1. No category

Program Felles infrastruktur - SamUT_100615.pdf
20150610 Strakstiltak AR SamUT.pdf
SamUT100615_NUIT 040615_presentasjon.pptx
Presentasjon_PLO 2.0_ SamUT 2015-06-10.pdf
Nasjonal Varslingstjeneste SamUt 10 juni.pptx
Presentasjon av program for Felles InfrAstruktur (FIA)
SamUT 10. juni
Erik Hedlund, juni 2015
Tema
• Bakteppe
• Introduksjon til programmet
• Organisering, forankring og tilnærming
• Gjennomgang av delprosjekter
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
2
Tema
• Bakteppe
• Introduksjon til programmet
• Organisering, forankring og tilnærming
• Gjennomgang av delprosjekter
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
3
Helsepolitiske mål for IKT-utvikling
Informasjonstilgang
til helsepersonell
Digitale
innbyggertjenester
Informasjonstilgang
til sekundærbruk
• Helsepersonell skal
ha enkel og sikker
tilgang til pasientog
brukeropplysninger
• Innbyggerne skal
ha tilgang på enkle
og sikre digitale
tjenester
• Data skal være
tilgjengelig for
kvalitetsforbedring,
helseovervåking,
styring og forskning
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
4
Riksrevisjonens undersøkelse av elektronisk
meldingsutveksling
Alle helseforetak og nær samtlige
fastleger har tatt i bruk elektronisk
meldingsutveksling, men parallell bruk av
papirer er fortsatt utbredt mellom
aktørene.
Fastleger
Inngår ikke i undersøkelsen.
Helseforetak
Kjennetegnes ved bruk av papir.
Noe utveksling av elektroniske
meldinger, men ikke på nasjonalt
godkjente standarder
Helseforetak
Kjennetegnes ved bruk av papir. 1/3 av kommunene har per oktober 2013
kommet i gang med meldingsutveksling av en eller flere meldingstyper.
Kommunal pleie- og
omsorgstjenester
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
5
Highlights - utfordringsbilde
Standardisering og styring
Dette er tidkrevende prosesser som forutsetter prioritering og tett oppfølging
Tekniske løsninger er mangelfulle
eller benyttes ikke i tråd med
nasjonale krav til elektronisk
samhandling
Tilrettelegging av arbeidsprosesser og
fagsystemer gjennomføres i varierende
grad
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
6
Sikker og effektiv elektronisk samhandling mellom alle
behandlere i helse- og omsorgssektoren, og i møtet med
Situasjonsbilde
befolkningen er et høyt prioritert mål.
I dag er sektoren preget av
for lite samhandling, dårlig
informasjonsflyt og for
mange systemer som ikke
kommuniserer
Helse- og omsorgssektoren
sysselsetter en kvart
million mennesker og
rundt 17 000 ulike juridiske
virksomheter
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
7
Tema
• Bakteppe
• Introduksjon til programmet
• Organisering, forankring og tilnærming
• Gjennomgang av delprosjekter
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
8
Program Felles InfrAstruktur (FIA)
• Nyoppstartet program i Helsedirektoratet
• Tilsvar på Riksrevisjonens kritikk
• Hovedfokus
– Bedre samhandling i sektoren på mellomlang sikt (3-5 år)
– Primærbruk i helsetjenesten
• 0+ alternativet til utredningen av én innbygger, én journal
• Tre hovedspor
– Samhandling
– Sikkerhet
– Grunndata
• «Smidig» tilnærming
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
9
Fokusområder
Retningslinjer
Tekniske løsninger
Prosesser og rutiner
• Synliggjøre bruk og
utbredelse av de
sentrale elementene i
samhandlingsarkitektu
ren
• Tydeliggjøring og
oppfølging av standarder
for å sikre entydig bruk
og etterlevelse av
nasjonale krav.
• Modernisering og
innovasjon
• Bidra til mer effektiv
tilrettelegging av
arbeidsprosesser og
rutiner
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
10
Tema
• Bakteppe
• Introduksjon til programmet
• Organisering, forankring og tilnærming
• Gjennomgang av delprosjekter
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
11
Thomas Bagley, Helse Sør-Øst RHF
Bjørn Nilsen, Helse Nord RHF
Erik M Hansen, Helse Vest RHF
Per Olav Skjesol, Helse Midt RHF
Roger Schäffer, FHI
Håkon Grimstad, NHN
Egil Rasmussen, KS
Rune Sandland, KS
Styringsgruppe
eHelsegruppen
Christine Bergland
Helsedirektoratet
NUIT
Rune Røren
Program
Felles Infrastruktur
NUFA
Kristian Larsen
Samhandling
Bjørn Meek
Arbeidsgrupper
Arbeidsgrupper
Arbeidsgrupper
Arbeidsgrupper
Arbeidsgrupper
Delprosjekt:
1. Lokal Meldingsforvaltning
2. Felles Meldingsforvaltning
3. Felles Drift for fastlege EPJ
4. Sikker e-post
5. Felles legemiddelliste
6. Klinisk dok.deling?
7. Forløpskomponent?
8. m.fl.
Sikkerhet
Arne Helme
Delprosjekt:
1. eID
2. PKI
3. Autentiseringstjenester
4. Autoriseringskilder
5. Personverntjenester
6. m.fl.
Grunndata
Lars Angel-Jørgensen
Delprosjekt:
1. Robust forvaltning
2. Strakstiltak adr. reg.
3. Bedre datakvalitet
4. CPP/CPA
EPJ-løftet
Helsenorge.no
Nasjonale
felleskompon.
Én innbygger, én
journal
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
12
Samhandling
• Tiltak på mellomlang sikt som
bedrer samhandlingen i sektoren
• Oppfølging fra idéfase høsten
2014
• Forbedre dagens løsninger
• Utrede og evt. iverksette tiltak
som lenge bare er pratet om
• 10 konsulenter er nylig tatt inn
Delprosjekt:
1. Lokal Meldingsforvaltning
2. Felles Meldingsforvaltning
3. Felles drift for fastlege EPJ
4. Sikker e-post
5. Felles legemiddelliste
6. Klinisk dokumentdeling?
7. Forløpskomponent?
8. m.fl.
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
13
Sikkerhet
• God sikkerhet er en
forutsetning for
samhandling om pasienters
helseopplysninger
• Videreføring av arbeidet
som ble gjort i NSI (Nasjonal
Sikkerhetsinfrastruktur)
• Anskaffelse gjennomført;
oppstart juni 2015
Delprosjekt:
1.eID
2.PKI
3.Autentiseringstjenester
4.Autorisasjonskilder
5.Personverntjenester
6.m.fl.
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
14
Grunndata
•
•
Gode grunndata er vesentlig for
samhandling
Grunndata gir f.eks.
–
–
•
Adresse- og kommunikasjonsopplysninger
om samhandlingspartnere
Opplysninger for automatisk
tilgangskontroll m.m.
Grunndata er foreløpig avgrenset til de
helseadministrative registrene (adm.reg):
–
–
–
–
–
–
–
Foreløpige delprosjekt:
1. Robust forvaltning
2. Strakstiltak adr. reg.
3. Heving av datakvalitet
4. CPP/CPA
Helsepersonellregisteret (HPR)
Legestillingsregisteret (LSR)
Fastlegeregisteret
Folkeregisteret (kopi) (PREG)
Adresseregisteret
Register over Enheter i
Spesialisthelsetjenesten (RESH)
Bedriftsregisteret (BRREG)
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
15
Metode
1
Konsept
2
Generelt
• Styringsgruppen bestemmer
rekkefølge/prioritet på
delprosjektene
• Finansiering styrer hvor mange
delprosjekt som kan kjøres i parallell
• Delprosjektene følger en nedskalert
versjon av DIFIs prosjektveiviser
• Hvert delprosjekt lager egen plan, og
kan generelt passere
beslutningspunkter uavhengig av
andre delprosjekter
Planlegging
3
Gjennomføring
4
Konsept
Utrede alternative konsepter og identifisere det
prosjektet som i størst utstrekning gir måloppnåelse og
tilfredsstiller virksomhetens behov. Overordnede
løsningsvalg.
Planlegging
Sikre at virksomheten har en god forståelse for arbeidet
som kreves for å gjennomføre prosjektet, før en
forplikter seg til en betydelig investering. Detaljerte
løsningsvalg.
Gjennomføring
Etablere og utvikle planlagt fase av valgt konsept. I FIAprogrammet vil det typisk først være en POC, deretter
en pilot og deretter utvidet bredding.
Vesentlige forankringsarenaer
• Styringsgruppens organisasjoner
• NUFA
• NUIT
• eHelsegruppen
• Utredningen én innbygger, én journal
Avslutning
5
6
Realisere
Beslutningspunkt 1 (BP1)
Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men
styringsgruppen kan endre i etterkant
Beslutningsunderlag: Prosjektmandat
Beslutningspunkt 2 (BP2)
Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men
styringsgruppen kan endre i etterkant
Beslutningsunderlag: Prosjektforslag,
Prosjektbegrunnelse, Milepæls- og aktivitetsplan for
planleggingsfasen
Beslutningspunkt 3 (BP3)
Skal besluttes av styringsgruppen
Beslutningsunderlag: Styringsdokumentasjon,
Milepæls- og aktivitetsplan for første fase
Avslutning
Sikre en strukturert og formell avslutning av prosjektet
og en god overlevering til linjen
Beslutningspunkt 4 (BP4)
Skal besluttes av styringsgruppen
Beslutningsunderlag: Styringsdokument,
Avslutningsanbefaling
Realisere Gevinster
Sikre en strukturert og formell avslutning av prosjektet
og en god overlevering til linjen. Innføring i
helsesektoren.
Beslutningspunkt 5 (BP5)
Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men
styringsgruppen kan endre i etterkant
SamUT
- Orientering om FIA
Beslutningsunderlag:
Sluttrapport
10. juni 2015
16
Tema
• Bakteppe
• Introduksjon til programmet
• Organisering, forankring og tilnærming
• Gjennomgang av delprosjekter
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
17
Lokal Meldingsforvaltning
1
Konsept
Q2 - 2015
2
Planlegging
3
Gjennomføring
4
Avslutning
5
6
Realisere
Q3/Q4- 2015
Problembeskrivelse
• Meldinger blir borte - pasienter blir glemt
• Ulik praksis i bruk og utbredelse av standarder
• Usikkerhet og liten tillit til meldingsutveksling
• Doble rutiner – papir og elektronisk melding
• Manglende oversikt og styring for pasient,
helsepersonell og myndigheter
Trolige effekter
• Færre tapte meldinger og glemte pasienter
• Større utbredelse og rett bruk av standarder
• Mer effektiv meldingsovervåking - større tillit
• Frigir tid benyttet til oppfølging av meldinger
• Enklere dialog og forvaltning av
applikasjonskvitteringer
Løsningskonsept
• Bedre eksisterende rutiner og løsninger lokalt i
virksomhetene
Resultatmål
• Retningslinjer for lokal meldingsforvaltning
• Tekniske retningslinjer for bruk av
applikasjonskvittering
• Funksjonalitet i EPJ for bedre oversikt, styring
og kontroll av applikasjonskvitteringer
Sentrale avklaringer
• Foreløpig ingen avdekket
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
18
Felles meldingsforvaltning
1
Konsept
Q2-Q4 - 2015
2
Planlegging
3
Gjennomføring
4
Avslutning
5
6
Realisere
Q1 - 2016
Problembeskrivelse
• Meldinger blir borte - pasienter blir glemt
• Eksponentiell kompleksitetsvekst
• Høy vedlikeholdskostnad
• Merarbeid for helsetjenesten
• Manglende oversikt for pasient,
helsepersonell og myndigheter
Løsningskonsept
• Felles meldingsforvaltning
• Felles samhandlingsplattform/tjenestebuss
(«BBS for helsetjenesten»)
Trolige effekter
• Meldinger følges opp sentralt
• Lineær kompleksitetsvekst
• Reduserte vedlikeholdskostnader
• Redusert merarbeid og større trygghet
• Bedre innsyn i behandlingsløpet
• Bedre styringsdata
Resultatmål
• Overordnet plan for prosjekt
• Kvantifiserte gevinster, kostnader og risiko
• Avhengighet til utredningen m.fl.
• Beslutningsunderlag på sentrale avklaringer
Sentrale avklaringer
• Omforent og besluttet styrings- og
forvaltningsprinsipp
(Sentral Forvaltningsorganisasjon)
• Løsningsvalg
• Altinn
• Ny meldingsplattform NHN
• Kjernejournal
• SvarUT
• Noe nytt?
• Meldingsformidler i Digital
Postkasse til innbyggere?
• Samhandling internt i
forvaltningen (DIFI)
• Andre?
• Skal meldinger kunne åpnes sentralt?
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
19
Felles drift for fastlege EPJ
1
Konsept
Q2/Q3 - 2015
2
Planlegging
3
Gjennomføring
4
Avslutning
5
6
Realisere
Q3-Q4 - 2015
Problembeskrivelse
• Unødig tid og ressursbruk til drift av EPJ på
fastlegekontorene
• Uklare krav og forventninger til driften
• Stor variasjon rundt informasjonssikkerhet,
infrastruktur, drift og forvaltning
• Stadig økende driftskompleksitet
• Liten endringsevne/-vilje / Svak styring
Løsningskonsept
• Sentralisert drift av alle EPJ-løsningene som
fastlegekontorene benytter i dag
• Driftes hos Norsk Helsenett
Trolige effekter
• Raskere tilgang til ny klinisk funksjonalitet
• Stabil og forutsigbar kommunikasjon på tvers av
helsetjenesten
• Økt driftskvalitet
• Økt sikkerhet i tråd med gjeldende forskrifter
• Tydelige krav til drifts- og forvaltningsansvaret
Resultatmål
• Overordnet plan for prosjekt
• Kvantifiserte gevinster, kostnader og risiko
• Avhengighet til utredningen m.fl.
• Beslutningsunderlag på sentrale avklaringer
EPJ
EPJ11
(v.X)
EPJ 1
EPJ
EPJ12
(v.Y)
EPJ 1
EPJ
EPJ13
(v.Z)
EPJ 1
EPJ
EPJ
1EPJ
EPJ
EPJ
1111
EPJ
EPJ
EPJ
EPJ
11 111
(v.X-1)
EPJ
EPJ
EPJ
1EPJ
EPJ
EPJ
1111
EPJ
EPJ
EPJ
EPJ
11 121
(v.Y-1)
EPJ
EPJ
EPJ
1EPJ
EPJ
EPJ
1111
EPJ
EPJ
EPJ
EPJ
11 131
(v.Z-1)
EPJ
EPJ
EPJ11
(v.X-2)
EPJ 1
EPJ
EPJ12
(v.Y-2)
EPJ 1
EPJ
EPJ13
(v.Z-2)
EPJ 1
Sentrale avklaringer
• Finansiering og styringsmodell
• Er det teknisk mulig?
• Støtter EPJ-leverandørene flere
virksomheter på samme installasjon?
• Vil det fungere med lokalt utstyr (MTU,
betalingsløsninger, printere, PKI m.fl.)?
• Løsningsvalg
• Tynne klienter
• Tykke klienter (får vi da gevinsten?)
EPJ 1
(v.X)
EPJ 2
(v.Y)
EPJ 3
(v.Z)
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
20
Elektronisk ID (eID)
1
Konsept
2
Q2/Q4 - 2015
Planlegging
3
Gjennomføring
4
Avslutning
5
6
Realisere
Q3-Q4 - 2015
Problembeskrivelse
• Helsepersonell uten fnr/D-nummer kan ikke bruke
dagens eHelse-løsninger
• Helsepersonell identifiseres som privatperson
• Virksomhetssertifikater er enten for overordnet
eller for spisset til å kunne benyttes til automatisk
utlevering/oppslag på helseopplysninger
Løsningskonsept
• Enhetlig ansatt-id i helsesektoren
• Enhetlig virksomhets-id
Resultatmål
• Overordnet plan for prosjekt
• Kvantifiserte gevinster, kostnader og risiko
• Avhengighet til utredningen m.fl.
• Beslutningsunderlag på sentrale avklaringer
Sentrale avklaringer
• Kost/Nytte av ny ansatt-id
• Riktig granularitet på virksomhets-id
Trolige effekter
• Forenklinger i autentisering og tilgangsstyring på
tvers av helse- og omsorgssektoren
• Økt sikkerhet og tillit til identifikatorer som benyttes
i sektoren.
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
21
Public Key Infrastructure (PKI)
1
Konsept
Q3/Q4 - 2015
2
Planlegging
3
Gjennomføring
4
Avslutning
5
6
Realisere
Q1-Q2 - 2016
Problembeskrivelse
• Potensielt 17 000 avtaleparter i sektoren for bruk
av PKI løsninger
• Ingen felles samordning og koordinering av PKI
• Risiko for driftsstabilitet, kostnader ved integrasjon
og bruk
• Liten mulighet for stordriftsfordel
• Helsesektoren følger PKI-policy til private aktører
• Oppmøte på posten for utlevering av PKI-kort
Løsningskonsept
• Sentral etablering og/eller forvaltning og styring av
PKI infrastruktur
Trolige effekter
• Sikrere meldingsutveksling
• Lavere kostnad for alle aktører vedrørende PKI
• PKI løsning som er mer egnet for helsesektoren
• Betydelige forenklinger i hvordan eIDer utstedes og
leveres til sluttbrukere
• Operasjonelle gevinster ved eksempelvis økt bruk av
felles infrastruktur, felles avtaler og innkjøp av
tjenester i markedet.
Resultatmål
• Overordnet plan for prosjekt
• Kvantifiserte gevinster, kostnader og risiko
• Avhengighet til utredningen m.fl.
• Beslutningsgrunnlag for valg av organisering,
styring og forvaltning av PKI i sektoren
• Roadmap/veikart for framtidig samordning av PKI
• Beslutningsgrunnlag rundt felles policy og krav for
bruk av PKI i sektoren
Sentrale avklaringer og beslutninger
• Styringsmodell og finansiering
• Grad av samordning av PKI i sektoren
• Innføringstakten for økt samordning
• Hvor skal ansvaret for økt samordning ligge
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
22
Autentiseringstjenester
1
Konsept
Q2/Q3 - 2015
2
Planlegging
3
Gjennomføring
4
Avslutning
5
6
Realisere
Q3-Q4 - 2015
Problembeskrivelse
• Mange pålogginger for helsepersonell
• OS, EPJ/fagsystem, Kjernejournal/eresept/sykemelding
• Ulike pålogginger for helsepersonell
(brukernavn/passord, kort/pin)
• Mange integrasjonspunkter for
autentiseringsløsninger
Løsningskonsept
• Etablere felles autentiseringstjeneste for
helsetjenesten
• Single sign-on (SSO) på tvers av løsninger
Trolige effekter
• Reduksjon i tidsbruk ved innlogging til nasjonale
løsninger og til løsninger i egen virksomhet
• Økt sikkerhet for IT løsninger lokalt i virksomheter
og i nasjonale løsninger
• Redusert barriere for å ta i bruk nye IT løsninger i
pasientbehandling
• Økte muligheter for sentralisering
Resultatmål
• Godkjent løsningsspesifikasjon for konseptet
• Godkjent plan for gjennomføringsfasen
• Beslutningsunderlag om framtidig drift og
forvaltning av
• Kvantifiserte gevinster, kostnader og risiko
• Avhengighet til utredningen m.fl.
• Beslutningsunderlag på sentrale avklaringer
Sentrale avklaringer
• En omforent og godkjent løsningsspesifikasjon for
konseptet med tilhørende plan for realisering av
konseptet.
• En omforent og besluttet drifts- og
forvaltningsmodell for løsningen som er dekkende
for kort/mellomlang sikt.
Mulige Quick-wins
• Norsk Helsenett (NHN) er bedt om å
overta driften av nasjonale
kvalitetsregistre (helseregister.no).
Dagens løsning har ikke en
tilfredsstillende autentiseringsløsning,
noe som kan gjøre denne løsningen
egnet som en pilot for en felles
autentiseringsløsning.
• Tilsvarende trenger kjernejournal en
felles autentiseringsløsning for å sikre
single sign-on mellom sine tjenestekall
og nettportalen.
SamUT - Orientering om FIA
10. juni 2015
23
Prosjekt: «Strakstiltak Adresseregisteret»
SamUT, 10.06.2015
Status pågående aktiviteter
• Presisering av standarder og rammeverk for adressering
– Teknisk dokumentasjon, m/presisering av tjenestebasert adressering
– Eksempler
– Valideringsmodul
• Grensesnittendringer
– Nye felt
– Rydde i grensesnittet
12.06.2015
2
Utførte aktiviteter
•
Dokumentet «Krav til tjenestebasert adressering
og identifikatorer ved elektronisk samhandling»
er ferdigstilt! Vil nå bli distribuert til sektoren og
leverandører
12.06.2015
3
Vedlegg til rapport - eksempler
• ebXML eksempler
– M1/resept fra legetjeneste til reseptformidleren
– M1/resept fra sykehus til reseptformidleren
– Henvisning fra legetjeneste
– Henvisning fra legevakttjeneste
– Epikrise til legetjeneste
– Epikrise til legevakttjeneste
– PLO-melding
12.06.2015
4
Aktør/leverandør
Melding sendes til
valideringsmodul
Melding sendes
til annen aktør
Valideringsmodul
(dekrypterer melding)
M2/M12
ebXML
App rec
KITH mld 1
Aktør
(mottaker)
Test- og godkjenningsverktøy (NHN)
Test og godkjenning av
konvolutt og meldingsformat
OK:
FEIL:
VALG:
Valg én
Valg to
Valg tre
Valg tre
Valg fire
Valg fem
Valg seks
Valg fire
LAG RAPPORT
Overvåker konvolutt og gir
statistikk for riktig adressering
(sertifikater, HER-id, nivå 2,
signering osv.)
Kan ikke se inn i selve meldingen.
12.06.2015
5
Utførte aktiviteter
•
NAV har opprettet en tjeneste i Adresseregisteret og startet opp sin første
tjenestebaserte adressering!
12.06.2015
6
Endringer i grensesnitt for Adresseregisteret
• Spesifisering av eksisterende felter
• Introduksjon av nye felter
12.06.2015
7
Endringer i listen over kommunikasjonsparter
• Strukturen på kommunikasjonspartene som tidligere har fulgt kodeverket
vil fjernes og kommunikasjonspartene vil i stedet presenteres alfabetisk
etter tjenestene
• Listen over ikke-elektroniske og elektroniske kommunikasjonsparter slås
sammen
– Det legges til et ikon for kommunikasjonsparter som kun kan motta
papirpost
• Feltet «Annen stedsangivelse» begrenses til 30 tegn
• Det legges til et felt for merknader om en kommunikasjonspart
– Det legges til et ikon som ved mouseover eller klikk viser merknaden
12.06.2015
8
12.06.2015
9
12.06.2015
10
Endringsforslag for å synliggjøre hvilke meldinger som mottas
• Et ikon legges til i listen over kommunikasjonspartene for å presisere om
det er en elektronisk kommunikasjonspart
– Ved å trykke på ikonet får man opp en liste over hvilke meldingstyper
som kan mottas
12.06.2015
12
12.06.2015
13
I dagens
Adresseregister
12.06.2015
14
Endringsforslag
12.06.2015
15
Allerede påbegynte endringer
• Det er nå srettet opp i at man kan melde feil på informasjonen med kun å
benytte kommentarfeltet i feilmeldingsskjemaet
• Det er blitt lagt til en kode for tannhelsetjeneste som er mulig å velge som
tjenestetype
• Virksomhetssertifikatets utløpsdato skal vises i grensesnittet til
Adresseregisteret f.o.m. slutten av denne uken.
• Prosjekt Strakstiltak Adresseregisteret har også sendt inn forespørsel om å
kunne velge virksomhetstype: Interkommunalt selskap
12.06.2015
16
12.06.2015
17
12.06.2015
18
Fremdriftsplan
• Nye grensesnitt planlegges ferdig høsten 2015
– Webservices
– Grensesnitt AR
– Funksjonell beskrivelse
12.06.2015
19
NUIT-møte 4. juni 2015
SamUT møte 10. juni 2015
www.ehelse.no
1
Kjøreplan NUIT møtet 4. juni, 2015
Tidspunkt
Sak
Tid
Ansvar
10.30 - 10.40
10 min
Christine Bergland
40 min
Inga Nordberg
40 min
Christine Bergland
12.00 – 12.45
Sak 8/15 Godkjenning av innkalling og dagsorden
• Presentasjon av nye medlemmer: Kristian Munthe (NAV), Jo W. Harbitz (Hdir), Gisle
Fauskanger (NIKT)
Sak 9/15 Nasjonal e-helseutvikling – «Hva skjer»
Sak 10/15 Orientering fra Nasjonalt porteføljekontor

Analyse av status for nasjonal e-helseportefølje basert på statusrapportering fra
prosjekteiere

Orientering om ny innmeldte prosjekter til 2016 prioritering

Utkast til definisjon av nasjonalt prosjekt(portefølje) og prioriteringskriterier legges
frem i møtet for innspill

Orientering om Helsedirektoratets prioritering av e-resept i pleie- og
omsorgstjenesten foran andre aktører, jf. vedlegg 2.

Formelt vedtak av referat fra NUIT møte 5. mars.
Sak 11/15-A Utredningen av Én innbygger - én journal v/Are Muri
Sak 11/15-B Utredningen 2016 v/Christine Bergland
Sak 12/15 Styrings- og finansieringsmodeller v/Norunn Elin Saure
45 min
Christine Bergland
12.45 – 13.15
Lunsj
30 min
13.15 – 14.00
Sak 13/15 Status på utvalgte prosjekter i nasjonal e-helseportefølje (NUIT prioritering)
•
Status program Felles infrastruktur og AdmReg(FIA) v/Christine Bergland
•
Status program Kodeverk og terminologi v/Alfhild Stokke
•
EPJ-løftet/resultat av takstforhandlinger mellom HOD og Dnlf v/Espen H. Carlsen
•
EPJ i PLO (Pleie- og omsorgssektoren) v/Kirsti Pedersen
45 min
14.00 – 14.30
Sak 14/15 Økte forvaltningskostnader til nasjonale felles løsninger v/Bodil Rabben
30 min
Christine Bergland
14.30 - 15.15
Sak 15/15 Drøfting av innretning for prioritering og samfinansiering 2016
45 min
Christine Bergland
15.15– 15.30
Sak 7/15 Eventuelt
Oppsummering av vedtak
15 min
Christine Bergland
Kristin Bang
10.40 – 11.20
11.20 - 12.00
Christine Bergland
Hver presentasjon
10 min
2
Nasjonalt porteføljekontor fasiliterer prosessene for nasjonale fora
som E-helsegruppen, NUIT og NUFA
Politiske føringer.
Beslutningstaker i sektoren.
Overordnet samordning, koordinering og
prioritering av IKT-tiltak i helse- og
omsorgssektoren. Gir sin tilslutning til
prioritering og innstilling fra NUIT. Ledes av
HOD. AD-nivå fra virksomhetene deltar.
HOD
E-helsegruppen
(Overordnet
samordning)
Nasjonalt prioriteringsorgan. Sektorens samlede
innstilling av nasjonal e-helseportefølje .
Fastsetter krav i referansekatalogen. Ledes av
Helsedirektoratet.
NUIT
(prioriteringsfora)
Nasjonalt utvalg for helsefag og arkitektur.
Anbefaler helsefaglige og arkitekturmessige
løsninger for nasjonale IKT-tiltak for prioritering i
NUIT. Ledes av Helsedirektoratet.
NUFA
(fagutvalg)
Andre
Nasjonalt
porteføljekontor
Norsk
Helsenetts
porteføljefunksjon
Helsedirektoratets
porteføljefunksjon
Folkehelseinstituttets
porteføljefunksjon
Organisert i Helsedirektoratet.
Prosesseier for e-helsegruppen,
NUIT og NUFA. Videreutvikler og
forvalter nasjonal styringsmodell.
Legger til rette for de nasjonale
arenaenes virke.
Spesialisthelse
-tjenestens
porteføljefunksjon
Kommunesektorens
porteføljefunksjon
De underliggende porteføljestyrene koordinerer og prioriterer interne IKT-tiltak på vegne av sin virksomhet. Lager innstilling til
Nasjonalt porteføljekontor når det gjelder de nasjonale tiltakene. Dialog med Nasjonalt porteføljekontor ang. saker til ehelsegruppen, NUIT og NUFA. Internt porteføljekontor støtter porteføljestyret.
18.06.2015
3
Porteføljestyring er et verktøy for å realisere en strategi
Porteføljestyring er:
- Endringsdriver
- Prioritering av felles ressurser
(kompetanse, finansiering, evne til
innføring, EPJ-utvikling m.m.)
- Verktøy for bedre
gjennomføringsevne
- Høyere sannsynlighet for
realisering av gevinster
Porteføljestyring skal sikre
gjennomføring av endringsprosjekter
som kreves for å oppnå en strategi
18.06.2015
4
Nasjonalt porteføljekontor
 Øke styring og gjennomføringsevne på tvers i sektoren i henhold til
nasjonal strategi gjennom å profesjonalisere porteføljestyring
Mål for 2015:
•
•
•
•
•
•
Etablere prosesser definering og leveranse: Trinnvis forbedring av prosesser mot en fullstendig porteføljestyringsprosess
Begge prosesser er etablert i en enkel form. Utvikles løpende.
Etablere
– Definisjon av prosjekter som skal inkluderes i nasjonal portefølje
– Prioriteringskriterier for prosjekter i nasjonal portefølje
Utkast presenteres i dag
Starte oppfølging av eksisterende portefølje og utarbeide jevnlige analyser av porteføljen som helhet
– Identifisere flaskehalser for gjennomføring og realisering av gevinster
– Bidra til å løfte strategiske diskusjoner (håndtere kompleksiteten på riktig nivå)
– Bidra til gode beslutnings- og prioriteringsgrunnlag
Arbeidet er i gang og pågår løpende
Etablere EPJ-koordinatorrolle (resultat av analyse)
EPJ-koordinator er utpekt, oversikt over porteføljens påvirkning på EPJ-leverandører er under arbeid. Kommunikasjon med
enkelte Leverandører (fastlegesegmentet) er startet.
Etablere kommunikasjonskanal og «Én vei inn» til nasjonale e-helsefora (e-helsegruppen, NUIT og NUFA)
Egen epostadresse ([email protected] )og kommunikasjon via ehelse.no
Bidra til profesjonalisert prosjektgjennomføring
Standardisering på Prosjektveiviseren. Tar initiiativ til metodesamarbeid i sektoren sammen med NIKT.
18.06.2015
5
Utkast og prosess for definisjon og prioriteringskriterier
for nasjonal e-helseportefølje
Definisjon av nasjonal portefølje:
Prioriteringskriterier:
Hensikt: Tydeliggjøre hvilke
prosjekter som skal defineres som
nasjonale, og som derfor skal
inkluderes i nasjonal
porteføljestyring.
Hensikt: Hjelpe NUIT (og E-helsegruppen) å
velge hvilke prosjekter sektoren bør
investere i og hvilke prosjekter som er
viktigst.
Kriterier:
1. Organisert som prosjekt
2. Kan kreve IKT-utvikling
3. Berører flere aktører, direkte
eller indirekte
4. Investeringsbudsjett > 10
MNOK eller strategisk viktig
Kriterier:
1. NYTTE:
A. Understøtter nasjonal e-helsestrategi
B. Myndighetspålagt
C. Gevinster
2. RISIKO:
1. Ressurstilgang
2. Kompleksitet
3. Avhengigheter
2016:
• Veiledende
definisjon
• Krav til
beslutningsgrunnlag
for å kunne
prioriteres
• Skjønnsmessig
prioritering, ikke
kvantisert
Videre prosess:
Påvirkes av resultat av
utredning knyttet til økt
gjennomføringsevne for
IKT-utvikling i sektoren
18.06.2015
6
nasjonal e-helseportefølje - analyse
7
Videreutvikling av porteføljeoversikten, statusinnhenting
og tilhørende analyser
Basert på tilbakemeldinger
fra NUIT og prosjekteiere har
vi aggregert tiltak og ryddet i
porteføljeoversikten. Den
inneholder nå 52 prosjekter.
Vi har videreutviklet
statusmalen og jobber fortsatt
med å koordinere denne best
mulig med aktørenes egne
statusinnhentinger.
Vi har videreutviklet analysene
og blant annet kartlagt
avhengigheter mellom
prosjektene og til EPJleverandørene.
8
Porteføljen inneholder prosjektområder som går på
tvers av innsatsområdene – f.eks. innen
legemiddelhåndtering
Prosjekter innen legemiddelhåndtering
ID
Navn
71
Interaksjonssøk i EPJ
12
Innføre e-resept i regionale helseforetak
13
Innføre e-resept hos nye rekvirentgrupper
14
Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt
42
Videreutvikle kjernejournal, inkl. integrasjon mellom
kjernejournal og e-resept
44
Utrede konsolidering av e-resept og kjernejournal
59
Utvidelse og modernisering av Reseptregisteret
Viktig å sikre at
prosjekter innen et
område henger
sammen.
Leveransene bør
utfylle hverandre på
best mulig måte, og
gjennomføres i
hensiktsmessig
rekkefølge.
Gir grunnlag for
sesjoner og
behandling i NUFA
18.06.2015
9
EPJ-kooridinering:
Prosjekter som har avhengigheter til EPJ leverandører
Virksomhet
Fastlege PLO Spesialist
FHI
3
2 • 232prosjekter berører EPJ hos fastlegene
• 15 prosjekter berører EPJ i PLO
Helsedirektoratet
16
11 • 2312prosjekter berører EPJ på sykehus
KS
1
1
NAV
1
NIKT HF
1
6
SLV
2
1
2
Totalsum
23
15
23
Espen oppdaterer med følgende:
- Alle prosjekter (som vi har informasjon på) er med i analysen
- Trenger kun vise kolonnene fastlege, PLO og spesialist, dvs. ta ut PAS, fagsystem, og
andre systemer.
- Lage et søylediagram basert på tallene (det kan også Lene gjøre i etterkant)
på informasjon
fra 25i av
52 prosjekteregen side) liste over hvilke prosjekter som treffer hhv
- Basert
Inkludere
(i tabell
backup/på
fastlege, PLO og spesialist.
Nasjonale prosjekter som berører fastlege EPJ - tidslinje
Prosjekt
ID
Prosjektnavn
3
Min Helse - Digital dialog fastlege
11
EPJ-løftet
14
Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt
15
PLO 2.0 - Meldingsutveksling
19
Standarder: Gjennomgang og konsolidering av eksisteredne
meldingsstandarder
23
Prio2
24
Pakkeforløp for kreft (investering og forvaltning/drift)
27
Utvikling av nasjonalt IKT-målbilde for akuttmedisinsk kjede
28
Kommunalt helse- og omsorgstjenesteregister (KHOR)
32
Beslutningsstøttesystem for sykmeldere
55
Digitalisering av retningslinjer og prosedyrer
72
Elektroniske fastlegelister
75
Videreutvikling av sykemelding til NAV (EKHO)
78
Vedlegg til meldinger
XX
Egenandelspørring
YY
Betalte/Ikke betalte egenandeler
1
Utredning av Én innbygger - én journal
21
42
Q1-15
Q2-15
Q3-15
Q4-15
Q1-16
Q2-16
Q3-16
Q4-16
Program for infrastruktur (FIA): Samhandlingsplattform, Nasjonal
Sikkhertsinfrastruktur (NSI), Administrative registre
Videreutvikle kjernejournal basert på erfaringer i pilot samt begrenset
utvidelse av funksjonalitet
59
Utvidelse og modernisering av Reseptregisteret
60
Modernisering av smittevernregistrene - lang sikt (målbildearbeid)
62
Høyde- og vektdata fra helsestasjon -og skolehelsetjeneste
63
Elektronisk rapportering av legemiddelbivirkninger
70
Koordinering og samordnet bruk av IKT-standarder i helse- og
omsorgssektoren
71
Interaksjonssøk i EPJ
18.06.2015
11
Standardiseringsbehov oppdages for sent
Funn:
• En stor andel av porteføljen kan potensielt utløse behov for
standardisering (både standarder og/eller kodeverk) og senere
implementering hos leverandører
– usikkerhet rundt standardiseringsbehovet ettersom mange av
prosjektene er i konseptfasen og har ikke valgt løsningsvalg
– vurdering av konsekvenser for standarder og kodeverk må gjøres i
konseptfasen for å redusere gjennomføringsrisiko
18.06.2015
12
Prosjekter med konkrete behov:
Prosjekter som med stor grad av sikkerhet vil ha behov for standardiseringsarbeid
og/eller implementering av standarder i løpet av 2015/16
Tiltak
Standardiserings/-implementeringsbehov
Fritt valg av
behandlingsted
Nye og tilpassede kodeverk. Henvisning v2.0 er tilpasset området, men
nye krav kan innebære revidering av henvisning v2.0
EPJ-løftet
Dialogmelding og vedlegg for overføring av fastlegejournal. Arbeid med
rapportering (uttrekk fra journal).
PLO-standard 2.0
Revisjon planlagt klar til pilot høst 2015. Løsning gjenbruker M25 fra
eResept, og forutsetter innføring av eResept i PLO.
Pakkeforløp kreft
Nye kodeverk foreligger. Uavklart om noen registreringer skal følge med i
henvisning og om dette ev. vil kreve endringer i standard.
DIS
Standarder/profiler må tilpasses for integrasjon mellom sektor og
helsenorge.no.
IHE XDS metadata
Nasjonal profil for XDS metadata er påbegynt.
Fødselsepikrise til
helsestasjon
Utkast til standard finnes, men er ikke implementert og må kanskje
revideres. Gjenbruk PLO v2.0 kan være alternativ løsning.
Sykmelding NAV
Revidering av standard for sykmelding og bruk av Dialogmelding
18.06.2015
13
Prosjekter med potensielle behov:
Prosjekter som potensielt kan utløse behov for standardisering og/eller implementering
både på kort og litt lengre sikt
Tiltak
Standardiserings/-implementeringsbehov
Velferdsteknologi
Mulige nye profiler av internasjonale standarder
Gjennomgang og konsolidering av eksisterende
meldingsstandarder
Vil kunne resultere i reviderte standardarder
KHOR
Innrapportering av data vil kunne kreve tilpasning av standarder og
kodeverk
Nasjonalt Helseregisterprosjekt
Informasjonsmodell for helsedata og datautvekslingsløsning for nasjonale
helseregistre
Kjernejournal
Integrasjon mot EPJ vil kreve standarder som dekker området
eDÅR - Elektronisk innrapportering til
Dødsårsaksregisteret
Avhengig av løsning vil dette kunne kreve både standarder og kodeverk
Høyde- og vektdata fra helsestasjon- og
skolehelsetjeneste
Krever standard som dekker området, skal skje i regi av KHOR
Elektronisk rapportering av
legemiddelbivirkninger
Krever en standard som dekker området
Koordinering og samordnet bruk av IKTstandarder i helse- og omsorgssektoren
Mulig behov for profiler av internasjonale standarder
IKT-målbilde for akuttmedisinsk kjede
Mulig behov for tilpassede standarder og kodeverk for det
akuttmedisinske området
18.06.2015
14
Hvordan sikrer vi utbredelse av tjenester som er ferdig
utviklet - og dermed realisering av gevinster?
Prosjekt
Gevinster
Målgruppe
Status
• Besparelser ved overgang fra
telefon/brev til elektroniske
Videreutvikling
meldinger mellom sykmelder
av sykemelding til
og NAV
NAV (EKHO)
• Økt kvalitet på
helseopplysningene
• Fastleger
• Sykehus
Forskrift vedtatt fra 1.4.15.
Siste dato for gjennomføring
1.3.16.
Interaksjonssøk i
EPJ
• Forebygging og reduksjon av
skader knyttet til uheldig
legemiddelbruk for pasient.
• Beslutningsstøtte knyttet til
valg ved samtidig
legemiddelbruk
• Fastleger
• Sykehus
Ikke tatt i bruk i alle EPJsystemene
Guidelines for
rapportering av
MSIS-labmelding
• Raskere innrapportering av
data, som gir økt kvalitet på
helseregisteret
• Mindre manuelt arbeid for
laboratorier og FHI
• Sykehus
Pr. 2014: En helseregion
(Helse Nord) rapporterer
elektronisk til MSIS, de
øvrige sender papir
• Fastleger
Ca. 700 fastleger gjenstår
som diskettmottakere
(ca.
15
Elektroniske
fastlegelister
• Listene mottas sikrere og
raskere enn dagens løsning
• Tilrettelegger for senere
Orientering om ny innmeldte prosjekter
til 2016 prioritering
16
Oversikt innmeldt nye prosjekter til 2016 prioritering
For at prosjekter skal vurderes for prioritering i oktober-møtet må prosjektmandat eller
prosjektforslag i henhold til Prosjektveiviseren foreligge. Frist for å levere dette blir i
månedsskiftet august/september. Porteføljekontoret kommer tilbake med konkrete frister.
Innspill til prosjekt
Innmelder
Prosjekteier
Universalmelding
Statens
legemiddelverk
Helsedirektoratet Konsept
(Forutsetning for elektronisk
rapportering av
legemiddelbivirkninger)
Fase
Totalt
budsjett
Ikke
estimert
Finansiering
Behandling
Ikke avklart
Til NUFA i sept.
møtet
(SLV)
Nasjonalt legemiddelregister
SLV
Må avklares
Konsept
Ikke
estimert
Ikke avklart
Til NUFA i sept.
møte
Integrert informasjonsstøtte
for legemiddelgjennomgang
SLV
SLV
Gjennom-
0.5MNOK
SLV
Til NUFA i sept.
møte
Prehospital EPJ
NIKT
NIKT
Konsept
2 MNOK
Ikke avklart
til konsept
fase 2016
Innføring av elektronisk
oppgjørsordning for Hresepter
NIKT
NIKT
Gjennomføring
3-6 MNOK NIKT, Apotekforeningen og
Hdir
føring
18.06.2015
Presentert i NUIT
5. mars og NUFA 6.
mai
17
Oversikt innmeldt nye prosjekter til 2016 prioritering
Innspill til prosjekt
Innmelder
Prosjekteier
Totalt
budsjett
20 MNOK
Finansiering
Behandling
Henvisningsforløp
Helsedirektoratet/
e-helse
Helsedirektoratet Forprosjekt
/e-helse
Samfinansiering
NUFA 7. mai
Helsefaglig informasjonskilde og
–redaksjon
Helsedirektoratet/
e-helse
Helsedirektoratet Forprosjekt
/e-helse
30 MNOK
Samfinansiering
2015 NUIT
prioritering
IPLOS - Prosjekt Utredning av
hyppigere innsending
Helsedirektoratet/
e-helse
15MNOK
Hdir
Helsedirektoratet/
e-helse
Helsedirektoratet Konsept og
gjennomføring
Helsedirektoratet Gjennomføring
Kvalitetsindikatorer ernæring
og legemiddelgjennomgang i
sykehjem/ hjemmetjenesten
Folkeregister modernisering
32,2
Hdir/
samfinansiering
Tett integrasjon mellom
kjernejournal og EPJ
Etablere referanse til epikrise i
kjernejournal
Helsekort for gravide
Helsedirektoratet/
e-helse
Helsedirektoratet/
e-helse
Helsedirektoratet/
e-helse
Helsedirektoratet/
e-helse
Helsedirektoratet
Helsedirektoratet
/e-helse
Helsedirektoratet
/e-helse
Helsedirektoratet
/e-helse
Helsedirektoratet
/e-helse
Helsedirektoratet
3 MNOK i
2016
3 MNOK
2016
8 MNOK
Forvaltning av fristbrudd
Helsedirektoratet
Mer effektiv rapportering ved
NPR som nøkkelregister
Utvide NPR til å omfatte
privatfinansierte
spesialisthelsetjenester
Skate veikart / behovsanalyser
Fase
Forprosjekt
Forprosjekt
Gjennomføring
Forprosjekt
MNOK
Hdir/e-helse
Hdir/e-helse
8 MNOK
Hdir/e-helse/
Samfinansiering
Hdir/e-helse
16 MNOK
Hdir/e-helse
Helsedirektoratet Gjennomføring
13,5 MNOK
for 2016
Hdir
Helsedirektoratet
Helsedirektoratet Gjennomføring
6 MNOK
NHRP/Hdir/RHF
Helsedirektoratet
Helsedirektoratet Gjennomføring
0,2 MNOK
Hdir
Konsept
NUFAx2, siste
gang 7. sept.
18.06.2015
2015 NUIT
prioritering
2015 NUIT
prioritering
18
Sak 11/15
Utredningen av Én innbygger - én journal
19
Utredningen har siden slutten av mars 2015 vurdert fem konseptalternativer

Null/Nullpluss

K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren.

K8. En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten.

K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En Felles nasjonal
løsning for spesialisthelsetjenesten.
NUIT Sak 11/15
4.6.2015
20
Vurderingen så langt medfører at K9 bør erstatte K10 som konsept og at
konseptene representerer ulike løsningsstrategier
Bytte av konsept
•
Det har vært vanskelig å skille mellom Konsept 8 («En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten») og
Konsept 10 («En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En Felles nasjonal løsning for
spesialisthelsetjenesten»)
•
Konsept 10 skaper et unødvendig skille mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste i en
nasjonalt løsning. Forskjellene mellom ulike brukergrupper kan håndteres som en del av løsningsdesignet og ikke
konseptuelt, mao. kan K10 være et løsningsvalg under K8 som konsept.
•
Utredningen foreslår at K9 («Én felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale
løsninger for spesialisthelsetjenesten») blir vurdert istedenfor K10. K9 fremstår også som et mer rasjonelt konsept å
vurdere i lys av de valg som Helse Midt-Norge står ovenfor.
•
Gjennom leverandørmøtene er det blitt tydeliggjort at det foreligger to overordnede løsningsvalg:
i alternativanalysen
Valg av
overordnet
løsningsstrategi
for de ulike
konseptene
1. En evolusjon fra dagens situasjon og null-pluss der mange systemer integreres for å gi en felles løsning for de
brukerne som inngår i løsningen: Videre detaljering av Konsept 2 og Konsept 4 baserer seg på denne
løsningsstrategien.
2. Et skifte av løsningsstrategi (paradigmeskifte) med vesentlig færre systemer med større funksjonell dekning: Videre
detaljering av Konsept 8 og Konsept 9 baserer seg på denne løsningsstrategien.
Disse endringene gjør konseptene mer distinkt forskjellige og de fremstår da tydeligere som
reelt ulike strategiske alternativer for realisering av «én innbygger – én journal».
NUIT Sak 11/15
4.6.2015
21
Utredningen har siden siste styringsgruppemøte vurdert fem konseptalternativer

Null/Nullpluss

K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren.

K8. En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten.

K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og regionale løsninger for
spesialisthelsetjenesten.
Styringsgruppemøte 3/2015
1.6.2015
22
Sak 12/15
Styrings- og finansieringsmodeller
23
Oppdraget: «Styrket gjennomføringsevne for IKT utviklingen i helse- og
omsorgssektoren»
Utgangspunkt:
Krav til oppdragsutførelse:
HOD ønsker bedre organisering, styring og ressursbruk på
IKT-området i helse- og omsorgssektoren.
• Utføre oppdraget i samarbeid med KS, RHF og NHN
• Ta høyde for tverrsektorielle behov i kommunene
Vurdere og foreslå:
•
•
•
Nye modeller for finansiering av IKT-utviklingen på
tvers av aktørene i sektoren, herunder både forslag til
nye statlige bevilgninger og delfinansiering fra
kommuner og RHF.
Felles beslutningsprosesser for IKT-utvikling som
omfatter hele sektoren, inkludert samarbeidsavtaler
og samarbeidsorganer som e-helsegruppen/
NUIT/NUFA.
Nye og/eller endrede lov- og forskriftshjemler for å
kunne iverksette statlige føringer for IKT-utvikling og
regulering av aktørenes plikter til å følge opp.
• Økt bruk av, og eventuelle tilpasninger i, statlige og
sektorielle felleskomponenter skal inngå i vurderingene
• Inkludere virkemidler som ivaretar private virksomheter
som har avtale med det offentlige
• Dialog med HOD og KMD underveis i prosessen
• Dialog med HOD helserettsavdeling
• Foreløpig rapportering innen 1. april 2015
• Frist for leveranse 30. juni 2015
7.1.2015
24
Utkast til anbefalinger
18.06.2015
25
Hovedanbefalinger for å styrke gjennomføringsevnen
UTKAST
1
IKT skal være en integrert del i all utredning og politikkutforming som berører helse- og
omsorgstjenesten gjennom at HOD i sine utredningsoppdrag stiller krav til at muligheter og
konsekvenser innen IKT beskrives.
2
Det etableres et « eHelse styre» for helse- og omsorgssektoren med hjemmelsfullmakt til å beslutte
nasjonal e-helsestrategi, rullerende treårige planer, oppstart og finansiering av nasjonale prosjekter,
arkitektur og standarder, samt IKT leverandørstrategier (sourcingstrategi).
3
eHelse styret oppretter et utvalg for Strategi og porteføljestyring som med mandat og delegert
fullmakt utarbeider nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan. Nasjonal strategi gir rammer for
aktørenes strategier.
4
Nasjonal porteføljestyring tas i bruk for å sikre at de riktige prosjektene startes og følges opp for å
realisere vedtatt strategi og handlingsplan. Utvalg for Strategi og porteføljestyring gis mandat og
fullmakt fra eHelse styret til være sektorens porteføljestyre.
5
For å sikre faglige nasjonale beslutninger oppretter eHelse styret et utvalg for Helsefag, arkitektur og
standarder (Fagutvalget). Utvalget gir overordnete faglige føringer og kan opprette ulike
ekspertgrupper i tråd med mandat og fullmakter.
6
Nasjonale prosjekter skal ha en nasjonal prosjekteier, og skal gjennomføres i henhold til Difis
Prosjektveiviser.
Tilsvarende skal nasjonale IKT systemer ha en nasjonal systemeier.
7
Gjennomføring av nasjonal eHelse strategi sikres gjennom sterkere styring i linjen fra HOD og ved
forskrift for de utenfor linjen.
8
Det etableres en finansieringsmodell som styrker gjennomføringsevnen gjennom å differensiere
finansiering etter type aktivitet.
18.06.2015
26
Prinsipper for nasjonal styring av e-helse

Nasjonal IKT-strategi og -utvikling besluttes i nasjonale fora

Regionale og lokale IKT behov løses nasjonalt der dette er formålstjenlig og av
samfunnsøkonomisk interesse

Rolledelingen skal reflektere en mest mulig entydig plassering av oppgaver, ansvar og
myndighet

Virksomhetssiden med tjenesteproduksjonen skal utvikle sin bestillerrolle gjennom å ha
eierskap til nasjonale løsningene

Realisering av nasjonal IKT strategi skal utnytte virksomhetenes eksisterende kompetanse
og kapasitet
27
Program Felles InfrAstruktur (FIA)
Program Felles InfrAstruktur (FIA)
• Nyoppstartet program i Helsedirektoratet
• Hovedfokus
– Bedre samhandling i sektoren på mellomlang sikt (3-5 år)
– Primærbruk i helsetjenesten
• Tilsvar på Riksrevisjonens kritikk
• «Smidig» tilnærming
• 0+ alternativet til utredningen av én innbygger, én journal
• Tre hovedspor
– Samhandling
– Sikkerhet
– Grunndata
Samhandling
• Tiltak på mellomlang sikt som
bedrer samhandlingen i sektoren
• Oppfølging fra idéfase høsten
2014
• Forbedre dagens løsninger
• Utrede og evt. iverksette tiltak
som lenge bare er pratet om
• 10 konsulenter er nylig tatt inn
Delprosjekt:
1. Lokal Meldingsforvaltning (AppRec)
2. Felles Meldingsforvaltning
3. Felles drift for fastlege EPJ
4. Sikker e-post
5. Felles legemiddelliste
6. Klinisk dokumentdeling?
7. Forløpskomponent?
8. m.fl.
Sikkerhet
• God sikkerhet er en
forutsetning for
samhandling om pasienters
helseopplysninger
• Videreføring av arbeidet
som ble gjort i NSI (Nasjonal
Sikkerhetsinfrastruktur)
Delprosjekt:
1.eID
2.PKI
3.Autentiseringstjenester
4.Autoriseringskilder
5.Personverntjenester
6.m.fl.
Grunndata
•
•
Gode grunndata er vesentlig for
samhandling
Grunndata gir f.eks.
– Adresse- og
kommunikasjonsopplysninger om
samhandlingspartnere
– Opplysninger for automatisk
tilgangskontroll m.m.
•
Grunndata er foreløpig avgrenset til
de helseadministrative registrene
(adm.reg):
Helsepersonellregisteret (HPR)
Legestillingsregisteret (LSR)
Fastlegeregisteret
Folkeregisteret (kopi) (PREG)
Adresseregisteret
Register over Enheter i
Spesialisthelsetjenesten (RESH)
– Bedriftsregisteret (BRREG)
–
–
–
–
–
–
Foreløpige delprosjekt:
1. Robust forvaltning
2. Strakstiltak adr. reg.
3. Heving av datakvalitet
4. CPP/CPA
Program Felles
Infrastruktur
Styringsgruppe
Thomas Bagley, Helse Sør-Øst RHF
Bjørn Nilsen, Helse Nord RHF
Erik M Hansen, Helse Vest RHF
Per Olav Skjesol, Helse Midt RHF
Roger Schäffer, FHI
Håkon Grimstad, NHN
Egil Rasmussen, KS
Rune Sandland, KS
eHelsegruppen
Christine Bergland
Helsedirektoratet
NUIT
Rune Røren
Program
Felles Infrastruktur
NUFA
Kristian Larsen
EPJ-løftet
Samhandling
Bjørn Meek
Arbeidsgrupper
Arbeidsgrupper
Arbeidsgrupper
Arbeidsgrupper
Arbeidsgrupper
Delprosjekt:
1. Lokal Meldingsforvaltning
2. Felles Meldingsforvaltning
3. Felles Drift for fastlege EPJ
4. Sikker e-post
5. Felles legemiddelliste
6. Klinisk dok.deling?
7. Forløpskomponent?
8. m.fl.
Sikkerhet
Arne Helme
Delprosjekt:
1. eID
2. PKI
3. Autentiseringstjenester
4. Autoriseringskilder
5. Personverntjenester
6. m.fl.
Grunndata
Lars Angel-Jørgensen
Delprosjekt:
1. Robust forvaltning
2. Strakstiltak adr. reg.
3. Bedre datakvalitet
4. CPP/CPA
Helsenorge.no
Nasjonale
felleskompon.
Én innbygger, én
journal
Sak 13/2015
Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren 4. juni 2015
Status: Program for kodeverk og terminologi
2015-06-04
10 min status
1
• Bakgrunn – utfordringer og mål
2
• Ny organisering
3
• Igangsatte og prioriterte prosjekter
4
• Gevinster og muligheter
Utfordringer og mål
NUIT 04.06.15
18.06.2015
36
Dagens situasjon - hovedutfordringer
Noen helsefaglige klassifikasjoner og kodeverk
har vært i bruk i kliniske IKT-systemer i flere tiår,
men på mange områder mangler det fremdeles
standarder.
• Udekkede behov og manglende systematisk kartlegging av
behov
• Manglende/varierende bruk av etablerte kodeverk
• Manglende oppdatering og ikke-tilfredsstillende
versjonshåndtering
• Kodingskvaliteten er ikke tilfredsstillende (spesialist) eller ikke
kjent (primær)
• Liten samordning mellom struktur/koding i f.eks PAS/EPJ og
krav til innrapportering medfører overlappende kodeverk,
dobbeltregistrering og dobbelt rapportering
• Uklare ansvarsforhold rundt styring, beslutning, forvaltning
og utbredelsesområdet i hvert enkelt tilfelle
18.06.2015
37
Overordnede mål for Program kodeverk og terminologi
Programmet skal være en nasjonal satsing som, med bakgrunn i resultatmål
Nasjonal strategi for kodeverk og terminologi, tar sikte på følgende målbilde:
• Prioriterte fagområder i helse- og omsorgssektoren er dekket med
nødvendige standardiserte kodeverk og terminologier
• Nasjonalt vedtatte kodeverk og terminologier er oppdatert i takt med
utviklingen
• Oppdaterte kodeverk og terminologier, med tilhørende veiledere, er
tilgjengelig for direkte bruk i relevante fagsystemer
• Det er tilstrekkelig høy kvalitet på kodet informasjon
• Det er korrekt og konsistent bruk av standardiserte termer i relevante
fagsystemer
18.06.2015
38
Organisering
NUIT 04.06.15
18.06.2015
39
Programorganisering – Fase 2/2015
Hdir linjeforankring
Styringsgruppe
Nasjonale fora
Ehelsegruppen
NUIT
NUFA
Leder Christine Bergland Helsedirektoratet
Medlem NN Aktør
Medlem NN Aktør
Medlem NN Aktør
Medlem NN Aktør
Medlem NN Aktør
Medlem NN Aktør
Helsedirektoratets
Ledermøte
E-helse div.
Ledermøte
Programeier
Programleder
Referansegruppe
Fagrepresentant RHF, Kommune,
Helsedirektoratet
Programstøtte
Helhetlig IKT-støtte for kodeverk og
terminologier
Prosjektleder
Utprøving og nyutvikling ev. større
revisjoner av kodeverk og
terminologi
Prosjektleder
Opplæring/e-læring og
kvalitetsindikatorer på medisinsk
koding
Prosjektleder
•
•
Nytt repository for kodeverk i
Norge
•
•
Opplæring i medisinsk koding
E-læring
•
•
•
•
Samordning av kodeverk for klassifisering av
medisinsks prosedyrer (NCMP, NCRP og NCSP)
Innføring NLK (labbkodeverket)
Norsk SNOMED for patologi
SNOMED CT - Utredning bruk og
Tannhelsekodeverk som pilot
Grensesnitt mot kodeverk for diagnose- og
behandlingstjenester ifbm «Fritt
behandlingsvalg»
Prioriteringer 2015 - status
NUIT 04.06.15
18.06.2015
41
Status Mai 2015
NUIT 04.06.15
42
Gevinster og muligheter
NUIT 04.06.15
18.06.2015
43
Muligheter og gevinster for arbeidet fremover
• Felles nasjonalt løft for helsefaglige kodeverk og for felles
terminologi
– Bedre muligheter til samhandling
– Bedre beslutningstøtte
• Strategien er å legge stein på stein
– Gode løsninger på kort-, mellom- og lang sikt
– Vi må dekke behovene i dag samtidig som vi bygger for
fremtiden!
NUIT 04.06.15
44
Bilde fra Assess CT
workshop 22 mai.
Mulig europeisk
adopsjon av felles
terminologi.
Norge bør ta stilling
til hvordan dette
håndteres .
Program for kodeverk
og terminologi bidrar
til dette.
NUIT 04.05.15
45
Innspill?
NUIT 02615
46
Foreløpig prioritering kodeverk og terminologi 2015
Utprøving, nyutvikling eller større revisjoner av kodeverk og
terminologi
•
•
•
•
•
•
•
Samordning av tre kodeverk for klassifisering av medisinske prosedyrer (NCMP,
NCRP og NCSP) medisinsk (MP), radiologi (RP), kirurgiske inngrep (SP)
(gjennomføring)
Innføring NLK labbkodeverket (gjennomføring)
Utvikling for å understøtte prehospital satsning (ambulansekodverk)
(gjennomføring)
Norsk SNOMED for patologi (konsept/planlegging)
SNOMED CT - Utredning med Tannhelsekodeverk som pilot (konsept)
SNOMED CT – Utredning bruk av SNOMED CT i Norge (konsetp)
Integrasjon mot kodeverk for diagnose- og behandlingstjenester ifbm «Fritt
behandlingsvalg»
Opplæring/e-læring og kvalitetsindikatorer
på medisinsk koding
•
Opplæring i medisinsk koding
(Konsept)
Helhetlig IKT-støtte for kodeverk og
terminologier
•
Nytt repository for kodeverk i Norge
(Konsept)
18.06.2015
47
Bakgrunn for programmet
Tre overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten
• Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger
• Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester
• Data tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning
Standardiserte kodeverk og terminologier tilrettelegger for at opplysninger
dokumenteres strukturert og forstås og brukes på en entydig måte , også til sekundær
bruk.
Meld. St. 9 – «Én innbygger – én journal»
• oppdaterte kodeverk med støtte til klinisk koding i alle aktuelle fagsystemer
• samme kodeverk og terminologi både i primær- og spesialisthelsetjenesten
• koblingsmuligheter når ulike kodeverk benyttes
Nasjonal handlingsplan for e-helse (2014-2016) identifiserer behov for nasjonal
satsing på kodeverk og terminologi
18.06.2015
48
Formål med bruk av standardiserte kodeverk og terminologier
Bruk av standardiserte kodeverk og terminologier skal understøtte overordnede helsepolitiske
mål, herunder
• God kvalitet og trygge tjenester
• Likeverdig og rettferdig helsetilbud
Kodeverk og terminologi skal støtte opp under og brukes i alle deler av pasientforløpet.
Kodeverkene og terminologiene skal oppfattes som relevante for helsepersonell og pasienter i
den kliniske hverdagen. Bruksområder for kodeverk og terminologi inkluderer derfor
• Dokumentasjon av diagnose, behandling, resultat og behov for oppfølging
• Klinisk beslutningsstøtte
• Planlegging av helsehjelpen og elektronisk samhandling
Bruk av kodeverk og terminologier er en forutsetning for helsestatistikk, som igjen danner
grunnlag for andre typer sekundær bruk (forskning, planlegging, prioritering, kvalitetsutvikling
osv.).
18.06.2015
49
2015-2016
2017-2018
2019-2020
Kodeverk
Terminologi
K&T
Opplæring/e-læring/kodingskvalitet
IKT-støtte
Oppsummering sak 13/2015
Behov i sektoren for løft ift. kodeverk og
terminologi
Programmet bygger videre på resultater i
2014 og har identifisert nye behov
Prioritering av innsatsområder er
foreslått for 2015
Organisering av programmet med tett
involvering fra sektoren
Fremdrifts plan under utvikling
18.06.2015
51
EPJ Løftet
Status til NUIT 4.6.2015
21.5.2015
EPJ løftet bidrar med økt gjennomføringsevne fordi
•
•
•
•
Bestiller rollen styrkes
Produksjonskapasiteten for innføring av funksjonalitet økes
Kompetanse utnyttes
Samhandling og kommunikasjon bedres
18.06.2015
53
EPJ-løftet er brukerstyrt
av leger for leger i samarbeid med Hdir og leverandørene
18.06.2015
54
EPJ løftet bidrar til å ferdigstille gode nasjonale prosjekter
A. Digital Dialog Fastlege gjennomføres Q3-2015
18.06.2015
55
EPJ-løftet fokuserer på konkrete tiltak og synlige resultater
B. Elektronisk overføring av fastlegejournal gjennomføres Q2-Q4 2015
18.06.2015
56
EPJ-løftet tenker enkelt – det er nødvendige basisfunksjoner og
oversikt som skal på plass
C. Standardiserte mappingtabeller NLK Gjennomføres Q2-2015
18.06.2015
57
Nasjonale komponenter er avhengig av velfungerende EPJ
D. Meldingsovervåking kan igangsettes Q3-2015
18.06.2015
58
IKT verktøy som fungerer frigir tid og forbedrer utnyttelse av
helsearbeidernes kompetanse
E. Alternative driftsløsninger, pilot Q3-2015
18.06.2015
59
Helsevesenet er avhengig av gode systemer som kan kommunisere
F. Legemiddelhåndtering, kan igangsettes Q3-2015
Tema for presentasjonen
18.06.2015
60
EPJ-løftet bidrar til nødvendige data til styrings- og kvalitetsformål
G. Rapportering, kan igangsettes Q3-2015
Finansieres av HOD og Legeforeningen
Hdir v/EPJ-løftet gjennomfører
2014/15
• Kr 8,5 mill til HDIR
• Kr 8,5 mill via takster
2015/16
?
Mal for helsenorge.no
62
Nye prosjekter i EPJ løftet 2015-2016
1.
2.
3.
4.
5.
Forbedring av samstemmingsverktøy for legemiddellister
Overvåkningsverktøy for rekvirerte radiologiske, cytologiske og
histologiske undersøkelser
Innføring av standard terminologi for radiologiske svar
Forenkle utfylling/ ajourføring av felt for «Tidligere sykdommer» i EPJ
Tilgang til arbeidsgiverregister fra EPJ
Tema for presentasjonen
18.06.2015
63
KommIT
EPJ i PLO
Leger i kommunale sykehjem en glemt yrkesgruppe?
KommIT
NUIT 4.6.15
• Bakgrunn for og gevinster ved prosjektet
• leveranse i 2015
• mål og leveranse for 2016. Hvorfor det er viktig å prioritere prosjektet
videre for 2016 og hva ligger i budsjettestimatet for 2016
KommIT
Bakgrunn og gevinster
• Oppfølging av rapport IS-2221 Elektronisk pasientjournal i omsorgstjenesten. Status, utfordringer og
behov, gjennomført våren 2014
– PAS og EPJ henger tett sammen i de kommunale pleie og omsorgssystemene
– EPJ fokus i dette prosjektet
– Leger i sykehjem og kommunale øyeblikkelig hjelp-avdelinger har ikke tilgang til
like gode IT-verktøy som sykehusleger og leger i spesialist- og allmennpraksis.
• intern funksjonalitet i PLO-systemene,
• manglende system- og tjenestestøtte fra sentrale løsninger (f.eks eResept
med LIB, forskrivningsmodul, multidose)
KommIT
Bakgrunn og gevinster
– Samhandlingsreformen har forsterket «gapet» ytterligere
– Går utover pasientsikkerheten
– Manglende systemstøtte for leger i sykehjem og deres medhjelpere gir store
utfordringer hver dag for de «eldste og sykeste».
– Dårlig samfunnsøkonomi
– VIL VI AT DET SKAL VÆRE SLIK?
KommIT
Bakgrunn og gevinster
– Gevinstene kommer ved å gjøre minus om til pluss
• God systemstøtte setter leger og annet helsepersonell i sykehjem og i
akutte døgnenheter i stand til å gi god medisinskfaglig behandling
• Pasientsikkerheten styrkes
• God samfunnsøkonomi ved at kommunen behandler flere utenfor sykehus i
tråd med samhandlingsreformen
• Forbedringer kommer også helsepersonell i hjemmetjenesten til gode
KommIT
Leveranse 2015
Fase 1: Prosjektetablering
Fase 2: Gjennomgang av systemene og definering av forbedringstiltak
– Hva er mest kritisk
– Hvor kan vi dra nytte av andre nasjonale prosjekt (eResept,
kjernejournal, EPJ-løftet?)
– Hva kan gjøres med forholdsvis små endringer inne i fagsystemet
– Hva MÅ på plass før en eventuell felles løsning kommer
(skjæringspunkt «utredningen»)
Fase 3: Prioritering av tiltak
– Prosjektet skal prioritere tiltakene ut fra betydning for pasienthelse,
gjennomføringsmulighet og kostnad.
– Prioritert liste til NUIT-møte 22.10
KommIT
Budsjett forprosjekt:
Finansieringsplan:
KS
300 000
Helsedirektoratet
100 000
Kommunens arbeidsinnsats
KS arbeidsinnsats
33 000
Helsedirektoratets arbeidsinnsats
33 000
SUM
866 000
Kostnadsspesifisering:
Lønn dekket av andre
466 000
Frikjøp prosjektleder 200 timer
100 000
Reiseutgifter, møteutgifter
255 000
Leverandørdeltagelse
SUM
45 000
866 000
KommIT
Mål og leveranse for 2016,
prioritet og budsjett
–
–
–
–
–
Legemiddelfeltet er høyaktuelt
Samme er laboratoriefeltet
Har en liste med tiltak, men vanskelig å forskuttere prosjektgruppas prioriteringer
Prioritere endringer i 2016 innenfor en ramme på 10 mill.
Avhengig av sentral finansiering
– Prosjektet understøtter de nasjonale strategier for IKT i helsesektoren som er beskrevet i
Nasjonal handlingsplan for ehelse 2014-2016: 1.5 Krav til IKT-systemer og 3:
Helsepersonelltjenester.
– Må gjøre noe NÅ mens vi venter på utredningen!!
KommIT
Forslag til vedtak
Sak 14/15:
Utvalget tar informasjon om status fra utvalgte prosjekter i
nasjonal e-helseportefølje til orientering.
72
Sak 14/15
Økte forvaltningskostnader til nasjonale felles løsninger
73
Økte forvaltningskostnader til nasjonale felles løsninger
NUIT, Sak 14
Oslo, 4.juni 2015
Bodil Rabben, Digitale Innbyggertjenester
Bakgrunn
• Forvaltningskostnadene for helsenorge.no, e-resept,
kjernejournal og de helseadministrative registrene er økende
• Det er behov for en forutsigbarhet på inndekning av nødvendige
forvaltningskostnader i kommende budsjetter
• Det er ønskelig at basis kostnadene tildeles via
rammefinansiering fra HOD – men det vil være en økende grad
av bruksfinansiering fra virksomhetene fremover
• Det er ønskelig med felles prinsipper for samfinansiering og
fordeling av kostnader
18.06.2015
75
Forvaltningskostnader 2015 og 2016
2015
Kostnadskategori
Felles
Eierskap og tjenestestyring
Applikasjonsforvaltning
Drift (inkl lisenser)
Helsenorge
16,8
0,0
0,0
16,8
17,1
10,8
17,4
45,3
Kjernejournal E-resept
5,5
10,5
7,0
23,0
Totalt (eks mva)
Adm.Reg
8,1
6,4
13,0
27,5
4,7
3,8
1,2
9,7
52,2
31,5
38,6
122,3
2016
Kostnadskategori
Eierskap og tjenestestyring
Applikasjonsforvaltning
Drift (inkl lisenser)
Felles
Helsenorge
17,8
0,0
0,0
17,8
22,4
24,4
18,6
65,4
Kjernejournal E-resept
9,5
10,5
7,0
27,0
Totalt (eks mva)
Adm.Reg
13,1
11,2
21,0
45,3
10,7
3,8
1,2
15,7
18.06.2015
73,5
49,9
47,8
171,2
76
Forvaltningskostnader - økning
•
•
•
•
Kjernejournal
– Under oppbygging og innføring
– Kvalitetskravene øker med økt utbredelse
e-resept
– Flere aktører tar i bruk løsningen (sykehus, PLO med fler)
– Løsningen har vokst betraktelig med multidose og sykehus
– Usikkerhet vedrørende flytting av drift til Norsk Helsenett
Adm.reg – forvaltning etableres nå
– Økt bruk i sektoren, binding til nasjonale komponenter
– Sterkere fokus på datakvalitet og behov for tekniske testere
Helsenorge
– Flere prosjekter i avslutning i år og i overgang til forvaltning
– Flere brukere av helsenorge.no – større krav til innhold og profesjonalisering
– Felles grunnmur og front som må forvaltes
18.06.2015
77
ForvaItning av tjenestene som legges ut og huset
totalt sett
helsenorge.no
Redaksjonelt innhold om helse,
livsstil, sykdom, helsehjelp og rettigheter
Tidslinje
og
forløp
Helsetilstand og
-kunnskap
Behandlere og
behandlingssteder
Dialog og samhandling
Rettigheter og økonomi
Innsyn
Helseprofil
med innstillinger for
dialog og personvern
Primærhelse, PLO,
…
Spesialisthelsetjenesten
Behandlerspesifikke
tjenestetilbud
Nøkkelelementer fra alle aktører sammenstilles i felles visninger.
Behandlerspesifikke tilbud og piloter kan tilgjengeliggjøres per
behandlingssted.
Aktørene kobler seg mot helsenorge.no
gjennom et sett med standardiserte
grensesnitt
En grunnmur og en front som må vedlikeholdes for å
sikre en helhetlig brukeropplevelse!
helsenorge.no
Redaksjonelt innhold om helse,
livsstil, sykdom, helsehjelp og rettigheter
Digitale helsetjenester
Tidslinje
og
forløp
Helsetilstand og
-kunnskap
Behandlere og
behandlingssteder
Dialog og samhandling
Rettigheter og økonomi
Innsyn
Helseprofil
Primærhelse, PLO,
…
Spesialisthelsetjenesten
Behandlerspesifikke
og vedlikehold,
tjenestetilbud
med innstillingerService
for
Grunnmuren:
dialog og personvern
fornye og modernisere
Nøkkelelementer fra alle aktører sammenstilles i felles visninger.
Behandlerspesifikke tilbud og piloter kan tilgjengeliggjøres per
behandlingssted.
Aktørene kobler seg mot helsenorge.no
gjennom et sett med standardiserte
grensesnitt
Prinsipper for fordeling av kostnader ved
bruksfinansiering fra tjenesteeiere (foreløpig for
helsenorge.no)
• Kostnadene fordeles mellom
– Helsenorge basis, Helsedirektoratet og Spesialisthelsetjenesten
• Eierskap og tjenestestyring dekkes av Helsenorge basis
• Applikasjonsforvaltning dekkes av tjenesteeiere
– Applikasjonsforvaltningen beregnes som en %-andel av prosjektinvesteringen.
Erfaringer i markedet tilsier en fordeling avhengig av kompleksitet typisk mellom 15% og
30%. Vi har benyttet følgende % satser
• Kompleks (25%), Medium (20%), Lav (15%)
– Av disse kostnadene dekker 50% drift og er derfor trukket fra, da kostnad til drift ligger
hos NHN.
18.06.2015
80
Prinsipper for fordeling av kostnader - forts.
• Driftskostnader NHN finansieres via HOD med noen unntak
– Driftskostnader hos NHN finansieres via HOD med unntak av
brukskostnader knyttet til andre virksomhetsportaler enn helsenorge.
Disse belastes tjenesteeiere i henhold til bruksmønster
– Kostnadene belastes tjenesteeier i prosjektperioden til og med første
fulle driftsår (kalenderår). Deretter får NHN dette over drift fra HOD
• Felles lisens kostnader knyttet til helsenorge plattformen
– fordeles mellom kundene % vis basert på bruk av tjenestene
• Service
– Inngår i fordeling mellom kunde og HOD og er regnet inn i
applikasjonsforvaltnings kostnadene
18.06.2015
81
Oversikt over kostnadsfordelingen mellom
kundene i 2016:
Helsenorge
Eierskap og tjenestestyring
Applikasjonsforvaltning
Produksjon og drift (inkl. lisenskostnader)
NHN driftskostnader (portaler)
Totalt
Helsenorge
basis
17,1
17,7
6,6
41,3
Helsedirektoratet
Spesialisthelsetjenesten
Sum
6,1
10,1
?
16,2
17,1
30,1
18,6
65,8
6,4
1,9
?
8,3
18.06.2015
82
18.06.2015
83
Forslag til vedtak
Sak 14/15:
NUIT tar saken til orientering, og Helsedirektoratet tar med seg
innspillene i den videre prosessen.
84
Sak 15/15
Drøfting av innretning for prioritering og samfinansiering 2016
85
Finansieringsbehov for forvaltning, andre oppgaver og prosjekter
med prioritet 1 og 2 er 718 MNOK i 2016. Sannsynlig finansiering er
lavere enn dette.
1000
Ny innmeldte
prosjekter (2016)
Prosjekter med
prioritet 3 (2015)
Prosjekter med
prioritet 2 (2015)
Prosjekter med
prioritet 1 (2015)
Prosjekter, forvaltning og andre
oppgaver (MNOK)
900
800
700
1000
900
118
21
127
500
500
300
Andre oppgaver Dir.
for ehelse*
200
Forvaltning nasjonale
100
løsninger
NHN
700
600
360
Fastleger
800
600
400
Finansiering per aktør (MNOK,
overordnede estimater)
400
KS/KommIT
15
50
50
50
NIKT
170
Dir. for ehelse
300
60
200
171
100
0
280
0
Estimater for 2016 (MNOK)
Estimater for 2016 (MNOK)
* Andre oppgaver i Direktoratet for ehelse inneholder bl.a. standardisering, porteføljestyring og samhandling
RHF
Hdir
Forslag til innretning for 2016 prioritering
1.
2.
3.
4.
5.
Hovedmålet er å gjennomføre 2015 prioriteringer (eksisterende Nasjonal ehelseportefølje)
– Følgende føringer vil kunne gi konsekvenser for gjennomføring av nasjonal ehelseportefølje:
• Etablering av forprosjekt Utredningen av Én innbygger - én journal
• Kostnader forbundet med forvaltning av eksisterende nasjonale felles
løsninger, jf. sak 14/15.
Prioritet av prosjekter rettet mot helse- og omsorgstjenesten i kommunene,
forutsetter tilføring av finansiering.
Prioritering av nye prosjekter for 2016 krever at de kommer med finansiering
Nedprioritere iverksatte tiltak til fordel for andre tiltak
Prosjekter i EPJ-løftet er en del nasjonal e-helseportefølje som et resultat av
protokoll fra takstforhandlinger mellom HOD og Dnlf og må sees i sammenheng
med andre prosjekter i nasjonal portefølje mht. koordinering av EPJ utvikling.
87
Forslag til vedtak
Sak 15/15:
1. Utvalget stiller seg bak videreføring av prinsippet om
samfinansiering av nasjonal e-helseutvikling.
2. Samfinansiering videreføres på minimum samme nivå fra RHF-ene
og fra takstforhandlinger mellom HOD og Dnlf. I tillegg at det
tilføres midler over statsbudsjettet til å finansiere IKT-utvikling i
helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Alternativt at prosjekter
finansieres av enkeltkommuner.
3. Utvalget ber om innspill fremkommet i møte tas med i det videre
arbeidet med underlag til 2016 prioritering.
4. Utvalget anbefaler at den store satsningen for 2017 skal være
forprosjekt(er) knyttet til målbilde for en innbygger en journal.
88
Årshjul for nasjonal porteføljestyring - nasjonale fora
Oppdrags- og
tildelingsbrev fra HOD
Endelig budsjett
RHF
Leverandørmøte
Innspill til RNB
(NUIT)
NUIT: Status,
Innstilling prioriteringer,
Innspill til store satsinger
RNB, St prp nr 1
Budsjettkonferansen
(satsingsforslag)
Statsbudsjett
fremlegges
NUIT: Status, innspill
til satsinger for 2016
I dag
RNB fremlegges
Leverandørmøte
NUIT: Status, drøfte
samfinansiering, drøfte
prioriteringer
89
Kommende møter nasjonale utvalg - 2015
NUIT
Torsdag 22. oktober i Helsedirektoratet
•
E-helsegruppen
– 23. juni
– 12. november
•
NUFA
– 16.-17.september
– 2.-3. desember
•
SamUT
– 10. juni
– 15. september
– 9. desember
Årshjul 2016 klar til NUIT møtet 22. oktober, tilpasset aktørenes
budsjettprosesser
90
Revisjon PLO v2.0
Annebeth Askevold
SamUT 10.06.2015 – Gardermoen Park INN
Prosjektorganisering
Styringsgruppe
Trine Storhaug, Heidi Slagsvold
Camilla Glasø, Bjorn Engum
Prosjekteier
Hanne Merete Glad
Arbeidsgruppe
Astrid Simonsen, Anne-Marit
Rennemo, Camilla Holm, Hege
Stenbakk, Torolf Slettevoll, Ove
Nordstokke, Jeanette Wiger, Sonja
Brugman, Gro Wangensteen, Jane
Wik, Lasse Folkvord , Odd
Lauvskard, Lars Wefring
Prosjektleder
Kjersti Årnes
Prosjektgruppe
Annebeth Askevold
Astrid Brevik Svarlien
Bjørn Grøva
Test og godkjenning
NHN
Anita Lorck
Revisjon PLO-meldinger
10.06.2015
2
Prosessen for revisjon og utbredelse av PLO 2.0
1.
Revisjon av PLO-meldingene
Dette prosjektet omfatter kun revisjon av standarden i
samarbeid med arbeidsgruppen og styringsgruppen.
Prosjektet startet i februar 2014 og avsluttes i september
2015.
2.
Pilotprosjekt - og Test og Godkjenning av PLO-meldingene
Prosjektet vil starte når revisjon er ferdig og godkjent
3.
Utbredelse av PLO-meldingene
Prosjektet vil starte når pilotprosjekt er avsluttet, test og
godkjenning er ferdig
Revisjon PLO-meldinger
10.06.2015
3
Tydeliggjøring av roller
HF
HF
Seksjon for standardisering:
• Leverer Standardkrav
Helseforetak:
• Leverer Standardkrav
• + Egne krav
Programvareleverandør:
• Leverer programvare til
brukerne
Helsepersonell:
• Bruker programvare
Revisjon PLO-meldinger
10.06.2015
4
Bruk av PLO-meldinger
Antall PLO meldinger per år og til 6. mai 2015
1 085442
•
418963
1374
20325
2011
482329
•
•
88530
2013
Hittil i 2015
NHN meldingsteller viser sterk
økende bruk av PLO-meldinger
Brukerne er veldig fornøyd med
PLO-meldingene til tross for kjente
svakheter
Elektroniske meldinger vil i
overskuelig fremtid være
avgjørende for god samhandling
Avansert søk: Fra dato 01.01.2010 til dato 06.05.2015 Format ebXML Type
Pleie- og omsorgsmeldinger. Fra meldingstelleren nhn.no pr. 06.05.2015
Revisjon PLO-meldinger
10.06.2015
5
Innspill knyttet til helsefaglige krav
• Eksempler på grensesnitt mot nasjonale krav som må håndteres
i andre prosjekt
– Krav om at EPJ-systemet må kunne benytte felles nasjonalt
hjelpenummer
– Sivilstand: Kommet innspill om at dette skal hentes fra
Folkeregisteret
– Funksjonsbeskrivelse
Revisjon PLO-meldinger
10.06.2015
6
Hva er gjort i prosjektet
•
•
•
•
•
Brukernes behov og krav til revidert innhold er identifisert og spesifisert
– Meldingene forenkles og faglige innspill fra arbeidsgruppen er innarbeidet
– Samordnet og forenklet modellen
– Oppdatert for å støtte nye behov og lovmessige krav
– Sett på arbeidsflyt og inkludering av polikliniske forløp, KAD mv.
Hatt møter med leverandører for å diskutere muligheter
samt hva som er implementert og endringsforslag
Utarbeidet funksjonell kravspesifikasjon for helsefaglige
og administrative behov
Samordning mot e-resept pågår
– (M25 melding skal benyttes for PLO)
Oppdatert informasjonsmodell
– Utarbeiding av XML Schema og eksempler gjenstår
Revisjon PLO-meldinger
10.06.2015
7
Plan for videre arbeid
•
•
•
•
Arbeidsmøte og styringsgruppemøte i august
Ferdigstille kravspesifikasjoner og standard
Kommentarrunde/høring i sektoren
Innarbeide innspill og ferdigstille dokumentasjon med status «til
utprøving»
• Utarbeide prosjektforslag for pilot
Revisjon PLO-meldinger
10.06.2015
8
Viktige punkter fra revisjonen
• Dagens PLO-meldinger
– Kan løse viktige samhandlingsbehov på mellomlang sikt
– Stor enighet om det faglige innholdet
– Fjernet komplekse strukturer (enklere å bruke samt
implementere i EPJ)
– Gode overskrifter for journalnotat
• Samordnet med revidert henvisningsveileder
Revisjon PLO-meldinger
10.06.2015
9
Viktige punkter fra revisjonen
• Gjenbruker oversikt over legemidler i bruk (M25) fra eResept
– Forskriftsendring kunne hindret behovet for å sende disse
opplysningene
• Mulighet for å inkludere strukturert informasjon tilpasset
spesielle behov uten å endre grunnstrukturen
• Skiller ulik bruk med «Type innhold»
• Riktig adressering vil fortsatt være viktig
• Krav til EPJ-system for å velge riktig type innhold
Revisjon PLO-meldinger
10.06.2015
10
Kommunikasjon med kommunen
• En melding til saksbehandlertjenesten
– kan sendes fra alle (fastlege, KAD og sykehus)
• En melding til utførertjenesten
– kan sendes fra alle
• Automatisk tagging av innhold ut fra hvem som er mottaker
• Enighet om dette på arbeidsmøtet
Revisjon PLO-meldinger
10.06.2015
11
Journalopplysninger – navn ikke endelig
• Benyttes når pasienten har et tjenestetilbud fra kommunale pleie- og
omsorgstjeneste
– ved innleggelse i spesialisthelsetjenesten (Innleggelse)
– ved innleggelse i kommunal akutt døgnenhet (KAD) (Utskrivning)
– ved utskrivning etter en omsorgsepisode (Utskrivning)
– ved poliklinisk behandling eller dagbehandling i
spesialisthelsetjenesten (Tilstandsrapport)
– ved utskrivning etter en omsorgsepisode i kommunal akutt døgnenhet
(KAD) (Utskrivning)
– ved behov for samhandling om tjenestetilbud og helsehjelp til
pasienten mellom pleie- og omsorgstjenesten og pasientens fastlege
(Tilstandsrapport)
Revisjon PLO-meldinger
10.06.2015
12
Helseopplysninger søknad (HOS) – navn ikke endelig
•
•
•
For en pasient som har døgnopphold
– Når behov for kommunale helse- og omsorgstjenester er vurdert
(Tidligvarsel)
– Når det er behov for å oppdatere tidligere sendte helseopplysninger
(Oppdatert varsel)
For en pasient som ikke har døgnopphold
– Når behov for kommunale helse- og omsorgstjenester er vurdert (Søknad)
For en pasient som har kontakt med fastlegen
– Når behov for kommunale helse- og omsorgstjenester er vurdert (Søknad)
– Etter forespørsel fra saksbehandler ved førstegangs vurdering av søknad
om tjenester eller revurdering av tjenester (Søknad)
Revisjon PLO-meldinger
10.06.2015
13
Dialogmelding og tilbakemelding
• Forenklet bruk
– Fjernet standardiserte spørsmål
– Fjernet krav til type svarmelding
– Krav til dialogtre, kobling mv.
• Tilbakemelding på utskrivningsklar pasient fra kommunen
– Har opprettet ny pasientlogistikkmelding for å angi om og når
kommunen kan motta pasienten
– Dialogmelding benyttes hvis det er behov for utdypende
informasjon
Revisjon PLO-meldinger
10.06.2015
14
Innboks, oversikt over mottatte meldinger
(kap 2.9)
• Viktig med gode krav som sikrer god synliggjøring av innhold og
hvor meldingene kommer fra
– Viktig å presisere at det er meldingsoversikt både i «innboks»
og «løpende journal
Revisjon PLO-meldinger
10.06.2015
15
Journalopplysninger fra PLO - eksempel
Krav: Po-31. + krav Po-35.
Krav til innhold
Po-36.
Hvis Journalopplysninger benyttes av kommunal pleie- og
omsorgstjeneste, er følgende informasjon obligatorisk i
tillegg til informasjon som er obligatorisk i henhold til
krav Po-31:

Tjenester pasienten mottar
Merk: det er spesifisert ytterligere krav til Tjenester
pasienten mottar i kapittel 2.4 (Po-58 og Po-59)
Po-38.
Konklusjon:
Profil «Innleggelse» må settes
automatisk hvis melding om innlagt er
mottatt
Må ha «tilstandsrapport» til Poliklinikk
Navnet «Tilstandsrapport» beholdes
inntil videre.
Revisjon PLO-meldinger
10.06.2015
16
NASJONAL VARSLINGSTJENESTE?
SAMUT 10 JUNI
ARBEIDSGRUPPEN
FORELØPIG PLAN (FORSLAG)
Videomøte med arbeidsgruppen 15 juni
• Kartlegge dagens situasjon
• Kartlegge den enkelte aktørs behov
• Avgrensninger
Planen videre:
1. «Mandat» (bestilling, dagens situasjon og hvorfor vi gjør dette)
2. Workshop i sept/okt:
Tjenestens innhold
Forutsetninger
Brukerhistorier
3. Videomøte med arbeidsgruppen: Diskutere løsningsforslag
4. Gjennomgang i SamUT( 10 desember forhåpentligvis)