Presentasjon
PF Samferdsel 16.04.2015 Ny riksvegdiagonal i Groruddalen – hvilke muligheter og utfordringer gir det? Prosjekt transport og byutvikling Prosjektleder Ingun Risnes Vegavdeling Oslo Statens vegvesen Region øst «Nullvekstmålet» Hvordan skal vi møte framtidas utfordringer på hovedvegnettet i Oslo? ● Miljøutfordringene knytta til lokal luftforurensning, støy og klimagassutslipp betyr at vi må endre kurs ● Nasjonale og lokale mål innebærer: • Nullvekst i personbiltrafikk » miljøvennlig transport må ta veksten i persontransporten • Hovedvegsystemet må samtidig ta høyde for vekst i næringstransport » næringstransporten vil øke i takt med den sterke befolkningsveksten • Lokal luftforurensning og støy fra vegtrafikken må reduseres slik at vi når nasjonale mål 16.04.2015 Miljømålene innebærer Et paradigmeskifte for oss som vegplanleggere ● Trafikkanalyser gir ikke «de riktige svarene»: – Vi kan ikke tilfredsstille etterspørselen etter vegkapasitet – det er uforenlig med miljømålene – og uforenlig med mål om en mer miljøvennlig og bærekraftig byutvikling – Spørsmålet blir hvor mye vegkapasitet vi kan og bør tilby – at vi må se på utviklingen av transportsystemet i byen som helhet (veg og bane) – og at vi i større grad må planlegge på byens premisser – dvs. ut fra «byens tåleevne» 16.04.2015 Hvis vi skal tilfredsstille etterspørselen etter vegkapasitet må vi bygge mange flere felt 4 Antall nye felt det er behov for i 2030 for å unngå forsinkelser. Kollektivfelt er ikke medregnet. Kilde: SVRØ Nullvekstmålet Statistikk NULLVEKSTMÅLET Trafikkveksten har kommet på E6 og Rv 159 Nullvekstmålet og bymiljøavtaler Hva betyr det for Oslo? Målet gjelder persontransport. Målet omfatter ikke tungtransport, varedistribusjon og gjennomgående trafikk. Det er transportarbeid som måles Målet gjelder samlet for Oslo og Akershus NULLVEKSTMÅLET Nullvekstmålet og næringstransport Tung- og varetransport Tungtransportandel: Tellinger på hovedveinettet i Oslo og Akershus viser andelen av kjøretøy med lengde over 5.6 m utgjør 8-17 % av total trafikk -> bruker 10 % TØI-rapport 1336/2014: Transport med lett varebil, tjeneste reiser samt håndverkertransport utgjør ca. 20% av trafikken på veinettet i Oslo -> bruker 20 % NULLVEKSTMÅLET Nullvekstmålet En mulig trafikkvekst på veinettet i Oslo og Akershus 2014 2020 2025 2030 2040 2050 Tungtransport Vare/håndverkertrans port Gjennomgående trafikk 10 % 1% 3% 5% 7% 10 % 20 % 3% 6% 9% 14 % 21 % 2% 0% 1% 1% 1% 2% Persontrafikk med bil 68 % 0% 0% 0% 0% 0% 0% 5% 9% 20 % 23 % 33 % Vekst på veinettet Er dette sannsynlig ? NULLVEKSTMÅLET Nullvekstmålet Er beregningen sannsynlig? NULLVEKSTMÅLET Transportnettet i Groruddalen Veger og baner danner barrierer i Groruddalen 16.04.2015 Riksvegnett i Groruddalen – mangler en forbindelse på tvers 16.04.2015 Riksvegene i Groruddalen har ulik rolle og funksjon ● E6 er den viktigste nasjonale transportåren fra Svinesund via Oslo og Trondheim til Kirkenes ● Trondheimsveien, Østre Aker vei og Nedre Kalbakkvei er underordnet E6 – Disse vegenes framtidig rolle og funksjon henger sammen med planene om ny riksvegdiagonal i Groruddalen 16.04.2015 Trafikkmengder på riksvegnettet i Groruddalen okt. 2014 16.04.2015 Byutvikling i «Hovinbyen» blir svært krevende Hovinbyen «én by» eller et «flerkjernet byområde» ? Hovinbyen Støybelastning fra hovedvegnettet Hvilke grep må tas for å skjerme nye boligområder? Knutepunktsutvikling? Næringsbebyggelse som støyskjerm mot hovedvegnettet? «Transportkorridor Groruddalen» Er riksvegnettet i gjennomfartsårer eller viktige «lokalveger»? Lokalskapt trafikk dominerer – også på riksvegnettet Grovt regnet er: ● 20 % gjennomgangstrafikk ● 20 % interntrafikk ● 60 % trafikk til/fra Groruddalen Gjennomgangstrafikk over bygrensa i Oslo Nullvekstmålet Gjennomgangstrafikk Fra transportmodellen RTM23 Oppsummert all trafikk over Akershus’ ytre grense. 2 % av veitrafikken er gjennomgående, dvs krysser en annen av Akershus’ ytre grenser. NULLVEKSTMÅLET Kollektivandeler på personreiser Nordøstkorridoren har lavest kollektivandeler av de tre korridorene inn mot Oslo Hovedutfordringen i Nordøstkorridoren Å håndtere transportveksten på en mer bærekraftig måte ● Med mål om nullvekst i personbiltrafikken blir hovedutfordringen å sikre kapasitet og framkommelighet for: – miljøvennlig transport som kollektiv, sykkel og gange – tungtransport/næringstransport – herunder adkomst til viktige godsterminaler (havn og bane) ● Hvis vi skal ha nullvekst i biltrafikk – må privatbilbruken reduseres kraftig i forhold til i dag Diagonalen En ny riksvegforbindelse mellom Trondheimsveien og Østre Aker vei ● Skal lede tungtrafikken utenom boliggatene – Skal avlaste boligområdene » langs Trondheimsveien » langs tverrveiene mellom Trondheimsveien og Østre Aker vei – Er ønsket og etterlyst av Oslo bystyre ● Skal sammen med Nedre Kalbakkvei bli en viktig hovedveg på tvers av dalen – blir et viktig supplement til Ring 3 ● Skal ikke øke vegkapasiteten inn mot Ring 3 Fossum- eller Bredtvetdiagonal? Ny diagonal riksvegforbindelse Tidligere anbefalt konsept - Fossumdiagonal Bygge Trondheimsveien om til lokal tilpasset veg. 4 felt (2 felt kollektiv) Trafikk nordfra via Fossumdiagonalen til Østre Aker vei. 4felt (2 felt kollektiv). Plankryss noen steder på Trondheimsveien ? Vurdere senket fartsgrense på Trond -heimsveien for ytterligere å redusere støy og luftforurensning Oppgradere Østre Aker vei: 6 felt (2 kollektiv), rydde opp i avkjørsler. Bedre trafikksikker- heten. Fossumdiagonal To alternative traseer er vurdert Tunnelløsninger på 12-1300 meter Bredtvetdiagonal Konseptet fra Fossumdiagonal med nedbygd Trondheimsvei er videreført To alternativer er vurdert ● Tunnelløsning (ca. 1100 m) ● Dagløsning kombinert med korte lokk delvis nedsenket (2 lokk 225m + 40m) – 2 kryssalternativer med rv 163 – Ny lokalvei ● Grøntdraget urørt / Veitvetbekken åpnet ca. 230 m Bredtvetdiagonalen Alternativ med åpne delstrekninger og lokk og rundkjøringskryss Bredtvetdiagonalen Alternativ med tunnel og rampekryss rv163 Ny oppstart med diagonal i 2015: Økt fokus på helheten i vegsystemet og forholdet til byutvikling ● De ulike lenkenes framtidig rolle og funksjon skal drøftes: – Vi skal prioritere kollektiv, sykkel og gange – det øker persontransportkapasiteten og kan evt. gjøres innenfor dagens vegareal – Vi kan bygge ned funksjonelle og visuelle barrierer: – Bygge om toplanskryss til kryss i plan som i større grad et tilpasset bystrukturen i en stadig voksende by – Vi kan justere ned felt-/vegbredder og redusere inngrep – Vi kan etablere grøntstruktur med trær og annen vegetasjon og redusere fysiske og visuelle barrierer 16.04.2015 Riksveger og baner i Groruddalen 16.04.2015 Utvikling av riksvegnettet i Groruddalen Hvilken vegstandard skal vi legge oss på? ● Kan vi legge opp til H6-standard på alle riksvegene i Groruddalen unntatt E6 som er den nasjonale og regionale hovedåren ? ● Vi har størst avviklingskapasitet ved hastighet 60-70 km/t – Redusert fart gir redusert lokal miljøbelastning (støy og luft) – Det gjør det mulig å utvikle et mer bymessig utformet hovedvegsystem 16.04.2015 Groruddalen Slik kan det framtidige riksvegnettet se ut 16.04.2015 Et mer differensiert hovedvegnett? Spørsmål som må avklares i videre planarbeid på riksvegnettet: – Hvilke riksveglenker kan bygges ned og bygges om til lavere hastighet og mer bymessig utforming? – Kan Trondheimsveien bygges om til kommunal samleveg/gate? – Hvor skal tungtrafikk, varedistribusjon og annen næringstrafikk gå? – Hvor skal bussene gå? – Hvor trenger vi et sykkelvegnett med høy standard og hvor trenger vi et tettere sykkelvegnett? Vegvesenet prioriterer Nedbygd Trondheimsvei ● Et nødvendig tiltak for å redusere støybelastningen for dagens beboere og «fryse» samlet vegkapasitet inn mot Ring 3 • Støybelastningen er størst og berører flest langs riksveg 4 • Redusert trafikkvolum og hastighet til 50-60 km/t gir miljøeffekt – men da må vegen bygges om slik at den tilpasses ønsket hastighet ● Kan bli kommunal veg med «gatepreg», redusert trafikkbelastning, flere kryss i plan og midtstilt trikk til Tonsenhagen Trondheimsveien i Oslo Mulighetsstudie for nedbygging – 2002 16.04.2015 Trondheimsveien i Oslo Mulighetsstudie for nedbygging – 2002 Prinsippskisse nytt tverrsnitt på strekningen Sinsen-Grorud 16.04.2015 Trondheimsveien – Planutsnitt Aker sykehus Mulighetsstudie for nedbygging – 2002 16.04.2015 Trikk til Tonsenhagen Trikkeholdeplass – midtstilt løsning 16.04.2015 Byutvikling og transport må henge sammen Hovednettet må videreutvikles - næring og miljøvennlig transport må prioriteres ● Riksvegene i Groruddalen må opprettholdes som hovedtransportårer for gods og annen næringstransport til/fra og internt i dalen – må ta forventet vekst i næringstransport og skjerme boliggatene for økt trafikk ● Fv 22 Gjelleråsen-Hvam er alternativ trase for den transporten som ikke har Groruddalen som målpunkt Diagonalen Satsing på miljøvennlig transport inngår som del av planarbeidet ● Buss er et viktig supplement til bane » Holdeplassutforming og tilgjengelighet for gående må vektlegges ● Kollektivknutepunktene må bli mer effektive omstigningspunkt for overgang: » Buss – høyfrekvent bane » Sykkel – kollektiv ● Traséer for kollektiv og sykkel – spesielt på tvers av dalen – må styrkes » Behov for både et sammenhengende høystandard sykkelvegnett og et tettere nett Kollektivfelt på kommunalt og statlig vegnett Framkommelighetsproblem for buss (SIS) Hva gjør Statens vegvesen? Plan for nytt sykkelvegnett - i samarbeid med Oslo kommune Høyt ambisjonsnivå: ● Sykkelen må bli førstevalget som transportmiddel på korte reiser under 3-4 km – Det må legges til rette for at flere kan sykle til/fra arbeid og skole, til/fra daglige gjøremål og på reiser på fritiden Bred medvirkning: ● Viktige målgrupper blir invitert til å gi innspill til planarbeidet Løsninger: ● Videreutvikle dagens sykkelvegnett og bygge et tettere nett – Hvor tenger vi et tettere nett og hvor er de viktigste målpunktene vi skal nå med sykkel? ● Høystandard sykkelveger skal inngå i alle store planprosjekter: E6 syd og Ring 3, E18 Framnes-Lysaker, og i Groruddalen Hovedsykkelvegnettet i Groruddalen Prosjekter under planlegging og utbygging Et mulig framtidig sykkelvegnett i Groruddalen
© Copyright 2024