alle førskolelærere i normerte stillinger har godkjent utdanning Gjennomsnittlig brukertilfredshet blant alle barnehagene i Fet sammenliknet med landet: Foreldre / foresatte 2014 Resultat for brukerne Trivsel Brukermedvirkning Respektfull behandling Tilgjengelighet Informasjon Fysisk miljø Helhetsvurdering Snitt totalt Snitt Fet 5 5,1 4,7 5,3 5,5 4,7 4,5 5,1 5 Snitt Norge 5,1 5,2 4,8 5,4 5,4 4,8 4,7 5,2 5,1 Resultater utviklingsmålene: TRAS (tidlig registrering av språkutvikling) Språkbevissthet Språkforståelse Oppmerksomhet 83,3 85,8 94,2 88,3 Uttale 90,8 90 93,3 Setningsproduksjon 94,4 Ordproduksjon 120 barn 4-5 år Kommunikasjon 96 92 88 84 80 76 Samspill Andel fullstendig utfylte TRAS, juni 2014 På områdene språkforståelse og setningsproduksjon har mer enn 94 % av barna fullt utfylte områder. Dette tyder på at det arbeides godt med språkutvikling og språkforståelse i barnehagene. Utfordringen ligger i områdene kommunikasjon og uttale. Resultatene drøftes i styrermøtene og i nettverket Språk i vekst (der alle barnehager og skoler er representert). Her legges planer for kompetanseheving og tiltak for å imøtekomme utfordringene. 120 Resultater utviklingsmålene: MIO (matematikk individ og samfunn) MIO i juni 14 Andel fullt utfylte 104 100 98,5 100,0 100,0 98,5 95,4 96 89,7 92 88 84 Matematisk språk Resonnering Antall Tall, tallrekke og telling Form og posisjon Mønster og orden Det arbeides godt med matematikkbegrepene i barnehagene. Likevel drøftes det om denne kartleggeren legger lista litt lavt i forståelse av matematiske begreper. Utviklingsmål for barnehager skal revideres i 2015 og skal legges inn som en del av kvalitetssikringsplanen for barnehager og skoler i Fet kommune. Statlige styringssignaler I Stortingsmelding 24, Framtidens barnehage, beskrives en rekke områder som skal bidra til å styrke kvaliteten i barnehagen som læringsarena og det særlige samfunnsmandatet barnehagene har. Det er varslet en revidering av Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Regjeringen har 3 mål for kvalitet i barnehagene: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Følgende tiltak gjennomføres i Fet kommune for å øke kvaliteten i barnehagene: Veiledning av nyutdanna barnehagelærere i 2 år Veiledning av erfarne pedagoger for å beholde kvalifisert barnehagelærere Kompetanseheving i relasjonspedagogikk og relasjonsledelse Motivere dyktige assistenter/ fagarbeidere til å ta førskolelærerutdanning Tilbud til assistenter for å ta utdanning til fagarbeidere Arbeid med kvalitetssikringsplan Kjennetegn ved Fet-barnehagene Veiledning, arbeid med relasjonskompetanse og språk Gjennom satsing på relasjonskompetanse, utvikles barnehageansatte til reflekterte voksne. Barn møter voksne som anerkjenner, og dermed gir mestringsopplevelser og tillit til egen læring. Prosjektet Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat skal skape et godt språkmiljø for alle barn og støtte språktilegnelsen til enkeltbarnet. Samarbeidende og fleksible medarbeidere Løsningsorienterte medarbeidere både i forhold til opptak og muligheter innenfor økonomiske rammer. Godt samarbeid mellom kommunale og private barnehager Jevnlige samarbeidsmøter på tvers av faggrupper Fokus på læring Arbeid med kvalitetsindikatorer og gode støttefunksjoner Eget veiledningsprogram for nytilsatte Målretta kompetanseutvikling Fagarbeiderutdanning Videreutdanning for styrere og veiledere Hovedutfordringer i årene som kommer Tilstrekkelig antall barnehageplasser ift. økt behov Organisering av tilbudet til barn med behov for ekstra hjelp og støtte Sykefravær/økt jobbnærvær Sikre barnehagene som gode arenaer for læring og utvikling Rekruttere og beholde kvalifiserte barnehagelærere og spesialpedagoger Tilstrekkelige administrative ressurser til å sikre kvalitetsutvikling Fra Jahr Alpakka gård. Fotograf: Roger Wangberg 122 9.2 Garderåsen barnehage Brukere 2011 2012 5,2 Brukerundersøkelse 2013 2014 5,1 Barnehagen skårer over eller på landsgjennomsnitt innen både bruker- og arbeidsmiljøundersøkelsen. Det jobbes kontinuerlig med å ha en god kommunikasjon med brukere og ansatte, og for å gi god informasjon til alle. Enheten vektlegger trivsel og utvikling for store og små. Satsningsområdet i år har vært språk og sosial kompetanse. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær 2011 2012 5,3 % 7,6 % 2013 4,9 4,6 % 2014 4,7 7,7 % Barnehagens sykefravær i 2014 er på 7,7 %, litt høyere enn måltallet for kommunen. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Foreldrebetaling mat Foreldrebetaling opphold Tilskudd barn spesielle behov Øvrige inntekter Sum inntekter Netto utgift 2011 0,1 % 9 449 2012 -1,7 % -154 099 2013 -3,0 % -324 816 2014 -4,3 % -489 475 Regnskap 2014 14 593 982 551 324 15 145 306 -436 303 -229 059 -2 751 779 -675 800 -168 740 -4 261 681 10 883 625 Budsjett 2014 14 881 900 526 000 15 407 900 -355 000 -231 000 -2 705 000 -675 800 -68 000 -4 034 800 11 373 100 Avvik i kr -287 918 25 324 -262 594 -81 303 1 941 -46 779 0 -100 740 -226 881 -489 475 Avvik i % -1,9 % 4,8 % -1,70 % 22,9 % -0,8 % 1,7 % 0,0 % 148,1 % 5,62 % -4,3 % Barnehagens økonomi har et positivt avvik på 489 475 kroner. Dette grunnet noe merinntekter i forhold til budsjett, hovedårsak er lavere utgifter til fast lønn og vikarlønn enn budsjettert. Innkjøpsstopp i slutten av året gjorde at planlagte innkjøp er blitt utsatt til 2015. Året som gikk Enheten er den største barnehagen i Fet med 105 barn og med en stor andel småbarnsplasser. Dette medfører stadig behov for endringer og omorganiseringen av drift og tilbud ettersom barna blir eldre (over 3 år) Barnehagen har et stort behov for flere barnehagelærere og har hatt jevnlig utlysning av stillingene, men har dyktige ansatte i stillingene på dispensasjon. I februar hadde barnehagen 25 års jubileum med stor fest og hyggelig feiring. 9.3 Nerdrum og Nygård barnehager Brukere Brukerundersøkelse Nerdrum Brukerundersøkelse Nygård 2011 2012 4,2 4,5 2013 2014 5,2 4,6 Nerdrum og Nygård barnehager har jobbet godt med tiltakene som ble utformet etter brukerundersøkelsen i 2012. I 2014 ses økning i snittresultater for begge barnehager. Undersøkelsen viser at foreldrene er fornøyde med barnas språk og sosiale utvikling, samt at personalets er gode på relasjonsarbeid, noe som er helt i tråd med barnehagens satsningsområder. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær 2011 2012 5,9 % 11,2 % 2013 5,0 14,7 % 2014 5,1 9,0 % Medarbeiderundersøkelsen viste at personalet synes de trives på jobb, har et godt samarbeid og meningsfylt arbeid. Enhetens sykefravær i 2014 er på 9%, en nedgang på 5,7%-poeng fra 2013. Det har vært fokus på jobbnærvær, og kommunes retningslinjer for oppfølging av sykemeldte er fulgt. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kroner 2011 -1,3 % -70 839 2012 -0,4 % -26 130 2013 -3,1 % -177 912 2014 -3,6 % -231 412 Fordelt på type Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Foreldrebetaling opphold Foreldrebetaling mat Tilskudd barn spesielle behov Øvrige inntekter Sum driftsinntekter Netto utgift Regnskap 2014 8 095 363 311 009 8 406 372 -320 913 -1 350 194 -112 099 -297 500 -117 178 -2 197 884 6 208 488 Budsjett 2014 8 285 400 301 000 8 586 400 -288 000 -1 339 000 -115 000 -297 500 -107 000 -2 146 500 6 439 900 Avvik i kr -190 037 10 009 -180 028 -32 913 -11 194 2 901 0 -10 178 -51 384 -231 412 Avvik i % -2,3 % 3,3 % -2,1 % 11,4 % 0,8 % -2,5 % 0,0 % 9,5 % 2,4 % -3,6 % Fordelt på avdeling: Nerdrum Barnehage Nygård Barnehage Netto Regnskap 2014 3 920 308 2 288 180 6 208 488 Budsjett 2014 3 987 500 2 452 400 6 439 900 Avvik i kr -67 192 -164 220 -231 412 Avvik i % -1,7 % -6,7 % -3,6 % Nerdrum og Nygård barnehager har et positivt avvik på 3,6% som i hovedsak skyldes mindre forbruk lønn og merinntekter på refusjon sykepenger. Fordi innkjøpsstopp ble innført høsten 2014, har enheten vært meget forsiktig med bruk av vikarer og innkjøp. Året som gikk Nerdrum/Nygård barnehages satsningsområder dette året har vært språk, lek og sosial kompetanse. Barnehagens ansatte har jobbet aktivt med veilederen: «Språk- mye mer enn bare prat». 124 9.4 Østersund og Jahren barnehager, Roven familiebarnehage Brukere Brukerundersøkelse Østersund Brukerundersøkelse Jahren Brukerundersøkelse Roven 2011 2012 5,1 4,8 2013 2014 4,7 4,4 5,3 2011 2012 13,4 % 10,5 % 2013 4,8 17,7 % 2014 4,7 8,5 % Medarbeidere Medarbeiderundersøkelser Sykefravær Tidlig på året inngikk barnehagen et samarbeid med Nav arbeidslivsenter for å få hjelp til å øke nærværet i barnehagen. Vi har jobbet i systematisk i hele personalgruppa og har hatt fokus på arbeidsmiljøet i barnehagen. Arbeidet har gitt gode resultater og fraværet er blitt redusert fra 17,7 % til 8,5 %. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Foreldrebetaling opphold Foreldrebetaling mat Tilskudd barn spesielle behov Øvrige inntekter Sum driftsinntekter Netto utgift Fordelt per avdeling: Jahren Barnehage Østersund Barnehage Roven Familiebarnehage Netto utgift 2011 2012 2013 2014 -3,6 % -312 918 -2,4 % -236 807 -1,1 % -110 086 -5,5 % -609 573 Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % 14 469 778 1 016 645 15 486 423 -715 317 -2 541 988 -205 107 -1 020 400 -518 984 -5 001 796 10 484 627 15 031 600 816 000 15 847 600 -662 000 -2 548 000 -218 000 -1 020 400 -305 000 -4 753 400 11 094 200 -561 822 200 645 -361 177 -53 317 6 012 12 893 0 -213 984 -248 396 -609 573 -3,7 % 24,6 % -2,3 % 8,1 % -0,2 % -5,9 % 0,0 % 70,2 % 5,2 % -5,5 % Avvik i kr -122 920 -427 501 -59 152 -609 573 Avvik i % -4,9 % -5,4 % -9,0 % -5,5 % Regnskap 2014 2 362 280 7 527 199 595 148 10 484 627 Budsjett 2014 2 485 200 7 954 700 654 300 11 094 200 Østersund og Jahren barnehage hadde et mindre forbruk i 2014. I Jahren barnehage ble alderssammensetningen endret ved nytt barnehageår høsten 2014, noe som gjorde at barnehagen trengte færre voksne og derved fikk besparelser på lønn. Grunnet innkjøpsstopp høsten 2014 er ikke midlene disponert. Enheten har og hatt høyere refusjoner fra staten og NAV enn budsjettert. Året som gikk Dette året ble Roven familiebarnehage opprettet som en underavdeling til Østersund barnehage. Familiebarnehagen er av midlertidig karakter, opprettet for å få tilstrekkelig antall barnehageplasser ved opptaket for 2014. Barnehagen har 8 barn født i 2013 og to ansatte. Når Tienbråten barnehage står ferdig avvikles Roven familiebarnehage. Ved opprettelsen av Roven har Østersund barnehage bestått av 3 avdelinger med til sammen 104 barn. I kommunestyremøtet 03.11.2014 ble det vedtatt at også Jahren barnehage skal inngå i Tienbråten barnehage når denne står ferdig. Dette betyr at både Jahren og Roven avvikles høsten 2015. Østersund barnehage står derfor ovenfor en stor endring, og vil etter at Tienbråten barnehage er startet opp stå igjen med ca 73 barn. Satsingsområdene til barnehagen dette året har vært språk og sosial kompetanse. Barnehagen har jobbet med veilederen: «Språk- mye mer enn bare prat» og steg og steg. Dette er et pedagogisk opplegg med arbeidet med sosial kompetanse. Utsikt mot Jahren. Fotograf: Roger Wangberg 126 9.5 Ramstadskogen barnehage Brukere 2011 Brukerundersøkelse 2012 5,1 2013 2014 4,9 Brukerundersøkelsen viser at foreldrene er fornøyd med barnehagetilbudet med et lite avvik i forhold til ambisjonsnivået på 5. Med utgangspunkt i resultatene og dialog med foreldrene har vi utarbeidet konkrete tiltak vi arbeider med. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær 2011 2012 11,0 % 12,7 % 2013 5,0 11,4 % 2014 4,6 13,0 % Sykefraværet har det siste året vært høyere enn enhetens ambisjonsnivå på 10%. Oppfølging av sykemeldte, tilretteleggingstiltak, trivselsfremmende tiltak og samarbeide med Arbeidslivssenteret i Akershus er tiltak vi har gjennomført og som videreføres. Medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte trives på jobb, men ikke godt nok i forhold til ambisjonsnivået på 5. Det ble i 2014 utarbeidet konkrete tiltak som også videreføres i 2015. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Foreldrebetaling opphold Foreldrebetaling mat Tilskudd barn spesielle behov Øvrige inntekter Sum inntekter Netto utgift 2011 2012 2013 2014 -0,1 % -5 538 -0,1 % -12 213 2,9 % 259 242 -1,4 % -132 988 Regnskap 2014 12 911 671 1 424 205 14 335 876 -904 478 -2 371 035 -197 029 -1 171 100 -341 722 -4 985 364 9 350 512 Budsjett 2014 13 264 600 609 000 13 873 600 -560 000 -2 393 000 -205 000 -1 171 100 -61 000 -4 390 100 9 483 500 Avvik i kr -352 929 815 205 462 276 -344 478 21 965 7 971 0 -280 722 -595 264 -132 988 Avvik i % -2,7 % 133,9 % 3,3 % 61,5 % -0,9 % -3,9 % 0,0 % 460,2 % 13,6 % -1,4 % Positivt økonomisk avvik på -1,4% skyldes innkjøpsstoppen som ble iverksatt i september. Reduserte utgifter til lønn samt høyere sykerefusjoner enn budsjettert har gjort innsparing mulig. Året som gikk I 2014 har barnehagen hatt utvikling av barns sosiale kompetanse og språkutvikling som satsningsområder. For å konkretisere hva som menes med høy kvalitet, er det blitt utarbeidet felles kjennetegn for god praksis innenfor flere områder, blant annet relasjon voksne-barn, språk og lek. Kjennetegnene for god praksis er konkrete verktøy som blir brukt i det daglige og som utgangspunkt for refleksjon og veiledning. 9.6 Dalen barnehage Fra og med august i 2013 ble Dalen barnehage opprettet i midlertidige lokaler ved Dalen skole, for maks 18 førskolebarn tilhørende Dalen skolekrets. Høsten 2013 startet 14 barn, og høsten 2014 16 barn. Enhetsleder for skolen er også enhetsleder for Dalen barnehage. Brukere 2011 2012 5,6 Brukerundersøkelse 2013 2014 5,5 Det er gjennomført brukerundersøkelse i 2014, også denne gang med et resultat vi må si oss fornøyd med. Medarbeidere 2011 Medarbeiderundersøkelse Sykefravær 2012 Ikke opprettet 2013 For få besvart 1,4 % 2014 5,5 1,2 % Medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte trives godt i Dalen barnehage. Sykefraværet er fremdeles lavt, noe vi sier oss veldig fornøyd med. Økonomi 2011 Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Foreldrebetaling opphold Foreldrebetaling mat Tilskudd barn spesielle behov Øvrige inntekter Sum inntekter Netto utgift Regnskap 2014 1 813 151 252 639 2 065 790 0 -393 255 -32 705 -130 400 -36 737 -593 097 1 472 693 2012 0,5 % 2 537 Budsjett 2014 1 881 400 217 000 2 098 400 0 -361 000 -31 000 -130 400 -30 000 -552 400 1 546 000 2013 -1,7 % -19 192 Avvik i kr -68 249 35 639 -32 610 0 -32 255 -1 705 0 -6 737 -40 697 -73 307 2014 -4,7 % -73 307 Avvik i % -3,6 % 16,4 % -1,6 % 8,9 % 5,5 % 0,0 % 22,5 % 7,4 % -4,7 % Året som gikk Barnehagen benytter skolens spesialrom, som gymsal, svømmehall, bibliotek og formingsavdeling. Det er til stor glede for barna. Et samarbeid med Dalen IL gir barnehagebarna et trygt, stort uteområde å være aktive på. Ett satsningsområde i Dalen barnehage er sosial kompetanse. Barns lek og samspill gir viktige sosialiseringserfaringer. Det legges derfor til rette for mye lek. Barnehagens voksne tar aktivt del i barnas lek. Barna får mange positive opplevelser sammen med nære voksne. 128 9.7 Paviljongen barnehage Brukere 2011 Brukerundersøkelse 2012 4,7 2013 2014 4,6 Paviljongen nådde et resultat på 4,6 på brukerundersøkelsen. Høyere svarprosent ville gitt mer valide tall, og kanskje et mer nyansert bilde. Det er valgt to fokusområder ut i fra undersøkelsen som det skal jobbes videre med fram til oktober. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær 2011 2012 14,9 % 21,8 % 2013 3,5 20,6 % 2014 4,2 22,5 % Medarbeiderundersøkelsen økende tilfredshet blant de ansatte. Det er knyttet stor spenning til overflytting til Tienbråten barnehage i oktober 2015. Sykefraværet har også i 2014 vært høyt. Det arbeides aktivt i samarbeid med personalenheten for å få til målsettingen om lavere sykefravær ved enheten. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Foreldrebetaling opphold Foreldrebetaling mat Tilskudd barn spesielle behov Øvrige inntekter Sum inntekter Netto utgift 2011 0,5 % 26 064 Regnskap 2014 7 268 588 1 254 615 8 523 203 -1 317 020 -1 134 289 -94 243 0 -46 582 -2 592 134 5 931 069 2012 -1,1 % -62 158 Budsjett 2014 7 311 000 1 072 000 8 383 000 -1 016 000 -1 132 000 -97 000 0 -39 000 -2 284 000 6 099 000 2013 0,8 % 46 386 Avvik i kr -42 412 182 615 140 203 -301 020 -2 289 2 757 0 -7 582 -308 134 -167 931 2014 -2,8 % -167 931 Avvik i % -0,6 % 17,0 % 1,7 % 29,6 % 0,2 % -2,8 % 19,4 % 13,5 % -2,8 % Årsak til mindreforbruk er noe lavere lønnsutgifter enn budsjettert, samt høyere inntekter fra syke- og svangerskapsrefusjoner. Året som gikk Styrer i Paviljongen barnehage sluttet i sin stilling ved utgangen av 2013. I 2014 har enheten delt styrer med Ramstadskogen barnehage (50%) ut september. Fra 1.oktober er ny styrer for Paviljongen / Tienbråten barnehage tilsatt. Paviljongen barnehage har dette året hatt sosial kompetanse, språk og LØFT for barn som satsningsområder. Personalet har vært med på å utforme et godt verktøy i form av årsplan som de jobber med til daglig. Planen blir konkretisert i månedsplaner som fungerer som dokumentasjon til foreldrene, men som også fungerer som en strukturert og forutsigbart didaktisk plan for de ansatte. Disse planene er under kontinuerlig evaluering og vurdering og utvikler seg til et stadig bedre verktøy i hverdagen. Videre er personalet gode på dokumentasjon og tilbakemeldinger til foresatte i hverdagen. 9.8 Fellesutgift barnehage Her føres utgifter innen barnehagesektoren, som ikke hører hjemme under den enkelte barnehageenhet, eller som skal utbetales private barnehager. Midler som fordeles barnehagene etter søknad budsjetteres og her. Kommunalt driftstilskudd til private barnehager Statstilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn, fordeles til kommunale og private barnehager Midler til barn med spesielle behov (fordeles barnehagene etter søknad) Refusjon foreldrebetaling til foreldre som har barn som mottar T-timer i barnehage Utgifter for gjestebarnsoppgjør (betaling for plasser benyttet i private barnehager i andre kommuner) Lisenser, felles utgift for private og kommunale barnehager Statlige kompetansemidler til barnehagesektoren, fordeles til kommunale og private barnehager Lønnsutgifter for veileder i 60% stilling. Stillingen er fra 2014 del av rådmannens stab og rapporterer til rådmannskontoret for sykefravær og medarbeiderundersøkelse. Lønnsutgifter til veileder i privat familiebarnehage samt refusjonsinntekt fra familiebarnehagen. Kommunens utgifter til søskenmoderasjon og inntektsmoderasjon både for kommunale og private barnehager Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kroner 2011 -0,7 % -226 847 Fordelt på type: Lønnsutgifter Kjøp av barnehageplasser i andre kommuner Søsken- og inntektsmoderasjon Kommunalt driftstilskudd til private barnehager Tildeling barn spesielle behov Refusjon for foreldrebetaling, tid spesialundervisning Øvrige driftsutgifter Sum utgifter Refusjon lønnsutgifter privat familiebarnehage Øremerket statstilskudd Øvrige inntekter Sum inntekter Netto utgift 2012 0,1 % 34 850 2013 -3,7 % -1 398 331 Regnskap 2014 460 276 4 394 896 1 012 102 27 471 053 5 004 435 Budsjett 2014 369 300 4 980 000 1 100 000 27 435 000 4 935 200 138 862 617 591 39 099 215 -87 785 -328 302 -107 795 -523 882 38 575 333 2014 -1,7 % -679 967 Avvik i kr Avvik i % 90 976 -585 104 -87 898 36 053 69 235 24,6 % -11,7 % -8,0 % 0,1 % 1,4 % 154 000 -15 138 -9,8 % 345 800 39 319 300 0 0 -64 000 -64 000 39 255 300 271 791 -220 085 -87 785 -328 302 -43 795 -459 882 -679 967 78,6 % -0,56 % 68,4 % 718,57 % -1,70 % Merutgifter til lønn er ikke budsjetterte lønnsutgifter til veileder i privat familiebarnehage. Merutgiften motsvares i sin helhet av ikke budsjetterte refusjonsinntekter fra den private familiebarnehagen som veilederen jobber i. Ordningen med at kommunen lønner veileder i privat familiebarnehage og får refusjon fra familiebarnehagen for dette, er opprettet i løpet av 2014. Hovedårsak til mindreforbruk, er reduserte utgifter til kjøp av barnehageplasser i andre kommuner. I opprinnelig budsjett for 2014 ble det budsjettert 6,8 mill kroner til kjøp av plasser i 130 andre kommuner. Ved 2.tertial ble budsjettet redusert med 1,820 mill kroner, da det ble anslått lavere forbruk enn budsjettert. Regnskapet viser at Fet kommune har betalt 4,395 mill kroner for kjøp av barnehageplasser i andre kommuner i løpet av 2014; dette er 0,585 mill kroner lavere enn budsjettert og 2,405 mill kroner lavere enn i opprinnelig budsjett. Øvrige driftsutgifter viser 271 791 kroner utover budsjettert. Dette må for en del ses opp mot tildeling av øremerket statstilskudd på 328 302 kroner. De øremerkede midlene er medgått til opplæring, blant annet av assistenter som følger opplæring i kommunal regi til fagarbeiderutdanning. Midler som ikke er disponert, er fondsavsatt. Barnehageassistenter i Fet kommune som tar fagbrev. Fotograf: Gro Børrud Fine friluftsmuligheter i Fet. Fotograf: Roger Wangberg. 132 Dalen skole Hovinhøgda skole Riddersand skole Østersund Ungdomsskole Garderåsen skole 9.9 Grunnskole Laget av elever ved Dalen skole: MOT MOBBING! Ansvarsområde Skolen skal tilby elevene et forsvarlig og likeverdig opplæringstilbud, der hver enkelt får hjelp til å utnytte sine ressurser og sitt utviklingspotensial både faglig og sosialt. Undervisning, veiledning og vurdering skal gjennomføres i tråd med Opplæringsloven med forskrifter, Kunnskapsløftet, andre statlige planer og kommunale føringer. Prognose elevtallsutvikling Elevtallsutvikling 2014-2026 1800 1700 1600 1474 1448 1500 1515 1558 1579 2017 2018 1607 1612 2019 2020 1650 1649 1666 1684 1697 1645 2021 2022 2023 2024 2025 2026 1400 2014 2015 2016 Stigningen i elevtallet vil føre til økt behov for skoleplasser. Østersund skole vil ha behov for utvidelse i 2017. Frem til 2017 anslås elevtallet å øke med 45 elever ved Riddersand skole til 366 elever, Hovinhøgda og Garderåsen krets anslås å øke med 34 elever i samme periode til 590 elever. Dalen skole vil og øke sitt elevtall, men skolen vil ha kapasitet til elevtallsøkningen gjennom hele perioden. Nøkkeltall Produktivitet: korrigerte brutto driftsutgifter per elev til.. ..grunnskoleundervisning ..skolelokaler ..skoleskyss (per elev som får skoleskyss) 120 000 8 801 8 629 100 000 8 072 7 759 8 644 16 769 7 537 9 106 15 554 15 784 19 816 19 908 80 000 19 936 20 274 60 000 40 000 20 000 - 66 644 69 216 71 587 72 192 80 718 75 113 86 030 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG07 2014 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 Prioritering: Netto driftsutgifter .. 100 000 29,6 80 000 64 255 66 591 28,8 60 000 40 000 20 000 - 19 937 1 699 Fet 2011 19 320 1 535 Fet 2012 69 587 27,9 71 339 28,0 75 779 26,1 71 316 25,2 81 167 40 24,0 20 19 375 1 910 Fet 2013 19 865 2 102 Fet 2014 14 765 2 239 KG07 2014 15 144 1 213 16 033 2 044 0 Akershus Landet 2014 u/Oslo 2014 .. grunnskoleundervisning per innbygger 6-15 år ..skolelokaler per innbygger 6-15 år .. skoleskyss per innbygger 6-15 år ..til grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftsutgifter 134 Spesialundervisning Nasjonalt har andelen elever i grunnskolen som har spesialundervisning etter enkeltvedtak i henhold til Opplæringsloven § 5.1 økt. I 2002 hadde 6 % av elevene i landet vedtak om spesialundervisning, i 2014 gjelder dette på 8,6% av elevene. I Fet-skolene har det også vært en økning i de siste årene. GSI-rapporteringen viser at 8,8 % av elevene har spesialundervisning. Andelen elever som får spesialundervisning har økt fra 6,9% i 2012/2013. Spesialundervisning på Garderåsen inkluderer vedtak for elever i base 3. Spesialundervisning 2014/2015. Kilde: GSI 10,6 % 300 200 100 6,0 % 8,8 % 6,8 % 8,6 % 8% 5,0 % 4,3 % 82 61 97 48 208 75 125 Dalen Hovinhøgda Riddersand Østersund Garderåsen Sum Fet Landet 0 4% 0% Gj.snittlige årstimer per elev med vedtak %-vis andel elever med enkeltvedtak Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 13,6 11,1 10,4 8,9 10 13,9 10,2 8,5 8,1 6,9 5 12% 4,6 3,9 4,2 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 1.-4. trinn 4,3 9,8 4,4 8,3 10,5 9,5 9,5 4,4 5,2 0 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2014 5.-7. trinn KG07 2014 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 8.-10. trinn 1.-4.årstrinn Fet 2013 Fet 2014 5.-7.årstrinn 8.-10.årstrinn KG07 2014 Akershus 2014Landet u/Oslo 2014 Årsverk grunnskolen Skoleåret 2014-2015 Dalen Hovinhøgda Riddersand Lærere m/godkjent 9,42 18,92 13,96 undervisningskompetanse Lærere u/godkjent 1,85 2,89 4,75 undervisningskompetanse Andel lærere uten godkjent undervisningskompetanse: GSI 2011 12,50 % 5,70 % 24,50 % GSI 2012 10,70 % 14,60 % 15,10 % GSI 2013 15,50 % 0,92 % 14,22 % GSI 2014 16,42 % 13,25 % 25,39 % Østersund Garderåsen Innførings -klasse Sum 27,34 9,33 4,50 85,50 1,04 5,86 0,00 15,54 4,80 % 0,60 % 2,06 % 3,66 % 4,90 % 14,60 % 8,80 % 38,58 % 0,00 % 9,30 % 11,10 % 7,42 % 15,38 % Kilde: GSI (Grunnskolens informasjonssystem). *Inkluderer skolebibliotekar, IKT-ansvarlig, etc. Bemanning på Garderåsen skole er inklusive årsverk til base 3. Leksehjelp Fet Nasjonalt Skoleår 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2014-2015 Elever, 1-4.trinn 260 av 525 324 av 571 323 av 618 288 av 601 79029 av 249301 Alle trinn 50% 57% 52% 48% 32 % 1. trinn 26% 44% 30% 26% 21 % 2. trinn 48% 57% 61% 39% 32 % 3. trinn 60% 66% 67% 51% 37 % 4. trinn 66% 60% 55% 58% 38 % Utviklingsmål for Fet-skolen Det er vedtatt 4 hovedmål for utvikling i Fet-skolen 2013-2016 (sak 2007/1461): Hovedmål 1: Trivsel og trygghet i skolemiljøet og gode læringsmiljøer som åpner for elevmedvirkning Hovedmål 2: Elevene har høyt faglig læringsutbytte Hovedmål 3: Rekruttere og beholde kvalifiserte lærere Hovedmål 4: Sunt kosthold og fysisk aktivitet i skolehverdagen Elevundersøkelse - snitt Elevundersøkelse - mobbing 2014 3,9 1,35 Ambisjon 3,8 1,0 Da elevundersøkelsen ble omfattende revidert i 2013, er den ikke lenger sammenliknbar med resultater vi har hatt for tidligere år. Disse resultatene er derfor fjernet. Resultater fra foreldreundersøkelsen foreligger ikke for gjeldende periode. I 2014 har Fet-skolen hatt fokus på: Å bedre kvalitetene på undervisningen - Arbeid med grunnleggende ferdigheter - Resultatoppfølging fra skoleeier - Ungdomstrinn i utvikling - Etablering av skolebasert vurdering Å skape gode felles retningslinjer og rutiner for Fet-skolen - Felles permisjonsreglement - Forskrift om ordensreglement - Arbeid med felles tiltaksplan i henhold til kap 9a – Psykososialt arbeidsmiljø 136 Hovedutfordringer i årene som kommer PC-tilgangen for elevene skal følge oppsatt plan med ulik dekningsgrad på de forskjellige trinnene. Oppgraderingsplan for maskinparken til skolene utarbeides og legges inn i økonomiplan. Søke og bedre oppfølgingskapasitet både hos skoleeier og skoleleder mht. kvalitetsutvikling Bedre kvaliteten på våre tjenester gjennom profesjonsutvikling og lærende nettverk Øke skoleledelsens kapasitet til være aktør i praksisutviklingen på skolene Lage gode omforente utviklingsmål som møter utfordringene i fremtidens skole Gi tilbud om mer målrettet leksehjelp på mellomtrinnet og ungdomstrinnet Tidlig innsats og gode læringsmiljøer Øke graden av tilpasset opplæring som reduserer behovet for spesialundervisning. Redusere andelen av elever som har behov for vedtak om spesialundervisning gjennom systemrettede tiltak Styrke elvenes grunnleggende ferdigheter Styrke ferdighetene innen regning og matematikkfaget på småskoletrinnet Ballbinge på Riddersand skole. Fotograf: Roger Wangberg. 138 9.10 Skolefritidsordning Dalen SFO Hovinhøgda SFO Riddersand SFO Garderåsen SFO Ansvarsområde SFO skal i tråd med Opplæringsloven og kommunale vedtekter legge til rette for lek, læring, kultur- og fritidsaktiviteter tilpasset den enkeltes interesser, alder og funksjonsnivå. Nøkkeltall Prioritering: netto driftsutgifter til SFO.. 6 000 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 - 3 290 3 623 3 011 5 300 3 787 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG07 2014 .. per innbygger 6-9 år, konsern 2 689 4 009 Akershus Landet 2014 u/Oslo 2014 .. i prosent av samlede netto driftsutgifter Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per komm. bruker 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 - 25 716 27 432 28 889 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Kilde: GSI (Grunnskolens informasjonssystem) Antall elever i SFO Antall årsverk i SFO Antall barn per årsverk Andel barn med 100% plass 31 343 Fet 2014 28 317 26 589 27 102 KG07 2014 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 Fet -12 Fet -13 Fet -14 409 22,9 428 26,62 414 22,6 Aurskog -Høland -14 444 23,43 17,9 16,1 18,3 78,7 % 65,2 % 75,6 % Sørum -14 Rælingen -14 Enebak k -14 Skedsm o -14 682 35,8 645 35,79 395 21,13 1829 92,48 19,0 19,1 18,0 18,7 19,8 46,4 % 57,9 % 90,1 % 64,8 % 73,5 % 140 Utviklingsmål SFO Fet kommune har kommunale utviklingsmål som gjelder spesifikt for SFO. Hovedmål 1: Trivsel og trygghet i SFO, fri for mobbing. Hovedmål 2: SFO skal være en treningsarena for å utvikle høy sosial kompetanse og samarbeidsevne. Hovedmål 3: SFO skal gi barna valgfrihet, utfordringer og medvirkning over egen fritid. Hovedmål 4: SFO skal servere sunn mat og legge til rette for fysisk aktivitet. Hovedmål 5: Samarbeidet SFO-skole skal kjennetegnes av helhet og utvikling med felles forståelse av barnet. Hovedmål 6: Samarbeidet mellom SFO og hjem kjennetegnes av god kommunikasjon og dialog. Brukerundersøkelse SFO oppsummert Resultat for brukerne Trivsel Brukermedvirkning Respektfull behandling Tilgjengelighet Informasjon Fysisk miljø Helhetsvurdering Snitt totalt Snitt Norge* Fet 2010 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2014 4,9 4,6 4,2 5,1 4,7 4,0 4,1 4,5 4,5 4,4 4,1 4,8 4,5 5,2 4,8 4,3 4,4 4,8 4,7 4,5 5,0 4,7 4,5 5,3 4,8 4,2 4,8 4,9 4,8 4,5 4,9 4,5 4,2 5,0 4,8 4,0 4,4 4,5 4,5 4,5 Snitt Norge 2014 Høyest kommune 2014 Lavest kommune 2014 4,9 4,6 4,2 5,1 4,7 3,9 4,2 4,5 4,5 5,5 5,3 5,0 5,9 5,4 4,9 5,3 5,2 5,3 3,5 3,5 3,1 4,0 2,6 2,5 3,3 3,0 3,2 *Snitt av de norske kommuner som har gjennomført undersøkelse det aktuelle året. Det ble ikke gjennomført undersøkelse i 2013. Året som gikk I 2014 har SFO hatt fokus på: Kvalitet i tilbudet o Økt samarbeid mellom SFO’ene o Felles ferieplanlegging, høstferie og vinterferie o Kostnadseffektivt tilbud gjennom samordning og samarbeid på tvers o Gode aktiviteter i tilbudet Hovedutfordringer i årene som kommer Å rekruttere og beholde gode medarbeidere til stillinger i SFO Minske ulikhetene i tjenestetilbudet: o Ulike aktivitetstilbud o Ulike fysiske forhold o Stordriftsfordel vs små enheter o Geografiske plasseringer og offentlig kommunikasjonstilbud 9.11 Fellesutgift SFO Økonomi Fordelt på type: Tilskudd til IFO Fordelt barn med spesielle behov* Netto utgift Regnskap 2014 72 625 1 593 000 1 665 625 Budsjett 2014 70 000 1 593 000 1 663 000 Avvik i kr 2 625 0 2 625 2 011 -20,3 % -15 000 2 012 -43,5 % -27 000 2 013 -40,7 % -25 250 Avvik i % 0,2 %0,2 % Fordelt kommunale skolefritidsordninger til barn som trenger ekstra oppfølging i SFO-tiden. Avvik Økonomi, avvik i % Økonomi, avvik i kroner 2 014 0,2 % 2 625 142 9.12 Dalen skole og SFO Brukere Foreldreundersøkelse Brukerundersøkelse SFO 2011 4,4 4,4 2012 4,5 2013 4,0 - 2014 4,5 Elevundersøkelsen Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler Mobbing på skolen Fysisk læringsmiljø Innsats Dalen Høst 2013 4,3 4,2 4,3 3,7 3,6 3,8 4,0 3,8 4,3 4,6 4,1 Dalen Høst 2014 4,4 4,5 4,4 3,9 3,7 4,2 4,1 4,1 4,4 4,7 4,2 4,1 Akershus Høst 2014 4,4 4,3 4,2 3,7 4 4,1 3,9 3,6 4,1 4,8 3,4 4,2 Fet Høst 2014 4,4 4,3 4,3 3,6 3,8 4,0 3,8 3,7 4,2 4,8 3,5 4,2 Nasjonalt Høst 2014 4,3 4,2 4,1 3,6 4,0 4,0 3,8 3,5 4,1 4,8 3,4 4,1 Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær skolen Sykefravær SFO 2011 2012 11,7 % 6,3 % 7,5 % 8,9 % 2013 4,8 14,3 % 16,2 % 2014 4,6 4,6 % 6,7 % Sykefraværet ved Dalen skole og SFO er sterkt redusert i 2014, noe enheten er svært fornøyde med. Økonomi - skolen Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Lønnsutgifter Driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift 2011 -0,7 % -78 347 2012 0,6 % 58 015 2013 1,5 % 146 210 2014 -0,1 % -8 406 Regnskap 2014 11 727 504 762 219 -655 298 -919 231 10 915 194 Budsjett 2014 11 498 600 622 000 -533 000 -664 000 10 923 600 Avvik i kr 228 904 140 219 -122 298 -255 231 -8 406 Avvik i % 2,0 % 22,5 % 22,9 % 38,4 % -0,1 % 2011 -10,8 % -40 938 2012 -20,3 % -91 600 2013 -18,1 % -71 573 2014 -23,6 % -80 253 Økonomi - SFO Avvik Økonomi, avvik i % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Lønnsutgifter Driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift Regnskap 2014 1 954 782 276 237 976 -1 972 148 259 847 Budsjett 2014 2 054 100 278 000 0 -1 992 000 340 100 Avvik i kr -99 318 -1 763 976 19 852 -80 253 Avvik i % -4,8 % -0,6 % -1,0 % -23,6 % Skoleresultater Nasjonale prøver 5.trinn Norsk lesing Engelsk Regning Skala: 1-3, hvorav 3 er beste prøveklasse. 2014 49 48 50 Dalen skole Nivå 1 Nivå 2 24,1 55,2 34,5 44,8 24,1 44,8 Nivå 3 20,7 20,7 31,0 Landet 2014 50 50 50 Skolen ligger noe under landssnittet i norsk lesing og engelsk på nasjonale prøver. Vi er i gang med diverse tiltak. I regning ligger vi på landssnittet. Det må vi si oss fornøyd med, men fortsetter arbeidet for å heve kompetansenivået. Året som gikk Skolen deltar i kursrekkene i grunnleggende ferdigheter med NY GIV gjennom 3+3-samarbeidet. Personalet er begeistret for skoleringen, som kombinerer teori og praktiske øvelser i arbeidet med lesing/skriving og regning. Foreldreskole for 1.trinnsforeldrene ble også gjennomført i 2014, som et ledd i hjem-skolesamarbeidet. 144 9.13 Hovinhøgda skole og SFO Brukere Foreldreundersøkelse Brukerundersøkelse SFO 2011 4,7 4,7 2012 2013 4,0 - 4,7 2014 4,3 Elevundersøkelsen Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler Mobbing på skolen Fysisk læringsmiljø Innsats Hovinhøgda Høst 2013 4,3 4,3 4,3 3,8 3,7 3,9 4,0 3,9 4,3 4,6 4,4 Hovinhøgda Høst 2014 4,3 4,2 4,6 3,8 3,9 3,9 4,0 3,6 4,3 4,6 3,0 4,3 Akershus Høst 2014 4,4 4,3 4,2 3,7 4,0 4,1 3,9 3,6 4,1 4,8 3,4 4,2 Fet Høst 2014 4,4 4,3 4,3 3,6 3,8 4,0 3,8 3,7 4,2 4,8 3,5 4,2 Nasjonalt Høst 2014 4,3 4,2 4,1 3,6 4,0 4,0 3,8 3,5 4,1 4,8 3,4 4,1 Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær – skolen Sykefravær - SFO 2011 2012 5,6 % 22,9 % 2013 4,5 7,8 % 6,5 % 2014 4,5 8,7 % 11,2 % 5,0 % 15,8 % 2011 -4,4 % -717 051 2012 -2,0 % -333 679 2013 -2,0 % -341 343 2014 -5,8 % -1 150 536 Økonomi - skolen Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Lønnsutgifter Driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift Regnskap 2014 19 596 438 1 127 302 -1 139 791 -826 285 18 757 664 Budsjett 2014 19 948 200 1 745 000 -1 131 000 -654 000 19 908 200 Avvik i kr -351 762 -617 698 -8 791 -172 285 -1 150 536 Avvik i % -1,8 % -35,4 % 0,8 % 26,3 % -5,8 % 4,7 % 28 676 2013 -3,1 % -15 336 2014 -30,9 % -137 521 Budsjett 2014 3 840 700 474 000 Avvik i kr -15 307 -39 703 Økonomi - SFO Avvik Økonomi, avvik i % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Lønnsutgifter Driftsutgifter 2011 -8,7 % -36 321 Regnskap 2014 3 825 393 434 297 2012 Avvik i % -0,4 % -8,4 % Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift -199 601 -3 752 910 307 179 -130 000 -3 740 000 444 700 -69 601 -12 910 -137 521 53,5 % 0,3 % -30,9 % Skolens mindreforbruk er på 1,150 mill kroner i 2014. Dette skyldes at skolen hadde til hensikt å gjøre store innkjøp i november, da vi så hvordan økonomien var på slutten av året. Det vi ikke hadde regnet med, var at rådmannen innførte innkjøpsstopp. Dermed ble disse innkjøpene ikke noe av. Skoleresultater Nasjonale prøver 5.trinn Norsk lesing Engelsk Regning Skala: 1-3, hvorav 3 er beste prøveklasse. 2014 50 50 47 Hovinhøgda skole Nivå 1 Nivå 2 24,6 50,9 28,1 45,6 42,1 35,1 Nivå 3 24,6 26,3 22,8 Landet 2014 50 50 50 Året som gikk Skolen har i 2014 arbeidet med klasseledelse, hvor relasjonen mellom lærer og elev har hatt spesielt fokus. Denne relasjonen er viktig for elevens trivsel og utvikling. Vi foretar kartlegginger og følger opp resultatene i etterkant. Et annet utviklingsområde er stasjonsundervisning med veiledet lesing i alle klasser. Dette startet vi med høsten 2014 og fortsetter i 2015. Dette ser vi blant annet på som et tiltak for å bedre ferdighetene i lesing. NY GIV-metodikk i forhold til de grunnleggende ferdighetene har også dette året vært et satsingsområde i hele kommunen. 146 9.14 Riddersand skole og SFO Brukere Foreldreundersøkelse Brukerundersøkelse SFO 2011 4,9 5,0 2012 5,1 2013 4,1 - 2014 4,8 Elevundersøkelsen Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler Mobbing på skolen Fysisk læringsmiljø Innsats Riddersand Høst 2013 4,4 4,3 4,3 4,0 3,7 4,0 3,7 3,9 4,3 4,8 4,1 Riddersand Høst 2014 4,4 4,4 4,4 4,0 3,9 3,9 3,8 4,0 4,4 4,9 4,1 4,3 Akershus Høst 2014 4,4 4,3 4,2 3,7 4,0 4,1 3,9 3,6 4,1 4,8 3,4 4,2 Fet Høst 2014 4,4 4,3 4,3 3,6 3,8 4,0 3,8 3,7 4,2 4,8 3,5 4,2 Nasjonalt Høst 2014 4,3 4,2 4,1 3,6 4,0 4,0 3,8 3,5 4,1 4,8 3,4 4,1 Elevundersøkelsen gir en pekepinn på gode resultater og særlig er skolen fornøyd med indikasjon på lav mobbefrekvens. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær – skolen Sykefravær - SFO 2011 2012 6,8 % 5,4 % 4,1 % 4,6 % 2013 4,6 5,3 % 8,8 % 2014 4,4 5,3 % 8,3 % Sykefraværet har holdt seg stabilt lavt de to siste årene. Dette er skolen fornøyd med. Økonomi - skolen Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Lønnsutgifter Driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift 2011 2012 2013 2014 -0,4 % -58 714 1,7 % 275 011 2,3 % 419 708 1,6 % 301 560 Regnskap 2014 19 254 752 934 095 -475 796 -844 591 18 868 460 Budsjett 2014 18 977 900 842 000 -465 000 -788 000 18 566 900 Avvik i kr 276 852 92 095 -10 796 -56 591 301 560 Avvik i % 1,5 % 10,9 % 2,3 % 7,2 % 1,6 % Skolen har hatt et vanskelig år i økonomisk sammenheng. Dette hadde sin årsak i overtilsetting av personale. Aktiviteten måtte derfor tilpasses de økonomiske rammene, og med mange elever med spesialpedagogiske behov har dette vært et krevende arbeidsår for de ansatte. Lønnsutgifter utover budsjett er hovedårsak til merutgift. Økonomi - SFO Avvik Økonomi, avvik i % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Lønnsutgifter Driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift 2011 -7,4 % -35 975 Regnskap 2014 4 873 141 339 103 -166 459 -4 637 588 408 197 2012 -5,2 % -45 852 Budsjett 2014 4 863 400 509 000 -134 000 -4 748 000 490 400 2013 -43,3 % -377 591 Avvik i kr 9 741 -169 897 -32 459 110 412 -82 203 2014 -16,8 % -82 203 Avvik i % 0,2 % -33,4 % 24,2 % -2,3 % -16,8 % Skoleresultater Nasjonale prøver 5.trinn Norsk lesing Engelsk Regning Skala: 1-3, hvorav 3 er beste prøveklasse. 2014 47 48 47 Riddersand skole Nivå 1 Nivå 2 37,8 44,4 31,1 48,9 33,3 46,7 Nivå 3 17,8 20,0 20,0 Landet 2014 50 50 50 Resultatene på Nasjonale prøver var lave. Tiltak for å bedre disse er igangsatt. Året som gikk Riddersand skole har i skoleåret 2014/15 hatt fokus på å endre undervisningsmetodikk med utgangspunkt i «Early years» og grunnleggende ferdigheter. En av skolens svakheter har vært vurderingsarbeid. Derfor passer det å få delta i Utdanningsdirektoratets prosjekt «Vurdering for læring» som starter i 2015. 148 9.15 Østersund ungdomsskole Brukere Foreldreundersøkelse 2011 4,6 2012 - 2013 4,3 2014 - Elevundersøkelsen Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler Mobbing på skolen Fysisk læringsmiljø Utdanning og yrkesveiledning Praktisk opplæring Variert opplæring Relevant opplæring Innsats Østersund Høst 2013 4,5 4,1 4,0 3,4 3,6 4,0 3,8 3,5 4,0 4,8 3,8 3,2 3,5 3,7 4,2 Østersund Høst 2014 4,4 4,2 4,3 3,4 3,8 4,1 3,8 3,6 4,1 4,8 3,4 3,9 3,2 3,9 3,9 4,1 Akershus Høst 2014 4,4 4,3 4,2 3,7 4,0 4,1 3,9 3,6 4,1 4,8 3,4 3,6 3,2 3,8 3,8 4,2 Fet Høst 2014 4,4 4,3 4,3 3,6 3,8 4,0 3,8 3,7 4,2 4,8 3,5 3,9 3,2 3,9 3,9 4,2 Nasjonalt Høst 2014 4,3 4,2 4,1 3,6 4,0 4,0 3,8 3,5 4,1 4,8 3,4 3,7 3,2 3,8 3,8 4,1 Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær 2011 2012 7,7 % 2013 4,4 9,4 % 2014 4,4 6,2 % 7,7 % 2011 -0,2 % -36 113 2012 -1,6 % -408 448 2013 -1,5 % -390 051 2014 -0,6 % -168 254 Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Lønnsutgifter Driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift Regnskap 2014 27 147 381 1 052 789 -1 568 154 -218 370 26 413 646 Budsjett 2014 27 299 900 1 352 000 -1 840 000 -230 000 26 581 900 Avvik i kr -152 519 -299 211 271 846 11 630 -168 254 Avvik i % -0,6 % -22,1 % -14,8 % -5,1 % -0,6 % Østersund ungdomsskole har i 2014 et mindreforbruk på kr. 168 254. Dette skyldes at noe av innkjøpet som var planlagt høsten 2014, ble utsatt til 2015 grunnet innkjøpsstopp. Skoleresultater Eksamen Østersund ungdomsskole 2011 2012 2013 2014 Engelsk skriftlig 3,8 3,5 4,1 3,4 Matematikk skriftlig 2,9 2,8 3,2 2,7 Norsk skriftlig 3,1 3,6 3,3 3,2 Sidemål skriftlig 2,9 2,8 2,6 3,0 Skala: 1-6, hvorav 6 er beste karakter. 2011 100% 93% 89% 91% Resultat i % av landet 2012 2013 92% 107 % 90 % 103 % 106% 98 % 85% 82 % 2014 92% 90% 94% 97% Ambisjon: Østersund ungdomsskole skal ha resultater lik eller bedre enn landssnittet. Resultatene ved skriftlig eksamen 2014 var ikke på høyde med vårt ambisjonsnivå. Skolen har arbeidet med analyse av resultatene og tiltak for å bedre disse. Nasjonale prøver 2014 8.+9.trinn Norsk lesing, 8.tr Engelsk, 8.tr Regning, 8.tr Norsk lesing, 9.tr Regning, 9.tr Østersund 2014 49 47 48 55 53 Nivå 1 9,0 18,8 13,0 4,8 6,4 Nivå 2 20,9 22,6 32,8 12,0 21,6 Landssnitt Nivå 3 36,6 34,6 32,1 28,8 28,0 Nivå 4 23,1 16,5 15,3 31,2 22,4 Nivå 5 10,4 7,5 6,9 23,2 21,6 2014 50 50 50 54 53 Året som gikk - og innsatsområder framover Østersund ungdomsskole har i 2014 deltatt i Ungdomstrinn i utvikling – en skolebasert kompetanseheving. Fokusområdene har vært grunnleggende ferdigheter i lesing/skriving og klasseledelse. Dette har resultert i et styrket læringsfellesskap ved skolen der kunnskapsdeling og kunnskapsspredning er vesentlige faktorer. I arbeidet med klasseledelse har det vært særlig fokus på læreren som støtte i elevenes læringsarbeid. Østersund ungdomsskole er en av tre skoler i Fet kommune som skal delta i prosjektet «Vurdering for læring» i det kommende skoleåret. Dette prosjektet vil være en videreføring av det vi har hatt fokus på inneværende år, og være en ytterligere styrking av lærerens rolle som veileder og støtte i elevenes læring. I tillegg vil det være fokus på elevenes egenvurdering og refleksjon rundt egen læring. I tillegg vil ha skolen arbeide videre med implementering av Ny-Giv metodikken, der fokus er på elevenes opplevelse av mestring og samtidig en mer praktisk og variert undervisning. 150 9.16 Garderåsen skole og SFO Brukere Foreldreundersøkelse Brukerundersøkelse SFO 2011 4,6 4,6 2012 4,6 2013 4,0 - 2014 4,4 Elevundersøkelsen Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler Mobbing på skolen Fysisk læringsmiljø Innsats Garderåsen Høst 2013 4,4 4,3 4,4 3,9 3,8 4,0 4,1 3,8 4,4 4,8 4,3 Garderåsen Høst 2014 4,3 4,4 4,3 3,8 3,9 4,0 4,0 3,6 4,3 4,8 3,4 4,2 Akershus Høst 2014 4,4 4,3 4,2 3,7 4,0 4,1 3,9 3,6 4,1 4,8 3,4 4,2 Fet Høst 2014 4,4 4,3 4,3 3,6 3,8 4,0 3,8 3,7 4,2 4,8 3,5 4,2 Nasjonalt Høst 2014 4,3 4,2 4,1 3,6 4,0 4,0 3,8 3,5 4,1 4,8 3,4 4,1 Skolen er stort sett fornøyde med resultatene på elevundersøkelsen bortsett fra spørsmålene som handler om vurdering for læring. Dette området er nå et kommunalt satsingsområde som vi håper vil bidra til å endre dette resultatet. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær - skolen Sykefravær - SFO 2011 2012 5,6 % 7,2 % 6,1 % 3,3 % 2013 4,6 7,3 % 4,8 % 2014 4,8 3,8 % 4,1 % Vi er svært godt fornøyde med medarbeiderundersøkelsen og et lavt sykefravær. Økonomi - skolen Avvik Økonomi, avvik i % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Lønnsutgifter Driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift 2011 4,0 % 537 609 Regnskap 2014 14 864 994 1 110 003 -1 071 165 -325 963 14 577 869 2012 1,4 % 209 094 Budsjett 2014 14 358 800 1 046 000 -782 000 -294 000 14 328 800 2013 2,5 % 379 664 Avvik i kr 506 194 64 003 -289 165 -31 963 249 069 2014 1,7 % 249 069 Avvik i % 3,5 % 6,1 % 37,0 % 10,9 % 1,7 % Skolen har et merforbruk på 249 069 kroner. Hovedårsak til avvik er høyere lønnsutgifter enn budsjettert. Skolen har gjennom 2014 jobbet med å redusere utgiftene. Økonomi - SFO Avvik Økonomi, avvik i % Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Lønnsutgifter Driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift 2011 -59,4 % -617 848 Regnskap 2014 3 213 328 229 377 432 -2 984 193 458 944 2012 -111,1 % -528 596 Budsjett 2014 3 176 000 248 000 -10 000 -2 977 000 437 000 2013 -57,4 % -241 519 Avvik i kr 37 328 -18 623 10 432 -7 193 21 944 2014 5,0 % 21 944 Avvik i % 1,2 % -7,5 % -104,3 % 0,2 % 5,0 % Skoleresultater Nasjonale prøver 5.trinn Norsk lesing Engelsk Regning Skala: 1-5, hvorav 5 er beste prøveklasse. 2014 49 47 46 Garderåsen skole Nivå 1 Nivå 2 26,9 57,7 34,6 53,8 53,8 26,9 Nivå 3 15,4 11,5 19,2 Landet 2014 50 50 50 Årets resultater på nasjonale prøver er svakere enn på mange år, og de er derfor nøye analysert og evaluert. Resultatet av dette arbeidet har ført til enda mer fokus på grunnleggende ferdigheter i alle fag. Det skal arbeides med temaer og tekster, og læreboka til elevene skal ikke styre det vi skal arbeide med. Det viktigste er ikke hva elevene har gjort, men hva de har lært! Året som gikk Vi er inne i det første året av «Garderåsenmodellen». Den er evaluert tre ganger, og noen små justeringer er gjort underveis. Alle er imidlertid enige om at stasjonsundervisning og fagtekst i fokus er viktig for å øke læringsutbytte til elevene. Vi vil derfor fortsette å videreutvikle modellen. 152 9.17 Innføringsklasse Innføringsklassen ble opprettet fra august 2013 og er et tilbud for elever som trenger opplæring i norsk slik at de i løpet av 1-2 år kan være i stand til å følge undervisning i ordinære klasser i Fetskolen. Før innføringsklassen ble opprettet ble undervisning gitt som tospråklig opplæring i ordinære klasser. Organisering i innføringsklasse er økonomisk effektivt, samtidig som undervisningen gir bedre læringsutbytte for elevene. Tilbudet var fra skoleåret 2013 organisert på Riddersand skole. Fra høsten 2014 har elever fra barnetrinnet fått undervisning på Hovinhøgda, mens ungdomsskoleelevene har fått undervisning ved Østersund ungdomsskole. Når etter hvert Jahren barnehage flytter over i Tienbråten barnehage, planlegges lokalene etter Jahren barnehage omgjort til fast base for innføringsklassen. Innføringsklassen har en ramme på 4,8 årsverk. Medarbeidere Tospråklig fagopplæring, innføringsklasse 2011 2012 2013 2014 4,4 % 6,1 % 9,5 % 4,3 % Rektor ved Riddersand skole har oppfølgingsansvar for personalet i innføringsklassen. Skolefaglig rådgiver har ansvar for oppfølging av økonomi. Økonomi Lønnsutgifter Driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % 3 109 846 195 666 -88 576 -24 243 3 192 693 3 125 100 159 000 -49 000 -24 000 3 211 100 -15 254 36 666 -39 576 -243 -18 407 -0,5 % 23,1 % 80,8 % 1,0 % -0,6 % Innføringsklassen har til nå vært del av fellesutgift grunnskole. Ved 2.tertial ble fellesutgift grunnskole tilført 0,6 mill kroner. Utgiftsveksten var varslet for skoleskyss og gjesteelevsoppgjør, med 0,8 mill kroner. For innføringsklassen var det varslet et mulig mindreforbruk med 0,2 mill kroner grunnet sykerefusjoner og vakanse i en stilling, netto 0,6 mill kroner. Grunnlaget for prognosen vedr innføringsklassen ble avklart å være feil i etterkant av 2.tertial, og de 0,2 mill kroner forutsatt i innsparing på innføringsklassen, ble ikke budsjettmessig «tatt ut» men lagt på fellesutgift grunnskole. Som vist over, er avvik uten at disse midlene er tatt ut, 18 407 kroner. Innføringsklassen hadde høsten 2014 utgifter til oppussing og innredning av lokaler ved Hovinhøgda skole. 9.18 Fellesutgift grunnskole Her føres i utgifter innen grunnskolesektoren som ikke skal være en del av driftsbudsjettet for den enkelte skole. Dette er utgifter/inntekter til: Gjesteelever (utgifter til skolegang for elever plassert i andre kommuner enn Fet) Voksenopplæring Statlige kompetansemidler til grunnskolen Utgifter til skoleskyss Lisenser, fellesutgifter for alle skolene IT-konsulent for alle skolene, 1 årsverk. Årsverket er fra 2014 del av rådmannens stab og rapporterer til rådmannskontoret for sykefravær og medarbeiderundersøkelse. Økonomi Fordelt på type: Regnskap 2014 Lønnsutgifter 625 708 Lisenser og service/driftsavtaler 347 928 Videreutdanning* 382 063 Elevbesøk videregående skole 123 200 Diverse utgifter 165 053 Forutsatt innsparing innføringsklassen ved 2.tertial Merverdiavgift – utgift 101 660 Merverdiavgift – refusjon -101 660 Øvrige inntekter -60 512 Voksenopplæring 562 437 Skoleskyss 3 042 598 Budsjett 2014 599 800 270 000 375 000 80 000 199 000 -200 000 99 000 -99 000 165 800 3 340 000 Avvik i kr 25 908 77 928 7 063 43 200 -33 947 200 000 2 660 -2 660 -60 512 396 637 -297 402 Avvik i % 4,3 % 28,9 % 1,9 % 54,0 % -17,1 % -100,0 % 2,7 % 2,7 % 239,2 % -8,9 % Leirskole - betaling leirskolekommune Leirskole - refusjon fra staten Netto leirskole 168 054 -170 648 -2 594 130 000 -130 000 - 38 054 -40 648 -2 594 29,3 % 31,3 % - Gjesteelevsoppgjør – elever… .. fra Fet i andre kommuner .. i friskoler .. fra andre kommuner i Fet, refusjon Netto gjesteelevsoppgjør 1 989 890 583 559 -503 938 2 069 511 1 812 000 593 000 -547 000 1 858 000 177 890 -9 441 43 062 211 511 9,8 % -1,6 % -7,9 % 11,4 % Sum fellesutgift grunnskole 7 255 392 6 687 600 567 792 8,5 % 2 011 -0,3 % -17 028 2 012 -0,5 % -37 629 2 013 2,0 % 160 137 2 014 8,5 % 567 791 * Videreutdanning - lærere ved Dalen og Riddersand skoler. Avvik Økonomi, avvik i % Økonomi, avvik i kroner Ved 2.tertial ble det for innføringsklassen var det varslet et mulig mindreforbruk med 0,2 mill kroner grunnet sykerefusjoner og vakanse i en stilling. Som beskrevet i forrige kapittel ble ikke denne justeringen lagt inn i innføringsklassen, men er lagt som forutsatt innsparing for øvrige utgifter for felles grunnskole. Utgifter til voksenopplæring er blitt 0,396 mill kroner dyrere enn forutsatt. Utgifter til voksenopplæring skjer i hovedsak som del av samarbeid om tilbudet i Aurskog-Høland 154 kommune, som får overført hele Fet kommunes tilskudd til voksenopplæring. Noe av undervisningen har av praktiske årsaker funnet sted i Sørum kommune og i Skedsmo kommune, slik at dette er utgifter ut over budsjettert. Ved 2.tertial ble budsjett for skoleskyss styrket med med 0,140 mill kroner, og viser ved regnskapsavslutning et mindreforbruk med 0,297 mill kroner. Budsjett for gjesteelevsoppgjør ble ved 2.tertial styrket med 0,660 mill kroner, og viser merforbruk med 0,211 mill kroner. Her var uteglemt at en elev med plass i spesialskole har hatt utsatt skolestart, slik at eleven skal ha grunnskoleundervisning et år mer enn normalt for alderen. Fotograf: Roger Wangberg 9.19 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Ansvarsområde PPTs arbeid reguleres i Opplæringslova. PPTs hovedoppgaver er utredning av behov for spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn og spesialundervisning til skoleelever samt viderehenvisning til andre instanser. PPT gir råd og veiledning til foresatte og til personalet i barnehager og skoler. I tillegg er organisasjonsutvikling og kompetanseheving i barnehager og skoler et viktige satsingsområder. Brukere Henvisninger PPT Barn i førskolealder Barn i 1-4 trinn Barn 5-10 trinn Totalt antall henvisninger 2011 2012 2013 35 59 64 2014 15 28 30 73 Statistikk over henvisninger fra PPT er grunnet registreringsmetoder ikke 100% valid, men tilstrekkelig til å angi noen hovedtall. Gjentatte henvisninger og voksne er ikke ført som henvendelser, og kommer derfor ikke frem som antall henvisninger. Det er i hovedsak grunnskolene og barnehagene som henviser til PPT. 3 henvisninger kom fra Fet helsestasjon, 1 i fra en annen kommune, og 4 i fra foreldre/andre. Det er ikke ført statistikk på hvilke vansker som ble henvist til PPT i 2014. Årsverk PPT 2011 7,30 2012 7,3 2013 8,3 2014 8,3 Merknad Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær 2011 2012 3,3 % 2013 4,5 6,0 % 2014 4,2 12,1 % 2,9 % 2011 -0,1 % -3 553 2012 1,6 % 89 636 2013 -0,5 % -31 445 2014 -7,0 % -479 608 Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Lønnsutgifter Husleie Merverdiavgift Øvrige driftsutgifter Merverdiavgift - refusjon Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift Regnskap 2014 6 061 347 223 399 138 066 527 355 -138 066 -377 835 -28 774 6 405 492 Budsjett 2014 6 310 100 277 000 118 000 298 000 -118 000 0 0 6 885 100 Avvik i kr -248 753 -53 601 20 066 229 355 -20 066 -377 835 -28 774 -479 608 Avvik i % -3,9 % -19,4 % 17,0 % 77,0 % 17,0 % -7,0 % 156 PPT har lavere lønnsutgifter enn budsjettert, grunnet vakanse. Samtidig har enhetens sykefravær gitt refusjonsinntekter. Noe av dette ble brukt til å dekke inn utgifter til overtid, men grunnet innkjøpsstopp høsten 2014 ble det brukt mindre på lønnsmidler enn planlagt. Merforbruk andre driftsutgifter skyldes i hovedsak kostnader i forbindelse med å sette i stand PPT sine lokaler, samt videreutdanning for fire PP-rådgivere. Året som gikk Våren 2014 ble i hovedsak brukt til å flytte inn i nye lokaler i Vertexhuset i Fetsund sentrum. En PP- rådgiver sluttet 1. april, en spesialpedagog sluttet i juli. Det ble ikke satt inn vikar for disse. For å behandle henviste saker ble det leid inn ekstern konsulent som utredet ca 6 saker. Det ble foretatt en omorganisering av PPT våren 2014. PPT ble egen enhet og det ble lyst ut stilling som enhetsleder. Ny enhetsleder ble tilsatt 6. august 2014. Året 2014 opplevdes som et år med høy arbeidsbelastning for personalet ved kontoret, både på grunn av vakanser / sykdom og på grunn av flytting/omstilling til nye lokaler. Barnehager og skoler opplevde derfor å få mindre oppfølging fra PPT enn det som var ønskelig. På tross av økende saksbehandlingstid (tid på venteliste) klarte PPT imidlertid å ha ca 20 saker konstant på ventelisten. Dette innebærer at det kontinuerlig ble tatt ut like mange saker som det kom inn. I tillegg til ordinære kurs for å vedlikeholde/utvikle nødvendige ferdigheter i utredningsarbeid, ble det avholdt internt kurs i systemarbeid i regi av Bjørg Borch. Hovedutfordringer i årene som kommer Utredning av barn innenfor fristen på 3 mndr. Andel barn med spesialundervisning er økende. Studier viser imidlertid at effekten av tiltakene er varierende. PPT vil ha fokus på kompetanse- og organisasjonsutvikling i skoler og barnehager. Antall barn i barnehager har økt betydelig de senere årene og flere barn med særlige behov for spesialpedagogisk hjelp avdekkes. Dette er i tråd med sentrale føringer om tidlig identifisering og tidlige tiltak. PPT er en liten, sårbar tjeneste som året 2014 har hatt mye vakanse. For å oppfylle PPT sitt mandat som er både er individ- og systemrettet arbeid, er det en forutsetning at PPT har stabilt personale med test- kompetanse som på sikt kan opparbeide seg veiledningskompetanse på system- og organisasjonsutvikling. 158 Tildelingskontoret Pålsetunet Hjemmetjenesten Tjenesten for funksjonshemmede Helsetjenesten Nav – kommunal styringslinje Barnevern Tverrfaglig samarbeid barn og unge 10 Helse og omsorg 10.1 Helse og omsorg Befolkningsutvikling 15 000 12 000 9 000 6 000 3 000 2013 2014 2015 2016 2017 0-15 år 2018 2019 16-66 år 2020 67-79 år 2021 2022 2023 2024 2025 2026 over 80 år Prognosen er utarbeidet høsten 2014, og er basert på kjente utbyggingsplaner for Fet kommune, tall per 31.12 hvert år. Nøkkeltall pleie og omsorg Tjenester til hjemmeboende / hjemmetjenester: gis av enhetene Hjemmetjenesten, Helsetjenesten (Psykisk helse) og Tjenesten for funksjonshemmede. Institusjon: Pålsetunet institusjon, barneboliger og avlastning i institusjon ved Tjenesten for funksjonshemmede. Aktivisering / støttetjenester: gis av enhetene Helsetjenesten (psykiatri), Tjenesten for funksjonshemmede, Pålsetunet institusjon og Hjemmetjenesten (dagsenteret). Priortitering: netto driftsutgifter til... 20 000 15 000 25,5 % 26,3 % 25,8 % 27,4 % 29,0 % 28,7 % 10 000 5 000 9 639 10 528 11 019 12 101 13 700 13 664 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG7 2014 Akershus 2014 31,6 % 40% 30% 16 404 20% 10% - 0% Landet u/Oslo 2014 ...pleie- og omsorg pr. innbygger i kroner ...pleie og omsorg i % av kommunens totale netto driftsutgifter 160 Fordeling driftsutgifter innen pleie og omsorg 100 % 50% 52% 52% 53% 52% 49% 50% 11% 7% 8% 9% 5% 6% 5% 40% 41% 40% 38% 44% 45% 45% Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG7 2014 50 % 0% Institusjoner Aktivisering, støttetjenester Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 Tjenester til hjemmeboende Produktivitet/dekningsgrad: hjemmetjenester 300 000 36,0 % 33,6 % 33,1 % 36,9 % 32,1 % 28,7 % 32,8 % 30% 200 000 100 000 180 920 203 699 202 208 224 381 225 224 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG7 2014 241 526 40% 243 527 - 20% 10% 0% Akershus Landet 2014 u/Oslo 2014 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Andel innb. 80 år og over som mottar hjemmetjenester Produktivitet/dekningsgrad: institusjon 1 500 000 18,4 % 18,4 % 1 083 679 1 041 129 1 041 600 1 034 896 Fet 2014 KG7 2014 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 14,7 % 14,6 % 14,7 % 965 784 1 066 680 1 059 490 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 1 000 000 500 000 16,8 % 15,3 % 20% 10% 0% Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal plass, institusjon Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år og over Dekningsgrad - institusjon 76,1 66,7 78,8 76,2 68 69,8 70,8 13 13,1 10,7 10 11,7 8,9 11,8 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG7 2014 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andel beboere i institusjoner 80 år og over IPLOS: Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov... 11,3 9,3 10,5 4,8 13,3 16,2 11,7 12,3 11,9 12,1 13,6 14,3 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 0-66 år 67-79 år 13,5 12,1 12,6 14,1 13,5 13,6 18,2 19,7 19,7 KG7 2014 80 år og over Akershus 2014Landet u/Oslo 2014 Interkommunalt samarbeid Fet kommune har valgt å løse en del oppgaver ved interkommunalt samarbeid, følgende oppgaver løses i samarbeid med andre kommuner: Folkehelse Med folkehelseloven (2012) har kommunene fått ansvar for folkehelsearbeidet. Fet og Sørum kommuner samarbeider om folkehelsearbeidet. Dette er sektorovergripende og skal drives gjennom tiltak i alle enheter. Målene er: Trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstvilkår for barn og unge. Et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og en sunn livsstil Forebygging av sykdom og skade Kommunedelplan for folkehelse 2015 – 2019 ble vedtatt i kommunestyret i februar 2015. Folkehelseteam Fet og Sørum kommuner har felles kommuneoverlege og folkehelsekoordinator. Fet, Sørum og Aurskog-Høland samarbeider om miljørettet helsevern. Dette utgjør folkehelseteamet. Sørum er vertskommune. Frisklivssentral Frisklivssentral er etablert i samarbeid med Sørum kommune ( K-sak 65/13). Sentralen er lokalisert i klubblokalene til Fet IL på Fedrelandet og ble offisielt åpnet i januar 2015. Regionalt samhandlingskontor Regionalt samhandlingskontor er et samarbeid mellom Lørenskog, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Rælingen og Fet kommuner. Kontoret har ansvar for avtalene mellom Ahus og kommunene, forskning, utvikling og kompetansebygging. Kontoret er etablert i Rælingen som også er vertskommune. Nedre Romerike legevakt Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet og del av Enebakk samarbeider om interkommunal legevakt lokalisert i Helsehuset på Lillestrøm. Kommunal Akutt Døgnenhet (KAD) Fra og med januar 2016 pålegges kommunene et utvidet ansvar for akutt hjelp på døgnbasis. KAD er et samarbeid mellom Lørenskog, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Rælingen og del av 162 Enebakk kommune med Skedsmo kommune som vertskommune. KAD er samlokalisert med Nedre Romerike legevakt i Helsehuset på Lillestrøm. KAD består av 14 akutte døgnplasser med maksimal liggetid på 3 døgn KAD åpnet i juni / juli 2014 med et begrenset antall pasienter. Offisiell åpning 27. oktober 2014. Lokalmedisinsk senter Fet kommune har vedtatt (K-sak 14 /14) å delta i et interkommunalt forprosjekt om utredning av et lokalmedisinsk senter. Det kan samarbeides om følgende tjenester: lærings- og mestringssenter, helsebemannet kontaktsenter og rehabiliteringssenter. Fet kommune avventer initiativ fra Skedsmo kommune. Ressursteam barnevern Fet kommune har i samarbeid med Aurskog-Høland og Sørum kommuner inngått avtale om et felles ressursteam. Ressursteamet består av 4 årsverk. Fet kommune er vertskommune. I samarbeid med Aurskog-Høland og Sørum kommuner er det tilsatt 2 jurister, hver i 60% stilling. Aurskog-Høland kommune er vertskommune. Samarbeidet og de økte årsverkene skal finansieres ved redusert behov for innleie av konsulenter og juridisk bistand. Romerike krisesenter Kommunene på Romerike samarbeider om interkommunalt krisesenter. Senteret skal inneholde et midlertidig botilbud og gi rådgivning for kvinner og menn som er eller har vært utsatt for vold /mishandling fra en partner, familie eller andre. Krisesenteret flyttet inn i nytt bygg med offisiell åpning 23.juni 2014. Alternativ til vold Kommunene på Nedre Romerike har inngått i et samarbeid med stiftelsen Alternativ til vold (ATV), som er lokalisert på Lillestrøm. ATV er et behandlingstilbud som retter seg mot utøvere av vold i nære relasjoner og deres familier. Tilbudet ble offisielt åpnet 3. februar 2014. Avtale om overgrepsmottak med Legevakten, Oslo kommune Avtalen innebærer at Fet kommune kan tilby sine innbyggere å ha legevakten som primærkontakt for helsehjelp etter seksuelle overgrep. Planarbeid Strategisk helse og omsorgsplan 2015 – 2025 Rapport i forbindelse med gjennomgang av tjenestene til funksjonshemmede ble utarbeidet i mai 2014 som en delutredning for planarbeidet. I planarbeidet har det vært viktig for helse- og omsorgsenhetene å fokusere på helhetlige, koordinerte og kostnadseffektive tjenestetilbud. Planen har som mål å gi en oversikt over utfordringer Fet kommune står overfor i årene som kommer. Strategisk helse og omsorgsplan 2015 – 2025 ble vedtatt i november 2014 (K-sak 116/14). Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Dette har vært et interkommunalt plansamarbeid mellom Fet, Sørum og Aurskog-Høland kommuner. Fet kommune har ledet prosjektet. Kommunene fikk tildelt pris fra Justis- og I Barnevernvakt Kommunene på Romerike samarbeider om interkommunal barnevernvakt som er samlokalisert med Romerike politikammer på Lillestrøm. Lørenskog er vertskommune. Barnevernvakta skal være tilgjengelig barneverntjeneste for barn, unge og deres pårørende i akutt krise utenfor ordinær kontortid. beredskapsdepartementet for arbeidet med planen. Interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014 - 2018 / 0-100 år ble vedtatt i kommunestyret i desember 2014 (K-sak 134/14 ). Strategier - helse og omsorg Tildele tjenester etter LEON prinsippet / laveste inngreps prinsippet Satse aktivt på forebyggende tiltak som gjør at brukeren kan bo lengst mulig hjemme Arbeide for å styrke helhetstenkningen i tjenestene innenfor helse og omsorg Fortsatt satsning på tverrfaglig samarbeid og samordning av tjenester Strategisk kompetanseplan / rekruttering Planlegge boliger med heldøgns omsorg i forhold til fremtidens behov for eldre, funksjonshemmede og andre med spesielle behov Hovedutfordringer – helse og omsorg I årene frem mot 2026 vil antall eldre i Fet kommune bli fordoblet. En stor andel av disse vil trolig utvikle demenssykdom. Denne brukergruppen vil trenge omfattende omsorg og pleie Ha større fokus på utvikling av forebyggende tjenester. Utvikle robuste systemer for samarbeid og samordning. Videreutvikling av tilbud om hverdagsrehabilitering / hjemmerehabilitering og planlegging og bruk av velferdsteknologiske løsninger Styrke samarbeidet med brukernes familier og deres nettverk og med lokalsamfunnet og frivillige organisasjoner. I henhold til sentrale styringssignaler skal den offentlige innsatsen i det boligsosiale arbeidet være helhetlig og effektiv og det skal gjøres en særlig innsats overfor barnefamilier og unge. Alle skal ha et godt sted å bo og alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet Fra sentralpolitisk hold er det varslet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere som vil kunne medføre økte utgifter og økte krav til veiledernes tidsbruk. Det er en tendens at flere unge i dag utvikler psykiske problemer enn tidligere. Psykiske vansker kombinert med rus er en økende utfordring. Det er behov for å utvikle samarbeidsrutiner innad i kommunen, mellom første og annenlinje tjenesten samt i overgangsfaser som for eksempel fra barn til voksen. Stadig flere barn trenger bistand fra barneverntjenesten. Dersom siste års økning i meldinger vedvarer vil det by på utfordringer i forhold til kapasitet hos de ansatte. Enhet barnevern må igangsette et langsiktig fagutviklingsprogram for å styrke enhetens forutsetning for å utvikle og vedlikeholde hjelpetiltak. Samarbeid mellom barneverntjenesten og arbeids- og velferdsordninger (NAV) for å bidra til at barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Barneverntjenesten registrerer en økning i antall barn som lever i familier med høy grad av konflikt mellom foreldrene. Barneverntjenesten og familievernet bør bestrebe seg på et tettere samarbeid i høykonfliktsaker. 164 10.2 Fellesutgifter Helse- og omsorg Økonomi, avvik i % Økonomi, avvik i kroner Fordelt slik: Medfinansiering Kad (Kommunal Akutt Døgntjeneste) Tilskudd Kad Netto utgift 2 011 0 0 2 012 14,2 % 1 223 738 Regnskap 2014 10 708 309 1 132 151 -1 132 151 10 708 309 Budsjett 2014 11 493 000 1 130 000 -1 130 000 11 493 000 2 013 2,9 % 332 458 2 014 -6,8 % -784 691 Avvik i kr Avvik i % -784 691 2 151 -2 151 -784 691 -6,8 % 0,2 % 0,2 % -6,8 % Utgifter til medfinansiering er regnskapsført med nesten 0,785 mill kroner lavere enn budsjettert. Fet kommune har gjennom de 10 første månedene i 2014 betalt månedlige a-kontobeløp på 953 000 kroner. I november er beløpet redusert til 340 000 kroner, samtidig med at det i desember er regnskapsført foreløpig avregning for kommunal medfinansiering i 2014 – foreløpig estimat – på 44 672 kroner. Endelig avregning for 2014 skjer ikke før senhøstes i 2015. I november er endelig avregning for 2013 blitt regnskapsført, Fet kommune har da fått refundert 159 363 kroner som ble for mye belastet kommunen i 2013. Ordningen med kommunal medfinansiering er avviklet fra og med 2015; det eneste som da vil bli regnskapsført er endelig avregning fra 2014. Fra Jahr Alpakka gård. Fotograf: Roger Wangberg. 10.3 Tildelingskontoret Ansvarsområde Lover, forskrifter og føringer som regulerer tjenesten: Helse- og omsorgstjenesteloven, Pasientog brukerrettighetsloven, Helsepersonelloven, Forvaltningsloven, Verdighetsgarantien, Vederlagsforskriften. Tildelingskontoret fatter vedtak om tjenester for hjemmetjenesten, tjenesten for funksjonshemmede, Pålsetunet institusjon og helsetjenesten (rus og psykisk helse). Tildelingskontoret skal sikre god kvalitet på saksbehandlingen og fatte enkeltvedtak på bakgrunn av helsefaglige vurderinger Kontoret har ansvar for anbud og kontraktsoppfølging /tilsyn av eksterne helse- og omsorgs plasser. Kontoret har systemansvar for fagprogrammet Profil, Mobil Omsorg, Sampro, elektronisk arkiv og elektronisk samhandling (elektroniske meldinger) Omsorgstrappen i Fet kommune Omsorgstrappa Høy kostnad Sykehjem langtid, spesialplass Sykehjem langtid, ordinær plass LEON-prinsippet Bolig med heldøgns omsorg Laveste Effektive OmsorgsNivå Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Rehabiliteringsplasser Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Omsorgsboliger med hjemmetjenester/trygdeboliger Hjemmesykepleie og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Dagsenter for eldre Hjemmehjelp Ambulerende vaktmester Trygghetsalarm Servicesenter Fysio-/ergoterapi Forebyggende tiltak Lav kostnad Tildelingskontoret benytter omsorgstrappa og LEON-prinsippet aktivt når søknader om tjenester skal behandles. Bruk av LEON-prinsippet om at tjenester skal gis på laveste effektive omsorgsnivå kan innebære at brukeren får et mindre omfattende vedtak enn brukeren i utgangspunktet selv hadde tenkt. Vedtak om mer omfattende tjenester enn strengt nødvendig, vurderes ikke å være til gunst for 166 brukeren. Brukeren kan i slike tilfeller bli avhengig av et større bistandsvolum enn nødvendig, med tilhørende tap av funksjonsevne. Tjenester i øvre nivå av omsorgstrappa er mer kostbare enn tjenester gitt på et lavere nivå. Både hensynet til brukeren og hensynet til økonomi gjør at Fet kommune velger å bruke LEONprinsippet som grunnprinsipp ifht tildeling av omsorgstjenester. Årsverk Fagleder Økonomikonsulent Saksbehandlere Sum årsverk 2 011 1,00 0,50 2,85 4,35 2012 1,00 0,63 2,85 4,47 2 013 1,00 0,63 3,00 4,63 2014 1,00 0,63 3,00 4,63 Kommentar Årsverk i opprinnelig budsjett hvert år. Enhetsleder på Pålsetunet har oppfølgingsansvar for Tildelingskontoret. Nøkkeltall – vedtak fattet av Tildelingskontoret Institusjon Hjemmetjenesten Tjenesten for funksjonshemmede Psykisk helsetjeneste Revurderinger (alle tjenester) Totalt 2012 Vedtak Avslag 160 27 207 23 48 13 49 7 144 608 70 2013 Vedtak Avslag 208 18 257 21 70 24 139 0 674 2014 Vedtak Avslag 309 24 305 30 53 13 153 2 73 820 69 I 2013 og 2014 er det ingen egen tabell for revurderinger, de ligger inne i tallene for hver tjeneste. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær 2011 2012 2013 Undersøkelsen er oppsummert under Pålsetunet 10,0 % 6,5 % 5,5 % 2014 2,4 % Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi – avvik i kroner Fordelt på type: Lønnsutgifter Driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift 2011 -2,2 % -53 257 Regnskap 2014 3 150 191 277 138 -15 502 -54 388 3 357 439 2012 -0,4 % -10 663 Budsjett 2014 3 236 200 232 000 -185 000 -16 000 3 267 200 2013 -0,5 % -15 109 Avvik i kr -86 009 45 138 169 498 -38 388 90 239 2014 2,8 % 90 239 Avvik i % -2,7 % 19,5 % -91,6 % 239,9 % 2,8 % Avviket er grunnet en betydelig økning i saksbehandlingsmengde og hvor det har vært behov for videreføring av et vikariat i 3 måneder lengre enn planlagt. Året som gikk Tildelingskontret innhentet anbud på kjøp av langtidsplasser i institusjon. Rammeavtale om kjøp av langtidsplasser ved behov er inngått med 2 ulike leverandører. Det har vært fokus på videreutvikling av gode IKT løsninger på tvers av alle enhetene innen helse- og omsorg. Det ble i kommunestyret i desember 2014 vedtatt å øke IKT satsningen med 1 årsverk for 2015 fordelt på alle 4-H enhetene. Tildelingskontoret representerer Fet kommune i flere ulike interkommunale fora. Nettverksbygging på tvers av kommuner er et viktig satsningsområdet som tildelingskontoret som samhandlingskoordinator bidrar til. Det har vært en betydelig økning i antall vedtak som er fattet fra Tildelingskontoret. Dette har ført til nedprioritering av andre arbeidsoppgaver som tilsyn og kontraktsoppfølging av kjøpte tjenester og revurdering av eksisterende vedtak med mer. Kjerringer i Glomma. Fotograf: Roger Wangberg 168 10.4 Pålsetunet Ansvarsområde Enhetens formål er å gi brukere i institusjon individuell og kontinuerlig pleie og omsorg ut fra den enkeltes ressurser og behov, slik at den enkelte bruker har en opplevelse av best mulig livskvalitet. Pålsetunet har 3 langtidsavdelinger hvorav 2 er skjermede avdelinger for demente og 1 avdeling er for somatikk. Enheten har og 1 korttidsavdeling som gir tjenester i form av opptrening, avlastning, lindrende pleie og utredning. Lover, forskrifter og føringer som regulerer tjenesten er: Helse- og omsorgstjenesteloven, Helsepersonelloven, Pasientrettighetsloven, Verdighetsgarantien, Kvalitetsforskriften. Årsverk Sykepleier Hjelpepleier / pleiemedarb. Sum pleieårsverk Årsverk kjøkken Årsverk renhold / drift Lege Administrasjon og ledelse Sum årsverk i alt 2 011 10,40 29,82 40,22 2012 11,23 28,30 39,53 2 013 12,23 29,30 41,53 2014 12,49 32,01 44,5 4,30 4,17 0,50 1,70 50,9 4,30 4,40 0,50 3,07 51,8 4,30 4,40 0,50 3,07 53,8 4,3 4,4 0,5 3,07 57,1 2011 12 12 12 14 50 46 2 2012 12 12 12 14 50 46 2 2013 15 12 12 14 53 43 5 2014 15 12 12 14 53 43 5 Kommentar Alle årsverk på natt er organisert i hjemmetjenesten, og fremkommer i årsverksoversikt der. Årsverk i opprinnelig budsjett hvert år. Plasser Langtidsplasser, somatikk Langtidsplasser, skjermet demens Langtidsplasser, demens, Korttidsplasser Sum plasser Antall enkeltrom Antall dobbeltrom Kommentar Vedtatt antall plasser fra 2013: 53. Beleggsprosent Gjennomsnittlig antall sykehjemsplasser i bruk 2014 Pålsetunet Kjøp av plasser 60 55 2,5 2,1 3,0 50 2,0 3,0 45 51,0 3,0 3,3 50,7 46,1 46,1 52,5 46,2 1,7 0,0 49,0 48,7 47,2 0,2 48,4 0,0 0,0 49,6 47,5 40 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 Beleggsprosent fordelt på korttidsavdeling og langtidsavdelinger. Korttid Langtid 115% 99% 102% 99% 100% 100% 100% 100% 71% 71% 100% 99% 87% 96% 81% 78% 54% jan.14 98% 51% 51% 55% feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 71% 71% 60% jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 Det lagt til grunn at Pålsetunet skal ha 53 faste plasser ved å ta i bruk flere dobbeltrom. Beleggsprosenten er beregnet ut i fra 14 mulige korttidsplasser og 39 mulige langtidsplasser. Korttidsavdelingen vil ha en noe lavere beleggsprosent enn langtidsavdelinger fordi pasientene her stadig er i utskiftning (rehabilitering, avlastning, utskrivningsklare pasienter). Det vil / må også alltid være noe ledig kapasitet i forbindelse med inn/ut skrivninger. Belegg på langtidsavdelingene på Pålsetunet ligger stabilt på rundt 100%. Pleiefaktor Pleiefaktor forteller om antall årsverk uten ledelse og administrasjon / antall plasser – altså en faktor for bemanningstetthet. Sykepleiefaktor er kun antall sykepleiere / antall plasser. År Plasser 2010 2011 2012 2013 2014 58 50 50 50 53 «Generell» pleiefaktor 0,87 0,88 0,82 0,90 0,91 Sykepleiefaktor Ikke beregnet 0,19 0,25 0,24 For budsjett 2014 er pleiefaktoren beregnet til 0,91, ut i fra drift av 53 plasser. Sykepleiefaktoren er beregnet til 0,24. Brukere 2011 2012 2013 4,4 2014 4,8 2011 2012 7,8 % 8,5 % 2013 4,8 11,4 % 2014 4,7 9,3 % 2011 2,3 % 640 794 2012 -1,3 % -419 047 2013 -4,7 % -1 727 896 2014 -0,4 % -175 288 Brukerundersøkelse Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi – avvik i kroner 170 Fordelt på type Lønnsutgifter Driftsutgifter Kjøp av sykehjemsplasser Syke- og svangerskapsrefusjoner Vederlagsinntekter Øvrige inntekter Netto utgift Regnskap 2014 44 728 759 7 012 444 1 640 153 -2 933 077 -6 487 369 -4 276 498 39 684 412 Budsjett 2014 44 524 700 6 008 000 1 566 000 -2 559 000 -6 637 000 -3 043 000 39 859 700 Avvik i kr 204 059 1 004 444 74 153 -374 077 149 631 -1 233 498 -175 288 Avvik i % 0,5 % 16,7 % 4,7 % 14,6 % -2,3 % 40,5 % -0,4 % Per avdeling Administrasjon og felles Renhold og vaskeri Kjøkken Pleieavdelinger Netto utgift Regnskap 2014 -660 694 2 804 607 3 318 899 34 221 600 39 684 412 Budsjett 2014 -1 026 300 2 935 600 3 364 300 34 586 100 39 859 700 Avvik i kr 365 606 -130 993 -45 401 -364 500 -175 288 Avvik i % -35,6 % -4,5 % -1,3 % -1,1 % -0,4 % Pålsetunets regnskap viser 175 288 kroner i mindreforbruk, hvilket innebærer at 0,4% av budsjettet ikke er disponert. Dette må sies å være et svært tilfredsstillende resultat for enheten. Året som gikk Utarbeidelse av strategisk plan for helse og omsorg, og aktiv deltagelse i planarbeidet vedrørende bygging av nytt sykehjem. Pålsetunet Bo og Servicesenter har hatt fokus på samarbeid med pårørende og utarbeidelse av informasjonsmateriell. Gjennom strategisk og årlige opplæringsplaner har enheten kunnet møte store faglige utfordringer som samhandlingsreformen fører med seg. Enheten arbeider bevisst med å søke opplæringsmidler og prosjektmidler innenfor ledelse, organisasjon og fagutvikling. Søknadene for 2014 ga ca. Kr.800 000,- fordelt på alle enhetene i helse og omsorg. (4H) Gjennom samarbeid med Ahus har sykepleierne på korttidsavdelingen fått opplæring i å gi blodoverføring til pasienter og har gjennomført dette, som et av få sykehjem i regionen. Pålsetunet Bo og Servicesenter har deltatt i forskningsprosjekt med terapihund i samarbeid med Kompetansesenteret for Aldring og Helse og Høyskolen i Ås. Det har vært arbeidet målrettet med avvikling av kjøp av sykehjemsplasser utenfor kommunen. Fra september 2014 hadde kommunen ingen kjøpte sykehjemsplasser. 10.5 Hjemmetjenesten Ansvarsområde Gi hjemmeboende brukere en individuell og kontinuerlig pleie og omsorg ut fra den enkeltes behov, rettigheter og ressurser, slik at den enkelte bruker kan bo hjemme så lenge det er forsvarlig, med en opplevelse av best mulig livskvalitet. Lover som regulerer tjenesten er: Helse- og omsorgstjenesteloven, Helsepersonell loven, Pasientrettighetsloven. Lovhjemlede tilbud: Hjemmesykepleie, hjemmehjelp (praktisk bistand), dagsenter, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistent. Brukere og timer Antall timer per uke, per 1/1 1200 1000 800 600 400 200 0 Hjemmehjelp Hjemmesykepleie 1137 680 679 661 147 149 146 2009 2010 2011 136131132120 117132128 Hjemmehjelp 149148159165162 910 128 192 2012 2009 Antall brukere pr 1/1 hvert år 838 2010 2013 2011 2012 Hjemmesykepleie 2009 197 2014 2015 2013 2014 2015 119125124117117134132 Dagsenteret Trygghetsalarm Brukerstyrt personlig assistent Omsorgslønn 18 12 7 199 191182 92 95 83 79 84 74 90 Antall mottakere, per 1/1 hvert år, av: 18 17 908 6 6 2010 2011 12 9 3 3 4 2012 2013 2014 8 4 2015 172 Dagsenteret - antall brukere og timer 90 862 85 80 75 70 832 836 79 80 Brukere 855 855 863 871 879 875 875 Timer 875 900 880 875 860 838 84 85 840 78 81 80 81 83 84 83 84 820 84 800 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 Årsverk Hjemmetjenester Nattjeneste Dagsenter Administrasjon mv Sum årsverk 2011 33,1 9,3 5,3 2,7 50,4 2012 34,9 9,3 5,8 2,7 52,7 2013 39,4 11,11 7,2 1,3 59,6 2014 41 11,11 7,2 1,5 60,81 Kommentar Økning av personale i omsorgsboligene Hjemmetjenesten og institusjonen fra 2011 Blant annet 0,2 årsverk til vask arb.tøy Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Enhetens budsjettramme ble for 2014 styrket for oppbemanning av omsorgsboligene til heldøgns omsorg, samt tilført 0,2 årsverk til vask av arbeidstøy. Brukere 2011 Brukerundersøkelser - hjemmesykepleie - hjemmehjelp - dagsentret Ute Inne Ute 2012 Inne 2013 Ute Inne 82 % 92 % 80 % 92 % Ute 86% 86% 2014 Inne 94% 87% 94,3 Brukerundersøkelse: viser %-vis hvor mange av de spurte som er fornøyde med tjenesten de mottar. Vårt ambisjonsnivå ligger mellom 80%-100% Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær 2011 2012 9,5 % 11,0 % 2013 4,5 11,6 % 2014 4,5 11,3 % Medarbeiderundersøkelse: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Vårt ambisjonsnivå ligger mellom 4-5. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi – avvik i kr Fordelt på type: Lønnsutgifter Driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift 2011 1,6 % 531 434 2012 3,3 % 1 263 623 2013 0,1 % 31 718 2014 -0,6 % -280 587 Regnskap 2014 49 546 629 3 518 856 -2 175 798 -4 134 274 Budsjett 2014 48 579 000 2 547 000 -1 546 000 -2 544 000 Avvik i kr 967 629 971 856 -629 798 -1 590 274 Avvik i % 2,0 % 38,2 % 40,7 % 62,5 % 46 755 413 47 036 000 -280 587 -0,6 % Fordelt pr område: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Administrasjon, omsorgslønn, 5 219 380 4 816 700 BPS, medisiner og felles Omsorgsboliger 11 697 238 11 868 400 Hjemmetjeneste 16 278 582 16 424 000 Nattjeneste 9 448 030 9 534 900 Dagsenter 4 112 183 4 392 000 Netto utgift 46 755 413 47 036 000 Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Avvik i kr Avvik i % 402 680 8,4 % -171 162 -145 418 -86 870 -279 817 -280 587 -1,4 % -0,9 % -0,9 % -6,4 % -0,6 % Kommunestyret vedtok i budsjettbehandlingen for 2013 å bevilge 3 mill kroner til for oppbemanning av omsorgsboliger og styrkning av dagsenteret. Fra 2014 ble ytterligere 2 mill kroner bevilget. Hjemmetjenesten har vor 2014 et overskudd på 0,280 mill kroner. Hovedårsak er økte sykerefusjoner samt at omsorgsboligene ikke ble fullt oppbemannet før i mars. Hjemmetjenesten fikk 1,423 mill kroner i øremerkede midler (i hovedsak «dementmidler») i 2014, dette var 1,373 mill kroner mer enn budsjettert. Dette er hovedårsak til at «øvrige driftsinntekter» i tabellen fremkommer med merinntekt på 1,590 mill kroner. De øremerkede midlene er disponert både på ikke budsjetterte lønns- og driftsposter, og er en årsak til at regnskap for lønns- og driftsposter fremkommer med negativt avvik. Av de øremerkede midlene er mer enn 0,7 mill kroner disponert til lønn, en del på drift samt at 0,404 mill kroner ikke disponert og er avsatt til bundne fond (til disposisjon i 2015). Året som gikk Hjemmetjenesten hadde i 2014 fokus på brukermedvirkning og informasjon til brukere og pårørende. Det ble laget informasjonsbrosjyre for dagsenteret og for omsorgsboligene og holdt samarbeidsmøter for brukere og pårørende av dagsenter og omsorgsboliger. I løpet av våren 2014 innførte hjemmetjenesten bruk av Ipad. Dette gjør at de ansatte får nødvendig informasjon når de er hjemme hos brukerne samt at det gir økt sikkerhet for brukerne. De ansattes arbeidslister ligger også på Ipad. Dette har fungert bra. I forbindelse med oppfølging av sykefraværet, har alle ledere, tillitsvalgte og verneombud deltatt på kurs. Hjemmesykepleien tar hånd om stadig flere brukere som krever lengre og hyppigere besøk. Dette er en utvikling som forventes vil vedvare. Hjemmetjenesten ble også i 2014 styrket for å opprette flere omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Hjemmetjenesten samarbeider med Røde Kors, og en søndag i måneden blir det servert vafler og kaffe til beboerne i omsorg. Dette har vært veldig positivt for brukerne. Antall brukere på dagsentret viser en liten økning i 2014. Mange av brukerne økte antall besøksdager per uke, noen med inntil fem dager hver uke. Dagsenteret fikk også i 2014 folkehelsemidler til aktivisering av demente. Dagsentret har hatt fokus på forebyggende arbeid og oppsøkende virksomhet. 174 Hjemmetjenesten har i 2014 hatt samarbeid med Nedre Romerike brann- og redningsvesen. Det er gjort en kartlegging i forhold til brannsikkerhet hos brukere og meldt ifra til bruker/pårørende der det var behov for å sette inn tiltak. Resultatene etter brukerundersøkelsen i 2014 er bedre enn i 2013 og medarbeiderundersøkelsen i 2014 er på samme nivå som 2013. Begge resultatene ligger innenfor hjemmetjenestens ambisjonsnivå. Tre hjelpepleiere i hjemmetjenesten har i løpet av 2014 startet videreutdanning innenfor rehabilitering. De fortsetter sin utdannelse videre i 2015. Fotograf: Roger Wangberg 10.6 Tjenesten for funksjonshemmede Ansvarsområde Enheten gir tjenester til personer som har et særlig hjelpebehov på grunn av funksjonshemming, utviklingshemming, sykdom eller andre årsaker. Tjenestens arbeid reguleres i helse- og omsorgstjenesteloven, ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede (1990), samt statlige og kommunale styringssignaler. Årsverk Fallertun Sørli Administrasjon/kjøp Arbeids- og aktivitetssenteret Brukerstyrt personlig assistent Sum årsverk 2011 8,77 23,8 1,9 2,8 1,1 38,37 2012 13,53 23,19 1,9 2,8 1,3 42,72 2013 13,56 22,90 2,02 3,37 1,10 42,95 2014 14,61 25,87 1,65 4,50 2,20 48,03 Kommentar Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett.. Brukere 2011 2012 2013 Brukerundersøkelse 2014 Ikke valid Gjennomført 2 brukerundersøkelser, en undersøkelse basert på intervju og en undersøkelse nett/papirutsendelse. Enheten fikk for få svar, til at undersøkelsen er valid. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær 2011 4,0 9,6 % 2012 12,0 % 2013 4,3 6,9 % 2014 4,2 5,6 % Enheten har gode rutiner for sykefraværsoppfølging og godt samarbeid med bedriftshelsetjenesten og Nav. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type Lønnsutgifter Driftsutgifter Kjøp av plasser Syke- og svangerskapsrefusjoner Ref. ressurskrevende brukere Øvrige inntekter Netto utgift 2011 -3,9 % -850 136 Regnskap 2014 38 736 447 1 829 398 3 912 497 -1 334 024 -16 488 600 -1 417 741 25 237 977 2012 -4,3 % -960 367 Budsjett 2014 38 071 300 1 570 000 3 410 000 -1 257 000 -14 748 000 -1 111 000 25 935 300 2013 -3,9 % -920 928 Avvik i kr 665 147 259 398 502 497 -77 024 -1 740 600 -306 741 -697 323 2014 -2,7 % -697 323 Avvik i % 1,7 % 16,5 % 14,7 % 6,1 % 11,8 % 27,6 % -2,7 % 176 Fordelt per område Fallertun Sørli Kjøp av plasser og felles Arbeids- Og Aktivitetssenter Netto utgift Regnskap 2014 6 081 376 8 434 551 7 891 200 2 830 850 25 237 977 Budsjett 2014 6 755 300 9 856 500 6 400 600 2 922 900 25 935 300 Avvik i kr -673 924 -1 421 949 1 490 600 -92 050 -697 323 Avvik i % -10,0 % -14,4 % 23,3 % -3,1 % -2,7 % Enheten ble i opprinnelig budsjett for 2014 tilført 1 mill kroner for å videreføre eksisterende driftsnivå, samt 365 000 kroner for å ta imot 3 brukere fra Heia Vita AS til dagsenteret. Enhetens rammereduksjon var på 150 000 kroner. Netto ble det tilført 1 215 000 kroner som økning i rammen. Ved 2.tertial 2014 ble 0,6 mill kroner av enhetens budsjettmidler omdisponert til andre formål. Årsak var forventet økte refusjonsinntekter fra særlig ressurskrevende brukere-ordningen (SRB) utover budsjettert. Enhetens regnskapstall viser positivt avvik på 0,697 mill kroner. Hovedårsak til dette er merinntekter fra SRB-ordningen på 1,741 mill kroner. Inntekter i SRB-ordningen er dermed 2,341 mill kroner mer enn lagt til grunn i opprinnelig budsjett. Inntekter i SRB-ordningen skriver seg fra direkte brukerrettede lønnsutgifter kommunen har hatt gjennom 2014. Økte refusjonsinntekter utover budsjett indikerer at kommunen og har hatt økte utgifter til lønn / kjøp av plasser. SRB-ordningen er relativt komplisert og omfattende å beregne. Året som gikk Tjenesten for funksjonshemmede har utarbeidet Strategisk helse- og omsorgsplan i samarbeid med hjemmetjenesten, Pålsetunet og helsetjenesten (4H gruppa). Felles opplæringsplaner med 4H gruppa Laget gode prosedyrer i Kvalitetslosen for å bli bedre på avviksrapportering Gode samarbeidsforum med tema kap. 9 begrense bruk av Tvang og makt, prosedyrer for gode saksbehandlingsrutiner/tiltak Gjennomført omfattende interne kurs/opplæringsdager med alle ansatte, 4 kurs i kap. 9 for nye ansatte og viderekomne, 1 kurs i målretta miljøarbeid, vergekurs, førstehjelpskurs og livredningskurs. Samt flere kurs i legemiddelhåndtering, i tillegg til kurs administrert av personal og organisasjonsenheten Hatt en omfattende gjennomgang av alle tjenester i enheten, utført av Agenda Kaupang. Resultatene viste at Fet kommune har lave samlede kostnader, men høye kostnader pr. bruker i bofellesskap. Samtidig har kommunen noe høye kostnader til funksjonshemmede under 18 år. Gjennomgangen har vært et viktig bidrag i arbeidet med Strategisk helse og omsorgsplan. 10.7 Helsetjenesten Ansvarsområde Helsetjenesten skal legge til rette for at kommunens innbyggere skal få den helsetjenesten de har behov for og krav på, i form av forebyggende, helsefremmende, rehabiliterende eller kurativt arbeid. Alle tjenestene er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Folkehelseloven tar for seg forebygging og det helsefremmende perspektivet og gjelder for hele kommunen. Helsetjenesten består av: Helsestasjon og skolehelsetjeneste (inkl. helsestasjon for ungdom, jordmortjeneste og smittevern) Ergo / fysioterapi Folkehelseteam Legetjenesten (inkl. legevakt) Psykisk helse og rus (inkl. dagsenter og boliger) Friskliv Årsverk 2011 2012 2013 2014 Merknad Rus og psykiskhelseteam 5,2 5,3 5,0 6,0 Et årsverk på prosjektmidler Skolestua 2,0 2,0 2,0 2,0 Sørli II 6,3 6,1 6,9 7,6 Helsetjenesten 2,7 1,7 2,3 2,2 Helsestasjonen 7,6 7,6 7,6 8,0 Legetjenesten 1,0 1,0 1,0 1,0 Turnus Fysioterapeuter 3,0 3,0 3,0 4,0 Turnusfysioterapeut +3 driftstilskudd Ergoterapeuter 1,5 1,5 1,7 1,5 +50% ergo fra 15.8. Sum årsverk 29,3 28,2 29,4 32,7 Folkehelseteam/friskliv 1,1+0,5 Sørum er vertskommune. Folkehelseteam/friskliv – Fets andel: kommuneoverlege 0,4 + folkehelsekoordinator 0,4 + miljørettet helsevern 0,3 + 0,5 frisklivskoordinator Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Nøkkeltall Ergo-/fysioterapi Antall deltakere i gruppe Henvisninger til fysioterapeut Henvisninger til ergoterapeut Dokumenter/søknader sendt til NAV-Hjelpemiddelsentralen 2011 11 230 204 334 Konsultasjoner Fødselstall Helsestasjonen 2011 2012 2013 2014 2182 3183 3400 3161 150 129 133 153 Skolehelsetjenesten 2011 2012 2013 2014 2310 2567 2892 3457 Antall brukere Psykisk helseteam 2012 2013 2014 126 136 131 Kompetanseteam rus 2012 2013 2014 39 39 49 2012 11 405 217 280 2013 39 285 217 237 2014 33 219 223 268 Svangerskapsomsorgen 2011 2012 2013 2014 699 724 743 727 2012 31 Skolestua 2013 35 178 2014 24 Dekningsgrad: Årsverk per 10 000 innbyggere... Fet 2011 5,4 Fet 2012 5,6 7,5 8,2 8 Fet 2013 6,5 Fet 2014 7,5 6,4 KG7 2014 9,1 8,2 Akershus 2014 8,8 9,1 Landet u/Oslo 2014 8,9 …til lege Prioritering: fordeling av utgifter per innbygger til... 1 573 Fet 2011 1 377 139 1 870 Fet 2012 1 220 199 1 698 Fet 2013 1 271 176 1 989 Fet 2014 1 356 310 1 939 KG7 2014 1 305 159 1 911 Akershus 2014 1 358 213 Landet u/Oslo 2 053 1 612 2014 164 ...forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb. 0-20 år ...diagnose, behandling og rehabilitering …til fysioterapi Prioritering: kommunehelsetjenesten 5,1 % 3 000 4,8 % 5,0 % 4,5 % 4,2 % 4,4 % 6% 4,4 % 4% 1 500 2% 1 949 1 929 1 903 2 200 1 989 2 099 2 311 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG7 2014 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 0% Produktivitet: kommunehelse, kroner per innbygger.... 2 134 2 171 1 167 1 067 Fet 2011 2 158 Fet 2012 2 478 1 355 1 157 Fet 2013 Brutto driftsutgifter Utdypende tjenesteindikatorer Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Fet 2014 2 892 2 424 2 350 1 395 1 308 KG7 2014 Herav: lønnsutgifter 1 688 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG7 2013 Akershus 2013 Landet u/Oslo 2013 18 % 50 % 28 % 66 % 86 % 80 % 86 % 97 % 114 % 96 % 88 % 99 % 97 % 98 % Brukere 2011 Brukerundersøkelse 2012 2013 2014 Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær 2011 2012 10,8 % 2013 4,8 9,5 % 2014 4,8 8,9 % 6,3 % 0,0 % -12 945 1,3 % 429 858* -2,2 % -800 750 0,2 % 60 518 Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi – avvik i kr *Skyldes feilfakturering fra Sørum kommune for folkehelseteam – for mye innkrevd tilbakebetalt i 2013. Fordelt på type Lønnsutgifter Husleie Legevakt Skedsmo kommune, folkehelseteam Sørum kommune, overgrepsmottak Oslo kommune Kjøp av plasser - psykiatri Kjøp av plasser - rus Driftsavtaler legetjenesten Driftsavtaler fysioterapi Fastlegeordningen Avsetning til bundne fond Merverdiavgift Øvrige driftsutgifter Refusjon merverdiavgift Sum utgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Bruk av bundne fond Refusjon ressurskrevende brukere Fastlønnstilskudd fysioterapi Øremerkede statstilskudd Øvrige inntekter Sum inntekter Netto utgift Regnskap 2014 22 391 848 1 228 694 Budsjett 2014 22 922 500 1 301 000 Avvik i kr -530 652 -72 306 Avvik i % -2,3 % -5,6 % 3 332 681 3 172 000 160 681 5,1 % 14 794 409 924 335 3 636 240 1 161 090 990 071 756 256 493 843 2 402 809 -493 843 51 618 433 -1 073 697 -683 229 -7 035 800 -732 480 -1 479 000 -1 101 209 -12 105 415 39 513 018 14 302 000 800 000 3 665 000 1 131 000 835 000 0 467 000 2 206 000 -467 000 50 334 500 -615 000 -50 000 -7 313 000 -712 000 -1 460 000 -732 000 -10 882 000 39 452 500 492 409 124 335 -28 760 30 090 155 071 756 256 26 843 196 809 -26 843 1 283 933 -458 697 -633 229 277 200 -20 480 -19 000 -369 209 -1 223 415 60 518 3,4 % 15,5 % -0,8 % 2,7 % 18,6 % 5,7 % 8,9 % 5,7 % 2,55 % 74,6 % 1266,5 % -3,8 % 2,9 % 1,3 % 50,4 % 11,24 % 0,2 % Per avdeling Psykiatritjenesten Sørli II Helsetjenesten Helsestasjonen Legetjenesten Skolestua Legevakt Folkehelseteam Ergo/Fysioterapitjenesten Netto utgift Regnskap 2014 11 554 417 5 553 795 2 431 475 5 949 352 5 371 873 1 065 662 2 309 166 1 075 939 4 201 339 39 513 018 Budsjett 2014 10 950 000 5 983 500 2 345 000 6 356 900 5 188 000 1 125 100 2 182 000 1 001 000 4 321 000 39 452 500 Avvik i kr 604 417 -429 705 86 475 -407 548 183 873 -59 438 127 166 74 939 -119 661 60 518 Avvik i % 5,5 % -7,2 % 3,7 % -6,4 % 3,5 % -5,3 % 5,8 % 7,5 % -2,8 % 0,2 % Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Helsetjenesten har i 2014 budsjett og regnskap som er omtrent i balanse. Tabellene over viser hvordan midlene er disponert, og at det er positive og negative avvik innen de ulike områder i 180 Helstejenesten. Enheten har hatt økte utgifter til kjøp av plasser innen psykiatri og rus i 2014 med i alt 0,554 mill kroner. Samtidig er inntekter fra refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester 0,277 mill kroner lavere enn budsjettert. I sum utgjør dette 0,831 mill kroner i negativt avvik for enheten. Lavere utgifter til lønn på 0,530 mill kroner samt syke- og svangerskapsrefusjoner ut over budsjett på 0,458 mill kroner utgjør i sum positivt avvik på 0,989 mill kroner. Året som gikk Vi har fått til gode prosesser rundt planer, budsjett, medarbeiderundersøkelser, brukerundersøkelser etc. i hele enheten. Personalet melder at de synes det er givende å jobbe med utfordringer i de ulike tjenestene - få mulighet for påvirkning og ansvar. Rådmannens klare bestillinger gir oss mulighet for å jobbe planmessig gjennom hele året. Tjenesten har fortsatt arbeidet med å utvikle og vedlikeholde prosedyrer. Avvikshåndtering har vært viktig i dette arbeidet. Vi har vært med i utarbeidelse og revidering av samarbeidsavtaler med Ahus. Vi har bidratt inn i interne planer i kommunen – som folkehelseplanen, vold i nære relasjoner, strategisk plan helse og omsorg. I Romeriksprosjektet har det vært fokus på felles opplæring. Psykisk helse og rus har vært med på IMR- opplæring (individuell mestring og tilfriskning). Stabburet på Jahr Alkappa Gård. Fotograf: Roger Wangberg 10.8 NAV -kommunal styringslinje Ansvarsområde Sosialtjenesten er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen, samt Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om pasient- og brukerrettigheter. Hovedformål er å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte og forebygge sosiale problemer. Et grunnleggende prinsipp i overnevnte lover er hjelp til selvhjelp. De mest aktuelle lovfestede tjenester er: Råd og veiledning Økonomisk stønad Kvalifiseringsstønad (KVP) Hjelp med bolig Gjeldsrådgivning Oppfølging mot arbeid og aktivitet. I tillegg har enheten følgende oppgaver: Frivillig forvaltning av inntekter Formidling av fremleieboliger via Fet Utleiestiftelse Bosetting og integrering av flyktninger Husbankens bostøtte, låne- og tilskuddsordninger Oppfølging av ambulerende skjenkebevilling Bosetting og oppfølging av flyktninger Årsverk Tilsatt i Nav v/Fet 2011 2012 2013 2014 kommune Årsverk* 8,6 8,6 8,4 7,4 * Leder av Nav er nå statlig tilsatt; kommunen betaler sin andel som overføring til staten. Tabellen viser enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Kommentar Nøkkeltall Brukere som … har mottatt økonomisk sosialhjelp 2010 202 2011 196 2012 179 2013 199 2014 182 *Holder utgiftene nede ved utstrakt råd og veiledning med sikte på andre muligheter. I tillegg til det totale antallet brukere vist i tabellen over, har enheten brukere som får innvilget statlig bostøtte, samt startlån/tilskudd til kjøp og rehabilitering eller refinansiering av bolig via Husbanken. Det jobbes også med tildeling og oppfølging av beboere i kommunale leiligheter og i leiligheter eid av boligstiftelsene, samt bosetting av flyktninger. Statlige og kommunale arbeidsoppgaver koordineres i stadig større grad ved at veilederne jobber mer tverrfaglig. Prioritering: netto driftsutgifter til sosialtjenesten... 5 000 3,2 % 2,6 % 2,5 % 3,2 % 3,3 % 3,6 % 4% 2,1 % 2% - 1 984 1 695 1 716 1 518 2 497 2 605 3 119 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG7 2014 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 ...pr. innbygger 20-66 år 0% ... % av kommunens totale netto driftsutgifter 182 Fordeling netto driftsutgifter innen sosialtjenesten til…. 1,8 3,5 4,8 7,7 41,4 46,4 45,8 36,6 53,7 51,8 50,7 55,8 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 8,2 12 12,5 51,2 51,3 49,9 40,6 36,7 37,5 KG7 2014 …råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid ...økonomisk sosialhjelp ...personer med rusproblemer Dekningsgrad: Andel sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggere 20-66 år Landet u/Oslo 2014 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 Dekningsgrad: årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbyggere Landet u/Oslo 2014 3,9 Akershus 2014 Akershus 2014 KG7 2014 KG7 2014 0,97 0,87 0,73 Fet 2014 2,6 Fet 2014 Fet 2013 2,7 Fet 2013 0,52 Fet 2012 0,54 Fet 2012 2,4 Fet 2011 Fet 2011 2,6 0,62 Produktivitet: brutto driftsutgifter…. 78 442 33 070 Fet 2011 67 827 30 944 Fet 2012 Pr. sosialhjelpsmottaker 86 681 65 838 29 372 Fet 2013 65 198 39 525 22 742 Fet 2014 KG7 2014 Til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Utdypende tjenesteindikatorer - sosialhjelpsstønad Gj.snittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gj.snittlig stønadslengde, måneder - for mottakere 18-24 år - for mottakere 25-66 år Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbygg. 20-66 år Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 10 165 10 278 10 917 9 819 2,6 3,9 2,7 3,6 3,5 3,7 3,8 3,4 52,3 % 52 % 40,8 % 44,5 % 3,2 2,4 3,5 2,9 Landet u/Oslo 2014 45,6 % Brukere Brukere opplever å få den servicen de trenger Bruker føler seg trygge på at deres rettigheter blir ivaretatt Måten du ble tatt i mot på NAV-kontoret 2012 4,6 4,4 4,8 2013 4,8 4,6 5,2 2014 4,3 3,8 4,8 Ambisjon 2014 4,8 4,8 5,2 Fra 2012 har NAV i Fet brukt den statlige brukerundersøkelsen. De tre parametre inntatt regnes som de mer sentrale deler i en større sammenheng. Skalaen går fra 1-6 Medarbeidere 2011 Medarbeiderundersøkelse: HKI - Energiscore (engasjement) Medarbeiderundersøkelse: HKI - Kunnskap og identitet Sykefravær 11,5 % 2012 22,8 28,5 10,2 % 2013 24,5 30,8 11,2 % 2014 23,3 28,7 9,5 % Ambisjon 25 31 9% Medarbeiderundersøkelse: HKI-undersøkelsen (Human-Kapitalindeksen) benyttes av NAV som nasjonal etat. Energiscore er summen av 7 indikatorer, og måler engasjementet bland medarbeiderne. Kunnskap og identitet tar utgangspunkt i 8 faktorer. Skalaen er fra 1-5. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kroner 2011 -2,9 % -432 107 2012 -2,3 % -338 500 2013 3,0 % 477 410 2014 -7,3 % -1 277 504 Fordelt på type Lønnsutgifter Driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift Regnskap 2014 9 637 892 7 895 319 -537 915 -887 300 16 107 996 Budsjett 2014 10 304 500 8 209 000 -380 000 -748 000 17 385 500 Avvik i kr -666 608 -313 681 -157 915 -139 300 -1 277 504 Avvik i % -6,5 % -3,8 % 41,6 % 18,6 % -7,3 % Fordelt per ansvar Sosialtjenesten / Nav Romerike Krisesenter Netto utgift Regnskap 2014 15 523 255 584 741 16 107 996 Budsjett 2014 16 802 500 583 000 17 385 500 Avvik i kr -1 279 245 1 741 -1 277 504 Avvik i % -7,6 % 0,3 % -7,3 % Fordelt per område Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % 5 172 933 5 851 800 -678 867 -11,6 % -220 747 -7,4 % -380 310 -4,52 % 7 420 5,1 % -1 272 504 -7,3 % Sosial rådgivning og veiledning Introduksjonsordningen 2 752 953 2 973 700 Økonomisk sosialhjelp / 8 028 790 8 409 100 kvalifiseringsordningen Bistand etablering og 153 320 145 900 opprettholdelse egen bolig Netto utgift 16 107 996 17 380 500 Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. I sum har NAV et økonomisk mindreforbruk på 1,273 mill kroner. Som tabellen over viser, er det flere årsaker til dette. Hovedårsak er reduserte utgifter til sosial rådgivning og veiledning og til introduksjonsordningen. 184 Utgifter til sosial rådgivning og veiledning er 0,679 mill kroner lavere enn budsjettert. Noe av dette skyldes vakanse i stilling / økte syke- svangerskapsrefusjoner. Utgifter til introduksjonsordningen er lavere enn budsjettert. Fet kommune mottok færre flyktninger enn det ble tatt høyde for, noe som hadde bakgrunn i forhold hos IMDI. Som vist i årsberetningen, har dette og medført lavere inntekter for kommunen i integreringstilskudd (som ikke er budsjettert i budsjett for nav, men som en sentral forutsetning). Av utgifter budsjettert til økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsordningen er 0,380 mill kroner av budsjettet ikke disponert. Året som gikk 2014 har det vært arbeidet med å holde fokus på kvaliteten på oppfølgingen, for å holde utgiftene nede. Det er videre igangsatt en del arbeidsgrupper NAV er del av for å gi forskjellige brukergrupper en bedre opplevelse av kommunens samlede tjenestetilbud. Utsikt fra Løkenåsen. Fotograf: Roger Wangberg 10.9 Barnevern Ansvarsområde Barneverntjenestens arbeid reguleres i lov om barneverntjenester. Barneverntjenestens primæransvar er å sikre at barn og unge (0-18 år) som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal først og fremst gi hjelp og støtte i hjemmet. Dersom tiltak i hjemmet ikke fører frem kan tiltak være å plassere barnet i fosterhjem eller institusjon med eller uten foreldrenes samtykke. Årsverk Barnevern Fet Interkommunalt ressursteam Sum 2011 8,8 8,8 2012 9,2 9,2 2013 13,2 3,0 16,2 2014 13,8 4,0 17,8 Merknad Økning finansiert med statlige styrkningsmidler Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Økning i antall årsverk finansieres for en stor del av statlige øremerkede tilskudd til barnevernet. Av årsverkene i ressursteamet er ca 75 % finansiert av samarbeidskommunene. Samling på «Lund» med representanter fra Barnevernproffene sammen med tjenestens kontaktpersoner 186 Nøkkeltall Meldinger Undersøkelser totalt Barn med tiltak i hjemmet i løpet av året Barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året Interkommunalt ressursteam Antall barn totalt (fagkyndig utredning, endring- og utviklingstiltak) Fet kommune 2011 113 107 77 21 2012 125 94 44 24 2013 157 86 61 24 2014 173 95 61 19 - - 30 36 - - 8 10 Prioritering: netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år til barnevern 7 979 7 423 6 013 5 096 5 557 5 319 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fordeling utgifter innen barnevern til: Landet u/Oslo2014 Akershus 2014 KG7 2014 Fet 2014 Fet 2013 32 14,7 Landet u/Oslo2014 54,3 10,9 30,8 13 40,5 Fet 2012 40,3 20,4 39,2 Fet 2011 35,4 26,2 38,3 Fet 2014 32 091 77 447 Fet 2013 33 704 65 266 Fet 2012 65 477 58 092 Fet 2011 0 % 20 % 40 % 60 % 80 %100 % Saksbehandling Barn som bor i sin opprinnelige familie Barn som bor utenfor sin opprinnelige familie 343 095 34 271 44 740 48,9 13,8 46,5 Akershus 2014 Landet u/Oslo2014 56,3 58,3 KG7 2014 Produktivitet: brutto driftsutgifter… 31,5 12,1 36,4 6 383 296 167 255 826 251 667 244 952 44 000 33 777 ...per barn som er plassert av barnevernet ...per barn med tiltak i opprinnelig familie …per barn til saksbehandling Dekningsgrad 4,3 3,9 Fet 2011 4,4 4,1 3,7 4,2 2,7 3 2,8 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,7 Landet u/Oslo2014 Utdypende nøkkeltall - Barnevern Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år Andel undersøkelser som fører til tiltak Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG7 2014 Akersh us 2014 Landet u/Oslo 2014 4 4,2 3,6 5,2 3,5 3,8 4 37,0 30,7 42,0 43,0 : : 44,3 25 40 43 8 21 19 22 78 54 81 91 : : 82 Brukere Brukerundersøkelser - barn Brukerundersøkelse- foreldre 2011 - 2012 - 2013 3,7 4,4 2014 Ikke valid Ikke valid Brukerundersøkelsen i 2014 er ikke valid på grunn av lav deltagelse. Tilbakemeldinger fra respondentene viser at undersøkelsen avholdes for ofte. Videre er det en utfordring å finne riktig kontaktinformasjon til en del av våre respondenter. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær 2011 13,1 % 2012 10,1 % 2013 4,6 11,8 % 2014 4,8 3,6 % Medarbeiderundersøkelsen viser at enhet barnevern scorer over gjennomsnittet sammenlignet med landet for øvrig. Resultatet viser en økning med 0,2 sammenlignet med fjorårets undersøkelse. Det har også vært en kraftig reduksjon i sykefravær ved enheten fra 11,8% til 3,6% Det har vært jobbet systematisk med personalgruppen både i forhold til enhetens virksomhetsplan og medarbeiderskap. Økonomi Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kr 2011 0,3 % 35 151 2012 1,5 % 198 600 2013 -8,3 % -1 249 957 2014 -6,7 % -1 057 748 Fordelt på type Lønnsutgifter Driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift Regnskap 2014 14 939 210 6 539 393 -437 017 -6 221 734 14 819 852 Budsjett 2014 15 864 600 5 794 700 -221 000 -5 560 700 15 877 600 Avvik i kr -925 390 744 693 -216 017 -661 034 -1 057 748 Avvik i % -5,8 % 12,9 % 97,7 % 11,9 % -6,7 % Fordelt på funksjon Barnevernstjeneste Tiltak - barn ikke plassert av barnevernet Tiltak - barn plassert av barnevernet Oppreisningsordningen tidligere barnevernsbarn Ressursteam – samarbeid Sørum kommune og Aurskog-Høland kommune Netto utgift Regnskap 2014 7 849 327 818 422 4 816 252 Budsjett 2014 7 621 600 767 000 5 987 000 Avvik i kr 227 727 51 422 -1 170 748 Avvik i % 3,0 % 6,7 % -19,6 % 652 524 639 000 13 524 2,1 % 683 324 863 000 -179 676 -20,8 % 14 819 849 15 877 600 -1 057 751 -6,7 % 188 Barnevern ble i opprinnelig budsjett for 2014 tilført 1 mill kroner for anslått økte utgifter blant annet til veiledning, fosterhjem, institusjon. Ved 2.tertial 2014 ble budsjettet redusert med 0,7 mill kroner, grunnet lavere utgifter til institusjon. Regnskap for 2014 viser mindreforbruk på 1,058 mill kroner. Barnevern er en lite forutsigbar tjeneste, og utgiftene ble lavere enn antatt. Hovedgrunnen til at utgifter til barn med bistand utenfor hjemmet er lavere skyldes at vi ikke har hatt noen ungdommer som har bodd på institusjon i løpet av året. I tillegg har vi hatt reduserte lønnsutgifter til ressursteamet da det i en periode har vært en vakant stilling. Barnevern er svært fornøyd med resultatene. På samme tid som enheten viser til svært gode resultater har vi aldri behandlet så mange meldinger og vi rapporterer om et år uten fristoversittelser. I tillegg har enheten ikke leid inn ekstern hjelp dette året. Året som gikk Barnevernet i Fet er med i pilotprosjektet «Mitt liv» sammen med Forandringsfabrikken og Barnevernproffene. Fokus er utviklingsarbeid for et helhetlig og bedre barnevern hvor barn og unge får god informasjon, får si sin mening, blir tatt på alvor og får mer innflytelse i eget liv. «Mitt liv» er et innovasjonsarbeid for å utvikle og prøve ut nye arbeidsmåter og rutiner for fremtidens barnevern. Enhet barnevern har gjennomført en omfattende opplæring i Barnesamtalen (DCM) for alle fast ansatt i 100% stilling. DCM er en omfattende opplæring som går over 10 måneder med undervisning, praktiske øvelser og individuell veiledning. I tillegg har vi gjennomført opplæring i Kvellos kartleggingsmal for alle nyansatte barnevernansatte på Romerike. Videre har vi arrangert en inspirasjonsdag med Øyvind Kvello og Tommy Steine for alle fosterforeldre i Oslo og Akershus, samt kontaktpersoner som jobber med barn som bor i familiehjem. Vi har også arrangert fagdag Med Øyvind Kvello for ansatte skoler, barnehager, PPT og helsetjenester fra Aurskog-Høland, Sørum og Fet. Vi har en betydelig økning i bruke av START-møter og Familieråd. Begge møteformene bygger på brukermedvirkning, åpenhet og tett samarbeid barn, ungdom, familier og med andre tjeneste Det interkommunale ressursteamet har utvidet tilbudet med veiledning til fosterhjem. Veiledningen gis både individuelt og i gruppe. Fet Barnevern sine verdier. 190 10.10 Tverrfaglig samarbeid for barn og unge / SLT Barn og unge i Fet vokser opp på mange arenaer. Noen opplever å streve i perioder i oppveksten. Årsakene kan være mange. Samarbeid på tvers av enheter og tjenester vil synliggjøre flere mulige årsaker, veier og løsninger, når et barn eller en ungdom strever. Fet kommune ønsker at tidlig innsats og samarbeid på tvers skal hindre at problemer får vokse seg store. Samarbeidet skal bygge på kunnskap, tillit, likeverdighet og anerkjennelse, samtidig som gode systemer og hensiktsmessig rutiner skal gjøre arbeidet forutsigbart og forpliktende. Et godt faglig og tverrfaglig samarbeid skal sikre tidlig, koordinert og helhetlig innsats for utsatte barn og unge i Fet kommune. Tverrfaglig forum for barn og unge (TFBU) skal kvalitetssikre og samordne tiltakene for barn og unge. Forumet skal ha oversikt over kommunale tiltak, og foreslå nye tiltak i samsvar med vedtatte handlingsplaner for barn og unge. Forumet skal følge opp og evaluere tiltak og samarbeidsprosjekter, og initiere og godkjenne nye. TFBU rapporterer til styringsgruppa for tverrfaglig samarbeid. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kr Fordelt på type: Lønnsutgifter Driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift 2011 -6,0 % -33 186 2012 -29,7 % -175 348 Regnskap 2014 723 512 302 419 -208 -300 034 725 689 2013 -8,7 % -57 077 Budsjett 2014 711 800 86 000 0 -73 000 724 800 2014 0,1 % 889 Avvik i kr 11 712 216 419 -208 -227 034 889 Ambisjon 0% 0 kr Avvik i % 1,6 % 251,7 % 311,0 % 0,1 % Året som gikk Årlig evaluering av rutinehåndboka er gjennomført, i arbeidsseminar for TFBU og flere. Interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner er ferdigstilt. Planen mottok Justis- og beredskapsdepartementets samarbeids- og samordningspris for 2014. Planlagt kompetanseheving for 2014 om seksuelle overgrep mot barn og unge er gjennomført 2. og 5. januar 2015. Kursrekke i samtaleledelse / møteledelse for ledere av tverrfaglige møter, IPkoordinatorer og barneverntjenesten er gjennomført og avsluttet. Følges opp i 2015 / 2016. Kompetanseheving «Å identifisere barn i risiko» ved Øyvind Kvello, tverrfaglig interkommunalt kurs 10. og 11. februar, ca. 400 deltakere. 192 11 Samfunn og Miljø Kommunalteknikk Eiendomsenheten Samfunn og næring Brannvesen Under Fetsundbrua. Fotograf: Jorunn Løvlie. 11.1 Kommunalteknikk Ansvarsområde Enheten har ansvar for investering, drift og vedlikehold på områdene vann- og avløpsledningsnett, avløpsrenseanlegg og pumpestasjoner, vei, veilys, trafikksikring, friluftsområder, badeplasser og parker. Avfallsbehandling ivaretas av det interkommunale selskapet ROAF. Hovedplaner Enheten har utarbeidet 4 hovedplaner: Hovedplan VA (2015-2018) Hovedplan vei (2013) Hovedplan veilys (2015-2018). Hovedplan trafikksikring (2013). Hovedplanene er viktige styringsdokumenter for enheten for å holde fokus på det som er viktig på de forskjellige områdene med tanke på kvalitet og økonomi. Årsverk Sum 2012 2013 2014 2015 17,01 18,85 20,85 21,85 Herav: vei 2015 4,87 Herav: VAR 2015 16,98 Kommentar * Vei = Vei, veilys, trafikksikring og park Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Nøkkeltall Prioritering: samferdsel i alt 2 1,9 1,7 1,8 1,9 1,5 1,5 1,6 1,5 2500 2000 1500 1 1000 0,5 500 0 0 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 K.gruppe 7 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern Andel netto driftsutgifter for samf. i alt av samlede netto driftsutg., konsern 194 Produktivitet: Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate inkl. gang/sykkelvei, konsern 95 284 112 973 109 538 123 333 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Fakta – kommunalteknikk i Fet: Vann: Antall km vannledninger Antall høydebasseng Antall trykkøkningsstasjoner Antall abonnenter Avløp: Antall km avløpsledninger Antall km overvannsledninger Antall renseanlegg Antall pumpestasjoner Antall abonnenter Antall septik-abonnenter Veier: Lengde kommunale veier og gater i km pr. 1 000 innb. Lengde private veier i km pr. 1000 innbygger Ant. km kommunale veier / gater med belysning pr. 10 000 innb. Antall km skiløyper som driftes av kommunen - - K.gruppe 7 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 109 2 3 185 123 3 4 3 353 123 3 3 3818 123 3 4 3763 107 52 2 30 3 557 578 115 59 2 32 3 719 586 116 61 2 33 3971 526 117 53 2 33 3865 526 6,1 7,2 6,8 7,2 6,5 7,2 *66 65 65 70 100 100 Kilder: Gemini VA, kommunens gebyrdatabase, enhetens veilysdatabase, KOSTRA, enhetens løypeliste. Går ut fra et innbyggertall for 2014 på 11 048. *Dette tallet er inkludert private veier med belysning som driftes av kommunen. Kvalitet og kostnad - vann og avløp Beregnet gjennomsnittsalder (år) for spillvannsnett med kjent alder Beregnet gjennomsnittsalder for vannledningsnett med kjent alder E.coli: Andel innbyggere (%) tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater Antall kloakkstopper i avløpsledninger og kummer per kilometer ledningsnett Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet den kommunale avløpstjenesten Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet det kommunale vannverket Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 20 21 21 21 28 29 24 26 26 27 34 33 100 % 100 % 100 % 100 % 100% 99,2% 0,046 0 0,045 0,084 0,061 0,048 1 905 1 863 1 918 2191 1378 1611 1 363 1 142 1296 1405 1143 1366 Brukere 2011 2012 2013 2014 4,2 2011 2012 10,5 % 6,4 % 2013 5,0 7,8 % 2014 5,0 2,9 % 2011 -3,5 % -241 720 2012 -2,2 % -165 602 2013 -11,9 % -1 003 182 2014 Fordelt på type: Lønnsutgifter Driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift Regnskap 2014 3 089 923 5 963 404 -27 808 -1 312 804 7 712 715 Budsjett 2014 3 432 600 5 730 000 0 -1 103 000 8 059 600 Avvik i kr -342 677 233 404 -27 808 -209 804 -346 885 Avvik i % -10,0 % 4,1 % Per avdeling Veier Park Netto utgift Regnskap 2014 6 797 852 914 863 7 712 715 Budsjett 2014 7 124 500 935 100 8 059 600 Avvik i kr -326 648 -20 237 -346 885 Avvik i % -4,6 % -2,2 % -4,3 % Brukerundersøkelser Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi – vei og park Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kroner -4,3 % -346 885 19,0 % -4,3 % Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Vei, Park og Veilys hadde i 2014 ett regnskapsmessig mindreforbruk på kr 346 885. Kommunalteknikk er i 2014 blitt feilfakturert med ca 400 000 kroner til energi. Dette blir tilbakeført kommunen i 2015. Dersom feilfakturering ikke hadde skjedd, ville regnskapsresultatet vært ca 750 000 kroner i positivt avvik. Mindreforbruk på lønn skyldes vakant stilling i deler av 2014. Posten øvrige inntekter er i hovedsak momskompensasjon og interne overføringer for arbeid utført innen VAR. Innkjøpsstopp medførte at planlagt veivedlikehold ikke ble utført, og at arbeidsinnsatsen i stedet ble rettet inn mot VAR. De største utfordringene i årene som kommer En av de største utfordringene i årene som kommer er at vi får større variasjoner i klima i form ekstreme utslag i været. Det fører til flere brudd på vannledningene, flere kloakkledninger som går tett på grunn av tilstopping, ekstra vann på kloakknettet, pumper som overbelastes, overløp og dermed forurensning fra pumpestasjoner, vann som ødelegger veiene etc. Det er også store økonomiske utfordringer knyttet til endringer i klima. Kommunalteknikk som bransje, og kanskje særlig kommunene, har store utfordringer i forhold til å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft. Vi deltar derfor i Romerike Trainee som er en sammenslutning av flere kommuner etablert for å koordinere, organisere og rekruttere nyutdannede ingeniører til medlemskommunene. 196 11.2 Gebyrområdene vann, avløp, septik og renovasjon Det vises til note 24 i kapittel «Regnskap og noter». Vann Selvkostområde VANN Årsgebyrer Tilknytningsgebyrer Sum gebyrinntekter Direkte kostnader, kjerneprodukt Indirekte kostnader Kapitalkostnader, renter Kapitalkostnader, avskrivninger Tilbakebetalt fra NRV AS Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag /+Overskudd/underskudd Disponering til/fra bundet selvkostfond Årets dekningsgrad, selvkostandel Benyttet kalkylerente Avvik budsjett og regnskap 59 082 -791 772 -732 690 -11 830 140 -485 426 -12 315 566 9 281 957 -645 043 9 563 488 414 000 1 542 000 438 034 1 422 195 24 034 -119 805 407 539 1 153 714 1 508 000 1 508 161 161 1 426 980 -6 608 000 -6 608 000 -218 000 13 173 000 -8 672 12 641 675 -6 608 000 -6 608 000 0 209 328 -531 325 0 -226 004 12 325 717 563 000 -701 015 -6 608 000 -6 608 000 -1 264 015 10 151 -563 000 701 015 6 608 000 6 608 000 1 264 015 -10 151 -95,7 % -105,5 % 0,0 % 0,0 % -99,9 % 2,77 % 2,68 % 2,77 % 2,68 % 2,63 % Budsjett 2014, fond 1 Regnskap 2014, fond 1 -11 413 000 -1 197 000 -12 610 000 -11 353 918 -1 988 772 -13 342 690 9 927 000 Budsjett 2014, fond 2 0 Regnska p 2014, fond 2 0 Budsjettet, kapitalutgifter og bruk/avsetning fond er justert i k.sak 73/14 og 114/14. Selvkostfond VANN - endring i 2014 Selvkostfond pr. 01.01.14 -/+ avsetning/bruk av fond -/+ overskudd/underskudd -/+ renteinnt./-utg. av fond Selvkostfond pr. 31.12.14 Selvkostfond 1 -5 470 605 -701 015 0 -156 006 -6 327 626 Regnskap 2013 Selvkostfond 2 0 -6 608 000 0 -88 547 -6 696 547 Fond 1 er det ordinære selvkostfondet som benyttes til saldering av over- og underskudd i driften på selvkostområdet. Selvkostområdet oppnådde i 2014 et overskudd på kr 701 015 mot et budsjettert underskudd på kr 563 000. I all hovedsak kan det bedrede resultatet tilskrives at tilknytningsgebyrene ble vesentlig høyere enn budsjettert, samt lavere kostnader til kjøp av vann fra NRV. Begge deler er engangseffekter. Overskuddet i den ordinære driften fra 2014 er i sin helhet tilført fondet som per 31.12.2014 er kr 6 327 626. Kommunen har fått tilbakebetalt 6,608 mill. kroner fra NRV AS i 2014. Kommunestyret vedtok i sak 59/14 at midler fra NRV AS skal avsettes på bundet driftsfond - fond 2 - og disponeres til vannformål etter følgende retningslinjer: a) Fondets maksimale tidshorisont er 15 år. b) Midlene kan brukes til drifts- og investeringsformål på eksisterende vannforsyningsanlegg. c) Fondet skal renteberegnes etter tilsvarende regler som et selvkostfond. Det er ikke disponert midler av dette fondet i 2014. Etter avsetning av renter er fondet pr. 31.12.2014 kr 6 696 547. Avløp Årsgebyrer Tilknytningsgebyrer Sum gebyrinntekter Direkte kostnader, kjerneprodukt Indirekte kostnader Kapitalkostnader, renter Kapitalkostnader, avskrivninger Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag -/+Overskudd/underskudd Disponering til/fra bundet selvkostfond -19 412 000 -1 466 000 -20 878 000 13 244 000 554 000 2 399 000 3 692 000 -294 000 19 595 000 -1 283 000 -19 441 387 -2 628 663 -22 070 050 12 683 956 578 671 2 280 598 3 692 191 -355 617 18 879 799 -3 190 251 Avvik budsjett og regnskap -29 387 -1 162 663 -1 192 050 -560 044 24 671 -118 402 191 -61 617 -715 201 -1 907 251 1 283 000 3 190 251 1 907 251 Årets dekningsgrad, selvkostandel Benyttet kalkylerente -106,5 % 2,77 % -116,9 % 2,68 % Selvkostområde AVLØP Budsjett 2014 Regnskap 2014 Regnskap 2013 -18 192 547 -691 229 -18 883 776 10 415 511 541 960 2 049 438 3 496 946 -511 284 15 992 571 -2 891 205 2 891 205 -118,1 % 2,63 % Budsjettet, kapitalutgifter og bruk/avsetning fond er justert i k.sak 73/14 og 114/14. Selvkostfond AVLØP- endring i 2014 Selvkostfond pr. 01.01.14 -12 314 601 -/+ avsetning/bruk av fond -3 190 251 -/+ overskudd/underskudd 0 -/+ renteinnt./-utg. av fond -372 781 Selvkostfond pr. 31.12.14 -15 877 633 Selvkostfond avløp er det ordinære selvkostfondet som benyttes til saldering av over- og underskudd i driften på selvkostområdet. Selvkostområdet oppnådde i 2014 et overskudd på kr 3 190 251 mot et budsjettert overskudd på kr 1 283 000. I all hovedsak kan det bedrede resultatet tilskrives at tilknytningsgebyrene ble vesentlig høyere enn budsjettert, samt lavere direkte kostnader enn budsjettert. Begge deler er engangseffekter. Overskuddet i den ordinære driften fra 2014 er i sin helhet tilført fondet som per 31.12.2014 er kr 15 877 633. 198 Septik Selvkostområde SEPTIK Årsgebyrer Sum gebyrinntekter Direkte kostnader, kjerneprodukt Indirekte kostnader Kapitalkostnader, renter Kapitalkostnader, avskrivninger Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag -/+Overskudd/underskudd Disponering til/fra bundet selvkostfond Årets dekningsgrad, selvkostandel Benyttet kalkylerente Budsjett 2014 Regnskap 2014 -1 049 000 -1 049 000 842 000 68 000 1 000 1 000 0 912 000 -137 000 137 000 -1 041 054 -1 041 054 850 562 71 253 527 888 0 923 230 -117 824 101 066 -115,0 % 2,77 % -112,8 % 2,68 % Avvik budsjett og regnskap 7 946 7 946 8 562 3 253 -473 -112 0 11 230 19 176 -35 934 Regnskap 2013 -891 608 -891 608 622 096 66 304 640 953 -1 569 688 424 -203 184 0 -129,5 % 2,63 % Selvkostområde SEPTIK- endring i 2014 Selvkostfond pr. 01.01.14 16 758 -/+ avsetning/bruk av fond -101 066 -/+ overskudd/underskudd -16 758 -/+ renteinnt./-utg. av fond -1 130 Selvkostfond pr. 31.12.14 -102 196 Selvkostfond septik er det ordinære selvkostfondet som benyttes til saldering av over- og underskudd i driften på selvkostområdet. Selvkostområdet oppnådde i 2014 et overskudd på kr 117 824 mot et budsjettert overskudd på kr 137 000. Overskuddet i den ordinære driften fra 2014 er i sin helhet tilført fondet som per 31.12.2014 er kr 102 196. Tidligere underskudd er tilbakeført kommunens driftsregnskap. Renovasjon Selvkostområde RENOVASJON Årsgebyrer Sum gebyrinntekter Direkte kostnader, kjerneprodukt Indirekte kostnader Kapitalkostnader, renter Kapitalkostnader, avskrivninger Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag -/+Overskudd/underskudd Disponering til/fra bundet selvkostfond Årets dekningsgrad, selvkostandel Benyttet kalkylerente Budsjett 2014 Regnskap 2014 -9 874 000 -9 874 000 10 119 000 116 000 1 000 1 000 0 10 237 000 363 000 -363 000 -9 740 219 -9 740 219 11 028 869 119 374 861 1 432 0 11 150 536 1 410 317 -499 766 -96,5 % 2,77 % -87,4 % 2,68 % Selvkostfond renovasjon er det ordinære selvkostfondet som benyttes til saldering av over- og underskudd i driften på selvkostområdet. Selvkostområdet oppnådde i 2014 et underskudd på kr 1 410 317 mot et budsjettert underskudd på kr 363 000. Avvik budsjett og regnskap 133 781 133 781 909 869 3 374 -139 432 0 913 536 1 047 317 -136 766 Regnskap 2013 -8 537 269 -8 537 269 8 455 119 97 460 1 067 1 588 0 8 555 234 17 965 -17 965 -99,8 % 2,63 % Selvkostområde RENOVASJON- endring i 2014 Selvkostfond pr. 01.01.14 -499 766 -/+ avsetning/bruk av fond 499 766 -/+ overskudd/underskudd 910 550 -/+ renteinnt./-utg. av fond 5 504 Selvkostfond pr. 31.12.14 916 055 I all hovedsak kan det svekkede resultatet tilskrives at driftstilskuddet til ROAF ble vesentlig høyere enn budsjettert. Underskuddet i den ordinære driften fra 2014 er i sin helhet dekket inn ved bruk av fondet som per 31.12.2014 er kr –916 055 (Negativt fond). Underskuddet er foreløpig dekket over kommunens driftsregnskap. 200 11.3 Eiendomsenheten Ansvarsområde Eiendomsenheten skal forvalte, drifte og vedlikeholde kommunens formålsbygg, samt utføre renhold av størstedelen av bygningsmassen. Tjenesten skal holde akseptabel kvalitet og tilpasses den kommunale tjenesteproduksjonen. I tillegg er ansvar for kantinedriften ved rådhuset tillagt enheten. Enhetens brukergrupper er kommunale virksomheter, eksterne leietagere og leietagere i de kommunale boligene, til sammen 45 boliger/leiligheter. Årsverk 2011 2,8 0,6 8,0 20,5 31,9 Ledelse, administrasjon og prosjektering Kantine Vaktmestre, inkl. vedlikeholdsleder Renholdere, inkl. renholdsleder Sum årsverk 2012 2,8 0,6 9,1 21,5 34,0 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. 2013 3,1 0,6 9,0 22,4 35,0 2014 2,7 0,6 9,0 22,9 35,2 Nøkkeltall Nøkkeltallene i KOSTRA-rapporteringen er et utvalg av tjenester som eiendomsenheten har aktivitet innenfor. Nøkkeltallene gir ikke bilde av all aktivitet og kostnader, men er nyttig som sammenlikningsgrunnlag med andre kommuner. Formålsbygg som tas med i statistikken: administrasjonslokaler, førskolelokaler, skolelokaler, institusjonslokaler, kommunale idrettsbygg og kommunale kulturbygg. Prioritering: eiendomsforvaltning 10 000 7 731 5 000 4 210 4 331 4 212 1 904 4 360 3 103 3 919 3 387 Fet 2014 KG7 2014 4 630 3 925 4 475 3 865 1 413 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Netto driftsutgifter per innbygger Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 Brutto investeringsutgifter per innbygger Brutto investeringsutgifter for Fet i 2011: av 7.731 kroner per innbygger er 7.305 kroner utgifter ifb skoleinvesteringer. Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per m2 Produktivitet: Utgifter til energi per m2 Fet 2011 Fet 2011 1 076 Fet 2012 1 090 Fet 2013 Fet 2012 1 151 Fet 2014 1 202 KG7 2014 1 001 Landet u/Oslo 2014 500 Fet 2013 126 Fet 2014 121 24 Akershus 2014 742 - 141 KG7 2014 217 Akershus 2014 103 Landet u/Oslo 2014 1 000 1 500 Dekningsgrad: Samlet m2 til formålsbyggene per innbygger 79 0 50 100 150 3,9 Fet 2011 38 Fet 2012 3,8 Fet 2012 39 Fet 2013 3,7 Fet 2013 70 Fet 2014 3,5 Fet 2014 69 KG7 2014 KG7 2014 18,9 4 8 89 Landet u/Oslo 2014 6,2 0 14 Akershus 2014 4,5 Landet u/Oslo 2014 200 Produktivitet: Utgifter til vedlikehold per m2 Fet 2011 Akershus 2014 155 12 16 69 0 20 50 100 150 Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær 2011 2012 9,2 % 2013 5,1 9,0 % 2014 4,8 6,1 % 10,5 % 2011 0,8 % 217 017 2012 1,1 % 282 261 2013 5,6 % 1 484 326 2014 -1,3 % -377 475 Budsjett 2014 3 134 400 320 300 4 212 100 12 624 000 5 411 000 2 927 600 28 629 400 Avvik i kr -248 804 0 27 695 67 565 10 620 68 642 -303 182 -377 464 Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi – avvik i kroner Per område Eiendomsforvaltning Prosjekter Investering Kantine rådhuset Vaktmestertjenesten Renholdstjenesten Drift kommunale bygg Vedlikehold kommunale bygg Netto utgift Regnskap 2014 2 885 596 0 347 995 4 279 665 12 634 620 5 479 642 2 624 418 28 251 936 Avvik i % -7,9 % 8,6 % 1,6 % 0,1 % 1,3 % -10,4 % -1,3 % 202 Per type utgift og inntekt Lønnsutgifter Service/driftsavtaler varme, heis, alarm etc Husleie, Paviljongen bhg Plast, papir, renholdsartikler, matter Mat, kantina på rådhuset Strøm og fyringsutgifter Snøbrøytingsavtaler Forsikringer Kommunale gebyrer, ROAF Til Fet IL for vask av Fet-hallen Tilskudd boligstiftelsene Drifts- og vedlikehold arbeid og materiell* Merverdiavgift, refusjonsberettiget Øvrige driftsutgifter Sum utgifter Regnskap 2014 19 847 396 664 854 992 566 1 024 980 250 779 5 566 748 389 044 730 091 2 127 651 170 000 497 450 2 731 617 3 460 292 1 252 885 39 706 353 Budsjett 2014 19 592 400 803 000 990 000 832 000 260 000 6 865 000 390 000 752 000 2 195 000 179 000 500 000 2 094 000 3 191 000 713 000 39 356 400 Avvik i kr 254 996 -138 146 2 566 192 980 -9 221 -1 298 252 -956 -21 909 -67 349 -9 000 -2 550 637 617 269 292 539 884 349 953 Avvik i % 1,30 % -17,20 % 0,26 % 23,19 % -3,55 % -18,91 % -0,25 % -2,91 % -3,07 % -5,03 % -0,51 % 30,45 % 8,44 % 75,72 % 0,89 % Kompensasjon merverdiavgift Husleieinntekter Salgsinntekter fra kantina på rådhuset Lønn prosjekter finansiert fra inv.regnskap Bruk av avsetning, lokaler til PPT Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Sum inntekter -3 460 292 -5 836 333 -271 958 -682 676 -184 540 -426 873 -591 745 -11 454 417 -3 191 000 -5 945 000 -335 000 -447 000 0 -425 000 -384 000 -10 727 000 -269 292 108 667 63 042 -235 676 -184 540 -1 873 -207 745 -727 417 8,44 % -1,83 % -18,82 % 52,72 % 0,44 % 54,10 % 6,78 % Netto utgift 28 251 936 28 629 400 -377 464 -1,32 % *oppsummert de viktigste postene for å synliggjøre direkte utgifter til drifts- og vedlikehold: arbeid, materiell. Ikke lønnsutgifter for kommunens egne ansatte. Tabellen er teknisk korrigert for ført internhusleie – for å gi et riktigere bilde av forbruk og avvik. Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. I kommunestyrets vedtak for budsjett 2014 ble Eiendomsenheten tilført 0,6 mill kroner som siste del av opptrappingsplanen for vedlikehold av kommunale bygg. Fra 2010 er enheten totalt tilført 2,1 mill kroner for styrket vedlikehold. Enheten ble og tilført 0,520 mill kroner for å dekke økte utgifter til renhold. Eiendomsenheten meldte i tertial 2 et forventet merforbruk på kr. 560.000,-. Som følge av dette ble det ble innført omfattende og umiddelbare kostnadsreduserende tiltak. Disse tiltakene samt større inntekter enn budsjettert resulterte i et samlet mindreforbruk på kr. 377.000,-. De fleste områder innen eiendomsenhetens budsjett, har kun mindre netto avvik. Positivt avvik finnes i Eiendomsforvaltning, hvor lønnstilskudd fra nav som ikke er budsjettert gir merinntekt på 119 000 kroner. Øvrig positivt avvik er besparelse i driften. Området vedlikehold kommunale bygg viser mindreforbruk med 303 000 kroner. Dette er i hovedsak besparelser i utgifter til malerarbeid, bygningsmessige arbeider mv. Utgifter til strøm og fyring viser besparelser på nesten 1,3 mill kroner. Dette er en viktig grunn til at det har vært mulig å levere et regnskap med netto besparelser. Året som gikk Anbudsprosessen og oppstart av byggingen av Tienbråten barnehage var det enkeltprosjektet som tok mest tid og som fikk mest oppmerksomhet i 2014. Desto mer gledelig var det når byggingen endelig kom i gang i august. Forventet overtagelse av bygget blir 2. oktober 2015. Utarbeidelse av Eiendomsstrategi for Fet kommune ble også ferdigstilt på slutten av 2014. Strategien har vært etterlengtet og blir et viktig verktøy både for politikere og ansatte for å sikre at det arbeides etter felles mål for eiendomsforvaltningen. De aller fleste investeringsprosjektene ble gjennomført til rett tid og med et mindreforbruk i forhold til budsjett. Investeringsprosjektene er kommentert under eget punkt i rapporten. De største utfordringene i årene som kommer Å opprettholde fokus på vedlikehold for å redusere det vedlikeholdsmessige etterslepet på de kommunale byggene. Å rekruttere og beholde riktig kompetanse. Gjennomføre investeringsprosjektene med riktig ressursbruk og til riktig tid. Gjennomføre de riktige Enøk-tiltakene for å kunne redusere fremtidige driftskostnader. Dette er utfordringer Eiendomsenheten har over tid og som ikke vil endres vesentlig fra år til år. Utsikt mot togbrua. Fotograf: Roger Wangberg 204 11.4 Samfunn og næring Ansvarsområde Samfunn og næring er en forvaltningsenhet som skal ivareta og løse kommunens oppgaver innen arealplanlegging, byggesaksbehandling, landbruksforvaltning, næringsutvikling, kart- og oppmålingstjenester, samt forvaltning av ubebygd eiendom. Enheten er inndelt i 4 fagavdelinger, foruten næring og merkantilt: Geodata Utfører kartforretninger og utsteder målebrev Foretar seksjoneringer og utfører delingsforretninger Opprettholder fastmerkenettet Utvikler og forvalter kommunens grunnkart (FKB-data) Produserer og vedlikeholder kartverk og register for grunneiendommer (Matrikkelen) Vedlikeholder og utvikler kartportaler for intranett og Internett Fastsetter veinavn og adressering Utfører oppgaver relatert til IT Byggesak Forvaltning av plan- og bygningsloven Utfører veiledningsarbeid knyttet til plan- og bygningsloven Behandler byggesaker og seksjoneringssaker i.h.t. plan- og bygningsloven Behandler utslippssøknader for spredte avløp og forvaltning av forurensningsloven Vedlikeholder register for adresser og bygninger (Matrikkelen) Landbruk og miljø Forvaltning av jordloven og relaterte forskrifter Landbruksforvaltning og bistand til kommunens gårdbrukere Drift av Fet Kommuneskoger Vilt- og fiskeforvaltning Behandling av saker knyttet til natur og miljø Veterinærvakt. Fet er vertskommune for 3 kommuner. Plan Forvaltning av plan- og bygningsloven Behandler og utarbeider reguleringsplaner Utarbeider kommunedelplaner Rullerer kommuneplanens arealdel Vedlikeholder og utvikler reguleringsplanarkivet Næring og merkantilt Forvaltning av ubebygde tomter og festeavtaler Behandler saker knyttet til næringsspørsmål, herunder skjenkebevillinger Behandler søknader om støtte fra Næringsfondet Årsverk Enhetsleder Plan Byggesak Geodata Landbruk, kommuneskog Sum årsverk 2011 1,00 2,00 3,00 4,00 1,60 11,60 2012 1,00 2,00 3,10 3,90 1,60 11,60 2013 1,00 2,00 3,10 3,90 1,70 11,60 2014 1,00 2,00 3,10 3,90 1,70 11,60 Herav selvkost 0,25 1,05 2,80 1,65 0,00 5,75 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Selvkost = tjenester som i prinsippet skal kunne finansieres ved gebyrinntekter. Kommentar 1 årsverk finansiert VAR Nøkkeltall Prioritering: Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 800 600 400 200 0 2 1,5 1,1 1,1 0,9 1 321 438 487 651 435 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG7 2014 … per innbygger 1,2 1,1 0,9 510 618 0 Akershus Landet 2014 u/Oslo 2014 … i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Produktivitet: Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø per innbygger 1200 1031 946 918 873 1000 815 800 765 800 600 400 200 0 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG7 2014 Akershus 2014Landet u/Oslo 2014 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG7 2014 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 79 500 82 500 84 500 43 300 .. .. .. 23 000 24 200 25 000 25 730 17 172 22 974 10 989 18 990 19 550 20 200 20 800 18 324 18 244 15 340 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, dager Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG7 2014 Akershus 2014 Vedtatte reguleringsplaner Oppmålingsforretning Byggesaker med 3 ukers frist Byggesaker med 12 ukers frist 510 90 21 35 310 100 21 25 200 90 16 75 360 70 18 49 .. .. .. .. .. .. .. .. Saksgebyrer …for privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1 ...for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a ...for oppmålingsforretning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2 Landet u/Oslo 2014 .. .. .. .. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær 2011 2012 9,5 % 3,9 % 2013 4,4 1,7 % 2014 4,5 2,8 % 206 Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kroner 2011 -46,3 % -2 389 695 2012 -18,3 % -1 088 911 2013 -9,9 % -616 349 2014 5,2 % 394 156 Per type Lønnsutgifter Driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift Regnskap 2014 9 161 440 5 352 623 -90 541 -6 521 366 7 902 156 Budsjett 2014 8 953 000 4 680 750 0 -6 125 750 7 508 000 Avvik i kr 208 440 671 873 -90 541 -395 616 394 156 Avvik i % 2,3 % 14,4 % 6,5 % 5,2 % Per område Regulering Og Konsesjonsavgift Næringsutvikling Festetomter Utbyggingsområder Boliger Samfunn Og Næring Fet Kommuneskoger Landbruk Veterinærvakt Plan, Byggesak Og Geodata Vilt- Og Fiskenemda Netto utgift Regnskap 2014 0 375 931 -33 219 181 546 1 509 738 1 474 851 933 -1 540 4 840 588 175 705 7 902 156 Budsjett 2014 0 390 000 -33 000 210 000 1 652 500 11 400 850 400 0 4 283 700 143 000 7 508 000 Avvik i kr 0 -14 069 -219 -28 454 -142 762 -9 926 1 533 -1 540 556 888 32 705 394 156 Avvik i % -3,6 % 0,7 % -13,5 % -8,6 % -87,1 % 0,2 % 13,0 % 22,9 % 5,2 % Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Avviket på 394 156 kr skyldes i hovedsak området plan, byggesak og geodata (delvis selvkostområde). Tjenesteområdene plan og geodata har lavere gebyrinntekter enn budsjettert, mens byggesak fikk inntekter noe over budsjettert. Det er generelt vanskelig å budsjettere inntektsnivået for plan og geodata, i 2014 ble det behandlet mange planer som ikke genererte gebyrinntekter. Behov for vikarer/ekstrahjelp på geodataavdelingen, bidro i tillegg til et totalt merforbruk. Året som gikk 2014 var preget av mange store og viktige prosjekter, som medførte et stort aktivitetsnivå på flere områder og en stor arbeidsmengde. Noen av de viktigste prosjektene/arbeidsoppgavene i 2014 var: rullering av kommuneplanen digitalisering av byggesaksarkivet og overgang til helelektronisk arkiv silingsrapport og planprogram for ny Glommakryssing (rv. 22) behandling og offentlig ettersyn av reguleringsplan for Granåsen II vedtak av reguleringsplan for ny Gardervei vedtak av reguleringsplan for fortau langs Lundveien/Nerdrumveien behandling av første byggetrinn for nytt datasenter på Heia, m.m. Enheten hadde senhøsten i 2014 ute to stillingsutlysninger, men det har fortsatt ikke er lykkes å finne kvalifiserte arbeidstakere. Det jobbes videre med dette inn i 2015. Det er bevilget penger over investeringsregnskapet til også å digitalisere øvrige fagarkiv ved enheten. I tillegg til byggesaksarkivet gjelder dette planarkivet, oppmålingsarkivet og landbruksarkivet. Ryddeprosessen er allerede igangsatt internt, og prosjektoppstart er planlagt til høsten 2015. Hovedutfordringer Digitalisere byggesaksarkivet og øvrige fagarkiv. Sluttføre interne ryddeprosesser. Sluttføre revidering av ny kommuneplan og fremme denne til vedtaksbehandling. Fokus på utvikling/regulering av Svingen stasjon og Warå Mølle området. Være bidragsyter inn mot de ulike prosjektgruppene for vanndirektivet. Fokus på opplæring/videreutdanning og å finne kvalifiserte arbeidstakere til ledige stillinger. Fortløpende saksbehandling, overholde saksbehandlingsfrister. Fet kommunes turgruppe, Bølertjern. Fotograf: Nils Johan Fosli 208 11.5 Gebyrområdene Matrikkelloven og Plan- og bygningsloven Det vises til note 24 i kapittel «Regnskap og noter». Oversiktene nedenfor viser at inntektene på selvkostområdene ikke er tilstrekkelig til å dekke inn reelle utgifter. Totalt viser oppstillingen at 11 981 339 kroner foreløpig er finansiert over kommunens driftsregnskap. Dersom gebyrområdene på et senere tidspunkt viser merinntekter, vil disse kunne tas til inntekt av Fet kommune og redusere det negative selvkostfondet. Det er pt ikke noe som tilsier at det vil kunne skje. Nivået på gebyrinntektene innen selvkostområdet er politisk bestemt. Det vurderes imidlertid som en stor fordel å holde gebyrene på et relativt stabilt nivå, slik at den økonomiske terskelen for blant annet å regulere ikke blir for stor for den enkelte. Plansaksbehandling - selvkostområde Gebyrer Sum gebyrinntekter Kjerneprodukt Indirekte kostnader Kapitalkostnader, renter Kapitalkostnader, avskrivninger Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond -/+ Over-/underskudd Disponering til / fra bundet selvkostfond Årets dekningsgrad Benyttet kalkylerente Underskudd er foreløpig dekket over kommunens driftsregnskap. Justert budsjett 2014 -375 000 -375 000 1 187 145 88 000 0 0 -20 800 1 254 345 879 345 Regnskap 2014 -160 117 -160 117 1 134 200 104 876 2 282 17 618 -29 042 1 229 934 1 069 817 -29,9 % 2,92 % -13,0 % 2,68 % Avvik budsjett og regnskap 214 883 214 883 -52 944 16 876 2 282 17 618 -8 242 -24 410 190 473 Selvkostfond - endring i 2014 Selvkostfond pr. 01.01.14 -/+ avsetning/bruk av fond -/+ overskudd/underskudd -/+ renteinnt./-utg. av fond Selvkostfond pr. 31.12.14 Regnskap 2013 -704 211 -704 211 1 105 881 97 701 2 191 34 669 -30 545 1 209 897 505 686 -58,2 % 4 510 458 1 069 817 5 580 275 Byggesaksbehandling og eierseksjonering - selvkostområde Gebyrer Sum gebyrinntekter Kjerneprodukt Indirekte kostnader Kapitalkostnader, renter Kapitalkostnader, avskrivninger Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond -/+ Over-/underskudd Disponering til / fra bundet selvkostfond Årets dekningsgrad Benyttet kalkylerente Underskudd er foreløpig dekket over kommunens driftsregnskap. Justert budsjett 2014 -1 650 000 -1 650 000 2 142 944 137 568 0 0 -34 323 2 246 189 596 189 Regnskap 2014 -2 172 521 -2 172 521 2 407 424 163 950 2 282 17 618 -37 074 2 554 201 -37 830 343 850 -73,5 % 2,92 % -85,1 % 2,68 % Avvik budsjett og regnskap -522 521 -522 521 264 481 26 382 2 282 17 618 -2 751 308 012 -37 830 -252 339 Regnskap 2013 -2 075 493 -2 075 493 2 057 191 152 733 2 191 34 669 -24 599 2 222 184 146 691 -93,4 % Selvkostfond - endring i 2014 Selvkostfond pr. 01.01.14 -/+ avsetning/bruk av fond -/+ overskudd/underskudd -/+ renteinnt./-utg. av fond Selvkostfond pr. 31.12.14 1 127 614 343 850 1 471 464 Kart og oppmåling - selvkostområde Gebyrer Sum gebyrinntekter Kjerneprodukt Indirekte kostnader Kapitalkostnader, renter Kapitalkostnader, avskrivninger Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag Bruk av fond -/+ Over-/underskudd Disponering til / fra bundet selvkostfond Årets dekningsgrad Benyttet kalkylerente Underskudd er foreløpig dekket over kommunens driftsregnskap. Justert budsjett 2014 -700 000 -700 000 1 443 496 164 432 0 0 -49 923 1 558 006 858 006 Regnskap 2014 -371 965 -371 965 1 584 923 195 967 4 564 35 236 -93 275 1 727 415 -44,9 % 2,92 % -21,5 % 2,68 % 1 355 450 Selvkostfond endring i 2014 Selvkostfond pr. 01.01.14 -/+ avsetning/bruk av fond -/+ overskudd/underskudd -/+ renteinnt./-utg. av fond Selvkostfond pr. 31.12.14 Avvik budsjett og regnskap 328 035 328 035 141 427 31 534 4 564 35 236 -43 352 169 409 497 444 Regnskap 2013 -887 877 -887 877 1 494 802 182 559 4 382 69 337 -58 561 1 692 519 804 642 -52,5 % 3 574 150 1 355 450 4 929 600 210 11.6 Gebyrområde Feiing Det vises til note 24 i kapittel «Regnskap og noter». Selvkostområde FEIING Årsgebyrer Sum gebyrinntekter Direkte kostnader, kjerneprodukt Indirekte kostnader Andre inntekter Sum gebyrgrunnlag -/+Overskudd/underskudd Disponering til/fra bundet selvkostfond Budsjett 2014 Regnskap 2014 -1 515 000 -1 515 000 1 589 000 49 000 0 1 638 000 123 000 -123 000 -1 516 497 -1 516 497 1 670 004 52 000 -168 574 1 553 430 36 933 -36 933 Årets dekningsgrad, selvkostandel Benyttet kalkylerente -92,5 % 2,77 % -97,6 % 2,68 % Selvkostfond FEIING- endring i 2014 Selvkostfond pr. 01.01.14 -/+ avsetning/bruk av fond -/+ overskudd/underskudd -/+ renteinnt./-utg. av fond Selvkostfond pr. 31.12.14 -133 152 36 933 0 -3 074 -99 293 Avvik budsjett og regnskap -1 497 -1 497 81 004 3 000 -168 574 -84 570 -86 067 86 067 Regnskap 2013 -1 280 122 -1 280 122 1 382 000 48 000 -4 638 1 425 362 145 240 -145 240 -89,8 % 2,63 % Selvkostfond feiing er det ordinære selvkostfondet som benyttes til saldering av over- og underskudd i driften på selvkostområdet. Selvkostområdet oppnådde i 2014 et underskudd på kr 36 933 mot et budsjettert underskudd på kr 123 000. I all hovedsak kan det bedrede resultatet tilskrives tilbakebetaling av overskudd på selvkostområdet feiing i ØRBR IKS i 2013. Deler av dette motsvares av høyere tilskudd til NRBR IKS enn budsjettert. Underskuddet i den ordinære driften fra 2014 er i sin helhet dekket inn ved bruk av fondet som per 31.12.2014 er kr 99 293. 11.7 Nedre Romerike Brann og Redningsvesen IKS Avvik Økonomi, avvik i % Økonomi, avvik i kroner Overføring til NRBR Netto utgift 2 011 0,0 % 0 Regnskap 2014 6 700 630 6 700 630 2 012 0,0 % -1 499 Budsjett 2014 6 723 000 6 723 000 NRBR ble opprettet 1/1-2014. Regnskap for tidligere år gjelder ØRBR. 2 013 0,0 % 0 Avvik i kr -22 370 -22 370 2 014 -0,3 % -22 370 Avvik i % -0,3 % -0,3 % Bibliotek Fritidsklubb Kulturskole Frivilligsentral Tilskudd lag og foreninger 12 Kultur Ung sangglede på Flomdag i Fetsund sentrum mai 2014. Fotograf: Karianne Moe Tørum 212 Ansvarsområde Kulturenheten er ansvarlig for samordning av og tilrettelegging for kulturaktiviteter slik at Fet kan være en god kulturkommune for innbyggerne. Kulturadministrasjonen planlegger, utvikler og koordinerer tjenesteyting og forvaltningsoppgaver innen kulturområdet. Ansvarsoppgaver er blant annet saksbehandling til politisk nivå, kommunedelplaner innen kulturfeltet, samarbeid med frivillige organisasjoner og enkeltpersoner, tildeling av tilskudd til lag og foreninger, oppfølging av partnerskapsavtaler, sesongutleie av kommunale lokaler, Den kulturelle skolesekken, Ungdommens kulturmønstring, planlegging og gjennomføring av større og mindre arrangementer, kulturminnevern, spillemidler, folkehelse og friluftsliv. Kulturskolen er en lovpålagt tjeneste som gir et bredt opplæringstilbud innen musikk, dans, og visuelle kunstfag. Skolen tilbyr fagkompetanse til lokale kor og korps gjennom instruktørtjenester/ dirigenter, og organiserer kulturskoleundervisning i SFO- tid på skolene. Fet kulturskoles personale har høy kompetanse, og skolen står for mange flotte konserter, opptredener og forestillinger årlig. Biblioteket er en lovpålagt tjeneste som tilbyr et bredt utlånstilbud av litteratur, film og musikk for alle aldersgrupper. Biblioteket samarbeider med skoler, barnehager, kulturskolen, kulturadministrasjonen og frivilligsentralen og sørger for litteraturformidling til ulike målgrupper gjennom forskjellige prosjekter og arrangementer. Biblioteket er en viktig møteplass i kommunen med trivselsskapende aktivitet for innbyggerne i Fet. Frivilligsentralen arrangerer møtesteder og aktiviteter for seniorer gjennom Treffpunkt 60+, trim, kurs, turer og konserter. Den kulturelle spaserstokken, TV-aksjonen, markering av frivillighetens dag og eldrefesten er noen av arbeidsområdene, samt et bredt samarbeid med frivillige enkeltpersoner, lag og foreninger og kommunale tjenester. Fritidsklubben organiserer klubbkvelder for barn og ungdom, og arrangerer dansekvelder for funksjonshemmede og sommeraktiviteter for barn og unge. Årsverk Kulturadministrasjon Årsverk bibliotek Årsverk fritidsklubb Årsverk kulturskolen Frivilligsentralen Sum årsverk kultur 2011 2,0 2,1 0,8 5,9 1,0 11,7 2012 2,0 2,1 0,8 5,8 1,0 11,7 2013 2,2 2,1 0,7 5,9 1,0 11,9 2014 2,2 2,2 0,7 5,8 1,0 11,9 Kommentar Idrettskonsulent i 20 % fra 2013 Økt ramme 2013 Nærmiljøsentralen er blitt Frivilligsentralen i 2013 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Nøkkeltall Utgifter som defineres inn i «kultursektoren» er i stor grad sammenfallende med de utgifter som føres i kulturenhetens regnskap – men ikke helt. I nasjonal rapportering inkluderes de utgifter kommunen totalt har, enten de regnskapsføres i Eiendomsenheten eller Kulturenheten (de mest aktuelle enhetene). Videre er det store forskjeller kommunene i mellom hva angår tilskudd til frivillig sektor. I enkelte kommuner tildeles lag og foreninger støtte i form av driftstilskudd, som lagene i sin tur benytter til å betale kommunen for leie av haller og lokaler. I Fet tildeles ikke lag og foreninger støtte i form av utbetaling til å dekke leie av haller og lokaler– samtidig som kommunen heller ikke krever betaling for dette. Støtten gis dermed indirekte. Dette innebærer at regnskapstall og nøkkeltall kommuner i mellom må sammenliknes med varsomhet. Frivilligheten står for en viktig del av aktivitetstilbudet til innbyggerne, og skaper gode møteplasser som er viktig for trivsel, identitet og god folkehelse for alle generasjoner. Prioritering: Netto driftsutgifter til kultursektoren... 2 500 2 000 2,3 2,3 2,2 2,2 1 500 1 000 500 871 882 923 1 005 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 4,2 1 457 1 996 KG7 2014 Produktivitet: korrigerte brutto driftsutgifter til kulturskolen, per bruker 20 000 16 781 10 000 1 998 Akershus Landet 2014 u/Oslo 2014 ...i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter …i kroner per innbygger 15 000 5 4 3 2 1 0 3,8 3,1 9 613 10 320 11 196 10 524 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 18 264 17 489 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 5 000 - Folkebibliotek Netto driftsutgifter per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek, pr innb. Bokutlån fra folkebibliotek, pr innb. Tilvekst alle medier i folkebibliotek, pr 1000 innb. Besøk i folkebibliotek, pr innb. Antall innbyggere per årsverk i folkebibliotek Kommunale kultur- og musikkskoler Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, ift innb. 6-15 år Andel barn i grunnskolealder på venteliste ift innb. 6-15 år Ungdomstiltak, idrett, m.m. Antall årsverk ved kommunalt drevet fritidssenter Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger, pr lag som mottar KG7 2014 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG7 2014 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 116 130 137 148 247 267 279 2,3 1,5 172 1,1 5109 2,5 1,7 123 1,0 5075 2,4 1,7 132 1,1 5187 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG7 2014 Akershu s 2014 1715 2006 2501 2307 2142 1973 Landet u/Oslo 2014 2437 22,8 22,3 22,4 24,2 14,3 12,3 14,5 6,9 4,6 8,0 2,8 .. .. .. Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 0,8 0,7 0,7 0,7 18000 18000 26000 28750 KG7 2014 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 16341 34215 25240 214 tilskudd Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge, pr innb. 6-18 år 202 218 218 247 949 1233 1023 Fet fritidsklubb er et kommunalt drevet fritidssenter som drives i leide lokaler på Kringen. Mellom 20-50 unge, hovedsakelig i alderen 10-15 år, bruker dette lavterskel-tilbudet ukentlig. Driftstilskudd til frivillige organisasjoner Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG7 2014 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 16348 18000 19769 17121 44561 56260 36444 Direkte tilskudd til lag og foreninger Her vises hovedfordeling av de tilskudd som fordeles kommunens lag og foreninger over kulturbudsjettet. Gratis leie av kommunale lokaler er indirekte støtte til lag og foreninger, slik at dette ikke fremkommer som tilskudd. Utbetalt som direkte tilskudd Frivillige lag og foreninger Idretts- og fritidsaktiviteter Sang- og musikkforeninger Tilskudd Fetsund Lenser Totalt Partnerskapsavtaler utbetalt over kulturbudsjettet Partnerskapsmidler utbetalt fra Kommunalteknikk Partnerskapsavtaler finansiert av folkehelsemidler Sum partnerskapsmidler utbetalt 2011 163 366 264 000 78 000 330 000 835 336 2012 169 260 264 000 78 000 330 000 841 360 192 000 55 000 247 000 2013 173 000 264 000 *128 000 330 000 895 000 150 000 14 800 80 000 244 800 2014 **159 000 280 000 ***140 000 330 000 909 000 176 000 14 800 55 000 241 000 *I tråd med Kommunestyrets ekstrabevilgning på kr 50 000 desember 2012. ** Noe tilskudd utbetalt som partnerskapsavtaler i stedet for ordinært tilskudd i 2014. ***Korpsenes honorar for 17.mai 2014 som samlet var på kr 15 000 er ikke tatt med i oversikten. Brukere Brukerundersøkelse Bibliotek Kulturskole 1-7 trinn Kulturskole 8-10 trinn 2011 2012 2013 5,1 5,6 5,3 5,6 2014 2011 2012 2013 5,1 10,8 % 2014 4,9 3,7 % Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær 2,9 % 6,2 % Bruker- og medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kroner 2011 -0,8 % -60 160 2012 0,6 % 48 334 2013 0,8 % 62 820 2014 -0,9 % -85 040 Fordelt på type – mer spesifisert: Lønnsutgifter Tilskudd lag og foreninger Videreformidling spillemidler Skyssutgifter 17.mai + div arrangementer Bøker til bibliotek Betaling for DKS til fylkeskommunen Merverdiavgift, kompensasjonsberettiget Avsetning til bundne fond Øvrige utgifter: arrangementer, lyd og lys, kulturminneplan, diverse Sum utgifter Billettsalg og inntekter fra arrangementer Delbetaling div arrangementer fra private* Kompensasjon merverdiavgift Spillemidler - videreformidles Syke- og svangerskapsrefusjoner Frivilligsentralen, fra kulturdepartementet Refusjoner fylkeskommunen** Bruk av bundne fond Kulturskolen, betaling kor, korps mv Kulturskole, foreldrebetaling Øvrige inntekter: leieinntekt Søndre Bjanes, leie Herredshuset og Skauen, gebyrer, Sum inntekter Netto utgift Regnskap 2014 8 753 681 1 085 000 461 000 101 489 160 591 66 470 158 912 300 578 Budsjett 2014 8 699 400 1 085 000 25 000 121 000 200 000 67 000 155 000 0 1 387 878 967 000 12 475 599 -110 343 -108 390 -158 912 -461 000 -365 663 -310 000 -320 707 -333 099 -325 440 -873 725 11 319 400 -60 000 -35 000 -155 000 -25 000 -338 000 -310 000 -56 000 -103 000 -230 000 -830 000 -101 961 -86 000 -15 961 18,60 % -3 469 240 9 006 360 -2 228 000 9 091 400 -1 241 240 -85 040 55,71 % -0,90 % Avvik i kr Avvik i % 54 281 0,60 % 0 0,00 % 436 000 1744,00 % -19 511 -16,10 % -39 409 -19,70 % -530 -0,80 % 3 912 2,50 % 300 578 420 878 43,52 % 1 156 199 10,21 % -50 343 83,90 % -73 390 209,70 % -3 912 2,50 % -436 000 1744,00 % -27 663 8,20 % 0 0,00 % -264 707 472,70 % -230 099 223,40 % -95 440 41,50 % -43 725 5,30 % * For bidrag til utgiftsdekning for deltakelse på forestillinger, arrangementer mv: forestillingen"Dunderly", andel utgifter lyd ig kostymer, støtte til eldrefesten 2014, dukketeater, sangstafetten, støtte til innkjøp av piano. ** Tilskudd den kulturelle skolesekken, den kulturelle spaserstokken, kulturminnevern mv Regnskap 2014 Kulturtjenesten 2 055 470 Søndre Bjanes -1 Tilskudd 1 090 210 Bibliotek 1 653 758 Fritidsklubb 348 056 Fet Kulturskole 3 372 820 Fet Frivilligsentral 486 047 Netto utgift 9 006 360 Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Per avdeling Budsjett 2014 2 073 300 0 1 091 000 1 730 400 362 700 3 463 300 370 700 9 091 400 Avvik i kr Avvik i % -17 830 -1 -790 -76 642 -14 644 -90 480 115 347 -85 040 -0,9 % -0,1 % -4,4 % -4,0 % -2,6 % 31,1 % -0,9 % Kulturenhetens budsjett viser et lite positivt avvik på 85 040 kroner, 0,9% av budsjettet er ikke disponert. 216 Natur- og kulturløype, Søndre Bjanes. Fotograf: Jorunn Løvlie Året som gikk Natur- og kulturløyper på Søndre Bjanes Kulturkontoret fikk i samarbeid med de frivillige i STYRK i 2014 ferdigstilt nye flotte natur- og kulturløyper på Søndre Bjanes. En ny skjøtselsplan for området ble også utarbeidet. Begge prosjektene var støttet med prosjektmidler fra Akershus fylkeskommune. Grunnlovsjubileet 200-års jubileet for grunnloven ble markert på mange måter også i Fet. Hovedkomiteen for 17.mai arrangerte et felles barnetog som gikk ny rute og endte opp i en felles markering på Fedrelandet stadion. Kulturenheten markerte jubileet med arrangement for 60+, dukketeaterforestillinger, konserter og vandreutstilling. Noen av skolene, barnehagene og noen lag og foreninger hadde også egne arrangementer og markeringer. Sommeraktiviteter for barn og unge I samarbeid med lag og foreninger ble det for første gang arrangert sommeraktiviteter for barn og unge i juni 2014. Ca. 150 barn og unge deltok på fiskekurs, fotball, svømming, bordtennis, sykkelcross, golf, ballaktiviteter, hiphop og kunstkurs. Litteraturformidling til barn og unge Biblioteket var aktive i 2014 med formidling av litteratur til barnehager og skoler, med sommerles-kampanje og iskremfest, teaterforestillinger og lørdagsarrangementene «Kulturtimen» (åpne arrangementer i samarbeid med kulturskolen). Dette medvirket til 11% økning i utlånstall for 2014. BiblioteKaren leser høyt om troll på Kulturtimen. Fotograf: Jorunn Løvlie Frivilligprisen Frivilligsentralens styre tildelte Vidar Amundsen Frivilligprisen i 2014. Prisen ble delt ut av ordfører på markeringen av Frivilligdagen i desember. Dette var første gang denne prisen ble delt ut i Fet. Aktive seniorer i Fet Frivilligsentral Treffpunkt 60+ er etablert som fast arrangement annenhver onsdag med mange brukere; 40-80 hver gang. Datatreff annenhver uke er også et populært tiltak, i likhet med trimtilbudet som nå er i samarbeid med Fet IL. Skogsturene er også blitt et fast tilbud utvalgte torsdager. Kulturskolenytt 2014 Kulturskolen var aktive på konsert- og arrangementssiden også i 2014, med bl.a. prosjektene «Dunderly», «Fantasifabrikken» og Prøysen-prosjekt i samarbeid med kor og korps. Prosjektet «Ny dans for nye» ble igangsatt, bl.a. med eget tilbud for gutter. Ungdomskoret ble utvidet med konfirmantkor på høsten i samarbeid med Fet og Dalen menigheter. Flomdager Lørdag 24.mai ble det for første gang arrangert Flomdag i Fetsund sentrum. Flere hundre elever fra kulturskolen sang, spilte og danset fra scenen ved Stasjonsplenen, det var foredrag om flom og vær på biblioteket, en historisk vandring og åpen dag på Vilberg depotleir. Søndag 25.mai var det flomdag på lensene. Flere lag og foreninger bidro også disse dagene. 218 Dansere fra Fet kulturskole på Flomdag, mai 2014. Fotograf: Karianne Moe Tørum Hovedutfordringer Tilgjengelighet og åpningstider i biblioteket Lov om folkebibliotek ble revidert med virkning fra 2014 og lovens § 1 har skjerpet kravet om aktiv formidling. Biblioteket har begrensede åpningstider sammenlignet med andre bibliotek (som følge av lav bemanning). Biblioteket har i dag hyggelige lokaler, men de er lite tilpasset moderne bibliotekdrift. Folkebibliotekloven legger opp til at «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Friluftsliv og kulturminnevern To områder innen kulturfeltet som det settes stadig større fokus på med tilhørende oppfølgingskrav fra stat og fylke er forvaltning av friluftsliv og kulturminnevern. To kommunedelplaner som berører disse områdene er under utarbeiding i 2015; Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2015-2025 og Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2015-2025. Dette medfører økt press på saksbehandling og oppfølging av tiltak knyttet til disse områdene. Kommunen må fremover påregne å sette av stimuleringsmidler til eiere av kulturminner og støtte til egenandel til anleggsutbyggere (lag og foreninger). Forventninger om økt aktivitet og økte tilskudd Kulturenheten driftes svært rimelig, og det oppleves derfor noe utfordrende over tid å opprettholde det høye aktivitets- og utviklingsnivået med dagens bemanningsressurs, spesielt gjelder dette bibliotek og kulturadministrasjon. En ønsket igangsetting av nye tiltak i kultursektoren, utvidelse av åpningstider og økte tilskudd til lag og foreninger kan ikke gis innenfor eksisterende økonomiske rammer. Lokaler Kulturskolen ser fram til å få egne og egnede undervisnings- og øvingslokaler i ny kjeller når Fetsund gamle skole flyttes. Egne lokaler har vært et savn etter at Vidsyn II ble solgt. Frivilligsentralen og fritidsklubben mangler fortsatt egne universelt tilrettelagte forsamlingslokaler som kan disponeres daglig. Skogstur med frivillig turleder Jan Sørli. Fotograf: Anne-Margrete Benæs 220 13 Politikk, administrasjon og øvrige områder Politisk ledelse Rådmannskontoret Personal- og organisasjonsenheten Økonomienheten Informasjonsteknologi Kontroll og revisjon Kirkelig Fellesråd Øvrige områder Fotograf: Jorunn Løvlie 13.1 Administrasjon og politikk Nøkkeltall Prioritering: 9,9 9,4 6,1 9,4 9,2 6 8,5 6 5,6 6,6 8,2 6,6 8,2 6,2 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG7 2014 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg. Lønnsutgifter til administrasjon, i % av totale lønnsutgifter Produktivitet: Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger til... 3 456 3 157 3 052 3 038 3 364 347 99 316107 359121 329139 323 99 Fet 2011 Fet 2012 Fet 2013 Fet 2014 KG7 2014 Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon 3 251 251 98 3 560 367110 Akershus 2014 Landet u/Oslo 2014 Hovedutfordringer - administrasjon Utvidelse av det kommunale tjenestetilbudet gjør det utfordrende å utføre alle pålagte oppgaver med de ressurser som er til rådighet Drive systematisk kvalitetsutvikling og fornyelse av tjenestene. Sikre god styringsinformasjon av kommunale tjenester. Utvikle bruk av IKT –systemer for mer effektiv drift og tjenesteproduksjon, herunder ambisjoner rundt e-kommune. Utfordring både internt i kommunen, mellom kommuner og eksternt ifht innbyggerne. Nye pålegg fra statlige myndigheter, i form av lov- og forskriftsendringer De siste år har statlige tilsyn økt i omfang. Hvert tilsyn krever foruten involvering i gjennomføringsfasen både etterarbeide, oppfølging og lukking av eventuelle avvik. Rekruttering og kompetansebygging, omdømmebygging. 222 13.2 Politisk ledelse Ansvarsområde Området Politisk ledelse omfatter politisk ledelse, formannskapskontor, styrer råd og utvalg, valg og overformynderi (overformynderiet overføres til Fylkesmannen fra sommeren 2013). Sekretærfunksjon for ordfører, det vil si å betjene ordførerfunksjonen med hensyn til administrative oppgaver slik at ordfører kan konsentrere seg om politiske oppgaver. Sekretærfunksjon for Kommunestyre, Formannskap, Koordineringsutvalg, Faste utvalg og ad-hoc utvalg, det vil si å betjene det politiske apparatet slik at de folkevalgte kan utøve sine verv. Valgavvikling, det vil si planlegge og gjennomføre valg på vegne av rådmannen slik at kommunen unngår berettigede klager fra innbyggerne og merknader fra overordnet valgmyndighet. Saksbehandling i forhold til ovennevnte ansvarsområder. Politikk og tall Antall kvinner og menn i kommunestyret i Fet Valgdeltakelse i Fet 100% 82,4 % 80,7 % 80,2 % 80% 66,0 % 64,3 % 60% 30 23 24 20 40% 10 20% 15 12 0% 0 St.valg 2005 Kom.valg 2007 St.valg 2009 Kom.valg 2011 St.valg 2013 1991 1995 Antall saker i politiske utvalg 300 200 174125 140 132 2011 12 11 12 1999 2003 Menn 2012 18 15 15 20 9 2007 2011 Kvinner 2013 2014 204 185158 165 53 27 31 22 23 39 25 42 44 30 46 48 28 100 65 81 77 45 65 73 59 64 67 51 26 0 Kommunestyret Formannskapet Admin.utvalget F. utvalg plansaker F. utvalg helse og omsorg Antall møter i politiske utvalg 19 20 15 10 17 15 F. utvalg F. utvalg F. utvalg samfunn og undervisning kultur og miljø og oppvekst fritid 2011 2012 2013 2014 17 8 7 9 8 9 5 5 7 8 6 5 7 5 4 7 7 6 5 7 7 7 6 7 7 7 4 7 7 7 0 Kommunestyret Formannskapet Admin.utvalget F. utvalg plansaker F. utvalg helse og omsorg F. utvalg F. utvalg F. utvalg samfunn og undervisning kultur og miljø og oppvekst fritid I 2014 ble det totalt avholdt 67 møter i politiske utvalg, og 607 saker ble behandlet i disse møtene. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kroner 2011 -8,4 % -397 952 2012 -3,2 % -139 665 2013 -8,8 % -451 831 2014 -6,5 % -286 834 Fordelt etter type: Lønnsutgifter Driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift Regnskap 2014 3 565 836 620 907 0 -27 977 4 158 766 Budsjett 2014 3 820 100 660 500 0 -35 000 4 445 600 Avvik i kr -254 264 -39 593 0 7 023 -286 834 Avvik i % -6,7 % -6,0 % -20,1 % -6,5 % Fordelt etter område: Kommunestyre/Formannskap Styrer, råd og utvalg Eldreråd Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Barn og unges Kommunestyre Netto utgift Regnskap 2014 2 658 734 1 325 368 50 723 Budsjett 2014 2 663 600 1 552 000 79 000 Avvik i kr -4 866 -226 632 -28 277 Avvik i % -0,2 % -14,6 % -35,8 % 73 704 94 000 -20 296 -21,6 % 50 237 4 158 766 57 000 4 445 600 -6 763 -286 834 -11,9 % -6,5 % Lavere utbetaling av politiske godtgjørelser enn budsjettert er hovedårsak til mindreforbruket. Åkrene Stadion. Fotograf: Roger Wangberg 224 13.3 Rådmannskontoret Ansvarsområde Rådmannskontoret har ansvar for den strategiske ledelsen av kommunen, og for saksproduksjon til politisk nivå. Organisering av kommunen i 2 nivåer gjør at fagstillinger som ellers ville vært organisert i sektorstaber er lagt til rådmannens stab. Dette inkluderer rådgiverstillinger for barnehager, skoler, pleie og omsorg, tverrfaglig samarbeid/SLT (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) og IKT. Fra høsten 2014 er i tillegg veileder for barnehagene og IKT-stilling for skolene og organisert her. Utgifter til felles drift av interkommunalt samhandlingskontor (Rælingen er vertskommune) og eiendomsskattekontor er lagt til Rådmannskontorets budsjett. Årsverk 2011 2012 2013 2014 Kommentar Rådmann og kommunalsjefer 3,0 3,0 3,0 3,0 Utvalgssekretær 0,3 0,3 0,3 Overført til politisk ledelse Rådgivere, controller, budsjettsjef 6,0 6,0 6,0 6,0 Årsverk lønnet andre budsjettkapitler* 2,6 Sum 9,3 9,3 9,3 11,6 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. * Fellesutgift grunnskole (IKT-rådgiver), fellesutgift barnehage (veileder), Tverrfaglig samarbeid / SLT Medarbeidere 2011 Medarbeiderundersøkelse Sykefravær 2,5 % Medarbeiderundersøkelser: skala fra 1-6, hvor 6 er beste resultat. 2012 9,0 % 2013 4,9 3,5 % 2014 5,0 2,0 % 2013 1,0 % 90 279 2014 -2,8 % -298 804 Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi, avvik i kroner Fordelt på type: Lønnsutgifter Driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift 2011 -2,9 % -244 221 Regnskap 2014 9 068 215 2 158 338 -54 597 -817 360 10 354 596 2012 -4,7 % -403 307 Budsjett 2014 9 118 400 2 307 000 -52 000 -720 000 10 653 400 Avvik i kr -50 185 -148 662 -2 597 -97 360 -298 804 Avvik i % -0,6 % -6,4 % 5,0 % 13,5 % -2,8 % Fordelt på område: Regnskap 2014 Budsjett 2014 Rådmannskontoret 9 534 242 9 619 800 Rådhuset -41 710 0 Eiendomsskattekontor 671 024 842 600 Regionalt Samhandlingskontor 191 040 191 000 Netto utgift 10 354 596 10 653 400 Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Avvik i kr -85 558 -41 710 -171 576 40 -298 804 Avvik i % -0,9 % -20,4 % 0,0 % -2,8 % Hovedårsak til mindreforbruk er at utgifter til Eiendomsskattekontoret er blitt lavere enn budsjettert. 345 000 kroner er medgått til besiktigelser og taksering av eiendommer, dette var budsjettert med 516 000 kroner. Dette gir 171 000 kroner i mindreforbruk. Av avviket for Rådmannskontoret er 50 000 kroner knyttet til variabel lønn som var regnskapssført i januar 2014 og tilbakeført til 2013. Tilsvarende tilbakeføring av lønn har ikke skjedd fra januar 2015 til regnskap i 2014, slik at sum utgifter til variabel lønn er lavere enn forutsatt. Det er regnskapsført inntekter for leie av antenneplass på taket av rådhuset på 53 000 kroner, dette var ikke budsjettert, men er lagt inn i budsjettet fra 2015. Del av rådmannskontoret er fra 2015 også kommunens eiendomsskattekontor. Arbeid med innføring av eiendomsskatt har medført et betydelig arbeid i 2014. Benk på Åkrene Stadion. Fotograf: Roger Wangberg 226 13.4 Personal- og organisasjonsenheten Ansvarsområde Personal- og organisasjonsenheten har det faglige, strategiske og operative ansvaret for kommunens arbeidsgiverpolitikk, personaladministrasjon, HMSsystem, enhetsovergripende opplæring, lønnsforhandlinger, lærlingeordningen, arkivfunksjonen, kommunikasjons- og informasjonsvirksomhet, posthåndtering og servicetorg. I tillegg har enheten ansvar for kommunens sikkerhetsklareringer. Enheten utarbeider og vedlikeholder overordnede policy-dokumenter og enhetsovergripende planer, retningslinjer og rutiner innenfor de ulike områdene. Servicetorget og arkivtjenesten er enhetens mest utadrettede virksomheter gjennom muntlige og skriftlige henvendelser og publikumsbesøk. De viktigste lovene som regulerer enhetens hovedoppgaver er Arbeidsmiljøloven, Forvaltningsloven, Kommuneloven, Offentleglova, Personvernloven, Ferieloven, Folketrygdloven, Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) m/forskrifter og Arkivloven m/forskrifter. I tillegg kommer Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen for kommunal sektor. Årsverk 2011 2012 2013 2014 Kommentar Enhetsleder 1,00 1,00 1,00 1,00 Personalkontor 2,70 2,70 2,70 2,80 Servicetorget 3,00 3,30 3,30 3,30 Inkl. kommunikasjonsrådgiver Fellestjenesten og arkiv 2,70 2,70 2,70 2,60 Sum 9,40 9,70 9,70 9,70 Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett for 2011, 2012, 2013 og 2014. Tillitvalgte / hovedvernombud lønnes i tillegg fra budsjettområdet «Personalforvaltning» med 2,26 årsverk. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær 2011 2012 5,2 % 2013 4,4 4,9 % 2014 4,7 6,2 % 4,8 % 2011 -2,9 % -162 724 2012 -5,2 % -317 443 2013 -1,3 % -79 576 2014 -1,6 % -109 673 Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi – avvik i kroner Fordelt på type:* Lønnsutgifter Porto (for rådhuset) Kontorrekvisita (for rådhuset) Øvrige driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Øvrige inntekter Netto utgift Regnskap 2014 6 543 332 489 327 169 421 840 947 -173 371 -933 229 6 936 427 *Tallene er korrigert for fordelte utgifter på tjenester Budsjett 2014 6 552 100 471 000 132 000 846 000 -102 000 -853 000 7 046 100 Avvik i kr -8 768 18 327 37 421 -5 053 -71 371 -80 229 -109 673 Avvik i % -0,1 % 3,9 % 28,3 % -0,6 % 70,0 % 9,4 % -1,6 % Fordelt på område: Personal- og organisasjonsavd. Servicetorget Fellestjenesten Netto utgift Regnskap 2014 2 647 038 2 011 128 2 278 261 6 936 427 Budsjett 2014 2 651 600 2 047 600 2 346 900 7 046 100 Avvik i kr -4 562 -36 472 -68 639 -109 673 Avvik i % -0,2 % -1,8 % -2,9 % -1,6 % Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Året som gikk Enheten har i 2014 arbeidet med utvikling av enheten som en helhet gjennom bla.a utarbeidelse av felles interne mål og enhetens virksomhetsplan. I 2014 har forarbeidene til ny hjemmeside pågått for fullt. Klargjøring av eldre arkivmateriale for avlevering til Statsarkivet har fortsatt som planlagt. 2014 har vært preget av forarbeid og gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger innen alle forhandlingskapitlene (kap 3.4.2, kap 3.5, kap 4.A.1 og kap. 5.2). Forhandlingene for kap. 5.2 ble gjennomført som planlagt, også i år før sommerferieavvikling. På grunn av streiken ble de lokale forhandlingene for kap. 4.A.1 og kap. 3.4.2 ble gjennomført med små forskyvninger i forhold til opprinnelig plan. Alle forhandlingene ble gjennomført uten brudd. Kurs- /opplæringsvirksomheten har i 2014 prioritert en kursrekke om oppfølging av sykemeldte medarbeidere og arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og styringsrett, lederutviklingsprogrammet «Helsefremmende ledelse» og HMS-grunnkurs og Introduksjonskurs for nyansatte. Fra 1.april 2014 har Fet kommune i samarbeid med bedriftshelsetjenestene Romerike HMSsenter og Synergi Helse iverksatt et 2-årig prøveprosjekt for oppfølging av gravide arbeidstakere. Prosjektet har fått navnet 3-T som står for Tilrettelegging, Trekantsamtale og Trening. Prosjektet har som formål å redusere sykefraværet /stå i jobb lengst mulig blant gravide arbeidstakere. Utarbeidelse av noen viktige nye rutiner har vært prioritert i året som har gått. Her kan bl.a. nevnes rutine for Håndtering av vold og trusler mot ansatte i Fet kommune. Deltakelse i prosjekt Vekslingsmodellen – et forsøk om en ny modell i lærlingeordningen har vært videreført i 2014. Det er også utarbeidet en opptrappingsplan for læreplasser i Fet kommune fram mot 2017. Pensjonsreformen i Folketrygden har også i 2014 medført økt veiledning og rådgivning til ansatte i den aktuelle aldersgruppen 228 13.5 Personalforvaltning Ansvarsområde Personalforvaltning er et budsjettområde for budsjettering av kommunens enhetsovergripende utgifter til personalforvaltning. Her budsjetteres utgifter til hovedtillitsvalgte, lærlingeordningen, forsikringsordninger, velferdstiltak / trivselsutvalget, diverse kontingenter, bedriftshelsetjeneste, sentrale opplæringsmidler mv. Det er Personal- og organisasjonsenheten som har ansvar for budsjettområdet. Lærlinger Tekst verbalrapportering Medarbeidere Sykefravær tillitsvalgte / lærlinger 2011 3,8 % 2012 4,6 % 2013 4,5 % 2014 4,7 % 2011 -39,5 % -448 201 2012 -8,2 % -459 589 2013 -1,0 % -57 673 2014 -1,2 % -67 780 Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi – avvik i kroner Fordelt på type: Lønnsutgifter tillitsvalgte og lærlinger Velferdstiltak Trivselsutvalget Stillingsannonser Lederopplæring, annen opplæring Personforsikringer Norsk Pasientskadeerstatningsfond Kontingenter (til KS - 1 140 835 kr) Service-/Driftsavtaler, abonnementer Bedriftshelsetjeneste Førskolelærerutdanningen - støtte Merverdiavgift Stipendier Øvrige driftsutgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Merverdiavgift - kompensasjon Lærlingetilskudd Tilskudd OU-midler Øvrige inntekter Netto utgift Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % 2 038 887 224 007 104 629 465 996 576 379 213 931 248 331 1 156 585 448 571 485 105 287 000 318 977 42 700 40 214 -42 950 -318 977 -206 410 -447 180 -188 775 5 447 020 2 231 500 224 000 81 000 470 000 628 000 197 600 292 693 1 088 307 431 000 485 000 287 000 280 000 43 000 54 700 0 -280 000 -297 000 -481 000 -221 000 5 514 800 -192 613 7 23 629 -4 004 -51 621 16 331 -44 362 68 278 17 571 105 0 38 977 -300 -14 486 -42 950 -38 977 90 590 33 820 32 225 -67 780 -8,60 % 0,00 % 29,20 % -0,90 % -8,20 % 8,30 % -15,20 % 6,30 % 4,08 % 0,00 % 0,00 % 13,90 % -0,70 % -26,50 % 13,90 % -30,50 % -7,00 % -14,60 % -1,20 % I 2.tertial 2014 ble budsjett for personalforvaltning / lærlinger redusert med i alt 0,520 mill kroner. Endelig regnskap viser mindreforbruk ut over dette med 0,068 mill kroner. Dette innebærer et lavere netto forbruk enn lagt til grunn i opprinnelig budsjett for 2014 med ca 0,6 mill kroner. Året som gikk Kurs- /opplæringsvirksomheten har vært noe høyere i 2014 enn i 2013. I 2014 har det bl.a vært gjennomført: - Lederutviklingsprogram med tittelen «Helsefremmende ledelse». Programmet har inneholdt samlinger med ledere på flere nivå og en samling med verneombud, tillitsvalgte og enhetsledere sammen. - HMS Grunnkurs for nye ledere og verneombud er gjennomført i samarbeid med Romerike HMS-senter - Oppfølging av sykemeldte medarbeidere og kurs i tilretteleggingsplikt og styringsrett har også i 2014 vært gjennomført i samarbeid med NAV arbeidslivssenter. - Introduksjonskurs for nyansatte ble gjennomført i mai 2014. - Web-workshop har vært gjennomført jevnlig gjennom hele året - Drop-in-kurs i HRM-Rekrutteringsmodulen, i saksbehandlingssystemet e-Phorte og i tidregistreringssystemet TidBANK har vært jevnlig gjennomført i 2014. - Det har kun vært avhold ett Personalforum i 2014 med tema: Oppfølging av gravide arbeidstakere. Lærlingeordningen er videreført og antallet lærlinger er økt med 3 i tråd med opptrappingsplanen fram mot 2017. Kommunens deltakelse i prosjekt Vekslingsmodellen har i 2014 gitt veiledere og fagansvarlige for lærlingene økt kompetanse gjennom deltakelse i nettverksarbeid, hospitering i videregående skole og kurs i regi av Fylkeskommunen. Trivselsutvalget fikk i 2014 godkjent nye retningslinjer. Utvalget har også i 2014 gitt økonomisk støtte til Bedriftsidrettslaget. Det har gjennomført flere trivselsfremmende aktiviteter for alle ansatte i kommunen. Eksempelvis guidet tur i Skulpturparken i Ekebergåsen i Oslo, flere konserter, julebord og den tradisjonelle julehyggen. Aktivitetene dekkes både med budsjetterte midler og egenandeler. 230 13.6 Økonomienheten Ansvarsområde Økonomienheten har det faglige og operative ansvaret for regnskap og lønn for Fet kommune og Kirkelig Fellesråd i medhold av gjeldende lovverk. Økonomienheten gir den enkelte enhet bistand og rådgivning innenfor fagfeltene regnskap, fakturering, innkjøp og lønn. Økonomienheten har videre ansvar for innfordring av kommunale krav, finans-, likviditetsog låneforvaltning samt beregninger av kommunens kostnader til pensjon. De viktigste lovene som regulerer enhetens hovedoppgaver er: Kommuneloven m/forskrifter, Bokføringsloven, Lov om offentlige anskaffelser m/forskrifter, Inkassoloven, Tvangsfullbyrdelsesloven, Forvaltningsloven, Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og Lov om folketrygd. I tillegg kommer Hovedavtalene og Hovedtariffavtalene på kommunal og statlig sektor. Årsverk Enhetsleder Lønn/fravær Fakt. /innfordr. Regnskap inninnfordring Innkjøp Sum 2011 1,0 2,0 1,5 2,5 1,0 8,0 2012 1,0 2,0 1,5 2,5 1,0 8,0 2013 1,0 2,0 1,5 2,5 1,0 8,0 2014 1,0 2,0 1,5 2,5 1,0 8,0 Kommentar Tilsvarer enhetens budsjetterte stillinger i opprinnelig budsjett. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelse Sykefravær 2011 2012 2,4 % 2013 4,7 2,8 % 2014 4,8 2,1 % 4,4 % 2011 -3,9 % -216 858 2012 -4,3 % -252 490 2013 -3,9 % -241 510 2014 -2,9 % -196 341 Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi – avvik i kroner Fordelt etter type: Lønnsutgifter Kemneren i Skedsmo Driftsutgifter Sum utgifter Syke- og svangerskapsrefusjoner Fakturagebyrer Purregebyrer Øvrige inntekter Sum inntekter Netto utgift Regnskap 2014 5 614 835 1 499 900 496 659 7 611 394 -31 856 -191 480 -320 201 -573 898 -1 117 435 6 493 959 Økonomi: negativt fortegn = mindreforbruk, positivt fortegn = merforbruk. Budsjett 2014 5 617 300 1 547 000 468 500 7 632 800 -29 000 -175 000 -210 000 -528 500 -942 500 6 690 300 Avvik i kr -2 465 -47 100 28 159 -21 406 -2 856 -16 480 -110 201 -45 398 -174 935 -196 341 Avvik i % 0,0 % -3,0 % 6,0 % -0,28 % 9,8 % 9,4 % 52,5 % 8,6 % 18,56 % -2,9 % Enheten gikk med et samlet mindreforbruk på 0,196 mill. kroner. Fet sin andel av Kemnerkontorets utgifter i Skedsmo kommune viser en besparelse, mens driftsutgifter viser en overskridelse som i hovedsak skyldes engangsutgift ved innføring av Amelding. Budsjetterte gebyrinntekter er anslag, og regnskapet viser merinntekter. Purregebyrer viser en kraftig økning, som i hovedsak skyldes en økning i fra 2 til 4 terminer fakturering på kommunale avgifter samt 2 terminer fakturering av eiendomsskatt. Merinntekt øvrig inntekter skyldes i hovedsak økt andel fra selvkostområdene. Året som gikk I tillegg til ordinære driftsoppgaver har det vært stort fokus på implementering av elektroniske løsninger som gir engangsregistrering. Flere løsninger er delvis og helt tatt i bruk, som Min Side, elektroniske timelister, E-ordre og innlesning av elektronisk fravær fra pleie- og omsorgssektoren. Elektroniske reiseregningsmodul er forsinket fra leverandør. A-melding, elektronisk rapportering av data knyttet til lønn, arbeidsforhold og statistikk, er tatt i bruk fra 01.01.15. Ny rapporteringsmåte fra staten har medført mye arbeid med tilrettelegging i 2014. Skattekort hentes elektronisk fra 01.01.14. Fakturering av kommunale avgifter har økt fra 2 til 4 terminer. I tillegg ble eiendomsskatt innført og dette er fakturert i 2 terminer. Dette betyr økt arbeidsmengde på fakturering og innfordring. Totalt innfordret var 98,3%, og viser at vi har lite utestående fordringer i Fet. Det er stort fokus på innkjøp, og omsetningen i det elektroniske innkjøpssystemet har nesten tredoblet seg fra 2013 til 2014. Dette bidrar til effektivisering av prosessene. Kommunestyret vedtok ny samarbeidsavtale om interkommunalt innkjøpssamarbeid i 2014. 232 13.7 Informasjonsteknologi IKT er organisasjonens teknologi for samhandling og gode prosesser med effektiv arbeidsflyt. Bruk av informasjonsteknologi gjør det mulig å arbeide på bedre måter. Gevinstene kan være økt effektivitet, bedre kvalitet på tjenestene og mer brukervennlige digitale tjenester. Det er et uttrykt statlig mål at digital kommunikasjon skal være hovedregelen for innbyggernes kontakt med det offentlige. Kunnskapsløftet definerer bruk av digitale verktøy som en av skolenes basisferdigheter. Bruk av digitale verktøy skal være med på å øke elevenes læringsutbytte og bidra til bedre samhandling i skoleverket. Digitale verktøy skal være med på å forsterke barns utvikling og til støtte for målene i barnehagene. Informasjonssikkerhet står sentralt i IKT arbeidet. Dette sammen med arbeidet med å tilfredsstille nye myndighetsarbeid er prioriterte arbeidsområder. Mye av det arbeidet som gjøres med informasjonsteknologi i kommunen gjøres i samarbeid med Øyeren IKT og samarbeidskommunene Enebakk og Rælingen. På ansvarsområdet IKT ligger betaling til Øyeren IKT for drift av infrastruktur, serverpark m.m., service- og driftsavtaler for IKT, kommunikasjon- og linjeleie, telefoni og kopimaskiner på rådhuset. Økonomi Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi – avvik i kroner Fordelt på type: Kommunikasjon, linjeleie Opplæring / kurs Lisenser og kontingenter Leasing/leie kontormaskiner Service-/driftsavtaler, It Konsulenttjenester Til Øyeren IKT Merverdiavgift Øvrige driftsutgifter Merverdiavgift - kompensasjon Sum utgifter Øvrige inntekter Sum inntekter Netto utgift 2011 -2,2 % -150 621 2012 -0,4 % -23 897 2013 -0,1 % -6 457 2014 -4,2 % -329 148 Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % 151 359 29 812 64 754 74 876 415 389 62 326 6 810 000 1 942 200 208 174 -1 942 200 9 758 890 -264 838 -2 207 038 7 551 852 204 000 64 000 32 000 250 000 450 000 20 000 6 841 000 1 496 000 228 000 -1 496 000 9 585 000 -208 000 -1 704 000 7 881 000 -52 641 -34 188 32 754 -175 124 -34 611 42 326 -31 000 446 200 -19 826 -446 200 173 890 -56 838 -503 038 -329 148 -25,80 % -53,42 % 102,36 % -70,05 % -7,69 % 211,63 % -0,45 % 29,83 % -8,70 % 29,83 % 1,81 % 27,33 % 29,52 % -4,20 % I tråd med rådmannens forventninger om å redusere utgifter siste kvartal 2014, har det blitt gjort det som er mulig for å redusere nye anskaffelser og utgifter til IKT. Den største besparelsen det siste året er utgifter til leasing/leie av kopimaskiner på rådhuset. I budsjettvedtaket for 2014 ble budsjettet redusert med 170 000 kroner for reduserte utgifter til kopi/skrivere på rådhuset. Videre ble budsjettet i 2.tertial redusert med ytterligere 100 000 kroner. Regnskapet viser selv etter dette en besparelse på 175 000 kroner. I sum er dermed 445 000 kroner spart på oppsigelse av gamle avtaler og leasing av nye maskiner med ny leverandør. Utgiftene til kommunikasjon/linjeleie er også redusert – i alt med 53 000 kroner. God styring og oppfølging av service-, driftsavtaler har medført en mindre utgift til dette på 35 000 kroner. Utgifter til opplæring/kurs har økt da bl.a. også læreres deltakelse på «NKUL», nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring, er lagt inn her. Økning til konsulenttjenester har f.o.f. forbindelse med utgifter til ulikt telefoniarbeid og for vurdering av bredbåndstilbudet i Fet kommune. Året som gikk Det har vært mye arbeid i å få etablert nye kopi-, print maskiner i kommunen. Dette er et arbeid som er gjennomført både på rådhuset og i flere enheter/lokasjoner. Dette vil gi besparelser til administrative utgifter i kommunen. Hjemmetjenesten har i 2014 tatt i bruk nettbrett i sitt arbeid. Dette har medført at en til enhver tid har oppdaterte pasientjournaler, har bedre kvalitet i dokumentasjon og spart tid ved rask tilgang til pasientinformasjon når dette trengs. I forbindelse med tiknytningen til Norsk helsenett har det vært gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til IKT støtten for helse og omsorgstjenestene i Enebakk, Rælingen og Fet. Utgifter til en vaktordning er lagt inn i budsjettet for 2015. Fra 29.april ble det mulig for elever og lærere i skolen i Fet og logge seg på ulike programmer med ett og samme brukernavn og passord gjennom etableringen av «Feide». Hensikt: - Raskere oppstart av timer hvor IKT brukes - «Samme nøkkel» åpner mange tjenester uten at det går ut over sikkerheten - Tilgang til tjenester, også hjemmefra - Økt personvern og informasjonssikkerhet Prosjekt Digital ringperm – bruk av One Note – har blitt videreført også i 2014. Prosjektet som startet opp høsten på to av kommunens skoler har vist hvordan en kan bruke nettbaserte løsninger og skytjenester i skolen. Garderåsen skole sitt arbeid ble et velfortjent innslag på TV2 nyhetene 9.mai 2014! Det har vært nedlagt mye arbeid i å tilrettelegge for «Office 365» for skolene for bl.a. videreutvikling av One Note og for opprettelse av e-post for elever og deling av undervisningsrelaterte opplegg «i skya» for elver og lærere. Det har blitt anskaffet iPader med gode apper til barnehagene og gjennomført opplæring i bruken høsten 2014. Hovedutfordringer Fortsette arbeidet med å tilrettelegge for bedre digitale tjenester og digital bruk for økt effektivitet, bedre kvalitet og mer brukervennlige digitale tjenester. Kommunen har som ambisjon helelektronisk saksbehandling og arkiv med elektronisk godkjenning innen 1.1.2016 Kunnskapsløftet definerer bruk av digitale verktøy som en av skolenes basisferdigheter. Arbeidet med å få etablert Office 365 og nytt skoleadministrativt system har høy prioritet våren 2015. Det vil våren 2015 bli en gjennomgang av informasjonssikkerheten i kommunen. 234 13.8 Kontroll og revisjon Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi – avvik i kroner 2011 -6,1 % -57 371 2012 -3,0 % -30 167 2013 -4,8 % -51 552 2014 -1,9 % -24 979 Fordelt på type: Lønnsutgifter Driftsutgifter Øvrige inntekter Netto utgift Regnskap 2014 59 262 1 359 537 -133 778 1 285 021 Budsjett 2014 72 000 1 342 000 -104 000 1 310 000 Avvik i kr -12 738 17 537 -29 778 -24 979 Avvik i % -17,7 % 1,3 % 28,6 % -1,9 % Fordelt på område: Kontrollutvalg Revisjon Netto utgift Regnskap 2014 223 599 1 061 422 1 285 021 Budsjett 2014 244 000 1 066 000 1 310 000 Avvik i kr -20 401 -4 578 -24 979 Avvik i % -8,4 % -0,4 % -1,9 % 2013 -1,1 % -5 682 2014 -1,1 % -5 764 13.9 Heia ViTa AS Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi – avvik i kroner Tilskudd til Heia Vita AS Netto utgift 13.10 2011 0,9 % 4 351 2012 -0,7 % -3 536 Regnskap 2014 532 236 532 236 Budsjett 2014 538 000 538 000 Avvik i kr -5 764 -5 764 Avvik i % -1,1 % -1,1 % Tros- og livssynssamfunn Tilskuddet beregnes ut i fra kommunens overføring til Kirkelig fellesråd (korrigert for utgifter til gravlunder), samt kapitalutgifter for kirkelige formål. Denne summen fordeles på antall medlemmer i statskirken, som gir tilskuddsats per medlem. Satsen utbetales som tilskudd til trosog livssynssamfunn på bakgrunn av antall medlemmer bosatt i Fet kommune. Avvik Økonomi, %-vis netto avvik Økonomi – avvik i kroner Tilskudd utbetalt 2011 -2,2 % -7 247 327 753 2012 16,7 % 57 365 400 365 2013 2,8 % 11 685 425 685 2014 14,3 % 61 017 487 017 Per oktober mottar kommunen en liste fra Brønnøysundregistrene som angir hvilke trossamfunn og hvor mange medlemmer kommunen skal utbetale tilskudd for. Antall medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn enn Den Norske Kirke som det betales tilskudd for, er økt med 125 personer fra 2013. 13.11 Kirkelig Fellesråd Regnskap Tilskudd til Kirkelig Fellesråd Betaling fra Kirken for kommunal tjenesteyting Netto utgift til Kirkelig Fellesråd 2011 4 274 000 -130 000 4 144 000 2012 4 631 000 -132 000 4 499 000 2013 4 800 000 -136 000 4 664 000 Tilskudd til Kirkelig Fellesråd samt betaling for kommunal tjenesteyting er utbetalt og regnskapsført i tråd med budsjett alle år (dvs avvik = kr 0). 2014 5 133 000 -141 000 4 992 000 Fet Kirke. Fotograf: Roger Wangberg. 236 13.12 Årsrapport fra Kirkelig Fellesråd Resultatvurdering Kirkelig Fellesråd fører et eget regnskap med egen balanse. Økonomisk avvik for Kirkelig Fellesråd påvirker ikke Fet kommunes resultat med mer eller mindreforbruk. Kirkelig Fellesråd sitt driftsregnskap for 2014 viser et mindreforbruk på kr 135 623,55. Overskuddet skriver seg fra sykepenger og permisjoner blant de fast ansatte. Vi har hatt kantor og en halv stilling organist/trosoplærer i permisjon mye av 2014. Ved begynnelsen av året hadde ikke kirkelig fellesråd et budsjett i balanse. For å forebygge underskudd ved årets slutt ble det søkt om vikar til bare den ene stillingen. Kommunen bidro også med ekstra tilskudd i løpet av året. Prioriterte områder 2014 Arbeidsmiljø og fellesskap i staben. Arbeidsmiljøet i staben følges opp daglig. I 2014 har vi ikke hatt noen større prosjekter siden flere har vært ute i permisjon, samt annet fravær blant de faste ansatte. Trosopplæring Vår kateket/trosopplærer sluttet i stillingen 31. januar. Det er vanskelig å få søkere til disse stillingene, og første gang var det ingen søkere. Vi fikk inn personer til å ta enkeltprosjekter i trosopplæringen og konfirmantundervisningen, men noen av de nye prosjektene måtte stå på vent til ny person var tilsatt. 1.august ble ny – denne gang – menighetspedagog tilsatt. Planen utvikles videre samtidig som vi må ha i gang tiltakene. «Lys Våken» - første helg i advent hadde rekordmange påmeldte i år – 41 11-åringer. Det ble en suksess. Menighetsbladet Menighetsbladet i Fet kommer fortsatt med 5 nummer i året. Det er ikke kapasitet i redaksjonen til mer. Redaksjonen skulle gjerne vært styrket med en eller to personer. Redaksjonen skriver for alle døpte i vår kommune. Opplaget ble økt i 2014 til 4 700 eksemplarer. Ny layout er utviklet – ny fra nr 5 i 2014. Fet Røde Kors har arbeidet med å dele ut bladet. Det legges i alle postkasser i kommunen. Samarbeidet med Røde Kors er meget godt – det samme gjelder samarbeidet med trykkeriet 07-gruppen. På vei mot ny kirkeordning Nye høringer og spørsmålsrunder vedrørende nye måter å organisere den norske kirke på vil være sentralt i fellesrådets- og menighetsrådenes arbeid i årene fremover. I 2014 har vi hatt tre store temaer på høring. Kirkebygg – endring i regelverk – høring med frist 16. juni 2014, NOU 2014:2 Lik og Likskap (om betaling for kremasjon, gravlegging og grav) med høringsfrist 1. oktober 2014 og Staten og Den norske kirke – et tydelig skille med høringsfrist 1. november 2014. Fellesrådet og menighetsrådene har nedlagt mye arbeid med dette. Samlokalisering av staben. Det har ikke skjedd noe i 2014 – tegningene ligger der til muligheten byr seg. Fet kirkegård/gravplass Det største prosjektet i 2014 var beskjæringen av store trær lang Jahrenveien og på parkeringsplassen ved Fet kirke og kirkegård. Et firma med lift og spesialutstyr ble engasjert. Samtidig har Vegvesenet fjernet hele alleen opp til kirken på grunn av gravearbeider. Det blir plantet ny alle. De ansatte har foretatt grøfting ved G-feltet på den gamle kirkegården (feltet i midten av kirkegården). Her ble det også gjort forberedelse til ny vannpost for urnelunden. Nye investeringer som var nødvendige: 3 nye søppelstativer, nytt urnebor med motor (lettere for å sette ned urner i vinterhalvåret), nytt snøskjær til traktor, 2 nye jordoverdekningsmatter samt ny bårevogn til gravferder som har større og tyngre kister. Plangruppa for bevaring av gravplassene i Fet. Arbeidsgruppa har vært på befaring i Trøgstad som har ferdig plan. Registreringsarbeidet er nesten fullført – takket være representanten fra Historielaget. Tidsplan for arbeidet er i løpet av 2017. Minnelund på Fet kirkegård Prosjektet ligger ferdig til å starte opp, og i kommunens planer (2014) ligger det finansiering inne i 2016. Den gamle alleen opp til Fet kirke. Kirkebygg, kapell og andre bygg Fotograf: Roger Wangberg. Det ble oppdaget tilløp til varmegang i inntaket for strøm til oppvarming i kirkene. Verst var det i Fet kirke hvor det ble en kortslutning. Dette må utbedres med det aller første. Det er like gammelt opplegg i Dalen kirke og gravkapellet så dette må tas med i neste budsjettrunde. Gravkapellet trenger en mer omfattende restaurering. Økonomi Driftsrammen i fellesrådet har vært meget knapp over flere år. Grunnen til overskudd i 2014 er sykepenger og lønnsmidler fra fast ansatte som har hatt permisjon av ulike grunner. Økonomien har vært en av hovedgrunnene til at det ikke har vært engasjert vikarer fullt ut i alle stillinger, men en annen årsak er at det er vanskelig å få kvalifiserte folk inn i vikariater på såpass kort varsel for så korte perioder. Driften av gravferdsvirksomheten krever sitt enten det er rammer for det eller ikke. Det er mye gammelt utstyr i virksomheten som må som burde vært skiftet ut. I 2014 har driften av gravplassene og gravferdsvirksomheten krevd kr 230 000,- mer enn budsjettert. Inntektene på området har vært helt i tråd med det budsjetterte. Dette gjør at driften av gravplassene går på bekostning av kirkebygg og andre prosjekter i fellesrådsområdet. Konklusjon og perspektiv videre Økonomi – drift Det var helt nødvendig for videre drift at kommunen la inn en ekstra økning i rammen til kirkelig fellesråd fra og med 2015. Det gjør at kirkelig fellesråd går inn i 2015 med et budsjett i balanse – noe som ikke har skjedd siden 2010. Fet gravkapell Fet gravkapell skulle vært restaurert. Det er stort behov for dette både for å sikre at bygningen blir ivaretatt, og så kunne den ha vært brukt til aktiviteter for menigheten samt et bedre tilbud for livssynsnøytrale gravferdshandlinger. 238 Fet kirkegård. Fotograf: Roger Wangberg. Ny gravplass Kirkelig fellesråd har etterspurt planlegging av ny gravplass. Det må tas stilling til hvor ny gravplass skal anlegges eller utvidelse skal skje. Ny gravferdslov trådte i kraft 1. januar 2012, og den utfordrer oss blant annet på dette med tilrettelagte graver for andre tros- og livssynssamfunn. Det kreves nå tilrettelagt grav eller at fellesråd/kommune koster tilrettelagt grav et annet sted dersom det ikke finnes en god løsning innen kommunen. Etter endringene mellom staten og den norske kirke skal det livssynsåpne legges til rette for på gravplassene. Fellesrådet er bevisste på dette ansvaret som kommunens forvalter av gravplassene i Fet for alle innbyggere. Ny kirkeordning i 2020? Hvordan den framtidige kirkeordningen vil bli er et tema som både råd, ansatte og frivillige innen den norske kirke synes er svært viktig. Hvordan vil kommunene endre seg? Her er det foreløpig flere spørsmål enn svar. Høringsprosessen – «Veivalg for fremtidig kirkeordning» er nå i gang med høringsfrist 15. mai. Vårt arbeid må være å komme med gjennomtenkte og konstruktive svar i høringsprosessene. Samtidig må vi jobbe aktivt og fremtidsrettet med den kirken vi har på nåværende tidspunkt. Fetsund, 13. mars. 15 Sølvi Støvind Kirkeverge/Daglig leder 240 14 Kommuneplanens fokusområder Vintertrær. Fotograf: Jorunn Løvlie Grønn kommune Levende samfunn Lokaldemokrati Barn og unges oppvekstmiljø Kultur Økonomi Tjenester og brukere Organisasjon og medarbeidere 14.1 Fokusområde grønn kommune Følgende overordnede mål er vedtatt for fokusområde grønn kommune: Fet skal forbli en grønn kommune. For at kommunen skal kunne nå det overordnede målet er det viktig at vi lykkes med å bevare kulturlandskapet, sikre innbyggerne tilgang til utmark og grønne lunger, unngå forurensning samt å ha mer effektiv og miljøvennlig energibruk og redusere utslipp av klimagasser. Bevaring av kulturlandskapet Måleindikator Grad av gjengroing av kulturlandskapet Visuell fjernvirkning av nye utbyggingsområder Målemetode Ambisjon Unngå ytterligere gjengroing Hver reguleringsplan vurderes ifht visuelle fjernvirkninger, måles ved hver reguleringsplan Unngå negative konsekvenser av utbyggingsområder Grad av gjengroing av kulturlandskapet Kommunen har ikke etablert metoder for å måle graden av gjengroing i kulturlandskapet i Fet. På nasjonalt nivå overvåker Skog og landskap endringer som skjer i jordbrukslandskapet gjennom 3Q-programmet (Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap). Siste tilgjengelige rapport fra 2005, viser at omdisponering av dyrka og dyrkbar jord er en større utfordring enn gjengroing i Akershus generelt. Utsikt mot Monsrudvika. Fotograf: Roger Wangberg. 242 Visuell fjernvirkning av nye utbyggingsområder Her menes ”hvordan framstår et utbyggingsområde i Fet sett fra avstand”. Dette ivaretas ved utarbeiding og oppfølging av reguleringsplaner. Sikre innbyggerne tilgang til utmark og grønne lunger Målemetode Registrere %-vis andel grønt-områder i sentrum, måles årlig ifbm årsrapport Områder avsatt til grøntareal i sentrum* Innbyggernes opplevelse av tilgang til grønne lunger i sentrum* Innbyggernes opplevelse av tilgang til utmark Ambisjon Prosentvis andel områder regulert til grøntareal i sentrum økes 2007 2009 2011 2013 Innbyggerundersøkelse 3,8 3,8 4,0 4,2 Innbyggerundersøkelse 5,3 5,3 5,3 5,3 2014 Ikke gjennomført i 2014 Måleindikator * Med sentrum forstås de arealer som ligger i Fetsund sentrum. Områder avsatt til grøntareal i sentrum Andelen områder regulert til grøntområder fastsettes pr. definisjon gjennom behandling av reguleringsplaner og kommunedelplaner. Unngå forurensning Måleindikator Utslipp av næringssalter og jord-partikler til vann og vassdrag Målemetode Statistikk over avrenning fra jordbruket, måles årlig ifbm årsrapport %vis økning i investeringsramme avløp, måles ifbm årsregnskap Innbyggernes opplevelse av forurensningssituasjonen i kommunen Den synlige biltrafikken Ambisjon Redusere høstpløyingen med 30 % i erosjonsklasse 3 og 4 Øke investeringsrammen til avkloakkering med 25 % Innbyggerundersøkelse Statens vegvesen sin statistikk over biltrafikken på riksvei 22, måles årlig ifb. Årsrapport* 2009 2010 4,0 Riksvei 22 i tunnel under Glomma innen 2019 13007 2011 2012 4,2 12981 12983 2013 4,1 13315 13611 *Årsdøgntrafikk målt ved Kringen Utslipp av næringssalter og jordpartikler til vann og vassdrag Dette er ikke målt. Avrenning fra jordbruket Arbeidet med EUs vanndirektiv fortsetter i kommunens vannområder Leira/Nitelva, Glomma og Øyeren. Overvåking av vannkvaliteten skjer løpende i samarbeid med andre kommuner. 2014 Økning investeringsramme VAR Kommuneplanen peker på at avkloakkering kan være et viktig tiltak for å unngå forurensning. Den nevner spesielt boliger uten kommunal tilknytning. Vel så viktige tiltak for å unngå kloakkforurensning er vedlikehold og rehabilitering av ledingsnett og pumpestasjoner og ikke minst å erstatte det gamle renseanlegget med et nytt. Nytt renseanlegg er under oppføring i Sørum kommune. Innbyggernes generelle opplevelse av forurensningssituasjonen Begrepet ”forurensningssituasjon” er vidt, og kan favne både utslipp til luft, utslipp til vann og annet. På konkrete spørsmål knyttet til kloakknett, rensing av kloakk og forurensning knyttet til kloakk, scorer kommunen godt; nemlig mellom 4,7og 5,1. Det er ikke gjennomført innbyggerundersøkelse i 2014. Den synlige biltrafikken Biltrafikken på målepunkt Isakbekken har økt med 7,9 % fra 2005 til 2013. Trafikken på målepunkt Kringen har økt med 11,9 % i samme periode. Tallene er hentet fra: http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Trafikkdata/Trafikkregistreringer. Tall for 2014 er ikke ferdig utarbeidet fra Veivesenet på rapporteringstidspunktet. Mer effektiv og miljøvennlig energibruk og reduserte utslipp av klimagasser Måleindikator Målemetode Ambisjon Utslipp av klimagasser Statistikk over utslipp av klimagasser, måles hvert år ifbm årsrapport Reduksjon i klimagasser Graden av effektiv og miljøvennlig energibruk Antall kommunale tiltak rettet mot effektiv og miljøvennlig energibruk, måles årlig ifbm årsrapport Økt energi-sparing og miljøvennlig energibruk Bruken av kollektivtransport Antall arbeidsreiser med tog/buss til/fra Fetsund, måles årlig ifbm årsrapport Økt bruk av kollektivtransport 2007 39 443 tonn co2 2008 39 000 tonn co2 2009 37 000 tonn co2 4 6 8 Fra 2012 publiserer ikke SSB tall for kommunal energibruk og klimagassutslipp. Bakgrunnen for beslutningen er at Statistisk sentralbyrå (SSB) over lengre tid har vurdert kvaliteten på den kommunale energi- og utslippstatistikken som ikke god nok. Togbrua om vinteren. Fotograf: Roger Wangberg. 244 14.2 Fokusområde levende samfunn Følgende overordnede mål er vedtatt for fokusområde levende samfunn: Fet kommune skal være et levende lokalsamfunn. For at kommunen skal kunne nå det overordnede målet er det viktig at vi lykkes med bedre infrastruktur, mer næringsutvikling, aktivitet og liv i Fetsund sentrum og livskraftige grendesamfunn. Bedre infrastruktur Måleindikator Målemetode Tilfredshet med trafikksikkerhet for myke trafikanter Veilister med antall nye meter gang- og sykkelvei, måles årlig ifbm årsrapport Registrere antall km farlig skolevei, måles årlig ifbm årsrapport Innbyggerundersøkelse: Innbyggernes opplevelse av trafikksikkerhet: - der du bor? - trygghet for barna på skoleveien? - din trygghet som fotgjenger / syklist? Gang- og sykkelsti i Fjellsrud- og Nerdrumsområdet og på nye boligfelt Innbyggerundersøkelse Øke veistandarden Innbyggernes opplevelse av den kommunale veistandard Ambisjon 200 9 2010 2,5 km 0,2 km* 2011 2012 2013 3,4 3,4 3,3 3,3 3,3 3,2 3,4 3,3 3,3 2,7 2,9 3,2 2014 *Fetsund Brygge og Berget Trafikksikkerhet for myke trafikanter Kommuneplanen og trafikksikkerhetsplanene til Fet beskriver trafikksikkerhetsbildet i kommunen, og hvilke områder som er vedtatt prioritert. Veistandard Innbyggernes opplevelse av veistandarden gjelder ikke bare de kommunale veiene, men vil også inkludere standarden og fremkommelighet på fylkes- og riksveier, hvor det er Statens vegvesen som har ansvaret. Mer næringsutvikling Måleindikator Antall nye næringsetableringer Målemetode Registrere antall nye nærings-etableringer, måles årlig ifbm årsrapport Ambisjon 4 nye næringsetableringer årlig 2009 2010 2011 2012 2013 2014 46 36 44 45 35 44 I følge tall fra Brønnøysundregistrene ble det i løpet av 2012 foretatt 45 nyregistreringer i foretaksregisteret for Fet (inkluderer ikke enhetsregisteret). I samme periode var det et tilsvarende antall oppløsninger og slettinger i foretaksregisteret. Aktivitet og liv i Fetsund Sentrum Måleindikator Aktivitetsnivået i sentrum Målemetode Registrere antall nye etableringer i sentrum, måles årlig ifbm årsrapport Ambisjon 2 nye etableringer i sentrum hvert år Innbyggernes opplevelse av graden av folkeliv og aktiviteter i Fetsund sentrum 2009 2011 2013 2014 3,2 3,3 3,5 2007 2009 2011 2013 3,4 3,4 3,5 3,5 Livskraftige grendesamfunn Måleindikator Aktivitetsnivået i nærmiljøene Målemetode I Innbyggernes opplevelse av graden av folkeliv og aktiviteter i nærmiljøet Fetsundbrua. Fotograf: Roger Wangberg. 246 14.3 Fokusområde lokaldemokrati Følgende overordnede mål er vedtatt for fokusområde lokaldemokrati: Styrket lokaldemokrati. For at kommunen skal kunne nå det overordnede målet er det viktig at vi lykkes med å skape engasjement i befolkningen, skape tilhørighet og eierskap til kommunen, samt samhandling og felleskap. Skape engasjement i befolkningen Måleindikator Valgdeltakelse Graden av politisk deltakelse Grad av ungdomspolitisk engasjement Målemetode %-vis valgdeltakelse Antall verv / antall personer med verv Medlemstall i lokale politiske ungdomsorganisasjoner Ambisjon >75 % Økt deltakelse i politiske verv Økt ungdomspolitisk engasjement 2007 64,3 % 2009 80,7 % 2011 66,0 % 2013 82,4% 2009 2011 2013 2014 4,4 4,3 4,4 Skape tilhørighet og eierskap til kommunen Måleindikator Innbyggernes opplevde følelse av tilhørighet og eierskap til kommunen Målemetode Innbyggerundersøkelse Det er ikke avholdt innbyggerundersøkelse i 2014. Samhandling og felleskap Måleindikator Antall avholdte folkemøter Antall avholdte nettdebatter Ikke målt. Målemetode Telle antall folkemøter og antall deltakere Telle antall avholdte nettdebatter, og antall treff Ambisjon Minst 2 folkemøter årlig med godt oppmøte Aktiv debattside på nett 14.4 Fokusområde barn og unges oppvekstmiljø Følgende overordnede mål er vedtatt for fokusområde barn og unge: Fet skal være en trygg oppvekstkommune for barn og unge. For at kommunen skal kunne nå det overordnede målet er det viktig at vi lykkes med å styrke tverrfaglig samarbeid, fritidstilbud for barn og unge, og å utvikle nærmiljøene. Styrke tverrfaglig samarbeid Måleindikator Plan for tverrfaglig samarbeid barn og unge implementeres Målemetode Evaluering av samarbeidet Ambisjon Årlig evaluering og rapportering til Tverrfaglig Forum Fet kommune er organisert etter en felles modell for tverrfaglig samarbeid, jmf Handlingsplan for tverrfaglig samarbeid vedtatt 19.6.06. Se kapittel 10.101 Tverrfaglig samarbeid for barn og unge / SLT. Fritidstilbud for barn og unge Måleindikator Antall nye fritidstilbud rettet mot barn og unge Målemetode Registrere antall nye fritidstiltak rettet mot barn og unge Ambisjon Dobling i antall nye fritidstilbud rettet mot barn og unge Utvikle nærmiljøene Måleindikator Ungdommens opplevde følelse av identitet og tilhørighet til kommunen Målemetode Spørreundersøkelse på ungdomstrinnet Ambisjon Øke ungdommens opplevde følelse av identitet og tilhørighet Figur BUKS på Eidsvollbygningen. ifb grunnlovsjubileet. Fotograf: Gro Børrud. 248 14.5 Fokusområde kultur Følgende overordnede mål er vedtatt for fokusområde kultur: Fet kommune skal ha et variert og tilpasset kulturliv. For at kommunen skal kunne nå det overordnede målet må kulturenheten styrkes og det må etableres gode samarbeid med organisasjoner og enkeltpersoner. Variert kulturliv Måleindikator Aktivitetsnivået i bygda Bredden i aktivitetene Antall igangsatte informasjons/kommunikasjonstiltak Målemetode Registrere antall lag og foreninger i bygda Registrere ulike grupper av lag og foreninger Ambisjon Øke aktivitetsnivået med 11 % Øke bredden i aktivitetene med 5 % Registrere antall igangsatte info.tiltak Øke antall i gangsatte tiltak med 50 % 2011 124 lag 2012 124 lag 2013 124 lag 2014 125 lag Aktivitetsnivå og bredden i aktivitetene Ved årsskiftet 2013-2014 var det 125 lag og foreninger i Fet kommune oppført på kommunens nettside. Lagene dekker et bredt interesseområde. Stabburet på Søndre Bjanes med nye informasjonstavler laget av STYRK til de nye natur- og kulturløypene 2014 Antall igangsatte informasjons-/kommunikasjonstiltak Kulturskolen, biblioteket, frivilligsentralen, kulturkontoret og fritidsklubben lager jevnlig informasjonsmateriell, som for eksempel informasjonsskriv til elever og brukere, plakater, løpesedler, artikler til Fetmagasinet og pressemeldinger. Fet kommunes hjemmeside brukes aktivt. Styrke kulturenheten Måleindikator %-vis styrkning av kulturbudsjettet Målemetode Måle realveksten i kulturbudsjettet Ambisjon 12 % økning i kulturbudsjettet Måloppnåelse Målet anses å være nådd ifb budsjettvedtak for 2008. Nært samarbeid med organisasjoner og enkeltpersoner Måleindikator Antall igangsatte samarbeidstiltak Målemetode Registrere antall samarbeidstiltak Ambisjon 2009 2010 6 nye samarbeidstiltak 6 12 2011 2012 Antall igangsatte samarbeidstiltak Kulturenheten har et godt samarbeid med lag og foreninger og enkeltpersoner i Fet om kulturarrangementer, aktiviteter, ivaretakelse av kulturminner, tilrettelegging for friluftsliv og folkehelsefremmende møteplasser for innbyggerne. Kulturenheten følger opp mange ulike partnerskapsavtaler og samarbeidsavtaler med frivillige lag og foreninger, tilbyr instruksjons- og opplæringstjenester, hjelp med søknader om tilskuddsmidler og hjelper med å informere om lagenes ulike tilbud. I tillegg samarbeides det med flere enheter i kommunen, med andre kommuner, med Fetsund lenser, og med Fet og Dalen menigheter. Trim 60+ med fysioterapeut Marit Fjøren, Fet IL og frivilligsentralen, 2014 Kulturskolen inviterer publikum med under Flomdager, 2014. Fotograf: Ingun Elvhaug. 250 14.6 Fokusområde tjenester og brukere Følgende overordnede mål er vedtatt for fokusområde brukere / tjenester: Kvalitet i tjenester og fornøyde brukere. For at kommunen skal kunne nå det overordnede målet er det viktig at vi lykkes med god tjenestekvalitet, brukermedvirkning, presis informasjon og god planlegging av tjenesteutvikling. God tjenestekvalitet Måleindikator Brukertilfredshet Dekningsgrader og målt kvalitet Målemetode Brukerundersøkelse Ambisjon, skala fra 1-6 5,0 – 4,0 Spesifisert på enhetene På landssnittet eller 5 % over Målemetode Ambisjon, skala fra 1-6 Brukerundersøkelse 5,0 – 4,0 Målemetode Ambisjon, skala fra 1-6 Brukerundersøkelse 5,0 – 4,0 Brukermedvirkning Måleindikator Tilfredshet ifht brukermedvirkning Presis informasjon Måleindikator Målrettet og tilrettelagt informasjon God planlegging av tjenesteutvikling Måleindikator God planlegging av Tjenestetilbudet Målemetode Antall rullerte hovedplaner Ambisjon Samtlige planer rullert, vedtatt og oppfulgt i perioden Brukerundersøkelser Fet kommune har per i dag ikke grunnlag for å fremskaffe korrekt statistisk oppsummert resultat på kommunenivå. De resultater som finnes for hver enkelt enhet er presentert for hver enkelte enhet i årsrapporten. 14.7 Fokusområde organisasjon og medarbeidere Følgende overordnede mål er vedtatt for fokusområde medarbeidere og organisasjon: En effektiv og kompetent, inkluderende og lærende organisasjon. For at kommunen skal kunne nå det overordnede målet er det viktig at vi lykkes med tydelig ledelse, godt arbeidsmiljø, ha en kultur for læring og fornyelse og følge opp IA-avtalen. Tydelig ledelse Måleindikator Faglig og mellommenneskelig ledelse Målemetode Ambisjon Medarbeiderundersøkelse 2007 2009 2011 4,5 – 4,0 4,6 4,6 4,5 Ambisjon 5,0 – 4,5 4,5 – 3,5 2007 4,7 4,4 2009 4,7 4,5 2011 4,7 4,5 Ambisjon 4,5 – 3,5 2007 4,5 2009 4,5 2011 4,6 Godt arbeidsmiljø Måleindikator Trivsel og motivasjon Organisering og felleskap Målemetode Medarbeiderundersøkelse Kultur for læring og fornyelse Måleindikator Jobbinnhold og arbeidsvilkår Målemetode Medarbeiderundersøkelse Fra 2013 har Fet kommune tatt i bruk en ny medarbeiderundersøkelse. Spørsmålene er endret fra tidligere undersøkelser, slik at besvarelser og poeng ikke er direkte sammenliknbare med tidligere undersøkelser. Totalt for hele undersøkelsen har Fet kommune en skåre på 4,6 i 2014. Vurderingsskalaen går fremdeles fra 1-6, hvor 1 er lavest og 6 er høyest. Svarprosenten ved medarbeiderundersøkelsen i 2014 var på 80 %, en økning fra 64 % i 2013. Medarbeiderundersøkelsen for 2013 og 2014 kan oppsummeres under følgende temaer slik: Tema Organisering av arbeidet Innhold i jobben 2013 4,7 5,0 2014 4,6 4,9 Fysisk arbeidsmiljø 4,4 4,2 Samarbeid og trivsel med kollegene Mobbing, diskriminering og varsling Nærmeste leder Medarbeidersamtale 5,0 5,1 4,6 4,7 5,0 4,9 4,7 4,8 Tema Overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger Stolthet over egen arbeidsplass Helhetsvurdering Snitt totalt 2013 4,3 4,6 2014 4,3 4,5 4,2 4,1 4,9 4,7 4,7 4,8 4,6 4,6 Undersøkelsens viktigste funn er: Det psykososiale arbeidsmiljøet er stabilt og godt De fleste synes de har interessante arbeidsoppgaver og er stolte av arbeidsplassen sin Mange er mindre fornøyd med det fysiske arbeidsmiljøet, lønnsvilkårene og synes overordnet ledelse kan bli tydeligere i forhold til kommunens retning og mål Gjennomføring av medarbeidersamtaler må fortsatt innskjerpes 252 Oppfølging av IA-avtalen Sykefravær - Fet kommune samlet Sykefravær Ambisjon 7,5% 15,0 % 10,0 % 8,8 % 9,9 % 10,0 % 9,5 % 10,2 % 8,7 % 8,6 % 8,1 % 9,1 % 10,1 % 9,8 % 9,4 % 8,4 % 9,0 % 7,5 % 5,0 % 0,0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sykefravær per enhet i prosent. Rådmannskontoret Økonomiavdelingen Personalavdeling Personalforvaltning Dalen Skole Dalen SFO Hovinhøgda Skole Hovinhøgda SFO Riddersand Skole Riddersand SFO Østersund Skole Garderåsen Skole Garderåsen SFO Felles grunnskole / Innføringsklasse Garderåsen Bhg Nerdrum og Nygård Jahren, Østersund og Roven Ramstadskogen Barnehage Paviljongen Barnehage Dalen Barnehage Kulturenheten Barnevern PPT Helsetjenesten Tildelingskontor Pålsetunet Hjemmetjenesten Tjenesten For Funksjonshemmede Sosialtjenesten / Nav Kommunalteknikk Samfunn og Næring Eiendomsenheten Totalt 2011 2,5 4,4 4,8 3,8 11,7 6,3 5,0 15,8 6,8 5,4 7,7 5,6 7,2 4,4 5,3 5,9 13,4 11,0 14,9 2012 9,0 2,4 5,2 4,6 7,5 8,9 5,6 22,9 4,1 4,6 7,7 6,1 3,3 6,1 7,6 11,2 10,5 12,7 21,8 2,9 13,1 2,9 6,3 10,0 7,8 9,5 9,6 11,5 10,5 9,5 10,5 8,4 6,2 10,1 3,3 10,8 6,5 8,5 11,0 12,0 10,2 6,4 3,9 9,2 9,0 2013 3,5 2,8 4,9 4,5 14,3 16,2 7,8 6,5 5,3 8,8 9,4 7,3 4,8 9,5 4,6 14,7 17,7 11,4 20,6 1,4 10,8 11,8 6,0 9,5 5,5 11,4 11,6 6,9 11,2 7,8 1,7 9,0 9,4 2014 2,0 2,1 6,2 4,7 4,6 6,7 8,7 11,2 5,3 8,3 6,2 3,8 4,1 4,3 7,7 9,0 8,5 13,0 22,5 1,2 3,7 3,6 12,1 8,9 2,4 9,3 11,3 5,6 9,5 2,9 2,8 6,1 7,5 De sist tilgjengelige sykefraværstallene fra KS for primærkommunene er for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014, og viser et sykefravær på 9,5 %. For å nå målet i IAavtalen om 20 prosent reduksjon i sykefraværet i forhold til nivået 2001, opplyses det fra KS at sykefraværet i kommunesektoren må ned til 6,7 prosent i 2013. I Fet kommune er sykefraværet redusert fra 8,8 % i 2011 til 7,5 % ved utgangen av 2014. Fet kommunes ambisjonsnivå er å ha minst 1%-poeng lavere sykefravær enn i KS-området; men ikke høyere enn 7,5 %. Med et resultat på 7,5 % for 2014 er rådmannen stolt av å kunne fastslå at et viktig mål er nådd, men det kan fortsatt synes som om både KS-området og Fet kommune har store utfordringer med å nå IA-målet om lavere sykefravær. I Fet kommune er sykefraværstallene i de store sektorene slik (med til dels store variasjoner ”like” enheter i mellom): Skolene inkl. SFO hadde i 2014 er sykefravær på 6,2 %. Dette var en reduksjon fra 2013 hvor sykefraværet var på 8,5 % (- 2,3 %-poeng) Barnehagene hadde i 2014 et sykefravær på 10,9 %, som er en reduksjon fra 12,4 % i 2013 (1,5 %-poeng) Helse og omsorgssektoren hadde i 2014 er sykefravær på 8,9 %. Dette var en reduksjon fra 2013 hvor sykefraværet var 10,0 % (- 1,1 %-poeng) Sosialetjenester4 hadde i 2014 er sykefravær på 7,1 %. Dette var en reduksjon fra 2013 hvor sykefraværet var 10,1 % (- 3,0 %-poeng) Teknisketjenester5 hadde i 2014 er sykefravær på 4,7 %. Dette var en reduksjon fra 2013 hvor sykefraværet var på 7,4 % (- 2,7 %-poeng) Kultur hadde i 2014 er sykefravær på 3,7 %. Dette var en reduksjon fra 2013 hvor sykefraværet var 10,8 % (- 7,1 %-poeng) Administrasjon hadde i 2014 er sykefravær på 3,4 %. Dette var en reduksjon fra 2013 hvor sykefraværet var 3,9 % (- 0,5 %-poeng) Fordeling egenmeldt og sykemeldt fravær 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Sykemeldt >= 57 dg Sykemeldt 17-57 dg Sykemeldt 4-16 dg Sykemeldt 1-3 dg Egenmeldt 1-24 dg 4 5 2011 4,2 % 1,5 % 1,2 % 0,2 % 1,4 % 2012 4,7 % 1,4 % 1,1 % 0,2 % 1,6 % 2013 5,7 % 1,3 % 0,8 % 0,2 % 1,4 % 2014 4,3 % 1,1 % 0,7 % 0,2 % 1,4 % Sosialetjenester – NAV, barnevern og PPT Teknisketjenester – Samfunn og næring, Eiendom og Komunalteknikk 254 Det egenmeldte sykefraværet (1-8 dager) har vært stabilt de fire siste årene med unntak av 2012, hvor det var en liten økning. Denne økningen var en ønsket utvikling, helt i tråd med intensjonene om bruk av egenmeldinger i IA-avtalen. 2013 og 2014 viser dessverre en tilbakegang til samme nivå som i 2011. I 2014 utgjorde det egenmeldte fraværet (1-8 dager) 1,4 % av det totale sykefraværet på 7,5 %. Det sykemeldte fraværet i perioden 1-3 dager har vært stabilt på 0,2 % de fire siste årene. For perioden 4-16 dagers sykemeldt fravær fortsatte nedgangen også i 2014 (0,8 % i 2013 og 0,7 % i 2014). Det har vært en stabil nedgang på 4-16 dagers sykemeldt fravær siden 2011. For det sykemeldte fraværet i perioden 17-57 dager fortsatte nedgangen også her i 2014 (1,3 % i 2013 og 1,1 % i 2014). Det har også her vært en stabil nedgang på 17-57 dagers sykemeldt fravær siden 2011. Sykefravær mer enn 57 dager er redusert til 4,3 % i 2014, sammenlignet med 5,7 % i 2013. Sykefravær mer enn 57 dager utgjør i 2014 4,3 % av det totale sykefraværet på 7,5 %. Det har i 2014 vært en positiv reduksjon i sykefraværet, og tiltak som «Krafttak – økt jobbnærvær /redusert sykefravær» kan være en av bidragsyterne til det gode resultatet som 2014 ga. Det er viktig at målrettede tiltak og tett oppfølging fortsetter slik at sykefraværet holder seg i henhold til Fet kommunes målsetting. Kamp på Fedrelandet. Fotograf: Roger Wangberg 14.8 Fokusområde økonomi Følgende overordnede mål er vedtatt for fokusområde økonomi: Økonomisk handlefrihet. For å oppnå økonomisk handlefrihet må vi lykkes med god økonomistyring, redusert gjeldsbelastning og høy produktivitet. God økonomistyring Måleindikator Avvik ifht budsjett Netto driftsresultat Målemetode Budsjettavvik* Budsjett Ambisjon 0 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter på minst 3% 2011 2012 2013 2014 10 235 320 3 810 317 0 3 150 395 3,3 % 2,2% 1,1% 1,2% * Regnskapsmessig resultat. Positivt tall = positivt resultat. Kommunens regnskapsmessig driftsresultat i 2014 ble 3,150 mill. kroner. Men, kommunen har brukt 5,3 mill kroner mindre av disposisjonsfond enn budsjettert, noe som gjør at resultatet er 8,450 mill kroner bedre enn forutsatt ved 2.tertial. Enhetenes drift viste overskudd på 8,424 mill kroner i 2014. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene ble 1,2 %. Dette er lavere enn ambisjonsnivået, som er satt i nedre grense av Fylkesmannens anbefaling om netto driftsresultat med 3-5% årlig. Redusere kommunens gjeldsbelastning Måleindikator Graden av egenfinansiering av investeringer Målemetode Budsjett Ambisjon Minst 25 % egenfinansiering 2011 2012 2013 2014 10,4% 16,2% 33,1 % 2,0% *ekskl.VAR-investeringer og formidlingslån. Høy produktivitet Måleindikator Enhetskostnader Målemetode KOSTRA Ambisjon 10-5 % lavere enhetskostnader enn sammenliknbare kommuner Fet kommunes vedtatte målekart er det et mål at enhetskostnadene skal være 10-5% lavere enn sammenliknbare kommuner. Som indikator for enhetskostnad er generelt valgt ”korrigerte brutto driftsutgifter per bruker”. Denne indikatoren viser kostnad ved kommunens egen produksjon av tjenesten per mottaker. Av og til benyttes andre produktivitetsindikatorer, f.eks kostnader per m2 bygningsmasse, per km vei, kostnader per innbygger eller netto driftsutgifter. Kostra-tall for Fet er presentert i rapportens fagområder. I hovedsak er tall presentert for de 4 siste år, sammenliknet med gjennomsnittet for Akershus, landet (uten Oslo) og kommunegruppe 7 (KG7). Kommunegruppe 7 består av mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. SSB plasserer Fet i denne kommunegruppa. Flere KOSTRA-tall finnes på: http://www.ssb.no/kostra Foreløpige KOSTRA-tall for 2014 er benyttet (publisert av SSB 15/3-2015). Etter dette vil endelige KOSTRA-tall for 2014 publiseres i juni 2015. Det er flere årsaker til at Fets kostnadsnivå avviker fra sammenlikningsutvalget. Ingen kommune 256 er helt lik en annen kommune. Det finnes ingen kommuner som er lik gjennomsnittskommunen. Tall som presenteres her, er ikke noen fullgod fasit, men kan indikere noe om vår ressursbruk. Og kanskje stille noen spørsmål? Forskjeller i ressursbruk vil gjenspeile forskjeller mellom kommunene hva angår størrelse, kostnadsprofil, befolkningssammensetning, god eller mindre godt utnyttet infrastruktur (hvor mange skoler, og hvor mange pleiehjem?), forskjeller i lønnsnivå, til en viss grad forskjeller i regnskapsførsel og annen rapportering, samt politiske prioriteringer. Monsrudvika. Fotoggraf: Jorunn Løvlie 258 15 Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport 260 262 264 16 Vedlegg 16.1 Ord og uttrykk – til kapittel om finansforvaltning Basispunkt Et basispunkt er ett hundredels prosentpoeng. Denne måleenheten brukes særlig til å angi kostnader og avkastningsforskjeller i kapitalforvaltning. Deflasjon Vedvarende fall i det generelle prisnivået (se inflasjon). Derivat En finansiell kontrakt hvor verdien avhenger av verdien til en underliggende variabel på et fremtidig tidspunkt. Priser på finansielle aktiva, råvarer osv. benyttes ofte som underliggende variabel. Opsjoner og terminkontrakter er eksempler på derivater. Durasjon Durasjonen til en fastrenteobligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Durasjonen (egentlig modifisert durasjon) gir i tillegg uttrykk for hvor følsom verdien av obligasjonen er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av obligasjonen vil gå ned med dersom markedsrentene stiger med ett prosentpoeng. Lang durasjon betyr at obligasjonsverdien er svært følsom for renteendringer. Finansinstitusjoner Selskap, foretak eller annen institusjon som driver finansieringsvirksomhet, med unntak av offentlige kredittinstitusjoner og fond, verdipapirfond, verdipapirforetak. Finansinstitusjon er en samlebetegnelse for banker, finansieringsforetak og forsikringsselskaper. Finanstilsynet Finanstilsynet fører tilsyn med finansinstitusjoner, institusjonene i verdipapirmarkedet, pensjonskasser, revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere og inkassoselskaper. Foliorenten Renten bankene får på sine innskudd fra en dag til den neste i Norges Bank. Foliorenten er det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken. FRA-rente Forward Rate Agreement. Fremtidig renteavtale. Avtale mellom to parter om å fastlåse rentesatsen på et fremtidig innlån eller utlån for en gitt periode. IMM-dager Vanlig brukte forfallsdager for standardiserte pengemarkedsprodukter (forkortelsen står for International Money Market). Inflasjon Vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisindeksen (KPI). KPI Konsumprisindeks. Indeks som måler veksten i konsumprisene (se inflasjon). Kredittinstitusjon Foretak som mottar innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler og yter lån for egen regning. Kredittrisiko Risiko for at motpart ikke oppfyller sine forpliktelser . I et låneforhold består kredittrisikoen i at låntager ikke oppfyller låneavtalen. Markedsrisiko Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av prisfluktuasjoner i finansiellemarkeder. Nominell rente Pålydende rente på en finansiell fordring. Se også realrente. Nullkupongobligasjon En obligasjon uten rentebetalinger. Nullkupongobligasjoner legges ut til underkurs, dvs. til en 266 kurs lavere enn pålydende verdi, og løses inn til pålydende verdi ved forfall. Obligasjon Standardisert omsettelig lån med opprinnelig løpetid på minst ett år. Betingelsene ved et obligasjonslån, slik som løpetid, rente, renteutbetalingsdatoer og eventuelle rentereguleringsbestemmelser, avtales ved utstedelsen av lånet. Oppgjørsrisiko Risiko for tap og likviditetsproblemer i forbindelse med avregnings- og oppgjørsfunksjonene. Oppgjørsrisiko omfatter kredittrisiko, likviditetsrisiko, juridisk risiko og operasjonell risiko. Ved betalingsformidling blir transaksjoner generert av kunder og de resulterende eksponeringer vil ikke være resultat av eksplisitte kredittvurderinger. Risikoen som oppstår i et betalingssystem. Opsjon Man skiller mellom to typer opsjoner, kjøpsopsjoner og salgsopsjoner. En kjøpsopsjon (salgsopsjon) er en rett, men ikke plikt til å kjøpe (selge) et underliggende aktivum til en på forhånd avtalt pris. Mulige underliggende aktiva er aksjer, valuta m.m. Pengeoppgjøret Pengedelen av verdipapiroppgjøret. Portefølje Brukes om samlet mengde av verdipapirer eller lån. Realrente Realrenten er nominell rente korrigert for prisstigning (inflasjon). Rentebærende instrumenter Finansielle kontrakter der avkastningen er knyttet til en avtalt rente av en pålydende verdi. Et eksempel er obligasjoner. Renteforvaltning Styring og oppfølging av en portefølje av rentebærende instrumenter. Rentefølsomhet Sier noe om hvor mye kursen på et rentefond endres ved renteendring på ett prosentpoeng i pengemarkedet. Rentemargin Differansen mellom (en banks) utlåns- og innskuddsrente. Rentepapirer Fellesbetegnelse for obligasjoner, sertifikater og statskasseveksler. Renterisiko Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av fluktuasjoner i renten. Risikopremie Den ekstra avkastningen en investor forventes å oppnå ved en risikabel investering i forhold til en risikofri investering. Investeringer i statlige rentepapirer benyttes vanligvis som det risikofrie sammenligningsgrunnlaget, selv om ingen investeringer er helt uten risiko. Sertifikat Standardisert omsettelig lån med løpetid på inntil 12 måneder (ett år). Se også obligasjon. Statskasseveksel Et standardisert omsettelig lån utstedt av den norske stat med løpetid under ett år og ingen rentebetalinger. Se også nullkupongobligasjon.Sentralbankens sentrale rente i utøvelsen av pengepolitikken. I Norge er dette foliorenten. Swap Avtale mellom to parter om å bytte fremtidige kontantstrømmer. For eksempel kan den ene parten betale den andre flytende rente, mens den selv mottar fast rente. Terminrenter Terminrenter er renter som løper mellom to fremtidige tidspunkter. Terminrentene kan under visse forutsetninger gi uttrykk for markedets forventninger om fremtidig rentenivå. Valutakurs Prisen på et lands valuta målt mot andre lands valuta, for eksempel norske kroner per euro. Valutarisiko Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av fluktuasjoner i valutakursen. Verdipapirforetak Foretak som yter investeringstjenester. VPS Verdipapirsentralen (VPS) er en privat, selveiende institusjon, opprettet ved lov om verdipapirsentral, som driver et elektronisk rettighetsregister for aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter med i hovedsak norske utsteder. 268 270
© Copyright 2024