Forprosjekt – Vest-Hordaland brann&redning
side 1 av 53 side 1 av 53 Forprosjekt (2013 – 2014) Askøy kommune Fjell kommune Sund kommune Øygarden kommune Askøy Brann & Redning Askøy kommune Sotra Brannvern IKS Fjell kommune og Sund kommune Øygarden Brannvesen Øygarden kommune side 2 av 53 0.0 Sammendrag I § 9 brann- og eksplosjonsvernloven fremgår krav om at kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen, som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven, på en effektiv og sikker måte. Alle kommuner har plikt til å sørge for en effektiv brann- og redningstjeneste. Alene eller sammen med andre. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. § 10 i samme lov fremsettes et krav om at kommunen skal dokumentere at plikten etter § 9 blir fulgt opp. Brannsjefene i Askøy brann & redning, Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen, gjennomførte i april 2012 – januar 2013, en felles brann- og redningsteknisk risiko- og sårbarhetsanalyse(ROS). Hovedkonklusjonene i denne utredningen var at det burde vurderes om en felles brann- og redningstjeneste kunne være en fremtidsrettet løsning for Region Vest – kommunene. Det ble utarbeidet en felles sak til aktuelle politisk organ for å få forankring for et forprosjekt. Sotra Brannstyre behandlet saken 30.01.2013, Øygarden formannskap behandlet saken 30.01.2013 og Utvalg for teknikk og miljø i Askøy kommune behandlet saken 07.02.2013. Alle organ gav sin tilslutning til at det skulle gjennomføres et forprosjekt som omtalt. Prosjektet ble etablert med en styringsgruppe, en arbeidsgruppe og tre faggrupper. Arbeidet pågikk i perioden mars 2013 til februar 2014. Underveis var arbeidsgruppen også på en studietur og besøkte Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen IKS, Hedmarken brannvesen og Øvre Romerike brann & redning IKS. Tillitsvalgte fra de ansatte har vært med hele veien, og har også kommet med en felles uttale som ligger som vedlegg. Arbeidsgruppen har vurdert anbefalinger og konklusjoner i tre aktuelle rapporter om framtidig brann- og redningstjeneste, som kom høsten 2013. Mer om dette finner en i kap. 13. Brannsjefen i Midt-Hedmarken brann & redningsvesen IKS, Nils-Erik Haagenrud, har medvirket som prosesskonsulent. Anbefaling og uttale ligger ved som vedlegg. Arbeidsgruppen skulle gi svar på følgende punkter: o o o o o Økonomiske gevinster (er det noe økonomisk å spare ev. gir det mer forutsigbar og mindre sårbar økonomisk drift?) Forbedret forebyggende arbeidet (vil det forebyggende arbeide bli mer fleksibelt, mer robust, øket evne til å kjøre egne prosjekter, forbedret fagmiljø, m.m?) Styrket beredskap (bedret samlet slagkraft og fagmiljø?) Tydeliggjøring av driften (brann- og redning blir et eget resultatområde ev. eget rettssubjekt, og får en mer bedriftsøkonomisk driftsmodell?) Styringsmuligheter og ønsker (hvilke muligheter får en til å styre utvikling og retning av driften, mer politisk interesse for fagområdet gjennom et eget styre (gjelder ikke vertskommunemodellen), ønske om mer regional utvikling for Region Vest?). For å konkludere på de fem kulepunktene fikk de tre faggruppene tildelt hvert sitt mandat. Faggruppen kom så med tilbakemeldinger og vurderinger til arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har utarbeidet et svar med basis i vurderingene fra faggruppene og egne konklusjoner, og gitt en anbefaling for videre arbeid. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 3 av 53 Når det gjelder konklusjonene på kulepunktene er svaret «ja» for alle punkt. Noen punkter er betinget av nærmere avklaringer/tiltak. Vi ser ikke for oss store økonomiske innsparinger, men ser at et fellesbrannvesen vil kunne gi eierne bedre økonomisk forutsigbarhet. Den største gevinsten ligger i styrking av fagmiljøet, bedre bruk av ressursene og kvalitet på tjenestene. Arbeidsgruppen mener at en vil styrke både det forebyggende arbeidet og beredskapen i regionen. Arbeidsgruppens medlemmer vil anbefale at Askøy brann & redning, Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen blir ett felles brann- og redningsvesen med navnet Vest-Hordaland brann & redning (VHBR). Det nye brannvesenet anbefales organisert som et interkommunalt selskap. De tre brannvesen har tydelige likehetstrekk i organisasjonskultur og risikobilde, eksisterende samarbeid på delområder, og geografisk nærhet til hverandre. Det ligger til rette for enda bedre forebyggende og beredskapsmessige løsninger, og større fagmiljø. Den nye organisasjonen vil være robust og uten å bli for stor til å miste lokal forankring. Arbeidsgruppen ser det som naturlig at det nye VHBR søker å videreføre tjenester, som det respektive brannvesen utfører for eierkommunene i dag. Det er støtte fra sentrale næringsaktører i regionen, til et fellesbrannvesen med lokal forankring og forsterket beredskap. Det utarbeides en felles sak til politisk behandling i de respektive kommuner. Etablering av et Vest-Hordaland brann & rednings IKS vil være et godt kompromiss mellom anbefalinger som fremkommer i NTNU Samfunnsforskning sin utredning om framtidig brann- og redningstjeneste, DSB-rapporten om brannvesenets organisering og ressursbruk, og Oslo Economics samfunnsøkonomisk analyse av modeller presentert i DSB-utredningen. Hordaland Sivilforsvarsdistrikt har Fredsinnsatsgrupper i Askøy og Fjell, som ved flere anledninger har vært sentrale støttestyrker ved større utmarksbranner i regionen. Det er i dag et utmerket forhold mellom de tre brannvesen og Hordaland Sivilforsvarsdistrikt (HSFD). Her ser arbeidsgruppen potensiale for mer samarbeid på det forebyggende området (ROS-analyser, beredskapsplanverk, øvelser m.m.). Dette vil kunne gi synergieffekter i kommunenes beredskapsarbeid gjennom tettere samarbeid mellom stat (HSFD), kommune (VHBR) og næringsvirksomhet i region vest. Slikt samarbeid kan gjøre regionen til en foregangsaktør innenfor sikkerhet og beredskap. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 4 av 53 1.0 Innholdsfortegnelse 0.0 1.0 2.0 3.0 4.0 5.0 6.0 Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning og sentrale føringer Bakgrunn, forankring og bestilling Suksesskriterier og rammebetingelser Trygghet for ansatte Prosjektoppbygging 6.1 Prosjektorganisering 6.2 Prosjektplan og møteoversikt 6.3 Prosjektøkonomi 6.4 Prosesskonsulent 6.5 Tillitsvalgte og informasjon for ansatte Dagens administrative organisering 7.1 Askøy brann & redning 7.2 Sotra Brannvern IKS 7.3 Øygarden brannvesen Styringsgruppen Arbeidsgruppen Faggrupper 10.1 Generelt 10.2 Faggruppe administrasjon, støttefunksjoner og økonomi 10.3 Faggruppe beredskap 10.4 Faggruppe forebyggende Økonomiske fordelingsmodeller 11.1 Generelt om modeller 11.2 Ulike økonomiske fordelingsmodeller 11.3 Grovt budsjettestimat Alternative organisasjonsmodeller for samarbeid 12.1 Generelt om organisasjonsmodeller 12.2 § 27 selskap etter kommuneloven 12.3 § 28 b og c etter kommuneloven 12.4 Kommunalt foretak 12.5 IKS etter lov om interkommunale selskaper 12.6 AS etter lov om aksjeselskap 12.7 Fordel/ulempe-vurdering av de mest aktuelle modellene 12.8 Anbefalt modell Aktuelle utredninger om framtidig brann- og redningstjeneste 13.1 Framtidens brann- og redningstjeneste 13.2 Brannvesenets organisering og ressursbruk 13.3 Samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og redningsvesenet 13.4 Konklusjon VHBR-prosjektet målt mot rapporter i kap. 13.1 - 13.3 Tilsvarende prosjekter - erfaringsinnhenting Konklusjoner - svar på bestilling Anbefalinger og videre arbeid Referanser 7.0 8.0 9.0 10.0 11.0 12.0 13.0 14.0 15.0 16.0 Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 2 4 6 8 9 10 11 11 11 11 12 12 13 13 13 14 15 16 17 17 17 19 22 25 25 25 28 30 30 31 31 32 33 33 34 36 37 37 38 40 41 44 46 50 53 side 5 av 53 Vedlegg 1 Fellesuttale fra arbeidstakerorganisasjoner Vedlegg 2 Uttale fra prosesskonsulent Vedlegg 3 Nøkkeltall for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden Vedlegg 4 Forslag til organisasjonskart Vedlegg 5 Intervjumal benyttet ved innhenting av erfaringer Vedlegg 6 Sammendrag fra fellesROS Vedlegg 7 Eksempel på oppsett av branndokumentasjon for Askøy, Fjell, Sund og Vedlegg 8 Eksempel på innhold i selskapsavtale for Vest-Hordaland brann & redning IKS Vedlegg 9 Overenskomst om trygghet for ansatte Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 6 av 53 2.0 Innledning og sentrale føringer I § 9 brann- og eksplosjonsvernloven fremgår krav om at kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen, som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven, på en effektiv og sikker måte. Alle kommuner har plikt til å sørge for en effektiv brann- og redningstjeneste. Alene eller sammen med andre. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. § 10 i samme lov fremsettes et krav om at kommunen skal dokumentere at plikten etter § 9 blir fulgt opp. Det er gjennomført en brann- og redningsteknisk risiko- og sårbarhetsanalyse for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Analysen er utførte av brannsjefene i de tre brannvesen i 2012 -2013. Ut fra analyse er det gitt en bestilling om å gjennomføre en vurdering om en felles brann- og redningstjeneste kan være en formålstjenlig og fremtidsrettet løsning. Se ellers kap. 3. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) Forskriften skal sikre at enhver kommune har et brannvesen som er organisert, utrustet og bemannet, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Videre skal forskriften sikre at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger. Den kommunale risiko- og sårbarhetskartleggingen må beskrive dimensjoneringsbehovet utover minstekravet til gjennomføring av oppgavene. I henhold til dimensjoneringsforskriften § 7-1 Kommunens plikter, skal kommunen sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de kvalifikasjoner som forskriften stiller. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (forebyggende forskriften) Forskriften skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon. Forskriften regulerer de alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon, herunder gjennomføring av brannforebyggende tiltak i ethvert brannobjekt i bruk, og kommunens brannforebyggende oppgaver. Forskriften regulerer også nærmere bestemt brannvernutstyr og apparater. Stortingsmelding nr. 22 (2007-2008) om Samfunnssikkerhet Utdrag fra stortingsmeldingen: ”Grunnberedskapen i samfunnet sikres ved at det legges til rette for at enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, virksomheter, sektorer, nødetater, fylkesmenn og kommuner kan forebygge og håndtere dagligdagse og ekstraordinære hendelser. Regjeringen vil sikre at nødetatene, Sivilforsvaret og de frivillige organisasjonene er best mulig rustet til å håndtere konsekvensene av større hendelser som terroranslag, bruk av masseødeleggelsesmidler og klimaendringer. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 7 av 53 Regjeringen vil styrke krisehåndteringsevnen gjennom et nytt digitalt nødnett, nye redningshelikoptre, tilstedevakt med lege på redningshelikopterbasene, godt øvede redningsressurser og et moderne sivilforsvar med forutsigbar og tidsriktig kapasitet, lokal tilstedeværelse og god mobilitet. Erfaringer har vist at det bør finnes særlige forsterkningsressurser som kan bistå ved redningsaksjoner og annen katastrofeinnsats. Regjeringen vil styrke, modernisere og omstille Sivilforsvaret som statens forsterkningsressurs og utarbeide ny lov om Sivilforsvaret og sivile beskyttelsestiltak, herunder varsling og evakuering” Stortingsmelding nr. 35 (2008- 2009) om Brannsikkerhet Utdrag fra stortingsmeldingen: ”Alle landets kommuner har et brannvesen som på kort varsel er klar til innsats uansett dag og tid på døgnet. Brannvesenene er i dag godt rustet til å håndtere det store mangfoldet av oppgaver de blir stilt overfor, både av forebyggende og beredskapsmessig karakter. Samtidig innebærer endinger i oppgaver og behovet for økt samvirke og samordning en rekke utfordringer knyttet til dimensjonering, organisering og kompetanseutvikling”. Stortingsmelding nr. 29 (2011-2012) om Samfunnssikkerhet Utdrag fra stortingsmeldingen: ”Gjennom at kommunene 1. januar 2010 ble pålagt en generell beredskapsplikt ved ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven), skal kommunene se beredskapsarbeid i sammenheng og planlegge ut fra dette. Den kommunale beredskapsplikten pålegger kommunen selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser”. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 8 av 53 3.0 Bakgrunn, forankring og bestilling Brannsjefene i Askøy brann & redning, Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen, gjennomførte i april 2012 – januar 2013, en felles brann- og redningsteknisk risiko- og sårbarhetsanalyse. Hovedkonklusjonene i denne utredningen var at det burde vurderes om en felles brann- og redningstjeneste kunne være en fremtidsrettet løsning for Region Vest – kommunene. Det ble utarbeidet en felles sak til aktuelle politisk organ for å få forankring for et forprosjekt. Sotra Brannstyre behandlet saken 30.01.2013, Øygarden formannskap behandlet saken 30.01.2013 og Utvalg for teknikk og miljø i Askøy kommune behandlet saken 07.02.2013. Alle organ gav sin tilslutning til at det skulle gjennomføres et forprosjekt som omtalt. I tillegg ble det besluttet å søke Fylkesmannen i Hordaland om prosjektmidler. Søknad ble sendt 31.01.2013, men Fylkesmannen tildelte ikke prosjektet økonomiske støtte. Utdrag fra konklusjonsdelen av rapporten: Brannsjefgruppen vil anbefale at det i særlig grad legges vekt på å vurdere følgende områder: o o o o o Økonomiske gevinster (er det noe økonomisk å spare ev. gir det mer forutsigbar og mindre sårbar økonomisk drift?) Forbedret forebyggende arbeidet (vil det forebyggende arbeide bli mer fleksibelt, mer robust, øket evne til å kjøre egne prosjekter, forbedret fagmiljø, m.m?) Styrket beredskap (bedret samlet slagkraft og fagmiljø?) Tydeliggjøring av driften (brann- og redning blir et eget resultatområde ev. eget rettssubjekt, og får en mer bedriftsøkonomisk driftsmodell?) Styringsmuligheter og ønsker (hvilke muligheter får en til å styre utvikling og retning av driften, mer politisk interesse for fagområdet gjennom et eget styre (gjelder ikke vertskommunemodellen), ønske om mer regional utvikling for Region Vest?). Det skulle altså gjennomføres et prosjekt som, så langt det var mulig, skulle gi svar på de fem påstandene som er fremstilt over. Intensjonen var at prosjektet skulle gjennomføres slik at en sikret politisk behandling i løpet av 1. halvår 2014. Prosjektet har fått arbeidstittelen Vest-Hordaland brann & redning (VHBR). Til hjelp i arbeidet har arbeidsgruppen fått assistanse av Nils-Erik Haagenrud, som er brannsjef i Midt-Hedmarken brann & redningsvesen IKS. Han har fungert som prosesskonsulent, og gitt faglige råd underveis i prosessen. Nils-Erik Haagenrud er leder av Norges Brannbefalslag og var medlem av gruppen som utførte den såkalte «Brannstudien» som Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap gjennomførte. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 9 av 53 4.0 Suksesskriterier og rammebetingelser Gjennomføring av dette forprosjektet har til hensikt å svare på en del påstander. Intensjonen er å gi styringsgruppen et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å vurdere videre arbeid. En rekke områder ble vurdert. Arbeidet har vært utført av ansatte i de tre brann- og redningstjenestene, tillitsvalgte og andre ressurspersoner. Tjenestetilbudet skal bli minst like godt og robust som i dag. Krav i lovverk og forskrifter skal oppfylles. Her er noen forhold som kan fremme/hemme etablering av et felles brannvesen For eierne – kommunene Forhold som kan fremme Forhold som kan hemme Samme nivå på service/tjeneste til alle i kommunene Like faglige vurdering i alle kommuner Samkjøring ved innkjøp og vaktordninger, som kan redusere kostnader på sikt Innsparte midler på administrasjon nyttes til økt tjenestetilbud og høyere kvalitet En mer forutsigbar økonomisk utvikling En kan ikke forvente reduserte kostnader på kort sikt Det vil være noe økte kostnader i forbindelse med den organisatoriske omstillingen i startfasen Kommunene vil gi fra seg noe kontroll til et fellesbrannvesen Forhold som kan fremme Mulighet for å unngå delte stillinger Utvikling/kompetanseheving i et større fagmiljø Mer fleksibel og mindre sårbar organisasjon Bedre rekrutteringsmuligheter Bedre fagspesifikk internkontroll og hms Harmonisering av lønns- og avtalevilkår Forhold som kan hemme Kulturer fra de respektive brannvesen må smeltes sammen Usikkerhet i prosjektfase vedr. framtidig organisering Endring i stilling for enkeltpersoner (gjelder i hovedsak på øverste ledernivå) For de ansatte Ved vedtak om å etablere en felles brann- og redningstjeneste, må det gjennomføres et prosjekt for iverksetting. Det kan da være hensiktsmessig å engasjere en egen prosjektleder til å ta seg av den formelle etableringen av det nye brann- og redningsvesenet. Prosjektlederen kan komme fra en av samarbeidskommunene. Arbeidsgruppen vil påpeke viktigheten av å snarlig avklare alle usikkerheter rundt stillinger, lønn og godtgjørelser, arbeidssted og andre forhold som berører de ansatte. Herunder harmonisering av lønnsnivå. Spesielt viktig er det å bestemme utlysingsprosesser av stillinger; interne eller eksterne utlysninger. Avgivende arbeidsgiver opprettholder ansvaret ved behov for omplasseringer av arbeidstakerne, som overføres til fellesbrannvesenet. Dette gjelder ikke arbeidstakere som blir rekruttert til fellesbrannvesenet etter etablering. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 10 av 53 5.0 Trygghet for ansatte Det var viktig å sikre at ansatte i de tre brannvesen tidlig fikk en trygghet rundt egne vilkår. Det ble derfor etter anbefaling av prosesskonsulenten utarbeidet en overenskomst om trygghet for ansatte. Den ble lagt fram for både tillitsvalgte og styringsgruppen, som alle gav prinsipiell tilslutning til dokumentet. Dokumentet har også vært til gjennomlesning i respektive personalavdelinger og tillitsvalgte. Overenskomsten synliggjør rettigheter som den ansatte har i forbindelse med oppretting av et felles brannvesen, der prosessen blir oppfattet som en virksomhetsoverdragelse. Det er den ”avgivende” arbeidsgiver og tillitsvalgt for de ansatte, som signerer for ansatte i det gjeldende brannvesen. Dette gjelder uavhengig hvilke organisasjonsform som velges. Det var ikke en ensartet oppfatning blant de ansatte om behovet for en slik avtale i forbindelse med forprosjektet, men desto viktigere om det blir vedtak om å etablere et prosjekt som leder fram til ett felles brann- og redningsvesen. Arbeidsgruppen valgte derfor å stille det fritt å signere en avtale nå, men ser det som sentralt å få snarlig på plass en overenskomst ved vedtak om etablering av fellesbrannvesen. Se ellers vedlegg 9 for mer informasjon. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 11 av 53 6.0 Prosjektoppbygging 6.1 Prosjektorganisering Forprosjekt - Vest-Hordaland brann & redning Prosjektorganisering 2013 - 2014 Politisk forankring Politisk forankring Politisk forankring Askøy kommune Fjell og Sund kommuner Øygarden kommune (Utvalg for Teknikk og Miljø) (Sotra Brannstyre) (Øygarden formannskap) Forkortelser ABR: Askøy brann & redning SB: Sotra Brannstyre SBV: Sotra Brannvern IKS ØBV: Øygarden brannvesen KT: Komité for Teknikk, Øygarden kommune MHBR: Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen UTM: Utvalg for Teknikk og Miljø, Askøy kommune FTV A: Fellestillitsvalgt for NITO/Fagforbundet, Askøy Styringsgruppe Nina Glesnes, SB Bjørn Rathem, SB Ingrid Marie Toft, KT Henrik Hellesøy, KT Cecilie E. Sørli, UTM Helge Andreassen, UTM Viggo Kristiansen, UTM Arbeidsgruppe Bjørn Olav Paulsen (leder), SBV Pål Fromreide Hansen, ABR Trude Bjørkaas, FTV A Jan Gaute Haug, ØBV Jarl Martin Hestad, ØBV Leif Ole Reithaug, SBV (Nils-Erik Haagenrud, MHBR) Faggruppe Administrasjon, støttefunksjoner og økonomi Pål Fromreide Hansen (leder), ABR Ingvar Thorsen, ABR Jan Gaute Haug, ØBV Victor Oen. ØBV Bjørn Olav Paulsen, SBV Einar Magerøy, SBV Faggruppe Beredskap Jarl Martin Hestad (leder), ØBV Eirik Monssen, ØBV Roger Ingebrigtsen, ABR Stig Juvik, ABR Nils Anders Mæland, SBV Børre Brekkvassmo, SBV Faggruppe Forebyggende Terje Jakobsen (leder), ABR Herik Grindheim, ABR Ove Geir Stusdal, SBV Ronny Gilborne, SBV Jan Gaute Haug, ØBV 6.2 Gjennomføring Arbeidet startet opp i mars 2013 etter vedtak i de respektive kommuner/styre. Arbeidsgruppen etablerte tre faggrupper, som fikk tildelt mandat for arbeidet. Faggruppene har underveis i arbeidet informert arbeidsgruppen, fått tilbakemelding og ev. korrektiver. Alle faggruppene har utarbeidet et resyme for sitt arbeid. Arbeidsgruppen har diskutert og vurdert innspill fra faggruppene, aktuelt forskriftsverk, rapporter m.m. For å få et bredere grunnlag for sin anbefaling ble det gjennomført en studietur 7-8 januar 2014, der en utvidet arbeidsgruppe besøkte Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen IKS, Hedmarken brannvesen og Øvre Romerike brann- og redning IKS. Styringsgruppen har hatt tre møter, hvorav prosjektrapporten ble overlevert i det tredje møtet 19.02.2014. Se mer under kap. 8. og 9. 6.3 Prosjektøkonomi Kostnadene med prosjektet har vært lave. Det er benyttet om lag kr 20 000 på reise, opphold og annen kostnadsdekning for prosesskonsulent. Sotra Brannvern IKS har påtatt seg denne kostnaden. Møtene har gått på omgang mellom de tre brannvesen. Det ble 7-8. januar 2014 arrangert en studietur. Arbeidsgruppen besøkte Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen IKS, Øvre Romerike brann- og redning IKS og Hedmarken brannvesen. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 12 av 53 Formålet var å innhente informasjon fra andre brannvesen, som har gjennomført tilsvarende prosjekt med ulik organisasjonsform. Samlet kostnad for dette var om lag kr 25 000 (7 deltakere). Utgiftene for deltakerne må sies å være lave. 6.4 Prosesskonsulent Det var tidlig avklart at forprosjektet ville være tjent med ekstern bistand. Ikke i form av en tradisjonell konsulent, som laget en utredning, men en kollega fra et annet brannvesen med erfaring fra tilsvarende prosjekt. Etter politiske vedtak om igangsetting, ble brannsjefen i Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen IKS (MHBR), Nils-Erik Haagenrud, forespurt om å medvirke som prosesskonsulent. Tanken var å få en ”sparringspartner” på gjennomføring av prosjektet, innhold, mulige fallgruver m.m. MHBR består av følgende kommuner i Hedmark fylke: Rendalen, Tolga, Tynset, Våler, Elverum, Trysil, Alvdal, Engerdal, Folldal og Stor-Elvdal. Til sammen ca. 48 000 innbyggere og et areal på om lag 17 700 km2. Brannvesenet har flere vakttyper fra døgnkasernering i Elverum til stasjoner med dreiende vakt for deltidspersonell og stasjoner uten ordinær vaktordning. Brannvesenet er vertsbrannvesen for 110 Innlandet (Opplan og Hedmark). Nils-Erik Haagenrud er leder av Norges Brannbefalslag og var medlem av gruppen som utførte den såkalte «Brannstudien» som Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap gjennomførte. En uttale og anbefaling fra ham ligger med som vedlegg 2. 6.5 Tillitsvalgte og informasjon for ansatte Respektive brannsjefer har hatt ansvar for intern informering. De ansatte har vært representert i faggrupper og i arbeidsgruppen. Underveis i prosessen har det vært gitt jevnlige oppdateringer, samt at det til enhver tid har vært mulig å ta kontakt med aktuell tillitsvalgt eller ledelse i det respektive brannvesen for mer informasjon. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 13 av 53 7.0 Dagens administrative organisering 7.1 Askøy brann & redning Askøy Brann & Redning (ABR) er organisert som en seksjon i fagavdelingen Teknisk i Askøy kommune. Brannsjefen har delegert myndighet fra kommunestyret via rådmann. I det daglige rapporterer brannsjefen til fagsjef teknisk - politisk til Utvalg for teknikk og miljø. Brannvesenet ledes av brannsjef i 100 % stilling. ABR er delt inn i to avdelinger, beredskapsavdeling og forebyggende avdeling, og er plassert på Askøys brannstasjon i Florvåg med en beredskapsstyrke på tjuefire personer fordelt på fire vaktlag. ABR har flere oppgaver på vegne av andre seksjoner i kommunen som vaktmestertjeneste, vintervedlikehold og flagging. Ny stasjon bygges på Haugland med antatt ferdigstillelsesdato 1.9.2014 og ABR vil fra da ha en stasjon som er døgnbemannet. Per 01.09.2013 har ABR 31 stillingshjemler som er fordelt på 26 ansatte. Bakarvågen brannstasjon Nye Haugland brannstasjon 7.2 Sotra Brannvern IKS Sotra Brannvern IKS (SBV) er organisert etter lov om interkommunale selskaper. Selskapet ble etablert 01.01.2006, og er et eget rettssubjekt heleid av Fjell og Sund kommuner. SBV ivaretar eierkommunens forpliktelser ihht. brann- og eksplosjonsvernloven. Representantskapet er selskapets øverste organ og består at ordførerne i eierkommunene. Sotra Brannstyre har seks medlemmer. Tre fra Fjell og to fra Sund. I tillegg har de ansatte en representant i styret, samt en observatør. Observatøren har tale og forslagsrett, men ikke stemmerett. Det er videre personlig vara for alle medlemmene. En selskapsavtale er det styrende dokument for organiseringen. Selskapet har en daglig leder – brannsjefen, som rapporterer til styret. Daglig leder er selskapets øverste administrative leder, og har på mange måter samme funksjon som en rådmann i en kommune eller en administrerende direktør i en privat bedrift. Representantskapet godkjenner årsmelding og regnskap, og vedtar budsjetter. Brannsjefen har ansvar for den daglige driften, samt følger opp anmodninger og vedtak fra styret. Det er styret som legger til rette og følger opp driften av selskapet. SBV er inndelt i tre avdelinger; administrasjonsavdeling, beredskapsavdeling og forebyggende avdeling. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 14 av 53 Hovedbrannstasjonen ligger på Ågotnes i Fjell med en beredskapsstyrke på i alt 20 personer (inkl. 4 overbefal). Ved bistasjonen i Skogsskiftet i Sund kommune er det en beredskapsstyrke på 16 personer. SBV har i tillegg det administrative ansvaret for Kystverkets oljeverndepot, som er lokalisert til Coast Center Base på Ågotnes. Selskapet er godkjent som lærebedrift i feierfaget. er 31.12.2013 var det 45 hel- og deltidsansatte i selskapet fordelt på 56 stillinger. Skogsskiftet brannstasjon Ågotnes brannstasjon 7.3 Øygarden brannvesen Øygarden brannvesen er et kommunalt brannvesen som er organisert som en del av den ordinære kommunale strukturen. Brannvesenet får støttefunksjoner som økonomi, IT og personalavdeling gjennom kommunen. Brannvesenet er en del av enheten teknisk drift og service (TDS), som ellers har oppgaver som VAR (vann, avløp og renovasjon), teknisk drift og renhold. Brannsjefen har delegert myndighet fra kommunestyret via rådmann. Dette gjør at kommunestyret er det øverste ansvarlige organet. I det daglige rapporterer brannsjefen til enhetsleder TDS. Brannvesenet har to heltidsansatte der en har oppgavene brannsjef, leder forebyggende, forebyggende, og en leder beredskap og feier. I tillegg har brannvesenet oppgaver innen kommunal beredskap og kommunale avgifter. Brannvesenet har 25 deltidsstillinger i beredskapen, dette er inkludert de to heltidsansatte. Det er en 5-delt vaktordning med helgevakt for mannskaper og ukesvakt for overbefal. Øygarden brannstasjon Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 15 av 53 8.0 Styringsgruppen Styringsgruppen har bestått av: Navn Bjørn Rathem Cecilie Ellinor Sørli Helge Oddvar Andreassen Henrik Hellesøy Ingri Marie Toft Nina Glesnes Viggo Kristiansen Kommune Fjell Askøy Askøy Øygarden Øygarden Sund Askøy Styre/Utvalg Sotra Brannstyre Utvalg for teknikk og miljø Utvalg for teknikk og miljø Komité for teknikk Komité for teknikk Sotra Brannstyre Utvalg for teknikk og miljø Styringsgruppen bestemte i første møte 29.05.2013, å ikke velge en leder. Gruppen lot det være opp til leder for arbeidsgruppen å sørge for innkalling og referat fra møtene i styringsgruppen. I styringsgruppens møte 27.11 fikk styringsgruppen en mer grundig gjennomgang i det arbeid som på daværende tidspunkt var gjennomført. Leder for arbeidsgruppen ba også om føringer for detaljeringsnivå for bl.a. økonomiske fordelingsmodeller. Styringsgruppen ønsket at arbeidsgruppen la inn i rapporten 3. ev. 4. modeller som skissert. Denne rapporten legges fram for styringsgruppen, som tar stilling til videre arbeid. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 16 av 53 9.0 Arbeidsgruppen Gruppen har bestått av følgende personer: Leder: Medlem: Bjørn Olav Paulsen Pål Fromreide Hansen, Jan Gaute Haug, Leif Ole Reithaug, Jarl Martin Hestad, Trude Bjørkaas. I arbeidsgruppens første møte 7. mars 2013, ble Bjørn Olav Paulsen valgt som leder. Arbeidsmetodikken for arbeidsgruppen, har vært å holde dobbeltsamlinger i prosjektets første fase (mars-juni 2013). Dag en i hver samling har vært benyttet til å la faggruppene rapportere om status for sitt arbeid. Arbeidsgruppen har da fått anledning til å stille spørsmål og gi ev. presiseringer/råd til videre arbeid i faggruppene. Dag to i hver samling har i stor grad vært benyttet til en sammenstilling og videreutvikling av faggruppenes innspill. Videre arbeid har så vært basert på kortere dagssamlinger (november 2013 - februar 2014). Etter alle møter i arbeidsgruppen er det utarbeidet møtereferat. Underveis har Nils-Erik Haagenrud vært med på to ordinære møter i regionen, der han har gitt innspill til arbeidet. I tillegg var en utvidet arbeidsgruppe på studietur 7-8. januar 2014 der Nils-Erik Haagenrud var vert for et besøk hos Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen. I den forbindelse ble gruppen orientert om brannstudien, og fikk innspill på VHBR-arbeidet så langt. I tillegg besøkte arbeidsgruppen Hedmarken brannvesen og Øvre Romerike brann- og redning. Dette var nyttig for å få belyst en rekke tema, som arbeidsgruppen har arbeidet med. Rapporten oppsummerer arbeidsgruppens arbeid for å få et tilstrekkelig faglig godt grunnlag til å konkludere og gi anbefaling for videre arbeid. I løpet av prosjektperioden har tre rapporter, som vurderer framtidig organisering av brann- og redningsvesenet, blitt lagt fram. Gruppen har vurdert konklusjoner og anbefalinger i disse rapportene, opp mot VHBR-prosjektet. Se mer om dette i kap. 13. Det har vært godt og konstruktivt samarbeidsklima i arbeidsgruppen. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 17 av 53 10.0 Faggrupper 10.1 Generelt Faggruppene fikk tildelt mandat og delmål for sitt respektive fagområde. I mandatet forelå også et tentativt antall heltids- og deltidsstillinger, som den respektive gruppe disponerte. Gruppene har så utarbeidet svar og gitt anbefalinger til arbeidsgruppen. Det har vært fokus på faglige løsninger og ikke vurdert valg av organisasjonsform eller økonomi, med unntak av Faggruppe administrasjon, støttefunksjoner og økonomi. Det ligger i sakens natur at gruppene ikke kunne gå i detaljer rundt f.eks. programvare og utstyrstilpasninger. Dette er tema for implementeringsprosjektet som skal gjennomføre selve etableringen av det ev. nye brannvesenet. En må da også se på samkjøring av bl.a. vaktgodtgjørelser. 10.2 Faggruppe administrasjon, støttefunksjoner og økonomi Gruppen har bestått av følgende personer: Leder: Pål Fromreide Hansen (ABR) Medlem: Jan Gaute Haug (ØBV), Bjørn Olav Paulsen (SBV), Ingvar Thorsen (Askøy kommune), Victor Oen (ØBV), Einar Magerøy (SBV, fom november 2013) Gruppen har tatt utgangspunkt i en stillingspool på 3,0 årsverk. I tillegg til brannsjef er det lagt inn et årsverk til plan og utredning, som også er tiltenkt en nestlederfunksjon (varabrannsjef). Fordelen med dette er at nestelederen ikke er tilknyttet en bestemt avdeling og vil dermed ha en mer objektiv tilnærming til problemstillinger, som er viktig ved utøving at funksjonen som brannsjefens stedfortreder. Gruppen har i sitt mandat å vurdere en rekke forhold bl.a. personal, ikt, informasjon, hms, internkontroll. økonomi (inkl. lønn) og regnskap. Konklusjonen er at gruppen ser behovet for en stabsfunksjon som kan ivareta personal og hms-oppgaver, mens tjenester innen økonomi (inkl. lønn), regnskap og ikt, med fordel kan leveres fra en av eierkommunene. Med hensyn til størrelsen på en fellesløsning, så bør det vurderes om dette er tilstrekkelige administrative ressurser, når ny organisasjon er godt etablert. Dagens løsning med tre separate brannvesen Fordeler Ulemper - Ledelsen er samlokalisert - SBV lengre avstander til kommunaldrift - Tett opp mot driftsfunksjoner kommune (ØBV - Må anskaffe støttefunksjoner (Økonomi) og ABR) - Tette bånd kan hemme myndighetsutøvelse - Korte kommandolinjer - ØBV og ABR er nr 3 i rekken adm. - SBV Brannsjef er øverste adm.leder - SBV lønnsforhandlinger, rask avklaring Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 18 av 53 Foreslått fellesløsning Fordeler - Frigjøre administrative oppgaver i Ulemper - brannvesenet til å gjøre annet faglig arbeid - Kortere beslutningslinjer administrativt - Brannsjef er øverste adm.leder - Gruppen anser det som en stor fordel om Ledelsen ikke samlokalisert med alle heltidsstillinger. - Større avstand til andre kommunale tjenester fondsavsetning velges (Investering/uforutsatte kostnader) Når det gjelder økonomiske fordelingsmodeller, så viser faggruppen til kap. 11.0 Økonomiske fordelingsmodeller for mer informasjon. Gruppen har valgt å ikke gå detaljert inn på hvordan en skal praktisere framtidige investeringer verdifastsettelse av bilpark m.m, men knytter noen kommentarer til mulige løsninger. En løsning er at eierne «skyter inn» den bilpark og det utstyr som brannvesenet rår over i dag. Den respektive kommune viderefører ansvaret for å stile egnede lokaler til rådighet for et fellesbrannvesen, ev. videreføre eksisterende leieavtaler der brannstasjonene blir leiet. Gruppen vil presisere viktigheten for et fellesbrannvesen av ha drifts- og investeringsfond. Ved faste årlige avsetninger av tilstrekkelig størrelse, vil alle investeringer i småbiler og rimeligere utstyr, tas i sin helhet over et investeringsfond ev. driftsfond. En står da igjen med låneopptak for de store brannbilene når disse skal skiftes ut. Dette vil gi god forutsigbarhet både for brannvesenet og for eierne. Når det gjelder utforming av en samarbeidsavtale, så vil dette i stor grad være avhengig av valg av organisasjonsform. SBV har i dag det administrative ansvaret for Kystverket sitt oljeverndepot på Ågotnes. Til dette depotet er det tilknyttet 11 stillinger. Gruppen ser for seg at depotet legges til administrasjonsavdelingen, men er åpen for at det også kan ligge til beredskapsavdelingen i et nytt storbrannvesen. Gruppen har kartlagt de forskjellige ordninger for vakthavende brannsjef, samt andre faste lønnsforhold. Det vil være et behov for samkjøring av de ulike vaktordninger både mhp vakthavende brannsjef og resten av beredskapsstyrken. En viss harmonisering av lønnsnivå for alle stillinger, må også påregnes. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 19 av 53 10.3 Faggruppe beredskap Gruppen har bestått av følgende personer: Leder: Jarl Martin Hestad (ØBV) Medlem: Nils Anders Mæland (SBV), Børre Brekkvassmo (SBV), Roger Ingebrigtsen (ABR), Stig Juvik (ABR), Eirik Monsen (ØBV) Gruppen har gått gjennom delmålene i mandatet, samt tatt utgangspunkt i vedtak om etablering av døgnkasernert beredskap på Askøy og eksisterende vaktsystem i de andre kommunene. Så ble det i tillegg lagt inn tiltak for å imøtekomme krav i fellesROS’en for regionen, som anbefaler endring/forsterking av beredskapen i alle de tre andre kommunene. Størst endring er det i Fjell kommune der etablering av dagkasernering på Ågotnes er foreslått. I tillegg etableres en mindre fremskutt enhet (førsteinnsats) sentralt på Straume, samt at det over tid kan være ønskelig fast døgnkontinuerlig ukesvakt også i Øygarden. Avvikling av ordningen med ikke-dreiende vakt ved alle stasjoner med slik løsning, er også ønskelig. Det kan være aktuelt og gradvis innføre endringene. Gruppen mener at en på lang sikt bør se på en større stasjon i Straume/Kolltveit/Knappskogområdet. Dette for å samle ressursene som i dag eksisterer på Ågotnes, og den anbefalte fremskutte enheten (førsteinnsatsenheten) på Straume. Brannstasjon Haugland Vakttype døgnkasernert + deltid innkalling (støttestyrke) Skogsskiftet deltid innkalling Øygarden deltid innkalling Ågotnes Straume FRE dagkasernert + deltid innkalling deltid innkalling (liten fremskutt enhet, førsteinnsats) Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 20 av 53 Gruppen anbefalte videre en reduksjon i antall vaktordninger for vakthavende brannsjef. Regionen har i dag tre, men her ser en for seg en løsning med to; en for ytre og en for indre region. En positiv effekt med to slike vaktordninger er fleksibiliteten, kompetansen og robustheten på overordnet ledelsesnivå dette vil gi det nye brann- og redningsvesenet. I tillegg vil alle stillinger i denne vaktordningen utgjøres av personer som har heltidsstilling i brannvesenet. Når det gjelder utstyr og bilpark ser gruppen bl.a. behovet for: høyderedskap i regionen snarlig utskifting av mannskapsbil til nye Haugland brannstasjon etablering av sjøtjeneste med redningsdykking Standarden på utstyret ellers er bra, og ganske jevn. Gruppen ser for seg en mer stabil økonomisk situasjon ved et fellesbrannvesen, som igjen skal sikre god og lik forvaltning av utstyr og materiell. Økt satsing på beredskap opp mot vann/sjø/gass- og oljerelatert virksomhet, vil være et naturlig satsingsområde. Gruppen ser at et felles storbrannvesen kan bli en realitet med de rette rammer. Et fellesbrannvesen vil gi muligheter til nytenkning innen beredskap, både mhp personell og utstyr. En todeling av regionen, som var naturlig rent geografisk, er en utfordring, men samlet sett vil fellesbrannvesenet bli en slagkraftig enhet, og med lokal tilnærming for å løse utfordringer i lokalsamfunnet. Ideelt sett er det ønskelig at ledelse er lokalisert på en plass. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 21 av 53 Gruppen har gjennomført 4 møter, samt et oppsummeringsmøte og har også utarbeidet en fordel/ulempe-vurdering for dagens tre separate løsninger vs. en fellesløsning. Dagens løsning med tre separate brannvesen Fordeler Ulemper - Kjente og vante rutiner - Helt lokal, god kunnskap om egne ressurser og utgifter til andre brannvesen for beredskap i kapasiteter det som er naturlig eget distrikt Lett og kjent samarbeid med andre lokale (kommunegrenser og slukkeavtale med kommunale beredskapsressurser Bergen) - - Kjent lokalt beredskapsbilde - Unaturlige grenser mellom stasjonene og Forskjellig vaktløsning/beredskapsnivå og kommunegrensetenking mellom brannvesenene, vanskeliggjør god utnyttelse av felles ressurser når det haster som mest. - Kontakten mellom felles yrkesutøvere er vanskeliggjort av kommunegrenser/økonomi, dette gjør samhandlende regionale oppgaver tyngre. - Separate og mer sårbare økonomiske rammer - Manglende kunnskap om hverandres kapasiteter Foreslått fellesløsning Fordeler - - Enhetlig struktur og mer robust størrelse på - Noen av de problemene som er der, vil fortsatt organisasjonen (eliminering av mange være der (avstander – tilnærmet nåværende eksisterende sårbarhets punkter) stasjonsstruktur) Bedre utnyttelse av felles ressurser både på - Forbigående lærings- og samhandlings- kompetanse, materiell og økonomi periode (jobbe vekk eksisterende «kommune- Mer slagkraftig beredskapsmessig som i dag grensetenking» og egne vaner og uvaner i de og med en lavere terskel for full utnyttelse av separate brannvesenene) regionale ressurser på et tidligere tidspunkt ved en større hendelse. - Ulemper - Må regne med noe «støy/uro» fra de ansatte i en «omveltningsperiode» Enhetlig struktur for lønn og godtgjørelse Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 22 av 53 10.4 Faggruppe forebyggende Gruppen har bestått av følgende personer: Leder: Terje Jacobsen (ABR) Medlem: Ove Geir Stusdal (SBV), Ronny Gilborne (SBV), Henrik Grinheim (ABR), Jan Gaute Haug (ØBV) Det foreligger per i dag avvik i krav til bemanning jf. § 3-2 dimensjonerings – forskriften for Askøy brann & redning (ABR) med 0,7 årsverk og Sotra Brannvern IKS med 1,0 årsverk. Før et ev. fellesbrannvesen vil være etablert, vil innbyggertallet i ABR og SBV være ca. 64 000. I det videre arbeidet blir det derfor tilført 2 årsverk slik forskriftsverket krever. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gitt ABR utsettelse for oppretting av avviket i påvente av resultatet av dette forprosjektet, mens DSB ikke gav SBV avvik fordi selskapet selv allerede hadde avdekt avviket, og lagt inn det nye årsverk i løpet av 2014. Blant gruppens anbefalinger er to hensiktsmessige lokasjoner. En for ytre region (Sund, Fjell og Øygarden) og en for indre region (Askøy). Gruppen ser ikke for seg en samlokalisering av hele forebyggende avdeling på en stasjon. Det blir forebyggende personell på to stasjoner; Haugland og Ågotnes. Tilsynspersonell og feiere får oppmøteplass på den stasjonen de tilhører. Dette gir mer effektiv utnyttelse av arbeidsdagen og lavere driftsutgifter. Gruppen har tatt utgangspunkt i en stillingspool på 17 heltidsstillinger + 3 lærlinger. Dette er 1,0 årsverk mer enn direkte fra dimensjoneringsforskriften og dagens behov relatert til feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Gruppen mener at organisasjonen bør legge opp til at opptak av lærlinger forsetter, det er også ønskelig at avdelingen tilegner seg mer kompetanse innen informasjonsarbeid. Det er ønske om at en stilling tildeles oppgaver med å følge opp tilbakemeldinger på tilsynsrapporter, reaksjoner på manglende eller utilfredsstillende tilbakemeldinger m.m. Andre viktige oppgaver ved avdelingen er oppfølging av lærlinger, kurs, forebyggende aksjoner og prosjekter. Gruppen anbefaler at enkelte stillinger ved avdelingen vil få tillagt et særskilt ansvar for en del oppgaver som: prosjekter, kampanjer, salg av tjenester, behandling av div. søknader, informasjonsarbeid. Fordelingen av disse oppgavene bør ligge hos avdelingslederen ut fra interessefelt, kompetanse og kapasitet. Gruppen mener at salg av brannvernkurs til næringslivet og kommunale virksomheter, gir en god forebyggende effekt mot allmenheten. Dagens nivå på salg av kurs er greit i forhold til å komme gjennom de lovpålagte oppgavene, samt andre forebyggende prosjekter/oppgaver. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 23 av 53 Gruppen mener at en robust organisasjon kjennetegnes av: jevn god økonomi som tåler en dårlig periode uten at produksjonen rammes i nevneverdig grad tilstrekkelig utstyr med riktig kvalitet på den enkelte stasjon, tilpasset de oppgaver brannvesenet kan forventes å møte i vår region bedriften tåler en vakant stilling/sykemelding over noe tid uten at produksjonen rammes i en slik grad at fastsatte mål ikke nås personell med god og riktig kompetanse, faglig og sosialt god på HMSK, har gode systemer og godt planverk lite personavhengig konkurransedyktige vilkår og god trivsel blant medarbeidere En sårbar organisasjon er en bedrift som ikke har, eller i liten grad har, de egenskapene som er nevnt over. Dagens løsning med tre separate brannvesen Fordeler Ulemper - oppleves trygt, vet hva man har og trives med - det i ulike grader sårbar ved sykdom/vakante stillinger - nærhet til ledere på ulike plan - tett kontakt med andre etater i kommunen tendenser til ”bukk og havresekk” (Askøy og Øygarden) (Øygarden) - - gode muligheter for å omplassere personell når - ansatte har flere roller noe som kan gi i ulike grader små fagmiljø man er en del av kommunen (Askøy og Øygarden) Foreslått fellesløsning Fordeler - Ulemper mindre sårbar løsning enn dagens tre separate - mindre nærhet til ledere brannvern - til tider kan det bli lengre kjøring i - større fagmiljø arbeidstiden pga. lengre avstand ved jobb i - flere ressurser hva gjelder utstyr og personell annen kommune - lik kvalitet på tjenester til innbyggere i - skilles brannvesenet ut fra kommunen kan regionen dette medføre mindre kontakt mellom - mindre preg av ”bukk og havresekk” kommune og brannvesen, gjelder blant annet - større mulighet for endrede byggesaksavd/byggeiere oppgaver/omplassering innen brannvesenet Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 24 av 53 Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 25 av 53 11.0 Økonomiske fordelingsmodeller 11.1 Generelt om modeller Presentasjon av de ulike økonomiske fordelingsmodellene kan være vanskelig. Dette er eksempler på mulige fordelingsmåter. Vi har prøvd å gjøre det så oversiktlig som mulig. Arbeidsgruppen støtter seg til Faggruppe for administrasjon, støttefunksjon og økonomi, i denne sammenheng. I prosessen var det viktig å få fram sammenlignbare tall. Dvs. tall som viser den reelle kostnaden for driften av brann- og redningstjenesten. Modellene slår ulikt ut, og arbeidsgruppen ønsker å anbefale en modell som gir best mulig synergieffekter for alle. En klar intensjon er at kostnaden for den respektive kommune ikke skal bli høyere enn for en sammenlignbar, selvstendig, løsning. Dvs. at de selvstendige modellene innehar samme beredskapsnivå, som for fellesløsningen. Tallgrunnlaget må under alle omstendigheter ansees som omtrentlige fordi det kan bli endringer ved implementering av et fellesbrannvesen. En årsak kan være harmonisering av lønns- og vaktgodtgjørelser. Til sist kan eierne bli enige om en annen modell for kostnadsfordeling enn det som er presentert her. 11.2 Ulike økonomiske fordelingsmodeller 1. Referansemodell Dette er den sammenslåtte kostnad for de tre brannvesen om de fortsetter som selvstendige organisasjoner. For å kunne foreta reell sammenligning er det lagt inn samme beredskapsnivå som for fellesløsningen. 2. Direkte innbyggertallmodell Denne modellen fordeler kostnadene med et VHBR flatt etter innbyggertall fra en gitt dato. En kan her «fryse» andelen i for eksempel tre år dersom det er stor forskjell i vekst på deltakerkommunene. Dette vurderes ikke å være tilfellet i vår region, der det kan se ut som en vekst på 2,3 % er realistisk for alle kommuner minst for de neste 5 årene. Modellen vil kunne slå ulikt ut. Dersom en kommune har et høyere kostnadsnivå i dag enn andre, vil en slik modell gi rimeligere drift for denne kommunen, men da høyere for de andre. Den er svært enkel å administrerer, men vil slå ugunstig ut økonomisk for Fjell og Sund, og tilsvarende gunstig ut for Askøy og Øygarden. Innbyggertall per 01.01.2014 Andel i % Askøy 27 338 43,69 Fjell 23 873 38,16 Sund 6 614 10,57 Øygarden 4 742 7,58 62 567 100 VHBR Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 26 av 53 3. Innbyggertall – utjevningsmodell med grunnsats Modellen er bygget opp ved at kommunene går inn i samarbeidet med den kostnad som de har for selvstendig brannvesen i 2014. Dette gir da en prosentandel i forhold til totalen, som kan avvike i forhold til den andel som folketallet utgjør. Så vil dette gradvis jevnes ut slik at en fra og med år fire har en ren innbyggertall modell. Denne modellen gjør overgangen mer gradvis, slik at ikke kostnadsøkningen ”over natten” blir vesentlig for noen og reduksjonen tilsvarende stor for andre. Med ulik kostnad per innbygger vil en direkte overgang til innbyggertallmodell gi både Fjell og Sund stor økning og særlig Øygarden og Askøy en markant reduksjon. I bunn legger en så en grunnsats, la oss kalle det en ”medlemsavgift” på f.eks. 0,5 %, som fordeles likt for alle kommunene. En slik grunnsats benyttes i andre brannvernsamarbeid, men da gjerne noe høyere (f.eks. 1,0 %) Etter f.eks. tre år går en så over til en innbyggertallmodell med grunnsats. Etter noen år vil en kunne se bedre hvordan selskapet fungerer. Modellen vil fungere godt når kommunene har relativt jevn folkevekst. I praksis vil dette si at Askøy og Øygarden prosentvis betaler mest det første året, for så gradvis betale mindre de neste to årene fram til år fire. Da vil vi ha kommet til at driftsandelen samsvarer med faktisk innbyggertallandel. For Fjell og Sund vil denne modellen føre til at de betaler prosentvis mindre det første året, for så gradvis betale mer fram til år fire, da vi har kommet fram til at driftsandelen samsvarer med innbyggertallandel. Innbyggertall per 01.01.2014 Faktisk Innskutt Utjevning over 3 år Innbyggertall andel i % andel i % % per år model per 1.1.14 per 1.1.15 År 1 År 2 År 3 År 4 Askøy 27 338 43,69 47,81 46,78 45,75 44,72 43,69 Fjell 23 873 38,16 33,78 34,87 35,97 37,06 38,16 Sund 6 614 10,57 9,14 9,51 9,86 10,22 10,57 Øygarden 4 742 7,58 9,26 8,84 8,42 8,00 7,58 62 567 100 100 100 100 100 100 VHBR 4. Harmoniseringsmodell Denne modellen er et kompromiss mellom de andre modellene. Dersom en ser på kostnadsnivået for det respektive brannvesen, så ser en at både Askøy og Øygarden kommuner godt ut i en innbyggertallmodell, mens Fjell og Sund kommer mindre godt ut. Intensjonen med en harmoniseringsmodell er at alle kommuner skal komme bedre ut rent økonomisk, enn de vil gjøre som selvstendig sammenlignbare brannvesen. Denne modellen gir derfor eierandeler som ikke gjenspeiler det direkte innbyggertallet. Modellen er basert på gjennomsnittet av den andel som den enkelte kommune initierer av driftsbudsjett for fellesbrannvesenet, og den andel som folketallet utgjør. Eks. Øygarden kommune initierer en budsjettandel på 9,26 %, mens faktisk innbyggertallandel er 7,58 % (per 01.01.2014). Gjennomsnittet blir da 8,42 %. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 27 av 53 Modellen gir da følgende eierandeler: Innbyggertall per 01.01.2014 Faktisk andel i % Innskutt andel i % Gjennomsnitt i % Askøy 27 338 43,69 47,81 45,75 Fjell 23 873 38,16 33,78 35,97 Sund 6 614 10,57 9,14 9,86 Øygarden 4 742 7,58 9,26 8,42 62 567 100 100 100 VHBR Hovedargument her er en solidaritetstanke. Askøy kommune og Øygarden kommune har høyere kostnader, enn Fjell og Sund per i dag. Dette er særlig merkbart for Askøy sin del som innfører døgnkasernert beredskap høsten 2014. En hovedtanke er at modellen i et fellesbrannvesen skal gi alle en lavere kostnad enn om en fortsatte som selvstendige brannvesen med sammenlignbare beredskapsløsninger som i fellesalternativet. Konklusjon Arbeidsgruppen ønsker at en optimal modell skal tilfredsstille følgende kriterier 1. fremstå logisk og forutsigbar 2. være enkel å forvalte 3. oppleves rettferdig for eierne En modell som går direkte på innbyggertall vil i gi en betydelig reduksjon for Askøy og Øygarden, og dertil økning for Fjell og Sund. Dette vil ikke tilfredsstille kriterie 3 om opplevd rettferdighet på kort sikt. Modellen med utjevning over 3 år er i så måte en bedre løsning. Den vil fra og med år 4 være en ren innbyggertallmodell, men på grunn av det forskjellige kostnadsnivået ved inngangen, foretas en gradvis tilpassing av andelene slik at de tilsvarer det reelle eiernivået basert på innbyggertallet. Uansett organisasjonsform ligger det en del basiskostnader i bunn. I og med at den settes til en flat sats, f.eks. 0,5 % av driftsbudsjettet, vil dette slå prosentvis mindre gunstig ut for Sund og Øygarden, enn for Fjell og Askøy. Arbeidsgruppen mener likevel at dette er av en slik størrelsesorden at det kan aksepteres. Hvorvidt denne andelen skal settes til 0,5 %, 1 % (som de bruker i Øvre Romerike IKS) eller andre, bli en vurdering som eierne må bli enig om. I Harmoniseringsmodellen er det solidaritetstanken som gjelder; alle skal få lavere kostnad enn om en fortsatte alene, med sammenlignbar beredskap og bemanning som et fellesbrannvesen. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 28 av 53 Arbeidsgruppen anbefaler derfor følgende prioritering for økonomisk fordelingsmodeller 1. Harmoniseringsmodell Modellen er forståelig og forutsigbar. Den er enkel å forvalte og alle får lavere kostnad enn ved ikke å danne et fellesbrannvesen, om en sammenligner med samme beredskapsnivå for selvstendige løsninger. Modellen kan også fryse eierandelen i en periode, for så foreta ny fordeling etter noen år. 2. Utjevningsmodell med grunnsats Modellen er forståelig og forutsigbar fram til utjevningen er foretatt. Dernest går den direkte på innbyggertallet, men fremdeles med en grunnsats. Modellen vil ellers slå litt mindre gunstig ut for Fjell og Sund, mens mer gunstig for Askøy og Øygarden. En tanke kan være å foreta nedtrappingen over tre år, for så fra og med år 4 avtale ny fordeling. 11.3 Grovt budsjettestimat Det er utarbeidet et grovt budsjettestimat. Budsjettestimatet tar utgangspunkt i reelle nettobudsjett for 2014, som så er skalert opp med en deflator på 3,0 % per år, over en periode på fem år. For å kunne sammenligne modellen for et fellesbrannvesen (VHBR), med løsninger der det enkelte brannvesen fortsetter som i dag, har en lagt inn samme beredskapsnivå som i fellesbrannvesenet. Dette gjelder i særlig grad for Fjell og Sund, der en dagkasernert løsning på Ågotnes og en liten fremskutt enhet på Straume er lagt inn. En vil se at den totale kostnad for «aleneløsningen» dermed blir høyere enn for fellesløsningene. Vekstrate/år År 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2,3 % Askøy 26 831 43,85 % 27 448 43,85 % 28 079 43,85 % 28 725 43,85 % 29 386 43,85 % 30 062 43,85 % 30 753 43,85 % Utvikling i innbyggertall (per 1.1) Fjell 23 277 38,04 % 23 812 38,04 % 24 360 38,04 % 24 920 38,04 % 25 494 38,04 % 26 080 38,04 % 26 680 38,04 % Sund 6 514 10,65 % 6 664 10,65 % 6 817 10,65 % 6 974 10,65 % 7 134 10,65 % 7 298 10,65 % 7 466 10,65 % Øygarden 4 563 7,46 % 4 668 7,46 % 4 775 7,46 % 4 885 7,46 % 4 998 7,46 % 5 112 7,46 % 5 230 7,46 % Regionen 61 185 62 592 64 032 65 505 67 011 68 552 70 129 Modellene på neste side inkluderer ikke avsetninger til drifts- og investeringsfond, som blir anbefalt ved opprettelsen av VHBR. Størrelsen på disse årlige avsetningene må eierne i fellesskap bli enige om, og avtalefeste i en samarbeidsavtale. En fornuftig ramme for fondsavsetninger vil være kr 1,4 mill. med en fordeling på 400 000 til driftsfond og 1 000 000 til investeringsfond. Tallene er nettokostnader for eierkommunene (eksl. fondsavsetninger), og bruttobudsjettet vil være ca kr 4,5 mill. større. I summen på ca. 4,5 mill. ligger salg av tjenester, refusjoner m.m. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 29 av 53 Under er det satt opp tabeller som viser utslag for respektive kommuner for de ulike modeller for fordeling av kostnader. Avsetninger til drifts- og investeringsfond tilkommer. Noen mulige feilkilder: - kalkulasjonsfeil, feil i tallgrunnlaget for budsjettet, budsjettets vekstrate er for høy eller for lav - uforutsatte virkninger av nye tiltak, endringer i beredskapsstrukturen Askøy kommune (nettotall i hele kr 1 000) Modell 2015 2016 2017 2018 2019 5 år 1. ABR 24 460 25 190 25 950 26 730 27 530 129 860 2. VHBR - Utjevning med grunnsats 24 540 24 600 24 640 24 670 25 410 123 860 3. VHBR - Direkte innbyggertall 22 660 23 340 24 040 24 760 25 500 120 300 4. VHBR - Harmoniseringsmodell 23 730 24 440 25 170 25 930 26 710 125 980 Fjell kommune (nettotall i hele kr 1 000) Modell 2015 2016 2017 2018 2019 5 år 1. SBV 19 410 19 990 20 590 21 210 21 850 103 050 2. VHBR - Utjevning med grunnsats 17 420 18 680 20 000 21 390 22 030 99 520 3. VHBR - Direkte innbyggertall 19 790 20 380 20 990 21 620 22 270 105 050 4. VHBR - Harmoniseringsmodell 18 650 19 210 19 790 20 380 20 990 99 020 2018 2019 5 år Sund kommune (nettotall i hele kr 1 000) Modell 2015 2016 2017 1. SBV 5 430 5 590 5 760 5 930 6 110 28 820 2. VHBR - Utjevning med grunnsats 4 920 5 320 5 730 6 170 6 350 28 490 3. VHBR - Direkte innbyggertall 5 480 5 650 5 820 5 990 6 170 29 110 4. VHBR - Harmoniseringsmodell 5 110 5 260 5 420 5 580 5 750 27 120 Øygarden kommune (nettotall i hele kr 1 000) Modell 2015 2016 2017 2018 2019 5 år 1. ØBV 4 740 4 880 5 030 5 180 5 340 25 170 2. VHBR - Utjevning med grunnsats 4 980 4 820 4 640 4 450 4 580 23 470 3. VHBR - Direkte innbyggertall 3 930 4 050 4 170 4 300 4 420 20 870 4. VHBR - Harmoniseringsmodell 4 370 4 500 4 640 4 780 4 920 23 210 Vest-Hordaland brann & redning (nettotall i hele kr 1 000)* Modell 2015 2016 2017 2018 2019 5 år 1. Som i dag 54 040 55 650 57 330 59 050 60 830 286 900 2. VHBR - Utjevning med grunnsats 51 860 53 420 55 020 56 680 58 370 275 350 3. VHBR - Direkte innbyggertall 51 860 53 420 55 020 56 680 58 370 275 350 4. VHBR - Harmoniseringsmodell *Merk at tallene er avrundet. 51 860 53 420 55 020 56 680 58 370 275 350 Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 30 av 53 12.0 Alternative organisasjonsmodeller for samarbeid 12.1 Generelt om organisasjonsmodeller I valg av organisatoriske modell kan en velge mellom flere typer selskaps- og organisasjonsformer. Det er likevel en del viktige skiller. Et aksjeselskap kan ha både kommunale og private eiere, mens et interkommunalt selskap bare kan kommunale eller fylkeskommunale eiere. Skal kommunene samarbeid med private må aksjeselskapsformen brukes (FoU KS, Haavind Vislie, 2008). En rapport utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet tar for seg konsekvenser av interkommunalt samarbeid for norske kommuner (IRIS, 2013). Rapporten vurderer så å si alle kommunale ansvarsområder, og tar også for seg de mest vanlige former for samarbeidsmodeller. § 27-selskap ihht. kommuneloven, § 28 b og c ihht. kommuneloven, interkommunalt selskap ihht. Lov om interkommunale selskaper og aksjeselskap ihht. Lov om aksjeselskap. Brann og redning er områder som blir omtalt i rapporten. Vi har valgt å gi en kort innføring i modeller som kan være aktuelle. I kap. 12.7 redegjør arbeidsgruppen for hvilke alternative former for organisering, som gruppen mener er de mest relevante, samt hvilke kriterier som er lagt til grunn for å velge ut den anbefalte modell. I kap. 12.7 begrunnes valg av modell. Antall brann- og redningsvesen per Antall innbyggere i brann- og redningsvesenets type brann- og redningsvesen og antall innbyggere i ansvarsområdet Type brann- og redningsvesen ansvarsområde < 3 000- 10 000- 30 000- > 2 999 9 999 29 999 69 999 70 000 Totalt 1 Felles brann- og redningsvesen, interkommunalt foretak – IKS 0 2 9 6 9 26 2 Felles brann- og redningsvesen, andre samarbeidsformer enn IKS 0 2 5 3 0 10 3 Selvstendig samarbeidende brann- og redningsvesen 1 43 17 3 0 0 63 4 Selvstendige brann- og redningsvesen 2 65 86 41 10 3 205 Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og redningsvesenet, Oslo Economics Definisjoner av fire typer brann- og redningsvesen er gjort av DSB ut i fra innrapportert tallgrunnlag fra brannog redningsvesen. 1) Selvstendige samarbeidende brann- og redningsvesen er i utgangspunktet selvstendige. Kommunen har enten ikke rapportert egen brannsjef, årsverk på beredskap eller årsverk på forebygging. En stor del av disse har samarbeidsavtale med andre kommuner/brann- og redningsvesen om forebygging. Vertskommunen for samarbeidene regnes som selvstendige. 2) Selvstendige brann- og redningsvesen har egen brannsjef og rapporterer inn årsverk til beredskap og forebygging. I denne kategorien regnes også selvstendige brann- og redningsvesen som har ansvar for forebygging eller beredskap i andre kommuner. Sotra Brannvern IKS Askøy brann & redning Øygarden brannvesen Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 31 av 53 12.2 § 27 selskap etter kommuneloven Samarbeid etter kommuneloven § 27 skjer gjennom et eget styre. Slikt samarbeid kan være eget rettssubjekt, men er som oftest ikke det. Styret må tildeles noe selvstendig beslutningsmyndighet, men myndigheten avgrenses til drift og organisering. Styrets myndighet er derfor mindre enn i et interkommunalt selskap (se pkt. 12.4). Et samarbeid etter § 27 er lite regulert i kommuneloven og det er derfor opp til kommunene selv hvordan de vil organiser samarbeidet. Det er begrenset myndighet som kan legges til samarbeidet og dette avgrenser hva det kan samarbeides om, dersom vi sammenligner med f.eks. vertskommunemodell etter § 28 i kommuneloven. Det skal være tale om avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. En naturlig fortolkning er da at styret ikke skal kunne foreta investeringer og ev. strategiske valg, og det kan også tolkes som at utøvelse av myndighet ligger utenfor styrets kompetanse (Resch-Knudsen, 2011). Slike beslutninger må da gå gjennom alle deltakerkommunene før endelig godkjenning, noe som kan begrense fleksibiliteten betraktelig i forhold til andre samarbeidsformer. Etter arbeidsgruppens mening gir dette for uklare, og lite fleksible, løsninger for en effektiv brannog redningstjeneste. Arbeidsgruppen vurderer derfor § 27 selskap, som mindre aktuell modell for organisering av en felles brann- og redningstjeneste 12.3 § 28 b og c etter kommuneloven Disse samarbeidsformene blir omtalt som såkalte vertskommunemodeller. En vertskommune er den kommune som får delegert myndighet fra andre kommuner i et samarbeid, til å utføre oppgaver og treffe avgjørelser på disse kommuners vegne. Samarbeidskommune er den kommune som delegerer myndighet og oppgaver til vertskommunen. Vi omtaler kommuner som samarbeider slik som deltakerkommuner. Øverste forvalter vil være administrasjonssjefen i vertskommunen (rådmann), og leder for brannvesenet vil derfor være organisatorisk underlagt rådmannen som omgjørings- og instruksjonsmyndighet (Resch-Knudsen, 2011). Vertskommune + samarbeidskommune(r) = deltakerkommuner § 28 b er et administrativt vertskommunesamarbeid som ikke har noen organisatorisk overbygning i form av et felles folkevalgt organ. I en slik samarbeidsform kan en bare delegere myndighet i saker uten prinsipiell betydning. Det er viktig å ta inn bestemmelser i en samarbeidsavtale om hvordan slike saker skal behandles, samt hva som blir definert å være av prinsipiell karakter. Denne samarbeidsformen er ikke tilpasset samarbeid hvor det er behov for politisk behandling av saker, og er altså mer egnet for samarbeidsområder som er regelstyrte og som krever særskilt kompetanse for å bruke faglig skjønn. Kommunestyret har bare instruksjons- og omgjøringsmyndighet for saker som har sitt opphav fra egen kommune. Denne modellen vurderes derfor å være lite uaktuell for et fellesbrannvesen i vår region. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 32 av 53 § 28 c er en vertskommunemodell med kommunal nemnd. Dette brukes der en ønsker å delegere myndighet i saker av prinsipiell betydning. I motsetning til § 28 b modellen, administrativt vertskommunesamarbeid, må alle deltakere delegere samme myndighet til den felles folkevalgte nemnden. Denne nemnden kan så delegere videre saker til administrasjonen i vertskommunen, som ikke er av prinsipiell betydning. Den enkelte deltakerkommune kan fastsette retningslinjer for hva kommunen mener er saker av prinsipiell betydning, som da må avgjøres i nemnden. Dette betyr at selv om deltakerkommunene har delegert samme kompetanse til nemnden, kan den enkelte kommune gi ulike instrukser om hvordan myndigheten skal utover i saker som alene berører kommunen eller dens innbyggere. En kan da risikere at tilnærmet like saker får ulik behandling avhengig av hvilke kommune saken gjelder. Skal en kommune overlate til en annen kommune (vertskommune i denne sammenheng) til å treffe avgjørelser i saker som er av prinsipiell betydning, må det opprettes en folkevalgt nemnd. I arbeid med brann- og redningstjenesten vil beslutninger av prinsipiell karakter kunne oppstå. Med prinsipiell karakter kan vi mene vedtak ut fra en vurdering av i hvilken utstrekning de viktigste skjønnsmessige sider av avgjørelsen må ansees som avklart gjennom politiske vedtak, instrukser eller tidligere praksis. Arbeidsgruppen vurderer vertskommunemodellen § 28 c, til å være en mulig modell for organisering av en felles brann- og redningstjeneste 12.4 Kommunalt foretak Et kommunalt foretak blir opprettet av en kommune jf. kommunelovens kap. 11, og er ikke et selvstendig rettssubjekt. Det opprettes et styre som er underlagt kommunestyret.Foretaket blir altså en del av kommunen, men ledelsen i foretaket blir gitt større handlingsrom enn tilfellet er for annen kommunal organisering. Foretaket er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Det er kommunestyret som vedtar foretakets budsjett og økonomiplan. Kommunene er fullt ut ansvarlig for foretakets økonomiske forpliktelser, og dermed kan ikke foretaket gå konkurs (Rech-Knudsen, 2011). For å bruke en slik modell for et brannvernsamarbeid, må en kommune opprettet foretaket, for så å la foretaket selge tjenester til de andre samarbeidskommunene. Vi får altså en modell ikke ulik § 28 c, men det er en vesentlig forskjell i at foretaket svarer for styret og ikke overfor en administrasjonssjef, slik tilfellet er i § 28 c – løsningen. Dette gir både foretakets ledelse og styret større handlefrihet. Organisasjonsformen er ment å gi en balanse mellom kontroll og kommunal styring på den ene siden og frihet for foretaksledelsen på den andre (Rech-Knudsen, 2011). Det er uansett tale om en ”kjøp-av-tjeneste”- løsning for de andre samarbeidskommunene, og direkte innflytelse på driften er likeledes begrenset. Mhp. innflytelse vil § 28 c (med kommunal nemnd) muligens være en noe bedre løsning. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 33 av 53 Arbeidsgruppen vurderer vertskommunemodellen med basis i et kommunalt foretak, til å være en mulig modell for organisering av en felles brann- og redningstjeneste. § 28 c vil muligens gi en noe større grad av innflytelse fra samarbeidskommunene, mens foretaket isolert sett vil gi brannvesenet større frihet, dog underlagt styret. Dersom styret er sammensatt av medlemmer fra alle samarbeidskommunene vurderes denne modellen å være bedre enn en ordinær § 28 c-løsning. 12.5 IKS etter lov om interkommunale selskaper Samarbeid organisert som interkommunale selskaper er regulert i lov om interkommunale selskaper. Selskapet er en egen juridisk enhet hvor kommuner og/eller fylkeskommuner kan være deltakere. Deltakerne i et interkommunalt selskap har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, til forskjell fra et aksjeselskap. Dette betyr i praksis at et interkommunalt selskap ikke kan gå konkurs. Et interkommunalt selskap skal ha et representantskap som velges av kommunestyret, men der medlemmene ikke må komme fra kommunestyret, selv om dette ofte er vanlig. Samtlige eiere skal være representert i representantskapet. I tillegg skal det være et styre, som velges av representantskapet. Det er imidlertid vanlig at representantskapet rådfører seg med respektive kommunestyre før valg av styre. Selskapet skal ha en daglig leder, som er ansatte i selskapet. Daglig leder blir ofte ansatte av styret, men denne myndigheten kan også ligge til representantskapet. Arbeidsgruppen vil anbefale at ansettelse av daglig leder er styrets oppgave, da daglig leder vil rapportere til styrets leder. IRIS-rapporten (2013) synliggjør at denne organisasjonsformen både er hensiktsmessig og i dominerende grad, blir benyttet innenfor brann- og redningstjeneste der flere kommuner samarbeider. Organisasjonsformen gjør det mulig med både offentlig myndighetsutøvelse, drift og organisering, samt at et styre gjør investeringer og strategiske beslutninger. Dette gjør også den samlede politiske innflytelse større for alle samarbeidskommunene. Arbeidsgruppen vurderer denne organisasjonsformen til å være en aktuell modell for en felles brann- og redningstjeneste. 12.6 AS etter lov om aksjeselskap Aksjeselskap skiller seg fra f.eks. et interkommunalt selskap ved å ha begrenset økonomisk ansvar for deltakerne. Den enkelte eier er ikke ansvarlig for forpliktelser i selskapet utover den innskutte kapital. Et aksjeselskap kan derfor gå konkurs, noe som gir mindre gode lånevilkår enn for en kommune. Kommunalt samarbeid i aksjeselskap må brukes når andre enn kommuner deltar, og den politiske innflytelsen vil være dårligere enn i et interkommunalt selskap. Innsyn fra offentligheten vil også være svakere. Arbeidsgruppen vurderer denne samarbeidsformen som å være uaktuell for en brann- og redningstjeneste, som i klart overveiende grad vil være avhengig av driftsmidler fra eierne. Dette til forskjell fra f.eks. kommunale aksjeselskap som ivaretar vann-, avløps- og renovasjonsoppgaver for kommunene, som kan fullfinansieres med avgifter. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 34 av 53 12.7 Fordel/ulempe-vurdering av de tre mest aktuelle modellene Arbeidsgruppen har valgt ut tre modeller som er vurdert til å være mest aktuell for å organisere en felles brann- og redningstjeneste. Samarbeid etter kommunelovens § 28 c (vertskommunemodell med felles folkevalgt nemnd) Samarbeid der en av samarbeidskommune etablerer et foretak som igjen selger tjenester til de andre. Modellen blir en variasjon av vertskommunemodellens § 28 b, men med eget styre Samarbeid etter lov om interkommunale selskaper (IKS) Opplisting av fordeler/ulemper på side 32, går på administrativ og politisk styring, og kontroll. Faglige vurderinger knyttet til brann- og redningstjenesten er ikke direkte inkluderte i vurderingen over, men tilgang til særskilte investerings- og driftsfond vurderes til å ha betydning for brann- og redningstjenestens fleksibilitet til utskifting av kjøretøy og dyrere materiell. IKS Vertskommune § 28 c Er et eget rettssubjekt, rettslig og økonomisk skilt fra eierne. Definert gjennom en selskapsavtale vedtatt av alle eierne Politisk styring utøves gjennom representantskapet. Representantskapet behandler selskapets regnskap, budsjett, økonomiplan og årsmelding. Ansatte er representert i styret Selskapet kan ikke gå konkurs Kan ikke ta opp lån med mindre det er beskrevet i selskapsavtalen Kommunene har ubegrenset ansvar for sin del av selskapets forpliktelser Det er ikke moms på tjenester selskapet utfører for eierkommunene. Kan velge mellom kommunale regnskapsprinsipper eller regnskapsloven Det er vertskommunen som har styringsretten for drift og organisering av tjenestene. Vertskommunen er ansvarlig for å levere tjenester i samsvar med den avtale som er inngått med samarbeidskommunene Samarbeidskommunene har innflytelse over de leverte tjenester kun gjennom den avtale som er inngått. Vertskommunen kan dermed få stor økonomisk risiko Samarbeidskommunene må betale moms på tjenesten. Kommunalt foretak Er ikke eget rettssubjekt, men er en del av en kommune. Foretaket er direkte underlagt kommunestyret, men har eget styre, som daglig leder rapporterer til. Rådmann i kommunen har ikke instruksjonsrett overfor foretaket, men har oppsettende vetorett overfor vedtak fattet av foretakets styre. Rådmannen kan dermed kreve at vedtaket ikke blir implementert før kommunestyret har gitt sin godkjennelse. Foretaket kan selge tjenester til andre. Det er imidlertid kommunestyret som velger styret, og ev. kjøpere av tjenester (samarbeidskommuner) har dermed ingen direkte rett til representasjon i styret. Rettigheter og frihet for foretaket avgjøres i styringsdokumentasjonen for foretaket. Kilde: KAD – Veileder for interkommunalt ikt- samarbeid, 2008 (gjelder iks og vertskommune § 28 c) Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 35 av 53 Vertskommune § 28 c IKS Fordeler/positive sider Større frihet for å organisere, drifte og utvikle brann- og redningstjenesten ut fra brann- og redningsfaglige vurderinger og prioriteringer Dominerende organisasjonsform for organisering av felles brannog redningstjenester mellom likeverdige kommuner Likeverdig mulighet for styring og kontroll for deltakerkommunene basert på eierandel og representasjon i styrende organ Klare ansvarsforhold, og kommunene har ikke arbeidsgiveransvaret De ansatte er representert i styret, og representasjon ihht § 10 i iks-loven Ulemper/mindre positive sider Folkevalgtes styring kan svekkes og erstattes av et mer faglig fokusert styre Brannvesenets budsjett kan i større grad bli utformet ut fra faglige anbefalinger og myndighetskrav, med mindre vekt på kommunenes økonomiske situasjon Kommunen har ubegrenset ansvar for sin eierandel i selskapet Det vil påløpe kostnader med styre (godtgjørelse satt av representantskapet), og representantskap (ev. godtgjørelse satt av kommunestyret) Kommunene overfører fagkompetanse til selskapet Fordeler/positive sider Unngår kostnader med styre og representantskap Vertskommunen kan vedta driftsbudsjettet for brannvesenet som er tilpasset kommunenes økonomiske situasjon Klare ansvarsforhold – ansvaret ligger hos vertskommunen Styring og kontroll baseres på vurderinger og politiske vedtak gjort av vertskommunen etter forankring i felles kommunal nemnd Vertskommunen har arbeidsgiveransvar Kommunalt foretak Ulemper/mindre positive sider Vil gi et demokratisk underskudd i samarbeidskommunene. Myndighet flyttes fra politisk til administrativt nivå i de kommuner som ikke er vertskommune. Sotra Brannvern IKS må avvikles som selskap Liten påvirkningsmulighet i avtaleperioden for samarbeidskommunene som kjøper tjenesten. Endringer i samarbeidskommunenes behov vil medføre endringer i samarbeidsavtalen og derav økonomiske vilkår Brannsjefen må rapporter til fire kommunestyrer og ev. flere politiske utvalg i deltakerkommunene. Fordeler/positive sider Vertskommunen kan vedta driftsbudsjettet for brannvesenet, som er tilpasset kommunenes økonomiske situasjon Klare ansvarsforhold – ansvaret ligger hos vertskommunen Arbeidsgiveransvaret utøves via styret Større frihet til daglig drift og strategisk planlegging enn som etat/avdeling i kommunen ref. § 28 csamarbeid Ulemper/mindre positive sider Vil gi et demokratisk underskudd i samarbeidskommunene. Myndighet flyttes fra politisk til administrativt nivå i de kommuner som ikke er vertskommune. Sotra Brannvern IKS må avvikles som selskap Liten påvirkningsmulighet i avtaleperioden for samarbeidskommunene som kjøper tjenesten, med mindre samarbeidskommunene tildeles representasjon i styret. Imidlertid vil styret uansett være underordnet kommunestyret i vertskommunen Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 36 av 53 12.8 Anbefalt modell I arbeidet med modellvalg kan det være hensiktsmessig å vurdere i hvor stor grad en ønsker større frihet for brann- og redningstjenesten til selv å organisere den daglige driften, og hvordan en når mål. I selskapsformen (IKS) vil eierne ikke styre driftsmessige saker. Da får styret og daglig ledelse større frihet i forhold til retning og virkemidler. Dette kan igjen gi bedre behovstilpasning og større produktivitet. Eierne trekker da opp de strategiske linjene f.eks. gjennom en eierstrategi, samt fører kontroll med selskapets økonomi og resultat-oppnåelse (IRIS, 2013). Slik kontroll utøves typisk ved representantskapets behandling av regnskap, budsjett og årsmelding. I IKS-modellen får styret en mer strategisk eierrolle. Det blir en mer brukerstyrt ansvarskontroll. Med bruker mener vi her både innbyggere og besøkende i regionen. Eierne benytter mål og resultatstyring som styringsverktøy, gjerne gjennom en eierstrategi. Med en slik modell for organisering av det interkommunale brann- og redningsvesen blir eiernes rolle mer å legge strategisk til rette og utøve kontroll. Det er de siste årene etablert flere større interkommunale brannvesen og den dominerende organisasjonsformen er interkommunale selskap. Ved valg av modell må en sikre fornuftig, men fleksibel eierstyring og kontroll, samt at modellen gir stor grad av økonomisk forutsigbarhet både for eierne og for brann- og redningstjenesten. Alle eierkommunene må sikres reell innflytelse og medvirkning. Arbeidsgruppen mener at dette sikres best gjennom å organisere samarbeid som et interkommunalt selskap. Et slikt interkommunalt selskap skal ha et representantskap som velges av kommunestyret. Representantskapet velger så styret, og det er kutyme for at representantskapet rådfører seg med kommunestyret i forkant. Dersom et flertall av de ansatte ønsker det, har de ansatte rett til styremedlem(mer) og/eller observatører ihht. § 10 i iks-loven. Det normale er videre at styret ansetter daglig leder. Loven sier ikke noe om representasjonen i representantskapet utenom at alle eierne skal være representert. Styret skal ha minst tre medlemmer, men dersom det velges inn ansattrepresentant(er) i styret skal det bestå av minst fem medlemmer. Dersom et flertall av de ansatte krever representasjon i styret, vil det ihht § 10, 9. ledd gi to styremedlemmer. I et styre med åtte medlemmer kan de ansatte kreve to. Er styret på ni medlemmer kan de ansatte kreve tre. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 37 av 53 13.0 Aktuelle utredninger om framtidig brann- og redningstjeneste 13.1 Framtidens brann- og redningsvesen NTNU Samfunnsforskning AS og Sintef NBL har på oppdrag for Kommunenes Sentralforbund (KS) utarbeidet en rapport om framtidenes brann- og redningsvesen (høsten 2013). Arbeidsgruppen har vurdert viktige momenter som – verken god eller dårlig fremkommer i denne rapporten, og sammenlignet med våre + bra lokale løsninger ++ meget bra ABR 28 000 1.1.2015 SBV 31 000 ØBV 5 000 Felles brannvesen 1.1.2015 (1.1.2019) VHBR 64 000 (70 000) + + – ++ Tilrettelegge for ledelse på heltid + + – ++ Tilrettelegge for gode fagmiljøer + + – ++ Geografisk nærhet ++ ++ ++ ++ Styrket fagmiljø + + – ++ + + – ++ + + – ++ ++ ++ ++ ++ + – + + + + + + + + + ++ – + – ++ + + + ++ + + – ++ NTNU Samfunnsforskning Framtiden brann- og redningsvesen Selvstendige brannvesen Regionen organiseres etter et prinsipp om mest mulig likt risikobilde og geografisk nærhet Stort nok befolkningsgrunnlag/ areal for å gi hendelse av et gitt antall Faglig robusthet Tilrettelegge for lokalkunnskap eller tilstedeværelse Tilrettelegge for nødvendig deltakelse i kommunale prosesser Tilrettelegge for samarbeid med andre aktører på det forebyggende området Tilrettelegge for at personell og tilstrekkelig utstyr kan lokaliseres slik at kravet til responstid innfris(førsteinnsats) Mulighet for omdisponering av mannskap og utstyr Mulighet til standardisering av oppgaver Kompetanseoppbygging og erfaringsoverføring Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 38 av 53 13.2 Brannvesenets organisering og ressursbruk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har på oppdrag fra Justisdepartementet, satt ned en arbeidsgruppe for å vurdere brannvesenets organisering og ressursbruk Arbeidsgruppen har vurdert viktige momenter som – verken god eller dårlig fremkommer i denne rapporten, og sammenlignet med våre + bra lokale løsninger ++ meget bra ABR 28 000 1.1.2015 SBV 31 000 ØBV 5 000 Felles brannvesen 1.1.2015 (1.1.2019) VHBR 64 000 (70 000) + + – ++ + + – ++ + + – ++ - - - + + - + + + + – ++ + + – ++ ++ ++ ++ ++ + – + + + + + + + + – + + + + ++ Selvstendige brannvesen DSB Nasjonal brannstudie Mest mulig effektiv bruk av de samlede ressursene til brann- og redningstjenesten i dag Tilrettelegge for ledelse på heltid Tilrettelegge for gode fagmiljøer Tilrettelegge for sammenliknbar faktabasert kunnskapsutvikling på tvers av enheter Tilrettelegge for deltakelse i utarbeidelse av ROS og beredskapsplaner i kommuner og fylker Stort nok befolkningsgrunnlag/areal for å gi hendelse av et gitt antall Tilrettelegge for gode og robuste fagmiljøer Tilrettelegge for lokalkunnskap eller tilstedeværelse Tilrettelegge for nødvendig deltakelse i kommunale prosesser Tilrettelegge for samarbeid med andre aktører på det forebyggende området Tilrettelegge for nasjonale forebyggende oppgaver Tilrettelegge for at personell og tilstrekkelig utstyr kan lokaliseres slik at kravet til responstid innfris(førsteinnsats) Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 39 av 53 Arbeidsgruppen har vurdert viktige momenter som – verken god eller dårlig fremkommer i denne rapporten, og sammenlignet med våre + bra lokale løsninger ++ meget bra ABR 28 000 1.1.2015 SBV 31 000 ØBV 5 000 Felles brannvesen 1.1.2015 (1.1.2019) VHBR 64 000 (70 000) + + + ++ + + + ++ + + + + ++ ++ ++ ++ + + + ++ + + + + – – – – Region på 100 000 innbyggere – – – – (+) Region på 20 000 innbyggere + + – ++ Selvstendige brannvesen DSB Nasjonal brannstudie Tilrettelegge for enhetlig og effektiv ledelse av hendelser Tilrettelegge for best mulig samvirke/samarbeid med andre beredskapsaktører Tilrettelegge for en organisering som gir godt grunnlag for samarbeid mellom nødalarmering og brannberedskap Tilrettelegge for kompetanse og lokalkunnskap hos mannskapene. Tilrettelegge for klare roller, ansvar og styringslinjer i organisasjonen Ny organisering skal ivareta formelle strukturer for kommunenes påvirkning på brann- og redningsvesenet (som eier) Fylkesbrannvesen Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 40 av 53 13.3 Samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og redningsvesenet Oslo Economics har gjort en samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og redningsvesenet. Analysen er gjort på oppdrag fra arbeidsgruppen for Brannstudien. Arbeidsgruppen har vurdert viktige momenter som – verken god eller dårlig fremkommer i denne rapporten, og sammenlignet med våre + bra lokale løsninger ++ meget bra ABR 28 000 1.1.2015 SBV 31 000 ØBV 5 000 Felles brannvesen 1.1.2015 (1.1.2019) VHBR 64 000 (70 000) + + + ++ + + + ++ + + + ++ – – – ++ – – – ++ – – – – – – – Selvstendige brannvesen Oslo Economics Samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og redningsvesenet(Brannstudien) Rom for å tilpasse organisering og dimisjoneringen av brann- og redningsvesenet til lokale utfordring og lokalt risikobilde Kommunene får handlingsrom til å møte sine utfordringer Geografisk tilhørighet eller fysisk plassering av ressursene i utgangspunktet opp til organisasjonen selv Antall brann- og redningsvesen reduseres Bedre kompetanse og mer robust brannvesen Frigjorte personellressurser Region på 100 000 innbyggere – (+) I rapporten omtales det at brannvesen med nedslagsfelt på > 50 000 innbyggere har færre administrative årsverk per innbygger enn brannvesen med < 50 000 innbyggere. Dette kan tyde på at det går et skille på 50 000 innbygger hva gjelder ressursbruk for administrative kostnader. Kanskje regioner på min. 50 000 innbyggere kan være et gunstig utgangspunkt? For VHBR vil det totale antall ansatte være det samme som samlet for de tre selvstendige brannvesen, når avvik jf. § 3-2 i dimensjoneringsforskriften (forebyggende personell) er lukket. Dette vil være tilfelle før en ev. etablering av VHBR. Antall ansatte går altså verken ned eller opp, men omdisponering av personellressurser resulterer i mer omfattende tjenester og høyere beredskap. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 41 av 53 13.4 Konklusjon VHBR-prosjektet målt mot rapporter i kap. 13.1 – 13.3 Alle rapportene har det til felles at det anbefales større enheter. Arbeidsgruppens scoring av de tre rapportene er gjort etter vår lokalkunnskap og faglige skjønn, og så objektivt som mulig. DSB-rapporten har valgt ut tre modeller som er mer eller mindre kvantifiserbar i forhold til innbyggertall. Brannstudien anbefaler fylkesbrannvesen, men med et kommunalt ansvar (modell 1). Arbeidsgruppen er enig i at større enheter i utgangspunktet kan ha bedre forutsetninger for spesialiseringer. Arbeidsgruppen er usikkert på om å etablere fylkesbrannvesen er rett løsning, da vi snakker om store forskjeller i både innbyggertall og areal. Det er ikke automatikk i at kvaliteten på f.eks. forebyggende arbeid blir proporsjonalt bedre jo flere heltidsansatte en har. Arbeidsgruppen mener også at DSB-rapporten vektlegger for lite kommunenes innflytelse, påvirkning og autonomi. Avstander er også en parameter som i mindre grad blir vektlagt. Utover dette vil arbeidsgruppen legge til de store utfordringer en får med praktiske og kulturelle forskjeller som finnes innenfor de ulike fylker. Modell 3 legger til grunn regioner på 20 000 innbygger. Dette kan forstås med det at dimensjoneringsforskriften da automatisk gir et krav om heltidsansatt ledelse og to forebyggende personell (min. 5 personer + feiere). Denne modellen vil for mange kommuner medfører at brannvernregionen blir mindre både i areal og geografiske avstander, enn for modell 1 og 2. Den vil også i vesentlig større grad sikre deltakerkommunene større påvirknings- og styringsmuligheter. For mange kommuner vil et mer formalisert samarbeid også være sammen med nabokommuner, som kanskje en allerede har godt samarbeid med, og ofte er av tilsvarende størrelse. Modell 3 vil likevel kunne bli noe liten med tanke på fagmiljø. Flere av motforestillingene arbeidsgruppen har til brannstudiens anbefaling om fylkesbrannvesen, blir også trukket fram i rapporten fra Oslo Economics. De anbefaler på sin side modell 2 – regioner på 100 000 innbyggere. Oslo Economics har i hovedsak gjort en akademisk, samfunnsøkonomisk, analyse. De har dermed i mindre grad vurdert de faglige rammer som denne modellen gir. Det er i det hele tatt vanskelig å sammenligne DSB-rapportens tre alternativer, nettopp fordi modellene er så ulike. KS-rapporten anbefaler også større enheter, men konkretiserer ikke regionene i innbyggertall og utstrekning. Dette er fornuftig all den tid Norge er svært variert både med hensyn til befolkningskonsentrasjoner, geografi og infrastruktur. Den enkleste løsningen er trolig å arbeide målrettet med insentiver for sammenslåing, og gjerne etablere samarbeidsløsninger der den nødvendige tillit bygges i forkant av strukturelle endringer. Endringsprosesser må være forankret i en god forståelse av hva som fungerer i dag i forskjellige kommuner og regioner, og det finnes neppe en quick fix som kan rulles ut. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 42 av 53 Det er flere fallgruver knyttet til slike prosesser og, spesielt gitt den store heterogeniteten som foreligger i dag, er det viktig å forankre endringsprosessene og arbeide for å ivareta det som fungerer i dagens modell. I den grad det er mulig bør nye modeller komme nedenifra, altså ikke som store reformer» (NTNU Samfunnsforskning m.fl. 2013) Det presiseres at beslutninger om å etablere større enheter må være godt fundamentert. Gjøre en vurdering i forkant, ikke store reformer, ingen «quick-fix» og aller helst bygges opp nedenfra. Brannvesen til brannvesen. Disse råd blir utfordrende i forhold til modell 2 i DSBrapporten, men ikke minst i modell 1. Det advares også mot å fjerne gode lokale løsninger, om en ikke vet konsekvensene dette kan medføre. Rapporten anbefaler å etablere samarbeid mellom kommuner med noenlunde likt risikobilde og med geografisk nærhet til hverandre. Hvordan står så VHBR-prosjektet seg mot disse tre rapportene? VHBR-prosjektet er basert på en rekke vedtak og forarbeider: - Askøy kommunestyre sitt vedtak om at Askøy brann og redning kan, der det vil være formålstjenlig, søke samarbeid med andre kommuner i regionen. Her er vil Sotraregionen være en naturlig samarbeidspartner.(2009) - Kommunestyrene i Fjell og Sund sine vedtak om å beholde dagens organisering av brannvesenet (saken gjaldt om Bergen skulle overta brannvernet), men samtidig åpne for at det i framtiden bør legges til grunn at brannvernet kan utvide samarbeidet i regionen. (2011) - Brannsjefen i Askøy, Fjell og Sund, og Øygarden gjennomførte en brann- og redningsteknisk risiko- og sårbarhetsanalyse og gir anbefalinger om å gjennomføre et forprosjekt for å vurdere et fellesbrannvesen. (2012-2013) - Utvalg for teknikk og miljø i Askøy, Sotra Brannstyre og komite for teknikk i Øygarden vedtok å sette i gang et forprosjekt med basis i anbefalinger fra felles ROS (2013) - Det ble så våren 2013 etablert en arbeidsgruppe, som skulle være ansvarlig for forprosjekt. Faggrupper ble nedsatt, og i tillegg var det en styringsgruppe med medlemmer fra de tre politiske organer. - Styringsgruppen vil på selvstendig grunnlag vurdere videre arbeid. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 43 av 53 Anbefalinger i KS-rapporten VHBR-prosjektet for utvikling av større brann- og Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommuner redningsenheter Anbefaling Oppfyller Kommentar Noenlunde lik risikobilde √ Geografisk tilhørighet √ Ingen «quick-fix» √ Oppstart av prosjektet er basert på Ingen stor reform √ fellesROS og politiske vedtak. Utredning er Modellen kommer nedenfra √ et initiativ fra brannvesene selv. Ta vare på velfungerende lokale løsninger √ Intensjonen er å føre videre oppgaver som respektive brannvesen utfører i dag. Større enheter √ VHBR blir robust og vil dekke en hurtigvoksende region på ca. 64 000 personer fra 1.1.2015. Estimat på 70 000 i løpet 2019. Vår prosess treffer svært godt i forhold til anbefalt framgangsmåte fra KS-rapporten. Arbeidsgruppen ser at det ikke er i samsvar med anbefaling fra DSB-rapporten (modell 1), og at regionen blir mindre enn det som er modell 2 (region på 100 000 innbyggere), men vesentlig større enn modell 3 region på 20 000 innbyggere. Med samme folkevekst de neste 10-12 årene er regionen på størrelse med Finnmark fylke. Arbeidsgruppen mener at etablering av et fellesbrannvesen gir en relativt stor enhet med et godt potensiale for faglig robuste løsninger, samtidig som den geografiske utstrekningen ikke blir for stor. Samarbeidet etableres mellom kommuner med mye likt risikobilde, og geografisk nærhet. Dette viser at kommunene ved etablering av VHBR møter mange av de «suksesskriterier» som er nevnt i rapportene. Arbeidsgruppen mener at vårt nye brann- og redningsvesen blir et godt kompromiss mellom de tre rapportene. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 44 av 53 14.0 Tilsvarende prosjekter – erfaringsinnhenting Arbeidsgruppen utarbeidet en intervjumal (vedlegg 5), som ble benyttet ved innhenting av erfaringer fra tilsvarende prosjekter. Nedre Romerike IKS(NRBR) NRBR, Østre Romerike brann- og redningsvesen IKS (ØRBR), Nittedal brannvesen og AurskogHøland brannvesen slo seg sammen fra og med 1. januar 2014. De dekker syv kommuner og 166 000 innbyggere. Det nye NRBR blir Norges sjette største brannvesen utfra innbyggertall. Det nye selskapet har 190 ansatte. Brannvesenet har i dag et budsjett på ca 100 mill. Det har ikke skjedd noe med beredskapen i forbindelse med sammenslåingen, men de skal gjennomføre en ny ROS og vil da også vurdere brannstasjonsstrukturen. Per Kristian Kneppe jobber som branninspektør på forebyggende avdeling og er utrykningsleder deltid samtidig som han er tillitsvalgt. Han kommer fra ØRBR som dekket Fet og Sørum kommuner (ca 25 000 innbyggere) ØRBR ble slått sammen med NRBR 1.1.2014. De har gjort et grundig arbeid i prosessen som varte i to og et halvt år. De leide inn en prosesskonsulent til å hjelpe til med prosessen, og ny ROS ble utarbeidet av konsulentselskapet Sweco. Per Kristian Kneppe mener at det ikke er noe, ev. lite økonomisk å spare, men at gevinsten ligger på bedre fagmiljø. De har per i dag felles lokalisering av forebyggende avdeling inkl. feiere og administrasjon. Styret består av syv medlemmer, herav to ansattrepresentanter. Ingen har gått ned i lønn. Lønnsnivået har blitt harmonisert. Dette var med i saksframlegget, noe som var avgjørende for å få det igjennom. Han mener dette var et veldig viktig suksesskriterie. Kenneth Wangen var ansatt rep i styret før 1.1.14, nå vara. Han er også lokalpolitiker. NRBR ble stiftet i 1992 og ble utvidet nå i 2014. De fleste ansatte er positive til fellesbrannvesenet. Han sier at standarden på Østre Romerike brannvesen IKS var veldig bra mht standard på materiell og kompetanse, men at utfordringene slik han ser det var mangel på tilgang til deltidsansatte. Begge er positive til fellesbrannvesenet. De mener det ikke er økonomisk billigere, men at man får et bedre fagmiljø. Begge mener at IKS modellen er eneste løsningen for et slikt selskap, men Kenneth Wangen påpeker at han som politiker får mindre og mindre innflytelse over selskapet etterhvert som det blir større. Fordelen for selskapet er at driften blir mer forutsigbar. Sogn brann & redning IKS Sogn brann & redning består av kommunene Balestrand, Leikanger, Luster, Sogndal og Vik og ble opprettet 01.01.2011. Selskapet dekker et område med til sammen 18 841 innbyggere og 4 890 km2. Selskapet ble opprettet for å få bedre kvalitet og større fagmiljø. Selskapet er organisert som et IKS, med et eget styre og et representantskap. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 45 av 53 Prosessen med etablering av samarbeidet forgikk i stor grad med at det ble brukt ekstern konsulent. Rådmannen i en av kommunene ansatte brannsjef på vegne av det nyopprettede selskapet. Etter at selskapet var opprettet startet en arbeidet med ny brannordning. Dette førte til mye støy og en erfaring er at en bør ha klar organisering av det nye brannvesenet før dette blir opprettet. Erfaringene med bruk av ekstern konsulent var at en ble litt distansert fra arbeidet, en så også at kvaliteten på de data som ble brukt var av varierende kvalitet. Dette førte til at en var svært usikker på budsjett for det første året i drift. Utgiftene kommunene i samarbeidet har til branntjenesten, har for det meste økt etter opprettelsen av selskapet. Dette skyldes i stor grad et stort etterslep på kompetanse, kvalitet og utstyr hos de ulike kommunene. Personell som ble « til overs» ble løst med personlige avtaler. Mange var eldre og gjekk av i løpet av kort tid, men en fikk en del ulikheter i lønn den første tiden. Flere som tidligere gikk som overbefal fortsatte med samme lønn som utrykningsleder i sin kommune. Overordnede erfaringer er at kvaliteten på brannvesenet er hevet både på utstyr og kompetanse, men at det har blitt dyrere. Noen kommuner føler at IKS er dårlig styringsform og at vertskommune kunne vært en bedre ordning. Det er viktig å utarbeide felles brannordning før en starter selskapet, slik at en kan slippe støy som kommer med store endringer underveis. Intervjuer Jan Gaute Haug. Ålesund KF Brannsjef Geir Thorsen ble intervjuet av Trude Bjørkaas. I tillegg til å være et kommunalt foretak, er Ålesund Brannvesen KF med i et interkommunalt brannvernsamarbeid med kommunene Giske, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Ørskog og Ålesund. Samarbeidet utgjør en region på ca. 70 000 innbygger og 1 394 km2, ble startet i 1984, og utvidet i 1998 pga oppdatert lovverk. De har nå en ny avtale som gjøres gjeldende fra 1.1.2014. Samarbeidet er formalisert etter kommunelovens §§ 28 b) og e). Det er per i dag ingen ansatte som var med under selve etableringen i 1984. I forbindelse med arbeidet for å oppdatere avtalene fra 1.1.2014, er det avholdt møter med alle de ulike kommunene, for å se hva det er behov for. I dette samarbeidet har alle kommunene beholdt sine brannsjefer, slik at det ikke ble noen overflødige brannsjefer. Samarbeidet er styrt fra Ålesund. Brannsjef Geir Thorsen må redegjøre for foretaket i bystyret, i form av eierskapsmelding. Forebyggende er lokalisert i Ålesund. Årsmøtet holdes innen 1.4 hvert år. Årsmøtet består av 2 representanter fra hver kommune. Her tas opp årsmelding, regnskap, virksomhetsplan kommende år, økonomiplan for 4 år, strategiplan. Brannsjefmøte innen 1.10 hvert år. Her tas opp budsjett/planer for neste år. Enkelte kommuner har feiertjenester selv. Samarbeidet er formalisert slik at eksterne kommuner kjøper tjenester av Ålesund. Ålesund har vedtaksmyndighet for de andre kommunene delegert til seg, og foretar da tilsyn og saksbehandling i alle kommuner. De kommunene som er med på samarbeidet er veldig fornøyd, og alle kommunene ønsket å fortsette samarbeidet. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 46 av 53 15.0 Konklusjoner - svar på bestilling Prosjektet har hatt som målsetting å gi svar på de fem momentene, som ble satt fram i vår brann- og redningstekniske risiko- og sårbarhetsanalyse. o o o o o Økonomiske gevinster Forbedret forebyggende arbeid Styrket beredskap Tydeliggjøring av driften Styringsmuligheter og ønsker I det videre vil vi i kortform gi arbeidsgruppens svar til disse momentene. o Økonomiske gevinster Er det noe økonomisk å spare ev. gir det mer forutsigbar og mindre sårbar økonomisk drift? I vårt konkrete tilfelle er svaret et betinget «ja» på de fleste spørsmål. Det er vist at spørsmålet om økonomisk gevinst er interessant fra et politisk ståsted. Imidlertid er et ønske om økt kvalitet og bredere tjenestetilbud ofte et viktigere moment ved etablering av interkommunale samarbeidsprosjekt (IRIS, 2013). Valg av økonomisk fordelingsmodell vil slå ulikt ut. Ved valg av Harmoniseringsmodellen, som arbeidsgruppen anbefaler, vil alle spare på en fellesløsning i forhold til tre selvstendige løsninger med sammenlignbar beredskap. Det vil gi mer forutsigbar, og mindre sårbar, drift av brann- og redningstjenesten. En kan ikke forvente økonomisk innsparing på kort sikt, meg gir både brannvesenet og eierne en mer forutsigbar økonomisk situasjon. Drift over tid vil vise om det er mulig med innsparinger. Organisering av brannvesen som interkommunalt selskap har vist seg å gi brannvesenet en mer stabil økonomisk plattform, noe som igjen gir eierne en mer forutsigbar økonomisk hverdag. Planlegging og utskifting av kostbart utstyr og bilpark, blir ofte mer målrettet. Når en etablerer et større interkommunalt brannvesen, som VHBR vil være, er det naturlig med faste, årlige avsetninger til både driftsfond og fond for investering. Driftsfond for å ta naturlige svingninger i driften uten at eierne trenger å skyte inn mer kapital. Investeringsfond for bedre forutsigbarhet med hensyn til utskifting av biler og annet dyrere materiell. Samkjøring og standardisering av utstyr ventes også på sikt å kunne gi noe økonomisk gevinst. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 47 av 53 o Forbedret forebyggende arbeid Vil det forebyggende arbeide bli mer fleksibelt, mer robust, øket evne til å kjøre egne prosjekter, forbedret fagmiljø, m.m? Svaret her er «ja» for alle spørsmål. Det blir en robust forebyggende avdeling med mulighet for spesialisering innen flere felt. Sårbarhetene ved vakanser og sykdom reduseres. Bedre mulighet for å sette inn ressurser i områder der tjenesteproduksjonen er lavere enn planlagt. Faggruppens anbefaling er en to-deling av regionen, noe som arbeidsgruppen finner naturlig i forhold til innbyggertall og geografi. Spesielt vil arbeidsgruppen vise til muligheten til å ha særskilt kompetanse innen ikt-oppgaver. Dette er et fagområde Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har pekt på som viktig i framtiden. Mye informasjon hentes via internett og andre digitale medier. Utforming og innhold at informasjon er viktig, og særlig sett opp mot de ulike målgruppene vi har; barn, unge, voksne, fremmedspråklige, personer med særlige behov, pårørende, ansatte i bedrifter og institusjoner, kommuneledelse og kommunale beslutningstakere. Faggruppen peker særlig på gevinsten med ensartet tilsyn både av ildsteder og i særskilte brannobjekt (for eksempel skoler, overnattingssteder, større bedrifter, sykehjem m.fl.). Avdelingen vil ha kapasitet til å kjøre egne mer omfattende prosjekter (se gjerne NOU 2012:4 Trygg hjemme) og vil ha kompetanse innen flere forebyggende fagfelt. Fra feiere med svennebrev til branningeniører med høyskoleutdanning. Fellesbrannvesenet vil og være lærebedrift i feierfaget. Arbeidsgruppens anbefaling gir en avdeling med 16 heltidsansatte og 2-3 lærlinger. o Styrket beredskap Bedret samlet slagkraft og fagmiljø? Svaret her er «ja», gitt at en innfører de tiltak som er skissert. Arbeidsgruppen ser for seg at beredskapsavdelingen i et felles VHBR, vil styrke både slagkraft og fagmiljøet. Ikke minst på ledernivå og antall personer som har brannvern som hovedyrke, men også mer personell på vakt vil være en fordel. Gruppen anbefaler inntil videre å opprettholde to overordnede vaktordninger. En for ytre region (Øygarden, Fjell og Sund) og en for indre region (Askøy). Det er i dag tre slike ordninger. Dette gir en meget god fleksibilitet og styrke til for eksempel ledelse av større og mer langvarige aksjoner etter ELS-prinsippet. (Enhetlig Ledelses System). Gruppen ser for seg en gevinst med samkjøring av utstyr og materiell, øvelser, rutiner, og spesialiserte tjenester ved ulike stasjoner m.m. I fellesROS’en, som er basis for denne utredningen, pekes det på Lillesotra og Bildøy som et sårbart område rent beredskapsmessig. Dette selv om Sotra Brannvern IKS per i dag har en slokkeavtale med Bergen. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 48 av 53 Området er i voldsom ekspansjon både mht innbyggere, bygningsmasse og bymessig utvikling. Arbeidsgruppen anbefaler å etablere en liten fremskutt enhet i området. Denne ventes å være et positivt bidrag til en forbedret beredskap med hurtig respons. Arbeidsgruppen vil peke på at et fellesbrannvesen åpner nye muligheter for spesialiserte tjenester, som skjærgårdsredning og for olje- og gassrelaterte hendelser. Det er støtte fra tunge næringsaktører på Ågotnes (Coast Center Base, Aker Solutions, FMC Techologies) for etablering av bedre beredskap og samarbeid i regionen, herunder bl.a. dagkasernering på Ågotnes og et fellesbrannvesen for Askøy, Fjell og Sund, og Øygarden. o Tydeliggjøring av driften Brann- og redning blir et eget resultatområde ev. eget rettssubjekt, og får en mer bedriftsøkonomisk driftsmodell? Svaret her er «ja» for disse spørsmålene. Brann- og redningstjenesten blir et mer tydelig område. Særlig ved organisering som eget selskap og til en viss grad også som foretak. Måten en velger å organisere samarbeidet på vil være av betydning for hvor autonom tjenesten blir. I et eget selskap vil det blir større frihet, men også mer ansvar. Det blir stilt krav til et engasjert og kompetent styre, og et velfungerende representantskap. En god selskapsavtale er viktig i så måte. Et riktig økonomisk fundament er sentralt for å legge forholdene til rette for en mer bedriftsøkonomisk styring. o Styringsmuligheter og ønsker Hvilke muligheter får en til å styre utvikling og retning av driften, mer politisk interesse for fagområdet gjennom et eget styre (gjelder ikke vertskommunemodellen), ønske om mer regional utvikling for Region Vest? Svaret her er et betinget «ja» for disse spørsmålene. Svaret kan variere ut ifra hvilket ståsted en har. Etablering av et interkommunalt brannvesen kan gjøres på flere måter. Se kapittel 12 Alternative organisasjonsmodeller. Det kommer fram at den dominerende form for organisasjonsmodell av interkommunale brannvesen er etter lov om interkommunale selskaper (IKS). Det kan tyde på at innsynsmuligheten er bedre innenfor IKS/AS-modellene enn for de andre samarbeidsformene. IRIS-rapporten (2013), peker på at dette kanskje kan skyldes at de mindre fristilte organisasjonsformene fremstår juridisk mer uklare for folkevalgte. Muligheten for styring oppleves å være mer begrenset med de fristilte organisasjonsformene enn for modeller som i større grad er en integrert del av en kommune. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 49 av 53 Flere tilsvarende utredningsarbeider (for eksempel Øvre Romerike-utredningen, 2011) konkluderer med at muligheten for påvirkning, innflytelse og styring for alle deltakerne, er større der en ikke velger modeller som er basert på vertskommuneprinsipper. Samtidig blir ikke fellesbrannvesenet VHBR «for» stort til at den lokale tilknytningen blir borte. Deltakerkommunene vil gjennom et felles styre ha oversikt, påvirkning og kontroll med utviklingen av brann- og redningstjenesten i regionen. Arbeidsgruppen vil anbefale interkommunalt selskap som organisasjonsform for fellesbrannvesenet. Arbeidsgruppen vil peke på viktigheten av valg av styre med bred kompetanse, samt interesse for fagområdet. Arbeidet i et styre for et fellesbrannvesen organisert som et interkommunalt selskap, gir vide fullmakter og det enkelte styremedlem blir stilt overfor flere spennende og utfordrende problemstillinger. Det blir også sett på som viktig med en skriftlig eierstrategi. I IRIS-rapporten (2013) går det fram at der det er utarbeidet slik eierstrategi, er det generelt sett mer positiv opplevelse med selskapet. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 50 av 53 16.0 Anbefalinger og videre arbeid Forprosjektet Vest-Hordaland brann & redning er basert på en felles brann- og redningsteknisk risiko- og sårbarhetsanalyse, som brannsjefene i de tre brannvesen utarbeidet i 2012. I rapporten som gruppen laget, ble det anbefalt å gjennomføre et forprosjekt for å vurdere et felles brannvesen. En tilnærmet likelydende sak ble lagt fram for de respektive politiske organ/styre som brannvesenet rapporterer til. Dette ble gjort for å få en forankring for arbeidet. Utvalg for teknikk og miljø i Askøy kommune, formannskap i Øygarden kommune og Sotra Brannstyre, gav sin tilslutning til forprosjektet. Arbeidsgruppen knyttet til seg brannsjef Nils-Erik Haagenrud fra Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen IKS, som prosesskonsulent. Arbeidsgruppen satte ned tre faggrupper i arbeidet med vurdering av de momenter som skulle belyses. Det er gjennomført et betydelig arbeid, og prosessen har brakt fram mange kreative løsninger. Faggruppenes innspill er blitt vurdert i arbeidsgruppen, som til slutt har kommet fram til en anbefaling for videre arbeid. Anbefalinger fra Brannstudien (høringsfrist 17.02.2014), Oslo Economics og KS-rapporten om framtidens brann- og redningsvesen, er vurdert i forbindelse med konklusjonene og denne anbefalingen. Arbeidsgruppens medlemmer anbefaler at Askøy brann & redning, Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen blir ett felles brann- og redningsvesen. Dette er i dag brannvesen med mye lik organisasjonskultur og risikobilde med geografisk nærhet til hverandre. Arbeidsgruppen mener det ligger til rette for enda bedre forebyggende og beredskapsmessige løsninger. Den nye organisasjonen vil være robust og med en potensiale for et enda bedre fagmiljø. Arbeidsgruppen ser det som naturlig at det nye VHBR søker å videreføre tjenester som det respektive brannvesen utfører for eierkommunene i dag. Typisk eksempel er at vakthavende brannsjef i Øygarden også har oppgaver relatert til vakt ved kommunaltekniske anlegg. En videreføring av denne tjenesten ser gruppen på som naturlig om Øygarden kommune ønsker dette. Både Askøy og Fjell har egne heltidsansatte beredskapsledere, mens Øygarden har dette som en delfunksjon i brannsjefstillingen. I Sund er det også en tilsvarende kombinertfunksjon, men da i kombinasjon med stilling i stab hos rådmannen. Arbeidsgruppen mener det vil være ønskelig at det nye VHBR støtter oppunder Sund og Øygarden kommuner med sin kompetanse innen beredskapsplanlegging, risiko- og sårbarhetsanalyser og annet beredskapsarbeid. Slike støttefunksjoner/oppgaver mener arbeidsgruppen bør ligge innenfor de rammer av oppgaver som VHBR utfører for disse kommunene. Arbeidsgruppen mener at intensjonen må være at andre oppgaver som brannvesenet utfører for kommunene i dag, kan videreføres i fellesbrannvesenet. På sikt bør det vurderes omfanget av tjenesteproduksjon utenom det ordinære fagområdet for å sikre større fokus på forebyggende og beredskapsrelaterte oppgaver. I særlig grad gjelder dette for Askøy der omfanget av slike tjenester er relativt omfattende i dag. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 51 av 53 Hordaland Sivilforsvarsdistrikt har Fredsinnsatsgrupper i Askøy og Fjell, som ved flere anledninger har vært sentrale støttestyrker ved større utmarksbranner i regionen. Det er i dag et utmerket forhold mellom de tre brannvesen og Hordaland Sivilforsvarsdistrikt (HSFD). Her ser arbeidsgruppen potensiale for mer samarbeid på det forebyggende området (ROS-analyser, beredskapsplanverk, øvelser m.m.). Dette vil kunne gi synergieffekter i kommunenes beredskapsarbeid gjennom tettere samarbeid mellom stat (HSFD), kommune (VHBR) og næringsvirksomhet i region vest. Slikt samarbeid kan gjøre regionen til en foregangsaktør innenfor sikkerhet og beredskap. Arbeidsgruppen forventer at det gode samarbeid vi har med HSFD videreføres og styrkes gjennom VHBR. Vest-Hordaland brann & redning vil ved etablering ha 114 stillinger inkludert 3 lærlinger. Av disse vil 40 være heltidsstillinger. Regionen ventes å ha ca. 64 000 innbyggere per 01.01.2015, og vil passere 70 000 i løpet av 2019 (vekst på 2,3 % per år). Brann- og redningsvesenet vurderes til å bli en robust og framtidsrettet løsning for brann- og redningsoppgaver i regionen. Arbeidsgruppens anbefalinger og forutsetninger 1. Det etableres en felles brann- og redningstjeneste for kommune Askøy, Fjell, Sund og Øygarden som får navnet Vest-Hordaland brann & redning. 2. Samarbeidet organiseres som et interkommunalt selskap etter lov om interkommunale selskaper. Selskapet etableres av praktiske årsaker på plattformen til Sotra Brannvern IKS. En slipper da større etableringskostnader i Brønnøysundregistrene. Selskapet utvides til å få fire deltakerkommuner, nytt styre og representantskap. De ansattes rettigheter bl.a. vedrørende ansiennitet, sikret gjennom at prosessen blir sett på som en virksomhetsoverdragelse etter Aml. kap. 16. 3. Det etableres et interimsstyre som får i oppgave å gjennomføre etableringen gjennom et prosjekt, som skal lede fram til en felles brann- og redningstjeneste i løpet av 2015. Styret bør bestå av representanter fra Askøy kommune (2), Fjell (2), Sund (1) og Øygarden (1), og representanter for de ansatte ihht § 10 i lov om interkommunale selskaper. 4. Etablering av det nye brannvesenet blir organisert som et prosjekt. Prosjektet ledes av person med nødvendig kompetanse, slik at alle viktige forhold avklares på en ryddig måte. I særlig grad gjelder dette forhold for de ansatte. Det kan være hensiktsmessig at prosjektet ledes av en person som ikke har direkte tilknytning til noen av de tre brann- og redningstjenestene, og at en fellestillitsvalgt for de ansatte med bred erfaring får en sentral rolle i prosjektet. 5. Den økonomiske fordelingsmodellen baseres på Harmoniseringsmodellen omtalt i kap. 11 sekundært Utjevningsmodellen med grunnsats. 6. Arbeidsgruppen anbefaler at it-, økonomi- og regnskapstjenester kjøpes av eierkommunene 7. Arbeidsgruppens forslag til organisasjonsplan er en anbefaling. Andre løsninger i fht oppbygging av brann- og redningsvesenet, som f.eks. hensiktsmessig plassering av skjærgårdstjenesten i forhold til primærinnsatsområde, kan vurderes innenfor gitte rammer. 8. Det må påregnes noe kostnad med etableringen (logo, merking av biler, utstyr og bekledning, felles it-løsninger o.a) Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 52 av 53 9. Interimsstyret tar, i samråd med arbeidstakerorganisasjonene, stilling til prosessen rundt rekruttering av brann- og redningssjef (intern vs. ekstern utlysning). Andre stillinger lyses ut internt. Styret skal stå for utlysning og ansettelse av brann- og redningssjef(daglig leder) i det nye fellesbrannvesenet. Det opprettes så et ansettelsesutvalg som skal stå for alle andre ansettelser. Utvalget består av styreleder, brann- og redningssjefen og fellestillitsvalgt for de ansatte. 10. Arbeidsgruppen anbefaler at ny struktur (døgnkasernert ordning og ny brannstasjon) i Askøy Brann & Redning er etablert før iverksettelse av VHBR. Dette med bakgrunn i arbeidsmiljøbelastning for ansatte. 11. Arbeidsgruppen anbefaler o avgivende kommune beholder sitt ansvar ved eventuelt behov for omplasseringer av arbeidstakere som overføres til det nye selskapet. Gjelder ikke nyansatte som rekrutteres via en ekstern utlysningsprosess. o seksjonsledere, feiermester, avdelingsledere og brannsjefer, fristilles o alle andre stillinger tilbys direkte tilsetting i tilsvarende stillinger som i dag. o alle ansatte med funksjon vakthavende brannsjef skal være heltidsansatte i VHBR o for ansatte i Øygarden kommune med funksjon som vakthavende brannsjef (gjelder ikke heltidsansatte i Øygarden brannvesen), anbefales personlige ordninger/tilbud om stilling som utrykningsleder om dette er mulig 12. En selskapsavtale må inneholde og regulere ev. tilleggstjenester som ønskes av deltakerkommunene. 13. Det blir utarbeidet en felles sak via Komité for teknikk (Øygarden), Sotra Brannstyre (Fjell og Sund) og Utvalg for teknikk og miljø (Askøy), til de respektive kommunestyrer. 14. Det er hensiktsmessig at selskapet utarbeider en eierstrategi for VHBR. Eierstrategien skal være forankret i aktuelt nasjonalt regelverk, og lokale ambisjoner og føringer. 15. Det utarbeides ny felles branndokumentasjon i prosjektet. Branndokumentasjonen skal ta utgangspunkt i fellesROS utarbeidet av brannsjefene, samt konklusjoner for organisering av administrative, beredskapsmessig og forebyggende tjenester i dette forprosjektet. 16. Arbeidsgruppen anbefaler at pensjonsordninger samkjøres, og at VHBR kjøper pensjonstjenester gjennom en pensjonsleverandør som eierkommunene har i dag. 17. Alle avvik knyttet til bemanning jf. forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, forutsettes lukket ved etablering av VHBR 18. Ved etablering av VHBR opprettes drifts- og investeringsfond der eierne årlig setter av avtalt beløp for å dekke svingninger i driften (driftsfond kr 400 000) og framtidige investeringer (investeringsfond kr 1 000 000). Avsetningene indeksjusteres i samsvar med den årlige deflatoren. Fordeling går fram i selskapsavtalen. 19. Arbeidsgruppen anbefaler at forprosjektet sendes på høring til de respektive brannvesen etter det er presentert for styringsgruppen. Det gis en høringsfrist på 14 dager. Høringer skal gå via de rette kanaler (tillitsvalgtsystemet) og behandles i aktuelle politiske system. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 53 av 53 Referanser International Research Institute of Stavanger AS (IRIS) m.fl. – Konsekvenser av interkommunalt samarbeid for norske kommune (2013), for Kommunal og regionaldepartementet. Askøy brann & redning, Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen – Brann- og redningsteknisk risiko- og sårbarhetsanalyse (2012-2013) Enhetlig LedelsesSystem er et gjennkjennbart system for aksjonsledelse. Prinsippene i systemet er en systematisk tilknytning til oppgaver som må ivaretas ved håndtering av enhver hendelse. Jf. Veileder om enhetlig ledelsessystem (ELS). (DBS m.fl. 2011) KS: Fra drift i avdeling til utskilling i selskap – En veileder for gjennomføring av prosessen. Utarbeidet for KS av advokatfirmaet Haavind Vislie Vibeke Resch-Knudsen: Kommunalt eierskap – roller, styring og strategi. (Kommuneforlaget 2011) NTNU Samfunnsforskning AS og SINTEF NBL, Framtidens brann- og redningsvesen, (2013) Brannstudien DSB, Brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk, (2013) Oslo Economics, Samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og redningsvesenet (for Brannstudien av DSB, 2013) Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) Lov om interkommunale selskaper Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 1 av 21 VEDLEGG 1 Fellesuttale fra arbeidstakerorganisasjonene i de tre brannvesen 2 Uttale fra prosesskonsulent 3 Nøkkeltall for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden 4 Forslag til organisasjonskart 5 Intervjumal benyttet ved innhenting av erfaringer 6 Sammendrag fra FellesROS for deltakerne 7 Eksempel på oppsett av branndokumentasjon for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommuner – Vest-Hordaland brann & redning IKS 8 Eksempel på innhold i selskapsavtale for Vest-Hordaland brann & redning IKS 9 Forslag til overenskomst om trygghet for ansatte Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 2 av 21 Vedlegg 1 – Fellesuttale fra arbeidstakerorganisasjonene i de tre brannvesen Uttale fra HTV NITO/ HTV Fagforbundet Askøy HTV Delta Øygarden og HTV Fagforbundet Sotra Forprosjekt Vest‐Hordaland Brann & Redning. VHBR I Utvalg for Teknikk og Miljø 7.2.2013 var Rådmannen sin innstilling at: ‐ Utvalget for Teknikk og Miljø (UTM) gjennomfører et “Forprosjekt” for vurdering om etablering av et felles brann‐og redningsvesen er en framtidsrettet løsning. Hovedtillitsvalgte fra Delta, Fagforbundet og fra NITO har vært tidlig orientert om prosessen og i oppstarten av forprosjektet. På Askøy ble det valgt en Fellestillitsvalgt i prosjektet. Trude Bjørkaas NITO. Hun har representert ansatte fra ABR i arbeidsgruppen. HTV I NITO og HTV i Fagforbundet Askøy ,Helèn Tyrhaug har samarbeidet godt, og holdt hverandre orienterte i hele prosessen. Fellestillitsvalgte har jobbet utfra innspill fra underarbeidsgrupper. I underarbeidsgruppene har de ansatte har vært representert, i faggruppe Beredskap, faggruppe forebyggende og administrasjon. De ansatte har selv valgt inn sine representanter, som har snakket for seg selv og sine medarbeidere. De ansatte har blitt informert fortløpende i prosessen. På Askøy har informasjon blitt gitt gjennom personalmøter, faste mandagsmøter og sist på ABR sitt Årsmøte i Januar 2014. En endelig uttale på vegne av de ansatte vil Fellestillitsvalgte komme med innen høringsfristen på 14.dager etter Styringsgruppen sitt møte den 19.2.2014 HTV NITO/ HTV Fagforbundet Askøy HTV Delta Øygarden og HTV Fagforbundet Sotra Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 3 av 21 Vedlegg 2 – Uttale fra prosesskonsulent Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 4 av 21 Vedlegg 3 – Nøkkeltall for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden (1:2) Brannvesen Areal i km2 Innb. 1.1.2014 Innb. 1.1.2015 (+ -2,3 % / år fom 1.1.2013) Tettsteder per 1.1.2012, innb. (jf. SSB) Aksjoner i 2013 Brannstasjon/ fremskutt enhet § 13-objekt Ildsteder / røykløp Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommuner Vest-Hordaland brann & redning IKS Askøy kommune Fjell kommune Askøy brann & redning Sund kommune Øygarden kommune Sotra Brannvern IKS (SBV) Øygarden brannvesen 416 61 185 101 27 338 148 23 873 100 6 614 67 4 742 64 025 27 966 24 442 6 766 4 851 Askøy 19 138 Knarrevik/Straume 9 746 Ågotnes 1 442 Knappskog 1 115 Klokkarvik 649 Solsvik 568 Skoge/Møvik 540 Telavåg 491 Vindenes 445 Hammersland 402 Li 342 Fjell 322 Misje 275 495 Bakarvågen brannstasjon Skogsskiftet brannstasjon Øygarden brannstasjon Ågotnes brannstasjon Straume (FRE) 371 20 252 17 601 Askøy 19 138 246 Bakarvågen brannstasjon Knarrevik/Straume Ågotnes Knappskog Solsvik Skoge/Møvik Vindenes Li Fjell Misje Ågotnes brannstasjon 151 8 467 9 746 1 442 1 115 568 540 445 342 322 275 Klokkarvik Telavåg Hammersland 183 Skogsskiftet brannstasjon 77 7 676 7 721 649 491 402 66 Øygarden brannstasjon 22 6 360 Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 2 561 26 2 062 1 503 1 503 side 5 av 21 Vedlegg 4 – Forslag til organisasjonskart Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 6 av 21 Vedlegg 5 – Intervjumal benyttet ved innhenting av erfaringer FORPROSJEKT VEST-HORDALAND BRANN & REDNING – 2013 INTERVJUMAL, INTERKOMMUNALE BRANNVESEN DATO FOR INTERVJU: INTERVJUER: BRANNVESEN INFORMANT: INFORMANTENS STILLING: Hva slags organisasjonsform har samarbeidet? Hvilke kommuner er med? Hvor lenge har samarbeidet eksistert? Hva var hovedgrunnen til å etablere det felles brannvesen Finnes det egne vedtekter eller selskapsavtale? Er det utarbeidet en eierstrategi eller eierskapsmeldinger der det går fram hvem som styrer og kontrollerer samarbeidet? Hva slags funksjon har du i samarbeidet, og hva slags funksjon hadde du ev. før samarbeidet ble etablert? Hvordan foregikk prosessen med etablering av fellesbrannvesenet? Hvem tok initiativet til etablering av samarbeidet? Hvordan sikre medvirkning fra ansatte og arbeidstakerorganisasjoner? Følte de at de reelt ble hørt? Om eget styre, hvem er representert der? Om representantskap, hvem er representert der? Har samarbeidet egne drifts- og ev. investeringsfond? Har du inntrykk av at alle deltakerkommunene føler at de blir ”hørt”, har reell medvirkning? Dersom det skulle bli vurdert å endre organisasjonsform, hvilke organisasjonsform tror du i så fall ville vært mest aktuell? Hvordan håndterte dere ev. ”overflødige” vakthavende brannsjefer? Hvilke stillinger ble ”fristilt” i forbindelse med etablering av det felles brannvesen? Hvilken erfaring har dere med samarbeidet så langt? Annet? Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 7 av 21 Vedlegg 6 – Sammendrag fra fellesROS Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff, og om brannvesenets arbeidsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) krever i § 9 at kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Det skal gjennomføres en risiko- og sårbarhets-analyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. En risikoanalyse er en systematisk metode for å beskrive og/eller beregne risiko. Den utføres ved å kartlegge uønskede hendelser, årsaken til, og konsekvensene av disse. Dernest beregnes risikoen som et produkt av sannsynlighet og konsekvens. Med basis i vedtak fra kommunestyrer, styrevedtak og statlige føringer har Region Vest-brannsjefene (Pål Fromreide Hansen - Askøy brann & redning, Bjørn Olav Paulsen - Sotra Brannvern IKS og Jan Gaute Haug Øygarden kommune) gjennomført en felles risiko- og sårbarhetsanalyse der både generelle og spesifikke elementer med et utvidet samarbeid, er vurdert. Gruppen ser at Region Vest er den klart hurtigst voksende regionen i Hordaland. Dette basert på den samme organisasjonskultur og beredskapsfilosofi, gjør at det gjennomføres en analyse med basis i de tre brannvesens egen region. Hensikten med denne fellesROS’en er særlig å se Region Vest- kommunene sine områder og ressurser i sammenheng, med tanke på en bedre utnyttelse av felles ressurser. Det er viktig også å ha tanker om forebyggende tiltak for å redusere sannsynlighet for hendelser som store branner, ulykker m.m. Normalt bør akseptkriterier (definisjoner på nivå på risiko, som en er villig til å akseptere) vedtas av bemyndiget folkevalgt organ. Brannsjefgruppen har valg og selv definere kriteriene basert på faglig skjønn, erfaring og kompetanse. Våre besluttende myndigheter kan vurdere annen inndeling. I hovedsak er kriteriene delt inn i effekt på mennesker, økonomi, drift og miljø. Terskelen for risiko for mennesker er satt strengere enn for de andre gruppene. Gruppen har samlet inn mye data for den respektive kommune. Dette gjelder for eksempel bygningsmasse og type, befolkningskonsentrasjoner, trafikkforhold, industri m.m. Risikoklassene er delt inn i grupper og plottet i en risikomatrise. Ut fra scoren i matrisen er det så skissert eksempler på tiltak for å redusere risikoen. Risikoen består at et produkt av sannsynlighet og konsekvens. For å redusere risikoen kan en altså redusere sannsynligheten for at noe skjer, ha tiltak som gjør at konsekvensene blir lavere, eller kombinasjoner av disse. Hensikten er å redusere risikoen ned til et akseptabelt nivå. Gruppen vil presisere at samfunnet må leve med en viss risiko, men at det bør gjøres så lav som mulig. Det blir dessverre ofte et spørsmål om kost vs. nytte. I vår risikovurdering har vi tatt utgangspunkt i den type aktivitet som vi som brannvesen utøver. Risikovurderingen (risiko- og sårbarhetsanalysen) er derfor først og fremst av brann- og redningsteknisk art. Dvs. at vi ikke har gjennomført risikovurdering for svikt i drikkevanns-forsyning, svik i pumpeanlegg for kloakkrenseanlegg, svikt i strømforsyning og lignende. Vi har konsentrert oss om brann- og redningsoppdrag. I tillegg er noen vurderinger knyttet til naturskapte hendelser, samt noen betraktninger omkring behov for vannforsyning. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 8 av 21 Region Vest (Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommuner) er en av landets raskest voksende regioner. Vekst i perioden 1990 – 2012 er på 18 258 personer (41 500 → 58 758) som utgjør 44 %. Det går tydelig fram at Region-Vest kommunene har hatt en klart større vekst i innbyggertall enn resten av Hordaland. Alle Region-Vest kommunene har en vekst på 29 % – 54 % innenfor tidsrommet 1990 – 2012. I en demografisk framskriving ser vi at det de neste 10 årene kan ventes en sterk vekst innen aldersgruppen 67+ år. Det er lokale variasjoner, bl.a. ventes det ikke like stor vekst i Øygarden som i de tre andre kommunene. En slik demografisk forskyving vil nok føre til at en bør intensivere det brann- og skadeforebyggende arbeidet. Vi ser også en dreining i færre sykehjemsinstitusjoner til flere omsorgsleiligheter og flere hjemmeboende eldre. Dette har flere positive sider, men kanskje bør brannvesenet i større grad medvirke i en risikovurdering i slike løsninger enn tilfellet er i dag. Vi tenker f. eks. på varslings- og rømningsmuligheter. Vi ser også en tendens til fortetting i boligmønsteret, gjerne kombinert med nærings- og andre servicetilbud. Naturlig nok er det i Fjell og Askøy slike områder blir mest framtredende. Her nevner vi særlig de store utbyggingsplanene i og rundt Straume kystby. I slik regionsutvikling må brann- og redningsressursenes lokalisering ikke glemmes. Brannsjefgruppen mener en forsterket beredskap for Straume må på dagsorden. Den trafikale situasjonen som gjør seg gjeldende for Lillesotra er og alvorlig. Det er en foruroligende køutvikling både om morgen og ettermiddagen. Framkommeligheten for utrykningskjøretøy er til tider en stor utfordring. For Askøy sin del vil tettstedet Askøy i løpet av 2013 ventelig passere 20 000 innbyggere. Askøy kommune har tatt konsekvensen av dette og det er vedtatt etablering av døgnberedskap i ny brannstasjon i 2014. Denne risikoanalysen konkluderer med høyest risiko i områdene branner i boligkomplekser og omsorgsboliger, og trafikkulykker. Analysen skisserer tiltak for å redusere risikoen. Disse tiltakene går i retning av mer forebyggende arbeid og forhøyet beredskap. Brannsjefgruppen med stab har nedlagt en betydelig mengde arbeid ved utarbeiding av denne fellesROS’en. Arbeidet ble startet opp i april 2012 og sluttføres i januar 2013. Det er viktig å forstå at en slik risiko- og sårbarhetsanalyse ikke har kan påvise alle farer i detaljer. Til det er en grovanalyse et for grovmasket nett. Metoden er like fullt et godt redskap for å påpeke sårbare områder og ev. løsninger for å redusere risiko i mer generell karakter. De tre brannvesens organisasjonskultur er mye lik, og brannsjefene tror det kan være fornuftig å vurdere et tettere samarbeid. Anbefalingen er at det blir gjennomført et forprosjekt for å vurdere om et felles brann- og redningsvesen for Region Vest- kommunene kan være en fremtidsrettet modell. For øvrig er dette en modell som har blitt anbefalt av fylkesmannen i Hordaland. Sikkerhet er uten tvil den beste investering vi kan gjøre. Spørsmålet er ikke hva det koster oss, men hva vi kan spare. (Robert E. Mckee, Conoco (UK) Ltd). Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 9 av 21 Vedlegg 7 – Eksempel på oppsett av branndokumentasjon for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommuner – Vest-Hordaland brann & redning IKS 0.0 FORORD Etter krav i §§ 9 og 10 lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) og forskrift av 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskrifta), er det utarbeidd branndokumentasjon for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommunar, Vest-Hordaland brann & redning IKS, som viser korleis brannvernarbeidet er organisert gjennom avdelingsstruktur og beredskapsoppsett. I det vidare blir Vest-Hordaland brann & redning korta ned til VHBR. Branndokumentasjonen inkluderer også dimensjonering av seksjon for feiing og fyringsanlegg for å tilfredsstille krav i forskrift av 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn (førebyggjandeforskrifta) Denne branndokumentasjonen erstattar tidlegare brannordningdokument/branndokumentasjon for Askøy, FJell, Sund og Øygraden kommunar, og viser eit brann- og redningskorps som skal vere rusta til å handtere både førebyggjande og beredskapsmessige oppgåver i regionen. VHBR dd.mm.2014 N.N brann- og redningssjef Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 10 av 21 0.0 FORORD 1.0 INNHALDSREGISTER 2.0 ORGANISERING AV BRANNVERNET 2.1 Namn og formål 2.2 Grunnlagsdata 2.3 2.4 2.5 2.6 side 2.2.1 Basis 2.2.2 Aktuelle tal for Askøy kommune 2.2.3 Aktuelle tal for Fjell kommune 2.2.4 Aktuelle tal for Sund kommune 2.2.5 Aktuelle tal for Øygarden kommune Administrasjon og organisering 2.3.1 Administrasjon og arbeidsgjevaransvar 2.3.2 Organisering og delegering 2.3.3 Stillingsinnhald og arbeidsplan 2.3.4 Internkontroll 2.3.5 Planverk 2.3.6 Kjøretøy Administrasjonsavdeling og leiing av selskapet 2.4.1 Generelt 2.4.2 Brannsjef 2.4.3 Varabrannsjef 2.4.5 Avdelingsleiing, leiargruppe og stabsfunksjonar. 2.4.6 Kompetanse Brannførebyggjande avdeling 2.5.1 Generelt 2.5.2 Avdelingsleiar 2.5.3 Seksjon for hms-tilsyn og opplæring 2.5.4 Seksjon for feiing og tilsyn med fyringsanlegg 2.5.5 Utstyr 2.5.6 Kompetanse 2.5.7 Samkjøring av årsverk ved seksjonane Beredskapsavdeling 2.6.1 Generelt 2.6.2 Avdelingsleiar 2.6.3 Vakthavande brannsjef 2.6.4 Vakthavande utrykkingsleiar 2.6.5 Røyk- og kjemikaliedykkarar 2.6.6 Oppmøtetid - beredskapsstyrke 2.6.7 Materialforvaltning 2.6.8 Innsatstid 2.6.9 Kompetanse Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 11 av 21 2.6.10 Vaktperiode – alarmering 2.6.11 Vaktstyrke 2.6.12.1 Generelt 2.6.12.2 Vakthavande brannsjef 2.6.12.3 Haugland brannstasjon 2.6.12.5 Skogsskiftet brannstasjon 2.6.12.5 Øygarden brannstasjon 2.6.12.4 Ågotnes brannstasjon 2.6.12.5 Straume FRE 2.6.13 Kommandoføring 2.6.14 Øvingar, kurs og helsekrav 2.6.15 Brannstasjonar 2.6.16 Fremskutt eining 2.6.17 Utrusting av beredskapen 2.6.17.1 Kjøretøy og utstyr 2.6.17.2 Personleg verneutstyr 2.7 Oljeverndepot 2.8 Sivilforsvar 2.9 Alarmering og melding om brann 2.10 Bistandsavtale og assistansar 2.11 Vatn til brannsløkking 2.12 Nye ordningar og risikoreduserande tiltak 2.12.1 Generelt 2.12.2 Risikoreduserande tiltak og ordningar 2.13 Risiko- og sårbarheitsanalyse 2.14 Endringar 2.15 Saksbehandling Vedlegg 1 Organisasjonskart for Vest-Hordaland brann & redning IKS Vedlegg 1 Kommandoliner ved aksjonar Vedlegg 3 Stasjonsoppsett Vedlegg 4 Matrise for sannsynleg oppmøte - utrykking Vedlegg 5 Innsatstider Vedlegg 6 Beredskapsoppsett Vedlegg 7 Ordforklaring Vedlegg 8 Selskapsavtale for Vest-Hordaland brann & redning IKS Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 12 av 21 Vedlegg 8 – Eksempel på innhold i selskapsavtale for Vest-Hordaland brann & redning IKS § 1 FIRMA Selskapet sitt namn er Vest-Hordaland brann & redning IKS, forkorta til VHBR i dette dokumentet. Jf. Lov av 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til firma og andre forretningskjennetegn (firmaloven). § 2 EIGARKOMMUNAR Eigarkommunane er Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommunar i Hordaland fylke. Desse kommunane har gjennom vedtak i Askøy kommunestyre dd.mm.2014, Fjell kommunestyre dd.mm.2014, Sund kommunestyre dd.mm.2014 og i Øygarden kommunestyre dd.mm.2014 etablert det interkommunale selskapet Vest-Hordaland brann & redning IKS. Selskapsavtalen er etablert i medhald av lov av 29.01.1999 nr. 6 om interkommunale selskap. Eigarkommunane pliktar til ei kvar tid å ha ein oppdatert branndokumentasjon i høve til krav i brann- og eksplosjonsvernloven. § 3 RETTSLEG STATUS VHBR er eige rettssubjekt. § 4 HOVUDKONTOR VHBR har hovudkontor i XXXX kommune. § 5 FØREMÅL OG ANSVARSOMRÅDE VHBR sitt primære føremål er å ta i vare eigarane sine behov, plikter og oppgåver slik dei er nedfelt i lov og forskrift vedk. brann – og redningsberedskap, brannførebyggjande arbeid, samt feiing og tilsyn. Sekundært kan VHBR yta desse og liknande tenester mot vederlag til andre kommunar og verksemder. VHBR sine plikter og arbeidsoppgåver: gjennomføra informasjons – og motivasjonstiltak i kommunane om brann og andre akutte ulukker gjennomføra brannførebyggjande tilsyn vere kommunane sin innsatsstyrke ved brann gjennomføra ulukkesførebyggjande oppgåver vere kommunane sin innsatsstyrke ved andre akutte ulukker t.d. trafikkulukker gjennomføra feiing og tilsyn med fyringsanlegg vere kommunane sin første innsatsstyrke ved akutt forureining og inngå i aksjonsleiinga gjennomføra nærare definerte oppgåver i krise – og krigssituasjonar ta del i utforminga av eigarkommunane sine planar og arbeid med krise og beredskap for Øygarden og Sund gje særleg bistand ved beredskapsplanlegging, risiko- og sårbarhetsanalyser og annet beredskapsarbeid Kommunane kan også leggja andre arbeidsoppgåver til VHBR så sant desse ikkje svekkjer gjennomføringa av oppgåvene lista opp framom. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 13 av 21 § 6 DELEGERT MYNDE VHBR har på vegner av eigarkommunane ansvar for oppfølging av brannvern – og eksplosjonsvernlova med forskrifter vedk. brannberedsskap og førebyggjande arbeid, jf.: lov av 14.juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulukker med farleg stoff og om brannvernet sine redningsoppgåver, sjå brann – og eksplosjonslova (brann- og eksplosjonsvernloven) forskrifter heimla i brann- og eksplosjonsvernloven. Kommunestyra i eigarkommunane delegerer det myndet som etter lova av 14. juni 2002 med forskrifter er lagt til kommunen, til styret i VHBR. Styret gjer vedtak om vidare delegasjon til brann- og redningssjefen. Delegering av mynde femner ikkje om viktige saker der lova krev vedtak i kommunestyret sjølv. § 7 INNSKOTSPLIKT OG EIGARDEL VHBR er ansvarleg for vedlikehald, forsikring og nykjøp av utstyr/materiell. Årleg driftstilskot får eigarkommunane overførast i tre like overføringar følgjer: 1.1, 1.5 og 1.9. I tillegg kjem avsetnad til investerings- og driftsfond. Sjå § 24 Utover dette har eigarkommunane ikkje plikt til å gje andre ytingar enn det som går fram av budsjett og økonomiplanar. § 8 ANSVARSDELING For VHBR sine samla skyldnader heftar kvar av eigarkommunane med heile sin formue i høve til sin eigardel. VHBR sitt årsbudsjett for åra 2015, 2016 og 2017 vert finansiert av eigarkommunane utifrå fordelinga i tabell under Fordelinga skal vere som følgjer: Kommune Askøy kommune Fjell kommune Sund kommune Øygarden kommune Sum Eigarandel i VHBR 45,75 % 35,97 % 9,86 % 8,42 % 100 % For seinare år vil eigarkommunane, ved representantskapet, semjast om ny fordeling i løpet av 2017, med verknad frå og med 2018. § 9 INTERKOMMUNALE ORGAN Organ til løysing av felles oppgåver i VHBR har tre nivå representantskapet brannstyret (styret) brannsjefen (dagleg leiar) Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 14 av 21 § 10 VAL AV REPRESENTANTSKAP VHBR sitt øvste organ er representantskapet. Her sit to representantar frå kvar eigarkommune med ei røystefordeling som avspeglar det økonomiske ansvaret. Det er likevel eit krav at dei som røystar for eit forslag minst må kome frå to av eigarkommunane, kor den eine skal vere frå ein eigarkommune med eigardel ≤ 20 %, og ein med eigardel > 20 % Kommunestyra nemner opp kvar sine vararepresentantar til representantskapet. § 11 REPRESENTANTSKAPET SINE OPPGÅVER Ordinære representantskapsmøte handsamar: val av leiar og nestleiar for 2 år i representantskapet val av brannstyret sine medlemmer og varamedlemmer, unnateke dei tilsette sine representantar val av leiar og nestleiar i brannstyret vedta budsjett og økonomiplan innan fastsett frist. vedta årsmelding og rekneskap innan 01.05 etter rekneskapsåret val av revisor fastsetting av godtgjersle for leiar og medlemmer i brannstyret fastsetting av godtgjersle til leiar i representantsskapet vedta branndokumentasjon for eigarkommunane, VHBR. Ordinær frist for innkalling til møte i representantskapet er fire, 4 ,veker. Innkallinga skal vere skriftleg med saksliste og saksdokument. Det kan kallast inn med kortare frist når det er påtrengjande nødvendig. Leiaren av brannstyret og brannsjef- og redningssjefen har plikt til å vere til stades i representantskapsmøta med mindre det er openbart unødvendig eller det ligg føre gyldig forfall. Ved forfall møter nestleiaren i brannstyret og nestleiar i VHBR. Møta er opne om ikkje representantskapet bestemmer anna. Medlemmene i brannstyret har høve til å vere til stades og til å uttala seg i representantskapsmøta, men representantskapet har kan gjera unntak frå denne hovudregelen i einskildsaker. Leiaren skal syta for at det vert ført protokoll frå møtet. Protokollen skal underskrivast av medlemmene i representantskapet. Medlemmene i brannstyret og brann- og redningssjefen har rett til å få protokollert sitt syn på ei sak. Brann- og redningssjefen er sekretær for representantskapet. Utskrift av protokollen for representantskapsmøte vert å senda eigarkommunane og medlemmene i representantskapet og styret. Leiaren har plikt til å kalla inn representantskapet til møte når brannstyret, revisor eller ein av eigarkommunane krev det for handsaming av ei særskilt sak. Ved utviding av VHBR må det fremjast sak for kommunestyra. Representantskapet vil då verta utvida med ordføraren frå vedkommande kommune og røystefordelinga mellom eigarkommunane skal avspegla kvar kommune sine økonomiske utteljingar til VHBR. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 15 av 21 § 12 VAL AV BRANNSTYRE Representantskapet vel seks, 6, medlemmer med varamenn til brannstyret, samt leiar og nestleiar for ein periode på to, 2, år. I val av medlemmer skal det leggjast vekt på interesse for fagfeltet og breidde i kompetanse. Askøy kommune Fjell kommune Sund kommune Øygarden kommune 2 representantar 2 representantar 1 representantar 1 representantar Dei tilsette har høve til å velje representant(ar) og ev. observatør til styret i høve til § 10 i lova. Representanten for dei tilsette er fullverdig medlem i styret med det unntaket som er nemnt i § 10, ellevte ledd i lova, samt andre saker der styret tek i vare reine arbeidsgjevarinteresser (t.d. ved behandling av tariffavtaler og i lønns- og tarifforhandlingar). § 13 BRANNSTYRET Leiaren i brannstyret skal sørgje for at brannstyret møtast etter behov. Både medlemmene i brannstyret og brann- og redningssjefen kan krevje at styret vert innkalla. Ordinær frist for innkalling er ei veke. Innkallinga skal vere skriftleg med saksliste og saksdokument. Møta er lukka. Ved fråvær av leiaren, vert møtet leia av nestleiar. Dersom ingen av desse er til stades, vert det vald møteleiar. Brannstyret er vedtaksfør når minst halvparten av medlemmene er til stades. Kvart medlem har ei røyst og vedtak vert gjort med simpelt fleirtal. Ved likt røystetal er møteleiaren si røyst avgjerande. Det er likevel eit krav at dei som røystar for eit forslag minst må kome frå to av eigarkommunane, kor den eine skal vere frå ein av dei to minste eigarkommunane. Leiaren skal syta for at det vert ført protokoll frå møtet. Protokollen skal skrivast under av dei i styret som var til stades i møtet. Ved usemje har eit medlem og/eller brannsjefen høve til å få sitt syn protokollert. Brann- og redningssjefen er styret sin sekretær. Rådmennene i eigarkommunane har høve til å vere til stades på styremøta med talerett. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 16 av 21 Brannstyret sine oppgåver er: å utarbeida årsmelding og rekneskap som vert å leggja fram for representantskapet å gi innstilling i saker der representantskapet er avgjerdsinstans å gi innstilling i saker der kommunestyra er avgjerdsinstans følgje opp vedteken branndokumentasjon. Styret kan gjere endringar i branndokumentasjon innanfor dei til ei kvar tid gjeldande forskriftsverk for dimensjonering av brann- og redningsteneste, og gjeldande økonomiske rammer. å skjøtta arbeidsgjevaransvaret ved å tilsetja gjennom eige tilsetjingsutval, seie opp og vedta instruksar å fastsette løns – og arbeidstilhøve for alt personell å fremje forslag til budsjett innanfor fastsette fristar å føra tilsyn med brann- og redningssjefen si leiing av VHBR. Leiaren for brannstyret er brann- og redningssjefen sin næraste overordna, og styreleiar har det daglege arbeidsgjevaransvaret overfor dagleg leiar. å etablera tingingsutval; jamfør oppgåvene nemnt i §14 i lova å etablera tilsettingsutval som får mynde til å tilsette i alle stillingar unnateke dagleg leiar, der styret er tilsettingsinstans. å etablere arbeidsmiljøutval med lik representasjon frå arbeidsgjevar- og arbeidstakarsida å syte for at det vert utarbeida naudsynt personal- og arbeidsreglement § 14 TINGINGSUTVALET Tingingsutvalet vert leia av leiaren i brannstyret. Elles er brann- og redningssjefen medlem, og eitt medlem frå brannstyret som styret sjølv peikar ut. Tingingsutvalet sitt mandat er: å halda seg orientert om lønsutviklinga i kommunal og interkommunal sektor å gjennomføra lokale lønstingingar innanfor dei rammer brannstyret har gjeve, og leggje resultatet fram for styret til orientering. Unnataket er lønsvilkåra til brann- og redningssjefen som vert fastsett av leiaren i brannstyret samt den andre styremedlemmen i utvalet. § 15 TILSETJINGSUTVALET Tilsetjingsutvalet har mynde til å tilsetje og seie opp alt personell unnateke brann- og redningssjefen. Desse er med i utvalet: leiar for brannstyret, brann- og redningssjefen og ein tillitsvald for dei tilsette. Mindretalsanke i utvalet vert handsama i brannstyret som gjer endeleg vedtak. § 16 LEIING AV VEST-HORDALAND BRANN & REDNING IKS Drifta av brannvernet vert leia av brann- og redningssjefen. Han/ho står for den daglege leiinga og skal følgja dei retningsliner og pålegg som brannstyret fastset. Han/ho har tilvisingsmynde innan ramma av det vedtekne budsjettet. Tilvising frå fond vert gjort av brannsjefen etter vedtak i brannstyret. Brann- og redningssjefen skal til ei kvar tid halde brannstyret orientert om alle viktige tilhøve inkludert økonomi og personell. Han/ho skal rapportere til brannstyret på ein slik måte og så ofte som situasjonen eller styret krev. Brannstyret skal på si side sørgje for at representantskapet har tilstrekkeleg oversikt for at det i tide kan førebu nødvendige disposisjonar. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 17 av 21 § 17 REPRESENTASJON Leiaren i brannstyret og brann- og redningssjefen forpliktar i fellesskap VHBR. Brann- og redningssjefen forpliktar åleine VHBR for daglege gjeremål. §18 INHABILITET Vanlege reglar for inhabilitet gjeld i dei styrande organa – sjå § 40 i kommunelova, nr. 3. § 19 ÅRSBUDSJETT VHBR nyttar same budsjett – og rekneskapsår som eigarkommunane. Det vert gjennomført ein budsjettprosess mellom styrande organ i VHBR og eigarkommunane. Denne endar opp med at representantskapet vedtek budsjettet for kommande kalenderår tufta på kommunestyra sine budsjettvedtak om tilskot til VHBR. Budsjettet skal gi eit realistisk bilete av drifta og dei sannsynlege inntektene og utgiftene for året. § 20 REKNESKAP Kommunelova sine føringar vert lagt til grunn for rekneskapen. § 21 ØKONOMIPLAN Representantskapet skal ein gong i året vedta VHBR sin økonomiplan. Økonomiplanen skal leggjast til grunn for både budsjettarbeidet og anna planleggingsarbeid. Planen skal femna om dei neste fire, 4, åra og gje eit realistisk oversyn over sannsynlege inntekter og utgifter, samt prioriterte oppgåver inkludert investeringar for perioden. Eigarkommunane må særleg samhandle om investeringar som dei skal finansiera utanom det årlege driftstilskotet. § 22 OVER/UNDERSKOT I REKNESKAPEN Ved eventuelt overskot i rekneskapen skal heile eller delar av summen overførast til driftsfondet jf. §23. Den del som eventuelt ikkje blir sett inn på driftsfondet skal overførast til investeringsfondet. § 23 DRIFTSFOND. Selskapet skal ha eit ubunden fond som skal kunne nyttast til å dekkje mindre underskot i driftsrekneskapen, til større ad hoc-utgiftar og til generell styrking av driftsbudsjettet. Bruk av driftsfondet krev godkjenning av styret. Kvart år skal det setjast av kr 400 000 til driftsfondet. Dette skal fordeleast med kr 125 000 for Askøy og for Fjell, og kr 75 000 for Sund og Øygarden § 24 INVESTERINGSFOND. Ved overskot i drifta kan representantskapet velje å sette delar av overskotet inn på investeringsfondet til framtidige planlagde investeringar. Bruk av investeringsfondet krev godkjenning i styret. Kvart år skal det setjast av kr 1 000 000 til framtidige investeringar. Dette skal fordelast med kr 300 000 for Askøy og Fjell, og kr 200 000 for Sund og Øygarden. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 18 av 21 § 25 LÅNEOPPTAK VHBR kan ta opp lån utan godkjenning frå eigarkommunane innanfor ei samla grense på kr 10 000 000. Styret skal tilrå og representantskapet godkjenne opptak av lån. Dette gjeld ikkje nødvendig kortsiktig likviditetslån på inntil kr 700 000 hos den eigarkommune som er leverandør av rekneskaps- og økonomitenester til selskapet. § 26 REVISJON Representantskapet har mynde til å velje revisjon. § 27 ARBEIDSGJEVARORGANISASJON VHBR vert tilslutta KS Bedrift (Kommunenes Sentralforbund sin bedriftsseksjon). §28 PENSJON Dei tilsette sine pensjonsrettar vert å sikra gjennom medlemskap i XXXX pensjonskasse. § 29 UTMELDING AV VEST-HORDALAND BRANN & REDNING IKS Før ein eigarkommune kan melda seg ut av selskapet, må det liggja føre utmeldingsvedtak frå eksisterande og påfølgjande kommunestyre. Varslingstida for utmelding er min. 24 månader. Slik varsling skal alltid vere skriftleg. Dersom den/dei attverande kommunane i selskapet vert økonomisk skadelidande av utmeldinga, må den utmelde kommunen vere budd på å yta økonomisk kompensasjon. Dersom eigarkommunane ikkje sjølve kan semjast om vilkåra for utmeldinga, vert dette avgjort av ei valdgiftsnemd på tre, 3, medlemmer oppnemnt av fylkesmannen. Kvar av eigarkommunane kan med straksverknad melda seg ut av selskapet dersom kommunen sin rett er krenka gjennom vesentleg misleghald. Likevel kan utmelding ikkje skje før den utmeldande kommunen har fastsett og utarbeid ny branndokumentasjon i høve til krav i brann- og eksplosjonsvernloven. § 30 OPPLØYSING AV VEST-HORDALAND BRANN & REDNING IKS Selskapet kan oppløysast om kommunane er samde om dette. Vilkåret er at det ligg føre vedtak om dette i alle kommunestyra. Iverksettinga må venta til dess kommunane har fått fastsett og utarbeid ny branndokumentasjon i høve til krav i brann- og eksplosjonsvernloven. Oppløysing må godkjennast av departementet jf. § 32. Dersom eigarkommunane ikkje sjølve kan semjast om vilkåra for oppløysing, vert dette gjort av ei valdgiftsnemd på tre, 3, medlemmer oppnemnt av fylkesmannen. § 31 UTVIDING Kommunestyra i eigarkommunane må gjera vedtak om utviding. Det må liggja føre full semje mellom eigarane om slik utviding. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 19 av 21 § 32 ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN Det er berre dei to kommunestyra som kan endra selskapsavtalen på følgjande punkt, jamfør §4 i lov om interkommunale selskap, og det må liggja føre semje mellom kommunane: § 1 Firma § 2 Eigarkommunar § 4 Hovudkontor § 5 Føremål og ansvarsområde § 6 Delegert mynde § 7 Innskotsplikt og eigardel § 8 Ansvarsdeling § 10 Val av representantskap § 12 Val av brannstyre. Gjeld berre for talet på medlemmer. Sjølv styret blir vald av representantskapet ----- Anna som etter lov skal avgjerast av kommunestyra. Andre endringar i selskapsavtalen kan representantskapet avgjere med eit fleirtal på minst to tredelar av røystene. § 33 KLAGE Klage på tilhøve som gjeld driftsoppgåver, ytingar eller tenester som er utført av VHBR, skal behandlast i brannstyret. Klage på vedtak i personalsaker, skal behandlast (a) i representantskapet dersom vedtaket er gjort i brannstyret (b) i brannstyret dersom vedtaket er gjort av brannsjefen. § 34 TVIST Usemje om tolking av denne selskapsavtalen vert avgjort ved valdgift med bindande verknad for eigarkommunane. Reglane i tvistemålslova vert lagt til grunn. § 35 YMSE Elles gjeld den til ei kvar tid gjeldande lov om interkommunale selskap. § 36 VEDTAK Denne selskapsavtalen er vedteke av kommunestyra i eigarkommunane. Kommunestyret i Askøy gjorde vedtak dd.mm.2014 Kommunestyret i Fjell gjorde vedtak dd.mm.2014 Kommunestyret i Sund gjorde vedtak dd.mm.2014 Kommunestyret i Øygarden gjorde vedtak dd.mm.2014 _________________________________ ordførar i Askøy kommune __________________________________ ordførar i Fjell kommune __________________________________ ordførar i Sund kommune __________________________________ ordførar i Øygarden kommune Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 20 av 21 Vedlegg 9 – Forslag til overenskomst om trygghet for ansatte OVERENSKOMST OM TRYGGHET FOR ANSATTE Mellom partene Askøy kommune, Øygarden kommune, Sotra Brannvern IKS, og de berørte arbeidstakerorganisasjoner, i forbindelse med etablering av et felles interkommunalt brannvesen. 1. Bakgrunn og formål Etter drøftinger med berørte arbeidstakerorganisasjoner gis slike retningslinjer for etablering av et nytt felles brann- og redningsvesen -Vest-Hordaland brann- og redning. Heretter kun omtalt som fellesbrannvesenet. Avtalen skal i det følgende beskrive hvilke prinsipper, rettigheter og forpliktelser som skal legges til grunn ved overføring av de ansatte fra de respektive kommunale brannvesen/iks, og til det nye fellesbrannvesenet. De forhold som er omtalt i de følgende punkter er drøftet i møter mellom de berørte arbeidstakerorganisasjoner og forhandlingsutvalg (eller tilsvarende) for de eksisterende virksomheter den dd.mm.åååå 2. 2.1 Konkrete avtalepunkter Fellesbrannvesenet trer som arbeidsgiver inn i alle sentrale og lokale tariffavtaler og øvrige avtaler som ved oppstart av fellesbrannvesenet er inngått mellom de deltakende kommuner og de berørte ansatte. Dette omfatter også forsikringsordninger og pensjonsordninger. Dersom partene blir enige om det, kan det ved oppstarten av fellesbrannvesenet eller senere gjøres hensiktsmessige justeringer i det lokale avtaleverket for å tilpasse det til reelle forhold knyttet til virksomheten i det nyetablerte fellesbrannvesenet. 2.2 Revisjon av de eksisterende avtaler med de ansattes organisasjoner baseres på den forutsetning at fellesbrannvesenet organisatorisk er tilknyttet en arbeidsgiverorganisasjon. 2.3 Hovedprinsippet er at de ansattes forhold til arbeidsgiver vil være uendret ved omorganiseringen fra kommunal virksomhet/iks, til fellesbrannvesenet. Eventuelle endringer skal være et resultat av forhandlinger mellom partene. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 21 av 21 2.4 Lønn og andre ytelser, som den enkelte ansatte har rett til ved omdanningen fra kommunal virksomhet /iks til fellesbrannvesenet, beholdes uendret. Det vises til arbeidsmiljølovens kapittel XVI. Som lønn regnes også alle variable pensjonsgivende tillegg. De ansattes opparbeidede lønns- og tjenesteansiennitet skal overføres selskapet. 2.5 Etter omorganiseringen skal de ansatte så langt det er mulig tilbys samme typer Arbeidsoppgaver, som tidligere. For øvrig vises det til arbeidsgivers alminnelige styringsrett. 2.6 Fellesbrannvesenet forplikter seg til å påse at de ansatte får en pensjonsordning som er minst like god som tidligere, ved tilknytning til en av de deltakende kommuners pensjonsordning. 2.7 Det vises for øvrig til arbeidsmiljøloven, hovedavtalen og hovedtariffavtalen. 2.8 Ved overføring fra nåværende virksomhet til fellesbrannvesenet skal hver enkelt medarbeider få utstedt et overføringsbrev/tilsettingsbrev påført de rettigheter medarbeideren har på overføringstidspunktet. 2.9 Dersom det oppstår uenighet mellom partene i forbindelse med denne overenskomsten, skal denne løses gjennom forhandlinger mellom partene, jfr. Hovedavtalens bestemmelser. Ågotnes, dd.mm.åååå __________________________________ for arbeidsgiver N.N __________________________________ for arbeidstaker X.X Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
© Copyright 2024