lesing og skriving som grunnleggende ferdighet

LESING OG SKRIVING SOM
GRUNNLEGGENDE FERDIGHET
Geiranger 18.-19. oktober 2015
Birgitte Fondevik
GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I
KUNNSKAPSLØFTET 2006
•
•
•
•
•
Digitale ferdigheter
Muntlige ferdigheter
Å kunne regne
Å kunne lese
Å kunne skrive
Alle lærere er
språklærere
Å KUNNE LESE
• Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir
innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og
skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på
papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring og
for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og
reflektert måte. Å lese handler om å kunne forstå, bruke,
reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster.
Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke
bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre
uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike
typer tekster, og deres funksjon, er en viktig del av lesing.
• (Rammeverk for grunnleggende
ferdigheter,Utdanningsdirektoratet 2012)
Å KUNNE SKRIVE
• Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en
hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere
med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle
egne tanker og egen læring. For å kunne skrive forståelig
og hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles og
samordnes. Dette innebærer å være i stand til å
planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset
innholdet og formålet med skrivingen. Utviklingen av
skriveferdigheter gjør det mulig å gå inn i ulike skriveroller
i kunnskapssamfunnet. Å utvikle skriveferdigheter er en
forutsetning for livslang læring og for å kunne delta aktivt
i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte.
• (Rammeverk for grunnleggende ferdigheter,
Utdanningsdirektoratet 2012)
VØL-SKJEMA
V
vet
Ø
ønsker
L
lært
Hva vet du om
lesing og
skriving som
grunnleggende
ferdighet?
Hva ønsker du
å lære?
Hva har du
lært?
5
Intervju med Dok fra Thailand, 3 år i Norge, 8. klasse
B: Hvordan går det på prøvene i for eksempel naturfag?
Dok: Eg kan ikkje prøvene
B: Hm, du kan ikkje prøvene. Hva betyr det? At du ikkje kan
svare?
Dok: Ja!
B: Er det fordi det er vanskelig å skrive ned svar?
Dok: Ja- det er sånn gløymt alt.
B: Ja- så det er vanskelig å huske når du skal lese?
Dok : Ja.
B: Hvorfor det da?
Dok : For når eg lese eg forstår ikkje heilt. Hvis eg høre det,
eg forstår meir.
B: Så hvis du hører det, hvis noen forteller det – da forstår du
mer?
Dok: Ja! Hvis eg lese da forstår eg ikkje heilt. Eg bruke å
6
lese feil, så da forstår eg ikkje,
Å LESE - HVA ER DET?
• avkoding
• koble lyd til bokstaver
• krever at en behersker lydsystemet
• automatisering
• forståelse
• metakognisjon
• strategier
(Kulbrandstad 2003:15-34)
IKKE ALLTID 1:1-FORHOLD MELLOM
FONEM OG GRAFEM
•
•
•
•
•
•
•
•
•
e uttales forskjellig: se, her, de, lese
o uttales forskjellig: sol, tog
u uttales forskjellig: lur, sukker, lunsj
stumme konsonanter: hjem, gjerne, det, billig, med,
g uttales forskjellig: trygg, trygt
/j/ skrives: ja, begynne
/ç/ skrives: kino, kjeller, tjue
/∫/ skrives: sjelden, skjegg, ski, journal, giro, schäfer
diftongene er fonem, men gjengis med to grafem
• sau, europa, hei, jeg, høy, hai, koie
UNDERSØKELSER VISER AT
• Andrespråkslesere
• leser langsommere
• har mindre forståelse
• spesielt fagtekster
(Kulbrandstad 2003)
Både på nasjonale og internasjonale undersøkelser som
PISA og PIRLS har språklige minoritetselever gjennomsnittlig
skåret lavere enn majoritetselevene.
9
LESING AV
LÆREBOKTEKSTER
PÅ ANDRESPRÅKET
Ungdommer i en 8.klasse
Ahmed
Geraldine (5 år i Norge)
Daud
Shabana
(Kulbrandstad, 2003)
ULIKE TYPER SPØRSMÅL
• Finne informasjon
• Hva er navnet på byen?
• Trekke slutninger
• Hvorfor var noen mennesker blitt syke?
TREKKE SLUTNINGER
12
SHABANA
13
DAUD
14
HVA KAN TEKSTFORSTÅELSE
KREVE?
• leserens generelle språkkompetanse
• leserens bakgrunnskunnskaper (skjemateorier)
• aktiv lesing
• foregripe, oppsummere
• lese mellom linjene
• skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon
• metakognisjon
• innsikt i egen lesing
• innsikt i hva lesing er, og i hva forståelse av tekst er
• Unge og svake lesere kan ha problemer med å vite om de har
forstått.
15
HVORDAN ARBEIDE MED LESING SOM
GRUNNLEGGENDE FERDIGHET?
LESESTRATEGIER
Lesestrategier = tiltak for å fremme
leseforståelse.
Strategiene kan deles inn i tre ulike faser:
• Førlesefase
• Lesefasen
• Etterlesingsfasen
(Kulbrandstad 2003, kap.7)
FØRLESEFASEN
• Få elevene til å tenke gjennom hva man vet om et
emne
• F. eks: skriv alt du kan komme på om Japan
• Sett elevene sammen to og to
• Deretter en oppsummering i plenum
•
•
•
•
Bevisstgjøre målet med lesingen
Lese tittel, overskrifter, tabeller, studere bilder osv.
Foregripe teksten – hva tror du den handler om
Læreren gjennomgår sentrale ord i teksten som er
ukjent for elevene f.eks. kvikksølv
• bruk av morsmålet, visualisere, konkretisere, osv.
• Still et spørsmål før en begynner å lese
• Hvorfor ble noen mennesker syke?
Den viktigste fasen å arbeide med for elever med norsk som
andrespråk
BISON-BLIKK
- en huskeregel for å forberede seg på tekstens
innhold før man begynner å lese.
- Å lese en tekst med BISON-blikk innebærer at man
ser på og snakker om:
•
•
•
•
•
B – bilder/illustrasjoner
I – ingress/innledning
S– slutt/sammendrag/siste avsnitt
O – overskrifter
N – NB-ord
VØSL-SKJEMA
V
vet
Ø
ønsker
Hva vet Hva ønsker
du om du å lære?
temaet
fra før?
S
slik
L
lært
Slik vil jeg
arbeide
Hva har du
lært?
20
LESEFASEN
• Felleslesing av vanskelige fagtekster
• Læreren leser høyt
• Forklarer enkeltord (omformuleringer,
oppsummeringer)
• Strek under nøkkelord i hvert avsnitt.
• Stille spørsmål til lesingen: Hvordan?
• Lesestopp: Hva var hovedtanken med dette
avsnittet?
• Relatere det man leser til egne erfaringer
ETTERLESINGSFASEN
• Gjenfortelle teksten ved hjelp av nøkkelord
• Hva har du lært som du ikke visste fra før?
• Svare på ulike typer spørsmål til teksten
• Evaluering av teksten
• Var teksten vanskelig/lett?
• Likte dere teksten? Hvorfor/hvorfor ikke?
• Hvilke nye ord har du lært?
HVEM ER ELEVENE?
FLERSPRÅKLIGE ELEVER OM SINE
SKOLEERFARINGER
Dok, 8.klasse, 3,5 år i Norge,
Thailand, viderekomne gr.
Tasanee, 8.klasse, 1,5 år i
Norge, Thailand, nybegynner
Intervju med Dok fra Thailand, 3 år i Norge, 8. klasse
B: Hvordan går det på prøvene i for eksempel naturfag?
Dok: Eg kan ikkje prøvene
B: Hm, du kan ikkje prøvene. Hva betyr det? At du ikkje kan
svare?
Dok: Ja!
B: Er det fordi det er vanskelig å skrive ned svar?
Dok: Ja- det er sånn gløymt alt.
B: Ja- så det er vanskelig å huske når du skal lese?
Dok : Ja.
B: Hvorfor det da?
Dok : For når eg lese eg forstår ikkje heilt. Hvis eg høre det,
eg forstår meir.
B: Så hvis du hører det, hvis noen forteller det – da forstår du
mer?
Dok: Ja! Hvis eg lese da forstår eg ikkje heilt. Eg bruke å
25
lese feil, så da forstår eg ikkje,
Intervju med Dok fra Thailand, 8. kl, 3 år i
Norge
B: Har du thai-norsk ordbok hjemme?
Dok: Ja da.
B: Bruker du den?
Dok: Nei, for eg kan`kje thai.
B: Kan ikke du lese thai?
Dok: Nei
B: Men har ikke du lært å lese thai?
Dok: Jo da, men eg har glemt alt no.
26
Intervju med Tasanee fra Thailand, 8.kl, 1 år i Norge,
T: Lett – natorfag er lett.
B: Forstår du naturfag – så det faget er lettest for deg?
T: Ja
B: Hvorfor det?
T: Fordi det ikkje vanskelege ord
B: Ikke vanskelige ord?
T: Nei, fordi eg kan finne i ordbok
B: hva det betyr .. hva slags ord da?
T: om elektrikk, teknologi, kroppen vår,
B: Kan du det på thai?
T: Ja, fordi eg har lælt litt før
B: Så når du bruker ordbok og finner ordet på thai, så vet du
hva det betyr?
T: ja – og eg forstår
B: Betyr det at du bruker mye ordbok?
T: Ja, men ordbok min har bokmål, men bok, natorfagbok,
dei skriv nynorsk – det er vanskeleg å finne.
27
FLERSPRÅKLIGE ELEVER
• har ulike morsmålsferdigheter
• har ulike skolefaglige
• erfaringer
• har ulik motivasjon
og interesse
• tar i bruk ulike språk
læringstrategier
Nødvendig med
grundig kartlegging
KARTLEGGING
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring:
http://nafo.hioa.no/
• Kartlegging av skolefaglige ferdigheter
• Kartleggingsprøver på morsmål
• Kartlegging av språkkompetansen i grunnleggende
norsk
Inntil elevene har gode nok norskferdigheter er de best
tjent med å ta i bruk morsmålet for å sikre den faglige og
kognitive utviklingen. (Thomas og Collier 2002)
ORDFORRÅD OG
LESEFORSTÅELSE
OM ORDFORRÅDET I FAGTEKSTER
gift kvinne (norr:
kerling, av karl 'kar‘)
/e/uttales/æ/
Kjerringa mot
strømmen =
egenstridig,
gjenstridig
/Ç/-lyden
Bibetydninger
Negative?
Positive?
Din kjerring! –
nedsettende :
feig, stakkarslig
mann
Kjerring
skrives kj
ei kjerring –
kjerringa/
en kjerringkjerringen
Kjerringa og
gubben spiste
middag.
KJ-LYDENDEN VANSKELIGSTE LYDEN ?
Kj-lyden på vei ut
av språket?
Vil sj-lyden overta?
Skrives på
forskjellige måter:
-tjue
-kjeller
-kiosk, kylling
HVA VIL DET SI Å KUNNE ET ORD?
For å kunne et ord må man kunne:
•
•
•
•
•
Fonologi (vite hvordan det uttales og skrives)
Morfologi (hvordan det bøyes)
Syntaks (hvordan ordet brukes i en setning)
Semantikk (vite hva ord betyr)
Pragmatikk (vite hvordan ordet brukes i ulike
sammenhenger)
(Anne Golden, Ordforråd, ordbruk og ordlæring, 2009)
OM ORDFORRÅDET I LÆREBØKENE
”Det som er vanskelig, det er
at det er så mange sånne
nye ord for meg liksom. På
en måte bruker bøkene
voksne ord. Da blir det
vanskelig. Det er sånne ord
som ikke vi ungdommer
bruker”
(Elinda, 15 år fra Kosovo)
34
FRA HVERDAGSSPRÅK TIL FAGSPRÅK
1. Titta, den gör så at de rör sig. De där
fastnade inte.
2. Vi upptäckte att nålarna fastnade på
magneten.
3. Vårt eksperiment visade att magneter
attraherer vissa metaller.
4. Magnetisk attraktion inträffar enbart mellan
ferromagnetiska ämnen.
(Hentet fra Pauline Gibbons 2006:20-21)
35
SPRÅKFORSKER JIM CUMMINS
Fagspråk 5-7 år
Hverdagsspråk 1-2 år
• Ansikt til ansikt samtaler
• Her og nå situasjoner
• Frekvente ord
• Enkel setningsstruktur
• Kontekstavhengig
• Feil godtas
Begrenset interaksjon
Mer abstrakt
Lavfrekvente ord
Kompleks
setningsstruktur
• Mindre kontekstuell
støtte
• Mindre toleranse for feil
•
•
•
•
36
VANSKELIGE ORD
• Fagord:
• Solsystemets ytterste grense (substantivfrase)
• Overflatevann (sammensatte ord)
• Lavfrekvente ord:
• på sin ferd,
• ufattelige
• Følgesvenn
• Idiomatiske uttrykk
• Å svelge en kamel.
• Metaforer
• Å gå på lufta
• Å få kalde føtter
37
FINN METAFORENE I TEKSTEN
En lærebok i samfunnsfag for 8. klasse
(Golden 2009:30)
METAFORER MED UTGANGSPUNKT I
MENNESKETS KROPP SOM KILDE
TREKK VED NATURFAGLIGE TEKSTER
• Passiv-konstruksjoner:
• Væsken varmes opp til kokepunktet.
• Nominaliseringer:
• Væskefordampingen er den prosessen hvor et stoff
i væskeform mottar nok energi til å gå over
i gassform.
• Språklige uttrykk som tydliggjør logiske relasjoner:
• Motsetning: Men for oss …er sola likevel enestående
• Betingelse: Hvis vi følger energien bakover, ser vi ..
40
HVA BETYR DISSE ORDENE?
Summegrupper – hvordan vil du forklare en
minoritetsspråklig elev hva setningene under betyr:
•
•
•
•
Han røyker vel ikke?
Han røyker visst mye.
Han røyker jo!
Han røyker sikkert.
ALLE LÆRERE ER SPRÅKLÆRERE
«Det å fokusere på ord og begreper i
de tekstene elevene skal lese, bør være
en naturlig del av læringsarbeidet i alle
fag»
(Roe 2011:103)
HVORDAN ARBEIDE SYSTEMATISK
MED ORDLÆRING?
KONKRETE TIPS
HVILKE STRATEGIER BRUKER DU?
Når jeg leser
sjelden
av og til
ofte
Jeg kjenner igjen ord og uttrykk fra andre
språk jeg kan
Jeg ser på bilder til teksten
Jeg prøver å lese hele teksten selv om jeg
ikke forstår alt
Ut fra sammenhengen forstår jeg hva
ukjente ord betyr
Jeg bruker ordbok
Jeg streker under nye ord og fører dem
opp i en egen ordliste
Jeg spør læreren om hva ukjente ord
betyr
44
ORDUNDERVISNING
45
SYSTEMATISK ARBEID MED ORD- EIT
DØME
46
DIREKTE
ORDFORRÅDSUNDERVISING
47
UNDERVISINGSMÅTAR
48
METALÆRING
49
SYSTEMATISK ORDUNDERVISING
Læraren må
• Rette merksemda mot orda elevane skal lære
• gjennom metalæringskommentarer
• rette merksemda mot språket
• utforske innhaldet i omgrepet
• å gjenkalle/repetere
• bruke ordet i nye kontekstar
(Danbolt og Kulbrandstad 2008)
Kulbrandstad 2003: 197
ARBEID MED ORDBANK
Fokus på ord og begreper
• Læringsmål: 5-15 nye ord i uka
• Lærer forklarer ordene og bruker dem aktivt i
undervisning
• Elevene får bruke ordene muntlig og skriftlig
• Må forklare hva ordet betyr
• Må skrive setninger som inneholder de nye ordene
Inspirasjon: Filmen: «Trekantsamarbeid og ordbank»
http://www.hio.no/Enheter/NAFO
ARBEID MED ORD
• Lag en liste med forklaringer, synonymer, ord i en
setning.
ord
forklaring
synonym
ord i setning
• Ha listen på samme ark som notatene.
• Les ordene regelmessig.
• Hvis de er ekstra vanskelige bruk en metode for å huske
ordene. For eksempel, skriv ordene ned med å kopiere, si,
stave, visualisere, skriv ned, sjekk,
BRUKE/LAGE TOSPRÅKLIGE
ORDBØKER
Matematikkomgrep på tigrinja-nynorsk
http://www.morsmal.no/matematikkbegreper
AKTIVT BRUK AV ORDBØKER
• Lexin (www.lexin.udir.no)
• Laget spesielt for flerspråklige elever i
grunnopplæringen
• Nettbaserte ordbøker
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Nynorsk—arabisk
Nynorsk—kurdisk (kurmanji)
Nynorsk—persisk
Nynorsk—polsk
Nynorsk—russisk
Nynorsk—somali
Nynorsk—tagalog
Nynorsk—tamil
Nynorsk—thai
Nynorsk—tigrinja
BILDEORDBOK
Bildetema (http://clu.uni.no/bildetema/)
interaktiv bildeordbok med rundt 1 900 ord
og naturleg tale på 34 språk
31 -temasider
PLASSERE ORD I OVERBEGREPER OG
UNDERBEGREPER
Universet
Galakse
Solsystemet
Sola
Planetene
SETT STREK MELLOM ORD SOM BETYR
OMTRENT DET SAMME
Stifte
Reform
Bekjempe
Forsamling
Krise
Kontroll
Benytte
Gruppe
Slåss imot
Bruke
Forandring
Undersøkelse
Vanskelighet
Starte
Golden og Hvenekilde, Historie og norsk, arbeidsbok, Cappelen
KAN DU ET SUBSTANTIV SOM HØRER
TIL VERBET?
å reformere
å kontrollere
å importere
å eksportere
å utdanne
en
reform
FORKLARE ORDLAGINGSSYSTEMET
• sammensatte ord: sol+ briller =
solbriller
Lengdeutvidingskoeffisientmålingsap
paratur
• venn – uvenn (motsetning)
• hjelp + som = hjelpsom (adjektiv)
• en fisk (substantiv) – å fiske (verb)
60
FEMRADERSDIKT
Tingen
Vulkaner
To ord som sier noe om
utseendet
Vakre og farlige
Tre ord om hva tingen gjør Puster, peser og spruter
To ord som karakteriserer
tingen
Varme og glødende
Tingen
Vulkaner
LEK MED FAGORD
• To lag med 4-5 elever pr. lag
• En elev på lag A trekker en lapp og forklarer
ordet på lappet, uten å si ordet.
• Resten av elevene på lag A prøver å gjette
hvilket ord det er.
• Klarer lag A å gjette riktig trekker de en ny lapp
• Når det er gått to minutter, er det lag B sin tur.
• Det er om å gjøre å klare
DYBDELÆRING (NOU2015:8)
Gamlem, S. og Rogne.W.M (2015): Dybdelæring i skolen, Pedlex
SKRIVING NÅR NORSK
ER ANDRESPRÅKET
INTERVJU MED DOK OM
SPRÅKLÆRING
B: Hva synes du om å lære norsk? Hva er
vanskeligst av å lese, å snakke, å skrive og å
forstå?
Dok: Skrive! (Svaret kommer fort)
B: Hva er det som er vanskelig (med skriving)?
Dok: Å uttale
B: Å uttale bruker vi om å snakke, mener du å
stave ordene?
Dok: Ja, sånn vokal eller sånn dobbelkonsonant
B: Er det andre ting som er vanskelig når du skal skrive?
Dok: Mmm, ja sånn verb
B: Hva er vanskelig med verb?
Dok: Eg kan`kje bøye dei
B: Ka med substantiv?
Dok: Den er vanskelig… det med ei og eit.. men ein kan eg.
B: Ein kan du – men det er vanskelig å vite hva som ei eller eit.
Ja, men det er vanskelig det. Hvordan er det på thai?
Dok: Vi he`kje sånn
B: Nei,
Dok: og ikkje verb
B: Ja, og ikke verb - på thai så bøyer dere ikke verb og ikke
substantiv.
Dok: Nei, det bare er sånn vanlig
B: Ja, da er det ikke rart at du synes det er vanskelig å bøye
substantiv og verb på norsk.
66
THAI
• Skrives med eget alfabet
• Mellomrom kun mellom setninger
og avsnitt
tegnene = vokaler og toneindikator
• Analytisk språk
• Alle ord i thai er ubøyelige
• Enkel stavelsesstruktur
• KKVK
• Tonespråk
• 4 språkvarianter
67
TONESPRÅK
68
INNDELING AV SPRÅK ETTER BØYNING
Analytiske språk = få eller ingen bøyningsendelser
Syntetiske språk= et komplisert system av
bøyningsendelser
Analytiske språk
Syntetiske språk
___________________________________________________
vietnamesisk
norsk
tyrkisk
(Donald og Ryen 2008:226)
69
SYNTETISKE VS ANALYTISKE SPRÅK
• Tyrkisk er et syntetisk språk (agglutinerende)
•
•
•
•
•
Ev =hus
Evden = fra huset (kasus: ablativ)
Evler = hus (flertall)
Evlerden = fra husene (evler = hus/husene)
Evlerim = husene mine
• Vietnamesisk er et analytisk språk
• Tim đi = Tim reise
• Tim đi đa = tim reiste/har reist
• Tim đi sē = tim skal reise/reiser
70
RAPPORT FRA PRAKSIS PÅ EN
SYKEHJEM
Oppsummering
På praksis har mykje positive ting du lære mykje nye ting
koreiles kommunisere med folk kva du skal gjere og... og
negative ting kan vere viss det blir noko negativ på jobb
blir jobben din ikkje kjekt og blir kjedelig og kan du myste
jobben din.
Eg lært korleis skal snakke med demens folk og korleis skal
stelle deg og korleis ryding og løfting...og eg tenke det blir
bedre viss eg skal prøve og hjelpe aleine til brukarar og eg
tenkte og gå på lærling etter 2 år skule og ta påbygging
og studere på høgskule.
• (jente fra Iran, 1.vgo,1,5 år i Norge)
TREKK VED
INNLÆRERSPRÅK/MELLOMSPRÅK
• Overføring fra morsmålet
• Enkle språk
• Variable språk
Språket som en innlærer produserer (muntlig
eller skriftlig) når hun eller han holder på å
lære seg et nytt språk, kaller vi for
mellomspråk eller innlærerspråk.
72: www.hivolda.no
ARBEID MED SKRIVING SOM
GRUNNLEGGENDE FERDIGHET
SKRIVESTRATEGIER
• Skrivestrategier = teknikker skrivere bruker for
å gjennomføre en skriveoppgave. Arbeid
med skrivestrategier kan deles inn i fire faser.
• Førskrivingsfase
• Igangsetting
• Revisjonsfase
• Sluttføringsfase
FØRSKRIVINGSFASE
• Emnehjelp: Avklaring av hva elevene skal skrive om
og hvordan den ferdige teksten kan se ut
• Lese modelltekster: Ved å lese modelltekster får
eleven en forestilling om hvordan den ferdige
teksten kan se ut
• Modellering av skriveprosessen: Lærer kan skrive
sammen med elevene for å vise at gode tekster er
et resultat av omskrivinger
• Lesing og skriving hånd i hånd: Elevene trenger å
lese andres tekster for å få noe å skrive om
IGANGSETTING
• Tenkeskriving: Skrive ned tanker og ideer uten å
sensurere eller organisere disse for å komme i gang
med skrivingen
• Planlegge: Lage tankekart, venndiagram eller
avsnittskjema for å disponere innholdet
• Setningsstartere: Fylle ut setninger lærer har startet
på: I denne teksten skal jeg ta for meg …, Den
første årsaken …, For det andre …, osv.
• Samskriving: To eller tre elever forhandler om
teksten og hjelper hverandre med utformingen
VENN-DIAGRAM
SKRIVERAMMER
Avsnitt
Startsetninger
Innledning
I denne teksten skal jeg ta for meg...
1. avsnitt
Den første årsaken...
For det første...
2. avsnitt
For det andre...
Den andre årsaken...
3.avsnitt
Avslutning/konklusjon
Til slutt...
Sist, men ikke minst...
På bakgrunn av det jeg har skrevet om i
denne artikkelen, vil jeg konkludere med
at...
www.skrivesenteret.no
TEKSTBINDERE
Tillegg
Og, videre, forresten, dessuten, for eksempel
Kontrast
Men, selv om, enda, derimot, på tross av, trass
i, imidlertid, likevel, istedenfor, tvert i mot
Tid
Da, når, mens, innen, før, etter, så, deretter,
etterpå, endelig, senere, tidligere, samtidig,
på den tid
Resultat, årsak,
sammenheng
For, fordi, så, da, derfor, slik at, hvis, altså,
dermed, således, på grunn av, årsaken til
Oppregnende
For det første, for det andre, det viktigste er at,
med andre ord
REVISJONSFASE
• Lese egen tekst: Vurdere egen tekst ved å lese én
og én setning, lese høyt, legge bort teksten for så å
lese den igjen
• Respons fra andre: Bearbeide egen tekst på
bakgrunn av tilbakemelding fra lærer eller
medelever
• Sammenligne med modelltekst: Sammenligne
modelltekst med eget tekstutkast og vurdere
hvordan dette kan forbedres
• Helhetlig vurdering: Vurdere egen tekst med tanke
på mottaker, formål, innhold, organisering og språk
SLUTTFØRINGSFASE
• Rettskriving: Lese over teksten for å få rettskriving og
tegnsetting på plass
• Grafisk utforming: Gjøre teksten presentabel med
hensyn til skrifttyper, sideoppsett og illustrasjoner før
publisering
LITTERATUR:
Grimstad, Birgitte F. (2012): «Flerspråklige elever og
aktivitetene i klasserommet», NOA Norsk som andrespråk
2-2012. Oslo: Novus forlag
Golden, A. og E. Selj (red.), Skriving på
andrespråket. Vurdering, opplæring, elevenes
stemmer (s.35-51) Oslo: Cappelen
Golden, A. 2009: Ordforråd, ordbruk og ordlæring.
Oslo: Gyldendal Akademisk
Kulbrandstad, L.I. (2003): Lesing i utvikling.
Fagbokforlaget.
Kulbrandstad, L.I. og M. Danbolt (2008):
Klasseromskulturer for språklæring. OplandskeBokforlag
Link: www.skrivesenteret.no
www.lesesenteret.no
83