UI2g Bergvesenet Rapportarkivet Postboks 3021. b4-7441Trondheim Bergvesenet rapport' nr InternJournal nr Internt arkk nr Gradering 5536 • Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Vestlandske FortIollg POs Fortroligfra dato: Vestlandske Tatel Nordreisa, Sørkjosen Fodatter Bednft (Oppdragsgiver ogieller oppdragstaker) Dato Ar I \Kommune FyIke• Nordreisa Troms Fagområde Bergdistrikt Dokument type Geologi Forekomstbeskrivelser Råstoffgruppe Malm/metall 1: 50 000 kartblad 16341 1734.3 17344 1: 250 000 kartblad Nordreisa Forekomster (forekornst gruvefelt undersokelsesfelt) Røieldalen kobberfelt Råstofftype Cu Sammendrag, innholdsfortegnelseeller innholdsbeskrivelse På vestsiden av Reisadalen finnes partier i gneis og glimmerskifer som er stekt rustne over store områder. Gruvene består av 2 felt med 100 meters mellomrom. Malmen er kopperkis og opptrer I gabbro. det anbefales å analysere på Ni og eldelmetaller. Vest for Sørkjosen i Jerndalen ligger et gammelt gruvefelt med 2 innslag. Malmen består av kopperkis og muligens bornitt, samt litt magnetitt. Det vises til at feltet egner seg til magnetiske undersøkelser. Reisadalen 1734 III Hordreisa 1734 IV NORDHEIdA Temmelig sikker Ankerliask1ferstår 1 fjelleidenemellom Joedalen og lotkadalen,- lange V-siden av Re1sadalen. Over ligger gneis og glimmerskiferaoa everet 1 3amueledalener sterk rustet over større områder. Ankerliaskilerenkar tydeligvis flert rustnivåer, - spesielt tydells øverst i Josdalen, Ållandefjell(a. Jærvilotta) og området ved Dåmå. Gamle skjerp på Lilandefjell, ved emavannene i for Damå og på ative eama, må antas ligge på el1ke ruetnivåer. peieldalenkobberfelt: Jkogsvei fra Hyseingjord opp 4ieldalen, veien gar over i den gamie kjerreveien eom over skoggrensen er lett a følge til brakketomta for graven. Gruven ligter t»pe 1 en bratt fjellside ca. 800 m.o.h. og ca. 300 a. over dalbunnen. Man må føret opp en bratt ur som er temmelig lee. eerettermå man klatre opp eelve fjelleiden. Det er tungt og ikke nelt ufarlig 4 ta seg fram i gruveomradet.,)etkar vmrt mange trapper og treklopperker, dauten nar man brukt tau ftstet 1 jernbolter.nestepartenav dette er borte, men boltene kan fremdeles brukee til taufeste. Peltet er delt i to med vertikale utstreknIngtrpå begge, Avstanden mellom feltene er oa. 10G m. 1 østligete felt er det elått inn 4 korte etoller uregelmessigover hverandre. I vestre felt er trn atoller rett over kverandre.:,engeteetollm er 10m. didebergart er gabbro/hyperittsom sannsynligvisetnr 1 forbindelne med den store gabbroen 1 Vaddae (ee Vogte kart). Malmen beethr av kobberkis og svovelxis 1 magnetkis. Atersom malmen opptrer 1 gabbra, kan man vente et viest edelmetallinnkold R1kkelgehaltenbør også undersøkee.Malmen opptrer etter alt å dømme 1 meget uregelmees1geklumper og ansamlingersos kan vmre malmr1ke og ka god mektighet, men som så fort taper seg. En rekke reeker og de mange pakugg peker 1 den retning. Jeg kunne også ee urerte flater (eva) med maseiv kie. 1 følge et reft overelag kaa kanskje vestre felt en vertikal utstrekningpa 30 - 50 meter med sn bredde på opptil 6 - 8 meter. Innenfor utgaende må man rekne med aye eideberg. Imidlertider det vanskelig på evetand a få overeikt over hele feltete utetrekning.Ea neyakt1g kartleggning ma til. 2 Rotsand 1634 1 Jerndalen Serk oeen: Veien tar opp fra Meieriet i Sørkjosen. I grannatein ligger et lite og antakelig gammelt gruvefelt med to mindre gruveinnelag noen 100 a fra hverandre. I det •stligate (957 - 416) er det impregnasjonerav kobberkie ok muligens bornitt, dele i oppknust kvarts, dels i grønnstein.eonens maksimale aektighet i dea lille tanellen er 50 cm. 3onene strøk og fall: Ne0V, middele fall mot 3. Forøvrig noen røsker aed ubetydelig kis. I det vestlige felt er det en vannfyllt ejakt. Yedenfor denne er let en stoll som ikke ean vmre slått inn til sjakta. Malmen opptret ogeå her dele i.erønnstein og dele i breksjiert kvarts. Malmmineraleneer: kobberkis, bornitt, magnetkie og litt magnetitt. Omtrent 1 ka øst for dette gruvefelt er det Iøeblokkermed en eiendomeeligmalm som bester av kobberkis i ren xagnetitt.Malmen i emegruvene fører oeså litt magnetitt, men pe langt nmr aom i disee åøse bloxeene. Uet ser ut til at malmen opptrer 1 et b,steet nive i grønneteinen (strøk: N E0 V - fall: 55 3). I falge kjentmann J.G.eingstader det funnet irr flere steder mellom de nevnte punkter. eet er videre cbeervert Viscarla Alpina = kobberblomet. Feltet ekulle egne seg til magnetemetriekeundersøeelmer.