1. No category

st
5I
Rapportarkivet
Bergvesenet
e
Postboks3021 N-744I Trondheim
Bergvesenetrapport nr
Intern Journal nr
Internt arkiv nr
Rapport lokalisering
Gradering
5788
Kommer fra ..arkiv
Ekstern rapport nr
Oversendt fra
Fortrolig pga
Fortrolig fra dato:
Nordlandske
Tittel
Div. korrespondanse. Rånaundersøkelsene.
Stavanger Staal A/S
ForfatterBedrift
Dato
Karl IngvaldsenStavanger
1974 .)
Kommune
•angen
Fylke
Bergdistrikt
Dokument type
Div
Råstoffgruppe
Råstofftype
Ni
I: 250 003 kartblad
13311
Forekornster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt)
Råna
Malm/metall
e
Staal A/S
NGU
I: 50 030 kartblad
Nord-Trøndelag
Fagområde
(oppdragsgiver og/eller oppdragstaker)
År.
mendrag, innholdsfortegnelse eller innholdsbeskrivelse
Notater og avisutklipp fra 1970-talletmed vurderinger av økonomi, forslag til videre undersøkelsero.I
ri:..t:?az.r.! •
-
•
r•sA,ET
'
19 73
DRUaTSINNTEXTER
og hardmetallprodukter
valuta
- kurstap
ståliartekter
Salgsinntektet
Div. andre.
kroner
kroner
132.632.522
233.819
132.398.703
beltspene:
disse
med
først
tratrekkes
UTGI7TENE
elektrisk
rekvisita,
Råvn rer, hjelpernaterialer,
etc.
forsikringer
kraft,
vi tilbake
har
er gått
dette
Da
Av
sosiale
og
gasje
lonn.
til
A
63.268.010
693
69.100.
55.100.854
utgifter
13.999.839
dekke:
skal
da er igjen,
Det som
på anlegget
Avskrivninger
av Idnegjeld
Renter
oljeengasjement
ved nikkel-og
og utgifter
Vi
vi får et
må betale
og
ÅRETS
Og
overskudd
formuesskatt
OVERSKUDD
for
skatt
som
5.776.075
6.175.846
1.600.023
på
er beregnet
447.895
122.639
til
325.256
blir
er
fulletendig,
gjengitt
gir
de
nødvendige
beretning,
Styrcts
til resultatet.
som
ESALANSEE
1573
PR.:31.DESZEIVIZZEER
og
1973
Årsberetnhiq
regnskap
13.551.94‹
kommentarer
EIENDELER
224.100
020
35.267.
2. 343.702
Betalingsmidler
Kortstrtige
Langsikttg.:
FOR
CM
fordringer
fordrInger
DRINGSKAPITAL
V a reb. ioldninger
anlegg
Eient.o.-nrner,
SUM
-
og
37.834.622
33.952.000
43.091.674
utstyr
77
114.878.496
REALKAPITAL
G31J1
043.674
D
Kr.ssakreditt,
Pante1an
og
vareleverandører
hin
partialobl.
TIL
GJELD
SUM
skattefrie
Betinget
= EGENKAPITAL:
63. 060.
35.'813.
etc.
ANDRE
avsetninger
Aksjekapital
Reservefond
- Akkurnulert
FINANSIERINGSOVERSIKT
TIL
ER SKAFFET
MIDLENE
ira driften
Netto
gjeld
av kortsiktig
økning
gjeld
av langsiktig
økning
t.nderskudd
VEIE
441
700
98.874.141
4.500.000
12.528.100
1.436.000
2.459.745
103.374.141
11.504.355
SL1K:
6. 305.000
830.000
1.272.000
8.407.000
MIDLENE
av
økning
av
økning
ER BRUKT
omlopsmidler
anleggsmidler
Dette
7.770.000
637.
.
8L407
sertrykk
utdeles
bate
ti1 de anntte
red
Staranger
Staal
kun for bedriftens
hcr cr gitt, er fortrolige og er begetut
må derfor ikke misbrukcs eller meddeles utenfoistående.
sont
SLIH:
000
0122
A/S. Dc oppBsninger
Innholdet
personale.
skrivninger
på anlegget med I alt
kr 5 856 775. Vi har belastet regnskapet
med utgiftene
vedrorende
nikkelprosjektat i Ballangen i Nord-Norge
med
Ialt kr 1 516023. og med jtommandittInnskuddet
I Pelican og Såga mod
kr 84 000.
På den annen side er en del av orstatningen for brannen i Beiseavdelingen
fort itl inntekt med kr 444 000. Denne
posten, som I resultatregnskapet
er
Inkludert
i •Diverse
eksterne
driftsInntekten,
skyldes at vi I meget stor
grad benyttet egen arbeidskraft
ved
gjenoppbyggingen.
Beholdningsøkningen
har ikke medfort
reserveforandrm,
av noen betydning.
Resultatene
for de to siste årene
kan sammenstiaes
slik:
BEDRIFTSFORSAMLING
Aksjonærenes
representanter:
Adm. direktor Sven Nilssen — ordfører
Disponent
Andreas Andersen
Adm. drektor
lan Andersen
Banksjef 1ngebngt Borsheim
Tekn. dtrekter Rolf Kolsaker
Adm. drektor
Magne Nes
Tekn. direktor Finn Ravnaas
Fabrikkeier
Kristian Slayland
De ansattes
1000 kroner
representanter:
Bruttoresultat
-4- renter
Freser Asmund Langeland
Srnelleverkssjef
Odd Lunde
Dreier, klubbformann
Ivar Redne
Valsedraier
Arne Wersland
1973
13 432
-t-
Resultat før
avskrivning
avskrivning
Resultat for
reserveendrinOer
Reserveopplesn.
reserveakn.
STYRE
Aksjonærenes
representanter:
H.r.advokat
Nicolay Wiig — formann
Adm. direktor
Ivar Dybdahl
Adm. direkter
Knut Kluge
Adm. direkter
0. G. Kverneland
utgifter
nerkelprospekt.
÷
kommandittinnsk. olje
+ brannerstatnIng
Nettoresultat
før skatt
De ansattes representanter:
Avdelingssjef
Tor
ChrIstoffereen
Plansliper
Bjarne Ur
ADMINISTRASJON.
Knut Kluge. adm. direktor
Alf C. Pettersen,
salgsdirektør
Finn Ravneas. teknisk direktør
Stein Grotheim, personalsjef
RIcherd Mydland, økonomisjef
Omer Nane. Innkjepssjef
4
—,vanskelute
markedsog valuta.
for ho.d med kurstap på ca 1.6
nellioner.
— 'ororereserve
ved årets begynnelse
med theels ut,lfredsstiLende
Oriser.
— for lav utnyttelse
av produksjonsapparatet
i forste kvartal.
— okende kostnadsmvå.
For å bote på skadev,rkrungene
av
devalueringen
av en rekke valutaer I
begynnelsen
av året. imotekorn myndighelene oss med et bkviddetslån
på 3
kroner, som er rente- og aydragsfritt i 5 år og deretter avdras over 3 år.
Utsiktene for 1974
1972
8 066
5 920 ÷
5 829
7 512
5 857
2 237
6 097
1 655 ÷
3 860
2 600
51
1 604 ÷.
1 260
1 516
1 094
84
405
444
448 -:- 2 759
Det er således en vesentlig
resultatforbedring
fra foregående
år. Det bor
også nevneS at selv om valseverksresultalet
enda rkke er tilfredssiillende,
så viser det en forbedring
fra 1972
på ca.-6 mill, kroner, til tross for at en
ster del av valutalapet
er belastet
valsede produkter..Dessuten
må det
tas i betraktning
at orcirereserven
av
valset matenale ved årets begynnelse
lå
inne til priser som ikke ga ttlfredsstillande dekning. 1 fjorårets beretning
var denne svikton beregnet til ca.
1 mIll, kroner ved levering.
Stoperienes
resultater
har — som I de
foregåendo
år — vært meget gode,
og tesdatene frOmover synes også
svært positive.
Arsakene til at bedriftens
totalresultat
likevel ikke er blitt bedre, kan sammenfattes alik:
Aktivitelen
på hjemmemarkedet
og også
på eksportmarkedene
viser ingen
tegn t1 avslappmg.
og med de ordrereserver våre kunder synes å ligge inne
med. skulle det vrta
unodvend:g
å
tenke på beieggsvanskeligbeter,
Pris-, kostnadsog arbe.dskraftsituasjonen blir oe egentbge problemer.
Budsjettet
viser en ornsetnin3sokning
atå ca. 35 milhoner kroner, og dette
skulle gi multgheter
for betyeelige
forbedringer
av vår lonnsomhet.
Jorpeland,
25. mars
1 slyret for
STAVANGER
Nicolay
Wiig
1974
STAAL
A/S
- styroformann
Tor lan Christoffersen
Ivar Dybdahl
Knut Klege
0. G. Kverneland
Bjerne Ur
Styrets eeretning
og regnskap
for 1973,
samt roy:sors beretrung er fremlagt
Bedeftsforse.mimgsmote
idag Bedriftsforsaml ngen anbefater at årsoPPg,aret
godhennes
og fastseues
av Generalforsamlingen
som selskaPets
regnskaP
for 1973
lorpeland,
26. mars
Sven N1ssen
Bedriftatersamlingens
1974
ordforer
OUE
Cjennom vår 7 % andel 1 A/S Pelican &
Co. K;S er vi som kjent deltagere
I
17 blokker i Nordsjoen.
tilsaramen
1973 har det ikke vært foretatt boring,
seiamtske undersøkelsor
men betydelige
analyse av de
ag en emIattende
Dette
blokkene innebærer.
muitheter
i forbindelse
har vært særlig nodvendig
med at 25 % av arealene skal tilbakeleveres i lopet av 1974. Vår operator,
Conoco. er innstilt på at bare rninimumsog at resten
arealet tdbakeleveres,
for
Man anser muligheteno
beholdes.
I en rekke av blokkene.
interessante
for 1974 er enda ikke
Programmet
at det
fastiagt, men det er sannsyntig
vel bli boret minst ett hull og foretatt
og andre undervidere se.smologeske
Det må regnes med at det kan
sokelscr.
blokker er
våre
ter
år
on adski8ige
ferdig undersokt.
1073 har for Saga vært et år preeet
td den njå
av entense forberedelser
på norsk
konsesjonsrunde
igategværende
S 6V n. br.
kars.remalsokkel
Seiskaper tar her sikte på å ble
arbeidsoppgaver
tildelt omfattende
til den tyngde Saga
bom står i forhold
innen norsk nærings!iv.
representerer
gåg aktivt :nn
selskapet
har
I Norge
av ny norsk petrokjemisk
for reisingen
av Statens
Indt.stre, basert på utnygelso
med Phitlips.gruppen
våtgasskontrakt
Ekofisk. Planene vel bli
vedrorende
mellom Saga,
realisert i et samarbeid
Szatoil og Norsk Hydro. og Sagas
vil ligge på produksjon
hovedinteresser
av polyolefirear.
Vi deltar med 7 % og et forpliktende
belog på inatel kr 700 000 • AiS Pelican &
hvorav er innbetalt aksjekaPital
Co
med kr 70 01,:0 og kommand.gennskudd
kr Sii,3 030.
I Saga Petroleum 4/5 & CO. deltar
på inntil
vi med en samlet forplektelse
kr. 4 000 000, hvorav er innbetalt
med kr 134 800 og kornaks;ekap.:al
med kr 53 100.
mandstinnskudd
Regnskapet
BALANSEN
av våre
Seal folge av oppbyggingen
for å være rustet til å møte
melorniagre
den hoyere oroduksjonstakten
i 1974.
noe hoyere enn ved
er behoidningene
og har en samlet
forr.ge årsskifte,
bokfort verdi på kr 33 952 000.
Vi har lagt stor: s‘tt de samme vur-
deringer til grunn som pr. 31.12. 1972.
synes å være
Vz;re kundefordringer
meget solide, og I likhet med tidligere
år har vi kun hatt uoetydelege tap
til dekning av
1973. Med avsetningen
mulige tap på kr 2 500 000 mener vi at
vurdert.
cr forsiktig
varedebitorene
på
En usikker post er dog fordringen
Stavanger-France,
vårt draterselskap,
hvori det ligger et udekket underskudd
på kr 1 610 998. Denne pesten er
undor •Spesifikanærmere kommentert
på side 14.
sjoner til tallene i balansen•
De fas:e anlegg med maskiner og
og
utstyr cr, etter årets avskrivninger
bokført
fardelte Oprangsavskrivninger,
med kr 43 091 673.
i 1969/70
av Valseverket
(Utvidelsen
kos:et alene ca. kr 42 m:Ilioner.) Med
natudIg
dagens prisnivå har anleggene
nok en langt hayere verde. DatterA/S Ryfylke Kraftanlæg's
selskapet
anlegg er ekke med i denne summen.
STYRETS
•
RESULTAT
Blant annet på grunn av devaluering
av dollar og pund hadde ravareprisene,
spesielt i forste halvår, en gunstig
utvikling, og totalt sen er ravarekostnadene bare ubetydeleg høyere enn året
ble, på grunn av
for. Driftskostnadene
på våren og
dreftsinnskrenkninger
frem mot somredusert arbeidsstokk
meren, heller ekke vesentleg hoyero
enn året for, tel tross for lonnsokninger
utover
og tildels kraftig prisstigning
hosten.
fortsatt grunn til å
Det er imidlertid
som
peke på den sterke belastningen
sosiale utgifter utgjor. Disse har fra
1972 til 1973 oket med 1 mill, kroner, tIl
14,9 mill, kroner, og utgjor 37,7 % av
andel var for
Tdsvarende
lann/gasie.
årene 1970. 1971 og 1972 henholdsvis
31 %. 33.7 % og 35.7 %. Den folgende
tabell viser hvilke avgifter som er
de to sIste årene:
belastet regnskapet
1973
1972
Folketrygdavglft
Investeringsavgift
Elektrisetetsavgift
7 746
I 037
218
6 556
1 009
218
Telsammen
9 001
7 783
1000 kroner
Dessuten betyr økntngen av formuespå kr 66 000
skatten en merbelastning
og utglor totalt ca. kr 115 OCO.
Det bi:r ingen inntektsskatt
for 1973
av forrige års undersiden vi fremfarer
skudd tel fradrag.
er belastet med fulle avRegnskapet
I
s
FOR 1973
BERETNING
konjunkturoppgang
Den internasjonale
som var tydelig merkbar fra begynnelsen
av 1973, forte 1 forste omgang til øket
men
etter våre produkter,
ettersporsel
var
ikke til bedre priser. Ordrereserven
bygget ned til det
på detto tidspunkt
minimum for ras;onell drift. Da
absolutte
av dollar og andre
så devalueringen
valutaor ble foretatt i fehruar, besluttet
drift I 4 uker I
vi å kjore innskrenket
mars og aprel måned fur tkke å være
tap,
tvunget til å selge til betydelige
samlichg som ve ville hatt en meget
i tilfelIe av
uheldig utgangsposisjon
bedrede konjunkturer.
og de
Heldigvis tok både eksportprisene
seg opp videre
hjemlege konjunkturer
ut over året, og ved seste årsskifte
med 15
hadde vi øket vår orchereserve
mill, kroner til 65 mill. kroner. Mot slutten
sv 1973 og forste delen av inneværende
vært meget god.
år har ettersporselen
og prisene har også bedret seg for
Tel
og produkter.
de fleste markeder
tross for disse fornedt Inger — som må
angjeldende
i
sies å være meget store
lands valuta — har vi bare oppnådd
en økning på ca. 9 % 1 norske kroner,
sett i
hvilket er meget beskjedent
og kostnadsrelasjon til utgangspunkt
av andre valutaer
stigning. Devalueringen
har reduog ensidig norsk revaluering
med ca 8 0/0,
sert våre eksportpriser
siste
ved
også
prisleiet
var
og derfor
på enkelte
årssktfre utillredsstellende
Bedrengen av dollarkursen
markeder.
etter nyttår har rettet noe på dette
forhold.
med EF er i lopet av
Handelsavtalen
etter
1973 bragt e olden, og i prinsippet
samme monster som fo: EF.Ineuktrnmene hva vår eksport angar, men etter
monster nva stålemport
såkalt sveasisk
ved eksport
til Norge angår. Tollsatsene
til EF-landene er redusert fra 6 % til
er redusert fra
3.6 %, og Importtollen
12.5 % tel 7.5 % pr 1.1.1974.
med
I forbindelse
Uroen i Storbrttannia
og energiproblemer
arbeidskonflikler
kjøper
har cuort at norske forbrukere
mer her hjemme, og samtidig at engelske
i oket kjøp
er interessort
forhandlere
— blant annet hos oss.
som
Den kolossale kostnadssfigningen
har funnet sted. og fortsatt vil gjore
seg gjeldende — ikke minst som folge
til våren — har,
av tariffoppgjøret
sammen med valutaproblernene.
giort
det meget vanskelig å budsjettere
for fremtiden.
planlegge
og
Omsetningen
økte
Til tross for driftsinnskrenkningen
e 1973 med 11 mill, kroner,
omsetningen
til samlet 131 meli. kroner. Eksportandeten har øket fra 43,8 % til 46.6 %
og skipet tonnasje med ca. 400 tonn til
14.900 tonn I lopet av året. Fordel ngen
har vært:
av emsetningen
%-fordeling
1971
1972
1973
Innenlands
EFTA
EF
Andre
59
29
8
4
56
23
10
11
53
24
7
16
Den store økningen på -andre markeder•
skyldes i det vesentlege stangståtsalget i USA.
tall, cr her
For å få sammenitonbare
regnet sam
Danmark ng Storbritannea
å ulnore EFTA. D.sine utgjor I
frentdeles
1973 ca. 11 av de 24 %
i Danmark og FrankDagerselskaperte
rike viser også betydelkse omsettungsøkninger, samlet ca. 50 % mer enn i
er Danmark bra.
1972 Resultatmesseg
mens Frankrike — til tross lor bedreng —
ta11. Det må
ikke viser tilfredsstillende
av norske
dog nevnes at revalueringen
kroner har medfort en belastning
på henregnskaper
datterselskapenes
holdsvis N.kr 151 000 og 327 000.
i 1973 var 142 mill.
Konsernomsetningen
kroner, hvorav 133 mill, kroner var
produkter.
Staalverkets
Driftsforholdene
medfarte produkDn'tsmnskrenknengene
sjonstap, men ved lojat ennsrts fra alle
var kostnadsreduksjonen
medarbeidere
slik at vi resultatmessig
proporsjonia.
ikke kam dåiIg ut.
Det nye. avanserte utstyret i Valseverket
Produkarbeider nå tilfredsstillende
sjonen har vært jevnt stigende gjonnom
hele året, slik at vi i de s•ste par måneder cr oppe i den takt som budsættet
for 1974 krever. Da rustfritt og syresom gir den
fast stål er de produkter
er en stadig storre
beste lonnsernhet,
dominert av
del av våre valseprogrammer
Og etter de indikadisso kvaliteter.
eir, er
sjoner som våre eksportmarkeder
blant de beste i kvalitet
våre produkter
og utforelse.
har det vært en
Også i Hammerverket
bra produkslonsekneng.
hadde relativt svakt
Sandstopenet
3
6
be:ege de ferste kvartalene,
men dette
har bc eret seg vesenteg i annet ha:vår.
eter at cet mot slutten av året rIer vært
hee akeveet. Tatalt korn prodeksjonen
ut
19 ';', entster foreeeende
er. Dez er en
rtmeet eterk ettereporseiseening
for våre
stseeetoue
produkter,
og fra aegust
har vi kjurt avdelingen
på 3 skift.
Utfekturert
tonnasje er derved oket
med 3 % fra foregående
års nivå, og
lonnsemheten
er god.
I de tterege avdehnger
har det vært
vekshunee
RAVARER OG
I-IIELPEMATERIALER
Aret :973 ble r.oen!unde som vi hadde
regret mcd i budsætter
og proencser.
bertsee fra pesfarl på grenn rer valutaforee:eene
ferste kvertal. 1 annet
hnhiår ble forec:dene
gradvIs forandret.
Forareket
hjernme ukte, og det samme
eyntes å gjelde ettersporselen
1 utlandet
— med lengre leveringuider
og okende
pretor som resdltat.
Senere på neuen kom ottekrisen
som
rrectIntze ',.resphet art .kke eunst
f..tr atbe varer sem ble laget
av cee
ft.or eeefe-teeket
var
ste,: ,Jrufer proefJesjener
Pnest.gn.ntaro•
var
re.ativt
beeee"Ine
bortsett fra ohe og
som stee ca. 100
Selv om
pesceegangen
annet halvår var
morterat. ble sot last grunnlag for moget
sterk er.set entng i 1971. Kontrektene
sem ble tnneett
gir i etar utstrekning
ecreeng tri prmluetering
ettor hvert som
en eer revikeeeen, og i :epet av jehuar
te74 har meedelelser
ore krafttg pree
steentng strontmet
inn
PERSONALFORHOLD
Ved erets uteene var det ansatt 1152
perseeer
vee ectereten, en ar nine på 43
fra fereet
ersseeze. Dette nar. earemeneen
rned tre-sketsk;aringen
samt den cpptrappede
takt i
Valseverket
og feranhggeree
avdelinger.
Timeferbreket
var ca. 70 000 lavere onn
i 1072. Det skyldes driftsinnskrenkning
ce er arbeefsetokken
frem mot somreeree var eynkende, og at akningen
er steedd mo: slutten av året.
Det er en redeeg restrammete
på
zeneetekraftmareedete
men v: har likevel
fett eettreet vert bekey — og stort sett
nied tolk fra dtstnkter. Vi merker noo
mere eetnnonerekk.
men i forhotel el
beereter
vr kan saremenegne
oss med,
cr den ekevel beskjeden.
4
Det har vært et meget gedt forhold
rner,orn de ansatte og bedr.ftens.ledelse,
oe de forskjellige
samarbeidsorganer
arbeider aktnit og godt.
BEDRIFTSFORSAMLING
OG STYREREPRESENTASION
I henhold
gjeldende loy ble det 27.9.
1973 holdt konsteuerende
Bedriftsforsameng
pe Jerpetend. Samme dato
b!e der valgt nytt style, hvor også
represententer
for de ansatte. avdelingss1ef Ter lan Chrtstetiersen
og plansliper
B,erne Ur, ble emvalge
Deekter Fredrik Munck trådte ut
av styret, og adm. drrektor Ivar Dybdahl
ble valgt inn. Styreformann
og do ovrige
styremedlemmer
b:e gjenvalgt.
ELEKTRISK KRAFT
Vårt datterselskap
A/S Ryfylke Kraftanlæg. er fortsart hovedleverandor
av
elektnak
kraft. Nedboren
har hele året
wer: tteredsstelende.og
begge stasjottene er kjart for fullt. Ved utgangen
av ere: ear magas.nfylengen
100 %.
TaL,l'en
C;,r sornmerningstell
for
produkzeonen
og eink;apt kraft de to
siste årenet
Me:toner
kWh
19/3
1972
Produsert
Innkjapt
46,5
23,9
41,9
25.7
Tetal enereierneetn.
70.4
67,6
Staelverkets
enereiforbruk
var 61.4 mill.
kWh mot 62.2 året for. Nedgangen
I
forbruket
er en folge av innskrenket
drift
i mars og april. cg oeså ytterbgere
redusert prodeksjen
i Smelteverket
for
å eenee mellorntagrene
av stål i hanooni
med ekteeteten.
Det er levert 5 5 milt. kWh til Samkesringeneeet.
Pesen på Innkjapt kraft
har steget sterkt i 1973. og gjennomsniespesen
pr. kWh har gått opp med
0 8 are fra året for. Den nye kraftkontrakten
med Lyse Kraftverk.
som
gjelder fre 1.11.73 innebrerer
en ytterlieere okntng i året sem kommer.
Både overfaeneenett
og produksjonskapaseet tes:er at si overskeelig
fre,ned vii kunre få dekket etektnsitetsbehever, eg med ce gjeldende
reeetpriser vil vt fortsatt — i forhold til våre
konkurrenter
— ha en fordel av rimelig
kraft. Dette gjelder i særlig grad vårt
eget kraftverk.
TEKNISK
hvor det b:ent annet m tas spesielle
hensyn i foru.ndelse
med ve:ferdsartleggene
Utvidelsen
må også ses på
sem en meirettet strukturertng
av sespedaktivitezen.
hvor vi e;ennorn begge
våre stoperter oreeker å befeste posisjonen sorn predusent
av heyverdig
stopegods. Ikke minst vil industriutviklingen
beeert på elje og petrokjente her I
Nerge getre seg sterkt gjeldende
I
fremeden.
I Sanzistni)oriet
er derfor også en viss
fornyese
nedvenceg, og det bor eilerede
i 1974 bh fcaetat: treedelsor av varmebehanehrtres- og pussenkapaseeten.
RokrenseprobIernot.kkeniSmelteverket
her vært vurdert Ira forskeeeige stder,
og man er ferelabej kommet bi at instaltasjon av A0D-prosessen
(Argon-OxygenDocarbertealien)w1
være et gunstig
alternativ
Denne vii semtidig med
reduksjon
av rekutslipp.
også gi betydelig kapasitetsnkning
og kvalitetsforbodringen
mens bant rokrensning
utolukkenda
blir en betydelig
kostnadsbelastning
såvel I anskoffelse
som i dreft.
Ulbyggingen
av stopertene
og installasten av AOD-prosessen
representerer
betydeke
investeringee.
som vd være
avnengio
oftenti.se
lån og tilskund.
VI håper på mynchunetenes
velvihe, da
disse retak oeså representerer
ferbedring av weeidsplassene
på lorpeland.
SAMARBEIDE
Samarbeidet
i TESA, deltagelsen
I
NORCAST-gruppen
ott vårt medlemskap
i det svenske JERNKONTORET
er fortsatt verdifullt
og frektbringende.
Fra
1. jettuar deltar vi ogere I Stetelsen frer
metallurgisk
forskning
og er aktivt
med i rammeprogromvirksomheten
ved
Metallurgiska
forskrengstationen
i Luleå.
EDB - SAMARBEIDET
Med den raske utviklmgen
av de fire
sarnarbeldspartnetnes
behov for databehandling,
mette A/S Jærdata bytto til
en storre maskin. en IBM-370-135.
allePede etter tre år. Den nye maskinen
ble installert i desomber
1972 og har
eeterhvert vist seg å svare til forventningene. Det forberedes
nå en-linesysbemer for tilknyteng
til terminaler
hos
brukerne.
Nyaniegg og utvidelser
Belseavdelingen.
som brant ned i januar,
er glenoppbygget
og ble tatt i bruk
igjen fra november
Dette proslektet
er
grundtg gernnomarbetdet.
or, vi har
valgt produksjonslosninger
som tildels
avviker fra det ganee monsteret.
I dette
ligger at vi i eget tilbygg plaserer
stangrenseatilegg
og ny spylebeis, en
losning sern vit gi vesentlig
mere rasjonell drift. Dette stste anlegget er forteatt
under bygging og planlegges
å være
i full drift fra begynnelsen
av mai. I
gjenoppbyggingepenoden
har produksjonen gått knirkefritt
i provisoriske
lokater.
Andre investeringer
har. som folge av
efe vanskelige
forhold, kun vært av vedIikehnldsmessig
karakteer og av beskjedent omfang.
OPPGAVER
Andre aktiviteter
• NIKKELPROSPEKTERING
FREMOVER
ftrosjektarbeidet
i forbindelse
med utvIdelse av skalletopenkapasiteten
har
vært meget omfattende,
men forskjellige
alternativer
er nå otarbeidet.
Nåvterende
kapaseet for skaltsteping
er
fullt utnyttet, og det er dessuten for fremtrelen nocivendtg — i det vesentlige
—
å drive denne virksomheten
på 2 sket.
Det er deesuten onskelig å gjore stoperiene sorn arbeidssted
mest mulig
miljovennlige.
Anvendelse
av kvinnelig
arbeidskraft
må også tas med i betraktning I våre frembdige
driftsopplegte
'
Akteriteten
i Ballengen har Or,så
1973
i det vesentlige
testårt av dermentboring VI her i att heret ea" 5000 meter,
oy i storre grad enn ticl1/2ete foretatt
dypere bobretee
N.kkeigeheeen
Mairnen er forts:az av s:Irtirne q;Onrornsnitt surn ttet tnen på fethend bedee
konstetere
men mainemeneden
rter hitte teet seg å være betydoile
sierre
enn tiokere
antatt. De: synes dessuten som om store mengder av bergartene som finnes i feltet. er anvendbare
som vemukk. hveket vil gi et verdifullt
tilleeestedrag
til en eventuell dret.
Etter at de stste euppterende
baringene
nå der foretee i 1974. vil arbeidet bli
konsentrert
om å få frem et okonornIsk
kartserk for cmrådet, og dermed ce
nodvendiree inetkaejerter
for å sette
1 garg med dret. Den senere bes Mskusjoner om resserskr.se
og nevaremangel
har forsterket
vår tro på at vi her har
med et frembelig driftsprosjekt
å gjore.
5
tirn
on
Leting etter nikkel
i gang i Ballangen
foretatt
Undersokelse
av NGU i Trondheim
Staal A/S har satt
Stavanger
utnyttbare
etter
Igang leting
I Rånafeltet
nikkellorekomster
I Nordkommune
I Ballangen
AftenStavanger
land, melder
med
forhandlinger
blad. Etter
har StaIndustridepartementet
handgitt
fått
Staal
vanger
adm. dioppl3ser
dette feltet,
rektor Knut KInge til avisen.
undersokelse
teoretisk
En
Karl Ingav direktor
foretatt
Geologived ?Norges
valdsen
konkluderer
ske Undersokelser
er interesmed at Ranafeltet
sannsant. Det er overvelende
undersøkelser
synlig at videre
felt,
avgrenset
av et nærmere
innen RanafelBruvannsfeltet
tet, vil falle ut med positivt resultat.
Staal vil med det forStavanger
tll seg en berseverksinste knytte
som skal stå for undersøgenior
kelsene pa stedet.
vil nå i forVårt engasjement
seg om en
ste rekke konsentrere
videre analyse av feltets nikkeltnnFørst I an.
hold og drivverdighet.
med
nen fase kan det bll aktuelt
vil kreve atskillig
drift. Analysen
tid, og vi regner med at den forst
innen tre til fire
vil vmre ferdig
år, sier dIrektor Kluge.
som er et
kommune,
Ballangen
er sterkt
grubesamfunn,
gammelt
i
i nye arbeIdsplasser
interessert
Staal A/S
og Stavanger
industrien,
med dihar derfor hatt kontakt
1 forrtbyggingsfond
striktenes
fremtidig
med eventuell
hindelse
I Ballangen.
aktivitet
fra i
erfaringene
Det er særlig
I 1969 som er baknikkel-krisen
for letIng etter nikkel ingrunnen
De norske fo- '
nen Norges grenser.
lav
har en forholdsvis
rekomstene
men de siste års utnikkelgehalt,
—
vIkling innen grube-teknologlen
nikkelmed de høyere
kombinert
prIsene — har ført til at det igjen
kan være nyttlg å kaste blIkket på
Stavande norske feltene, melder
ger Aftenblad.
)rerne. Israelerne fryktet at den franske Toulon-flåten
nn mens kanonbåtene bunkret i Middelhavet. og for
enne situasjonen var det utstedt papirer solll beviste
dde solgt de fem kanonbatene
til den norske styretanende far.
Disse detaljene
fra den fantastiske bortforingen,
som en hel verden fulgte med oplimerkibmhet
Q
spenning,
blir avslort
av en danske, den 53 år gamle Knud Lind-
hohn Petersen,
i dagbladet
kern. Lindbotm
Petersen
tegnet
som
profesjonell
Fortsatt
siste
side
•Polittblir ›t,e.
meane-!.
palte
6
'.
Bondevik h
reell statsin
John Lyng og Hallvard
Oslo-kontoret. 7.
At Kongen har gitt sta
soke dannet en ny flertalls
blant de fire borgerlige par
Seip og Lars Korvald gir a
Itar partigruppenes
fulle t
Adresseavisen
få r opplyst
at
Kjell Bondevik
stitte
ganske
bestemte krav og at disse ble akseptert av partienes
representanter
før han erklærte
seg villig til å
forsøke og danne regjering.
Bondevik krever blant annet at statsministeren
selv skal ha det avgjørende ord når det gjelder
hvilke
personer
som s
Eika var alte
49
7f,
Staranger Aftenblad
Ballangen kommune ligger ved fjordarmen Ballangen pd sorsiden av Ofottjorden, ikke så langt fra Narvik. Bildet Mser utsikten
1ra Råna-feltet, hvor Stavanger Staal A;S nå skal drive grundige malm-undersokelser.
Stavanger Staal A.s leter
etter nikkel-malm i Norge
Håndgitt felt i Ballangen i Nordland skal nå undersokes
Av Einar Hauge Nilsen
Nikkel-krisen
i 1969 skapte
vanskeligheter for spesialstålindustrien, og for Stavanger Staal
A/S på Jorpeland førte krisen til
at bedriften var nær en tvungen
omlegging av produksjonen
på
grunn av manglende nikkel-tilgang. Dette har ført til at Stavanger Staal A/S nå leter etter
nikkel innenfor Norges grenser
og har festet seg ved Råna-feltet
som ligger i Ballangen kommune
i Nordland. Etter forhandlinger
med Industridepartementet
har
L Jørpeland-bedriften
fått håndgitt
dette feltet.
— Nikkel-krisen satte en alvor, lig støkk i oss, som rimelig kan
være, sier direktør Knut Kluge
ved Stavanger Staal A/S til AfI tenbladet. — Vi begynte å spekulere på om det innen landets
grenser kunne finnes nikkelkilder, som for framtiden kunne gi
oss en viss sikkerhet mot streiker eller politiske aksjoner som
kh forstyrre leveransene av nikt kel. Under krisen 1 forfjor, brøt
t. det som kjent ut streik hos de
største nfickel-leverandørene.
Nikkel blir etter hvert vårt
viktigste legeringselement. I 1972
regner vi således med å kjøpe
inn nikkel for ca. 20 millioner
kroner.
Den svenske spesialstålindustrien regner med at deres nikkelforbruk vil øke med over 100
prosent i lopet av en 5 års pe:t riode. Nye materialer krever mye
3t nikkel, eksempelvis kan nevnes
at til tankene som lages til gass, skipene på Rosenberg, brukes 9:e prosentlig nikkelstål.
Når det gjelder vår tanke om
å kunne bli selvforsynt med nik
f- kel, tok vi allerede i slutten av
1969 kontakt med Industridepartementet for å få brakt på det
rene hvilke av de norske forekomster som kunne være disponible for nye undersøkelser og
1 av 1nteresse for eventuell framtidig drift, sier direktør Kluge videre.
— Vi flIck hAndgivelse på RAna-feltet 1 Ballangen. Det feltet
har gjentatte ganger vært viet
1. stor Interesse. Under siste verdenskfig ble det, spesielt fra
tysk side, foretatt en del undersøkelser. Også etter krigen har
)' feltet vært omfattet med en viss
1nteresse, men siden 1960 er det
te
Skke foretatt nye undersokelse.
1 I mIdten av forrige århundre
,1 var det flere mindre nikkelgru,. ver I gang 1 Norge. I alt har det
dere undersøkelser av et nærmere avgrenset felt, Bruvannsfeltet,
innen Råna-feltet, v11 falle ut
med positivt resultat.
1
Sagt på en annen måte skulle ,
det her være gode muligheter
for drivverdige forekomster, og
Stålverket vil med det første
knytte til seg en bergingeniør
som skal stå for undersøkelsene
på stedet.
— Vårt videre engasjement vil
nå i første rekke konsentrere seg
om en videre analyse av feltets
nikkelinnhold
og driverdighet.
Først f annen fase kan det bli
aktuelt
med drift. Analysen vil
kreve atskill1g tid, og vi regner
med at den første vil være ferdig innen 3-4 år, sier direktør
Kluge.
Cammelt
Adm. direktør
Knut Kluge: — Nikkel-krisen
vært drevet, eller vært forsøkt
drevet,
10-15 torskjellige
i landet.
ler av lavprosentlig
steder
Da de norske forekomster har
forholdsvis lav nikkel-gehalt, har
de ikke kunnet konkurrere med
forekomster i andre verdensdeler. Spesielt er Sudbury-distriktet i Kanada vetkjent, og Ny-Kaledonia er også storprodusent av
nikkel.
I løpet av de siste år har det
Tar en i betraktning
C ode
ulighefer
En teoretisk undersøkelse som
direktør
Karl Ingvaldsen ved
Norges Geologiske Undersøkelser har utarbeidet, konkluderer
med at Råna-felter er interessant.
Han omtaler det som et resonabelt objekt nikkelmalm-prosjektering, ettersom det synes å innebære meget betydelige potensia-
nikkelmalm.
den øken-
interesse lavprosentlig nikkel-malm de aller seneste år, er
det overveiende sansynlig at vide
imidlertid
skjedd en rivende utvikling
innen gruveteknologien.
Og dette kombinert med de høyere nikkelpriser, har ført til at
det 1gjen kan være nyttig å kaste
blikket på de norske feltene.
satte en støkk i oss.
1
gruvesamftmn
Ballangen kommune er et gammelt gruvesamfunn. Så langt tilbake som på 1600-tallet ble det
drevet kobbergruver med smeltehytte ved BjørkAsen Grubers nåværende reguleringsmagasin ved
Børsvatn. Bjørkåsen Gruber har
drevet siden 1910, og driften har
kontinuerlig beskjeftiget opptil
255-300 mann. Imidlertid er bedriftens reserver av kobber/svovel-malm brukt opp, slik at det
er blitt nødvendig å gå til driftsstopp. Det lokale samfunn er derfor sterkt interessert i nye arbeidsplasser
I industrien,
og
Stavanger Staal A/S har derfor
hatt kontakt med Distriktenes
Utbyggingsfond
i forbindelse
med sin eventuelle framtidige
aktivitet i Ballangen.
SSEUUUU
Stavanger Staal A/S som beskjeftiger
noe over 1100 ansatte, har et variert produksjonsprogram
med hovedvekten
lagt på spesialstål i va!set, smidd og støpt utførelse. Med
60 års erfaring og en moderne utrustrdng etter omfattende
nyinvesteringer,
er bedriften rede til å møte nye krav og
utfordringer.
Bergingenier/geolog
I Råna nikkelrnalmfelt
i Ballangen i Nordland skal vi
i løpet av en periode på 3-4 år foreta videre malmundersøkelser. Arbeidet vil i første rekke innebære
detaljerte
undersøkelser av Bruvannsforekomstene,
men vi tar også sikte på regional malmleting.
Det vil bli anvendt forskjellige
undersøkelsesmetoder, bl.a. blir det aktuelt med et beiydelig boringsproaram. Arbeidene som skal påbegynnes snarest,
vil for en stor del bli satt bort på entreprise.
Til å lede arbeidene i felter og forestå rapporteringen søkes en yngre bergingeniør/geolog,
helst med
erfaring fra lignende virksomhet. Bopel Trondheim.
Skriftlig
søknad med
sendt oss snarest.
opplysninger
3,797/
6. .
I
L
utførlige
'
I
bes
I
Budvikarer
at-
trenger snarest en del
Stavanger postkontor
budvikarer.
C
g.
LOnnen er for tiden: Under 18 år kr. 49,40 pr. arbeidsda
18 år kr. 63,00 pr. arbeidsdag.
Over
til budsjefen.
Henvendelse
I STAVANGER
POSTMESTEREN
Haakon VII's gate 6
4000 STAVANGER
Sjåfører
på
skal inntas med tjeneste
Et par faste sjåforer
til
Overforing
i Stavanger.
godsombringelsesbilene
er aktuelt senere.
busskjoring
bor være kjent i byen, og i alderen
Vedkommende
i kl. 2 er en fordel, men ikke
20-25 år. Forerkort
betingelse.
Skriftlig soknad bilagt VarsdelSattt5t 05 arstise attsotcs
NSB, Stavanger.
kan sendes Distriktasjefen
Øvd kontordame
ved mitt kontor
kontorarbeid
søkes til varierende
i Kirkegt. 23, Stavanger.
— Skriftlig
Fri hver lørdag. Gode lønnsbetingelser.
til
attester
og
byrd
nsvitnes
søknad med eksame
OusdalAssuranse
v/Ola
Ousdal,
tif. Algård
192:
UNGMANN
VI SØKER
og prising, til vårt VVSinteressert i tallbehandling
kontor. Stillingen er utviklende og gir muligheter
for en oppvakt og kvikk mann.
kl, 8 ti1 kl. 16, lordagsfri.
Kontortid:
forotpostrn
6
Mandag 8. mars 1971
:Utnyttbare nikkeliif
or
ek
om
ste
r
I•
•
Ballangen?
Mehamn
I
tørrlegges
Fra
Nen
og med 1. april
kjapes
i
må pil-
ItikSLIeViS
i
Me-
hamn. Dette for øltørste sjeler
så beklagelige faktum var det
resultat avstemningen
I Garnvik kommunestyre
bragte da
spørsmålet
om fornyelse av to
bevillinger
for salg av ol
skat t ek lasse to forleden
var
oppe til behandling.
Straffeting
2. juni
opp
på
rier
vcar,1
lands
vår-sesjonen
lenge
hvor
til
4
vare,
naeasr
IStavanger
Staal
foretar
undersøk' elser
i Råna
Ny fremtid for Ballangen og grubedriften?
Halogaland lagmannsrett
har
berammet
sitt ordinære straffetkig
for Nordland
lagsogn
denne varen til 2. juni.
Det er enna for tidlig å si noe
om hvilke saker som kommer
eller
•
Bodo,
linget
.sier
seih
li
nt
kom-
statsad-
Stavarger
Staal A:S har satt
igang leting etter utnyttbare nikkelforekomster
i Rånafeltet
i Ballargen kommune, melder Stavanger Aftenblad.
Etter forhandlinger
med
Industridepartementet
har Stavanger Staal fått håndgitt
dette feltet, opplyser adm. direktor Knut Kluge til avisen.
En teoretisk undersokelse
foretatt av direktor Karl Ingvaldsen
ved Norges Geologiske Undersokelser konkluderer
med at Rånafeltet er interessant.
Det er overveiende
Nord-
Framtid.
sannsynlig
at
videre
Dist rik tenes
Utbyggingsfond
t•
brbindelse
med eventuell
fremtidig aktivitet
i Ballangen.
Det er særlig erfaringene
fra
nikkel-krisen
i 1969 som er bak-
Bildet viser flotasjonsverket.
grunnen
for leting etter nikkel
innen Norges grenser. De norske
forekomstene
har en forholdsvis
lav nikkelgehalt,
men de siste års
utvikling
innen grubeteknologien
IKKE BARE SKREI
Det er ikke bare skrei som skipos fra Lofoten
i disse dager.
Dypfrosset
hvalkjøtt
fra sesongen I fjor går også ut I pene partier, og her lastes
en ladnIng
hvalbiff
ombord
1 Bergenske
«Ara» I Svolvær.
un-
dersøkelser av et nærmere avgrenset felt, Bruvarnsfeltet
innen Rånafeltet, vil falle ut med positivt
resultat.
En saga
blott
Stavanger
forste knytte
ingeniør
som
søkelsene på
Vil jeger- og fiskerforeninger bli en saga blott I fremtiden?
I Sørreisa
ser det i
hvert fall ut til at det vil gå
Vårt engasjement
vil nå I
første rekke konsentrere
seg om
en videre analyse av feltets nikkelinnhold og drivverdighet.
Først
i annen fase kan det bli aktuelt
den veien da fremmøtet til årsmøtet forleden var lik null. Foreningen har tidlIgere
vært
Staal
vil med det
til seg en bergverksskal stå for understedet.
Veistubbpå
2900 meter
et problem?
med drift. Analysen vil kreve adskillig tid, og vi regner med at
den ferst vil være ferdig innen
tre til fire år, sier direktor Kluge.
meget aktiv med 200 — 300
medlemmer.
Man beklager sterkt det hele
da en av hovedoppgavene
for
foreningen er kultiveringen
av
fiskevann. Men så lenge det er
flsk 1 vannene later det til at
Ingen interesserer
seg for det,
beter det.
•
Ballangen kommune, som er et
gammelt grubesamfunn,
er sterkt
interessert
1 nye arbeidsplasser
industrlen,
og Stavanger
Staal
AIS har derfor hatt kontakt med
• Oppleggtil
Stjal
strøm for ' ny øldebatt
å varme i Øksnes
seg
Fra Lolotpostens
Vesterålskontor:
Dette kan man vel kalle en
iskald
hverdagstragedie:
En
tiltalt
35 år gammel
Bodømann møtte i Bodø forhørsrett
her om dagen, og der kom det
frem at mannen en sen høstkveld I fjor frøs 511I-,på hybelen sin at han en mørk høstkveld koblet om på endel ledninger og skaffet
sitt rInge
krypinnlysogvarmeH
. anvar
utenintekt, og,kultne $ forhånd
bare
bruke
stearinlys
— kombinert med de høyere nikkelprlsene — hat ført til at det
igjen kan være nyttig å kaste
blikket på de norske feltene, melder Stavanger
Aftenblad,
Man kan vente seg en frisk elog vindebatt
1 kommende
kommunestyremøte
1 Øksnes. llt fra
påtegning
fra politiet går nemlig formannskapet
Inn for at man
skal nekte Centrum kafeteria
bevilling for skjenkIng av øl I alle
skatteklasser,
samt vin, slIk det
er søkt om. Eieren av kafeterlaen har l sin søknad anført at formannskapet
nok er klar over at
hans bedrift kommer 1 bakgrun-
nen hvis det hotell som er planlagt på.Myre får disse nevnte
retUgheterOg Skkehan. Eteren
som lys- og varmekilde.
Men 10 sier videre, at han går ut fra at
E-verkets
kommunestyret
folk ante uråd og
I sin behandling
oppdaget
er såpass ansvarsbevisst
hva
som
hadde
at hans
skjedd.
bedrift, som har vært drevet 1 7
For dette tyverl av
strøm måtte han svare for 1
år, fortsatt får rett til å eksisteforhørsretten.
re. Centrum kafeteria på Myre er
Byfogden
lot
Imidlertid nåde gå for rett og
nå under restaurering.
Det er anga mannen betinget fengsel i
satt utlært kokk og servitor som
21 dager med to års prøvetid
ffi
skal lede det daglige arbeid i beuten tilsyn.
• drIften.
•
Fra Lofotpostens
Vesterålskontor:
Fylkesveiparsellen
Sandnes —
Dalen 1 Andøy er stukket. Planavdelingen
ved Nordland veikontor har laget et kartutsnitt
av
området.
Like nord for Sandnes
krysser
traseen
innmarken
i en
lengde av 400 meter, Inen da den
berørte grunn for det meste ligger brakk og er av lav bonitet,
mener planavdelingen
at denne
overkrysningen
er av liten betydning.
Videre
følger
traseen
strandlInjen
frem til Dalen. Parsellen er forutsatt
bygget etter
klasse III a med en bredde på
4,5 meter og den totale lengde er
2900 meter.
Andøy kommunestyre
har enstemmIg
gitt veiplanen
sin tilslutning og ber Veivesenet foreta
de tekniske
og økonomiske
beregninger
som er nødvendIg for
å få planen frem til snarlig offentlig bevilgning.
Kommunestyret går prinsipalt
inn for å by
de berørte grunnelere
erstatning
etter pristakst.
De nærmere
detaljer 1 denne forbindelse skal forelegges kommunestyret
til endelig avgjørelse når grunneierne
er
kontaktet.
Det var ikke særlig stort ordskifte om denne saken, men man
kan sammen med k ommunestyret undre seg over at det går an
1Vluligå bygge
radarstasjonen
å Lovunden
Det er ingen iCeefl learång,men
det er teknisk mulig å reise den
planlagte
radarstasjonen
på Lovund i Luroy i stedenfor på Træna, sier representanter
for Forsvaret til Rana Blad etter en befaring torsdag. Det er protester
fra naturvernhold
som har fort
til at man ser seg om etter andre
alternattver
enn Tt2ena. Man tør
ikke si noe om hvilken betydning
et radaranlegg
vil få for fuglebestanden på Lovund, som er en
av de rikeste fugleoyer på Helgelandskysten.
Plaseringen
av radarstasjonen
vil bli avgjort i lopet
av året. Midler til å bygge anlegget er allerede bevilget•
la
en
veistubb
på
2900
meter
ligge ubygget i flere ar, når man
hører at Andoy Meieri, allerede
for flere år tilbake, beregnet
å
tape 12 000 kroner pr. år på grunn
av den manglende
rundkjøring.
Når Veien blir bygget betyr det
at man slipper å snu på Sandnes men kan kjore rundt Bjørnskinn.
tafotpostrn
2
Tirsdag 9. mars 1971
Store muligheter for
drivverdige kobberfelt i
Vaddas
— Det er ikke bare Ballangen
og mulighetene
for å utnytte
nikkelforekomstene
her som er interessant
fra et geologisk
synspunkt.
I det påtenkte
området
for
nasjonalpark
i Øst-Pinnmark
driver
man
nå undersøkelser
med
tanke
på mulig
grubedrift,
men
størst
interesse
knytter
det seg
likevel til kobberfeltene
som strek
ker seg fra Vaddas
over Reppe
til Moskodalen,
og områdene
I
Kvenangen.
Opprinnelig
var
det
Biddjovagge
Gruber
som
hadde
fått
håndgivelse
på undersøkelser av disse feltene,
men av praktiske
grunner
ble
rettighetene
overdratt
til AiS Bleikvassli
Gruber. Det er meningen
arbeidet
skal
være avsluttet
i 1974, dersom
man
på det tidspunkt
kan si med sikkerhet
om forekomstene
er drivverdige,
eller ikke.
Det er byrksjef
Hans Ross i Industridepartementets
bergverkskontor
som gir disse
opplysninger til Lofotposten.
Byråsjefen
understraker
at det selvsagt
er for
tidllg å ha noen mening
om hvorvidt det blir aktuelt
å åpne ordinær drift på noen av disse feltene
innen overskuelig
fremtid,
men
gjør det samtidig
klart
at mulighetene
for å finne nye, drivverdige malinforekomster
i Nord-Norge synes
store.
— Sotn
dersøkelser
unkjent
dreV staten
i Vaddas
i 1950-årene,
DEN NÆR
80 AR GAMLE
HANS PERSEN
fra Gulbojokk
i Tanadalen
mistet livet ved en trafikkulykke
sent
fredag
kveld. Han ble påkjørt
av
en personbil
og døde momentant.
VED HALV ATTET1DEN
LØRDAG
KVELD
ble Kristen Salomonsen, Leknes
påkjørt ved Roni Kiosk på. Leknes. Sjåføren av bilen som er fra
Borge,
hadde
ikke
sertifikat
Politi
og lege kom straks
tilStede og like etter
også
sykebilen, som bragte
den skadede
tiI
sykehuset.
Overlege
Seland
ved
Gravdal
sykehus
sier til Lofotposseg om heller
ten at det dreier
små skader,
men Salomonsen
må
regne
med noen dagers
opphold.
Det ble tatt blodprøve
kommende
sjåfør,
som
den yngre garde.
Saken
etterforskning.
av vedhører
til
er under
uten at man den gang kunne trekke sikre slutninger,
fortsetter
han
I Moskodalen
har det tidligere
væt
grubedrift,
men i meget
liten skala, og i Kvenangen
er det ogsr
gamle gruber.
Det er en kjent sak
at store
områder
er «neddysset
med kobber,
men problemet
er
påvise
konsentrasjoner
som gjo.
det regningssvarende
med drift.N
har man de senere
år hatt
skyhoye priser på nettopp
kobbor,mer
de har nå inntatt
et mer normall
leie igjen.
Hvordan
prisutviklin
gen blir i årene
fremover
er det
selvsagt
umulig
å kunne
si me0
sikkerhet,
men oppfatningen
er
nok at det må legges strenge
forretningsmessige
mål på den avgjørelse
som omsider
skal treffes
Jeg regner
om drift
eller
ikke.
imidlertid
med
at man
relativt
raskt
vil kunne ha nødvendig
materiale
for å kunne
avgi et svar
slutter
byråsjef
Ross.
Svolvær
20.30. Mange
kl.
SIL, håndballgruppa
fine
- - Det vil bli foreslatt
for bud
mot de fleste
former
for privat
formidling
av arbeidskraft
i en
proposisjon
om endringer
i -ysselsettingsloven
som vil bli
agt
frem for Stortinget
i inneværende
sesjon,
sier ekspedisjonssjef
Hans
Arisholm
i KommunaL
og
ar-
kl. 18.30 - 21 (V)
DAYID
tIVESEY
RMIOSE MåSSZY•7
i
undersøkelsene
for
finner
man na del
beidsdepartementet
til Lofotposten.
Det interne
tjenestemannsutvalget som ble nedsatt
i fjor sommer, har utredet
spørsmålet
om
arbeidsutleiefirmaene.
Utvalget
avga
sin innstilling
3. mars,
og
innstillingen
er nå. sendt alle im-
Store mangler ved
tilfluktsrommene
i Nord-Norge
Siden 1947 er det bygget
tilfluktstom
for ca. 15 000 mennesker i Nord-Norge.
Ved de fleste
tilfluktsrom
er der store
mangler, og i mange
tilfelle er det bare
tale om et hull i fjellet
med en
jerndør
foran. 1 mange private
tilfluktsrom
er også dorene
fjernet.
Kontroll
med tilfluktsrommene
er
en klar kommunal
oppgave
som
bygningsrådene
bare i liten
utstrekning
har
oppfylt,
sier
distriktssjefen
for Sivilforsvaret
i
Nord-Norge,
Bernt
Ruud.
Både
ventilasjon
og toalettforhold
er
mangelfulle.
I en del tilfluktsrom
bygget
for statsmidler
er vedlikeholdet
noe bedre.
Nord-Norge
vil i lopet av de to
nærmeste
år på tilfluktsrom
for
ca. 10 000 mennesker.
Man
har
tidligere
møtt
stor motstand
når
tilfluktsrom
ble palagt
ved nybygg,
men denne
motviljen
er i
ferd med å forsvinne,
idet rommene kan utnyttes
til sivile formål. Enkelte
steder kombineres
de
med idrettshall
og skytebaner
og
andre
steder
med svømmehaller.
I noen tilfelle er der innredet
restauranter
i tilfluktsrom.
Det nye
prinsipp
for statstilskudd
til bygging av tilfluktsrom
gjor at tilskuddene
ikke betales
ut for rommene er helt ferdig
og godkjent.
Det oppnås
statsstotte
til lokaler som kan nyttes
til
og
meget nyttige
formål.
Blant
annet har
Hemnes
kommune
sokt
om å få bygget
tilfluktsrom
med
FILMTEATRET
Tirsdag
kobber-undersokelsene
Repparfjord
den forste
svenskene
i Finnmark.
verdenskrig.
ikke fant.
Veien
er
Undersokelsene
bygget
av
s
i Finnmark
eÉILe
malm-
fortsetter,
FORBUD MOT PRIVAT FORMIDLING AV ARBEIDSKRAFT?
DISCEITHEUIJE
I kVeld
premier.
Fra
tetere
under
.tg kanhende
sikte
på kombinasjonsutnyttelse,
men
befolkningsgrunnlaget
Hemnesberget
er for lite og
naden
er foreløbig
avslått.
I
rasjok,
som også er for lite
til å være
pliktig
til å ha
fluktsrom,
er slikt
anlegg
i
ning i forbindelse
med nytt
hus.
på
sokKasted
tilemråd-
Et tilfluktsrom
kombinert
med
idrettshall
i Honningsvåg,
blir
sannsynligvis
godkjent.
I Vadso
skal man kombinere
tilfluktsrom
med svommehall,
som skal ligge
under
bunkeren.
Offentlige
tilfluktsrom
blir det
ellers ved helsetun
i Lakselv,
ved
Gruben
ungdomsskole
i Rana,
i
Narvik
og Andoy.
1 år blir det
også ferdig
et anlegg
i Nordvagen i Nordkapp
for 300 personer,
og i Honningsvåg
et rom for 235
personer.
Videre
er det planlagt
og godkjent
utbygging
i Rensåsen i Bodo, et rom for 2000 personer, som skal kunne brukes
som
idrettshall
og skytebane,
i Narvik
en veitunnel
for
2000 personer,
og på Fagernes
i Narvik
et rom
for 350 personer.
I Nordkapp
skal
det bli et idrettsbygg
i betong
for 2000 personre,
og Vadso planlegger
en svommehall
i en bunker,
beregnet
for
900 pe!.soner.
Man
antar
at også
Mo i Rana
Mosjoen,
Harstad
og Vadso
vil
komme
sterkt
inn i bildet.
I dag
er det utenkelig
a bygge
shke
anlegg
uten tanke
på å utnytte
dem til sivile formal.
pliserte
parter
til uttalelse.
Departementet
har
ennå
ikke
tatt
stilling
til forslagene.
Utvalget
har foreslått
at sysselsettingsloven
blir
endret
slik
at den får bestemmelser
som spesielt
gjelder
utleie
av
arbeidskraft.
Det er foreslått
et generelt
forbud
mot de fleste
former
for
utleie.
Samtjdig
anbdales
det
gi arheidskraftmyndighetene
adgang til i visse tilfelle
pa særlige fastsatte
vilkår,
å gjore unntak fra forbudet.
Unntakene
vil
gjelde de felter hvor arbeidskraftmyndighetene
ennå
ikke har fått
bygd ut sin virksomhet
godt nOk.
Nar arbeidskonto-ene
har den nodvendige
kapasitet
til a ta seg av
alle o"ppgaver,
er de" meningen
at
unntakene
skal falle bort.
I skipsindustrien
har det vært
en del utleiefirmaer
som har skapt
store problemer
for meringen.
Det
er derfor
foreslått
at del av disse
firmaene
blant annet
sveisefirma-
ene skal få en avviklingsfrnt
frem
til 1973.
Formannen
i Norsk Forbund
for
Servicefirmaer
i Teamorær
Arbeidsassistanse,
sivilingenior,
Lars
B. Gjerde
mener
at hverken
arbeidstagere.
aibeTdsgivere
eller
samfunnet
er tunt med et forbud
mot arbeidsutleie
g Tennom private
finnaer.
Derfor
g.r. fo-bundet
inn
for at arheidnalen,
g jore
avhenoffenthg
konsesjon,
noe
gig
av
som vil sette
en
ktiv stopper
for de firmaer
so:;1 lit nytt er situasjonen
med knarphel
av folk på
arbeidsmarkedet.
hlir regalVed at arhe
lert, kommer
Nopa linje med
landene
på kont.ner'et.
Også der
har såkaIte
F.vrt
frnmer
skapt
problemer
er
Di
problemer.
ikke blitt
lost
ed totalt
forbud
privamot arbeidsut
lei
g jennom
som
te firmaer,
men v rl ordninger
krever
lisens eller konsesjon,
hevder Lars
D. ejerde.
Koalisjonspartiene har pekt ut
sineforhandlere
De fire koalisjonspartiene
pekHelge Seip, Gunnar Garbo
og Half
te i går ut sine forhardlere
i fordan
Hegtun,
og
Hoyre
hadde
bindelse
med dannelsen
av ny re- opprinnelig
utpekt
formann
Kåre
gjering.
Det er klart at statsminisWilloch
og Erling
Norvik.
Tredje
terkandidat
Kjell
Bondevik
helst
representant
blir I.ars
Platou.
I
Kjell Bondeviks
eget parti, Kristehadde ønsket å forhandle
med partiformennene
alene,
men at han
lig Folkeparti
blir partiet
repregikk med på at hvert parti skulle
sentert
ved formann
Lavs Korvald
utpeke
to representarter.
Imidlerog nestformann
liare Kristiansen.
tid har såvel Venstre
rom SenterNår
det
gjelder
fordelingen
av
er det klart
at
partiet
pekt
ut tre mann,
og i statsrådpostene,
Stortingskretser
var
det
i går
Senterpartiet
viI sette mye inn på
kveld enighet
om at ogsa Høyre
å få Samferdselsdepartementet
og
og Kristelig
Folkeparti
ville styrder partiet
har en sterk
kandidat
i Erling Engan, Nordland.Etter
det
ke sine delegasjoner.
Senterpartiet
vil bli repre,gmavisen
får
opplyst.
onsker
ikke
samferdselsmi
n ts. t`r Han hon Kyltert av formann
John Austrhenn,
kandidat
H I i være
Dagfinn
Varvik
og Erlirg
En- lingmark
gan. For Venstre
moter
formann
til
Ilb
blv. KoRRESPOWDANSE
gb1A
014 OtRsiSaLsENE
3TN4414t_
4TAkt
144/s,
•
/‘
Application
for
Summer
Job
with the Geolo ical Surve
227 751,
of Norwa .
Dear Sir,
1 should like to apply for a summer pust with the Survey, working in
statistics and computino.
reseurch
education,
interests
I enclose a Curriculum Vitae which outlines my
and
previous
consultancy
johs.
1 have
been
with
the Department of Mining at Imperial College since September 1971, firstly as
a Research Assistant and then as a Lecturer in Statistics applied to Mineral
Resources.
•
Prior to that I was with the Department of Education and Science
in London as an Assistant Statistician.
My interests in Statistics range from Multivariate Analysis to Geostatistics, and I also spend a fair amount of my time in computer programming.
I have been programming in FORTRAN IV since early 1970, and have become fluent
in that language.
I should be available to work with you during the months July, August
and September, but if a shorter period is proposed, the later months would be
more convenient.
References may be sought, if required, from:
Professor R.N. Curnow,
Dept. of Applied Statistics,
University of Reading,
Whitenights Park,
Reading,
Berkshire, England.
as regards academic qualifications, and from:
Dr. T.L. Thomas,
Dept. of Mining,
Imperial College,
Prince Consort Road,
London, SW7,
England
as regards professional and teaching experience in mining.
I should appreciate it greatly if you could let me have your decision
on my application fairly soon.
Yours sincerely,
/1\9
Isobel Clark
((ekti
- 2Publications:
/// Laading,G. and Clark,I. (1975)
"Riskanalysisand EconomicEvaluationin the Petroleum
Industry"
RoyalNorwegianCouncilfor Scientific
and Industrial
Research,ContinentaS
lhelfDivision,PublicatioN
no. 14.
Clark,M.W. and Clark,I. (1973)
"Discrimination
Analysiswith Heteroscedascity:
A Case Study"
••
Conferenceon Multivariate
Analysisand its Applications,
Hull,April 1973,
RoyalStatistical
Society.
Clark,I. and Garnett,R.H.T.(1974 in press)
"Identification
of MUltipleMineralisation
Phasesby
StatisticaM
lethods"
Trans.Instn.Min.Metall.Vol. 83. No. 809.
Clark,I. (1974submittedto GeocomBulletin)
"SNARK: A 4-dimensional
TrendSurfaceProgram"
Clark,I. (inpreparation,
for submission
to Math.Geol.)
"On separation
of mixturesof severalNormaldistributions".
Professional
Activities:
Attendanceof "A practicalintroduction
to Geostatistics"
course;
Ecoledes Mines,Fontainebleau,
France. September1972.
•
Attendance
at NATOAdvancedStudyInstituteon the Displayand
Analysisof SpatialData; NottinghamE
,ngland.July 1973.
Since1970havebeenan activememberof the Multivariate
Study
Groupof the RoyalStatistical
Societyin London.
JointlywithM.W. Clark,shallbe attendingand readinga paper
at "Sedim75",a conference
of the International
Associatioo
nf
Sedimentologists,
in Nice,France. July 1975.
Past Consultancy
includes:
Statisticae
lditingfor PergamonPressLtd.
Participating
in the JointConsultancy
Groupof the RoyalSchool
of Mines,in preparinga reportfor PlesseyTelecommunications
Ltd.
on underground
communication.
Ore reserveeetimation
work for CharterConsolidated
Ltd.in London.
Also,thereis a continuous
association
withGeevorTin MinesLtd.
with regardto investigation
of samplingmethods,and ore reserve
estimation,
sinceApril1972.
Sa"
CurriculumVitae in support of an applicationfor a summer job with
The GeologicalSurvey of Norway, 1974.
Name: Isobel Clark, M.Sc. F.S.S.
••
Present Employment: Lecturerin Statisticsapplied to Mineral Resourcce,
Departmentof Mining and Mineral Technology,
ImperialCollege,
Prince Consort Road,
London, S.W.7.
ProfessionalQualifications:
B.Sc. Honours (2(i)) in Pure and Applied Mathematics
Universityof Strathclyde1969
Specialisation: Pure Maths and Statistics.
M.Sc. in Biometrics
Universityof Reading 1970
Specialisation: QuantitativeEcology.
Ph.D. in Engineering(in progress)
ImperialCollege, London
Specialisation: Statisticsapplied to Mining.
Current Research Interests:
The comparisonand extensionof statistical,geostatisticaland
other techniquesof ore reserve estimationin metalliferousmining.
•
The investigationof the effect of multiplemineralisationof an
ore body on the distributionof ore grades.
The predictionof payable mining ground by large scale trend
analyses of various kinds.
The use of multivariatestatisticalanalysis in discriminating
between depositionalenvironmentsin beaches and dunes.
ProfessionalSocieties:
Fellowshipof the Royal StatisticalSocietywas awarded
after electionin November 1970.
Applicationfor membershipof the BiometricsSocietyis at
present under consideration.
,
F:R
FALCONBRIDGENICKEL MINES LIMITED
P.O. Box 40, Commerce Court West
Cables Falconbrij
Toronto, Canada
hone 416/863-7000
Telep
Telex 02-2720
April 13, 1973.
Mr. Karl Ingvaldsen,
Managing Director,
GeologicalSurvey of Norway,
Postboks 3006,
TRONDUEIM,NORWAY.
Dear Mr. Ingvaldsen,
receiptof your letter of
This is to acknowledge•ith thanks
rd
chure on FoIldn1Verk's new Repparfjo
March 20th, 1973, pnd the niee bro
t.
erableinteres
Copper Mine which I rend with consid
pedvery much nccordingtn
I note that the projectwas develo
n tunnelsand other underground
your originalconcept with emphasiso
fact thaf, as is the case with
components. I an nIso awarc of the
importancefor the developmentof
Bidjovngge,Repparfjord is of great
st.
Finnmark and thus of national intere
ethingabout the economics
Naturally,I am curious to hcar som
the oporatingprofit will be for the
of the RpppnrfjordProject nud what
kem,
ymi wmdd
apprec
first yelr of full preductdon.
me informed.
the Repparfjordbrochurc
I have forwardedthe second copy of
s is to Mr. C.W. Archibaldwhose addres
c/o Invex CorporationLtd.
502 - 100 Adelaide Street West
TOROETO, Ontario.
not quite clear to me which
With reference to your P.S., it is
gmnns
inform you that it is in stock at Lon
LS,
\f, J.R. Boldt, (WC0), 1967, I cnn artment,55 Barber-CreenRd., DOE MIL
Dep
ce
rd. rvi
,SSe
(!i
.,eord
Ltd
er to "TME WINEINGOF NICKEL"by
ref
you
, Canndn
e
l'ok
cas
In
min
in
hav
you
Ibo
Ontnrio, for Can. $12.50.
f./.
Yours sincerely,
FALCOUBRIDE
KEL MINES LIMITED
•
,
ann
dem
. G. Hal
lanager - LatcriteExploration.
ec:
A/S
Dr. J. Gamiffint,
SuIfidnalm,Oslo
Adm . direktør
Stavanger
4100
Knut Kluge
Staal
A/S
JØRPELAND
Trondheim,
./.
Vedlagt
oversendes
nikkelundersøkelsene
som
i Ballangen.
Med hilsen
Karl
17123442en
""a-t_
Vedlegg
30.
avtalt
mars
1973
et notat
om
Adm.direktør
Stavanger
4100
Knut Kluge
Staal A/S
JØRPELAND
Trondheim,
Vedlagt
oversendes
nildcelundersøkelsene
Med hileen
Vedlegg
4
1973
som avtalt et notat om
i Ballangen.
Karl I
30. mars
valdsen
Staal
Stavanger
4100
UNDERSØKELSE
GEOLOGISKE
NORGES
A/S
JORPELAND
LEIV EIRIKSSONS
3006
POSTBOKS
TELEFON '20166
DERES
VÅR REF
BREV.
DERES
REF.:
TRONDHEIM,
-
2. februar
Jnr.428/73A
KI/LO
Att.:
1973
Ove ring . T . Grønli,
Som
./.
avtalt
og dessuten
i telefonen
og rapportering
til bearbeidning
./.
VEI 39
et utkast
av 1.2.73
i dag oversendes
av foretatte
om forslag
forslag
undersøkelser
av 1.2.73
1970-72
til undersøkelsesprogram
1973.
Vi ser
frem
til en nærmere
drøftelse
forslag.
valdsen
adm.direktor
Vedlegg
Kopi:
Geolog
Carl
0.
Mathiesen,
her
av de oversendte
NORGES
GEOLOGISKE
Foralag
1.2.73
UNDERSØKELSE
KI/COM/LO
RÅNAUNDERSØKELSENE
Bearbeidnin
fjellet
rapport
1972.
på feltarbeider
i 1:10 000 basert
Geofysisk
i 1:10 000 og over Saltvik-
- Råna (Rånbogen)
Bruvann
området
i 1:2 000,
kart over Bruvannafeltet
kart inkl,
geologiek
Foreløpig
i forbindelse
i Rånafeltet.
undersøkelser
Staal's
med Stavanger
1970-72.
kelser
utføres
arbeider
1973 bør følgende
Innen feltaesongen
unders
av foretatte
orterin
ra
o
målinger
Bruvann
og struktur,
eventuelt
over elektrotnagnetiake
-
Råna 1972.
Fototolkning
av Rånamassivets
konstruksjon
av mosaikker.
geologi
M1kroakopering.
mikrosondeundersøkelser.
Supplerende
fra boringene
Kjernebeekrivelser
rapport
Geologisk
forekomster,
oversikt
litteraturliste
etc.
over antatte malmmuligheter
av metaller
Utkast til gehaltfordeling
Supplerende
Orienterende
basert
i malmen
(Ni,
på foreliggende
data.
kalkyler.
teknisk/økonomiske
analyser,
Fortegnelee
over
bl.a.
rapporter
til Stavanger
D1, D2 og D3.
fra borhullene
fra undersøkelser
med angivelse
over bergverkerettigheter
i Rånamaesivet.
på kart.
Staal A/S 1 løpet av 1. kvartal
Surnmarisk
rapport
over utførte
arbeider
1 1970-71.
Summarisk
rapport over utførte
arbeider
i 1972.
Foralag
Cu, Co)
anrikningsforsøk.
Supplerende
Mutingsstuffer
og relevant
anitt.
og horisontale
Malmberegning
med lignende
Sammenligning
fra 1971 og 1972.
Analyseprotokoller
1 vertikale
og diskusjon
mikrosonderesultater
1 lånamassivet.
av malmgenese
herunder
fra Bruvannefeltet,
med profiler
beskrivelser,
petrografiske
Liste
fra Bruvannefeltet.
profiler
geologiske
Diveree
1971 og 1972.
til feltundersøkelser
1973.
1973.
2
NORGESGEOLOGISKE
Forslag
UNDERSØKELSE
1.2.73
Kl/com/Lo
RÅNAUNDERS KELSENE
Bearbeidnin
o ra
orterin
av foretatte undersøkelser 1 70-72.
Etterfølgende arbeider:
Blokkdiagram over dagmalmen i Bruvannsfeltet.
Grafisk fremstilling av borhullsanalyser.
Detaljerte petrografieke undersøkelser med bergartsanalyser etc.
Undersøkelse om bergarter kan utnyttes.
Undersøkelse av pyrokeenitt (enetatittfels) som mulig
malesten.
Bergtrykkundersøkelser.
Fremetilling av Bruvannsmalmen i modell.
Statietisk behandling av analyseresultater.
•
NORGESGEOLOGISKEUNDERSØKELSE
Utkast
ici/com/to
1.2.1973
RÅNAUNDERS
Forsla
til unders
kelses
Borprogram
Geofysikk
KELSENE
ro ram 1973.
og avvikelsesmålinger
i borhull
(utarbeides
i detalj).
over isen på Bruvannet.
Forsøk
og elektrornagnetiske
målinger
med
gravimetri?
Geologisk
kartlegging
området,
eventuelt
Geologisk
kartlegging
og mulig videre
boring på lovende
i Saltvik-
indikasjoner.
av Rånamassivets
poridotitt-områder
oppfølgning.
Mulig oppfølgning
med detaljert
geokjemi
i påviste
anomali-
områder.
Uttak av større
malmprøver
for større
anriknings-
og male-
med henblikk
på pebble-
forsøk.
8
Prøver
av pyroksenitt
maling
og pukk.
Fastleggelse
Behørig
av nye rettighetspunkter
merking
Vannprøver
for Stavanger
Staal Aft.
av punktene.
fra borhull
Undersøkelse
Flere
(enstatittfels)
og oppkommer,
av tunginineralinnhold
edelmetallbestemmelser
analyser
på Ni og Cu.
i bekkesedimenter.
på konsentrat
fra opprednings-
forsøk.
Spesielle
anrikningsforsøk,
separasjon,
selektiv
Undersøkelser
Bjørkåsen
eksempelvis
flotasjon
av pentlanditt
av mulig Ni og Co-smitte
med analyse
gravitativ
av blindprøver
og magnetisk
og kobberkis.
fra knuseanlegget
på kvarte.
tøpe'r ciow
‘5,
Stavanger Staal A/S
4100 J
RPELAND
26.1.1973
TG/3173
.7nr.367/73A
KI/L0
30. januar 1973
* av diarnantborhull.
Vi bekrefter Deres ønske om yuerligere
analyser av
nikkel på. prøver fra borhull utført av NGU (1960) Dl og D2 og
muligente fra D3. Arbeidet vil bli satt igang st snart kapasiteten
tillater
det.
Personale.
V1 bekrefter herved
som meddelt overingeniør
Grø3111
under siste besøk i Troadheim, at geologene Boyd og Mathiesen
samt en tegner, Skauge, er reservert for undersøkelser 1 Rånafeltet innevaerende år.
belastet for lønninger,
Stavanger Staal A/S vil tilsvarende bli
sosiale omkostninger etc. for den tid de er
opptatt med prosjektet.
Fo
a til
lan for bearbei
o f r
ro rant 1
3.
Om kort tid vil vi sende Dem forslag til oppgaver innen
bearbeidning av undersøkelsesmaterialet,
herunder prioritet og
rekkefølge, og dessuten punkter for undersøkelsesprogram
i 1973.
Med 1,1aen
Karl ifltaldsen
adm. dIâekt ør
bergmesteretnbete
Nordlandske
8600
MO I RANA
2 5 . 5. 7 1
VEDR.
111
RANA
TG/MB
4100 Jørpeland.
11. 8. 1971
NIKKELFELT
Med Sverre Samuelsen fra Arnes som kjentmatm
og ved terrengbefaring
av 24.4.1971.
anmeldelser
er.
ktnumm
oppgitte funnpun
stedfeste
har vi gått gjennom våre
har vi kunnet naermere
endret
ble avholdt 1 1915 er vegstasjonsgrensen
Siden utmålsforretningen
l
allikeve
dog
vi
har
befaring
vår
Ved
tilfjeUs.
og går nå betydelig høyere
opp.
satt
ble
gangen
den
funnet noen av de merker eom
Enkelte
stedsnavn
nevnt i utmåleforretningen
av 1915 er idag ukjent.
av 24. 4.71
Vi kan derfor i vedlagte oversikt supplere våre anmeldelser
ivelser.
stedeang
te
korriger
med
83)
punkter (1 med koordinatbestemte
Arnes.
en,
Samuels
Sverre
oppgi
Som nytt funnvitne tillater vi oss å
Med hilsen
pr STAVANGER
T. Grønli
overingeniør
VEDLEGG
STAAL A/S
OVERSIKT
Punktnummer:
Sted:
6
I, 2, 3, 4, 5, 6
Bottlaeidet
1
7
Sintelva
5
8, 9, 10, 11, 12
Småtuva
6
13, 14, 15, 16, 17, 18, 19,
20, 21, 22
Nordbotn
Skjellelvens
23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31,32
Sydskråningen
4
33, 34, 35, 36
Småvatna
3
37, 38, 39
Bruavann
5
40, 41, 42, 43, 44
Bruaholmhaugen
11
45, 46. 47, 48, 49,
53, 54. 55
Antall:
14
II,
50, 51, 52,
- sørøst
for vannet.
- Durmålefjell
(Stokkedal)
Arneehestens
ekrining.
øvre løp
av Simlefjell.
nordre
4
56, 57, 67, 68
Ellingdalen
9
58, 59, 60, 61, 62, 63, 64, 65, 66
Rånkleivaksla
8
69, 70, 71, 72, 73, 74, 75, 75
Støvelhola
7
77, 78, 79. 80, 81, 82, 83
Rånkjeipens
nordvestlige
skråning mot Støvelhola.
83
=====
•
11.8.71
TG/MB
HØYESTERETTSADVOKATENE
CLAUS WIIG
MEDLEIAM
TELEFON
ER AV
& NICOLAY
DEN
leole*-
NORSNE
POSTBOKS
WIIG
ADVOKATFORENING
1213
5001 BERGEN
BERGEN,dm
5. januar 1971.
BergingeniørKarl Ingvaldsen
Postboks 3006
7001 TRONDHEIM.
Råna nikkelmalmfelt- videre undersøkelser.
Jeg takker for Deres brev av 31. f. m.
Jeg har forståttat De fortsetteri Deres
nåværendestilling,men at denne vil gi Dem en mulighet for å ta oppdrag av den art som vi er interesserte
i. Direktør Kluge tar kontakt med Dem for å diskutere
nærmere hvorledesen henvendelsetil Industridepartementet kan utformes.Såvidt jeg kan se det, må det
være ønskelig sett fra vår side at De kan påta Dem en
så stor del av ansvaret for prosjektetog dettes
gjennomføringsom Deres tid tillater.
Vennlighilsen
NW/m
eri
NicolayWiig.
KAQL (14W,Pu...bSe K1
tsPeRGit44c ett
pertt,
N.I.P.
Trondhelm
Postboke
H.r.advokat
Nleolay
Strandgt.
31. desember
1970
3006 - 7001 TRONDHEIM
Wiig
17
3000 B' RGEN
Råna nikkelmalmfelt
-
Det V1808
Bergen
til dlverse
12. november
til eamtalerjeg
V1dere undersøkelser
konferanwer,
med styret 1 Stavanger
hadde med d1rektør
Forteatte
undersøkelser
og av andre mulleheter
meget,
og jeg bekrefter
Norges
geologlske
til møtet
1
Staal A/S og
Kluge 1 Oulo 9. de.
av Bruvannsforekomsten
1 dette feltet interesserer
mig
atijeg.ejerne vil bistå prosjektet.
Jeg går ut fra at Stavanger Staal ytterlinere vil kontakte
eksempelvls
undersøkelse
geokjemlsk
Hvis Stavancer
om oppdragearbeider,
prospekterine
oe geofysiske
Staal ønsker medvirkning
det som følger av min stilling
Industrldepartementet.
fra min elde utover
ved NGU, må dette forelecees
En alik forespørsel
må komme fra
Deres selskap.
Karl Ingvaldeen
Kopi: Adm. direktør
Stavaneer
Kluce
Staal A/S
4110 JORPELAND
mållnger.
42L atvfv...t.sem
KI1/4
13e62;%196,,E
1.
(bw pixs
Trondheim
Postboks
31. desember
1070
3006 - 7001 TuUNDIMIM
Wiig
:trandt.
17
3300 U.k(;JN:
Juu: ilikholmulmf(,/t )tttvlses
Vidrro undersøkelsor
konferanser,
til al‘erse
12. novent)er med styret
± Stavanger
t.11 s..mtaleJler hadde med direkter
lortnutte
undersøkelser
av audre muldgbeter
i dette
til metet
Stawl A/S og
Kluge 1 Owlo 9. ds.
2
av Lruvalinsforekomsten
feltet interessere
mlg
vil bistA prohjektet,
taal yttorlIgere vil kontakte
jer: gAr ut fru at Stavanger
om oppdrageurbeider,
geologiske unersokplso
oros
oksempelvis geokjemisk prospektering og geofysiske m&linger.
moget,
og jeg bekrofter
Stavauger
sc,m folLer
Staal on—izer medvirkning
fra min side utover
ved b:GU, zuà dette forelegges
slik foresporsel nå koune fra
!j-1
av min stilling
LRitustriepartemeutet.
rca
atjeg gjerne
selskap.
Karl Ingvaldeen
direkter
Kluge
2ta,,an,;erStaul
:‘11u J~LLANn
ti
KIV21. (K6r.klh‘..D5E,t4
esyzpetet
tsftszent
31.
Troh:Ote1m
3a06
nosthka
1q7(
destudier
"ri.1)
- 7001
17
.:.troodgt.
5fiw,)
Juilersokolser
wod(;.e med
sot.,lerjeg
Ull
ov d'oire Heilighetr
ot
çr
fru
1 dette
ser
at
9. da.
Lr-,..vuunsforekomsten
feltet
ov win
stIlling
En
tili
vel
:.eofysiske målin
og
prospeotri::,
.-ulvtrhuing
ostrideourtel"itet.
fro
k(•i, wå
foresporsel
min
dette
ed
hil
Curl Inevaldsen
dIrektør
_.tikvun;:or jtuul
8ild
Liige
A/S
side
uto
foreler
wå komme
s kap.
.)(,)-(!sela
\Aw.
mie
1nteressere
OM opi,drogsurbeider,
onersok-Ise
geoiiewlsk
folger
1 Oslo
Eluge
og
te
ut,jeg ,:jerne vil bistå pro'sjek
ligere vil kontak
staul ytte.
ståvhoger
Aovonger
*tis
direktor
A/S
Stual
tvuin;er
nehrefter
ioOlOgiske
ehsem:,elvis
I
oodersoke1ser
Vortsolte
ot: jeg
tyret
i
tioveier
1.
til metet
kouferonser,
tiL d1 v 'e
!)et vises
fra
Stavanger
Staal
A/S
Jørpeland
4100
Trondhelm,
nikkelmalrnfelt.
Råna
ds.
11.
og vedlagt
følger
eksemplar
som
arbeide
med
bes
makulert.
også
trykking
skriving,
av
ekspedisjon
av min
vurdering.
19 ekstra
pakkepost.39
følger
Vedlagt
./•
2 eksernplar
følger
versjon
Den foreløpige
foreløpige
til min
Det vises
.1/.
1970
august
31.
faktura
fra
NGU for
m. v. av vurderingen.")
4 kt
Karl Ingvaldsen
adn4irejttØr
Vedlegg
-
pAA444s
,thAN
ita
fht •
)1
10e.,
Stavanger
4100
J
Staal
r
A/S
eland
Trondheim,
Råna
august
1970
nikkelmalmfelt.
Det vises
. /1.
31.
11.
ds.
Den
foreløpige
eksernplar
og vedlagt
følger
versjon
følger
som
Vedlagt
• /.
arbeide
med
til min foreløpige
2 eksemplar
bes
også
trykking
Karl Ingvaldsen
adrn.dire
ør
Vedlegg
av min
faktura
rn.v.
av
vurdering.
10 ekstra
pakkepost.
følger
skriving,
makulert.
ekspedisjon
fra NGU for
av vurdei.lngen.
Trondheim,
Stavanger
Staal
Jørpeland
Råna
hiikkelmalmfelt.
avtalt
vurderingen
For
ordens
beregninger
oversendes
2 eksemplarer
av en foreløpig
skyld
fra
legger
jeg
1959 og som
også
ved
avtrykk
det er vist
Karl
yedlegg.
verson
av
av Bruvannsforekomsten.
av P.M.
til.
Med hils
•
1970
A/S
4100
Som
11. august
n
Ingvidsen
og Veiledende