Forbundsnytt 5/2015 - Utdanningsforbundet
Kva skule treng vi i framtida? – Ludvigsen-utvalet utfordrar oss, seier Ragnhild Lied SIDE 2 Småskolenes talerør Vil stoppe utdanningskommersialiseringen SIDE 12 SIDE 20 Møt Eva Marie Storø i «På tomannshånd» – Ødelegger for målet om utdanning for alle Forbundsnytt N R 5 // S E P T E M B E R 2 0 1 5 FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET SES DU? HØRES DU? 65 prosent av de tillitsvalgte opplever organisasjonsleddene over seg som lydhøre, men to av tre mener at Utdanningsforbundet må lytte mer til tillitsvalgte som daglig møter medlemmer og arbeidsgivere. SIDE 4 Kva skule treng vi i framtida? Utgreiinga frå Ludvigsen-utvalet er eit godt utgangspunkt for å diskutere dette spørsmålet. Utgreiinga er god først og fremst fordi den både skisserer dei viktige spørsmåla, men også fordi den gir råd om kva som er gode prosessar for endring. Utgreiinga har klart å få fram kor kompliserte og komplekse læringsprosessar er. Samtidig har utvalet stilt opp nokre klåre prioriteringsval i arbeidet med både å gjere skulen enno meir relevant og framheva skulen si rolle i å påverke samfunnsutviklinga. Ludvigsen-utvalet utfordrar oss som profesjon. Når utvalet rår styresmaktene frå å gjennomføre fleire toppstyrte og altomfattande læreplanreformer når innhaldet i skulen må fornyast, er alternativet at lærarane sjølve må få ei anna og meir aktiv rolle i arbeidet. Det er vi i Sentralstyret heilt einige i. Difor arrangerer vi i desse dagar fleire diskusjonsmøte med tema frå utvalsarbeidet. Her har du tilgang til det som skjedde på desse møta. Til våren blir det arrangert enno fleire. Og vi har allereie sendt ut eit diskusjonshefte meint til bruk på arbeidsplassane og i lokallaga. Viktige spørsmål som går rett inn i arbeidskvardagen, er mellom anna: Kva er rett balanse mellom breidde- og djupnelæring? Kva for emne kan gå ut, kva bør kome inn? Korleis skal ein uttrykke forventningar om progresjon utan uheldige definisjonar av «normalitet»? Korleis skal ein vurdere utviklinga av sosiale og emosjonelle kompetansar? Korleis skal kompetansemål fordelast mellom fag og fagområde? Og kva for viktige kompetansar går på tvers av faga, eller er nokre fag meir tverrfaglege enn andre? Dette er spørsmål som vi trur vil engasjere breitt mellom medlemmene. Slik sett bør dei settast på dagsorden både på arbeidsplassar, i lokallag og i fylkeslag. Dei tillitsvalde bør ha ei aktiv rolle i arbeidet med å initiere og gjennomføre slike diskusjonar. Utan slik debatt vil Ludvigsen-utvalet sin gode tanke om «sakte reform» med aktiv deltaking nedanfrå ikkje kunne realiserast. Debatten har så vidt starta opp. Mitt ønskje og mi forventning er at den veks seg sterk med breitt engasjement i heile organisasjonen. LES MEIR HER: Skal vi sette karakterer på elevens personlighet? Hvilke skolefag trenger vi i fremtiden? INNHOLD 3 Mitt ATV-tips Disse vil sitte i sentralstyret 4 Blir medlemmene sett og hørt? 6 Tre tips for å lykkes med barnehageoffensiven 7 Landsmøte 2015 8 Udfs Ludvigsen- debatter 10 Hva kjennetegner den norske læreren? 11 Ny strategi for videreutdanning 12 På tomannshånd: Småskolenes talerør 14 Seiret etter mangeårig kamp 15 Lojal mot barna – eller politikerne? 16 Valg 2015: Små drypp, store utslag 18 Manifest mot mobbing 19 Sammen om et godt arbeidsmiljø 20 Handal frykter kommersialiseringen EI-kongressen RAGNHILD LIED Leiar 22 Skoleløfter blir ikke innfridd Forbundsnytt er utgitt av Utdanningsforbundet, kommunikasjonsavdelingen, www.udf.no Kontakt oss [email protected] || Redaksjonen avsluttet 17.09.2015 || Ansvarlig redaktør Utdanningsforbundet || Redaktør Marius G. Vik || Bidragsytere til dette nummeret Eli Kristine Korsmo, Stian Skaar, Arun Ghosh, Heidi Thaulow Harto, Anne Karin Sæther, Stig Kåre Brusegaard, Turi Pålerud, Roar Grøttvik, Rune Mandt, Sara Bjølverud og Marius G. Vik || Forsidefoto Faksimile/Fafo. 2 FORBUNDSNYTT || NR 5 - 2015 24 Kurs og konferanser sep temb e r 2015 N AV N Thom Jambak (45) HVEM ER JEG HTV i Buskerud fylkeskommune Fylkesstyremedlem i Buskerud Hege E. Valås er en av de som stiller på gjenvalg til sentralstyret. Foto: Eli Korsmo Disse vil sitte i sentralstyret Fem personer ønsker seg inn i Utdanningsforbundets ledelse, mens hele 32 personer slåss om 13 plasser i sentralstyret. Valgkomiteen kommer 2. oktober med sin innstilling til hvem som skal lede Utdanningsforbundet kommende år. Den listen kan se annerledes ut enn den vi presenterer her. I denne omgang presenteres alle som er foreslått og har sagt seg villig til å stille til valg. Dagens ledelse, med Ragnhild Lied som leder og Terje Skyvulstad og Steffen Handal som nestledere, stiller alle til gjenvalg. I tillegg stiller Terje Vilno (tidligere fylkesleder i Oslo) og Asle Jahren (hovedtillitsvalgt i Akershus) til valg som nestledere. Hele 32 personer har lyst til å være kandidat til de 13 plassene i sentralstyret, organisasjonens øverste utøvende myndighet. De er som følger: • Frank Bergli • Reidun Blankholm • Mariann Christensen • Lars Eirik Dahlberg • Tore Gjert Fjørtoft • Ine-Lill Hjelm Gabrielsen • Marit Grefstad • Kristin Gudem • Inger Grødem Haraldsen • Gro Hartveit • Stine Christensen Holtet • Rune Hovland • Grethe Hultgren • Christer Høyning • Asle Jahren • Thom Jambak • Terje Lerberg • Ann Mari Milo Lorentzen • Petter Moen • Kåre Mortveit • Mette Berg Nielsen • Bjørn Christian Nilsen • Gunn Lisbeth Nordstrøm • Frank Helge Olsen • Brit-Helen Russdal-Hamre •Margareth Vatne Rønningsen • Erling Elias Skjelstad • Øyvind Sørreime • Lars Elvethun Torskenes • Hege E. Valås • Terje Vilno • Kolbjørg Ødegaard MINE BESTE TWITTER-TIPS - Kast deg ut i det! Twitter er en fantastisk arena både for ny informasjon og for påvirkning. Her får jeg mange tips og masse informasjon som jeg bruker i mitt arbeid som tillitsvalgt. Ved å følge skoleforskere, lærere, politikere og andre som engasjerer seg i skolen, lærer jeg hele tiden noe nytt. - Still spørsmål! Her kan du komme i direkte kontakt med beslutningstakerne. Spesielt om du skriver til politikere på fylkes- og kommunenivå. Og du får du raske og ofte grundige svar. Er du ukomfortabel med å ytre deg mye selv, kan du dele andres innlegg som du synes er gode. Uansett får du mye ut av bare å observere og følge med på hva andre skriver. - Ikke vær redd for å drite deg ut! Twitter er glimrende arena for å lære seg å uttrykke budskap kort og konsist. Det gjør selvsagt at debatten tidvis kan bli litt tabloid og spisset, hvilket kanskje kan oppleves skummelt for noen. Men til gjengjeld er også ting for glemt. Diskusjonen raser alltid videre. Terskelen for å unnskylde seg om man skriver noe man angrer på, er også lav. Vær bevisst din rolle. For oss som tillitsvalgte tror jeg det er en fordel å legge seg på en mellomting mellom en faglig og en privat linje. Selv deler jeg aldri kontroversielle saker utover skolepolitikken. For øvrig er gjerne de mest vellykkede på twitter dem som klarer å kombinere litt humor og sarkasme, og som kommenterer mye og godt. Sist, men ikke minst: - Never drink and tweet! NR 5 - 2015 || FORBUNDSNYTT 3 Blir medlemmene sett og hørt? Den nye Fafo-rapporten «Se og bli sett» handler om kommunikasjonen innad i Utdanningsforbundet. Et av hovedfunnene er at veien fra klubbene og opp til ledelsen i noen sammenhenger er for lang. Utdanningsforbundet har aktive medlemmer, men noen ganger kan veien fra klubbene og opp til sentralleddet være for lang. «Se og bli sett», er en undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer. Det er Fafo som har gjennomført undersøkelsen, som handler om kommunikasjon innad i organisasjonen. Bakgrunnen for rapporten var det store engasjementet, særlig i sosiale medier, i 2014 i forbindelse med arbeidstidsspørsmålet. Forskerne har gjennomført både spørreundersøkelser og intervjuer. Hovedhensikten med rapporten har vært å peke framover, samtidig som forskerne har forsøkt å fange opp hvilke lærdommer forbundet kan trekke av hendelsene i 2014. Rapporten bekrefter mye av det som kom fram i Utdanningsforbundets interne evaluering, men gir også ny kunnskap. Forskerne tydeliggjør hvilke utfor4 FORBUNDSNYTT || NR 5 - 2015 – I forbindelse med den særskilte organisasjonsmessige evalueringen etter tariffstreiken på KS-området sommeren 2014 uttalte sentralstyMå kjenne hvor skoen trykker ret at ledelsen i framtida må evne å Undersøkelsen viser at ledelsen må lytte bedre til synspunktene bli bedre på å kjenne hvor i medlemsmassen. Vi har skoen trykker i arbeidstidligere også beklaget at hverdagen til medlem«Ledelsen må i vi endte opp med å anmene, for å få et bedre framtida evne befale et forslag til en bilde av hva medlemå lytte bedre til arbeidstidsavtale det mene er opptatt av. var så sterk motstand Kanalene for komsynspunktene i mot blant medlemmunikasjon og dialog medlemsmassen.» mene våre. Forbundet mellom medlemmene og ledelsen var ikke og tillitsvalgte på Ragnhild Lied i stand til å fange opp grunnplanet opp mot det stemningen ute på skolene, sentrale tillitsvalgtapparatet sier Lied. må forbedres. Dette er signaler Undersøkelsen viser også at forledelsen vil følge opp, ifølge leder bundet må styrke de tillitsvalgte på Ragnhild Lied. dringer forbundet har framover når det gjelder kommunikasjon. oss i det videre arbeidet for å bedre kommunikasjonen innad. Samtidig må ta med oss det som er positivt og sørge for at det gode arbeidet vi allerede gjør videreføres, sier Lied. Illustrasjonsfoto: Tom Egil Jensen arbeidsplassnivå og jobbe for å skape bedre møteplasser og nettverk for tillitsvalgte lokalt. Utdanningsforbundet utfordres til å bedre ivareta og synliggjøre mangfoldet blant alle grupper medlemmer, inkludert ledermedlemmer. Sentralleddet utfordres til drive mer oppsøkende virksomhet og å prioritere reisevirksomhet ut til medlemmene. I november møtes medlemmene til organisasjonens høyeste organ: Landsmøtet. Mange av temaene i Fafo-rapporten vil behandles som del av Landsmøtesaken «Organisasjonen i utvikling». – Rapporten vil være et godt grunnlag når saken skal behandles på landsmøtet. Nå har vi mye kunnskap om organisasjonen vår som vi skal ta med Aktive medlemmer Samtidig som forbundet har utfordringer, finner forskerne også mye positivt. ✒ Utdanningsforbundet framstår som et sterkt og profesjonelt forbund med et voksende medlemstall. ✒ 65 prosent av de tillitsvalgte opplever organisasjonsleddene over seg som lydhøre. Samtidig mener to av tre mener at Utdanningsforbundet må lytte mer til tillitsvalgte som daglig møter medlemmer og arbeidsgivere.» ✒ Medlemmer og tillitsvalgte er engasjerte, og aktivitetsnivået og deltakelsen er god sammenlignet med andre organisasjoner. De fleste oppgir at klubbmøter avholdes jevnlig på arbeidsplassen, og som oftest noen ganger i halvåret eller hyppigere. De er generelt godt fornøyd med klubbmøtene, og mener det er en god diskusjonsarena for saker som angår arbeidsplassen. Medlemmene oppgir at de sakene de er mest opptatt av er økt lønn, en god arbeidstidsavtale, økt respekt for yrkesutøvelsen, ressurser og budsjett. ✒ Medlemmer i Utdanningsforbundet opplever seg veldig godt ivaretatt av sine nærmeste tillitsvalgte. Forbundet lykkes som en serviceorganisasjon, og yter god hjelp og bistand til medlemmene og tillitsvalgte når de trenger det. Sosiale medier stadig viktigere Under arbeidstidsforhandlingene og den påfølgende streiken var det et sterkt engasjement i medlemsmassen som utspilte seg på alternative arenaer som Facebook. Nær åtte av ti medlemmer svarer at de bruker Facebook eller andre sosiale medier. Undersøkelsen viser at i fagforeningssammenheng brukes sosiale medier fortrinnsvis til å følge med på og delta i debatter og diskusjoner. Av de spurte var det 19 prosent som selv deltok i debatten, mens hele 48 prosent fulgte med. De fleste av disse fulgte med på siden Arbeidstidsforhandlingene. Det er dermed tydelig at Fafo-rapporten er 142 sider, og kan leses på Udfs nettsider debatten på Facebook var uttrykk for mer enn én og annen kritisk stemme, skriver forskerne. Det er bred enighet blant medlemmene om at sosiale medier vil bli stadig viktigere også i fagforeningssammenheng. Utdanningsforbundet utfordres til å lage en tydeligere strategi for sosiale medier. Lederrollen Fafo-forskerne ser også særlig på ledermedlemmene. To av tre ledermedlemmer beskriver seg som lite aktive eller ikke aktive medlemmer. Én av ti ledermedlemmer får ikke innkalling til klubbmøter. De som blir innkalt, forteller at de vurderer sakskartet før de deltar. I undersøkelsen kommer det fram at ledermedlemmene etterlyser dedikerte tillitsvalgte og fora der de kan diskutere sine saker. Forskerne har sett nærmere på hvordan ledere synes det er å være organisert i samme forbund som dem man leder. Nesten seks av ti er helt eller delvis enige i at den lederstillingen de har, godt lar seg kombinere med medlemskapet i forbundet. Samtidig opplever nesten halvparten situasjoner hvor det er vanskelig å være i samme forbund som dem man leder. Drøyt halvparten av ledermedlemmene føler seg ikke ivaretatt i forbundet, og nesten seks av ti har vurdert å melde seg ut det siste året. NR 5 - 2015 || FORBUNDSNYTT 5 B A R N E H AGE OF F E NS I V E N Tre tips for å lykkes Slik fikk de Klepp kommune til å sette seg som mål om å ha 50 prosent lærere i barnehagene innen 2020. Leder i Utdanningsforbundet Klepp, Ann Iren Amundsen, og nestleder Elin Selland, har lyktes i arbeidet med barnehageoffensiven. Her forteller de hvorfor. Trengte en dytt Klepp kommune hadde et godt utgangspunkt. Politikerne hadde allerede satt seg som mål at halvparten av de ansatte i barnehagene skulle være barnehagelærere, og kommunens slagord er ”Barna – vår framtid”. Problemet var bare at det skjedde så lite. – Vi startet med en årsmøtesak om barnehageoffensiven. Den saken viser blant annet hvilken kompetanse en barnehagelærer har, og forteller også hvilket ansvar kommunen har, sier Amundsen. Saken ble vedtatt på årsmøtet til Utdanningsforbundet Klepp og sendt til både politikerne og barnehagekontoret i kommunen. – Dette var i februar, og akkurat da satt politikerne og lagde sine program, så teksten fanget deres interesse. Ordføreren ble engasjert Amundsen og Selland ble invitert på kaffe til ordfører Ane Mari Braut Nese (H), og hun utfordret dem til å komme med et regnestykke som viste hva offensivens mål ville koste i kommunen. Da ordføreren fikk tallene, konstaterte hun at kostnaden var overkommelig. – Nå skal halvparten av de ansatte i de kommunale barnehagene være barnehagelærere innen 2020. Vi trenger å gjøre om 20 assistentstillinger Leder Ann Iren Amundsen (til venstre) og nestleder Elin Selland utfordret Klepp kommune til å satse mer på kvalitet i barnehagen – og vant fram. Foto: Stian Grytås. til barnehagelærerestillinger, og det vil vi klare, sier Amundsen. Tre gode tips 1) Send skriftlig info til både politikere og administrasjonen i kommunen. Kortfattet og konkret om hva, hvorfor og hvordan. 2) Lag et regnestykke som er forståelig for politikerne. 3) Engasjér barnehagelærerne i lokallaget. Utdanningsforbundet Klepp hadde en samling med plasstillitsvalgte der barnehageoffensiven var tema. Alle fikk tillitsvalgt-heftet og ble utfordret på hvordan de kunne jobbe på klubbnivå. Det var stor enighet om at barnehagelærerne måtte bruke profesjonsstemmen mer, og snakke høyt og tydelig om sin rolle i barnas opplæring. Alle barnehagelærer-medlemmene i Utdanningsforbundet Klepp også fått egne barnehageoffensiv-t-skjorter. Er det nok barnehagelærere i din kommune? Barns utdanning starter i barnehagen. Flere barnehagelærere er helt nødvendig for å oppfylle ambisjonene for den norske barnehagen. Med dagens lovkrav skal barnehagelærere utgjøre rundt 33 prosent av de ansatte i 6 FORBUNDSNYTT || NR 5 - 2015 barnehagen. Utdanningsforbundet mener det bør være minst 50 prosent barnehagelærere blant de ansatte i barnehagen – én barnehagelærer per 12 barn over 3 år, og én barnehagelærer per 6 barn under 3 år. Nasjonale og internasjonale studier viser at en av de viktigste faktorene for et godt barnehagetilbud, er de ansattes kunnskap. Uten flere barnehagelærere vil ikke barna kunne få det pedagogiske tilbudet som både loven og rammeplanen for barnehagen fastslår at de har rett på. Hvordan det er med barnehagedekningen i din kommune finner du her på Udfs sider LEDELSE, ET VIKTIG LANDSMØTETEMA Sentralstyret har som mål at Utdanningsforbundet skal bli en enda bedre organisasjon for ledermedlemmer i hele utdanningssektoren, i alle medlemsgrupper. På landsmøtet i Lillestrøm i november skal det diskuteres hvordan vi skal få dette til. Skal du på landsmøtet? Du finner alle sakspapirer og annen informasjon på våre nettsider: lm2015.udf.no Landsmøtesakene er ute Alle landsmøtesakene er nå publisert på våre landsmøtesider. – Jeg vil oppfordre alle delegater og medlemmer til å sette seg inn sakene og forslagene til vedtak, sier Ragnhild Lied. LANDSMØTET – Jeg oppfordrer både enkeltmedlemmer, klubber og lokallag til å lese og diskutere sakene som skal opp på landsmøtet, sier Lied. Mange innspill Sentralstyret i Utdanningsforbundet har det siste året brukt mye tid til å lytte til hva medlemmene mener skal være de viktigste sakene for Utdanningsforbundet i årene framover. – I desember spurte vi våre medlemmer hva Utdanningsforbundet skal prioritere å jobbe med i neste landsmøteperiode. Denne rapporten har vært viktig i arbeidet med å forberede landsmøtesakene. Innspillene til fylkeslagene har selvsagt også vært en rettesnor for oss som har arbeidet med disse sakene, fastslår Lied. Hun forteller at det nå er opp til landsmøtet å diskutere seg fram til hva som faktisk ender opp med å bli forbundets politikk framover. – Vårt sentralstyre har, etter en omfattende prosess, bestemt seg for hva de vil foreslå. Nå er det opp til delegatene på landsmøtet å avgjøre hvordan Utdanningsforbundets politikk skal se ut, sier Lied. Sakspapirene nå ute Det blir trolig stort engasjement rundt flere av sakene som skal behandles på landsmøtet. Sak nr. 5 om Lærerprofesjonens etiske råd er en av disse. Saken er behandlet på fylkesårsmøter landet rundt. Det er ulike syn på om det skal opprettes et råd, og på hvordan et råd kan være et supplement til Utdanningsforbundets brede satsing på profesjonsetikk. Du finner hele saken på våre landsmøtesider: lm2015.udf.no. På disse sidene finner du nå også alle sakspapirene som landsmøtet skal behandle i november. Her finner du også nyhetssaker, program og praktisk informasjon om landsmøtet. Under selve landsmøtet vil det også bli vist direkteoverføring av talene - Derfor har vi også en sak om styring, ledelse og partsamarbeid. Hva skal være forbundets politikk på dette området, spør sentralstyremedlem Nina Beate Jensen. I sakspapirene til landsmøtet, både i saken om organisasjonen, og om styring, ledelse og partssamarbeid, er lederne viet stor plass. Blant annet heter det i sakspapirene at «Lederoppdraget utøves blant annet i skjæringspunktet mellom det profesjonelle ansvaret som ligger i lærernes yrkesutøvelse og styring ovenfra. Ledelse av barnehager og skoler kan ikke utøves etter direktiver, gjennom instruksjon eller detaljerte pålegg om bruk av spesifikke pedagogiske metoder (…)» Nå ønsker Jensen at Utdanningsforbundets ledermedlemmer engasjerer seg i ledelsesdebatten. - Mange av delegatene på landsmøtet er ledermedlemmer, minst én fra hvert fylke. Disse, og andre som skal på landsmøtet vil gjerne høre hva du mener om forslagene. I tiden frem mot landsmøtet vil det bli anledning til å diskutere de ulike forslagene i ditt lokallag, på lederforum eller andre møteplasser, understreker sentralstyremedlem Nina Beate Jensen. og debattene som foregår i lands møtesalen. Valgkomiteens liste med kandidater til ledelse og sentrale verv i forbundet finnes på landmøtenettsidene. Deres endelige innstilling vil gjøres kjent 2.oktober. Du kan bruke både pc, nettbrett eller mobil for å lese landsmøtesidene i år. For dere som er på Twitter: Emneknaggen som skal brukes i år er: #UDFLM15 NR 5 - 2015 || FORBUNDSNYTT 7 Følg Utdanningsforbundets Ludvigsen-debatter Ludvigsen-utvalget har gitt Regjeringen en rekke forslag til tiltak som vil endre den norske skolen dersom de blir gjennomført. På udf.no kan du følge debattene rundt innstillingene. SKOLE Rett før sommeren leverte Ludvigsen-utvalget sin innstilling til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Utvalget har vurdert hvilke kompetanser som vil være viktige for elevene i fremtidens skole og hvilke endringer som må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene. Utvalget har også sett på hva som vil kreves av de ulike aktørene i grunnopplæringen for at fornyede fag skal føre til god læring for elevene. Positiv Lied Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied var positiv til utvalgets innstilling da den kom. – Ludvigsen-utvalget ser det komplekse i elevenes læring og peker ut en god retning for skolen framover. – Denne utredningen er et godt grunnlag for hvordan vi kan utvikle norsk skole videre gjennom langsiktige prosesser som tar utgangspunkt i elevenes og lærernes praktiske hverdag, uttalte Lied da utvalgets hovedutredning kom rett før sommeren. Den heter «Fremtidens skole – fornyelse av fag og kompetanser», og vil sannsynligvis påvirke utviklingen av den norske skole. Utdanningsforbundet ønsker at alle våre tillitsvalgte skal kunne bli godt kjent med innholdet i rapporten, samtidig som innholdet blir både diskutert og belyst. Følg debattene live – eller se i opptak Organisasjonen har derfor allerede avholdt to debattmøter om Ludvigsen-utvalgets rapport i Lærernes hus, 8 FORBUNDSNYTT || NR 5 - 2015 som begge er blitt streamet slik at alle har fått muligheten til å følge debatten. H E R S E R D U O P P TA K E N E : Skal vi sette karakterer på elevens personlighet? Hvilke skolefag trenger vi i fremtiden? I den første debatten, «Hvilke skolefag trenger vi i fremtiden?», innledet Ragnhild Lied med å påpeke viktigheten av Ludvigsen-utvalgets innstilling, og debatten som vil følge. – Dette er startskuddet for debatten om framtidens skole, sa Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied. Lederen av Ludvigsen-utvalget, professor Sten Ludvigsen, var også med på den første debatten. Han understreket at det må tenkes helt nytt om skolefagene og fagfornyelse. Ludvigsen snakket om samfunnsutviklingen, behovet for dybdelæring og metakompetanser på tvers av fag. Han sa også at det trengs en ny type læreplaner, med færre mål og tydeligere progresjon mellom trinn. – Ingen ønsker karakterer på elevenes personlighet I den andre debatten, med tittelen «Skal vi sette karakter på elevens personlighet?», innledet Tormod Korpås, medlem i Ludvigsen-utvalget. Hoveddebattantene var Kristoffer Hansen, fra Elevorganisasjonen, og Steffen Handal. – Vi vil ikke ha karakterer på personlighet. Det er ikke hensiktsmessig, men en vurdering av personlighet vil vi ha. Men da ikke som et eget fag, sa Hansen, og fikk støtte fra Utdanningsforbundets nestleder. – Det er ekstremt viktig med sosial og emosjonell kompetanse for å lyk- Sten Ludvigsen og Ragnhild Lied var med i det de to foregående i opptak. kes på skolen. Men jeg tror ikke noen av oss ønsker karakterer på elevenes personlighet. Vi må likevel ta denne debatten. Det står folk fra næringslivet med ferdige løsninger til oss og banker på døra, men vi som lærerprofesjon må diskutere dette og finne våre egne løsninger, sa Steffen Handal. Den tredje og siste debatten rundt Ludvigsen-utvalgets innstilling kommer 15. oktober. Temaet er da «Skal næringslivet forme fremtidens skole?», og du kan følge debatten live på udf.no. første av Utdanningsforbundets debattmøter om Ludvigsen-utvalgets innstilling. Du kan følge den siste av de tre debattene live på Udf.no, samt se Foto: Anne Karin Sæther DE B AT T SKAL NÆRINGSLIVET FORME FREMTIDENS SKOLE? 15. oktober arrangerer vi ny debatt i Lærernes Oslo. Kom og delta, eller følg med på nett. Dette er den tredje av debattkveldene om Ludvigsen-utvalgets hovedinnstilling, «Fremtidens skole – fornyelse av fag og kompetanser»: Hvilke krav framtidas arbeidsliv stiller til kompetanse sto sentralt i Ludvigsen-utvalgets mandat. Vi ønsker å ta debatten om hvor mye arbeidslivet skal påvirke skolen. Finnes det et entydig svar på hva bredden i arbeidslivet har behov for? Må vi ha entreprenørskap i skolen for å tilfredsstille arbeidslivets behov? Skal målet med fremtidens skole først og fremst være å møte arbeidslivets behov? Eller er det viktigst at skolen fyller sitt brede samfunnsmandat og gir elevene gode verdier? Hvordan kan skolen bidra til å skape «gode liv» for samfunnsborgerne? Hovedinnledere er Kjersti Kleven, medlem i Ludvigsen-utvalget, medeier og styreleder i skipsbyggingskonsernet Kleven i Ulsteinvik og tidligere styreleder i Norsk Industri, Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet og Anders Folkestad, leder for universitets- og høyskoleutdannede i hovedorganisasjonen Unio. Vi håper mange vil delta med spørsmål og kommentarer. Arrangementet er gratis og åpent for alle. Det vil bli streamet på udf. no, og det legges også ut et opptak i etterkant. Emneknaggen vi bruker på Twitter er #Ludvigsen. NR 5 - 2015 || FORBUNDSNYTT 9 Over 20.000 har lastet ned UDFs medlemsapp Lærerjobb.no med stillingspakker Siden appen ble lansert i juni, har interessen vært stor og stadig flere velger å ha medlemskapet sitt samlet på mobilen i form av en app. Tilbakemeldingene fra medlemmene er at appen gir god og enkel oversikt over medlemskapet. Med appen kan du alltid finne reiseforsikringsbeviset ditt, gjøre adresseendring og se medlemsfordelene dine. Nytt fra i år er at vi ikke lenger sender ut reiseforsikringsbeviset i posten, men med UDF-appen vil du ha alltid ha det med deg. Lærerjobb.no er i vekst, og tilbyr nå en rekke stillingspakker. Vi følger stillingsmarkedet på nært hold, og kan tilpasse annonseinnholdet og plassering av annonsen slik at den når ut til de kandidatene arbeidsgiverne søker. Med våre utvidede stillingspakker kan man nå velge å kombinere en standard stillingsannonse på lærerjobb. no med a nnonse på utdanningsnytt.no og lærerjobb.no, annonse i Utdanning eller i våre tidsskrifter og annonsering på Facebook og LinkedIn til gode priser. Kontakt oss på [email protected] En vanlig, norsk lærer har mye utdanning og kompetanse, trives og har gode relasjoner til elevene. Illustrasjonsfoto: Ole Walter Jacobsen Hva kjennetegner den typiske norske læreren? To nye studier gir en oversikt. SKOLE De har høy formell utdanning, de trives i lærergjerningen, de er motiverte for å undervise, de har gode relasjoner til sine elever, og de er positivt innstilte til å delta i utviklingstiltak. Norske lærere kommer godt ut av to ferske studier fra henholdsvis Statistisk sentralbyrå (SSB) og den internasjonale undersøkelsen om læringsmiljø og læreres arbeidsforhold, TALIS (Teaching and Learning International Survey). Høy formell utdanning og undervisningskompetanse Norsk er det faget i grunnskolen som har høyest andel lærere med relevante studiepoeng. 85 prosent av 10 FORBUNDSNYTT || NR 5 - 2015 norsklærerne har studiepoeng i faget. Andelen er også høy blant lærere som underviser i matematikk og RLE. I andre enden av skalaen finner vi mat og helse, der under halvparten av lærerne har relevante studiepoeng. Norsk-, engelsk- og matematikklærerne på ungdomstrinnet har i større grad studiepoeng i fagene de underviser i enn lærerne på barnetrinnet. Trives og opplever mestring Sammenlignet med andre land er det høy trivsel og gode relasjoner mellom lærere og elever i Norge. Lærerne er tilfredse i jobben sin, og de opplever mestring. I studiene kommer det også frem at de første årene som lærer for mange er en sårbar periode, men at de som har deltatt i introduksjonsprogram føler seg mer kvalifiserte. Andelen nye lærere som blir tilbudt veiledningskurs har økt betydelig de siste årene. I 2008 oppga 45 prosent av rektorene å ha gitt tilbud om veiledning til nyutdannede, mens andelen har steget til 56 prosent i 2013. Lang erfaring Norske lærere har en relativ høy snittalder, med gjennomsnittlig 16 års erfaring som lærer. Det klare flertallet er kvinner – på barnetrinnet er 80 prosent av lærerne kvinner, på ungdomstrinnet 61 prosent og i videregående opplæring 52 prosent. Disse signerte videreutdanningsstrategien i begynnelsen av september: Birte Simonsen (Nasjonalt råd for lærerutdanning), Ragnhild Lied (Utdanningsforbundet), kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Gunn Marit Helgesen (styreleder, KS), Anne Finborud (Skolenes landsforbund (SL) ) og Morten Trudeng (Norsk lektorlag) Foto: Nina Nordvik, Utdanningsforbundet. Ny strategi for videreutdanning Ny tiårig strategi for videreutdanning for lærere er signert. Målet er å gi lærere som ønsker seg videreutdanning mulighet til dette – uten at de må studere for egen regning. SKOLE Onsdag 2. september møttes Kunnskapsministeren, lærerorganisasjonene, KS og Nasjonalt råd for lærerutdanning på Uranienborg skole i Oslo. Der signerte de den nye tiårige strategien for videreutdanning for lærere. Matematikk, norsk og engelsk skal prioriteres gjennom hele perioden, men det er mulig å ta videreutdanning i flere fag enn disse. Fortsatt imot nye kompetansekrav For Utdanningsforbundet har det vært viktig å sikre at lærere som omfattes av at regjeringens nye kompetansekrav skal ha tilbakevirkende kraft, stiller først i køen når studieplassene fordeles. Samtidig understreker leder for forbundet, Ragnhild Lied, at signeringen av strategien ikke er det samme som at vi godkjenner regjeringens vedtak. – Denne misforståelsen må oppklares: Vi har ikke signert noen kompe- tanseforskrift med tilbakevirkende kraft, den er vi fortsatt imot – noe vi har gitt tydelig uttrykk for, både i høringssvaret vårt og i direkte kontakt med sentrale politikere. Denne videreutdanningsstrategien handler først og fremst om å sikre de mange lærerne som ønsker seg videreutdanning en mulighet til dette – uten at de må studere for egen regning. Tidligere måtte lærerne selv bære ansvaret for sin egen kompetansehevning, denne strategien er en intensjon om at det er staten og skoleeier som skal ta hovedansvaret, sier Lied. Frikjøp og egeninnsats Den nye strategien legger opp til at lærere som ønsker videreutdanning får alle utgifter dekket – og frikjøpes 37,5 prosent for en studieprogresjon på 30 studiepoeng (halvt års normert studietid) i løpet av arbeidsåret, samt 75 prosent på årsbasis hvis de tar 60 studiepoeng (ett års normert studietid). Men for lærere som omfattes av de nye kompetansekravenes tilbakevirkende kraft – lærere som underviser i de tre basisfagene norsk, matte og engelsk – stiller situasjonen seg annerledes, påpeker Ragnhild Lied. – Hvis skoleeier ønsker at disse lærerne fortsatt skal undervise i de tre fagene og pålegger dem videreutdanning for å innfri kompetansekravene, er hovedtariffavtalen klar: Da er det arbeidsgiver som skal dekke videreutdanningen fullt ut, og da skal lærerne heller ikke bidra med egen fritid, sier Lied. Utdanningsforbundet skal nå jobbe videre med KS for å avklare hvordan dette skal løses i den enkelte kommune. LES MER: Se hele videreutdanningsstrategien her. Få svar på de vanligste spørsmålene om videreutdanning her. NR 5 - 2015 || FORBUNDSNYTT 11 Eva Marie Storø sliter ikke med for store klasser. Men hvordan tilrettelegger du undervisningen når du har elever fra tre forskjellige trinn i samme klasserom? Småskolenes talerør Da tillitsvalgt Eva Marie Storø kom tilbake til jobb denne høsten var lærerstaben ved skolen halvert – fra seks til tre årsverk. SKOLE For Eva Marie Storø (56) og hennes kolleger kan diskusjoner om store klasser og fremmedspråkopplæring virke fremmede. På Vik oppvekstsenter har utfordringen heller vært hvordan de skal kunne tilby elevene leksehjelp når skolebussen kjører rett etter skoletid. Og hvordan legger de best opp engelskundervisningen 12 FORBUNDSNYTT || NR 5 - 2015 når de har elever fra tre forskjellige klassetrinn i samme klasserom? Nedleggelsestrussel Eva Marie Storø arbeider i Kvæfjord kommune, i en liten bygd like utenfor Harstad. Skolen består denne høsten av 26 elever, fire lærere og én rektor. Budsjettkutt og omstruktureringer i kommunen har gjort at de eldste klassetrinnene i år har blitt flyttet over til en større skole i området. Samtidig har halve lærerstaben ved Vik blitt kuttet. For Eva Marie og kollegene betyr det at de må bygge opp organisasjonen helt på nytt. – Som liten skole er vi sårbare. Omtrent hvert tredje år kommer diskusjonen om hvorvidt skolen skal legges ned eller ikke. Jeg skulle gjerne sett at vi snakket mer om skolenedleggelser og gode strategier for skolesammenslåinger. Eva Marie har jobbet ved skolen de siste 20 årene. Nesten like lenge har hun vært hovedtillitsvalgt i kommunen for Utdanningsforbundet. I tillegg har hun i perioder også hatt verv som fylkesstyremedlem, lokallagsleder og -nestleder. Som tillitsvalgt skulle hun Foto: Inga Helene Juul ønske at Utdanningsforbundet ble flinkere til også å snakke om problemstillinger som rammer de små skolene i landet. – Det er nok en tendens at Utdanningsforbundet sentralt ser de norske skolene som litt for homogene. Det er ikke alltid man får øye på de lokale problemene som kan oppstå. For oss handler for eksempel debatten om lærertetthet ikke om for store klasser, men om å sikre ressursnormer som gjelder når elever fra forskjellige trinn skal undervises sammen i basisfagene, forteller hun. Hylles av kollegene Det er mange saker som engasjerer Storø. I tillegg til småskoleproblematikker, har ivaretakelsen av de svakere elevene – de som trenger litt ekstra tilrettelegging – lenge vært en av hennes hjertesaker. Selv begynte hun som spesialpedagog på en skole for mennesker med multifunksjonshemming. Men da hun fikk bekkenløsning, og ikke lenger var i stand til de fysiske takene spesialskolen krevde, gikk hun over til den ordinære skolen. Den utrettelige innsatsen og stå-på-viljen har imponert mange kolleger. – Noen ganger lurer vi på hvor hun henter det fra, sier kollega gjennom mange år og fylkesleder i Troms, Thomas Nordgård. – En av grunnene til at vi er så stolte av å jobbe med henne er at hun ikke redd for å ta de vanskelige kampene. Hennes brede engasjement smitter både tillitsvalgte og medlemmer. Provosert av kompetansekravene Den siste tiden har regjeringens nye kompetansekrav med tilbakevirkende kraft vært en av sakene Storø har engasjert seg mest i – et vedtak Utdanningsforbundet sentralt også har vært sterkt imot. – Det har gjort meg rasende. Da jeg tok min utdannelse var det for å kunne jobbe på små skoler med mange forskjellige fag. Men nå vil de ha spesialiserte lærere. Det innebærer at ingen ved vår skole er lenger kvalifisert. Hvordan skal vår lutfattige kommune kunne betale for det? spør hun. – Alle vil sees for at de gjør en god jobb. Det er råkjipt å gå fra å være en sterk fagperson, betraktet som en trygg og god ressurs, til plutselig å bli «avskiltet». Det er ikke gøy å stå foran elever og foreldre å føle at jeg ikke lenger har noen tyngde. Det gjør noe med yrkesstoltheten, sier Storø videre. Men motstand ser også ut til å gi Storø pågangsmot. Rollen som hovedtillitsvalgt føler hun har blitt en del av henne. – Min motivasjon for å fortsette er å sikre barna en trygg og lykkelig barndom. Det er viktig å ha barndommens egenverdi i bakhodet i alt arbeidet man gjør. Til andre tillitsvalgte har hun følgende tips – et tips hun selv fikk av en kollega da hun som ny og uerfaren tillitsvalgt i sjokk og panikk ble kastet inn i intense statlige forhandlinger. – «Sett deg godt tilbake i stolen og slapp av. Ikke ta det personlig». Det er et råd jeg har tatt med meg. Lytt til og snakk med tillitsvalgte rundt deg. Det er en kjempehjelp. NR 5 - 2015 || FORBUNDSNYTT 13 Verving i sommermånedene Sentralt har vi hatt en kampanje i sommer for studenter som melder overgang i løpet av sommermånedene. Rundt 1300 personer har meldt overgang, og får hver sin UDF-sekk nå i september. I tillegg er de på de ulike arbeidsplassene i sommer meldt inn over 650 nye medlemmer. Det er foreløpig vanskelig å si hvor mange studentene har vervet. Bare i august har vi registrert over 2000 innmeldinger. Om ikke lenge vil mange studenter gå ut i praksis. På stand under semesterstart hørte vi stadig om studenter som hadde blitt vervet på arbeidsplassene og fått være med på klubbmøter. Det er en veldig god måte å verve og inkludere neste generasjon lærere. Husk at studentmedlemskapet og første år etter utdanning er gratis! For flere vervetips, se vervesiden på Min side (under «For tillitsvalgte»). Seiret etter mangeårig kamp I flere år har lokallaget og fylkesstyret i H edmark kjempet mot sammenslåing av barnehager i Kongsvinger kommune. I sommer opphevet fylkesmannen nok en gang kommunens beslutning. BARNEHAGE Sammenslåing av barnehager har vært og er et tema i mange kommuner. Trang kommuneøkonomi fører til kutt og innskjæringer, og lønn og pensjonsutgifter er de største ut- giftspostene i barnehagedriften. DerHun håper andre ser at det nytter å for opplever man i flere kommuner at kjempe. barnehager forsøkes slått sammen. I – Selv om kommunene har besluttet Hedmark tok Utdanningsfornoe som dette, betyr det ikke bundet kampen – og vant. at slaget er tapt. Saken fra «Saken fra Kongsvinger viser at det Kongsvinger – Ta kontakt med nytter å stå på, sier hun. viser at det tillitsvalgte så tidlig Hov anbefaler alle som mulig ledere og ansatte som nytter å stå på!» På tross av at fylkesopplever lignende situLise Beate Hov mannen i 2013 opphevet asjoner å ta kontakt med kommunens vedtak om å hovedtillitsvalgte (HTV) i slå sammen fire barnehager kommunen så tidlig som mulig. til to, vedtok Kongsvinger kommune – Lederne må huske på at HTV-ene på nytt å slå sammen barnehager fra også er deres tillitsvalgte, og at de januar i år. Men etter iherdig innsats spiller på samme lag. Erfaringen vår fra fylkeslaget i Hedmark har også er at HTV-ene bør ta kontakt med fyldette blitt reversert. Sammenslåinkeslagene raskt, slik at vi kan assistegen er i strid med barnehagelovens re dem, støtte dem og ruste dem best paragraf 17, som sier det skal være en mulig i disse kampene, sier hun. forsvarlig administrativ og pedagogisk ledelse – En seier for alle i hver barnehage, Sammen med tidligere fylkesleder konkluderer Tone S. Gjerstad, er hun en av dem fylkesmannen. som har stått på lengst for å hindre Nyvalgt sammenslåinger i Kongsvinger. nestleder i – Dette er en seier, ikke bare for Hedmark, barna og foreldrene, men også for Lise Beate lederne og de ansatte i barnehagene, Hov, er svært sier hun. fornøyd med – Å skulle være styrer i barnehager fylkesmannens på to forskjellige steder med så manavgjørelse. ge barn det var snakk om i Kongsvinger, gjør at styreren nærmest får en ren administrativ stilling og ikke får tid til pedagogisk ledelse. Sånn skal det ikke være, understreker Hov. Utdanningsforbundets nestleder i hedmark, Lise Beate Hov, er fornøyd med å ha få fylkesmannens støtte i kampen mot Kongsvinger kommune. 14 FORBUNDSNYTT || NR 5 - 2015 Mange barnehagelærere sliter med når de dras mellom hensynet til barna og oppgaver pålagt av arbeidsgiver. Illustrasjons foto: Ole Walter Jacobsen Lojal mot barna, eller lojal mot arbeidsgiver? Stadig flere barnehagelærere blir pålagt oppgaver som strider mot deres profesjonelle vurdering av hva som er best for barna. Undersøkelsen er gjort blant 1003 BARNEHAGE – Motorsag er et effektivt verktøy, men ikke til å klippe plen barnehagelærere i perioden mai-juni. – Det er grunn til å ta tilbakemelmed. Det var nestleder Steffen Handal dingene på dypeste alvor, sier Handal, kommentar til Dagsavisen om den språklige massekartleggingen av små- og spør om det er klokt at politikere pålegger fagfolk å bruke verktøy de barn som stadig flere kommuner pålegger barnehagelærerne mener ikke gagner barna. å gjøre. En ny undersø«Motorsag kelse gjort av Respons Mangler fagfolk er et effektivt Handal mener det er Analyse på oppdrag for verktøy, men fornuftig at barnehagelæUtdanningsforbundet rerne, som står i situaviser nemlig at: ikke til å klippe sjonen og kjenner barna, ✒E n av tre har fått plen med.» selv avgjør hva som er til pålegg fra barnehagebarnets beste. eier eller ledelsen som Steffen Handal om – Jeg mener kommustrider mot deres prospråklig masse kartleggingen nene må tilby en rekke fesjonelle vurdering av småbarn ulike pedagogiske verkav hva som er best for tøy og dernest sikre at de barna. har nok medarbeidere til ✒6 6 prosent forteller å hjelpe de barna som faktisk trenger at de er pålagt å bruke konkrete pedagogiske verktøy eller metoder. hjelp, fortsetter Handal. Han mener noe av det verste som ✒F lertallet av de spurte, både i offentlige og private barnehager, er kan skje, er at ukvalifisert personale settes til å bruke et uegnet verktøy. helt eller delvis uenig i at politi– I Oslo og mange andre steder har kerne i kommunen der de jobber vi nemlig ikke nok fagfolk til at det viser tillit til barnehagelærernes bare er barnehagelærere som får anvurderinger. svar for gjennomføring og oppfølging av disse kartleggingene. Barnehagelærere protesterer Rammeplanen for norske barnehager, som er en forskrift til loven, slår fast at det er barnehagene selv som skal bestemme hvordan de vil jobbe og hvilke kartleggingsverktøy de eventuelt skal ta i bruk. Likevel opplever altså stadig flere å få pålegg fra kommunen. I Oslo, Bergen og Drammen er det gjort politiske vedtak på at alle barn skal språkkartlegges ved hjelp av observasjonsverktøyet TRAS. De har snakket med barnehagelærere som nå nekter å gjennomføre massekartleggingen. – Dette kan vi rett og slett ikke være med på lenger. Vi er kommet til et punkt der valget står mellom å være lojal mot barn og foreldre eller mot en arbeidsgiver som går langt ut over det rammeplanen gir dem anledning til. – Vi er satt i en vanvittig profesjonell skvis, sier barnehagelærer Kjetil Gryting til Dagsavisen. NR 5 - 2015 || FORBUNDSNYTT 15 VA L G 2015 – Små drypp, store utslag En tilsynelatende «tapt sak» for Utdanningsforbundet seilte opp som et av de viktigste temaene i valgkampen. Valget er over, men sett med Utdanningsforbundets øyne ble årets valgkamp vellykket. Skole- og utdanningspolitikk var blant de viktigste temaene i kommunevalget, og Utdanningsforbundet fikk markert seg i mange saker. Forbundets kommunikasjonssjef Rikke Bjurstrøm har naturlig nok grunn til å smile. - Det er gledelig at utdanning fikk en så sentral plass i valgkampen, både sentralt og ikke minst lokalt. Det var godt å se at så mange ledd i organisasjonen bidro så godt som de gjorde. - Vi har dessuten greid å befeste vår rolle som «eksperten i midten». Det er vi som kjenner skolen og barnehagen best. Når partiene diskuterer og krangler seg imellom, er det vi som skal være overdommeren og autoriteten på feltet. Den rollen får vi i stadig større grad, sier Bjurstrøm fornøyd. Lærertetthetsnormen sentral Ekstra god grunn til å smile har hun over at en tilsynelatende tapt sak brått ble en av valgkampens mest sentrale temaer. – Det er ikke lenge siden nasjonale minstekrav til lærertetthet var en kampsak vi nesten hadde gitt opp, vi følte at vi snakket for døve ører. Vi har kjempet lenge for å skape forståelse for dette, inn mot politikere og partier, både sentralt og lokalt, og gjennom gjentatte medieoppslag om «forskjellsskolen» og lærernes behov for mer tid til hver elev. Og så viser det seg altså nok en gang at mange små drypp til slutt kan gi store utslag. – Vi er ikke i mål ennå, og jeg vet ikke om vi kommer i mål med det første heller. Men jeg vet at vi har skapt en langt større bevissthet om at klassestørrelsen faktisk er viktig for elevenes trivsel og læringsutbytte blant folk flest. Hattie-kortet trekkes 16 FORBUNDSNYTT || NR 5 - 2015 Utdanningsforbundets kommunikasjonssjef Rikke Bjurstrøm er fornøyd med at skole og utdanning fikk en sentral plass i valgkampen. Foto: Hanne Bjurstrøm. Statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre var begge opptatt av skole og utdanning i valgkampen. Foto: Arbeiderpartiet/Flickr frem sjeldnere og sjeldnere, og jeg tror svært mange velgere deler vår bekymring for at klassene eser ut. Vi har fått til noe når Krf lager en «reklamefilm» om lærertetthet vi godt kunne ha laget selv, sier kommunikasjonssjefen fornøyd. Hun er også fornøyd med medlemsundersøkelsen som fikk betydelig oppmerksomhet i valgkampen. – At vi gjennomførte en medlemsundersøkelse som for første gang avdekket reelle klassestørrelser og ikke gjennomsnittstall, var også svært nyttig. Den viste at hver tiende lærer har sin hovedundervisning i klasser med 29-33 elever – og fikk et flott oppslag i Dagsrevyen. aktiviteten som foregikk lokalt, særlig de siste ukene før valget. Det ble avholdt debattmøter med politikere, det ble skrevet avisinnlegg, og partiene ble utfordret på nettopp de sakene vi prioriterte denne gangen: Ikke bare lærertetthet i skolen og barnehagen, men også byråkratiseringen av yrkene, samt lærernes mulighet til å være lærere, var sentrale temaer. Fornøyd med lokale initiativ På Udfs hjemmeside ble det allerede rett etter påske lagt ut en egen valgside, der medlemmer og tillitsvalgte kunne hente informasjon og ideer til valgutspill. Bjurstrøm er glad for at sidene tydelig ble tatt aktivt i bruk. – Det er oppløftende å se all den Savnet barnehagene som valgtema Likevel er ikke Bjurstrøm like fornøyd med alt. Hun beklager at barnehagen også denne gangen kom i skyggen av skolen. – Det skjer dessverre i hver eneste valgkamp. Mediene – og politikerne – er langt mer opptatt av kvalitet i skolen enn i barnehagen. Barnehagepolitikk handler mest om utbygging og flere opptak. Men vi skal fortsette jobben med å sette barnehagen som første del av utdanningsløpet på det politiske kartet. Og noe har vi absolutt lykkes med også her, fastslår Utdanningsforbundets kommunikasjonssjef. Stadig større skoleklasser I en landsdekkende undersøkelse gjort for Utdanningsforbundet svarer over 6.000 lærere fra hele landet på hvor mange elever de har hovedansvar for. Tolv prosent av lærerne oppgir at de har over 28 elever i klassen. – I Norge har vi flotte ambisjoner om en skole der hver elev skal bli sett og få et tilpasset tilbud. Det er bra, men det lar seg ikke gjennomføre for alle når mer enn hver tiende lærer har hoveddelen av undervisningen sin i klasser med 29-33 elever, sier leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied. Nasjonale tall viser en gruppestørrelse på 17 elever pr. lærer. Dette er en virkelighet mange lærere ikke kjenner seg igjen i. – Slik ser ikke skolehverdagen ut for veldig mange elever og lærere. Det er kjempestore forskjeller, sier Lied. Det er spesielt i større kommuner at klassene er store. I Oslo har 20 prosent av lærerne – altså hver femte lærer - hoveddelen av undervisningen sin i klasser med mer enn 28 elever. Her har tre prosent av lærerne over 33 elever i klassen. John Peder Egenæs Lisa Bjurwald Jon Wessel-Aas Henrik Syse Hanne Hagtvedt Vik Menneskerettighetskonferansen 2015 Tema: Ytringsfrihet - må vi alle være Charlie? Utdanningsforbundet og Amnesty International ønsker velkommen til årets viktigste konferanse om ytringsfrihet. Hvorfor er ytringsfrihet viktig? Hvorfor berører det oss så sterkt når ytringsfriheten krenkes? Må vi alle være Charlie – og hvordan bringe den store ytringsfrihetsdebatten inn i klasserommet og bevisstgjøre de unge? Møt John Peder Egenæs, Lisa Bjurwald, Henrik Syse, Hanne Hagtvedt Vik, Ragnhild Lied, Jon Wessel-Aas, Alexandra Letelier, Gunnar Holth, Rahman Akhtar Chaudhry, Lars Vaular m.fl. Fra programmet • Kunstnerisk åpning – Lars Vaular • Ytringsfrihet – frihetens grunnpilarer • Menneskerettigheter, ytringsfrihet og ytringsansvar: Elevaktiviserende metoder i klasserommet • Er menneskerettighetene blitt et politisk maktmiddel? • Kneblet av det frie ord • Skolen - den viktigste arenaen for å bevisstgjøre dagens unge! • Krenkelsens ytterpunkter – hvor går grensen? Samtale og diskusjon Lars Vaular Konferansen er gratis Tid og sted 19. oktober 2015 kl. 10.00–16.00 i Lærernes hus, Oslo Målgruppe Lærere i samfunnsfag, religion, politikk og menneskerettigheter og andre interesserte Mer informasjon og påmelding www.udf.no/kurs [email protected] Brit Adam, 24142079 Konferansen støttes med Samfunnsmidler fra Tryg Forsikring og Utdanningsforbundet. Foto: Amnesty (Egenæs og Vaular), Medie världen (Bjurwald), Cappelen Damm (Syse), Universitetet i Oslo (Vik) NR 5 - 2015 || FORBUNDSNYTT 17 Utdanning til barn på flukt Utdanningsforbundet bevilger penger til Flyktninghjelpen, for å sikre at barn og unge på flukt får kvalitetsutdanning. Barn og unge er blant dem som rammes hardt av den pågående flyktningkrisen. Utdanningsforbundet sentralt bevilger nå 164 000 kr. til vår samarbeidspartner Flyktninghjelpen. Vi oppfordrer fylkes- og lokallag og andre medlemmer til å bidra med midler til Flyktninghjelpen, dersom de har mulighet til det. Gjennom samarbeidsavtalen med Flyktninghjelpen ønsker Utdanningsforbundet å bidra ved humanitære kriser og nødhjelpssituasjoner, og samtidig jobbe for at barn på flukt får tilgang til kvalitetsutdanning. I land der den internasjonale lærerorganisasjonen Education International er representert, skal de sammen med Flyktninghjelpen og lokale lærerorganisasjoner, sikre tidlig oppstart av skole- og utdanningstilbud for barn på flukt. Vi jobber også for at norske myndigheter skal sikre at barn som kommer som flyktninger hit, får tilbud om gode kvalitative barnehager og -skoler raskt. MANIFEST MOT MOBBING 2015 Del dine tips og få andres tips til hvordan du kan motvirke mobbing. Vær med og gjør en forskjell! Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing. Likevel er det mange barn og unge som blir mobbet. Å bli utsatt for mobbing kan prege en for resten av livet. Lærere og ledere i skole og barnehage har et ansvar for å forhindre og bekjempe mobbing. Skole- og barnehageeiere må være med. Foreldre, barn og unge må også bidra aktivt mot mobbing, men Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet er tydelig på at lærerne og rektor sitter med hovedansvaret. – Dette er vårt ansvar og det er det viktigste vi gjør, sier Utdanningsforbundets nestleder. Manifest mot mobbing Utdanningsforbundet er én av partnerne i manifest mot mobbing 2011-2015. Det er et mål å forankre arbeidet med manifestet ute i kommunene. Årets kampanje for Manifest mot 18 FORBUNDSNYTT || NR 5 - 2015 mobbing begynte i uke 36 med kampanjestart mandag 31. august. Kampanjen er ment å starte arbeidet for vennskaps- og antimobbearbeidet som skal foregå i skoler, barnehager og fritidsmiljøer hele året. I år skal kampanjen gi voksne, enten du er lærer, barnehagelærer, forelder, håndballtrener eller nabo, konkrete tips til hvordan du kan gjøre en forskjell for å skape vennskap og forebygge mobbing. Alle inviteres til å dele egne tips på kampanjenettsiden. Det er veldig mange som allerede gjør mye bra for å forebygge mobbing og skape vennskap. Dette vil vi høre om og dele videre. På nettsiden finner du også ni filmer av ni forskjellige voksne som deler sitt tips. Her er noen innspill til hva du og dine kolleger kan gjøre lokalt: 1. Bidra med egne tips og råd på kampanjesiden og del tipsene videre med lokalmiljøet og andre. 2. Ta initiativ til en lokal markering på skolen/i barnehagen eller i samarbeid med kommunen, for eksempel en «vennskaperdag». Inviter lokalpressen. 3. Arranger temakvelder og/eller foreldremøter om vennskap, mobbing og barns rettigheter. 4. Engasjer foreldre i sosiale medier og inviter alle til å dele sine tips til hva som forebygger mobbing og fremmer vennskap. Se mer på www.udir.no/mmm Vær med og gjør en forskjell! Våre medlemmer er forpliktet Vi mener det er en etisk forpliktelse for våre medlemmer å jobbe aktivt mot mobbing i skole og barnehage. Se mer om det profesjonsetiske arbeidet på www.udf.no/profesjonsetikk Et godt arbeidsmiljø krever godt samarbeid mellom ledelse, verneombud og tillitsvalgte. Foto: istockphoto Sammen om et godt arbeidsmiljø I løpet av sommeren har den nye arbeidsmiljøloven trådt i kraft. Et godt samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte er avgjørende for å sikre et godt arbeidsmiljø i skolen og barnehagen. LEDELSE Det er leders ansvar å kjenne til hvilke konsekvenser det nye lovverket kan ha for barnehager og skoler. Allerede fra 1. juli ble de fleste av endringene i arbeidsmiljøloven gjeldende. Det nye lovverket kan virke uoversiktlig og komplisert, men det er desto viktigere at Utdanningsforbundets tillitsvalgte og ledere kjenner til lovendringene. De viktigste endringene er knyttet til bruk av midlertidig ansettelse, arbeidstid og aldersgrenser. Denne artikkelen gir kun en grov oversikt over regelendringene. Men du kan lese mer om de enkelte lovbestemmelsene i Unios hefte om temaet. Utdanningsforbundet og Unio har vært kritiske til store deler av endringsforslagene, og mener at den nye loven er svakere som vernelov. For mange tillitsvalgte har det derfor blitt desto viktigere at kommunene opptrer som arbeidsgivere som tenker langsiktig, og som arbeider aktivt for å bekjempe den forestående lærerkrisen, hvor man om ti år vil mangle nærmere 40.000 lærere. For å sikre et godt arbeidsmiljø – både for barn, elever og ansatte – er et godt samarbeid mellom ledelse, verneombud og tillitsvalgte avgjørende. Generell adgang til midlertidig ansettelse En av de nye endringene går på å myke opp dagens lovverk for bruk av midlertidige ansettelser. Nå blir det mulig å ansette midlertidig i inntil 12 måneder, uten at det foreligger et midlertidig behov. Det innføres samtidig tre begrensninger på retten til å bruke generell midlertidig ansettelse, for å hindre misbruk av regelen. Arbeidsgiver skal også minst en gang i året drøfte bruken av midlertidige ansettelser med tillitsvalgte. Nye regler om arbeidstid Regelendringene åpner også for utvidet adgang til gjennomsnittsbe- regning av arbeidstiden, nye grenser for bruk av overtid, samt økt adgang til søndags- og helgedagsarbeid. I tillegg åpnes det for at en mindre andel av en beredskapsvakt skal telle som arbeidstid. De ytre rammene for alminnelig arbeidstid, overtid, turnusordninger og søndags- og helgedagsarbeid beholdes imidlertid som i dag. Aldersgrense Arbeidsmiljølovens aldersgrense for opphør av arbeidsforhold heves nå fra 70 til 72 år. Arbeidstakere innenfor KS’ tariffområde, blant annet barnehagelærere, er tariffestet gjennom hovedtariffavtalen, der er det presisert at aldersgrensen er 70 år. Aldersgrensehevingen vil derfor først og fremst gjelde Utdanningsforbundets medlemmer som arbeider i private skoler og barnehager, som ikke er medlemmer i Statens pensjonskasse og som ikke har tariffavtaler som presiserer noen annen aldersgrense. NR 5 - 2015 || FORBUNDSNYTT 19 Handal frykter kommersialiseringen av og i utdanning - Den globale trenden ødelegger for målet om utdanning til alle, sier Utdanningsforbundets ferske representant i EI-styret. Steffen Handal er Utdanningsforbundets ferske stemme i EI-styret. INTERNASJONALT I slutten av juli ble Steffen Handal innvalgt i styret til den internasjonale lærerorganisasjonen Education International (EI). Med sine 32 millioner lærermedlemmer snakker vi om verdens største, globale profesjonssammenslutning, med medlemmer på et felt hvor stadig flere søker kommersiell innflytelse. - Privatisering av og i utdanning kan bli et hinder for å nå målet om utdanning til alle. Dersom vi skaper et marked for utdanning, der rike investorer kan hente ut offentlige midler som utbytte, vil ferden mot utdanning for alle bli lang, sier Handal. Drøyt 40 tusen milliarder har EI anslått verdien av handel på utdanningsfeltet (engelsk: edu-business) – et tall 20 FORBUNDSNYTT || NR 5 - 2015 som dessuten er kraftig voksende. - I Norge er vi vant til at utdanning er et offentlig anliggende, men også her hjemme skal vi verne utdanning mot kommersialisering, understreker Utdanningsforbundets nestleder. Frykter sterkere, norsk kommersialisering Når multinasjonale selskaper sikrer seg innpass på stadig flere utdanningsarenaer er det med et ønske om å tjene penger. Dersom nasjonal og internasjonal regelverk ikke verner utdanning mot disse aktørene vil samfunnet ende opp med å forsyne rike aksjonærer av samfunnets felleskapsressurser. – Det er absolutt grunn til å frykte dette i Norge også, sier Utdanningsforbundets nestleder, før han fortsetter energisk: - Det viktigste vi som forbund kan gjøre er å kjempe for at norske myndigheter vedtar et lovverk som begrenser utbytte, og sikrer gratis utdanning for alle. Du ser det i barnehagesektoren, der kjøp og salg av barnehager skjer mellom børsnoterte selskaper med profitt som formål. En av de sterkeste årsakene til at Handal ønsket seg inn i EIs styre, etter at Ragnhild Lied ikke søkte gjenvalg ved kongressen i Ottawa, var nettopp å kunne følge de prosessene som nå skjer på tettest mulig vis. - Å sitte i EI-styret betyr at vi får førstehåndsinformasjon om hvordan Unge og nye medlemmer på EIs verdenskongress Steffen Handal kunne smile fornøyd da han ble innvalgt i EI-styret på kongressen i Ottawa i sommer. Foto: Marius G. Vik Foto: Marius G. Vik andre fagforeninger jobber med de samme utfordringene som vi selv har i Norge. At vi lærer av hverandre gjør oss alle sterkere. Dessuten får vi kunnskap om og kjennskap til hvordan internasjonale trender kommer til uttrykk i ulike land, understreker Handal. Mener jenter og svakere grupper blir taperne Noen av dem er skremmende, mener Utdanningsforbundets nestleder. - I stadig flere fattige land får man nå det som kalles «Low Fee Private Schools». Det er alt annet enn det det høres ut som – noen familier må betale opp mot halvparten av det de tjener for å sikre barna skolegang. Da vet vi også hvem som blir taperne: dersom foreldrene må velge hvilket av barna som skal få skolegang, ser vi at det sjelden blir jentene, eller barn med spesielle behov. Handal trer for fullt inn i den nye rollen når han i midten av november stiller på sitt første styremøte i EI. Han forsikrer at det ferske vervet ikke vil gå på bekostning av jobben som Utdanningsforbundets nestleder. - På ingen måte. Jeg har til nå brukt tid i den Europeiske delen av Education International. Nå bytter jeg beite, men totalbelastningen endres nok ikke stort. - Samtidig er dette et verv jeg tror kan gi ekstra energi og god input som jeg kan bruke i arbeidet her hjemme. Han gir Utdanningsforbundet mye av æren for at han med god margin ble innvalgt i det ferske EI-styret – faktisk var han den av representantene som fikk flest stemmer ved valget i Ottawa i juli. - Det er mange som har brøytet vei før meg, både av ansatte og tillitsvalgte i forbundet. Dette viser hvilken posisjon Utdanningsforbundet har opparbeidet seg internasjonalt over mange år. Skal følge norske myndigheters innsats nært Nå håper han det også kan være med å hjelpe ham videre. - Norske myndigheter har påtatt seg en lederrolle i kampen for utdanning til alle. Utdanningsforbundet får med denne styreplassen en unik mulighet På sommerens EI-kongress i Ottawa var organisering av unge og nye lærere et av flere temaer. EI vedtok blant annet at fremtiden til profesjonen avhenger av å trygge den profesjonelle statusen og anerkjennelsen til unge og nye lærere, forskere og støttepersonell. EI-medlemmene oppfordres til å dele erfaringer om hvordan de verver og engasjerer disse gruppene. Fagforeningene må vise sin prioritering av disse gruppene både i organisasjonene og i forhandlingene. Et tiltak vi blir oppfordret til å foreta er å styrke fagforeningsbevisstheten hos våre unge og nye medlemmer. På kongressen delte sentralstyremedlem Reidun Blankholm noen av Utdanningsforbundets erfaringer med å verve og engasjere disse gruppene. Hun nevnte blant annet hvordan Utdanningsforbundet støtter Pedagogstudentene, og viste også til tiltak hvor vi har samlet unge medlemmer og gir dem en arena hvor de kan møte andre unge fra organisasjonen. Hun har erfart at de da kan lære om verdien av å forene seg, og de har samtidig mulighet til å stille spørsmål om stort og smått. EI oppfordrer Utdanningsforbundet og andre medlemmer til å igangsette og styrke tiltak for å mobilisere unge og nye lærere, forskere og støttepersonell. Målet er da at unge og nye medlemmer skal få en god representasjon i organisasjonens strukturer, og være med å forme organisasjonene i EI. Mange har nå sitt første semester på jobb, eller er studenter som kommer i praksis for første gang. I tråd med vedtakene i Education International er det nå viktig at unge og nye pedagoger blir vervet som medlemmer og rekruttert som tillitsvalgte i Utdanningsforbundet! til å følge norske myndigheters aktiviteter på den internasjonale arena, samt å gi dem nødvendige råd og kritikk dersom det skulle trengs. Foruten kampen mot privatisering og kommersialisering av utdanning, mener Handal det er flere viktige oppgaver å gripe fatt i. - Veldig mange land har store rekrutteringsutfordringer, og presset mot det profesjonelle handlingsrommet, gjennom standardisering av undervisning og uvettig styring, bare blir større og større, avslutter en kampklar Steffen Handal. NR 5 - 2015 || FORBUNDSNYTT 21 – Gapet mellom rikspolitikernes nasjonale løfter og kommunenes prioriteringer øker, sier Ragnhild Lied. Foto: Tom Egil Jensen Skoleløfter blir ikke innfridd Et flertall av landets ordførere og rådmenn klarer ikke å følge opp rikspolitikernes løfter og ambisjoner i skolen, avslører en undersøkelse Norgesbarometeret har gjort. Norgesbarometeret spurte før sommeren, på vegne av Utdanningsforbundet, landets ordførere og rådmenn om de er i stand til å følge opp rikspolitikernes løfter og ambisjoner i skolen, med de ressursene de tildeles. Svarene var ikke oppløftende: Åtte prosent svarer i «ingen grad», mens 47 prosent svarer i «mindre grad». Flere aviser på saken «Klarer ikke innfri skoleløft» skrev Bergens Tidende i juli: – Vi må få nasjonale standarder slik at kommunepolitikerne slipper å nedprioritere skolen, sier avtroppende leder i Utdanningsforbundet Hordaland, John G. Torsvik, til avisen. Også i Dagens Næringsliv kunne vi før sommeren lese at kommuner og fylkeskommuner «Innfrir ikke skoleløfter». Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, sier til avisen at gapet mellom rikspolitikernes nasjonale løfter og kommunenes prioriteringer øker. 22 FORBUNDSNYTT || NR 5 - 2015 – Over halvparten av landets ordførere bekrefter det, og det er mye. Det sitter langt inne å innrømme at en ikke kan oppnå det som er intensjonene, sier hun. ikke gis inntrykk av noen satsing, sier Ragnhild Lied til Dagens Næringsliv. Undersøkelsen viser i tillegg til totale tall også forskjeller mellom ulike fylker og partier. Forskjellsskolen Nedprioriteres i praksis Midlene til skole og barnehage tildeDet er relativt liten forskjell på om les som rammetilskudd til kommukommunene styres av politikere nene. fra venstre- eller høyresiden, men – Det kommunene «må» gjøre blir Høyre-ordførere er i flertall blant dem prioritert. Jo flere andre oppgaver som mener det er enkelt å innfri løftene. kommunene får med klare mål, desto større utforUtdanningsforbundet «Det sitter langt dring blir det å prioritehar uansett sett økende re skoler og barnehaforskjeller over lang inne å innrømme ge, sier Lied. tid, på hva som loves at en ikke kan Utdanningsfori valgkampene, og til oppnå det som er bundet mener det og med det som tildeer nødvendig med les i statsbudsjettet, intensjonene.» minimumskrav til kvaog det som gjennomRagnhild Lied litet på viktige områder føres. for den gode skolen og – Det skaper en barnehagen. For eksempel voldsom frustrasjon når nasjonale politikere nærmest overbyr en norm for lærertetthet, som sikrer elevene et likeverdig tilbud for alle hverandre i løfter om skolen, mens elever, uansett hvor de bor i landet. lærerne står i en hverdag der det Søk Utdanningsforbundets klimapris! Har din barnehage eller skole gjort det lille ekstra for klima og miljø? Hvis ja, så bør dere søke Utdanningsforbundets klimapris innen 12. oktober. KLIMA Utdanningsforbundets ønsker at norsk utdanning i enda større grad skal engasjere barn og unge i klimaspørsmål – og gi økt kunnskap om både klimaproblemer og klimaløsninger. I 2012 etablerte Utdanningsforbundet sin egen klimapris, som deles ut årlig til verdige vinnere i Utdannings-Norge. Søknadsfristen for årets pris er mandag 12. oktober, og prisen vil bli delt ut 5. november, på Utdanningsforbundets landsmøte. Hvem kan søke? Alle barnehager, skoler og lærerutdannerinstitusjoner i Norge kan søke om prisen. Målet med prisen er at den skal virke motiverende og fremme arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling i hele utdanningsløpet. Kriterier for prisen En prisvinner må tilfredsstille minst ett av følgende kriterier: ✒H a utmerket seg i sitt arbeid med utdanning for bærekraftig utvikling. ✒ Ha bidratt aktivt med å finne fram til eller øke bevisstheten om løsninger på klimautfordringene. Løsningene kan gjerne være lokale og eksempelvis knyttet til energibruk, avfall, innkjøp eller transport. ✒ Ha integrert en innsats for bærekraftig utvikling i læringsarbeidet. Informasjon om hvordan du søker Har din barnehage eller skole gjort en ekstra innsats for å styrke barn og unges klimakunnskap? Foto: rgbstock. finner du på udf.no/klima. Der kan du også lese om tidligere vinnere. 50.000 kroner Det vil bli delt ut inntil tre priser på 50.000 kroner hver, og prispengene skal fortrinnsvis gå til å styrke prisvinnernes videre klimaarbeid. Premiene blir finansiert av midler som er satt av til samfunnsnyttige formål gjennom medlemsforsikringsavtalen mellom Utdanningsforbundet og forsikringsselskapet Tryg. Juryen vil bestå av representanter fra Utdanningsforbundet, Tryg og Naturvernforbundet. Ønsker større klimaengasjement Klimaprisen 2014 gikk til Vøyenenga skole. I forbindelse med premieutdelingen uttalte nestleder Steffen Handal at: – Vårt mål er at norsk utdanning i enda større grad skal engasjere barn og unge i klimaspørsmål, og gi økt kunnskap om både klimaproblemer og klimaløsninger, sier Utdanningsforbundets nestleder Steffen Handal. Han mener Vøyenenga skole var en verdig vinner av klimaprisen. - Vi er stolte av å dele ut prisen til Vøyenenga skole, og vi håper prisen kan være med på å inspirere andre til å sette klimaet på dagsorden, sa Handal. Matte og motorikk Nå runder Udf 165 000! Toåringer som er svake motorisk har også svake matematikkferdigheter, viser norsk studie. Denne kunnskapen vil gjøre det enklere for barnehagelærere å oppdage at barn kan trenge ekstra hjelp. Studien er presentert på utdanningsforskning.no. Utdanningsforskning er Utdanningsforbundets nye satsning på forskningsformidling til ansatte i utdanningssektoren. Målet med etableringen av nettstedet er at det skal bli lettere å finne fram til forskning som er relevant for deres hverdag. Utdanningsforskning skal løfte fram forskning som styrker kvaliteten i barnehagen, skolen og den høyere utdanningen. Ved utgangen av august hadde Utdanningsforbundet totalt 164 688 medlemmer. Vi ser en stor oppgang på 2 169 medlemmer i totalmedlemstallet for august 2015. Det er en oppgang på 1 419 ordinære medlemmer, en oppgang på 751 studentmedlemmer. Av medlemmene i Udf er om lag 120 000 yrkesaktive, rundt 30 000 er pensjonister, mens rundt 15 000 er studenter eller potensielt yrkesaktive. Det er en oppgang i medlemstall i alle medlemsgruppene. Foto: Frode Andersen NR 5 - 2015 || FORBUNDSNYTT 23 Returadresse Forbundsnytt Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland No-0134 Oslo UTDANNINGSFORBUNDETS KURS HØST 2015 MOBBING I BARNEHAGEN - FLEIP ELLER FAKTA? Tid: 1. oktober Sted: Zander Kaaes gate 6, Bergen Kursholdere: Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund. KLASSELEDELSE I DEN DIGITALE SKOLEN Tid: 16. oktober Sted: Lærernes hus, Oslo Kursholder: Rune Johan Krumsvik ARBEIDSMILJØKONFERANSEN: ARBEIDSMILJØ I UTVIKLING - HVA SKJER? Tid: 13. oktober Sted: Lærernes hus, Oslo Med: Steffen Handal, Henrik Dahle, Sissel Trygstad, Kåre Hagen, Iselin Huuse og Milad Mohammadi. Tid: 23. oktober Sted: Lærernes hus, Oslo Kursholdere: Kjell Åge Gotvassli, Sissel DEBATT: SKAL NÆRINGSLIVET FORME FREMTIDENS SKOLE? Tid: 15. oktober Sted: Lærernes hus, Oslo Med: Terje Skyvulstad, Kjersti Kleven og Anders Folkestad. LEDELSE AV EN LÆRENDE BARNEHAGE Mørreaunet, Kari Hoås Moen, Tove Lafton og Eva Skogen. REKTORROLLEN - OM Å SKAPE LEDELSE I SKOLEFELLESSKAP OSLO Tid: 28. oktober Sted: Lærernes hus, Oslo Kursholdere: Knut Roald og Øyvind Glosvik RÅDGIVERKURS: GENERASJON PRESTASJON Tid: 16. november Sted: Norges Røde Kors konferansesenter, Hausmanns gate 7, Oslo Kursholder: Anne Kristine Bergem LES FORBUNDSNYTT PÅ MOBIL ELLER NETTBRETT. LAST NED VÅR APP! KLASSELEDELSE – MED OG UTEN TEKNOLOGI Tid: 17. november Sted: Håndverkeren, Rosenkrantzgt 7, Oslo Foredragsholdere: Marie Geelen, Jim Craigen og Ann S. Michaelsen. NYE VEIER TIL LÆRERENGASJEMENT I KLASSEN Tid: 18. november Sted: Lærernes hus, Oslo Kursholdere: Bjørn Hauger og Ellen Sjong. MER INFO OM KURS OG KONFERANSER FINNER DU PÅ UDF.NO/ KURS MELD DEG PÅ NÅ UTDANNINGSFORBUNDET PÅ TWITTER: @UTDANNINGSF PÅ FACEBOOK: FACEBOOK.COM/UTDANNINGSFORBUNDET
© Copyright 2024