Les Oslo FrPs alternative budsjett her
Fremskrittsparties bystyregruppe Alternativt Oslo budsjett 2016 1 Innhold Innledning ............................................................................................................................................. 4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer....................................................................................... 5 Det viktigste først ............................................................................................................................ 5 Trygghet for liv og eiendom .......................................................................................................... 5 Ren og pen by ................................................................................................................................... 6 Sikre en bedre balanse i budsjettet ............................................................................................. 6 Eldreomsorg ......................................................................................................................................... 7 Sykehjem ........................................................................................................................................... 8 Hjemmetjenester ............................................................................................................................. 9 Seniorsenter ................................................................................................................................... 10 Geriatrisk ressurssenter .............................................................................................................. 11 Omsorg + ......................................................................................................................................... 11 Sosialhjelp ........................................................................................................................................... 13 Barnevern ........................................................................................................................................... 13 Forebygging mot radikalisering ................................................................................................. 15 Barnehage og språkopplæring ....................................................................................................... 18 Styrket språkopplæring ............................................................................................................... 18 Byomfattende barneparker......................................................................................................... 19 Private driver bedre og billigere ................................................................................................ 19 Utdanning og skole ............................................................................................................................ 20 Slemdal skole.................................................................................................................................. 20 Uranienborg skole ......................................................................................................................... 20 Tokerud Flerbrukshall ................................................................................................................. 21 Eget mobbeombud og flere helsesøstre i skolen ..................................................................... 21 Forslag om gratis AKS for enkelte bydeler ............................................................................... 21 Ungt entreprenørskap .................................................................................................................. 21 Trygghet for liv og eiendom ............................................................................................................ 22 Lokalpoliti og flere Oslovakter for bedre trygghet ................................................................. 22 Bedre belysning ............................................................................................................................. 22 Ren og pen by ................................................................................................................................. 22 Parker og uteområder .................................................................................................................. 23 Bygdøy allé ...................................................................................................................................... 24 2 Kultur ................................................................................................................................................... 24 Lambda som Munch-museum ..................................................................................................... 24 Biblioteksektoren.......................................................................................................................... 25 Oslo Nye Teater AS ........................................................................................................................ 25 Salg av Oslo Konserthus AS .......................................................................................................... 25 Tilskudd til kunst og kultur ......................................................................................................... 26 Popsenteret .................................................................................................................................... 26 Ta vare på det vi har ..................................................................................................................... 26 Samferdsel og miljø ........................................................................................................................... 28 Kollektivtrafikken ......................................................................................................................... 28 Vei ..................................................................................................................................................... 29 Parkering ........................................................................................................................................ 29 Brann og redningsetaten ............................................................................................................. 30 Selvfinansierende etater .............................................................................................................. 30 Idrett .................................................................................................................................................... 31 Sonja Henie ishall og flerbrukshall ved Frogner Stadion ...................................................... 34 Eiendomsskatt.................................................................................................................................... 35 Byutvikling.......................................................................................................................................... 35 Effektiviseringer i Plan- og Bygningsetaten ............................................................................. 35 Kommunale boliger....................................................................................................................... 36 Næringspolitikk ................................................................................................................................. 36 Salg av aksjene i Hafslund ASA.................................................................................................... 36 Børsnotering av E-CO Energi AS og salg av inntil 25 % av aksjene...................................... 36 Effektivisering av driften og øvrige påplussinger og salderinger ........................................... 37 3 Innledning Vårt alternative Oslo-budsjett bygger på Oslo FrPs prinsipp- og handlingsprogram for 2015-2019, hvor hovedmålet vårt er å sikre et solid og variert tjenestetilbud til innbyggerne, og skattebetalernes midler skal benyttes effektivt for å oppnå best mulig kommunale tjenester. Dette ligger til grunn for våre prioriteringer. Fremskrittspartiet har tro på enkeltmennesket. Hver enkelt skal i større grad få muligheten til å fatte beslutninger som vedrører egne liv. Respekten for det enkelte menneskets egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi, er grunnleggende verdier for Fremskrittspartiet. Den beste måten å ivareta menneskers ulike behov på er ved å la dem få valgfrihet til å avgjøre hvem som skal yte tjenester de får innvilget. Da må flere leverandører konkurrere slik at det blir et mangfold av tilbud. Flere tilbud er også med å sikre bedre kvalitet til en bedre pris. Det at brukere av kommunalt betalte tjenester kan velge bort en leverandør de er misfornøyd med til fordel for en annen er også i seg selv en kvalitetsforbedring. Et kommunalt monopol er i seg selv en garanti for at brukerne er fratatt all innflytelse og er uten makt overfor tjenesteleverandøren. Oslo fortsetter å endre sin befolkningssammensetning som følge av stor ikke-vestlig innvandring fra andre kulturer og religioner og kommunen har meget betydelige integreringsutfordringer. Derfor bygger dette budsjettalternativ på en stopp i etablering av flere asylmottaksplasser og bosetting av flyktninger, slik at arbeidet med en god integrering for de som allerede er kommet prioriteres. Oslo kommune eier flere selskaper og bedriver en betydelig egenproduksjon på flere områder hvor det eksisterer alternative private løsninger og tilbydere. Vårt alternative budsjettforslag inneholder derfor flere forslag om å selge virksomheter kommunen ikke behøver å drive selv eller med. Overføring av tjenesteproduksjon til det ordinære private næringsliv og ideelle organisasjoner er derfor en viktig overordnet holdning i budsjettalternativet. Vårt alternative Oslo-budsjett gir retningen for hvordan vi ønsker at kommunen skal styres i året som kommer. Gjennom omprioriteringer på kommunebudsjettet for neste år, vises hvilke endringer vi vil gjøre i byrådets forslag til budsjett for 2016. Oslo, 10. desember 2015 Carl I. Hagen Gruppeleder 4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer Det viktigste først De siste befolkningsfremskrivninger hevder at Oslos befolkning vil vokse fra dagens 650.000 innbyggere til i ca 819.000 innbyggere i 2030. En slik utvikling med en voldsom vekst i innvandrerbefolkningen vil FrP motarbeide. Forslag om dette ble nedstemt av alle de øvrige partier ved behandlingen av det nye byrådets tiltredelseserklæring. En stor befolkningsvekst fordrer en stadig raskere etablering av nye skoler og barnehager og andre kostnader og utfordringer. I tillegg kommer at mange av de som flytter til Oslo må forventes å være svake skattebetalere, men mange mottagere av offentlige ytelser slik at kommunens økonomi vil bli enda mer anstrengt. De neste fire årene har byrådet foreslått å investere for 39,4 milliarder kroner, hvorav rundt 22 prosent er investeringer i skoler. Samtidig er det stadig flere eldre som trenger hjelp fra kommunen, og det er behov for flere sykehjem og flere Omsorg + plasser for å sikre at alle som trenger det, skal få et tilbud om hjelp. For å sikre prioritering av de viktigste oppgavene, mener FrP det er nødvendig å begrense kommunens nyinvesteringer. Kommunen behøver ikke å eie for å være en god tjenesteleverandør. FrP vil i større grad satse på OPS-prosjekter og innleie av nødvendige bygninger til kommunale formål. Der det ikke er behov for kommunalt eie og drift, vil FrP sørge for å selge virksomhetene til private virksomheter. FrP er opptatt av å investere tilstrekkelig i skole og kunnskap, og at alle barn skal ha tilfredsstillende norskkunnskaper ved skolestart. Vi mener at dette er avgjørende for det enkelte barns fremtid, og avgjørende for å lykkes videre med integreringsarbeidet. Derfor må integreringsarbeidet styrkes og gjøres mer effektivt. FrP har gjennom mange år vært en aktiv støttespiller for breddeidretten i Oslo. Enkelte bydeler er allikevel fremdeles sterkt underrepresentert hva gjelder flerbrukshaller, og FrP ønsker flere anlegg, spesielt for barn og unge. Eldre mennesker som har bidratt til samfunnet gjennom et langt liv skal ha en trygg og verdig alderdom. For at bystyret skal kunne prioritere eldreomsorgen, ønsker FrP at finansieringen av sykehjemsplasser og hjemmetjenestene skal øremerkes. Terskelen for å få sykehjemsplass må senkes og antallet sykehjemsplasser må økes med tusen plasser for å kunne gi alle eldre med stort bistandsbehov et trygt liv. Kvaliteten på innholdet i sykehjemmene må også styrkes. FrP ønsker å konkurranseutsette flere sykehjem de neste årene og videreføre det frie brukervalget i hjemmetjenesten for å la de eldre bestemme mer over tjenestene de mottar. Trygghet for liv og eiendom Å skape trygghet for liv og eiendom, er den viktigste oppgaven til politiet. I Oslo har ikke politiet ressurser nok til å bekjempe alvorlig kriminalitet og hverdagskriminaliteten som mange innbyggere i byen vår utsettes for. Alt for mange politisaker blir henlagt, og i saker som omfatter innbrudd og overgrep mangler politiet ofte kapasitet til å følge opp. FrP mener Oslos befolkning vil være tjent med at det opprettes et eget lokalpoliti, som skal bidra til å innføre nulltoleranse mot hverdagskriminalitet og øke politiets tilstedeværelse i det offentlige rom. FrP ønsker derfor å be staten om en prøveordning med å etablere lokalpoliti i Oslo. Den nye enheten må få ansvaret for politiposter i bydelene, ha ansvar for lokalt begrensede saker, og yte rask og effektiv service til lokalbefolkningen. Samarbeidet mellom politi, skole og barnevern må styrkes, og lokalpolitiet må få ansvar for forebyggende arbeid og utvise nulltoleranse for vold og uorden på offentlig sted. 5 Ren og pen by Oslo skal være en ren hovedstad. Både private og offentlige eiere må ta ansvar for sine egne eiendommer. All kommunal produksjon av renholdstjenester av gater og veier bør utføres av private leverandører basert på konkurranse. Kommunen kjøper slike tjenester der de er best og billigst. Dette gir mest renhold for pengene. I tillegg er Rusken et viktig tilbud for å gjøre byen renere. FrP vil fremheve den viktige innsatsen sysselsettingstiltak som Bydelsrusken, Jobben og Lønn som fortjent gjør for å holde orden i de offentlige byrom. Derfor bør Bydelsrusken og Rusken Forum etableres i alle bydeler og Ruskenarbeidet må styrkes, også for å sette langt flere sosialklienter i fornuftig renholdsarbeid. Jevnlig vedlikehold og rehabilitering av utendørskunsten vil bidra til å gjøre byrommene hyggelige og attraktive. Sterkere håndhevelse med bøter for de som forsøpler forsøkes fremfor kun avstraffelse av gårdeiere blant annet med høyere prioritering av dette arbeidet for trafikkbetjenter. Sikre en bedre balanse i budsjettet Fra en gjeld på 9 milliarder kroner i 2006, har Oslo kommune nå en gjeld på 26,6 milliarder kroner og er av byrådet planlagt å stige til 49 milliarder kroner i 2019. Gjeldsgraden vil da være på 82 prosent. Investeringsrammen for Lambda som nytt Munch-museum og et rådyrt hovedbibliotek bidrar til at gjeldsgraden er såpass høy. Finanskostnadene er beregnet til å stige fra 3,4 milliarder kroner i 2015 til 5,3 milliarder kroner i 2019. Oslo kommune er i dag i den situasjon at en stor del av investeringene (68 prosent eller 7,7 milliarder kroner) foreslås lånefinansiert. Renter og avdrag må finansieres over driftsbudsjettet og dette legger igjen beslag på en stadig større andel av kommunens frie inntekter. Samlede lønnskostnader inklusive pensjon og arbeidsgiveravgift utgjør nå ca. halvparten av de samlede driftsutgifter. En stadig større del av kommunens frie inntekter går med til å dekke pensjonskostnader. I 2010 brukte Oslo kommune 7,2 prosent av de frie inntektene til pensjonskostnader. I 2016 vil andelen økt til ca 9,9 prosent, og forventes deretter å øke gradvis til i underkant av 11 % i 2019. For å sikre prioritering av de viktigste oppgavene mener FrP det er nødvendig å begrense kommunens nyinvesteringer slik at gjelden ikke øker så mye som planlagt av byrådet. FrP vil i større grad satse på OPS-prosjekter og alminnelig innleie av nødvendige bygninger for kommunale formål. I en tid hvor behovet for kommunens primærtjenester innenfor skole og eldreomsorg øker, er tiden kommet for å prioritere bort ekstravagante investeringer i andre formål, for eksempel innenfor kulturområdet. For å sikre en bedre forvaltning av innbyggernes verdier, vil FrP sette fokus på effektivisering og omorganisering av følgende saksfelt: - Salg av kommunalt eide virksomheter og eiendom som ikke er en del av det primære kommunale tjenestetilbudet. Kirkeristen er en av eiendommene FrP vil selge. Stoppe tilskuddet til Oslo Nye Teater AS og selge Rosenkrantzgate 10 AS. Selge aksjene i Konserthuset AS. Overlate til private å eie og drive barnehager. FrP vil derfor selge barnehager og kommunale tomter regulert til barnehager til private. Selge skoler og sykehjem og tilbakeleie på langsiktige kontrakter. Selge kommunens aksjer i Hafslund ASA og børsnotere E-CO Energi AS ved nedsalg av inntil 25 % av aksjene. Ytterligere intensivere bruk av privat og ideell tjenesteproduksjon, fordi konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester, kostnadsreduksjon og effektivisering. 6 Eldreomsorg Eldreomsorg er en kjerneoppgave for Oslo kommune, så lenge lovgivningen gir kommunene ansvaret for eldreomsorgen. Primært mener FrP at utgiftene til alle eldreomsorgstjenester burde vært finansiert gjennom et regelstyrt system i folketrygdsystemet. Eldre mennesker som har bidratt til samfunnet gjennom et langt liv skal ha en trygg og verdig alderdom. FrP ønsker å tilføre mer midler til eldreomsorgen for å få på plass 1000 nye sykehjemsplasser og øke antallet timer i hjemmetjenesten. FrP kan ikke akseptere noen nedskjæringer i tilbudet til pleietrengende eldre eller eldresentrenes tilbud. Problemet er imidlertid at utgiftene til alle disse tjenester ligger under bydelsutvalgenes budsjettansvar, noe som medfører at bystyret ikke har mulighet å sikre at midler til eldreomsorgen i bydelene ikke blir brukt på andre områder. Det er mulig å redusere prisen på sykehjemsplassene for å sikre økt bruk, men det sikrer ikke hjemmetjenesten. FrP mener derfor det er systemsvikt når bystyret ikke gis mulighet til å skjerme eldreomsorgen for budsjettkutt. FrP ønsker å gjennomføre en omfattende reform slik at styringen av og det økonomiske ansvaret for pleie- og omsorgstjenestene overføres fra bydelsutvalgenes budsjettbehandling til bystyrets budsjettbehandling. Styringen legges til byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester slik at ansvar og styring legges til samme organisasjonsledd. Bydelsadministrasjonene forutsettes å beholde sitt produksjons- og styringsansvar, men da under instruksjonsmyndighet fra byrådet. En slik reform vil sikre likebehandling for alle byens innbyggere på tildeling av eldreomsorgstjenester. Innen denne reformen er gjennomført, ønsker FrP å instruere bydelsutvalgene om ikke å kutte i eldreomsorgen. Skjermingen av eldreomsorgen for kutt sikres ved å tilføre bydelene mer midler ved øremerking til eldresentrene, hjemmetjenesten og lavere sykehjempriser. FrPs satsing på disse områdene er nok til å øke kommunens tilbud til de eldre. Søknader om sykehjemsplass og andre eldreomsorgstjenester skal avgjøres utelukkende basert på søkers behov og ikke på bydelens ønske om å overholde budsjettbalansen. FrP vil styrke rettighetene den enkelte har dersom en klager inn vedtak som en ikke er fornøyd med. Det må være klare regler for når søknader om tjenester fra kommunen blir registrert og hvor lang tid kommunen kan bruke på å behandle søknaden. Det må nedsettes regler for hvor lang tid kommunen skal bruke på å behandle klagesaker. FrP er glad for at vi oppnådde gjennomslag for i 2015-budsjettet om byrådet skal instruere bydelene om at behandling av søknader om eldreomsorgstjenester skal baseres på en faglig vurdering av søkerens behov for tjenestene. For å styrke eldreomsorgen ønsker FrP at eldreomsorgen skal bli enda mer mangfoldig, med større innslag av kommersielle og ideelle aktører. Flere kommunale sykehjem bør derfor konkurranseutsettes og nye sykehjem bør etableres og driftes av andre aktører enn kommunen. Erfaringer viser at kommersielle aktører drifter sykehjem mer effektivt til like god kvalitet som kommunen og ved mer bruk av konkurranseutsetting vil kommunen kunne tilby flere plasser til lavere kostnad. Forslag: Bystyret ber byrådet omorganisere slik at styringen av og det økonomiske ansvaret for eldreomsorgstjenestene overføres fra bydelene til byrådet og bystyret. Byrådet bes fremme bystyresak om dette. Bystyret ber byrådet instruere bydelene om å budsjettere minst samme utgiftsnivå for eldresentrene, hjemmetjenesten og kjøp av sykehjemsplasser i 2016 som i 2015. 7 Sykehjem Satsningsområde Øke bemanningen på sykehjemmene Investering velferdsteknologi Sikre at flere får plass på sykehjem ved å redusere sykehjemsprisene Norskopplæring for ansatte på sykehjem Trivselstiltak på sykehjem Flere sykehjemsplasser (kapital) Sikre at ordningen med sykehjemsprester opprettholdes Beløp 80 000 000 10 000 000 40 000 000 2 000 000 2 000 000 200 000 000 2 350 000 Antallet eldre over 80 år i Oslo vil synke frem til 2020, og deretter øke kraftig. På tross av at Oslo kommune har en høyere andel eldre på sykehjem enn landsgjennomsnittet, er terskelen for å få sykehjemsplass for høy. Det må derfor etableres minst 1000 nye sykehjemsplasser innen 2020. Hvis den økte sykehjemkapasiteten skulle medføre at det blir for mange plasser, vil en kunne fase ut noen av de sykehjemmene som ikke har moderne standard. FrP ønsker en fri etablering av eldreinstitusjoner og vil likestille kommunens egne institusjoner med private når det gjelder betaling for tjenester. Kommunen vil da kunne tilby flere alternative plasser. Plassene skal kjøpes inn i et fritt marked der både kommunen selv, ideelle og kommersielle driftere utgjør et mangfold til de eldre og deres pårørendes beste. FrP er fornøyd med at byrådet foreslår å videreføre dagsatsen til mat pr. sykehjemsbeboer på 100 kr. Dette er en satsing som FrP fikk gjennomslag i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett i 2012. FrP forventer at denne satsingen skal sikre at beboere på sykehjemmene får mer ernæringsrik mat og bedre oppfølging under måltidene. I forbindelse med budsjettavtalen for 2013 fikk FrP gjennomslag for at alle nye sykehjem og totalrehabiliteringer som hovedregel utføres som OPS-avtaler og at det skulle legges frem en sak om salg av kommunale sykehjem til private eiendomsforvaltere og leie dem tilbake på OPS-avtaler. Dette ønsket vi for å få større kontroll på byggekostnader og mer profesjonelt vedlikehold. FrP ser ikke noen grunn til at kommunen skal være en eiendomsforvalter når private kan gjøre den samme jobben bedre og mer effektivt. FrP er fornøyd med at den nye hovedregelen om OPS-avtaler for sykehjembygg ble tatt med i sykehjembehovsplanen, men konstaterer at det nye byrådet har en allergi mot private kommersielle aktører generelt og for drift av sykehjem spesielt. Det nye byrådets politikk vil bety dårligere og dyrere tjenester til sykehjemsbeboerne. FrP vil ha en sterk satsing på bruk av ny teknologi for å møte utfordringene når det blir flere eldre med pleiebehov og øke kvaliteten på tjenestene som gis. Bruk av nye teknologiske løsninger vil også hjelpe de ansatte i deres arbeid. Vårt mål er at Oslo kommune skal være ledende i landet på bruk av smarthusløsninger i sykehjem, omsorgsboliger og i hjemmene. FrP fikk gjennomslag for å sette av egne midler til å satse på velferdsteknologi i budsjettet for 2014, med 30 millioner kroner og ytterligere 20 millioner kroner i 2015. Budsjettet for 2016 økes med 10 mill kroner. Samtidig må det innføres en ordning slik at både bruker og pårørende som får innvilget kommunalt betalte omsorgstjenester mottar en grundig informasjon om tilgjengelig velferdsteknologiske hjelpemidler som kan gjøre det mulig for brukeren å bo lenger i egen leilighet/hus. FrP er bekymret over bemanningsnivået på sykehjemmene. Byrådet har foreslått enn langt lavere ramme enn det sykehjemetaten har bedt om og ifølge etaten må dette kuttet i stor grad tas ved å redusere bemanningen på de kommunale sykehjemmene. Dette medfører både dårligere pleie til 8 beboerne og økt belastning på de ansatte på sykehjemmene. I oppsummeringen til etatsdirektøren i Helse- og sosialkomiteens møte 4.nov 2015 heter det: «Bemanningen reduseres tilsvarende 80 hele sykepleierstillinger. Bemanningsgapet mellom Oslosykehjemmene og sykehjem i andre kommuner øker. Oslo vil nå mangle bemanning tilsvarende 450 heltidsarbeidende sykepleiere sammenlignet med den kommunen med lavest pleiefaktor.» FrP ønsker derfor å styrke bemanningen ved å foreslå en styrking av etaten med 80 millioner kr. En stor andel av de ansatte på byens sykehjem har utenlandsk opprinnelse. Den store andelen fremmedspråklige ansatte på sykehjemmene medfører utfordringer fordi noen av disse ikke behersker norsk skriftlig og muntlig på en tilfredsstillende måte. Det er derfor viktig at en stiller krav om norskferdigheter til nyansatte, kartlegger språkferdighetene til ansatte og tilbyr norskkurs til de som ikke behersker godt nok norsk. FrP ønsker et sterkere fokus på kursing av ansatte som ikke tilfredsstiller kravene om norskferdigheter og legger to millioner kroner til flere norskkurs til de ansatte. Etter budsjettavtalen for 2014 er det satt i gang en arbeidsgruppe som skal utvikle en ordning for alternativ arbeidstid. Erfaringer fra institusjoner som har innført fleksible arbeidstidsordninger er bedre og mer stabile tjenester for brukerne, samt at de ansatte i stor grad er mer fornøyd med fleksible arbeidstidsordninger. FrP er fornøyd med at det forrige byrådet ønsket å igangsette flere forsøk med fleksible arbeidstidsordningene, men er bekymret for utviklingen av dette arbeidet under det nye byrådet. Når mange private sykehjem forsøker nye turnusordninger må også kommunene søke å gjennomføre ulike alternativer. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag. Forslag: Bystyret ber byrådet sørge for at det i kommunens sykehjem gjennomføres ulike forsøk med alternative turnussystemer, herunder såkalt nordsjøturnus. Byrådets budsjettforslag legger ikke opp til etablering av flere sykehjemsplasser, kun at nåværende antallet plasser skal opprettholdes med en høyere standard. FrP ønsker derfor å øke midlene som skal gå til investeringer på sykehjem for å øke antallet sykehjemsplasser de neste årene. Disse midler må settes av i en egen pott slik at når tomt og prosjekt er klare så er det allerede bevilgede midler til iverksettelse. FrP ønsker at alle sykehjemmene som skal etableres eller bli totalrehabilitert skal utføres som OPSavtaler (Offentlig Privat Samarbeid) med langsiktige avtaler, slik at kommunen er sikret at byggene benyttes til sykehjem. Det vil medføre større kontroll på byggekostnader og mer profesjonelt vedlikehold. Slike avtaler bør også benyttes for våre eksisterende sykehjem som er i kommunalt eie ved å selge dem til kommersielle eiendomsforvaltere og leie dem tilbake på langsiktige avtaler. FrP ser ikke noen grunn til at kommunen skal være en eiendomsforvalter når private kan gjøre den samme jobben bedre og mer effektivt. Hjemmetjenester Satsingsområde 100 nye stillinger i pleie- og omsorg Beløp 37 500 000 9 FrP vil uttrykke full støtte til det nye byrådets satsing på hjemmetjenesten, men synes det vil ta for lang tid når det kun etableres 100 nye stillinger i 2016. Dette bør dobles til 200 nye stillinger og det foreslås derfor 37,5 millioner kroner i tillegg. Det er viktig at eldre og andre med pleiebehov som ønsker å bo hjemme får muligheten til det selv om de har behov for pleie- og omsorgstjenester. FrP ønsker å videreføre det frie brukervalget innen hjemmetjenesten. Brukervalget har ført til at flere brukere er fornøyd og konkurransen har bidratt til økt brukerfokus. FrP ønsker å gjennomføre en reform ved å legge styringen av pleie- og omsorgstjenestene til byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester og finansieringen til bystyrets budsjettbehandling. FrP vil derfor å organisere den kommunale hjemmetjenesten i et kommunalt foretak som skal konkurrere på like vilkår med de kommersielle firmaene. Det vil medføre at brukervalgordningen innen hjemmetjenesten videreutvikles for likebehandling av aktørene og den kommunale hjemmetjenesten blir finansiert for utførte oppdrag på samme vilkår som de private aktørene. FrP vil arbeide for at den kommunale hjemmetjenesten tilbyr faste hjemmehjelpere i så stor grad det er mulig. I budsjettavtalen for 2014 ble det etter forslag fra FrP vedtatt at byrådet gir bindende retningslinjer for de kommunalt betalte hjemmetjenestene. Dette skal gi brukeren mulighet til å bestemme om de kun ønsker bistand fra personer av samme kjønn til intim hjelp som dusjing. Forslag: Bystyret ber byrådet omorganisere den kommunale tjeneste med pleie- og omsorgtjenester i hjemmene til et byomfattende kommunalt foretak som skal konkurrere på like vilkår med de kommersielle og eventuelle ideelle aktører. Bystyret ber byrådet omorganisere budsjettstyringen slik at bystyret kan øremerke midler til en styrking av bydelenes innvilgelse av hjemmebaserte eldreomsorgstjenester. Seniorsenter Satsingsområde Styrke seniorsentrene Utvidet tilbud trening på seniorsentre Prøveprosjekt Bekkelaget seniorsenter Beløp 2 000 000 1 000 000 220 000 Seniorsentrene er et viktig tilbud som bidrar til å aktivisere og engasjere eldre i bydelene. De har i tillegg en forebyggende effekt. Frivillige eldre gjør en stor innsats for driften av sentrene, og bidrar ofte til at behovet for mer ressurskrevende innsats og institusjonsbehandling forhindres eller utsettes. FrP er glad for at vi i budsjettet for 2013 fikk gjennomslag for opprettelse av en matching-ordning for tilskudd til seniorsentre med fem millioner kroner i potten. I 2014 fikk vi gjennomslag for å styrke ordningen med 10 mill i økonomiplanen, og for 2015 med ytterligere fem millioner kroner slik at ordningen nå er på 20 mill. For 2016 styrker FrP ordningen med ytterligere to millioner kroner. I revidert budsjett 2014 fikk FrP gjennomslag for at det skulle opprettes en tilskuddsordning for trening på seniorsentre. Ordningen er videreført av det forrige byrådet, og det ligger inne tre millioner kroner i en pott som seniorsentrene kan søke fra. Trening er viktig i alle livsfaser, og FrP ønsker å styrke ordningen, da den allerede er blitt meget populær. 10 Bekkelaget Seniorsenter ønsker å starte et prøveprosjekt for hvordan seniorsentre kan være med å dekke behov i eldreomsorgen i fremtiden. Med bakgrunn i at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig med eller uten assistanse av velferdsteknologi, vil det være en fordel om seniorsentrene kan være med å dekke behovet for stimulerende sosial og bredspektret aktivitet ved siden av teknologien som vil innskrenke og i noen tilfeller erstatte deler av hjemmetjenestene. FrP mener at dette er et interessant prosjekt som vi ønsker å støtte. Beløpet vil gå til lønnsmidler til en 20 % stilling som skal kartlegge og opprette gode forbindelseslinjer mellom seniorsenteret og hjemmetjenesten, samt en sms-tjeneste. De fleste eldresentre drives i dag av frivillige organisasjoner. FrP vil skape langsiktighet og økonomisk forutsigbarhet for eldresentrene, og vil overføre finansiering, utbygging og avtaler fra bydelene for alle eldresentrene til Helseetaten. Forslag: Bystyret ber byrådet overføre finansiering, utbygging og avtaler om drift av alle eldresentrene fra bydelene til Helseetaten. Geriatrisk ressurssenter Satsingsområde Styrke Geriatrisk ressurssenter Beløp 2 000 000 Geriatrisk ressurssenter på Aker er en viktig tjeneste for å styrke eldreomsorgen i Oslo. Den rommer også GERIA - kommunens ressurssenter for demens / alderspsykiatri og Almas hus som er et nyopprettet velferdsteknologisk senter. Almas hus er utformet som en leilighet og er en ny tjeneste i Oslo. Denne satsingen viktig for å spre kunnskap og informasjon om felles utfordringer i eldreomsorgen, samt å legge til rette for bruk av ny teknologi i eldreomsorgen. FrP vil øke midlene til senteret for å nå ambisjonene til senteret. Det er viktig å øke fokuset på bruk av ny teknologi i eldreomsorgen og særlig hjelpemidler til hjemmeboende eldre. Erfaringene fra ressurssenteret og nyttige hjelpemidler en kan benytte til bevegelshemmede eller demente er det viktig at eldre og deres pårørende blir informert om. Hjemmetjenesten må også opparbeide seg kunnskap om hjelpemidler til eldre slik at de kan gi råd til eldre og deres pårørende om hvilke hjelpemidler de bør anskaffe for å få en bedre hverdag. Det er også viktig at eldre som muligens kan få et bedre og tryggere liv med investeringer i ny teknologi i sine hjem blir gjort kjent med teknologiske løsninger som er tilgjengelig. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag. Forslag: Bystyret ber byrådet søke et samarbeid med bransjen sørge for at alle eldre i byen mottar informasjon om tilgjengelig velferdsteknologi når de fyller 75 år. Omsorg + En del eldre mennesker er ensomme og føler seg utrygge ved å bo hjemme og mange leiligheter i Oslo er ikke tilpasset eldre som har et lavt funksjonsnivå. FrP var derfor initiativtakeren til å opprette Omsorg+ som er et botilbud til eldre som ikke kan bo hjemme, men som er for friske til å bo på sykehjem. Omsorg+ er døgnbemannet, tilbyr tjenester i fellesarealer som også kan benyttes av eldre i nærmiljøet. Det tilbys matservering daglig til beboere og besøkende. FrP vil at kommersielle og ideelle aktører skal stå for etablering og drift av Omsorg+. Nå er det bydelene som er ansvarlig for finansiering og i drift av de kommunale Omsorg+. Det er fornuftig i en oppstartsfase. Men når en har fått etablert Omsorg+ over hele Oslo, må det vurderes å sentralisere driften av de kommunale Omsorg+ og ha en lik finansiering som en har for sykehjemsplasser. Dette vil medføre at bydeler med Omsorg+ ikke må ta den økonomiske risikoen for ledige leiligheter. 11 Forslag: Bystyret ber byrådet utrede en omorganisering av Omsorg+ slik at tilbudet organiseres på samme måte som sykehjemsplasser og fremme en bystyresak om dette. Rusomsorg Satsinger Frelsesarmeen Jobben Frelsesarmeen Fyrlyset Blå Kors Kontaktsenter Fontenehuset Øst Evangeliesenteret Lønn som fortjent Maritakafeen Beløp 3 000 000 1 500 000 300 000 100 000 500 000 400 000 200 000 Oslo står overfor store utfordringer innen rusomsorg. Rusmiddelavhengige trenger ulike behandlingstilbud tilpasset hver enkelt sin livssituasjon. Motivasjon for behandling er avgjørende, det samme er at hver enkelt person tar ansvar for å forbedre sin livssituasjon og selv jobbe aktivt for å bli rusfri. FrP mener at de fleste rusmiddelmisbrukere har et rehabiliteringspotensial. Rusomsorgen i Oslo skal derfor ha fokus på tiltak som bidrar til endring til en rusfri tilværelse. Omsetning og bruk av illegale rusmidler i det offentlige rom har negative konsekvenser både for rusmiddelmisbrukerne og for byens innbyggere, skaper utrygghet for de som ferdes og de som driver næringsvirksomhet i sentrum. Det er derfor viktig at politiet opprettholder fokuset på nulltoleranse mot bruk og omsetning av illegale rusmidler i det offentlige rom og ikke kutter i ressursene på oppfølging av dette. FrP ser viktigheten av sysselsettingstiltak for de som står utenfor arbeidslivet, blant annet gjennom tiltak som kan bidra til å holde orden i det offentlige byrom. FrP ønsker å styrke prosjekter som ”Bydelsrusken”, ”Jobben” og ”Lønn som fortjent”. Bydelsrusken må imidlertid sikres innflytelse for å sikre en koordinerende rolle for å bidra til at ikke ulike belønningssystemer overfor brukerne gir uheldige utslag. Innsatsen som de ideelle og frivillige organisasjoner gjør innen rusfeltet er med på å bidra til et mangfoldig tilbud og vil styrke deres bidrag til rusomsorgen. Det er viktig at kommunen og de ideelle organisasjonene samarbeider tett om hjelpetilbudet, slik at vi får brukt ressursene innen rusomsorgen mest mulig effektivt. Fontenehuset Oslo Øst på Tøyen bidrar til at mennesker med psykiske helseproblemer får arbeids- og samfunnsmessig tilhørighet gjennom frivillig arbeid på Fontenehuset, og i arbeidslivet. Det skjer masse positivt på Fontenehuset Oslo Øst. Flere kommer til huset, ikke minst unge i alderen 18-30 finner seg godt til rette (ungdomsprosjektet). Det aller viktigste er at langt flere kommer ut i jobb. 70 % av de med psykiske lidelser ønsker arbeid. Å bli inkludert i det ordinære arbeidsliv er en viktig faktor i bedringsprosessen. Sammenhengen mellom arbeidsløshet og dårlig psykisk helse viser at arbeide er en viktig faktor for å bedre den psykiske helsen. 12 Sosialhjelp Effektivisering Lavere sosialhjelpsutbetaling av strengere vilkår Beløp 110 000 000 Den økonomiske sosialhjelpen er nå over én milliard kroner. Ved tildeling av sosialstønad skal det som hovedregel settes vilkår om arbeidsrettet aktivitet, for eksempel deltakelse i kvalifiseringsprogrammet, oppmøteplikt ved aktivitetssentre og deltakelse på kurs i jobbsøking. Hvis det ikke settes vilkår om arbeidsrettet aktivitet i vedtaket, skal det gis en begrunnelse om hvorfor det ikke er mulig for sosialhjelpsmottakeren å delta på arbeidsrettede aktiviteter. Den nåværende praktisering av sosialhjelpen må styrkes og organiseres slik at gjennomføring av aktivitetsplikt pålegges langt flere enn tidligere. Sosialtjenesteloven som vil pålegge kommunene en plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold (sosialhjelp) iverksettes 1.1.2016. Formålet er å styrke stønadsmottakernes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. FrP mener at et krav om oppmøteplikt og deltagelse i forefallende arbeidsoppgaver vil både gi sosialhjelpsmottagere deltagelse i et sosialt fellesskap samt også være en viss arbeidstrening som vil kunne kvalifisere for ordinært arbeid. FrP viser til at det er vedtatt et prosjekt for å gjennomføre arbeidet i «Sammen om en renere by» og FrP ser frem til resultatet av dette prosjekt. FrP ønsker som del av en slik omorganisering å utvide Rusken og Bydelsrusken sammen med prosjekter som «Jobben» og «Lønn som fortjent» sin virksomhet slik at flere mottakere av sosialhjelp kan bidra med å gjøre Oslo til en renere, triveligere og ryddig by. Sosialhjelpsmottakere som har et vilkår om arbeidsrettet aktivitet og som ikke er tilknyttet arbeidstiltak, skal således få en plikt til å delta i slikt arbeid. En utvidelse av Ruskens administrasjon og anskaffelse av nødvendig utstyr for å ta imot og sette i arbeid et betydelig antall sosialhjelpsmottagere sikres ved at Rusken i dette alternativ styrkes med tre millioner kroner. Innføring av en arbeidsplikt og oppmøteplikt for alle sosialhjelpsmottagere som ikke deltar i et annet program vil også fjerne de sosialhjelpsmottagere som i realiteten jobber svart på si og den totale sosialhjelpsbevilgning reduseres derfor med rundt seks prosent. Barnevern Satsinger Robust Kirkens Bymisjon Beløp 1 500 000 FrP mener det er foreldrenes ansvar og plikt å gi barna sine en trygg og god oppvekst. Samtidig er det samfunnets ansvar å ha en god barnevernstjeneste for å bistå i tilfeller av omsorgssvikt. Foreldre har det samme ansvaret uavhengig av etnisk opprinnelse, kultur og religion. Det er meget bekymringsfullt at mange barn født i Oslo ikke kan forsvarlig norsk når de begynner på skolen. Ny bestemmelser i barnevernloven gir nå hjemmel for å pålegge foreldre å sende barn i barnehage og i andre tiltak for å sikre at barna kan norsk når de begynner på skolen. Barnevernet må nå i samarbeid med barnehager, frivillige organisasjoner og pedagoger sørge for et opplegg som sikrer at alle barn født i Oslo kan forsvarlig norsk når de skal begynne på skolen. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Forslag: Bystyret ber byrådet utarbeide en handlingsplan for hvorledes barnevernet i samarbeid med andre kan sikre at alle barn født i Oslo kan forsvarlig norsk når de begynner på skolen. 13 FrP mener at løsninger og tilbud om tiltak innenfor familien alltid skal vurderes før fosterhjem eller institusjon anbefales. Omsorgen for barn skal fortrinnsvis foregå i barnas nærmiljø. Private barnevernsinstitusjoner har gjennom mange år medvirket både til kompetanse og mangfold i tilbudet innen barnevernet. Dette samarbeidet bør utvides, men både kommunale og private tilbud må ha et velfungerende kontroll- og kvalitetsoppfølgingssystem. Integrering Satsinger Tilskuddspott til integreringstiltak Beløp 5 000 000 Effektivisering Motta 0 flyktninger Beløp 20 000 000 FrP baserer sin integreringspolitikk på frihetsverdier som likeverd, likestilling, ytringsfrihet, individuell frihet og religiøs frihet. FrPs utgangspunkt i et individbasert og ikke et kollektivistisk menneskesyn. Det er derfor av avgjørende betydning at det ikke forekommer forskjellsbehandling basert på religion eller etnisk opprinnelse. Innvandrere og flyktninger med lovlig opphold skal integreres og bli selvhjulpne, med de samme rettigheter og plikter som påhviler alle byens borgere. Med integrering forstås lik behandling av enkeltindivider i samfunnet og i arbeidslivet, for dermed å få alle muligheter til selvhjulpenhet på like premisser. Dette gjelder for hele befolkningen på tvers av aldersmessige, helsemessige, religiøse, kjønnsbaserte, kulturelle, etniske og geografiske skillelinjer. Et eksempel på dette er at alle barn skal få delta på svømmeundervisning, gymnastikk og fritidsaktiviteter. En god integrering hvor nye landsmenn og flyktninger deltar i aktiviteter sammen med etnisk norske i ulike sammenhenger kan skje gjennom ulike tiltak i foreninger og organisasjoner for idrett- og fritid og andre aktiviteter. Slike tiltak kan fordre finansiering og det settes derfor opp en tiltakspott på fem millioner kroner som man kan søke om bidrag fra. Forslag: Bystyret ber byrådet etablere en ordning med finansiering av ulike integreringstiltak i regi av frivillig sektor, bedrifter og andre som søker om støtte til ulike gode integreringstiltak. Språkkunnskaper, forståelse for norsk kultur og for de rettigheter og plikter som gjelder er avgjørende for en vellykket integrering. Språket er den mest grunnleggende ferdigheten innvandrere må tilegne seg for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det er blitt avdekket at en av de viktigste årsakene til svake språkkunnskaper blant fireåringer med minoritetsbakgrunn, er at de ofte har mødre som ikke kan gjøre seg forstått på norsk. For å kunne sette inn tiltak mot barn med språkproblemer er det derfor etter forslag fra FrP vedtatt en obligatorisk språkkartlegging for alle treåringer slik at man kan identifisere hvilke barn barnevernet skal iverksetter nødvendige hjelpetiltak overfor. Staten må ta større ansvar for utviklingen i landets hovedstad, fordi det er staten som har virkemidlene. Regjeringen må øke ressursene til Oslo slik at utfordringene i årene fremover kan møtes på en tilfredsstillende og bærekraftig måte. Oslo har store utfordringer med integrering så derfor må det bli en slutt på at statlige asylmottak drives eller etableres i Oslo. FrP er meget skuffet 14 over at alle de øvrige partier i bystyret stemte imot å stoppe planene om nye 3000 statlige asylmottaksplasser i Oslo under erklæringsdebatten i bystyret. Oslo har allerede tatt i mot en uforholdsmessig stor andel av alle flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente som har kommet til Norge. Dette har medført utfordringer med integrering, skole, arbeid og kriminalitet. For å kunne bruke kommunens ressurser på de som ikke er godt integrert, vil ikke FrP ta i mot noen flyktninger i 2016. Etter at FrP fikk gjennomslag for å gjennomføre en kartlegging av de reelle utgiftene til integrering i budsjettforliket for 2013, har byrådet beregnet hvor mye det koster for Oslo kommune å bosette flyktninger, og om integreringstilskuddet fra staten dekker kommunens kostnader. Beregningen viser at integreringstilskuddet ikke er tilstrekkelig og kommunen må dekke rundt 100 000 kroner av utgiftene pr. person over en femårsperiode. Dette gir kommunen et tap på ca. 85 millioner kroner årlig fordi statens integreringstilskudd ikke er høyt nok og ikke tar hensyn til økte utgifter i en storby som Oslo. Hvis FrPs forslag om ikke å motta flyktninger i 2016 får gjennomslag, vil en spare de 20 millioner kroner byrådet førte opp i tilleggsinnstillingen. På sikt vil besparelsen være mye større fordi flere flyktninger forblir på kommunal sosialhjelp etter at 5 års perioden med integreringstilskudd fra staten opphører. FrP viser også til at flyktninger som bosettes i andre kommuner med statlig integreringstilskudd i en stor grad flytter til Oslo hvor de har familie og venner fra opprinnelseslandet. Byrådsleder Raymond Johansen uttalte etter møte mellom ordførerne fra de største byer og statsministeren og justisministeren at 40 % av flyktningene endte opp i Oslo. Dette er en uting og det bør innføres en ordning slik at flyktninger som er bosatt med integreringstilskudd til andre kommuner ikke kan flytte til Oslo før de selv betaler sine egne utgifter og kostnader av inntekt ved lønnet arbeid. De flyktninger som nå flytter til Oslo og hvor integreringstilskuddet så flyttes fra utflyttingskommunen til Oslo, bør i stedet henvises tilbake til utflyttingskommunen. Forslag: Oslo kommune tar ikke imot flyktninger til bosetting i 2016. Bystyret ber regjeringen innføre en ordning slik at flyktninger som er bosatt i en kommune med tildeling av integreringstilskudd kun mottar slikt tilskudd i den kommune de er bosatt og at de ikke mottar noen form for økonomisk bistand i andre kommuner før de kan livnære seg på ordinært vis med lønnet arbeid. Bystyret ber byrådet trekke seg fra forhandlinger om å etablere 3000 nye asylmottaksplasser i Oslo. Forebygging mot radikalisering Satsinger Barne- og ungdomssenteret på Holmlia Salto - forebygging radikalisme og ungdomskriminalitet Beløp 400 000 5 000 000 Blant deler av ungdomsmiljøene i Oslo er det en økning av radikalisme og kriminalitet. For å unngå at flere unge havner i negative miljøer, må kommunen satse på tilbud til ungdom som for eksempel har droppet ut av videregående skole. Denne satsingen må rette sin innsats mot de stedene der en vet det er mange unge som står i fare for å havne i disse miljøer og til tilbud som har god erfaring med dette arbeidet. FrP ønsker derfor å øke det forebyggende arbeidet som rettes mot ungdomsmiljøet i Oslo. 15 Rapportene om at norsk ungdom melder seg til tjeneste for den Islamske Stat (IS) er meget urovekkende og dette må motarbeides langt mer enn det det er lagt opp til. Her er det nødvendig med et omfattende arbeid med skoler, barnevern, frivillige organisasjoner, idrettsbevegelsen og alle som bedriver forebyggende ungdomsarbeid. Derfor setter FrP av fem millioner kroner til dette og annet relevant arbeid for Salto til dette formål idet det forutsettes av frivillig sektor kan søke om bidrag til arbeid mot radikalisering. Det er også åpenbart at byrådet må ta arbeidet mot radikalisering av ungdom langt mer alvorlig ved å iverksette et utvidet samarbeid også med nasjonale myndigheter for å klargjøre et godt program mot radikalisering. Det må også være et samarbeid med politiet og PST som må holde ekstreme miljøer og moskeer under forsvarlig oppsikt og overvåking. Det må lages en tiltakskjede som settes inn mot de ungdommer som det blir rapportert inn kan stå i fare for radikaliseringsprosess som kan ende opp med at de melder seg til tjeneste for IS og således kan gjøre seg skyldig i forræderi mot Norge da vi er i krig mot IS. Forslag: Bystyret ber byrådet samarbeide med PST i kampen mot radikalisering av ungdom i Oslo og sikre at PST holder ekstreme miljøer og moskeer under forsvarlig oppsikt og overvåking slik at personer i faresonen for radikalisering kan ytes hjelp mot slik radikalisering. Andre prioriteringer Satsingsområde Aktiv på Dagtid OIK Helseforum for kvinner Oslo Røde Kors- besøkstjenesten Oslo Røde Kors, Nettverk etter soning Frelsesarmeen slumstasjon HIV Norge Operasjon VED Way Back Retretten Sex og Samfunn Oslo Røde Kors, norsktrening Beløp 500 000 150 000 80 000 100 000 150 000 50 000 100 000 300 000 100 000 500 000 500 000 For å forhindre sykdom og bidra til økt livskvalitet er det viktig at kommunen bidrar til å legge forholdene til rette for eldre kan holde seg i aktivitet. Det er også en av oppgavene som kommunen har blitt pålagt å prioritere høyere i samhandlingsreformen. 16 Bedre styring med bydelene Bydelene står for en stor del av kommunens tjenesteproduksjon. FrP vil opprettholde bydelsadministrasjonene for å gi tjenester til befolkningen, men ønsker å redusere antallet bydeler fra femten til fem. Bydelsforvaltningene er de beste til å organisere kommunale tjenester overfor den enkelte innbygger. Dette gjelder tiltak for barn og unge, eldre, utviklingshemmede, helsetjenester, barnevern, helsestasjoner, skolehelsetjenesten, sosialhjelp og barnevern. Bydelene må fortsatt få sine midler og oppgaver basert på kriterier. FrP mener det ikke må være til hinder for at alle Osloinnbyggere fritt må kunne velge offentlige og private tjenester på tvers av bydelsgrensene. Det må imidlertid være mulig for bystyret til å øremerke midler til ulike formål og oppgaver som bydelsadministrasjonene må følge. Dagens ordning med femten bydelsutvalg har som konsekvens at byrådet ikke kan stilles direkte til ansvar for hva som skjer i bydelene. Det ulike politiske flertallet mellom bystyret og en rekke bydelsutvalg, har medført forskjeller i tjenestetilbudet. FrP ønsker at alle innbyggere skal ha samme tilgang på offentlige tjenester når en har behov for det og aksepterer derfor ikke at det er stor forskjell hjelpen som tilbys mellom bydelene. Bydelsutvalgene bør derfor avvikles, slik at bystyret får det direkte ansvaret for bydelene. Bydelene bør underlegges byrådet på lik linje med alle andre kommunale etater og virksomheter. Dermed vil bystyret få det totale ansvar for politiske prioriteringer og budsjetter. Forslag: Bystyret ber byrådet fremme en bystyresak om avvikling av bydelsutvalgene. Bystyret ber byrådet fremme en bystyresak om en forvaltningsreform som reduserer antall bydeler til fem. 17 Barnehage og språkopplæring Satsinger Norskopplæring ansatte i barnehagene Beløp 5 000 000 Effektivisering Fjerne avsetning kommunal utbygging av barnehager Salg av barnehager og virksomhetsoverdragelse Beløp 40 000 000 285 000 000 Styrket språkopplæring Gjennom flere år har man vært opptatt av at minoritetsspråklige barn måtte gå i barnehagen for å lære seg norsk til skolestart. Allikevel er det fremdeles nesten 70 % av barna med minoritetsspråklig bakgrunn som ikke har tilstrekkelig norskkunnskaper til å kunne følge ordinær opplæring når de begynner på skolen. Tall fra de siste tre årene viser at andelen barn som begynner på skolen uten å kunne godt nok norsk er noenlunde det samme. I henhold til budsjettet er det 6600 ansatte i de kommunale barnehagene, og resultatet av språkkartlegging av de ansatte, gav en andel på 95,1 % som kan tilfredsstillende norsk. Det betyr at 324 ansatte fremdeles ikke snakker godt nok norsk. Byrådet har lagt inn to millioner kroner til norskopplæring for neste år, og FrP legger inn ytterligere fem millioner kroner for å sikre en mye mer systematisk norskopplæring. Siden 2012 har FrP sørget for at budsjettet har blitt styrket med midler til norskopplæring, men dette er åpenbart ikke tilstrekkelig siden det fremdeles er mange ansatte i Oslo-barnehagen som enda ikke snakker godt nok norsk. Det vil ikke være mulig å lære barna norsk dersom de barnehageansatte heller ikke snakker godt nok norsk. Vi vet at tidlig innsats er avgjørende for at de minoritetsspråklige barna lærer seg godt norsk. Av de barna som begynner på skolen uten å kunne godt nok norsk, viser statistikken at det er vanskelig for disse barna å hente inn de manglende norskferdighetene i skolen. Etter 10 år på skolen er det fortsatt mer enn 50 prosent av de minoritetsspråklige elevene som trenger særskilt norskopplæring. Dette er alvorlig, både for samfunnet og for barna som får et dårligere utgangspunkt for å kunne lykkes i det norske samfunn. Det forrige byrådet påla etter forslag fra FrP bydelene å innføre tilbud om språkkartlegging av alle barn ved fylte tre år, og FrP fikk gjennomslag for obligatorisk språktest utført ved en ny 3-årskontroll ved helsestasjonene i 2015 budsjettet. FrP mener at det er nødvendig å ha en bred kartlegging av alle barn slik at man får fanget opp de barna som trenger ekstra støtte. De barna som må ha norskopplæring bør i tillegg språk kartlegges ved fylte fem år slik at det kan settes inn ytterligere innsats dersom barnet fremdeles ikke snakker godt nok norsk. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Det er et foreldreansvar at norske barn snakker norsk når de begynner på skolen. FrP mener det må være omsorgssvikt etter barnelovgivningen hvis norske statsborgere ikke sørger for at barna opplæres til at norsk er språket i hjemlandet og innretter og styrer sine liv og barnas oppvekst slik at de kan norsk når de begynner på skolen. FrP mener at det er behov for en mye mer aktiv integreringspolitikk hvor foreldres ansvar fremheves, og at det gjennomføres nødvendige oppfølgingstiltak og kontrolltiltak overfor alle norske foreldre slik at det blir en snarlig slutt på at norske barn ikke kan norsk når de begynner på skolen. Etter endringer i barnevernloven som iverksettes 2016 har barnevernet nå hjemmel til å iverksette tiltak for å sikre en forsvarlig norskopplæring av alle barn født i Norge. FrP forventer at barnevernet i Oslo får beskjed om å følge opp de barn hvor det viser seg at det trengs språktiltak, for å sikre at alle barn kan godt nok norsk når de begynner på skolen. 18 Forslag: Bystyret ber byrådet instruere barnevernet om å følge opp alle barn som fødes i Oslo med nødvendige hjelpetiltak som sikrer at alle barn kan forsvarlig norsk når de begynner i skolen. Byomfattende barneparker I Oslo er det i dag to byomfattende barneparker. Det er Sofienberg barnepark og Kløverveien barnepark, henholdsvis kommunal og foreldredrevet. FrP er opptatt av at vi har et mangfold av tilbud som både gir valgfrihet og fleksibilitet for foreldrene, og er derfor opptatt av at Oslos to gjenværende byomfattende barneparker består. FrP registrerer at det sosialistiske byrådet ønsker å nedlegge Sofienberg barnepark fra medio 2016. Kløverveien barnepark som ligger i Nordre Aker bydel, har behov for driftsstøtte og FrP er glad for at vi fikk gjennomslag for kr 150.000 til parken i 2015 budsjettet, og at beløpet er videreført av byrådet også i 2016. Barneparken har barn fra hele byen og søkte om midler fordi de etter å ha mistet midler fra NAV til en praksisplass, trengte midler for å engasjere en person til en parkassistentstilling. Forslag: Bystyret ber byrådet sørge for videre drift av Sofienberg barnepark. Private driver bedre og billigere Rundt trettifem prosent av barnehagene i Oslo eies og drives av private. De private drifter billigere enn kommunen, og de private kommer bedre ut i brukerundersøkelser enn kommunene. Barnehager er et felt hvor de private har drevet godt i mange år, og det er ingen grunn til at kommunen skal drive barnehager når de private kan gjøre det både bedre og billigere. Kommunens egne brukerundersøkelser viser at de private barnehagene kommer best ut. I 2014 kom de private best ut i 14 av 15 bydeler. Tall for sykefraværet i barnehagene (SSB 12/2014) viste at forskjellen mellom private og kommunale barnehager øker. Aller størst var differansen i Oslo hvor de private barnehagene hadde 2,3 % lavere sykefravær enn de kommunale barnehagene(9,4 %). SSB/Fafo-undersøkelsen (2014) viser at barn fra private barnehager gjør det best på skolen. Private barnehager er mindre, setter oftere inn vikarer, og har et høyere økonomisk handlingsrom. Undersøkelser fra Telemarksforskning viste at de private barnehagene driftes rundt 13 prosent billigere enn de kommunale (2009). I 2008 ble det gjort en utredning på dette i bydel Frogner som viste at de kommunale barnehagene hadde 25 prosent høyere driftskostnader enn de private i bydelen. På bakgrunn av dette mente FrP at det var viktig å konkurranseutsette driften av de kommunale barnehagene. Den første barnehagen som ble konkurranseutsatt var således i bydel Frogner i 2009. FrP fikk gjennomslag for salg av ti barnehager og konkurranseutsetting ytterligere syv barnehager i 2013 budsjettet. Prosessen ble først ferdigstilt med konkurranseutsetning av tre barnehager i 2014 (Frydenlund, Ospa og Bjørnåsen) og salg av ti barnehager i 2015. Holmen, Midtstuen, Rønningen og Lindebergstua ble solgt til Kanvas barnehager, Fagerholt og Sørhellinga til Norlandia barnehager, Hauketo til Læringsverkstedet, Vestskrenten til Idrettsbarnehage AS og Smedbakken og Asperud til Trygge Barnehager AS. Ved konkurranseutsetting av barnehagene beholdt selvfølgelig alle barna barnehageplassen, alle ansatte beholdt jobben, kommunen eier fremdeles barnehagen, og kvalitetskrav, åpningstider og 19 betaling er det samme som om barnehagen hadde forblitt i kommunal drift. Ved salg ble kvalitet vektlagt 100 %, ingen ansatte skulle sies opp, og selvfølgelig skulle ingen barn miste plassen. 55 ansatte sluttet, men av disse gikk 37 over i annen kommunal barnehage. Videre gikk ti over i AFP. 115 millioner kroner ble frigitt i salget. I tillegg ble vedlikeholdsetterslepet redusert med 25 mill. og 307.000 ekstra kroner frigitt til drift hvert år fremover. Daværende byråd foreslo rundt 50 mill til rehabilitering av legevakta og Manglerud sykehjem i revidert budsjett 2015, og FrP sikret at resterende midler fra salget ble brukt på velferdsteknologi og breddeidrett. På bakgrunn av de tall som fremkom i PWC-rapport om salg og konkurranseutsetting av barnehager, går FrP inn for å selge barnehager som virksomhetsoverdragelse. Vi mener at Oslo kommune med landets største kommunale foretak innehar nødvendig profesjonell salgskompetanse, og går derfor inn for at det selges betydelig mer pr. år enn det som PWC foreslår, for 2016 tjuefem barnehager. Forslag: Bystyret ber byrådet gjennomføre salg av 25 kommunale barnehager i 2016. Utdanning og skole Satsningsområde Opprettelse av mobbeombud Ungt entreprenørskap Flere helsesøstre i skolen Beløp 500 000 800 000 5 000 000 Effektivisering Reversere økt demografikompensasjon Reversere forslag om 35 nye lærere Beløp 9 600 000 10 500 000 Oslo kommune er inne i en periode hvor det er behov for store investeringer i skole, og byrådet har foreslått å avsette over åtte milliarder kroner til bygging og rehabilitering av skoler de neste fire årene. Slemdal skole Det er gledelig at skolebehovsplanen endelig erkjenner vedtakene i bystyret om at Slemdal skole både skal rehabiliteres og utvides. FAU har i lang tid arbeidet hardt for å vise at det er et stort behov for kapasitetsutvidelse og rehabilitering. FAU har lagt ned et solid arbeid og fått arkitekttegnet forslag om et tilbygg som skulle ligge i bakkant av skolen. Det er viktig at ikke Undervisningsbygg nå lager urealistiske planer som forsinker skoleutbyggingen. Det er også viktig at FAU blir tatt med på råd, og får delta i prosessen. Uranienborg skole FrP er glad for at vi fikk gjennomslag for å opprettholde Uranienborg som 1-10 skole. FAU har gjennom flere år arbeidet for gode løsninger for skolen i form av ny idrettshall og fornuftig utbygging. Etter mange vedtak i bystyret så vi oss nødt til å fremme følgende forslag i forbindelse med forhandlinger om revidert budsjett 2014: «Bystyret ber byrådet sørge for at bystyrets vedtak om utredning av Uranienborg skole, flerbrukshall og FAUs forslag gjennomføres.» 20 Endelig er reguleringsplanen vedtatt av bystyret, og hallen bør nå bygges snarest mulig, slik at ikke 870 elever står uten kroppsøvingsfasiliteter når skolen er ferdig i 2019. Dagens gymbygg skal nemlig gjøres om til klasseværelser. I reguleringsplanen for ny flerbrukshall ble det vedtatt at inngangspartiet skulle flyttes slik at det nå blir fra skolegården slik FAU ønsker. Det er vanskelig å se at en slik omprosjektering nødvendiggjør å utsette bygging av flerbrukshall helt til 2019. Forslag: Bystyret ber byrådet vurdere om det er hensiktsmessig å bygge flerbrukshallen ved Uranienborg skole i fase 1 av prosjektet. Tokerud Flerbrukshall Bystyret vedtok 2. april 2014 følgende i sak. 78/14: «Det bygges flerbrukshall på terreng, ikke under bakken, i tilknytning til Tokerud skole. Flerbrukshallen inngår som del av skolebehovsplanen og finansieres med midler avsatt til skole.» I årets skolebehovsplan er det fremdeles ikke angitt noe tidsaspekt for bygging av hallen. FrP forutsetter at byrådet følger bystyrets vedtak. Eget mobbeombud og flere helsesøstre i skolen FrP mener at det er nødvendig å systematisk intensivere arbeidet rettet mot mobbing i skolen. Mobbing er uakseptabel adferd, og ved å ansette et mobbeombud slik det er gjort i andre fylker i landet, som for eksempel Buskerud, vil Oslo få et ombud som trår til når skolens tiltak mot mobbing ikke er tilstrekkelig. For å ivareta behovene til elevene, både sosialt og helsemessig, vil FrP øke antall helsesøstre. Skolehelsetjenesten er en av de viktigste bærebjelkene i vårt helsevesen, og følger opp barna gjennom hele oppveksten. Foreldre, barn og ungdom sier det samme om hva som er viktig med tilbudet fra helsesøster: Det skal inngi trygghet, det skal fremstå tydelig og tilbudet må være tilgjengelig. Det er ikke tilfelle i Osloskolen i dag. Målet er derfor at Oslo-skolen skal nå den statlige normen, og opptrappingen starter i 2016. Forslag om gratis AKS for enkelte bydeler FrP støtter at det settes av midler til gratis AKS, men mener at ordningen slik den er foreslått av byrådet, ikke vil treffe riktig. Byrådet foreslår at dette kun skal gjelde for Alna, Stovner, Grorud og Søndre Nordstrand. Men det er fattige familier over hele byen, og FrP foreslår derfor at ordningen behovsprøves og at det fremmes en sak for bystyret slik at hele sakskomplekset blir belyst. Forslag: Bystyret ber byrådet fremme sak for bystyret om behovsprøvd gratis kjernetid i aktivitetsskolen. Ungt entreprenørskap Foreningen ungt entreprenørskap er viktig for å fremme entreprenørskap i Oslo-skolen. Deres søknad for 2016 er på 2,2 million kroner. Byrådet har foreslått at foreningen tildeles 1,4 millioner kroner for 2016. Det er et kriterium at departementets føringer at det jobbes mot 60 % offentlig finansiering og 40 % privat finansiering. FrP ønsker å innfri søknaden slik at Oslo finansiering er på linje med dette målet og nærmere gjennomsnittet for Norges øvrige fylkes, slik foreningen skriver i sin søknad. 21 Trygghet for liv og eiendom Satsningsområde Rusken Bygdøy allé – trepleie og planting av trær Beløp 3 000 000 1 000 000 Lokalpoliti og flere Oslovakter for bedre trygghet Oslopolitiet har ansvar for å bekjempe kriminalitet i byen, men er mer enn andre politidistrikter i Norge, også ansvarlig for tunge oppgaver av nasjonal karakter. Ambassadevakthold, toppmøter og statsbesøk, beredskapstroppen, bombegruppen, den kongelige politieskorte, krise/gisselforhandlere og politiets helikoptertjeneste er oppgaver som er tillagt Oslo Politidistrikt. Dette reduserer det nødvendige fokus på den kriminaliteten som folk flest utsettes for i det daglige. Oslo som storby og hovedstad, opplever også mer enn andre byer i Norge, problemer med tilreisende som søker opphold i byen og som driver både med narkotika, vinningskriminalitet og tigging. Narkotikaproblematikken på Grünerløkka har medført at Oslo bystyre så seg tvunget til å leie inn vektere for å sikre tryggheten til innbyggere i de sterkest belastede områdene. Vekterne skulle skape trygghet, men hadde ingen mulighet for å gripe inn dersom noe skulle skje. Nå er det de kommunale parkeringsvaktene som har vekteroppgaven. FrP mener at den beste løsningen for Oslo vil være å ha et lokalt politi, på lik linje med en rekke andre europeiske land. Byen må få tilbake de polititjenestemenn som skulle bekjempe hverdagskriminaliteten i Oslo. For å medvirke til lokalt engasjement og lokale prioriteringer, bør bystyret få vesentlig påvirkningsmulighet og direkte budsjettansvar for det lokale politiet. Det forutsettes at en overføring til et lokalpoliti i utgangspunktet også innebærer overføring av økonomiske midler. Forslag: Bystyret ber regjeringen om å oppdele Oslo Politidistrikt slik at det etableres et lokalpoliti med stor innflytelse fra Oslo kommune som tar seg av de lokale ordensproblemer og lokale saker. Bedre belysning God belysning er et godt, kriminalitetsforebyggende tiltak. FrP mener at det særlig må settes i verk tiltak som bedrer belysningen i parker, gangveier og andre steder som benyttes på mørke kvelder. Det er behov for en opprusting av veier langs Østensjøvannet og generelt vedlikehold/skjøtsel av området inkludert belysning. Forslag: Bystyret ber byrådet sørge for at det finnes rom innenfor bevilgningen til belysning til også å prioritere bedre belysning rundt Østensjøvannet. Ren og pen by Oslo skal være en ren hovedstad. Både private og offentlige eiere må ta ansvar for sine egne eiendommer. All kommunal produksjon av renholdstjenester av gater og veier bør utføres av private leverandører basert på konkurranse. Kommunen kjøper slike tjenester der de er best og billigst. Dette gir mest renhold for pengene. FrP vil fremheve den viktige innsatsen sysselsettingstiltak som Bydelsrusken, Jobben og Lønn som fortjent gjør i tillegg til deres andre arbeidsoppgaver for å holde orden i det offentlige byrom. 22 FrP ønsker å styrke renholdet slik at byen blir hyggelig å ferdes i. De kommunale parkeringsvaktene har i dag hjemmel til å bøtelegge både privatpersoner og gårdeiere for forsøpling. Dagens praksis tyder på at det er gårdeierne som bøtelegges for forsøplingen som forbipasserende personer kaster fra seg. FrP mener at dette blir både feil og urettferdig, og at det er han eller hun som forsøpler som skulle hatt gebyret. Parkeringsvaktene må gis nye retningslinjer og instrukser om bøtelegging av privatpersoner som forsøpler. FrP vil gjerne gi sin honnør til det arbeid som Ruskenorganisasjonen gjør for å skape en trivelig og, ren og pen by, samt det arbeid som gjøres for å få ulike grupper mennesker til å få et bedre og mer meningsfylt liv. Det er imidlertid behov for å bygge ut dette arbeidet videre slik at det blir en Bydelsrusken i alle bydeler, samt å sikre samarbeid mellom ulike bydeler der det er naturlig slik det er gjort i Groruddalen. Samtidig bør det søkes etablert Rusken Forum i flere bydeler og områder hvor det er naturlig og fornuftig med et bredt samarbeid for »En renere by!». Samtidig er det naturlig at der Gaterusken samarbeider med Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon og andre for å gi meningsfylt arbeid med godtgjørelse til ulike grupper. Så bør en gjennom avtaler søke å sikre en størst mulig likebehandling av de ulike brukergrupper. Forslag: Bystyret ber byrådet sørge for en innskjerpelse i instruksen for bøtelegging av søppelkasting i offentlig rom, slik at det heretter håndheves at det er forurenseren som bøtelegges for å kaste søppel, ikke gårdeierne. Bystyret ber byrådet sikre at parkeringsvakter får bøtelegging av forurensere som en del av sine arbeidsoppgaver. Parker og uteområder Flotte parker og uteområder er viktig for Oslos innbyggere og bidrar til økt bokvalitet i en storby. FrP er positiv til at det satses på nye parker i Oslo, men dessverre er det mange parker som forfaller fordi det ikke bevilges nok midler til vedlikehold og nødvendige oppgraderinger. Kommunen må i større grad ta vare på det vi allerede har og ta igjen vedlikeholdsetterslep, istedenfor å bruke mye av midlene på å etablere nye parker som øker vedlikeholdsutgiftene. FrP ønsker at bystyret skal bestemme hvordan midlene til opprusting av torg og møteplasser skal disponeres. Jordal trappa – Trappen fra Hølandsgata og Jordal Amfi, ble i sommer rehabilitert som følge av forslag fra FrP. For neste år foreslår vi at det innenfor tilskuddsrammen prioriteres ny sand på Huk badestrand. Området i Vaterlandsparken og rundt Grønland T-banestasjon er i dag i ferd med å forfalle og har blitt et område hvor det åpenlyst selges narkotika. Beboere i bydelen og alle besøkende må få området tilbake og derfor må området endres slik at det blir etablert en familiepark med ulike aktiviteter som for eksempel minigolfbane og lekepark. Forslag: Bystyret ber byrådet innenfor rammen av potten til torg og møteplasser sikre oppgradering av badestranden på Huk med ny sand. Bystyret ber byrådet utrede mulighetene for å oppruste og oppgradere området Vaterlandsparken og området rundt Grønland T-banestasjon. Ansvaret for parker overføres fra bydel til byrådet. 23 Bygdøy allé Bystyret vedtok i revidert budsjett 2015 at det skulle plantes trær for en million kroner i Bygdøy allé etter forslag fra FrP. Det ble plantet 16 trær i slutten av oktober. Parallelt med at trærne plantes, foregår det en KVU for alléen hvor Skarpsno og Gimle vel deltar. Bygdøy allé er dessverre, etter mange års vanstell, i en sørgelig forfatning. FrP setter derfor av en million kroner til trepleie og innkjøp av flere trær til praktgaten. Kultur Satsningsområde Jødisk Museum Torshovskorpset Beløp 250 000 175 000 Effektivisering Avvikle tilskudd til Oslo Nye Teater AS Avvikle tilskudd til innovasjon innen kultur Avsetning til løpende kunst- og kulturtiltak: reversere avsetning til 2012 nivå Reversere den generelle økning til kulturtiltak Prosjektering av vitensenter tas innenfor Tøyenavtalen Reversere aktivitetsnivå kunstnerisk utsmykking Avvikle driften ved Popsenteret Stanse Diagonale-prosjektet, halvere avsetning til nytt hovedbibliotek Stanse Lambda-prosjektet, halvere avsetning til nytt Munch-museum Tilbakeføre avsetning til filmmelding Selge aksjene i Rosenkrantzgaten 10 AS Beløp 80 000 000 5 000 000 3 000 000 5 000 000 3 000 000 41 000 000 15 000 000 251 000 000 435 000 000 3 000 000 50 000 000 Lambda som Munch-museum FrP viser til bystyrets vedtak 5.6.13 at alternativet Lambda skulle velges som konsept for det nye Munch-museet. Forventet kostnadsramme i henhold til saken var kr 1,9 milliarder kroner. Finansieringssaken ble behandlet i bystyret høsten 2014, og kostnadsramme 2,761 milliarder kroner (eks mva) er innarbeidet i økonomiplanen. Selv om staten vil bidra med 605 millioner kroner, er dette prosjektet altfor kostbart. Det er også nå kjent at driftskostnadene vil eskalere ved det nye museet, og at man kan påregne driftskostnader i størrelsesorden 300 millioner kroner i året. FrP er fortsatt i mot bygging av Lambda som nytt Munch-museum. FrP står fast på sin motstand mot Lambda som er en helt uansvarlig investering og halverer derfor forslag til bevilgning til nytt museum i 2016. Forslag: 24 Bystyret ber byrådet skrinlegge prosjektet med Lambda og fremme et nytt forslag om Munchmuseum innenfor en økonomisk ramme 1,1 milliarder kroner og sørge for at tomten omreguleres og selges. Biblioteksektoren Fremskrittspartiet stemte mot byrådets forslag til nytt hovedbibliotek i form av Diagonale. Begrunnelsen var at dette prosjektet er blitt noe helt annet enn et bibliotek. Det som skulle vært et hovedbibliotek hadde nå vokst til et slags multimediasenter med kinosal, multifunksjonssal og egen etasje avsatt til spill og film. Grunnforholdene til Deichmann-tomten er (sitat) «relativt krevende» hvor «kombinasjonene av steinmassene i topp med inntil 15 meters tykkelse, underliggende bløt leire, beliggenhet ved sjøen, muligheten for arkeologiske funn, eksisterende konstruksjoner i grunnen og i tillegg store dybder til fjell, gjør tomten utfordrende.» (Byrådsnotat 45/2012) Slik prosjektet har utviklet seg i år, mener FrP at det er helt uansvarlig å videreføre prosjektet og går derfor inn for å stanse det. FrP ønsker at hovedstaden skal romme sentrale kulturinstitusjoner, men slike investeringer må gjøres innenfor ansvarlige økonomiske rammer. FrP frykter at dette prosjektet vil stjele ressurser fra bibliotekfilialene rundt i bydelene. Slik FrP ser det er det først og fremst filialbibliotekene som er viktige for folk flest og som sikrer bruk av bibliotekenes hovedoppgave som er utlån av bøker. Forslag: Bystyret ber byrådet stanse prosjektet nytt hovedbibliotek Diagonale og fremme forslag om et nytt hovedbibliotek innenfor en ramme på 800 mill kr og sørge for at tomten omreguleres og selges. Oslo Nye Teater AS Oslo kommune eier, driver og subsidierer Oslo Nye Teater AS med rundt 80 millioner kroner i året. Dette blir rundt 630 kroner pr. solgte billett, opp mot halvparten av kommunens samlede tilskudd til kunst- og kulturtiltak. Subsidieringen av Oslo Nye Teater AS gir også teateret en urimelig konkurransefordel i forhold til de privatteatrene som ikke mottar offentlige tilskudd til driften. FrP mener at kommunalt eide virksomheter som ikke er en del av kommunens primære virksomhet, som hovedregel skal selges. FrP vil derfor selge Oslo Nye Teater AS dersom det er salgbart, og gir ikke ytterligere bevilgninger til teatret. Oslo kommune eier Rosenkrantzgate 10 AS som i dag huser hovedscenen. Forslag: Bystyret ber byrådet avvikle tilskuddsordningen til Oslo Nye Teater AS og selge selskapet. Bystyret ber byrådet selge selskapet Rosenkrantz gate 10 AS. Salg av Oslo Konserthus AS Oslo Konserthus AS ble stiftet i 1999. Oslo kommune eier samtlige aksjer i selskapet. FrP mener at kommunalt eide virksomheter som ikke er en del av kommunens primære virksomhet, som hovedregel skal selges. FrP vil derfor selge Oslo Nye Konserthus AS. FrP konstaterer med tilfredshet at også ledende politikere fra Oslo Arbeiderparti har tatt til ordet for salg av Oslo Konserthus og håper derfor på støtte fra AP. 25 Forslag: Bystyret ber byrådet selge selskapet Oslo Konserthus AS. Tilskudd til kunst og kultur For FrP er det frivilligheten som kommer først, og som er vårt kjerneområde når det skal fordeles tilskudd til ulike tiltak på lokalt plan. Vi er opptatt av at støtten følges av en egeninnsats og at de tilskuddene som gis, ytes til tiltak som er åpne for alle og som har en viss oppslutning. Vi er tydelige på at det ikke er en kommunal oppgave å yte tilskudd til profesjonell virksomhet. Næringsvirksomhet innenfor kulturfeltet kan ikke ses på som ulik all annen næringsvirksomhet hva gjelder subsidier, for å rettferdiggjøre at kommunen skal yte tilskudd til enkeltaktører innenfor kulturfeltet. Dette er både konkurransevridende og uheldig overfor andre aktører som måtte drive næringsvirksomhet innenfor samme segment. Byrådets forslag til å avsette fem millioner kroner til innovasjon til mindre etablerte kunstnere og kulturaktører- og næringer faller også innenfor denne kategorien, og bidrar i tillegg til forskjellsbehandling av kulturnæringer i forhold til andre næringer. Det er viktig å fokusere på de beste innovasjoner uavhengig av hvilken industri de tilhører. I stedet for å innføre flere kommunale tilskuddsordninger rettet mot innovasjon, mener vi det må jobbes for at statlige virkemidler fordeles de beste ideene, uavhengig av hvor i landet tiltaket er. Torshovkorpset er et korps for barn og ungdom med psykisk utviklingshemming og lærevansker og teller rundt 80 musikanter. FrP mener at det er viktig å støtte opp om korpset både hva gjelder tilfredsstillende lokaler, administrasjon og tilstrekkelige lærerressurser til instrumentopplæring. Det er en meget høy dugnadsinnsats blant foreldrene i korpset, siden korpsmedlemmene er aktive også etter endt skolegang. FrP var glad for at tilskudd til Torshovskorpset for første gang ble foreslått av byrådet for 2014 etter at FrP har krevd tilskudd i mange budsjettrunder opp gjennom årene. Torshovkorpset bedriver kulturaktiviteter, og FrP mener derfor at behandlingen av deres søknad legges til byrådsavdeling enn byrådsavdeling for kultur. For FrP er også idrett god kultur. Tilskudd til lokale aktiviteter må også innebære at gode tiltak innenfor den frivillige idretten skal kunne omfattes av tilskuddsordningen «kunst og kultur». Popsenteret Pop senteret har nå vært åpent i noen år, og synes ikke å ha blitt noen særlig stor publikumssuksess med kun 60.000 besøkende. Utstillingene til senteret kostet i sin tid over 60 millioner kroner. Vi ser at kulturetaten etter kort tids drift, mener at deler av utstillingene må skiftes ut, både på grunn av slitasje og behov for fornying. Det vises til at utstyret har begrenset levetid og fort blir utdatert. FrP mener at kommunalt eide virksomheter som ikke er en del av kommunens primære virksomhet, som hovedregel skal selges. Senteret kan neppe selges, og Frp vil derfor avvikle virksomheten for å begrense kommunens fremtidige kostnader. Forslag Bystyret ber byrådet om å avvikle virksomheten ved Pop senteret. Ta vare på det vi har Tidligere var det slik at to prosent av kommunens byggekostnader ble avsatt til kunst og kultur. Bystyrets vedtak i 2011 om at en halv prosent av kommunens samlede investeringsbudsjett, unntatt de avgifts finansierte investeringene, skulle avsettes til kunst i kommunale bygg og uterom, medførte 26 at byrådets foreslåtte bevilgning for 2013 var mer enn fordoblet i forhold til året før. Frp foreslår at bevilgningen for 2016 videreføres på 2012 nivå. Oslo kommune eier over 550 utendørs skulpturer og kunstverk. I 2007 ble det tatt et krafttak for bedre vedlikehold og rehabilitering av skulpturene, og vi mener det er viktig jevnlig å avsette midler slik at byrommene fremstår som hyggelige og attraktive. FrP ser det som viktigere å ta godt vare på det vi allerede har, fremfor å bruke offentlige midler på stadig nye skulpturer, særlig sett i lys av at mye blir stående og forfalle. FrP er glad for at har fått gjennomslag for at fire millioner kroner av den avsetningen som skal gå til kunst i kommunale bygg og uterom, skal øremerkes vedlikehold og rehabilitering av utendørskunsten. I april neste år er det 90 år siden folkehelten og polfareren Roald Amundsen besøkte Oslo og Ekebergsletta med luftskipet Norge. Amundsen var på vei til Nordpolen for verdenshistoriens først overflygning av polarisen og landet luftskipet på Ekeberg rett ved dagens Ekeberg skole. Dessverre er det et sørgelig syn som vil møte folk når de besøker landingsstedet i dag. Landingsplassen ligger på kommunal grunn og derfor burde det som et sted av historisk betydning bli ivaretatt av Oslo kommune. Forslag: Bystyret ber byrådet sørge for renovering av minnesmerket over landingsplassen til luftskipet Norge på Ekeberg innenfor avsetningen til kunstnerisk utsmykning, samt inkludere aktuelle lokalhistoriske foreninger, Fram museet og Universitetet i Oslo i prosessen med å sette opp et minnesmerke og sikre god formidling av historien. 27 Samferdsel og miljø Satsningsområde Øke reasfaltering Styrke brann- og redningsetaten, utstyr Ruter momskompensasjon Etablere rundkjøring Gladengveien/Ensjøveien Beløp 40 000 000 7 000 000 15 000 000 500 000 Effektivisering Ingen økt parkometeravgiftsats og forlenget avgiftstid Nulle ut forprosjekt «Bilfritt sentrum» Nulle ut prosjektet «Urbant landbruk» Tilbakeføre «Økt klimasatsing» Tilbakeføre ordningen med beboerparkering Sykkelprosjektet opprettholdes dagens nivå Beløp 79 000 000 1 000 000 1 000 000 45 000 000 20 000 000 15 000 000 Oslo vokser og dette utløser behov innenfor samferdselssektoren. FrP mener veksten i persontransport gjerne må tas med kollektivtrafikk, men veier er uansett meget viktig for å sikre god fremkommelighet. Kollektivtrafikken Fremskrittspartiet mener kollektivtrafikk er viktig for å gi et godt transporttilbud til byens befolkning. Ca. 80 prosent av de reisende bruker kollektive transportmidler i rushtiden, men en del må bruke bil fordi det ikke passer med kollektivtransport. Hyppigere avganger, nye T-banevogner og flere bussruter er noen av tiltakene som har gjort kollektivtrafikken til et godt alternativ. Det må arbeides videre med utvidelse av T-banenettet og et forbedret busstilbud. FrP er godt fornøyd med at regjeringen har sagt at staten skal bruke mer midler på infrastruktur i sentrale strøk. Befolkningsveksten i Osloregionen kommer sannsynligvis fortsatt til å være høy de neste tiårene og da er det positivt at vi har en regjering som ønsker å satse på nødvendige samferdselsprosjekter i regionen. FrP mener det er meget fornuftig å kjøpe transporttjenester fra private bedrifter, samt bruke konkurranseutsetting som virkemiddel for å få best mulig og mest mulig tjenester ut av de ressursene som anvendes. Derfor ønsker vi å bruke de svært gode erfaringene med konkurranseutsetting av busser til også å konkurranseutsette driften av trikk og t-banesystemene. Ruter har tidligere beregnet at det er over 500 mill. kr. å spare på konkurranseutsetting av den skinnegående kollektivtransporten med verksted og driften av infrastruktur. FrP mener det er direkte uforsvarlig ikke å benytte seg av konkurranse når det kan gi besparelser som igjen kan reinvesteres i kollektivtilbudet i Oslo eller frigjøres til andre prioriterte oppgaver. Derfor foreslås det å konkurranseutsette den skinnegående trafikken, samt verksted og infrastrukturvedlikeholdet i Oslo. FrP konstaterer at regjeringen meget gledelig har lovet å dekke 50 % av investeringskostnader til store kollektivinvesteringer bl.a. i Oslo. De prosjekter som det nå arbeides med i økonomiplanperioden bør imidlertid revurderes idet ny T-bane tunnel i Oslo sentrum og forlengelse av Ahusbanen bør prioriteres foran en ny bane til Fornebu i Bærum kommune. FrP mener det ikke er noen kommunal oppgave å eie busstransportselskaper, derfor er vi glad for at vi fikk gjennomslag for salg av Unibuss AS i budsjettforhandlingene 2013 med de daværende byrådspartiene. FrP ser frem til gjennomføringen av dette vedtak og inntektene fra salget og vil uttrykke misnøye over at dette vedtak ikke for lengst er gjennomført. 28 Kollektivtrafikken i Oslo dekker per i dag ikke behovet for reise om natten tilstrekkelig. FrP er klar over at vedlikehold, støy og annet kan være hindringer for T-bane hele døgnet i helgene, men ser også klare positive effekter ved dette. FrP mener derfor at døgnkontinuerlig T-bane bør utredes og eventuelt startes opp som et prøveprosjekt. Forslag: Bystyret ber byrådet iverksette konkurranseutsetting av driften av T-banen og trikken. Bystyret ber byrådet prioritere arbeidet med ny sentrumstunnel for T-banen og forlengelse av Tbanen til av A-hus foran ny Fornebubane til Bærum. Bystyret ber byrådet utrede mulighetene for døgnkontinuerlig drift av T-banen i Oslo. Vei En stadig voksende by er avhengig av et godt veisystem. FrP mener landets hovedstad må ha en effektiv transportavvikling. Bilen har sin naturlige plass som en del av dette. All bygging, drift og vedlikehold av veier skal utføres av andre enn kommunen etter konkurranse og på tidsbegrensede kontrakter. Utbygging av hovedveinettet i Oslo må videreføres og skje hurtigere. Det må fortsatt være mulig å sykle på fortau og gangstier, men steder med stor sykkeltrafikk bør det være sykkelvei eller egne felter synliggjort med oppmerking. FrP mener gågater har vist seg å være positivt i noen deler av de mest sentrale bystrøk der de avgjort fremmer miljø og handel, mens de andre steder har det hatt motsatt effekt. FrP vil motsette seg etablering av gågater og gatetun som kun har til hensikt å sperre for biltrafikk. Etterslep på det kommunale veinettet i Oslo ble beregnet i 2009 i forbindelse med prosjektet overføring av riksveinettet til fylkeskommunen i 2010. Oslo var en av de tre store byene som deltok. Oppdraget ble utført av Kommunenes Sentralforbund. KS, og ble gjennomført av Multiconsult. I rapporten kom man frem til at Oslo hadde et etterslep på ca. 550 millioner kroner. Dette etterslepet reduserte FrP med totalt 40 millioner kroner i 2013 gjennom forlik med byrådspartiene. 2015 forliket sikret en økning i reasfaltering på 10 millioner kroner. Videre oppnådde vi gjennomslag for at budsjettmidlene skal spesifiseres i Bymiljøetatens budsjett, og at det ikke åpnes for omdisponering av midlene i løpet av budsjettåret. FrP registrerer at det sosialistiske byrådet ikke er opptatt av å sikre god asfaltering av veier i det de fjerner 19,3 millioner kroner fra asfaltbudsjettet for 2016. For å sikre god trafikksikkerhet og fremkommelighet legger FrP dette inn igjen i vårt alternative budsjett samt styrker asfaltering med ytterligere 20 millioner kroner. Krysset mellom Gladengveien og Ensjøveien har lenge vært en flaskehals og skapt mye kø i området Helsfyr, Tøyen og Ensjø. FrP setter av 500 000 for å etablere en rundkjøring her. Parkering Skal sentrum overleve som handelsstrøk og møteplass for hele byens befolkning, må det etableres flere parkeringsplasser. FrP vil fortsette arbeidet med å arbeide for tilstrekkelig antall parkeringsplasser over hele byen. Oslo skal være en åpen by som gir muligheter for effektiv ferdsel også med bil. Kommunen skal ved hjelp av parkometre og automater ta seg betalt for å stille grunn til disposisjon for parkering, spesielt på kortidsbasis. Det er helt nødvendig å ha et godt parkeringstilbud i Oslo sentrum. Dette kan oppnås ved å gjennomføre planene om P-hus under Fridtjof Nansens plass, under Kronprinsesse Märthas plass, Tullinløkka, Youngstorget med flere. Derfor må parkeringsnormen endres slik at det kan etableres flere parkeringsplasser, spesielt i indre by. Dette 29 er helt avgjørende for å hindre at mye av handelen i sentrum ikke blir borte som følge av for lav lønnsomhet. Byrådet foreslår å øke satsene i indre by (rød sone) med 50 prosent for gateparkering slik at timesprisen blir 55,5 kroner og sammenligner dette med hva det koster å parkere i private parkeringshus i sentrum. Byrådets medlemmer har selv tilgang til gratis parkeringshus på rådhuset. Av hensyn til de tiltak som byrådet ønsker å gjennomføre for byens befolkning, oppfordrer FrP byrådet heretter om å benytte de fasiliteter man tilbyr byens befolkning, eventuelt reise kollektivt til jobben. For FrP er det uaktuelt hverken å øke parkeringsavgiftene eller å utvide avgiftstiden. Dette vil ramme de som har dårligst råd. FrP går inn for å avvikle ordningen med beboerparkering. Vi mener at dette er en byråkratisk, ugjestmild og unødvendig ordning. Ordningen skaper ingen flere parkeringsplasser, det blir bare mange beboere som betaler for et kort i områder hvor det fra før er for få parkeringsplasser. Forslag: Bystyret ber byrådet endre parkeringsnormen slik at det bygges flere parkeringsplasser, spesielt i indre by. Bystyret ber byrådet legge til grunn at nye ladestasjoner for elbiler ikke etableres på bekostning av det totale antall ordinære parkeringsplasser. Bystyret ber byrådet avvikle ordningen med beboerparkering. Brann og redningsetaten Det er fortsatt et behov for å styrke etaten i 2016 både med investering og fler fagfolk, selv om det er positivt med prosjektering av ny hovedbrannstasjon som byrådet nå arbeider med. Både Lahaugmoen kompetansesenter og Grorud brannstasjon har behov for midler, samt opprusting av flere brannstasjoner. FrP foreslår å øke budsjettet med syv millioner kroner til investeringer utover byrådets budsjett. Selvfinansierende etater Vann- og avløpsetaten og renovasjonsetaten som såkalt «selvfinansierende» etater, baserer seg på gebyrer fra byens innbyggere. Disse gebyrene fastsettes med bakgrunn i både driftskostnader og i investeringsprosjekter. Avgiftene er bare en annen måte å finansiere virksomhetene på, det er like fullt innbyggernes penger som brukes, og for Fremskrittspartiet er det viktig at det offentlige bruker pengene på best mulig måte slik at avgiftsnivået for innbyggerne kan være lavest mulig. FrP mener at det er viktig å ha fokus på kostnadsbesparing innenfor dette saksfeltet, og foreslo derfor i 2013 budsjettet at planer og fremtidige prosjekter heretter skulle legges frem for bystyret som saker slik at kontrollen med disse etatene blir bedre, og slik at ikke gebyrene bare økes ved at etatene setter av midler på budsjettet til såkalte ufordelte prosjekter. FrP er glad for at vi fikk gjennomslag for at forslag om investeringer i prosjekter innenfor vann- og avløp og renovasjon skal legges frem som egne saker for bystyret. FrP vil påpeke at de selvfinansierende oppgaver må utføres så effektivt som mulig. Derfor må byrådet følge særskilt godt opp, i og med at den vanlige kostnadskontroll er svekket når kostnader bare dyttes over på brukerne via gebyrer basert på selvkost. FrP mener derfor at de selvfinansierende etater jevnlig må utsettes for forvaltningsrevisjon. FrP er derfor glad for at vi i 2015 fikk gjennomslag for at kommunerevisjonen skal gjennomføre en forvaltningsrevisjon av de selvfinansierende etater med særlig vekt å sikre at gebyrene pålagt brukerne ikke omfatter flere kostnader enn det regelverket gir adgang til og at driften er mest mulig optimal. 30 Idrett Satsningsområde Valle Hovin skøytehall Voldsløkka klubbhus, Sagene IF Holmenkollen kunstgress (Try) Disen kunstgress (Årvoll) Ro- og padlebane Bestumkilen Lillomarka arena Mortensrud cricketbane Grorud idrettshall Seniorprosjektet OIK Mortensrud/Klemetsrud kunstgress Åsland skytebane Skiskytter VM Beløp 100 000 000 10 000 000 10 000 000 10 000 000 20 000 000 80 000 000 30 000 000 100 000 000 200 000 2 000 000 136 000 000 5 000 000 FrP konstaterer at det nye byrådet ikke er opptatt av å sikre bredden i idrettsanlegg, og er meget skuffet over at byrådet skrinlegger Åsland skytebane. Begrunnelsen om at prosjektet skrinlegges på grunn av kostnadsoverskridelser og fremdrift er dessverre ikke troverdig. Det er trist at skytelagets mangeårige innsats blir slettet med et pennestrøk. FrP sikret midler til Åsland-prosjektet i budsjettet 2015. På grunn av prisstigning og terrengtilpassing er det nødvendig med en tilleggsbevilgning på 40 millioner kroner. FrP mener at de tall og begrunnelser som Kultur- og idrettsbygg har formidlet til byrådsavdelingen gir en fyllestgjørende prosjektbeskrivelse. Både forsinkelse (prisstigning) og endrede høyder (terrengtilpassing) skyldes Jernbaneverkets arbeider med Follobanen. Åsland-prosjektet kan slik det er enkelt tilpasses enhver høyde terrenget måtte havne på etter JBV sin arbeider. Kostnadsbildet er solid etter at KS2 er gjennomført to ganger tidligere. Kostnadsøkningen skyldes kun JBV, ingen nye bygningselementer er kommet til, annet enn at kulvertdelen er forlenget. FrP legger tilbake for 2016 de midler som det sosialistiske byrådet har fjernet for 2015 og 2016. Forslag: Utbygging av prosjektet Åsland skytebane gjennomføres som tidligere vedtatt av bystyret. FrP er glade for at vi fikk gjennomslag for mange viktige idrettssatsinger i 2015-budsjettet. Osloidretten hadde ligget langt etter behovet hvis ikke idrettspartiet FrP hadde hatt stor innflytelse i budsjettarbeidet. FrP sikret finansiering av øvrige idrettsanlegg utover byrådets forslag til budsjett for året: - Voldsløkka landhockey - Kunstgress på Røa, Grei, Jesperud, Bøler og Årvoll - Rehabilitering av Manglerud bad - Linderud idrettshall, delfinansiering til ny hall - KNS seilsportsenter, delfinansiering - Nytt tak på Øvre Fossum gård - Prosjektering av Grorudhallen og Ullern idrettspark - Halfpipe Wyller 31 - Mudring av Bogstadvannet Årvoll idrettshall, klubblokaler og garderober Cricketpitcher på Furuset, Veitvet og Stubberud Ellingsrud og Bøler tennisbaner, rehabilitering Judoklubben ved Haugerud skole, oppgradering OFAs settefiskanlegg FrP er både bekymret for gjennomføringsevnen og for kostnadsnivået på idrettsanlegg i Oslo kommune. Det går alt for tregt å bygge idrettsanlegg, og kostnadene synes å ligge betydelig over nivå andre steder. For eksempel kostet en kunstgressbane 4,2 millioner kroner i Sandnes kommune, mens DNB Arena i Stavanger kostet 220 millioner kroner. Dette er en problemstilling som FrP vil rette søkelyset på. FrP skal fortsette sin betydelige satsning på idretten i Oslo gjennom et nært samarbeid med Oslo Idrettskrets. FrP legger i utgangspunktet idrettskretsens prioriteringer til grunn ved investering i ulike anlegg. Det skal også ytes praktisk og økonomisk støtte til det betydelige arbeidet som denne organisasjonen nedlegger i hovedstaden, ikke minst i skolene. Barne- og ungdomsidrett og breddeidrett skal ha høy prioritet. Idretten er et viktig satsningsområde fordi det er helsefremmende og bidrar til positive fritidsaktiviteter, spesielt for barn og unge. Idrett bidrar til positive opplevelser, og er med på å forebygge kriminalitet, rusproblemer og andre sosiale problemer. I tillegg er idretten en svært viktig arena for sosial mobilitet og skaper felles tilhørighet, noe som bidrar til å fremme integrering på tvers av etnisk opphav og religiøs tilhørighet. Idretten fremmer også konkurranseinstinktet som finnes i oss alle. Dette bidrar til mestringsfølelse og kommer godt med i utdanning og senere yrkeskarriere. Profesjonelle idretter skal ha sin naturlige plass i idretten. Disse må gis muligheter både til trening og konkurranse. Det skal stilles krav til egeninnsats og egeninntekt av idrettsaktiviteter og kommunal innsats skal særlig konsentreres rundt anlegg og lokaler. Idrettslagene skal stå for den løpende drift. Det er viktig å avsette tilstrekkelige arealer til idrettsformål og sørge for at det finnes egnede anlegg og lokaler. Bystyret vedtok i sak 348/12 å samle flere idrettsprosjekter under navnet «Idrettsprosjekter diverse». Slik FrP ser det var denne omlegningen ikke heldig. For eksempel ble det tidligere bevilget 85 millioner kroner til bygging av Åsland skytebane, men dette ble utsatt som følge av at kommunen helt unødvendig endret planene. Når så planene var klare for iverksetting, var de bevilgede midler brukt til andre prosjekter. Klubben som trodde de hadde sikret 85 millioner kroner, satt igjen med svarteper og måtte starte arbeidet med å sikre midler på nytt. FrP er derfor glad for at vi fikk gjennomslag i 2015 budsjettet for at midler som er bevilget til et idrettsprosjekt ikke kan omdisponeres uten et nytt vedtak i bystyret. Vi ser at det nye byrådet foreslår å fravike dette budsjettvedtaket, og mener at dette vil sette flere vedtatte idrettsprosjekter i fare. Oslo har dårlig anleggssituasjon relatert til befolkningen, og særlig i de indre bydeler er det sterkt behov for idrettsanlegg som flerbrukshaller og fotballbaner. FrP er glade for at vi fikk gjennomslag i arbeidet med kommuneplanen 2015 for at det skal utarbeides en egen Oslonorm for idrettsanlegg som skal angi krav til arealer for idrettsformål sett opp mot innbyggertall og etterspørsel etter anlegg. Normen skal sikre at det etableres tilstrekkelige arealer til idrettsformål. FrP fikk også gjennomslag for at i de tilfeller hvor kommunen ønsker å omregulere arealer fra idrett til boligutbygging eller annen utbygging, skal det samtidig avsettes erstatningsareal for idrettsanlegg. For å sikre at ingen mister tilgang til eksisterende anlegg, skal rekkefølgen være slik at nytt anlegg står klart før idretten flytter ut av det gamle anlegget. Det primære målet skal være at idrettsanlegget består der det er. 32 Det er beklagelig at byrådets budsjettforslag til nødvendige og ønskede idrettsanlegg er alt for dårlig. Det må i denne sammenheng være bittert for mange klubber og foreninger som har nedslitte eller ingen anlegg som ville kostet fra 10 til 20 mill kroner, ikke blir tildelt støtte, mens gigantanlegg til kultur i Bjørvika mottar nærmere 6 milliarder kroner. FrP er meget uenig med byrådets prioriteringer og vil vri penger fra disse to gigantprosjekter og andre formål over til idrettsanlegg som byens befolkning og særlig ungdom vil ha langt mer bruk for. Det er også meget beklagelig at det nye byrådet nå har forlatt den mangeårige gode praksis med at prioriteringene og anleggsrekkefølgen mellom de ulike idrettsanlegg følger innstillingen fra Oslo Idrettskrets. Når byrådet grovt fraviker OIKs prioriteringsliste og foreslår å stoppe anlegg hvor det meste av bevilgningen er gjort og planene er klare til iverksettelse, så er det ikke rart at dette skaper en enorm frustrasjon hos idrettslagenes tillitsvalgte. Det vises til brev til bystyret fra Styreleder og Generalsekretær i Oslo Idrettskrets og fra lederen i Oslo Skikrets og andre uttalelser senest i Aftenposten 1.12.15. Det fremmes følgende forslag: Bystyret ber byrådet følge prioriteringslisten for idrettsanlegg fra Oslo Idrettskrets når det gjelder anleggsmidler til idrettsanlegg. Følgende prioriteringer legges til grunn fra FrP: Valle Hovin skøytehall Behovet for en skøyte- og bandyhall er stort i Oslo. Skøyter (1523) og bandy (3073) har til sammen nesten like mange medlemmer som ishockey (5251) i Oslo/Akershus (NIF 2014). Dette til tross for at det ikke er en eneste stor skøyte- og bandyhall i Oslo. Tak over Valle vil gi minst 14 uker lengre sesong. FrP mener at det er viktig å starte arbeidene her i 2016, også fordi det vil gi synergieffekter ved å planlegge og bygge samtidig med VIF`s fotballstadion. Voldsløkka klubbhus Det er usikkerhet om det er tilstrekkelig med penger i den potten som er bevilget til landhockeybanen, til også å bygge klubbhus for Sagene Idrettsforening. Nåværende klubbhus er i en svært dårlig forfatning med lekkasjer og uhygieniske forhold og det haster med å få bygget nytt klubbhus. Inntil da må bymiljøetaten iverksette strakstiltak for å sikre forsvarlige, hygienemessige forhold. FrP hadde forventet at byggingen av landhockeybanen skulle ha kommet i gang sist sommer, og kommer til å følge saken tett for å sikre at banen er på plass neste sommer. Tre nye kunstgressbaner Frp støtter forslagene om rehabilitering av de kunstgressbaner med utslitte toppdekk som er prioritert av idrettskretsen. Det å sikre gode forhold for barne- og ungdomsidretten i Oslo er uhyre viktig. Disen og Holmenkollen kunstgress (Try) legges inn som nye baner, samt tilleggsbevilgning for etablering av ny bane på Klemetsrud idrettsanlegg. Ro- og padlebane i Bestumkilen Bystyret vedtok reguleringsplanen i 2010 og arbeidet med banen bør nå bør komme i gang. Lillomarka arena Lillomarka arena vil bli et snøsikkert lokalanlegg for langrenn og skiskyting og forventes å kunne realiseres innenfor en kostnadsramme på 80 millioner kroner i følge idrettskretsen. Mortensrud cricketbane I følge idrettskretsen legges det til grunn en kostnadsramme på 30 millioner kroner. 33 Grorud idrettshall Denne idrettshallen har nå vært planlagt i mange år og det er på tide at banen nå blir realisert. Forslag: Bystyret ber byrådet videreføre planene med ishall på Valle Hovin for bygging samtidig med VIF stadion. Midler til bygging og/eller rehabilitering av private anlegg i regi av idretten I forbindelse med revidert budsjett ble det besluttet å opprette en tilskuddsordning for private anlegg. Det ble lagt inn 30 millioner kroner i potten, og gitt føring om at dersom Heming IL og Nordstrand IL søkte om tilskudd, samt tilpasset seg de kriterier som ville bli lagt til grunn for ordningen, ville deres prosjekter prioriteres. Fremdeles er det ikke tildelt midler fra 2015 potten fordi forskriftene ikke er på plass. Det er kommet inn 15 søknader om tilskudd, og det er lagt til grunn nye 30 millioner kroner for 2016. Det legges derfor til grunn at disse midlene vil dekke behovet nedenfor. Nordstrand idrettshall Nordstrand idrettsforening med nær 2000 medlemmer etablerte Nordstrandhallen som byens første håndball- og tennishall i 1995. Hallen er utdatert og skal saneres, og ny hall må bygges. Ekeberg Idrettshall Det er behov for større utbedringer i hallen, utskifting av oljefyrer og å gå over til mer miljøvennlige energiformer. Dernest er det behov for å skifte ut hallgulvet og oppgradere idrettsfasilitetene. Grefsen tennisklubb Det er stort behov for helårsanlegg for tennis i Oslo, og Grefsen tennisklubb har planer om å bygge hall over tre av utebanene på deres anlegg. Prosjektet har en totalkostnad på 12 millioner kroner. Heming klubbhus Prosjektet omfatter garderober, lager og forsamlingshus, videre nødvendig rehabilitering av Heminghallen. Totalprosjektet er kostnadsberegnet til 34 millioner kroner. Ny hall for Linderud IL FrP sikret 3,5 millioner kroner i kommunalt bidrag til denne hallen i 2015 budsjettet. Siden har nye krav fra ulike etater samt endring av funksjonelle krav som treningsrom og doble garderober, samt en generell prisøkning, har anleggets kostnad steget betraktelig. Total kostnad er nå 28,4 millioner kroner + mva. Dermed behov for tilleggsbevilgning på 20 millioner kroner. Det er også behov for en kommunal garanti på prosjektets totale omfang. Sonja Henie ishall og flerbrukshall ved Frogner Stadion FrP er glad for at vi fikk fullt gjennomslag for ishall og flerbrukshall i budsjettforliket for 2014, med 270 millioner kroner. Prosjektet følges nøye for å sikre at fremdrift følges opp. Det er planlagt rehabilitering av kjølerørene i 2016, og bygging av ishall og flerbrukshall bør samordnes med dette. 34 Eiendomsskatt Effektivisering Ikke innføre eiendomsskatt i Oslo Beløp 150 000 000 Eiendomsskatten ble i sin tid innført for å betale for fellesgoder som vann, kloakk og renovasjon. Siden har vi fått egne avgifter for dette, slik at eiendomsskatten i dag utelukkende er en annen måte å kreve inn mer skatt fra innbyggerne. FrP er sterkt i mot å kreve inn en slik ekstraskatt som i tillegg er usosial. Ekstraskatten tar ikke hensyn til folks personlige økonomiske situasjon, men rammer blindt fordi den kun er knyttet til boligens verdi. Vi kan bare tenke oss hvordan en slik ekstraskatt kan ramme en minstepensjonist som sitter på et stort, gammelt hus, eller en som akkurat har etablert seg med stort lån. I Oslo er også over halvparten av husholdningene enslige, og har ingen å dele en eventuell skatt med. Folks hjem skal være et hjem og ikke et skatteobjekt. Byutvikling Effektivisering Eiendoms- og byfornyelsesetaten Byantikvaren Plan- og bygningsetaten Salg av OBOS-boligene (investering) Ikke opprette byøkologisk senter Øke eiendomssalget Beløp 3 000 000 4 000 000 7 000 000 350 000 000 1 500 000 75 000 000 FrP vil i så stor grad som mulig gjennomføre nødvendige investeringer i Oslo kommune med minst mulig låneopptak. For å få dette til vil vi i større grad la private aktører gjennomføre investeringsprosjekter som er nødvendige. Vi vil derfor i perioden gå inn for at flere investeringer gjennomføres som OPS-prosjekter når dette er fornuftig. Vi vil også, for å redusere både kapitalbindingen og redusere kommunens ansvar for løpende vedlikehold, avhende bygninger og eiendommer som ikke er nødvendig å eie for kommunens drift. Derfor vil vi selge for eksempel barnehagebygninger og tomter til private driftere. FrP viser til at bystyret vedtok å gi fullmakt til salg av både Dronningens gate 27 (Kirkeristen) og Etterstadgaten 6 i 2015, og finner på denne bakgrunn å ville øke eiendomssalget fra 75 millioner kroner, som foreslått av byrådet, til 150 millioner kroner. Effektiviseringer i Plan- og Bygningsetaten I en tid hvor samtlige sektorer må effektivisere, også innenfor kommunes primære tjenesteområder, som eldreomsorg og utdanning, er det riktig å kreve at byutviklingsetatene strammer noe mer inn slik at disse midler kan overføres til primærområdene. Kuttene som foreslås er meget moderate. Det må påpekes at når private bedrifter og eiendomsbesittere og andre sender inn private reguleringsforslag til behandling så har etaten etter loven anledning til å utarbeide alternative reguleringsforslag. Det betyr imidlertid ikke at etaten må eller bør gjøre det. Etaten kan lett 35 begrense seg til å behandle det innsendte forslag og fremme en innstilling til det forslaget og eventuelt anmode byrådet og bystyret om adgang til å utarbeide et alternativ. Det vil således begrense etatens arbeid med å utarbeide alternative forslag kun når de politisk valgte myndigheter ønsker det. En slik holdning vil dramatisk redusere etatens kostnader og FrP vil sterkt anbefale en slik holdning fra etatens side, samt be byrådet om å innføre en slik praksis for PBE. Forslag: Plan- og bygningsetaten instrueres om kun å starte utarbeidelse av alternativer til innsendte reguleringsforslag når byrådsavdelingen med støtte fra byutviklingskomiteen vedtar dette. Kommunale boliger FrP mener at anskaffelse av boliger til sosialt vanskeligstilte i større grad bør baseres på innleie fremfor at kommunen skal investere i leiligheter. FrP vil derfor selge halvparten av de boliger som byrådet med støtte fra SV kjøpte fra OBOS. Kuttet i kapitalbudsjettet til Boligbygg Oslo KF på 350 millioner kroner innebærer ikke et redusert ambisjonsnivå med hensyn til å fremskaffe boliger. Innleie av boliger gjør at kommunen raskere kan tilpasse seg endret etterspørsel fra bydelene når det gjelder hvor i byen det til enhver tid er behov for leiligheter. Det er en utfordring å få leid boliger til en del særlig vanskeligstilte på boligmarkedet og FrP budsjetterer derfor samlet med 1,4 milliarder kroner i investeringsutgifter for Boligbygg Oslo KF. Næringspolitikk Effektivisering Beløp Salg av aksjer i Hafslund ASA 5 900 000 000 Oslo Business Region AS, opprettholde 2015nivå 1 000 000 Salg av aksjene i Hafslund ASA FrP vil selge kommunens aksjer i Hafslund. Oslo kommune eier nær 105 millioner aksjer i Hafslund ASA. Basert på børskursen pr. 08.10.15 (fordelt på børskursen på A og B aksjer) anslås børsverdien pr. denne dato til ca. 5,9 milliarder kroner (Notat 47/2015). FrP vil bruke salgsverdien i sin helhet til nedbetaling av gjeld. Det er ingen grunn til at kommunen bør eie et nettselskap som er underlagt prisregulering av statlige myndigheter når kommunen har stor gjeld som kan nedbetales noe. Salget frigjør kapital som FrP vil benytte til nedbetaling av gjeld slik at midler som i dag benyttes til betaling av renter og avdrag frigjøres til viktigere kommunale oppgaver. Forslag: Bystyret ber byrådet om å selge aksjene i Hafslund ASA. Børsnotering av E-CO Energi AS og salg av inntil 25 % av aksjene Oslo kommune eier meget store passive verdier i E-CO Energi AS og når en ser mange års utbytte sammenlignet med den rente kommunen betaler på sin gjeld kan det også være økonomisk lønnsomt å redusere eierandelen i dette selskap og heller nedbetale kommunal gjeld. Dette kan kun vurderes og beregnes når en analyse frembringer en antatt verdi av selskapet. Det er imidlertid for drastisk å selge seg helt ut av selskapet og det er noe uklare konsesjons- og hjemfallsregler som også 36 må undersøkes og vurderes. Såfremt disse ikke er en aktiv hindring kan derfor E-CO Energi AS børsnoteres slik AP-regjeringen børsnoterte Statoil ASA for noen år siden. Ved en børsnotering og nedsalg på rundt 25 % vil Oslo kommune få fastsatt en verdi på selskapet og selskapet vil bli underlagt Børsens regelverk på en rekke områder som gir en bedre kontroll med at selskapet drives best mulig. Etter en børsnotering vil kommunen fremdeles motta utbytter fra E-CO Energi AS. Forslag: Bystyret gir byrådet fullmakt til å sørge for at E-CO Energi AS børsnoteres og at inntil 25 % av aksjene selges dersom en nøye verdianalyse og konsesjonsbestemmelser og/eller konsesjonsbestemmelser ikke fremstår som en hindring eller at det er ulønnsomt. Effektivisering av driften og øvrige påplussinger og salderinger Satsningsområde Human Rights Service Beløp 1 000 000 Effektivisering UKE, rammereduksjon Diverse virksomheter og prosjekter under finans - Rammereduksjon Byrådsavdelingene, rammereduksjon Bystyret, rammereduksjon Tapsfondet, ingen økt avsetning 2015 Fjerne avsetning til Mipim Beløp 3 000 000 1 000 000 2 000 000 1 500 000 33 000 000 200 000 «UKE (Utviklings- og kompetanseenheten) skal utvikle og ivareta kommuneovergripende tjenester, strategier og fellesfunksjoner som bidrar til modernisering og effektivisering av Oslo kommune. Etaten skal gjennomføre utrednings- og utviklingsarbeid samt implementere vedtatt konsernovergripende strategier og prosjekter. Etaten skal også ivareta IKT-faglige styringsansvar med konsernovergripende myndighet innen rammer gitt av byrådet. UKE er også kommunens kompetansesenter for anskaffelser.» (Fra kommunerevisjonens rapport om IKT anskaffelser i UKE 14/2009). UKE er en stor og kompleks etat som med fordel kan vurderes å forenkles og effektiviseres, samt å konkurranseutsette aktiviteter som kommunens felles kontaktsenter 02180. Foreslått rammereduksjon gjenspeiler at det er effektivitetspotensiale. 37
© Copyright 2024