1. No category

Møteinnkalling
Sakskart til møte i
Fylkesutvalg 19.01.2015
Møtested
Møtedato
Tid
Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen
19.01.2015
15:00
1
Saksliste
Saksnr
Tittel
Politiske saker
1/15
Aurskog-Høland kommune - Gbnr 160/2 - vestre Bunes - riving av låve - klage på
kommunens vedtak
2/15
Nannestad kommune - Rutholen sør - Uttalelse til vedtak om varig dispensasjon for
parkeringsvirksomhet
3/15
Rammer og føringer for vekst og vern i kollektivknutepunkter og vekstområder svar på bestilling fra fylkestinget
4/15
Høringsuttalelse til planprogram for regional areal- og transportplan for Buskerud
2016-2030
5/15
Genbanken for verpehøner - forlengelse av driftsavtale
6/15
Akershusprisen 2015 - godkjenning av juryens forslag til prisvinner
2
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
209/14
1/15
17.11.2014
2014/17406-10
Utvalg
Fylkesutvalg
Fylkesutvalg
Møtedato
08.12.2014
19.01.2015
Aurskog-Høland kommune - Gbnr 160/2 - vestre Bunes - riving av låve klage på kommunens vedtak
Innstilling
Administrativ klage på Aurskog-Høland kommunes rammetillatelse for riving av låven på vestre
Bunes opprettholdes. Låven er et sentralt element i et viktig kulturmiljø som er vurdert å ha
nasjonal og regional verdi. Utvikling og forvaltning av miljøet bør vurderes som del av en
reguleringsprosess.
Saksprotokoll i Fylkesutvalg - 08.12.2014
Fylkesrådmannens innstilling:
Administrativ klage på Aurskog-Høland kommunes rammetillatelse for riving av låven på vestre
Bunes opprettholdes. Låven er et sentralt element i et viktig kulturmiljø som er vurdert å ha
nasjonal og regional verdi. Utvikling og forvaltning av miljøet bør vurderes som del av en
reguleringsprosess.
Utvalgets behandling:
Møteleder Anette Solli (H) foreslo å utsette saken for befaring og fikk fylkesutvalgets tilslutning
til dette.
Votering:
Vedtak:
Saken utsettes for befaring.
3
Sammendrag
Akershus fylkeskommune har sendt en administrativ klage datert 28.10.2014 på AurskogHøland kommunes rammetillatelse datert 17.10.2014 for riving av låven på vestre Bunes.
Bebyggelsen på gårdene vestre og østre Bunes er, i henhold til kulturminneplanen til AurskogHøland, et av kommunens viktigste kulturmiljø. I rapporten «Grøntstruktur på Romerike» er
vestre og østre Bunes vurdert å være et kulturmiljø av nasjonal og regional verdi. Kulturmiljøet
fremstår som helhetlig, er i liten grad endret og er preget av eldre bebyggelse, plassert i et
avsondret landskapsrom. I kraft av dette må det vurderes å ha vesentlig verdi i regional
sammenheng. Låven på vestre Bunes har en særlig betydning som en del av dette kulturmiljøet.
Bygningens størrelse og plassering gjør den til en viktig del av miljøet. Fjernes låven vil tunet
delvis bli oppløst og gården miste deler av sitt innhold.
I tråd med vurderingen til administrasjonen i Aurskog-Høland kommune bør det nedlegges et
midlertidig forbud mot tiltak jfr. plan- og bygningsloven § l3-1. Hensynet til
kulturminneverdiene i området, som låven på vestre Bunes inngår i, tilsier at utvikling og
forvaltning av miljøet bør vurderes som del av en reguleringsprosess. Gjennom dette kan
mulighetene for bevaring av hele eller deler av låvevolumet bli vurdert.
Saksutredning
Bakgrunn og saksopplysninger
Aurskog-Høland kommune oversendte 27.06.2014 søknad fra H.R. Astrup Skogforvaltning,
Skjatvet Gård om riving av låven på vestre Bunes, gbnr 160/2 for uttalelse.
I uttalelse datert 03.07.2014 anbefalte Akershus fylkeskommune at hele eller deler av låven bør
bevares, eventuelt gjenoppbygges som en del av det eldre bygningsmiljøet og kulturlandskapet.
Formannskapet i Aurskog-Høland behandlet saken i møter 15.09.2014 og 13.10.2014.
Kommunen fattet rammetillatelse for riving av låven i vedtak datert 17.10.2014.
Etter forvaltningsloven kap. VI og plan- og bygningsloven § 1-9 kan fylkeskommunen påklage
enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven dersom vedtaket direkte berører fylkeskommunens
saksområde. Fylkeskommunen har i brev datert 28.10.2014 sendt en administrativ klage på
kommunens vedtak. Vedtaket er også påklaget av Fortidsminneforeningen og Setskog
Historielag. I brev datert 30.10.2014, fra Aurskog-Høland kommune, er det fattet vedtak om
utsatt iverksettelse.
Det er fylkesutvalget som har myndigheten til å påklage kommunens vedtak, og saken legges
derfor frem for behandling i fylkesutvalget, som avgjør om administrasjonens administrative
klage skal opprettholdes.
Problemstillinger og alternativer
Beskrivelse og vurdering av bevaringsverdi
Bebyggelsen på gårdene vestre og østre Bunes er del av et område som, i henhold til
kulturminneplanen til Aurskog-Høland, er et av kommunens viktigste kulturmiljø. Området
inneholder et rikt og variert eldre bygningsmiljø, plassert i et vakkert jordbrukslandskap ved
innsjøen Setten. Foruten den eldre gårdsbebyggelsen inneholder området også damanlegg,
vannsag og det eldste kirkestedet på Setskog, Åmot. Åmot kirke ble i 1875 flyttet til Kinnestad
nordre. Kirketuften og eldre kirkegård ligger omkring hundre meter sørvest for vestre Bunes.
Bebyggelsen på vestre Bunes er plassert omkring et åpent firkanttun og består av et eldre
4
midtgangshus, en sveitservilla, et stabbur og en låve. Låven og sveitservillaen er preget av
forfall og manglende vedlikehold. Stabburet må refundamenteres, men er sammen med
våningshuset i akseptabel stand.
Kulturmiljøet er i liten grad endret og har beholdt et sammensatt, eldre bygningsmiljø preget av
bebyggelse fra de siste hundre til tohundre år. Vestre og østre Bunes ligger skjermet i et
landskapsrom avgrenset av et åpent, småkupert jordbrukslandskap på begge sider av elven Setta.
Landskapet er avgrenset av skog mot øst og vest og åpent ned mot innsjøen Setten.
Kulturmiljøet er preget eldre bebyggelse, plassert i et avsondret landskapsrom.
Låven på vestre Bunes er i følge SEFRAK-arkivet bygget like før 1900. I 1950 ble fjøset revet
og erstattet med nytt. Begge låvebruene ble revet i 1990. Bygningen er en typisk vinkellåve
oppført i 1 ½ etasje, i reisverk, med laftet stall og murt fjøs. Taket er tekket med krumme,
uglasserte teglpanner og veggene er kledd med vertikalt over- og underliggende panel. Deler av
låven er i svært dårlig stand. Tak over midtpartiet er i ferd med å rase sammen. Grunnet den
åpne og luftige konstruksjonen som preger slike låver, vil slike skader likevel gjerne være mulig
å avgrense og utbedre.
Låven på vestre Buenes har som enkeltobjekt i stor grad bevart opprinnelig utforming både av
den eldste delen fra tidlig 1900-tall og tilbygget oppført omkring 1950. Bygningen har
verneverdi som enkeltobjekt, men låven har særlig betydning som en del av et kulturmiljø.
Bygningens størrelse og plassering gjør den til en viktig del av bygningsmiljøet på vestre Bunes,
fjernes låven vil tunet delvis bli oppløst og gården miste deler av sitt innhold.
Vurdering av søknad om riving
Søker ønsker å rive låven og begrunner søknaden med låvens tilstand og at det vil være
forbundet med fare å la låven stå slik den er nå. I uttalelse fra Akershus fylkeskommune til
søknad om riving heter det:
«Låven på Bunes vestre bør bevares som en del av det eldre bygningsmiljøet og
kulturlandskapet. Bygningen har en størrelse som gjør den til en viktig del av helheten og
sammenhengen i miljøet og tap av låven vil redusere noe av verdien og innholdet i kulturmiljøet.
Akershus fylkeskommune anbefaler at kommunen forsøker å finne løsninger for å bevare hele
eller deler av låven. Alternativt at det åpnes for en dokumentasjon og demontering av låven. Slik
at eventuelt fremtidig erstatningsbygg kan ta utgangspunkt i den gamle låvens størrelse og
utforming.»
Utgangspunktet for vår vurdering er låvens betydning som en viktig del av det eldre
bygningsmiljøet og kulturlandskapet. Låven er, som søker påpeker, i dårlig stand, men behov for
sikring av området kan løses ved inngjerding og avstenging av området. Ut i fra låvens rolle som
en vesentlig del av det bevaringsverdige miljøet bør det prøves å finne løsninger for bevaring av
hele eller deler av låvevolumet, eventuelt i kombinasjon med gjenoppbygging.
Fylkesrådmannens begrunnelse for klagen
Eiendommen vestre Bunes er del av et uregulert område, avsatt som LNFR-område i
kommuneplanen. I rapporten «Grøntstruktur på Romerike» er vestre og østre Bunes vurdert å
være et kulturmiljø av nasjonal og regional verdi. Rapporten ble utarbeidet i 2002 av Akershus
fylkeskommune i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, kommunene på Romerike
og frivillige organisasjoner.
5
Låven, det meste av øvrig bebyggelse og kulturmiljøet på gårdene vestre og østre Bunes er i
kulturminneplanen til Aurskog-Høland vurdert i vernekategori 2. I henhold til
kulturminneplanen er området viktig i lokal og regional sammenheng og bør sikres gjennom
regulering. Rådmannen i Aurskog-Høland har i forbindelse med vurdering av søknad om riving
vektlagt anbefalingene og vurderingene i kulturminneplanen. I saksfremlegg i forbindelse med
behandling av saken i formannskapet heter det:
«Rådmannen vil vise til at kulturminneplanens intensjon er å benytte reguleringsprosesser som
verktøy for å avklare om det skal fastsettes et juridisk vern av de viktigste kulturmiljøene i
kommunen. Skal kulturminneplanen ha noen som helst reell funksjon må man kunne ta i bruk
dette verktøy når man har å gjøre med et av de aller viktigste kulturmiljøene planen
framhever…..»
(…)
«Det er etter dette rådmannens vurdering at det bør nedlegges et midlertidig forbud mot tiltak
jfr. plan- og bygningsloven § l3-l, og at det bør utarbeides en reguleringsplan som avklarer
videre vern og bruk av Vestre Bunes. Det er i denne sammenheng viktig for kommunen å
presisere at et midlertidig forbud mot tiltak - og en etterfølgende plan, ikke nødvendigvis
innebærer at låven ikke kan rives i fremtiden. Et midlertidig forbud mot tiltak og en eventuell
reguleringsplan vil gi tid til en helhetlig avklaring av spørsmål om vern og bruk av et av
kommunes flotteste kulturmiljøer»
Kommunens kulturminneplan har ikke en juridisk bindende arealdel, men planen er politisk
vedtatt og vurderinger og anbefalinger bør tillegges vekt i forbindelse med vurderinger av tiltak
i områder med særlig høye kulturminneverdier. Fylkesrådmannen støtter vurderingene til
administrasjonen i Aurskog-Høland kommune. Riving av låven på vestre Bunes bør ikke
behandles før helheten i utvikling og bevaring av området har blitt behandlet som del av et
arbeid med en reguleringsplan. Gjennom en reguleringsprosess kan mulighetene for bevaring av
hele eller deler av låvevolumet bli vurdert i en helhetlig sammenheng.
Fylkesrådmannens anbefalinger
Hensynet til kulturminneverdiene i området som låven på vestre Bunes inngår i tilsier at
utvikling og forvaltning av miljøet bør vurderes som del av en reguleringsprosess før det gis
tillatelse til å rive sentrale bygninger med vesentlig kulturminneverdi. Området er vurdert som et
av Aurskog-Høland kommunes viktigste kulturmiljø, som også har verdi i en nasjonal og
regional sammenheng. Låven er et viktig element i miljøet og i tråd med anbefalinger i
Aurskog-Hølands kulturminneplan bør området reguleres til bevaring.
Det anbefales at fylkesutvalget opprettholder fylkesrådmannens administrative klage på
Aurskog-Hølands rammetillatelse for riving av låven på vestre Bunes.
Oslo, 07.01.2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Rune Jensen
6
Vedlegg
1 Aurskog-Høland kommunes oversendelsesbrev 27.06.2014
2 Fylkesrådmannens uttalelse 03.07.2014
3 Aurskog-Høland kommunes rammetillatelse 17.10.2014
4 Fylkesrådmannens administrative klage 28.10.2014
5 Aurskog-Høland kommunes vedtak om utsatt iverksettelse
30.10.2014
7
Aurskog-Høland kommune
Teknisk drift og kultur
Forvaltning
I
Akershus fylkeskommune
PB1200Sentrum
,
30JUN201‘
0107 OSLO
Vår ref: KBE
14/1993-3
10918/14
Arkivnr.: GA 160/2
Deres ref:
Dato: 27.06.2014
OVERSENDELSE EoR UTTALELSE - RIVING AV LÅVE PÅ EIENDOMMEN
160/2
Det er søkt om riving av låven på gården Vestre Bunes i Aurskog-Høland kommune,
gårdsnummer 160, bruksnummer 2. Låven er registrert i kommunens kulturminneplan
med bevaringsklasse 2, se vedlagt oversikt over planens bevaringskategorier samt
utdrag fra planen, delområde 65, Bunes, Halvorsrud, Åmot, Eidet og Veiby. I tillegg til
låven, er også flere andre bygninger og anlegg på gården inntatt i kulturminneplanen.
Ansvarlig søker opplyser at låven ikke har vært vedlikeholdt på lang tid, og at den nå er
i så dårlig forfatning at det etter søkers oppfatning vil være uforsvarlig å starte
restaureringsarbeider på bygget. Søker opplyser at de er klar over at gården Vestre
Bunes omtales spesielt i kommunens kulturminneplan, men at de allikevel mener at
forfallet på låven har kommet så langt at det vil være direkte farlig å la den bli stående,
Se vedlagte bilder og følgebrev.
Det bes om Deres uttalelse
innen 10.08.2014.
Med hilsen
ristiane Berg f I
byggesaksbehangler
‘K et Haug r
virksomhetsleder forva tning
Kopi:
H.R Astrup Skogforvaltning, Skjatvet Gård, Hølandsveien 355, 1903 Gan.
Hans Rasmus Astrup, Skjatvet Gård, Hølandsveien
355, 1903 Gan
Vedlegg:
1. Oversikt over bevaringskategorier og utdrag fra kulturminneplanen.
2. Følgebrev til søknad om riving med bilder.
3. Situasjonskart
Adresse
Telefon
Telefax
E-post
Foretaksnr
Rådhusveien 3
63 85 25 00
63 85 25 12
[email protected]
948164256
1940 BJØRKELANGEN
8
Kulturminnene
F:
er inndelt i følgende bevaringskategorier:
Fredet kulturminne,
dvs. automatisk fredet fomminne eldre enn 1537 og hus eldre enn
1650, eller kulturminne som er vedtaksfredet etter kulturminneloven.
íregional og delvis nasjonal
l:
Kulturminne/landskapselement
som er viktig
sammenheng. Kan være fredningsverdig.
2:
Kultunninne/ landskapselement som er viktig i lokal og regional sammenheng.
Bevaringsverdi g, bør sikres gjennom regulering.
3:
Kulturminne/landskapselement av mer lokal karakter. Har verdi i
4:
bevaringssammenheng.
Kultunfninne/landskapselement
som er endret, men som del av et ellers verdifullt
miljø, eller på annen måte har interesse.
9
4.2.65
Delområde
65, Bunes,
Halvorsrud,
Åmot,
Eidet
og Veiby
Lokalisering
Området ligger i innsjøen Settens nordende.
Kort historikk
Den første kirken på Setskog sto på Åmot i 1589. I 1656 ble det bygget ny kirke på Bunes
vestre. Denne ble i 1846 erstattet av et nytt kirkebygg som allerede 29 år senere ble revet og
flyttet til Kinnestad hvor den fremdeles står. Ved Åmot ble det ved århundreskiftet bygget
skole og det var også poståpneri der.
Registreringer
Fornminner:
Bunes østre 160/4: To gravhauger ca 550 meter nordøst for tunet.
Nyere tids kulturminner:
vestre 160/2: Gammel kirkegård, vannsag med damanlegg og bro, to våningshus,
0 Bunes
bu, potetkjeller og låve.
Bunes østre 160/4: To våningshus, bu, garasje, låve og lite hus ved gårdsveien.
Bunes 160/2 og 160/4: Kulturlandskap.
Halvorsrud 160/4: Våningshus, bu og låve i et flott kulturlandskap.
Åmotskole 161/5:Gammelskolebygning.
Åmot søndre 161/23: Gårdsbebyggelse og granhekk.
Åmot nordre 161/12: Våningshus, bu, låve og granhekk.
Eidet 161/33: Våningshus, to buer, svinestall, skjul og fjøs.
Veiby 161/34: Gårdsbebyggelse.
Gamleveien.
Åmodtfossen: Steinfundamenter etter vannsag, sluser og dammer
Vernestatus
Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til LNF-område. Gravhaugene er automatisk
fredet.
Begrunnelse for vern
Dette er et av de desidert mest interessante,
historiske
stedene i kommunen
med en
kombinasjonen av spennende historikk og et vakkert kulturlandskap ved innsjøen Setten.
Begge gårdsanleggene på Bunes har flere flotte, vemeverdige bygninger bevart og landskapet
virker ”urørt” og sjarrnerende. Den gamle kirkegården bidrar til å trekke verneverdien ekstra
opp. Halvorsrud er en godt bevart husmannsplass i et sjarmerende landskap. Plassene Eidet,
Settemoen og Veiby er gode eksempler på skogplasser som det i dag er sjelden man finner så
komplette som disse.
Forslag til forvaltning
Den gamle kirkegården, gårdsbebyggelsen og saga på Bunes vestre bør reguleres til
spesialområde til bevaring og kulturlandskapet bør fremdeles holdes i hevd ved aktivt bruk.
Kommuneadministrasjonen bør søke dialog med grunneierne på Bunes vestre for å hindre
ytterligere forfall på gårdsbebyggelsen. Eier av Bunes østre bør også orienteres om de
kvalitetene som finnes på eiendommen og oppfordres til å ta vare på bebyggelsen og
landskapet også i framtiden. Halvorsrud og Eidet bør sikres gjennom regulering til bevaring.
Den gamle skolebygningen bør bevares.
10
_\
fig
~
si-LHFKKLJPI'
_\‘
\..“_}‘
æ
Delområde65 , ,
.-
i G
:1»
=
:l
M.
'
Fjifêl'
i
Si* f/i M,"
//
/7
V!
~‘:\
ii;/‘
E‘
.HH .r
3' .'=
9.’.'9.vr‘.)OIV
g
\
k*
"fr \\'~
‘».
í/
_V
'-1
.
:å
Gadaarua
u
z
T‘
M
1/
p
XX»
Cl n
1
`=
l
r
11
-
ÉETEUTTSEF
0
'.\
1%
/.\=\
_\E
u
a.,_`_v
l
.E
. .
1
D
.. ,
110.3
_‘.1sg:r.1en
L
' ‘-
,
`.
Jr:
'l
i
*r'-.4.'.'r:l
srçsfm
Nr
65.1
65.2
65.3
65.4
65.5
_
65.6
65.7
Beskrivelse
_
3
Vernekalegori
To gruvhuugcr
ea 551)m nurclvesllur lunelpa
Bunes lnslre- 1611/4
Gamnlcl kirkcgard pa Bunes veslre ~ 1611/2
Valmsag rueddanlllnlegg ug hm, le
vaningsllus.hu. pntcl1‘cj.uJlcrng
lave pa Hunes
veslre - 1611/2
To vaningshusog hu pa llunes vlslre~ 1611/-1
l*
I
'
2
2
Garasje.laveog lile husvedgardsveipa liunes
nslre 16-1/4
.
3
kulturlandskap
palåunes
g
I, ,
`I
=
r l l* — .
;m_i,..«»’
”l21* ufíàefflf~~~f
\\
2
Vé1ningsl1us.buog lave i llull kulturlandskap
1_i_} .__f I
l'
pa llalvnrsrullA 1611/-1
65.8
65.9
\“:T/
_ ‘T
.
Gammel skolchygning pa Alnol — 161/5
(lardshehyggelse og granhekk pa Amnl søndre
» 161/23
-l
2-wt’ Å
l 63,20
r
4
N
" f
65.11) 'x/ilnlrlgsllus.
bu.lave «lggranhekkpilÅmot
nordre —161/12
3
65.11
Vanlngsllus.
Lnhuer.svineslall.skjulog ljøspa
65.12
65.13
liidcl -~161/33
Gardshehyggelsepa Veihy -—161/34
Gamleveien
65.14
2
3
2- 3
Gammcllkirkegardsmrlrade
l`ramiddelalderen
—Åmot
65.15
A,_,9m_m
2
Kola - gammel finnehuplass ~ resler eller
ganlme ogjordkjeller
2
65.16
Sella —Sporeller lhrsllølningsx'e
65.17
(lanmlel ridevei l`raAmul sondre via l-Iillel og
65.I8
Veihymol läjulrkelangen
f
Sellalblpusl- skanse
l`ra162()-lallel
plassen
brukarugllanlanlegg
V'
2
fffK2‘
l*/ 2
veddenganllerideveierl
1
65.19 Nlalmgruver
eller 'ljllerljernverk
65.20 Ámolsluser
2
2
Srlavvker
p
I.
I
/'
f”
ix
'l
f
”
v.
11
SENTRALADMINISTRASJONEN
Aurskog-Hølandkommune
Rådhusveien3
1940BJØRKELANGEN
Att. KristianeBerg
Vår saksbehandler
RuneJensen
Vår dato
03.07.2014
Vår referanse(oppgisvedsvar)
2014/17406
-2/85200/2014EMNE L42
Telefon
22055672
Deresdato
27.06.2014
Deresreferanse
Aurskog-Høland - Gbnr 160/2- Bunesvestre- Uttalelsetil søknadom riving av låve
Akershusfylkeskommunevisertil innkommetbrevdatert27.06.2014medvedlagtkopi av søknad,
situasjonsplan
, utskrift fra kulturminnevernplanog fotografier.
Beskrivelse
GårdenBunesvestreligger nordvestvedinnsjøenSetten.Bebyggelsener plasserturegelmessigog
medforholdsviskort avstandtil bygningenepågårdenBunesøstre.Omsøktlåveer enstørre
bygningbyggeti vinkel i to etasjer. I følgeSEFRAK-arkivetkandenværeoppførtlike før 1900.I
1950ble fjøset revetog erstattmednytt. Beggelåvebrueneble reveti 1990.Låvener byggeti
reisverk,harlaftet stall og fjøs byggeti murstein. Taketer tekketmedkrumme, uglasserte
teglpannerog veggeneer kleddmedvertikalt over- og underliggendepanel.
Eiendommener del av et områdeavsattsomLNFR-områdei kommuneplanen.Låvenhar
SEFRAK-nr.: 0221/201/085.Flereav bygningenpåBunesvestreog østreer registrerti AurskogHølandskulturminnevernplan.Låven er vurderti vernekategori2. Kulturminneri vernekategori2
harbevaringsverdii lokal/regionalsammenheng
og børregulerestil bevaring.
Det er bedtom uttalelsetil søknadom riving av låve.
Tiltaket er vurdertut fra fylkeskommunensrådgivenderolle somfagmyndighetfor
kulturminnevern.Vi harfølgendemerknader:
Akershus fylkeskommunes vurdering
LåvenpåBunesvestreer del av et verdifullt kulturmiljø. I Aurskog-Hølandskulturminnevernplan
er områdetomtaltsomet av kommunensfremstehistoriske sted,medenspennendehistorikk og et
vakkertkulturlandskap.Ifølge kulturminnevernplanen
harbeggeBunesgårdeneflere flotte
verneverdigebygninger.
Oversendtfotodokumentasjonviserat låvenharomfattendeskaderknyttet bådetil fundamentering
og lekkasjerfra tak. Bildeneviserat delerav takkonstruksjonener påvei ned.Det er enstorfare
for at kulturminnetkangåtapt.
LåvenpåBunesvestrebørbevaressomendel av deteldrebygningsmiljøetog kulturlandskapet.
Bygningenharenstørrelsesomgjør dentil enviktig del av helhetenog sammenhengen
i miljøet
og tapav låvenvil reduserenoeav verdienog innholdeti kulturmiljøet. Akershusfylkeskommune
Postadresse
Postboks1200sentrum
0107 OSLO
E-post
post@akershus
-fk.no
Besøksadresse
Schweigaardsgt
4,0185Oslo
Telefon
(+47) 22055000
Org. nr - juridisk
NO 958381492
MVA
Fakturaadresse
Pb1160Sentrum,0107Oslo
Telefaks
(+47) 22055055
Org. nr - bedrift
12
NO 874587222
anbefalerat kommunenforsøkerå finne løsningerfor å bevareheleeller delerav låven.Alternativt
at detåpnesfor endokumentasjonog demonteringav låven.Slik at eventueltfremtidig
erstatningsbygg kanta utgangspunkti dengamlelåvensstørrelseog utforming.Det børogså
vurdereslagring/gjenbrukav brukbarebygningsdeler,somf.eks.takstein.
Med vennlighilsen
Nina EspesethGrønbrekk
rådgiver, nyere tids kulturminner
RuneJensen
rådgiver, nyeretids kulturminner
Dokumenteter elektroniskgodkjent.
13
2
2Q.1“l/H4105«í
Aurskog-Høland kommune
Teknisk drift og kultur
Forvaltning
2 7UKTlüu
H. R. Astrup Skogforvaltning
Skjatvet gård, Hølandsveien 355
1903 GAN
Vår ref: KHA-14/1993-19
Myndighet:
Saksnr.:
Arkivnr.: GA 160/2
Delegerte saker rådmannen.
1336/14.
Vedtaksdato:
Deres ref:
Dato: 17. 10.2014
17.10.2014.
RAMMETILLATELSE
Søknad om rammetillatelse er mottatt her 24. juni 2014. Foreløpig svarbrev datert 26.
juni 2014. Oversendelse til Setskog historielag og Akershus fylkeskommune den 4. juli
2014. Uttalelse fra Setskog historielag datert 8. juli 2014 og Akershus fylkeskommune
datert 3. juli 2014. Brev fra søker datert 19. august 2014. Behandling i Formannskapet
den 15. september 2014 og 13. oktober 2014. Brev fra Fortidsminneforeningen datert
19. september 2014.
Gjelder:
Gnr/Bnr. _'
Byggested:
Plangrunnlag:
Tiltakshaver:
Riving av låve - søknad om rammetillatelse.
I 60/2.
Bunes Vestre, 1954 SETSKOG.
Kommuneplanens' arealdel.
Hans Rasmus Astrup.
Ansvarsoppgave:
Ansvarlig foretak:
Ansvarsområde:
SØK PRO
H. R. Astrup Skogforvaltning
Søker
X
UTF
Uavhengig
kontroll
Tiltaket er nabovarslet i tråd med plan- og bygningsloven § 21-3. Det er ikke
innkommet merknader til omsøkt tiltak.
Den aktuelle låven og Bunes-området er registrert med særlig høy kulturrninneverdi i
kommunens kulturminneplan. Rivningsspørsmålet ble derfor oversendt Setskog
Adresse
Rådhusveien 3
1940 BJØRKELANGEN
Telefon
63 85 25 00
Telefax
63 85 25 12
E-post
[email protected]
Foretaksnr
00948164256
14
l
i
historielag og Akershus fylkeskommune for uttalelse. Begge disse instanser fraråder i
sine uttalelser at rivningstillatelse gis.
Rivningsspørsmålet ble så forelagt formannskapet, for å avklare politisk vilje til å
eventuelt iverksette planarbeid for å avklare videre bruk og vern av området. Det ble
gjennomført en befaring på stedet i forkant av formannskapets behandling, hvor
formannskapets medlemmer var invitert.
Under formannskapets behandling, i to møter den 15. september 2014 og den 13.
oktober 2014besluttet formannskapet å ikke motsette seg at rivingstillatelse ble gitt uten
forutgående planprosess. Beslutningen ble fattet mot rådmannens innstilling, som
anbefalte at det ble nedlagt midlertidig tiltaksforbud i påvent av reguleringsprosess for å
avklare videre bruk og vem av området. Bakgrunnen for at det var to behandlinger var
at formannskapet i sitt første møte fattet et ugyldig vedtak på grunn av
kompetansemangel.
I perioden mellom de to behandlingene i formannskapet sendte Fortidsminneforeningen
en klage på formannskapets første vedtak. Fortidsminneforeningen viser til at Vestre
Bunes er et av Aurskog-Hølands viktigste bevaringsverdige områder og må sikres
gjennom regulering.
Fortidsminneforeningen ble som svar på denne klagen gjort oppmerksom på at
formannskapets første behandling var ugyldig på grunn av kompetansemangel og skal
behandles på nytt. Det ble opplyst at Fortidsminneforeningen vil motta kopi av
eventuelle nye vedtak i saken. At det var mottatt klage fra Fortidsminneforeningen ble
opplyst i saksframstillingen da saken ble behandlet for andre gang den 13. oktober
2014.
Rådmannen tar til etterretning at det ikke foreligger politisk vilje til å iverksettelse en
reguleringsprosess for å avklare videre bruk og vem av området. Det foreligger dermed
ingen hjemmel til å nekte omsøkt rivning.
I henhold til plan- og bygningslovens §§ 20-1 og 21-2 gis det rammetillatelse for riving
av låve.
Ved søknad om igangsettingstillatelse må det innsendes:
ø Avfallsplan.
o Gjennomføringsplan.
o Låven må dokumenteres med målsatte tegninger og innvendige og utvendige
fotografier.
Tiltaket tillates ikke igangsatt før det foreligger igangsettingstillatelse.
Igangsettingstillatelse kan gis etter at fullstendig søknad jfr. plan- og bygningsloven §
21-2 femte ledd er innsendt.
Faktura på gebyrer vil bli sendt tiltakshaver i tråd med kommunens til enhver tid
gjeldende gebyrregulativ og vedlagt utregning.
Alt byggearbeid må utføres etter plan- og bygningslov med underliggende regelverk.
15
v
0
Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens § 1-9 og
forvaltningslovens
vedtak er fattet.
§ 28. En eventuell klage må fremsettes skriftlig innen 3 uker etter at
Rådmannen i Aurskog-Høland kommune 17.10.2014
Etter fullmakt
ils
Per Ole Rønning
kommunalsjef
W
et l Hauger
virksomhetsleder forvaltning
Kopi:
Akershus fylkeskommune, postboks 1200 Sentrum, 0107 OSLO.
Fortidsminneforeningen på Romerike, v/ Bente Amesen, 1900 FETSUND.
Hans Rasmus Astrup, Skjatvet gård. 1903 GAN.
Setskog historielag, v/ Tore Ødegaard, Gamle Setskogvei 576, 1954 SETSKOG.
Vedlegg:
1. Informasjon om klage
2. Samlet saksfremstilling av formannskapets behandling den 13.10.2014, sak nr:
174/14.
3. Gebyrutregning.
16
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven § 27 tredje ledd)
Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis du ønsker å klage over vedtak du har fått underretning
om.
Klagerett
Du har rett til å klage over vedtaket.
Hvem kan du klage til?
Du sender klagen til kommunen. Hvis kommunen ikke tar klagen
til følge, sender kommunen klagen videre til klageinstansen
er Fylkesmannen iOslo og Akershus.
som
Klagefristen er tre -3- uker fra den dagen underretningen om
vedtaket kom frem til deg. Det er tilstrekkelig at klagen er
Klagefrist
postlagt innen fristen. Dersom du klager så sent at det kan være
uklart for kommunen om du har klaget i rett tid, bør du oppgi
når du fikk melding om vedtaket. Dersom du klager for sent, kan
kommunen se bort fra klagen. Du kan søke om å få forlenget
fristen, og da må du oppgi årsaken til at du ønsker det.
Dersom du mener at kommunen
Rett til å kreve begrunnelse
ikke har begrunnet vedtaket
sitt, kan du kreve en slik begrunnelse før fristen går ut. Ny
klagefrist blir da regnet fra den dagen du mottar begrunnelsen.
Du må presisere:
0 Hvilket vedtak du klager over
Innholdet i klagen
0
Årsakentil at du klager
0
0
Den eller de endringene som du ønsker
Eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for
vurdering av klagen.
Klagen må undertegnes.
Utsetting av gjennomføring
vedtaket
av
Selv om du har klagerett kan vedtaket vanligvis gjennomføres
straks. Du kan imidlertid søke om å få utsatt gjennomføringen
av vedtaket til klagefristen er ute eller klagen er avgjort.
Rett til å se saksdokumentene og
til å kreve veiledning
Med visse begrensninger har du rett til å se dokumentene i
saken. Regleneom dette finnes i forvaltningsloven §§ 18 og 19.
Du må itilfelle
ta kontakt med kommunen.
Du vil da få nærmere
veiledning om adgangentil å klage, om fremgangsmåten og om
reglene for saksbehandlingen.
Kostnader ved klagesaken
Du kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp
etter reglene om fritt rettsråd. Vanligvis gjelder visse inntekts-
og formuegrenser. Klageinstansen eller din advokat kan gi
nærmere opplysninger om dette. Hvisvedtaket blir endret til
din fordel, kan du etter forvaltningsloven
ha krav på å få dekket
vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret
vedtaket. Klageinstansen vil orientere
deg om retten til å kreve
slik dekning.
Klage til Sivilombudsmannen
Hvis du mener du har vært utsatt for urett fra den offentlige
forvaltningens
side, kan du klage til Stortingets ombudsmann
for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Sivilombudsmannen
kan ikke endre selve vedtaket, men kan gi sin vurdering av
hvordan den offentlige forvaltningen har behandlet saken, og
om det er gjort eventuelle feil eller forsømmelser.
17
Aurskog-Høland kommune
Teknisk drift og kultur
Forvaltning
H. R. Astrup Skogforvaltning
Skjatvet Gård
Hølandsveien 355
1903 GAN
Vår ref: KHA
14/1993-18
15707/14
Arkivnr.: GA 160/2
Deres ref:
OVERSENDELSE AV BEHANDLING I FORMANNSKAPET
LÅVE PÅ EIENDOMMEN 160/2
Dato: 17.10.2014
- RIVING AV
Oversender herved vedtak fra Formannskapet den 13.10.2014, sak nr 174/14.
Formannskapets vedtak i saken er å betrakte som en prosessledende beslutning som ikke
kan påklages.
N f*
A
Per Ole Røn mg
kommunalsjef
Je 11Ha ger
virksomhetsleder forvaltning
Kopi:
Hans Rasmus Astrup, Skjatvet Gård, Hølandsveien
355, 1903 Gan.
Akershus fylkeskommune, postboks 1200 Sentrum, 0107 OSLO.
Fortidsminneforeningen på Romerike v/ Bente Arnesen, 1900 FETSUND.
Setskog historielag v/ Tore Ødegaard, Gamle Setskogvei 576, 1954 SETSKOG.
Adresse
Telefon
Telefax
E-post
Foretaksnr
Rådhusveien 3
1940 BJØRKELANGEN
63 85 25 00
63 85 25 12
[email protected]
948164256
18
SENTRALADMINISTRASJONEN
Aurskog-Hølandkommune
Rådhusveien3
1940BJØRKELANGEN
Vår saksbehandler
RuneJensen
Vår dato
28.10.2014
Vår referanse(oppgisvedsvar)
2014/17406
-6/120662/2014EMNE L42
Telefon
22055672
Deresdato
21.10.2014
Deresreferanse
14/1993-19
Aurskog-Høland - Gbnr 160/2- Vestre Bunes- Riving av låve - Klage på vedtak
Akershusfylkeskommunevisertil oversendelse
av rammetillatelsefra Aurskog-Hølandkommune
datert17.10.2014
. Sakener behandletav formannskapeti Aurskog-Hølandkommune15.09.2014
og 13.10.2014.
AkershusfylkeskommunefremsettermeddetteklagepåAurskog-Hølandkommunes
rammetillatelsefor riving av låvepågbnr160/2,VestreBunes. Begrunnelsenfor klagener at vi
vurdererat vedtaketikke er i samsvarmedAurskog-Hølandkommuneskommunedelplanfor
kulturminnerog kulturmiljøer. Låvener i kulturminneplanengitt lokal og regionalverdi. Det
henvisesogsåtil plan- og bygningslovens§ 31-1 og til Akershusfylkeskommunestidligere
uttalelsedatert03.07.2014. Rådmanneni Aurskog-Hølandshari sin vurderingav sakenanbefaltat
detblir nedlagtmidlertidig tiltaksforbudi påventeav enreguleringsprosess
for å avklarevidere
bruk og vernav området.Vi slutterosstil dennevurderingenog fraråderat detblir gitt tillatelsetil
riving før kulturmiljøetsomlåveninngåri er gitt enhelhetligvurdering gjennomen
reguleringsprosess,
herundermulighetenefor å bevarelåvenhelt eller delvis.
Akershusfylkeskommuneberom at iverksettelsenav vedtaketutsettesinntil klagener endelig
avgjort.Denneadministrativeklagenvil bli politisk behandleti fylkesutvalget24.11.2014.
Fylkesutvalgetvil avgjøreom klagenskalopprettholdes.
Med vennlighilsen
ChristianHintzeHolm
ass.fylkesdirektør,seksjonfor
kulturminnevern
RuneJensen
rådgiver, nyeretidskulturminner
Dokumenteter elektroniskgodkjent.
Postadresse
Postboks1200sentrum
0107 OSLO
E-post
post@akershus
-fk.no
Besøksadresse
Schweigaardsgt
4,0185Oslo
Telefon
(+47) 22055000
Org. nr - juridisk
NO 958381492
MVA
Fakturaadresse
Pb1160Sentrum,0107Oslo
Telefaks
(+47) 22055055
Org. nr - bedrift
19
NO 874587222
v
Aurskog-Høland kommune
t.
«-~
.
får
fi
,
P‘:
s
.'34
f;
s
_
Teknisk drift og kultur
U3NOV
2011»
10W/[l Woie'S/
H. R. Astrup Skogforvaltning
Skjatvet gård
Hølandsveien
1903
355
GAN
Vår ref: KHA
14/1993-21
16369/14
Arkivnr.: GA 160/2
Myndighet:
Delegerte saker rådmannen
Saksnr.:
1404/14
ORIENTERING
Vedtaksdato:
Deres ref:
Dato: 30.10.2014
30.10.2014
OM MOTTATT KLAGE PÅ VEDTAK - RIVNING AV LÅVE -
EIENDOMMEN 160/2 - VEDTAK OM UTsATT IVERKsETTELsE
Dokumenter
i saken:
1. Vedtak om rammetillatelse,
datert 17. oktober 2014.
2. Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 28. oktober 2014 - Klage på vedtak.
Saksopplysninger:
Aurskog-Høland kommune fattet den 17. oktober 2014, vedtak om å godkjenne søknad
om rammetillatelse for rivning av låve på eiendommen gnr. 160, bnr. 2 - Vestre Bunes.
Akershus fylkeskommune påklager vedtaket den 28. oktober 2014. Fylkeskommunen
har klagerett som regional myndighet innen nyere tids kulturminner. Klage er sendt
kommunen rettidig og skal behandles.
Fylkeskommunen ber Omat det påklagede vedtaket gis utsatt iverksettelse, inntil
klagesaken er endelig avgjort. Kommunen må således ta stilling til dette forhold snarest
mulig.
Kommunen oversender med dette den mottatte klagen til orientering, samt tar stilling til
Omutsatt iverksettelse av det påklagede vedtak skal nedlegges.
Relevante
bestemmelser:
Forvaltningsloven
Adresse
Rådhusveien
§ 42 angir:
3
Telefon
63 85 25 00
Telefax
63 85 2512
E-post
[email protected]
Foretaksnr
948164256
1940 BJØRKELANGEN
20
«Urzderinstansen,
klageinstans
eller annet overordnet
organ kan beslutte at vedtak ikke
skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Når en part eller en annen
med rettslig klageinteresse akter å gå til søksmål eller har reist søksmål for å få
vedtaketprøvd ved domstol, kan organ som nevnt utsette iverksettingen til detforeligger
endelig dom. Det samme gjelder når en part eller en annen med rettslig klageinteresse
akter å bringe eller har brakt en sak innfor Stortingets ombudsmann for forvaltningen.
Anmodninger om utsetting skal avgjøres snarest mulig. For øvrig gjelder det som er
bestemt i annen lovgivning om utsettende virkning av klage, søksmål m.m.
Det kan settes vilkårfor utsettingen. Avslag på anmodning om utsetting skal være
grunngitt. Begrunnelse skal gis samtidig med avslaget»
Vurderinger:
Kulturminner og kulturmiljø er en ikke-fomybar ressurs. Rivning av et kulturminne er
et irreversibelt tiltak. Dette er forhold som etter kommunens vurdering tilsier at klagers
anmodning om utsatt iverksettelse bør imøtekommes i denne saken.
Det påklagede vedtak om rammetillatelse gir ikke gir hjemmel for igangsetting av
rivning, før det også søkes om igangsettingstillatelse. Ved å gi vedtak om
rammetillatelse utsatt iverksettelse vil det imidlertid ikke være hjemmel til å godkjenne
eventuell søknad om igangsettingstillatelse inntil klagesaken er avgjort.
Vedtak:
Det påklagede vedtak isak med saksnr. 1336/14 og vedtaksdato: I 7.10.2014,
rammetillatelse for rivning av låve på eiendommen gnr. 160, bnr. 2 - Vestre Bunes,
gis utsatt iverksettelse inntil klagesaken er avgjort.
Vedtaket er fattet av kommunen som underinstans
forvaltningslova § 42.
i klagesaken i medhold av
Klagerett:
Underinstansens
påklages.
vedtak om å gi et påklaget vedtak utsatt iverksettelse er ikke et enkeltvedtak som kan
Rådmannen i Aurskog-Høland kommune
Etter fullmakt
lgjzz erykæ'
.
/‘
30.10.2014
f e "I:
l *0UYlr\-'\
.
virksomhetsleder forva ning
~
i-
Marianne e er ui/MVÖ
byggesaksbehandler
Kopi:
0 Akershus fylkeskommune, postboks 1200 Sentrum, 0107 OSLO.
Adresse
Telefon
Rådhusveien 3
63 85 25 00 63 85 25 12
Telefax
E-post
Foretaksnr
[email protected]
948164256
1940 BJØRKELANGEN
21
0
Hans Rasmus Astrup, Skjatvet gård, Hølandsveien 355, 1903 GAN.
Vedlegg:
0 Kopi av brev fra Akershus fylkeskommune, datert 28. Oktober 2014, Klage på
vedtak samt anmodning om utsatt iverksettelse.
Adresse
Rådhusveien 3
1940 BJØRKELANGEN
Telefon
63 85 25
Telefax
00 63 85 25 12
E-post
[email protected]
Foretaksnr
948164256
22
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
2/15
15.12.2014
2012/23329-24
Utvalg
Fylkesutvalg
Møtedato
19.01.2015
Nannestad kommune - Rutholen sør - Uttalelse til vedtak om varig
dispensasjon for parkeringsvirksomhet
Innstilling
Fylkesutvalget påklager Nannestad kommunes vedtak om varig dispensasjon for
parkeringsvirksomhet på Rutholen sør.
Sammendrag
Fylkesrådmannen viser til oversendelse datert 03.12.14 av vedtak fattet i Plan- og
utviklingsutvalgets møte i Nannestad kommune den 02.12.14.
Følgende vedtak ble fattet:
Det gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen § 3.01 til parkeringsvirksomhet jf. pbl § 19-2.
Det gis samtidig tillatelse til parkeringsvirksomhet etter pbl § 20-1, i henhold til søknad.
Vedtaket innebærer at det gis varig dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene og dermed
tillates helårsparkering på området (inntil 900 biler). Det er tidligere gitt flere midlertidige
dispensasjoner til parkering med varierende tidsrom. Det er per i dag ikke tillatt med noen form
for parkeringsvirksomhet på området.
Fylkesrådmannen har i uttalelse 05.11.14 sterkt frarådet at det gis dispensasjon ut fra en
vurdering av at det strider mot overordnede mål og føringer i forslaget til regional plan for arealog transport i Oslo og Akershus (som for tiden er på høring). Dispensasjonen samsvar ikke med
føringene i brev fra Miljøverndepartementet av 24.04.13, som stadfester reguleringsplanen for
Oslo lufthavn. I brevet frarådes en økning i antall parkeringsplasser for reisende ved flyplassen
før det kan dokumenteres en kollektivandel for flypassasjerer på minimum 75 %. Saken legges
nå frem for politisk behandling, slik at fylkesutvalget kan avgjøre om dispensasjonen skal
påklages.
Bakgrunn og saksopplysninger
Det aktuelle området er på 24 dekar og ligger sørvest for Oslo lufthavn, ca. fire km fra
terminalen. Eiendommene ligger i et område avsatt til næringsformål innenfor N16 i
23
kommuneplanens arealdel og N1 og N2 i reguleringsplanen «Rutholen – Sør Gardermoen». I
henhold til reguleringsbestemmelsene kan området nyttes til «hotell, konferanse/messehall,
restaurant, kontor, lett industri, lager eller lignende. Salgsvirksomhet kan tillates der det er
underordnet planens hovedformål. Det tillates midlertid almen parkering i sommermånedene
juni – august i tre år. Forlengelse kan tillates av det faste utvalget for plansaker etter egen,
begrunnet søknad.»
En reguleringsendring i 2007 åpnet for midlertidig parkering i perioden juni – august i tre år. En
søknad om forlengelse ble avvist i august 2011 på bakgrunn av manglende opplysninger. I
august 2012 ble det gitt varsel om pålegg om avvikling av parkeringsvirksomheten, som deretter
ble avviklet.
Fylkeskommunen fikk 23.11.12 oversendt søknad fra Nannestad kommune om tillatelse til
midlertidig parkeringsvirksomhet i det aktuelle området. Det ble søkt dispensasjon fra
reguleringsplanen for Rutholen – Sør Gardermoen i fem år for videreføring av etablert
parkeringsvirksomhet.
Fylkesrådmannen konkluderte den gang med at tiltaket var i strid med reguleringsplan for
Rutholen – Sør Gardermoen og at en eventuell innvilgelse ville kunne skape forventning om
likebehandling i tilsvarende saker. Fylkesrådmannen frarådet derfor kommunen å innvilge
dispensasjon og varslet at saken ville bli fremmet for fylkesutvalget med forslag om å påklage
vedtaket. Dispensasjonen ble innvilget og fylkesrådmannen sendte saken til politisk behandling i
fylkesutvalget med forslag om å påklage. Fylkesutvalget fant i møte 11. mars 2013 grunn til å
frafalle klagen, jf. FU-sak 44/13.
Problemstillinger og alternativer
Etter at saken om midlertidig dispensasjon var til behandling i fylkesutvalget i mars 2013, har
det kommet nye signaler fra Miljøverndepartementet som fylkesrådmannen ser på som viktige å
legge til grunn.
Det gjelder brev fra Miljøverndepartementet, datert 24. april 2013, hvor reguleringsplan for Oslo
lufthavn stadfestes. Dette brevet fastsetter følgende:
Ved en gradvis styrking av kollektivtilbudet, kombinert med en begrensning i antall nye
parkeringsplasser og en bevisst bruk av prismekanismer, mener Miljøverndepartementet
at det bør være et mål å øke kollektivandelen til 75 prosent. I samråd med statlige og
regionale myndigheter bør det løpende vurderes virkemidler for å øke andelen
ytterligere.
Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus nå også sendt på høring. Planarbeidet
har som mål å bidra til et bærekraftig utbyggingsmønster og transportsystem. Planprogrammet,
som ble vedtatt juni 2012, fastsetter at hovedutfordringen knyttet til areal- og
transportplanlegging er å redusere det totale reisebehovet gjennom et mer areal- og
transporteffektivt utbyggingsmønster, og øke andel reiser som skjer med gang-, sykkel- eller
kollektivtransport. Vedtaket, som innebærer en varig og betydelig økning i parkeringsdekningen
for de reisende på flyplassen, bygger ikke opp under dette.
Et av planens hovedmål er å øke veksten i kollektivtransporten og det trekkes frem at de fem
siste årene har veksten i kollektivtransporten vært høyere enn veksten i biltransporten og
befolkningsveksten (fra høringsutkastet). Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har i
tillegg felles mål om å halvere klimagassutslippene innen 2030.
Fylkesrådmannens vurderinger og anbefalinger
24
Fylkesrådmannen vurderer at ikke å fremme forslag om klage i dette tilfellet, vil være å overse
anbefalingene fra Miljøverndepartementet. I tillegg vurderes ikke dispensasjonen å samsvare
med mål og føringer i den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus.
En varig dispensasjon kan gjøre det vanskelig å få en fremtidig utvikling av området i tråd med
forslaget til plan. En midlertidig dispensasjon kan trekkes tilbake ved ønske om en annen
arealbruk, men dette er vanskelig når dispensasjonen er varig.
Vedtaket om å tillate helårsparkering på området vurderes å være i strid med overordnede
føringer for klima, areal– og transportplanlegging og vil underbygger ikke målsettingen om
75 % kollektivandel til flyplassen. Fylkesrådmannen anbefaler på dette grunnlag fylkesutvalget
å påklage vedtaket.
Oslo, 07.01.2015
Tron Bamrud
Fylkesrådmann
Saksbehandler: Benedicte Søgnen Bendiksen
25
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
3/15
13.10.2014
2014/22864-1
Utvalg
Fylkesutvalg
Møtedato
19.01.2015
Rammer og føringer for vekst og vern i kollektivknutepunkter og
vekstområder - svar på bestilling fra fylkestinget
Innstilling
Fylkesutvalget tar saken til orientering.
Sammendrag
Saken gjør rede for hva lovverket sier om fylkeskommunens ansvar som regional
planmyndighet og hvilke rammer og føringer som ligger til grunn for myndighetsutøvelsen.
Deretter gjøres det rede for hvilke føringer som ligger til grunn for det regionale planarbeidet.
Saksutredning
I behandling av sak 48/14 Inntektsrammer og strategier for ØP 2015-2018 i møte 16. juni 2014,
vedtok fylkestinget å oversende følgende bestilling til administrasjonen:
Fylkesrådmannen bes legge fram en sak med en helhetlig framstilling av rammer og føringer for
avveiing mellom vekst og vern i kollektivknutepunkter og vekstområder. Dette for å sikre at
fylkeskommunens forvaltning er mest mulig effektiv, opp mot de føringer som er gitt i
rikspolitiske retningslinjer, arbeidet med samordnet areal- og transportplan og
kulturminnevern.
Denne saken gjør rede for hvordan fylkesrådmannen samordner forvaltningsansvaret for
kulturminnevern, ansvaret som eier av fylkesveiene; og rollen som regional planmyndighet.
Nasjonale og regionale føringer for vekst og vern
Plan- og bygningslovens kapittel 3 tar for seg oppgaver og myndighet i planleggingen.
Lovkommentaren til plan- og bygningsloven sier at: Alle offentlige organer har rett og plikt til å
delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak og skal gi
planleggingsmyndighetene informasjon som kan ha betydning for planleggingen.(…) Regional
planmyndighet skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver.
26
Fylkeskommunen har ansvar og oppgaver knyttet til tjenesteyting, forvaltning og
samfunnsutvikling. Til disse oppgavene kreves det at det utarbeides planer som konkretiserer og
tydeliggjør fylkeskommunens politiske satsingsområder. Planarbeidet kan deles inn i regionale
planer basert på plan- og bygningsloven, og fylkeskommunale styringsdokumenter. De
regionale planene utarbeides og følges opp i samarbeid med staten, fylkene og kommunene, og
er basert på bestemmelser i plan- og bygningsloven.
Regionale myndigheter skal melde fra om sine interesser og eventuelle innvendinger mot en
plan som er under utarbeiding så tidlig som mulig i planprosessen slik plan- og bygningsloven
forutsetter. De statlige regionale sektormyndighetene skal gi sine uttalelser på varselstadiet og
bidra med planveiledning underveis i planprosessen. Denne medvirkningen og veiledningen
skjer ofte gjennom regionalt planforum (som ledes av fylkeskommunen), uttalelse til varsel om
oppstart av planarbeid, og/eller gjennom direkte dialog med kommunene.
Regional planmyndighet
Fylkeskommunen er etter bestemmelser i plan- og bygningsloven (2008/71), kulturminneloven
(1978/50) og veglova (1963/23) myndighet i saker som berører kulturminnevern og spørsmål
om fylkesveinettet i fylket.
Fylkeskommunen, som er regional planmyndighet, skal veilede og bistå kommunene i deres
planleggingsoppgaver. Fylkeskommunen er høringsinstans og avgir uttalelser til
kommuneplaner, reguleringsplaner, og søknader om dispensasjon fra kommuneplanen.
Fylkesrådmannen har delegert ansvar for oppfølging av fylkeskommunens ansvar som regional
planmyndighet, kulturminnemyndighet og fylkesveieier, for planveiledning til kommunene og
gjennomføring og utarbeidelse av de regionale planene.
Fylkesrådmannen har delegert myndighet til å uttale seg til varsel om oppstart av planarbeider,
offentlig ettersyn av planer, og dispensasjoner. Kommuneplaner og større kommunedelplaner,
samt andre planer som strider mot viktige regionale interesser, blir lagt fram til politisk
behandling.
I Akershus fylkeskommune er det avdeling for plan, næring og miljø, planseksjonen, som har
ansvaret for å koordinere og samordne uttalelser fra fylkeskommunen. Dette innebærer at
fylkeskommunen i alle sine uttalelser til kommunale planer har veid de ulike interessene som
fylkeskommunen har ansvaret for inn i et regionalt helhetsperspektiv. De regionale planene, som
er utarbeidet i samarbeid med stat, fylke og kommune, legges til grunn for vurderingene av
kommunale planer. Her blir kulturminnemyndigheten og fylkeskommunens rolle som eier av
fylkesveiene sett i sammenheng med andre regionale temaområder.
Sakene som kommer inn fra kommunene varierer i mangfold og kompleksitet. Plantypene som
behandles av fylkesrådmannen er for det meste reguleringsplaner; både oppstartsvarsel og
offentlig ettersyn. Reguleringsplaner varierer i størrelse og omfang, fra en enkelt boligtomt til
områdereguleringer av større områder; for eksempel Oslo lufthavn eller større sentrumsplaner.
Deretter er det dispensasjoner fra gjeldende regulerings- og kommuneplaner som behandles.
Kommuneplaner utgjør en betydelig del av sakene som kommer til fylkesutvalget for
behandling, men en svært liten del av det totale antallet plansaker som fylkesrådmannen uttaler
seg til.
Dersom det kommer frem av materialet som er oversendt fra kommunen at saken er i strid med
fylkeskommunens interesseområder, kan det varsles innsigelse til planen. Det skal skje på et så
tidlig tidspunkt som mulig, jf plan- og bygningslovens § 5-4. Planseksjonen koordinerer
27
fylkeskommunens interesser og sender samlet uttalelse til kommunene. For å samordne best
mulig, har saksbehandlere på seksjon for kulturminnevern, seksjon for samferdsel og seksjon for
plan og miljø ukentlig kontakt om plansaker som kommer fra kommunene i Akershus. Den
uformelle tverrfaglige kontakten som er mellom saksbehandlerne i tillegg til de faste, ukentlige
fellesmøtene er svært viktig for å holde fremdriften i saksbehandlingen så effektiv som mulig.
I forhold til antallet plansaker som kommer inn til behandling, vedtar Akershus fylkeskommune
svært få innsigelser knyttet til kulturminnevern og samferdsel. Innsigelse varsles imidlertid
relativt ofte i forbindelse med oppstart av planarbeider. Tendensen er at motstrid mellom
planene, samferdsels- og kulturminnehensynene i stor grad løses gjennom medvirkning og
dialog mellom kommunene og fylkeskommunen, slik at behovet for å fremme innsigelsene i stor
grad ryddes av veien.
Fylkeskommunen har også som oppgave å samarbeide med og veilede kommunene i deres
planlegging etter plan- og bygningsloven.
Regional plan for areal og transport
Byene og tettstedene i Akershus har vokst kraftig de siste 20-50 årene. Flere steder har utviklet
seg fra kollektivknutepunkt med spredt bebyggelse til steder av bymessig størrelse. Denne
veksten er forventet å fortsette i lang tid fremover.
Regional plan for areal og transport ble lagt ut på høring i november. Planen er utarbeidet i
samarbeid med Oslo kommune, og kommunene i Akershus har vært involvert i prosessen med
utarbeidelse av planen. Planen legger føringer for et arealeffektivt utbyggingsmønster i fylket,
det vil si mer konsentrasjon og mindre spredt vekst. Planen avklarer hvor byvekst bør gå foran
vern, og hvor vern bør gå foran utbygging.
Når den er vedtatt, vil regional plan for areal og transport legge tydeligere premisser for
plansaksbehandlingen enn det som er tilfelle i dag. Det vil også gi gode forutsetninger for
effektiv og forutsigbar plansaksbehandling i fremtiden.
Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur
Gjeldende fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur er fra 2001. Planen har
som formål å beskrive hovedtrekkene i tettstedsutvikling, senterstruktur og utvikling av
servicetilbud og handelsvirksomhet i Oslo og Akershus. Fylkesdelplanen skisserer
hovedtrekkene i senter- og transportstrukturen i Akershus, og legger retningslinjer for den videre
utviklingen av senterstrukturen. Planen er for tiden under revisjon og ligger fremdriftsmessig
parallelt med regional plan for areal og transport.
Fylkeskommunen er regional kulturminnemyndighet
Som regional kulturvernmyndighet har fylkeskommunen et særlig ansvar for å ivareta de
samlede verneinteressene knyttet til kulturminner i plan- og utbyggingssaker. Fylkeskommunen
må påse at kulturminner av regional og nasjonal interesse blir ivaretatt på en forsvarlig måte i
kommuneplanleggingen, og gi råd til kommunen om hvordan hensyn til kulturminner og
kulturmiljøer best kan ivaretas. I rollen som kulturminnemyndighet kan fylkeskommunen
fremme innsigelser for å ivareta nasjonale interesser.
Fylkesrådmannen viser for øvrig til FT-sak 11/14 om gradering av områder med hensyn til
kulturminner. Saken redegjør for roller og ansvar innen kulturminneforvaltningen, hva som
finnes pr. i dag av kulturminneregistre og verdivurderinger og hvordan den regionale
kulturminneforvaltningen samarbeider med kommunene i dag. Videre skisseres en
28
strategi/modell for en mer systematisk verdivurdering og vekting av kulturminneverdiene i
Akershus, for å gi mer forutsigbarhet for overordnet planlegging og utbyggingsprosjekter.
Fylkeskommunens rolle som veieier og forholdet til Statens vegvesen
Statens vegvesen eier, drifter og vedlikeholder stamveiene, samt riks- og fylkesvegnettet. Som
veimyndighet har Statens vegvesen også ansvar for å påse at føringer i nasjonal transportplan og
andre nasjonale føringer for vei- og transportutvikling følges opp også gjennom
arealplanarbeidet i kommunene. Vegvesenet håndhever også veglovens bestemmelser.
Statens vegvesen skal ivareta forhold i plansaker som angår riks- og fylkesveger. Vegvesenet gir
også faglige råd om vei- og trafikktekniske forhold på det øvrige veinettet. Videre er det
vegvesenets oppgave å vurdere de trafikkmessige konsekvensene av arealbruken, herunder de
miljømessige sidene knyttet til veitransport.
Grunnlaget for uttalelse
Det er i hovedsak de gjeldende kommuneplanene som ligger til grunn for fylkesrådmannens
uttalelser til plansaker. Kommuneplanene har vært gjennom lengre planprosesser og retter seg
etter nasjonale retningslinjer og regionale planer. Arealbruken i kommuneplanene gir som oftest
et godt bilde på tankegangen bak den langsiktige arealbruken i kommunene.
Videre må fylkeskommunen se til at føringer og retningslinjer som er nedfelt i nasjonale
retningslinjer og regionale planer blir ivaretatt i kommuneplanleggingen. Fylkeskommunen har
innsigelsesmyndighet etter kulturminneloven, nasjonale retningslinjer og vedtatte, godkjente
regionale planer. Fylkeskommunen har også ansvar for regional utvikling i fylket, og vil måtte
veie denne rollen opp mot myndighetsrollen.
Fylkeskommunens veiledningsansvar
Det følger av plan- og bygningslovens § 3-2 at regional planmyndighet (fylkeskommunen) skal
veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Akershus fylkeskommune bidrar
med veiledning og bistand til kommunenes planarbeid på flere arenaer.
Regionalt planforum, pbl § 5-3
Formålet med regionalt planforum er at kommunene kan få presentere utkast til kommuneplaner
og større reguleringsplaner, for å få innspill og mest mulig forpliktende uttalelser til disse fra
fylkeskommunen og statlige fagetater. Aktuelle regionale planer vil også kunne settes på
dagsorden. Statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes samordnet.
En kommune om gangen får anledning til å presentere aktuell plan. Innkalling og sakliste blir
sendt ut på e-post, og er også tilgjengelig på fylkeskommunens nettsider. Regionale
myndigheter og fagetater deltar i møtet. I utgangspunktet er det kun de kommunene som har
meldt inn sak som skal delta i regionalt planforum. Andre berørte kommuner (feks
nabokommuner) kan også delta, men må da melde sin deltagelse i forkant av møtet.
Ut i fra dette, mener fylkesrådmannen at fylkeskommunen ivaretar oppgavene med å samordne
og avveie forholdet mellom vekst og vern og de ulike sektorinteressene på en god og effektiv
måte. Den politiske vurderingen på det regionale nivået bidrar til at avveiingen blir demokratisk
forankret.
Oslo, 07.01.2015
Tron Bamrud
29
fylkesrådmann
Saksbehandler: Julie Aaraas
30
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
4/15
15.12.2014
2012/6970-181
Utvalg
Fylkesutvalg
Møtedato
19.01.2015
Høringsuttalelse til planprogram for regional areal - og transportplan for
Buskerud 2016-2030
Innstilling
1. Akershus fylkeskommune har ingen merknader til planprogrammet.
2. Akershus fylkeskommune vil påpeke behovet for gjensidig kunnskaps- og
erfaringsutveksling i regionalt planarbeid.
Saksutredning
Bakgrunn og saksopplysninger
Fylkestinget i Buskerud vedtok i møte 22. oktober å sende planprogram for areal- og
transportplan for Buskerud på høring med frist 1. januar 2015. Akershus fylkeskommune har fått
utsatt fristen slik at FU kan behandle saken 19. januar 2015.
Forslaget til planprogram beskriver formålet med planen, opplegg for medvirkning, gir rammer
for planinnhold og behov for utredning i planarbeidet.
Formålet med den regionale areal- og transportplanen er å komme fram til målsettinger og
prinsipper for god og samordnet areal og transportpolitikk i Buskerud. Den regionale planen
skal utarbeides i samarbeid og dialog med kommunene, statlig etater og andre viktige
samfunnsaktører. Den regionale planen skal dekke hele Buskerud. Hovedfokus vil ligge på
strategiske valg på mellomlangsikt, dvs. 2016-2030.
Buskeruds befolkning vokser, og det er forventet betydelig vekst i årene framover. Dette krever
nye areal til blant annet boliger, servicefunksjoner og næring. Og det medfører økte
transportbehov relatert til arbeid, handel og fritid. Evnen og viljen til å foreta relativt lange
daglige reiser synes stor.
Målsetningene med planarbeidet:
Planen skal se arealbruk og transportutvikling i sammenheng med sikte på
 arealbruk som sikrer attraktive lokalsamfunn og styrker næringslivets konkurransekraft
 arealbruk som sikrer naturressurser og miljøkvaliteter
 et trygt og effektivt transportsystem som ivaretar miljø og helse
31

reduserte klimagassutslipp
Plantema
I planen vil det være behov for å samordne prinsipper for å møte både det økte areal behovet og
det økte transportbehovet på en effektiv måte.
Planens skal omhandle tema som:
1. Nye arealbehov
2. Stedsutvikling
3. Handel-, service og senterstruktur
4. Veg og annen infrastruktur
5. Kollektiv transport
6. Sykkel og gange
7. Gods -og næringstransport
Problemstillinger og alternativer
Felles målsetninger og utfordringer
Akershus fylkeskommune og Oslo kommune sendte regional plan for areal og transport for Oslo
og Akershus på høring i november med frist 27. februar.
Planprogrammet som Buskerud fylkeskommune nå legger frem viser at de to nabofylkene har
felles mål og utfordringer knyttet til samordning av areal og transport.
Buskerud er preget av nærheten til Osloregionen. I Buskerud bor mesteparten av befolkningen
mindre enn 45 minutter fra arbeidsplassene i Drammensregionen. Mange kan samtidig også nå
store deler av Oslo tettsted på mindre enn 45 minutter. Og det er ikke bare Oslo sentrum som
trekker: I 2011 var det f.eks. mer enn 4 000 som pendlet fra Akershus til Buskerud, og mer enn
13 000 som pendlet fra Buskerud til Akershus.
Denne statistikken viser at spesielt nedre Buskerud i stor grad utgjør en felles bolig- og
arbeidsmarkedsregion sammen med Oslo og Akershus. Det er derfor viktig at fylkene evner å se
over fylkesgrensene når bolig- og næringsområder og samferdselsinfrastruktur planlegges, og
også når de regionale planene skal følges opp bl.a gjennom tilrettelegging av kollektivtransport.
Erfaringsutveksling om planarbeid
Buskerud fylkeskommune skal gjennom arbeidet med regionalplan for areal og transport rullere
eksisterende fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur.
Akershus er i drøftingsfasen av planarbeidet. Våren 2015 skal det gjennomføres drøfting av
kunnskapsgrunnlag og utarbeides forslag til regional plan. I det pågående arbeidet med regional
plan for handel, service og senterstruktur i Akershus vil innsatser for å utvikle en robust
senterstruktur følges opp gjennom en vurdering av hvordan disse kan bidra til å øke
stedsattraktiviteten for den enkelte kommune. Det vil vurderes om tiltak for senterutvikling kan
få utilsiktede konsekvenser ved at nabokommuner/ nabofylker foretar næringsstrategiske
tilpasninger til slike omlegginger. I det vedtatte planprogrammet er dette formulert som et
ønske om ‘å la gjeldende planer/delplaner for handel, service og senterstruktur i tilgrensende
fylker og kommuner’ inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget vårt. Det vil i dette arbeidet
være nødvendig og nyttig med gjensidig kunnskaps- og erfaringsutveksling.
32
Vi er oppmerksom på at det skjer strategiske lokaliseringsvalg i varehandelen nær fylkesgrensen
der næringene utnytter ulikheter i planretningslinjene for handel og senterstruktur i de ulike
fylkene. Det kan derfor være nyttig å diskutere felles tilnærming til retningslinjer for å fange
opp uønskede lokaliseringer ved fylkesgrensen.
Gods og logistikk
I planprogrammet legges det opp til å stake ut en strategi for videre arbeid med å finne løsninger
på utfordringene knyttet til gods- og logistikk i Buskerud sett i en regional sammenheng.
Akershus har lagt «Felles strategi for gods- og logistikk for Osloregionen» til grunn for sitt
arbeid på området. Denne innebærer at det bør avklares noen få fullverdige satellitter som kan
supplere Oslo havn og Alnabru som nav i gods- og logistikksystemet rundt Oslofjorden. Det vil
være positivt om Buskerud fylkeskommune gjennom sitt arbeid med regional areal- og
transportplan bidrar til videre avklaring av potensialet for fremtidig utvikling av satellitt terminaler på vestsiden av Oslofjorden.
Rullering av areal og transportstrategi for Osloregionen
I arbeidet med Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus har det vært viktig å se
planområdet i sammenheng med hele den funksjonelle bolig- og arbeidsmarkedsregionen, som
inkluderer Buskerud. I utredningsfasen ble det brukt regionale data som analysegrunnlag i
transport- og næringsanalyser, og det ble innhentet kunnskap om planer og utviklingstrekk i
naboregionene for å avdekke viktige sammenhenger og evt. utfordringer. I selve
høringsforslaget er det drøftet noen utviklingsperspektiver for hele Osloregionen, både ut fra det
vi vet om planer og utvikling frem mot 2030, og noen mulige utviklingsretninger mot 2050.
Osloregionperspektivet vil videre behandles i Samarbeidsalliansen for Osloregionens arbeid
med oppdatering av sin areal- og transportstrategi. Denne strategien kan bidra til å se de ulike
regionale planene i sammenheng.
Fylkesrådmannens anbefalinger
Akershus fylkeskommune har ikke konkrete innspill til selve planprogrammet. Deler av
Buskerud og Akershus er et felles bo- og arbeidsmarked. Det er derfor viktig at fylkene evner å
se over fylkesgrensene når bolig- og næringsområder og samferdselsinfrastruktur planlegges, og
også når de regionale planene skal følges opp bl.a. gjennom tilrettelegging av kollektivtransport.
Akershus fylkeskommune vil derfor påpeke behovet for samarbeid og erfaringsutveksling i
regionale planprosesser for å oppnå felles målsetninger.
Oslo, 18.12.2014
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Helene Øvrelid
Utrykte vedlegg:
33
34
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
5/15
24.11.2014
2011/14528-5
Utvalg
Fylkesutvalg
Møtedato
19.01.2015
Genbanken for verpehøner, forlengelse av driftsavtale.
Innstilling
Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med Norsk genressurssenter om drift av Norsk
genbank for verpehøner på Hvam videregående skole for perioden 1. januar 2016 til
31.desember 2017.
Sammendrag
Dagens driftsavtale for genbanken ble underskrevet i oktober 2011 med utløp 31.12.2015. Norsk
genressurssenter ønsker videreføring av avtalen med to år, utløp 31.12.2017. Forlengelsen vi gi
mulighet for sluttføring av et dokumentasjonsprosjekt. Dokumentasjonsprosjektet vil gi data om
hva slags dyremateriale som finnes ved Genbanken og dette kan bidra til den faglige
diskusjonen om det er verd å fortsette Genbanken slik den drives i dag. Dersom avtalen ikke
forlenges, vil siste reproduksjon finne sted sommeren 2017.
Det er gjort en del investeringer i driftsanlegget, blant annet ny rugemaskin for noen år siden. På
grunn av utsettelse av forutsatt utskifting av innredning i kyllinghuset må det foretas utskifting
av eksisterende innredning. Det må også foretas noen mindre bygningstekniske HMS-tiltak.
Hvis driftsavtalen skal fortsette etter 2017 må det påregnes ytterlige investeringer.
Høns inngår ikke i skolens 2 prioriterte dyreslag.
Saksutredning
Bakgrunn og saksopplysninger
I 1960-åra var avlsarbeidet på verpehøns i Norge spredd på 23 kontrollavlsstasjoner som hadde
til sammen 26 verpehønslinjer. I 1973 ble avlsarbeidet omorganisert til et landsomfattende
avlsarbeid. Siden hanesæd egner seg dårlig til nedfrysning, i motsetning til f eks storfesæd,
måtte Norsk fjørfeavlslag etablere en genbank for å sikre de aktive avlslinjene. I 1994 endret
mye seg i hønseverdenen. Da fikk karrieren til den trofaste, norske verpehøna en brå slutt. EØSavtalen åpnet for import av dyr for verpehønsproduksjonen, dette førte til at den norske høna
raskt ble utkonkurrert. Det var ikke lenger et marked i Norge for eggproduksjon og slakting av
høns basert på norskavlede produksjonsdyr. Nå har noen få fjørfeavlsfirmaer i verden 70 prosent
35
av markedet. De utenlandske fjærkledde produserte mer, og arbeidskraften er billigere.
Endringen skjedde veldig fort iflg. Norsk genressurssenter ved Norsk institutt for skog og
landskap. Nå får vi billige og gode egg, og alt fungerer bra. Men når et snevert genetisk
materiale dekker store deler av verdensmarkedet, er systemet sårbart. Hønsene i genbanken på
Hvam er en god sikkerhet, en reserveløsning, hvis noe skulle skje.
Genbanken for verpehøns har vært på Hvam siden 1973. Den ble opprettet som en del av det
norske avlsarbeidet på fjørfe, og fungerte som en sikringsenhet i forhold til de aktive avlslinjene
(fram til 1995) og en oppbevaringsenhet for raser med genetisk og kulturhistorisk betydning.
Den norske Jærhøna er en av de rasene som har vært stasjonert her siden 1973.
Oppgavene til genbanken i dag, i tillegg til ren genbevaring, er å kunne være leveringsdyktig på
rugeegg, kyllinger og voksne dyr til småskalaprodusenter, museer, opplærings/forskningsmiljøet, hobbymiljøet og andre. Genbanken inngår i opplæring av skolens
naturbrukselever og gir råd og veiledning til personer som etterspør dette.
Per i dag er det plass til ca. 3000 høner og ca. 500 haner på "voksenavdeling". Her står dyrene
oppstallet på såkalte "innredede bur" som er tilpasset avl. Det betyr at det står fra 4-6 høner
pluss en hane i hvert bur.
Antall dyr er fordelt på 12 ulike linjer og raser, og hver linje og rase består av inntil 30 familier.
Alle dyr er id-merket slik at man kan holde styr på familieforhold osv, alle dyr har regelmessig
kontroll av mattilsynet med blodprøvetaking for å ha oppdatert helsestatus til en hver tid.
I tillegg til "voksenavdeling" er det et oppdrettshus med plass til 5400 kyllinger, og et rugeri
med en kapasitet på 16800 egg/kyllinger per klekking.
Problemstillinger og alternativer
Driftsavtalen mellom Norsk genressurssenter og Akershus fylkeskommune går ut i 2015, med
mulighet for forlengelse. Ved inngåelse av avtalen i 2011 var det en forutsetning at en skulle ha
resultater fra dokumentasjonsprosjektet som grunnlag for å vurdere en eventuell forlengelse av
avtalen utover 2015
Utdrag fra Plan for vurdering av framtida til Genbanken for verpehøns fra 2010 viser:
Fase II ”Samle produksjonsdata og overvåke innavlsutviklingen i tre påfølgende år og
generasjoner”
Fase III Ta stilling til Genbankens framtid basert på en oppsummering av bl a den nye
informasjonen:
 Slektskapsstatus og -utvikling for hver enkelt populasjon.
 Status og utvikling for utvalgte produksjons- og andre relevante egenskaper
 Genetiske distanser mellom linjene på Hvam og andre kommersielle og ikkekommersielle verpehønslinjer
Da dokumentasjonsprosjektet er forsinket ønsker Genressurssenteret en forlengelse av
driftsavtalen til 2018 for å ha tid til å oppsummere dokumentasjonsprosjektet.
Man er nå kommet til Fase II, prosjektet nå er godt i gang med å samle produksjonsdata.
Registreringer kom i gang seinere enn opprinnelig planlagt slik at kun halvparten av årgangen
2012/2013 ble registrert. Inneværende år er dermed å regne som et innkjøringsår. 2013/2014 er
således den første generasjonen hvor man har samlet inn alle de planlagte produksjonsdataene.
For å få samlet produksjonsdata for tre påfølgende år og generasjoner, vil prosjektet først kunne
oppsummeres seinhøstes 2016.
36
NordGen , nordisk genressurssenter, har utviklet en elektronisk slektskapsdatabase for
dyrematerialet på Hvam. Tidlig i 2015 vil de presentere de første beregningene på
innavlsutviklingen i alle linjene / rasene på Hvam.
Når det gjelder mulighet for forlengelse utover fra 31.12.2017, så må dette avgjøres etter en
grundig diskusjon både innen og mellom de som er involvert i drift av Genbanken i dag, dvs
Hvam vgs , Akershus fylkeskommune og Genressurssenteret. Dokumentasjonsprosjektet vil gi
data om hva slags dyremateriale man har ved Genbanken og dette bør bidra til den faglige
diskusjonen om det er verd å fortsette dagens drift av Genbanken. Hvis de involvert i dagens
drift ikke ser seg tjent med fortsatt drift etter 2017, vil et alternativ for å sikre genene i
Genbanken være å fryse ned sæd etter flest mulig av linjene før Genbanken legges ned. Men
dette er altså en diskusjon man først kan konkludere i løpet av vinteren 2016/2017.
Ved inngåelse av gjeldende avtale ble det synliggjort utfordringer med innredningen i
kyllinghuset, denne er mer enn 30 år gammel og flyttet inn i nåværende bygning i år 2000.
Mattilsynet har i tilsynsrapport av 16.12 2010 pålagt Hvam vgs. å utbedre forholdene knyttet til
fjørfehold. Pålegget hadde en gjennomføringsfrist til 1. juni 2011, men fristen er senere utsatt til
sommeren 2012. I etterkant av forhandlingene om driftsavtale har avdeling for videregående
opplæring mottatt brev fra Genressurssenteret hvor det anbefales at utbedringer utsettes.
Bakgrunnen for dette er at dispensasjonen Mattilsynet innvilget for perioden juni – oktober 2011
om at livkylling kan holdes i bur uten innredning nå er utvidet for maksimalt to år gjeldene fra
01.01.2012. Mattilsynets begrunnet dette med pågående forskningsarbeid omkring
problemstillingen med å flytte kyllinger over til innredede bur samt at det en gang ikke fantes
slike bur med vagle og strø på markedet. Genressurssenteret orienterte den gang at det var avsatt
kr. 500.000 til formålet.
Hvam har søkt Mattilsynet om forlengelse av dispensasjonen, foreløpig svar er at søknaden ikke
kan imøtekommes men Genressurssenteret har kontakt med Mattilsynet om en videreføring med
en begrenset oppgradering av bur knyttet til renovering av eksisterende innredning. Vedtaket fra
Mattilsynet vil foreligge i januar 2015. Hvam har allerede innhentet kostnadsoverslag fra
leverandør som kan forestå renovering og beløpet ligger innenfor Genressurssenterets ramme.
Skole og skoleeier har påpekt at årlig beløp til drift fra Genressurssenteret har stått uendret siden
2006 og har derfor foreslått og fått signaler om heving av dette beløpet til kr. 600.000,Fylkesrådmannens anbefalinger
Fylkesrådmannen anbefaler at det framforhandles en driftsavtale for Genbanken for verpehøner
for to år med utløp 31.12.2017. Det forutsettes at avtalen omfatter enten utskifting av
innredningen i kyllinghuset eller renovering av eksisterende innredning og nødvendige HMStiltak i samme hus.
Oslo, 07.01.2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Jørn Fraurud
37
38
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
6/15
06.01.2015
2014/23672-40
Utvalg
Fylkesutvalg
Møtedato
19.01.2015
Akershusprisen 2015 - godkjenning av juryens forslag til prisvinner
Innstilling
Fylkesutvalget godkjenner juryens forslag til prisvinner av Akershusprisen 2015, uten videre
politisk behandling i fylkestinget.
Sammendrag
Bakgrunn og saksopplysninger
Akershusprisen skal deles ut på Akershustinget 26. januar. Fristen for å komme med kandidater
til prisen var 15. desember og juryens møte var 6. januar.
I vedtaket om etablering av prisen heter det at fylkestinget skal godkjenne juryens forslag til
vinner. Tidsmessig vil dette ikke være mulig å gjennomføre. Det er ikke fylkesting i januar.
Juryens forslag til prisvinner blir presentert i fylkesutvalgets møte.
Behandlingen av saken må lukkes etter offentlighetsloven §26, 2.ledd: Det kan gjerast unntak
frå innsyn for opplysningar om kven som skal få ein pris, eit heidersteikn eller liknande inntil
tildelinga er gjort. For opplysningar om kven som har vore vurdert for ein pris, eit heidersteikn
eller liknande, gjeld dette også etter tildelinga.
Fylkesrådmannens anbefaling
Fylkesrådmannen anbefaler at fylkesutvalget godkjenner juryens forslag til prisvinner uten
videre politisk behandling i fylkestinget.
Oslo, 07.01.2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
39
Saksbehandler: Hilde Wexels Riser
40