1. No category

Utfordringar ved å være fosterforeldre til eit
fosterbarn med tilknytningsvanskar
Kvifor treng fosterbarn tilrettelagt omsorg, og kva utfordringar gjev dette
fosterforeldre?
av
Kandidatnummer 18
Maria Løkkebø
Challenges in parenting a foster child with attachment disorder.
Barnevern
BSV5-300
Mai 2015
Avtale om elektronisk publisering i Høgskulen i Sogn og Fjordane sitt
institusjonelle arkiv (Brage)
Eg gir med dette Høgskulen i Sogn og Fjordane løyve til å publisere oppgåva utfordringar
ved å være fosterforeldre til eit barn med tilknytningsvanskar i Brage dersom karakteren
A eller B er oppnådd.
Eg garanterer at eg har opphav til oppgåva, saman med eventuelle medforfattarar.
Opphavsrettsleg beskytta materiale er nytta med skriftleg løyve.
Eg garanterer at oppgåva ikkje inneheld materiale som kan stride mot gjeldande norsk
rett.
Ved gruppeinnlevering må alle i gruppa samtykke i avtalen.
Fyll inn kandidatnummer og namn og set kryss:
18, Maria Løkkebø
JA : X
NEI:
2
Innhaldsliste
1.0
I n n l e i i n g .................................................................................................................................. 4
2.0
M e t o d e ..................................................................................................................................... 5
2 . 1 L i t t e r a t u r v a l o g k j e l d e k r i t i k k ...................................................................................... 5
3 . 0 K v a e r e i n f o s t e r h e i m o g k v e n e r f o s t e r b a r n a ? ....................................................... 7
3 . 1 F o s t e r h e i m ............................................................................................................................. 7
3 . 2 F o s t e r b a r n a ............................................................................................................................ 8
4.0
T i l k n y t n i n g s t e o r i o g t e o r i o m a f f e k t r e g u l e r i n g .................................................. 9
4 . 1 O m s o r g s s v i k t o g u t v i k l i n g s t r a u m e ............................................................................ 9
4 . 2 T i l k n y t n i n g .......................................................................................................................... 11
4 . 2 . 1 T i l k n y t n i n g s s t i l a r ......................................................................................................... 12
4 . 3 I n d r e a r b e i d s m o d e l l e r .................................................................................................... 13
4 . 4 D e n f ø l s a m e h j e r n e n ....................................................................................................... 15
5 . 0 T i l r e t t e l a g t o m s o r g o g u t f o r d r i n g a r ...................................................................... 20
5.1
K v i f o r t r e n g f o s t e r b a r n t i l r e t t e l a g t o m s o r g ? ...................................................... 20
5 . 1 . 1 O m s o r g s s v i k t o g t r a u m e ........................................................................................... 20
5 . 1 . 2 B e h o v f o r n y e i n d r e a r b e i d s m o d e l l a r ................................................................. 21
5.1.3
A f f e k t r e g u l e r i n g ....................................................................................................... 23
5 . 2 F o s t e r f o r e l d r e s u t f o r d r i n g a r ........................................................................................... 24
5 . 2 . 1 Å s t å i s i t u a s j o n e n ....................................................................................................... 24
5 . 2 . 2 A v v i s i n g o g k j æ r l e i k .................................................................................................. 27
5 . 2 . 3 H j e l p e a p p e r a t ................................................................................................................. 29
6.0
A v s l u t n i n g ............................................................................................................................ 30
7.0
K j e l d e ..................................................................................................................................... 31
3
1 .0
Innleiing
Temaet i mi oppgåve er fosterforeldre sine utfordringar i møte med
f o s t e r b a r n o g d e i r a t i l k n yt n i n g s v a n s k a r . U t f o r d r i n g a f o r f o s t e r f o r e l d r e
er å være hos barnet gjennom åtferdsmessige og emosjonelle hinder, og
kanskje kan det å være hos barnet føre til ei forståing av barnets
avvikande, underlege og uforståelege åtferd og følelsar . Når
f o s t e r f o r e l d r e h a r l æ r t s e g å t yd e b a r n e t s å t f e r d o g f ø l e l s a r , o g e r i
stand til å lese dei emosjonelle og villedane signala barnet sender ut,
då har fosterforeldre eit godt utgangspunkt for å møte barnet sitt behov
(Whelan & Marvin, 2010, s.709).
P r o b l e m s t i l l i n g a m i o p p g å v e b yg g e r p å e r :
«Kvifor treng fosterbarn tilrettelagt omsorg, og kva utfordringar
gjev dette fosterforeldre?»
For å svare på mi problemstilling tek eg utgangspunkt i to perspektiv,
t i l k n yt n i n g s t e o r i o g t e o r i o m a f f e k t r e g u l e r i n g . E g f i n n b e g g e d e s s e t o
perspektiva relevant for å svare på kvifor fosterbarn treng tilrettelagt
o m s o r g , o g v i d a r e k o r l e i s d e t t e b yr p å u t f o r d r i n g a r f o r f o s t e r f o r e l d r e .
E g h a r v a l t t i l k n yt n i n g s o m p e r s p e k t i v f o r å s yn l e g g j e r e k o r s e n t r a l t
t r yg g t i l k n yt n i n g e r i h ø v e b a r n s i p e r s o n l e g d o m s u t v i k l i n g o g u t v i k l i n g
av evna til å regulere sine følelsesmessige impulsar. Eit mål for trygg
t i l k n yt n i n g e r a t o m s o r g s g j e v a r e t t e r k v a r t s k a l f u n g e r e s o m e i n t r y g g
b a s e f o r b a r n e t . D e t v i l s e i e e i n o m s o r g s p e r s o n s o m h ø yr e r , f o r s t å r o g
støttar om barnet føler seg utrygg eller i fare. Når barnet følar seg
t r yg g p å d e t t e , v i l b a r n e t b r u k e s i n e n e r g i p å u t f o r s k e v e r d e n o g l æ r e
(Bunkholdt & Sandbæk, 2008, s. 64). Eg vil få fram kva som skjer når
b a r n e t i k k j e h a r t r y g g t i l k n yt n i n g , o g i k k j e k a n b r u k e o m s o r g s g j e v a r
som trygg base. Det tar oss med til neste perspektiv, teori om
affektregulering. Eg har valt å skrive om hjernen si utvikling, med
h o v u d f o k u s p å a f f e k t r e g u l e r i n g . E g v i l b e l ys e k v i f o r e i t b a r n u t f ø r a r
ein viss åtferd, og kvifor barnet reagerer i spesifikke situasjonar. Dette
delkapittellet håpar eg skal skape ei forståing av kva hjernens
utvikling, og funksjonar har og sei for eit barn sine handlingar, tankar
4
og følelsar. Sånn eg forstår det går utvikling av affektregulerin g og
t i l k n yt n i n g h a n d i h a n d . D e t t e b e k r e f t a r S k å r d e r u d , H a u g s g j e r d o g
S t ä n i c k e ( 2 0 1 0 ) s o m s k r i v a t e i n g o d o g t r y g g t i l k n yt n i n g t i l
omsorgspersonar er avgjerande for spedbarn og småbarns utvikling av
ein indre affektregulering (Skårderud m.fl. 2010).
Begrep som blir brukt i oppgåva vil eg gjere greie for i den
samanhengen dei blir brukt.
2 .0
Metode
Metode dreiar seg om korleis ein går fram for å få informasjon, og
k o r l e i s e i n s k a l g å f r a m f o r å a n a l ys e r e d e n n e i n f o r m a s j o n e n . Å b r u k e
metode vil sei å følgje ein bestemt veg mot eit mål (Johannessen, Tufte
& Christoffersen, 2011). Kunnskap om metode er relevant for val av
framgangsmåte med ei oppgåve. I mi oppgåve har eg valt å gjere ein
litteraturstudie. Det vil seie at eg har valt å samle data og forsking som
allereie er eksisterande (Støren, 2010). Data i dette tilfellet er
i n f o r m a s j o n e g yn s k j e å u n d e r s ø k j e g r u n d i g a r e ( J o h a n n e s s e n m . f l . ,
2011, s.394). Ein grunn til at eg valte litteraturstudie var all litteratur
om fosterbarn og fosterheim som allereie finst, og det er allereie gjort
forsking om feltet. Eit litteraturstudie skapar ikkje ny kunnskap
( S t ø r e n , 2 0 1 0 ) , m e n e g h å p a å b e l ys e e k s i s t e r a n d e f o r s k i n g o g k u n n s k a p
på ein relevant og reflekterande måte i høve mi problemstilling.
2.1 Litteraturval og kjelde kritikk
Når ein skal leite etter litteratur og kjelde er det viktig at desse er
r e l e v a n t e o g g yl d i g e . I f o r s k i n g s l i t t e r a t u r b r u k a s t b e g r e p e t v a l i d i t e t ,
s o m b e t yr a t k j e l d e n e e r g yl d i g e o g s a m s v a r a r m e d f e n o m e n e t e i n s k a l
undersøkje (Johannessen m.fl., 2011 ). Validiteten i kjeldene eg har valt
vil eg komme tilbake til nedanfor.
D e t f i n n a s t t o t yp a r k j e l d e : P r i m æ r k j e l d e o g s e k u n d æ r k j e l d e . N å r
forskaren teke utgangspunkt i eigne erfaringar og kunnskap og
formidlar dette, blir det kalla primærkjelde. Mens seku ndærkjelde er ei
kjelde som referera til det som er publisert i primærkjelde. Ei form for
5
sekundærkjelde kan være lærebøker (Erikson, 2010). Sekundærkjelde
skrevet av ein ekspert på område er viktige kjelde når vi skal skaffe oss
overblikk over aktuell forsking, men det er viktig å være klar over at
forfattaren av ein sånn kjelde har gjort utval og avgrensingar som det
kan være nødvendig å reflektere over (Erikson, 2010). Eg vil både
bruke primær og sekundærkjelde i mi oppgåve.
Fosterheimsarbeid er noko eg har kjennskap til igjennom min familie og
vår erfaring som fosterfamilie. Grunnen til at eg nemner dette er grunna
l i t t e r a t u r o g k u n n s k a p . S o m f o s t e r f a m i l i e h a r e g t i l g a n g p å m yk j e
relevant litteratur etter kurs og foredrag vi har delteke på.
Fosterheimskontakten er ei tidsskrift for fosterheimsarbeid der ulike
profesjonelle skriv artiklar om utfordringar og problemstillingar for
f o s t e r h e i m a r . D e s s e a r t i k l a n e v i l b l i b r u k t m yk j e i m i o p p g å v e . G r u n n e n
til at eg har valt å bruke desse artiklane er fordi dei er relevante for mi
problemstilling, og dei teke opp fosterheimar og fosterbarns
utfordringar. Vidare i mi oppgåve har eg fokusert på forfattarar som er
anerkjente innan feltet. John Bowlby er anerkjent innan
t i l k n yt n i n g s t e o r i , o g r e f e r e r t a v k j e n t e f a g p e r s o n a r s o m K i l l è n o g
Bunkholdt som eg vil bruke i mi oppgåve i høve til mitt perspektiv om
t i l k n yt i n g s t e o r i . I h ø v e t e o r i o m a f f e k t r e g u l e r i n g v i l e g b r u k e S u s a n
H a r t s «D e n f ø l s a m e h j e r n e ». D e n n e v a l t e e g å b r u k e g r u n n a e i
anbefaling, og fordi den beskriver korleis hjernen utviklar seg gjennom
b l a n t a n n a t i l k n yt n i n g . H a r t e r o g e i t k j e n t n a m n i n n a n f e l t e t . I h ø v e
affektregulering har eg og valt å bruke ein norsk artikkel av Tone
W e i r e J ø r g e n s e n o g H e i n e S t e i n k o p f , «T r a u m e b e v i s s o m s o r g – i t e o r i o g
p r a k s i s ». A r t i k k e l e n s u p p l e r e r t i l H a r t s b o k , m e n J ø r g e n s e n o g
Steinkopf brukar litteratur og eigne erfaringar om feltet, noko eg meina
er relevant. Kapittelet eg no vil gå innpå handlar om fosterheim, og
fosterbarn. Desse to fenomena må definerast for å forstå kva o g kven
oppgåva handlar om.
6
3 .0 K v a e r e i n f o s t e r h e i m o g kv e n e r f o s t e r b a r n a ?
I dette kapitelet vil eg starte med å definere kva ein fosterheim er og
kven som kan bli fosterforeldre. Deretter vil eg gjere greie for kven
fosterbarna er, og kva fosterbarn si erfaring ofte kan være.
3.1 Fosterheim
Havik og Backe-Hansen (1998) ref. i (Sundt, 2011, s. 64) definerer
fosterheim som; «Ein heim som for kortare eller lengre tid, med eller
utan forsterkningstiltak, med eller utan slektstilknytning til barnet, med
eller utan eit fylkesnemdvedtak i botn, med eller utan direkte
tilknytning til staten mottar eit eller fleire barn til oppfostring». Eg
tolkar denne definisjonen som at fosterheimar kan være for ein kort
p e r i o d e , e l l e r f r a m t i l e i t b a r n e r m yn d i g . E i n b e h ø v e r h e l l e r i k k j e h a
b i o l o g i s k t i l k n yt n i n g t i l b a r n , m e n s k a l t i l b y o m s o r g o g o p p d r a g e l s e .
I Barnevernslova § 4 -22 første ledd boktav a blir fosterheim definert
som ein privat heim som tek i mot barn til oppfostring på grunnlag av
barnevernstenesta si beslutni ng om hjelpetiltak etter § 4 -4, eller i
samband med omsorgsovertaking etter § 4 - 12 eller § 4-8, andre eller
t r e d j e l e d d . L o v v e r k e t s yn e r a t e i n k a n b l i r p l a s s e r t i f o s t e r h e i m b å d e i
høve eit hjelpetiltak og ved omsorgsovertaking (Sundt, 2011, s.64)
Krava som skal leggjast til grunn for å bli fosterforeldre, er definert i
barnevernslova, fosterheimsforskrifta og retningslinja for fosterheim.
Eg vil trekke fram dei generelle krava som blir beskrevet i
fosterheimsforskrifta § 3. Der står det at fosterforeldre må ha særleg
evne, tid og overskot til å gje barn ein trygg og god heim.
Fosterforeldre må ha ein stabil livssituasjon, alminneleg god helse og
gode samarbeidsevner. Dei må og ha økonomi, bustad og sosialt
nettverk som gjev barn moglegheit til livsutfoldi ng. Fosterforeldre må
ha god vandel og må kunne leggje fram tilfredsstillande politiattest, jf.
barnevernslova § 6-10 tredje ledd (Sundt, 2011, s.116).
Det første steget på veg mot fosterheimsplassering er rekruttering av
fosterheim og utveljing og opplær ing av fosterfamiliar. PRIDE er den
7
mest brukte rekrutterings - og opplæringsmetoden i dag (Bunkholdt,
2 0 1 0 ) . P R I D E s t å r f o r «P a r e n t R e s o u r c e s I n f o r m a t i o n D e v e l o p m e n t
E d u c a t i o n », o g e r e i t a m e r i k a n s k p r o g r a m o v e r s e t t o g t i l p a s s a n o r s k e
forhold (Bunkholdt & Sandbæk, 2008). Programmet er basert på sosial
l æ r i n g s t e o r i , o g t i l k n yt n i n g s t e o r i . P R I D E h a r t o s e n t r a l e m å l s e t t i n g a r ,
først å ruste familiar til å klare oppgåve som fosterforeldre, og vidare
fungere som eit hjelpemiddel i utveljing av fosterforeldre (Bunk holdt &
Sandbæk, 2008). Gjennom rollespel, simulerte situasjonar, drøftingar
med erfarne fosterforeldre, film og sondering av holdningar til eigne
erfaringar gjennom livet, kan dei som vurdera å bli fosterfamilie få eit
innblikk i verksemda dei skal inn i (Bunkholdt & Sandbæk, 2008, s.
261). Målsettinga er å finne mennesker og familiar med kjenneteikn
som aukar moglegheitene for at ei plassering skal vare den tid det er
meint den skal vare. Familien må gje barnet omsorg og eventuell hjelp
det treng for å få ei god utvikling (Bunkholdt & Sandbæk, 2008).
Bunkholdt (2010) skriv at ingen forventar at ei fostermor eller ein
f o s t e r f a r s k a l h a n d t e r e a l l e t yp a r p r o b l e m s o m e i t f o s t e r b a r n s t r e v a r
med. Nokon tåler meir sinne og aggresjon enn andre, nokon let seg l ett
vippe av pinnen av avvising, mens andre klarar å vente lenge før dei ser
resultat av arbeidet sitt. Det er ulike utfordringar fosterforeldre møter i
høve eit fosterbarn, dette vil eg gå nærare inn på i kapittellet om
fosterforeldre sine utfordringar.
3.2 Fosterbarna
Fosterbarn er som alle andre barn, svært forskjellige. Samtidig har
mange fosterbarn til felles at dei er sårbare og kan ha opplevd
v a n s k e l e g o g o p p r i v a n d e f a m i l i e s i t u a s j o n a r ( A u d u n L ys b a k k e n r e f . i
Sundt 2011). Det er viktig å sjå fosterba rn som enkeltindivid med eigen
bakgrunn og historie og sine individuelle ressursar og interesse. Dei
v a n l i g a s t e å r s a k e n e t i l a t e i t b a r n m å f l yt t e i f o s t e r h e i m e r f o r e l d r a s i
manglande omsorgsevne. Det kan handle om foreldra si psykiske helse,
r u s m i s b r u k , f ys i s k o g p s yk i s k m i s h a n d l i n g , s e k s u e l l e o v e r g r e p e l l e r
materielle og sosiale problem (Sundt, 2011,s.30). Sundt (2011) skriv at
8
fosterbarn er enkeltindivid, men barna har likevel fellestrekk. Sånn eg
forstår det kan desse fellestrekka blant anna handle om at alle barna har
opplevd lite ivaretakande omsorg. Dette bekreftar Heidi Jacobsen og
Marit B. Hansen (2010) som skriv at barn og unge som må skifte
omsorgspersonar har som regel opplevd ein lite ivaretakande omsorgs
tidligare i livet. Fosterbarn er ei uts ett gruppe barn som har behov for
spesielt tilpassa omsorg for å sikre dei ein best mogleg utvikling. Dei
har behov for terapeutisk omsorg, noko som vil seie betre omsorg enn
d e t e i n v a n l e g v i s s e r p å s o m «g o d t n o k », o g o m s o r g a m å v æ r e s p e s i e l t
tilpassa det enkelte barn sitt behov (Jacobsen & Hansen, 2010). Her vil
eg nemne problemstillinga mi; kvifor treng fosterbarn tilrettelagt
omsorg, og kva utfordringar gjev dette fosterforeldre? Jacobsen og
H a n s e n ( 2 0 1 0 ) s k r i v a t t i l k n yt n i n g s t e o r i e r v i k t i g o g g j e r o s s e i t
grunnlag til å forstå barnets behov for omsorg og ivaretaking.
F e n o m e n e t t i l k n yt i n g s t e o r i e r n o k o e g v i l k o m m e i n n p å i n e s t e d e l a v
oppgåva.
4 .0
T i l kn y t n i n g s t e o r i o g t e o r i o m a f f e kt r e g u l e r i n g
I denne delen av oppgåva vil eg gjere greie for desse teorian e. Eg vil
først definere omsorgssvikt, og utviklingstraume.
4.1 Omsorgssvikt og utviklingstraume
G r ø h o l t m . f l ( 2 0 0 1 ) s k r i v a t å f i n n e e i n e i n t yd i g d e f i n i s j o n a v b e g r e p e t
omsorgssvikt og barnemishandling ikkje er enkelt. Oppfatninga av
akseptabel åtferd variera mellom kulturar, også i vårt eige land Noreg
som er i ferd med å bli eit fleirkulturelt samfunn. Det som opplevast å
være vanleg oppdragelse i ein familie, kan bli mishandling i ein anna.
Kvello nemner begrepet god nok omsorg, som er ein peikepinn på at
sjølv om omsorga som blir gitt ikkje er god, kan den være tilstrekkelig
til at barnet skal kunne utvikle seg normalt. Barn har ulik sårbarheit og
opplever ulik grad av risiko - og beskyttelsesfaktorar. Vurdering av
omsorg for barn må difor gjerast i f orhold til det einskilde barn sine
forutsetningar og behov og ikkje kollektivt (Kvello,2007). Med
omsorgssvikt forstår vi at foreldre eller dei som har omsorga for barnet
9
p å f ø r a d e t f ys i s k e e l l e r p s yk i s k s k a d e e l l e r f o r s ø m d e t s å a l v o r l e g a t
b a r n e t s i f ys i s k e o g / e l l e r p s yk i s k e h e l s e o g u t v i k l i n g e r i f a r e ( K i l l è n ,
2009, s. 33).
Ø yv i n d K v e l l o ( 2 0 0 7 ) s k r i v a t o m s o r g s s v i k t o g m i s h a n d l i n g f ø r e g å r p å
tvers av sosial klasse, etnisitet, kjønn, aldersgrupper og mange andre
trekk. Trekka ved barnet og oppvekstmiljø et har imdlertidig langt
m i n d r e f o r k l a r i n g s s t yr k e f o r m i s h a n d l i n g o g o m s o r g s s v i k t e n n t r e k k a
ved foreldra. Sånn eg forstår Kvello er det trekka ved foreldra ein må
undersøkje for å finne eit grunnlag for kvifor omsorgssvikt og
mishandling har funne stad (Kvello,2007). Når vaksne blir foreldre, vil
deira indre arbeidsmodellar påverke dei i korleis dei oppfattar, oppleve
og samspelar med sine eigne barn. Barndommen varar i generasjonar,
det vil seie at vi alle bærer vår barndom med oss (Killèn,2009).
T i l k n yt n i n g s v a n s k a r o v e r f ø r a s t f r å g e n e r a s j o n t i l g e n e r a s j o n . F o r e l d r e
s o m h a r v o k s e o p p i v o l d e l e g e , p s yk i s k b e l a s t a n d e o g o m s o r g s s v i k t a n d e
miljø, kan vidareføre sine erfaringar til eigne barn gjennom manglande
sensitivitet og sviktande omsorg (Killèn, 2009, s.15 7). Eg forstår dette
som at om ein har vakse opp med ei mor som ikkje har gitt deg som
barn kjærleg merksemd, eller vore audmjuk og omsorgsfull. Så er det
vanskeligare for deg som vaksen og forelder og utøve den omsorg for
barnet ditt. Du kjenner kanskje ikkje til noko anna enn det du har
opplevd i eigen barndom, og det fell deg naturleg og utøve omsorg du
sjølv har opplevd. Dette viser kor viktig det er at fosterbarn får
tilrettelagt omsorg, slik at dei lærar om sensitiv og trygg omsorg.
Jørgensen og Steinkopf (2013) beskriv at med utviklingstraumer meinar
ein at barnet utsettast for krenkande, skremmande opplevingar eller at
deira sentrale behov ikkje blir møtt. Dette startar tidlig i barnet sitt liv.
Det er påvist at sentrale områder i barnet sin hjerne blir påverka og
endrast av tidlig og vedvarande traumebelastning (Jørgensen og
S t e i n k o p f , 2 0 1 3 ) D e t t e g j e l d s æ r l e g t i l k n yt n i n g s s ys t e m e t , s ys t e m e t f o r
k r i s e h a n d t e r i n g , e m o s j o n s s ys t e m e t , h u k o m m e l s e n o g e v n a t i l r e f l e k s j o n
o g s j ø l v f o r s t å i n g . D e t t e v i l e g g å d j u p a r e i n n p å i d e l k a p i t e l l e t o m «D e n
f ø l s a m e h j e r n e ». N o v i l e g f ø r s t b e l ys e f e n o m e n e t t i l k n yt n i n g , o g
10
v i d a r e v i l e g g j e r e g r e i e f o r d e i u l i k e t i l k n yt n i n g s k v a l i t e t a n e e i t b a r n
kan ha.
4.2 Tilknytning
B a r n u t v i k l a r s t r a t e g i a r , t i l k n yt n i n g s m ø n s t e r , f o r å h a n d t e r e s t r e s s v e d
separasjon, sjukdom eller andre stressliknande situasjonar. Nokre barn
u t v i k l a r t r y g g t i l k n y t n i n g t i l s i n e f o r e l d r e , a n d r e u t v i k l a r u t r yg g .
T i l k n yt n i n g s m ø n s t e r e t t i l e i t b a r n k a n f o r t e l j e o s s k o r l e i s b a r n e t e r b l i t t
behandla, og korleis dei forventa å bli behandla (Killen,2010,).
T i l k n yt n i n g s t e o r i e r e i n d e l a v d e n u t v i k l i n g s p s yk o p a t o l o g i s k e
tradisjonen, som studera normal og abnormal utvikling innanfor same
forståelsesramme. John Bowlby har gjennom sitt arbeid beskrevet
m e k a n i s m a n e i m o r - b a r n - r e l a s j o n e n s o m l i g g e r t i l g r u n n f o r t i l k n yt n i n g ,
og korleis dette dannar grunnlag for barnet si vidare utvikling
(Zachrisson, 2010, s.285).
B o w l b y h a d d e t o h o v u d h yp o t e s a r , s o m e r g r u n n s t e i n a n e i
t i l k n yt n i n g s t e o r i e n . D e n f ø r s t e v a r a t a l l e b a r n k n yt s e g t i l s i n e
omsorgspersonar, det må det for å overleve (Killèn, 2010). Når eit barn
h a r t i l k n yt n i n g t i l n o k o n , b e t yr d e t a t h o e l l e r h a n e r s t e r k t n o k
disponert for å søke kontakt med vedkommande, og framfor alt gjer
d e t t e n å r d e t f ø l e r s e g t r u a o g h a r b e h o v f o r t r ø s t o g b e s k yt t e l s e .
B o w l b y m e i n a a t b a r n h a r e i t b a s e r t l i v s n ø d v e n d i g b e h o v f o r å k n yt t e
seg til sin omsorgsgjevar (Killèn, 2010). Eg forstår dette som at frå
s t a r t e n a v e i t b a r n s l i v b r u k a r b a r n e t u l i k e s i g n a l s o m u t l ø ys e å t f e r d f r å
omsorgsgjevar. For eksempel aktivera barnets gråt åtferd hos
omsorgsgjevar. Etter kvart som barnet blir eldre kan det tydeleggjere
s i g n a l s o m å s t r e k k j e s e g e l l e r n æ r m e s e g o m s o r g s g j e v a r . B a r n e t k n yt
seg på ulikt vis, avhengig av samspelet med foreldra (Killèn, 2010 ).
D e n a n d r e h yp o t e s e n v a r a t v i p a r a l l e l t m e d u t v i k l i n g a a v
t i l k n yt n i n g s m ø n s t e r u t v i k l a r n o k o k a l l a i n d r e a r b e i d s m o d e l l a r . I n d r e
arbeidsmodellar fortel oss korleis vi skal være foreldre, barn, og
korleis forholdet mellom foreldre og barn skal være (Killèn , 2010).
Omsorgsgjevar si evne til å tolke barnets signal og respondere sensitivt
11
p å b a r n e t s i t t s i g n a l h a r e i a v g j e r a n d e b e t yd i n g f o r b a r n e t s i t i l k n yt n i n g
og utvikling. Responsen bidreg til å forme dei samspels - og
t i l k n yt n i n g s m ø n s t r e s o m u t v i k l a r s e g i l ø p a v d e t f ø r s t e å r e t . S a m s p e l
med omsorgsgjevar organiserar hjernen si utvikling og er difor med å
forme oss som menneske (Killèn, 2010).
4.2.1 Tilknytningsstilar
M a r y A i n s w o r t h e r s e n t r a l i s t u d i e t a v t i l k n yt n i n g s k v a l i t e t . A i n s w o r t h
h a r i g j e n n o m s i n e s t u d i a r k l a s s i f i s e r t t i l k n yt n i n g s k v a l i t e t i t r e
k a t e g o r i a r A , B o g C . D e t v a r t s e i n a r e t i l f ø yd e i n f j e r d e k a t e g o r i D a v
Main og Solomon (Bunkholdt, 2010).
D e n f ø r s t e f o r m a f o r t i l k n yt n i n g b l i r k a t e g o r i s e r t s o m t i l k n yt n i n g s s t i l
B , o g b a r n m e d d e n n e t i l k n yt n i n g a h a r e r f a r t o m s o r g s p e r s o n a n e s o m
f o r u t s i g b a r e , f ys i s k o g e m o s j o n e l t t i l g j e n g e l i g e ( K v e l l o , 2 0 0 7 ) . B a r n a
s e r p å o m s o r g s g j e v a r s o m e i n t r yg g b a s e d e i k a n b r u k e s o m
utgangspunkt for å utforske omgivnadane (Bunkholdt, 2010). Barn som
opplever tilgjengelige, sensitive, responderande foreldre, foreldre som
t r ø ys t a r o g b e s k yt t a r , v i l u t v i k l e t r yg g t i l k n yt n i n g t i l d e i ( K i l l è n ,
2010).
U n n v i k a n d e t i l k n yt n i n g e r k a t e g o r i s e r t s o m t i l k n yt n i n g s s t i l A . B a r n
m e d u n n v i k a n d e t i l k n yt n i n g h a r o p p l e v d f o r e l d r e s o m s å l i t e
responderande og omsorgsfulle at dei forsøker å klare seg sjølv og ikkje
forventar og difor heller ikkje søkjer omsorg (Kvello, 2007). Barna sin
indrearbeidsmodell er prega av lave forventingar om å bli ivaretatt,
førestellingar om seg sjølv som lite verd, og at ein må styre unna andre
menneske (Bunkholdt, 2010).
A m b i v a l e n t e r e i t s t i k k o r d s o m b e s k r i v t i l k n yt n i n g s s t i l C . B a r n m e d
a m b i v a l e n t t i l k n yt n i n g h a r o p p l e v d n o k o r e s p o n s o g o m s o r g f r å
foreldre. Denne omsorga har derimot vore så ujamn at barnet har læ rt
s e g t i l å f o r s t e r k e s i n e s i g n a l f o r å f å r e s p o n s o g u t l ø ys e o m s o r g
( K v e l l o , 2 0 0 7 ) . F o r e l d r a h a r f ys i s k o g p s yk i s k v o r e d e r , f o r o g s å i k k j e
vore der. Sensitiviteten er varierande, noko som førar til at barna har
fått respons som av og til stemmer med de t dei ber om med sine signal,
12
og av og til ikkje (Bunkholdt, 2010). I samspelssituasjonar med
omsorgsgjevar reagerer barnet sterk ved separasjon, og er vanskelige å
roe ned ved gjenforening. Barnet prøvar å ha omsorgsgjevar merksemd
retta mot seg, og søkje r stadig kontakt. Sidan det er vanskeleg for barna
å forutsjå omsorgsgjevar bevegelsar, observera dei og forholde seg
aktivt til dei (Killèn,2009).
S i s t e t i l k n yt n i n g s s t i l e r t i l k n yt n i n g s s t i l D , d e s o r g a n i s e r t t i l k n yt n i n g .
F r yk t o g e i t s t e r k t b e h o v f o r å b e s k yt t e s e g e r s t i k k o r d f o r
t i l k n yt n i n g s s t i l D . D e t t e e r b a r n s o m h a r e r f a r t k o r v i k t i g d e t e r å i k k j e
framprovosere overgrep frå foreldra. Barna har ofte vakse opp med
foreldre som har virka skremmande på dei ved si mishandling.
M i s h a n d l i n g a k a n b å d e v æ r e f ys i s k o g s e k s u e l l ( K v e l l o , 2 0 0 7 ) .
Desorganiserte barn har ikkje noko fast mønster, og virrar ofte rundt
utan fullførte handlingsmønster. Barna kan for eksempel nærme seg,
s t o p p e o p p o g «f r y s e f a s t ». D e i v i s e f r yk t o g f o r v i r r i n g .
Omsorgsmiljøet barna veks opp i bærer preg av stor grad av
uforutsigbarheit, og/eller mishandling og alvorleg vanskjøtsel.
( B u n k h o l d t , 2 0 1 0 ) . F o r u t r yg g e f o s t e r b a r n t e k d e t l a n g t i d å e n d r e d e i
indre arbeidsmodellane ein har med seg. Det er ei utfordring for
fosterforeldre korleis ein respondera på eit barn med
t i l k n yt n i n g s v a n s k a r s i n e r e a k s j o n a r . O m d e t e r g l e d e , r e d s e l , f r yk t e l l e r
sinne. Fosterbarn kan ha sine desorganiserte strategiar som kan
opplevast merkeleg for dei som er rundt.
Å r e g u l e r e o g s t ø t t e b a r n s o m o p p t r e r s o m e i t «e m o s j o n e l t j o r d s k j e l v »
f r å u t r ø ys t e l e g g r å t , r a s e r i , t i l b a k e t r e k k i n g , m a n g e l p å a f f e k t u t t r yk k t i l
o v e r d r e v e n i n n yn d i n g h j å o m s o r g p e r s o n e n e r e i n s t o r ø v e l s e f o r
fosterforeldre. På bakgrunn av dette meina eg at desorganisert
t i l k n yt i n g e r e i n a v t i l k n yt n i n g s t i l a n e s o m g j e v f o s t e r f o r e l d r e s t ø r s t
utfordringar, og difor vil den være mest relevant i mi oppgåve.
4.3 Indre arbeidsmodeller
For å forstå korleis eit barn ser seg sjølv, omgivnadane og andre vil eg
gå nærmare innpå begrepet indre arbeidsmodellar. Dess e indre
13
arbeidsmodellane kan være med å forklare kvifor eit fosterbarn treng
tilrettelagt omsorg. Killèn skriv at om ein skal kunne forstå menneske
sitt forhold til problem og problemløysning, kriser og traumatiske
o p p l e v i n g a r , e r k u n n s k a p a r o m «e g » e l l e r «s j ø l v e t » h e i l t s e n t r a l t
(Killèn, 2009, s. 96).
U t i f r å s a m s p e l m e d t i l k n yt n i n g s p e r s o n a r u t v i k l a r b a r n e t i s i s t e h a l v d e l
av første leveår ein rekke modellar, som skapar ei forståing av verden
utanfor. Desse modellane kallar John Bowlby indre arbeidsmodell ar
(Hart & Schwartz, 2008). Barnets oppfatning av omverden strukturerast
gjennom desse modellane, som og inkludera barnets oppfatning av seg
s j ø l v i s a m s p e l . A r b e i d s m o d e l l e n e r e i n h yp o t e t i s k k o n s t r u k s j o n , s o m
beskriv barnet sine mentale representasjonar a v andre og seg sjølv, og
s o m s e t t e r i g o n g , s o m B o w l b y s e i e r «T a n k e n o m v e r k s e m d a » S å n n e g
forstår Bowlby vil det seie å gjere seg opp tankar om verksemda og
hendingar, for og så utføre eigen åtferd (Hart & Schwartz, 2008).
Gillian Schofield og Mary Beek (2014) skriv at eit barn eller vaksen sin
indre arbeidsmodell vil innehalde særlege forventningar eller
a n t yd n i n g a r o m e i n e r v e r d t å b l i e l s k a , o m e i n e r k o m p e t e n t t i l å f å t i l
t i n g o g o m d e t e r a n d r e m e n n e s k e r u n d t s o m v i l b e s k yt t e , h j e l p e o g
være der for ein (Schofield & Beek, 2014). Som nemnd over er det
grunna tidligare erfaring at barnet utviklar indre arbeidsmodellar av seg
sjølv og sine tilknytningspersonar, og forholdet til dei. Det er desse
modellane som gjere at barnet veit kva dei kan forvente a v
t i l k n yt n i n g s p e r s o n a r o g a n d r e v i k t i g e r e l a s j o n a r . D e i i n d r e
arbeidsmodellane forandrar seg på grunnlag av erfaring gjennom heile
livet. Likevell er det modellane som har utvikla seg dei første leveåra
som har størst innverknad på vidare utvikling av arbe idsmodellane, og
på den enkelte si erfaring (Killèn, 2010. s.51). Bunkholdt (2010) skriv
at erfaringar frå for eksempel fosterheimsarbeid visar at det ofte tek
lang tid før eit relasjonsskada barn begynner å forandre sin indre
arbeidsmodell. Det hendar og at barn ikkje hentar seg inn etter tidligare
skuffelsar, men slit med tilpassingsproblem gjennom oppveksten, og inn
i vaksenlivet. Kor vidt dette kan skje avhenge av fleire faktorar: kor
14
robust eller sensitivt barnet er i utgangspunktet, kor alvorleg
omsorgssvikten er, og kor lang tid det tar før barnet får god nok omsorg
(Bunkholdt, 2010, s.25).
4.4 Den følsame hjernen
I denne delen av oppgåva vil eg ta for meg den tredelte hjerne. Det er
viktig og forstå kvifor eit barn utfører ei viss åtferd, og kvifor barnet
reagerer på måtar det er vanskeleg å forstå. Eg håpar at dette
delkapittelet skal skape ei forståing av kva hjernen si utvikling og
f u n k s j o n b e t yr f o r e i t b a r n s i n e h a n d l i n g a r , t a n k a r o g f ø l e l s a r .
N e r v e s ys t e m e t v å r t d e l a s t o p p i s e n t r a l n e r v e s ys t e m e t o g d e t p e r i f e r e
n e r v e s ys t e m e t . S e n t r a l n e r v e s ys t e m e t b e s t å r a v r y g g m a r g e n ,
hjernestammen med lillehjernen, mellomhjernen og dei to hemisfærane
( h j e r n e h a l v d e l a n e ) . D e t p e r i f e r e n e r v e s ys t e m e t b e s t å r a v m o t o r i s k e o g
sensoriske nervetrådar, som forbinde hud, musklar og indre organ, med
ryggmargen (Hart & Schwartz, 2008, s.169). Nervebanar til hud og
musklar utgjere det somatiske nervesystem, mens nervetrådane til dei
i n d r e o r g a n s o m l u n g e o g h j e r t e , u t g j e r d e t a u t o n o m e n e r v e s ys t e m . D e t
s o m a t i s k e n e r v e s ys t e m h a r k o n t r o l l p å m u s k l a n e o g s e n d e r i n f o r m a s j o n
t i l o g f r å s a n s e o r g a n a n e , m e n s d e t a u t o n o m e n e r v e s ys t e m e t r e g u l e r a
livsviktige funksjonar som for eksempel hjerteaktivitet. (Hart &
Schwartz, 2008, s.171). Kamp, flukt, fødeinntak og seksualdrift er noko
s o m h e n g e r s a m a n m e d d e t a u t o n o m e n e r v e s ys t e m ( H a r t , 2 0 1 1 ) . K a m p
og flukt er noko eg vil utdjupe etter kvart.
D e t a u t o n o m e n e r v e s ys t e m e t b e s t å r a v t o s ys t e m , d e t s ym p a t i s k e o g d e t
p a r a s ym p a t i s k e n e r v e s ys t e m e t . D e t s y m p a t i s k e n e r v e s ys t e m e r
k o n t r o l l e r e e n e r g i a k t i v e r i n g a v n e r v e s t s ys t e m e t , f o r e k s e m p e l i
forbindelse med aktivitet som treng høg energi, som glede og truslar
( H a r t , 2 0 1 1 , s . 4 2 ) . Å f r e m j e f o r d ø ye l s e s p r o s e s s e n o g d e m p e h j e r t e t s i n
a k t i v i t e t e r n o k o n a v o p p g å v e n e t i l d e t p a r a s ym p a t i s k e s y s t e m ( H a r t ,
2 0 1 1 ) . D e t p a r a s ym p a t i s k e n e r v e s ys t e m e t d o m i n e r a u n d e r r o l e g e o g
t r yg g e t i l s t a n d e r o g e r e n e r g i o p p b yg g a n d e , m e n s d e t s ym p a t i s k e
n e r v e s ys t e m e t f ø r e b u r f l u k t e l l e r a n g r e p ( H a r t & S c h w a r t z , 2 0 0 8 ) .
15
A l l a n N . S c h o r e s k r i v a t t i l k n yt i n g s e r f a r i n g a r r e g u l e r a f ø r s t s t r u k t u r a r i
h j e r n e s t a m m e n o g m e l l o m h j e r n e n , o g l i t t s e i n a r e i d e t l i m b i s k e s ys t e m
(Hart & Schwartz, 2008, s.178). Hjernestammen ligg tett på
ryggmargen, og kontrollera vitale kroppsfunksjonar som blant anna
p u s t - o g h j e r t e r yt m e ( H a r t & S c h w a r t z , 2 0 0 8 ) . D e n n e d e l e n a v h j e r n e n
blir kalla den autonome og sansande hjerne (Hart, 2011). I
h j e r n e s t a m m e n f i n n e i n b l a n t a n n a a k t i v e r i n g s s ys t e m e t s o m s ø r g j e r f o r
regulering av arousal (energinivå) eller våkenhetsgrad (Hart, 2011, s.
38).
Mellomhjernen finn ein like over h jernestammen, og ligg i den
motoriske og følande hjerne(Hart,2011).Her finner vi hypotalamus, som
e r d r i v k r a f t a i d e t g r u n n l e g g j a n d e m o t i v a s j o n s s ys t e m ( H a r t & S c h w a r t z ,
2 0 0 8 ) . H yp o t a l a m u s s i r o l l e e r å s a m o r d n e a u t o n o m e , h o r m o n e l l e o g
motoriske prosessar til åtferd som dekker organismen sine momentane
behov(Hart,2011).
D e t l i m b i s k e s ys t e m l i g g i d e n m o t o r i s k e o g f ø l a n d e h j e r n e , o g b e s t å r
b l a n t a n n a a v a m yg d a l a o g h i p p o c a m p u s ( H a r t , 2 0 1 1 ) . A m y g d a l a e r e i n
k r i t i s k s t r u k t u r i d e i n e t t v e r k a s o m r e g u l e r e r f r yk t o g a g g r e s j o n .
A m yg d a l a o v e r v å k e r k o n s t a n t f o r å f ø r e b u o s s t i l h a n d l i n g o m d e t
dukkar opp ein potensiell fare(Hart,2011).
Prefrontal korteks ligg i den tenkjande hjerne(Hart,2011). Prefrontal
korteks er avgjerande for følelsesmessig stabilitet og mental st abilitet,
i og med at dette området gjer det mogleg å endre tankar og handlingar
på bakgrunn av assosiasjonsendringar(Hart, 2011).
S u s a n H a r t ( 2 0 1 1 ) s k r i v a t b a r n e t s i t t n e r v e s ys t e m r e g u l e r a s t g j e n n o m
s a m s p e l m e d o m g i v n a d a n e . N e r v e s ys t e m e t u t v i k l a r s e g , n o k o s o m f ø r a r
til at funksjonane stadig blir meir sjølvregulerande gjennom læring i
samspelssituasjonar, dette vil støtte hjernen si sjølvorganisering(Hart,
2 0 1 1 ) . G j e n n o m k o o r d i n e r t v a k s e n s t yr t g j e n s i d i g l e i k k a n b a r n e t l æ r e å
regulere sitt arousalnivå. Ba rnet vil tileigne seg ferdigheter ut i frå den
vaksne si regulering,og sånn formast dei nevrale kretsløpsforbindingane
som gjer at barnet etterkvert kan regulere seg sjølv (Hart, 2011).
16
Vi er født med ein grunnlag for sjølvregulering, men reguleringa går
ifrå å være noko som finn stad i gjensidig kontakt, til å være
individuell (Hart,2011, s.119).Hart (2011) peikar på eit viktig aspekt
ved omsorgsutøving, og det er å støtte barnet til å kunne handtere auka
mengder intenst arousal og samtidig trøste før barn et overveldast av
følelsar. Eit spedbarn utviklar i løp av sitt første leveår ein stadig
større toleranse for auka mengde arousal, og brukar kommunikative
erfaringar med omsorgsgjevar til å regulere sin indre tilstand (Hart,
2 0 1 1 , s . 1 2 9 ) . U t v i k l i n g a v n e r v e s ys t e m e t a v h e n g e r a v o m b a r n e t u t s e t t a s
for tilstrekkeleg relevant stimulering til dei ulike områda aktiverast.
Både for høge og låge arousalnivå svekker utviklinga(Hart,2011).
Eit barn som oppleve stor frustrasjon, og er i stand til å kontrollere
e i g n e s p e n n i n g a r , o g d e r e t t e r s ø k j e r o m s o r g s p e r s o n f o r t r ø ys t , u t v i k l a r
i f ø l g j e H a r t e i t f l e k s i b e l t o g t i l p a s n i n g s d yk t i g n e r v e s ys t e m s o m e r i
s t a n d t i l å r e s p o n d e r e p å s t r e s s f yl t e o p p l e v i n g a r ( H a r t , 2 0 1 1 , s . 1 2 9 ) . H a r t
(2011) seier derimot at om eit barn veks opp un der omsorgssvikt i eit
m i l j ø s o m e r l i t e f o r u t s i g b a r t , v i l n e r v e s ys t e m e t k u n n e f o r b l i s v a k t
organisert og bli prega av kaos. Det at barnet kan søkje ein
omsorgsperson som kan hjelpe med regulering, og ikkje minst forståing,
o p p l e v e e g s o m e i n b e s k yt t a n d e o g f ø r e b yg g a n d e f a k t o r .
Ein omsorgsperson som ikkje avviser, er tilgjengeleg og støttande. Som
Hart (2011) skriv; Meistring av stressfylte situasjonar oppnåast ved å
gjennomleve og overvinne dei, ikkje ved å unngå dei (Hart,2011,s.129).
Sterke feilintoningar frå omsorgsgjevar etterlatar eit barn med usikker
t i l k n yt n i n g , o g u t l ø y s e r k a o t i s k e e n d r i n g a r i n e r v e s ys t e m e t ( H a r t ,
2011). Når eit barn står ovanfor ein truande situasjon begynner ein
a l a r m r e a k s j o n k o r d e n s ym p a t i s k e k o m p o n e n t e n i d e t a u t o n o m e
n e r v e s ys t e m e t b l i r a k t i v e r t ( H a r t , 2 0 1 1 ) . O m e i n o m s o r g s p e r s o n i k k j e
hjelper barnet å regulere følelsane og tilstanden, men heller forsterkar
skaden, eskalerer barnet i eit ekstremt overarousalmønster (Hart,2011,
s.180). Dette skjer ved at barnet signaliserer at d et treng hjelp, men
omsorgsperson forsette å forsterke smerten. Eit barn som opplever å
komme i denne tilstanden utan teikn på respons, vil ikkje vise interesse
17
for stimuli i den eksterne verden og går inn i ei indre verd (Hart, 2011).
I f ø l g j e H a r t ( 2 0 1 1 ) v i l b a r n e t l i k e v e l s ø k j e o m s o r g s p e r s o n i u t r yg g e
situasjonar, men når omsorgsperson sin åtferd gjer barnet redd, settast
d e t i e i t u l ø ys e l e g d i l e m m a . B a r n e t k a n i k k j e s ø k j e t r ø ys t h o s n o k o n ,
r e t t e m e r k s e m d a s i v e k k e l l e r f l yk t e ( H a r t , 2 0 1 1 ) . E i t b a r n s o m
k o n t i n u e r l e g e r u t s e t t f o r s t r e s s f yl t e o p p l e v i n g a r , b r u k a r a l l s i n e n e r g i
p å å f o r s ø k e å f i n n e e i n r e l e v a n t s j ø l v b e s k yt t e l s e s t r a t e g i ( H a r t , 2 0 1 1 ) .
Tone Weire Jørgensen og Heine Steinkopf (2013) snakkar om kapteinen,
m a s k i n i s t e n o g f yr b ø t a r e n ( i l l u s t r a s j o n h e n t a f r å J ø r g e n s e n &
Steinkopf, 2013). Ein kan førestille seg hjernen som eit skip. Den øvste
delen av hjernen er kaptein, midten er maskinisten og den nederste er
f yr b ø t a r e n .
Jørgensen og Steinkopf (2013) skriv at toleransevindauget og den
t r e d e l t e h j e r n e e r b e g r e p s o m e r n yt t i g i h ø v e p r a k t i s k e m ø t e m e d
traumatiserte barn. Ein kan førestille seg hjernen som eit skip. Eit skip
med ein kaptein som helde til i den regulerande, reflekterande og
fornuftege delen av hjernen (prefrontal korteks). Maskinisten helde til i
d e n d e l e n a v h j e r n e n d e r e i n b l a n t a n n a f i n n e m o s j o n a r , t i l k n yt i n g o g
h u k o m m e l s e ( l i m i b i s k e s ys t e m ) . T i l s l u t t f i n n e i n f yr b ø t a r e n i d e n
autonome og sansande hjerne (hjernestammen og lillehjernen). Eg har
18
valt å bruke Jørgensen og Steinkopf (20 13) sitt døme for å forstå
hjernens ulike funksjonar på ein litt enklare måte:
«Kapteinen er fornuftig, reflekterande og kan tenkje konsekvensar,
mens maskinist og fyrbøtar ikkje har desse funksjonane. Fyrbøtar står
for energi i form av stresshormona når det er behov for det, mens
maskinisten formidlar denne energien gjennom følelsar og
tilknyntningsmønster. Når trykket i fyrkjelen blir for høgt, forlet
kapteinen brua, og skuta er utan styring». (Jørgensen & Steinkopf,
2013, s.13)
(Illustrasjon av Dag No rdanger, 2013, henta frå :
http://www.allmannabarnhuset.se/wp -content/uploads/2014/03/Dag Nordanger-Sma-barn-og-trauma.pdf)
A l l e n e r v e s t s ys t e m h a r e i t t o l e r a n s e n i v å e l l e r t o l e r a n s e v i n d a u g e t s o m
brukast av Nordanger, Jørgensen og Steinkopf. Om tenking eller åtferd
b l i r f o r s t yr r a , n å r a r o u s a l n i v å e t b e v e g a r s e g u t o v e r t o l e r a n s e n i v å e t , v i l
e n e r g i e n b l i b r u k t t i l å o v e r v i n n e d e n s t r e s s f yl t e t i l s t a n d e n ( H a r t , 2 0 1 1 ,
s.130). Strategiar for å overvinne stresstilstanden er fight, flight and
f r e e z e . K j e m p e , f l y k t e e l l e r f r ys e . D e t t e v i l e g k o m m e t i l b a k e t i l i
delen om affektregulering.
Toleransevindauget er ei beskriving av når kapteinen er tilstade. Når
barnet er utanfor sitt toleransevindauget har det ikkje kontakt med
19
kapteinen. Barnet er ikkje tilgjengeleg for fornuft, og styrast av dei
smertefulle erfaringane som ligg i maskinrommet (Jørgensen &
Steinkopf, 2013). Jørgensen og Steinkopf (2013) skriv at ei sentral
utfordring for omsorgspersonar er å forsøke å halde barnet i
toleransevindauget, då det er her moglegheit for læring og utvikling kan
s k j e . D e t t e s yn l e g g j e r k v i f o r b a r n t r e n g t i l r e t t e l a g t o m s o r g , o g k v a
utfordring dette gjev fosterforeldre. Eg vil komme tilbake til dette i
neste del av oppgåva.
5 . 0 T i l r et t e l a g t o ms o r g o g u t fo r d r i n g a r
Ein høg prioritet hos alle som jobbar med fosterheimsomsorg er at
f o s t e r f a m i l i e n s k a l u t g j e r e e i t f ø r e b yg g a n d e m i l j ø s o m r e d u s e r a d e n
negative verknaden av barnet sin e tidligare erfaringar i høve
omsorgssvikt eller overgrep. Fosterheimen skal fremje sunn utvikling
emosjonelt, åtferd- og relasjonsmessig (Whelan & Marvin, 2010,s.705).
I dette kapittelet vil eg drøfte problemstillinga mi i høve teori og
forsking. Første del handlar om fosterbarn og tilrettelagt omsorg. Eg vil
gå igjennom tre punkt; Omsorgsvikt og traume, behov for indre
arbeidsmodellar og affektregulering. Neste del av oppgåva handlar om
fosterforeldre sine utfordringar. Her er og tre punkt: Å stå i
situasjonen, avvisning og hjelpeapperatet. Eg har valt å bruke blant
a n n a G i l l i a n S c h o f i e l d o g M a r y B e e k s i n «T r y g g B a s e m o d e l l e n – e i n
veiledar for fosterforeldre» når eg skal drøfte tilrettelagt omsorg for
fosterbarn, og utfordringar for foreldre. Her kjem ma nge av
fosterforeldre sine utfordringar og fosterbarn sine følelsar fram, og
dette finn eg svært relevant for drøftingsdelen i mi oppgåve.
5 .1
K v i f o r t r e n g f o s t e r b a r n t i l r e t t e l a g t o ms o r g ?
5.1.1 Omsorgssvikt og traume
Eg har valt å ha omsorgsvikt og traume som eit punkt på kvifor barn
treng tilrettelagt omsorg. Eg opplever det er viktig og trekke fram desse
to faktorane fordi omsorgssviktande og traumatiserte barn har opplevd
og erfart ting eit barn ikkje skal oppleve.
20
Dei fleste barn som blir plassert i foster heim har fått erfaringar, og har
allereie komme godt inn på ei utviklingsbane når dei blir plassert i
fosterheim (Whelan & Marvin,2010). I løp av den tida barn er i heimen
der det forgår omsorgssvikt og/eller overgrep vil små barn med si raske
hjerneutvikling ha absorbert, lært og praktisert dei relasjonsmønstra og
reguleringsmekanismane som foregår i heimen (Whelan & Marvin,
2010). På bakgrunn av dette verkar det som at barn som lever under
omsorgssvikt ikkje har hatt moglegheita til å oppleve og ta til se g
s u n n e o g e f f e k t i v e m ø n s t r e f o r t r ø ys t i n g , f ø l e l s e s r e g u l e r i n g o g
relasjonsåtferd. Dei har heller ikkje opplevd den positive verknaden av
å v æ r e f ø l e l s e s m e s s i g o g f ys i s k b e s k y t t a ( W h e l a n & M a r v i n , 2 0 1 0 ) .
O p p l e v i n g a a v å v æ r e t r yg g h e n g e r s a m a n m e d r e l a s j o n . T r a u m a t i s e r t e
barn forbinde ofte vaksne med vonde følelsar. Dette fører til at
e v e n t u e l l e n ye o m s o r g s g j e v a r a r b l i r s e t t p å m e d m i s t a n k e ( J ø r g e n s e n &
Steinkopf,2013). Det er presisert i moderne hjerneforsking at
t r a u m a t i s e r t e b a r n o f t e h a r e i t h yp e r s e n s i t i v t n e r v e s ys t e m , d e r
«a l a r m e n » g å r k o n s t a n t , o g p å t i d s p u n k t o g i s i t u a s j o n a r s o m k a n v e r k e
uforståelege for dei som er rundt (Jørgensen & Steinkopf,2013). Når
alarmen går i amygdala, vil barnet miste kontakten med den tenkande
hjerne som er fornuftig og reflekterande. Når eit barn er i denne
s i t u a s j o n e n e r i k k j e l æ r i n g o g u t v i k l i n g a v n ye å t f e r d s m ø n s t r e e i n
m o g l e g h e i t ( J ø r g e n s e n & S t e i n k o p f , 2 0 1 3 ) . D e t t e s yn l e g g j e r k o r v i k t i g
tilrettelagt omsorg er, og utfordringane fosterforeldre har.
Fosterforeldre må i høve ein sånn situasjon opptre sensitivt, og være
merksame og reflekterande på eigne reaksjonar (Jørgensen &
Steinkopf,2013).
5.1.2 Behov for nye indre arbeidsmodellar
Eg vil dra fram det Schofield og Beek (2014) skreiv om barns indre
arbeidsmodellar. Dei inneheld særlege forventningar eller tankar om ein
er verdt å bli elska, om ein er kompetent til å få til ting og om det er
a n d r e m e n n e s k e r r u n d t s o m v i l b e s k yt t e , h j e l p e o g v æ r e d e r f o r e i n .
21
Bowlby observerte at barns indre arbeidsmodell blir forma i løp av dei
aller første leveåra, og at den gradvis blir mindre fleksibel etterkvart
som barnet blir eldre. Det vil seie at jo lengre eit barn lever med
sviktande omsorg, jo meir krevjande er det for barnet å modifisere sine
grunnleggjande tankar om seg sjø lv og andre (Schofield og Beek,2014).
F o s t e r f o r e l d r e h a r e i v i k t i g o g u t f o r d r a n d e o p p g å v e m e d å t r yg g e
barnet, og dette kan ta lang tid. Schofield og Beek (2014) skriv at
barnet vil trenge mange erfaringar med å bli sett og respondert av
omsorgsfulle vaksne, før det kan fattast håp om at fosterfamilien er der
for han/ho. Den indre arbeidsmodellen vil blant anna bestå av tankar
om ein er verdt å elske. Eit barn som har vokse opp i eit belasta miljø
med foreldre som ikkje har vore tilstade emosjonelt, vil det barne føle
seg elska?
Schofield og Beek (2014) skriv at om fosterforeldre kan gje vedvarande
støtte og god omsorg, er positiv endring av barnets indre
arbeidsmodellar mogleg gjennom heile ungdomstida. Barns åtferd blir
organisert rundt dei forventningane dei har til seg sjølv og andre. Desse
forventingane vil verke inn på korleis dei møter andre og korleis andre
førehelde seg til dei. Sånn blir det etablert positive og negative sirklar
a v f o s t e r k n i n g . T i l d ø m e s v i l e i t b a r n s o m f ø l e r s e g v e l o g t r yg g p å s e g
sjølv, og som ventar at andre vil være vennlege og varme, møta
j a m n a l d r a p å m å t a r s o m s i g n a l i s e r e r «D e k a n l e i k e m e d m e g . E g v i l
v æ r e e i n g o d v e n n ». D e s s e s i g n a l a v i l a u k e s a n n s yn e t f o r p o s i t i v
respons. Men på den andre sida for eit barn som har låge ta nkar om seg
s j ø l v o g f o r v e n t a r a v v i s i n g t r u l i g s i g n a l i s e r e r «E g t r e n g e r i k k j e b l i r
v e n n m e d d yk k , o g e g yn s k j e i k k j e d e t ». B a r n e t f r yk t a r n e g a t i v r e s p o n s ,
og vil trulig bli avvist. Dette fører til at barnet får bekrefta sin indre
arbeidsmodell av å være li te verdt, og at ingen vil være der for deg.
Positive indre arbeidsmodellar vil kunne handtere ein viss grad av
avvising. Negative arbeidsmodellar har ein tendens til å sjå fiendskap i
s j ø l v n ø yt r a l å t f e r d . F o s t e r f o r e l d r e m å h j e l p e b a r n t i l å m o d i f i s e r e s i n e
negative forventingar til seg sjølv og andre, og dette krev
tilgjengelegheit og respons som er sensitiv sjølv om barnets åtferd gjer
22
u t r yk k f o r å v æ r e a v v i s a n d e o g f i e n d t l e g . D e t t e e r e i v a n s k e l e g o p p g å v e
for fosterforeldre, og eg vil komme nærmare innpå dette seinare.
5.1.3 Affektregulering
Som eg har nemnt tidligare svarar hjernens utvikling til barnet sin
f ys i s k e , s o s i a l e o g e m o s j o n e l l e u t v i k l i n g . F yr b ø t a r e n j o b b a r i
hjernestammen og midthjernen, og sørgjer for at vi lever. Dette er den
delen av hjernen som først utviklast, trongen til å overleve (Killèn,
2 0 0 9 ) . D e i d e l a n e a v h j e r n e n s o m u t v i k l a s t s i s t e r d e t l i m b i s k e s ys t e m ,
som er involvert i regulering av følelsar, og korteks som er involvert i
abstrakt og konkret tenking (Killèn,2009). Ein av dei mest o mfattande
konsekvensane av tidlig omsorgssvikt er barnas manglande evne til å
r e g u l e r e i n t e n s i t e t i u l i k e f ø l e l s a r ( H a r t , 2 0 1 1 ) . I h ø v e t i l k n yt n i n g s t e o r i
har omsorgsgjevar si evne til å tolke barnet sine signal og respondere
s e n s i t i v t p å b a r n e t s i n e s i g n a l e i n a v g j e r a n d e b e t yd i n g f o r b a r n e t s i
t i l k n yt n i n g o g u t v i k l i n g ( K i l l è n , 2 0 1 0 ) . S m å b a r n h a r i u t g a n g s p u n k t e t
ikkje moglegheita til å regulere sine følelsar, affektregulering er lært,
ikkje medfødt (Jørgensen og Steinkopf,2013).
Stephen Porge (ref. i Hart & Schwartz, 2008, s.209) skriv at om
n e r v e s ys t e m e t o v e r l e n g r e t i d u t s e t t a s t f o r s t r e s s , o g d e t f i n s t i n g e n
v e g a r u t , d å v i l n e r v e s ys t e m e t v i l a v s e g s j ø l v g å i n n i e i t f o r l a v t
a r o u s a l n i v å . D e t t e e r e i n b e s k yt t e l s e s t r a t e g i f o r b a r n e t ( H a r t &
S c h w a r t z , 2 0 0 8 ) . B a r n e t v e i t i k k j e k v a d e t s k a l g j e r e , o g f r ys e r f a s t . N å r
dette skjer er ikkje barnet i toleransevindauget, noko som vil sei at
barnet ikkje tilgjengeleg for læring, og utvikling. Barnet har heller
ikkje moglegheita til å handtere eiget stress, dette må barnet ha hjelp
t i l å r e g u l e r e . I d e t a u g e b l i k k e t b a r n e t g å r i n n i f r ys t e t i l s t a n d , t a p a r
dei kapasitet til å bearbeide informasjon frå både den eksterne og eigen
indre verd. Denne tilstanden er ofte å sjå hos barn med eit
desorganisert tilknytningsmønster (Hart & Schwartz,2008). Eit barn
som har opplevd tidlege traume har ikkje tilgang på komplekse
forsvarsmekanismar. Distansering, der barnet enten isolera seg frå
omverda eller inngår i ein kamp/flukt -åtferd er i den forbindelse ein
overlevelsemekanisme, d er formålet er å handtere traumatiske
23
s i t u a s j o n a r ( H a r t & S c h w a r t z , 2 0 0 8 ) . E i t b a r n s o m h a r n yt t a s e g a v
d e n n e m å t e n å h a n d t e r e t r a u m a t i s k e o p p l e v i n g a r , v i l i e t t e r t i d n yt t e s e g
av denne form for distansering i mot eit bredt spekter av daglege
stressfaktorar (Hart & Schwartz,2008). Fosterbarn som nyttar seg av
desse strategiane treng blant anna hjelp til regulering av følelsar, og
for at fosterforeldre skal kunne hjelpe med dette må dei og forstå
barnet. Det kan by på utfordringar, og nokon av desse utfordri ngane vil
bli nemnd i neste del av oppgåva.
5 .2 Fo s t e r f o r e l d r e s u t f o r d r i n g a r
5.2.1 Å stå i situasjonen
Fosterforeldre kan møte mange og forskjellege utfordringar ilag med eit
fosterbarn. I desse situasjonane er det viktig å være og stå i situasjonen
med fosterbarn. For å forklare kva eg meina med dette vil eg gå ut ifrå
n o k o k a l l a C i r c l e O f S e c u r i t y, o g k a l l a t r y g g l e i k s i r k e l e n . E g v i l f ø r s t
g j e e i k o r t s k i l d r i n g a v t r yg g l e i k s i r k e l e n .
(Illustrasjon henta frå: http://ung-dom.no/img/trygghetssirkelen.png).
T r yg g l e i k s s i r k e l e n e r e i v i s u a l e r i n g a v b a r n e t s b e h o v f o r å s ø k e u t f r å
foreldra for å utforske omgivnadene (øverste del av sirkel), og søke til
f o r e l d r a n å r t i l k n yt n i n g s b e h o v e t e r u t l ø ys t ( n e d e r s t e d e l a v s i r k e l e n ) .
24
M e n f o r e i t f o s t e r b a r n e t m e d t i l k n yt n i n g s v a n s k a r v i l d e t k j e n n e b e h o v e t
i nederste del av sirkelen, og vil det søkje fosterforeldra? Det er viktig
at fosterforeldra forstår sirkelen og kva som skjer når dei ikkje er
tilgjengeleg til å møte barnas behov. Barn med desorganisert
t i l k n yt n i n g s s t i l h a r s o m n e m n t i t e o r i k a p i t e l l e t i k k j e n o k o f a s t m ø n s t e r ,
o g e r u t e a v s t a n d t i l h a n d t e r e s i n e k s t r e m e t i l k n yt n i n g s r e l a t e r t e a n g s t .
B a r n m e d d e n n e t i l k n yt n i n g s s t i l e n e r u l i k e m e d o m s yn t i l k o r l a n g t i d
det teke dei å finne fram til eit fungerande samspelsmønster ovanfor
omsorgspersonar (Killèn, 2009).
Ved ein kvar plassering i fosterheim er håpet at barnets automatiserte
tanke-, følelses- og åtferdsmønstre med tida vil endrast til sunnare
f ø l e s e s - o g r e l a s j o n s m ø n s t r e i d e t n ye o m s o r g s m i l j ø e t ( W h e l a n &
Marvin, 2010). Men kva er fosterforeldras rolle for at bidra til endring?
S e n s i t i v i t e t , i n n s i k t o g e m o s j o n e l l s t ø t t e . T i l k n yt n i n g s t e o r i g j e r u t r yk k
for at det å bli møtt med sensitiv, konsistent o g påliteleg omsorg kan
modifisere barns tidligare forventingar til seg sjølv og andre. Det er ein
a v g r u n n a n e t i l a t o p p g å v a t i l n ye o m s o r g s g j e v a r a r , i d e t t e t i l f e l l e
fosterforeldre er så sentral. Dei må gå inn i noko meir enn ei vanleg
omsorgs oppgåve. De i må kunne gje trygg baseomsorg. For at barnet
skal bli hjulpet til å modifisere sine mest grunnleggjande tankar om seg
sjølv og andre (indre arbeidsmodell) må dei tilby barnet svært reflektert
og terapeutisk omsorg (Schofield og Beek, 2014). Fosterforeldr e må
kunne ivareta barnet på måtar som visar barnet at dei er til å stole på,
a t d e i b å d e f ys i s k o g p s yk i s k e r t i l s t a d e f o r b a r n e t , o g a t d e i f a n g a r o p p
og svarar konsistent på barnets behov. Utfordringar kan være barnets
u t v i k l a b e s k yt t e l s e s s t r a t e g i a r . S o m e g n e m n t e i d e l k a p i t t e l e t o m
o m s o r g s s v i k t u t v i k l a r b a r n e t s t r a t e g i a r f o r å b e s k yt t e s e g m o t
r i s i k o f a k t o r a r i h e i m e n . D e s s e b e s k yt t e l s e s s t r a t e g i a n e m å f o s t e r f o r e l d r a
forstå, og i tilegg tilpasse sine tilnærmingar til barnet sånn at barnet
opplever omsorga dei gjer som komfortabel og aksepterande, heller enn
underminerande eller truande (Schofield og Beek, 2014). Den
relasjonen som utviklar seg mellom barn og fosterforeldre kan gje
25
barnet ein trygg base det har moglegheita å utforske, og utvikle seg
ifrå.
Utfordringar for fosterforeldre er kompleks, eit mål er å endre barnas
forvetningar til vaksne. Det å gjere barna trygge på at i denne familien
kan barn stole på at dei vaksne teke vare på dei og møta behova deira.
Først må som nemnt over fosterforeldra fo rstå dei forvirrande signala
og bodskapa barna kan sende. Schofield og Beek (2014) skriv at
g j e n n o m o r d o g å t f e r d k a n b a r n f o r m i d l e «E g t r e n g e r d e g i k k j e , e g v i l
p a s s e p å m e g s j ø l v », e l l e r «E g t r e n g e r d e t h e i l e t i d a , m e n d u v i l a l d r i
k u n n e g j e m e g d e t e g h a r b e h o v f o r », e l l e r «E g b e r r e h a n d t e r e a n g s t e n
m i n n å r e g k o n t r o l l e r e r d e g , o g a l t s o m s k j e r i h u s e t ». E g o p p l e v e r a t
her er det viktige for fosterforeldre og minne seg sjølv på kva barnet
verkeleg trenge i situasjonen. Kva trenge barnet? Kva treng barnet at eg
gjere no? (Schofield & Beek, 2014).
M e d d e t t e i t a n k a n e k a n f o s t e r f o r e l d r e b e g yn n e å b e t r e f a n g e o p p
barnets behov og signal, og deretter gripe alle moglegheiter til å gjere
o g s e i t i n g s o m v i l b e g yn n e å e n d r e b a r n e t s f o r v e n t i n g a r t i l s e g s j ø l v o g
andre. Dette vil sei at fosterforeldre gjer verbale og ikkje verbale
bodskap om at dei er tilgjengeleg (Schofield og Beek, 2014).
Fosterforeldre kan og finne måtar å formidle bodskap på som er
akseptable og komfortable for barnet, og etter kvert vite betre når det
er riktig å gå tett på barnet, og når det er riktig å vente på at barnet
teke initiativ. Fosterforeldre får og moglegheiten til å auke sin
kompetanse til å danne fleksible teoriar om kva som rørar seg i barnet,
for eksempel kva som triggar barnets konkrete åtferd, om det er
forårsaka av tidligare vonde erfaringar eller ein dårlig dag i barnehagen
(Schofield & Beek, 2014). Eg oppleve at dette er veldig viktig, det å
forstå åtferda til barnet i den og den situasjonen. Dette førar til at
fosterforeldre kan prøve ut ulike tilnærmingar, og deretter sjå moglege
forandringar etterkvert steg som takast.
26
5.2.2 Avvising og kjærleik
I dette delkapittelet vil eg snakke om utfordringar for fosterforeldre i
høve avvising og kjærleik. Mange fosterbarn har opplevd å ikkje bli
sett og ivaretatt og har utvikla negative førestillingar om seg sjølv og
verden, visar til indre arbeidsmodell. Desse førestillingane kan føre til
a t b a r n e t i k k j e s ø k a r o m s o r g s p e r s o n f o r t r ø s t , o g h e l l e r i k k j e yn s k j e å
dele glede (Jacobsen & H ansen, 2010). Kva utfordringar gjer dette
f o s t e r f o r e l d r e ? N å r b a r n e t a v v i s a r f o r s ø k p å t r ø ys t , o g k j æ r l e i k ?
E i t b a r n s o m i k k j e t a r i m o t t r ø ys t e l l e r v i s a r a t d e t h a r v o n d t , k a n g j e
u t r yk k a v a t d e t e r e i t s j ø l v s t e n d i g l i t e b a r n ( J a c o b s e n & H a n s e n ,
2010). Men er dette tilfelle? Jacobsen & Hansen (2010) seier at
sjølvstendighet kan forvekslast med utryggheit hos barnet.
Vidare skriv dei at fosterforeldre som har evna til å forstå at barnet
ikkje avviser, men at signala barnet sender ut heller er ein del av eit
naturleg reaksjonsm ønster, er langt på veg til å lu kkast i sine
tilnærmingsmåtar (Jacobsen og Hansen, 2010). Dette viser kor viktig
det er å forstå fosterbarnet sitt reaksjons mønster som eg snakka om i
f ø r r e p u n k t , «Å s t å i s i t u a s j o n e n ».
Whelan og Marvin (2010) skriv at samanlikna med barn som får
tilstrekkelig god nok omsorg visar mishandlande barn mange
forskjellege åtferd og interaksjonsmønstr e ovanfor sine
omsorgspersonar. Barn som har vore utsett for omsorgssvikt og/eller
o v e r g r e p h a r g j e r n e e i t u t r yg t o g d e s o r g a n i s e r t s a m h a n d l i n g s m ø n s t e r
med sine omsorgspersonar. Samanlikna med jamnaldra som har tryg g
t i l k n yt n i n g v i s a r m i s h a n d l a b a r n o f t e f å t e i k n p å e v n e t i l s a m r e g u l e r i n g
(det vil seie evna til å bruke omsorgspersonar i situasjonar der
r e g u l e r i n g a v f ø l e l s a r o g å t f e r d e r n ø d v e n d i g ) , r yt m a r f o r t r ø s t o g
sjølvkontroll eller hensiktsmes sig relasjonsåtferd. Barna sende r gjerne
m a n g e f l e i r e v i l l e d a n e s i g n a l o m s i n e e m o s j o n e l l e t i l s t a n d a r o g m yk j e
m i n d r e d i r e k t e s i g n a l o m s i n e b e h o v e n n s i n e t r yg g e , i k k j e m i s h a n d l a
j a m n a l d r a . U t r yg g e b a r n s e n d a r u f o r s k y l d t f æ r r e s i g n a l o m s i n e
umiddelbare emosjonelle og relasjonelle behov (Wh elan & Marvin,
27
2010). Eg ser difor at det kan opplevast vanskeleg for fosterforeldre og
tolke barnet sine behov når signala kan v ære få og desorganiserte. Dette
bekreftar Whelan & Marvin (2010) som skriv at utfordringar for
fosterforeldre er å være hos barnet og ri av dei åtferdsmessige og
e m o s j o n e l l e s t o r m a n e , s å n n a t e i n k a n l æ r e s e g å t yd e b a r n e t s å t f e r d o g
følelsar.
Spørsmålet er, korleis bli hos barnet når barnet ikkje søkjer deg? Barn
m e d t r yg g t i l k n yt n i n g h a r t i l t r u t i l s e g s j ø l v o g a n d r e , d e t n æ r m a r s e g
f o r å f å h j e l p o g t r ø ys t , o g e r t r y g g p å d e t å b l i i v a r e t a t t ( B u n k h o l d t &
S a n d b æ k , 2 0 0 8 ) . B a r n m e d u t r yg g t i l k n yt n i n g , m e i r p r e s i s d e s o r g a n i s e r t
t i l k n yt n i n g h a r s o m n e m n d t i d l i g a r e i k k j e e i t f a s t m ø n s t e r , o g v i r r a r
ofte rundt utan fullførte handlingsmønster. Barna kan for eksempel
n æ r m e s e g , s t o p p e o p p o g «f r y s e f a s t » . D e i v i s e f r yk t o g f o r v i r r i n g .
Dette er fordi erfaringane med foreldre e r prega av uføresette hendingar
(Bunkholdt, 2010).
S o m e g s n a k k a o m i k a p i t e l l e t o m «D e n f ø l s a m e h j e r n e » b l i r e r f a r i n g a r
og minner, gode eller vonde, lagra. Om eit barn tidligare ikkje har
o p p l e v d r e s p o n s n å r d e t h a r o p p l e v d u t r yg g h e i t o g f a r e , k v i f o r s k a l d e t
f o r v e n t e o g f å d e t a v n ye o m s o r g s p e r s o n a r ? E t t e r å h a l e s t o m
fosterforeldre, forstår eg at dei vil hjelpe barnet og sørgje for at
fosterheimen er trygg, forutsigbar og responderande. Eg oppleve at for
barnet kan dette verke skremmande, f ordi det ikkje har opplevd denne
t r yg g h e t e n o g i k k j e m i n s t f o r u t s i g b a r h e i t a . D e n i n d r e a r b e i d s m o d e l l e n
til barnet treng tid, hjernen og erfaringar treng tid. For eit lite barn
a v h e n g e r e i f o r a n d r i n g a v a t d e t b l i r g j o r t n ye e r f a r i n g a r m e d t r yg g e
menneske i dag-til-dag opplevingar (Bunkholdt & Sandbæk, 2008, s.
64). Dette ser eg på som ei utfordring for fosterforeldre fordi det vil ta
tid, og ein må følgje barnet som eg har nemnt i førre delkapittel. Det
kan være vanskeleg å gje omsorg til eit barn som ikkje tek i mot det. På
b a k g r u n n a v d e t e g h a r s yn t f r a m i h ø v e l i t t e r a t u r v i l e g h e l l e r s e i a t
barnet ikkje veit korleis det skal forho lde seg til ny trygg omsorg.
28
5.2.3 Hjelpeapperat
I det siste punktet på kva utfordringar fosterforeldre står ovanfor har eg
valt å skrive om hjelpeapperatet. Med dette meina eg dei som skal
følgje opp fosterfamilie. Barnevernspedagog Anne -Malin Granerud har
skreve ein artikkel basert på ein kvalitativ studie om korleis
fosterforeldre opplever at relasjonen mellom dei og plasserte barn
utviklast. Granrud (2014) ville sette fokus på ulike faktorar som kan
f r e m m e , e l l e r e v e n t u e l t h e m m e e i n r e l a s j o n s u t v i k l i n g . D e t e g s yn a s t v a r
r e l e v a n t m e d d e n n e a r t i k k e l e n v a r f o s t e r f o r e l d r e n e s s yn o g m e i n i n g a r
om profesjonell oppfølging.
Fosterforeldra i Granruds (2014) studie trakk fram at PRIDE o p p l æ r i n g a g a n yt t i g k u n n s k a p t i l b r u k e t t e r p l a s s e r i n g , m e n a t
opplæringa og var ein viktig del av førebuinga til å bli ein fosterheim.
Fosterforeldra seier at dei fekk stor forståin g og reflektere i stor grad
om sin eigen partners -, så vel som fosterbarnet sin situasjon og
fungering (Granrud, 2014). I tilegg blei viktigheten av BUP (Barne - og
u n g d o m s p s yk i a t r i s k p o l i k l i n i k k p r e s i s e r t . B U P k a n h j e l p e b a r n m e d
nevrologiske, emosjonelle og sosiale belastningar med utredning,
behandling og rettleiing. Barnevernstenesta kan henvise eit barn direkte
til BUP (Sundt, 2011, s. 454). Fosterforeldra i Granruds (2014) studie
viste til ulike opplevingar med barnet kor reaksjonen barnet viste stod i
sterk kontrast til kva reaksjon fosterforeldra hadde venta i situasjonen.
Å t f e r d o g h e n d i n g a r p a s s a i k k j e s a m a n , o g f o s t e r f o r e l d r a u t r yk t e a t d e i
følte dei kom til kort når dei skulle forklare og i varta barnet på ein
god måte (Granrud, 2014). Alle fem f osterforeldra som deltok i studie
trekker BUP fram som ein samarbeidspartnar som bidrog til at dei
kunne ivareta barnet på ein forsvarleg og god måte. Fosterforeldra trakk
o g k o r v i k t i g d e t e r a t B U P t i l b yr r e t t l e i i n g t i l k o r l e i s d e i s k u l l e m ø t e
akkurat deira fosterbarn (Granrud, 2014). Kunnskapen dei fekk gjennom
barnet si behandling på BUP, og oppfølginga BUP ga fosterforeldra var
av stor verdi for heimesituasjonen i fosterheimen (Granrud, 2014).
Fosterforeldra trakk og fram rettleiing av saksbehandlar . Dei følte
saksbehandlar var tilgjengeleg, og at dei ikkje var aleine om oppgåva
29
dersom dei ga utrykk for at dei trengte støtte eller samtale (Granrud,
2014). Desse positive erfaringane belysar viktigheten av oppfølging,
støtte og hjelp. Fosterforeldre te ke på seg ei utfordrande oppgåve, og
på bakgrunn av Grandrud sin studie ser ein samanhengen mellom
oppfølging og utvikling i fosterheimen. Dette visar kor viktig det er at
fosterforeldre får den rettleiing og oppfølging ein treng. Dette bekreftar
Bunkholdt og Sandbæk, 2008). Uansett kva slags fosterheim ein er,
t r e n g f o s t e r f a m i l i a r r e t t l e i i n g o g s t ø t t e . M yk j e a v m o g l e g h e i t a t i l å
l yk k a s t m e d e i f o s t e r h e i m s p l a s s e r i n g a v h e n g e r a v d e t ( B u n k h o l d t o g
Sandbæk, 2008). I plasseringar etter barnevernslova §4 -12 er det
barnevernstenesta som har den formelle omsorga, og fosterforeldre
utøve den daglege omsorga på vegne av barnevernstenesta.
Barnevernstenesta har eit ansvar for oppfølging, støtte og kontroll ved
plassering etter §4-12 (Sundt, 2011,s.245). Dei fleste fos terforeldre vil
d e n f ø r s t e t i d a k o m m e o p p i s i t u a s j o n a r s o m e r n ye f o r d e i , o g s o m d e i
ikkje har sett føre seg (Sundt, 2011, s.250). Då oppleve eg at det er
heilt nødvendig å ha tett kontakt med saksbehandlar. Ifølgje
fosterheimsforskrifta skal barnevernst enesta besøke fosterheimen så
ofte som nødvendig for å sikre ein forsvarleg oppfølging og kontroll av
barnet situasjon, og for å gje fosterforeldre nødvendige råd og
rettleiing (Sundt, 2011, s.250).
6 .0
Avslutning
Gjennom denne oppgåva har eg fått god kunnskap om hjernen si
f ø l e l s e s m e s s i g e u t v i k l i n g i e i n t i l k n yt n i n g s k o n t e k s t . E g h a r t i l e g n a m e g
ny viten om utfordringar i å støtte fosterbarnet sine reguleringsvanskar.
T i l k n yt n i n g s t e o r i e n h a r p r e s e n t e r t t i l k n yt n i n g s i s t o r e b e t yd n i n g f o r
barn si utvikling og læring. Affektregulering viser blant anna omfanget
av omsorgssvikt i høve barnet si evne til å regulere følelsar. Eg meinar
b e g g e p e r s p e k t i v a e r m e d å b yg g e o p p u n d e r k o r v i k t i g d e t e r å
tilrettelegge god nok omsorg. Barn med eit skrøpeleg og desorganisert
n e r v e s ys t e m t r e n g f o s t e r f o r e l d r e s o m k a n t i l b y s t ø t t e , f o r s t å i n g , t å l m o d
og oversikt. I drøftingsdelen om fosterforeldre sine utfordringa kjem
30
det fram faktorar som bidreg til relasjonsutvikling. Fosterheimsarbeid
er krevjande, og fosterforeldre treng støtte og rettleiing frå
hjelpeapperat. Dette er blant anna for å forstå fosterbarn, og korleis
fosterforeldre skal utøve best omsorg. Eg opplever at dette er sv ært
viktig og trekke fram, om fosterforeldra ikkje strebar mot å forstå
barnet, korleis skal då barnet få hjelp til å forstå seg sjølv.
7 .0
Kjelde
Beek, M. & Schofield, G. ( 2014). Å fremme tilknytning og resiliens.
Trygg basemodellen – ein rettleiar for fosterforeldre. Hentet frå:
https://uni.no/media/manual_upload/Trygg_Base_ _hefte_for_fosterforeldre.pdf
Bunkholdt, V. (2010). Fosterheimsarbeid – frå rekruttering til
t i l b a k e f ø r i n g . G yl d e n d a l N o r s k F o r l a g A S
Bunkholdt, V., & Sandbæk, M.(2008). Praktisk barnevernsarbeid
( 5 . u t g . ) . G yl d e n d a l N o r s k F o r l a g A S
Erikson, M.G. (2010). Riktig kjeldebruk – kunsten å referere og sitere.
G yl d e n d a l N o r s k F o r l a g A S
Granerud, M.A. (2014) Relasjonens moglegheiter. Fosterheimskontakt.
Nr 4, 2014, s. 7-8.
Grøholt, B., Sommerschild, H., & Garløv, I. (2001). Lærebok i
barnepsykiatri. (3.utg.) Universitets forlaget AS
H a r t , S . ( 2 0 1 1 ) . D e n f ø l s o m m e h j e r n e n . G yl d e n d a l N o r s k F o r l a g A S
Hart, S., & Schwartz R. (2008). Fra interaktion til relation tilknytning hos Winniscott, Bowlby, Stern, Schore & Fonagy. Hans
Reitzels Forlag
Jacobsen, H., & Hansen, B. M. (2010) . Fosterbarns tilknytning til sine
n ye o m s o r g s p e r s o n a r – K v a b ø r v i v i t e o g k v a m e t o d a r k a n v i b r u k e ?
Fosterheimskontakt. Nr 1, 2010, s. 12 – 14.
31
J o h a n n e s s e n , U . C . ( 2 0 1 0 ) . T e r a p e u t i s k o m s o r g – b e l ys t u t f r å b a r n a s
behov i fosterheimen og i barnehagen. Fosterheimskontakt. Nr 3, 2015,
s. 5 – 11.
Johannessen, A., Tufte, A.P., & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon
til samfunnsvitenskapleg metode (4.utg.). Abstrakt forlag AS
Jørgensen, W. T., & Steinkopf (2013). Traumebeviss omsorg, teori og
praksis. Fosterheimskontakt. Nr 1, 2013, s. 10 – 17.
Killèn, K. (2009). Sveket I, Barn i risiko- og omsorgssviktsituasjonar
(4. utg.). Kommuneforlaget AS
Kvello, Ø. (2007). Utredning av åtferdsvanskar, omsorgssvikt og
mishandling. Universitetsforlaget
Larsen, L.Å. (2 015). Avvisning som leveregel hos fosterbarn.
Fosterheimskontakt. Nr 1, 2015, s. 3-7.
Skårderud, F., Haugsgjerd, S., & Stänicke, E. (2010). Psykiatriboken,
S i n n – k r o p p – s a m f u n n . G yl d e n d a l N o r s k F o r l a g A S
Sundt, H. (2011). Barnevernstenestas oppfølging o g kontroll. I H. Sundt
(Red.), Fosterheimshandboka (s. 245 og 250). Oslo: Kommuneforlaget
AS
Sundt, H. (2011). Fosterbarna – bakgrunn og omfang. I H. Sundt (Red.),
Fosterheimshandboka (s. 30). Oslo: Kommuneforlaget AS
Sundt, H. (2011). Rekruttering av fost erheim og PRIDE grunnopplæring. I H. Sundt (Red.), Fosterheimshandboka (s. 116).
Oslo: Kommuneforlaget AS
Sundt, H. (2011). Ulike kategoriar av fosterheim. I H. Sundt (Red.),
Fosterheimshandboka (s. 64). Oslo: Kommuneforlaget AS
Støren, I. (2010). Bare søk!. Cappelen DAMM AS
W h e l a n , W . F . , & M a r v i n , R . S . ( 2 0 1 0 ) . T h e C i r c l e o f S e c u r i t y: M e t o d e r
tilbruk i fosterheimsomsorga. I V. Moe, K. Slinning & M.B. Hansen
32
(Red.). Handbok i sped og småbarns psykiske helse (s. 704 - 713).
G yl d e n d a l N o r s k F o r l a g A S .
Z a c h r i s s o n , H . D . ( 2 0 1 0 ) . T i l k n yt n i n g o g p s yk i s k h e l s e h o s s p e d - o g
småbarn. I V. Moe, K. Slinning & M.B. Hansen (Red.). Handbok i sped
og småbarns psykiske helse (s.285). Gyldendal Norsk Forlag AS.
33