sakspapirene samlet
17.04.15 Ref. kt/188.00 LANDSMØTE 17.-19.04.15 Saksordfører: Anders Garbom Backe Sak 01/15a Godkjenning av innkalling til Landsmøtet Bakgrunn I tråd med vedtektene ble foreløpig innkalling til Landsmøte bekjentgjort alle medlemmer 10 uker før Landsmøtet. Endelig innkalling med sakspapir sendes ut til påmeldte delegater og observatører senest 3 uker før Landsmøtet. Direktemedlemsvalget hadde tre kandidater, og disse tre ble dermed ansett som valgt. Sentralstyrets innstilling: ”Landsmøtet godkjenner innkalling til Landsmøtet og følgende delegater og varadelegater: Delegatnr: 1 2 3 4 5 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Navn: Rolle: Anders Garbom Backe Edda Fuhr Ingjerd Cathrine Ristøl Johansen Øistein Lysne Magnus Osberg Henrik Sønstebø Marte Berger Andrea Allmenningen Fredrik Hagen Thomas Christensen Solveig Ursin Inger Grünbeck My Solin Sofia Tomasdotter-Jonsson Johannes Fåberg Moldung Kristoffer Jonsson Amanda Isaksen Arnlaug Høgås Skjæveland Gabriel Kjølsø-Morkemo Einar Löve Ragnhild Dahl Bjørklund 1 Leder Kristiansand Arendal Asker og Bærum Asker og Bærum Buskerud Follo Follo Glåmdal Hammerfest Harstad Haugalandet Hordaland Hordaland Hordaland Lillesand Oslo Oslo Oslo Oslo 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 Didrik Votvik Solhaug Nora Edland Størksen Milica Maljkovic Olga Gritsenko Emma Skarstein Reidun Torske Jenssen Sarah Malena Kvassheim Nora Bakken Røsshag Kaia Øvstedal Veronika Antonsen Judith Aarseth Tunstad Rebecca Waksvik Trine Broch Aurora Lucie Henriksen Ingrid Garborg Østrem Lyka Camilla Solhaug Salten Stavanger Stavanger Stavanger Tromsø Tromsø Trondheim Trondheim Trondheim Trondheim Vestfold Vestfold Sandnes og omegn Direktemedlem Direktemedlem Direktemedlem 101 Varaer Oskar Mawdsley Kristiansand 102 103 Ida Hovet Gina Sutterud Warland Arendal Asker og Bærum 104 105 106 107 108 109 110 111 Astrid Langsrud Petter Olsson Emil Blix Sørnes Frida Marie Isachsen Anja Strande Odd Reidar Bygnes Ivan-Louis Miranda Husebø Jone Andrè Tau Follo Glåmdal Hammerfest Harstad Harstad Harstad Stavanger Stavanger Sentralstyret, Valgkomiteen og Kontrollkomiteen 112 Joakim Damsgaard 113 Juni Høiby 114 Kristoffer Stokkeland 115 Live J. S. Øverhaug 116 Haakon Gunleiksrud 117 Mathias Wiik Westberg 118 Henriette Sakrisvold 119 Anne Lindholm 39/120 Espen Urkegjerde 121 Mathilde Geitung Molde 122 Katja Hansen 123 Johann Elven 124 Synøve Vang 125 Ida Keihl Olsen 126 Joakim Aleksander Mathisen 2 Sentralstyret Sentralstyret Sentralstyret Sentralstyret Sentralstyret Sentralstyret Sentralstyret Sentralstyret Oslo/Valgkomiteen Valgkomiteen Valgkomiteen Valgkomiteen Kontrollkomiteen Kontrollkomiteen Kontrollkomiteen 1 2 3 4 5 6 7 10.03.15 Ref.kt/188.00 LANDSMØTET 17.-19.04.15 8 9 Saksordfører: Anders Garbom Backe 10 Sak 01/15b Valg av møteledere og referenter 11 12 13 14 15 16 17 18 Møtelederne har som oppdrag å lede møtet og styre debatten i tråd med forretningsorden, saksliste og tidsplan som Landsmøtet godkjenner. 19 Sentralstyrets innstilling: 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 «Som møteledere velges Lars-Petter Helgestad og Halvor Thengs. Som referenter velges Mari-Kristine Morberg og Dan-Raoul Miranda Husebø.» Referentene fører protokoll over alle talere, forslag som kommer inn, avstemminger og resultat. Det føres ikke referat fra debatten i saken. Det skal i sak 01/15e også velges protokollunderskrivere som leser og undertegner på at protokollen er korrekt. 3 38 39 15.04.15 Ref.kt/188.00 40 41 LANDSMØTE 17.-19.04.15 Saksordfører: Anders Garbom Backe 42 Sak 01/15c Godkjenning av saksliste og tidsplan 43 Saksliste for møtet: 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 Sak 01/15 Konstituering a) godkjenning av innkalling b) valg av møteledere og referenter c) godkjenning av saksliste og tidsplan d) godkjenning av Forretningsorden for Landsmøtet e) valg av protokollunderskrivere f) valg av tellekorps g) valg av redaksjonskomité Sak 02/15 Årsberetning 2014 Sak 03/15 Regnskap 2014 Sak 04/15 Fastsettelse av kontigent Sak 05/15 Kontrollkomiteens rapport Sak 06/15 Vedtektsendringer a) Sentralstyrets innstilling b) Landsstyre c) Ekslusjonsparagraf d) Beslutningsdyktighet til lokallagstyrer Sak 07/15 Arbeidsprogram 2015-2016 Sak 08/15 Skoleplattform Sak 09/15 Valg a) Leder b) Suppleringsvalg av nestleder c) Økonomileder d) Tre sentralstyremedlemmer e) Suppleringsvalg av to sentralstyremedlemmer f) Fire varamedlemmer g) Revisor h) Valgkomitéleder i) To valgkomitemedlemmer j) Kontrollkomitèleder k) Medlem kontrollkomiteen 4 75 76 77 l) Varamedlem kontrollkomiteen Sak 10/15 Uttalelser 5 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 TIDSPLAN FREDAG 17.APRIL: Tid 17.00 18.00 18.50 19.00 20.00 Sak 01/15 01a 01b 01c 01d 01e 01f 01g 21.00 23.00 TIDSPLAN LØRDAG 08.00 08.55 09.00 09.10 02/15 09.30 04/15 09.45 07/15 11.30 05/15 11.45 10/15 12.15 13.10 13.15 08/15 15.00 15.20 15.25 06/15 06a 06b 06c 06d 17.30 10/15 17.55 18.30 20.30 23.00 Tittel Ankomst og registrering Velkommen og bli kjent Leders tale til Landsmøtet Middag Møtestart og møteregler Konstituering av Landsmøtet Godkjenning av innkalling Valg av møteledere og referenter Godkjenning av saksliste og tidsplan Godkjenning av Forretningsorden for Landsmøtet Valg av protokollunderskrivere Valg av tellekorps Valg av redaksjonskomité Møteslutt – sosialt Leggetid 18.APRIL Frokost Møtesalen Hilsningstale Årsberetning 2014 Fastsettelse av kontigent Arbeidsprogram 2015-2016 Kontrollkomiteens rapport Uttalelser Lunsj Møtesalen Skoleplattform Pause Møtesalen Vedtektsendringer Sentralstyrets innstilling Landsstyre Ekslusjonsparagraf Beslutningsdyktighet i lokallagstyrer Uttalelser fort. Møteslutt Landsmøtemiddag Underholdning. Redaksjonskomitéarbeid Presentasjon av kandidater og Valgkomiteens innstilling. Sosial kveld Leggetid 6 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 TIDSPLAN SØNDAG 19.APRIL: 08.00 08.55 09.00 09.15 09.30 12.00 13.00 14.00 15.25 15:30 15:45 03/15 09/15 a) b) c) d) e) f) g) h) i) j) k) l) 10/15 Frokost Møtesalen Kåring av årets lokallag Regnskap 2014 Valg Leder Suppleringsvalg av nestleder økonomileder Tre sentralstyremedlemmer Suppleringsvalg av to sentralstyremedlemmer Fire varamedlemmer Revisor Valgkomiteleder To valgkomitemedlemmer Kontrollkomitèleder Medlem kontrollkomiteen Varamedlem kontrollkomiteen Lunsj Uttalelser (fortsetter) Uavsluttede saker Landsmøte heves (av nyvalgt leder) Presentasjon fra «Overformynderiet» Rydding, nyvalgt Sentralstyre møtes Sentralstyrets innstilling: ”Landsmøtet godkjenner saksliste og tidsplan.” 7 154 155 156 157 10.03.15 Ref. agb/188 158 159 LANDSMØTE 17.-19.04.15 Saksordfører: Anders Garbom Backe 161 Sak 01/15d Godkjenning av Forretningsorden for Landsmøtet 162 Bakgrunn 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 Forretningsorden sier hvordan vi skal gjennomføre Landsmøtet. Det er spillereglene for alt som hvordan innkallingen skal skje til hvordan man foretar avstemninger. 174 Vurdering 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 Siden fjorårets vedtatte forretningsorden, er det gjort flere redaksjonelle endringer (retting av skrivefeil). I tillegg er følgende endringer gjort for å tilpasse de innstilte vedtaksendringene: - §3, andre avsnitt, første setning: Fra 1. februar til 15. januar. - §3, siste avsnitt, to siste setninger: Antall varaer og delegater som dekkes alle delegater og en vara, to vara om mer enn 40 medlemmer) Videre er en setning fra Human-Etisk Forbunds forretningsorden kopiert til vår: - §4, tredje avsnitt, ny siste setning: «Observatører som forstyrrer møtets gjennomføring, kan vises bort fra møtet.» Til slutt er følgende endringer tatt med: - §4, siste avsnitt, første setning: Fjerne «kun i valg», så man også kan gis talerett også i saken valg - §8, første avsnitt, siste setning: Legge til «eller sendes til oppgitt epostadresse», så forslag også kan sendes inn elektronisk. 189 Sentralstyrets innstilling: 160 190 191 192 Forretningsorden for Landsmøtet ble vedtatt på Stiftelsesmøtet 16. august 2007 og har gitt retningslinjer for hvordan Sentralstyret skal forholde seg til Landsmøteinnkalling, praktisk ordning av Landsmøtet, m.m. Den ble sist endret på Landsmøtet i 2014. Forretningsorden skal vedtas av hvert landsmøte. Forretningsorden som vedtas på Landsmøtet i år regulerer både gjennomføringen av Landsmøtet 2015 og perioden fram til Landsmøte 2016. ”Landsmøtet godkjenner Forretningsorden for Landsmøtet” 8 193 194 195 196 197 Vedlegg: Forretningsorden for Landsmøtet sist vedtatt 20.04.13, med innstilte endringer 9 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 Forretningsorden for Humanistisk Ungdoms Landsmøte Vedtatt på Humanistisk Ungdoms stiftelsesmøte 17.08.07. Sist endret på Landsmøte 02.05.14. A. Innledning § 1 Hjemmel Denne forretningsorden er vedtatt med hjemmel i § 5 i vedtekter for organisasjonen. I kollisjonstilfelle viker denne forretningsorden for bestemmelser gitt i nevnte vedtekter. Forretningsorden vedtas med absolutt flertall i forsamlingen, altså én stemme mer enn halvparten av avgitte stemmer. § 2 Fravikelse Landsmøtet kan fravike denne forretningsorden med absolutt flertall av de avgitte stemmer. B. Landsmøtet § 3 Sammensetning Landsmøtets sammensetning og delegatfordeling reguleres av organisasjonens vedtekter. Styret bekjentgjør delegatfordeling og Landsmøtets tid og sted innen 15. januar. Delegater fra lokallagene må innmeldes sentralt senest fire uker før Landsmøtet. Dersom de ikke gjør det, får ikke lokallagene delegater til Landsmøtet. Landsmøtet skal godkjenne at valg av delegater er gjort i tråd med vedtektene og kan underkjenne et delegatvalg ved simpelt flertall. Valg av delegater blant direktemedlemmer avholdes av Sentralstyret på den måten Sentralstyret finner mest hensiktsmessige. Ved en delegats forfall trer en vara valgt av lokallaget inn. Dersom ingen fra lokallaget kan møte, frafaller delegatplassen. Hvert lokallag får alle utgifter i forbindelse med Landsmøtet dekket for delegaten(e) og en vara. Lokallag med 40 medlemmer eller flere får det samme dekket for to varaer. § 4 Rettigheter og plikter Landsmøtet er åpent, med mindre møtet med simpelt flertall velger å lukke møtet. Delegater og leder av styret har møteplikt med tale-, forslags- og stemmerett. Deltagelse i forhandlingene er obligatoriske for delegatene. Dersom en delegat forlater salen skal stemmeseddel leveres inn til møteledelsen. Stemmeseddelen gis ikke tilbake før ved åpning av neste sak. Sentralstyret, Kontrollkomiteen og Valgkomiteen har møteplikt med talerett. Sentralstyret har forslagsrett. Varaer og observatører gis talerett under møtet, med unntak av saken valg. Observatører som forstyrrer møtets gjennomføring, kan vises bort fra møtet. Alle medlemmer og ansatte i organisasjonen har møterett. Den ansatte daglige leder har talerett. 10 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 Landsmøtet kan ved simpelt flertall tildele talerett til andre tilstedeværende. Når saken valg åpner får alle kandidater tid til å presentere sitt kandidatur. Under påfølgende debatt har kun Sentralstyret, Kontrollkomiteen, Valgkomiteen og delegater (ikke varaer) talerett. § 5 Konstituering Landsmøtet vedtar sin saksliste i tråd med innkallingen og vedtar en tidsplan for gjennomføring av møtet. Det behandles ikke eventueltsaker på Landsmøtet. Landsmøtet velger minst to møteledere, to referenter, to protokollunderskrivere og et tellekorps etter innstilling fra Sentralstyret. Møteledere og referenter kan ikke være delegater ved Landsmøtet. C. Forhandlingene § 6 Debatt – Taletid Saksansvarlig gis tre minutters taletid til innledning. Innlegg til debatten gis to minutters taletid, med adgang til to replikker og en svarreplikk på ett minutt hver. Replikker kan kun tegnes dersom noe meningsbærende blir nevnt i innlegget, og må omhandle det foregående innlegget. Det gis ikke anledning til replikk på replikk (duplikk). Innlegg til voteringsorden, forretningsorden, dagsorden (saksliste og tidsplan) og saksopplysning gis ett minutts taletid uten adgang til replikk. Taletiden kan begrenses ved simpelt flertall i møtet. § 7 Debatt – Taleliste Møteleder fører taleliste. Møteleder fremmer forslag om når strek skal settes og opplyser om dette i god tid. Dersom det bes om ordet til voteringsorden, forretningsorden eller dagsorden, skal pågående innlegg med meldte replikker fullføres, før ordet umiddelbart gis til den som har meldt seg. Eventuelle forslag til forretningsorden tas opp til votering før den ordinære debatten fortsetter. Dersom det bes om ordet til saksopplysning skal denne gis ordet umiddelbart etter den som har ordet. § 8 Debatt – Forslag Forslag skal framsettes skriftlig, leveres og refereres av møtelederbordet innen strek er satt. Forslagene skal leveres på egne forslagsark, undertegnet av forslagstiller, eller sendes til oppgitt epostadresse. Det kan ikke fremmes nye forslag eller endringsforslag til organisasjonens vedtekter i møtet. Vedtektsendringsforslag skal være fremmet innen saksfristen til Landsmøtet, og være utsendt med sakspapirene til Landsmøtet. Innen saken åpnes på Landsmøtet kan det foreslås alternative formuleringer til forslag innkommet innen fristen. Forslag til formuleringsendringer kan ikke gjelde andre prinsipper i vedtektene enn det opprinnelige forslaget. § 9 Votering Vedtak fattes med simpelt flertall, med mindre annet framgår av vedtekter for organisasjonen eller denne forretningsorden. Delegatene har stemmeplikt i alle saker, men kan stemme blankt dersom de ønsker det. 11 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 Votering skjer ved å vise stemmeskilt ved håndsopprekking, eller skriftlig ved simpelt flertall. Ved personvalg skal det avholdes skriftlig valg dersom en delegat krever det. Stemmetall ved personvalg skal ikke protokollføres og behandles med taushetsplikt av tellekorpset. Ved stemmelikhet gjenåpnes debatten før ny voteringsrunde. Ved gjentatt stemmelikhet ved personvalg, utfører tellekorpset loddtrekning. Ved gjentatt stemmelikhet i andre saker, gjelder sittende sentralstyreleders dobbeltstemme. Under en voteringssekvens er det ikke adgang til å fremsette nye forslag eller holde saksinnlegg til debatten. Møtelederne foreslår en voteringsorden for de enkelte sakene, som vedtas av Landsmøtet med simpelt flertall. En redaksjonskomité kan innstille på voteringsorden. Under en voteringssekvens lukkes møtesalen og delegatene kan ikke forlate salen uten å miste stemmeretten i den gjeldende sak. Delegater som trer inn i møtesalen under en votering har ikke stemmerett i den gjeldende sak. § 10 Protokolltilførsler En eller flere delegater kan fremme en protokolltilførsel. Denne må varsles under den gjeldende sak, og leveres skriftlig til møteledelsen og kunngjøres for Landsmøtet innen møtets slutt. § 11 Valgkomité Valgkomiteen har virketid fra ett Landsmøtes slutt, til neste valgkomité velges året etter. Kandidater til valg som er kjent fire uker før Landsmøtet skal presenteres i sakspapirene til Landsmøtet. Når saken ”Valg” åpnes på Landsmøtet skal alle kandidater være kjent for Valgkomiteen. Ytterligere bestemmelser for Valgkomiteen er presisert i organisasjonens vedtekter. § 12 Kontrollkomiteen Kontrollkomiteen skal gi en årlig rapport til Landsmøtet, og skal innstille om godkjenning av Humanistisk Ungdoms regnskap. Kontrollkomiteen avgir innstilling til valg av revisor. Ytterligere bestemmelser for Kontrollkomiteen er presisert i organisasjonens vedtekter. § 13 Redaksjonskomité 12 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 Dersom Landsmøtet finner det hensiktsmessig kan det velge en eller flere redaksjonskomiteer. Kun delegater, varadelegater og Sentralstyret på Landsmøtet kan velges til redaksjonskomité. Redaksjonskomiteen har forslagsrett i saken(e) de har fått tildelt, og avgir innstilling i saken(e) før videre behandling av Landsmøtet. Redaksjonskomiteen kan innstille på voteringsorden D. Sluttbestemmelser § 14 Endring i forretningsorden Denne forretningsorden gjelder for organisasjonens Landsmøter og mellom møtene, med mindre Landsmøtet vedtar å fravike forretningsorden. Endringer trer i kraft umiddelbart med mindre annet er vedtatt.” 13 367 368 24.03.15 kt/188.00 369 370 LANDSMØTET 17.-19.04.15 Saksordfører: 371 Sak 01/15e Valg av protokollunderskrivere 372 373 374 375 376 Landsmøtets protokoll skal underskrives av minst to personer som kan bekrefte at møtet foregikk slik det er protokollført. 377 Sentralstyrets innstilling: 378 379 380 381 382 Det velges egne referenter som fører protokollen. ”Til protokollunderskrivere velges Thomas Patrick Christensen og Amanda Isaksen.” 14 383 384 24.03.15 kt/188.00 385 386 LANDSMØTET 17.-19.04.15 Saksordfører: Live Øverhaug 387 Sak 01/15f Valg av tellekorps 388 389 390 391 392 393 394 395 396 Når det foretas avstemminger og valg, må stemmene telles. Det kan stemmes skriftlig, ved håndsopprekning eller ved akklamasjon (klapping). Ved akklamasjon og ved veldig tydelige flertall/mindretall ved håndsopprekning, oppsummerer møteledelsen resultatet av avstemmingen. 397 Sentralstyrets innstilling: 398 399 ”Som tellekorps velges Juni Høiby, Live Øverhaug og Mathias Wiik Westberg. Som vara velges Kristin Tufte.” Dersom resultatet ikke er helt klart eller det er en skriftlig votering, trenger møteledelsen hjelp til å telle stemmene. For å hjelpe møteledelsen velges det derfor et tellekorps. Det er praktisk at disse ikke har stemmerett selv, da det kan være vanskelig å stemme og telle samtidig. 400 401 15 402 403 24.03.15 Ref. kt/188.00 404 405 LANDSMØTE 17.-19.04.15 Saksordfører: Juni Høiby 406 Sak 01/15g Valg av redaksjonskomité 407 Bakgrunn 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 Endrings- og tilleggsforslagene som kommer i løpet av Landsmøtet kan ordnes og systematiseres av en komité slik at det er lettere for Landsmøtet å ta stilling til forslagene. Komiteen har som mandat å sette opp alle forslagene til avstemming i riktig voteringsrekkefølge. 425 Sentralstyrets innstilling: 426 427 428 429 430 431 432 433 ” Som redaksjonskomité for Arbeidsprogrammet velges Haakon Gunleiksrud, Arnlaug Høgås Skjæveland og Ivan-Louis Miranda Husebø. Som redaksjonskomite for Skoleplattformen velges Joakim Damsgaard, Mathias Wiik Westberg og Anne Lindholm. Som redaksjonskomite for Vedtekter velges Anders Garbom Backe, Ida Keihl Olsen og Joakim Mathisen. Komiteene utpeker selv sin leder.” Dersom to eller flere forslag er tilnærmet like og komiteen klarer å ivareta intensjonen i begge forslagene, kan redaksjonskomiteen redigere forslagene sammen til ett. Komiteen må forholde seg til de innkomne forslagene og kan ikke fremme egne, selvstendige forslag etter at debatten er avsluttet. Alle delegater og ordstyrerbordet kan foreslå at forslag kan oversendes Redaksjonskomiteen. Saksbehandler anbefaler at Landsmøter velger 3 redaksjonskomiteer. Hver komite skal fokusere på henholdsvis Arbeidsprogrammet, Skoleplattformen og Vedtektene. Det er opp til Landsmøtet om endringer i andre dokumenter enn disse skal sendes til en av redaksjonskomiteene. 16 434 435 24.03.15/188.0 Landsmøte 17.-19.04.15 436 437 Saksordfører: Anders Garbom Backe 438 Sak 02/15 Årsberetning 439 Bakgrunn 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 Årsberetningen er en kort oppsummering av organisasjonen virksomhet i forrige kalenderår. Den inneholder informasjon om: - hvem som har sittet i sentrale verv - hva organisasjonen har gjort (styremøter, aktiviteter for medlemmer, aksjoner, deltakelse på andre arrangementer, osv.) - utvikling, lokallag, medlemskap, osv. 453 Vurdering 454 455 Sentralstyret mener at årsberetningen gir et godt innblikk i organisasjonens virksomhet, og at det er grunnlag for videre drift. 456 Sentralstyrets innstilling: 457 ”Landsmøtet godkjenner Årsberetningen for 2014”. 458 459 Vedlegg: Humanistisk Ungdoms Årsberetning 2014 Årsberetningen avgis og signeres av Sentralstyret, men det er Landsmøtet som har myndighet til å godkjenne den. Målgruppe for årsberetningen er (utenom Landsmøtedelegatene) Human-Etisk Forbund, Fordelingsutvalget og andre offentlige organer, revisor, fremtidige styremedlemmer, osv. Årsberetningen skal derfor være kort, men dekkende. 17 460 461 462 ÅRSBERETNING HUMANISTISK UNGDOM 2014 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 ORGANISASJON Landsmøtet Det syvende ordinære landsmøtet i Humanistisk Ungdom (HU) ble avholdt 02.04.mai 2014 med 28 delegater og totalt 46 tilstede. Landsmøtet vedtok tre politiske uttalelser, og ny nestleder og sentralstyremedlemmer ble valgt. I tillegg ble nye medlemmer av valgkomiteen og kontrollkomiteen innstilt. Landsmøteprotokollen ble offentliggjort i midten av juni og lagt ut på nettsidene. Sentralstyret Fram til Landsmøtet 02.-04 mai 2014 besto Sentralstyret av: Verv På valg Fornavn Etternavn Født Leder: 2014 Anders Garbom Backe 29.03.1991 Oslo Nestleder: 2014 Arnlaug Høgås Skjæveland 07.10.1993 Oslo Økonomileder: 2015 Juni Amalie Høiby 04.06.1990 Skarnes Styremedlem: 2014 2014 Marianne Amund Tofte Bugge 25.10.1990 Stavanger 12.101988 Skarnes 2014 Lyka Camilla Solhaug 06.05.1994 Brumunddal 2015 Traynor 18.07.1994 Egersund 2015 Sean Ivan-Louis Miranda Husebø 03.03.1992 Sandnes 2015 Lin-Marit Bjerkemo 30.08.1992 Bergen 2014 Cecilie Nordby Gjøstein 09.12.1993 Oslo 2014 Kristoffer Live Johanna Steinsdatter Stokkeland 22.06.1993 Kvinesdal Øverhaug 14.05.1995 Oslo Vara: 2014 473 474 475 476 Marianne Tofte trakk seg fra sitt verv i februar 2014, av personlige grunner. Sentralstyret 2014-2015 besto av representanter valgt på Humanistisk Ungdoms syvende ordinære Landsmøte i 2014. Ved utgangen av året bestod styret av: Verv På valg Fornavn Etternavn Født Leder: 2015 Anders Garbom Backe 29.03.1991 Oslo Nestleder: 2016 Joakim Damsgaard 21.07.1991 Oslo Økonomileder: 2015 Juni Amalie Høiby 04.06.1990 Skarnes Styremedlem: 2015 2016 Lin-Marit Kristoffer Bjerkemo Stokkeland 30.08.1992 Bergen 22.06.1993 Oslo 2016 Live Johanne S. Øverhaug 14.05.1995 Oslo 2016 Haakon B. Gunleiksrud 29.10.1996 Asker 2015 Freja Norlen 03.09.1994 Ås 2015 Lars Laurent 01.01.1995 Nøtterøy 2015 Mathias Wiik Westberg 15.06.1993 Tromsø Vara: 18 Sted Sted 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 2015 Henriette Sakrisvold 28.07.1994 Oslo 2015 Anne Lindholm 11.05.1993 Oslo Daniel Rømuld trakk seg fra sitt verv i september 2014 av personlige grunner. Leder har kunnet konsentrere seg fullt om sitt verv pga. honoreringen. I tillegg har nestleder og økonomileder mottatt et honorar for å frigjøre deres tid. Dette gjør det enklere for Arbeidsutvalget (AU) å jobbe med HU. I 2014 hadde Sentralstyret 6 styremøter, 07.–09. februar, 07.-09. mars, 02. mai, 21.-24. juni, 29.-31.august og 31.oktober – 02.november. Møtene ble holdt på Humanismens Hus, St. Olavs gate 27 i Oslo, bortsett fra møtet i juni (Tvedestrand) og i november (nye lokaler i Brugata 19). Det ble arrangert overlappingshelg for det gamle og nye arbeidsutvalget på hytta til Joakim Damsgaard i Etnedal 26.-28. mai 2014. Sentralstyrets hovedfokus var, i tråd med arbeidsprogrammet vedtatt på Landsmøtet, å fremme HUs budskap og kjernesaker i media. Blant annet har HU vært aktive i debatten rundt Grunnlovsjubileet. Anders Garbom Backe (leder), Juni Høiby (økonomileder) og Joakim Damsgaard (nestleder) ble oppnevnt som Arbeidsutvalg. Sentralstyret er delt inn i flere utvalg, og alle medlemmene er med i ett eller flere utvalg. Utvalgene består av Lokallagsutvalget (LU), Ideologi og PR-Utvalget (IPU), Internasjonalt Utvalg (IU), Organisasjonsutvalget (OU), Nettsideutvalg, Høstseminar, Vinterseminar, Nordisk seminar, Presentasjonsgruppa og Grunnlovskampanjen. Valgkomiteen På Landsmøtet i 2014 ble følgende representanter valgt inn i valgkomiteen for ett år: Verv På valg Fornavn Etternavn Født Leder: 2015 Espen Urkegjerde 13.06.1990 Oslo Medlem: 2015 Mathilde G. Molde 03.01.1997 Horten 2015 Katja Hansen 10.03.1997 Kolbotn Johann Elven 24.11.1995 Sandnes Varamedlem: 2015 502 503 504 505 Kontrollkomiteen På Landsmøtet i 2014 ble følgende representanter valgt inn i kontrollkomiteen for ett eller to år: Verv På valg Fornavn Etternavn Født Leder: 2015 Synøve Vang 12.02.1990 Oslo Medlem: 2015 Ida Keihl Olsen 18.12.1992 Oslo 2016 Joakim A. Mathisen KjølsøMorkemo 02.06.1991 Hammerfest Varamedlem: 2015 506 507 508 509 510 511 Sted Gabriel Sted 17.11.1990 Oslo Sekretariatet Humanistisk Ungdom leier kontorer hos Human-Etisk Forbund (HEF) på Humanismens Hus i Oslo sentrum. 20 oktober flyttet vi til Brugata 19 sammen med hovedkontoret, Akershus og Oslo fylkeslag og Humanist Forlag. Sentralstyret vedtok i slutten av 2013 at en ny stilling, 19 512 513 514 515 516 517 518 519 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 536 537 538 kommunikasjonsmedarbeider skulle opprettes. Totalt 78 søkte, og 10. mars tiltrådde Ina Ytterstad Bjørnrå stillingen. Fra november 2013 til august 2014 ble Hans-Christian Nes og Oda Martine Øverhaug ansatt i prosjektstillinger som sommerleirsjefer. I oktober 2014 ble Jarle Sveen og Jørgen Hamre Sveen ansatt som sommerleirsjefer for sommerleir 2015. Lokallag I 2014 fortsatte Sentralstyret med samme utvalg som tidligere Sentralstyre; et lokallagsutvalg som fulgte opp lokallagene. Utvalget bestod av 5 medlemmer, og ordningen fungerte godt. 8 lokallag ble stiftet i 2014. Per 31. desember 2014 hadde Humanistisk Ungdom følgende lokallag, sortert etter stiftelsesdato: Stiftelse i 2014 Lokallagsleder Lokallag 1. Hordaland lokallag (tidl. Bergen) Espen Vaage 2. Haugalandet lokallag Hedda Strand Dybevik 3. Jæren og omegn lokallag Herdis Høiland 4. Oslo lokallag Gabriel Kjølsø-Morkemo 5. Trondheim studentlag Anine Hulmen 6. Tromsø lokallag Emma Skarstein 7. Egersund og Dalane lokallag Ingrid Figved 8. Agder lokallag Ida Granseth Aasbakken 9. Buskerud lokallag Tor Einar Berget Erlandsen 10. Asker og Bærum lokallag Gina Sutterud Warland 11. Sandnes lokallag Tord-Viljar Miranda Husebø 12. Vestfold lokallag Lars Laurent 13. Glåmdal lokallag 25.06.2014 Fredrik Hagen 14. Stavanger lokallag 15.09.2014 Nora Edland Størksen 15. Hammerfest lokallag 15.09.2014 Anna Knudsen Rystad 16. Harstad lokallag 18.09.2014 Solveig Ursin 17. Follo lokallag 23.09.2014 Katja Hansen 18. Salten lokallag 24.09.2014 Didrik Solhaug 19. Arendal lokallag 01.10.2014 Adrian Shati 20. Lillesand lokallag 05.11.2014 Liv Malmberg Alle 20 lokallagene var tellende per 31. desember 2014 i forhold til Fordelingutvalgets kriterier. Vi hadde også et studentlag; Oslo studentlag, som ikke var formelt nedlagt i 2014. Møre og Romsdal lokallag ble nedlagt august 2014. MEDLEMMER Organisasjonen har arbeidet med profilering innenfor det livssynspolitiske området for å bli en mer synlig organisasjon. Bygging av aktivitetstilbud og identitet for en ung organisasjon tar tid selv om medlemspotensialet på sikt fremdeles vurderes som stort. 1418 sto registret som innmeldt per 31. desember 2014. Til samme dato var det endelige tallet på tellende medlemmer 879. Det betyr at medlemsmassen har gått noe opp (fra 752 året før), men ikke like mye som ønsket. Sentralstyret 20 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 576 577 578 579 580 581 582 583 584 585 586 587 588 589 590 gjennomførte en ringerunde til medlemmer som ikke hadde betalt kontingent i 2014 før jul. Ringerunden førte til noen betalinger og et par utmeldinger. AKTIVITETER Sentralleddet har arrangert og deltatt på en rekke lokale, nasjonale og internasjonale arrangementer i 2014. Nasjonale arrangement Sentralstyret arrangerte livssynsseminaret ”Eureka” på Haraldsheim vandrerhjem, i Oslo 24.-26.januar, med 30 deltakere. Sentralstyret arrangerte også Organisasjonsseminaret ”Org.Sem.” på Humanismens Hus i Oslo, 28.-30. mars, med 24 deltakere. Sommerleiren fra 26.-31. juli ble holdt på Ringerike Folkehøgskole, hadde 71 deltakere, og tittelen ”Hum.fest”-leir. 19.-21. september samlet 10 ungdommer seg på Humanismens Hus for å kurses til å bli en del av Presentasjonsgruppa. 04.-05. oktober var det lokallagsledersamling på Humanismens Hus, hvor 16 lokale tillitsvalgte deltok. 17.-19. oktober ble høstseminaret ”Hvor likestilt er egentlig Norge?” arrangert på Haraldsheim vandrerhjem, Oslo. Totalt 50 medlemmer deltok. Lokal og regional aktivitet Lokallagene har avholdt spennende aktiviteter av varierende natur. Flere av lokallagene har arrangert blant annet bli kjent-aktiviteter, informasjonsmøter, lokale hytteturer, filmkvelder, deltakvelder, offentlige debatter, bowlingkvelder, filosofimiddager og stands. Vestfold lokallag arrangerte en ungdomskonsert i samarbeid med HEF under Humanistisk uke. I tillegg har de aller fleste lokallagene også profilert seg ovenfor konfirmanter i Human-Etisk Forbund med tanke på videre rekruttering, blant annet ved å besøke konfirmantgrupper og fortelle om HU og humanisme. 30. august arrangerte Human-Etisk Forbund Akershus konfirmantreunion for årets konfirmantkull. Der deltok blant annet Haakon Bø Gunleiksrud, Katja Hansen og Sondre Wold. Resultatet var flere interesserte, og de fikk snakket om det regionale seminaret «Identitet» 14.-16. november, som ble arrangert av Oslo, Asker og Bærum, Vestfold og Agder. Andre eksempler på lokale aktiviteter: Glåmdal lokallag har hatt mange aktiviteter etter stiftelsen i september, og har blant annet arrangert kino, lasertag og ishockeykvelder. Asker og Bærum og Tromsø har begge arrangert dødscafé med stor suksess. Internasjonal deltagelse Lin-Marit Bjerkemo, Ivan-Louis Miranda Husebø, Amund Bugge og Live J. S. Øverhaug deltok på European Working Group (EWG) i Uttrecht, Nederland 21.23. februar 2014. EWG er i regi av International Humanist and Ethical Youth Organization (IHEYO). HU sendte en delegasjon på 17 stykker (Lin-Marit Bjerkemo, Amund Bugge, Arnlaug Høgås Skjæveland, Anders Garbom Backe, Ivan-Louis Miranda Husebø, Kristoffer Stokkeland, Cecilie Nordby Gjøstein, Emil Andreas Ofstad, Dan-Raoul Husebø Miranda, Ragnhild Dahl Bjørklund, Lyka Camilla Solhaug, Nora Strand, Mathias Wiik Westberg, Joakim Damsgaard, Synøve Vang, Torbjørn Vik Lunde og Henriette Sakrisvold) til World Humanist Congress i Oxford, Storbritannia 07.-10. august. POLITISK ARBEID HU skrev totalt 5 høringsuttalelser i 2014 om følgende saker: 21 591 592 593 594 595 596 597 598 599 600 601 602 603 604 605 606 607 608 609 610 611 612 613 614 615 616 617 618 619 620 621 622 623 624 625 626 627 628 629 630 631 632 633 634 635 636 637 638 639 640 - - Støtte til LNUs høringssvar om endringer i forskrift om tilskudd til frivillige barne– og ungdomsorganisasjoner Om en mer inkluderende og livssynsnøytral Grunnlov, vedrørende endring av livssyns- og menneskerettighetsrelaterte paragrafer i Grunnloven. Her deltok Anders Garbom Backe også i muntlig i høring på Stortinget Støtte til Human-Etisk Forbunds høringssvar om reservasjonsrett for fastleger Om et tydeligere skille mellom staten og Den Norske Kirke Om klagerett i barnekonvensjonen. Her deltok Anders Garbom Backe og tidligere leder Lars-Petter Helgestad i en muntlig høring på Stortinget. 2014 var det Grunnlovsjubileum og derfor valgte HU å fokusere på tro – og livssynsfrihet i Grunnloven. Kampanjen ble kjørt fra mai til november, og både på nasjonalt og lokalt plan. Vi fikk utformet grafisk design til kampanjen, som vi ble bruk på egne nettsider og på sosiale medier. På en egen kampanjedel av nettsidene kunne lokallag og andre interesserte få utfyllende informasjon om vår politikk på området, samt inspirasjon til lokal aktivitet knyttet til temaet. I forbindelse med Landsmøtet hadde HU en aksjon foran Stortinget. Lederprofiler fra syv ungdomspartier (Unge Høyre, Fremskrittspartiets Ungdom, Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom, Arbeiderenes Ungdomsfylking og Unge Venstre) og Anders Garbom Backe signerte HUs alternative grunnlov som ble levert til Michael Tetzschner, stortingsrepresentant fra Høyre og første nestleder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Aksjonen ble dekket av NRK Kveldsnytt. 10.juni gjennomførte vi et møte med stortingspolitiker Helge Thorheim og hans rådgiver Hans Morten Vardøy (FrP), for å fremme vårt ønske om endring av Grunnlovens paragrafer 2, 4 og 16. INFORMASJON OG MEDIA Organisasjonen har publisert 7 utgaver av Humanistisk Ungdoms nyhetsbrev på e-post. Alle medlemmer og ansatte i HEF mottar nyhetsbrevet, og andre interesserte kan melde seg på. Nyhetsbrevet har fått nytt format og publiseres via Mailchimp. Facebook og Twitter ble brukt aktivt til informasjonsspredning og diskusjon med meningsmotstandere. Ved nyttår rundet Humanistisk Ungdom 2000 «likere» på Facebook. På sommeren ble det også opprettet en Instagram-profil som hovedsakelig har blitt brukt til å dele bilder fra HUs arrangementer og hverdagsdrift med medlemmer og tillitsvalgte. Human-Etisk Forbunds medlemsblad Fri Tanke har gitt fast spalteplass til Humanistisk Ungdom, hvor leder skriver om aksjoner, arrangement, meninger og utvikling. Blant annet var det en stor artikkel om sommerleiren i augustnummeret. I tillegg har enkelte lokallag fått lokal mediedekning i forbindelse med stiftelse, arrangementer, debattinnlegg og aksjoner. Humanistisk Ungdom har vært synlig i nasjonale media med flere oppslag, med både leserinnlegg og intervjuer, i tradisjonelle og nettbaserte aviser, samt TV og radio. Siden opprettelsen av kommunikasjonsmedarbeider-stillingen har det startet et større arbeid med å innhente informasjon fra alle led i organisasjon, med sikte på å lage en kommunikasjonsstrategi i 2015. Nyansatte Ina Ytterstad Bjørnrå har ledet dette arbeidet, bl.a. med diverse verksteder på møter og arrangementer. 22 641 642 643 644 645 646 647 648 649 650 651 652 653 654 655 656 657 658 659 660 661 662 663 664 665 666 667 668 669 670 671 672 673 674 675 676 677 678 679 680 681 682 683 FORHOLD MELLOM HUMAN-ETISK FORBUND OG HUMANISTISK UNGDOM Humanistisk Ungdom er en selvstendig organisasjon som er etablert med fullt indre selvstyre, der ungdom i alderen 15 til 25 år kan stille til verv i organisasjonen. Det er inngått en samarbeidsavtale med Human-Etisk Forbund som er gyldig til 2017. Den slår fast at Humanistisk Ungdom er Human-Etisk Forbunds ungdomsorganisasjon, men organisatorisk og økonomisk uavhengig. HumanEtisk Forbund har forpliktet seg til å bistå Humanistisk Ungdom administrativt og økonomisk, mens Humanistisk Ungdom på sin side er forpliktet til å arbeide med en gjensidig rekruttering av medlemmer til de to organisasjonene. Humanistisk Ungdom har en fast observatørrolle med møteplikt og tale- og forslagsrett i Human-Etisk Forbunds hovedstyre. Humanistisk Ungdoms leder og nestleder har deltatt på møter i Human-Etisk Forbunds Hovedstyre i 2014. Leder og ansatt i HU har også hatt flere samarbeidsmøter med HEFs generalsekretær Kristin Mile og organisasjonssjef Hege Winje. HU har også kvartalmessige samarbeidsmøter med organisasjonsavdelingen i HEF. Det er også god kontakt mellom HU og fylkeslagene i HEF. Human-Etisk Forbund har ikke representasjon i Humanistisk Ungdom, men det er etablert en rutine der HEFs generalsekretær og Hovedstyrets leder får tilsendt sakspapirene for HUs sentralstyremøter. HEF utfører medlemsservice, regnskap og noen andre støttefunksjoner for Humanistisk Ungdom. ØKONOMI Inntektene i 2014 stammet fra medlemskontingent, deltageravgifter, Frifond (LNU), støtte fra Barne- og likestillingsdepartementets fordelingsutvalg, og drifttilskudd og prosjekttilskudd fra Human-Etisk Forbund. Utvikling i resultat og stilling Årets overskudd er kr 206 641. Andre inntekter beløp seg til kr 3 131 922 mot kr 3 130 081 i fjor. Aktivitetsnivået har vært omtrent jevnt som i fjor, men med en ansettelsesprosess og ny stilling som har vært ressurskrevende. Kostnadene har dermed vært tilsvarende økte. Egenkapitalen per 31.12.2014 var kr 1 456 363. Fortsatt drift Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet vurderes godt og det har ikke vært iverksatt tiltak. 23 684 685 686 687 688 689 690 691 692 693 694 695 696 697 698 699 700 701 702 703 704 705 706 707 708 709 710 711 712 Likestilling Både organisasjons- og administrasjonskonsulenten og kommunikasjonsmedarbeideren er kvinne og styret består av tretten personer hvorav syv er menn og seks er kvinner. Humanistisk Ungdom får bonuspoeng i Fordelingutvalgets tildelingsnøkkel for tilfredsstillende likestilling i organisasjonen. Ytre miljø Humanistisk Ungdoms virksomhet forurenser ikke det ytre miljøet mer enn vanlig for liknende organisasjoner. Andre forhold Styret kjenner ikke til forhold av viktighet for å bedømme Humanistisk Ungdoms stilling og resultat som ikke fremgår av årsregnskapet. Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som etter styrets syn har betydning for bedømmelsen av årsregnskapet. ANNET 25.-26. april deltok økonomileder Juni Høiby og sentralstyremedlem Lin-Marit Bjerkemo på Barne- og Ungdomstinget, som er representantskapsmøtet i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). 23. september deltok HU på UngDialogs årsmøte, som eneste medlemsorganisasjon. 30.september deltok Anders Garbom Backe og Juni Amalie Høiby på Barne- og likestillingsdepartementets kontaktkonferanse. Noen tillitsvalgte har deltatt på flere informasjonsmøter i regi av Human-Etisk Forbunds fylkes- og lokallag. Kristin Lauvstad Tufte og Anders Garbom Backe har deltatt på ulike kurs hos LNU, UngOrg og Frivillighet Norge. I tillegg har den nyansatte Ina Ytterstad Bjørnrå deltatt på et kurs i regi av LNU. 24 713 714 715 716 717 718 719 720 721 722 723 724 725 726 727 728 729 730 731 732 733 734 735 736 737 738 739 Anders Garbom Backe Leder Joakim Damsgaard Nestleder _________________ Juni Høiby Økonomileder __________________ Lin-Marit Bjerkemo Sentralstyremedlem _________________ Kristoffer Stokkeland Sentralstyremedlem _________________ Live J. S. Øverhaug Sentralstyremedlem ___________________ Haakon B. Gunleiksrud Sentralstyremedlem _________________ Lars Laurent Sentralstyremedlem _________________ Mathias W. Westberg Sentralstyremedlem __________________ Henriette Sakrisvold 1. vara Anne Lindholm 2. vara Kristin Tufte Daglig leder 25 ___ 740 25.03.15/188. Saksfører: Ida Keihl Olsen 741 742 743 744 745 746 747 748 749 750 751 752 753 754 755 756 757 758 759 760 761 762 763 764 765 766 767 768 769 770 771 772 773 774 775 776 777 778 779 780 781 782 783 Sak 03/15 Rekneskap 2014 Samandrag Dette er ei oversikt over kommentarar til rekneskapen 2014, saman med kontrollkomiteen si vurdering. Bakgrunn Rekneskapen for 2014 vart godkjent av sentralstyret 14.03.14. Sentralstyret står ansvarleg for rekneskapen, mens kontrollkomiteen førar kontroll og innstillar til landsmøtet. Landsmøtet informerast med dette om den økonomiske tilstanden i organisasjonen. Humanistisk Ungdom har i 2014 lagt om måten rekneskapen vert ført på, noko som gjer samanlikning av budsjett og rekneskap noko uoversiktleg i overgangsperioden. Følgjande tekst er ei utdjuping frå økonomileiar i Humanistisk, lett omskrive av saksbehandlar, og skal sjåast i samanhang med rekneskapen 2014. Inntekter Humanistisk Ungdom får hovudsakeleg inntekter frå - Human-Etisk Forbund (HEF) -1.600.000,- Offentleg støtte -1.262.158,(Momskompensasjonen, Fordelingsutvalget, Frifond) - Medlemskontingent og deltakergebyrer -158.516,Utgifter Sum av utgifter i 2014 var på 2 925 281 kr, noko som er litt høgare enn for 2013. Resultatet er eit overskot på 206 641 kr og gjev ei auking i eigenkapitalen. I revidert budsjett for 2014 hadde sentralstyret eit ønske om å gå i null. Dette klarte dei ikkje, blant anna fordi dei ikkje brukte det dei hadde sett av til nettsider. Seminarer og møter - Internasjonalt: Hovudsakeleg støtte til deltaking på World Humanist Congress i Oxford. - Organisasjonsseminar: Billigare enn budsjettert grunna billige lokale og færre deltakarar enn venta. - Sumarleir: Brukte 100.000 mindre enn venta grunna færre deltakarar. - Haustseminar: Fullteikna påmelding, men brukte 19.000 mindre enn planlagd. - Vinterseminar: Færre deltakarar enn venta, og brukte dimed 43.000 mindre enn budsjettert. 2 6 784 785 786 787 788 789 790 791 792 793 794 795 796 797 798 799 800 801 802 803 804 805 806 807 808 809 810 811 812 813 814 815 816 817 818 819 820 821 822 823 824 825 826 827 828 829 830 831 Kursvirksomhet Denne posten viser intern kursing av våre medlem. I 2014 brukte Humanistisk Ungdom 55.000 på å kurse lokallagsleiarane. Informasjonsvirksomhet - Rekruttering: kurs og reiseutgifter for presentasjonsgruppa. - Nettsider: Arbeid med å utvikle nye nettsider er tidkrevjande og dyrt arbeid. Sentralstyre ønska å prioritere å avslutte prosessen med å skifte nettsider og sette difor av 200.000 kronar til dette formålet. Organisasjonsarbeid - Landsmøte 2014: Reise og opphald for delegatar. - Sentralstyre: Reise og opphald til sentralstyremøte. - Honorar til arbeidsutval: Fulltidshonorar til leiar og honorar til to medlem av arbeidsutvalet. Administrasjonskostnader: Den største utgifta er lønn til fulltidstilsett organisasjons- og administrasjonskonsulent i tillegg til ein 20% stilling som kommunikasjonsmedarbeider frå april 2014. Deretter er husleige til HEF på 150.000 kr den største utgifta. Utover det er det andre nødvendige utgifter for å drive organisasjonen. Totalt 786 105 kr i utgifter under administrasjon. Vurdering Humanistisk Ungdom har, for rekneskapsåret 2014, eit positivt årsresultat på kr. 206.641,- Kontrollkomiteen er orientert om organisasjonen si økonomistyring og bakgrunnen for årsresultatet, og har gjennomført ein eiga gjennomgang av rekneskapen. Humanistisk Ungdom har etter 2014 ein eigenkapital på 1.456.363,- Frå LNU er det tilrådd med ein eigenkapital som kan dekkje 3 månader med normal drift, noko som tilsvarar ca 800.000,- Kontrollkomiteen ser det korkje naudsynt eller ønskeleg å ha så mykje i eigenkapital som organisasjonen no har, og ber Landsmøte å ta ein diskusjon om dette. I samsvar med revisor sin rapport tilrår kontrollkomiteen at HU sitt rekneskap for 2014 blir godkjent utan kommentarar. Kontrollkomiteen si innstilling: ”Landsmøtet godkjenner Rekneskap 2014” Vedlegg - Budsjett 2014 - Aktivitetsregnskap og balanseregnskap 2014 med noter - Revisjonsberetning frå Revisorgruppen FMØ DA 2 7 832 833 24.03.15 Ref.kt/188.00 834 835 LANDSMØTE 17.-19.04.15 Saksordfører: Haakon Gunleiksrud 836 Sak 04/15 Fastsettelse av kontigent 837 838 839 Sammendrag 840 841 842 843 844 845 846 847 848 849 850 851 852 853 Bakgrunn 854 Økonomiske konsekvenser 855 856 857 858 Det har store konsekvenser for Humanistisk Ungdom å endre kontingenten. Dersom kontingenten skulle settes ned vil ikke Humanistisk Ungdom få offentlig støtte pr medlem. Det er også mulig at å øke kontingenten vil føre til færre betalende medlemmer, noe som fører mindre offentlig støtte. 859 Sentralstyrets innstilling: 860 861 862 «Humanistisk Ungdom beholder både årskontingenten på kr 50,- og kontingent på kr 250,- for støttemedlemmer.” Kontingenten for Humanistisk Ungdom fastsettes i følge vedtektene annen hvert år på Landsmøtet. I 2008 satte Landsmøtet ned medlemskontingenten fra kr. 100,- til kr. 50,- på bakgrunn av lave innmeldingstall. For mer informasjon, se protokollen fra Landsmøtet 2008. Etter dette har Landsmøtet holdt kontingenten uendret. En årskontingent på kr 50,- er minstekriteriet for å kunne søke om offentlig støtte. På grunn av dette kan ikke HU ha lavere årskontingent enn kr 50,-. HU opprettholdt kr 50,- i medlemskontingent i 2013, og innførte muligheten for støttemedlemskap (250 kr). Vurdering Saksbehandler ser ingen grunn til å endre kontingenten da argumentasjonen fra tidligere år fortsatt er gyldig. 2 8 863 23.03.15/188. 864 865 Landsmøte 17.-19.04.15 Saksordfører: Ida Keihl Olsen 866 Sak 05/15 Rapport frå Kontrollkomiteen 867 868 869 870 871 872 873 874 875 876 877 878 879 880 881 882 883 884 885 886 887 888 889 890 891 892 893 894 895 896 897 898 899 900 901 902 903 904 905 906 Bakgrunn Arbeidet i kontrollkomiteen er nedfelt i Humanistisk Ungdom sine vedtekter §7 Kontrollkomité: «Kontrollkomiteen har definisjonsrett over organisasjonens vedtekter og har i oppgave å føre tilsyn med regnskapsførselen og forvaltningen av organisasjonens midler. Kontrollkomiteen skal offentliggjøre referater fra sine møter, med unntak av konfidensielle saker, innen en måned etter avholdt møte. Kontrollkomiteen skal også føre kontroll med at alle organisasjonsledd arbeider i henhold til vedtektene og vedtak fattet av landsmøtet.» Vurdering Kontrollkomiteen har i laupet av perioden mottatt alle referat og saksdokument som er lagt fram for Sentralstyret, og har hatt moglegheit til å kontrollere arbeidet i Sentralstyret har skjedd i samsvar med vedtektene og vedtak frå førre landsmøte. Kontrollkomiteen observerte fleire av Sentralstyremøta i denne perioden. Kontrollkomiteen har også samarbeida godt med Valkomiteen og vart mellom anna nytta som rådgjevande organ med tanke på habilitet. Kontrollkomiteen heldt eit møte i laupet av perioden, referatet vart diverre ikkje offentleggjort i tide, men det er nå tilgjengeleg på nettsidene til Humanistisk Ungdom. I tillegg til rekneskap blei det på møtet behandla to sakar som Kontrollkomiteen finn det relevant å orientere landsmøtet om. Den fyste saken gjaldt moglegheita enkeltmedlemmar har til å søke om dispensasjon frå fellesvedtektene for lokallag: §1 Namn, §5 Lokallagstyret og §6 Årsmøtet. For å verne om sjølvstenda til lokallagsstyra meiner Kontrollkomiteen at berre lokallag kan søke om dispensasjon frå fellesvedtektene for lokallag. Konsekvensen av dette er mellom anna at enkeltmedlemmar ikkje kan sende inn sakar til årsmøtet etter at innkallinga er sendt ut. Kontrollkomiteen oppfordrar derfor alle lokallag om å setje ein frist for innsending av sakar til årsmøtet som dei informerer medlemane om. Lokallag er plikta ta opp alle sakar som er meldt inn til lokallagstyret innan innkallinga til årsmøtet vert sendt ut. Eit årsmøte kan med to tredels fleirtal vedta å gå bort frå innkallinga og velje å ta opp andre sakar. Den andre saken gjaldt enkelte uklarleiker i vedtektene under §5 Landsmøte, og som kravde at Kontrollkomiteen gav ei tolking. Linje 63 – 64 i vedtektene: «Hvert lokallag tildeles èn delegat, og tildeles en ny delegat per 20. medlemmer» vart tolka slik at lokallaget får ein ny delegat idet dei har 20 medlemmar. sett i samanheng med linje 64 – 66: «Hvert lokallag får alle utgifter i forbindelse med 2 9 907 908 909 910 911 912 913 914 915 916 917 918 919 920 Landsmøtet dekket for delegaten(e) og en vara. Lokallag med 20 medlemmer får det samme dekket for to varaer» er det god grunn til å anta at dette var Landsmøte 2014 sin intensjon. Under Landsmøte 2014 er det grunn til tro at det vart gjort ein feil i voteringa over sak «05/14 e) Vedtektsendringar: Antall delegater på Landsmøtet.» Dette tydar at det no ikkje finst noka maksgrense for talet delegatar eit lokallag kan verte tildelt. Kontrollkomiteen ser på dette som beklageleg, men finn ikkje heimel i vedtektene til å underkjenne vedtaket. Kontrollkomiteen si innstilling: Saka blir lagt fram som ein orientering, utan forslag til vedtak. 3 0 921 23.03.15/188.0 922 923 Landsmøte 17.-19.04.15 Saksordfører: Organisasjonsutvalget 924 Sak 06/15a Vedtektsendringer 925 926 927 928 929 930 931 932 933 934 935 936 937 938 939 940 941 942 943 944 945 Sammendrag Organisasjonsutvalget (Juni Høiby, Kristoffer Stokkeland, Haakon Gunleiksrud, Mathias Wiik Westberg og Anne Lindholm) har hatt en grundig gjennomgang av vedtektene. 946 947 948 949 950 951 952 953 954 955 956 957 958 959 960 § 1 Navn 3. Endring, linje 7 «Organisasjonen heter Humanistisk Ungdom, som kortform kan HU brukes.» forslås endret til «…, som kortform skal HU brukes.» 4. Tillegg, linje 8 «Internasjonalt heter organisasjonen Norwegian Humanist Youth, som kortform skal NHY brukes.» legges til som nytt avsnitt. Endringene er nevnt i dette sakspapiret. Linjenummer henviser til eksisterende vedtekter vedtatt på Landsmøtet i 2014 (også vedlagt). Som vedlegg følger vedtektene med forslagene lagt inn med alle de foreslåtte endringene. Vedlegget viser forskjellig type endringer med ulike farger. - Oransje - Redaksjonelle endringer - Grønn – Strukturelle endringer - Rød – Faktiske endringer og tilleggsforslag Sentralstyret innstiller på følgende vedtektsendringer Forslag som gjelder vedtektene som helhet: 1. Redaksjonelle endringer. Det vil si retting av skrivefeil, herunder skrive Sentralstyret og Landsmøtet med stor forbokstav da de er egennavn og skrives i bestemt form. 2. Strukturelle endringer. Dele opp i avsnitt med deloverskrifter, setninger som er flyttet på. § 2 Formål 5. Endring, linje 10 Opprinnelig tekst i første avsnitt: «Humanistisk Ungdom er en humanistisk organisasjon for ungdom. Organisasjonen baserer seg på det norske humanistmanifest 2006. Humanismen har et positivt menneskesyn, og er uten religiøse forestillinger.» erstattes av «Humanistisk Ungdoms formål er å skape økt bevissthet om livssynet humanisme basert på det norske 3 1 961 962 963 964 965 966 967 968 969 970 971 972 973 974 975 976 977 978 979 980 981 982 983 984 985 986 987 988 989 990 991 992 993 994 995 996 997 998 999 1000 1001 1002 1003 1004 1005 1006 1007 1008 1009 1010 1011 humanistmanifest 2006. Humanismen har et positivt menneskesyn, og er uten overnaturlige forestillinger.» Begrunnelse: Setningen som erstattes står også under §3, og det som kommer inn sier litt mer om organisasjonens formål. Videre er overnaturlige forestillinger en riktigere beskrivelse enn religiøse. § 3 Organisasjon 6. Strykning, linje 26 Stryke siste setning. «Bokmål og nynorsk er sidestilte målformer.» Begrunnelse: Slik det står nå oppfordrer det til en mer aktiv bruk av nynorsk, som blant annet vil innebære at vi bør ha alle grunndokumenter i en nynorsk versjon i tillegg til bokmål. Dette har aldri vært praksis selv om vi av og til har sakspapirer og lignende på nynorsk har det vært helt avhengig av enkeltpersoner. § 4 Medlemskap 7. Restrukturering, hele paragrafen linje 28-52 De fleste setningene har byttet plass. Definere ordinært medlemskap. Lokallags virkeområde følger av endring i § 3 under fellesvedtekter for lokallag. Endringer i forhold til nåværende tekst er markert med rødt ekskludert endring av setningsrekkefølge (se vedlegg). Helhetlig forslag gjengitt under. 4.1 Generelt Ungdom mellom 15 år og 25 år er medlemsberettiget i Humanistisk Ungdom. Medlemmene er normalt tilsluttet nærmeste lokallag, eller ved direktemedlemskap dersom man er bosatt utenfor et lokallags virkeområde. Medlemskap i organisasjonen forutsetter medlemskap i Human-Etisk Forbund. Innmelding og utmelding skal skje skriftlig. 4.2 Ordinært medlemskap Medlemmer mellom 15 og 25 år er ordinære medlemmer. Kun ordinære medlemmer har fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen og kan inneha verv i Sentralstyret. Medlemmer kan kun inneha ett sentralt verv til enhver tid. 4.3 Studentmedlemskap Lokallag tilsluttet en høyere utdanningsinstitusjon og /eller studentsamskipnad har ikke aldersgrense for medlemmer som er registrert som studenter. Alle medlemmer i slike studentlag kan inneha verv på lokalt plan og medlemmer til og med 30 år kan velges som landsmøtedelegater. 4.4 Støttemedlemskap Personer til og med 30 år kan være støttemedlem. Støttemedlemmer kan ikke være delegat på Landsmøtet og kan kun stille til verv i Kontrollkomité og Valgkomité, lokalt og sentralt. Medlemmer i studentlag som er over 25, år betaler samme kontingent som støttemedlemmer. Endringsforslag 8-11 gjelder også tilsvarende formuleringer i forslag 1 der det er relevant. 8. Strykning 3 2 1012 1013 1014 1015 1016 1017 1018 1019 1020 1021 1022 1023 1024 1025 1026 1027 1028 1029 1030 1031 1032 1033 1034 1035 1036 1037 1038 1039 1040 1041 1042 1043 1044 1045 1046 1047 1048 1049 1050 1051 1052 1053 1054 1055 1056 1057 1058 1059 1060 1061 1062 Fjerne alt som omhandler studenter og studentmedlemskap fra paragraf 4. Merk at dette ikke innebærer å fjerne studentlag fra fellesvedtekter for lokallag. Til forslag 9 og 10 Linje 30 eller første setning under 4.4 Sentralstyret var uenig i spørsmålet om aldersgrense for støttemedlemmer. Derfor har vi valgt å ta med to motstridene forslag, men vi innstiller bare på det ene. Dette er markert med gult i vedlegget. 9. Endring linje 30 Sentralstyrets innstilling Nåværende tekst: «Personer til og med 30 år kan være støttemedlem.» Endres til «Personer til og med 35 år kan være støttemedlem.» Dette er mer i tråd med grensen for å regnes som ungdom internasjonalt. 10. Endring, linje 30 mindretallsforslag, forslaget opprettholdes av Joakim Damsgaard Endre fra «Personer til og med 30 år kan være støttemedlem.» til «Personer over 25 år kan være støttemedlem.» Det bør ikke være en aldersgrense på de som ønsker å være støttemedlem. 11. Spesifisering, linje 31-32 Nåværende setning foreslås endret fra «Støttemedlemmer kan ikke være delegat på Landsmøtet og kan kun stille til verv i Kontrollkomité og Valgkomité, lokalt og sentralt.» til «Støttemedlemmer kan ikke være delegat på Landsmøtet og kan kun stille til verv i Kontrollkomiteen og Valgkomiteen sentralt og valgkomité og studentlag lokalt. Begrunnelse: Slik det har vært formulert til nå virker det som om de kan stille til Kontrollkomité også lokalt, men lokallag har ikke Kontrollkomité. I tillegg er det ønskelig at støttemedlemmer kan stille til verv i studentlag. § 5 Landsmøtet Endring og strukturelt hele paragrafen linje 53-83 12. Endringer i forhold til nåværende tekst er markert med rødt. Gjelder ikke setninger som har endret rekkefølge. Kort oppsummert er det følgende endringer som er foreslått som en helhet. - Ny utforming av paragrafen med underpunkter, setninger er flyttet for å tilpasses dette. - Tydeliggjøring av antall delegatplasser med tabell. - Antall vara som dekkes; 40 medlemmer eller mer gir rett til 2 varaer dekket. Endret fra 20. - Tydeligere frister for innkalling. - Spesifiseringer under ekstraordinært landsmøte. Helheten er gjengitt under 5.1 Generelt Landsmøtet er organisasjonens øverste organ og gjennomføres hvert år. Landsmøtet vedtar selv sin forretningsorden. Et Landsmøtet må bestå av minst 2/3 av påmeldte delegater for å regnes som gyldig. Avmelding til Landsmøtet må skje minst en uke i forkant. Landsmøtet holdes innen 1.juni. Forslag som ønskes behandlet, inkludert vedtektsendringer, skal være styret i hende innen utgangen av februar. 3 3 1063 1064 1065 1066 1067 1068 1069 1070 1071 1072 1073 1074 1075 1076 1077 1078 1079 1080 1081 1082 1083 1084 1085 1086 1087 1088 1089 5.2 Delegater Landsmøtet består av Sentralstyrets leder, delegater valgt av lokallagene og organisasjonens direktemedlemmer. Lokallagenes delegater fordeles etter det tellende medlemstallet i lokallaget den 31. desember foregående år. Hvert lokallag tildeles én delegat, og tildeles en ny delegat per 20. medlemmer, oppad begrenset til 5 delegater. Hvert lokallag får alle utgifter i forbindelse med Landsmøtet dekket for delegaten(e) og en vara. Lokallag med 40 20 medlemmer får det samme dekket for to varaer. Alle direktemedlemmer regnes som én gruppe med samme rettigheter som et lokallag. Sentralstyret skal sørge for at direktemedlemmene gis anledning til å velge representanter til Landsmøtet. 1090 1091 1092 1093 1094 I partallsår behandler Landsmøtet Humanistisk Ungdoms plattform. I oddetallsår behandler Landsmøtet Humanistisk Ungdoms kontingent. 1095 1096 1097 1098 1099 1100 1101 1102 1103 1104 1105 1106 1107 5.4 Ekstraordinært landsmøte Ekstraordinært landsmøte holdes når Sentralstyret eller minst halvparten av lokallagene krever det. Bare saker som gjorde ekstraordinært landsmøte nødvendig behandles. Innkallingsfristen er 5 uker for første innkalling og 2 uker for endelig innkalling. Delegater telles fra 31.12 året før det ekstraordinære landsmøtets første innkalling sendes. Lokallagene er ansvarlig for å stille med delegater, men trenger ikke å velge dem på årsmøter. 1108 1109 1-19 medlemmer = 20-39 medlemmer 40-59 medlemmer 60-79 medlemmer Fra 80 medlemmer = 1 delegat og 1 (dekket) vara = 2 delegater og 1 (dekkede) vara = 3 delegater og 2 (dekkede) vara = 4 delegater og 2 (dekkede) vara 5 delegater og 2 (dekkede) vara 5.3 Innkalling og saker Midlertidig innkalling skal være sendt 10 uker før Landsmøtet. Innkalling med sakspapirer skal være sendt 3 uker før Landsmøtet. Landsmøtet avholdes i tråd med organisasjonens forretningsorden og saksliste utsendt i forkant, men landsmøtet skal hvert år behandle: Årsberetning og regnskap Valg til Sentralstyret, Kontrollkomiteen, Valgkomiteen og av statsautorisert revisor Andre saker nevnt i innkallingen. Landsmøteprotokollen skal offentliggjøres innen 10 uker etter Landsmøtet. Om dette ikke overholdes skal det innkalles til et ekstraordinært landsmøte. § 6 Sentralstyret 13. Endring hele paragrafen, linje 85-114 Endringsforslag er gjengitt under. 6.1 Sammensetning 3 4 1110 1111 1112 1113 1114 1115 1116 1117 1118 1119 1120 1121 1122 1123 1124 1125 1126 1127 1128 1129 1130 1131 1132 1133 1134 1135 1136 1137 1138 1139 1140 1141 1142 1143 1144 1145 1146 1147 1148 1149 1150 1151 1152 1153 1154 1155 1156 1157 1158 1159 Sentralstyret består av ni medlemmer. Det skal avholdes direktevalg på leder, nestleder og økonomileder. Øvrige sentralstyremedlemmer og varaer velges samlet. Det skal velges fire varamedlemmer til Sentralstyret. 6.2 Virkeperiode Det skal avholdes valg til Sentralstyret hvert år. Valgperiodenr for sentralstyremedlemmer, økonomileder og nestledere er toårige. Leder og varamedlemmer velges årlig. Økonomileder og tre sentralstyremedlemmer velges i oddetallsår. Nestleder og tre sentralstyremedlemmer velges i partallsår. Det nye Sentralstyret tiltrer sin rolle fra og med overlappingsmøtet, som må holdes innen 1. juli etter ordinært Landsmøtet, eventuelt innen to måneder etter ekstraordinært landsmøte. Tiden fra valgdag til tiltredelse overtakelse regnes som overlappingsperiode. 6.3 Oppgaver Sentralstyret er ansvarlig for driften av organisasjonen i tråd med vedtak fattet av Landsmøtet. Sentralstyret vedtar selv sin forretningsorden, og oppnevner underutvalg etter behov. Sentralstyret innstiller i saker til Landsmøtet der annet ikke er spesifisert. Sentralstyret skal offentligjøre referat fra sentralstyremøterne, med unntak av konfidensielle saker. Sentralstyret besørger innkreving av kontingent og lovbestemte tilskudd, og vedtar organisasjonens budsjett. Lokallag trenger godkjenning av Sentralstyret etter stiftelse. 14. Spesifisering linje 111 Endre fra «Lokallag trenger godkjenning av Sentralstyret etter stiftelse.» til «Sentralstyret godkjenner stiftelse av lokallag etter mottatt stiftelsesprotokoll.» Forslag 15.-17. må sees i sammenheng. Vedtas 15, bør man vedta 16. 17. Kan ikke vedtas hvis vi vedtar 15 og 16. Begrunnelse for forslag 15-17: Det har i flere år vært ulike forventninger om hva et vara verv innebærer. De som stiller til vara kan se på det som en måte å få erfaring med sentralstyrearbeid samtidig som om det ikke er like mye jobb som å være medlem. Når man blir valgt forventes det i midlertid nesten like mye fra en vara som fra et vanlig sentralstyremedlem. 15. Strykning og endring, linje 88-89 og 86 (Sentralstyrets innstilling) Linje 88-89 stryke siste setning og linje 86 endre til: «Sentralstyret består av 13 medlemmer.» Det vil si å fjerne varaer fra Sentralstyret, og å gjøre om varaer til vanlige Sentralstyremedlemmer slik at Sentralstyret blir bestående av 13 medlemmer, men ingen varaer. 16. Endring, linje 91-95 Må sees i sammenheng med endringsforslag 15. Andre avsnitt, linje 91-95 Endre til «Valgperioden for 6 sentralstyremedlemmer, nestleder og økonomileder er toårig. Leder og 4 sentralstyremedlemmer velges årlig.» Forslaget innebærer at 4 (av 13) plasser i Sentralstyret er på valg årlig. 3 5 1160 1161 1162 1163 1164 1165 1166 1167 1168 1169 1170 1171 1172 1173 1174 1175 1176 1177 1178 1179 1180 1181 1182 1183 1184 1185 1186 1187 1188 1189 1190 1191 1192 1193 1194 1195 1196 1197 1198 1199 17. Tillegg, linje 89, mindretallsforslag, forslaget opprettholdes av Juni Høiby og Mathias Wiik Westberg. «Det er i praksis ingen forskjell på varaer og vanlige sentralstyremedlemmer, men varaer har først stemmerett på møter ved frafall.» 18. Tillegg til avsnitt 4, linje 104: «Minst 7 sentralstyremedlemmer må være tilstede for å åpne møtet.» § 7 Kontrollkomité Linje 116-129: 19. Tillegg linje 123 «Kontrollkomiteen har mulighet til å rette eventuelle skrivefeil i vedtektene.» 20. Tillegg linje 118 Etter siste setning i første avsnitt. «Varamedlem er møtende.» § 8 Valgkomité Nåværende tekst, linje 133-146 21. Endring linje 139-141 Siste setning endre til: «I tillegg til personlig egnethet og motivasjon, skal Valgkomiteen etterstrebe kjønns- og aldersbalanse, samt spredt geografisk tilhørighet i innstillingen til Sentralstyret.» 22. Tillegg linje 136 Legge til «Varamedlem er møtende.» 23. Tillegg linje 137 Etter første avsnitt legge til: «To medlemmer velges for to år, der ett medlem er på valg hvert år. Ett varamedlem velges hvert år.» § 9 Vedtektsendringer og oppløsning 24. Tillegg linje 151 «Eventuell oppløsning må vedtas på Landsmøtet med 2/3 flertall av de avgitte stemmer over to landsmøter. Det må gå minst 6 måneder fra første til andre landsmøte.» Forslag til nye paragrafer Det er to ulike forslag til eksklusjonsparagraf. Disse er videre omtalt i et eget sakspapir. 3 6 1200 1201 1202 1203 1204 1205 1206 Fellesvedtekter for Humanistisk Ungdoms lokallag § 1 Navn Endringsforslag: 25. Tillegg linje 162 Legge til nytt avsnitt: «Et lokallag er et organ i organisasjonen som skal være en lokal møteplass med aktivitet innenfor virkeområdet.» 1207 26. Tillegg linje 158 1208 1209 Legge til «… og definisjon» i overskriften. (Sees i sammenheng med forslag 1.) 1210 1211 1212 1213 1214 1215 1216 1217 1218 1219 1220 1221 1222 1223 1224 1225 1226 1227 1228 1229 1230 1231 1232 1233 1234 1235 1236 1237 1238 1239 1240 1241 1242 1243 1244 1245 1246 1247 1248 1249 27. Tillegg linje 162 etter forslag 25. Legge til etter siste setning: «Studentlag er et lokallag begrenset for medlemmer mellom 18 og 35 år som har meldt seg som studenter og som lager aktiviteter spesielt rettet mot studenter i sitt virkeområde.» 28. Tillegg etter siste setning Legge til: «Studentlag omtales som lokallag, med mindre annet er spesifisert.» § 2 Formål 29. Tillegg linje 166 Et lokallags oppgaver er å være en politisk aktør som tilslutter seg organisasjonen verdier, og lage arrangementer med sosialt og faglig innhold på et lokalt plan. Et lokallag skal fungere som en sosial møteplass for unge humanister lokalt, blant annet ved å lage arrangementer og ved å være HUs ansikt utad lokalt. § 3 Geografisk virkeområde og medlemskap 30. Endring linje 169 og 170 «Oppstår det tvil om virkeområdet til lokallaget, avgjør Sentralstyret saken.» «Medlemmer av Humanistisk Ungdom, bosatt innenfor virkeområdet til lokallaget, er medlemmer av lokallaget.» 31. Begrensning på virkeområde, ikke overskride fylke. 32. Siste setning: «… og studentlag innenfor samme geografiske område, …» § 4 Aktivitet Ingen forslag til endring § 5 Lokallagsstyre Endringsforslag: 33. Strykning linje 190 Stryke setningen «Medlemmer til styret bør velges for en periode på 2 år.» Begrunnelse: Det er sjelden det blir valgt styremedlemmer for to år av gangen i lokallagene. Det trenger ikke stå i vedtektene, da det ofte ikke er gjennomførbart. 3 7 1250 1251 1252 1253 1254 1255 1256 1257 1258 1259 1260 1261 1262 1263 1264 1265 1266 1267 1268 1269 1270 1271 1272 1273 1274 1275 1276 1277 1278 1279 1280 1281 1282 1283 1284 1285 1286 1287 1288 1289 1290 1291 1292 1293 1294 1295 1296 1297 1298 1299 § 6 Årsmøtet 34. Endring linje 197-199 Bytte ut hele avsnittet med følgende: «Årsmøtet skal behandle årsrapport, regnskap og valg av Landsmøtedelegater, styre og revisor. Årsmøtet bør også behandle årsberetning, budsjett og årsplan, valg av lokal valgkomité og geografisk virkeområde. Medlemmer av lokallaget kan spille inn saker til årsmøtet innen 7 dager før møtestart. Saker som ikke blir sendt med i innkallingen kan kun behandles dersom 2/3 av årsmøtet ønsker å behandle det.». 35. Tillegg linje 194-195 Første avsnitt siste setning endre til: «Innkallingen, med foreløpig saksliste, skal …». 36. Tillegg linje 202 Legge til setning på slutten av tredje avsnitt. «Støttemedlemmer kan stille til lokallagets valgkomité.» 37. Endring linje 194 Endre til «Årsmøtet holdes hvert år mellom 15. januar og utgangen av februar.» 38. Tillegg linje 206 Legge til på slutten av siste avsnitt. «Innkalling til ekstraordinært årsmøte skal sendes ut minst 14 dager i forkant.» § 7 Vedtektsendringer og oppløsning 39. Endring linje 210 1. Andre setning endre til «Sentralstyret kan etter søknad gi lokallag dispensasjon …» Nye paragrafer_________________________________________ 40. Tillegg, ny § 3 §3 Oppstart av lokallag og stiftelsesmøte Ved oppstart av lokallag må det holdes et stiftelsesmøte. Møtet skal være kjent for medlemmer i rimelig nærhet, og må annonseres minst 14 dager før møtet skal avholdes. På møtet må det velges et styre og fylles ut en stiftelsesprotokoll. 3 8 1300 1301 1302 1303 Lokallaget godkjennes av Sentralstyret når riktig utfylt stiftelsesprotokollen er mottatt. 1304 1305 1306 1307 1308 1309 1310 1311 1312 1313 1314 1315 1316 1317 1318 1319 1320 1321 § 7 Endring av lagtype Et lokallag eller studentlag kan på et årsmøte endre lagtype ved 2/3 av de avgitte stemmer. Saken om eventuell endring av lagtype må være sendt med i innkallingen senest en måned før årsmøtet. Ved endring fra lokallag til studentlag, hvor det ikke finnes et lokallag i samme virkeområde, vil medlemmene som er under 18 år og ordinære medlemmer som ikke melder seg som studenter, regnes som direktemedlemmer i organisasjonen. Grunnlaget for valg av Landsmøtedelegater på samme årsmøte er lagets medlemstall per 31. desember året før. Alle medlemmer i virkeområdet kan uansett velges som Landsmøtedelegater på årsmøtet lagtypeendringen skjer. 41. Tillegg, ny § 7 Sentralstyrets innstilling: «Sentralstyret innstiller på at å vedta alle endringer foreslått i dette sakspapiret, men med unntak av forslag 10 og 17, som er mindretallsforslag.» Vedlegg - Gjeldene vedtekter 2014-2015 - Sentralstyrets forslag til nye vedtekter i sin helhet 1322 3 9 Vedtekter Vedtatt på Stiftelsesmøte 16. august 2007 Endret på Landsmøtet 2008, 2009, 2010, 2011, 2012 og 2014.Sist endret 04.05.2014 4 0 1323 1324 1325 1326 1327 1328 1329 1330 1331 1332 1333 1334 1335 1336 1337 1338 1339 1340 1341 1342 1343 1344 1345 1346 1347 1348 1349 1350 1351 1352 1353 1354 1355 1356 1357 1358 1359 1360 1361 1362 1363 1364 1365 1366 1367 1368 1369 1370 1371 Vedtekter for HUMANISTISK UNGDOM Vedtatt på stiftelsesmøte 16. august 2007. Sist endret på Humanistisk Ungdoms Landsmøte 04.05.2014. § 1 Navn Organisasjonen heter Humanistisk Ungdom, som kortform skal kan HU brukes. Internasjonalt heter organisasjonen Norwegian Humanist Youth, som kortform skal NHY brukes. § 2 Formål Humanistisk Ungdoms formål er å skape økt bevissthet om livssynet humanisme basert er en humanistisk organisasjon for ungdom. Organisasjonen baserer seg på det norske humanistmanifest 2006. Humanismen har et positivt menneskesyn og er uten overnaturlige religiøse forestillinger. Humanistisk Ungdom ønsker at alle ungdommer kjenner til og tenker over sitt eget livssyn, og vil jobbe for unge humanisters interesser. § 3 Organisasjon Humanistisk Ungdom er en selvstendig ungdomsorganisasjon, tilsluttet livssynssamfunnet Human-Etisk Forbund. Humanistisk Ungdom er partipolitisk uavhengig. Humanistisk Ungdom organisasjonsledd er Landsmøtet, Sentralstyret og lokallag. Bokmål og nynorsk er sidestilte målformer. Aktiviteter som ikke er tydelig innrettet kun mot medlemmer over 18 år, skal være alkoholfrie. § 4 Medlemskap 4.1 Generelt Ungdom mellom 15 år og 25 år er medlemsberettiget i Humanistisk Ungdom. Medlemmene er normalt tilsluttet nærmeste lokallag, eller ved direktemedlemskap dersom lokallag ikke er dannet innen rimelig avstand man er bosatt utenfor et lokallags virkeområde. Medlemskap i organisasjonen forutsetter medlemskap i Human-Etisk Forbund. Innmelding og utmelding skal skje skriftlig. 4.2 Ordinært medlemskap Medlemmer mellom 15 og 25 år er ordinære medlemmer. Kun ordinære medlemmer har demokratiske rettigheter i organisasjonen og kan inneha 41 av 122 1372 1373 1374 1375 1376 1377 1378 1379 1380 1381 1382 1383 1384 1385 1386 1387 1388 1389 1390 1391 1392 1393 1394 1395 1396 1397 1398 1399 1400 1401 1402 1403 1404 1405 1406 1407 1408 1409 1410 1411 1412 1413 1414 1415 1416 1417 1418 verv i Sentralstyret. Medlemmer kan kun inneha ett sentralt verv til enhver tid. 4.3 Studentmedlemskap Lokallag tilsluttet en høyere utdanningsinstitusjon og /eller studentsamskipnad har ikke aldersgrense for medlemmer som er registrert som studenter. Alle medlemmer i slike studentlag kan inneha verv på lokalt plan og medlemmer til og med 30 år kan velges som landsmøtedelegater. 4.4 Støttemedlemskap Personer fra og med 25 til og med 30 til og med 35 år kan være støttemedlem. Støttemedlemmer kan ikke være delegat på Landsmøtet og kan kun stille til valgkomité og studentlag lokalt, og Valgkomiteen og Kontrollkomiteen sentralt. Medlemmer i studentlag som er over 25 år betaler samme kontingent som støttemedlemmer. § 5 Landsmøtet 5.1 Generelt Landsmøtet er organisasjonens øverste organ og gjennomføres hvert år. Landsmøtet vedtar selv sin forretningsorden. Et Landsmøte må bestå av minst 2/3 av påmeldte delegater for å regnes som gyldig. Avmelding til Landsmøtet må skje minst en uke i forkant. Landsmøtet holdes innen 1.juni. Forslag som ønskes behandlet, inkludert vedtektsendringer, skal være Sentralstyret i hende innen utgangen av februar. 5.2 Delegater Landsmøtet består av Sentralstyrets leder, delegater valgt av lokallagene og organisasjonens direktemedlemmer. Lokallagenes delegater fordeles etter det tellende medlemstallet i lokallaget den 31. desember foregående år. Hvert lokallag tildeles én delegat, og tildeles en ny delegat per 20. medlemmer, oppad begrenset til 5 delegater. Hvert lokallag får alle utgifter i forbindelse med Landsmøtet dekket for delegaten(e) og en vara. Lokallag med 2040 medlemmer får det samme dekket for to varaer. Alle direktemedlemmer regnes som én gruppe med samme rettigheter som et lokallag. Sentralstyret skal sørge for at direktemedlemmene gis anledning til å velge representanter til Landsmøtet. 1-19 medlemmer 20-39 medlemmer 40-59 medlemmer 60-79 medlemmer Fra 80 medlemmer = = = = = 1 2 3 4 5 delegat og 1 delegater og delegater og delegater og delegater og (dekket) vara 1 (dekket) vara 2 (dekket) vara 2 (dekket) vara 2 (dekket) vara 5.3 Innkalling og saker Midlertidig innkalling skal være sendt 10 uker før Landsmøtet. Innkalling med sakspapirer skal være sendt 3 uker før Landsmøtet. 42 av 122 1419 1420 1421 1422 1423 1424 Landsmøtet avholdes i tråd med organisasjonens forretningsorden og saksliste utsendt i forkant, men landsmøtet skal hvert år behandle: Årsberetning og regnskap Valg til Sentralstyret, Kontrollkomité, Valgkomité og statsautorisert revisor Andre saker nevnt i innkallingen. 1425 1426 I partallsår behandler Landsmøtet Humanistisk Ungdoms plattform. I oddetallsår behandler Landsmøtet Humanistisk Ungdoms kontingent. 1427 1428 1429 1430 1431 1432 1433 1434 1435 1436 Landsmøteprotokollen skal offentliggjøres innen 10 uker etter Landsmøtet. Om dette ikke overholdes skal det innkalles til et ekstraordinært Landsmøte. 1437 § 6 Sentralstyret 1438 1439 1440 1441 1442 1443 1444 1445 1446 1447 1448 1449 1450 1451 1452 1453 1454 1455 1456 1457 1458 1459 1460 1461 1462 6.1 Sammensetning Sentralstyret består av ni13 medlemmer. Det skal avholdes direktevalg på leder, nestleder og økonomileder. Øvrige sentralstyremedlemmer og varaer velges samlet. 5.4 Ekstraordinært landsmøte Ekstraordinært landsmøte holdes når Sentralstyret eller minst halvparten av lokallagene krever det. Bare saker som gjorde ekstraordinært landsmøte nødvendig behandles. Innkallingsfristen er 5 uker for første innkalling og 2 uker for endelig innkalling. Delegater telles fra 31.12 året før det ekstraordinære landsmøtets første innkalling sendes. Lokallagene er ansvarlig for å stille med delegater, men trenger ikke å velge dem på årsmøter. 6.2 Virkeperiode Det skal avholdes valg til Sentralstyret hvert år. Valgperioden for sentralstyremedlemmer, økonomileder og nestledere er toårig. Leder og fire sentralstyremedlemmer velges årlig. Økonomileder og tre sentralstyremedlemmer velges i oddetallsår. Nestleder og tre sentralstyremedlemmer velges i partallsår. 6.3 Oppgaver Det nye Sentralstyret tiltrer sin rolle fra og med overlappingsmøtet, som må holdes innen 1. juli etter ordinært Landsmøtet, eventuelt innen to måneder etter ekstraordinært Llandsmøte. Tiden fra valgdag til tiltredelse regnes som overlappingsperiode. Sentralstyret vedtar selv sin forretningsorden, og oppnevner underutvalg etter behov. Sentralstyret innstiller i saker til Landsmøtet der annet ikke er spesifisert. Sentralstyret skal offentligjøre referat fra sentralstyremøtene, med unntak av konfidensielle saker. Minst 7 sentralstyremedlemmer må være tilstede for å åpne et sentralstyremøte. 43 av 122 1463 1464 1465 1466 1467 1468 1469 1470 1471 Sentralstyret er ansvarlig for driften av organisasjonen og vedtar organisasjonens budsjett. 1472 § 7 Kontrollkomiteen 1473 1474 1475 Kontrollkomiteen består av tre medlemmer. Leder velges ved særskilt valg hvert år. To styremedlemmer velges for to år, der ett medlem er på valg hvert år. Et varamedlem velges hvert år. Varamedlem er møtende. 1476 1477 Medlemmer og støttemedlemmer av Humanistisk Ungdom er valgbare til Kontrollkomiteen. 1478 1479 1480 1481 1482 1483 1484 Kontrollkomiteen har definisjonsrett over organisasjonens vedtekter og har i oppgave å føre tilsyn med regnskapsførselen og forvaltningen av organisasjonens midler. Kontrollkomiteen kan rette eventuelle skrivefeil i vedtektene. Kontrollkomiteen skal offentliggjøre referater fra sine møter, med unntak av konfidensielle saker, innen en måned etter avholdt møte. Kontrollkomiteen skal også føre kontroll med at alle organisasjonsledd arbeider i henhold til vedtektene og vedtak fattet av landsmøtet. 1485 1486 Kontrollkomiteen er beslutningsdyktig i fellesskap, bortsett fra når ett av medlemmene er erklært inhabil. 1487 1488 Kontrollkomiteen skal gi en årlig rapport til Landsmøtet, og skal innstille om godkjenning av Humanistisk Ungdoms regnskap. 1489 Kontrollkomiteen innstiller på statsautorisert revisor ved hvert Landsmøte. 1490 1491 1492 1493 1494 1495 1496 1497 1498 1499 1500 1501 1502 1503 1504 1505 § 8 Valgkomiteen Valgkomitéen består av tre medlemmer. Leder velges ved særskilt valg, øvrige medlemmer velges samlet. Det velges ett varamedlem til valgkomitéen. To medlemmer velges for to år, der ett medlem er på valg hvert år. Et varamedlem velges hvert år. Varamedlem er møtende. Sentralstyret besørger innkreving av kontingent og lovbestemte tilskudd. Lokallag trenger godkjenning av Sentralstyret etter stiftelse. Sentralstyret godkjenner stiftelse av lokallag etter mottatt stiftelsesprotokoll. Sentralstyre innstiller til Landsmøtet. Valgkomiteen innstiller i alle personvalg på Landsmøtet bortsett fra i statsautorisert revisor og Valgkomité. I tillegg til personlig egnethet og motivasjon, skal Valgkomiteen skal tilstrebe kjønns- og aldersbalanse i innstillingen til sentralstyret, i tillegg til samt spredt geografisk representasjon i innstillingen til Sentralstyret. Valgkomitéen er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. § 9 Eksklusjon 44 av 122 1506 1507 1508 1509 1510 1511 1512 1513 1514 1515 1516 1517 1518 1519 1520 1521 1522 1523 1524 1525 1526 1527 1528 1529 1530 Medlemmer som tydelig bryter med HUs grunndokumenter, motarbeider, underslår organisasjonen eller misbruker sin stilling kan ekskluderes fra HU. Lokallag, sentrale tillitsvalgte og medlemmer kan komme med forslag om eksklusjon. Sentralstyret behandler forslag om eksklusjon. Eksklusjon vedtas med 2/3 flertall. Ingen kan ekskluderes uten først å ha fått mulighet til å forklare seg for sentralstyret. Vedtak om eksklusjon kan klages til Kontrollkomiteen senest 2 uker etter at vedtak er fattet. Ved uenighet sendes saken til Landsmøtet for endelig vedtak. Dersom medlemmet som er foreslått ekskludert innehar et tillitsverv, skal sentralstyret vurdere mulighet for suspensjon fra vervet. Blir et medlem suspendert fra tillitsverv, kan det fortsette som ordinært medlem, men ikke inneha tillitsverv i organisasjonen på et senere tidspunkt. § 10 Vedtektsendringer og oppløsning Endringer i organisasjonens vedtekter og fellesvedtekter for lokallag kan vedtas på Landsmøtet med 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Etter samme regel behandles eventuell oppløsning av organisasjonen. Eventuell oppløsing må vedtas på Landsmøtet med 2/3 flertall av de avgitte stemmer over to landsmøter. Det må gå minst 6 måneder fra første til andre landsmøte. I tilfelle oppløsning, skal organisasjonens netto formue tilfalle Human-Etisk Forbunds arbeid for ungdom. 45 av 122 1531 1532 1533 1534 1535 1536 1537 1538 1539 1540 1541 1542 1543 1544 1545 1546 1547 1548 1549 1550 1551 1552 1553 1554 1555 1556 1557 1558 1559 1560 1561 1562 1563 1564 1565 1566 1567 1568 1569 1570 1571 1572 1573 1574 1575 1576 1577 1578 Fellesvedtekter for Humanistisk Ungdoms lokallag § 1 Navn og definisjon Lokallagets navn er Humanistisk Ungdom, ........ lokallag. Lokallag tilsluttet en høyere utdanningsinstitusjon og/ eller studentsamskipnad kan kalle seg Humanistisk Ungdom, ........ studentlag. Et lokallag er et organ i organisasjonen som skal være en lokal møteplass med aktivitet innenfor virkeområdet. Studentlag er et lokallag begrenset for medlemmer mellom 18 og 35 år som har meldt seg som studenter og som lager aktiviteter spesielt rettet mot studenter i sitt virkeområde. Studentlag omtales som lokallag, med mindre annet er spesifisert. § 2 Formål Lokallaget skal arbeide i samsvar med Humanistisk Ungdoms vedtekter og særskilt ta seg av organisasjonens oppgaver innen sitt område. Et lokallags oppgaver er å være en politisk aktør som tilslutter seg organisasjonen verdier, og lager arrangementer med sosialt og faglig innhold på et lokalt plan. Et lokallag skal fungere som en sosial møteplass for unge humanister lokalt, blant annet ved å lage arrangementer og ved å være HUs ansikt utad lokalt. §3 Oppstart av lokallag og stiftelsesmøte Ved oppstart av lokallag må det holdes et stiftelsesmøte. Møtet skal være kjent for medlemmer i rimelig nærhet, og må annonseres minst 14 dager før møtet skal avholdes. På møtet må det velges et styre og fylles ut en stiftelsesprotokoll. Lokallaget godkjennes av Sentralstyret når riktig utfylt stiftelsesprotokollen er mottatt. § 4 Geografisk virkeområde og medlemskap Lokallaget fastlegger selv sitt geografiske virkeområde. Oppstår det tvil om virkeområdet til lokallaget, avgjør Sentralstyret saken. Medlemmer av Humanistisk Ungdom, bosatt innenfor virkeområdet til rimelig nærhet av lokallaget, er medlemmer av lokallaget. Dersom det finnes både lokallag og studentlag innenfor samme geografiske område, må medlemmer som ønsker å tilhøre studentlaget aktivt melde fra om dette. § 5 Aktivitet Lokallaget baserer sin aktivitet på økonomiske bidrag fra Humanistisk Ungdom samt fylkes- og lokallag i Human-Etisk Forbund, men bør også 46 av 122 1579 1580 1581 1582 1583 1584 1585 1586 1587 1588 1589 1590 1591 aktivt søke støtte fra andre kilder. Lokallaget skal følge organisasjonens økonomiske retningslinjer. Aktiviteter som ikke er tydelig innrettet kun mot medlemmer over 18 år, skal være alkoholfrie. § 6 Lokallagsstyre Lokallagets styre skal bestå av minst tre medlemmer. Leder og økonomiansvarlig velges ved særskilt valg. Medlemmer til styret bør velges for en periode på 2 år. Styret oppnevner selv de utvalg det har behov for. 47 av 122 1592 1593 1594 1595 1596 1597 1598 1599 1600 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 1608 1609 1610 1611 1612 1613 1614 1615 1616 1617 1618 1619 1620 1621 1622 1623 1624 1625 1626 1627 1628 1629 1630 1631 1632 1633 1634 1635 1636 1637 § 7 Årsmøtet Årsmøtet holdes hvert år mellom 15. januar og utgangen av februar innen utgangen av februar måned. Innkallingen, med foreløpig saksliste, skal bekjentgjøres lokallagets medlemmer minimum 14 dager i forkant. Årsmøtet skal behandle årsrapport, regnskap og valg av Landsmøtedelegater, styre og revisor. Årsmøtet bør også behandle årsberetning, budsjett og årsplan, valg av lokal valgkomité og geografisk virkeområde. Medlemmer av lokallaget kan spille inn saker til årsmøtet innen 7 dager før møtestart. Saker som ikke blir sendt med i innkallingen kan kun behandles dersom 2/3 av årsmøtet ønsker å behandle. På årsmøtet behandles årsberetning, regnskap og andre saker nevnt i innkallingen. Det velges styre, valgkomité, revisor og Landsmøtedelegater. Bare medlemmer av lokallaget har stemmerett, mulighet til å stille til verv, og bli valgt til landsmøtedelegat. Støttemedlemmer kan stille til lokallagets valgkomité. Ekstraordinært årsmøte holdes når styret eller når minst en tredjedel av medlemmene krever det. Bare saker nevnt i innkallingen kan behandles på årsmøter. Innkalling til ekstraordinært årsmøte skal sendes ut minst 14 dager i forkant. § 8 Endring av lagtype Et lokallag eller studentlag kan på et årsmøte endre lagtype ved 2/3 av de avgitte stemmer. Saken om eventuell endring av lagtype må være sendt med i innkallingen senest en måned før årsmøtet. Ved endring fra lokallag til studentlag, hvor det ikke finnes et lokallag i samme virkeområde, vil medlemmene som er under 18 år og ordinære medlemmer som ikke melder seg som studenter, regnes som direktemedlemmer i organisasjonen. Grunnlaget for valg av Landsmøtedelegater på samme årsmøte er lagets medlemstall per 31. desember året før. Alle medlemmer i virkeområdet kan uansett velges som Landsmøtedelegater på årsmøtet lagtypeendringen skjer. § 9 Vedtektsendring og oppløsning Fellesvedtektene kan bare endres av organisasjonens Landsmøte. Sentralstyret kan etter søknad kan gi enkeltlokallag dispensasjon fra § 1, 5 og 6 i disse vedtektene. Oppløsning av lokallaget kan bare skje med minst 2/3 flertall av de stemmer som avgis på årsmøtet. 48 av 122 1638 1639 1640 1641 1642 1643 Dersom et lokallag over lengre tid er inaktivt, og laget selv ikke oppløses, kan Sentralstyret ved enstemmighet oppløse lokallaget. Medlemmene i laget må varsles senest en måned i forkant. I tilfelle oppløsning skal lagets netto formue disponeres av organisasjonens sentralledd. 49 av 122 1644 50 av 122 1645 25.03.15/188.0 Landsmøte 17.-19.04.15 1646 1647 Saksordfører: Organisasjonsutvalget 1649 Sak 06/15b Vedtektsendring forslag fra Buskerud Landsstyre 1650 Bakgrunn 1651 1652 1653 1654 1655 1656 1657 1658 1659 1660 1661 1662 1663 1664 1665 1666 1667 1668 1669 1670 1671 1672 1673 1674 1675 1676 1677 1678 1679 1680 1681 1682 Buskerud Lokallag foreslår ny paragraf som innfører et Landsstyre. Sentralstyret har innstillingsplikt. Det er sentralstyrets oppgave å innstille i saker til Landsmøtet. 1648 «§ X Landsstyre Landsstyret er Humanistisk Ungdoms høyeste organ mellom landsmøtene. Landsstyret skal ta stilling til aktuelle politiske og organisatoriske saker. Landsstyret består av medlemmene av sentralstyret samt alle lokallagslederne og en observatør fra hvert av Humanistisk Ungdoms lokallag valgt ved lokallagenes årsmøte. Alle medlemmene av sentralstyret og lokallagslederne har tale-, forslags- og stemmerett. Observatører representerer sitt lokallag/studentlag og får full tale-, forslags- og stemmerett ved fravær av lokallagsleder. Landsstyret møtes 2 ganger i året og når 50% av lokallagene representert i landsstyret krever det. Sentralstyret kaller inn til landsstyremøte minst 4 uker før møtet. Landsstyret er vedtaksdyktig når møtet er innkalt i samsvar med vedtektene og 50% av delegatene er til stede. Landsstyret kan velge nye medlemmer til sentralstyret dersom det er eller oppstår nye plasser. Landsstyret kan vedta hasteresolusjoner. Landsstyret innstiller til Landsmøtet.» Tilhørende forslag: Stryke linje 113 i Humanistisk Ungdoms vedtekter under § 6 Sentralstyret om «Sentralstyret innstiller til Landsmøtet». 51 av 122 1683 Vurdering 1684 1685 1686 1687 1688 Sentralstyret mener intensjonen i forslaget er god, men med tanke på hvor HU er som organisasjon i dag mener vi at organisasjonen ikke er klar for en så stor omstrukturering. Vi per dags dato ikke robuste nok lokallag og de lokallagene vi har er ujevnt fordelt over landet. 1689 Sentralstyrets innstilling: 1690 1691 1692 1693 1694 «Sentralstyret innstiller på at Buskerud lokallags forslag om landsstyre med tilhørende forslag ikke vedtas.» Vedlegg - Innsendt forslag fra Buskerud lokallag 1695 52 av 122 1696 Vedtektsendring – Buskerud Humanistisk Ungdom lokallag 1697 Forslag 1 1698 1699 Gjeldende Vedtekt: 1700 1701 1702 1703 1704 1705 1706 1707 1708 1709 1710 1711 1712 1713 1714 1715 1716 1717 1718 1719 1720 1721 1722 1723 1724 1725 Forslag: 1726 1727 1728 1729 1730 1731 1732 1733 1734 1735 1736 1737 1738 1739 1740 1741 1742 1743 1744 1745 1746 1747 Realitet Ingen gjeldende vedtekt eksisterer per i dag. Opprette en vedtekt «§ 7 Landsstyre» som lyder: «Landsstyret er Humanistisk Ungdoms høyeste organ mellom landsmøtene. Landsstyret skal ta stilling til aktuelle politiske og organisatoriske saker. Landsstyret består av medlemmene av sentralstyret samt alle lokallagslederne og en observatør fra hvert av Humanistisk Ungdoms lokallag valgt ved lokallagenes årsmøte. Alle medlemmene av sentralstyret og lokallagslederne har tale-, forslags- og stemmerett. Observatører representerer sitt lokallag/studentlag og får full tale-, forslags- og stemmerett ved fravær av lokallagsleder. Landsstyret møtes 2 ganger i året og når 50% av lokallagene representert i landsstyret krever det. Sentralstyret kaller inn til landsstyremøte minst 4 uker før møtet. Landsstyret er vedtaksdyktig når møtet er innkalt i samsvar med vedtektene og 50% av delegatene er til stede. Landsstyret kan velge nye medlemmer til sentralstyret dersom det er eller oppstår nye plasser. Landsstyret kan vedta hasteresolusjoner. Landsstyret innstiller til Landsmøtet.» Legge til « Landsstyre,» i § 3 Organisasjon etter «Humanistisk Ungdom organisasjonsledd er Landsmøte,». Det vil opprettes et organ mellom Sentralstyret og landsmøtet. Dette vil gjøre det lettere for organisasjonen å ta aktuelle beslutninger fortere. Det er ment at lokallagene og studentlagene skal representeres i Landsstyret, og ikke enkeltpersoners meninger, slik som i landsmøtet. Dette vil føre til at organisasjonen blir mer profesjonell og kan reagere på saker raskere, slik som hasterevolusjoner. Forslag 2 Gjeldende Vedtekt: Ingen gjeldende vedtekt per i dag. Forslag: Opprette en vedtekt «§ 5 Eksklusjon» som lyder: «Medlemmer av Humanistisk Ungdom som tydelig og åpenbart motarbeider organisasjonens mål og humanistisk ideologi, kan ekskluderes/suspenderes fra organisasjonen. Eksklusjon kan foreslås av enkeltmedlemmer, lokallag, sentralstyret og Landsstyret. (stryk « og Landsstyret» om Forslag 1 faller.) Endelig vedtak fattes på Landsmøtet. En eksklusjon kan kun vedtas ved 3/4 flertall på Landsmøtet. 53 av 122 1748 1749 1750 1751 1752 1753 1754 1755 1756 1757 1758 Sentralstyret kan suspendere et medlem midlertidig fram til førstkommende Landsmøte dersom enkeltpersonen er foreslått ekskludert. Sentralstyret skal da være enstemmig enig i saken. 1759 1760 1761 1762 1763 1764 1765 1766 1767 1768 1769 1770 1771 1772 Forslag 3 (dersom Forslag 1 blir vedtatt): Ingen kan suspenderes/ekskluderes permanent fra organisasjonen uten å ha fått mulighet til å forklare seg på Landsmøtet og ovenfor Sentralstyret.» Realitet: Enkeltmedlemmer kan miste medlemskapet sitt i Humanistisk Ungdom om de aktivt jobber imot organisasjonens vedtekter, ideologi, og mål. Gjeldende vedtekt: «Sentralstyret innstiller til Landsmøtet» Forslag: Stryke linje 113 i Humanistisk Ungdoms vedtekter under § 6 Sentralstyret om «Sentralstyret innstiller til Landsmøtet». Realitet: Sentralstyret vil ikke lenger behøve å innstille til Landsmøtet, da dette blir Landsstyrets oppgave. 54 av 122 1773 25.03.15/188. Landsmøte 17.-19.04.15 1774 1775 Saksordfører: Organisasjonsutvalget 1776 Sak 06/15c Vedtektsendring: Ekslusjonsparagraf 1777 Bakgrunn 1778 1779 1780 1781 1782 1783 1784 1785 1786 1787 1788 1789 1790 1791 1792 1793 1794 1795 1796 1797 1798 1799 1800 1801 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 1809 1810 1811 1812 1813 1814 Før fristen om vedtektsendringer (28.februar) ble det foreslått en ny paragraf eksklusjon. Det er to forslag som foreligger, ett fra Sentralstyret og ett fra Buskerud lokallag. En ekslusjonsparagraf vi gi mulighet til å utestenge personer fra organisasjonen og/eller eventuelt fra verv. Vi innser at vi ikke har noen virkemidler å bruke i organisasjonen hvis det skulle oppstå hendelser der det hadde vært nødvendig. For eksempel kan en person begå underslag (stjele penger) uten at vi formelt kan nekte vedkommende å fortsette i organisasjonen. Forslag 1: (Buskerud Lokallag) «§ X Eksklusjon Medlemmer av Humanistisk Ungdom som tydelig og åpenbart motarbeider organisasjonens mål og humanistisk ideologi, kan ekskluderes/suspenderes fra organisasjonen. Eksklusjon kan foreslås av enkeltmedlemmer, lokallag, sentralstyret og Landsstyret. (stryk « og Landsstyret» om Forslaget faller.) Endelig vedtak fattes på Landsmøtet. En eksklusjon kan kun vedtas ved 3/4 flertall på Landsmøtet. Sentralstyret kan suspendere et medlem midlertidig fram til førstkommende Landsmøte dersom enkeltpersonen er foreslått ekskludert. Sentralstyret skal da være enstemmig enig i saken. Ingen kan suspenderes/ekskluderes permanent fra organisasjonen uten å ha fått mulighet til å forklare seg på Landsmøtet og ovenfor Sentralstyret.» Forslag 2: (Sentralstyret) «§ 9 Eksklusjon Medlemmer som tydelig bryter med HUs grunndokumenter, motarbeider, underslår organisasjonen eller misbruker sin stilling kan ekskluderes fra HU. Lokallag, sentrale tillitsvalgte og medlemmer kan komme med forslag om eksklusjon. Sentralstyret behandler forslag om eksklusjon. Eksklusjon vedtas med 2/3 flertall. Ingen kan ekskluderes uten først å ha fått mulighet til å forklare seg for Sentralstyret. Vedtak om eksklusjon kan klages til Kontrollkomiteen senest 2 55 av 122 1815 1816 1817 1818 1819 1820 1821 uker etter at vedtak er fattet. Ved uenighet sendes saken til Landsmøtet for endelig vedtak. 1822 Vurdering 1823 1824 1825 1826 1827 1828 1829 1830 1831 1832 1833 1834 1835 1836 1837 I forslag 1 foreslås endelig vedtak å fattes på Landsmøtet, i motsetning til forslag 2 hvor vedtak fattes av sentralstyret, men med mulighet for å klage. Det anbefales at saken ikke umiddelbart blir en landsmøtesak med tanke på belastningen det vil være for personene det måtte gjelde. I forslag 2 er det tatt hensyn til mulighet for å klage på vedtaket til et annet organ i organisasjonen enn det som først vedtar eksklusjonen. I forslag 2 kommer det tydeligere fram hva som er forskjellen på eksklusjon og suspensjon. Det kan også være problematisk å kreve at Sentralstyret skal være enstemmig for å kunne suspendere en person fordi det kan være vanskelig. Dersom medlemmet som er foreslått ekskludert innehar et tillitsverv, skal sentralstyret vurdere mulighet for suspensjon fra vervet. Blir et medlem suspendert fra tillitsverv, kan det fortsette som ordinært medlem, men ikke inneha tillitsverv i organisasjonen på et senere tidspunkt.» Sentralstyrets innstilling «Sentralstyret innstiller på forslag 2.» Vedlegg - Buskeruds innsendte forslag til eksklusjonsparagraf 1838 56 av 122 1839 25.03.15/188. Landsmøte 17.-19.04.15 1840 1841 Saksordfører: Organisasjonsutvalget 1842 Sak 06/15d Vedtektsendringer, beslutningsdyktighet 1843 Bakgrunn 1844 1845 Hammerfest Lokallag har sendt inn følgende forslag til vedtektsendring under fellesvedtekter for lokallag 1846 1847 1848 1849 1850 Innføre en ny linje i §5 i Fellesvedtekter for Humanistisk Ungdom lokallag. Med ordlyden «Styret er kun beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede. Eller en større andel som kan besluttes ved et årsmøte. Det anbefales at lokallagene velger flere varamedlemmer til styret for å lettere være vedtaksdyktig.» under linje 192. 1851 Vurdering 1852 1853 1854 1855 1856 1857 1858 Lokallagene har sjelden så store saker oppe til behandling at det bør være nødvendig med en grense for hvor mange som kan være til stede for å kunne vedta noe. Vi tror realiteten er at mye kommunikasjon kan skje over sosiale medier hvis det skulle oppstå vanskelige saker, og ikke alle kan være tilstede på møtet. Lokallagene kan gjerne velge varamedlemmer til styret, men vi er kritisk til at man kan velge ubegrenset antall varamedlemmer til styret for å likevel kunne være vedtaksdyktig. 1859 Sentralstyrets innstilling 1860 1861 1862 1863 1864 «Sentralstyret innstiller på ikke å vedta forslaget om beslutningsdyktighet, fra Hammerfest lokallag.» Vedlegg: Forslag fra Hammerfest Lokallag 57 av 122 1865 1866 1867 24.03.15 Ref.jd/188.00 1868 1869 Landsmøte 17.-19.04.15 Saksordfører: Joakim Damsgaard 1870 Sak 07/15 Arbeidsprogram 2015-2016 1871 1872 1873 1874 1875 1876 1877 1878 1879 1880 1881 1882 1883 1884 1885 1886 1887 1888 1889 1890 1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 Bakgrunn Arbeidsprogrammet er et konkret dokument som sier hva organisasjonen skal jobbe med den neste perioden, frem til landsmøtet i 2016. Humanistisk Ungdom vedtar et arbeidsprogram hvert år, hvor lokallagenes og direktemedlemmenes delegater kan bestemme organisasjonens prioriteringer, både lokalt og nasjonalt. Årets Arbeidsprogram er foreslått strukturert på en ny måte enn tidligere år. Strukturen er inspirert av HUs nye kommunikasjonsstrategi, og har som hensikt å vise sammenhengen mellom mål for organisasjonen og tiltakene som skal til for å oppnå målene. Programmet er delt inn i tematiske deler, hvor det finnes sammenhenger mellom punkter på tvers av temaene. Hovedmålene er det overordnede fokuset for hvert tema. Delmålene er forskjellige undertemaer som skal bidra til å nå hovedmålet. Handlingspunktene under hvert enkelt delmål er de konkrete tiltakene som skal gjøres for å nå delmålene. Det er ingen form for prioritering i rekkefølgen. Det er et mål at handlingspunktene skal være konkrete, uten å være overdrevent detaljerte. Hensikten er å organisasjonen en klar plan for arbeidet fremover, men at dette kan gjøres på forskjellige måter. Mange av tidligere års tradisjoner er innarbeidet i programmet, som f.eks. sommerleir, organisasjonsseminaret og vinterseminaret. Samtidig er det nye ting i programmet som er en variasjon på tidligere år, hvor særlig høstkampanjen og Nordisk Seminar skiller seg ut. Det er også noen nye momenter for organisasjonen, som vervekampanjer, -uker og –dager, samt arbeidet med nye felt i skolepolitikken. Arbeidsprogrammet for 2015/2016 er ambisiøst. Allikevel er det meningen at det skal være gjennomførbart og oppnåelig. Som organisasjon må vi se på arbeidsprogrammets mål som et utgangspunkt, minstekravet til oss selv, som vi deretter har som mål å overgå. Det er greit å leve opp til arbeidsprogrammet, men det er bra å gjøre mer. 58 av 122 1907 Vurdering 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 Arbeidsprogrammet har blitt behandlet gjennom to utkast i Sentralstyret, i februar og mars. Dette er gjort med utgangspunkt i tidligere års praksis, men det er også sett i sammenheng med den nye kommunikasjonsstrategien. Det vil i 2015/2016 bli arrangert et internasjonalt seminar, istedenfor høstseminaret, som er 18+. Samtidig vil vinterseminaret i perioden være uten aldersgrense. 1920 Økonomiske konsekvenser 1921 1922 1923 Forslagene som ligger inne er økonomisk gjennomførbare med tanke på budsjettet for 2015. Det er viktig å se behov for finansiering ved eventuelle endringer, uten at dette umuliggjør forandringer i det foreslåtte programmet. 1924 Sentralstyrets innstilling: 1925 1926 1927 ”Landsmøtet vedtar Arbeidsprogram 2015-2016." Det er flere endringer fra tidligere års praksis, uten at disse bryter voldsomt med tradisjoner, som kommer av kommunikasjonsstrategiens langsiktige fokusområder. Programmet skal bidra til medlemsvekst, medlemsaktivisering og politisk synlighet. Vedlegg: Arbeidsprogram 2015-2016 1928 59 av 122 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2015/2016 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram beskriver hvilke politiske saker og organisatorisk satsninger Humanistisk Ungdom skal prioritere i sitt virke. Arbeidsprogrammet viser også hvordan Sentralstyret legger til rette for lokalt saksarbeid og sier hva Humanistisk Ungdom skal gjøre for å bli en sterkere og viktigere organisasjon. Sentralstyret står ansvarlig overfor Landsmøtet og organisasjonen for å gjennomføre arbeidsprogrammet, og vil i løpet av året konkretisere programmet i halvårsplaner. Alt arbeid forutsetter økonomisk dekning. Arbeidsprogrammet er delt inn i følgende arbeidsområder: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Lokal aktivitet Medlemmer og rekruttering Informasjon og kommunikasjon Organisasjonsutvikling Økonomi Skole Internasjonalt I 2015 har Humanistisk Ungdom to hovedsatsninger Organisatorisk Rekruttering av betalende og aktive medlemmer. Politisk En livssynsnøytral skole 60 av 122 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 1. Lokal aktivitet Status og argumentasjon: Ved utgangen av 2014 hadde Humanistisk Ungdom 20 lokallag. Disse har varierende stabilitet og ikke minst er en stor andel nyetablerte. Samtidig er det positivt at man har en god geografisk spredningen og klarer å engasjere ungdom over nært sagt hele landet. Arbeidet fremover må basere seg på å styrke lokallagene, og stabilisere lokallagene som møter utfordringer. Lokallagene er kjernen i Humanistisk Ungdom og den beste arenaen organisasjonen har for å skape engasjement og å få aktive medlemmer og tillitsvalgte. Samtidig er også lokallagene en viktig arena for politiske saker og arbeid som samsvarer med folks virkelighet og hverdag. En sterk og godt forankret lokal organisering, med varierte arrangementer, aksjoner og politiske utspill er nøkkelen til organisasjonens videre vekst. Mål: Humanistisk Ungdom skal ha godt organiserte lokallag som har engasjerende aktiviteter og politisk arbeid. Delmål: Humanistisk Ungdom skal jobbe for å få flere aktive og velfungerende lokallag. Humanistisk Ungdom skal jobbe for å ha økt aktivitet i lokallagene. Humanistisk Ungdom skal jobbe for å aktivisere medlemmer uten lokallag. Humanistisk Ungdom skal frem til neste landsmøte: Humanistisk Ungdom skal jobbe for å få flere aktive og velfungerende lokallag. Sentralstyret skal i perioden besøke alle lokallag, for å bistå i både det politiske og organisatoriske arbeidet. Lokallagenes ressursbank på nettsidene skal oppdateres og forbedres, spesielt oppstartspakken for nye lokallag. Sentralstyret skal bidra til at medlemmer i områder uten lokallag får kontakt med hverandre og får hjelp til å starte lokallag. Humanistisk Ungdom skal jobbe for å ha økt aktivitet i lokallagene. Sentralleddet skal bistå lokallagene til å arrangere regionale seminarer. Lokallagene skal tilbys skolering både om organisasjonsdrift og om politiske saker på nasjonale arrangementer. Utarbeide klare rutiner for kontakt med nye medlemmer. Ikke-aktive medlemmer skal informeres om sitt lokallags virksomhet. Humanistisk Ungdom skal jobbe for å aktivisere medlemmer uten lokallag. Synliggjøre muligheten for å ha aksjoner og andre aktiviteter som direktemedlem. God synlighet på sosiale medier, nyhetsbrev og nettsider, som også når ut til lokallagsløse medlemmer. 61 av 122 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 2048 2049 2050 2051 2052 2053 2054 2055 2056 2057 2058 2059 2060 2061 2062 2063 2064 2065 2066 2067 2068 2069 2070 2071 2072 2073 2074 2075 2076 2077 2078 2079 2080 2081 2082 2. Medlemmer og rekruttering Status og argumentasjon: Humanistisk Ungdom hadde ved utgangen av 2014 887 betalende medlemmer, og totalt over 1400 personer i sine registre. Organisasjonen opplever en todeling av medlemskap. På den ene siden opplever man at mange medlemmer kun betaler kontingenten sin i noen få år, mens man på den andre siden har en kjerne medlemmer som alltid betaler, men som har en høy gjennomsnittsalder. For at organisasjonen skal kunne nå sine politiske og organisatoriske mål trenger vi en yngre, større og mer stabil medlemsmasse av både aktive og ikke-aktive medlemmer. Det er derfor ønskelig å ha et fokus på verving og medlemsvekst det neste året. Humanistisk Ungdom har i liten grad hatt en kultur for rekruttering og medlemsverving. Dette skaper utfordringer for organisasjonen med tanke på medlemsvekst. Det er en klar forskjell på Humanistisk Ungdoms verving og trossamfunns misjonering, og vi må som organisasjon jobbe for å tydeliggjøre dette og samtidig gjøre våre tillitsvalgte komfortable med arbeidet for å gode rekrutteringsvaner. For å rekruttere nye medlemmer, i grupper vi i dag har liten representasjon, er det også viktig å ha nye politiske saker som engasjerer ungdom. For å innarbeide disse vanene må det i det kommende året være et økt fokus på rekruttering, både med tanke på gjennomføring og holdninger rundt arbeidet. Derfor skal rekruttering være årets hovedsatsning, og skal være et grunnleggende og gjennomgående element i alle ledd av organisasjonen. Det skal tilbys skolering på seminarer og samlinger, man skal gjennomføre kampanjer og ikke minst skal man ha en stor grad av synlighet i media. Tiltakene vil gjøre det mulig for organisasjonen å ha en solid medlemsvekst i 2015/2016. Mål: Humanistisk Ungdom skal i 2015/2016 rekruttere 500 nye medlemmer, og ha minst 1200 betalende medlemmer innen Landsmøtet i 2016. Delmål: Humanistisk Ungdom skal i 2015/2016 ha et hovedfokus på rekruttering. Synliggjøre verdien av medlemskap i Humanistisk Ungdom. Forsterke den naturlige overgangen fra humanistisk konfirmasjon til medlemskap i Humanistisk Ungdom. Bygge en kultur for rekruttering i organisasjonen. Mer aktive medlemmer Vedta ny politikk for å nå ut til nye medlemmer Humanistisk Ungdom skal frem til neste landsmøte: Humanistisk Ungdom skal i 2015/2016 ha et hovedfokus på rekruttering. Det skal i 2015 gjennomføres en kampanje ved starten av skoleåret. 62 av 122 2083 2084 2085 2086 2087 2088 2089 2090 2091 2092 2093 2094 2095 2096 2097 2098 2099 2100 2101 2102 2103 2104 2105 2106 2107 2108 2109 2110 2111 2112 2113 2114 2115 2116 2117 2118 2119 2120 2121 2122 2123 2124 2125 2126 2127 2128 2129 2130 2131 2132 Produsere nytt materiell rettet mot forskjellige målgrupper og om forskjellige saker. Sentralstyret skal utpeke to verveansvarlige. Ved utgangen av 2015 skal HU ha minst 1200 betalende medlemmer. Arrangere en nasjonal verveuke for hele organisasjonen. Arrangere to nasjonale vervedager for hele organisasjonen. Kåre årets vervelokallag, og årets vervehelt, med vervepremier. Synliggjøre verdien av medlemskap i Humanistisk Ungdom. Sende ut en velkomstpakke til alle nye medlemmer. Kontakte alle nye medlemmer innen to uker fra innmeldelse. Sende ut månedlige nyhetsbrev. Gjennomføre to gjenbetalingsoppfølginger i halvåret, gjennom epost, sms og oppringing. Kontakte alle HEF-medlemmer i riktig aldersgruppe for å informere om mulig medlemskap. Bidra til at også passive medlemmer opplever sitt medlemskap meningsfylt, ved å spre informasjon om viktigheten av deres medlemskap. Forsterke den naturlige overgangen fra humanistisk konfirmasjon til medlemskap i Humanistisk Ungdom. HU skal være representert på alle instruktørkurs. Sikre at HU er representert på minst 50% av alle konfirmasjonskurs. Tilby alle konfirmanter å melde seg som kontaktbare når de fyller 15. Tillitsvalgte skal få trening i å presentere organisasjonen, med særlig fokus på konfirmasjonskurs. Gi konfirmanter mulighet til å delta på HUs nasjonale arrangementer. Bygge en kultur for rekruttering i organisasjonen. Tillitsvalgte skal tilbys skolering om rekruttering på alle nasjonale arrangementer. Tilby besøk fra SST til lokallagene i arbeidet med rekruttering. Oppfordre lokallagene til å gjennomføre egne vervekampanjer. Lage en rekrutteringsdatabase i verktøykassa for lokallag. Mer aktive medlemmer 150 deltakere på sommerleir i 2015, hvorav 30 er konfirmanter. Gjennomføre et nasjonalt vinterseminar i 2016, med minst 50 deltakere. Bidra til regionale seminarer, i regi av lokallagene. Legge konkrete planer for å rekruttere flest mulig deltakere til nasjonale arrangementer. Vedta ny politikk for å nå ut til nye medlemmer Bidra til å diskutere og utvikle det humanistiske livssynet, gjennom nye livssynsdebatter. Knytte det humanistiske livssynet opp mot aktuelle politiske saker. Ta initiativ til nye debatter, og få satt saker på den politiske dagsorden. Bidra til at også lokallag kan drive politisk aktivitet. Oppfordre til kreativ og konstruktiv aktivisme. 2133 63 av 122 2134 2135 2136 2137 2138 2139 2140 2141 2142 2143 2144 2145 2146 2147 2148 2149 2150 2151 2152 2153 2154 2155 2156 2157 2158 2159 2160 2161 2162 2163 2164 2165 2166 2167 2168 2169 2170 2171 2172 2173 2174 2175 2176 2177 2178 2179 2180 2181 3. Informasjon og kommunikasjon Status og argumentasjon: Humanistisk Ungdom har ved starten av 2015 2000 likes på Facebook, 1000 følgere på twitter og 200 følgere på Instagram. I tillegg er det 2000 personer som abonnerer på vårt månedlige nyhetsbrev. De forskjellige arenaene gir varierte kontaktflater og muligheter for meningsutveksling med egne medlemmer, interessenter og andre engasjerte individer. Utviklingspotensialet ligger primært i å ha en mer målrettet kommunikasjons- og informasjonsflyt, som resulterer i større synlighet og bredere plattformer for vårt budskap. Synlighet i sosiale medier og mer tradisjonelle medier gir mulighet for organisasjonen til å vise frem sine politiske saker og sine sosiale arenaer. Det er ønskelig at man gjennom kommunikasjonskanalene kan engasjere medlemmer til aktivitet og videre engasjement, for å både skape meningsutveksling og debatt. Derfor er det viktig at organisasjonen har en målrettet og helhetlig kommunikasjonsstrategi og driver informasjonsarbeid med utgangspunkt i denne. Mål: Humanistisk Ungdom skal bli en større aktør i samfunnsdebatten, for å synliggjøre organisasjonen for et større publikum. Delmål: Vekst i sosiale medier. Kontakt med medlemsbasen gjennom interne kanaler. Bli en anerkjent politisk aktør. Humanistisk Ungdom skal frem til neste landsmøte: Vekst i sosiale medier. HU skal innen Landsmøtet 2016 ha 3500 likes på Facebook, 2000 følgere på Twitter og 500 følgere på Instagram. Sentralstyret utpeker ansvarlige for oppfølging av og posting på de ulike kanalene vi er på i sosiale medier. Øke antall delinger ved å poste aktuelle nyheter som Humanistisk Ungdom har en mening om, i tillegg til interne saker. Sørge for god spredning i hvilke saker vi poster, og ha en gjennomtenkt kombinasjon av lokalt og nasjonalt aktuelle nyhetssaker, samt mer intern informasjon om vår politikk og våre arrangement. Sørge for at konfirmanter vet at HU finnes på sosiale medier. Kontakt med medlemsbasen gjennom interne kanaler. HUs nyhetsbrev skal innen Landsmøtet 2016 ha 3500 abonnenter Videreutvikle og forbedre HUs nettsider og lokallagenes verktøykasse. Aktivitet i sosiale medier skal ha som delmål å engasjere medlemsmassen i organisasjonen. 64 av 122 2182 2183 2184 2185 2186 2187 2188 2189 2190 2191 2192 Bli en anerkjent politisk aktør. Det skal gjennomføres to politiske kampanjer, med tilhørende opplæring i saken og vår argumentasjon for våre medlemmer lokalt og sentralt Tillitsvalgte lokalt og sentralt får skolering i medie- og lobbyarbeid Sentralstyret utpeker ansvarlig(e) for kontinuerlig medieoppfølging, som inkluderer oppfølging av politiske saker nasjonalt og lokalt. Spre leserinnlegg og pressemeldingsmaler til lokallag, og bistå dem med medieinnsalg til sin lokalavis. HUs tillitsvalgte skal aktivt bruke organisasjonens kommunikasjonsstrategi. 2193 2194 2195 65 av 122 2196 2197 2198 2199 2200 2201 2202 2203 2204 2205 2206 2207 2208 2209 2210 2211 2212 2213 2214 2215 2216 2217 2218 2219 2220 2221 2222 2223 2224 2225 2226 2227 2228 2229 2230 2231 2232 2233 2234 2235 2236 2237 2238 2239 2240 2241 2242 2243 2244 2245 4. Organisasjonsutvikling Status og argumentasjon: Humanistisk Ungdom opplevde i 2014 en stor vekst i antallet lokallag. Allikevel oppleves det som utfordrende å opprettholde disse lagene og organisasjonen har klart forbedringspotensial når det kommer til å minske gjennomstrømmingen av medlemmer, samt stabilitet i lokallagene. Det er i dagens situasjon utfordringer knyttet til å få fylt opp seminarer, å finne frivillige til tillitsverv og sentralleddets arbeidskapasitet strekker ikke alltid til. For å gjøre noe med disse utfordringene må Humanistisk Ungdom fortsette den organisatoriske veksten, gjennom større stabilitet, økt medlemsmasse og ikke minst gjennom en tydelig organisasjonsstruktur. Ønskene for det neste året er å få til en stabil vekst i organisasjonen. Vi ønsker flere nye lokallag, at færre lokallag avvikles, og at det bygges opp en mer varig kompetanse innad i organisasjonen med tanke på organisasjonsdrift og lokallagsarbeid. Dette kan oppnås gjennom målrettet og god skolering, som synliggjør mulighetene engasjerte ungdommer har i HU og gir rom til varierte former for arbeid for våre tillitsvalgte i alle organisasjonsledd. I de neste årene må det vurderes andre måter å organisere oss på, for å lettere engasjere medlemmer og utnytte ressursene vi har tilgjengelig, særlig i sentralleddet. Det er også viktig for organisasjonen å knytte nærmere bånd til organisatoriske samarbeidspartnere. Mål: Humanistisk Ungdom skal i 2015/2016 jobbe for bærekraft i alle organisasjonsledd. Delmål: Øke andelen velfungerende lokallag Bearbeide og videreutvikle organisasjonsstrukturen Videreutvikle samarbeid med andre organisasjoner Humanistisk Ungdom skal frem til neste landsmøte: Øke andelen velfungerende lokallag Etablere minst 5 nye lokallag Begrense avviklingen til maksimalt 3 lokallag Tilby lokale tillitsvalgte skolering i organisasjonsdrift Det skal arrangeres lokallagsledersamling Bearbeide og videreutvikle organisasjonsstrukturen HU skal i 2015/2016 arrangere et organisasjonsseminar. HU skal aktivt bruke kommunikasjonsstrategien for å gi lokallagene større innflytelsesmulighet, samt åpne for aktiv kontakt med media. HU skal oppfordre lokallagene til variert aktivitet og politiske innspill. Vurdere sentralleddets organisering og arbeidsmetoder, for å ivareta effektivitet og samtidig ta hensyn til organisasjonens kapasitet. 66 av 122 2246 2247 2248 2249 2250 2251 2252 2253 2254 2255 Videreutvikle samarbeid med andre organisasjoner Styrke nettverket innenfor Landsrådet for Norges barne- og Ungdomsorganisasjoner (LNU) Delta som aktiv medlemsorganisasjon i UngDialog Utvikle et samarbeid med Solidaritetsungdommen, både i politiske utspill og gjennom nasjonale og lokale arrangementer Støtte opp om og søke støtte hos andre organisasjoner og partier i felles saker 2256 67 av 122 2257 2258 2259 2260 2261 2262 2263 2264 2265 2266 2267 2268 2269 2270 2271 2272 2273 2274 2275 2276 2277 2278 2279 2280 2281 2282 2283 2284 2285 2286 2287 2288 2289 2290 5. Økonomi Status og argumentasjon: Humanistisk Ungdom skal i 2015/2016 ha en ansvarlig og stabil økonomi. De siste årene har vært preget av overskuddsdrift, til tross for at det har vært budsjettert med underskudd. I 2015/2016 er det budsjettert for et underskudd på omtrent kr. 400.000,-. Dette er økonomisk ansvarlig med tanke på organisasjonens økonomiske situasjon og egenkapitalandel. Allikevel må man på sikt ha som mål å stabilisere budsjettet slik at dette går i null. Det økonomiske ansvaret ligger hos Sentralstyret og det er derfor naturlig å ha dette som en del av arbeidsprogrammet, som Landsmøtet kan vurdere SSTs arbeid opp mot. Samtidig har hele organisasjonen et ansvar for den økonomiske situasjonen og driften, gjennom sine aktiviteter og sitt øvrige arbeid. Mål: HU skal i perioden 2015/2016 ha en ansvarlig økonomisk drift, i trå med det vedtatte budsjettet. Delmål: Arbeide for å på sikt balansere budsjettet. Prioritere midler til aktivitet og virksomhet i lokallagene. Humanistisk Ungdom skal frem til neste landsmøte: Arbeide for å på sikt balansere driftsbudsjettet: Vurdere forskjellige muligheter for å bruke midler mer effektivt. Gjennomføre tiltak for å kutte unødvendige utgifter. Vurdere alternative måter å få inn midler. Prioritere midler til aktivitet og virksomhet i lokallagene: Oppfordre lokallag til å aktivt benytte seg av Frifondsmidler. Oppfordre lokallag til å aktivt lete etter andre finansieringsmåter. Forankre kampanjer lokalt, og prioritere materiell til lokal aktivitet. 2291 68 av 122 2292 2293 2294 2295 2296 2297 2298 2299 2300 2301 2302 2303 2304 2305 2306 2307 2308 2309 2310 2311 2312 2313 2314 2315 2316 2317 2318 2319 2320 2321 2322 2323 2324 2325 2326 2327 2328 2329 2330 2331 2332 2333 2334 2335 2336 2337 2338 2339 2340 2341 2342 6. Skole Status og argumentasjon: Skole er et av Humanistisk Ungdoms viktigste politiske felt. En stor andel av organisasjonens medlemsmasse er del av den norske skolen, og dette er en grunnleggende fellesarena for samfunnet. Derfor er det viktig for HU at skolen forblir en inkluderende møteplass, der man som elev både lærer om og av andre mennesker, gjennom kritisk tenkning, dialog og diskusjon. I perioden 2015/2016 skal skole være HUs politiske hovedfokus, som speiles i politiske utspill, kampanjer og aktivitet. Dette betyr ikke at det kun er dette saksfeltet organisasjonen skal jobbe med. I tillegg til de konkrete punktene i arbeidsprogrammet er det hensiktsmessig å se arbeidet med skole i sammenheng med Humanistisk Ungdoms skoleprogram, som gir muligheter for å arbeide med forskjellige sider av den norske skolen. Basert på dagens situasjon er det spesielt aktuelt å jobbe mot KRLE. Skolefeltet er et politisk felt der det er viktig for HU å markere seg. Her er det en rekke saker det er naturlig å ha et klart eierskap til, noe som også må ses på som en ønsket konsekvens av det store fokuset på skolen. Mål: HU skal jobbe for å påvirke den norske skolens formål og innhold. Delmål: Arbeide for en livssynsnøytral fellesskole. Arbeide for å få et sterkere fokus på selvstendig og kritisk tenking i skolen. Arbeide for en åpen og mangfoldig skole, med respekt for individet. Humanistisk Ungdom skal frem til neste landsmøte: Arbeide for en livssynsnøytral fellesskole: Arbeide for å få skolegudstjenester og annen forkynnelse ut av skolen. Forhindre innføringen av KRLE og støtte opp om RLE-faget. Aktivt promotere Humanistisk Ungdoms Skoleprogram i møte med politiske organisasjoner. Arbeide mot religiøs misjonering og forkynning i den offentlige skolen. Støtte en evaluering av RLE-faget og dets praksis. Arbeide for å få et sterkere fokus på selvstendig og kritisk tenking: Arbeide for å få kritisk tenking vektlagt i større grad, i alle fag. Arbeide for at selvstendig refleksjon vektlegges i større grad i vurderingssammenhenger. Arbeide for at kritisk tenkning fremheves i den generelle delen av læreplanen. Arbeide for en åpen og mangfoldig skole, med respekt for individet. Gå inn for økt rom for politisk og religiøst fravær. Jobbe for en seksualundervisning som fokuserer på grensesetting og som utfordrer et heteronormativt samfunnssyn. Aktivt bruke HUs skoleplattform, internt og eksternt. 69 av 122 2343 2344 2345 2346 2347 2348 2349 2350 2351 2352 2353 2354 2355 2356 2357 2358 2359 2360 2361 2362 2363 2364 2365 2366 2367 2368 2369 2370 2371 2372 2373 2374 2375 2376 2377 2378 2379 2380 2381 2382 2383 2384 2385 2386 2387 2388 2389 2390 2391 2392 2393 7. Internasjonalt Status og argumentasjon: I Norge har vi en forholdsvis godt organisert humanistbevegelse. Dette medfører muligheter og utfordringer i møte med internasjonale samarbeidspartnere. Det er i organisasjonens interesse å ha stabile og velfungerende internasjonale samarbeidspartnere, både for kompetanseutveksling, økt politisk innflytelse og ikke minst arenaer for dialog. Derfor må HU bidra med kompetanse og erfaring, som på sikt kan bidra til bedre organisering hos våre samarbeidspartnere. Samtidig som vi i Norge opplever en relativt stabil hverdag for humanistorganisasjonene er situasjonen veldig annerledes for grupper vi har tradisjonen for å samarbeide med. Humanistisk Ungdom er her i en særposisjon og må bidra med sin kompetanse og sine ressurser, i håp om å opprettholde internasjonale samarbeidsarenaer for unge humanister. Dette betyr ikke at vi for enhver pris må redde andre organisasjoner, men at vi burde hjelpe på et slikt vis vi har kapasitet og mulighet til. Mål: Humanistisk Ungdom skal styrke samarbeid med internasjonale partnere. Delmål: Arrangere Nordisk Seminar. Delta i internasjonale fora. Vise solidaritet med individer og grupper som er forfulgt på grunn av sine tanker og meninger. Humanistisk Ungdom skal frem til neste landsmøte: Arrangere Nordisk Seminar Høsten 2015 skal HU være hovedarrangør for et Nordisk Seminar. Seminaret skal ha minst 60 deltakere. Andelen ikke-norske deltakere skal være minst 50%. Delta i internasjonale fora HU skal sende representanter til IHEYOs General Assembly og etterstrebe tilstedeværelse i internasjonale fora, som EWG, EHYD og HEEC. HU skal tilby IHEYO å avholde sitt GA i Norge. HU skal være representert i HEFs internasjonale samarbeidsfora. Arbeide for å opprette og videreutvikle nordiske samarbeidsarenaer. HU skal på alle nasjonale arrangementer ha 2 plasser for internasjonale deltakere. Vise solidaritet med individer og grupper som er forfulgt på grunn av sine tanker og meninger HU skal støtte opp om kampanjer for samvittighetsfanger Synliggjøre utfordringene knyttet til trosfrihet og ytringsfrihet internasjonalt, særlig i land hvor Norge har politiske og økonomiske samarbeidsavtaler. Uttrykke støtte til forfulgte minoriteter. 70 av 122 2394 2395 24.03.15 Ref.jd/188.00 2396 2397 Landsmøte 17.-19.04.15 Saksordfører: Joakim Damsgaard 2398 Sak 08/15 Humanistisk Ungdoms Skoleplattform 2399 2400 2401 2402 2403 2404 2405 2406 2407 2408 2409 Bakgrunn På landsmøtet i 2014 ble følgende vedtatt: «Humanistisk Ungdom skal lage et program for livssynspolitikken i skolen, som skal vedtas på Landsmøtet i 2015». 2410 Vurdering 2411 2412 2413 2414 2415 2416 2417 2418 2419 2420 2421 2422 2423 2424 2425 2426 2427 2428 2429 2430 2431 2432 2433 2434 Skoleplattformen fastslår organisasjonens synspunkter på skolefeltet, både knytet til religionsundervisning og et humanistisk livssyn. Arbeidet har vært fulgt opp i Sentralstyret, og debattert ved to anledninger på Sentralstyremøter. Det ble gjennomført et verksted på høstseminaret i 2014, hvor innspillene ble med videre i prosessen. Vedtaket fra landsmøtet i 2014 sier det skal lages et program, men saksbehandler føler dette er ivaretatt med Sentralstyrets forslag om å heller kalle det en plattform. Humanistisk Ungdom vedtar denne plattformen, som må revideres på et senere tidspunkt for å reflektere den tiden man jobber i. Hensikten er å ha et dynamisk dokument, som både viser HUs grunnlag for meningene vi har og hva de konkrete meningene går ut på. Strukturen i plattformen er inspirert av både kommunikasjonsstrategien og det foreslåtte arbeidsprogrammet. Det er bygd opp rundt tematiske felt, med langsiktige mål for feltet. Under hvert mål er det flere delmål, som konkrete momenter som organisasjonen har en mening om. Disse vil bidra til at skolen beveger seg i retning av en likeverdig og likestilt skole, hvis vi får gjennomslag for våre synspunkter. Hovedmålene er delt inn etter naturlige skiller i skolens arbeidsområder, men også samtidig for å strukturere dokumentet. Det er viktig å se dokumentets helhet, da noen av skillene mellom temaer er mer strukturelle enn innholdsmessige, som medfører at noen delmål som kan ses i sammenheng potensielt står på forskjellige steder. Et eksempel på nettopp dette er at synspunktene på besøk fra og til religiøse samfunn er plassert i henholdsvis kapittel 6 og 7, men burde ses i sammenheng. 71 av 122 2435 2436 2437 2438 2439 2440 2441 2442 2443 2444 2445 2446 2447 2448 Plattformens mål har som hensikt å være langsiktige og overordnede. De har ikke mange konkrete mål for oppnåelse, men må ses på som steg i retning av en åpen og likeverdig skole. Delmålene har som funksjon å være mer konkrete, knyttet til bestemte saker som man kan få gjennomslag for gjennom politisk arbeid, men også her er det rom for forskjellige gjennomføringsmåter. Med andre ord sier vi hva vi vil, men lar det i stor grad være opp til politikere og myndigheter å vurdere hvordan. 2449 Sentralstyrets innstilling: 2450 2451 2452 ”Landsmøtet vedtar Humanistisk Ungdoms Skoleplattform." Plattformen setter langsiktige og ambisiøse mål, som ikke kan oppnås gjennom enkeltgjennomslag og enkeltsaker, men som speiler en helhet innenfor et felt. Som en engasjert ungdomsorganisasjon ser vi at endringer i skolen tar tid, men ønsker samtidig å endre ting så fort som mulig, fordi en livssynsnøytral skole er bra for alle elever og for læring. Vedlegg: Humanistisk Ungdoms Skoleplattform 2453 72 av 122 2454 2455 2456 2457 2458 2459 2460 2461 2462 2463 Humanistisk Ungdoms skoleplattform 2464 2465 2466 2467 2468 2469 2470 2471 2472 2473 2474 2475 2476 2477 2478 2479 2480 2481 2482 2483 2484 2485 2486 2487 2488 2489 2490 2491 2492 2493 2494 2495 2496 2497 2498 2499 2500 2501 2502 2503 Humanistisk Ungdoms (HU) skoleplattform har som hensikt å vise frem et større og mer helhetlig syn på skolen enn enkeltsaksorientert. HU har et helhetlig menneske- og samfunnssyn, og vi må derfor også ha et helhetlig syn på en av samfunnets viktigste fellesarenaer. Skolen er potensielt den største arenaen for sosial integrering i samfunnet for alle ungdommer, uavhengig av sosial, etnisk eller religiøs bakgrunn. Det er en av de første stedene barn møter jevnaldrende og skal trenes i å omgås andre mennesker som kan tenke, være eller tro forskjellig fra dem selv. Nettopp derfor er det viktig at skolen ivaretar elevenes individualitet samtidig som man sosialiseres inn i fellesskapet. Målet for skoleplattformen er å kunne påvirke den norske skolen i en retning som gir kritisk tenkende, bevisste og demokratiske individer, som er utdannet til å møte mennesker med respekt, forme samfunnet rundt seg og som anerkjenner verdien av mangfold og dialog. Humanistisk Ungdom ønsker seg en kunnskapsog forskningsbasert skole som gir godt grunnlag for læring og engasjement både i og utenfor skolen. Plattformen er strukturert rundt et hovedmål innenfor hvert felt, med flere delmål som vil bevege skolen i riktig retning. Plattformen er intendert til bruk både internt, for skolering, og eksternt, i møte med andre politiske organisasjoner og media. Skoleplattformen er gyldig til et nytt program vedtas. Skoleplattformen er delt inn i følgende tematiske felt: 8. Religions- og livssynsundervisning. 9. Religion i andre fag. 10.Elevers rettigheter 11.Kritisk tenkning 12.Seksualundervisning og grensesetting 13.Kirken og skolen 14.Dialog og menneskemøter 73 av 122 2504 2505 2506 2507 2508 2509 2510 2511 2512 2513 2514 2515 2516 2517 2518 2519 2520 2521 2522 2523 2524 2525 2526 2527 2528 2529 2530 2531 2532 2533 2534 2535 2536 2537 2538 2539 2540 2541 2542 2543 2544 2545 2546 2547 2548 2549 2550 2551 2552 2553 1. Religions- og livssynsundervisning. Status og argumentasjon: Siden overgangen fra KRL til RLE i 2007 har det eksistert en felles forståelse i de politiske miljøene om at faget trenger stabilitet og ro. Dette utfordres politisk gjennom innføringen av KRLE, hvor kristendommen får tilbake en særposisjon i religionsundervisningen. Religionsfaget har med andre ord ikke fått verken ro eller stabilitet, og skal settes ti år tilbake på grunn av ønskene til konservative, kristne miljøer. HU kjemper for et likeverdig og livssynsnøytralt religionsfag. Dette kan bidra til større mangfold og aksept for forskjellige livssyn, fordi det ikke vil være forkynnende og ikke minst fordi et likeverdig faglig grunnlag gir elevene det beste grunnlaget for å bygge opp kompetanse og forståelse for forskjellige religioner, livssyn og filosofiske retninger. Hovedmål: Sikre et likeverdig og nøytralt religionsfag Humanistisk Ungdom mener et likeverdig og nøytralt fag, som ikke forkynner eller forskjellsbehandler, gir det best grunnlaget for unges læring, og dette vil oppfordre til gjensidig forståelse og dialog mellom forskjellige tros- og livssynsretninger. Delmål: Forhindre innføringen av KRLE og støtte opp om RLE-faget. KRL-faget ble funnet å være i strid med menneskerettighetene i 2007, og å gjeninnføre et slikt fag er å ta religionsundervisningen flere steg tilbake. HU vil derfor arbeide mot KRLE-faget og heller evaluere RLE-faget for å gi dette bedre forankring, mer likeverdig innhold og potensiale for læringsutbytte. Fremheve den kritiske tenkningens rolle i filosofi og etikk Humanistisk Ungdom mener at kritisk tenkning, i både et historisk og moderne perspektiv, er grunnleggende for elevenes mulighet til å gjøre egne vurderinger, finne egne synspunkter og diskutere moralske og etiske spørsmål. Større fokus på mangfold innad i store tros- og livssynsretninger. HU vil arbeide for å fremheve en større grad av mangfold blant tros- og livssynssamfunn. Dagens religionsfag er sterkt preget av de store religiøse retningene, mens dagens mangfoldige samfunn har en annen sammensetning. Derfor er det viktig at elevene kan sette seg inn i flere livssynsretninger. 74 av 122 2554 2555 2556 2557 2558 2559 2560 2561 2562 2563 2564 Likeverdig religionsundervisning Skolens religionsundervisning skal ikke være verken forkynnende eller instruerende. Derfor burde religioner og livssyn være likestilt i praksis og i læreplaner, slik at elevene får et likeverdig grunnlag for å vurdere egen tilhørighet, tro eller livssyn. Skolen skal ikke forfordele en tros- eller livssynsretning, og skal etterstrebe at forskjellige tros- og livssynsretninger presenteres på en rettferdig, informativ og likeverdig måte. 75 av 122 2565 2566 2567 2568 2569 2570 2571 2572 2573 2574 2575 2576 2577 2578 2579 2580 2581 2582 2583 2584 2585 2586 2587 2588 2589 2590 2591 2592 2593 2594 2595 2596 2597 2598 2599 2600 2601 2602 2603 2604 2605 2606 2607 2608 2609 2610 2611 2612 2613 2614 2615 2. Religion i andre fag. Status og argumentasjon: Med dagens faglige inndeling er det lett å se skillelinjer mellom forskjellige fag. Allikevel opplever mange elever at disse linjene forsvinner gjennom forskjellige skolers og læreres praksis. Det brukes religiøse tekster til litteraturanalyse, religiøse verdensbilder fremheves i naturfag, og ikke minst møter mange religiøs moral i både samfunnsfag og seksualundervisning. Dette medfører et press mot elevene, hvor religion tvinger seg fram uavhengig av fag. Ikke minst vektlegges ofte religiøs kultur og tradisjon som grunnlag for hvorfor det skal undervises om utover fagets opprinnelige rammer. Humanistisk Ungdom mener at elever skal få lov til å finne sine egne svar, gjennom selvstendig refleksjon og respektfull dialog. Humanistisk Ungdom ønsker respekt for fagenes egenart, hvor det ikke skal blandes inn religiøse elementer. Det er få overbeviste strengteoretikere som bruker forskning om dette til litteraturanalyse. Humanistisk Ungdom vil jobbe for at religionsundervisningen skjer i religionsfaget, og annen undervisning skjer i sine fag. Dette betyr ikke at tverrfaglighet ikke kan forekomme. Mål: Et klart og tydelig skille mellom religionsundervisning og andre fag. Humanistisk Ungdom jobber for at religionsundervisningen foregår i sitt fag, og ikke gjennom å bruke f. eks religiøse tekster i norsk og religiøse skapelsesberetninger eller kreasjonisme i naturfag. Delmål: Skille klart mellom religionens rolle i kultur og tradisjon og religionens innhold. Humanistisk Ungdom anerkjenner at religion har en sentral rolle i samfunnet, både i historisk og i dag, men mener dette ikke er et grunnlag for at religion skal være et tema i nært sagt alle fag. Skal religion tas opp i andre fag en religionsfaget må det være fra analytisk perspektiv, hvor man f. eks ser på religion som samfunnsfenomen eller historisk fenomen, uten at dette nødvendiggjør undervisning om meningsinnholdet i religionen. Undervisning om kristen kulturarv skal ikke brukes forkynnende eller instruerende. Særlig den kristne kulturarven fremheves ofte i flere fag, som en rettferdiggjøring av religiøs tematikk. HU mener det må være et klart skille mellom å anerkjenne norsk kristendom som samfunnsfenomen, eller som historisk del av samfunnsoppbygningen, og det religiøse budskapet som kristendommen har. Man kan formidle en kulturarv og religiøs tradisjon uten å gå inn på religiøse budskap. Ha en tydelig forskjell mellom religiøst budskap og samfunnstematikk. 76 av 122 2616 2617 2618 2619 2620 2621 2622 2623 2624 2625 2626 2627 2628 2629 2630 Humanistisk Ungdom mener det må komme tydelig frem at det er en forskjell mellom religiøse budskap og aktuelle temaer. Å forklare hvorfor enkelte grupper, med bakgrunn i sin tro, har sine synspunkter medfører ikke at man må forklare hele deres religiøse overbevisning. Det er f. eks mulig å forklare motstand mot en kjønnsnøytral ekteskapslov uten å forklare hvorfor enkelte kristne mener homofili er galt, med referanser til religiøse tekster. Skille mellom religioners historie og religioners historiefortelling. Humanistisk Ungdom mener det er viktig å kjenne til religioners historie. Kunnskap om deres opprinnelse, utvikling og samfunnspåvirkning er allikevel ikke det samme som religionens interne historie. Det er viktig religiøs historiefortelling ikke forveksles med faget historie. Humanistisk Ungdom mener at det særlig i historiefaget er viktig at det ikke blandes mellom religiøs historie, basert på tro, og normal historieformidling. 2631 77 av 122 2632 2633 2634 2635 2636 2637 2638 2639 2640 2641 2642 2643 2644 2645 2646 2647 2648 2649 2650 2651 2652 2653 2654 2655 2656 2657 2658 2659 2660 2661 2662 2663 2664 2665 2666 2667 2668 2669 2670 2671 2672 2673 2674 2675 2676 2677 2678 2679 2680 2681 2682 3. Elevers rettigheter Status og argumentasjon: I dagens skole har elever rettigheter som skal ivareta elevenes grunnleggende behov, som retten til skolegang, og rettigheter som skal gjøre skolen til et positivt sted å være. Elever har rett på egne meninger og at disse skal respekteres, og ikke minst at man skal kunne utforske egne holdninger, egen tro og verdensbilde. Samtidig er det utfordringer knyttet til dette. Elever opplever lite rom for å gi uttrykk for egne overbevisninger, at det er lite plass for andre synspunkter enn de dominerende og normale. Humanistisk Ungdom mener skolens viktigste oppgave er å utdanne reflekterte, kritisk tenkende og selvstendige individer. Det grunnleggende i dette elevsynet, og i det humanistiske verdensbildet, er prinsippet om at man er et individ med rettigheter. HU ønsker at ungdom skal kunne utforske egne synspunkter, på selvstendig grunnlag, og at det skal være plass i skolen til å utøve sitt engasjement. Mål: Alle elever skal ha mulighet til å utforske egne meninger, tro og livssyn. Humanistisk Ungdom vil arbeide for at alle elever, uavhengig av tro og livssyn, skal kunne gi uttrykk for og utforske sine egne meninger. Det er viktig å arbeide for at det er rom for meninger som ikke er majoritetsmeninger, slik at det er takhøyde i skolen og rom for dialog. Delmål: Skoler bør tilrettelegge for stillerom som kan brukes av elevene, til bønn, refleksjon og ro. Som et selvstendig individ, med en tro eller et livssyn, er det viktig at man kan være et helt og fullstendig menneske, også på skolen. Har man en tro, som individ, er ikke dette noe som man legger fra seg når man går inn skoledøren. Derfor er det viktig at skolen muliggjør utøvelsen av egen tro på skolen. Øke andelen gyldige fraværsdager til 14, hvorav 7 kan brukes til religiøse høytider. I dag har elever tilgang på opptil 10 fraværsdager, for frivillig og politisk aktivitet. Elever er engasjerte mennesker. Det må være lov for ungdommer å ha et engasjement, uten at dette skal gå utover skolegangen. Derfor må andelen gyldige fraværsdager økes, og det må gis større fleksibilitet for hva disse dagene kan brukes på. Særlig viktig er det at andelen som kan brukes på religiøse høytider økes. Vektlegge elevrefleksjon i større grad i fagvurderinger. For å få frem det selvstendige elementet i skolen er det viktig at selvstendig refleksjon vektlegges i større grad enn i dag. Faktakunnskap er blitt lett 78 av 122 2683 2684 2685 2686 2687 2688 2689 2690 2691 2692 2693 2694 2695 2696 2697 2698 2699 2700 2701 2702 2703 2704 2705 2706 2707 2708 2709 2710 tilgjengelig, med tanke på bruken av internett og datamaskiner i skolen, og fremtidens kompetanse sikres gjennom kunnskap om hvordan man bruker informasjonen man henter inn. Derfor bør evnen til å reflektere, kritisk og selvstendig, vektlegges i større grad. Økt grad av elevmedvirkning i alle fag. Skolen skal utdanne selvstendige, demokratiske medborgere, som skal gjøre egne valg og forholde seg til andre samfunnsdeltakere. Humanismen baserer seg på handlende og selvstendige individer. Da er det viktig at medvirkning skjer allerede i skolen, slik at man både får bidra til å bestemme over egen hverdag, men også lærer å ta avgjørelser i fellesskap, anerkjenne forskjellige meninger og ikke minst balansere mellom individuelle og felles behov. Sikre reell tilpasset opplæring for alle. Humanistisk Ungdom mener det er individet som skal utdannes i skolen. Dette forutsetter at læreren har tid og mulighet til å se hver enkelt elev, slik at eleven får en opplæring som er tilpasset egne behov og egen kunnskap. Skolens rammeforhold må gjøre det mulig å ha en reell tilpasset opplæring. Gjennomføre tiltak for å redusere mobbing. Mobbing reduserer ungdoms mulighet til å utfolde seg og utvikle seg som individer. Selv om mobbing er mobberens ansvar er det skolens problem. Humanistisk Ungdom mener at mobbing må løses på den enkelte skolen, gjennom forebygging, konfliktløsning og gjensidig respekt mellom enkeltmennesker. 2711 79 av 122 2712 2713 2714 2715 2716 2717 2718 2719 2720 2721 2722 2723 2724 2725 2726 2727 2728 2729 2730 2731 2732 2733 2734 2735 2736 2737 2738 2739 2740 2741 2742 2743 2744 2745 2746 2747 2748 2749 2750 2751 2752 2753 2754 2755 2756 2757 2758 2759 2760 2761 4. Kritisk tenkning Status og argumentasjon: I dag er kritisk tenkning inne i skolen, både i læreplanen og i kompetansemål, men vektlegges i liten grad i den faktiske undervisningen. Kritisk tenkning er ikke kun aktuelt som en del av filosofiundervisningen, men er i dag i stor grad redusert til dette. Humanistisk Ungdom mener kritisk tenkning er å på selvstendig grunnlag stille spørsmål, reflektere og tenke rasjonelt for å gjøre seg opp en mening. I en moderne verden, hvor man kontinuerlig møter ny informasjon er det viktig at ungdom har verktøyene som skal til for å sortere og vurdere informasjonen de får. Kildekritikk står som et av de mest sentrale momentene ved kritisk tenkning, men dette omfatter også grunnlaget for selvstendig refleksjon og muligheten til å utfordre etablerte synspunkter. Mål: Få kritisk tenkning inn i alle relevante fag. Humanistisk Ungdom ønsker at kritisk tenkning skal inn i kompetansemålene i alle relevante fag, ikke bare religions- og livssynsfaget. Kritisk tenkning er relevant i alt fra litteraturstudier og naturvitenskap til samfunnsdebatt, historie og menneskesyn. Til og med i et fag som kroppsøving er evnen til selvstendig refleksjon, f. eks om kroppsidealer, relevant. Delmål: Vektlegge individuell refleksjon i alle fag. Et av de mest sentrale momentene ved kritisk tenkning er den individuelle refleksjonen. Prinsippet om at man må finne egne svar, basert på en kritisk gjennomgang av informasjonen man har, er grunnleggende for et rasjonelt verdensbilde, der man som individ må vurdere egne standpunkt. Fokusere på informasjonsinnhenting og kildekritikk i alle fag. Dagens skole preges av nye teknologiske muligheter. Gjennom normaliseringen av internettet i skolehverdagen og undervisningen endrer kunnskapsbildet seg drastisk. Fakta er kun noen tastetrykk unna og det er mer aktuelt å vurdere hva som er fakta og hva som ikke er det, ut fra evnen til å forholde seg kritisk til informasjonen man finner, heller enn evnen til å gjengi og pugge. Gi elevene god opplæring i saklig og kunnskapsbasert meningsutveksling. Humanistisk Ungdom mener det er gjennom dialog og diskusjon man lærer om hverandre og av hverandre. Da er det viktig at meningsutveksling skjer på riktige premisser. Dialog må være preget av respekt, og saklighet og kunnskap må ligge til grunn for forskjellige meninger. Skolens oppgave er å trene elevene i nettopp denne typen utveksling. 2762 80 av 122 2763 2764 2765 2766 2767 2768 2769 2770 2771 2772 2773 2774 2775 2776 2777 2778 2779 2780 2781 2782 2783 2784 2785 2786 2787 2788 2789 2790 2791 2792 2793 2794 2795 2796 2797 2798 2799 2800 2801 2802 2803 2804 2805 2806 2807 2808 2809 2810 2811 2812 5. Seksualundervisning og grensesetting Status og argumentasjon: Seksualundervisning har i lang tid vært en vanskelig del av den norske undervisningen. Kvaliteten og innholdet varierer fra skole til skole og fra klasse til klasse. Noen opplever moraliserende og normativt begrensende undervisning, mens andre opplever overdrevent informative opplegg. Dette medfører at ungdom kan oppleve en stor grad av press, og opplever det vanskelig å få svar i skolen. Humanistisk Ungdom mener det er viktig at elever får en god seksualundervisning, som både kan bidra til trygghet for enkeltindividet og kunnskap blant ungdom som gruppe. Seksualitet er sentralt i menneskers liv og det må legges til rette for at ungdom kan få kunnskap, møte forståelse og få et sunt og rasjonelt for hold til egen og andres seksualitet. Mål: En hensiktsmessig seksualundervisning, med vekt på grensesetting og individets rett, som gir all ungdom muligheten til å sette egne grenser og føle trygghet i seg selv. Humanistisk Ungdom vil arbeide for at seksualundervisningen i større grad skal standardiseres, og at individuelle grenser og respekt mellom mennesker skal ligge til grunn for undervisningen. Dette handler om individets ukrenkelige selvstendighet og ønsket om å gjøre ungdom trygge på seg selv og egen seksualitet i møte med andre. Delmål: Alle skoler bør ha helsepersonell på skolen i skoletiden. Humanistisk Ungdom ønsker en stor satsning på skolehelsetjenesten, hvor elever må ha tilgang på både medisinsk personell og samtalepartnere. Dette handler om å gi noen å komme til med vanskelige spørsmål og situasjoner, samtidig som dette ikke skal gå utover skolegangen. Gjennomføre kursing av alle lærere som skal ha seksualundervisning. For å bidra til en mer helhetlig og sammenhengende seksualundervisning burde alle lærere som skal ha slik undervisning kurses. Dette vil forebygge moralistisk og potensielt dømmende undervisning, samt gi lærerne mer erfaring og flere verktøy for å undervise om det som er et utfordrende tema. I seksualundervisningen skal det vektlegges grensesetting, samt utfordre et heteronormativt samfunnssyn. Dagens seksualundervisning preges av et heteronormativt syn, hvor det normale er et par bestående av en mann og en kvinne. Undervisningen fokuserer på det biologiske som skjer, samt fokus på prevensjon. Humanistisk Ungdom ønsker at grensesetting for individet vektlegges i større grad, at undervisningen heller fokuserer på relasjonen mellom mennesker og deres 81 av 122 2813 2814 2815 frivillige samvær, og ikke minst at det vises at det finnes flere former for samliv enn heteroseksuelle. 82 av 122 2816 2817 2818 2819 2820 2821 2822 2823 2824 2825 2826 2827 2828 2829 2830 2831 2832 2833 2834 2835 2836 2837 2838 2839 2840 2841 2842 2843 2844 2845 2846 2847 2848 2849 2850 2851 2852 2853 2854 2855 2856 2857 2858 2859 2860 2861 2862 2863 2864 2865 6. Kirken og skolen Status og argumentasjon: Da man avskaffet statskirken, og innførte folkekirken, i 2012 forventet man at dette ville få følger for de statlige institusjonene, som skole. Dessverre har skillet ikke fått store følger, og skolen har fortsatt en kristen formålsparagraf. Dette medfører at det fortsatt er skolens oppgave å oppdra og utdanne barn og unge i kristen arv og tradisjon. Med andre ord er kirken fortsatt solid plassert i skolen. Humanistisk Ungdom ønsker på prinsipielt grunnlag en sekulær og religiøst nøytral skole. Ingen religiøs gruppe skal ha forrang og fordeler i skolesystemet, være seg gjennom læreplanverk, lovverk eller praksis. Derfor jobber vi for en sekulær formålsparagraf, en mangfoldig skole og et felles regelverk. I dagens situasjon innebærer dette å redusere kirkens innflytelse i skolen. Mål: Et tydelig skille mellom fellesskolen og ethvert tros- og livssynssamfunn. Humanistisk Ungdom vil jobbe for å fremme et tydelig skille mellom fellesskolen og alle tros- og livssynssamfunn, for å få en nøytral og likeverdig skole for alle, uavhengig av deres bakgrunn eller personlige overbevisning. Delmål: Avskaffe skolegudstjenestene. Humanistisk Ungdom vil avskaffe alle former for skolegudstjenester. Religiøse seremonier hører ikke hjemme i skoletiden, spesielt ikke i regi av skolen. Om elever bruker sin fritid på religiøs aktivitet, på bakgrunn av personlig overbevisning og ønske, er dette bare bra, men skolen skal ikke bidra i religiøse arrangementer, uavhengig om dette er for en majoritet eller minoritet. Derfor mener Humanistisk Ungdom at alle former for gudstjeneste i skoletiden eller i regi av skolen skal avskaffes. Religiøst nøytrale fellessamlinger. Humanistisk Ungdom mener det er viktig med felles samlingspunkter i skolen, spesielt rundt starten og slutten av semestrene. For at disse samlingene skal være felles og for alle er det viktig at de ikke bygger på et religiøst budskap, knyttet opp mot en trosretning, som er ekskluderende. Humanistisk Ungdom støtter derfor opp om nøytrale fellessamlinger, som handler om fellesskapet mellom mennesker. Sikre likeverdig grunnlag for trossamfunn ved besøk av skolen. Dagens skolesituasjon preges av det er noen skolesamfunn som er langt mer representert i møter med skolen enn andre. Den norske kirke har en representasjon som overskygger nesten alle andre tros- og livssynssamfunn, blant annet gjennom veldig varierende praksis for hva skoler tillater av besøk både i skoletiden og på skolens områder. Humanistisk Ungdom ønsker seg et felles regelverk for alle skoler, som er likeverdig for tros- og livssynssamfunn, 83 av 122 2866 2867 2868 2869 2870 2871 2872 2873 2874 2875 2876 2877 2878 2879 2880 og at skolen skal etterstrebe en likhet i representasjon. Dette betyr at skolen enten må si nei til besøk eller invitere flere grupper inn. Skolen skal invitere alle lokale konfirmasjonsarrangører for å informere om sine tilbud. I konfirmasjonsperioden er det veldig varierende praksis for hva skolene tillater av informasjonsspredning og besøk fra konfirmasjonsarrangører. Erfaringen mange har er at kirkesamfunn i større grad enn andre får innpass på skolens område og skolens tid for å informere om sine tilbud, mens andre grupper enten blir nektet tid eller tillatelse til å komme for å snakke med elever. Humanistisk Ungdom ønsker seg et likeverdig system hvor skolene inviterer inn alle lokale konfirmasjonsarrangører, for å gi elevene et grunnlag for å gjøre et selvstendig valg. 2881 84 av 122 2882 2883 2884 2885 2886 2887 2888 2889 2890 2891 2892 2893 2894 2895 2896 2897 2898 2899 2900 2901 2902 2903 2904 2905 2906 2907 2908 2909 2910 2911 2912 2913 2914 2915 2916 2917 2918 2919 2920 2921 2922 2923 2924 2925 2926 2927 2928 2929 2930 2931 2932 7. Dialog og menneskemøter Status og argumentasjon: I dag preges skolens forhold til tros- og livssynssamfunn av prat og informasjon om disse, men ikke med dem. De unntakene som finnes er veldig todelt, der noen er svært konstruktive og meningsfylte, hvor man møter grupper til dialog og for å få forståelse, mens andre er basert på at grupper får ukritisk innpass og hvor skolen nært sagt ikke gjør noe for å nyansere. Humanistisk Ungdom mener det er gjennom menneskemøter man lærer om hverandre, og det er gjennom dialog man bygger gjensidig forståelse og respekt. Derfor ønsker HU gjerne møter mellom religiøse grupper og skolen, men i strukturerte og hensiktsmessige former. At en religiøs gruppe skal komme på besøk til en klasse for å forkynne er verken konstruktivt eller hensiktsmessig. At en gruppe kommer for å svare på spørsmål, møte motforestillinger og ikke misjonere kan bidra til økt kunnskap om gruppen blant elevene. Dette forutsetter også at elevene møter flere forskjellige grupper. Mål: Mangfold skal møtes med dialog og samtaler, for å bygge ned «oss/dem»skiller i samfunnet. Humanistisk Ungdom jobber for å vise frem mangfoldet som eksisterer av tros- og livssynssamfunn, i skolen, gjennom menneskemøter og dialog, for å bidra til gjensidig forståelse og respekt. Delmål: Gjennomføre besøk hos forskjellige tros- og livssynssamfunn, for dialogmøter. Humanistisk Ungdom er positive til at elever besøker både religiøse bygg og representanter for tros- og livssynssamfunn, for dialog og samtale uten forkynning. Samtidig er det viktig at elevene møter en variasjon av tros- og livssynssamfunn, for å vise frem det mangfoldet som finnes av verdensbilder, trossystemer og menneskesyn. (DISSENS Et flertall bestående av Anders Garbom Backe og Joakim Damsgaard ønsker følgende tekst på linje 462: «Humanistisk Ungdom mener at alle religiøse seremonier har et forkynnende formål og ønsker ikke observasjon av disse.» Et mindretall bestående av Haakon Gunleiksrud ønsker følgende tekst på linje 462: «Humanistisk Ungdom mener observasjon av religiøse seremonier kan bidra til å lære om religionen, og mener derfor dette er positivt.» Det var 5 avholdende ved votering i Sentralstyret.) Integrere opplegg som fremmer dialog i undervisningen. Humanistisk Ungdom ønsker at opplegg, som f. Menneskebiblioteket, tas i aktiv bruk av skoler, for å vise fram forskjellige menneskers og gruppers 85 av 122 2933 2934 2935 2936 2937 2938 2939 2940 2941 situasjoner, synspunkter og at dette skjer gjennom positive og konstruktive samtaler, der man har som mål å bygge ned fordommer. 86 av 122 2942 2943 2944 2945 2946 2947 2948 2949 2950 2951 2952 2953 2954 2955 2956 2957 2958 2959 2960 2961 2962 2963 2964 2965 2966 2967 2968 2969 2970 2971 2972 2973 2974 2975 2976 2977 2978 2979 2980 2981 2982 2983 2984 2985 2986 2987 2988 2989 2990 2991 Endringsforslag til sak 08/15 Skoleplattform: Forslagsstillere: Anders Garbom Backe og Joakim Damsgaard. Forslag: Legge til nytt, helhetlig kapittel i Skoleplattformen. Begrunnelse: Ved Sentralstyrets behandling av Skoleplattformen kom debatten om privatskoler opp. Det var ikke tid til å formulere et konkret forslag på daværende tidspunkt. Forslagsstillerne ønsker allikevel at Humanistisk Ungdom skal ha en mening om religiøse privatskoler og sender derfor ut et helhetlig forslag til dette, som er ønsket behandlet på Landsmøtet og vedtatt inn i Skoleplattformen. 8. Religiøse privatskoler Status og argumentasjon: Tradisjonelt sett har privatskolene i Norge vært religiøse. I de siste tiårene har det vært en vesentlig vekst av privatskoler som ikke er religiøse, men som driver alternativ pedagogikk og ellers forholder seg til samfunnets felles oppfattelser av gyldig kunnskap og vesentlige ferdigheter. Allikevel er det tusenvis av norske barn og unge som går på religiøse skoler, finansiert og subsidiert av staten, hvor målet er at elevene skal bli religiøse, som oftest kristne. Holdningene som disse skolene viderefører reflekterer utfordringene enkelte religiøse grupper har i møte med et moderne og mangfoldig samfunn, som f. eks gjennom religiøst moraliserende meninger og forakt for et rasjonelt og vitenskapelig kunnskapssyn. Humanistisk Ungdom mener privatskoler som gir elever et reelt, alternativt tilbud til den offentlige skolen er positivt og gir enkelteleven en mulighet til å få en skolehverdag som gjør det mulig å lykkes. Samtidig er det for majoriteten av religiøse privatskoler ikke dette som står i fokus, men heller et ønske om misjonering og indoktrinering. Humanistisk Ungdom mener derfor det ikke er lurt at staten skal finansiere religiøse skoler, og vil jobbe for at disse forbys. Dette vil ikke bety at alle privatskoler må legges ned, eller at foreldre ikke kan oppdra sine barn i sin tro, men at dette ikke skal skje med offentlige midler. Humanistisk Ungdom vil jobbe for at alle elever får være del av en inkluderende skole, der respekt for individet og toleranse for mangfold er i fokus, ikke sekteriske skillelinjer mellom forskjellige tros- og livssynssamfunn og hvor noen fremstilles som mer sanne enn andre. Mål: Humanistisk Ungdom vil jobbe for å forby religiøse privatskoler, som bygger opp skiller mellom barn og unge basert på religion. Delmål: Humanistisk Ungdom vil fjerne statsstøtten og subsidier for religiøse privatskoler. Humanistisk Ungdom anerkjenner retten foreldre har til å oppdra sine barn i en religiøs tradisjon. Allikevel mener Humanistisk Ungdom at det ikke er statens oppgave å finansiere en religiøs utdanning, og at det er sterkt problematisk at barn og unge kategoriseres ut fra religion og livssyn, og ofte basert på foreldrenes overbevisning. Derfor ønsker Humanistisk Ungdom å fjerne all finansiering av religiøse privatskoler. At elever opplever å være del av en inkluderende skole. 87 av 122 2992 2993 2994 2995 2996 2997 2998 2999 3000 3001 I et mangfoldig samfunn er det skolens oppgave å bygge ned skiller mellom menneskegrupper. Skoler som helt og holdent deler inn elevene etter slike skiller bidrar til mer stigmatisering og økte forskjeller mellom mennesker. Humanistisk Ungdom mener det er skolens oppgave å vise frem mangfold, og ha en respektfull og dialogbasert innstilling til forskjellige tros- og livssynsretninger, for å sikre at den skolen elevene går på er inkluderende og ikke ekskluderende. 3002 3003 3004 3005 3006 3007 3008 3009 Humanistisk Ungdom mener det er problematisk at barn og unge ikke får gjøre egne valg om livssyn og tro, spesielt med tanke på religiøse skoler. Vi ønsker at individer skal få gjøre selvstendige valg, selv om individene er unge, og mener det er spesielt problematisk at barn får valg av religiøse skoler tatt for seg uten å selv ha innflytelse. Derfor ønsker Humanistisk Ungdom at skolevalg skal være opp til eleven, og ikke foreldrenes personlige tros- eller livssynsoverbevisning. At privatskoler ikke skal drive religiøs opplæring. 3010 3011 3012 3013 3014 3015 3016 3017 3018 3019 3020 3021 Humanistisk Ungdom mener det er en stor prinsipiell forskjell på foreldre som oppdrar sine barn i en religiøs tradisjon og at det er organisert trosopplæring i skolen. Selv om disse skolene står utenfor det offentlige skolesystemet er det en vesentlig andel av elever som går på slike skoler, og disse møter et verdensbilde der skolen definerer en religion som sannere enn andre. Skolen skal være en nøytral og balansert kunnskapsformidler, ikke en arena for misjonering og indoktrinering. Nettopp rolleblandingen mellom formidling av reell, anerkjent kunnskap og subjektiv religiøs overbevisning gjør det vanskelig for elevene å skille mellom kunnskap og personlige meninger. Dette hører ikke hjemme i et moderne samfunn. Humanistisk Ungdom vil derfor arbeide for et forbud mot religiøse privatskoler. At elever gjør et selvstendig valg av skole, også når dette omfatter livssyn. 88 av 122 3022 16.04.15/188 LANDSMØTE 17.-19.04.15 3023 3024 Saksordfører: Espen Urkegjerde 3025 Sak 09/15 Valg 3026 Bakgrunn 3027 3028 3029 3030 3031 3032 3033 3034 3035 3036 3037 3038 3039 3040 3041 3042 3043 3044 3045 3046 3047 3048 3049 3050 3051 3052 3053 3054 3055 3056 3057 3058 3059 3060 3061 3062 3063 Det er Landsmøtets oppgave å velge den sentrale ledelsen i organisasjonen. Valgkomiteen forbereder og innstiller til valg på alle verv, unntatt ny valgkomité, som Sentralstyret forbereder og innstiller til. Valgkomiteen og sentralstyret legger frem sine foreløpige innstillinger på landsmøtet. I dette sakspapiret presenteres kandidater som på det nåværende tidspunkt har meldt seg for valgkomiteen. Det er mulig å melde seg som kandidat til vervet frem til saken Valg åpnes på Landsmøtet, eller en tilsvarende frist som kunngjøres på møtet. Følgende verv er på valg, sakspapir vedlagt for alle saker: 09/14a 09/14b 09/14c 09/14d 09/14e 09/14f 09/14g 09/14h 09/14i 09/14j 09/14k 09/14l Leder - ett år Supplering nestleder – ett år Økonomileder – to år Tre styremedlemmer – to år Supplering to styremedlemmer – ett år Fire varamedlemmer – ett år Revisor – ett år Valgkomitéleder – ett år To valgkomitémedlemmer og et varamedlem – ett år Leder Kontrollkomite – ett år Medlem kontrollkomite – to år Vara kontrollkomite – ett år Om vervene: Sentralstyret har det øverste ansvaret og myndigheten i Humanistisk Ungdom mellom landsmøtene. Sentralstyret består av ni faste styremedlemmer (inkludert leder, nestleder og økonomileder) og fire varamedlemmer. Alle unntatt leder og varamedlemmer skal velges for perioder på to år, slik at omtrent halvparten av styret er på valg hvert år. I år skal det i tillegg velges en person på suppleringsvalg for nestleder og to personer på suppleringsvalg for to styremedlemmer. I løpet av et år avholder sentralstyret ca. seks-syv helgemøter. Styremedlemmene arbeider mellom styremøtene i utvalg og har ansvar for kampanjer, samt nasjonale seminarer og sommerleir. 89 av 122 3064 16.04.15/188. LANDSMØTE 17.-19.04.15 3065 3066 Saksbehandler: Katja Hansen 3067 Sak 09/15a Valg av leder 3068 Bakgrunn 3069 3070 3071 3072 3073 3074 3075 3076 3077 3078 3079 3080 Leder i Humanistisk Ungdom er organisasjonens leder og ansikt utad, og er styreleder for sentralstyret. Vervet velges hvert år på Landsmøtet. Leder har ansvar for at organisasjonen fungerer og utfører Landsmøtets vedtak. 3081 Følgende verv er på valg: 3082 3083 3084 3085 - Leder har øverste myndighet i organisasjonen, dobbelstemme i styremøtene ved stemmelikhet (etter gjeldende forretningsorden for sentralstyret), og er den eneste i sentralstyret som har stemmerett på Landsmøtet. Leder møter i dag også som fast observatør i HEFs hovedstyre. Det er mulig å melde seg som kandidat til vervet frem til saken Valg åpnes på Landsmøtet, eller en tilsvarende frist som kunngjøres på møtet. Leder for ett år. Presentasjon av kandidater, snu arket. 90 av 122 3086 Kandidater som har stilt til valg pr. 16. april 2015: 3087 3088 Navn: Alder: Bosted: Joakim Damsgaard 23 år Oslo Stiller til følgende verv: Leder Tidligere Jeg har lang organisasjonserfaring. Det siste året har organisasjonserfaring: jeg sittet som nestleder av Humanistisk Ungdom, og dermed sittet i HUs Arbeidsutvalg og Sentralstyre. Utover mitt år i HU ligger mesteparten av min erfaring i partipolitikken. Jeg har etablert lokallag i og vært leder av Larvik Sosialistisk Ungdom, og vært lokallagsleder i Blindern SU. Jeg har sittet i fylkesstyret i både Vestfold og Oslo SU. Videre har jeg sittet i lokallagsstyret både som styremedlem og økonomiansvarlig og vært leder av Oslo Sosialistisk Venstrepartis Studentlag. I tillegg har jeg også sittet i fylkesstyret i Oslo SV. I tillegg til verv i HU og i partipolitikken har jeg hatt verv i en rekke andre organisasjoner, som Natur og Ungdom, SOS Rasisme og Ungdom mot EU. Utover dette har jeg sittet i utvalg i forskjellige organisasjoner. Forhold til HU: Jeg ser på Humanistisk Ungdom som en av landets potensielt viktigste ungdomsorganisasjoner. Vi har en unik posisjon, som en ikke-religiøs livssynsorganisasjon, hvor vi kan tilby ungdom, som vil ha et samfunn der mennesker kan leve som de vil uavhengig av tro og tvil, møteplasser, sosiale arenaer og jobbe for politiske saker som engasjerer dem. Selv om HU gjør mye bra allerede, 91 av 122 mener jeg at vi må bli bedre, mer synlige og mer innflytelsesrike, slik at vi er en organisasjon som favner bredere og når ut til og inkluderer flere i våre arenaer og i vårt arbeid. Hvorfor bør folk stemme på deg: Jeg har gjennom det siste året vært med på å forme veien videre for HU, og stiller til leder for å kunne bidra med min erfaring, kompetanse og engasjement i arbeidet vi skal gjøre fremover. Jeg ønsker meg en bredere organisasjon, som engasjerer flere og som utgjør en forskjell i folks hverdag, med tanke på meninger om eget livssyn og om det fellesskapet vi har i samfunnet. Jeg håper landsmøtet gir meg muligheten til å jobbe videre med de felles målene vi har, og at jeg av landsmøtet får lov til å bidra til at vi fortsetter vår vekst som organisasjon og blir en mer slagkraftig og relevant politisk aktør. 3089 3090 3091 Navn: Alder: Bosted: Arnlaug Høgås Skjæveland 21 år Oslo Stiller til følgende verv: Leder Tidligere I Humanistisk Ungdom har jeg hatt vært nestleder organisasjonserfaring: sentralt, sittet i sentralstyret og vært leder og nestleder i Bergen Studentlag. Jeg er nestleder i UngDialog Oslo lokallag, en organisasjon som driver med tros og livssyns dialog. Fra universitet i Oslo har jeg erfaring fra Instituttstyret på Fysisk institutt, Fysisk fagutvalg, fysikkforeningen og 92 av 122 studie, undervisnings og forskerutvalget ved Fysisk institutt. Jeg har også erfaring fra Student counsil ved the Universety Center in Svalbard, og fra Hybu Pobl Ifanc (en veldedig walisisk ungdomsorganisasjon med tilknytting til BBC) Forhold til HU: Mitt første ordentlige møte med organisasjonen var under et dialogtreff på Nansenskolen sommeren 2009, her var mange livssyn representert, også ungdommer fra Humanistisk Ungdom. Siden har jeg vært svært aktiv i HU og deltatt på det meste av aktiviteter. Jeg kjenner HU godt og fra 2010 til 2014 har jeg kontinuerlig hatt verv. For meg er HU en livssynsorganisasjon, de gode seminarene og samtalene er viktige for meg. Gjennom mitt arbeid med tros-og livssynsdialog har jeg innsett hvor viktig det er at det finnes en livssynsorganisasjon for unge humanister. I min tid i Sentralstyret har jeg jobbet mye med oppfølging og styrking av lokallagene. For meg er lokallagene grunnmuren i organisasjonen, en viktig rekrutteringsplattform, men også en viktig del av HU sitt medlemstilbud. Hvorfor bør folk stemme på deg: Humanistisk Ungdom er en organisasjon med stor bredde i oppgaver, vi er en livssynsorganisasjon, et sosialt samlingsted og en politisk aktør. For å følge opp alle disse områdene trenger man gode tillitsvalgte med forskjellig motivasjon. Sentralstyret trenger en leder som kan skape ett godt samarbeidsklima i sentralstyret, som får frem det beste i alle som sitter der. For meg er det viktig at ikke bare viljen til leder kommer frem, men at makten ligger fordelt i sentralstyret. Rekruttering er noe HU må satse på fremover, og da trenger vi gode, interessante aktiviteter å tilby interesserte - så vel som de som allerede er medlem. Jeg ønsker å styrke lokallagene for å skape medlemstilbud som betyr noe. For å få HU til å bli en voksende og relevant organisasjon må alle medlemmer bli trygge på å fortelle hva HU er og hvorfor man må melde seg inn. Jeg ønsker at HU skal være en god møteplass, utvikler av det humanistiske livssynet og politisk relevant. 3092 93 av 122 3093 Valgkomiteens innstilling: 3094 ”Som leder 1 år velges Arnlaug Høgås Skjæveland. ” 3095 94 av 122 3096 16.04.15/188. LANDSMØTE 17.-19.04.15 3097 3098 Saksbehandler: Espen Urkegjerde 3099 Sak 09/15b Suppleringsvalg: nestleder 3100 Sammendrag 3101 3102 3103 3104 3105 3106 3107 3108 3109 3110 3111 Å sitte som nestleder er vanligvis en toårig forpliktelse, men sittende nestleder har trukket seg halvveis i perioden. 3112 Følgende verv er på valg: 3113 3114 3115 3116 - Nestleder er Humanistisk Ungdoms nest øverste leder og fungerer i leders fravær. Nestleder inngår i arbeidsutvalget i Sentralstyret og har mange ekstra oppgaver i forhold til ordinære styremedlemmer, som oppfølgingsansvar ovenfor de andre styremedlemmene og støtte for leder. Det er mulig å melde seg som kandidat til vervet frem til saken Valg åpnes på Landsmøtet, eller en tilsvarende frist som kunngjøres på møtet. Supplering nestleder for ett år Presentasjon av kandidater, snu arket. 95 av 122 3117 Kandidater som har stilt til valg pr. 16. april 2015: 3118 3119 3120 Navn: Alder: Bosted: Haakon Gunleiksrud 18 år Akershus Stiller til følgende verv: Nestleder Tidligere Ett år i Sentralstyret som styremedlem. 3 måneder som organisasjonserfaring: styremedlem i Asker og Bærum lokallag. 9 måneder som nestleder i Asker og Bærum lokallag. 2 måneder (hittil) som leder for Asker og Bærum lokallag. Forhold til HU: For meg har Humanistisk Ungdom vært der jeg virkelig har funnet ut hvilken person jeg er, og vil være. Jeg har nå vært aktiv i nesten to år, og gått fra ingen verv eller noe erfaring til å ville stille til nestleder. Jeg er altså blitt ganske kjapt glad i HU. Jeg er blitt utrolig glad i menneskene som utgjør denne organisasjonen, og vil tilrettelegge for at andre skal også kunne få et like godt forhold til HU som jeg har fått. HU har også vært et utløp for mitt engasjement for politikk og organsasjonsdrift. Jeg liker å jobbe med alt fra lokallagskontakt, til vedtektsendringer, til politisk lobbyvirksomhet. Det er dét som er mye av arbeidet som jeg gjør med Humanistisk Ungdom, som gjør at jeg er blitt utrolig glad i organisasjonen. Til slutt er den delen av HU som jeg kanskje liker best: diskusjon. Jeg er veldig glad i dialog. Både når det gjelder spennende temaer på seminarer eller sommerleirer, eller om det handler om ordlyden i delsetninger i vedtektene. 96 av 122 Alt dette og mye mer, utgjør mitt forhold til HU, som er stedet hvor jeg (beklager for en klissete klisjé) har funnet meg selv. Hvorfor bør folk stemme på deg: Jeg mener at Landsmøtet bør velge meg som nestleder fordi jeg har mye jeg kan bidra med for organisasjonen. I Sentralstyret har jeg, og jeg vil fortsette med, å jobbe med alle aspekter av HU. Jeg liker å, arbeide sammen med alle våre flinke lokallag, jobbe med vedtekter og andre organisasjonsformende dokumenter, og å jobbe politisk med leserinnlegg, uttalelser og aksjoner. Jeg kan bidra med høy arbeidskapasitet, stor innsats, mye engasjement, og mye kunnskap om relevante emner. Jeg vil gjøre Humanistisk Ungdom større og sterkere ved å rekruttere medlemmer, aktivisere og ta vare på medlemmene vi allerede har, få oppmerksomhet i media, og å bli en annerkjent samfunnsaktør. Jeg vil også sende Humanistisk Ungdom i en liberal, inkluderende og tolerant retning. Jeg mener det er viktig å ha et konstruktivt forhold til andre tros- og livssynssamfunn, og jobbe mot ryktet som HEF og HU har fått, om at vi bryr oss mer om det vi er i mot, enn det vi er for. Jeg ser det som uvurderlig å være konsekvent, prinsippfast og rettferdig i mine ståsteder og i mitt arbeid. Godt valg. 3121 3122 Navn: Alder: Bosted: Ivan-Louis Miranda Husebø 23 år Rogaland Stiller til følgende verv: Nestleder Tidligere Har sittet som økonomisk ansvarlig i Sandnes og Gjesdal organisasjonserfaring: lokallag i 2 år, samt 2 år i sentralstyret, alle for HU. 97 av 122 Videre har jeg jobbet som konfirmasjonsleder i HEF i 4 år og hatt ansvar som elevrådssekretær i vgs. Forhold til HU: HU ble min andre familie da jeg ble dratt med hit av broren min. Her møtte jeg folk med mye samme tanker og ideer som meg, som var noe jeg ikke hadde mye av. Hvorfor bør folk stemme på deg: HU har for meg presentert flere muligheter, de viktigste muligheten til å vokse som person og muligheten til å få ett miljø med felles livssyn. Dette vil jeg preservere gjennom kjekke arrangemanger og seminar. Videre vil jeg at HU skal vokse som organisasjon, og jeg mener noe av det vi kan vokse på er dialogarbeid med andre livssynsorganisasjoner på ungdomsnivå. 3123 3124 3125 3126 3127 Valgkomiteens innstilling: ” Som nestleder 1 år velges Haakon Gunleiksrud.” 98 av 122 3128 16.04.15/188. LANDSMØTE 17.-19.04.15 3129 3130 Saksbehandler: Mathilde Geithung Molde 3131 Sak 09/15c Valg av økonomileder 3132 Sammendrag 3133 3134 3135 3136 3137 3138 3139 3140 3141 3142 3143 3144 Økonomileder er den i Humanistisk Ungdom som har hovedansvar for økonomi og regnskap. Økonomileder har oversikt over budsjett og regnskap, kontrollerer bankkontoen og hjelper kasserere/økonomiansvarlige i lokallagene. 3145 Følgende verv er på valg: 3146 3147 3148 3149 - Økonomileder har tradisjon for å sitte arbeidsutvalget i Sentralstyret og har mange ekstra oppgaver i forhold til ordinære styremedlemmer, som arrangementsansvar og støtte for leder og nestleder. Det er mulig å melde seg som kandidat til vervet frem til saken Valg åpnes på Landsmøtet, eller en tilsvarende frist som kunngjøres på møtet. Økonomileder velges for to år. økonomileder Presentasjon av kandidater, snu arket. 99 av 122 3150 Kandidater som har stilt til valg pr. 16. april 2015: 3151 3152 Navn: Alder: Bosted: Lyka Camilla Solhaug 20 år Hedmark Stiller til følgende verv: Økonomileder Supplering styremedlem Tidligere Leder for Hamar og Omeng lokallag. Sentralstyremedlem organisasjonserfaring: 2 års periode 12/14. Forhold til HU: Har vært medlem siden konformasjonstiden. Har opp gjennom tiden lært mye og vet at HU kan ta meg til nye høyder. Det er også et sted jeg føler mye tilhørighet til. Hvorfor bør folk stemme på deg: Jeg er engasjert person som har en utrolig stå på vilje når det kommer til arbeid jeg fokuserer på. Er også veldig oversiktlig av meg som er en ypperlig egenskap til det vervet jeg har lyst å stille til. Stem på meg :) 3153 3154 100 av 122 3155 Navn: Alder: Bosted: Kristoffer Stokkeland 21 år Oslo Stiller til følgende verv: Økonomileder Tidligere To år i sentralstyret i Humanistisk Ungdom nå. Ellers organisasjonserfaring: tidligere Økonomiansvarlig i Agder Lokallag ett år. Før det en del elevrådsarbeid under VGS, bl.a. leder to halve perioder, avbrutt av alvorlig sykdom. Forhold til HU: Et aktivt et. Vært medlem siden 2010, aktiv frem til januar 2011 når jeg ble sykemeldt. Tilbake fortest mulig, høsten 2012. Som organisasjon representerer Humanistisk Ungdom et fellesskap jeg er veldig glad for å ha blitt en del av. Ellers er jeg nok av medlemmene i HU som er mer interessert i foredrag og småtungt stoff enn det rent sosiale. Over gjennomsnittet interessert i de fleste spørsmål til seriøs diskusjon. Hvorfor bør folk stemme på deg: Fordi jeg gjør bra arbeid allerede, har god innsikt i hva vervet består i og er motivert for å gjøre en bra jobb i det. Tror det at jeg er relativt detaljorientert og lett tilgjengelig vil være en fordel. 3156 3157 3158 3159 3160 Valgkomiteens innstilling: ” Som økonomileder 1 år velges Kristoffer Stokkeland.” 101 av 122 3161 16.04.15/188 Landsmøte 17.-19.04.15 3162 3163 Saksfører: Johann Elven 3164 Sak 09/15d Valg av tre sentralstyremedlemmer 3165 Sammendrag 3166 3167 3168 3169 3170 3171 3172 3173 3174 3175 3176 Å sitte som sentralstyremedlem er en toårig forpliktelse. Sentralstyret er organisasjonens øverste ledelse mellom Landsmøtene og tar store og små beslutninger som påvirker medlemmene og framtiden til organisasjonen. Å sitte i Sentralstyret gir en unik påvirkningsmulighet i Humanistisk Ungdom og innebærer spennende utfordringer og et stort ansvar. 3177 Følgende verv er på valg: Sentralstyrets medlemmer plikter å møte på alle sentralstyremøter og delta aktivt i sentralstyrets arbeid, komitéarbeid og nasjonale arrangementer. Sentralstyret møtes 6-8 ganger årlig, i tillegg til Landsmøte og andre arrangementer. Noe av det viktigste sentralstyret gjør er å følge opp lokallagene. 3178 3179 3180 3181 - ett. Tre sentralstyremedlemmer. Representantene kan velges under Kandidater som har stilt til valg per 16. april 2015: 3182 3183 3184 Navn: Øistein Sommerfeldt Lysne 102 av 122 Alder: Bosted: 18 år Akershus Stiller til følgende verv: Sentralstyremedlem Tidligere Styremedlem og komitéleder i elevrådet på Asker VGS organisasjonserfaring: 2015 Forhold til HU: Humanistisk Ungdom er blitt mitt andre hjem og er en organisasjon jeg har lagt hjertet mitt i og prioriterer høyt. Personlig mener jeg organisasjonen har en utrolig viktig rolle både som møteplass og som politisk påvirkningskraft for unge humanister. Jeg har er sterkt ønske om å få bidra til å videreutvikle og gjøre en jobb for organisasjonen jeg elsker. Hvorfor bør folk stemme på deg: Folk bør hovedsakelig stemme på meg fordi jeg har erfaring med organisasjonsarbeid, er et svært aktivt medlem med kunnskap om organisasjonen og ikke minst fordi jeg har et brennende ønske om å bidra og gjøre en forskjell. Det å jobbe i utvalg med oppgaver som virkelig betyr noe motiverer meg, og når jeg er motivert for noe blir jeg som regel god på det. Til slutt vil jeg bare si at dere skal lete lenge for å finne en mer engasjert og innsatsvillig kandidat til sentralstyret enn meg. Navn: Alder: Bosted: Inger Grünbeck 18 år Rogaland 3185 3186 3187 103 av 122 Stiller til følgende verv: Sentralstyremedlem Supplering sentralstyremedlem Varamedlem Tidligere Eg har vert med i presentasjonsgruppa (2013/2014), organisasjonserfaring: den lokale valgkomitten (2014) og i det midlertidlige styre til haugaland lokallag fram til hausten. Forhold til HU: For meg er HU eit møtested der eg kan møte likesinna. Her aksepteres eg som den eg er, og eg kan debattere med andre på ein sakleg måte. Samtidig har eg svært mange venner her, og vett derfor at alle arrangement med HU alltid vil vere supre! HU er for meg ein platform der eg kan uttale meg om mine meininger, og forvente at andre respekterer desse. Hvorfor bør folk stemme på deg: HU er utrolig viktig for meg og eg ønskjer å jobbe meir med det! Eg synes at det er viktig at alle har ein plass å gi uttrykk for meiningane sine, og eg meiner at HU er ein av dei beste organisasjonane for å gjere dette! Derfor ønskjer eg å jobbe med å styrke HU sin posisjon i samfunnet og å gi ungdommer i heile landet ein platform basert på deira felles livssyn. Samtidig vil eg også jobbe med å gjere folk generelt bedre kjent med det human-etiske livssynet. Eg er klar til å gi 100% for HU, og trur at eg verkeleg kan bidra med noko dersom folk stemmer på meg! 3188 3189 3190 Navn: Alder: Bosted: Veronika Antonsen 22 år Sør-Trøndelag Stiller til følgende verv: Sentralstyremedlem Supplering styremedlem Varamedlem 104 av 122 Tidligere organisasjonserfaring: Jeg har vært medlem i Humanistisk Ungdom i seks år, og har hatt diverse roller i lokallaget jeg var med på å starte i Vadsø. Jeg har tatt del i flere kampanjer, de fleste seminarene og alle sommerleirene siden jeg ble med. Nå sitter jeg som økonomiansvarlig i Trondheim lokallag og har tidligere vært styremedlem i samme lokallag. Forhold til HU: Jeg har vært med i HU i snart en tredjedel av livet mitt, hvor flesteparten av tenårene mine ble tilbragt blant folk fra hele landet, som alle delte mitt livssyn. Da æ først ble med i HU va selvtilliten min på bunn, til at æ nå trygt kan si at æ mener at æ ville blitt et godt sentralstyremedlem. Organisasjonen gir alle muligheten til å bli tiltrodd ansvar og tillit. Hvorfor bør folk stemme på deg: Fordi jeg kjenner til hvordan det føles å være den eneste aktive humanisten i byen med et ønske om å gjøre noe mer. Jeg har vært med arrangere aktiviteter i Vadsø, Tromsø og Trondheim. Grunnen til at vi har mista så mange lokallag, inkludert den æ va med på å stifte, e mangel på aktive, unge mennesker. I et kull av konfirmanter i Vadsø fikk æ rekrutert 4 konfirmanter. En ordentlig innsats gjorde at lokallaget overlevde flere år lengre enn hvis æ hadde latt være. Derfor, hvis æ blir stemt inn i styret, vil æ hjelpe lokallag med å få engasjerte medlemmer på lokalt nivå så organisasjonen kan vokse og lokallag kan fortsette å skape samhold hos unge humanister landet over. Navn: Alder: Bosted: Nora Bakken Røsshag 17 år Sør-Trøndelag 3191 3192 3193 105 av 122 Stiller til følgende verv: Sentralstyremedlem Tidligere organisasjonserfaring: Jeg har hatt styreverv i Europeisk Ungdom (2014-) og har ellers vært aktivt medlem i flere ungdomspolitiske organisasjon i Trondheim. Forhold til HU: Etter humanistisk konfirmasjon i 2012 har jeg har vært med på sommerleir siden 2013 og har siden februar vært nestleder i Trondheim lokallag. Hvorfor bør folk stemme på deg: Jeg er engasjert og liker å lage god stemning. Det er viktig for meg å inkludere alle og jeg er ikke redd for å by på meg selv i relasjoner. Mitt største fortrinn er min drivkraft og vilje til å jobbe for resultater i organisasjon. Stem rett - Stem på Nora 3194 3195 3196 3197 3198 3199 3200 Valgkomiteens innstilling: ”Som styremedlem 2 år velges Nora Bakken Røsshag, Øistein Sommerfeldt Lysne og Inger Grünbeck.” 106 av 122 3201 16.04.15/188 LANDSMØTE 17.-19.04.15 3202 3203 Saksbehandler: Mathilde Geithung Molde 3204 Sak 09/15e Suppleringsvalg: to sentralstyremedlemmer 3205 Bakgrunn 3206 3207 3208 3209 3210 3211 3212 Å sitte som sentralstyremedlem er vanligvis en toårig forpliktelse, men to sentralstyremedlemmer har trukket seg halvveis i perioden. 3213 Følgende verv er på valg: 3214 3215 3216 3217 3218 - Sentralstyret trenger derfor to nye medlemmer som velges til å fullføre den avbrutte perioden. De som velges som styremedlemmer i dette suppleringsvalget får en funksjonstid på ett år. To sentralstyremedlemmer for ett år. Kandidater som har stilt til suppleringsvalg per 16. april 2015: 3219 3220 3221 3222 Navn: Alder: Bosted: Randi Andrea Cecilie Horneman Stavne 19 år Vestfold Stiller til følgende verv: Supplering styremedlem, Varamedlem Tidligere organisasjonserfaring: I 2011 ble jeg med i Human-Etisk Forbund ved at jeg startet å jobbe som assistent for humanistisk 107 av 122 konfirmasjon. Dette gjorde jeg i to år, før jeg ble kursleder selv, og jobber nå med dette 2. året. I 2013 ble jeg med i HUs lokallag i Vestfold da dette ble startet opp, og satt i styret helt til jeg flyttet til Hedmark høsten 2014. Jeg har vert med i presentasjonsgruppa for humanistisk ungdom i 2 år. I fjor var jeg den med flest oppdrag. Forhold til HU: Humanistisk Ungdom grep et stort tak om mitt hjerte for første gang under sommerleiren 2012. 'Ikke la deg lure' var tema, mamma var lite glad da jeg kom hjem og filosoferte over alt, og ble meget kritisk til alt hun sa (samtidig som hun nok egentlig likte det). Når jeg tenker over det, så må det ha vert en forelskelse i starten, som nok har glidd over til en mer dyptsittende kjærlighet. Ikke bare har HU gitt meg utallige timer med spennende diskusjoner, debatter og foredrag, men også latter til magen ikke orker mer, og de herligste vennene man kan tenke seg. I tillegg har HU bidratt stort til min selvutvikling, og jeg føler virkelig at HU er en stor del av hvem jeg er som person i dag. Jeg finner ut av hva jeg står for, får en bane hvor jeg kan kaste meg på med min glede for engasjement, mennesker og politikk, alt i en stor balje, og lærer stadig nye ting som så absolutt er nyttig for min nåtid og fremtid. Nå ble jeg kanskje litt voldsom med denne snakken om HU, forelskelse og kjærlighet, men det er absolutt slik jeg føler det. Humanistisk Ungdom har brakt meg så mye godt, og jeg vil gjerne gjøre alt godt jeg kan tilbake, så andre kan få kjenne på det gode jeg kjenner nå. Humanistisk Ungdom hjelper meg med å engasjere meg i verden. Hvorfor bør folk stemme på deg: Som tidligere nevn begynte jeg tidlig å engasjere meg i HEF, og har 4 års erfaring med humanistisk konfirmasjon. Jeg føler også at jeg har vist mye initiativ, engasjement og entusiasme i presentasjonsgruppa, og tenker at jeg kan representere Humanistisk Ungdom godt om det trengs (i tillegg snakker jeg flytende engelsk og tysk, som kan være en fordel om man skal være internasjonal). I diskusjoner og debatter holder jeg meg rolig og saklig, og lar meg ikke provoseres til å gå ut av rammene. Til vanlig er jeg positiv, glad og vennlig, og omgås lett med andre mennesker. Å jobbe i grupper og fellesskap 108 av 122 er noe jeg liker, selv om jeg også jobber godt alene. I gruppearbeid er jeg ofte aktiv, og prøver å dra andre med meg. Jeg er komfortabel med å snakke foran en større forsamling, og sprer gjerne det jeg har å si. Som person er jeg også kreativ, nøyaktig (perfeksjonist, ser dette som en positiv sak, selv om det kan trekke ned i enkelte situasjoner), utadvendt, tilpasningsdyktig, punktlig og fleksibel. Jeg er også sta, og vil kjempe for det jeg står for, men jeg skjønner også når streken nærmer seg. For øyeblikket går jeg også på FN-akademiet, hvor vi fokuserer blant annet på menneskerettigheter, statsvitenskap, antropologi, historie og politikk, hvor jeg føler en del kan være relevant til det å jobbe innenfor humanistisk ungdom. Med mitt engasjement ønsker jeg å jobbe for å gjøre Humanistisk bedre, mer kjent og større. Jeg vil jobbe frem mot en bedre verden, og vil jobbe aktivt med HU's aksjoner for dette. Jeg engasjerer meg mye i Humanistisk Ungdom, men jeg vil gjerne engasjere meg mer. 3223 3224 3225 3226 Kandidater som er blitt presentert tidligere: (beskrivelse finnes i saken xx/15d og e) 3227 3228 3229 3230 3231 3232 3233 Navn: Alder: Sted: I sakspapir: Veronika Antonsen 22 år Sør-Trøndelag Xx_15d Inger Grünbeck 18 år Rogaland Xx_15d Lyka Camilla Lysne 20 år Hedmark Xx_15c Valgkomiteens innstilling: ” Som styremedlem 1 år velges Randi Andrea Cecilie Horneman Stavne og Lyka Camilla Solhaug.” 109 av 122 3234 3235 16.04.15/188 Landsmøte 17.-19.04.15 3236 3237 Saksfører: Katja Hansen 3238 Sak 09/15f Valg av fire varamedlemmer til Sentralstyret 3239 Sammendrag 3240 3241 3242 3243 3244 3245 3246 Sentralstyrets vararepresentanter mottar alle sakspapir og e-poster internt i Sentralstyret og deltar i komitéarbeid i styret. Vararepresentanter er regionsansvarlige sammen med sentralstyret. Dersom styremedlemmene har frafall eller trekker seg vil vararepresentantene bli innkalt til å møte i sentralstyremøtet. Vararepresentantene har krav på å få reise og opphold dekket dersom de ønsker å delta på sentralstyremøte uten å være innkalt. Vararepresentanter blir valgt for ett år. 3247 Følgende verv er på valg: 3248 3249 3250 3251 - Det skal velges fire vararepresentanter til Sentralstyret. Alle vervene velges for ett år. Representantene kan velges under ett. Kandidater som har stilt til valg per 16. april 2015: 3252 3253 3254 110 av 122 Navn: Alder: Bosted: Didrik Votvik Solhaug 17 år Nordland Stiller til følgende verv: Varamedlem Tidligere organisasjonserfaring: Jeg er med i presentasjonsgruppa og leder for Salten lokallag. Forhold til HU: Jeg er enig med HU's syn og verdier, og jeg er engasjert og liker folket. Hvorfor bør folk stemme på deg: Jeg er engasjert, og jeg liker å holde på med organisasjonsarbeid. Jeg ønsker å jobbe for at flere folk skal tenke over sitt livssyn, og at folk skal bli opplyst om at Humanistisk Ungdom finnes Navn: Alder: Bosted: Ingrid Garborg Østrem 19 år Rogaland Stiller til følgende verv: Varamedlem, Kontrollkomitemedlem, Kontrollkomitevara Tidligere organisasjonserfaring: Økonomiansvarlig for HU Jæren. Konfirmasjonsleder. Forhold til HU: Eg har vert medlem siden eg blei 15år. Eg har vert aktiv både lokalt og nasjonalt og syns det er ein flott organisasjon og møteplass for ungdom. Hvorfor bør folk stemme på deg: Eg har erfaring med å jobbe i organisasjon og ønsker meir. Eg gjennomfører den jobben eg får tildelt effektivt uten å spore av over til andre saker. Eg har jobbet som gartner, renholder, konfleder og på bowlig, så er ikkje redd for ein utfordring og det å lære noko nytt. Eg lærer fort og har tenkt å vente 1 år til før eg starter studier og får dermed tid til overs til fordel for HU og SST 3255 3256 3257 3258 3259 Kandidater som er blitt presentert tidligere: (beskrivelse finnes i saken xx/15e og d) 3260 Navn: Alder: Sted: I sakspapir: Randi Andrea Cecilie Horneman Stavne 19 år Vestfold xx_15e Inger Grünbeck 18 år Rogaland Xx_15d Veronika Antonsen 22 år Sør-Trøndelag Xx_15d 3261 111 av 122 3262 Valgkomiteens innstilling: 3263 3264 3265 3266 3267 3268 ”Som første-, andre-, tredje, og fjerde varamedlem 1 år velges henholdsvis Veronika Antonsen, Didrik Votvik Solhaug, Ingrid Garborg Østrem og (N.N.). 112 av 122 3269 24.03.15/188. 3270 3271 Landsmøte 17.-19.04.15 Saksordfører: Joakim Mathisen 3272 Sak 09/15g Valg av revisor 3273 3274 3275 3276 3277 3278 3279 3280 3281 Bakgrunn I henhold til Humanistisk Ungdoms vedtekter § 7 Kontrollkomité, er det kontrollkomiteens oppgave å innstille en statsautorisert revisor. Jf. § 5 Landsmøtet, er det landsmøtets plikt å velge en statsautorisert revisor. Dette for å belyse om regnskap er ført i samsvar med lov og forskrifter, om det gir et rettvisende bilde av Humanistisk Ungdoms finansielle stilling og er i samsvar med god regnskapsskikk i Norge. HUs Regnskapsfører ønsker å gå over til Davita AS v/ statsautorisert revisor Rita Torsvik. Sittende revisor er Revisorgruppen FMØ DA. 3282 3283 3284 3285 Vurdering 3286 3287 Følgende verv er på valg - Revisor for ett år. Kandidater stilt pr. 22. mars 2015: Selskap: Juridisk navn: Davita AS. Adresse: Bærumsveien 373, 1346 Gjettum Org nr: 984 573 154 Revisor: Rita Torsvik. Stiller til følgende Uavhengig statsautorisert revisor for ett år. verv: Tilbyr: Revisor tilbyr å komme til HU sine lokaler for revisjon. Ha kun en revisor å forholde seg til. Lang erfaring med å revidere regnskapene til HU. Forhold til HU: Kjenner HU godt og er revisor for HEF som har samme regnskapsmodell. Har tidligere vært revisor for HU i perioden 2008 – 2012. Pris: Estimert totalkostnad for HU: 40 000 NOK Kostnader tidligere år: 44 000 NOK (2012) 3288 Selskap: Stiller til følgende verv: Juridisk navn: Revisorgruppen FMØ DA Adresse: Oscars gate 30, 0352 Oslo Org nr: 993 555 517 Uavhengig statsautorisert revisor for ett år. 113 av 122 Tilbyr: Forhold til HU: Pris: 3289 3290 3291 3292 3293 3294 3295 3296 3297 3298 3299 3300 3301 3302 3303 3304 3305 3306 3307 3308 Har erfaring med organisasjoner som rapporterer til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), og revisjon av prosjekter. Er sittende revisor for HU. Har sittet som revisor for HU i perioden 2012 – 2014. Kontrollkomiteen har ikke fått noe prisoverslag for Revisorgruppen AS i hende innen 22. mars 2014. Kostnader tidligere år: 42 000 NOK (2013) 35 000 NOK (2014) Vurdering: Etter to års erfaring med Revisorgruppen FMØ DA, er HUs regnskapsfører ikke tilstrekkelig fornøyd. Hun trekker frem følgende faktorer: "Vi slipper den risikoen med å bytte revisor med jevne mellomrom og å måtte starte på «nytt». Mange revisjonsselskap (Revisorgruppen FMØ DA, saksbehandlers. anmerkning.) rullerer rundt på sine klienter for at de nyutdannede skal få erfaring. Det er veldig tidskrevende for regnskapsfører og organisasjons- og administrasjonskonsulent å bistå en ny revisor som ikke kjenner til selskapet." Pris: Hvor mye HU bruker på revisor hvert år avhenger av antall prosjektregnskap, rapporter og pris for revidering av disse sammen med årsregnskapet. I tillegg kan vi regne med at våre ansatte bruker mer tid på dette med en revisor som er ukjent med våre rutiner enn med en som kjenner dem. Kontrollkomiteens innstilling: «Innstillingen legges frem før møtet." 114 av 122 3309 3310 18.04.15 Ref. jah/188.00 3311 3312 LANDSMØTET 17. – 19.04.15 Saksordfører: Juni Amalie Høiby 3313 Sak 09/15h Valg av valgkomitéleder 3314 Bakgrunn 3315 3316 3317 3318 3319 3320 3321 3322 3323 3324 3325 3326 3327 3328 3329 3330 Sentralstyret innstiller på Valgkomité. Valgkomiteen består av en leder, to medlemmer og en vara. Leder velges ved særskilt valg. 3331 Følgende verv er på valg 3332 Leder at valgkomiteen for ett år, velges separat. 3333 Kandidater som har stilt til valg per 17. april 2015 Ifølge vedtektene har Valgkomiteen innstillingsplikt på alle sentrale personvalg unntatt ny Valgkomité. Komiteens oppgave er å følge Sentralstyrets arbeid gjennom året samt delta på arrangementer for å kunne finne og vurdere kandidater til neste valg. Komiteen intervjuer sittende styremedlemmer, kandidater og andre sentrale personer og foreslår nye representanter til Sentralstyret og Kontrollkomiteen. Valgkomiteen har sin virkeperiode fra Landsmøte til Landsmøte. Leder av valgkomiteen leder arbeidet, koordinerer komiteen og er vanligvis saksordfører for saken Valg på Landsmøtet. Det er mulig å stille til valg helt frem til saken Valg åpner på Landsmøtet 2015. Lin-Marit Bjerkemo F.år: 1992 Fra: Bergen Stiller til: Leder, medlem, vara. Bakgrunn: Har sittet i sentralstyret de siste to årene, før det har jeg vært vara i to år. Har også vært leder for Tromsø lokallag. Har vært aktiv internasjonalt og hatt verv i den internasjonale ungdomsorganisasjonen IHEYO. Forhold til HU: Jeg har vært med siden starten i 2007. Hvorfor skal folk stemme på deg? Fordi jeg tror jeg kan bidra mer til organisasjonen på en litt annen måte enn tidligere. Derfor vil jeg stille til Valgkomiteen. 115 av 122 Katja Hansen F. år: 1997 Fra: Kolbotn Stiller til: Leder Bakgrunn: Har sittet i valgkomitemedlem i år, hvor jeg har fått lære mye om hvordan dette vervet fungerer. Har også vært med og stifte Follo lokallag, og sitter nå som leder der. Forhold til HU: Humanistisk Ungdom betyr svært mye for meg, og har blitt det stedet jeg har valgt å putte mye av mitt engasjement. Jeg har fått så mye bra gjennom organisasjonen; nye venner, deltatt på mange spennende seminarer og vært med på å lage en møteplass for ungdom. Dette synes jeg er veldig gøy og givende! Det å ha mulighet til å være med på å forme organisasjonen videre er noe jeg har veldig lyst til! Hvorfor skal folk stemme på deg?: Etter å ha sittet et år som valgkomitemedlem mener jeg at jeg har fått god kjennskap til hva vervet innebærer, og jeg vet også at dette er en oppgave som jeg får godt til. Jeg ønsker å bidra videre med å forme HU som organisasjon, og kommer til å legge stort engasjement dersom jeg tildeles oppgaven som valgkomitéleder. Dette året har jeg fått mange positive tilbakemeldinger, og mener derfor at jeg er menneskekjenner som også klarer å se hva organisasjonen trenger. I tillegg mener jeg at erfaringen fra å sitte i komiteen, det at jeg er strukturert og ryddig i tillegg til at jeg liker å prate med folk, gjør at jeg kan egne meg godt som leder. HU er virkelig en organisasjon som vekker mitt engasjement, og som nå har gjort at jeg ønsker å påta med enda litt mer ansvar. Jeg har fått så mye ut av det ene året jeg nå har sittet i valgkommitéen, og har et sterk ønske om å fortsette med dette! 3334 Vurdering 3335 3336 3337 3338 3339 Valgkomitéen sammensetning må vurderes helhetlig, selv om leder velges særskilt. Objektive kriterier som kjønn, alder og geografi teller på lik linje med kjennskap til HU og erfaring med arbeid i valgkomité og generelt organisasjonsarbeid. 3340 Saksbehandlers innstilling: 3341 «Sentralstyret innstiller på Katja Hansen som valgkomitéleder.» 116 av 122 3342 3343 17.04.15 Ref.jah/188. 3344 3345 LANDSMØTET 17. – 19.04.15 Saksordfører: Juni Amalie Høiby 3346 Sak 09/15i Valg av valgkomitémedlemmer 3347 Bakgrunn 3348 3349 3350 3351 3352 3353 3354 3355 3356 3357 3358 3359 3360 3361 Selv om valgkomitévervene er på valg hvert år, ser Sentralstyret en stor fordel i at noen av valgkomitéens medlemmer hvert år blir gjenvalgt. Denne kontinuiteten gjør komitéens arbeid lettere, ved at de kan bygge på erfaring og slipper å begynne helt forfra hvert år. 3362 Følgende verv er på valg 3363 3364 3365 Valgkomiteen har innstillingsplikt på alle sentrale personvalg unntatt ny valgkomité. Komiteen følger sentralstyrets arbeid gjennom året, og holder øynene åpne for nye kandidater til neste valg på HUs arrangementer og ellers i organisasjonen. Komiteen intervjuer sittende styremedlemmer, kandidater og andre sentrale personer, og foreslår nye representanter til sentralstyret. Det er mulig å stille til valg helt frem til saken valg åpner på Landsmøtet 2014. - To medlemmer til valgkomiteen, kan velges under ett Ett varamedlem Kandidater som har stilt til valg per 17. april 2015 Navn, fødselsår, Sted Bakgrunn og motivasjon Fredrik Hagen Bakgrunn: Er leder i Glåmdal Lokallag F.år: 1998 Bosted: Kongsvinger Stiller til: Medlem Varamedlem Forhold til HU: Leder i Glåmdal Lokallag Hvorfor skal folk stemme på deg? Fordi jeg er veldig interessert og det er bra med nye folk. Jeg er veldig aktiv i HU. Og vil ha en større oppgave, jobbe meg litt oppover i organisasjonen. 117 av 122 Petter Olsson F.år: 1991 Bosted: Roverud/Grimstad Stiller til: Medlem Mathias Wiik Westberg Bakgrunn: Fra tidligere har jeg vært medlem av ungdommens fylkesting i 4 år. Jeg har også vært inne i tillitsvalgtsystemet til siviltjenesten i Norge. Mine to siste større verv var/er studentparlamentet ved UiA, og økonomileder i HU Glåmdal-lokallag. Forhold til HU: Humanistisk Ungdom representerer mitt livssyns ungdomsorganisasjon, og dette er en viktig arena for meg. I gjennom HU har jeg fått mulighet til å fortsette med organisasjonsarbeid på et lokalt plan, og dette er viktig for meg. HU har igjennom mange innholdsrike arrangementer gitt meg mange nye venner. Hvorfor skal folk stemme på deg? Jeg er en utadvendt og jovial person, derfor har jeg veldig lett for å bli kjent med folk. Det å bli kjent med folk er en utrolig god egenskap da man sitter i en valgkomité. En ting som kanskje kan nevnes som er litt i negativ retning for min del er at jeg har kort marsjfart i organisasjonen, men likevel kan dette være en fordel. Jeg har med denne fordelen mulighet til å se på kandidater på en annen måte enn folk med lengre fartstid. Jeg synes HU er en veldig viktig organisasjon, og jeg ønsker alt det beste for organisasjonen, derfor bør man velge meg til Valgkomitéen. Kandidaten har ikke sendt inn presentasjon. F.år: 1993 Fra: Tromsø Stiller til: Medlem 3366 3367 3368 3369 3370 3371 Lin-Marit Bjerkemo har også stilt til dette vervet, presentasjon finnes i sak 09/15h. 3372 Sentralstyrets innstilling 3373 3374 «Sentralstyret innstiller på Fredrik Hagen og Mathias Wiik Westberg som valgkomitémedlemmer, og Petter Olsson som varamedlem.» Det er mulig å stille til valg helt frem til saken valg åpner på Landsmøtet 118 av 122 3375 16.04.14/188 LANDSMØTE 17.-19.04.15 3376 3377 Saksbehandler: Johann Elven 3378 Sak 09/14j Valg av Kontrollkomitèleder 3379 Sammendrag 3380 3381 3382 3383 3384 3385 3386 3387 3388 3389 3390 3391 Kontrollkomiteen skal gå gjennom organisasjonens regnskap og overse forvaltningen av midler og formål, samt at alle organisasjonsledd handler i tråd med vedtatte vedtekter og retningslinjer. 3392 Følgende verv er på valg: 3393 3394 3395 3396 3397 3398 3399 3400 - Kontrollkomiteen skal fungere som et rådgivende organ med definisjonsmakt over vedtekter og vedtatte retningslinjer mellom landsmøtene, samt legge fram årlig rapport over arbeidet sitt til landsmøte. Leder av kontrollkomiteen har det øverste ansvaret i kontrollkomiteen. I tillegg til å planlegge komiteens arbeid og legge til rette for samarbeid, er leder av kontrollkomiteen også ansvarlig for dialogen med sentralstyret. Kontrollkomitèleder for ett år. Ingen kandidater som har stilt til valg pr. 16. April 2015. Valgkomiteens innstilling: ”Innstillingen legges frem under møtet” 119 av 122 3401 23.03.15/188. LANDSMØTE 17.-19.04.15 3402 3403 Saksbehandler: Espen Urkegjerde 3404 Sak 09/15k Valg av medlem til kontrollkomiteen 3405 Sammendrag 3406 3407 3408 3409 3410 3411 3412 En kontrollkomité skal gå gjennom regnskap og overse forvaltningen av organisasjonens midler og formål. 3413 Følgende verv er på valg: 3414 3415 3416 - Kontrollkomiteen skal fungere som et rådgivende organ med definisjonsmakt over vedtekter og vedtatte retningslinjer mellom landsmøtene, samt legge fram årlig rapport over arbeidet sitt til landsmøte. Ett kontrollkomitemedlem for ett år. Presentasjon av kandidater, snu arket. 120 av 122 3417 Ingen kandidater har stilt til valg pr. 22. mars 2015. 3418 3419 Valgkomiteens innstilling: 3420 ”Innstillingen legges frem under møtet” 3421 121 av 122 3422 27.03.15/188. LANDSMØTE 17.-19.04.15 3423 3424 Saksordfører: Katja Hansen 3425 Sak 09/15 l Valg varamedlem til kontrollkomiteen 3426 Sammendrag 3427 3428 3429 3430 3431 3432 Kontrollkomiteen skal gå gjennom organisasjonens regnskap og overse forvaltningen av midler og formål, samt at alle organisasjonsledd handler i tråd med vedtatte vedtekter og retningslinjer. Kontrollkomiteen skal fungere som et rådgivende organ med definisjonsmakt over vedtekter og vedtatte retningslinjer mellom landsmøtene, samt legge fram årlig rapport over arbeidet sitt til landsmøte. 3433 3434 3435 Frem til nå har varamedlemmet fungert som et inaktivt medlem av komiteen med mindre et av de ordinære medlemmene av kontrollkomiteen ikke er i stand til å fullføre vervet sitt. Varamedlem velges for ett år. 3436 Følgende verv er på valg: 3437 3438 3439 - Ett varamedlem i kontrollkomiteen, ett år Ingen kandidater har stilt til valg per 22. mars 2015: 3440 3441 Valgkomiteens innstilling: 3442 3443 3444 3445 3446 3447 3448 3449 3450 3451 ”Innstillingen legges frem før møtet.” 122 av 122
© Copyright 2024