Plan for utvikling av gravplasser (pdf
PLAN FOR UTVIKLING AV GRAVPLASSER I DRAMMEN 2016-2019 Høringsdokument 1.februar 2015 Høringsfrist 31.mars 2015 DEN NORSKE KIRKE Drammen kirkelige fellesråd 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning .................................................................................................................................... 5 1.1 Nedsatt arbeidsgruppe............................................................................................................ 5 1.2 Mandat .................................................................................................................................. 5 2 Lover og regelverk ....................................................................................................................... 6 2.1 Definisjoner ........................................................................................................................... 6 3 Prognoser ..................................................................................................................................... 9 3.1 Prognoser for befolkningsutvikling i Drammen ...................................................................... 9 3.2 Prognose for innvandring i Drammen .................................................................................. 10 3.3 Prognose over behov for tilpasning av gravplasser ............................................................... 12 3.4 Prognose for dødelighet ....................................................................................................... 14 3.5 Prognoser for gravferdslovens krav til ledige graver ............................................................ 15 4 Gravplassene i Drammen ........................................................................................................... 16 4.1 Bragernes kirkegård ............................................................................................................. 17 4.2 Strømsgodset kirkegård ....................................................................................................... 18 4.3 Strømsø kirkegård................................................................................................................ 20 4.4 Tangen kirkegård ................................................................................................................. 21 4.5 Skoger kirkegård ................................................................................................................. 22 4.6 Konnerud kirkegård ............................................................................................................. 23 4.7 Åssiden kirkegård ................................................................................................................ 24 5 Beregning av fremtidig behov .................................................................................................... 25 6 Resyme/konklusjoner ................................................................................................................. 27 7 Arbeidsgruppens anbefalinger .................................................................................................... 28 7.1 Arealeffektive gravplasser ................................................................................................... 28 7.2 Tilpasning for ulike tros- og livssyns gravferdsritualer ......................................................... 28 7.3 Annet ................................................................................................................................... 29 7.4 Fremdriftsplan ..................................................................................................................... 29 8 Oversiktskart gravplassene ......................................................................................................... 30 3 4 1 Innledning Drammen bystyre fattet den 18.6.2013, i sak 73, et vedtak om ny bystrategi. Strategi 13 i kapittelet om kultur lyder slik: Utarbeide en plan for hvordan gravplasser i Drammen bør utvikles i fremtiden sett i lys av statlige føringer, arealknapphet og de ulike livssyn og gravferdsritualer som er representert i befolkningen. Drammen kirkelige fellesråd, som etter kirkeloven og gravferdsloven, og med kommunal finansiering, har ansvaret for anlegg, drift og forvaltning av gravplasser, fremmet i brev av 12.12.2013 til kommunen slikt forslag: Det lages en gravplassplan for Drammen kommune i samarbeid mellom kommunen og Drammen kirkelige fellesråd. 1.1 Nedsatt arbeidsgruppe Kirkevergen i Drammen, som er daglig leder og forvalter av gravferdsmyndigheten til kirkelig fellesråd, er gitt oppdraget med å utarbeide et forslag til en plan for utvikling av gravplassene i Drammen, med særlig henblikk på gravplasskapasiteten og livssynstilpasningen i framtiden. For å sikre både god kompetanse, og flere innfallsvinkler i utredningen, ble det nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av Drammen kommune, de 4 største tros- og livssynssamfunnene i Drammen og DOTL (Drammen og omland tros- og livssynsforum). Arbeidsgruppa har gjennomført 5 møter høsten 2014, og gjennomgått det endelige resultatet sammen. Arbeidsgruppa består av: Gravferdsmyndighet / kirkeverge: Drammen og omland tros- og livssynsforum: Den norske kirke: St. Laurentius menighet: Det Tyrkiske Trossamfunn: Human-Etisk Forbund: Drammen komm. Rådgiver: Drammen komm. Byplan: Drammen komm. Kart- og geodata: Gravferdsmyndighet /sekretær for gruppa: Ivar Nygård (leder) Anne Grete S. Rørvik Øystein Magelssen Kjell Mauldal/Gudmund Egeland Orhan Al Knut Engeland Marit Pettersen Elise Alfheim Eskild Torgersen Arntsen Hans Jørgen Paulsen 1.2 Mandat Planens formelle status Utviklingsplanen får formell status som temaplan for Drammen kirkelige fellesråd som gravferdsmyndighet, med forankring i gravferdsforskriftens §§ 2, 3 og 4. Det forutsettes at Drammen kirkelige fellesråd følger opp planen innenfor sine ansvarsområder etter gravferdslovgivningen. Overordnede forventninger og krav Planen skal sikre at bystyrets og Drammen kirkelige fellesråds overordnede forventninger og krav til løpende utvikling, forvaltning og drift av gravplasser blir tilfredsstilt. Statlige mål • Kravene i «Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd» med forskrifter er oppfylt. 5 Lokale kapasitetsmål for kommune og kirkelig fellesråd Tilstrekkelige, og arealeffektive gravplasser • Det regulerte gravplassarealet gir tilstrekkelig med ledige graver for byens vekst, jfr. de befolknings- og demografiprognosene som er lagt til grunn i bystrategien. • Byens gravplasser (gravkart og gravregister) er digitalisert. • Kremasjonsprosenten øker. • Bruken av «Minnelunder» øker. Tilpassede gravplasser for ulike tros- og livssyns gravferdsritualer • Byen har tilstrekkelig mange tilpassede gravplasser til å dekke behovet hos innbyggere med ulik religiøs eller livssynsmessig tilhørighet, jfr. de befolknings- og demografiprognosene som er lagt til grunn i ny bystrategi. • Byen har tilstrekkelig kapasitet i livssynsåpne seremonirom til å dekke behovet hos innbyggere med ulik religiøs eller livssynsmessig tilhørighet, jfr. de befolknings- og demografiprognosene som er lagt til grunn i ny bystrategi. • Representanter for ulike kirke-, tros- og livssynssamfunn, og gravferdsbyråene, er gjennomgående fornøyd med gravferdsmyndighetens praktiske tilrettelegging for ulike typer gravferder. 2 Lover og regelverk De viktigste lover og forskrifter som gjelder gravplasser og gravferder i Norge er følgende: - Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) av 26 aug. 2011 - Forskrifter til gravferdsloven av 26 aug. 2011. - Lov om Den norske kirke (kirkeloven) av 21.6.2013 Noen andre lover som kan ha betydning for anlegg og drift av kirkegårder er følgende: - Lov inneholdende visse Bestemmelser om Behandlingen af Lig (likbehandlingsloven), av 4. juni 1898, sist endret 1.1.1995. - Lov om trudomssamfunn og ymist anna, av 13. juni 1969, nr. 25, sist endret 01.01.2006. - Lov om kulturminner (kulturminneloven), av 9. juni 1978, nr. 50, sist endret 01.01.2006. - Plan- og bygningsloven, av 14. juni 1985, nr. 77, sist endret 01.07.2006. - Gravplassvedtekter vedtatt av Drammen kirkelige fellesråd den 15.12.2014. 2.1 Definisjoner En del begreper innenfor gravplassterminologien brukes i dette dokumentet, og for å gi en bedre forståelse av disse, forklares de viktigste begrepene som følger: Grav Et jordareal som er avsatt til å romme en urnegrav eller en kistegrav. I Norge er det ikke mulig å få en ny grav før det foreligger et dødsfall. Gravfelt En gravplass er inndelt i gravfelt som inneholder en samling enkeltgraver. Det finnes for eksempel egne felt for minnelunder og urneplasser. Gravplass Gravplass er den nye betegnelsen for kirkegård eller gravlund. Eksisterende gravplasser kan beholde navnet kirkegård i egennavnet, men nyanlegg skal betegnes som gravplass. En gravplass er inndelt i felt, rader og graver. 6 Urnegrav Graver for urner (beholder for aske etter kremering) skal være minst 1,50m x 1,50m (2,25 kvm). I en urnegrav er det plass til 4 urner (= 4 urneplasser). Kistegrav Graver for kister (beholder i treverk) skal være minst 1,5m x 3,0 m (4,50 kvm). Det er anledning til å reservere en kistegrav ved siden av en ny kistegrav. Dette betegnes som en dobbel kistegrav. En kistegrav kan også brukes til gravlegging av inntil 8 urner. Minnelund Dette er et felt for urnegraver hvor pårørende ikke kjenner til gravstedet, og det ikke er merking av hvem som er gravlagt. Det er kun et felles minnesmerke som viser at det er en anonym minnelund. I Drammen er det anonym minnelund på Bragernes kirkegård, Åssiden kirkegård og Skoger kirkegård. En minnelund er plassbesparende da urnene settes ned fortløpende ved siden av hverandre. Navnet minnelund Dette er anlagt som minnelund, men ikke anonym. Det er anledning til å delta på urnenedsettingen. Et felles monument eller oppslagsfester gjør det mulig å ha et skilt med navn, fødselsdato og dødsdato på. Pynting skjer på felles monument. I Drammen er det kun Åssiden kirkegård som har dette tilbudet. Allmenne gravplasser Gravplasser hvor det ikke er reserverte plasser for ulike religioner eller trossamfunn. Det er ingen restriksjoner på hvem som kan gravlegges der (felles for alle). Gravfeste/fester Ved dødsfall får nærmeste pårørende, eller den som er ansvarlig for gravferden, tildelt en ny grav til den avdøde dersom de ikke allerede disponerer en eksisterende grav som kan benyttes. Pårørende, eller den som er ansvarlig for gravferden, kan stå oppført i gravregisteret som gravfester (= ansvarlig «leietager») av graven. Gravfester har retten til å bestemme bruken av den festede graven. Fester av graven bestemmer også hvem som senere kan gravlegges i graven. Gravfester har ansvar for et evt. gravminne og blomsterstell, og plikter å holde gravminnet i orden i henhold til lover og forskrifter. Festeavgift En ny grav som tas i bruk er fri for avgifter de første 20 årene (= frigrav). Dersom fester av gravstedet ønsker å bevare graven utover dette, betales det da en årlig festeavgift som fastsettes av bystyret. I Drammen fornyes gravfestet for fem år av gangen. Det er anledning til å fornye gravfestet uten nye gravlegginger i inntil 60 år etter de første 20 års fredningstid. Arealbehov Netto gravareal utgjør normalt mellom 30 % - 50 % av hele gravplassarealet. De arealene som ikke er nyttet til graver omfatter bl.a. veier, plantefelt, grensesoner mot naboarealer, driftsavdeling, parkarealer og parkeringsplasser. I tillegg kan en ofte ha arealer som av forskjellige grunner ikke kan nyttes til graver, slik som bratte partier, arealer med verneverdi og fjellgrunn. I urnegraver (2,25 kvm) kan det som nevnt settes ned 4 urner, noe som reduserer arealbehovet. Teknisk tilrettelegging ved nye areal for urnegraver, er mye enklere fordi jorddybde kun trenger å være på ca. 1,1 meter mot 1,7 meter for kistegraver. 7 Fredningstid Gravferdsloven har følgende bestemmelse om fredningstiden for graver: En grav kan nyttes til ny gravlegging når det har gått minst 20 år siden siste gravlegging og vedtektene for kirkegården ikke fastsetter en lengre fredningstid. Urne kan likevel nedsettes i kistegrav selv om fredningstiden etter første ledd ikke er utløpt. Lengre fredningstid enn 20 år er nødvendig når jordforholdene er tung leire, og oppløsning av kister går svært sent. Dette forekommer særlig i tette jordarter med stort vanninnhold (leirjord). I Drammen gjelder dette for Bragernes kirkegård, Tangen kirkegård og for den eldste delen av Skoger kirkegård, hvor fredningstiden er satt til 60 år. Begravelse Jordsetting/gravlegging av kiste. Bisettelse/kremasjon Jordsetting/gravlegging av urne etter kremasjon. Kolumbarium Skap, rom eller oppbevaringsplass for urner som ikke er satt i jorden, og som er åpne for å kunne besøkes av pårørende. Dette har tidligere vært tillatt for en kortere periode før jordsetting, men er ikke vanlig i Norge i dag. Gjenbruk Når en fester velger ikke å fornye sitt ansvar for graven, og fredningstiden er utløpt, blir graven slettet. I graven er den tidligere gravlagte kisten da gått i oppløsning, og det finnes bare jord igjen som ny kiste eller urne kan gravlegges i. Da kan graven deles ut på nytt til pårørende som har behov for en grav. I Drammen er det en økende tendens til flere slettinger pr. år, noe som blant annet kan ha sammenheng med prisutviklingen på festeavgiften som belastes for å kunne beholde graver etter fredningstiden. 8 3 Prognoser I dagens bystrategi, og i denne planen, er dagens kommunegrenser lagt til grunn. Dersom det blir aktuelt å slå sammen Drammen med en eller flere nabokommuner, må prognosene oppdateres. Alle nabokommunene har mindre andel innvandrere / norskfødte med innvandrerforeldre, og mindre andel medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke. I Drammen er det et stort mangfold av innvandring med ulike etnisk og religiøs bakgrunn. Prognoser som sier noe om utviklingen rundt dette kan være viktig og har derfor fått en sentral plass i dokumentet. 3.1 Prognoser for befolkningsutvikling i Drammen I Bystrategien for Drammen er det utarbeidet prognoser for befolkningsutvikling med utgangspunkt i befolkningsprognoser utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå. SSB opererer med et lavt alternativ, et middels alternativ og et høyt alternativ for vekst i innbyggertallet, som følger: Tabell 1. SSB Tabell 0213-1 pr 20.8.2014 Konklusjon Arbeidsgruppen har i dette dokumentet lagt til grunn middels vekst ved beregning av fremtidig gravbehov. 9 3.2 Prognose for innvandring i Drammen Utviklingen av religiøs / livssynsmessig tilknytning i befolkningen avhenger i stor grad av innvandring og innvandrernes opprinnelsesland (kulturbakgrunn). Det foreligger ikke noen prognose over framtidig utvikling av innvandringen i Drammen. Drammen er blant de kommunene som har størst andel innvandrere i dag: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent av folketallet (1.1.2014), etter landbakgrunn Alle EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS Drammen Hele landet 26,2 7,7 18,5 14,9 6,5 8,4 Tabell 2. Kilde: SSB Nedenfor er gjengitt noen hovedpunkter fra en nylig publisert rapport fra SSB: ”Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen”, basert på tall fra 2013. • • • • 25 prosent eller hver fjerde innbygger i Drammen hadde innvandrerbakgrunn ved inngangen til 2013, 11 prosentpoeng høyere enn i Norge under ett. Tyrkere er den største gruppen i Drammen, og utgjør også den gruppen som er mest overrepresentert i kommunen. Den største gruppen av innvandrere – norskfødte med innvandrerforeldre ikke inkludert – har opprinnelse fra Polen, og med sine 1 500 personer eller 12 prosent er de 300 flere enn de 1 200 fra Tyrkia som selv har innvandret. Fra 2006 til 2013 sto personer med innvandrerbakgrunn for 80 prosent av kommunens samlede folketallsvekst. Uten innvandrerne og deres norskfødte barn hadde kommunen ikke hatt nettoinnflytting i perioden 2010-2012. 10 Tabellen nedenfor viser opprinnelseslandet til flertallet av innvandrerne / norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen 2013. Over tre tusen personer har opprinnelsesland andre steder enn dette. Det framgår at sju av de ti største gruppene har bakgrunn fra muslimske land. Island Storbrittannia Filippinene Latvia Sri Lanka Thailand Tyskland Russland Danmark Sverige Litauen Vietnam Iran Bosnia-Hercegovina India Afghanistan Kosovo Somalia Pakistan Irak Polen Tyrkia 0 500 1000 1500 2000 2500 Tabell 3. Kilde: SSB En høy andel av innvandrere / norskfødte med innvandrerforeldre er nå i alderen 25 – 40 år. Andelen innvandrere / norskfødte med innvandrerforeldre av de som dør vil i mange år framover være lavere enn andelen av befolkningen. Det foreligger ikke prognoser for dette. Konklusjon Det er rimelig å anta at Drammen også i årene framover vil ha en stor andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i befolkningen. Det er rimelig å anta at en vesentlig andel av disse vil ha bakgrunn fra muslimske land. I overskuelig framtid vil Danvik-Fjell, Strømsø og Gulskogen ha større andel innvandrere / norskfødte med innvandrerforeldre enn andre bydeler. Religiøs og livssynsmessig tilknytning Det foreligger ikke noen prognose over framtidig utvikling av drammensernes religiøse eller livssynsmessige tilknytning. Nedenfor er det gjengitt noen data for Drammen. Dette er utarbeidet på grunnlag av data fra Brønnøysundregistrene pr. 1.1.2014, og Den norske kirke og Statistisk sentralbyrå pr. 1.7.2014. • De fleste innbyggere, 83 %, tilhører et kirke-, tros- eller livssynssamfunn. - 63 % er medlem av Den norske kirke. - 20 % er medlem av andre registrerte tros- og livssynssamfunn. - 17 % er ikke medlem av noe kirke-, tros- og livssynssamfunn. • De fleste innbyggerne tilhører et kristent kirke- eller trossamfunn. - 70 % av innbyggere er medlem av Den norske kirke eller et av i alt 155 andre kristne kirkeeller trossamfunn. Utenom Den norske kirke er Oslo katolske bispedømme det kristne kirke- eller trossamfunnet som har flest medlemmer; 2 058. 11 - 9 % av innbyggerne er medlem av ett av i alt 120 muslimske samfunn. Av disse har Det islamske kultursenter i Drammen flest medlemmer; 1 126. 4 % av innbyggerne er medlem av ett av i alt 31 andre samfunn.. Av disse har Human-etisk forbund flest medlemmer; 1 125. Tabell 4. Kilde: Brønnøysundregistrene og Den norske kirke • De fleste innbyggerne tilhører et lokalt kirke-, tros- og livssynssamfunn - I alt 306 stk. kirke-, tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke har drammensere som medlemmer. Av disse har 42 stk. postadresse i Drammen eller en av nabokommunene. - Mer enn halvparten av de drammenserne som tilhører samfunn utenom Den norske kirke er medlem i ett av de 42 lokale samfunnene. 41 % tilhører samfunn med postadresse Oslo. - 3 samfunn har mer enn tusen medlemmer i Drammen, 27 samfunn har mer enn hundre medlemmer i Drammen. • Medlemstall og medlemsandeler endrer seg lite og langsomt, men med en tydelig trend. - Antall medlemmer i Den norske kirke endrer seg lite. Antall medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn øker. - Andelen av befolkningen som er medlem i Den norske kirke synker. Andelen av befolkningen som er medlem av andre tros- og livssynssamfunn øker. Andelen av befolkningen som ikke er medlem av noe kirke-, tros- eller livssynssamfunn øker. Konklusjon Det er rimelig å anta at Drammen i overskuelig framtid vil ha et stort flertall av innbyggere med kristen tilknytning, et stort mindretall av innbyggere uten religiøs eller livssynsmessig tilknytning, og et stort mindretall av innbyggere med muslimsk tilknytning. 3.3 Prognose over behov for tilpasning av gravplasser Behov for tilpasning av gravplasser avhenger av de ulike religions- eller livssynssamfunns regler og tradisjoner når det gjelder gravferdsformer, samt avvikende plassering og form på den enkelte grav og gravplass. Behovet vil også være avhengig av hvor strengt ulike grupper av innbyggere ønsker å praktisere regler og tradisjoner fra sin egen kultur. Videre vil nye rettigheter og muligheter i lovverket omkring tilpasning av gravferdsformer kunne utvikle ønske om nye spesielle gravferdstilpasninger for marginale befolkningsgrupper. 12 Gravferdsformer • Hjemsendelse. Noen innvandrere ønsker at kiste eller urne sendes til opprinnelseslandet for begravelse der. Hjemsendelse av kiste er kostbart. Etter hvert som flere generasjoner bosetter seg i Norge, blir hjemsendelse mindre aktuelt. • Askespredning. Askespredning i naturen etter kremasjon, er foreløpig underlagt regler om kun spredning av dette på sjø eller vidde. Det er derfor ikke behov for noe offentlig tilrettelagt areal. Omfanget av askespredning er beskjedent i dag. • Kremasjon og urnegrav. Urnegraver krever mindre areal enn kistegraver. Muslimer, jøder, ortodokse kristne og bahaier praktiserer stort sett kistebegravelse. Buddhister, hinduer og sikher praktiserer mest kremasjon. Kremasjon og urnegrav er den vanligste formen for gravferd i Drammen, og det er årlig ca. 80 % kremasjoner. Minnelund (navnet eller anonym) er mindre arealkrevende enn enkeltgraver. Det er en økende tendens til bruk av navnet minnelund på Åssiden kirkegård. • Gravlegging / kistegrav. Kistegraver er mest arealkrevende. Konklusjon Det er viktig for mange at den enkelte grav kan tilpasses religiøse ønsker, for eksempel gravlegging i en spesiell retning. Noen bestemmelser i norsk lovverk gjør at religiøse- og livssynsmessige regler og tradisjoner ikke alltid kan etterkommes. De fleste minoriteter aksepterer at en viss tilpasning av egne ønsker og tradisjoner er nødvendig og rimelig, så lenge gravferdslovens grunnleggende bestemmelse følges: ”Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn”. Det forventes fremover at kremasjonsprosenten vil holde seg på ca. 80 %, bruken av navnet minnelund vil øke, og at det er noe økende tendens til askespredning. Former for gravplasser Bestemmelser i gravferdsloven med tilhørende forskrifter gjelder både allmenne og reserverte gravplasser og gravfelt. • Allmenne gravplasser. Allmenne gravplasser (felles for alle) er minst arealkrevende. De fleste religioner og livssyn aksepterer at avdøde med ulik religiøs eller livssynsmessig tilknytning gravlegges side ved side. Grad av allmenn (livssynsåpen) fysisk utforming og lokalisering av gravplassen har betydning for mange. • Reserverte gravfelt. Gravfelt (innenfor allmenne gravplasser) reservert for medlemmer av ett kirke-, tros- eller livssynssamfunn, eller gravfelt reservert for én religion eller ett livssyn, øker arealbehovet, dvs. behovet for ledige graver. Dette fordi det er usikkert hvor mange som blir brukt av den enkelte kategori. I Drammen er et gravfelt i Skoger reservert for muslimske graver. Dette betyr ikke at muslimer er utelukket fra andre gravplasser eller gravfelt. Det er ikke framkommet ønsker om reserverte gravfelt i Drammen for andre grupper. • Reserverte gravplasser. Gravplasser reservert for medlemmer av ett kirke-, tros- eller livssynssamfunn, eller gravplasser reservert for en religion eller ett livssyn øker arealbehovet, dvs. behovet for ledige graver. Det er ikke framkommet ønsker om reserverte gravplasser i Drammen for noen grupper. 13 Konklusjon Tilgjengelige data om befolkningsutvikling, innvandring og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet tilsier at alle gravplassene i Drammen blir allmenne gravplasser også i årene framover. Religiøst og livssynsmessig mangfold i befolkningen tilsier ekstra oppmerksomhet på fysisk utforming og lokalisering av gravplassene, samt mulighet for tilpasning av den enkelte grav etter religiøse eller livssynsmessige regler og tradisjoner innenfor lovens rammer. Dataene gir grunnlag for videreføring av et eget gravfelt for muslimer, uansett trossamfunn og etnisk eller kulturell bakgrunn, på Skoger kirkegård. Etablering av nye reserverte gravfelt på Skoger kirkegård vil bare være aktuelt dersom et annet livssyn eller en annen religion enn den muslimske får en tilsvarende stor andel av byens innbyggere. 3.4 Prognose for dødelighet SSB`s beregninger Folketallet i Norge vil fortsette å vokse hele dette hundreåret, og vil bli særlig stor i og rundt de store byene. Vi blir stadig flere eldre, og i 2060 er hver femte innbygger i Norge minst 70 år gammel. Antall voksne og eldre vil øke mye i løpet av dette hundreåret. Særlig vil veksten bli kraftig blant de eldre (70 år eller mer). I mellomalternativet vil denne gruppen dobles de neste 30 årene. Dette er en konsekvens av at de store etterkrigskullene blir eldre samtidig som levealderen øker. Dermed stiger andelen eldre (70 år eller mer) fra knapt 11 prosent av befolkningen i dag til 19 prosent i 2060. Befolkningsframskrivingene. Nøkkeltall 2020 2040 2060 5 109 056 5 450 106 6 323 563 6 868 230 41 282 42 463 56 443 65 674 Forventet levealder ved fødselen menn3 79,6 80,7 83,7 86,5 Forventet levealder ved fødselen kvinner3 83,5 84,5 87,0 89,1 Folkemengde registrert per 1. januar 2014. 1 Folkemengde Døde Tabell 5. Kilde: Statistisk sentralbyrå befolkningsfremskrivning 2014 - 2060 Prognose dødelighet i Drammen Prognose for dødelighet i Drammen bygger på pkt. 3.1 prognose for innbyggertall i Drammen og SSB`s prognoser jf. tabell 5. Tabell antall forventede døde i Drammen 2014 - 2040 Døde middel vekst innbyggertall Døde Lav vekst innbyggertall Døde høy vekst innbyggertall 2014 535 535 535 2020 559 548 571 2025 595 572 622 2030 626 591 673 2035 654 606 723 2040 777 707 887 Tabell 6. 14 Grafisk fremstilling av tabell 900 800 700 Antall 600 Døde middel vekst Døde Lav vekst Døde høy vekst 500 400 300 200 100 0 2014 2020 2025 2030 2035 2040 År Konklusjon I Drammen vil det bli en jevn økning av antall døde med en ikke ubetydelig oppgang av antall døde i perioden 2035 – 2040. Dette på grunn av de store etterkrigskullene. I beregningen av gravplassbehovet, er prognosen for døde under middels vekst av befolkningen lagt til grunn. 3.5 Prognoser for gravferdslovens krav til ledige graver Gravferdsloven påvirker beregningene av gravbehov i kommunene bl.a. gjennom krav til antall ledige graver, jfr. lovens § 2, 1. ledd: I hver kommune skal det være en eller flere gravplasser av slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst 3 pst av kommunens befolkning. Departementet gir regler om gravplassenes utforming og utstyr, jordbunnsforhold, gravstørrelser, gravdybder, gravminner, gravregister og kartverk. Tilsvarende plikt er også stadfestet i plan- og bygningsloven. Tabellen viser antall påkrevde ledige graver ved henholdsvis høy, middels og lav vekst i folketallet. Middels vekst Lav vekst Høy vekst 2014 1986 1986 1986 2020 2154 2111 2200 2025 2290 2203 2396 2030 2412 2278 2591 2035 2518 2334 2785 2040 2610 2376 2980 Akk. 2014 -2040 16 002 14 567 18 270 Tabell 7. 15 Konklusjon Arbeidsgruppen har valgt å legge middels befolkningsvekst til grunn og kravet til antall ledige graver som tas med i beregningsgrunnlaget er derfor følgende: Middels vekst 2014 1986 2020 2154 2025 2290 2030 2412 2035 2518 2040 2610 Akk. 2014 -2040 16 002 Tabell 8. 4 Gravplassene i Drammen Generelt Det er i dag 7 gravplasser i Drammen, lokalisert i alle bydeler, bortsett fra på Fjell. Ved alle gravplasser er det kapell eller seremonibygg til allmenn bruk for gravferdsseremonier. Disse kan benyttes av alle religioner og livssyn, og det er lik kapellavgift for alle innbyggere. Det er kun opparbeidet nye ubrukte kistegraver på Skoger og Åssiden kirkegård. For å få kistegrav på andre gravplasser, er man avhengig av slettede graver; altså at gravene er sagt opp av tidligere festere, og at fredningstiden har gått ut. På Skoger kirkegård, som eneste gravplass i Drammen, er det anlagt egne felt tilpasset bruk for muslimer. I Drammen har det i de siste generasjoner vært tradisjon for kremasjon. I dag er antallet som kremeres nesten 80 % av alle døde, noe som er en av landets høyeste kremasjonsandel. Ideelt sett bør gravplassene i kommunen ligge i nærheten av de største befolkningskonsentrasjonene. Om avstanden oppleves som stor eller liten avhenger imidlertid mer av etablerte offentlige kommunikasjonstilbud, enn av antall kilometer. Mange av de som besøker gravplassene i dag er lite mobile, eller har liten mulighet for transport til gravplassene på grunn av alder eller uførhet. De er derfor avhengige av offentlige kommunikasjonsmidler dersom avstanden er for stor til å gå dit. I Drammen er det gode kommunikasjonsmidler til de fleste gravplasser. Det er kanskje spesielt viktig med god offentlig kommunikasjon til Skoger kirkegård. På enkelte gravplasser er kravet til universell utforming ikke tilfredsstillende; spesielt Tangen kirkegård og til dels Strømsgodset kirkegård. Alt statistikkmateriale beskrevet under hver gravplass sier ikke noe om fremtidig behov for gravplassen, men er mer som en pekepinn på dagens omfang og bruk av gravplassen. 16 I Drammen kan gravplassene sammenfattes slik: (Alle tall er hentet fra det elektroniske gravplassystemet Ecclesia, pr. 31.12.2013) Gravplass Bragernes Strømsgodset Strømsø Tangen Skoger Konnerud Åssiden Fjell (Ingen gravplass) SUM Antall Graver Antall gravlagt 9 861 3 620 3 312 1 672 4 013 1 554 3 109 0 27 141 19 626 5 487 7 697 2 559 2 401 1 554 1 996 0 41 320 Antall ledige graver 2 423 816 385 585 1 915 579 1 104 0 7 809 Befolkning i bydel 12 096 4 682 8 852 7 075 2 589 9 899 12 037 8 243 65 473 Tabell 9. Det bør generelt tas en gjennomgang av alle gravene på gravplassene i Drammen vedrørende gjenbruk og reelt ledige gravplasser i forhold til det elektroniske gravplassystemet. Det kan være store forskjeller på hva som er reelt av ledige graver i forhold til ledige graver i systemet. Dette gjelder spesielt gravplassene på Bragernes, Strømsø, Tangen, Strømsgodset og den gamle delen av Skoger kirkegård. 4.1 Bragernes kirkegård Adresse: Rømersvei 15, 3016 Drammen Bragernes kirkegård ble tatt i bruk omkring 1810 og ble anlagt samtidig med enkelte andre gravplassanlegg, for eksempel Arendal kirkegård og Vår Frelsers gravlund i Oslo. Mange av gravene på de eldste delene har et klassisistisk preg, slik det var i store deler av 1800-tallet med gravrammer, jerngitter og gravminner som bærer preg av en annen tid. I motsetning til de fleste gravplassene her i landet, ble gravplassen ikke utsatt for omfattende forenklinger på 1950 og -60 tallet. Den har i større grad beholdt sitt opprinnelige preg og inngår derfor i verneplan utarbeidet av Drammen kirkelige fellesråd. Kirkegården ligger ca. 200 meter vest for Bragernes kirke. Arealet er ca. 37 mål. På sørvestsiden ligger gravferdsforvaltningens driftsbygning for alle gravplassene i Drammen. På grunn av jordforholdene på gravplassen er fredningstiden satt til 60 år for kister. Mange av de eksisterende kistegravene må omreguleres til urnegraver når festetiden går ut. Dette på grunn av at de er for små i forhold til dagens størrelse på kister, og at mange graver har vernestatus. Gravplassen har ikke areal for utvidelse, så det er ikke mulig å anlegge nye kistegraver eller urnegraver på Bragernes kirkegård. Gravplassen har også anonym minnelund og det foreligger planer om å etablere en navnet minnelund for urner. Drammen krematorium ligger i nordenden av gravplassen. Bygget ble tegnet av byarkitekt Alf Bugge, og oppført i mur i 1926. Det inneholder både krematorium og 2 seremonirom (kapell). Østre del med Store kapell er fra en utvidelse i 1940 etter tegninger av Asmund Gulden. 17 Det livssynsåpne kapellet, Store kapell, har 240 sitteplasser, og er tilpasset til en livssynsfleksibilitet med hensyn til utsmykning, lyssetting og løse stoler. Dette gjør at kapellet kan brukes av de fleste religiøse- og livssynssamfunn i henhold til egne tradisjoner og ritualer. Kapellet er utsmykket med et korveggbilde av Kristus i mosaikk av Finn Nielsen. Bildet kan imidlertid enkelt tildekkes når lokalet brukes som livssynsåpent seremonirom. Det er også montert projektor for projisering av bilder eller symboler på teppetildekkningen i korveggen. På gulvet er retningen mot Mekka markert. Lille kapell har 80 plasser, og har kristen utsmykning. Årlig gjennomføres det ca. 188 seremonier i Lille kapell, og ca. 124 seremonier i Store kapell. Bygget har i dag store vedlikeholdsbehov. Antall kremasjoner ligger på ca. 1.100 pr. år, hvorav ca. 650 utgjør kremasjoner fra nabokommuner. Statistikk for 2013 Antall graver Antall urnegraver Antall kistegraver Sum antall graver 6 978 2 883 9 861 Antall gravlagte: Kistegraver Urnegraver Minnelund SUM gravlagte 2005 2 175 40 217 Diverse statistikk Ledige kistegraver Ledige urnegraver Gravlagt i nye graver Gravlagt i eksisterende graver Graver slettet i 2013 2009 2 137 47 186 2013 5 162 48 215 0 2 423 76 139 70 Konklusjon Ut fra dagens tendenser og erfaringer kan man konkludere med: 1. Bragernes kirkegård kan dekke bydelens behov for urnegraver fremover. 2. På grunn av verneplan og utvidet fredningstid dekkes ikke behovet for kistegraver. 3. Gravplassen kan utvides mot vest ved en omregulering av arealer tilknyttet eksisterende sykehustomt. 4. Det er mulig å anlegge navnet minnelund på gravplassen 4.2 Strømsgodset kirkegård Adresse: Sundhauggata 25, 3045 Drammen Strømsgodset kirkegård ligger rett vest for Strømsgodset kirke, skilt av Sundhauggata. Arealet er ca. 23 mål. I 2013 ble det opparbeidet et nytt urnefelt sør på kirkegården. For øvrig er det, nord for kirkegården, avsatt et område som er regulert til gravplassformål, men ennå ikke opparbeidet for dette. På gravplassen ligger et nyoppusset gravkapell i mur med plass til 140 personer. Årlig gjennomføres det ca. 20 seremonier i kapellet. 18 Statistikk for 2013 Antall graver Antall urnegraver Antall kistegraver Sum antall graver 1 149 2 471 3 620 19 Antall gravlagte Kistegraver Urnegraver SUM gravlagte 2005 15 34 49 2009 25 40 65 Diverse statistikk Ledige kistegraver Ledige urnegraver Gravlagt i nye graver 2013 Gravlagt i eksisterende graver 2013 Graver slettet i 2013 2013 25 25 50 327 489 6 44 32 Konklusjon Ut fra dagens tendenser og erfaringer, kan vi konkludere med: 1. Strømsgodset kirkegård kan dekke bydelens behov for urnegraver fremover. 2. På grunn av jordforhold, og forventet befolkningsvekst i området, dekkes ikke behovet for kistegraver. 3. Gravplassen kan utvides mot nord hvor det er et ledig regulert område for gravplass. 4. Det er mulig å anlegge navnet minnelund på gravplassen. 4.3 Strømsø kirkegård Adresse: Tordenskiolds gate 58a, 3044 Drammen Gravplassen ble opparbeidet i 1665, og ligger i tilknytning til kirken. Arealet er ca. 16 mål. Dette er en av gravplassene som ikke har utvidelsesmuligheter. I sagfall måtte man bruke av gressplenen som tilhører Strømsø skole på nabotomten i øst. På vestsiden er det en enkel driftsbygning for kirkegården. Strømsø kirkegård har gode jordforhold med mye sandinnhold. Dette betyr at fredningstiden på 20 år er lang nok tid før ny gravlegging kan finne sted. Gravplassen har en del graver og gravfelt som inngår i «Bevaringsplan for gravplassene i Drammen». Dette begrenser utnyttelsesgraden av gravplassen til en viss grad uten at dette foreløpig er et problem for kapasiteten. Det er god kommunikasjon til gravplassen, og det er forholdsvis lett fremkommelighet for eldre og rullestolbrukere. Det er verken navnet eller anonym minnelund på gravplassen. På gravplassens østre side ligger det et gravkapell i mur og skifertak. Kapellet har plass til 80 mennesker. Kapellet ble pusset opp i 2007. Årlig gjennomføres det ca. 10 seremonier i kapellet. Statistikk for 2013 Antall graver Antall urnegraver Antall kistegraver Sum antall graver 1 416 1 896 3 312 Antall gravlagte Kistegraver Urnegraver SUM gravlagte 2005 13 58 71 2009 10 56 66 2013 6 46 52 20 Diverse Ledige kistegraver Ledige urnegraver Gravlagt i nye graver 2013 Gravlagt i eksisterende graver 2013 Graver slettet i 2013 219 166 11 41 46 Konklusjon Ut fra dagens tendenser og erfaringer, kan vi konkludere med: 1. Strømsø kirkegård kan dekke bydelens behov for urnegraver fremover ved at antall slettede gjenbrukbare graver holder seg stabilt. 2. På grunn av de vernede gravene ved gravplassen, er det noe usikkert om Strømsø kirkegård kan dekke bydelens behov for kistegraver. 3. Gravplassen kan utvides mot øst ved omregulering av områder tilknyttet Strømsø skole. 4. Det er mulig å anlegge navnet minnelund på gravplassen. 4.4 Tangen kirkegård Adresse: Hans Tordsens gate 12, 3040 Drammen Tangen kirkegård ble opprinnelig anlagt som en «kolerakirkegård» i 1832. Gravplassen ligger ca. 1 km. sydøst for Tangen kirke, og arealet er på ca. 10 mål. Gravplassen var opprinnelig inndelt i tre felter. Det sydøstre feltet var ansett som det beste, det andre feltet strakte seg vestover forbi kapellet og frem til to bergnakker, en på oversiden og en på nedsiden og det tredje feltet, som lå lengst i vest, var for de fattigste. Gravplassen ligger i til dels sterkt skrånende terreng, noe som gjør gravplassen vanskelig å drive. Det er også et problem at massene beveger seg nedover med påfølgende skjeve og veltede gravminner. På grunn av jordforholdene på gravplassen, er fredningstiden satt til 60 år for kister. Mange av de eksisterende kistegravene må omreguleres til urnegraver når festetiden går ut. Dette på grunn av at de er for små i forhold til dagens størrelse på kister, og at en del graver har vernestatus (jf. verneplanen). Gravplassen er ikke tilrettelagt for personer med funksjonshemming. På østsiden av gravplassen er det et lite område som ennå ikke er tatt i bruk. På sikt kan det være mulig å anlegge graver på dette området, men da fortrinnsvis kun til urnegraver. På vestsiden er det en enkel driftsbygning for gravplassen. Det er verken navnet eller anonym minnelund på gravplassen. Midt på gravplassen er det et lite gravkapell i mur fra 1876 i gotisk stil. Kapellet er historisk unikt, og er blitt delvis rehabilitert i den senere tid. Det er fortsatt behov for rehabilitering. Kapellet er ikke i bruk som ordinært gravkapell, men har plass til ca. 60 personer. Statistikk for 2013 Antall graver Antall urnegraver Antall kistegraver Sum antall graver 653 1019 1 672 21 Antall gravlagte Kistegraver Urnegraver SUM gravlagte 2005 1 31 32 2009 3 22 25 Diverse statistikk Ledige kistegraver Ledige urnegraver Gravlagt i nye graver 2013 Gravlagt i nye doble graver 2013 Gravlagt i eksisterende graver 2013 Graver slettet i 2013 2013 0 25 25 0 585 10 0 15 14 Konklusjon Ut fra dagens tendenser og erfaringer, kan vi konkludere med: 1. Tangen kirkegård kan dekke bydelens behov for urnegraver fremover. 2. På grunn av verneplanen og dårlige jordforhold, dekkes ikke behovet for kistegraver. 3. Gravplassen kan utvides mot øst hvor det er et lite område som er regulert til gravplass, men som ikke er opparbeidet. 4. Det er mulig å anlegge navnet minnelund på gravplassen. 4.5 Skoger kirkegård Adresse: Mælen 1, 3039 Drammen Skoger kirkegård ble etablert i forbindelse med oppføringen av Skoger kirke i 1885. Gravplassen ble utvidet mot nord og vest i 1912, mot nordvest i 1926 i forbindelse med bygging av gravkapellet, utvidet mot vest i 1960, mot syd i 1978, mot nordvest i 1980, og mot nordvest igjen i 2013 med 672 nye kistegraver. Arealet i dag er ca. 51 mål. På gravplassen finnes en anonym minnelund, og et eget gravfelt for begravelser etter muslimsk tradisjon. På den eldste delen av gravplassen er fredningstiden for kister satt til 60 år på grunn av dårlig drenering i jordsmonnet. Flere felt er omgjort til urnegraver på grunn av store mengder overvann. Det er en enkel driftsbygning tilknyttet gravplassen. Et jordbruksområde på ca. 305 mål i nordvest er avsatt til en evt. fremtidig utvidelse av gravplassen. På gravplassen finnes et gravkapell som er oppført av tegl i 1927. Gravkapellet blir ikke lenger brukt til gravferd. Statistikk for 2013 Antall graver Antall urnegraver Antall kistegraver Sum antall graver 469 3 544 4 013 22 Antall gravlagte Kistegraver Urnegraver Minnelund SUM gravlagte 2005 34 26 3 63 2009 29 18 2 49 Diverse statistikk Ledige kistegraver Ledige urnegraver Gravlagt i nye graver 2013 Gravlagt i nye doble graver 2013 Gravlagt i eksisterende graver 2013 Graver slettet i 2013 2013 29 19 2 50 1 727 188 21 5 24 16 Konklusjon Skoger kirkegård dekker bydelens og kommunens øvrige fremtidig gravplassbehov både når det gjelder urnegraver, kistegraver og muslimske graver. Med sine utvidelsesmuligheter nordvest for gravplassen vil dette være kommunens største reserveareal for nye graver. Ut fra dagens tendenser og erfaringer, kan vi konkludere med: 1. Skoger kirkegård dekker både bydelen og Drammens behov for urnegraver fremover. 2. Skoger kirkegård dekker både bydelen og Drammens behov for kistegraver. 3. Gravplassen kan utvides mot nordvest på området som er regulert til gravplass. Området er Drammen sitt største reserveareal for nye graver. 4. Det er mulig å anlegge navnet minnelund på gravplassen. 4.6 Konnerud kirkegård Adresse: Stubberudveien 14, 3031 Drammen Konnerud kirkegård ble anlagt i 1737, og har tilknytting til Konnerud gamle kirke som ble bygget noe senere. Gravplassen ble utvidet i 1925, i 1973, og i 1999 med nye felt for urner. Arealet er ca. 23 mål, og det er ikke mulighet for utvidelse av gravplassen. På gravplassen er det en enkel driftsbygning og et kapell som ikke er i bruk. Kapellet ble pusset opp med utvendig maling og nytt tak i 2013 og 2014. I Konnerud gamle kirke er det ca. 20 gravferdsseremonier hvert år. Statistikk for 2013 Antall graver Antall urnegraver Antall kistegraver Sum antall graver 469 952 1 421 Antall gravlagte Kistegraver Urnegraver SUM gravlagte 2005 4 30 34 2009 5 40 45 2013 1 34 35 23 Diverse statistikk Ledige kistegraver Ledige urnegraver Gravlagt i nye graver 2013 Gravlagt i nye doble graver 2013 Gravlagt i eksisterende graver 2013 Graver slettet i 2013 38 541 14 0 21 7 Konklusjon Ut fra dagens tendenser og erfaringer, kan vi konkludere med: 1. Konnerud kirkegård dekker bydelens behov for urnegraver fremover. Behovet kan endre seg da Konnerud er en relativt ny bydel med stor utbygging og ung befolkningsmasse. 2. Konnerud kirkegård dekker ikke bydelens behov for kistegraver. 3. Gravplassen kan ikke utvides. 4. Det er mulig å anlegge navnet minnelund på gravplassen. 4.7 Åssiden kirkegård Adresse: Betzy Kjeldsbergs vei 267-273, 3028 Drammen Gravplassen ble anlagt i 1987 ved Kjøsterudbekken på Åssiden. Gravplassen ligger ca. 2 km. vest for Åssiden kirke, bak Åssiden videregående skole. Gravplassen ble utvidet i 2008, og arealet er ca. 29 mål. Det er både anonym og navnet minnelund på gravplassen. Det er en driftsbygning på gravplassen. Åssiden kapell, som ligger på gravplassen, er tidligere den katolske kirke i Drammen fra 1899. Denne lå tidligere i Drammen sentrum, men ble en natt i desember 1996 flyttet opp til Åssiden kirkegård. Kirken ble gitt som gave fra Oslo katolske bispedømme, og flyttet til bruk som kapell på Åssiden. Den brukes nå som seremonisal ved begravelser og bisettelser, men også til bryllup. Det er plass til 100 personer, og årlig gjennomføres det ca. 70 seremonier i kapellet. Statistikk for 2013 Antall graver Antall urnegraver Antall kistegraver Sum antall graver 1 205 1 904 3 109 Antall gravlagte Kistegraver Urnegraver Minnelund SUM gravlagte 2005 40 61 0 101 Diverse statistikk Ledige kistegraver Ledige urnegraver Gravlagt i nye graver 2013 Gravlagt i nye doble graver 2013 Gravlagt i eksisterende graver 2013 Graver slettet i 2013 2009 38 48 12 98 2013 41 46 27 114 624 480 57 12 45 15 24 Konklusjon Ut fra dagens tendenser og erfaringer, kan vi konkludere med: 1. Åssiden kirkegård dekker ikke bydelens behov for urnegraver fremover. 2. Åssiden kirkegård dekker ikke bydelens behov for kistegraver. 3. Mulighet for utvidelse av gravplassen bør utredes. 5 Beregning av fremtidig behov Når det gjelder beregning av gravplassbehovet for Drammen kommune, tar beregningen ikke hensyn til behovet på den enkelte gravplass i forhold til bydelens egen befolkningsutvikling. Statistikk samlet for alle kirkegårder i Drammen for 2013. Bragernes Str.godset Strømsø Tangen Skoger Konnerud Åssiden SUM Ledige kistegraver 0 327 219 0 1727 38 624 2 935 Ledige urnegraver 2 423 489 166 585 188 541 480 4 872 Sum ledige graver 2 423 816 385 585 1 915 579 1 104 7 807 Sum gravlagt kistegrav 5 25 6 6 29 1 41 113 Sum gravlagt urnegrav 210 25 46 46 21 34 73 455 Sum antall gravlagte 215 50 52 52 50 35 114 568 Gravlagt i nye graver 76 6 11 11 21 14 57 174 Gravlagt i nye doble graver 0 0 0 0 5 0 12 17 Gravlagt i nye enkle kistegraver 0 0 0 0 10 0 12 22 139 44 41 41 24 21 45 355 70 23 46 46 16 7 15 223 Gravlagt i eksisterende/gjenbrukte graver Graver slettet Askespredning 16 Tabell 10 Gravbehov i forhold til prognoser for befolkningsutvikling Middel vekst Antall akkumulerte døde 2015-2040 (tabell 6) 16 002 Antall akkumulerte askespredning 2015- 2040 (tabell 10 (16 x 25år)) 480 Sum antall som gravlegges i grav. 15 522 Gravferdslovens 3 % krav til ledige graver (tabell 8) 2 610 Tabell 11 Dagens erfaring Kremasjonsprosent/ antall kremasjoner (80,11 % av 15 522) 80,11 % Akkumulerte slettinger 2015 -2040 (tabell 10 (223 x 25år) 12 819 5 798 Akkumulert gravbehov 2015 -2040 (beregnet fra tabell 10) Ønsker nye urnegraver (har ikke gravsted fra før) (tabell 10, 174/568) 30,63 % 4 755 25 Ønsker nye doble kistegraver (tabell 10, 17/568) Ønsker nye enkle kistegraver (tabell 10, 22/568) Ønsker å benytte eksisterende graver (tabell 10, 355/568) SUM akkumulert gravbehov 2015-2040 2,99 % 465 3,87 % 601 62,50 % 9 701 100,00 % 15 522 Tabell 12 Fra ovennevnte tabeller blir akkumulert gravbehov 2015-2040 som følger: Middels vekst Behov (tabell 11 og 12) Behov kistegraver (dobbel kistegrav = to graver) 1 531 Behov nye urnegraver 4 755 Gravferdslovens 3 % krav 2 610 Sum behov graver 8 896 Graver tilgjengelige (tabell 10) Sum ledige kistegraver 2 935 Sum ledige urnegraver 4 872 Sum slettinger til gjenbruk (Urne-/kistegraver) 5 798 Sum graver tilgjengelige 13 605 Konklusjon Samlet sett for Drammen kommune er gravbehovet dekket for prognose om middels befolkningsvekst frem til år 2040. 26 6 Resyme/konklusjoner 1. Arbeidsgruppen har, i dette dokumentet, lagt til grunn en middels vekstkurve ved beregning av fremtidig gravbehov. 2. Det er rimelig å anta at Drammen, i årene framover, vil ha en stor andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i befolkningen. Det er rimelig å anta at en vesentlig andel av disse vil sin bakgrunn fra muslimske land. Bydelene Danvik-Fjell, Strømsø og Gulskogen vil får en større andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre enn andre bydeler. 3. Det er rimelig å anta at Drammen vil ha et stort flertall av innbyggere med kristen tilknytning, et stort mindretall av innbyggere uten religiøs eller livssynsmessig tilknytning, og et stort mindretall av innbyggere med muslimsk tilknytning. 4. Det er viktig for mange innbyggere at den enkelte grav kan tilpasses religiøse ønsker, for eksempel gravlegging i en spesiell retning. Likevel aksepterer de fleste minoriteter at en viss tilpasning av egne ønsker og tradisjoner er nødvendig så lenge gravferdslovens grunnleggende bestemmelse følges: ”Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn”. 5. Tilgjengelige data om befolkningsutvikling, innvandring og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet, tilsier at alle gravplassene i Drammen forblir allmenne gravplasser fremover. 6. Religiøst og livssynsmessig mangfold i befolkningen gir grunn til ekstra oppmerksomhet omkring livssynsåpen utforming og lokalisering av gravplassene, med mulighet for tilpasning av gravene etter religiøse eller livssynsmessige tradisjoner innenfor norsk lovs rammer. 7. Dataene gir grunnlag for videreføring av eget gravfelt for muslimer, uansett trossamfunn og etnisk eller kulturell bakgrunn, på Skoger kirkegård. Etablering av andre religioners tradisjoner på nye reserverte gravfelt på Skoger kirkegård vil bare være aktuelt dersom andre religioner eller livssyn får en tilsvarende stor andel av byens innbyggere. 8. Drammen har hatt en årlig kremasjonsprosent på ca. 80 %. Dataene og statistikk gir grunnlag for å anta at denne andelen vil holde seg uendret i årene fremover. 9. Det er en økende tendens til bruk av navnet minnelund, og det er en liten tendens til økende askespredning. 10. Det vil bli en jevn økning av antall døde i Drammen fremover, med en ikke ubetydelig vekst av antall døde i perioden 2035 – 2040 på grunn av de store etterkrigskullene. 11. Samlet sett er gravbehovet frem til år 2040 dekket innenfor prognosen om en middels befolkningsvekst for Drammen kommune. 12. På grunn av noe usikkerhet om hva som er tilgjengelig av ledige og gjenbrukbare graver på Bragernes, Strømsø, Tangen, Konnerud og Strømsgodset, i forhold til et mangelfullt gravplassregister, «Ecclesia», bør gravplassene fysisk gås igjennom før neste rullering av gravplassplanen. På denne måten sikres at det er mer reelle tall i registeret ved neste beregning av gravbehovet, noe som igjen gir enda bedre grunnlag for å beregne det fremtidige behovet. 27 7 Arbeidsgruppens anbefalinger Arbeidsgruppa har følgende anbefalinger vedrørende fellesrådets og kommunens videre arbeid med å utvikle et gravplasstilbud for hele befolkningen i Drammen. 7.1 Arealeffektive gravplasser - Ut fra de befolknings- og demografiprognosene som er lagt til grunn i bystrategien, er det regulerte arealet for gravplasser i Drammen tilstrekkelig fram mot 2036. a. I sentrum og i bydeler hvor det er planlagt sterk befolkningsvekst, vil det ikke være tilstrekkelig kapasitet på de nærmeste gravplassene til å dekke alle lokale behov. b. For å utnytte gravplassene best mulig bør det utarbeides gravkart, og gravplassregisteret må oppdateres. c. Det opparbeides «Navnet minnelund» ved alle gravplassene i Drammen. d. Gravplassene på Bragernes kirkegård, Strømsø kirkegård, Tangen kirkegård, Konnerud kirkegård og Strømsgodset kirkegård blir prioriter for urnegraver. De som ønsker kistegrav, henvises til Skoger kirkegård og Åssiden kirkegård. e. Regulerte arealer i tilknytning til Tangen kirkegård og Strømsgodset kirkegård opparbeides for urnegravlegginger. f. Fellesrådet vurderer nærmere mulighetene for nye gravleggingsalternativer, herunder kolumbarier, askespredning på avgrenset område på gravplassen og opparbeidelse av små minnelunder eller gravplasser ved utvikling av større tettbebygde boligområder. g. Fellesrådet kan se nærmere på mulighetene for en anbefaling til kommunen om en omregulering til gravplassformål, eller båndlegging, av framtidige ledige arealer tilknyttet gravplassene i Drammen. h. Ved planlegging av nye bydelsutbyggingsområder kan fellesrådet gi innspill til kommunen om behovet for nye gravplasser eller minnemarkeringsplasser for de døde. 7.2 Tilpasning til gravferdsritualer for ulike tros- og livssyn - - Alle gravplasser i Drammen kan benyttes av alle innbyggere, uansett religion eller livssyn. Det samme gjelder gravkapellene og seremonirommene ved krematoriet. a. På Skoger kirkegård videreføres avsatte og reserverte gravfelt for muslimer. b. Framtidens beregnede befolkningsmessige utvikling gir ikke grunnlag for etablering av reserverte gravfelt for andre religioner eller livssyn. Det er heller ikke framsatt ønsker om reserverte gravfelt for andre religioner og livssyn. Byen vil i årene framover ha tilstrekkelig kapasitet i livssynsåpne seremonirom til å dekke behovet hos innbyggere med ulik religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. Gravplassforvaltningen viderefører dialogen med ulike kirke-, tros- og livssynssamfunn samt med gravferdsbyråene, og praksis tilpasses ulike livssyn og gravferdsritualer i den grad det er praktisk mulig innenfor gjeldende lover og økonomiske rammer. 28 7.3 Annet - For å lette gjenfinning av graver gjennomføres digitalisering av gravplassene, jf. kommunale planer. Vedtatte verneplaner for gravplassene tas inn i de lokale vedtektene for gravplassene i Drammen Utviklingsplanen for gravplasser i Drammen revideres hvert fjerde år. 7.4 Fremdriftsplan Arbeidsgruppa foreslår følgende fremdriftsplan for gjennomføring av bystyrets og fellesrådets vedtak. 1) Planen sendes ut til offentlig høring i perioden 1.februar til 31.mars 2015 2) Planen legges frem for Drammen kirkelige fellesråd i møte den 20.april 2015 3) Planen legges frem for Drammen bystyre i møte den 16.juni 2015 4) Planen iverksettes for nye rutiner og budsjett fra 1.januar 2016 Planen ligger på nettsiden til Drammen kirkelige fellesråd/Den norske kirke i Drammen, www.drammen.kirken.no. Kommentarer og innspill til «Plan for utvikling av gravplasser i Drammen 2016-2019» sendes Drammen kirkelige fellesråd, Bragernes Torg 6, 3017 Drammen, eller epost: [email protected]. Høringsfrist er tirsdag 31.mars 2015. Drammen, 30.januar 2015 Drammen kirkelige fellesråd Ivar Nygård kirkeverge 29 Vedlegg 8 Oversiktskart gravplassene Bragernes kirkegård 30 Åssiden kirkegård 31 Strømsø kirkegård 32 Strømsgodset kirkegård 33 Tangen kirkegård 34 Skoger kirkegård 35 Konnerud kirkegård 36
© Copyright 2024