Vannlatingsproblemer ved ryggmargsskade

Vannlatingsproblemer
ved ryggmargsskade
de g s o m
r
o
er
F
– ren intermitterende kateterisering
KVINNE
www.wellspect.no
Målet med denne brosjyren er å gi deg
utfyllende informasjon – i tillegg til den
du får av helsevesenet – om hvordan
urinveiene påvirkes ved skade eller
sykdom i ryggmargen.
Denne brosjyren inneholder tips
og råd om hvordan du kan gjøre
urinveisproblemene så minimale som
mulig. Økt kunnskap kan bidra til å
gjøre hverdagen enklere for deg.
Det blir også enklere å stille spørsmål
og kanskje til og med krav til
helsepersonellet. Vi vil på denne måten gi
deg verdifull informasjon om blæren og
selvkateterisering. Vi håper du får utbytte
av brosjyren.
Navn ...............................................................................
Ryggmargsskade .....................................................4
Forekomst.........................................................................4
Hva er en ryggmargsskade?................................................4
Hva er Ren Intermitterende Kateterisering (RIK)?...........5
Hvordan fungerer urinveiene?....................................6
Hvordan fungerer urinveiene ved en ryggmargsskade?...8
Overaktiv blære
Underaktiv blære Undersøkelse og oppfølging.....................................10
Vannlatingsliste .................................................................11
Behandling ..........................................................12
Tømming av blæren .........................................................12
Ren Intermitterende Kateterisering ........................................12
Permanent kateter ............................................................12
Behandling med legemidler ...............................................13
Hjelpemidler ...................................................................13
Slik utfører du RIK ............................................................14
LoFric for kvinner..............................................................17
.............................................................9
...........................................................9
Komplikasjoner......................................................20
Autonom dysrefleksi (AD) ...................................................20
Urinveisinfeksjoner ............................................................21
Tips og triks............................................................22
På reise................................................................24
Oppfølging/sjekkliste..............................................26
Vil du vite mer om LoFric og selvkateterisering ........................26
Hjelpemidler som kan gjøre
selvkateteriseringen enklere.................................................23
Fordelene med RIK ...........................................................25
Ryggmargsskade
Forekomst
I Norge får om lag 100-150 personer en
ryggmargsskade hvert år. Som oftest
oppstår disse skadene i forbindelse med
trafikk- eller fallulykker. Flest menn
blir ryggmargsskadet. De fleste som
skades, er mellom 18-35 år og 60-70 år.
Ryggmargsskader kan også oppstå på
grunn av infeksjon, svulst, innsnevring
eller blødning.
Hva er en ryggmargsskade?
Med ryggmargsskade menes en skade
på selve ryggmargen, som i enkelte
tilfeller kombineres med en skade på
nerverøttene i ryggmargens nederste del.
Ryggmargen er omtrent like tykk som
en finger og svært ømfintlig. Den ligger
i en væskefylt kanal i selve ryggraden.
Ryggmargen inneholder celler som
sender og tar imot signaler fra hele
kroppen. Disse signalene gjør at vi kan
bevege blant annet armene, bena og
andre muskler i kroppen. Det er også
disse signalene som styrer kroppens
tømming av blære og tarm.
Man pleier å dele ryggmargsskader
inn i tre kategorier:
• traumatisk ryggmargsskade
(skyldes en ulykke, for eksempel
en fall- eller stupeulykke)
• atraumatisk ryggmargsskade
(ryggmargsskade som skyldes
sykdom, svulst, infeksjon eller
blødning)
•ryggmargsbrokk
Ryggmargsskaden klassifiseres ut
fra hvor skaden sitter i forhold til
ryggradens virvler. Det finnes 29
ryggvirvler, som blant annet har som
oppgave å beskytte ryggmargen.
4
En skade på de øvre ryggvirvlene, C1
til Th1, fører til fullstendig eller delvis
lammelse i armer og ben og kalles
også tetraplegi. En skade nedenfor Th2
medfører lammelser i bena og kalles
paraplegi. En skade kan være komplett
eller inkomplett, noe som avhenger av
om man mister følelsen og motorikken
helt eller delvis.
Både paraplegi og tetraplegi fører til
problemer med tarm og urinveier.
Storehjernen
Det primære pontine
vannlatingssenteret
•
•
Halsvirvlene
C1
Brystvirvlene
C7
Th1
Th12
L1
Lendevirvlene
L5
S1
De sammenvokste
korsbensvirvlene
S5
Halebensvirvlene
Ryggmargen
Hva er Ren Intermitterende Kateterisering (RIK)?
SIK (Steril Intermitterende Kateterisering)
ble innført av dr. Ludwig Guttmann i
1946. I 1972 publiserte dr. Jack Lapides
den første rapporten om RIK (Ren
Intermitterende Kateterisering).
Lapides konstaterte at det var viktigere
å tømme blæren regelmessig enn å gjøre
det sterilt. I Norge har metoden blitt
brukt siden sent på 1970-tallet.
I dag er RIK den beste behandlingen
ved nevrogene blæreproblemer,
og for de fleste skadde blir dette en
behandlingsform de bruker resten av
livet.
Ren intermitterende kateterisering
(selvkateterisering) er en metode som
går ut på at man med jevne mellomrom
Vannlatingsproblemer
kan ramme hvem som
helst og når som helst i
livet – men det finnes en
brukbar løsning for alle.
tømmer blæren med et engangskateter.
RIK er den nest beste måten å tisse på
og er den måten som minner aller mest
om den naturlige måten. RIK er effektivt
uansett om man har problemer med
å holde på urinen eller med å tømme
seg. Selv om det kan føles litt rart til å
begynne med, er det enkelt og trygt.
Dette høres kanskje litt skremmende,
vanskelig eller bare ubehagelig ut.
Men akkurat som med alt annet gjør
øvelse mester. Mange mennesker rundt
om i verden kateteriserer seg selv fire
til seks ganger hver eneste dag, og
deres erfaring er at det løser mange
problemer og gjør livet mye enklere.
I tillegg reduserer det risikoen for
urinveisinfeksjoner og nyreskader.
Mange mennesker,
både barn og voksne,
kateteriserer seg selv
hver eneste dag, og dette
har blitt en naturlig del
av hverdagen.
5
Hvordan fungerer urinveiene?
De øvre urinveiene omfatter nyrene
og urinlederne. De nedre urinveiene
omfatter blæren med blæremuskulaturen,
urinrøret og lukkemuskelen som lukker
og åpner urinrøret.
Nyrene produserer urin ved å filtrere
bort avfallsprodukter fra blodet. Urinen
frakter avfallsproduktene fra nyrene
og ut av kroppen. Blærens funksjon
er å oppbevare og tømme ut urinen.
For at urinen ikke skal renne tilbake
mot nyrene, er urinlederne festet
skrått til blæren. I overgangen mellom
urinlederne og blæren oppstår det
derfor en ventilfunksjon som hindrer
at urinen presses tilbake mot nyrene
(såkalt refluks).
I blæreveggen sitter det reseptorer som
registrerer hvor mye blæren utvider seg
når den fylles.
Trykket i blæren skal være lavt i
fyllingsfasen. Hvor mye vi tisser,
varierer fra person til person, men som
regel er det 200–400 ml hver gang og
1–2 liter i døgnet. De fleste tisser fire til
åtte ganger om dagen. Trykket i blæren
er høyt og lukkemuskelen er åpen hele
tiden mens man tømmer blæren.
Muskulaturen i bekkenbunnen er viktig
for å hindre urinlekkasje.
Urinrørets lukkemuskel har to
funksjoner. Den ene er å holde urinen
i blæren mens den fylles, og den andre
Nyrer
Urinledere
Blære
Lukkemuskel
Urinrør
Bekkenbunn
6
er å åpne urinrøret når blæren skal
tømmes. Dette krever et fint samspill
mellom blæren og urinrøret. Tømmingen
av blæren styres av det sentrale
nervesystemet via et svært komplisert
samspill mellom det viljestyrte og det
ikke viljestyrte nervesystemet.
Når du blir tissetrengt, sender
reseptorene i blæreveggen informasjon
til hjernen via ryggmargen. Dette
samspillet gjør at du kan velge når du
vil tømme blæren.
blæren. Når du skal tisse sender hjernen
informasjon til blærens reflekssenter,
som får blæren til å trekke seg sammen
og lukkemuskelen til å slappe av, slik
at urinen kan renne ut.
Urinrørets ytre åpning ligger mellom
klitoris og vaginalåpningen. Kvinnens
urinrør er 3–5 cm langt, men lengden
kan variere fra person til person.
Bruk et speil når du skal finne
urinrørsåpningen, så blir det enklere.
Hjernen kan ignorere signalene helt til
de blir så sterke at man bare må tømme
Urinrør
Lukkemuskel
Blære
Urinrør
Vagina
Vaginalåpning
Livmor
Endetarm
7
Hvordan fungerer urinveiene
ved en ryggmargsskade?
Ved en ryggmargsskade brytes
forbindelsen mellom hjernen og blæren
helt eller delvis (avhengig av om
skaden er komplett eller inkomplett).
Dette fører ofte til problemer i blærens
oppfyllings- og tømmingsfase, noe som
gjør det vanskelig å kjenne når man er
tissetrengt. I tillegg påvirkes muligheten
til viljestyrt tømming av blæren.
Den første tiden etter ryggmargsskaden
preges tømmingen av blæren av
den såkalte spinale sjokkfasen, som
kjennetegnes av underaktiv blære og
total urinretensjon (umulig å tisse når
man selv vil). I denne perioden er det
vanlig å produsere store mengder urin.
Etter sjokkfasen kan blæren få tilbake
refleksaktiviteten.
Avhengig av skadenivået og den
nevrologiske situasjonen kan følgende
blæreproblemer oppstå:
• overaktiv blære
• underaktiv blære
8
Overaktiv blære
Dette forekommer ved ryggmargsskade
på nivå Th12–L1 eller høyere. Når den
spinale sjokkfasen er over, kan personer
med ryggmargsskade over Th12–L1
utvikle såkalt refleksblære.
Underaktiv blære
Denne tilstanden er vanlig hos
paraplegikere med ryggmargsskade
mellom eller under Th12–L1. Forbindelsen
til det sentrale nervesystemet er brutt.
Dette medfører tap av refleksbuen
mellom blæren og ryggmargen.
Kjennetegn:
Kjennetegn:
• Ved en komplett skade kjenner man
ikke at blæren fylles og at man blir
tissetrengt. Eventuelt kan autonome
signaler som ansiktsrødme, lett
hodepine og svetting varsle at
blæren må tømmes.
• Ved en komplett skade kjenner man
ikke at blæren fylles og at man blir
tissetrengt.
• Ved en inkomplett skade kan man
ofte kjenne at man må tisse, selv om
dette gir seg til kjenne på en annen
måte enn før skaden.
• Ikke viljestyrte sammentrekninger
av blæren kan forekomme fordi
blæremuskelen fremdeles har
tømmeevne. Dette kan føre til
ufrivillig urinlekkasje (refleksblære).
• Blæremuskelen har liten eller ingen
tømmeevne, noe som medfører
store mengder resturin i blæren.
• Blæren er ofte utspent og overfylt.
• Resturin kan føre til inkontinens
og urinveisinfeksjoner.
• Trykket i lukkemuskelen er ofte lavt,
noe som kan føre til inkontinens
ved økt buktrykk, for eksempel
når man anstrenger seg fysisk,
hoster eller nyser.
• Resturin: Blærens sammentrekninger
er ikke nok til å tømme blæren helt.
Dette kan føre til inkontinens og
urinveisinfeksjoner.
• Blæresammentrekninger mot stengt
urinrør (detrusor-sfinkter-dyssynergi)
fører til høyt trykk i blæren og fare
for at urinen strømmer tilbake til
nyrene (refluks).
9
Undersøkelse og oppfølging
Man bør prøve å fastslå typen
blæreproblem så raskt det lar seg gjøre.
På bakgrunn av dette kan man deretter
iverksette riktig behandling. Blærens
funksjon kan endres ytterligere de
første årene etter skaden, og man bør
følge opp både blærefunksjonen og
behandlingen.
Vannlatingsliste
Når man begynner med RIK, bør
man fylle ut en egen vannlatings- og
drikkeliste.
– Hvor mye drikker og tisser jeg?
– RIK-er jeg meg til riktig tid?
– Må jeg justere noe?
Dette er også lurt for å kunne se
sammenhengen ved eventuelle lekkasjer.
Måling av resturin
Resturinen måles ved hjelp av ultralyd
eller kateterisering. Målingen må gjøres
umiddelbart etter at blæren tømmes.
Undersøkelse
Følgende prøver tas ved behov:
urinprøve – til dyrking
blodprøve – nyreverdier som kreatinin
og/eller cystatin C
Urodynamisk undersøkelse
Cystometri er en vanlig urodynamisk
undersøkelse for ryggmargsskadde.
Den gir god og viktig informasjon om
blærens følsomhet. Det vil si om man
merker at blæren fylles og om man
kjenner vannlatningstrang. Den forteller
også hvor mye blæren rommer, elastitet
i blæreveggen og om blæren fylles ved
lavt eller høyt trykk.
10
Flowmetri er en undersøkelse der man
måler kraften på urinstrålen og hvor
lang tid det tar å tømme blæren. Etter
vannlatningen måles ofte resturin ved
hjelp av ultralyd.
Røntgenundersøkelse
En form for røntgenundersøkelse, for
eksempel ultralyd av nyrene, kan gjøres
i den akutte rehabiliteringsfasen, og
deretter kan det gjøres ved behov og
basert på vannlatingsproblemet.
Cystoskopi
Ved cystoskopi ser legen inn i blæren
med et instrument for å se etter
eventuelle forandringer i blæren, for
eksempel betennelser og blærestein.
Denne undersøkelsen utføres først og
fremst ved mistanke om blærestein eller
symptomgivende urinveisinfeksjoner
som er vanskelige å behandle.
Oppfølging
Den urologiske oppfølgingen er viktig
for livskvaliteten og for å unngå nedsatt
nyrefunksjon. Den er også viktig for å
redusere negative følger som urinlekkasje,
sterk vannlatingstrang, vanskeligheter
med å tømme blæren og infeksjoner.
På avdelingene for ryggmargsskader
følges pasientene opp i den akutte
fasen. Ved fortsatt rehabilitering tilbys
deretter urologisk evaluering, kontroll,
behandling og livslang oppfølging
gjennom et samarbeid mellom urologer,
rehabiliteringsleger og sykepleiere/
uroterapeuter.
Den ryggmargsskadde bør under alle
omstendigheter innkalles til kontroll
med ett til fem års mellomrom og søke
hjelp om det oppstår nye problemer.
Vannlatingsliste
Dag 1
Dato:
Klokkeslett
wc
wc
Væskeinntak Tisset volum
(ml)
(ml)
wc
Kateterisert
volum (ml)
wc
wc wc
Etterdrypp
(X) wc
Urinlekkasje
wc (X)
Bind/Bleier
(X)
Sterk vannlatingstrang (X)
06.00
07.00
08.00
09.00
10.00
11.00
12.00
13.00
14.00
15.00
16.00
17.00
18.00
19.00
20.00
21.00
22.00
23.00
24.00
01.00
02.00
03.00
04.00
05.00
Totalt
Gjennomsnitt
Last ned appen LoFric Mic Chart
Med appen LoFric® Mic Chart kan du registrere
hvor mye væske du drikker, og hvor mye du
tisser i løpet av to eller tre døgn (48/72 timer).
Appen varsler deg når det er på tide
å avslutte målingen.
11
Behandling av vannlatingproblemer
Behandlingen styres av
tre hovedprinsipper:
• hindre refluks og nyreskader
•hindre komplikasjoner som store
mengder resturin og urinveisinfeksjoner
•bedre livskvaliteten gjennom å redusere
inkontinens og sterk vannlatingstrang
Tømming av blæren
Kateterisering av blæren er den beste
behandlingen hvis blæren ikke tømmes
helt eller inneholder for mye resturin
etter at du har tisset. Det finnes to
forskjellige kateteriseringsmetoder:
RIK, som står for Ren Intermitterende
Kateterisering, og permanent kateter.
RIK – Ren Intermitterende Kateterisering
er førstevalget og innebærer at
blæren tømmes regelmessig med et
engangskateter som føres inn i blæren
via urinrøret. Når blæren er tom for
urin, trekkes katetret ut igjen og kastes.
Fordelene med RIK
RIK har mange fordeler sammenlignet
med bruk av inneliggende (permanent)
kateter. Man reduserer risikoen for
urinveisinfeksjoner og opprettholder
normale urinveier, noe som igjen
reduserer faren for nyreinfeksjoner
og nedsatt nyrefunksjon. Målet med
RIK er å hindre urinlekkasje og sterk
vannlatingstrang og på denne måten øke
livskvaliteten.
12
Hvor ofte? Antall kateteriseringer
avhenger av urinmengden, og den bør
ikke overstige 400 ml hver gang. Undersøkelser har vist en klar sammenheng
mellom lang tid mellom hver kateterisering og forekomsten av bakterier i
urinen. Hvor mange ganger man bør
kateterisere seg, varierer fra person til
person og avhenger av væskeinntaket.
Vanligvis utføres RIK fire til seks ganger
per dag og sjelden om natten.
Intermitterende kateterisering er
dagens «gullstandard» og:
• beskytter de nedre og øvre urinveiene
• reduserer risikoen for urinveisinfeksjoner
• reduserer risikoen for inkontinens
Permanent kateter
KAD – inneliggende kateter
Dette katetret føres inn i blæren via
urinrøret. KAD settes ofte inn rett etter
skaden og bør tas ut igjen så fort som
mulig.
SPK – suprapubisk kateter
Dette katetret føres inn i blæren
gjennom bukveggen. Fordelen er at
det ikke sitter i urinrøret, og at katetret
gjør det mulig å trene på RIK. Benyttes
når det ikke er mulig å bruke RIK.
Behandling med legemidler
Det finnes legemidler som blokkerer
reseptorene i blæremuskelen for å
redusere vannlatingstrangen. Det
finnes også legemidler som påvirker
urinproduksjonen.
Antikolinerge legemidler
Blant legemidlene som kan brukes, er
antikolinerge/antimuskarine legemidler,
som virker avslappende på musklene i
blæren. For å tømme blæren må musklene
spennes. Disse legemidlene gjør musklene
mer avslappet, og dette reduserer risikoen
for ukontrollert tømming av blæren.
Dette kan gjøre det enklere å holde på
større mengder urin i blæren, men kan
også påvirke tømmeevnen hvis man
tisser uten kateter.
Botulinumtoksin
Legemidler med botulinumtoksin
reduserer spastisiteten i blæremuskelen.
Vanligvis må man kateterisere seg
etter behandlingen fordi legemiddelet
er så effektivt at blæremuskelen ikke
kan trekke seg sammen for å tømme
blæren. Legemiddelet injiseres inn i
blæremuskulaturen (én behandling)
og har en langtidsvirkning på tre
til tolv måneder. Behandlingen kan
deretter gjentas.
Østrogen
Lokal behandling med østrogen i
vagina kan også være et alternativ,
spesielt for eldre kvinner. Dette
kan lindre eventuelle smerter når
man tisser, og kan også redusere
vannlatingstrangen. Med slimhinner
som fungerer bedre, reduseres i tillegg
risikoen for urinveisinfeksjoner. Dette
er et reseptfritt legemiddel. Snakk
likevel alltid med legen din før du
benytter deg av denne behandlingen.
Hjelpemidler
Ved urinlekkasje brukes inkontinensbind.
Bindet tilpasses behovene til hver enkelt
og må være praktisk. Det er viktig å
bytte bind med jevne mellomrom for å
redusere risikoen for urinveisinfeksjoner
og hudproblemer. Ved bruk av RIK kan
hjelpemidler som forlengelsesslange eller
urinpose benyttes hvis tilgjengeligheten
til et toalett er begrenset, eller hvis
man har problemer med å komme seg
på toalettet.
Antidiuretisk hormon
Legemiddelet desmopressin reduserer
urinmengden.
13
Slik utfører du RIK
1
Vask hendene med såpe og vann.
Vask underlivet med mild såpe
én gang i døgnet. Gjør deretter
katetret klart.
3
Før katetret langsomt inn i urinrøret.
Når urinen begynner å renne, fører
du katetret inn et par centimeter til.
Når katetret er inne, prøver du å holde
det så stødig som mulig, ettersom det
kan ta litt tid å tømme blæren.
14
2
Dra kjønnsleppene fra hverandre,
løft litt opp med ene hånden,
og finn urinrørsåpningen.
4
Når urinen har
sluttet å renne,
dras katetret langsomt
ut, men stopp hvis det kommer mer
urin. Når du er sikker på at blæren
er tom, lager du en «brett» på
katetret eller plasserer en finger over
konnektoråpningen (hvis du ikke bruker
pose eller forlengelsesslange) før du drar
katetret helt ut. Dermed oppstår det et
vakuum, og du sikrer at de siste dråpene
blir igjen i katetret. Dette er viktig fordi
det hindrer at urin som er igjen i katetret,
renner tilbake til blæren eller drypper
når katetret er tatt ut.
Finn en stilling som passer for deg,
og finn frem hjelpemidlene du trenger
I begynnelsen kan det være
lurt å bruke et speil når du
skal finne urinrørsåpningen.
Etter litt trening klarer man
seg uten speil og kan finne
urinrørsåpningen med fingeren.
Det kan av og til være
enklere å finne urinrøret
hvis du kan stå oppreist.
Dra kjønnsleppene fra
hverandre, og før inn
katetret. Tøm urinen i
toalettet.
Sitter du i rullestol og kateteriserer
deg, kan en urinpose eller
forlengelsesslange være til hjelp.
Her tømmes blæren ved å plassere
forlengelsesslangen direkte i toalettskålen.
Tips: For å sikre at slangen ligger i ro
når du tømmer blæren, kan du legge
den mellom skålen og toalettringen.
15
LoFric for kvinner
LoFric Sense
– vårt mest brukte kvinnekateter
LoFric® Sense™ er et hydrofilt lavfriksjonskateter inkludert vann
for kvinner. Katetret er lite og diskré, men likevel langt nok til
å tømme blæren helt. LoFric Sense har alt som trengs for trygg
og bekvem kateterisering overalt. Katetret er designet for
kvinner og kombinerer trygghet og design på en helt ny måte.
LoFric Hydro-Kit
– hvor som helst og når som helst
LoFric® Hydro-Kit™ er et alt-i-ett katetersett. Settet inneholder
LoFric-kateter, vannbeholder og oppsamlingspose, som gjør
at brukeren hverken trenger toalett eller tilgang til vann. LoFric
Hydro-Kit gir brukeren frihet og trygghet samt muligheten til å
kateterisere seg overalt. Finnes i forskjellige størrelser for menn,
kvinner og barn.
Alle LoFric-kateter er PVC- og ftalatfrie og er dermed det mest miljøvennlige valget*.
LoFric var det første hydrofile katetret, og etter mer enn 30 års bruk nyter det stor anerkjennelse. Den unike friksjonsfrie overflaten gjør at LoFric er skånsomt mot urinrøret ved
bruk over lang tid.
*Journal of Cleaner Production, Stripple og andre
17
Slik åpner og bruker du LoFric Sense
1
Brett opp den nederste
delen av katetret, og trykk.
Katetret er klart til bruk.
3
Ta katetret ut av pakningen.
2
Åpne fliken og brett den bakover.
På baksiden finnes det en flik
du kan bruke til å henge opp
katetret.
4
Kast katetret etter bruk.
...............................................................................................................................
...............................................................................................................................
...............................................................................................................................
...............................................................................................................................
...............................................................................................................................
...............................................................................................................................
18
Slik åpner og bruker du LoFric Hydro-Kit
2
1
Hold produktet med
katetret pekende
ned. Brett vannbeholderen og klem.
La vannet renne
ned til katetret.
3
Riv ved ”B”. Bruk
delen merket ”B”
eventuelt som en
innføringshylse.
Kateteriser.
Snu produktet opp
ned slik at vannet
renner tilbake i
urinposen.
Fukt katetret i 30
sek. mens du vasker
hender og gjør deg
klar.
6
5
4
7
Dytt katetret ned i
urinposen.
Riv ved ”A” slik at
kateter tuppen kommer frem.
8
Knyt en fast knute
for å lukke posen.
Tøm urinposen ved
å rive i rivekanten.
Vannbeholderen
inneholder sterilt
vann som kun bør
brukes til fukting av
katetret.
...............................................................................................................................
...............................................................................................................................
...............................................................................................................................
...............................................................................................................................
...............................................................................................................................
...............................................................................................................................
19
Komplikasjoner
Ryggmargsskadde er spesielt utsatt
for komplikasjoner i urinveiene fordi
ryggmargsskaden gir problemer med
tømming av blæren.
Autonom dysrefleksi (AD)
Full blære eller UVI kan føre til autonom
dysrefleksi, en tilstand som gir ufrivillig
overaktivitet i nervesystemet. Tilstanden
forekommer utelukkende hos personer
med en skade på eller over Th6.
Symptomene kan blant annet være
svetting over skadenivået, høyt
blodtrykk med pulserende hodepine,
ansiktsrødme i forbindelse med fysisk
aktivitet, kvalme og gåsehud.
Hvis du rammes av dette: Innta
eller oppretthold en sittende stilling,
kontroller at blæren eller tarmen ikke
er overfylt, sjekk om du har fått noen
sår, løs på tettsittende klær, og stopp
umiddelbart hvis du har sex.
Autonom dysrefleksi kan være alvorlig
og må ikke ignoreres. Kontakt fastlegen
hvis symptomene ikke går over.
Urinveisinfeksjoner (UVI)
Urinveisinfeksjoner er et problem
for mange som bruker kateter, og for
personer med andre lidelser som gjør
det vanskelig å tømme blæren helt
eller delvis. En urinveisinfeksjon er en
bakteriell infeksjon som påvirker en
hvilken som helst del av urinveiene.
Urinen inneholder en rekke væsker,
salter og avfallsprodukter. Vanligvis
finnes det ikke bakterier i urinen.
Når bakterier likevel kommer inn i
blæren eller nyrene og formerer i urinen,
angriper de slimhinnen og forårsaker en
urinveisinfeksjon.
20
Kjennetegn ved symptomgivende
urinveisinfeksjoner:
•endret blærefunksjon
•lekkasje/økt lekkasje
•svie eller brennende følelse ved
tømming av blæren
•sterk vannlatingstrang
•smerter i nedre del av buken eller ryggen
•blod i urinen
•feber og/eller nedsatt allmenntilstand
•økt spastisitet
•sterkere autonome reaksjoner som svetting og frysninger
•autonom dysrefleksi hos pasienter
med ryggmargsskade over Th6
Har du symptomer på urinveisinfeksjon,
kontakter du fastlegen din for videre
undersøkelse.
Den vanligste typen urinveisinfeksjon er
infeksjon i blæren, også kalt cystitt eller
blærekatarr. En annen type er infeksjon i
nyrebekkenet, også kjent som pyelonefritt
eller en øvre urinveisinfeksjon, og denne
er mye mer alvorlig.
Urinveisinfeksjoner deles inn i
asymptomatiske og symptomatiske
urinveisinfeksjoner. Asymptomatisk
urinveisinfeksjon betyr at man har
bakterier i urinen, men at dette ikke gir
symptomer i urinveiene.
Forhøyede bakterieverdier i urinen
uten symptomer betyr ikke at man
har en urinveisinfeksjon. Pass på å
ta en urinprøve ved mistanke om
urinveisinfeksjon. På denne måten kan
legen avgjøre om du trenger antibioika
og velge riktig type antibiotika. Dette er
også viktig med hensyn til utvikling av
antibiotika resistens.
Undersøkelse ved urinveisinfeksjon
Behandling av urinveisinfeksjoner
• Urinprøve til dyrking
• Symptomatiske urinveisinfeksjoner
behandles med antibiotika etter en
resistenskontroll.
Undersøkelse ved gjentatte
urinveisinfeksjoner
Definisjonen av gjentatte urinveisinfeksjoner er to urinveisinfeksjoner i løpet av
seks måneder eller tre i løpet av ett år.
• Kartlegging av rutinene for tømming
av blæren (teknikk, hygiene, RIKhyppighet, bruk av hjelpemidler
som samler opp urinen)
• Vannlatings- og væskeliste
• Kontroll av resturin
• Røntgenundersøkelser og cystoskopi
Forebyggende behandling
• Blæren tømmes regelmessig, slik at
mengden urin i blæren ikke overstiger
400 ml. Blæren bør tømmes minst fire
ganger i døgnet.
• Man bør innta minst 1,5 liter væske i
døgnet.
• Tøm blæren helt, og ta deg god
tid med kateteriseringen.
• Vær nøye med hygienen.
• Forstoppelse kan øke risikoen for
urinveisinfeksjon. Gode rutiner for
tømming av tarmen kan forebygge
urinveisinfeksjoner.
• Valg av kateter og å kateterisere seg
uten å berøre selve kateteret kan
også virke forebyggende.
urinveisinfeksjoner
21
Tips og triks
Tøm til det er tomt
Dette kan oppnås ved å endre
kroppsstilling mens katetret fremdeles
er inne i blæren. Dra katetret langsomt
ut for å få med all urinen. Ikke gjør
det for fort. Er det resturin i blæren, er
risikoen større for urinveisinfeksjoner.
God hygiene
Det anbefales å vaske underlivet med
mild såpe én gang om dagen. Dette er
for å unngå å vaske bort den naturlige
bakteriefloraen som beskytter mot
infeksjoner.
Menstruasjon
Menstruasjon påvirker ikke RIKrutinene på noen måte, men det er
ekstra viktig å være nøye med hygiene
og vask nedentil.
Drikke
Kroppen trenger vanligvis 1,5 til 2 liter
væske om dagen for at blæren skal få en
god gjennomskylling. Dette reduserer
risikoen for urinveisinfeksjoner.
Avfallssortering
LoFric-pakningen deles i to deler.
Papirdelen kastes i papiravfallet,
mens plastdelen kastes i plastavfallet.
Posen som LoFric-katetrene ligger i,
sorteres som plast, og kartongen går i
papiravfallet. Pakningen til LoFric Sense
sorteres som plast.
22
Antall kateteriseringer
Vanligvis kateteriserer man seg fire
til seks ganger om dagen. Dette kan
variere fra person til person og avhenger
av typen blæreproblem, hvor mye du
drikker, hvor mye urin du produserer,
og om du kan tisse uten kateter. Som
en generell regel bør blæren ikke
inneholde mer enn 400 ml urin. For å
unngå komplikasjoner er det viktig at
du følger instruksjonene du fikk under
opplæringen.
Graviditet
Vær oppmerksom på endrede rutiner/
metoder for tømming av blæren. Du kan
for eksempel trenge et lengre kateter for
å tømme blæren helt. Det er ekstra viktig
å forebygge urinveisinfeksjoner under
graviditeten. Ta helst kontakt med en
svangerskapsspesialist for å få best
mulig behandling.
Problemer med å føre inn katetret
Spastisitet kan gjøre det vanskeligere
å føre inn katetret. Finn en god stilling,
host litt og slapp av. Ikke press
inn katetret. Hvis kateteriseringen
mislykkes, bør man ta et nytt
kateter for å redusere risikoen for
urinveisinfeksjoner. I begynnelsen av
behandlingen kan det forekomme blod
i urinen eller på katetret. Dette skyldes
ofte irritasjon av urinrøret. Dette går
vanligvis fort over, men er man usikker,
kontakter man uroterapeuten eller
sykepleieren din.
Hjelpemidler som kan gjøre
selvkateteriseringen enklere
Referanser
A. Bakke, A. Digranes: Bacteriuria in patients
treated with clean intermittent catheterization.
Scand J Infect Dis 23:577–582, 1991.
A. Bakke: Physical predictors of infection in patients
treated with clean intermittent catheterization:
A prospective 7-year study. J Urol, 1997.
E. Farrelly og andre: oppfølgingsprogram ved
nevrogene blæreproblemer etter ryggmargsskade.
Den urologiske klinikken ved Karolinska
universitetssykehus, 2013.
En toalettrull innpakket i gasbind
gjør det enklere å holde bena
fra hverandre ved spastisitet.
K. Logan, C. Shaw, C. Webber og andre:
Patients’ experiences of learning clean intermittent
self-catheterization: a qualitative study.
Journal of Advanced Nursing 62(1), 32–40 doi:
10.1111/j.1365-2648.2007.04536.x, 2008.
Logan og Shaw: Intermittent self-catheterization
service provision: perspectives of people with spinal
cord injury, 2011.
MS og urinveisproblemer. Hva er sammenhengen?
77866-SE-0706-Wellspect HealthCare
Madeleine Stenius ved Rehab Station Stockholm:
Om tarm- og blæreproblemer, 2011.
www.1177.se – Vårdguiden
www.rgaktivrehab.se – RG aktiv rehabilitering
www.rtp.se – personskadeforbundet RTP
www.cercadeti.se – CercaDeTi
Når man begynner med RIK,
bruker man ofte et speil for
å finne urinrørsåpningen.
www.spinalistips.se – Spinalisklinikkens tips
www.lofric.no – LoFric
Facebook-grupper:
Vi som har ryggmargsskade
Foreldre i rullestol
Pårørende og ryggmargsskadde
23
På reise
Ta med deg kateter og hjelpemidler
Det er dessverre ikke uvanlig at bagasje
havner på avveie på flyturer.
Derfor bør du alltid ha kateter for noen
dager i håndbagasjen.
Pakk ned rikelig med kateter i tilfelle
noe uforutsett skulle skje, for eksempel
at flyet hjem blir forsinket.
Hygiene
Det er lurt å ta med seg et par
engangshansker. Da kan du holde
hendene rene når du for eksempel skal
bruke offentlige toaletter.
Håndsprit er et annet godt hjelpemiddel
for å holde bakteriene borte.
Et lite glidebrett eller en matte gjør
det enklere å forflytte seg.
Tømming av blæren på flyet
Europaparlaments- og rådsforordning
(EF) 1107/2006 pålegger europeiske
flyselskap å bistå passasjerer som
24
trenger hjelp til og fra toalettene om
bord i flyet. Kabinpersonalet kan bare
hjelpe ved å skyve rullestolen til og fra
toalettet. Passasjeren må kunne flytte seg
til og fra rullestolen på egen hånd eller
med hjelp fra reisefølget sitt. Skal du på
lengre flyturer, kontakter du flyselskapet
for å sjekke hva slags hjelp du kan få.
Det settes av og til inn et inneliggende
kateter før lange flyturer.
Reiseattest
For å forenkle tollkontrollen kan du
bestille en hjelpemiddelattest/reisebevis
som forklarer hvorfor du har kateter i
håndbagasjen. Attesten er på flere språk.
Du kan få attesten av uroterapeuten
eller sykepleieren din eller ved
å kontakte Wellspect HealthCare.
Du kan også skrive den ut selv på
www.wellspect.no, som er nettstedet
vårt.
Fordelene med RIK avhenger av årsaken til
selvkateteriseringen
Forbedre livskvaliteten
Ved å minimere risikoen for urinveisinfeksjoner og/eller lekkasje kan man i
større grad leve et normalt liv uten frykt
for sjenerende urinlukt eller våte klær.
Når blæren tømmes helt, reduseres
vannlatingstrangen, noe som gir bedre
nattesøvn fordi du slipper å stå opp flere
ganger om natten for å tisse. Det blir
også færre toalettbesøk på dagtid, og du
får mer tid til andre ting.
Forebygg urinlekkasje og sterk
vannlatingstrang
Ved å tømme blæren regelmessig unngår
du lekkasje og sterk vannlatingstrang.
En overfylt blære kan gi ukontrollert
lekkasje. Når blæren ikke er helt tom,
kan den bare fylles med en liten mengde
urin før den må tømmes igjen.
Reduser risikoen for
urinveisinfeksjoner
Ved å holde blæren fri for resturin
reduseres risikoen for infeksjoner.
For å hindre urinveisinfeksjoner bør
man tømme blæren fullstendig med
jevne mellomrom.
Oppretthold normal nyrefunksjon
Ved å tømme blæren helt tom med jevne
mellomrom unngår du nyreskader,
spesielt hvis du har en nevrogen skade
eller sykdom som fører til uvanlig høyt
trykk i blæren.
25
Opplæring i forbindelse med RIK
­- Ren Intermitterende Kateterisering
dĞŽƌŝ
<ƌLJƐƐĂǀ
'ĊŐũĞŶŶŽŵƵƌŝŶǀĞŝĞŶĞƐĨƵŶŬƐũŽŶŽŐƉĂƐŝĞŶƚĞŶƐƉƌŽďůĞŵ
,ǀĂĞƌZ/<͍
,ǀŽƌĨŽƌĞƌĚĞƚǀŝŬƚŝŐĊƚĂƉƉĞƚŽŵƚŽŐŽĨƚĞŶŽŬ͍
sŝƐĞ>Ž&ƌŝĐ^ĞŶƐĞͬ>Ž&ƌŝĐKƌŝŐŽ
WƌĂŬƐŝƐ
<ƌLJƐƐĂǀ
/ŶƐƚƌƵŬƐũŽŶŝŚĊŶĚǀĂƐŬŽŐŚLJŐŝĞŶĞŶĞĚĞŶƚŝů
'ũƆƌĞŬůĂƌƚŬĂƚĞƚƌĞƚĨƆƌďƌƵŬ
&ŝŶŶĞƵƌŝŶƌƆƌƐĊƉŶŝŶŐĞŶŽŐŬĂƚĞƚĞƌŝƐĞƌĞƐĞŐƐĞůǀ
ŬƚƵĞůůĞƐƚŝůůŝŶŐĞƌ
dƌĞŶŐĞƌďƌƵŬĞƌĞŶŚũĞůƉĞŵŝĚůĞƌƐŽŵƐƉĞŝůĞƚĐ͘
ƚƚĞƌŽƉƉůčƌŝŶŐ
,ǀĞƌĚĂŐĞŶŵĞĚZ/<ͲĂƌďĞŝĚͬĨƌŝƚŝĚ
KƉƉĨƆůŐŝŶŐͬŬŽŶƚĂŬƚƐLJŬĞƉůĞŝĞƌ
hƚƐƚĞĚĞůƐĞĂǀƌĞƐĞƉƚ
,ǀŽƌŬĂŶŵĂŶĨĊƚĂŬŝŬĂƚĞƚƌĞŶĞ͍
>Ž&ƌŝĐ͘ŶŽ
26
<ƌLJƐƐĂǀ
Vil du vite mer om LoFric og
selvkateterisering?
Lytt til andre
brukere
Tips og triks
Instruksjonsfilmer
• Lær mer om kroppen og forskjellige diagnoser.
•Forstå verdien av Ren Intermitterende Katerisering (RIK) med LoFric.
• Se instruksjonsvideoer.
• Hør brukernes personlige historier.
Alt dette og mye mer finner du på: www.wellspect.no
Denne brosjyren er utarbeidet av sykepleiere og ergoterapeuter ved fire
ryggmargsskadeklinikker i Sverige.
27
Som LoFric bruker kan du kontakte kundeservice å få
svar på spørsmål om en trygg start, våre produkter og
mye mer.
Kundeservice har åpent alle hverdager mellom:
Kl. 08.00-16.00
Tlf.: 815 59 118
E-post: [email protected]
Wellspect HealthCare
Karihaugveien 89, 1086 Oslo
Tlf: 815 59 118. www.wellspect.no
© 2015 Wellspect HealthCare, en del av DENTSPLY International. Med enerett. 72712-NO-1509
LoFric® is the registered trademark of Wellspect HealthCare.
Velkommen som
LoFric bruker!