BACHELOROPPGAVEN Eva Maagerø FØLGEGRUPPEN Stavanger, 19.03.2015 MATERIALET • 172 oppgaver fra første GLU-kull (2010-kullet), GLU 1-7 og GLU 510 • Representativt utvalg: - Fra 20 lærerutdanningsinstitusjoner - Hver 5. oppgave trukket ut (men ikke mer enn 20 oppgaver fra hver institusjon) Motveggen.com HVEM STÅR BAK? Oppdrag fra Følgegruppen • DigiGLU-miljøet ved Universitetet i Agder Elise Seip Tønnessen Gro-Renée Ambø Nils Rune Birkeland Eli Drange Gunnhild Kvåle Magnhild Vollan • Et samarbeid mellom Eva Maagerø (Høgskolen i Buskerud og Vestfold) Birte Simonsen (dekan for lærerutdanning ved Universitetet i Agder) Rita Rhodin Nyhuus HVA HAR VI UNDERSØKT? • Kildebruk • Forskningsbasering (problemstilling og metode) • Tilknytning til praksis • Studentenes tekstpraksis – bacheloroppgaven som sammensatt tekst • Integrering av tverrgående perspektiver som flerkulturelle og samiske perspektiver og grunnleggende ferdigheter. I tillegg registreres fagtilhørighet og målform. KILDER Kilder fordelt på kildetype (i antall og prosent) for GLU 1–7 Kildetype Antall I prosent Forskningsbasert, primærreferanser 166 10,7 % Forskningsbasert, sekundærreferanser 877 56,5 % Offentlig dokument 251 16,2 % Allmenne kilder 180 11,6 % 79 5,0 % 1553 100 % Annet TOTALT Kilder fordelt på kildetyper (i antall og prosent) for GLU 5-10 Antall I prosent Kildetype Forskningsbasert, primærreferanser 128 8,3 % Forskningsbasert, sekundærreferanser 849 55,1 % Offentlig dokument 289 18,8 % Allmenne kilder 175 11,4 % Annet 100 6,4 % TOTALT 1541 100 % Internasjonale kilder: • Ca. en av ti referanser på et annet språk enn norsk. • Nokså lavt ut fra et ønske om at bacheloroppgaven skal bidra til å føre studentene inn i forskningsverdenen. • En god del av temaene som er behandlet i bacheloroppgavene, er temaer som er mye drøftet og behandlet i internasjonal forskning. Gjennom i større grad å inkludere resultater og funn fra internasjonal forskning vil studentene kunne utvide perspektivet på egen praksis samt styrke grunnlaget for de konklusjonene som trekkes i oppgavene. • På den andre siden: Dersom man ser på bacheloroppgaven som det første steget på veien mot å arbeide videre med forskning i en fremtidig masteroppgave, er det et akseptabelt utgangspunkt. FORSKNINGSBASERING Problemstilling • Alle studentene har med problemstilling (eller forskningsspørsmål), noen også hypoteser • Noen vender eksplisitt tilbake til problemstillingen på slutten av oppgaven og diskuterer i hvilken grad de har fått svar på den • Kvaliteten på problemstillingen varierer • Alle har metodekapittel – varierer fra ½ til 6 sider (oppgavene er mellom 20 og 35 sider) • Metodene er overveiende typisk samfunnsvitenskapelige metoder som observasjon, intervju og spørreundersøkelse • De fleste studentene viser teoretisk innsikt i kvantitative og kvalitative metoder • De selv velger ofte kvalitativ metode – ofte et lite utvalg informanter • Ikke tekstanalyser, diskursanalyser og multimodale analyser som er vanlige i språkfagene, eller forsøk og/eller målinger knyttet til realfagene • Metodevalg bærer preg av å være knyttet til PEL-faget • Noen nevner NSD (Norsk Samfunnsdata) og behov for meldeplikt PRAKSISTILKNYTNING • Tilknytning til praksisfeltet gjennom empiriske undersøkelser • MEN liten bruk av egen praksisopplæring • Praksislæreren er i liten grad inkludert i prosjektet • Noen studenter sier at de velger innhold ut fra noe de har blitt interessert i i praksisopplæringen Pinterest.com STUDENTENES TEKSTPRAKSIS Meningsressurs Antall (N=172) Prosent Bare skrift 50 29 Bare skrift i hovedtekst 85 49 Tabeller 49 28 Modeller 41 24 Diagram 27 16 Annet 37 22 Flere enn én ressurs i tillegg til skrift 58 34 INTEGRERING AV TVERRGÅENDE PERSPEKTIVER • Grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle emner er hovedinnholdet i noen oppgaver • Hvis ikke oppgavene har grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle emner som hovedinnhold, er disse perspektivene med i svært liten grad • Samiske perspektiver er så godt som fraværende OPPSUMMERING • Et svært stort antall oppgaver har emner knyttet til PEL-faget • Studentene benytter primært forskningsbaserte kilder, men særlig sekundære som lærebøker, og de benytter i liten grad internasjonale kilder • Alle studenter har problemstilling • Alle studenter har metode – hovedsakelig samfunnsvitenskapelige metoder som observasjon, intervju og spørreskjemaundersøkelser • De aller fleste studenter gjør undersøkelser i praksisfeltet, men benytter i liten grad egen praksisopplæring • Studentene benytter i stor grad bare skrift og få andre visuelle ressurser i oppgavene sine • De tverrgående perspektivene som grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle og samiske perspektiver er lite integrert i oppgavene hvis ikke slike perspektiver er tema for oppgaven • Bør tilknytningen til skolefag styrkes? • Bør metodemangfoldet utvides? • Hvem bør undervise i emner knyttet til bacheloroppgaven? • Bør studentenes egen praksisopplæring styrkes i bacheloroppgavene? • Bør internasjonal forskning få større plass som kildemateriale? • Bør studentene oppfordres til å bruke mindre lærebøker som kilder og i større grad primære forskningskilder? • Bør studentene lære mer om bruk av visuelle ressurser i framstillingen? RAPPORT KOMMER I SOMMER UtsirArt