og designkonkurranse. Nytt vikingtidsmuseum. Versjon 1.2
ÅPEN PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE for arkitekt og landskapsarkitekt VIKINGTIDSMUSEET UNIVERSITETET I OSLO KONKURRANSEPROGRAM VERSJON 1.2 – 23.09.2015 V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 1 INNHOLD 1 INNBYDELSE 3 2 BAKGRUNN 7 3 MÅL OG VISJONER FOR PROSJEKTET 17 4 OPPGAVEN 21 5 OM PROSJEKTET 5.1 Kulturminnehensyn 5.2 Sikring av samlingen 5.3 Regulering 5.4 Besøksgrupper 5.5 Mål for besøkstall/dimensjonering 5.6 Museene på Bygdøy 25 26 27 27 28 28 28 6 UTSTILLINGENE 6.1 Vikingtiden fra flere sider 6.2 Fire typer utstillingssoner 29 30 31 7 ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM 7.1 Romprogram 7.2 Funksjonskrav 7.3 Utomhus/landskap 7.4 Miljømål 7.5 Sikkerhet 7.6 Universell utforming 7.7 Premisser for utstillingsklima 7.8 Grunnforhold 7.9 Tekniske krav 47 48 50 56 58 59 60 60 60 60 8 KRITERIER FOR BEDØMMELSE 61 9 KRAV TIL MATERIALE SOM SKAL LEVERES 63 10 KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER 10.1 Generelle bestemmelser for plan- og designkonkurransen 10.2 Juryens sammensetning og mandat 65 66 68 11 FORHANDLINGER OM TJENESTEKONTRAKT 11.1 Innledning 11.2 Oppdraget med opsjoner 11.3 Skissering av prosedyre 11.4 Kvalifikasjonskrav 11.5 Tildelingskriterier 11.6 Forhold knyttet til kontrahering 11.7 Kontrahering av øvrige fag 11.8 Øvrige krav 71 72 72 72 73 73 73 73 73 12 VEDLEGG TIL KONKURRANSEPROGRAMMET 74 BILDE- OG ILLUSTRASJONOVERSIKT TIL KONKURRANSEPROGRAM 75 2 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 1 INNBYDELSE V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 3 4 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 © Google INNBYDELSE Statsbygg inviterer til åpen plan- og designkonkurranse for et nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy hvor eksisterende Vikingskipshus skal inkluderes i et helhetlig og funksjonelt museumsanlegg på til sammen ca. 13.000 m2 BTA. Ingen annen epoke i Norges historie har hatt tilsvarende stor nasjonal og internasjonal betydning som vikingtiden. Samfunnsutviklingen her og i de øvrige skandinaviske landene kom i denne perioden til å sette omfattende og varige avtrykk på verden omkring oss, samtidig som sentrale elementer i det som skulle bli de nordiske nasjonalstatene Norge, Sverige og Danmark falt på plass. Utad var det oppdagelsesreisene og koloniseringen av Nord-Atlanteren, sammen med den sivile og militære ekspansjonen rettet mot England, Skottland, Irland og Russland, som kom til å sette varige politiske og kulturelle spor. Innad bragte fire «revolusjonære» forandringer – kristningen, etableringen av de tre nordiske kongerikene, oppkomsten av de første byene, og opprettelsen av det første myntvesener – for alvor de skandinaviske landene inn i den europeiske utviklingens hovedstrøm. Norge – og da særlig Kulturhistorisk museum (KHM) en enhet under Universitetet i Oslo (UiO) – har den rikeste arkeologiske samlingen fra vikingtiden i verden. Vikingskipene fra Oseberg, Gokstad og Tune utgjør kjernen i KHMs vikingtidssamling. Oseberg- og Gokstadskipet er verdens best bevarte vikingskip. Sammen med ikoniske funn som de rike treskjærerarbeidene fra Osebergfunnet, vikinghjelmen fra Gjermundbufunnet og gullskatten fra Hoen på 2,5 kg, løfter de samlingen opp på et nivå som ikke finnes noe annet sted i verden. Samlingen rommer fremragende funn fra så godt som alle fasetter av vikingtidens samfunn; fra politikk, tro, krig og handelsreiser, håndverk, industri, smykker og klesdrakt til landbruk, jakt, fiske og husbygging. I samlingen finnes vitnesbyrd om vikingenes kontakt med Kina, India og Afrika, samt de europeiske og nordatlantiske området. Den avspeiler dermed vikingenes verden og deres vidtrekkende handelskontakter. Vikingtidssamlingen har meget stor nasjonal og internasjonal verdi, og er en viktig del av verdens kulturarv. Vikingtidssamlingen er en unik og utømmelig kilde til kunnskap. Oslo, 2. september 2015 Administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen Byggherredirektør Synnøve Lyssand Sandberg Statsbygg www.statsbygg.no V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 5 Osebergskipet i Vikingskipshuset. 6Foto: KHM/Mårten Teigen V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 2 BAKGRUNN V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 7 BAKGRUNN Kulturhistorisk museum har i dag tre hovedlokaliteter: Vikingskipshuset på Bygdøy, Historisk museum på Tullinløkka og magasin-, gjenstands- og kontorlokaler i et leiebygg på Økern. Regjeringen gjorde i juni 2013 vedtak om konseptvalg for Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Konseptvalget innebærer en delt lokalisering med vikingtidsutstillingene inkludert vikingskipene på Bygdøy, resten av Kulturhistorisk museum på Tullinløkka og magasinlokaler på Økern. Konseptvalget ble gjort på bakgrunn av gjennomført KS1 (ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen) for Kulturhistorisk museum og en utredning fra en internasjonal ekspertgruppe som vurderte risiko ved ulike scenarier knyttet til fremtidig bevaring og formidling av vikingskipene og den tilhørende samlingen. Kunnskapsdepartementet (KD) har gitt Statsbygg i oppdrag å igangsette arbeidet med skisseprosjekt for utvidelse og nybygg for vikingtidssamlingen på Bygdøy. Målet er å realisere et utvidet og oppgradert museumsanlegg – et nytt Vikingtidsmuseum. Flytting av Osebergskipet fra Universitetshagen til Bygdøy 1926. Foto: KHM/Neupert 8 Vikingtidssamlingens sårbarhet og tåleevne er en viktig premiss for videreutvikling av museumsanlegget. V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 Reprofoto fra utgravningen av Gokstadskipet i 1880. Foto: KHM/Ukjent fotograf Professor Gustafson og mannskap under utgravning av Osebergskipet i 1904. Foto: KHM/Olaf Væring V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 Gokstadskipet flyttes fra Universitetshagen til Vikingskipshuset på Bygdøy. Foto: KHM/Odd Arnesen 9 Gokstadskipet i museet 1938. Foto: KHM/Henriksen og Sten 10 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 ØV: Vikingskipshuset under bygging 1928-29. Foto: KHM/Ukjent NV: Osebergskipet på vei inn i Vikingskipshuset 1926. Foto: KHM/Neupert ØH: Gokstadskipet på vei inn i Vikingskipshuset 1929. Foto: KHM/Odd Arnesen N: Vikingskipshuset på 1930-tallet. Foto: KHM/Ukjent fotograf V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 11 Resepsjonen i Vikingskipshuset før etablering av museumsbutikk. Foto: KHM/Ukjent fotograf 12 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 Siste fløy bygges på Vikingskipshuset i 1952. Foto: KHM/Ukjent fotograf Modell av påtenkt utbygging av Vikingskipshuset. Foto: KHM/Ove Holst V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 13 Arkitekt Arnebergs plantegninger av Vikingskipshuset fra 1915. 14 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 15 16 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 3 MÅL OG VISJONER FOR PROSJEKTET V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 17 MÅL OG VISJONER FOR PROSJEKTET Prosjektets samfunnsmål er å sikre befolkningen og kommende generasjoner tilgang til kulturhistorisk kunnskap om og forståelse av vikingtiden. Fire hovedprinsipper skal ligge til grunn for utformingen av det nye museumsanlegget og for utstillings- og formidlingskonseptet i det nye museumsanlegget: Prosjektet har følgende effektmål: • å bevare samlingen for kommende generasjoner på en museumsfaglig forsvarlig måte • Det nye anlegget skal gi sterkt forbedrede visningsforhold for skipene, og gi gode svar på utfordringene knyttet til museumsanleggets funksjonalitet. • å gjøre Vikingtidsmuseet til en verdensledende museumsog forskningsinstitusjon innenfor vikingtid med bred nasjonal og internasjonal anerkjennelse for produksjon av ny kunnskap om vikingtiden • Skipene og de andre ikonene skal stå i sentrum for formidlingskonseptet. • å legge til rette for aktuelle og attraktive utstillinger og aktiviteter som fremmer økning av besøkstallet • å utvikle en bygningsutforming som legger rammer for hensiktsmessig arealdisponering, logistikk og rutiner, og fremmer tids- og kostnadseffektiv drift av alle museumsfunksjoner • Eksisterende Vikingskipshus, tegnet av arkitekt Arnstein Arnebergs, skal gis en fremtredende og verdig plass i det nye museumsanlegget. • Løsningene må ikke innebære en uakseptabel risiko i forhold til samlingens/skipenes sikkerhet og tåleevne. Det nye Vikingtidsmuseet skal ha en tydelig og sterk profil. Museet skal oppleves som unikt i kraft av sine enestående samlinger, sitt estetiske og pedagogisk inspirerende utstillingsmiljø, og sin dynamiske og dagsaktuelle forskningsformidling. De besøkende skal gis en spektakulær opplevelse og mulighet til å utforske et mangfold av aspekter knyttet til vikingene og tiden de levde i. Den besøkende skal ønskes velkommen til en unik museumsopplevelse. Visjonen for et nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy er å skape et globalt ledende senter for formidling av kunnskap om vikingtiden. 18 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 Rekonstruksjon av billedvev fra Osebergfunnet. Illustrasjon: KHM/Mary Storm For å realisere dette må vikingtidsfunnenes ikoniske karakter avspeiles i presentasjonen av dem. Samtidig skal det eksisterende Vikingskipshuset (tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg), være en viktig premiss for utformingen av det nye anlegget. Arnstein Arneberg vant konkurransen om nytt museum på Bygdøy i 1914. I følge hans vinnerprosjekt skulle de realiserte fløyene være navet i et større museumsanlegg, som aldri ble realisert. Dette inviterer til åpenhet i spørsmålet om hvordan Arnebergs arkitektur kan spille sammen med nye bygningsmessige løsninger, og danne et nytt helhetlig anlegg. Det nye anlegget skal kombinere verdiene i den historiske bygningen og det moderne nybygget i en arkitektonisk helhet. Publikumstilstrømning, presentasjon av skipene som hjertet i vikingtidssamlingen samt hensyn til samlingens sårbarhet og kulturminneverdi, vil være avgjørende for utformingen av det nye museumsanlegget. Vikingtidsmuseet skal oppleves som relevant, spennende og lærerikt. Det skal oppfordre til deltagelse og til aktiviteter ute og inne. Barn og unge som besøker museet skal ivaretas spesielt. De skal få oppleve livet i vikingtiden og forskningen som gir oss kunnskap om dette. Barna vil møte autentiske gjenstander i tilrettelagte og interaktive utstillinger som stimulerer barnas nysgjerrighet og kunnskapstørst. V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 FORSKNING Kulturhistorisk museum er et universitetsmuseum og har forskningsaktivitet innen fagene sosialantropologi, arkeologi, konservering, dokumentasjon, numismatikk, runologi og museologi, hvorav arkeologi og sosialantropologi er de største. Et av særtrekkene ved KHMs utstillingsproduksjoner og den øvrige formidlingsaktiviteten, er forankringen i institusjonens forskning. KHMs status som forskningsmuseum er fundert i en modell hvor «de tre F’er» – forskning, forvaltning og formidling – virker sammen i en helhet. Dette sikrer at kunnskapsperspektivet ligger til grunn for alle deler av virksomheten. MUSEETS VISJON Kulturhistorisk museums visjon er å ta vare på minner fra levd liv, utforske menneskelig mangfold og eksistensielle mysterier, sprenge faglige grenser, skape ny viten og invitere til dialog og deltakelse. Det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy skal bidra til å realisere denne visjonen. 19 Osebergskipets forstavn. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen 20 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 4 OPPGAVEN V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 21 OPPGAVEN Det skal utarbeides løsningsforslag for et nytt museumsanlegg og utstillingskonsept som ivaretar krav, mål og visjoner som er fastsatt i konkurranseprogrammet med vedlegg. Det skal utarbeides løsningsforslag for et nytt museumsanlegg og utstillingskonsept som ivaretar krav, mål og visjoner som er fastsatt i konkurranseprogrammet med vedlegg. Løsningene må være egnet til videre bearbeidelse og utvikling og tilrettelegge for: • fleksible og hensiktsmessige løsninger som setter museet i stand til å sikre og bevare vikingtidssamlingen for kommende generasjoner på en museumsfaglig forsvarlig måte, og som skaper gode visningsforhold for et stort publikum • et helhetlig og funksjonelt museumsanlegg som ivaretar kulturhistoriske og arkitektoniske verdier knyttet til eksisterende bygning med uteområder • arkitektonisk kvalitet og uttrykk som gjenspeiler anleggets betydning • et museumsanlegg som ivaretar og svarer på planutfordringene i området (trafikkavvikling/parkering, publikumsadkomster, kulturminnehensyn mm) • gode miljøløsninger som legger til rette Det er betydelige svakheter ved visningsforholdene for skip og samlinger i nåværende bygning. Trengselen rundt skipene er ikke bare en alvorlig sikkerhetsutfordring, den er også begrensende for opplevelsen av de unike skipene. I tillegg er blikkvinkelen, som de besøkende møter skipene med i dagens utstilling dårligere og mer ufullstendig enn skipene fortjener. God visuell adkomst til skipene skal vektlegges slik at de kan betraktes fra ulike vinkler, på avstand og i sitt fulle volum, og slik at de funnkomplekser de inngår i kan vises samlet. Dette er særlig relevant for Oseberg- og Gokstad skipene. Disse kommer fra skipsgraver med omfattende bevarte funn i form av båter, gravkamre, sleder m.m. Et viktig krav til den arkitektoniske løsningen er at kombinasjonen av det eksisterende Vikingskipshuset og nybygg som samlet museumsanlegg, legger gode rammer for oppfyllelse av de funksjonelle kravene i programmet. Dette gjelder også for løsninger knyttet til kommunikasjon og publikumsstrømmer i anlegget. Kapasitets-, sikkerhetsmessige og funksjonelle behov vil være bestemmende for endelig valg av arkitektonisk løsning. Dette innebærer at skipene både kan få en plassering i Vikingskipshuset og i det nye bygget eller i en kombinasjon av disse. Det legges derfor til grunn for konkurransen at hele eller deler av vikingtidssamlingen kan omplasseres midlertidig eller permanent innenfor tomteområdet dersom dette er nødvendig for å kunne realisere et helhetlig og funksjonelt museumsanlegg. Løsninger for sikring og eventuell omplassering av skip og samlinger skal baseres på kunnskap fra KHMs forskningsprosjekt «Saving Oseberg» og fra et eget sikringsprosjekt som særskilt skal bistå med løsninger knyttet til sikring av skip og samlinger. Se også punkt 5.2 Sikring av samlingen. for å begrense museumsanleggets totale miljøbelastning 22 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 Konkurranseområdet V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 23 Gokstadskipet i Vikingskipshuset. Foto: KHM/ Eirik Irgens Johnsen 24 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 5 OM PROSJEKTET V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 25 OM PROSJEKTET Arealrammen for prosjektet er ca. 13.000 m2 BTA, hvorav inntil 9300 m2 BTA er nybygg. Eksisterende Vikingskipshus består av en hovedetasje/utstillingsetasje og en kjelleretasje som samlet utgjør ca. 3800 m2 BTA og ca. 1700 m2 funksjonsareal. Det forutsettes at ca. 1700 m2 av programmert areal innplasseres i eksisterende bygning. Se punkt 7.1 – Romprogram for presisering av prosjektets arealramme. God arealdisponering i konkurranseforslagene vil bli vektlagt. Endelig arealramme blir fastsatt etter gjennomført plan- og designkonkurranse og iht. valgt konsept for videre prosjektering. Av hensyn til vikingtidssamlingens tåleevne og prosjektets økonomiske rammer, vil funksjonelle, bestandige og kostnadseffektive løsninger bli vektlagt. 26 5.1 KULTURMINNEHENSYN Vikingskipshuset og tilhørende grunneiendom er fredet i en egen forskrift «Forskrift om fredning av Bygdøy kulturmiljø, Oslo kommune» datert 17.02.2012 (vedlegg 6). Fredningen omfatter eksteriøret til Vikingskipshuset slik det ble oppført etter tegninger av Arnstein Arneberg i flere byggetrinn fra 1926 – 1956, samt landskapstrekk og naturverdier. Interiøret i eksisterende bygning omfattes ikke av fredningen, men anses likevel å ha stor arkitektonisk- og kulturhistorisk verdi. Riksantikvaren mener at de endringer av eksteriøret som er nødvendige for å oppfylle funksjonelle og museale krav i et nytt, samlet museumsanlegg vil kunne være forenlig med fredningsforskriften (jfr. forskriftens § 9 under). Riksantikvaren ser også at det vil kunne være nødvendig med nye løsninger for sammenkobling av ny og gammel bygningsmasse og nye løsninger for plassering av skip og samlinger. Riksantikvaren er samtidig opptatt av at man ikke overstiger byggets tålegrense eller forstyrrer byggets overordnede arkitektoniske grep, og at det vil ha kultur- og bygningshistorisk verdi om skip også i en fremtidig løsning kan stilles ut i Vikingskipshuset. Løsningene som velges i prosjekteringsprosessen etter gjennomført planog designkonkurranse skal godkjennes av Riksantikvaren. Riksantikvaren er myndighet etter kulturminneloven, og rådgiver for tiltak på statlige fredete eiendommer. Se også vedlegg 6 Forskrift om fredning av Bygdøy kulturmiljø og vedlegg 12 Vikingskipshusets bygningshistorie. Forskrift om fredning av Bygdøy kulturmiljø har bestemmelser som gjenspeiler museets behov for bygningsmessig utvikling og utvidelse. Hovedformålet med forskriften er å sikre et unikt kulturmiljø på Bygdøy til kunnskap, opplevelse og bruk for allmennheten i dag og i framtida gjennom å ta vare på de kulturminnene, landskapstrekkene og naturverdiene som særpreger miljøet og vitner om områdets historie. V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 Planområdet 5.2 SIKRING AV SAMLINGEN Store deler av samlingen er svært skjør. Det gjelder særlig gjenstandene i Osebergfunnet, som har vært behandlet etter den såkalte alunmetoden for ca 100 år siden. De tre store skipene – Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet – er ikke behandlet på denne måten. Selv om treverket og skipenes konstruksjon er kraftig svekket, er tilstanden for de tre skipene betydelig bedre enn for store deler av de alunbehandlete tregjenstandene. Som et overordnet mål skal det unngås skade på gjenstandene som følge av støt, vibrasjoner, støv, fukt eller uønskede hendelser i forbindelse med byggearbeider og en eventuell omplassering. De alunkonserverte gjenstandene fra Osebergfunnet (sleder, vogner m.m.) brytes ned innenfra på grunn av alunmetoden. KHMs forskningsprosjekt Saving Oseberg har som formål å legge det vitenskapelige grunnlaget for fremtidige bevaringsstrategier. Saving Oseberg startet i januar 2014 og er foreløpig et treårig prosjekt. Tilfredsstillende løsninger for sikring og eventuell flytting av skip/gjenstander er en krevende oppgave. Det vil bli kontrahert en flerfaglig spesialistgruppe som skal vurdere nødvendige sikringstiltak for samlingen i tilknytning til realisering av det nye museumsanlegget. Kunnskap fra gruppen samt fra KHMs forskningsprosjekt «Saving Oseberg» vil legge grunnlaget for beslutning om hvordan skip og gjenstander skal behandles under gjennomføring. Dette vil være påkrevet selv om skip/gjenstander blir stående i eksisterende museum, der forholdene ikke er tilfredsstillende og samlingen ikke er vibrasjonssikret. V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 Det vil være et grunnleggende premiss for prosjektet at løsninger som innebærer uakseptabel risiko for skip og samlinger ikke skal velges. 5.3 REGULERING Eiendommen er uregulert. Statsbygg har igangsatt arbeidet med detaljplan for området. Planvedtak kan forventes å foreligge i løpet av høsten 2017. Planforslaget skal tilpasses bearbeidet vinnerkonsept etter gjennomført åpen plan- og designkonkurranse. Hovedutfordringene i planarbeidet vil være kulturminnehensynet (tilpasningskrav til fredet bygning og Forskrift om fredning av Bygdøy kulturmiljø), nybyggets plassering, fotavtrykk og byggehøyder samt problemstillinger knyttet til trafikk, publikumsadkomster og parkering. Følgende vedtatte planer og forskrifter berører eiendommen og vil gi føringer for reguleringsplanen: • Reguleringsplan for Bygdøy Kongsgård og Folkepark (se vedlegg 5). • Fredningsforskriften for «Bygdøy kulturmiljø» (se vedlegg 6). Reguleringsplanen for Bygdøy Kongsgård ble vedtatt i Bystyret 17.02.2010 og omfatter tilnærmet hele nordre del av Bygdøy inkl. Norsk Folkemuseum. Atkomstveien fra Bygdøylokket til Vikingskipshuset er regulert i denne planen. 27 5.4 BESØKSGRUPPER Vikingtidsmuseet på Bygdøy skal være et selvsagt besøksmål for turister og et sted lokalbefolkningen vender tilbake til. Det vil være en publikumsmagnet både i kraft av sine unike gjenstander og faglige styrke. Planleggingen av det nye vikingtidsmuseet tar utgangspunkt i tre hovedgrupper av besøkende: Individuelt besøkende Denne gruppen innbefatter både turister som ser vikingtidsmuseet som et høydepunkt under sitt besøk og lokale gjenbesøkende. Fordypningsmuligheter, fornyelse og forskningsfokus skal gjøre gjenbesøk attraktivt. Det er et særskilt mål å øke besøkstallet blant det norske publikummet. 5.6 MUSEENE PÅ BYGDØY Halvøya har et unikt kultur- og museumslandskap. Nærhet til Norsk Folkemuseum åpner for formidlingssamarbeid mellom KHMs vikingtid, og senmiddelalder/nyere tid slik disse periodene presenteres ved Folkemuseet i dag. Vikingtidsmuseets maritime gjenstandsmateriale trekker også linjer til museene på Bygdøynes (Fram, Kon Tiki og Norsk Maritimt museum). Samarbeidsmuligheter er ikke en del av foreliggende rom- og funksjonsprogram. Det er imidlertid viktig at de arkitektoniske og arealmessige grep som foreslås i konkurransen ikke innebærer fysiske hindre for en fremtidig utvikling og utbygging av slike samarbeidsløsninger. Dette tilsier særlig aktsomhet for disponeringen av arealet øst for nåværende Vikingskipshus. Turistgrupper En stor andel av museets gjester i turistsesongen kommer som del av organiserte gruppebesøk. Gruppene kommer i busser, har tilmålt tid og ønsker å se de mest ikoniske gjenstandene, særlig vikingskipene. Dette betyr at publikumsarealer, gruppemottak, «ikonløype» og butikk, må dimensjoneres for å ivareta maksimalt ca. 20 turistbuss-grupper (à ca. 40 personer) hvorav 10-12 grupper samtidig ved for eksempel Osebergskipet. Skoleklasser Skoleelever er en viktig målgruppe for vikingtidsmuseet. Det nye museet forventes å få en kraftig økning i antall besøkende sammenlignet med dagens nivå. I 2012 besøkte ca. 10.700 elever Vikingskipshuset. Det nye museet bør dimensjoneres for en dobling av skolebesøket på årsbasis. Det bør være mulig å motta 6-8 skoleklasser samtidig. Kulturhistorisk museum tilbyr pedagogiske opplegg basert på forskning og ny viten. Elevaktiviter vektlegges og oppleggene tilpasses elevenes nivå. Museumsopplevelsen tilrettelegges av universitetslektorer med kompetanse innen arkeologi og museumspedagogikk. Skoletilbudet er svært populært og ettertraktet blant lærere og elever. Pågang fra skolegrupper er i perioder større enn museet har kapasitet til å ta i mot. Et nytt museumsbygg vil gjøre museet i stand til å nå enda flere barn og unge med vitenskapelig og engasjerende kunnskap om vikingene i kulturhistorien. 5.5 MÅL FOR BESØKSTALL/DIMENSJONERING Nåværende vikingskipshus har i de siste 20 år hatt besøkstall som har variert mellom 375.000 og 450.000. Selv i internasjonal sammenheng er dette svært høye tall. En av hovedgrunnene for å bygge det nye vikingtidsmuseet er at kapasiteten allerede med nåværende besøkstall er sprengt. I tillegg er servicetilbudet til publikum, svært mangelfullt. Samtidig gir samlingens unike karakter et stort potensiale for betydelig økning av besøkstallene. 28 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 6 UTSTILLINGENE B. Aarseth 2012 V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 29 UTSTILLINGENE Osebergvognen Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen KHMs unike og omfattende vikingtidssamling danner grunnlag for publikums utforsking av vikingenes verden. Vikingtidsmuseet på Bygdøy skal vise vikingskipsgravenes rike funn og et omfattende, men vekslende utvalg av KHMs andre vikingtidsfunn. Utstillingene skal presentere en stor, forskningsbasert og mangefasettert fortelling om vikingtiden som ikke kan oppleves i noe annet museum i verden. Det skal handle om de store eksterne og interne prosessene – som militær og sivil ekspansjon ut i Europa, Asia og Nord-Atlanteren, deltagelse i internasjonal handel fra Kina til Canada, og hjemlig markedsorientering av økonomien, grunnleggelsen av de første byene, rikssamling og religionsskifte. Det skal gis plass til de små fortellingene som bringer nærhet mellom den besøkende og fortiden. Det kan være fortellinger om livsløp til mennesker og gjenstander, rekonstruert og iscenesatt gjennom avansert forsknings- og formidlingsteknologi. De fantastiske teknologiske og historiske aspektene ved vikingtidssamlingen vil framheves: Skipsbyggingen og våpensmiingen som gjorde vikingtiden mulig, men også tekstilhåndverket, treskjærerarbeidet og metallstøpningen. Alt sammen håndverk som frembrakte noen av de mest fremragende kunstverk fra datidens Europa. 6.1 VIKINGTIDEN FRA FLERE SIDER Vikingtidsmuseet skal formidle den mangesidige og komplekse vikingtiden. Det var i denne perioden de skandinaviske kongeriker ble dannet, folket skiftet religion til kristendom, de første byer oppsto, og pengeøkonomi ble innført og utbredt. Utenfor Skandinavia fantes det vikinger i Bysants, i indre Russland, i Baltikum, og Polen, i Tyskland, i Frankrike, på de britiske øyer i Nord-Atlanteren, og på Island og Grønland. I dette enorme området oppstod møter mellom kulturer som førte til endringer. Denne kompleksiteten skal det nye Vikingtidsmuseet være i stand til å formidle – til turister som kun er i museet i 20 minutter, til barnefamilier som gjerne vil være der en hel dag og til hobbyvikingen som brenner for vikingtidens båtbyggeri eller sverdkamp – samt til alle andre besøkende. Alle skal gå fornøyde ut. 30 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 Osebergskipet fra siden. 3D skann: KHM/Bjarte Aarseth 6.2 FIRE TYPER UTSTILLINGSSONER Utstillingsarealene kan deles opp i fire «soner» som ikke trenger å bli forstått som fysisk avgrensede rom: Ikonløype, fordypningsutstillinger, aktivitetssone og særutstillingssone. Grensene mellom disse sonene er ikke nødvendigvis faste over tid, og vil bli definert gjennom de aktiviteter, som foregår i dem. Ikonløype Utstillingen skal organiseres omkring en «Ikonløype» som inneholder de mest unike gjenstandene som skal ses av alle besøkende, der først og fremst de viktigste skipene, Oseberg og Gokstad, skal ha en sentral plassering. Andre typiske eksempler er de tre praktsledene og vognene fra Osebergfunnet, Hoen og Slemmedal-skattene, vikinghjelmen og -graven fra Gjermundbu, se foto og nærmere omtale av gjenstandene i ikonløypa i vedlegg 8. Se også vedlegg 10 for nærmere omtale av gjenstander med særlige plasseringskrav. Det er ønskelig å vise de to skipsgravene Oseberg og Gokstad som funnkomplekser, dvs. at alle utstilte gjenstander fra hver grav vises samlet. I dagens utstilling er gjenstandene fra de ulike gravene blandet sammen, noe som gjør det vanskelig for de besøkende å oppfatte sammenhengen. Ikke alle gjenstander fra Gokstad og Osebergfunnene er ikoniske. Dette kan eventuelt løses ved at funnkompleksene overskrider grensene mellom ikonløype og fordypningsutstillinger. Til både Oseberg- og Gokstadfunnene knytter deg seg større gjenstander som ikke er utstilt i dag, men som kan være relevante for utstilling i nytt museum. For Osebergs vedkommende f.eks. gravkammer og skjelett av hester, hunder og kyr. For Gokstads vedkommende enda en båt, samt skjelett av hester, hunder, jaktfugl og påfugl. Tuneskipet kan inngå som en del av ikonløypa, eller plasseres i tilknytning til denne som en del av et fordypningsemne. Over tid vil det være naturlig å ta inn nye elementer i ikonløypen, f.eks. ved nye spektakulære funn. Lengde og utforming er avgjørende for at ikonløypa skal bli vellykket. Den må dimensjoneres for antallet og størrelsen på gjenstander som skal stilles ut og tilrettelegges for mange og store grupper besøkende samtidig. Ikonløypa ønskes oppbygget kronologisk. Dette er vesentlig for å kunne formidle vikingtidens dynamikk og forandringer. En oversikt over kronologien til løypens store gjenstander finnes i overnevnte vedlegg. Dette vil være den mest permanente delen av utstillingene, her vil det være lite utskifting av gjenstander. Likevel må det legges til rette for at nye funn med nye gjenstander finner sin plass eller erstatter andre. Uansett vil Oseberg- og Gokstadskipene alltid ha en fremtredende plass. V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 31 Fordypningsutstillinger Fordypningsutstillingene vil være tematiske, og variere over tid. Det ønskes at tema kan ta utgangspunkt i ikonløype. Tema er ikke fastlagt, men noen mulige eksempler er: • Død og etterliv: – kan ta utgangspunkt Osebergskipet • Krig og makt: – kan ta utgangspunkt i Gjermundbugraven med den eneste bevarte hjelm fra vikingtiden: eller i skjelettet av Gokstadmann som ende sine dager i kamp • Skipsbygging og håndverk: – kan ta utgangspunkt i Tuneskipet • Reiser og kolonisering: – kan ta utgangspunkt i skipsutstyr fra Gokstad Det er hovedsakelig i fordypningsutstillingene at nye forskningsresultat vil føre til forandring i utstillingene. I takt med at nye synspunkter vinner frem innen forskningen, vil temaene forandres, eller deler av utstillingene byttes ut med nye funn, eller med gjenstander fra magasinene som har blitt aktualisert gjennom ny forskning. Tuneskipet ønskes som del av en temautstilling om skipsbygging, seilas og navigasjon, og er den største enkeltgjenstand innenfor denne delen av utstillingene, uansett om den inngår i ikonløypa eller ikke. Det ønskes fleksibilitet mellom soner avsatt for fordypningsutstillinger og aktivitetssoner slik at soner avsatt til fordypning eventuelt kan benyttes til aktivitet. • Økonomi og handel: – kan ta utgangspunkt i funn fra Kaupang • Trosskifte og kristendom: – kan ta utgangspunkt i runesteinen fra Dynna • Kunst og aristokrati: – kan ta utgangspunkt i treskurden fra Oseberg • Mentalitet og samfunn: – kan ta utgangspunkt i skattefunnet fra Hoen Eventuell tema i fordypningsutstillinger 900 Mentalitet Skipsbygging og samfunn og håndverk Økonomi Reiser og handel og kolonisering 850 950 Eksempel på Ikonløype Kunst og aristokati Krig og makt 1000 Død og Troskifte etterliv og kristendom 800 32 1100 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 Ø: Kopi av dyrehodestolpen «løvehodet». Foto: KHM/Bjarte Aarseth MV: Bjarte Aarseth i treskjærerverkstedet. Foto: Jørgen Kirsebom MH: Kopi av masker på den fjerde slede fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Bjarte Aarseth N: 3D skann av bevegelser i Osebergskipet, tatt i perioden 2005 og 2014 V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 33 ØV: Familiedag på Vikingskipshuset 2005. Foto: KHM/Ann Christine Eek. ØH: Levende vikingtid på Vikingskipshuset 2008. Treskjærer Bjarte Aarseth jobber med kopi av Osebergstevnens orm. Foto: KHM/Lill-Ann Chepstow-Lusty. NV og NH: Levende vikingtid på vikingskipshuset i 2008. Foto: KHM/Lill-Ann Chepstow-Lusty AKTIVITETSSONER Denne del av utstillingen er tiltenkt formidlingsaktiviteter med et bredere tilsnitt enn tradisjonell utstillinger av arkeologiske funn. Et eksempel på dette kan være innsynslaboratorium hvor de besøkende kan iaktta og snakke med museets fagfolk som arbeider med ulike aspekter ved den arkeologiske funnbehandlingen (forutsatt at dette lar seg forene med sikkerhetskrav). Eksempler kan være utgravning av preparater, dokumentasjon, analyser og konservering. Det skal legges til rette for at besøkende selv skal kunne eksperimentere og utforske gjennom ulike typer aktiviteter. Det ønskes noen grad av fleksibilitet mellom aktivitetssoner og soner avsatt til konservering, dokumentasjon mm. Aktivitetssoner omfatter også utearealer. Her vil det kunne foregå formidlingsaktiviteter som ikke er egnet innendørs som for eksempel demonstrasjon av kampteknikker, metallstøping eller trearbeid. 34 SÆRUTSTILLINGSSONE Særutstillingsarealet skal være arena for spesialutstillinger med varierende visningstid. Dette kan være utstillinger med avgrenset tematikk basert på museets pågående forskning. Det kan også være internasjonalt innlånte utstillinger, noen ganger med gjenstander, som kan være av meget høy verdi. I perioder når sonen ikke benyttes til utstillinger må området kunne brukes til innendørsaktiviteter, som for eksempel arbeid med arkeologiske gjenstander og eksperimentell arkeologi. Særutstillingsarealet vil, sammen med ulike former for synliggjøring av «museet bak kulissene», også være en arena for utprøving av utstillingsmediet, formidling gjennom publikumsinvolvering m.m. Se også punkt 7.2 Funksjonskrav – Utstillinger V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 Den akademiske dyrehodestolpen fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Kirsten Helgeland V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 35 ØV: Praktspann fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen ØH: Den barokke dyrehodestolpen fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Kirsten Helgeland NV: Den karolingiske dyrehodestolpen fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Kirsten Helgeland. NH: Rekonstruert hodelag med seletøybeslag fra Borrefunnet. Foto: KHM/Kirsten Helgeland. 36 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 Bronsebeslag fra Borrefunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 37 Ø: Tretiner fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen N: Rangle fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen 38 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 Ø: Den største kisten fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen N: Sko av lær fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 39 Skattefunn fra Hoen, Øvre Eiker i Buskerud. Foto: KHM/Ove Holst 40 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 Ø: Smeden Regin smir sverd til Sigurd. Detalj på stavkirkeportal fra Hylestad i Aust-Agder. Foto: KHM/Mona Knudsen N: Mannshode, detalj på Osebergvognen. Foto: KHM/Ove Holst Billedtekst, billedtekst skjdf V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 41 Mannshode, detalj på Osebergvognen. Foto: KHM/Ove Holst 42 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 Hjelm fra Gjermundbu i Buskerud. Foto: KHM/Ove Holst Sverd fra Gjermundbu. Ringbrynje fra Gjermundbu. Stigbøyler fra Gjermundbu. Foto: KHM/Vegard Vike Foto: KHM/Ove Holst Foto: KHM/Ellen C. Holte V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 43 Sengestolpe fra Gokstadfunnet. Foto: KHM/Ove Holst 44 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 Ø: Gokstadskipet i Vikingskipshuset. Foto: KHM/Ukjent N: Skattefunn fra Slemmedal i Aust-Agder. Foto: KHM/Ove Holst V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 45 Vektlodd, mynter og bruddsølv fra handelsplassen Kaupang i Vestfold. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen Perler og korsformet hengesmykke fra gravfunn på Kaupang i Vestfold. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen 46 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 7 ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 47 ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM 7.1 ROMPROGRAM Tabellen angir programmert areal (funksjonsareal). I tillegg til programmert areal skal det avsettes tilstrekkelig areal for tekniske rom samt kommunikasjonsareal og konstruksjonsareal ROMKATEGORI 01 PUBLIKUMSAREALER ANT. ROM AREAL M2 11 1 680 01 Vestibyle 4 710 Billettsalg 1 50 50 Lager for butikk 1 80 80 innenfor prosjektets samlede bruttoareal på ca. 13.000 m2 (inkludert eksisterende Vikingskipshus). Kravene til uteareal er angitt i kapittel 7.3. ROMKATEGORI 02 UTSTILLINGER 3 4 130 1 3 700 Ikonløype og fordypning 1 1 300 300 02 Særutstillinger 1 Vestibyle 1 280 280 Særutstillinger 1 440 03 Toaletter 1 Toalett 1 4 Garderobe skoleelever 1 50 50 Kjøkken inkl. birom 1 100 100 Publikumskafé m. uteservering 1 230 230 Spiserom skoleelever 1 60 60 03 KONTORFUNKSJONER 03 Fleksibelt aktivitetsareal Aktivitetsareal 1 1 04 Auditorium 1 Auditorium 1 200 1 Toalett 1 80 3 700 400 400 400 30 30 30 27 360 01 Kontorer mm 23 230 200 Arbeidsplasser 21 10 210 Kopi, print, nærarkiv 1 10 10 Uformell møteplass 1 10 10 250 02 Møterom 05 Toaletter 3 700 200 250 250 AREAL M2 01 Permanente utstillinger Museumsbutikk 02 Publikumskafé 3 100 80 Møterom 1 20 20 80 Seminarrom 1 40 40 Seminarrom/spiserom 1 40 40 03 Toalett, garderobe Toalett, garderobe 48 ANT. ROM 1 1 30 30 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 30 ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM ROMKATEGORI 04 GJENSTANDSBEHANDLING 01 Verksteder ANT. ROM AREAL M2 15 540 8 305 ROMKATEGORI 05 DRIFT OG VAREMOTTAK 01 Felles ANT. ROM AREAL M2 16 395 4 75 Felles arbeidsområde 1 70 70 Garderober m/dusj, toalett 2 25 50 Lager lyd, lys mm 1 20 20 Hvilerom 1 10 10 Kontor, drift og renhold 1 15 15 Lager materialer 1 40 40 Maleområde 1 30 30 Metallverksted 1 15 15 02 Sikkerhet 1 Rom for printere, folieskjærer 1 20 20 Kontor 1 Snekkerverksted 1 70 70 Treskjærerverksted 1 40 40 03 Drift Lager driftsmateriell 02 Konservering 5 165 15 15 10 10 15 50 50 Laboratorium, tørt 1 60 60 Laboratorium, vått 1 30 30 Plass til renholdsmaskiner 1 Mikroskopi 1 10 10 Renholdsrom Renholdssentral 04 Toaletter 1 Toalett 1 50 04 Renhold 7 15 3 5 15 1 15 15 Tørrlager 2 15 30 05 Varemottak 1 Varemottak, inkl. avfallsrom 1 200 200 200 20 ANT. ROM SUM TOTALT V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 75 15 50 20 20 35 1 15 1 10 1 1 Magasin - sikkerhetsrom 10 Lager verktøy 1 50 10 Lager utstyr Gjenstandshåndtering 1 10 3 1 Arbeidsrom 03 Magasin - sikkerhetsrom 10 72 SUM AREAL M2 7105 49 Funksjonsdiagram av publikumsarealer 7.2 FUNKSJONSKRAV 01 Publikumsarealer Vestibyle Vestibylen med hovedinngang skal være lys, åpen og innbydende. Det skal være lett og lesbar atkomst til utstillingene, til skjermet uteareal, publikumskafé, garderobe og spiserom for skoleklasser, auditorium, fleksibelt aktivitetsareal og til museumsbutikken. I arealet skal det innarbeides informasjon og billettsalg samt garderober for skoleklasser og publikum for øvrig. Vestibylen må kunne fungere som areal for mottagelser og arrangementer og dimensjoneres for minimum 250 besøkende. Den vil dermed være åpen og romslig nok til at den også ivaretar behovet guider har for å samle besøksgrupper før de går inn i utstillingene. Museumsbutikk Butikken skal legges slik at publikum naturlig passerer når de forlater utstillingene. Butikken skal også ha atkomst fra vestibylearealet. Butikken skal utformes slik at gruppeturister, med tilmålt tid i museet, ledes til en spesielt tilrettelagt del av butikken med rask ekspedering. I tilknytning til butikken skal det etableres et lager. Det må sikres god adkomst for varelevering til museumsbutikken. Publikumsgarderober I forbindelse med vestibylearealet skal det innarbeides garderober og oppbevaringsbokser for publikum. Garderobe og spiserom for skoleelever Fasiliteter for skolebesøk etableres skjermet fra vestibylen, med direkte atkomst fra denne. Spiserommet skal også kunne benyttes av annet publikum – for eksempel til inntak av medbrakt mat utenfor skoleklassenes brukstid. Garderobefasilitetene skal dimensjoneres for 8 grupper á 30 elever. Disse kan for eksempel utformes som enheter på hjul for klær/sekker til hver gruppe. Fleksibelt aktivitetsareal Det skal etableres et avskjermet flerbruksareal i tilknytning til vestibylen. Arealet skal benyttes til arrangementer/aktiviteter for spesielle grupper og skoleklasser, som for eksempel workshops, formingsaktiviteter, kurs, seminarer m.m. Det skal legges til rette for arbeidsområde med opplegg for vann. Auditorium Det skal etableres et auditorium med 200 plasser. Dette skal ha direkte atkomst fra vestibylearealet og ha amfiutforming med fast innredning. Det skal være rullestolatkomst både til øvre og nedre plan. Det skal tilrettelegges for full AV-utrustning og lydutstyr. Toaletter Toaletter, inkl. toaletter for funksjonshemmede, og renholdsrom fordeles i arealet. Publikumskafé Det skal etableres en innbydende publikumskafé i tilknytning til vestibylen. Kafeen skal kunne benyttes utenom museets ordinære åpningstid og av allmennheten generelt. Det skal etableres muligheter for uteservering. Kjøkkenet skal ha god atkomst fra varemottaket. 50 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 Funksjonsdiagram av utstillingene Fu 02 Utstillinger Utstillingene skal ha atkomst fra vestibylen og inkludere både innendørs- og utendørsarealer. Det skal legges til rette for at besøkende med ulike interesser får en god museumsopplevelse. Vikingutstilling – permanente utstillinger Museets permanente utstilling vil ha fokus på vikinger, vikingtid og vikingtidsforskning. Utstillingen vil endres og varieres i samsvar med pågående forskning og aktuelle problemstillinger. Det er derfor nødvendig med bygningsmessige rammebetingelser som kan gi stor fleksibilitet i arealanvendelsen i utstillingene. Det skal legges til rette både for en ikonløype og for fordypningsutstillinger. Utstillingsarealene skal legge til rette for en integrert tilgang til kunnskapen om vikingene og vikingtiden. Utstillingsrommene skal ha tekniske fasiliteter som muliggjør høy grad av fleksibilitet i utstillingsformer og utstillingsuttrykk, løpende endringer av utstillingene, filmvisninger, 3D-projiseringer, digitale simuleringer, «sceniske løsninger» m.m. Lysinnslipp i utstillingslokalene må begrenses for å sikre nødvendig ivaretakelse av gjenstandene, sikkerhetskravene og behovet for tilstrekkelig utstillingsflate. Publikum skal naturlig finne museumsbutikken og kafeen når de forlater utstillingene. Det samlede tilbudet vil minst romme følgende typer av utstillinger og publikumsaktiviteter: Vikingikoner – ikonløype Spesielt tilrettelagt løype som inneholder de mest unike gjenstandene som skal ses av alle besøkende. Fordypning Fordypningsutstillingene vil bl.a. være et tilbud til de som har behov for å gå grundigere inn i temaer og spørsmål de har blitt introdusert for i ikonløypen, men de skal også kunne fremstå som fullgode alternativer uavhengig av denne. Aktiviteter Formidlingsaktiviteter av forskjellig slag med et bredere tilsnitt enn tradisjonell utstilling av arkeologiske funn. Det er ønskelig at det kan skapes fysisk nærhet mellom de tematiske fordypningsutstillingene og relaterte aktiviteter. Særutstillinger Fleksibelt utstillingsareal for særutstillinger med basis i museets forskning og utgravingsvirksomhet; areal for eventuelle innlånte utstillinger. Arealet skal ha en generell utforming som inkluderer moderne teknikk og infrastruktur og som legger til rette for fleksibel utnyttelse av arealet. Se også nærmere beskrivelse av utstillingstypene under punkt 6.2 Fire typer utstillingssoner. V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 51 Funksjonsdiagram gjenstandsbehandling gjenstandsbeh 03 Kontorfunksjoner Ikoniske gjenstander Det er utarbeidet en liste over ikoniske gjenstander, dvs. gjenstander som skal vises i utstillingene (se vedlegg 8). I listen er det markert hvilke gjenstander som kommer fra samme funn, og som derfor ønskes utstilt samlet. Det vil være en viktig oppgave for arkitektkonkurransen å belyse fysiske og romlige betingelser for sammenbinding og kommunikasjon mellom de ulike utstillingstypene, herunder særlig ikonløypa og fordypningsutstillingene. «Museet bak kulissene» Det skal legges til rette for at museets arbeid med gjenstandene kan synliggjøres for publikum. Dette kan f.eks. gjøres ved hjelp av glassvegg mot lokaler for konservering, og ved tilrettelegging for at aktiviteter som gjenstandskatalogisering, fotografering, scanning m.m. kan utføres i utstillingsområdet. Lokalene for utstillinger og gjenstandsbehandling må derfor sees i sammenheng. Konsepter som muliggjør fleksibel sambruk mellom disse og periodevis «utvidelse» av utstillingsarealet gjennom bruk og inndragning av verksteds-/ laboratorie- og studiofunksjoner skal undersøkes. Slikt sambruk, som selvsagt må avstemmes mot sikkerhetskrav og driftsbetingelser, vil være særlig aktuelt for arealet for særutstillinger. Kontorfunksjonene skal ligge samlet, med god atkomst til publikumsarealene og til verksteder/utstillingsproduksjon samt konservering. Uformelle møteplasser, med tekjøkken, skal innarbeides i arealet. Utstillings- og formidlingsaktivitetene vil ha dyp forankring i museets internasjonalt rettede forskningsvirksomhet. Av i alt 21 arbeidsplasser skal 8-10 disponeres av forskere og forskningsgrupper innen vikingtid, herunder gjesteforskere. Utover felles møterom er det derfor også programmert for ekstra seminarrom-fasiliteter. Toaletter og bøttekott fordeles i arealene. Spiserom og møterom Spiserom og møterom skal benyttes av alle ansatte, og må derfor ligge lett tilgjengelig. Toaletter Toaletter, inkl. handicaptoaletter, og renholdsrom fordeles i arealet. 52 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 Funksjonsdiagram gjenstandsbehandling gjenstan 04 Gjenstandsbehandling Arealene for gjenstandsbehandling rommer verksteder, funksjoner for utstillingsproduksjon og konservering samt et magasin/sikkerhetsrom for mellomlagring av gjenstander. Arealene for gjenstandsbehandling skal ha enkelatkomst fra varemottaket og til utstillingene. Geometrien i hovedkommunikasjonen (varemottak – sambruksområde – utstillingsarealene) skal dimensjoneres for enkel transport av dimensjonerende gjenstand = «småbåt» 9,8 x 2 x 2 m. Dører/åpninger skal være høye og brede uten terskler. VERKSTEDER/UTSTILLINGSPRODUKSJON Arealene oppdeles i rekkefølge fra skittent til rent: Snekkerverksted Verksted for produksjon av utstillinger m.m. med direkte atkomst fra felles arbeidsområde. Innredes med maskiner for trebearbeiding og avtrekk. Dagslyskrav Treskjærerverksted -3D-produksjon av kopimaterialet. Verksted for produksjon av kopier og deler til utstilte gjenstander, og for 3D-scanning og 3D-print av kopimaterialet Rommet skal ha direkte atkomst fra felles arbeidsområde. Det skal innredes med maskiner og utstyr for treskjæring, avtrekk. Dagslyskrav med mulighet for avblending. Lager for materialer Lager for tre, glass, metall, tekstiler, løsemidler (skap med avtrekk), samt mobil maskinpark. Skal ha direkte atkomst fra felles arbeidsområde. Ikke krav til dagslys. V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 Felles arbeidsområde Felles arbeidsområde for utstillingsproduksjon, med utskiftende maskinenheter for ulike behov. Skal ha direkte atkomst fra sambruksområdet for gjenstandshåndtering. Krav til dagslys. Skal ha fleksibelt avtrekkssystem. Rom for printere m.m. Rom for plotter, printer og folieskjærer. Skal ha direkte atkomst fra felles arbeidsområde. Ikke dagslyskrav. Lager for lyd, lys m.m. Lager for lyd- og lysutstyr til bruk i forbindelse med utstillingene. Ikke dagslyskrav. Maleområde Rom for maling og overflatebehandling av kopier/gjenstander og utstyr til utstillingene. Rommet skal være støvfritt og skal ha avtrekk. Krav til dagslys. Metallverksted Det må legges til rette for arbeidsareal for smed/støttemaker, inkludert varme arbeider (smie). Konservering Arealene for gjenstandsbehandling/konservering skal ligge i tilknytning til verksteder/utstillingsproduksjon og skal ha enkel atkomst fra varemottaket og til utstillingene. En del av gjenstandene som skal behandles her er meget verdifulle, arealene må derfor sikres. Sambruksområde gjenstandshåndtering Gjelder området for gjenstandshåndtering felles for konservering og verksteder/utstillingsproduksjon, Det må være direkte atkomst til disse funksjonene. Arealet skal ha dagslys, med mulighet for avblending. 53 05 Drift og varemottak Laboratorium, tørt Gjelder laboratorium for tørt arbeid, med dagslys. Skal ligge nær sambruksområdet, laboratorium for vått arbeid, arbeidsrom og mikroskopirom. Innredes med laboratoriebenker og -skap, avtrekksskap og fleksibelt avtrekk. I laboratoriet skal det avsettes plass for 3D-skanner og utstyr for fotografering. Arbeidsrom Arbeidsrom for preventiv konservering, med dagslys. Legges i tilknytning til konserveringslaboratoriene. Innredes med laboratoriebenker og -skap. Mikroskopirom Rom for mikroskopi/analyser, uten dagslys, i tilknytning til konserveringslaboratoriene. Innredes med laboratoriebenker og -skap. Laboratorium, vått Laboratorium for vått arbeid - eksperimentell frysetørring og impregnering/ konsolidering/rekonservering. Skal helst ha dagslys. Skal ligge nær laboratorium for tørt arbeid, arbeidsrom og mikroskopirom. Innredes med laboratoriebenker og -skap samt avtrekkskap, kjemikalieskap og vask/vann/avløp. Magasin - sikkerhetsrom Rom for mellomlagring av gjenstander til/fra museet, krav til klimatisering og til skallsikring. Dette skal ha atkomst til felles sambruksområde for gjenstandshåndtering og til utstillingsarealene. Rommet skal ikke ha dagslys. Rommet må skallsikres. Det skal legges til rette for fleksibel sambruk mellom arealene for gjenstandsbehandling og særutstillinger (se over). For laboratorie- og magasinarealer som, grunnet sikkerhets- og klimahensyn krever fysisk lukkede rom, skal ulike modeller for publikumsinnsyn gjennom glassvegger o.l. undersøkes. UiOs eiendomsavdeling vil ha driftsansvaret for det nye museumsanlegget, herunder teknisk drift, sikkerhet, renhold, varemottak, parkering, uteområder mm. Felles Det skal etableres garderober med dusj og toalett, felles sikkerhet, drift og renhold. Disse kan benyttes av alle ansatte og legges nær personalinngang, varemottak og med god atkomst til felles spiserom og møterom. Felles hvilerom skal legges nær møte-/spiserom og kontorarbeidsplassene. Felles kontor for drift og renhold skal ligge nær møte- og spiserommet. Sikkerhet Det etableres et separat kontor for sikkerhet. Dette legges nær felles kontor for drift og renhold. Drift Lager for utstyr, verktøy og driftsmateriell legges nær varemottak. Renhold Nær varemottaket skal det etableres: • Renholdssentral (moppevaskeri + lager) Plass til renholdsmaskiner m/oppladingsstasjon, inkl. museets egne renholdsmaskiner; kan evt. utformes som utvidelse av korridor. Fordelt i anlegget skal det etableres: • Tørrlager (forbruksartikler og papir) • Renholdsrom Varemottak Det skal etableres varemottak for gjenstandsbehandling og for driften av bygget. Utformingen må sikre at gjenstandshåndtering kan skje separat fra eller isoleres fra håndtering av varer eller avfall. Varemottaket skal være klimatisert og avgrenset med port. Biler som leverer/henter museumsgjenstander skal kunne lastes/losses innenfor varemottaket. Fra lasterampe skal det være direkte og separat atkomst til gjenstandsbehandling og til byggets driftsarealer og lagre. Mottaket skal tilpasses dimensjonerende geometri og åpninger i hovedkommunikasjonen, (kap 04 Gjenstandsbehandling). Behovet for atskillelse av mottaket for museumsgjenstander og driftsrelatert varemottak kan løses gjennom sluser e.l. I forbindelse med varemottaket skal det etableres avfallsstasjon i samsvar. gjeldende retningslinjer fra Oslo kommune. Det forutsettes egne mottak av varer til museumsbutikken og restauranten/kafeen i umiddelbar nærhet til butikklageret og restaurantkjøkkenet. 54 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 Foto: Oslo Byarkiv/fotograf ukjent V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 55 © Google 7.3 UTOMHUS/LANDSKAP Følgende skal anlegges innenfor tomtegrensen: Adkomst, trafikk, parkering • Forplass/atkomstsone • Av- /påstigningssone for 8-10 busser • Av- /påstigningssone for andre kjøretøy/personbiler • HC-parkering: 5 plasser (nær hovedinngang) • Korttidsparkering for driftsbiler: 2-3 plasser (nær varemottak) • Parkering/oppstilling buss: 10 busser innenfor tomten • Parkeringsplasser for 40 personbiler • Sykkel-parkering: 60 plasser hvorav ca 50 % med overdekning Utendørs utstillings- og aktivitetsområde: • Aktivitetsområde utenfor perimetersikring (uteområde I) • Utendørs utstillings- og aktivitetsområde innenfor perimetersikring (uteområde II) • Uteservering i forbindelse med publikumskafeen 56 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 Vikingskipshuset, sommer. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen Generelt En funksjonell og helhetlig planløsning for utearealene til det nye museumsanlegget vil bli vektlagt. Det skal tas hensyn til topografi, lokalklima, eksisterende naturkvaliteter og økologiske verdier innenfor tomtområdet. Tilpasning til omkringliggende områder skal ivaretas. Utearealene skal være attraktive og funksjonelle og være en integrert del av museets publikumstilbud og utstillingsareal. Viktige fokusområder vil være: • god atkomstsituasjon og god sirkulasjonsflyt • tydelig og velfungerende trafikalt system som inkluderer av-/påstigningsplass for busser/andre kjøretøy og parkering • attraktivt utendørs utstillings- og aktivitetsområde samt grøntanlegg Anleggets monumentalitet og landskapsverdier skal ivaretas, jf. Forskrift om fredning av Bygdøy Kulturmiljø § 9. Uteområdet skal ha tydelig miljøprofil, løsningene skal være miljøvennlige og bærekraftige med hensyn til materialbruk, klimapåvirkning og levetid. Løsningene skal ha fokus på rasjonell drift. Adkomst/trafikk/parkering Det er viktig at prosjektets behov for velfungerende trafikal infrastruktur og parkeringsdekning blir ivaretatt. Hovedtyngden av besøkende ankommer med turistbusser og i høysesongen må anlegget derfor håndtere et stort antall busser samtidig. En helhetlig løsning for trafikal logistikk med inntil to avkjørsler til museumsanlegget som inkluderer drop-of sone, påstigningssone samt parkering med terrengbehandling og landskapsutforming vil bli vektlagt. V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 Perimetersikring Utendørs utstillings- og aktivitetsområde som ligger innenfor billettsonen, vil kreve løsninger for fysisk avgrensning (perimetersikring). Det skal tilstrebes skånsomme og fleksible løsninger tilpasset anleggets karakter. Kjøretøyavvisende tiltak skal hindre trafikk i områder som er åpne for syklende og gående. Området mellom perimetersikring og bygning skal være enkel å kontrollere med TV-overvåking. Se også kapittel 7.5 Sikkerhet. Utendørs utstillings- og aktivitetsområde Uteområde I – utenfor billettsonen i tilknytning til kafé/restaurant Området skal være åpent for publikum som ikke har løst billett og kan for eksempel inneholde lekeområde for barn. Uteområde II – innenfor billettsonen, integrert del av museets utstillings- og publikumsareal Området skal være en helårs utendørs arena med mulighet for konserter, opptredener/show og demonstrasjoner/utprøving av ulike håndverksteknikker. Eksempler på aktiviteter kan være smiing, vikingkampshow, bueskyting, konsert og plantefarging. Hele eller deler av området II bør kunne beskyttes mot vær og vind ved en overdekning. Det skal være tilgang på elektrisitet, vann og tilrettelegging for åpen ild. Området må kunne sikres slik at det ikke er tilgjengelig for uvedkommende utenom museets åpningstid. 57 Vikingskipshuset, vinter. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen 7.4 MILJØMÅL Prosjektets målsetninger skal imøtekomme fremtidens miljøutfordringer. Dette krever at prosjektet utvikles tverrfaglig og at bærekraftige løsninger i et livsløpsperspektiv vektlegges. Det kan bli aktuelt å benytte et miljøsertifiseringssystem i den videre prosjekteringen (gjelder ikke for plan- og designkonkurransen). Prosjektets miljøambisjoner gjelder primært for ny bygningsmasse. Pga. vikingtidssamlingens spesielle behov må bygningskonstruksjonenes termiske og hygroskopiske egenskap utnyttes og tilpasses. Dette innebærer at passive og aktive energi- og materialløsninger må utnyttes og balanseres iht. samlingens behov. Prosjektets øvrige miljømål: Utearealer Utbyggingen skal optimaliseres med hensyn til tomtens beskaffenhet; terrengforhold, lokal klima, eksisterende naturkvaliteter og økologiske verdier Negative miljøeffekter fra transport skal reduseres ved å gjøre det attraktivt for brukerne av bygget å benytte alternative transportformer til og fra bygget. Energi Nybygget skal minimum tilfredsstille «nesten nullenerginivå» ved ferdigstillelse for å tilfredsstille forventede forskriftskrav i 2020. Det arbeides nasjonalt med å konkretisere hva som vil ligge i definisjonen «nesten nullenergi»-bygg, og i påvente av en mer konkret nasjonal definisjon vil det i konkurransen forventes «et bygg på passivhusnivå med egenproduksjon av elektrisitet på stedet». En nærmere definisjon vil bli bestemt ved prosjektoppstart. Klimagassutslipp Det skal velges løsninger som bidrar til å redusere klimagassutslipp fra nybygget for energi, materialer, transport og uteområder. Materialer Det skal velges bestandige og miljøvennlige byggematerialer med lang levetid, tilpasset inneklimaet og samlingens behov Avfall og forurensning Avfallshåndtering skal løses miljøeffektivt og framtidsrettet. Oppfyllelse av miljømålene skal synliggjøres gjennom innlevert materiale i konkurransen. Arealeffektivitet Arealbehov og arealeffektivitet, samt generalitet, fleksibilitet og elastisitet skal vurderes og optimaliseres når løsninger utarbeides. 58 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 © Google 7.5 SIKKERHET Museet har høye krav til tekniske og sikkerhetsmessige løsninger. For skip og gjenstander som står åpent i utstillingsrommet må det etableres løsninger som forhindrer berøring og gir akseptabel beskyttelse mot skadeverk. Kravene må avveies mot kravene til god visuell eksponering. Utstillingene skal presenteres for publikum uten at sikringstiltakene sjenerer eller reduserer publikums opplevelse. Sikkerhet skal søkes ivaretatt ved hjelp av fysiske, organisatoriske og elektroniske tiltak. Elektroniske tiltak vil være nødvendig, men fysiske og organisatoriske tiltak skal prioriteres. Almen kjøretøytrafikk skal ikke forekomme inntil bygningen. Endelige løsninger for eksisterende og nye arealer skal bearbeides og avklares i den videre prosjekteringen. Sikkerhetssoner Følgende sikkerhetssoner skal etableres: Sone 0 1 2 Definisjon Kommentar Utvendige arealer, kontrollert adgang for kjøretøy Publikumssluse, butikk og restaurant med uteareal Personalinngang (vindfang, sluse), ytre driftsmottak. Arealer innenfor museets vegger, der publikum normalt har tilgang i åpningstiden og i spesielle tilfeller ved arrangementer utenfor åpningstiden. Sikkerhetsfunksjonene må være betjent, og utstillingsarealene avstengt ved arrangementer utenfor åpningstiden. Butikk, kafé og restaurant vil ligge i sone 1 og 2 avhengig av åpent eller lukket museum. Vestibyle, butikk, kafé, foredragssal samt spesielle rom for undervisning og formidling inngår i sonen 3 Alle arealer der uerstattelige gjenstander befinner seg, utstillingsarealer, magasiner og verksteder. Publikum har bare tilgang til utstillingsarealene, og da bare i ordinær åpningstid. Brannsikkert klima Klimatisert med stabil temperatur og luftfuktighet Rom for tekniske installasjoner, resepsjon for ansatte og besøkende til personalet. «Vaktsentral». V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 59 7.6 UNIVERSELL UTFORMING Krav om universell utforming gjelder for hele anlegget, også uteområdene.Det skal særskilt legges vekt på god orientering og veifinning. 7.7 PREMISSER FOR UTSTILLINGSKLIMA I utarbeidelsen av gode klima og bevaringsløsninger for de ulike gjenstandsgruppene på Vikingskipshuset, vil det være ulike metodiske tilnærminger relatert til behovene i de ulike gjenstandsgruppene. Det må i denne sammenhengen skilles mellom to hovedgrupper av gjenstander: gjenstander som skal utstilles utenfor monter og gjenstander som skal utstilles i monter. Vikingskipene og de andre store gjenstandene som ikke er plassert i montre har stått i Vikingskipshuset siden 1920-30 tallet og har vært utsatt for årstidssvigninger uten dramatiske konsekvenser, blant annet på grunn av begrenset oppvarming på vintertid. I et nytt museum vil det være ønskelig å utjevne årstidssvigningene noe, men det vil fortsatt være ønskelig å holde temperatuten lav om vinteren for å unngå at det blir for tørt. I tillegg vil det nye museet inneholde ulike typer funksjonsområder, eksempelvis utstillingsarealer med fleksible aktivitetsområder og arbeidslokaler (hvor gjenstander befinner seg midlertidig), hvor klima må tilpasses lokalt og kunne endres separat. Dette fordrer skreddersydde løsninger for ulike soner, der bygningen utnyttes til stabilisering av klima. For slike arealer tilsier internasjonale standarder relative luftfuktighet på 40-60 % RH med langsomme svingninger og max ±5 % over 1 døgn.Temperaturen må holdes så lav som mulig og UV/IR må filtreres fra dagslys og belysning. Gjenstandene som i dag er utstilt i montre er avhengig av et særlig stabilt klima og må også i et fremtidig museum utstilles i klimaregulerte montre. 7.8 GRUNNFORHOLD Området er relativt flatt, men terrenget ligger noe høyere i sør enn i nord. Det er relativt grunt til fjell i søndre deler av tomta. Berget faller bratt av mot nord/ nordvest for tomta. Disse grunnundersøkelsene viser varierende dybde til fjell/ faste masser ved Vikingskipshuset. I sør er det tynt lag med løsmasser, og en kan se berg i dagen i sørvest på tomten. Det er observert berg i dagen langs kjellerveggen ved sørøst-siden av bygget. I nord er det tykkere lag med løsmasser som tyder på at berget faller av. Boringene viser at dybde til fjell varierer fra 0,6 meter til 28,7 meter under terreng. Grunnen består generelt av ca. en til to meter tørrskorpeleire/fyllmasser over bløt til middels fast leire. Grunnvannsnivået antas å ligge høyt under terreng. Det forutsettes at det ikke skal sprenges på tomta. Av hensyn til vikingtidssamlingens tåleevne og tilhørende anbefalinger fra sikringsprosjektet (se punkt 5.2), kan pigging/wiresaging av fjell bli aktuelt. Fjellkotekart (se vedlegg 4) skal legges til grunn for oppgaven. Av hensyn til samlingens sårbarhet og kostnader bør uttak av fjell minimeres. 60 7.9 TEKNISKE KRAV Bygningsutforming og materialvalg Det skal velges bestandige og miljøvennlige materialer og løsninger som er tilpasset vikingtidssamlingens behov. Gjennom konstruksjoner og materialvalg skal bygningskroppen bidra til å stabilisere inneklimaet med tanke på temperatur og fuktighet. Utstillingsarealer og arealer for gjenstandsbehandling må være spesielt sikret mot fuktinntrenging. «Grønne tak» kan være en utfordring i bygg hvor sensitive museumsgjenstander oppbevares. Arealer for transport, oppbevaring og utstilling av museumsgjenstandene skal dimensjoneres for tungt utstyr og tunge gjenstander. Plassering av søyler og andre bærende elementer skal legge til rette for gode kommunikasjonsveier og god fleksibilitet. Det antas at vikingskipene og andre gjenstander som i dag er utstilt uten montre også i fremtiden vil være det. Den unike vikingtidssamlingen innebærer strenge krav både til sikring, bevaring og tilgjengeliggjøring. Sikringsprosjektet (se punkt 5.2) vil kunne gi føringer for konstruksjoner, bæresystem og materialvalg. Branntekniske forhold Vikingtidsmuseet forvalter uerstattelige verdier. Det vil derfor bli stilt ekstra høye krav til valg av systemer i forbindelse med brannsikring og andre uønskede hendelser. Løsningsforslaget for nytt museumsanlegg skal gi lavest mulig risiko for brann. Det må etableres rasjonelle og hensiktsmessige løsninger for brannsikkerheten i bygningene og uteområdene. Nybygget må ses i sammenheng med eksisterende bygning. Akustikk Gjenstander i vikingtidssamlingen skal sikres mot vibrasjoner fra tekniske installasjoner, anleggsarbeider og andre tenkelige kilder til rystelser. Dette må ses i sammenheng med bærekonstruksjoner og grunnforhold. Føringer for dette vil bli gitt fra sikringsprosjektet (se punkt 5.2). Lydforhold i utstillingsområder må tilpasses omvisning for flere grupper samtidig. VVS-tekniske anlegg Det skal settes av tilstrekkelig plass for tekniske rom og tekniske føringer med nødvendig reservekapasitet. Elektro Det skal avsettes tilstrekkelige areal for systemer for elkraft, data/tele- og automatiseringsanlegg, samt tekniske rom for AV- og lysutstyr i sammenheng med utstillingsarealer. Person- og vareheis Det skal medtas tilstrekkelig antall heiser for å dekke transportbehov for publikum, ansatte og generell varetransport, samt ivareta universell tilgjengelighet. I tilfelle av flere etasjer i den nye bygningsmassen må vareheis og inngang/adkomst til vareheis dimensjoneres i forhold til transport for store gjenstander/ kasser m.m. V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 8 KRITERIER FOR BEDØMMELSE V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 61 KRITERIER FOR BEDØMMELSE Konkurranseutkastene vil bli evaluert etter en helhetsvurdering basert på følgende bedømmelseskriterier i uprioritert rekkefølge: A. GJENNOMFØRBARHET • Potensial for gjennomføring med minst mulig risiko for vikingtidssamlingen • Potensial for utvikling og bearbeiding innenfor realistiske økonomiske rammer B. OVERORDNET GREP OG ARKITEKTONISK KVALITET • Samlet disponering av konkurranseområdet • Arkitektonisk uttrykk, volumoppbygging og forholdet til omgivelsene • Arealdisponering, publikumsflyt og logistikk i det samlede anlegget C. KULTURMINNEHENSYN • Forholdet til eksisterende Vikingskipshus • Ivaretakelse av landskapstrekk og naturverdier D. UTSTILLINGSKONSEPT • Overordnet grep for utstilling og formidling • Visningsforhold for vikingskipene • Fleksibilitet og tilgjengelighet E. MILJØLØSNINGER • Miljøvennlige og bestandige løsninger • Robusthet i konstruksjoner og materialvalg 62 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 9 KRAV TIL MATERIALE SOM SKAL LEVERES V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 63 KRAV TIL MATERIALE SOM SKAL LEVERES – Konkurranseutkastene skal være anonyme, og alt innlevert materiale skal være påført motto. – Det er ikke tillatt å legge inn noen form for informasjon som kan svekke anonymiteten. – Utkastene skal framstilles klart og lettfattelig. – Utkastene skal leveres digitalt med unntak av navnekonvolutt, samt backup disk (digital disk låst for redigering). Se punkt 10.1.6 Innlevering. PLANSJER PLANSJENE SKAL INNEHOLDE FØLGENDE: Det skal leveres maksimalt 6 plansjer som pdf-filer klargjort for trykk i liggende A1-format (841 x 594). Monteringsrekkefølge samt særskilte krav til plotting må spesifiseres av konkurransedeltakerne. Landskapsplan i målestokk 1:500 Landskapsplanen skal redegjøre for den samlede disponeringen av tomten. Den skal vise takplan for museumsanlegget (ny og eksisterende bebyggelse) og utomhusanlegg med adkomstsone, trafikk-/sirkulasjonsflyt, parkeringsløsninger, utendørs utstillings- og aktivitetsområde og grøntanlegg. Plansjene skal inneholde tilstrekkelig informasjon for at juryen skal kunne evaluere løsningsforslagene basert på bedømmelseskriteriene under pkt. 8. Alle tegninger skal påføres målelinje. Eksisterende terrengkoter og terrenghøyder skal inntegnes, nye koter og høyder skal fremkomme. Snittlinjer skal markeres på plantegningene og benevnes entydig. Adkomster og innkjøringer skal markeres. Eventuelle utsnitt og detaljer skal markeres på planer og snitt. Etasjeplaner i målestokk 1:200 Etasjeplanene skal redegjøre for hovedfunksjoner og sammenhengene mellom disse. Overordnet grep for utstilling og formidling med ikonløype og fordypningsutstillinger skal dokumenters. Grunnplan skal vise sammenheng med utomhusarealene, herunder adkomstområder og utendørs utstillings- og aktivitetsområde. Snitt i målestokk 1:200 Det skal leveres minst to snitt som redegjør for romlige, funksjonelle og høyderelaterte forhold samt sammenhengen med eksisterende bygning og omkringliggende utomhusanlegg. Perspektiver Det skal leveres minst 3 perspektiver med følgende standpunkter: 1. fugleperspektiv som viser hele anlegget samlet 2. anlegget slik det vises for forbipasserende langs Langviksveien/Huk aveny 3. interiørperspektiv fra vikingtidsutstillingen Kortfattet beskrivelse/analyse Kortfattet beskrivelse/analyse skal inngå i ovennevnte plansjer (med lesbar font) og redegjøre for valgte løsninger og konsept iht. konkurransens bedømmelseskriterier under punkt 8. BIM (bygningsinformasjonsmodell) Det skal leveres en BIM (bygningsinformasjonsmodell) for Vikingtidsmuseet, se egen kravspesifikasjon for denne leveransen, vedlegg nr. 1. Kravspesifikasjonen omfatter krav til digitale filer for ARK og LARK. Illustrasjon til www.statsbygg.no Det skal leveres en representativ illustrasjon for presentasjon på web (lavoppløselig pdf/jpg, liggende format). Areal- og volumoversikt Det skal leveres en areal- og volumoversikt iht. vedlagt skjema, se vedlegg nr. 8. 64 Eventuelle avvik fra programmet skal redegjøres for og begrunnes. 10 KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER Plan- og designkonkurransen gjennomføres i henhold til Forskrift om offentlige anskaffelser kapittel 23, samt nedenstående bestemmelser. Rammen for Kunnskapsdepartementets oppdrag til Statsbygg er omtalt under kapittel 11 Forhandlinger om tjenestekontrakt for prosjektering etter avsluttet plan- og designkonkurranse. Vinnerne av plan- og designkonkurransen vil bli invitert til konkurranse med forhandling (i henhold til anskaffelsesforskriften § 14-4 litra i) for tildeling av prosjekteringskontrakt, kfr. etterfølgende kapittel 11. 10.1 GENERELLE BESTEMMELSER FOR PLAN- OG DESIGNKONKURRANSEN 10.1.1 Deltakerrett Plan- og designkonkurransen er åpen for arkitekter med godkjent eksamen tilsvarende Master i arkitektur/sivilarkitekt og landskapsarkitekter med eksamen tilsvarende Master i landskapsarkitektur. Det vil være tilbyders ansvar å dokumentere at en utenlandsk grad tilsvarer dette nivået. Den norske arkitekt- og landskapsarkitektutdanningen og graden Master i arkitektur samt Master i landskapsarkitektur er i samsvar med EUs profesjonsdirektiv. Ovennevnte må dokumenters ved forhandlinger om prosjekteringskontrakten (se punkt 11). 10.1.2 Språk Konkurransens, kontraktens og prosjektets språk er norsk. Fram til konkurransen er avsluttet og valg av utkast er foretatt, vil også dansk og svensk språk aksepteres. Konkurranseprogram uten vedlegg samt kravspesifikasjonen for BIM leveranser foreligger i både norsk og engelsk utgave. Vedleggene for øvrig foreligger kun på norsk. Ved strid om forståelse av konkurranseprogrammets innhold, vil den norske teksten gjelde foran den engelske. Konkurranseutkast som ikke oppfyller språkkravet vil kunne bli avvist. 10.1.3 Konkurransens tidsplan • Oppstart plan- og designkonkurranse: 04.09.2015 • Informasjonsmøte for konkurransedeltakere: 12.10.2015, kl 12.00 • Spørrefrist knyttet til faglig innhold: 04.11.2015, se også punkt 10.1.5 • Spørrefrist knyttet til tekniske forhold: konkurransens innleveringsfrist, se også punkt 10.1.5 • Innleveringsfrist: 02.12.2015, kl 14.00 • Juryering: Januar/februar 2016 66 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 10.1.4 Informasjonsmøte Det vil bli avholdt et felles informasjonsmøte mandag 12. oktober kl 12 for konkurransedeltakerne. Informasjonsmøtet vil bli avholdt på norsk og vil finne sted i det eksisterende Vikingskipshuset på Bygdøy. Det vil bli arrangert omvisninger i Vikingskipshuset for konkurransedeltakerne. Ytterligere informasjon om informasjonsmøte og påmelding knyttet til omvisninger vil bli kunngjort på www.statsbygg.no 10.1.5 Spørsmål til konkurranseprogram og vedlegg Spørsmål vedrørende forståelse av konkurranseprogrammet og vedleggene for plan- og designkonkurransen skal rettes skriftlig til Statsbygg, e-post: [email protected]. Muntlige henvendelser vil ikke bli besvart. Frist for å stille spørsmål knyttet til faglig innhold i konkurranseprogram m/vedlegg er onsdag 4. november, som angitt i kunngjøringen. Frist for å stille spørsmål knyttet til tekniske forhold ved innlevering er konkurransens innleveringsfrist. Spørsmål og svar vil bli gjort tilgjengelig for alle deltakerne i konkurransen på Doffin. 10.1.6 Innlevering Konkurranseutkastene skal leveres digitalt, med unntak av navnekonvolutt og backup-disk (digital disk låst for redigering) som skal leveres/sendes. • Plansjer leveres som pdf-filer til webhotell: www.interaxo.no Hver deltager vil få sin unike bruker for innlevering. • BIM modell (IFC) valideres med Dalux BIM Checker, og valideringsrapport skal genereres av deltager og leveres til webhotell. Se egen veileder for dette. • Digital modell(er) (BIM/LIM) leveres til webhotell. Se egen veileder for dette. • Navnekonvolutt: Navneseddel i lukket konvolutt, samt backup-disk (digital disk låst for redigering) av innlevert materiale skal samlet leveres i lukket postinnpakning/konvolutt (uten motto) merket: «Prosjekt nr. 1011301 Vikingtidsmuseet» til: Statsbygg v/ resepsjonen i 7. etg. Biskop Gunnerus gt. 6, 0155 Oslo Ovennevnte navneseddel, samt disk, kan eventuelt sendes som vanlig post til: Statsbygg, Postboks 8106, Dep., 0032 Oslo V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 Ved forsendelse i post skal konvolutten med navneseddel samt backup-disk, være poststemplet innen innleveringsfristen og ankommet innleveringsstedet senest 8 dager etter fristen, dvs. i løpet av 10. desember. Utkast som ankommer etter fristen vil kunne bli avvist. Konkurransedeltakerne bærer selv risikoen for at konvolutten når frem til Statsbyggs lokaler i Biskop Gunnerus gt. 6 innen fristen. Innleveringsfrist: onsdag 2. desember kl 14 Innleveringsfristen gjelder alle tre ovennevnte kulepunktene. Konkurranseutkast som ankommer etter innleveringsfristen og ikke er dekket av regelen om poststempling over, vil mest sannsynlig bli avvist med mindre innlevering i tide var hindret av forhold på oppdragsgivers side. Konkurranseutkastet (gjelder alt materialet, jfr. ovennevnte kulepunkter) skal leveres anonymisert, merket med «Prosjekt nr. 1011301 Vikingtidsmuseet» og utkastets motto. Navneseddel og backup-disk som sendes fra utlandet skal sendes på en slik måte at oppdragsgiver ikke blir belastes med toll eller avgifter. Dersom det kreves angitt verdi, skrives «No commercial value». Backup-disk For konkurranseutkast som ikke avvises, vil backup-disk bli benyttet i bedømmelsen dersom avsendt materiale, jfr. kulepunkt. 1 og 2 over, er skadet eller ikke mottatt innen fristen. Primært benyttes siste BIM som ble levert på webhotell innen konkurransefrist, forutsatt at dette er en reell, lesbar modell som anses tilfredsstillende for evaluering. Subsidiært benyttes modell levert på backup-disk. Fortegnelse over utkastene som er oversendt innen fristen, vil bli lagt ut på Statsbyggs hjemmesider: www.statsbygg.no 10.1.7 Navneseddel Navneseddelen skal omfatte arkitekt- og landskapsarkitektfirmaenes (tilbydernes) navn, adresser, telefonnumre og e-post. Navneseddelen skal leveres i en nøytral lukket ugjennomsiktig konvolutt påført utkastets motto og for øvrig som angitt under pkt. 10.1.6. Når juryen har truffet sin avgjørelse, vil alle navnekonvolutter bli åpnet. 10.1.8 Forsikring Innlevert materiale vil ikke bli forsikret av oppdragsgiver. Deltakerne må selv sørge for forsikring, og plikter å oppbevare ett eksemplar av det innleverte materialet, inntil konkurransen er avgjort og resultatet er gjort kjent. 10.1.9 Anonymitet Alt innlevert materiale skal være anonymt. Konkurransedeltakerne er ansvarlige for å ivareta anonymiteten inntil konkurransen er avgjort og resultatet er gjort kjent. 10.1.10 Avvik fra konkurranseprogrammet Utkast hvor anonymiteten er brutt og dette ikke kan avhjelpes, eller Statsbygg finner at det ikke kan avhjelpes med enkle midler før det sendes over til juryen, vil utelukkes fra bedømmelsen. 67 Vesentlig avvik fra konkurransens forutsetninger og rammevilkår vil medføre avvisning. Plan- og designkonkurransens hovedformål er å finne frem til gode løsningsforslag/konsepter med størst mulig bearbeidings- og utviklingspotensial til å kunne tilfredsstille konkurranseprogrammets krav og mål. Terskelen for hva som anses som et avvik og om det er vesentlig, vil bli vurdert i lys av dette. 10.1.11 Utstilling, publisering, kunngjøring Det tas sikte på å avholde en digital utstilling etter fristen for innlevering av løsningsforslag. Utstillingen vil publiseres på www.statsbygg.no Statsbygg forbeholder seg retten til å publisere innkomne utkast og juryens kritikk, samt navnene på konkurransedeltakerne. 10.1.12 Eiendomsrett, opphavsrett og bruksrett Oppdragsgiver har den materielle eiendomsretten til utkastene. Konkurranse-deltakerne beholder opphavsretten til prosjektene sine, men med følgende begrensning: Ved utforming av prosjektet har oppdragsgiver vederlagsfri rett til å benytte ideer og momenter fra alle premierte og innkjøpte forslag. Dette gjelder under forutsetning av at forfatterne av ett av vinnerutkastene er tildelt det videre prosjekteringsoppdraget. For alle utleverte kart, foto, ortofoto, skråfoto (pictometry) og skisser m.m., både digitalt og analogt, reguleres rettighetene til materialet av lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961 nr. 2. Under en hver omstendighet overleveres materialet til konkurransedeltakerne under følgende forutsetninger: Rettighetshaverne til materialet vedlagt konkurransen har eiendoms- og opphavsrett til dette (i hovedsak gjelder det Norge Digitalt v/Kartverket). Deltakerne i konkurransen gis kun disposisjonsrett til bruk av utlevert materiale til planlegging av og som underlag for konkurranseutkastene. For anvendelse utover dette, som bearbeiding, eksemplarfremstilling og/eller distribusjon, kreves at det erverves utvidede rettigheter og ny avtale med rettighetshaver. 68 10.2 JURYENS SAMMENSETNING OG MANDAT 10.2.1 Juryens medlemmer Det er oppnevnt en jury bestående av følgende 9 jurymedlemmer: • Bjørne Grimsrud, strategi- og utviklingsdirektør, Statsbygg Juryens leder • Museumsdirektør Håkon Glørstad, Universitetet i Oslo, Kulturhistorisk museum • Seniorarkitekt Trine Faye-Lund, Universitetet i Oslo, Plan- og utredningsseksjonen • Curator Gareth Williams, British Museum, London • Arkitekt SA Martin Videgård, Stockholm • Sivilarkitekt MNAL Reiulf Ramstad, Oslo • Landskapsarkitekt MNLA Anne Kristin Irgens, Bergen • Sjefsingeniør Anders Wethal, Statsbygg • Seniorarkitekt Line Woxen, Statsbygg 10.2.2 Juryens rådgivere Juryen har adgang til å knytte til seg norsk og internasjonal ekspertise på ulike områder. Det vil også være aktuelt å innhente synspunkter fra Riksantikvaren som er myndighet etter kulturminneloven samt Plan- og bygningsetaten, knyttet til kulturminnehensyn og planvurderinger. For aktuelle konkurranseutkast kan arealer og volumer bli kontrollert før juryen treffer sin beslutning. V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 10.2.3 Juryens mandat Juryen skal finne frem til de samlet sett beste løsningsforslagene iht. bedømmelseskriteriene i dette konkurranseprogrammet, kfr. kapittel 8. Juryen skal kåre inntil 3 vinnere i plan- og designkonkurransen. Dette forutsetter at det foreligger et tilstrekkelig antall utkast som vurderes som gjennomførbare, herunder de som har størst potensiale for bearbeiding og utvikling for å tilfredsstille konkurranseprogrammets krav og mål. Juryens beslutning om hvem som er vinnerne i plan- og designkonkurransen er bindende for oppdragsgiver. Vinnerutkastene rangeres innbyrdes. Samtlige av vinnerutkastene er å regne som vinnere i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser § 14-4 litra i. Juryen har i tillegg anledning til å gå til innkjøp av ideer og momenter fra andre utkast som er av verdi for løsningen av oppgaven. Vurderingen skal baseres på bedømmelseskriteriene i kapittel 8. Juryen kan også fremheve utkast ved hedrende omtale. Juryen overleverer sin evaluering til Statsbygg. Juryens mandat gjelder primært fram til ferdig juryert planog designkonkurranse og signert juryrapport. Dersom Statsbygg har behov for at juryen utdyper sine vurderinger, kan de konsultere juryen i løpet av forhandlingsperioden. Dette kan også være aktuelt dersom det foretas avklaringer/bearbeidinger av løsningsforslag under forhandlingene. Juryrapporten offentliggjøres etter at forhandlingene med vinnerne er gjennomført og Statsbygg har besluttet hvem som skal tildeles kontrakt. Rangeringen av vinnerne, men ikke karakterene, offentliggjøres før forhandlingene. Juryrapporten vil bli gjort tilgjengelig på www.statsbygg.no. 10.2.5 Premier og innkjøp Det vil ikke bli utbetalt honorar til deltakerne ut over premiering av vinnere og eventuelle innkjøp. Juryen har til disposisjon for premiering til vinnerutkastene og til øvrige innkjøp inntil NOK 3 millioner kroner. Juryen står fritt mht. fordeling av summen på premier og innkjøp. Vinnerne vil bli honorert for etterfølgende forhandlinger, størrelsen på godtgjøringen er per i dag ikke fastlagt. 10.2.6 Avslutning av plan- og designkonkurransen Det tas sikte på at juryen har fullført bedømmelsen, fattet sin beslutning og levert sine konklusjoner til Statsbygg i løpet av mars 2016. Plan- og designkonkurransen anses som avsluttet når juryeringen er gjennomført og konklusjonene overlevert til Statsbygg. 10.2.4 Juryens rapport Juryen skal skriftlig tilkjennegi sine vurderinger, konklusjoner og anbefalinger i en signert rapport som oversendes til Statsbygg. Rapporten skal bl.a. skal inneholde: 10.2.7 Retur av konkurranseutkastet Vinnerutkastene og innkjøpte utkast er oppdragsgiverens eiendom og blir ikke returnert. • kort beskrivelse av oppdraget De øvrige konkurranseutkastene vil heller ikke bli returnert. • fortegnelse over innkomne utkast • begrunnet vedtak om eventuell avvisning • generell omtale som redegjør for konkurransens overordnede og samlede erfaringer, oversikt over ulike prinsipper for løsning av oppgaven og juryens konklusjoner • individuelle kritikker av vinnerutkastene, innkjøpte utkast og av andre utkast som fremheves ved hedrende omtale • begrunne vedtak om fordeling av premie- og innkjøpsbeløp • juryens forslag til bearbeiding av vinnerutkastene ved videreføring; løsningsforslagenes styrker, svakheter og utviklingspotensial (iht. bedømmelseskriteriene) i forhold til de andre rangerte forslagene må fremkomme tydelig • konklusjoner som begrunner kåring av vinnere og eventuelle innkjøp • karakterer basert på juryens evaluering av vinnerforslagene og konklusjon; karaktersettingen skal være i tråd med skalaen som brukes på de øvrige tildelingskriteriene i den etterfølgende konkurransen med forhandling V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 69 Dyrehodestolpen «Løvehodet» fra Osebergfunnet Foto: KHM/Kirsten Helgeland 70 V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 11 FORHANDLINGER OM TJENESTEKONTRAKT V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 71 FORHANDLINGER OM TJENESTEKONTRAKT 11.1 INNLEDNING Statsbygg vil invitere de konkurransedeltagere som har levert vinnerutkast i plan- og designkonkurransen til forhandlinger om inngåelse av kontrakt om prosjektering etter avsluttet plan- og designkonkurranse, jf. forskrift om offentlige anskaffelser § 14-4 litra i). Tekniske rådgivere vil bli kontrahert etter egen/egne konkurranse(r), jfr. pkt. 11.7. 11.2 OPPDRAGET MED OPSJONER Oppdraget Kunnskapsdepartementet har gitt Statsbygg går i første omgang frem til ferdig skisseprosjekt. Prosjekteringsoppdraget etter gjennomført plan- og designkonkurranse vil derfor omfatte skisseprosjektering med opsjoner på forprosjektfase og detaljprosjektfase inkludert oppfølging i byggefase og reklamasjonsfase. Kontrakten vil også omfatte opsjon på prosjektering av brukerutstyr, samt opsjon på bistand til museets utstillingsprosjekt. 11.3 SKISSERING AV PROSEDYRE Samtlige vinnere i plan- og designkonkurransen vil bli invitert til forhandlinger om prosjekteringskontrakten. Det vil forhandles parallelt med alle vinnerne. Forhandlingene skal skje i samsvar med de alminnelige regler i § 3-1 i forskrift om offentlige anskaffelser, herunder kravene til likebehandling og god forretningsskikk. Statsbygg har per i dag sett for seg følgende forhandlingsforløp: Invitasjonen til konkurranse med forhandling vil inneholde en beskrivelse av blant annet prosjekteringsoppdraget, ytelsesbeskrivelser for prosjekteringen, byggeprogram og kontraktbestemmelser (NS 8401 og Grønnboka) som vil bli gjort gjeldende for prosjekteringsoppdraget. Invitasjonen vil også inneholde en angivelse av de krav som vil bli stilt til tilbyders kvalifikasjoner (kvalifikasjonskrav) og angivelse av hvilke forhold ved tilbudet det vil bli lagt vekt på ved tildeling av kontrakt (tildelingskriterier). Se etterfølgende pkt. 11.4 og 11.5. 72 Tilbyder som vinner prosjekteringsoppdraget må også tilby interiørarkitekt og utstillingskompetanse, eventuelt ved bruk av underkonsulenter. Det vil kunne bli stilt kompetanse- og kapasitetskrav til slike fag i forbindelse med forhandlingene og ved kontraktsinngåelsen. Invitasjonen til å inngi tilbud sendes skriftlig og samtidig til vinnerne. Tilbudsfristen fastsettes slik at vinnerne får tilstrekkelig tid til å foreta de nødvendige undersøkelser og beregninger. Etter at vinnerne har levert inn sine tilbud vil hver vinner bli innkalt til et møte der forhandlingene vil begynne. Det vil kunne være aktuelt med flere runder med forhandlingsmøter og inngivelse av reviderte tilbud. Den forhandlede konkurransen avsluttes med at deltakerne gis en frist for inngivelse av endelig tilbud. Statsbygg ser ikke for seg at det skal foretas en reforhandling av løsningsforslagene, men at forhandlingsfasen brukes til å foreta nødvendige avklaringer/mindre bearbeidinger for å få verifisert at løsningsforslagene er gjennomførbare, vurdert blant annet ut i fra kommentarene i juryrapporten. Løsningsforslagene, slik de fremstår etter forhandlingene, er et utgangspunkt for den videre utviklingen som skal skje i samarbeid mellom prosjekteringsgruppen, Statsbygg og bruker/ oppdragsgiver etter kontraktsinngåelse og i tråd med forutsetningene i kontrakten, herunder at Statsbygg har rett til å pålegge endringer av løsningsforslaget (eksempelvis pga. kostnadskrevende løsninger, hensyn til vikingtidssamlingens sårbarhet eller forhold knyttet til reguleringsprosessen). Statsbygg vil kunne forhandle om alle sider av tilbudet, jfr. tildelingskriteriene. Statsbygg ser for seg at et sentralt tema i forhandlingene blir kompetansen og erfaringen til de tilbudte saksbehandlerne. Når forhandlingene er avsluttet, foretar Statsbygg en evaluering i henhold til tildelingskriteriene og en tildeling av kontrakt til den tilbyderen som har levert det beste tilbudet totalt sett, basert på tildelingskriteriene og deres vekt. V ERS JO N 1 . 2 – 2 3 .09. 2015 11.4 KVALIFIKASJONSKRAV I samsvar med forskrift om offentlige anskaffelser § 17-4 vil det bli stilt minimumskrav til tilbyder. Disse kravene vil bli nærmere spesifisert i forbindelse med invitasjon til forhandlingene etter avsluttet plan- og designkonkurranse. Det vil bli stilt krav om at de inviterte vinnerne av plan- og designkonkurransen oppfyller kvalifikasjonskravene. Kravene vil knytte seg til at de inviterte vinnerne har lovlig etablerte arkitektfirmaer, økonomisk gjennomføringsevne og tekniske og faglige kvalifikasjoner, herunder kapasitet. Vil de inviterte vinnerne støtte seg på et annet firmas kapasitet/kompetanse for å tilfredsstille kvalifikasjonskravene, må de i så fall godtgjøre at de reelt disponerer over de aktuelle ressursene fra underleverandøren. 11.6 FORHOLD KNYTTET TIL KONTRAHERING Det skal legges til rette for god styring og effektiv gjennomføring av prosjektet. Det kan bli stilt krav om samlokalisering av hele prosjekteringsgruppen, og til at arkitekten/landskapsarkitekten som tildeles kontrakt på arkitektoppdraget skal inngå i prosjekteringsgruppen sammen med de øvrige tekniske fag. Vil de inviterte vinnerne støtte seg på et annet firmas økonomiske gjennomføringsevne for å tilfredsstille kvalifikasjonskravet knyttet til økonomi, vil det bli stilt krav om solidaransvarserklæring eller lignende fra det andre firmaet. 11.7 KONTRAHERING AV ØVRIGE FAG Parallelt med plan- og designkonkurransen skal det kontraheres tekniske rådgivere gjennom egen konkurranse. Gruppen av tekniske rådgivere vil antagelig omfatte følgende fag: RIB, RIBr, RIAKU, RIG, RIV, RIE, RIM/RIEn, PGK/PGL I tillegg vil de inviterte vinnerne måtte levere attest for skatt og mva., eller tilsvarende dokumentasjon fra firmaets hjemland. 11.5 TILDELINGSKRITERIER Tildelingskriteriene for konkurransen, samt vekten av disse, vil fremgå av invitasjonen til konkurranse med forhandling. Kontrakten vil bli tildelt tilbyder med det totalt sett økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Statsbygg ser så langt for seg at følgende tildelingskriterier og vekt vil bli lagt til grunn for vurderingen: Kvaliteten på løsningsforslaget vekt 60 % Oppdragsforståelse, herunder kvaliteten (kompetanse og erfaring) på tilbudte saksbehandlere vekt 20 % Honorar vekt 20 % Det er ikke tatt stilling til organisasjons- eller gjennomføringsmodeller for de ulike fasene av prosjektet. Det må derfor påregnes at entrepriseformen kan bli enten utførelsesentrepriser, totalentrepriser eller samspillsmodeller. I de to sistnevnte tilfellene kan det være aktuelt med tiltransport av hele eller deler av prosjekteringsgruppen. I tillegg vil det kunne bli kontrahert spesialrådgivere på utvalgte fagområder, som vil være underkonsulenter til en av deltakerne i prosjekteringsgruppen. Løsninger for sikring og eventuell flytting av skip og samlinger skal baseres på kunnskap fra forskningsprosjektet «Saving Oseberg» og fra et eget sikringsprosjekt som særskilt skal bistå med løsninger knyttet til sikring av skip og samlinger. Se også 5.2 Sikring av samlingen. 11.8 ØVRIGE KRAV Ved en eventuell inngåelse av kontrakt om prosjektering er det blant annet en forutsetning at: • tilbyder skaffer seg nødvendig godkjenning i henhold til plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 innenfor de relevante fag • tilbyder kan dokumentere tilfredsstillende BIM-kompetanse (inkludert egnet programvare) • tilbyder kan dokumentere styringssystem som tilfredsstiller relevante deler av NS-EN ISO 9001:2008 «Systemer for kvalitetsstyring – Krav». • Ved innlevering av konkurranseutkast har deltaker akseptert programmet og konkurransevilkårene. V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 73 12 VEDLEGG TIL KONKURRANSEPROGRAMMET Komplett konkurransegrunnlag (konkurranseprogram med vedlegg), er lagt på webhotellet (Interaxo) og lastes ned av hver enkelt deltager Underlag for konkurransen 1. Krav til BIM-leveranser i plan- og designkonkurransen/ Requirements for BIM Deliverables in the Architectural Design Competition (Omfatter krav til digitale leveranser for ARK og LARK) 2. Grunnlagsmodeller: a) 3D modell av Bygdøy (URL) b) BIM (IFC) modell av planområde c) BIM (IFC) modell av eksisterende bygning d) Bygdøy områdemodell, se link på webhotell 3. Kartgrunnlag: a) Grunnlagskart for området, FKB (NTM sone 10) b) Grunnlagskart for området, FKB (UTM sone 32) c) Ortofoto (UTM sone 32) 4. Fjellkotekart: Borehull, kotehøyde og beregnet fjellkote (Kriging) 5. Reguleringsplan for Bygdøy Kongsgård og Folkepark med reguleringsbestemmelser 6. Forskrift om fredning av Bygdøy kulturmiljø med kart 7. Ikonløypa – kulturhistorisk informasjon om gjenstandene 8. Skjema for areal- og volumoversikt Informasjon til fordypning 9. Internasjonal ekspert rapport: Risk assessment moving of historical viking ships from Bygdøy 10. Vikingtidssamlingen – særlige plasseringskrav 11. Vikingtidsfunnene – nåværende tilstand 12. Vikingskipshusets bygningshistorie 13. Tidligere mulighetsstudie (kun vedlagt til orientering og for at konkurransedeltakerne skal ha tilgang til den samme informasjonen; studien legger derimot ingen føringer for løsningsforslagene) V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 74 ILLUSTRASJONER TIL KONKURRANSEPROGRAM NYTT VIKINGTIDSMUSEUM Forkortelser: KHM: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Forside: Gokstadskipet i Vikingskipshuset. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen s.39 Øverst: Tretiner fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen Nederst: Rangle fra Osebergfunnet. s.40 Øverst: Den største kisten fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen Nederst: Sko av lær fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen s. 5 Google s.7 Osebergskipet i Vikingskipshuset. Foto: KHM/Mårten Teigen s.9 Flytting av Osebergskipet fra Universitetshagen til Bygdøy 1926. Foto: KHM/Neupert s.41 Skattefunn fra Hoen, Øvre Eiker i Buskerud. Foto: KHM/Ove Holst s.10 Øverst: Reprofoto fra utgravningen av Gokstadskipet i 1880. Foto: KHM/Ukjent fotograf Nederst til venstre: professor Gustafson og mannskap under utgravning av Osebergskipet i 1904. Foto: KHM/Olaf Væring Nederst til høyre: Gokstadskipet flyttes fra Universitetshagen til Vikingskipshuset på Bygdøy. Foto: KHM/Odd Arnesen s.42 Øverst: Smeden Regin smir sverd til Sigurd. Detalj på stavkirkeportal fra Hylestad i Aust-Agder. Foto: KHM/Mona Knudsen Nederst: Mannshode, detalj på Osebergvognen. Foto: KHM/Ove Holst s.43 Mannshode, detalj på Osebergvognen. Foto: KHM/Ove Holst s.44 Øverst: Hjelm fra Gjermundbu i Buskerud. Foto: KHM/Ove Holst Nederst til venstre: Sverd fra Gjermundbu. Foto: KHM/Vegard Vike Nederst i midten: Ringbrynje fra Gjermundbu. Foto: KHM/Ove Holst Nederst til høyre: Stigbøyler fra Gjermundbu. Foto: KHM/Ellen C. Holte s.45 Sengestolpe fra Gokstadfunnet. Foto: KHM/Ove Holst s.46 Øverst: Gokstadskipet i Vikingskipshuset. Foto: KHM/Ukjent fotograf Nederst: Skattefunn fra Slemmedal i Aust-Agder. Foto: KHM/Ove Holst s.47 Øverst: Vektlodd, mynter og bruddsølv fra handelsplassen Kaupang i Vestfold. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen Nederst: Perler og korsformet hengesmykke fra gravfunn på Kaupang i Vestfold. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen s. 56 Foto: Oslo Byarkiv/ukjent fotograf s.11 Gokstadskipet i museet 1938. Foto: KHM/Henriksen og Sten s.12 Øverst til venstre: Vikingskipshuset under bygging 1928-29. Foto: KHM/Ukjent fotograf Nederst til venstre: Osebergskipet på vei inn i Vikingskipshuset 1926. Foto: KHM/Neupert Øverst til høyre: Gokstadskipet på vei inn i Vikingskipshuset 1929. Foto: KHM/Odd Arnesen Nederst: Vikingskipshuset på 1930-tallet. Foto: KHM/Ukjent fotograf s.13 Resepsjonen i Vikingskipshuset før etablering av museumsbutikk. Foto: KHM/Ukjent fotograf s.14 Øverst: Siste fløy bygges på Vikingskipshuset i 1952. Foto: KHM/Ukjent fotograf Nederst: Modell av påtenkt utbygging av Vikingskipshuset. Foto: KHM/Ove Holst s.15-17 Arkitekt Arnebergs plantegninger av Vikingskipshuset fra 1915. s.19-20 Rekonstruksjon av billedvev fra Osebergfunnet. Illustrasjon: KHM/Mary Storm s.21 Osebergskipets forstavn. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen s.25 s. 57 Google Gokstadskipet i Vikingskipshuset. Foto: KHM/ Eirik Irgens Johnsen s.58 Vikingskipshuset, sommer . Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen s.31 Osebergvognen. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen s.59 Vikingskipshuset, vinter. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen s.32 Osebergskipet fra siden. 3D skann: KHM/Bjarte Aarseth s. 60 Google s.34 Øverst: Kopi av dyrehodestolpen «løvehodet». Foto: KHM/Bjarte Aarseth Midten til venstre: Bjarte Aarseth i treskjærerverkstedet. Foto: Jørgen Kirsebom Midten til høyre: Kopi av masker på den fjerde slede fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Bjarte Aarseth Nederst: 3D skann av bevegelser i Osebergskipet, tatt i perioden 2005 og 2014 s.35 Øverst til venstre: Familiedag på Vikingskipshuset 2005. Foto: KHM/Ann Christine Eek Øverst til høyre: Levende vikingtid på Vikingskipshuset 2008. Treskjærer Bjarte Aarseth jobber med kopi av Osebergstevnens orm. Foto: KHM/Lill-Ann Chepstow-Lusty Nederst til venstre og høyre: Levende vikingtid på vikingskipshuset i 2008. Foto: KHM/Lill-Ann Chepstow-Lusty s.36 Den akademiske dyrehodestolpen fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Kirsten Helgeland s.37 Øverst til venstre: Praktspann fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen Øverst til høyre: Den barokke dyrehodestolpen fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Kirsten Helgeland Nederst til venstre: Den karolingiske dyrehodestolpen fra Osebergfunnet. Foto: KHM/Kirsten Helgeland. Nederst til høyre: Rekonstruert hodelag med seletøybeslag fra Borrefunnet. Foto: KHM/Kirsten Helgeland. s.38 Bronsebeslag fra Borrefunnet. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen V E R S JON 1. 2 – 23. 09. 20 1 5 Illustrasjoner til kapittelinndelingene: Kap. 1. Osebergskipets akterstavn. 3D skann: Bjarte Aarseth Kap. 2. Flytting av Osebergskipet fra Universitetshagen til Bygdøy 1926. Foto:KHM/Neupert Kap. 3. Detaljtegning av slede fra Osebergfunnet. Illustrasjon: KHM/Ukjent tegner Kap. 4. Rekonstruksjon av billedvev fra Osebergfunnet. Illustrasjon: KHM/Mary Storm Kap. 5. Detaljtegning av slede fra Osebergfunnet. Illustrasjon: KHM/Bjarte Aarseth Kap. 6. Osebergskipet til sjøs. Illustrasjon: KHM/Bjarte Aarseth Kap. 8. Detaljtegning av slede fra Osebergfunnet. Illustrasjon: KHM/Bjarte Aarseth Kap. 9. Detaljtegning av slede fra Osebergfunnet. Illustrasjon: KHM/Ukjent tegner Kap. 10. Detaljtegning av Osebergskipets forstavn. Illustrasjon: KHM/Bjarte Aarseth Kap. 11. Ornamentikk fra Oseberg. Illustrasjon: KHM/Bjarte Aarseth Kap. 12. Detaljtegning fra Osebergvognen. Illustrasjon: KHM/Ukjent tegner 75 FORSIDEBILDE Gokstadskipet i Vikingskipshuset. Foto: KHM/Eirik Irgens Johnsen STATSBYGG ADRESSE P.b. 8106 Dep. N-0032 Oslo TLF. 815 55 045 BESØKSADRESSE Biskop Gunnerus’ gate 6 (Byporten) 0155 Oslo NETT statsbygg.no
© Copyright 2024