4/23/2015 En krevende elevrolle Med flerspråklige elever i klassen Høgskulen i Volda 23. april 2015 Birgitte Fondevik Flerspråklige elever trenger å utvikle norskferdighetene sine samtidig som de skal lære fag. Flerspråklige elever har gjerne andre språklige og kulturelle erfaringer enn den type elevbakgrunn skolen er basert på. Som gruppe presterer elever med annet morsmål enn norsk, ikke så bra som elever med norsk som morsmål (jf. PISA) Kvalitet i opplæringa – arbeid i grunnskulen observert og vurdert Livet på pultene – fokus på elevene Andrespråkslæring Å lære et andrespråk så godt at det kan fungere som kunnskapstilegnelse kan ta fra fem til sju år. (Cummins 2000) Inntil elevene har gode nok norskferdigheter er de best tjent med å ta i bruk morsmålet for å sikre den faglige og kognitive utviklingen. (Thomas og Collier 2002) Andrespråkslæring er påvirket av ytre faktorer (f.eks. organisering og arbeidsmåter i klasserommet) (Berggreen og Tenfjord 1999). Andrespråkslæring er påvirket av indre faktorer ved eleven, som tidligere skolebakgrunn, individuelle forutsetninger og morsmålsbakgrunn (Berggreen og Tenfjord 1999) Problemstillinger: Hva slags aktiviteter er de flerspråklige elevene engasjert i når de er i klasserommet? Hvordan organiseres den særskilte språkopplæringen? Hva tenker elevene selv om den opplæringen de får? 1 4/23/2015 Studier av elevenes liv inne i klasserommet Flerspråklige elever og aktiviteten i klasserommet når det er fagopplæring Kvantitative data: Aktivitet i klasserommet Klasseromsobservasjoner av 29 flerspråklige elever Bruker et annet språk enn norsk 14 gutter og 15 jenter 3., 6., og 9. trinnet 10 ulike kommuner og 23 forskjellig klasser hver elev er observert gjennom en dag Er uvirksom Samhandler med medelev Utfører faglig muntlig aktivitet Får lærerstøtte Kvalitative data: Lytter til medelev Observasjon av 2 norskgrupper i to uker Intervju med flerspråklige ungdomsskoleelever Lytter til lærer Arbeider med oppgaver 0 lytter til lærer (7-57 %) er uvirksom (0-46 %) fagenes egenart, lærere underviser på ulike måter elevenes norskferdigheter 20 30 40 50 60 Språkets betydning for aktivitetene i klasserommet Variasjoner mellom elevene arbeider med oppgaver (15 – 84 %), 10 Elevene skal være merkedetektiver Er produktene merket med rett språk? Stemmer varebetegnelsen med ingrediensene i varen? Forutsetter bla. at elevene forstår følgende fagord næringsdeklarasjon, ingrediensliste, nettoinnhold og varebetegnelse. 2 4/23/2015 Utdrag fra loggen Læreren samtaler med elevene om sunn og usunn Flerspråklige elever om sine skoleerfaringer Dok, 8.klasse, 3,5 år i Norge, Thailand, viderekomne gr. Tasanee, 8.klasse, 1,5 år i Norge, Thailand, nybegynnergr mat. I samtalens forløp vil læreren fram til ordet «kruspersille». Elevene klarer ikke å gjette hva det er hun tenker på. For å hjelpe elevene sier hun: «Tøflus i Skomakergata var så glad __________ ?» (Loggutdrag 2, mat- og helsetime, 6 klasse) Om å lytte til læreren Intervju med Dok Birgitte: Hvordan går det på prøvene i for eksempel naturfag? Dok: Eg kan ikkje prøvene Birgitte: Hm, du kan ikkje prøvene. Hva betyr det? At du ikkje kan svare? Dok: Ja! Birgitte: Er det fordi det er vanskelig å skrive ned svar? Dok: Ja- det er sånn gløymt alt. Birgitte: Ja- så det er vanskelig å huske når du skal lese? Dok : Ja. Birgitte: Hvorfor det da? Dok : For når eg lese eg forstår ikkje heilt. Hvis eg høre det, eg forstår meir. Birgitte: Så hvis du hører det, hvis noen forteller det – da forstår du mer? Dok: Ja! Hvis eg lese da forstår eg ikkje heilt. Eg bruke å lese feil, så da forstår eg ikkje. Dok: Birgitte: Dok: Birgitte: Dok: Vanskelig. Hvorfor det? Det er sånn mykje vanskelige ord […] Ho bruke ikkje forklare ting da, berre seie sånn og sånn. […] Men spør du læreren? Nei. 3 4/23/2015 Om å bruke thai-norsk ordbok Birgitte: Dok: Birgitte: Dok: Birgitte: Dok: Bruker du den? Nei, for eg kan`kje thai. Kan ikke du lese thai? Nei. Men har ikke du lært å lese thai? Jo da, men eg har glemt alt no. Intervju med Tasanee T: B: T: B: T: B: T: B: T: B: T: B: T: B: T: Lett – naturfag er lett. Forstår du naturfag – så det faget er lettest for deg? Ja Hvorfor det? Fordi det ikkje vanskelege ord Ikke vanskelige ord? Nei, fordi eg kan finne i ordbok Hva det betyr .. hva slags ord da? Om elektrikk, teknologi, kroppen vår, Kan du det på thai? Ja, fordi eg har lært litt før Så når du bruker ordbok og finner ordet på thai, så vet du hva det betyr? Ja – og eg forstår Betyr det at du bruker mye ordbok? Ja, men ordbok min har bokmål, men bok, naturfagbok, dei skriv nynorsk – det er vanskeleg å finne. Trekk ved den særskilte språkopplæringen Like forutsetninger? Fra samme land MEN - har ulike morsmålsferdigheter -har ulike skolefaglige erfaringer Få elever i klasserommet (4-6) Trygt og positivt læringsmiljø Mer muntlig aktivitet Mer lærerstøtte Mindre tid på individuelt arbeid Tar i større grad utgangpunkt i elevenes språklige og -har ulik motivasjon og interesse kulturelle bakgrunn -tar i bruk ulike språklæringstrategier stort fokus på ordlæring Sammenligninger mellom morsmålet og norsk MEN lite opplæring i fag 4 4/23/2015 Hvilke fag blir elevene tatt ut av? Å gå inn og ut av klasserommet Særskilt språkopplæring på 6. trinn skjer samtidig med at den øvrige klassen får opplæring i: Norsk Matematikk Samfunnsfag Engelsk KRL Andre fag 35 % 26 % 11 % 10 % 10 % 9% Særskilt språkopplæring i 9. trinn skjer samtidig med at den øvrige klassen får opplæring i: KRL Naturfag Mate- Norsk Engelsk matikk 15 % 13 % 13 % 12 % 11 % Samfunns Program- -fag fag til valg -språk Fremmed 10 % 10 % 7% Andre fag 10 % «Så blir det for eksempel lekse som ikkje står på timeplan. Og så veit eg ikkje om det hvis eg ikkje spør. Og noke dei har lært, for eksempel det er mange gonger at dei gjorde noko på timen mens eg ikkje var der, og så neste time når eg var der, så ga dei ark og så sa dei svar på desse spørsmåla og gjer sånn prosjekt. Og så sa eg sa at eg var ikkje der. Han (faglæreren) bare: «Ok, så bare svar på disse spørsmålene». Flamenco Eg har vore og såg på ”Flamenco” med klassa mi. Der var heile Ungdomsskulen. Eg trodde det skulle bli kjekt når eg kom, men når eg såg på, var det kjedlig. Eg satt med Maria og Sudjai. Maria satt på venstre sida av meg, og Sudjai på høgre. Eg og Maria satt og høyrde på musikk og såg på Flamenco. Det var litt spennande på begynnelsen, men det blei helt kjedelig om ca. ti-femten minutt. Mange elevar snakka med kvarandre, og bare nokre såg på skikkeleg. Eg og Ingeborg lo av lærarar, fordi dei satt og såg på Flamingo, og det var kjempe spennande for dei. Om nokre minutt la Maria hodet sitt på skuldren min, og eg la hodet mitt på hodet hennar, og vi skifta mange gangar. Dama som dansa var kjempe fin, og ho hadde fine klær på seg. Eg likte ikkje mannen som song, han hadde stygg stemme. Gitaristen har ikkje eg noko imot. Mannen som song likna veldig mykje på Jesus, men eg trodde at den andre mannen som spelte gitar var frå Norge. Eg fekk vite at han var frå Spania etter teateret. Læraren sa det til meg, ho heiter Ingvild. Når teateret var ferdig, klappa eg og Maria veldig mykje, fordi vi var glade at den slutta. Så gjekk vi til skulen, og eg hadde norsk undervisning med Ingvild. Eg var kjempe glad å kome på skulen igjen. (Irina, tsjetsjensk elev, 8. klasse, 2 år i Norge) Kartlegging av Skriving nivå 3 Eleven kan lage eit samandrag av noko han eller ho har sett, høyrt eller lese. Eleven kan setje opp tekstar på ein oversiktleg måte ved hjelp av overskrifter, avsnitt og teiknsetjing. Eleven kan bruke eit variert ordforråd. Eleven kan uttrykkje kjensler og meiningar i eiga skriving. Eleven kan har få ortografiske feil og kan følgje hovudreglar for bøying av ord og for oppbygging av setningar. 19 5 4/23/2015 Flamenco Eg har vore og såg på ”Flamenco” med klassa mi. Der var heile Ungdomsskulen. Eg trodde det skulle bli kjekt når eg kom, men når eg såg på, var det kjedlig. Eg satt med Maria og Sudjai. Maria satt på venstre sida av meg, og Sudjai på høgre. Eg og Maria satt og høyrde på musikk og såg på Flamenco. Det var litt spennande på begynnelsen, men det blei helt kjedelig om ca. ti-femten minutt. Mange elevar snakka med kvarandre, og bare nokre såg på skikkeleg. Eg og Ingeborg lo av lærarar, fordi dei satt og såg på Flamingo, og det var kjempe spennande for dei. Om nokre minutt la Maria hodet sitt på skuldren min, og eg la hodet mitt på hodet hennar, og vi skifta mange gangar. Dama som dansa var kjempe fin, og ho hadde fine klær på seg. Eg likte ikkje mannen som song, han hadde stygg stemme. Gitaristen har ikkje eg noko imot. Mannen som song likna veldig mykje på Jesus, men eg trodde at den andre mannen som spelte gitar var frå Norge. Eg fekk vite at han var frå Spania etter teateret. Læraren sa det til meg, ho heiter Ingvild. Når teateret var ferdig, klappa eg og Maria veldig mykje, fordi vi var glade at den slutta. Så gjekk vi til skulen, og eg hadde norsk undervisning med Ingvild. Eg var kjempe glad å kome på skulen igjen. Eg var på ein konsert. Det var på tyrsdag i 21.10.08. Ei dame danse, ein mann sang og ein mann spele på gitar. Dame danse veldig godt. Dame hadde på seg selskapkjole. Mannane hadde på seg svaaresjorta og buksa. Det var fint konsert. (Tsjetsjensk elev, 10. klasse, 2 år i Norge) (Irina, tsjetsjensk elev, 8. klasse, 2 år i Norge) 21 Å skrive i fag Birgitte: Men kva når du skal skrive i for eksempel RLE eller naturfag. Korleis synes du det er å skrive i fag? Irina: Det er ikkje so vanskeleg å skrive, men det er vanskeleg å lære fordi det blir mange ord som eg ikkje forstår… og gamle ord og sånne.. Irina: Det er litt vanskeleg. Det er mange ord som eg ikkje forstår i KRL, men ikkje så mange, men eg kan ikkje leite etter ka alle orda betyr…det tar en måned (ler)..ja, men eg prøve å forstå Særskilt norskopplæring eller ikke? Birgitte: Irina: Birgitte: Irina: Hvis du kunne velge, ville du da være her (særskilt norskopplæring) eller være inne i klasserommet? Her Her på norskundervisningen? Fordi der, så dei forklarer ikkje orda som eg ikkje forstår, men her ho forklarer alltid. 6 4/23/2015 Oppsummering Flerspråklige elever løser oppgaver i halvparten av tida i det ordinære klasserommet Får mindre fagundervisning enn elever med norsk som morsmål Lite bruk av tospråklig fagopplæring Får norskopplæring i mindre grupper Undervisningen i klasserommet tar utgangspunkt i de språklige og kulturelle referanserammene til elevene med norsk som morsmål Avsluttende kommentar Skolene trenger gode praksiseksempler som igjen kan gi oss ny kunnskap om hvordan lærere kan gi en tilpasset opplæring som sikrer flerspråklige elever et bedre læringsutbytte (Kulbrandstad 2008 og Øzerk 2009) Lyst til å studere? Norsk som andrespråk og flerkulturell pedagogikk (15 + 15 stp) Videreutdanningstilbud for lærere Samlingsbasert (4 samlinger høst + 5 samlinger vår) Litteraturliste: Studiet gir økt kompetanse i å undervise barn, ungdom, voksne i en flerspråklig og flerkulturell læringssituasjon. www.hivolda.no Bachmann, Kari E. og Peder Haug 2006. Forskning om tilpasset opplæring. Høgskulen i Volda. Berggreen, Harald og Kari Tenfjord 1999. Andrespråkslæring. Oslo: Ad notam Gyldendal. Cummins, Jim 2000. Language, power and pedagogy: bilingual children in the crossfire. Buffalo [N.Y.]: Multilingual Matters. Danbolt, Anne Marit Vesteraas, Thor Ola Engen, Anette Hagen, Lars Anders Kulbrandstad, Sigrun Sand, Heike Speitz, Ingerid Straume og Åse Streitlien 2010. Opplæringstilbudet til minoritetsspråklige innen barnehage og grunnopplæring. Rapport 01/2010. Notodden: Telemarkforskning. Grimstad, Birgitte Fondevik og Randi Myklebust 2012. Kåll og fårikål – om flerspråklige elever i individuelt og kollektivt arbeid. I P. Haug (red.)Kvalitet i opplæringa - arbeid i grunnskulen observert og vurdert. Oslo: Samlaget,194-222 Gibbons, Pauline 2006. Stärk språket, stärk lärandet.Uppsala: Hallgren & Fallgren. Golden, Anne 2005. Å gripe poenget. Forståelse av metaforiske uttrykk fra lærebøker i samfunnskunnskap hos minoritetselever i ungdomsskolen. Oslo: UniPub. Hall, Joan Kelly og Lorrie Stoops Verplaetse 2000. Second and Foreign Language Learning Through Classroom Interaction, I J.K. Hall og L.S. Verplaetse (red.)Second and Foreign Language Learning Through Classroom Interaction. Mahwah: Lawrence Erlbaum Associates. Haug, Peder 2012. Aktivitetane i klasseromma. I P. Haug (red.)Kvalitet i opplæringa - arbeid i grunnskulen observert og vurdert. Oslo: Samlaget.s. 58-76 Hauge, An-Magritt 2004. Den felleskulturelle skolen. Oslo: Universitetsforlaget Klette, Kirsti 2003. Klasserommets praksisformer etter Reform 97. Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt. Krashen, Stephen D. og Tracy D. Terrell 1983. The natural approach.Oxford: Pergamon. Kulbrandstad, Lise Iversen 2003. Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen: Fagbokforlaget/LNU. 7 4/23/2015 Litteraturliste: Kulbrandstad, Lise Iversen 2008. Å se språklæring som en aktiv prosess. En studie av systematisk ordforrådsundervisning i en flerkulturell elevgruppe. NORAND Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning, 2008, årg. 3 nr. 1, 55-77. Laursen, Helle Pia 2006. Andetsprogsperspektiver på tematiske mønstre i naturfagundervisningen. NORAND Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning, 2006, årg. 1 nr. 1, 51-72. Maagerø, Eva 2008. Om grammatikk og fagspråk. Språkdidaktikk for norsklærere, I I. Tonne og M.E. Nergård (red.), Oslo: Universitetsforlaget, 83-95 Martincic, Jessica 2009. Tospråklig opplæring i grunnskolen. I R. Hvistendahl (red.) Flerspråklighet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget, 69-94. Norges offentlige utredninger NOU 2010:7Mangfold og mestring.Flerspråklige barn, unge og vaksne i opplæringssystemet. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Olsen, Rolf Vegard og Are Turmo. 2010. Et likeverdig skoletilbud? I M. Kjærnsli og A. Roe (red.)På rett spor - Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Oslo: Universitetsforlaget. Palm, Kirsten 2006. Å lære fag på andrespråket – klasserommets praksisformer og minoritetsspråklige elevers opplæringsbehov. I NOA Norsk som andrespråk 2-2006. Oslo: Novus forlag, 23-40 Rambøll Management 2006. Evaluering av praktiseringen av norsk som andrespråk for språklige minoriteter.Endelig rapport. November 2006. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Roe, Astrid 2008. Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. Ryen, Else 1999. Fagspråk – språk for spesielle formål. I J.E.Hagen og K.Tenfjord (red.) Andrespråksundervisning. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Thomas, Wayne P. og Virginia P. Collier 2002. A National Study of School Effectiveness for Language Minority Students' Long-Term Academic Achievement.Center for Research on Education, Diversity & Excellence (CREDE). Øzerk, Kamil 2009. Læring av lærestoff og utvikling av språk på skolen. I Norsk Pedagogisk tidsskrift 4-2009, 294308. 8