Kommunestyremøte 18 juni 15.

Porsanger kommune
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tid:
Møteinnkalling
Kommunestyret
Kommunestyresalen, Rådhuset
18.06.2015
10:00
Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller pr e-post:
[email protected]. Offentlig servicekontor sørger for innkalling av
varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.
Lakselv 09.06.2015
Knut-Roger Hanssen
Ordfører (sign.)
Gunnar Lillebo
Rådmann
SAKSLISTE
Saksnr
Innhold
PS 40/15
Godkjenning av innkalling
PS 41/15
Godkjenning av saksliste
PS 42/15
Godkjenning av protokoll fra forrige møte.
RS 13/15 Orienteringer
RS 14/15 Plan for tidlig innsats «barn med vonde hemmeligheter»
RS 15/15 Møteutskrift fra kontrollutvalget i Porsanger kommune den
18. november 2014
RS 16/15 Utbedringer i Hambukt hamn
PS 43/15
Klage på vedtak i sak 28/15 «Årsbudsjett 2015 – nytt
vedtak» vedtatt i Porsanger kommunestyre den 26. mars
2015
PS 44/15
Årsregnskap og årsmelding 2014 til godkjenning Porsanger kommune
PS 45/15
Etterjustering av tilskudd til ikke kommunale barnehager i
Porsanger kommune.
PS 46/15
Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune
PS 47/15
Tilstandsrapport for grunnskolen 2014
PS 48/15
Fornyet søknad tilskudd til drift av KOS gårds- og
familiebarnehage i Olderfjord
PS 49/15
Overføring av oppgaver til Porsanger i utvikling (PIU)
PS 50/15
Kjøp av fortøyningsutstyr til bruk i Hamnbukt havn
PS 51/15
Etablering av næringshage i Indre-Finnmark
PS 52/15
Bosetting av flyktninger 2015-2018
PS 53/15
Endring av vedtekter for Samisk språk- og kultursenter i
Porsanger
PS 54/15
Risiko- og sårbarhetsanalyse for Porsanger kommune 2015
PS 55/15
Møteplan Formannskapet og Kommunestyret - Høsten 2015
PS 56/15
Innvilget tilskudd kommunepsykolog. Kommunens
egenfinasiering av stilling.
PS 57/15
Søknad om skjønnsmidler- Styrking av poliklinisk og
døgntilbud psykiatri/rus i Porsanger kommune
PS 58/15
Budsjett 2016 – økonomiplan 2016 - 2018 for Porsanger
kommune
PS 59/15
Tertialmelding 1 - 2015
PS 60/15
Budsjettregulering 1/2015 - investeringsbudsjettet
Lukket
PS 40/15 Godkjenning av innkalling
PS 41/15 Godkjenning av saksliste
PS 42/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte.
RS 13/15 Orienteringer
Porsanger kommune
Kultur- og oppvekstavdelingen
Arkivsak:
2015/1084-1
Arkiv:
B00
Saksbeh:
Knut Johnny Johnsen
Dato:
29.05.2015
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
22/15
Sektorstyre for oppvekst og kultur
14/15
Kommunestyret
Møtedato
05.06.2015
18.06.2015
Plan for tidlig innsats «barn med vonde hemmeligheter»
Porsanger kommune ønsker å sette fokus på tidlig innsats for barn med vonde hemmeligheter.
Vi opplever daglig at det dukker opp saker der barn er blitt utsatt for overgrep eller vold, eller at
barn får skader av traumer de opplever i nære relasjoner. Dette er ting som påvirker barna
gjennom hele oppveksten og som de tar med seg i voksenlivet. For mange av barna har dette
dramatiske følger, som psykiske vansker, dårlige skoleresultater, sosial utestenging og i verste
fall at barn og unge skader seg selv og bli suicidale. Tidlig innsats i skole og barnehage vil være
forebyggende i et slikt perspektiv.
Vedlegg i saken:
Plan for tidlig innsats «Barn med vonde hemmeligheter»
Vurdering
Kultur og oppvekstavdelingen har gjennomført omfattende kursing innenfor temaet med ansatte
i småskolen(1.-4. klasse) og ansatte i barnehager, vinteren 2015. De voksne i skole og barnehage
et gitt et viktig verktøy for å snakke om vanskelige tema, som vold i hjemmet, seksuelt misbruk,
rus, alkoholmisbruk, skilsmisse, psykisk sykdom, tvangsekteskap og mobbing
Det er ønskelig at et så viktig tema også forankres politisk, slik at også politikerne ser og tar
stilling til hvordan sektoren ønsker å jobbe forebyggende.
Saksprotokoll i Sektorstyre for oppvekst og kultur - 05.06.2015
Behandling
Sektorstyret for oppvekst og kultur følger rådmannens innstilling:
Votering:
Enstemmig
Sektorstyre for oppvekst og kulturs vedtak
Porsanger kommune vedtar Plan for tidlig innsats «Barn med vonde hemmeligheter
Rådmannens innstilling
Porsanger kommune vedtar Plan for tidlig innsats «Barn med vonde hemmeligheter»
Porsanger kommune
Plan- og økonomiavdelingen
Arkivsak:
2015/833-1
Arkiv:
P30
Saksbeh:
Helge Nicolaisen
Dato:
05.05.2015
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
38/15
Formannskapet
16/15
Kommunestyret
Møtedato
13.05.2015
18.06.2015
Utbedringer i Hambukt hamn
Porsanger kommune (PK) kjøpte i 2013 havnearealer i Hamnbukt. I utgangspunktet var denne
investeringen tiltenkt en rolle i forbindelse med trafikk innrettet mot cruisefartøy.
I løpet av 2014 har det vist seg at hamna også har et potensiale i forhold til øvrig skipstrafikk, og
det må i den forbindelse utføres enkelte utbedringer.
Saksutredning
Hamnbukt havn er i ferd med å bli en viktig kommunal infrastruktur.
 6. og 9. mars deployerte det norske Forsvaret alt tyngre materiell fra Brigaden inn
Porsangerfjorden i forbindelse med øvelse Joint Viking.
 Man er i dialog med Franske styrker med to ulike deployeringer i juli.
 Engelske Marine har signalisert at de skal vinter-øve i Porsanger 2015-2016 og vil
benytte Hamnbukt.
 I tillegg til har det Belgiske og Nederlandske forsvaret fått tilsendt oppdatert informasjon
om havna etter bestilling.
 Videre vil det asfalteres mye i Midt Finnmark i sommer. FFK / Statens Vegvesen skal
også punkt forbedre og re asfaltere Hamnbuktveien. I den forbindelse er man i dialog
med aktøren som har fått anbudet i Midt-Finnmark, hvor mottak av 2000 tonn asfalt
ønskes å utføres over Hamnbukt.
 Dernest ankommer MS Empress havna den 6. og den 20. juni.
Den økte aktiviteten innebærer at noen tiltak må gjøres på havna. Det gjelder først og fremst
elektriske installasjoner.
Vurdering
Opprinnelig inntak av strøm virksomhetene på havna gikk til tidligere kontorbygg som nu er
revet med luftstrekk EX 3x25 kabel. Det er i dag ikke strøm tilkoplet noen av byggene.
Stålhallen leier Porsanger kommune ut til Finnmark Festivalarrangør AS, og leietager imøteser
igjen belysning i bygget. Tidligere havnelager er søkt omdisponert til terminalbygg. Bygget er
renovert, det er byttet vinduer og laget innvendig gulv. Bygget skal benyttes som
terminalkapasitet i forbindelse med cruisetrafikk, og av forsvaret i forbindelse med større
deployeringer.
Både stolper for strømtilførsel, toalettbygg og kontorbygg er fjernet av NCTP AS for å ha
arealer store nok for parkering til både forsvarets deployeringer og busser / cruisepassasjerer ifb.
snuoperasjoner.
Stolpene er tatt vare på, mtp gjenbruk ifb plassering langs sjøside (nord) og syd for ny og utvidet
parkeringsplass. Nytt inntak av strøm og også fiber internett er ført inntil terminalbygg i rør i
bakken.
El installasjoner i terminalbygg:
-Sikringsskap må monteres
-Seksjon sør-øst i bygget som er avsatt til 16 stk billettkontrollstasjoner må ha:
- tilstrekkelig antall stikkontakter langs vegg for PCer / billett skannere m.m.
- Fiber internett kontakter
-Seksjon nord-øst i bygget som er avsatt til 2 stasjoner for toll og politi må ha:
- tilstrekkelig antall stikkontakter langs vegg for PCer og fiber internett kontakter
Enkel belysning i tak i både seksjon øst for operative funksjoner, og i seksjon vest for
ventehallfunksjoner. Internett må inn, samt Wifi.
Der tidligere kontorbygg var, må el kabler mellom terminalbygg og stålhall sammenkobles. Det
går kabler i bakken både mot nord og mot syd (til begge bygg) fra dette punktet i rør under
bakken. Sammenkopling må utføres slik at det er strøm til stålhallen nord på havnearealet, og
strømtilførsel til flomlys for nordlige del av parkeringsarealer.
Man kan benytte de to telegrafstolpene som er tatt ned og reise de på sydsiden av
parkeringsplassen, det kreves totalt tre nye stolper og en halv rull EX 3x25 mtp luftstrekk for
opplysning av parkeringsplass.
Kostnads estimat (Endringer kan komme):
Sikringsskap inkl matr og montering
Stikkontakter inkl mtr og montering
Datakontakter inkl mtr. Og WIFI montering
Enkel belysning i terminalbygg inkl matr og montering
Sammenkopling av el mellom begge bygg inkl matr og montering
7 gatelyspunkter inkl matr og montering
Div uforutsette kostnader
SUM
MVA
SUM INKL MVA
15000
20000
15000
30000
5000
30000
15000
130000
32500
162500
Saksprotokoll i Formannskapet - 13.05.2015
Behandling
Formannskapet følger rådmannens innstilling:
Votering:
Enstemmig
Enstemmig Formannskapet konstitueres som kommunestyre ihht kommunelovens § 13
Kommunestyrets vedtak
Kommunestyret vedtar følgende budsjettregulering:
Området R 1750 – Andre bygg og anlegg styrkes med kroner: 162500.Området R 1940 – Disposisjonsfond reduseres med kroner: 162500.Rådmannens innstilling
Kommunestyret vedtar følgende budsjettregulering:
Området R 1750 – Andre bygg og anlegg styrkes med kroner: 162500.Området R 1940 – Disposisjonsfond reduseres med kroner: 162500.-
Porsanger kommune
Arkivsak:
2014/937-27
Arkiv:
151
Saksbeh:
Gunnar Lillebo
Dato:
17.04.2015
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
43/15
Kommunestyret
Møtedato
18.06.2015
Klage på vedtak i sak 28/15 «Årsbudsjett 2015 – nytt vedtak» vedtatt i
Porsanger kommunestyre den 26. mars 2015
Dokumenter i saken:
- Klage på vedtak i Porsanger kommunestyre datert 13. april 2015
- Saksutredning og vedtak i budsjett 2015 nr 28/15
Saksutredning
Kommunestyret behandlet sak 28/15 – «Årsbudsjett 2015 – nytt budsjett», torsdag den 26. mars
2015. Det nye budsjettet ble vedtatt med 10 mot 9 stemmer.
Grunnlaget for den nye behandlingen av budsjettet var at Fylkesmannen i Finnmark (FmFi) ikke
godkjente oversendte budsjett fra 18. desember 2014 med budsjettregulering datert 15. januar
2015. Bakgrunnen for at budsjettet ikke kunne godkjennes ble grunngitt med følgende:
- Vedtak den 23. februar om å selge rådhuset. Konsekvensene av et salg var ikke
innarbeidet i oversendt budsjett.
- Underskuddet fra 2011 var ikke inndekket for inneværende år. Det er et minimumskrav
om at underskudd fra 4 år tilbake i tid skal dekkes inn/innarbeides i budsjettet for 2015.
Dette er en konsekvens av at PK er i ROBEK. Underskuddet i 2011 var på om lag 3,1
millioner kr.
PK har mottatt en klage, datert 14. april 2015, på sak 28/15 – Årsbudsjett 2015 – nytt budsjett,
fra kommunestyremedlemmene Mona Skanke, Hilde Skanke og Jon Nikolaisen. Klagen
omhandler spesifikke tiltak i budsjettvedtaket. Det som anføres som grunnlag for klagen er
tiltakene om å flytte samtlige elever ved Børselv oppvekstsenter og elevene på klassetrinnene 810 ved Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter til Lakselv skole, men med virkning fra og med 1.
august 2015.
Klagen er registrert i administrasjonen den 16. april 2015, og underskrevet av nevnte 3
kommunerepresentanter (Mona Skanke, Jon Nikolaisen og Hilde Skanke). Denne er
videreformidlet fredag 17. april i en epost til kommunestyret.
Lovlighetsklagen er fremmet i tråd med bestemmelsene i kommuneloven § 59, ved at tre
kommunestyrerepresentanter har klaget inn vedtaket innen lovens frist på tre uker. Fristens utløp
var torsdag 16. april 2015.
Klagen skal behandles av kommunestyret – som enten kan avvise klagen og oversende denne til
fylkesmannen for kontroll, eller ta klagen til følge.
I klagen anføres det følgende (sitat):
a. Kommunestyret ble ikke gjort kjent med lovgrunnlaget – og at saken skulle ha blitt
utredet og behandlet ved Kommunal forskrift – både hva gjelder
- form
- innhold – og
- saksbehandling
b. Sakspapirene som kommunestyret fikk seg forelagt, både i sak 75/14 og 5/15, har
etter vårt syn viktige feil og mangler, særlig med tanke på omtale og vurdering av
- "Barnets beste", som må være premiss for utredninger og høringer
- pedagogiske forhold
- skoleskyssen
- de påståtte økonomiske innsparingene, som framstår som lite underbygde
c. Her er ingen referanser til Kommuneplanen for Porsanger. For kommunen har
ingen gjeldende samfunns- og handlingsdel av Kommuneplanen. Det er ulovlig, i
følge Plan- og bygningsloven (2009). Kommunen har heller ingen gjeldende
skolebruksplan/kommunedelplan skole. Skolestruktur-saken har dermed blitt reist
fullstendig vilkårlig – uten forankring i lovpålagt, kommunalt planverk.
2. Undertegnede legger til grunn at vedtaket er i strid med:
a. Grunnlovens § 110 a). Grunnlovens § 110 a, er en overordnet rettsregel som retter
seg mot statens myndigheter og pålegger den norske stat en plikt til å legge forholdene
til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt
samfunnsliv. Vedtaket legger ned flere skoletrinn ved et definert sjøsamisk
oppvekstsenter, som også underviser samisk språk for andre skoler i landet. Dette
setter revitalisering av det samiske språket i en 3 språklig og 3 kulturell kommune i
stor fare, og risikerer forvitring av et språklig og kulturelt tilbud som samisk
befolkning har krav på.
b. Et kvensk definert oppvekstsenter er nedlagt, og dette er i strid med FN
konvensjonen, artikkel nr. 27,
Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter samt
Europeisk pakt for regions –eller minoritetsspråk del 2, artikkel 7.
Porsanger kommunes vedtak er på tvers med Norges intensjoner for å ivareta
minoriteter – også på et internasjonalt nivå, - og det bør vektlegges og legges merke til
at lokaldemokratiet ikke ivaretar nasjonale satsninger for kvensk språk og kultur.
Konklusjon:
Undertegnede medlemmer av Porsanger kommunestyre mener at vi folkevalgte ikke
hadde nødvendig underlag og kunnskap om
•
gjeldende rettsregler
•
konsekvensene av tiltaket
da vedtaket i sak 28/15 " Årsbudsjett 2015 – nytt vedtak" ble fattet.
Undertegnede medlemmer av Porsanger kommunestyre klager med dette saken inn for
ny prøving i kommunestyret – i medhold av Kommuneloven §59.
a.
Vi ber kommunestyret om å gi oss medhold i klagen – og gjøre om
vedtaket om endring av skolestrukturen i sak 28/15, 5/15 og som er basert på vedtak i
sak 75/14.
b. Hvis kommunestyret ikke tar klagen vår til følge - men opprettholder
vedtaket i sak 28/15, vil klagen bli oversendt Fylkesmannen til behandling ved såkalt
lovlighetskontroll.
Hvis saken eventuelt går til Fylkesmannen, ber vi embetet avgjøre om
a. Innholdet i vedtaket kan være i strid med gjeldende regelverk – og om
b. Vedtaket dermed kan ha blitt til på en feil måte, jf Kommunelovens § 59, kf.
Opplæringsloven § 14.
Vurdering
Klagen er rettidig og lovlig framsatt av minimum 3 kommunestyrerepresentanter slik
kommunelovens § 59 foreskriver.
Denne klagen har sammenheng med klagen som ble fremmet på sak 75/14 på budsjettvedtak
fattet den 18. desember 2014 og sak 5/15 på budsjettregulering nr 1/2015 vedtatt den 15. januar
2015.
Administrasjonen skal ikke ta stilling til klagen. Vedtaket som berører skolestruktur er en
politisk prioritering som administrasjonen må forholde seg til. I en lovlighetskontroll hos
Fylkesmannen vil man måtte ta stilling til følgende i vedtaket:
a) er vedtaket innholdsmessig lovlig,
b) er vedtaket truffet av noen som har myndighet til å treffe slike avgjørelser,
c) og er vedtaket blitt til på lovlig måte
Saksbehandling ved skolenedleggelse
Det har tidligere hersket betydelig usikkerhet mht. hvilke regler som skal anses å gjelde for
skolenedleggelser, og fylkesmennene behandlet spørsmålet ulikt. Sivilombudsmannen ba derfor
i 2010 om at departementet klargjorde regelverket ved å utforme et rundskriv.
Utdanningsdirektoratet utformet på denne bakgrunn rundskrivet Udir - 2 – 2012.
Rundskrivet skiller mellom kommuner som har gitt forskrifter om skolegrenser etter
opplæringsloven § 8-1 og kommuner som ikke har gitt slike forskrifter.
Så langt administrasjonen kjenner til har ikke Porsanger kommune gitt forskrifter om
skolegrenser. For ordens skyld kommenteres at kommunene står fritt her, loven gir kommunene
adgang – men ikke plikt – til å vedta forskrifter om skolegrenser.
Når det gjelder saksbehandlingen i forhold til å vedta skolenedleggelse i kommuner som ikke
har forskrifter om skolegrenser, tar rundskrivet utgangspunkt i generelle forvaltningsrettslige
prinsipper om forsvarlig saksbehandling, som innebærer at saken må være tilstrekkelig opplyst
før det fattes vedtak. Dette må ses i lys av at skolestrukturdebatt ikke er ukjent i Porsanger. I
2009 ble KOS (Kistrand, Olderfjord og Smørfjord) oppvekstsenter avviklet, og i 2011 ble det
vedtatt nedleggelse av både Billefjord og Børselv oppvekstsenter. Etter dette har det vært flere
forsøk og høringer på reduksjon eller nedleggelser av oppvekstsentre. Det hele kulminerte med
et vedtak i kommunestyret i 2013 hvor skolestrukturen ikke skulle revurderes før man når et
nedre elevtall på 10 elever pr skole.
Administrasjonen sendte ut i april 2014, ved budsjettrevisjonen i samme år, et høringsnotat på
bakgrunn av politisk forslag om strukturendring på oppvekstsentrene. Senere igjen i oktober ved
behandlingene av budsjett for 2015. Det kom inn mange høringsinnspill innen fristen som var
gitt til den 1. desember 2014. I alt kom det ved siste runde over 30 uttalelser og disse ble
videreformidlet til kommunestyret. Saken har på mange måter vært opplyst og vurdert, men ikke
konsekvensvurdert, selv om det ble i 2012 satt ned et eget ad-hoc utvalg som vurderte flere sider
av skolestrukturen i Porsanger.
Rundskrivet er videre klart i forhold til at forvaltningslovens regelverk om enkeltvedtak ikke
kommer til anvendelse. Mer uklart er det om regelverket i forhold til forskrifter kommer direkte
til anvendelse. Stor betydning har dette ikke, idet rundskrivet henviser til retningslinjene for
forskriftsarbeid i kommunene og anbefaler at det ses hen til disse ved endringer i lokal
skolestruktur.
Klagerne mener at manglende samfunnsplan/kommuneplan er til hinder for en strukturendring
på skolene. Det er tvilsomt at dette er et forhold som skal settes begrensninger på et kommunalt
vedtak, men administrasjonen slutter seg til at dette ville lettet både prioritering og prosess i en
slik sak. Skolestruktur endringen er ikke foreslått av rådmannen, da vedtaket fra 2013 setter
skranker for å fremme dette til besluttende organ. Det er kommunestyret selv som har fremmet
struktur endring på oppvekstsentrene.
Klagen skal behandles av organet selv og i denne sammenhengen kommer ikke rådmannen med
noen innstilling til saken.
Porsanger kommune
Plan- og økonomiavdelingen
Arkivsak:
2014/830-13
Arkiv:
210
Saksbeh:
Leif Andersen
Dato:
04.05.2015
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
53/15
Formannskapet
44/15
Kommunestyret
Møtedato
28.05.2015
18.06.2015
Årsregnskap 2014 til godkjenning - Porsanger kommune
Dokumenter i saken:
1. Årsregnskap 2014, avlagt 22.03.2015,
2. Revisors beretning 2014,
3. Årsmelding for 2014,
4. Revisors beretning datert 16.04.2015,
5. Kontrollutvalgets uttalelse datert 13.05.2015
Saksutredning
Årsregnskap og årsmelding legges frem for godkjenning, jamfør kommunelovens §48 om
årsregnskap og årsberetning, og forskrifter om årsregnskap og årsberetning for kommuner og
fylkeskommuner.
Forskriftene er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.12.2000 med hjemmel i lov
av 25.09.1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven).
Øvrig behandling:
Årsregnskapet har vært til revisjon hos Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS, og de har avgitt
sin revisjonsberetning. I henhold til gjeldende regelverk skal kontrollutvalget overfor
kommunestyret avgi en uttalelse om årsregnskapet før vedtak fattes. Denne uttalelsen skal være
formannskapet i hende før dette organet avgir sin innstilling om årsregnskapet til
kommunestyret.
Rådmannen skal ikke fremme innstilling i saken. Det er formannskapet som i henhold til
kommunelovens §48, 3. ledd skal fremme innstillingen overfor kommunestyret. Det er videre
kommunestyret selv som skal vedta årsregnskapet. Vedtaket skal angi disponering av
regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd.
Vurdering
Årsregnskapet (investerings- og driftsregnskapet) for 2014 er ført i samsvar med gjeldende lov
og forskrifter om årsregnskap og årsberetningen for kommuner i henhold til god kommunal
regnskapsskikk. Det er ikke avdekket forhold etter regnskapsavleggelsen som ville hatt
betydning for det regnskapet som er lagt fram, utenom det som er kommentert om
pensjonskostnad senere.
Driftsregnskapet er avsluttet med et merforbruk på 5 517 321,31. Netto driftsresultat er negativt
med ca. 1 mill. kr. Kommunen har ikke reserver som kan brukes til inndekning så dette
merforbruket må dekkes opp i økonomiplanperioden.
Investeringsregnskapet er gjort opp med et merforbruk på kr. 1 129 963,81. Porsanger kommune
har ubrukte lånemidler pr 31.12.14 med på vel 1,9 mill. kroner som foreslås brukt til å dekke
opp dette merforbruket.
To feilføringer vedrørende pensjon har medført at utgiftssiden i det avlagte regnskapet viser ca.
kr. 591.000 for lite, noe som ville medført at merforbruket også ville vært tilsvarende høyere.
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.05.2015
Behandling
Formannskapet følger rådmannens innstilling
Votering:
Enstemmig
Formannskapets innstilling
1. Porsanger kommunestyre godkjenner årsregnskap 2014, og årsmelding 2014 slik det er
fremlagt.
2. Regnskapsmessig merforbruk i driftsregnskapet forutsettes dekket inn i
økonomiplanperioden 2016-2019.
3. Regnskapsmessig merforbruk i investeringsregnskapet 2014, kr. 1 129 963,81 inndekkes ved
bruk av ubrukte lånemidler. Følgende budsjettregulering vedtas:
Ansvar 0930
Dekning tidligere års merforbruk
Bruk av lånemidler
Opprinnelig
budsjett
Endring
Nytt revidert
budsjett
0
0
1.130.000
-1.130.000
1.130.000
-1.130.000
Rådmannen anbefaler formannskapet å fremme følgende innstilling overfor
kommunestyret:
4. Porsanger kommunestyre godkjenner årsregnskap 2014, og årsmelding 2014 slik det er
fremlagt.
5. Regnskapsmessig merforbruk i driftsregnskapet forutsettes dekket inn i
økonomiplanperioden 2016-2019.
6. Regnskapsmessig merforbruk i investeringsregnskapet 2014, kr. 1 129 963,81 inndekkes
ved bruk av ubrukte lånemidler. Følgende budsjettregulering vedtas:
Ansvar 0930
Dekning tidligere års merforbruk
Bruk av lånemidler
Opprinnelig
budsjett
Endring
Nytt revidert
budsjett
0
0
1.130.000
-1.130.000
1.130.000
-1.130.000
Porsanger kommune
Plan- og økonomiavdelingen
Arkivsak:
2014/206-21
Arkiv:
223
Saksbeh:
Linn Carina Utsi
Dato:
07.04.2015
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
11/15
Sektorstyre for oppvekst og kultur
45/15
Kommunestyret
Møtedato
14.04.2015
18.06.2015
Etterjustering av tilskudd til ikke kommunale barnehager i Porsanger
kommune for 2014.
Saksutredning
I følge barnehagelovens § 14 og forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til
ikke-kommunale barnehager § 8 er kommunen for 2014 pålagt å beregne tilskudd til ikke-kommunale
barnehager basert på avlagt regnskap. Forskriftens paragraf § 8 pålegger kommunene å etterjustere
tilskudd til ikke-kommunale barnehager dersom forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det
som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddsatsene. Kommunens detaljerte årsregnskap for 2014 viser
mindreforbruk på barnehagesektoren i forhold til budsjett. Dette betyr at kommunen på eget initiativ
må justere sitt tidligere vedtatte tilskudd.
Etterjusteringen, og dermed endring av tidligere vedtak, er pålagt i forskrift om økonomisk likeverdig
behandling av ikke-kommunale barnehager. Forvaltningslovens regler om endring av tidligere vedtak
komme derfor ikke til anvendelse.
Vurdering
Kommunen har foretatt en ny beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager, basert på
detaljregnkap for 2014. Barnetall pr 15.12.2013 ligger til grunn i beregningen. Kapitaltilskudd ytes etter
nasjonal sats, slik det ble vedtatt ved beregning av tilskudd etter budsjett.
I etterjusteringen tas alle relevante utgifter med, så som lønn, pensjon, forbruksartikler, renhold,
vaktmester og øvrig bygningsdrift. Videre er det tatt med administrativ påslag for telefon, it, og
posthåndtering. I beregningen er Billefjord barnehage holdt utenfor beregningsgrunnlaget. Dette
jamfør forskriftens § 4 siden denne barnehagen er over 25 % dyrere å drifte enn barnehagene i Lakselv
sentrum.
Avlagte årsregnskap viser et mindreforbruk i forhold til budsjett for drift av kommunale barnehager.
Beregning basert på regnskapstall viser følgende satser:
Små barn
Store barn
Beregnet kostnad pr heltidsplass pr aldersgr.
180 092
87 016
Beregnet kostnad pr oppholds-time
83,38
40,29
Opprinnelig beregnet sats var 88,22 for små barn og 43,68 for store barn. Da satsene har endret seg vil
de ikke-kommunale barnehagene har krav på mer/mindre tilskudd i forhold til utbetalt tilskudd.
Differansen av tilskudd vil avregnes mot senere utbetalinger, jf. forskrift om likeverdig behandling av
tildeling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager § 10.
De ikke-kommunale barnehagene har hatt følgende tilskuddsatser i 2013:
Tilskuddsandel i 2010
Østerbotn
98,5 %
Fagertun
93,66 %
Saarela
98,40 %
Disse satsene skal benyttes i utmåling av tilskudd og ved etterjustering av tilskuddet, dersom disse er
høyere enn vedtatt minstesats på 96,83 %, jf. forskrift om likeverdig behandling av tildeling av offentlige
tilskudd til ikke- kommunale barnehager § 3.
Dette utgjør følgende for de enkelte barnehager:
Barnehage: Fagertun barnehage
Små barn
Store barn
Sum
Kommunal selvkost pr heltidsplass (Lim inn verdier
fra kommunens selvkostberegning)
Minimumsprosent for tilskudd
180 092
87 016
96,8 %
96,8 %
Tilskuddssats pr heltidsplass
174 329
84 231
8,00
20,00
1 394 632
1 684 630
9 100
9 100
72 800
182 000
254 800,00
1 467 432
1 866 630
3 334 062,21
366 858
122 286
466 657
155 552
833 515,55
277 838,52
Heltidsplasser
Sum Driftstilskudd pr år
Tilskuddssats kapitaltilskudd pr heltidsplass
Sum Kapitaltilskudd pr år
Sum Drifts- og kapitaltilskudd pr år
Tilskudd pr kvartal
Tilskudd pr måned
Barnehage: Bærtua barnehage
Små barn
Store barn
3 079 262,21
Sum
Kommunal selvkost pr heltidsplass (Lim inn verdier
fra kommunens selvkostberegning)
Minimumsprosent for tilskudd
180 092
87 016
98,4 %
98,4 %
Tilskuddssats pr heltidsplass
177 211
85 624
24,00
32,00
4 253 053
2 739 960
9 100
9 100
218 400
291 200
509 600,00
Sum Drifts- og kapitaltilskudd pr år
4 471 453
3 031 160
7 502 612,48
Tilskudd pr kvartal
Tilskudd pr måned
1 117 863
372 621
757 790
252 597
1 875 653,12
625 217,71
Heltidsplasser
Sum Driftstilskudd pr år
Tilskuddssats kapitaltilskudd pr heltidsplass
Sum Kapitaltilskudd pr år
6 993 012,48
Barnehage: Østerbotn Naturbarnehage AS
Små barn
Store barn
Sum
Kommunal selvkost pr heltidsplass (Lim inn verdier
fra kommunens selvkostberegning)
Minimumsprosent for tilskudd
180 092
87 016
98,5 %
98,5 %
Tilskuddssats pr heltidsplass
177 391
85 711
2,00
11,76
354 781
1 007 578
9 100
9 100
18 200
106 976
125 175,56
372 981
1 114 553
1 487 534,40
93 245
31 082
278 638
92 879
371 883,60
123 961,20
Heltidsplasser
Sum Driftstilskudd pr år
Tilskuddssats kapitaltilskudd pr heltidsplass
Sum Kapitaltilskudd pr år
Sum Drifts- og kapitaltilskudd pr år
Tilskudd pr kvartal
Tilskudd pr måned
1 362 358,84
Totalt utgjør dette
Driftstilskudd
Kapitaltilskudd
Totalt tilskudd
Fagertun
Bærtua
Østerbotn
3 079 262,21
6 993 012,48
1 362 358,84
254 800,00
509 600,00
125 175,56
3 334 062,21
7 502 612,48
1 487 534,40
12 324 209,08
Tidligere beregninger etter budsjett var følgende:
Fagertun
Driftstilskudd
Kapitaltilskudd
Totalt tilskudd
Bærtua
Østerbotn
3 303 273
7 471 061
1 467 863
248 892
505 855
124 382
3 552 164
7 976 916
1 592 245
13 121 326,-
Dette utgjør følgende endring for hver enkelt barnehage:
Totalt budsjettert tilskudd
Totalt etterjustert tilskudd
For mye utbetalt 2014:
Fagertun
Bærtua
Østerbotn
3552164,45
7976915,96
1592245,12
3 334 062,21 7 502 612,48
1 487 534,40
218 102,24
474 303,48
104 710,72
Saksprotokoll i Sektorstyre for oppvekst og kultur - 14.04.2015
Behandling
Sektorstyret for oppvekst og kultur følger rådmannens innstilling:
Votering:
Enstemmig
Sektorstyrets for oppvekst og kulturs innstilling
Etterjustering av satsene for tilskudd til ikke-kommunale barnehager godkjennes.
797 116,44
Etterjustering basert på regnskapet 2014 viser følgende satser:
Beregnet kostnad pr heltidsplass pr aldersgr.
Små barn
Store barn
Beregnet kostnad pr oppholds-time
180 092
87 016
83,38
40,29
Sats for kapitaltilskudd følger nasjonal sats, kr 4,25 pr oppholdstime, eller kr 9 100 pr heltidsplass.
Rådmannens innstilling
Etterjustering av satsene for tilskudd til ikke-kommunale barnehager godkjennes.
Etterjustering basert på regnskapet 2014 viser følgende satser:
Små barn
Store barn
Beregnet
Beregnet
kostnad pr
kostnad pr
heltidsplass pr oppholds-time
aldersgr.
180 092
83,38
87 016
40,29
Sats for kapitaltilskudd følger nasjonal sats, kr 4,25 pr oppholdstime, eller kr 9 100 pr heltidsplass.
Porsanger kommune
Kultur- og oppvekstavdelingen
Arkivsak:
2015/628-9
Arkiv:
000
Saksbeh:
Knut Johnny Johnsen
Dato:
02.06.2015
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
20/15
Sektorstyre for oppvekst og kultur
46/15
Kommunestyret
Møtedato
05.06.2015
18.06.2015
Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune.
Vedlegg i saken:
Vedlegg 1 Høringsuttalelse - Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune
Vedlegg 2 Høringsuttalelse - Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune
Vedlegg 3 Høringsuttalelse - Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune
Vedlegg 4 Høringsuttalelse - Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune
Vedlegg 5 Svar på høring angående felles skolekretsgrense med Kvalsund kommune
Vedlegg 6 Svar på høring - forskrift om skolekretsgrenser for Porsanger kommune
Vedlegg 7 Svar på høring - Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune
Vedlegg 8 Høringsdokument - Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune
Bakgrunn
På bakgrunn av kommunestyrevedtaket av 18.12.2014 der ungdomstrinnet ved Billefjord
Sjøsamiske Oppvekstsenter ble vedtatt lagt ned, så har administrasjonen vurdert det dit at
reisetiden for våre elever fra Smørfjord til Lakselv er uforholdsmessig lang, ca 70 km. Dette
særlig med tanke på at det ligger en skole i Kokelv ca 25 km unna i Kvalsund kommune.
Dersom en kommune ønsker å opprette en skolekrets sammen med en annen kommune så må
kommunene lage en likelydende forskrift gjeldende denne skolekretsen.
Porsanger kommune har også manglet en lokal forskrift som omhandler 1.gangs vedtak om
skoleplass, dette vil bli ivaretatt gjennom denne forskriften.
Saksutredning
Opplæringsloven gir ikke den enkelte kommune et pålegg om å ha en slik forskrift, men i de
tilfeller det skal være en skolekrets i samarbeid med en annen kommune så er det krav om en
lokal forskrift.
§ 8-1 i Opplæringsloven, står det at:
Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i
nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i
kommunen soknar til. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i
Norsk Lovtidend gjeld ikkje.
To eller fleire kommunar kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i
nabokommunen. Elles gjeld retten etter første ledd første punktum. Kommunane må gi
likelydande forskrift om kva for område i kommunane som soknar til denne skolen. Kommunane
skal opprette ein skriftleg samarbeidsavtale.
Vurdering
Barnas beste
I høringsdokumentet har Porsanger kommune lagt opp til at bare de barna som bor i Smørfjord
skal gå på skole i Kokelv. Reiseavstanden for ungdomsskoleelevene i Smørfjord vil bli 75
minutter hver vei i buss, i tillegg ventetid. Dette er etter administrasjonens syn en for lang
reisetid når det er en skole i nabokommunen ca 25 minutter unna.
I dag er det 4 barn i grunnskolealder som bor i Smørfjord, to barn som går på skole i Kokelv og
to barn som går på skole i Billefjord (den ene går i 10 klasse nå og er ikke grunnskoleelev til
høsten). Porsanger kommune ser det ikke som gunstig at barneskoleelever skal gå i Billefjord og
ungdomsskoleelevene i Kokelv. Dette unngår vi ved å si at alle barn skal gå på skolen i Kokelv.
Grunnlaget for skole i Billefjord.
Forskriften om skolekretsgrenser vil ha direkte påvirkning på antallet elever som går på skole i
Billefjord. All den tid det er bestemt politisk at det skal være 1-7 skole i Billefjord så er det
viktig at skolekretsene legger opp til at vi kan rekruttere elever til skolen i Billefjord. På
bakgrunn av dette har administrasjonen vurdert det som hensiktsmessig at barna som bor i
Olderfjord bør gå på skole i Billefjord.
Økonomi.
Porsanger kommune og Kvalsund kommune må lage en avtale mellom kommunen som
regulerer flere forhold rundt kjøp av skoleplasser blant annet, økonomi, arkiv og skoleskyss.
Denne avtalen vil bli forelagt kommunestyret som egen sak.
Porsanger kommune vil pådra seg kostnader knyttet til å kjøpe skoleplasser fra Kvalsund
kommune for de tre barna som i dag bor i Smørfjord, denne kostnaden vil bli kr ca 85 000,- kr
pr år pr barn.
Dersom Porsanger kommune velger en løsning som går på at barneskoleelevene i Smørfjord
skal gå på skole i Billefjord og ungdomsskole elevene i Smørfjord skal gå i Kokelv, så vil dette
gi kommunen en økt kostnad på ca kr 200 000,- pr år, dette på grunn av skoleskyss.
Det er Finnmark Fylkeskommune som dekker skoleskyssutgiftene for grunnskoleelevene, de vil
ikke dekke skoleskyss fra samme plass til to forskjellige skoler dersom dette kan unngås. Det vil
da være Porsanger kommune som vil måtte dekke denne kostnaden.
I Olderfjord området er det i dag en positiv utvikling i forhold til befolkningsutvikling, det er
flere barn i barnehagealder. Dersom Porsanger kommune vedtar en skolekretsgrense som gjør at
elevene i Olderfjord skal gå på skole i Kokelv så vil dette påvirke kommunens økonomi negativt
i og med at hver skoleplass koster ca 85 000,- pr elev pr år. Dette vil unngås ved å sette
skolekretsgrensene slik de er satt opp i høringsutkastet.
Lovlighetsklage.
Vedtaket om å legge ned skolen i Børselv og redusere Billefjord Sjøsamiske Oppvekstsenter til
en 1-7 skole er påklaget. Administrasjonen må imidlertid forholde seg til det vedtaket som
kommunestyret har gjort i saken, derfor er forskrift om skolekretsgrener satt opp på sakskartet.
Dersom klagen blir tatt til følge vil dette medføre at denne forskriften må endres.
Høringsinnspill.
Saken har vært sent ut på høring til alle berørte parter, inkludert Finnmark Fylkeskommune og
Kvalsund kommune. Høringsfristen var 1.juni og det er innen fristens utløp kommet inn 7
innspill i saken. Alle innspill er lagt ved som vedlegg i saken.
Høringsuttalelsene er både negative og positive i forhold til administrasjonens høringsutkast.
Det negative går i hovedsak på at det er et ønske om å beholde skoletilbudet i Børselv og
ungdomstrinnet i Billefjord. Det påpekes også at det er ugunstig at elever som bor i Porsanger
ikke skal få gå på skole i sin egen kommune.
De som uttrykker seg positivt er i hovedsak de som har bosted i Olderfjord og Smørfjord. Der
det påpekes at det vil skape forutsigbarhet for elevene som bor i Smørfjord, og det vil være en
klart kortere skolevei til Kokelv enn Billefjord for elevene i Smørfjord.
Alle høringsinnspill er lagt ved som vedlegg i saken.
Administrasjonen mener det er en riktig å få på plass en «Forskrift om skolekretsgrenser for
Porsanger kommune» Dette vil skape forutsigbarhet for beboerne i de enkelte områder om hvor
de skal ha sitt skoletilbud.
Porsanger kommune har også manglet en lokal forskrift som omhandler 1.gangs vedtak
om Saksprotokoll i Sektorstyre for oppvekst og kultur - 05.06.2015
Behandling
Sektorstyret for oppvekst og kultur følger rådmannens innstilling:
Votering:
Enstemmig
Sektorstyre for oppvekst og kulturs innstilling
Porsanger kommune vedtar vedlagte «Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune
Rådmannens innstilling
Porsanger kommune vedtar vedlagte «Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune».
Porsanger kommune
Kultur- og oppvekstavdelingen
Arkivsak:
2015/1067-1
Arkiv:
A20
Saksbeh:
Knut Johnny Johnsen
Dato:
03.06.2015
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
21/15
Sektorstyre for oppvekst og kultur
47/15
Kommunestyret
Møtedato
05.06.2015
18.06.2015
Tilstandsrapport for grunnskolen 2014
Vedlegg i saken:
Tilstandsrapport for grunnskolen 2014
Saksutredning
Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig
rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at
styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til
kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på
en god måte.
Tilstandsrapporten er en tilbakemelding til Kommunestyret som er skoleeiers øverste
beslutningsorgan.
Vurdering
Tilstandsrapporten gir et oversiktlig bilde på status i Porsangerskolene for 2014. Rapporten
omhandler både resultater på nasjonale prøver og eksamen. I tillegg er rapporten omfattende
angående elevenes læringsmiljø. Årets rapport har med eksamensresultatene fra avgangskullet
våren 2014, samt undersøkelser på læringsmiljø og nasjonale prøver gjennomført skoleåret
2014-15.
Oppsummert viser rapporten at det er store svingninger fra år til år på både nasjonale prøver og
eksamensresultater.
Det har vært en positiv utvikling i Porsangerskolene fra elevenes første nasjonale måling i 5.
klasse til de går ut av grunnskolen med eksamen i 10.klasse. I år er det imidlertid en negativ
utvikling når det gjelder eksamen på 10.trinn, det er imidlertid viktig å være klar over at vi har
svigninger fra år til år som er tildels svært store mellom klasser.
Det som er positiv er at årets 5.klassinger i Porsanger gjør det bedre enn tidligere, det blir
spennede å se om satsingen med tidlig innsats og fokus på grunnleggende ferdigheter i
kjernfagene vil bekrefte denne trenden.
Angående læringsmiljø viser de aller fleste områdene en positiv utvikling for
Porsangerskolene, Saksprotokoll i Sektorstyre for oppvekst og kultur - 05.06.2015
Behandling
Sektorstyret for oppvekst og kultur følger rådmannens innstilling:
Votering:
Enstemmig
Sektorstyre for oppvekst og kulturs innstilling
Porsanger kommune tar «Tilstandsrapport for grunnskolen 2014» til etterretning.
Rådmannens innstilling
Porsanger kommune tar «Tilstandsrapport for grunnskolen 2014» til etterretning.
Porsanger kommune
Kultur- og oppvekstavdelingen
Arkivsak:
2015/1033-2
Arkiv:
223
Saksbeh:
Knut Johnny Johnsen
Dato:
01.06.2015
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
19/15
Sektorstyre for oppvekst og kultur
48/15
Kommunestyret
Møtedato
05.06.2015
18.06.2015
Fornyet søknad tilskudd til drift av KOS gårds- og familiebarnehage i
Olderfjord
KOS gårds- og familiebarnehage har søkt Porsanger kommune om godkjenning som
familiebarnehage, og tilskudd til drift av familiebarnehage.
KOS gårds- og familiebarnehage er gitt godkjenning som familiebarnehage for inntil 2 barn,
inntil de pålegg som er gitt av helsemyndighetene er rettet. Når disse pålegg er lukket vil KOS
gårds- og familiebarnehage få godkjenning for inntil 5 barn i familiebarnehage.
KOS gårds- og familiebarnehage i egenerklæring av den 20.05.2015 redegjort for at de vil være
klar for å kunne ta imot inntil 5 barn i fra sommeren 2015 dersom de får driftstilskudd til
oppstart av familiebarnehage.
Saken har tidligere vært oppe til behandling og har blitt innvilget av sektorstyret den
18.11.2014, mens kommunestyret den 18.12.2014 avslo søknaden. Kos gårds- og
familiebarnehage har sendt fornyet søknad 20.05.2015
Saksutredning
Dersom kommunen har behov for barnehageplasser i et område kan det åpnes for opprettelsen
av en familiebarnehage. I dette tilfellet opplyses det om at det er 3 barn som er søkere til
tilbudet, i tillegg er det kommet signaler om at 2 barn til ønsker å benytte seg av tilbudet.
Barnehageloven § 8 sier dette om kommunens ansvar for å skaffe et barnehagetilbud.
2.ledd.
«Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er
bosatt i kommunen, jf. § 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og
behov».
3 ledd: «Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt
bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rett for at
samiske barn kan sikre og utvikle sitt eget språk og kultur.»
I tolkningsuttalse fra UDIR den 8.12.11 presiseres i brev til kommunene:
«Kommunen må i dimensjoneringen av behovet for antall barnehageplasser ta hensyn til
barnehagenes vedtekter, tilflytting, brukernes ønske og behov og behovet for plasser for barn
over og under 3 år.
I dette tilfellet er nærmeste barnehagetilbud 30 km unna i Billefjord. Dette vil bety at foresatte
vil ha en daglig pendleravstand på 120 km t/r for å bringe og hente barn i barnehage. Det finnes
også et barnehagetilbud i Kokelv i Kvalsund kommune, dette er 25 km unna.
Økonomiske forhold.
I søknaden er det tatt utgangspunkt i at familiebarnehagen er åpen 4 dager i uka.
Finansieringsplan KOS gårds- og familiebarnehage.
Vedlegg 1.
FINANSIERINGSPLAN KOS gårds- og familiebarnehage
Med utgangspunkt i 3 barn
Kostnader
Sum kr pr mnd
Lønn medarbeider
22800
Daglig leder/pedleder
7500
renholder
2000
Husleie inkl strøm
1600
Øvrige driftsutgifter
1100
Sum kostnader p
35000
Finansiering
Foreldrebetaling 3 x 2003
6009
Tilskudd Porsanger kommune
28991
Kommuner som ikke har familiebarnehager skal bruke de nasjonale satsene som er satt av
Kunnskapsdepartementet for utmåling av tilskudd, pr i dag er satsene slik.
Kr pr oppholdstime
Drift inkl Kapital
adm
Familiebarnehage 70,60
5,60
0-2 år
Familiebarnehage 53,80
5,60
3-6 år
76,20
Kr pr heltidsplass
Drift inkl kapital
adm
152 500
12 000
59,40
116 300
Totalt
12 000
Totalt
164 500
128 300
Med den driften som KOS gårds og familiebarnehage legger opp til med 2 barn under 3 år i 80%
plass og 1 barn over 3 år i 80% plass så vil dette utløse følgende tilskuddssats.
Under 3 år 2 barn.
Ukentlig 33 timer åpent à 76,20 pr oppholdstime gir et månedlig tilskudd på kr 10966 ,- pr barn.
Over 3 år 1 barn
Ukentlig 33 timer åpent à 59,40 pr oppholdstime gir et månedlig tilskudd på kr 8553 ,- pr barn.
Dette gir et driftstilskudd på kr 30 485,- pr mnd for å gi et tilbud til 3 barn med 80% plass
Vurdering
Barnehageloven har sterke føringer i forhold til en kommunes plikt til å gi tilbud om
barnehageplass til kommunens innbyggere. En daglig pendleravstand på minimum 100 km må
anses for å være i overkant av det en kan forvente av hva foresatte skal kjøre for at barna skal få
et barnehagetilbud.
I forbindelse med nedleggelsen av Olderfjord oppvekstsenter mars 2009 så var det en intensjon
i forarbeidet til vedtaket, at dersom det var interesse for oppstart av en familiebarnehage i
Olderfjord så ville Porsanger kommune stille seg positiv til dette. I 2010 var det satt av 156 000
i budsjettet til dette tiltaket, dette er senere fjernet fra budsjettet.
En opprettelse av en familiebarnehage vil kunne være et tiltak som gir mulighet til økt bosetning
i et område som har opplevd negativ befolkningsutvikling de senere år. I et slikt perspektiv vil
dette være en fornuftig ordning.
Porsanger kommune betaler ut kr 175 614,- til barn under 3 år og kr 83 229,- til barn over 3 år til
de private barnehagene i kommunen som ligger i Lakselv. Det betyr at prisen pr plass for barn
under 3 år er noe rimeligere i en familiebarnehage, mens kostnadene pr barn over 3 år er noe
høyere.
Saksprotokoll i Sektorstyre for oppvekst og kultur - 05.06.2015
Behandling
Sektorstyret for oppvekst og kultur følger rådmannens innstilling:
Votering:
Enstemmig
Sektorstyre for oppvekst og kulturs innstilling
Porsanger kommune vedtar å innvilge KOS gårds- og familiebarnehage et driftstilskudd fra
1.8.2015 og ut året på 2015 på kr 30 485,- pr mnd. totalt kr 152 425,- . Midlenes tas fra konto
3450 Private barnehager.
Rådmannens innstilling
Porsanger kommune vedtar å innvilge KOS gårds- og familiebarnehage et driftstilskudd fra
1.8.2015 og ut året på 2015 på kr 30 485,- pr mnd. totalt kr 152 425,- . Midlenes tas fra konto
3450 Private barnehager.
Porsanger kommune
Arkivsak:
2015/1043-1
Arkiv:
034
Saksbeh:
Gunnar Lillebo
Dato:
27.05.2015
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
58/15
Formannskapet
49/15
Kommunestyret
Møtedato
08.06.2015
18.06.2015
Overføring av oppgaver til Porsanger i utvikling (PIU)
Saksutredning
Administrasjonen i kommunen innehar i dag oppfølgingen av drift og forvaltningsansvaret av
torget i sentrum. Dette innebærer å kontrollere omsetning, tildele salgsplasser og innkreve
betaling for bruk av torget. Oppgaven ble tidligere ivaretatt av teknisk og næringsavdelingen i
kommunen. I dag følges dette opp av teknisk avdeling.
Vurdering
Nåværende ordning fungerer ikke helt tilfredsstillende. Oppfølging og forvaltning av arealet,
som torget utgjør, krever ressurser som må tas fra ordinær drift. Dette er vanskelig og blir ofte
nedprioritert. Drift av torget kan ikke sies å være en naturlig organisk oppgave tilhørende
teknisk etat. Inntektene av torget må betraktes å være relativt beskjedent. Inntektene i 2014
utgjorde om lag kr 24 000,- brutto. I denne sammenhengen må det påregnes et fratrekk i
kostnader av strøm og noe vedlikehold.
En mulig bedre løsning vil kunne være å overføre ansvaret over til PIU. Dette kan gi bedre
effekter og oppfølging, samt at dette også mer naturlig hører innunder en næringsavdeling.
Forslaget er drøftet med daglig leder i PIU og en slik løsning støttes. Dette medfører at
inntektene og driftsutgiftene for torget tilfaller PIU.
Rådmannens innstilling
Kommunestyret tildeler Porsanger i utvikling (PIU) oppgaven med drift og forvaltning av torget
i Lakselv. Driftsinntekter av leie på torget til Saksprotokoll i Formannskapet - 08.06.2015
Behandling
Formannskapet følger rådmannens innstilling:
Votering:
Enstemmig
Formannskapets innstilling
Kommunestyret tildeler Porsanger i utvikling (PIU) oppgaven med drift og forvaltning av torget
i Lakselv. Driftsinntekter av leie på torget tilfaller PIU, og ordinære driftsutgifter belastes
samme organ. Ordningen trer i kraft snarest.
Porsanger kommune
Plan- og økonomiavdelingen
Arkivsak:
2015/969-1
Arkiv:
P20
Saksbeh:
Helge Nicolaisen
Dato:
15.05.2015
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
57/15
Formannskapet
50/15
Kommunestyret
Møtedato
08.06.2015
18.06.2015
Innkjøp av nødvendig infrastruktur, herunder fortøyningsutstyr til bruk i
Hamnbukt havn.
Hamnbukt havn i Porsanger kommune (PK) er et attraktivt område for maritim virksomhet
grunnet sin geografiske beliggenhet og etablert infrastruktur. En av næringene som har vist sin
interesse er cruisenæringen. Området har også fått henvendelser fra militære enheter (både
nasjonale og internasjonale), samt aktører som ønsker å bruke området til transport av ulik
karakter.
I politisk sak 57/13 – «Ervervelse av anlegg og eiendom til etablering av havneanlegg», datert
26.9.2013 vedtar da også Porsanger kommune (PK) å kjøpe et havneområde. Kjøpesummen for
området utgjorde kr. 3 500 000. I denne anskaffelsen så ligger det ett kaianlegg i betong, 1
større lagerhall og noen mindre trebygninger av eldre dato, samt arealer i tilknytning til
anlegget.
I desember samme år opprettes selskapet North Cape Touraround Port (NCTP), og PK kjøper
aksjer pålydende kroner 3 750 000.PK er i dag selskapets største eier med om lag 51 % av aksjekapitalen.
NCTP har som målsetning å være operatør av havneanlegget, samt å tilby en foldekai-løsning
for cruisetrafikk (Seawalk XT).
NCTP erfarer gjennom 2014 utforinger knyttet til finansiering av foldekaia
Dette resulterer i manglende kapital, og dermed ikke planlagt leveranse av foldekaia.
I saksfremlegget belyses muligheter til utvikling samt forholdet PK har til Nordkappregionen
havn og NCTP.
Saksutredning
PK er fester av tomta for havnearealet på 39.9 mål for Hamnbukt havn.
PK er vertskommune for både Forsvaret og allierte styrker som øver på Porsangmoen, ved
deployering av tyngre militært materiell tas inn over Hamnbukt havn. Porsanger kommune er
videre arealeier av havneområdene som er avsatt til den maritime delen av gjennomføring av
snuoperasjoner for cruiseindustrien i nord. Disse snuoperasjonene er initiert av cruisenæringen selv, og er ikke noe Porsanger kommune direkte har tatt initiativ til.
Porsanger kommune har til hensikt å oppgradere egen eid infrastruktur på Hamnbukt Havn.
Tiltakene er i tråd med kommunens politiske målsetting i å utnytte infrastruktur og fortrinn til
å utvikle Lakselv til et Internasjonalt logistikksenter i regional nærings-, samfunnsutviklings- og
sikkerhetspolitisk øyemed.
Lakselv har en flyplass med en av landets lengste rullebaner, en lufthavn tilnærmet uten
operative begrensninger, hvor verdens største serieproduserte fly lander med jevne
mellomrom. Man har en nærliggende havn som er i ferd med å utvikles. Videre en europavei
uten vinterstengte fjelloverganger som er godkjent for såkalte 25,25 meter lange
modulvogntog direkte ut i EU-markedet. Ingen andre steder i Finnmark har denne
kombinasjonen, og summen av disse faktorene bidrar til at dette er et satsningsområde innen
lokal næringsutvikling. Effektene antas å være regionale og markedet er internasjonalt.
For å kunne delta og tilby havnetjenester for fremtiden, både med hensyn til passasjer og
godstransport – kreves investeringer. I dag er det flere interesser (PK, Nordkappregionen havn
IKS og NCTP), og det vil være nødvendig med klare skiller både med hensyn til innkjøp,
finansiering og fordeling av utgifter og inntekter.
Porsanger kommunes rolle.
PK rolle er å være tilrettelegger for næringsaktivitet. Det er liten tvil om at PK her har tatt et
stort ansvar, både med hensyn til kjøp av arealer og gjennom aksjekjøp i NCTP. PK er i
omstilling og et utviklingsløp inn mot maritim virksomhet er vurdert viktig.
I denne sammenhengen kan det være riktig å vurdere om opprettelse av et eget kommunalt
foretak. (Porsanger havn KF). Havner i PK vil da være organisert som et kommunalt foretak
med politisk valgt havnestyre, hvor den daglige driften eksempelvis er underlagt
næringsavdelingen
Slike kommunale foretak finnes både for Nordkapp og Lebesby havn
Hvordan og i hvilket omfang PK skal bidra vil være et spørsmål om prioritering. PK er i ROBEK,
med en ytterst anstrengt kommuneøkonomi. Det kan ikke anbefales videre låneopptak før
kommunens økonomi er under kontroll. Investeringer som skal gjøres må finansieres ved bruk
av lånemidler.
Nordkappregionen havns rolle.
Nordkappregionen Havn IKS er et interkommunalt foretak som har til formål å drive, utvikle
eller understøtte havnene i Nordkapp, Porsanger og Lebesby kommuner. I de to andre
kommunene, som er med i dette samarbeidet, eies bygg og anlegg av kommunale foretak.
NCTP rolle.
Den operative aktiviteten over Hamnbukt havn har siden mai 2014 vært utført av NCTP AS
forankret i Porsanger kommunes største eierpost i selskapet. Det operative arbeidet på
Hamnbukt utføres lokalt, og i samarbeid med Nordkappregionen Havn IKS.
PK må ta et standpunkt i f t videre engasjement i investerings-delen, herunder forholdet til
NCTP AS.
Her må selskapet og PK være enige om de forpliktelser som påhviler partene.
Det er pr i dag ingen avtaler som regulerer forholdet mellom NCTP og PK hva angår
kostnadsfordeling i hamna. NCTP har allerede brukt millionbeløp på oppgradering av bygg og
annet areal.
PK og NCTP må gjøre de nødvendige avklaringer på hvem som skal belastes for de tiltak som
utføres i hamna, eksplisitt foldekaia som NCTP ivaretar som egen forretning.
Skulle PK vurdere det dithen at infrastruktur-elle kostnader skal finansieres av Porsanger
kommune krever dette en investering.
Vurdering
Driftsmessige forhold
Som nevnt ovenfor, så finnes det ikke avtaler mellom noen av partene om de driftsmessige
forholdene, herunder heller ingen avtaler om inntekts- og kostnadsfordeling. Dette arbeidet
må gjøres uavhengig av om det blir videre investeringer i anlegget fra PK side.
Investeringsmessige forhold:
Ønsker PK å prioritere en fremtidig maritim utvikling, og dette forutsetter ytterligere
investeringer i regi av PK så må slike investeringer, finansieres i form av lånemidler, som
sekundært da vil påvirke kommunens driftsbudsjett i forhold til økte låne og avdragskostnader.
Et lån på eksempelvis kroner 10 000 000.- vil med 25 års nedbetalingstid og dagens rente
påvirker driftsbudsjettet med ca. kroner 650 000.- (renter og avdrag- årlig)
PK er innmeldt i ROBEK og et hvert lån til investeringsformål krever en godkjennelse fra
departementet (FmFi)
I budsjettvedtak av 26.3.2015 er det tatt høyde for et lån på kroner 10 000 000.- (kjøp av andel
i Seawalk). Dette låneopptaket ble ikke godkjent av FMFI og følgelig vil denne utgiftsposten
være mulig å tilbakestille, eller endres til låneformål som kan godkjennes.
Selskapet Norconsult har utviklet en oppstilling som viser kostnader med etablering av
infrastruktur i Hamnbukt. Kostnadsoppstillingen gir også kunnskap om hva som allerede er
gjort av NCTP og øvrige forhold som må være på plass utover selve foldekaia
Post
Anslag kostnad
(estimat nok)
800 000
kommentarer
Nota
Utført kostnad
Utvidelse av parkeringsplass
1 000 000
Utført kostnad
Asfaltering
600 000
Beregnet areal
NCTP har utført
kostnad
Avklaring NCTP/PK
NCTP har utført
kostnad
Avklaring NCTP/PK
Ikke utført
Avklaring NCTP/PK
Fast/temporært
Tilbud til NCTP
Bygning – renovering av
terminalbygg
Etablering ISPS sone
Etablering fylling
1 200 000
Ilandføringspunkt
Bøye/Fortøyningssystemer
Prosjektering - landside
Uavhengig kontroll
Kartlegging av
havnebasseng
2 650 000
7 250 000
500 000
150 000
100 000
Miljøkartlegging/Geoteknikk
Byggeledelse
250 000
50 000
Usikker
kostnad/Avklaring
med Nordkapp havn
Tilbud på beregnet
mengde
Beregnet kostnad
Beregnet kostnad
Beregnet kostnad
Beregnet kostnad
Utført kostnad/sjekk
ut
Nordkappregionen
havn
Antatt kostnad
Antatt kostnad
Avklaring NCTP/PK
Avklaring NCTP/PK
PK
Avklaring NCTP/PK
Avklaring NCTP/PK
NCTP har utført
kostnad
Avklaring NCTP/PK
Avklaring NCTP/PK
Avklaring NCTP/PK
Samlete kostnader for etableringen av nødvendig infrastrukturtiltak beløper seg her til ca.
15 000 000 kroner.
Andre forhold som kan vurderes:
Årets snuhavnoperasjoner skal gjennomføres med «tendring» fra cruiseskipet til en flytebrygge
i Hamnbukt. Hvis dette viser seg å være en tilfredsstillende løsning kan dette være et alternativ
også på sikt.
En flytebrygge/tenderkai vil etter de priser PK har fått beløpe seg til mellom 1,5 og 2 millioner
kroner. Ved bruk av en slik løsning vil det ikke være behov for fortøyningsutstyr utover de
behov selv flytebrygga har. Cruiseskipene vil ved «tendring» ligge fortøyd ved eget anker.
Ved økt trafikk (Cruise) og utvikling av markedet er det allikevel ingen tvil om at en foldekai vil
utføre operasjonene på en bedre måte. Dette av både sikkerhetsmessige og tidsmessige
grunner.
Alternativer til vurdering.
1. PK vedtar et låneopptak på kroner 2 000 000.- til innkjøp av flytebrygge/tenderkai.
Administrasjonen får i oppgave å søke godkjennelse fra FMFI, samt opptak av lån ved
positiv innstilling fra FMFI.
Dette alternativet berører ikke forholdet til NCTP, da en slik «tenderkai» ikke har vært
en del av denne forretningen.
2. PK vedtar et låneopptak på kroner 7 250 000.- til innkjøp av Bøye/Fortøyningssystemer.
Dette innkjøpet vil ha begrenset verdi hvis NCTP ikke får finansiert foldekaia, all den tid
dette utstyret i all hovedsak er innrettet mot fartøy som skal ligge fortøyd i retning for
tilpasning til foldekaia. Skip som benytter andre løsninger som «tendring» vil altså ikke
bruke dette utstyret all den tid de vil gjøre bruk av eget anker.
Dette alternativet og låneopptak vil dermed kun ha til formål og redusere
kapitalbehovet/investeringen NCTP. PK vil altså ved dette alternativet være eier av
Bøye/Fortøyningssystemer som egentlig kun vil benyttes til de skip som benytter
foldekaia.
3. PK vedtar et låneopptak på kroner 7 500 000 til innkjøp av flytebrygge/tenderkai, samt
infrastrukturtiltak, eks Bøye/Fortøyningssystemer som NCTP ivaretar som egen forretning
sammen med foldekaia.
Dette alternativet berører de tiltak som gjenstår i Hamnbukt.
Når det gjelder alternativ 2 og 3 må det foreligge en avklaring mellom NCTP og PK før
ytterligere avtaler inngås. Det kan ikke anbefales ny forretning mellom partene før selskapet
har en tilfredsstillende og dokumentert finansierings og driftsplan, herunder forholdene
mellom partene nevnt under saksutredningen, side 3. Av ovennevnte grunn og sammenhold
med PK økonomiske situasjon finner rådmannen det ikke tilrådelig å legge fram en anbefaling i
denne sak.
Saksprotokoll i Formannskapet - 08.06.2015
Kåre Olli stiller habilitetsspørsmål
Formannskapet anser representanten Olli som inhabil i saken
Olli fratrer møtet
6 stemmeberettigede
Behandling
Forslag fra Knut-Roger Hanssen, H:
«
PK vedtar et låneopptak på kroner 2 000 000.- til innkjøp av flytebrygge/tenderkai.
Administrasjonen får i oppgave å søke godkjennelse fra FMFI, samt opptak av lån ved
positiv innstilling fra FMFI.
Dette alternativet berører ikke forholdet til NCTP, da en slik «tenderkai» ikke har vært
en del av denne forretningen.
Administrasjonen gis i oppgave utrede opprettelse av et KF havn.»
Votering:
5 stemmer for, 1 stemme imot
Formannskapets innstilling
PK vedtar et låneopptak på kroner 2 000 000.- til innkjøp av flytebrygge/tenderkai.
Administrasjonen får i oppgave å søke godkjennelse fra FMFI, samt opptak av lån ved positiv
innstilling fra FMFI.
Dette alternativet berører ikke forholdet til NCTP, da en slik «tenderkai» ikke har vært en del av
denne forretningen.
Administrasjonen gis i oppgave utrede opprettelse av et KF havn
Porsanger kommune
Arkivsak:
2015/239-3
Arkiv:
U01
Saksbeh:
Gunnar Lillebo
Dato:
16.04.2015
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
50/15
Formannskapet
51/15
Kommunestyret
Møtedato
28.05.2015
18.06.2015
Etablering av næringshage i Indre-Finnmark
Saksutredning
Eierkommunene i Indre Finnmark utviklingsselskap AS (IFU) er blitt invitert til en etablering av
næringshage i Indre Finnmark. En ny næringshage er tenkt plassert i Tana.
IFU har gjennom prosjektet «Nye IFU 2015» jobbet med ulike tilnærminger for å få til en mer
robust næringsutvikling i Indre Finnmark. IFU har valgt å gå for en næringshage i Indre Finnmark.
Styret i IFU anbefaler at Porsanger kommune tar stilling til følgende vedtak:
1. IFU omgjøres til Sápmi Næringshage AS, i hht. modell 2, forutsatt at næringslivet bidrar med sin
andel.
2. Kautokeino kommune inviteres til å kjøpe seg inn i selskapet til en investering på minimum kr 200.000.
3. Porsanger kommune vil inngå samarbeidsavtale med Sápmi Næringshage AS, tilpasset kommunens
behov.
Selskapet omgjøres i generalforsamling når formalitetene er på plass.
IFU har sett på to aktuelle modeller for å løse overgangen fra IFU til IFN:
Modell 1:
IFU består, men omdannes til et holdingselskap. IFN etableres som eget selskap der IFU blir medeier,
der følgende prosedyre gjennomføres:
 Omdanne IFU til holdingselskap. IFU forblir 100 % eier av IFI
 Forutsatt at Kautokeino inviteres inn: Kautokeino inviteres som medeier i holdingselskapet til
minimum samme inngangspris som de øvrige eierkommunene fikk ved etablering.
 Etablere Indre Finnmark Næringshage. Næringslivet inviteres til å etablere IFN sammen med
IFU, som gjennom holdingselskapet blir aktiv eier av IFN.
 Næringslivet kjøper tjenester av IFN gjennom medlemsavgiften og målbedriftsavtalen.
 IFU kjøper forvaltningstjenester av IFN (videreføre management-avtale), både for forvaltningen
av IFI fondet og forvaltningen av IFU.
 Samarbeidsavtaler med 4 (5) eierkommuner etableres direkte mellom IFN og kommuner.
 Det etableres samarbeidsavtaler mellom IFN, Sametinget og andre.
Modell 2:
IFU omgjøres til Sápmi/Indre-Finnmark Næringshage der følgende prosedyre gjennomføres:





Forutsatt at Kautokeino inviteres med: Aksjeemisjon der Kautokeino inviteres med.
Aksjekapitalen nedskrives og overføres til egenkapital, slik at næringslivet kan matche eierskapet
i IFN med 50 %.
Ny aksjeemisjon der næringslivet inviteres med som medeier i selskapet minimum 50 %. IFN 100
% eier av IFI AS. Bruk av fondene reguleres fortsatt av egne vedtekter.
Styret oppnevnes med representasjon fra eierne, både kommunene og næringslivet skal være
representert.
IFI AS kjøper tjenester av IFN gjennom management-avtale.
Vurdering
Porsanger kommune ser følgende muligheter ved en etablering av næringshage:



Etablering av IFN AS vil styrke Porsanger kommune gjennom en større gjennomslagskraft
som selskap og gjennom større deltakelse av private. Å samle krefter og kompetanse, skaper
positive synergieffekter.
En etablering av en næringshage vil gi tilgang på ressurser fra næringshageprogrammet.
Lokal tilknytting til en næringshage kan gi utvikling for mindre virksomheter som ellers ville
hatt store problemer med å overleve. I den sammenhengen vil det kunne være behov for et
selskap som PIU. Et slikt foretak vil kunne være leverandør av node-tjenester til en
næringshage. Her vil det være naturlig at IFN AS kjøper tjenestene tilsvarende Porsanger
kommunes årlige andel.
Porsanger kommune ser følgende utfordringer ved en etablering av næringshage:



I en hardt presset kommuneøkonomi vil det trolig være vanskelig å prioritere både PIU og en
næringshage.
En forutsetning må være en tydelig rollefordeling mellom PIU sine forretningsområder og en
eventuell næringshage, slik at man ikke konkurrerer mot hverandre. Det ville være dårlig
utnyttelse av ressursene.
Etableringen av næringshagen blir lagt til Tana. Distansen mellom Tana og Porsanger er relativ
lang (250 km). Dette vil kunne hemme samhandling mellom næringshagen og næringslivet i
Porsanger. For å opprettholde god samhandling er man avhengig av gode node-tjenester i
tilknytning til næringslivet i kommunen og kan være et kostnadsspørsmål. Sannsynligvis vil en
være avhengig av gode kommunikasjonsløsninger med lyd/bilde.
PIU er av den oppfatning mht etablering av IFN at tiltaket synes å være av en positiv karakter. Det
forutsettes at næringshagen evner å kunne samarbeide med PIU, og eventuelt kjøpe tjenester fra
foretaket. Opprettelse av IFN AS forutsettes ikke å komme i konflikt med de tjenestene og grunnlaget
for PIU.
Rådmannens innstilling
Kommunestyret i Porsanger stiller seg positiv til etableringen av en næringshage i Indre-Finnmark, men
ønsker en egen behandling av lokalisering av en slik virksomhet. Porsanger støtter styrets innstilling for
modell 2 for etableringen av IFN AS. Det forutsettes en interesse i det private næringslivet i Porsanger
for en slik etablering, noe som PIU pålegges å undersøke.
Kommunestyret har ingen innvendinger til en utvidelse av deltaker kommuner og vil invitere Kautokeino
med i dette samarbeidet.
En samarbeidsavtale mellom PK og IFN er nødvendig, men kommunestyret vil ikke ta stilling til
dette Saksprotokoll i Formannskapet - 28.05.2015
Behandling
Utsettelsesforslag fra Knut-Roger Hanssen, Høyre
Utsettes til 8.juni.
Dette i påvente av prosjektleders orientering i formannskapet
Votering:
5 stemmer, 2 stemmer imot
Formannskapets innstilling
Utsettes til 8.juni.
Dette i påvente av prosjektleders orientering i formannskapet
Porsanger kommune
Helse- og omsorgsavdelingen
Arkivsak:
2013/842-23
Arkiv:
F30
Saksbeh:
Solveig Skarhol
Dato:
15.05.2015
Saksfremlegg
Utv.saksnr
15/15
48/15
18/15
52/15
Utvalg
Sektorstyre for helse og omsorg
Formannskapet
Sektorstyre for oppvekst og kultur
Kommunestyret
Møtedato
27.05.2015
28.05.2015
05.06.2015
18.06.2015
Bosetting av flyktninger 2015-2018
IMDI (imigrasjon- og mangfoldsdirektoratet) har sendt en anmodning til Porsanger kommune om å
bosette minst 20 flyktninger i 2015. I tråd med ankomstprognose for utlendingsforvaltningen, ber de
samtidig om at 20 flyktninger får bosette seg i kommunen også i 2016 og 2017.
Det er også mulig for kommunen å ta imot flere flyktninger enn det antallet IMDI anmoder om.
Porsanger kommune har bosatt følgende;
 2010 - 15 flyktninger (vedtak på 10 stk.)
 2011 - 5 flyktninger (vedtak på 10 stk.)
 2012 - 12 flyktninger (vedtak på 15 stk.)
 2013 - 14 flyktninger (vedtak på 15 stk.)
 2014 - 4 flyktninger (vedtak på 15 stk.) I tillegg ble det bosatt 15 på familiegjenforening. Det
vil si at de gjenforenes med bosatte i Porsanger. Det teller ikke i bosettingstallet, og vi får
tilskudd for kun tre år for denne gruppen.
IMDI skriver i sin anmodning at det er behov for 4400 kommuneplasser, 700 av disse er barn i
familier. IMDI anmoder kommunene i Norge om å bosette til sammen 10 000 flyktninger i 2014, og
9000 for hvert år i 2015 og 2016. Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som bosettes i Norge
vil holde seg stabil i årene som kommer. Anmodningstallene for hver kommune har IMDI kommet
frem til i samarbeid med KS. I ettertid har det også kommet et stort behov for bosetting av syriske
flyktninger.
Saksutredning
Porsanger kommune har nå drevet aktiv bosetting i fem år. Det viser seg at det er stor individuelle
forskjeller i hvor raskt den enkelte bosatte blir selvhjulpen. Noen blir aldri selvhjulpen. Det meste av
utgiftene ved de bosatte ligger i forhold til bemanning og styrking av og ulike tjenestene
(flyktningetjenesten, skolene og helsetjenester) og introduksjonslønn/livsopphold og boutgifter til
den enkelte flyktning. Tiltak for å sikre god og rask integrering (miljøarbeidere, aktiviteter) i
lokalsamfunnet har vist seg å være et viktig virkemiddel for dette. Målsetningen er at hver enkelt
bosatt skal være selvhjulpen økonomisk i løpet av kortest mulig tid. Og i alle fall innen fem
årsperioden er over.
Porsanger kommune ser at det er fornuftig bruk av pengene å jobbe godt med norskopplæring via
skole og arbeidspraksis, samt sosial integrering de første årene av en bosetting. Flyktningene blir da
selvhjulpen økonomisk og ellers i dagliglivet langt raskere enn ved lav intensitet på integreringen.
Porsanger kommune hadde vedtak om bosetting av 15 stk i 2014. Det ble bosatt 19, men da 15 av
disse regnes som familiegjenforente telles kun fire av de bosatte. Porsanger kommune har derfor 11
stk igjen å bosette av fjorårets kvote. Det må også bemerkes at det var mer arbeid for kommunen å
bosette familiegjenforente enn fra mottak da de gjenforente kom direkte fra flyktningeleir etc og
måtte begynne med alt av helseundersøkelser, kartlegginger og undervisning som normalt ville vært
igangsatte eller ferdig dersom de kom fra mottak.
Tilskuddsordninger:
Ved bosetting får kommunen integreringstilskudd for den enkelte. Det gis tilskudd i fem år, og det
blir gradvis lavere. I tillegg får kommunen tilskudd til skole, og de regnes som innbygger i forhold
til tilskuddene kommunen får basert på innbyggertallet. Ved utgifter utover det normale er det ulike
refusjons- og tilskuddordninger kommunen kan søke på. Blant annet får kommunen refusjon på alle
barneverntiltak utover kr. 14 605,- pr barn/ungdom. For 2015 er tilskuddene som vist i tabellen
nedenfor:
Integreringstilskudd for år 1 og år 2-5 (2015)
Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015:
Integreringstilskudd
Bosettings år
Sats
År-1 (2015)
kr. 182 000 (voksen)*
kr. 182 000 (barn)*
kr. 232 000 (enslig voksen)
kr. 182 000 (enslig mindreårig)
År-2 (2014)
kr. 210 000
År-3 (2013)
kr. 152 000
År-4 (2012)
kr. 82 200
År-5 (2011)
kr. 70 000
kr. 24 400 (engangstilskudd)
Barnehagetilskudd
kr. 157 500 (engangstilskudd)
Eldre tilskudd
kr. 191 300
Særskilt tilskudd enslige mindreårige
Tilskudd 1: kr. 175 900 (engangstilskudd)
Personer med kjente
Tilskudd 2: Inntil kr. 1 080 000 i inntil 5 år
funksjonshemminger
*Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år.
Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettingsog integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet
skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de
fire neste årene.
Økonomi/kostnader etter bosetting:
Antall:
Etableringstilskudd*:
Klestilskudd:
2 voksne + 2 barn
Kr. 50.000,-
Kr. 3000,- pr pers
1 voksen + 2 barn
Kr. 45.000,-
Kr. 3000,- pr pers
Enslig voksen
Kr. 40.000,-
Kr. 3000,- pr pers
Enslig voksen i bofellesskap
Kr. 15.000,-
Kr. 3000,-
Tillegg pr barn
Kr. 5000,-
Kr. 3000,- pr pers
Satsene er vedtatt av sektorstyret for helse og omsorg den 28.01.15.
Inntekt 2015 på eksisterende bosetting:
Integreringstilskudd for de allerede bosatte. Det er ikke tatt med inntekter ved eventuell ny bosetting
etter april i 2015.
År 1: 2 stk. x
År 2: 3 stk. x
År 2: 1 stk. x
År 3: 14 stk. x
År 4: 12 stk. x
År 5: 5 stk. x
182 000,210 000,1 080 000,152 000,82 200,70 000,Sum
=
=
=
=
=
=
364 000,630 000,1 080 000,2 128 000,986 400,350 000,5 538 400,-
Integreringstilskudd for familiegjenforente ankommet i 2014:
År 2: 11 stk. x
210 000,-
=
Totalsum bosatte og familiegjenforente
2 310 000,7 848 400,-
Bosetting av gjenværende kvote for 2014 på ni er ikke tatt med i beregning. Bosetting av ni stk
tilsvarer kr. 1 638 000,- i inntekter.
Introduksjonsprogrammet er et lovpålagt tilbud til den enkelte flyktning for å sikre rask
integrering. Målgruppen er i hovedsak de som ikke er klar for grunnskole på grunn av
språkkunnskap, eller bosatte som vil raskt ut i arbeid istedenfor skole. Programmet består av skole
og praksisplass, men også kan inneholde andre aktiviteter og går over 37.5 timer pr uke. Kommunen
betaler ut introduksjonsstønad til den enkelte. Introduksjonslønnen utgjør pr 2015:
kr. 9 819 til deltakere under 25 år, og
kr. 14 728,- til deltakere over 25 år.
Barnetillegg er på kr. 594,- pr barn.
Bostøtte: Deltakerne på introduksjonsprogrammet kan søke bostøtte fra Husbanken. Generelt kan
alle med lav inntekt og høye boutgifter søke bostøtte.
Grunnskoleelevene har krav på flyktningstipend fra statens lånekasse for utdanning i inntil tre år.
Skoleåret 2011/2012 er dette stipendet på kr. 9080,-. Denne gruppen har også krav på bostøtte.
Elever på videregående skole bruker også støtteordninger fra statens lånekasse for utdanning
tilsvarende andre elever når årene med flyktningstipend er brukt opp og skal i utgangspunktet være
selvhjulpen.
Boligmarked:
Boligmarkedet i Lakselv er presset. Pr i dag leier flyktningetjenesten fra Boligstiftelsen og private.
Pr mai 2015 har Porsanger boligstiftelse tre ledige boliger forbeholdt flyktninger. Disse blir fylt opp
før sommeren av fjorårets kvote. Det vil derfor være behov for ytterligere boliger ved vedtak om
bosetting i 2015. Det vil være mulig å bruke det private boligmarkedet, men dette er allerede presset
og det er tvilsomt om det vil være mulig å finne boliger til alle. Porsanger kommune og Porsanger
boligstiftelse har boliger ledig i distriktene i Porsanger. Bosetting i distriktene vil kreve tilførte
ressurser til både skole og flyktningetjenesten for å gi et godkjent introduksjonsprogram til disse.
Arbeidsmarked/praksisplasser/språkpraksis:
Det er lav arbeidsledighet i Porsanger. Ved å bruke praksisplass kombinert med skole som
læringsarena for norsk språk og arbeidsliv, vil flyktningene ha gode forutsetninger for å komme seg
raskt ut i jobb. Vår erfaringer er at arbeidsgiverne har vært godt fornøyd, og ønsker å ta de inn i
bedriften og på sikt ordinært arbeid. Det krever mye oppfølging og arbeid fra Porsanger kommune
for å skaffe til veie, samt beholde språkplasser og praksisplasser. Dette gjøres i samarbeid mellom
flyktningetjenesten og voksenopplæringen.
De enkelte avdelingslederne i Porsanger kommune bør også legge til rette for å sette inn virkemidler
for at Porsanger kommune kan ta inn flyktninger på språk- og praksisplasser. Det foreslås at det
settes av kr. 20 000,- til hver av sektorene oppvekst og kultur, teknisk/drift og helse og omsorg for å
sette inn virkemidler/tiltak for å gi ansatte muligheten til å følge opp de som er utplassert på
avdelingene, f.eks fadderordning.
Miljøarbeid/integrering:
Pr i dag har Porsanger kommune en flyktningkonsulent i 100 % stilling, en konsulent i 20 % samt to
miljøarbeidere på kontrakt i 50 % stilling ut 2015. Miljøarbeiderne arbeider i tillegg på timer etter
behov. De arbeider i tilnærmet 100 % stilling pr mai 2015. I utgangspunktet var det planlagt to 100
% konsulenter samt en miljøarbeider, men på grunn av avvikling av permisjon er dette omgjort.
Bemanningen er ikke tilstrekkelig til å bosette ytterligere i 2015 og må økes ved et nytt vedtak.
Dersom det vedtas bosetting av 15, i tillegg til fjorårets kvote bør bemanningen økes med en
miljøarbeider stilling, konsulentstillingen bør gjøres fast (engasjement i 2015) samt at Nav sosial bør
styrkes med 40% saksbehandlingskapasitet for å styrke saksbehandling av det som faller inn under
Lov om sosiale tjenester i Nav.
Bemanning på Nav inkl sosiale- og flyktningetjenesten blir da:
Sosialkonsulenter:
400%
Flyktningekonsulenter:
200%
Miljøarbeidere:
200 %
Helsetilbud/forebyggende tjenester:
Helsetilbudet i kommunen er dimensjonert for dagens befolkning, og bosetting av en beskjeden
mengde flyktninger. De som er bosatt pr i dag benytter seg av kommunens helsetilbud på lik linje
med kommunens øvrige befolkning men er mer krevende på grunn av språk, kulturforståelse og
sykdomsbilde. Vi ser en markant økning av tidsbruk på de bosatte. Det tilkommer merarbeid og
utgifter til tolk for legetjenesten, jordmor, helsestasjonen, fysioterapi, sosialtjeneste og barnevern.
Helsestasjonen har fått tilført midler til 50 % stilling sykepleier med 6 mnd virkning jfr. vedtak fra
kommunestyret 26.03.15- 25/15. Dette er igangsatt 04.05.15. Tiltaket er populært så langt og det
antas å avhjelpe noe av pågangen til helsestasjon, legestasjon/legevakt og flyktningetjenesten.
Stillingen bør videreføres ved vedtak om ytterligere bosetting som 100 % stilling.
Ved vedtak om bosetting av ytterligere flyktninger bør det også tas høyde for økt mengde saker i
barneverntjenesten. Dette kan legges inn i budsjett for 2016.
Tolkebudsjett bør økes på helsestasjon, flyktningetjenesten, jordmor og legestasjonen.
Oppvekstsektoren:
Barn i grunnskole:
Elever i grunnskolen har rett til særskilt språkopplæring inntil han eller hun har fått tilstrekkelige
norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Om nødvendig har eleven også rett
til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Det gis et grunntilskudd i 10 mnd. pr barn på kr
80 431,Det er i dag 3 barn i grunnskolealder som går inn under denne ordningen.
Norskopplæring må ta utgangspunkt i elevenes alder, og det er umulig å gi en god norskopplæring til
1.,2. klassinger sammen med ungdomsskoleelever. Det bør opprettes en gruppe på LUS og en på
LBS Hver gruppe må ha et minimum på 10 timer i uka med norsk i 1.året.
Kostnadene på dette er ca 700 000 pr år, og den statlige finansieringen dekker pr i dag ikke dette.
Grunnskolen vil måtte ha en økt ramme på 500 000 for å greie dette.
Barnehage:
Det er i dag bare Lakselv barnehage som i realiteten tar inn flyktningbarn i barnehagealder. Dette
førere til at integreringsarbeidet blir vanskelig. Det er full barnehagedekning i Lakselv i dag, men
det er ingen ledige plasser. Det betyr at tilflyttere til området ikke får barnehageplass. Dette vil på
sikt føre til en slitasje i lokalsamfunnet i forhold til at etnisk norske barn ikke får barnehageplass
mens flyktningbarn som har rett til barnehageplass får dette.
Dette kan løses ved å øke bemanningen ved Lakselv barnehage, der en avdeling er stengt. Ved å
ansette en assistent til vil en kunne ha 6 flere barn inn i barnehagen.
Økt bemanning vil koste 450 000 kr i året. Inntektssiden vil ha et potensiale på ca kr 100 000,-.
For å få dette til må ramma til barnehage økes med 350 000,Voksenopplæringa:
En viktig del av tilbudet som gis innenfor introduksjonsprogrammet i Porsanger er norskopplæringa
som gis på voksenopplæringa.
Det har i de to siste årene vært gitt et grunnskoletilbud. I dag så vil voksenopplæringen ikke anbefale
elevene å søke grunnskole, men å få et bedre tilbud i gjennom norskopplæring i språkgruppene.
Ved å gi avkall pr grunnskolegruppa vil voksenopplæringen styrke VO-flykninger med tilsvarende
del i kommende skoleår.
Hva som skjer i skoleåret 2016/2017 vet vites ikke.
Vurdering
Porsanger kommune har i nyere tid jobbet med bosetting siden 2010. Vi har gjort oss en del
erfaringer og fått kunnskap om hvordan vi best kan jobbe med integrering av flyktninger i
Porsanger. Vi ser at det krever mer ressurser enn det ble antatt i form av miljøarbeidere, og veiledere
på skole og praksisplass. Helhetsinntrykket er imidlertid at dette er positivt for kommunen både i
forhold til innbyggertall, arbeidskraft, kulturell og økonomisk gevinst. I tillegg til de særlige
tilskuddene vi får for bosetting, inngår de også i beregningsgrunnlaget for folketall i kommunen. Pr i
dag synker innbyggertallet i kommunen, bosettinger kan derfor være med på å holde oppe folketallet
i kommunen. Noe som er viktig med hensyn til kommuneøkonomien.
Et vedtak av ytterligere bosetting forutsetter økt bemanning og budsjett for flyktningetjenesten og til
andre avdelinger som har oppfølging av gruppen. En flyktning genererer ca. kr. 650 000,- i tilskudd i
løpet av fem år. Dårlig oppfølging de første årene kan føre til stor kostnader på lang sikt. Det er
derfor vesentlig at det bevilges tilstrekkelig penger til oppfølging dersom det fattes vedtak om
ytterligere bosetting.
Saksprotokoll i Sektorstyre for oppvekst og kultur - 05.06.2015
Behandling
Tilleggsforslag fra Elisabeth H. Hansen, H:
«
Porsanger kommune øremerker midler til ikke kommunale barnehager, som skal gå til å
ta imot et visst antall flyktningbarn ved hovedopptak»
Votering:
Enstemmig
Sektorstyret for oppvekst og kultur følger rådmannens innstilling med vedtatt tillegg:
Votering:
Enstemmig
Sektorstyre for oppvekst og kulturs innstilling
Porsanger kommune vedtar å bosette inntil 15 flyktninger pr år i årene 2015-2018.
Ramme 4000 styrkes med kr. 20 000,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og
praksisplasser på avdelingene.
Ramme 4812 styrkes med kr. 600 000,- til lønn og sosiale utgifter 100 % konsulentstilling.
Området styrkes videre med kr. 300 000,- til bosettingskostnader og økt sosialhjelpsforbruk
årlig ved bosetting av 15 nye pr år i perioden 2015- 2018
Ramme 4800 styrkes med kr. 250 000,- til 40 % stilling
Ramme 4610 styrkes med kr. 10 000,- på tolkebudsjett
Ramme 4615 styrkes med kr. 5000,- på tolkebudsjett
Ramme 4620 styrkes med kr. 5000,- på tolkebudsjett og kr. 600 000,- til lønnsutgifter/drift av
100 % sykepleier fra 2016-2018.
Ramme 3000 styrkes med kr. 20 000,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og
praksisplasser på avdelingene.
Ramme 3108 styrkes med kr. 500 000,- til styrking av norskopplæringen i grunnskolen
Ramme 3501 styrkes med kr. 350 00,- for opprettelse av 6 nye plasser.
Ramme 6000 styrkes med kr. 20 000,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og
praksisplasser på avdelingene.
Ramme
4000
4812
4812
4800
4610
4615
4620
3000
3108
3501
6000
2015
Kr. 20 000,Kr. 300 000,Kr. 300 000,Kr. 250 000,Kr 10 000,Kr. 5000,Kr. 5000,Kr. 20 000,Kr. 250 000,Kr. 175 000,Kr. 20 000,= Kr. 1 355 000,-
2016
Kr. 20 000,Kr. 600 000,Kr. 600 000,Kr. 250 000,Kr 10 000,Kr. 5000,Kr. 5000,Kr. 600 000,Kr. 20 000,Kr. 500 000,Kr. 350 000,Kr. 20 000,Kr. 2 980 000,-
2017
Kr. 20 000,Kr. 600 000,Kr. 900 000,Kr. 250 000,Kr 10 000,Kr. 5000,Kr. 5000,Kr. 600 000,Kr. 20 000,Kr. 500 000,Kr. 350 000,Kr. 20 000,Kr. 3 280 000,-
2018
Kr. 20 000,Kr. 600 000,Kr. 1 200 000,Kr. 250 000,Kr 10 000,Kr. 5000,Kr. 5000,Kr. 600 000,Kr. 20 000,Kr. 500 000,Kr. 350 000,Kr. 20 000,Kr. 3 580 000,-
Porsanger kommune øremerker midler til ikke kommunale barnehager, som skal gå til å ta imot
et visst antall flyktningbarn ved hovedopptak
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.05.2015
Behandling
Utsettelsesforslag fra Jonas Nymo Høyre
Saken utsettes slik at alle sektorer får behandlet sak 49/15
Dette da dette har betydning for alle sektorer
Saken skal opp i sektorstyret for Kultur- og Oppvekst, og i sektorstyret for næring, forvaltning
og kommunalteknikk
Votering:
4 stemmer for og 3 stemmer imot
Formannskapets innstilling
Saken utsettes slik at alle sektorer får behandlet sak 49/15
Dette da dette har betydning for alle sektorer
Saken skal opp i sektorstyret for Kultur- og Oppvekst, og i sektorstyret for næring, forvaltning
og kommunalteknikk
Saksprotokoll i Sektorstyre for helse og omsorg - 27.05.2015
Behandling
Tilleggsforslag fra Eva Johansen, H:
«
Under forutsetning av fortsatt statlig finansiering av slik bosetting»
Votering:
Enstemmig
Sektorstyre for helse og omsorgs innstilling
Porsanger kommune vedtar å bosette inntil 15 flyktninger pr år i årene 2015-2018.
Under forutsetning av fortsatt statlig finansiering av slik bosetting.
Ramme 4000 styrkes med kr. 20 000,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og
praksisplasser på avdelingene.
Ramme 4812 styrkes med kr. 600 000,- til lønn og sosiale utgifter 100 % konsulentstilling.
Området styrkes videre med kr. 300 000,- til bosettingskostnader og økt sosialhjelpsforbruk
årlig ved bosetting av 15 nye pr år i perioden 2015- 2018
Ramme 4800 styrkes med kr. 250 000,- til 40 % stilling
Ramme 4610 styrkes med kr. 10 000,- på tolkebudsjett
Ramme 4615 styrkes med kr. 5000,- på tolkebudsjett
Ramme 4620 styrkes med kr. 5000,- på tolkebudsjett og kr. 600 000,- til lønnsutgifter/drift av
100 % sykepleier fra 2016-2018.
Ramme 3000 styrkes med kr. 20 000,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og
praksisplasser på avdelingene.
Ramme 3108 styrkes med kr. 500 000,- til styrking av norskopplæringen i grunnskolen
Ramme 3501 styrkes med kr. 350 00,- for opprettelse av 6 nye plasser.
Ramme 6000 styrkes med kr. 20 000,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og
praksisplasser på avdelingene.
Ramme
4000
4812
4812
4800
4610
4615
4620
2015
Kr. 20 000,Kr. 300 000,Kr. 300 000,Kr. 250 000,Kr 10 000,Kr. 5000,Kr. 5000,-
3000
3108
Kr. 20 000,Kr. 250 000,-
2016
Kr. 20 000,Kr. 600 000,Kr. 600 000,Kr. 250 000,Kr 10 000,Kr. 5000,Kr. 5000,Kr. 600 000,Kr. 20 000,Kr. 500 000,-
2017
Kr. 20 000,Kr. 600 000,Kr. 900 000,Kr. 250 000,Kr 10 000,Kr. 5000,Kr. 5000,Kr. 600 000,Kr. 20 000,Kr. 500 000,-
2018
Kr. 20 000,Kr. 600 000,Kr. 1 200 000,Kr. 250 000,Kr 10 000,Kr. 5000,Kr. 5000,Kr. 600 000,Kr. 20 000,Kr. 500 000,-
3501
6000
Kr. 175 000,Kr. 20 000,= Kr. 1 355 000,-
Kr. 350 000,Kr. 20 000,Kr. 2 980 000,-
Kr. 350 000,Kr. 20 000,Kr. 3 280 000,-
Kr. 350 000,Kr. 20 000,Kr. 3 580 000,-
Rådmannens innstilling
Porsanger kommune vedtar å bosette inntil 15 flyktninger pr år i årene 2015-2018.
Ramme 4000 styrkes med kr. 20 000,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og
praksisplasser på avdelingene.
Ramme 4812 styrkes med kr. 600 000,- til lønn og sosiale utgifter 100 % konsulentstilling.
Området styrkes videre med kr. 300 000,- til bosettingskostnader og økt sosialhjelpsforbruk
årlig ved bosetting av 15 nye pr år i perioden 2015- 2018
Ramme 4800 styrkes med kr. 250 000,- til 40 % stilling
Ramme 4610 styrkes med kr. 10 000,- på tolkebudsjett
Ramme 4615 styrkes med kr. 5000,- på tolkebudsjett
Ramme 4620 styrkes med kr. 5000,- på tolkebudsjett og kr. 600 000,- til lønnsutgifter/drift av
100 % sykepleier fra 2016-2018.
Ramme 3000 styrkes med kr. 20 000,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og
praksisplasser på avdelingene.
Ramme 3108 styrkes med kr. 500 000,- til styrking av norskopplæringen i grunnskolen
Ramme 3501 styrkes med kr. 350 00,- for opprettelse av 6 nye plasser.
Ramme 6000 styrkes med kr. 20 000,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og
praksisplasser på avdelingene.
Ramme
4000
4812
4812
4800
4610
4615
4620
3000
3108
3501
6000
2015
Kr. 20 000,Kr. 300 000,Kr. 300 000,Kr. 250 000,Kr 10 000,Kr. 5000,Kr. 5000,Kr. 20 000,Kr. 250 000,Kr. 175 000,Kr. 20 000,= Kr. 1 355 000,-
2016
Kr. 20 000,Kr. 600 000,Kr. 600 000,Kr. 250 000,Kr 10 000,Kr. 5000,Kr. 5000,Kr. 600 000,Kr. 20 000,Kr. 500 000,Kr. 350 000,Kr. 20 000,Kr. 2 980 000,-
2017
Kr. 20 000,Kr. 600 000,Kr. 900 000,Kr. 250 000,Kr 10 000,Kr. 5000,Kr. 5000,Kr. 600 000,Kr. 20 000,Kr. 500 000,Kr. 350 000,Kr. 20 000,Kr. 3 280 000,-
2018
Kr. 20 000,Kr. 600 000,Kr. 1 200 000,Kr. 250 000,Kr 10 000,Kr. 5000,Kr. 5000,Kr. 600 000,Kr. 20 000,Kr. 500 000,Kr. 350 000,Kr. 20 000,Kr. 3 580 000,-
Porsanger kommune
Administrasjonsavdelingen
Arkivsak:
2015/1086-2
Arkiv:
000
Saksbeh:
Anne-Marit Eira
Dato:
29.05.2015
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
59/15
Formannskapet
53/15
Kommunestyret
Møtedato
08.06.2015
18.06.2015
Endring av vedtekter for Samisk språk- og kultursenter i Porsanger
Áššeovddideapmi / Saksutredning:
Sámi giella ja kulturguovddáš ásahuvvui 1994 Levdnjii go Porsáŋggu gielda šattai oassin
sámegiela hálddašanguovllus. Guovddáš ásahuvvui oassin gielddahálddahusas, ja
dáhkkojuvvojedje sierra njuolggadusat ja sierra stivra mii galgá nammaduvvot olles
válgaáigodahkii. Gielddastivra lea guovddáža bajimus váldi mii dohkkeha njuolggadusaid,
nammada stivralahtuid ja stivrajođiheaddji.
Sámi giella- ja kulturguovddáš Porsáŋggus ruhtaduvvo Porsáŋggu gieldda, Sámedikki,
Finnmárkku fylkkagieldda doarjagiid ja iežas sisaboađu bokte.
Samisk språk- og kultursenter ble etablert i Lakselv i Porsanger i 1994 som en følge av at
Porsanger kommune var innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Senteret ble etablert
som del av kommuneadministrasjonen, fikk egne vedtekter og et eget styre som skulle velges for
hver valgperiode. Kommunestyret er senterets øverste organ som fastsetter vedtektene, utnevner
medlemmer til styret, samt utpeker leder i styret.
Samisk språk- og kultursenter i Porsanger finansieres av kommunen, tilskudd fra Sametinget,
tilskudd fra Finnmark fylkeskommune og noe egen inntjening.
Veardideapmi/ vurdering
Njuolggadusat eai leat ođasmahttojuvvon giellaguovddáža ásaheami 1994 rájes. Dát
mielddisbuktá ahte njuolggadusat ja stivrra váldi eai leat heivvolaččat dasa mii lea guovddáža
ja stivrra doaibma dán áigge.
Sámi giella ja kulturguovddáža stivrii eai leat nammaduvvon várrelahtut, ja dat lea
mielddisbuktán váttisvuođaid oažžut čoahkkái stivrra mas lea mearridanváldi. Maŋemus guovtti
jagis lea 75 % gohččojuvvon čoahkkimiin ferten maŋiduvvot go stivralahtut eai leat sáhttán
boahtit. Dat lea resurssaid stajideapmi dan dáfus ahte stivra ii leat sáhttán dahkat barggus ja
hálddahuslaččat leat maid geavahuvvon resurssat áššiid ovddideapmái ja
čoahkkinráhkkaneapmái. Berre maid áimmahuššat ahte stivralahtut eai masse dietnasa go leat
doaimmas. Máksojuvvo čoahkkinbuhtadus eanas stivrrain ja ráđiin maidda nammaduvvojit
olbmot, ja dát berre guoskat maiddái sámi doaimmaide. Evttohuvvo máksit čoahkkinbuhtadusa
ja bargodietnasa buhtadusa gieldda čoahkkinnjuolggadusaid mielde.
Stivrra lahttut berrejit dovdat ahte doaimmas lea árvu ja mearkkašupmi sámi servvodaga
ovddideapmái Porsáŋggus. Danin evttohuvvo ahte Sámi giella- ja kulturguovddáža stivra galgá
ovddidit ja čuovvolit doaibmaplána mii guoská giellaovddidandoaimmaide
ovttasbargošiehtadusas Sámedikkiin. Guovttegielalašvuođadoarjagat maid Sámediggi juolluda
gielddaide, eaktudit ovttasbargošiehtadusa. Doarjagat leat golmma oasis; vuođđooassi,
bálvalanoassi ja ovddidanoassi. Vuođđo- ja bálvalanoassi addojuvvo sierra njuolggadusaid
mielde. Ovddidanoassi juolluduvvo ohccojuvvon doaibmaplána ja bušeahtta vuođul. Gielda lea
soahpan ovttasbargošiehtadusa Sámedikkiin jagis 2012, ja dat šiehtadus galgá
ođasmahttojuvvot jagis 2015.
Go lea dárbu ođasmahttit Sámi giella- ja kulturguovddáža njuolggadusaid de ráđđealbmái bijai
evttohusa ođđa njuolggadusaide ovdan Sámi giella- ja kulturguovddáža stivrii. Sámi giella- ja
kulturguovddáža stivra lea meannudan ášši čoahkkimis 27.05.15 ášši 02/15, ja mearridan bidjat
njuolggadusaid ođasmahttima ovdan gielddastivrii geassemánus.
Vedtektene er ikke endret siden etableringen av språksenteret i 1994. Dette medfører en
disharmoni mellom vedtektenes og styrets mandat til som tilligger senteret og styret i dag.
Mangelen på utnevning av varamedlemmer til styret for Samisk språk- og kultursenter, har
medført store problemer med å få sammenkalt et beslutningsdyktig styre til planlagte møter. I
løpet av en periode på 2 år har 75% av møtene det har vært innkalt til måttet utsettes da ikke
tilstrekkelig antall medlemmer har kunnet møte. Dette er sløsing med ressurser i form av at
styret ikke har utført de oppgavene de er satt til og man også administrativt har brukt en del
ressurser til saksforberedelsene og planlegging. Man må videre sørge for at styremedlemmene
ikke lider noe økonomisk tap ved å skjøtte sine verv. Møtegodtgjørelse er etterhvert etablert i
alle styrer og verv som besettes og dette må også gjelde samiske forhold. Det foreslås derfor å gi
møtegodtgjørelse etter i henhold til kommunens reglement for møtegodtgjørelse.
Medlemmene i styret skal føle at det arbeidet de skal utføre er meningsfylt og har betydning for
utviklingen av det samiske samfunnet i Porsanger. Derfor foreslås det at styret for Samisk språkog kultursenter skal utarbeide og følge opp aktivitetsplanen for utviklingsdelen i
samarbeidsavtalen med Sametinget. For tospråklighetsmidler som skal tildeles kommuner i
samisk språkforvaltningsområdet er det innført retningslinjer som forutsetter en
samarbeidsavtale mellom kommunen og Sametinget. Midlene er tredelt med basis-, betjeningsog utviklingsdel. Basis- og betjeningsdelen av midlene følger egne regler ved tildeling.
Utviklingsdelen tildeles ved søknad i form av konkrete aktivitetsplaner og budsjett. Kommunen
har inngått samarbeidsavtale med Sametinget i 2012 og denne skal reforhandles i løpet av 2015.
Med utgangspunkt i behovet for oppgradering og fornying av vedtekter fremla rådmannen
revidering som sak for styret for Samisk språk- og kultursenter. Samisk språk- og kultursenter
behandlet saken i møte 27.05.15, i sak 02/15 med vedtak om å forelegge revidering av
vedtektene til kommunestyret i juni.
Saksprotokoll i Formannskapet - 08.06.2015
Behandling
Formannskapet følger rådmannens innstilling:
Votering:
Enstemmig
Formannskapets innstilling
Sámi giella- ja kulturguovddáža ođasmahttojuvvon njuolggadusat, mat leat mielddusin,
dohkkehuvvojit.
Samisk språk og kultursenters reviderte vedtekter, som er vedlagt, godkjennes.
Ráđđealbmá evttohus/ Rådmannens innstilling
Sámi giella- ja kulturguovddáža ođasmahttojuvvon njuolggadusat, mat leat mielddusin,
dohkkehuvvojit .
Samisk språk og kultursenters reviderte vedtekter, som er vedlagt, godkjennes.
VEDTEKTER FOR SÁMI GIELLA- JA KULTURGUOVDDÁŠ
PORSÁŊGGUS – SAMISK SPRÅK- OG KULTURSENTER I
PORSANGER.
§ 1. Navn.
Sámi giella- ja kulturguovddáš – Samisk Språk- og kultursenter er en kommunal
etablering.
§ 2. Språk.
Hovedspråket på Samisk Språk- og kultursenter er samisk. Tolkes ved behov.
§ 3. Formål.
Porsanger skal være flerspråklig og flerkulturell kommune hvor det samiske er
naturlig. Samisk språk- og kultursenter har følgende hovedmålsetning;
 Bruke, synliggjøre og videreutvikle samisk språk og kultur
 Samle samisk-språklig kompetanse og samordne språkressursene
 Nyttiggjøre voksnes tradisjonelle samiskspråklige og – kulturelle
kompetanse og formidle disse videre til barn, unge og voksne
 Utvikle og utprøve nye språkinnlæringsmetoder i samisk
 Informasjonsvirksomhet
§ 4. Finansiering.
Bedriftens daglige drift finansieres ved hjelp av midler fra Porsanger kommune,
direkte tilskudd fra Sametinget og Finnmark fylkeskommune og egen inntjening.
§ 5. Myndighet.
Kommunestyret i Porsanger er bedriftens øverste myndighet. Det tilligger
kommunestyret å:
a. Godkjenne virksomhetens vedtekter.
b. Godkjenne virksomhetens langsiktige aktivitetsplan (valgperiode på 4 år)
c. Godkjenne virksomhetens budsjett og regnskap
d. Foreta valg av 5 styremedlemmer m/2 varamedlemmer
e. Velge leder for styret
§ 6. Styret.
Sámi Giella- ja kulturguovddáš – Samisk språk- og kultursenter ledes av styret på
5 personer. Styret velges for hele valgperioden.
Styret skal bestå av medlemmer som har kjennskap til samisk kultur og ha
forståelse for de vilkår som gjelder samisk språk lokalt og generelt.
Det bør etterstrebes på å ha en styresammensetning som representerer ulike
samiske miljøer.
Språkkonsulenten i kommunen er styrets sekretær.
Styret gjør vedtak i møte. Som vedtak gjelder det som flertallet av de møtende har
stemt for. Ved stemmelikhet har formannen dobbeltstemme. Styret er vedtaksfør
når 3 av medlemmene er tilstede.
Styret skal føre møtebok. Møteboken skal inneholde de vedtak som styret gjør.
Tid og sted skal gå frem av boken. Protokollen godkjennes ved neste møte.
Det tilligger styret å:
a. Utarbeide og følge opp årlige og langsiktig aktivitetsplan i forhold til
utviklingsdelen av tospråklighetsmidlene
b. Utarbeide og følge opp årlig og langsiktig budsjett for samisk språk- og
kultursenter.
c. Utarbeide og følge opp årlig og langsiktig virksomhetsplan for samisk
språk- og kultursenter.
d. Påse at driften av Sámi Giella- ja kulturguovddáš / Samisk språk- og
kultursenter drives i henhold til vedtekter, gjeldende budsjett og
aktivitetsplaner.
§ 7. Porsanger kommunes samiske språkkonsulent.
Språkkonsulentens kontorsted er samlokalisert med Samisk språk- og kultursenter.
Språkkonsulentens virke er knyttet opp mot hovedadministrasjonen virksomhet og
til forpliktelser gitt i medhold av «lov om samisk språk», samt samarbeidsavtalen
mellom Porsanger kommunen og Sametinget.
§ 8. Godtgjørelse.
Styremedlemmer får møtegodtgjørelse og godtgjort tapt arbeidsfortjeneste i
henhold til kommunale takster.
§ 9. Vedtektsendringer
Forslag om endring eller tillegg til disse vedtekter, må framlegges for
kommunestyret i Porsanger.
PORSÁŊGGU SÁMI GIELLA- JA KULTURGUOVDDÁŽA
NJUOLGGADUSAT
§ 1. Namma
Sámi giella- ja kulturguovddáš lea gieldda ásahus.
§ 2. Giella
Sámi giella- ja kulturguovddážis lea sámegiella váldogiellan,. Dulkojuvvo dárbbu
mielde.
§ 3. Ulbmil
Porsáŋggu gielda galgá leat máŋggagielat ja máŋggakultuvrrat gielda gos
sámevuohta lea lunddolaš. Porsáŋggu Sámi giella- ja kulturguovddážis leat
čuovvovaš váldoulbmilat;
 Geavahit, čalmmustahttit ja ovdánahttit sámi giela ja kultuvrra
 Čohkket sámi giellagelbbolašvuođa ja ovttastahttit giellaresurssaid
 Ávkkástallat rávisolbmuid sámi árbevieruid, árbedieđuid, giela- ja
kulturmáhtu ja gaskkustit dan mánáide, nuoraide ja rávisolbmuide
 Ovddidit ja geahččalit ođđa giellaoahppanvugiid sámegielas
 Diehtojuohkindoaimmat
§ 4. Ruhtadeapmi
Ásahusa beaivválaš doaibma ruhtaduvvo Porsáŋggu gieldda ruhtademiin,
Sámedikki ja Finnmárkku fylkkagieldda njuolggo ruhtademiin ja iežas
sisaboađuin.
§ 5. Váldi
Porsáŋggu gielddastivra lea ásahusa bajimus váldi. Gielddastivrra doaibma lea:
a. Dohkkehit ásahusa njuolggadusaid
b. Dohkkehit guhkitáigge doaibmaplánaid (válgaáigodat 4 jagi)
c. Dohkkehit bušeahtta ja rehketdoalu
d. Válljet 5 stivralahttu ja 2 várrelahttu
e. Válljet stivra jođiheaddji
§ 6. Stivra
Sámi giella- ja kulturguovddáš jođihuvvo 5 olbmo stivrrain. Stivra válljejuvvo
olles válgaáigodahkii.
Stivrra miellahtuin galgá leat máhttu sámi kultuvrii ja sis galgá áddejupmi
sámegilli guoskevaš eavttuide sihke báikkálaččat ja obbalaččat.
Stivrra miellahtut galggaše ovddastit iešguđet sámi birrasiid.
Gieldda giellakonsuleanta lea stivrra čálli.
Stivra dahká mearrádusaid čoahkkimis. Mearrádusat dahkkojuvvojit stivrra
eanetlogu jienastemiin. Jus jienasteapmi lea dássásaš lea stivrajođiheaddjis
duppaljietna. Stivrras lea mearridanváldi go 3 miellahttu leat čoahkis.
Stivra galgá čállit čoahkkingirjji/beavdegirjji. Beavdegirji galgá sisttisdoallat
mearrádusaid maid stivra lea dahkan. Áigi ja báiki galgá boahtit ovdán.
Beavdegirji dohkkehuvvo boahtte čoahkkimis.
Stivra galgá maid:
a. Ráhkadit ja čuovvolit jahkásaš ja guhkitáigge doaibmaplánaid
guovttegielatruđaid ovdánahttinoasi ektui.
b. Ráhkadit ja čuovvolit jahkásaš ja guhkitáigge bušeahta Sámi giella- ja
kulturguovddáža doibmii.
c. Ráhkadit ja čuovvolit jahkásaš ja guhkitáigge doaibmaplána Sámi giella- ja
kulturguovddážii.
d. Bearráigeahččat ahte Sámi Giella- ja kulturguovddáš – Samisk språk- og
kultursenter doaibmá njuolggadusaid, bušeahta ja plánaid vuođul.
§7. Porsáŋggu gieldda giellakonsuleanta
Giellakonsuleanta kantuvra lea Sámi giella- ja kulturguovddážis.
Giellakonsuleanta doaibma gullá váldohálddahusa doaimmaide ja
geatnegasvuođaide addon sámi giellalága bokte ja ovttasbargošiehtadusa gaskal
Porsáŋggu gielda ja Sámedikki bokte.
§8. Buhtadus
Gielda máksá stivrralahtuide čoahkkinbuhtadusa ja buhtadusa dienasmassima
ovddas gielddalaš meroštallamiid mielde.
§ 9. Njuolggadusaid rievdadeapmi
Njuolggadusaid rievdamiid evttohusat dahje lasáhusat, galget ovdanbiddjot
Porsáŋggu gielddastivrii.
Porsanger kommune
Arkivsak:
2015/206-2
Arkiv:
X20
Saksbeh:
Gunnar Lillebo
Dato:
27.04.2015
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
47/15
Formannskapet
54/15
Kommunestyret
Møtedato
28.05.2015
18.06.2015
Risiko- og sårbarhetsanalyse for Porsanger kommune - 2015
Saksutredning
Samfunnssikkerhet er altomfattende og innebærer blant annet å ivareta og beskytte viktige
funksjoner i samfunnet, verne om borgernes liv og helse, samt avgrense skader påført samfunnet
grunnet utilsiktede hendelser. I en slik sammenheng er en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) en
metode for å kartlegge, vurdere og analysere risiko i samfunnet.
Kommunene er pålagt å gjennomføre en slik analyse og vurdere denne jevnlig. Siste ROS
analyse ble foretatt i 2014.
Vurdering
En ROS analyse er et viktig verktøy for utarbeidelse av planer og forebyggende tiltak i alle
avdelingene/enheter. Analysen vil kunne ivareta følgende:





Gi en oversikt over sannsynlige utfordringer som kan true Porsanger kommune, som
angår samfunnssikkerhet
Gi en mental handlingsberedskap og bevissthet for kommuneadministrasjonen i forhold
som angår uforutsette hendelser, som kan true kommunen
Gi et grunnlag for utarbeidelse av ROS analyse på side og underordnet nivå.
Gi et plangrunnlag for utarbeidelse av kommunens kriseberedskap
Gi kommunens innbyggere og samarbeidspartnere en trygghet og innsikt i
beredskapssikkerhet i kommunen.
Rådmannens innstilling
Kommunestyret vedtar framlagte R Saksprotokoll i Formannskapet - 28.05.2015
Behandling
Formannskapet følger rådmannens innstilling
Votering:
Enstemmig
Formannskapets innstilling
Kommunestyret vedtar framlagte ROS analyse, som kommunens overordnede analyse på risikoog sårbarhet i Porsanger kommune
Oppdatert dato
20. april 2015
ROS – analyse Porsanger kommune
1 Innledning
Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) er blant de viktigste instrumentene for en kommunes
risikostyring. ROS-analyse gjennomføres for å finne frem til de mulige hendelsene som
virksomheten kan bli rammet av. Ulike hendelser må vurderes ut fra sannsynligheten for at de
oppstår og konsekvensen dersom de skulle inntreffe.
Hvor sårbare er vi når uønskede hendelser oppstår? Kan vi planlegge oss bort fra usikkerhet og
ukjente risikoer? Et samfunn fritt for farer og påkjenninger er ikke mulig, men vi kan gjøre noe
for å minske farene for at noe uønsket skal inntreffe. Vi kan også gjøre noe for å redusere
konsekvensene av slike hendelser. Vi bør derfor ha en oversikt over hvilke farer vi kan stå
overfor og en vurdering av vår egen sårbarhet.
Risiko- og sårbarhetsanalyser med de ulike tiltak og forventet effekt vil kunne tjene som et godt
beslutningsgrunnlag for strategisk ledelse. ROS analysen er en vurdering av sannsynlige
hendelser som kan inntreffe ved spesielle omstendigheter.
Risiko- og sårbarhetsanalysene nyttes i beslutningsprosesser som både har til hensikt å
forebygge uønskede hendelser og forberede håndtering av uønskede hendelser, slik at tap av liv,
helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier kan unngås og/eller bli så små som mulig.
En risiko- og sårbarhetsanalyse bør inngå som en del av en helhetlig risikovurdering, og bør
derfor omfatte både planlegging, risiko- og sårbarhetsanalyse og risikoevaluering.
Gjennomføring av en risiko- og sårbarhetsanalyse må planlegges og vurderes med hensyn til
hvilket formål den skal tjene, som for eksempel om den skal nyttes som et beslutningsgrunnlag
på et mer overordnet nivå, eller om den skal ligge til grunn for løsning av detaljerte eller
spesifikke risikoproblemer.
1.1 Prinsipper/definisjoner
En analyse som gir en grov identifikasjon og oversikt over risikoforhold kan egne seg som
grunnlag for beslutninger som skal tas på et overordnet nivå. Grovanalyse kan også ligge til
grunn for vurdering av videre arbeid og gjennomføring av mer detaljerte analyser.
Diverse definisjoner:
Risiko gir uttrykk for fare for tap av viktige verdier som følge av en uønsket hendelse. Risiko
kan uttrykkes ved sannsynligheten for, og konsekvensene av, en hendelse (Justis- og
politidepartementet, 2000).
Uønsket hendelse er en hendelse som kan medføre tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og
materielle verdier. Sannsynlighet sier noe om i hvilken grad det er trolig at en hendelse vil
kunne inntreffe og kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi. Frekvens kan brukes i stedet
for sannsynlighet ved estimering av risiko.
Konsekvens beskriver mulig følge av en uønsket hendelse, som for eksempel tap av liv og helse,
og uttrykkes med ord eller som tallverdi.
Sårbarhet er utrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket
hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har
inntruffet. Sårbarhet er knyttet opp til mulig tap av verdier (Justis- og politidepartementet,
2000). Begrepene sårbarhet og konsekvenser er altså tett innvevd i hverandre.
Risiko handler om en usikker framtid, uansett om vi uttrykker risikoen i ord eller tall. Det er
viktig å understreke at det av den grunn alltid er knyttet usikkerhet til vurderinger av
sannsynlighet for at en hendelse vil inntreffe og hvilke konsekvenser hendelsen vil få.
Vurderingene vil også romme elementer av skjønn og være preget av hvem som har vært
involvert i prosessen.
Analyseobjekt er geografiske, tekniske, organisatoriske, miljømessige eller menneskelige
faktorer som omfattes av risikovurderingen, herunder eksisterende forebyggende tiltak eller
beredskap.
Risiko- og sårbarhetsanalyse er et metodeverktøy og en systematisk fremgangsmåte for å
beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser
og årsaken til og konsekvenser av disse1.
1.2 Analyse
Kommunene har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens
sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Kommunene utgjør således det lokale
fundamentet i den nasjonale beredskapen, og er pålagt en rekke krav til beredskapsforberedelser.
Lov om kommunal beredskapsplikt – med krav til gjennomføring av overgripende risiko- og
sårbarhetsanalyse og utarbeidelse av beredskapsplaner – er vedtatt i juni 2009. Forskriftsarbeid
knyttet til en ny lov skal gjennomføres av DSB.
Planer etter plan- og bygningsloven av 2009 skal kommunene fremme samfunnssikkerhet ved å
forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier
mv. I arealplanleggingen skal risiko- og sårbarhetsanalyser være gjennomført for alle
utbyggingsområder.
Oppgaven innebærer å gjennomgå situasjoner som kan true liv, skade helse, miljø og viktig
infrastruktur, mht å forebygge og ha beredskap på det uventede. 2
1
2
Kilde: Norsk Standard 5814:2008
Modell for analyse av risiko (Kilde: DSB, 2013)
1.3 Målet for ROS analyse
Målene for kommunens ROS analyse er:





Gi en oversikt over sannsynlige utfordringer som kan true Porsanger kommune, som
angår samfunnssikkerhet
Gi en mental handlingsberedskap og bevissthet for kommuneadministrasjonen i forhold
som angår uforutsette hendelser, som kan true kommunen
Gi et grunnlag for utarbeidelse av ROS analyse på side og underordnet nivå.
Gi et plangrunnlag for utarbeidelse av kommunens kriseberedskap
Gi kommunens innbyggere og samarbeidspartnere en trygghet og innsikt i
beredskapssikkerhet i kommunen.
1.4 Fylkesmannens forventninger til kommunens beredskapsarbeid
FMFI utgir årlig et forventningsskriv til samfunnssikkerhetsarbeidet i kommunene. I skrivet
datert 26. januar 2015, gir Fylkesmannen følgende forventninger:
 At kommunene innretter og følger opp arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i
tråd med kravene i Lov om kommunal beredskapsplikt, med tilhørende forskrift
herunder utarbeider/oppdaterer helhetlig ROS-analyse og at beredskapsplanverk er
oppdatert og revidert.
 Følge opp avvik fra gjennomførte tilsyn i henhold til gitte frister og rapportere
resultatene til Fylkesmannen.
 Utarbeide og følge opp ROS-analyser på alle nivå slik at samfunnssikkerhets- og
beredskapsmessige hensyn blir ivaretatt i all kommunal planlegging.
 Gjennomgå egen beredskap og i nødvendig utstrekning samordne beredskapsplaner med
andre aktører.
 At kommunene avsetter ressurser for innføring av Nødnett i brannvesen, 110-sentraler og
kommunehelsetjenesten.
 Kommunen vurderer muligheter for interkommunalt samarbeid innen
beredskapsområdet
 Beredskapsadresser og varslingslister oppdateres fortløpende ved personell- eller
organisasjonsendringer.
Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til aktivt å benytte DSB-CIM ved interne øvelser og
varslingsøvelser for å opprettholde kompetanse og avdekke eventuelle svakheter. Kommunene
anmodes om å ta kontakt med Fylkesmannen dersom det er ønskelig med råd eller veiledning
innen samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet.
1.5 Rullering av ROS analysen
ROS analysen er ikke statisk og denne vil utvikle seg i takt med erfaring, teknologi,
samfunnsendringer og behov. Derfor er det naturlig at analysen gjennomgås hvert år og
oppdateres med henblikk på endringer i forutsetningene. Dette gjenspeiles også i
Fylkesmannens forventninger i kommunal ROS planlegging.
1.6 Samarbeidspartnere
Ulike samarbeidspartnere er knyttet til en slik analyse. Dette både for å innhente kompetanse og
samarbeid med tanke på planverk og beredskap. I en slik sammenheng er nabokommuner,
Forsvaret, Sivilforsvar og Politi naturlige samarbeidspartnere, men også andre kan være
aktuelle. Kraftlag, AVINOR, frivillige organisasjoner og andre statlige
institusjoner/organisasjoner er slike aktuelle partnere.
2 Porsanger kommune og aktuelle rammeforutsetninger
Porsanger kommune er langstrakt med om lag 5000 km2 og har i underkant 4000 innbyggere.
Det er spredt bosetning og mange tenkelige scenarioer. De rammefaktorene som vil påvirke valg
av løsninger og beredskap antas å være følgende:
 Topografi – kommunens beskaffenhet og utstrekning
PK er svært langstrakt og med bosetning langs begge sider av Porsangerfjorden. Det er
mange hundre km fra det ene ytterpunktet til det andre. Dette gir begrensninger i
responstid og muligheter for å kunne hjelp eller støtte til fjerntliggende deler av
kommunen. Det finnes ingen etablerte båtforbindelser over fjorden, men
beredskapsavdelingen besitter en mindre båt (RIB) til bruk på sjøen.
 Demografi – befolkningssammensetning og bosetning
Bosetningen er spredt og det finnes 3 etablerte kommunesentre i PK. Disse er Lakselv,
Børselv og Billefjord med kommunale tjenestetilbud. Ca 70 % av befolkningen bor i
området rundt Lakselv. Øvrig bosetning er spredt fra Skoganvarre/Lavkavann i sør til
Kjæs/Brenna og Olderfjord/Smørfjord i nord. Demografien er sammensatt, med 3
kulturer (norsk, samisk og kvensk). PK har en forskyvning i alderssammensetning, hvor
befolkningen i utkantene blir eldre.
 Infrastruktur – veier, kraftoverføring, kommunikasjonslinjer og –muligheter.
Det finnes veier på begge sider av fjorden og sydover. Ferdselsårene går nord – syd og
forbindelse øst – vest med nabokommuner. Kommunikasjonsmessig er veinettet
tilfredsstillende utbygd. Veiene er generelt av god beskaffenhet, med unntak av veien til
Veidnes i Lebesby kommune. Av tunnelene som finnes i kommunen er Skarvberg
tunnelen av svært dårlig standard og utgjør en risiko.
Kommunen har en stor flyplass med svært god regularitet og tilhørende fasiliteter.
Normalt har Lakselv 3-4 avganger pr dag.
Kraftnettet er godt utbygd i PK. Det finnes samkjøringslinjer både øst – vest og sydover.
Iht Luostejok kraftlag er beredskapen god for kraftforsyning i PK.
PK er noe sårbar for datakommunikasjon. Bredbånd er ikke tilgjengelig i hele
kommunen.
 Ekstern støtte – aktører og institusjoner i og utenfor kommunen
Forsvaret er med sitt nærvær i kommunen en viktig aktør. Forsvaret besitter betydelig
infrastruktur og kapasitet til nytte for kommunen om det skulle være nødvendig. Dette
gjelder både med redningstjenesten og HV. Slikt sett er PK bedre stilt enn andre
kommuner.
AVINOR har en brann- og redningskapasitet som kan nyttes av kommunen om
nødvendig. Det finnes etablerte avtaler som regulerer dette.
Av andre instanser kan nevnes Sivilforsvaret, Røde kors hjelpekorps og andre frivillige
organisasjoner etablert i Porsanger. I tillegg har kommunen en egen ambulanselinje
etablert innenfor videregående skole.
 Miljøendringer – endringer i klima og omgivelser
De senere års varmere vintre og tidligere snøsmelting har medført endringer for
kommunen. Det kan tenkes at dette vil vedvare med resultat i hyppigere ekstremvær og
skader i kommunen. Effektene er blitt påvist i jordbruket og på vegetasjonen. I en setting
hvor klimaet endres kan dette virke inn på egen beredskap og hvilke utfordringer
kommunen må møte.
3 Aktuelle scenarioer og forhold
3.1 Svikt i kritisk samfunnsinfrastruktur
I denne sammenhengen kan det være aktuelt å se på forhold som:
 Kraftforsyning
 Tele- og datakommunikasjon
 Vann & avløp
 Veier og flyplass
 Vitale bygninger og anlegg
Vurdering: Dette synes å være realistiske forhold, som kan svikte under gitte forhold.
3.2 Svikt i kritiske samfunnsfunksjoner
I denne sammenhengen kan det være aktuelt å se på svikt i funksjoner som:





Helsefunksjoner (jf beredskapsplan for H&O)
Sosial- og trygdeytelser (NAV)
Politi/ordensmakt
Ambulanse- og redningsressurser
Brannberedskap
Vurdering: Dette er funksjoner som kan svikte under gitte forhold.
3.3 Mulige hendelser som kan ramme kommunen
Det er ikke mulig å forutse alle mulige typer hendelser som kan ramme kommunen. ROS
analysen tar utgangspunkt i en sannsynlig vurdering om hva som kan inntreffe, bygd på erfaring
og vurdering av beskrevne forhold. I tillegg kan også hendelser utenfor kommunens geografiske
område påvirke og ha betydning for kommunen.
Vurderte hendelser som mulige scenarioer:
 Klimatiske og vær fenomen med skade på viktige samfunnsstruktur og blokkerer viktige
samfunnsfunksjoner
 Større ulykker med påfølgende skade på liv og helse
 Brann
 Naturkatastrofer
 Pandemi
 Dyresykdommer
 Miljøforurensning
 Atom ulykke
 Terrorhandlinger
 Sabotasje
3.4 Andre forhold (økonomi/ressurser)
I et arbeid med å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap vil det være forhold som ressurser,
økonomi og tid være styrende for dimensjonering og kapasitet. Dette må brukes i
planleggingsgrunnlaget for utarbeidelse av nødvendige planer.
4 Sårbarhetsvurderinger
Sannsynlighetsvurdering:
Klassifisering av sannsynlighet: Begrep
Lite sannsynlig
Noe sannsynlig
Sannsynlig
Meget sannsynlig
Svært sannsynlig
Frekvens
Inntreffer mindre enn en gang hvert
100. år
Inntreffer en gang mellom hvert 25 år
og hvert 100. år
Inntreffer en gang mellom hvert 5. år
og hvert 25. år
Inntreffer en til to ganger i en 5
årsperiode
Inntreffer mer enn en gang hvert år
Konsekvensvurderinger:
Noen hendelser har konsekvenser på alle tre områder, andre hendelser har kun konsekvenser for
ett eller to områder. Konsekvensene presenteres i en 5-delt skala der A er laveste
konsekvensgrad og E er høyeste.
Skala
Beskrivelse av potensielle tap for LIV OG HELSE
Avgrenset (A)
En viss fare (B
Alvorlig (C)
Kritisk (D)
Katastrofalt (E)
Få og små personskader eller sykdom.
Flere alvorlige personskader eller syke.
Mange alvorlig syke eller alvorlig skadde / dødsfall kan forekomme.
Svært mange alvorlig syke eller skadde / mange døde.
Omfattende antall syke eller alvorlig skadde / svært mange døde.
Skala
Beskrivelse av potensielle tap for SAMFUNNSVIKTIGE
Systemet
settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre
FUNKSJONER
Avgrenset (A)
Katastrofalt (E)
forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer.
Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes
reservesystemer.
Driftsstans inntil ett døgn.
Systemet settes ut at drift for lenger tid. Andre avhengige systemer rammes
midlertidig.
Hoved- og avhengige andre systemer settes permanent eller langvarig ut av drift.
Skala
Beskrivelse av potensielle tap for MILJØ OG MATERIELL
Avgrenset (A)
En viss fare (B)
Alvorlig (C)
Kritisk (D)
Katastrofalt (E)
Ubetydelig skade på miljø og/eller materiell.
Skade på miljø og/eller materiell som krever avgrensede tiltak.
Miljø- og materiellskader som krever umiddelbare tiltak.
Omfattende og langvarige skader på miljø og materiell.
Svært alvorlige og varige skader på miljø og materiell.
En viss fare (B)
Alvorlig (C)
Kritisk (D)
I kommune ROS’en analyseres risiko- og sårbarhet for flere hendelser. Resultatet for hver
analysert hendelse presenteres med en fargekode. Fargekoden kan sees som et uttrykk for om
risikoen og sårbarheten er akseptabel eller ei. Begrepet risiko rommer også elementet sårbarhet.
 Rød illustrerer at risikoen vurderes ikke å være akseptabel og at det følgelig må settes inn
forebyggende eller skadebegrensende tiltak, utover de tiltak som eventuelt allerede
eksisterer. (Risiko: Høy.)
 Gul illustrerer at tiltak må vurderes, men at en kost/nyttevurdering må legges til grunn for
beslutninger om tiltak. (Risiko: Middels.)

Grønn
illustrerer at risiko og/eller sårbarhet er akseptabel. (Risiko: Lav.)
Det finnes ikke en omforent standard for hva som er akseptabel/uakseptabel risiko. En gitt
vurdering vil alltid kunne vurderes på ulike måter, og konklusjonene er ikke absolutte. Dette
innebærer at man må ha evne og vilje til å vurdere de enkelte slutningene og vurderingene i lys
av erfaring og kunnskap.
Fargekode grønn må ikke leses slik at forebyggende eller skadebegrensende tiltak er uten verdi.
Gjennom tiltak kan risikoen reduseres ytterligere.
Katastrofalt
Kritisk
Alvorlig
En viss
fare
Avgrenset
KONSEKVENSER
RISIKO:
SANNSYNLIGHET
Høy risiko
5 (tiltak må iverksettes)
Middels risiko
(tiltak vurderes)
4
Lav risiko
(kan aksepteres)
Svært
sannsynlig
Meget
sannsynlig
Sannsynlig
3
Noe sannsynlig
2
Lite sannsynlig
1
A
B
C
D
E
5 Risiko og sårbarhet i
Porsanger
Uønskede hendelser skjer i Porsanger kommune og i tilstøtende kommuner, hvor dette vil
utgjøre en trussel eller fare for mennesker og omgivelser. Forhold som påvirker dette er blant
annet:
 Klimaendringer
 Begrenset infrastruktur
 Lange avstander
 Knappe ressurser
 Kommunikasjonsmuligheter
Det kan tenkes at flere ulykker inntreffer samtidig, men at den enkelte hendelse isolert sett ikke
anses for å være kritisk, men samlet sett vil være alvorlig og kritisk. Derfor må ROS
vurderingene ikke betraktes alene som en fullverdig konklusjon av konsekvensene i en hendelse.
6 Videre ROS arbeid
Videre arbeid med Risiko- og sårbarhetsanalysen gjøres på enhets-, virksomhets- og
avdelingsnivå. Nedenfor ligger det link til ”Veileder for kommunale risiko- og
sårbarhetsanalyser” som kan nyttes i det videre ROS-arbeidet. Denne er også å finne på
hjemmesidene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, www.dsb.no
Link direkte til veilederen:
http://www.dsb.no/no/Ansvarsomrader/Regional-og-kommunal-beredskap/ROS-analyser/
Samleskjema for vurdert risiko for Porsanger kommune
Risiko- og sårbarhetsanalysen er ikke en fasit, men er uttrykk for vurderinger ut fra kunnskapen
kommunen har på et gitt tidspunkt.
SANNSYNLIGHET
Svært
sannsynlig
* Stigning av
havnivå
Meget
sannsynlig
* Ekstremvær
* Stengte
kom.
muligheter
Sannsynlig
Noe
sannsynlig
* Flom
Lite
sannsynlig
A
B
Katastrofalt
Kritisk
Alvorlig
Avgrenset
En viss fare
KONSEKVENSER
5
4
* EKOM
* Kraftforsyning
3
* Pandemi
* Svikt i tj lev fra
PK
* Stor brann i
utmark
* Alvorlige
smittsomme
dyresykdommer
* Evakuering
* Terrorhandlinger
* Akutte utslipp
* Større
av miljøgifter
jordskjelv
* Demning brudd
* Radioaktivt
nedfall
C
D
* Større ulykker
E
2
1
7 Skjema for vurdert risiko- og sårbarhet for Porsanger kommune
Skjema for ROS:
Generelt:
Område:
(hvilket område sorterer forholdet inn under, eks vis – kommunikasjon,
ulykke, brann, helse, miljø osv)
(beskrivelse av hendelsen med ord)
Beskrivelse av
hendelse:
(ekstern eller intern årsak til hendelsen, dvs om hendelsen er tilsiktet eller
Årsak til
utilsiktet ut fra forhold som ikke kan tilskrives en aktiv handling)
hendelse:
Sannsynlighet: (angis fra lite sannsynlig til svært sannsynlig)
Konsekvensvurdering
Konsekvens for
Mennesker
Miljø
Økonomi
Drift/produksjon
Infrastruktur/annet
Avgrenset
En viss fare
Alvorlig
Kritisk
Katastrofalt
Risiko
Vurdering av sannsynlighet og konsekvens:
(Beskrivelse av sannsynlighet og konsekvensene av dette. Det kan omfatte flere forhold)
Forebyggende tiltak:
(Tiltak som er iverksatt og gyldige…)
Foreslåtte tiltak:
(Ut fra en samlet vurdering hva som kan være mulig og gjennomførbart)
Sted/dato/utsteder:
8 Vurdert risiko- og sårbarhet for Porsanger kommune
Vær/klima/natur relaterte hendelser
Område:
Kraftforsyning
Beskrivelse av Uvær eller annen fysisk påvirkning setter kraftforsyningen ut av spill over en
lengre periode. Mer enn 12 timer vinterstid.
hendelse:
Linjebrudd eller trafo havari, tilsvarende
Årsak til
hendelse:
Sannsynlighet: Mindre strømbrudd er meget sannsynlig i løpet av året, men fravær av strøm
på mer enn 12 timer kan være sannsynlig.
Konsekvensvurdering
Konsekvens for
Mennesker
Miljø
Økonomi
Drift/produksjon
Infrastruktur/Annet
Avgrenset
En viss fare
Alvorlig
Kritisk
Katastrofalt
x
x
x
x
x
Risiko
Vurdering av sannsynlighet og konsekvens:
Primærnæringene rammes hardt. Dette fører til fare for dyrevelferd og matforsyning.
Innbyggerne og servicenæringen har ikke strøm/varme og/eller operativ vann/avløp og/eller
kommunikasjonssystemene ikke fungerer. Eksempelvis må de fleste butikkene stenge, samt
skoler og barnehager. Tilgang på penger og transaksjoner hindres.
Scenarioet er noe sannsynlig. Konsekvensene kan bli store, dersom dette inntreffer i den kalde
delen av året og varer over en viss tid – mer enn 12 timer. Erfaringen viser at fullstendige
strømbrudd varer sjeldent mer enn 6 timer. En slik varighet kan samfunnet tåle.
Forebyggende tiltak:
Kommunens kriseberedskapsplan. Kraftselskapenes beredskapsplan er tilgjengelig.
Beredskapsplan for vann/avløp. Viktige samfunnsfunksjoner (vannforsyningen, helse mv.) blir
ivaretatt med alternative strømkilder.
Foreslåtte tiltak:
Månedlig gjennomgang av aggregater som PK har i sin besittelse. Aggregat på Helsetun skal
prioriteres til egen enhet. Rådhuset må sikres strøm ved hjelp av eget aggregat.
Sted/dato/utsteder:
Lakselv 20. april 2015
Vær/klima/natur relaterte hendelser:
Ekstremvær
Område:
Beskrivelse av Unormal værfenomen med påfølgende skader med ekstremvær i form av vind,
regn eller temperatur, forårsaker enten tap av menneskelig eller store
hendelse:
materielle skader
Årsaken er utilsiktet og skyldes forhold som ikke kan påvirkes
Årsak til
hendelse:
Sannsynlighet: Ekstremvær forekommer årlig, med spesielt kraftig vind. Meget sannsynlig
Konsekvensvurdering
Konsekvens for
Mennesker
Miljø
Økonomi
Drift/produksjon
Infrastruktur/Annet
Avgrenset
En viss fare
Alvorlig
Kritisk
Katastrofalt
x
x
x
x
x
Risiko
Vurdering av sannsynlighet og konsekvens:
Årlig inntreffer spesielle værfenomen med kraftig vind i kommunen. I tillegg kan det
forekomme kraftig flom i de store vassdragene i kommunen grunnet hurtig snøsmelting.
Nedbørsmessig er ikke kommunen et utsatt område, men kan ikke helt utelukkes at mye nedbør
over lengre perioder kan skape forhold som blir vanskelig.
PK er utsatt for ekstrem vind og dette har gitt tidligere materielle skader, men ikke tap av liv.
Ekstremvær må påregnes som mer sannsynlig i framtiden.
Konsekvensene med ekstremvær kan være blokkerte kommunikasjonsmuligheter. Samfunnet
kan tåle dette for en kortere periode. En flom i de store vassdragene har et potensial til store
materielle ødeleggelser. Dersom demningen ved Gaggavann skulle ødelegges vil dette
sannsynligvis medføre katastrofale følger for Skoganvarre området, Lakselvdalen og tilstøtende
områder. At dette skulle inntreffe regnes som lite sannsynlig. Rasfare grunnet ekstremvær
vurderes til å være en viss fare for. Områdene som kan være rasutsatt er ikke fullt ut avdekket.
Snøskred forekommer som følge av værmessige forhold. Områdene som er skredutsatt er i
hovedsak utenfor bebygd område og dette gjelder også annen infrastruktur. Unntaksvis er
snøskred årsak til stengte veier. Derimot vil det alltid være en viss risiko for personell som
beveger seg i skredutsatte områder.
Forebyggende tiltak:
Kommunens kriseberedskapsplan og avdelings beredskapsplaner. NVE beregningsgrunnlag må
framskaffes. Utlegging av framtidige boligtomter må vurderes i lys av dette. Flomsonekart er
vesentlig i denne sammenhengen.
Foreslåtte tiltak:
Ny evakueringsplan ved demningsbrudd
Sted/dato/utsteder:
Lakselv 20. april 2015
Vær/klima/natur relaterte hendelser:
Område:
Beskrivelse av
hendelse:
Årsak til
hendelse:
Sannsynlighet:
Jordskjelv
Porsanger er i et område med jordskjelv. Disse inntreffer med noen års
mellomrom. Skjelvene kan være kraftige.
Hendelsen er et naturfenomen og ikke tilsiktet
Mindre skjelv registreres i kommunen. Lite sannsynlig med et kraftig skjelv.
Konsekvensvurdering
Konsekvens for
Mennesker
Miljø
Økonomi
Drift/produksjon
Infrastruktur/Annet
Avgrenset
En viss fare
Alvorlig
Kritisk
Katastrofalt
x
x
x
x
x
Risiko
Vurdering av sannsynlighet og konsekvens:
Sannsynligheten for at større skjelv skulle oppstå regnes som lite sannsynlig. Sist målte skjev
var på 2,27 etter Richters skala (jan 14). Skjelv over 3 på Richters skala har ikke vært målt i PK
i nyere tid. Skjelv over 5 etter Richters skala som utgjør stor fare. Konsekvensvurderingen tar
utgangspunkt i et meget kraftig skjelv.
Forebyggende tiltak:
Ingen tiltak identifisert, beredskapsplan gir en viss beredskap.
Foreslåtte tiltak:
Ingen
Sted/dato/utsteder:
Lakselv 20. april 2015
Vær/klima/natur relaterte hendelser:
Flom i vassdrag
Område:
Beskrivelse av Kraftig snøsmelting i kombinasjon av mye nedbør skaper stor vannføring i
alle vassdrag
hendelse:
Natur relatert hendelse
Årsak til
hendelse:
Sannsynlighet: Noe sannsynlig
Konsekvensvurdering
Konsekvens for
Mennesker
Miljø
Økonomi
Drift/produksjon
Infrastruktur/annet
Avgrenset
En viss fare
Alvorlig
Kritisk
Katastrofalt
x
x
x
x
x
Risiko
Vurdering av sannsynlighet og konsekvens:
Mer nedbør og mildere vinter har medført endring i klimatiske forutsetninger. Det blir både
varmere og våtere klima i PK.
De mange vassdragene i PK gjør at kommunen kan være utsatt for flom, med stengte veier,
oversvømmede jorder, vannfylte kjellere og skader på annen eiendom. Dette kan medføre en
viss fare for samfunnet og funksjoner.
Forebyggende tiltak:
Egen beredskapsplan
Foreslåtte tiltak:
NVE og Luostejok kraftlag involveres i arbeidet med å kartlegge sårbare områder.
Sted/dato/utsteder:
Lakselv 20. april 2015
Vær/klima/natur relaterte hendelser:
Stigning av havnivå
Område:
Beskrivelse av Innlandsis som smelter grunnet global oppvarming
hendelse:
Natur relatert hendelse
Årsak til
hendelse:
Sannsynlighet: Svært sannsynlig
Konsekvensvurdering
Konsekvens for
Mennesker
Miljø
Økonomi
Drift/produksjon
Infrastruktur/annet
Avgrenset
En viss fare
Alvorlig
Kritisk
Katastrofalt
x
x
x
x
x
Risiko
Vurdering av sannsynlighet og konsekvens:
Endring i klimatiske forutsetninger, hvor innlandsisen smelter. Havnivået stiger og medfører
endringer for de som er lokalisert nær havet. I snitt stiger havnivået med ca 2 mm pr år.
En stigning av havnivået anses å ha få konsekvenser for kommunen, da infrastruktur og
virksomheter i liten grad vil påvirkes i og langs fjorden.
Forebyggende tiltak:
Arealplan arbeidet tar hensyn til dette.
Foreslåtte tiltak:
Ingen
Sted/dato/utsteder:
Lakselv 20. april 2015
Vær/klima/natur relaterte hendelser::
Infrastruktur skade
Område:
Beskrivelse av Demningen på Gaggavann bryter sammen
hendelse:
Svikt i damanlegget forårsaket av en ytre påvirkning
Årsak til
hendelse:
Sannsynlighet: Lite sannsynlig
Konsekvensvurdering
Konsekvens for
Mennesker
Miljø
Økonomi
Drift/produksjon
Infrastruktur/annet
Avgrenset
En viss fare
Alvorlig
Kritisk
Katastrofalt
x
x
x
x
x
Risiko
Vurdering av sannsynlighet og konsekvens:
I 1997 var det registrert en tilnærmet 500 års flom i Lakselvvassdraget. Demningen ved
Gaggavann ble utsatt for store påkjenninger og det var en viss risiko at demningen skulle delvis
svikte. Utbedringer ble iverksatt etter denne hendelsen. Det vurderes som lite sannsynlig at
demningen skulle bryte sammen.
Konsekvensen av et demningsbrudd vil være størst for bygda Skoganvarre og eiendommer i
Lakselvdalen. Antall eiendommer som vil bli berørt er begrenset. Siden det finnes to store vann
i vassdraget vil dette kunne virke begrensende for de skadene som vil oppstå som følge av en
slik hendelse.
Forebyggende tiltak:
Egen beredskapsplan. Arealplan arbeidet tar dette i betraktning.
Foreslåtte tiltak:
NVE og Luostejok kraftlag involveres i arbeidet med å kartlegge et eventuelt skadeomfang.
Sted/dato/utsteder:
Lakselv 20. april 2015
Vær/klima/natur relaterte hendelser:
Kommunikasjon og samferdsel
Område:
Beskrivelse av Veier og flyplass er stengt over tid. Kun varighet over døgn kan vurderes som
problematisk.
hendelse:
Værmessige årsaker eller annen grunn for stengte kommunikasjonsmuligheter
Årsak til
hendelse:
Sannsynlighet: Sannsynlig
Konsekvensvurdering
Konsekvens for
Mennesker
Miljø
Økonomi
Drift/produksjon
Infrastruktur/annet
Avgrenset
En viss fare
Alvorlig
Kritisk
Katastrofalt
x
x
x
x
x
Risiko
Vurdering av sannsynlighet og konsekvens:
Dårlig vær, særlig vintertid, medfører ofte stengte fjelloverganger og lufttrafikk. Dette skjer
noen ganger i løpet av året og er av relativt kort varighet. Sjelden mer enn ett døgn.
Konsekvensene er begrenset og medfører neppe noen fare for samfunnet. Det kan være en viss
fare for mennesker om PK må sende folk til sykehus grunnet akutte forhold.
Forebyggende tiltak:
Kommunens beredskapsplan
Foreslåtte tiltak:
Sted/dato/utsteder:
Lakselv 20. april 2015
Vær/klima/natur relaterte hendelser:
Brann i utmark
Område:
Beskrivelse av Brann i utmark som er relatert til ekstrem tørke og truer infrastruktur, eiendom
og mennesker
hendelse:
Årsak kan være både ekstern og intern. Brannen kan være påsatt eller oppstått
Årsak til
grunnet tilfeldigheter.
hendelse:
Sannsynlighet: Vurderes til å være noe sannsynlig.
Konsekvensvurdering
Konsekvens for
Mennesker
Miljø
Økonomi
Drift/produksjon
Infrastruktur/Annet
Avgrenset
En viss fare
Alvorlig
Kritisk
Katastrofalt
x
x
x
x
x
Risiko
Vurdering av sannsynlighet og konsekvens:
Porsanger kommune har en beskjeden nedbørsmengde i løpet av året. En større brann i utmark
er noe sannsynlig. Store områder er lite tilgjengelig og vanskelig å nå. En brann i skytefeltet har
konsekvenser for slokkearbeid. Relativt ofte skjer det branner i skytefeltet grunnet bruk av
pyroteknisk materiell. Foruten dette oppstår også branner i utmark pga. uvettig bruk av åpen ild.
Konsekvensene av en brann vil avhenge av tilgjengelighet til brannstedet, vær og vind, samt
omfanget. I skytefeltet er det en viss risiko å bevege seg inn i områder som betegnes som
blindgjengerområder. Dersom brann oppstår i et slikt område vil det være vanskelig å slokke
denne ved å bevege seg på bakken.
Forebyggende tiltak:
Gjeldende kriseberedskapsplan.
Foreslåtte tiltak:
Samarbeid med 330 skv og nabo kommuner.
Sted/dato/utsteder:
Lakselv 20. april 2015
Større ulykker:
Område:
Beskrivelse av
hendelse:
Årsak til
hendelse:
Sannsynlighet:
Større ulykke enten i luft, sjø eller på land med tap av menneskeliv
En fly-, båt- eller landulykke med påfølgende tap av mange menneskeliv og
store skader.
Utilsiktet årsak som skaper katastrofale følger
Scenariet anses som noe sannsynlig
Konsekvensvurdering
Konsekvens for
Mennesker
Miljø
Økonomi
Drift/produksjon
Infrastruktur/Annet
Avgrenset
En viss fare
Alvorlig
Kritisk
Katastrofalt
x
x
x
x
x
Risiko
Vurdering av sannsynlighet og konsekvens:
Større ulykker med tap av mange menneskeliv har ikke funnet sted i nyere tid i PK.
Sannsynligheten for at dette skjer vurderes som liten.
Dersom et passasjerfly, buss eller båt med mange mennesker om bord skulle forulykke vil dette
være katastrofalt.
Forebyggende tiltak:
Eget kommunalt beredskapsplanverk, tankvogn og annet utstyr. Samarbeid og avtaler med 330
skv. brannvesen Avinor og nabokommuner.
Foreslåtte tiltak:
Sted/dato/utsteder:
Lakselv 20. april 2015
Større ulykker:
Område:
Beskrivelse av
hendelse:
Årsak til
hendelse:
Sannsynlighet:
Akutt utslipp av miljøgifter i naturen
Miljøgifter på avveie i naturen, grunnet et utilsiktet utslipp etter en ulykke
Et utslipp forårsaket av en ytre hendelse
Lite sannsynlig
Konsekvensvurdering
Konsekvens for
Mennesker
Miljø
Økonomi
Drift/produksjon
Infrastruktur/Annet
Avgrenset
En viss fare
Alvorlig
Kritisk
Katastrofalt
x
x
x
x
x
Risiko
Vurdering av sannsynlighet og konsekvens:
Det er ikke registrert tidligere utslipp av betydning. Det vurderes til å være lite sannsynlig for at
en alvorlig ulykke kan skje med miljøgifter. Da i form av eksempelvis frakt av farlig gods etter
vei, på kjøl eller med fly. Dersom dette skulle gå galt vil det avhenge av hvor dette inntreffer.
Dersom utslippet skjer til en av store vassdragene eller i havet kan skaden være kritisk. I en slik
sammenheng kan også drikkevannskildene være truet. Store utslipp av miljøgifter til vann,
vassdrag og hav kan ha meget farlige følger for, fugler, fisk og dyr.
Forebyggende tiltak:
Godt vei vedlikehold og vern langs vei. IKS arbeid på akutt forurensning.
Foreslåtte tiltak:
Sted/dato/utsteder:
Lakselv 20. april 2015
Pandemi
Område:
Beskrivelse av
hendelse:
Utbrudd av smittsomme sykdommer som overførbare til mennesker
Pandemi, sykdom som rammer svært mange mennesker og brer seg ut over et
meget stort geografisk område, f.eks. flere verdensdeler. Pandemi er det
samme som en omfattende epidemi. Ikke minst infeksjoner med
influensavirus kan opptre som pandemier.
Kan variere og vanskelig å anføre årsak til dette
Årsak til
hendelse:
Sannsynlighet: Noe sannsynlig, men varierer i omfang og alvorlighets grad
Konsekvensvurdering
Konsekvens for
Mennesker
Miljø
Økonomi
Drift/produksjon
Infrastruktur/Annet
Avgrenset
En viss fare
Alvorlig
Kritisk
Katastrofalt
x
x
x
x
x
Risiko
Vurdering av sannsynlighet og konsekvens:
Dette vurderes som noe sannsynlig og epidemier oppstår med ujevne mellomrom.
Svineinfluensa epidemien var et eksempel på dette. Noe av bakgrunnen til at man kan bli
eksponert for slike forhold ligger i et hyppigere og mer utsatt reisemønster til utlandet.
Det vurderes at konsekvensene med pandemi kan være alvorlig, hvor spesielt svake mennesker
er utsatt. Denne gruppen omfatter eldre, barn/unge med nedsatt immunforsvar og andre med
spesielle svakheter. I tillegg vil resistente bakterier kunne utgjøre en viss fare.
Forebyggende tiltak:
Egen pandemi og smittevernplan.
Foreslåtte tiltak:
Sted/dato/utsteder:
Lakselv 20. april 2015
Dyresykdommer:
Landbruk
Område:
Beskrivelse av Alvorlig smittsom dyresykdom påvist i kommunen
hendelse:
Utilsiktet og opphavet kan være ukjent
Årsak til
hendelse:
Sannsynlighet: Lite sannsynlig
Konsekvensvurdering
Konsekvens for
Mennesker
Miljø
Økonomi
Drift/produksjon
Infrastruktur/Annet
Avgrenset
En viss fare
Alvorlig
Kritisk
Katastrofalt
x
x
x
x
x
Risiko
Vurdering av sannsynlighet og konsekvens:
Det har ikke vært så langt PK kjenner til – påvist alvorlige smittsomme dyresykdommer i nyere
tid i kommunen. At dette skulle oppstå vurderes som lite sannsynlig.
Om dette skulle oppstå vil konsekvensene være meget alvorlig for driftsutøvere. Dette med
bakgrunn i ressurser og tilgjengelig hjelp. Driftsenhetene er relativt få og spredt og
overføringsfaren er noe begrenset. Reindriftsaktiviteten er stor i Porsanger og et utbrudd
innenfor denne næringen kan av meget alvorlige følger.
Forebyggende tiltak:
Tilstedeværende veterinær tjeneste i PK, kontroll av mattilsynet
Foreslåtte tiltak:
Fortsatt opprettholdelse av støtte til veterinærtjenesten i PK.
Sted/dato/utsteder:
Lakselv 20. april 2015
Atom:
Område:
Beskrivelse av
hendelse:
Årsak til
hendelse:
Sannsynlighet:
Radioaktivitet
Utslipp av radioaktivt materiale som truer mennesker og miljø
Uhell med kjernekraft anlegg eller annen hendelse som medfører utslipp av
radioaktivt materiale.
Lite sannsynlig
Konsekvensvurdering
Konsekvens for
Mennesker
Miljø
Økonomi
Drift/produksjon
Infrastruktur/Annet
Avgrenset
En viss fare
Alvorlig
Kritisk
Katastrofalt
x
x
x
x
x
Risiko
Vurdering av sannsynlighet og konsekvens:
Det vurderes som lite sannsynlig at noe slikt skulle berøre PK. Sikkerheten på atomanleggene i
Russland er blitt noe bedre og et utslipp har ikke funnet sted siden på 60 tallet. Det kan oppstå
uhell med fartøyer som er drevet av kjernekraft. Eksempler på dette har skjedd i nyere tid
(Kursk).
Konsekvensene med et radioaktivt utslipp antas å være av katastrofal betydning både for
mennesker og miljø.
Forebyggende tiltak:
Jod tabletter er lagret i PK
Foreslåtte tiltak:
Sted/dato/utsteder:
Lakselv 20. april 2015
Terror:
Område:
Beskrivelse av
hendelse:
Årsak til
hendelse:
Sannsynlighet:
Kriminalitet
Mennesker utsettes for terror eller terrorlignende handlinger
Oppmerksomhet og skape frykt blant innbyggere
Lite sannsynlig
Konsekvensvurdering
Konsekvens for
Mennesker
Miljø
Økonomi
Drift/produksjon
Infrastruktur/Annet
Avgrenset
En viss fare
Alvorlig
Kritisk
Katastrofalt
x
x
x
x
x
Risiko
Vurdering av sannsynlighet og konsekvens:
Terror faren i PK vurderes som lite sannsynlig. Likevel kan ikke dette utelukkes, med bakgrunn
i tidligere hendelser og det generelle trusselbildet i Norge. Terror er en kriminell handling som
rettes mot mennesker. Eksempler i den anledning kan være skoleskytinger, gisseltakning,
forgiftning av drikkevannskilder, skyting på offentlig steder med tilfeldige ofre mv. Hensikten
er ofte å skape frykt og oppmerksomhet.
Konsekvensene må betegnes som katastrofale for kommunen.
Forebyggende tiltak:
Beredskapsplaner i PK.
Foreslåtte tiltak:
Sted/dato/utsteder:
Lakselv 20. april 2015
Elektronisk kommunikasjon:
Tele- og datakommunikasjon
Område:
Beskrivelse av Tele- og datakommunikasjon blir brutt til kommunen over tid
hendelse:
Årsaken kan være fysisk (graving,ras mv), overbelastning eller feil. Datavirus
Årsak til
angrep
hendelse:
Sannsynlighet: Sannsynlig
Konsekvensvurdering
Konsekvens for
Mennesker
Miljø
Økonomi
Drift/produksjon
Infrastruktur/annet
Avgrenset
En viss fare
Alvorlig
Kritisk
Katastrofalt
x
x
x
x
x
Risiko
Vurdering av sannsynlighet og konsekvens:
Det forkommer brudd på tele- og datasystemene til PK. Slike brudd skjer årviss, men fører
sjeldent til et totalt sammenbrudd. Tele- og datanettet er relativt robust, men samfunnet er svært
avhengig av dette.
Konsekvensene kan være alvorlige. Særlig med at mange systemer er avhengig av tilgang til
tele- og datanettet. Eksempelvis er kommunale funksjoner som vann og avløp styrt av
elektroniske systemer, og helsefunksjoner er koblet i nettverk. For samfunnsdrift vil et totalt
brudd være alvorlig.
Forebyggende tiltak:
Kommunens beredskapsplaner og gode rutiner på datasikkerhet.
Foreslåtte tiltak:
Sted/dato/utsteder:
Lakselv 20. april 2015
Annet: Andre forhold
Kommuneorganisasjon
Område:
Beskrivelse av En hendelse har inntruffet som har rammet kommuneorganisasjonens evne til
å opprettholde normal virksomhet og tjenestetilbud
hendelse:
Ukjent, men kan være brann, skadet infrastruktur, personellmangel mv.
Årsak til
hendelse:
Sannsynlighet: Noe sannsynlig
Konsekvensvurdering
Konsekvens for
Mennesker
Miljø
Økonomi
Drift/produksjon
Infrastruktur/annet
Avgrenset
En viss fare
Alvorlig
Kritisk
Katastrofalt
x
x
x
x
x
Risiko
Vurdering av sannsynlighet og konsekvens:
Kommunen leverer livsnødvendige tjenester på helse, og viktig tjenester på oppvekstsektoren.
Disse tjenestene er avhengig av infrastruktur, materiell og personell. Mange av brukerne er
meget svake og alternativene til denne institusjonen er meget begrenset. En brann på Helsetun
som gjør at bygningen ikke kan nyttes til dette formålet vil være alvorlig. Om skole eller en stor
barnehage skulle settes ut vil dette medføre store utfordringer for samfunnet, men ikke fare for
menneskeliv eller helse.
Vinteren 2015 opplevde PK brann på Helsetun og tilløp til brann på Solbrått. Dette skjer
heldigvis sjeldent og er ikke registrert tidligere. PK håndterte denne krisen meget godt og
unngikk alvorlige konsekvenser av hendelsen. Evakuering av gamle og syke mennesker i
vinterhalvåret er meget krevende og innebærer en betydelig risiko for liv og helse.
PK evne til å opprettholde et tilfredsstillende nivå på tjenester og virksomhet er avgrenset,
dersom dette rammer en vital del av organisasjonen enten infrastruktur eller fagpersonell.
Forebyggende tiltak:
Realistiske øvelser og trening.
Foreslåtte tiltak:
Kapasitet og ressurser hos andre institusjoner, Forsvaret, nabokommuner.
Sted/dato/utsteder:
Lakselv 20. april 2015
Annet: Varsling/evakuering
Varsling og evakuering
Område:
Beskrivelse av Innbyggere i Porsanger må varsles og/eller evakueres
hendelse:
Ytre omstendigheter har forårsaket en hendelse som gjør at varsling er
Årsak til
påkrevet og evakuering er nødvendig
hendelse:
Sannsynlighet: Lite sannsynlig
Konsekvensvurdering
Konsekvens for
Mennesker
Miljø
Økonomi
Drift/produksjon
Infrastruktur/annet
Avgrenset
En viss fare
Alvorlig
Kritisk
Katastrofalt
x
x
x
x
x
Risiko
Vurdering av sannsynlighet og konsekvens:
En påkrevet varsling til innbyggere om en uønsket hendelse kan være sannsynlig, men et
forhold hvor det skulle være behov for evakuering regnes som mindre sannsynlig. Gitt at en
større evakuering av PK befolkning skulle være påkrevet, ville dette være en oppgave som ikke
bare ville involvere kommunen. Det kan tenkes situasjoner som krever en begrenset evakuering
grunnet en ytre påvirkning som brann, flom eller vær relaterte forhold. Dette må kunne påregnes
som noe sannsynlig.
Konsekvensene av en varsling anses som avgrenset, men en evakuering vil kunne medføre
konsekvenser for mennesker og virksomhet. Dette er vanskelig å vurdere, fordi dette vil være
betinget av hva som forårsaker en evakuering.
Forebyggende tiltak:
Kommunens beredskapsplan. Kommunens varslingssystem til innbyggere (SMS system)
Foreslåtte tiltak:
Evakueringsforholdet tas opp i beredskapsrådet for drøfting.
Sted/dato/utsteder:
Lakselv 20. april 2015
Porsanger kommune
Administrasjonsavdelingen
Arkivsak:
2014/1988-6
Arkiv:
033
Saksbeh:
Silvia Annette Siri
Dato:
21.05.2015
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
46/15
Formannskapet
55/15
Kommunestyret
Møtedato
28.05.2015
18.06.2015
Møteplan Formannskapet og Kommunestyret - Høsten 2015
Saksutredning
De ulike styrer, råd og utvalg har fått faste ukedager når møtene skal avholdes slik at de ikke
kolliderer hvis datoene flyttes på.
Følgende dager er satt av til følgende styre/råd/utvalg:
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
NRFU, Sektorstyret for næring, forvaltning og kommunalteknikk
Oppvekst og kultur
Sektorstyret for helse og omsorg
Kommunestyret, Formannskapet, Planutvalget, Klagenemda og valgstyret
Øvrige styrer, råd og utvalg har møter etter behov og må derfor tilpasse seg etter de fastsatte
datoene i møteplanen.
Vurdering
Konstituerende kommunestyremøte må avholdes i løpet av oktober ihht kommuneloven § 17 det
foreslåes derfor at konstituerende kommunestyremøte avholdes 22 oktober .
Formannskapet og kommunestyret behandler budsjettet på det siste møtet i 2015. Disse datoene
er foreslått:
26 november – budsjettbehandling formannskapet
17 desember – budsjettbehandling kommunestyret
Viktige datoer:
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.05.2015
Behandling
Formannskapet følger rådmannens innstilling
Votering:
Enstemmig
Formannskapets innstilling
Formannskapet vedtar følgende møteplan høsten 2015:
27 august
5 november
26 november
3 desember
Kommunestyret vedtar følgende møteplan høsten 2015
22 oktober
19 november
17 desember
Det tas forbehold om endringer i møtedatoer
Rådmannens innstilling
Formannskapet vedtar følgende møteplan høsten 2015:
27 august
5 november
26 november
3 desember
Kommunestyret vedtar følgende møteplan høsten 2015
22 oktober
19 november
17 desember
Det tas forbehold om endringer i møtedatoer
Porsanger kommune
Helse- og omsorgsavdelingen
Arkivsak:
2015/117-6
Arkiv:
233
Saksbeh:
Solveig Skarhol
Dato:
15.05.2015
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
17/15
Sektorstyre for helse og omsorg
56/15
Kommunestyret
Møtedato
27.05.2015
18.06.2015
Innvilget tilskudd kommunepsykolog. Kommunens egenfinasiering av
stilling.
Saksutredning
Porsanger kommune har fått innvilget kr. 510 000,- til 100 % kommunepsykolog, hvorav kr.
10 000,- er øremerket deltakelse i Psykolog-nettverk.
Det forutsettes kommunal egenfinansiering på resterende kostnader. Tilskuddet gis til 100 %
stilling og avkortes ved tilsetting i lavere stillingshjemmel. Det kan søkes tilskudd til
videreføring i inntil seks år.
Vurdering
Porsanger kommune har ikke budsjettert med utgifter til kommunepsykolog i 2015. Det er
sannsynlig at en tilsetting vil skje tidligst 01.10.15 forutsatt søkere på stillingen og inndekning
av egenandel. Det vil si at ni mnd av prosjektet tilsvarende kr. 375 000,- av innvilget tilkudd
overføres 2016. Det foreslås at Helse og omsorgstjenesten finner midler til egenandel innenfor
eget budsjett for 2015, og at utgifter til kommunepsykolog settes inn som under Ramme 4210
styrking psykiatri 2016 og at budsjettet styrkes tilsvarende kommunal egenandel tilsvarende kr.
350 000,- for første års tilskudd. Med forbehold om politisk godkjenning, søker Porsanger
kommune om skjønnsmidler til styrking av poliklinisk og døgntilbud for rus og
psykiatripasienter fra Fylkesmannen i Finnmark. Egenandel til kommunepsykolog er lagt inn i
søknadssummen der.
Samhandlingsreformen innebærer et større kommunalt ansvar for å yte helsehjelp. Innenfor
psykisk helsevern får kommunen også et større ansvar i årene som kommer. Dette innebærer at
kommunene må gi et mer omfattende tilbud enn i dag. Blant annet innenfor et forebyggende
perspektiv, behandling og også døgntilbud. Kommunepsykolog vil være en viktig del av dette
arbeidet.
Vilkår ved utlysning bør være god lokal kulturforståelse, samt gode norsk kunnskaper. Samisk
kultur og språkkunnskap vil være en fordel. Dette med bakgrunn i pasientgruppens sårbare
situasjon og behov for god kommunikasjon med behandler. For å få et grunnlag for å vurdere
om Porsanger kommune skal videreføre ordningen med kommunepsykolog bør prosjektet gå
over minimum to år. Porsanger kommune søker om videre tilskudd for 2016.
Tilskuddet kan søkes på i seks år. Kommuner som ansetter psykolog vil prioriteres. Budsjett vil
i så fall bli:
driftsår
1
2
3
4
5
6
Kostnader
Lønn inkl.
800 000,sosialeutgifter
Driftskostnader 50 000,Totalt
850 000,-
Finansiering
Tilskudd
Egenandel
500 000,350 000,-
800 000,-
800 000,-
800 000,-
800 000,-
800 000,-
50 000,850 000,-
50 000,850 000,-
50 000,850 000,-
50 000,850 000,-
50 000,850 000,-
400 000,450 000,-
250 000,600 000,-
200 000,650 000,-
200 000,650 000,-
200 000,650 000,-
I budsjettet er det brukt dagens lønnsnivå. Det må tas høyde for en normal lønns- og prisvekst.
Slik at kostnadene vil normalt øke i løpet av driftsårene.
Saksprotokoll i Sektorstyre for helse og omsorg - 27.05.2015
Behandling
Sektorstyret for helse og omsorg følger rådmannens innstilling:
Votering:
Enstemmig
Sektorstyre for helse og omsorgs vedtak
Porsanger kommune takker ja til innvilget tilskudd til kommune psykolog og søker om
videreføring i 2016. Helse og omsorgsavdelingen finner midler til kommunal egenandel for
2015. Budsjett 2016 økes tilsvarende kr. 350 000,- til kommunal egenandel på ramme 4210,
styrking psykiatri.
Rådmannens innstilling
Porsanger kommune takker ja til innvilget tilskudd til kommune psykolog og søker om
videreføring i 2016. Helse og omsorgsavdelingen finner midler til kommunal egenandel for
2015. Budsjett 2016 økes tilsvarende kr. 350 000,- til kommunal egenandel på ramme 4210,
styrking psykiatri.
Porsanger kommune
Helse- og omsorgsavdelingen
Arkivsak:
2014/1351-6
Arkiv:
233
Saksbeh:
Solveig Skarhol
Dato:
19.05.2015
Saksfremlegg
Utv.saksnr
16/15
49/15
57/15
Utvalg
Sektorstyre for helse og omsorg
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
27.05.2015
28.05.2015
18.06.2015
Søknad om skjønnsmidler- Styrking av poliklinisk og døgntilbud
psykiatri/rus i Porsanger kommune
Saksutredning
Målet med samhandlingsreformen er bedre folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester på en
bærekraftig måte. https://helsedirektoratet.no/samhandlingsreformen
Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere
skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig der de bor.
I samsvar med kommunelovens prinsipper bygger helse- og omsorgstjenesteloven på at den
enkelte kommune selv avgjør hvordan tjenesten skal organiseres ut fra lokale forhold og behov.
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30
Mennesker med rusproblemer og eller psykiske problemer har de samme pasientrettighetene
på lik linje med alle andre pasientgrupper.
Kommunene har et omfattende ansvar for tjenester til personer med rusproblemer og eller
psykiske lidelser. Ansvaret følger av helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenestene kan omfatte
rådgivning og veiledning, støtteopplegg, bolig og evnt oppfølging i bolig, oppsøkende arbeid,
tiltak for sosial- og arbeidsrettet rehabilitering, arbeid med Individuell plan og oppfølging før,
under og opphold i spesialisthelsetjenesten eller fengsel. Helse og omsorgstjenesteloven hjemler
døgntilbud til personer med rusproblemer og psykiske lidelser. Dette har imidlertid ikke trått i
kraft enda, og helsedirektoratet har ikke gitt føringer for hva dette innebærer for den enkelte
kommune. Kommunale ø-hjelpssenger innenfor somatikk ble innfaset i perioden 2012-2015.
Det forventes at det vil komme føringer også innenfor rus og psykisk helse i løpet av 20152016. Utprøving av poliklinisk og delvis døgntilbud ønskes utprøvd før det kommer statlige
føringer. Det forventes at det vil følge virkemidler med en slik innfasing og at Porsanger
kommune da vil kunne søke tilskudd til formålet. Det er ønskelig å søke skjønnsmidler på dette
stadiet med bakgrunn i kommunens utfordringer på området, og det er nødvendig med en
omstilling for å møte kommende utfordringer.
SANKS/DPS i Porsanger skal legges ned i 2016. Porsanger kommune står derfor uten et
døgntilbud og tilbud om brukerstyrtseng i kommunen. Porsanger kommune har en stabil
bemanning av kommuneleger og høyskolepersonell med videreutdanning innen rus og psykisk
helse. Det er derfor gode forutsetninger for å etablere et fagmiljø som kan omstille seg til å
jobbe som ambulant team som trer sammen med behov, gruppebasert tilbud og en døgntjeneste
med brukerstyrt seng i kommunen.
Rus og psykiatritjenesten i Porsanger kommune har gjennom de siste 10 år registrert en merkbar
økning i bruk av illegale stoffer hos brukere av tjenesten. Tidligere var bruk av illegale stoffer
mer skjult i egen miljø, mens det nå kan virke som utviklingen har resultert i stadig flere blir
oppfordret til bruk at stoff. Ansatte i hjelpeapparatet hører ofte utsagn som om at det «flyter av
narkotika i bygda». I forbindelse med at det ble skrevet en Rusmiddel politisk handlingsplan for
kommunen ble det foretatt en karlegging av rusmiljøet gjennom intervju. I følge de som var
ansvarlig for disse intervjuene påpeker de i planen at holdningen til illegale rusmidler som hasj
og piller er relativt liberal. Denne type rusmidler brukes ofte åpenlyst på hjemmefester, og
brukeren blir ikke stigmatisert eller utstøtt fra ungdomsmiljøet.
Holdninger og manglende involvering fra foreldre er en annen problemstilling som er nevnt av
mange. Flere har inntrykk av at foreldre ofte aksepterer tidlig rusbruk(tobakk og alkohol) blant
ungdommene, og at mange foreldre er dårlig på å sette grenser (Rusmiddel politisk
handlingsplan Porsanger kommune 2010-14).
Det er flere ulike samarbeidsteam i kommunen. Det er likevel et stort behov for å koordinere
samarbeidet i forhold til det rus-kriminalitet og voldsforbyggende arbeidet. Porsanger kommune
trenger også et tilbud til brukerne når akutte kriser oppstår i form at forsterket tjeneste gjennom
døgnet, og i mange tilfeller en seng.
Hovedmål for prosjektet:
Få et mer effektivt og bedre tilbud til pasienter med rus og eller psykiske lidelser gjennom å
etablere en brukerstyrt seng, og dreie tjenestetilbudet over til mer gruppebehandling i
kommunen.
Redusere antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten både ved Hammerfest sykehus og
Universitetssykehuset Nord Norge.
Prosjektbeskrivelse:
Etablere en «kommunal seng » og et kommunalt team/psykiatrisklegevakt som kan benyttes
etter faste kriterier til denne pasient gruppen. Kommunalt rus og psykiatriteam etableres når
behovet oppstår og følger opp pasienten inntil 5 dager. Teamet skal jobbe etter SLT-modellen.
http://www.krad.no/slt/modellen.
Porsanger kommune ansetter en kommunepsykolog som blant annet skal knyttes opp mot
psykiatri tilbudet i kommunen.
Pasienten kan også få oppfølging av teamet i eget hjem dersom man ser dette som meste
hensiktsmessig.
Det er også ønskelig å bruke tilbudet i forbindelse med avrusning både ved behov for akutt
avrusning, og for avrusning i forkant av behandling.
Teamet etableres av ansatte i eksisterende rus-psykiatritjeneste, men man søker om midler for å
styrke tjenesten med 2,5 årsverk. Det ansettes en egen kommunepsykolog i kommunen.
Porsanger kommune tilbyr ansatte utdanning i livsstyrke trening for å få en felles plattform i
gruppebehandling. http://utdanning.no/utdanning/diakonhjemmet.no/livsstyrketrening
Det etableres en turnus ordning slik at det vil være en med videreutdanning innen rus /psykisk
helse på jobb frem til kl.23.00 onsdag til søndag, og på dagtid i helgene. Disse skal avlaste
legevaktslege med en psykiatrisklegevaktstjeneste. http://www.oslouniversitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/psykiatrisk-legevakt_
Psykiatrisk legevakt skal også ha ansvar for å innkalle medlemmer i kommunalt kriseteam om
det oppstår situasjoner der det blir behov for dette.
Psykiatrisk legevakt skal også være viktige samarbeidspartnere i forbindelse med innleggelse av
pasienter med rus/psykiatriske pasienter i spesialisthelsetjenesten.
Sikring av måloppnåelse:
Det etableres en styringsgruppe med representanter fra politisk og administrativ ledelse, og med
en representant fra brukerorganisasjon.
 kommuneoverlege,
 kommune psykolog (dersom dette ansettes)
 helse og omsorgssjef,
 Leder psykiatrisk fagenhet,
 prosjektmedarbeider,
 brukerrepresentant og
 politisk representant
Styringsgruppa skal
 behandle prosjektplan
 beslutte hovedtrekk om utførelsen (prioritere/velge delprosjekter)
 ansette/avskjedige og kontrollere prosjektleder
 løse problemer ut over daglig leders evne
 rydde i resultatene
Det skal også etableres en egen referanse gruppe i prosjektet. I referansegruppen skal det være
representanter fra samarbeidspartnere som spesialisthelsetjenesten, kommuneoverlege,
barnevernleder og eventuelt andre man representanter man ønsker uttalelser fra eller ønsker å stå
seg godt med gjennom et åpent forhold.
Prosjektleder
Prosjektleder er prosjektets sjef. Prosjektleder får sine "rammer" fra styringsgruppen, og skal
organisere og lede selve prosjektarbeidet innenfor disse. Det er beregnet en 50 % stilling til
dette.
Prosjektleders oppgaver er:




planlegging av prosjektet organisering (hvem gjør og på hvilken måte)
oppfølging av arbeidet
informasjon opp, ned og på tvers i organisasjonen
Utføre andre naturlige lederoppgaver.
Kritiske suksess faktorer for prosjektet
 Fysiske rammer (lokale, organisering)
 Tydelige rammer for bruk av de ulike tjenestene (Vilkår og etter vedtak)
 Forankring av prosjektet i organisasjonen og blant brukere
 Kvalifisert personell
Intern og ekstern rapportering
Gerica brukes som registrerings- og saksbehandlingsverktøy. Gerica skal også brukes til
kommunikasjon med pleie og omsorgstjenester, spesialisthelsetjeneste og fastlege når systemet
er klargjort for dette.
Intern rapportering til styringsgruppe.
Ekstern rapportering til fylkesmannen i Finnmark.
Vurdering
Porsanger kommune søker om skjønnsmidler for å sikre en bærekraftig og god tjeneste for
innbyggere med rus- og eller psykiske lidelser. Det søkes om skjønnsmidler til å ansette en
prosjektleder, psykiatrisk sykepleier og en psykolog. Porsanger kommune har fått tilskudd i
2015 til ansettelse av en kommune psykolog. Tilskuddet er ikke fullfinansiert av
helsedirektoratet. Det søkes derfor om å få egenandelen dekket av som en del av prosjektet.
Kommunal egenandel i prosjektet er drift av psykiatrisk fagenhet og en bemannet psykiatribolig.
Boligen inngår i et boligkompleks med 16 omsorgsboliger, hvorav seks er forbeholdt psykiatri.
Bemanningen på disse boligene skal også ha oppfølgingsansvar for prosjektet i lag med
prosjektleder, psykiatri og styringsgruppe.
Lønnsutgifter Kompetanseheving Inventar/utstyr Publikasjoner Driftsutgifter
m sosiale
og
utgifter
forbruksmateri
ell
Prosjektleder
Kr. 650 000,- Kr 20 000,Kommunepsykolog Kr. 350 000,- Kr 20 000,Psykiatrisk
Kr. 610 000,- Kr 20 000,sykepleier
Kr. 50.000,Kr. 15 000,Kr. 100 000,Summert
1 410 000,Kr. 60 000,Kr. 50 000,Kr. 15 000,Kr. 100 000,Søknadsbeløp pr
år:
Kr 1 635 000,-
Porsanger kommune ønsker å øke kapasiteten, bedre kvaliteten og heve kompetansen for
målgruppen. Å styrke det kommunale tilbudet er i tråd med regjeringens intensjoner om å prøve
ut innovative tiltak i kommunehelsetjenesten. Det søkes om tilskudd til prosjektet i tre år.
Dersom styringsgruppen vurderer at gjennomføringen og resultater er i tråd med målsetningen
er det ønskelig å videreføre prosjektet. Det forventes at finansieringsmodeller til formålet er gitt
av helsedirektoratet innen den tid. Eventuelt vil styringsgruppen og prosjektrapport da kunne gi
en vurdering av om prosjektet bør implementeres helt eller delvis i daglig drift.
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.05.2015
Behandling
Formannskapet følger rådmannens innstilling
Votering:
Enstemmig
Formannskapets innstilling
Porsanger kommune søker om skjønnsmidler til gjennomføring av prosjektet: Styrking av
poliklinisk og døgntilbud psykiatri/rus i Porsanger kommune, i henhold til beskrivelse og
budsjett.
Hovedmål for prosjektet:
Få et mer effektivt og bedre tilbud til pasienter med rus og eller psykiske lidelser gjennom å
etablere en brukerstyrt seng, og dreie tjenestetilbudet over til mer gruppebehandling i
kommunen.
Redusere antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten både ved Hammerfest sykehus og
Universitetssykehuset Nord Norge
Saksprotokoll i Sektorstyre for helse og omsorg - 27.05.2015
Behandling
Sektorstyret for helse og omsorg følger rådmannens innstilling:
Votering:
Enstemmig
Sektorstyre for helse og omsorgs innstilling
Porsanger kommune søker om skjønnsmidler til gjennomføring av prosjektet: Styrking av
poliklinisk og døgntilbud psykiatri/rus i Porsanger kommune, i henhold til beskrivelse og
budsjett.
Hovedmål for prosjektet:
Få et mer effektivt og bedre tilbud til pasienter med rus og eller psykiske lidelser gjennom å
etablere en brukerstyrt seng, og dreie tjenestetilbudet over til mer gruppebehandling i
kommunen.
Redusere antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten både ved Hammerfest sykehus og
Universitetssykehuset Nord Norge.
Rådmannens innstilling
Porsanger kommune søker om skjønnsmidler til gjennomføring av prosjektet: Styrking av
poliklinisk og døgntilbud psykiatri/rus i Porsanger kommune, i henhold til beskrivelse og
budsjett.
Hovedmål for prosjektet:
Få et mer effektivt og bedre tilbud til pasienter med rus og eller psykiske lidelser gjennom å
etablere en brukerstyrt seng, og dreie tjenestetilbudet over til mer gruppebehandling i
kommunen.
Redusere antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten både ved Hammerfest sykehus og
Universitetssykehuset Nord Norge.
Porsanger kommune
Plan- og økonomiavdelingen
Arkivsak:
2015/831-1
Arkiv:
151
Saksbeh:
Helge Nicolaisen
Dato:
15.05.2015
Saksfremlegg
Utv.saksnr
58/15
51/15
14/15
15/27
17/15
Utvalg
Kommunestyret
Formannskapet
Sektorstyre for helse og omsorg
Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk
Sektorstyre for oppvekst og kultur
Arbeidsmiljøutvalget
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Ungdomsråd
Eldrerådet
Møtedato
18.06.2015
28.05.2015
27.05.2015
01.06.2015
05.06.2015
Budsjett 2016 – økonomiplan 2016 - 2019 for Porsanger kommune
Budsjettarbeidet er en omfattende prosess. Denne involverer mange personer både innenfor
administrasjon og politikk, og det skal utarbeides en rekke hjelpedokumenter før endelig
budsjett og økonomiplan blir vedtatt.
God forankring av prosess og samarbeid med politisk og administrativt nivå, er avgjørende
faktorer for å oppnå et godt resultat.
Krav til prosess
En god prosess vil bidra til at kommunestyrets budsjettvedtak oppleves som en forpliktende
kontrakt mellom politikk og administrasjon. En dårlig plan- og budsjettprosess vil bidra til at
prosessen blir forsinket og at unødvendig tid går til spille. Resultatet kan bli at administrasjonen
føler at de får urimelige rammer fra politikerne, eller politikerne føler seg som sandpåstrøere i
forhold til administrasjonens forslag. I begge tilfeller kan det føre til at en av partene føler liten
forpliktelse i forhold til de vedtatte dokumenter, og styringsevnen svekkes. Aktivitetene i
prosessen skal altså bidra til en gjensidig forpliktelse og forståelse mellom politikerne og
administrasjonen.
En prosess som fokuserer på omprioritering for å skape et finansielt rom for å løse nye behov,
vil utfordre både produksjonsledd og tjenestebrukere. I PK tilfelle er den økonomiske
situasjonen anstrengt og tidligere underskudd gjør utfordringene særlig store.
Konsekvensjustert budsjett
For kommunen er det viktig å ha kontroll med det økonomiske utgangspunktet, slik at
besluttende organ får en oversikt over de økonomiske konsekvensene om driften fortsetter
videre på dagens nivå. Regnskapet for siste år benyttes til å vurdere årets budsjett.
Det er viktig å dokumentere hvorfor driften har endret seg. Endringene oppsummeres og det
konsekvensjusterte budsjettet legges fram for formannskapet til gjennomgang og godkjenning. I
den videre prosess må det være enighet mellom politikere og administrasjon om at dette er
utgangspunktet for det videre arbeidet.
Det konsekvensjusterte budsjettet framskrives for de neste fire årene gitt samme aktivitetsnivå
som i år. Det korrigeres for utviklingen i renter, avdrag og inntektsanslagene som kom ut av
arbeidet med befolkningsframskrivningen.
Det konsekvensjusterte budsjettet oppsummeres i et dokument der endringene og årsaken til
endringene i budsjettet fra år x til x+1.
Konsekvensjustert budsjett er årets drift (budsjett) overført til neste år, korrigert for:
 Lønnsøkning
 Prisstigning på varer og tjenester, samt inngåtte avtaler
 Lokale politiske vedtak med virkning for kommende år
 Andre dokumenterte endringer, eks. feilbudsjetteringer, endringer i forutsetninger etc.
Budsjett årshjul
Budsjettprosessen følger et fast mønster. Dette kan illustreres slik:
Fase 1(analyse):
I juni må de forberedende delene til budsjettarbeidet være klar. Dvs innspill og grunnlag for det
konsekvensjusterte budsjettet avklares. I løpet av sommeren skal konsekvensjustert budsjett
være klart. Denne gir svar på kostnadene med driften overført fra inneværende driftsår til
kommende år. I dette grunnlaget er forventet pris – og lønnsvekst lagt inn, samt kjente
driftskostnader eller vedtatte tiltak i økonomiplanen. Det viktigste i denne prosessen er å få en
omforent forståelse og godkjenning for det konsekvensjusterte budsjett.
Fase 2 (styring):
Politikere gir strategiske signaler til neste års budsjett, basert på finansielle analyser og
kommuneproposisjonen fra mai. Konsekvensjustering av årsbudsjett og økonomiplan skal
ferdigstilles medio juli.
Fase 3 (oppdrag):
Neste milepæl er utredning av mulige tiltak for å bringe budsjettet i balanse. I denne fasen er
det viktig å finne muligheter og løsninger, dvs. flere alternative forslag som muligheter for valg.
Det må settes en frist for de tiltak som ønskes utredet av administrasjonen. Dette for å kunne
gjøre en best mulig analyse og konsekvensvurdering av aktuelle tiltak. Frist for å melde inn
tiltak for utredning settes til utgangen av september måned. Et slikt arbeid bør være avsluttet
innen oktober måned.
Fase 4 (forslag):
I løpet av november legges rådmannens forslag til nytt driftsbudsjett/økonomiplan til
formannskapet for behandling.
Dette danner grunnlag for den videre politiske behandlingen. Formannskapet legger fram sin
innstilling til kommunestyret og behandling av budsjettet med tilhørende økonomiplan skjer
medio desember.
Budsjettarbeid for 2016 – økonomiplan for 2016 – 2019
Uke 51 skal budsjettet for 2016 og økonomiplan for 2016 - 2019 behandles av kommunestyret.
Dette innebærer en oppstart av budsjettarbeidet juni. Bakgrunnen er å ivareta en god prosess
og et forsvarlig arbeid med budsjettet og økonomiplanen.
Prosessen vil nødvendigvis involvere politikerne og administrasjonen.
For administrasjonens videre arbeid er det avgjørende at politiske prioriteringer og føringer
kommer til uttrykk så tidlig som mulig i budsjettarbeidet. Dette for at administrasjonen skal
kunne ha mulighet til å bearbeide innspillene. Følgende tentative tidsplan legges til grunn for
utarbeidelse av budsjett og økonomiplan:
Rådmannens innstilling
Foreslåtte arbeidsprosess legges til grunn for budsjettering for 2016 og med tilhørende
økonomiplan for perioden 2016-2019.
Porsanger kommune
Plan- og økonomiavdelingen
Arkivsak:
2015/1002-1
Arkiv:
153
Saksbeh:
Helge Nicolaisen
Dato:
01.06.2015
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
60/15
Formannskapet
59/15
Kommunestyret
Møtedato
08.06.2015
18.06.2015
Budsjettregulering 1/2015 - investeringsbudsjettet
Investeringsbudsjett for 2015 ble vedtatt i kommunestyret den 26.3.2015. Opprinnelig var
investeringsrammen satt til kroner 26 645 000, hvorav kroner 25 460 000 var lån og det
resterende tilskuddsmidler.
I ettertid av dette kommunestyremøte underkjente Fylkesmannen i Finnmark (FmFi) deler av
dette vedtaket (kjøp av andel Seawalk) med tiltenkt ramme på kroner 10 000 000.Porsanger kommune (PK) har således en godkjent låneramme satt til kroner 15 460 000.Ved rapportering av 1. tertial ble det avdekket avvik på enkelte av investeringsprosjektene.
Avvikene er såpass store at det krever opptak av større låneramme.
Saksutredning
Prosjektnummer 113005 – vann og avløp Kirkeveien.
Utskiftning av VA-anlegg i Kirkeveien. Restarbeid budsjettert med kr 200.000 i opprinnelig
budsjett vedtak. Estimert behov er pr i dag kr 1 350.000 + de kr 200.000 som er i budsjett.
Asfaltering og tilbakeføring av gjerder, plener og trær starter opp i første halvdel av juni
Prosjektnummer 115004 – Gang og sykkelsti.
I budsjettvedtaket så er dette prosjektet definert som gang og sykkelvei Ildskogmoen. Dette er
feil da tilskuddet fra fylkeskommunen gjelder gang og sykkelvei på Saarela. Dette er ett
prosjekt til oppfølging av vedtatt trafikksikkerhetsplan. Det må tas forbehold for utførsel i
henhold til eksisterende reguleringsplan. Dette kan gjøre at prosjektet blir noe utsatt tidsmessig.
Krever ikke en kapitalregulering. Prosjekt tittel endres derfor til gang og sykkelsti Saarela.
Prosjektnummer 115001 – Kjøp av andel Seawalk.
Denne investeringen ble ikke godkjent av FmFi, og kan dermed heller ikke videreføres i
budsjettet.
Prosjektnummer 112013 – Kjøp og ombygging brannstasjon.
Brannstasjonen er ikke sluttført. Det gjenstår noe arbeid innvendig. Videre gjenstår det arbeid
utvendig.
Innvendig må det monteres eksosavtrekk. Det må støpes bunn i avløpsluke i gammel hall og få
tilkoblet vann + avløp i ny hall. Montering av varmepumper. Maling av gulv i hall. Utvendig må
støpes platt for innkjøring. Pr i dag er det stor belastning på ringmur når brannbilen på 30 tonn
kjører i den. Klargjøres for asfaltering, og graving av synkekum. Asfaltering på fremside og
bakside. Arbeid som er betalt og utført: tatt ut hull i veggen for spjeld og eksos. I tillegg er
aggregatet bygget inn. El-installasjon, tilbygg, brannstasjonen.
Dette prosjektet har ytterligere kapitalbehov på kroner 1 900 000.-. Det er tidligere i 2015 ikke
avsatt rammer for dette.
Prosjektnummer 113017 – Ombygging Legestasjon
Prosjektet gjelder utskifting av ventilasjonsanlegg på legestasjonen. Prosjektet ble påbegynt i
2014 på bakgrunn av pålegg fra arbeidstilsynet. Beregnet sluttført i løpet av juni måned 2015.
Dette prosjektet har ytterligere kapitalbehov på kroner 526 000.Prosjektnummer 112001 – Rehabilitering av gamle Porstun.
Restarbeid. Dette prosjektet har ytterligere kapitalbehov på kroner 106 000.Vurdering
For å finansiere og sluttføre allerede igangsatte prosjekter må områdene tilføres kroner
3 882 000.Det vurderes dithen at allerede igangsatt prosjekter må sluttføres. Det er heller ikke prosjekter i
2015 som kan stoppes uten at dette får konsekvenser for anleggene.
Fjorårets investeringsregnskap ble avsluttet med et udekket beløp på kroner 1 130 000.- Dette
blir foreslått inndekket i egen sak (Godkjennelse av regnskap) gjennom bruk av ubrukte
lånemidler fra tidligere år.
For å dekke deler av kapitalbehovet kan PK bruke salgsinntekter fra tomtesalg. Så langt i år er
det solgt tomter for kroner 700 000.-. Videre har en ubrukte lånemidler fra tidligere år med kr.
900.000.
Dette betyr at det vil være behov for utvidet bruk av lånemidler med kr. 2.282.000
Saksprotokoll i Formannskapet - 08.06.2015
Behandling
Formannskapet følger rådmannens innstilling:
Votering:
6 stemmer for, 1 stemme imot
Formannskapets innstilling
1. Porsanger kommunestyre vedtar økning i investeringsrammen 2015 med kr. 3.882.000 til de
prosjekter som er omhandlet i saksframlegget.
2. Økt investeringsramme finansieres med bruk av salgsinntekter tomter kr. 700.000,-, tidligere
års ubrukte lånemidler kr. 900.000,-. Videre utvidelse av rammen for låneopptak i 2015 med
kr. 2.282.000. Lånet nedbetales med 25 års nedbetalingstid, uten avdragsfri periode.
3. Under forutsetning av fylkesmannens godkjenning gis rådmannen i fullmakt å anta långiver
og godkjenne øvrige lånebetingelser.
Rådmannens innstilling
1. Porsanger kommunestyre vedtar økning i investeringsrammen 2015 med kr. 3.882.000 til
de prosjekter som er omhandlet i saksframlegget.
2. Økt investeringsramme finansieres med bruk av salgsinntekter tomter kr. 700.000,-,
tidligere års ubrukte lånemidler kr. 900.000,-. Videre utvidelse av rammen for
låneopptak i 2015 med kr. 2.282.000. Lånet nedbetales med 25 års nedbetalingstid, uten
avdragsfri periode.
3. Under forutsetning av fylkesmannens godkjenning gis rådmannen i fullmakt å anta
långiver og godkjenne øvrige lånebetingelser.