Øyvind Gallein og Ottar Kvindesland i Smart Sea System. (Foto: Torhild Måkestad Martinussen) Har designet sikkerhetsstyringssystem for fiskerne - Er bare for rederne å dytte kunnskapen inn Øyvind Gellein og Ottar Kvindesland har utviklet ISM-systemet Smart Sea System. - Er ingen pille for alt som er ille, sier gründerne - men skal sørge for å lose fiskefartøy gjennom sertifiseringen. Torhild Måkestad Martinussen 3. november 2015 07:00 Fra 1. juli 2016 må alle fiskefartøy over 500 bruttotonn ha et sertifisert ISM-system (internasjonalt system for sikkerhetsstyring) om bord, for å kunne gå på havet. Hensikten er å forbedre sikkerheten for både mannskap og skip. Hull i markedet Øyvind Gellein og Ottar Kvindesland oppdaget da de nye kravene knyttet til ISM kom på banen, et hull i markedet når det gjelder et sikkerhetsstyringssystem beregnet kun for fiskebåter. De gikk derfor i gang med å utvikle nettopp et slikt system for fiskeflåten. Systemet er designet for å gi oversikt over blant annet oppgaver som må utføres, gir varsel om inspeksjoner, samt når dato for fornyelse av ulike sertifikater nærmer seg. – Vi så en mulighet i og med at det var ingen rene ISM-systemer på markedet som er tilpasset fiskeflåten. Vi har erfaring fra fangstrapportering og visste noenlunde hvilket nivå vi skulle legge oss på, samt hva som ville bli krevende for fiskerne å få på plass i forbindelse med det nye regelverket, påpeker Øyvind Gellein som eier selskapet Smart Sea System med base i Stavanger. LES OGSÅ: Kun 8 av omlag 300 sertifikater er i boks Gellein er en av aktørene som står bak utvikling av programmet iFisk fangstrapportering fra 2010 og startet utvikling av iFisk ISM i 2013. – Dytte inn kunnskap – Vårt budskap med systemet vi har utviklet er at når det gjelder ISM-regelverket, kodene og innføringen, så er det bare for rederne å legge inn informasjon, dokumentere rutiner og oppgaver, som de allerede kjenner godt. Vi hevder fiskere og skippere har et høyt sikkerhetsnivå og vet veldig godt hva som er farlig og ikke. Med det som utgangspunkt mener vi systemet vårt ikke trenger å lære de noe. De skal bare ta kunnskapen de har og dytte det inn i systemet, forteller Gellein. – Enkelt å håndtere De to er nå i dialog med markedet for å gjøre systemet kjent. 17 fiskefartøy har så langt skaffet seg systemet til de to rogalendingene. En av disse er Ole Hamre, reder i Krossfjord AS, som er i gang med å føre inn informasjon knyttet til blant annet sikkerhetsutstyr, dato for sertifikater og skipsdokumenter inn i det nye systemet. Men mye gjenstår ennå. – Jeg tror systemet blir veldig bra og jeg har inntrykk av at det er enkelt å håndtere. Vi har en vei å gå ennå før 1. april, det er en stor jobb å få innført alt. Erfaringsmessig har en alltid en naturlig skepsis til nye system, som da elektronisk fangstdagbok kom, men jeg ønsker meg jo ikke tilbake, understreker han. Mer papir og byråkrati Hamre har inntrykk av at systemet fungerer fint så langt, og er kommet langt på vei med å føre inn alle sertifikater i systemet. Det administrative som gjenstår knyttet til beredskapsfunksjon og det å utpeke en person som blant annet skal holde kontroll med systemet, er ikke helt på plass ennå. Han ser imidlertid frem til å få samlet alle papir og dokumenter i et elektronisk system. – Til nå har vi hatt alt av sertifikater og lignende i mapper. Med et slikt system kan vi gå inn på PC-en og få varsel om utløpsdato og slike ting, påpeker han. – Det betyr mindre papirarbeid? – Nei, det vil nok ikke spare oss for noe arbeid. Min erfaring er at det blir mer og mer byråkrati og papirarbeid, sier Hamre. Loser og dokumenterer Med det nye regelverket skal alt av sikkerhetsavvik og rapporteringer dokumenteres skriftlig. – Får redere i dag et blankt ark der de skal lage en prosedyre på risikofylt arbeid for eksempel i forbindelse med tråling, så vet de gjerne ikke hvor de skal begynne. Vårt system leder de gjennom hvordan en prosedyre skal utarbeides og dokumenterer hva de faktisk har av kunnskap. Får de godkjent dette systemet av Sjøfartsdirektoratet, får de seile på sjøen etter 1. juli 2016 og i tillegg blir gammel kunnskap overført, slik at andre kan dra nytte av det, sier Gellein. – Arbeidet med Smart Sea System har foregått over to år og vi har hele tiden arbeidet med å forenkle systemet, samt forbedre brukergrensesnittet, forteller Ottar Kvindesland, daglig leder i Smart Sea System AS. Ingen oppdateringer Det finnes mange tilbydere av ISM-system på markedet og det kan være vanskelig for fartøy å bestemme seg for hvilket de skal velge – og hvilket de føler seg komfortable med å bruke. – Hvorfor er deres system bedre enn andre system på markedet? – For det første tilbyr vi alt på ett brett. Tenk nettbank, du har alt samlet i stedet for bankbøker. Du kan legge all informasjon inn i systemet og så ha kontroll på det. Det er ikke en pille som skal virke mot alt som er ille. Systemet er kun beregnet på fiskeflåten og ikke off shore, forklarer Kvindesland. Fakta om ISM-koden       Fra 1. juli 2016 må alle fiskefartøy på over 500 bruttotonn ha et godkjent internasjonalt sikkerhetsstyringssystem for å kunne gå på havet. Det overordnede målet er å sikre fiskefartøyene som en sikker arbeidsplass, sikre at alle lover og regler følges og at man har en aktiv strategi for miljø og sikkerhet både ombord og i land. Dette innebærer at farefulle arbeidsoppgaver om bord skal risikovurderes og fartøyene må etablere skriftlige rutiner for sikker gjennomføring av slike arbeidsoppdrag. Det stilles også krav om at fiskefartøyene har et skriftlig system med avviksrapportering og rutiner. Det nye sikkerhetssystemet (ISM-koden) bygger i stor grad på sikkerhetssystemet som fartøyene allerede har. Det er Sjøfartdirektoratet som sertifiserer. De beregner seg tre måneder på dette, slik at rederiene må ha inne ei begjæring om sertifisering innen 1. april til neste år.