1. No category

dd
Markedet for energieffektivisering
En analyse av markedets organisering og utvikling, samt en
drøfting av strategiske tilpasningsmuligheter for elektrobransjen.
5.mars 2015
Sammendrag
Introduksjon til markedet for energieffektivisering
Hensikten med denne rapporten er å gi medlemmene i IEE (Interessegruppen for
energieffektivisering) et underlag som viser hvordan markedet for energieffektivisering er
organisert, samt gi innspill til mulige strategier for å kunne utnytte de kommersielle mulighetene i
dette markedet. Markedet for energieffektivisering har i denne utredningen følgende definisjon:
Markedet for energieffektivisering utgjør aktiviteter i byggemarkedet som er motivert av
kundenes ønske om å redusere sitt energiforbruk eller sine energikostnader.
Selve markedet kan kategoriseres i tre delmarkeder, herunder markedet for nybygg, markedet for
rehabiliteringer og markedet for bygninger i drift. Alle disse markedene består av en rekke store
og små prosjekter som alle har sin unike verdikjede bestående av aktører fra ulike bransjer i
byggemarkedet. I hvert prosjekt vil det tas i bruk en eller flere teknologier. Disse teknologiene kan
ha ulik grad av markedsmodning, og aktører i markedet for energieffektivisering er ofte tidligere
ute med å ta teknologien i bruk enn øvrige aktører i byggemarkedet.
Utviklingstrekk i markedets omgivelser
De kommersielle mulighetene i markedet for energieffektivisering påvirkes av de utviklingstrekk
som finner sted i markedets omgivelser. Utviklingen i den norske økonomien påvirker både
markedet for energieffektivisering og byggemarkedet generelt. Det forventes en jevn vekst i
byggemarkedet i årene kommer, med unntak av en noe redusert etterspørsel i nybyggsmarkedet
på kort sikt.
Også politiske endringer påvirker markedet for energieffektivisering, der de viktigste endringene
finner sted i bygnings-, energi- og klimapolitikken. Ifølge byggemeldingen fra 2012 har regjeringen
bl.a. til hensikt å skjerpe energikravene i byggeforskriftene, bruke Enova mer aktivt i utviklingen
av energieffektive bygg, videreutvikle energimerkeordningen, samt utforme et ambisiøst og
tallfestet nasjonalt mål for energieffektivisering. I den norske energi- og klimapolitikken har man
historisk sett vært opptatt av å fremme fornybar energiproduksjon fremfor å redusere
energiforbruket. Tiltak for energiomlegging (bruk av alternativer til elektrisitet) har vært prioritert
fremfor energieffektivisering. Vi ser imidlertid tegn til økt politisk aksept for bruk av elektrisitet,
også til varmeformål, samt at Norge som følge av EØS-relevant lovgivning trolig vil måtte øke den
politiske innsatsen for energieffektivisering i fremtiden.
De viktigste politiske og markedsmessige rammebetingelser som påvirker markedet for
energieffektivisering er energikrav i byggeforskriftene, energimerking av bygg, ny markedsmodell
for sluttbrukermarkedet for elektrisitet, utviklingen av relevante støtteordninger for
energieffektivisering, samt markedets fokus på miljøsertifisering (herunder BREAAM).
Myndighetene har varslet at energikravene i byggeforskriftene skal skjerpes med tanke på
energieffektivisering, samtidig som man i større grad vil åpne for bruk av elektriske
1
varmeløsninger i bygg under 1000 m². Når det gjelder støtteordningene, som i hovedsak forvaltes
av Enova, har vi de senere årene kunnet observere at fokuset på energieffektivisering i bygg øker.
I markedet for energieffektivisering skal nåverdien av fremtidige energibesparelser kunne
forsvare investeringer i tiltak. Derfor er utviklingen i energipriser av stor betydning for de
kommersielle mulighetene. Det er grunn til å forvente en prisutvikling på energi (pris til
sluttbruker) som ligger noe over den normale prisveksten i økonomien.
Det pågår kontinuerlig teknologiutvikling innenfor markedet for energieffektivisering, særlig når
det gjelder tekniske anlegg. Utviklingen er i stor grad tilbudsdrevet, uten at markedet har
etterspurt den konkrete teknologien. Det kan skape utfordringer for markedsintroduksjon. I noen
tilfeller er teknologiutviklingen etterspørselsdrevet, men da ofte som følge av nye regulatoriske
krav fra myndighetene.
Sosiokulturelle utviklingstrekk er samfunnets normer, vaner og tenkemåter som har betydning for
næringsutvikling. Basert på ulike studier kan vi fastslå at samfunnet ønsker å energieffektivisere
av hensyn til miljø og klima. Samtidig er det ofte økonomi som setter en stopper for at tiltak blir
gjennomført. Folk er dessuten skeptiske til løsninger som begrenser egen frihet, og søker
løsninger som er fleksible og muliggjør raskt bytte mellom ulike grader av tilstedeværelse.
Når det gjelder endringer i miljø og klima, tilsier disse at vi går inn i en fremtid med lavere
oppvarmingsbehov om vinteren og høyere kjølebehov om sommeren. Samtidig vil vi oftere
oppleve situasjoner med ekstremvær. Oljefyr skal fases helt ut av byggemarkedet, og lokale krav
til redusert luftforurensning kan innebære økt bruk av elektrisitet og fjernvarme fremfor
bioenergi i urbane områder.
Utviklingstrekkenes betydning for markedsmessige vilkår
Utviklingstrekkene i omgivelsene til markedet for energieffektivisering påvirker markedets tilbud
og etterspørsel. Etterspørselen i markedet for energieffektive nybygg og totalrehabiliteringer
utgjør kun en liten del av totalmarkedet og er i stor grad drevet av kundenes ønske om å fremstå
som energi- og miljøvennlig. Dette synliggjøres for omverdenen gjennom klimagassberegninger,
tilpasning til Enovas støtteprogrammer, oppfyllelse av passivhuskriterier, oppnåelse av god
energiattest, høy karakter i BREEAM, samt gjennom å imøtekomme kommunale og statlige krav
og retningslinjer.
Det største kommersielle potensialet for energieffektivisering finner vi imidlertid i eksisterende
bygningsmasse. 60 % av boligeiere som pusser opp går med planer om å energieffektivisere, og
eiendoms- og forvaltningsselskaper etterspør i økende grad energieffektivisering i forbindelse
med service- og driftsavtaler. Videre vil offentlige regulatoriske krav sikre økt etterspørsel etter
produkter og løsninger med høy energiytelse i dette markedssegmentet.
Nye bygg som er beregnet til å være energieffektive viser seg i praksis å bruke like mye energi
som eldre bygg. Det jobbes nå med å forbedre beregningsstandarden for bygningers energiytelse
2
slik at dette avviket kan minimeres. Det vil kunne resultere i bedre energiberegninger der
betydningen av tiltak som utelukkende har til hensikt å bedre energiforvaltningen i bygg vil øke.
Kundene i markedet får stadig bedre tilgang til målerverdier og oversikt over energiforbruket, noe
som gjør at betydningen av lønnsomhet og økonomi som motivasjon for energieffektivisering kan
bli viktigere i fremtiden.
Økt tilbud av produkter og tjenester i markedet for energieffektivisering vil komme som en følge
av økt etterspørsel, bedre regulatoriske rammebetingelser og økt tilgang til offentlig støtte.
Tilbudet vil trolig også øke som følge av teknologiutvikling som gjør energieffektivisering mer
kostnadseffektivt. I markedet finnes det aktører som utvikler nye forretningskonsepter og
forretningsmodeller for energieffektivisering. På sikt kan tilbudet i markedet for
energieffektivisering øke betraktelig som følge av konkurranse fra europeiske bedrifter som
ønsker å etablere seg på det norske markedet.
Betydningen av markedsaktørenes posisjonering i verdikjeden
Aktører som vurderer om det er hensiktsmessig å utvide eksisterende virksomhet med flere
aktiviteter bør gjennomføre en verdikjedeanalyse. En verdikjedeanalyse tar utgangspunkt i at
bedriftens produkter eller tjenester har en markedsverdi. Bedriften kan få økt fortjeneste dersom
den evner å effektivisere bruken av ressurser i de aktivitetene som inngår i produksjonen av
produktet eller tjenesten, eller ved å øke markedsverdien av produktet/tjenesten gjennom å
etablere nye aktiviteter (f.eks. energirådgivning eller salg av varmepumper). Mulighetene for økt
lønnsomhet forutsetter at man evner å gjennomføre de ulike aktivitetene bedre eller med lavere
ressursinnsats enn konkurrentene, f.eks. gjennom å hente ut synergigevinster mellom bedriftens
aktiviteter. Samtidig bør bedriften redusere omfanget av aktiviteter som ikke bidrar til økt
fortjeneste. I noen tilfeller kan det til og med være hensiktsmessig med outsourcing av aktiviteter
for å sikre lavere ressursbruk.
Hverken IEE-medlemmene eller øvrige aktører i markedet opplever at det er tydelige tendenser til
bransjeglidninger/strukturendringer i markedet for energieffektivisering.
Alle IEE-medlemmene har i dag aktiviteter innen elektrobransjen. De fleste medlemmene er
installatører, men noen medlemmer har også virksomhet innen rådgivning, samt innen
produksjon og distribusjon av installasjonsmateriell. Enkelte medlemmer har også aktiviteter
innen IKT og VVS. To tredjedeler av IEE-medlemmene anser energieffektivisering som et strategisk
satsningsområde, selv om omsetningen tilknyttet energieffektivisering utgjør mindre enn 10 % for
over 80 % av bedriftene. Ønsket om å satse strategisk på energieffektivisering skyldes trolig en
forventning om fremtidig vekst i dette markedet.
I markedet for nybygg og totalrehabiliteringer finner vi et fåtall forbildeprosjekter som har
energiambisjoner som ligger langt utenfor det som kan forsvares økonomisk. Disse prosjektene
kan beskrives som forskningsprosjekter som har liten kommersiell betydning på kort sikt. I den
3
mer kommersielle delen av markedet (f.eks. passivhus og lavenergibygg) pågår prosjektering og
anskaffelser av underentrepriser etter nøyaktig samme modell som for øvrige bygg.
I likhet med elektrobransjen opplever også øvrige bransjer i byggemarkedet en vekst i
etterspørselen etter energieffektive produkter og tjenester, hovedsakelig som følge av strengere
energikrav i byggeforskriftene. Det er også en bred oppfatning blant de ulike bransjene at det
kommersielle potensialet for energieffektivisering hovedsakelig befinner seg i eksisterende
bygningsmasse. Som følge av dette har enkelte markedsaktører etablert nye forretningsområder
og forretningsmodeller med den hensikt å utnytte de kommersielle mulighetene. Det er særlig
innen bruk av energisparekontrakter og mersalg ved service- og driftsavtaler at vi opplever at
markedet for energieffektivisering vokser. Energisparekontrakter blir i økende grad tatt i bruk i
offentlige anskaffelser som verktøy for kommunene til å redusere sitt energiforbruk.
Konklusjoner og anbefalinger
IEE-medlemmene fremstår som både optimistiske og aktive i sin satsing på energieffektivisering,
og det er ingen tvil om at de produkter og tjenester som medlemmene kan tilby vil kunne utløse
store bidrag til energieffektivisering av den norske bygningsmassen. Mulighetene er særlig til
stede innen eksisterende bygningsmasse der ineffektiv energiforvaltning fører til altfor høyt
energibruk.
En stor utfordring er at medlemmenes produkter og løsninger for effektiv energiforvaltning i for
liten grad synliggjøres i dagens norske beregningsstandard for bygningers energiytelse. Det
samme gjelder de ordninger som bygger på standarden, herunder kriteriestandarder for
passivhus, energimerking av bygg, energikrav i byggeforskriftene, BREEAM-sertifisering, etc.
Videreutvikling av beregningsstandarder, samt næringspolitisk arbeid med rammebetingelser, er
oppgaver som bransjen bør ta fatt på i felleskap, gjerne i regi av bransjeforeningene.
Ifølge spørreundersøkelsen som er gjennomført blant IEE-medlemmene i forbindelse med denne
utredningen, har medlemmene en oppfatning om at det i hovedsak er lønnsomhet som motiverer
energitiltak i bygg. Undersøkelser blant kundene i markedet viser imidlertid at lønnsomhet som
regel bare utgjør en liten del av beslutningsunderlaget. De viktigste motivene er knyttet til miljøog omdømme. Vi observerer imidlertid i markedet at byggeiere og eiendomsselskaper i økende
grad opplever et betydelig avvik mellom beregnet energiforbruk og faktisk målt forbruk, noe som
på sikt kan utløse en endring i det ensidige fokuset på miljø og omdømme. Det vil kunne resultere
i økt fokus på lønnsomhet i tiltak på sikt.
Det kan ikke observeres tydelige tendenser til omstrukturering eller bransjeglidning i markedet
for energieffektivisering. De endringene som faktisk skjer er ofte knyttet til enkeltaktører som ut
ifra en kommersiell forretningsidé etablerer ny virksomhet eller et nytt forretningskonsept rettet
mot eksisterende bygningsmasse.
Følgende anbefalinger til strategiske tilpasninger legges frem i rapporten:
4
Anbefaling 1: Tilpasning til politiske og markedsmessige rammebetingelser:
I nybyggsmarkedet og markedet for rehabiliteringer er det viktig å ha god kunnskap om politiske
og markedsmessige rammebetingelser. IEEs medlemmer bør innrette sin virksomhet og sitt
markedsarbeid slik at de kan tilby de produkter og løsninger som kommer godt ut i disse
sammenhengene.
Anbefaling 2: Utnytt mulighetene som ligger hos Enova
Det anbefales at IEE-medlemmene setter seg godt inn i ordningene til Enova for å avdekke hvilke
produkter og løsninger som er støtteberettiget. Videre bør medlemmene få en oversikt over
hvilke kriterier som gjelder for at støtte skal kunne utbetales. Medlemmene bør også sette seg inn
i selve søknadsprosessen innenfor de relevante programområder.
Anbefaling 3: Bygg videre på bedriftens kjernekompetanse og inngå strategiske samarbeid i
prosjektmarkedet
IEE-medlemmene bør vurdere hvordan man kan bli en foretrukket leverandør i energieffektive
prosjekter, samtidig som at tilpasninger ikke går på bekostning av bedriftens øvrige aktiviteter.
For mange bedrifter vil det være hensiktsmessig å spesialisere seg innenfor en definert del av det
totale verdisystemet, slik at man blir en attraktiv samarbeidspartner for øvrige aktører.
Spesialisering gir også konkurransemessige fortrinn innenfor øvrige prosjekter.
Anbefaling 4: Utnytt mulighetene som ligger i drifts- og serviceavtaler
Eksisterende drifts- og serviceavtaler gir unike muligheter til å skaffe seg informasjon om
potensialet for energieffektivisering hos eksisterende kunder. En verdikjedeanalyse vil for mange
bedrifter vise at man kan øke markedsverdien av sluttproduktet (driftsavtalen) ved å supplere
eksisterende aktiviteter med energirådgivning. Her har bedriften et betydelig komparativt fortrinn
som bør utnyttes.
Anbefaling 5: Vertikal integrasjon må øke verdikjedens samlede ressurseffektivitet
Oppstart av nye aktiviteter i bedriften er kun hensiktsmessig i de tilfeller man skaper en mer
ressurseffektiv verdikjede for energieffektivisering. I de tilfeller bransjeglidning utløser
tilstrekkelige synergier eller bygger på komparative fortrinn, bør bedriftene ta beslutningen om å
utvide virksomheten med nye aktiviteter i markedet for energieffektivisering.
5
Innholdsfortegnelse
Sammendrag .................................................................................................................................................................. 1
Forord ................................................................................................................................................................................ 7
1.
Innledning .............................................................................................................................................................. 8
1.1. Problemstilling................................................................................................................................................ 8
1.2. Gjennomføring av prosjektet .................................................................................................................... 8
1.3. Struktur på utredningen ............................................................................................................................. 9
2.
Introduksjon til markedet for energieffektivisering.............................................................................. 10
2.1. Definisjon av markedet for energieffektivisering .............................................................................10
2.2. Organiseringen av markedet for energieffektivisering...................................................................11
2.3. Produktlivssykluser i markedet ...............................................................................................................12
3.
Utviklingstrekk i markedets omgivelser .................................................................................................... 15
3.1. Den økonomiske utviklingen ...................................................................................................................15
3.2. Politiske utviklingstrekk .............................................................................................................................17
3.3. Politiske og markedsmessige rammebetingelser .............................................................................21
3.4. Utviklingstrekk i energimarkedene........................................................................................................24
3.5. Teknologiutviklingen ..................................................................................................................................26
3.6. Sosiokulturelle utviklingstrekk ................................................................................................................27
3.7. Miljø og klima ...............................................................................................................................................29
4.
Utviklingstrekkenes betydning for markedsmessige vilkår................................................................ 31
4.1. Endringer i etterspørsel .............................................................................................................................31
4.2. Endringer i tilbud .........................................................................................................................................35
5.
Betydningen av markedsaktørenes posisjonering i verdikjeden ...................................................... 37
5.1. Verdikjedeanalyse og mulige gevinster av bransjeglidning ..........................................................37
5.2. IEE-medlemmenes vurdering av markedet for energieffektivisering og posisjon i
verdisystemet................................................................................................................................................38
5.3. Andre bransjer og aktørers posisjonering i verdikjeden .................................................................42
5.4. Nye aktører i markedet for energieffektivisering..............................................................................46
6.
Konklusjoner og anbefalinger....................................................................................................................... 47
Referanser ..................................................................................................................................................................... 51
6
Forord
Interessegruppen for energieffektivisering (IEE) er et samarbeid mellom NELFO og
Elektroforeningen (EFO). IEE har som formål å bistå medlemsbedriftene til å ta sin andel av
markedet innenfor energieffektivisering av eksisterende bygg. IEE skal bygge kompetanse, evne
og vilje hos medlemsbedriftene til å gripe dette markedet.
I Norge er det en bred oppfatning om at det finnes et betydelig lønnsomt potensial for
energieffektivisering av bygg. Organiseringen og utviklingen av markedet for energieffektivisering
fremstår imidlertid ofte som uoversiktlig, både fra et leverandør- og kundeperspektiv. IEE ønsker
derfor å bidra til en kartlegging av markedet og bransjen slik at det skapes transparens i
bransjestruktur/aktører, markedspotensialet, trender og utviklingstrekk.
IEE har derfor tatt initiativ til utarbeidelsen av denne rapporten som har til hensikt å gi
medlemmene et underlag som setter dem bedre i stand til å forstå hvordan markedet er
organisert, samt avdekker hvilke roller og posisjoner medlemmene bør ta. Ved å bedre synliggjøre
og definere medlemmenes rolle i markedet, vil også IEE ha større forutsetninger for å støtte opp
under medlemmenes virksomhet.
Rapporten er blitt utarbeidet av ADAPT Consulting, med bistand fra prosjektets styringsgruppe. Vi
takker prosjektets styringsgruppe og øvrige bidragsytere for alle innspill til rapporten.
7
1. Innledning
1.1. Problemstilling
Det hersker bred enighet blant aktørene i byggemarkedet at det finnes et stort teknisk og
økonomisk potensial for energieffektivisering i den norske bygningsmassen. Potensialet er bl.a.
synliggjort gjennom en rekke offentlige utredninger, herunder Energirådet (2008),
Lavenergiutvalget (2009), Enova (2010), Arnstad-utvalget (2010) og Klimakur2020-prosjektet
(2010). Til tross for det store potensialet, opplever aktørene at utviklingen av markedet for
energieffektivisering går sakte. Samtidig er det fra en enkeltaktørs ståsted vanskelig å identifisere
de åpenbare markedsmulighetene. Manglende oversikt over markedsorganisering og sentrale
utviklingstrekk gjør det til en krevende øvelse å skulle definere en klar strategi for bedriftens
satsning på energieffektivisering.
Som nevnt i forordet er hensikten med denne rapporten å gi medlemmene i IEE et underlag som
setter dem bedre i stand til å forstå hvordan markedet er organisert, samt avdekker hvilke roller
og posisjoner medlemmene bør ta. I prosjektets mandat har oppdragsgiver formulert følgende
problemstillinger som rapporten skal belyse:
•
•
•
•
•
•
•
•
Hvordan er verdikjeden i markedet for energieffektivisering organisert?
Hvem er de viktige aktørene og interessentene i markedet for energieffektivisering?
Hva er typiske energieffektiviseringstiltak som elektrobransjen kan tilby?
Hvilke konkurrerende bransjer (VVS, IT, rådgivere etc.) møter elektrobransjen, og hva er
deres tilnærming til og posisjon i markedet?
Hva er viktige trender og utviklingstrekk i markedet for energieffektivisering, og hvilke
konsekvenser har disse for markedsstruktur og bransjeglidninger?
Hva er sannsynlige konsekvenser for vår bransje som følge av de trender og utviklingstrekk
som avdekkes?
Er bedriftenes størrelse og grad av vertikal integrasjon i verdikjeden av kommersiell
betydning, og hva er i så tilfelle en egnet segmentering?
Hva er mulighetsrommet for de elektrotekniske entreprenørene, og hvilke tiltak må
iverksettes for at mulighetene skal kunne utnyttes?
1.2. Gjennomføring av prosjektet
Utredningen er gjennomført på oppdrag av IEE. En styringsgruppe har vært etablert for prosjektet
bestående av representanter for NELFO, IEE og IEEs medlemsbedrifter. Styringsgruppen har
bidratt aktivt med innspill til rapportens innhold, vurderinger og anbefalinger. Det har vært
gjennomført to samlinger med styringsgruppen, første gang i desember 2014 og andre gang i
februar 2015. I tillegg til felles samlinger har det vært løpende dialog med styringsgruppen og
sekretariatet på e-post og telefon. Styringsgruppen har hatt følgende sammensetning:
8
•
•
•
•
Vigdis Sfæren, NELFO/IEE
Tore Strandskog, NELFO
Frank Jaegtnes, IEE/Umoe AS
Manuel Carreno, ABB/IEE
Andre kilder til informasjon har vært offentlig tilgjengelige utredninger, samt at det har blitt
gjennomført en rekke intervjuer og samtaler med representanter fra relevante
markedsinteressenter. Det er også blitt gjennomført en spørreundersøkelse blant IEEs
medlemsbedrifter.
Utredningen har vært ført i pennen av Andreas Aamodt fra ADAPT Consulting. Selv om det har
vært mange bidragsytere til utforming av denne rapporten, er det ADAPT Consulting som står
som faglig ansvarlig for innholdet. Rapportens anbefalinger er imidlertid forankret i
styringsgruppen.
1.3. Struktur på utredningen
Med utgangspunkt i prosjektets problemstilling (kapittel 1.1.) beskriver vi her strukturen for
utredningen.
Kapittel 2 gir en introduksjon til markedet for energieffektivisering. Her søker vi å definere
begrepet «markedet for energieffektivisering», samtidig som vi redegjør for hvilke aktører som
deltar i markedet og hvordan markedet er organisert. Ettersom energieffektivisering i mange
tilfeller innebærer bruk av ny teknologi og nye løsninger for å optimalisere energibruken, gis det
også i kapittel 2 en beskrivelse av livssyklusen som teknologiene går igjennom.
I kapittel 3 beskrives relevante utviklingstrekk i omgivelsene til markedet for energieffektivisering.
Dette er utviklingstrekk som individuelle markedsaktører ikke har mulighet til å påvirke, men som
likevel setter rammene for de kommersielle mulighetene i markedet.
Basert på beskrivelsen av utviklingstrekk i kapittel 3, gjøres det i kapittel 4 en analyse av hvordan
utviklingstrekkene påvirker de kommersielle mulighetene i markedet. Dette gjøres ved å vurdere
hvordan utviklingen påvirker tilbud og etterspørsel etter energieffektivisering.
Kapittel 5 redegjør for i hvilken grad utviklingstrekkene påvirker markedsaktørenes posisjonering i
verdikjeden. Herunder gis den en vurdering om hvorvidt utviklingstrekkene gir incentiver til
bransjeglidning og etablering av virksomhet i nye forretningsområder. Det redegjøres også for i
hvilken grad bransjeglidning faktisk finner sted i markedet.
Kapittel 6 inneholder en oppsummering av utredningens viktigste konklusjoner. I tillegg gis det
noen anbefalinger til IEE-medlemmenes strategiske tilpasning til markedet for
energieffektivisering.
9
2.
Introduksjon til markedet for energieffektivisering
2.1. Definisjon av markedet for energieffektivisering
Det finnes i dag ingen universell definisjon eller forståelse av hvilke aktiviteter og
forretningsområder som inngår i markedet for energieffektivisering. Begrepet skaper gjerne ulike
assosiasjoner blant forskjellige markedsinteressenter. Under intervjuene som ble gjennomført i
forbindelse med denne rapporten, ble respondentene spurt om hva de legger i begrepet
«markedet for energieffektivisering». Blant svarene ble følgende momenter trukket frem:
•
•
•
•
•
•
•
Energikrav i TEK10
Passivhus
Breeam-sertifisering
Energieffektiv varme, ventilasjon og kjøling
Energieffektiv belysning
Grønne leieavtaler
Energisparekontrakter
Med energieffektivisering menes gjerne tiltak eller aktiviteter som bedrer forholdet mellom
energibruk og ytelse. Ut ifra den definisjonen vil det kunne argumenteres for at markedet for
energieffektivisering må inkludere alle aktiviteter som påvirker bygningers energibehov direkte
eller indirekte. For mange er det derfor et uklart skille mellom hvilke konkrete aktiviteter/tiltak
som er en del av markedet for energieffektivisering og hvilke aktiviteter/tiltak som faller utenfor.
IEE skal hjelpe bedriftene å komme inn på markedet for energieffektivisering. I dette ligger en
forventning om at tiltak for energieffektivisering skal kunne skape merverdier for bedriftene,
enten i form av mersalg eller økte marginer. Denne forventningen tilsier altså at «markedet for
energieffektivisering» er en utvidelse av de produkter og tjenester som inngår i byggemarkedet i
dag. På bakgrunn av dette har vi i denne rapporten vi valgt å benytte følgende definisjon av
markedet for energieffektivisering:
Markedet for energieffektivisering utgjør aktiviteter i byggemarkedet som er motivert av
kundenes ønske om å redusere sitt energiforbruk eller sine energikostnader.
Markedet for energieffektivisering kan altså inkludere prosjekter der hele investeringen er knyttet
opp mot å redusere energiforbruk/-kostnader, eller det mersalget i øvrige prosjekter som er
motivert av ønsket om lavere energibruk. Prosjekter eller tiltak som utelukkende gjennomføres
som følge av regulatoriske krav i forskrift vurderes med dette ikke å utgjøre en del av markedet
for energieffektivisering.
I figur 2.1. er det illustrert hvordan et tiltak i markedet for energieffektivisering vil kunne være i
form av et mersalg i et byggeprosjekt. Diagrammet til venstre i figuren viser forventede
investeringskostnader og nåverdien av fremtidige FDV-kostnader1 i et nytt kontorbygg på 1000
1
Nåverdi av FDV-kostander i.h.t. Holte Kalkulasjonsnøkkelen, 30 år, 4 % rente
10
m² BRA. Dette bygget tilfredsstiller gjeldene energikrav i byggeforskriftene (TEK10). Lovverket vil
sikre at bygget tar i bruk en rekke energieffektive løsninger, men det forventes at alle aktører i
markedet skal kunne levere dette. Det kreves derfor ikke en strategisk satsning på
energieffektivisering for leverandøren av bygget i diagrammet til venstre.
I diagrammet til høyre ser vi at det er investert en million kroner ekstra i
energieffektiviseringstiltak. Man forventer at dette tiltaket skal utløse sparte energikostnader i
byggets levetid som overstiger merinvesteringen. Den andelen av investeringskostnadene som
utelukkende er motivert ut ifra ønsket om sparte energikostnader, vil i henhold til vår definisjon
inngå i markedet for energieffektivisering.
25
25
20
20
mill. kroner
mill. kroner
Figur 2.1 Markedet for energieffektivisering
15
10
5
0
Energieffektivisering
Byggekostnader
15
Sparte
energikostnader
Energi
10
5
0
Investeringer
Nåverdi av
FDV
Investeringer
Nåverdi av
FDV
Øvrig FDV
2.2. Organiseringen av markedet for energieffektivisering
Markedet for energieffektivisering inkluderer en rekke store og små prosjekter. Kompleksiteten
kan strekke seg fra en enkelt installasjon av varmestyringssystem i en privat husholdning til
oppføring av et nullenergibygg med påfølgende avtale om garanterte energibesparelser. Hvert
enkelt prosjekt i markedet for energieffektivisering vil med dette kunne ha sin unike verdikjede.
Med begrepet verdikjede menes alle de enkeltprosesser som inngår i realiseringen av ønsket
resultat, i dette tilfellet redusert energibruk/energikostnader i bygninger. Figur 2.2. gir et
eksempel på en verdikjede i markedet for energieffektivisering der tiltaket er å skifte et gammelt
lysanlegg med ny energieffektiv belysning.
Figur 2.2 Verdikjede for energieffektiv belysning
Figur 2.3 gir en oversikt over mulige bransjer og oppgaver som vil kunne inngå i ulike verdikjeder
for energieffektivisering. Figuren viser at verdikjeder i markedet for energieffektivisering i
11
utgangspunktet kan bestå i av samme type prosesser og aktører som i byggemarkedet for øvrig.
Også aktører man tradisjonelt ikke forbinder med energieffektivisering kan inngå i en slik
verdikjede. En arkitekt kan f.eks. optimalisere energibruken som følge av bygningens utforming
eller plassering på tomt, og en eiendomsforvalter kan optimalisere energibruk for sine kunder ved
bruk av energiledelse.
Figuren viser også at en verdikjede kan bestå av alle de ulike håndverksfag som vi finner i det
tradisjonelle byggemarkedet, ettersom alle disse vil kunne påvirke bygningenes energimessige
yteevne, enten direkte eller indirekte. Det imidlertid viktig å understreke at ethvert
energieffektiviseringsprosjekt vil ha sin unike verdikjede bestående av en eller flere bransjer og
oppgaver som er illustrert i figur 2.3.
Figur 2.3 Ulike bransjer og oppgaver som kan inngå i en verdikjede for energieffektivisering
Selv om ethvert energieffektiviseringsprosjekt vil ha sin unike verdikjede, kan markedet for
energieffektivisering kategoriseres i tre delmarkeder. De tre kategoriene er som følger:
•
•
•
Markedet for nybygg
Markedet for rehabiliteringer
Markedet for bygninger i drift
2.3. Produktlivssykluser i markedet
På samme måte som at markedet for energieffektivisering består av en rekke ulike verdikjeder
tilpasset det enkelte prosjekt, vil hvert prosjekt også bestå av et eller flere produkter og tiltak som
har ulik grad av markedsmodning.
Figur 2.4 gir en oversikt over de ulike fasene et enkelt tiltak eller en teknologi går igjennom. Grad
av markedsmodning vil ofte være avgjørende for hvorvidt rådgivere, installatører eller andre
aktører ønsker å tilby teknoligien til sine kunder eller ikke. Aktører som tilbyr teknologien til sine
12
kunder i en tidlig modningsfase vil kunne ha andre motiver for å ta teknologien i bruk enn de
aktører som velger å vente med å ta den i bruk. Ofte er forskjellen i motiver knyttet til en
foskjellig strategisk tilnærmig til markedet for energieffektivisering.
Figur 2.4 Faser i markedsimplementering av teknologier i markedet for energieffektivisering
De første leverandørene av energieffektiviseringstiltak som tar en teknologi i bruk når den
utvikles og introduseres i markedet er innovatørene. Innovatørene har gjerne et tett samarbeid
med forskningsinstitusjoner, nasjonale myndigheter eventuelt også kunder som ønsker å fremstå
som innovative og nyskapende. Salgsvolumet i denne fasen er svært lavt, og sjelden kan man på
kort sikt forvente en økonomisk gevinst ved å ta i bruk teknologien i denne fasen. Målet med å ta
teknologien i bruk er gjerne å få demonstrert at den virker etter hensikten eller skaffe seg erfaring
med bruk av teknologien, for så å posisjonere seg for en eventuell vekst i etterspørsel.
Teknologier som er vi vekstfasen er sjelden kommersielt lønnsomme. I denne fasen er det fortsatt
andre motiver enn kortsiktig lønnsomhet som gjør at teknologien tas i bruk. Ofte kan motivet
være å foreta en tidlig tilpasning og posisjonering i markedet fordi man har forventinger om et
kommersielt gjennombrudd for teknologien. I denne fasen er det også vanlig med et tett
samarbeid med myndighetene som i enkelte tilfeller kan tilby økonomisk støtte til
markedsintroduksjon.
Selve kommersialiseringen av en teknologi finner sted i modningsfasen. Teknologien er nå
lønnsom å ta i bruk, og aktører som har fulgt med på utviklingen kan gå tidligere inn i markedet.
Når teknologien går fra modningsfasen til nedgangsfasen er de kommersielle mulighetene for
produktet fortsatt til stede. De aktører som kommer inn i markedet i denne fasen, eventuelt
senere, gjør det ofte fordi kundene krever det. Andre årsaker kan være at bedriftene kan dra
kortsiktig gevinst av en midlertidig etterspørselsvekst, eventuelt at løsningen er påkrevd form av
offentlige krav.
En teknologi kan også komme til å bli faset ut at markedet. Etterspørselen etter produktet faller
drastisk i denne fasen, ofte som følge av at bedre teknologier er kommet på markedet. Aktører
som ikke evner å takle denne omstillingen, de såkalte «etternølerne», vil ikke kunne forvente å
oppnå lønnsomhet.
13
Tabell 2.1 gir eksempler på ulike produkter og tiltak i markedet for energieffektivisering som
befinner seg på ulike stadier i produktlivssyklusen.
Tabell 2.1: Status for markedsmodning av enkeltteknologier
Introduksjon
Plusshus
Vekst
Passivhus
Modning
Varmestyring
Vakuumpaneler
EOS
Energisentraler
Nedgang
Luft-luft varmepumper
Vindkraft på
bygg
EPC
LED-belysning
T5-armaturer
Solceller
Varmegjenvinning Ventilasjon CAV
Utfasing
Kvikksølvdamplamper
Solavskjerming
Ventilasjon VAV
Markedet for energieffektivisering preges gjerne av tiltak og produkter som befinner seg i en av
de tre første fasene i produktlivssyklusen. Etter hvert som tiltakene når modningsfasen er det
større sjanse for at det blir stilt regulatoriske eller markedsmessige krav om bruk av teknologien i
form av energikrav i byggeforskriftene, økodesignkrav eller økt etterspørsel fra kundene.
14
3.
Utviklingstrekk i markedets omgivelser
Mulighetene for verdiskapning i markedet for energieffektivisering påvirkes av endringene som
skjer i markedets omgivelser. Enkeltaktører i energieffektiviseringsmarkedet har liten eller ingen
mulighet til å påvirke disse endringene. For å kunne skape verdier vil det være nødvendig å
tilpasse seg de endringer som skjer.
Figur 3.1 gir en oversikt over ulike kategorier for endringer/utviklingstrekk som påvirker markedet
for energieffektivisering. I dette kapittelet søker vi å redegjøre for relevante utviklingstrekk i hver
av disse kategoriene.
Figur 3.1 Områder av kommersiell og strategisk betydning i markedet for energieffektivisering
3.1. Den økonomiske utviklingen
3.1.1. Konjunkturutviklingen
Utviklingen i markedet for energieffektivisering av bygg påvirkes av utviklingen i byggemarkedene
generelt. Byggemarkedene påvirkes igjen av den generelle utviklingen i norsk økonomi.
I sin analyse av konjunkturtendensene ved årsskiftet 2014/2015, varsler SSB at en redusert
etterspørsel fra petroleumsnæringen og lavere vekst i etterspørselen fra husholdningene vil føre
til at Norge går inn i en kortvarig konjunkturnedgang. Til tross for at myndighetene legger opp til
økt bruk av oljepenger, samtidig som at rentene holdes lave, forventer SSB at BNP i FastlandsNorge kun vil øke med 1,0 prosent i 2015, mens arbeidsledigheten når 4 prosent i 2016. Figur 3.2
viser historisk og forventet årlig vekst i BNP for Fastlands-Norge, mens figur 3.3. viser historisk og
forventet årlig arbeidsledighetsrate. Den største usikkerheten knyttet til den fremtidige
utviklingen i norsk økonomi er utviklingen i prisene på olje og gass.
15
Figur 3.2 Historisk og forventet årlig vekst i BNP Fastlands-Norge (Kilde: SSB)
6%
5%
4%
3%
2%
1%
0%
-1%
-2%
Historisk utvikling
Prognose
Figur 3.3 Historisk og forventet årlig arbeidsledighetsrate (Kilde: SSB)
5,0 %
4,5 %
4,0 %
3,5 %
Historisk utvikling
3,0 %
Prognose
2,5 %
2,0 %
Som nevnt påvirkes byggemarkedene av utviklingen i norsk økonomi. Etterspørselen etter nye
boliger og næringsbygg følger svingningene i økonomien, men utslagene i byggemarkedet er
vanligvis enda sterkere enn svingningene i BNP. De siste årene har det vært tendenser til en
nedgang i etterspørselen etter nye yrkesbygg, hovedsakelig som følge av svakere vekst i
detaljhandelen og usikkerhet i petroleumssektoren. Til tross for dette forventes det at markedet
for yrkesbygg kommer til å holde seg noenlunde stabilt i årene som kommer, godt hjulpet av økt
igangsetning av offentlige yrkesbygg.
Forventningene knyttet til noe høyere arbeidsledighet kan føre til en midlertidig redusert
etterspørsel etter nye boliger på kort sikt. De siste årene har vi også kunnet observere en nedgang
i igangsettingen av nye boliger som følge av innstramninger i bankenes utlånspolitikk og nye
garantibestemmelser for boligbyggerne. Det forventes moderate igangsettingstall også for 2015,
men økt konkurranse og utsikter til (langvarig) lavere renter i boliglånsmarkedet, samt
befolkningsvekst, gjør at det forventes ny vekst i boligmarkedet fra 2016.
Utviklingen i ROT-markedet (rehabilitering, ombygging og tilbygg) blir også påvirket av den
generelle økonomiske utviklingen, men ikke i samme grad som nybyggsmarkedet.
Prognosesenteret analyserer utviklingen i byggemarkedet nøye, og deres erfaring er at ROT-
16
markedet i større grad påvirkes av den generelle økningen i bygningsmasse og løpende
vedlikeholdskostnader. Disse følger ikke nødvendigvis konjunkturene. Faktisk er det slik at et
negativt konjunkturomslag kan utløse økt offentlig pengebruk for å holde oppe aktiviteten i
byggemarkedet (og økonomien for øvrig), noe som vil slå positivt ut for ROT-markedet.
Viktige indikatorer for ROT-markedet for boliger er veksten i privat konsum, samt vekst i
boligmassen. De siste årene har økt omfang av naturskader bidratt til vekst i dette markedet. Vi
kan ikke forvente at reparasjonsarbeider knyttet naturskader til vil holde seg på samme nivå i
tiden fremover, men veksten i boligmassen, samt introduksjonen av en ny støtteordning for
enøktiltak i husholdningene, tilsier at vi skal få en fortsatt jevn vekst i fremtiden.
ROT-markedet for yrkesbygg har de siste årene vært mindre preget av naturskader ettersom
yrkesbygg gjennomgående har mer bestandige byggematerialer. Det har imidlertid vært en
sammenhengende vekst i markedet siden 2005, med unntak av marginale nedganger i 2010 og
2013. Det forventes at markedet vil fortsette å vokse jevnt i årene som kommer, blant annet som
følge av økte offentlige investeringer (ofte motivert av energieffektivisering) og et stort
vedlikeholdsetterslep.
Figur 3.4 viser historisk og forventet prosentmessig årlig volumendring i byggemarkedet totalt
sett.
Figur 3.4 Prosentmessig årlig volumendring i byggemarkedet (Kilde: SSB, Prognosesenteret)
10%
8%
6%
4%
2%
0%
-2%
-4%
-6%
-8%
Historisk utvikling
Prognose
3.2. Politiske utviklingstrekk
Politiske endringer påvirker markedet for energieffektivisering. De viktigste politiske
utviklingstrekk finner vi i bygnings-, energi- og klimapolitikken. Bygningspolitikken er relevant for
utvikling av det regulatoriske rammeverket i plan- og bygningsloven, mens energi- og
klimapolitikken har direkte betydning for markedsmessige vilkår knyttet til energipriser og
økonomiske virkemidler som avgifter og subsidier. Videre vil de politiske føringene også ha
innvirkning på offentlige anskaffelser, som utgjør en stor del av den nasjonale verdiskapningen.
17
3.2.1. Bygningspolitikken
I juni 2012 la Regjeringen frem byggemeldingen2 med tittelen «Gode bygg for eit betre samfunn
- Ein framtidsretta bygningspolitikk». Meldingen ble deretter behandlet i Stortinget som kom med
sin innstilling i desember samme år. Arbeidet resulterte i en rekke politiske målsetninger som kan
ha fremtidig innvirkning på markedet for energieffektivisering. I den politiske samarbeidsavtalen
mellom regjeringen, KrF og Venstre, samt Sundvollen-erklæringen, er det også listet en rekke
målsetninger som gir føringer for hvordan myndighetene vil legge til rette for utviklingen av
markedet for energieffektivisering.
I sum ligger følgende målsetninger til grunn for myndighetens politikkutforming:
•
•
•
•
•
•
•
Kompetansen til byggenæringen skal styrkes slik at de blir bedre til å formidle og
gjennomføre gode energieffektiviseringstiltak
Enova skal støtte opp om utviklingen av stadig mer energieffektive bygg
Energikravene i byggteknisk forskrift skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten
nullenerginivå i 2020
Oljefyr skal fases ut innen 2020
Energimerkeordningen skal endres slik at den optimaliserer energiforvaltningen
Forskningen på miljøteknologi skal styrkes
Regjeringen vil fremme en sak om et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for
energieffektivisering
De politiske ambisjonene knyttet til energibruk i bygg må imidlertid sees i sammenheng med den
politiske bekymringen fra flere politiske partier knyttet til kostnadsutviklingen for nybygg, særlig
når det gjelder boliger. Dette kan hindre/redusere omfanget av fremtidige skjerpelser av
energikravene.
3.2.2. Energi- og klimapolitikken
Norges klimapolitiske mål har sin bakgrunn i «avtale om klimameldingen» som ble inngått på
Stortinget den 17.januar 2008. I april 2012 la den forrige regjeringen frem klimameldingen3
«Norsk Klimapolitikk», med påfølgende innstilling fra Stortinget den 8.juni. Klimameldingen og
Stortingets innstilling bygger videre på den tidligere avtalen fra 2008. Den 6.februar 2015 la
regjeringen frem klimamål mot 2030 i stortingsmeldingen4 «Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en
felles løsning med EU».
Norges overordnede mål i klimapolitikken er innen 2020 å kutte de globale utslippene av
klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i 1990. Innen 2030 skal kuttene økes til 40 %.
2
Meld. St. 28 (2011–2012)
Meld. St. 21 (2011–2012)
4
Meld. St. 13 (2014-2015)
3
18
Videre skal Norge være karbonnøytralt i 2050, eventuelt allerede i 2030 som en del av en global
og ambisiøs klimaavtale.
Norsk energipolitikk har generelt hatt liten direkte betydning for rammevilkår og kommersielle
muligheter innen energieffektivisering av bygg. Politiske mål og virkemidler knyttet til
forsyningssikkerhet og klima har imidlertid ført til økt elektrisitetsproduksjon, støtte til utbygging
av fjernvarme og lokale varmesentraler, samt politiske intensjoner om ikke å bruke elektrisitet til
oppvarming.
I årene 2000-2010 ble energipolitikken preget av en sterk økning i kraftprisene. Myndighetene
iverksatte en rekke tiltak for å øke kraftproduksjonen og redusere forbruket av elektrisitet til
oppvarming. Blant annet ble det etablert en rekke støtteordninger og virkemidler for å motivere
til bruk av alternativer til elektrisk oppvarming i bygg. I 2007 ble det introdusert krav om å
tilrettelegge for bruk av alternativer til elektrisitet (og fossile brensler) til oppvarming i
byggeforskriftene. Fra politisk hold ble det også hevdet at redusert bruk av elektrisitet ville bidra
til reduserte utslipp av klimagasser.
I perioden 2010 og frem til i dag ser vi at den politiske omtalen av elektrisitet i et energi- og
klimaperspektiv er i ferd med å endre seg. Dette har sammenheng med økende kraftoverskudd i
Norge, samt at de viktigste klimatiltakene i Norge dreier seg nettopp om elektrifisering av fossilt
energibruk (hovedsakelig innen transport- og petroleumssektoren). Vi ser ikke lenger at
departementene argumenterer for redusert bruk av elektrisitet ut ifra klimahensyn, og
bekymringene knyttet til høye kraftpriser og anstrengt kraftbalanse synes ikke lenger å være like
fremtredende. I februar 2015 sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet et forslag til
reviderte energikrav i byggeforskriftene ut på offentlig høring, med tre måneders høringsfrist.
Forslaget innebærer skjerpede krav til bygningers energibehov generelt, men åpner samtidig for
økt bruk av elektrisitet til varmeformål.
3.2.3. Politisk betydning av energieffektivisering i EU
I et globalt perspektiv er sikker tilgang til energi i fremtiden og konsekvensene av global
oppvarming vurdert blant de største utfordringene menneskeheten står overfor. Både det
internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel (IPCC) har pekt på energieffektivisering som
«det første brenselet» menneskene må ta i bruk for å imøtekomme utfordringene.
I EU står satsningen på energieffektivisering høyt på den energi- og klimapolitiske agendaen. EU
har som mål å redusere utslippene innen unionens grenser med 85 % i perioden 1990-2050 og
ønsker samtidig å løsrive seg fra den store avhengigheten av energiimport. I et normalår
importerer EU ca. 50 % av sitt energibruk. I EU er det formulert indikative mål om 20 %
energieffektivisering i 2020, samt et måltall på 27 % i 2030.
19
EU har etablert et rettslig rammeverk (direktiver og forordninger) som i sum skal sikre at
medlemsstatene oppnår mål om energieffektivisering i 2020. Norge er gjennom EØS-avtalen
forpliktet til å implementere alle deler av EUs lovgivning som har betydning for handelen med de
fire friheter i Europa. I den forbindelse er det to sentrale direktiver om energieffektivisering som
er til vurdering i EØS-prosessen med tanke på mulig implementering i Norge;
bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.
Revidert bygningsenergidirektiv innfører bestemmelser knyttet til bygningers energiytelse. Blant
hovedbestemmelsene i direktivet, som vil ha konsekvenser for kommersielle muligheter i
markedet for energieffektivisering, er som følger:
•
•
•
•
Det skal fastsettes kostnadsoptimale (eller strengere) minstekrav til energiytelse i nybygg
og totalrehabiliteringer
Det skal fastsettes krav om hensiktsmessig installasjon, dimensjonering, regulering og
styring av varme-, ventilasjons- og kjøleanlegg
Det skal utformes en nasjonal plan for oppføring av nesten-nullenergibygg frem mot 2020
Myndighetene skal adressere markedsbarrierer og etablere økonomiske virkemidler for å
øke bygningers energiytelse
Energieffektiviseringsdirektivet stiller krav om etablering av et nasjonalt kvantifisert mål for
energieffektivisering. Videre skal det etableres en målrettet nasjonal handlingsplan for
energieffektivisering, og denne skal revideres hvert tredje år for å sikre måloppfyllelse.
Medlemsstatene nyter stor frihet i valg av informative, regulatoriske og økonomiske virkemidler i
handlingsplanen. Direktivet stiller imidlertid en rekke konkrete krav til implementering av tiltak og
virkemidler. De viktigste er som følger:
•
•
•
•
•
•
Etalering av langsiktig strategi for rehabilitering av bygg. Strategien skal gjelde for
offentlige bygg, næringsbygg og boliger
Krav til energieffektivisering av offentlig sektor med hovedvekt på statlig virksomhet
Krav til innføring av energieffektiviseringsforpliktelser (hvite sertifikater) eller alternative
ordninger som utløser en tilsvarende mengde energieffektiviseringstiltak
Krav til energisjekk og energioppfølgningssystemer i større virksomheter
Krav til individuell måling (elektrisitet, varme og gass)
Iverksette øvrige markedsfremmende tiltak for å bygge ned barrierer mot
energieffektivisering
Figur 3.5 viser indeksert historisk og forventet utvikling i energibruk i Norge og EU. Figuren
illustrerer at et EØS-rettslig krav om implementering av de to direktivene i Norge vil kunne ha stor
betydning for den politiske satsningen på energieffektivisering.
20
Figur 3.5 Historisk og forventet utvikling i energibruk i EU og Norge (Kilde: Eurostat, OEDs handlingsplan for
fornybar energi, EUs energi og klimahandlingspakke)
3.3. Politiske og markedsmessige rammebetingelser
Det er i dag en rekke politiske og markedsmessige rammebetingelser som påvirker etterspørselen
i markedet for energieffektivisering og valg av energiløsninger i bygg. De rammebetingelsene som
er vurdert å ha størst betydning er som følger:
•
•
•
•
•
Energikrav i byggeforskriftene
Krav om energimerking av bygg og energivurdering av tekniske anlegg
Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet for elektrisitet
Støtteordninger
Miljøsertifisering (f.eks. Breeam)
3.3.1. Energikrav i byggeforskriftene
Dagens energikrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) stiller en rekke kriterier til
bygningers energiytelse. Disse kriteriene må imøtekommes av alle nybygg og søknadspliktige
totalrehabiliteringer. Selve kravene kan deles opp i tre kategorier:
•
•
•
Krav til energieffektivitet
Krav til energiforsyning
Krav til tilrettelegging for bruk av fjernvarme
Krav til energieffektivitet i TEK er i realiteten et krav til maksimalt beregnet netto energibehov i
nye bygg og ved søknadspliktig totalrehabilitering. Ved beregning av netto energibehov tar man
ikke hensyn til hva slags energibærere som benyttes til oppvarming eller hvor energieffektivt
oppvarmingssystemet er. Kravet kan enten imøtekommes ved gjennomføre en liste med
predefinerte tiltak, eventuelt kan kravet oppfylles gjennom en energiberegning av bygget som
viser at netto energibehov tilfredsstiller et definert rammekravsnivå for den aktuelle
bygningskategori.
21
Forskriftens krav til energiforsyning innebærer at det ikke tillatt å tilrettelegge for bruk av fossilt
brensel som hovedoppvarmingskilde (grunnlast), samt at det i bygg under 500 m² BRA skal
tilrettelegges for at minimum 40 % av totalt netto varmebehov kan dekkes av alternativer til
direktevirkende elektrisitet og fossilt brensel. I bygg over 500 m² BRA skal minimum 60 % av
varmebehovet dekkes av alternativer. Teknisk forskrift stiller også krav om at det i områder med
tilknytningsplikt til fjernvarme må installeres vannbåren varme, slik at fjernvarmen kan benyttes.
Som nevnt i kapittel 3.2.2. ble det den 16.februar 2015 sendt ut forslag til reviderte energikrav i
byggeforskriftene på offentlig høring. Forslaget går blant annet ut på at nye boliger skal bli 26 %
mer energieffektive og nye næringsbygg skal bli 38 % mer energieffektive sammenliknet med
dagens krav. Samtidig åpner man i forslaget for bruk av elektrisitet til oppvarming i bygg under
1000 m², mens det i bygg over 1000 m² fortsatt vil være et krav om energifleksibilitet (i praksis et
krav om vannbåren varme).
3.3.2. Krav om energimerking av bygg og energivurdering av tekniske anlegg
Siden 1. juli 2010 har det i henhold til energimerkeforskriften vært krav om utstedelse av
energiattest ved oppføring, salg eller utleie av bygninger. Kravet omfatter også alle eksisterende
yrkesbygg over 1000 m². Formålet med ordningen er å sikre informasjon til markedet om
bygningers energitilstand, øke interessen for energieffektivisering, samt bidra til at energitilstand
vektlegges ved salgs- og leieforhold. Energiattesten har 10 års gyldighet fra den er utstedt.
Energiattesten skal inneholde et energimerke som gir en samlet illustrasjon på bygningens
energiytelse. Merket er todelt med en energikarakter basert på en bokstav og en
oppvarmingskarakter basert på en farge. Energikarakteren reflekterer bygningens
energieffektivitet, mens fargekoden reflekterer hvor høy andel av oppvarmingsbehovet som kan
dekkes av alternativer til fossile brensler og elektrisitet. Det er ingen sammenheng mellom
bokstavkarakter og fargekode. Et bygg med høyt energibehov og tilhørende dårlig energikarakter
(bokstav), kan likevel oppnå god oppvarmingskarakter (fargekode) dersom oppvarmingsbehovet
blir dekket av bioenergi. Byggets varmesystem påvirker imidlertid både energikarakter (som følge
av virkningsgraden) og oppvarmingskarakter (som følge av valg av energibærer).
Samtidig med energimerkeordningen etablerte NVE også i 2010 en ordning med obligatorisk
regelmessig kontroll og energivurdering av tekniske anlegg. Energivurderingen gjelder både for
boliger og yrkesbygg, og den omfatter kjeler som benytter fossilt brensel og kjøle/ventilasjonsanlegg. I tillegg er det krav om at varmeanlegg med kjel som benytter fossilt brensel
og som er eldre enn 15 år skal gjennom en engangsvurdering. Engangsvurderingen omfatter både
energisentralen og varmedistribusjonssystemet.
Hensikten med energivurderingen er å stimulere til riktig dimensjonering av anleggene, samt
energieffektivitet ved drift og vedlikehold. NVE har utformet egne skjema for energivurdering av
tekniske anlegg. Plikten til energivurdering er oppfylt når et utfylt skjema, eller tilsvarende
dokumentasjon, er lastet opp i NVEs energimerkesystem og er tilgjengelig hos anleggseier.
22
3.3.3. Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet for elektrisitet
Sluttbrukermarkedet for strøm er i utvikling. Eksempler på dette er innføringen av AMS
(automatiske strømmålere), utviklingen av en felles IKT-løsning for kraftmarkedet (Elhub), forslag
fra NVE om samfakturering av strøm og nettleie samt den generelle teknologiske og
markedsmessige utviklingen. Videre stiller kundene stadig økte krav til informasjonskvalitet,
leveringssikkerhet og -kvalitet, økt lokalt effektuttak (f.eks. på grunn av elbiler), samt ønske om å
tilknytte lokal uregulerbar kraftproduksjon (f.eks. solceller).
I sum innebærer alle endringene at selve organiseringen av sluttbrukermarkedet for strøm er til
revisjon hos myndighetene, herunder fordeling av roller og ansvar i sluttbrukermarkedet, samt
krav til gjennomføring av forretningsprosesser. De politiske, regulatoriske og kommersielle
rammevilkårene endres nå langs så mange ulike dimensjoner at det vil ha store konsekvenser for
hvordan sluttkundene kjøper strøm fremtiden.
Trolig vil vi i fremtiden se at kundene i mindre grad forholder seg til monopolbaserte nettselskap,
og at all kundekontakt som berører kommersielle forhold håndteres av markedsaktører. Dette
kan skape muligheter for nye produkter og forretningsmodeller knyttet til strømsalg og
energieffektivisering.
3.3.4. Støtteordninger
Det er mulig å oppnå offentlig støtte til tiltak for energieffektivisering. Aktuelle støtteordninger
forvaltes av Husbanken, regionale Enøk-fond og Enova.
Byggherrer som har til hensikt å realisere byggeprosjekter med høye energiambisjoner kan søke
lån og tilskudd fra Husbanken. Husbankens grunnlån til denne type formål har et meget gunstig
rentenivå sammenlignet med andre finansieringsordninger. Husbanken forvalter også en ordning
med kompetansetilskudd for bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Tilskudd gis til ulike former for
kunnskapsutvikling, støtte til forsøksprosjekter og formidling av informasjon om energibruk og
miljø- og klimavennlige løsninger i boliger og bygg.
I enkelte kommuner kan man søke støtte til energitiltak i bygg fra kommunale eller
fylkeskommunale enøk-fond. Investeringsstøtten ligger gjerne i området 10-30 % av kostnadene.
Søknader behandles som regel fortløpende på individuell basis, men kriteriene varierer fra fond til
fond, og må undersøkes i hvert enkelt tilfelle.
Statsforetaket Enova ble etablert i 2002 og har etablert ulike støtteprogram rettet mot energibruk
i bolig, bygg og anlegg. Målgruppen for ordningene er de som tar beslutninger og gjør
investeringer i større byggeprosjekt hvor det settes energimål. I tillegg er det etablert en egen
rettighetsbasert støtteordning for husholdninger. De ulike ordningene som forvaltes av Enova og
som er direkte relevant for energieffektivisering av bygninger er:
23
•
•
•
•
•
•
•
Kartleggingsstøtte til yrkesbygg
Støtte til energieffektive nybygg
Støtte til eksisterende bygg
Støtte til introduksjon av ny teknologi for fremtidens bygg
Støtte til energirådgiver for private husholdninger
Omfattende oppgradering og nybygg av bolig
Rettighetsbasert støtte til energitiltak i boligen
Tradisjonelt sett har Enova prioritert tiltak innen industri og varmeproduksjon. Vi ser imidlertid at
Enova i stadig større grad vinkler sin virksomhet mot energibruk i bygg, herunder
energieffektivisering. Det er sannsynlig at Enovas fokus på energieffektive bygg vil øke i årene som
kommer.
3.3.5. Miljøsertifisering (f.eks. Breeam)
Det finnes en rekke ulike tilbud av miljøsertifisering og miljøklassifisering av bygg i
byggemarkedet, og det er en vekst i etterspørselen etter denne type tjenester blant
eiendomsselskaper og eiendomsforvaltere.
Eksempler på ulike typer tjenester som tilbys er tradisjonelle livssyklusanalyser (LCA),
Svanemerking av bygg, LEED (Leadership in Energy and Environmental Design), Green Star og
BREEAM (Building Research Establishment Environmental Assessment Method). Av disse
systemene er det BREEAM som har fått størst gjennomslag i det norske markedet. BREEAM har
britisk opphav, og i Norge har Grønn Byggallianse sammen med en rekke norske aktører i bygg- og
eiendomsbransjen gått sammen om å stifte Norwegian Green Building Council (NGBC) som
forvalter en nasjonalt tilpasset versjon av BREEAM. BREEAM er i praksis et poengbasert
klassifiseringssystem som søker å identifisere og kvantifisere en rekke miljøbelastninger som CO2utslipp, energibruk, ledelse, helse, materialer, avfallshåndtering og luftforurensning. BREEAMsystemet er i hovedsak tilpasset nye bygg og totalrehabiliteringer. I 2013 lanserte NGBC imidlertid
et nytt klassifiseringsverktøy som er tilpasset eksisterende yrkesbygg med navnet «BREEAM InUse».
3.4. Utviklingstrekk i energimarkedene
Utviklingen i energipriser har kommersiell betydning for markedet for energieffektivisering. I et
økonomisk perspektiv er det nåverdien av fremtidige sparte energikostnader som skal kunne
forsvare investeringer i energieffektiviserende tiltak.
Om lag 80 % av bygningers energiforbruk er i form av elektrisitet, og således blir utviklingen i
strømprisens ulike komponenter en viktig indikator på lønnsomheten i fremtidige
energieffektiviseringsprosjekter. Strømprisen består av kraftpris, nettleie og offentlige avgifter.
24
Offentlige avgifter vil stige noe i et 5-10 års perspektiv, hovedsakelig som følge av systemet med
elsertifikater. Elsertifikater er en støtteordning for fornybar kraftproduksjon som i hovedsak
belastes strømkunder i alminnelig forsyning (husholdninger og tjenesteytende næring). Det er
ingen grunn til å forvente store endringer i nivået på de øvrige avgiftene (Enova-avgiften og
elavgiften), slik at det totale avgiftsnivået (eksl. mva.) vil stige fra ca. 15 øre/kWh i 2015 til om lag
20 øre/kWh i 2020.
Det er grunn til å tro at nettleien vil øke i fremtiden. Årsaker til dette er utrulling av AMS
(finansieres gjennom nettleien) samt økt investeringsbehov i nettet som følge av aldring,
tilknytning av ny distribuert kraftproduksjon og tilrettelegging for ny forbruksvekst (særlig i NordNorge). NVE har også varslet en mulig omlegging av tariffstrukturen der bruken av
effekttariffering skal øke, også for energimålte kunder. Nettleien vil frem mot 2020 trolig kunne
øke med 15-20 % (ca. 5 øre/kWh).
Etter årtusenskiftet har kraftprisen i Norge vært svært volatil som følge av årlige endringer i
temperatur og nedbør. Figur 3.6 viser utviklingen i årlig norsk kraftutveksling i perioden 19932014. I de ti siste årene har Norge hatt en gjennomsnittlig netto krafteksport på 7,8 TWh, noe
som tilsvarer strømforbruket i 490 000 norske husholdninger.
Figur 3.6 Årlig norsk kraftutveksling (Kilde: Nord Pool Spot/Statnett)
15
10
5
11,5
7,8
9,0
4,03,7
3,6
0,1
7,6
0,9
TWh
0
-5
-1,9
-10 -7,8 -6,5
-15
-20
-3,2
-9,7
-5,1
-10,0 -9,1
-12,0
-13,8
-18,0
-19,0
-15,5
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
-25
Figur 3.7 viser utviklingen i årlig kraftpris (systempris) på den nordiske kraftbørsen Nord Pool
Spot. Det er forventet at kraftprisene i fremtiden (mot 2025) vil holde seg lave, blant annet som
følge av økte investeringer i kraftproduksjon (som følge av elsertifikater) uten tilsvarende vekst i
forbruk.
25
Systempris (øre/kWh)
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
45,0
40,0
35,0
30,0
25,0
20,0
15,0
10,0
5,0
0,0
1998
øre/kWh
Figur 3.7 Utvikling årlig systempris 1998-2014, nominelle og KPI-justere priser (Kilde: Nord Pool Spot)
Inflasjons justert (1998-priser)
Totalt sett er det grunn til å forvente en prisutvikling på energi (for sluttbrukere) som ligger noe
over den normale prisveksten i økonomien (som Norges Bank legger til grunn skal være 2,5 % i
året). Dagens økonomiske incentiver for energieffektivisering vil altså opprettholdes også i
fremtiden. For energimålte kunder vil dette innebære at incentivet til energieffektivisering i
kommende 10 års-periode vil holde seg i området 70-90 øre/kWh (ekskl.mva). Likevel er det viktig
å være klar over mulighetene for store årlige svingninger i temperatur og nedbør som kan skape
til dels store periodiske prisvariasjoner.
3.5. Teknologiutviklingen
Energieffektivisering omtales ofte som en «lavthengende frukt» for å løse energi- og
klimautfordringene. Ofte begrunnes dette med at teknologien er velutviklet og kommersielt
tilgjengelig i dag. For enkelte typer produkter og tiltak er dette faktisk tilfelle, men innenfor
mange produktgrupper skjer det en betydelig utvikling, der ytelsen øker og energibruken
reduseres.
Det skjer kontinuerlig teknologiutvikling innenfor alle typer tekniske installasjoner. Det er først og
fremst produsentene som driver utviklingen og som bidrar til at produktene blir billigere, oppnår
en bedre ytelse (økt virkningsgrad), og/eller oppnår økt funksjonalitet. F.eks. ser vi dette tydelig
innen energieffektiv belysning, der LED-teknologien på få år har blitt et kostnadseffektivt og
fullverdig alternativ til tradisjonelle belysningsteknologier til stadig flere formål.
Bygningsautomasjon og IKT er også et fagområde som preges av rask utvikling på alle områder fra
utvikling av nye målere, sensorer og aktuatorer til utvikling av nye kommunikasjonsløsninger og
programvareutvikling som muliggjør integrasjon av flere tekniske anlegg, økt funksjonalitet og
mer optimal energiforvaltning.
Også i privatmarkedet ser vi at det til stadighet introduseres ny teknologi for styring og
automatisering. På dette området drives utviklingen i stor grad av aktører som befinner seg
26
utenfor de tradisjonelle verdikjedene for byggemarkedet. På dette området er det globale
elektronikkprodusenter og IT-selskaper som Samsung, Google (Nest) og Apple som utvikler
produkter og tjenester som lar seg integrere, automatisere og styre via internett.
Utviklingen av teknologi som er relevant for markedet for energieffektivisering er i stor grad
tilbudsdrevet. Med dette menes at markedet ikke nødvendigvis har etterspurt den konkrete
teknologien. Dette innebærer at produsentene har en utfordring i å bevisstgjøre sluttkundene i
hva som er deres behov, og hvordan den nye teknologien imøtekommer dette behovet på en
bedre måte. I de tilfeller teknologiutviklingen er etterspørselsdrevet, skyldes det ofte
implementering av regulatoriske krav. Vi finner flere slike krav i tilknytning til EUs
økodesigndirektiv (som er implementert i norsk lovverk som følge av EØS-avtalen).
Økodesignkravene forbyr produksjon, import og omsetning av energirelaterte produkter som ikke
imøtekommer definerte krav til energiytelse. Eksempelvis fases kvikksølvdamplampen ut i 2015,
noe som skaper en etterspørsel etter alternative teknologier med høyere energieffektivitet. Andre
eksempler på regulatoriske forhold som vil kunne bidra til økt teknologiutvikling er krav om AMS
(full utrulling i løpet av 2019), samt energikrav i byggeforskriftene.
3.6. Sosiokulturelle utviklingstrekk
Med sosiokulturelle utviklingstrekk menes forhold som normer, vaner og tenkemåter som vokser
frem i et samfunn og som har betydning for samfunnsutvikling og næringsutvikling. Dette er
forhold som utvikles over lang tid og som ofte refereres til som «myke» faktorer for
næringsutvikling.
Hvert år publiserer TNS Gallup sitt «klimabarometer» som redegjør for hvilke holdninger
befolkningen har til klima- og energispørsmål, og som igjen vil påvirke samfunnets adferd og
etterspørsel etter energieffektiviseringstiltak. Undersøkelsen i 2014 avdekket følgende
utviklingstrekk:
•
•
•
•
•
To av tre nordmenn mener klimaendringer er menneskeskapte, og halvparten av
befolkningen mener norske politikere gjør altfor lite for å begrense utslipp av klimagasser i
Norge.
Nordmenn ligger på topp i Europa med å bruke mest penger på oppussing av egen bolig.
37 % av befolkningen har planer om oppussing eller oppgradering i neste femårsperiode.
De fleste holder seg innenfor en kostnadsramme på en halv million kroner.
Nesten 6 av 10 som vil pusse opp har også planer om å gjennomføre
energieffektiviserende tiltak. De fleste vil bytte vinduer/dører eller installere
varmepumpe.
Interessen for energieffektiviserende tiltak er størst blant de som eier egen bolig og blant
de som bor i enebolig eller rekkehus.
Ifølge undersøkelsen er det ofte økonomiske forhold som stopper folk fra å
energieffektivisere.
27
•
•
Svært få er tilbøyelige til å energieffektivisere hele huset til høy energistandard på en
gang. De fleste vil ta litt av gangen ettersom de får råd og anledning.
Folk er skeptisk til endringer som begrenser egen frihet, dersom dette ikke er noe som
også gjelder andre. Det er også lettere å få gjennomslag for klimatiltak der det er andre
positive gevinster for den enkelte.
I forbindelse med ZEB-prosjektet er det også gjennomført sosiologiske studier som har til hensikt
å avdekke hvordan man kan optimalisere energibruk til fremtidens bo- og arbeidsformer.
Studiene viser at fremtiden er svært usikker, men at følgende utviklingstrekk vil være av stor
betydning:
•
•
Menneskene vil være mer mobile, og integrasjonen mellom jobb og fritid vil øke. Som en
konsekvens vil hverdagsaktiviteter forflyttes både i tid og sted. En slik utvikling vil kunne
skape nye muligheter for energirelaterte driftstjenester
Menneskene vil søke flere opplevelser og et høyere aktivitetsnivå. En konsekvens av dette
er mindre regelmessighet og forutsigbarhet i adferdsmønsteret. Dette skaper behov for
fleksibilitet i energiløsningene med mulighet for raskt bytte mellom ulike grader av
tilstedeværelse. Samtidig vil menneskene unngå bruk av teknologier som krever en viss
regelmessighet og kontinuitet i bruk.
Ipsos MMI gjennomfører årlige sosiologiske undersøkelser blant den norske befolkningen. Figur
3.8. er hentet fra undersøkelsen i 2014 og viser ulike samfunnsgruppers holdning til i hvilken grad
det er viktig å spare energi. Det er interessant at de grupper som er i posisjon til å tilby tiltak for
energieffektivisering er de som er minst overbevist om at energieffektivisering er nødvendig fra et
forsyningsmessig perspektiv.
Figur 3.8 Holdninger knyttet til energibruk (Kilde: Ipsos MMI)
«Norge har så rikelig med energi at vi som bor her kan bruke alt vi trenger»
50%
45%
40%
35%
30%
25%
20%
15%
10%
5%
0%
46%
33%
28%
28%
29%
Helt enig
Helt uenig
21%
11%
9%
7%
7%
1%
28
4%
3.7. Miljø og klima
Utviklingstrekk tilknyttet miljø og klima påvirker energibruk og er derfor en relevant for markedet
for energieffektivisering. I Norge er dette først og fremst relatert til følgende faktorer:
•
•
•
Problemer tilknyttet luftforurensing i urbane områder
Økende grad av ekstremvær
Global oppvarming - mildere vintre og varmere om sommeren
Lokal luftforurensning skaper lokale miljøkonsekvenser i form av helseeffekter, konsekvenser for
biologisk mangfold til visuell forurensing og støy. De viktigste lokale miljøkonsekvensene relatert
til energiløsninger i bygg er utslipp av svevestøv og nitrogenforbindelser (NOx), til luft, vann og sjø
som følge av lokal forbrenning av fossilt brensel og biomasse. Det er allerede etablert politiske
mål om å fase ut bruk av fossile brensler i bygg mot 2020, men på sikt kan utfordringene knyttet
til lokal luftforurensing også ha betydning for adgangen til å benytte oppvarming basert på
biobrensler i urbane områder.
Store deler av landet har de senere årene mistet strømforsyningen som følge av ekstremvær, og
vi ser en tendens til at ekstremvær forekommer hyppigere. En slik utvikling vil på sikt kunne føre
til økt satsning på energifleksible og lokale energiløsninger, slik at evnen til å opprettholde
energitilgangen i situasjoner med ekstremvær økes.
Figur 3.9. viser utviklingen i månedlig kraftforbruk i Norge i årene 2010-2014. Vi ser av figuren at
kraftforbruket følger årlige sesongvariasjoner med økt kraftforbruk til oppvarming om vinteren.
Figur 3.9 Forbruk per måned 2010-2014 (Kilde: Nord Pool Spot)
16
14
12
TWh
10
2010
8
2011
6
2012
4
2013
2014
2
0
I 2014 var det et lavt forbruk i vintermånedene på grunn av høye temperaturer og lavt
oppvarmingsbehov. Utviklingen i middeltemperaturer er av stor betydning for utviklingen i
29
kraftforbruket i alminnelig forsyning. 2014 var det varmeste året som er målt i Norge noensinne.
Temperaturene i 2014 var gjennomsnittlig 2,23 grader over normalen. Dette er 0,4 grader
varmere enn den forrige rekorden fra 2011. Figur 4 viser månedlig middeltemperatur for Oslo i
perioden 2012-2014 målt mot et normalår. Varme temperaturer bidrar isolert sett til et redusert
forbruk knyttet til oppvarming og et økt forbruk til kjøling.
30
4.
Utviklingstrekkenes betydning for markedsmessige vilkår
I forrige kapittel ble det redegjort for sentrale utviklingstrekk i omgivelsene til markedet for
energieffektivisering. I dette kapittelet vurderer vi hvordan disse utviklingstrekkene påvirker de
kommersielle vilkårene i markedet for energieffektivisering.
Analysen tar utgangspunkt i en vurdering av hvordan utviklingen påvirker tilbud og etterspørsel i
markedet. Konsekvensene av en endring i tilbud og etterspørsel er illustrert i figur 4.1. Figuren
viser at en ensidig økning i etterspørsel fra E til E* vil føre til økt aktivitet og økte priser i markedet
(skifte i pris fra p0 til p2). Dette innebærer at de kommersielle mulighetene for tilbydere av
energieffektivisering øker. Økt tilbud i form av økt konkurranse i markedet vil isolert sett føre til
økt aktivitet men lavere markedspriser (endring i T til T* utløser en endring i pris fra p0 til p1).
Figur 4.1 Kommersiell betydning av skifte i tilbud og etterspørsel
4.1. Endringer i etterspørsel
4.1.1. Nybygg og rehabiliteringsprosjekter
Vår definisjon av markedet for energieffektivisering tar utgangspunkt i kundens motivasjon for å
energieffektivisere. I redegjørelsen for sosiologiske utviklingstrekk ble det referert til at det er
økonomiske forhold som stopper folk fra å energieffektivisere. Enkelte studier5 har også pekt på
manglende lønnsomhet som en sentral barriere for energieffektivisering.
De sosiologiske utviklingstrekkene viser også at store deler av befolkninger er bekymret for miljø
og klima. Studier blant eiendomsutviklere nasjonalt og internasjonalt viser at det ofte er helt
andre hensyn enn økonomisk lønnsomhet som utløser effektiviseringstiltak i bygg. Figur 4.2.
gjengir resultater fra en undersøkelse av McGraw Hill som viser de viktigste driverne for oppføring
av «grønne bygg» i Norge, Storbritannia og Tyskland. I Norge er det faktisk hensynet til
5
Referanse: Enova. Potensial- og barrierestudie Energieffektivisering i norske bygg (2012)
31
merkevarebygging og omdømme som er identifisert som de viktigste driverne, sammen med
konkrete kundebestillinger. Hensynet til lavere driftskostnader er kun vektlagt hos 13 % av
respondentene.
Figur 4.2 Viktigste årsaker til oppføring av «grønne bygg» (Kilde: Mc Graw Hill Construction 2013)
60%
50%
46%
49%
Norge
46%
Storbritannia
Tyskland
44%
38%
40%
34%
31%
30%
30%
21%
20%
19%
15%
21%
21%
17%
17%
13%
10%
15%
44%
29%
35%
32%
18%
9%
21%
0%
Undersøkelsen fra McGraw Hill understøttes av tilbakemeldinger fra norske byggeiere og
eiendomsforvaltere. Det som driver utviklingen i valg av energiløsninger i bygg er ønsket om å
fremstå som miljøvennlige, klimavennlige og generelt vise ansvarlighet for sine omgivelser. Måten
man evner å kommunisere disse egenskapene er gitt av de politiske virkemidler og verktøy som
finnes i markedet. Det betyr at valg av energiløsninger sjelden baserer seg på en økonomisk
beregning av energibruk, men en vurdering av hvordan byggets energimessige ytelse synliggjøres
for omverdenen. I praksis innebærer dette at man i byggeprosjekter tilpasser seg følgende
rammebetingelser, virkemidler og verktøy:
•
•
•
•
•
•
Klimagassregnskap
Tilpasning til Enovas støtteprogrammer
Passivhus-kriterier
God energiattest
Høy karakter i Breeam
Imøtekomme krav og retningslinjer fra kommunen og statlige myndigheter
Selv om det de siste årene har vært store endringer i energikrav i bygg og økt markedsmessig
fokus på miljøvennlig løsninger, ser vi at nye bygg bruker nesten like mye energi som eldre
bygninger. Figur 4.3 viser den beregnede og faktiske energibruken i kontorbygninger etter
byggeår. Beregnet energibruk er lavere jo nyere bygget er. Når vi ser på faktisk (målt) energibruk,
ser vi at nye bygg bruker om lag like mye energi som gamle bygg. Dette underbygger en antagelse
om at det er viktigere å fremstå som energieffektiv i forhold til de virkemidler og verktøy som
finnes i markedet, fremfor å kunne vise til reelle energibesparelser.
32
Figur 4.3 Beregnet og målt spesifikk energibruk per byggeperiode (Kilde: THEMA Consulting Group)
Generelt sett vurderes etterspørselen etter energieffektivisering i markedet for nybygg og
rehabiliteringer å være lav, men i vekst. Andelen nybygg og rehabiliteringer som tilfredsstiller
passivhusnivå utgjør i dag ca. 4 % av det totale markedet. Ettersom verdiskapningen i dette
markedet i henhold til vår definisjon dreier seg om ca. 5 % av disse byggene, vil den totale
verdiskapningen knyttet til energieffektivisering kun utgjøre om lag 1 % av totalmarkedet.
4.1.2. Eksisterende bygg
Eksisterende bygg blir ofte referert til som «volummarkedet» når det er snakk om
energieffektivisering. I et kommersielt perspektiv er det trolig en riktig betegnelse.
Tiltak i bygninger i drift motiveres av de samme hensyn som for nybygg. I dette
markedssegmentet er det imidlertid større rom for å gjennomføre mindre enkelttiltak. I
boligsektoren ser vi eksempelvis at 60 % av de som pusser opp også har planer om å gjennomføre
energieffektiviserende tiltak. I januar 2015 ble det etablert en ny ordning for husholdninger hos
Enova med rettighetsbasert støtte til en rekke enkelttiltak. Denne ordningen gjør tiltakene mer
lønnsomme, samtidig som at Enova-støtte også gir tiltaket legitimitet.
I større yrkesbygg er det som oftest inngått avtaler med forvaltningsselskaper eller serviceavtaler
med håndverksbedrifter for å imøtekomme behovet for løpende drift og vedlikehold. Disse
relasjonene muliggjør salg av energieffektiviserende tiltak som følge av 1) man får kjennskap til
mulighetene for energieffektivisering på det konkrete bygget, og 2) gode relasjoner reduserer
oppfattelsen av risiko hos byggeier.
I tråd med samfunnets generelle økte fokus på energi- og klima, vil mange byggeiere forvente at
installatører og andre aktører med driftsavtale kommer opp med forslag til fornuftige tiltak. Salg
av energieffektivisering vil således kunne bli oppfattet som en mulighet til å skape gode
kunderelasjoner og sikre langsiktig samarbeid.
33
4.1.3. Konsekvenser av offentlige regulatoriske krav
Offentlige reguleringer stiller krav til energiytelse ved tiltak i byggemarkedet. Offentlige krav vil
imidlertid gjelde for alle markedsaktører, uavhengig om de har en strategisk satsning på
energieffektivisering eller ikke. Det er imidlertid viktig å være bevisst på at regulatoriske rammer
for energieffektive løsninger også vil kunne bidra til å øke kundenes generelle fokus, motivasjon
for og etterspørsel etter energieffektive løsninger.
Det er eksempelvis innført økodesignkrav for 25 ulike produktgrupper. Disse inkluderer bl.a.
varmepumper, vifter, belysning, varmtvannsberedere, sirkulasjonspumper, romkjølere, etc.
Forordninger for over 20 nye produktgrupper er under utforming. Økodesignkravene innebærer
at ineffektive energiteknologier blir faset ut av markedet. Dette vil isolert sett bedre energiytelsen
til energirelaterte produkter, men kan også skape en etterspørsel etter teknologier som overgår
minstekravene til energiytelse i økodesign. Et eksempel på dette er kvikksølvdamplampen som
etter april 2015 blir forbudt å produsere og importere i EU/EØS. Det finnes i dag ca. 120 000
kvikksølvdamplamper i Norge6. Ettersom dette er en belysningsteknologi som fases fullstendig ut
av markedet, vil kundene bli tvunget til å vurdere alternative teknologier. Dette vil kunne skape
større etterspørsel etter LED eller andre energieffektive teknologier.
4.1.4. Økt fokus på måling av faktisk forbruk
Som omtalt i kapittel 4.1.1. er fokuset på klima og bærekraft helt sentralt i markedet for
energieffektivisering, særlig i markedet for nybygg og rehabiliteringer. Denne trenden kan sees i
sammenheng med det generelle samfunnsmessige fokuset på energi- og klimaspørsmål. Det kan
imidlertid ikke stilles garantier for at hensynet til klima og bærekraft vil være den viktigste
motivasjonen for energieffektivisering på sikt. Dette kan f.eks. endres dersom flere og flere bygg i
markedet fremstår som bærekraftige, slik at det ikke lenger gis en fordelaktig omdømmeeffekt å
velge konkrete energiløsninger i bygg.
Selv om hensynet til økonomi ikke blir vektlagt i like stor grad som miljø i dag, er det enkelte
forhold som tilsier at økonomi kan bli viktigere i fremtiden. Store deler av forskningsmiljøene
arbeider nå sammen med myndighetene for å se på mulighetene for å redusere det observerte
avviket mellom beregnet og reelt energiforbruk. Dette vil kunne resultere i bedre
energiberegninger der betydningen av tiltak som utelukkende har til hensikt å bedre
energiforvaltning i bygg vil øke. Videre observerer vi at markedsaktørene får stadig bedre oversikt
over eget energibruk og energikostnader gjennom økt tilgang til nøyaktige målerdata. Bedre
tilgang til målerdata er blant annet knyttet til utrulling av AMS og krav om bruk av EOS for å
kvalifisere til støtte fra Enova (i enkelte programområder). Videre er det i forslag til nye energikrav
i byggeforskriftene formulert krav om formålsfordelt måling av energi til tappevann,
romoppvarming og oppvarming av ventilasjonsluft (for yrkesbygg og boligblokker).
6
Kilde: COWI
34
Selv om hensynet til økonomi ikke er den utløsende årsaken for et energieffektiviseringstiltak, vil
økonomi likevel alltid være en del av underlaget for en investeringsbeslutning. Dette ser vi tydelig
i markedet For eksisterende bygg. Utviklingen innen energimarkedene og organiseringen av
energimarkedene er derfor interessant. Som beskrevet i kapittel 4 er det sannsynlig at det
økonomiske incentivet til energieffektivisering vil øke eller holde seg på dagens nivå i årene som
kommer, og en mer markedsorientert organisering av sluttbrukermarkedet for strøm vil kunne
bidra til å synliggjøre verdien av energieffektivisering i enda større grad enn tidligere. F.eks. vil
ikke kundene i fremtiden motta to separate fakturaer for strøm og nettleie. Kundene vil motta en
regning som i større grad gir kundene en samlet oversikt over strømutgiftene. Videre vil også
tredjepart kunne få direkte tilgang til kundens målerdata via internett (tilgang til ny felles
kommunikasjonsløsning for kraftbransjen etter kundens aksept), slik at det blir enklere å sette
opp lønnsomhetsanalyser.
4.2. Endringer i tilbud
Det finnes ulike årsaker til at tilbudet i markedet for energieffektivisering kan øke i årene som
kommer. En årsak kan være at tilbudet øker som en konsekvens av økt etterspørsel. Andre drivere
for økt tilbud kan være lavere priser på konkrete produkter (f.eks. som følge av teknologiutvikling)
eller effektivisering av arbeidet knyttet til installasjonen/utførelsen. Offentlig støtte spiller også en
viktig rolle for å øke tilbudet. Et eksempel på dette var da etterspørselen etter luft-til-luft
varmepumper nærmest eksploderte i perioden 2003-2006 som følge av en midlertidig
støtteordning i regi av Enova. I løpet av en kort periode kom en rekke nye leverandører på
markedet, noe som utløste prispress og lavere marginer frem til markedet snudde og salget falt
radikalt i 2010.
Endringer i tilbud kan også komme som følge av utvikling av nye produkter eller
forretningsmodeller som gjør energieffektivisering mer tilgjengelig for flere til lavere risiko eller
kostnad.
4.2.1. Nye forretningskonsepter og nye forretningsmodeller
De siste årene har vi sett at enkelte aktører har etablert nye forretningsmodeller for å hente ut
det kommersielle potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygg. Felles for disse
selskapene er at de fokuserer primært på offentlig sektor som representerer et stort
kundesegment, samt at de fokuserer på tiltak som gir store energibesparelser i forhold til
investeringene (ofte referert til som lavthengende frukter innen energieffektivisering). De mest
utbredte teknologiene som ligger til grunn for tjenesteleveransen er løsninger for offentlig
belysning, oppvarming av bygg, kjøling og ventilasjon, samt EOS og bygg-automatisering.
35
Blant offentlige anskaffelser ser vi også at bruken av energisparekontrakter er økende. I
privatmarkedet er bruken av energisparekontrakter foreløpig mindre utbredt.
4.2.2. Økt konkurranse fra internasjonale aktører
Kapittel 3.2.3 ga en beskrivelse av satsningen på energieffektivisering i EU. I en rekke europeiske
land har man lykkes med å hente ut deler av energieffektiviseringspotensialet gjennom
utviklingen av effektive markeder for energieffektivisering. Tyskland har i dag det største
markedet for energitjenester i Europa, tett fulgt av Frankrike, Storbritannia, Spania og Italia. Man
ser også tegn til en betydelig markedsutvikling i Sentral- og Øst-Europa. EU har en klar visjon om
et felles sømløst energimarked, noe som også innebærer at markedet for energieffektivisering i
større grad harmoniseres og integreres på tvers av landegrensene. Dette kan igjen føre til økt
tilbud fra utenlandske aktører på det norske markedet for energieffektivisering.
Fra 80-tallet og frem til i dag har antallet energitjenesteselskaper i Tyskland vokst til 500-550
selskaper. Store «multi-utility» selskaper skal ha mye av æren for den tidlige veksten i
energitjenestemarkedet, sammen med politisk vilje til å inngå offentlig-private samarbeidsavtaler.
Disse selskapene hadde gode forutsetninger for å levere energitjenester ettersom de er vertikalt
integrert gjennom hele verdikjeden og har intern tilgang til kompetanse på alle nødvendige
fagområder som inngår i en energitjeneste. I Italia finnes det ca. 100 energitjenesteselskaper og
markedet er fortsatt i stor vekst. I motsetning til Tyskland kan markedsveksten i stor grad
tilskrives politiske støttemekanismer (hvite sertifikater) som innebærer økte
inntjeningsmuligheter for de selskaper som kan realisere energibesparelser. Italia var den første
europeiske staten som implementerte hvite sertifikater, noe som igjen var motivert ut ifra en
særdeles anstrengt kraftbalanse.
EU-kommisjonen har anslått dagens europeiske marked for energieffektivisering til å være om lag
€ 5-10 milliarder Euro per år. Kommisjonen forventer imidlertid at markedet vil vokse til € 25
milliarder, blant annet som følge av rammebetingelser og krav i EUs relevante rettsakter.
Norsk-Tysk handelskammer har blant annet arrangert flere seminarer i Norge med hensikt å
introdusere tyske selskaper til kunder i det norske markedet for energieffektivisering. Også
aktører fra andre land observerer utviklingen i det norske markedet og er klar til å gå inn dersom
Norge skulle implementere energieffektiviseringsdirektivet og/eller ordninger med obligatoriske
energibesparelser.
36
5.
Betydningen av markedsaktørenes posisjonering i verdikjeden
5.1. Verdikjedeanalyse og mulige gevinster av bransjeglidning
I kapittel 2.2. ble det redegjort for ulike verdikjeder i markedet for energieffektivisering.
Verdikjeder som består av flere aktører/bedrifter omtales gjerne som et verdisystem, der hver
enkelt aktør i verdisystemet har sin egen bedriftsinterne verdikjede. I figur 5.1 er det gitt et
eksempel på hvordan en bedriftsintern verdikjede kan se ut for en elektroinstallatør. Figuren viser
at alle oppgaver i bedriften kan sorteres i primæraktiviteter og sekundæraktiviteter.
Primæraktivitetene er de aktiviteter som direkte bidrar til verdiskapningen, mens
sekundæraktivitetene er støttefunksjoner som indirekte bidrar til verdiskapning
Figur 5.1 Eksempel på en bedriftsintern verdikjede
For enkelte aktører i byggebransjen fremstår markedet for energieffektivisering som et strategisk
viktig satsningsområde. Spørsmålet mange stiller seg er hvordan man bør posisjonere seg i
verdisystemet for å sikre seg markedsandeler og øke verdiskapningen. Enkelte vurderer om det er
hensiktsmessig å utvide virksomheten med flere aktiviteter i den bedriftsinterne verdikjeden.
F.eks. kan en elektroinstallatør vurdere å etablere nye aktiviteter innen byggautomasjon eller
rådgivende virksomhet. En slik utvidelse kalles gjerne vertikal integrasjon eller bransjeglidning i
verdisystemet.
Når en bedrift vurderer å utvide virksomheten med flere aktiviteter, eventuelt redusere antall
eksisterende aktiviteter, kan det være hensiktsmessig å gjennomføre en verdikjedeanalyse7. I
analysen kartlegger man bedriftens verdikjede på samme måte som er illustrert i figur 5.1, der
man sorterer alle oppgaver i primæraktiviteter og sekundæraktiviteter. I analysen tar man
utgangspunkt i at bedriftens produkter eller tjenester har en markedsverdi. Bedriftene må
deretter ta stilling til om de evner å øke markedsverdien med uendret/økt ressursbruk, eventuelt
om det vil kunne medføre at man evner å levere samme produkt med lavere ressursbruk. En
bedrift kan med andre ord øke sin fortjeneste dersom den evner å effektivisere bruken av
7
Michael Porter, 1985
37
ressurser i de ulike aktivitetene som inngår i produksjonen av produktet eller tjenesten (f.eks.
gjennom outsourcing, salg eller avvikling av unødvendige aktiviteter), eller om man kan øke
markedsverdien av produktet/tjenesten gjennom å etablere nye primær- og/eller
sekundæraktiviteter.
En viktig del av en bedrifts verdikjedeanalyse er å vurdere om koblingene mellom de ulike
aktivitetene (både primær- og sekundæraktiviteter) er på en slik måte at man evner å utnytte
synergier og mulighetene for effektiv samhandling. Det er ikke sikkert at det vil være
hensiktsmessig for en bedrift å etablere nye aktiviteter i markedet for energieffektivisering.
Mulighetene til økt lønnsomhet gjennom bransjeglidning forutsetter at man evner å gjennomføre
oppgavene i andre deler av verdikjeden bedre eller med lavere ressursinnsats enn de aktører som
har denne type virksomhet i dag. Samtidig er det viktig å passe på at en oppstart av nye aktiviteter
ikke går på bekostning av bedriftens kjernevirksomhet, slik man står i fare for å miste
markedsandeler innen de områder man allerede har etablert seg.
Vurderingene knyttet til en verdikjedeanalyse bør også sees i sammenheng med de
utviklingstrekkene som er identifisert i kapittel 3. Det er ingen tvil om at bygg generelt og
energieffektive bygg spesielt blir stadig mer kompliserte i alle ledd. Det stiller økte kvalitative krav
til alle aktører i verdikjeden. For installatører og andre utførende stilles det blant annet krav til
kvalitet i selve utførelsen (f.eks. for å opprettholde byggets lekkasjetall). Gjennom å fokusere på
bedriftens kjernevirksomhet vil aktørene i markedet for energieffektivisering kunne «sementere»
sin markedsposisjon, og gjøre det vanskeligere for aktører utenfra å etablere virksomhet innen
samme forretningsområde.
I enkelte tilfeller kan likevel bransjeglidning være hensiktsmessig, om ikke annet enn for å utvide
markedet for eksisterende virksomhet. En sentral utfordring som produsentene, leverandørene
og grossistene står ovenfor er verdikjedens risikoaversjon knyttet til bruk av nye teknologiske
løsninger. En produsent av nye energiteknologier er fullstendig avhengig av at rådgivere og
prosjekterende kjenner til løsningene og er villige til å ta dem i bruk. Produsentene må derfor ta
grep for å komme i posisjon slik at de når frem med løsningene til rådgivere, byggherrer,
entreprenører eller andre som setter rammer for den tekniske utførelsen. I enkelte tilfeller vil
dette kunne innebære at man etablerer egen rådgivende virksomhet for å kunne bygge opp under
bedriftens markedsposisjon innenfor det som i dag er definert som bedriftens kjernevirksomhet.
5.2. IEE-medlemmenes vurdering av markedet for energieffektivisering og
posisjon i verdisystemet
5.2.1. Medlemmenes virksomhet
IEE består i hovedsak av bedrifter som er medlemmer i bransjeforeningene Elektroforeningen
(EFO) og NELFO. Blant medlemmene i IEE finner vi produsenter, importører, grossister og tekniske
entreprenører i den elektrotekniske bransjen. Ca. 10 % av medlemmene i IEE er mindre bedrifter
38
med 10 eller færre ansatte. Ca. halvparten av bedriftene har mellom 10 og 50 ansatte, mens
resten av bedriftene har mer enn 50 ansatte.
Figur 5.2 illustrerer hvor i verdisystemet IEE-medlemmene har etablert virksomhet. Hele
medlemsmassen har en solid forankring i den elektrotekniske bransjen, men en rekke
medlemmer har også supplerende virksomhet innen VVS (14 %) og (IKT 35 %). De fleste av
medlemmene har virksomhet innen elektroinstallasjoner, mens interessegruppen også har
representanter fra produsenter, importører, og grossister. En betydelig andel av medlemmene
har også virksomhet innen prosjektering/rådgivning.
Figur 5.2 IEE-medlemmenes aktiviteter i verdikjeden
De fleste bedriftene driver virksomhet innenfor et begrenset geografisk område. 67 % av
bedriftene har utelukkende virksomhet innenfor egen kommune og/eller fylkesgrense. 14 % har
virksomhet i hele Norge, mens 6 % driver virksomhet som strekker seg ut over Norges grenser.
Det er utelukkende produsenter og grossister som oppgir å ha virksomhet utover landegrensene.
Som nevnt i kapittel 2 kan markedet for energieffektivisering deles i tre kategorier, herunder
nybygg, rehabiliteringer og bygninger i drift. Undersøkelsen blant medlemmene viser at de fleste
har aktiviteter innen alle kategoriene, og figur 5.3. viser gjennomsnittlig fordeling av
medlemmenes aktiviteter innen disse.
Figur 5.3 IEE-medlemmenes kommersielle posisjon i markedet for energieffektivisering
34 %
38 %
Prosjekt nybygg
Rehabiliteringsprosjekter
Service/drift
28 %
39
5.2.2. Medlemmenes vurderinger av markedet for energieffektivisering
IEE-medlemmenes omsetning av produkter og tjenester tilknyttet energieffektivisering utgjør kun
en liten andel at den totale omsetningen i dag. Figur 5.4 illustrerer gjennomsnittlig hvor stor andel
av bedriftenes totale omsetning som relaterer seg til energieffektivisering.
Andel av IEE-medlemmene
Figur 5.4 Omsetning tilknyttet energieffektivisering
45%
40%
35%
30%
25%
20%
15%
10%
5%
0%
Under 50 ansatte
Over 50 ansatte
0-5%
5-10%
10-25%
Over 25%
For 82 % av medlemmene utgjør markedet for energieffektivisering mindre enn 10 % av
omsetningen, og bedriftenes størrelse ser ikke ut til å ha stor betydning for andelen omsetning
som er knyttet til dette markedet.
På spørsmål om hvorfor bedriftene er medlem av IEE svarer imidlertid 2 av 3 medlemmer at
deltagelsen er et ledd i deres pågående satsing på energieffektivisering. De resterende
medlemmene ønsker gjennom sitt medlemskap å holde seg orientert om utviklingen innen
energieffektivisering. Det store engasjementet knyttet til energieffektivisering relaterer seg trolig
til en oppfatning om at energieffektivisering er et område med økte kommersielle muligheter i
fremtiden. På spørsmål om hvilke produkt- og tjenesteområder som bedriftene tror de vil oppleve
vekst de neste 5 årene, svarer faktisk om lag halvparten av medlemmene at de forventer høy eller
veldig høy vekst innen energieffektivisering. Medlemmenes forventninger om fremtidig vekst
innen ulike produkt-/tjenesteområder de neste 5 år er illustrert i figur 5.5.
40
Figur 5.5 IEE-medlemmenes forventninger om vekst innen ulike produkt-/tjenesteområder de neste 5 år
Veldig høy grad
Liten grad
Høy grad
Veldig liten grad
Over middels grad
Vet ikke
Noen grad
Energiproduksjon
Utrulling av AMS-målere
Sikkerhet
Nye krav i byggeforskrifter
Velferdsteknologi
Energieffektivisering
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Medlemmene ble også spurt om hva de tror er sluttkundenes motivasjon for å gjennomføre tiltak
for energieffektivisering. Figur 5.6 gir en oversikt over hva IEE-medlemmene mener er de viktigste
begrunnelsene. Figuren viser at det hersker en bred oppfatning blant medlemmene om at det er
lønnsomhet som er den viktigste motivasjonsfaktoren. Videre viser figuren at IEE-medlemmene
ikke anser miljø og omdømme som en relevant motivasjonsfaktor hos kundene.
Figur 5.6 IEE-medlemmenes oppfatning om sluttkundens motivasjon for energieffektivisering
Andel av besvarelser
70%
60%
50%
Rådgiver/Prosjektering
40%
30%
Installatør
20%
Produsent/leverandør/
grossist
10%
0%
5.2.3. Medlemmenes vurderinger knyttet til bransjeglidning
Medlemmene ble også spurt om i hvilken grad de opplever en trend med økt vertikal integrasjon
(bransjeglidning) i markedet for energieffektivisering, der aktører i verdikjeden etablerer
supplerende virksomhet i andre deler av verdikjeden. De fikk også spørsmål om i hvilken grad de
41
opplever at aktører utenfor den tradisjonelle verdikjeden kommer inn og etablerer ny virksomhet
i markedet for energieffektivisering.
Figur 5.7 IEE-medlemmenes oppfatning om bransjeglidning og nye aktører i verdikjeden
Veldig høy grad
Høy grad
Bransjeglidning
Over middels grad
Noen grad
Nye aktører
Liten grad
0%
25 %
50 %
75 %
100 %
Veldig liten grad
Vet ikke
Figur 5.7 viser medlemmenes vurdering av bransjeglidning og hvorvidt de opplever at aktører fra
andre bransjer har etablert seg i elektro-verdikjeden de siste 2 årene. Ut ifra besvarelsene kan
man ikke trekke noen entydig konklusjon om at verdikjeden for elektroinstallasjoner preges av
høy grad av bransjeglidning eller nyetableringer. De fleste medlemmene opplever at disse
fenomenene finner sted enten i liten grad, i noen grad eller i over middels grad.
5.3. Andre bransjer og aktørers posisjonering i verdikjeden
Som omtalt kapittel 5.2.3. er det ikke en bred oppfatning blant medlemmene i IEE at markedet for
elektroinstallasjoner preges av en tydelig strukturendring eller bransjeglidning. I forbindelse med
utarbeidelsen av denne utredningen er det også gjennomført intervjuer og samtaler med
representanter fra Byggenæringens Landsforening, Norsk Teknologi, Norske Rørleggerbedrifters
Landsforening, samt representanter fra bygningsentreprenører, rådgivende ingeniører og
eiendomsforvaltere. I likhet med IEE-medlemmene opplever heller ikke disse aktørene store
organisatoriske endringer, hverken i markedet for bygninger generelt eller i markedet for
energieffektivisering. Det som imidlertid synes å være et utviklingstrekk er at enkeltaktører
knytter til seg strategiske samarbeidspartnere, noe som i praksis reduserer behovet for
bransjeglidning.
5.3.1. Generelle vurderinger knyttet til energieffektivisering
Når det gjelder energieffektivisering generelt, så opplever de fleste bransjer en økt etterspørsel
etter produkter og tjenester med økt energiytelse. Bransjene opplever bl.a. tydelig at
etterspørselen etter varmepumper, ventilasjonsutstyr og isolasjonsmaterialer øker. Bransjene
opplever imidlertid at det som driver etterspørselen etter disse produktene er energikrav i TEK og
ikke en generell vekst i markedet for energieffektivisering.
42
Når det gjelder rørleggere så opplever de en vekst i markedet for vannbåren varme som følge av
krav til energiforsyning i TEK. Etterspørselen etter energieffektive installasjoner er imidlertid ikke
særlig stor, noe som igjen har sammenheng med manglende krav til virkningsgrader og maksimalt
energitap i byggeforskriftene. Rørbransjen erkjenner at det er mye å hente på økt energieffektiv
teknisk utførelse på vannbåren varme i dag, men at det er vanskelig å selge dette inn på grunn av
manglende krav i spesifikasjon fra prosjekterende. Rørleggerbransjen frykter at mindre restriktive
krav til energiforsyning i byggeforskriftene vil kunne redusere etterspørselen etter
rørinstallasjoner, noe som gjør at flere vurderer å utvide virksomheten mot nye
forretningsområder som rådgivning og prosjektering.
5.3.2. Tilpasninger i verdikjeden for nybygg
Markedet for energieffektivisering i nybygg består ofte av pilot-/forbildeprosjekt med særdeles
høye ambisjoner knyttet til energiytelse, samt mer kommersielt orienterte prosjekter som har
høyere energiytelse enn det som er påkrevd i byggeforskriftene.
Forbildeprosjektene drives som regel frem av «innovatørene» og det er som regel andre motiver
enn lønnsomhet som ligger til grunn. Vi har flere ulike slike initiativ, f.eks. prosjektene til
Powerhouse og ZEB (Zero Emission Buildings) som har energimål som trolig ligger langt utover det
som vil kunne vurderes som lønnsomt eller kostandsoptimalt i fremtiden. Prosjektene kan ofte
beskrives som konseptstudier der man i praksis får testet ut ulike løsninger og teknologier i
praksis.
Den mer kommersielt orienterte delen av nybyggsmarkedet relaterer seg til bygg som
tilfredsstiller kriterier til passivhus eller lavenergibygg, subsidiært kriterier til energimerke A eller
B i NVEs Energimerkeordning. Det finnes ingen fullgod statistikk over antall nybygde passiv- eller
lavenergibygg, men tall fra Energimerkeordningen viser at det ved utgangen av november 2014
var 2153 boliger og 187 yrkesbygg i Norge som har oppnådd energimerke A. I nybyggsmarkedet
har andelen boliger som klassifiserer til energimerke A de siste fire årene steget fra om lag 1 % til
4 %. Figur 5.8 viser årlig utvikling i antall registrerte A-bygg og B-bygg i NVEs Energimerkeordning.
Figur 5.8 Årlig utvikling i antall registrerte A-bygg og B-bygg i NVEs Energimerkeordning (Kilde: NVE)
2000
1500
Yrkesbygg
Energimerke B
Energimerke A
20000
15000
1000
10000
500
5000
0
Boliger
0
2010 2011 2012 2013 2014
2010 2011 2012 2013 2014
43
Merkostnadene for totalentreprisen i passivhus er om lag 5 % høyere enn bygg som er bygget
etter minstekrav i TEK. Merkostnaden er knyttet til økte kostnader for materialer og
komponenter, samt økte krav til kvalitetsmessig utførelse av håndverksfagene.
Ifølge byggherrer og bygningsentreprenører er det ikke noe som skiller passivhusprosjekter fra
øvrige prosjekter når det kommer til valg av underleverandører. Passivhuskriteriene er godt kjent
og etablert blant landets rådgivende miljøer, og anskaffelsen av underentrepriser foregår nøyaktig
på samme måte som for øvrige bygg.
5.3.3. Tilpasninger i verdikjeden for rehabiliteringer
Når det gjelder markedet for rehabiliteringer i Norge er det et stort skille mellom bolig og
yrkesbygg. Ved en totalrehabilitering må bygget tilfredsstille gjeldene forskriftskrav, noe som
blant boligeierne vurderes som svært kostbart. Det er blitt gjennomført enkelte
forskingsprosjekter som har hatt til hensikt å utarbeide metoder for kostnadseffektiv
totalrehabilitering av småhus og boligblokker, men foreløpig man har man ikke lykkes med å
etablere konsepter som medfører at boligeiere er villige til å foreta en slik oppgradering i stor
skala. Et eksempel på et slikt prosjekt er SEOPP (Systematisk EnergiOPPgradering av småhus fra
1960 – 1990). Forskningsrådet som støtter dette prosjektet gjennom energiprogrammet ENERGIX.
Mesterhus er prosjekteier og Sintef er prosjektleder.
I bunn og grunn vurderes totalrehabiliteringsmarkedet for boliger som nærmest ikke-eksisterende
i dag. Oppgradering av boligmassen skjer usystematisk og i form av enkelttiltak (også kalt klattrehabilitering). Disse tiltakene faller inn i kategorien «bygninger i drift», som er omtalt i kapittel
5.3.4.
Rehabiliteringsmarkedet for yrkesbygg bærer mange fellestrekk med nybyggsmarkedet.
Forskjellen ligger i at andelen rehabiliteringer som overstiger energikrav i byggeforskrifter er langt
lavere. Dette er ofte knyttet til at det finnes begrensninger i byggets utforming, orientering eller
klimaskjerm som gjør det krevende å oppfylle passivhuskriterier.
Det finnes imidlertid også i dette markedet demonstrasjonsprosjekter med svært høye
energiambisjoner, samt et fåtall aktører som har en kommersiell tilnærming til markedet for
energieffektiv og miljøriktig rehabilitering. Et godt eksempel på sistnevnte er FORNY som har
etablert et eget forretningskonsept. FORNY har som en del av sitt konsept inngått strategiske
allianser som i praksis fungerer som en lukket verdikjede med utvalgte rådgivere, leverandører og
entreprenører. FORNY benytter seg dermed av faste samarbeidspartnere i alle tekniske fag,
fremfor å legge underentreprisene ut på anbud for hvert enkelt prosjekt. Denne tilnærmingen
synes å være unik for rehabiliteringsmarkedet, men bærer mange likhetstrekk med de strategiske
og langsiktige samarbeidsavtalene i markedet for bygninger i drift.
44
5.3.4. Tilpasninger i verdikjeden for bygninger i drift
Det hersker en bred oppfatning blant alle bransjer i byggemarkedet om at det finnes
kommersielle muligheter for energieffektivisering i både yrkesbygg og boliger, og at dette
potensialet hovedsakelig befinner seg i eksisterende bygningsmasse. Som følge av dette et det
etablert en rekke initiativ fra enkeltaktører som forsøker seg på nye forretningsmodeller og
satsningsområder i den hensikt å få utløst det kommersielle potensialet.
Bygninger i drift skiller seg betraktelig fra de øvrige kategoriene i markedet for
energieffektivisering. Dette er bygg som i utgangspunktet ikke tilfredsstiller krav til energiytelse i
gjeldene forskrifter og som kan ha et betydelig lønnsomt energieffektiviseringspotensial. Også
nyoppførte bygninger kan inngå i denne kategorien ettersom også disse nesten uten unntak
bruker mer energi enn det de er beregnet til å gjøre. Figur 5.9. er hentet fra Enovas byggstatistikk
og viser registrert energibruk i bygg etter byggeår. Selv om spredningen i energibruk er stor
innenfor hver bygningskategori og aldersklasse, er det ingen tvil om at nye bygg kan bruke like
mye eller vesentlig mer energi enn gamle bygg.
Figur 5.9 Registrert energibruk i bygg etter byggeår (Kilde: Enovas Byggstatistikk 2013)
Denne delen av markedet for energieffektivisering preges av et vidt spekter av ulike initiativ og
forretningsmodeller. Blant forretningskonseptene er
•
•
•
•
•
Tradisjonell enøk-rådgivning (enøk-analyser og tiltak)
Grønne leieavtaler
Mersalg ved service- og driftsavtaler
Energiledelse
Energisparekontrakter
Av disse forretningsmodellene er det særlig innen markedet for energisparekontrakter og mersalg
ved service- og driftsavtaler vi opplever vekst i markedet for energieffektivisering.
Energisparekontrakter blir i økende grad tatt i bruk i offentlige anskaffelser som verktøy for
45
kommunene til å redusere sitt energiforbruk. Når det gjelder mersalg ved service- og driftsavtaler
drives veksten i hovedsak av de leverandører som har etablert en strategisk satsning på
energieffektivisering. Vi ser imidlertid tegn til at også eiendomsforvaltere og eiendomsselskaper i
større grad forventer at denne type tjenester skal leveres ved inngåelse av drifts- og
serviceavtaler.
5.4. Nye aktører i markedet for energieffektivisering
Aktørene i byggemarkedet opplever ikke i stor grad at aktører utenfor verdikjeden for bygg
kommer inn og etablerer konkurrerende virksomhet. Dette finnes imidlertid noen eksempler på
dette. Blant annet har enkelte kraftselskaper definert sluttbrukermarkedet som et nytt
satsningsområde der de ønsker å tilby ulike tjenester, herunder tiltak for energieffektivisering.
Årsaken til at kraftselskapene etablerer virksomhet i markedet for energieffektivisering er trolig
en kombinasjon av at de opplever dette som et marked med potensial for kommersiell
lønnsomhet, samtidig som at kraftselskapenes leverandørvirksomhet (markedsselskapene) har en
rekke komparative fortrinn som de kan utnytte i markedet. Eksempler på slike fortrinn kan være
den løpende kundekontakten (alle norske sluttbrukere er jevnlig i kontakt med sin
kraftleverandør), oversikt over kundenes energiforbruk, samt mulighet til å kombinere
energieffektivisering med strømavtaler (evne til å tilby redusert energiregning i stedet for
redusert energiforbruk). Selv om flere kraftselskaper er på vei inn i markedet er det ingen garanti
at de kommer til å lykkes i fremtiden. Det finnes eksempler på kraftselskaper som har forsøkt seg i
dette markedssegmentet, men som har måtte avslutte/selge virksomheten til etablerte aktører i
verdikjeden.
Som beskrevet i kapittel 3.5 ser vi også tegn til at globale teknologiselskaper som Samsung og
Google er på vei inn i markedet for energieffektivisering gjennom utvikling og integrering av nye
produkter og applikasjoner. Dette er teknologi som forbrukerne kan ta i bruk uten å måtte
involvere elektrikere eller andre aktører fra den tradisjonelle verdikjeden for energieffektivisering.
Ifølge de sosiologiske utviklingstrekkene vil denne trenden trolig fortsette i fremtiden. Foreløpig
er det kun i privatmarkedet, og ikke innen yrkesbygg, at vi kan observere denne utviklingen.
46
6.
Konklusjoner og anbefalinger
Undersøkelser blant medlemsbedriftene i IEE viser at flertallet definerer energieffektivisering som
et viktig strategisk satsningsområde. I dette kapittelet søker vi å trekke noen viktige konklusjoner
fra de foregående kapitlene og på bakgrunn av disse gi noen anbefalinger til strategiske
tilpasninger hos IEEs medlemmer.
Sammenligner vi IEE-medlemmene med elektrobransjen generelt og øvrige bransjer i verdikjeden
for bygg, er det ingen tvil om at IEE-medlemmene fremstår som både optimistiske og aktive i sin
satsing på energieffektivisering. Videre er det ingen tvil om at de produkter og tjenester som IEEmedlemmene kan tilby vil kunne utløse store bidrag til energieffektivisering av den norske
bygningsmassen. Her ligger det åpenbart store kommersielle muligheter, særlig innen
eksisterende bygningsmasse der ineffektiv energiforvaltningen fører til altfor høyt energibruk.
Utviklingen i den norske økonomien og energimarkedene tilsier at dette potensialet vil vedvare i
overskuelig fremtid.
En stor utfordring som elektrobransjen møter er imidlertid at energieffektiviseringspotensialet
som bransjen kan utløse i liten grad synliggjøres i dagens norske beregningsstandard for
bygningers energiytelse (NS 3031) F.eks. kan man i beregningsstandarden legge inn data for
bygningens driftstid direkte (som påvirker energiberegningen), uten at man faktisk trenger å
installere teknisk funksjonalitet som legger til rette for energiforvaltning etter tilstedeværelse. Et
annet eksempel er at energieffektivisering som følge av hensiktsmessig plassering av
varmeelementer og nøyaktig regulering av varmeavgivelse heller ikke gir gevinster i
energiberegningene. Ettersom tekniske tiltak for effektiv energiforvaltning i liten grad synliggjøres
i NS 3031, vil de heller ikke synliggjøres i de ordninger som bygger på standarden, herunder
kriteriestandarder for passivhus, energimerking av bygg og energikrav i byggeforskriftene. De
samme utfordringene møter også bransjen i øvrige rammebetingelser som BREEAM og annen
miljøsertifisering. Dersom bransjens løsninger ikke synliggjøres gjennom energiberegningene, kan
vi heller ikke forvente at de etterspørres. Denne utfordringen har imidlertid enkeltaktører liten
mulighet til å adressere direkte. Videreutvikling av beregningsstandarder, samt næringspolitisk
påvirkning på rammebetingelser er en oppgave som bransjen bør ta fatt på i felleskap, gjerne i
regi av bransjeforeningene.
Ifølge spørreundersøkelsen som er gjennomført blant IEE-medlemmene i forbindelse med denne
utredningen, har medlemmene en oppfatning om at det i hovedsak er lønnsomhet som motiverer
energitiltak i bygg. Undersøkelser blant kundene i markedet viser imidlertid at lønnsomhet som
regel bare utgjør en liten del av beslutningsunderlaget og at de viktigste motivene er knyttet til
miljø- og omdømme. Det er usikkert om denne trenden vil holde seg på sikt. I rapporten til
McGraw Hill argumenteres det for at Norge er et land der det fortsatt er «trendy» å bygge
miljøvennlig og grønt. Dersom strengere krav fra myndighetene fører til at «alle» bygg blir vurdert
som miljøvennlige vil markedet trolig se seg etter andre områder/egenskaper ved bygg der man
kan skille seg fra konkurrentene.
47
Vi observerer imidlertid i markedet at byggeiere og eiendomsselskaper i økende grad opplever et
betydelig avvik mellom beregnet energiforbruk og faktisk målt forbruk. Dette, sammen med økt
fokus på måling, bruk av EOS og introduksjon av energiledelse, vil kunne føre til at motiver knyttet
til lønnsomhet vil være av større betydning på sikt. Det er også viktig å være bevisst på at
økonomi alltid være av en viss betydning for de som skal investere i energieffektiviseringstiltak.
I kapittel 5 ble det redegjort for at det ikke kan observeres tydelige tendenser til omstrukturering
eller bransjeglidning i markedet for energieffektivisering. De endringene som faktisk skjer er ofte
knyttet til enkeltaktører som ut ifra en kommersiell forretningsidé etablerer ny virksomhet eller et
nytt forretningskonsept rettet mot eksisterende bygningsmasse. Videre ser vi noen tegn til at
produsenter og grossister etablerer seg i flere ledd i verdikjedene for å kunne sikre seg at nye
teknologiske løsninger blir tatt i bruk i markedet.
Basert på disse konklusjonene fremmes følgende anbefalinger til strategiske tilpasninger hos IEEs
medlemsbedrifter:
Anbefaling 1: Tilpasning til politiske og markedsmessige rammebetingelser:
Verdiskapning i markedet for energieffektivisering i nybyggsmarkedet og markedet for
rehabilitering handler i hovedsak om å tilpasse seg politiske og markedsmessige
rammebetingelser. Så lenge ambisiøse utbyggere har et slikt ensidig fokus, bør IEEs medlemmer
innrette sin virksomhet og sitt markedsarbeid inn mot de rammer som er av betydning for
kundene og tilby de produkter og løsninger som kommer godt ut i disse sammenhengene. Viktige
rammer som påvirker kundenes etterspørsel er krav i økodesign, energikrav i TEK, passivhus,
Energimerkeordningen, BREEAM, samt Enovas støttemekanismer.
Tabell 6.1 angir eksempler på tekniske anlegg som kommer godt ut i disse sammenhengene.
Tabell 6.1: Eksempler på tekniske anlegg som bidrar til ønsker resultat i ulike rammebetingelser
Ramme
Krav i Økodesign
Energikrav i TEK
Passivhus
Produkter
Nye løsninger til erstatning for produkter som fases ut av markedet (f.eks.
nye belysningskilder til erstatning for glødelamper)
Automatisk solavskjerming, gode tetteløsninger (kvalitet på utførelse),
energieffektiv belysning, varmepumper, energieffektiv ventilasjon og
varmegjenvinning
Energieffektive belysningssystemer, energieffektiv ventilasjon og
varmegjenvinning, varmepumper
Energimerking
av bygg
Varmepumper, solceller, energieffektive belysningssystemer
BREEAM
Varmepumper, solceller, energieffektive belysningssystemer, kompetanse
innen teknisk driftsstart, energimåling
48
Anbefaling 2: Utnytt mulighetene som ligger hos Enova
De siste årene har det skjedd en utvikling hos Enova der tekniske tiltak for energieffektivisering i
større grad er støtteberettiget. Samtidig som at støtte fra Enova gjør konkrete tiltak mer
lønnsomme, oppleves det like viktig blant kundene i markedet for energieffektivisering at Enova
«godkjenner» tiltaket. Dette er noe som kundene opplever gir miljø- og omdømmegevinster.
Det anbefales at IEE-medlemmene setter seg godt inn i ordningene til Enova for å avdekke hvilke
produkter og løsninger som er støtteberettiget. Videre bør medlemmene få en oversikt over
hvilke kriterier som gjelder for at støtte skal kunne utbetales. Løsninger som kommer godt ut i
Enovas støtteprogrammer inkluderer EOS, SD-anlegg, energieffektiv belysning, styringssystemer,
solceller, med mer. Medlemmene bør også sette seg inn i selve søknadsprosessen innenfor de
relevante programområder, slik at de kan bistå kunder som har behov for bistand i utformingen
av konkrete søknader.
Anbefaling 3: Bygg videre på bedriftens kjernekompetanse og inngå strategiske
samarbeid i prosjektmarkedet
I nybyggsmarkedet og markedet for rehabiliteringer etterspørres gode totalløsninger. Her har
evnen til å kunne tilby kundene en godt utformet totalentreprise, som imøtekommer
sluttkundenes behov, avgjørende betydning. Markedet for energieffektive nybygg utgjør foreløpig
en veldig liten andel av det totale prosjektmarkedet. Dersom man innretter egen virksomhet
utelukkende mot denne delen av markedet vil man trolig ikke kunne oppnå lønnsomhet på kort
sikt.
IEE-medlemmene bør derfor vurdere hvordan man kan bli en foretrukket leverandør i
energieffektive prosjekter, samtidig som eventuelle tilpasninger ikke går på bekostning av
bedriftens øvrige aktiviteter. For de fleste IEE-medlemmer vil det trolig ikke skapes noen
komparative fortrinn ved å etablere ytterligere aktiviteter i verdikjeden utelukkende av hensyn til
å kapre andeler i markedet for energieffektivisering. Dersom man i stedet evner å spesialisere seg
innenfor en definert del av det totale verdisystemet, vil man bli en attraktiv samarbeidspartner
for øvrige aktører, samtidig som spesialisering gir konkurransemessige fortrinn innenfor øvrige
prosjekter.
Anbefaling 4: Utnytt mulighetene som ligger i drifts- og serviceavtaler
Gjennom eksisterende drifts- og serviceavtaler har IEE-medlemmer i dag etablert
kunderelasjoner. Ved å ta utgangspunkt i disse relasjonene har man unike muligheter til å skaffe
seg informasjon om mulighetene for energieffektivisering og foreslå konkrete tiltak. Gitt at man
tilbyr og gjennomfører tiltak som imøtekommer kundenes behov/motivasjon, vil man både kunne
sikre at man opprettholder kundeforholdet, samtidig som man kan få gjennomslag for å
gjennomføre ytterligere tiltak.
49
I kapittel 5.1 ble det redegjort for hvordan en bedrift kan gjennomføre en verdikjedeanalyse. Det
er åpenbart at mange bedrifter vil kunne øke markedsverdien av sluttproduktet (driftsavtalen)
ved å utvide eksisterende aktiviteter med energirådgivning for å støtte opp om mersalg. Dette er
aktiviteter som ingen andre aktører i markedet er bedre posisjonert til å markedsføre, noe som
innebærer at bedriften har et betydelig komparativt fortrinn.
Anbefaling 5: Bransjeglidning må øke verdikjedens samlede ressurseffektivitet
Oppstart av nye aktiviteter i bedriften er kun hensiktsmessig i de tilfeller man skaper en mer
ressurseffektiv verdikjede for energieffektivisering. For de fleste aktører i markedet vil dette ikke
innebære at man utvider virksomheten, men tvert imot at man i større grad rendyrker de
funksjoner som inngår som en del av bedriftens kjernevirksomhet. På denne måten vil man øke
sin konkurransekraft innenfor virksomhetens prioriterte satsningsområde og holde
konkurrentene på avstand. Kun i de tilfeller bransjeglidning utløser synergier eller bygger på
komparative fortrinn, bør bedriftene ta beslutningen om å utvide virksomheten til nye
forretningsområder.
50
Referanser
ADAPT Consulting. Kraftåret 2014. (2015)
Berker, T. Presentasjon «Hva kan vi vite om framtidens bo- og arbeidsformer?». (2011)
Enova. Enovas Byggstatistikk 2013. (2014)
Enova. Potensial- og barrierestudie - Energieffektivisering i norske bygg. (2012)
Europakommisjonen. ESCO Market Report 2013. (2014)
Finansdepartementet. Meld. St. 12 (2012–2013) Perspektivmeldingen (2013)
Gedsø S., Bryn I. Energiforsyningskravet i byggeforskriftene. (2014)
IEA. Energy Efficiency Market Report 2014. (2014)
IEA. Market development for advanced housing renovation. (2010)
IEA. World Energy Outlook 2014. (2014)
Ipsos MMI. Presentasjon «Målgruppeanalyse av elektrikere og tømrere». (2015)
Ipsos MMI. Totalrapport fra målgruppeanalyse. (2014)
Kommunal- og regionaldepartementet. Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre
samfunn. (2012)
McGraw-Hill Construction. World Green Building Trends. (2013)
Miljøverndepartementet. Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. (2012)
Norsk Teknologi/Prognosesenteret. Markedsrapport 2/2014. (2014)
SSB. Makroøkonomiske hovedstørrelser 2003-2017. Regnskap og prognoser. (2014)
Thema Consulting Group, Cowi. Energibruk i kontorbygg – trender og drivere. (2012)
TNS Gallup. TNS Gallups Klimabarometer 2014. (2014)
World Energy Council. World Energy Perspective – Energy Efficiency Technologies
Overview Report. (2013)
51
52