Hva er EPC og hvordan komme i gang? Hvordan kan kommunen gjennom føre et EPC-prosjekt? Hva er potensialet? Og – fungerer det? Tromsø 05.03.2015 Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS 90520861 – [email protected] 1 Erfaringar med energieffektivisering i kommunale bygg • Alle kommuner har ein energi og klimaplan • Min. krav til kommunen i planarbeidet er 10 % reduksjon i eigne bygg • Erfa: bedriftsøk. lønsamt potensiale gir typisk mellom 20 og 40 % reduksjon i ei kommune. • Vedlikehald av bygg, etterslep på 100 Mrd kr. • Ofte kombinasjonen vedlikehalds- og energitiltak. • Likevel er det begrensa gjennomføring. Erfaringar med energieffektivisering i kommunale bygg • Mange utredningar, forstudie, analyser, forprosjekt, energimerking…….. • Kommuner er betre på planlegging enn på gjennomføring! • Kvifor stoppar det ofte med planen? – – – – – – – prioritering, både politisk, administrativt og økonomisk kompetanse Kapasitet Usikre på berekningar? Det er fleire som har pusha planlegging og analyse enn handling Energimerking er målet? +? 3 Trad. opplegg - eksempel • • • • 2 kommuner med 10 bygg kvar, totalt 100.000 m2 7 tiltak pr bygg gir 140 tiltak Førforbruk : 200 kWh/m2 gir 20 GWh/år 30 % red.mål = 6 GWh/år B1 K2 B10 Sum 140 tiltak Bn B2 K1 Garanti? Eksempel EPC - energisparekontrakt EPCK1+K2 entrepr Sum 140 tiltak Garanti! EPC = energisparekontrakt • Energy Performance Contracting (EPC) er ein modell for gjennomføring energi-effektiviseringstiltak med garantert resultat – Fase 0: Etablere prosjekt, Doffinutlysing, forhandling, kontrahering (35 mnd) – Fase 1: Analyse av alle bygg, bestemme tiltakspakke (4-5 mnd) – Fase 2: Investering, gjennomføre fysiske tiltak (12-24 mnd) – Fase 3: Garantiperiode (4-14 år). Energioppfølging, kurs, skoleopplegg, infoskjermar i rådhus osv osv • EPC er ikkje: – Outsourcing av vaktmeistertenester – Privatisering av byggforvaltninga – Omgåing av innkjøpsreglementet 7 8 Energy Performance Contracting 20 GWh/år -14 mill kr 6 GWh/år tilsv 4,2 Mkr/år 6 GWh/år tilsv 4,2 Mkr/år 9 EPC - utvikling og erfaringar - 1 • Tidlegare: Ofte initiert av entreprenør, ofte med eigne gjennomførings-opplegg 2010: • KS laga malar for EPC-gjennomføring og tok initiativ for å få laga Norsk Standard, gjennomførte mange EPC-kurs og presentasjonar for kommuner Resultat: Frå entreprenør- til kommunestyrte prosessar. Større tillit til EPC-verktøyet hjå kommunane • 2011: – Oppstart av 6-8 EPC-prosesssar i kommunar. – Arbeid igang med norsk standard. EPC - utvikling og erfaringar - 2 2012-15: • Mange kommuner i start og gjennomføring • Pr febr 15: ca 47 kommuner/KF har vore eller er gang med Doffin • Norsk standard (EPC) er rett rundt hjørnet • KS/Enova har gjennomført 10+8 EPC-kurs for kommuner+entreprenørar • Norsk Vann som representerer driftarar av VA-anlegg og gatelys vil vurdere EPC som verktøy for denne sektoren • Cicero-prosjekt “Energy savings – from regulation to realization” (samarb m FNI, UIO, Sintef, Afk, Enova, Gurigard, Eng + US universitet”) • Afk – energispareprosjekt. Konkret hjelp for større gjennomføringsgrad i kommuner. • Det blir gjennomført pilotprosjekt i burettslag (KG for UOI/Cicero) • Sommaren 2015: Norsk Standard for EPC-prosjekt EPC-kommuner som brukar KS-malane pr i dag. 1 av 2 Klæbu kommune: (Referanse: Tor Loraas – 95131291) Elverum kommune: (Ref Svein Arild Nyhus - 907 21813) Kragerø kommune: (Ref: Heidi Howatson – 99205723) Kongsberg kommune: (Ref: Hallvard Benum - 48 16 61 28) Vestre-Slidre kommune: (Ref: Ivar Aaker – 91862664) Nord-Aurdal kommune: (Ref: Gerd Westerheim – 99095247) Sør-Aurdal kommune: (Ref: Lene Grimsrud – 46426120) Skien kommune: (Ref: Hans Petter Heimholt – 90124155) Engerdal kommune: (Ref: Markus Pettersen - 91 51 48 41) Stor-Elvdal kommune: (Ref: Elin Grete Budal - 915 81 651) Åmot kommune: (Tor Yngve Johnsen - 9707 2397) Trysil kommune: (Ref: Hans Martin Aas - 990 42 524) Nordreisa kommune: (Ref: Dag Funderud - 976 30272) Kvænangen kommune: (Ref: Oddvar Kiærbech 40 40 56 11) Skjervøy kommune: (Ref: Terje Trætten – 90690366) Narvik kommune: (Ref: Bjørn Dalland – 41624458) Aure kommune: Ingvar Våg - 902 80 502 Halsa kommune: Rolf Sandvik - 480 35 311 Rindal kommune: Nils Heggem - 930 82 429 Smøla kommune: Bjørn Terje Roksvåg - 918 59 828 Sunndal kommune: Tor Fossum - 905 62 152 Surnadal kommune: Olav Rønning - 48 894 882 Tingvoll: Reidar. G. Hagen - 71 53 24 82 EPC-kommuner som brukar KS-malane pr i dag. 2 av 2 • • • • • • • • • • • • • Gran kommune – Terje Kristofferstuen- 40765064 Jevnaker kommune – Lars Haakenstad - 92271666 Lunner kommune – Arne Trøhaugen – 97547710 Oppland fylkeskommune – Morten Hoff - 97768332 Gausdal kommune – Gudbrand Aanstad - 90537200 Frogn kommune – Arne Krokeide Skedsmo kommune – Morten Knut Helsing 91787567 Flesberg kommune – Erik Hole Spydeberg kommune – Erik Flobakk - 95 83 80 55 Re kommune – Arne Johnsen – 908 99458 Stokke kommune – Petter Ugland - 416 20 852 Enebakk kommune – Stein Rosten Ringebu kommune – Per Kristian Simengård - 952 73 168 • • • • • • • • • • • • • Lillehammer kommune – Tore Bakke - 90846035 Ullensaker – Edin Alisic - 975 72 729 Hemsedal kommune og Gol kommune –Jørn Magne Forland - 97021974 Frogn kommune – Bjørn Edholm-415 31 330 Oppegård kommune- Tove B Gran - 48221201 Volda kommune – Kjell Magne Rindal - 91385952 Hobøl kommune Moss kommunale eiendom Røros kommune + 5 kommuner som ikkje har bestemt seg Kommunale KF: Skien Fritidspark (komm KF): Ref : Jon Steinar Tufte 9229 2468) Oslo kommune–Undervisningsbygg, Hanna AsakGyldenås - 98230076 • • • • • • • Basert på erfaring frå gjennomførte prosjekt (7 EPC prosjekt i 2011-12 (KG AS) Antal innb: 2232 – 25479 Oppv bruksareal: 17000 – 91000 m2 Antal bygg: 6 – 40 (snitt: 19) Invest. pr komm: 4-40 Mkr (snitt 14 Mkr) Invest. pr m2: 321 kr Invest. pr innb: 1430 kr Sparekontrakt: 1 – 6,5 GWh/år – (gj.snitt tilsv 29,6% av førforbruk) NB: alle nøkkeltal er aukande frå 2009 til i dag! • • • • Kongsberg: 6,7 GWh/år (36 % inntj.t 11 år) Skien: 7,2 GWh/år (30 % inntj.t ca 7,5 år) Oppland fk: 9,2 GWh/år (34 % ca 6,8 år) Narvik : 7,2 GWh/år (32%, ca 6,8 år) Erfaring med entreprenørane • Entreprenørar med kontrakter: – Siemens – Norsk Enøk og Energi – AF Energi og miljøteknikk – Eneas Energi (oppkjøpt av Caverion) – GK Norge – Schneider 15 Erfaring med entreprenørane 7 entreprenørar pr i dag Ulik tilnærming Effektiv gjennomføring Har sine tiltak ofte blir brukt Set på for ferske folk i fase 1 Stort sett fleksible i gjennomføring, vurdering av alternativ osv. Største barriera i utvikling av volum i EPC-prosjekt er kapsitet på entreprenørsida • • • • • • 16 Erfaringar med kommuner - generelt • Enkelte svært skeptiske («Har høyrt om…») • Prioritering-kapasitet-kompetanse gjeld fortsatt I EPC-prosjekt: • Grunnlagsdata, oversikt bygg, areal, forbruk • Må stole på robust gjennomføringsopplegg, KSmalane er det • Flinke til å sjå vedlikehalds – og energitiltak samla • Politikarane vil!. «Endeleg gjennomføring og ikkje berre papir» Vurderer redusert risko som svært positivt 17 EPC og varmepumper • I mange prosjekt er bruk av varmepumper viktigste tiltaka • Dei ulike entreprenørar har ulike tilnæring og ulike valg av løysingar • Generelt stor auke i luft/vatn-VP • I EPC-prosjekt er utvida produktgaranti på utstyr svært aktuelt. • Fjernvarme og varmepumpe i EPC prosjekt. 18 EPC - utvikling og erfaringar • 6-8 fv.selskap • Erfa med fv-selskap, eksempel: – – – – – – – – – – – – Frå svært positiv til svært negativ mottaking Går i forhandling Skape usikkerheit Press politisk Viser til varmeavtale Vise til mål om bruk av bioenergi Truge med konkurs «Hemmelege» avtaler Prising av effekt……. Endring av avtaler Redusert forbruk=>auka pris Må kjøpe minimumskvantum 19 EPC - utvikling og erfaringar med kommuner Ift fjernvarme • Erfa med kommuner, eksempel – I utgangspunktet positive til fv – Dårleg kjennskap til inngåtte avtaler (utgått, aldri underteikna, er det avtale?) – Forstår ofte ikkje avtalene – Veit ikkje korleis prisen er ift alternativ (ofte) – Fagleg usikre, er prisgitt info frå fv – Effektledd? – Uheldig med startindeks, men lang avtale – Dårleg informasjon om EPC-prosjekt til fv – Dårleg drift av varmeanlegg (sekundærside) 20 «Hva er potensialet? Og – fungerer det?» Basert på 5 % kalk.rente, 15 år levetid: I gjennomsnitt kontrakter med 30-35 % reduksjon , inntjeningstid 8 år (ekskl Enovastøtte Ja. det fungerer. 21
© Copyright 2024