rapport
Rapporl Grav iinetriske nr. . 88 .187 Bougueranornal Finnnark ikar , Postboks 3006 - Lade 7002 Trondheim Tlf. (07) 92 16 11 Telefax (07) 92 16 20 NORGESGEOLOGISKEUNDERSØKEISE Rapportnr. 88.187 Gravimetriske ISSN0800-3416 Bougueranomalikart, Forfatter: Jomar RAPPORT Åpen~frts119)1* Finnmark Oppdragsgiver: Gellein NGU Fyke: Kommune: Finnmark og Troms Alle i Finnmark Karthladnavn (M.1250000) Hammerfest, Nordreisa, Nordkapp, Honningsvåg, Inari Vads K' ken Forekomstens Kadbladnr. og navn (M. 1:50 000) - Enontekiø, Karasjok, navn og koordinater: Tilsammen Rapporldato: 1 9 8 0 -8 8 Pris: kr. 100, Sidetall: 16 Kartbilag: Feltarbeid utført: 129 kartblad 3 Prosjektnr.: 30 . 12 . 1988 - Seksjonssjef: 1886.42.32 Sammendrag: Rapporten presenterer over Finnmark: 3 gravimetriske Finnmark M 1:500 000, Finnmarksvidda og Seiland M 1:250 000. Applicon rasterplotter, Kartene er framstilt arbeidsprosjekt Lönne og Sellevoll, ved hjelp av oppmåling, Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd utført Norges geologiske Brooks og Chroston, mellom Norges geografiske i farger M 1:250 000 og de er basert på observasjoner til og med 1988 av Norges geografiske undersøkelse, Bougueranomalikart oppmåling, et samNorges og U.S. Defence Mapping Agency. Anomaliverdiene Rapporten Kartene er gitt i IGSN 71 systemet, gjengir de tre kartene kan imidlertid EmneoM Geofysikk Gravimetri bestilles tyngdeformel nedfotografert 1980. til A4 format. fra NGU, pris kr. 500,- pr. stk. Bakkemåling Kartlegging Fagrapport -3- INNHOLD Side INNLEDNING 4 4 9 11 GRUNNLAGSMATERIALE KARTFRAMSTILLING REFERANSER VEDLEGG 1 2 Bougueranomalikart Finnmark 3 4 Seiland Kort beskrivelse av gravimetri Finnmarksvidda INNLEDNING Norges geologiske undersøkelse har på grunnlag av egne og andrns tyngdeobservasjoner i Finnmark og den østlige delen av Troms framstilt tre gravimetriske Bougueranomalikart i farger. Deler av materialet er tidligere framstilt i kartform, Norges geografiske oppmåling (1979), Sindre, Olesen & Gellein (1984) og OLesen, Sindre & Gellein (1984), Gellein (1985a,b) og Gellein (1987a,b). Gravimetriske data fra den vestlige delen av Finnmarksvidda 0: tolket av Olesen & Sofli (1985), deler av ostlige Finnmarksviddu er tolket av Midtun (1986, 1987, 1988). Magnetisk residualfeltkart i farger over Finnmarksvidda M 1:250 000 er framstilt av Skilbrei (1986). Kartet har samme utsnitt som gravimetrisk Bougueranomalikart M 1:250 000 Finnmalks vidda. GRUNNLAGSMATERIALE Norges geografiske oppmåling (1979) har gitt ut gravimetriske Bougueranomalikart i målestokk 1:250 000 for store deler av lan det inkludert Finnmark. Kartene er basert på en måletetthet av punkt pr. 100 km2. Målingene ble gjort på trigonometriske- og andre punkt med nøyaktig bestemt høyde. NGU har så i årene 1980-88 utført gravimetri i Finnmark og Troms og fortettet målenettet betydelig. Ved mange av målingene er det brukt holikoptertransport i samarbeid med Nordkalottprosjektets geokjemikere. Det er målt langs veier i hele området og dessuten med snøscooter langs profiler og målinger spredt jevnest muljg -5-- utover området. tettere. I noen spesielt interessante områder har en målt Målepunktene er lagt slik at en har kunnet finne høyden ut fra topografiske kart. Noen få profil er nivellert. Korreksjons- arbeidet er gjort etter Mathisen (1976). For å få fortsettelsen av anomalidragene nordover har en tatt med Sjøgravimetriske målinger utført i 1970-81 som et samarbeid mellom Statens kartverk, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråds Kontinentalsokkelkontor og U.S. Defence Mapping Agency, Topographic Centre. Videre har en tatt med tilgjengelige tyngdedata samlet inn av andre forskere. Dette gjelder målinger på og ved Magerøy utfewt av Länne og Sel]evoll (1976), og målinger utført av Brooks og Chroston (1974). Alle disse bidragene er lagt inn på en felles database ved NGU og brukt til framstillingen av de gravimetriske Bougueranomalikart ene. Grunnlagsmaterialet er derfor noe uensartet. Punkthøyden, som er viktig, er bestemt på ulike måter, fra de mest nøyaktige nivellerte punkt til de som er bestemt med høydebarometer. Alle målingene på land er korrigert for topografi, men etter ulike metoder, Mathisen (1976), Hammer (1939). Målingene på sjøen er korrigert for vanndypet. Instrumentene som er benyttet til målingene er Worden- og Lacoste & Romberg gravimetre. I korreksjonsarbeidet er benyttet egenvekten 2,67. Bougueranomaliverdiene er beregnet i IGSN 71 systemet, tyngdeformel 1980. En regner med at usikkerheten i Bougueranomaliverdi er mak2imalt +2 mGal, og at den for det meste av datamaterialet holder seg innenfor +1 mGal. -6- Antall måle unkt, Finnmark NGU Statens M 1:500 000 Prosiektnr. År 1817 1980 47 1817 81 391 1817 82 225 1930 82 6 1817 83 348 1886 83 46 1930 83 100 2110 83 150 1886 84 517 1930 84 409 1886 85 712 1886 86 487 1900 86 12 2242 86 29 1886 87 287 2242 87 1886 88 329 2242 88 6 kartverk Antall pkt. 1188 NTNF, USDMA, Statens kartverk bönne og Sellevoll (Sjøgrav.) 1218 146 Brooks 184 Chroston 311 Sum Glennomsnittlig 7156 måletetthet: 1 punkt pr. 11 km2. -7- Antall måle unkt, Finnmarksv dda M 1:250 000 Prosjektnr. År 1817 1980 68 1817 1981 362 1930 1982 48 1817 1983 9 1886 1983 46 1930 1983 105 2110 1983 153 1886 1984 560 1930 1984 83 1886 1985 697 1886 1986 425 1900 1986 12 2242 1986 29 1886 1987 156 2242 1987 8 1886 1988 175 2242 1988 6 NGU 11. Antall pkt. Chroston Statens 4 kartverk 372 3318 Gjennomsnittlig måletetthet: 1 punkt pr. 6 km2. -8-- Antall målepunkt, Seiland M 1:250 000 NGU Il Prosjektnr. År 1817 1817 1981 1983 19301984 1886 1886 1886 1886 1985 1986 1987 1988 Antall pkt. 39 116 119 22 73 138 142 184 Brooks Chroston Statens kartverk Statens kartverk, NTNF, USDM (sjøgrav.) 310 287 470 2077 Gjennomsnittlig måletetthet: 1 punkt pr. 12 km2. I tillegg til disse tre kartene i målestokk 1:500 000 og 1:250 000 finnes følgende kart i målestokk 1:100 000 og 1:50 000 på tape og kan bestilles. Far ekart M 1:100 000 UTM-sone Finnmarksvidda Karasjokomr. nord Karasjokomr. sør 34 35 35 Type Vestvidda M.isolin (lmgal kotr.) M.isolin (lmgal kotr.) År 86 88 88 Far ekart M 1:50 000 Bæivasgiedde nord 35 M.isolin (0.5mgal kotr.) 85 Bæivasgiedde Bæivasgiedde sør 35 35 M.isolin (0.5mgal kotr.) M.isolin (0.5mgal kotr.) 86 85 -9- UTM-sone Carajavri Galmatskaidi nord Calmatskaidi sør Iesjåkka nord lesjåkka sør Karasjok nord 34 35 35 35 35 35 Karasjok sør 35 Kautokeino nord Kautokeino sør 34 34 happuluobbal nord happuluobbal sør Raisjavrre nord 34 34 Raisjavrre sør Siebe nord Siebe sør 34 34 33 33 Type M.isolin (0.5mgal kotr.) M.isolin (0.5mgal kotr.) M.isolin (0.5mgal kotr.) M.isolin (0.5mgal kotr.) 86 85 85 86 M.isolin (0.5mgal kotr.) M.isolin (0.5mgal kotr.) M.isolin (0.5mgal kotr.) M.isolin (0.5mgal kotr.) M.isolin (0.5mgal kotr.) 8• (0.5mgai kotr.) 86 (0.5mgal kotr.) (0.5mgal kotr.) (0.5mgal kotr.) M.isolin (0.5mgal kotr.) M.isolin (0.5mgal kotr.) 86 M.isolin M.isolin M.isolin M.isolin 86 86 86 81 86 86 86 86 På forespørsel kan det lages spesialkart etter angitt målestok, utsnitt og eventuelt med spesifisert fargeskala. KARTERAMSTILLING For å få et best mulig gridd fordres det en noenlunde jevn fordeling av observasjonspunktene. Under utpJukket fra den gravimetriske databasen er det foretatt en avstandsslekk mellom punktene - minste avstand er 600 m. Til grid-beregningene har en benyttet "minimum curvature"-metoden (Swain 1976 og Briggs 1974) en rekke ganger for overlappende del områder. Det er brukt en minste interpolasjonsradius på 40 km. Ingen glatting er foretatt. Ved kartframstillingen har en benyttet UNIRAS raster software system (European Software Contractors 1982, Kihile1985). Selve -10- kartuttegningen er utført med Applicon fargerasterplotter. Prosesseringen er foretatt på NGUs dataanlegg (HP3000 III). Ut fra Bougueranomaliverdiene er det beregnet verdier i et gridnett med cellestørrelse 1500x1500 m. Disse er så konturert ved bruk av UNIRAS-rutinen GCONR2 (Kihle 1985). Koteintervall er 2 mGal for Finnmark M 1:500 000 og Seiland M 1:250 000; mens Finnmarksvidda M 1:250 000 har 1 mGal som koteintervall. Målepunktene er angitt på kartet. Rapporten gjengir de tre kartene nedfotografert til A4 format. Kartene kan imidlertid bestilles fra NGU, pris kr. 500,- pr. stk. Trondhelm, 30. desember 1988 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Geofysisk avdeling ovvv.),,C \Jomar Gellein ingeniør REFERANSER Briggs, I.C. 1974: Machine contouring using m nimum curvature. Geophysics, vol. 39, No. 1, 1974. Brooks, M. & Chroston, P.N. 1974: Gravity Survey Data from Nc:sth Troms and West Finnmark. Nor. geol. unders. 311, 1-16. European Software Contractors 1982: UNIRAS GEOPAK manual. European Software Contractors Aps, Gentofte, Danmark. Gellein, J. 1985a: Gravimetrisk Bougueranomalikart Finnmarksvidda, M 1:250 000. NGU rapport 85.179. Gellein, J. 1985b: Gravimetrisk Bougueranomalikart Finnmark, M 1:500 000. NGU rapport 85.219. Gellein, J. 1987a: Gravimetrisk Bougueranomalikart, Finnmark M 1:500 000. NGU rapport 87.024. Gellein, J. 1987b: Gravimetrisk Bougueranomankart, Finnmark M 1:250 000. NGU rapport 87.025. Hammer, S. 1939: Terrain corrections for gravimeter stations. Geophysics. 4, 184-194. Kihle, 0. 1985: Produksjonssystem for fargerasterkart, versjw. 85-x. Foreløpig brukerbeskrivelse. 32 s. Lbnne, W. & Sellevoll, M.A. 1975: A Reconnaissance Gravity Sur7ey of Magerøy, Finnmark, Northern Norway. NGU nr. 319. Mathisen, 0. 1976: A Method for Bouguer Reduction with Rapld Calculation of Terrain Corrections. Norges geografiske oppmåling, Geodetiske arbeider 18, 38 s. Midtun, R.D. 1986: Geofysisk og geologisk tolkning av regionale strukturer innenfor kartbladene Karasjok, Galmatskai'di, Bæivasgieddi og Iesjåkka, Karasjok kommune, Finnmark. NGU rapport 86.029, 37 s. Midtun, R.D. 1987: Geofysisk og geologisk tolkning av regionale strukturer innen Karasjok grønnsteinsbolte i ct område nord for Karasjok, Finnmark. NGU rapport 87.063, 34 s. Midtun, R.D. 1988: Karasjokgrønnsteinsbeltet. Regional geofysisk og geologisk toJkning. NGU skrifter 88, 19 s. Norges geografiske oppmåling 1979: Tyngdeanomalikart, terrengkorrigerte Bougueranomalier, M 1:250 000. -12- Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd, Norges geo grafiske oppmåling, U.S. Defence Mapping Agency, Topographic Centre 1970-71: Sjøgravimetriske målinger utenfor Norskekysten, upubl. OLesen, 0., Sindre, A. & Gellein, J. 1984: Gravimetrisk Bougueranomalikart Vest-Finnmark, M 1:500 000. NGU rapport 84.170, 11 s. Oiesen, 0. & Solli, A. 1985: Geophysical and geological interpretation of regional structures within the Precambrian Kautokeino Greenstone Belt, Finnmark, North Norway. Nor. geol. unders. 403, 119-129. Sindre, A., Olesen, 0. & Gellein, J. 1984: anomalikart Nord-Finnmark, M 1:500 000. Gravimetrisk BouguerNGU rapport nr. 84.169, 11 s. Skilbrei, J.R. 1986: M 1:250 000. Magnetisk residualfeltkart, Finnmarksvidda, NGU rapport 86.158. Swain, C.J. 1976: A Fortran IV program for interpolating irregularly spaced data using the difference equations for minimum curvature. Computers and Geosciences 1, s. 231-240. aNIGNISSIMINISIMISIDOEISIDO ,0000U NGV 1988 NIMINNIIMOOMMIONS101•1101MINE 1•11 INE L I - KORT BESKRIVELSE Tyngdekraften fortrolig AV GRAVIMLIKBI av Atle Sindre er et naturienomen med, men Lyngdeloven 1687 av Isaac Newton. med ord: To legemer som er proporsjonal vendt proporsjonal (R2). Newtons som alle m.ennesk 110 ikke formulert skyldes lov er enkel, K=C.- trekker på hverandre med legemenes mod kvadratet av den tyngdekraft masser (gjenstander, Hvis jorden homegen, med en kralf (M og nu K på avsranden (K) 1 mellam en merker på jordovcrflaten mennesker osv.). ville en lel sammo tyngdekraft Dette er rkke LdIfolle, tyngdekratton tyngde enn normall mindre masse forekomst cat over alt påleoivod jordens Lynddcimskt og sanwust med sentriTrigalkraften gluig dette aL en har større tyngdekratt Hvis en måler kulet(dmnd flattrykkingen polene gjør at en der er 21 km nærmore enn ved ekvator, i Penne masse virker på mindre mdsset ikke rothrle ei var fulIstendig overflaten. på poleno enn vnd ekttdur. over en lett bergart, for breddegraden eller korgdrt med stor egenvekt Yll e n lå fordi en dd har like undnr efservasjonspunktet. Ovot en mdlm- vl. tyngde enn nordnalt. I første omgang av jordens svingetiden stor betydning sammensetning måling av Lyngdekraften, er nte etter, målinger. fikk gravlmetrien form og jordskorpons Tll nøyaktig verdien , ollor jordens enorme masse som kan tenkes konsentfort jordens midtpunkt. større tør i G i formelen er en kenstanl. Størstedelen mindre LL tyngdens akselerasjon Dette er trekrovende for en pondel frskes av g. ter utrokning i gruve 1Tekk. eller det on elentlig g, brnker en Hefh.1- og Innviklete målingor, til å kestomme hver dtsclutt- ebht - sijc av grav hes8rivelse de moderne Det var først da en utviklet hurtig måler rclative eller verdler NGU har et Worden gravimeter o( et Lacoste et sted med stor g blir massen på et sted med mindre g. for g på stedet. De nyeste mflasker". Gal i fjæra dratt Forlongelsen er instrumentene leneef ne1 unn av fjæra er da Lt mål ikke ska: bygget inne i ter10,s- benyttes mest milliGal. ca. 9.81 misek2 er g normalt hatteri el tomperatur. (cm/sek2) blir brukt når det gjelder men i gravimetrien På fjærvekter. har dessuten instrumentene for å oppnå konsfant termostat grador & Romberq gravi- For at femperatursvigninger på målingeno, influere og innen malmleting I grove trekk er slike instrumenter meter. at strukturer. av mindre geologiske for berekning som instrumentene tyngdeforskjeller, også fikk slor anvendelse gravimetrien Enheten 2 tvngdu, På våre brelde- = 981 Gal = 981 OU9 millical. På Worden gravimetret 0.01 milliGal, kan en lese av tyngdevariasjesel på LaGoste & komberg gravimetret 0.001 ml 11iGal . Instrumentene ingenc alene, hver observas1on På grunn av drift tyngden forårsakel dagen tilbake en mann kan utføre mål- cr små og tar bare et par m1duta. i insircmentenc og daglige variasjoser av sol og måne, må eb flere ganger om til et fast punkt og ta ny observasjon for å få en "driftskurve". Når de innsamlede tyngdemålingene innføre en hel del korreksjoncr, får fram kun skyldes skal bearbeides, må en slik at de anomalieno forhold nede i grunnen. en tri - cidn 3 iteskr vel st, av grav til jordens massemidtpunkt avstanden E•rdi på alle målepunktene, må en ha høyden til ett nivå. må reduseres mens nøyaktighet av mindre må punktene nivelleres, undersøkelser ikke trenger den og kan velge målepankter med kjont h(tyde en ved større regionale samme og alle odservas)onene Ved undersøkelser eller malmforekomster strukturer 0.01 milliCal), på 5 em vil udgjøre (en høydeferskjell rolle, så stot spillor fra kart. dirokte ur, driffskf Breddegradskorreks reksjon og høydeker er enkelt og raskt å gjøre, milt i et 1ane som Norgn vil og ha stor innflytelse topografien høyere inslrumentene enn en tår for lav verdi. en masse mangler å hernkne, går det greit. over området tyngde (- vil som Itglet En dal vil ha samme virkning itt der som skullo ka virket nedover. bruk ELlur er vil vfrke med en kratt oppovnr, for terrengoverflaten Korreksjonen krevende Massen virke på 1nstrnmenttene. masKe Hvis dut t nærhotten av ett observasjettspunkt, fjell eller en knaus fjelleLs på målingone. var før svært arbeids- men efter at dafateknikken bett er nøvendlg er tatt i at on haY gedn kart rungf måleptinkfene. al teduksjonsarbeidet nn teeretisk er gjort, ug en Ln,kken rod skulle ha 1-å sfeged, vil en tå n be (Jiouguer var en fransk geodet). sfoi en da har, skyldes hare forheld Bouguer-anomalikart. anomalLene delinger) i grunnen. nede En tyngdeanomall kan skyldes ed uendelig av egenvektskontrast i grunnen. kettfttrasjunfe- antall og dim.ensjon på gen kroppen en hdr nede Men som regel vet en hva slags egenvekter med å gaøre, og en har også angre opplysninger som kegrenser anta11 mulighefer. en kar en em (.1(,010(1 : Peskrivelse av grattmetri - side I Dec en ofte gjør når en skdl t.elke en tynedeanomdli, en tenker seg visse modeller hvilke anomalier disse villo forårsake. med de observerte modellene anomaliene 3000. En sammenlikser på HewIrkt- rekner ut og tegner opp duomdli- kurver over en modell på få sekunder. stort antall bli prøvd på kert tid. modeller sd som de observert.e. bruker vi nå vårt EDB-anlegd, Maskinen og he:eknet og varierer dimensjonene til en får samme anemalier Til dette arbeidet Packard som er sannsynlige eh På den Edten Lie e!
© Copyright 2024