1. No category

Menighetsblad for Feda, Kvinesdal og Fjotland
Nr. 5- Desember 2014 - 55. årgang
Side 06: Diakoniprisen 2014
Side 16 : Mer himmel på jord
Side 23: En kirke for alle
Gledelig Jul
og
godt nytt år
Forandringsagenten
fra prestens penn
Hvert år får språket vårt noen nye ord. «Forandringsagent»
var et ukjent ord tidligere. De fleste oppfatter det som et
positivt og byggende ord. Når noen presenterer seg som
«forandringsagent», ønsker de å framstå som problemløsere
eller som hjelpere til å skape fornyelse.
Hver dag møter vi nye utfordringer. En bedrift som aldri
fornyer seg er på vei mot nedleggelse. Vi trenger kreative
mennesker som ser muligheter mer enn problemer. De kan
hjelpe oss ut av destruktive spor og gi mot til å finne nye veier.
Vår tid trenger forandringsagenter. Verden rundt oss er
ikke den samme som i går. Ny kunnskap og ny teknologi
knuser gamle fordommer og hindringer. Vi trenger visjonære
mennesker som kan vise vei. Men forandringene skal tjene
menneskene – og ikke bli som en «gjøkunge» som lever sitt
eget liv. Vi trenger å løfte fram verdier som kan styre
utviklingen.
Vi trenger å møte forandringsagenter som utfordrer vår
egen hverdag. Det er lett å havne «i gamle hjulspor» der vi
ikke griper nye muligheter som legges foran oss. Vi trenger
noen som kan utfordre, stille nye spørsmål og gi oss hjelp til
å leve ut vårt eget potensiale. De fleste bærer i seg mange
ubrukte muligheter. Det trengs noen som kan gi veiledning
til å «gripe dagen» og utvide vårt mulighets-område.
Budskapet fra Betlehem lar oss møte historiens største
forandringsagent. Bibelens store fortelling viser en verden
som levde uten kontakt med sin opphavsmann. Menneskene
gikk egne veier. Selvopptatthet og maktbegjær var ofte det som
styrte hverdagen. Folk valgte sine egne veier. Synd og mørke
snek seg inn i menneskenes hjerter. Men i Guds hjerte ble hans
skaperdrøm holdt levende.
2
I Bibelens første del ser vi Guds strategi til å vinne
menneskene tilbake. Han valgte seg ut Abraham og hans
ætt til å erfare sin godhet. Han sendte profeter. De var
forandringsagenter som både kunne refse og formane og
vise ny vei. De ble avvist. Da la Gud Herren en ny plan:
Han ville sende sin egen sønn. Og hver den som tok imot ham
og lyttet til hans veiledning, skulle få ny status: Bli Guds barn.
I Betlehem skjer underet: Gud blir menneske. For å forsone
verden med seg selv.
Jesus er den store forandringsagenten. Alle som møtte ham
erfarte dette. Både disiplene, som levde sammen med ham i
tre år og fikk undervisning om Guds rike. Andre erfarte det
samme etter å ha møtt ham på gaten. Han så dem. Han så deres
dypeste behov. Han så deres hjerte og deres lengsler. Han så
deres søken etter mening. Noen ble helbredet for sykdommer.
Andre ble bekreftet som mennesker. Alle erfarte: Gud vil noe
med mitt liv!
Jesus vil ha oss i tale også denne julen. Han vil vise oss til det
gode liv i møte med våre medmennesker. Han vil gi oss hjelp til
finne fred inni oss. Han kan ta bort vår synd og skam og sette
føttene våre på fjell. Så vi kan gå videre med faste skritt. Han
vil forsone oss med Gud og legge en ny sang i vårt hjerte. Han
er den forandringsagenten lar oss legge nederlag og synder
bak oss. Så vi kan gripe livet. Og finne Guds skaperdrøm med
våre liv. Da kan vi synge:
Rop det ut med hjertets jubel
gledesbudet fra ham selv.
Livet kan bli nytt fra nå av,
slettet ut er skyld og gjeld.
Julehilsen fra Biskop Stein Reinertsen
Trenøkkelen
Jul er den kristne høytiden som uten tvil blir mest feiret i
vårt samfunn. Kredittkortene går varme. Familier samles,
og det er den perioden i året hvor vi spiser aller mest god
mat. Samtidig er julen som et forstørrelsesglass. Det fine
blir enda finere, mens det såre oppleves enda sårere. De
vonde relasjonene smerter enda mer. Ensomheten blir større.
Fattigdommen blir aldri så tydelig som i julen. For noen er
julen en tid man gleder seg til, mens andre gleder seg til julen
er over.
Det er et paradoks at jul feires med så mye pomp og prakt.
For det er jo egentlig det motsatte julen handler om. Vi ser en
fattig familie som har lagt ut på en lang vandring. Ikke fordi
de hadde lyst, men fordi keiseren hadde befalt det. Det var
ingen vei utenom selv om Maria kunne få barnet når som
helst. De to som snart skal bli foreldre får bokstavelig talt
oppleve boligkrisen. På tross av at alle kunne se at de trengte
et sted for natten, var det ikke plass i vertshusene. Ingen av de
som var innenfor tilbød dem sin plass. Skuffet gikk de fra dør
til dør.
Når så barnet blir født, er det i en stall. De som først kommer
til stallen er ikke de rike, men de fattige gjeterne. Nei, pomp
og prakt passer ikke inn i juleevangeliet. Augustin, en kirkefader som levde på 300 tallet sa en gang: «En trenøkkel er ikke
så vakker som en som er laget av gull, men hvis det er den som
kan åpne døren og ikke gullnøkkelen, så er den mye mer nyttig.»
Jesus tok av seg sin verdighet og kom som et menneske.
Han var fortsatt Guds Sønn, men han ble samtidig menneske
som en av oss. Han ble sårbar, trett, sliten, gråt og tryglet til
sin Far. Det står om Jesus: «Han gav avkall på sitt eget, tok på
seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik (Fil 2,7).»
Nå er vi inne ved kjernen av juleevangeliet. Hvis Gud
hadde sendt sin Sønn julenatt for å gjøre inntrykk og skape
beundring, da hadde han kommet på en annen måte. Hvis
det var for å imponere, hadde han kommet med all sin makt
og velde. Da hadde selv keiseren i sitt palass vært nødt til å
kaste seg ned i beundring. Men når han kommer så enkelt og
stille til vår jord, er det fordi han ønsker å nå helt inn til oss.
Med ønske om en velsignet julehøytid.
Materialet Gud bruker er ikke gull, men tre. Jesus ble lagt i
en krybbe av tre da Han kom til jorden. Gud brukte stokkene
fra et tre da han skulle frelse oss. To bjelker satt sammen i et
kors. Det var slett ikke så vakkert som keiserens palass, men
det er dette korset som åpner veien for oss.
Fra krybben til korset gikk veien for deg. Slik åpnet du
porten til himlen for meg.
Hva er vel en gullnøkkel beregnet til pynt, sammenlignet med
en nøkkel av tre som kan føre oss inn til noe stort. En nøkkel
som kan åpne en stengt dør. «I dag er det født dere en Frelser.
Han er Kristus, Herren.»
3
Småplukk fra vårt fuglebrett
Nytt forma på Treklang
Valg i 2015
Vi har også knyttet til oss Mariell Hovdhaugen som grafisk
medarbeider. Redaksjonen er glad for at hun nå blir med i
bladarbeidet.
Julevandringer
Gjennom mange år har Treklang vært utgitt i størrelse
A5. Flere har meldt at de synes bokstavene da blir for
små. Redaksjonen vil derfor prøve ut nytt format. Gi
gjerne tilbakemelding på det nye formatet.
Gaver til diakoniarbeidet
Ved sist utgave av Treklang var det lagt ved en giro for
bidrag til diakoniarbeidet i bygda. Vi vil takke alle givere
for gavene – i alt kr. 34.830.
Den nye satsingen på diakoni medfører at Kvinesdal
Menighetsråd i år går på et større underskudd. Rådet
håper at flere vil melde seg som faste givere til diakoni.
Kyrkjestova i Fjotland
Soknerådet i Fjotland vil i tida framover drøfte endringar i
servicebygget ved kyrkja. Kjøkken og møterom er ofte
altfor små. Nå er tida inne til å tenkja kreativt om nye
løysingar.
Bli en fast giver
Arbeidet i menighetene i Kvinesdal drives
i hovedsak ved frivillige gaver. Både
Menighetssenteret i Kvinesdal og «Huset» på
Feda er avhengige ac gaver til renter, avdrag og
drift. Menighetene har også påtat set et økonomisk
ansvar på kr. 160 000 til diakonarbeidet.
Kan
du tenke deg å bli fast fiver med månedlig
4
trekk? Årlige gaver over 500 kr gir 28 prosent
skattefradrag.
Den 14.september 2015 velges nye kommunestyrer.
Mange er ikke klar over at det samme dag skal velges nye
menighetsråd / sokneråd. Menighetsrådene har drøftet
nominasjonsarbeidet til dette valget. De ønsker at folk
melder inn forslag til kandidater.
Før jul vil barnehagene i bygda delta i julevandringer i
kirka. Her vil de bli dradd inn i juledramaet kledde som
hyrder og engler. En flott måte å formidle julebudskapet til
nye generasjoner.
Kveldsbønn i Fjotland kyrkje
Den andre onsdagen i månaden blir det til våren
kveldsbønn i Fjotland kyrkje. Første gong er onsdag 14.
januar kl. 20.00. Programmet for ein slik kveld er enkelt.
Kyrkja vil vere open frå 19.30 for bønn og roleg musikk.
Kl. 20.00 blir det ein kort samling med enkel kveldsliturgi
og nokre kveldstankar. Dette varer 15-20 minuttar.
Det er Fjotland sokneråd som er arrangør. Velkomen til
kveldsbønn i Fjotland kyrkje.
Jeg vil bli kontaktet for faste gaver til:
Menighetssenteret i Kvinesdal
«Huset» på Feda
Diakonarbeidet
Navn:
Adresse:
Sendes til Kvinesdal kirkelige Fellesråd, Vesterdalsveien 5,
4480 Kvinesdal.
denne gang ved marianne tjørnhom
En sang jeg er glad i
I 1985 ga Rune Larsen ut en plate som het «Flammen». Jeg likte å
høre på denne (på kassett!). Det er en sang som har festet seg fra
denne plata
– Hva har du gjort for din neste i dag? For meg handler denne
sangen om noe veldig vesentlig – noe å forsøke å leve opp til i
hverdagen.
Foto: Marianne Tjørnhom
Hva har du gjort for din neste i dag
(C. Johnson/H. Berven)
Dagen er over kvelden er her
En stemme sier til meg
Hva gjorde du for din neste i dag
Kan noen regne med deg
Er du blant dem som tar et tak
Eller lever du for deg selv
Vil du bli med og fremme vår sak
Du kan begynne nå i kveld
Jeg svarte stemmen som sa til meg
Det er deg verden venter på
Jeg er alt for ung hvem kan jeg vise veg
Jeg vet knapt den veg jeg skal gå
Gud viser veg svarte stemmen igjen
Og det er i hans ord
Pek på den vegen for ukjent og venn
Hvert menneske er din bror
Ref:
Hva har du gjort for din neste i dag
Kan noen regne med deg
Noen må starte og slå et slag
Noen må bane veg
Stå ikke stille mens tiden går
Gjør noe gjør det nå
For en gang du høster av det du sår
Det må du tenke på
Ref.
Hører du stemmen den er der igjen
Et spørsmål blir stillet klart
Det stilles i dag til deg min venn
Og svaret ditt ventes snart
Vil du bli med å ta et tak
for andre enn deg selv
Å kjempe for den gode sak
Du kan begynne nå i kveld
5
Diakoniprisen 2014
Av Lene Lovise Holgersen
I år er det opprettet en Diakonipris for hver menighet.
Feda Menighet var først ut med utdeling på gudstjenesten
den 21.september. Kirsten Helle fikk her prisen for sitt
omsorgsengasjement som strekker seg langt ut over Fedas
grenser. Kirsten ble av Mariann Kvinlaug beskrevet som en
regnbue med mange farger, lys og varme. Hun er glad i
blomster og ikke få har fått blomster fra hagen hennes.
Det er tydelig at Kirsten betyr mye for mange på Feda.
I Fjotland kirke den 26.oktober delte Marit Homme
ut prisen til Tønnes T. Kvinlaug. Han har gjennom sitt
voksne liv vært en viktig medspiller både i kirke og bedehus.
I tillegg har han lagt ned mange dugnadstimer på Fjotland
bygdemuseum. Tønnes er fremdeles aktiv og er blant annet
kirkevert, han er også med på andakten på Fjotlandsheimen
der han spiller trekkspill til stor glede for de eldre.
I Kvinesdal Menighet fikk Sigfrid Nordhelle prisen
under gudstjenesten den 9. november. Merethe Breimoen
understrekte at Sigfrid er et stort forbilde innen diakoniarbeidet. Hun stiller villig opp på dugnadsarbeid en stor
bidragsyter til å skape et godt miljø i menigheten. Sigfrid
er god til å se andre, oppmuntre og gi omsorg til de rundt
seg. Hun har i mange år sittet i Menighetsrådet og er også
leder av det Felles Diakoniutvalget for Kvinesdal, Feda og
Fjotland samt medlem i det lokale diakoniutvalget i
Kvinesdal.
6
Diakoniprisen består av et trykk laget av lyngdølen Arne
Herløv Åmland. Bildet viser fotvasken med Jesus. Dette er
en diakonal tekst der Jesus både tydeliggjør at han gir seg
selv for oss, og der han viser med sitt forbilde hvordan vi
skal tjene hverandre.Det er mange i menighetene våre som
gjør en flott frivillig innsats, Noe er synlig - mens andre
ting legger vi ikke så lett merke til. Diakoniprisen er ikke
opprettet for å fremheve noen fremfor andre, men for å løfte
frem omsorgstjenesten i hverdagen, fokusere på alt det gode
frivillige arbeidet som blir gjort, samt vise at vi setter pris på
hverandres innsats. Vi skal få tjene hverandre, og i Bibelen
står det faktisk at vi skal kappes om å hedre hverandre.
Bibelen understreker at vi skal gi akt på alt som er godt og
som mennesker taler vel om.
Prisen er tiltenkt personer som fremmer den diakonale
tjenesten i menighetene, bidrar til fellesskapet, gjør en
forskjell for andre, viser omsorg på en særskilt måte
overfor andre mennesker og har vært trofast over tid.
Alle er velkomne til å komme med forslag til nye
kandidater og det er et eget skjema for dette som kan fås
på kirkekontoret.
Nytt diakoniutvalg i Kvinesdal
Av Lene Lovise Holgersen
«Diakoni er kjempeviktig og spennende! Det handler ikke
bare om det organiserte arbeidet i regi kirka, men også om
å være medmenneske naboer imellom», forteller Merete
Breimoen, leder for det nye diakoniutvalget. Det er en stund
siden et slikt utvalg har vært i funksjon, og det er derfor en
glede at det nå er på plass igjen. Merete understreker at hun
ønsker å legge til rette for, støtte, oppmuntret og synliggjøre
det diakonale arbeidet og derfor sa hun ja med en gang til å
være med i et diakoniutvalg.
I løpet av høsten har Menighetsrådet også vedtatt en ny
diakoniplan. En av oppgavene til diakoniutvalget er å følge
opp og evaluere denne. Planen inneholder alt fra kirkevert og
kirkekaffe til sorg og krisearbeid, arbeid med rusproblematikk,
diakonipris, «Vi over 60», Torsdagsmiddag og Lørdagscafe,
minnegudstjeneste, ungdomsarbeid, norskopplæring for
fremmedspråklige, andakt på Kvinesdalsheimen, Fasteaksjon
og Misjonsprosjekt for å nevne noe.
Viktig diakoniarbeid
Av Lene Lovise Holgersen
Diakoni er en viktig del av kirkas arbeid og det er mange
frivillige involvert for å gi et godt og variert tilbud. I Fjotland
er det enn så lenge Soknerådet som fungerer som lokalt
diakoniutvalg og i høst fikk de også en ny diakoniplan på
plass. Feda har i noe lengre tid hatt et lokalt diakoniutvalg i
sving.
Dette består av Mariann Rygh Kvinlaug, Torbjørg Liavåg
Eikeland, Alvilde Eikeland, Liv Karin Poth Egeland, Solveig
Moi og Sylvia Krossli Ljøkjell, men de vil gjerne bli flere! Så
det er bare å ta kontakt med noen i utvalget dersom en har lyst
å gjøre en innsats for andre. Feda jobber aktivt ut fra sin egen
diakoniplan og har i høst arrangert noen flotte seniortreff til
stor glede for de eldre
i bygda.
I tillegg er det et Felles diakoniutvalg for hele kommunen
med representanter fra alle de lokale utvalgene. Her er Signe
Britt Breimoen, Sigfrid Nordhelle, Mariann Kvinlaug og
Tove Marit Opsahl foruten diakonen med. Dette utvalget
jobber for å fremme arrangementer på tvers av menighetene i
Kvinesdal, Feda og Fjotland.
7
K o ngens hede r til T u r id Omland
Lister
begravelsesbyrå
Foto: Turid Omland sammen med ordfører Svein Arne Jerstad.
Onsdag 24.september inviterte Kvinesdal
Sanitetsforening til stormøte i huset sitt i Faråsan.
Denne kvelden var det varslet storbesøk utenfra men det var bare noen få som kjente til at ordfører Svein
Arne Jerstad den kvelden skulle dele ut Kongens
fortjenstmedalje til Turid Omland. Alle er nok enige
i at det er en fortjent heder!
Turid Omland har vært leder i Sanitetsforeningen i over
30 år. Her har hun tatt initiativ til mange tiltak til beste
for bygda si. Hun har en stor del av æren for at vår
lokalforening er en av de mest veldrevne i fylket.
Selv sier hun: «Eg er fødd i Saniteten, eg kom til
verda på Stavanger Sanitetssykehus.»
Sammen med hele bygda vil Treklang gratulere Turid
med hedersbevisningen.
8
Konfirmantleir på Lista 2014
Reidulf Krossli Ljøkjell
Fredag 10. oktober reiste
konfirmanter og ledere til Lista
flypark. Etter mange år med leir på
Liland, ville vi dette året prøve noe nytt
og spennende. Konfirmantene overnattet
på Vandrerhjemmet i firesengs rom og
vi gikk til dekket bord. Bespisningen
foregikk i en stor festsal som vi også
disponerte til møter og undervisning.
«Bli-kjent» samling hører alltid med,
og den hadde våre flotte ungdomsledere
tatt ansvaret for. Latteren satt løst,
og nå var leiren virkelig i gang.
Så fulgte to seminarer som gikk
parallelt: Ett for guttene og ett for
jentene. Litt grenser, noe om at vi
er verdifulle og om å være ung
tenåringsjente og -gutt. Spørsmålene
haglet, og vi som var ledere svarte på
spørsmål og undret oss sammen med
konfirmantene over viktige tanker og
spørsmål. Gode ledere er et must når
vi drar på leir. På kvelden laget noen
av lederne i stand fruktfat som vi
forsynte oss av. Lederne stod på og
konfirmantene koste seg. Klokken
tolv var det på tide å legge seg. På
programmet stod det «Ro» og stort
sett roet alle seg ned og fikk en gods
natt søvn, men noe natteliv var det
selvsagt - det hører med.
Lørdag ble vi vekt klokken 0800 og en
halv time senere deilig frokost. Denne
dagen skulle komme til å bli en aktiv
og krevende dag for de aller fleste av
oss. Undervisning rett etter frokost
med påfølgende gruppesamlinger.
Vi hadde leid idrettshallen hele
lørdagen og brukte den til ulike
aktiviteter. Noen spilte volleyball,
andre innendørsfotball og noen fikk
virkelig brukt kreftene sine. Rugby ble
nemlig kjørt i gang med foregående
opplæring. De fleste av oss hadde aldri
vært med på Rugby tidligere, likevel
ble det laget mange mål. Vi disponerte
også et kjøkken der det også var flere
sittegrupper. 20 liter vafler var laget på
forhånd, og oppgaven som vaffelsteker
gikk på omgang. Det var forskjellige
spill på bordene, og det var alltid flere
konfirmanter som spiste vafler og som
kom innom for å slappe litt av og for å
slå av en prat.
Flipside gjorde en kjempejobb med
å sette opp puljer til både Gokart
og Paintball. Det ble kjørt turneringer
i begge øvelser. Tror noen av
konfirmantene var godt fornøyd med
at de kunne skyte kuler av maling på
både ledere og konfirmantprest.
En god del av konfirmantene brukte
dagen på «Actionpark» der noen
virkelig utfoldet seg på BMX og
andre med skateboard.
Da vi gikk for å spise middag mot
kvelden stod stemningen i taket og
mange skikkelig slitne.
Illusjonisten Ruben Gatzki besøkte
oss og snakket med oss om «Hvem er
vi?» Deretter fikk vi et fantastisk show
der vi noen ganger ikke helt visste om
vi våget å se på. Mange ville nok ha
sagt at han er tryllekunstner, men selv
kalte han seg illusjonist. Konfirmantene
fikk med seg mange inntrykk og en god
porsjon tanker om hvor utrolig hjernen
vår er. Betasuppe smakte utrolig godt
før vi avsluttet denne innholdsrike
dagen med korssamling og stillhet.
Søndag var det vekking, frokost, litt
rydding, gudstjeneste og tur ut til
Nordberg fort før vi ble kjørt hjem
igjen i buss.
Takk til noen flotte konfirmanter
og en stor takk til alle lederne som
var med på å lage en innholdsrik
konfirmantleir!
9
Konfirmanter våren 2015
I september startet et nytt konfirmantkull. I mai 2015 feirer 51 konfirmanter sin store festdag i Kvinesdal kirke.
Feda menighet har seks konfirmanter, og det er også seks unge i Fjotland som deltar i årets kurs.
Hovedledere for undervisningen er Reidulf Ljøkjell, Katrine Edvardsen Moi og Raymond Olsen. Noen uker samles
konfirmantene i private hjem til samtalegrupper.
En oppgave i konfirmantundervisningen er at de unge skal bli kjent med gudstjenesten. Vi oppfordrer folk til å
ta godt imot konfirmantene når de kommer til kirken, og ønsker de unge til lykke med konfirmantåret.
Bruk gjerne listen med navn som forbønnsliste.
Kvinesdal kirke 3. og 10. mai.
Bjørn-Erik Aagedal
Mariele Egeland Aasland
Erik Bauge
Abel Beyene
Anna Kristine Biktjørn
Kristoffer Meberg Bjørnes
Samuel Jagri Breimoen
Atle Morten Egeland
Kristine Egeland
Magnus Egenes
Lindi Eiesland
Marit Knutsen Eiesland
Solveig Engedal
Hanne Jobine Eriksen
Eliane Gusevik
Ådne Gyland
Ludvig Haaland
Solveig Haddeland
Ine Moland Haugland
Dani Rostøl Heldal
Erik Hunsbedt
Maren Kristoffersen Hølmebakk
Lita Michelle Aamodt Jakobsen
Taran Amanda Aamodt Jakobsen
10
Sara Elise Johansen
Celina Knabenes
Rebecca Hagen Knutsen
Kristin Nyvoll Kristiansen
May Linn Sande Larsson
Kim Runar Harbakk Lindland
Anette Haugland Nilsen
Anna Sofie Nilsen
Elena Sofie Omland
Tor Gunnar Omland
Karl Oskar Orthe
Mathea Rafoss
Marcus Reiersen
Jonas Madsen Rosseland
Marianne Rossevatn
Per Thore Rygh
Tobias Sanden
Emilie Lovise Sindland
Henry André Solhaug
Alf-Reidar Jatturaphat
Prakaikaew Stiland
Patrick Svendsen
Jenny Egeland Syvertsen
Marte Træland
Sander Edvin Vik
Andreas Vinningland
Eline Vrålstad
Joacim Øvrebø
Feda kirke 10.mai:
Ingrid Hillie Dubbelboer
Sven Kasper Dåtland
Håvard Ege
Amalie Hellestøl
Kristine Svindland
Robin Villum Hadland Willumsen
Fjotland kyrkje 24.mai:
Ronny Eie
Malene Engedal
Bjørn Olav Mygland
Oda Therese Norås
Anita Risnes
Jonas Rogstad
SUPERTORSDAGER PÅ HUSET
Et nytt, flott tiltak har startet opp på Huset på Feda! Annenhver torsdag utover høsten er
det åpen cafe med middagsservering fra kl.16:00 - 17:00.
Av Elisabeth A. Overå
Ove Larsen informerer om
at dette er en tanke som har
vokst fram over lengre tid. Et
liknende tilbud finnes andre
steder rundt om i landet.
Tanken er at den dagen det er
flest barneaktiviteter i regi av
menigheten, serveres det en
enkel middag til en rimelig
pris i forkant av aktivitetene.
Annenhver torsdag er
virkelig en dag med
aktivitet og liv på Huset.
Da øver Feda barnekor
og Småbarnsang, mens
Hobbygruppa holder på
med ulike aktiviteter.
Treklang stakk innom på
åpningen 11.september.
Lukt av deilig lapskaus fylte
Huset. For 50,- kr fikk en
både middag, kaffe og et
kakestykke.
Mange foreldre, barn og
besteforeldre, hadde tatt turen
innom. Flere uttalte at dette
var et flott tiltak, som gjorde
en travel aktivitetsdag, litt
lettere.
Flere frivillige har sagt seg
villige til å ta kjøkkentjeneste
disse Supertorsdagene. Det er
jammen supert gjort!
Gullkonfirmantene
fra Kvinesdal
11
Fedas konfirmanter
- hjemme hos Randi og Ronny Nielsen
Randi og Ronny er vertskap for årets konfirmasjonskull på Feda. Treklangs utsendte fikk være
med på en flott samling på Fosseland! De seks ungdommene bidro med tanker og refleksjoner,
og stemningen var lun og god.
Av Elisabeth A. Overå
Hva betyr ordet konfirmasjon? Kristine svarte bekrefte, og
det er jo helt rett! Det kan også bety styrke, eller gjøre sterk
og å stadfeste.
Ronny fortalte at de har et tema de går gjennom hver gang.
Det kan legges opp litt ulikt, men varer ca en times. Den
siste timen koser de seg med noe godt å spise, og samtaler
litt ekstra. Denne gangen begynte Ronny å spørre om noen
husket hva de hadde snakket om gangen før. Flere svarte
bønn. Det ble en fin liten repetisjon om ulike typer bønn, som
takkebønn, liturgisk bønn og bønner når vi er lei oss, eller
glad. - Den mest kjente bønnen er Fader vår. Dette ble en fin
overgang til dagens tema, Gud, vår Far i Himmelen.
Hva legges i Gudsbegrepet?
Alle fikk utdelt et ark, med over 100 ord, som kunne være
beskrivelser på Gud. Her skulle en velge max fem ord, som
en syntes var mest beskrivende. Her bommet undertegnede
litt på oppgaven, noe som skapte latter og morsomme
kommentarer. «Det var jo så mange, gode ord, og flere passet
så godt!» Men rett skal være rett, så undertegnede måtte
skjerpe seg. Hver og en la fram de ordene som en hadde valgt,
og begrunnet hvorfor. Det ble en flott diskusjon rundt bordet.
De beskrivelsene som gikk mest igjen var: Håp, skaper,
hellig, mektig, allmektig og god. - Så fint å høre de unge
beskrive Gud vår Far på denne måten!- Så skulle alle velge
ett ord, og alle konfirmantene hadde fine, gode og reflekterte
12
svar. Amalie valgte allestedsnærværende, og forklarte:
«Han er der uansett hvor du er. Du kan snakke med ham, og
han er der når du trenger ham.»
Gudsbegrepet inneholder mye. «Det å tenke på Gud som
Far, er gjerne ikke like naturlig for alle,» forklarte Ronny.
- Noen vil kanskje mer tenke på Gud som ei kjærlig mor.
Ronny trakk igjen inn Fader vår, og skapelsesberetningen
fra første Mosebok. Gud er skaper. Konfirmantene tok
fram bibelen, og sammen snakket de om hva Gud har
skapt. Randi trakk fram parallellen til tro: Jesus kan hjelpe
oss slik at troen vår får vokse. - «Ja, dette har jammen vært
en fin samtale til nettopp det,» tenkte undertegnende.
Det ble også tid til å høre om den flotte
konfirmasjonsleiren de hadde hatt helga før. Da
hadde de vært på Lista Flystasjon, og hatt flere aktiviteter
som Go-cart og paintball, samt leker, kors - samling og
gudstjeneste. Reidulf, Raymond, Cathrine og Lene Lovise
hadde gjort en god jobb, var tilbakemeldingen fra Fedas
konfirmanter.
Så var den første timen over, og godsakene kom på bordet.
Undertegnede takket for seg. På hjemveien gikk tankene til
at hjemmegruppe-undervisning virkelig er med på å styrke
troen til de unge. - Så takk til Randi og Ronny og de flotte
konfirmantene for en flott og innholdsrik kveld!
Tanker en adventsmorgen
Av Torhild Meland
Adventstiden gir tid for ettertanke.
Tiden fram mot jul er mørketid i
landet vårt - tiden når vi tenner
masse lys og koser oss innendørs.
Det har jeg gjort en tidlig morgen i
desember. Det dufter kongerøkelse
i stua og en gryende følelse av
julestemning fyller tanker og sinn.
Utenfor vinduet starter en ny dag,
mennesker på veg til jobb, i bil, buss,
på sykkel eller til fots. Barn på veg til
skolen, små barn med store ransler.
Noen går alene, andre to og to.
Tankene kommer: Hvordan har de
det, små og store i bygda vår. Er det
glade, trygge mennesker med indre
glede og gode forventninger foran en
ny dag? Jeg tenker på dem som må
samle mot før de våger å gå ut og møte
omverdenen. Som med hjertebank
og uro låser døra bak seg og går ut i
førjulstiden.
Tenker på turen jeg hadde til
«Neset» i går. Møtte mange av
mine sambygdinger. Alle så jo rimelig
fornøyde og glade ut. Ingen av dem
så ut som om de trengte å bli sett,
bekreftet eller trengte en oppmuntring.
Men vi vet at et menneske er så mye
mer enn det man ser.
Førjulstid er ønsketid. Vi skriver våre
ønskelister, våre julehilsener med ønske
om fred og velsignelse.
Hva har vi øverst på ønskelista, hva
har du øverst på ønskelista, hva har jeg
øverst på ønskelista? Det er mye man
kan ønske seg, mye fint man kan kjøpe.
For noen er det deres høyeste ønske
å bli sett, bli bekreftet og verdsatt.
Noen ord til ettertanke en morgen i
desember. Ønsker dere alle en jul som
vil være god å tenke tilbake på, og de
aller beste ønsker for dere alle i det nye
året som venter oss.
Til ettertanke
Gjennom denne dagens timer, er det noen
som vil merke om jeg følger Kristus etter, eller
vandrer egne veier, om jeg er min egen herre,
eller lever som en kristen.
Kristus la min tro forhindre at jeg går forbi
en annen som i dag har bruk for støtte i det
press han lever under. Gi meg kjærlighet og
innsikt, til å leve som hans neste.
Svein Ellingsen
13
Tanker fra stabburstrappa....
Å være god!
«Det er typisk norsk å være god». Dette etterkvart så utslite og til tider
latterleggjorte, slagordet vart lansert av Gro Harlem Brundtland i nyårstalen
hennar i 1992. Det dukka opp i tankane mine då eg sat ved kjøkkenbordet
og opna Vårt land. Avisa inneheldt eit stort adventsvedlegg om godleik.
Eg bladde gjennom og fann mykje til ettertanke. Mange moralske «store»
spørsmål dukka opp og nokre litt mindre, til dømes: «Kva vil du gjere
dersom du får gåve frå ei veninne du ikkje har avtalt gåvebyte med?»
Stakkar venninne, sa eg med meg sjølv. Ho har kanskje berre prøvd seg
på det som skal vere «typisk norsk» og opplever det som overskrifta i ein
av dei andre artiklane i vedlegget seier: «Ikkje lett å vere god!»
Ikkje nok med det, godleik kan gjere vondt verre, seiest det. Forklåringa
på utsaget kjem fram i artikkelen, men eg kjende at eg vart likevel litt
oppgitt og lei meg: Må alt problematiserast og diskuterast i våre dagar?
Kan vi ikkje berre la godleiken vere i fred? Han eller ho er eit godt
menneske, seier vi, la det nå vere med det! Sidan eg nå hadde blitt litt
oppteken av dette temaet, så slo eg opp på det vesle ordet «god» i
ordbøksøk. Eg må seie eg vart overraska. Dette vesle ordet hadde
bortimot ein halvmeter med ulike tydingar og bruksmåtar. Snakk om at
eit lite ord kan ha stor tyding! Kva trur de folk: Skal vi ta sjansen på å
gje og få litt enkel godleik i år og? God jul!
Helsing Åse
Foto: Åse Skiftun
Gullkonfirmantene fra Feda
Det har vært samling for 50-årskonfirmantene i Feda
kirke 1964.
Fra venstre: Else Frida Skranefjell, Anne Grethe Reppen, Grete
Larsen, Odd Harald Rygg, Alfred Meland, Kurt Kristensen
14
Gullkonfirmantene fra Fjotland
Kirke i endring
Av Per Øistein Rogstad
Dette siste året har vært
preget av mange høringer
i kirka. Menighetsråd og
fellesråd har blant annet
blitt bedt om å uttale seg
om kirkebygg, forholdet
mellom Staten og Den
norske kirke, drift av gravplasser og kirkelig inndeling.
Konfirmantjubileum i Fjotland
Hausten 1964 var det 14 konfirmantar i Fjotland, fem
gutar blei konfirmerte på Netland, og fem jenter og fire
gutar på Fjotland. Syv av desse møtte på jubileet.
Vi deltok på gudsteneste først og hadde god middag på
Torvløbakkan etterpå. Hyggeleg at presten Ljøkjell blei
med på middagen.
Bak: Arne Norås (Netland), Tor Sigbjørn Eiesland
(Fjotland), Helge Stakkeland (Fjotland) og Torbjørn
Kvinlaug(Netland).
Framme:Anne Marie Eie f. Homstøl (Fjotland) Ella
Torsås f. Røyland (Fjotland) og Turid Stakkeland
(Fjotland).
Ikkje til stades: Helge Wroldsen og Oddvin Moland
(Netland), og Helge Johnny Eiesland, Tom Arnold
Kvinlog, Ingebjørg f. Harstad og Turid Reidun f. Knibestøl
(Fjotland).
To er døde: Kjell Norås og Oddvin Stakkeland.
Stortinget vedtok i 2012 at vi ikke lenger skal ha en
statskirke i Norge. Som følge av det, er det viktig at
det blir ordninger som ivaretar Den norske kirke sin
rolle i samfunnet.
I Kvinesdal er det mange som har et forhold til Den
norske kirke. Det ser vi tydelig gjennom oppslutningen
om dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Ved de store
anledningene i livet, er det mange som velger å komme
til den lokale menigheten.
Gjennom de endringer som vil komme, er det viktig
at det nære forholdet ikke blir rokket. Kirken er først
og fremst til stede lokalt, og uansett relasjon til
Staten ønsker vi at kirken skal være en del av folks liv.
Kirkens oppdrag er og blir det samme: Vitne i ord
og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus Kristus.
15
Visjon for Kvinesdal kirkelige fellesråd
«Kvinesdal kirkelige fellesråd – tilrettelegger for tros- og livsutfoldelse.» Denne visjonen vedtok
kirkelig fellesråd i høst, og den ønsker de skal prege arbeidet i rådet.
Hva er en visjon?
Bokmålsordboka definerer det som framtidssyn; drøm.
Når man taler om visjoner for menigheter og organisasjoner
er det i betydningen av å ha et mål strekke seg mot, en drøm
om hvordan man ønsker å ha det.
Kirkelig fellesråd har personalansvaret for alle kirkeansatte
utenom prestene, ansvar for kirkebygg, kirkegårder og
kirkelig økonomi.
Hvordan vil folk merke det i hverdagen?
I møte med kirkene våre, håper vi at det blir tydeligere hva
vi ønsker. Det viktigste er at det kan hjelpe oss til å være
bevisst i våre prioriteringer. Det betyr blant annet at de som
kommer til kirka skal bli møtt på en god måte. Kirkebygget
skal framstå tilgjengelig for ulike grupper, og det skal være
åpent for mennesker som søker tro. Kirkene skal ha rom for
ulike uttrykk og ulike behov.
Hvorfor en visjon?
Den skal bevisstgjøre oss på hva som er vår oppgave som
fellesråd. Vi skal først og fremst tilrettelegge for det arbeidet
som gjøres i menighetene. Vårt ansvar er å ta best mulig vare
på kirkene, gjøre kirkegårdene til gode steder for sørgende og
andre, være gode på personalarbeid og forvalte den kirkelige
økonomien til beste for alle.
På kirkegårdene skal folk kunne komme å være til stede. Vi
må legge til rette slik at det er trivelig å ferdes der, at det er
tilrettelagt med benker å sitte på og at det er velstelt.
For fellesrådet er det viktig å være en god arbeidsgiver som
legger til rette for ansatte med ulike behov.
Fellesrådet skal være en god forvalter av den kirkelige
økonomien, enten pengene kommer fra kommune eller
frivillige gaver.
Mer himmel på jord
«Mer himmel på jord.» Det er visjonen som Kirkemøtet for Den norske kirke vedtok i vår for
perioden 2015-2018.
Kirkemøtet er Den norske kirkes øverste organ. Det er satt
sammen av medlemmene av bispedømmerådene i landets
elleve bispedømmer.
Det er laget en plakat av visjonen, og der utdypes den blant
annet slik:
16
Kirkemøtet ønsker at Kirken skal vitne i ord og gjerning om
frelse, frihet og håp i Jesus Kristus ved å være:
Bekjennende
Vi tilber og bekjenner troen på den treenige Gud sammen med
den verdensvide kirken.
Åpen
Vi er et fellesskap preget av likeverd, deltakelse og
respekt for mangfold.
Tjenende
Vi viser barmhjertighet, fremmer rettferdighet og verner
om skaperverket.
Misjonerende
Vi vitner om Jesus Kristus lokalt og globalt.
I arbeidet med visjonen er det valgt ut fire
hovedsatsningsområder i denne fireårsperioden:
1. Gudstjenestelivet blomstrer
2. Flere søker dåp og trosopplæring
3. Folkekirken engasjerer seg i samfunnet
4. Flere får lyst til å arbeide i kirken
17
Julemat –
julerøtter og gode historier!
Ja, du er kommet til helt rette plassen: Torvløbakkan Gard!
Det er slutten av november når Treklang ankommer Haddeland i Austerdalen, og svinger inn på
det flotte tunet til Torvløbakkan Gard. Her er det sjel! Frosten har tak i bakken men jeg ser Odd
har fyrt godt i peisen, og jeg gleder meg til å besøke Marit og Odd Haddeland for en juleprat.
Odd spør om jeg liker kaffi. Med glohet kaffi samles vi for å reflektere litt og tenke juletanker.
Av Merethe Breimoen
18
Marit: Far vokset opp her på garden. Selv er jeg født og
oppvokst i Laukvik ved Lysefjorden, men vi var ofte på
besøk her på garden hos farfar og farmor. Farmor, Ingeborg
Haddeland, f. Ovedal, var kokk i gruene på Knaben.
Hun vandret over heia for å jobbe. Dèr traff hun Andreas
Haddeland, og de ble gift. Også han vandret over heia til
Knaben for å jobbe.
Odd: Det var ikke alltid lett for kvinnene å ha disse jobber,
det var ikke alltid så godt annsett...
Marit: Jeg minnes mange år når julen kom. Det sitter ennå i
magen! Når de dro fra forhenget til finstova der juletreet sto
pyntet og klart. Så var vi sammen, alle søskenbarna og kunne
gå inn...
Odd: Jeg er født i Flørli i Lofoten, verdens fineste plass!
Etterhvert flyttet vi til Knaben. Men mine besteforeldre var
særdeles aktive deroppe... Bestefar var bl.a. primus motor
for å få et kapell i lokalmiljøet, slik at folk kunne samles.
Han var igrunnen en staselig mann. Bestemor var pietist.
Hjemme hos henne var det kun lov å se nyheter på TV
– alle andre programmer var «av verden»...
Odd: Den viktigste juletradisjon for oss som familie er
vel gjerne tidspunktet på Lillejulaften, hvor vi stenger av
for jobben og blir private i vår julefeiring. Tidligere tok
jeg med ungene ut for å hogge juletre. Barna har også alltid
ønsket å komme til kirken på Julaften. Fjotland kirke er
fantastisk – helt spesiell!
Hva er den viktigste juletradisjon her på garden?
Marit: Alle forberedelsene til julesesongen er viktige
for oss. Vi har med oss en sterk historikk fra våre hjemplasser
i Lofoten, Knaben, Lysefjorden og også denne garden
har historikk langt tilbake – og alt dette bruker vi i matproduksjonen og i møte med mennesker som kommer
her. Historien er viktig å fortelle! Det er dèn som er
spennende – og ikke så mye maten!
Odd: På Lofoten hadde vi lutefisk på Julaften, men det får jeg
ikke lenger, og det kan jeg heller ikke forlange.
Familien Haddeland består av Marit og Odd, barna
Terese (36) og Ole Andreas (32) med deres familier.
Med fire barnebarn!
Hva er menyen på Julaften?
Marit: Vi skulle vel egentlig ha pinnekjøtt og ribbe, men
dette er mat vi har tilberedt og servert for folk i hele
desember, så julaften orker vi ikke mer pinnekjøtt... Det blir
kalkun. Og moltekrem med molter fra Lofoten eller Knaben.
Odd humrer og forteller at heller ikke hundene orker mer
pinnekjøtt og ribbe julaften! Han tenker at det nok ikke
kan være annerledes med denne typen jobb.
Vi ser på de ulike antikviteter i rommet – det kjennes
så godt å være her - og plutselig snakker vi om
veggklokken.
Odd: Den fikk vi av Marits onkel. Den sveiv på batteri.
Når batteriet var tomt gikk klokka i stå. Så burde vi jo ha
skiftet batteriene, men det ville vi ikke!
Marit: Nei, nå henger den som et symbol på, at når mennesker
kommer inn hos oss, så skal tiden gå litt i stå! Det skal være
tid til å møtes, tid til å prate – tid til å gjøre seg ferdig med
en prat. Og ikke minst tid til å spise god mat!
Odd: Før skulle jo grisen slaktes før jul. Da var det en slags
kjærring som hvert år vandret fra gard til gard for å se hvor
tjukt spekklaget var på grisen. Var grisen feit, visste man at
garden hadde hatt mat nok til grisen. Var den ikke så feit, så
gikk rykter og sladder om familier som nok slet. Samtidig ble
de skuffet på garden, dersom denne kjærring ikke kom innom
– det er rart med det! Svinesteiken ble lagd og pakket ned i
snøen, ofte i kasser, for å holde seg. Også fisk.
Da måtte man nok dele steiken med mus og rotter?
Odd: Jah.. men det hørte jo med. Det beste var røyskatten,
for den holdt vekk både mus og rotter. Jeg sto en dag og
håndterte en slaktet elg her. Plutselig står en røyskatt og ser
på meg – da kastet jeg et stykke kjøtt bort til den – vi kan jo
like godt dele litt!
Marit: Vi lager lefser og hellekaker. Men farmor lagde 100
lefser om dagen i en måned for å bake opp et forråd. Dengang
var det hverdagskost. De drøyde maten med poteter.
Odd: Ja, hverdagskost fra den tid har blitt selskapsmat idag.
Det var en eldre mann som fortalte, at han som liten, bad til
Gud: «Når jeg blir stor, om jeg kan bli så rik så jeg helt kan
slippe å spise lefse og hellekaker!» Man skulle jo ikke tro det
var sant!
Marit: I bygd og by er det kirkeklokkene som ringer julen inn.
Her på Haddeland ble julen skutt inn før i tida. Når grøten
var spist og de siste forberedelser var gjort, så gikk de ut og
avfyrte skudd. Så kunne man høre at nå var de klar på dèn
garden – og nå på dèn! Man lyttet til naboene.
Ja, snart kan vi alle «skyte julen inn» på hver vår måte.
Treklangs utsendte forlot Haddeland den dagen i november
med varme i hjertet og ny inspirasjon. Det er stort med
julerøtter, tilhørighet og gode historier om livet til dem som
bodde her før oss. GOD JUL!
19
Den nye pastoren
«Jeg har alltid vært engasjert i menighetsarbeid,» sier Sofia Bruno som 24.august ble innsatt som
ny pastor i vår søstermenighet i Kirken i Dalen. Også i den tiden hun hadde andre jobber var hun
med på å bygge fellesskap i menigheten, for «menigheten har alltid engasjert meg.» Men noen
langsiktig plan om å bli pastor, det hadde hun ikke.
Av Leiv Gunnar Skiftun
Av utdannelse er hun maskiningeniør med tilleggsutdannelse
i pedagogikk. Med tiden fikk hun jobb i kursavdelingen i
datafirmaet Oracle og var der i 5-6 år. Hun trivdes, men ble
klar over at hun skulle gå inn i andre oppgaver. Høsten 2001
dro hun til Filipinene som misjonær, understøttet av venner
og familie. Men veien gikk i 2010 tilbake til Kvinesdal, der
familien hadde bodd siden hun var fire år. Her kom hun med
i lederskapet i Kirken i Dalen, men da var det en fremmed
tanke for henne å bli pastor. Samtidig hadde hun fra sin tid
som misjonær jobbet tett på mange pastorer, og slik kjente
hun pastorlivet innenfra.
Som medlem i lederskapet falt det i Sofia sin lodd å lede
prosessen med å finne ny pastor etter at Sven Ugland sluttet.
Da begynte noen å stille spørsmålet om Sofia var den lederen
de trengte. Så vokste utfordringen og kallet fram litt etter litt.
«Jeg var i en overgangsfase. Jeg bad over dette, og snakka
med andre i lederskapet. Og fikk en bekreftelse på at dette
var Guds tanke med mitt liv.»
Sammen
Sofia snakker varmt om menigheten. Ordet «sammen» er
et viktig stikkord for henne. En pastor skal ikke stå over de
andre, men være en leder som viser vei og samarbeider i
team. «Du kan ikke oppnå dine mål uten at alle jobber
sammen!» Derfor stod ordet «sammen» på den store
kaka som var bakt til innsettelsesgudstjenesten.
20
Sammen skal vi erfare mer av Gud kjærlighet, og vi må
øve oss på å være glade i hverandre og å gjøre godt imot
hverandre.
Sofia liker å undervise. «Den som blir pastor må ta med
seg hele sin personlighet inn i en ny rolle og nye oppgaver.
Det er da det er ekte!»
Ei vanlig arbeidsuke
Ingen uker er like, sier Sofia på vårt spørsmål om hvordan
en arbeidsuke ser ut. Gudstjenesten om søndagen er et
fast punkt i ukeprogrammet. Det er vanligvis rundt 60 som
samles, men hvem som kommer varierer fra gang til gang.
Menigheten har rundt 250 medlemmer.
Tirsdager og torsdager er det faste kontordager. Her har
hun ansvar for regninger, og planer skal legges. Det
gjelder å finne det som er det viktigste – og rydde plass i
kalenderen til det, slik at Guds plan med menigheten kan
vokse fram.
har de to menighetene felles gudstjeneste – dette året i
Kirken i Dalen.
Nå står julen for døren. En hektisk og flott tid i
menigheten. Julekvelden tilbringer Sofia hos sin søster
Camilla. Der samles alle søsknene og hele storfamilien,
15 personer. Julemiddagen er ribbe. Men først er det
gudstjeneste.
«Det er et privilegium å få arbeide med det som ligger
en på hjertet. Det er disse gode nyhetene fra Gud som
vi ønsker at hele folket skal ta til seg,» avslutter Sofia.
Det kristne budskapet er som en kjempestor pakke som
Gud har gitt oss, der han gir glede og fred. Vi må pakke
gaven opp og ta i bruk det Gud gir.»
Menigheten har egen ungdomsarbeider med et hovedansvar for de unge. Sofia tenker at det også for henne er
det viktig å bli kjent med den yngre generasjon.
Visjoner
Min store visjon og glede er å forkynne et gledesbudskap
for folk. Og medvirke til at menigheten kan være et
redskap som gjør en forskjell i livet. Men menigheten
består av mennesker med sine sterke og svake sider
«Jeg ønsker å dyktiggjøre folk til å blomstre! Og at de
skal kjenne at de har en Gud i himlen som elsker dem.
Jeg vil hjelpe folk til å leve ut sine drømmer og visjoner,
så de kan gå inn i de oppgavene som de brenner for.»
Felleskirkelig
«Jeg er takknemlig for at folk med tilhørighet i Kirken i
Dalen og Kvinesdal kirke kan gå inn og ut hos hverandre.
Det er godt å være sammen. En menighet bygger på
relasjoner, der vi sammen er opptatt av Jesus.» I januar
21
Join us and Relax
Relax ungdomsklubb har denne høsten fått et skikkelig ansiktsløft på flere måter. Øystein Opsahl
har lagt ned flere timer i å pusse opp et hjørne av kjellerlokalet nede i Menighetssenteret. Med ny
tapet, lyshimmel og en sofa på plass er dette blitt det nye stedet for ungdommene å «henge».
Av Lene Lovise Holgersen
Men Relax har også gått igjennom flere andre endringer. I et
samarbeid med konfirmantundervisningen er nå deler av denne
lagt til klubben. Konfirmantene har obligatorisk oppmøte seks
ganger i løpet av året, hvor de hver gang også er med i en
samtalegruppe som tar opp et aktuelt tema.
En annen endring fra i fjor er at det nå er klubb annenhver
onsdag, mot hver uke tidligere. Men oppstarttidspunktet er det
samme. Dørene åpnes kl.19.00-21.00.
Relax vektlegger i stor grad det sosiale fellesskapet og at det
skal være en lav terskel å stikke innom. Klubben skal være et
åpent sted hvor ungdommer kan komme og slappe av. Det er en
enkel kiosk som selger pizza, brus og sjokolade. Av aktiviteter er
det mulighet for ulike typer spill, biljard og bordtennis. De fleste
liker likevel bare å komme sammen, prate og ha det sosialt. På en
kveld kan det komme innom mellom 40-50 ungdommer. I tillegg
til konfirmantene er det en del av den faste gjengen som kommer,
samt fjorårskonfirmanter.
Foto: Biljard er en populær aktivitet på ungdomsklubben. Her er det
jentene som er i aksjon.
«Jeg synes det er spennende å få så god kontakt med
ungdommen,» forteller Tove Marit Opsahl. Sammen med
mannen sin Øystein og diakonen er hun med som leder på Relax.
«Jeg trives godt og det er greit og meningsfullt å være med. Jesus
betyr veldig mye for meg og jeg ønsker at andre skal bli kjent med
ham. Det er da flott å treffe så mye flott ungdom å formidle det
gode budskapet,» påpeker hun.
Foto: Det er fint å slappe av i den nye sofakroken som Øystein Opsahl
har laget. (f.v) Jenny, Lindi, Ine, Puia, Alf Reidar og Sweet.
22
En kirke for alle
Nidaros bispedømmeråd i samarbeid med Kirkerådet, arrangerte 10.-12. september HELkonferansen 2014, hvor temaet var en HEL kirke, et HELT, samfunn, et HELT liv og et HELT
menneske. Frivillige og ansatte fra hele landet opplevde noen inspirerende dager.
Av Reidulf Krossli Ljøkjell
Hvordan kan menighetene i Kvinesdal arbeide for en kirke
som er for, med og av alle? Det er ikke bare de som er
spesielt interesserte sitt ansvar, men hele kirkens ansvar?
På gudstjenestene våre er det mye som skjer der vi kan ta i
bruk flere av sansene våre. Et eksempel kan være en bønn
kalt «De seks tegns bønn» som er slik:
I Kvinesdal har vi hatt tilpasset konfirmantundervisning
i flere år. Ungdomsskolen har lagt godt til rette slik at
undervisningen blir gitt i skoletiden i kirka. I vår region har
vi regelmessig en gudstjeneste som vi kaller Tro & Lys.
Dette er en gudstjeneste for og med mennesker med en
annerledes funksjonsevne. Tro & Lys er en av de viktigste
gudstjenestene vi har og som jeg gjerne så at
mange ble med på.
Strekker hendene opp: Far som i det høye er
Legger hendene på brystet: Kom til og vær oss nær.
Former et kors med underarmene: Jesus sendte du til oss.
Han gav livet på et kors.
Folder hendene: Synder vi, la oss forstå det, tilgi oss og gi
oss nåde!
Rekker hendene fram: La oss alltid kjærlig vandre, leve rett
og hjelpe andre!
Tar hverandre i hendene: Vern om oss og våre kjære, og la
alt bli til din ære!
Så har vi alle de andre gudstjenestene gjennom kirkeåret
hvor vi gjerne skulle blitt flinkere til å få til delaktighet og
involvering i gudstjenestene med og for mennesker med
nedsatt funksjonsevne. Menighetsråd, gudstjenesteutvalg,
ansatte og frivillige trenger å bli mint om hvor viktig det
er at alle skal med!
Alle mennesker liker å føle at de får det til! Deltakelse,
involvering og mestring må være viktige mål. Alle liker
gode opplevelser – og å få dele de med andre! Det er viktig
å legge vekt på vekt på universell utforming. Dette betyr
at f.eks også rullestolbrukere skal kunne komme inn i kirka.
Alle skal få være en del av gudstjenestefeiringen og få ta del
i dåp, nattverd og det som ellers foregår i en gudstjeneste.
Både i Feda, Fjotland og Kvinesdal må vi bruke fantasien
vår og kreativiteten når vi feirer gudstjeneste. Vi må være
oppfinnsomme ved fordeling av funksjoner og oppgaver i
gudstjenesten.
Denne måten å be på involverer hørselen, øynene og hendene
våre.
Det var en som sa det slik: «Dersom det ikke er plass i kirken
for alle mennesker med en annerledes funksjonsevne, så vil
det heller ikke være plass for hele meg hele mitt liv.
Har vi som arbeider i kirka og de som på en særlig måte
arbeider med de med nedsatt funksjonsevne nok kompetanse
til å forstå og tolke den enkeltes åndelige behov? Her er
samarbeid med familien ofte viktig og kjennskap til
oppvekst og praktisering av tro er vesentlig når vi skal
forsøke å møte åndelige behov som den enkelte selv kanskje
ikke kan sette ord på. Samarbeid mellom helsearbeidere og
kirkelig ansatte kan aldri bli godt nok!
Da er utfordringen gitt til oss alle: Hvordan kan vi få en
HEL kirke hos oss!
23
KVINESDAL KIRKE
Olai Træland
Jonas Træland
Jonas Breimoen
Aria Johanne Unhammer Gullestad
Emily Gotheim
Ian Olai Tønnessen
døpte
Ine Grindland
FEDA KIRKE
Wenche Helene Holm Lervik
Karoline Burac Sælør
Christina Johnsen
Kristian Løvoll Seland
Tyra Løland
Liam Matheo Joreid Alex
Victoria Moi
Mia Reiersen
FJOTLAND KYRKJE
Emma Fjotland
Elisabeth Helle
KVINESDAL KIRKE
Kvinesdal Sokn
Ragnhild Vatland
Åse Henriksen
Kvinesdal Sokn
Tonny Louise Strand
Gerd Solveig Hamre
Alice Egeland
Toralf Svindland
Anne Marie Braudeland
Kvinesdal Sokn
døde
Per Sverre Rostøl
FJOTLAND KYRKJE
Roald Hognestad
Tron Arnfinn Mygland
Klara Gullestad
Eivind Bauge Lund
Kontakt oss:
Kirkekontoret, Vesterdalsveien 5, 4480 Kvinesdal
Kontortid:
Tirsdag, onsdag, torsdag 10-14
Tlf: 38 35 41 90 Fax: 38 35 46 34
www.kvinesdal.kirken.no
[email protected]
Per Øistein Rogstad 414 57 584
Leiv Gunnar Skiftun 901 57 247
Reidun Krossli Ljøkjell 982 09 565
Trekland:
[email protected]
24
Vi ordner alt i forbindelse med gravferd.
Ta kontakt om gravmonument.
TRELAND BEGRAVELSESBYRÅ
4480 Kvinesdal
Tlf: 38 35 07 00 / 950 50 700
TREKLANG
Menighetsbladet for Kvinesdal, Fjotland og Feda utgis av menighetsrådene.
Ansvarlig for dette nummeret av Treklang er Leiv Gunnar Skift (Redaktør),
Elisabeth A. Overå, Torhild Meland, Arnold Omland og Merete Breimoen.
Frivillige gaver gis over bankgiro: 3080 20 86314
Menighetsbladet Trekland blir støttet økonomisk av:
Berntsen Engros
Coop Market og Coop Prix
Eramet
Einar E. Egeland AS
Floriss Kvinesdal
Hunsbedt Bil AS
Hunsbedt Rør AS
Konsmo’s Fargehandel
Kvina Fotosenter
Kvinesdal Auto AS
Kvinesdal Blomster & Hagesenter
Kvinesdal Legesenter
Kvinesdal Optikk AS
Kvinesdal Sparebank
Kvinesdal Sykkelservice
Merkantil Service AS
Netland & Sønner AS
Nico Mat
Nils Kloster AS
OTB Lyd
Reiersen Transport ANS
Salong Fix
Smula Bakeriutsalg
Sofie’s Salong
Statoil Service Kvinesdal
Stolt Sea Farm Turbot Norway as
Tonning & Egeland Kvinesdal AS
USA Experten OK Reiser
Utsikten Hotell AS
Åmot Bil AS
Åmot Klær AS
38 35 01 45
38 00 66 00
38 35 72 00
38 35 01 40
38 35 03 40
38 35 70 00
38 35 16 01
38 35 02 34
38 35 01 47
38 35 89 00
38 35 05 55
38 35 70 80
38 35 17 35
38 35 88 60
38 35 17 00
38 35 88 20
38 35 02 72
38 35 01 20
38 35 88 40
90 19 18 48
38 35 03 12
38 35 15 55
38 35 09 10
38 35 01 10
38 35 70 40
38 35 74 00
38 35 08 66
38 35 02 04
38 35 88 00
38 35 09 00
38 35 08 77
Landes Begravelsesbyra AS
Elvegaten 15, 4400 Flekkefjord
Vi ordner alt vedrørende begravelse i
Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal
Vakttelefon hele døgnet: 38 32 11 22 / 900 98 006
Vår samarbeidspartner:
SørlandsSTEIN AS, Hestehaven industriområde
4520 Sør Audnedal Tlf: 38 25 64 00 Fax: 38 25 78 60
[email protected]
Gravmonumenter:
Nye steiner
Omslipte
Navnetilføyelse
Opppussing
Bolting
SKRIFTHUGGER
kommer til alle kirkegårdene i Lister
hvert år etter påske.
Gravmonumenter
Bedplater
Skrifthugging
Oppussing av gravmonumenter
Omsliping av nevnetilføyelser
Utføres på stedet
Ring for info og bestilling snarest:
Johan Egeland, Kvinesdal Tlf: 901 07 649
25
KOM TIL KIRKEN
21.12: Kvinesdal kirke kl. 11.00. Leiv Gunnar Skiftun. Nattverd. Ofring til Menighetens arbeid.
Fjotland kyrkje kl. 11.00. Reidulf Krossli Ljøkjell. Nattverd. Ofring til Kyrkjelydsarbeidet.
24.12: Fjotland kyrkje kl. 14.00. Gudstjeneste for store og små. Reidulf Krossli Ljøkjell. Ofring til Kirkens Nødhjelp.
Kvinesdal kirke kl. 14.30 og 16.00. Gudstjeneste for store og små. Leiv Gunnar Skiftun. Ofring til Kirkens Nødhjelp.
Feda kirke kl. 16.00. Gudstjeneste for store og små. Reidulf Krossli Ljøkjell. Ofring til Kirkens Nødhjelp.
Knaben kapell kl. 15.00. Julesamling.
25.12: Kvinesdal kirke kl. 12.00. Høytidsgudstjeneste. Leiv Gunnar Skiftun. Nattverd. Ofring til NMS.
Fjotland kyrkje kl. 12.00. Høytidsgudstjeneste. Reidulf Krossli Ljøkjell. Nattverd. Ofring til Søndagsskuleforbundet.
26.12: Feda kirke kl. 11.00. Reidulf Krossli Ljøkjell. Nattverd. Schola Vocalis deltar. Ofring til Normisjon.
Netlandsnes kapell kl 11.00. Leiv Gunnar Skiftun. Gang rundt juletreet. Ofring til Misjonsprosjekt i Paris.
30.12: Kvinesdal kirke kl. 19.00. Romjulskonserten «Vakker, vennlig, vågal.»
31.12: Kvinesdal kirke kl. 23.00. Midnattsmesse. Leiv Gunnar Skiftun. Ordførerens nyttårshilsen. Sang ved Tor Spilling.
Avsluttes før fyrverkeriet begynner.
Feda kirke kl. 23.15. Midnattsmesse. Anders M. Larsen.
2015
04.01: Fjotland kyrkje kl. 11.00. Familiegudstjeneste. Leiv Gunnar Skiftun. Gang rundt juletreet. Ofring.
Kvinesdal kirke kl. 17.00. Familiegudstjeneste. Leiv Gunnar Skiftun. Utdeling av 6-årsbok. Gang rundt juletreet.
Sang ved Kvinesdal Soul Children. Ofring til Misjonsprosjektet. Kveldsmat på Menighetssenteret.
11.01: Kvinesdal kirke kl. 11.00. Leiv Gunnar Skiftun. Vi minnes de døde siste år. Ofring til Menighetssenteret.
Feda kirke kl. 11.00. Reidulf Krossli Ljøkjell. Nattverd. Ofring.
18.01: Kvinesdal menighet kl. 11.00. I Kirken i Dalen. Leiv Gunnar Skiftun og Sofia Bruno. Felleskirkelig gudstjeneste. Nattverd.
Ofring til Bibelarbeid.
Fjotland kyrkje kl. 11.00. Reidulf Krossli Ljøkjell. Nattverd. Ofring.
25.01: Feda kirke kl. 11.00. Reidulf Krossli Ljøkjell. Nattverd. Ofring.
Kvinesdal kirke kl. 17.00. Familiegudstjeneste / Tårnagenthelg. Reidulf Krossli Ljøkjell. Ofring til menighetens arbeid.
Kveldsmat på Menighetssenteret.
01.02: Kvinesdal kirke kl. 11.00. Leiv Gunnar Skiftun. Utdeling av NT til elever i 5.klasse ved Austerdalen og Vestdalen skole.
Ofring til Bibelselskapet.
Fjotland kyrkje kl. 18.00. Salmekveld.
26
08.02: Kvinesdal kirke kl. 18.00. Leiv Gunnar Skiftun og Hilde Sirnes. Nattverd. Ofring til diakoniarbeidet.
Feda kirke kl. 11.00. Reidulf Krossli Ljøkjell. Nattverd. Ofring.
15.02: Fjotland kyrkje kl. 11.00. Familiegudstjeneste. Reidulf Krossli Ljøkjell. Utdfeling av 6-årsbok. Ofring.
Kvinesdal kirke kl. 17.00. Småbarnsgudstjeneste. Reidulf Krossli Ljøkjell.
19.02 (torsdag): Feda kirke kl. 16.30. Karnevals-gudstjeneste. Reidulf Krossli Ljøkjell. Utdeling av 6-årsbok. Ofring.
22.02: Knaben kapell kl. 10.00. Gudstjeneste.
Kvinesdal kirke kl. 11.00. Leiv Gunnar Skiftun. Nattverd. Ofring til Israelsmisjonen.
Netlandsnes kapell kl. 16.00. Leiv Gunnar Skiftun. Nattverd. Ofring.
01.03: Fjotland kyrkje kl. 11.00. Reidulf Krossli Ljøkjell. Nattverd. Ofring. Årsmøte etter gudstjenesten.
Kvinesdal menighet: Ingen gudstjeneste.
08.03: Kvinesdal kirke kl. 11.00. Leiv Gunnar Skiftun. Nattverd. Årsmøte etter gudstjenesten. Ofring til Menighetens arbeid.
Feda kirke kl. 11.00. Reidulf Krossli Ljøkjell. Nattverd. Ofring. Årsmøte etter gudstjenesten.
15.03: Kvinesdal kirke kl. 11.00. Leiv Gunnar Skiftun. Nattverd. Ofring til IKO.
Fjotland kyrkje kl. 11.00. Prost Hilde Sirnes. Nattverd. Utdeling av NT til 5.klasse. Ofring.
20.03: Feda kirke kl. 19.00. Ungdomsgudstjeneste. Ljøkjell.
22.03: Kvinesdal kirke kl. 11.00. Leiv GunnarSkiftun. Nattverd. Ofring til Diakoniarbeidet.
Feda kirke kl. 11.00. Reidulf Krossli Ljøkjell. Utdeling DVD til 3-åringer. Ofring.
29.03: Fjotland kyrkje kl. 11.00. Reidulf Krossli Ljøkjell.
Kvinesdal kirke kl. 17.00. Reidulf Krossli Ljøkjell. Nattverd. Ofring.
Ti hotellrom står klare til å ta
imot gjester.
Vi tilbyr stilfulle lokaler for alle anledninger: Dåp, bryllup,
bursdager, minnesamvær m.m. Middager selges hver torsdag.
Åpent hver lørdag med salg av grøt og smørbrød
Du kan bestille catering fra Gjestehuset: Smørbrød, koldtbord,
middag.
Rimelig – og midt i sentrum
Tlf. 38 35 58 82
27
Til fulldistribusjon
Leilighet på Menighetssenteret?
Det området som Menighetssenteret eier mellom dagens bygg og elva er trolig den mest attraktive
tomta i hele sentrum. I løpet av 2015 blir det avgjort om folk kan kjøpe seg selveier-leilighet på
denne tomta. Solrik – og med utsikt mot Kvina.
«Det har vært flott å kunne bruke dette området til leker og
aktiviteter,» sier sokneprest Skiftun til Treklang. «Under
sauesjå har det hvert år vært loppemarked der, og det har
gitt en flott utsikt fra hotellromma. Samtidig har tomta så
stor verdi at den kan gi økonomiske muskler til å bygge ut
Menighetssenteret.»
Dagens festsal på senteret er ofte altfor liten. Ved større
samlinger i menighetens regi er det altfor liten plass. Ved de
fleste begravelser er minnesamværet lagt til senteret, og ofte
må familien sette begrensninger for hvor mange som kan
være med. Også kjøkkenet er altfor lite til dagens aktivitet.
Det er ingen enkel jobb på et så lite kjøkken når noen lager
smørbrød mens andre forbereder til middag.
I november ble påbygg til Menighetssenteret sendt ut på
anbud. Ulike firmaer ble invitert til å komme med forslag
til planløsning og pris på disse. Anbudet består av fire deler:
Utvidelse av menighetsdelen med stor festsal og kjøkken,
og med plass til kontorer i sokkeletasjen. Her kan det
være aktuelt å ha nye kirkekontorer, noe som vil gi fast
leieinntekt. Andre del av anbudet er å bygge et leilighetsbygg med selveierleiligheter i vinkel ut fra påbygget til
senteret. Inntektene av salget gir et kjærkommet bidrag til
byggingen av menighetsdelen. Tredje del av prosjektet er
å vurdere kostnad med å sette ny etasje over hotellfløyen.
Dagens tak har en konstruksjonsfeil som gjør at det må skiftes
innen få år, og da kan en «løfte» bygget ved å bygge
leiligheter over dagens hotellrom. Fjerde del er hva det vil
koste å gjøre dagens hotellrom om til leiligheter.
«Det er uklart om alt dette kan realiseres,» sier sokneprest
Skiftun. Først når en får inn prisene på en utvidelse, har en
mulighet til å vurdere om menighetsrådet har økonomisk
ryggrad til et slikt løft. Lånet må aldri bli så stort at all
kreativitet må brukes på å makte låneforpliktelser hovedoppgaven må alltid være å bygge mennesker.
Men da er også gode lokaliteter viktige.
Etter årsskiftet vet vi mer om det er mulig å realisere hele
eller deler av prosjektet. Blir utbygging vedtatt håper vi at
mange gjennom innsamling, vil støtte arbeidet med bedre
menighetslokaler. Viktig er også kommunens holdning. Dette
er et prosjekt som bare kan realiseres hvis alle løfter i flokk!»
avslutter Skiftun.
Kanskje vil noen i løpet av neste år vurdere om de skal kjøpe
seg leilighet i nybygget? Spennende tider ligger foran.
Målet med hele prosjektet er å gi bedre muligheter for
menighetens arbeid, og samtidig tjene bygda ved å ha gode
lokaliteter midt i sentrum.
Hegland Trykk AS