MØTEINNKALLING - tilleggsliste
Oppvekst, skole- og kulturutvalg
Dato:
Sted:
Arkivsak:
Arkivkode:
27.10.2015 kl. 15:00
Nes kommunehus, Veslesalen
15/01244
033
SAKSKART
Side
Behandling av utvalgssak
27/15 15/01282-1
Evaluering av Hallingdal barneverntjeneste
Nesbyen, 22.10.2015
For
Marius B. Garnås
leder
1
2
Behandling av utvalgssak
27/15 Evaluering av Hallingdal barneverntjeneste
Arkivsak-dokument: 15/01282-1
Arkivkode:
--- F47
Saksbehandler:
Torbjørn Hansen
Saksgang
1 Oppvekst, skole- og kulturutvalg
2 Kommunestyret
Møtedato
27.10.2015
Saknr
27/15
Saken avgjøres av:
Kommunestyret
Vedlegg:
Evalueringsrapport av Hallingdal barneverntjeneste, utarbeidet av PwC.
Dokument i saken:
Evalueringsrapport av Hallingdal barneverntjeneste, utarbeidet av PwC.
Presentasjon evaluering av Hallingdal barneverntjeneste.
Saksopplysninger:
Hallingdal barneverntjeneste ble etablert fra 01.01.2011. I den opprinnelige
samarbeidsavtalen sto det at tjenesten skulle evalueres etter 2 år – våren 2013. Oppstarten
var utfordrende, og tjenesten ble etter hvert godt etablert i løpet av 2012. Evalueringen ble
utsatt, men i 2014 gjorde styringsgruppa vedtak om gjennomføring våren 2015. Etter en
anbudsrunde ble oppdraget tildelt konsulentfirmaet PwC – Pricewaterhouse Coopers AS
innenfor en økonomisk ramme på kr. 195.000,-.
Utgangspunkt for evalueringa var:
 Ressursbruk og effektiviteten i tjenesten
 Sammenligning med andre tilsvarende tjenester
 Antall stillinger i forhold til saksmengde
 Tal saker og kva type saker
 Vektlegging av forebyggende arbeid og tiltak i hjemmet kontra omsorgsovertaking
 Kompetansenivået
 Geografiske utfordringer – sett opp mot ressursbruk
I analysen blir Hallingdal barneverntjeneste sammenlignet med Fosen og Lister
barneverntjeneste. Analysen er basert på tilgjengelig statistikk i KOSTRA og fra rapportering
via Fylkesmannen. Videre er det hentet detaljert regnskapsinformasjon fra de tre
barneverntjenestene som er med i analysen, og annen dokumentasjon og rapporter om
2
Hallingdal barneverntjeneste. Det ble gjennomført telefonintervju med barnevernslederne i
Fosen og Lister barneverntjeneste. For Hallingdal barneverntjeneste ble det gjennomført
intervju av tilsatte, samarbeidspartnere og øvrig personell med interesse for feltet, totalt 23
personer var med på intervju.
Fakta om de tre barneverntjenestene: (se s 2-5 i rapporten)
Alle tjenestene er interkommunale samarbeidstiltak.
Hallingdal barnevern: 6, 20 566 innb.
Fosen barnevern: 7 kommuner, 25 315 innb.
Lister barnevern: 5 kommuner, 34 786 innb.
Det er flere barn/unge (målgruppen for barnevernet) i Lister og Fosen enn i Hallingdal:
Hallingdal: 4 111, Fosen: 5 308, Lister: 8 206.
Den interne tjenesten er litt ulikt organisert i de tre tjenestene.
Utdrag fra rapporten:
KOSTRA-analysen:
Hallingdalskommunene ligger høyt på ressursbruk sammenlignet med andre innenfor de
fleste tjenesteområde. Dette gjelder også ressursbruken til barnevern.
Andelen barn med barnevernstiltak ligg 1 % over landsgjennomsnittet i 2014 (5,7 % mot
4,7%). Antall barn med hjelpetiltak har blitt redusert i perioden 2010-2014, antall barn med
omsorgstiltak er relativt konstant. Dette varierer noe mellom kommunene.
KOSTRA-tal fra 2014 (For å sjå utviklinga 2010 – 2014, sjå rapporten)
Netto utg. pr innb. 0-17 år barnevern
Andel barn med barnevernstiltak
0-17 år
Netto dr.utg. pr. barn i barnevernet
Tal stillinger finansiert av
fylkesmannen
Tal barn med hjelpetiltak
Tal barn med omsorgstiltak
Tal barn med tiltak totalt
Andel barn med omsorgstiltak i høve
innbyggere 0-17 år (31.12.14)
% uten tiltaksplan
Tal fristoverskridelser
Ikke oppfylt krav om tilsynsbesøk
Tal akuttplasseringer
Av disse er tilbakeført til heimen
Hallingdal Fosen
Lister
Gruppe 2 Landet
11 385
9 079
8 475
9 479
7 979
5,7 %
6,3 %
4,1 %
5,2 %
4,7 %
137 459
3
100 676
6
145 009
1
119
42
161
1,0 %
190
44
234
0,8 %
149
79
228
1,0 %
0%
1
2
17
7
18,2 %
78
49
4
0
5,1 %
15
20
12
2
3
109 744
Kommentar til tabellen:
Hallingdal har lege høgt i utgifter til barnevern per innb. 0-17 år i heile perioden 2010-2014.
Økningen var størst fra 2011 – 2012, dvs. etter oppstart av felles barnevern. Både Lister og
Fosen har en tilsvarende utgift om lag på landsgjennomsnittet, men veksten har vært høyere
i disse kommunene i perioden.
Barn med hjelpetiltak er i Hallingdal redusert i perioden 2010-2014, og antall barn med
omsorgstiltak er relativt konstant.
Netto driftsutgifter per barn med barneverntiltak finn en ved å dele netto utgifter for
tjenesten med antall barn med tiltak. Utgifter til tiltak utenfor heimen (omsorgstiltak) er
langt høyere enn tiltak i hjemmet (hjelpetiltak), det er noe av årsaken til ulik ressursbruk i de
tre tjenestene.
Når en skal sammenligne antall barn med ulike tiltak, må en bemerke at det er om lag 30 %
flere barn i målgruppen i Fosen og om lag 50 % flere barn i målgruppen i Lister. Andel barn
med omsorgstiltak er om lag lik den i Lister, men langt høyere enn i Fosen.
Vi ser at Hallingdal oppfyller lovkravene og har nesten ikke har fristoverskridinger, barn uten
tiltaksplan og gjennomfører tilsynsbesøk i henhold til lovverket.
Tilsatte:
Arbeidsmiljøet i tjenesten er positivt. Det ble gjennomført en medarbeiderundersøking i
2014. Der er tilbakemeldingene fra tilsatte mer positive enn landsgjennomsnittet på nær alle
områder. Men tjenesten skårer lavt på noen utsagn: Tid nok til å gjøre jobben, oppleving av
egen kompetanse og tro på at arbeidsplassen har et godt omdømme blant innbyggerne. Det
viser at tilsatte sine krav til egen kompetanse er høy. Det er og et uttrykk for at det kan være
belastende å være tilsatt i en tjeneste som til tider er omdiskutert i lokalmiljø og i pressen.
Tjenesten slit med svært høyt sykefravær, 11 % i 2014 og høyere nå i 2015.
Antall tilsatte:
Tjeneste
2013
2014
Hallingdal
Fosen
Lister
23,8
23,7
30,3
25,8
24,7
32
Adm.inkl.
barnevern-leder
2014
3,0
2,5
3,5 (inkl. jurist)
Teamledere
2014
3
3
3
SaksBehandlere
2014
15,8
19,2
21,5
Tiltak, inkl.
leder
4
0
4
Familieteamet ble opprettet høsten 2014 og arbeider bare med forebyggende tiltak. To av
stillingene ble opprettet med finansiering fra fylkesmannen, ellers ble det gjort ved
omprioritering innen i tjenesten.
Antall barn med tiltak eller undersøking 2014
Antall saker pr saksbehandler
4
Hallingdal
349
22,09
Fosen
492
22,16
Lister
509
20,78
Regnskap 2014:
Hallingdal barnevern skiller seg ut fra de to andre tjenestene i konsulent juridisk bistand:
Hallingdal: kr 4 241’, Fosen: kr 1 844’ og Lister: kr 1 997’.
Går en inn i tallene, er det kjøp av konsulenttjenester som er høyt i Hallingdal (kr 1 565’).
Videre bruker Hallingdal barneverntjeneste lite på kjøp av institusjonsplasser: Hallingdal:
Kr. 193’, Fosen: kr 3.700’ og Lister kr 8 795’.
Nettokostnaden til barn plassert i fosterhjem er høyest i Hallingdal kr 351’ pr barn. (Fosen:
Kr. 290’ og Lister kr 259’). Barnevernet vedtar omfanget av fosterhjemsgodtgjøring og
utgiftsdekning.
Funn fra intervju:
Her er mange ulike innspill, og rådmannen viser til side 18-23 i rapporten.
Oppsummerende konklusjoner og anbefalinger:
Inntrykket (i henhold til evalueringen) er at tjenesten hadde store utfordringer første året
etter sammenslåingen, men at det fra 2012 har utviklet seg til en tjeneste som er godt ledet
og har fornøyde tilsatte. Det er godt arbeidsmiljø og kompetansen framstår som god.
Sykefraværet er høyt (noe som ikke er uvanlig innenfor dette tjenesteområdet). Ingen av
informantene ville tilbake til tjenesten slik den var organisert før sammenslåing.
I barnevernet er aktivitetsnivået avgjørende for ressursbruken. Vektlegging av forebyggende
arbeid og tiltak i hjemmet er viktig, og et barnevern som kan gå tidlig inn med hjelp før en
situasjon blir så alvorlig at løsningen blir omsorgsovertaking, er et mål for alle parter. Det er
en utfordring at foreldre kan takke nei til forebyggende/tiltak i hjemmet.
Rapporten peker på noen årsaker til høyt ressursnivå i Hallingdal barnevern:
 Flere tilsatte saksbehandlere og merkantile stillinger.
 Mer bruk av konsulenter til saksbehandling og sakkyndig bistand.
 Noen flere saker i fylkesnemnda i 2014 som fører til mer saksbehandling og høyere
advokatutgifter.
 Godt utbygd barnevernsvakt og flere akuttplasseringer.
 Litt høyt nivå på forsterking av kommunale fosterhjem.
 Færre stillinger finansiert av fylkesmannen.
«Alle disse forholdene er med på å forklare at ressursbruken ligger høyere. Det å si eksplisitt
om en barneverntjeneste har god kvalitet eller ikke, er vanskelig. Tradisjonelle indikatorer på
dette er kompetansenivå, fristoverholdelser, tiltaksplaner og system for internkontroll. Det er
vårt inntrykk at den barneverntjenesten som er bygget opp i Hallingdal etter at det
interkommunale samarbeidet startet opp i 2011, har medført en bedre kvalitativ tjeneste enn
det kommunene hadde før sammenslåingen. Internkontrollen fungerte i 2014, og
kommunene hadde lite fristoversittelser. Vi kan ikke uttale oss om det er en lav eller høy
terskel for å sette inn tiltak.»
5
Anbefalte forbedringsområder er oppsummert i tabellen
Formål
Tiltak
Forbedre tilliten
I en begrenset periode foreslås
det å informere enkeltkommuner
når det fattes kostnadsdrivende
tiltak
Forbedre tilliten
I en begrenset periode foreslås
det å informere enkeltkommuner
når det fattes vedtak om
akuttplasseringer
Forbedre
Markedsføre positive tiltak
omdømme
Bedre samarbeidet
og bedre
arbeidshverdag
Kjøp av videokonferanse utstyr
Bedre samarbeidet
Informasjonsflyt rettet mot
samarbeidspartnerne
Riktig terskel
Strengere vurdering ved
fastsettelse av KS satser i
forbindelse med godtgjøringer til
fosterforeldre
Vurdere alle økonomiske
hjelpetiltak
Riktig terskel
Tidlig innsats
Igangsette årskonferanser
Redusere
kostnader
Få ned sykefraværet
Redusere
kostnader
Reduksjon av konsulenttjenester
til saksbehandling
Redusere
kostnader
Mer effektiv drift
Ansette egen jurist
Mer effektiv drift
Bruk av IKT verktøy
Redusere detaljeringsgrad i
dokumentasjon og rapportering
Kommentar fra PwC
Dette anbefales for å bedre tilliten mellom
enkeltkommuner og barnevernet. På sikt bør det
ikke brukes ressurser på det.
Dette anbefales for å bedre tilliten mellom
enkeltkommuner og barnevernet. På sikt bør det
ikke brukes ressurser på det.
Det ble avdekket lite kjennskap til det
nyopprettede Familieteamet. Viktig å bruke
media når positive tiltak kan formidles.
Tiltaket vil redusere bruk av bil og reisetiden i bil.
Det vil også gi en mulighet for å delta i enkelte av
de tverretatlige gruppemøtene ute i
kommunene.
Mindre streng tolkning av taushetsplikten og
hensynet til barnets beste bør legges større vekt.
Rutiner bør utarbeides.
Det vil trolige bli endringer i disse godgjørelsene,
jamfør fosterhjemsmelding som kommer høsten
2015. Muligens kan nasjonale krav bli som
praktisert i Hallingdal i dag.
Vi tenker her på tiltak som dekning av SFO,
barnehage, kjøp av utstyr etc. Det er ikke et
område med høye kostnader per i dag.
Sette fokus på de forpliktelser Barnevernsloven
gir i forhold til ansatte i kommunene og
menigmann.
Det jobbes mye bra allerede her, med dette tas
med som forbedringsområde i tabellen fordi
sykefravær er kostnadsdrivende.
Dette kan være en utfordring hvis ikke
sykefraværet blir redusert, og det settes like
strenge krav til å ikke bryte loven i forhold til
frist-oversittelser.
Dette er forsøkt tidligere, men det anbefales å
prøve på nytt.
Intern gjennomgang på hva er godt nok? Mer
effektiv saksbehandling, mindre ressursbruk på å
rapportere for detaljert. Dersom det ønskes mye
detaljer må en være inneforstått med at det er
ressurskrevende.
Vi foreslår en gjennomgang av dette internt.
Brukes verktøy fullt ut?
Økonomiske konsekvenser:
Rapporten kan gi føringer inn til budsjettering av tjenesten.
Vurdering:
Rådmannen i Ål har det administrative ansvaret for Hallingdal barneverntjeneste, jfr.
vertskommunesamarbeid etter kommunelovens § 28b. Slik tjenesten er organisert er det Ål
6
kommune som har fått delegert ansvaret for barnevernet i regionen, og som derved kan bli
erstatningspliktig dersom barnevernet ikke griper inn, og det på et senere tidspunkt skulle bli
fremmet erstatningssak fra innbyggere.
Rådmannen er tilfreds med det forsvarlige arbeidet som Hallingdal barnevern legger ned og
at vi har en tjeneste som yter hjelp til de barn som er i en svært sårbar situasjon.
Rådmannen er opptatt av at saker skal bli løst på et lavest mulig nivå, og er tilfreds med
oppretting av familieteamet som skal arbeide med forebyggende tiltak og med tiltak i
familien. Når det gjelder omsorgstiltak utenfor hjemmet, er det fylkesnemnda som treffer
beslutning. Det er få saker som blir avvist av nemnda, noe som tyder på at vurderingene er
forsvarlige.
Det er en utfordring å redusere, eller effektivisere tjenesten uten at dette går ut over
kvaliteten. Rapporten ble presentert på et åpent møte i Ål kulturhus før sommeren. Den er
diskutert i styringsgruppa, som består av rådmennene i kommunene og den har vært tema
på møte med de tilsatte.
I samråd med styringsgruppa og ledergruppen i barnevernet, anbefales det at det blir
iverksatt følgende tiltak:










Tilsetting av jurist. Under forutsetning av at det blir rekruttert en erfaren jurist med
praksis fra barnevernet, vil dette minske bruken av ekstern juridisk kompetanse, og
vil være til hjelp for saksbehandlerne underveis i en saksutredning.
Aktivt å arbeide med sjukefraværet. Arbeidet i barnevernet er belastende, den
enkelte medarbeider må ha god oppfølging.
Styrke den enkelte sin kompetanse slik at de mestrer og er trygge i forhold til de
kompliserte og komplekse arbeidsoppgavene i barnevernet.
Redusere bruken av konsulent. Dette må balanseres opp mot fristoverskridelser.
Sette fokus på samarbeid mellom barnevernet og det øvrige hjelpeapparatet i
kommunene.
I samarbeid med oppvekstsektorene og helse- og omsorgssektorene i kommunene,
legge vekt på tidlig innsats i forhold til barn i risikosonen.
Bevisstgjøre alle tilsatte i barnevernet på kostnadskonsekvenser av ulike tiltak.
Strengere vurdering ved fastsetting av KS satser i forbindelse med godtgjøringer til
fosterforeldre.
Tenke innovativt i forhold til å finne andre alternativ til tradisjonelle barnevernstiltak,
spesielt i forhold til barnevernstiltak utenfor hjemmet.
Holde rådmannen i aktuell kommune orientert ved særlig kostnadskrevende tiltak.
Rådmannens innstilling:
Nes kommunestyre tar evalueringen av barnevernet i Hallingdal til orientering.
Kommunestyret slutter seg til forslag til tiltak for å bedre tjenesten.
7
Vedlegg til sak
8