1. No category

Gearpmaš
Gimle Studentbarnehage
Årsplan 2015-16
Årsplanen er arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en
bevisst og uttalt retning. Den er også foreldrenes mulighet til å påvirke innholdet i
barnehagen. Årsplanen gir informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier,
politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte.
Hovedmål for barn og personale på Gimle studentbarnehage er:
ALLE skal trives i vår barnehage!
Barnehagens rammer for driften:
Gimle studentbarnehage har 4 ulike avdelinger hvorav en, Gearpmaš, er samisk, jfr.
vedtektene § 12. Samisk tilbud Gimle studentbarnehage.
“Avdeling Gearpmaš i Gimle studentbarnehage er samisk og skal ha samisk som
hovedspråk. Virksomheten skal være forankret i samisk kultur. Personalet skal så langt det
er mulig være samisktalende. Dersom det ikke er nok samiske søkere, tilbys ledige plasser
til andre.”
Gearpmaš har egen årsplan. Det at samisk språk og kultur er integrert i barnehagen, samt
studentenes spesielle livssituasjon, er viktige forutsetninger som påvirker vårt arbeid. Barn
fra mange land og verdensdeler har plass her. Mangfoldet vi er en del av er en berikelse og
ressurs for oss alle!
Gimle studentbarnehage åpnet i august 1992. Barnehagen ligger nært fine naturområder
øverst på Gimle, like nord for Universitetet og UNN.
Inneværende år er avdelingene slik:
Dragen
14 barn 0 – 3 år
Pedagogisk leder, en barnehagelærer, to assistenter
Balder
13 barn 0 – 4 år
Pedagogisk leder, to assistenter
Gearpmaš
16 barn 0 - 6 år
Pedagogisk leder, 2 assistenter, språkassistent 35 %
Snorre
20 barn 3 – 6 år
Pedagogisk leder, barnehagelærer, fagarbeider
På huset er det i tillegg tilsatt styrer, kjøkkenassistent 4 dager pr uke, og fastvikar. Vi har
egen renholder som vasker på dagtid. Andre personalressurser tilsettes utfra økonomi og
behov.
Huset består av fire ganske like store avdelinger. Valhall og kjøkkenet er midtpunktet i
huset og et hyggelig møtested for store og små. Her er også et rikt utvalg bøker plassert,
lett tilgjengelig for barn og personale. Der kan barna leke, se i bøker og sitte med bordet
med ulike aktiviteter, og delta i matlaging. Tidlig om morgenen og rundt stengetid er
personale og barn sammen på Valhall. En gruppe fra Snorre spiser alle sine måltider der og
førskolebarna bruker Valhall til sine treff. Fellessamlinger foregår også på Valhall.
Årsplan Gearpmaš Gimle studentbarnehage 2015- 16
Vi har IKT-rom på hemsen over Valhall. Der har vi SmartTable, PCer og annet datautstyr til
pedagogiske opplegg og prosjekter.
Lavvoen vår er et samlingspunkt på uteområdet, og er med på å markere vår samiske
identitet. Minst en gang i uka fyrer vi opp i arran og spiser lunsj der.
Nærmiljøet har varierte muligheter for gode og varierte opplevelser. Lysløypa, området
ved Langvannet og Rundvannet, Reingjerdet ved arktisk biologi, Botanisk hage og campus.
Vitensenteret ved UiT er en ressurs i arbeidet med realfag.
Gapahuken vår ligger ca. 200 meter fra barnehagen. Den er flittig brukt på turer hele året.
Virksomhetsplan 2015-20:
Studentbarnehagene i Norges arktiske studentsamskipnad har utarbeidet en felles
virksomhetsplan. Planen bygger på lov om barnehager, rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver og overordna mål og verdier for Norges arktiske studentsamskipnad.
Målet med en felles virksomhetsplan er å kunne planlegge faglig over et lengre tidsrom enn
årsplanen åpner for og samtidig gi oss mulighet til å skape retning for
Studentbarnehagenes felles faglige arbeid. I tillegg skal virksomhetsplanen fortelle
foreldrene hvilke verdier og holdninger vi vil formidle til barna deres i våre barnehager. Vi
ønsker også at foreldre og barn skal møte de samme verdiene og holdningene uansett
hvilke av våre barnehager barna får plass i.
Virksomhetsplanen skal gi personalet klare retningslinjer om hvilke holdninger og
grunnverdier som skal prege arbeidet. Den skal bidra til å skape en åpen dialog med
foreldrene om barnehagens verdigrunnlag og fungere som en overbygning for årsplanene i
Studentbarnehagene. Årsplanen skal sees i sammenheng med virksomhetsplanen.
Virksomhetsplanen er å finne i digital, nedlastbar utgave på våre nettsider.
Årsplan Gearpmaš Gimle studentbarnehage 2015- 16
Faglig fokusområde i studentbarnehagene barnehageåret
2015 -2016;
«Hundre gleder!» - Danning og kulturelt mangfold i barnehagen.
Studentbarnehagene skal være interkulturelle. Studentene speiler et mangfold av kulturer
inn i barnehagen som vi vil ta del i. Vi har i tillegg en samisk, arktisk og nordnorsk kultur
som vi ønsker å dele og utvikle. Vi i Studentbarnehagene skal være åpne, nysgjerrige og
arbeide for å bli kjent med mangfoldet i barnehagen. Vi skal også se på se de ulike
kulturene som ressurser og som en berikelse for barnehagen.
«Barn dannes inn i et samfunn preget av etnisk og kulturell variasjon. De skal utvikle evne
til å forholde seg til og bidra til dette mangfoldet på en konstruktiv og inkluderende måte.»
Jfr. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
Mål: Vi skal arbeide for at hvert enkelt barn og forelder bli møtt med respekt og
anerkjennelse.
Barn fra språklige og kulturelle minoriteter og urfolk skal få støtte til å være en del av både
majoritets- og minoritetskulturen.
Mangfoldet skal synliggjøres i opplegg og aktiviteter. På avdelingene har vi plansjer, flagg
og velkommenskilt på de ulike språkene som er representert. Barn og voksne er nysgjerrige
på hva ting heter på andre språk og på ulike tradisjoner barna har med seg. Vi innhenter
fortellinger, tradisjoner, musikk/sanger og kunnskap fra foreldre/ besteforeldre.
Tegn på god praksis:
Barn og foreldre som gir uttrykk for at de blir sett, hørt og forstått.
Personale som tørr å utfordre hverandre mht. interkulturell praksis.
Fysisk miljø og materiell som gjenspeiler arbeidet vårt med mangfold i barnehagen.
Samisk språk og kultur
Språk og identitet er sterkt knyttet til hverandre. Mangfoldet barna representerer fra ulike
deler av Sápmi skal reflekteres og synliggjøres.
Gearpmaš er en arena for å lære og å utvikle det samiske språket. Det sterke fokuset på
samisk språk fører til at det får høy status. Språk er et naturlig satsingsområde, og det er
helt nødvendig å bruke samisk mest mulig. Gjennom deltakelse i ulike prosjekter de siste
årene, har vi fått prøvd ut mange opplegg og aktiviteter og har god kompetanse på
området.
Språkplan for samisk
Samiske barn trenger støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur uavhengig av hvor
i landet de bor. Jfr. RP 1.10
Årsplan Gearpmaš Gimle studentbarnehage 2015- 16
Hovedmål:
Utvikle og styrke det samiske språket ut fra hver enkelt sine forutsetninger.
Delmål:
 Vi vil ta vare på det samiske mangfoldet, slik at alle skal føle seg likeverdige
uavhengig av hvilket språk de bruker.
 Samisk er vårt hovedspråk. Norsk brukes der det er nødvendig for å ivareta barnets
behov for trygghet og tilhørighet.
 Barna skal få positive erfaringer med andres kultur og språk.
 Vi skal støtte barn fra språklige og kulturelle minoriteter og urbefolkning slik at de
opplever at de er en del av både majoritets- og minoritetskulturen.
Metoder:
Vi vil være gode språkmodeller, og motivere barna til å bruke samisk gjennom
språkstimulering i lek, hverdagsaktiviteter og temaarbeid, eksempelvis:












Bruke samisk sammen med barna.
Svare på samisk når barn snakker til oss på norsk, og repetere det de sier på samisk.
Benevne det de er opptatt av, slik at de lærer ord og begreper.
Veilede, ikke rette på når de bruker språket feil.
Samtale og være bevisst i vår språkbruk.
Bruke ordliste aktivt for å unngå at gode samiske ord blir borte.
Fokusere på ord som hører til tema og satsningsområde.
Tydelig artikulasjon.
Høytlesing og fortelling.
Joik og sang.
Temaarbeid og aktuelle temaord.
Lek med voksen til stede for tilrettelegging, språkstimulering og ro.
Årsplan Gearpmaš Gimle studentbarnehage 2015- 16
FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Etikk, religion og filosofi
Vi på Gimle jobber for at barn og voksne skal vise empati, respekt og toleranse. Personalet
har ansvar for at alle barn opplever seg betydningsfulle for fellesskapet. Barnehagen skal
være et miljø hvor ulike individer, kulturer og religioner kan møtes i gjensidig respekt. Vi
skal snakke med barna om likheter og ulikheter og det som er felles, for å gi grunnlag for
forståelse og innsikt. Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir muligheter for å
utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter.
Deltakelse i solidaritetsprosjekt gjennom FORUT inviterer barna til å gjøre noe konkret for
mennesker i andre land samtidig som de lærer noe om menneskene de skal hjelpe. I
hverdagen skal det settes av tid til samtaler, undring og filosofering for å utvikle barnas
egen identitet og skape mening. Vi ønsker at barna skal vise respekt for alt liv.
Kunst, kultur og kreativitet
Vi skal gi barna opplevelser knyttet til egen kultur blant annet gjennom å lære om den og
sammenligne den med en annen. Tradisjoner og temaer, f.eks. mørketid, formidles
gjennom fortellinger, sang og musikk. Barna skal få erfaringer med å skape noe i fellesskap,
f.eks. lage et fargerikt kunstverk til utlodding for FORUT. Vi har godt utvalg av materialer;
perler, plastelina, maling mm, som gir gode muligheter for eksperimentering og kreativitet.
Vi lager forestillinger av og for barn og med voksne for barn. Digitale verktøy brukes for å
lage animasjonsfilmer og fortellinger og til å vise filmer. Deltakelse på kulturarrangement i
byen er også med på å gi barna varierte opplevelser innenfor kunst og kultur, f.eks. TIFF,
Tromsø Internasjonale Filmfestival, utstillinger, teater og konserter. Fortelling brukes som
verktøy i temaarbeidet. Den samiske fortellertradisjonen skal ivaretas, og vi vektlegger
samisk innhold i fortellinger.
Kommunikasjon språk og tekst
Å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i livet. Gjennom språket
lærer barn å forstå både seg selv og omverdenen. Språk og identitet er sterkt knyttet til
hverandre. Derfor er det viktig å holde fram at alle språk er likeverdige, og at morsmålets
betydning understrekes.
Vi bruker mye bilder med tekst som inspirasjon til samtaler mellom barna, barn og
personale og foreldre/ barn/ personale. Bevisst bruk av ord og uttrykk, beskrivelser av
følelser og opplevelser hjelper barna å utvikle språket sitt. Språkarbeid og samtaler foregår
i alle daglige aktiviteter, - måltider, påkledning, lek inne og ute, og i organiserte opplegg. Vi
har språksamlinger i smågrupper med bruk av bl.a. Snakkepakken, Ipad, bordteater,
språkkofferter og flanellograf. Rim og regler og bøker brukes aktivt i hverdagen.
Synliggjøring av barnas morsmål i skrift og bilder er med på å skape forståelse for at språk
har mange uttrykk.
Natur, miljø og teknikk
Vi skal utforske, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen. Gjennom
arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna opplever naturen og
undring over naturens mangfoldighet og årstidenes skiftninger. Om våren kan vi finne store
Årsplan Gearpmaš Gimle studentbarnehage 2015- 16
geleaktige klaser med froskeegg i små dammer. Dette utforsker vi sammen med barna. Vi
lærer om såing og planting, og om hvordan planter vokser. Barna får erfaring med å dyrke
og sanke mat. Barna bruker iPad til å lage QR-koder om plantene. Barna får erfare at
digitale verktøy kan være kilder til lek, opplevelser og samvær.
Kropp, bevegelse og helse
Gjennom fysisk aktivitet og utfordringer opplever barna mestring i lek ute og inne.
Uteområdet vårt er oversiktlig og innbyr til allsidig aktivitet hele året. På turer i nærmiljøet
får barna delta i klatring og lære å komme seg fram i ulendt terreng. Finmotorisk trening
foregår i lek, bordaktiviteter og i påkledning. Vi har fokus på hygiene og håndvask i
hverdagen. Vi ønsker å skape bevissthet og kunnskap om sammenhengen mellom mat,
kropp og helse. Barna lærer også hva som er god hygiene i forbindelse med mat og
måltider.
Antall, rom og form
Barna skal få kjennskap til begreper, former og mønster og sortere i kategorier.
Vi har telling samlingsstunden og teller kopper og fat ved pådekking. Vi klipper, former og
blir kjent med geometriske figurer. Vi utforsker rom og tid og gjør oss kjent med kart. Vi
spiller spill, lærer fargene, blir kjent med måleenheter, kalenderen og klokken. På turer har
vi fokus på retning og terreng.
Nærmiljø og samfunn
Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barna bli kjent med bydelen vi tilhører, og
mangfoldet som finnes her. Egen adresse og hvor barna bor merkes av på kartet. Gjennom
deltakelse på ulike arrangementer på Universitetet bidrar vi til et levende campus. Felles
opplevelser i nærmiljøet bidrar til samhold og glede. Barna skal få erfaringer med
nordnorske og samiske elementer i samfunnet de er en del av. Lokale kulturbegivenheter
tas inn i temaopplegg og aktiviteter
De ulike fagområdene skal dekke et vidt læringsfelt, og flere fagområder vil ofte være
representert samtidig i temaopplegg, i forbindelse med hverdagsaktiviteter og på turer.
LEK OG VENNSKAP
Å leke er det viktigste barn gjør i barnehagen. Barn leker fordi det er artig! Barn leker ut fra
egen nysgjerrighet, egne evner og forutsetninger. Gjennom leken bearbeider barna alle
typer opplevelser og inntrykk, også formell læring. Godt miljø og samspill prega av glede og
humor gir god lek.
Årsplan Gearpmaš Gimle studentbarnehage 2015- 16
Vi skal ha leker og utstyr som fremmer samhandling. Relasjonsbygging, at de som går alene
får hjelp inn i leken, at vi legger til rette for opplevelser som gir felles lekerepertoar. Voksne
kan bidra med: Invitere til lek, tilrettelegge, være modeller, støtte, delta på barnas
premisser. Det fysiske miljøet på avdelingene er viktig for leken. Vi ommøblerer jevnlig for
å legge til rette for forskjellige typer lek som barna er opptatt av. Det fysiske miljøet ute er
også viktig. Det skal være rom for trygg og god lek for alle aldersgrupper ute.
OMSORG
Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Omsorg og nærhet er en forutsetning
for sunn utvikling, og er nært knyttet til oppdragelse, helse, trygghet og læring. Voksne skal
være til stede for barna i hverdagen.
I følge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et
omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Omsorg i barnehagen handler både om
relasjonene mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn
mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget for å utvikle sosial kompetanse og er et
viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv.
Omsorg framheves som en grunnleggende betingelse for læring. Ved at barn får mulighet
til å ta imot og gi omsorg dannes grunnlaget for utvikling av empati, respekt og toleranse.
For barnehagen er det en primæroppgave å gi omsorg og nærhet og sørge for at barna ut
fra alder og individuelle forutsetninger blir møtt med lydhørhet, innlevelse og vilje til
samspill og samhandling. Personalet har ansvar for at barna skal få oppleve tilknytning og
fellesskap, samtidig som de skal bli møtt med respekt for egne meninger og følelser. Det
er en stor fordel og god sosial trening for barna at de er trygge på å bruke hele barnehagen,
og kan forholde seg til barn og personale på tvers av avdelingsgrenser. Når barna må skifte
avdeling er de allerede kjent med personalet der.
DANNING
Danning er selve grunnlaget for en allsidig utvikling og innebefatter kyndighet og modenhet
for å møte livet – praktisk, sosialt og personlig. Danning er en livslang prosess som blant
Årsplan Gearpmaš Gimle studentbarnehage 2015- 16
annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter.
Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre, og er en forutsetning for
meningsdanning, kritikk og demokrati. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i
stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig
til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap.
(RPBH2011, 15) Aktiv deltakelse i aktiviteter og opplevelser i hverdagen er med på å skape
mening for barna. Temaene skal være utviklende og gi mulighet for læring og danning.
Voksne skal være til stede og opptre som gode rollemodeller.
LÆRING
Barnehagen skal legge grunnlag for livslang læring. De fleste småbarn er nysgjerrige,
kreative, vitebegjærlige og med lyst til å lære. Det som har størst betydning for barns
læring er et godt samspill mellom voksne og barn. Barnehagen jobber for å videreføre
tradisjonelle samiske kunnskaper i aktivitetene vi legger opp til. I disse aktivitetene er
voksne forbilder for barna, og modellæring er noe vi bruker bevisst.
Personalet har et særskilt ansvar for at barna skal oppleve gode dager fulle av nye
opplevelser og erfaringer og har kunnskaper om barns læring og utvikling, individuelt og i
gruppe. Barna skal møtes med anerkjennelse, støtte og utfordringer. Bevisst bruk av de
gylne øyeblikk som omsorg, lek og hverdagsaktiviteter gir er viktig for utvikling og helhetlig
læring. Læring er både en individuell og en sosial prosess. Det er viktig at personalet lærer
sammen med barna. Barnehagen skal være en læringsarena også for personalet!
Det som barnet kan og vil gjøre, alene, sammen med andre barn eller sammen med
personalet/voksne, er fundamentet i barnets lærings- og utviklingsprosesser. Tur til
biblioteket og å kunne få velge mellom utallige bøker på biblioteket gir inspirasjon og
leseglede!
IKT og bruk av digitale verktøy.
Rammeplanen vektlegger bruk av IKT i barnehagen og vi jobber med å utforske
mulighetene det gir for alle barna. Barna deltar aktivt i prosessene sammen med
personalet. Nettvett må både barn og voksne lære! Stikkord her er: Ferdes trygt på nett.
Søke informasjon. Kreativ bruk, læring og lek. Språkutvikling. Digital dannelse er et nytt og
viktig begrep i denne sammenhengen.
Vi samarbeider med IKT-senteret. Barnehagen deltar i nettverksaktiviteter og bidrar med
blogginnlegg på www.rfl.iktsenteret.no
Barnehagen er med i eTwinning som er EU-kommisjonens portal for digitalt samarbeid i
Europa. http://eTwinning.net.
Årsplan Gearpmaš Gimle studentbarnehage 2015- 16
BARNS MEDVIRKNING
Rammeplanen fastsetter at barn jevnlig skal få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og
vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med
alder og modenhet. Rammeplanen refererer i denne sammenhengen til FNs
barnekonvensjon. Personalet skal være åpne og sensitive for innspill barna kommer med
gjennom kropps- og verbalspråk, handlinger og estetiske uttrykk. Vi følger opp barnas
initiativ og interesse rundt temaene våre og ser hva er de opptatt av. Innholdet i
hverdagene kan derfor bli endret utfra barnas innspill og interesse.
Barns medvirkning betyr at deres meninger og innspill skal lyttes til og tas på alvor. De
ansatte skal være voksne i sin voksenrolle og lytte til barnas ulike uttrykk. Barna læres til å
bli selvstendige gjennom å være med på å hjelpe seg selv og andre i daglige situasjoner, og
gjennom selv å finne løsninger på ting de vil få til. De skal få uttrykke seg gjennom bilder,
tekstskaping og forming, og bruke dette som utgangspunkt for samtale og refleksjon. De
skal blant annet få mulighet til å bestemme hvilke bilder de vil ha med som dokumentasjon
av aktiviteter og hendelser i barnehagehverdagen.
SAMARBEIDSPARTNERE
Dette innebærer at vi har studenter i praksis hos oss
i flere perioder i løpet v året, og noen ganger ansatte på hospitering. I tillegg kan vi ha
psykologi-, ergoterapi- og fysioterapistudenter i observasjonspraksis og elever fra
videregående skoler, barne- og ungdomsarbeiderfagene. Vi stiller barnehagen til
disposisjon for forskning, med forbehold om at de forskningsetiske retningslinjene
overholdes. Tromsø kommune er tilsynsmyndighet for alle barnehager i kommunen og en
naturlig samarbeidspartner. Videre samarbeider vi med hjelpeinstanser som PPT og
barnevern.
Vi har også et samarbeid med Studentuke-komiteen og LilleUka er et arrangement for alle
studentbarnehagene i Tromsø i forkant av Studentuka februar 2016.
Sametinget er en viktig samarbeidspart i arbeidet med samisk språk og kultur.
Årsplan Gearpmaš Gimle studentbarnehage 2015- 16
OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE
Barna i Gimle studentbarnehage kommer fra mange skolekretser i Tromsø. Det er derfor
vanskelig å få til et samarbeid med den enkelte skole. Barnehagen vil legge forholdene til
rette slik at hvert enkelt barn er best mulig forberedt til skolestart. Fagområdene i
rammeplanen angir hva barna skal ha fått erfaringer med i barnehagen. Selvhjulpenhet i
rutinesituasjonene, samhandling med andre barn og voksne, det å tørre å stå frem i
gruppa, trafikksikkerhet, oppgaver og evne til konsentrasjon, er eksempler på hva vi
arbeider med gjennom hele barnehageløpet. Vi har eget opplegg for førskolegruppa. I
samarbeid med foreldrene gjennomføres egne overføringsmøter for de barna som trenger
det.
Vi samarbeider med de andre fire studentbarnehagene i Tromsø om felles førskoletreff. En
dag i måneden er det Vennetreff med alle førskolebarna i studentbarnehagene.
Fellesarbeidet tar utgangspunkt i fagområdene i Rammeplanen og i “Vennekoret” der
førskolebarna bruker sang og musikk som innfallsport til felles aktiviteter. I denne store
gruppa jobber vi også for at barn som skal begynne på samme skole møtes på tvers av
barnehagene.
KOSTHOLD OG ERNÆRING
Vi har som mål å legge til rette for et variert og sunt kosthold med fisk som en viktig del. Vi
bak er vårt eget brød og barna får varm lunsj to ganger i uka. Frukt serveres hver dag.
Måltidene i barnehagen har som mål å fremme gode kostvaner og helse, i henhold til
helsedirektoratets tilrådning. I tillegg kan en rekke pedagogiske aktiviteter og mål knyttes
til mat og måltider.
FOREBYGGING AV MOBBING, “Barns trivsel – voksnes ansvar”
Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing.
Personalet har ansvar for å fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing
og vold. Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer
møtes i respekt for det som er forskjellig. Vi er opptatt av at forskjeller ikke bare skal
aksepteres, men også settes pris på.
http://www.udir.no/Upload/barnehage/Regelverk/Veiledere/veilederBM.pdf?epslanguage=n
o
Årsplan Gearpmaš Gimle studentbarnehage 2015- 16
PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING
Fagdagene, 5 hvert år, brukes til planlegging, vurdering og faglig utvikling.
Dokumentasjonen av det pedagogiske arbeidet skal synliggjøre barnas trivsel og utvikling.
Den kan være bilder som sendes på epost, plansjer på avdelingene, eller produkter barna
har laget. Månedsplanene har med vurdering av måneden som er gått. For å klare å ta
hensyn til barnas innspill og ønsker er planene fleksible. Vurderingene i etterkant vil vise
resultatet av arbeidet som er gjort. Tegn på god praksis er satt opp for arbeidet med
fokusområdene våre.
Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlag for barnehagen som lærende organisasjon
slik at vi stadig kan fornye og forbedre oss. Lete etter de gode erfaringene – det vi og barna
mestrer og lykkes med. Slike erfaringer kan vi bruke for å endre og utvikle områder der vi
ikke lykkes like godt. Avdelingsmøtene har rutiner for jevnlig oppfølging av barna.
Observasjoner av samspillet barna imellom og mellom barn og personalet gjøres
systematisk og planmessig. Dette er med på å sikre barnegruppas og det enkelte barns
trivsel og utvikling.
Daglige samtaler og tilbakemeldinger fra foreldrene, samt personalets observasjoner og
refleksjoner tas med i vurdering og planlegging av det pedagogiske arbeidet.
Månedsplaner og vurderinger sendes på epost til foreldre/foresatte.
FORELDRESAMARBEID
Forståelse og samarbeid er sentrale begreper i samarbeidet med foreldrene. Med
forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver
overfor barna. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og
begrunnelser utveksles.
Vi er en flerkulturell barnehage som ønsker å sette fokus på og verdsette de ulike kulturene
barna representerer. Dette tas opp med foreldrene ved oppstart, blant annet for å få vite
hva familiene markerer av tradisjoner og høytider.
Vi inviterer til 2 individuelle foreldresamtaler pr år. Tema er barnets trivsel og utvikling, og
hvordan hverdagen oppleves for barn og foreldre. Foreldrene kan også kontakte styrer hvis
det er noe de lurer på eller vil snakke om.
Foreldremøtet på høsten brukes til informasjon fra barnehagen, til drøfting av innhold og
opplegg og hva dere foreldre ønsker at vi skal legge vekt på i arbeidet. Nye foreldre
inviteres til eget informasjonsmøte hver høst.
For å sikre samarbeidet skal hver barnehage skal ha et samarbeidsutvalg, SAU. Utvalget
skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. SAU skal bli forelagt og
uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagenes innhold, virksomhet og forhold til
foreldrene.
Årsplan Gearpmaš Gimle studentbarnehage 2015- 16
AKTUELLE TELEFONNUMMER, POST- OG NETTADRESSER
Besøksadresse: Gimleveien 37, 9019 Tromsø
Telefon 77 64 83 60/ 454 209 23
E-post: [email protected]
Daglig leder/ styrer: Gro Nilsen [email protected] Telefon: 901 644 51
Norges Arktiske Studentsamskipnad: 77 64 90 00
Årsplan Gearpmaš Gimle studentbarnehage 2015- 16