Møteinnkalling med saker
Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesutvalg 19.01.2015 Møtested Møtedato Tid Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen 19.01.2015 15:00 1 Saksliste Saksnr Tittel Politiske saker 1/15 Aurskog-Høland kommune - Gbnr 160/2 - vestre Bunes - riving av låve - klage på kommunens vedtak 2/15 Nannestad kommune - Rutholen sør - Uttalelse til vedtak om varig dispensasjon for parkeringsvirksomhet 3/15 Rammer og føringer for vekst og vern i kollektivknutepunkter og vekstområder svar på bestilling fra fylkestinget 4/15 Høringsuttalelse til planprogram for regional areal- og transportplan for Buskerud 2016-2030 5/15 Genbanken for verpehøner - forlengelse av driftsavtale 6/15 Akershusprisen 2015 - godkjenning av juryens forslag til prisvinner 2 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 209/14 1/15 17.11.2014 2014/17406-10 Utvalg Fylkesutvalg Fylkesutvalg Møtedato 08.12.2014 19.01.2015 Aurskog-Høland kommune - Gbnr 160/2 - vestre Bunes - riving av låve klage på kommunens vedtak Innstilling Administrativ klage på Aurskog-Høland kommunes rammetillatelse for riving av låven på vestre Bunes opprettholdes. Låven er et sentralt element i et viktig kulturmiljø som er vurdert å ha nasjonal og regional verdi. Utvikling og forvaltning av miljøet bør vurderes som del av en reguleringsprosess. Saksprotokoll i Fylkesutvalg - 08.12.2014 Fylkesrådmannens innstilling: Administrativ klage på Aurskog-Høland kommunes rammetillatelse for riving av låven på vestre Bunes opprettholdes. Låven er et sentralt element i et viktig kulturmiljø som er vurdert å ha nasjonal og regional verdi. Utvikling og forvaltning av miljøet bør vurderes som del av en reguleringsprosess. Utvalgets behandling: Møteleder Anette Solli (H) foreslo å utsette saken for befaring og fikk fylkesutvalgets tilslutning til dette. Votering: Vedtak: Saken utsettes for befaring. 3 Sammendrag Akershus fylkeskommune har sendt en administrativ klage datert 28.10.2014 på AurskogHøland kommunes rammetillatelse datert 17.10.2014 for riving av låven på vestre Bunes. Bebyggelsen på gårdene vestre og østre Bunes er, i henhold til kulturminneplanen til AurskogHøland, et av kommunens viktigste kulturmiljø. I rapporten «Grøntstruktur på Romerike» er vestre og østre Bunes vurdert å være et kulturmiljø av nasjonal og regional verdi. Kulturmiljøet fremstår som helhetlig, er i liten grad endret og er preget av eldre bebyggelse, plassert i et avsondret landskapsrom. I kraft av dette må det vurderes å ha vesentlig verdi i regional sammenheng. Låven på vestre Bunes har en særlig betydning som en del av dette kulturmiljøet. Bygningens størrelse og plassering gjør den til en viktig del av miljøet. Fjernes låven vil tunet delvis bli oppløst og gården miste deler av sitt innhold. I tråd med vurderingen til administrasjonen i Aurskog-Høland kommune bør det nedlegges et midlertidig forbud mot tiltak jfr. plan- og bygningsloven § l3-1. Hensynet til kulturminneverdiene i området, som låven på vestre Bunes inngår i, tilsier at utvikling og forvaltning av miljøet bør vurderes som del av en reguleringsprosess. Gjennom dette kan mulighetene for bevaring av hele eller deler av låvevolumet bli vurdert. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Aurskog-Høland kommune oversendte 27.06.2014 søknad fra H.R. Astrup Skogforvaltning, Skjatvet Gård om riving av låven på vestre Bunes, gbnr 160/2 for uttalelse. I uttalelse datert 03.07.2014 anbefalte Akershus fylkeskommune at hele eller deler av låven bør bevares, eventuelt gjenoppbygges som en del av det eldre bygningsmiljøet og kulturlandskapet. Formannskapet i Aurskog-Høland behandlet saken i møter 15.09.2014 og 13.10.2014. Kommunen fattet rammetillatelse for riving av låven i vedtak datert 17.10.2014. Etter forvaltningsloven kap. VI og plan- og bygningsloven § 1-9 kan fylkeskommunen påklage enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven dersom vedtaket direkte berører fylkeskommunens saksområde. Fylkeskommunen har i brev datert 28.10.2014 sendt en administrativ klage på kommunens vedtak. Vedtaket er også påklaget av Fortidsminneforeningen og Setskog Historielag. I brev datert 30.10.2014, fra Aurskog-Høland kommune, er det fattet vedtak om utsatt iverksettelse. Det er fylkesutvalget som har myndigheten til å påklage kommunens vedtak, og saken legges derfor frem for behandling i fylkesutvalget, som avgjør om administrasjonens administrative klage skal opprettholdes. Problemstillinger og alternativer Beskrivelse og vurdering av bevaringsverdi Bebyggelsen på gårdene vestre og østre Bunes er del av et område som, i henhold til kulturminneplanen til Aurskog-Høland, er et av kommunens viktigste kulturmiljø. Området inneholder et rikt og variert eldre bygningsmiljø, plassert i et vakkert jordbrukslandskap ved innsjøen Setten. Foruten den eldre gårdsbebyggelsen inneholder området også damanlegg, vannsag og det eldste kirkestedet på Setskog, Åmot. Åmot kirke ble i 1875 flyttet til Kinnestad nordre. Kirketuften og eldre kirkegård ligger omkring hundre meter sørvest for vestre Bunes. Bebyggelsen på vestre Bunes er plassert omkring et åpent firkanttun og består av et eldre 4 midtgangshus, en sveitservilla, et stabbur og en låve. Låven og sveitservillaen er preget av forfall og manglende vedlikehold. Stabburet må refundamenteres, men er sammen med våningshuset i akseptabel stand. Kulturmiljøet er i liten grad endret og har beholdt et sammensatt, eldre bygningsmiljø preget av bebyggelse fra de siste hundre til tohundre år. Vestre og østre Bunes ligger skjermet i et landskapsrom avgrenset av et åpent, småkupert jordbrukslandskap på begge sider av elven Setta. Landskapet er avgrenset av skog mot øst og vest og åpent ned mot innsjøen Setten. Kulturmiljøet er preget eldre bebyggelse, plassert i et avsondret landskapsrom. Låven på vestre Bunes er i følge SEFRAK-arkivet bygget like før 1900. I 1950 ble fjøset revet og erstattet med nytt. Begge låvebruene ble revet i 1990. Bygningen er en typisk vinkellåve oppført i 1 ½ etasje, i reisverk, med laftet stall og murt fjøs. Taket er tekket med krumme, uglasserte teglpanner og veggene er kledd med vertikalt over- og underliggende panel. Deler av låven er i svært dårlig stand. Tak over midtpartiet er i ferd med å rase sammen. Grunnet den åpne og luftige konstruksjonen som preger slike låver, vil slike skader likevel gjerne være mulig å avgrense og utbedre. Låven på vestre Buenes har som enkeltobjekt i stor grad bevart opprinnelig utforming både av den eldste delen fra tidlig 1900-tall og tilbygget oppført omkring 1950. Bygningen har verneverdi som enkeltobjekt, men låven har særlig betydning som en del av et kulturmiljø. Bygningens størrelse og plassering gjør den til en viktig del av bygningsmiljøet på vestre Bunes, fjernes låven vil tunet delvis bli oppløst og gården miste deler av sitt innhold. Vurdering av søknad om riving Søker ønsker å rive låven og begrunner søknaden med låvens tilstand og at det vil være forbundet med fare å la låven stå slik den er nå. I uttalelse fra Akershus fylkeskommune til søknad om riving heter det: «Låven på Bunes vestre bør bevares som en del av det eldre bygningsmiljøet og kulturlandskapet. Bygningen har en størrelse som gjør den til en viktig del av helheten og sammenhengen i miljøet og tap av låven vil redusere noe av verdien og innholdet i kulturmiljøet. Akershus fylkeskommune anbefaler at kommunen forsøker å finne løsninger for å bevare hele eller deler av låven. Alternativt at det åpnes for en dokumentasjon og demontering av låven. Slik at eventuelt fremtidig erstatningsbygg kan ta utgangspunkt i den gamle låvens størrelse og utforming.» Utgangspunktet for vår vurdering er låvens betydning som en viktig del av det eldre bygningsmiljøet og kulturlandskapet. Låven er, som søker påpeker, i dårlig stand, men behov for sikring av området kan løses ved inngjerding og avstenging av området. Ut i fra låvens rolle som en vesentlig del av det bevaringsverdige miljøet bør det prøves å finne løsninger for bevaring av hele eller deler av låvevolumet, eventuelt i kombinasjon med gjenoppbygging. Fylkesrådmannens begrunnelse for klagen Eiendommen vestre Bunes er del av et uregulert område, avsatt som LNFR-område i kommuneplanen. I rapporten «Grøntstruktur på Romerike» er vestre og østre Bunes vurdert å være et kulturmiljø av nasjonal og regional verdi. Rapporten ble utarbeidet i 2002 av Akershus fylkeskommune i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, kommunene på Romerike og frivillige organisasjoner. 5 Låven, det meste av øvrig bebyggelse og kulturmiljøet på gårdene vestre og østre Bunes er i kulturminneplanen til Aurskog-Høland vurdert i vernekategori 2. I henhold til kulturminneplanen er området viktig i lokal og regional sammenheng og bør sikres gjennom regulering. Rådmannen i Aurskog-Høland har i forbindelse med vurdering av søknad om riving vektlagt anbefalingene og vurderingene i kulturminneplanen. I saksfremlegg i forbindelse med behandling av saken i formannskapet heter det: «Rådmannen vil vise til at kulturminneplanens intensjon er å benytte reguleringsprosesser som verktøy for å avklare om det skal fastsettes et juridisk vern av de viktigste kulturmiljøene i kommunen. Skal kulturminneplanen ha noen som helst reell funksjon må man kunne ta i bruk dette verktøy når man har å gjøre med et av de aller viktigste kulturmiljøene planen framhever…..» (…) «Det er etter dette rådmannens vurdering at det bør nedlegges et midlertidig forbud mot tiltak jfr. plan- og bygningsloven § l3-l, og at det bør utarbeides en reguleringsplan som avklarer videre vern og bruk av Vestre Bunes. Det er i denne sammenheng viktig for kommunen å presisere at et midlertidig forbud mot tiltak - og en etterfølgende plan, ikke nødvendigvis innebærer at låven ikke kan rives i fremtiden. Et midlertidig forbud mot tiltak og en eventuell reguleringsplan vil gi tid til en helhetlig avklaring av spørsmål om vern og bruk av et av kommunes flotteste kulturmiljøer» Kommunens kulturminneplan har ikke en juridisk bindende arealdel, men planen er politisk vedtatt og vurderinger og anbefalinger bør tillegges vekt i forbindelse med vurderinger av tiltak i områder med særlig høye kulturminneverdier. Fylkesrådmannen støtter vurderingene til administrasjonen i Aurskog-Høland kommune. Riving av låven på vestre Bunes bør ikke behandles før helheten i utvikling og bevaring av området har blitt behandlet som del av et arbeid med en reguleringsplan. Gjennom en reguleringsprosess kan mulighetene for bevaring av hele eller deler av låvevolumet bli vurdert i en helhetlig sammenheng. Fylkesrådmannens anbefalinger Hensynet til kulturminneverdiene i området som låven på vestre Bunes inngår i tilsier at utvikling og forvaltning av miljøet bør vurderes som del av en reguleringsprosess før det gis tillatelse til å rive sentrale bygninger med vesentlig kulturminneverdi. Området er vurdert som et av Aurskog-Høland kommunes viktigste kulturmiljø, som også har verdi i en nasjonal og regional sammenheng. Låven er et viktig element i miljøet og i tråd med anbefalinger i Aurskog-Hølands kulturminneplan bør området reguleres til bevaring. Det anbefales at fylkesutvalget opprettholder fylkesrådmannens administrative klage på Aurskog-Hølands rammetillatelse for riving av låven på vestre Bunes. Oslo, 07.01.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Rune Jensen 6 Vedlegg 1 Aurskog-Høland kommunes oversendelsesbrev 27.06.2014 2 Fylkesrådmannens uttalelse 03.07.2014 3 Aurskog-Høland kommunes rammetillatelse 17.10.2014 4 Fylkesrådmannens administrative klage 28.10.2014 5 Aurskog-Høland kommunes vedtak om utsatt iverksettelse 30.10.2014 7 Aurskog-Høland kommune Teknisk drift og kultur Forvaltning I Akershus fylkeskommune PB1200Sentrum , 30JUN201‘ 0107 OSLO Vår ref: KBE 14/1993-3 10918/14 Arkivnr.: GA 160/2 Deres ref: Dato: 27.06.2014 OVERSENDELSE EoR UTTALELSE - RIVING AV LÅVE PÅ EIENDOMMEN 160/2 Det er søkt om riving av låven på gården Vestre Bunes i Aurskog-Høland kommune, gårdsnummer 160, bruksnummer 2. Låven er registrert i kommunens kulturminneplan med bevaringsklasse 2, se vedlagt oversikt over planens bevaringskategorier samt utdrag fra planen, delområde 65, Bunes, Halvorsrud, Åmot, Eidet og Veiby. I tillegg til låven, er også flere andre bygninger og anlegg på gården inntatt i kulturminneplanen. Ansvarlig søker opplyser at låven ikke har vært vedlikeholdt på lang tid, og at den nå er i så dårlig forfatning at det etter søkers oppfatning vil være uforsvarlig å starte restaureringsarbeider på bygget. Søker opplyser at de er klar over at gården Vestre Bunes omtales spesielt i kommunens kulturminneplan, men at de allikevel mener at forfallet på låven har kommet så langt at det vil være direkte farlig å la den bli stående, Se vedlagte bilder og følgebrev. Det bes om Deres uttalelse innen 10.08.2014. Med hilsen ristiane Berg f I byggesaksbehangler ‘K et Haug r virksomhetsleder forva tning Kopi: H.R Astrup Skogforvaltning, Skjatvet Gård, Hølandsveien 355, 1903 Gan. Hans Rasmus Astrup, Skjatvet Gård, Hølandsveien 355, 1903 Gan Vedlegg: 1. Oversikt over bevaringskategorier og utdrag fra kulturminneplanen. 2. Følgebrev til søknad om riving med bilder. 3. Situasjonskart Adresse Telefon Telefax E-post Foretaksnr Rådhusveien 3 63 85 25 00 63 85 25 12 [email protected] 948164256 1940 BJØRKELANGEN 8 Kulturminnene F: er inndelt i følgende bevaringskategorier: Fredet kulturminne, dvs. automatisk fredet fomminne eldre enn 1537 og hus eldre enn 1650, eller kulturminne som er vedtaksfredet etter kulturminneloven. íregional og delvis nasjonal l: Kulturminne/landskapselement som er viktig sammenheng. Kan være fredningsverdig. 2: Kultunninne/ landskapselement som er viktig i lokal og regional sammenheng. Bevaringsverdi g, bør sikres gjennom regulering. 3: Kulturminne/landskapselement av mer lokal karakter. Har verdi i 4: bevaringssammenheng. Kultunfninne/landskapselement som er endret, men som del av et ellers verdifullt miljø, eller på annen måte har interesse. 9 4.2.65 Delområde 65, Bunes, Halvorsrud, Åmot, Eidet og Veiby Lokalisering Området ligger i innsjøen Settens nordende. Kort historikk Den første kirken på Setskog sto på Åmot i 1589. I 1656 ble det bygget ny kirke på Bunes vestre. Denne ble i 1846 erstattet av et nytt kirkebygg som allerede 29 år senere ble revet og flyttet til Kinnestad hvor den fremdeles står. Ved Åmot ble det ved århundreskiftet bygget skole og det var også poståpneri der. Registreringer Fornminner: Bunes østre 160/4: To gravhauger ca 550 meter nordøst for tunet. Nyere tids kulturminner: vestre 160/2: Gammel kirkegård, vannsag med damanlegg og bro, to våningshus, 0 Bunes bu, potetkjeller og låve. Bunes østre 160/4: To våningshus, bu, garasje, låve og lite hus ved gårdsveien. Bunes 160/2 og 160/4: Kulturlandskap. Halvorsrud 160/4: Våningshus, bu og låve i et flott kulturlandskap. Åmotskole 161/5:Gammelskolebygning. Åmot søndre 161/23: Gårdsbebyggelse og granhekk. Åmot nordre 161/12: Våningshus, bu, låve og granhekk. Eidet 161/33: Våningshus, to buer, svinestall, skjul og fjøs. Veiby 161/34: Gårdsbebyggelse. Gamleveien. Åmodtfossen: Steinfundamenter etter vannsag, sluser og dammer Vernestatus Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til LNF-område. Gravhaugene er automatisk fredet. Begrunnelse for vern Dette er et av de desidert mest interessante, historiske stedene i kommunen med en kombinasjonen av spennende historikk og et vakkert kulturlandskap ved innsjøen Setten. Begge gårdsanleggene på Bunes har flere flotte, vemeverdige bygninger bevart og landskapet virker ”urørt” og sjarrnerende. Den gamle kirkegården bidrar til å trekke verneverdien ekstra opp. Halvorsrud er en godt bevart husmannsplass i et sjarmerende landskap. Plassene Eidet, Settemoen og Veiby er gode eksempler på skogplasser som det i dag er sjelden man finner så komplette som disse. Forslag til forvaltning Den gamle kirkegården, gårdsbebyggelsen og saga på Bunes vestre bør reguleres til spesialområde til bevaring og kulturlandskapet bør fremdeles holdes i hevd ved aktivt bruk. Kommuneadministrasjonen bør søke dialog med grunneierne på Bunes vestre for å hindre ytterligere forfall på gårdsbebyggelsen. Eier av Bunes østre bør også orienteres om de kvalitetene som finnes på eiendommen og oppfordres til å ta vare på bebyggelsen og landskapet også i framtiden. Halvorsrud og Eidet bør sikres gjennom regulering til bevaring. Den gamle skolebygningen bør bevares. 10 _\ fig ~ si-LHFKKLJPI' _\‘ \..“_}‘ æ Delområde65 , , .- i G :1» = :l M. ' Fjifêl' i Si* f/i M," // /7 V! ~‘:\ ii;/‘ E‘ .HH .r 3' .'= 9.’.'9.vr‘.)OIV g \ k* "fr \\'~ ‘». í/ _V '-1 . :å Gadaarua u z T‘ M 1/ p XX» Cl n 1 `= l r 11 - ÉETEUTTSEF 0 '.\ 1% /.\=\ _\E u a.,_`_v l .E . . 1 D .. , 110.3 _‘.1sg:r.1en L ' ‘- , `. Jr: 'l i *r'-.4.'.'r:l srçsfm Nr 65.1 65.2 65.3 65.4 65.5 _ 65.6 65.7 Beskrivelse _ 3 Vernekalegori To gruvhuugcr ea 551)m nurclvesllur lunelpa Bunes lnslre- 1611/4 Gamnlcl kirkcgard pa Bunes veslre ~ 1611/2 Valmsag rueddanlllnlegg ug hm, le vaningsllus.hu. pntcl1‘cj.uJlcrng lave pa Hunes veslre - 1611/2 To vaningshusog hu pa llunes vlslre~ 1611/-1 l* I ' 2 2 Garasje.laveog lile husvedgardsveipa liunes nslre 16-1/4 . 3 kulturlandskap palåunes g I, , `I = r l l* — . ;m_i,..«»’ ”l21* ufíàefflf~~~f \\ 2 Vé1ningsl1us.buog lave i llull kulturlandskap 1_i_} .__f I l' pa llalvnrsrullA 1611/-1 65.8 65.9 \“:T/ _ ‘T . Gammel skolchygning pa Alnol — 161/5 (lardshehyggelse og granhekk pa Amnl søndre » 161/23 -l 2-wt’ Å l 63,20 r 4 N " f 65.11) 'x/ilnlrlgsllus. bu.lave «lggranhekkpilÅmot nordre —161/12 3 65.11 Vanlngsllus. Lnhuer.svineslall.skjulog ljøspa 65.12 65.13 liidcl -~161/33 Gardshehyggelsepa Veihy -—161/34 Gamleveien 65.14 2 3 2- 3 Gammcllkirkegardsmrlrade l`ramiddelalderen —Åmot 65.15 A,_,9m_m 2 Kola - gammel finnehuplass ~ resler eller ganlme ogjordkjeller 2 65.16 Sella —Sporeller lhrsllølningsx'e 65.17 (lanmlel ridevei l`raAmul sondre via l-Iillel og 65.I8 Veihymol läjulrkelangen f Sellalblpusl- skanse l`ra162()-lallel plassen brukarugllanlanlegg V' 2 fffK2‘ l*/ 2 veddenganllerideveierl 1 65.19 Nlalmgruver eller 'ljllerljernverk 65.20 Ámolsluser 2 2 Srlavvker p I. I /' f” ix 'l f ” v. 11 SENTRALADMINISTRASJONEN Aurskog-Hølandkommune Rådhusveien3 1940BJØRKELANGEN Att. KristianeBerg Vår saksbehandler RuneJensen Vår dato 03.07.2014 Vår referanse(oppgisvedsvar) 2014/17406 -2/85200/2014EMNE L42 Telefon 22055672 Deresdato 27.06.2014 Deresreferanse Aurskog-Høland - Gbnr 160/2- Bunesvestre- Uttalelsetil søknadom riving av låve Akershusfylkeskommunevisertil innkommetbrevdatert27.06.2014medvedlagtkopi av søknad, situasjonsplan , utskrift fra kulturminnevernplanog fotografier. Beskrivelse GårdenBunesvestreligger nordvestvedinnsjøenSetten.Bebyggelsener plasserturegelmessigog medforholdsviskort avstandtil bygningenepågårdenBunesøstre.Omsøktlåveer enstørre bygningbyggeti vinkel i to etasjer. I følgeSEFRAK-arkivetkandenværeoppførtlike før 1900.I 1950ble fjøset revetog erstattmednytt. Beggelåvebrueneble reveti 1990.Låvener byggeti reisverk,harlaftet stall og fjøs byggeti murstein. Taketer tekketmedkrumme, uglasserte teglpannerog veggeneer kleddmedvertikalt over- og underliggendepanel. Eiendommener del av et områdeavsattsomLNFR-områdei kommuneplanen.Låvenhar SEFRAK-nr.: 0221/201/085.Flereav bygningenpåBunesvestreog østreer registrerti AurskogHølandskulturminnevernplan.Låven er vurderti vernekategori2. Kulturminneri vernekategori2 harbevaringsverdii lokal/regionalsammenheng og børregulerestil bevaring. Det er bedtom uttalelsetil søknadom riving av låve. Tiltaket er vurdertut fra fylkeskommunensrådgivenderolle somfagmyndighetfor kulturminnevern.Vi harfølgendemerknader: Akershus fylkeskommunes vurdering LåvenpåBunesvestreer del av et verdifullt kulturmiljø. I Aurskog-Hølandskulturminnevernplan er områdetomtaltsomet av kommunensfremstehistoriske sted,medenspennendehistorikk og et vakkertkulturlandskap.Ifølge kulturminnevernplanen harbeggeBunesgårdeneflere flotte verneverdigebygninger. Oversendtfotodokumentasjonviserat låvenharomfattendeskaderknyttet bådetil fundamentering og lekkasjerfra tak. Bildeneviserat delerav takkonstruksjonener påvei ned.Det er enstorfare for at kulturminnetkangåtapt. LåvenpåBunesvestrebørbevaressomendel av deteldrebygningsmiljøetog kulturlandskapet. Bygningenharenstørrelsesomgjør dentil enviktig del av helhetenog sammenhengen i miljøet og tapav låvenvil reduserenoeav verdienog innholdeti kulturmiljøet. Akershusfylkeskommune Postadresse Postboks1200sentrum 0107 OSLO E-post post@akershus -fk.no Besøksadresse Schweigaardsgt 4,0185Oslo Telefon (+47) 22055000 Org. nr - juridisk NO 958381492 MVA Fakturaadresse Pb1160Sentrum,0107Oslo Telefaks (+47) 22055055 Org. nr - bedrift 12 NO 874587222 anbefalerat kommunenforsøkerå finne løsningerfor å bevareheleeller delerav låven.Alternativt at detåpnesfor endokumentasjonog demonteringav låven.Slik at eventueltfremtidig erstatningsbygg kanta utgangspunkti dengamlelåvensstørrelseog utforming.Det børogså vurdereslagring/gjenbrukav brukbarebygningsdeler,somf.eks.takstein. Med vennlighilsen Nina EspesethGrønbrekk rådgiver, nyere tids kulturminner RuneJensen rådgiver, nyeretids kulturminner Dokumenteter elektroniskgodkjent. 13 2 2Q.1“l/H4105«í Aurskog-Høland kommune Teknisk drift og kultur Forvaltning 2 7UKTlüu H. R. Astrup Skogforvaltning Skjatvet gård, Hølandsveien 355 1903 GAN Vår ref: KHA-14/1993-19 Myndighet: Saksnr.: Arkivnr.: GA 160/2 Delegerte saker rådmannen. 1336/14. Vedtaksdato: Deres ref: Dato: 17. 10.2014 17.10.2014. RAMMETILLATELSE Søknad om rammetillatelse er mottatt her 24. juni 2014. Foreløpig svarbrev datert 26. juni 2014. Oversendelse til Setskog historielag og Akershus fylkeskommune den 4. juli 2014. Uttalelse fra Setskog historielag datert 8. juli 2014 og Akershus fylkeskommune datert 3. juli 2014. Brev fra søker datert 19. august 2014. Behandling i Formannskapet den 15. september 2014 og 13. oktober 2014. Brev fra Fortidsminneforeningen datert 19. september 2014. Gjelder: Gnr/Bnr. _' Byggested: Plangrunnlag: Tiltakshaver: Riving av låve - søknad om rammetillatelse. I 60/2. Bunes Vestre, 1954 SETSKOG. Kommuneplanens' arealdel. Hans Rasmus Astrup. Ansvarsoppgave: Ansvarlig foretak: Ansvarsområde: SØK PRO H. R. Astrup Skogforvaltning Søker X UTF Uavhengig kontroll Tiltaket er nabovarslet i tråd med plan- og bygningsloven § 21-3. Det er ikke innkommet merknader til omsøkt tiltak. Den aktuelle låven og Bunes-området er registrert med særlig høy kulturrninneverdi i kommunens kulturminneplan. Rivningsspørsmålet ble derfor oversendt Setskog Adresse Rådhusveien 3 1940 BJØRKELANGEN Telefon 63 85 25 00 Telefax 63 85 25 12 E-post [email protected] Foretaksnr 00948164256 14 l i historielag og Akershus fylkeskommune for uttalelse. Begge disse instanser fraråder i sine uttalelser at rivningstillatelse gis. Rivningsspørsmålet ble så forelagt formannskapet, for å avklare politisk vilje til å eventuelt iverksette planarbeid for å avklare videre bruk og vern av området. Det ble gjennomført en befaring på stedet i forkant av formannskapets behandling, hvor formannskapets medlemmer var invitert. Under formannskapets behandling, i to møter den 15. september 2014 og den 13. oktober 2014besluttet formannskapet å ikke motsette seg at rivingstillatelse ble gitt uten forutgående planprosess. Beslutningen ble fattet mot rådmannens innstilling, som anbefalte at det ble nedlagt midlertidig tiltaksforbud i påvent av reguleringsprosess for å avklare videre bruk og vem av området. Bakgrunnen for at det var to behandlinger var at formannskapet i sitt første møte fattet et ugyldig vedtak på grunn av kompetansemangel. I perioden mellom de to behandlingene i formannskapet sendte Fortidsminneforeningen en klage på formannskapets første vedtak. Fortidsminneforeningen viser til at Vestre Bunes er et av Aurskog-Hølands viktigste bevaringsverdige områder og må sikres gjennom regulering. Fortidsminneforeningen ble som svar på denne klagen gjort oppmerksom på at formannskapets første behandling var ugyldig på grunn av kompetansemangel og skal behandles på nytt. Det ble opplyst at Fortidsminneforeningen vil motta kopi av eventuelle nye vedtak i saken. At det var mottatt klage fra Fortidsminneforeningen ble opplyst i saksframstillingen da saken ble behandlet for andre gang den 13. oktober 2014. Rådmannen tar til etterretning at det ikke foreligger politisk vilje til å iverksettelse en reguleringsprosess for å avklare videre bruk og vem av området. Det foreligger dermed ingen hjemmel til å nekte omsøkt rivning. I henhold til plan- og bygningslovens §§ 20-1 og 21-2 gis det rammetillatelse for riving av låve. Ved søknad om igangsettingstillatelse må det innsendes: ø Avfallsplan. o Gjennomføringsplan. o Låven må dokumenteres med målsatte tegninger og innvendige og utvendige fotografier. Tiltaket tillates ikke igangsatt før det foreligger igangsettingstillatelse. Igangsettingstillatelse kan gis etter at fullstendig søknad jfr. plan- og bygningsloven § 21-2 femte ledd er innsendt. Faktura på gebyrer vil bli sendt tiltakshaver i tråd med kommunens til enhver tid gjeldende gebyrregulativ og vedlagt utregning. Alt byggearbeid må utføres etter plan- og bygningslov med underliggende regelverk. 15 v 0 Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens § 1-9 og forvaltningslovens vedtak er fattet. § 28. En eventuell klage må fremsettes skriftlig innen 3 uker etter at Rådmannen i Aurskog-Høland kommune 17.10.2014 Etter fullmakt ils Per Ole Rønning kommunalsjef W et l Hauger virksomhetsleder forvaltning Kopi: Akershus fylkeskommune, postboks 1200 Sentrum, 0107 OSLO. Fortidsminneforeningen på Romerike, v/ Bente Amesen, 1900 FETSUND. Hans Rasmus Astrup, Skjatvet gård. 1903 GAN. Setskog historielag, v/ Tore Ødegaard, Gamle Setskogvei 576, 1954 SETSKOG. Vedlegg: 1. Informasjon om klage 2. Samlet saksfremstilling av formannskapets behandling den 13.10.2014, sak nr: 174/14. 3. Gebyrutregning. 16 Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven § 27 tredje ledd) Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis du ønsker å klage over vedtak du har fått underretning om. Klagerett Du har rett til å klage over vedtaket. Hvem kan du klage til? Du sender klagen til kommunen. Hvis kommunen ikke tar klagen til følge, sender kommunen klagen videre til klageinstansen er Fylkesmannen iOslo og Akershus. som Klagefristen er tre -3- uker fra den dagen underretningen om vedtaket kom frem til deg. Det er tilstrekkelig at klagen er Klagefrist postlagt innen fristen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for kommunen om du har klaget i rett tid, bør du oppgi når du fikk melding om vedtaket. Dersom du klager for sent, kan kommunen se bort fra klagen. Du kan søke om å få forlenget fristen, og da må du oppgi årsaken til at du ønsker det. Dersom du mener at kommunen Rett til å kreve begrunnelse ikke har begrunnet vedtaket sitt, kan du kreve en slik begrunnelse før fristen går ut. Ny klagefrist blir da regnet fra den dagen du mottar begrunnelsen. Du må presisere: 0 Hvilket vedtak du klager over Innholdet i klagen 0 Årsakentil at du klager 0 0 Den eller de endringene som du ønsker Eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Klagen må undertegnes. Utsetting av gjennomføring vedtaket av Selv om du har klagerett kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Du kan imidlertid søke om å få utsatt gjennomføringen av vedtaket til klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Rett til å se saksdokumentene og til å kreve veiledning Med visse begrensninger har du rett til å se dokumentene i saken. Regleneom dette finnes i forvaltningsloven §§ 18 og 19. Du må itilfelle ta kontakt med kommunen. Du vil da få nærmere veiledning om adgangentil å klage, om fremgangsmåten og om reglene for saksbehandlingen. Kostnader ved klagesaken Du kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter reglene om fritt rettsråd. Vanligvis gjelder visse inntekts- og formuegrenser. Klageinstansen eller din advokat kan gi nærmere opplysninger om dette. Hvisvedtaket blir endret til din fordel, kan du etter forvaltningsloven ha krav på å få dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Klageinstansen vil orientere deg om retten til å kreve slik dekning. Klage til Sivilombudsmannen Hvis du mener du har vært utsatt for urett fra den offentlige forvaltningens side, kan du klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Sivilombudsmannen kan ikke endre selve vedtaket, men kan gi sin vurdering av hvordan den offentlige forvaltningen har behandlet saken, og om det er gjort eventuelle feil eller forsømmelser. 17 Aurskog-Høland kommune Teknisk drift og kultur Forvaltning H. R. Astrup Skogforvaltning Skjatvet Gård Hølandsveien 355 1903 GAN Vår ref: KHA 14/1993-18 15707/14 Arkivnr.: GA 160/2 Deres ref: OVERSENDELSE AV BEHANDLING I FORMANNSKAPET LÅVE PÅ EIENDOMMEN 160/2 Dato: 17.10.2014 - RIVING AV Oversender herved vedtak fra Formannskapet den 13.10.2014, sak nr 174/14. Formannskapets vedtak i saken er å betrakte som en prosessledende beslutning som ikke kan påklages. N f* A Per Ole Røn mg kommunalsjef Je 11Ha ger virksomhetsleder forvaltning Kopi: Hans Rasmus Astrup, Skjatvet Gård, Hølandsveien 355, 1903 Gan. Akershus fylkeskommune, postboks 1200 Sentrum, 0107 OSLO. Fortidsminneforeningen på Romerike v/ Bente Arnesen, 1900 FETSUND. Setskog historielag v/ Tore Ødegaard, Gamle Setskogvei 576, 1954 SETSKOG. Adresse Telefon Telefax E-post Foretaksnr Rådhusveien 3 1940 BJØRKELANGEN 63 85 25 00 63 85 25 12 [email protected] 948164256 18 SENTRALADMINISTRASJONEN Aurskog-Hølandkommune Rådhusveien3 1940BJØRKELANGEN Vår saksbehandler RuneJensen Vår dato 28.10.2014 Vår referanse(oppgisvedsvar) 2014/17406 -6/120662/2014EMNE L42 Telefon 22055672 Deresdato 21.10.2014 Deresreferanse 14/1993-19 Aurskog-Høland - Gbnr 160/2- Vestre Bunes- Riving av låve - Klage på vedtak Akershusfylkeskommunevisertil oversendelse av rammetillatelsefra Aurskog-Hølandkommune datert17.10.2014 . Sakener behandletav formannskapeti Aurskog-Hølandkommune15.09.2014 og 13.10.2014. AkershusfylkeskommunefremsettermeddetteklagepåAurskog-Hølandkommunes rammetillatelsefor riving av låvepågbnr160/2,VestreBunes. Begrunnelsenfor klagener at vi vurdererat vedtaketikke er i samsvarmedAurskog-Hølandkommuneskommunedelplanfor kulturminnerog kulturmiljøer. Låvener i kulturminneplanengitt lokal og regionalverdi. Det henvisesogsåtil plan- og bygningslovens§ 31-1 og til Akershusfylkeskommunestidligere uttalelsedatert03.07.2014. Rådmanneni Aurskog-Hølandshari sin vurderingav sakenanbefaltat detblir nedlagtmidlertidig tiltaksforbudi påventeav enreguleringsprosess for å avklarevidere bruk og vernav området.Vi slutterosstil dennevurderingenog fraråderat detblir gitt tillatelsetil riving før kulturmiljøetsomlåveninngåri er gitt enhelhetligvurdering gjennomen reguleringsprosess, herundermulighetenefor å bevarelåvenhelt eller delvis. Akershusfylkeskommuneberom at iverksettelsenav vedtaketutsettesinntil klagener endelig avgjort.Denneadministrativeklagenvil bli politisk behandleti fylkesutvalget24.11.2014. Fylkesutvalgetvil avgjøreom klagenskalopprettholdes. Med vennlighilsen ChristianHintzeHolm ass.fylkesdirektør,seksjonfor kulturminnevern RuneJensen rådgiver, nyeretidskulturminner Dokumenteter elektroniskgodkjent. Postadresse Postboks1200sentrum 0107 OSLO E-post post@akershus -fk.no Besøksadresse Schweigaardsgt 4,0185Oslo Telefon (+47) 22055000 Org. nr - juridisk NO 958381492 MVA Fakturaadresse Pb1160Sentrum,0107Oslo Telefaks (+47) 22055055 Org. nr - bedrift 19 NO 874587222 v Aurskog-Høland kommune t. «-~ . får fi , P‘: s .'34 f; s _ Teknisk drift og kultur U3NOV 2011» 10W/[l Woie'S/ H. R. Astrup Skogforvaltning Skjatvet gård Hølandsveien 1903 355 GAN Vår ref: KHA 14/1993-21 16369/14 Arkivnr.: GA 160/2 Myndighet: Delegerte saker rådmannen Saksnr.: 1404/14 ORIENTERING Vedtaksdato: Deres ref: Dato: 30.10.2014 30.10.2014 OM MOTTATT KLAGE PÅ VEDTAK - RIVNING AV LÅVE - EIENDOMMEN 160/2 - VEDTAK OM UTsATT IVERKsETTELsE Dokumenter i saken: 1. Vedtak om rammetillatelse, datert 17. oktober 2014. 2. Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 28. oktober 2014 - Klage på vedtak. Saksopplysninger: Aurskog-Høland kommune fattet den 17. oktober 2014, vedtak om å godkjenne søknad om rammetillatelse for rivning av låve på eiendommen gnr. 160, bnr. 2 - Vestre Bunes. Akershus fylkeskommune påklager vedtaket den 28. oktober 2014. Fylkeskommunen har klagerett som regional myndighet innen nyere tids kulturminner. Klage er sendt kommunen rettidig og skal behandles. Fylkeskommunen ber Omat det påklagede vedtaket gis utsatt iverksettelse, inntil klagesaken er endelig avgjort. Kommunen må således ta stilling til dette forhold snarest mulig. Kommunen oversender med dette den mottatte klagen til orientering, samt tar stilling til Omutsatt iverksettelse av det påklagede vedtak skal nedlegges. Relevante bestemmelser: Forvaltningsloven Adresse Rådhusveien § 42 angir: 3 Telefon 63 85 25 00 Telefax 63 85 2512 E-post [email protected] Foretaksnr 948164256 1940 BJØRKELANGEN 20 «Urzderinstansen, klageinstans eller annet overordnet organ kan beslutte at vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Når en part eller en annen med rettslig klageinteresse akter å gå til søksmål eller har reist søksmål for å få vedtaketprøvd ved domstol, kan organ som nevnt utsette iverksettingen til detforeligger endelig dom. Det samme gjelder når en part eller en annen med rettslig klageinteresse akter å bringe eller har brakt en sak innfor Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Anmodninger om utsetting skal avgjøres snarest mulig. For øvrig gjelder det som er bestemt i annen lovgivning om utsettende virkning av klage, søksmål m.m. Det kan settes vilkårfor utsettingen. Avslag på anmodning om utsetting skal være grunngitt. Begrunnelse skal gis samtidig med avslaget» Vurderinger: Kulturminner og kulturmiljø er en ikke-fomybar ressurs. Rivning av et kulturminne er et irreversibelt tiltak. Dette er forhold som etter kommunens vurdering tilsier at klagers anmodning om utsatt iverksettelse bør imøtekommes i denne saken. Det påklagede vedtak om rammetillatelse gir ikke gir hjemmel for igangsetting av rivning, før det også søkes om igangsettingstillatelse. Ved å gi vedtak om rammetillatelse utsatt iverksettelse vil det imidlertid ikke være hjemmel til å godkjenne eventuell søknad om igangsettingstillatelse inntil klagesaken er avgjort. Vedtak: Det påklagede vedtak isak med saksnr. 1336/14 og vedtaksdato: I 7.10.2014, rammetillatelse for rivning av låve på eiendommen gnr. 160, bnr. 2 - Vestre Bunes, gis utsatt iverksettelse inntil klagesaken er avgjort. Vedtaket er fattet av kommunen som underinstans forvaltningslova § 42. i klagesaken i medhold av Klagerett: Underinstansens påklages. vedtak om å gi et påklaget vedtak utsatt iverksettelse er ikke et enkeltvedtak som kan Rådmannen i Aurskog-Høland kommune Etter fullmakt lgjzz erykæ' . /‘ 30.10.2014 f e "I: l *0UYlr\-'\ . virksomhetsleder forva ning ~ i- Marianne e er ui/MVÖ byggesaksbehandler Kopi: 0 Akershus fylkeskommune, postboks 1200 Sentrum, 0107 OSLO. Adresse Telefon Rådhusveien 3 63 85 25 00 63 85 25 12 Telefax E-post Foretaksnr [email protected] 948164256 1940 BJØRKELANGEN 21 0 Hans Rasmus Astrup, Skjatvet gård, Hølandsveien 355, 1903 GAN. Vedlegg: 0 Kopi av brev fra Akershus fylkeskommune, datert 28. Oktober 2014, Klage på vedtak samt anmodning om utsatt iverksettelse. Adresse Rådhusveien 3 1940 BJØRKELANGEN Telefon 63 85 25 Telefax 00 63 85 25 12 E-post [email protected] Foretaksnr 948164256 22 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 2/15 15.12.2014 2012/23329-24 Utvalg Fylkesutvalg Møtedato 19.01.2015 Nannestad kommune - Rutholen sør - Uttalelse til vedtak om varig dispensasjon for parkeringsvirksomhet Innstilling Fylkesutvalget påklager Nannestad kommunes vedtak om varig dispensasjon for parkeringsvirksomhet på Rutholen sør. Sammendrag Fylkesrådmannen viser til oversendelse datert 03.12.14 av vedtak fattet i Plan- og utviklingsutvalgets møte i Nannestad kommune den 02.12.14. Følgende vedtak ble fattet: Det gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen § 3.01 til parkeringsvirksomhet jf. pbl § 19-2. Det gis samtidig tillatelse til parkeringsvirksomhet etter pbl § 20-1, i henhold til søknad. Vedtaket innebærer at det gis varig dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene og dermed tillates helårsparkering på området (inntil 900 biler). Det er tidligere gitt flere midlertidige dispensasjoner til parkering med varierende tidsrom. Det er per i dag ikke tillatt med noen form for parkeringsvirksomhet på området. Fylkesrådmannen har i uttalelse 05.11.14 sterkt frarådet at det gis dispensasjon ut fra en vurdering av at det strider mot overordnede mål og føringer i forslaget til regional plan for arealog transport i Oslo og Akershus (som for tiden er på høring). Dispensasjonen samsvar ikke med føringene i brev fra Miljøverndepartementet av 24.04.13, som stadfester reguleringsplanen for Oslo lufthavn. I brevet frarådes en økning i antall parkeringsplasser for reisende ved flyplassen før det kan dokumenteres en kollektivandel for flypassasjerer på minimum 75 %. Saken legges nå frem for politisk behandling, slik at fylkesutvalget kan avgjøre om dispensasjonen skal påklages. Bakgrunn og saksopplysninger Det aktuelle området er på 24 dekar og ligger sørvest for Oslo lufthavn, ca. fire km fra terminalen. Eiendommene ligger i et område avsatt til næringsformål innenfor N16 i 23 kommuneplanens arealdel og N1 og N2 i reguleringsplanen «Rutholen – Sør Gardermoen». I henhold til reguleringsbestemmelsene kan området nyttes til «hotell, konferanse/messehall, restaurant, kontor, lett industri, lager eller lignende. Salgsvirksomhet kan tillates der det er underordnet planens hovedformål. Det tillates midlertid almen parkering i sommermånedene juni – august i tre år. Forlengelse kan tillates av det faste utvalget for plansaker etter egen, begrunnet søknad.» En reguleringsendring i 2007 åpnet for midlertidig parkering i perioden juni – august i tre år. En søknad om forlengelse ble avvist i august 2011 på bakgrunn av manglende opplysninger. I august 2012 ble det gitt varsel om pålegg om avvikling av parkeringsvirksomheten, som deretter ble avviklet. Fylkeskommunen fikk 23.11.12 oversendt søknad fra Nannestad kommune om tillatelse til midlertidig parkeringsvirksomhet i det aktuelle området. Det ble søkt dispensasjon fra reguleringsplanen for Rutholen – Sør Gardermoen i fem år for videreføring av etablert parkeringsvirksomhet. Fylkesrådmannen konkluderte den gang med at tiltaket var i strid med reguleringsplan for Rutholen – Sør Gardermoen og at en eventuell innvilgelse ville kunne skape forventning om likebehandling i tilsvarende saker. Fylkesrådmannen frarådet derfor kommunen å innvilge dispensasjon og varslet at saken ville bli fremmet for fylkesutvalget med forslag om å påklage vedtaket. Dispensasjonen ble innvilget og fylkesrådmannen sendte saken til politisk behandling i fylkesutvalget med forslag om å påklage. Fylkesutvalget fant i møte 11. mars 2013 grunn til å frafalle klagen, jf. FU-sak 44/13. Problemstillinger og alternativer Etter at saken om midlertidig dispensasjon var til behandling i fylkesutvalget i mars 2013, har det kommet nye signaler fra Miljøverndepartementet som fylkesrådmannen ser på som viktige å legge til grunn. Det gjelder brev fra Miljøverndepartementet, datert 24. april 2013, hvor reguleringsplan for Oslo lufthavn stadfestes. Dette brevet fastsetter følgende: Ved en gradvis styrking av kollektivtilbudet, kombinert med en begrensning i antall nye parkeringsplasser og en bevisst bruk av prismekanismer, mener Miljøverndepartementet at det bør være et mål å øke kollektivandelen til 75 prosent. I samråd med statlige og regionale myndigheter bør det løpende vurderes virkemidler for å øke andelen ytterligere. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus nå også sendt på høring. Planarbeidet har som mål å bidra til et bærekraftig utbyggingsmønster og transportsystem. Planprogrammet, som ble vedtatt juni 2012, fastsetter at hovedutfordringen knyttet til areal- og transportplanlegging er å redusere det totale reisebehovet gjennom et mer areal- og transporteffektivt utbyggingsmønster, og øke andel reiser som skjer med gang-, sykkel- eller kollektivtransport. Vedtaket, som innebærer en varig og betydelig økning i parkeringsdekningen for de reisende på flyplassen, bygger ikke opp under dette. Et av planens hovedmål er å øke veksten i kollektivtransporten og det trekkes frem at de fem siste årene har veksten i kollektivtransporten vært høyere enn veksten i biltransporten og befolkningsveksten (fra høringsutkastet). Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har i tillegg felles mål om å halvere klimagassutslippene innen 2030. Fylkesrådmannens vurderinger og anbefalinger 24 Fylkesrådmannen vurderer at ikke å fremme forslag om klage i dette tilfellet, vil være å overse anbefalingene fra Miljøverndepartementet. I tillegg vurderes ikke dispensasjonen å samsvare med mål og føringer i den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus. En varig dispensasjon kan gjøre det vanskelig å få en fremtidig utvikling av området i tråd med forslaget til plan. En midlertidig dispensasjon kan trekkes tilbake ved ønske om en annen arealbruk, men dette er vanskelig når dispensasjonen er varig. Vedtaket om å tillate helårsparkering på området vurderes å være i strid med overordnede føringer for klima, areal– og transportplanlegging og vil underbygger ikke målsettingen om 75 % kollektivandel til flyplassen. Fylkesrådmannen anbefaler på dette grunnlag fylkesutvalget å påklage vedtaket. Oslo, 07.01.2015 Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Benedicte Søgnen Bendiksen 25 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 3/15 13.10.2014 2014/22864-1 Utvalg Fylkesutvalg Møtedato 19.01.2015 Rammer og føringer for vekst og vern i kollektivknutepunkter og vekstområder - svar på bestilling fra fylkestinget Innstilling Fylkesutvalget tar saken til orientering. Sammendrag Saken gjør rede for hva lovverket sier om fylkeskommunens ansvar som regional planmyndighet og hvilke rammer og føringer som ligger til grunn for myndighetsutøvelsen. Deretter gjøres det rede for hvilke føringer som ligger til grunn for det regionale planarbeidet. Saksutredning I behandling av sak 48/14 Inntektsrammer og strategier for ØP 2015-2018 i møte 16. juni 2014, vedtok fylkestinget å oversende følgende bestilling til administrasjonen: Fylkesrådmannen bes legge fram en sak med en helhetlig framstilling av rammer og føringer for avveiing mellom vekst og vern i kollektivknutepunkter og vekstområder. Dette for å sikre at fylkeskommunens forvaltning er mest mulig effektiv, opp mot de føringer som er gitt i rikspolitiske retningslinjer, arbeidet med samordnet areal- og transportplan og kulturminnevern. Denne saken gjør rede for hvordan fylkesrådmannen samordner forvaltningsansvaret for kulturminnevern, ansvaret som eier av fylkesveiene; og rollen som regional planmyndighet. Nasjonale og regionale føringer for vekst og vern Plan- og bygningslovens kapittel 3 tar for seg oppgaver og myndighet i planleggingen. Lovkommentaren til plan- og bygningsloven sier at: Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak og skal gi planleggingsmyndighetene informasjon som kan ha betydning for planleggingen.(…) Regional planmyndighet skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. 26 Fylkeskommunen har ansvar og oppgaver knyttet til tjenesteyting, forvaltning og samfunnsutvikling. Til disse oppgavene kreves det at det utarbeides planer som konkretiserer og tydeliggjør fylkeskommunens politiske satsingsområder. Planarbeidet kan deles inn i regionale planer basert på plan- og bygningsloven, og fylkeskommunale styringsdokumenter. De regionale planene utarbeides og følges opp i samarbeid med staten, fylkene og kommunene, og er basert på bestemmelser i plan- og bygningsloven. Regionale myndigheter skal melde fra om sine interesser og eventuelle innvendinger mot en plan som er under utarbeiding så tidlig som mulig i planprosessen slik plan- og bygningsloven forutsetter. De statlige regionale sektormyndighetene skal gi sine uttalelser på varselstadiet og bidra med planveiledning underveis i planprosessen. Denne medvirkningen og veiledningen skjer ofte gjennom regionalt planforum (som ledes av fylkeskommunen), uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid, og/eller gjennom direkte dialog med kommunene. Regional planmyndighet Fylkeskommunen er etter bestemmelser i plan- og bygningsloven (2008/71), kulturminneloven (1978/50) og veglova (1963/23) myndighet i saker som berører kulturminnevern og spørsmål om fylkesveinettet i fylket. Fylkeskommunen, som er regional planmyndighet, skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Fylkeskommunen er høringsinstans og avgir uttalelser til kommuneplaner, reguleringsplaner, og søknader om dispensasjon fra kommuneplanen. Fylkesrådmannen har delegert ansvar for oppfølging av fylkeskommunens ansvar som regional planmyndighet, kulturminnemyndighet og fylkesveieier, for planveiledning til kommunene og gjennomføring og utarbeidelse av de regionale planene. Fylkesrådmannen har delegert myndighet til å uttale seg til varsel om oppstart av planarbeider, offentlig ettersyn av planer, og dispensasjoner. Kommuneplaner og større kommunedelplaner, samt andre planer som strider mot viktige regionale interesser, blir lagt fram til politisk behandling. I Akershus fylkeskommune er det avdeling for plan, næring og miljø, planseksjonen, som har ansvaret for å koordinere og samordne uttalelser fra fylkeskommunen. Dette innebærer at fylkeskommunen i alle sine uttalelser til kommunale planer har veid de ulike interessene som fylkeskommunen har ansvaret for inn i et regionalt helhetsperspektiv. De regionale planene, som er utarbeidet i samarbeid med stat, fylke og kommune, legges til grunn for vurderingene av kommunale planer. Her blir kulturminnemyndigheten og fylkeskommunens rolle som eier av fylkesveiene sett i sammenheng med andre regionale temaområder. Sakene som kommer inn fra kommunene varierer i mangfold og kompleksitet. Plantypene som behandles av fylkesrådmannen er for det meste reguleringsplaner; både oppstartsvarsel og offentlig ettersyn. Reguleringsplaner varierer i størrelse og omfang, fra en enkelt boligtomt til områdereguleringer av større områder; for eksempel Oslo lufthavn eller større sentrumsplaner. Deretter er det dispensasjoner fra gjeldende regulerings- og kommuneplaner som behandles. Kommuneplaner utgjør en betydelig del av sakene som kommer til fylkesutvalget for behandling, men en svært liten del av det totale antallet plansaker som fylkesrådmannen uttaler seg til. Dersom det kommer frem av materialet som er oversendt fra kommunen at saken er i strid med fylkeskommunens interesseområder, kan det varsles innsigelse til planen. Det skal skje på et så tidlig tidspunkt som mulig, jf plan- og bygningslovens § 5-4. Planseksjonen koordinerer 27 fylkeskommunens interesser og sender samlet uttalelse til kommunene. For å samordne best mulig, har saksbehandlere på seksjon for kulturminnevern, seksjon for samferdsel og seksjon for plan og miljø ukentlig kontakt om plansaker som kommer fra kommunene i Akershus. Den uformelle tverrfaglige kontakten som er mellom saksbehandlerne i tillegg til de faste, ukentlige fellesmøtene er svært viktig for å holde fremdriften i saksbehandlingen så effektiv som mulig. I forhold til antallet plansaker som kommer inn til behandling, vedtar Akershus fylkeskommune svært få innsigelser knyttet til kulturminnevern og samferdsel. Innsigelse varsles imidlertid relativt ofte i forbindelse med oppstart av planarbeider. Tendensen er at motstrid mellom planene, samferdsels- og kulturminnehensynene i stor grad løses gjennom medvirkning og dialog mellom kommunene og fylkeskommunen, slik at behovet for å fremme innsigelsene i stor grad ryddes av veien. Fylkeskommunen har også som oppgave å samarbeide med og veilede kommunene i deres planlegging etter plan- og bygningsloven. Regional plan for areal og transport Byene og tettstedene i Akershus har vokst kraftig de siste 20-50 årene. Flere steder har utviklet seg fra kollektivknutepunkt med spredt bebyggelse til steder av bymessig størrelse. Denne veksten er forventet å fortsette i lang tid fremover. Regional plan for areal og transport ble lagt ut på høring i november. Planen er utarbeidet i samarbeid med Oslo kommune, og kommunene i Akershus har vært involvert i prosessen med utarbeidelse av planen. Planen legger føringer for et arealeffektivt utbyggingsmønster i fylket, det vil si mer konsentrasjon og mindre spredt vekst. Planen avklarer hvor byvekst bør gå foran vern, og hvor vern bør gå foran utbygging. Når den er vedtatt, vil regional plan for areal og transport legge tydeligere premisser for plansaksbehandlingen enn det som er tilfelle i dag. Det vil også gi gode forutsetninger for effektiv og forutsigbar plansaksbehandling i fremtiden. Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur Gjeldende fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur er fra 2001. Planen har som formål å beskrive hovedtrekkene i tettstedsutvikling, senterstruktur og utvikling av servicetilbud og handelsvirksomhet i Oslo og Akershus. Fylkesdelplanen skisserer hovedtrekkene i senter- og transportstrukturen i Akershus, og legger retningslinjer for den videre utviklingen av senterstrukturen. Planen er for tiden under revisjon og ligger fremdriftsmessig parallelt med regional plan for areal og transport. Fylkeskommunen er regional kulturminnemyndighet Som regional kulturvernmyndighet har fylkeskommunen et særlig ansvar for å ivareta de samlede verneinteressene knyttet til kulturminner i plan- og utbyggingssaker. Fylkeskommunen må påse at kulturminner av regional og nasjonal interesse blir ivaretatt på en forsvarlig måte i kommuneplanleggingen, og gi råd til kommunen om hvordan hensyn til kulturminner og kulturmiljøer best kan ivaretas. I rollen som kulturminnemyndighet kan fylkeskommunen fremme innsigelser for å ivareta nasjonale interesser. Fylkesrådmannen viser for øvrig til FT-sak 11/14 om gradering av områder med hensyn til kulturminner. Saken redegjør for roller og ansvar innen kulturminneforvaltningen, hva som finnes pr. i dag av kulturminneregistre og verdivurderinger og hvordan den regionale kulturminneforvaltningen samarbeider med kommunene i dag. Videre skisseres en 28 strategi/modell for en mer systematisk verdivurdering og vekting av kulturminneverdiene i Akershus, for å gi mer forutsigbarhet for overordnet planlegging og utbyggingsprosjekter. Fylkeskommunens rolle som veieier og forholdet til Statens vegvesen Statens vegvesen eier, drifter og vedlikeholder stamveiene, samt riks- og fylkesvegnettet. Som veimyndighet har Statens vegvesen også ansvar for å påse at føringer i nasjonal transportplan og andre nasjonale føringer for vei- og transportutvikling følges opp også gjennom arealplanarbeidet i kommunene. Vegvesenet håndhever også veglovens bestemmelser. Statens vegvesen skal ivareta forhold i plansaker som angår riks- og fylkesveger. Vegvesenet gir også faglige råd om vei- og trafikktekniske forhold på det øvrige veinettet. Videre er det vegvesenets oppgave å vurdere de trafikkmessige konsekvensene av arealbruken, herunder de miljømessige sidene knyttet til veitransport. Grunnlaget for uttalelse Det er i hovedsak de gjeldende kommuneplanene som ligger til grunn for fylkesrådmannens uttalelser til plansaker. Kommuneplanene har vært gjennom lengre planprosesser og retter seg etter nasjonale retningslinjer og regionale planer. Arealbruken i kommuneplanene gir som oftest et godt bilde på tankegangen bak den langsiktige arealbruken i kommunene. Videre må fylkeskommunen se til at føringer og retningslinjer som er nedfelt i nasjonale retningslinjer og regionale planer blir ivaretatt i kommuneplanleggingen. Fylkeskommunen har innsigelsesmyndighet etter kulturminneloven, nasjonale retningslinjer og vedtatte, godkjente regionale planer. Fylkeskommunen har også ansvar for regional utvikling i fylket, og vil måtte veie denne rollen opp mot myndighetsrollen. Fylkeskommunens veiledningsansvar Det følger av plan- og bygningslovens § 3-2 at regional planmyndighet (fylkeskommunen) skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Akershus fylkeskommune bidrar med veiledning og bistand til kommunenes planarbeid på flere arenaer. Regionalt planforum, pbl § 5-3 Formålet med regionalt planforum er at kommunene kan få presentere utkast til kommuneplaner og større reguleringsplaner, for å få innspill og mest mulig forpliktende uttalelser til disse fra fylkeskommunen og statlige fagetater. Aktuelle regionale planer vil også kunne settes på dagsorden. Statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes samordnet. En kommune om gangen får anledning til å presentere aktuell plan. Innkalling og sakliste blir sendt ut på e-post, og er også tilgjengelig på fylkeskommunens nettsider. Regionale myndigheter og fagetater deltar i møtet. I utgangspunktet er det kun de kommunene som har meldt inn sak som skal delta i regionalt planforum. Andre berørte kommuner (feks nabokommuner) kan også delta, men må da melde sin deltagelse i forkant av møtet. Ut i fra dette, mener fylkesrådmannen at fylkeskommunen ivaretar oppgavene med å samordne og avveie forholdet mellom vekst og vern og de ulike sektorinteressene på en god og effektiv måte. Den politiske vurderingen på det regionale nivået bidrar til at avveiingen blir demokratisk forankret. Oslo, 07.01.2015 Tron Bamrud 29 fylkesrådmann Saksbehandler: Julie Aaraas 30 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 4/15 15.12.2014 2012/6970-181 Utvalg Fylkesutvalg Møtedato 19.01.2015 Høringsuttalelse til planprogram for regional areal - og transportplan for Buskerud 2016-2030 Innstilling 1. Akershus fylkeskommune har ingen merknader til planprogrammet. 2. Akershus fylkeskommune vil påpeke behovet for gjensidig kunnskaps- og erfaringsutveksling i regionalt planarbeid. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget i Buskerud vedtok i møte 22. oktober å sende planprogram for areal- og transportplan for Buskerud på høring med frist 1. januar 2015. Akershus fylkeskommune har fått utsatt fristen slik at FU kan behandle saken 19. januar 2015. Forslaget til planprogram beskriver formålet med planen, opplegg for medvirkning, gir rammer for planinnhold og behov for utredning i planarbeidet. Formålet med den regionale areal- og transportplanen er å komme fram til målsettinger og prinsipper for god og samordnet areal og transportpolitikk i Buskerud. Den regionale planen skal utarbeides i samarbeid og dialog med kommunene, statlig etater og andre viktige samfunnsaktører. Den regionale planen skal dekke hele Buskerud. Hovedfokus vil ligge på strategiske valg på mellomlangsikt, dvs. 2016-2030. Buskeruds befolkning vokser, og det er forventet betydelig vekst i årene framover. Dette krever nye areal til blant annet boliger, servicefunksjoner og næring. Og det medfører økte transportbehov relatert til arbeid, handel og fritid. Evnen og viljen til å foreta relativt lange daglige reiser synes stor. Målsetningene med planarbeidet: Planen skal se arealbruk og transportutvikling i sammenheng med sikte på arealbruk som sikrer attraktive lokalsamfunn og styrker næringslivets konkurransekraft arealbruk som sikrer naturressurser og miljøkvaliteter et trygt og effektivt transportsystem som ivaretar miljø og helse 31 reduserte klimagassutslipp Plantema I planen vil det være behov for å samordne prinsipper for å møte både det økte areal behovet og det økte transportbehovet på en effektiv måte. Planens skal omhandle tema som: 1. Nye arealbehov 2. Stedsutvikling 3. Handel-, service og senterstruktur 4. Veg og annen infrastruktur 5. Kollektiv transport 6. Sykkel og gange 7. Gods -og næringstransport Problemstillinger og alternativer Felles målsetninger og utfordringer Akershus fylkeskommune og Oslo kommune sendte regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus på høring i november med frist 27. februar. Planprogrammet som Buskerud fylkeskommune nå legger frem viser at de to nabofylkene har felles mål og utfordringer knyttet til samordning av areal og transport. Buskerud er preget av nærheten til Osloregionen. I Buskerud bor mesteparten av befolkningen mindre enn 45 minutter fra arbeidsplassene i Drammensregionen. Mange kan samtidig også nå store deler av Oslo tettsted på mindre enn 45 minutter. Og det er ikke bare Oslo sentrum som trekker: I 2011 var det f.eks. mer enn 4 000 som pendlet fra Akershus til Buskerud, og mer enn 13 000 som pendlet fra Buskerud til Akershus. Denne statistikken viser at spesielt nedre Buskerud i stor grad utgjør en felles bolig- og arbeidsmarkedsregion sammen med Oslo og Akershus. Det er derfor viktig at fylkene evner å se over fylkesgrensene når bolig- og næringsområder og samferdselsinfrastruktur planlegges, og også når de regionale planene skal følges opp bl.a gjennom tilrettelegging av kollektivtransport. Erfaringsutveksling om planarbeid Buskerud fylkeskommune skal gjennom arbeidet med regionalplan for areal og transport rullere eksisterende fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur. Akershus er i drøftingsfasen av planarbeidet. Våren 2015 skal det gjennomføres drøfting av kunnskapsgrunnlag og utarbeides forslag til regional plan. I det pågående arbeidet med regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus vil innsatser for å utvikle en robust senterstruktur følges opp gjennom en vurdering av hvordan disse kan bidra til å øke stedsattraktiviteten for den enkelte kommune. Det vil vurderes om tiltak for senterutvikling kan få utilsiktede konsekvenser ved at nabokommuner/ nabofylker foretar næringsstrategiske tilpasninger til slike omlegginger. I det vedtatte planprogrammet er dette formulert som et ønske om ‘å la gjeldende planer/delplaner for handel, service og senterstruktur i tilgrensende fylker og kommuner’ inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget vårt. Det vil i dette arbeidet være nødvendig og nyttig med gjensidig kunnskaps- og erfaringsutveksling. 32 Vi er oppmerksom på at det skjer strategiske lokaliseringsvalg i varehandelen nær fylkesgrensen der næringene utnytter ulikheter i planretningslinjene for handel og senterstruktur i de ulike fylkene. Det kan derfor være nyttig å diskutere felles tilnærming til retningslinjer for å fange opp uønskede lokaliseringer ved fylkesgrensen. Gods og logistikk I planprogrammet legges det opp til å stake ut en strategi for videre arbeid med å finne løsninger på utfordringene knyttet til gods- og logistikk i Buskerud sett i en regional sammenheng. Akershus har lagt «Felles strategi for gods- og logistikk for Osloregionen» til grunn for sitt arbeid på området. Denne innebærer at det bør avklares noen få fullverdige satellitter som kan supplere Oslo havn og Alnabru som nav i gods- og logistikksystemet rundt Oslofjorden. Det vil være positivt om Buskerud fylkeskommune gjennom sitt arbeid med regional areal- og transportplan bidrar til videre avklaring av potensialet for fremtidig utvikling av satellitt terminaler på vestsiden av Oslofjorden. Rullering av areal og transportstrategi for Osloregionen I arbeidet med Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus har det vært viktig å se planområdet i sammenheng med hele den funksjonelle bolig- og arbeidsmarkedsregionen, som inkluderer Buskerud. I utredningsfasen ble det brukt regionale data som analysegrunnlag i transport- og næringsanalyser, og det ble innhentet kunnskap om planer og utviklingstrekk i naboregionene for å avdekke viktige sammenhenger og evt. utfordringer. I selve høringsforslaget er det drøftet noen utviklingsperspektiver for hele Osloregionen, både ut fra det vi vet om planer og utvikling frem mot 2030, og noen mulige utviklingsretninger mot 2050. Osloregionperspektivet vil videre behandles i Samarbeidsalliansen for Osloregionens arbeid med oppdatering av sin areal- og transportstrategi. Denne strategien kan bidra til å se de ulike regionale planene i sammenheng. Fylkesrådmannens anbefalinger Akershus fylkeskommune har ikke konkrete innspill til selve planprogrammet. Deler av Buskerud og Akershus er et felles bo- og arbeidsmarked. Det er derfor viktig at fylkene evner å se over fylkesgrensene når bolig- og næringsområder og samferdselsinfrastruktur planlegges, og også når de regionale planene skal følges opp bl.a. gjennom tilrettelegging av kollektivtransport. Akershus fylkeskommune vil derfor påpeke behovet for samarbeid og erfaringsutveksling i regionale planprosesser for å oppnå felles målsetninger. Oslo, 18.12.2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Helene Øvrelid Utrykte vedlegg: 33 34 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 5/15 24.11.2014 2011/14528-5 Utvalg Fylkesutvalg Møtedato 19.01.2015 Genbanken for verpehøner, forlengelse av driftsavtale. Innstilling Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med Norsk genressurssenter om drift av Norsk genbank for verpehøner på Hvam videregående skole for perioden 1. januar 2016 til 31.desember 2017. Sammendrag Dagens driftsavtale for genbanken ble underskrevet i oktober 2011 med utløp 31.12.2015. Norsk genressurssenter ønsker videreføring av avtalen med to år, utløp 31.12.2017. Forlengelsen vi gi mulighet for sluttføring av et dokumentasjonsprosjekt. Dokumentasjonsprosjektet vil gi data om hva slags dyremateriale som finnes ved Genbanken og dette kan bidra til den faglige diskusjonen om det er verd å fortsette Genbanken slik den drives i dag. Dersom avtalen ikke forlenges, vil siste reproduksjon finne sted sommeren 2017. Det er gjort en del investeringer i driftsanlegget, blant annet ny rugemaskin for noen år siden. På grunn av utsettelse av forutsatt utskifting av innredning i kyllinghuset må det foretas utskifting av eksisterende innredning. Det må også foretas noen mindre bygningstekniske HMS-tiltak. Hvis driftsavtalen skal fortsette etter 2017 må det påregnes ytterlige investeringer. Høns inngår ikke i skolens 2 prioriterte dyreslag. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I 1960-åra var avlsarbeidet på verpehøns i Norge spredd på 23 kontrollavlsstasjoner som hadde til sammen 26 verpehønslinjer. I 1973 ble avlsarbeidet omorganisert til et landsomfattende avlsarbeid. Siden hanesæd egner seg dårlig til nedfrysning, i motsetning til f eks storfesæd, måtte Norsk fjørfeavlslag etablere en genbank for å sikre de aktive avlslinjene. I 1994 endret mye seg i hønseverdenen. Da fikk karrieren til den trofaste, norske verpehøna en brå slutt. EØSavtalen åpnet for import av dyr for verpehønsproduksjonen, dette førte til at den norske høna raskt ble utkonkurrert. Det var ikke lenger et marked i Norge for eggproduksjon og slakting av høns basert på norskavlede produksjonsdyr. Nå har noen få fjørfeavlsfirmaer i verden 70 prosent 35 av markedet. De utenlandske fjærkledde produserte mer, og arbeidskraften er billigere. Endringen skjedde veldig fort iflg. Norsk genressurssenter ved Norsk institutt for skog og landskap. Nå får vi billige og gode egg, og alt fungerer bra. Men når et snevert genetisk materiale dekker store deler av verdensmarkedet, er systemet sårbart. Hønsene i genbanken på Hvam er en god sikkerhet, en reserveløsning, hvis noe skulle skje. Genbanken for verpehøns har vært på Hvam siden 1973. Den ble opprettet som en del av det norske avlsarbeidet på fjørfe, og fungerte som en sikringsenhet i forhold til de aktive avlslinjene (fram til 1995) og en oppbevaringsenhet for raser med genetisk og kulturhistorisk betydning. Den norske Jærhøna er en av de rasene som har vært stasjonert her siden 1973. Oppgavene til genbanken i dag, i tillegg til ren genbevaring, er å kunne være leveringsdyktig på rugeegg, kyllinger og voksne dyr til småskalaprodusenter, museer, opplærings/forskningsmiljøet, hobbymiljøet og andre. Genbanken inngår i opplæring av skolens naturbrukselever og gir råd og veiledning til personer som etterspør dette. Per i dag er det plass til ca. 3000 høner og ca. 500 haner på "voksenavdeling". Her står dyrene oppstallet på såkalte "innredede bur" som er tilpasset avl. Det betyr at det står fra 4-6 høner pluss en hane i hvert bur. Antall dyr er fordelt på 12 ulike linjer og raser, og hver linje og rase består av inntil 30 familier. Alle dyr er id-merket slik at man kan holde styr på familieforhold osv, alle dyr har regelmessig kontroll av mattilsynet med blodprøvetaking for å ha oppdatert helsestatus til en hver tid. I tillegg til "voksenavdeling" er det et oppdrettshus med plass til 5400 kyllinger, og et rugeri med en kapasitet på 16800 egg/kyllinger per klekking. Problemstillinger og alternativer Driftsavtalen mellom Norsk genressurssenter og Akershus fylkeskommune går ut i 2015, med mulighet for forlengelse. Ved inngåelse av avtalen i 2011 var det en forutsetning at en skulle ha resultater fra dokumentasjonsprosjektet som grunnlag for å vurdere en eventuell forlengelse av avtalen utover 2015 Utdrag fra Plan for vurdering av framtida til Genbanken for verpehøns fra 2010 viser: Fase II ”Samle produksjonsdata og overvåke innavlsutviklingen i tre påfølgende år og generasjoner” Fase III Ta stilling til Genbankens framtid basert på en oppsummering av bl a den nye informasjonen: Slektskapsstatus og -utvikling for hver enkelt populasjon. Status og utvikling for utvalgte produksjons- og andre relevante egenskaper Genetiske distanser mellom linjene på Hvam og andre kommersielle og ikkekommersielle verpehønslinjer Da dokumentasjonsprosjektet er forsinket ønsker Genressurssenteret en forlengelse av driftsavtalen til 2018 for å ha tid til å oppsummere dokumentasjonsprosjektet. Man er nå kommet til Fase II, prosjektet nå er godt i gang med å samle produksjonsdata. Registreringer kom i gang seinere enn opprinnelig planlagt slik at kun halvparten av årgangen 2012/2013 ble registrert. Inneværende år er dermed å regne som et innkjøringsår. 2013/2014 er således den første generasjonen hvor man har samlet inn alle de planlagte produksjonsdataene. For å få samlet produksjonsdata for tre påfølgende år og generasjoner, vil prosjektet først kunne oppsummeres seinhøstes 2016. 36 NordGen , nordisk genressurssenter, har utviklet en elektronisk slektskapsdatabase for dyrematerialet på Hvam. Tidlig i 2015 vil de presentere de første beregningene på innavlsutviklingen i alle linjene / rasene på Hvam. Når det gjelder mulighet for forlengelse utover fra 31.12.2017, så må dette avgjøres etter en grundig diskusjon både innen og mellom de som er involvert i drift av Genbanken i dag, dvs Hvam vgs , Akershus fylkeskommune og Genressurssenteret. Dokumentasjonsprosjektet vil gi data om hva slags dyremateriale man har ved Genbanken og dette bør bidra til den faglige diskusjonen om det er verd å fortsette dagens drift av Genbanken. Hvis de involvert i dagens drift ikke ser seg tjent med fortsatt drift etter 2017, vil et alternativ for å sikre genene i Genbanken være å fryse ned sæd etter flest mulig av linjene før Genbanken legges ned. Men dette er altså en diskusjon man først kan konkludere i løpet av vinteren 2016/2017. Ved inngåelse av gjeldende avtale ble det synliggjort utfordringer med innredningen i kyllinghuset, denne er mer enn 30 år gammel og flyttet inn i nåværende bygning i år 2000. Mattilsynet har i tilsynsrapport av 16.12 2010 pålagt Hvam vgs. å utbedre forholdene knyttet til fjørfehold. Pålegget hadde en gjennomføringsfrist til 1. juni 2011, men fristen er senere utsatt til sommeren 2012. I etterkant av forhandlingene om driftsavtale har avdeling for videregående opplæring mottatt brev fra Genressurssenteret hvor det anbefales at utbedringer utsettes. Bakgrunnen for dette er at dispensasjonen Mattilsynet innvilget for perioden juni – oktober 2011 om at livkylling kan holdes i bur uten innredning nå er utvidet for maksimalt to år gjeldene fra 01.01.2012. Mattilsynets begrunnet dette med pågående forskningsarbeid omkring problemstillingen med å flytte kyllinger over til innredede bur samt at det en gang ikke fantes slike bur med vagle og strø på markedet. Genressurssenteret orienterte den gang at det var avsatt kr. 500.000 til formålet. Hvam har søkt Mattilsynet om forlengelse av dispensasjonen, foreløpig svar er at søknaden ikke kan imøtekommes men Genressurssenteret har kontakt med Mattilsynet om en videreføring med en begrenset oppgradering av bur knyttet til renovering av eksisterende innredning. Vedtaket fra Mattilsynet vil foreligge i januar 2015. Hvam har allerede innhentet kostnadsoverslag fra leverandør som kan forestå renovering og beløpet ligger innenfor Genressurssenterets ramme. Skole og skoleeier har påpekt at årlig beløp til drift fra Genressurssenteret har stått uendret siden 2006 og har derfor foreslått og fått signaler om heving av dette beløpet til kr. 600.000,Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at det framforhandles en driftsavtale for Genbanken for verpehøner for to år med utløp 31.12.2017. Det forutsettes at avtalen omfatter enten utskifting av innredningen i kyllinghuset eller renovering av eksisterende innredning og nødvendige HMStiltak i samme hus. Oslo, 07.01.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Jørn Fraurud 37 38 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 6/15 06.01.2015 2014/23672-40 Utvalg Fylkesutvalg Møtedato 19.01.2015 Akershusprisen 2015 - godkjenning av juryens forslag til prisvinner Innstilling Fylkesutvalget godkjenner juryens forslag til prisvinner av Akershusprisen 2015, uten videre politisk behandling i fylkestinget. Sammendrag Bakgrunn og saksopplysninger Akershusprisen skal deles ut på Akershustinget 26. januar. Fristen for å komme med kandidater til prisen var 15. desember og juryens møte var 6. januar. I vedtaket om etablering av prisen heter det at fylkestinget skal godkjenne juryens forslag til vinner. Tidsmessig vil dette ikke være mulig å gjennomføre. Det er ikke fylkesting i januar. Juryens forslag til prisvinner blir presentert i fylkesutvalgets møte. Behandlingen av saken må lukkes etter offentlighetsloven §26, 2.ledd: Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar om kven som skal få ein pris, eit heidersteikn eller liknande inntil tildelinga er gjort. For opplysningar om kven som har vore vurdert for ein pris, eit heidersteikn eller liknande, gjeld dette også etter tildelinga. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannen anbefaler at fylkesutvalget godkjenner juryens forslag til prisvinner uten videre politisk behandling i fylkestinget. Oslo, 07.01.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann 39 Saksbehandler: Hilde Wexels Riser 40
© Copyright 2024