1. No category

Bergvesenet
Rapportarkivet
Postboks 3021, 7002 Trondheim
Bergyesenetrapportnr
InternJournalnr
Interntarkivnr
Rapportlokallsering
BV 198
Kommerfra..arkly
Trondheimske
Gradering
Trondliehn
Eksternrapportnr
Oversendtfra
Fortrollgpga
APen
Fortroligfradato:
Tittel
OrklaGrube-Aktiebolag.
Stertrykkav BergverkenesLandssammenslutning
gjennom50
år
Foriatter
Okkenhaug,
Kommune
Meldal
Fagområde
Dato
Arne
19
Fylke
Sør-Trøndelag
Dokumenttype
Historisk
Geologi
Råstofftype
Malm/metall
Sammendrag
BergdIstrIkt
Trondheimske
Emneord
Bedrift
Orkla Industrier AIS
1: 50 000 kartblad
15213
Forekomster
1: 250 000 kartblad
TRONDNEINSKEDERCOISTRIKT
RAPPORTARKIVNR.
ORKLA
GRUBE-AKTIEBOLAG
Særtz7kk av
Bergverkenes Landssammenslutning
gjennom 5o år.
1911.
ORKLA
GRUBE-AKTIEBOLAG
LØKKEN
VERK
AV A. OKKENHAUG
Beliggenket.
Grubegrube som Orkla
Løkken
Aktiebolag driver, ligger ved elven Orkla
fylke.
i Meldal herred, Sør-Trøndelag
meters
250
ca.
i
ligger
Grubeanleggene
høyde over havet og ca. 70 km SV for
Trondheim. En privat elektrisk jernbane,
25 km lang, er bygget
Thamshavnbanen,
for å frakte malmen fra gruben til den
Thamshavn
alltid isfrie utskipningshavn
ved Orkdalsfjorden.
Historisk oversikt.
I Løkken grubes første driftsperiode
fra 1654 til 1845 var driften utelukkende
basert på utvinning av malmens kobberinnhold, og Løkken Verk hadde 2 smeltefra 1855
hytter. I den andre driftsperiode
som ble eksportert til
til 1890 hadde gruben en beskjeden kisproduksjon
i malmen nyttiggjort.
England. Her ble både kobber- og svovelinnholdet
ble Orkla
Efter at gruben var blitt lenset på nytt ved siste århundreskifte,
stiftet i igoif for å gjenoppta driften. Løkken grubes
Grube-Aktiebolag
50-års jubileum ble feiret
3oo-års jubileum og Orkla Grube-Aktiebolags
samtidig i 1954.
Bilde.
Soo-års
Per Palle
jubileum
er en gave
Statuen
.Bergmannen..
Storm:
og pensjonister
funksjonterer
fra arbeidere,
Grube-Aktiebolag
til Orkla
bedrifter.
ved Orklas
ved
Lakken
Verks
Grube-AktieboOrkla
er 20 mill.
lags aksjekapital
noe over
hvorav
kroner,
nu eies av norhalvparten
mens resten
ske aksjonærer
tilhører svenhovedsakelig
ske aksjonærer.
I verkets tredje driftsi
periode kom produksjonen
gang i 1910, nemlig straks
var ferThamshavnbanen
var
og driften
digbygget,
basert på eksport av produksjonen. I de første år var
denne ca. ioo 000 tonn/år,
men den øket efter hvert og
var i 1927 i alt goo 000
1931 da driftonn. Efter
0
4.~4edy
Orten ved smelteverket
i
kla Metal-Aktieselskap
'I
Thamshavn begynte, er den
del av den årlige
største
blitt foredlet
kisproduksjon
over grubeområdet.
Kart
der, mens resten er eksporkunne i 1930-årene økes ytterligere og nådde
tert. Grubens produksjon
maksimum i 1937 med 562 000 tonn dette år. Siden er produksjonen
fra gruben blitt redusert efter hvert, så den de siste år har vært ca.
35o 000 tonn/år.
Suro rma
•
t
1.
•
I
Geologi.
men er dog yngre
har grønsten som sidebergart,
Løkkenforekomstene
tillavabergarter
bassaltiske
er submarine,
enn denne. Grønstenen
Oellkjede, hvorav nu bare rester er tilbake.
hørende den kaledoniske
som består av
ligger et 7 km langt gabbromassiv,
Over forekomstene
vestre ende er det bare
I forekomstens
en lite omvandlet dypbergart.
2
noen få meters avstand
_Q-JR5:na,
fra malmen opp til gabbroen. Genetidc antas forekomstene å være knyttet
til dannelsen av gabbroIfølge dr. C.
massivet.
er kisen
Carstens
W.
dannet ved hydrotermale,
prosesser
metasomatiske
Inehea
ask-leden.
og er utfelt av varme,
oppløsninger
vannholdige
gabbromassivet.
fra
Gangkie kalte dr. Carsom
den kistype
stens
_
_
beLøkkenforekomstene
#nedrifran
er
står av. Morfologisk
preget av
forekomstene
sn
feltets foldningstektonikk.
De består av en hovedAsataU
forekomst og over denne
MItsfekk
linjalformede
t
2 mindre,
Selve homalmlegemer.
i Fagerli.
med daganleggene
sjakt
Walknberg
gjennom
Snitt
har form
vedforekomsten
Strøket er
dimensjoner.
som en lang, flatklemt stokk av uregelmessige
lengdeØ -V, og fallet varierer fra steilt mot N til flatt. Malmstokkens
MalmV.
mot
°
ca.
stuper
og
akse er parallell med feltets foldningsakse
gjennom foretverrsnitt
stokkens kjente lengde er 2,46 km. Vertikale
linseform, og deres areal er sterkt vekslende,
komsten har tilnærmet
bredde varierer
Hovedforekomstens
maksimum.
med 7 000 m2 som
mellom i oo og 250 meter, største mektighet er 6o meter.
støter
som kalles Indien og Bakindien,
De 2 mindre kislinjaler
De
utgående.
dens
fra
meter
Soo
i
ca.
sammen med hovedforekomsten
divergerer fra den mot det utgående, så avstanden mellom forekomstene
her er henholdsvis 3o og 70 meter.
nær dens
Et brekejeparli finnes i det hengende av hovedforekomsten
av
grønsten som er sammenkittet
utgående. Det består av oppsprukket
3
smale kisårer. De rikeste partier av breksjen, nærmest hovedmalmens
heng, ble avbygget i grubens første driftsperiode.
finnes i dens hengende et
Ved den midtre del av hovedmalmstokken
Det er vanligvis
mektighet.
med varierende
mindre parti magnetittmalm
jernmalm
en gradvis overgang fra ordinær gangkis via kisimpregnert
danner jernmalmen apofyser i det
Undertiden
til kisfri magnetittmalm.
mellom kis og jernhengende med ef flere meter mektig grønstenslag
ved oppredning.
i rågodset vil bli utseparert
malm. Jernmalmen
er beregnet å ha inneDen hittil kjente del av hovedforekomsten
ca. 2 mill.
holdt ca. 20 mill, tonn malm og de to mindre kislinjaler
4$••
00
naVe
430
Jr•Fiegtiffn
Iss
C-rtins8
bfQ
av hovedforekomsten.
Lengdesnitt
jamarzza:.
no
ftedkAmumpd>
sdir
430 .......
•
Skresperte
Lemphil:041"»,
-
la
Tverranitt
4
visende
forskjellige
trinn
i avbygningen.
------
1956-57
var ved årsskiftet
kjente malmforråd
tonn. Det gjenværende
ca. 5,6 mill. tonn.
ligger 2 eldre kissom Løkkenforekomstene
I samme strøkretning
3 km øst og 8 km vest for Løkken. Begge disse
gruber henholdsvis
er avbygget i tidligere driftsperioder.
forekomster
av gangkis også
finnes foruten de nevnte forekomster
I Løkkenfeltet
såkalte vasekidag,
svovelkisforekomster,
en rekke tynne, lavprosentlige
som f. t. bare har geologisk interesse. Vasskis er av en helt annen kisav seditype enn gangkis, og ifølge dr. C.W. Carstens er vasskislagene
noen
bare
ofte
Lagene består av flere parallelle,
mentær opprinnelse.
centimeter tykke striper av fattig svovelkis, men lagene kan ha betydelig
kan de lokalt nå opp til 2 meters
i felt. Unntagelsesvis
utstrekning
mektighet eller mer.
ilfalmens beekaffenbet.
svovelkis, ca. 6 %
i gangkis består av 70-75%
Mineralselskapet
og 12% kvarts samt litt silikatmineraler
3% sinkblende
kobberkis,
lokalt magnetitt og broketkobber.
forekommer
Dessuten
og kalkspatt.
ca. 41 % S, 37% Fe, 13% uoppl., 1,9%
inneholder
Løkkenkisen
As, o,o % Cd,
Co, 0,04%
Cu, 2,0% Zn, 0,07 % Mn, o,o5%
0,004% Se, 20 gr/t Ag og 0,2 gr/t Au.
og har finkornet til tett struktur med kornKisen er masseformet
mm. Kisens finkornige struktur mener man skyldes
størrelse o,o5—o,i
har vært forholdsvis svak, så omkrystali Løkken-feltet
at metamorfosen
i kisen
grad. Kvartsinnholdet
nevneverdig
i
sted
lisasjon ikke har funnet
er
sammen med dens finkornige struktur er årsaken til at Løkkenkisen
hvor den rikeste
usedvanlig hård. I sentrale partier av malmstokken
rimeligere.
dog
hårdheten
kis finnes, er
Grubedriften.
Hovedog i skråsjakt.
er åpnet ved 2 loddsjakter
Forekomsten
nu heises,
sjakt, hvor omtrent hele produksjonen
sjakten, Wallenberg
er 480 meter dyp. Sjakten er drevet i det liggende i loo meters avstand
har 2 endehar 2 heiser, hvorav malmheisen
fra malmen. Sjakten
tippende skips, hver for 6 tonns last, og personheisen har 2 heiskurver med
5
plass for 28 mann i hver. Den 2-tromlede malmheis, som ble modernisert
å 35o 11K med tili 1954, er direkte koplet til 2 likestrømsmotorer
Den tidmeter/sek.
7
er
Heisehastigheten
hørende Ilgneromformer.
ligere personheis ble i 1956 utskiftet med en ny 2-tromlet heisemaskin.
Det sure grubevann hindret at det ved utskiftningen kunne velges Koepeog er utstyrt med
heis. Heisen drives av en 45o HK likestrømsmotor
Heisen tar 4 tonns last, og
gearboks og moderne bremseutrustning.
er 6 meter/sek.
heisehastigheten
meters vertikal avstand. På
med 40-50
Gruben har 8 hovedetasjer
dypetasjen fordres nu 92 % av produksjonen.
blir her skildret skjemafisk slik den er utOppfaring. Oppfaringen
ført på den dypeste etasje, 430 m under jordoverflaten.
Fra sjakten fører tverrslag inn til malmen og parallelt med denne er
ca. 7 meter i det liggende. Fra hovedorten
drevet en hovedtransportort,
er drevet tverrslag under malmen med 13,5 meters avstand. Nær hengen
forbundet med en feltort, hengeorten, for innkjøring av
er tverrslagene
på i 000 meter, har
som har en feltutstrekning
Dypetasjen,
tomvogner.
av tomvogner.
innkjøring
3 spesielle tverrslag i 200 meters avstand for
Likeledes er det fra sjakten drevet en egen liggort for betjening av fierntrafikken til de vestligste partier av forekomsten.
oppdelt i 27 meter brede seksjoner
Ved oppfaringen er forekomsten
en piller og en strosse. Bredden av
tvert på strøket, hver omfattende
16 meter, men var tidligere
pillarene er nu i i meter og av strossene
henholdsvis 8 og ig meter. For hver malmseksjon er drevet 3 rekker av
under hver pillar. Taptapninger under hver strosse og i tapningsrekke
ningene ble tidligere drevet opp parvis enten fra 2 tverrslag under hver
7 meter under kisliggen,
(grizzley-level)
seksjon eller fra et tappenivå
opp til malmen var mer enn io meter.
hvor høyden fra tverrslaget
ble i så fall drevet forgrenede styrtog tappenivået
Mellom tverrslaget
I de senere år er man gått over til i stedet
stigorter til hvert tapningspar.
7 meter
drive tapningene fra skrapeorter
å
stigorter
forgrenede
disse
for
Det anvendes
under tappingen.
under kisliggen for å øke sikkerheten
med 3o —So 11K elektriske motorer.
2-tromlede skrapeheiser
er i annen
For adkomst til strossene, ventilasjon og materialtransport
nisjer fil hver strosse i 7
hver pillar drevet stigorter med horisontale
meters vertikal avstand.
6
er den mest brukte avbygningsMagasinbrytning
iffalmbrytningen.
og bormaskin Atlas type BBE
metode. Boringen skjer med hardmetallbor
som har uavhengig rotasjon og stort slagtall. Maskinen er ut1 2 DK,
for hård malm.
styrt med knemater og er konstruert
også 20 meter lange borDelvis anvendes ved magasinbrytningen
hull, som er boret skrått oppover. Tidligere ble disse hull boret med
ikke klarte
og skjøtestenger
idet hardmetallskjær
diamantbormaskiner,
påkjenningen i den hårde kis. Forsok som f. t. pågår, tyder på at hårdfor skjøtebor i den siste tid er blitt så meget forbedret
metallutrustning
også kan brukes i Løkkenkisen.
at den sannsynligvis
I et område av gruben blir den nedre malmspiss brutt med langhullsMektigi åpne strosser over skrapeorter.
skyting efter Noranda-metoden
heten er her opp til 15 meter, og hengen er solid. Efter at liggen er
bores
og det er drevet opp en 3 meter bred åpningsspalte,
underkuttet
fra en
vertikale hullvifter med opp til 3o meter lange diamantborhull
lunte,
feltort langs hengen. Hullene lades med geomit og detonerende
skjer med elektriske kortintervalltennere.
og sprengningen
er drevet ferdig, blir pillarene
Efter at strossene
Pillarbrytning.
For å kunne
sprengt efter hvert for å få størst mulig malmutvinning.
den mablir
arbeide trygt i pillarene når strossene er drevet ferdige,
gasinerte malm i strossene ikke tappet før efter at pillarene er sprengt.
ikke hindrer
Pillarene støttes derved av de fulle strosser, så bergtrykket
arbeidet i pillarene.
Pillarene sprenges ovenfra og nedover i 8 meter tykke horisontale
forberedes ved at det fra stigorter i det liggende
skiver. Brytningsarbeidet
av hver
midt i pillarene for hver skive. Sprengningen
drives tverrorter
eks. ved at
skive begynner ved hengen, og utføres på forskjellig vis,
på skrå oppad. For hver hulldet bores io meter lange diamantborhull
rast som er sprengt, skrapes til liggorten så meget løsbrutt malm at det
er utslag for sprengningen av neste hullrast. Når pillarene sprenges, går
hengen over dem i ras. Som følge herav har det dannet seg sprekker
helt opp til «dagen», selv om avstanden ned til kisen er over 3oo meter.
I et område av gruben som strekker seg under et tjern i dagen, er
er dels
strossene fømt for malm og igjenfylt med berg. Som fyllmateriale
berget
idet
,
og dels avgang fra oppredningen
brukt berg fra oppfaringen
er styrtet ned i gruben gjennom en stigort. Pillarene mellom disse stros7
ser vil ikke bli brutt før ved slutten av grubens avbygningsperiode.
For
å hindre vannfilsig
ved eventuell sprekHannelse
opp til det nevnte
tjern, er det gjort foranstaltninger
til å senke vannstanden
i tjernet.
Detaljer vedrørende oppfaring, malmbrytning
og pillarsprengning
er
tidligere offentliggjort i Løkken Verks historie 1654-1954.
Se for øvrig
litteraturoversikt
i «Tidsskrift for Kjemi, Bergvesen og Metallurgi» 1954,
side 114.
Fordring. Malmen tappes ned i 5 tonns Granbyvogner,
og lastningen
reguleres så det trekkes jevnt fra de forskjellige tapninger for å hindre
at berg blir innblandet
i malmen. Malmtogene
kjøres frem til sjakten
med kombinerte
batteri-trolleylok
av 7 tonns vekt. Vognene veies på
en selvregistrerende
vekt og malmen tømmes i en malmsilo som rommer
000 tonn. Det er dessuten ved sjakten en spesiell silo for berg.
Fra siloen tappes malmen til en kjeftetygger,
36" x 42", hvor den
grovknuses til ± 6". Fra en silo under knuseren heises malmen opp i
dagen hvor den tippes automatisk i en silo som rommer 3oo tonn. Herfra
transporteres
malmen på en i ioo meter lang elektrisk jernbane frem
til oppredningsverket.
Berg fra oppfaringen
blir heist i en blindsjakt
opp til nivå 3oo meter for å benyttes til gjenfylling av strosser.
Ventilasjon. Værvekslingen
i gruben skjer ved en reversibel vifte som
er montert i dagen over en 390 meter lang stigort. Gjennom denne
blåses en luftstrøm på 2 000 m3/min. ned til vestre ende av dypetasjen
og trekker ut gjennom Wallenberg
sjakt. Denne er meget våt og for å
hindre frysning i den om vinteren, strømmer grubeluften ut denne vei.
Ved tverrslagene
er montert små hjelpevifter
som forsterker
værvekslingen under lastingen.
Ved harpen over sjaktfyllkassen
er montert et avsugningsanlegg
utstyrt med sagflisfilter til å fierne det støv som dannes ved tippingen av
malmvognene.
Slike luftrenseanlegg
finnes også i knuserommet
og ved
lasteplassen
nær bunnen av sjakten.
Et spesielt ventilasjonsproblem
er oppstått over et område hvor pillarene er sprengt, og hvor det har dannet seg sprekker opp til dagen.
Ved at overfiatevann
siver ned gjennom disse sprekker, oppstår det våtoksydasjon av løsbrutt kis som ligger lagret i dette område av gruben.
Herved frigjøres varme, og denne varmeutvikling
er meget større ved
våtoksydasjon
enn ved vanlig oksydasjon av kis. Våtoksydasjonen
be8
på isolerte
så temperaturen
i grubeområdet,
virker temperaturstigning
grubeidet
kontroll,
under
steder er opp til 4o° C. Problemet er brakt
av en kraftig
der er forsterket
området avkjøles ved at ventilasjonen
vifte.
Vannlenening og grubevannete behandling.
Mengden av grubevann dreier seg om 285 000 m3/år. Grubevannet
Av den grunn
er meget surt, pH ca. 2,5, og er sterkt korroderende.
er man de siste år gått over til å benytte plastrør i en stor del av grubens
er av
og pumpeledninger
Grubepumper
vann- og pressluftledninger.
18% Cr, 8% Ni og 1,5% Mo. Alt grubesyrefast stål av kvalitet
I årene fra 1929
vann pumpes til bassenger ved en stoll i Løkkendalen.
til elven Orkla,
sluppet
før det ble
nøytralisert
til 1952 ble grubevannet
og lesket kalk
ble utfeldt med kalkstensmel
og de oppløste metallsalter
i et anlegg i dagen. Da mengden av grubevann efter hvert øket, ble det
for å føre
fra Løkken til Thamshavn
i 1952 bygget en trerørledning
urenset direkte til sjos. Fra bassengene på Løkken tappes
grubevannet
Denne er bygget som et
jevnt gjennom rørledningen.
nu grubevannet
rør av malmen furustav, armert med utvendige jernbånd.
kontinuerlig
Rørets diameter veksler med ledningens fall mellom 7' og 12". For å
i røret, som tilsammen har et fall på i 6o meter,
redusere vanntrykket
for
er det anbrakt 4 stk. nivåtårn med en nåleventil på innløpssiden
trykk blir maks. 45
så det hydrostatiske
av vannføringen
regulering
meter. Tårnene som er 5 meter høye med 3 meter diameter og er støpt
i armert betong, tjener også til luftning av røret.
med et asfaltlag som
var opprinnelig overtrukket
Armeringsbåndene
Dette ble imidlertid ødelagt av svellningsmot korrosjon.
beskyttelse
blir nu trukket en plaststrømpe
Som beskyttelse
trykket i rørstavene.
og den fylles derefter med en alkalisk masse,
utenpå hvert jernbånd,
lesket kalk og vannglass, for å hindre rustdannelse.
blir utfelt ved
innhold av kobber, ca. 260 tonn/år,
Grubevannets
smelteverket før vannet slippes på sjøen, se nedenfor. Driften ved smelteinnstilt et par måneder hver sommer. I denne
verket er imidlertid
bli lagret i et 40 000 m3 stort basseng som siste
periode vil grubevannet
år ble bygget i gamle gruberom på Løkken. Så snart kissmeltningen
hvor dets
til smelteverket,
blir vannet tappet suksessivt
gjenopptas,
9
kobberinnhold
blir utfelt. Vannbassenget
i gruben tjener også som sikkerhet hvis rørledningen
skulle bli saft ut av drift ved nødvendig reparasjon. Det kan nevnes at en strekning av røret siste høst ble renset for
et belegg av jernhydroksyder,
som var avsatt i røret. Rensningen ble
vellykket utført med et amerikansk
fieksibelt renseapparat,
som ble
drevet gjennom røret av vann som ble pumpet inn.
Oppredningsverket.
Råmalmen holder normalt fra 10 —~20 % gråbergtilblanding.
Ved at
kisen har stor knusemotstand
i forhold til berget, vil gråberget anrikes
i de finkornige fraksjoner,
og dette sammen med produktfordelingen
bestemmer prosesskombinasjonen
i oppredningsverket.
8o% av totalproduksjonen
går i dag som stykk-kis til smelteverket.
Denne stykk-kis skal være mindre enn 5", men for øvrig så grovkornet
som mulig og helst alt + 20 mm. Dette tilsier at separasjonen
må skje
på så grovt stykktrinn som mulig. De resterende
20% av produksjonen
eksporteres
som ± 6 mm finkis.
Den senere tids utvikling med mer gråberg i rågodset har ført til
en omfattende
ombygning av separasjonsverket,
til dels med innfiming
Rå
• •II•
Grorgodspeneresien
Stykk-k1s
agglja
sikting
•ynk-flyt
separaelen
knusing
stkeing
ske1ding
Ber
6/kte
SNELTZKIS
i
1:1'
Flote 5 lon
nellenling
fletasjen
er
It1s •2"
+5* •2
sating
•etaaask1n•r
:3
Ber
fiel
46 en
It1e •6
ris
eno •1
•20 iss
ERSPORTKIS
godsløp,
40,2
Terkeanlegg
-knuseanlegS
Skjemafisk
10
Fingodsgsigi~
1
oppredningsverket.
• 6 ora
zie
Lokken
Verk
med oppredningsverk,
kontorbygning
og administrasjonsbohg.
omi råmalmen vil dette fordele seg
av nye prosesser. Ved 15% berg
2"
+
,
+ 5" ± 2 " ca. 7% berg
fraksjoner:
trent slik i de forskjellige
ca. 25% og i fraksjon + 2 mm
+ 6 mm ca. 20%, + 6" + 2 mm
ca. 5o % berg.
godsløp. I
vil fremgå av det skjematiske
Prosesskombinasjonen
Grovgodsved håndskeiding.
blir kisen renset
stykk-kisavdelingen
efter Stripa-metoden.
foregår ved et Synk/Flyt-anlegg
separasjonen
separeres + 2" godset i en Svensson
Efter frasikting av + 6 mm gods
på ca. 40
. Denne har en kapasitet
renne, 70 cm bred og 4 meter lang
foregår i eget kis-medium,
pr. time. Separasjonen
tonn kiskonsentrat
+ 11/2 mm + 200 mesh
kornstørrelse
idet en bestemt mengde kis av
år og
Anlegget har vært i drift i 21/2
i separasjonskretsen.
sirkulerer
har gitt gode driftsresultater.
og gods + 2 mm
på setzmaskiner
Gods + 6 mm + 2 mm separeres
som tar ut endel renkis før resten
går over en hydrocyklon-separator
for fremstilling
er en enkel xanthatflotasjon
går til flotasjon. Flotasjonen
av kismineralene.
av bulkkonsentrat
nedknust
tørkes og blandes sammen med
+ 6 mm konsentratene
nedknuses den del av
Med den nuværende produktfordeling
eksportkis.
har imidlertid
seanlegget
som er mindre enn 20 mm. Knu
synk/flyt-kisen
11
kapasitet til å knuse hele produksjonen
ned til -÷ 6 mm om markedsforholdene skulle filsi en slik produktfo
rdeling.
For smeltekis har man en gjennom
gangssilo
på 2 000 tonn og en
reservelagerkapasitet
på ca. 25 000 tonn. For eksportkis
er det siloer
ved jernbanen for lagring av 13 000
tonn.
Malnzleting.
Gjennom en lang årrekke har grubesels
kapet
drevet en intens malmleting. Feltet er blitt geologisk kartl
agt på grunnlag av luftfotos,
og
det er foretatt systematisk
elektrisk malmleting både på bakken
og fra
fly over store deler av feltet efterfulgt
av diamantboringer.
De tidligere
nevnte vasskislag som gir kraftige
indikasjoner
ved de elektriske målinger, har vanskeliggjort
tolkningen av måleresultatene.
Kraft.
Bolaget har 3 egne kraftstasjoner
med en samlet årskapasitet
av
ca. 20 mill. kWh.
Dessuten
leies tilskuddskraft
fra Sør-Trøndelag
Elektrisitetsverk
(Aura-kraft).
I 1956 var det samlede kraftbehov
til
driften ved bolaget og tilknyttede
selskaper i alt ca. 28,5 mill. kWh
og til alment behov 7 mill. kWh. Til
driften ved Løkken Verk bruktes
i alt 11,6 mill. kWh, d.e. 32 kWh
pr. tonn produsert
kis og hertil
kommer Thamshavnbanens
forbruk 2,78 mill. kWh. Ved smelfeve
rket
bruktes samme år
mill. kWh, d.e. 36 kWh pr. tonn smel
tet malm.
Tharnehavnbanen.
Jernbanen drives av datterselskapet
Chr. Salvesen & Chr. Thams's
Communications
Aktieselskab,
og var da den i 1910 ble åpnet,
den
første elektriske jernbane i Norge. Den
har i meter sporvidde, 35 kg/m
skinner, 70 meters minste kurveradius
og største stigning 36 o/oo. Banen
har elektrisk drift, nemlig enfaset
vekselstrøm,
25 perioder, 6 600 V.
Malmvognene
rommer 15 tonn og pr. tog fraktes 280
tonn malm, hvorved det for tiden transporteres
ca. 3 000 tonn pr. døgn. I Thamshav
n
er det siloplass for 5 000 tonn eksportki
s.
Lasting av skip foregår med
taubane
som har en lastekapasitet
av 15o tonn/time eller ca. i 000—
oo tonn pr. skift.
12
Produksjon, belegg, arbeidelønninger og skatter.
er fra Løkken grube produsert 14,9 mill.
1910.-56
I driftsperioden
tonn kis som inneholdt 333 000 tonn kobber og 6,2 mill, tonn svovel. Produksjonen har de siste år vært ca. 35o 000 tonn/år, hvorav ca. 280 000
og ca. 70 000 tonn er eksportert uforedlet.
tonn er smeltet i Thamshavn
og
ved Orkla Grube-Aktiebolag
Antallet arbeidere og funksjonærer
Løkken
ved
hvorav
440,
i
ca.
alt
i
1957
var ved nyttår
datterselskaper
ca. 700 personer.
var beskjeftiget
og pensjoner betalte bolaget og datterselskapene
I arbeidslønninger
er i lønninger
mill. kr. I tidsrommet 1910-56
18,5
alt
for året 1956 i
og pensjoner ved de samme selskaper i alt utbetalt ca. 200 mill. kr.
Til dekning av ordinære skatter for året 1956 er av Orkla Grubei alt avsatt ca. 10 mill. kroner. I driftsAktiebolag og datterselskaper
er til skatter medgått ca. 118,5 mill. kroner, hvortil
perioden 1910-56
med 15,9 mill, kroner, tilsammen
i årene 1951-53
kommer eksportavgift
kr.
for årene 1910-45
skattene
utgjorde
134,9 mill. kroner. Herav
i alt kr. 97,9 mill. Det kan nevnes
20,6 mill, og for årene 1946-56
og det dermed
prisregulering
at som følge av de norske myndigheters
i den
1955.-56
årene
i
Orkla
har
eksportforbud
sammenhengende
på ca. 8,5 mill, kroner
hatt en mindreinntekt
varte
tid reguleringen
priser.
sammenlignet med eksport til verdensmarkedets
Driftsøkonomisk oversikt.
med tilvar Orkla Grube-Aktiebolag
I 11-års perioden 1946-56
i alt ca. 543,6 mill. kroner.
brutto salgsinntekter
sluttede selskapers
denne salgssum ble anvendt, viser følgende oppstilling:
Hvorledes
28,5 %
inkl. naturalytelser
Lønningsutgifter,
2,5»
Pensjoner
3o,5 »
Andre produksjonsutgifter
7,0 »
Avskrivning
18,o %
Skatter
»
21,0
3,o»
Eksportavgift
8,o»
Fondsopplegg
2,5»
Utbytte
100,0 %
13
4fr
Skipning.
ca. 70 000 tonn, gar dels til
av eksportkis,
skipning
Den arlige
skipes pr. år ea. 100 000
Dessuten
og dels til Vest-Tyskland.
Sverige
gar i alt vesentlig
Svovelet
tonn svovel og ca. i 000 tonn skjærsten.
og Finnland,
og i Sverige
innenlands
til sullitt- og kunstsilkeindustrien
og VestSverige
i
ekstraksjonsverk
til
selges
tiden
for
mens skjærstenen
Tvskl and.
Sodiale
Pa
Lokken
bor
Ca .3
000
innbyggere,
som
omtrent
alle
lever
t\-
iii eii
verket,
bor i boliger som tilhorer
De fieste ansatte
grubedriften.
i
især
hjern,
seg egne
som har bygget
det er ogsa mange arbeidere
til og fra arbeidsarene efter siste krig. Det er sorget for busstransport
dekker den
som bor utenfor stedet, idet bedriften
stedet av de arbeidere
del av bussutgiftene.
vesentligste
'4
Bolaget har bygget kirke, forsamlingshus,
velferdshus
og hybelhus.
er opprettet bedriftslegeordning
og innredet en moderne fødestue.
For de ansatte ved datterselskapene
i Thamshavn er det dels bygget
dels gitt bidrag til bygging av boliger. Likeledes er det også der bedriftslege.
Orkla Grube-Aktiebolag
har opprettet faste pensjonsordninger
for
både arbeidere
og funksjonærer
ved dets bedrifter.
Forvaltningskapitalen til pensjonskassene
utgjorde ved nyttår
1957 i alt 17,5 mill.
kroner og er skaffet til veie ved avsetninger
av bolaget gjennom en
årrekke.
Det
15
SMELTEVERKET
ORKLA
VED
ORKDALSFJORDEN
METAL-AKTIESELSKA
P
AV S.AANNERUD
Ved Orkla Grube-Akti
ebolag
ble i årene 1918.-29
en kis-smeltningsproses
uteksperimentert
s,
den sakalte Orkla-meto
de.
metode ble det i Th
For å utnytte denne
amshavn
bygget et smelteverk
av bolagets datterse
'som eies og drives
lskap
Orkla Metal-Aktiese
lskap.
bygning med 4 smelt
Den første uteovner
var ferdig og ble
startet i oktober 19
Utvidelse av smeltev
31.
erket
til den dobbelte ka
pasitet ble utført
og den nye avdeling
i
19
36
satt i drift i januar
1937, hvorefter verke
smeltekapasitet
ts totale
kom opp i 33o 000
tonn kis pr. år. Gj
har i de senere år
ennomsetningen
vært 280 000 tonn
kis pr. år.
Smelteproggemen.
Hovedtrekkene
i smelteprosessen
skal kort skisseres:
Stykk-kis blandes
med koks og tilslagsm
aterialene
sten. Denne charge
kvarts og kalksmeltes i vannjakkeov
ne
r.
Svovelkisens løse sv
atom avdrives da i
ovelovnens øverste del,
og den dannede FeS
i smeltesonen til Fe0
oksyderes
og SO,. Den i smelt
esonen dannede SO
i ovnssjakten av ko
,
reduseres
ksen i chargen til sv
ovel under dannelse
Fe0 reagerer med
av kullsyre.
kvartsen og kalksten
en og danner en
inneholder tilnærmet
slagg som
80 % 2(Fe0).
SiO, og omtrent 15
2(Si02). Kobberet,
%
Ca
0.
Fe0.
som er bundet til sv
ovel så lenge det er
stede, danner med
sv
ov
el
en del av FeS en
til
skjærsten som holde
kobber. Slagg-skjærst
r ca. 12 %
ensmelten
renner kontinuerlig ut i
slaggen og skjærstenen
forherder hvor
adskilles. Slaggen,
som inneholder ca.
granuleres med sjøva
42 % Fe,
nn, og skjærstenen
støpes kontinuerlig
på en conveyor so
ut i kokiller
m fører til skjærsten
ssiloene.
Skjærstenen
ovnene oppkonsentreres
fra kistil ca. 35 % Cu ved
omsmeltning i konsen
sjonsovner under tils
traats av slaggdannende
materialer
+ koks.
16
Smelteverket
sett fra sjøen.
inneholder ca. 3oo g S-damp pr.
Gassene som forlater ovnstoppen,
av ca. 450° C. I gassen finnes kvelstoff motog har en temperatur
svarende den i ovnen innblåste luftmengde, kullsyre og forskjellige svovelsom S02, H2S, COS og CS2, men ikke surstoff.
forbindelser
filtere
og elektrostatiske
Først befries gassene for støv i støvkanaler
som fremmer reaksjonene :
og føres så gjennom en katalysator
(Cottrells)
S02 + 2 H2S
CS2 +SO,
+S02
2 COS
=
=
=
+3 S
CO2 +3 S
S.
2 CO2 +3
2
H20
har fremdeles en tempeGassene som forlater katalysatorkamrene,
De blir
ratur av ca. 45o0 C, og alt svovel befinner seg i dampform.
av 130° C
ned til en temperatur
(dampkjeler)
nu avkjølt i gasskjølere
Efter at gassen er
av svovelet kondenseres.
hvorved hovedmengden
17
vasket ved innsprøytning
av
flytende svovel 1 vasketårn
for å få vekk svoveltåken,
blir gassen oppvarmet igjen
til ca. 3oo° C i varmevekslere fyrt med olje og underkastet nok en katalytisk behandling. Svovelet som dannes i denne katalysator,
blir
kondensert ved avkjøling av
Smelteverket
med Orkanger
i bakgrunnen
til venstre.
gassen i gasskjøletårn
og
efterfølgende
vasking med flytende svovel i vasketårn fylt med Raschigringer. Svovelet som dannes i denne siste katalysator,
er meget rent.
For å unngå skadevirkninger
på vegetasjonen,
blir den SO2 som
ennu finnes i restgassen,
absorbert i tårn fylt med kalksten og berislet
med sjøvann.
Av kisens bestanddeler
utvinnes nu ca. 85 % av dens svovelinnhold
som elementært
svovel, ca. 84 % av dens kobberinnhold
i form av ca.
35 %-ig skjærsten samt over 90 % av gullet og sølvet i kisen.
Sink går dels over i slaggen (ca. 70 %) og dels i Cottrellstøvet
som
holder 3o % Zn. Koboltinnholdet
fordeler seg mellom slagg og skjærsten.
Det meste går i slaggen. jernet går i slaggen og skjærstenen.
Svovelproduksjonen
ved smelteverket
utgjør nu (1957) pr. år ca.
loo 000 tonn og skjærstensproduksjonen
ca. 14 000 tonn med et kobberinnhold av ca. 5 000 tonn. Samlet råstoff-forbruk
og produksjon fra
starten i 1931 og til utgangen av 1956 utgjør:
Sgn
Råstoffer:
Kis
Koks
Kalksten
Kvarts
Følgende
18
6 348
811
570
i o66
688 tonn
o63
»
633
»
494
Produkter:
Svovel
Skjærsten
som tilsvarer
hovedapparatur
er installert
8 vannjakkeovner
19 Cottrells,
6o 000 volt
8 i. katalysatorkammere
1 97o 000 tonn
3o6 600
io3 900 tonn Cu
i smelteverket:
dampkjeler
(med flytende svovel)
gassvasketårn
(med oljebrennere)
varmevekslere
2. katalysatorkammere
svovel)
(sirkulerende
2 gasskjøletårn
fylt med Raschigringer
2 gassvasketårn
av sjøvann)
2 kjøletårn (innsprøytning
9 tårn for kalksten.
med overheter, turbiner
Dampturbinstasjon
4
6
2
2
og generatorer
m. m.
Kobberfelling av grubevann.
Det grubevann som pumpes opp av gruben på Løkken Verk føres
Ved
gjennom en 26 km lang trerørledning.
siden 1952 til Thamshavn
begrubevannet
i hvilken
apparatur
er uteksperimentert
smelteverket
kobberhvorved grubevannets
handles med restgass fra smelteprosessen,
Det utfelte kobbersulfid påinnhold felles fullstendig som kobbersulfid.
kischarge og det utvinnes
vanlige
den
med
sammen
settes smelteovnene
på denne måte ca. 260 tonn kobber pr. år av grubevannet.
Foraokevirksombet.
for å
Det har i en årrekke vært drevet forsøk ved smelteverket
hvorved samtlige verdifulle bei nne frem til en kisforedlingsmetode
spesielle
og som kunne tilpasses
i kisen kunne utnyttes,
standdeler
for kis som drives
norske forhold. Ved de vanlige total-foredlingsmetoder
i større målestokk i flere land, særlig i Tyskland, har man den fordel
kan utnyttes direkte på en økonomisk måte som
at kisens svovelinnhold
svovel. For norske forhold
svovelsyre uten å gå veien om elementært
vil bli liggende isolert fra større svovelderimot, hvor et kisforedlingsverk
som
å utvinne kisens svovelinnhold
nødvendig
krevende industri, blir det
har man
i Thamshavn
svovel. Ved kisforedlingsforsøkene
elementært
derfor tatt sikte på dette og er foreløpig kommet frem til en teknisk
kis og elektrisk energi,
løsning gående ut på bare å benytte råmaterialene
svovel, hvorog å fremstille kisens innhold av svovel som elementært
som
efter kisens innhold av jern, kobber, sink og kobolt fremkommer
av meget høy renhetsgrad.
elektrolyttmetaller
19
GR0NDAHL4k
SONS BOICTRYKICERI
OSLO1957