1. No category

Søknad om tillatelse til virksomhet etter
forurensingsloven ved boring av letebrønn 6407/8-7
Bister
AU-TPD DW ED-00036
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Innhold
1
Sammendrag .......................................................................................................................................... 5
2
Ramme for aktiviteten ........................................................................................................................... 7
3
Generell informasjon ............................................................................................................................ 8
3.1
Beliggenhet og lisensforhold ................................................................................................................... 8
3.2
Reservoarforhold og mål for aktiviteten .................................................................................................. 9
3.3
Boring og brønndesign ............................................................................................................................ 9
3.4
Biologiske ressurser .............................................................................................................................. 14
3.4.1
Plankton ................................................................................................................................................ 14
3.4.2
Kaldtvannskoraller ................................................................................................................................. 15
3.4.3
Svamp ................................................................................................................................................... 15
3.4.4
Fiskeressurser ....................................................................................................................................... 15
3.4.5
Sjøfugl og sjøpattedyr ........................................................................................................................... 16
4
Korallforekomster og risikoreduserende tiltak ................................................................................ 17
4.1
Generelt om planlegging av boreoperasjoner i områder med kaldtvannskoraller ................................ 17
4.1.1
Kartlegging av korallforekomster........................................................................................................... 17
4.1.2
Klassifisering/verdivurdering av koraller................................................................................................ 17
4.1.3
Tigjengelige risikoreduserende tiltak knyttet til partikkeleksponering ................................................... 18
4.1.4
Risikovurdering av partikkelutslipp fra topphullsboring ......................................................................... 19
4.1.5
Risikovurdering av ankerhåndtering...................................................................................................... 20
4.1.6
Miljøovervåking ..................................................................................................................................... 20
4.2
Vitenskapelige studier og erfaring fra tidligere boreoperasjoner .......................................................... 21
4.2.1
Generell oppsummering av erfaringer................................................................................................... 21
4.2.2
Erfaring fra korallkartlegginger på Haltenbanken .................................................................................. 22
4.2.3
Erfaringer fra utvalgte boreprosjekter i områder med forekomster av kaldtvannskoraller .................... 23
4.2.4
Vitenskapelige studier ........................................................................................................................... 23
4.3
Risikoreduserende tiltak ifm. boringen av Bister ................................................................................... 24
4.4
Kartlegging av korallforekomster på Bister ........................................................................................... 25
4.5
Spredningsmodellering av partikkelutslipp på Bister ............................................................................ 29
4.6
Miljøovervåking ..................................................................................................................................... 30
4.7
Oppsummering ...................................................................................................................................... 31
4.8
Konklusjon ............................................................................................................................................. 32
5
Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ....................................................................................... 33
5.1
Valg og evaluering av kjemikalier .......................................................................................................... 33
5.2
Kontroll, måling og rapportering av utslipp ............................................................................................ 33
5.3
Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ......................................................................... 34
5.3.1
Omsøkte sorte kjemikalier ..................................................................................................................... 34
5.3.2
Omsøkte røde og gule og grønne kjemikalier ....................................................................................... 35
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 3 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
5.4
Valg av borevæskesystemer ................................................................................................................. 37
5.5
Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier .............................................................................................. 38
5.5.1
Sementkjemikalier ................................................................................................................................. 38
5.5.2
Beredskapskjemikalier .......................................................................................................................... 38
5.5.3
Riggkjemikalier ...................................................................................................................................... 39
5.6
Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner ........................................................................................ 39
5.7
Drenasjevann og oljeholdig brukte kjemikalier ...................................................................................... 39
5.8
Utslipp av borekaks ............................................................................................................................... 40
6
Planlagte utslipp til luft ....................................................................................................................... 41
6.1
Utslipp ved kraftgenerering ................................................................................................................... 41
7
Avfallshåndtering ................................................................................................................................ 42
7.1
Håndtering av borekaks ........................................................................................................................ 42
7.2
Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ................................................................................................ 42
8
Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp ........................................................................... 43
9
Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp .............................................................................. 44
9.1
Miljørisiko .............................................................................................................................................. 44
9.2
Beredskap mot akutt oljeforurensning................................................................................................... 45
10
Konklusjon ........................................................................................................................................... 46
11
Referanser ............................................................................................................................................ 47
Vedlegg A ............................................................................................................................................................ 48
Vedlegg B ............................................................................................................................................................ 59
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 4 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
1
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Sammendrag
I henhold til Forurensningsloven § 11, og Styringsforskriften § 25 og 26, søker Statoil om tillatelse til virksomhet i
forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønn 6407/8-7 Bister med opsjon for to sidesteg, i lisens PL 348.
Boringen skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Spitsbergen som opereres av Transocean.
Planlagt oppstart er medio mai 2015.
Brønnen ligger i Halten-området, ca 88 km fra land som er Frøya i Nordland, og vanndypet hvor brønnen skal bores
er ca 260 m MSL.
Primært formål med letebrønn 6407/8-7 er å påvise hydrokarboner i Ile-formasjonen, av jura alder. Sekundære
formål er å teste sandsteiner i Garn-, Tilje- og Åre-formasjonene, dersom funn i Ile-formasjonen. Dersom det påvises
en hydrokarbon-vann-kontakt i Ile-formasjonen, planlegges to sidesteg; et oppflanks sidesteg for å teste Tilje og Åre
formasjonene og et sidesteg for å teste Garn-formasjonen, (Garn-formasjonen er ikke tilstede i hovedbrønnen).
Primærplan for brønn 6407/8-7 Bister er å bore med sjøvann i topphullseksjonene (36” og 26” seksjonene),
vannbasert borevæske i 17 ½"-seksjonen og oljebasert borevæske i 12 ¼” og 8 ½”-seksjonene. Stigerør vil være
installert før boring av 17 ½’’-seksjonen. Det søkes også om opsjon for bruk av vannbasert borevæske i 12 ¼’’ og 8
½’’-seksjonene i hovedbrønnen. Det søkes om tillatelse til bruk av oljebasert borevæske i de to sidestegene dersom
det skulle bli aktuelt å bore disse.
Toltalt søkes det om tillatelse til forbruk og utslipp av henholdsvis 3497 tonn og 77,6 tonn gult stoff. Det søkes om
tillatelse til forbruk av 82 tonn rødt stoff. Mengdene inkluderer alle opsjoner, dermed er anslaget konservativt. Det
søkes ikke om tillatelse til utslipp av stoff i rød eller sort kategori.
Estimert varighet for aktiviteten er satt til 40 døgn for hovedbrønnen og totalt 66 døgn for de to sidestegene. Totalt gir
dette en maksimal varighet på 106 døgn.
Den planlagte brønnen ligger i et område som er kjent for sin utbredelse av kaldtvannskoraller. Statoil vil
gjennomføre de tiltak som er nødvendig for å verne om sårbare ressurser på havbunnen. Tiltak omfatter mulig bruk
av kakstransportsystem (Cuttings Transport System, CTS) og bruk av partikkelfri borevæske i topphullsseksjonene.
Den endelige beslutningen ift. bruk av systemer for å frakte kaks bort fra borelokasjonen vil bli tatt på et senere
tidspunkt, men planleggingen av dette er pågående slik at alt av utstyr og tilrettelegging på riggen vil være på plass
før oppstart dersom bruk besluttes.
Boreinnretningen vil ligge på dynamisk posisjonering under boringen av letebrønnen, det vil dermed ikke være behov
for utlegging av anker/ankerliner. Påvirkning fra den planlagte operasjonen på havbunnen vil da bestå av utslipp av
borekaks, borevæske og sement. For å minimere påvirkningen som følge av utslipp av partikler, er det besluttet å
ikke benytte baritt eller bentonitt i borevæsken ifm. boringen av topphullene. En analyse av spredning av partikler og
borekaks pågår.
Statoil har fått gjennomført en geofysisk havbunnsundersøkelsen av området rundt Bister. Datagrunnlaget består av
data fra skrogmontert multistråle ekkolodd og sonardata fra tauet sidesøkende sonar. En koralltolkning er gjort ved å
kombinere begge disse datasettene og et ‘’korallkart’’ er utarbeidet. En mer detaljert kartlegging av korallforekomster
på havbunnen vil bli gjennomført før oppstart av aktiviteten Den detaljerte korallundersøkelsen vil samle inn samme
type data som havbunnsundersøkelsen, men innsamling av data vil foregå ved hjelp av ROV (fjernstyrt
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 5 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
undervannsfarkost). Batymetridata vil da oppnå en bedre oppløsning (0,5m x 0,5m), mens sonardata vil bli noe, men
ikke vesentlig bedre. Det antas at ny tolkning vil gi et litt mer detaljert bilde av korallforekomster, men innenfor
samme trend. Korallundersøkelsen vil også inkludere visuell kartlegging av koraller innenfor 500-meterssonen rundt
utslippspunkt fra topphullsboringen. Hver enkelt identifiserte korallstruktur vil så bli verdivurdert iht. NOROGs
veileder.
Resultater fra korallundersøkelsen og spredningsanalysen vil bli benyttet ved valg/optimalisering av utslippspunkt.
Foretrukket løsning er imidlertid utslipp direkte fra brønnen. Da brønnen er plassert i en dyp forsenkning antas det at
sedimentasjon over gitte terskelverdier for partikkeleksponering hovedsakelig vil forekomme nede i forsenkingen.
Miljødirektoratet vil før oppstart på brønnen få tilsendt verdivurdering av korallforekomster på Bister samt Statoils beslutning
ift. endelig valg av utslippspunkt, basert på resultater fra detaljert korallundersøkelse og spredningsanalyse.
Statoil vurderer at ved å implementere nødvendige risikoreduserende tiltak vil de sårbare ressursene på havbunnen
bli ivaretatt.
Det er gjennomført en referansebasert miljørisikoanalyse basert på miljørisikoanalysen gjennomført for letebrønnen
Snilehorn, og en beredskapsanalyse har blitt utarbeidet. Miljørisikoen ligger for alle VØK-habitat godt innenfor
Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier gjennom hele året, og det er generelt liten forskjell på miljørisikoen i de
ulike sesongene. Høyeste miljørisiko for letebrønn 6407/8-7 Bister er beregnet til 16,3 % av Statoils
operasjonsspesifikke akseptkriterier i kategorien alvorlig miljøskade.
Statoil har satt krav til 8 NOFO-systemer i vintersesongen og 6 NOFO-systemer i sommersesongen med responstid
på 6 timer for første system og 30 timer for fullt utbygd barriere. I barriere 3 og 4 stilles det krav til 1 kystsystem og 1
fjordsystem med responstid på 14 døgn. Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til
eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA.
Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i
denne søknaden, vurderer Statoil at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på
borestedet og havområdet for øvrig.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 6 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
2
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Ramme for aktiviteten
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i Rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på
mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og
sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne
lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 7 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
3
3.1
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Generell informasjon
Beliggenhet og lisensforhold
Brønnen ligger i Halten-området, ca 88 km fra land som er Frøya i Nordland. Se oversiktskart i Figur 3.1. Letebrønn
6407/8-7 Bister har posisjons bredde 64°23'3"N og lengde 007°33'37" E. Brønnen skal bores i utvinningstillatelse
PL348. Vanndypet hvor brønnen skal bores er ca 260 m MSL. Eierforholdene for utvinningslisens PL 348 fremgår av
Tabell 3.1.
Figur 3.1: Lokasjon for letebrønn 6407/8-7 Bister (rosa markering), PL 348.
Tabell 3.1: Rettighetshavere på Bister
Selskap
Statoil Petroleum AS
GDF Suez E&P Norge AS
E.ON E&P Norge AS
Core Energy AS
Faroe Petroleum Norge AS
VNG Norge As
Gradering: Open
Andel
35 %
20 %
17,5 %
17,5 %
7,5 %
2,5 %
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 8 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
3.2
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Reservoarforhold og mål for aktiviteten
Primært formål med letebrønn 6407/8-7 er å påvise hydrokarboner (olje er forventet) i Ile-formasjonen, av jura alder.
Sekundære formål er å teste sandsteiner i Garn-, Tilje- og Åre-formasjonene (av jura alder) dersom funn i Ileformasjonen. Topp reservoar i Ile-formasjonen er prognosert til 2385 m TVD MSL. Dersom det påvises en
hydrokarbon-vann-kontakt i Ile-formasjonen, planlegges to sidesteg:
1) Et oppflanks sidesteg for å teste Tilje- og Åre- formasjonene.
2) Et sidesteg for å teste Garn-formasjonen, som ikke er tilstede i hovedbrønnen.
Reservoartrykket i Ile Formasjonen estimeres til å ligge rundt 278 Bar og reservoartemperatur på 112 °C.
3.3
Boring og brønndesign
Primærplan for brønn 6407/8-7 Bister er å bore med sjøvann i topphullseksjonene (36”- og 26”-seksjonene),
vannbasert borevæske i 17 ½"-seksjonen og oljebasert borevæske i 12 ¼”- og 8 ½”-seksjonene.
Statoil søker om opsjon til å bruke vannbasert borevæske i 12 ½’- og 8 ½’’-seksjonene. En oversikt over forbruk og
utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier er gitt i vedlegg A, tabell A-1, og oljebasert borevæskekjemikalier er gitt
i vedlegg A, tabell A-2. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i
databasen NEMS Chemicals.
Alle dyp er målt fra boredekkshøyden på Transocean Spitsbergen (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på
Transocean Spitsbergen er 40 m. Vanndypet på lokasjonen er ca. 260 m MSL. Brønnen er planlagt boret i følgende
sekvenser:
Pilothull
Lokasjonen for letebrønn 6407/8-7 har grunn gass klasse 0. Det planlegges derfor ikke for boring av pilothull.
36”- og 26”-brønnseksjon
De øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil polymerbaserte høyviskøse
væskepiller bli pumpet. Etter boringen av disse seksjonene fortrenges hullet til brine. 30” lederør og 20” overflaterør
blir kjørt og sementert i hele sine lengder. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen, da
stigerør ikke er installert.
17 ½"-brønnseksjon
17 ½"-seksjonen planlegges utført med et vannbasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten,
separert over «shaker» og sluppet over bord. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. 13 3/8"
foringsrør vil bli kjørt og sementert til omtrent 400 m over sko.
12 1/4”- og 8 1/2’’-brønnseksjonene i hovedbrønn
I 12 ¼"- og 8 ½"-seksjonene er det planlagt å benytte oljebasert borevæskesystem. Oljebasert borevæske har bedre
egenskaper med tanke på leireinhibering sammenlignet med et vannbasert system. Dette kan bidra til å redusere
sannsynligheten for hullproblemer. Ved bruk av oljebasert borevæskesystem blir kaks og overskudds borevæske
sendt til land for henholdsvis deponering og gjenbruk. 12 1/4”-seksjonen vil bli boret etterfulgt av innstallering av 9
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 9 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
5/8” forlengelsesrør som vil bli sementert til omtrent 400m over sko. Deretter bores en 8 1/2’’-seksjon til planlagt
totaldyp for brønnen. Datainnsamling vil bli foretatt i 8 1/2”-seksjonen. Brønnen blir permanent plugget.
Bruk av vannbasert boreslam vil bli vurdert i 12 ¼"- og 8 ½"-seksjonene. Borekaks vil da bli returnert til overflaten,
separert over «shaker» og sluppet over bord. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. Endelig valg av
borevæske vil derfor bli tatt ut fra en totalvurdering i den videre planleggingsfasen. Det er derfor inkludert oversikt
over massebalanse og borekaks også for et vannbasert borevæskesystem i disse seksjonene.
Brønnskisse for hovedbrønnen er vist i figur 3.2.
12 ¼"-og 8 ½"-brønnseksjoner i sidesteg
Det søkes opsjon for boring av to sidesteg. Dersom det blir aktuelt å bore sidesteg er det planlagt å plugge tilbake
hovedbrønnen og deretter lage vindu gjennom 13 3/8’’ overflaterøret. Begge sidesteg er planlagt med en 12 ¼"- og
en 8 ½"- seksjon.
I 12 ¼"- og 8 ½"-seksjonene i sidestegene er det planlagt å benytte oljebasert borevæskesystem. Borekaks vil bli
returnert til overflaten, separert over «shaker» sendt til land. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk.
12 1/4”-seksjonen vil bli boret etterfulgt av innstallering av 9 5/8” forlengelsesrør som vil bli sementert til omtrent
400m over sko. Deretter bores en 8 1/2’’-seksjon til planlagt totalt dyp for brønnen. Datainnsamling vil bli foretatt i 8
1/2”-seksjonen.
Datainnsamling vil bli foretatt i reservoaret på eventuelle sidesteg før brønnen vil bli permanent plugget og forlatt.
Brønnskisser for sidestegene er vist i figur 3.3 og 3.4.
Tabell 3.2 viser en oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæskesystem, seksjonslengder og mengde utslipp til
sjø av borevæske og kaks. Planlagt boredybde på 8 1/2’’-seksjonen er 3000 m MD.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 10 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Tabell 3.2 Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for
borevæske og kaks (inkluderer også opsjoner)
Hullseksjon
36"
Dybde
m (MD)
Seksjonslengde
(fra-til)
[m]
300 - 350
50
350 - 985
635
36" fortrengning
26"
26" fortrengning
Type
SW/POLYMER
Utslipp av
bore-væske
til sjø
Kaks generert
Kakshåndtering
[m3]
[m3]
[tonn]
120
33
86
Utslipp til sjø
Utslipp til sjø
BRINE/POLYMER
70
0
0
SW/POLYMER
560
220
572
Utslipp til sjø
BRINE/POLYMER
350
0
0
Utslipp til sjø
17 1/2"
985 - 1310
325
GLYDRIL SYSTEM
145
51
133
Utslipp til sjø
12 1/4" (opsjon)
1310 - 2330
1020
GLYDRIL SYSTEM
242
78
203
Utslipp til sjø
8 1/2" inkl P&A
(opsjon)
2330 - 3000
670
GLYDRIL SYSTEM
200
25
65
Utslipp til sjø
12 1/4"
1310 - 2330
1020
VERSATEC SYSTEM
0
78
203
Sendt til land
8 1/2"
2330 - 3000
670
VERSATEC SYSTEM
0
25
65
Sendt til land
GLYDRIL SYSTEM
100
0
0
Utslipp til sjø
P&A
12 1/4" (Garn
sidesteg)
1200 - 2460
1250
VERSATEC SYSTEM
0
96
250
Sendt til land
8 1/2" (Garn Sidesteg)
inkl P&A
2460 - 3075
625
VERSATEC SYSTEM
0
23
60
Sendt til land
12 1/4" (Tilje sidesteg)
1200 - 3590
2380
VERSATEC SYSTEM
0
183
476
Sendt til land
8 1/2" (Tilje sidesteg)
inkl P&A
3590 - 4410
830
VERSATEC SYSTEM
0
31
81
Sendt til land
1787
740
1924
-
Totalt
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 11 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Figur 3.2 Brønnskisse for letebrønn 6407/8-7 Bister
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 12 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Figur 3.3 Brønnskisse for letebrønn 6407/8-7 Bister, Garn Sidetrack
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 13 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Figur 3.4 Brønnskisse for letebrønn 6407/8-7 Bister, Tilje Sidetrack
3.4
3.4.1
Biologiske ressurser
Plankton
Dyreplanktonsamfunnet i Norskehavet domineres av copepoder/hoppekreps av artene Calanus finmarchicus
(Raudåte) og Krill (Lyskreps). I de kalde delene av havet, spesielt i vest og sørvest, finnes også store mengder
amfipoder. For øvrig har de fleste marine organismer et planktonisk stadium i løpet av livssyklusen. Eksempler på
dette er fiskelarver og egg fra ulike arter fisk, samt larver fra virvelløste dyr som muslinger rur, o.l. Planktonmateriale
varierer sterkt i løpet av året. Biomassen er lav om vinteren, for å øke til maksimalt i mai.
Grunne banker som Frøyabanken, Sklinnabanken og Haltenbanken danner spesielle strømvirvler som gjør at
bankene opprettholder vannmasser med nok næring og lys i store deler av året. Strømmene fører også til at plankton
får lengre oppholdstid her enn andre steder, hvilket gjør bankene til høyproduktive områder og næringsrike
spiskamre for fisk og andre marine organismer.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 14 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
3.4.2
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Kaldtvannskoraller
De norske kaldtvannskorallrevene dannes av Lophelia pertusa, en steinkorall (Scleractinia) i familien Caryophyllidae.
Lophelia forekommer i de fleste hav, unntatt de aller kaldeste, i dybdeområdet 40-3000 m dyp.
Utenfor Trøndelagskysten danner korallen sammenhengende rev eller banker opp til 35 m høye og 1 km lange.
Revkompleksene kan imidlertid bli mye lengre, eks revet på Sularyggen som er ca 14 km langt.
Midtnorsk sokkel har de største kompleksene og høyeste tetthetene av Lophelia rev som er kjent. De fleste ligger på
dyp mellom 200 og 350 m.
Revene er store biologiske konstruksjoner med en kompleks romlig struktur som gjør dem til et egnet leveområde for
mange fastsittende og frittlevende organismer. De store variasjonene i mikrohabitat gjør revene til et økosystem med
veldig høyt artsmangfold.
Paragorgia arborea (Sjøtre), Paramuricea placomus (Sjøbusk) og Primnoa er hornkoraller som kan danne såkalte
korallskoger. Sammen med Lophelia danner de ofte komplekse habitater for mange andre arter. Korallskog er
avhengig av hardt substrat for å kunne etablere seg, og ofte benytter de seg av dødt Lopheliarev. Korallskog er
iøyenfallende objekter på havbunn, ofte i kraftig gul, oransje eller rød farge. Hornkoraller er på lik linje med Lophelia
langlivete arter som vokser relativt langsomt. De eldste kolloniene man kan finne i Norge er sannsynligvis mellom 100 og
200 år gamle.
3.4.3
Svamp
Svamper (Porifera) er kolonidyr som danner et indre skjellett i form av små spikler av kisel eller kalk. De aller fleste
svampene er fastsittende på underlaget og har liten eller ingen egenbevegelse. Svampene viser stor formvariasjon,
fra arter som danner overtrekk på underlaget til runde eller sylindriske former, og videre arter med opprett og
forgrenet vokseform. Svampene lever vanligvis av små næringspartikler som filtreres fra vannet, men enkelte arter
lever i symbiose med ulike mikroorganismer eller kan til og med være kjøttetere [1].
De fleste svampene er marine og finnes på hardbunn fra fjæresonen til ganske store dyp. Svampene deles i tre
hovedgrupper hovedsakelig basert på materialet i skjelettet: kalksvamper (Calcarea), glass-svamper (Hexactinellida)
og horn- og kiselsvamper (Demospongiae).
Det er kjent at svampområder er utbredt i Barentshavet, for eksempel på Tromsøflaket, spesielt i Snøhvitområdet og
de vestlige delene som grenser til eggakanten. Det foreligger imidlertid ikke noen fullstendig oversikt over
utbredelsen av svampsamfunnene.
3.4.4
Fiskeressurser
Sild, torsk og sei utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet. Hyse, lange, brosme og uer
er andre fiskearter der en stor andel av den samlede norske fiskefangsten tar i Norskehavet, men som volummessig
betyr mindre enn de tre førstnevnte.
Området i Norskehavet hvor brønnen Bister skal bores er i RKU Norskehavet [2] definert som «ikke viktig»
for line/garn, not og trålfiske.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 15 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
3.4.5
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Sjøfugl og sjøpattedyr
Innenfor influensområdet for oljeutvinningsaktiviteten i Norskehavet ligger mange viktige fuglefjell og hekkeplasser for
sjøfugl, for eksempel Røst, Værøy, Lovunden, Vega og Vikna. Mange områder brukes i sommer- og høstmånedene
under myteperioden, og store områder, både ved kysten og ute i havet, brukes i vintermånedene. Det store
artsmangfoldet, og det store antall hekkende par, gjenspeiler den svært rike biologiske produksjonen i området. De
fleste sjøfuglarter har høy sårbarhet for oljeforurensing på individnivå.
Sjøpattedyr i influensområdet inkluderer Havert og Steinkobbe (seler) og oter. I tillegg er spekkhogger,
vågehval, nise og spermhval vanlige i området.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 16 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
4
4.1
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Korallforekomster og risikoreduserende tiltak
Generelt om planlegging av boreoperasjoner i områder med kaldtvannskoraller
Planlegging av boreoperasjonen på Bister gjennomføres iht. NOROG-retningslinjer [3] og Statoils eget beste-praksisnotat [4]. Statoils beste praksis er fundamentert på NOROG-guideline og videreutviklet basert på løpende erfaringer
og publisert vitenskapelige studier. Alle Statoils boreoperasjoner på Haltenbanken planlegges ihht. nevnte
dokumenter.
Risiko for skade på enkeltkoraller blir vurdert. Selv om risiko for skade på enkeltkoraller ikke medfører risiko for skade
på forekomsten og det biologiske mangfold i området, er målet å minimere risiko der kostnadene ikke er urimelig
høye (ALARP). En slik tilnærming er iht. Naturmangfoldloven.
I løpet av de siste 4 årene har Statoil planlagt og gjennomført en rekke boreoperasjoner i områder med
kaldtvannskoraller uten at korallforekomstene er blitt påført vesentlig skade.
4.1.1
Kartlegging av korallforekomster
Iht. aktivitetsforskriftens §53 skal det gjennomføres grunnlagsundersøkelse før produksjonsboring og før leteboring i
miljøfølsomme områder. I korallområder kartlegges influensområdet ved hjelp av akustiske metoder: ROV-montert
Multi Beam Echo Sounder (MBES). Et korallkart med 0,5x0,5 m grid utarbeides som grunnlag for videre planlegging.
Dekningsområdet for kartleggingen vil være 4x4km for en oppankret borerigg og 2x2km for en rigg på DP (Dynamic
Positioning). Potensielle korallstrukturer, identifisert akustisk, innenfor 500m-sonen rundt brønnen og et eventuelt
alternativt utslippspunkt dokumenteres visuelt (video og stillbilder).
4.1.2
Klassifisering/verdivurdering av koraller
Klassifisering utføres for alle korallstrukturer som er visuelt dokumentert. Figur 4.1 viser kriterier og eksempler på
verdivurdering av koraller. Kriteriene er etablert industripraksis på norsk sokkel og gitt i NOROG-veilederen.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 17 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Figur 4.1: Klassifiseringskriterier for kaldvannskoraller gitt i NOROG-guideline.
4.1.3
Tigjengelige risikoreduserende tiltak knyttet til partikkeleksponering
Tiltak for å redusere risiko knyttet til partikkeleksponering kan være:
• Å benytte partikkelfrie borevæsker (uten baritt og/eller bentonitt)
• Å benytte CTS for å flytte utslippspunktet fra brønnen til en lokasjon med lavere koralltetthet
• I helt spesielle tilfeller er også RMR (Riserless Mud Recovery) tilgjengelig. Denne teknologien er identisk
med CTS, men der topphullskaksen pumpes opp til riggen og slippes ut derfra.
Figur 4.2 viser skisse av CTS.
Figur 4.2: Cuttings Transport System (CTS).
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 18 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
4.1.4
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Risikovurdering av partikkelutslipp fra topphullsboring
Risiko for signifikant eksponering og eventuell skade på koraller som følge av partikkelutslipp, vil kunne foreligge ved
topphullsboring. Topphullsboring omfatter boring av brønnens to øverste seksjoner, 36’’- og 26’’-seksjon, før
installasjon av stigerør (‘’riser’’) som muliggjør sirkulasjon av bore- og brønnvæsker tilbake til boreriggen (topside).
Utslipp fra topphullsboringen skjer på havbunnen enten direkte fra brønnen eller til et miljømessig mer gunstig
utslippssted vha CTS (Cuttings Transport System). Utslipp fra f.eks. 17,5’’-seksjonen fra boreriggen ved
havoverflaten representerer minimal risiko for koraller, da partikkelutslippet fortynnes til langt under terskelverdier
(ref. figur 4.4-4.5). Partikkelutslippet består normalt av borekaks (utboret bergmasse), bentonitt (i viskøse piller) og
baritt (vektmateriale i bore- og fortrengningsvæsker).
Spredning av partikler vil være avhengig av partikkelstørrelse, initiell innblanding i vannmassene og bunnstrømmen.
Spredning modelleres vha DREAM/ParTrack-modellen. Modelleringen gir konsentrasjonsfelt som viser total
sedimentasjonstykkelse, maksimumskonsentrasjon av suspenderte partikler og konsentrasjonsprofiler ved utvalgte
geografiske punkt (koraller). Konsentrasjonsfeltene presenteres sammenholdt med grenseverdier etablert med
bakgrunn i publiserte studier av tålegrenser for Lophelia. Grenseverdiene som benyttes er gitt i figur 4.4– 4.5.
Figur 4.3 viser et eksempel fra en slik spredningsberegning.
Figur 4.3: Eksempel fra spredningsberegning: sedimentasjonstykkelse og konsentrasjonsprofil
Resultat fra spredningsmodelleringene, korallkartet og klassifisering av enkeltkoraller er grunnlag for å vurdere risiko
for eksponering og eventuell skade på enkeltkoraller. Det foreligger ingen absolutte akseptkriterier.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 19 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Figur 4.4: Grenseverdier for partikkelavsetninger fra utslipp
Figur 4.5: Grenseverdier for effekt av suspendert borekakspartikler.
4.1.5
Risikovurdering av ankerhåndtering
Generelt representerer ankerhåndtering en risiko for skade på koraller som følge mekanisk knusning. Legging og
opptak av ankere og ankerliner/-kjettinger, samt drift og forhaling av boreriggen, representerer en fare for skade på
koraller.Dersom aktiviteten foregår mens riggen ligger på Dynamisk Posisjonering (DP) foreligger ikke denne
risikoen.
4.1.6
Miljøovervåking
Miljøovervåking skal stå i forhold til risiko, jf. aktivitetsforskriftens §52. Som et minimum skal overvåkingen omfatte en
grunnlagsundersøkelse. Gjennomføring og omfang av en eventuell etterkantundersøkelse vil vurderes med bakgrunn
i eventuell signifikant risiko for skade og eventuell usikkerhet i spredningsmodellering. Relevante
overvåkingsparametere kan være video/stillbilder, strøm, turbiditet, sedimentasjon.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 20 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
4.2
4.2.1
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Vitenskapelige studier og erfaring fra tidligere boreoperasjoner
Generell oppsummering av erfaringer
Generell erfaring fra boreoperasjoner som har vært planlagt, gjennomført og overvåket de siste 4 år er at en ved
planlegging som beskrevet over ikke utsetter korallforekomstene for uakseptabel risiko.
Synlig sedimentasjon har generelt en begrenset utbredelse, i noen tilfeller ut til ca 150 m fra utslippspunktet. Dersom en
plasserer utslippspunktet i tilstrekkelig avstand (200-300m) til nærmeste korall vil en unngå skade som følge av
nedslamming.
Finere partikler suspendert i vannmassene kan migrere langt fra utslippspunktet og eksponere koraller i korte episoder der
peak-konsentrasjoner kan overskride terskelverdiene gitt i kapittel 4.1.4. Slike korte eksponeringsepisoder med peakkonsentrasjoner kan forekomme ut til ca 600-700m fra utslippstedet. Terskelverdiene er basert på studier der koraller har
vært langtidseksponert over uker og representerer i liten grad faktisk eksponering ved en boreoperasjon. Det anses derfor
som akseptabelt at enkeltkoraller utsettes for peak-konsentrasjoner over terskelverdi. Overvåking har ikke påvist skade på
eksponerte koraller. Figur 4.6 gir et generelt inntrykk av spredningsbildet.
Figur 4.6: Eksempel som viser et subjektivt inntrykk av spredningsbildet. Fra Morvin A topphullsutslipp fra 4
produksjonsbrønner
Initiell innblanding av partikler i vannmassene antas å ha betydning for konsentrasjon og spredning av suspenderte
partikler. Her antar man at det er forskjell på utslipp fra brønn og utslipp via CTS. Utslippsvolum er det samme, men
utslippsdiameter og plassering er ulik. Utslippsdiameter fra brønn er ca 0,9m mens den for CTS vil være ca 0,25m (her er
det ulikheter mellom CTS-teknologiene). Når utslippsraten er lik vil mindre diameter gi en høyere utslippshastighet ved bruk
av CTS. Sammen med en plassering 0,5-1m over havbunn antas det en økt innblanding og suspendering før
bunnstrømmen vil overta som drivende faktor for spredningen.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 21 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
4.2.2
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Erfaring fra korallkartlegginger på Haltenbanken
Statoil har i løpet av de siste 4 årene gjennomført en rekke detaljerte korallkartlegginger i forbindelse med
feltutbygginger, letebrønner og brønnoperasjoner på Haltenbanken. Det er med grunnlaget i dette
kartleggingsmaterialet mulig å se en del trender:
• Korallforekomstene er betydelige og ikke sjeldne på Haltenbanken
• Lopheliarev varierer i tetthet, utbredelse og kondisjon avhengig lokalitet
o I vest er det høy tetthet av Lophelia av god kondisjon
o Lenger inne på sokkelen er det større andel dødt Lopheliarev
o Korallskog er assosiert til revene
• Korallskog (spesielt Paragorgia og Primnoa) finner man på hele sokkelen der det er hardt substrat
o Enkeltkolonier på rullestein, «man-made» strukturer og på dødt Lopheliarev
Reproduksjonsstrategien til koraller er å spre store mengder egg/larver. Betydelige mengder Paragorgia på «manmade» strukturer indikerer relativt rask reetablering der hardt substrat er tilgjengelig.
Visuell inspeksjon av potensielle korallstrukturer på Snilehorn, Hyme og Njord viser at forekomstene i området nær
omsøkte boreoperasjon på Bister hovedsakelig består av enkeltkolonier av Paragorgia, eller ansamlinger definert som
korallskog, som vokser på struktur, dødt Lophelia rev eller rullestein. Representative bilder er vist i figur 4.7
Figur 4.7: Korallforekomster representative for området rundt Bister. Øvert er vist to eksempler av
Paragorgia fra Snilehorn, hhv enkeltkoloni og korallskog på dødt Lopheliarev. Nederst er Paragorgia på
brønnhode på Njord og korallskog på død Lophelia ved Hyme.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 22 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
4.2.3
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Erfaringer fra utvalgte boreprosjekter i områder med forekomster av kaldtvannskoraller
Morvin:
Omfattende overvåking av koraller i forbindelse med utslipp via CTS ved boring av 5 topphull på Morvin-feltet i 2009 - 2010,
viste ingen skade på nærliggende koraller [5]. Nærmeste korallrev lå hhv ca 350m nedstrøms og ca 100m oppstrøms
hovedstrømretning fra utslippspunktet. Korallene ble eksponert for kortvarige episoder med suspenderte partikler.
Skarv (BP):
Miljøovervåking på Skarv forbindelse med utbyggingen av Skarv og utslipp via CTS fra 5 topphullsboringer høsten 2010,
viste ingen indikasjoner på skadelige effekter på korallrev som ligger ca 100m sørøst og ca 550m nordvest for borested [6].
Hyme:
Utbygging av Hyme-feltet innebar i 2012 totalt to topphullsboringer og to 17 ½’’-seksjoner med utslipp av borekaks og
vannbasert borevæske på havbunnen og fra rigg. Partikkelspredning var ikke vesentlig forskjellig fra det som var forutsett
ved spredningsmodelleringen. Det ble ikke påvist skader på koraller fra utslipp av kaks, barite og bentonite på Hyme [7].
Snilehorn
Letebrønnen Snilehorn 3 km vest for Hyme ble boret høsten 2013. Boringen ble gjennomført med havbunnsutslipp av
borekaks fra pilothull (9,25’’) og topphullsseksjonene (36’’ og 26’’) direkte fra brønnen. Det ble benyttet partikkelfrie væsker
uten bentonitt i viskøse piller og baritt som vektmateriale. Overvåkingen konkluderte med ingen negative effekter på
koraller. Enkelte korallstrukturer ble eksponert for korte episoder med peak-verdier med suspendert material.
Dekningområdet for synlig sedimentasjon var ikke vesentlig forskjellig fra tidligere letebrønner [8].
Smørbukk Nord
Letebrønnen Smørbukk Nord, 17 km vest for Heidrun, ble boret sommeren 2013. Boringen ble gjennomført med
havbunnsutslipp av borekaks fra topphullsseksjonene (36’’ og 26’’) via CTS ca 500m nordvest for brønnen. Det ble benyttet
væsker med bentonitt i viskøse piller og baritt som vektmateriale. Som for Snilehornovervåkingen ble detikke påvist
negative effekter på koraller. Enkelte korallstrukturer ble eksponert for korte episoder med peak-verdier med suspendert
material. Dekningområdet for synlig sedimentasjon var ikke vesentlig forskjellig fra tidligere letebrønner [9].
4.2.4
Vitenskapelige studier
Siden 2010 er det gjennomført og publisert en flere studier av kaldtvannskorallers tåleevne/robusthet overfor
partikkelsedimentasjon og eksponering for partikler i suspensjon. [10-14] Studiene gjelder hovedsakelig Lophelia Pertusa.
Studier gjennomført som del av prosjektet Coral Risk Assessment, Monitoring and Modelling, CORAMM [15] har vurdert
potensielle effekter fra suspendert materiale som følge av petroleumsutvinning i nærheten av kaldtvannskorallrev. Basert
på resultatene fra CORAMM og erfaring fra Morvin-prosjektet er det grunn til å tro at kaldtvannskoraller er mer
motstandsdyktige mot partikkelspredning enn tidligere antatt. I CORAMM laboratorieeksperimenter har levende koraller blitt
utsatt for borekakspartikler i suspensjon. Korallene viste stor evne til å kvitte seg med sedimenter, og viste minimale tegn
på akutte effekter eller skade av partikkeleksponering.
Mengden partikler i suspensjon i disse laboratoriestudiene tilsvarte en sedimenttykkelse på 2,4 mm. Larsson and Purser
viser også til forsøk hvor kapasiteten til korallpolypper mht å fjerne partikler ikke var forskjellig i koraller som hadde sultet i 6
måneder mot en korallgruppe som ble foret. Disse resultatene antyder at produksjonen av mucus ikke er så
energikrevende for kaldtvannskorallen Lophelia pertusa som først antatt.
Det er også gjennomført forsøk med høye og ekstremt høye sedimentasjonsrater for å se på effekter av begravning.
Larsson and Purser påviste minimal polyppdødelighet (0,5%) ved 6,5 mm begravning. Dødeligheten økte til 3,7%
ved 19 mm begravning. Det ble dog observert en tilbaketrekning av korallvev der hvor vevet var begravd av
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 23 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
sediment. Denne tilbaketrekningen av vev kan påvirke koralldyrets evner til å fjerne partikler og følgelig gjøre
koralldyrene mer følsomme for nye partikkeleksponeringer.
International Research Institute of Stavanger (IRIS) hadde i 2010 sammen med OLF en arbeidskonferanse med mål
om å oppsummere og evaluere veien videre for korallhåndtering [16]. Generelt viser forskning at kaldtvannskorallrev er
tolerante overfor miljømessig stress selv i ekstreme tilfeller, og resultater viser høy overlevelse ved eksponering for høye
utslipp av borekaks i korte perioder. Resultatene fra CORAMM prosjektet har påvist en mulig grenseverdi mht hvor mye
korallene tåler av nedslamming, denne ligger mellom 2,4 og 19 mm sedimenttykkelse, og sammenfaller med resulatene fra
Smit et al. [17] som angir 6,3 mm sedimenttykkelse som grenseverdi.
I studiene nevnt over er koraller eksponert for høye konsentrasjoner av suspenderte partikler over relativt lang tid, der
synlig sedimentasjon og effekten av dette har vært undersøkt. Terskelverdiene gitt i kap. 4.1.4 er basert på nevnte studier.
Ved en reell boreoperasjon planlagt i hht Statoils beste praksis er erfaringen at koraller ikke utsettes for synlig
sedimentasjon, men kan oppleve korttidseksponering med peak-konsentrasjoner over terskelverdi uten at skade er påvist.
4.3
Risikoreduserende tiltak ifm. boringen av Bister
Følgende risikoreduserende tiltak vurderes/gjennomføres ifm. boringen av Bister:
• Detaljert korallkartlegging skal gjennomføres.
• Spredningsanalyser av partikulære utslipp er under utarbeidelse, dette for å gi et bilde av risiko for
begravning og eksponering av suspenert materiale på koraller.
• Planlegging for bruk av Cuttings Transport System (CTS), ved behov, for utslipp av kaks og vannbasert
borevæske fra 36’’ og 26’’ seksjon til et optimalt sted med hensyn på koraller
• Unngå bruk av baritt og bentonitt ved boring av topphullsseksjonene.
• Boreriggen vil ligge på dynamisk posisjonering (DP) under boringen av Bister.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 24 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
4.4
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Kartlegging av korallforekomster på Bister
Statoil har fått gjennomført en geofysisk havbunnsundersøkelsen av området rundt Bister [18].
Tolkning av geofysiske data identifiserte potensielle korallstrukturer i området. Et ‘’korallkart’’ ble utarbeidet på bakgrunn av
dette. Nærmeste potensielle korallstruktur ble identifisert ca. 107 meter vest for planlagt borelokasjon.
Fra havbunnsundersøkelsen foreligger to typer data:
• Data fra skrogmontert multistråle ekkolodd (MBE) som er brukt til å lage batymetrisk kart (DTM, ‘’Digital Terrain
Map’’). Dataene er griddet til 5m x 5m oppløsning.
• Data fra tauet, sidesøkende sonar som igjen er brukt til å lage et reflektivitetskart av havbunnen. Sonar er ikke
dybdedata, men viser forskjell i havbunnens evne til å reflektere sonarsignalet, noe som gir en indikasjon på
sedimenttype. Oppløsningen i dette kartet kan være så god som 0.5m x 0.5m, men posisjonering av objekter på
havbunnen er ikke helt nøyaktig. Dette skyldes at instrumentet taues et stykke bak fartøyet.
Koralltolkningen er gjort ved å kombinere begge de overnevnte datasettene.
En detaljert korallundersøkelse er planlagt for å verifisere resultatene fra overnevnte koralltolkning. Korallundersøkelsen er
planlagt gjennomført i slutten av febuar/begynnelsen av mars 2015.
Den detaljerte korallundersøkelsen vil samle inn samme type data som havbunnsundersøkelsen som allerede er
gjennomført, men fra ROV (fjernstyrt undervannsfarkost). Dette betyr at batymetridata vil ha en vesentlig bedre oppløsning
(griddes til 0,5m x 0,5m), mens sonardata vil bli noe, men ikke vesentlig bedre (primært på posisjonering av objekter). Det
antas at ny tolkning vil gi et litt mer detaljert bilde av korallforekomster, men innenfor samme trend. Miljødirektoratet vil få
ettersendt data fra korallundersøkelsen så snart dette foreligger.
Statoil har gjort en vurdering av innsamlet data fra havbunnsundersøkelsen opp mot tilgjengelige høyoppløselige data i
området. Figur 4.8 viser 4 x 4 km området rundt Bister, de grå områdene i nedre halvdel av kartet er batymetridata med
høy oppløsning (0,5x0,5 m) tilgjengelig fra tidligere gjennomført korallsurvey for Hyme og Snilehorn. Sammenstilling av
koralltolkningen fra havbunnsundersøkelsen og Statoils koralldatabase (som baserer seg på batymetridata med høy
oppløsning) viser at man ikke har identifisert alle forekomster av koraller, men at tolkningen, som forventet, allikevel gir et
representativt bilde av utbredelse av koraller i området.
Figur 4.9 og 4.10 viser henholdsvis batymetrisk kart (skyggerelieff av havbunn basert på dybdedata vha MBE) og sonarkart
(havbunnsreflektivitet basert på sonardata, i figuren er enkeltlinjer satt sammen til et ‘’mosaikk-kart’’) basert på data
innhentet under havbunnsundersøkelsen av området. I begge figurene er identifiserte potensielle korallstrukturer gitt ved
røde polygoner.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 25 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Figur 4.8: Korallkart utarbeidet for området rundt Bister (grønt punkt), 500m sone (lyseblått kvadrat), 4kmx4km
område (blått kvadrat), koralltolkning basert på havbunnsundersøkelse (røde polygoner) og Statoil koralldatabase
(purpur polygoner). De grå feltene er skyggerelieff av havbunn basert på batymetridata med 0,5x0,5m oppløsning.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 26 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Figur 4.9: Bister batymetrisk kart basert på dybdedata (MBE), oppløsning på 5x5 meter. 500m-sonen er markert
med lyseblått kvadrat.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 27 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Figur 4.10: Sonarkart basert på sonardata, oppløsning opp mot 0,5x0,5 meter. 500m-sonen er markert med
lyseblått kvadrat.
I forbindelse med korallundersøkelsen vil det også bli gjennomført en visuell inspeksjon (visuell kartlegging med ROV ) av
de identifiserte mulige korallstrukturer innenfor 500m-sonen rundt utslippspunkt fra brønn og CTS. Basert på den visuelle
inspeksjonen vil hver enkelt korallforekomst bli verdivurdert iht. NOROG sine retningslinjer for visuell kartlegging og
verdivurdering.
Figur 4.11 viser identifiserte alternative utslippspunkt (brønnlokasjon og utslippspunkt fra CTS) samt to potensielle
korallstrukturer nedstrøms for brønnlokasjonen.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 28 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Figur 4.11: Foreløpig planlagte utslippspunkt ved boring av Bister (Blå pil: utslippspunkt fra brønn, grønn pil:
planlagt utslippspunkt dersom det blir behov for bruk av CTS).
4.5
Spredningsmodellering av partikkelutslipp på Bister
Utføring av spredningsanalyse av partikulært materiale pågår.
Det planlegges å bruke ‘’partikkelfri-borevæske’’, dvs brine, i topphullsseksjonene for å minimere mulighetene for partikulær
nedslamming. Spredningsmodelleringen vil bli gjennomført med høy oppløsning (10x10m grid) for å ta hensyn til den
spesielle topografien på lokasjonen (brønnen er lokalisert i en dyp skuringsstripe ca 10m dyp). Modelleringen benytter
modellert strøm.
Det vil bli gjennomført simuleringer for flere scenario basert på de ulike opsjonene som inngår i utslippssøknaden. Det er
valgt ut to områder (potensielle korallforekomster) nedstrøms for utslippspunkt, se figur 4.11. Konsentrasjonsprofiler for
suspendert materiale gjennom hele utslippsperioden vil bli utarbeidet. Tabell 4.1 viser en oversikt over de ulike scenario det
skal gjennomføres simuleringer for.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 29 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
AU-TPD DW ED-00036
forurensingsloven ved boring av
Rev. nr.
Tabell 4.1: Følgende alternativer det skal modelleres på i spredningsanalysen
36’’+26’’
fra rigg
(ved bruk
av RMR)
36’’+26’’
fra brønn
Utslippsdyp
-10m
Sjøbunn
Utslippsdiameter
0,25m
0,91m
Utslippsorientering
Vertikalt –
ned
Vertikalt opp
Foretrukket
løsning
36’’+26’’ fra
CTS*
0,35 m over
sjøbunn
0,15 m x 2
(to utløp, T-rør)
Horisontalt –
Nordvest og
sørøst (T-rør)
17,5’’Fra
rigg
12,25 +8,5’’
fra rigg
-10m
-10m
0,25m
0,25m
Vertikalt –
ned
Vertikalt ned
X
X
X
X
Partikkelfri (brine) i 36’’/26’’ og WBM
m/baritt i 17 ½’’ og OBM i resterende
seksjoner
X
4.6
Partikkelfri (brine) i 36’’/26’’ og WBM
m/baritt i resterende seksjoner
Partikkelfri (brine) i 36’’/26’’ og OBM
i resterende seksjoner
X
X
Partikler i
Væske-system
X
X
X
X
X
Partikkelfri (brine) i 36’’/26’’ og WBM
m/baritt i 17 ½’’ og OBM i resterende
seksjoner
X
Partikkelfri (brine) i 36’’/26’’ og WBM
m/baritt i resterende seksjoner
Partikkelfri (brine) i 36’’/26’’ og WBM
m/baritt i 17 ½’’ og OBM i resterende
seksjoner
Miljøovervåking
Miljøovervåkingen på Bister vil som et minimum inkludere en grunnlagsundersøkelse, bestående av en akustisk
kartlegging av hele influensområdet og visuell undersøkelse av potensielle koraller innenfor 500m-sonen til brønn og
et eventuelt alternativt utslippspunkt (CTS).
Eventuell utvidelse av overvåkingsprogrammet vil bli vurdert avhengig av funn i grunnlagsundersøkelsen og endelig
korallrisikovurdering av boreoperasjonen. Alternativer for utvidelse som vil bli vurdert er:
• Visuell undersøkelse av utvalgte risikoutsatte korallstrukturer etter boring
• Overvåkingsrigg (ikke sanntid) plassert ved risikoutsatt korallstruktur under utslippsperioden (foto, turbiditet,
strøm og sedimentfelle)
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 30 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
4.7
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Oppsummering
Korallforekomstene nær Bister:
• Foreløpige kartleggingsdata, samt korallkartlegginger I nærliggende områder, indikerer mulige
korallstrukturer nært planlagt borelokasjon (nærmeste korallstruktur identifisert ca 107 m fra
brønnlokasjonen).
• Planlagt detaljert koralkartlegging vil bekrefte faktiske forekomster (gjennomføres i slutten av
februar/begynnelsen av mars).
• Det forventes at potensielle korallstrukturer i hovedsak er døde Lopheliarev med enkeltkolonier eller
ansamlinger av Paragorgia definert som korallskog. En liten andel av strukturene forventes å være koralskog
av høy verdi (iht. klassifiseringskriteriene).
Utslipp av partikulært materiale:
• Utslipp fra boring av topphull (36’’- og 26’’-seksjonene) vil skje på havbunnen mens utslipp fra 17,5’’seksjonen vil skje fra riggen. Primærplan vil være bruk av oljebasert borevæske av nedre seksjoner uten
utslipp.
• Utslipp fra riggen representerer normalt en lav eksponeringsrisiko.
• Det vil bli benyttet partikkelfrie viskøse piller (uten bentonitt) under boringen. Baritt vil ikke bli benyttet som
vektmateriale i topphullet (CaCO3 vil bli benyttet ved behov). Dette reduserer andelen fine partikler og
partikkelfraksjonen med lavest terskelverdi.
• Spredningsberegninger gjennomføres for å estimere eksponering av nærliggende koraller.
• Sammenholdt med verdivurdering av korallene og terskelverdier vil spredningsberegningene være grunnlag
for vurdering av risiko for skade.
• Foretrukket løsning er utslipp direkte fra brønnen. Da brønnen er plassert i en dyp forsenkning antas det at
sedimentasjon over terskelverdier hovedsakelig vil forekomme nede i forsenkingen, der det ikke forventes
forekomst av koraller.
• Utslipp direkte fra brønnen forventes å gi mindre mengder partikler suspendert i vannmassene enn CTSutslipp.
• CTS utredes som alternativ og vil bli valgt dersom spredningsberegninger viser potensielt uakseptabel
eksponering av koraller av høy verdi.
• Alternativt utslippspunkt for CTS er valgt med grunnlag i dominerende strømretning og foreliggende
korallkart. Eventuell optimalisering av CTS-plassering vil vurderes basert på endelig korallkartlegging,
spredningmodellering og korallrisikovurdering.
Miljødirektoratet vil få tilsendt resultater fra spredningsanalysen og korallundersøkelsen når dette foreligger.
Miljødirektoratet vil også motta Statoils beslutning ift. endelig valg av utslippspunkt før oppstart på brønnen.
Ankerhåndtering:
• Boreriggen vil være Dynamisk Posisjonert (DP) under boreoperasjonen. Ingen ankerhåndtering.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 31 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
4.8
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Konklusjon
Statoil vurderer at ved å implementere nødvendige risikoreduserende tiltak, som beskrevet i denne søknaden, vil de
sårbare ressursene på havbunnen bli ivaretatt.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 32 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
5
5.1
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks
Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i
datasystemet Nems.
I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra
følgende egenskaper:
• Bionedbrytning
• Bioakkumulering
• Akutt giftighet
• Kombinasjoner av punktene over
Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:
• Svarte:
Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4)
• Røde:
Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8)
• Gule:
Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier")
• Grønne: Stoffer på OSPARs PLONOR-liste og stoffer på listen i REACH vedlegg IV
De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og
svarte stoffgrupper (ref. aktivitetsforskriften).
Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon
og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2
miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller
der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering
av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter
mellom Statoil og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for
de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Statoil vil særlig prioritere
substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal
miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter.
5.2
Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med sin virksomhet
på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de
leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av
riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier
utføres av den enkelte leverandør.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 33 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
5.3
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp
av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av
handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte kjemikaliene er
inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system.
Kjemikaliemengdene er basert på boring av én letebrønn med tilbakeplugging og prognoser for væskerater, samt
‘’worst case’’ doseringsrater. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk fra boreriggen.
Tabell 5.1 viser omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier. Omsøkte mengder av
kjemikalier i lukkede systemer er skilt ut fra de øvrige kjemikaliene, og er gitt i Tabell 5.2.
Utslipp til sjø i forbindelse med boring og tilbakeplugging av brønnen på Bister består av:
• Bore- og brønnkjemikalier
• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP-væske og vaskemidler
• Utboret kaks
• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Tabell 5.1 Omsøkte utslipps- og forbruksmengder
Omsøkt forbruk
[tonn]
Omsøkt utslipp til sjø
[tonn]
Total mengde grønt stoff
9335
2209
Total mengde gult stoff (ekskl. Y2)
3099
77
Total mengde gult Y2 stoff
199
0,6
Total mengde rødt stoff
82
0
Kjemikalietype
5.3.1
Omsøkte sorte kjemikalier
Kjemikalier i lukkede system:
Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon.
Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede system som omfattes av krav til
økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for
de nevnte produkter i Tabell 5.2 er registrert i NEMS Chemicals.
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere
av disse faktorene:
• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav.
• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å
ivareta funksjon og integritet til systemer.
• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 34 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og
de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.
For riggen, er hydraulikkoljen Shell Tellus S2 V 32, identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et
normalt forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr.år pr. innretning, inkludert første oppfylling samt utskifting av all
væske i systemet. To Castro oljer er også tatt med med et potensiale til å overstige 3000 kg pr. år pr. innretning.
Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større
utskiftninger på riggen i løpet av et år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på riggen, samt en opsjon på
ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes
om tillatelse til forbruk av 20 000 liter som omfatter normalt årlig forbruk.
De omsøkte produktene er i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere
informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes for å finne mer miljøvennlige
erstatninger av svarte kjemikalier.
Tabell 5.2 Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/installasjon
Svart
Rød
Castrol Offshore
8,2
91,8
Estimert
forbruk
(l)
2000
Hydraulikkolje
Shell International
Petroleum
Company Ltd
6,4
93,6
16000
Hydraulikkolje
Castrol Offshore
6,5
93,5
2000
Prosentandel miljøfarge
Produkt
Funksjon
Leverandør
Castrol Hyspin AWH-M 46
Hydraulikkolje
Shell Tellus S2 V 32
Castrol Hyspin AWH-M 32
Sum
5.3.2
Gul
Grønn
20000
Omsøkte røde og gule og grønne kjemikalier
Det søkes om tillatelse til bruk av kjemikalier med rød miljøklassifisering i forbindelse med oljebasert boring i 12 ½’’og 8 ½’’-seksjonene samt de mulige sidestegene.
Tabell 5.3 viser estimat av forbruk og utslipp av stoff i grønn, gul og rød miljøkategori fordelt på bruksområder.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 35 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Tabell 5.3 Estimert forbruk og utslipp av stoff i grønn, gul og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder
Bruksområde
BOP kjemikalier
Vaskekjemikalier
Gjengefett
Vannbasert borevæske
Oljebasert borevæske
Sementering
Slop rensing
Totalt
Forbruk
[tonn]
Utslipp
[tonn]
51,6
33,7
0,59
3963,9
7444,5
1192,2
29,4
12715,8
51,0
33,7
0,06
1900,2
0,0
290,7
10,8
2286,5
Forbruk stoff
[tonn]
Utslipp stoff
[tonn]
Grønn
Gul Y1
Gul Y2
Rød
Grønn
Gul Y1
Gul Y2
Rød
39,1
29,4
0,01
3835,1
4244,6
1159,7
27,4
9335,4
12,4
4,3
0,58
128,8
2922,7
28,3
2,0
3099,1
0,0
0,0
0,00
0,0
195,0
4,2
0,0
199,2
0,0
0,0
0,00
0,0
82,1
0,0
0,0
82,1
38,9
29,4
0,00
1855,7
0,0
275,6
8,9
2208,6
12,1
4,3
0,06
44,5
0,0
14,5
1,9
77,4
0,0
0,0
0,00
0,0
0,0
0,6
0,0
0,6
0
0
0
0
0
0
0
0,0
Alle produktene som planlegges sluppet ut i gul miljøklassifisering befinner seg under kategorien gul/Y1 med unntak
av to sementkjemikalier som inneholder en andel i miljøkategori gul Y2. En stor andel av kjemikaliene som går til
utslipp er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier
som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med
minimal eller ingen miljøskadelig effekt.
Vannbasert borevæske
Det er planlagt å bruke et gult produkter, Glydril MC, i borevæsken. De resterende produktene i borevæsken er
grønne PLONOR-kjemikalier. Det er ikke planlagt å bruke kjemikalier i Y2/Y3-kategori. I topphullsseksjonene er det
besluttet å ikke bruke baritt eller bentonitt av hensyn til mulige korallforekomster på havbunnen i området rundt
Bister.
Oljebasert borevæske
I forbindelse med oljebasert boring planlegges det bruk av ett rødt produkt, Versatrol M. All oljebasert borevæske vil
bli sendt til land for gjenbruk eller avfallsbehandling.
Sementkjemikalier
Det er planlagt å bruke to kjemikalier med gul Y2-miljøklassifisering. De resterende produktene er grønne
plonor kjemikalier og produkter i miljøklasse gul Y1.
Riggkjemikalier
Det er kun planlagt å bruke kjemikalier i med grønn- eller gul/Y1-miljøklassifisering.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 36 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
5.4
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Valg av borevæskesystemer
36”- og 26”-seksjonene vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen. Seksjonene vil
bli boret med sjøvann, og høyviskøse væskepiller vil bli pumpet ved behov for å rense hullet (kun PLONOR
kjemikalier). +/- 1.20 SG Brine (NaCl) vil bli etterlatt i hullet etter ferdig boret seksjon for å stabilisere hullet. For 17 ½"
seksjonen er det planlagt å benytte et KCl/glykol (Glydril) vannbasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til
overflaten, separert over «shaker» og sluppet over bord. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i
andre prosjekter.
12 ¼" og 8 ½" seksjonene i både hovedløp og eventuelle sidesteg er oljebasert borevæske vurdert som den beste
tekniske- og sikkerhetsmessige løsningen for boring av denne brønnen. Vurderingen er basert på erfaringene fra
referansebrønnene i området. Seksjonen planlegges derfor med det oljebaserte borevæskesystemet Versatec.
Borekaks- og overskytende borevæske returneres til overflaten og sendes til land for deponering/gjennbruk.
For hovedbrønnen vil bruk av vannbasert boreslam, KCl/glykol (Glydril), bli vurdert i 12 ¼" og 8 ½" seksjonene.
Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over «shaker» og sluppet over bord. Overflødig borevæske vil bli
sendt til land for gjenbruk. Endelig valg av boreslam vil derfor bli tatt ut fra en totalvurdering i den videre
planleggingsfasen
Tabell A-1 i vedlegg A viser en oversikt over total mengde forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier
som er planlagt for brønnen. Tabell A-2 i vedlegg A viser en oversikt over total mengde forbruk av oljebaserte
borevæskekjemikalier som er planlagt for brønnen.
Tabell A-8 til A-18 i vedlegg A viser en oversikt over estimert kjemikalieforbruk per seksjon knyttet til
borevæskekjemikalier.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 37 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
5.5
5.5.1
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier
Sementkjemikalier
Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for
brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.
For 6407/8-7 Bister er det tatt høyde for primærjobbene 30" lederør, 20” overflaterør, 13 3/8" foringsrør og 9 5/8"
forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. Det er også tatt høyde for to eventuelle sidesteg som
begge inkluderer primærjobb på 9 5/8" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging. I forbindelse med
sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker
og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter.
På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:
• Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum.
• Overflaterør: 150 % av teoretisk ringromsvolum
• Forlengelsesrør og tilbakepluggingsvolum: 20-50% av teoretisk volum
• Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og spacer til sjø etter primærplan med vannbasert
boring. Oljespacer vil bli sendt til land som slop.
En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå
til utslipp. For utslipp til sjø regner vi:
• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum.
• Overflaterør: 30 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull.
• Tilbakeplugging av brønnen
I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp.
Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen
slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse
opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av
totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med
lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres
til 2% av totalt sementforbruk.
5.5.2
Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår
uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt
sirkulasjon i brønn, sementforurensing o.l. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte
kjemikalier. Det er kun produkter med Plonor eller gul miljøklassifisering som kan bli anvendt på denne brønnen, og
miljøeffekten vil derfor være liten ved eventuell bruk. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes
slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå.
En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i App. B tabell B-1
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 38 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
5.5.3
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Riggkjemikalier
BOP-væske
BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil).
BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil
umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration).
En oversikt over BOP-væsker er gitt i App. A tabell A-6
Gjengefett
Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil
overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Overskytende gjengefett
ved oljebasert boring vil gå til land sammen med den oljebasert kaks eller borevæske. Utslippet av gjengefett er ut i
fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved vannbasert boring. En oversikt over gjengefett er gitt i App. A
tabell A-5.
Vaskemiddel
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene
er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring
med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil
brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene ansees til å biodegradere
fullstendig i vannmassene. En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4.
Sloprensekjemikalier
Transocean Spitsbergen har drenasjevann renseanlegg installert og det vil være behov for å bruke noe kjemikalier
for å optimalisere renseprosessen. Kjemikaliene som vil bli benyttet er et flokkuleringskjemikalie og et pHregulerende kjemikalie, begge i gul miljøklasse. Det er estimert at en mindre andel av flokkuleringsmiddelet vil følge
vannfasen til sjø mens all forbruk av pH-regulerende kjemikalier ventes å følge vannfasen til sjø.
En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-7.
5.6
Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner
Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lassing og lossing av tørrbulk vil det fra tid til
annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Ventilene må til tider også blåses rene når de
samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av
borevæsker og sement.
5.7
Drenasjevann og oljeholdig brukte kjemikalier
Drenasjevann
Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og
renset før utslipp. Oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l vil bli sluppet til sjø fra drenasjevann
renseanlegg ombord. Den totale miljøgevinsten vil være stor når en kan behandle oljeholdig vann om bord og
redusere mengden avfall som sendes til land, selv om en vil ha et lite forbruk og utslipp av gule kjemikalier i
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 39 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
prosessen. De resterende mengdene som ikke kan behandles om bord, vil bli sendt til land for behandling eller
deponering ved godkjent anlegg.
Oljeholdige brukte kjemikalier
På linje med utslipp av oljeholdig vann søker Statoil om tillatelse til utslipp av oljeforurenset vannbaserte kjemikailer
som er brukt under boreoperasjonen. Før utslipp av disse kjemikaliene, som oftest er brine, vil oljekonsentrasjonen
måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm.
5.8
Utslipp av borekaks
Estimert mengde utslipp av borevæske og kaks er vist i tabell 3.2.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 40 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
AU-TPD DW ED-00036
forurensingsloven ved boring av
6
Rev. nr.
Planlagte utslipp til luft
6.1
Utslipp ved kraftgenerering
Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel med lavt svovelinnhold i forbindelse med
kraftgenerering.
Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på riggen er estimert til 42 tonn per døgn, hvor
planlagte operasjonen har en estimert varighet på 106 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell
6.1. OLF standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene.
Tabell 6.1 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen
Dieseldrevne
motorer
Sum per døgn
Totalt for 106 døgn
Gradering: Open
Diesel
CO2
CO2
CO
CO
NOx
NOx
SOx
SOx
nmVOC
nmVOC
Forbruk
Faktor
Utslipp
Faktor
Utslipp
Faktor
Utslipp
Faktor
Utslipp
Faktor
Utslipp
[tonn]
[tonn/tonn]
[tonn]
[tonn/tonn]
[tonn]
[tonn/tonn]
[tonn]
[tonn/tonn]
[tonn]
[tonn/tonn]
[tonn]
42
3,17
133
0,007
0,29
0,07
2,94
0,0028
0,12
0,005
4452
14113
31,16
Status: Final
311,64
Utløpsdato: 2015-12-11
12,47
0,21
22,26
Side 41 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
7
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Avfallshåndtering
Norsk Olje & Gass (NOROG) sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en
installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som
operer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem.
Alt næringsavfall og farlig avfall er håndtert av avfallskontraktøren: SAR, Norsk Gjenvinning, Halliburton, Wegeland
Halsvik og Franzefoss. Avfallskontraktør for det spesifikke feltet/installasjon, vil avhenge av baselokasjon. Det er en
boreavfallskontraktør og en vanlig avfallskontraktør per base. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering
og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes
av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for
valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.
Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til NOROGs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke
tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes
også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.
Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med
borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter og oljeholdig
vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre regulære avfallskontraktører. Det er også utviklet et
kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan
gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.
Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad
oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer
innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.
7.1
Håndtering av borekaks
Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Etter at
riser er satt, vil vannbasert borekaks fra de nedre seksjonene gå til sjø over shaker.
7.2
Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 42 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
8
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp
For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen.
Riggen skal ha:
• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø
• Tankkapasitet for oljeholdig vann
• Liquid additive system (LAS) for automatisk dosering av sementkjemikalier
• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier
• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem
• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør
• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som
forhindrer utslipp til sjø
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 43 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
9
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp
Miljørisikoanalysen kartlegger risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen og
sammenholder risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Beredskapsanalysen kartlegger behovet for
beredskap ved akutt oljeforurensning. Beredskapsanalysen er lagt til grunn for valg og dimensjonering av
oljevernberedskap i forbindelse med akutte oljeutslipp etter Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17.
Statoils krav til beredskapskapasitet for den planlagte aktiviteten er satt ut fra beregnet antall NOFO-systemer
nødvendig for mekanisk oppsamling ved dimensjonerende utblåsningsrate. Responstidskrav for fullt utbygget
barriere 1 og 2 er satt ut fra best oppnåelig responstid gitt gjeldende plassering av og tilgang til NOFO systemer.
Dette er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOFO [19] og Norsk olje og gass (tidligere OLF) sin
veileder [20] for miljørettede beredskapsanalyser.
Miljøriskoanalysen for letebrønnen Bister er utført som en referansebasert analyse mot letebrønn 6407/8-6 Snilehorn
[21].
Hovedbrønnen vil være dimensjonerende ift.miljørisiko (basert på utblåsningsberegninger), det er derfor bare
beregnet miljørisiko for hovedbrønnen.
9.1
Miljørisiko
Miljørisikoen for referansebrønnen 6407/8-6 Snilehorn ligger for alle VØK-habitat godt innenfor Statoils
operasjonsspesifikke akseptkriterier gjennom hele året, og det er generelt liten forskjell på miljørisikoen i de ulike
sesongene. Høyeste miljørisiko er for Snilehorn beregnet til 14,5 % for alvorlig miljøskade.
Utblåsningssannsynligheten er 12,5 % høyere for Bister enn for Snilehorn grunnet oppdaterte utblåsningsfrekvenser,
dermed vil høyeste miljørisiko for letebrønn 6407/8-7 Bister være 16,3 % av Statoils operasjonsspesifikke
akseptkriteriet i kategorien alvorlig miljøskade. Utblåsningsratene beregnet for Bister er lavere enn ratene lagt til
grunn i referanseanalysen (Snilehorn), dermed konkluderes det med at miljørisikoen er konservativt beregnet og
akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 44 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
9.2
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Beredskap mot akutt oljeforurensning
For letebrønn 6407/8-7 Bister er det satt krav til 8 NOFO systemer i vintersesongen og 6 NOFO systemer i
sommersesongen med responstid på 6 timer for første system og 30 timer for fullt utbygd barriere. I barriere 3 og 4
stilles det krav til 1 kystsystem og 1 fjordsystem med responstid på 14 døgn.
Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO,
Kystverket og IUA.
Tabell 9.2 Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn 6407/8-7 Bister
Barriere 1 – 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav
Systemer og responstid
8 NOFO systemer vinter og 6 NOFO systemer sommer
Første system innen 6 timer og fullt utbygd barriere innen 30 timer
Barriere 3 – 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone
Systemer og responstid
1 kystsystem og 1 fjordsystem med responstid på 14 døgn.
Barriere – 5 Strandsanering
Antall strandrenselag og
responstid
Det stilles ikke spesifikke krav til barriere 5 da det ikke forventes stranding
med drivtid under 20 døgn innenfor noen av de prioriterte områdene.
Fjernmåling og
miljøundersøkelser
- Akutt oljeforurensning skal oppdages innen 3 timer etter hendelsen
- Luftovervåking igangsettes snarest mulig og senest innen 5 timer
- Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 45 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
10
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Konklusjon
Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i
denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for
miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 46 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
11
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Referanser
1. Rødlista Artsdatabanken – www.artsdatabanken.no
2. Oljeindustriens Landsforening. 2003. Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten I
Norskehavet.
3. Monitoring of drilling activities in areas with presence of cold water corals, 2013
4. Statoils eget beste-praksis-notat; Advisory document: Mapping, Riskassessment, Mitigation and Monitoring
in Coral Areas at the NCS
5. Tenningen, E.E., 2011. Morvin environmental monitoring report 2009-2010 (Statoil). Institute of Marine
Research, Bergen.
6. DNV 2011, Monitoring Drilling Skarv BC., Report no. 2011-021
7. DNV 2014, Visual Survey & Sediment Sampling 2013 - Post Drilling, Report No.: 16AKYSL-18/2014-0145
8. DNV 2014, Monitoring of Drilling Operations at Snilehorn (PL348), Report No.:2014-0945
9. DNV 2014, Monitoring of Drilling Operations at Smørbukk Nord (PL094/479), Report 2014-0945.
10. Buhl-Mortensen, P., Tenningen, E.E., In review., Effects of water flow velocity and drilling waste exposure on
polyp polyp behaviour in Lophelia pertusa, Marine Biology Research
11. Larsson, A.I., Purser, A., 2011. Sedimentation on the cold-water coral Lophelia pertusa: Cleaning efficiency
from natural sediments and drill cuttings. Mar. Pollut. Bull. 62, 1159-1168.
12. Allers, E., Abed, R.M.M., Wehrmann, L.M., Wang, T., Larsson, A.I., Purser, A., de Beer, D., 2013. Resistance
of Lophelia pertusa to coverage by sediment and petroleum drill cuttings. Mar. Pollut. Bull. 74, 132-140.
13. Larsson, A.I., van Oevelen, D., Purser, A., Thomsen, L., 2013b. Tolerance to long-term exposure of
suspended benthic sediments and drill cuttings in the cold-water coral Lophelia pertusa. Mar. Pollut. Bull. 70,
176-188
14. Purser, A., In review. Lophelia pertusa and reef megafauna response to drill cutting exposure on the
Norwegian margin: A time series case study. . Plos One.
15. Coral Risk Assessment, Monitoring and Modelling (CORAMM) http://www.irccm.org/coramm/CORAMM.htm
16. Cold – water coral ecosystems: knowledge status, gaps, research needs and strategy related to oil and gas
operations - Report from the Coral Workshop 31st May – 1st June 2010 – IRIS 2010
17. Smit M.G.D., K.I.E. Holthaus, H.C. Trannum, J.M. Neff, G. Kjeilen-Eilertsen, R.G. Jak, I. Singsaas, M.A.J.,
Huijbregts, A.J. Hendriks (2008): Species sensitivity distributions for suspended clays, burial and grain size
change in the marine environment. Environmental Toxicology and Chemistry 27:1006-1012.Morvin
Sluttrapport – Statoil 2010.
18. Site Surevey rapport ST14321, November 2014.
19. NOFOs planverk - www.nofo.no
20. OLF/NOROG (2007). ”Veileder for miljørettet beredskapsanalyser”
21. Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/8-7 Bister (Statoil 2015)
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 47 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
letebrønn 6407/8-7 Bister
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av
AU-TPD DW ED-00036
Rev. nr.
Vedlegg A
Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier
Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene.
Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 48 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
forurensingsloven ved boring av letebrønn 6407/8-
AU-TPD DW ED-00036
7 Bister
Trer i kraft
Rev. nr.
Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske (inkluderer opsjon for bruk av vannbasert borevæske i 12 1/4’’ og 8 ½’’ seksjonene)
Handelsnavn
SODA ASH
CMC EHV
SODIUM CHLORIDE BRINE
DUO-TEC NS
M-I PAC ELV
VK-150
POTASSIUM CHLORIDE BRINE
POLYPAC ELV
GLYDRIL MC
BARITE
CITRIC ACID
SODIUM BICARBONATE
Sum
Gradering: Open
Funksjon
Alkalinty
Viscosifier
Base Fluid / Weighting material
Viscosifier
Fluid Loss agent
Viscosifier
Clay inhibition
Fluid Loss agent
Clay inhibition
Weighting Material
Cement Contamination
Cement Contamination
Status: Final
Miljøklassifisering
Forbruk per
kjemikalie
[tonn]
Utslipp per
kjemikalie
[tonn]
GRØNN
6,3
GRØNN
GRØNN
GRØNN
GRØNN
GRØNN
GRØNN
GRØNN
GUL
GRØNN
GRØNN
GRØNN
15,3
740,9
15,9
9,5
31,5
1496,3
38,3
128,8
1466,3
7,5
7,5
3963,9
Utløpsdato: 2015-12-11
Forbruk
[tonn]
% av stoff
Utslipp
[tonn]
Grønn
gul
Grønn
gul
Grønn
gul
3,8
100
0
6,3
0,0
3,8
0,0
15,3
740,9
7,6
9,5
31,5
519,0
13,2
44,5
500,0
7,5
7,5
1900,2
100
100
100
100
100
100
100
0
100
100
100
0
0
0
0
0
0
0
100
0
0
0
15,3
740,9
15,9
9,5
31,5
1496,3
38,3
0,0
1466,3
7,5
7,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
128,8
0,0
0,0
0,0
15,3
740,9
7,6
9,5
31,5
519,0
13,2
0,0
500,0
7,5
7,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
44,5
0,0
0,0
0,0
Side 49 av 59
3835,1
128,8
1855,7
44,5
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
forurensingsloven ved boring av letebrønn 6407/8-
AU-TPD DW ED-00036
7 Bister
Trer i kraft
Rev. nr.
Tabell A-2 Totalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske (inkluderer OBM i 12 ¼’’ og 8 ½’’ seksjonene i hovedbrønnen og OBM i begge sidestegene)
Handelsnavn
Funksjon
EDC 95/11
BENTONE 128
LIME
ONEMUL
ONEMUL NS
CALCIUM CHLORIDE
VERSATROL M
BARITE
Sum
Base oil
Viscosifier
Alkalinty
Emulsifier
Emulsifier
Salinity
Fluid Loss agent
Weighting material
Gradering: Open
Miljøklassifisering
GUL
GUL
GRØNN
GUL
GUL
GRØNN
RØD
GUL
Status: Final
Forbruk per
kjemikalie
[tonn]
deponering
kjemikalie
[tonn]
2883,195
111,45
127,125
63,5625
63,5625
254,25
82,125
3859,2
7444,5
924,4935
35,61
40,7625
20,38125
20,38125
81,525
26,2575
1248,06
2397,5
Utløpsdato: 2015-12-11
% av stoff
Grønn
0
3,6
100
0
0
100
0
100
Gul
100
96,4
0
100
100
0
0
0
Rød
0
0
0
0
0
0
100
0
Side 50 av 59
Grønn
0,0
4,0
127,1
0,0
0,0
254,3
0,0
3859,2
4245
Forbruk
[tonn]
Gul
2883,2
107,4
0,0
63,6
63,6
0,0
0,0
0,0
3118
Rød
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
82,1
0,0
82,1
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
forurensingsloven ved boring av letebrønn 6407/8-
AU-TPD DW ED-00036
7 Bister
Trer i kraft
Rev. nr.
Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier
Funksjon
Handelsnavn
Miljøklassifisering
Forbruk
kjemikaliet
(tonn)
Utslipp
kjemikaliet
(tonn)
Forbruk stoff
(tonn)
% av stoff
Utslipp stoff
(tonn)
Grønn
Gul
Grønn
Gul
Grønn
Gul
B18
Anti-settling
Grønn
24,60
0,80
100,00
0,00
24,60
0,00
0,80
0,00
B165
Dispersant
Grønn
4,16
0,49
100,00
0,00
4,16
0,00
0,49
0,00
B174
Spacer
Grønn
1,80
0,69
100,00
0,00
1,80
0,00
0,69
0,00
B213
Dispersant
Gul
13,91
2,01
69,57
30,43
9,67
4,23
1,40
0,61
B323
Mutual Solvent
Gul
12,30
6,14
6,75
93,25
0,83
11,47
0,41
5,73
B411
Liquid Antifoam
Gul
1,28
2,04
0,00
100,00
0,00
1,28
0,00
2,04
D31
Barite
Grønn
420,56
149,70
100,00
0,00
420,56
0,00
149,70
0,00
D75
Extender
Grønn
17,85
2,87
100,00
0,00
17,85
0,00
2,87
0,00
D77
Accelrator
Grønn
6,83
1,30
100,00
0,00
6,83
0,00
1,30
0,00
D81
Retarder
Grønn
9,38
0,53
100,00
0,00
9,38
0,00
0,53
0,00
D95
CemNET
Grønn
2,75
0,88
100,00
0,00
2,75
0,00
0,88
0,00
D168
UniFLAC
Gul
8,41
0,49
80,58
19,42
6,78
1,63
0,39
0,09
D193
Fluid Loss
Gul
0,23
0,05
95,81
4,19
0,22
0,01
0,05
0,00
D907
G-cement
Grønn
476,40
110,00
100,00
0,00
476,40
0,00
110,00
0,00
D956
Silica Cement
Grønn
177,90
6,08
100,00
0,00
177,90
0,00
6,08
0,00
U066
Mutual Solvent
Gul
13,89
6,69
0,00
100,00
0,00
13,89
0,00
6,69
B151
Retarder
Grønn
0,19
0,05
100,00
0,00
0,19
0,00
0,05
0,00
1192,2
290,7
-
-
1159,7
32,5
275,6
15,2
Sum
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 51 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
forurensingsloven ved boring av letebrønn 6407/8-
AU-TPD DW ED-00036
7 Bister
Trer i kraft
Rev. nr.
Tabell A-4 Totalt forbruk og utslipp av vaskekjemikalier
Handelsnavn
Funksjon
Cleanrig HP
Sum
Vaskemiddel
Miljøklassifisering
Forbruk
kjemikaliet
[tonn]
Utslipp
kjemikaliet
[tonn]
33,7
33,7
33,7
33,7
Gul
Forbruk stoff
[tonn]
% av stoff
Grønn
87,2
-
Gul
12,8
-
Grønn
29,44
29,4
Gul
4,30
4,3
Utslipp stoff
[tonn]
Grønn
29,44
29,4
Gul
4,30
4,3
Tabell A-5 Totalt forbruk og utslipp av gjengefett
Miljøklassifisering
Handelsnavn
Funksjon
Jet-Lube® NCS-30ECF
Jet-Lube® Seal-guard™ ECF
Sum
Gjengefett (Borestreng)
Gjengefett (Foringsrør)
Gul
Gul
Forbruk
kjemikaliet
[tonn]
Utslipp
kjemikaliet
[tonn]
0,51
0,08
0,59
0,05
0,01
0,06
Forbruk stoff
[tonn]
% av stoff
Grønn
1,1
2,4
-
gul
98,9
97,6
-
Grønn
0,006
0,002
0,008
gul
0,507
0,075
0,582
Utslipp stoff
[tonn]
Grønn
0,001
0,0002
0,001
gul
0,051
0,008
0,058
Tabell A-6 Totalt forbruk og utslipp av BOP-kjemikalier
Handelsnavn
Funksjon
Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate
Hydraulikkvæske
Pelagic Stack Glycol v2
Antifrysemiddel
Status: Final
Utslipp stoff
[tonn]
Forbruk
kjemikaliet
[tonn]
Utslipp
kjemikaliet
[tonn]
Grønn
Gul
Grønn
Gul
Grønn
Gul
Gul
20,5
20,0
39,47
60,53
8,10
12,43
7,88
12,08
Grønn
31,0
31,0
100,00
0,00
31,02
0,00
31,02
0,00
51,6
51,0
-
-
39,1
12,4
38,9
12,1
Sum
Gradering: Open
Forbruk stoff
[tonn]
Miljøklassifisering
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 52 av 59
% av stoff
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
forurensingsloven ved boring av letebrønn 6407/8-
AU-TPD DW ED-00036
7 Bister
Trer i kraft
Rev. nr.
Tabell A-7 Totalt forbruk og utslipp av sloprensekjemikalier
Miljøklassifisering
Funksjon
Handelsnavn
Forbruk
kjemikalie
[tonn]
Utslipp
kjemikalie
[tonn]
% av stoff
Grønn
Utslipp
til sjø
[tonn]
Forbruk
[tonn]
Gul
Grønn
Gul
Grønn
Gul
Pax XL 60
Flokkuleringsmiddel
Gul
16,9
1,1
99,6
0,4
16,8
0,1
1,1
0,0
MO-67
pH regulering
Gul
8,1
8,1
80,0
20,0
6,4
1,6
6,4
1,6
25,0
9,2
23,3
1,7
7,6
1,6
Sum
Tabell A-8 til A-18 Viser en oversikt over estimert kjemikalieforbruk per seksjon, inkluderer alle opsjoner.
Tabell A-8 Oversikt over estimert kjemikalieforbruk for 36’’-seksjonen
Handelsnavn
Hoved-komponent
SODA ASH
CMC EHV
SODIUM CHLORIDE BRINE
SODA ASH
DUO-TEC NS
M-I PAC ELV
VK-150
Sum
Gradering: Open
-
Funksjon
Miljø- klassifisering
Forbruk per
kjemikalie
[tonn]
Utslipp per
kjemikalie
[tonn]
Alkalinty
Viscosifier
GRØNN
0,3
0,3
GRØNN
2,7
2,7
Base Fluid / Weight
Alkalinty
Viscosifier
Fluid Loss agent
Bridging / Fluid Loss
GRØNN
GRØNN
GRØNN
GRØNN
GRØNN
-
123,5
0,2
0,5
1,6
5,3
134,0
123,5
0,2
0,5
1,6
5,3
134,0
-
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 53 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
forurensingsloven ved boring av letebrønn 6407/8-
AU-TPD DW ED-00036
7 Bister
Trer i kraft
Rev. nr.
Tabell A-9 Oversikt over estimert kjemikalieforbruk for 26’’-seksjonen
Funksjon
Miljø- klassifisering
Forbruk per
kjemikalie
[tonn]
Utslipp per
kjemikalie
[tonn]
Alkalinty
Viscosifier
GRØNN
GRØNN
GRØNN
GRØNN
GRØNN
GRØNN
GRØNN
-
1,3
12,6
617,4
0,8
2,6
7,9
26,3
668,8
1,3
12,6
617,4
0,8
2,6
7,9
26,3
668,8
Miljø- klassifisering
Forbruk per
kjemikalie
[tonn]
Utslipp per
kjemikalie
[tonn]
Clay inhibition
GRØNN
453,2
124,0
GRØNN
1,2
0,3
POLYPAC ELV
Alkalinty
Fluid Loss agent
GRØNN
11,9
3,3
DUO-TEC NS
Viscosifier
GRØNN
4,0
1,1
GLYDRIL MC
BARITE
Clay inhibition
GUL
40,1
11,0
Weighting material
GRØNN
437,3
119,6
CITRIC ACID
Cement Contamination
GRØNN
2,5
2,5
SODIUM BICARBONATE
Sum
Cement Contamination
GRØNN
2,5
2,5
-
952,6
264,3
Handelsnavn
Hoved-komponent
SODA ASH
CMC EHV
SODIUM CHLORIDE BRINE
SODA ASH
DUO-TEC NS
M-I PAC ELV
VK-150
Sum
Base Fluid / Weight
Alkalinty
Viscosifier
Fluid Loss agent
Bridging / Fluid Loss
-
-
Tabell A-10 Oversikt over estimert kjemikalieforbruk for 17 1/2’’-seksjonen
Handelsnavn
Hoved-komponent
POTASSIUM CHLORIDE BRINE
SODA ASH
Gradering: Open
-
Funksjon
-
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 54 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
forurensingsloven ved boring av letebrønn 6407/8-
AU-TPD DW ED-00036
7 Bister
Trer i kraft
Rev. nr.
Tabell A-11 Oversikt over estimert kjemikalieforbruk for 12 1/4’’-seksjonen (opsjon vannbasert borevæske)
Miljø- klassifisering
Forbruk per
kjemikalie
[tonn]
Utslipp per
kjemikalie
[tonn]
Clay inhibition
GRØNN
572,9
206,9
GRØNN
1,5
0,5
POLYPAC ELV
Alkalinty
Fluid Loss agent
GRØNN
15,1
5,4
DUO-TEC NS
Viscosifier
GRØNN
5,0
1,8
GLYDRIL MC
BARITE
Clay inhibition
GUL
50,8
18,3
Weighting material
GRØNN
804,0
290,4
CITRIC ACID
Cement Contamination
GRØNN
2,5
2,5
SODIUM BICARBONATE
Sum
Cement Contamination
GRØNN
2,5
2,5
-
1454,2
528,4
Miljø- klassifisering
Forbruk per
kjemikalie
[tonn]
Utslipp per
kjemikalie
[tonn]
GRØNN
GRØNN
GRØNN
GRØNN
GUL
GRØNN
GRØNN
GRØNN
470,3
1,1
11,3
3,8
37,9
225,0
2,5
2,5
188,1
0,5
4,5
1,5
15,2
90,0
2,5
2,5
-
754,3
304,7
Handelsnavn
Hoved-komponent
POTASSIUM CHLORIDE BRINE
SODA ASH
-
Funksjon
-
Tabell A-12 Oversikt over estimert kjemikalieforbruk for 8 1/2’’-seksjonen (opsjon vannbasert borevæske)
Handelsnavn
Hoved-komponent
Clay inhibition
Alkalinty
Fluid Loss agent
Viscosifier
Clay inhibition
Weighting material
Cement Contamination
Cement Contamination
POTASSIUM CHLORIDE BRINE
SODA ASH
POLYPAC ELV
DUO-TEC NS
GLYDRIL MC
BARITE
CITRIC ACID
SODIUM BICARBONATE
Sum
Gradering: Open
Funksjon
-
-
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 55 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
forurensingsloven ved boring av letebrønn 6407/8-
AU-TPD DW ED-00036
7 Bister
Trer i kraft
Rev. nr.
Tabell A-13 Oversikt over estimert kjemikalieforbruk for 12 1/4’’-seksjonen (primærplan oljebasert borevæske)
Handelsnavn
Funksjon
Miljø- klassifisering
Forbruk per kjemikalie [tonn]
Base oil
Viscosifier
GUL
476,3
GUL
16,8
GRØNN
21,0
ONEMUL
Alkalinty
Emulsifier
GUL
10,5
ONEMUL NS
Emulsifier
GUL
10,5
CALCIUM CHLORIDE
Salinity
Fluid Loss agent
GRØNN
42,0
RØD
12,6
Weighting material
GRØNN
772,8
-
1362,5
EDC 95/11
BENTONE 128
LIME
VERSATROL M
BARITE
Sum
-
Tabell A-14 Oversikt over estimert kjemikalieforbruk for 8 1/2’’-seksjonen (primærplan oljebasert borevæske)
Handelsnavn
Funksjon
Miljø- klassifisering
Forbruk per kjemikalie [tonn]
EDC 95/11
Base oil
GUL
357,2
BENTONE 128
Viscosifier
GUL
15,8
LIME
Alkalinty
GRØNN
15,8
ONEMUL
Emulsifier
GUL
7,9
ONEMUL NS
Emulsifier
GUL
7,9
CALCIUM CHLORIDE
Salinity
GRØNN
31,5
VERSATROL M
Fluid Loss agent
RØD
11,3
BARITE
Weighting material
GRØNN
315,0
Sum
-
-
762,3
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 56 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
forurensingsloven ved boring av letebrønn 6407/8-
AU-TPD DW ED-00036
7 Bister
Trer i kraft
Rev. nr.
Tabell A-15 Oversikt over estimert kjemikalieforbruk for 12 1/4’’-seksjonen i Garn-sidesteget
Handelsnavn
Funksjon
Miljø- klassifisering
Forbruk per kjemikalie [tonn]
Base oil
Viscosifier
GUL
535,8
GUL
18,9
GRØNN
23,6
ONEMUL
Alkalinty
Emulsifier
GUL
11,8
ONEMUL NS
Emulsifier
GUL
11,8
CALCIUM CHLORIDE
Salinity
Fluid Loss agent
GRØNN
47,3
RØD
14,2
Weighting material
GRØNN
869,4
-
1532,8
Funksjon
Miljø- klassifisering
Forbruk per kjemikalie [tonn]
Base oil
Viscosifier
GUL
365,7
GUL
16,1
GRØNN
16,1
ONEMUL
Alkalinty
Emulsifier
GUL
8,1
ONEMUL NS
Emulsifier
GUL
8,1
CALCIUM CHLORIDE
Salinity
Fluid Loss agent
GRØNN
32,3
RØD
11,6
Weighting material
GRØNN
322,5
-
780,5
EDC 95/11
BENTONE 128
LIME
VERSATROL M
BARITE
Sum
-
Tabell A-16 Oversikt over estimert kjemikalieforbruk for 8 1/2’’-seksjonen i Garn-sidesteget
Handelsnavn
EDC 95/11
BENTONE 128
LIME
VERSATROL M
BARITE
Sum
Gradering: Open
-
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 57 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
forurensingsloven ved boring av letebrønn 6407/8-
AU-TPD DW ED-00036
7 Bister
Trer i kraft
Rev. nr.
Tabell A-17 Oversikt over estimert kjemikalieforbruk for 12 1/4’’-seksjonen i Tilje-sidesteget
Handelsnavn
Funksjon
Miljø- klassifisering
Forbruk per kjemikalie [tonn]
Base oil
Viscosifier
GUL
765,5
GUL
27,0
GRØNN
33,8
ONEMUL
Alkalinty
Emulsifier
GUL
16,9
ONEMUL NS
Emulsifier
GUL
16,9
CALCIUM CHLORIDE
Salinity
Fluid Loss agent
GRØNN
67,5
RØD
20,3
Weighting material
GRØNN
1242,0
-
2189,7
Funksjon
Miljø- klassifisering
Forbruk per kjemikalie [tonn]
Base oil
Viscosifier
GUL
382,7
GUL
16,9
GRØNN
16,9
ONEMUL
Alkalinty
Emulsifier
GUL
8,4
ONEMUL NS
Emulsifier
CALCIUM CHLORIDE
VERSATROL M
Salinity
Fluid Loss agent
Weighting material
EDC 95/11
BENTONE 128
LIME
VERSATROL M
BARITE
Sum
-
Tabell A-18 Oversikt over estimert kjemikalieforbruk for 8 1/2’’-seksjonen i Tilje-sidesteget
Handelsnavn
EDC 95/11
BENTONE 128
LIME
BARITE
Sum
Gradering: Open
-
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
GUL
8,4
GRØNN
33,8
RØD
12,2
GRØNN
337,5
-
816,8
Side 58 av 59
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
forurensingsloven ved boring av letebrønn 6407/8-
AU-TPD DW ED-00036
7 Bister
Trer i kraft
Rev. nr.
Vedlegg B
Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier er kjemikalier som kan benyttes i tilfelle bore- og/eller brønntekniske problemer oppstår. Tabell B-1 gir en oversikt over hvilke kjemikalier som kan
bli benyttet.
Tabell B-1 Beredskapskjemikalier som kan bli tatt i bruk ved operasjon på Bister
Handelsnavn
Funksjon
NOBUG
Micro biocide
Miljø- klassifisering
Gul
% av stoff
Grønn
Konsentrasjon
Gul
0
100
NULLFOAM
Defoamer
Gul
0
100
OPTISEAL II
Lost Circulation Material
Grønn
100
0
RHEOCHEK
Thinner
Grønn
100
0
SAFE SCAV HSN
Hydrogen sulhide scavanger
Gul
36
64
STAR-LUBE
Lubricant
Gul
69,15
30,85
SODIUM BICARBONATE
Cement Contamination
Grønn
100
0,00
CITRIC ACID
Cement Contamination
Grønn
100
0
CMC EHV
Viscosifier
Grønn
100
0
G-SEAL
Lost Circulation
Grønn
100
0
SAFE CARB
Lost Circulation
Grønn
100
0
IRONITE SPOUNGE
H2S scavenger
Grønn
100
0
LIME
Alkalinity for H2S treatment
Grønn
100
0
ULTRALUBE II
Lubricant
Gul
0
100
SAFE SOLVE 148
Solvent
Gul
0
100
SAFE SURF Y
Surfactant
Gul
20
80
Gradering: Open
Status: Final
Utløpsdato: 2015-12-11
Side 59 av 59
2-50 ltr/m³
0.1-1 ltr/m³
0-200 kg/m³
2-20 kg/m³
10-20 kg/m³
1-3 % vol
As needed
As needed
8-16 kg/m³
As needed
As needed
0 - 5 kg/m³
0-20 kg/m³
2-3 vol %
As needed
As needed