(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
NO/EP2648636 (12) Oversettelse av (11) NO/EP 2648636 B1 europeisk patentskrift (19) NORGE NO (51) Int Cl. A61B 18/12 (2006.01) A61B 18/00 (2006.01) A61B 18/14 (2006.01) A61B 18/18 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2015.05.04 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet 2014.12.03 (86) Europeisk søknadsnr 11794842.2 (86) Europeisk innleveringsdag 2011.12.07 (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato 2013.10.16 (30) Prioritet 2010.12.10, GB, 201021032 (84) Utpekte stater AL AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO RS SE SI SK SM TR (73) Innehaver Creo Medical Limited, The Granary Manor Farm Stratton on the Fosse, Radstock BA3 4QF, GB-Storbritannia (72) Oppfinner HANCOCK, Christopher Paul, Goldney HouseThe AvenueCombe Down, Bath BA2 5EH, GB-Storbritannia (74) Fullmektig Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (54) Benevnelse (56) Anførte publikasjoner ELEKTROKIRURGISK ANORDNING FOR RF- OG MIKROBØLGELEVERING EP-A1- 2 253 286 US-A1- 2006 155 270 US-A1- 2010 082 083 US-A1- 2010 286 686 US-A1- 2010 296 977 US-B1- 6 582 427 NO/EP2648636 1 ELEKTROKIRURGISK ANORDNING FOR RF- OG MIKROBØLGELEVERING TEKNISK FELT 5 Oppfinnelsen vedrører elektrokirurgiske anordning i hvilken radiofrekvens- og mikrobølgefrekvens-energi anvendes for å behandle biologisk vev. Særlig vedrører oppfinnelsen kirurgisk anordning som er i stand til å generere radiofrekvens (RF)-energi for å kutte vev og mikrobølgefrekvens-energi for hemostase (dvs. lukke ødelagte blodkar ved å fremme blodkoagulering), 10 og/eller, i kombinasjon med en gasstrøm, ved å anvende RF-energien og mikrobølgefrekvens-energien til å tenne og opprettholde et plasma, som kan anvendes til kutting eller sterilisering av vev. BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN 15 Kirurgisk reseksjon er et middel for å fjerne stykker av svært vaskulære organer fra kroppen til mennesker eller dyr, så som leveren eller milten. Når vev kuttes (deles eller snittes) skades eller spekker små blodkar kalt arterioler. Innledende blødning etterfølges av en koaguleringskaskade hvor blodet blir til en klump i et 20 forsøkt på å tette blødningspunktet. Under en operasjon er det ønskelig for en pasient å tape så lite blod som mulig, så ulike innretninger er utviklet i et forsøk på å tilveiebringe blodfri kutting. For 25 eksempel kombinerer Hemostatix® Thermal Scalpel System (http://www.hemostatix.com) et skarpt blad med et hemostatisk system. Bladet er overtrukket med et plastmateriale og forbundet med en varmeenhet som kontrollerer bladets temperatur. Intensjonen er at det oppvarmede bladet skal kauterisere vevet idet det kuttes. 30 Andre kjente innretninger som kutter og stopper blødning samtidig, anvender ikke blad. Noen innretninger anvendelse radiofrekvens (RF)-energi for å kutte og/eller koagulere vev. Andre innretninger, for eksempel harmoniske skalpeller, anvender en raskt vibrerende tupp for å kutte vev, og kan tilveiebringe en grad av koagulering. 35 Fremgangsmåten for kutting ved hjelp av RF-energi opererer ved hjelp av prinsippet om at når en elektrisk strøm passerer gjennom en vevsmatriks NO/EP2648636 2 (hjulpet av cellenes ioneinnhold), vil impedansen til elektronstrømmen over vevet, generere varme. Når en ren sinusbølge brukes på vevsmatriksen, genereres det nok varme i cellene til å fordampe vevets vanninnhold. Det er således en enorm økning i cellens indre trykk, som ikke kan kontrolleres av 5 cellemembranen, noe som resulterer i at cellen sprekker. Når dette forekommer over en vidt område kan det ses at vev er snittet. Mens prinsippene ovenfor fungerer fint i magert vev, er det mindre effektivt i fettvev, fordi det er færre ioniske bestanddeler som bistår passasjen av 10 elektroner. Dette betyr at energien som trengs for å fordampe cellenes innhold, er mye større, ettersom den latente varmen for fordamping av fett er mye større enn for vann. RF-koagulering opererer ved å bruke en mindre effektiv bølgeform på vevet, 15 hvorved celleinnholdet, i stedet for å fordampes, varmes opp til rundt 65 °C. Dette tørker ut vevet ved desikkering og denaturerer også proteinene i veggene av kar og kollagenet som utgjør celleveggen. Denaturering av proteinene virker som en stimulus til koaguleringskaskaden, så levring forsterkes. Samtidig denatureres kollagenet i veggen og endres fra et stavlignende molekyl til en 20 kveil, noe som får karet til å trekke seg sammen og reduseres i størrelse, noe som gir klumpen et forankringspunkt og et mindre område å tette. RF-koagulering er imidlertid mindre effektiv når fettvev er tilstedeværende fordi den elektriske effekten er svekket. Det kan således være svært vanskelig å lukke 25 fete blødere. I stedet for å ha rene hvite rander, har vevet et sortnet, brent utseende. I vaskulære organer så som leveren finnes også en varmesenkeeffekt ettersom store fluidvolumer perfunderer gjennom vevet. I praksis kan en RF-innretning operere ved hjelp av en bølgeform med en 30 middels spissfaktor som er midtveis mellom en kutte- og koaguleringsytelse. Leveren er svært vaskularisert, og for pasienter med cancere andre steder i kroppen blir den ofte et sete for sekundær cancer. Store tumorer eller områder som er rammet av tallrike mindre tumorer, må reseseres for å stoppe 35 spredningen av cancer gjennom organet, hvis funksjon allerede kan være angrepet på grunn av administreringen av kjemoterapimiddel. På grunn av konsentrasjonen av blodkar i leveren, er kirurgi der normalt assosiert med store NO/EP2648636 3 blodtap som krever overføring av store mengder blod. Når blødning begynner i leveren kan den være vanskelig å stoppe. En argonstrålekoagulator er ett eksempel på en kjent innretning som kan anvendes for å forsøke å stoppe blødningen – denne innretningen fremkaller overflatekoagulering. 5 WO 2008/044000 beskriver kirurgisk reseksjonsanordning tilpasset til å kutte og lukke svært vaskularisert vev, så som leveren eller milten, samtidig. Anordningen omfatter en kilde til mikrobølgestråling som er koblet til et kirurgisk instrument som har en antenne assosiert med et blad til kutting av biologisk 10 vev, hvori antennen er anordnet til kontrollerbart å levere mikrobølgeenergi fra kilden til et område hvor bladet kutter gjennom vev. Mikrobølgeenergien kan koagulere blod for å i realiteten lukke blodstrømmen i området som kuttes. WO 2008/044000 foreslår anvendelsen av høye mikrobølgefrekvenser (f.eks. 10 GHz eller høyere), som gir en bestemt fordel fremfor anvendelsen av kjent lavere 15 mikrobølgefrekvenssystemer og radiofrekvens (RF)-systemer på grunn av energiens begrensede penetrasjonsdybde ved bestråling, og evnen til å sette små skarpe bladkonstruksjoner i stand til å stråle energi effektivt ut i vevet for å lukke blodstrøm ved å være i stand til å produsere jevne felter langs bladets lengde og samtidig være i stand til å kutte gjennom vevet for å fjerne stykker av 20 sykt eller cancerøst vev. Hindring av blødning ved forhåndsbehandling, dvs. behandling av vevet for å lukke blodkar før transeksjon, er også viet oppmerksomhet. I én kjent innretning settes to linjer av RF-energiemitterende nåler inn i levervevet for å utføre in- 25 line-lukking. Ideelt sett er RF-energi tilstrekkelig til å lukke vevet gjennom hele leverens tykkelse. Blodforsyningen til området som snittes er således i realiteten skåret av. Når vevet deretter kuttes gjennom med et blad, er det ingen blødning. 30 Kar på opptil 7 mm i diameter kan også lukkes ved hjelp av RF-energi i en innretning som også kan påføre trykk. Karet holdes i en klemmeinnretning (f.eks. tang eller lignende). Trykk som utøves på karet får karveggenes innhold til å skyves ut lateralt, hvorved den ytterveggen og innerveggen av én side nærmer seg den andre sidens inner- og yttervegg. Påføring av RF-energi på 35 dette punktet denaturerer veggmatriksens kollagen, og det blander seg før det låses på plass etter som vevet desikkeres fullstendig. Når trykket frisettes, holder den nylig dannede strikturen seg på plass, noe som betyr at karet kan NO/EP2648636 4 deles, ved å kutte gjennom karet på den efferente siden ved hjelp av et skarpt blad eller lignende. Ny kollagenvekst finner sted gjennom den sammenfiltrede massen, slik at strikturen holder seg på plass. 5 US 6,582,427 beskriver et elektrokirurgisystem ifølge innledningen til krav 1 og som er anordnet til å generere både RF-energi (typisk med en frekvens på 1 MHz) og mikrobølgeenergi (typisk med en frekvens på 2,45 GHz) for operasjon i en kuttemodus eller en koaguleringsmodus. 10 EP 2 253 286 beskriver et mikrobølgeablasjonssystem i hvilket en impedansmåling i vev oppnås ved hjelp av et RF-tilbakekoblingssignal, som anvendes til å justere utgangen av en mikrobølgegenerator. US 15 2010/0286686 beskriver kirurgisk reseksjonsanordning som har en behandlingskanal og en målekanal for føring av mikrobølgeenergi fra en kilde til en antenne på en kuttekant av en sonde. US 2010/0082083 beskriver et system for levering og måling av mikrobølgeenergi, som har en tuner for justering av kretsens impedans basert 20 på en bestemt feiltilpasning i impedans. KORT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN På sitt mest generelle foreslår den foreliggende oppfinnelsen et kontrollsystem 25 for en elektrokirurgisk anordning, i hvilket energileveringsprofilen for både RFenergi og mikrobølgeenergi som leveres til en sonde, stilles inn på grunnlag av avsøkt spennings- og strøminformasjon om RF-energi som føres til sonden og avsøkt informasjon om fremoverrettet og reflektert kraft for mikrobølgeenergien som føres til og fra sonden. Særlig kan kontrollsystemet avlede (dvs. ekstrahere 30 eller på annen måte bestemme) informasjon, fra den avsøkte spennings- og strøminformasjonen om RF-energi, som viser RF-energiens spenningsamplitude og strømamplitude (f.eks. topp- og gjennomsnittsverdier). På lignende måte kan kontrollsystemet avlede (dvs. ekstrahere eller på annen måte bestemme) informasjon, fra den avsøkte informasjonen om fremoverrettet og reflektert kraft 35 av mikrobølgeenergi, som viser den leverte kraftamplituden. Det kan også være mulig å avlede informasjon, fra den avsøkte spennings- og strøminformasjonen om RF-energien, som viser en faseforskjell mellom RF-energiens spennings- og NO/EP2648636 5 strømkomponenter. På lignende måte kan kontrollsystemet avlede informasjon, fra den avsøkte informasjonen om den fremoverrettede og reflekterte kraften av mikrobølgeenergien, som viser en faseforskjell derimellom. 5 Energileveringsprofil kan heri bety bølgeformens form med hensyn til spenningstrøm og tid for RF-energien og kraftnivå og tid for mikrobølgeenergien. Kontroll over energileveringsprofilen gjør det mulig å gjennomføre en rekke terapeutiske anvendelser. 10 Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes en elektrokirurgisk anordning som fremsatt i krav 1. Systemet kan således konfigureres til å tilveiebringe ytterligere kontroll over elektrokirurgisk 15 anordning som er i stand til å elektromagnetisk stråling for å kutte biologisk vev sende radiofrekvent og elektromagnetisk mikrobølgestråling for hemostase eller lukking eller koagulering eller ablasjon av vev. Kontrolleren kan betjenes til å velge en energileveringsprofil enten på grunnlag 20 av det mottatte RF-deteksjonssignalet og/eller mikrobølge-deteksjonssignalet, f.eks. på en måte med svar i sanntid, eller fra liste over én eller flere forhåndsbestemt energileveringsprofil assosiert med en kjent effekt på vev. For eksempel kan en forhåndsinnstilt energileveringsprofil for kutting av vev omfatte å levere RF-EM-energi med kontinuerlig bølge (continuous wave, CV) med en 25 400 V toppamplitude ved et kraftnivå på 30 W. I et annet eksempel kan en forhåndsinnstilt energileveringsprofil for koagulering omfatte å levere mikrobølge-EM-energi med kontinuerlig bølge (CW), ved et kraftnivå på 25 W. Mer generelt kan det, for å oppnå kutting av vev i tørre omgivelser, ønskelig å 30 levere en 500 kHz kontinuerlig sinusoidal bølgeform med en toppspenning med amplitude 400 V og en kraftinnstilling på 40 W, mens det, for å oppnå kutting av vev i våte omgivelser, kan være ønskelig å levere ett eller flere støt av 500 kHz energi med en toppspenning på 4000 V, med en toppkraft på 200 W og en impulssyklus på 10 %, som kan settes opp i den form hvorved PÅ-tiden er 10 ms 35 og AV-tiden er 90 ms. Denne typen pulsert energileveringsprofil kan sørge for at energien som passerer til vevet snarere enn å forårsake uønsket oppvarming av det omgivende fluidet. For effektiv vevskoagulering i tørt vev, kan CW- NO/EP2648636 6 mikrobølgekraft leveres til vev ved et RMS-kraftnivå på 30 W. For koagulering i våte omgivelser, kan mikrobølgekraften være pulsert, f.eks. ha en toppkraft på 100 W med en 30 % impulssyklus. 5 Andre bølgeformer som fremkaller ønskede terapeutiske affekter på vev, kan inkludere en kombinasjon av RF- og mikrobølgeenergi som leveres i CW og pulserte formater, lignende dem beskrevet ovenfor. RF- og mikrobølgeenergien kan leveres samtidig der mikrobølgeenergien modulerer RF-energien. En CW-RFprofil med 400 V topp 500 kHz kan moduleres med et 10 W CW 5,8 GHz 10 mikrobølgesignal for å fremkalle en grad av vevskoagulering under reseksjonsprosessen, for å redusere blødning når et organ eller et stykke av et organ fjernes. Kontrollsystemet kan omfatte en dedikert målekanal, for å levere energi 15 (foretrukket mikrobølgeenergi) med et lavt kraftnivå (f.eks. 10 mW eller mindre). Systemet kan således gjøre målesignaler tilgjengelige fra en kanal som ikke leverer terapeutiske effekter, dvs. bølgeformen eller energileveringen til vev kan kontrolleres på grunnlag av lavkraftmålinger gjort ved hjelp av en kanal som ikke er involvert i levering av terapeutiske effekter på vev. Målekanalen kan 20 være anvende den samme kilden som mikrobølgekanalen. Systemet kan være svitsjbart slik at mikrobølgeenergi leveres enten gjennom målekanalen (i en "målemodus") eller gjennom mikrobølgekanalen (i en "behandlingsmodus"). Alternativt kan mikrobølgekanalen være svitsbar mellom en modus med lav kraft (til måling) og en modus med høy kraft (til behandling). I dette arrangement er 25 det ikke behov for en separat målekanal. I målemodus, ved hjelp av mikrobølgekanalen, kan det være ønskelig å overføre et signal med kraft, f.eks. 10 mW (10 dBm) eller mindre, i et kontinuerlig bølge (CW)-format og undersøke det reflekterte energisignalet fra hvilket fase- og 30 størrelsesinformasjon vedrørende den inneværende tilstanden til vevet eller vevstypen som er i kontakt med sonden, kan hentes ut (f.eks. av en signaldetektor for mikrobølgemåling for å avsøke fremoverrettet og reflektert kraft på målekanalen og generere et mikrobølge-deteksjonssignal derfra som viser størrelsen og fasen av mikrobølgekraft som leveres av sonden). Denne 35 måleinformasjon kan hentes ut samtidig som RF-energi med høyere kraft, f.eks. på 50 W (47 dBm) eller mer, leveres i vevet for å fremkalle terapeutiske effekter. Måleinformasjonen kan anvendes for å bestemme den optimale RF- NO/EP2648636 7 energileveringsprofilen å anvende, for å bestemme når det er ønskelig å mikrobølgekraft med høyere kraft, f.eks. på 40 W (46 dBm), i vev f.eks. for å koagulere et sprukket kar. 5 Systemet kan konfigureres til å forsyne energi for kutting og koagulering av vev samtidig (f.eks. en mikset eller blandet modus) eller det kan betjenes selvstendig, hvorved RF- og mikrobølgeenergien leveres til sonden under manuell brukerkontroll (f.eks. på grunnlag av betjening av fotkontaktpedal) eller automatisk på grunnlag av målt fase- og/eller størrelsesinformasjon fra RF- 10 og/eller mikrobølgekanalen. Systemet kan anvendes til å utføre ablasjon og kutting av vev. I tilfellet hvor mikrobølge- og RF-energi leveres samtidig, kan enten eller både RF- og mikrobølgeenergi returnert til de respektive generatorene, anvendes med høy kraft eller lav kraft for å kontrollere energileveringsprofilen. I dette tilfellet kan det være ønskelig å foreta målinger 15 under AV-tiden når energileveringsformatet pulseres. En fordel ved å foreta målinger av returnert energi på en frekvens som er signifikant forskjellig, dvs. med minst fire størrelsesordener, fra den terapeutiske energien, er at energien fra kilden som leverer de terapeutiske effektene kan bli 20 effektivt sperret (f.eks. ved hjelp av filtre) fra å komme inn i målekanalen. For å sikre at det kraftige RF-energisignalet ikke rammer målesystemet av mikrobølge med lav kraft, er et høypass- eller båndpassfilter inkludert i systemet og plassert ved inngangen til målekanalen. Dette filteret vil la mikrobølgesignalet med lav kraft bli overført til vevet, og det reflekterte mikrobølgesignalet bli mottatt ved 25 detektoren, men vil sperre det kraftige RF-signalet. Det er ønskelig at filteret har en skarp dempning, dvs. 60 dB til 80 dB per titall eller mer, for å sikre at så mye som mulig av RF-energien avvises. Målekanalen kan omfatte en separat lavkraft-transceiver (eller en lavkraft- 30 transmitter og en heterodyn mottaker) for å hente ut fase- og/eller størrelsesinformasjonen fra målesignalet. Denne enheten kan svitsjes i på mikrobølgekanalen når den kraftige mikrobølgekilden ikke er i anvendelse. I 35 én utførelsesform tilpasningsnettverk for kan å oppfinnelsen fremme effektiv inkludere et overføring radiofrekvens- av radiofrekvent elektromagnetisk stråling til vev. Således kan et energileveringssystem være tilveiebrakt i hvilket fastfrekvenskilder anvendes for å skape RF- og NO/EP2648636 8 mikrobølgeenergien, og i hvilket variabel elementavstemming benyttes for å tilpasse RF-energien til biologisk vev. Informasjon fra målekanalen kan anvendes for å bestemme justeringen av avstemmingselementer på enten mikrobølgeeller RF-kanalen (når avstemming er inkludert i det bestemte arrangementet av 5 det elektrokirurgiske systemet) for å tilveiebringe dynamisk krafttilpasning mellom sonden (energileveringssystem) og vevet, noe som sikrer effektiv og kontrollerbar energioverføring mellom det elektrokirurgiske systemet og det biologiske vevet. 10 I en ytterligere utvikling kan anordningen ifølge oppfinnelsen kan også ha evnen til å tenne og opprettholde plasma på et behandlingssted som del av en foretrukket returvei for den radiofrekvente elektromagnetiske strålingen, dvs. når den er tent er plasmaets impedans lav og tilveiebringer den foretrukne returveien for RF-strømmen å strømme. Når plasma anvendes for å kutte vev, er 15 applikatorens tupp nær vevets overflate, mens applikatoren er i kontakt med vevet når RF-energi anvendes for å kutte vev. Plasmaet som produseres av generatoren beskrevet i denne oppfinnelsen, kan også anvendes til å koagulere og dampbehandle vev, f.eks. kan avstanden mellom applikatorens distale ende og 20 vevets overflate være 0,5 cm til 1,5 cm for å utføre effektiv overflatekoagulering. Det å kunne forsyne en kombinasjon av mikrobølge og RFenergi muliggjør en høy grad av kontroll over det termiske eller ikke-termiske plasmaet produsert i applikatorens distale ende. Systemet kan inkludere en energitransportkonstruksjon anordnet til å overføre 25 og motta mikrobølge- og RF-signaler for la både RF- og mikrobølgeenergi bli transportert langs én enkelt kanal (kabelsammenstilling) til en enkelt applikator (sonde) og la kontrollsignaler på de utvalgte RF- og mikrobølgefrekvensene bli detektert og passert til kontrolleren, som utgjør en del av det elektrokirurgiske systemet, for å gjøre at RF- og mikrobølgeenergien som leveres til biologisk vev, 30 blir levert effektivt og på en kontrollert måte. Sondens distale ende kan omfatte en topolet emisjonskonstruksjon omfattende en første leder, romlig separert fra en andre leder, der den første og andre lederen er anordnet til å virke: som henholdsvis aktive og returelektroder for å 35 føre RF-EM-strålingen ved ledning, og som en antenne for å stråle ut mikrobølge-EM-strålingen. Således kan systemet være anordnet til å tilveiebringe en lokal returvei for RF-energi, dvs. en lavimpedansvei for RF- NO/EP2648636 9 energi som skal transporteres mellom den første og andre lederen, som er del av sonden. Det dielektriske materialet som separerer lederne kan tilveiebringe en lokal returvei, eller et plasma kan genereres i nærheten av lederne for å tilveiebringe den lokale returveien. RF-kutting av vev kan produseres av et fast 5 dielektrisk materiale som separerer den første og andre lederen, hvor det dielektriske materialets tykkelse er liten, dvs. mindre enn 1 mm, og den dielektriske konstanten er høy, dvs. større enn for luft. Dette arrangementet kan tilveiebringe den nødvendige foretrukne returveien for strømming av strømmen. Som nærmere forklart nedenfor, kan dette arrangementet også være delvis fylt 10 med luft eller en gass (eller en blanding av gasser) og inneholde gasstilførselsrør for å la luft eller gass komme inn i (og muligens forlate) konstruksjonen for å tillate dannelse av ikke-termisk plasma for å sterilisere vev eller dannelse av termisk plasma for å utføre overflatekoagulering / -ablasjon eller kutting av vev. Sonder som er i stand til å motta gass med det formål å skape en plasma, er 15 beskrevet i WO 2009/060213. Alternativt kan gasstilførselsrørene også anvendes til å levere saltløsning (eller andre fluid) til behandlingsstedet. Systemet kan operere ved å "se" applikatoren annerledes avhengig av hvorvidt RF- eller mikrobølgeenergi leveres dertil. Således kan RF-kanalen (og særlig RF- 20 tuneren under kontroll av kontrolleren) behandle applikatoren som et konsentrert element, f.eks. en kondensator analysert ved hjelp av konvensjonell kretsteori. I motsetning kan mikrobølgekanalen behandle applikatoren som et fordelt element modeller ved hjelp av EM-feltanalyse og passende feltsimuleringsverktøy. Som drøftet nedenfor, kan mikrobølgekanalen ha sin 25 egen tuner (f.eks. impedansregulator) eller den kan forhåndstilpasses til antennens impedans. RF-tuneren kan være et middel for justering av spenningen og strømmen som leveres i vev for å sikre at effektiv kutting av vev forekommer både i tørre og våte omgivelser. 30 Som nevnt ovenfor, kan tilførselskonstruksjonen omfatte et nettverk som gjør at både RF- og mikrobølgeenergi kan leveres langs en enkelt kanal inn i applikatoren. I denne situasjonen kan RF-kanalen og mikrobølgekanalen omfatte fysisk separate signalveier fra henholdsvis RF-signalgeneratoren og mikrobølgesignalgeneratoren, der den separate signalveien på RF-kanalen er 35 isolert fra mikrobølge-EM-strålingen og den separate signalveien på mikrobølgekanalen er isolert fra RF-EM-strålingen. Isoleringen kan tilveiebringes NO/EP2648636 10 av et passende konfigurert lavpassfilter på RF-kanalen og et passende konfigurert høypassfilter på mikrobølgekanalen. Der 5 det er separate kanaler kan tilførselskonstruksjonen inkludere en kombinasjonskrets, f.eks. en signalkombinator eller duplekser-diplekserenhet, som har en første inngang forbundet med den separate signalveien på RFkanalen, en andre inngang forbundet med den separate signalveien på mikrobølgekanalen, og en utgang forbundet med en felles signalvei for føring av RF-EM-strålingen og mikrobølge-EM-strålingen separat eller samtidig til sonden 10 langs en enkelt kanal. For eksempel kan en toveis diplekser- eller en duplekserdiplekserkrets anvendes. Signalkombinatoren (f.eks. toveis diplekser) kan implementeres som en åpen mikrostripkrets. Et lavpassfilter og/eller et høypassfilter kan være integrert i mikrostripkretsen for henholdsvis å hindre mikrobølge-EM-strålingen i å lekke ut den første inngangen og for å hindre RF- 15 EM-strålingen i å lekke ut fra den andre utgangen. I én utførelsesform kan signalkombinatoren omfatte en bryterinnretning, f.eks. et relébryterarrangement eller koaksialbryterarrangement, som forbinder enten RF-kanalen eller mikrobølgekanalen til sonden. I denne utførelsesformen holdes RF-EM-strålingen og 20 mikrobølge-EM-stråling separat fra hverandre. Bryterinnretningen kan anordnes til å veksle raskt, hvorved sonden mottar vekslende korte støt av RFEM-stråling og mikrobølge-EM-stråling. Et slikt signal kan betraktes som så å si samtidig. Med dette arrangementet kan RF-kanalen og mikrobølgekanalen dele en felles 25 porsjon. Signalkombinatoren kan være anordnet til å motta signaler på to separate frekvenser (dvs. RF-frekvensenergien og mikrobølgefrekvens-energien) og sende dem ut (enten lagt sammen eller separat) fra en enkelt utgangskanal (f.eks. kabelsammenstilling, så som en koaksialkabel, bølgeleder-sammenstilling (fleksibel / som kan snos) eller snodd par). Signalkombinatoren kan operere i 30 begge retninger, dvs. den kan la fremoversignaler (fra RF- og mikrobølgeenergikilder) gå til sonden, og kan la signaler inneholdende informasjon vedrørende reflektert energi gå i omvendt retning for signalmåling og systemkontroll, dvs. for å skjelne informasjon vedrørende det biologiske vevet i kontakt med den kirurgiske antennens strålestykke, eller for å kontrollere 35 energidosen som leveres til det biologiske vevet, dvs. for å ha en sikker margin. Informasjonen kan anvendes for å innlede en kraftreduksjon, dvs. fra 100 % til 10 % i et kort tidsrom, dvs. 1 ms, for å hindre at det forekommer uønsket skade NO/EP2648636 11 på behandlingsstedet. Informasjonen som går tilbake til generatoren behandles av kontrolleren f.eks. for å detektere det reflekterte signalets størrelse (spenning, strøm, fremoverrettet eller reflektert kraft) og/eller fase sammenlignet med det fremovergående signalet. Denne informasjon kan 5 anvendes til å kontrollere systemet, f.eks. for å sørge for at kraften som leveres til vev, er den samme som kraftnivået som etterspørres av brukeren og/eller for å utføre konjugert tilpasning for å sørge for at kraften som er tilgjengelig ved kilden, er den samme som den som leveres til vevlasten (mindre systemtap, dvs. tap ved innsetting av kabelsammenstillingen og sonden osv.). 10 Anordningen kan ha en dynamisk RF-tuner som opererer ved å justere reaktansen (induktans og/eller kapasitans) av et avstemmingsnettverk med konsentrerte elementer. Formålet med RF-tuneren er å skape et tilpasningsnettverk i hvilket anordningens bulkimpedans (som ses i sondens 15 distale ende) er det komplekse konjugatet av vevets impedans. Når tilpasning forekommer kan overføringen av kraft til vev og følgelig effektiviteten av vevskuttefunksjonen/-handlingen maksimeres/optimaliseres. Tilpasningsprinsippet i oppfinnelsen kan være basert på tilpasning av en tenkt serie-RLC-krets med en tenkt parallell RLC, i hvilken seriereaktansen og 20 parallellreaktansen er justerbar og i hvilken seriemotstanden representerer den reelle delen av anordningens impedans, og parallellmotstanden representerer den reelle delen av vevets impedans. Ved å avstemme selve reaktansen, kan anordningen betjenes ved hjelp av en fast frekvenskilde, som kan forbedre signalstabilitet og samlet kontroll. 25 Signalkombinatoren kan la RF- og mikrobølgesignalene på separate (dvs. ikketilgrensende) frekvenser bli overført fra en enkelt port (diplekserhandling) mot sonden, enten separat eller samtidig. Foretrukne vevseffekter kan fremkalles ved å levere energi på to ulike frekvenser samtidig, dvs. feltet fra én kilde kan tilføye 30 konstruktivt eller destruktivt for å fremkalle forsterkede vevseffekter. Disse kan inkludere: samtidig kutting og koagulering for å øyeblikkelig stanse blødning av sprukne blodkar under en reseksjonsprosedyre, eller impulser med høy amplitude (eller impulsrekker) for å muliggjøre effektiv kutting/koagulering i våte omgivelser, hvor CW-bølgeformer med lavere amplitude kan få oppvarming 35 av fluid til å forekomme. I ett eksempel kan RF-kanalen omfatte en RF-kraftkilde koblet til NO/EP2648636 12 signalkombinatoren, som kan inkludere et lavpassfilter for å hindre den høyfrekvente mikrobølgeenergien i å gå tilbake til RF-kraftkilden med lavere frekvens, og et høypassfilter for å hindre RF-energi en med lavere frekvens i å gå tilbake til mikrobølgeenergikilden med høyere frekvens, noe som ellers vil 5 kunne forårsake skade på utgangstrinntransistorene anvendt i denne utformingen av både RF- og mikrobølgekilder. Innretningen kan anvendes i generell kirurgi (åpen eller laparoskopisk) hvor spennings- og/eller strøminformasjonen fra RF-stadiet og informasjonen om 10 reflektert og/eller fremoverrettet kraft fra mikrobølgestadiet anvendes for å kontrollere energileveringsprofilene som produseres av leveringstrinnene for RFog mikrobølgeenergi. mikrobølgekanalen er mikrobølgetransceiveren 15 For eksempel, mellom med -6 dB lav dersom og kraft returtapet -10 under dB som (målt ved måles på hjelp av RF-kutteprosessen), kan kontrolleren gjenkjenne mikrobølge-deteksjonssignalet som tegn på en blødning. Som respons kan mikrobølgekilden skrus på, og mikrobølgekraftnivået og/eller impulssyklusen økes til blødningen er stanset (som angitt ved en endring i returtapet målt fra det reflekterte signalet på mikrobølgekanalen og/eller spennings-/strøminformasjonen fra RF-stadiet). Indikasjonen på inntredenen av 20 en blødning kan også tilveiebringes av spennings-/strøminformasjon (f.eks. topp- og gjennomsnittsverdier) målt ved hjelp av RF-stadiet under kutteprosessen. I dette tilfellet kan RF-energien, så snart endringen i målt spenning/strøm som indikerer en blødning er målt, trekkes tilbake, og mikrobølgeenergien økes til blodstrømmen er stanset med hell. Det kan være 25 foretrukket å levere RF- og mikrobølgeenergi samtidig, hvori én energikilde opererer i opererer i målemodusen med lav kraft, og den andre kilden forårsaker terapeutiske vevseffekter, samt tilveiebringe måleinformasjon, for å tilveiebringe mer informasjon til kontrolleren for å sette kontrolleren i stand til å gjøre den nødvendige justeringen av energileveringsprofilen. Vevsmålingene med lav kraft 30 kan gjøres under AV-tiden når en pulsert bølgeform leveres for å fremkalle terapeutiske vevsaffekter. Alternativt kan bølgeformen for CW-energilevering avbrytes mens vevstilstandsmålinger foretas. Oppfinnelsen kan være særlig egnet i gastrointestinale (GI) prosedyrer, f.eks. for 35 å fjerne polypper på tarmen, endoskopisk submukosal reseksjon. Oppfinnelsen kan også passe for endoskopiske presisjonsprosedyrer, dvs. endoskopisk NO/EP2648636 13 presisjonsreseksjon, og kan anvendes i øre-, nese- og halsprosedyrer og leverreseksjon. Signaldetektoren kan omfatte selvstendige detektorer for RF- og mikrobølge-EM5 strålingen. En utgangsstørrelse fra en RF-signaldetektor kan kun anvendes til å kontrollere RF-tunerens justerbare reaktans. RF-signaldetektoren kan være på RF-kanalen, og kan være anordnet til å måle spenning og strøm av RF-EMstråling på RF-kanalen (fra hvilken RF-deteksjonssignalet som viser amplitude (f.eks. både topp- og gjennomsnitt) og/eller fase, kan hentes ut og anvendes for 10 å kontrollere energileveringskilden). RF-signaldetektoren kan være anordnet til å kommunisere RF-signalinformasjon som viser RF-EM-strålingens spenning og strøm, og et faseforhold mellom spenningen og strømmen til kontrolleren, der kontrolleren er anordnet til å variere RF-tunerens justerbare reaktans på grunnlag av den RF-signalinformasjonen. Forholdet mellom spenningen og 15 strømmen kan måles kan i form av faseforskjell, og denne informasjonen kan anvendes til å indikere når den tilpassede tilstanden forekommer, eller resonanspunktet oppnås, dvs. når faseforskjellen er 0°, er spenningen og strømmen i fase, noe som innebærer at den kapasitive reaktansen er lik i størrelse, men motstående i tegn som verdien av den induktive reaktansen, dvs. 20 -jωC=+jωL, hvor C er kapasitans i Farad, L er induktans i Henry og ω=2πf, hvor f er frekvens i Hertz, og resonansfrekvensen således er avstemmingsarrangementet beskrevet her, er resonansfrekvensen den utvalgte arbeidsfrekvensen, dvs. 100 kHz eller 500 kHz, og så justeres verdiene av L og C 25 for å opprettholde resonanspunktet selv når verdiene for vevlast varierer under vevets kutteprosess. Kontrolleren kan implementeres ved hjelp av en analog løsning, i hvilken signaler som er proporsjonale med RF-EM-strålingens spenning og strøm sendes inn i en fasesammenligner for å generere et signal som er proporsjonalt med faseforskjellen mellom spenningen og strømmen. Kontrolleren 30 kan omfatte en selvjusterende tilbakekoblingssløyfe anordnet til å dynamisk variere den justerbare reaktansen for å minimere faseforskjellen. Alternativt kan signalene som er proporsjonale med RF-EM-strålingens spenning og strøm, og signalet som er proporsjonalt med faseforskjellen mellom spenningen og strømmen, formes (f.eks. spenningsklemmes, filtreres og/eller korrigeres) for å 35 være egnet som inngangssignal for en mikroprosessor eller mikrokontroller. Kontrolleren kan således omfatte en mikroprosessor anordnet til å motta RF- NO/EP2648636 14 signalinformasjonen, bestemme en justering av den justerbare reaktansen, og generere og sende ut ett eller flere kontrollsignaler for å forårsake justeringen. RF-signaldetektoren kan være anordnet til å måle spenning og strøm på RF5 kanalen ved en inngang og/eller en utgang av RF-tuneren eller ved en RFutgangsomformer som kan danne et utgangstrinn av RF-kraftkilden. Spenningen kan måles ved hjelp av enten en bestandig eller reaktiv spenningsdeler eller ved å ta av en vikling av (tappe) den primære eller sekundære RF- utgangsomformeren eller ved å inkludere en separat vikling på omformerens 10 primærsiden av omformeren. RF-signaldetektoren kan foretrukket inkludere en spenningsdeler omfattende et par reaktive elementer (f.eks. kondensatorer eller spoler) anordnet til å tillate måling av RF-signalinformasjon som viser RF-EMstrålingens spenning. Dette har den fordel å potensielt være praktisk talt tapsfritt arrangement (selv om det naturligvis alltid vil være noe tap på grunn av 15 kondensatorens ekvivalente seriemotstand (equivalent series resistance, ESR), men dette vil være ubetydelig så lenge det anvendes et dielektrisk materiale med lavt tap). Dessuten kan RF-tunerens justerbare reaktans omfatte den totale reaktansen til 20 paret med reaktive elementer. Med andre ord kan RF-tuneren og RFsignaldetektoren dele felles komponenter. Den totale reaktansen til paret med reaktive elementer kan være variabel for å bistå RF-tunerens funksjon, mens forholdet mellom reaktansene til paret av reaktive elementer opprettholdes for å tilveiebringe funksjonen til den i det vesentlige tapsfrie spenningsdeleren. 25 RF-signaldetektoren kan inkludere en strømomformer på RF-kanalen for å tillate måling av RF-signalinformasjon som er betegnende for strømmen som leveres i vev. Strømomformeren (current transformer, CT) vil være i serie med utgangen (på RF-utgangsomformerens primær- eller sekundærside) og kan omfatte en 30 liten ringkjerne dannet av komprimert jernstøv eller ferritt, en enkelt trådvinding som CT-ens primærvikling, flere trådvindinger som CT-ens sekundærvikling, og en lastmotstand over sekundærviklingen. Den justerbare reaktansen kan inkludere en første variabel reaktans som er 35 serieforbundet på RF-kanalen, og en andre variabel reaktans som er parallellforbundet med RF-kanalen. Den første variable reaktansen kan være rent induktiv eller kapasitiv. Den andre variable reaktansen kan være rent NO/EP2648636 15 induktiv eller kapasitiv. Foretrukket er den første variable reaktansen induktiv, og den andre variable reaktansen er kapasitiv og inkorporerer spenningsdeleren nevnt ovenfor. Den variabel parallelle reaktansen kan være forbundet før eller etter den variable seriereaktansen. Alternativt kan en variabel (eller fast) 5 shuntforbundet reaktans væreforbundet før og etter den variable seriereaktansen (tilveiebringer et alternativt avstemmingsarrangement eller filterutforming). En variabel kapasitans kan oppnås ved å variere avstanden mellom platene av en parallellplatekondensator, ved å variere verdien av relativ permittivitet (eller dielektrisk konstant) av materialet mellom de to platene 10 (f.eks. ved å bruke et elektrisk felt på materialet), ved å variere platenes overflateareal, dvs. ved å gli en bevegelig plate over en fast plate med luft eller et dielektrisk materiale som separerer platene, ved å skape plasma mellom de to platene og slå plasmaet på og av, eller ved bevegelse av den variable roterende kondensatorens lameller. 15 En sammensatt effekt kan oppnås ved hjelp av et materialsjikt for å separere de to platene som har en ikke-enhetlig dielektrisk konstant over sjiktets areal (eller en fordeling av dielektriske konstanter over sjiktets areal, skapt ved å fremstille sjiktet fra individuelle materialstykker med ulike dielektriske konstanter) og feste 20 dette materialsjiktet til én metallplate, mens arealet over hvilket en andre metallplate kommer i kontakt med det dielektriske materialet / den første platen, varierer. En ytterligere variasjon vil kunne oppnås ved å variere avstanden av separasjon mellom platen med det avsatte materialsjiktet med ikke-enhetlig dielektrisk konstant, og sjiktet som beveger seg over den første platen. 25 En variabel induktans kan oppnås ved å bevege et magnetisk materiale med en relativ permeabilitet på mer enn enhet inn og ut av en lineær spolevikling, ved å variere den relative permeabiliteten av et materiale inneholdt i en induktiv trådspole, ved å variere antallet trådvindinger på en induktiv spole ved å 30 kortslutte eller svitsje vindinger inn og ut, ved å variere spolens tverssnittområde, eller ved å åpne og lukke viklinger av en lineær spole, dvs. ved å variere spolens lengde til å øke eller redusere avstanden mellom tilgrensende viklinger induktansen L eller trådvindinger. Ligningen som styrer hvordan varierer ved endring av de ovennevnte parameterne er 35 hvor µ0 er permeabiliteten av fritt rom, µr er den relative permeabiliteten, N er antallet trådvindinger, A er tverrsnittarealet (m2) og ℓ er den induktive spolens NO/EP2648636 16 lengde (m). Et kontrollsignal for den variable kapasitansen eller variable induktansen kan deriveres fra den selvjusterende tilbakekoblingssløyfen nevnt ovenfor. 5 Alternativt eller i tillegg kan hver av den første og andre variable reaktansen omfatte en flerhet reaktive elementer, der hvert reaktive element har en fast reaktans og er uavhengig svitsbart inn i eller ut av forbindelse med RF-kanalen ifølge et respektivt kontrollsignal fra kontrolleren, dvs. elektronisk kontrollerte brytere kan anvendes for å kortslutte en enkelt trådvinding eller flere 10 trådvindinger som danner en induktiv spole eller for å kortslutte parallellplatene av kondensatorbanker anordnet i parallell- eller seriekonfigurasjon. Dette arrangementet kan være egnet for anvendelsen av en digital kontroller. Det vil si at kontrolleren kan omfatte en digital mikroprosessor programmert til å bestemme en status for hvert av de respektive kontrollsignalene på grunnlag av 15 RF-signalinformasjonen fra signaldetektoren, og sende ut de respektive kontrollsignalene som tilsvarer de bestemte statusene. For å sørge for at den tilgjengelige kraften fra RF-kilden leveres effektivt til vevlasten, kan en shuntkapasitans (fast eller variabel og manuelt eller 20 automatisk justert) være forbundet over RF-utgangsomformerens primær- eller sekundærspole for å utøve kraftfaktorkorreksjoner, hvor faseforskjellen mellom spenningen og strømmen ved lasten korrigeres, dvs. reduseres til en minimumsverdi (ideelt bør spenningens og strømmens bølgeform være i fase), ved å innføre en reaktans for å skifte spenningens eller strømmens fase. 25 Faseforskjellen mellom spenningen og strømmen avhenger av lasten, og således kan dette korrigeres for dynamisk ved å variere kapasitansverdien ved hjelp av én av fremgangsmåtene drøftet ovenfor. Kapasitansen er foretrukket justert slik at spenning og strøm er i fase. 30 RF-kanalen kan omfatte en RF-signalgenerator som har et hvilket som helst egnet arrangement for utsending av et RF-signal med en stabil frekvens som er egnet for kutting av vev. RF-signalgeneratoren kan for eksempel omfatte en oscillator (f.eks. en Clapp-oscillator) for generering av stabile RF-svingninger som deretter forsterkes av en RF-forsterker. For å forenkle forsterkning kan 35 oscillatoren være anordnet til å drive en bryterenhet til å generere et stabilt pulsert RF-signal. Forsterkeren kan være anordnet til å forsterke det pulserte RFsignalet. Forsterkeren kan inkludere en omformer, hvori bryterenheten er NO/EP2648636 17 anordnet til raskt å svitsje AV/PÅ en spenning over en primærspole av omformeren. Den svitsjede spenningen kan representere det pulserte RFsignalet. En sekundærspole av omformeren kan være anordnet til å sende ut en forsterket versjon av det pulserte RF-signalet. Omformeren trenger imidlertid 5 ikke å tilveiebringe en forsterkerfunksjon. Den kan tilveiebringe DC-isolasjon mellom generatoren og brukeren, dvs. danne en galvanisk - eller DCisolasjonsbarriere. Forsterkeren kan (i tillegg eller alternativt til omformeren) inkludere et enkeltendet eller mottakt- eller halvbro- eller fullbroarrangement, f.eks. implementert ved hjelp av kraft-MOSFET-er, BJT-er (bipolar junction 10 transistor), topolede transistorer med isolert port (insulated gate bipolar transistor, IGBT) eller lignende. Dersom oscillator- og forsterkerarrangementet opererer for å generere et RFpulsert (f.eks. kvadratbølge-) signal, inkluderer signalgeneratoren foretrukket et 15 lavpassfilter for å hente ut en enkelt sinusoidal utgangsstørrelse fra det svitsjede eller kvadratbølgesignalet på grunnfrekvensen, dvs. de harmoniske svingningene, f.eks. 3., 5., 7., osv. for å produsere en kvadratbølge, fjernes. Den uthentede sinusoidale utgangsstørrelsen kan representere RF-EM-stråling sendt ut fra signalgeneratoren til tilførselskonstruksjonen. I én utførelsesform 20 omfatter RF-EM-strålingen en topp-til-topp-spenning på 200–400 V som leveres i et kontinuerlig bølgeformat på 500 kHz. Signaldetektoren kan omfatte en reflektert mikrobølgesignaldetektor på mikrobølgekanalen for måle mikrobølge-EM-strålingen som føres mellom sonden 25 og mikrobølgesignalgeneratoren, der mikrobølgesignaldetektoren er anordnet til å kommunisere mikrobølgesignalinformasjon som viser størrelsen og/eller fasen av reflektert mikrobølge-EM-stråling til kontrolleren, der kontrolleren er anordnet til å variere tunerens justerbare reaktans på grunnlag av den mikrobølgesignalinformasjonen. Dersom tuneren ikke er inkludert i systemet, så 30 kan spennings- maksimumsverdier eller på strømbåde RF- eller og kraftnivåene økes mikrobølgekanaler, opptil dvs. sine dersom etterspørselen etter kraft i tuppen av sonden er 50 W og den reflekterte kraften (iberegnet kabel- og sondetap) er 30 W, innebærer dette at kraften i sondetuppen er 20 W, slik at kraften i forsterkeren må økes med 30 W for å 35 produsere de ønskede 50 W i sondetuppen. Dersom tapet ved innsetting av kabelen og sonden er lik 25 W, innebærer dette at kraften som trengs fra kilden for å levere 50 W til vev, er 105 W. NO/EP2648636 18 Mikrobølgekanalen kan eventuelt omfatte en avstembar porsjon for tilpasning av impedansen anordningens mikrobølgekanal-oppstilling med lasten som ses i sondens 5 distale ende. impedansregulator Følgelig forbundet kan på mikrobølgekanalen omfatte mikrobølgekanalen en mellom mikrobølgesignalgeneratoren og sonden, der impedansenregulatoren har en justerbar kompleks impedans som kan kontrolleres på grunnlag av den detekterte fasen og/eller størrelsen av den reflekterte og/eller fremovergående mikrobølgestrålingen. Signaldetektoren kan videre omfatte en fremoverrettet 10 mikrobølgesignaldetektor på mikrobølgekanalen for måle mikrobølge-EM- strålingen som føres mellom mikrobølgesignalgeneratoren og sonden. Et arrangement tilsvarende det som er beskrevet i WO 2008/044000, kan anvendes. Impedansenregulatoren kan for eksempel omfatte én eller flere avstemmingsstubber, kraftvaraktorer eller PIN-dioder eller en enkelt mikrostrip15 eller båndbølgeleder- eller koaksiallinje-avstemmingstubb av varierende lengde, som beveges langs en mikrostrip-, båndbølgeleder eller koaksiallinje, hvori avstemmingsstubbens bevegelse langs linjen og variasjon i lengde er opptil en halv bølgelengde på mikrobølge-EM-strålingens frekvens. 20 Målinger av størrelse- og/eller faseinformasjon av den fremoverrettede og reflekterte mikrobølge-EM-stråling kan gjøres ved hjelp av en integrert mikrobølge-transceiver, så som MAX2829ETN fremstilt av Maxim Integrated Products. En fordel med denne tilnærmingen er at et separat lokalt oscillatorsignal ikke må genereres uavhengig for å blande ned den detekterte 25 mikrobølge-EM-strålingens frekvens. Den integrerte transceiveren kan også anvendes til å generere kildefrekvensen for mikrobølge-kraftforsterkeren, dvs. på 5,8 GHz eller 14,5 GHz. En separat transceiver kan anvendes til å måle fremoverrettet og reflektert stråling, eller den samme transceiver-integrerte kretsen kan konfigureres til å fylle denne funksjonen ved å svitsje separate 30 kanaler inn og ut. Mikrobølgetransceiveren kan være anordnet til å motta inngangssignaler fra én eller flere retningskoblere anordnet til å koble en fast prosentandel, dvs. 1 % eller 10 %, av den fremoverrettede og reflekterte mikrobølge-EM-strålingen på mikrobølgekanalen og sende ut I-signaler (synkrone) og Q (kvadraturfase)-signaler som representerer den reflekterte 35 og/eller fremoverrettede mikrobølge-EM-strålingens størrelse- og faseinformasjon på en lav nok frekvens, dvs. 10 MHz, som kan anvendes av en analog–digitalomformer som utgjør part av en DSP-enhet eller en standard NO/EP2648636 19 mikrokontroller, som i sin tur representerer tilstanden til det biologiske vevet som er i kontakt med sondens distale ende. Impedansenregulatoren kan kontrolleres av kontrolleren på grunnlag av utgangssignalene I og Q. Impedansregulatoren kan være en bølgeledertuner som inneholder én eller flere 5 mekaniske avstemmingsstubber eller -staver som kan være dannet av et metallmateriale eller dielektrisk materiale. Disse stavene beveges inn og ut av et bølgelederhulrom for å tilpasse det biologiske vevets impedans til den strålende vev med impedansen til den strålende applikatoren impedans (eller antennen). 10 Den første frekvensen kan være en stabil fast frekvens i området 10 kHz til 300 MHz, og den andre frekvensen kan være en stabil fast frekvens i området 300 MHz til 100 GHz. Den første frekvensen bør være høy nok til å hindre energien i å forårsake nervestimulering og lav nok til å hindre energien i å forårsake bleking eller unødvendig termisk margin eller skade på vevsstrukturen. 15 Foretrukne karakteristiske frekvenser for den første frekvensen inkluderer en hvilken som helst eller flere av: 100 kHz, 250 kHz, 500 kHz, 1 MHz, 5 MHz. Foretrukne karakteristiske frekvenser for den andre frekvensen inkluderer 915 MHz, 2,45 GHz, 5,8 GHz, 14,5 GHz, 24 GHz. 20 Som nevnt ovenfor, der RF-EM-stråling og mikrobølge-EM-stråling kan forsynes til sonden samtidig, kan de anvendes på en komplementær måte for å skape et plasma som kan bistå i anordningens kuttefunksjon og/eller lukkefunksjon og/eller steriliseringsfunksjon. Særlig kan RF-kanalen konfigureres til å generere et EM-felt med høy spenning i sondens distale ende, som er egnet for å tenne et 25 plasma, som deretter kan opprettholdes av mikrobølge-EM-strålingen. Avstanden mellom de to platene (eller de to koaksialt anordnede lederne i en koaksialbasert applikator) kan være slik at det elektriske feltet (V/m) som er opprettet mellom de to platene (eller annet lederarrangement) av mikrobølgefeltet, er høyt nok til å tenne og opprettholde plasmaet. Ved å tilveiebringe en kontrollert gasstrøm 30 (f.eks. luft eller en inert gass, så som argon) i dette området, kan kontrollerbart plasma tennes og opprettholdes. Plasmaet som er generert for å tilveiebringe en lokal returvei for RF-strømmer, kan være termisk eller ikke-termisk plasma. Følgelig kan anordningen omfatte en gasstilførsel forbundet for å forsyne en 35 gasstrøm til sondens distale ende, hvori RF-EM-strålingen er justert til å tenne et ledende gassplasma mellom den første og andre lederen i sondens distale ende, og mikrobølge-EM-strålingen er anordnet til å opprettholde gassplasmaet, NO/EP2648636 20 dersom gasstrømmen er tilstedeværende. I enkelte tilfeller kun RF- eller mikrobølgefeltet være nødvendig. Det å generere et plasma lokalt på en kontrollert måte mellom den første og 5 andre lederen av sonden gir fordeler med hensyn til pålitelighet og kontroll over RF-energifordelingen, dvs. i et konvensjonelt system anvendes ofte saltløsning for å skape returveien eller ledningsveien mellom den aktive elektroden og returelektroden i et topolet arrangement. Dette kan være upålitelig, rotete og ofte upraktisk å implementere. 10 Sonden som anvendes med systemet ifølge oppfinnelsen omfatter en topolet antenne snarere enn et énpolet arrangement. Enpolede RF-systemer er uønsket av følgende grunner: 15 pasienten utgjør en del av returveien, noe som kan føre til en forbrenning eller skade på friskt vev på andre steder enn behandlingsstedet, spenningene som kreves er høyere en dem som trengs ved hjelp av topolet anordning, dvs. 4 kV topp sammenlignet med 400 V topp, den eksterne kontaktflaten eller platen som trengs med et énpolet system kan bli frakoblet fra pasienten, og således avbrytes energileveringen til 20 vev, eller den stopper fullstendig, og når vevet blir brent, stopper strømmen å strømme gjennom vevet, og dermed opphører kutting eller ablasjon eller koagulering eller desikkering. Enpolet operasjon er særlig uønsket i gastrointestinale prosedyrer på grunn av at RF-strømmen må passere gjennom tarmveggen, noe som 25 kan forårsake perforasjon. Den manglende evnen til å kontrollere energileveringen i følsomme tynnveggede strukturer, så som tarmen, er svært uønsket. Den selvstendige plasmareturveien ifølge oppfinnelsen gir signifikant nytte når innretningen anvendes i områder av kroppen som er vanskelige å få tilgang til. 30 Sondens topolede emisjonskonstruksjon kan omfatte en antennekonstruksjon i hvilken gassen ledes ut av et uttak i sondens distale ende, eller konstruksjonen kan inneholde to rør forbundet til den samme enden som der mikrobølge/RF35 energien kommer inn i konstruksjonen, dvs. den proksimale enden. I dette arrangementet kan gassledningen og -uttaket være integrert i sondekonstruksjonen. I det stengte eller lukkede arrangementet kan et første NO/EP2648636 21 rør anvendes til å tilføre gassen inn i konstruksjonen, og et andre pipe anvendes til uthenting eller resirkulering, dvs. gassen kan også sirkuleres rundt sondens periferi eller mellom lederne og returneres til den andre inntaksporten, dvs. gassen sirkuleres i et stengt system. Gasstrykk- og/eller -uttakskonfigurasjonen 5 kan være anordnet til å skape en plasmalinje langs en kant av sonden i den distale kanten av sonden. Sonden kan delvis eller helt omslutt plasmaet, noe som kan sørge for at det opprettholdes i alle vevsomgivelser. Der plasmaet eksponeres helt eller delvis for biologisk vev, kan det bidra til kuttehandlingen eller anvendes for å utføre overflatekoagulering (dersom det er et termisk 10 plasma) eller sterilisere vevet (dersom det er et ikke-termisk plasma), således vil sonden kunne anvendes i tre operasjonsmodi, nemlig: for å kutte vev, for å koagulere eller foreta ablasjon av vev og for å sterilisere vev. Innretningen kan også anvendes for å forårsake krymping av karvegger. 15 I én utførelsesform kan den topolede emisjonskonstruksjonen omfatte en planar blokk av dielektrisk materiale (f.eks. keramikk eller kvarts), der den første og andre lederen er ledende lag tilveiebrakt på motstående overflater av den planare blokken. Denne konstruksjonen kan fremvise en enkelt kant i sondens distale ende som omfatter et par ledende linjer separert av et dielektrisk 20 materiale. Denne kanten representere den "kuttende" kanten av instrumentet. Kanten kan være sløv, f.eks. rundet, for å unngå fysisk utilsiktet eller uønsket fysisk skjæring av vev. Det ledende gassplasmaet kan anvendes for å løse problemer assosiert med 25 konvensjonelle énpolede elektrokirurgiske RF-systemer, hvor pasientens kropp utgjør en del av kretsen, og strømmer (forskyvning) passerer gjennom kroppen. For at dette skal virke, må pasienten være tilsluttet jord eller en returvei, f.eks. via en kontaktflate som kan tilsluttes pasient, eller via en ledende sjikt som pasienten kan ligge på. Disse konvensjonelle systemene kan forårsake lokale 30 forbrenninger dersom pasienten er kun delvis forbundet eller mangelfull RFenergikobling til vev. Systemets steriliseringsevne kan være særlig nyttig når konstruksjonen settes inn via en naturlig åpning, dvs. munn, urinrør, anus (som kan inneholde 35 bakterier), deretter gjennom et internt innsnitt i magen, vagina, blæren eller kolon (som også kan inneholde bakterier) – denne kirurgiske teknikken er kjent som kroppsåpningsbasert transluminal endoskopisk kirurgi (natural orifice NO/EP2648636 22 transluminal endoscopic surgery, NOTES). Disse konstruksjonene kan også være nyttige for anvendelse i transanal endoskopisk mikrokirurgi (TEM), som er en relativt smertefri fremgangsmåte for fjerning av unormale rektale utvekster. Denne behandlingen krever ikke at det gjøres noe innsnitt, og er egnet for 5 behandling av enkelte tidlige stadier av rektalcancere eller godartede rektale polypper. Disse konstruksjonene kan også være nyttige for gjennomføring av laparoskopisk énportskirurgi, som er kirurgi utført gjennom en enkelt port eller innsnitt gjort i en pasients navle, og er en form for minimalt invasiv laparoskopisk kirurgi, men hvor det kun gjøres ett innsnitt. 10 Utladning ved ionisasjon mellom den første og andre lederen forårsaket av RFeller mikrobølgefeltet i kombinasjon med en inert gass (eller luft) kan være tilstrekkelig til å fremkalle den nødvendige vevsteriliserende effekten. RF- eller mikrobølgegenerert 15 plasma alene kan være tilstrekkelig til å fremstille kutteffekten i vevet. Den foreliggende oppfinnelsen kan således tillate anvendelse av en kombinasjon av RF-energi, mikrobølgeenergi og gass (eller luft) for å skape ikke-termisk plasma, 20 termisk plasma RF vevskutting, vevskoagulering, vevsablasjon, vevssterilisering eller overflatekoagulering. I ett aspekt av oppfinnelsen kan anordningen anvendes til å kutte gjennom blodkar. I dette aspektet kan kombinasjonen av mikrobølge- og RF-energien som leveres fra et felles instrument, anvendes for å bruke mikrobølgeenergi før 25 RF-energien for å koagulere blod i karet slik at det i realiteten er lukket før RFkutteenergien brukes. I dette aspektet kan mikrobølge- og RF-energi kan leveres fra sonden til vev på en slik måte at mikrobølgeenergien (f.eks. til koagulering) først trenger inn (dvs. er effektiv i oppnåelsen av koagulering eller deling av vev) til dybde på 2x, hvoretter RF-energien (f.eks. til kutting) trenger inn (dvs. er 30 effektiv i oppnåelsen av separasjon av vev) til en dybde på x. Det kan være foretrukket å generere profiler for mikrobølge- og RF-energi samtidig for å sikre at den mest effektive lukkeeffekten oppnås, dvs. opprettholde mikrobølgelukkeeffekten mens RF-kuttingen finner sted. Det kan være ønskelig å klemme og holde karet under prosedyren. 35 Denne teknikken kan anvendes med en sonde som har en enkelt strålekant (omfattende den topolede emisjonskonstruksjonen), som kan anvendes for NO/EP2648636 23 eksempel i åpen eller nøkkelhull- (laparoskopisk) innretning til å kutte gjennom svært vaskularisert vev. Anvendelse av disse modusene i kombinasjon (f.eks. i serie eller samtidig) kan sikre en sikkerhetsmargin for blodfri kutting. De må dannes en propp i enden av karet, som skaper en konstruksjon for å sikre at 5 karet lukkes permanent. Alternativt kan den første og andre lederen være tilveiebrakt på motstående overflater av en klemmelignende sonde. > 10 I korthet kan anordningen beskrevet heri tilveiebringe én eller flere av følgende funksjoner og fordeler: stråling av kontrollert og fokusert mikrobølgeenergi for effektiv koagulering (for å håndtere store blodkar og fettvev effektivt og virkningsfullt); 15 ledning av kontrollert og fokusert RF-energi for effektiv kutting av vev uten anvendelse av et skarpt blad (produserer lignende termiske marginer som dem som produseres av et kirurgisk blad); en dynamisk avstemmingskonfigurasjon for mikrobølge- og/eller RFenergikilden for at energien skal kunne fokuseres inn i det biologiske 20 vevet, selv når det er en dramatisk endring i vevsimpedans (muliggjør effektiv energioverføring, effektiv operasjon av innretning og effektiv kvantifisering av endelige vevseffekter på grunn av eksakt kjennskap til energidosen som leveres til vevet); 25 en infrastruktur av komponenter anordnet til å føre mikrobølge- og RFenergi ned en bakoverretninger enkelt for kabelkonstruksjon å muliggjøre i effektiv både fremover- energilevering og for behandlingsmodus og signalmålingsmodus for nøyaktig systemkontroll; en applikatorkonstruksjon (dvs. sonde) som gjør at mikrobølge- og RFenergien kan kombineres og som leveres til strålende/ledende elementer 30 inneholdt i sondens distale ende (konsentrerte elementer for RF-energi og fordelte elementer for mikrobølgeenergi), som er i kontakt med målvevet, og gjør at RF- og/eller mikrobølgeenergien kan kobles effektivt til vevet; innføring av gass i sonden for å fremme genereringen av plasma som kan anvendes til å tilveiebringe en lokal returvei for RF-strømmen og/eller 35 produsere ikke-termisk plasma for å sterilisere vev og/eller produsere termisk plasma for å kutte vev og/eller koagulere overflaten av vev. NO/EP2648636 24 I tillegg til anvendelsen på blodkar drøftet ovenfor, kan oppfinnelsen også anvendes til å lukke mot luftstrøm, f.eks. i kar i lungene, hvor det kan være ønskelig å lukke luftlommer. 5 Trinnene for betjening av systemet drøftet ovenfor, kan inkludere å: innføre RF-energi for å tenne et ikke-termisk eller termisk plasma (foretrukket ikke-termisk); 10 innføre mikrobølgeenergi for å opprettholde plasmaet (i praksis kan mikrobølgefeltet og RF-feltet brukes samtidig i form av en impuls, hvor mikrobølgeimpulsens forkant utløser en kortere høyspent RF-impuls for å tenne plasmaet, dvs. 2 kV impuls på 100 µs innenfor vinduet til en 30 W mikrobølgeimpuls på 100 ms; 15 fjerne RF-energien (f.eks. slå av RF-kanalen) mens plasmaet ved sonden stabiliseres for å sette opp en lavimpedansvei mellom de to lederne; innføre RF-energi egnet til å kutte vev, dvs. som har en bølgeform med kontinuerlig bølge på en frekvens på mellom 100 kHz og 500 kHz og topp-til-toppspenning på 400 V for å få kutting eller disseksjon av vev til å forekomme med den lokale returveien opprettet av plasmaet eller den 20 lokale returen opprettet ved å arrangere applikatoren som en parallellplate-konstruksjon, med en liten separasjonsavstand mellom platene, dvs. mindre enn 1 mm, og som har et materiale med høy permittivitet som fyller gapet mellom platene. 25 RF-feltet kan også være tilstedeværende lenger under tenningen av plasmaet, f.eks. 10 ms snarere enn 100 µs, hvor det vil være lagt på toppen av mikrobølgefeltet for å fremkalle foretrukne vevseffekter så som argonstrål koagulering, hvor det trengs varmt plasma for å koagulere overflaten av vevet, for eksempel, for å behandle sår eller andre utvekster som er på overflaten av 30 vevet eller for å koagulere blod. I tilfellene hvor RF- og mikrobølgefeltene er tilstedeværende, men plasma er ikke tent, dvs. der en gass ikke er tilstedeværende, eller avstanden mellom lederne hvor E-feltet er opprettet ikke tillater tenning av et plasma, vil energien som leveres til vev være ikkeioniserende 35 energi egnet for kutting og koagulering, slik at RF- og mikrobølgefeltene lagt over hverandre kan produsere en blandetmodus-effekt, hvor kar kan koaguleres og kuttes samtidig. Det sammensatte RF- og NO/EP2648636 25 mikrobølgefeltet kan produsere et dominerende kutt, med noe koagulering for å hindre blødning. Den beskrevne oppfinnelsen kan anvendes med den elektrokirurgiske sonden 5 beskrevet i patentsøkers tidligere UK-patentsøknad nr. 0912576.6, innlevert 20. juli 2009, og publisert som GB 2 472 972. UK-patentsøknad GB 2 472 972 beskriver en elektrokirurgisk sonde i form av en spatel omfattende en planar transmisjonslinje for å bære mikrobølgeenergi dannet fra et sjikt av et første dielektrisk materiale som har første og andre ledende lag på motstående 10 overflater derav, der den planare transmisjonslinjen er forbundet med en koaksialkabel som er anordnet til å levere mikrobølgeenergi til den planare transmisjonslinjen, der koaksialkabelen omfatter en indre leder og en ytre leder med den indre lederen, og et andre dielektrisk materiale som separerer den ytre og indre lederen, der den indre og ytre lederen strekker seg utover det andre 15 dielektriske ved et forbindelsesgrensesnitt for å overlappe motstående overflater av transmisjonslinjen og bringe henholdsvis det første ledende laget og andre ledende laget i elektrisk kontakt. Det første ledende laget er i avstand fra den enden av transmisjonslinjen som støter mot koaksialkabelen, for å isolere den ytre lederen elektrisk fra det første ledende laget, og det første og andre ledende 20 lagets bredde er valgt slik at det skapes en impedanstilpasning mellom transmisjonslinjen og koaksialkabelen. Spatelkonfigurasjonen fremlagt i UKpatentsøknad GB 2 472 972 tilveiebringer ønskelig innsettingstap mellom den koaksiale tilførselslinjen og strålestykket i enden, samtidig som den også tilveiebringer ønskelige returtapegenskaper for spatelens kanter når den er i 25 kontakt med henholdsvis luft og biologisk vev. Sonden drøftet i UK-patentsøknad GB 2 472 972 er ment å stråle mikrobølgeenergi fra kantene av den planare transmisjonslinjen for å forårsake lokal ablasjon av vev. UK-patentsøknad GB 2 472 972 beskriver også at spatelen drøftet ovenfor, kan 30 ha en RF-kutteporsjon integrert dermed. RF-kutteporsjonen kan dannes ved hjelp av det første og andre ledende laget nevnt ovenfor som aktiv elektrode og returelektrode for RF-energi. Dette arrangementet kan dra fordel av det faktum at den aktive elektroden og returelektroden er nær nærhet med hverandre, og oppretter således en foretrukket returvei for at lokal kutting av vev kan finne 35 sted uten behov for en fjern returkontaktflate eller en svært ledende væske, f.eks. saltløsning befinnende mellom de to elektrodene. NO/EP2648636 26 KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE Eksempel på den foreliggende oppfinnelsen er nærmere drøftet nedenfor med henvisning til medfølgende tegningene, i hvilke: 5 Fig. 1 er et samlet skjematisk systemdiagram av elektrokirurgisk anordning ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen; Fig. 2 er et skjematisk diagram av elektrokirurgisk anordning ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen, inkludert en gasstilførsel, hvorved anordningen er i stand til å levere RF-energi, mikrobølgeenergi og termisk/ikke-termisk 10 plasma i vev; Fig. 3 er et skjematisk kretsdiagram av en RF-signalgenerator på RF-kanalen som anvendes i en utførelsesform av oppfinnelsen; Fig. 4 er et skjematisk kretsdiagram av en RF-tuner og en RF-signaldetektor på RF-kanalen som anvendes i en utførelsesform av oppfinnelsen; 15 Fig. 5 er et skjematisk kretsdiagram av et middel for variasjon av induktansen av en variabel elementtuner som anvendes i en utførelsesform av oppfinnelsen; Fig. 6 er et skjematisk kretsdiagram av et annet middel for variasjon av induktansen av en variabel elementtuner som anvendes i en utførelsesform av oppfinnelsen; 20 Fig. 7 er et skjematisk kretsdiagram av en impedansregulator og en mikrobølgesignaldetektor på mikrobølgekanalen som anvendes i en utførelsesform av oppfinnelsen; Fig. 8 er et skjematisk kretsdiagram av et annet eksempel på en impedansregulator egnet for anvendelse i en utførelsesform av oppfinnelsen; 25 Fig. 9 er et skjematisk kretsdiagram av enda et annet eksempel på en impedansregulator egnet for anvendelse i en utførelsesform av oppfinnelsen; Fig. 10 er et skjematisk diagram av hele RF-energileveringskanalen behandlet som en krets med konsentrerte elementer; Fig. 11 er et skjematisk diagram av hele leveringskanalen for mikrobølgeenergi, 30 behandlet som en krets med fordelte elementer; Fig. 12 er et perspektivriss av en sonde som kan anvendes i en utførelsesform av oppfinnelsen, sett ovenfra; Fig. 13 er et perspektivriss av sonden vist i fig. 12, sett nedenfra; Fig. 14 er et skjematisk systemdiagram av elektrokirurgisk anordning ifølge en 35 utførelsesform av oppfinnelsen som har en separat målekanal; NO/EP2648636 27 Fig. 15 er et skjematisk systemdiagram av elektrokirurgisk anordning ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen som har en separat målekanal og middel for avstemming på både RF- og mikrobølgekanalene; Fig. 16 er et skjematisk blokkdiagram av en diplekserenhet; 5 Fig. 17 er et diagram av en mikrostrip-radialstubb som er nyttig for diplekserenheten vist i fig. 16; Fig. 18 er et topografisk diagram som viser mikrostrip-utformingen av et radialstubbfilter som er nyttig for diplekserenheten vist i fig. 16; og Fig. 19 er et topografisk diagram som viser mikrostrip-utformingen av et høy– 10 lav-impedansseksjonsfilter som er nyttig for diplekserenheten vist i fig. 16. DETALJERT BESKRIVELSE; YTTERLIGERE ALTERNATIVER OG PREFERANSER 15 Anordningen beskrevet kombinasjon av i utførelsesformene fokusert mikrobølge- heri, er for produksjon og RF-energi egnet og for koagulering/lukking, kutting og sterilisering av biologisk vev. Oppfinnelsen tilveiebringer kontroll over energiprofilen (f.eks. kraftnivå og/eller bølgeform) til RF- og mikrobølge-EM-stråling som leveres til vev, på grunnlag av detektert 20 signalinformasjon som viser naturen av last dvs. biologisk vev, i sondens distale ende. Noen utførelsesformer drøftet nedenfor inkorporerer også dynamiske vevtilpasningsteknikker for å sikre maksimal energilevering til vev over et impedansområde som kan variere fra mindre enn 10 Ω til større enn 100 kΩ. Anordningen anvendes foretrukket med en sonde som er konfigurert til å skape 25 en foretrukket returvei for RF-kuttestrømmene, og som gjør det mulig å gjennomføre effektive kirurgiske reseksjonsprosedyrer uten blodtap ved hjelp av åpen tilgang og minimalt invasive (endoskopiske, laparoskopiske eller nøkkelhull) kirurgiske teknikker. 30 Særlig kan utførelsesformene fremvise en ny elektrokirurgisk generator som gjør det mulig å utføre åpen og nøkkelhull-kirurgisk reseksjon, lukking av kar, NOTES, TEMS og andre kirurgisk prosedyrer på en mye mer effektiv og virkningsfull måte enn det om kan oppnås ved hjelp av dagens tilgjengelige RF-, laser-, eller ultralydfrekvensbaserte teknologier. Anordningen kan være særlig 35 egnet for gastrointestinale prosedyrer og øre-, nese-, halsprosedyrer. Anordningen kan være særlig egnet for anvendelse i utføring av endoskopisk NO/EP2648636 28 submukosal reseksjon (ESR) og andre prosedyrer som vedrører polypper eller utvekster i tarmen. Fig. 1 viser et samlet systemdiagram for et elektrokirurgisk system 100 som er 5 en utførelsesform av oppfinnelsen. Systemet som vises her kan anvendes i en hvilken som helst klinisk eller kirurgisk prosedyre som involverer: kutting av vev, koagulering av vev, ablasjon av vev, desikkering av vev og sterilisering av vev. 10 Systemet kan konfigureres til å fremstille varmt og kaldt plasma for henholdsvis overflatekoagulering og vevsterilisering. Det å ha disse alternativene tilgjengelig, gjør systemet særlig egnet for anvendelser som involverer NOTES, hvor applikatoren innføres i kroppen gjennom en naturlig åpning. 15 Systemet 100 omfatter en RF-oppstilling 102 og en mikrobølge-oppstilling 104, som utgjør deler av henholdsvis en RF-kanal og en mikrobølgekanal. RF-oppstillingen 102 inneholder komponenter for generering og kontroll av et elektromagnetisk RF-frekvenssignal ved et kraftnivå som er egnet til å behandle 20 (f.eks. kutte eller desikkere) biologisk vev. I denne utførelsesformen inkluderer den en RF-oscillator 1001, en kraftkontroller 1002, en forsterkerenhet (her omfattende en driverforsterker 1003 og en kraftforsterker 1004), en omformer 1005 og en RF-signaldetektor 1006. RF-oppstillingen 102 inkluderer eventuelt et impedanstilpasningsdelsystem med konsentrerte elementer, gjennom med RF- 25 kanalens reaktans kan justeres. Dette alternativet er drøftet nærmere nedenfor med henvisning til fig. 2. Mikrobølge-oppstillingen 104 inneholder komponenter for generering og kontroll av et elektromagnetisk mikrobølgefrekvenssignal ved et kraftnivå som er egnet 30 til å behandle (f.eks. koagulere foreta ablasjon av) biologisk vev. I denne utførelsesformen inkluderer den en faselåst oscillator 1007, en signalforsterker 1008, en justerbar signaldemper (f.eks. en analog eller digital diodedemper) 1009, en forsterkerenhet (her en driverforsterker 1010 og en kraftforsterker 1011), en fremoverrettet kraftkobler 1012, en sirkulator 1013 og en reflektert 35 kraftkobler 1014. Sirkulatoren 1013 isolerer fremoversignalet fra det reflekterte signalet for å redusere de uønskede signalkomponentene som er tilstedeværende ved koblerne 1012, 1014, dvs. den øker koblernes direktivitet. NO/EP2648636 29 Mikrobølge-oppstillingen inkluderer eventuelt en impedanstilpasningdelsystem som har en justerbar impedans. Dette alternativet er drøftet nærmere nedenfor med henvisning til fig. 2. 5 I denne sammenheng defineres RF-energi som energi med en frekvens på opptil 300 MHz, dvs. 100 kHz, 500 kHz, 5 MHz, etc. og mikrobølgeenergi som alt over 300 MHz, dvs. 2,45 GHz, 5,8 GHz, 24 GHz, etc. RF-oppstillingen 102 og mikrobølge-oppstillingen 104 er i kommunikasjon med 10 en kontroller 106, som kan omfatte signalkondisjonerings- og generelle grensesnittkretser 108, en mikrokontroller 110, og overvåkning 1015. Overvåkningen 1015 kan overvåke en rekke potensielle feiltilstander, som vil kunne resultere i at systemet ikke lever opp til sin tiltenkte spesifikasjon, dvs. systemet leverer feil dose energi til pasientens vev på grunn av at utgangs- eller 15 behandlingstiden er større en det brukeren etterspør. Overvåkningen 1015 omfatter en mikroprosessor som uavhengig av mikrokontrolleren 110 for å sørge for at mikrokontroller fungerer som den skal. Overvåkningen 1015 kan, for eksempel, overvåke spenningsnivåene fra DC-kraftforsyninger eller tidsstyringen av impulser bestemt av mikrokontrolleren 110. Kontrolleren 106 er anordnet til å 20 kommunisere kontrollsignaler til komponentene i RF-oppstillingen 102 og mikrobølge-oppstillingen 104. I denne utførelsesformen er mikroprosessoren 110 programmert til å sende ut et RF-kontrollsignal CRF og et mikrobølgekontrollsignal CM for henholdsvis kraftkontrolleren 1002 og den justerbare signaldemperen 25 1009. Disse kontrollsignalene anvendes til å stille inn energileveringsprofilen til RF-EM-stråle- og mikrobølge-EM-stråleutgangen fra henholdsvis RF-oppstillingen 102 og mikrobølge-oppstillingen 104. Særlig er kraftkontrolleren 1002 og den justerbare signaldemperen 1009 i stand til å kontrollere kraftnivået til strålingen som sendes ut. Videre kan kraftkontrolleren 1002 og den justerbare signaldemperen 1009 inkludere koblingskretser som er i 30 stand til å stille inn bølgeformen (f.eks. impulsbredde, impulssyklus, etc.) til strålingen som sendes ut. Mikroprosessoren 110 er programmert til å sende ut RF-kontrollsignalet CRF og mikrobølge-kontrollsignalet 35 CM på grunnlag av signalinformasjon fra RF- signaldetektoren 1006 og koblere for fremoverrettet og reflektert kraft 1012, 1014. RF-signaldetektoren 1006 sender ut et signal eller signaler SRF som viser spenningen og strømmen (og eventuelt fasen mellom spenningen og strømmen) NO/EP2648636 30 av RF-EM-strålingen på RF-kanalen. I denne utførelsesformen kan RF- og mikrobølgegeneratoren kontrolleres ved kun å måle faseinformasjon, som kan oppnås enten fra RF-kanalen (fra avsøkt strøm- og spenningsinformasjon) eller mikrobølgekanalen (fra avsøkt informasjon om fremoverrettet og reflektert 5 kraft). Kobleren for fremoverrettet kraft 1012 sender ut et signal S M1 som viser nivået av fremoverrettet kraft, og kobleren for reflektert kraft 1014 sender ut et signal SM2 som viser nivået av reflektert kraft. Signalene SRF, SM1, SM2 fra RFsignaldetektoren 1006 og koblerne for fremoverrettet og reflektert kraft 1012, 1014 kommuniseres til signalkondisjonerings- og generelle grensesnittkretser 10 108, hvor de tilpasses til en form som er egnet for passering til mikroprosessoren 110. Et brukergrensesnitt 112, f.eks. berøringsskjerm, tastatur, LED/LCD-display, folietastatur, fotkontakt eller lignende, kommuniserer med kontrolleren 106 for å 15 tilveiebringe informasjon om behandling til brukeren (f.eks. kirurg) og la ulike behandlingsaspekter (f.eks. mengden av energi som leveres til pasienten, eller profilen for energilevering) to bli valgt eller kontrollert manuelt, f.eks. via egnede brukerkommandoer. Anordningen kan betjenes ved hjelp av en konvensjonell fotkontakt 1016, som også er forbundet med kontrolleren 106. 20 RF- og mikrobølgesignalene produsert av henholdsvis RF-oppstillingen 102 og mikrobølge-oppstillingen 104 sendes inn i en signalkombinator 114, som fører RF- og mikrobølge-EM-strålingen separat eller samtidig langs en kabelsammenstilling 116 til sonden 118. I denne utførelsesformen omfatter 25 signalkombinatoren 114 en duplekser-diplekserenhet som lar energi på mikrobølge- og RF- frekvenser bli overført langs kabelsammenstilling 116 (f.eks. en koaksialkabel) til en sonde (eller applikator) 118, fra hvilken den leveres (f.eks. stråles) til det biologiske vevet til en pasient. I andre utførelsesformer kan signalkombinatoren 114 omfatte en bryterinnretning så som en relébryter 30 eller koaksialbryter som er i stand til å veksle signalet som forsynes til sonden 118, mellom RF- og mikrobølge-EM-strålingen. Bryterinnretningen kan ha en bryterhastighet som er egnet for hurtig veksling mellom RF- og mikrobølgen slik at de mottas i sonden 118 så og si samtidig. Eksempel på sonden 118 er drøftet nedenfor. 35 Signalkombinatoren 114 lar også reflektert energi, som returnerer fra sonden 118 langs kabelsammenstilling 116, passere inn i mikrobølge- og RF- NO/EP2648636 31 oppstillingen 102, 104, f.eks. for å bli detektert av detektorene inneholdt deri. Som forklart nedenfor, kan anordningen inkludere et lavpassfilter 146 på RFkanalen og et høypassfilter 166 på mikrobølgekanalen, slik at kun et reflektert RF-signal 5 kommer inn i RF-oppstillingen 102 og kun et reflektert mikrobølgesignal kommer inn i mikrobølge-oppstillingen 104. Til slutt inkluderer anordningen en kraftforsyningsenhet 1017 som mottar kraft fra en ekstern kilde 1018 (f.eks. nettkraft) og omformer den til DCkraftforsyningssignaler V1-V6 for komponentene i anordningen. Således mottar 10 brukergrensesnittet et kraftsignal V1, mikroprosessoren 110 mottar et kraftsignal V3,RF-oppstillingen 102 mottar et kraftsignal V 3, mikrobølge-oppstillingen mottar et kraftsignal V4, signalkondisjonerings- og de generelle grensesnittkretsene 108 mottar et kraftsignal V5, og overvåkningen 1015 mottar et kraftsignal V 6. 15 Fig. 2 er et systemdiagram av et elektrokirurgisk system 101 ifølge en annen utførelsesformen oppstillingens av 104 oppfinnelsen. RF-oppstillingens delkomponenter er illustrert, 102 og og mikrobølge- inkluderer i denne utførelsesformen inkluderer avstemmingselementer, som forklart nedenfor. Komponenter i felles fig 1. er gitt samme henvisningstall og er ikke beskrevet på 20 nytt. I denne utførelsesformen inkluderer systemet også en gassforsyning 120 (f.eks. en beholder med trykkluft eller inert gass, så som argon) som forsyner gass til en gasskontroller 122 (f.eks. én eller flere strømningsbrytere og/eller -ventiler) 25 som opererer på instrukser mottatt fra kontrolleren 106. Gasskontrolleren 122 er forbundet for å tillate selektiv levering av gass til sonden 118, hvori den kan anvendes i dannelsen av et ikke-termisk eller et termisk plasma, som beskrevet nedenfor. Gassforsyningssystemet som anvendes i den foreliggende oppfinnelsen, kan ligne gasskontrollsystemet beskrevet i WO 2009/060213. 30 Således kan sonden 118 ta inn RF-energi, mikrobølgeenergi og gass og avgi RFenergi for å kutte vev, mikrobølgeenergi med for å koagulere og/eller foreta ablasjon av vev, ikke-termisk plasma for å sterilisere vev, f.eks. for å drepe bakterier 35 som er resistente i naturlige åpninger eller forårsaket av fremmedlegemer innført i kroppen, dvs. metallinnlegg, og/eller termisk plasma for å kutte vev eller utføre overflatekoagulering, f.eks. for behandling av sår på vevets overflate. NO/EP2648636 32 Mikrokontroller 110 og signalkondisjonerings- og generelle grensenittkretser 108 kan også anvendes for å tilveiebringe kontrollsignaler til gasskontroller 122 for å kontrollere strømningshastigheten, gassblandingen og gassleveringsprofilen til 5 sonden 118 i samsvar med plasmaet som må genereres i sonden 118, dvs. kontrolleren 122 kan opprette gassleveringsbetingelsene avhengig av hvorvidt det ønskes et ikke-termisk plasma (f.eks. for å tilveiebringe en lokal returvei eller for å sterilisere vev) eller et termisk plasma (f.eks. for å kutte vev eller utføre vevsoverflateablasjon). For sterilisering og for å tilveiebringe den lokale 10 returen, kan en impuls med høyspent tilstand f.eks. 400 V topp i 1 ms, anvendes for å innlede plasmaet, etterfulgt av en mikrobølgeimpuls med 10 ms varighet med en impulssyklus på 10 % og en amplitude på 30 W. For termisk plasma kan impulssyklusen økes til 60 % og amplituden til 60 W. 15 RF-oppstillingen 102 omfatter en RF-signalgenerator 128 for generering av RFEM-stråling som har en første stabil fast frekvens, som i denne utførelsesformen er 500 kHz. RF-signalgeneratoren kan omfatte en oscillator, f.eks. en Clapposcillator eller lignende, som sender ut et RF-signal med lav spenning (kraft) på den første frekvensen. I en alternativ utførelsesform kan en separat oscillator 20 ikke værer nødvendig; RF-signalet kan produseres direkte fra en mikrokontroller i kontrolleren, siden kjente mikrokontrollerinnretninger er i stand til å sende ut analoge signaler opptil 300 kHz. Signalgeneratorens 128 utgangsstørrelse anvendes som et signal med lav kraft for å drive en RF-forsterker 130, som sender ut RF-EM-stråling ved spennings- og strømnivåer som er egnet for 25 kutting av vev. Kraften som sendes ut av RF-forsterkeren 130, kontrolleres av en kraftnivåkontroller- og -modulatorenhet 132, som kan omfatte en justerbar spenningskilde og en AV/PÅ-bryter, f.eks. variasjon i utgangstrinnets drainspenning som anvender én eller flere MOSFET-transistorer, dvs. én enkeltendet MOSFET, to MOSFET-er anordnet som en halvbro eller fire MOSFET-er anordnet 30 som en fullbro. Dersom den justerbare spenningskilden kan redusere spenningen sin til null raskt nok, dvs. på rundt 1 µs, kan AV/PÅ-bryteren utelates. Der AV/PÅ-bryteren benyttes, kan den ha form av en serieforbundet MOSFETtransistor. Utgangsstørrelsen fra oscillatoren 128 kan drive en bryterinnretning, f.eks. kraft-MOSFET eller lignende, til å anvende en pulsert inngangsstørrelse på 35 RF-forsterkeren 130. Utgangsstørrelsen fra RF-forsterkeren 130 mottas av en første måleenhet 134, NO/EP2648636 33 som er anordnet til stråleutgangsstørrelsen å måle strømmen produsert av og spenningen RF-forsterkeren 130. av RF-EM- Den første måleenheten 134 kan hente ut (f.eks. koble eller avsøke) signaler I RF1, VRF1 som tilsvarer (f.eks. er proporsjonale med) henholdsvis målt strøm og spenning. 5 Utgangssignalene IRF1, VRF1, mottas av første deteksjonsenhet 136, som kan være anordnet til å behandle og/eller kondisjonere utgangssignalene I RF1, VRF1 for å hente ut informasjon som viser om der relative størrelsen og, eventuelt, fasen. Denne informasjon sendes inn i kontrolleren 106 for anvendelse i kontrollen av driften av systemet 100. 10 Utgangsstørrelsen fra den første måleenheten 134 sendes inn i en RF-tuner 138, som har en justerbar reaktans tilstedeværende på RF-oppstillingen 102 for tilpasning av anordningens impedans med en last (f.eks. biologisk vev) som er tilstedeværende i sondens distale ende 118. RF-tunerens justerbare reaktans 15 utføres av et en justeringsmekanisme 140 for avstemmingsnettverk (f.eks. et sett brytere, en lineær eller trinnmotor, en PZT-innretning eller en magnetostriktiv (f.eks. Terfenol D-basert) aktuator eller lignende) som er under kontrollerens 106 kontroll. RF-tuneren 138 kan ha både en justerbar induktans og en justerbar kapasitans, som uavhengig kan reguleres av kontrolleren 106. Et 20 detaljert eksempel på dette arrangementet er drøftet nedenfor med henvisning til fig. 4. Utgangsstørrelsen fra RF-tuneren 138 mottas av en andre måleenhet 142, som er anordnet til å måle strømmen og spenningen av RF-EM-strålingen som sendes 25 ut, produsert av RF-tuneren 138. Den andre måleenheten 142 kan hente ut (f.eks. koble eller avsøke) signaler I RF2, VRF2 som tilsvarer (f.eks. porporsjonale med) henholdsvis målt strøm og spenning. Utgangssignalene IRF2, VRF2 mottas av den andre deteksjonsenheten 144, som kan være anordnet til å behandle og/eller 30 kondisjonere utgangssignalene IRF2, VRF2. Den resulterende informasjonen sendes inn i kontrolleren 106 for anvendelse i kontroll av anordningens 100 operasjon. Den første deteksjonsenheten 136 og andre deteksjonsenheten 144 kan hver ta form av en nullgjennomgangsdetektor eller en maksimum-/minimumdetektor, 35 som kan konfigureres til å detektere når spennings- og strømbølgeformene er i fase med hverandre (kapasitiv reaktans er lik i størrelse og motstående i tegn som induktiv reaktans) eller til å detektere toppspenning-/strømverdier, dvs. et NO/EP2648636 34 spenningsmaksimum og et strømminimum vier en last med høy impedans. Nullgjennomgangsdetektoren og maksimum-/minimumdetektorene kan være utført ved hjelp av analoge komponenter, dvs. operasjonsforsterkere, eller kan være utført i programvare. Kretser som produserer disse funksjonene på 5 grunnlag av operasjonsforsterkere, er kjent for fagmannen med erfaring innen analog kretsutforming. En spenning-/strømdetektor kan anvendes før og etter RF-tuneren 138 for å kvantifisere kraftnivået ved inngangen til tuneren og ved utgangen fra tuneren 10 for å sørge for at kraft ikke går tapt i selve avstemmingsnettverket, dvs. på grunn av ikke-ideelle induktorer og kondensatorer (beheftet med tap) i avstemmingsnettverket. Spennings- og strømmålingene kan kun detekteres ved utgangen, siden ingen reflektert spenning/strøm vil bli detektert på tunerens inngangsside når all kildeenergien er levert til vevlasten. 15 I tilfellet hvor RF-forsterkeren 130 omfatter av to transistorer forbundet i en halvbrokonfigurasjon eller fire transistorer forbundet i en fullbrokonfigurasjon, kan det være ønskelig å måle spenningen over og strømmen som strømmer gjennom transistorene, dvs. før avstemmingsnettverket, og anvende denne 20 informasjonen for å kontrollere svitsjingen av transistorene for å sikre optimal operasjon, dvs. for å oppnå nullspenning- eller nullstrømgjennomgang dvs. der krafttapet i innretningen teoretisk er null. I dette arrangementet kan kontrolleren 106 anvendes for å avgjøre nå krafttransistorerne i RF-forsterkeren 130 skal slås på eller slås av, på grunnlag av den detekterte spennings- og 25 strøminformasjonen. For RF-stadiet finnes impedansen ved å dividere spenningen med strømmen og måle faseforskjellen mellom de to slik at den komplekse impedansen kan hentes ut. Alternativt kan faseinformasjonen alene anvendes for å kontrollere systemet, 30 dvs. justere verdien av 'C' eller 'L' når et faseforsprang / en faseforskyvning detekteres. En høy spenningsverdi og en lav strømverdi indikerer en høy impedansverdi, og omvendt viser en lav spenningsverdi og en høy strømverdi den lave impedansverdien. 35 I en praktisk implementering vil verdiene av spenning, strøm og/eller fasevinkel mellom de to først bli målt, og deretter vil det bli gjort en justering av enten kapasitans (C)- eller induktans (L)-verdien i RF-tuneren 138 for å opprette en NO/EP2648636 35 endring i størrelse av spenningen/strømmen og fasen. Dersom fasevinkelen økes, så kan det samme elementet justeres tilbake til den opprinnelige posisjonen (L- eller C-verdien) og deretter beveges i motstående retning (høyere eller lavere L eller C), eller det kan være foretrukket å gå tilbake til 5 startposisjonen og deretter variere den andre komponentens verdi (L eller C) i nettverket. Denne avstemmingsprosessen er gjentagende. Alternativt kan oppslagstabeller anvendes, hvorved det gjøres fysiske justeringer av verdiene av L eller C eller både L og C på grunnlag av de målte verdiene av 10 spenning, strøm og/eller fasevinkel. Kontrollsignalene til elektromekaniske aktuatorer, halvlederbrytere, DC-formagnetiseringer på magnetiske materialer osv. vil variere L- og/eller C-verdiene i avstemmingsnettverket, og disse signalene tilveiebringes av kontroller 106. 15 For serie- eller parallellresonankretser er spenningen og strømmen i fase, dvs. fasevinkelen mellom de to er null, og størrelsen av systemets kapasitive reaktans (inkludert leveringskabelen 116, applikatoren 118 og vevet) er den samme som størrelsen av den induktive reaktansen (som vil inkludere leveringskabelen 116 og applikatoren 118) og de to er 90° ute av fase. Når 20 fasevinkelen er null er således resonanstilstanden oppnådd, og den maksimale verdien av spenning eller strøm som kan nås av kretskomponentene i den bestemte konfigurasjonen som anvendes (iberegnet magnetiske, dielektriske og resistive tap i nettverket), vil bli levert til vevet. Kretsen som anvendes for å detektere faseforskjellen mellom spenningen og strømmen, kan være en enkel 25 eksklusiv OR (EXOR)-portbasert fasedetektor med passende spenning-/strømskalering/-begrensning brukt for å klemme signalamplituden som kommer inn i detektoren, dvs. dersom dette er en TTL-innretning, skal amplituden ikke overstige 5 V. 30 Utgangsstørrelsen fra den andre måleenheten 142 sendes inn i et lavpassfilter 146, som opererer for kun å overføre RF-energi derigjennom, og sørker derfor for at kun RF-EM-stråling overføres mot sonden fra RF-signalgeneratoren, og hindrer eventuell mikrobølge-EM-stråling som kan reflekteres fra sonden eller overføres gjennom signalkombinatoren (f.eks. duplekser-diplekserenhet) 114 til 35 RF-inngangsporten, i å nå komponentene på RF-oppstillingen 102, dvs. forårsake skade på utgangstrinnet. NO/EP2648636 36 Mikrobølge-oppstillingen 104 inkluderer en mikrobølgefrekvenskilde 148 (f.eks. mikrobølgesignalgenerator) som anvendes for å generere et signal med lav kraft på en andre frekvens som er høyere enn (f.eks. minst én størrelsesorden høyere 5 enn, foretrukket to, tre eller flere størrelsesordener høyere enn) den første frekvensen (f.eks. 5,8 GHz). Frekvenskilden 148 kan være en spenningskontrollert oscillator (VCO), dielektriske resonatoroscillatorer (DRO), Gunn-diodeoscillatorer eller lignende. Frekvenskildens 148 utgangsstørrelse mottas av en kraftnivåkontroller- og modulatorenhet 150. Kraftnivåkontroller- og 10 -modulatorenheten 150 kan inkludere en moduleringsbryter anordnet til å sette mikrobølgekanalen i stand til å bli betjent i en pulsert modus, og en kraftkontrolldemper anordnet til å la brukeren kontrollere kraftnivået som leveres til vevet. 15 Kraftnivåkontroller- og -modulatorenhetens 150 utgangsstørrelse mottas av en forsterker og beskyttelsesenhet 152 anordnet for å forsterke kraft av signalet med lav kraft til et nivå som er egnet for å lukke, koagulere eller foreta ablasjon av biologisk vev. Forsterkeren og beskyttelsesenheten 152 kan inkludere en driverforsterker for å forsterke utgangssignalnivået produsert av frekvenskilden, 20 og en kraftforsterker for å forsterke signalet produsert av driverforsterkeren til et nivå som er egnet for å forårsake lukking eller koagulering eller ablasjon av vev. For å beskytte forsterkerne og kilden fra høye nivåer av reflektert mikrobølgeenergi, kan utgangen fra kraftforsterkeren være forbundet med en mikrobølgesirkulator. 25 klokken, følgelig vil Sirkulatoren eventuell lar mikrobølgekraft reflektert kraft som kun strømme kommer med tilbake til kraftforsterkeren, bli absorbert av kraftdumplast dersom sirkulatoren er en treportsinnretning, hvor den første porten tar inn kraften som sendes ut fra forsterkeren. Den kabelsammenstilling 30 andre og porten sonde sender denne kraften ut og mottar kraft tilbake og inn i fra sonden en og kabelsammenstillingen når sonden er feiltilpasset til vevets impedans. Den tredje porten er forbundet med en kraftlast som er i stand til å absorbere den reflekterte kraften, og er svært godt tilpasset til sirkulatorens impedans. Den tilpassede lastens impedans er foretrukket lik systemets impedans dvs. 50 + j0 Ω. En retningskobler kan være forbundet mellom sirkulatorens tredje port og 35 inngangen til den tilpassede lasten for å tillate avsøking av den reflekterte kraften. NO/EP2648636 37 Forsterkerens og beskyttelsesenhetens 152 utgangsstørrelse sendes inn i en første kraftkoblingsenhet 154, som kan omfatte en fremover-retningskobler og reflektert 5 retningskobler til å avsøke den fremoverrettede og reflekterte mikrobølgeenergien på mikrobølgekanalen. De avsøkte nivåene av fremoverrettet og deteksjonsenhet kraftnivåene reflektert 156 for detekteres, heterodyne/homodyne 10 anordnet kraft sendes fremoverrettet f.eks. detektorer, og ved hjelp for å henholdsvis reflektert av til kraft en , første i hvilken diodedetektorer avsøke en porsjon eller av den fremoverrettede og reflekterte kraften og gjøre det mulig å hente ut informasjon om størrelse eller størrelse og fase eller kun fase fra det avsøkte signalet. Signalene som produseres av den første kraftdeteksjonsenheten 156, sendes inn i kontrolleren 106 for å la nivåer og/eller fase av fremoverrettet og reflektert kraft bli anvendt for å beregne nettokraften som leveres til vevet, og for å 15 bestemme de nødvendige inngangssignalene som går inn i kraftnivåkontrolleren og -modulatoren 150 for å sørge for at den faktisk leverte kraften eller energien er lik den etterspurte kraften eller energien. Denne utførelsesformen anvender et dynamisk impedanstilpasningssystem for å 20 la mikrobølgeenergien utviklet av forsterkeren og beskyttelsesenheten 152 bli tilpasset, med hensyn til impedans, med lasten som presenteres for sondens 118 distale ende, oppfinnelsen som er representerer ikke begrenset det til biologiske vevets anvendelsen av tilstand. en Denne automatisk avstemmingsmekanisme for leveringssystemet for mikrobølgekraft, dvs. sondens 25 distale ende (stråleren) kan være tilpasset til én bestemt biologisk vevstype/tilstand på operasjonsfrekvensen, eller sondens impedans kan justeres mekanisk, dvs. ved en mekanisme inkludert i håndstykket for å tilveiebringe et nivå av tilpasning mellom sondens impedans og impedansen til vevet i kontakt med sonden. Den første kraftkoblingsenhetens 154 utgangsstørrelse mottas av 30 et avstemmingsnettverk 158, som har en justerbar impedans på mikrobølgeoppstillingen 104 som bestemmes av statusen til en justeringsmekanisme 160 for avstemmingsnettverk under kontroll av kontroller 106, på grunnlag av informasjon samlet inn fra første kraftdeteksjonsenhet 156 og en andre kraftdeteksjonsenhet 164. 35 Avstemmingsnettverkets 158 utgangsstørrelse sendes inn i en andre kraftkoblingsenhet 162, som kan konfigureres på en lignende måte som den NO/EP2648636 38 første kraftkoblingsenheten 154 for å avsøke fremoverrettede og reflekterte kraftnivåer fra mikrobølge-oppstillingen 104 og sende dem henholdsvis til en andre deteksjonsenhet for fremoverrettet og reflektert kraft 164, som sender de detekterte kraftnivåene og/eller faseinformasjonen videre til kontrolleren 106. 5 Informasjonen som gjøres tilgjengelig av den første og andre kraft deteksjonsenheten, 156, 164 kan sammenlignes for å bestemme de nødvendige justeringene på avstemmingsnettverket 158 for å la kraftkilden bli impedanstilpasset til vevlasten. 10 Utgangsstørrelsen fra den andre kraftkoblingsenheten 162 sendes inn i et høypassfilter 166, som opererer for kun å overføre mikrobølgeenergi derigjennom, og sørger derfor for at kun mikrobølge-EM-stråling overføres mot sonden fra mikrobølgesignalgeneratoren, og hindrer eventuell RF-EM-stråling 15 som kan reflekteres fra sonden, i å nå komponentene på mikrobølgeoppstillingen 104. Høypassfilteret kan være en resiprok innretning, noe som gjør det i stand til å la signaler passere i begge retninger. Mer detaljerte eksempel på mikrobølgekanalen er drøftet nedenfor med 20 henvisning til fig. 7 til 9. I anvendelse opererer kontrolleren 106 for å kontrollere kapasitans- og induktansverdiene til RF-tunerens 138 avstemmingselement under tilførselen av RF-energi, og avstemmingsnettverkets 158 fordelte avstemmingselementer 25 under tilførselen av mikrobølgeenergi, for å tilpasse de respektive kanalenes impedans til lasten i sondens 118 distale ende. I praksis kan avstemmingselementene være henholdsvis variable kapasitanser/induktanser (konsentrerte elementer) og variable stubber / mikrostrip-transmisjonslinjer eller kraft-PIN 30 / varaktordioder (fordelte elementer). RF-energien og mikrobølgeenergien kan overføres samtidig, så samtidig tilpasning kan utføres av kontrolleren 106. Lavpass- og høypassfilteret sikrer at de returnerte signalene som anvendes til avstemming, kun inneholder energi på den bestemte kildens frekvens. Impedanstilpasning viser i denne sammenheng til maksimering av energioverføringen til vev (gjennom ledning av RF-energi og stråling av 35 mikrobølgeenergi) ved kompleks konjugert tilpasning av kilden (dvs. anordningen) til vevlasten. Det kan noteres at mikrobølgekilden kan levere energi ved stråling og ledning, men returveien er begrenset til NO/EP2648636 39 mikrobølgestrømmene. RF- og mikrobølgeenergi kan måtte leveres samtidig når mikrobølgeenergien anvendes til å skape et plasma for å opprette en foretrukket returvei for strømming av RF-strømmer. I dette tilfellet kan RF-energien anvendes til å kutte vev. Det kan også være ønskelig å levere RF- og 5 mikrobølgeenergi samtidig til vevet for å oppnå forsterkede vevseffekter, dvs. RF-energien kan moduleres med mikrobølgeenergien for å forårsake samtidig koagulering og kutting, eller mikrobølgefeltet for å bistå med kutting gjennom fettvev eller for å overta kutting når vev blir brent. 10 Det kan være foretrukket for oscillator 128 og 148 å være faselåst til en stabil temperaturkompensert krystallreferansekilde, for at energi på RF- og mikrobølgefrekvens skal være på en fast frekvens. I tilfellet med RF-oscillator 128 kan signalet kan produseres av mikrokontroller 106, som vil bli henvist til en stabil kildeoscillator for tidsstyring, dvs. temperaturkompensert krystalloscillator 15 eller lignende. Gasskontrolleren 122 opererer for å kontrollere gasstrømmen inn i gassforsyningsrør 124, som forbinder gassforsyningen 120 med sonden 118. I sondens distale ende har gassforsyningsrøret 124 et utgangsarrangement 126 20 for å skape en linje av gasstrøm i området til sondens 118 distale ende. Gasstrømlinjens posisjon er anordnet til å sammenfalle med et høyspent elektrisk felt opprettet ved hjelp av RF-energien eller mikrobølgeenergien eller en kombinasjon av begge. Det høyspente elektriske feltet, som kun kan være tilstedeværende i kort tid, f.eks. en impuls på 10 ms eller mindre, kan virke for å 25 tenne plasma fra gasstrømlinjen. Etter at det er tent kan plasmaet opprettholdes av mikrobølge-EM-strålingen fra anordningen, f.eks. ved å tilpasse mikrobølgeoppstillingens 104 impedans til plasmaet og derved effektivt koble mikrobølgeenergien. Tilpasningen kan oppnås dynamisk, f.eks. ved hjelp av en impedansregulator i mikrobølge-oppstillingen 104 eller den kan være arrangert 30 på forhånd, f.eks. ved å gjøre impedansen til applikator 118 vel tilpasset til impedansen av mikrobølge-oppstillingen 104 når ledende gass eller plasma er tilstedeværende deri. Den høyspente tenningen kan produseres ved hjelp en energikilde med lavere frekvens, dvs. RF-kilden som kjører på 500 kHz. 35 Det elektriske feltet som produseres av mikrobølgekraftgeneratoren, kan være tilstrekkelig til å tenne og opprettholde plasma og derfor trenger ikke RF-kilden eller mikrobølge-impedansregulatoren være nødt til å skape og opprettholde NO/EP2648636 40 plasmaet som er nødvendig for å produsere den foretrukne returveien for RFstrømmen. For eksempel kan 80 W mikrobølgekraft på 5,8 GHz anvendes for å tenne plasma, og 20 W kraft på 5,8 GHz kan anvendes for å opprettholde plasmaet etter at det er tent. De små konfigurasjonene assosiert med sondene 5 som anvendes i denne søknaden, innebærer at høye E-felter er tilstedeværende, dvs. avstanden mellom de to elektrodene kan være mindre enn 1,5 mm. I dette tilfellet kan RF-energien anvendes til å kutte vev, og impedansenregulatoren kan anvendes for å sørge for at mikrobølgeenergien som er i kontakt med vev, er godt tilpasset vevets impedans, for å sørge for at maksimal energioverføring 10 oppnås, og at energien som leveres fra applikatorens strålestykke kan kvantifiseres godt, dvs. iberegnet innføringstapet ved leveringskabelen og applikatoren, kan en brukers etterspørsel på 10 W i 10 sekunder for å levere 100 J energi til målvevet oppnås med en høy grad av pålitelighet, selv når vevets impedans endrer seg under koagulerings- eller ablasjonsprosessen. 15 I én utførelsesform kan sonden 118 omfatte en planar topolet antennekonstruksjon eller parallellplate-transmisjonslinje omfattende to ledende lag som er romlig separert fra hverandre i en retning som er normal til planet av konstruksjonen. I anvendelse er de ledende lagene parallelle med hverandre. De 20 ledende lagene omfatte en første (aktiv) elektrode som er forbundet med den indre lederen av en koaksial tilførselslinje 116, og en andre (retur) elektrode som er forbundet med den koaksiale tilførselslinjens 116 ytre leder. En kant av hver elektrode er eksponert i sondens distale ende, og danner derved , i anvendelse, et par parallelle ledende linjer separert fra hverandre. Separasjonen 25 kan være liten, f.eks. 2 mm eller mindre. I én bestemt utførelsesform av en parallelplate-transmisjonslinje er den aktive platens bredde 2,0 mm, den aktive platens lengde er 12,7 mm, returplatens bredde er 2,2 mm, returplatens lengde er 13,2 mm, og tykkelsen av substratmaterialet som separerer de to platene, er 0,6 mm. I en annen utførelsesformen kan bredden være 1,3 mm, lengden 30 5 mm, og avstanden mellom de to platene kan være 0,3 mm. Substratmaterialet er Z-kuttet kvarts, med en relativ permittivitet på 4,0, og hver av platene er produsert ved å avsette et lag av kobber, etterfulgt av lag av gull. Tykkelsen av metalliseringslag er mellom 3 µm og 5 µm. Laget av gull beskytter kobberet fra oksidering og er også et materiale som kan anvendes i kroppen. Platene kan 35 også være enkeltlag av kun gull eller sølv. Det dielektriske materialet som separerer de to elektrodene kan også være NO/EP2648636 41 eksponert i sondens 118 distale ende. Uttaksarrangementet 126 kan omfatte et svært lite rør plassert i én ende av de eksponerte elektrodekantene. Røret kan være integrert i sonden 118, f.eks. være inneholdt i det dielektriske materialet. 5 I en annen utførelsesformen kan elektrodene strekke seg utover det dielektriske materialet og avgrense et hulrom i sondens distale ende. Hulrommet kan være lukket, f.eks. separert fra vevlasten, ved et lokk (f.eks. et kvartsvindu) montert mellom elektrodenes distale kanter. Plasmaet kan dannes i hulrommet, hvorved det er delvis (i fravær av lokket) eller helt (der lokket er tilstedeværende) 10 omsluttet inni antennekonstruksjonen. Dette kan sikre at plasma opprettholdes i all vevsomgivelser; dvs. det påvirkes ikke av vått vev, og termisk og ikketermisk plasma kan avgis for henholdsvis overflatekoagulering og sterilisering av åpninger. 15 Fig. 3 viser komponenter av et eksempel på en RF-kanal som kan anvendes i utførelsesformene drøftet ovenfor. I dette eksempelet anvendes en impulskilde 170 anvendes som primæroscillator. Impulsoscillatoren er anordnet til å generere en pulsert (f.eks. kvadratbølge) utgangsstørrelse som har en stabil (f.eks. fast) frekvens i området 10 KHz til 100 MHz og en impulssyklus på 20 mindre enn 1 % til større enn 90 %. Den pulserte utgangsstørrelsen til å slå AV/PÅ en kraft-MOSFET 172, hvis operasjonsstatus bestemmer hvorvidt strøm strømmer gjennom en primærspole 174 av en omformer 175 eller ei. Størrelsen av bussen eller forsyningsspenningen VDD kan være justerbar (f.eks. av anordningens kontroller) for å kontrollere størrelsen av spenningen av det 25 utgående RF-energi- eller målesignalet. Justering av VDD og/eller impulskildens 170 impulssyklus kan tilveiebringe et egnet middel for kontroll av RF-kraftnivået produsert av generatoren. Det kan hende at pulskildens 170 utgangsstørrelse ikke er tilstrekkelig til å drive 30 kraft-MOSFET-en 172, så en portdriver 176 kan være forbundet for å forsterke pulskildens utgangsspenning, og for å tilveiebringe tilstrekkelig strøm til å lade/utlade kraft-MOSFET-ens 172 inngangskapasitans for å sette innretningen i stand til å bli slått PÅ og AV på en effektiv måte, dvs. strømmen, I, tilgjengelig fra MOSFET-driveren, og innretningens inngangskapasitans, C, forbindes ved 35 hjelp av følgende ligning: I = C dvgs/dt, hvor dvgs er portkildespenningen som kreves for å sette innretningen AV/PÅ, og dt er tiden for å skru innretningen AV/PÅ-(stignings-/falltid + skru på/av-forsinkelse). Det enkeltendede MOSFET- NO/EP2648636 42 arrangementet kan erstattes med et halvbro-arrangement omfattende to serieforbundne transistorer eller et fullbro-arrangement omfattende fire transistorer forbundet i en "H"-konfigurasjon. Disse konfigurasjonene er kjent for en RF-ingeniør med erfaring innen feltet utforming av kraftforsyning med 5 svitsjmodus. Omformerens 175 sekundærspole 178 er forbundet via en RF-tuner 180 mellom den indre lederen 184 og ytre lederen 186 av et koaksialt transmisjonsmedium 182, som er skildret i fig. 3, ved hjelp av representative reaktive komponenter. 10 Erstatningskretsen med konsentrerte elementer ifølge denne oppstillingen er en serieinduktans og en shunt (parallell)-kapasitans. I dette eksempelet fyller RFtuneren 180 to funksjoner: filtrering av sekundærspolens 178 pulserte utgangsstørrelse for å hente ut et sinusoidalt RF-signal (grunnfrekvensen) for føring til sonden 188, og tilveiebringelse av en reaktans som virker for å tilpasse 15 anordningens impedans til vevlasten 190. For enkelthets skyld er RF-tuneren 180 i fig. 3 vist som omfattende en variabel induktans 192 i serie med sekundærspolen 178, og en variabel kapasitans 194 forbundet i parallell (shunt) over generatorens utgang. Dette arrangementet kan endres til en variabel seriekapasitans etterfulgt av en variabel shuntinduktans. Det kan være 20 foretrukket å anvend ett avstemmingselement med fast verdi (L eller C) og ett variabelt avstemmingselement avstemmingselementer. Det (C eller kan L) være snarere enn foretrukket to å variable plassere shuntavstemmingselementet foran (eller før) serieavstemmingselementet. Det kan være foretrukket å anvende ytterligere avstemmingselementer i nettverket, 25 dvs. en shuntforbundet kondensator etterfulgt av en serieforbundet inductor etterfulgt av en andre shuntforbundet kondensator. Induktorene og kondensatorene kan også gjensidig byttes. Det kan være foretrukket å erstatte avstemmingsnettverket med en enkelt shuntkondensator forbundet over utgangsomformeren som anvendes til å justere fasevinkelen mellom spenningen 30 og strømmen for å tilveiebringe kraftfaktorkorreksjon. Applikatoren 188 kan være en parallellplatekondensator (eller parallellplatetransmisjonslinje for mikrobølgefrekvensanalyse) omfattende to metallplater (aktiv og retur) separert av et lag dielektrisk materiale, f.eks. kvarts eller 35 keramikk, hvor hvert av metallagene er 4 µm kobber etterfulgt av 2 µm gull, og platedimensjonene er 2 mm × 12 mm. NO/EP2648636 43 Fig. 4 viser en mer detaljert versjon av RF-kanalen illustrert i fig. 3, i hvilken komponentene som utfører funksjonene til RF-tuneren beskrevet ovenfor, er vist. Komponenter som har samme funksjon som i fig 3., er gitt samme 5 henvisningstall og er ikke beskrevet på nytt. I fig. 4 er omformerens sekundærspole forbundet med et lavpassfilter 196 som henter ut det sinusoidal grunnsignalet fra den pulserte RF-utgangsstørrelsen. Lavpassfilterets 196 utgangsstørrelse sendes inn i en variabel kondensator 198 10 som er serieforbundet i med omformerens 175 sekundærspole. I dette eksempelet omfatter den variable kondensatoren 198 en flerhet (fire i dette tilfellet) kondensatorer 201 som kan svitsjes selvstendig inn i eller ut av kanalen. Hver kondensator 201 har en forbikoblingsbryter 202 som kan anvendes for å svitsje ut den respektive kondensatoren når den lukkes ved å kortslutte platene 15 sammen. Forbikoblingsbryterne 202 betjenes av respektive kontrollsignaler C 1C4 produsert av kontroller 106. Kondensatorene 201 kan ha ulike kapasitanser, f.eks. anordnet i en binær sekvens på 1×, 2×, 4× og 8× en grunnkapasitans. På lignende måte er en variabel induktor 204 parallell (shunt)-forbundet med av 20 omformerens 175 sekundærspole i kondensatorkjedens 201 distale ende. I dette eksempelet omfatter den variable induktoren 204 en flerhet (fire i dette tilfellet) induktorer 206 som kan svitsjes selvstendig inn i eller ut av kanalen. Hver induktor 206 har en forbikoblingsbryter 208 assosiert med den for at starten og avslutningen av hvilke som helst av viklingene 206 skal kunne kortsluttes 25 sammen eller forbikobles. Forbikoblingsbryterne 208 betjenes av respektive kontrollsignaler C5-C8 fra kontrolleren 106. Induktorene 208 kan ha ulike induktanser, f.eks. anordnet i en binær sekvens på 1×, 2×, 4× og 8× en grunninduktans for å tilveiebringe en så stor variasjon som mulig i mulige lastimpedanser som systemet kan tilpasses med, dvs. dekke så mye av Smith- 30 diagrammet som mulig. Fig. 5 viser en alternativ implementering av en variabel induktor 207. Her er en elektromagnetisk trådspole 209 viklet rundt en stang av magnetisk materiale 211 for å danne induktoren for den avstemte kretsen. Den variable induktoren 35 207 opererer mekanisk ved å variere avstanden stangen 211 er satt inn i spolen 209. Stangens magnetiske materiale har en høy relativ permeabilitet (fluksmultiplikator) for å muliggjøre en liten bevegelse av stangen 211 for å NO/EP2648636 44 fremkalle en merkbar endring i spolens 209 induktans. Stangen 211 kan beveges bakover og fremover langs aksen sin, under kontroll av et par elektromagneter eller en enkelt elektromagnet og en kontrollkrets som gjør at strøm kan drives i begge retninger langs viklingen. Alternativt kan en 5 aktuator basert på magnetostriktivt eller piezoelektrisk (PZT) materiale, anvendes til å bevege staven. I fig. 5, brukes en formagnetiseringsstrøm (I) på stangen DC (eller lavfrekvent) strømkilde 213. Strømmen oppretter en magnetisk feltstyrke (H), hvor H = 10 antallet vindinger (N) × strøm (I) dividert med elektromagnetens eller viklingens lengde (ℓ)), som virker for å endre verdien av relativ permeabilitet eller magnetisering for å fremkalle en endring i induktans (L). Dette arrangementet antar at magnetisering (M) er porporsjonal med relativ permeabilitet, som er en funksjon av H, og at magnetiseringskurven er ikke-lineær, dvs. "S"-formet, 15 således er L = f(H) eller L = f(I). I fig. 5 anvendes en induktor 215 for å sperre RF-signalet med høyere frekvens fra å komme inn i strømkilde 213. Blokkeringsinduktorens 215 induktans mye større enn avstemmingsinduktorens 211, som produserer høy nok induktiv 20 reaktans til å sperre RF-signalet. En DC-sperrekondensator 217 er serieforbundet med utgangen av avstemmingskretsen for å sørge for at DCstrøm produsert av strømkilde 213 ikke kan strømme langs kabelsammenstilling, gjennom applikator og inn i pasienten. Det magnetiske materialet 209 plassert inni avstemmingsspolen 211 skal ha lavt tap på operasjonsfrekvensen, dvs. 25 jernstøv eller ferritt kan anvendes, og kan fremvise en ikke- lineær magnetiseringsrespons på brukt felt for at induktansen skal kunne justeres ved hjelp av dette arrangement. DC- eller det lavfrekvente formagnetiseringsfeltet vil stille inn operasjonspunktet for RF-signalet. 30 Fig. 6 viser en ytterligere utførelsesform av en variabel induktor 219 som kan anvendes i RF-avstemmingskretsen. Dette arrangementet ligner fig. 5 bortsett fra at staven 209 av magnetisk materiale er erstattet med en ringkjerne 221, og en separat induktiv vikling 223 anvendes for å bruke DC-feltet eller det lavfrekente 35 AC-feltet på materialet for å endre magnetiseringen eller arbeidspunktet for å fremkalle en variasjon i verdien av avstemmingsinduktans, som anvendes for å avstemme kretsen eller for å utføre tilpasningsfunksjonen. NO/EP2648636 45 Tilbake til fig. 4, kan posisjonen til den variable kondensatoren 198 og variable induktoren 204 reverseres. Oppfinnelsen kan også virke med en blanding induktorer 5 og kondensatorer forbundet både parallelt og i serie med omformerens sekundærspole, så lenge seriereaktansen og parallelreaktansen kan justeres selvstendig. I noen utførelsesformer kan det være ønskelig å forsterke RF-signalet som sendes ut fra omformerens sekundærspole, ytterligere. En eller flere ytterligere 10 omformerkretser kan være tilveiebrakt for dette. Alternativt eller i tillegg kan en kraftforsterker, f.eks. en mottaktsforsterker, halvbro, fullbro eller lignende, være tilveiebrakt mellom sekundærspolen og den justerbare reaktansen (variabel induktans eller kapasitans). 15 Fig. 4 viser også skjematisk ett eksempel på hvordan RG-signalets spenning og strøm kan måles. En deteksjonsomformer (eller strømomformer) 210 kan ha en primærspole serieforbundet med sekundærspolen av omformeren 175 (dvs. på selve RF-kanalen). Spenningsomformer 210 kan også være forbundet på primærsiden av overføring 175. En sekundærspole deteksjonsomformeren kan 20 være forbundet med jord slik at strøm i primærspolen (på RF-kanalen) eksiterer et signal i sekundærspolen. Dette er kjent som en strømomformer (CT), der primærviklingen normalt er en enkelt vinding for å minimere CT-ens effekt på hovedkretsens ytelse, dvs. den vil kun innføre en liten induktans, som vil kunne resoneres ut ved hjelp av en egnet kapasitansverdi forbundet over den (ved 25 behov). En lastmotstand er også normalt forbundet over CT-ens sekundærvikling, slik at det kan hentes ut et spenningsnivå som er proporsjonalt med strømmen som strømmer i kretsen. Det eksiterte signalets spenning V A (som er porporsjonal med strømmen i primærspolen av strømomformer 210) kommuniseres til kontrolleren 106 etter kondisjonering (i dette tilfellet ved hjelp 30 av en bufferforsterker 212 og spenningsbegrensende Zener-diode 214). Spenningen kan måles ved hjelp av en reaktiv spenningsdeler 220 (implementert ved hjelp av kondensatorer 216, 218 i dette eksempelet) parallelforbundet i med omformerens 175 sekundærspole. Spenningen VB som er koblet fra spenningsdeleren, kommuniseres til kontrolleren 106 etter kondisjonering (i 35 dette tilfellet ved hjelp av en buffer 222 og spenningsbegrensende Zener-diode 224). Ytterligere kondisjonering, f.eks. filtrering og korrigering, kan brukes på hver av spenningene VA, VB før de sendes inn i kontrolleren. NO/EP2648636 46 I en annen utførelsesformen kan spenningsdeleren 220 være inkorporert i den parallelle justerbare reaktansen 204, dvs. selv om den totale parallelle reaktansen kan være justerbar, kan ett eller to faste elementer være inkludert 5 for å tilveiebringe målesignalet som anvendes for å kontrollere systemet. En ytterligere utførelsesform av spenningsdeler 220 er to serieforbundne resistorer, hvor verdiene er valgt å være høye, dvs. større enn 10 kΩ, for å minimere belastning på kretsen. Resistorene skal også være ikke-induktive på operasjonsfrekvensen, f.eks. kan metallfilmresistorer være den mest egnede 10 kandidaten. I enda en annen utførelsesform kan spenningen også måles ved å tappe av en vikling fra utgangsomformeren 175 på primær- eller sekundærsiden eller ved å sette inn en ytterligere serieinduktans. Denne spenningen kan trenge filtrering og klemming før de sendes inn i mikrokontrolleren eller grensesnittkortet. 15 Et beskyttende lavpassfilter 226 kan være forbundet mellom den justerbare reaktansen og sonden for å hindre reflekterte mikrobølgesignaler i å komme inn i RF-kanalen, noe som ellers kan forårsake skade på utgangstransistorene eller resultere i at kretsen bryter ut i svingninger på en frekvens som er forskjellig fra 20 den ønskede operasjonsfrekvensen. Filteret kan også fjerne energi som er tilstedeværende på uønskede frekvenser rundt RF- eller mikrobølgeområdet av arbeidsfrekvenser. Fig. 7 viser en skjematisk tegning av mikrobølgekanalens komponenter. 25 Mikrobølgekilden 228 sender ut en mikrobølgesignal som har en stabil (f.eks. fast) frekvens. Utgangsstørrelsen fra mikrobølgekilden 228 sendes inn i en variabel demper 230, som kontrollerer utgangsstørrelsens størrelse på grunnlag av et kontrollsignal C9 fra kontrolleren (ikke vist). Utgangsstørrelsen fra den variable demperen 230 sendes inn i en bryterenhet 232, som modulerer 30 utgangsstørrelsen på grunnlag av et kontrollsignal C10 fra kontrolleren. I praksis vil enhet 230 og 232 kunne kombineres til én enkelt enhet ved hjelp av en variabel demper med en responstid (tid før endring av signaldemping ved mottak av det nye digitale inngangssignalene) som er rask nok til å la innretningen virke som en modulator eller for å la systemet operere i pulsert 35 modus, dvs. dersom demperens responstid er 100 ns og systemet skal betjenes i pulsert modus, hvor impulsbredden må være 5 ms og av-tiden mellom impulser er 20 ms, så kan denne innretning kan ganske lett anvendes for å tjene to NO/EP2648636 47 formål. Bryterenhetens 232 utgangsstørrelse mottas av en kraftforsterker 234, som forsterker mikrobølgesignalet til et kraftnivå som er egnet for å fremkalle en nyttig terapeutisk effekt. Utgangsstørrelsen fra kraftforsterkeren 234 sendes inn i den første porten av en sirkulator 236. Sirkulatoren 236 isolerer forsterkeren 5 fra reflekterte signaler som beveger seg tilbake fra sonden. Ethvert reflektert signal som mottas tilbake ved sirkulatorens andre port, rettes ut av den tredje porten til en kraftdumplast 238. Fremover signalet fra forsterkeren sendes ut fra sirkulatorens andre port, som er 10 forbundet med en fremover-retningskobler 240, som kobler en porsjon av det fremoverrettede signalet inn i en detektor 242. Detektorens 242 utgangsstørrelse er forbundet med kontrolleren. Fremover-retningskoblerens 240 utgangsstørrelse sendes inn i en bakover-retningskobler 244, som kobler en porsjon av ethvert reflektert signal inn i en detektor 246. Detektorens 246 15 utgangsstørrelse er forbundet med kontrolleren. Bakover-retningskoblerens 244 utgangsstørrelse sendes inn i et mikrobølgeavstemmingsnettverk 248 som har en justerbar impedans. Avstemmingsnettverkets 248 utgangsstørrelse sendes inn i en fremover-retningskobler 250 og bakover-retningskobler 252 for å koble en porsjon av det fremoverrettede og reflekterte signalet henholdsvis inn i 20 detektor 254, 256 på en lignende måte som fremover- og bakover- retningskoblerene 240, 244. Detektorenes 254, 256 utgangsstørrelser forbindes med kontrolleren. Denne oppfinnelsen er ikke begrenset til anvendelsen av diodedetektorer, dvs. log-størrelsedetektorer, homodyne fase- og størrelsedetektorer, heterodyne fase- og størrelsedetektorer eller Exclusive OR25 port (ExOR)-fasedetektorer kan anvendes for å implementere 242, 246, 254 og 256. Evnen til å hente ut faseinformasjon så vel som størrelsesinformasjon er gunstig med hensyn til å kunne foreta nøyaktige justeringer av RF- og mikrobølgeavstemmingsnettverkene, tilveiebringe en større grad av kontroll og forbedre tilpasningssystemets ytelse med hensyn til tilgjengelige impedanser 30 som kan det kan tilpasses til, men oppfinnelsen er ikke begrenset av behovet for å hente ut fase- så vel som størrelsesinformasjon for å kontrollere systemet. Måleinformasjonen på RF- og/eller mikrobølgekanalen kan dannes ved kun å måle faseinformasjon. 35 Kontrolleren kan anvende utgangsstørrelsene fra diodedetektorene (eller andre typer detektorer) 242, 246, 254, 256 for å bestemme kraftmengden som leveres til lasten (f.eks. vev eller gassplasma) og/eller som et middel for å kontrollere NO/EP2648636 48 avstemmingsnettverkets 248 impedans for å minimere den reflekterte kraften, og tilpasse energien produsert av generatoren til vevslastens skiftende impedans, for å tilveiebringe optimal effektivitet av energilevering til vev og optimal systemytelse med hensyn til minimering av komponentoppvarming på 5 grunn retur av energi til generatoren, og nøyaktig kvantifisering av energilevering til målvev. Avstemmingsnettverket 248 i fig. 7 omfatter tre PIN-diodebrytere 258 shuntforbundet med mikrobølgekanalen. Hver PIN-diodebryter 258 har en 10 selvstendig DC eller relativt lav frekvens, dvs. opptil 10 kHz, spenningskontrollsignal C11-C13 (produsert av kontrolleren) for å kontrollere dens status. PIN-diodebrytere opererer for å svitsje en respektiv shuntkapasitans 260 (som kan være dannet av et stykke transmisjonslinje, dvs. mikrostrip eller koaksial) inn i mikrobølgekanalen. Serieinduktorer 262 (som også kan være et 15 stykke transmisjonslinje) Kombinasjonen av er vist forbundet shuntkapasitans og mellom shuntelementene. serieinduktans danner et avstemmingsnettverk eller filter, og evnen til å svitsje enkeltelementer som danner den totale kapasitans- eller induktansverdien, inn og ut lar nettverket fungere som et variabelt avstemmingsfilter. For å øke avstemmingsområdet, kan 20 antallet elementer i nettverket økes. De faste verdiene for shuntkapasitans som utgjør den totale verdien av avstemmingskapasitans, kan vektes, dvs. vektes binært, for å tilveiebringe så store variasjonsområder som mulig. Posisjonen til induktorene og kondensatorene som danner avstemmingsnettverket, kan byttes med hverandre, dvs. induktorene kan være shuntforbundet, og kondensatorene 25 kan være serieforbundet. Kapasitans- og induktansverdier som anvendes i nettverket, kan erverves ved å sette inn transmisjonslinjer av varierende lengde mellom shuntelementene, og/eller mellom transmisjonslinjene og bryterne som er shuntforbundet over avstemmingselementet, dvs. en lengde transmisjonslinje med fysisk lengde lik én åttendedel av den bundne bølgelengden vil produsere 30 en induktiv reaktans av lik verdi som transmisjonslinjens karakteristiske impedans. Avstemmingsnettverket 248 kan implementeres på andre måter. Fig. 8 viser et alternativt arrangement i hvilket en flerhet første varaktordioder (eller kraft-PIN- 35 dioder) 264 er serieforbundet på mikrobølgekanalen, og en flerhet andre varaktordioder (eller kraft-PIN-dioder) 266 er parallellforbundet med mikrobølgekanalen. Kontrollerbare DC-formagnetiseringssignaler C14-C19 brukes NO/EP2648636 49 for å kontrollere spenningen over hver varaktordiode 264, 266, for å modifisere lengden av deplesjonsområdet, som i sin tur varierer kapasitansen. Blokkeringsinduktorer 268 hindrer mikrobølgeenergi i å gå tilbake til DC-kilden. Disse induktorer kan være utført i mikrostrip, dvs. en trykt induktor eller små 5 spoler av tråd. På denne måten virker serievaraktordiodene som en del av en transmisjonslinje som har en elektrisk lengde som kan variere med opptil hvor λ er mikrobølgeenergiens bølgelengde. Varaktordiodene med parallelleshunt kan virke som en stubbe som har en elektrisk lengde som kan variere med opptil En DC-sperrekondensator 270 er forbundet mellom avstemmingsnettverket 10 og sonden for å hindre DC- eller lavfrekvente AC-strømmer i å bli levert til pasienten, dvs. den tilveiebringer en DC-isolasjonsbarriere for pasienten. Fig. 9 viser et annet alternativt arrangement for avstemmingsnettverket, implementert ved hjelp av mikrostripstubber. I dette eksempelet er tre 15 mikrostripstubber 272 som har forskjellige lengder, forbundet med en mikrostriplinje på mikrobølgekanalen. Hver stubbe 272 kan svitsjes selvstendig mellom kortslutning (lukket bryterkontakt eller overgang) og åpen krets (åpen bryter eller kanal) ved hjelp av PIN-diode (eller elektromekaniske) brytere 274 under kontroll av DC-signaler C20-C22. Transmisjonslinjen som utgjør stubben 20 272 kan settes til en lengde som representerer et område av reaktanser (kapasitive eller induktive) eller impedanser. Arrangementet vist i fig. 9 gjør det mulig å velge åtte ulike avstemmingsposisjoner, dvs. 2 3. Som i eksempelet i fig. 7, er induktorer 276 vist serieforbundet mellom shuntstubbene. Disse induktorene er vist her som tynne transmisjonslinjer utført i mikrostriplinje ved å 25 trykking av linjer på et dielektrisk materiale som er smalere en linjene som utgjør transmisjonslinjens karakteristiske impedans. Andre transmisjonslinjekonfigurasjoner, hvor linjens bredde/diametere og/eller lengde gjør muliggjør utførelsen av induktorer med påkrevd induktans på operasjonsfrekvensen, kan også anvendes. Denne konfigurasjonen er ikke 30 begrenset til å anvende induktorer 276, dvs. bredden av mikrostriplinjen kan økes til å bli større enn det som kreves for å danne en linje med impedans lik transmisjonslinjens karakteristiske impedans, for å produsere en avstemmingskapasitans snarere enn en avstemmingsinduktans. 35 I et annet eksempel kan transmisjonslinjestubber eller bølgelederstykker (rektangulære eller sylindriske) som utgjør stubbene, anvendes i stedet for NO/EP2648636 50 mikrostripstubber, og koaksiale basunledd-konstruksjoner implementeres for å variere fase. Fig. 10 og 11 viser henholdsvis en krets med konsentrerte elementer 300 for RF5 kanalen og en krets med fordelte elementer 302 for mikrobølgekanalen som kan anvendes for å analysere den elektrokirurgiske anordningens operasjon. Fig. 10 viser en RF-generator 304 med kildeimpedans 306 forbundet med en avstemmingskrets 10 med konsentrerte elementer, omfattende en variabel seriekondensator 308 etterfulgt av en variabel shuntforbundet induktor 310. En transmisjonslinje (dvs. shuntkondensator 312, koaksialkabel-sammenstilling) og sonden er representert er representert som en ved ytterligere shuntkondensator 314. Vevlasten vises som shuntmotstand 316. Dersom koaksialkabelsammenstillingen er en Sucoform 86, som er en 2,2 mm diameter 15 halvstiv kabelsammenstilling fra Huber & Huhner, så er kapasitansen per meter 95 pF, følgelig, dersom koaksial kabelsammenstilling er 2 m lang, så er dens kapasitans 190 pF. På RF-frekvensene av interesse for implementering denne oppfinnelsen kan sonden behandles som en parallelplatekondensator. Dersom applikatoren med parallellplate-transmisjonslinje med konfigurasjonen som er 20 kort beskrevet ovenfor anvendes, hvor separasjonsavstanden er 0,6 mm, bredden er 2 mm, lengden er 12,7 mm og kvarts med en relativ permittivitet på 4,1 er innskutt mellom de to platene, så er dens kapasitans 1,53 pF. En representativ vevsimpedans som kan anvendes i modellen for RF-kutting, er en motstand 25 på mellom 1 kΩ og 100 kΩ, derfor må det variable avstemmingsnettverket, i RF-avstemmingssystemet med konsentrerte elementer vist i fig. 10, tilpasse kildeimpedansen med en kapasitans med verdi 191,53 pF parallelt med en variabel motstandsverdi på mellom 1 kΩ og 100 kΩ. Analysen av mikrobølgekanalen vist i fig. 11, er basert på et fordelt nettverk av 30 impedanser, hvor hvert element er representert som en kompleks impedans. Mikrobølgegenerator 318 er vist serieforbundet med generatorens 320 impedans og er nominalt 50 Ω. Kildeimpedansen er forbundet med en mikrobølgetuner med fordelte elementer bestående av fire serieforbundne faste impedanser 322, 324, 326, 328 og tre shuntforbundne variable impedanser 330, 332, 334 35 forbundet mellom de ovennevnte serieimpedansenes distale og proksimale ender. Avstemmingsnettverkets utgangsstørrelse forbindes med koaksialkabelsammenstillingen, som har en nominal impedans 336 på 50 Ω. NO/EP2648636 51 Koaksialkabelkonstruksjonens distale ende er forbundet med sonden, som er modellert som en parallellplate-transmisjonslinje, hvis impedans 338 er gitt av følgende uttrykk: 5 hvor h er tykkelsen av det dielektriske materialet, w er bredden av de parallelle platene og ε, er den relative permittiviteten av det dielektriske materialet. I en bestemt utførelsesform som anvendes for å implementere den foreliggende oppfinnelsen, er w = 2 mm, h, h = 0,6 mm og εr = 4,2, som gir en 10 applikatorimpedans Zsonde på 55,19 Ω. Representative vevstypers (i dette tilfellet lever og kolon) impedans 340 på mikrobølgefrekvensen av interesse, kan beregnes ved hjelp av verdier av dielektrisk konstant og konduktivitet målt eller beregnet på frekvensene av 15 interesse. De dielektriske egenskapene på tre frekvenser av interesse er gitt i tabell 1 nedenfor: Tabell 1: Dielektriske egenskaper av representativt biologisk vev på mikrobølgefrekvensene av interesse for implementering av den foreliggende oppfinnelsen Vev Frekvens (GHz) Konduktivitet (S/m) Dielektrisk konstant Kolon 2,45 2,0383 53,879 Lever 2,45 1,6864 43,035 Kolon 5,8 5,5701 48,456 Lever 5,8 4,6417 38,13 Kolon 14,5 18,072 35,613 Lever 14,5 14,448 27,222 20 For å oppnå vevenes impedanser på mikrobølgefrekvensene av interesse, kan bulkverdien eller TEM-planbølgetransmisjonen i et infinitt medium være antatt. For et dielektrisk materiale som is absorberende, er uttrykket for beregning av 25 impedans som følger: NO/EP2648636 52 hvor Z er impedansen i ohm (Ω), ω er vinkelfrekvensen (2πf), hvor ƒ er frekvens i Hertz (Hz) , µ = µ0µ, er permeabiliteten av fritt rom multiplisert med det magnetiske materialets relative permeabilitet, ε = ε 0ε, er permittiviteten av fritt 5 rom multiplisert med det dielektriske materialets relative permittivitet, og ρ er det biologiske materialets tetthet i kg/m3. Omdanning til firkantbølger, og påfølgende separasjon av firkanten av impedansen gitt i den foregående ligningen, i reelle og imaginære deler gir: 10 Dersom modulusen beregnes fra dette uttrykket, og kvadratroten tas, kan impedansens størrelse bestemmes for representative vevsmodeller på de ulike frekvensene av interesse. Denne informasjon er gitt i tabell 2 nedenfor: 15 Tabell 2: Størrelse av impedans for lever og kolon på frekvenser av interesse Vev Frekvens (GHz) |Z| (Ω) Kolon 2,45 50,38 Kolon 5,8 52,53 Kolon 14,5 58,08 Lever 2,45 56,30 Lever 5,8 59,02 Lever 14,5 65,99 Impedansverdiene kan beregnes ved å bestemme de reelle og imaginære delene av Z. Disse impedansene er gitt i tabell 3 nedenfor: 20 Tabell 3: Reelle og imaginære deler for impedansen av lever og kolon på mikrobølgefrekvenser av interesse Vev Frekvens (GHz) (Z) (Ω) (Z) (Ω) |Z| (Ω) Fasevinkel (°) Kolon 2,45 49,92 6,80 50,38 7,75 Kolon 5,8 51,76 8,94 52,53 9,80 NO/EP2648636 53 Vev Frekvens (GHz) (Z) (Ω) (Z) (Ω) |Z| (Ω) Fasevinkel (°) Kolon 14,5 55,80 16,09 58,08 16,08 Lever 2,45 55,75 7,85 56,31 8,02 Lever 5,8 58,06 10,59 59,02 10,33 Lever 14,5 63,22 18,93 65,99 16,66 Sonden kan også ta form av en kvartbølgeomformer ved å gjøre sondens elektriske lengde lik et odde multiplum av en fjerdedel av bølgelengden som er lastet på operasjonsfrekvensen. Dette arrangementet kan anvendes for å 5 fremkalle en statisk impedanstilpasning mellom 50 Ω (eller annen transmisjonslinje og energikilde med fast impedans) transmisjonslinjen 112 og te ikke-50 Ω vevsimpedansen 451. Fra mikrobølgeavstemmingssystemet med fordelte elementer, representert ved 10 et impedansverdiområde og variable/faste linjelengder og vist i fig. 11, må de variable elementene 330, 332, 334 i avstemmingsnettverket tilpasse kildeimpedansen 320 til vevsimpedansen 340 når koaksialkabelsammenstillingen (med impedans 336) og sonden (med impedans 338) er forbundet mellom tunerens utgangsport og vevet som er i kontakt med sonden. 15 Fig. 12 og 13 illustrerer riss av et eksempel på sonde 342 som har en topolet antennekonstruksjon som kan anvendes med oppfinnelsen. Sonden 342 har en 0,6 mm tykk parallelplate-transmisjonslinje 344 forbundet med en koaksialkabel 346. Sonden er egnet for operasjon på 2,45 GHz, 5,8 GHz og 14,5 GHz. 20 Koaksialkabelen 346 omfatter en indre leder 348, en ytre leder 350 og et dielektrisk materiale 352 som separerer den indre og ytre lederen 348, 350. I koaksialkabelens 346 distale ende kan den indre og ytre lederen 348, 350 ha fremspringende porsjoner 354, 356 som strekker seg bort fra det dielektriske materialet 352. Parallellplate-transmisjonslinjen 344 er innskutt mellom de 25 fremspringende porsjonene 354, 356 slik at dens proksimale ende støter mot koaksialkabelens distale ende. Den fremspringende porsjonen 356 av den indre lederen er anordnet til å komme i kontakt med et øvre ledende lag 358 av transmisjonslinjen 344, og den fremspringende porsjonen 354 av den ytre NO/EP2648636 54 lederen er anordnet til å komme i kontakt med et nedre ledende lag 360 av transmisjonslinjen 344. Et gap 362 er tilveiebrakt mellom det øvre ledende lagets proksimale kant og 5 koaksialkabelens distale ende for å utføre en grad av statisk impedanstilpasning på frekvensene av interesse så vel som for å hindre kortslutning mellom den indre og ytre lederen. En 10 plastrørbærer 364 er montert over sammenføyningen mellom transmisjonslinjen 344 og koaksialkabelen 346. Plastrørbærerens 364 indre diameter er større enn koaksialkabelens 346 ytre diameter for at den skal kunne settes på over kabelen. Den enden av røret som kommer i kontakt med koaksialkabelen kan være avsmalnet eller rundet i hjørnene for å hindre den i å skade innerveggen av instrumentkanalen av et kirurgisk endoskop (eller annen 15 kirurgisk innretning som anvendes til å innføre innretningen i kroppen) under innsettings- og/eller uttaksprosessen. En monteringskonstruksjon 368, f.eks. lim eller lignende, er festet mellom koaksialkabelen 346 og rørbæreren 364 for å fastgjøre kabelen på plass. På lignende måte er monteringsblokker 366 (f.eks. lim eller fast materiale) festet mellom transmisjonslinjen 344 og rørbæreren 364 20 for å fastgjøre transmisjonslinjen på plass og hindre fukt eller vev i å komme inn i konstruksjonen. I en bestemt utførelsesform kan transmisjonslinjen omfatte et 0,61 mm tykt sjikt 368 av TRF-41 (dielektrisk konstant 4,1 og tapstangent 0,0035) eller et 25 hardt kvartsmateriale med en lignende dielektrisk konstant og tapstangent eller en egnet mikrobølgekeramikk med lavt tap. Koaksialkabelen 346 har en ytre diameter på omtrent 2,2 mm og en pinnediameter på 0,574 mm. Koaksialkabelen 346 som anvendes i utførelsesformen er UT 85C-LL (fra MicroCoax), 30 men innretningen er ikke begrenset til denne bestemte kabelsammenstillingen, dvs. Sucoform 86 fra Huber & Suhner kan også anvendes for å tilveiebringe lignende samlet ytelse for innretningen. De ledende lagene 358, 360 på parallelplate-transmisjonslinjen 344 går rett til den sjiktets 368 distale ende og er 2,002 mm brede. Disse ledende lagene kan 35 være dannet av et lag kobber etterfulgt av et lag gull, kun et lag gull, eller kun et lag sølv. Metalliseringslaget kan avsettes direkte på substratet. I den bestemte utførelsesformen er skiven 368 2,6 mm bred. Denne konstruksjonen er NO/EP2648636 55 kjent som impedansen en Zo parallellplate-transmisjonslinje, beregnes ved hjelp av der ligningen den gitt karakteristiske ovenfor. For et kvartsdielektrikum med en dielektrisk konstant på 4,2, dielektrisk tykkelse på 0,6 mm, og bredde på 2 mm, er konstruksjonens karakteristiske impedans 5 55,19 Ω. Dersom applikatorkonstruksjonen skulle inneholde et infinitt grunnplan, dvs. bredden av toppmetalliseringslaget (det aktive laget) er mye smalere enn bredden av bunnmetalliseringslaget (returlaget), så ville konstruksjonen vært kjent som en mikrostriplinjer snarere enn en parallellplatelinje. Andre kjente transmisjonslinje-konstruksjoner kan også vurderes for implementering av 10 denne innretningen, f.eks. koplanare linjer, opphengt striplinje, etc. Bærerøret 364 kan være et polypropylenrør som har en ytre diameter på 3,1 mm, og skal ha en god glidende passform inni et kirurgisk endoskop med en indre diameter på 2,6 mm. Dette gir en veggtykkelse på omtrent 0,25 mm. Materialet og tykkelsen er ikke kritisk; nylon eller polyetylen kan anvendes, eller et antall 15 andre plastmaterialer. Transmisjonslinjens kanter kan være skråfaset slik at sonden vil sitte på plass like nedenfor rørets diameter. Røret kommer 5 mm langs transmisjonslinjens 344 lengde. Overlappingen med koaksialkabelen er 5 mm her, men kan være så lang som nødvendig. 20 Grensesnittet bør foretrukket være skråfaset, dvs. med en vinkel på 45°. Røret kan være kort nok til å komme gjennom et bøyd endoskop. Hovedformålet med røret er å støtte sonden og holde den fast i enden av endoskopet. I praksis kan røret være opptil eller lengre enn 60 mm siden det kan være ønskelig at instrumentet (strålebladet) å springe ut fra enden av instrumentkanalen med 25 opptil eller mer enn 50 mm, samtidig som det opprettholdes en grad av stivhet eller styrke som trengs for at strålestykket skal kunne skyves inn i vev uten å bøyes eller forvris. I noen tilfeller skal røret overhodet ikke springe ut fra enden av instrumentkanalen, ettersom dette kan redusere sikt og gjøre det vanskelig å håndtere instrumentet. 30 Monteringkonstruksjonen 368 og monteringsblokker 366 kan dannes av nesten hvilket som helst materiale som kan anvendes til å holde konstruksjonen på plass, ettersom dette materialet ikke påvirker innretningens ytelse dersom det holdes borte fra sondekantene og koaksialkabelens plugg. 35 Gapet 362 mellom det øvre ledende laget 358 og koaksialkabelen er 0,5 mm. Dette gapet er kritisk siden det tilveiebringer en statisk impedanstilpasning NO/EP2648636 56 mellom sondens stråleporsjon og representativt biologisk vev i kontakt med endestykket av innretningen som stråler energi på den utvalgte mikrobølgefrekvensen, dvs. 5,8 GHz, til vevet. 5 Sondens sentrum er forskjøvet med omtrent 0,5 mm (0,53 mm) fra koaksialkabelens sentrum. Det ytre rørets akse er omtrent 0,3 mm ovenfor sondens sentrum, men trenger kun å passe over sammenstillingen og holde komponentene på plass. 10 The dielektriske sjiktet 368 kan være like over en kvart eller trekvart bølgelengde lang på operasjonsfrekvensen (iberegnet belastningen forårsaket av det dielektriske materialet) slik at en standbølge ikke vil kobles sterkt til et bærende plastrør nær sondens utgangspunkt. Dette innebærer at valget av rørmateriale ikke er kritisk med hensyn til dets elektriske ytelse, dvs. tapsfaktor 15 eller dielektrisk konstant. Sammensetningens lengde kan utvides til et hvilket som helst odde multiplum av en fjerdedel av bølgelengden som er lastet på frekvensen av interesse. Fig. 14 viser en komplett systemdiagram for elektrokirurgisk anordning 400 20 ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen som har en separat målekanal. I denne utførelsesformen har mikrobølgekanalen en mikrobølge-frekvenskilde 402, en kraftkontrollmodul omfattende en variabel demper 404 kontrollert av kontroller 406 via kontrollsignal V10, og en signalmodulator 408 kontrollert av kontroller 406 via kontrollsignal V11, og en forsterkermodul omfattende drivforsterker 410 25 og kraftforsterker 412, for å generere foroverrettet mikrobølge-EM-stråling for levering fra en sonde 420 med et kraftnivå som er egnet for behandling. Etter forsterkermodulen fortsetter mikrobølgekanalen med en koblingsmodul for mikrobølgesignal (som er del av mikrobølgesignaldetektoren), omfattende en sirkulator 416 forbundet for å levere mikrobølge-EM-energi fra kilden til sonden 30 langs en vei mellom sin første og andre port, en fremkobler 414 ved sirkulatorens 416 første port og en reflektert kobler 418 ved sirkulatorens 416 tredje port. Etter å ha passert gjennom den reflekterte kobleren, absorberes mikrobølge-EM-energien fra den tredje porten i en kraftdumplast 422. Koblingsmodulen for mikrobølgesignal inkluderer også en bryter 415 som 35 betjenes av kontrolleren 406 via kontrollsignal V 12, for å forbinde enten det fremoverkoblede signalet eller det reflekterte koblede signalet til en heterodyn mottaker for deteksjon NO/EP2648636 57 For å skape målekanalen i denne utførelsesformen, anvendes en kraftsplitter 424 (f.eks. en 3 dB kraftsplitter) for å dele signalet fra kilden 402 i to grener. I en alternativ utførelsesform, kan kraftsplitteren 424 være en utelukket, og en 5 separat kilde kan anvendes for målekanalen. En gren fra kraftsplitteren 424 utgjør mikrobølgekanalen, og har komponentene beskrevet ovenfor forbundet derpå. Den andre grenen utgjør målekanalen. Målekanalen forbikobler forsterkeroppstillingen på mikrobølgekanalen, og er følgelig anordnet til å levere en signal med lav kraft fra sonden. I denne utførelsesformen kan en primær 10 kanalvalgbryter 426 som kontrolleres av kontrolleren 406 via kontrollsignal V 13, betjenes til å velge et signal fra enten mikrobølgekanalen eller målekanalen som skal leveres til sonden. Et høybåndpassfilter 427 er forbundet mellom den primære kanalvalgbryteren 426 og sonden 420 for å beskytte mikrobølgesignalgeneratoren fra lavfrekvente RF-signaler. 15 Målekanalen i denne utførelsesformen inkluderer komponenter anordnet til å detektere fasen og størrelsen av kraft reflektert fra sonden, som kan gi informasjon om materialet f.eks. biologisk vev som er tilstedeværende i sondens distale ende. Målekanalen omfatter en sirkulator 428 forbundet for å levere 20 mikrobølge-EM-energi fra kilden 402 til sonden langs en vei mellom sin første og andre port. Et reflektert signal som returneres fra sonden rettes inn i sirkulatorens 428 tredje port. Sirkulatoren 428 anvendes for å tilveiebringe isolering mellom fremoversignalet og det reflekterte signalet for å forenkle nøyaktig måling. Ettersom sirkulatoren ikke tilveiebringer fullstendig isolasjon 25 mellom sin første og tredje port, dvs. noe av fremoversignalet kan bryte gjennom til den tredje porten og forstyrre det reflekterte signalet, anvendes imidlertid en bærerannulasjonskrets som legger inn en porsjon av fremoversignalet (fra fremkobler 430) tilbake til signalet som kommer ut av den tredje porten (via injeksjonskobler 432). Bærerannulasjonskretsen inkluderer en 30 faseregulator 434 for å sørge for at den innlagte porsjonen er 180° ute av fase med ethvert signal som bryter gjennom til den tredje porten fra den første porten for å nulle det ut. Bærerannulasjonskretsen inkluderer også en signaldemper 436 for å sørge for at den innlagte porsjonens størrelse er den samme som ethvert gjennombruddsignal. 35 For å kompensere eventuell drift i fremoversignalet, er en fremkobler 438 tilveiebrakt på målekanalen. Fremkoblerens 438 koblede utgangsstørrelse og det NO/EP2648636 58 reflekterte signalet fra sirkulatorens 428 tredje port er forbundet med respektiv inngangsterminal av en bryter 440, som betjenes av kontrolleren 406 via kontrollsignal V14 for å forbinde enten det koblede fremoversignalet eller det reflekterte signalet til en heterodyn mottaker for deteksjon. 5 Bryteren 440 sin utgangsstørrelse (dvs. utgangsstørrelsen fra målekanalen) og bryteren 415 sin utgangsstørrelse (dvs. utgangsstørrelsen fra mikrobølgekanalen) er forbinde med en respektiv inngangsterminal av en sekundær kanalvalgbryter 442, som kan betjenes av kontrolleren 406 via 10 kontrollsignal V15 i kombinasjon med den primære kanalvalgbryteren, for å sørge for at målekanalens utgangsstørrelse forbindes med den heterodyne mottakeren når målekanalen utgangsstørrelse forsyner energi forbindes til med sonden, den og at mikrobølgekanalens heterodyne mottakeren når mikrobølgekanalen forsyner energi til sonden. 15 Den heterodyne mottakeren størrelsesinformasjonen fra anvendes signalet som for å sendes hente ut av ut den fase- og sekundære kanalvalgbryteren 442. I utførelsesformen vist i fig. 14 anvendes en enkelt heterodyn mottaker. En dobbel heterodyn mottaker (inneholdende to lokale 20 oscillatorer og miksere) til å blande kildefrekvensen ned to ganger før signalet kommer inn i kontrolleren, kan anvendes ved behov. Den heterodyne mottakeren omfatter en lokal oscillator 444 og en mikser 448 til å blande ned signalet som sendes ut av den sekundære kanalvalgbryteren 442. Det lokale oscillatorsignalets frekvens velges slik at utgangsstørrelsen fra mikseren 448 er 25 på en mellomfrekvens som er egnet til å mottas i kontrolleren 406. Båndpassfilter 446, 450 er tilveiebrakt for å beskytte den lokale oscillatoren 444 og kontrolleren 406 fra de høyfrekvent mikrobølgesignalene. Kontrolleren 406 mottar den heterodyne mottakerens utgangsstørrelse og 30 bestemmer (f.eks. henter ut) informasjon fra den som viser fase og størrelse av de fremoverrettede og/eller reflekterte signalene på mikrobølge- eller målekanalen. Denne informasjonen kan anvendes til å kontrollere leveringen av kraftig mikrobølge-EM-stråling på mikrobølgekanalen eller kraftig RF-EM-stråling på 35 RF-kanalen. En bruker kan samvirke med kontrolleren 406 via et brukergrensesnitt 452, som drøftet ovenfor. RF-kanalen vist i fig. 14 omfatter en RF-frekvenskilde 454 forbundet med en NO/EP2648636 59 portdriver 456 som kontrolleres av kontrolleren 406 via kontrollsignal V 16. Portdriveren 456 forsyner et operasjonssignal for en RF-forsterker 458, som i utførelsesformen er et halvbro-arrangement. Drain-spenningen til halvbroarrangementet 5 kan kontrolleres via en variabel DC-forsyning 460. En utgangsomformer 462 overfører det genererte RF-signalet videre til en linje for levering til sonden 420. A lavbåndpassfilter 464 er forbundet på den linjen for å beskytte RF-signalgeneratoren fra høyfrekvente mikrobølgesignaler. En strømomformer 466 er forbundet på RF-kanalen for å måle strømmen som 10 leveres til vevlasten. En spenningsdeler 468 (som kan ha uttak på utgangsomformeren) anvendes for å måle spenningen. Disse mekanismene for måling av spenning og strøm er drøftet ovenfor med henvisning til fig. 4. Utgangssignalene fra spenningsdeleren 468 og strømomformer 466 (dvs. spenningsutgangsstørrelser som viser spenning og strøm) er forbundet direkte 15 med kontrolleren 406 etter kondisjonering ved respektive bufferforsterkere 470, 472 og spenningsklemmende Zener-dioder 474, 476, 478, 480 (vist som signal B og C i fig. 14). For å derivere faseinformasjon, er spennings- og strømsignalene (B og C) også 20 forbundet med en fasesammenligner 482 (f.eks. en EXOR-port) hvis utgangsspenning integreres av RC-krets 484 for å fremkalle en spenningsutgang (vist som A i fig. 14) som er porporsjonal med faseforskjellen mellom spenningsog strømbølgeformene. Denne spenningsutgangsstørrelsen (signal A) er direkte forbundet med kontrolleren 406. 25 Mikrobølge-/målekanalen og RF-kanalen er forbundet med en signalkombinator 114, som fører begge signaltyper separat eller samtidig langs kabelsammenstilling 116 til sonden 420 som drøftet ovenfor med henvisning til fig. 1. 30 Fig. 15 viser et fullstendig systemdiagram for elektrokirurgisk anordning 500 som ligner systemet vist i fig. 14, men inkluderer også komponenter for tilpassing eller avstemming av signalene på mikrobølge- og RF-kanalene. Komponenter som er felles for fig. 14 og 15 er gitt samme henvisningstall og er 35 ikke beskrevet på nytt. På mikrobølgekanalen er en impedansregulator 502 forbundet mellom NO/EP2648636 60 forsterkermodulen og sonden. Impedansenregulator 502 kontrolleres av kontroller 406 via kontrollsignal V 17. En sirkulator 504 virker som en isolator mellom forsterkermodulen og impedansregulatoren 502 for å beskytte kraftforsterkeren 412 fra reflekterte signaler. En fremkobler 506 forbundet 5 mellom kraftforsterkeren 412 og sirkulatoren 504 kobler ut et kraftforsterkerovervåkingssignal. En fremkobler 508 og reflektert kobler 510 er forbundet mellom sirkulatoren 504 og impedansregulatoren 502 for å tilveiebringe informasjon om fremoverrettede og reflekterte kraftsignaler på mikrobølgekanalen før impedansenregulatoren 502. En fremkobler 512 og 10 reflektert kobler 514 er forbundet mellom impedansregulatoren 502 og sonden 420 for å kraftsignaler tilveiebringe på informasjon mikrobølgekanalen om etter fremoverrettede og reflekterte impedansenregulatoren 502. I kombinasjon kan koblerne 508, 510, 512, 514 hente ut informasjon som lar kontrolleren 406 bestemme kraften som leveres fra sonden, og krafttapet i 15 impedansregulatoren 502. Det siste er valgfritt, så kun ett par koblere 512, 514 kan være nødvendig. En signalvalgbryter 516 som kan betjenes av kontrolleren 406 via kontrollsignal V12 forbinder én av koblernes 506, 508, 510, 512, 514 utganger med den heterodyne mottakeren hvorfra det sendes til kontrolleren 406 for å tilveiebringe mikrobølgesignalinformasjonen. 20 På RF-kanalen er et RF-avstemmingsnettverk 518 forbundet med utgangsomformerens 462 sekundærspole og kan betjenes av kontrolleren 406 via kontrollsignal V18. avstemmingsnettverket 25 518 I denne en justerbar utførelsesformen serieinduktans omfatter og en RF- justerbar shuntkapasitans, f.eks. en motsetning av arrangementet drøftet ovenfor med henvisning til fig. 4. Fase- og størrelsesinformasjon som er tilgjengelig fra RF- og mikrobølgekanalene, kan anvendes for å kontrollere de variable elementene 30 inneholdt i RF-avstemmingsnettverket 518 og impedansregulatoren 502 for å maksimere effektiviteten av energilevering fra både RF- og mikrobølgekanaler. Fig. 16 er et blokkdiagram som illustrere en diplekserenhet 530 til anvendelse som en signalkombinator i den foreliggende oppfinnelsen. Diplekserenhet 530 35 skal bygges ved hjelp av kretsteknikk i en "åpen mikrostrip"-konfigurasjon. Mikrobølge-EM-stråling fra mikrobølgekanalen kommer inn i enheten 530 ved en første inngangsport 532, og RF-EM-stråling fra RF-kanalen kommer inn i enheten NO/EP2648636 61 ved en andre inngangsport 534. Respektive transmisjonslinjer forbinder den første og andre inngangsporten med motstående inngangsporter til en felles (eller primær) "T"-forgrening 536. Den primære T-forgreningens 536 tredje (ortogonale) port er forbundet ved en ytterligere transmisjonslinje til enhetens 5 530 utgangsport 538. I eksempelet vist i fig. 16, har enheten 530 et sperrefilter 540 dannet i ett for å isolere mikrobølgekraften den andre inngangsporten. Blokkeringsfilteret er i realiteten et "lavpass"-filter, f.eks. som er reflekterende på mikrobølge-EM- 10 strålingens frekvens (f.eks. 5,8 GHz), mens det lar RF-EM-strålingen med lavere frekvens (på f.eks. 500 kHz) passere. For å sørge for at mikrobølgesignalet opplever laft transmisjonstap mellom mikrobølgeinngangs- og -utgangsporten, er filteret anbrakt slik at det ikke tilføyes ytterligere reaktans ved forgreningen. 15 Kretsen for diplekserenheten 530 kan trykkes på et substrat av mikrobølgekvalitet. Et keramikklastet PTFE-basert materiale (f.eks. RT/duroid 6006 som fremstilles av Rogers Corporation) kan anvendes til dette formålet. Substratets tykkelse kan være mellom 0,635 mm og 1,27 mm. For å danne diplekserenheten, er substratmaterialet overtrukket med galvanisk utfelt kobber 20 på begge sider med en tykkelse på tilnærmet 34 µm. Denne tykkelsen kan romme de høye kraftnivåene som kreves på mikrobølgefrekvensen. Et kretselement som har konfigurasjonen vist i fig. 17 kan anvendes for å tilveiebringe 25 sperrefilterets funksjon. Dette kretselementets topografiske utforming kan vises til som en "radialstubb". Det omfatter en vifteformet stubb 542 forbundet i "shunt" ved si smale base til en mikrostrip-transmisjonslinje 544. Med denne konfigurasjonen omformer radialstubben en åpen krets på sin buede kant til en kortslutning på transmisjonslinjen. Refleksjon av mikrobølgekraft er induseres derfor ved kortslutningen. De fysiske dimensjonene 30 for radialstubben kan bestemmes for en mikrobølgefrekvens ved hjelp av kjente simulasjonsteknikker. Fig. 18 viser et eksempel på et mikrostripmønster 546 som kan anvendes for å implementere sperrefilteret. Mikrostripmønsteret 546 omfatter en sekundær T- 35 forgrening 548 hvis motstående innganger er forbundet mellom lavfrekvensinngangen 534 og den primære T-forgreningen 536. Den sekundære T-forgreningen ortogonale inngang er forbundet med en mikrostrip- NO/EP2648636 62 transmisjonslinje 550 (dvs. metallisert spor) som har tre radialstubber er plassert langs mikrostriplinjen mellom T-forgreningen og utgangsporten. Anvendelse av mer enn én radialstubb øker isolering. Avstanden mellom de tilgrensende 5 radiale stubbene kan optimaliseres ved hjelp av simuleringsteknikker. Fig. 19 viser et alternativt mikrostripmønster 554 for sperrefilteret, hvor det, i stedet for radialstubbene, anvendes en mikrostriplinje 556 som har en gjentagende sekvens av deler med høy impedans og lav impedans. Delene med 10 høy impedans 558 er kjennetegnet av en smal transmisjonslinje, mens delene med lav impedans 560 er kjennetegnet av en bred transmisjonslinje. Mikrostrip-diplekserenheten kan eventuelt ha et høypassfilter dannet i ett dermed. Høypassfilteret kan fungere for å sperrefiltrere RF-EM-strålingen fra 15 lavfrekvensporten 534 fra å passere inn i mikrobølgegeneratoren (dvs. lekke ut av mikrobølgeinngangen 532). For å tilveiebringe denne funksjonen kan mikrostripmønsteret omfatte en rektangulær stubb i shunt med mikrostriptransmisjonslinjen mellom mikrobølgeinngangen 532 og den primære T- forgreningen 536. Enden av stubben skal presentere en kortslutning til 20 grunnplanet, og lengden av denne stubben skal i realiteten være en kvart bundet bølgelengde på mikrobølge-EM-strålingens frekvens (f.eks. 5,8 GHz). Resultatet er at kortslutningsimpedansen omformes til en åpen kretsimpedans i posisjonen hvor stubben er forbundet med mikrostrip-transmisjonslinjens kant. 25 NO/EP2648636 63 Patentkrav 1. Elektrokirurgisk anordning (100) til reseksjon av biologisk vev, der anordningen omfatter: en 5 radiofrekvens (RF)-signalgenerator (102) for generering av RF- elektromagnetisk (EM) stråling som har en første frekvens; en mikrobølgesignalgenerator (104) for generering av mikrobølge-EM-stråling som har en andre frekvens som er høyere enn den første frekvensen; en sonde (118) anordnet til å levere RF-EM-strålingen og mikrobølge-EMstrålingen separat eller samtidig fra en distal ende derav; 10 en tilførselskonstruksjon for føring av RF-EM-strålingen og mikrobølge-EMstrålingen til sonden, der tilførselskonstruksjonen omfatter en RF-kanal for å forbinde sonden (118) med RF-signalgeneratoren (102), og en mikrobølgekanal for å forbinde sonden (118) med mikrobølgesignalgeneratoren (104); en RF-signaldetektor (1006) for å avsøke strøm og spenning på RF-kanalen og 15 generere et RF-deteksjonssignal (SRF) derfra som viser strømmen og spenningen; en mikrobølgesignaldetektor (1012, 1014) for å avsøke fremoverrettet og reflektert kraft på mikrobølgekanalen og generere et mikrobølge- deteksjonssignal (SM1, SM2) derfra som viser mikrobølgekraften som leveres av 20 sonden (118); og en kontroller (106) i kommunikasjon med RF-signaldetektoren (1006) og mikrobølgesignaldetektoren (1012, 1014) for å motta RF-deteksjonssignalet og mikrobølge-deteksjonssignalet, hvori kontrolleren (106) kan betjenes til å velge en energileveringsprofil for RF- 25 EM-strålingen og mikrobølge-EM-strålingen, der energileveringsprofilen for RFEM-strålingen er til kutting av vev, og energileveringsprofilen for mikrobølge-EMstrålingen er for hemostase eller forsegling eller koagulering eller ablasjon av vev, karakterisert ved at: 30 kontrolleren (106) omfatter en digital mikroprosessor (110) programmert til å sende ut et RF-kontrollsignal (CRF) for RF-signalgeneratoren (102) og et mikrobølge-kontrollsignal (CM) for mikrobølgesignalgeneratoren (104), der RFkontrollsignalet og mikrobølge-kontrollsignalet er til å sette til henholdsvis energileveringsprofilen for RF-EM-strålingen og mikrobølge-EM-strålingen, og 35 kontrolleren er anordnet til å bestemme en status for RF-kontrollsignalet og mikrobølge-kontrollsignalet på grunnlag av henholdsvis det mottatte RFdeteksjonssignalet og mikrobølge-deteksjonssignalet. NO/EP2648636 64 2. Elektrokirurgisk anordning ifølge krav 1, hvori tilførselskonstruksjonen inkluderer en målekanal for levering av energi med et kraftnivå på 10 mW eller 5 mindre. 3. Elektrokirurgisk anordning ifølge krav 2, hvori målekanalen er forbundet for å motta et målesignal fra mikrobølgesignalgeneratoren, og hvori anordningen kan svitsjes slik at mikrobølge-EM-stråling leveres til sonden enten gjennom 10 målekanalen eller mikrobølgekanalen. 4. Elektrokirurgisk anordning ifølge krav 3, hvori mikrobølgesignaldetektoren inkluderer en heterodyn eller dobbel heterodyn detektor. 15 5. Elektrokirurgisk anordning ifølge krav 2, hvori anordningen, dersom energileveringsprofilen for RF-EM-strålingen og/eller mikrobølge-EM-strålingen omfatter en pulsert bølgeform, er anordnet til å levere energi til sonden langs målekanalen under den pulserte bølgeformens AV-tid. 20 6. Elektrokirurgisk anordning ifølge et hvilket som helst foregående krav, hvori kontrolleren er anordnet til å stille inn energileveringsprofilen ved å justere RFEM-strålingens og mikrobølge-EM-strålingens bølgeform og/eller kraft. 7. Elektrokirurgisk anordning ifølge et hvilket som helst foregående krav, hvori 25 sondens distale ende omfatter en topolet emisjonskonstruksjon omfattende en første leder (358) romlig separert fra en andre leder (360), der den første og andre lederen er anordnet til å virke: som henholdsvis aktive og returelektroder for å føre RF-EM-strålingen ved ledning, og 30 som en antenn for å stråle ut mikrobølge-EM-strålingen. 8. Elektrokirurgisk anordning ifølge krav 7 som inkluderer en gasstilførsel (124) forbundet for å forsyne en gasstrøm til sondens distale ende, hvori RF-EMstrålingen kan kontrolleres til å tenne et ledende gassplasma mellom den første 35 og andre lederen i sondens distale ende, og mikrobølge-EM-strålingen er anordnet til å tilstedeværende. opprettholde gassplasmaet, dersom gasstrømmen er NO/EP2648636 65 9. Elektrokirurgisk anordning ifølge et hvilket som helst foregående krav, hvori RF-kanalen og mikrobølgekanalen omfatter fysisk separate signalveier fra henholdsvis RF-signalgeneratoren (102) og mikrobølgesignalgeneratoren (104), 5 der den separate signalveien på RF-kanalen er isolert fra mikrobølge-EMstrålingen, og den separate signalveien på mikrobølgekanalen er isolert fra RFEM-strålingen. 10. Elektrokirurgisk anordning ifølge krav 9, hvori tilførselskonstruksjonen 10 inkluderer en kombinasjonskrets (114) som har en første inngang forbundet med den separate signalveien på RF-kanalen, en andre inngang forbundet med den separate signalveien på mikrobølgekanalen, og en utgang forbundet med en felles signalvei for føring av RF-EM-strålingen og mikrobølge-EM-strålingen separat eller samtidig langs en enkelt kanal til sonden. 15 11. Elektrokirurgisk anordning ifølge krav 10, hvori kombinasjonskretsen inkluderer en bryterinnretning for å forbinde enten RF-kanalen eller mikrobølgekanalen til den felles signalveien. 20 12. Elektrokirurgisk anordning ifølge krav 10, hvori bryterinnretningen omfatter en relé- eller koaksialbryter. 13. Elektrokirurgisk anordning ifølge krav 10, hvori kombinasjonskretsen omfatter en toveis diplekser anordnet til å la: 25 fremoverrettet RF-EM-stråling føres fra den første inngangen til utgangen, reflektert RF-EM-stråling føres fra utgangen til den første inngangen, fremoverrrettet mikrobølge-EM-stråling føres fra den andre inngangen til utgangen, og mikrobølge-EM-stråling føres fra utgangen til den andre inngangen. 30 14. Elektrokirurgisk anordning ifølge krav 13, hvori toveis-diplekseren omfattende en T-formet åpen mikrostripkrets (546) som har et lavpassfilter dannet i ett dermed for å hindre mikrobølge-EM-stråling i å lekke ut av den første inngangen. 35 NO/EP2648636 66 15. Elektrokirurgisk anordning ifølge et hvilket som helst foregående krav, hvori RF-deteksjonssignalet fra RF-signaldetektoren viser RF-EM-strålingens spenning og strøm. 5 16. Elektrokirurgisk anordning ifølge krav 15 omfattende en RF-tuner (138) forbundet på RF-kanalen for å kontrollere energien som leveres i vev av RF-EMstrålingen, hvori RF-tuneren har en justerbar reaktans som kan kontrolleres av kontrolleren på grunnlag av RF-deteksjonssignalet. 10 17. Elektrokirurgisk anordning ifølge krav 16, hvori RF-tunerens justerbare reaktans omfatter en flerhet reaktive elementer, der hvert reaktive element har en fast reaktans og uavhengig kan kobles i eller ut av forbindelse med RFkanalen ifølge et respektivt kontrollsignal fra kontrolleren. 15 18. Elektrokirurgisk anordning ifølge krav 16, hvori RF-tunerens justerbare reaktans omfatter en flerhet reaktive elementer, der hvert reaktive element har en variabel reaktans som er uavhengig kontrollerbar ifølge et respektivt kontrollsignal fra kontrolleren. 20 19. Elektrokirurgisk anordning ifølge krav 16, hvori RF-tunerens justerbare reaktans er tilveiebrakt av en variabel kondensator og/eller variabel induktor, og kontrolleren omfatter en selvjusterende tilbakekoblingssløyfe anordnet til å generere et signal for å stille inn reaktansen til den variable kondensatoren og/eller variable induktoren. 25 20. Elektrokirurgisk anordning ifølge et hvilket som helst foregående krav, hvori mikrobølge-deteksjonssignalet viser størrelsen av reflektert kraft på 20 som inkluderer en mikrobølgekanalen. 30 21. Elektrokirurgisk anordning ifølge krav impedansregulator (158) forbundet på mikrobølgekanalen mellom mikrobølgesignalgeneratoren (104) og sonden (118), der impedansenregulator har en justerbar kompleks impedans som kan kontrolleres av kontrolleren på grunnlag av mikrobølge-deteksjonssignalet. 35 22. Elektrokirurgisk anordning ifølge et hvilket som helst foregående krav, hvori RF-signalgeneratoren omfatter: NO/EP2648636 67 en oscillator (454) koblet til en bryterenhet (458) for å generere en stabil RFutgangsstørrelse; en forsterker (456) for å forsterke den stabile RF-utgangsstørrelsen; og en utgangsomformer (462), 5 hvori forsterkeren (456) er anordnet til å forsterke en spenning over en primærspole av omformeren, og bryterenheten (458) er anordnet til å svitsje AV/PÅ en spenning over utgangsomformerens primærspole. 23. Elektrokirurgisk anordning ifølge et hvilket som helst foregående krav, hvori 10 den første frekvensen er en stabil fast frekvens i området 10 kHz til 300 MHz, og den andre frekvensen er en stabil fast frekvens i området 300 MHz til 100 GHz. 24. Elektrokirurgisk anordning ifølge krav 7, hvori den topolede emisjonskonstruksjonen omfatter en planar blokk av dielektrisk materiale, der 15 den første og andre lederen er ledende lag tilveiebrakt på motstående overflater av den planare blokken. 25. Elektrokirurgisk anordning ifølge krav 7, hvori den topolede emisjonskonstruksjonen omfatter to motstående klemmeoverflater for klemming 20 av biologisk vev derimellom, der den første lederen er tilveiebrakt på én av klemmeoverflatene, og den andre lederen er tilveiebrakt på den andre klemmeoverflaten. 26. Elektrokirurgisk anordning ifølge et hvilket som helst foregående krav til 25 anvendelse i en klinisk prosedyre vedrørende en hvilken som helst av kroppsåpningsbasert transluminal endoskopisk kirurgi (NOTES), endoskopisk mikrokirurgi (TEM) og laparoskopisk énportskirurgi. transanal NO/EP2648636 1 NO/EP2648636 2 NO/EP2648636 3 NO/EP2648636 4 NO/EP2648636 5 NO/EP2648636 6 NO/EP2648636 7 NO/EP2648636 8 NO/EP2648636 9 NO/EP2648636 10 NO/EP2648636 11 NO/EP2648636 12
© Copyright 2024