Stavanger 2015
1
Stab fra Avance Sardinfabr. A/S. Fabrikken lå i Avaldsnesgt.68 i Stavanger.
STS.S 1982. 049-009.
2
3
Kilde: Kart fra 1902 . «Stavanger. Utsigt over byens historie og næringsliv
samt oplysninger om ottende store sangerfest m.m «. Redigert av Nils
Stabenfeldt. Johan Dreyer Boktrykkeri og forlag. 1909. Stavanger.
4
5
Foto: ILT/ MUST. Endre Grønnestad. Avfotografering av portrett på Norsk
hermetikkmuseum.
Fotro
6
Kilde: «Stavanger. Utsigt
over byens historie og
næringsliv samt
oplysninger om ottende
store sangerfest m.m «.
Redigert av Nils
Stabenfeldt. Johan
Dreyer Boktrykkeri og
7
Kilde: «Stavanger. Utsigt over byens historie og næringsliv samt oplysninger om
ottende store sangerfest m.m «. Redigert av Nils Stabenfeldt. Johan Dreyer
Boktrykkeri og forlag. 1909. Stavanger.
8
9
YRKER I HERMETIKKINDUSTRIEN
10
11
Kvinnelig stab ved ukjent hermetikkfabrikk. Fotograf: Håkon Johannesen. 1910. Fotoet er i Stavanger byarkivs
eie. I vår sammenheng har vi brukt fotoet som en illustrasjon. De avbilda personene kan ikke knyttes direkte
til snakkeboblene
12
Utsnitt fra foto av stab på Avance
Sardinfabr. A/S. Fabrikken lå i
Avaldsnesgt. 68 i Stavanger.
Fotoet eies av : STS.S 1982. 049-009.
13
14
15
16
Kilde: Stavanger Aftenblad 2/8 1904
17
Utdrag fra «Vi som jobber under
fabrikksirenen.» Herbrand Lavik. Novelle i
Bergens Tidende 13. 7 1940
18
«Akkordpolettene ble benyttet i forbindelse med flere arbeidsoperasjoner i hermetikkfabrikkene: i
pakkingen, i trederiet, i røykeriet. Til å begynne med var det vanlig at fabrikkens navn stod trykket
på akkordbrikkene, men på grunn av lønnsforhandlinger og inflasjon på begynnelsen av 1900- tallet
gikk en bort fra verdiangivelse. Merkets utseende og /eller påtrykte beskrivelse uttrykte
arbeidstype og verdi. 1/ 16 gav uttrykk for at en pakket 1/16 esker, mens 500 gav uttrykk for
treding eller røyking av 500 sild. Verdien kunne være bestemt av form eller bokstav. T stod gjerne
for treding av 500 sild, mens A stiod for avpassing. Etter hvert som merkene mer og mer ble laget
ved egen fabrikk, ble de også mindre sammenlignbare. Det gjaldt også innen eget konsern. Fra den
ene merkeproduksjonen til den andre kunne det være avvik på flere millimeter. Bruk og verdi ble
også mer individuell fra fabrikk til fabrikk. Formannen eler førstedamen var den som bestemte
hvilke type merke man skulle benytte, og som også fastsatte verdien. Disse enkle formene for
merker kalles bare for klipp.»
19
Kilde: Boka «Norske poletter og akkordbrikker.»
Geir Sæther og Magnar Øverland. Romsdal Myntforening. 2003
BETZY KJELSBERG
Kilder : Stemmerett.no
og Kvinnesak.no.
Arkivverket.no Det
finnes også en
opplysende film om
Betzy Kjelsberg på
nrk.no/skole. Se lenke
på Musts nettside.
20
21
22
23
24
25
26
27
28
VIL DU VITE MER?
SJEKK DENNE LITTERATURLISTA!
29
30
31
32
33
34