Tekna-kurs: Praktisk betongteknologi for rådgivende ingeniører 3. desember 2015, Fredrikstad Tema: Grunnleggende betongteknologi Bård Pedersen og Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tunnel og betongseksjonen Bård M. Pedersen ● ● ● Født i Narvik i 1966, bosatt i Bergen fra 1996 Sivilingeniør «Väg och vattenbyggnad», LuTH, Sverige, 1991 Dr.ing, NTNU, 2004 i betongteknologi (alkalireaksjoner) ● ● ● ● ● ● ● 1991-1993: Mathco, 3D DAK, prosjektledelse 1993-1996: Norut Teknologi, FoU og rådgivning 1996-2000: NorBetong, Betongteknolog i Bergen 2000-2004: Dr.ing student NTNU 2004-2008: NorBetong: Teknologileder 2006-2011: NorStone: Teknologisjef 2011: Statens vegvesen Vegdirektoratet, Tunnel og betong ● Kjernekompetanse: Fersk betong/reologi, betongproduksjon, bestandighet av betong, tilslag, sementer og bindemidler ● Arbeidsområder i SVV: Forskning og utvikling, rådgivning og prosjektbistand, interne og eksterne kurs internt. Etatsprogrammet «Varige konstruksjoner» 03.12.2015 2 Betongteknologi for rådgivere Disposisjon ● Først noen (ganske) tilfeldig valgte eksempler fra «det virkelige liv» ● Kort om «nye» betongspesifikasjoner i revidert Prosesskode-2 fra Statens vegvesen ● Så mer over til oppsatt program 03.12.2015 3 Betongteknologi for rådgivere Eksempel: Stor, synlig vegg (600 mm tykk) hvor estetikk var viktig Det ble brukt SKB 03.12.2015 4 Betongteknologi for rådgivere 03.12.2015 5 Betongteknologi for rådgivere 03.12.2015 6 Betongteknologi for rådgivere 03.12.2015 7 Betongteknologi for rådgivere ● ● ● ● Spor/skjolder mellom hvert støpelag (hvert betonglass) «Stratosbetong» (mange grove porer) i overflaten Gjennomgående riss pga fastholding fra fundamentet Meget dårlig helhetsinntrykk ● Betong med veldig mye bindemiddel (her: sement+silikastøv) – gir høy maks.temperatur i en 600 mm vegg ● «Svært høy» synkutbredelse (>700 mm) – fare for at betongen slipper lufta og betongen «skummer» på overflaten – Dette «skummet» presses ut mot forskalingen når neste støpelag kommer oppå 03.12.2015 8 Betongteknologi for rådgivere NB 29 - SKB ● Tilsiktet synkutbredelse 550 mm eller 650 mm brukes en del i Norge, begge med toleranse ±50 mm (dette tilsvarer konsistens-klasse K1 og K2 i NB 29). ● NB 29 beskriver bl.a. hvordan «betongkaka» ved synkutbredelses-måling kan vurderes for separasjonstendens ● Det anbefales prøvestøp ● Statens vegvesen: Stiller krav om Viskositetsklasse VS2: T500> 2s Synkutbredelse opp mot og over 700 mm er risikofylt (separasjonsfare, ustabil luft for MF-betong og fare for «stratosbetong») Eksempel: Nødvendig trykkfasthet ved oppspenning Det er dette vi bl.a. vil unngå ..skader ved oppspenning der for lav fasthet kan være en medvirkende årsak (og i høysete grad også feil ved spaltestrekkarmering og dårlig utstøping) Eksempel 1 03.12.2015 Eksempel 2 11 Betongteknologi for rådgivere Eksempel 3 (alle 3 bilder fra samme sted) 03.12.2015 12 Betongteknologi for rådgivere Eksempel 4 ..og dette vil vi i alle fall unngå!! 03.12.2015 13 Betongteknologi for rådgivere Oppfølging av temperatur gjøres som oftest ikke der det er relevant!!!!!!! Måling av temperaturer her Men det er i dette område man bør følge opp temperatur! 03.12.2015 14 Betongteknologi for rådgivere Alle fasthetene er sylinderfasthet 60 Standardfasthet 20 oC ved 28 d: Gjennomsnitt 55 50 Standardfasthet 20oC ved 7 d: Gjennomsnitt Trykkfasthet (MPa) 45 40 (1) 35 (2) 30 25 20 Sannsynlig intervall for fasthet (sylinder) ved akse 4 ved oppspenning 15 10 (1) Terninger, lagret på ok dekke, 6 døgn (i kontainer første døgnet) Standard terningfasthet, 7 døgn Standard terningfasthet, 7 døgn Standard terningfasthet, 7 døgn Standard terningfasthet, 28 døgn Standard terningfasthet, 28 døgn Standard terningfasthet, snitt PEAB og BH (7 og 28 d) Målt temperatur i Bruvinge (Kanal 1) Middeltemperatur luft Estimert kontinuerlig standardfasthet (20oC) Estimert terningtrykkfasthet Bruvinge Estimert terningtrykkfasthet i hht lufttemperatur Kjerner, Endeskjerm akse 4 Kjerner, Endetverrbærer akse 4 Kjerner, ok Dekke akse 4 Kjerner, ok Dekke akse 1 5 (2) 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 -5 -10 03.12.2015 Tid (dager) 15 Betongteknologi for rådgivere Eksempel: Bestandighet og levetid betongbruer Drømmen -og målet vi skal oppnå Atlanterhavsveien – århundrets byggverk i 2005 03.12.2015 17 Betongteknologi for rådgivere Marerittet vi skal unngå…. Ullasund bru 275 m Bygd 1970 Korrosjon på bøyler og spennarmering Rehab i 1987 Fotos: Statens vegvesen Revet i 1997 03.12.2015 18 Betongteknologi for rådgivere Årsak til armeringskorrosjon For liten spesifisert overdekning, enda mindre oppnådd overdekning 03.12.2015 19 Betongteknologi for rådgivere Innnskjerping av krav ALARM 1987-90: Armeringskorrosjon på kystbruer !!!! ”Alle bruer råtner og faller ned, noe MÅ gjøres !” ● Forbedrede betongkvaliteter, lavere masseforhold, krav til silikastøv. – «Vegvesenbetong» SV-40 kom i 1989 – Fra 2015: SV-Standard ● Armeringsoverdekning: Innskjerping av krav i 1989, ytterligere innskjerping senere ● Statens vegvesen: 100 mm minimumsoverdekning i de mest kloridutsatte konstruksjonsdelene Generelt: Vi har også skader som følge av frostskader og alkalireaksjoner, men ARMERINGSKORROSJON er den skademekanismen som virkelig utgjør en økonomisk og sikkerhetsmessig trussel. 03.12.2015 20 Betongteknologi for rådgivere Sementer med slagg eller flygeaske - Det aller meste av nederlandske marine konstruksjoner siden 1920-årene er bygd med slaggsement. - Normale slaggmengder er 65-75 % - Svært god motstand mot kloridinntrengning, få eksempler på korrosjon - Eliminerer problemer med alkalireaksjoner Hvorfor gjør vi ikke det samme i Norge?? 03.12.2015 - Noen uavklarte spørsmål rundt frostbestandighet – tøffere vintre i Norge. - Flygeaske-betonger har mange av de samme fordelene som slagg. Norcem har valgt flygeaske som hovedstrategi 21 Betongteknologi for rådgivere PROSJEKTERING FOR BESTANDIGHET 02.12.2015 Tekna-kurs Tema: Grunnleggende betongteknologi Pedersen og Bjøntegaard Prosjektering for bestandighet Hvor eksponeres denne brua mest? Hvordan kan det tenkes at hhv. bygge- og langtidskostnadene til disse to bruene er? 02.12.2015 Tekna-kurs Tema: Grunnleggende betongteknologi Pedersen og Bjøntegaard Prosjektering for bestandighet Aerodynamisk form og Begrenset areal på le-side 02.12.2015 Tekna-kurs Tema: Grunnleggende betongteknologi Pedersen og Bjøntegaard Prosjektering for bestandighet Dryppneser Vannavløp «vis-vann-vekk! 02.12.2015 Tekna-kurs Tema: Grunnleggende betongteknologi Pedersen og Bjøntegaard Nytt fra Statens vegvesen, betongspesifikasjoner Revidert Håndbok Prosesskode-2 (R762) - Utgitt i november 2015 03.12.2015 26 Betongteknologi for rådgivere SVV Nye betongspesifikasjoner 2015 (snart) Håndbok R762 Prosesskode-2 SV-30 og SV-40 blir historie, som navn. Det blir nå tre kategorier: • SV-Standard ; MF40 («volumbetongen») • SV-Lavvarme ; MF45 – FA-innholdet skal være 14-30 % (av total c + s + FA) – Silikastøv 3-5 % (av total c + s + FA) – Erstatter både SV-30 og SV-40 – – – – Spesialbetong (massive konstruksjoner) Maks. FA 40%, eller Slagg+FA 40% Silikastøv 3-5 % Kvalifisering gjennom et herdekasseforsøk • SV-Kjemisk – – – – 03.12.2015 Luftinnhold: 4,5 ± 1,5% for fck ≤ B45 (reduseres fra 5%) 3,5 ± 1,5% for fck > B45 ; MF40 Spesialbetong (sulfat/syre-angrep) Erstatter SR (sulfatResistent) Tilsvarer «SuR2» i NS-EN 206+NA Silikastøv 8-11 %, Flygeaske 14-25 % k-faktorer: 1,0 for alle sementer 0,7 for ekstra tilsatt flygeaske 2,0 for silikastøv 27 Betongteknologi for rådgivere SVV Nye betongspesifikasjoner 2015 (snart) Håndbok R762 Prosesskode-2 ● Aksepterte sementprodukt (ikke sementklasser) vil bli: • Norcem Anleggsement FA • Norcem Standardsement FA 16-17 % FA 18 % FA • Cemex Miljøsement 30 % slag • Aalborg Rapidsement (CEM I) (må kombineres med flygeaske min. 14%) 03.12.2015 28 Betongteknologi for rådgivere SV-Lavvarme ER EN SPESIALBETONG! - bare i prosjekter der opprissing MÅ unngås - og viktigheten kan forsvare ekstrakostnadene - og med praktisk mulig logistikk/leveransesikkerhet • kan være konkurransevridende/vær varsom – den som spesifiserer - spør f.eks. Norcem el. Unicon om tilgjengelighet til aktuelt sted • sårbarhet overfor logistikk • mulighet for reserveblanderi? ● Hvis lavvarmebetong beskrives – da BLIR det sen fasthetsutvikling – betydning for framdrift? – Kontrollalder kan forlenges til maks. 56 døgn 03.12.2015 29 Betongteknologi for rådgivere Når bør SV-Lavvarme beskrives? - tatt fra nylig reviderte N400 Bruprosjektering ● «Konstruksjonsdeler hvor risikoen for gjennomgående fastholdingsriss på grunn av herdevarme og temperaturforskjeller er betydelig, og hvor slik opprissing er kritisk for funksjonsevnen.» ● «SV-Lavvarme skal ikke spesifiseres uten at nytteverdien er klarlagt og at det er bekreftet at betong med krevet sammensetning, i henhold til Håndbok R762 Prosesskode-2, kan leveres på det aktuelle anleggsstedet.» ● «Supplerende tiltak, eventuelt som erstatning for SV-Lavvarme, kan være bruk av kjølerør, varmekabler, kald betong, etc.» ● «Fasthetsklasse skal ikke velges høyere enn B45. Fortrinnsvis velges fasthetsklasse B35» 03.12.2015 30 Betongteknologi for rådgivere Krav til SV-Lavvarme Dokumentasjon med herdekasseforsøk på aktuell betong ● ● ● ● Herdetemperaturen skal måles i en 1 x 1 x 1 m3 herdekasse 100 mm isolasjon på alle sider Kryssfiner forskaling min. 15 mm tykk Hvis måling utendørs trekkes presenning over det hele (ok uten presenning hvis innendørs) ● Temperatur måles i: – senter av herdekassa – lufta omkring ● Krav til temperaturøkning – Se egen tabell 03.12.2015 31 Betongteknologi for rådgivere Måleeksempel, 1 m3 herdekasse Fersk bet.temp 15 oC Maks.temp 50 oC; ved 65 timer ∆T = 50 – 15 = 35 oC Tsnitt = 2,5 oC 03.12.2015 32 Betongteknologi for rådgivere Eksempel 1 m3 herdekasse Krav til temperaturstigning Resultat: ∆T = 35 oC Tsnitt = 2,5 oC 31,5 oC ● Den gitte eksempelbetongen tilfredsstiller dermed ikke kriteriene for SVLavvarme 03.12.2015 33 Betongteknologi for rådgivere Så over til oppsatt program 03.12.2015 34 Betongteknologi for rådgivere v/c, v/b og v/b’=masseforhold) v/c (vann/sement-forhold) – «c» referer tradisjonelt til antall kg ren Portlandsementklinker – men i dag må «c» forstås som mengden ferdiglaget sement (fra en sementleverandør) v/b (vann/bindemiddel-forhold) – «b» er antall kg av sement (c) + evt. silikastøv (s) + evt. flygeaske (FA) + evt slagg v/b’=masseforhold (vann/effektiv bindemiddelmengde-forh.) – det er DETTE som er relevant mht. krav til betong – Innbefatter virkningsfaktor «k» for s, FA, slagg som tilsettes separat i blandeprosessen – k er knyttet til effekten på fasthet (samt «angstnivå» vdr kvalitetstabilitet) – b’ = sement + ks ‧ silikastøv + kFA ‧ flygeaske + kslagg ‧ Slagg – for masseforhold 0,40 og 0,45 er: ks=2.0, kFA =0.7, kslagg =0.8 – for masseforhold 0,60 og 0,90: se NS-EN 206, Tabell NA.9, NA.10 og NA.11 – k-faktor=1.0 for en ferdigprodusert sement som består av c, s, FA/slagg 03.12.2015 35 Betongteknologi for rådgivere v/c, v/b og v/b’=masseforhold) v/c (vann/sement-forhold) 𝑉𝑉 𝑐𝑐 v/b (vann/bindemiddel-forhold) 𝑉𝑉 𝑐𝑐+𝑠𝑠+𝐹𝐹𝐹𝐹+𝑠𝑠𝑠𝑠𝑠𝑠𝑠𝑠𝑠𝑠 v/b’=masseforhold (vann/effektiv bindemiddelmengde-forh.) 𝑉𝑉 𝑐𝑐 + 𝑘𝑘𝑠𝑠 �𝑠𝑠 + 𝑘𝑘𝐹𝐹𝐹𝐹 �𝐹𝐹𝐹𝐹 + 𝑘𝑘𝑠𝑠𝑠𝑠𝑠𝑠𝑠𝑠𝑠𝑠 �𝑠𝑠𝑠𝑠𝑠𝑠𝑠𝑠𝑠𝑠 NB! - I Norge er i dag slagg ikke tilgjengelig i løs vekt (kun som ferdig sement) - FA i løs vekt kombineres i dag ikke med slaggsement (men det er lov) 03.12.2015 36 Betongteknologi for rådgivere SEMENTER OG FASTHET 03.12.2015 37 Betongteknologi for rådgivere Sementer - innledning ● Det har i mange år pågått en markant dreining bort fra rene Portlandsementer over mot blandingssementer med slagg, flygeaske etc. – Drevet av miljø og økonomiske hensyn – Konsekvenser: hovedsakelig gunstige effekter mhp. bestandighet og øvrige egenskaper ● Flere av de store aktørene har en målsetning om å redusere mengde portlandklinker til 75 % ● I Norge i dag: Hovedsakelig CEM II – med 20% FA (CEM II/A-V type sammensetning) – med 30% Slagg (CEM II/B-S) --------------- ● Totalt sementvolum: ca 2 millioner tonn/per år ● Ca. markedsandeler (ubekreftede tall fra en av aktørene): – – – – 03.12.2015 Norcem/Heidelberg: Cemex: Ålborg/Cementir: Andre (småsekk): 65 % 20 % 10 % 5% 38 Betongteknologi for rådgivere Miljøaspekter ved Portlandsement kontra «nye» blandingssementer ● CO2-utslipp – Kalsinering: CaCO3 ⇒ CaO + CO2 – Olje- og kullfyrt sementovn – Samlet utslipp ca. 1 tonn CO2 per tonn Portlandsement ● Norcems utslipp tilsvarer ca. 7 % av totale norske utslipp av CO2 ● Positivt for miljøregnskapet å bruke avfallsprodukter (flygeaske, slagg, silikastøv etc.) i stedet for sementklinker ● Lavkarbonbetong. Egen NB-publikasjon (nr. 37) som definerer ulike lavkarbon-klasser. – Er ikke det samme som lavvarmebetong, selv om virkemidlene er de samme….. ● At flygeaske, slagg og silikastøv fører til lengre levetid gir et enda større bidrag til miljøregnskapet 03.12.2015 39 Betongteknologi for rådgivere Fasthet Hva påvirker? ● Betongresepten og delmaterialer – Masseforholdet – sementtypen / sementmengde – tilslagstypen, maks. steinsstørrelse Dmaks – luftinnholdet Disse faktorene påvirker i tillegg alle andre egenskapene hos betongen! – Støpelighet, varmeutvikling, svinn, mekaniske egenskaper generelt, bestandighet ● ..og betongens «potensiale» sikres ved god utførelse – kompaktering – herdeforhold 03.12.2015 40 Betongteknologi for rådgivere «v/c-loven» Fasthet Praktiske nedre v/cbegrensninger mht støpbarhet! Stort variasjonsspekter for ulike betonger pga. sementenes fasthetspotensial, og ikke minst tilslagstypen 03.12.2015 41 Betongteknologi for rådgivere «v/c-loven» Gjelder også for de «andre» egenskapene: F.eks ● E-modul, strekkfasthet ● Permeabilitet ● Karbonatisering ● Kloridmotstand (diffusjon), se figur 03.12.2015 42 Betongteknologi for rådgivere Fasthet – sylinder og terning Norge er et «100 mm terningland» 150 x 300 mm Målt kapasitet er avhengig av prøvestykkets slankhet og friksjonspåvirkning i trykkpressa 100 x 200 mm 150 mm 100 mm h/D=2 h/D=2 50 mm >100% 100% 100% 80% ≈ B35 80% ≈ ..og vi må måle: 35/0,8 = 45 MPa 03.12.2015 43 Betongteknologi for rådgivere Sementenes fasthetspotensiale Hentet fra produsentenes datablad ● ● Figuren viser fastheter fra produsentenes normerte prøving på standardisert mørtel med v/c=0,50 (– altså IKKE det vi vil få i et prosjekt på en betong!) Lenge har vi i Norge hatt «rene» Portlandsementer (CEM I), men nå brukes stort sett bare blandingssementer (CEM II) X 20% 9% 7% 63% Fordeling salg Norcem 2012 «Standard» utfaset i 2014 03.12.2015 44 Betongteknologi for rådgivere Norcem - tilgjengelighet pr 2013 - har stor markedsandel Alta Std FA Vadsø Std FA TromsøStd FA TovikStd FA Ind Sigerfjord AnlFA BodøStd FA Mo i Rana Std FA Ind Kjøpsvik LevangerStd FA Trondheim Std FA Ind/AnlFA MoldeStd FA Bingsa (Åles)Std FA Silostasjoner Fabrikker Ålesund Ind/Anl FA Førde Std FA Ind Bergen Std FA Ind/AnlFA Ølen Std FA Hvit SjursøyaStd FA Karmøy Std FA Std FA Brevik Slemmestad Std FA Std/Ind/AnlFA Stavanger Ind Std FA Vige Std/Ind/AnlFA SolaStd FA Anl FA Kristiansand 03.12.2015 Std/Ind/AnlFA 45 Betongteknologi for rådgivere Fasthet Norcem-sementer Målt på betong, NSBR Årdal-tilslag Ref: K.Kjellsen, Norcem 03.12.2015 46 Betongteknologi for rådgivere Ålborg Rapid-sement (CEM I) ● skipes inn fra Danmark pr båt til sementterminal i Drammen ● benyttes av Unicon; i dag i hovedsak fra Mjøsa til Larvik med unntak av noen fabrikker ● Aalborg Rapid benyttes i kombinasjon med tilsatt FA ● Aalborg Rapid er ikke rapid (rask) som navnet skulle tilsi – dvs. den er ikke som Norcem Industri ● Aalborg Rapid er en CEM I 52,5 N – dvs den er i samme klasse som gamle Norcem Anlegg – men litt mere finmalt. Finhet på nivå med Std-FA 03.12.2015 47 Betongteknologi for rådgivere Cemex-sement Terminaler ● «Tilgjengelig mest langs kysten fra Oslo til Bergen» ● Oslo (Østfold, Akershus, Hedemark, Buskerud) ● Kristiansand (Vest Agder, Aust Agder, Telemark) ● Randaberg (Rogaland, Hordaland, Østagder) – Sementtyper: Miljøsement (30 % slagg), Rapid sement, – samt med spesifikk godkjenning på prosjektbasis: CEM III A (49 % slagg) og CEM III B (75 % slagg) ● Etne (Indre Rogaland og Syd Hordaland) – Sementtyper: Miljøsement ● Bergen (Hordaland, Sogn & Fjordane, Møre & Romsdal) – Sementtyper: Miljøsement, Rapid 03.12.2015 48 Betongteknologi for rådgivere Fasthet ANL-FA sementen (vanlig i SVV-konstr.) ● ANL-FA kom i 2008 (og har i dag helt erstattet ANL) – opprinnelig med nær 20% flygeaske (FA) ● Sammenliknet med sin forgjenger ANL har ANL-FA: • • • • • 10-15% redusert varmeutvikling i forhold til Anlegg redusert opprissingstendens ca. 15% redusert fasthet ved 28 d ganske grovmalt – senere varmeutvikling og fasthetsutvikling gode bestandighetsegenskaper ● Mye problemer med 28d-fastheten for B45 fram mot 2012 ● FA-mengden ble så redusert til ca. 16% • problemer med 28d-fasthet for B45 har avtatt 03.12.2015 49 Betongteknologi for rådgivere Fasthet ANL-FA sementen - Noen betongprodusenter (men langt fra alle) har problemer med å oppnå B45 etter 28 døgn med lokalt tilslag. - B55 vil være svært vanskelig for mange. - B65 vil være umulig for de fleste. Risiko for at høy fasthetsklasse vil være på bekostning av støpelighet (større risiko for støpefeil og –sår) og opprissing 03.12.2015 50 Betongteknologi for rådgivere Fasthet Effekt av luftinnhold Hva hvis dette var en B45? For dette tilfelle: I gjennomsnitt ca. 7 % fasthetsreduksjon for hver % økning i luft 03.12.2015 Dess høyere fasthetsklasse, dess større «straff» ved økt luftinnhold 51 Betongteknologi for rådgivere Fasthet Lettbetong – densitetsklasse og fasthetsklasse Lav densitetsklasse og høy fasthetsklasse ikke mulig! D2,0 og LB55 er vanskelig! 03.12.2015 52 Betongteknologi for rådgivere TILSETNINGSMATERIALER Nye sementtyper 03.12.2015 53 Betongteknologi for rådgivere Tilsetningsmaterialer Mikrosilika (silikastøv) ● Restprodukt fra silisium og ferrosilisium metall. Blir filtrert ut fra røykgassene ● Svært finkornet, ca 1/100 av sement, dvs ca 0,1 µm – Partikkeldensitet på ca 2200 kg/m3 ● Mest vanlig i tørr kompaktert form med romdensitet på ca 500600 kg/m3. (Brukes også som slurry) – For høy romdensitet kan gi problemer med dispergering ● Består hovedsakelig av amorf silika (SiO2) Pozzolan reaksjon: ● Motvirker separasjon i fersk betong ● Reagerer med kalsiumhydroksid og vann og gir økt mengde C-S-H (kalsium-silikat-hydrat) ● Gir økt styrke og økt tetthet ● All silika er normalt reagert etter 2-3 måneder ● Forbedrer bestandigheten 03.12.2015 54 Betongteknologi for rådgivere Tilsetningsmaterialer Mikrosilika – effekt på fasthet 03.12.2015 55 Betongteknologi for rådgivere Tilsetningsmaterialer ● ● ● ● Flygeaske (FA) Restprodukt fra kullfyrte kraftverk Partikkelstørrelse omtrent som Portlandsement I stor grad sfæriske partikler, noen av disse kan være hule Består hovedsakelig av amorf silika, aluminiumoksid samt kalk. ● Reagerer pozzolant, men kan også ha «hydrauliske» reaksjoner, avh av typen ● Betydelig langsommere reaksjon enn silikastøv – redusert varmeutvikling – langsom fasthetsutvikling ● Gir høy tettet Flygeaskepartikler ved 2000X forstørrelse. Den store partikkelen til venstre er en hul partikkel med åpning, fylt med mindre partikler 03.12.2015 56 Betongteknologi for rådgivere Effekt av FA på fasthet - eksempel for en gitt betongsammensetning Opp til 3 mnd Betong, v/b=0,40 03.12.2015 Ref: SVV lab.-data Her: kFA=1,0 Opp til 2 år (samme data, log-tid) 57 Betongteknologi for rådgivere Tilsetningsmaterialer Slagg ● Biprodukt fra produksjon av råjern (ca 300 tonn slagg per 1000 tonn råjern) ● Kjemisk: består hovedsakelig av kalk, silika og aluminiumoksid ● Er latent hydraulisk: (dvs ikke pozzolant) – aktiveres kjemisk ved høy pH, reagerer deretter omtrent som Portlandsement ● Gir høy tetthet ● Langsommere enn Portlandsement, men raskere enn flygeaske ● Vanlig i slaggsementer med innblandingsgrad ca 30-70 % 03.12.2015 58 Betongteknologi for rådgivere Tilsetningsmaterialer Flygeaske og slagg: kloridprofiler etter 25 års felteksponering (Treat Island, Maine, USA) ● PC = Portlandsement ● FA = flygeaske ● SG = slagg ● Alle kloridprofiler målt etter 25 års eksponering i tidevannsone ● SVÆRT god tetthet og motstand mot kloridinntrengning for betonger med flygeaske og slagg ● 03.12.2015 (Ref. Thomas et al 2011) 59 Betongteknologi for rådgivere Tilsetningsmaterialer Negative eller uavklarte effekter av FA og slagg ● Kan gi redusert frostmostand for høye mengder flygeaske og slagg – Uavklart hvor grensene går. Statens vegvesen har startet opp feltforsøk for å undersøke dette ● Økt karbonatisering – liten relevans for betong med lave masseforhold, men kan være relevant ved høye masseforhold (hus-betong) ● Kritisk kloridnivå for å initiere armeringskorrosjon er uavklart, noen undersøkelser tyder på negativ effekt – (Men den positive effekten av økt tetthet oppveier flere ganger for dette…) 03.12.2015 60 Betongteknologi for rådgivere Flygeaske - tilgjengelighet ● Norcem: – Silo på Slemmestad, Ølensvåg og Bergen – har levert til bl.a. Unicon og Norbetong – mulig tilgjengelighet langs aksen Brevik-Trondheim fordi kalktransport sørover gir ledig transportkapasitet ved retur ● Unicon: – importerer også egen flygeaske. Tilgjengelig (minst) i Osloområdet og opp til Mjøsa. ● Flygaske er ikke vanlig handelsvare, vurderes etter behov/prosjekt 03.12.2015 61 Betongteknologi for rådgivere TILSLAG 03.12.2015 62 Betongteknologi for rådgivere Tilslagets hulromsvolum er en sentral “egenskap” - styres av gradering og kornform ● Matriks (sementpasta + filler) må fylle opp hulrom mellom tilslagskorn ● Vi må ha et overskudd av matriks for å få flyt i betongen. Størrelsen på matriksoverskuddet bestemmer konsistensen Bestemmes i en beholder med kjent volum - måling av vekt og bestemmelse av hulromsvolum i det sammensatte tilslaget Betongteknologi for rådgivere Tilslagssammensetning og hulrom Hulrom i samlet tilslag [%] 45 8/16 mm pukk 8/24 mm pukk 40 8/32 mm pukk 35 høy v/b lav v/b 30 25 0 20 40 60 Steinandel [%] 03.12.2015 80 100 ref: S.Smeplass 64 Betongteknologi for rådgivere Nødvendig matriksvolum ref: S.Smeplass Betongteknologi for rådgivere Skjærkapasitet ● For konstruksjonsdeler uten beregningsmessig behov for skjærarmering: (NS-EN 1992-1-1, NA.6.2.2(1)) ● Redusert faktor k2 (fra 0,18 til 0,15) dersom steinstørrelse mindre enn D16 benyttes, eller mengden grovt tilslag > 4mm er mindre enn 50 % ● Også redusert skjørkapasitet skal forutsettes hvis det benyttes grovt tilslag med mer enn 15% kalkstein, eller annet tilslag med tilsvarende lav fasthet ● Tilslag med redusert skjærkapasitet kan bare benyttes der det er angitt i betongspesifikasjonen 03.12.2015 66 Betongteknologi for rådgivere Eksempel på betongresept SV-40 Reseptene for 1 m3 kan variere en god del avhengig av flere stedlige forhold, men kan «typisk» være: 380 kg Anlegg FA sement 15 kg silikastøv 160 kg vann totalt: 160/(380+2x15)=0,39 880 kg sand 0 – 8 mm 350 kg 8 – 16 mm stein (pukk) 550 kg 16 -22 mm stein (pukk) 42 – 48% av samlet tilslag < 4 mm 2,0 kg P 2,8 kg SP 1,5 kg L-stoff utblandet 1:9 03.12.2015 67 Betongteknologi for rådgivere Rapport 177, desember 2013: ● I etterkant av innføringen av Anlegg FA-sement ble det meldt om økte problemer med undermålere og oppnådd karakteristisk fasthet for B45 ● Tilgjengelige data tydet ikke på at sementens fasthet var for lav i forhold til produksjon av B45 betong ● En studie med et utvalg av vanlige norske betongtilslag ble dermed startet for å kartlegg effekt av tilslag på trykkfasthet og E-modul for B45-SV40. 03.12.2015 68 Betongteknologi for rådgivere Effekt av tilslag på fasthet (terning) ● ● ● ● Identiske resepter SV-40 m=0,39, 4 % luft Anlegg FA-sement ● Tilslag fra ulike deler av landet, hovedsakelig fra løsmasser Ref: Lab.data SVV 03.12.2015 69 Betongteknologi for rådgivere Effekt av tilslag på E-modul Ref: Lab.data SVV 03.12.2015 70 Betongteknologi for rådgivere Los Angeles-verdi og mekaniske egenskaper 03.12.2015 71 Betongteknologi for rådgivere E-modul ● NS-EN 1992-1-1 «Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner – Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger» viser en tabell (3.1) for Ec for ulike fasthetsklasser, og angir et beregningsmessig forhold mellom fasthet og E-modul etter formelen: ● Ecm = 22 (fcm/10)0,3 – Hvor fcm er fck (sylinder) + 8 MPa ● Utgangspunktet er tilslag av kvartsitt. ● For tilslag av kalkstein og sandstein angir standarden at verdien bør reduseres med henholdsvis 10 og 20 % ● For basalt bør den økes med 20 % 03.12.2015 72 Betongteknologi for rådgivere Sylinderfasthet og målt E-modul 28 døgn mot beregnet Ec beregnet ut fra målt fasthet (målte verdier er for samme betongresept med ulike tilslag) Ref: Lab.data SVV 03.12.2015 73 Betongteknologi for rådgivere Tilslag – effekt på bestandighet ● I første må vi ta nødvendige forhåndsregler ved bruk av alkalireaktive tilslag. Regler gitt av Norsk betongforenings publikasjon nr. 21 – Bruk av reaktivt tilslag er tillatt i kombinasjon med lavalkalisementer, flygeaskesementer og slaggsementer – NB: «Dobbel sikring» ved spesielt fuktig og varme miljø, og ved konstruksjoner av «monumental» karakter (ref. forelesning M. Maage) ● Magnetkis: Kan gi skadelige reaksjoner, opprissing og tap av fasthet – Ivaretatt i NS-EN 206 og NS-EN 12620 ved begrensninger i totalt svovelinnhold dersom magnetkis er påvist 03.12.2015 74 Betongteknologi for rådgivere RASK EGENSKAPSUTVIKLING SEN EGENSKAPSUTVIKLING KONTROLL PÅ EGENSKAPSUTVIKLING 03.12.2015 75 Betongteknologi for rådgivere Fasthet Oppspenning ● Eksempel: Tverlandsbrua, FF-bru (Bodø) – B55 SV30 (MF40), dvs. fck=67 MPa for terning – Krav ved oppspenning: >47 MPa terning (=70% av 67 MPa) – Entr. sitt ønske: Oppspenning «tidlig» (helst 2-3 døgn) – Stor utfordring å finne riktig betongresept! Det ble: • masseforhold 0,35 • blanding av 80 % Std FA og 20% industrisement • tilslag fra Mørekysten 03.12.2015 76 Betongteknologi for rådgivere Fasthetsutvikling - vinterstøp eller behov for spesifikke MPa tidlig (Svært få entreprenører behersker herdeteknologi, dvs. at man kan beregne fasthetsutviklingen på forhånd for ulike klima og herdetiltak) ● Fasthetsutviklingen måles gjerne først i lab. ved 20 oC herding ● Kontroll på fasthet i prosjektet begrenser seg ofte til at man måler noen temperaturer i konstruksjonen under herding, og anslår fastheten ved hjelp av fasthetsdata fra 20 oC herding ● ..eller simpelthen fra terninger som ligger oppå konstruksjonen med tildekking (greit nok – gir antagelig konservative anslag på fasthet) ● Norcem har et enkelt nedlastbart program, HETT97, som regner temperaturer og fastheter på tidligere prøvde betonger med ulike (Norcem-)bindemidler og i ulike bestandighetsklasser. Kan være til hjelp for overslag/planlegging! (mål temperatur der det er viktigst at riktig fasthet er oppnådd!) 03.12.2015 77 Betongteknologi for rådgivere Fasthetsutvikling Herdeteknologi Med slike data kan man…. 03.12.2015 78 Betongteknologi for rådgivere Fasthetsutvikling Herdeteknologi …beregne fasthetsutviklingen for målt eller beregnet temperaturutvikling for konstruksjonen Program: Hett97 Ref: Byggforskserien 03.12.2015 79 Betongteknologi for rådgivere 03.12.2015 80 Betongteknologi for rådgivere Selvkomprimerende betong (SKB) - Hvorfor bruk SKB? - Hvilke konsekvenser har det? - Husk NB-Publ. Nr. 29 Veiledning for produksjon og bruk av selvkomprimerende betong 03.12.2015 81 Betongteknologi for rådgivere Gunstige bruksområder for SKB ● Store og kompliserte konstruksjoner med mye vibrering ● Konstruksjoner med store utsparinger ● Vanskelig tilkomst – Sjakter, innstøping av farlig gods, overforskaling – tunnelportaler 03.12.2015 82 Betongteknologi for rådgivere Matriksbehov i SKB kontra ordinær betong Ordinær kvalitet Høy kvalitet Matriksvolum [l/m3] 360 350 340 330 Økt matriks SKB SU 650 mm Økt matriks 320 310 300 OKB 290 synk 200 mm 280 0.35 0.40 0.45 0.50 0.55 0.60 0.65 0.70 v/c-tall 03.12.2015 83 Betongteknologi for rådgivere SKB Andre egenskaper enn ordinær betong? ● SKB kan gi noe høyere risstendens i plastisk fase (pga høyere finstoffinnhold) ● Risstendens i herdefasen: ikke høyere for SKB, så lenge SKB ikke innebærer vesentlig økning i mengde sementlim ● Uttørkingssvinn: Økt mengde sementlim vil øke uttørkingssvinnet. Bruk av filler for å øke matriksvolumet gir ingen økning i uttørkingssvinn. – Kalksteinsfiller kan gi redusert uttørkingssvinn ● Mekaniske egenskaper blir i relativt liten grad påvirket, såfremt masseforholdet ikke endres ● Noen eksempler på forbedrede bestandighetsegenskaper (spesielt frost/salt motstand), men generelt små forskjeller såfremt masseforholdet ikke endres ● Obs: redusert skjærkapasitet dersom mengden grovt tilslag reduseres mye 03.12.2015 84 Betongteknologi for rådgivere TILSETNINGSSTOFFER 03.12.2015 85 Betongteknologi for rådgivere Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende (P og SP) ● Plastiserende TSS (P-stoff) – Reduserer vannets overflatekrefter; partiklene frastøter hverandre og binder også mindre vann i fersk fase ● Superplastiserende TSS (SP-stoffer/Co-polymer) – Virker i hovedsak ved såkalt sterisk hindring, hvor polymerenes sidegrener skyver partiklene fra hverandre – Co-polymer SP-stoff er effektive, relativt billige, gir liten retardasjon og redusert separasjonstendens 03.12.2015 86 Betongteknologi for rådgivere Tilsetningsstoffer L-stoff og R-stoff Luftinnførende stoff (L-stoff) ● Øker betongens motstand mot frostpåvirkning ● Gir forbedret støpelighet og redusert separasjon ● Gir redusert fasthet Størkningsretarderende (R-stoff) ● Forsinker kjemisk prosess mellom sement og vann – Ved lang transport, for å forlenge åpen-tiden etc. ● Gir en viss plastiserende effekt ● Gir raskere herding når betongen først binder av 03.12.2015 87 Betongteknologi for rådgivere Tilsetningsstoffer Akseleratorer Størkningsakselerator ● Brukes ved gulvstøp for å kunne glatte tidligere, ved glidestøp etc. ● Gir ikke raskere fasthetsutvikling ● Raske sementer og varm betong er et godt alternativ Sprøyteakselerator ● Tilsettes i munnstykket, gir umiddelbar størkning ● Tidligere ble natriumsilikat (vannglass) benyttet, i dag brukes hovedsakelig «alkalifrie» akseleratorer Herdeakselerator ● Tidligere: kalsiumklorid, er ikke tillatt i dag (klorider……) ● Kloridfrie stoffer tilgjengelige, er relativt lite effektive ● Alternativer: rask sement, varme…. 03.12.2015 88 Betongteknologi for rådgivere Tilsetningsstoffer Andre stoffer Antiutvaskingsstoff (AUV-stoff) ● Brukes ved oppstart av undervannstøp ● Gir svært kohesive og viskøse betonger, men med svært god utflytningsevne Stabilisatorer: ● Gir betongen økt stabilitet ved å gi økt viskositet ● Brukes f.eks i SKB Ekspanderende stoff ● Vanligst i mørtler til innstøping av bolter, ved understøp etc. ● Kan også blandes inn i betong ● Oftest aluminiumspulver som gir en reaksjon med utvikling av gassbobler og dermed økt volum 03.12.2015 89 Betongteknologi for rådgivere Oppdrag utført! 03.12.2015 90 Betongteknologi for rådgivere
© Copyright 2024