1. No category

Mitt beste
ATV-tips
Mannen som skapte
Facebook-historie
SIDE 3
SIDE 5
– Krev din tid, er rådet fra
Thomas Nordgård.
Tester fraværsgrense
i videregående
– Et viktig signal, mener
Møt Preben Uthus i
«På tomannshånd»
Ragnhild Lied.
SIDE 21
Forbundsnytt
N R 4 // J U N I 2 0 1 5
FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET
PÅLEGGES
Å ­IGNORERE
BARNA
I Vefsn blir styrere pålagt å ­bruke
det kontroversielle atferds­
programmet «De utrolige årene»
­– mot sin vilje. Styrerne mener
­metoden er bakstreversk, og at
barna blir behandlet som objekter,
ikke subjekter.
SIDE 12-13
Kva kan politikarar
eigentleg bestemme?
I denne utgåva av Forbundsnytt har vi ei sak frå ein norsk kommune, om politika­
rar som har vedteke at barnehagelærarar skal snakke til barn på ein spesiell måte. Dei vil
at alle dei tilsette i to barnehagar skal gi barn same respons i situasjonar som dei tolkar
som like. Kan politikarar verkeleg bestemme korleis barnehagelærarar og andre tilsette
skal møte dei einskilde barna?
Vårt svar på dette er sjølvsagt NEI. Men svaret er ikkje like sjølvsagt for andre. Metode-fri­
domen til lærarar blir i dag utfordra. På barnehageområdet har vi ei lovendring på gang.
I framlegget blir det klargjort at barnehageeigarar har rett til å velje system, metode og
verktøy i vurderingsarbeidet. Argumentasjonen er juridisk og knytt til arbeidsgivar sin
styringsrett – ikkje til kva slags pedagogisk kompetanse som trengs for å ta gode avgjer­
der på dette området.
Lærarar skal sjølvsagt kunne grunngje sine metodeval i møte både med kollegaer, leiing og
med lokal barnehage- og skulestyresmakt. Eg trur det er lurt at lærarar blir utfordra på kvi­
for dei gjer som dei gjer. Eg ynskjer meg sterke fagmiljø rundt skular og barnehagar som kan
være lærarane sine kritiske vener. Å gjere val som lærar er ikkje noko ein berre gjer ut frå
ei privat kjensle av kva som er rett. Å være lærar i barnehage og skule er å utføre offentlege
handlingar – vi skal vise fram vår praksis og vi skal ønskje fagleg kritikk velkomen.
Lærarar skal kjenne og bruke forsking i arbeidet. Godt skjønn utøvast best i miljø der
forsking er ein sjølvsagt del av kunnskapsgrunnlaget. Og med forsking meiner eg ikkje
berre evidens-forsking som er retta mot det som kan målast og teljast. Det finst mykje
viktig forskingsarbeid – noko er jamvel knytt til fag som ikkje kan seie noko eintydig om
«kva som verkar» i klasserommet. Innanfor fagfeltet etikk finn vi slike døme. Vi treng også
etiske diskusjonar, det er difor vi har laga ein profesjonsetisk plattform.
Læraryrket er komplekst – i møtet med barn og unge blir eit vidt kunnskapsfelt utfordra.
Innhaldet i dei ulike faga utviklar seg og livet til barn og unges endrar seg. Metodetvang er
ikkje svaret på kva som skal gjere barnehage og skule betre.
RAGNHILD LIED
Leiar
3
Mitt ATV-tips
Nyvalgte ledere og
nestledere
4
Nasjonale prøver skal
ikke avgjøre lønn
5-7
På tomannshånd:
­Preben Uthus
8
40 millioner til
barnehagelærer­
utdanning
9
Skolenes økonomi
­stadig verre
10
Handelsavtale bekymrer
Global utdannings­
politikk
11
Revidert: Mindre til barn
og unge
12 -13
Politikerne overkjører
faglige råd
14
Tariff: Som forventet i KS
15
Mot ny ytelsespensjon i
det private
16-17
Profesjonspolitikk,
et viktig ledd i skole­
utvikling
18
Medlemstilbud
19
Ikke nivådifferensier
klassene!
20
Slår ring rundt den
­akademiske friheten
21
Vil teste fraværsgrense
i VGS
Forbundsnytt er utgitt av Utdanningsforbundet, kommunikasjons­avdelingen, www.udf.no
Kontakt oss [email protected] || Redaksjonen ­avsluttet 27.05.2015 || Ansvarlig redaktør
Utdannings­forbundet || Redaktør Marius G. Vik || Bidragsytere til dette n
­ ummeret Nina Hulthin,
Stian Skaar, Arun Ghosh, Heidi Thaulow Harto, Anne Karin Sæther, Jorunn Dahl Nordgård, Turi Pålerud,
Karin Torp, Ole Otterstad, Inger Lise Jensen Svaneng og Marius G. Vik || Forsidefoto Illustrasjonsfoto,
Linda Cartridge.
2
INNHOLD
FORBUNDSNYTT || NR 4 - 2015
22
Matteprosjektet
­NORCAN
24
Kurs
JU N I
2015
Svein Ove Olsen og Adelheid Mykland i Vest-Agder avslutter valgene av nye ledere og nestledere
i Utdanningsforbundets fylkeslag våren 2015. FOTO: Paal M. Svendsen, Bladet Utdanning
Nyvalgte ledere
og nestledere
Fylkesårsmøtene er avholdt over hele landet, og
nyvalgte ledere og nestledere er valgt. Vi gratulerer
og ønsker dere alle lykke til!
Akershus
Leder Lene Hammergren Stensli + nestleder Ingvild Aga
Rogaland
Leder Gunn Reidun Tednes-Aaserød +
nestleder Karin Elisabeth K. Wathne
Sør-Trøndelag
Leder Hans Johan Lieng + Pål H. Kielland
Vestfold
Leder Petter Andersen + nestleder Marie Bru
Hedmark
Leder Egil Reinemo + nestleder Lise Beathe Hov
Hordaland
Leder Anita Knapskog + nestleder Mildrid Kronborg Økland.
Buskerud
Anne Lise Søgnen Heien + nestleder Johannes Aagaard
Nordland
Leder Gerd-Inger Simonsen + nestleder Bitte Aasegg
Nord-Trøndelag
Leder Bjørn Wiik + nestleder Inger Seem
Møre og Romsdal
Leder Borghild Moe + Anne Marie Bergset
Telemark
Leder Harald Johansen + nestleder Solveig Hals
Østfold
Leder Dagrun Lundsvoll + nestleder Bjørg Ratvik
Oslo
Leder Aina S. Andersen + 1. nestleder Therese Thyness Fagerhaug
og 2. nestleder Atle André Danielsen
Oppland
Leder Rannveig Theisen + nestleder Toril Walby van Dijk
Troms
Leder Thomas Nordgård + nestleder Anita Richardsen
Aust-Agder
Leder Ottar Stordal + nestleder Hanne Hansson
Finnmark
Leder Kari Lium + nestledere Bjørnar Mjøen og Arnt J. Jensen
Sogn og Fjordane
Leder Steinar Strømslim + nestleder Magnhild Hoddevik
Vest-Agder
Leder Svein Ove Olsen + nestleder Adelheid Mykland
N AV N
Thomas
Nordgård (41)
HVEM ER JEG
Fylkesleder i Troms
MITT BESTE
AT V - T I P S
Krev din tid! Det er avgjørende
at dere får diskutert spørsmål i
klubben. Når tidspresset i forbindelse med en sak blir stort,
må du kreve å få tid avsatt til å
diskutere den. Ofte blir hastverk
mer lastverk når det gjelder
medbestemmelse. Hvis prosessen går for fort, og folk ikke
blir hørt, så kan motstanden og
konfliktnivået bli veldig stort.
Det er få ting som er så viktig
som å få avgjørelser skikkelig
forankret.
Dessuten, nå som det snart
kommer mange nye ATV-er på
plass: Pass på at du kommer
på skoleringen Utdanningsforbundet tilbyr, vi starter med
nye kurs i høst. Å være arbeidsplasstillitsvalgt er en uhyre
viktig jobb, og da er det viktig
å delta på den skoleringen vi
tilbyr. Vær heller ikke redd for
å bruke lokallaget eller fylkeslaget i saker du opplever som
vanskelig!
NR 4 - 2015 || FORBUNDSNYTT
3
Vedtok økt lærertetthet, men stemte mot
10. mai vedtok KrF på sitt landsmøte å innføre en norm for lærertetthet i grunnskolen. Halvannen uke senere stemte partiet mot det samme i Oslo. – Vi ser det igjen og igjen: Det blir lovet gode skolepolitiske
tiltak på nasjonalt nivå, men disse løftene smuldrer opp når kommunepolitikerne skal få lokale prioriteringer på plass, sier Utdanningsforbundets Steffen Handal.20.mai ble et forslag fra Innbyggerinitiativet
til lærertetthetsnorm i Oslo stemt ned. SV og Rødt hadde fremmet
forlaget om at byrådet «skulle utarbeide en opptrappings- og sam-
K L A R
TA L E
arbeidsplan med staten for lærertetthet i Oslo-skolen, med mål om å
komme ned på 15 elever per lærer i 1.-4. trinn og 20 elever per lærer i
5.-10. trinn». Bare disse to partiene stemte for dette forslaget.
KrF begrunner sin avvisning av forslaget med at de mener det er
mest hensiktsmessig å fremme en slik sak i forbindelse med de årlige
budsjettene.Også et mer uforpliktende forslag der Byrådet bes om å
legge fram en sak om hvordan økt lærertetthet kan bidra til mer læring i Osloskolen ble stemt ned mot stemmene til SV, R, Ap og MDG.
F R A
U DI R
Nasjonale prøver skal
ikke avgjøre lønn
Praksisen er lovstridig, men likevel sier én av ti rektorer at prøvene
påvirker lønnsfastsettelsen deres.
SKOLE Prestasjonslønn har den siste
tiden blitt et hett tema i skolepolitik­
ken. Nylig kom det frem at Oslo Høyre
går til valg på å «innføre resultat- og
prestasjonsbaserte lønninger for læ­
rere». Mange norske skoleledere sier
at dette allerede er vanlig praksis.
I en undersøkelse Respons analyse
har gjort for Utdanningsforbundet
sier åtte prosent av skoleledere at
«elevenes resultater har betydning for
min lønnsfastsettelse». På Østlandet
dreier det seg om hele 13 prosent.
Tallene er oppsiktsvekkende, all den
tid den type avlønning ikke er tillatt.
I en fersk juridisk betraktning som
Utdanningsdirektoratet har kommet
med, bestrides det at de omstridte
nasjonale prøvene og den omfattende,
årlige Elevundersøkelsen kan brukes
som grunnlag for lærervurdering og
lønnsdannelse.
I notatet, som er en vurdering for
en egen arbeidsgruppe i Kunnskaps­
departementet, heter det at opplys­
ningene som samles inn om elever i
nasjonale prøver og Elevundersøkel­
sen ikke kan benyttes til å kartlegge
og evaluere lærere på individnivå, og
vil være i strid med loven.
– Det er et grunnleggende prinsipp
i personvernretten at personopplys­
ninger samlet inn til ett bestemt for­
mål ikke kan benyttes til andre formål
med mindre de registrerte samtykker
til slik bruk, skriver Utdanningsdirek­
toratet i en e-post til VG.
4
FORBUNDSNYTT || NR 4 - 2015
Utdanningsdirektoratet slår fast at resultater på nasjonale prøver ikke kan brukes som en del av
lønnsfastsettelsen. Foto: KaVass/Flickr.
Krever avklaring av lovligheten
Også Datatilsynet er meget kritiske til
å bruke nasjonale prøver som en del av
lønnsfastsettelsen. – Slik vi har forstått
formålet med nasjonale prøver er det
kartlegging av elevenes ferdighetsnivå
i enkeltfag. Med mindre det har vært
tydelig kommunisert at resultatene fra
nasjonale prøver også skal brukes som
kriterium for å vurdere og belønne læ­
rere, så må lovligheten av en slik bruk
avklares nærmere, sier seniorrådgiver
Eirin Lauvseth i Datatilsynet til avisen.
Utdanningsforbundets nestleder,
Steffen Handal, reagerer.
Uklok avlønningskultur
– Dette viser det at det er åpnet for
en uklok avlønningskultur basert
på elevprøver som ikke sier noe om
kvaliteten på lederens arbeid, sier
Handal.
Mannen som skapte
Facebook-historie
Preben Uthus (38) er utdannet lærer, småbarnsfar og
styremedlem i ­Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag. Og mannen som
ga Utdanningsforbundet 100 meters forsprang, ifølge KS.
INTERVJUET En mørk vinterkveld
i 2012 satt Preben Uthus hjemme
foran det nedsnødde plommetreet
i Selbu og snekret sammen en ny
Facebook-gruppe. Lite ante han da
hva konsekvensen ville bli. Selv om
han håpet at gruppen ville utgjøre
en forskjell, hadde han aldri trodd at
gruppen skulle favne så bredt.
Gruppen fikk navnet «Arbeidstids­
forhandlingene», og skulle fort vokse
seg stor – og mektig.
På sitt største talte gruppen over
32.000 medlemmer, og selv om den
nå er nede i 29.000 medlemmer er
det fortsatt her debatter om skolere­
laterte ting først og fremst diskuteres.
Selv et drøyt halvår etter at lærer­
streiken var over er engasjementet
stort, men de kraftigste drønnene fra i
fjor våres er, heldigvis, borte.
Den gangen ville KS ha lærerne én
time mer på skolen hver dag, og be­
geret rant over. «Ekle kryp», «makk»,
«grundig lobotomert» og «kjøtthue»
var noen av kraftuttrykkene Aften­
posten hentet frem fra sidene da
de skrev artikkelen «Lærere hetser
motparten grovt på Facebook». De
samtidig vet vi at det finnes mange
ulike mennesketyper også i læreryr­
ket, sier Uthus selv.
Det har til tider blåst kraftig rundt Preben
Uthus, men Facebook-generalen og styremedlem i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
har hele tiden stått rakrygget.
Foto: Einar Myrenget, Utdanning.
kunne strøket «motparten» – også
Utdanningsforbundets ledere fikk
passet solid påskrevet på Arbeidstids­
forhandlings-sidene.
– Jeg blir forundret over at folk kan
uttrykke seg på en slik måte, men
– Ufine og usaklige innlegg
Han kastet ut noen få som brøt side­
nes kjøreregler – «men først etter at
de hadde fått noen vennlige henven­
delser i forkant». I en kortere periode
valgte han også å stenge sidene, men
med sindig nordlendingsblod i årene
sto han stormen av og bevarte roen.
I stedet for å stenge sidene for godt,
åpnet han dem på ny.
– Det tok litt av, og det var noen
ufine og usaklige innlegg. Språkbruk
og karakteristikker som ikke tjente
saken og som ikke styrket vår trover­
dighet.
– Men nå er det nå sånn at vi
engang lever i et demokrati, og da
må en tørre å ta kampen. Jeg tror
det beste vi kan gjøre for å styrke
vår etiske bevissthet er å få ting opp
i dagen, ta debatten, og ta kollektiv
avstand fra debattformer og karakteristikker som vi som profesjon bør
holde oss for gode til.
Det viste seg å være et klokt valg. Så
NR 4 - 2015 || FORBUNDSNYTT
5
Preben Uthus takker kona og læreren Sissel for tålmodigheten hun utvist d det kokte som verst
på Arbetidstidsforhandlings-sidene. Her er paret sammen med barna Maiken (20), Niklas (6), og
Eiril (2).
Foto: Privat.
klokt at selv KS har innrømmet at de
har følt presset fra Facebook-sidene
til Uthus.
– Det har vært interessant å lese
evalueringsrapporten til KS. De
beskriver blant annet selv at vende­
punktet nok kom da KS-lederen, Gunn
Marit Helgesen, ble utfordret på man­
datet i fjor vinter, forteller Uthus.
der i KS, Per Kristian Sundnes, og
kom etter at lærerstreiken var over.
Han siktet utvilsomt mest til Preben
Uthus’ Facebook-side. Det var en
begivenhetsrik tid, innrømmer hoved­
personen.
– Jeg vil i alle fall ikke regne på
antall timer jeg har brukt på å
administrere siden, humrer Liver­
pool-supporteren.
Rykket 100 meter fra KS
– I mai og juni i fjor var
Det tok ikke lang tid før
det veldig intenst, og jeg
«Heldigvis
KS’ forhandlingsleder
følte ansvar for å være
skjønte at det ikke var
på hele tiden. Samti­
er kona lærer
mulig å få forlenget
dig var det viktig for
– noe som kanskje
tilstedeværelses­
meg å ikke forsømme
bidro til større
plikten, og mye av
familien, og heldigvis
forklaringen lå i den
er
kona lærer – noe
forståelse for
massive motstanden
som kanskje bidro til
prioriteringene.»
som kom frem på Face­
større forståelse for
book-sidene.
prioriteringene.
– Etter at vi var enige om
en skisse hos Riksmekleren, forsøk­
Våknet til mobbeoppslag
te vi å ligge lavt. Da vi kom på banen
Like stor forståelse har han ikke møtt
etter hvert, hadde sosiale medier
alle andre steder. Én gang våknet han
sørget for at en virkelighetsoppfat­
opp til et oppslag i VG Nett om at han
ning hadde fått festet seg. Å endre på
var ansvarlig for at KS-lederen ble
den var som å løpe 400 meter der de
mobbet. Rabalder ble det også da han
andre hadde 100 meter forsprang.
utestengte et styremedlem fra Skole­
Ordene tilhører forhandlingsle­
nes Landsforbund ut av sidene.
6
FORBUNDSNYTT || NR 4 - 2015
– Det er aldri hyggelig når navnet
mitt blir knyttet til mobbing, men
jeg har aldri mistet nattesøvnen over
dette. Jeg har hatt flere mål med
sidene mine, og har vært tydelig på at
medlemsfisking ikke er greit, samtidig
som det skulle bli skapt en bred pro­
fesjonsfront på tvers av fagforeninger.
– Da blir det kontraproduktivt
når vi under en arbeidskonflikt går
ut og bruker energien på kritikk av
våre egne ledere og organisasjoner
i stedet for motparten som tross alt
satt med ansvaret. Det er en tid for
alt i en demokratisk medlemsorganisasjon, men under en streik er det
tid for samhold.
Tettere på grasrota
Den delen av demokratiet tar han
også med seg inn i sin jobb for
Preben Uthus har alltid hatt lett for å engasjere seg, og har vært aktiv i både politikk og fagforeningsarbeids siden studietiden. Her er han i samtaler med Tone Jøssund og Berit Lian fra Trondheim Lokallag.
Foto: Privat
Utdanningsforbundet. Nylig ble han
gen til uravstemmingen, og nøkkelen
gjenvalgt som fylkesstyremedlem i
ligger i hvordan man møter en debatt
Sør-Trøndelag for fire nye år. Face­
og former meningsdannelsene.
book-ballasten er noe han vet
å utnytte også der.
Rådet er derfor klart:
– Jeg har stor tro på
– Du må være forberedt
«Jeg blir
at sosiale medier er en
hvordan informasjon
forundret over
viktig kanal for å få
skal legges frem, og
kontakt med grasro­
ha en strategi på det.
at folk kan
ta, og for å sette poli­
Det er ikke nok å
uttrykke
tisk agenda i samfun­
stille til debatt dagen
seg på en
net. Min kunnskap
etter. Meningsdannel­
om meningsmang­
sen
skjer før og mens
slik måte»
foldet er forsterket og
beslutningene fastset­
oppdatert som følge av
tes, ofte på sosiale medier,
bruken. Jeg opplever også
og da må du også være med
at forståelsen for sosiale medier er
på å forme den. Med sosiale mediers
styrket i organisasjonen. Det er viktig lette tilgjengelighet og enkle formid­
å ha en strategi for sosiale medier, og
lingsmuligheter bør det ikke være
tilfeldige tillitsvalgte som har ansva­
å være med der.
ret for å følge dem opp.
– Vi så hvordan de formet inngan­
- Medlemsmøtene viktigst
Det viktigste er likevel fortsatt å møte
medlemmer ansikt til ansikt, mener
38-åringen.
– Sosiale medier har en misjon i
forhold til fagforeningen, men det
må ikke bare bli det vi bruker. Det
viktigste er fortsatt det som skjer i
medlemsmøter.
– Det ligger en forpliktelse i det å
se folk i øynene, og vi må heller ikke
glemme at det ikke er sikkert at de
beste argumentene som vinner frem
på sosiale medier. Ofte kan det være
så enkle mekanismer som at de som
vinner frem er de som roper høyest
eller er flinkest til å skape en stem­
ning, advarer Uthus.
NR 4 - 2015 || FORBUNDSNYTT
7
40 millioner til barnehagelærerutdanning
Regjeringen ønsker å flytte fokuset borte fra kapasitet og over til innhold
og kvalitet i barnehagene. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kunngjorde
tidlig i mai at han ønsker å endre kursen i barnehagepolitikken.
BARNEHAGE – I over ti år har barneha­
gepolitikken først og fremst handlet
om å bygge kapasitet. Nå må vi bygge
innhold og kvalitet. Flere ansatte
med barnehagelærerutdanning er et
viktig tiltak i det arbeidet. Vi mangler
3.700 barnehagelærere for å oppfylle
dagens pedagognorm. Derfor velger vi
å gi en økonomisk gulrot slik at flere
barnehageansatte skal få mulighet til
å ta barnehagelærerutdanning, sier
kunnskapsminister Torbjørn Røe
Isaksen til regjeringen.no.
275 millioner ekstra
Det er i 2015 totalt avsatt 275 millio­
ner kroner til kvalitetstiltak i barne­
hagesektoren. Regjeringen har nå be­
stemt at 40 millioner av dette skal gå
til økonomisk tilrettelegging for noen
utvalgte studier. De skal brukes på de
som tar arbeidsplassbasert barneha­
gelærerutdanning og tilleggsutdan­
ning i barnehagepedagogikk. Dette
er studier som bidrar til å øke antall
barnehagelærere, og Utdanningsfor­
bundet er positive til tiltaket.
– Det er et positivt signal at regje­
ringen ser på utdanning av barne­
hagelærere som et viktig tiltak for
heving av kvaliteten på barnehage­
tilbudet. Vi deler dette synet, sier
sentralstyremedlem Hege Elisabeth
Valås.
Ønsker midler til pressområder
Hun håper dette vil bidra til at flere
får barnehagelærerkompetanse, og
mener det er et viktig skritt i riktig
retning.
– Mangel på barnehagelærere er i
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen øker satsingen på barnehager, og gir 40 millioner ekstra
for å få flere til å ta barnehagelærerutdanning. Foto: Kunnskapsdepartementet/Flickr
dag den viktigste grunnen til de store
kvalitetsforskjellene vi ser i barneha­
gesektoren.
– Spesielt er det viktig at det sørges
for utdanning av barnehagelærere
i pressområdene Oslo, Akershus og
Rogaland, poengterer Valås, som også
er nysgjerrig på hva den resterende
andelen av de til sammen 275 millio­
nene skal bruke til.
Oppfordrer til økt pedagogtetthet
Først og fremst håper hun at det vil
avsettes betydelige midler til å øke
pedagogtettheten i barnehagene.
– Vi ønsker derfor at regjeringens
tiltak om å bruke 40 millioner på å
utdanne flere barnehagelærere, på
sikt følges opp med en lovendring om
barnehagens pedagogisk personale.
Siden vi ser regjeringen er på gli, hva
angår kvalitetsheving av barneha­
gesektoren, har vi derfor følgende
forslag: Sett av 480 millioner til
kvalitetsheving i barnehagesektoren
neste år, og bruk disse pengene på én
ting – en realisering av nytt lovkrav
om pedagogisk bemanning!
– Utdanningsforbundets ønske er
en lovtekst i tråd med Øie-utvalgets
innstilling fra 2012. De foreslår at det
bør være én barnehagelærer per tolv
barn over tre år, og én barnehagelæ­
rer per seks barn under tre år. Med
en ny lovregulert bemanningsnorm
vil dette utgjøre 50 prosent av de
ansatte, i stedet for dagens lovkrav på
33 prosent.
Arbeidstid i barnehagen – spørreundersøkelse
Om noen måneder er det igjen tid for arbeidstidsforhandlinger for våre
medlemmer i kommunale barnehager i KS området. For at både vi
og KS skal få et riktig bilde av situasjonen ute i barnehagene, og ikke
minst av hvordan dagens avtale praktiseres og fungerer, har Utdanningsforbundet laget en spørreundersøkelse som vi ber medlemmer
8
FORBUNDSNYTT || NR 4 - 2015
i kommunale barnehager svare på. Det tar ikke lang tid å svare på
undersøkelsen, og responsen er svært viktig for vårt arbeid inn i forhandlingene. Derfor håper vi at medlemmene som får undersøkelsen
prioriterer å besvare spørsmålene når den blir sendt ut.
Skolenes økonomi
stadig dårligere
Landets skoleledere forteller at skolene deres har
fått dårligere økonomi de siste årene. Bare tre prosent mener deres skole har svært god økonomi.
Skolehverdagen blir stadig tøffere, i alle fall økonomisk, ifølge tilbakemeldingene fra norske skoleledere. SKOLE Dette kommer fram i en
de som avgjør OM det skal satses på
spørreundersøkelse som er gjort av
skolen, sier Steffen Handal.
Respons Analyse for Utdanningsfor­
Elevene blir taperne når skolen blir
bundet. Et representativt utvalg på
salderingspost i følge Utdanningsfor­
801 rektorer og skoleledere i grunn­
bundet.
skolen og videregående skole svarte.
– Så lenge det ikke blir mer styring
Flertallet sier de har opplevd en
er det barn og unge som betaler pri­
negativ utvikling i skolens økonomi.
sen. Det gjør de gjennom lærerløse/
59 prosent oppgir at de har fått noe
vikarløse skoletimer, overfylte klasser,
eller mye dårligere økonomi de siste
kun assistenter i spesialundervis­
tre årene, mens bare 11 prosent opp­
ningen, ingen helsesøster og dårlig
gir at de har fått noe eller mye
renhold på skolen, sier Handal.
bedre økonomi. 26 prosent
svarer at økonomien er
Forskjellsskolen vok«Det er
uforandret.
ser
nærmest en
Undersøkelsen er
frontkollisjon mellom
Skolepolitikken
nedslående for norsk
henger
utdanning og viser at
nasjonale ambisjoner
ikke sammen
forskjellsskolen vok­
og kommunal
Utdanningsforbun­
ser mener Handal.
virkelighet.»
dets nestleder Steffen
– Det vi trodde
Handal mener dette vi­
var den norske felles­
Steffen Handal
ser at den skolesatsingen
skolen er ikke lenger en
mange rikspolitikere lover og
institusjon men en illusjon.
den virkeligheten som møter mange
Kostra-tallene viser at noen kom­
elever i skolen ikke henger sammen.
muner kun bruker 80 000 kroner per
– Det er nærmest en frontkollisjon
skoleelev i året, mens andre kom­
mellom nasjonale ambisjoner og
muner bruker 230 000 kroner. Altså
kommunal virkelighet. Rikspolitike­
nesten tre ganger så mye, sier han.
ren gir løfter, men kommunepoliti­
Politikerne må våge å ta noen
keren sitter på verktøyet - og det er
konkrete grep for å rette opp disse
Foto: Tom-Egil Jensen
forskjellene mener Utdanningsfor­
bundet.
– Hvis rikspolitikerne virkelig me­
ner at skole og utdanning er så viktig
at alle barn og elever skal sikres et
likeverdig tilbud, må alle skoler sikres
et mer likeverdig økonomisk grunn­
lag. Det kan gjøres gjennom å lovfeste
et maksimalt antall elever pr. lærerår­
sverk på alle skoler, men som sam­
tidig gir skolene frihet til å utnytte
lærerressursene på en fleksibel måte,
avslutter Handal.
I funnen i undersøkelsen blant rek­
torene og skolelederne kommer det
blant annet frem at:
✒ Nesten halvparten av alle rekto­
rene/skolelederne i grunnskolen
omtaler den økonomiske situasjo­
nen på skolen de leder som mindre
god, samme er tilfelle for snaut enn
hver tredje leder i videregående.
✒ 12 prosent av rektorene/lederne i
grunnskolen mener at den økono­
miske situasjonen er direkte dårlig.
✒ Bare tre prosent av rektorene/sko­
lelederne mener deres skole har
«svært god økonomi».
Arthur Svenssons internasjonale fagforeningspris går i 2015 til…
...ledelsen i lærerfagforeningen i Bahrain, BTA. Fagforbundet
Industri Energi står bak prisen, som deles ut i Folkets hus 17. juni.
Jalila al-Salman, nestleder i BTA, kommer for å motta prisen. Lederen,
Mahdi Abu Dheeb, er fengslet. Ytringsfriheten og organisasjonsfriheten er truet for alle i Bahrain. Jalila har ikke lenger jobb.
Arrangementet i Folkets hus er åpent og statssekretær i Utenriksdepartementet, Morten Høglund, vil debattere hva Norge kan bidra
med for å sikre menneskerettighetene i Bahrain. Generalsekretæren i
Education International, Fred van Leuwen og Jalila al-Salman vil være
blant paneldeltakerne.
NR 4 - 2015 || FORBUNDSNYTT
9
Handelsavtale om
utdannings­tjenester bekymrer
Norge har som ett av fire land foreslått å inkludere private
utdanningstjenester i ny, internasjonal handelsavtale.
I dokumenter fra TiSA-forhandlingene
(Trade in International Services Agre­
ement) kommer det frem at Norge,
sammen med Colombia, New Zealand
og Australia, går inn for å innlemme
utdanningstjenester med som en del
av en ny, internasjonal handelsavtale.
Utdanningsforbundet er bekymret
for utviklingen, og har sammen med
Skolenes landsforbund sendt brev til
utenriksminister Børge Brende. Der
kreves det at Norge trekker sin støtte
til det omstridte forslaget.
– Utdanning er ikke en handelsvare.
Det bør være utdanningspolitiske og
ikke handelspolitiske avveininger
som skal styre utdanningssystemet.
Det er derfor svært kritikkverdig at
Norge tilsynelatende presser på for å
utvide virkeområdet for avtalen til å
omfatte private utdanningstjenester,
står det i brevet.
Utdanningsforbundet er opptatt
av at alle barn og unge sikres retten
til offentlig utdanning av god kvali­
tet, og at nasjonale myndigheter har
demokratisk kontroll over utdan­
ningssektoren. Også den internasjo­
nale lærerorganisasjonen Education
International er opptatt av at utdan­
ningstjenester holdes utenfor eventu­
elle TiSA-avtaler.
– En åpning og tilrettelegging for
det private utdanningsmarkedet vil på
sikt kunne få svært uheldige konse­
kvenser for det offentlige utdannings­
tilbudet, heter det i brevet til Brende.
UTDANNINGSFORBUNDETS PÅVIRKNINGSARBEID I
GLOBAL UTDANNINGSPOLITIKK
Oslo er arena når nærmere 40 regjeringsledere i sommer sammen skal jobbe for et globalt utdanningsløft.
INTERNASJONALT Målet med utdanningskonferansen «Education for development»,
som finner sted i Oslo fra 6. til 7. juli, er å
fremme et globalt utdanningsløft for å nå FNs
nye utviklingsmål, opplyser regjeringen.
– Den globale konferansen i juli skal ta oss
et skritt nærmere målet om at alle jenter og
gutter kan få en solid utdanning som gir dem
et godt fundament for voksenlivet. Det er
avgjørende å øke investeringene i utdanning
hvis vi skal klare å utrydde den ekstreme fattigdommen. Ingen utdanning, ingen utvikling,
sier statsminister Erna Solberg om utdanningskonferansen som holdes i sommer.
I mai var Utdanningsforbundet derfor i
Brussel for å diskutere innholdet i utdanningskonferansen «Oslo Summit». På møtet
i Brussel var det kvalitet i utdanning og rollen
til lærere som var i fokus. Den norske stats-
10
FORBUNDSNYTT || NR 4 - 2015
sekretæren (UD) Hans Brattskar, Klaus Rudischauser fra Europakommisjonen og Jordan
Naidoo fra UNESCO holdt hovedinnlegg. I
den påfølgende debatten poengterte Utdanningsforbundet flere ganger at man:
1. må være påpasselig når det gjelder
spørsmål rundt nye finansieringskilder til
utdanning
2. arbeider innen offentlige utdanningsstrukturer
3. organiserer utviklingshjelp slik at lærerfagforeninger kan hjelpe andre lærerfagforeninger, siden det er vi som kjenner vår egen
profesjon best
Majoriteten av talerne var veldig tydelige
på at kvalifiserte lærere, med gode støttesystemer er helt avgjørende for mulighetene
til læring.
– Alle land må prioritere utdannelse, og
utvikle skattegrunnlaget slik at dette kan
finansieres gjennom regjerningens budsjetter,
poengterte statssekretær Hans Brattskar,
noe Utdanningsforbundet støtter
LES MER:
For å lese mere om «Oslo Summit», klikk her.
«Ingen utdanning,
ingen utvikling»
Erna Solberg
Pedagogstudentene rundet 15.000!
Pedagogstudentene hadde
en eventyrlig vekst i 2014, og
medlemstallet fortsetter å
øke. Nylig rundet de 15.000
medlemmer, som er ny rekord. Medlem nr. 15.000 var
22 år gamle Hanna Hansen
Haugland, som ble vervet på
Høgskolen i Bergen.
– Jeg synes det er mange
fordeler ved å være medlem.
Man får større innblikk i studieløp, rettigheter, vilkår og ikke
minst mulighet for engasjere
seg, sier Haugland, som regner med å melde overgang til
Utdanningsforbundet når hun
er ferdig med studiet.
Populære barnehagefilmer
Utdanningsforbundet sin andre
barnehagefilm ble lansert i slutten
av april, og er allerede sett av cirka
170.000. Filmen heter «Kristian skal
finne barnehagelærere», og belyser
på en humoristisk måte hvor få barnehagelærere som finnes i barne­
hagen. Årets første barnehagefilm
var «Karen teller barnehagelærere»,
som ble lansert i februar og er sett
av hele 290.000. Du kan se begge
filmene på Facebooksiden, nettsiden
eller på Youtubekanalen til Utdanningsforbundet. Filmene er en del av
Utdanningsforbundets barnehageoffensiv. Målet med kampanjen er
at hver barnehage skal ha minst 50
prosent barnehagelærere.
Kutt i tilbudet til barn og unge
Revidert statsbudsjett gir kommunene mindre å rutte med. De yngste blir skadelidende.
BARNEHAGE/SKOLE –1,1 milliarder kro­
ner er veldig mye penger, men dekker
ikke opp for den ventede skattesvikten i
kommunene. Konsekvensen blir mange
steder kutt i tilbudet til barn og elever,
sier Utdanningsforbundets Ragnhild
Lied om revidert nasjonalbudsjett.
Nylig la regjeringen fram revidert na­
sjonalbudsjett for 2015. Utdanningsfor­
bundet mener det viser at det viser at
det er langt fra skolepolitiske festtalene
til den tøffe kommunehverdagen.
– Nok en gang ser vi at rikspoliti­
kernes snakk om å satse på barneha­
ge og skole nærmest frontkolliderer
med den økonomiske virkeligheten
i kommunesektoren, sier Ragnhild
Lied.
Hun ser likevel lyspunkt når det gjel­
der regjeringens forslag til kommu­
neproposisjon til neste år, men har få
illusjoner om noen reell storsatsing på
utdanning i året som kommer heller.
Statsminister Erna Solberg, her sammen med utenriksminister Børge Brende, har brukt mye tid
på å snakke om ambisjonene i skolepolitikken – som her, under et besøk på Brannfjell skole i fjor.
Foto: Statsministerens kontor/Flickr.
ringen må satse mer på at alle skoler
får likeverdige økonomiske forutset­
ninger for å gi et godt og likeverdig
– Forskjellsskolen har satt seg
opplæringstilbud til alle elever.
– Det er bra at regjeringens
– Forskjellsskolen har
forslag til kommune­
satt seg fast i Norge.
«I enkelte
opplegg for 2016 gir
Dette kan illustreres
kommuner er over tre
kommunesektoren
ved at det i enkel­
en svak økning i
te kommuner er
ganger så mange elever
det økonomiske
over tre ganger så
per lærer som i andre
handlingsrommet,
mange elever pr.
kommuner, og penge­
mener Lied.
lærer som i andre
– Men jeg merker
kommuner, og at
bruken per elev varier
meg at økningen i
pengebruken pr.
med 100 000 kroner.»
de frie inntektene
elev varier med 100
ikke blir begrunnet
000 kroner. Da sier
Ragnhild Lied
med behov for økte inn­
det seg selv at alle elever
tekter i barnehager og skoler.
og barn ikke får et like godt
Vi vet at dersom de nasjonale ambi­
opplæringstilbud, fastslår lederen for
sjonene skal innfris, så må det stilles
Utdanningsforbundet.
klarere kvalitetskrav og sørge for en
bedre finansiering.
Skolehelsetjeneste
Utdanningsforbundet mener regje­
En annen sak Utdanningsforbundet
lenge har kjempet for ser ut til å få
noen ekstra midler til neste år.
– Det er bra at regjeringen løfter
fram behovet for styrking av helse­
stasjon- og skolehelsetjenesten og
ønsker at kommunene skal bruke 200
millioner kroner av de frie inntektene
til det. Dette kan bidra til et styrket
helsetilbud til barn- og unge, men
bare dersom pengene brukes som for­
utsatt. Vi har før sett at så ikke skjer,
legger hun til.
Fleksibelt barnehageopptak
Regjeringen mener at 400 mill. av
økte frie inntekter i 2016 bør brukes
til et mer fleksibelt barnehageopptak.
– Utdanningsforbundet mener at
regjeringen heller burde ha satset
på kvalitetstiltak, for eksempel ved
å rekruttere flere barnehagelærere,
avslutter Ragnhild Lied.
NR 4 - 2015 || FORBUNDSNYTT
11
Politikerne overkjører
faglige råd
I Vefsn kommune blir to barnehager pålagt å bruke
atferdsprogrammet «De utrolige årene».
BARNEHAGE Som del av en rusmiddel­
politisk handlingsplan har politiker­
ne i Vefsn kommune vedtatt å sette
inn tiltak i barnehagen på grunn av
utfordringer blant unge i kommunen.
Rådmannen har valgt ut atferdspro­
grammet «De utrolige årene», og
kommunen pålegger nå to barnehager
i kommunen å bruke dette program­
met fra høsten av.
«De utrolige årene» kommer fra
USA, og ble i utgangspunktet laget for
barn med store atferdsvansker. Kom­
munen har ikke spurt noen av bar­
nehagenes fagfolk om barnas behov
eller om det aktuelle programmet.
De to barnehagene som er plukket
ut som pilotbarnehager, ønsker ikke
å bruke «De utrolige årene», men er
foreløpig ikke blitt hørt.
Får ikke respekt
Alle styrerne i de kommunale bar­
nehagene har protestert. Styrerne
ønsker ikke å utsette barnehage­
barna for metoder som ignorering
12
FORBUNDSNYTT || NR 4 - 2015
og «naboros». De vil ikke gå med på
at et barn som bråker skal bli totalt
ignorert, mens barnet ved siden av
plutselig skal overøses med ros.
Styrerne mener at metodene er
bakstreverske og stammer fra en tid
da barn ble behandlet som objekter,
og ikke subjekter. Styrerne vil at per­
sonalet skal være ærlige og direkte i
sin kommunikasjon med barna. De vil
bygge gode relasjoner til alle barn.
– Vi får ikke respekt for fagligheten
vår. Men vi vil ikke gå med på at én
metode skal brukes på absolutt alle
barn. Alle barn har jo ikke atferds­
problemer, sier Tanja Aanes, som er
styrer i en av pilotbarnehagene.
– De pedagogiske utfordringene er
sammensatte og komplekse. og det
finnes ingen pedagogiske mirakelku­
rer, sier hun.
En yrkesetisk forpliktelse
Nestleder i Utdanningsforbundet,
Steffen Handal, forstår godt at styrere
og ped.ledere i Vefsn reagerer.
Nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen
Handal, mener situasjonen i Vefsn kommune
minner om Sandefjord-saken.
Foto: Rikke Bjurstrøm, Utdanningsforbundet.
«Når politikere og byråkrater
overstyrer profesjonen, og
detaljstyrer det pedagogiske
arbeidet i barnehagen på denne
måten, vil det kunne gjøre mer
skade enn gagn.»
Steffen Handal
– De kjenner jo en yrkesetisk for­
pliktelse til å gjøre det de mener er
best for barna, sier han.
Handal er sikker på at politikernes
intensjon var god, men han er kritisk
til at kommunen ikke vil lytte til bar­
nehagelærernes faglige råd.
– Når politikere og byråkrater over­
styrer profesjonen, og detaljstyrer det
pedagogiske arbeidet i barnehagen på
denne måten, vil det kunne gjøre mer
skade enn gagn, sier han.
Handal viser til at barnehagelærere
arbeider i barnehagen nettopp for å ta
hånd om disse pedagogiske beslutnin­
gene. Det er de som har kompetansen
som skal til for å gi det enkelte barn et
tilpasset pedagogisk tilbud. Dessu­
ten er det barnehagelærerne som
er sammen med barna hver dag og
kjenner dem.
En ny «Sandefjord-sak»?
Utdanningsforbundet mener saken
i Vefsn minner sterkt om Sande­
fjord-saken, der to lærere i skolen
nektet å fylle ut 70-80 kryss for hver
elev i vurderingsskjema kommunen
påla lærerne å bruke. Lærerne mente
det var i strid med elevenes beste. De
ble truet med oppsigelse, men flere og
flere lærere reiste seg og protesterte,
og profesjonen vant til slutt frem – til
beste for elevene.
– På samme måte Sandefjord-lærer­
ne trengte støtte fra lærerprofesjonen
som helhet, trenger barnehagelærer­
ne i Vefsn det nå, sier Handal.
Regjeringens forslag utsatt
I vinter foreslo Regjeringen å endre
barnehageloven, slik at eierne, og ikke
pedagogene, har retten til å velge pe­
dagogiske metoder og verktøy. Dette
forslaget møtte massiv motstand i
høringsrunden, og er foreløpig utsatt.
– Vi mener det bør være opplagt at
det er pedagoger som har ansvaret
for å ta gode pedagogiske valg, sier
Handal.
Barnehageeierne har først og
fremst en tilretteleggingsplikt. De må
legge til rette for at barnehagelærerne
kan få gjort en best mulig jobb, og de
må følge opp at jobben blir gjort, og
gripe inn der praksis ikke er i tråd
med lovverket.
Mange andre kommuner
Utdanningsforbundet kjenner til
minst 17 kommuner som pålegger
barnehagene å kartlegge alle barna
med et bestemt verktøy, eller bruke
en pedagogisk metode som kommu­
nen har valgt.
I de fleste kommunene har ikke
politikerne spurt barnehagelærerne
i barnehagen om hva barna faktisk
har behov for. De har heller ikke fått
mulighet til å gi sin profesjonelle vur­
dering av ulike pedagogiske verktøy
og metoder.
Det vanligste ser ut til å være å
pålegge ulike kartleggingsverktøy. For
eksempel skal alle barn i Oslo kartleg­
ges med TRAS-skjemaer, og i Bergen
er barnehagene pålagt å bruke TRAS
eller «Lær meg norsk før skolestart».
Rett til medvirkning
Pålegg om massekartlegging, eller
bruk av samme metode på samtlige
barn, truer ikke bare mulighetene til
å gi et tilpasset pedagogisk tilbud.
Det kan også stå i veien for barns og
foreldres medvirkning.
Lovverket slår fast at både barna og
foreldrene deres har rett til med­
virkning. Flere steder har foreldre
reagert sterkt på de påleggene kom­
munen har gitt om kartlegging av alle
barn. De mener at barnehagen ikke
bør bruke ressurser på å lete etter feil
hos barna deres, når alt er i orden.
Politikernes ansvar
Utdanningsforbundet mener at det
viktigste politikerne kan gjøre for
barnehagen er å stille strengere krav
til kompetanse. I dag er bare én av tre
ansatte i barnehagen barnehagelærer,
og det trengs langt flere om kvaliteten
i norske barnehager skal bli bedre.
– Selv ikke det mest skreddersydde
pedagogiske verktøy har noen verdi
om det ikke er nok barnehagelærere
som kan bruke verktøyet på en faglig
forsvarlig måte, sier Handal.
«Vi mener det bør være opp­
lagt at det er pedagoger som
har ansvaret for å ta gode
pedagogiske valg».
Steffen Handal
I idylliske Sjøgato i Mosjøen kan du finne
roen, men i Vefsns barnehager er det bråk.
Foto: Asle Tveiti/Vefsn kommune
NR 4 - 2015 || FORBUNDSNYTT
13
– Som forventet i KS-området
Årets mellomoppgjør ga få overraskelser, og Ragnhild Lied påpeker at «lønnsnivået er for lavt for dem med høyere utdanning».
TARIFF – Med utgangspunkt i de
økonomiske forutsetningene, er
resultatet i kommunesektoren som
forventet. Den totale rammen i årets
KS-oppgjør ble om lag tre prosent,
sier forhandlingsleder for Unio kom­
mune, Ragnhild Lied.
I fjorårets tariffoppgjør, som var et
hovedtariffoppgjør, valgte partene
å se 2014 og 2015 i sammenheng. I
fjor ble det derfor forhandlet fram
tillegg også for 2015. Partene er nå
blitt enige om at disse tilleggene blir
det endelige økonomiske resultatet
for i år.
– Resultatet av oppgjøret i kom­
munal sektor er noe bedre enn det
Ragnhild Lied speider etter det store lønnsløftet, men er fornøyd med at det ble et større løft i
som er framforhandlet til nå i andre
kommunal sektor enn i de fleste andre. Foto: Eli Kristine Korsmo
tariffområder. Akkurat det må vi
kunne si oss fornøyd med, men likevel vedkommende har lokale tillegg eller
treffer våre medlemsgrupper godt,
er lønnsnivået for lavt for dem med
ikke.
sier Aina Skjefstad Andersen, for­
høyere utdanning, påpeker Lied.
Årets tariffoppgjør er et mellom­
handlingsleder i Unio Oslo kommune.
Hun understreker at sektoren fort­
oppgjør, der det i hovedsak forhand­
satt har store utfordringer med å re­
les om lønn. Det er ikke vanlig å av­
Lønnsoppgjøret i Staten
kruttere folk med høyere utdanning.
holde uravstemning i forbindelse med Partene i det statlige tariffområdet
Unio forventer at arbeidsgiverne
mellomoppgjør, og sentralstyret
kom 30. april fram til enighet i årets
tar et krafttak for bedre
i Utdanningsforbundet har
mellomoppgjør, med en ramme på
lønn i 2016.
frist
til
1.
juni
2015
for
2,7 prosent. Dette betyr et prosentvis
«Resultatet av
I årets mellomopp­
godkjenning av det
tillegg til alle ansatte i staten på 0,19
oppgjøret i kommunal anbefalte resultatet.
gjør ble det ikke gitt
prosent, dog minimum 700 kroner.
sektor er noe bedre
noe generelt tillegg.
Unio kommune
Økonomien gikk i
forhandler for om
Spekter
enn det som er fram­
sin helhet med til
lag 128.000 ansatte
For de ansatte i område 4 (Lovisen­
forhandlet til nå i andre i kommunal sektor.
det nye lønnssys­
berg) og 10 (helseforetakene) betyr
tariffområder.»
temet. Ledere i kapit­
Unio er hovedorga­
enigheten et lønnstillegg på 4000 kro­
tel 4b og 4c i tariffav­
nisasjonen for univer­
ner for pedagoger med spesialkom­
Ragnhild Lied
talen er ikke omfattet av
sitets- og høyskoleut­
petanse og ledere. Barnehagelærer og
det nye lønnssystemet, og
dannende, og Norges nest
øvrige medlemmer av Utdanningsfor­
får derfor ingen sentrale tillegg i
største hovedorganisasjon på
bundet får et tillegg på 2000 kroner.
år. I fjorårets sentrale oppgjør ble det arbeidstakersiden, med totalt nesten
Minstelønnssatsene økes tilsvarende.
imidlertid lagt en føring om at ledere
332.000 medlemmer i 12 ulike med­
Tilleggene gjøres gjeldende fra 1. mai
skulle prioriteres i de lokale forhand­
lemsforbund.
2015. Resultatet i A2-forhandlingene
lingene. Statistikken nå i etterkant
i årets mellomoppgjør har prioritert
viser at det skjedde.
Lønnsoppgjøret i Oslo kommune
pedagoger med spesialkompetanse og
I Oslo kommune får alle ansatte et
lederne.
Nytt lønnssystem
generelt tillegg på 1,7 prosent, mi­
Avsluttende forhandlinger for
Fra 1. mai 2015 blir det innført et
nimum 6.500 kroner. Tilleggene gis
område 9 og uplasserte er ennå ikke
nytt lønnssystem som erstatter
med virkning fra 1. mai 2015. Ram­
datobestemt.
dagens minstelønnssystem. Det
men for Oslo-oppgjøret er på linje
nye systemets grunnprinsipp er
med det som ble gitt i frontfaget, altså Gjenværende tariffdatoer
at arbeidstakerne skal være sikret
om lag 2,7 prosent.
2./3. juni: Virke/HUK starter
lønnstillegg ved hvert ansiennitets­
– Vi ønsket en høyere ramme i dette 16./17. juni: KA starter
opprykk. Dette sikres ved at tillegget
oppgjøret, men er likevel fornøyd
22./23. juni: PBL starter
blir gitt uavkortet og uavhengig av om med at det generelle prosenttillegget
25. juni: FUS starter
14
FORBUNDSNYTT || NR 4 - 2015
Utdanningsforbundet har
vært svært opptatt av å
bevare og få gode pensjonsordninger for sine
medlemmer.
Foto: GGAADD/Flickr
Mot ny ytelsespensjon
i privat sektor
Banklovkommisjonen overleverte en utredning om ny ytelsespensjon
i slutten av april. Utdanningsforbundet reagerer positivt.
PENSJON Forslaget innebærer at de
ansatte kan loves en levealdersjustert
ytelse som kan forutberegnes ved ut­
tak, slik det i dag er i AFP-ordningen.
– En ytelsesordning framstår som
et kvalitetsprodukt. Det gir større for­
utsigbarhet for pensjonens størrelse,
og arbeidstaker avlastes risikoen for
svingninger i avkastningen av pen­
sjonsmidlene, sier nestleder i Utdan­
ningsforbundet, Terje Skyvulstad.
Arbeidstakerne kan også avlastes
risikoen for endringer i levealder i
opptjeningstiden, og hovedregelen er
at det skal være en livsvarig pensjons­
utbetaling.
Uenighet i Banklovkommisjonen
Det har det har vært stor uenighet
innad i Banklovkommisjonen, noe
som har resultert i mange sær­
merknader i utredningen. NHO har
blant annet vært negative til utred­
ning av et nytt ytelsesprodukt, og vi­
ser til at produktet er overflødig og at
det er heller ikke ønskelig å etablere
et slikt produkt.
Banklovkommisjonens leder har i
egen særmerknad påpekt at det har
vært svært stor uenighet i kommi­
sjonen, og har anbefalt at det videre
lovarbeid stilles i bero til etter en
bred høringsrunde.
Skulle det ende med at forslaget til
nytt ytelsesprodukt ikke fører til et
lovforslag, og at ytelsespensjonene blir like vilkår som de ansatte i offentlige
avviklet, vil det kun være to alternative barnehager har.
– Ytelsesbasert tjenestepensjons­
modeller innenfor privat sektor: inn­
ordning og AFP, der vi har mulighet
skuddspensjon og hybridpensjon.
for det, skal være del av tariffavtalen,
Utredningen vil bli sendt på høring
sier Terje Skyvulstad.
med tre måneders frist, skriver Fi­
De fleste er omfattet av tariff­
nansdepartementet i sin presse­
avtale ved at arbeidsgiver er
melding:
«Banklovmedlem i en arbeidsgiver­
– Vi håper at hørings­
kommisjonens
organisasjon. Av disse er
runden viser at det er
et ønske om et nytt
forslag er viktig for PBL den klart største
ytelsesprodukt i privat Utdanningsforbundets aktøren – om lag 6000
av våre medlemmer.
sektor, sier Terje
medlemmer i
Det er inngått avtaler
Skyvulstad.
direkte mellom eier
privat sektor»
og Utdanningsforbun­
Viktig for UtdanningsTerje Skyvulstad
det. Alle tariffavtaler som
forbundets medlemmer
Utdanningsforbundet er part i
– Banklovkommisjonens forslag
inneholder en ytelsesbasert tjeneste­
er viktig for Utdanningsforbundets
pensjonsordning, med uførepensjon
medlemmer i privat sektor, sier Terje
Skyvulstad.
og etterlattepensjon.
Alle avtaler med arbeidsgiveror­
Det er i dag tre likestilte alternative
ganisasjoner inneholder AFP, enten
pensjonsordninger: ytelsespensjon,
offentlig AFP eller en kopi av den­
innskuddspensjon og hybridpensjon.
ne (PBL-A og FUS). Avtaler som er
Utdanningsforbundet har mange
inngått direkte med eier, har AFP
medlemmer i privat sektor. De fleste
gjennom Fellesordningen dersom det
av disse er førskolelærere som arbei­
også er opprettet tariffavtale med
der i private barnehager. Halvparten
Fagforbundet.
av norske barnehager er private.
Utdanningsforbundet (og tidligere
LES MER
Norsk Lærerlag) har siden 80-tallet
Ikke la arbeidsgiverne diktere pensjonsarbeidet systematisk for å få tariffav­
taler med private barnehageeiere.
løsningene
Utdanningsforbundets krav til
tariffavtale er at den skal gi tilnærmet
NR 4 - 2015 || FORBUNDSNYTT
15
Utdanningsforbundets etikk-kafeer har blitt et populært innslag – her fra et møte i Årdal. Foto: Privat
Profesjonsetikk
– et viktig ledd i skoleutvikling
Etikk-kvelder med foredrag og diskusjoner har
gitt en vellykket start på arbeidet med Lærerprofesjonens
etiske plattform flere steder i landet.
PROFESJONSETIKK – Dette kan vi
varmt anbefale. Etikk-kafeene har
vært en flott måte å implementere
profesjonsetikken på. Profesjonsetik­
ken er et viktig ledd i skoleutviklin­
gen, og jeg kan kun oppfordre andre
å sette i gang tilsvarende tiltak, sier
Bjørn Wiik, fylkesleder i Utdannings­
forbundet i Nord-Trøndelag.
Foredragsholdere og diskusjoner
Etikk-kafeer har vært arrangert flere
steder i landet allerede, og i løpet av
våren vil ti fylker ha avholdt arrange­
mentet. Kveldene er som regel åpne for
alle, og både skoleledere, lærere, politi­
kere og andre oppfordres til å delta.
16
FORBUNDSNYTT || NR 4 - 2015
En foredragsholder med god kjenn­
skap til profesjonsetikk for lærere
og ledere åpner med et innlegg, før
diskusjoner rundt konkrete etiske
dilemmaer fra skolehverdagen settes i
gang. Hensikten er å legge til rette for
etikkdiskusjoner med utgangspunkt i
Lærerprofesjonens etiske plattform.
– Etikkarbeidet er veldig viktig, og
noe mange engasjerer seg lett i, sier
Per Arneberg fra seksjon for opplæ­
ring, kurs og konferanser i Utdan­
ningsforbundet.
– Som lærere og ledere kan vi fort
havne i vanskelige etiske dilemmaer
– både i relasjon med barn, elever og
kolleger, men også på systemnivå, om
man opplever at politikere pålegger
retningslinjer man ikke mener er til det
beste for barna. Da er det viktig å ha
skapt en kultur og et forum for å ta opp
denne typen problemstillinger på skole­
ne og i barnehagene, mener Arneberg.
Hvordan holde et
vellykket arrangement
Arnebergs erfaring er at etikk-kvelde­
ne fungerer ekstra godt om foredrags­
holder knytter sitt innlegg nært opp
til den profesjonsetiske plattformen.
– I tillegg ser vi at diskusjonene
kommer lettere i gang om foredra­
get suppleres av en opponent eller
en som kommenterer foredraget i
– ULOVLIG
KNEBLING
AV LÆRERE
Skriftlige regler ved
Haugerud skole i Oslo
nekter lærerne å uttale
seg kritisk om skoleledelsen eller skolepolitikk.
Stort engasjement da det ble avholdt etikkafe i Ålesund like før nyttår med temaet «Læraren sin
lojalitet – mot kven?».
Foto: Udf/Møre og Romsdal.
Påtroppende fylkesleder i Utdanningforbundet i Oslo, Aina
Skjefstad Andersen, sier Haugerud skole kan ha hatt gode
intensjoner med reglene sine,
men enkelte punkter griper rett
inn i lærernes ytringsfrihet:
– Det er greit at lærere skal
gå tjenestevei og fremme
kritikk innad først, men lærere
som profesjonsutøvere, skal
kunne si ifra om politikere eller
andre vedtar noe som er i strid
med lærerens skjønn eller
elevenes beste, sier Skjefstad
Andersen Hun påpeker at lærernes lojalitet skal ligge hos
barnet og samfunnet.
– Det er problematisk og
alvorlig hvis dette innskrenkes,
slik man kan oppleve at dette
dokumentet gjør, sier hun og
legger til:
– Jeg har aldri sett tilsvarende, men det betyr ikke at det
ikke finnes andre steder. Det
kjenner jeg ikke til. Hun mener
skoleledelsen nå må rydde opp.
Mange lærere vil
ha nytt stipend
Professor Jan Inge Sørbø (bildet t.v.) fra Høgskulen i Volda holdt innledningen da Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal holdt etikkafe i Ålesund for et halvår siden.
Foto: Udf/Møre og Romsdal
etterkant – gjerne en fra Utdannings­
forbundet eller en annen engasjert
utdanningsaktør, sier han.
Han legger til at det er også en stor
fordel om deltakerne selv tar med seg
egne historier og caser fra arbeids­
hverdagen.
Håper å få i gang
arbeidet i lokallagene
Profesjonsetikken har vært et viktig
satsningsområde det siste året. Og
både Wiik og Arneberg håper man
fremover klarer å etablere arbei­
det solid på lokallagsnivå, på de
enkelte skolene og i barnehagene.
I Nord-Trøndelag valgte man blant
annet å legge kafeene i arbeidstiden,
for å sikre at flest mulig fikk innblikk i
det viktige arbeidet.
– Dette er en prosess som tar tid,
og etikk-kafeene er på mange måter
startskuddet i arbeidet med dette på
skolene. De tillitsvalgte er kjempevik­
tige, og vi håper vi får etablert gode
rutiner for det videre arbeidet med
den profesjonsetiske plattformen, sier
Arneberg.
LES OGSÅ:
Her finner du liste over anbefalte
­foredragshodlere:
Over 900 lærere har søkt om
stipend for ansatte i undervisningsstillinger som ønsker å få
formell lærergodkjenning. – Vi
gjør det lettere å bli lærer, og
vi er svært glade for at det nye
stipendet blir godt mottatt, sier
kunnskapsministeren. Stipendet er på 100 000 kroner for de
praktisk pedagogiske utdanningene, og 200 000 kroner
for den treårige yrkesfaglærerutdanningen. Søkere som
underviser på de yrkesfaglige
programmene med størst
læremangel vil prioriteres i
søknadsbehandlingen. – Målet med ordningen er
at alle elever skal undervises
av lærere med godkjent lærerutdanning. Vi vil jobbe med å
gjøre ordningen enda bedre
kjent til neste søknadsrunde,
slik at enda flere kan få en
ekstra dytt til å starte på en
pedagogisk utdanning, forteller
Røe Isaksen.
NR 4 - 2015 || FORBUNDSNYTT
17
MEDLEMSTILBUD
Medlemskap i Utdanningsforbundet handler om solidaritet og muligheten til å påvirke arbeidshverdagen
din gjennom medbestemmelse og politisk innflytelse.
Men også om livet utenfor jobben.
Våre medlemmer er mer enn profe­
sjonelle yrkesutøvere og ikke minst at
livet er mer enn bare jobb – og derfor
har vi forhandlet avtaler som tar vare
på medlemmene også i privatlivet.
Kollektive forsikringer
Forsikring er noe man ikke tenker
mye på til daglig, men hvis skaden
skjer er det plutselig det viktigste i
verden. Derfor er Utdanningsforbun­
dets kollektive forsikringer forhandlet
spesielt for våre medlemmer, slik at
alle kan føle seg trygge på at de får
de beste avtalene til den beste prisen
tilgjengelig.
Alle medlemmer får automatisk til­
delt en grunnforsikring bestående av
tre deler: Livsforsikring for medlem,
erstatning ved familiemedlems død
og familieulykkesforsikring. I tillegg
kan medlemmene velge mellom syv
andre forsikringer:
Skal du på ferie i sommer?
Da kan det være en god
idé å sjekke medlemsfordelene først.
Foto: Thinkstock.com
18
FORBUNDSNYTT || NR 4 - 2015
✔ Innboforsikring som dekker
vann, brann, tyveri og naturskade
på privat bolig
✔ Barneforsikring som sikrer
økonomisk støtte ved sykdom og
ulykke
✔ Livsforsikring som gir utbetaling
til etterlatte ved dødsfall
✔ Uføreforsikring som gir økono­
misk sikkerhet ved arbeidsufør­
het
✔ Ulykkesforsikring 70-75 år for
medlemmer som har fylt 70 år
✔ Studentforsikring for medlem­
mer av Pedagogstudentene,
spesielt utviklet for studenters
behov for reise, ulykke, innbo og
uføreforsikring
✔ Reiseforsikring uten egenandel
for reiser opp til 90 dager
LES MER
Medlemstilbud og bestilling av forsikringer
gjør du på udf.no/medlemstilbud
SMART
SOMMERFERIE
MED MEDLEMS­
TILBUD
Har du begynt å planlegge
­sommerferien? Her er fire grunner til at medlemmer bør benytte seg av Utdanningsforbundets
medlemstilbud.
1. N
orgesferie eller sydentur? Uansett
hvor kort eller langt du skal reise kan
du føle deg trygg med Utdanningsforbundets reiseforsikring. Med 90
dagers reisevarighet per reise og
særdeles god dekning er reiseforsikringen den beste garantien for en god
og problemfri sommer.
2. B
ankkontoen går opp og ned… særlig
i ferien! Med DNBs medlemskort med
bankfordeler får du medlemskort,
sparekonto og kredittkonto i ett –
med ekstra god rente.
3. P
å fire hjul i ferien? Du får 30 prosent
rabatt på leiebil i Norge hos Avis – og
dersom du velger Avis Go Green kan
du i tillegg nyte bilturen med god
samvittighet.
4. Uansett om du er ny boligeier eller
ønsker å forbedre ditt nåværende
boliglån kan du spare mye ved å sammenligne boligrenten. Vår avtale med
Swedbank gir deg nominell boliglånsrente fra 2,65 %, noe som er lavere
enn Statens Pensjonskasse.
– Ikke nivådel skoleklassene
Høyt kvalifiserte lærere, tidlig innsats og blandede klasser med både faglig sterke
og mindre sterke elever, er blant de viktigste tiltakene for å utjevne forskjeller i
skolen, ifølge professor David Mitchell.
SKOLE I midten av mai besøkte
professor David Mitchell Utdannings­
forbundet. Her presenterte han sin
ferske forskningsrapport «Equalising
Educational Opportunity». I studien
har Mitchell gått igjennom interna­
sjonal forskning på hva som fører til
forskjeller i skolen, og han kommer
frem til en rekke tiltak som bidrar til å
motvirke denne utviklingen.
I dag er det store forskjeller på barns
skoleprestasjoner, og skillelinjene går
stort sett langs sosioøkonomisk bak­
grunn, etnisitet og delvis kjønn.
– Kostnadene ved ikke å hjelpe barn
som trenger det, er store, understre­
ker Mitchell.
David Mitchell mener at vi ikke trenger å lete mer etter svaret; klasser bør ikke bli nivådifferensierte, understreker professoren.
Foto: Pysslingen Skoler/Flickr.
Tidlig innsats viktig
Mitchell trekker også frem tidlig inn­
sats som avgjørende. Da spesielt tiltak
rettet mot barn i risikogruppene.
Også gratis skolemat står på lista.
– Når redusert klassestørrelse kom­
bineres med disse evidensbaserte
å lokke til seg de dyktigste lærerstu­
tiltakene, tar vi viktige steg i retning
dentene.
av en bedre skole for alle, sier han.
– Skolen og barnehagene trenger
Han ser for seg en såkalt
lærere som evner å se og støtte
«full service»-skole, hvor
«I et samfunn elevene. Spesielt elever fra
både helse-, velferds- og
risikogruppene trenger
hvor flere og flere
muligens juridiske in­
gode rollemodeller og
krefter er i ferd med å dra mentorer, sier han.
stitusjoner er samlet
befolkningen i forskjellige
på samme sted, for
Han nevner sam­
retninger, er utdanning og tidig at han mener
å sikre et godt og
helhetlig samarbeid
skolen en av de sterkeste New Zealands krav
mellom alle som ar­
om 80 prosent utdan­
kreftene for å skape
beider med barna.
nede lærere i barneha­
samhold, likhet og
gen er for lavt.
forståelse»
Viktigst av alt er lærer– I et samfunn hvor
ne
flere og flere krefter er i ferd
Mitchell slår imidlertid fast at det
med å dra befolkningen i forskjellige
aller viktigste tiltaket for å motvirke
retninger, er utdanning og skolen en
forskjeller er høyt kvalifiserte lærere
av de sterkeste kreftene for å skape
i skolen. Han understreker at gode
samhold, likhet og forståelse, sier
lønns- og arbeidsvilkår bør brukes for Mitchell.
-Unngå nivådeling
En av Mitchells anbefalinger for å unngå
forskjeller er å ikke nivådele klassene.
– Blandede klasser mer elever fra
forskjellig sosioøkonomisk bakgrunn,
forskjellig etnisitet og med forskjel­
lige resultater i skolen er bra for alle,
forteller Mitchell.
Å la elevene lære av hverandre,
såkalt elev-til-elev-undervisning, er
noe av det Mitchell trekker frem som
effektiv. Sammen med undervisning i
små grupper og gode tilbakemeldin­
ger og gode relasjoner til foreldrene,
er det viktige tiltak for å utjevne
forskjeller, ifølge hans studier.
Sjekk ut den nye valgsiden!
«Sats på framtida – hold løftene», lyder vår
oppfordring til landets kommunepolitikere.
På våre nye valgsider kan du lese deg opp
på våre viktigste saker i kommunevalgkampen. På sidene finner du også oversikt over
partienes ulike valgløfter, samt diverse undersøkelser, statistikk og valgkampmateriell.
For tillitsvalgte finnes det også en egen lukket
side med tips og råd til valgkampen.
Våre viktigste saker i valgkampen:
✒ Forskjellsskolen og - barnehagen
✒ La lærerne være lærere
✒ Bygg et godt lag rundt eleven
✒ Barnehagelæreren - en forutsetning for
kvalitet
✒ Mer tid til hver elev
✒ Gi barn og elever en lærer
✒ Bemanning i barnehagen
✒ Kommersialisering av barnehager
✒ Kommunereformen
I denne valgkampen bruker vi emneknaggen
#holdløftene på Twitter for å minne politikerne på valgløftene! Valgsidene våre finner du
her: udf.no/Hovedmeny/Valg-2015/
NR 4 - 2015 || FORBUNDSNYTT
19
Europas utdanningsministre var samlet i Armenia i mai. De mener den akademiske friheten er truet, og vil blant annet ha større grad av mobilitet.
Foto: bologna-yerevan2015 ehea.info
Slår ring rundt den
akademiske friheten
Europas utdanningsministre er enige om større mobilitet blant
studenter og ansatte i UH-sektoren.
INTERNASJONALT Ministermøtet i
Jerevan i Armenia vedtok i midten av
mai et kommunike, en kunngjøring,
som videreutvikler intensjonene bak
Bologna-erklæringen av 1999 og Bo­
logna-prosessen som fulgte av den.
Bologna-prosessen er et samarbeid
mellom 47 europeiske land, hvor
målet er å skape et felles europeisk
område for høyere utdanning. Det
samarbeides blant annet om ensarte­
de utdanningsstrukturer (som felles
akademiske grader; bachelor, master
og doktorgrad), mer ensartet kvali­
tetsnivå (akkreditering) og mobilitet
av ansatte og studenter.
Det siste var et vesentlig poeng
under Jerevan-møtet.
Kommunikeet, som ble enstemmig
vedtatt, har tatt inn et avsnitt om de
store utfordringene som EHEA (Eu­
ropean Higher Education Area) står
foran, og legger samtidig vekt på hvil­
ken betydning høyere utdanning og
mobilitet av studenter og ansatte har
for gjensidig forståelse og toleranse.
Det gis også en sterk støtte til studen­
20
FORBUNDSNYTT || NR 4 - 2015
ters og fagansattes rett til å utøve sin
akademiske frihet.
Dette er ikke en EU-prosess, og
Norge deltar aktivt i dette arbeidet
blant annet gjennom BFUP, Bologna
Follow-up Group, som leder arbeidet
med prosessen mellom ministermøte­
ne – og i tre ulike underarbeidsgrup­
per.
Forut for ministermøtet hadde
ETUCE (European Trade Union
Committee for Education) utarbeidet
en forskningsrapport om det fysiske
og psykiske arbeidsmiljøet innen
høyere utdanning i Europa. Her blir
det tydeliggjort at den høyere utdan­
ningssektoren opplever kutt i budsjet­
tene og forverring av arbeidsvilkåre­
ne for de faglige ansatte. Europeiske
lærerorganisasjoner med medlemmer
fra høyere utdanning og forskning er
sterkt bekymret over de tendensene
som bekreftes i nevnte rapport:
✔ Bruken av midlertidighet og kort­
tidskontrakter øker fortsatt
✔ Den akademiske friheten er truet
✔ Forskningsfond er under press
✔ Det ikke er en tilfredsstillende
finansiering av høyere utdanning
og forskning i Europa.
Kommunikeet vil bli brukt av lærerog studentorganisasjoner overfor
egne regjeringer i deres kamp mot
angrep på den akademiske friheten.
Det er likevel langt igjen til at
studenters og ansattes rett til medbe­
stemmelse anerkjennes fullt ut. Etter
at kommunikeet var vedtatt, uttalte
ETUCEs leder, Martin Rømer, at den
sosiale dialog og gode lønns- og
arbeidsvilkår er helt avgjørende be­
tingelser for at målene i Bolognapro­
sessen skal kunne nås.
Utdanningsministrene møttes første
gang i Bologna i 1999 og de møtes an­
nethvert år, i år altså i Jerevan. Neste
møte er i Paris i 2017. Samarbeidet er
planlagt fram mot 2020.
LES OGSÅ:
Kommunikeet
Forskningsrapport
Vil teste fraværsgrense
i videregående skole
Utdanningsforbundet støtter innføring av en nasjonal fraværsgrense
– i en prøveperiode.
SKOLE Regjeringen ønsker å innføre
en maksgrense for hvor mye fravær
elever i videregående skole kan ha
uten å miste karakteren. Hensikten
med en fraværsgrense er først og
fremst å redusere fravær og frafall i
videregående opplæring.
– Det er usikkert hvordan en fra­
værsgrense vil slå ut i praksis i norsk
skole, og vi trenger mer kunnskap.
Derfor går vi inn for at en fraværs­
grense innføres nasjonalt i en prøve­
periode på tre år. Dersom evaluerin­
gen viser at en fraværsgrense ikke
er hensiktsmessig, bør ikke tiltaket
videreføres, sier Ragnhild Lied, leder i
Utdanningsforbundet.
Vanskelig spørsmål
Den offentlige debatten i forkant av
høringen viste at det er delte menin­
ger om å innføre en fraværsgrense
i videregående skole, så vel som
sprikende oppfatninger om hvordan
en slik grense vil slå ut i praksis. Også
i den interne behandlingen i Utdan­
ningsforbundet har det kommet fram
ulike synspunkter rundt spørsmålet.
Likevel er tendensen i tilbakemeldin­
gene fra lærerne tydelig i sin anbefa­
ling om å innføre en fraværsgrense i
videregående opplæring.
– Vi mener også at en fraværsgren­
se kan være et viktig signal om at
oppmøte på skolen er verdifullt og
viktig i seg selv. Om skolen skal kunne
ta ansvar for elevens sosiale kompe­
tanse og utvikling til gangs mennes­
ker, så må eleven være tilstede. En
fraværsgrense kan også bidra til å gi
elevene forståelse for og erfaring med
det kravet til oppmøte de vil møte i
arbeidslivet, sier Lied.
– I tillegg må vi selvfølgelig jobbe
med tiltak som gir elevene lyst til å
komme på skolen. Vi må gi elevene
tett oppfølging. Spesielt de som har
høyt fravær og står i fare for å falle
fra. Dette arbeidet vil fortsatt være
bærebjelken i kampen mot frafall, sier
lederen i Utdanningsforbundet.
Kreativiteten er stor for å stoppe frafallet på videregående. Nissen VGS har gjort sitt for å holde
på sine elever gjennom Nissenrevyen, her i forbindelse med en tidligere audition.
Foto: Andrea Brygard/Flickr.
dokumentere fravær hvert halvår.
Fraværsgrense på 15 prosent
– Dette betyr mindre papirarbeid
Utdanningsforbundet går inn for
for lærerne og mer tid til kjerne­
en modell som tar utgangspunkt i
oppgavene, så dette støtter vi, sier
elevens totale fravær. Det vil fort­
lederen i Utdanningsforbundet.
satt være mulig å få unntak dersom
Men forslaget om at halvårskarak­
mesteparten av fraværet skyldes
teren skal utgjøre en bestemt
dokumenterte helsegrunner,
prosent av standpunktka­
politisk arbeid eller annet
rakteren går forbundet
organisasjonsarbeid.
«Vi mener også
i mot.
Den skjønnsmessige
at en fraværsgrense
– Utdanningsfor­
utøvelsen skal ligge
kan være et viktig signal bundet mener at en
hos faglærer.
– Grensen bør set­ om at oppmøte på skolen er nasjonalt bestemt
prosentandel vil
tes ved 15 prosent.
verdifullt og viktig
begrense lærernes
Dette er en relativt
i seg selv.»
faglige skjønn i arbei­
høy grense, men det
det med å utvikle en
kan være hensikts­
Ragnhild Lied
vurderingspraksis som
messig å gjøre overgan­
fremmer elevenes læring.
gen fra dagens regelverk
Dessuten vil det kunne påvirke
mindre brå. Så vil evalueringen
det lokale handlingsrommet på en
vise om 15 prosent er fornuftig eller
om det bør gjøres endringer, sier Lied. uheldig måte. Skoler og lærere må
kunne legge opp opplæringen på ulike
måter, avhengig av fag og elevgruppe,
Nei til at halvårskarakteren skal gi
avslutter Lied.
utslag på standpunkt
I høringsforslaget inngår også en for­
enkling av regelverket om vurdering.
LES OGSÅ:
Det foreslås blant annet å oppheve
Utdanningsforbundets høringsuttalelse
kravet til dokumentering av under­
veisvurdering, og å fjerne kravet om å om fraværsgrense
NR 4 - 2015 || FORBUNDSNYTT
21
Arbeider for landsdekkende privatskoleavtale
Abelia og Utdanningsforbundet klarte ikke å bli enige innen fristen 11. mai. Det betyr at Heltberg-lærerne, som i våres var ute i en tre ukers lang streik, nå får standard tariffavtale. For
øvrige lærere som jobber i privatskoler gjenstår det å se hva som blir utfallet:
Utdanningsforbundet og Abelia fortsetter forhandlingene om en landsdekkende tariffavtale
uten noe nærmere definert frist. Den klare ambisjonen fra begge partene er å bli enige om en
landsdekkende avtale for privatskoler i nærmeste fremtid.
Heltberg-lærerne har fått
Utdanningsforbundets
standard
tariffavtale.
Foto: Privat.
Startskudd for matematikkprosjektet NORCAN
Utdanningsforbundet har inngått avtale om et skolebasert forskningssamarbeid
med to kanadiske lærerorganisasjoner.
INTERNASJONAL Det offisielle start­
skuddet for NORCAN-prosjektet var i
mars, da samarbeidet mellom skoler i
Alberta, Ontario og Norge ble lansert
på uLead konferansen i Banff.
NORCAN – an international
partnership pursuing equity in
­mathematics education – er et treårig
forskningssamarbeid hvor målset­
ningen er økt læring i matematikk.
Prosjektet involverer skoleledere,
matematikklærere og elever. Disse
skal sammen ta utgangspunkt i utfor­
dringer i matematikk ved egen skole.
Læring skal skje lokalt og gjennom
nettverk av skoler hvor deltakerne
har forpliktet seg på gjensidig erfa­
rings- og kunnskapsdeling.
Ni skoler inngår i nettverket, tre
av dem fra Norge: Børresen ung­
domsskole i Drammen, Ranvik
ungdomsskole i Sandefjord og Molde
videregående skole. I Norge har pro­
sjektet støtte fra skoleeier. I Ontario
er representanter fra utdanningsde­
partementet koplet på. Som faglige
ressurspersoner i prosjektet har
organisasjonene knyttet til seg Profes­
sor Dennis Shirley fra Boston College
og doktorgradsstipendiat og matema­
tikkdidaktiker Mona Røsseland.
I Canada har de lang erfaring med
skolebasert utviklingsarbeid gjennom
en utforskende praksis og et ønske
om å styrke læringsarbeid og lærings­
resultater. I dette arbeidet har både
Alberta Teachers’ Association og Onta­
rio Teachers’ Federation spilt sentrale
roller. NORCAN bygger på erfaringer
fra et mangeårig partnerskap mellom
22
FORBUNDSNYTT || NR 4 - 2015
Stor glede da NORCAN-prosjektet ble lansert i mars. Fra v: President Mark Ramsankar i Alberta
Teachers’ Association, professor Dennis Shirley, Boston College og Roar Grøttvik, politisk rådgiver
i Utdanningsforbundet. Foto: Privat
Finland og Alberta (FINAL). Dette
partnerskapet har gitt viktig innsikt i
profesjonsdrevet skoleutvikling og lagt
grunnlag for erfarings- og forsknings­
baserte innspill til endringer i eksem­
pelvis læreplaner og vurderingsprak­
sis. En annen viktig inspirasjonskilde
for prosjektet er Teacher Learning and
Leadership Program (TLLP) som er
initiert av utdanningsmyndighetene i
Ontario. Nå er tanken at gode erfa­
ringer fra både FINAL og TLLP skal
videreføres i NORCAN.
Det er etablert en egen nettbasert
applikasjon hvor skolene kan utveksle
kunnskap og erfaringer fra egen ma­
tematikkundervisning og dokumenta­
sjon tilknyttet sine prosjekter. Neste
gang gruppen treffes er i oktober. Da
kommer lærere og skoleledere fra
Alberta og Ontario til Norge. I tillegg
til felles møter i Oslo, vil skolebesøk
og konkret arbeid med matematikk­
prosjektene prege samlingen.
LAST NED
FORBUNDSNYTT-APPEN!
NÅ KAN DU LESE
FORBUNDSNYTT PÅ
MOBIL OG NETTBRETT
Med denne appen:
✒ har du alltid Forbundsnytt tilgjengelig
✒ kan du laste ned og lese nye utgaver på mobil og/eller nettbrett
✒ kan du lese Forbundsnytt offline når du vil (etter nedlasting)
✒ kan du få varslinger fra Utdanningsforbundet
Tillitsvalgte vil ha stor nytte av å laste ned og bruke appen!
Last ned appen gratis fra Play Store (Android) eller App Store (iPhone/iPad)
Søk etter «Forbundsnytt»
NR 4 - 2015 || FORBUNDSNYTT
23
Returadresse
Forbundsnytt
Utdanningsforbundet
Postboks 9191 Grønland
No-0134 Oslo
UTDANNINGSFORBUNDETS KURS
HØST 2015
TVIL 2015: ENDRING
Tid: 9.–10. september
Sted: Voksenåsen kultursenter,
Oslo
Medvirkende: Edvard Hoem,
Marta Breen, Rasmus Willig, Tom
Remlov, Ingvild Hedemann Rishøi,
Tord Gustavsen, Oddleiv Apneseth
, Per Bjørn Foros, Steen Nepper
Larsen, John Y. Jones, Oddgeir
Synnes og Paul Otto Brunstad.
Les mer på www.tvil.no
RAKETTFYSIKK I SKOLEN
Tid: 17.-18. september
Sted: Lærernes hus, Oslo
Kurset arrangeres i samarbeid
med NAROM (Nasjonalt senter
for romrelatert opplæring)
DEN INTENSIVE
LESEOPPLÆRINGEN
Tid: 21.-22. september
Sted: Lærernes hus, Oslo
Kursholdere: Bente E. Hagtvedt,
Jørgen Frost, Vigdis Refsahl
MOBBING I BARNHAGEN FLEIP ELLER FAKTA?
Tid: 1. oktober
Sted: Zander Kaaes gate 6, Bergen
Kursholdere: Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund.
KLASSELEDELSE I DEN
DIGITALE SKOLEN
Tid: 16. oktober
Sted: Osterhaus’ gate 4 A, Oslo
Kursholder: Rune Johan Krumsvik
LES FORBUNDSNYTT
PÅ MOBIL ELLER NETTBRETT.
LAST NED VÅR APP!
LEDELSE AV EN LÆRENDE
BARNEHAGE
Tid: 23. oktober
Sted: Osterhaus’ gate 4 A, Oslo
Kursholdere: Kjell Åge Gotvassli,
Sissel Mørreaunet, Kari Hoås
Moen, Tove Lafton og Eva Skogen.
REKTORROLLEN - OM
Å SKAPE LEDELSE I
SKOLEFELLESSKAP OSLO
Tid: 28. oktober
Sted: Osterhaus’ gate 4 A, Oslo
Kursholdere: Knut Roald og
Øyvind Glosvik
UTVIKLENDE OPPLÆRING I
MATEMATIKK - BAKGRUNN
OG IMPLEMENTERING
Tid: 29. oktober
Sted: Osterhaus’ gate 4 A, Oslo
Kursholdere: Kjersti Melhus og
Gerd Inger Moe
MER
INFO OM KURS
OG KONFERANSER
FINNER DU PÅ
UDF.NO/
KURS
MELD DEG
PÅ NÅ
UTDANNINGSFORBUNDET
PÅ TWITTER: @UTDANNINGSF
PÅ FACEBOOK: FACEBOOK.COM/UTDANNINGSFORBUNDET