1. No category

Søknad om tillatelse til virksomhet etter
forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-28
Gasol/Gretel
AU-TPD DW ED-00065
Security Classification: Open - Status: Final
Page 1 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
Innhold
1
Sammendrag/innledning .............................................................................................................................. 4
2
Ramme for aktiviteten .................................................................................................................................. 5
3
Generell informasjon .................................................................................................................................... 6
3.1
Beliggenhet og lisensforhold ........................................................................................................................... 6
3.2
Målsetting for boreaktiviteten .......................................................................................................................... 7
3.3
Boring og brønndesign.................................................................................................................................... 7
4
Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ................................................................................................. 9
4.1
Valg og evaluering av kjemikalier ................................................................................................................... 9
4.2
Kontroll, måling og rapportering av utslipp ..................................................................................................... 9
4.3
Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ................................................................................. 10
4.3.1
Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder ............................ 11
4.3.2
Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer ........................................................ 12
4.3.1
Planlagt brukte kjemikalier ............................................................................................................................ 13
4.4
Valg av borevæskesystemer......................................................................................................................... 14
4.5
Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier...................................................................................................... 15
4.5.1
Sementkjemikalier......................................................................................................................................... 15
4.5.2
Beredskapskjemikalier .................................................................................................................................. 15
4.5.3
Riggkjemikalier.............................................................................................................................................. 15
4.5.4
Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner................................................................................................ 16
4.5.5
Drenasje- og oljeholdig vann ........................................................................................................................ 16
4.6
Utslipp av borekaks....................................................................................................................................... 17
5
Planlagte utslipp til luft .............................................................................................................................. 18
5.1
Utslipp ved kraftgenerering ........................................................................................................................... 18
6
Avfallshåndtering........................................................................................................................................ 19
6.1
Håndtering av borekaks ................................................................................................................................ 19
6.2
Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ........................................................................................................ 19
7
Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp.................................................................................... 20
8
Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp ...................................................................................... 21
8.2
Miljørisiko for Gasol/Gretel............................................................................................................................ 21
9
Konklusjon .................................................................................................................................................. 23
10
Referanser ................................................................................................................................................... 24
Vedlegg A .................................................................................................................................................................... 25
Vedlegg B .................................................................................................................................................................... 30
Security Classification: Open - Status: Final
Page 3 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
1
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
Sammendrag/innledning
I henhold til Forurensningsloven § 11, og Styringsforskriften § 25 og 26, søker Statoil om tillatelse til virksomhet i
forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønnen 25/11-28 Gasol/Gretel, i lisens PL 169. Det søkes om opsjon for
boring av sidesteg.
Dersom funn i Gasol/Gretel kan det også bli aktuelt å bore en avgrensningsbrønn. Statoil søker derfor om opsjon for å
inkludere en avgrensningsbrønn i vedtaket for Gasol/Gretel. Dersom det blir aktuelt å bore avgrensningsbrønnen vil Statoil
oversende all nødvendig informasjon i god tid før oppstart.
Boringen skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Trym, som opereres av Songa Offshore.
Tidligst borestart er estimert til primo september 2015. Estimert varighet for boring og tilbakeplugging er satt til 45 døgn.
Vanndypet på brønnlokasjon er ca. 115 m MSL og brønnen er lokalisert ca. 145 km fra nærmeste land som er Utsira
utenfor Karmøy kommune i Rogaland. Det er ikke forventet å finne koraller eller andre sårbare ressurser på havbunnen.
Hovedformålet med letebrønn 25/11-28 er å bekrefte kommersielle ressurser i de to prospektene Gasol (Jura) og Gretel
(Perm).
Hovedbrønnen er planlagt med tre seksjoner; 36’’, 17 1/2’’ og 12 ¼’’. Det er planlagt å bruke sjøvann i 36’’ og 17 ½’’seksjonene og oljebasert borevæske i 12 1/4’’-seksjonen. For 36’’- og 17 1/2’’-seksjonene vil borekaks og overskytende
sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert. Borekaks fra 12 1/4’’-seksjonen vil bli returnert til overflaten
og separert over shaker og sendt til land for deponering. Brønndesign og borevæskesystem for eventuelle sidesteg er på
dette tidspunktet i planleggingsfasen ikke besluttet.
Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av henholdsvis 1194 og 14,1 tonn gult stoff, og det søkes om tillatelse til bruk av
101 tonn rødt stoff. Det søkes ikke om tillatelse til utslipp av røde eller sorte kjemikalier. Dersom det blir aktuelt å bore
sidesteg, vil Statoil vurdere behov for å søke om å få oppdatert utslippstillatelsen for 25/11-28 Gasol/Gretel.
Miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel er, for alle utvalgte VØKer (verdsatte økologiske
komponenter), innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier i alle fire sesonger.
Statoil har satt krav til to NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd
barriere 1 og 2 innen 9 timer. For barriere 3, 4 og 5 settes det ikke spesifikke krav. Ved behov vil ressurser kunne
mobiliseres i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUAer.
Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne
søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på
borestedet og havområdet for øvrig.
Security Classification: Open - Status: Final
Page 4 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
2
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
Ramme for aktiviteten
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på
mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen,
herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet
at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.
Security Classification: Open - Status: Final
Page 5 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
3
Generell informasjon
3.1
Beliggenhet og lisensforhold
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
Letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel er planlagt i posisjon 59°00'31.03" N og 2°21'59.30 Ø. Brønnen er lokalisert ca 14 km
nord for Johan Sverdrupfeltet og ca 145 km fra nærmeste land som er Utsira i Rogaland. Et områdekart for den planlagte
brønnen er vist i figur 3.1. Vanndypet på brønnlokasjon er 115 m MSL.
Brønnlokasjonen befinner seg i lisens PL169. Tabell 3.1 nedenfor viser rettighetshavere og lisensandel for lisensen.
Figur 3.1: Områdekart for letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel
Tabell 3.1: Rettighetshavere og lisensandel for PL 169.
Selskap
Prosentandel
Statoil (operatør)
57 %
Petoro
30 %
ExxonMobil
13 %
Security Classification: Open - Status: Final
Page 6 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
3.2
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
Målsetting for boreaktiviteten
Hovedformålet med letebrønn 25/11-28 er å bekrefte kommersielle ressurser i de to prospektene Gasol (Jura) og Gretel
(Perm). Hovedreservoaret i Gasol er sandstein av Jura-alder. Mest sannsynlig vil dette være sandstein i Statfjordgruppen.
Reservoaret i Gretel er sandstein i Rotliegendgruppen av Perm-alder.
3.3
Boring og brønndesign
Brønn 25/11-28 Gasol/Gretel er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene og oljebasert
borevæske i 12 ¼’’ seksjonen. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske og forbruk av oljebasert
borevæske er gitt i vedlegg A, tabell A-1 og A-2. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er
tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på brønndesign beskrevet
under som bidrar til ‘’worst case’’ forbruk og utslipp.
Alle dyp er målt fra boredekkshøyden på Songa Trym (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Songa Trym er 25
m. Vanndypet på lokasjonen er 115 m MSL (±1 m). Brønnen er planlagt boret i følgende sekvenser:
Pilothull
Borestedsundersøkelsen for den planlagte lokasjonen er per dags dato ikke ferdigstilt. Det planlegges derfor med et 9 7/8’’
pilothull på brønnlokasjon i tilfelle borestedundersøkelsen skulle vise at man kan vente grunn gass på lokasjonen.
36”- og 17 1/2’’-brønnseksjonene
De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring
fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 30” lederør og 13 3/8" foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde.
Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.
12 ¼’’-brønnseksjon
Denne seksjon er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet EMS 4400. Borekaks returneres til overflaten,
separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og
gjenbruk. Denne seksjon bores til planlagt totaldyp for brønnen. Datainnsamling vil bli foretatt i reservoarene før brønnen
blir permanent plugget og forlatt.
Videre planlegging kan føre til endring i brønndesign. Endringen vil i tilfellet ikke føre til økt utslipp av borevæske- og
sementkjemikalier.
Security Classification: Open - Status: Final
Page 7 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
Figur 3.2 viser brønnskissen for brønnen. Planlagt boredyp på 12 ¼’’-seksjonen er 2600 m RKB MD.
Tabell 3.2: Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske
og kaks
Hull-
Dybde
m (MD)
Seksjonslengde
(fra-til)
[m]
141-191
50
Type
seksjon
36"
36" displace
17 1/2"
191-1210
1019
17 1/2" displace
12 1/4"
12102600
1390
P&A
Totalt
Security Classification: Open - Status: Final
Utslipp av
bore-væske
til sjø
Kaks generert
Kakshåndtering
[m3]
[m3]
[tonn]
BENTONITE SPUD MUD
80
36
94
Utslipp til sjø
GLYDRIL DISPLACEMENT
MUD
60
0
0
Utslipp til sjø
BENTONITE SPUD MUD
GLYDRIL DISPLACEMENT
MUD
1060
175
455
Utslipp til sjø
260
0
0
Utslipp til sjø
EMS 4400
0
111
289
Sendt til land
Sendt til land
EMS 4400
0
0
0
1460
322
837
Page 8 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
AU-TPD DW ED-00065
4
Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks
4.1
Valg og evaluering av kjemikalier
Rev. nr.
Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i
datasystemet Nems.
I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikaliene. Komponentene i kjemikaliene er klassifisert ut fra
følgende egenskaper:
• Bionedbrytning
• Bioakkumulering
• Akutt giftighet
• Kombinasjoner av punktene over
Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:
• Svarte:
Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4)
• Røde:
Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8)
• Gule:
Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier")
• Grønne: Stoffer på OSPARs PLONOR-liste og stoffer på listen i REACH vedlegg IV.
De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte
stoffgrupper (ref. aktivitetsforskriften).
Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon og
vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal
identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er
lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er
en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og
leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På
møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og
muligheten for substitusjon fremover. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø.
Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller
kontrakter.
4.2
Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på
norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører
som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres
av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte
leverandør.
Security Classification: Open - Status: Final
Page 9 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
4.3
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av
grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det
vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier,
riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system.
Kjemikaliemengdene er basert på boring av én letebrønn med pilothull, samt ‘’worst case’’ doseringsrater.
Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på Songa Trym.
Utslipp til sjø i forbindelse med boring og tilbakeplugging av brønnen 25/11-28 Gasol/Gretel består av:
• Bore- og brønnkjemikalier
• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler
• Utboret kaks
• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Tabell 4.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av brønnen.
Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er gitt i kapittel 4.3.2.
Tabell 4.1 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Gasol/Gretel
Omsøkt forbruk
[tonn]
Omsøkt utslipp til sjø
[tonn]
Total mengde grønt stoff
3860
669
Total mengde gult stoff (ekskl. Y2)
1157
13
Total mengde gult Y2 stoff
37
1,05
Total mengde rødt stoff
101
0
Kjemikalietype
Security Classification: Open - Status: Final
Page 10 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
4.3.1
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på
bruksområder
Tabell 4.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori fordelt på bruksområde.
Tabell 4.2 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder
Bruksområde
BOP kjemikalier
Vaskekjemikalier
Gjengefett
Vannbasert borevæske
Oljebasert borevæske
Sementering
Slop rensing
Totalt
Forbruk
[tonn]
Utslipp
[tonn]
4,5
3,4
0,29
988,2
3022,0
1135,6
0,4
5154
4,5
3,4
0,03
353,6
0,0
321,7
0,0
683
Security Classification: Open - Status: Final
Forbruk stoff
[tonn]
Utslipp stoff
[tonn]
Grønn
Gul Y1
Gul Y2
Rød
Grønn
Gul Y1
Gul Y2
Rød
4,1
2,7
0,00
956,7
1773,1
1122,8
0,220
3860
0,3
0,6
0,29
31,5
1114,2
10,0
0,150
1157
0,1
0,0
0,00
0,0
33,8
2,7
0,005
36,6
0,0
0,0
0,00
0,0
100,9
0,0
0,000
101
4,1
2,7
0,00
342,3
0,0
319,9
0,014
669
0,3
0,6
0,03
11,3
0,0
0,8
0,015
13,0
0,07
0,00
0,00
0,00
0,00
0,98
0,001
1,05
0
0
0
0
0
0
0
0
Page 11 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
4.3.2
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer
Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon.
Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk
dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i
Tabell 4.3 er registrert i databasen NEMS Chemicals.
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av
disse faktorene:
•
•
•
•
Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.
Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta
funksjon og integritet til systemer.
Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de
spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.
Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger
på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på Songa Trym, samt en opsjon på ytterligere
forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på
12 000 liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere 25 000 liter dersom det blir nødvendig
med utskiftning av alle systemene.
De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil
Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.
Tabell 4.3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per
installasjon.
Tabell 4.3 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon
Prosentandel miljøfarge
Funksjon
HydraWay HVXA 15
HydraWay HVXA 22
HydraWay HVXA 32
HydraWay HVXA 46
Opsjon ved utskifting
Hydraulikkolje
Hydraulikkolje
Hydraulikkolje
Hydraulikkolje
Hydraulikkolje/
væske
Sum
Security Classification: Open - Status: Final
Leverandør
Statoil Fuel & Retail
Sverige AB
Statoil Fuel & Retail
Sverige AB
Statoil Fuel & Retail
Sverige AB
Statoil Fuel & Retail
Sverige AB
Estimert årlig
forbruk (kg)
Svart
Rød
Gul
Grønn
55,5
44,5
0
0
3000
79,5
20,5
0
0
3000
60,5
39,5
0
0
3000
64
36
0
0
3000
100
Estimert forbruk
ved utskiftning
av system (kg)
25000
12000
25000
Page 12 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
4.3.1
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
Planlagt brukte kjemikalier
En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige,
bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen
miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.
De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg i kategorien gul Y1, som anses å ha
akseptable miljøegenskaper.
Vannbasert borevæske:
Det er planlagt å bruke et produkt i gul miljøkategori i vannbasert borevæske: GLYDRIL MC (Y1). De resterende
produktene i borevæsken er grønne PLONOR-kjemikalier.
Oljebasert borevæske:
Totalt fire gule kjemikalier er planlagt benyttet, hvorav ett i Y2-kategori (ONE-MUL NS) Det er planlagt å benytte tre
kjemikalier i rød kategori (VG-Supreme, Ecotrol RD og One-Trol HT). Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av denne
borevæsken.
Sementkjemikalier:
Det planlegges å bruke fem kjemikalier i gul kategori hvorav to kjemikalier i gul Y2 kategori (B213 og D193). De
resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i rød kategori
er planlagt brukt.
Riggkjemikalier:
Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier hvorav to kjemikalier bestående av en mindre andel i Y2kategori, WT-1099 (brukes ifm. sloprensing) og Stack Magic ECO-F v2 (BOP-væske).
Security Classification: Open - Status: Final
Page 13 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
4.4
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
Valg av borevæskesystemer
36” og 17 1/2’’ seksjonene vil bli boret før stigerør er installert. Disse seksjonene blir boret med sjøvann og høyviskøse
piller med retur til havbunnen. Etter installasjon av BOP er planen at 12 ¼’’ seksjonen bores med det oljebaserte
borevæskesystemet EMS 4400. Borekaks returneres til overflaten, samles opp og sendes til land for videre
prosessering/deponering. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter. Oljebasert
borevæske er vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for 12 ¼’’ seksjonen. Vurderingen er basert
på erfaringer fra referansebrønner i området.
Begrunnelse for valg av oljebasert borevæske i reservoarseksjonene:
•
12 ¼’’ seksjonene i brønnen er planlagt boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når
boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang dersom funn i reservoarene
og flere logger på kabel vil bli gjennomført. Oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og
stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer
risikoen for å sette seg fast med borestrengen. Oljebasert borevæske vil gi bedre forutsetninger for optimal
datainnsamling.
Begrunnelse for bruk av produkter i rød kategori i det oljebaserte borevæskesystemet:
•
•
VG-Supreme er en organoleire for oljebaserte væsker med stabil funksjonalitet over et bredt temperaturområde.
Leiren er nødvendig for å gi viskositet og gelestyrke for hullrensing i tillegg til å hindre utfelling av vektmateriale og
formasjonspartikler (borekaks).
Ecotrol RD og One-trol HT er filtertapsmateriale med stabile egenskaper over et bredt temperaturområde.
Filtertapsmateriale er viktig for å bygge en god, tynn filterkake som hindrer tap av borevæske til permeable
formasjoner, (hydrostatisk kontroll under boring), og som samtidig reduserer faren for å gå fast med borestrengen
under boring eller sette fast wire’en under logging.
Security Classification: Open - Status: Final
Page 14 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
AU-TPD DW ED-00065
4.5
Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier
4.5.1
Sementkjemikalier
Rev. nr.
Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det
er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.
For Gasol/Gretel er det tatt høyde for pilot hull, 30" lederør, 13 3/8” foringsrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. I
forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende
belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter.
På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:
• Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum
• Overflaterør: 150 % av teoretisk ringromsvolum
• Tilbakepluggingsvolum: 50% av teoretisk volum
• Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre
behandling.
En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til
utslipp. For utslipp til sjø regner man:
• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• Overflaterør: 30 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull
I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp.
Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes
til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette.
Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk. Det vil også
forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på
riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.
4.5.2
Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår
uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt
sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte
kjemikalier. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under
produktenes potensielle giftighetsnivå.
En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B tabell B-1
4.5.3
Riggkjemikalier
Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 4.3.
Security Classification: Open - Status: Final
Page 15 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
Vaskekjemikalier
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er
overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med
oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt
vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i
vannmassene.
En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4.
Gjengefett
Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil
overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i
fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske.
En oversikt over gjengefett er gitt i Vedlegg A tabell A-5.
BOP-væske
BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOPsystemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter
utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration).
En oversikt over BOP-væsker er gitt i Vedlegg A tabell A-6
Slopkjemikalier
Songa Trym har installert et sloprenseanlegg som benytter tre kjemikalier for å optimalisere renseprosessen. Kjemikaliene
som vil bli benyttet er to flokkuleringskjemikalier og en emulsjonsbryter. Det er forventet at en mindre andel av kjemikaliene
vil følge vannfasen til sjø, men det søkes konservativt om tillatelse til å slippe disse kjemikaliene til sjø i sin helhet.
En oversikt over slopkjemikaliene er gitt i Vedlegg A tabell A-7
4.5.4
Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner
Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen
foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene
skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.
4.5.5
Drenasje- og oljeholdig vann
Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og
bli renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Da vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon mindre enn 30 mg/l
bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for
behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne
områder bli sendt til land for behandling.
Security Classification: Open - Status: Final
Page 16 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
4.6
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
Utslipp av borekaks
Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av 25/11-28 Gasol/Gretel er vist i kapittel 3.3.
Security Classification: Open - Status: Final
Page 17 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
AU-TPD DW ED-00065
forurensingsloven ved boring av letebrønn
5
Planlagte utslipp til luft
5.1
Utslipp ved kraftgenerering
Rev. nr.
Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel med lavt svovelinnhold i forbindelse med
kraftgenerering.
Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Songa Trym er estimert til 12 tonn per døgn, og den
planlagte operasjonen har en estimert varighet på maksimalt 45 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell
5.1. Norsk Olje & Gass sin standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene.
Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen
Diesel
CO2
CO2
CO
CO
NOx
NOx
SOx
SOx
nmVOC
nmVOC
Forbruk
Faktor
Utslipp
Faktor
Utslipp
Faktor
Utslipp
Faktor
Utslipp
Faktor
Utslipp
[tonn]
[tonn/tonn]
[tonn]
[tonn/tonn]
[tonn]
[tonn/tonn]
[tonn]
[tonn/tonn]
[tonn]
[tonn/tonn]
[tonn]
Sum per døgn
12
3,17
38
0,007
0,08
0,07
0,84
0,0028
0,03
0,005
0,06
Totalt for 45 døgn
540
Dieseldrevne
motorer
Security Classification: Open - Status: Final
1712
3,78
37,80
1,51
2,70
Page 18 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
6
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
Avfallshåndtering
Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en
installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som
opererer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem.
Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig
borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning.
Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle
aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et
miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest
mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.
Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til
land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene
benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.
Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med
borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra
prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre avfallskontraktører. Det er også utviklet et
kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes
sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.
Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad
oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer
innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.
6.1
Håndtering av borekaks
Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Ved boring med
oljebasert borevæske vil all kaks bli separert over shaker og sendt til land.
6.2
Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø.
Security Classification: Open - Status: Final
Page 19 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
7
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp
For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen.
Riggen skal ha:
•
•
•
•
•
•
Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø
Tankkapasitet for oljeholdig vann
System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier
Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem
To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør
Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer
utslipp til sjø
Security Classification: Open - Status: Final
Page 20 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
8
Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp
8.1
Innledning
En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell
miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske
Komponenter (VØK’er) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk olje og gass
(tidligere OLF) sin veiledning for miljørettede risikoanalyser [1].
Miljørisikoanalysen kartlegger risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen og sammenholder
risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier.
Statoil har i forkant av den planlagte boreoperasjonen på letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel gjennomført en referansebasert
miljørisikoanalyse, mot letebrønn 16/2-8 Aldous Major South, og en beredskapsanalyse har blitt utarbeidet [2]. Boring av
eventuelle sidesteg er vurdert dekket av under Miljørisiko- og beredskapsanalysen for Hovedbrønnen.
Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for
valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens § 73 og
styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp
som grunnlag for beredskapsetablering.
8.2
Miljørisiko for Gasol/Gretel
Miljørisikoen beregnet for referanseanalysen (16/2-8 Aldous Major South) er innenfor Statoils operasjonsspesifikke
akseptkriterier for alle VØKer (verdifulle økologiske komponenter) i alle fire sesonger. Miljørisikoen for letebrønn 25/11-28
Gasol/Gretel er forventet å være lavere enn referanseanalysen grunnet lavere rater og lettere oljetype. Miljørisikoen
forbundet med boring av letebrønnen 25/11-28 Gasol/Gretel er derfor vurdert å være akseptabel sett i forhold til Statoils
akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året.
For flere detaljer vises det til miljørisiko- og beredskapsanalysen for brønnen [2].
8.3
Beredskap
Det er satt krav til 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 med responstid på 5 timer på første system og 9 timer for fullt utbygd
barriere 1 og 2. I barriere 3, 4 og 5 stilles det ingen spesifikke krav ettersom det ikke forventes stranding.Ved behov vil
ressurser kunne mobiliseres i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUAene.
Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel er oppsummert i Tabell 8.1.
For flere detaljer vises det til miljørisiko- og beredskapsanalysen for brønnen [2].
Security Classification: Open - Status: Final
Page 21 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
Tabell 8.1 Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel.
Barriere 1 – 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav
Systemer og responstid
2 NOFO systemer
Første system innen 5 timer og fullt utbygd barriere innen 9 timer
Barriere 3 – 5 Bekjempelse i kyst- og strandsone / Strandsanering
Systemer og responstid
Ingen spesifikke krav. Ressurser mobiliseres ved behov og i henhold til
eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAer.
Fjernmåling og
miljøundersøkelser
Akutt oljeforurensning skal oppdages innen 3 timer etter hendelsen har
inntruffet
Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer
Security Classification: Open - Status: Final
Page 22 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
9
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
Konklusjon
Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten
kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med
de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne
søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på
borestedet og havområdet for øvrig.
Security Classification: Open - Status: Final
Page 23 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
10
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
Referanser
[1]: Norsk Olje & Gass: ”Veileder for miljørettet beredskapsanalyser”.
[2]: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel.
Security Classification: Open - Status: Final
Page 24 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
25/11-28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
forurensingsloven ved boring av letebrønn
AU-TPD DW ED-00065
Rev. nr.
Vedlegg A
Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier
Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene.
Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier.
Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske
Handelsnavn
Funksjon
BENTONITE OCMA
BARITE
POTASSIUM CHLORIDE
POLYPAC ELV
DUO-TEC NS
GLYDRIL MC
CMC EHV
SODIUM BICARBONATE
CITRIC ACID
Sum
Viscosifier
Weighting material
Security Classification: Open - Status: Final
Clay inhibition
Fluid Loss agent
Viscosifier
Clay inhibition
Viscosifier
Cement Contamination
Cement Contamination
Miljøklassifisering
Grønn
Grønn
Grønn
Grønn
Grønn
Gul
Grønn
Grønn
Grønn
Forbruk per
kjemikalie
[tonn]
Utslipp per
kjemikalie
[tonn]
1,0
18,9
0,0
25,2
29,6
31,5
882,0
0,0
0,0
988,2
1,0
6,8
0,0
9,0
10,6
11,3
315,0
0,0
0,0
353,6
Forbruk
[tonn]
% av stoff
Utslipp
[tonn]
Grønn
gul
Grønn
gul
Grønn
gul
100
100
100
100
100
0
100
100
100
0
0
0
0
0
100
0
0
0
1,0
18,9
0,0
25,2
29,6
0,0
882,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
31,5
0,0
0,0
0,0
1,0
6,8
0,0
9,0
10,6
0,0
315,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
11,3
0,0
0,0
0,0
956,7
31,5
342,3
Page 25 of 30
11,3
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-
AU-TPD DW ED-00065
28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
Rev. nr.
Tabell A-2 Totalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske
Handelsnavn
Funksjon
SIPDRILL 2.0
VG-SUPREME
ONE-MUL NS
LIME
ECOTROL RD
ONE-TROL HT
CACL2
BARITE
SAFE-SOLV 148
SAFE-SURF Y
Sum
Base oil
Viscosifier
Emulsifier
Alkalinity
Fluid Loss agent
Fluid Loss agent
Salinity
Weighting material
Solvent
Surfactant
Security Classification: Open - Status: Final
Miljøklassifisering
Forbruk per
kjemikalie
[tonn]
deponering
kjemikalie
[tonn]
Grønn
Gul
Rød
Gul
Grønn
Rød
Rød
Grønn
Grønn
Gul
Gul
1077,3
40,5
47,5875
50,625
30,375
30,375
303,75
1417,5
20
4
319,2
12
14,1
15
8,7
9
90
420
20
4
0,00
0,00
0,00
100,00
1,23
0,00
100,00
100,00
0,00
20,00
3022
912
% av stoff
Gul
100
0
100
0
0
0
0
0
100
80
Rød
0
100
0
0
99
100
0
0
0
0
Grønn
0,0
0,0
0,0
50,6
0,4
0,0
303,8
1417,5
0,0
0,8
1773
Forbruk
[tonn]
Gul
1077,3
0,0
47,6
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
20,0
3,2
1148
Rød
0,0
40,5
0,0
0,0
30,0
30,4
0,0
0,0
0,0
0,0
100,9
Page 26 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-
AU-TPD DW ED-00065
28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
Rev. nr.
Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier
Handelsnavn
Funksjon
Miljøklassifisering
Forbruk
kjemikaliet
(tonn)
Utslipp
kjemikaliet
(tonn)
% av stoff
Forbruk stoff
(tonn)
Utslipp stoff
(tonn)
Grønn
Gul
Grønn
Gul
Grønn
Gul
B18
Anti-settling / GasBLOC
Grønn
66,50
7,56
100,00
0,00
66,50
0,00
7,56
0,00
B165
Dispersant
Grønn
14,24
1,61
100,00
0,00
14,24
0,00
1,61
0,00
B174
Spacer
Grønn
0,65
0,27
100,00
0,00
0,65
0,00
0,27
0,00
B213
Dispersant
Gul
7,00
3,00
69,57
30,43
4,87
2,13
2,09
0,91
B411
Liquid Antifoam
Gul
1,18
0,41
0,00
100,00
0,00
1,18
0,00
0,41
D31
Barite
Grønn
174,00
66,00
100,00
0,00
174,00
0,00
66,00
0,00
D75
Extender
Grønn
6,55
5,00
100,00
0,00
6,55
0,00
5,00
0,00
D77
Accelrator
Grønn
4,63
1,49
100,00
0,00
4,63
0,00
1,49
0,00
D81
Retarder (Low-Mid Temp)
Grønn
8,40
6,30
100,00
0,00
8,40
0,00
6,30
0,00
D193
Fluid Loss
Gul
16,93
1,91
95,81
4,19
16,22
0,71
1,83
0,08
D907
G-cement
Grønn
826,50
227,70
100,00
0,00
826,50
0,00
227,70
0,00
B323
Mutual Solvent
Gul
4,16
0,20
6,75
93,25
0,28
3,88
0,01
0,19
U066
Mutual Solvent
Gul
4,86
0,20
0,00
100,00
1136
321,7
Total
Security Classification: Open - Status: Final
0,00
4,86
0,00
0,20
1123
12,76
319,9
1,79
Page 27 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-
AU-TPD DW ED-00065
28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
Rev. nr.
Tabell A-4 Totalt forbruk og utslipp av vaskekjemikalier
Handelsnavn
Funksjon
Microsit Polar
Sum
Vaskemiddel
Miljøklassifisering
Forbruk
kjemikaliet
[tonn]
Utslipp
kjemikaliet
[tonn]
3,4
3,4
3,4
3,4
Gul
Forbruk stoff
[tonn]
% av stoff
Grønn
81,2
-
Gul
18,8
-
Grønn
2,74
2,7
Gul
0,63
0,6
Utslipp stoff
[tonn]
Grønn
2,74
2,7
Gul
0,63
0,6
Tabell A-5 Totalt forbruk og utslipp av gjengefett
Forbruk
kjemikaliet
[tonn]
Utslipp
kjemikaliet
[tonn]
0,22
0,08
0,29
0,02
0,01
0,03
Forbruk
kjemikaliet
[tonn]
Utslipp
kjemikaliet
[tonn]
Gul
1,6
Grønn
2,9
4,5
Miljøklassifisering
Handelsnavn
Funksjon
Jet-Lube® NCS-30ECF
Jet-Lube® Seal-guard™ ECF
Sum
Gjengefett (Borestreng)
Gjengefett (Foringsrør)
Gul
Gul
Forbruk stoff
[tonn]
% av stoff
Grønn
1,1
2,4
-
gul
98,9
97,6
-
Grønn
0,002
0,002
0,004
gul
0,215
0,075
0,291
Utslipp stoff
[tonn]
Grønn
0,000
0,0002
0,0002
gul
0,022
0,008
0,029
Tabell A-6 Totalt forbruk og utslipp av BOP-kjemikalier
Handelsnavn
Funksjon
Stack Magic ECO-F v2
Hydraulikkvæske
MEG
Antifrysemiddel
Sum
Security Classification: Open - Status: Final
Miljøklassifisering
Forbruk stoff
[tonn]
% av stoff
Utslipp stoff
[tonn]
Grønn
Gul
Grønn
Gul
Grønn
Gul
1,6
76,10
23,9
1,20
0,38
1,20
0,38
2,9
100,00
0,00
2,93
0,00
2,93
0,00
4,5
-
-
4,1
0,4
4,1
0,4
Page 28 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-
AU-TPD DW ED-00065
28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
Rev. nr.
Tabell A-7 Totalt forbruk og utslipp av slopkjemikalier
Funksjon
Handelsnavn
TC Surf
Emulsjonsbryter
Wigoflock AFF
Flokkuleringsmiddel
WT-1099
Vannbehandlings- kjemikalie
Sum
Security Classification: Open - Status: Final
% av stoff
Forbruk
[tonn]
Utslipp til sjø
[tonn]
Miljøklassifisering
Forbruk
kjemikalie
[tonn]
Utslipp
kjemikalie
[tonn]
Grønn
Gul
Grønn
Gul
Grønn
Gul
Gul
0,150
0,015
0,000
100,000
0,000
0,150
0,000
0,015
Grønn
0,150
0,008
100,000
0,000
0,150
0,000
0,008
0,000
Gul
0,075
0,008
92,857
7,143
0,070
0,005
0,007
0,001
0,375
0,030
0,220
0,155
0,014
0,016
Page 29 of 30
Søknad om tillatelse til virksomhet etter
Dok. nr.
forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-
AU-TPD DW ED-00065
28 Gasol/Gretel
Trer i kraft
Rev. nr.
Vedlegg B
Beredskapskjemikalier
Tabell B-1 Beredskapskjemikalier som kan bli tatt i bruk ved operasjon på 25/11-28 Gasol/Gretel
Handelsnavn
Funksjon
NOBUG
Micro biocide
NULLFOAM
Defoamer
OPTISEAL II
RHEOCHEK
SAFE SCAV HSN
Hydrogen sulhide scavanger
Miljø- klassifisering
% av stoff
Grønn
Gul
Gul
0
100
Gul
0
100
Lost Circulation Material
Grønn
100
0
Thinner
Grønn
100
0
Gul
36
64
STAR-LUBE
Lubricant
Gul
69,15
30,85
SODIUM BICARBONATE
Cement Contamination
Grønn
100
0,00
CITRIC ACID
Cement Contamination
Grønn
100
0
CMC EHV
Viscosifier
Grønn
100
0
G-SEAL
Lost Circulation
Grønn
100
0
SAFE CARB
Lost Circulation
Grønn
100
0
IRONITE SPOUNGE
H2S scavenger
Grønn
100
0
LIME
Alkalinity for H2S treatment
Grønn
100
0
ULTRALUBE II
Lubricant
Gul
0
100
SAFE SOLVE 148
Solvent
Gul
0
100
SAFE SURF Y
Surfactant
Gul
20
80
Security Classification: Open - Status: Final
Konsentrasjon
2-50 ltr/m³
0.1-1 ltr/m³
0-200 kg/m³
2-20 kg/m³
10-20 kg/m³
1-3 % vol
As needed
As needed
8-16 kg/m³
As needed
As needed
0 - 5 kg/m³
0-20 kg/m³
2-3 vol %
As needed
As needed
Page 30 of 30