Innkalling og saksliste 11.02.2015
UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin INNKALLING TIL MØTE I INSTITUTTRÅDET ONSDAG 11. FEBRUAR 2015 KL 13.00-16.00 PÅ GOGSTADROMMET SAKSLISTE 01/15 Godkjenning av innkalling og saksliste 02/15 Godkjenning av referat - Saksforelegg vedlagt 03/15 Orienteringssak: Økonomirapport for desember 2014 - Saksforelegg vedlagt 04/15 Budsjett 2015- Prinsipper for fordeling - Saksforelegg vedlagt 05/15 Budsjett 2015- Budsjettforslag - Saksforelegg vedlagt 06/15 Utdanningsmelding 2014 -utkast - Saksforelegg vedlagt 07/15 Forskerutdanningsmelding 2014 -utkast -saksforelegg vedlagt 08/15 Forskningsmelding 2014 -utkast - Saksforelegg vedlagt 09/15 Opprettelse av nytt emne innen vitenskapsteori og etikk - Saksforelegg vedlagt 10/15 Orienteringssak: Hendt siden sist - Saksforelegg vedlagt 11/15 Eventuelt 06.02.2015 May Ruth Tolleshaug Administrasjonssjef/Sekretær for rådet UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin REFERAT FRÅ MØTE I INSTITUTTRÅDET ONSDAG 24. SEPTEMBER 2014 Tilstede: Gruppe A Astrid Blystad Bjarne Robberstad Målfrid Råheim Rolv Terje Lie (instituttleder) Gruppe B Øystein Ariansen Haaland Gruppe C Kjell Rune Sæle Gruppe D Andrea Melberg Maria Emhjellen Paulsen Meldt forfall: Bernt Lindtjørn (gruppe A) Observatør: Administrasjonen: Tone Bjørge (forskningsleder) May Ruth Tolleshaug SAKSLISTE 23/14 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Innkallingen og sakslisten ble godkjent 24/14 Godkjenning av referat Vedtak: Referat fra instituttrådsmøte den 25.juni 2014 ble godkjent under forutsetning av at man under sak 17/14, budsjettforslag 2015, tydeliggjør at man har bedt fakultetet om en ekstra driftsbevilgning til SIH. 25/14 Orienteringssak: Økonomirapport for august 2014 Vedtak: Økonomirapporten ble tatt til orientering. 26/14 Orienteringssak: Undervisningsregnskap 2013 Vedtak: Undervisningsregnskapet ble tatt til orientering. 27/14 Orienteringssak: Hendt siden sist Vedtak: Saken ble tatt til orientering. 28/14 Orienteringssak: Instituttets fremtidige lokasjon Status: UiB har inngått forlenget leiekontrakt med Entra for Kalfarveien 31 ut 2018. Vedtak: Saken ble tatt til orientering. 29/14 Drøftingssak: Reisestipend til mastergradsstudenter Vedtak: Det er behov for mer utredning og en prosess rundt spørsmålet om reisestipend. Administrasjonssjef nedsetter en arbeidsgruppe bestående av leder for programutvalget, leder for opptakskomiteen ved SIH, administrasjonssjef ved IGS samt en prosjektøkonom, som utreder saken og fremlegger forslag til neste instituttråd. 1 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin 30/14 Eventuelt Instituttrådet ønsker at økonomiseksjonen ved Fakultetet inviteres til neste instituttråd for å gi opplæring i økonomistyring. Instituttrådet ber om at man på instituttets hjemmeside bedre informerer om EVU (etter- og videreutdanningsprogrammene) og deres studietilbud ved instituttet. 25.11.2014 May Ruth Tolleshaug Administrasjonssjef/Sekretær for rådet 2 Institutt for global helse og samfunnsmedisin Økonomirapport Desember Kjell Rune Sæle 2014 IGS 1. Oppsummering av status Instituttets totale budsjett for 2014 er på 116 millioner kroner. Det fordeler seg med 68 millioner på grunnbevilgningen og ca. 48 millioner på den oppdrags- og bidragsfinansierte delen av virksomheten. Inntektssvikt for instituttinntekter, høye investeringer, høye lønnskostnader (både for fastlønn og variabel lønn, samt lavere refusjoner fra NAV), samt høye internkostnader var medførende faktorer til underskuddet. I tillegg ble forbruket (tross mail fra instituttleder) av driftsmidler i desember høyere enn forventet. Instituttet har hele året varslet at det blir et underskudd på GA, men vi burde iverksatt sparetiltak tidligere enn vi faktisk gjorde. Når prognosene viste at underskuddet ble større enn forventet, sendte instituttleder ut en mail til alle ansatte som forklarte instituttets økonomiske situasjon. Erfaringene i etterkant viser at lojaliteten rundt innholdet i mailen burde vært større. Konseptet for rammetildeling burde vært formidlet på en tydeligere måte til de ansatte, fordi det er en kultur for at driftstildelinger til f.eks forskningsgrupper skal benyttes 100 %, uavhengig av instituttets økonomiske situasjon. At instituttet må dekke underskudd på 3,2 mill i 2015, før vi fordeler midler til ulike tiltak gjør det nødvendig for instituttet å iverksette strenge sparetiltak for å få komme i balanse neste år. I utgangspunktet har instituttet mye midler tilgjengelig fordelt på grunnbevilgning og BOA, utfordringen er å bruke midlene i hele virksomheten jevnt over hele året. I GP forventet instituttet et overskudd i 2014, men resultatet ble mindre enn forventet ved forrige rapportering. Dette skyldes også høyere aktivitet i desember enn forventet. Totalt for GB forventer instituttet et nullresultat inneværende år, men resultatet viser et underskudd på 1 mill. Bruk av BIOS ble mindre enn vi forventet, samt at vi ikke har fått dekket investeringene finansiert av MOF (500 kkr). Instituttet har en målsetting om aktivitet for BOA på 48,3 mill i 2014. Pr desember forventet vi at omfanget blir 5,5 mill høyere, mens resultatet viser at aktiviteten ble 4 mill høyere. På bakgrunn av regnskapsprognoser og beregning av innbetalinger i 2014, antok instituttet en overføring på 10,55 mill, men resultat viser overføringer på 7,4 mill. 2. Grunnbevilgning (GB) m/prognose Grunnbevilgning annuum (GA) • • • • • • Avviket på inntektssiden utgjør 0,7 %, en marginal reduksjon sammenlignet med november. Inntektene er lavere enn forventet. Instituttet har fått tilført midler for nye kvotestudenter høsten 2014 på kr 120 000. Instituttet fakturerer for bruk av parkering, utleie av kantine, samt kontorhold for eksterne leietakere i UiB lokaler, samt andre inntekter som tilhører annuumsvirksomheten. Til tross for dette er det et avvik på 429 kkr i instituttinntektene. PGA store investeringer i datautstyr i de foregående årene har vi budsjettert med et relativt lavt nivå for investeringer inneværende år. Vi har investert mer enn forventet, og vi har investert i et ultralydapparat på kr 200 000 som er avtalt skal dekkes av forskningsgruppe for fysioterapi. Antok investeringer på 0,9 mill. kr i november, resultatet viser 0,8 mill. For lønn er det et avvik pr desember på 3,5 %, en økning sammenlignet med november. Vi forventet høyere lønnskostnader resten av året pga effekten av lønnsoppgjøret og lokale forhandlinger, samt lavere refusjoner fra NAV enn forventet. I tillegg er kostnadene for variabel lønn høyere enn budsjett (f.eks. praksislærerhonorar, timelærerhonorar). Pr desember er utgiftene ifm praksisutplassering for medisin 0,4 mill høyere enn budsjettert. Historisk har vi mottatt 2,9 mill fra fakultetet for utplasseringen. Reelt sett har kostnadene vært høyere enn dette de siste årene. Det bør vurderes om bevilgningen fra fakultetet bør økes, slik at ikke instituttet lider økonomisk tap for å administrere denne ordningen. Disse momentene gjør at vi forventer høyere lønnskostnader ved året slutt enn budsjettert. Antok høyere lønn på kr 1,8 mill, mens årsresultat viser 1,9 mill. Instituttet har et forbruk på drift pr desember som er lavere enn budsjettert. Historisk sett forventer vi økende forbruk resten av året, men resultatet ble høyere enn forventet pga årsaker forklart under oppsummeringen først i rapporten. For å redusere det antatte underskuddet ved årets slutt er vi nødt til å spare inn på driftskostnadene våre. Instituttet bør vurdere om de ubrukte midlene bør «fryses» og disponert etter streng kostnadskontroll av instituttledelsen for å redusere det potensielle underskuddet så langt det er mulig. Instituttleder har sendt en mail til de ansatte angående økonomistatus. Dersom aktiviteter kan utsettes til neste år, er dette en måte å spare inn driftsmidler på. Et annet alternativt er å bevisstgjøre de ansatte at driftsmidler som er tilgjengelig i GP og BOA også må brukes i like stor grad som annuum. Dette skjedde ikke i den grad vi forventet. Det er et underskudd på internhandel for desember. Egenandel dekningsbidrag er høyere enn forventet, og dekningsbidragsinntektene er litt lavere enn budsjettert, tilsvarende internhusleie og administrasjonskostnader, samt at interne inntekter har vært lavere enn forventet. Avviket utgjør 4,7 %, en økning sammenlignet med november måned Pr desember har instituttet 2,8 mill kr høyere kostnader enn beregnet, som utgjør 4,7 % (en økning sammenlignet med november måned). Driftsresultatet pr desember er et underskudd på 3,2 mill som er 0,5 mill høyere enn prognosen levert for november rapporteringen. SIH Etter ønske fra instituttrådet presenterer vi også en oversikt over aktiviteten knyttet til Senter for internasjonal helse. Her har vi god kontroll på kostnadene. Senteret hadde med seg et overskudd inn i sammenslåingen på ca. 2,8 millioner, knyttet til Lindtjørns Malaria prosjekt «EMVI» og NFR premierings midler + et lite overskudd fra noen gamle prosjekter. For 2014 utgjør dette til sammen 1 564 000 kroner: 540 000 for EMVI, 571 000 for NFR evaluering og 453 000 kroner for posten «SIH satsninger». Sistnevnte er ikke synlig i tabellen under fordi det er ført på overføringsarten 8900. Vi regnet med at hele overskuddet vil bli brukt i 2014 noe som viste seg ikke å stemme. Det er fortsatt litt igjen av overskuddet som SIH får øremerket sin aktivitet i neste års budsjett. I tillegg er det overført ca 900 000 der 200 000 skal brukes i år, resten overføres til 2015 (EMVI). Grunnbevilgning Prosjekter (Uten Etter- og videreutdanning og kjernefasilitet) • • • • • • • • Avviket på inntektssiden er minimalt. Vi har investert for kr 338 000, men det er ikke budsjettert med dette i 2014. 200 000 av beløpet er investering av et ultralydapparat via MOFs utstyrsbevilgning. Lønnskostnadene er høyere enn forventet pr desember. Skyldes en stilling på likestillingsprosjektet som det ikke er budsjettert lønnskostnader for. Forbruket av drift er lavere enn budsjettert. Instituttet har fått tildelt ekstramidler for Fagerberg midler (publikasjonspoeng) kr 315 000, samt kr 450 000 til TVEPS (studiekvalitetsmidler), kr 700 000 til utstyr, 110 000 kr i spiremidler, 27 000 kr for en stipendiat og 564 000 kr i småforskmidler. Instituttet forventer økt aktivitet resten av året, men forventer også at en del overføres til 2015. Aktiviteten var høyere i desember enn forventet, slik at overføringen ble mindre enn forventet. Avviket for internhandel kan forklares ved at instituttet har saldert underskudd på tre prosjekter som utgjør en kostnad på 644 000. Dette er et eldre NFR prosjekt med dårlige finansiering enn de nye, samt at det er forlenget med flere år enn ift opprinnelig plan. I tillegg er det to andre prosjekter hvor rundsummene ikke indeksreguleres og hvor lønnskostnadene og lønnsøkningen har spist opp kontraktsummene. Egenfinansieringen av eksterne prosjekter er også høyere enn beregnet. Nye stipendiater (Mo Andreassen og Jahanlu) vil øke forbruket av driftsmidler med inntil 81 000 kr. Vi forventet at denne delen av virksomheten går i balanse ved årets slutt Totalt pr desember er det et underskudd på 0,2 mill. kr. som fordeler seg slik: EVU Vi overtok EVU virksomheten 1.juni 2013. Som tabellen viser er avviket relativt stort (et overskudd), noe som skyldes fakturering av kursavgift for høsten 2014 også gjelder aktivitet våren 2015. Noen av kursene går høst/vår mens andre går vår/høst. Inntektene er basert på antall studenter som er påmeldt på de ulike kursene, og inntektene består av kursavgifter for de ulike kursene. Det er budsjettert med fastlønn for administrativt ansvarlig og fagansvarlige, og det er ikke avvik på den posten. I tillegg har vi budsjettert med timelønnet undervisning og sensorhonorarer basert, samt at vi fører 40 % dekningsbidrag for lønnskostnadene månedlig, som godskrives instituttet. Når det gjelder omfang av driftskostnader er det basert på historiske data, og omfatter utgifter til kopiering av kursmateriell, studieavgifter fra SiB, møter, representasjon, kurs og konferanser, samt reisekostnader både for staben ved UiB og tilreisende. For internhandel har vi budsjettert med internlønn for fagansvarlig for Helseøkonomi (mottar internfaktura fra Institutt for økonomi) og annen internlønn for UiB ansattes bidrag i de ulike emnene. Instituttet hadde med seg et overskudd inn i 2014 på 3,5 mill. Vi antar at aktiviteten i år vil spise en del av dette overskuddet, men vi har kursinntekter for høst 2014/vår 2015 som påvirker i positiv retning. Vi har budsjettert med en overføring av 1,8 Mill til 2015, men vi antok pr november en overføring på 2,7 mill, noe som det endelige resultatet viser. Kjernefasilitet (BIOS) Kjernefasiliteten for biostatistikk og dataanalyse er etablert. Kjernefasiliteten skal betjene fakultetets forskere med biostatistisk prosjektstøtte inklusive tilrettelegging og analyse av registerdata, biobankbaserte data og tyngre datasett fra kliniske og epidemiologiske studier. Sjefsstatistikeren som skal arbeide for kjernefasiliteten har startet opp- og fakultetet har overført midler for denne stillingen til instituttet. Finansieringsmodellen er slik at det leies ut statistikertjenester til forskningsprosjekter. Vi har utarbeidet kalkyler for timepris for hhv interne og eksterne brukere. Viktig at det legges inn statistikerstøtte når det søkes nye prosjekter eksternt der det er behov for analyse av registerdata. Det vil komme interne inntekter for BIOS i løpet av året, men mindre enn vi har antatt tidligere av ulike årsaker. Intern fakturering av BIOS er iht budsjett, og vi fakturerte også Helse Bergen i desember for bruk av BIOS. Inntektene ble høyere enn forventet sammenlignet med november, men er mindre enn budsjettet. Derfor antok vi at det mest sannsynlig blir et underskudd på BIOS for 2014 på 0,2 mill, noe som årsresultatet bekrefter. Utstyrsbevilgning – status pr desember Status utstyrsinvesteringer Tildelt Brukt pr desember Planlagt brukt i 2014 Overføring til 2015 2014 700 000 581 000 700 000 119 000 Instituttet har fått tildelt kr 700 000 i utstyrsbevilgning for 2014. Fordeles mellom kr 200 000 til et ultralydapparat (Jan Magnus Bjordal) og kr 500 000 i datautstyr til kjernefasiliteten (BIOS). Investering i ultralydapparat er gjennomført og kostnadsført. Skal sende en internfaktura til fakultetet som skal dekke kostnaden. Kjernefasiliteten har et utstyrsbudsjett på 500 000 kr for 2014. En stor del av dette vil bli brukt til en sikker forskerserver til forskerne ved fakultetet som skal inngå i systemet som IT-avdelingen har utviklet. IT-avdelingen er i gang med å hente inn priser og se på ulike løsninger. Vi har betalt en server på kr 126 000. I tillegg ønsker vi å bruke en del av bevilgningen på datautstyr til statistikerne som inngår i kjernefasiliteten. Daglig leder trenger en stasjonær pc og i tillegg ønsker vi å kjøpe inn store PC-skjermer med høy oppløsning. Slike skjermer koster 5 000-10 000 kroner per stykk. Pr desember forventer vi at hele utstyrsbevilgningen benyttes inneværende år. Resultatet viser at 119 000 av bevilgningen ikke ble benyttet i 2014, og som må overføres til 2015. GP totalt Vi antok i november en overføring for GP på 2,5 mill, mens resultatet viser en overføring på 2,2 mill. Grunnbevilgning GB Oppsummert forventet instituttet et nullresultat for GB i november rapporten. Prognosen er redusert fordi det kan se ut som at vi vil pådra oss et større underskudd for GA, samt lavere overskudd på GP. Årsresultatet viser et underskudd på 1 mill for grunnbevilgningen totalt. Kostnadsavviket utgjør 2 mill, eller 3 %. 3. Bidrags- og oppdragsaktivitet – aktivitet og overføringer m/prognose a. Oppdrag Det er to hovedprosjekter som utgjør budsjettet. Det ene er Støyprosjektet ledet av Bente Moen (oppdragsgiver er Sjøforsvaret) og Denosumab som er ledet av Grethe Tell (oppdragsgiver er Amgen, prosjektet koordineres fra Universitetet i Århus). Avviket er knyttet mest til driftsaktiviteter. Gjelder kjøp av konsulenttjenester fra Innovest i Støyprosjektet fra 2013 som ikke er betalt før i 2014. Lønnskostnadene er litt lavere enn budsjettert, men det er mindre stillinger i Støyprosjektet enn planlagt opprinnelig. Dette er omdisponert til driftsaktiviteter. I tillegg er det tilbakeført refusjoner fra NAV som vi ikke har budsjettert med. Pga feil bruk mva kode er det ompostert til korrekt mva kode med 25 % fradrag, som gjør at vi antok et omfang av denne virksomheten på 7,5 mill. Det er inntektsført agiovinning på 178 kkr i desember, noe som har gjort at omfanget ble omtrent 6,9 mill. Omfanget ble som budsjettet, men lavere enn forventet i november. b. NFR Det er flere større prosjekter, CISMAC, KOSMOS, Depresjon, Frisklivssentraler. Disse er nå i full aktivitet og det er avvik på lønnskostnadene pr desember som utgjør 10,9 %. Driftsaktiviteten er omtrent som budsjettert. Internhandel er lavere enn budsjettert pga høye prosjektsalderinger (underskuddsprosjekter), høyere egenfinansiering og egeninnsats i prosjektene enn forventet. Instituttet fikk tildelt 7 prosjekter finansiert av GLOBVAC programmet i NFR, dette vil øke omfanget av NFR virksomheten en del for 2014. I tillegg har instituttet fått tildeling til et prosjekt i INFRASTRUKTUR programmet. Vi forventer ingen aktivitet i INFRASTRUKTUR prosjektet inneværende år. Instituttet forventet en økende aktivitet resten av året, og forventet et omfang på 25,2 mill i november rapporteringen. Årsresultatet ble et omfang på 26 mill. c. EU Instituttet har p.t. kun et EU prosjekt, Stopenterics. Aktiviteten på EU prosjektet er blitt redusert fordi Uni Research har overtatt noen av oppgavene, budsjettet er derfor for høyt. Ifm penger fra EU som gjelder EMVI virksomheten til Bernt Lindtjørn (kr 0,9 mill). For å rapportere pengene som EU midler opprettet UiB sentralt et prosjekt i PA for dette. Prosjektet ble saldert og pengene overført til instituttets annuum (øremerket til EMVI). Antok et omfang på 1,9 mill for EU aktivitet, noe som også ble det endelige årsresultatet. Annen bidragsaktivitet omfatter flere ulike typer prosjektfinansiering; statlige etater (NORAD, SiU og Fredskorpset), organisasjoner (Helse Vest, Sanitetsforeningen), gaver (H&R, Kreftforeningen, BMFS, Nasjonalforeningen for folkehelse), gaveforsterkning, næringsliv/privat (UNI Research), stiftelser (Fysioterapifondet, Allmennmedisinsk forskningsfond, BMFS, GC Rieber) og annet utland (AERAS, Michigan State University, University of Iowa). Her vil aktiviteten bli høyere enn forventet pga flere nye prosjekter. Ansettelser i flere av disse er i prosess. Vi forventet økt aktivitet resten av året, når disse er i full drift. Avviket for lønn er for desember 14,1 % en økning sammenlignet med november. I november rapporteringen forventet vi et omfang på 19,3 mill, mens årsresultat ble et omfang på 17, 5 mill, noe som er 1,8 mill høyere enn budsjettert. d. Statlige Instituttet har fått tildelt NORHED prosjekter og omfanget av denne virksomheten er høyere enn forventet. Lønnskostnadene ble høyere enn budsjettert og utgjør 20,6 %, som er en økning sammenlignet med november. Pga flere og større prosjekter enn forventet er driftskostnadene høyere enn forventet og utgjør 76,1 %. Høyere internhandel er også en forklaring på økt omfang. Instituttet forventet en aktivitet på 4,5 mill for statlige etater, mens årsresultatet ble et omfang på 4,2 mill. e. Organisasjoner Det er kun ett prosjekt i denne kategorien og lønnskostnadene er iht budsjettet. Det er brukt mer driftsmidler enn budsjettert. Derfor antok vi et omfang litt høyere enn budsjett for denne kategorien, kr 800 000. Dette ble også det endelige resultatet. f. Gaver Det er for tiden kun ett prosjekt finansiert av Kreftforeningen, og et annet finansiert av BMFS. Aktiviteten er iht plan for prosjektet finansiert av Kreftforeningen, mens for BMFS tar det tid å ansette i de stillingene som er finansiert av prosjektet. Vi forventet derfor at omfanget av gaver blir lavere enn budsjettert (1,5 mill). Resultatet viser at årsresultatet ble 1,4 mill, omtrent som prognosene for november. g. Gaveforsterkning Instituttet har fått gaveforsterkningsmidler fra NFR for prosjekter finansiert av Fond til etter- ogvidereutdanning av fysioterapeuter og Allmennmedisinsk forskningsfond på over 4 mill kr. For å redusere underskuddet på GA vil vi kostnadsføre fakturaer fra disse to miljøene på disse gaveforsterkningsmidlene. Det er ingen absolutt sluttdato for bruken av disse. Pr desember ser det ut til at omfanget blir mindre enn tidligere rapportert. Antok et omfang på 400 000 kr, men forbruket i desember ble høyere enn forventet, og det endelige årsresultatet viser et omfang på 500 kkr. h. Næringsliv/privat Dette er også en liten kategori og består av et prosjekt. Det føres lønn selv om det ikke er budsjettert i 2014. Det er ikke brukt driftskostnader inneværende år, men vi forventer at en del av det brukes i 2014. Antok omfang på 100 000, litt lavere enn budsjettert, noe som også årsresultatet viser. i. Stiftelser Kategorien her består av flere prosjekter finansiert av Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter, Allmennmedisinsk forskningsfond, BMFS og Rieber. Vi har fått flere prosjekter enn forventet når vi budsjetterte målsettingene. Det er derfor lønnskostnadene er høyere enn budsjettert, avviket utgjør 25,5 %, uendret sammenlignet med november. Pr desember bruker vi mindre driftskostnader enn budsjettert. Internhandel er lavere enn forventet, å skyldes hovedsakelig prosjektsalderinger (underskudd). Antok et omfang på 9 mill for denne kategorien, mens årsresultatet viser et omfang på 8 mill. j. Annet Omfatter prosjekter med utenlandsk finansieringskilde. Det er ført lønnskostnader som det ikke er budsjettert med, samt at driftskostnadene er høyere enn forventet. Vi antok et omfang på 3 mill i forrige økonomirapport, mens resultatet viser et omfang på 2,5 mill. BOA totalt: Aktivitet innen BOA-området pr desember 2014 Finansieringskilde 1. Oppdragsaktivitet 2. NFR - bidragsaktivitet 3. EU - bidragsaktivitet 4. Annen bidragsaktivitet 219995 PA - Statlige 399995 PA - Organisasjoner 469994 PA - Gaveforsterkning 469995 PA - Gaver 499995 PA - Næringsliv/privat 599995 PA - Stiftelser 699995 PA - Annet utland Totalsum Årsbudsjett Regnskap Avvik 7 000 000 6 858 678 141 322 Prognose 7 500 000 25 000 000 26 039 179 -1 039 179 25 200 000 600 000 1 895 684 -1 295 684 1 800 000 15 700 000 17 506 047 -1 806 047 19 300 000 2 600 000 4 251 576 -1 651 576 4 500 000 700 000 775 877 -75 877 800 000 800 000 538 454 261 546 400 000 3 500 000 1 380 440 2 119 560 1 500 000 200 000 97 891 102 109 100 000 7 600 000 7 957 354 -357 354 9 000 000 300 000 2 504 455 -2 204 455 3 000 000 48 300 000 52 299 588 -3 999 588 53 800 000 Vi forventer høyere aktivitet enn budsjettert. Det er pr desember et avvik på lønn på 10,1 % som er en økning sammenlignet med november. Dette får også betydning for driftsaktivitetene og internhandel (høyere overhead). Iht egne analyser forventer instituttet en aktivitet som er 10 Mill høyere enn budsjett, men usikkerheten er knyttet til hvor raskt stillingene besettes og hvor raskt dette medfører forventet framdrift i prosjektene mht driftsaktivitet. Vi har fått mange nye prosjekter i løpet av 2014, f.eks. 7 GLOBVAC prosjekter, finansiert av NFR. Instituttet har også fått flere NORHED prosjekter finansiert av Norad. På denne bakgrunnen forventet instituttet pr desember en aktivitet for BOA som er 5,5 mill høyere enn budsjettert. Det endelige årsresultatet viser et omfang som er 4 mill høyere enn budsjettert. Overføringer til 2015 innen BOA-området pr desember 2014 Finansieringskilde Årsbudsjett Regnskap Prognose 1. Oppdragsaktivitet - 5 285 629 600 000 2. NFR - bidragsaktivitet - -7 269 765 -3 000 000 3. EU - bidragsaktivitet - 587 101 400 000 4. Annen bidragsaktivitet Totalsum 0 8 829 072 12 550 000 219995 PA - Statlige - 7 946 255 6 500 000 399995 PA - Organisasjoner - 21 509 50 000 469994 PA - Gaveforsterkning - 3 133 011 3 200 000 469995 PA - Gaver - -920 708 700 000 499995 PA - Næringsliv/privat - 599995 PA - Stiftelser - -2 247 814 1 100 000 699995 PA - Annet utland - 896 819 1 100 000 7 432 037 10 550 000 - 0 -100 000 Faktureringsprinsipp er ulike for finansieringskildene. Noen prosjekter fakturerer vi en gang ved oppstart og forbruker midlene etter det. Andre faktureres etterskuddsvis (halvårlig, årlig, kvartal, tertial), mens andre får vi overført midler iht inngått kontrakt (uavhengig av aktivitet). Når vi har anslått overføringer for BOA til 2015 er dette et viktig utgangspunkt. I tillegg er vurderinger om forventet framdrift i prosjektene vesentlige for vurderingen. På bakgrunn av disse vurderingene antok vi i november overføringer for BOA på 10,55 mill. Årsresultatet viser overføringer på 7,4 mill. 4. Fakultet 19 m/prognose Hittil i år - regnskap Analysenavn: 000000 Uspesifisert 238900 AK: Rolv Skjærven 238901 AK: Samarb. Kaunas/Muhimb., Tanzania AK 1253 238903 AK: Senter for virologisk forskning AK 1525 238904 Bjørn Bjorvatn 238905 Cecilie Svanes/ Trude D. Skorge 238906 Innovest_CVDNOR 238907 Innovest_HUSK Sum total Innt. Kostn. Sum Innt. Kostn. Sum Innt. -8 714 8 714 0 -20 664 11 950 -8 714 -28 907 Sum Innt. -28 907 -440 Sum Innt. Sum Innt. Kostn. Sum Innt. Kostn. Sum Kostn. Sum -440 -44 658 -44 658 -47 500 39 111 -8 389 -1 238 828 936 116 -302 711 -849 904 -849 904 -1 243 724 Dette er konti fra Innovest AS som er overført til instituttet. For å redusere underskuddet på GA er det viktig at disse konti også benyttes. Vi antok pr november en overføring på 1 mill, mens resultatet ble 1,2 mill. I tillegg blir en annen konto som disponeres av Stein Emil Vollset (kr 136 101,34) overført fakultet 19. Overføringen er fortsatt ikke gjennomført. 5. Andre forhold • • • • • Periodiseringsbilagene ble ikke ført Kostnadene ifm utplassering av medisinstudenter er stigende, dette må kompenseres Refusjon av husleiekostnader for adjungerte IIer stillinger ikke overført Enkelte e-omposteringsbilag ført innen fristene for årsavslutningen er ikke ført Hvordan få best mulig oversikt over lønnsbilag som periodiseres av Lønnskontoret UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin Instituttrådet 11.02.2015 Sak 04/15 BUDSJETT 2015 - PRINSIPPER FOR FORDELING Ved starten av et nytt budsjettår, 2015, står instituttet med et underskudd generert i 2014, på vel 3,2 millioner kroner. Dette er et underskudd som instituttet tar med seg inn i 2015, og som innebærer at instituttrådet må foreta omfattende nedtrekk på kostnadssiden for at bevilgningen for inneværende år, skal kunne dekke de faste utgifter, eksempelvis til lønn og nødvendig drift. På tross av stram økonomi er det viktig for instituttet at vi opprettholder høy faglig aktivitet, og det vil derfor bli prioritert å sette av penger til driftsmidler til forskningsgruppene og til Senter for internasjonal helse (SIH). Ledelsen foreslår kr. 1 million til dette formålet i 2015. Instituttet ønsker å legge forholdene til rette for at SIH skal ha stor grad av selvstendighet i fht. faglig og økonomisk ledelse, og vil derfor fordele et samlet driftstilskudd til SIH etter samme prinsipper som om SIH var en forskningsgruppe. Ledelsen ved SIH vil ha ansvar for intern fordeling til SIH-tilknyttede forskningsgrupper og enkeltforskere. SIH er et tverrgående senter ved både fakultet og universitet, med egen tilsatt senterleder, som er en del av Institutt for global helse og samfunnsmedisin. For å forenkle den daglige styringen av senteret ble det i instituttrådet den 24. september 2014, vedtatt at man skulle ha en egen prosess knyttet til tydeliggjøring av senterets økonomiske handlingsrom. Denne prosessen har vært videreført og etter dialog mellom dekan, instituttleder og senterleder vil det bli opprettet en styringsgruppe der lederne ved de fire øvrige institutt ved MOF; klinisk institutt 1 og 2, Institutt for biomedisin og Institutt for klinisk odontologi vil inngå. Dette skal bidra til et mer aktivt samarbeid mellom SIH og instituttene. Det må utvikles en økonomimodell som gjør det hensiktsmessig for forskere på hele fakultetet å legge prosjekter som faller inn under SIH’s mandat til SIH. Senteret trenger et styrket handlingsrom for å kunne yte god støtte til fakultetets forskere. Instituttet ønsker å levere undervisning av høy kvalitet. For å stimulere til utvikling på dette området har instituttet tradisjon for å tildele driftsmidler til faggruppene (inklusive SIH). Dette vil fortsatt bli prioritert, men med en viss reduksjon i kronesum på grunn av instituttets svake økonomi i 2015. Modell for fordeling av driftsmidler til forskningsgruppene Forskning ved instituttet skjer i hovedsak i regi av tematiske forskningsgrupper og sentre og disse er instituttets viktigste forskningsstrategiske verktøy. Deres fokus og prioriteringer danner grunnlaget for instituttets forskningsstrategi. Driftsmidlene skal brukes til å sørge for god faglig aktivitet. Det skal være et spesielt fokus på å utvikle større søknader om ekstern finansiering av forskning. Støtte til nettverksbygging og utvikling av søknader kan være viktige tiltak. Utgifter for å gi gruppen tilgang til forskningsdata eller metodestøtte kan også prioriteres. UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin De foregående år har forskningsgruppene fått tildelt driftsmidler etter en incentivbasert modell i forhold til det enkelte gruppemedlems innsats og resultater knyttet til forskning og undervisning. De fire likevektede faktorene som har styrt fordelingen har vært: a. Publikasjoner (2013) b. Antall produserte doktorgrader (2014) c. Antall produserte mastergrader og godkjente særoppgaver samt veiledede forskerlinjestudenter (2014) d. Undervisning (fordelt likt mellom studiepoeng og timeplanlagt undervisning) (2014). Inntekter fra eksterne prosjekter er blitt en nødvendig inntektskilde for instituttet. Det er derfor rimelig å gi incentiv også for prosjekter som gir instituttet dekningsbidrag. For 2015 tas det derfor inn en femte faktor i modellen for fordeling av driftsmidler: e. Opptjent dekningsbidrag fra eksternfinansierte prosjekter Fordeling til faggruppene Utvikling av god undervisning er høyt prioritert ved instituttet. For å stimulere til faglig utvikling og nødvendige driftsmidler i den sammenheng ønsker ledelsen å fordele kr. 2000,per vitenskapelige årsverk til faggruppene inkl. SIH. Dette er en reduksjon fra 2014, hvor denne summen var satt til kr. 3000,- per årsverk. Instituttet tar også sikte på å sette av 100 000 til spesielle utdanningsprosjekter i 2015. Det kan søkes om tilskudd fra denne potten. Forslag til vedtak: 1. Det settes av 1 million kroner til fordeling mellom forskningsgruppene og SIH 2. Det innføres en ny modell for fordeling av midler til forskningsgruppene, hvor tildelt dekningsbidrag blir en av fem likevektede faktorer 3. SIH behandles i fordelingen som om den var en forskningsgruppe. Driftsmidlene styres av senterleder som har ansvar for intern bruk og fordeling. 4. Det fordeles 2000 kroner per årsverk til faggruppene og SIH til undervisningstiltak. 06.02.2015 MRT/RTL UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin Instituttrådet 11.02.2015 Sak 05/15 BUDSJETT 2015 - BUDSJETTFORSLAG Instituttets totale budsjett for 2015 er på nærmere 130 millioner kroner. Det fordeler seg med omtrent 60 millioner på grunnbevilgning annuum, 6,3 millioner på øremerkede prosjekter inkludert EVU, 1,4 millioner for Innovest konti overført til UiB og 62 millioner kroner på den oppdrags- og bidragsfinansierte delen av virksomheten. Vi forventer omfanget vil øke i løpet av året fordi vi har meget god aktivitet i våre eksternt finansierte prosjekter samt at vi erfaringsmessig vil få en del ekstratildelinger. Grunnbevilgning 2015 - Instituttets satsninger Instituttet tar med seg et underskudd på vel 3,2 millioner kroner fra 2014 inn i budsjettåret 2015. Dette tvinger instituttet til å gjøre flere konkrete og til dels omfattende sparetiltak slik at våre driftskostnader og aktiviteter står i forhold til de midler vi har blitt tildelt fra fakultetet. Det meste av instituttets inntekter på annuum er bundet opp i lønnsutgifter og faste kostnader. Selv om dette gir et krevende budsjett å leve etter, og fremtvinger noen begrensninger på utgiftssiden, er ledelsen opptatt av å tilrettelegge for- og stimulere til faglig aktivitet. Ledelsen har av denne grunn prioritert midler til følgende strategiske tiltak: 1. 2. 3. 4. Forskningsgrupper – 1,0 millioner kroner Småforskmidler - 564 000 kroner Faggrupper – 100 000 kroner Undervisningstiltak – 100 000 kroner 1. Forskningsgrupper Forskning ved instituttet skjer i hovedsak i regi av tematiske forskningsgrupper. Gruppene er instituttets viktigste forskningsstrategiske verktøy. Deres fokus og prioriteringer danner grunnlaget for instituttets forskningsstrategi. Ledelsen forslår i år en reduksjon av summen som settes av til forskningsgruppene; fra 1,5 millioner som var budsjettet for 2014, til 1,0 millioner i 2015. Driftsmidlene skal brukes til å sørge for god faglig aktivitet i forskningsgruppen. Det skal være et spesielt fokus på å utvikle større søknader om ekstern finansiering av forskning. Støtte til nettverksbygging og utvikling av søknader kan være viktige tiltak. Utgifter for å gi gruppen tilgang til forskningsdata eller metodestøtte kan også prioriteres. Tabellen under viser hvordan driftsmidlene er fordelt, basert på forsknings- og undervisningsresultater foregående år, samt dokumenterte resultat i fht. å fremskaffe overheadinntekter til instituttet: UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin Forskningsgruppe Publ i ka s joner ALFO 34 030 Arb-og miljømed. 4 179 Glob. Helseantr. 0 Glob. Helsepri. 4 776 Praxeologi 4 776 Livskvalitet 4 776 Livsstilsepidemiologi 57 910 Genetisk epidemiologi 15 522 Reg.baserte studier av fam. risiko 9 552 Fysioterapi 7 164 Sosial epidemiologi 1 791 Samfunnsfarmasi 1 194 Genetisk veiledning 3 582 Reprod.helse 0 SIH 44 179 Fen. Helsefaglig forskn. 6 567 SUM 200 000 Doktorgrader 15 686 0 0 0 15 686 0 58 824 31 373 0 23 529 0 0 3 922 0 50 980 0 200 000 Ma s tergra der, Studiepoeng og s æroppga ver, FL- timeplanlagt Netto s tudenter undervisning Dekningsbidrag Sum Buds jett 2014 Buds jett 2015 Endring 20 144 38 464 31 627 139 952 384 000 140 000 -244 000 0 8 457 8 857 21 493 93 000 21 000 -72 000 0 0 0 0 63 000 0 -63 000 18 705 13 564 14 074 51 119 72 000 51 000 -21 000 2 878 5 740 0 29 080 44 000 29 000 -15 000 8 633 3 727 0 17 136 63 000 17 000 -46 000 1 439 13 932 25 986 158 091 145 000 158 000 13 000 0 12 409 22 802 82 106 85 000 82 000 -3 000 5 755 9 283 6 015 30 606 62 000 31 000 -31 000 53 237 33 539 10 711 128 181 179 000 128 000 -51 000 1 439 8 902 0 12 132 40 000 12 000 -28 000 28 777 14 595 3 109 47 676 84 000 48 000 -36 000 17 266 5 954 0 30 724 33 000 31 000 -2 000 0 0 0 0 115 000 0 -115 000 27 338 23 105 76 819 222 422 0 222 000 222 000 14 388 8 329 0 29 284 38 000 29 000 -9 000 200 000 200 000 200 000 1 000 000 1 500 000 1 000 000 -500 000 2. Småforskmidler Det er satt av 564 000 kroner i budsjettet til småforskmidler. Midlene skal gå til å dekke utgifter til formål som reiser, seminar, kurs, materiell teknisk/administrativ assistanse og andre driftskostnader. Forskere i fast vitenskapelig stilling og bistilling ved instituttet kan søke. Søknaden må ha et klart forskningsformål. Det vil bli vektlagt av at prosjektet er knyttet opp mot forskningsgruppens øvrige aktivitet og strategi og har medfinansiering fra denne. Forskningsutvalget har ansvar for å prioritere søknadene. 3.Faggrupper Undervisning er prioritert høyt ved instituttet. Rådet har i 2014 vedtatt ny undervisningsstrategi, og instituttet har følgende faggrupper: Allmennmedisin, Sykepleie, Fysioterapi, Statistikk, Samfunnsmedisin/epidemiologi, Farmasi, Genetisk veiledning og Senter for internasjonal helse. Det foreslås å tildele de 7 faggruppene samt Senter for internasjonal helse driftsmidler til faglig utvikling og kvalitetsarbeid basert på gruppens størrelse. Det gis vel 2000 kroner per vitenskapelige årsverk. Det er totalt satt av 100 000 kroner til dette. 5. Undervisningstiltak Når det gjelder undervisning er det i tillegg satt av en budsjettpost på 100 000 som skal gå til “undervisningsrettede tiltak”. Her kan faggruppene søke om midler til undervisningsrelaterte prosjekter og arbeid knyttet til utvikling av studieplaner og undervisning. Forslag til detaljert budsjett følger under. UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin BUDSJETT GRUNNBEVILGNING ANNUUM 2015 Budsjettfordeling 2015 Inntekter Bevilgning annuum Instiuttinnteker IB Disponibel inntektsramme 56 3 -3 56 Kostnadsforpliktelser Fastlønn IGS og andre ansatte SIH Fastlønn fast vitenskapelig ansatte SIH Timelærere Sensur Praksislærere Disputaser Investeringer datautstyr Driftsmidler forskerlinjen (veiledere) Forskerskolen i samfunnsmedisinske fag Småforskmidler Nestleder -driftsmidler Studieleder - driftsmidler Instituttlederannuum Senterlederannuum Fellesadministrative innkjøp Fylkeskoordinatorer Faggrupper TVEPS Forskningsgrupper/SIH EMVI NFR evalueringsmidler SIH NFR evalueringsmidler ISF SIH Satsninger Driftsmidler Lone Holst & medarbeidere Formidlingspris Steinar Hunskår Studiekvalitetspris Edvin Schei HUSK_UIB CVDNOR_UIB Feltarbeid andre masterstudenter Driftsmidler Hallgeir Kismul Metabolsk syndrom og kreft (Tone Bjørge) Forskningsmidler (Sturla Gjesdal) Driftsmidler (Bjørn Bjorvatn) Innvandrerhelse (Esperanza Diaz) Instituttarrangement Studentuplassering farmasi Studentarrangement Undervisningstiltak WUN Premie Cecilie Svanes Driftsmidler kvotestudenter Medisinsk historiske samlinger Praksisutplassering medisin Sum 41 292 000 10 554 000 600 000 500 000 2 500 000 148 000 100 000 80 000 75 000 564 000 20 000 20 000 50 000 50 000 700 000 30 000 100 000 148 000 1 000 000 250 000 373 000 22 000 147 000 25 000 45 000 100 000 0 0 0 0 0 11 000 52 000 49 000 100 000 5 000 55 000 100 000 115 600 537 500 50 000 400 000 60 968 100 Intern handel Dekningsbidragsinntekter Manuelt dekningsbidrag Frikjøp Andre interne inntekter Internhusleie Internhusleie, variabel Egenandel DB Kopieringsutgifter Kursutgifter Telefonutgifter Interne datatjenester Administrasjonskostnader Andre interne kostnader Sum -12 854 -830 -600 -1 015 2 931 200 1 974 125 25 270 125 5 708 222 -3 718 Resultat 286 500 227 559 500 000 000 500 000 000 000 000 000 000 200 000 000 000 000 000 000 800 -689 800 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin 1326 - Institutt for Global Helse og Samfunnsmedisin Oppdatert: tL 15.12.14 3,0 % 1,6 % Rammekutt Tabell 1 Budsjettramme Budsjett inntekter Inntekter grunnbevilgning annuum Inntekter grunnbevilgning øremerkede tiltak Sum grunnbevilgning Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Sum budsjettramme 2014 Prosjektnr. 000000 7xxxxx 199999-699999 2015 64 696 500 1 434 000 66 130 500 62 513 000 128 643 500 2014 58 821 300 1 337 000 60 158 300 48 300 000 108 458 300 2 013 54 863 000 1 414 000 56 277 000 51 730 000 108 007 000 Tabell 2 Budsjettramme grunnbevilgning annuum Budsjett Basisramme (100% av 2014) Pris og lønnskompensasjon Rammekutt Nye stillinger Ny stilling i sykehjemsmedisin Delsum budsjett før særtildelinger Medisinsk-historiske samlinger Praksisutplassering Ny stilling kjernefas. Biostat. Forsterkning SFF CISMAC Resultatmidler farmasi Driftsmidler kvoteprogrammet Driftsmidler EU premiering (NFR i 2012/13) Driftsmidler forskerlinjen Egenfinansiering BOA, 2,3 årsverk Små driftsmidler Forskerskole i samfunnsmedisinske fag SFU søknad TVEPS Kompetansemidler til teknisk/administrativt ansatte Delsum særtildelinger Avskrivningsinntekter (motpart 81, art 39**) Instituttinntekter (art 3xxx - ikke art 39**) Sum inntekter grunnbevilgning annuum Prosjektnr. 000000 000000 000000 000000 000000 000000 000000 000000 000000 000000 000000 000000 000000 000000 000000 000000 000000 000000 000000 000000 000000 000000 000000 2015 51 523 000 1 546 000 (824 000) 52 245 000 50 000 400 000 756 000 1 100 000 106 000 622 500 80 000 443 000 395 000 75 000 14 000 4 041 500 8 410 000 64 696 500 2014 49 544 000 1 734 000 (941 000) 806 000 380 000 51 523 000 50 000 400 000 1 100 000 106 000 1 161 000 49 000 90 000 226 000 395 000 75 000 14 000 3 666 000 1 632 300 2 000 000 58 821 300 2 013 47 275 000 946 000 49 003 000 50 000 400 000 1 170 000 803 000 110 000 272 000 100 000 14 000 3 460 000 400 000 2 000 000 54 863 000 Instituttinntektene på kr 8 410 000 består av 3, 5mill til annuum, 1 mill til kjernefasiliteten og 3,9 mill til EVU. Budsjettforslaget illustrert i tabellen over, innebærer omfattende reduksjoner på flere poster i forhold til 2014 budsjettet. Foruten reduserte summer til forskningsgruppene og faggruppene, har ledelsen foretatt en halvering av driftsmidlene til lederne (driftsmidlene til nestleder og studieleder, samt redusert instituttlederannuum og senterlederannuum) jfr. 2014 budsjettet. Vi har også foreslått en betydelig reduksjon for posten «fellesadministrative innkjøp», den er halvert fra 1,4 millioner i 2014 budsjettet til 700.000,- i herværende budsjettforslag. Postene for timelærere og sensur er redusert med vel en firedel fra totalt 1,5 millioner til 1,1 millioner, og posten praksislærere tas ned fra 2,9 millioner til 2,5 millioner. Driftsmidler til fylkeskoordinatorene er halvert og kostnadene til instituttarrangement blir stående uendret, men medfører i realiteten er reduksjon, da kostnadene på dette området var betydelig høyere enn 100.000,- i 2014. Med disse reduksjonene gjenstår et underskudd på vel 700.000,-Instituttrådet bes vurdere om instituttet skal søke til fakultetet om en overskridelsesfullmakt for denne summen. Dersom fakultetet gir aksept for dette, og instituttet i tillegg skulle pådra seg et ytterligere UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin underskudd i løpet av 2015, kan man vurdere å benytte deler av det oppsamlete overskuddet fra EVU-virksomheten til saldering. Med dette forslaget legger vi opp til et krevende år mht. økonomistyring, og administrasjonen vil måtte føre en tettere og hyppigere kontroll med alle løpende og enkeltstående utgifter. Det vil få konkrete konsekvenser spesifikt for posten fellesadministrative innkjøp, og for andre poster der vi ser mulighet for redusert forbruk. GRUNNBEVILGNING PROSJEKT Største forskjellen sammenlignet med i fjor er at fakultetet har tilbakeført kuttet for driftsmidler til UiB stipendiater, postdoktorer og kvotekandidater med 10 %. Det innebærer at stipendiatene får 60 000 kroner hver mens postdoktorene får 80 000 kroner årlig i driftsmidler. Netto dekningsbidrag Som tabellen nedenfor viser sitter Instituttet totalt igjen med et overskudd fra dekningsbidrag fra eksterne prosjekter på rundt 2,2 millioner kroner. Effekt ift totale dekningsbidrag er 17 %. For SIH er tilsvarende beløp 930 100 kr (28 %). Dette overskuddet sikrer at instituttet bl.a. kan fordele midler til driftsaktiviteter. Netto dekningsbidrag IGS Totalt SIH -2 240 800 -930 100 Internhusleie Administrasjonskostnader Egenandel DB Dekningsbidragsinntekter 2 931 000 5 708 000 1 974 200 -12 854 000 601 400 1 260 600 449 500 -3 241 600 Fastlønnsandel Grunnbevilgning annuum for 2015 Fastlønnskostnader: 51 846 000 Bevilgning departement: 56 286 500 = Fastlønnsandel: 92 % Fastlønnskostnadene inneholder også refusjoner fra NAV, og ser man bort fra det, er andelen enda høyere (omtrent 95 %). UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin SIH-endringer i budsjettoppsett Senter for internasjonal helse har frem til 2014 fått midler tildelt basert på leveransene til deres to forskningsgrupper, i tillegg til senterlederannuum, og en egen budsjettpost knyttet til oppsparte midler fra tidligere år som har vært skjermet fra resten av virksomheten. For 2015 foreslår instituttledelsen at SIH blir behandlet som en felles forskningsgruppe, og blir tildelt midler etter samme beregning som øvrige forskningsgrupper, ref. de 5 kriterier vist til på side 2. I tillegg vil SIH blir tildelt kr. 2000,- per vitenskapelige årsverk som tilhører deres faggruppe. SENTER FOR INTERNASJONAL HELSE Lønn fast vitenskapelig ansatte Senterlederannuum EMVI NFR evaluering** Annuum SIH SIH satsninger** Forskningsgruppe Faggruppe* Sum Budsjett 2015 Budsjett 2014 10 554 000 10 816 500 50 000 100 000 250 000 540 000 373 000 571 000 0 80 000 147 000 453 000 222 000 178 000 22 000 33 000 11 618 000 12 771 500 *Ikke avklarte summer ** Oppspart overskudd SIH. Forbrukes til det er tomt, derfor lavere beløp i 2015 enn i 2014 EKSTERNT FINANSIERTE PROSJEKTER (BOA) Institutt for global helse og samfunnsmedisin opplevde å få tilslag på flere nye prosjekter både i 2013 og 2014, de fleste av disse er nå i full drift. Det gjelder både Senter for alders- og sykehjemsmedisin, Globvac- prosjektene og Senter for fremragende forskning. Instituttets mål for den eksternt finansierte virksomheten for 2015 er en faglig aktivitet «verdt» 62 millioner kroner som er en økning på 14,2 millioner i antatt aktivitet for BOA fra i fjor. F Forslag til vedtak: Budsjettforslaget for 2015 vedtas. 6.2.2015 KJS/MRT/RTL UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin Instituttrådet 11.02.2015 vedlegg til Sak 05/15 REISESTIPENDORDNING FOR MASTERSTUDENTER I INTERNASJONAL HELSE I instituttrådsmøtet den 24. september 2014, sak 29/14, ble instituttrådet bedt om å vurdere om instituttet bør tildele reisestipend til norske masterstudenter i internasjonal helse, for at de lettere skal kunne gjennomføre feltarbeid i utlandet, og gis den samme økonomiske støtten som kvotestudentene på samme studie. Det ble orientert fra administrasjonssjef ved IGS om at det ikke finnes et felles regelverk på dette området hverken på Medisinsk Odontologisk Fakultet, eller på UiB sentralt. Ved andre fakultet oppfordres det til at studentene selv må søke om støtte fra lånekassen eller stipender/legater for å dekke kostnader ved feltarbeid. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har praksis for å tildele en delsum (kr. 7-8000,-) etter søknad fra de studentene som skal på feltarbeid. Instituttrådet besluttet å be om en nærmere utredning av saken, og det ble opprettet en arbeidsgruppe som skulle arbeide frem en anbefaling i fht. eventuell ny praksis. Arbeidsgruppen bestod av leder for programutvalget for helsefag; Alice Kvåle, leder for opptakskomiteen ved SIH; Sven-Gudmund Hinderaker, prosjektøkonom ved SIH; Solfrid Vikøren, samt administrasjonssjef ved IGS; May Ruth Tolleshaug. Etter drøftelser har arbeidsgruppen konkludert med følgende anbefaling: 1. Man bør oppfordre studentene til først å søke om økonomisk støtte fra eksempelvis lånekassen og stipendordninger/legater, i god tid før planlagt feltopphold. 2. Det bør opprettes en økonomisk pott tilsvarende maksimalt kr. 20.000,- per student til å dekke resterende kostnader, da man antar at samlet utlegg til feltopphold for denne gruppen overstiger det man kan forvente å få fra lånekassen og andre stipendordninger/legater. 3. Tildeling av økonomisk støtte fra instituttet skal baseres på de faktiske dokumenterte utgifter. 4. Ordningen med økonomisk støtte fra instituttet opprettholdes så lenge masterstudiet i internasjonal helse driftes herfra, og skal kunne revideres ved behov. Som orientering til instituttrådet kan det nevnes at lånekassen tildeler reisestøtte til feltarbeid hvor studenten kan få maksimalt rundt kr. 8000,- per studieår for feltarbeid i Afrika (noe lavere for Asia). Av dette gis 70% som stipend og 30% som lån, i hht. lånekassens forskrift § 42-1. Lånekassen har ca. 2 måneders saksbehandlingstid på slike søknader. 06.02.15 MRT (på vegne av arbeidsgruppen) UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin Instituttrådet 11.02.2015 Sak 06/15 UTDANNINGSMELDING 2014 Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmeldingen for 2013 og planer og prioriteringer for 2015. Ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS) er emneporteføljen på ca 100 emner som tilbys studenter på ulike profesjonsstudier, masterprogram, ph.d.- studiet samt i etterog videreutdanning både nasjonalt og internasjonalt. Strategi Instituttets utdanningsstrategi ble vedtatt våren 2014 etter en prosess i faggruppene og i ledelsen. Ett av punktene i utdanningsstrategien er å ‘legge til rette for kollegiale mentor- og støtteordninger’. På instituttets utdanningsseminar høsten 2014 ble det diskutert at instituttet burde ha et årlig studiekvalitetsprosjekt. Det første prosjektet blir et prosjekt kalt «kollegabasert tilbakemelding» med oppstart i januar 2015. Underviserne er delt i par og en enkel veiledning er gitt. Første oppfølging av prosjektet vil skje ved et eget utdanningsseminar 11/3-2015. Mastergradsstudiene Instituttet ser behov for en radikal samordning av mastergradsstudiene ved fakultetet. Det store antallet programmer og programutvalg bør erstattes av færre masterprogram med ulike studieretninger og stor grad av modulisering av undervisningen. Dette vil konsentrere undervisningen, styrke det faglige og tverrfaglige arbeidet, redusere sårbarhet og øke kvaliteten på studietilbudene. Videre vil dette tjene fakultetets strategiske interesse med tanke på konsentrasjon av forskningsinnsatsen og rekruttering til fakultetets forskningsgrupper. I tråd med denne utviklingen er programporteføljen ved PU helsefag foreslått redusert fra 5 til 2 studieprogram, og bør bestå av en klinisk master og en vitenskapelig master, der den sistnevnte (master i helsevitenskap) med 4 studieretninger. Vedrørende de engelskspråklige mastergradene foreslås å slå sammen International Health og Oral Sciences i første omgang, og tilstrebe et nærmere samarbeid med de norske masterne. Instituttet har sendt rapport til MOF med vurdering av studieprogrammene som administreres fra IGS. Det er viktig at denne følges opp av fakultetet. TVEPS Utviklingen av TVEPS har vært god i 2014. Bergen kommune er nå en mer forpliktende samarbeidspartner. Bergen kommune har i samarbeid med TVEPS fått midler fra NFR til forskning på tverrprofesjonell kompetanse både i praksis og i utdanning innen helsesektoren. Det arbeides med en samarbeidsavtale med partnerne. Utfordringer er knyttet til administrasjon som krever spesiell kompetanse og langsiktighet. PASKON1 Våren 2014 fullførte de første studentene emnet PASKON1 – Pasientkontakt. PASKON1 en viktig brikke i en profesjonsakse som skal prege medisinstudiet i Bergen. I dette emnet er UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin eldre studenter med som studentveiledere. Emnet ble fulgt opp med oppstart av mentorgrupper høsten 2014 der erfarne leger er veiledere/mentorer. For dette arbeidet mottok Edvin Schei nylig den nasjonale fagprisen for fremragende undervisning innen medisin’ fra Olav Thon Stiftelsen. Internasjonalisering Internasjonalisering er et prioritert område. Instituttet har en stor internasjonal program- og emneportefølje ved Senter for internasjonal helse. Stadig flere av de øvrige emnene tilbys på engelsk. Vi ser nå en økning av søkere med relevant bakgrunn til emnet innen fysioterapivitenskap som ble tilbudt på engelsk første gang våren 2013. Senter for internasjonal helse (SIH) er med i det europeiske studienettverket TropEd, og har tilbudt ti emner til internasjonale studenter, og hatt 92 utenlandske studenter som gjester i tillegg til studentene som er tatt opp ved SIH. Studiekvalitets- eller læringsmiljøtiltak som har hatt særlig oppmerksomhet i 2014 Arbeidet med ny studieplan i medisin har fått mye oppmerksomhet. For IGS konkretiseres dette arbeidet gjennom PASKON1, mentorordningen og TVEPS (beskrevet over) samt betydelig deltakelse i komiteer og semesterstyrer. Instituttet har fått tildelt et ansvar for undervisningen i vitenskapsteori og etikk ved MOF. Svært mange emner og program på ulike nivå har undervisning innen disse fagområdene og har forventet innsats til ofte overlappende undervisningsopplegg. Midlertidige tilsettinger har vært benyttet for å løse disse oppgavene. Et felles emne på masternivå som gir grunnleggende innføring i vitenskapsteori og forskningsetikk for studenter på et helsevitenskapelig fakultet er nå planlagt og etablert. Emnet vil rasjonalisere arbeidet, heve kvaliteten og vil tilby en plattform innen vitenskapsteori og etikk for alle masterstudenter ved MOF. Forskjellige fagmiljøer forventes å bidra i gruppeundervisning som må tilpasses til forskjellige studentgrupper. Enkelte fagområder ved IGS har lang erfaring med 2-lærer undervisning, en ressurskrevende men god undervisningsform som også gir mulighet for vurdering og tilbakemelding mellom de faglige som deltar. Vurdering og tilbakemelding videreutvikles i årets studiekvalitetsprosjekt «kollegabasert tilbakemelding» (beskrevet over). Når det gjelder digitalisering av studiene har vi i lang tid benyttet innleveringer over nett, både med og uten tilbakemelding fra student/lærer. Høsten deltok vi i et prøveprosjekt knyttet til digital (skole)eksamen i emnet FARM103. Det var delte erfaringer med denne ordningen, og vi ser fram til den nye digitale løsningen gjennom Inspera Assessment. Utfordringer i studiekvalitets- eller læringsmiljøarbeidet i 2014 Undervisningsrommene i Kalfarveien 31 er få og har for liten kapasitet. Det er vanskelig å skape gode læringsmiljø når undervisningen skjer spredt på forskjellige rom på Haukeland. En del nye læringsformer krever flatt gulv som ofte ikke er tilgjengelig. IGS har særlige utfordringer ved at mye av vår undervisning er lagt i bolker over hele dager og hele uker. Denne utfordringen ble forsterket etter at vi fikk ansvar for Etter- og videreutdanningen. Nytt odontologibygg (NOB) har aktuelle rom, men det er problemer med sambruk fordi disse lokalene ofte er opptatt et par timer midt på dagen. IGS har ofte måttet leie lokaler utenfor universitetet (f.eks. Frikirken) og ønsker bedre tilgang til UiB- og NOB-lokaler. VilVite har undervisningsrom som særlig Etter- og videreutdanningen ønsker å benytte. Ved SIH er UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin situasjonen noe bedre og auditoriet i ODH fungerer bra til studentgruppen. Bortfall av dette vil skape store utfordringer. Mangelen på grupperom er også en utfordring også ved SIH. IGS bør få prioritet i forhold til et av de større auditoriene. SIH har hatt spesielle problemer med å få avviklet undervisningen pga. to dødsfall blant sine undervisere, men situasjonen ble løst med en ualminnelig stor fleksibilitet blant de andre ansatte. Vi har lært at det er viktig at undervisning ikke knyttet til enkeltpersoner; at flere kan utføre den. Aktivitet i etter- og videreutdanning. Status i 2014 og planer for 2015 Instituttet overtok våren 2013 ansvar for Erfaringsbasert master i helseledelse, kvalitetsforbedring og helseøkonomi i tillegg til tre andre etter- og videreutdanningskurs. Dette har vært en spennende og berikende utvidelse av utdanningsfeltet, og arbeidet har nå funnet sin form ved instituttet. Studieprogrammet og enkeltemnene videreføres i 2015. Planer for utvikling av studietilbudet oppretting/nedlegginger av studieprogram og fordeling av studieplasser for 2016 (dersom relevant) For studieretning RAB-fag har det lenge vært arbeidet med å finne en løsning for veiledning, fagspesifikke emner til radiografene og tilknytning til relevante fagmiljø. En komite av representanter fra HUS (radiologisk avdeling), HiB (avdeling for helse- og sosialfag),K1 og IGS leverte en rapport høsten 2014 som konkluderer med at tilbudet til radiografene kan opprettholdes og beskriver hvordan partene vil bidra i utdanningen. Mastergradsstudiet i genetisk veiledning må knyttes sterkere til fagmiljøet medisinsk genetikk. IGS arbeider for å flytte en 50% vakant stilling til K2 slik at den kan lyses ut der. Studiet må omarbeides til et klinisk studium. PU internasjonal helse har besluttet å avvikle tilbudet til selvfinansierende internasjonale studenter fra høsten 2015. Det har vært ressurskrevende å ivareta denne studentgruppen fordi de i praksis sjelden har den finansieringen som kreves. Slike opptak er videre ikke tuftet på samarbeids-relasjoner med tanke på institusjonsbygging og kompetansebygging slik SIH prioriterer å arbeide. Praksisutplasseringen i allmennmedisin må legges om og utvides. Ny studieplan forutsetter en økning fra 4 til 6 ukers utplassering. En modell med lektorstillinger, færre men fastere aktører og utvidet økonomisk ramme må utvikles i god tid før første kull skal ut i utplassering i ny plan i 2018. Forslag til vedtak: Utdanningsmeldingen vedtas slik den nå foreligger med de innspill som er kommet i – og etter rådsmøtet frå instituttrådets medlemmer. 06.02.2015 RMO/AB/BEM/RTL UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin Sak 07/15 FORSKERUTDANNINGSMELDING 2014 I 2014 ble det avlagt 16 doktorgrader ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS). Fire av doktorgradene var fra Senter for internasjonal helse (SIH), og en av disse var en dr. philos-grad. Instituttet hadde ved utgangen av 2014 rundt 140 ph.d.-kandidater og 20 forskerlinjestudenter. Oppfølging av prioriteringer omtalt i forskerutdanningsmeldingen for 2013 og planer og prioriteringer for 2015. Instituttet har nå to forskerskoler: Forskerskolen i samfunnsmedisinske fag og Centre for International Health Research School (CIH Research School) etter at SIH re-etablerte sin forskerskole i 2014. Denne er et samarbeid mellom senteret og Senter for fremragende forskning (SFF) – CISMAC. I tillegg til våre egne forskerskoler deltar vi i to nasjonale forskerskoler: Nasjonal forskerskole i allmennmedisin (NAFALM) og National research school in population based epidemiology (EPINOR). I løpet av 2015 vurderer vi og etter hvert å være med i en forskerskole innen bioinformatikk. Hvordan de ulike forskerskolene skal koordineres og følges opp på best mulig måte vil bli fokus i det kommende året. Instituttet tilbyr mange emner på ph.d.-nivå. I 2015 starter det nye emnet “Applied economic evaluation in health care” (INTH914). I tillegg planlegger Forskerskolen i Internasjonal helse å utvikle flere nye ph.d.-emner i 2015. Den planlagte utviklingen i statistikktilbudet ble våren 2014 fulgt opp med en mindre endring i emnet MEDSTA2, og vil våren 2015 fortsette med en mindre endring i MEDSTAT3. Nytt emne “Kvalitative forskningsmetoder - fordjuping i analysemetoder og tradisjonar“ (MEDKVFORSK2) ble vedtatt i 2014 og starter opp i 2015. Visning på nett av emnesider for phd-emner mangler kobling til timeplan slik vanlige emnesider har. Dette gir dårligere informasjon, og vi håper det blir rettet opp i 2015. Instituttet ble oppfordret til å utvikle et valgfritt tre-studiepoengs kurs i etikk og vitenskapsteori som sammen med deler av det obligatoriske grunnkurset MEDMET1 ville kunne utgjøre de fem studiepoengene som kreves i ph.d-utdanningen innenfor dette området. Det blir viktig å avklare hva som skal inngå i det obligatoriske kurset og hva som skal inngå i det valgfrie. Det trengs også en avklaring av alternativene ph.d-studentene har for å kunne oppfylle kravet om fem studiepoeng innenfor dette området, og hvordan det vil bli vurdert om de har oppfylt dette. Instituttet fikk i 2013 et særlig ansvar for kvoteordningen ved fakultetet. Denne ordningen ble evaluert i 2014. Det er foreløpig uklart hva som blir konsekvensen av denne evalueringen. Det tas opp kvotekandidater som normalt i 2015, dvs. at kvoteordningen forblir uendret i alle fall de neste to årene. UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin Forholdet mellom forskerutdanning og forskningssatsninger ved fakultetet – beskrivelse av situasjonen og planlagte tiltak. Ved IGS har vi oppstartsmøte for ph.d.-kandidatene hvert semester der de får administrativ informasjon knyttet til ph.d.-løpet, og orientering om hvilke emner som vil undervises det aktuelle semesteret. Dette har som formål at kandidatene både skal få den informasjonen de trenger og bygge tilknytting til instituttet. Ved IGS skal alle ph.d.-kandidatene være tilknyttet en forskningsgruppe. Forskningsgruppene ved IGS har i sine strategiplaner skrevet at det skal være en prioritert oppgave å involvere og inkludere master-, forskerlinjestudentene og ph.d.-kandidatene i sine aktiviteter. Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health CISMAC (Senter for fremragende forskning ved SIH) ble etablert for en tiårsperiode i 2013. CISMAC er et krevende prosjekt med en overbyggende konsortie-avtale med partnere i India, Nepal, Etiopia, Uganda, Zambia og Sør-Afrika. Prosjektene i SFF-en har hatt en planleggings- og initieringsfase. Utlysninger av stipend i CISMAC vil skje i 2015. CISMAC har videre hatt et stort faglig seminar for alle partnere i 2014, samt en «site-visit» fra Norges forskningsråd, til alles tilfredshet. Gjennomstrømning – beskrivelse av situasjonen og planlagte tiltak for å forbedre denne. Ved IGS er vi stort sett fornøyd med gjennomstrømmingen av ph.d-kandidater. Det vi imidlertid ser er at dersom kandidatene først blir forsinket og finansieringen tar slutt så blir forsinkelsene ofte betydelige. Ved gjennomføring av fremdriftsrapportering i 2014 fikk en betydelig andel kandidater beskjed om å søke forlengelse (12 kandidater) pga. at de i meldingen antydet at de vil levere etter at ph.d.-perioden deres utløper. Ved å være proaktiv og be kandidatene om å søke forlengelse før perioden løper ut, håper vi at de vil gjøre opp status for seg selv og legge en plan for fullføring av avhandlingen. Et annet tiltak er å holde informasjonsmøter for alle aktive ph.d.- kandidater der viktig og oppdatert administrativ informasjon blir gitt. Underkjenning – beskrivelse av situasjonen og planlagte tiltak for å holde antallet nede IGS hadde i 2014 tre førstegangsunderkjenninger, som er det samme antallet som i 2012 og 2013. Det er viktig med faglig oppfølging underveis for å prøve å sikre progresjonen. Her er midtveisevalueringen et viktig virkemiddel for oppfølging. Veilederopplæring – beskrivelse av situasjonen og planlagte tiltak. Instituttet ser på veilederopplæring som et godt tilbud ved UiB, og det er viktig at dette tilbudet opprettholdes. Det er viktig at særlig nye veiledere har et slikt tilbud, og det er fint at tilbudet gjelder alle veiledere. Generelt har tidligere tilbakemeldinger fra ansatte ved IGS om programmet vært gode. Internasjonalisering – beskrivelse av situasjonen og planlagte tiltak. IGS har et høyt nivå av internasjonalisering med kvotestudenter, Norhed-prosjekt, CISMAC og andre internasjonale prosjekter. IGS vil være med å arrangere to internasjonale konferanser i 2015: The 9th Conference on Global Health and Vaccination Research og 7th International UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin Congress of Pain in Dementia – Future Directions. Andre forhold av særlig betydning for fakultetets håndtering av forskerutdanningen som har endret seg, eller som man planlegger å endre i perioden. Instituttet skal i løpet av 2015 vedta en ny overordnet forskningsstrategi. Forslag til vedtak: Forskerutdanningsmeldingen vedtas slik den nå foreligger med de innspill som er kommet i – og etter rådsmøtet frå instituttrådets medlemmer. 06.02.2015 TB/JH/RTL UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin Instituttrådet 11.02.2015 Sak 08/15 FORSKNINGSMELDING 2014 Oppfølging av prioriteringer fra forrige forskningsmelding, planer og prioriteringer for 2015 Institutt for global helse og samfunnsmedisin arbeider for bedre helse i alle deler av befolkningen gjennom å forske på årsaker til helseproblemer, befolkningsrettede tiltak og kvalitet i primærhelsetjenesten, både nasjonalt og i lav- og mellominntektsland. Forskningen baserer seg på registre og biobanker, store intervensjonsstudier, kliniske studier og relevant metodeutvikling. Instituttet ønsker å studere helse gjennom hele livsløpet og har et fokus på utsatte grupper. Globale perspektiver preger forskningen. Gjennom den nye SFFen Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health (CISMAC) skal det legges ned stor innsats for gjennom en rekke nye prosjekter i lavinntektsland. Tematiske forskningsgrupper og sentre er instituttets viktigste forskningsstrategiske verktøy. Senter for internasjonal helse har en tversgående funksjon og er et viktig strategisk verktøy for hele fakultetet. Senteret har egen leder, styringsgruppe og strategi, samt en rekke egne forskningsgrupper. Instituttet har følgende hovedsatsningsområder: 1. Senter for internasjonal helse skal videreutvikles som en tversgående ressurs som skal legge til rette for å styrke tverrfaglig samarbeid innenfor fakultet, universitet og opp mot sykehuset. Det arbeides aktivt med at senteret skal være et ressursmiljø for forskning, forskerutdanning og studentmobilitet. Økonomiske og administrative incentiver må brukes for å sikre tverrgående virksomhet og for at tverrgående globalt orienterte forskningsgrupper og utdanningstiltak forankres ved Senteret. Det er avgjørende å få på plass en styringsgruppe og et egnet mandat. Senteret må sikres et forutsigbart handlingsrom. 2. Senter for fremragende forskning CISMAC ble åpnet høsten 2013. Nøkkelpersoner er tilsatt, styre er på plass og en rekke faglige aktiviteter er i gang. NFR har hatt «sitevisit». 3. Senter for alders- og sykehjemsmedisin har stor faglig aktivitet. Kontaktflaten mot Bergen kommune styrkes med tanke på øket samarbeid om forskning og utdanning innenfor allmenn- og sykehjemsmedisin. Instituttet samarbeider med Uni om å utvikle forskningsnettverk og datagrunnlag for primærmedisin. 4. En ny nasjonal infrastruktur for helseregistre for forskning finansiert av forskningsrådet skal etableres med base ved IGS. Prosjektet samordnes med kjernefasiliteten for biostatistikk og dataanalyse og vil utvikle bedre systemer for dokumentasjon, sikker behandling og analyse av medisinske registerdata. 5. Kjernefasilitet for biostatistikk og dataanalyse må utvikles som modell, sikres inntjening og blant annet kunne dekke behov i retning av genetikk. Samarbeid med ELIXIR-miljøet og Biobank Norge er under utvikling. UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin Prioritert forskningssamarbeid med andre forskningsinstitusjoner og samfunns- og næringsliv Det er et mål at postdoktorer har et utenlandsopphold ved en samarbeidende institusjon. Instituttet vil bruke ordningen med forskningstermin aktivt for å hente inn ny kompetanse og knytte kontakt med gode internasjonale samarbeidspartnere. Samarbeidet med Folkehelseinstituttet, Uni Helse og andre institusjoner i vår nærhet skal styrkes og videreutvikles. Instituttet ønsker å utvikle mer omfattende samarbeid med Bergen kommune og med Helse Bergen. I tillegg vil vi videreutvikle og styrke vårt samarbeid med internasjonale partnere i sør. Instituttet forvalter biostatistisk og epidemiologisk metodekompetanse for medisinsk og helsefaglig forskning. Vi ønsker å arbeide for å utvikle et tettere samarbeid med relevante miljøer ved andre institutt og ved helseforetaket for å utnytte disse ressursene enda bedre. Oppbygging av kjernefasiliteten for biostatistikk og dataanalyse blir viktig i så henseende. Instituttet har hatt omfattende og langvarig internasjonalt samarbeid som bidrar til både til forskningsfinansiering, høy kvalitet i forskningen og mobilitet. Sentrale samarbeidspartnere finnes i tillegg til i Norden og Europa, særlig i USA (NIH, NIEHS, Duke University, Harvard University, University of Iowa og andre) og med flere institusjoner i Afrika og Asia. Senter for internasjonal helse har en god internasjonal synlighet både som forskningsmiljø og med tanke på innflytelse på internasjonal helsepolitikk. Senter for internasjonal helse har bygget sitt forskningssamarbeid på to hovedpilarer: - Forskningssamarbeid med ledende internasjonale universiteter for å utvikle forskning som er viktig innenfor global helse. - Forskningssamarbeid med universiteter i lav- og mellominntektsland, med en aktiv satsing for kompetanseutvikling og lederutvikling ved disse institusjonene. Arbeid for å styrke forskningsledelse, organisering og strategisk planlegging Forskningsgruppene forvalter driftsmidler som fordeles etter forskningsproduksjon og undervisningsinnsats. Det er et mål at alle instituttets forskere har tilknytning til en forskningsgruppe ved UiB. Gruppene skal ha evne til nyorientering og reorganisering når det er forskningsstrategiske grunner til dette. Forskningsgruppene vil i perioden 2012-2015 ha fokus på å - tydeliggjøre forskningstematiske prioriteringer - dyrke fram høye ambisjoner og kvalitet - utvikle en god skrive- og publiseringskultur preget av faglig generøsitet - utvikle kultur for ledelse og internt samarbeid - utvikle samarbeidet mellom forskningsgruppene, med andre institutter og eksterne forskere - knytte til seg nødvendig metodekompetanse - søke ekstern finansiering - involvere og inkludere et rimelig antall mastergrads-, forskerlinje- og Ph.d.-studenter - øke antall postdoc-stipendiater UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin Tverrfaglige og faglige initiativ og satsinger (pågående og planlagte) Formålet med kjernefasiliteten for biostatistikk og dataanlyse er å heve metodologisk kvalitet på forskningssøknader og forskning ved fakultet og bidra til større forskningsaktivitet i miljøer som trenger metodestøtte. Dette vil øke antall publikasjoner av høy kvalitet fra MOF. Kjernefasiliteten vil betjene fakultetets forskere med biostatistisk prosjektstøtte inklusive tilrettelegging og analyse av registerdata, biobankbaserte data og tyngre datasett fra kliniske og epidemiologiske studier. Kjernefasiliteter vil som nevnt også inngå som en sentral del av den nasjonale forskningsinfrastrukturen «Health Registries for Research» Kjernefasiliteten vil knytte til seg en stab med gode og fast ansatte statistiskere og informatikere som skal kunne gi prosjektstøtte til prosjekter og forskningsgrupper. Instituttet vil satse på et fagmiljø som har evne til å utvikle relevant metodekompetanse. Kjernefasiliteten har ansatt en sjefsstatistiker og arbeider med å utvikle en sikker forskningsserver. En rekke forskere har meldt behov for å bruke sikker server, ikke minst i prosjekter som skal gi datatilgang til eksterne samarbeidspartnere. Samhandlingsreformen har aktualisert en rekke problemstillinger knyttet til allmennmedisin og andre deler av primærhelsetjenesten hvor det er behov for kunnskap og kompetanse. Et spesielt viktig område er sykehjemsmedisin. Den legevitenskapelige kompetansen må styrkes innenfor dette området. Senter for alders- og sykehjemsmedisin ble åpnet i 2012. Her har vi nå foreløpig finansiering fra både forskningsrådet og GC Rieber Fondene. For 2015 har senteret fått en øremerket bevilgning på 2 mill på statsbudsjettet. Vi arbeider for videre finansiering av senteret. Instituttet vil også arbeide videre med å sikre forankring i det primærmedisinske fagmiljøet og utvikle det tverrfaglige samarbeidet med relevante partnere. Instituttet arbeider videre for finansiering av Senter for tverrprofesjonell samarbeidslæring i primærhelsetjenesten, og vil støtte utviklingen av relevant forskning på pedagogikk og læringsformer. Tiltak som kan styrke publiseringen, særlig på nivå II Forskningsgruppene får tildelt belønningsmidlene årlig basert på innsats og resultater innenfor forskning og undervisning i foregående år. Publikasjoner og overheadinntekter inngår som en faktor i modellen. Forskningsgruppene forventes å spille en rolle i for å bedre kvaliteten på forskningen. Det arbeides også med å øke de ansattes kunnskap om hvordan publisering kan gi større uttelling, blant annet ved i enda større grad å prioritere publisering i nivå-II tidsskrift. Doktorgradsprogrammet er viktige for publikasjonsproduksjonen ved IGS, og godt omfang og kvalitet av denne aktiviteten stimuleres. Samtidig understrekes viktigheten av faglig utvikling gjennom egen forskning av høy kvalitet. Økt utveksling og flere utenlandsopphold hos våre forskere tror vi også vil påvirke publiseringskulturen positivt. UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin Arbeid for mobilisering og økt deltakelse i Horizon2020 og annen ekstern finansiert virksomhet Vi har ambisjoner om å øke den bidrags- og oppdragsfinansierte delen av virksomheten. Instituttet arbeider målrettet med å øke finansieringen fra både EU, NFR og andre, det er i den siste gruppen vi har lykkes best de siste par årene. Andre viktige finansieringskilder er Allmennmedisinsk forskingsfond, Fond for etter- og videreutdanning av fysioterapeuter, Bill og Melinda Gates Foundation, WHO, Norad, legemiddelindustri og Sjøforsvaret. Vi arbeider strategisk med å få en større del av forskningsrådets og Samarbeidsorganet sine midler. Mange prosjekter har fått tilslag gjennom NORHED programmet til Norad i år. I forhold til Horizon2020 handler det om å identifisere relevante utlysinger og matche disse med forskere som har potensiale og motivasjon til å søke prosjekter, ERC er et satsningsområde. Instituttets jobb er sammen med fakultetet og forskningsavdelingen og legge til rette for dette gjennom om å gi god støtte både når det gjelder administrative føringer, retningslinjer og budsjett og også bidra til å knytte forskningsprosjekter opp mot utlysningene. CISMAC skal drive en rekke intervensjonsstudier. SFFen har et budsjett fordelt på 10 år på over 300 millioner. For å få gjennomført alle studiene er man avhengig av betydelig tilleggsfinansiering og man vil søke en rekke finansieringskilder den nærmeste tiden. Forslag til vedtak: Forskningsmeldingen vedtas slik den nå foreligger, med de innspill som er kommet i - og etter rådsmøtet fra instituttrådets medlemmer. 06.02.15 RTL/MRT UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin Instituttrådet 11.02.2015 Sak 09/15 OPPRETTELSE AV NYTT EMNE INNEN VITENSKAPTEORI OG ETIKK I anledning av at IGS ble tildelt en stilling knyttet til vitenskapsteori og etikk i 2012, har det vært en forventning om at instituttet tar ansvar for undervisning på dette området. Instituttet ser behov for å opprette et nytt felles emne på masternivå for å ivareta undervisningsforpliktelsen på dette nivået. Instituttet nedsatte i 2014 en arbeidsgruppe for å arbeide frem et nytt emne. Arbeidsgruppen har bestått av Randi May Oen, Astrid Blystad, Inger Haukenes, Kristine Bærøe og Åshild Lunde og har høsten 2014 arbeidet med å definere innholdet og avgrensningen av emnet, samt hatt møter med lederne for de ulike programutvalgene ved MOF, for å få nødvendige innspill derfra. Arbeidet har resultert i følgende foreslåtte emnebeskrivelse: HELVIT (6. februar 2015) Godkjent IGS: Oppstart: Høst 2015 Tekst nynorsk Navn på emnet, Helsefagleg relevant nynorsk Name of vitskapsteori og forskingsetikk the Course Unit, nynorsk Navn på emnet, Helsefaglig relevant bokmål Name of the vitenskapsteori og Course Unit, bokmål forskningsetikk Navn på emnet, Theory and ethics of Science engelsk Name of the Course Unit, English Emnekode og HELVIT studiepoeng 5 studiepoeng Code of the Course Unit Krav til studierett: Masterprogram i Access to the • Helsevitskap Course Unit • Biomedisin • Human ernæring • Farmasi • Logopedi Hvilket institutt(er) Institutt for global helse og tilbyr emnet Name samfunnsmedisin of the Tekst engelsk HELVIT 5 credits Master’s Degree Programme in • Health Sciences • Biomedical Sciences • Human nutrition • Pharmacy • Logopedics Department of Global Public Health and Primary Care UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin Department(s) Providing the Course Unit Undervisningsspråk Language of Teaching Mål og innhold Aim and Content of the Course Unit Læringsutbytte: Hvilke kunnskaper forventes at studenten skal ha etter fullført emne For eksempel: Etter fullført emne skal studenten kunne/vise/ … Engelsk English 1. Gi fagrelevant opplæring i vitskapsteori og forskingsetikk. 2. Gi fagrelevant opplæring i vitskapeleg tenkjemåte, grunnlagsproblem og forskingsmessig tilnærming med relevans for dei ulike studieretningane 1. To provide an introduction to the philosophy of science and research ethics. 2. To provide an introduction to scientific reasoning, to basic science dilemmas and to scientific approaches with particular relevance for the different study tracks. Kunnskap: Knowledge: Studenten skal kunne gjere greie The student should be able to for account for: • Innhaldet i sentrale • The content of central vitskapsteoretiske traditions within the tradisjonar. philosophy of science. • Grunnleggjande • Basic research tools within vitskapsteoretiske the philosophy of science forskingsverktøy (the understanding of (omgrepsavklaring, central concepts, klassifisering, logiske classifications and prinsipp). principles of logic). • Innhaldet i relevante • The content of relevant forskingsetiske prinsipp principles and guidelines og retningslinjer. within research ethics. Ferdigheiter: Studenten skal være i stand til å • Kritisk analysere og diskutere kunnskapsteoretiske problemstillingar knytt til eige fagområde. • Reflektere over kunnskapsproduksjon i eige praksisfelt. • Kritisk vurdere vitskapsteoretisk perspektiv i fagartiklar. • Vurdere forskingsetiske og samfunnsmessige Skills: The student should be able to: • Critically analyze and discuss epistemological dilemmas encountered within own practical field (research track) • Reflect on the production of knowledge within own practical field • Critically assess scientific papers with respect to their philosophy of science perspective(s). • Assess research ethical and societal challenges related UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin utfordringar knytt til eige fagfelt og bidra til nytenking. • Utøve forskingsetisk skjønn i møte med konkret forskingsarbeid. Krav til forkunnskaper, eventuelt andre emner som skal være bestått Pre-requirements Anbefalte forkunnskaper Recommended previous knowledge Undervisning og omfang av aktiviteten Emnet vil bestå av ein bolk på to veker med undervisning og gruppearbeid samt10 dagar med skriving av essay. Undervisning: • Forelesingar i plenum • Seminar i høve til studieretning • Gruppearbeid • Sjølvstudium • to one’s own professional field. Exercise research-ethical judgments pertaining to concrete research projects. The course will consist of a 2-week period of lectures and group work, and 10-days of essay writing. Education: • Plenary lectures Seminars with targeting of specific study tracks • Group work • Self-study The essay should be written in collaboration between two or three students. Essay skal skrivast i samarbeid mellom 2 til 3 studentar • The subject teacher provides feedback on the • Faglærer gir study topic /main research tilbakemelding på questions (during the problemstilling/tematikk second week of the for essay (veke 2 i kurset) course). Eksamens/vurdering sformer Assessment Methods Essay og refleksjonsnotat (i høve essay-skriving) • 5 til 7 sider inklusiv referansar (font 12, linjeavstand 1,5). Essay and reflection note e (regarding the writing of the essay) • 5 to 7 pages, including references (font 12, line spacing 1,5). Obligatoriske arbeidskrav Min. 80% frammøte på forelesingar og seminar, samt Min. 80% attendance on lectures and seminars, and active UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin Compulsory Requirements Læremiddelomtale Reading List aktiv deltaking i gruppearbeid. participation in group work. Litteraturliste vert lagt ut på Mi side A reading list will be found on MySpace Karakterskala eller bestått/ikke bestått Grading scale or Pass/Fail Undervisningssemes ter høst/vår Teaching provided Spring/Fall Undervisningssted Place of Teaching Bestått / ikkje bestått Pass / Fail Haust Autumn Emneevaluering Course Unit Evaluation Fylles ut bare hvis undervisningsstedet er utenfor Bergen Munnleg evaluering i plenum leia av tillitsvalt etterfult av eit skriftleg referat. Kontaktinformasjon Institutt for global helse og Contact Information samfunnsmedisin. e-post: [email protected] tel:55586100 Emneansvarleg: Kristine Bærøe http://www.uib.no/personer/Kri stine.Bærøe Oral evaluation in plenum administered by a student representative followed by a written summary. Department of Global Public Health and Primary Care e-mail: [email protected] tel: 55 58 61 00 Course coordinator: Kristine Bærøe http://www.uib.no/en/persons/Kr istine.Bærøe Forslag til vedtak: Emnet HELVIT slik det fremstår i vedlagte emnebeskrivelse vedtas opprettet ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin. 06.02.15 RMO/MRT UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin Instituttrådet 11.02.2015 Sak 10/15 KORT INFORMASJON OM NYHETER VED INSTITUTTET Nye medarbeidere/stillinger Startdato Navn Pål Puntervoll 01.10.2014 01.10.2014 Gerhard Sulo Hogne Vikanes 20.10.2014 Buchvold 06.10.2014 Gry Wester Hilde Kristin Refvik 01.11.2014 Riise 01.01.2015 Torill Hystad 05.01.2015 Ida Marie Hoel 01.01.2015 Ulrikke J.V. Hernæs 15.01.2015 Kathy A.M. Møen 01.01.2015 Marianne Klemp 01.02.2015 Carl Tollef Solberg 01.02.2015 Kristine H. Onarheim 01.02.2015 Jahn Frederik Frøen 01.02.2015 Hui Zuo 01.03.2015 Heidi Helen Thorsen Stilling Forsker Postdoktor Størrelse Varighet 20 % 3 år 100 % 3 år Forsker Postdoktor 20 % 100 % 6 mnd 3 år Universitetslektor Stipendiat Stipendiat Forsker Professor II Stipendiat Stipendiat Forsker Postdoktor Førstekonsulent 100 % 20 % 100 % 100 % 40 % 20 % 100 % 100 % 20 % 100 % 50 % 3 år 6 mnd 3 år 3 år 3 mnd 4 år 3 år 3 år 6 mnd 3 år fast Stilling Størrelse Varighet Stipendiat Forlengelser Fra dato Navn 01.12.2014 Jan Magnus Bjordal 02.02.2015 Erlend Sunde 01.12.2014 31.12.2014 01.01.2015 01.01.2015 01.01.2015 01.01.2015 01.01.2015 01.02.2015 Roar Jensen Geir Egil Eide Hans Steinsland Bettina Husebø Synne Jenum Kjersti Lea Valborg Baste May Ruth Tolleshaug Jan Helge S. 01.02.2015 Mortensen Forsker Forsker Førsteamanuensis II Professor II Forsker Førsteamanuensis 20 % 2,5 år 100 % 3 mnd Forsker Universitetslektor Forsker Administrasjonssjef 20 % 20 % 20 % 100 % Stipendiat 100 % 4 mnd 20 % 20 % 100 % 50 % 3 år 5 år 6 mnd 6 mnd 1, 5 mnd 6 mnd 1 år 2 mnd UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin 25.02.2015 Arne M. Taxt Forsker 01.02.2015 01.03.2015 01.03.2015 25.03.2015 Førstekonsulent Førstekonsulent Prosjektleder Førsteamanuensis Olin B. Oldeide Gunhild Koldal Kaja Irgens- Hansen Inger Haukenes 20 % 2,5 år 1, 5 100 % mnd 100 % 10 mnd 100 % 10 mnd 20 % 4 mnd Avlagte Ph.D: Trønne s, Håvard PhD 03.10.2014 Langvarige kognitive og helsemessige konsekvenser av for tidlig fødsel. Genetisk epidemiologi. Veileder: Moster, Dag Medveiledere: Lie, Rolv Terje og Markestad, Trond Berge, Line Iden PhD 04.12.2014 Sammenheng mellom diabetes mellitus og depresjon. Livsstilsepidemiologi. Veileder: Riise, Trond Medveiledere: Lund, Anders og Hundal, Øivind og Ødegaard Ketil J. Jahanlu, David PhD 16.12.2014 The Hordaland women’s cohort, a longitudinal study on urinary incontinence in middle-aged women. Allmennmedisin. Veileder: Hunskår, Steinar Duong, Thanh Cong PhD 19.12.2014 HIV-related risk behaviors and stigma among HIV infected individuals in Vietnam: intervention implications HIV/TB. Veileder: Knut Fylkesnes Aamland, Aase PhD 16.01.2015 Sick leave among MUPS-patients. Can a general practitioner make a difference? Allmennmedisin. Veileder: Werner, Erik L. Medveileder: Malterud, Kirsti UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin Avlagte Dr. Philos Finger, Jonas David Dr. Philos 11.12.2014 Social inequality in physical activity and nutrition in Germany Okware, Samuel Dr. Philos 20.01.2015 Three Ebola outbreaks in Uganda 2000-2011 Forslag til vedtak: Instituttrådet tar informasjonen til orientering. 06.02.15 MRT/AB/JH Dr. Philos Dr. Philos
© Copyright 2024