lesing og skriving som grunnleggende ferdighet
LESING OG SKRIVING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Geiranger 18.-19. oktober 2015 Birgitte Fondevik GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I KUNNSKAPSLØFTET 2006 • • • • • Digitale ferdigheter Muntlige ferdigheter Å kunne regne Å kunne lese Å kunne skrive Alle lærere er språklærere Å KUNNE LESE • Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster, og deres funksjon, er en viktig del av lesing. • (Rammeverk for grunnleggende ferdigheter,Utdanningsdirektoratet 2012) Å KUNNE SKRIVE • Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring. For å kunne skrive forståelig og hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles og samordnes. Dette innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen. Utviklingen av skriveferdigheter gjør det mulig å gå inn i ulike skriveroller i kunnskapssamfunnet. Å utvikle skriveferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. • (Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, Utdanningsdirektoratet 2012) VØL-SKJEMA V vet Ø ønsker L lært Hva vet du om lesing og skriving som grunnleggende ferdighet? Hva ønsker du å lære? Hva har du lært? 5 Intervju med Dok fra Thailand, 3 år i Norge, 8. klasse B: Hvordan går det på prøvene i for eksempel naturfag? Dok: Eg kan ikkje prøvene B: Hm, du kan ikkje prøvene. Hva betyr det? At du ikkje kan svare? Dok: Ja! B: Er det fordi det er vanskelig å skrive ned svar? Dok: Ja- det er sånn gløymt alt. B: Ja- så det er vanskelig å huske når du skal lese? Dok : Ja. B: Hvorfor det da? Dok : For når eg lese eg forstår ikkje heilt. Hvis eg høre det, eg forstår meir. B: Så hvis du hører det, hvis noen forteller det – da forstår du mer? Dok: Ja! Hvis eg lese da forstår eg ikkje heilt. Eg bruke å 6 lese feil, så da forstår eg ikkje, Å LESE - HVA ER DET? • avkoding • koble lyd til bokstaver • krever at en behersker lydsystemet • automatisering • forståelse • metakognisjon • strategier (Kulbrandstad 2003:15-34) IKKE ALLTID 1:1-FORHOLD MELLOM FONEM OG GRAFEM • • • • • • • • • e uttales forskjellig: se, her, de, lese o uttales forskjellig: sol, tog u uttales forskjellig: lur, sukker, lunsj stumme konsonanter: hjem, gjerne, det, billig, med, g uttales forskjellig: trygg, trygt /j/ skrives: ja, begynne /ç/ skrives: kino, kjeller, tjue /∫/ skrives: sjelden, skjegg, ski, journal, giro, schäfer diftongene er fonem, men gjengis med to grafem • sau, europa, hei, jeg, høy, hai, koie UNDERSØKELSER VISER AT • Andrespråkslesere • leser langsommere • har mindre forståelse • spesielt fagtekster (Kulbrandstad 2003) Både på nasjonale og internasjonale undersøkelser som PISA og PIRLS har språklige minoritetselever gjennomsnittlig skåret lavere enn majoritetselevene. 9 LESING AV LÆREBOKTEKSTER PÅ ANDRESPRÅKET Ungdommer i en 8.klasse Ahmed Geraldine (5 år i Norge) Daud Shabana (Kulbrandstad, 2003) ULIKE TYPER SPØRSMÅL • Finne informasjon • Hva er navnet på byen? • Trekke slutninger • Hvorfor var noen mennesker blitt syke? TREKKE SLUTNINGER 12 SHABANA 13 DAUD 14 HVA KAN TEKSTFORSTÅELSE KREVE? • leserens generelle språkkompetanse • leserens bakgrunnskunnskaper (skjemateorier) • aktiv lesing • foregripe, oppsummere • lese mellom linjene • skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon • metakognisjon • innsikt i egen lesing • innsikt i hva lesing er, og i hva forståelse av tekst er • Unge og svake lesere kan ha problemer med å vite om de har forstått. 15 HVORDAN ARBEIDE MED LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET? LESESTRATEGIER Lesestrategier = tiltak for å fremme leseforståelse. Strategiene kan deles inn i tre ulike faser: • Førlesefase • Lesefasen • Etterlesingsfasen (Kulbrandstad 2003, kap.7) FØRLESEFASEN • Få elevene til å tenke gjennom hva man vet om et emne • F. eks: skriv alt du kan komme på om Japan • Sett elevene sammen to og to • Deretter en oppsummering i plenum • • • • Bevisstgjøre målet med lesingen Lese tittel, overskrifter, tabeller, studere bilder osv. Foregripe teksten – hva tror du den handler om Læreren gjennomgår sentrale ord i teksten som er ukjent for elevene f.eks. kvikksølv • bruk av morsmålet, visualisere, konkretisere, osv. • Still et spørsmål før en begynner å lese • Hvorfor ble noen mennesker syke? Den viktigste fasen å arbeide med for elever med norsk som andrespråk BISON-BLIKK - en huskeregel for å forberede seg på tekstens innhold før man begynner å lese. - Å lese en tekst med BISON-blikk innebærer at man ser på og snakker om: • • • • • B – bilder/illustrasjoner I – ingress/innledning S– slutt/sammendrag/siste avsnitt O – overskrifter N – NB-ord VØSL-SKJEMA V vet Ø ønsker Hva vet Hva ønsker du om du å lære? temaet fra før? S slik L lært Slik vil jeg arbeide Hva har du lært? 20 LESEFASEN • Felleslesing av vanskelige fagtekster • Læreren leser høyt • Forklarer enkeltord (omformuleringer, oppsummeringer) • Strek under nøkkelord i hvert avsnitt. • Stille spørsmål til lesingen: Hvordan? • Lesestopp: Hva var hovedtanken med dette avsnittet? • Relatere det man leser til egne erfaringer ETTERLESINGSFASEN • Gjenfortelle teksten ved hjelp av nøkkelord • Hva har du lært som du ikke visste fra før? • Svare på ulike typer spørsmål til teksten • Evaluering av teksten • Var teksten vanskelig/lett? • Likte dere teksten? Hvorfor/hvorfor ikke? • Hvilke nye ord har du lært? HVEM ER ELEVENE? FLERSPRÅKLIGE ELEVER OM SINE SKOLEERFARINGER Dok, 8.klasse, 3,5 år i Norge, Thailand, viderekomne gr. Tasanee, 8.klasse, 1,5 år i Norge, Thailand, nybegynner Intervju med Dok fra Thailand, 3 år i Norge, 8. klasse B: Hvordan går det på prøvene i for eksempel naturfag? Dok: Eg kan ikkje prøvene B: Hm, du kan ikkje prøvene. Hva betyr det? At du ikkje kan svare? Dok: Ja! B: Er det fordi det er vanskelig å skrive ned svar? Dok: Ja- det er sånn gløymt alt. B: Ja- så det er vanskelig å huske når du skal lese? Dok : Ja. B: Hvorfor det da? Dok : For når eg lese eg forstår ikkje heilt. Hvis eg høre det, eg forstår meir. B: Så hvis du hører det, hvis noen forteller det – da forstår du mer? Dok: Ja! Hvis eg lese da forstår eg ikkje heilt. Eg bruke å 25 lese feil, så da forstår eg ikkje, Intervju med Dok fra Thailand, 8. kl, 3 år i Norge B: Har du thai-norsk ordbok hjemme? Dok: Ja da. B: Bruker du den? Dok: Nei, for eg kan`kje thai. B: Kan ikke du lese thai? Dok: Nei B: Men har ikke du lært å lese thai? Dok: Jo da, men eg har glemt alt no. 26 Intervju med Tasanee fra Thailand, 8.kl, 1 år i Norge, T: Lett – natorfag er lett. B: Forstår du naturfag – så det faget er lettest for deg? T: Ja B: Hvorfor det? T: Fordi det ikkje vanskelege ord B: Ikke vanskelige ord? T: Nei, fordi eg kan finne i ordbok B: hva det betyr .. hva slags ord da? T: om elektrikk, teknologi, kroppen vår, B: Kan du det på thai? T: Ja, fordi eg har lælt litt før B: Så når du bruker ordbok og finner ordet på thai, så vet du hva det betyr? T: ja – og eg forstår B: Betyr det at du bruker mye ordbok? T: Ja, men ordbok min har bokmål, men bok, natorfagbok, dei skriv nynorsk – det er vanskeleg å finne. 27 FLERSPRÅKLIGE ELEVER • har ulike morsmålsferdigheter • har ulike skolefaglige • erfaringer • har ulik motivasjon og interesse • tar i bruk ulike språk læringstrategier Nødvendig med grundig kartlegging KARTLEGGING Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring: http://nafo.hioa.no/ • Kartlegging av skolefaglige ferdigheter • Kartleggingsprøver på morsmål • Kartlegging av språkkompetansen i grunnleggende norsk Inntil elevene har gode nok norskferdigheter er de best tjent med å ta i bruk morsmålet for å sikre den faglige og kognitive utviklingen. (Thomas og Collier 2002) ORDFORRÅD OG LESEFORSTÅELSE OM ORDFORRÅDET I FAGTEKSTER gift kvinne (norr: kerling, av karl 'kar‘) /e/uttales/æ/ Kjerringa mot strømmen = egenstridig, gjenstridig /Ç/-lyden Bibetydninger Negative? Positive? Din kjerring! – nedsettende : feig, stakkarslig mann Kjerring skrives kj ei kjerring – kjerringa/ en kjerringkjerringen Kjerringa og gubben spiste middag. KJ-LYDENDEN VANSKELIGSTE LYDEN ? Kj-lyden på vei ut av språket? Vil sj-lyden overta? Skrives på forskjellige måter: -tjue -kjeller -kiosk, kylling HVA VIL DET SI Å KUNNE ET ORD? For å kunne et ord må man kunne: • • • • • Fonologi (vite hvordan det uttales og skrives) Morfologi (hvordan det bøyes) Syntaks (hvordan ordet brukes i en setning) Semantikk (vite hva ord betyr) Pragmatikk (vite hvordan ordet brukes i ulike sammenhenger) (Anne Golden, Ordforråd, ordbruk og ordlæring, 2009) OM ORDFORRÅDET I LÆREBØKENE ”Det som er vanskelig, det er at det er så mange sånne nye ord for meg liksom. På en måte bruker bøkene voksne ord. Da blir det vanskelig. Det er sånne ord som ikke vi ungdommer bruker” (Elinda, 15 år fra Kosovo) 34 FRA HVERDAGSSPRÅK TIL FAGSPRÅK 1. Titta, den gör så at de rör sig. De där fastnade inte. 2. Vi upptäckte att nålarna fastnade på magneten. 3. Vårt eksperiment visade att magneter attraherer vissa metaller. 4. Magnetisk attraktion inträffar enbart mellan ferromagnetiska ämnen. (Hentet fra Pauline Gibbons 2006:20-21) 35 SPRÅKFORSKER JIM CUMMINS Fagspråk 5-7 år Hverdagsspråk 1-2 år • Ansikt til ansikt samtaler • Her og nå situasjoner • Frekvente ord • Enkel setningsstruktur • Kontekstavhengig • Feil godtas Begrenset interaksjon Mer abstrakt Lavfrekvente ord Kompleks setningsstruktur • Mindre kontekstuell støtte • Mindre toleranse for feil • • • • 36 VANSKELIGE ORD • Fagord: • Solsystemets ytterste grense (substantivfrase) • Overflatevann (sammensatte ord) • Lavfrekvente ord: • på sin ferd, • ufattelige • Følgesvenn • Idiomatiske uttrykk • Å svelge en kamel. • Metaforer • Å gå på lufta • Å få kalde føtter 37 FINN METAFORENE I TEKSTEN En lærebok i samfunnsfag for 8. klasse (Golden 2009:30) METAFORER MED UTGANGSPUNKT I MENNESKETS KROPP SOM KILDE TREKK VED NATURFAGLIGE TEKSTER • Passiv-konstruksjoner: • Væsken varmes opp til kokepunktet. • Nominaliseringer: • Væskefordampingen er den prosessen hvor et stoff i væskeform mottar nok energi til å gå over i gassform. • Språklige uttrykk som tydliggjør logiske relasjoner: • Motsetning: Men for oss …er sola likevel enestående • Betingelse: Hvis vi følger energien bakover, ser vi .. 40 HVA BETYR DISSE ORDENE? Summegrupper – hvordan vil du forklare en minoritetsspråklig elev hva setningene under betyr: • • • • Han røyker vel ikke? Han røyker visst mye. Han røyker jo! Han røyker sikkert. ALLE LÆRERE ER SPRÅKLÆRERE «Det å fokusere på ord og begreper i de tekstene elevene skal lese, bør være en naturlig del av læringsarbeidet i alle fag» (Roe 2011:103) HVORDAN ARBEIDE SYSTEMATISK MED ORDLÆRING? KONKRETE TIPS HVILKE STRATEGIER BRUKER DU? Når jeg leser sjelden av og til ofte Jeg kjenner igjen ord og uttrykk fra andre språk jeg kan Jeg ser på bilder til teksten Jeg prøver å lese hele teksten selv om jeg ikke forstår alt Ut fra sammenhengen forstår jeg hva ukjente ord betyr Jeg bruker ordbok Jeg streker under nye ord og fører dem opp i en egen ordliste Jeg spør læreren om hva ukjente ord betyr 44 ORDUNDERVISNING 45 SYSTEMATISK ARBEID MED ORD- EIT DØME 46 DIREKTE ORDFORRÅDSUNDERVISING 47 UNDERVISINGSMÅTAR 48 METALÆRING 49 SYSTEMATISK ORDUNDERVISING Læraren må • Rette merksemda mot orda elevane skal lære • gjennom metalæringskommentarer • rette merksemda mot språket • utforske innhaldet i omgrepet • å gjenkalle/repetere • bruke ordet i nye kontekstar (Danbolt og Kulbrandstad 2008) Kulbrandstad 2003: 197 ARBEID MED ORDBANK Fokus på ord og begreper • Læringsmål: 5-15 nye ord i uka • Lærer forklarer ordene og bruker dem aktivt i undervisning • Elevene får bruke ordene muntlig og skriftlig • Må forklare hva ordet betyr • Må skrive setninger som inneholder de nye ordene Inspirasjon: Filmen: «Trekantsamarbeid og ordbank» http://www.hio.no/Enheter/NAFO ARBEID MED ORD • Lag en liste med forklaringer, synonymer, ord i en setning. ord forklaring synonym ord i setning • Ha listen på samme ark som notatene. • Les ordene regelmessig. • Hvis de er ekstra vanskelige bruk en metode for å huske ordene. For eksempel, skriv ordene ned med å kopiere, si, stave, visualisere, skriv ned, sjekk, BRUKE/LAGE TOSPRÅKLIGE ORDBØKER Matematikkomgrep på tigrinja-nynorsk http://www.morsmal.no/matematikkbegreper AKTIVT BRUK AV ORDBØKER • Lexin (www.lexin.udir.no) • Laget spesielt for flerspråklige elever i grunnopplæringen • Nettbaserte ordbøker • • • • • • • • • • Nynorsk—arabisk Nynorsk—kurdisk (kurmanji) Nynorsk—persisk Nynorsk—polsk Nynorsk—russisk Nynorsk—somali Nynorsk—tagalog Nynorsk—tamil Nynorsk—thai Nynorsk—tigrinja BILDEORDBOK Bildetema (http://clu.uni.no/bildetema/) interaktiv bildeordbok med rundt 1 900 ord og naturleg tale på 34 språk 31 -temasider PLASSERE ORD I OVERBEGREPER OG UNDERBEGREPER Universet Galakse Solsystemet Sola Planetene SETT STREK MELLOM ORD SOM BETYR OMTRENT DET SAMME Stifte Reform Bekjempe Forsamling Krise Kontroll Benytte Gruppe Slåss imot Bruke Forandring Undersøkelse Vanskelighet Starte Golden og Hvenekilde, Historie og norsk, arbeidsbok, Cappelen KAN DU ET SUBSTANTIV SOM HØRER TIL VERBET? å reformere å kontrollere å importere å eksportere å utdanne en reform FORKLARE ORDLAGINGSSYSTEMET • sammensatte ord: sol+ briller = solbriller Lengdeutvidingskoeffisientmålingsap paratur • venn – uvenn (motsetning) • hjelp + som = hjelpsom (adjektiv) • en fisk (substantiv) – å fiske (verb) 60 FEMRADERSDIKT Tingen Vulkaner To ord som sier noe om utseendet Vakre og farlige Tre ord om hva tingen gjør Puster, peser og spruter To ord som karakteriserer tingen Varme og glødende Tingen Vulkaner LEK MED FAGORD • To lag med 4-5 elever pr. lag • En elev på lag A trekker en lapp og forklarer ordet på lappet, uten å si ordet. • Resten av elevene på lag A prøver å gjette hvilket ord det er. • Klarer lag A å gjette riktig trekker de en ny lapp • Når det er gått to minutter, er det lag B sin tur. • Det er om å gjøre å klare DYBDELÆRING (NOU2015:8) Gamlem, S. og Rogne.W.M (2015): Dybdelæring i skolen, Pedlex SKRIVING NÅR NORSK ER ANDRESPRÅKET INTERVJU MED DOK OM SPRÅKLÆRING B: Hva synes du om å lære norsk? Hva er vanskeligst av å lese, å snakke, å skrive og å forstå? Dok: Skrive! (Svaret kommer fort) B: Hva er det som er vanskelig (med skriving)? Dok: Å uttale B: Å uttale bruker vi om å snakke, mener du å stave ordene? Dok: Ja, sånn vokal eller sånn dobbelkonsonant B: Er det andre ting som er vanskelig når du skal skrive? Dok: Mmm, ja sånn verb B: Hva er vanskelig med verb? Dok: Eg kan`kje bøye dei B: Ka med substantiv? Dok: Den er vanskelig… det med ei og eit.. men ein kan eg. B: Ein kan du – men det er vanskelig å vite hva som ei eller eit. Ja, men det er vanskelig det. Hvordan er det på thai? Dok: Vi he`kje sånn B: Nei, Dok: og ikkje verb B: Ja, og ikke verb - på thai så bøyer dere ikke verb og ikke substantiv. Dok: Nei, det bare er sånn vanlig B: Ja, da er det ikke rart at du synes det er vanskelig å bøye substantiv og verb på norsk. 66 THAI • Skrives med eget alfabet • Mellomrom kun mellom setninger og avsnitt tegnene = vokaler og toneindikator • Analytisk språk • Alle ord i thai er ubøyelige • Enkel stavelsesstruktur • KKVK • Tonespråk • 4 språkvarianter 67 TONESPRÅK 68 INNDELING AV SPRÅK ETTER BØYNING Analytiske språk = få eller ingen bøyningsendelser Syntetiske språk= et komplisert system av bøyningsendelser Analytiske språk Syntetiske språk ___________________________________________________ vietnamesisk norsk tyrkisk (Donald og Ryen 2008:226) 69 SYNTETISKE VS ANALYTISKE SPRÅK • Tyrkisk er et syntetisk språk (agglutinerende) • • • • • Ev =hus Evden = fra huset (kasus: ablativ) Evler = hus (flertall) Evlerden = fra husene (evler = hus/husene) Evlerim = husene mine • Vietnamesisk er et analytisk språk • Tim đi = Tim reise • Tim đi đa = tim reiste/har reist • Tim đi sē = tim skal reise/reiser 70 RAPPORT FRA PRAKSIS PÅ EN SYKEHJEM Oppsummering På praksis har mykje positive ting du lære mykje nye ting koreiles kommunisere med folk kva du skal gjere og... og negative ting kan vere viss det blir noko negativ på jobb blir jobben din ikkje kjekt og blir kjedelig og kan du myste jobben din. Eg lært korleis skal snakke med demens folk og korleis skal stelle deg og korleis ryding og løfting...og eg tenke det blir bedre viss eg skal prøve og hjelpe aleine til brukarar og eg tenkte og gå på lærling etter 2 år skule og ta påbygging og studere på høgskule. • (jente fra Iran, 1.vgo,1,5 år i Norge) TREKK VED INNLÆRERSPRÅK/MELLOMSPRÅK • Overføring fra morsmålet • Enkle språk • Variable språk Språket som en innlærer produserer (muntlig eller skriftlig) når hun eller han holder på å lære seg et nytt språk, kaller vi for mellomspråk eller innlærerspråk. 72: www.hivolda.no ARBEID MED SKRIVING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET SKRIVESTRATEGIER • Skrivestrategier = teknikker skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave. Arbeid med skrivestrategier kan deles inn i fire faser. • Førskrivingsfase • Igangsetting • Revisjonsfase • Sluttføringsfase FØRSKRIVINGSFASE • Emnehjelp: Avklaring av hva elevene skal skrive om og hvordan den ferdige teksten kan se ut • Lese modelltekster: Ved å lese modelltekster får eleven en forestilling om hvordan den ferdige teksten kan se ut • Modellering av skriveprosessen: Lærer kan skrive sammen med elevene for å vise at gode tekster er et resultat av omskrivinger • Lesing og skriving hånd i hånd: Elevene trenger å lese andres tekster for å få noe å skrive om IGANGSETTING • Tenkeskriving: Skrive ned tanker og ideer uten å sensurere eller organisere disse for å komme i gang med skrivingen • Planlegge: Lage tankekart, venndiagram eller avsnittskjema for å disponere innholdet • Setningsstartere: Fylle ut setninger lærer har startet på: I denne teksten skal jeg ta for meg …, Den første årsaken …, For det andre …, osv. • Samskriving: To eller tre elever forhandler om teksten og hjelper hverandre med utformingen VENN-DIAGRAM SKRIVERAMMER Avsnitt Startsetninger Innledning I denne teksten skal jeg ta for meg... 1. avsnitt Den første årsaken... For det første... 2. avsnitt For det andre... Den andre årsaken... 3.avsnitt Avslutning/konklusjon Til slutt... Sist, men ikke minst... På bakgrunn av det jeg har skrevet om i denne artikkelen, vil jeg konkludere med at... www.skrivesenteret.no TEKSTBINDERE Tillegg Og, videre, forresten, dessuten, for eksempel Kontrast Men, selv om, enda, derimot, på tross av, trass i, imidlertid, likevel, istedenfor, tvert i mot Tid Da, når, mens, innen, før, etter, så, deretter, etterpå, endelig, senere, tidligere, samtidig, på den tid Resultat, årsak, sammenheng For, fordi, så, da, derfor, slik at, hvis, altså, dermed, således, på grunn av, årsaken til Oppregnende For det første, for det andre, det viktigste er at, med andre ord REVISJONSFASE • Lese egen tekst: Vurdere egen tekst ved å lese én og én setning, lese høyt, legge bort teksten for så å lese den igjen • Respons fra andre: Bearbeide egen tekst på bakgrunn av tilbakemelding fra lærer eller medelever • Sammenligne med modelltekst: Sammenligne modelltekst med eget tekstutkast og vurdere hvordan dette kan forbedres • Helhetlig vurdering: Vurdere egen tekst med tanke på mottaker, formål, innhold, organisering og språk SLUTTFØRINGSFASE • Rettskriving: Lese over teksten for å få rettskriving og tegnsetting på plass • Grafisk utforming: Gjøre teksten presentabel med hensyn til skrifttyper, sideoppsett og illustrasjoner før publisering LITTERATUR: Grimstad, Birgitte F. (2012): «Flerspråklige elever og aktivitetene i klasserommet», NOA Norsk som andrespråk 2-2012. Oslo: Novus forlag Golden, A. og E. Selj (red.), Skriving på andrespråket. Vurdering, opplæring, elevenes stemmer (s.35-51) Oslo: Cappelen Golden, A. 2009: Ordforråd, ordbruk og ordlæring. Oslo: Gyldendal Akademisk Kulbrandstad, L.I. (2003): Lesing i utvikling. Fagbokforlaget. Kulbrandstad, L.I. og M. Danbolt (2008): Klasseromskulturer for språklæring. OplandskeBokforlag Link: www.skrivesenteret.no www.lesesenteret.no 83
© Copyright 2024