1. No category

1
ECN 120: Innføring i makroøkonomi I
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Handelshøgskolen
Eksamen i:
ECN 120 – Innføring i makroøkonomi 1
Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer)
Verktøy:
B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler
Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: 922 97 226 / 6496 5708)
Ekstern kontrollør av oppgaveteksten: Bjarne Ytterhus, Handelshøyskolen BI
Les følgende instrukser nøye:
 Eksamen har tre hoveddeler: (I): 40 fleirvalgsspørsmål (60 poeng, 108 minutt), (II) fem
grafiske analyser (15 poeng, 27 minutt), og (III) fem kortere spørsmål (25 poeng, 45
minutt). Totalt antall poeng er 100.
 Bruk tilmålt tid (3 timer) klokt etter antall poeng de forskjellige spørsmåla er verdt.
 For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svara i tabellen i eksamensheftet (s. 2).
(I denne fasiten er rett svar merka med feit skrift)
 For del II og III lever svara på utdelt eksamenssvarark (nytt ark for hvert spørsmål)
 Viss du svarer på alle spørsmåla skal du levere inn 11 ark, svar på fleirvalg på
baksida av dette arket, og 10 NMBU-svarark du får fra eksamensvakta.
 Les spørsmåla grundig, svar på det som det spørres om (og ikke alt anna)
 Skriv tydelig.
 Denne eksamensoppgava består av 10 sider (fasiten noen sider ekstra).
LYKKE TIL!
ECN 120 – eksamen januar 2015
Side 1 av 11
2
ECN 120: Innføring i makroøkonomi I
DEL 1: Fleirvalg (60 POENG – ETT svaralternativ på hvert spørsmål,
hvert spørsmål er verdt 1,5 poeng)
1. Formålet med samfunnsøkonomi som fag er å utvikle teori og verktøy for å finne ut:
a. Hvordan maksimere profitten i økonomien
b. Hvordan maksimere velferden i økonomien
c. Hvordan minimere kostnadene ved økonomisk politikk
d. Både (a) og (b)
2. Bruttonasjonalprodukt (BNP) i en økonomi er verdien av:
a. Verdien av alle varer og tjenester som produseres i en periode
b. Alt forbruk i en periode
c. Alt forbruk i en periode minus tilhørende investeringer
d. Alle sluttbrukervarer og -tjenester med veldefinerte priser minus verdien av
innsatsfaktorer i produksjonen i en periode
3. Likevektsprisen, p*, i et marked er den prisen som gjør at:
a. Profitten blir størst mulig
b. Konsumentoverskottet blir størst mulig
c. Statens rolle blir minst mulig
d. Tilbudt mengde er lik etterspurt mengde
4. Man finner komparative fortrinn til økonomiske aktører ved:
a. Å sammenlikne kostnader
b. Å sammenlikne alternativkostnader
c. Å sammenlikne priser
d. Å sammenlikne priser og mengder
5. Et produksjonsmulighetsområde viser:
a. Koplingene mellom produksjon og teknologi
b. Alternativkostnaden for alle punkt i produksjonsmulighetsområdet
c. Hva som er økonomisk optimal fordeling av produktene
d. Kombinasjoner av varer og tjenester som kan produseres med en gitt bruk av
innsatsfaktorer
6. Finanspolitikken omfatter følgende virkemiddel:
a. Sentralbankens styringsrente
b. Skatter og avgifter
c. Priskontroll
d. Kontroll av finansnæringa
7. Pengepolitikken omfatter følgende virkemiddel:
a. Sentralbankens styringsrente
b. Skatter og avgifter
c. Priskontroll
d. Kontroll av finansnæringa
8. En av fordelene med pengepolitikken i forhold til finanspolitikken er at:
a. Den er lettere å styre
b. Den reduserer statens rolle i økonomien
c. Den kan justeres raskere viss det er nødvendig
d. Det er ingen fordeler – kun finanspolitikk fungerer når økonomien er i ulage
ECN 120 – eksamen januar 2015
Side 2 av 11
3
ECN 120: Innføring i makroøkonomi I
9. Salgsskatt legges kun på sluttbrukergoder, mens meirverdiavgift (MVA) skattlegger alle
ledd i økonomien, Hva er fordelen med meirverdiavgift sammenlikna med salgsskatt?
a. Høgere skatteinntekter
b. Lågere transaksjonskostnader
c. Mindre vridningseffekter og vanskeligere å unndra midler fra beskatning
d. Det er ingen fordeler med MVA i forhold til salgsskatt
10. Grønt BNP måler:
a. BNP – kapitalslit
b. BNP – kapitalslit + miljøkostnader
c. BNP – miljøkostnader
d. BNP + verdien av miljøgoder
11. NNP er definert som:
a. BNP – kapitalslit
b. BNP – kapitalslit + miljøkostnader
c. BNP – miljøkostnader
d. BNP + verdien av miljøgoder
12. Inflasjon er definert som:
a. Prisstigning i prosent for ei handlekurv av varer og tjenester i en tidsperiode
b. Prisstigning i prosent på alle varer og tjenester i en tidsperiode
c. Prisstigning i prosent på alle sluttbrukergoder og -tjenester i en tidsperiode
d. Forskjellen i prisstigning mellom ulike land
13. Relativ prisstigning viser:
a. Utviklinga i priser i forhold til lønnsnivå i samfunnet
b. Endringa i konsumprisindeks over tid
c. Prisutvikling for varegrupper (eller enkeltvarer) i forhold til andre prisindekser
d. Prisutviklinga i et land sammenlikna med prisutviklinga i andre land
14. Reallønn er:
a. Lønn sammenlikna med lønna i et basisår
b. Lønn sammenlikna med lønna i et basisår, men korrigert for endra arbeidstid
c. Lønn målt i kjøpekraft
d. Lønn pluss kapitalinntekter
15. Reservasjonslønna er:
a. Den maksimale lønna arbeidsgiverne tilbyr
b. Tarifflønna – ingen vil godta å jobbe for mindre en denne lønna
c. Alternativverdien av tid for folk, som så gir etterspørselsfunksjonen for arbeid
d. Alternativverdien av tid for folk, som så gir tilbudsfunksjonen for arbeid
16. Strukturell arbeidsløyse skyldes:
a. Ensidig struktur, f.eks. for stor andel sysselsatte i noen få sektorer
b. At næringslivet etterspør anna kompetanse enn kompetansen arbeidstakerne
har
c. Manglende omstilling i økonomien
d. Langvarig overforbruk, dvs. at forbruket er større enn verdiskapninga i økonomien
17. Hvilke forhold i arbeidsmarkedet i andre sektorer fører til at tilbudskurva for arbeid skifter
utover (mot høgre) for den sektoren ser på:
a. Reallønna går ned i de andre sektorene i økonomien
b. Arbeidsproduktiviteten auker i de andre sektorene
c. Prisauke for de varene og tjenestene som sektoren produserer
d. Det er auka etterspørsel etter arbeidskraft i de andre sektorene i økonomien
ECN 120 – eksamen januar 2015
Side 3 av 11
4
ECN 120: Innføring i makroøkonomi I
18. Økonomien i land med låg sysselsettingsandel kan vokse vesentlig raskere enn i land
med høg sysselsettingsandel fordi:
a. Alternativkostnaden for samfunnet ved å auke sysselsettinga er låg
b. Låg sysselsetting gjør at fleire tar utdanning, noe som auker arbeidsproduktiiteten
c. Reduksjon i utbetaling av trygd til de uten arbeid kan føre til auka investering
d. Svake fagforeninger som gjør det lettere å få til markedsbestemte lønninger, dvs.
sterkere konkurranse bland arbeidstakerne om de tilgjengelige jobbene
19.
Arbeidsproduktivitet måles som:
a. BNP pr innbygger
b. BNP pr sysselsatt
c. BNP pr sysselsatt multiplisert med andel av befolkninga som er i jobb
d. Produksjonskapital pr innbygger
20. Følgende forhold kjennetegner «rike» i forhold til «fattige» land:
a. Meir utvikla demokrati og folkestyre
b. Subsidier til industriinvesteringer som auker graden av investering i landet
c. Høgere utdanningsnivå
d. Beskyttelse av eget næringsliv, f.eks. gjennom toll som reduserer importen
21. Når tarifflønna er høgere enn den markedsbestemte lønna, w*, i en sektor skjer følgende:
a. Det blir full sysselsetting med unnatak av friksjonell og strukturell arbeidsløyse
b. Det blir et tilsig av arbeidskraft fra andre sektorer
c. Alle som ønsker å jobbe for tarifflønna er i arbeid
d. Arbeidsløyse er lik forskjellen mellom tilbudt og etterspurt arbeid ved denne
tarifflønna
22. Hvilket forhold ved sida av olje og gass er det økonomer flest meiner er viktigst for den
sterke veksten i BNP vi har hatt i Norge de siste 60-70 åra?
a. Fornuftig blanding av privat og offentlig virksomhet
b. Ansvarlige fagforeninger
c. En effektiv offentlig sektor
d. Stor omstillingsvilje og -evne i økonomien
23. Forutsigbarhet er viktig i den økonomiske politikken fordi det:
a. Gir høgere BNP på lang sikt
b. Gir en jamnere strøm av inntekter til staten og forbrukerne
c. Bidrar til å glatte ut konjunktursvigningene
d. Gjør det lettere for aktørene å planlegge for framtida på en fornuftig måte
24. Et velfungerende bank- og kredittvesen er viktig for økonomisk vekst fordi det:
a. Gir lågere rente og dermed større investeringslyst
b. Gir høgere rente slik at folk sparer meir
c. Reduserer differansen mellom innskudds- og utlånsrenter, dvs. det reduserer
transaksjonskostnadene ved økonomisk aktivitet
d. Reduserer risikoen ved investering
25. Når BNP vokser med 3 prosent i året fordobles BNP (avrunda til nærmeste heile år) på:
a. 17 år
b. 20 år
c. 23 år
d. 26 år
ECN 120 – eksamen januar 2015
Side 4 av 11
5
ECN 120: Innføring i makroøkonomi I
26. Man skal være forsiktig med å bruke konsumprisindeksen over lange tidsperioder fordi:
a. Eksponensiell vekst gjør det vanskeligere å finne den gjennomsnitlige prisveksten
b. Det gjør det meir sannsynlig at det har skjedd endringer i forbruksmønsteret
c. Det gjør det meir sannsynlig at det har skjedd endringer i den økonomiske politikken
d. Det er større risiko for feil i talla for forbruk og prisene for mange år sida
27. Hva meines med at bruk av stabiliseringspolitikk må ses på som et prosjekt?
a. At stabiliseringspolitikk varer i kort tid
b. At stabiliseringspolitikk er begrensa i omfang
c. At stabiliseringspolitikk underlegges nytte-kost vurderinger som for prosjekt
d. At effekten av stabiliseringspolitikk er usikker
28. Ekspansiv finanspolitikk vil vanligvis ha ønska effekt for følgende typer av sjokk:
a. Positivt skift i etterspørselen
b. Negativt skift i etterspørselen
c. Positivt skift i tilbudet
d. Negativt skift i tilbudet
29. Hva bør sentralbanken gjøre viss renta er alt for høg over en lengre periode:
a. Skjerpe reservekravet
b. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger)
c. Innføre en maksimalrente (direkte styring av rentenivået)
d. Ingenting
30. Hva bør sentralbanken gjøre viss renta er alt for høg, men dette ser ut til å bli kortvarig:
a. Skjerpe reservekravet
b. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger)
c. Innføre ei maksimalrente (direkte styring av rentenivået)
d. Ingenting
31. Et negativt produksjonsgap er et uttrykk for at:
a. Verdien av forbruket er mindre enn verdien av produksjonen
b. Verdien av faktisk produksjon er mindre enn verdien av potensiell produksjon
c. Verdien av produksjonen er mindre i et år enn i foregående år
d. Verdien av produksjonen i et land er mindre enn i land det er naturlig å sammenlikne
seg med
32. Formelen for privat sparing er:
a. Spriv = y – c – T
b. Spriv = y – c – T + g
c. Spriv = y – c
d. Spriv = T – g
33. Formelen for offentlig sparing er:
a. Soff = y – c – T
b. Soff = y – c – T + g
c. Soff = y – c
d. Soff = T – g
34. Pengelikninga, mv = py, gir grunnlaget for pengepolitikken fordi den:
a. Kopler pengemengde til priser
b. Kopler pengemengda til produsert mengde
c. Kopler pengemengda til omløpshastigheten på penger
d. Kopler pengemengda til pengemarkedet
ECN 120 – eksamen januar 2015
Side 5 av 11
6
ECN 120: Innføring i makroøkonomi I
35. Nasjonalregnskapslikninga når det er handel med utlandet kan skrives på følgende måte:
a. y = c + i + g – T
b. y = c + i + g + m – x
c. y = c + i + g – m + x
d. y = c + i + g
36. Et vesentlig element i klassisk Keynesiansk motkonjunkturpolitikk er:
a. Skattelette
b. Auke i offentlig forbruk
c. Redusert styringsrente
d. Redusert reservekrav
37. Hensikten med å senke styringsrenta er å:
a. Redusere det private forbruket
b. Redusere det offentlige forbruket
c. Auke den private sparinga
d. Auke den samla etterspørselen, spesielt gjennom at investeringene normalt vil
auke
38. Hensikten med å redusere den offentlige sparinga er å:
a. Redusere det private forbruket
b. Redusere det offentlige forbruket
c. Auke den private sparinga
d. Auke den samla etterspørselen
39. Handlingsregelen sier at:
a. Overskuddet fra olje- og gassvirksomheten skal investeres i internasjonale
finansmarkeder for å unngå for stort press i fastlandsøkonomien
b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra Pensjonsfond utland enn at
verdien til fondet opprettholdes
c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet. Slik
opprettholdes verdien av fondet
d. Den maksimale bruken av oljepenger i norsk økonomi for å unngå Hollandsk syke
40. Hollandsk sjuke:
a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon
b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt
c. Konkurranseutsatt sektor i et land rammes av at landet overforbruker inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs
d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk
Del II på neste side
ECN 120 – eksamen januar 2015
Side 6 av 11
7
ECN 120: Innføring i makroøkonomi I
DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG)
Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1 poeng. Tegn
et aksekors og tilhørende grafer. Husk å sett namn på aksene og kurvene
du tegner. For delspørsmål (b) og (c), marker det som skjer med bokstav for
delspørsmålet (B og C) i samme graf.
41. Varemarkedet:
a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig varemarked,
gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta.
b. Tegn inn et tak på forbruket
som er lågere enn omsatt
mengde i likevekt, og vis/forklar hva som skjer.
Svar: et tak på forbruket
(maksimalt forbruk, qmax., er
vist ved den vertikale streken
B (kan tenkes f.eks. ved rasjonering). Det gir prisen pb, som
skaper ubalanse mellom etterspurt mengde og ønska produsert mengde, qBT. Viss produksjonen ikke kontrolleres kan
det oppstå et svart (illegalt) marked til markedslikevekta {p*,q*} nås.
c. I forhold til situasjonen i (a) tegn inn hva som skjer i dette markedet når forbrukerne
får lågere skatt, og marker den nye likevekta.
Svar: Lågere skatt til forbrukerne e auka kjøpekraft, dvs. at etterspørselen skifter ut.
42. Arbeidsmarkedet:
a. Tegn inn de kurvene som
beskriver et vanlig arbeidsmarked for en sektor, og gi
namn på kurvene og aksene.
Tegn inn markedslikevekta.
b. Tegn inn ei minimumslønn
som er over likevektslønna,
marker hva som skjer med
sysselsettinga og forklar
verbalt hva som skjer i
arbeidsmarkedet for sektoren.
Svar: Minimumslønna wmin gir
etterspørsel NE (høgere lønn
reduserer etterspørselen til
bedriftene) men fleire (NT)
ønsker å jobbe for lønna wmin.
Forskjellen NT – NE gir
arbeidsløysa i sektoren.
c. Vis virkninga på dette
arbeidsmarkedet av at
arbeidsproduktiviteten i andre sektorer auker, og forklar kort hva som skjer.
ECN 120 – eksamen januar 2015
Side 7 av 11
8
ECN 120: Innføring i makroøkonomi I
Svar: Lønna auker i andre sektorer e noen arbeidere flytter til de sektorene der
lønna har auka. Dvs. at sysselsettinga går ned i sektoren (vist ved at tilbudet for
arbeidskraft Tc skifter mot venstre) og lønna i sektoren går opp. Likevekt med de
andre sektorene inntreffer når lønna i sektorene er lik (når vi snakker om sammenliknbare jobber) eller lønnsforskjellen mellom sektorene er tilstrekkelig liten (f.eks.
viss arbeidsforholda (hvor slitsom eller moro jobbene er) varierer mellom sektorene.
43. Pengemarkedet:
a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig pengemarked, og
gi namn på kurvene og aksene.
Tegn inn markedslikevekta.
b. Tegn inn en reduksjon i pengemengda. Marker den nye markedslikevekta.
Svar: Pengemengda reduserers
til M'' tilsvarer et skift til venstre i
tilbudet or penger, og renta auker
til rb.
c. Med utgangspunkt i den
opprinnelige figuren du tegna i
(a), vis virkninga på pengemarkedet av at prisene auker.
Svar: Når prisene auker, så auker
også etterspørselen etter penger
(vist ved at Ec(r) har skifta ut til
høgre i figuren)
44. Kapitalmarkedene:
a. Tegn inn de kurvene som
beskriver et vanlig kapitalmarked, gi namn på kurvene
og aksene. Tegn inn markedslikevekta.
b. Tegn inn hva som skjer i dette
kapitalmarkedet når bedriftene
forventer høgere priser i varemarkedene. Tegn inn den nye
markedslikevekta.
Svar: Høgere priser i varemarkedet e auka investeringer =
skift ut til høgre (til Ib) i kapitalmarkedet), og renta auker til rb
c. Med utgangspunkt i (a), tegn
inn virkninga på dette markedet av at en auke i bedriftsbeskatninga, og marker den
nye markedslikevekta.
Svar:
ECN 120 – eksamen januar 2015
Side 8 av 11
9
ECN 120: Innføring i makroøkonomi I
45. Markedet for varige forbruksgoder.
a. Tegn inn de kurvene som
beskriver et vanlig marked for
varige forbruksgoder og gi
namn på kurvene og aksene.
Tegn inn markedslikevekta.
b. Vis virkninga på dette
markedet av at renta auker, og
forklar kort hva som skjer.
Svar: En renteauke fører til at
etterspørslen bli mindre, vist
ved skiftet til venstre ved Eb,
og omsatt mengde og priser
går ned (meknad: varige forbruksgoder er spes. følsomme
for endringer i renta, slik at
endringa i etterspørselen kan
bli større en for vanlige
forbruksgoder).
c. Med utgangspunkt i (a) vis den
kortsiktige virkninga på dette
markedet av at skatten på arbeidsinntekt faller. Forklar kort hva som skjer.
Svar: Skatten på arbeidsinntekt faller e forbrukerne får auka disponibel inntekt e
etterspørselen skifter til høgre vist ved Ec, og om omsatt mengde og prisen auker.
DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER ELLER VERBAL
ANALYSE (25 POENG)
Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1,7 poeng. Svar på egne
svarark (nytt svarark pr. nummererte spørsmål. Svar kort – 3-4 linjer svar på hvert delspørsmål. På noen oppgaver kan en enkel graf bidra til å gjøre svaret ditt klarere.
46. Basisåret for konsumprisindeksen og boligprisindeksen er satt til utgangen av år 2000.
Ved utgangen av 2005 var konsumprisindeksen 115. Ved utgangen av 2010 var
konsumprisindeksen på 125.
a. Hva var auken i konsumprisindeksen fra utgangen av 2000 til 2010?
Svar: 25 % (125 – 100)/100 = .25 = 25%. Merknad: i basisåret er indeksen 100.
b. I 5-årsperioden 2006-10 auka den nominelle lønna i gjennomsnitt med 20%. Hvor
mye har kjøpekrafta auka med i perioden 2006-10 totalt. Forklar utrekningene dine.
Svar: Lønna i 2010 kan skrives som 1,2 (sett lønna til 100 i 2006), mens prisene i
2010 med basis i 2006 kan skrives som 125/115 = 1.09. Lønn over pris gir 1,2/1.09
= 1.10, dvs. at kjøpekrafta auka med 10% for heile perioden, eller 2% (litt under 2% i
året viss man tenker eksponensiell vekst). Begge gir full score.
Merknad: spørsmålet er litt uklart stilt, og kan tolkes som 20% lønnsvekst i året. De
5
som har brukt dette utgangspunktet og rekna ut 1.2 /1,09 = 2,28, dvs. 148% auke i
kjøpekraft for 5-årsperioden (litt under 30% auke i kjøpekraft i året) får også full
score.
c. I 2010 var boligprisindeksen 140. Hvor mye raskere vokste boligprisene enn de
generelle prisene til forbrukerne fra utgangen av år 2000 til 2010? Vis utrekninga di.
Svar: 140/125 = 1.12 ganger raskere.
ECN 120 – eksamen januar 2015
Side 9 av 11
10
ECN 120: Innføring i makroøkonomi I
47. Landet Krøsus er et lite men velstående land, med stor utenrikshandel i forhold til BNP.
Det finnes følgende nøkkeltall for økonomien i Krøsus (i milliarder K, den lokale valutaen):
Privat forbruk: 500 K, offentlig forbruk: 300 K, arbeidsinntekter: 700 K, og kapitalinntekt:
250 K. Overskuddet på handelsbalansen med utlandet er 50 K. Krøsus fører en ansvarlig
økonomisk politikk og statsbudsjettet er i balanse i normalår (som disse talla er henta fra).
a. Hvor store er investeringene? (i mrd K)
Svar: I = 100. Forklaring: I = y – c – g – nx der y = arb.inntekt + kapitalinntekt = 950,
og øvrige tall du trenger er direkte gitt i oppgava.
b. Hvor stor er den private og offentlige sparinga? Vis hvordan du finner svara dine.
Svar: Spriv = 150. Forklaring: Fordi statsbudsjettet er i balanse, er den offentlige
sparinga Soff = T – g = 0. Slik finner vi også størrelsa på T (= g), og vi rekner ut:
Spriv = y – c – T = 950 – 500 – 300 = 150.
c. Hvorfor er det innenlandske kapitalmarkedet er i ubalanse, og forklar/vis hva dette
betyr for renta.
Svar: Det innenlandske kapitalmarkedet er i ublanse fordi total sparing (= privat
sparing i dette tilfellet) er større enn investeringene. Det innebærer at tilbudet på
kapital > etterspørsel etter kapital, og renta faller.
48. Den gjennomsnittlige arbeidsproduktiviteten i et land er på 1 million kr. Det bor 5 millioner
mennesker i dette landet, og 60% av disse er i lønna arbeid eller driver egen virksomhet.
a. Hvor stort er BNP? Vis hvordan du kommer fram til svaret ditt.
Svar: BNP/pop = (BNP/n) x (n/pop) = 1 mill/ansatt x 0,6 ansatt/folketall = 600.000 kr
5
6
12
Totalt BNP = BNP/pop x pop = 6 x 10 x 5 x 10 = 3 x 10 = 3 000 mrd. kr (dvs. et
land som likner mye på Norge)
b. Hvor stor er gjennomsnittslønna i dette landet når avkastning fra kapital står for
halvparten av verdiskapninga? Forklar hvordan du kommer fram til svaret ditt.
Svar: Arbeidsproduktivitetet er på 1 mill/ansatt, og halvparten av denne verdiskapninga kommer fra kapital, den andre halvparten fra arbeid. Når gjennomsnittslønna er lik bidraget fra arbeid, blir lønna 500.000 kr.
c. På ett år auker arbeidsproduktiviteten med 2% mens gjennomsnittslønna auker med
3%. Forklar hvorfor dette kan gi grunn til bekymring når det gjelder den økonomiske
utviklinga i landet.
Svar: Når lønningene auker (3%) raskere enn arbeidsproduktiviteten (2%), risikerer
man at sysselsettinga går ned, dvs. tiltakende arbeidsløyse.
49. Fallet i oljeprisen har ført til at man forventer at investeringene i olje- og gassektoren og
dermed at de samla investeringene i norsk økonomi vil gå ned.
a. Hvorfor er det lite sannsynlig at de samla investeringene vil gå ned like mye som den
forventa nedgangen i investeringene i olje- og gassektoren?
Svar: Fallende kroneverdi gir grunnlag for auka aktivitet i konkurranseutsatt industri.
Under forutsetning om at denne industrien har høg kapasitetsutnyttelse, vil vekst i
aktivitetene føre til noe auka investering i den delen av økonomien. Derfor faller de
samla investeringene mindre enn nedgangen i investeringene i olje- og gassektoren.
b. Prisfallet på olje og reduserte investeringer i olje- og gassektoren vil også føre til at
antallet sysselsatte i denne sektoren vil gå noe ned. Hvilke virkninger får det for
resten av norsk økonomi?
Svar: Fallende oljepris fører også til redusert aktivitet i olje- og gassektoren. Sammen med reduserte investeringer i sektoren, synker sysselsettinga i den delen av
økonomien som er knytta til olje og gass. Fra (a): investeringene i konkurranseutsatt
industri auker, og med det også sysselsettinga i den delen av økonomien. Dvs. at
omstillinga av norsk økonomi fra olje og gass til anna industri starter
c. Representanter for olje- og gassindustrien og noen økonomer foreslår redusert skatt
i petroleumssektoren. Nemn noen grunner for og mot dette forslaget, og forklar kort
hvilke grunner du meiner er viktigst.
Svar: Grunner for:
i. Bekymring for at effektene i (a) og spes. (b) lar vente på seg.
ECN 120 – eksamen januar 2015
Side 10 av 11
11
ECN 120: Innføring i makroøkonomi I
ii. Nedgangen i olje- og gassprisene kan være midlertidig og da kan det være
samfunnsøkonomisk lønnsomt å opprettholde aktiviteten.
iii. Verdiskapninga i olje- og gassektoren er fortsatt høgere enn i andre deler av
næringslivet e kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å dempe nedgangen i
olje- og gassektoren.
Grunner mot:
iv. Redusert omstilling i økonomien.
v. Reduserte klimagassutslipp i fra norsk økonomi (forutsetning: olje- og gass er
en utslippsintensiv sektor).
vi. Reduserte skatt i olje- og gass e totalt sett reduserte skatteinntekter og dermed
strammere offentlige budsjett.
vii.Brudd med langsiktige linjer i norsk økonomisk politikk der hovedprinsippet er
likebehandling av sektorer i skattepolitikken (unnatak: rederinæringa, og særordningene der har ført til større press for tilsvarende ordninger for andre
næringer)
Viktigste årsak (slik jeg ser det): ei slik skattelette vil redusere omstilling i norsk
økonomi som vi allerede er klare over at vil komme etter hvert som drivbare
forekomster av olje og gass går mot slutten.
Merknad: Nokså omfattende svar – for full score trenger man 1-2 punkt på hhv.
fordeler og ulemper – jeg har tatt med fleire punkt for å dekke mulige svar.
50. Før jul la Scheel-utvalget fram innstillinga si om endringer i skattepolitikken i Norge.
Hovedpunkt i denne innstillinga er at skattesatsen på arbeid skal ned, og beskatning av
ulike typer formue skal aukes og likestilles.
a. Hva er den viktigste forventa effekten av redusert skatt på arbeid, og hva betyr dette
for den forventa utviklinga av BNP?
Svar: Redusert skatt på arbeid fører til at tilbudet av arbeidskraft auker. I forhold til
utviklinga av BNP auker arbeidsdelakelsa (n/pop) slik at BNP/pop = BNP/n x n/pop
også auker.
b. I dagens skattesystem får man fradrag på 28% av lånerentene samtidig som det ikke
finnes en statlig boligskatt. Hva har dette betydd for utviklinga av boligmarkedene i
Norge, og hva slags mulig risiko ligger det i denne utviklinga?
Svar: Fradrag for lånerenter på skatten gjør at den effektive renta låntaker betaler
blir lågere. Det auker mengda lån folk kan ta opp, noe som i neste omgang fører til
at prisene på bolig auker. Risikoen er at vi får ei lånefinansiert sparing i bolig under
forventning om at boligprisene skal fortsette å vokse, der et eventuelt prisfall på bolig
kan få store negative virkninger ved at deler av sparekapitalen til folk går tapt, og folk
reduserer anna forbruk = negativt etterspørselssjokk.
c. Hva slags koplinger ser du mellom forslaget til Scheel-utvalget om større grad av
likebehandling av ulike typer formue og utviklinga i eiendomsmarkedene etter år
2000?
Svar: Likebehandling av ulike typer formue (ingen statlig boligskatt i Norge) ville ha
redusert prisveksten på bolig og dermed også omfanget av sparing i bolig.
Merknad: Det ville også ha ført til at en større andel av den private sparinga hadde
foregått på andre spareobjekt (bank, fond, aksjer), noe som ville redusert konsekvensene av et eventuelt fall i boligprisene (meir diversifisert sparing reduserer
normalt risikoen).
ECN 120 – eksamen januar 2015
Side 11 av 11