Forslag til HP 2016 - 2019 PDF
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Asker | mulighetenes kommune 1 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 2 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Visjon Asker – mulighetenes kommune Verdier Åpenhet – Troverdighet – Gjensidig respekt Hovedmål for Askersamfunnet Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn 3 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Rådmannens innledning Dagens og morgendagens Askersamfunn står overfor en rekke utfordringer. Ustabile finansmarkeder, spesielt i Asia og Kina, påvirker verdensøkonomien. Flere europeiske land står i en økonomisk krisesituasjon. I tillegg er det humanitære kriser like utenfor vår verdensdel som direkte påvirker Europa, Norge og Asker. Demografiske endringer, begrensede ressurser og økonomiske nedgangstider utfordrer velferdsstaten og tjenesteutviklingen på ulike måter. Evne til omstilling og nytenkning blir nødvendig i tiden fremover. Asker kommune vil gjennom sine prioriterte satsingsområder arbeide for å opprettholde og videreutvikle gode og trygge velferdstjenester til innbyggerne - til de som allerede er her, og til de som kommer. For å bygge en bærekraftig og effektiv kommuneorganisasjon, har Asker kommune gjennom flere år arbeidet systematisk på alle tjenesteområder for å oppnå resultater knyttet til fire definerte hovedutfordringer. Dette arbeidet fortsetter. Medborgerskap og samskaping er nye begreper som vil påvirke hvordan vi som kommune skal jobbe for å utvikle tjenestene og lokalsamfunnet. Rådmannen foreslår derfor følgende fem gjennomgående hovedutfordringer for den kommende handlingsprogramperioden: • Medborgerskap og samskaping • Forebygging og tidlig innsats • God helhet og samhandling • God kvalitet • Nødvendig kompetanse 4 | Asker kommune skal gi god behandling og omsorg til de som trenger det. Samtidig arbeider vi målrettet for stadig å øke innsatsen på forebyggende arbeid og tidlig innsats. Dette er særlig viktig for folkehelsen. Handlingsprogramm for 2016–2019 legger særlig vekt på tiltak overfor mennesker med behov for tjenester innen rus, psykisk helse eller behov for sosiale boliger. For å legge til rette for at flest mulig kan bo i eget hjem lengst mulig, ønsker rådmannen å styrke hjemmetjenesten. Videre skal utvikling og implementering av velferdsteknologi bidra til at den enkelte kan føle seg trygg i eget hjem. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 4 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 I handlingsprogramperioden ligger også en stor satsing på eldreomsorgen gjennom etablering av nytt sykehjem på Nesbru med 72 sykehjemsplasser. Asker kommune er opptatt av barn og unges oppvekstvilkår. Å bekjempe utenforskap, bidra til inkludering og legge til rette for deltakelse i lokalsamfunnet, er et viktig arbeid fra kommunens side. Gjennom samarbeid mellom innbyggere, lag/foreninger og kommunens tjenester skal vi arbeide for å skape gode og åpne arenaer og aktiviteter for alle på fritiden. Rådmannen legger også opp til et digitalt løft i skolene, med økt bruk av nettbrett og PC blant elevene. Gjennom medborgerskap og samskaping ønsker vi å skape en mer åpen og inkluderende kommune. Vi skal legge til rette for nye former for samarbeid og samhandling mellom innbyggerne og kommunen, og i større grad finne måter å invitere innbyggerne inn i arbeidet for et stadig bedre lokalsamfunn. Samskaping betyr at flere aktører er sammen om å skape verdier og velferd på nye måter, noe som er avgjørende for vellykket innovasjonsarbeid. Dette utfordrer tradisjonelle roller og måter å løse oppgavene på, og krever samtidig ny kompetanse. Asker kommune har ambisjoner om å være en klimabevisst kommune, og handlingsprogrammet legger til rette for grønn utvikling gjennom mulighet for aktivt frilufts- og fritidsliv, gode sykkeltilbud og miljøvennlig samferdsels- og tettstedsutvikling. Ambisjonen for handlingsprogramperioden 2016–2019 er å tilrettelegge for et tjenestetilbud som holder høy kvalitet og tilfredsstiller nødvendige behov innenfor de gitte økonomiske rammene. Asker kommune har historisk sett hatt en god og bærekraftig økonomi. For å kunne opprettholde et godt økonomisk handlingsrom er det i dette handlingsprogrammet lagt opp til et netto driftsresultat på minimum 3 prosent de første årene, økende til minimum 4 prosent i slutten av perioden. For å få til dette er det behov for en omstilling og effektvisering på 20 millioner kroner hvert av årene i handlingsprogramperioden. Dette innebærer å benytte ressursene mest mulig effektivt og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Behovet for mer helhet og samhandling vil kunne medføre endring i arbeidsprosesser og rutiner, og bidra til samordningsgevinster mellom virksomheter og tjenesteområder. Rådmannen har gjennom forslag til Handlingsprogram 2016–2019 gitt sine anbefalinger om driftsrammer og tjenesteutvikling for fireårsperioden. Ved behandlingen av rådmannens forslag den 8. desember, er det kommunestyrets prioriteringer og vedtak som fastsetter kommunes mål og rammer for perioden. Lars Bjerke Rådmann Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 5 | 5 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Innhold 1 Forslag til vedtak............................................................... 8 1.1 Handlingsprogram 2016–2019............................................8 1.2 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2017–2019.............8 1.3 Låneopptak..................................................................................8 1.4 Garantier.......................................................................................8 1.5 Utliknet skatt..............................................................................8 1.6 Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger................................8 1.7 Ordførers lønn.............................................................................9 1.8 Budsjettfullmaktene................................................................9 4 Fokusområde Samfunn................................................... 32 4.1 Innledning................................................................................. 32 4.2 Mål for fokusområdet........................................................... 33 4.3 Vekst og utvikling.................................................................. 34 4.4 Areal og transport.................................................................. 35 4.5 Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet...................... 36 4.6 Folkehelse................................................................................. 37 4.7 Tettsteder og knutepunkter................................................ 37 5 2 Organisering og styring................................................... 10 2.1 Politisk struktur....................................................................... 10 2.2 Administrativ struktur........................................................... 11 2.2 Plan- og styringssystemet.................................................. 12 Fokusområde Medvirkning.............................................40 5.1 Innledning................................................................................. 40 5.2 Mål for fokusområdet........................................................... 40 5.3 Status og utfordringer.......................................................... 41 5.4 Satsningsområder................................................................... 42 3 6 Fokusområde Økonomi................................................... 14 3.1 Innledning ................................................................................ 14 3.2 Mål for fokusområdet........................................................... 15 3.3 Status og utfordringer.......................................................... 15 3.4 Satsningsområder................................................................... 18 3.5 Økonomiske rammebetingelser for budsjett og økonomiplan............................................................................ 20 3.6 Driftsbudsjettet....................................................................... 22 3.7 Investeringsbudsjettet ......................................................... 27 3.8 Balanse....................................................................................... 30 6 | Fokusområde Brukere.....................................................44 6.1 Innledning ................................................................................ 44 6.2 Mål for fokusområdet........................................................... 44 6.3 Status og utfordringer.......................................................... 45 6.4 Satsningsområder................................................................... 46 7 Fokusområde Medarbeidere...........................................48 7.1 Innledning ................................................................................ 48 7.2 Mål for fokusområdet............................................................ 48 7.3 Status og utfordringer........................................................... 49 7.4 Satsningsområder................................................................... 53 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 6 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 8 Fokusområde Læring og fornyelse................................56 8.1 Innledning ................................................................................ 56 8.2 Mål for fokusområdet........................................................... 56 8.3 Status og utfordringer.......................................................... 57 8.4 Satsningsområder................................................................... 57 9 Tjenesteområdene...........................................................60 9.1 Felles gjennomgående utfordringer................................ 60 9.2 Strategiske prosjekter........................................................... 62 9.3 Tverrgående strategier.......................................................... 63 9.4 Fordeling av driftsutgiftene................................................ 64 10 Tjenesteområde Administrasjon og ledelse................. 66 10.1 Innledning............................................................................... 66 10.2 Nøkkeltall............................................................................... 66 10.3 Status og utfordringer....................................................... 68 10.4 Satsningsområder............................................................... 68 10.5 Driftsbudsjettet................................................................... 70 10.6 Investeringsbudsjettet...................................................... 71 11 Tjenesteområde Oppvekst.............................................. 72 11.1 Innledning............................................................................... 72 11.2 Mål for tjenesteområdet................................................... 73 11.3 Nøkkeltall............................................................................... 76 12.4 Status og utfordringer........................................................ 81 11.5 Satsningsområder................................................................ 82 11.6 Driftsbudsjettet..................................................................... 88 12 Tjenesteområde Helse og omsorg................................. 92 12.1 Innledning............................................................................... 92 13.2 Mål for tjenesteområdet................................................... 93 12.3 Nøkkeltall............................................................................... 95 12.4 Status og utfordringer ....................................................... 98 12.5 Satsningsområder..............................................................100 12.6 Driftsbudsjettet...................................................................104 12.7 Investeringsbudsjettet.....................................................106 13 Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid...............108 13.1 Innledning.............................................................................108 13.2 Mål for tjenesteområdet.................................................109 13.3 Nøkkeltall.............................................................................111 13.4 Status og utfordringer......................................................114 13.5 Satsningsområder..............................................................114 13.6 Driftsbudsjettet...................................................................117 13.7 Investeringsbudsjettet.....................................................119 14 Tjenesteområde Teknikk og miljø................................122 14.1 Innledning.............................................................................122 14.2 Mål for tjenesteområdet.................................................123 14.3 Nøkkeltall.............................................................................125 14.4 Status og utfordringer......................................................129 14.5 Satsningsområder..............................................................130 14.6 Driftsbudsjettet...................................................................134 14.7 Investeringsbudsjettet.....................................................136 15 Tjenesteområde Eiendom.............................................140 15.1 Innledning...........................................................................140 15.2 Mål for tjenesteområdet.................................................141 15.3 Nøkkeltall.............................................................................144 15.4 Status og utfordringer......................................................148 15.5 Satsningsområder..............................................................148 15.6 Driftsbudsjettet...................................................................153 15.7 Investeringsbudsjettet.....................................................154 16 Vedlegg...........................................................................156 16.1 Hovedoversikt drift............................................................157 16.2 Endringer i driftsregnskapet per målgruppe............158 16.3 Eksisterende investeringsprosjekter...........................163 16.4 Nye investeringsprosjekter.............................................165 16.5 Selvkostkalkyle...................................................................166 16.6 Spillemidler..........................................................................168 16.7 Brukerbetalinger.................................................................170 16.8 Prioriterte planoppgaver.................................................180 16.9 Strategier fra kommuneplanen.....................................182 16.10 Kommunal rapport – kommunebarometeret ......187 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 7 | 7 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 1 Forslag til vedtak 1.1 Handlingsprogram 2016–2019 1.3 Låneopptak Handlingsprogram 2016 - 2019 vedtas med de mål og premisser for kommunens tjenesteproduksjon som fremgår av handlingsprogramdokumentet. 1. Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2016 på 561,4 mill. kroner for å finansiere nye netto bevilgninger til investeringer. 2. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp inntil 100 mill. kroner i lån i Husbanken til innvilgelse av Startlån. 3. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp likviditetslån innenfor en kredittramme på 250 mill. kroner. 4. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår for de nevnte lånerammer. 1.2 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2017–2019 1. Driftsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt drift 1A og 1B. 2. Omstillingsplan for tjenesteområdene vedtas i henhold til tabell Innsparing 2016 (Beløp i 1.000 kroner) Oppvekst Beløp 11 300 Helse og omsorg 2 400 Kultur, frivillighet og fritid 3 800 Teknikk og miljø Sum 2 500 1.4 Garantier 1. Kommunestyret godkjenner en garantiramme på inntil 50 mill. kroner knyttet til selvskyldnerkausjoner. 2. Formannskapet gis fullmakt til å godkjenne vilkår for garantier innenfor nevnte ramme. 1.5 Utliknet skatt 20 000 3. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt investering 2A og 2B. 4. Investeringsbudsjettet fordeles på tjenesteområdene i henhold til Prosjektoversikt i vedlegg 16.3 Eksisterende investeringsprosjekter og vedlegg 16.4 Nye investeringsprosjekter. 5. Budsjettet er bindende og kan bare endres av kommunestyret selv, eller i samsvar med reglement for delegering av økonomiske og administrative fullmakter vedtatt av kommunestyret. Inntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter. 1.6 Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut i fra de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Endringer i gebyr og brukerbetalinger som ikke blir fastsatt etter lov og forskrift, endres med kommunal deflator eller til samme nivå som tilsvarende gebyrer og brukerbetalinger i sammenlignbare kommuner. Nye gebyrer, avgifter og brukerbetalinger i henhold til vedlegg 16.7 Brukerbetalinger, gjøres gjeldende fra 01. januar 2016 dersom ikke annet er fastsatt. 8 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 8 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 1.7 Ordførers lønn 1.8 Budsjettfullmaktene Ordførers lønn fastsettes i henhold til reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår. Budsjettfullmaktene, vedtatt av kommunestyret 20.11.2012 gjøres gjeldende for årsbudsjettet 2016. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 9 | 9 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 2 Organisering og styring 2.1 Politisk struktur Asker kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodellen i kommuneloven, og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret (47 medlemmer) er øverste politiske organ, og fatter vedtak på vegne av kommunen, så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet (11 medlemmer) er driftsstyre, og behandler handlingsprogrammet og kommuneplanen. Formannskapet har følgende underutvalg: Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring (ØEE) og Utvalg for plan, samferdsel og næring (PSN). Formannskapet og hovedtillitsvalgte utgjør sammen Partssammensatt utvalg. Asker kommune har tre kommunestyrekomiteer: • Komité for helse og omsorg • Komité for oppvekst • Komité for teknikk, kultur og fritid Komiteene forbereder og innstiller saker som behandles av kommunestyret. Kommunen har etablert en saksordførerordning med eget reglement. Ordningen innebærer at komiteen velger en saksordfører til å følge opp saker av prinsipiell karakter, gjennom saksforberedelsen og til den er endelig behandlet av kommunestyret. 10 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 10 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Bygningsrådet behandler saker i henhold til Plan- og bygningsloven. Kontrollutvalget og Klageutvalget er lovpålagte organer. Det samme er Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Reglementet definerer at formannskapet ved behov kan opprette ad hoc-utvalg. Dette gjelder saker som krever særskilt politisk oppmerksomhet eller koordinering med andre kommuner og/eller statlige myndigheter. Politisk struktur med reglement og fullmakter ble evaluert våren 2015, og justert modell fremmes for politisk behandling høsten 2015. Tabellen nedenfor viser antall saker behandlet i de ulike utvalgene i perioden 2011-2014. Fra 2013 til 2014 er det en økning i antall saker behandlet i kommunestyret, formannskapet og to av komiteene. Antall saker behandlet i Bygningsrådet er tilnærmet uendret. Det var vært en liten økning i antall saker med saksordfører behandlet i kommunestyret. Politiske saker 2011 2012 2013 2014 Antall saker behandlet i Kommunestyret 126 110 94 129 Antall saker behandlet i Formannskapet 217 217 163 213 Antall saker behandlet i Komitè Oppvekst 41 50 46 44 Antall saker behandlet i Komitè Helse og omsorg 31 33 26 36 Antall saker behandlet i Komité Teknikk, kultur og fritid Antall saker behandlet i Bygningsrådet Antall saker med saksordfører behandlet i kommunestyret (noe usikre tall) 30 52 44 66 141 154 214 211 23 19 10 14 2.2 Administrativ struktur Asker kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to formelle beslutningsnivåer: Rådmannen og virksomhetslederne. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 11 | 11 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Rådmannen er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannens ledergruppe består av rådmannen, fem direktører, økonomisjef, HR-sjef og utviklingssjef. Virksomhetslederne er ansvarlig for sine virksomheter innen rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Det innebærer at virksomhetslederne har nødvendig myndighet til å sikre enhetenes drift, både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Det er for tiden 55 virksomheter i Asker kommune. 2.2 Plan- og styringssystemet Plan- og styringssystemet i Asker kommune er helhetlig, og skal ivareta både de folkevalgtes ansvar for strategisk styring og prioritering, og rådmannens ansvar for å iverksette politiske vedtak og styringssignaler. Plan- og styringssystemet omfatter en rekke plan- og styringsprosesser som fremgår av årshjulet. Plansystemet består av kommunens overordnede og politisk vedtatte planer som skal sikre at politiske mål og prioriteringer blir gjennomført. Asker kommune arbeider med en planstrategi som etter planen skal bli vedtatt vinteren/våren 2016. Planstrategien omfatter en drøfting av kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling. Rådmannen vil foreslå eventuelle justeringer i plansystemet i forbindelse med fremleggelse av planstrategien. Styringssystemet (virksomhetsstyringen) er rådmannens verktøy for å iverksette og følge opp politisk vedtatte planer, og øvrige politiske vedtak, mål og prioriteringer. Virksomhetsstyringen skal sikre at kommunen løser oppgavene og når målene på en effektiv måte og innenfor gjeldende lover, regler og økonomiske rammer. 12 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 12 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Modellen under illustrerer styringssystemet i Asker kommune. Dokumentet «Ledelse og styring i Asker kommune» gir en nærmere beskrivelse av plan- og styringssystemet i kommunen, og ligger tilgjengelig på kommunens nettsider. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 13 | 13 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 3 Fokusområde Økonomi 3.1 Innledning Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. God økonomistyring og vedtatte handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen skal sikre en bærekraftig økonomi. Stabilitet og forutsigbarhet i den økonomiske politikken gir god kvalitet i tjenestene, fornøyde ansatte, brukere og innbyggere. 14 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 14 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 God økonomistyring gir bærekraftig utvikling og gode tjenester 3.2 Mål for fokusområdet GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE ØKONOMI Fokusmål Sentrale utfordringer God økonomistyring og godt økonomisk handlingsrom. Ø.1. Godt økonomisk handlingsrom. Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat 3 % eller bedre 2,5 - 2,9 % Mindre enn 2,5 % 5,40 Ø.1.2. Prosentvis endring av netto lånegjeld sammenlignet med prosentvis endring av brutto driftsinntekter. Mindre enn 1 1 - 1,1 Mer enn 1,11 Ny indikator fra 2015 Ø.1.3. Egenfinansiering av investeringer, i prosent av investeringer i anleggsmidler. > 40 % 30 - 39 % < 30 % Ny indikator fra 2015 > 100 mill. kr. 50 - 99 mill. kr. < 50 mill. kr. Ny indikator fra 2015 Ø.2.1. Avvik i forhold til budsjett (virksomhetene). 0% negativt avvik 0,1 - 0,75 % negativt avvik Mer enn 0,75 % negativt avvik 0,15 Ø.2.2. Avsetning til disposisjonsfond - avvik i forhold til budsjett. 0% negativt avvik 0,1 - 0,75 % negativt avvik Mer enn 0,75 % negativt avvik Ny indikator fra 2015 71 - 100 % 50 - 70 % 0 - 49 % Ny indikator fra 2016 Ønsket resultat Måleindikatorer Ø.1.1. Netto driftsresultat. Ø.1.4. Disponible fond. Ø.2. God økonomistyring. Ø.3. Effektiv tjenesteproduksjon. Ø.3.1. Andel utvalgte produktivitetsindikatorer (KOSTRA) med bedre resultat enn gjennomsnittet for sammenligningskommunene. Resultat 2014 Rådmannen er godt fornøyd med målene som er oppnådd innenfor fokusområde Økonomi. Høyt netto driftsresultatet har bidratt til å opprettholde et godt økonomisk handlingsrom. Resultatet viser også at det har vært god økonomistyring i virksomhetene. For å kunne måle om vi oppfyller kravene i vedtatte handlingsregler for drift, investering og finansforvaltning er det etablert nye måleindikatorer for dette i 2015. I tillegg foreslår rådmannen å endre måleindikatoren for effektivitet i tjenesteproduksjonen fra 2016. En sammenligning med gjennomsnittet for kommunene Bærum, Oppegård og Skedsmo vil gi mulighet for å bruke flere og bedre indikatorer enn det KOSTRA-gruppe 13 gir. Valget av sammenligningskommuner er beskrevet i kapittel 3.4. 3.3 Status og utfordringer For å sikre kommunens økonomiske handlingsrom, er det etablert en økonomisk politikk som innebærer at kommunen styrer etter handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. Asker kommune har et godt utgangspunkt med høye frie inntekter sammenlignet med andre kommuner. Flere år med positivt netto driftsresultat, god avkastning på finansforvaltningen og oppbygging av fondsreserver har bidratt til å styrke kommunens økonomiske handlingsrom. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 15 | 15 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Tabellen nedenfor viser finansielle nøkkeltall fra KOSTRA. Finansielle nøkkeltall Frie inntekter i kroner per innbygger Asker 2013 Asker 2014 Bærum 2014 Skedsmo 2014 Oppegård Kostragr. 13 2014 2014 49 770 50 769 52 842 45 542 48 085 46 497 Bto driftsresultat i pst av bto driftsinntekter 1,6 % 3,0 % 1,5 % 5,2 % 2,2 % 0,6 % Nto driftsresultat i pst av bto driftsinntekter 4,7 % 5,4 % 2,5 % 4,7 % 1,1 % 1,0 % Nto avdrag i pst av bto driftsinntekter 3,8 % 2,8 % 3,9 % 3,2 % 4,9 % 2,9 % 56 375 60 332 49 513 44 724 57 355 44 934 Nto lånegjeld i pst av bto driftsinntekter 83 % 89 % 69 % 67 % 86 % 67 % Bruk av lån (netto), i pst av bto investeringsutg. 31 % 55 % 33 % 72 % 45 % 64 % Disposisjonsfond i pst av bto driftsinntekter 14 % 15 % 21 % 7% 10 % 6% Nto lånegjeld i kroner per innbygger Kilde:SSB pr. 15.06.2015 Tabellen viser at Asker kommune har en robust økonomi. Kommunens netto driftsresultat er høyere enn Bærum og sammenlignbare kommuner. Askers hovedutfordring er ambisjonsnivået på investeringer og dermed utviklingen i lånegjeld. Asker har i 2014 høyere lånegjeld per innbygger enn Bærum og andre sammenlignbare kommuner. Etter mange år med høyere skatteinntekter enn lagt til grunn i budsjettanslagene, opplevde Asker kommune, i likhet med resten av kommunesektoren, en betydelig skattesvikt i 2014. Det er stor usikkerhet rundt fremtidig utvikling av kommunenes skatteinntekter. Det samme gjelder utviklingen i kommunenes pensjonsutgifter, som har hatt en stor økning de siste årene. Kommunesektoren står også overfor store utfordringer med økte kostnader som følge av befolkningsutviklingen: • Økt tjenestebehov knyttet til økende antall eldre innbyggere. • Økende lånegjeld, rente- og avdragskostnader som følge av økte realinvesteringer. • Statlige reformer som ikke finansieres fullt ut. I budsjettet for 2014 vedtok kommunestyret varige innsparinger på ca. 15 mill. kroner. Disse ble videreført i sin helhet i 2015. Det vil også fremover være nødvendig tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. Rådmannen legger derfor fram en effektiviserings- og omstillingsplan for perioden 2016-2019. Netto driftsresultat Asker kommune oppnådde i 2014 et netto driftsresultat på 5,4 prosent, noe som er godt innenfor vedtatt ambisjonsnivå om minimum 3 prosent netto driftsresultat. Faktisk Netto driftsresultat Budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2,6 % 4,5 % 4,7 % 5,4 % 2,8 % 3,0 % 3,2 % 3,8 % 4,4 % Avkastningen på energifondet har bidratt vesentlig til netto driftsresultat de siste årene. I 2014 bidro også et positivt premieavvik til det gode resultatet. Driftsregnskapet viser for øvrig at brutto driftsutgifter har økt mer enn brutto driftsinntekter både i 2012, 2013 og 2014. Dette er en uheldig utvikling som rådmannen vil bremse gjennom å tilpasse utgiftene og tjenesteproduksjonen bedre til inntektsrammene. Avvik i forhold til budsjett I 2014 ble det iverksatt omstillingstiltak for 15 mill. kroner for å få budsjettet i balanse. Stor oppmerksomhet på økonomistyring og budsjettoppfølging ga det ønskede resultatet. Med et samlet mindreforbruk på 4,5 mill. kroner, oppnådde tjenesteområdene resultatet for måleindikatoren økonomistyring der målet er 0 prosent negativt avvik. Innenfor tjenesteområdene er det enkelte virksomheter med merforbruk, og disse følges opp spesielt. 16 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 16 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Lånegjeld Netto lånegjeld viser kommunens innlån minus kommunale utlån. I henhold til handlingsregelen skal ikke lånegjelden øke ut over veksten i frie inntekter eller kommunens økonomiske handlingsrom. Faktisk Nto lånegjeld i pst av bto driftsinntekter Budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 89 % 87 % 83 % 89 % 98 % 104 % 105 % 101 % 97 % Asker kommune har særskilte utfordringer knyttet til det høye ambisjonsnivået på investeringene. Lånegjelden har ligget relativt stabil fra 2011 til 2014, men vil øke vesentlig og overstige 100 prosent av brutto driftsinntekter i handlingsprogramperioden. Egenfinansiering av investeringer Egenfinansieringen viser hvor stor andel av investeringene som er finansiert med egenkapital, salg av anleggsmidler, overføringer og tilskudd. Målet er en egenfinansiering på minimum 40 prosent av investeringskostnadene. Faktisk Egenfinansiering av investeringer Budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 40,0 % 34,7 % 69,2 % 45,2 % 61,8 % 40,3 % 37,7 % 75,0 % 59,8 % Disponible fond Disponible fond viser hvilke frie reserver kommunen har. For å ha en buffer for det uforutsette anbefaler rådmannen at disponible fond bør være på ca. 100 mill. kroner. Faktisk Tall i 1.000 kr Disponible fond Budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 229 513 229 496 121 782 120 313 108 264 104 410 101 883 135 727 214 460 Energifond I tillegg til disponible fond har kommunen energifond med tilhørende realverdifond og bufferfond på til sammen 1,3 mrd. kroner. Det er forutsatt at realverdifondet øker med prisstigningen og at bufferfondet holdes på 2014-nivå. Faktisk Tall i 1.000 kr 2011 2012 Budsjett 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Energifond inkl. realverdifond og bufferfond 1 148 779 1 179 650 1 194 191 1 254 992 1 274 905 1 275 304 1 275 710 1 276 124 1 276 547 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 17 | 17 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Avsetning til disposisjonsfond Avsetningen til disposisjonsfond ble som budsjettert i 2014. Asker kommune har totalt sett store reserver i fondene. Hvor store fondene skal være og hva de skal benyttes til er i stor grad styrt gjennom etablerte handlingsregler. Rådmannen vil vurdere disse på nytt i 2016. Faktisk Tall i 1.000 kr Budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Avsetning til disp.fond 99 318 102 636 98 294 211 447 196 395 136 458 138 191 174 976 220 288 Avsetning til disp.fond avvik ift budsjett -65 248 - - - - - - - Befolkningsvekst Befolkningsveksten i Asker har de fire siste årene variert fra 1,6 prosent til 2,1 prosent. I tråd med prognosene i kommuneplanen, er det i handlingsprogramperioden forutsatt en gjennomsnittlig befolkningsvekst på ca. 1,5 prosent årlig i tiden fremover. Faktisk Befolkningsvekst Budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2,1 % 1,7 % 1,6 % 2,1 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % Tjenesteproduksjon Effektiviteten i kommunens tjenesteproduksjon måles ved hjelp av 15 utvalgte produktivitetsindikatorer i KOSTRA. Disse indikatorene måler enhetskostnader og ikke kvalitet. Tidligere har Asker kommune sammenlignet seg med gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Da mange av måleindikatorene ikke utarbeides på kommunegruppenivå, har vi valgt å endre dette til å sammenligne oss med kommunene Bærum, Skedsmo og Oppegård. Måleindikator Ø.3.1 er endret i samsvar med dette. Målet er at minimum 70 prosent av produktivitetsindikatorene er på nivå med gjennomsnittet for sammenligningskommunene. Grunnlaget for valg av kommuner er redegjort for under avsnittet om godt økonomisk handlingsrom. 3.4 Satsningsområder Med bakgrunn i oppnådde resultater, analyse av utfordringsbildet og politiske føringer, har rådmannen definert følgende satsningsområder for fokusområde Økonomi: • Godt økonomisk handlingsrom • God økonomistyring • Effektiv tjenesteproduksjon 18 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 18 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Godt økonomisk handlingsrom Utviklingen i de frie inntektene er avgjørende for en kommunes økonomiske handlingsrom og utviklingen i tjenestetilbudet. Asker kommune har en høyere vekst i frie inntekter enn landsgjennomsnittet, og har gjennom flere år bygget opp differensierte og tilrettelagte tjenester med god kvalitet innenfor flere områder. Befolkningsutviklingen vil også fremover gi økt behov for kommunale velferdstjenester. Samtidig blir tjenestene i kommunen stadig mer komplekse og krever høyere kompetanse. Dette er krevende i en tid med usikre økonomiske rammebetingelser, sviktende skatteinntekter og økte pensjonsutgifter. Kommunens høye investeringsnivå med vekst i lånegjeld og finanskostnader legger i tillegg beslag på en større andel av driftsbudsjettet. På bakgrunn av dette har rådmannen vurdert at det fortsatt er behov for tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. Tilpasse driften til endrede rammebetingelser – innsparing og effektivisering Som et grunnlag for effektiviseringen er det foretatt en analyse av Asker kommunes effektiviseringspotensial, målt mot sammenlignbare kommuner. Med bakgrunn i befolkningssammensetning, befolkningsvekst, frie inntekter og utgiftsbehov, har rådmannen vurdert at kommunene Bærum, Skedsmo og Oppegård er de mest relevante kommunene å sammenligne seg med. Grafen nedenfor viser at Asker kommune innenfor flere av tjenesteområdene har et høyere utgiftsnivå enn gjennomsnittet for sammenligningskommunene. 140 120 100 80 60 40 20 er ift et fe lle su tg rn gs liv rin rn æ rin g fo m ,s ty Til re tte le og l sv e rd ke ul og bi st an d an n Br g.o g s.p Fy Ad ur at ., n la nl yk m Sa og se ø rk rm ilj næ Ki fe e r r st e Ku ltu so rg ne tje le sia So n lse ei e og om he Pl m m un e er e rn ev Ko Ba eh ag rn Ba Gr un ns k ol e - Asker Snitt Bærum, Skedsmo og Oppegård Kilde: SSB Kostra per juni 2015 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 19 | 19 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Noe av årsaken til at Asker kommune har et høyere utgiftsnivå, skyldes politiske prioriteringer, slik som for eksempel økt lærertetthet og økt pedagogtetthet i barnehager. Med bakgrunn i analysen vurderer rådmannen likevel at Asker kommune har et betydelig effektiviseringspotensial. For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom legges det opp til en omstilling og effektivisering på 20 mill. kroner hvert av årene i handlingsprogramperioden, totalt 80 mill. kroner i perioden. Rådmannen forutsetter at Asker kommune, gjennom kontinuerlige effektiviseringer og forbedringer, skal videreutvikle tjenestetilbudet og kvaliteten på tjenestene til brukerne. Følgende prinsipper legges til grunn for omstillingen: • Brukere med størst behov prioriteres • Reduksjon i tjenestebehov–fra reparasjon til forebygging • Bortfall/reduksjon av tjenester • Reduksjon i dekningsgrad/omfang • Reduksjon i kvalitet • Økte inntekter (gebyrer og brukerbetalinger på nivå med sammenlignbare kommuner) • Hverdagseffektivisering Innsparing 2016 (Beløp i 1.000 kroner) Oppvekst Beløp 11 300 Helse og omsorg 2 400 Kultur, frivillighet og fritid 3 800 Teknikk og miljø 2 500 Sum 20 000 Rådmannen har fullmakt til å gjennomføre hverdagseffektivisering, mens tiltak av prinsipiell karakter krever politisk behandling. Omstillings- og innsparingstiltakene er nærmere beskrevet i tjenesteområdekapitlene. Der er det også angitt hvilke tiltak som er av prinsipiell karakter og hvilke som kan gjennomføres innenfor rammen av rådmannens fullmakt. Oppvekstsektoren har fått et mindre omstillingskrav enn modellen skulle tilsi på grunn av kommunens satsing på barn og unge. God økonomistyring Driften og tjenesteutviklingen skal sikres gjennom et godt økonomisk handlingsrom, god økonomistyring og en effektiv tjenesteproduksjon. Grunnlaget for dette legges gjennom handlingsprogrammet, og oppfølgingen skjer gjennom de prosessene som følger av plan- og styringssystemet. 20 | Plan- og styringssystemet bygger blant annet på Balansert målstyring og rammestyring, og ivaretar en tett oppfølging av økonomi og oppnådde resultater. Dette skjer gjennom inngåelse av lederavtaler, utarbeidelse av virksomhetsplaner, ROS-analyser og månedlig rapportering og oppfølging. Kommunens økonomistyring er basert på delegering av myndighet fra rådmannen vil virksomhetslederne. For at virksomhetslederne skal kunne styre og fatte gode beslutninger, er verktøy for økonomi- og virksomhetsstyring under kontinuerlig utvikling. Effektiv tjenesteproduksjon For å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede økonomiske rammebetingelser arbeider Asker kommune målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Bruk av ny teknologi og IKT skal bidra til effektivisering og lette arbeidet på visse områder. Samtidig skal det utvikles organisatoriske og faglige modeller som skal hjelpe oss til å møte fremtidens utfordringer på en best mulig måte. Kunnskapssenteret er en sentral arena for kompetanseutvikling og samhandling, og skal tilrettelegge for innovasjon gjennom å tilby verktøy- og prosesstøtte. Som en oppfølging av IKT-strategien iverksettes flere prosjekter for å avvikle papirbaserte løsninger og erstatte manuelle arbeidsprosesser med digitale arbeidsprosesser. Det vises til fokusområde Læring og fornyelse for en nærmere beskrivelse av innovasjon og effektivisering av tjenester og administrative prosesser. 3.5 Økonomiske rammebetingelser for budsjett og økonomiplan Sentrale rammebetingelser Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 6,0 til 7,0 mrd. kroner, hvorav mellom 4,5 og 5,0 mrd. kroner er frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,3 og 1,5 prosent. Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 4,0 og 4,5 mrd. kroner av veksten i frie inntekter. Av denne veksten er 400 mill. kroner begrunnet i en økt satsing på rusfeltet. Videre er 200 mill. kroner begrunnet i en økt satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 200 mill. kroner til et fleksibelt barnehageopptak. Den varslede inntektsveksten må sees i sammenheng med konsekvenser av befolkningsutviklingen for kommunesektoren. Beregninger utført av Teknisk beregningsutvalg (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2016 på om lag 2,1 mrd. kroner knyttet til Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 20 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 befolkningsutviklingen. Departementet anslår at om lag 1,7 mrd. kroner må finansieres av frie inntekter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen. Regjeringen legger frem endelig forslag til inntektsrammer for kommunesektoren i statsbudsjettet 7. oktober 2015. Handlingsprogram 2016–2019 De økonomiske rammene for Handlingsprogram 2016– 2019 bygger på rammene fra vedtatt Handlingsprogram 2015–2018 og Kommuneproposisjonen 2016 (Prop.121 S). For å oppnå målet om minimum 3 prosent netto driftsresultat legger rådmannen til grunn at hverdagseffektiviseringen i 2015 videreføres i 2016. Videre er det lagt opp til en ytterligere effektivisering på 20 mill. kroner hvert av årene i handlingsprogramperioden. Følgende hovedelementer er lagt til grunn i arbeidet med handlingsprogrammet: • Et netto driftsresultat på minimum 3 prosent hvert år i perioden. • En omstilling som sikrer at veksten i driftsutgiftene ikke fortsetter å øke utover veksten i driftsinntektene. • Et investeringsprogram som sikrer at lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens samlede inntekter og økonomiske bæreevne. • Minimum 40 prosent egenfinansiering av investeringer. • En langsiktig strategi for finansforvaltningen. • En langsiktig strategi for håndtering av pensjonsutgiftene. • En langsiktig strategi for fondsoppbygging. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 21 | 21 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 3.6 Driftsbudsjettet Budsjettforutsetninger Driftsbudsjettet er lagt frem i løpende priser, der det er innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. På utgiftssiden er det tatt høyde for lønnsvekst, demografiendringer og prisjustering av eksterne kontrakter. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for forslag til økonomiske rammer: • Prisvekst – 2,4 prosent • Lønnsvekst – 3,2 prosent • Pensjon – AKP 17,5 prosent og SPK 13,15 prosent • Deflator – 2,9 prosent • Årlig befolkningsvekst – 1,5 prosent Hovedoversikt drift Regnskap HP 2016-2019 Skatt og rammetilskudd Vedt. Bud Reg. bud Forslag i løpende priser 2014 2015 2015 2016 2017 2018 2019 -3 024 367 -3 140 000 -3 141 000 -3 319 550 -3 445 720 -3 598 365 -3 757 773 Gebyrer og brukerbetaling -542 516 -556 761 -560 628 -588 170 -623 718 -636 081 -645 656 Andre inntekter -479 234 -345 083 -398 167 -379 896 -380 682 -377 352 -377 352 Sum driftsinntekter -4 046 117 -4 041 844 -4 099 795 -4 287 616 -4 450 119 -4 611 798 -4 780 781 Lønn og pensjonskostnader 2 204 699 2 185 449 2 389 138 2 317 492 2 319 438 2 320 709 2 322 881 Varer og tjenester 1 231 745 1 210 903 1 240 452 1 256 839 1 277 812 1 303 843 1 332 571 487 735 544 375 477 679 580 506 682 020 768 349 859 262 Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter 3 924 179 3 940 727 4 107 269 4 154 837 4 279 270 4 392 902 4 514 714 Brutto driftsresultat -121 938 -101 117 7 474 -132 779 -170 849 -218 896 -266 067 Eksterne finansinntekter -155 103 -92 554 -111 036 -103 040 -107 550 -108 100 -108 650 Eksterne finansutgifter 273 528 252 851 271 338 279 814 305 639 323 881 336 776 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 118 425 160 297 160 302 176 774 198 089 215 781 228 126 Motpost avskrivninger -215 116 -170 884 -170 884 -170 884 -170 884 -170 884 -170 884 Netto driftsresultat -218 629 -111 703 -3 108 -126 889 -143 644 -174 000 -208 825 Bruk av avsetninger -156 906 -14 099 -194 693 -9 955 -3 300 -4 035 -11 547 Avsetninger 240 649 125 802 197 801 136 844 146 944 178 035 220 373 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk -134 886 0 0 0 0 0 0 Driftsinntekter Skatt og rammetilskudd Det er lagt til grunn et anslag for nominell vekst i frie inntekter på 5,7 prosent fra regulert budsjett 2015 til budsjettet for 2016. For årene 2017-2019 er det i gjennomsnitt anslått en nominell vekst i frie inntekter på 4,2 prosent per år. 22 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 22 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2015 2016 2017 2018 Nominell skattevekst fra året før 2019 Nominell vekst i frie inntekter Skatt og rammetilskudd utgjør kommunenes frie inntekter. Disse kan disponeres fritt, i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne omfordeles skatteinntektene mellom kommunene gjennom såkalt inntektsutjevning. På grunn av dette bør skatt og rammetilskudd sees under ett. Asker kommunes skatteinntekter er i 2016 beregnet til 148,7 prosent av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen trekkes Asker kommune 499 mill. kroner. Gjennom utgiftsutjevning i rammetilskuddet kompenseres kommunene for ulik behovsstruktur, som demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Fordi Asker kommune er en relativt lettdrevet kommune gir utgiftsutjevningen en reduksjon i rammetilskuddet. Indeks lavere enn 1 indikerer at utgiftsbehovet er lavere enn landsgjennomsnittet, og for Asker kommune er denne på 0,99 i 2016. Gjennom utgiftsutjevningen trekkes Asker kommune 33 mill. kroner. 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Rammetilskudd Skatt Regnskap 2014 Vedt.bud 2015 Reg.bud 2015 2016 2017 2018 825 789 806 865 904 944 2019 986 2 199 2 351 2 335 2 454 2 542 2 655 2 772 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 23 | 23 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Gebyrer og brukerbetalinger Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetaling. Dette skjer både som selvkostog delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der Asker kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Finansposter I finansforvaltningen inngår oppfølging av kommunens bankavtale, forvaltning av energifondet, overskuddslikviditet og gjelds- og renteporteføljen. Investeringsporteføljene energifond og overskuddslikviditet er skilt ut i to porteføljer i samsvar med finansreglementet. Avkastning finansforvaltning og renteinntekter Energifondet forvaltes med 50 prosent av DnB Asset Management, 30 prosent av Nordea Investment Management og 20 prosent av Pareto Forvaltning. I Handlingsprogram 2016-2019 legges det opp til at endringer i gebyrer og brukerbetalinger som ikke er fastsatt gjennom lov og forskrift skal endres med deflator eller slik at de kommer på nivå med sammenlignbare kommuner. Energifondet forvaltes med en aksjeandel på 43 prosent og en renteandel (obligasjoner og pengemarked) på 57 prosent. Forvaltningsstrategien forventer å gi en årlig avkastning på 5,5 prosent. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester». Driftsutgifter Lønns- og pensjonskostnader I Revidert Nasjonalbudsjett for 2015 ble lønnsveksten nedjustert fra 3,3 prosent til 3,2 prosent. På grunnlag av dette er det budsjettert med en lønnsvekst på 3,2 prosent i 2016. For å opprettholde realverdikapitalen i energifondet avsettes et beløp tilsvarende inflasjon til realverdifond. Avkastning utover dette avsettes til bufferfondet. Bufferfondet skal dekke eventuelle tap på finansinvesteringer og renteøkninger. Avsetning til bufferfondet beregnes i henhold til standard stresstest av investeringsporteføljen. Er bufferfondet høyere enn nødvendig i forhold til stresstest, benyttes overskytende til finansiering av investeringer. De årlige premiene til pensjon har de siste årene økt betydelig, og er en av kommunens største utgiftsposter. Asker kommunes pensjonsleverandør Storebrand avviklet satsingen på offentlig tjenestepensjon fra 2015, og Asker kommune etablerte egen pensjonskasse fra 1. januar 2015. Det forventes at dette vil gi lavere fremtidige pensjonskostnader for Asker kommune enn en tilslutning til en fellesskapsordning. Overskuddslikviditeten forvaltes som bankinnskudd og kortere rentepapirer (inntil 3 år). Budsjettert forventet avkastning på overskuddslikviditeten er 4 prosent, mens ordinære bankinnskudd forventes å gi en avkastning på 2,8 prosent. Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er prisjustert med 2,9 prosent i henhold til kommunal deflator. Budsjettposter der det er avtaler om prisregulering eller videresalg, er prisjustert med forventet prisstigning på 2,4 prosent. Vedlikeholdsbudsjettet er justert tilsvarende. Øvrige budsjettposter er ikke prisjustert. Rente og avdragsutgifter Det forventes et fortsatt lavt rentenivå i Norge. Det budsjetteres i gjennomsnitt med 50 prosent fastrentelån og 40 prosent lån med flytende renter. En kalkulert gjennomsnittsrente basert på disse forutsetningene på 2,5 prosent er benyttet for å beregne kommunens renteutgifter i handlingsprogramperioden. Tabellen under viser historisk og forventet avkastning på energifondet. Regnskap Forslag i løpende priser Tall i 1.000 Kroner 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Avkastning i Kroner 104 312 181 936 74 392 65 406 68 640 73 150 73 700 74 250 9,6 15,2 5,5 5,5 5,5 5,5 5,5 5,5 Avkastning i % 24 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 24 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Budsjetterte låneopptak forskyves i den grad kommunens likviditet gir rom for det. Budsjetterte avdragsutgifter på 144,3 mill. kroner er beregnet til å være tilstrekkelig for å oppfylle kommunelovens krav om minimumsavdrag. I tillegg er nivået på avdragsutgiftene fastsatt etter handlingsregel for investeringer som sier at veksten i langsiktig gjeld eksklusive startlån og VAR ikke bør overskride veksten i frie inntekter. Kommunens renteutgifter øker i perioden. Dette henger primært sammen med et økende investeringsbehov. Tabellen under viser kommunens rente- og avdragsutgifter ved å betjene lånegjelden. Renter og avdrag Tall i 1.000 Kroner Regnskap Vedt.Bud Reg.Bud Forslag i løpende priser 2014 2015 2015 2016 2017 2018 2019 Renteutgifter 114 527 120 149 120 157 134 715 150 140 160 482 164 077 Avdragsutgifter 112 632 131 923 131 920 144 320 154 720 162 620 171 920 Sum brutto renter og avdrag 227 159 252 072 252 077 279 035 304 860 323 102 335 997 11 % 11 % 11 % 9% 6% 4% -13 905 -13 905 -7 905 -7 905 -7 905 -7 905 %-vis end. fra året før Renter kompensasjon Renteinntekter - Herav avkastning Energifond Sum renteinntekter -7 631 -108 767 -91 954 -91 953 -102 440 -106 950 -107 500 -108 050 -74 392 -65 406 -65 406 -68 640 -73 150 -73 700 -74 250 -116 398 -105 859 -105 858 -110 345 -114 855 -115 405 -115 955 -9 % -9 % 4% 4% 0% 0% 146 214 146 218 168 690 190 005 207 697 220 042 %-vis end. fra året før Netto rente- og avdragsutgifter 110 761 Driftsresultat Netto driftsresultat er en indikator på den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Asker kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Fra 2014 skal ikke lenger merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer føres i driftsregnskapet og påvirker således ikke netto driftsresultat. På grunnlag av dette har Teknisk beregningsutvalg nedjustert anbefalt minimumsnivå for netto driftsresultat fra 3 prosent til 1,75 prosent. Asker kommune opprettholder imidlertid kravet om minimum 3 prosent netto driftsresultat. Reg. Vedt. bud HP 2015-2018 Reg. bud Forslag i løpende priser 2014 2015 2015 2016 2017 -218 629 -111 703 -3 108 -126 889 -143 644 Netto driftsresultat i pst av sum driftsinntekter 5,4 % 2,8 % 0,1 % 3,0 % 3,2 % 3,8 % 4,4 % Netto driftsresultat uten avkastning energifond 3,6 % 1,1 % -1,5 % 1,4 % 1,6 % 2,2 % 2,8 % Netto driftsresultat i kroner 2018 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 25 2019 -174 000 -208 825 | 25 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Hovedoversikt drift 1A Hovedoversikt drift 1A viser kommunens inntekter og hvordan disse disponeres videre. Rubrikken «til fordeling drift» viser hva som fordeles videre til tjenesteområdene. Hovedoversikt 1A Tall i 1000 kr Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Regnskap Vedt.bud Reg. bud Forslag i løpende priser 2014 2015 2015 2016 2017 2018 2019 -2 199 039 -2 351 077 -2 335 077 -2 454 183 -2 542 017 -2 654 629 -2 772 229 -825 328 -788 923 -805 923 -865 367 -903 702 -943 736 -985 544 Andre generelle statstilskudd -57 593 -66 047 -66 047 -63 047 -63 833 -60 503 -60 503 Sum frie disponible inntekter -3 081 960 -3 206 047 -3 207 047 -3 382 596 -3 509 552 -3 658 868 -3 818 275 Renteinntekter og utbytte -154 026 -91 953 -110 436 -102 440 -106 950 -107 500 -108 050 Renteutg, provisjoner og andre finansutg. 159 776 120 139 138 622 134 697 150 123 160 464 164 060 Avdrag på lån 112 631 131 920 131 920 144 320 154 720 162 620 171 920 Netto finansinntekter/-utgifter 118 381 160 106 160 106 176 577 197 893 215 584 227 930 Til ubundne avsetninger 211 247 125 277 196 395 136 458 138 191 174 976 220 288 936 0 0 0 0 0 0 Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk -85 670 0 -134 885 0 0 0 0 Bruk av avsetninger -28 227 0 -24 305 0 0 0 0 Netto avsetninger 98 286 125 277 37 205 136 458 138 191 174 976 220 288 0 0 0 0 0 0 0 -2 865 293 -2 920 664 -3 009 736 -3 069 562 -3 173 469 -3 268 308 -3 370 058 Til bundne avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Merforbruk/mindreforbruk 134 886 Hovedoversikt drift 1B Hovedoversikt drift 1B viser hvordan «til fordeling drift» fra hovedoversikt 1A er fordelt på tjenesteområdene. Hovedoversikt 1B Tall i 1000 kr Administrasjon og ledelse Regnskap Vedt.bud Reg. bud 2014 2015 2015 Forslag i løpende priser 2016 2017 2018 2019 206 863 211 246 226 768 217 788 221 282 222 227 225 871 Oppvekst 1 279 966 1 271 282 1 310 028 1 308 153 1 329 665 1 354 729 1 379 693 Helse og omsorg 1 147 070 1 107 000 11 38 926 1 202 457 1 219 603 1 231 449 1 244 488 147 843 142 763 143 787 143 943 143 738 144 734 145 729 94 305 87 886 94 110 93 713 94 981 96 147 97 606 Eiendomsforvaltning 103 646 106 623 130 431 129 558 139 556 141 254 142 051 Sentrale utgifter og inntekter -249 286 -6 136 -34 314 -26 050 24 643 77 769 134 620 2 730 407 2 920 664 3 009 736 3 069 562 3 173 469 3 268 308 3 370 058 Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø 26 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 26 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 3.7 Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet er presentert i faste 2016-priser. Prosjektene (jf. vedlegg 16.3 og 16.4) er kategorisert i forhold til hvilken fase de befinner seg i, for å synliggjøre eventuelle usikkerhetsmarginer ved de fremlagte budsjettavsetningene. Asker kommune har særskilte utfordringer knyttet til det høye ambisjonsnivået på investeringene. Det er etablert en handlingsregel for investeringer som sier at kommunens økonomiske handlingsrom skal sikres ved at veksten i lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomiske bæreevne. Dette betyr at vi skal: • Redusere investeringsnivået • Tenke langsiktig (mer enn 4 år) • Øke egenfinansieringen til minimum 40 prosent • Vurdere standard og arealeffektivitet i bygg • Ha fokus på kostnadseffektive bygg • Ha fokus på verdibevarende vedlikehold • Vurdere ulike anskaffelsesmodeller og samarbeidsformer Det er lagt opp til et høyt investeringsnivå i perioden 2016-2019. Det er derfor viktig å se investeringene i et lengre tidsperspektiv, slik at handlingsregelen for investeringer kan opprettholdes innenfor en 8-årsperiode. Hovedoversikt 2A Hovedoversikt 2A viser bevilgningene i perioden 2016-2019 og hvordan disse er budsjettert finansiert. Det er kun budsjettet for første år i handlingsprogramperioden som formelt vedtas av kommunestyret. De øvrige årene angir budsjettavsetninger. Regnskap Vedt. Budsj. Tall i 1000 kr Forslag faste priser 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Investeringer i anleggsmidler 760 058 862 600 940 750 616 400 501 350 354 550 Utlån og forskutteringer 120 420 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 14 666 15 000 15 000 18 000 21 000 24 000 Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler 24 871 0 0 0 0 0 920 014 977 600 1 055 750 734 400 622 350 478 550 -512 564 -687 482 -661 395 -484 108 -225 527 -242 461 -32 839 -15 000 -15 000 -15 000 -15 000 -15 000 Tilskudd til investeringer -36 321 -16 800 -99 500 -11 000 -171 640 -29 830 Kompensasjon for merverdiavgift -99 555 -123 318 -144 855 -86 292 -69 183 -47 259 -100 984 -15 000 -15 000 -18 000 -21 000 -24 000 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet -1 593 0 0 0 0 0 -783 855 -857 600 -935 750 -614 400 -502 350 -358 550 -1 996 0 0 0 0 0 Bruk av avsetninger -134 164 -120 000 -120 000 -120 000 -120 000 -120 000 Sum finansiering -920 014 -977 600 -1 055 750 -734 400 -622 350 -478 550 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 27 | 27 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Hovedoversikt 2B Hovedoversikt 2B viser investeringer per tjenesteområde. Regnskap Vedt. Budsj. Tall i 1000 kr Forslag faste priser 2014 2015 2016 2017 2018 2019 21 710 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 Oppvekst 226 733 287 000 282 000 244 500 214 800 160 000 Helse og omsorg 173 018 212 000 220 000 98 500 57 500 34 500 50 794 97 500 190 500 50 000 31 000 19 000 162 169 227 100 193 750 194 400 169 050 112 050 Administrasjon og ledelse Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Eiendomsforvaltning 125 635 29 000 44 500 19 000 19 000 19 000 Sum 760 058 862 600 940 750 616 400 501 350 354 550 Finansieringsbehov Forslag til investeringsprogram innebærer en investeringskostnad på 2,4 mrd. kroner over fire år inklusiv VARinvesteringer, eller 1,9 mrd. kroner eksklusiv VAR-investeringer. Investeringene ligger i all hovedsak på svømmehall, sykehjem, omsorgsboliger og skole- og barnehagebygg. Innenfor tjenesteområde Teknikk og miljø knytter investeringene seg i all hovedsak til selvkostområdene vann, avløp og renovasjon, samt fortau og gang- og sykkelveier. Det henvises til tjenesteområdenes kapitler for en nærmere beskrivelse av investeringsprosjektene. Fullstendig oversikt over forslag til investeringer finnes i vedlegg 16.3 og 16.4. Forslag faste priser Investeringer, tall i 1000 kr 2016 2017 2018 2019 SUM Investeringsutgifter eks. VAR 804 750 479 400 384 350 262 550 1 931 050 Investeringsutgifter VAR 136 000 137 000 117 000 92 000 482 000 Sum finansieringsbehov 940 750 616 400 501 350 354 550 2 413 050 -144 855 -86 292 -69 183 -47 259 -347 589 -99 500 -11 000 -171 640 -29 830 -311 970 Finansiering: Kompensasjon for merverdiavgift Tilskudd Inntekter fra salg av anleggsmidler -15 000 -15 000 -15 000 -15 000 -60 000 Bruk av bufferfond -50 000 -50 000 -50 000 -50 000 -200 000 Bruk av disposisjonsfond -70 000 -70 000 -70 000 -70 000 -280 000 Bruk av lån VAR-prosjekter -136 000 -137 000 -117 000 -92 000 -482 000 Bruk av lån øvrige prosjekter -425 395 -247 108 -8 527 -50 461 -731 491 -940 750 -616 400 -501 350 -354 550 -2 413 050 28 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 28 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Finansiering Investeringsbudsjettet finansieres med kompensasjon for merverdiavgift, ulike tilskudd, salg av anleggsmidler, egenkapital eller opptak av lån. Kompensasjon for merverdiavgift Kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer føres direkte i investeringsregnskapet til finansiering av investeringer. Det er budsjettert med 348 mill. kroner i merverdiavgiftskompensasjon i fireårsperioden. Tilskudd For å stimulere kommunene til investeringer er det etablert ulike støtteordninger. Det er tre hovedkategorier tilskudd: • Formålsbygg (Husbanken) • Spillemidler (Fylkesmannen) • Miljø (ENOVA) Tabellen under viser store prosjekter som er berettiget til tilskudd fra Husbanken og spillemidler fra fylkesmannen. Forslag faste priser Tilskudd, tall i 1000 kr 2016 2017 2018 Boligsosial handlingsplan 6 000 6 000 0 0 91 800 1 700 Landøya skole Gullhella - 60 nye omsorgsboliger Flytting av Kraglund til Skustadgata 2019 SUM 6 000 6 000 24 000 0 7 000 7 000 0 0 0 91 800 0 0 0 1 700 Nesbru sykehjem 0 0 134 640 0 134 640 Heggedal skole inkl flerbrukshall 0 5 000 0 0 5 000 Omsorgsboliger 0 0 0 16 830 16 830 Badeanlegg Holmenområdet 0 0 31 000 0 31 000 99 500 11 000 171 640 29 830 311 970 Sum Felles for støtteordningene er at kommunen mottar pengene etter at prosjektet er ferdigstilt. Det er budsjettert med totalt 312 mill. kroner i tilskudd i fireårsperioden. De største tilskuddene gjelder omsorgsboliger Gullhella og Nesbru sykehjem. Rådmannen følger opp tilskuddene gjennom retningslinjer og prosedyrer. Inntekter fra salg av anleggsmidler Tidligere budsjetterte inntekter ved salg av eiendom på 15 mill. kroner i året videreføres i handlingsprogramperioden. Bruk av fond Som en del av egenfinansieringen av investeringer er det forutsatt benyttet avkastning fra finansforvaltningen med 50 mill. kroner og bruk av disposisjonsfond med 70 mill. kroner hvert av årene i handlingsprogramperioden. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 29 | 29 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Bruk av lån Opptak av lån påfører driftsbudsjettet fremtidige rente- og avdragskostnader. Driftskostnader knyttet til startlån og VAR-investeringer finansieres gjennom brukerbetalinger og belaster ikke kommunens driftsbudsjett på samme måte. For å sikre kommunens økonomiske handlingsrom har det vært et mål å legge opp til et investeringsbudsjett med en høyere grad av egenfinansiering. Departementets anbefaling er at kommunene bør ha en egenfinansieringsgrad ved investeringer i bygg og anlegg i størrelsesorden 30-50 prosent. Asker kommune har vedtatt minimum 40 prosent egenfinansiering av investeringer (inkludert tilskudd og refusjoner). Budsjettert låneopptak i fireårsperioden er på 0,7 mrd. kroner eksklusiv VAR-investeringer. I tillegg tar kommunen opp Finansiering av per investeringer startlån i Husbanken på inntil 100 mill. kroner år. eks. VAR 120 % 2% 100 % 80 % 60 % 19 % 53 % 52 % 98 % 40 % 20 % 47 % 48 % 2016 2017 81 % 38 % 62 % 0% Egenfinansiering 2018 2019 Sum 2016– 2019 Lånefinansiering 3.8 Balanse Asker kommunes balanse var på 12,8 mrd. kroner ved utgangen av 2014. Balansen viser kommunens eiendeler og hvordan disse er finansiert med henholdsvis egenkapital og gjeld. Eiendeler Eiendeler består av omløpsmidler og anleggsmidler. Asker kommune hadde ved utgangen av 2014 bokførte omløpsmidler på 2,6 mrd. kroner og bokførte anleggsmidler på 10,2 mrd. kroner. Gjeld og egenkapital Asker kommune hadde ved utgangen av 2014 en bokført gjeld på 8,7 mrd. kroner, hvorav 3,7 mrd. i estimert pensjonsforpliktelse, 4,3 mrd. i lånegjeld og 0,7 mrd. kroner i kortsiktig gjeld. Bokført egenkapital var på 4,0 mrd. kroner. 30 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 30 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Tabellen under viser utvikling av kommunens lånegjeld i perioden. Lånegjeld TALL I 1.000 KRONER Lånegjeld UB Regnskap Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 4 307 118 4 693 917 5 195 992 5 507 380 5 549 287 5 595 828 Herav: Startlån Lån til finansiering investeringer Netto lånegjeld per innbygger 571 064 656 064 741 064 823 064 902 064 978 064 3 736 054 4 037 853 4 454 928 4 684 316 4 647 223 4 617 764 60 332 66 780 72 589 75 199 73 501 71 956 Asker kommune har de senere årene vært opptatt av å bremse lånegjeldsutviklingen og øke graden av egenfinansiering av investeringer. Investeringsnivået er likevel høyt, og gjeld per innbygger viser en stor økning i handlingsprogramperioden. Egenkapital Asker kommunes egenkapital består av fond og kapitalkonto. Fondene består av energifondet (grunnkapital, realverdifond og bufferfond) og andre drifts- og investeringsfond. Ved utgangen av 2014 var energifondet på 1,3 mrd. kroner. Fondet er forutsatt økt slik at realverdien opprettholdes i perioden. Bundne fond utgjør 127,5 mill. kroner og antas videreført på samme nivå i perioden. Disponible fond på 120 mill. kroner forutsettes noe redusert i 2015-2017 for deretter å øke til 214 mill. kroner i slutten av perioden. Kapitalkontoen var ved utgangen av 2014 på 2,4 mrd. kroner. Som følge av egenfinansiering av investeringer forventes kapitalkontoen å øke i perioden. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 31 | 31 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 4 Fokusområde Samfunn 4.1 Innledning Kommuneplanen er Asker kommunes overordnede strategiske styringsdokument, og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. I tråd med visjonen om at Asker er Mulighetenes kommune er det definert følgende overordnede mål for utvikling av Askersamfunnet: Kommuneplanen definerer fem satsningsområder for kommuneplanperioden 2014-2026: • Vekst og utvikling • Areal og transport • Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet • Folkehelse • Tettsteder og knutepunkter Innen hvert satsningsområde er det definert mål og strategier for utvikling av Askersamfunnet. Kommunen er én av flere aktører som skal bidra til å nå målene. Strategiene er virkemidler for å nå målene. Det er definert 66 ulike strategier, og disse er gjengitt i vedlegg 16.9. 32 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 32 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn 4.2 Mål for fokusområdet GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE SAMFUNN Fokusmål Sentrale utfordringer Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn. S.1. Vekst og utvikling S.2. Areal og transport S.3. Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet S.4. Folkehelse Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat S.1.1. Absolutt endring i prosentvis årlig befolkningsvekst, jf. kommuneplanens mål om 1,5 % befolkningsvekst årlig i perioden. 0 - 0,20 0,21 - 0,43 Mer enn 0,43 Ny indikator fra 2015 S.1.2. Absolutt endring i årlig antall nye boliger i kommunen, jf. kommuneplanens mål om 350 nye boliger i året. 0 - 50 51 - 100 Mer enn 100 Ny indikator fra 2015 S.1.3. Andel nye boliger i kommunen som er leiligheter eller rekkehus, jf. kommuneplanens mål om 75 % leiligheter og rekkehus. > 70 % 50 - 69 % 0 - 49 % Ny indikator fra 2015 S.1.4. Årlig antall nye rimelige boliger i kommunen, jf. kommuneplanens mål om 50 nye rimelige boliger årlig. > 40 25 - 39 0 - 24 Ny indikator fra 2015 S.2.1. Årlig prosentvis økning i togreisende, målt på stasjonene Heggedal, Asker og Billingstad, jf. kommuneplanens mål om at persontransportveksten skal tas kollektivt eller ved gange/sykkel. >2% 0,5 - 1,99 % < 0,49 % Ny indikator fra 2015 S.2.2. Årlig prosentvis økning i bussreisende, målt langs de tre bussaksene Drammensveien, Slemmestadveien og Kirkeveien, jf. kommuneplanens mål om at persontransportveksten skal tas kollektivt eller ved gange/sykkel. >2% 0,5 - 1,99 % < 0,49 % Ny indikator fra 2015 S.2.3. Årlig prosentvis økning i syklende, målt langs de tre tellepunktene Drammensveien, Slemmestadveien og Bleikerveien, jf. kommuneplanens mål om at persontransportveksten skal tas kollektivt eller ved gange/sykkel. >5% 2,5 - 4,99 % < 2,49 % Ny indikator fra 2015 S.3.1. Andel miljøsertifiserte virksomheter (grønt kontor/grønt flagg). 95-100 % 60 - 94 % 0 - 59 % 75,00 S.3.2. Reduksjon av kommunale klimagassutslipp med 700 tonn pr. år, jf. Energi- og klimaplanens mål om 80 % reduksjon innen 2020 sett i forhold til 2007-nivået. -700 tonn 0 - 699 tonn Økte utslipp -589 S.3.3. Reduksjon av kommunalt energiforbruk (kjøpt energi) med 2,2 GWh pr. år, jf. Energi- og klimaplanens mål om 30 % reduksjon innen 2020 sett i forhold til 2007-nivået. - 2,2 GWh 0 - 2,1 GWh Økt forbruk -2,7 S.4.1. Andel utvalgte indikatorer i folkehelsebarometeret med tilsvarende eller bedre resultat enn i 2013. 50 - 100 % 30 - 49 % 0 - 29 % Ny indikator fra 2015 >2% poeng 0 - 1,9 % poeng <0% poeng Ny indikator fra 2015 S.5.1. Opplevelse av gode kultur- og fritidstilbud. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 Ikke målt S.5.2. Opplevelse av gode utvendige møteplasser. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 Ikke målt 70 - 100 % 40 - 69 % 0 - 39 % Ny indikator fra 2015 Måleindikatorer S.4.2. Årlig økning i andel innbyggere som bruker stier og turveier. S.5. Tettsteder og knutepunkter S.5.3. Andel innbyggere som får dekket sitt behov for daglig service i sitt nærmeste nærsenter. Resultat 2014 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 33 | 33 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Målekartet for fokusområde Samfunn reflekterer de overordnede målene og satsningsområdene i kommuneplanen. Resultatene viser at kommunen i 2014 nådde målet om reduksjon av det kommunale energiforbruket. Det jobbes aktivt med å redusere klimagassutslippene, samt øke andelen miljøsertifiserte virksomheter. 4.3 Vekst og utvikling Befolkningsutvikling og boligproduksjon Befolkningsveksten i Asker har de fire siste årene variert fra 1,6 prosent til 2,1 prosent. I tråd med prognosene i kommuneplanen, forutsetter kommunen en gjennomsnittlig befolkningsvekst på ca. 1,5 prosent årlig i handlingsprogramperioden. Figuren under viser en oversikt over befolkningsendring og boligproduksjon fra 2000 og fram til i dag, samt befolkningsframskriving og forventet boligbygging fram til 2040. Befolkningsframskrivingen tar utgangspunkt i en boligproduksjon på ca. 350 boliger per år i gjennomsnitt. Figurer viser at befolkningsveksten vil avta jevnt i hele perioden. Dette skyldes i hovedsak en forventet lavere arbeidsinnvandring i årene framover og noe mindre boligbygging i siste del av framskrivingsperioden. Framskrivingen er basert på historiske data og forventet utvikling. Desto lenger inn i framtiden modellen estimerer, jo mer usikre er resultatene. Boligpolitikk og boligsosiale utfordringer Boligpolitikk Forslag til Boligpolitisk strategi for Asker 2015-2026 ble vedtatt lagt ut på høring i juni 2015. Strategien danner grunnlag for en aktiv kommunal boligpolitikk. Virkemidlene i boligpolitikken er inndelt i følgende fire kategorier: • Plan og bygningsloven: Dette er det viktigste virkemiddelet for å styre utviklingen av de 350 nye boligene i året. • Kommunal eiendomspolitikk: På kommunens egen eiendom kan kommunen som grunneier gå lenger enn hva det er anledning til gjennom plan- og bygningsloven for å styre boligutviklingen. Det kan stilles særlige vilkår ved salg av kommunal eiendom for å bidra til å bygge 50 rimelige boliger i året. • Husbankens låne- og støtteordninger: Dette er virkemidler som skal stimulere til boligsosial bygging og sikre vanskeligstilte en egnet bolig. • Kommunale tjenester og støtteordninger: Dette er økonomiske virkemidler som skal sikre at vanskeligstilte skal kunne bo i egnet bolig. Det skal fremmes sak om bruk av utbyggingsavtaler. Boligsosiale utfordringer Asker kommune inngikk i 2011 avtale med Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO). Programmet ble avsluttet ved utgangen av 2015. Kommunen har i perioden hatt som målsetning å bedre boligkapasiteten for vanskeligstilte grupper. Arbeidet Kilde: SSB og Kompass 34 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 34 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 videreføres i 2016 med en særskilt årlig investeringsramme på 30 mill. kroner i perioden. Kommunen arbeider i tillegg med tiltak knyttet til organisering, tjenesteutvikling og kompetanseutvikling. Det vises til tjenesteområde Helse og omsorg og tjenesteområde Eiendom for en nærmere beskrivelse. Bosetting av flyktninger Kommunestyret har gjennom Handlingsprogram 20152018 vedtatt at antallet flyktninger som bosettes i kommunen økes midlertidig i 2015 og 2016 til 75, inklusive familiegjenforeninger og 10 enslige mindreårige. Kommunene ble gjennom brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet våren 2015 varslet om at regjeringen vurderer å ta imot flere flyktninger som følge av den humanitære katastrofen i Syria. Rådmannen redegjorde for saken i formannskapet i mai 2015 (sak 95/15). Formannskapet vedtok at Asker kommune er positiv til å motta og bosette flere kvoteflyktninger i 2015 og 2016, men vil avvente en konkret anmodning fra departementet før kommunen gir bindende tilbakemelding om hvor mange flere kvoteflyktninger kommunen kan ta imot. Når det foreligger en konkret anmodning, vil rådmannen legge frem en sak om mottak av flyktninger utover ordinært mottak. De økonomiske konsekvensene av dette vil søkes innarbeidet i tilleggsinnstillingen. Næringsutvikling Strategisk næringsplan 2015-2026 ble vedtatt av kommunestyret i mars 2015 (sak 23/15). Planen beskriver kommunens næringspolitikk de neste 12 årene, og redegjør for hvordan kommunen kan tilrettelegge for næringsutviklingen i Asker. Følgende prosjekter og tiltak blir gjennomført i 2016: • Gjennomføre nye tiltak i Etablerertjenesten i Asker og Bærum • Etablere nettsider med aktuell næringsinformasjon på engelsk • Styrke samarbeidet mellom næringslivet og frivillig sektor • Dekke behovet for lærlingeplasser i næringslivet • Avklare og etablere samarbeidsarena for næringsutviklingen med nabokommuner • Gjennomføre prosjekter og samarbeid med AskersHus og Asker næringsråd 4.4 Areal og transport Transportsektoren står for størstedelen av klimagassutslippene i kommunen. Utslippene må reduseres kraftig for å nå målene i energi- og klimaplanen. Et av målene i kommuneplanen er at persontransportveksten skal tas kollektivt og/eller med gange og sykkel. På lengre sikt skal privatbilbruken reduseres. En forutsetning for å begrense personbiltransport, er et velutviklet kollektivtilbud bestående av tog, buss og båt. I 2015 går det totalt 10 tog per time til og fra Asker stasjon. I tillegg har fylkeskommunen forbedret busstilbudet ved at det nå er flere avganger (hvert 10. minutt i rushtiden) og bussene korresponderer bedre med togene. Kollektivsatsingen har medført at andelen kollektivreiser i Akershus nå øker mer enn biltrafikken. Ruter hadde 10 prosent årlig vekst i perioden 2009-2013, deretter 1,5 prosent vekst per år. Kommunedelplan for ny E18 med bussgate og sykkelvei gjennom Asker åpner for tett arealutvikling i knutepunktene, og bidrar direkte til et redusert transportbehov. Separat bussgate med uhindret fremkommelighet vil gi en betydelig raskere og mer forutsigbar reisetid frem til sentrene. Kommunedelplanen sikrer også bussfremkommeligheten langs Drammensveien og Røykenveien, samt ny kollektivterminal over Asker stasjon. Sykkelveien vil sammen med eksisterende gang- og sykkelveier danne et finmasket veinett mellom boligområder, næringskonsentrasjoner, sentre, busstopp og jernbanestasjoner. Det skal fremmes sak om kommunedelplan for ny E18. Kommunen planlegger og gjennomfører en rekke lokale tiltak som bidrar til å redusere bilbruk i hverdagen: • Revidert parkeringsnorm bidrar til mindre privatbilbruk til kontorarbeidsplasser. • Nye boligområder med gangavstand til høyfrekvent kollektivtilbud, slik som Føyka/Elvely (600 boliger) og Høn/Landås(1200 boliger). • Offentlige tjenestetilbud og fritidstilbud lokaliseres i sentrene, slik som blant annet svømmehall på Holmen og nærmiljøsentral i Heggedal. • Påtrykk overfor Akershus fylkeskommune og kollektivselskapene for å etablere kollektivfelt og forbedret busstilbud. Bedre sykkelveier og sykkelparkering med høy standard skal legge til rette for at flere kan sykle til toget eller bussen. • Bildelingsordninger og oppfordring til samkjøring. Det vises til tjenesteområde Teknikk og miljø for en nærmere beskrivelse av tiltakene. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 35 | 35 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 4.5 Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet Energi og klima Asker kommune følger opp regjeringens mål om reduksjon av klimagasser. Energi- og klimaplanen ble vedtatt i 2013, og har som mål at Asker kommunes egen drift skal være klimanøytral innen 2030 og at kommunen skal redusere kjøpt energi med 30 prosent innen 2020, sett i forhold til 2007-nivået. Klimagassutslippene i hele Askersamfunnet skal halveres innen 2030 i forhold til 1991-nivået og være klimanøytralt innen 2050. Asker kommune skal legge til rette for at Askersamfunnet i større grad tar i bruk lokal fornybar energi og reduserer kjøpt energi med 20 prosent innen 2030 sett i forhold til 2005. Å nå disse målene innebærer en bred satsning på alle samfunnsområder, som i sum gir et «grønt skifte» og har et betydelig næringspotensial. 36 | Fra 2016 og framover vil klimagassutslippene fra kommunens biler bli videre redusert gjennom ytterligere elektrifisering av bilparken og anskaffelse av flere biler som går på biogass. For større dieseldrevne kjøretøy og maskiner er det aktuelt å bruke en ny type miljøvennlig biodiesel. Kommunen vil bidra til fortsatt økning i elbilandelen ved å legge til rette for ladeinfrastruktur. Det er et stort potensiale for å øke andelen fornybar energi og redusere energibruken i forbindelse med områdeutvikling og nybygg. Det må satses videre på at flere velger miljøvennlige energiløsninger. Det er videre en utfordring å få innbyggere og næringsliv til å investere i energireduserende tiltak og konvertere fra fossil fyring til fornybare energikilder. Asker kommune deltar i FutureBuilt-programmet. Dette er et samarbeid mellom Asker, Bærum, Oslo og Drammen kommuner, der målet er å utvikle forbildeprosjekter der områder eller enkeltbygg reduserer klimagassutslippene med 50 prosent innen transport, energibruk og Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 36 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 materialbruk. FutureBuilt er et strategisk prosjekt i kommunens prosjektportefølje, jf. oversikten i kapittel 9. Asker kommune har siden 2013 igangsatt to forbildeprosjekter: Kistefossdammen barnehage og Trans’matorn sykkelpark. I tillegg pågår det et samarbeid om flere del-prosjekter som skal stimulere til nyskaping og endret praksis innenfor både transport, områdeutvikling og næringsliv, slik som idésykkelkonkurransen «Get a bike», felles sykkelerklæring «FutureBike» og energiløsninger for Føyka-utviklingen. Asker sykkelhotell som skal stå ferdig i 2015 er også et forbildeprosjekt i FutureBuilt i samarbeid med Jernbaneverket. For å få bedre data om luftkvaliteten, gjennomfører kommunen luftmålinger på ulike steder i Asker vinteren 2015/2016. Planen vektlegger samskaping og samhandling mellom ulike aktører som en viktig forutsetning for å lykkes med folkehelsearbeidet. Asker kommune vil arbeide for å mobilisere sivilsamfunnet og åpne for initiativ fra innbyggerne og næringslivet gjennom tverrsektorielle samarbeidstiltak og kommunikasjon. Folkehelseplanen blir fulgt opp gjennom virksomhetsplanene for tjenestene, ordinære saker og temaplaner. Det blir rapportert på status i samsvar med årshjulsrapporteringen. Det skal fremmes saker om oppfølging av folkehelseplanens innsatsområder. Det skal fremmes sak om status for arbeidet med energiog klimaplanen. Kommunestyret har tidligere bevilget 1 mill. kroner til folkehelse og utredning av vitensenter. Det er under tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid avsatt 1,5 mill. kroner hvert år i perioden til utvikling og drift av et vitensenter for folkehelse på Sem i samarbeid med NaKuHel. Arbeidet med vitensenteret er definert som et strategisk prosjekt som inngår i kommunens prosjektportefølje, jf. oversikten i kapittel 9. Samfunnssikkerhet 4.7 Tettsteder og knutepunkter I 2015 ble det utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Asker kommune, som erstatter forrige analyse fra 2011. ROS-analysen vil gi føringer for beredskapsarbeidet i 2016 og fremover. Tettstedene og nærsentraene har en viktig funksjon som møteplass for innbyggerne, og bidrar til å skape trygghet og tilhørighet i lokalsamfunnet. De skal også bidra til at innbyggerne får dekket mest mulig av sitt daglige servicebehov i gang- og sykkelavstand fra hjemmet. Det tilrettelegges for et kommersielt og offentlig handels- og tjenestetilbud i sentrene. De kommunale innbyggertorgene får en sentral rolle i denne sammenheng. Det pågår utviklingsprosesser i alle de større sentraene. Det er behov for en gjennomgang av tiltak og virkemidler for å oppnå målene i energi- og klimaplanen. Det skal fremmes en sak om helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). 4.6 Folkehelse Kommunedelplan for folkehelse 2015-2026 ble vedtatt av kommunestyret i september 2015. Med bakgrunn i et kartleggingsarbeid, inneholder planen fem innsatsområder og hovedmål for folkehelsearbeidet i Asker: • Levekår: Gode levekår med likeverdige muligheter for alle • Inkludering: Fellesskap med rom for mangfold • Levende nærmiljø: Sosial og fysisk aktiv hverdag for alle i nærmiljøet • Psykisk helse: God psykisk helse for barn og voksne uten rus • Aktive eldre: Aktive, selvstendige eldre Formålet med folkehelseplanen er å etablere en kunnskapsbasert felles forståelse og retning for arbeidet med å bedre folkehelsen og redusere de sosiale helseforskjellene. Folkehelseplanen omfatter hele Askersamfunnet, noe som innebærer at en rekke aktører skal bidra til å nå målene i planen. Asker sentrum Planleggingen av Føyka/Elvely skjer i samarbeid med Asker skiklubb og de tre grunneierne på Elvely. Forslag til områdereguleringsplan er under utarbeidelse. Parallelt med dette blir alternative gjennomføringsmodeller for den videre utviklingen av området vurdert. Det vises til tjenesteområde Eiendom for en nærmere beskrivelse av avsatte investeringsmidler. Midlertidige tiltak på torget i Asker sentrum blir videreført i 2016 for å bidra til økt aktivitet gjennom året. Når kommunedelplanen for E18 gjennom Asker er avklart, starter arbeidet med kommunedelplan for Asker sentrum. Planen skal omhandle byutvikling og fortetting. Arbeidet med områderegulering på Høn/Landås, i samarbeid med blant annet Selvaag, har startet. Det blir tilrettelagt for omkring 1200 nye boliger, ny sentrumsskole på Høn, samt idrettsanlegg, barnehage og nærsenter. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 37 | 37 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Det skal fremmes sak om planprogram for kommunedelplan Asker sentrum. • Bedre økonomisk, politisk og sosial integrasjon, med fokus på barn og unge • Levende lokalsamfunn med felleskap for alle Det skal fremmes sak om områdeplan for Føyka/Elvely. Det skal fremmes sak om områdeplan for Høn/Landås. Det skal fremmes sak om gjennomførings- og finansieringsmodell for Føyka/Elvely. Heggedal Heggedal sentrum er i stor utvikling. Etableringen av Heggedal torg og parkanlegget ved Kistefossdammen skal gjennomføres i samarbeid med Tandberg Eiendom, som utvikler sentrumstomta med 140 leiligheter og butikker. Det er innledet en dialog med Vinmonopolet om eventuell etablering i Heggedal. Etablering av Heggedal innbyggertorg, med samordnet drift av seniorsenter, bibliotek, helsestasjon og Heggedal nærmiljøsentral, er en pilot knyttet til samarbeid og samskaping mellom kommunen og frivilligheten. Heggedalsmodellen vil være aktuell også når det gjelder utvikling av andre tettsteder. Holmen Den videre utviklingen av Holmen må også bygge på valgt E18-løsning. Som et viktig bidrag til utviklingen av tettstedet som møteplass og opplevelsessted, bygger kommunen nå et nytt badeanlegg på Holmen. Kommunen, sammen med blant annet Sektor-gruppen, planlegger en egen arkitektkonkurranse for Holmen i løpet av 2016. Dikemark Arbeid med helhetsplan for Dikemarkområdet videreføres i 2016, i samarbeid med grunneierne. Det skal fremmes sak om helhetsplan for Dikemark. Borgen Det er etablert et strategisk prosjekt for å styrke leve- og oppvekstvilkårene i Borgenområdet. Prosjektet inngår i kommunens prosjektportefølje, jf. oversikten i kapittel 9. Borgenprosjektet har to prosjektområder (Aktiv nærmiljøutvikling og Bærekraftige Borgen) med både et kortsiktig og langsiktig perspektiv, og er et samarbeid mellom kommunen, næringslivet og innbyggerne. I etableringsfasen er det oppnevnt et politisk ad hoc-utvalg for oppfølging av arbeidet. Med bakgrunn i en analyse av området, gjennomfører kommunen høsten 2015 prosesser med en rekke involverte aktører for å komme frem til løsninger på utfordringene og sikre en bærekraftig utvikling. Utviklingen av Borgenområdet vil handle om levekårsutfordringer, bærekraftig områdeutvikling, utjevning av konsekvenser av sosiale forskjeller, samt lokalsamfunnets funksjon og betydning. Det er bevilget 1,5 mill. kroner til finansiering av prosjektet. I tillegg er det søkt og mottatt eksterne midler til enkeltprosjekter. I 2016 blir aktiviteter og tiltak innenfor begge prosjektområdene planlagt, prioritert og iverksatt. Samfunnsutviklingen på Borgen vil gi effekt på kort og lang sikt. Arbeidet handler om å utvikle de kommunale tjenestene, mobilisere ressurser, samt tilrettelegge for samhandling på tvers av tjenesteområder og bransjer. Kommunale og private utbyggingsprosjekter skal gi koordinert og kunnskapsbasert områdeutvikling. Det skal fremmes sak om videre organisering, satsningsområder og innbyggermedvirkning i utviklingen av Borgenområdet. Det skal fremmes sak om følgeevaluering av samfunnsutviklingen på Borgen. Reguleringsplanen for Borgen nærsenter legger til rette for en videreutvikling av nærsenteret på Borgen med blant annet etablering av butikk, kafé, servicebygg og boligbebyggelse. Et lokalt torg med gangforbindelser mot øst og vest binder området sammen. Leilighetene ble lagt ut for salg i 2015. Kommunen arbeider med regulering av Drengsrud idrettspark, som erstatningsanlegg for Føyka. Reguleringsplanen forventes ferdigstilt i løpet av 2016. Det skal fremmes sak om regulering av Drengsrud idrettspark. Vettre Vettre nærsenter er under utbygging. Gjennomføringen er avhengig av et eiendomsmessig makeskifte med Asker kommune. Det er definert følgende mål for innsatsen på Borgen: • Bedre forutsetningene for levekårsutsatte • Borgen som et godt sted å bo og ferdes for alle 38 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 38 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 39 | 39 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 5 Fokusområde Medvirkning 5.1 Innledning Asker kommune legger stor vekt på å motivere innbyggerne til deltakelse og medvirkning i lokalsamfunnet. Formålet med medvirkningen er å øke innbyggernes innflytelse i de politiske prosessene gjennom dialog med de folkevalgte underveis i valgperioden. Samtidig gir medvirkning viktig kunnskap og styringsinformasjon til de folkevalgte, noe som igjen gir et bedre beslutningsgrunnlag. Samfunnet står overfor utfordringer det offentlige ikke kan løse alene. Medborgerskap betyr at innbyggerne engasjerer seg og deltar i lokalsamfunnet, og at de aktivt bidrar til å løse de utfordringene fellesskapet står overfor. Asker kommune vil sammen med innbyggerne, frivilligheten og næringslivet arbeide målrettet for økt medborgerskap og samskaping på de områdene der det er hensiktsmessig. 5.2 Mål for fokusområdet GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE MEDVIRKNING Innbyggere som aktivt deltar i samfunnsutviklingen Fokusmål Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat 2014 95 - 100% 85 - 94 % 0 - 84 % 99,34 6 stjerner 5 stjerner 0-4 stjerner Ikke målt MV.1. Stimulere til deltakelse og medvirkning. MV.1.1. Oppfølging av henvendelser i Asker Dialogen Ekstern ihht frist. MV.2. Tilrettelegge for frivillighet. MV.2.1. Hver virksomhet har gjennomført minst ett nytt tiltak som stimulerer til frivillig innsats. 100 % 95 - 99 % 0 - 94 % 98,21 MV.2.2. Organisasjonenes opplevelse av kommunen som en god tilrettelegger for frivillighet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,19 MV.1.2. Gode internettsider. Statistikk fra AskerDialogen viser at nesten alle henvendelsene fra innbyggerne følges opp innen fristen på 14 dager. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) gjennomfører jevnlig tester av kommunenes internettjenester. Det ble ikke gjennomført slik test i 2014, og det mangler derfor resultat for indikatoren MV.1.2. Tilnærmet alle kommunens virksomheter har gjennomført tiltak som stimulerer til frivillig innsats, noe som er en fremgang fra 2013. Resultatene fra en spørreundersøkelse blant 130 frivillige lag og foreninger i kommunen viser imidlertid at kommunen fortsatt må arbeide med å tilrettelegge for frivillighet. Det er viktig at kommunen bidrar til en god prosess for å avklare gjensidige forventninger knyttet til ansvar, oppgavefordeling og samskaping. 40 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 40 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Gode medvirkningsprosesser med innbyggere og brukere er en forutsetning for utvikling av gode lokalsamfunn og et godt kommunalt tjenestetilbud. 5.3 Status og utfordringer prøveordning som skal evalueres. Nærmiljøkonferanser gjennomføres etter behov i forbindelse med relevante planprosesser og utviklingsprosjekter i kommunen. Medvirkning Begrepet medvirkning brukes i kommunal sammenheng både om til innbyggere (innbyggermedvirkning) og brukere av kommunale tjenester (brukermedvirkning). For å ivareta de politiske medvirkningsprosessene har kommunen råd og utvalg som skal sikre særskilte gruppers medvirkning og representasjon. Frivillighet Frivilligheten står sterkt i Asker, og det finnes en rekke frivillige lag og foreninger i kommunen. Mange av disse har organisert seg i paraplyorganisasjoner (fellesråd). Asker kommune har gjennom flere år arbeidet målrettet med å tilrettelegge for frivillighet. Kommunen har egen frivillighetskoordinator, frivillighetsutvalg og frivillighetsportal, og det arrangeres en årlig frivillighetskonferanse. Asker kommune har tre slike kommunale råd. Eldrerådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er lovpålagte, mens det er kommunestyret som har besluttet å opprette Frivillighetsutvalget. Rådene benyttes som høringsinstanser i arbeidet med for eksempel kommuneplanen og handlingsprogrammet, samt relevante politiske saker som skal behandles i komiteene eller kommunestyret. Frivillighetsarbeidet har gitt økt bevissthet om at det er viktig med god tilrettelegging for å opprettholde mangfoldet og deltakelsen i frivillig sektor. God tilrettelegging kan ivaretas på flere måter. Asker kommune har lagt vekt på å formalisere samarbeidet med frivillig sektor, og har blant annet samarbeidsavtaler med flere av fellesrådene og enkelte lag og foreninger. Kommunestyret behandlet i 2014 sak om innbyggermedvirkning i Asker kommune (sak 124/14). Gjennom denne saken ble det vedtatt at brukerundersøkelser, dialogmøter, fokusgrupper og nærmiljøkonferanser skal videreføres og videreutvikles for å styrke de politiske medvirkningsprosessene. Tabellen under viser at Asker fortsatt ligger godt over gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner når det gjelder gjennomsnittlig driftstilskudd per frivillig lag som mottar tilskudd fra kommunen. Kommunen gjennomfører årlige brukerundersøkelser for de fleste av tjenestene. Videre gjennomfører komiteene hvert år dialogmøter med representanter fra brukerrådene. Som en oppfølging av saken om innbyggermedvirkning, ble det våren 2015 gjennomført tre fokusgrupper innenfor hver av de tre komiteenes ansvarsområder. Dette var en Frivillighet Antall frivillige lag som motar kom.driftstilskudd Kom. Driftstilskudd til lag/forening - per lag Det er imidlertid fortsatt en utfordring å sikre deltakelse fra minoritetsgrupper og det internasjonale miljøet i Asker. Frivillighetsutvalget ble besluttet opprettet av kommunestyret i 2010. Etter en evaluering i 2013, Asker Asker Bærum 2013 2014 2014 2014 2014 2014 87 85 220 89 28 3 641 103 218 99 035 87 623 16 135 16 536 51 073 Antall frivillige organisasjoner Skedsmo Oppegård Kom.gr. 13 361 Antall avtaler med to eller flere samarbeidspartnere 20 Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 41 | 41 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 er Frivillighetsutvalget nå videreutviklet gjennom et nytt og utvidet mandat og ny sammensetning. 5.4 Satsningsområder Med bakgrunn i oppnådde resultater, analyse av utfordringsbildet og politiske føringer, er det definert følgende satsningsområder for fokusområde Medvirkning: • Stimulere til deltakelse og medvirkning • Tilrettelegge for frivillighet Stimulere til deltakelse og medvirkning Asker kommune har en rekke ulike arenaer for medvirkning. De ulike medvirkningsarenaene utfyller og supplerer hverandre, og inngår som viktige elementer i kommunens plan- og styringssystem. Rådmannen legger til grunn at kommunen kontinuerlig må videreutvikle arenaene for kommunikasjon og dialog med innbyggerne. Kommunikasjonsstrategien legger til grunn at de digitale mediene er hovedkanal for kommunens kommunikasjon med innbyggerne. Det vil i årene fremover legges økt vekt på digital dialog med innbyggerne og næringslivet, inkludert digitale medvirkningsarenaer. 42 | Tilrettelegge for frivillighet Frivillige lag og foreninger utgjør bærebjelken i Askers mangfoldige kultur- og fritidstilbud, og gir innbyggere i alle aldre muligheten til deltakelse og samhørighet. Frivillige lag og foreninger er også viktige i arbeidet med å legge til rette for medvirkning og medborgerskap. Asker kommune skal fortsatt arbeide aktivt med å tilrettelegge for frivillighet. Frivilligsentraler er viktige i arbeidet med å understøtte positive prosesser i nærmiljøutvikling. Ny frivilligsentral er under etablering i Kulturhagen ved Søndre Borgen, med forventet oppstart i januar 2016. Frivillighetsmeldingen foreslår også ny frivilligsentral på Holmen. Det vises til en nærmere beskrivelse under tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid. Innvandrerrådet ble etablert i 2010 som et rådgivende organ for kommunen i saker som gjelder integrering. Kommunestyret vedtok våren 2014 at Innvandrerrådet skulle avvikles i sin nåværende form. Samtidig fikk rådmannen, i samarbeid med frivillighetsutvalget, i oppdrag å etablere en dialogarena for mangfold, inkludering og internasjonalisering. Frivillighetsutvalget har vurdert ulike dialogarenaer for mangfold og internasjonalisering. Som en del av dette arbeidet har utvalget også vurdert hvordan innbyggere med minoritetsbakgrunn i større grad kan motiveres til å delta på de medvirkningsarenaene som allerede eksisterer. Frivillighetsutvalgets foreløpige konklusjon er å invitere innbyggere, politikere og administrasjonen til fokusgrupper hvor målet er å skape gode prosesser for samskaping. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 42 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 43 | 43 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 6 Fokusområde Brukere 6.1 Innledning Asker kommune skal levere gode og effektive tjenester med riktig kvalitet til brukere og innbyggere, og arbeider systematisk med å sikre dette gjennom mål- og resultatstyring. I tillegg til de generelle målene nedenfor, har alle tjenesteområder definert spesifikke mål som skal sikre riktig kvalitet og utvikling av de enkelte tjenestene. 6.2 Mål for fokusområdet GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE BRUKERE Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Fokusmål Sentrale utfordringer Måleindikatorer B.1. God kvalitet . B.1.1. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet. B.2. Tilgjengelige tjenester. B.2.1. Service og tilgjengelighet. B.2.2. Opplevd god service. B.3. God brukerB.3.1. Opplevd god brukermedvirkning. medvirkning. Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat 2014 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,90 Meget bra (81-100 poeng Meget bra (61-80 poeng) Dårlig (1-60 poeng) Ikke målt 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,73 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,66 Resultatene fra brukerundersøkelsene viser at brukerne er godt fornøyd med kommunens tjenestetilbud, service og muligheten for brukermedvirkning. Resultatene har vært stabilt gode de siste årene, men kan variere mellom tjenesteområdene. De gjennomgående målekartene i tjenesteområdekapitlene beskriver resultatene nærmere. Forbrukerrådet gjennomfører jevnlig tester av kommunenes service. Det ble ikke gjennomført slik test i 2014, og det mangler derfor resultat for indikatoren B.2.1. 44 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 44 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Asker kommune skal levere gode tjenester til brukere og innbyggere med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. 6.3 Status og utfordringer Brukertilfredshet og brukermedvirkning Asker kommune har fra 2011 gjennomført årlige brukerundersøkelser innenfor alle tjenesteområder. Grafen under viser resultatene fra de nærmere 40 brukerundersøkelsene som ble gjennomført i 2014. 6,00 5,00 Adm og ledelse 4,00 Oppvekst Helse og omsorg 3,00 Kultur, friv., fritid Teknikk og miljø 2,00 Eiendom 1,00 0,00 Brukertilfredshet med tjenestetilbudet Opplevd god service Opplevd god brukermedvirkning Resultatene er gjennomgående gode, og viser at brukerne i stor grad er tilfreds med kommunens tjenestetilbud og service. Detaljene for de enkelte brukerundersøkelsene fremgår av egen rapport som ble behandlet av kommunestyret i april 2015 (sak 40/15). Brukerundersøkelsene gir en indikasjon på brukernes oppfatning av kvaliteten på kommunens tjenester. For å få et helhetlig bilde må imidlertid resultatene fra brukerundersøkelsene suppleres med øvrig informasjon basert på nasjonal statistikk og andre tilbakemeldinger fra brukerne. Hver virksomhet er ansvarlig for oppfølging av brukerundersøkelsene innen sitt ansvarsområde. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 45 | 45 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Tilgjengelighet Tabellen ovenfor gir oversikt over sentrale nøkkeltall knyttet til tilgjengelighet. Tilgjengelighet 2009 Antall besøk på Servicetorget 2010 2011 2012 2013 2014 47 150 46 150 14 500 16 500 17 700 Antall besøk på kommunens internettsider 1 014 739 Antall sidevisninger på kommunens internettsider 4 358 195 3 113 629 4 136 721 3 785 236 3 747 267 3 230 000 999 013 1 187 120 1 273 397 1 295 326 1 080 000 Antall besøk på kommunens internettsider ift innbyggertall 15,1 Antall besøk på mobiltjenesten Antall sidevisninger på mobiltjenesten Antall sidevisninger på mobiltjenesten ift innbyggertall 21,5 22,6 22,2 18,5 433 176 545 79 993 232 019 291 075 1 058 231 616 561 933 829 648 1 007 618 0,01 1,40 9,90 14,20 17,30 Antall venner på Facebook 860 1 118 1 600 7 215 Antall followers på Twitter 450 800 1 029 1 400 Oversikten viser at antall besøk på kommunens nettsider er redusert. Dette skyldes at tallene for 2014 kun inneholder eksterne besøk, mens tidligere tall også inneholdt interne besøk. Reelt sett er antall besøk på kommunens nettsider økende, med en klar dreining mot at stadig flere besøk skjer via mobiltelefon og nettbrett. myndigheter har de senere årene vært opptatt av å utvikle bedre nasjonale kvalitetsindikatorer. KOSTRA rapporterer kvalitetsindikatorer for en rekke kommunale tjenester. I tillegg utarbeider enkelte departementer kvalitetsindikatorer innenfor sine respektive sektorer. Det vises til tjenesteområdekapitlene for en oversikt over kvalitetsindikatorer for de enkelte tjenestene. Den mobile trenden bekreftes ved at flere tjenester nå også er tilgjengelige via apps for nettbrett og mobiltelefon. Eksempler på dette er renovasjonstjenester/ tømmekalender, karttjenester og utlån av e-bøker fra biblioteket. Etter en bevisst satsning på Facebook som kommunikasjonskanal, har antall likere av Facebook-tjenesten økt kraftig. Ved utgangen av 2014 var Asker kommunes Facebook-tjeneste Norges fjerde største kommunale Facebook-tjeneste, målt i antall likere av tjenesten. 6.4Satsningsområder Med bakgrunn i oppnådde resultater, analyse av utfordringsbildet og politiske føringer, har rådmannen definert følgende satsningsområder for fokusområde Brukere: • God kvalitet på tjenestetilbudet • Tilgjengelige tjenester • God brukermedvirkning God kvalitet på tjenestetilbudet I tillegg til systematisk oppfølging av mål og resultater, benytter kommunen nasjonale kvalitetsindikatorer og systematisk benchmarking med andre kommuner som verktøy for å videreutvikle tjenestetilbudet. Sentrale 46 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 46 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Tilgjengelige tjenester Asker kommune legger stor vekt på at brukere og innbyggere på en enkel måte kan komme i kontakt med kommunen og få raske svar på spørsmål og andre henvendelser. Kommunens nettsider er hovedkanalen for informasjon om kommunens tjenestetilbud, samfunnsutvikling og politiske saker. I tillegg benyttes Facebook aktivt som informasjonskanal. ASKER-posten ble lansert som ny kommunal informasjonsavis høsten 2014. Avisen skal gi samlet og helhetlig informasjon til kommunens innbyggere, medvirke til økt kunnskap om lokaldemokrati, kommunenes tjenester og organisasjonsliv, samt invitere til deltakelse og medvirkning. Avisen distribueres til alle kommunens husstander. kommune (sak 124/14). Det ble vedtatt at brukerundersøkelser, dialogmøter, fokusgrupper og nærmiljøkonferanser skal videreføres og videreutvikles. De ulike medvirkningsarenaene utfyller og supplerer hverandre, og inngår som viktige elementer i kommunens plan- og styringssystem. Ved hver virksomhet er det etablert brukerråd. Brukerrådene er rådgivende organer for virksomhetene, og gir brukerne mulighet til å påvirke innholdet i og kvaliteten på de tjenestene de mottar. Komiteene gjennomfører hvert år dialogmøter med representanter fra brukerrådene. Som en oppfølging av saken om innbyggermedvirkning, ble noen innbyggere våren 2015 invitert til fokusgrupper innenfor hver av de tre komiteenes ansvarsområder. Ordningen var en pilot og skal evalueres. God brukermedvirkning God brukermedvirkning er en forutsetning for å produsere gode og effektive tjenester til brukerne. Kommunestyret behandlet i 2014 sak om innbyggermedvirkning i Asker Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 47 | 47 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 7 Fokusområde Medarbeidere 7.1 Innledning Asker kommune er en kunnskapsbedrift hvor medarbeiderne utgjør den viktigste ressursen for å levere gode tjeneste. En god arbeidsgiverpolitikk er viktig for å møte fremtidens utfordringer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, angi kurs og retning for lederskap, utvikle medarbeidernes kompetanse og bygge en felles organisasjonskultur. Arbeidsgiverpolitikken skal synliggjøre kommunens overordnede mål og strategier. Den skal fremme organisasjonskultur, resultat og omdømme, gjennom å utvikle medarbeidernes kompetanse, trivsel, engasjement og endringsevne. Arbeidsgiverpolitikken er et viktig strategisk virkemiddel for å sikre at våre ledere og medarbeidere når kommunens mål. 7.2 Mål for fokusområdet GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE MEDARBEIDERE Fokusmål Sentrale utfordringer Motiverte og kompetente medarbeidere. MA.1. Godt arbeidsmiljø. 48 | Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat 2014 MA.1.1. Medarbeidertilfredshet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,85 MA.1.2. Sykefraværsprosent. < 7,6 % 7,7 - 7,8 % > 7,9 % Ny indikator fra 2016 80 - 100 % 60 - 79 % 0 - 59 % Ny indikator fra 2016 Måleindikatorer MA.1.3. Andel virksomheter som har oppnådd sitt differensierte mål for sykefravær. MA.2. God medvirkning og medbestemmelse. MA.2.1.Opplevd god medvirkning og medbestemmelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,46 MA.3. Nødvendig kompetanse. MA.3.1. Opplevd nødvendig kompetanse til å utføre egne arbeidsoppgaver. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 5,11 MA.4. God ledelse. MA.4.1. Opplevd god ledelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,78 MA.5. Godt medarbeiderskap. MA.5.1. Ansatte i Asker kommune deltar aktivt i å utvikle et godt samarbeid og et inkluderende arbeidsmiljø. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 5,10 MA.6. Redusere uønsket deltid. MA.6.1. Reduksjon i andelen deltidsansatte medarbeidere som oppgir å ha uønsket deltid. Minst 10 % reduksjon 0 - 9,9 % reduksjon Økning 22,04 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 48 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Asker kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver hvor medarbeiderne opplever arbeidsglede, utviklingsmuligheter, utfordrende arbeidsoppgaver og ansvar. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte i kommunen trives på arbeidsplassen, opplever god medvirkning og medbestemmelse, og opplever at de har nødvendig kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen har vært stabilt gode de siste årene, men kan variere mellom tjenesteområdene. Det vises til de gjennomgående målekartene i tjenesteområdekapitlene. Det er fortsatt en utfordring å redusere andelen deltidsansatte medarbeidere som har uønsket deltid. Kommunen har iverksatt flere tiltak for å etablere en heltidskultur. Tiltakene dreier seg om grunnleggende endringer i organisering, det å tilby heltidsstillinger, økning av grunnbemanning, vurdere arbeidstidsordninger og arbeide for kompetanse. Temaet heltidskultur vil ha en sentral plass i arbeidet med revisjon av Arbeidsgiverpolitisk plattform. Det er utarbeidet en ny BMS-indikator for sykefraværsprosent på kommunenivå, som erstatter tidligere indikator for nærvær. Videre er det utarbeidet en ny indikator som måler hvor stor andel av virksomhetene som når sitt differensierte mål for sykefravær. Konkrete måltall på tjenesteområdenivå fremgår i tabellen nedenfor og i de ulike tjenesteområdekapitlene. 7.3 Status og utfordringer Årsverksutvikling DESEMBER 2012 DESEMBER 2013 DESEMBER 2014 158 167 173 1572 1607 1590 787 885 922 Kultur, frivillighet og fritid 117 122 122 Teknikk og miljø 148 153 154 ÅRSVERKSUTVIKLING PR. TJENESTEOMRÅDE Administrasjon og ledelse Oppvekst Helse og omsorg Eiendom 137 138 143 Årsverk totalt 2919 3072 3104 Ansatte totalt 3632 3811 3864 80 (62,0) 108 (81,1) 95 (75,0) Antall lærlinger 28 25 28 Antall BPA (Brukerstyrt personlig assistent) 94 81 61 123 133 Antall ansatte i fødselspermisjon (årsverk) Antall i delvis permisjon Kilde: HRM. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 49 | 49 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Asker kommune hadde i 2014 totalt 24,4 prosent mannlige ansatte og 75,6 prosent kvinnelige ansatte. Denne fordelingen har vært stabil over flere år. Nasjonalt var fordelingen av mannlige og kvinnelige ansatte i kommunal sektor på henholdsvis 22 og 78 prosent. Kommunen hadde i 2014 totalt 28 lærlinger. Færre søkere, blant annet til helsearbeiderfaget, er årsaken til at målet om 30 lærlinger ikke ble nådd. Per august 2015 har kommunen inngått 35 lærlingekontrakter. Tabellen under viser opptrappingsplanen for lærlinger. Lærlinger 2015 2016 2017 2018 5 5 10 10 35 40 50 60 Opptrapping per år Totalt antall lærlinger Alderssammensetning Tabellen under viser alderssammensetningen i Asker kommune. Fordelingen har vært relativt stabil de siste tre årene, med en økning blant de yngste medarbeiderne. Alderssammensetningen varierer imidlertid mellom tjenesteområdene, og enkelte tjenesteområder har en vesentlig høyere gjennomsnittsalder enn andre. Dette medfører ulike utfordringer knyttet til rekruttering og livsfasepolitikk. Alderssammensetning 1200 1000 Antall 800 Des 2012 600 Des 2013 400 Des 2014 200 0 Under 20 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70 + Kilde: HRM Sykefravær viser utviklingen av sykefraværet i Asker Tabellene under Sykefraværet fordelt på kort og kommune. langt fravær 10 8 6 4 2 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 >=17 dager 5,9 6,2 6,3 5,7 5,6 5,9 5,6 5,4 1-16 dager 2,4 2,4 2,7 2,3 2,6 2,7 2,5 2,6 Kilde: HRM 50 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 50 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Det samlede sykefraværet var i 2014 på 8 prosent. Sykefraværet blant kvinner økte fra 8,7 prosent til 8,8 prosent, mens sykefraværet blant menn ble redusert fra 5,9 prosent til 5,3 prosent. Sykefraværet har hatt en svakt synkende tendens de siste fire årene. Sykefraværet er høyest innenfor de tjenesteområder og virksomheter med høy kvinneandel. Også innenfor tjenester der kvinner og menn gjør samme arbeid, er kvinners sykefravær betydelig høyere enn menns sykefravær. I 2014 var det legemeldte fraværet i Asker kommune på 7,1 prosent, noe som er 0,4 prosentpoeng under gjennomsnittet for norske kommuner og 0,3 prosentpoeng under gjennomsnittet for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Spredningen i det legemeldte sykefraværet i KOSTRA-gruppen er fra 6,2 prosent til 8,9 prosent. Økt kvinnelig sysselsetting og høy andel kvinnelige ansatte, spesielt innen helse- og omsorgstjenestene, barnehager og SFO, er en viktig årsak til det økte sykefraværet i kommunene. Veksten i tjenestebehov og sysselsetting vil i følge nasjonale prognoser fortsatt komme i oppvekstsektoren og helse- og omsorgstjenestene. Disse to tjenesteområdene utgjør til sammen 80 prosent av årsverkene i Asker kommune. Utviklingen i disse tjenesteområdene vil derfor i stor grad prege den samlede sykefraværsutviklingen i kommunen. Kompetanse Tabellen under viser kompetansefordelingen blant ansatte i Asker kommune. Kompetansefordeling 70 60 Prosent 50 40 2012 % 2013 % 30 2014 % 20 10 0 Grunnskole Videregående skole Fagbrev el tilsvarende Høyere utdanning Kilde: HRM Asker kommune vil på lik linje med andre kommuner ha utfordringer med å rekruttere nødvendig arbeidskraft i årene framover. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 51 | 51 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Deltid Tabellen under viser fordelingen av deltidsstillinger i Asker kommune. Kun ansatte i fast forpliktene arbeidsforhold er med i utvalget. Tilfeller der lavere stillingsprosent skyldes permisjon, AFP, seniortiltak, arbeidsavklaring og lignende er ikke definert som deltid. Deltid pr. tjenesteområde 1 - 19 % 20 - 49 % 50 - 79 % 80 - 99 % Antall Totalt deltid % Administrasjon og ledelse 2 6 6 14 8 Eiendom 7 11 19 37 24 Helse og omsorg 158 189 283 206 836 62 Kultur og fritid 14 40 26 8 88 51 Oppvekst og utdanning 11 134 250 276 671 37 8 1 4 5 18 11 191 373 580 520 1664 43 Teknikk og miljø Totalsum Omfanget av deltidsstillinger i kommunal sektor har lenge vært en utfordring. KS inngikk et partsamarbeid i 2013 om en felles retning på arbeidet for å skape en heltidskultur i kommunesektoren. I avtalen er det uttalt at mye deltid kan være uheldig for kvaliteten på tjenestene og for muligheten for å rekruttere tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. KS sin lønns- og personalstatistikk for 2014 viser at 53 prosent av alle kommuneansatte arbeider deltid, i pleie- og omsorgssektoren mer enn to tredeler. Kommunesektoren står overfor store utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde arbeidskraft i årene fremover. For å møte disse utfordringene og den økte befolkningsveksten, må flere jobbe mer. Dette kan gjøres gjennom å øke nærværet på arbeidsplassene og utvikle en heltidskultur. For at kommunesektoren skal være en attraktiv arbeidsplass i framtida, er det viktig at ansatte tilbys faste hele stillinger. Asker kommune vil arbeide med å utvikle en heltidskultur i tråd med den felles retningen som er beskrevet i den inngåtte felleserklæringen «Det store heltidsvalget» mellom KS og hovedsammenslutningene. For å lykkes i arbeidet med å utvikle en heltidskultur er det viktig at virksomhetene tar eierskap til det videre arbeidet med holdningsendring, rekruttering, kompetanseheving og turnusplanlegging. 52 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 52 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 7.4 Satsningsområder Med bakgrunn i oppnådde resultater, analyse av utfordringsbildet og politiske føringer, har rådmannen definert følgende satsningsområder for fokusområde. Medarbeidere: • Videreutvikle arbeidsgiverpolitikken • Rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft • Redusere sykefraværet • Utvikle heltidskultur • Jobbe med etikk og antikorrupsjon • Styrke organisasjonens evne til omstilling og endring Videreutvikle arbeidsgiverpolitikken Asker kommunes arbeidsgiverpolitikk skal sikre god ledelse, godt arbeidsmiljø, godt medarbeiderskap, god medvirkning og medbestemmelse, og at kommunens ansatte har nødvendig kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene. Arbeidsgiverpolitisk plattform angir kommunens ambisjonsnivå, mål og prioriteringer for arbeidsgiverpolitikken. Arbeidsgiverpolitikken er under revisjon, og revidert plattform vil bli lagt frem for politisk behandling våren 2016. Temaene medarbeiderskap, innovasjon, endring og fornying, samt økt internasjonalisering og arbeidsinnvandring, vil få økt oppmerksomhet i revidert arbeidsgiverpolitikk. Det skal fremmes sak om revidert Arbeidsgiverpolitisk plattform. Ledelse i Asker kommune handler om å forvalte lokalsamfunnets ressurser på best mulig måte i tråd med politisk vedtatte mål. Kommunens ledere skal gi retning, utnytte handlingsrommet og være resultatorientert. Ledere skal videre legge til rette for en organisasjons- og arbeidskultur som fremmer gode arbeidsprosesser, godt medarbeiderskap og læring, forbedring og innovasjon. Lederne følges opp gjennom egen lederskole, systematisk lederutvikling og regelmessig lederdialog. Arbeidet med å utvikle gode ledere er et satsningsområde i kommunen. Det vises til heftet «Ledelse og styring i Asker kommune» for en nærmere beskrivelse av overordnede prinsipper og føringer for ledelse og styring i kommunen. Gode prosesser for ansattes medvirkning og medbestemmelse skal bidra til å skape en omstillingsdyktig og serviceinnstilt kommune til beste for innbyggerne. Dette er ivaretatt gjennom Hovedavtalen og kommunens interne retningslinjer for medbestemmelse. Et godt arbeidsmiljø er viktig for ansattes trivsel, og er en forutsetning for å kunne ivareta også de øvrige satsningsområdene i arbeidsgiverpolitikken. Arbeidsmiljøutvalget vedtar hvert år en felles aktivitetsplan for HMS- og nærværsarbeidet. Denne skal sikre en helhetlig og systematisk innsats for arbeidsmiljøet i kommunen. Medarbeiderskap handler om å myndiggjøre medarbeiderne. Medarbeiderskap skaper motiverte og ansvarsbevisste medarbeidere som gjennom involvering bidrar aktivt til å nå mål, utvikle organisasjonen og skape et godt arbeidsmiljø. Myndiggjorte medarbeidere tar også ansvar for egen læring og deler sin kompetanse med resten av organisasjonen. Økt vektlegging av medarbeiderskap i hele organisasjonen er en viktig forutsetning for at kommunen skal lykkes i arbeidet med medborgerskap og samskaping. Medborgerskap og samskaping er nærmere omtalt i kapittel 9. Rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft Asker kommune vil i fremtiden stå overfor utfordringer med å opprettholde og videreutvikle en serviceinnstilt og effektiv organisasjon. Befolkningsøkningen medfører at kommunen må levere flere tjenester til innbyggerne. Arbeidet med å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft blir derfor viktig. Rekrutteringsstrategien belyser hvordan kommunen gjennom enhetlige prosesser skal tiltrekke seg, beholde og utvikle den kompetansen som organisasjonen til enhver tid har behov for. Rekrutteringsstrategien vektlegger sju innsatsområder som blir viktige i det fremtidige rekrutteringsarbeidet: • Styrke kommunenes omdømme • Rekruttere unge og nyutdannede • Beholde arbeidskraften • Sikre mangfold og inkludering • Øke bruken av teknologi og mer effektiv organisering • Øke kompetansen i tjenestene • Boligpolitikk Rekrutteringsstrategien gir retninger og føringer for planer og tiltak knyttet til bemanning i de ulike tjenesteområdene. Systematisk kompetansekartlegging og medarbeidersamtaler ved hjelp av Obisoft skal bidra til å avdekke kompetansegap og deretter iverksette tiltak for å ivareta organisasjonens fremtidige kompetansebehov. Økt arbeidsinnvandring til Norge gir oss arbeidskraft med annen erfaring og kompetanse, og bidrar til et flerkulturelt og mangfoldig samfunn. Asker kommune må i større grad rekruttere arbeidstakere som representerer Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 53 | 53 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 mangfoldet og sammensetningen i samfunnet for øvrig. Sentrale tiltak i denne forbindelse vil være å tilrettelegge for et tettere samarbeid med NAV, Voksenopplæringen, Flyktningkontoret, Folkeuniversitetet og næringslivet i kommunen, å tilrettelegge for norskopplæring i større grad enn tidligere, samt oppfordre minoritetsspråklige til å søke stillinger i kommunen. Betydningen av økt internasjonalisering og arbeidsinnvandring blir et sentralt tema i arbeidet med revisjon av Arbeidsgiverpolitisk plattform. Redusere sykefraværet Et høyt sykefravær er en stor utfordring for enkeltmedarbeiderne, arbeidsmiljøet og tjenestekvaliteten. Asker kommune inngikk IA-avtale med arbeidstakerorganisasjonene i 2001, og har gjennom denne avtalen forpliktet seg til en felles innsats for å redusere sykefraværet. Målet om 20 prosent reduksjon er ikke nådd verken nasjonalt eller i Asker kommune. Partssammensatt utvalg vedtok i sak 7/15 at det skal fastsettes konkrete og differensierte mål for sykefravær for hele kommunen, for de ulike tjenesteområdene og for alle virksomhetene. Følgende felles satsingsområder vil blir prioritert frem mot 2018: • Partssamarbeid og medvirkning: • Felles planer og tiltak for å redusere sykefraværet skal forankres i AMU og PSU. • Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid skal på dagsorden i de lokale medbestemmelsesmøtene seks ganger i året. • Lokale ledere, verneombud og tillitsvalgte skal være sentrale pådrivere i IA-arbeidet og det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. • Styrking av HMS-kompetansen og det systematiske og forebyggende HMS-arbeidet: • Felles HMS-opplæring for ledere og verneombud videreføres. • Det tilrettelegges for en god og hensiktsmessig bruk av bedriftshelsetjenesten. • Fortsatt oppmerksomhet på forebygging og håndtering av vold, trusler og konflikter, samt forebygging av støy i barnehagene. • Økt satsing på helsefremmende arbeid: • Det helsefremmende prosjektet «La mæ få klar det sjøl» videreføres i alle barnehager. • Helseprofilkartlegging tilbys utvalgte målgrupper for å øke bevisstgjøringen rundt den enkeltes ansvar for egen helse og arbeidsevne. Rådmannen anbefaler at målet for Asker kommune er å komme ned i et samlet sykefravær på 7,0 prosent innen 2018. Tabellen under viser forslag for måltall for 2016 for hvert enkelt tjenesteområde. Mål på virksomhetsnivå fastsettes i styringsdialogen mellom rådmannen og de enkelte virksomhetslederne, og innarbeides i virksomhetenes virksomhetsplaner. • Sykefraværsarbeidet: • Spesiell satsing rettet mot korttidsfravær, tidlig innsats, arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers rett og plikt til medvirkning. • Utvikling av spesifikke forebyggende tiltak rettet mot kvinner. For å nå målet om redusert sykefravær er det nødvendig med felles innsats og systematisk arbeid over tid. Det skal fremmes sak om oppfølging av sykefraværsarbeidet. Sykefravær Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2016 Asker kommune totalt 8,6 % 8,1 % 8,0 % 7,6 % Administrasjon og ledelse 5,8 % 4,5 % 4,5 % 4,3 % Oppvekst Helse og omsorg 8,6 % 7,8 % 7,9 % 7,5 % 10,2 % 9,4 % 9,4 % 9,0 % Kultur, frivillighet og fritid 4,6 % 7,0 % 5,8 % 5,4 % Teknikk og miljø 6,9 % 8,1 % 6,1 % 5,5 % Eiendom 9,1 % 6,7 % 8,0 % 7,5 % 54 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 54 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Utvikle heltidskultur Asker kommune vil arbeide med å utvikle en heltidskultur for ansatte i kommunen. Dette er viktig av flere årsaker. Mye deltid kan være uheldig for tjenestenes kvalitet og for brukernes behov for forutsigbarhet og kontinuitet. En heltidskultur kan også bidra til styrket omdømme og at kommunen blir mer attraktiv som arbeidsgiver for fremtidens arbeidstakere. Videre er det en politisk målsetting å redusere uønsket deltid, og KS og hovedsammenslutningene har inngått en felleserklæring om heltidskultur. For å lykkes i arbeidet med heltidskultur, er det viktig at virksomhetene har eierskap til og støtter opp under dette arbeidet i forbindelse med rekruttering, kompetanseheving og turnusplanlegging. Videre er det en forutsetning at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse slik at de faglige kravene ivaretas. Kommunen må utarbeide en policy for heltidskultur, gjennomføre holdningsskapende arbeid, samt gi opplæring og veiledning i de muligheter som ligger i arbeidsmiljøloven knyttet til arbeidstidsordninger i forbindelse med turnusarbeid. Det skal fremmes sak om arbeidet med heltidskultur. Jobbe med etikk og antikorrupsjon Kommunestyret vedtok våren 2014 (sak 46/14) reviderte etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i kommunen, mens Handlingsplan mot korrupsjon ble vedtatt våren 2015 (sak 36/15). • Gjennomgang av kommunens plan- og styringsdokumenter, reglementer og støtteprosesser, for å sikre at de støtter opp under målene for å forebygge misligheter og korrupsjon. • Tilrettelegge for jevnlige etiske refleksjoner i de enkelte virksomhetene. • Vurdere behovet for styrket opplæring for å forebygge uetisk adferd og korrupsjon. • Videreføre arbeidet med risikokartlegging og oppfølging av risikoområder knyttet til samfunnsansvar. Styrke organisasjonens evne til omstilling og endring For å møte velferdsutfordringer og opprettholde tjenestekvaliteten og kommunens rolle som samfunnsutvikler, kreves det evne til omstilling, endring og fornyelse. Asker kommune har et eget lederutviklingsprogram for innovasjonsledelse. Videre vil betydningen av omstilling og endring stå sentralt i arbeidet med revisjon av Arbeidsgiverpolitisk plattform. I tillegg er det viktig å skape gode arenaer og rutiner for deling og samarbeid på tvers i organisasjonen, samt jobbe med medarbeiderskap og strategisk kompetanseledelse. Arbeidet med å tilrettelegge for omstilling og endring, samt bygge en åpen, dynamisk og robust innovasjonskultur i kommunen, er nærmere beskrevet under fokusområde Læring og fornyelse og tjenesteområde Administrasjon og ledelse. Asker kommune skal videreføre og videreutvikle det systematiske etikk- og antikorrupsjonsarbeidet i organisasjonen, blant annet gjennom implementering av etiske retningslinjer og handlingsplan mot korrupsjon. Rådmannen vil i perioden arbeide med å fremme god etisk praksis og nulltoleranse mot korrupsjon. Sentrale tiltak vil være: Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 55 | 55 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 8 Fokusområde Læring og fornyelse 8.1 Innledning Økende forventninger til velferdsstaten og en tiltagende knapphet på ressurser utgjør en sentral utfordring i årene fremover. For å opprettholde god tjenestekvalitet og kommunens rolle som samfunnsutvikler, kreves det evne til omstilling, endring og fornyelse. Gjennom å utvikle en kultur for erfaringslæring og styrke evnen til å omsette kunnskap til ny praksis og bedre tjenester, har Asker kommune som ambisjon å være en innovativ og lærende organisasjon. 8.2 Mål for fokusområdet GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE LÆRING OG FORNYELSE Fremtidsrettet og lærende organisasjon. Fokusmål 56 | Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat 2014 L.1. Kultur for læring og fornyelse - innovasjon. L.1.1.Opplevelse av at organisasjonen tilrettelegger for læring, utvikling og fornyelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,51 L.1.2. Ansatte i Asker kommune bruker aktivt de muligheter som arbeidsgiver tilbyr for opplæring, utvikling og etisk refleksjon. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,72 L.2. Fasilitere og tilrettelegge for innovasjon L.2.1. Årlig prosentvis økning i antall ideer og løsningsforslag som kommer inn i Innovasjonsportalen fra ansatte, innbyggere og næringslivet (NYTT). > 5 % poeng 2 - 4,9 % poeng < 2 % poeng Ny indikator fra 2015 L.2.2. Andel ideer og løsningsforslag fra Innovasjonsportalen som etter kvalitetssikring velges gjennomført av Asker kommune eller andre aktører (NYTTIG). Ny indikator fra 2017 L.2.3. Andel gjennomførte prosjekter i Asker kommunes regi som kan vise til gevinstrealisering ihht plan etter implementering (NYTTIGGJORT). Ny indikator fra 2017 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 56 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Blikk for muligheter! Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte i kommunen i stor grad opplever at organisasjonen tilrettelegger for læring, utvikling og fornyelse, og at de aktivt bruker de mulighetene som tilbys for opplæring, utvikling og etisk refleksjon. Resultatene kan imidlertid variere mellom tjenesteområdene, noe som fremkommer i målekartene i tjenesteområdekapitlene. Det ble i forbindelse med Handlingsprogram 2015–2018 utarbeidet tre nye måleindikatorer for innovasjon som skulle innfases over tre år. Arbeidet med innovasjonsportalen er noe forsinket. Dette medfører at innfasingen av indikatorene L.2.2 og L.2.3 blir utsatt til 2017. 8.3 Status og utfordringer Kommunestyret vedtok i februar 2015 Asker kommunes innovasjonsstrategi 2015-2018 «Blikk for muligheter!» (sak 7/15). De folkevalgte har hatt en aktiv rolle i arbeidet med strategien og signaliserer at de ønsker å følge det videre implementeringsarbeidet tett. Strategiens målsetning er å bygge en åpen og dynamisk, men samtidig robust innovasjonskultur hvor læring og fornyelse på tvers av sektorer og bransjer står helt sentralt. Involvering og samskaping med innbyggerne, næringslivet, frivillige organisasjoner og andre samfunnsaktører skal gjøre kommunen bedre rustet til å møte komplekse utfordringer på nye og mer effektive måter. Innsatsområdene i innovasjonsstrategien er oppsummert som følgende punkter i «Innovasjonsplakaten»: Asker kommune skal skape verdier på nye måter gjennom å: • Være åpne og involvere medarbeidere, politikere, innbyggere og andre samfunnsaktører. • Bruke ny viten til å skape ny praksis, bedre tjenester og bærekraftig samfunnsutvikling. • Bygge kultur for tillit, læring, initiativ og kreativitet. • Våge å la oss utfordre. • Tilby enkle og gode verktøy som støtter praktisk innovasjonsarbeid gjennom å samle, dele og spre kunnskap, ideer og løsninger. • Koble innovasjonsinitiativ med forskings- og utdanningsinstitusjoner og næringsliv. • Bruke digitalisering av tjenestene som et strategisk virkemiddel i innovasjonsarbeidet. • Akseptere risiko og lære av feilene vi gjør. • Måle at planlagte gevinster faktisk blir realisert. 8.4Satsningsområder Med bakgrunn i oppnådde resultater og ønsket om å tilrettelegge for en åpen, dynamisk og robust innovasjonskultur, har rådmannen definert følgende satsningsområder for fokusområde Læring og fornyelse: • Gjennomføre Innovasjonsstrategi 2016–2018 «Blikk for muligheter!». • Videreutvikle en digital samhandlingsportal for deling og spredning av nye løsninger og gode praksiseksempler gjennom www.kominn.no. • Starte opp prosjektet «Jakten på tidstyver i Asker kommune». Gjennomføre innovasjonsstrategien Arbeidet med innovasjonsstrategien er nå i realiseringsfasen og følges opp med tanke på gevinstrealisering, jf. oversikten over strategiske prosjekter i kapittel 9. Kunnskapssenteret har fått et særlig ansvar for å tilrettelegge for gjennomføringen av innovasjonsstrategien. Dette vektlegges gjennom fire sentrale virkemidler som skal bidra til at Asker kommune jobber mer bevisst, systematisk og helhetlig med innovasjon, og dermed øker evnen og kapasiteten til å skape nye, nyttige og nyttiggjorte løsninger til det beste for brukerne og innbyggerne. Det er avsatt 1,5 mill. kroner årlig til å støtte opp under dette arbeidet, noe som er nærmere omtalt under tjenesteområde Administrasjon og ledelse. Arenaer og nettverk Kunnskapssenteret er møteplass og arena for kompetanseheving og kunnskapsdeling i Asker kommune. Senteret får derfor et særlig ansvar for å opprette delingsarenaer og nettverk på tvers i organisasjonen og på tvers av sektorer. Samlokaliseringen med AskersHus og Vestregionen gir gode forutsetninger for dialog, samskaping og Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 57 | 57 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 partnerskapsutvikling. Asker deltar i flere sentrale nettverk som setter innovasjon på dagsorden, slik som KS innovasjonsalliansen og Innovation Forum Norway. Vi satser også på samarbeid med universiteter, høgskoler og forskningsmiljøer om følgeforskning på innovasjonsprosjektene for å evaluere resultater over tid. Metoder og verktøy Innovasjonsstrategien vektlegger betydningen av gjennomføringskraft. Kommunens prosjektmodell vil derfor være et sentralt verktøy for å omsette satsningsområdene i strategien til konkrete aktiviteter som en del av omstillingsoppdraget. Ledelse og myndiggjorte medarbeidere Asker kommunes ledere har et særlig ansvar for å legge til rette for en arbeidskultur som fremmer gode arbeidsprosesser, godt medarbeiderskap og en tydelig kultur for læring, forbedring og innovasjon. Det er derfor igangsatt et lederutviklingsprogram for alle kommunens 250 ledere med et praksisnært utgangspunkt for operasjonalisering av innovasjonsstrategien. Det er utviklet en «verktøykasse» for gjennomføringsmetodikk som blant annet består av prosjekt- og porteføljestyringsmetodikk med støtteverktøy, tjenestedesign og innovasjonsverktøyene N3 og SLIK. Det er satt av dedikerte ressurser for å støtte opp om dette arbeidet gjennom etablering av relevante veiledningsfunksjoner. Målet for programmet er å styrke ledernes kompetanse om innovasjons- og endringsledelse og hvilke holdninger og atferd som bidrar til læring og fornyelse. Programmet startet i januar 2015 og vil vare ut våren 2016. Alle lederteamene blir i programperioden utfordret til å jobbe med konkrete innovasjonstiltak i egen virksomhet med aktiv involvering av medarbeiderne. Struktur og måling Det er innført en overordnet porteføljestyring for strategiske utviklingsprosjekter som baserer seg på det nasjonale arbeidet rundt rammeverk for program- og porteføljestyring i offentlig sektor. Hovedmålet er å sørge for en helhetlig oppfølging av både økonomi og resultater, muligheter og risiko i den strategiske prosjektporteføljen. Det vises til kapittel 9 for en oversikt over den strategiske prosjektporteføljen. I arbeidet med revisjon av Arbeidsgiverpolitisk plattform vil medarbeiderskap og behovet for mer oppmerksomhet rundt medarbeidernes aktive deltakelse i utviklingen av nye ideer og løsninger få et tydeligere fokus. Asker kommunes arbeidsgiverpolitikk og nøkkeltall er nærmere beskrevet under fokusområde Medarbeidere. Prosjekt- og porteføljestyringsmetodikk skal sikre at resultatene fra prosjekter blir fulgt opp slik at planlagte gevinster faktisk blir realisert. Dette innebærer konsekvensjustering og gevinsthåndtering på tvers av prosjekter, samt å koordinere og se dem i sammenheng med andre tiltak og aktiviteter som ligger i linjen. 58 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 58 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Det legges opp til tett politisk involvering og rapportering på porteføljen for å sikre god dialog hele veien frem til nye og nyttiggjorte løsninger. Som et ledd i å oversette overordnede strategier til konkrete handlinger vil prosjektmodellens krav til strukturert gevinstarbeid følges tettere opp. Alle strategiske prosjekter skal utarbeide relevante gevinstplaner som nedfelles i lederavtalene og følges opp gjennom den årlige lederdialogen. Midler til satsning på innovasjon, endring og fornying Det avsettes 1,5 mill. kroner årlig for å støtte opp under gjennomføringen av innovasjonsstrategien. Midlene skal i hovedsak prioriteres innenfor følgende områder: • Som såkornmidler for initiativ i organisasjonen, samt bidrag til å sikre gjennomføringskraft i innovasjonsprosjektene. • Som del av egenfinansieringen i prosjekter der det søkes om tilskudd fra tilretteleggingsapparatet. Formålet er å øke muligheten for å utløse eksterne midler. • Som støtte til eksternt samarbeid rundt entreprenørskap, innovasjonsprosjekter og utvikling av samskapingsarenaer sammen med lokale og regionale aktører i offentlig, frivillig og privat sektor. • Kompetanse- og metodeutvikling innenfor innovasjonsmetodikk og gevinstrealisering. kjerneoppgavene i virksomhetene og økt kvalitet i tjenesteproduksjonen. Regjeringen gjennomførte i 2014 et tidstyvprosjekt i statlig sektor som videreføres i 2015. Kommunene utfordres til å starte opp tilsvarende prosesser. Rådmannen vil derfor høsten 2015 etablere «Jakten på tidstyver i Asker kommune» som et strategisk prosjekt i kommunens prosjektportefølje, jf. oversikten i kapittel 9. Prosjektet skal i gjennomføringen teste ut ulike metoder og verktøy, samt fjerne og forebygge tidstyver. Det kan bli aktuelt å bruke noen av de avsatte innovasjonsmidlene for å stimulere dette arbeidet i organisasjonen. Det skal fremmes sak om prosjektet «Jakten på tidstyver i Asker kommune». Videreutvikle KomInn.no som digital samhandlingsportal Arbeidet med portalen har, etter en ny vurdering av behov og omfang, blitt organisert som et strategisk prosjekt i kommunens prosjektportefølje for 2016, jf. oversikten i kapittel 9. Det er etablert samarbeid med et nyopprettet regionalt innovasjonsnettverk som ønsker å bidra til å etablere portalen som en regional arena for nettverksbygging, samt deling og spredning av gode innovasjonseksempler på tvers av fylkeskommuner og kommuner vest for Oslo. Det skal fremmes sak om kommunens innovasjonsportal. Prosjektet «Jakten på tidstyver i Asker kommune» Flere undersøkelser viser at mange yrkesgrupper i offentlig sektor i dag bruker mer tid enn tidligere på administrasjon og mindre på dem de skal levere tjenester til. Tidstyver kan være tungvinte arbeidsrutiner, regler og rapporteringer som stjeler tid fra de brukerrettede oppgavene. Det kan handle om manuelt arbeid som kunne ha vært løst digitalt, eller det kan være overflødig rapportering eller unødvendig tidkrevende planprosesser. Å fjerne tidstyver vil gi mer tid til å prioritere Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 59 | 59 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 9 Tjenesteområdene 9.1 Felles gjennomgående utfordringer Asker kommune skal være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Dette ansvaret ivaretas gjennom delegering av ansvar og myndighet fra kommunestyret, via rådmannen til virksomhetslederne. Ambisjonen for handlingsprogrammet er å legge til rette for et tjenestetilbud som tilfredsstiller innbyggernes behov og er i tråd med de vedtatte rammene. Kommunen skal utvikle gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Kommunens prinsipper for virksomhetsstyring skal sammen med de felles gjennomgående planene som gjelder for hele organisasjonen bidra til å sikre oppfølging av disse utfordringene. Kunnskapssenteret har en sentral rolle i å skape erfaringsdeling og læring på tvers av tjenesteområder og virksomheter. Nedenfor følger en generell beskrivelse av kommunens arbeid med de ulike utfordringene. Tjenesteområdekapitlene har nærmere beskrivelser av konkrete tiltak. Medborgerskap og samskaping Kommunesektoren står overfor flere utfordringer som kan begrense det økonomiske handlingsrommet, slik som usikre finansielle rammebetingelser, økte demografiske kostnader og sentrale styringsreformer. Derfor må kommunene ta i bruk nye løsninger for å oppnå effektivisering og andre samfunnsmessige gevinster. Kommunene må alltid tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Det er tidligere definert fire sentrale utfordringer som er gjennomgående for alle tjenesteområder i Asker kommune. Rådmannen foreslår at medborgerskap og samskaping defineres som en ny gjennomgående utfordring fra 2016. Kommunens rolle er i stadig utvikling. I takt med at samfunnet endres må også kommunen finne nye og bedre måter å jobbe på. Samfunnet står overfor utfordringer det offentlige, næringslivet, frivilligheten og innbyggerne må løse i tett fellesskap. Dagens og fremtidens kommuner må i større grad enn tidligere våge å åpne for mer lokal medbestemmelse, legge til rette for bedre involvering av, samarbeid med og engasjement hos innbyggere og næringsliv. Kommunen er et lokalt fellesskap der innbyggerne involveres aktivt som ressurs og samarbeidspartner gjennom satsning på medborgerskap og samskaping. Med begrepet medborgerskap mener vi at kommunen og innbyggerne spiller på lag, at innbyggerne deltar aktivt i samfunnsutviklingen, engasjerer seg og bidrar til å finne løsninger på de utfordringene fellesskapet står overfor. Med samskaping (co-creation) mener vi at flere aktører er sammen om å skape verdier og velferd på nye måter. Asker kommune har fem sentrale utfordringer som er gjennomgående for alle tjenesteområder: • Medborgerskap og samskaping • Forebygging og tidlig innsats • God helhet og samhandling • God kvalitet • Nødvendig kompetanse Gjennom medborgerskap og samskaping ønsker kommunen å invitere næringslivet, frivilligheten og innbyggerne 60 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 60 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 inn på kommunens tradisjonelle arenaer. Dette kan utfordre vante roller og vår måte å løse oppgavene på. Vi må derfor våge både å tenke nytt og å gjøre ting på nye måter. Det må utvikles en felles plattform av kunnskap, verdier og metoder der innbyggerne og kommunen finner sine roller gjennom samskaping. Balansen mellom kommunen som tjenesteyter og økt grad av medborgerskap må avklares og inngå i en langsiktig strategi. Medborgerskap og samskaping er omtalt i Asker kommunes innovasjonsstrategi, Kommunedelplan for folkehelse, Frivillighetsmeldingen i tillegg til i ulike strategidokumenter innen tjenesteområdene. Medborgerskap vil også inngå i revidert Arbeidsgiverpolitisk plattform, og sees i sammenheng med utvikling av et godt medarbeiderskap. Rådmannen vil i 2016 legge til rette for at medborgerskap og samskaping utvikles som en del av arbeidskulturen i Asker kommune. Gjennom Borgenprosjektet ønsker vi å utvikle nye samarbeidsformer som kan gjenbrukes i andre deler av organisasjonen. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 61 | 61 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Det skal fremmes sak om arbeidet med medborgerskap og samskaping. Forebygging og tidlig innsats Asker kommune skal arbeide målrettet med å dreie ressursinnsatsen fra ressursbruk på reparasjonstiltak til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Dette er særlig viktig sett i et folkehelseperspektiv. Forebygging og tidlig innsats er sentrale strategier innen samfunnsutvikling, tjenesteutvikling og arbeidsgiverpolitikk. Det innebærer at forebygging og tidlig innsats omfatter alle kommunens tjenesteområder. God helhet og samhandling Kommunens tjenestetilbud kan oppleves som fragmentert og uoversiktlig. Tjenesteområdene må sikre helhet og samhandling utover eget ansvarsområde. Flere virkemidler kan være aktuelle for å oppnå dette. Det er allerede gjort organisatoriske grep som skal bidra til at brukerne opplever «en dør inn» til kommunens tjenester, slik som blant annet etableringen av Barne- og familieenheten og Brukertorget. Elektronisk samhandling, individuelle planer og kompetanseheving er også tiltak som skal bidra til god helhet og samhandling. Koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med sammensatte behov, og der tjenestene ytes av flere virksomheter og tjenesteområder. God samhandling og samordning er også viktig for å sikre effektiv ressursbruk og innovative og fremtidsrettede løsninger. Helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen, og kan medføre behov for endring i arbeidsprosesser og rutiner. Rådmannen vil i 2016 fortsatt jobbe for å hente ut samordningsgevinster mellom virksomheter og tjenesteområder. Dette innebærer at det planlegges og settes mål, og at resultatene følges opp for kontinuerlig å forbedre og videreutvikle tjenestene. Internkontroll inngår som et viktig element i dette arbeidet. I tillegg benyttes nøkkeltall, analyse, benchmarking med andre kommuner, brukerundersøkelser og deltakelse i KS-nettverk som ledd i kvalitetsarbeidet. Nødvendig kompetanse De ansatte er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å satse på innovasjon og ny teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetansen for å nå kommunens mål. Kunnskapssenteret skal videreutvikle Asker kommune som en fremtidsrettet, dynamisk og lærende organisasjon. Kunnskapssenteret skal sikre helhet og samordning av kompetanseutvikling på tvers av virksomheter og tjenesteområder. 9.2 Strategiske prosjekter Asker kommune har flere strategiske prosjekter. Disse er politisk vedtatt og skal fremme samfunnsutvikling og/ eller tjenesteutvikling på tvers av tjenesteområdene, med særskilt finansiering og rapportering. Kommunen benytter porteføljestyring for å følge opp den strategiske prosjektporteføljen. Dette er nærmere omtalt i kapittel 8. De strategiske prosjektene er i ulike faser. Tabellen nedenfor gir en oversikt over de prosjektene som er i konsept-, planleggings- og gjennomføringsfasen. God kvalitet Tabellen øverst på neste side viser de strategiske prosjektene som er avsluttet, og der kommunen arbeider med å realisere gevinstene av prosjektet. Kommunen skal levere tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere ut fra de rammebetingelser som vedtas. En god og effektiv virksomhetsstyring skal bidra til dette. De ulike strategiske prosjektene er nærmere omtalt under det kapittelet som fremgår av kolonnen «kapittelreferanse». Prosjekt Fase Kapittelreferanse Boligsosialt arbeid – tjenestedesign Konsept Oppvekst / Helse og omsorg FutureBuilt – energi og klima Gjennomføring Samfunn Områdeløft Borgen – medborgerskap Planlegging Samfunn Digital innovasjonsarena - KomInn 3.0 Konsept Læring og fornyelse Jakten på tidstyver – fornying, forenkling, forbedring Konsept Læring og fornyelse Vitensenter folkehelse – helsearena Sem Konsept Samfunn / Kultur, frivillighet og fritid 62 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 62 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Prosjekt i realiseringsfasen Målepunkt Kapittelreferanse Tidlig innsats i oppvekst 2017 Oppvekst Evaluering av Barne- og familieenheten 2015 Oppvekst Innovasjonsstrategien 2018 Læring og fornyelse 9.3 Tverrgående strategier Asker kommune har følgende tverrgående strategier som gjelder for hele organisasjonen: • Arbeidsgiverpolitisk plattform • IKT-strategien • Kommunikasjonsstrategien • Anskaffelsesstrategien • Innovasjonsstrategien De tverrgående strategiene revideres normalt hvert fjerde år, og mål og tiltak blir innarbeidet i handlingsprogrammet og/eller virksomhetsplanene for oppfølging. Nedenfor følger en kort omtale av de fem strategiene og særlige satsningsområder i 2016. Arbeidsgiverpolitisk plattform Arbeidsgiverpolitisk plattform angir ambisjonsnivå, mål og prioriteringer for arbeidsgiverpolitikken. Arbeidsgiverpolitikken skal synliggjøre kommunens overordnede mål og strategier for å fremme organisasjonskultur, resultat og omdømme gjennom å utvikle medarbeidernes kompetanse, trivsel og engasjement. Den er et viktig virkemiddel for å sikre at ledere og medarbeidere er i stand til å nå kommunens mål. Arbeidsgiverpolitisk plattform vil bli revidert i 2015/2016, og skal vedtas av kommunestyret i 2016. Følgende temaer vil få større oppmerksomhet i revidert Arbeidsgiverpolitisk plattform: • Medarbeiderskap • Innovasjon, endring og fornying • Økt internasjonalisering og arbeidsinnvandring I 2016 skal kommunen særlig arbeide med: • Oppgradere kommunens økonomi-, regnskaps- og e-handelssystem, inkludert digital dialog med innbyggere og næringsliv (e-ordre og e-faktura). • Starte innføring av Sikker Digital Post i Helse og omsorg, Barnevernet og Barne- og familieenheten, basert på gjennomgang av rutiner for dokumentasjon og arkivering av saksbehandlingen og erfaringene fra de andre tjenesteområdene. • Videreutvikle digitale styringsdokumenter. • Ferdigstille tilgjengeliggjøring av trådløse nettverk for brukere, pårørende og ansatte innenfor Helse og omsorg. • Basert på erfaringene fra pilotprosjekter, vil alle elever som begynner i 8. klasse på ungdomsskolen i Asker tildeles egen PC/nettbrett fra skoleåret 2016/2017. Det vises til nærmere omtale under tjenesteområde Oppvekst. • Anskaffe og innføre digital plattform for trygghetsalarmer hos og mellom alarmsentralen, hjemmet til den enkelte bruker og Asker kommune. Det vises til nærmere omtale under tjenesteområde Helse og omsorg Tabellen nedenfor viser fordelingen av IKT-investeringsmidlene for 2016. Type investeringprosjekt Beløp Fellesadministrative systemer 3,2 mill. Fagspesifikke systemer 1,8 mill. Infrastruktur 4,0 mill. Risikobuffer 1,0 mill. Kommunikasjonsstrategien IKT-strategien IKT-strategien for perioden 2011-2014 angir ambisjonsnivå, mål og prioriteringer for IKT-området/digitalisering. Det overordnede målet i strategien er å videreutvikle den digitale infrastrukturen i Asker kommune og sikre mobile og digitalt tilgjengelige tjenester for innbyggere, næringsliv, politikere og ansatte i Asker kommune. Asker kommune reviderer digitaliseringsstrategien i 2015. Kommunikasjonsstrategien for perioden 2012-2015 angir ambisjonsnivå, mål og prioriteringer for kommunikasjonsområdet. Strategien slår fast at det er de digitale mediene som er hovedkanal for kommunens kommunikasjon med innbyggerne. Den slår videre fast at kommunikasjon er et lederansvar, og at kommunikasjonsarbeidet skal bygge på kunnskap og kommunens verdier. I 2016 legges det fram en revidert kommunikasjonsstrategi for perioden 2016-2019. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 63 | 63 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 I 2016 skal kommunen særlig arbeide med: • Videreføre strategisk kommunikasjonsarbeid på tvers og i alle deler av organisasjonen. • Videreutvikle digitale styringsdokumenter. • Videreutvikle kommunens nettsider. • Videreføre og evaluere det toårige prosjektet ASKER-posten. • Videreføre arbeidet med klarspråk. • Vurdere mulig forprosjekt for ny løsning for intern kommunikasjonskanal. Anskaffelsesstrategien Anskaffelsesstrategien for perioden 2012-2015 angir ambisjonsnivå, mål og prioriteringer for anskaffelsesområdet. Nødvendige og riktige anskaffelser er en viktig del av virksomhetenes drift, tjenesteproduksjon og måloppnåelse. Anskaffelsesstrategien har som mål å tilrettelegge for en anskaffelsesfunksjon som ivaretar ulike behov og utnytter kommunens stordriftsfordeler. Anskaffelsesstrategien skal revideres høsten 2015. Mål og tiltak videreføres og videreutvikles. Revidert anskaffelsesstrategi for perioden 2016-2019 legges frem i 2016. I 2016 skal kommunen særlig arbeide med: • Legge til rette for innovative anskaffelser og leverandørutvikling. • Fortsette kommunens satsing på felles digitale løsninger innenfor anskaffelser. • Øke bruken av e-handelskataloger for flere kategoriområder. • Samordne de totale anskaffelsesressursene i kommunen. • Utvikle og samordne standarder og verktøy for anskaffelsesprosesser og kontraktsoppfølging. • Videreutvikle mål- og resultatindikatorer innenfor anskaffelsesområdet. • Utvikle verktøy, innkjøpsanalyse og modeller for bedre behovsdekning. Innovasjonsstrategien Kommunestyret vedtok i 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi 2015-2018 «Blikk for muligheter!» (sak 7/15). Strategiens målsetning er å bygge en åpen og dynamisk, men samtidig robust innovasjonskultur hvor læring og fornyelse på tvers av sektorer og bransjer står sentralt. Innovasjonsstrategien vektlegger betydningen av god gjennomføringskraft. Etableringen av Kunnskapssenteret, kompetanseprogram for ledere og prosjekt- og porteføljestyring skal bidra til at Asker kommune jobber mer bevisst og systematisk med innovasjon. Slik skal kommunen styrke sin evne og kapasitet til å skape nye, nyttige og nyttiggjorte løsninger til det beste for brukere og innbyggere. Det vises til fokusområde Læring og fornyelse for en nærmere beskrivelse av satsningsområdene og implementeringen av innovasjonsstrategien. 9.4 Fordeling av driftsutgiftene Tjenesteområdenes netto driftsutgifter ligger i 2016 på totalt 3,1 mrd. kroner. Tabellen viser tjenesteområdenes driftsbudsjetter i perioden. De økonomiske rammene for Handlingsprogram 2016– 2019 bygger på rammene fra vedtatt Handlingsprogram 2015–2018 og Kommuneproposisjonen 2016. Administrasjon og ledelse 6,0% 7,0% Oppvekst 38,2% 38,2% Helse og omsorg 4,9% Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø 33,8% Eiendomsforvaltning 64 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 64 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Tjenesteområdene Tall i 1000 Forslag i løpende priser 2016 2017 2018 2019 238 997 242 551 243 556 247 261 Administrasjon og ledelse Driftsutgifter Driftsinntekter Administrasjon og ledelse -21 209 -21 269 -21 329 -21 390 217 788 221 282 222 227 225 871 1 524 494 1 548 520 1 576 098 1 603 576 Oppvekst Driftsutgifter Driftsinntekter Oppvekst -216 341 -218 855 -221 369 -223 884 1 308 153 1 329 665 1 354 729 1 379 693 1 346 722 1 372 434 1 386 446 1 401 651 Helse og omsorg Driftsutgifter Driftsinntekter -144 265 -152 831 -154 997 -157 163 1 202 457 1 219 603 1 231 449 1 244 488 Driftsutgifter 196 366 197 157 199 148 201 139 Driftsinntekter -52 423 -53 419 -54 414 -55 410 143 943 143 738 144 734 145 729 Helse og omsorg Kultur, frivillighet og fritid Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Driftsutgifter Driftsinntekter Teknikk og miljø 398 407 415 098 422 292 433 769 -304 694 -320 116 -326 145 -336 163 93 713 94 981 96 147 97 606 Eiendomsforvaltning Driftsutgifter 280 679 293 544 298 109 301 774 Driftsinntekter -151 121 -153 988 -156 855 -159 722 Eiendomsforvaltning 129 558 139 556 141 254 142 051 3 985 664 4 069 304 4 125 649 4 189 169 Sum tjenesteområdene Driftsutgifter Driftsinntekter Sum tjenesteområdene -890 053 -920 478 -935 110 -953 731 3 095 612 3 148 826 3 190 539 3 235 437 Kilde: Agresso Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 65 | 65 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 10 Tjenesteområde Administrasjon og ledelse 10.1 Innledning Tjenesteområde Administrasjon og ledelse har ansvar for å tilrettelegge for politiske og administrative beslutningsprosesser, virksomhetsstyring og internkontroll, analyse- og utredningsarbeid, samfunnsutvikling, driftsstøtte til virksomhetene og kommunikasjonstjenester. Tjenesteområdet omfatter Økonomiavdelingen, HR-avdelingen, Utviklingsavdelingen og stabs- og servicefunksjoner i Strategi og samfunn. Kommunerevisjonen, som rapporterer til kontrollutvalget, inngår som en del av tjenesteområdet. 10.2 Nøkkeltall Fokusområde Brukere og Økonomi KOSTRA Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård K.gr 13 Landet u/Oslo 2013 2014 2014 2014 2014 2014 2014 7,6 % 7,4 % 7,5 % 9,3 % 7,8 % 7,2 % 8,2 % Bto dr.utg. F100 Politisk styring, kr per innbygger 248 232 187 213 218 238 370 Bto dr.utg. F110 Kontroll og revisjon, kr per innbygger 102 107 84 91 78 83 112 2 831 2 752 3 500 3 787 2 811 2 986 3 579 Driftsutgifter Prioritering Nto dr.utg adm og styring i pst av tot nto dr.utg Produktivitet / enhetskostnader Bto dr.utg. F120 Administrasjon, kr per innbygger Kilde: KOSTRA pr juni 2015 66 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 66 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 En kompetent og effektiv administrasjon er avgjørende for å oppnå Asker kommunes mål. Prioritering Produktivitet/enhetskostnad 140 120 100 80 Asker 2014 60 Skedsmo 2014 Bærum 2014 40 Oppegård 2014 Kom.gr 13 2014 20 Driftsutg. Administrasjon Driftsutg. Kontroll og revisjon Driftsutg. Politisk styring Dr.utg adm og styring i pst av tot dr.utg 0 Sammenlignet med de andre kommunene i utvalget har Asker gjennom flere år hatt lavere utgifter til politisk styring og administrasjon og høyere utgifter til kontroll og revisjon. Det arbeides med en utredning av organiseringen av kommunens revisjonsordning. Fokusområde Medarbeidere Sykefravær Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Måltall 2016 Administrasjon og ledelse 5,8 % 4,5 % 4,5 % 4,3 % Asker Kommune 8,6 % 8,1 % 8,0 % 7,6 % Kilde: HRM Sykefraværet har hatt en positiv utvikling de siste årene. Det er et mål at sykefraværet innen 2016 skal reduseres til 4,3 prosent. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 67 | 67 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Kompetanse Kompetanse 2014 2014 Kompetanse Administrasjon Administrasjon og ledelse og ledelse 2% Ansatte i tjenesteområdet har en forholdsvis høy gjennomsnittsalder. Det innebærer at et større antall går av med pensjon de nærmeste årene. Det vil være nødvendig med rekrutteringstiltak. 2% 7% 7% Grunnskole Grunnskole 28 % 59 % Videregående Videregående skole skole 28 % 10.3 Status og utfordringer Fagarbeider el tilsvarende Fagarbeider el tilsvarende 59 % utdanning Høyere Høyere utdanning Oppnådde resultater 2014 Ikke oppgitt/ukjent Ikke oppgitt/ukjent 4% 4% Kilde: HRM De fleste ansatte i tjenesteområdet har høyere utdanning. Behovet for høyere utdanning og ytterligere spisskompetanse forventes å øke i årene som kommer. Årsverksutvikling Adm. og ledelse Årsverk Endring i % fra året før» Desember 2012 158 0,0 Desember 2013 167 5,7 Desember 2014 173 3,6 Kilde: HRM Rådmannen forutsetter at administrasjonen skal ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for å ivareta sin rolle og funksjon i organisasjonen. Administrasjonen skal ha fokus på å løse oppgaver på en innovativ, effektiv og brukervennlig måte. Det har vært en moderat økning i antall årsverk de siste årene. For å sikre relevant tilgang på samfunnsdata og øvrig styringsinformasjon, er det rekruttert analysekompetanse. Rådmannens ledergruppe er utvidet med utviklingssjef med ansvar for IKT, digitalisering, kommunikasjon, Kunnskapssenteret, Servicetorget og Dokumentsenteret. I den forbindelse er enkelte stillinger flyttet internt i organisasjonen, mens andre stillinger er nyopprettet. Alderssammensetning 2014 Aldersammensetning Administrasjon og ledelse Utfordringer i neste fireårsperiode Med bakgrunn i oppnådde resultater og politiske føringer, har rådmannen definert følgende utfordringer for tjenesteområdet i neste fireårsperiode: • Utvikle modeller og metodikk for medborgerskap og samskaping. • Tilrettelegge for oppdrag som følge av planstrategien • Følge opp virksomhetsstyring og lederutvikling. • Utarbeide og implementere tverrgående strategier. • Tilrettelegge for gode omstillings- og effektiviseringsprosesser. • Tilrettelegge for ny kommunestyreperioden i tråd med målene for politisk styring. • Følge opp oppdrag knyttet til kommunereformen. • Styrke det forebyggende arbeidet mot korrupsjon. • Styrke kompetansen knyttet til administrative funksjoner. 10.4 Satsningsområder Det er definert fem satsningsområder som er gjennomgående for alle tjenesteområder: • Medborgerskap og samskaping • Forebygging og tidlig innsats • God helhet og samhandling • God kvalitet • Nødvendig kompetanse 70 60 50 Antall Som det fremgår av årsrapporten for 2014, har tjenesteområdet blant annet oppnådd følgende resultater: • Utarbeidet analysegrunnlag for strategiutforming for behandling av kommuneplanen, innovasjonsstrategien og boligpolitisk strategi. • Etablert felles utredningsprosess med nabokommuner knyttet til kommunreformen. • Etablert kommunal pensjonskasse. • Utgitt Asker-posten som ny kommunal informasjonsavis. • Tilrettelagt for elektronisk anskaffelsesprosess. 40 30 20 10 0 Under 20 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70 + Kilde: HRM 68 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 68 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Medborgerskap og samskaping Modeller og metodikk Kommunen er et lokalt fellesskap der innbyggerne involveres aktivt som ressurs og samarbeidspartner gjennom økt fokus på medborgerskap og samskaping. Tjenesteområde Administrasjon og ledelse vil ha et særlig ansvar for å utvikle modeller og metodikk som motiverer til økt medborgerskap og samskaping i Asker, både i egen organisasjon og i lokalsamfunnet. Borgenprosjektet vil bli en pilot i dette arbeidet. Oppfølging av planstrategien Stabs- og støttefunksjonene i Administrasjon og ledelse har et særlig ansvar for samfunnsutvikling og tjenesteutvikling på strategisk nivå med utgangspunkt i planstrategien. Det omfatter blant annet areal- og transportutvikling, boligpolitikk og boligsosiale utfordringer, næringsutvikling, samfunnssikkerhet, folkehelse og frivillighet. Videre har tjenesteområdet ansvar for tettstedsutvikling, inkludert Borgenprosjektet. Det vises til en nærmere beskrivelse under fokusområde Samfunn. Forebygging og tidlig innsats Virksomhetsstyring og ledelse God ledelse og gode plan- og styringsprosesser er en forutsetning for at Asker kommune kan ivareta sin rolle som tjenesteyter, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Administrasjon og ledelse har et ansvar for å tydeliggjøre forventningene til kommunens ledere, tilrettelegge for lederutvikling og sørge for at kommunens plan- og styringssystem understøtter organisasjonens behov. Lederutviklingsprogrammet 2015/2016 skal medvirke til en felles, helhetlig ledelsesplattform i Asker kommune. Rådmannen gjør nødvendige tilpasninger i kommunens plan- og styringssystem, med fokus på å forenkle og optimalisere prosessene. Økt fokus på digitalisering, samhandling og samordning skal bidra til at ledere bruker mer tid til tjenesteutvikling og ledelse, og mindre tid til administrative oppgaver. • Anskaffelsesstrategien • Innovasjonsstrategien • Boligpolitisk strategi Disse strategiene er tverrgående og gjelder for hele organisasjonen og revideres normalt hvert fjerde år. Mål og tiltak innarbeides i handlingsprogrammet og/eller virksomhetsplanene for oppfølging. Det vises til kapittel 9 for en nærmere omtale av de tverrgående strategiene. Boligpolitisk strategi er omtalt under fokusområde Samfunn. God kvalitet Omstilling og effektivisering For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom, legger rådmannen opp til en årlig omstilling og effektivisering på 20 mill. kroner, totalt 80 mill. kroner i fireårsperioden. Administrasjon og ledelse ligger på et lavt nivå sammenlignet med andre kommuner, og har vært gjennom flere år med innsparinger. Rådmannen vurderer derfor at tjenesteområdet i 2016 ikke bør reduseres, da området ivaretar sentrale styrings-, støtte- og utviklingsfunksjoner for politisk og administrativ ledelse. Tjenesteområde har imidlertid et løpende ansvar for å sikre at kommunens administrative funksjoner er organisert og forvaltet på en effektiv og god måte. Rådmannen vil foreta en gjennomgang av effektiviseringspotensialet innenfor anskaffelsesområdet, spesielt knyttet til overgang til e-handel og e-faktura samt effektiviseringspotensialet knyttet til ytterligere digitalisering. Videre har tjenesteområdet et overordnet ansvar for å bidra til at sykefraværet i organisasjonen reduseres, noe som også vi gi en økonomisk gevinst. Det gjennomføres også et prosjekt knyttet til forenkling og fjerning av tidstyver i organisasjonen. Dette forventes å frigjøre ressurser til kjerneoppgavene. I tillegg vil rådmannen videreføre fokuset på inntektssikring. Politisk styring Større planoppgaver og strategisk viktige saker for utvikling av lokalsamfunnet og Asker kommune som organisasjon, krever gode politiske prosesser. Det gjelder både i komiteer og øvrige utvalg før endelig vedtak i kommunestyret, samt i dialog med overordnede myndigheter, samarbeidspartnere og andre interessenter. God helhet og samhandling Tverrgående strategier Administrasjon og ledelse har ansvar for å utarbeide, videreutvikle og implementere følgende strategier: • Arbeidsgiverpolitisk plattform • IKT-strategien • Kommunikasjonsstrategien Det forutsettes at administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet for å sikre gode planprosesser og et godt fakta- og analysegrunnlag, og kan relatere dette til lokale forhold og gjeldende rammebetingelser i Asker. Gode medvirkningsprosesser er en viktig del av arbeidet med å tilrettelegge for politisk styring. Kommunens ulike Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 69 | 69 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 medvirkningsarenaer er nærmere beskrevet under fokusområde Medvirkning. I tillegg benyttes kommunens nettsider aktivt for å informere og motivere til medvirkning. Kommunereformen Regjeringen la i 2014 frem en stortingsproposisjon om kommunereformen som redegjør for bakgrunn, formål, prosess og virkemidler for kommunereformen. Et bredt flertall i Stortinget ga sin støtte til igangsetting av reformprosessen. Høsten 2014 sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet brev til landets ordførere om kommunereformen. I brevet inviteres kommunene til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med sine nabokommuner. Asker kommune har vedtatt at formannskapets medlemmer, samt gruppeleder for SV og Pensjonistpartiet, skal utgjøre styringsgruppe for kommunens reformarbeid. Asker kommune har etablert samarbeid med kommunene Bærum, Hole, Lier, Røyken og Hurum om en felles utredning og spørreundersøkelse for å få et bredt faktagrunnlag. Fra statlig hold forutsettes det vedtak i kommunestyrene innen sommeren 2016. I samarbeid med nabokommunene er det utarbeidet en innbyggerundersøkelse og et utredningsoppdrag som inngår i faktagrunnlaget for den videre prosessen. Dette vil utgjøre en del av beslutningsgrunnlaget for kommunestyret i løpet av høsten 2015 og våren 2016. Antikorrupsjonsarbeid Kommunestyret vedtok våren 2015 en handlingsplan mot korrupsjon (sak 36/15). Med utgangspunkt i handlingsplanen vil rådmannen videreføre og videreutvikle det systematiske etikk- og antikorrupsjonsarbeidet i organisasjonen. Asker kommune har en rekke strategier, prosesser og rutiner som skal bidra til å forebygge, identifisere og håndtere risiko for økonomiske misligheter og korrupsjon. I det videre arbeidet er det viktig å kontinuerlig forbedre disse systemene og prosessene. Nødvendig kompetanse Kompetanse innen administrative funksjoner Tjenesteområde Administrasjon og ledelse skal tilrettelegge for at ledere og medarbeidere i hele organisasjonen har riktig kompetanse til å drive effektiv og god administrasjon og gode utviklings-, omstillings- og implementeringsprosesser. Det vises til fokusområde Medarbeidere og fokusområde Læring og fornyelse for en nærmere beskrivelse av tiltak knyttet til kompetanseutvikling og lederutvikling. 10.5 Driftsbudsjettet Administrasjon og ledelse Tall i 1000 kr Administrasjon Politisk styring Sum administrasjon og ledelse Regnskap Vedt.bud. Reg.bud. 2014 2015 2015 2016 Forslag i løpende priser 2017 2018 2019 192 635 196 302 211 473 203 028 205 454 207 329 209 904 14 228 14 944 15 295 14 759 15 829 14 898 15 967 206 863 211 246 226 768 217 788 221 282 222 227 225 871 Kilde: Agresso Tjenesteområde Administrasjon og ledelse har et samlet driftsbudsjett på 218 mill. kroner i 2016. 70 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 70 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Forslag til budsjettendringer 2016-2019 Nedenfor gis en oversikt over områder som foreslås endret fra 2015 til handlingsprogramperioden 2016-2019. For fullstendig tabell over foreslåtte endringer i fireårsperioden vises det vil vedlegg 16.2. Tiltak fra Handlingsprogram 2015-2018 og 1. tertialrapport 2015 • Lærlinger Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram 2015-2018 å øke antall kommunale lærlinger fra 30 i 2014 til 60 i 2019. Det avsettes 750 000 kroner til økning av fem lærlingehjemler i 2016, med en videre opptrapping i perioden. • Valg Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram 2015-2018 å bevilge 1 mill. kroner til avvikling av kommunevalget i 2015 som ikke videreføres til 2016. Nye tiltak • Innovasjon og omstilling – Kommunestyret vedtok i sak 7/15 kommunens innovasjonsstrategi. For å implementere strategien tilføres 1,5 mill. kroner i 2016-2019. Midlene skal benyttes som såkornmidler for å sikre gjennomføringskraft i innovasjonsprosjektene, som egenfinansiering i prosjekter som søker eksterne tilskudd, samt nettverksbygging og portalløsning. Det vises til fokusområde Læring og fornyelse for en nærmere beskrivelse av virkemidlene for implementering av innovasjonsstrategien. • Kontroll og tilsyn – I henhold til kontrollutvalgets vedtak i sak 30/15 om budsjett for kontroll og tilsyn 2016, styrkes området med 0,4 mill. kroner årlig. Tilskuddsmidler I tillegg til rammetilskudd og skatt, er søknadsbaserte tilskudd en viktig finansieringskilde for kommunen. Tilskuddene bevilges til spesielle oppgaver over statsbudsjettet og gis hovedsakelig fra statlige direktorater, fylkesmannen og Husbanken. Enkelte oppgaver som finansieres av øremerkede midler er løpende, ordinære oppgaver, mens andre oppgaver er ekstraordinære og tidsavgrensede. Tilskuddene forutsetter ofte at en andel egenfinansieres. Tjenesteområde Administrasjon og ledelse genererte i 2014 ca. 1,5 mill. kroner i tilskudd. Det viktigste tilskuddet var: • Lærlingetilskudd 10.6 Investeringsbudsjettet Administrasjon og ledelse Tall i 1000 kr Fase Eksisterende prosjekter IKT felles S Anslag tot tom 2019 kostnad 2016 2017 2018 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 30 000 50 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 30 000 50 000 0 0 0 0 0 0 Nye prosjekter Prognose 2020-2022 2019 Tot.bevilgn. Bevilgn. tom 2015 Eksisterende investeringsprosjekter IKT-investeringer Ved kommunestyrets vedtak av Handlingsprogram 2015-2018 ble det avsatt 10 mill. kroner årlig til investeringer innenfor IKT-området. Prosjektet videreføres med samme årlige kostnadsramme. Nye investeringsprosjekter Rådmannen foreslår ingen nye investeringsprosjekter innenfor tjenesteområdet i perioden. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 71 | 71 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 11 Tjenesteområde Oppvekst 11.1 Innledning Kommunens tjenestetilbud skal tilrettelegges slik at alle barn og unge har muligheten til å bli sett, satt krav til og oppleve gleden av å lykkes med noe. Barn og unge og deres familier skal tilbys hjelp og bistand til rett tid, på rett sted, med riktig hjelp og så tidlig som mulig. Alle ansatte skal ha som mål å få til maksimal læring og utvikling for barn og ungdom ut fra den enkeltes forutsetninger. Tjenesteområde Oppvekst omfatter barnehagetilbud, grunnskoleopplæring, Barne- og familieenheten, Barneverntjenesten og Asker voksenopplæring. 72 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 72 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Trygghet skaper utvikling! 11.2 Mål for tjenesteområdet Gjennomgående målekart Brukere Medvirkning Samfunn Økonomi GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat 0% negativt avvik 0,1 - 0,75 % negativt avvik Mer enn 0,75 % negativt avvik 0,30 % S.3.1. Andel miljøsertifiserte virksomheter (grønt kontor/grønt flagg). 95 - 100 % 60 - 94 % 0 - 59 % 74,29 % MV.1. Stimulere til deltakelse og medvirkning MV.1.1. Oppfølging av henvendelser i Asker Dialogen Ekstern ihht frist. 95 - 100% 85 - 94 % 0 - 84 % 83,33 % MV.2. Tilrettelegge for frivillighet MV.2.1. Hver virksomhet har gjennomført minst ett nytt tiltak som stimulerer til frivillig innsats. 100 % 95 - 99 % 0 - 94 % 100 % B.1. God kvalitet B.1.1. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,89 B.2. Tilgjengelige tjenester B.2.2. Opplevd god service. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,67 B.3. God brukermedvirkning B.3.1. Opplevd god brukermedvirkning. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,65 MA.1. Godt arbeidsmiljø MA.1.1. Medarbeidertilfredshet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,88 80 - 100 % 60 - 79 % 0 - 59 % Ny indikator fra 2016 Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ø.2. God økonomistyring Ø.2.1. Avvik i forhold til budsjett (virksomhetene). S.3. Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet Læring og fornyelse Medarbeidere MA.1.3. Andel virksomheter som har oppnådd sitt differensierte mål for sykefravær. Resultat 2014 MA.2. God medvirkning og medbestemmelse MA.2.1. Opplevd god medvirkning og medbestemmelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,52 MA.3. Nødvendig kompetanse. MA.3.1. Opplevd nødvendig kompetanse til å utføre egne arbeidsoppgaver. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 5,13 MA.4. God ledelse MA.4.1. Opplevd god ledelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,83 MA.5. Godt medarbeiderskap MA.5.1. Ansatte i Asker kommune deltar aktivt i å utvikle et godt samarbeid og et inkluderende arbeidsmiljø. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 5,14 L.1. Kultur for læring og fornyelse - innovasjon» L.1.1. Opplevelse av at organisasjonen tilrettelegger for læring, utvikling og fornyelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,57 L.1.2. Ansatte i Asker kommune bruker aktivt de muligheter som arbeidsgiver tilbyr for opplæring, utvikling og etisk refleksjon. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,76 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 73 | 73 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Resultatene viser at brukerne er godt fornøyd med tjenestetilbudet, og at de ansatte i tjenesteområdet opplever god ledelse, medbestemmelse og nødvendig kompetanse til å utføre egne arbeidsoppgaver. De ansatte opplever også at organisasjonen på en god måte tilrettelegger for læring, utvikling og fornyelse. Tjenesteområdet vil i tiden fremover jobbe aktivt for å øke andelen virksomheter som er miljøsertifisert, samt sikre oppfølging av henvendelser i Asker Dialogen Ekstern innen fristen. 74 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 74 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Unikt målekart UNIKT MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST - FOKUSOMRÅDE BRUKERE Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat 2014 80 - 100 % 60 - 79 % 0 - 59 % 88,09 B-O.1.2. Gjennomsnittsalder for barn som blir henvist til tjenester for barn og unge. < 8 år 9 - 10 år > 11 år 10,67 B-O.1.3. Opplevelse av barnehagens tilrettelegging for tidlig innsats og oppfølging av barn med særskilte behov. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,80 B-O.1.4. Opplevelse av barnehagens tilrettelegging for å fremme barns sosiale kompetanse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 5,02 B-O.1.5. Opplevelse av overgang mellom barnehage/barneskole og barneskole/ungdomsskole. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,73 95 - 100 % 90 - 95 % 0 - 94 % 99,05 < 100 100 > 100 95,00 B-O.2.1. Vaksinasjonsdekning ihht anbefalt barnevaksinasjonsprogram fra Folkehelseinstituttet. 90 - 100 % 70 - 89 % 0 - 69 % 93,00 B-O.2.2. Andel saker i barnevernstjenesten med avvikende saksbehandlingstid, jf. barnevernloven. 0-5 % 6 - 49 % 50 - 100 % 7,30 B-O.2.3. Andel individsaker i PP-tjenesten som ferdigstilles innen frist, jf. veileder. 51 - 100 % 21 - 50 % 0 - 20% Ny indikator fra 2015 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,84 >1 0,8 - 0,9 < 0,7 1,00 > 30 % 20 - 29 % 0 - 19 % 15,09 B-O.2.7. Resultat på nasjonal prøve i lesing 5. trinn, sammenlignet med nasjonalt gjennomsnitt. > 50 50 < 50 Ny indikator fra 2015 B-O.2.8. Gjennomsnittlig prosentvis utvikling i resultater på nasjonal prøve i lesing fra 8. trinn til 9. trinn, sett i forhold til gjennomsnittlig nasjonal utvikling. > 102 % 99 - 101 % < 98 % Ikke målt B-O.2.9. Gjennomsnittskarakter på avgangseksamen (10. trinn). > 3,9 3,7 - 3,8 < 3,6 3,74 B-O.2.10. Elevenes opplevelse av å trives på skolen, sammenlignet med et nasjonalt gjennomsnitt (indeks). < 100 100 > 100 Ny indikator fra 2015 B-O.2.11. Elevenes opplevelse av arbeidsforhold og læring, sammenlignet med et nasjonalt gjennomsnitt (indeks). < 100 100 > 100 Ny indikator fra 2015 B-O.2.12. Elevenes opplevelse av lærernes praktisering av prinsippene for Vurdering for læring, sammenlignet med et nasjonalt gjennomsnitt (indeks). < 100 100 > 100 Ny indikator fra 2015 B-O.2.13. Elevenes opplevelse av trygt læringsmiljø fritt for mobbing, sett i forhold til et nasjonalt gjennomsnitt (indeks). < 100 100 > 100 100,00 % B-O.2.14. Elevenes opplevelse av utdannings- og yrkesrådgivningen, sett i forhold til et nasjonalt gjennomsnitt (indeks). < 100 100 > 100 Ny indikator fra 2015 B-O.2.15. Opplevelse av SFO-tilbudet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,33 >3 2,6 - 2,9 < 2,5 2,60 4,5 - 6 4 - 4,4 Sentrale Måleindikatorer utfordringer B-O.1. Forebygging og tidlig innsats. Ønsket resultat B-O.1.1. Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og bruker-medvirkning. B-O.1.6. Andel elever med mer enn 10 % bekymringsfullt fravær som følges opp av skolen. B-O.1.7. Andel elever med spesialundervisning, sett i forhold til et nasjonalt gjennomsnitt. B-O.2. God kvalitet B-O.2.4. Opplevelse av barnehagens evne til å stimulere språkutvikling. B-O.2.5. Antall førskolelærerårsverk per 12 barn (barnehageplasser) over 3 år. B-O.2.6. Andel menn i barnehage og barneskole. B-O.2.16. Gjennomsnittskarakter for grunnskolens avgangseksamen for voksne B-O.3. God B-O.3.1. Opplevd helhet i tjenestetilbudet. helhet og B-O.3.2. Andel saker i tverrfaglige samarbeidsmøter der samandling. foreldrene har deltatt. 90 - 100 % 60 - 89 % 0 - 3,9 4,57 0 - 59 % 89,97 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 75 | 75 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Resultatene er gjennomgående gode for de fleste måleindikatorene. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at elevene i Askerskolen har en positiv opplevelse av undervisningstilbudet, og viser en fremgang sammenlignet med forrige år. Elevene trives bedre og opplever i større grad å lære av tilbakemeldinger. Færre elever oppgir at de opplever mobbing, og utviklingen er spesielt positiv for ungdomsskolene. Dette kan være en indikasjon på at kommunen nå begynner å se resultater av satsningen på Vurdering for læring og det systematiske arbeidet for et godt læringsmiljø. Gjennomsnittskarakteren for avgangseksamen på 10. trinn ligger fortsatt under ønsket nivå. Resultatene er imidlertid gode sammenlignet med gjennomsnittet for landet. Barnehagene oppnår målsettingen om å tilrettelegge for tidlig innsats, fremme barns sosiale kompetanse, sikre god overgang mellom barnehage og skole, samt stimulere barns språkutvikling. Barnehagene har imidlertid ikke nådd målet om økt andel menn. For å øke rekrutteringen av menn har noen barnehager, med støtte fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, ansatt «lekeressurser» i barnehagene. Dette innebærer at 12 gutter fra 9. klasse på ungdomskolen jobber i barnehage en ettermiddag i uken mot betaling. Tilsvarende tiltak i andre kommuner har medvirket til at gutter i større grad enn tidligere har søkt barnehagelærerutdanning. Barne- og familieenheten har stort fokus på tidlig innsats, og har god måloppnåelse når det gjelder andelen nyfødte som får hjemmebesøk to uker etter hjemkomst. Det er fortsatt et forbedringspotensial med hensyn til å sikre god helhet og samhandling gjennom styrket foreldredeltakelse i de tverrfaglige samarbeidsmøtene. Foreldre og foresatte er noe mindre tilfredse med SFO-tilbudet. Dette vil følges opp i arbeidet med implementering av Plan for kvalitet i SFO. 11.3 Nøkkeltall Fokusområde Brukere og Økonomi Barn og unge Skedsmo Oppegård 2014 2014 K.gr. 13 2014 Asker 2013 Asker 2014 Bærum 2014 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 4 864 6 437 5 593 6 612 5 569 7 338 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år 1 861 2 194 2 141 1 820 1 717 1 903 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år 7 084 8 263 7 558 6 696 6 442 6 919 2,4 2,4 1,9 2,8 2,7 : Stillinger med fagutdanning per 1.000 barn 0-17 år 6,1 5,8 3,7 3,7 3,7 4 Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 7,2 7,4 10,1 17,1 13,4 : Prioritering Dekningsgrader Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år Kvalitet Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 76 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 76 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Prioritering av tjenester til barn og unges psykisk helse har vært et satsingsområde i Asker de senere årene, og er i tråd med de nasjonale føringene innenfor området. Arbeidet med fokus på barn og unges psykiske helse videreføres. I tillegg legger kommunen vekt på å videreutvikle gode samhandlingsprosesser mellom de ulike tjenestene. Asker kommune har de to siste årene styrket skolehelsetjenesten med 7 årsverk. Dette er i tråd med Handlingsprogram 2015-2018, der det legges opp til en videreføring av opptrappingen innenfor det forebyggende helsearbeidet rettet mot barn og familier. Kommunens prioriteringer medfører høye driftsutgifter sammenlignet med de andre kommunene, spesielt innen forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Det er i Asker færre barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk enn sammenlignbare kommuner, og nivået på kvaliteten medfører høyere driftskostnader. Rådmannen vil utrede årsakene til at Asker synes å ha lavere effektivitet i tjenesteproduksjonen enn sammenligningskommunene. Barnehage Asker 2013 Asker 2014 Bærum 2014 121 204 127 896 135 310 Skedsmo Oppegård 2014 2014 K.gr. 13 2014 Prioritering Driftsutgifter pr innb. 1-5 år i kroner, barnehager 123 167 127 290 127 549 Dekningsgrader Andel barn 1-2 år med barnehageplass 82 80,6 81,3 79,7 86,2 81,8 Andel barn 3-5 år med barnehageplass 96,6 96,9 96,4 95,2 97,6 97,3 55 57 58 55 53 57 30,9 32,2 28,5 30,7 29,1 35 Produktivitet / enhetskostnader Driftsutgifter pr oppholdstime i komm bhg Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Ant barn pr årsverk til basisvirksomhet i kommunale bhg Andel barn med ekstra ressurser til styrket tilbud 6,2 6,1 5,8 6 6,2 6,2 18,5 17,5 18,2 27,8 12,2 16,8 Kild: SSB KOSTRA pr. juni 2015 Barnehage Utdypende Prioritering tjenesteindikatorer Produktivitet Dekningsgrader 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Asker Bærum Andel barn med ekstra ressurser til styrket tilbud Ant barn pr årsverk til basisvirksomhet i kommunale bhg Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Driftsutgifter pr oppholdstime i komm bhg Andel barn 3-5 år med barnehageplass Andel barn 1-2 år med barnehageplass Driftsutgifter pr innb. 1-5 år i kroner, barnehager K.gr. 13 Skedsmo Oppegård Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 77 | 77 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Barnehagenes netto driftsutgifter er på nivå med sammenlignbare kommuner. Driftsutgiftene per innbygger i alderen 1-5 år til barnehageformål er lavere i Asker enn i Bærum, da Bærum kommune har høyere pensjonssats og mindre inntekter fra utenbygdsbarn. Asker har noe høyere grunnbemanning og en høyere andel ansatte med førskolelærerutdanning enn Bærum kommune. Asker kommune har 20 ansatte under utdanning til barnehagelærer. Det er en nedgang i antall dispensasjoner fra utdanningskravet sammenlignet med forrige år, og dette skyldes satsningen på videreutdanning. Andelen barn som får ekstra ressurser ble redusert i 2014. En av årsakene kan være at barnehagene har hevet egen kompetanse og dermed ikke har behov for ekstra ressurser. Andre nøkkeltall Strukturindikatorer Antall barn per voksen Asker Asker Asker 2012 2013 2014 6,11 6,04 6,02 Andel ansatte med pedagogisk utdanning 41,43 43,24 44,8 Andel ansatte med barne- og ungdomsarbeiderfag 10,47 13,64 16,81 Andel årsverk styrere med dispensasjon 6,27 5,65 2,74 Andel årsverk pedagogisk leder med dispensasjon 19,3 18,69 17,53 Leke og oppholdsareal per barn (m2) 4,69 4,76 4,82 Kilde: Basil, årsmelding per 15.12.2014 Det er vært en betydelig økning i antall barne- og ungdomsarbeidere i barnehagene i perioden 2012-2014. Dette skyldes bevisst satsning på kompetanseheving for assistenter. Grunnskole Asker Asker Bærum 2013 2014 2014 Skedsmo Oppegård 2014 2014 K.gr. 13 2014 91 707 93 001 86 458 86 716 79 093 92 919 Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning, 1.-4.trinn 4,5 5,1 4,9 5 3,6 4,9 Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning, 5-7.trinn 10,3 9,4 8 8,7 7,2 8,9 Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning, 8.-10.trinn 10,5 9,1 8,8 8,9 7,6 10 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 80,3 78,4 85,2 67,8 83,8 63,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 14,6 15,2 16 15,5 16 14,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 14,2 15,4 15,7 14,8 17,1 14,6 Prioritering Driftsutgifter pr innb. 6-15 år i kroner, grunnskolesektor Dekningsgrader Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 14,7 14,6 15,6 15,8 16,5 14,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 14,9 15,6 16,6 16,0 14,5 15,2 78 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 78 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 160 140 Produktivitet Dekningsgrad 120 100 80 Asker 60 Bærum 40 Skedsmo 20 Oppegård K.gr. 13 Gj.snittlig gruppestørrelse, 8.10.årstrinn Gj.snittlig gruppestørrelse, 5.7.årstrinn Gj.snittlig gruppestørrelse, 1.4.årstrinn Gj.snittlig gruppestørrelse, 1.10.årstrinn Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning, 8.-10.trinn Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning, 5-7.trinn Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning, 1.-4.trinn Driftsutgifter pr innb. 6-15 år i kroner, grunnskolesektor 0 Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 Andelen elever med spesialundervisning på mellomtrinnet og ungdomstrinnet er redusert, men har gått noe opp på småskoletrinnet. Dette er en ønsket utvikling, jf. prosjekt tidlig innsats i oppvekst. Kommunens høye nivå på spesialundervisning medfører at Asker har høyere kostnader enn sammenlignbare kommuner. Asker kommune har hatt som mål å øke lærertettheten ved å redusere gruppestørrelsen tilbake til 2004-nivået, det vil si gjennomsnittlig 15,8 elever per lærer på 1. til 10. trinn. Gruppestørrelsen var i 2014 på 15,2, noe som er lavere enn 2004-nivået. Kommunens høye lærertetthet medfører flere stillinger per elev, og medfører at Asker har høyere utgifter enn sammenlignbare kommuner. Skole Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård K.gr. 13 2013 2014 2014 2014 2014 2014 Elevundersøkelsen - Mobbing på skolen 7. trinn 1,2 1,2 1,2 1,2 1,3 1,2 Elevundersøkelsen - Mobbing på skolen 10. trinn 1,3 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 Skriftlig eksamen i hovedmål i hovedmål 3,7 3,7 3,8 3,4 3,3 3,5 Skriftlig eksamen i hovedmål i sidemål 3,6 3,5 3,4 3,3 3,1 3,1 Skriftlig eksamen i hovedmål i engelsk 4,1 4,1 4 3,7 3,9 3,7 Skriftlig eksamen i hovedmål i matematik 3,7 3,7 3,5 3,1 3,3 3 Nasjonale prøver i lesing 5. trinn 2,1 53 53 52 52 50 Nasjonale prøver i regning 5. trinn 2,2 53 53 51 53 50 Nasjonale prøver i engelsk 5. trinn 2,2 52 53 52 51 50 Nasjonale prøver i lesing 8. trinn 3,5 53 54 49 54 50 Nasjonale prøver i regning 8. trinn 3,4 53 55 51 53 50 Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn 3,4 54 55 51 53 50 Nasjonale prøver i lesing 9. trinn 3,9 58 58 53 56 54 Nasjonale prøver i regning 9. trinn 3,8 57 58 54 55 54 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 79 | 79 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Utdanningsdirektoratet har endret utregningsmåten for nasjonale prøver. 2014-resultatene er derfor ikke sammenlignbare med tidligere års resultater. Resultatene for 2014 viser at skolene i Asker ligger nesten likt med Bærum, og disse to kommunene scorer høyere enn landsgjennomsnittet og de øvrige sammenligningskommunene. Eksamenskarakterene for 2014 er gode og blant de beste i landet. Resultatene har imidlertid gått noe ned sammenlignet med 2013. Det er en tendens til at resultatene blir jevnere skolene imellom, og at skoler som tidligere har hatt lavere gjennomsnittskarakterer nå er i en god faglig utvikling. Skolene jobber systematisk for å øke elevenes kompetanse i basisfagene og grunnleggende ferdigheter, noe som forventes å bedre eksamensresultatene over tid. Fokusområde Medarbeidere Sykefravær Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Måltall 2016 Oppvekst og utdanning 8,6 % 7,8 % 7,9 % 7,5 % Asker Kommune 8,6 % 8,1 % 8,0 % 7,6 % Kilde: HRM Det jobbes målrettet for å redusere sykefraværet i tjenesteområdet, med et særlig fokus på barnehagene. Pilotprosjektet «La mæ få klar det sjøl» har i perioden 2014/2015 vært gjennomført i en barnehagesone og ga gode resultater. Prosjektet har fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak som forener ergonomi og pedagogikk, og skal videreføres i en ny sone høsten 2015. Videre planlegges det å gjennomføre opplæring og tiltak for å redusere støy i barnehagene. Sykefraværet i barnehagesektoren har gått ned fra 11,9 prosent i 2013 til 10,5 prosent i 2014. Sykefraværet i skolen økte med 0,6 prosentpoeng til 6,8 prosent fra 2013 til 2014. Det er høyere sykefravær i barneskolen, og et betydelig høyere sykefravær blant kvinner enn menn. Da kvinner og menn i stor grad utfører likt arbeid hvor det er krav til høyere utdanning, kan det være aktuelt å kartlegge hvorfor denne forskjellen oppstår. Til sammenligning var landsgjennomsnittet for sykefraværet i skolene i 2014 på 6,9 prosent (kilde SSB). Barnevernet har hatt en reduksjon i sykefraværet det siste året, mens Barne- og familieenheten har hatt en økning. Begge virksomheter har benyttet bedriftshelsetjenesten, og vil ha et tett samarbeid med disse også fremover for å redusere sykefraværet. Det er et mål at sykefraværet innen 2016 skal reduseres til 7,5 prosent. Kompetanse Kompetanse 20142014 Kompetanse Oppvekst Oppvekst og utdanning og utdanning 2%5% 2%5% 10 % 10 % 9% Grunnskole Grunnskole 9% Videregående skole Videregående skole Fagarbeider el tilsvarende Fagarbeider el tilsvarende Høyere utdanning Høyere utdanning 74 % 74 % Ikke oppgitt/ukjent Ikke oppgitt/ukjent Kilde: HRM Det er utdannet flere barne- og ungdomsarbeidere i arnehagene og SFO i perioden 2012- 2014, og dette skyldes bevisst satsning på kompetanseheving for assistenter. 80 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 80 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Årsverksutvikling Oppvekst og utdanning Årsverk Endring i % fra året før» Desember 2012 1572 1,7 Desember 2013 1607 2,2 Desember 2014 1590 -1,1 Kilde: HRM Tjenesteområdet har fra 2013 til 2014 hatt en nedgang i antall årsverk. Dette skyldes blant annet avvikling av familiebarnehagen som egen virksomhet i 2014. Alderssammensetning Alderssammensetning 2014 Oppvekst og utdanning 600 500 Antall 400 300 200 100 0 Under 20 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70 + Kilde: HRM Det er en utfordring knyttet til rekruttering til tjenesteområdet. Dette skyldes både økte kompetansekrav for ansettelser i undervisningsstillinger og høy alder blant pedagogisk personale og ledelsen. 12.4 Status og utfordringer Oppnådde resultater 2014 Som det fremgår av årsrapporten for 2014, har tjenesteområdet blant annet oppnådd følgende resultater: • Det er god utvikling i elevresultatene, både knyttet til nasjonale prøver og eksamenskarakterer. • Færre elever får spesialundervisning på ungdomstrinnet og flere elever får opplæringen organisert i klassen. Dette er i tråd med målet i prosjekt tidlig innsats i oppvekst om å redusere andelen elever med spesialundervisning, og at spesialundervisning skal gis i ordinære klasser. • Gjennomsnittsalderen for barn som blir henvist til Barne- og familieenheten er redusert. Dette er i tråd med målet om dreining av tjenestene mot forebygging og tidlig innsats. • Barn og familier får tiltak fra Barnevernet innen fastsatt norm og saksbehandlingstiden er redusert. Dette viser at den nasjonale satsningen på styrking av Barnevernets kapasitet har hatt positiv effekt for Asker. • Tverrfaglig samarbeidssystem (TFS) er godt implementert, og foresatte er godt fornøyd med hjelpen de får ved bekymring for barn og unge. Dette er i tråd med kommunens satsing på å styrke det helhetlige tjenestetilbudet og den tverrfaglige samhandlingen. Innspill fra komiteen Komité for oppvekst har i sak 17/15 gitt følgende innspill til rådmannens arbeid med handlingsprogrammet: • Fortsette de store satsningene våre som tidlig innsats, kvalitetshevingsarbeid og etter- og videreutdanning i sektoren • Videreutvikle realfagskommuneprosjektet • Styrke barnevernet • Styrke psykisk helsearbeid i skolen • Styrke rådgivningstjenesten • Opprettholde bemanningen i oppvekstsektorens 1. linje • Implementere ny oppvekststrategi • Evaluere vikarordning i skole og barnehage og vurdere nye løsninger som gir økt stabilitet for elever og barn • Utjevne ulikheter i skole/SFO og innføre kultur-SFO Rådmannen har vurdert innspillene og foretatt prioriteringer slik det fremgår av utfordringene og satsningsområdene, samt drifts- og investeringsbudsjettet. I tillegg vil flere av prioriteringene bli fulgt opp direkte i de enkelte enheters virksomhetsplaner. Utfordringer i neste fireårsperiode Med bakgrunn i oppnådde resultater og politiske føringer, har rådmannen definert følgende utfordringer for tjenesteområdet i neste fireårsperiode. • Det er behov for å redusere andelen barn, unge og foresatte som opplever utenforskap av sosiale, helsemessige, økonomiske, språklige og/eller kulturelle årsaker. • Det er behov for å styrke ansattes kompetanse knyttet til lettere psykiske lidelser. • Det er behov for ytterligere samhandling på tvers innen Oppvekst og mellom Oppvekst og Helse og omsorg for å sikre helhetlige tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. • Det er behov for ytterligere arbeid knyttet til kvalitet og informasjon om SFO-tilbudet for å øke foreldres tilfredshet. • Det er behov for å utvikle kvaliteten i alle virksomheter for å utjevne forskjeller mellom de ulike barnehagene og skolene. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 81 | 81 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 11.5 Satsningsområder Forebygging og tidlig innsats Det er definert fem satsningsområder som er gjennomgående for alle tjenesteområder: • Medborgerskap og samskaping • Forebygging og tidlig innsats • God helhet og samhandling • God kvalitet • Nødvendig kompetanse Prosjekt tidlig innsats i oppvekst Prosjekt tidlig innsats i oppvekst ble etablert som et strategisk prosjekt i 2012 med mål om å snu ressursbruken fra sent til tidlig i barnets livsløp og å redusere antall vedtak om spesialundervisning ned mot 50 prosent. Prosjektet har også hatt som mål at tiltak skal iverksettes så tidlig som mulig når bekymring oppstår, og at alle barn skal inkluderes i ordinært barnehage- og skoletilbud. Medborgerskap og samskaping Prosjektet har utarbeidet og startet implementeringen av en forpliktende «grunnpakke for tidlig innsats i oppvekst» som beskriver hvilken kvalitet det ordinære tjenestetilbudet skal ha. Kommunen er et lokalt fellesskap der innbyggerne involveres aktivt som ressurs og samarbeidspartner gjennom økt fokus på medborgerskap og samskaping. Et viktig grep i dette arbeidet er å tilrettelegge kommunens tjenester slik at barn, ungdom og voksne opplever mestring i eget liv, og i stadig større grad blir robuste og kan ta ansvar for egne valg. Dette blir en viktig del av arbeidet med å implementere Strategi for kvalitet i oppvekst 2025. Samfunnsutvikling Strategi for kvalitet i oppvekst har et særlig fokus på barns oppvekstmiljø i nærområdene. Et trygt og godt nabolag er avgjørende for å fremme god folkehelse, gode oppvekstvilkår og forebygge rusbruk og kriminalitet blant barn og unge. Samarbeid mellom innbyggere, lag/ foreninger og kommunens tjenester er viktig for å lykkes i arbeidet med å skape gode og åpne arenaer og aktiviteter for alle på fritiden. 82 | Prosjektet ble følgeevaluert av Nordlandsforskning når det gjelder måloppnåelse og utprøving av enkelte tiltak. Evalueringen viser at prosjektet har lykkes godt med å skape kjennskap til og tro på målsetningene, og at prosjektet samlet sett har gitt resultater som peker i riktig retning. Effektmålene vil ikke bli nådd etter fire års prosjektperiode. Prosjekt tidlig innsats i oppvekst blir avsluttet til nyttår 2015. Prosjektet vil fra 2016 være i realiseringsfasen og følges opp med tanke på gevinstrealisering, jf. oversikten over strategiske prosjekter i kapittel 9. Det er utarbeidet en gevinstrealiseringsplan i forbindelse med sluttrapporten slik at kommunen kan arbeide videre med å nå målene for prosjektet. Mobbefritt miljø i barnehage og skole Barnehager og grunnskoler jobber for trygge og gode leke- og læringsmiljø fritt for mobbing og alle former for krenkelser, og Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 82 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 dette arbeidet vil ha forsterket fokus i 2016. Alle voksne må se etter mobbing, ta alle henvendelser på alvor og bruke kunnskapen sin til å iverksette riktige tiltak. er et viktig rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak på kommunenivå. Arbeidet med å implementere Standard for trygt og godt læringsmiljø i skolen er i gang. Standarden er utarbeidet slik at den både følger opplæringsloven og den forskningen som Utdanningsdirektoratet anbefaler. Tverrfaglig samarbeidssystem Tverrfaglig samarbeidssystem (TFS) er fortsatt under implementering. I perioden 2015-2018 vil det være fokus på brukermedvirkning. Videre er det et mål å forsterke samhandlingskompetansen hos alle aktører. Kommunen og hver enkelt skole har også en plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø. 11 barneskoler jobber nå med det skoleomfattende programmet PALS, som både skal forebygge og håndtere uønsket atferd og fremme gode miljøer. To ungdomsskoler gjennomfører MOT som program for godt miljø. Videre skal alle barnehager implementere De utrolige årene, som bygger på samme prinsipper som PALS. Økt brukermedvirkning Asker kommune har inngått en samarbeidsavtale med Regionsenter for barn og unges psykiske helse om forskningsprosjektet «Hva er viktig for deg?». Prosjektet handler om systematisk brukermedvirkning for ungdom i kommunale psykiske helsetjenester. Verktøyet vil bli pilotert i 2016 og vil i første omgang gjelde for skolehelsetjenesten. Styrking av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet SLT-modellen ble i 2015 reetablert som modell for samordning og samhandling av rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Arbeidet med videreutvikling av modellen vil fortsette i 2016. Særlige innsatsområder vil i 2016 være rusforebygging blant ungdom og utvikling og implementering av Handlingsplan mot bekjempelse av hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme. SLT-koordinatoren vil i hovedsak arbeide strategisk med forebyggende arbeid. Gratis kjernetid for 4- og 5-åringer Regjeringen har besluttet at alle 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt skal få 20 timer gratis i barnehagen i uken. For noen foreldre er høy pris en årsak til at de velger å ikke ha barna sine i barnehagen. Med gratis kjernetid for 4- og 5-åringer vil flere av dem som trenger barnehagen mest få mulighet til å benytte seg av tilbudet. Ordningen trer i kraft fra 1. august 2015. I lys av Ungdataundersøkelsen 2014 har kommunen forsterket og videreutviklet det rusforebyggende arbeidet i skolene og de øvrige tjenestene. Tiltakene er rettet mot foreldre, ungdommer og lærere. Det forventes at tiltakene vil gi effekt over tid, og Ungdataundersøkelsen vil bli gjennomført hvert tredje år som grunnlag for å vurdere effekten. Det vil i 2016 foretas en gjennomgang av det åpne fritidstilbudet til ungdomsskoleelever for å evaluere tiltaket og sikre et likeverdig tilbud. Åpne fritidstilbud Det skal fremmes sak om erfaringer med ordningen med gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i barnehagen. God helhet og samhandling Samhandling For at barn og unge skal lykkes og oppleve gode tjenester hele døgnet, er det en forutsetning at de voksne jobber med metoder og arbeidsmåter som fremmer samhandling. God dialog og godt samarbeid bidrar til å skape gode opplevelser og tilbud til barn, unge og deres familier. Samhandling er særlig viktig i overgangene mellom de ulike fasene i barnets livsløp. En overgang er ikke bare rutiner, men en god og reflektert praksis basert på grunnleggende verdier om at alle mennesker er verdifulle, alle kan lære og utvikle seg, og alle fortjener en trygg og omsorgsfull oppvekst med likeverdige muligheter. Barnet og ungdommens beste skal være i fokus i samhandlingen. Evaluering av Barne- og familieenheten Det ble i 2013 nedsatt et strategisk prosjekt for å evaluere Barne- og familieenheten. Prosjektet avsluttes i 2015. Prosjektet vil fra 2016 være i realiseringsfasen og følges opp med tanke på gevinstrealisering, jf. oversikten over Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 83 | 83 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 strategiske prosjekter i kapittel 9. Anbefalingene vil bli fulgt opp i Handlingsprogram 2017-2020. Som en følge av fase 1 i evalueringen, er det nedsatt et organisasjonsutviklingsprosjekt som skal sikre et helhetlig og koordinert tjenestetilbud til barn og unge (0-18 år) med behov for helse- og omsorgstjenester. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom tjenesteområde Oppvekst og tjenesteområde Helse og omsorg, og har som mål å utarbeide forslag til en hensiktsmessig organisering av disse tjenestene. Boligsosialt arbeid – tjenestedesign Asker kommune har i 2014-2015 gjennomført et innovativt erfarings- og utviklingsprosjekt der tjenestedesign ble benyttet som metodikk for å utvikle et helhetlig konsept for boligsosiale tjenester. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Norsk design- og arkitektursenter (DOGA, prosjekteier) og Husbanken (prosjektsponsor). Asker kommune vil i 2016 teste ut dette konseptet hvor kommunen, gjennom tidlig investering, gir utsatte barn, unge og deres familier koordinerte tjenester for å sikre bærekraftige bo- og livssituasjoner. Prosjektet er definert som et strategisk prosjekt som inngår i kommunens prosjektportefølje, jf. oversikten i kapittel 9. Barnekonvensjonen i praksis Asker kommune deltar i prosjektet Barnekonvensjonen i praksis som er iverksatt av fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det er et overordnet mål at kommunene skal styrke sin evne til å sikre at barn og unge deltar i samfunnsutviklingen, og at alle barn, unge og familier får nødvendige og tilstrekkelige tilbud fra kommunen. Barnekonvensjonen i praksis vil handle om tidlig innsats, samordning av tjenester, samarbeid på tvers av fagområder og barn og unges medbestemmelse. Prosjektet varer ut 2016, og det er et ønske fra fylkesmannen i Oslo og Akershus om at Asker kommune skal synliggjøre konvensjonen på nye måter og iverksette tiltak hvor det grunnleggende prinsippet er barnets beste. Arbeidet med Barnekonvensjonen i praksis sees i sammenheng med implementering av Strategi for kvalitet i oppvekst 2025. Strategien er et mål- og verdidokument som skal sikre barn og unges muligheter for en god oppvekst. Målet er at alle barn og unge skal oppleve at de lykkes i eget liv, føler mestring og glede ved egen utvikling og dermed utvikler god selvfølelse. Å mestre eget liv, respektere forskjellighet og bidra positivt i et heterogent samfunn vil føre til at barn og unge blir rause og robuste samfunnsborgere. Strategien skal videre gi retning for kommunens arbeid for gode oppvekstsvilkår for barn og unge. I tillegg redegjør strategien for hvilke nye planer som må utvikles for å realisere målene og verdiene i strategien. Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 har seks prioriterte områder: • Knallstart • Læringslivet • Nabolaget mitt • Bygge broer • Sikkerhetsnett • Asker i verden, verden i Asker Strategien skal implementeres fra 2016 og utover i perioden. Det skal utarbeides en implementeringsplan som sikrer at intensjonene i strategien gjennomføres i tjenestene. Det vil i denne forbindelse bli vurdert å utvikle felles standarder og refleksjonsverktøy. Implementering av strategien må for øvrig sees i sammenheng med utfordringer og mål skissert i kommunedelplan for folkehelse, kommunedelplan for kultur, kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, samt Borgenprosjektet. Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 blir et viktig verktøy for å møte de utfordringene tjenesteområdet står overfor. Prioriteringer og planer underveis mot 2025 skal være i tråd med den langsiktige strategien. God kvalitet Barnevernet Asker kommune søker om deltakelse i en forsøksordning vedrørende en ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Regjeringen ønsker i et fireårig forsøksprosjekt å prøve ut ny ansvarsdeling i barnevernet mellom stat og kommune. Formålet er å innhente erfaringer og kunnskap som kan bidra til gode endringsprosesser når ny ansvarsdeling skal innføres på nasjonalt nivå. Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Det ble i forbindelse med Handlingsprogram 2013-2016 vedtatt å utarbeide en Strategi for kvalitet i oppvekst. Strategien skal være et forpliktende styringsdokument for alle virksomheter og ansatte, og skal sikre og videreutvikle helhet og sammenheng i hele tjenesteområdet. Kvalitet i vikarordningen i barnehager og skoler Med økt andel ansatte på kompetanseutvikling og forholdsvis høyt sykefravær, er det behov for å bruke vikarer i barnehager og grunnskoler. Det er behov for å gjennomgå ordningen med bruk av vikarer og kompetansekrav til vikarene. 84 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 84 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Det skal fremmes sak om gjennomgang av vikarordningen i tjenesteområde Oppvekst. Realfagssatsning Våren 2015 fikk Asker kommune etter søknad tildelt 316 000 kroner som realfagskommune. Det er ansatt en prosjektleder for å realisere satsningen. Satsningen vil dreie seg om utvikling av det pedagogiske opplegget i barnehager og skoler, kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet, samt styrking av læremidlene og de digitale verktøyene. Det legges opp til at noen skoler og barnehager skal prøve ut ulike pedagogiske opplegg for eventuell spredning til øvrige virksomheter. Satsningen på matematikkløft i barnehager og skoler vil bli en del av realfagssatsningen. I Handlingsprogram 2015-2018 vedtok kommunestyret å bevilge 1,5 millioner kroner til kompetanseutvikling i realfag i 2015 og 2016. Det skal fremmes sak om Asker som realfagskommune. Digitalt løft i Askerskolen Den teknologiske utviklingen går raskt, og det utvikles stadig nye muligheter for å bruke digitale verktøy i undervisningen. Skolene i Asker ønsker å fremstå som moderne og fremtidsrettet. Det er derfor behov for å øke PC-/nettbrett-tettheten i Askerskolen. Det personlige eierskapet og tilgang på nettressurser bidrar til at lærere og elever har en større handlingsfrihet i valg av hvor, når og hvordan de ønsker å lære. Som en del av denne satsningen vil det bli utredet en standard for PC-/nettbrett-tetthet og for digitale ferdigheter i skolene. Gjennomføringen av det digitale løftet vil i hovedsak gjelde ungdomsskolene. Det legges opp til å avklare formål, prinsipper, retningslinjer og valg av teknologisk løsning gjennom utredninger og egen sak til politisk behandling. Det digitale løftet vil bli gjennomført over flere år. Målet er at alle elever i ungdomsskolen får sin personlige PC etter tre år. I skoleåret 2015/2016 gjennomføres det flere pilotprosjekter. Rådmannen vil komme tilbake til økonomiske konsekvenser i 2. tertialrapport 2015. Hovedprosjektet planlegges gjennomført i skoleåret 2016/2017. De økonomiske konsekvensene vurderes i forbindelse med 1. tertialrapport 2016, etter at pilotprosjektet er avsluttet. Det vises for øvrig til sak 27/15 i komité for Oppvekst. Det skal fremmes sak om digitalt løft i Askerskolen. Skoleeiernettverk Asker kommune deltar i KS’ skoleeiernettverk. Målet med arbeidet er å styrke dialogen mellom de ulike nivåene i skolesektoren og utvikle et så godt grunnlag som mulig for strategiske beslutninger i grunnskolen. Dette arbeidet vil videreføres i 2016. Det er en særlig satsning på ungdomstrinnet i Asker. Alle skolene deltar i den statlige satsningen Ungdomstrinn i utvikling. Det er i sak 35/13 til komiteen varslet et særlig fokus på å utvikle ungdomstrinnet med tanke på relevant innhold som forbereder elevene til videregående opplæring og fremtidens arbeidsmarked. Saken er utsatt til vedtak om Strategi for kvalitet i oppvekst 2025, og vil derfor først bli lagt frem i 2016. Det skal fremmes sak om ungdomstrinnet og forberedelse til videregående opplæring. Kapasitet i barnehager og skoler Kommunen innfrir den lovmessige retten til barnehageplass innenfor kommunegrensen, og har i tillegg gitt tilbud til flere barn som fyller ett år i løpet av høsten. Etter hovedopptaket til plasser i august, er det løpende opptak til ledige plasser gjennom året. Asker kommune har som mål å ha en barnehagedekning innen 2018 ut over lovens krav, og som minimum tilby plass til alle barn som søker det året de fyller ett år. Prognosen for antall barn i alderen 1-5 år viser i perioden 2016-2019 en vekst tilsvarende en fire avdelings barnehage. Planlagte barnehager i perioden er Bleikerfaret barnehage. Den erstatter Leikvoll barnehage og øker kapasiteten med ca. 65 plasser. Barnehagen får ny avdeling for barn med nedsatt funksjonsevne og erstatter avdelingen i Føyka barnehage. Avdelingen skal også tilby avlastning ut over barnehagens åpningstid. Det er behov for flere barnehageplasser i Borgensonen og i sentrum. I Handlingsprogram 2014-2017 ble det lagt inn en utvidelse av Føyka barnehage. Det er vurdert å bygge på en etasje på dagens eksisterende bygningsmasse. Prosjektet ble vedtatt i Handlingsprogram 2014 -2017 med en forventet totalbevilgning på 30 mill. kroner. Arbeidet var planlagt i tidsrommet 2022-2025, men bør fremskyndes til Handlingsprogram 2016-2019 på grunn av stort behov for flere barnehageplasser i dette området. Den planlagte utbyggingen i Heggedal krever økt barnehagekapasitet i dette området i perioden. Det er gjennomført arkitektkonkurranse om utforming av Kistefossdammen barnehage, som blir en barnehage Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 85 | 85 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 med seks avdelinger i et FutureBuilt bygg (Pluss Hus). Barnehagen vil være innflytningsklar ved årsskiftet 2016/2017. Barnehagen vil få ca. 100 barnehageplasser og skal også erstatte de 36 barnehageplassene som i dag tilbys i leide lokaler. Eier av Læringsverkstedet barnehage Billingstad har som mål at ny barnehage skal stå ferdig høsten 2016. Barnehagen utvides fra en til fem avdelinger for barn i alderen 0-6 år med inntil 100 barn under forutsetning av godkjenning. NaKuHel-barnehagen har søkt fylkesmannen i Oslo og Akershus om å bygge en tre avdelingsbarnehage på Nedre Sem med 50 barnehageplasser. Eier har som mål at barnehagen skal stå klar høsten 2016. 86 | Ytterligere planer om kapasitet vil bli lagt inn i sak om barnehage- og skolebehovsplan for 2016-2026. Grunnskolen Med en forventet befolkningsvekst på 1,5 prosent vil elevtallsveksten være større enn forutsatt i tidligere planer. Kommunens behov for skoleplasser er avhengig av hvor mange som velger private skoler. Barnehageog skolebehovsplanen, som skal vedtas våren 2016, vil gi en nærmere vurdering og anbefaling knyttet til fremtidig behov for skoleplasser i Asker. Planen vil også omfatte plassering og opptaksområder for den såkalte Sentrumsskolen og tilliggende skoler. Prinsipper og fremdrift ble vedtatt av kommunestyret i andre kvartal 2015. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 86 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Det skal fremmes sak om barnehage- og skolebehovsplan for perioden 2016-2026. Nye Nesøya skole ble tatt i bruk 1. januar 2015. Heggedal skole er under bygging og forventes ferdigstilt høsten 2016. Begge skolene har blitt utvidet fra to til tre paralleller i permanente bygg. I handlingsprogramperioden vil midlertidig bygg på Arnestad skole erstattes for å opprettholde kapasiteten. Utbygging av Landøya skole går etter planen, og plassering av den nye Risenga skole ble vedtatt i juni 2015. Begge skolene får økt kapasitet i permanente bygg. Nødvendig kompetanse Felles kompetanseplan Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 synliggjør hvilken kompetanse de voksne må ha for å møte barn og unges ulike behov. Som en oppfølging av strategien skal det utarbeides en felles kompetanseplan for hele oppvekstområdet. Prioriterte områder vil blant annet være psykisk helse, trygge leke- og læringsmiljøer, identitet og selvfølelse, kommunikasjon og relasjon, samt flerkultur og flerspråklighet som ressurs. Kompetanseutviklingen vil foregå gjennom nettverk for ledere og ansatte med fokus på god praksis, læring i nettverk, refleksjon og erfaringsutveksling. Det vil også bli gjennomført kompetanseutvikling for spesifikke målgrupper. Det skal fremmes sak om felles kompetanseplan for oppvekstområdet. Kompetanseutvikling Det er en stor nasjonal satsing knyttet til kompetanseutvikling for lærere og skoleledelse. Dette finansieres delvis av øremerkede tilskudd og etter søknad, hvor også kommunen må delfinansiere noe av kostnadene til etterog videreutdanning. Grunnskolene vil videreføre satsningene på klasseledelse, godt læringsmiljø, vurdering for læring, grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, samt bruk av digitale verktøy. Kompetanseutviklingen består av både etterutdanning og videreutdanning. De kommende årene vil realfag få en særlig satsning gjennom prosjektet Realfagskommune. engelsk, lesing, matematikk, naturfag, norsk, rådgivning, IKT og læring. Dette er en økning fra tidligere år. Til sammenligning fikk 24 lærere videreutdanning i skoleåret 2014/2015 og 14 lærere i skoleåret 2013/2014. Videreutdanning for lærere finansieres i form av delvis dekning av vikarutgifter eller stipend til den enkelte, basert på søknad. Asker kommune har et omfattende lederutviklingsprogram som også gjelder skoleledere, samt et eget talentutviklingsprogram for fremtidige ledere. I tillegg deltar skoleledere i den nasjonale Rektorskolen. Tre ledere deltar på Rektorskolen fra skoleåret 2015/2016. Skoleplassene er gratis innenfor disse ordningene. Som varslet i Handlingsprogram 2014-2017, vil det være en særlig satsning på kompetanseutvikling for ansatte i spesialavdelingene og andre som jobber med barn og ungdom med særskilte behov. Kompetansetilbudet vil inngå i felles kompetanseplan for oppvekst. Plan for kvalitet i SFO med tilhørende kompetanseplan gjelder ut skoleåret 2016/2017. Kompetanseplanen har alle ansatte som målgruppe, med en særlig satsning på basekoordinatorene. Alle skoler tilbyr fra og med skoleåret 2015/2016 Idretts- og frilufts-SFO for elever på 3. og 4. trinn, samt veiledning og kompetanseutvikling for de ansatte. Skoleåret 2015/2016 vil den øvrige kompetanseutviklingen i SFO knytte seg til kvalitetsplanens fokus på sunn livsstil og helse. Fra skoleåret 2016/2017 vil kompetanseutviklingen ha fokus på kultur og kreativitet, og det vil bli innført KulturSFO. Kultur-SFO er forankret i kommunestyrets verbale vedtak i forbindelse med Handlingsprogram 2015-2018, Frivillighetsmeldingen og Kulturplanen. Det skal fremmes sak om etablering av Kultur-SFO. Det skal fremmes sak om brukerbetaling for SFO, inkludert skjerming av familier med lavere inntekter. 20 ansatte i barnehagene gjennomfører fra høsten 2015 barnehagelærerutdanning som er finansiert av både staten og kommunen. I løpet av 2015 fullførte 8 barnehagelærere studiet ved Høgskolen i Hedmark. Tilbud om fagutdanning for barne- og ungdomsarbeidere vil som tidligere bli gjennomført i 2016 for alle ansatte i barnehager og SFO. Skoleåret 2015/2016 har 37 lærere fått plass ved den nasjonale satsningen på videreutdanning i fagene Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 87 | 87 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 11.6 Driftsbudsjettet Oppvekst Tall i 1000 kr Regnskap Vedt.bud. Reg.bud. Forslag i løpende priser 2014 2015 2015 2016 2017 2018 2019 Barnehagetilbud 466 276 462 161 460 318 468 985 477 894 485 453 494 812 Grunnskole 610 881 593 523 629 384 625 544 636 451 652 257 666 164 16 281 18 280 18 408 18 845 19 282 19 719 20 156 186 527 197 318 201 919 206 079 207 340 208 600 209 861 -11 300 -11 300 -11 300 -11 300 1 308 153 1 329 665 1 354 729 1 379 693 Voksenopplæring Barn og unge Innsparing og effetivisering Sum Oppvekst 1 279 966 1 271 282 1 310 028 Kilde: Agresso Tjenesteområde Oppvekst har et samlet driftsbudsjett på 1,3 mrd. kroner i 2016. styrke satsingen på videreutdanning for lærere med 144 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett i 2015. Styrkingen innebærer en økning på 1500 nye studieplasser til videreutdanning. Forslag til budsjettendringer 2016-2019 Nedenfor gis en oversikt over områder som foreslås endret fra 2015 til handlingsprogramperioden 2016-2019. For fullstendig tabell over foreslåtte endringer i fireårsperioden vises det vil vedlegg 16.2. Tiltak fra Handlingsprogram 2015-2018 og 1. tertialrapport 2015 • Demografikompensasjon For å ivareta økningen av antall barn i barnehage og skole tilføres tjenesteområdet 8,1 mill. kroner i 2016 med en videre økning i perioden i henhold til prognosen. • Ekstraordinært tilskudd til private barnehager I budsjettet for 2016 er det forutsatt likebehandling av kommunale og private barnehager i henhold til regelverket for beregning av tilskudd til de private barnehagene. Tilleggsbevilgningen på 7,5 mill. kroner i 2015 til private barnehager knyttet seg endringer i regelverket for beregning av tilskudd som medførte dobbelt ulempe med variasjon i pensjon. Det ble derfor gitt ekstra tilskudd utover det regelverket tilsa. Tiltaket videreføres ikke i 2016. • Nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling i barnehage Det er innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling fra 1. mai 2015. Asker kommune kompenseres gjennom rammetilskuddet med 2,3 mill. kroner i årlig i handlingsprogramperioden. • Etterutdanning lærere Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 20152018 1,5 mill. kroner for å styrke budsjettet for etterutdanning av lærere knyttet til matematikkløftet i 2015 og 2016. Fra 2017 foreslås satsningen avviklet. Regjeringen gjennomfører et lærerløft og foreslår å 88 | • Økt pedagogtetthet i barnehagene Kommunestyret vedtok i sak 65/11 en opptrapping til to førskolelærere per avdeling over åtte år. Dette betyr at det skal være én førskolelærer per 12 barn når barna er over 3 år. For å ivareta vedtaket tilføres tjenesteområdet 0,3 mill. kroner i 2016 med en videre økning i perioden. • Drift idrettshall Nesøya Kommunestyret bevilget i 1. tertialrapport 2015 0,37 mill. kroner for å tilrettelegge for aktiviteter utenfor skoletiden på samme nivå som øvrige kommunale idrettshaller. Bevilgningen tilføres også i handlingsprogramperioden 2016-2019. Nye tiltak • Gratis kjernetid for 4- og 5-åringer Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5-åringer og barn med utsatt skolestart som bor i husholdninger med lav inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Ordningen gjelder for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn 405 000 kroner. Asker kommune kompenseres gjennom rammetilskuddet med 1,6 mill. kroner årlig i handlingsprogramperioden. • Helsestasjon og skolehelsetjeneste Regjeringen fortsetter styrkingen av helsestasjonsog skolehelsetjenesten. Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene for 2016 legges det til grunn at 200 mill. kroner skal gå til ytterligere satsing på tjenesten. For å ivareta intensjonene i kommuneproposisjonen tilføres tjenesteområdet 2,9 mill. kroner i perioden 2016-2019. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 88 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Omstilling og effektivisering For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom legges det opp til en omstilling og effektivisering på 20 mill. kroner hvert av årene i handlingsprogramperioden. For 2016 foreslås en omstilling og effektivisering av tjenesteområde Oppvekst på 11,3 mill. kroner. Forslag til tiltak: (tall i 1.000 kroner) Innsparing 2016 O1 SFO brukerbetaling selvkost Politisk -3 600 O2 Effektivisering administrative og faglige ressurser på kunnskapssenteret Administrativt -1 000 O3 Effektivisering Barn og unge (BFE og barnevern) Administrativt -1 000 O4 Effektivisering Grunnskole Administrativt -4 000 O5 Effektivisering Barnehage Administrativt Sum -1 700 -11 300 • SFO brukerbetaling Kommunestyrets vedtok i sak 77/08 at ordinær skolefritidsordning skal driftes til selvkost. Dagens satser er lavere enn både selvkost, Bærum og andre sammenlignbare kommuner. Prisen økes med 7 prosent over deflator. Rådmannen vil vurdere å tilrettelegge for en sosial profil overfor lavinntektsgrupper i den nye ordningen. • Effektivisering av administrative ressurser på Kunnskapssenteret En rådgiverstilling på Kunnskapssenteret opphører som følge av naturlig avgang og erstattes ikke. • Effektivisering av tjenester til barn og unge (barnevern og BFE) Tjenestene til barn og unge effektiviseres med 1,4 mill. kroner. Effektiviseringen omfatter ikke lovpålagte tjenester i Barne- og familieenheten og kjøp av eksterne konsulenttjenester i Barneverntjenesten. • Effektivisering grunnskole Tjenester til grunnskole effektiviseres med 4,0 mill. kroner. Dette innebærer å vurdere bruken av lærerressurser i skolene, inkludert gruppestørrelse, vikarbruk og fordelingen av undervisningstid og annet arbeid. Tilskudd I tillegg til rammetilskudd og skatt, er søknadsbaserte tilskudd en viktig finansieringskilde for kommunen. Tilskuddene bevilges til spesielle oppgaver over statsbudsjettet og gis hovedsakelig fra statlige direktorater, fylkesmannen og Husbanken. Enkelte oppgaver som finansieres av øremerkede midler er løpende, ordinære oppgaver, mens andre oppgaver er ekstraordinære og tidsavgrensede. Tilskuddene forutsetter ofte at en andel egenfinansieres. Tjenesteområde Oppvekst genererte i 2014 ca. 67 mill. kroner i tilskudd. De viktigste tilskuddene var: • Tilskudd til minoritetsspråklige barn (Utdanningsdirektoratet) • Skjønnsmidler (Fylkesmannen) • Tilskudd til vikar ved videreutdanning (Fylkesmannen) • Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere og asylsøkere (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet/Fylkesmannen) • Tilskudd til enslige mindreårige flyktninger (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Buf etat, Utlendingsdirektoratet) • Effektivisering barnehager Tjenester til barnehager effektiviseres med 1,7 mill. kroner. Effektiviseringen innebærer redusert bemanning og reduksjon i antall plasser for barn uten rett til barnehageplass. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 89 | 89 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 11.7 Investeringsbudsjettet Oppvekst Tall i 1000 kr Bevilgn. Fase tom 2015 2017 2018 Prognose Tot.bevilgn. Anslag tot 2019 2020-2022 tom 2019 kostnad 171 300 282 000 244 500 214 800 160 000 Oppvekst: Koordineringspott Oppvekst - eiendom 2016 S 10 000 121 900 1 072 600 30 000 50 000 0 0 296 000 296 000 0 0 350 000 350 000 61 900 211 100 273 000 10 000 10 000 10 000 10 000 112 000 163 000 21 000 0 10 000 180 000 154 800 50 000 150 000 Heggedal skole F3 Landøya ungdomsskole inkl flerbrukshall F1 5 200 Risenga ungdomsskole F1 2 100 4 000 5 000 Arnestad skole - utskifting av pav til permanent bygg F0 2 000 10 000 18 000 0 0 0 30 000 30 000 Kistefossdammen bhg- 6 avd F2 10 000 45 000 10 500 0 0 0 65 500 65 500 Bleikerfaret bhg - 6 avd (inkl spes.avd) F2 30 000 40 000 0 0 0 0 70 000 70 000 Føyka bhg - utvidelse F0 0 0 0 0 0 30 000 0 30 000 0 0 0 0 0 500 0 0 0 0 0 500 Nye prosjekter Sentrumsskole og BHG F0 500 Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser. S = Sekkepost F0 = Investeringsforslag - Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklart) F1 = Gjennomført mulighetsstudie - Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F2 = Gjennomført forprosjekt – Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F3 = Gjennomført anbudskonkurranse – Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplan 90 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 90 400 500 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Eksisterende investeringsprosjekter Koordineringspott for Oppvekst Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram 2015-2018 å bevilge 10 mill. kroner årlig til koordineringspott for Oppvekst. Årlig investeringsramme på 10 mill. kroner videreføres. Midlene benyttes til mindre investeringer i bygningsmassen i skoler og barnehager. Heggedal skole Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram 2011-2014 å utvide Heggedal skole til tre paralleller. Prosjektet har per 2015 en bevilgning på 112 mill. kroner. Forventet totalbevilgning for prosjektet var i Handlingsprogram 2015-2018 på 290 mill. kroner. Den er nå økt til 296 mill. kroner på grunn av prisstigning i byggeperioden. Planlagt innflytting for 1. til 4. klasse er fra skolestart i august 2016 og for 5. til 7. klasse etter høstferien 2016. Prosjektet er i investeringsfase F3. Det er søkt om spillemidler for flerbrukshall, stipulert til 5,0 mill. kroner i 2017. Landøya ungdomsskole inkludert flerbrukshall På grunn av skolekapasitet og byggets tilstand er det vedtatt å bygge ny 6-parallell skole. Prosjektet har per 2015 en bevilgning på 5,2 mill. kroner. Forventet totalbevilgning for prosjektet var i Handlingsprogram 2015-2018 på 340 mill. kroner. Dette er nå prisjustert til ny totalramme på 350 mill. kroner. Planlagt innflytting er ved skolestart 2018. Prosjektet er i investeringsfase F1. Det vil bli søkt om spillemidler til flerbrukshall, stipulert til 7,0 mill. kroner i 2019. Risenga ungdomsskole Kommunestyret vedtok i sak 72/15 lokalisering av ny 6-parallell skole på Risenga og at denne skal bygges som OPS-prosjekt. Prosjektet har per 2015 en bevilgning på 2,1 mill. kroner. Forventet totalbevilgning for prosjektet var i Handlingsprogram 2015-2018 på 265 mill. kroner. Den er nå økt til 273 mill. kroner på grunn av prisstigning i byggeperioden. Planlagt innflytting er ved skolestart 2020. Prosjektet er i investeringsfase F1. Det er ingen tilskudd knyttet til undervisningsbygg. Arnestad skole Det ble i Handlingsprogram 2013-2016 avsatt en bevilgning på 30 mill. kroner til utskiftning av paviljongene på Arnestad skole med permanente bygg. Tiltaket er planlagt ferdigstilt i 2017. Prosjektet er i investeringsfase F0. Det er ingen tilskudd knyttet til undervisningsbygg. Kistefossdammen barnehage – Heggedal Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram 2011-2014 en ny 6 avdelings barnehage i Heggedal. Prosjektet har per 2015 en bevilgning på 10 mill. kroner. Forventet totalbevilgning for prosjektet var i Handlingsprogram 20152018 på 64 mill. kroner. Den er nå økt til 65,5 mill. kroner på grunn av prisstigning i byggeperioden. Barnehagen vil være innflyttingsklar vinteren 2017. Prosjektet er i investeringsfase F2 og er et FutureBuilt-prosjekt (PlussHus). Det vil bli søkt om ENOVA-tilskudd til prosjektet. Bleikerfaret barnehage Barnehagen skal erstatte Leikvoll barnehage, samt utvides fra 3 til 7 avdelinger, inkludert spesialavdelingen som overflyttes fra Føyka barnehage. Den nye barnehagen etableres på deler av tomten til tidligere Bleiker Behandlingshjem. Prosjektet har per 2015 en bevilgning på 30 mill. kroner. Forventet totalbevilgning for prosjektet var i Handlingsprogram 2015-2018 på 69 mill. kroner. Den er nå økt til 70 mill. kroner på grunn av prisstigning i byggeperioden. Barnehagen planlegges ferdigstilt vinteren 2016/2017. Prosjektet er i investeringsfase F2. Det er i bevilgningen inkludert midler til fortau og gangvei. Det er ingen tilskudd knyttet til barnehagebygg. Føyka barnehage – utvidelse Det er behov for utvidelse av Føyka barnehage. Det er vurdert å bygge på en ekstra etasje på dagens eksisterende bygningsmasse. Prosjektet ble vedtatt i Handlingsprogram 2015-2018 med en forventet totalbevilgning på 30 mill. kroner. Arbeidet er planlagt i tidsrommet 2020-2022. Prosjektet er i investeringsfase F0. Det er ingen tilskudd knyttet til barnehagebygg. Nye investeringsprosjekter Rådmannen foreslår ingen nye investeringsprosjekter innefor tjenesteområdet i perioden. Langsiktige behov utover handlingsprogramperioden 2016-2019 Sentrumsskole og barnehage Kommunestyret vedtok i 1. tertialrapport 2015 å bevilge 0,5 mill. kroner til en mulighetsstudie for ny sentrumsskole og barnehage på Hønsjordet, jf. føringer i Kommuneplan for Asker 2014-2026. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 91 | 91 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 12 Tjenesteområde Helse og omsorg 12.1 Innledning Helse- og omsorgstjenesten skal sikre en bærekraftig tjeneste slik at alle kommunens innbyggere skal få flest mulig gode levekår og de sosiale helseforskjellene i befolkningen reduseres uavhengig av bosted, kjønn, etnisk og sosial bakgrunn og økonomisk evne. Befolkningen skal tilbys nødvendig helsehjelp gjennom et likeverdig tjenestetilbud. For å sikre at den enkelte kan leve et trygt, meningsfullt og et mest mulig selvstendig liv, tilbyr kommunen ulike tjenester. Tjenesteområde Helse og omsorg omfatter helsetjenester, psykisk helsetjeneste, sosiale tjenester, tjenester til funksjonshemmede, sykepleietjenester og omsorgstjenester for eldre. Sykehjemsplasser og omsorgsboliger som driftes av private og/eller interkommunale selskaper inngår også i dette tjenesteområdet. 92 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 92 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Sammen gjør vi det mulig! 13.2 Mål for tjenesteområdet Gjennomgående målekart Læring og fornyelse Medarbeidere Brukere Medvirkning Samfunn Økonomi GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDET HELSE OG OMSORG Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat 0% negativt avvik 0,1 - 0,75 % negativt avvik Mer enn 0,75 % negativt avvik -0,70 % S.3.1. Andel miljøsertifiserte virksomheter (grønt kontor/grønt flagg). 95 - 100 % 60 - 94 % 0 - 59 % 54,55 % MV.1. Stimulere til deltakelse og medvirkning MV.1.1. Oppfølging av henvendelser i Asker Dialogen Ekstern ihht frist. 95 - 100% 85 - 94 % 0 - 84 % 90,91 % MV.2. Tilrettelegge for frivillighet MV.2.1. Hver virksomhet har gjennomført minst ett nytt tiltak som stimulerer til frivillig innsats. 100 % 95 - 99 % 0 - 94 % 100 % B.1. God kvalitet B.1.1. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 5,11 B.2. Tilgjengelige tjenester B.2.2. Opplevd god service. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,90 B.3. God bruker-medvirkning B.3.1. Opplevd god brukermedvirkning. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,81 MA.1. Godt arbeidsmiljø MA.1.1. Medarbeidertilfredshet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 5,33 MA.1.3. Andel virksomheter som har oppnådd sitt differensierte mål for sykefravær. 80 - 100 % 60 - 79 % 0 - 59 % Ny indikator fra 2016 MA.2. God medvirkning og medbestemmelse MA.2.1.Opplevd god medvirkning og medbestemmelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,95 MA.3. Nødvendig kompetanse. MA.3.1. Opplevd nødvendig kompetanse til å utføre egne arbeidsoppgaver. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 5,61 MA.4. God ledelse MA.4.1. Opplevd god ledelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 5,26 MA.5. Godt medarbeiderskap MA.5.1. Ansatte i Asker kommune deltar aktivt i å utvikle et godt samarbeid og et inkluderende arbeidsmiljø. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 5,63 L.1. Kultur for læring og fornyelse - innovasjon» L.1.1. Opplevelse av at organisasjonen tilrettelegger for læring, utvikling og fornyelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,96 L.1.2. Ansatte i Asker kommune bruker aktivt de muligheter som arbeidsgiver tilbyr for opplæring, utvikling og etisk refleksjon. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 5,29 Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ø.2. God økonomistyring Ø.2.1. Avvik i forhold til budsjett (virksomhetene). S.3. Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet Resultat 2014 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 93 | 93 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Resultatene viser at brukerne er godt fornøyd med helse- og omsorgstjenestene, og at de ansatte i tjenesteområdet opplever god ledelse, medbestemmelse og nødvendig kompetanse til å utføre egne arbeidsoppgaver. De ansatte opplever også at organisasjonen på en god måte tilrettelegger for læring, utvikling og fornyelse. Tjenesteområdet vil i tiden fremover fortsatt ha fokus på økonomistyring, samt jobbe aktivt for å øke andelen virksomheter som er miljøsertifisert og følge opp henvendelsene i AskerDialogen. Unikt målekart GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG - FOKUSOMRÅDE BRUKERE Fokusmål Sentrale utfordringer Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. B-HO.1. God kvalitet. Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat B-HO.1.1. Antall hjemmeboende brukere som får en vurdering ut fra prinsipper om hverdagsrehabilitering. > 30 11 - 29 0 - 10 Ny indikator fra 2016 B-HO.1.2. Andel hjemmeboende brukere som får økt funksjonsnivå etter gjennomført hverdagsrehabilitering. 75 - 100 % 50 - 74 % 0 - 49 % Ny indikator fra 2016 B-HO.1.3. Antall brukere som får et behandlingstilbud fra psykologteamet. > 200 150 - 199 0 - 149 Ny indikator fra 2016 90 - 100 % 75 - 89 % 0 - 74 % Ny indikator fra 2016 B-HO.2.2. Gjennomsnittlig stønadslengde sosialhjelp. < 4,5 mnd. 4,4 - 5,4 mnd. > 5,5 mnd. 5,4 måneder B-HO.2.3. Gjennomsnittlig liggetid på sykehus etter at pasienten er definert som utskrivningsklar. 0 - 3 døgn 4 døgn < 5 døgn 2,04 døgn B-HO.2.4. Antall hjemmeboende brukere (gjennomsnitt) som venter på langtidsplass på sykehjem. 0-5 6-9 > 10 Ny indikator fra 2016 4,5-6 4-4,4 0-3,9 4,61 > 75 % 66 - 74 % < 65 % Ny indikator fra 2016 Måleindikatorer B-HO.2. God helhet B-HO.2.1. Andel funksjonshemmede og samhandling. brukere over 18 år som ikke har flyttet i egen bolig uten individuell plan. B-HO.3.1. Opplevd god brukermedvirkB-HO.3. God bruker-medvirkning. ning i tjenestetilbudet. B-HO.4. Nødvendig kompetanse B-HO.4.1. Andel ansatte i Helse og omsorg med fagutdanning. Resultat 2014 Helse og omsorg har i dette handlingsprogrammet gjort en større revidering av de tjenestespesifikke BMS-målene. Målekartet hadde tidligere fokus på indikatorer knyttet til brukernes opplevde kvalitet. De nye målene består i større grad av objektive kvalitetsindikatorer som er bedre egnet til å måle faktisk kvalitet i tjenestene. De nye måleindikatorene er utviklet i samarbeid med KS. Gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelp har økt noe. Se kommentar under avsnittet om NAV. Gjennomsnittlig liggetid på sykehus etter at pasienten er definert som utskrivningsklar er redusert fra 3,7 døgn i 2013 til 2,04 døgn i 2014. 94 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 94 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 12.3 Nøkkeltall Fokusområde Brukere og Økonomi Helse og omsorg Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård K.gr. 13 2013 2014 2014 2014 2014 2014 Prioritering Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over 107 609 111 339 120 296 98 981 97 666 107 042 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning 64 66 70 72 72 75 16 17 14 18 15 19 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innbyggere 67 år og over 272 274 332 413 310 378 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 3,9 2,8 5,0 2,6 2,6 3,6 12,2 12,4 13,6 12,6 15,9 12,2 Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,61 0,56 0,54 0,44 0,51 0,49 Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 16,7 15,8 19,6 9,5 6,9 13,4 5,0 5,5 5,1 4,8 4,1 4,5 15,4 14,7 16,7 27,8 36,6 19,7 Dekningsgrad Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innbyggere 0-66 år Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Produktivitet Bruksrater Gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke hjemmesykepleie Gj.snittlig antall oppholdsdøgn per tidsbegrenset opphold i institusjon Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Produktivitet Dekningsgrad Bruksrater Asker Bærum K.gr. 13 Gj.snittlig antall oppholdsdøgn per tidsbegr. opphold i institusjon Gj.snittlig antall tildelte timer per uke hjemmesykepleie Andel hjemmetj. mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon Andel innb. 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67 år og over Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning Netto driftsutg. pleie og omsorg pr. innb. 67 år og over Skedsmo Oppegård Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 95 | 95 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Asker kommune har en lavere andel mottakere av hjemmetjenester enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13, både når det gjelder innbyggere over og under 67 år. Asker ligger imidlertid over Bærum kommune når det gjelder mottakere av hjemmetjenester under 67 år. Asker ligger lavere enn Bærum, men høyere enn Skedsmo og Oppegård, når det gjelder andelen innbyggere i alderen 80 år og eldre i bolig med heldøgns bemanning. Det forventes en økning i andelen innbyggere i bolig med heldøgns bemanning når Gullhella omsorgsboliger åpner med 60 nye omsorgsboliger høsten 2015. Når det gjelder hjemmesykepleie, ligger Asker høyere enn gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13, Bærum, Skedsmo og Oppegård når det gjelder tildelte timer per uke. Dette er i tråd med satsningen om at brukerne skal kunne bo i eget hjem så lenge det er ønskelig og forsvarlig. Asker har en noe høyere andel korttidsplasser enn landsgjennomsnittet. Brukerne har gjennomsnittlig kortere liggetid per behandlingsopphold. Dette medfører at flere får tilbud om plass, og at plassene brukes etter hensikten. Dekningsgrad heldøgns omsorg for eldre Antall plasser sykehjem 2015 2016 2017 2018 370 370 386 386 2019 2020 2021 2024 2025 2030 Antall omsorgsboliger 145 145 145 145 Sum sykehjem og omsorgsboliger 515 515 531 531 560 575 595 655 700 875 Antall 80 år og over 2 373 2 424 2 466 2 545 2 652 2 726 2 823 3 120 3 322 4 172 Dekningsgrad 21,7 % 21,2 % 21,5 % 20,9 % 21,1 % 21,1 % 21,1 % 21,0 % 21,1 % 21,0 % Basert på oppdaterte befolkningsprognoser Kommunestyret har vedtatt en dekningsgrad på 21 prosent for heldøgns omsorg. Dekningsgraden var i 2014 på 19,3 prosent, og vil øke til 21 prosent i 2015 når Gullhella omsorgsboliger åpner. Forventet befolkningsvekst i aldersgruppen 80 år og eldre tilsier at det er behov for nye plasser fra 2019 for å kunne opprettholde dekningsgraden. Kommunen kan om ønskelig benytte ledig kapasitet på Søndre Borgen sykehjem etter at pasientene er overført til Nesbru sykehjem. NAV Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård K.gr.13 2013 2014 2014 2014 2014 2014 707 823 967 1 276 1 130 1 100 1 113 1 219 1 368 1 819 1 124 1 793 2,7 2,7 2,6 3,4 2,3 : 40 859 44 979 52 714 54 527 49 030 : Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år (mnd) 5,2 5,0 4,0 3,8 3,6 : Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år (mnd) 5,2 5,4 5,3 5,0 4,7 : Prioritering Netto driftsutgifter til råd, veiledn. og sos.foreb. arb. pr. innb. 20-66 år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innb. 20-66 år Dekningsgrad Andelen sos.hjelpsmot. I alderen 20-66 år, av innbyggere 20-66 år Produktivitet Brutto driftsutg. til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Utdypende tjenesteindikatorer Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 96 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 96 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Prioritering 140 120 100 80 Asker 60 Bærum 40 K.gr. 13 20 Skedsmo 0 Netto driftsutgifter til råd, veiledn. og sos.foreb. arb. pr. innb. 20-66 år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innb. 20-66 år Oppegård Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 Asker ligger lavere enn KOSTRA-gruppe 13 på netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid per innbyggere i alderen 20-66 år, samt netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbyggere i samme aldersgruppe. Den gjennomsnittlige stønadslengden for sosialhjelpsmottakere er noe høyere i Asker enn i sammenligningskommunene. Det er iverksatt tiltak for å få stønadsmottakere raskere over i arbeid eller andre tiltak. Stønadslengden for de yngste sosialhjelpsmottakerne har imidlertid gått ned. Dette viser at kommunens økte innsats mot den yngste aldersgruppen har hatt effekt. Dekningsgrad psykisk helse og rus Det er bevilget midler til kjøp og/eller bygging av omkring 60 boliger til definerte målgrupper som er vanskeligstilte på boligmarkedet innen utgangen av 2017. Dette inkluderer også boliger til målgruppen psykisk helse og rus. Tabellen under viser dekningsgraden knyttet til boliger for målgruppen psykisk helse og rus. Oversikten viser at forventet befolkningsvekst i aldersgruppen 18-67 år tilsier at det vil være behov for 7 nye boliger i perioden 2016-2019. Dette må sees i sammenheng med den boligsosiale utbyggingen i perioden. Aldersgruppe Prognose befolkningsvekst 18 - 67 år Prognose for befolkningsutvikling 2015-2019 2015 2016 2017 2018 2019 37 648 38 209 38 695 39 250 39 782 Prognose antall brukere og behov for boliger 2015-2019 2015 2016 2017 2018 2019 Antall brukere: 742 764 774 785 796 Forekomst i %: 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 14,0 % 14,0 % 14,0 % 14,0 % 14,0 % 104 107 108 110 111 2 3 1 2 1 Dekningsgrad boliger: Boligbehov ved 14% DG: Økning antall boliger ved 14% DG: Inngangsverdi 1.1.15 er 102 boliger Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 97 | 97 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Fokusområde Medarbeidere Sykefravær Resultat 2012 Resultat 2013 Helse og omsorg 10,2 % Asker Kommune 8,6 % Sykefravær Resultat 2014 Måltall 2016 9,4 % 9,4 % 9,0 % 8,1 % 8,0 % 7,6 % Kilde: HRM Sykefraværet ligger i 2014 på samme nivå som i 2013. Virksomhetene arbeider kontinuerlig med tiltak for å redusere sykefraværet ytterligere. Til sammenligning var landsgjennomsnittet for sykefravær i kommunal helse- og omsorgs-tjeneste i 2014 på 10,1 prosent (kilde SSB). Det er et mål at sykefraværet innen 2016 skal reduseres til 9 prosent. Årsverksutviklingen fra 2013 til 2014 er knyttet til etablering av nye omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming og psykisk helse og rus, samt nye årsverk i hjemmesykepleien. Alderssammensetning Alderssammensetning 2014 Helse og omsorg 400 Kompetanse 20142014 Kompetanse Antall 7% 300 Helse og omsorg Helse og omsorg Kompetanse 7% 8% 200 100 8% 15 % Grunnskole Grunnskole 15 % 0 Under 20 Videregående skole Videregående skole 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70 + Kilde: HRM Fagarbeider el tilsvarende Fagarbeider el tilsvarende 45 % 45 % 25 % Høyere utdanning Høyere utdanning 25 % Ikke oppgitt/ukjent Ikke oppgitt/ukjent Tjenesteområde Helse og omsorg har flest ansatte i aldersgruppen 40-60 år. Den relativt høye gjennomsnittsalderen tilsier at tjenesteområdet har fokus på rekruttering. Det strategiske verktøyet for kompetansestyring sikrer et systematisk og målrettet arbeid med å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere. Kilde: HRM En høy andel av de ansatte i helse og omsorgstjenesten har fagutdanning (fagarbeider, høgskoleutdanning, høgskoleutdanning med videreutdanning, master). Andelen varierer imidlertid noe mellom virksomhetene. Det er innført et system for strategisk kompetansestyring i tjenesteområdet som skal sikre fremtidig behov for kompetanse i henhold til nasjonale og lokale mål knyttet til andel kompetanse, type kompetanse og kjønn og alder. Dette er nærmere omtalt nedenfor. Årsverksutvikling Helse og omsorg Årsverk Endring i % fra året før Desember 2012 787 4,0 Desember 2013 885 12,5 Desember 2014 922 4,2 12.4 Status og utfordringer Oppnådde resultater 2014 Som det fremgår av årsrapporten for 2014, har tjenesteområdet blant annet oppnådd følgende resultater: • Kommunen har tatt i mot flere utskrivningsklare pasienter fra sykehus, og den gjennomsnittlige liggetiden for pasienter som ligger på sykehus etter at de er meldt utskrivningsklare er tilnærmet halvert fra 2010. Reduksjonen fra 2010 til 2014 er på 71,6 prosent. • Ventelister generelt er redusert. Eksempelvis er effektueringstiden for hjemmeboende som venter på langtidsplass per utgangen av 2014 på gjennomsnittlig 51 dager. Det vises til årsrapport 2014 for Helse og omsorg. Kilde: HRM 98 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 98 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 • Kommunal akutt døgnplass (KAD-plass) er etablert ved Søndre Borgen sykehjem, og vil i 2016 bestå av sju plasser. Til plassene er det også etablert et nytt kommunalt fastlegekontor. • Elektronisk kommunikasjon/samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunens helse- og omsorgstjeneste har bidratt til en bedre og tryggere dialog mellom partene, samt styrket pasientsikkerhet. • Det er etablert et samarbeid med høgskoler og andre utdanningsinstitusjoner for å sikre rett kompetanse på rett plass til rett tid. Asker kommune deltar i flere forskningsbaserte pilotprosjekter hvor målet er å drive praksisnær forskning med nytteverdi for både ansatte og forskere. • Strategisk kompetansestyring er etablert i den enkelte virksomhet for å sikre nødvendig kompetanse. • FOU-modellen er implementert fullt ut for å sikre fremtidig kompetansebehov og læringssløyfer. • Temaplan for Psykisk helse og rus 2015-2018 ble vedtatt av kommunestyret i juni 2014 (sak 77/14). Planen skal sikre bedre levekår for personer med rusutfordringer eller et psykisk helseproblem gjennom forebygging og fokus på mestring. • Utvikling av recovery-verksted og helhetlige boligtjenester ved hjelp av tjenestedesign er eksempler på nye innovasjonsprosjekter innen tjenesteområdet. • Det er etablert nye boliger for målgruppen psykisk helse og rus, og for mennesker med utviklingshemming. • Asker kommune har i 2014-2015 gjennomført et innovativt erfarings- og utviklingsprosjekt der tjenestedesign ble benyttet som metodikk for å utvikle et helhetlig konsept for boligsosiale tjenester. Innspill fra komiteen Komité for helse og omsorg har i sak 21/15 gitt følgende innspill til rådmannens arbeid med handlingsprogrammet: • Psykisk helse-rus • Støttekontakter • Hverdagsrehabilitering og ergoterapi • Mennesker med nedsatt funksjonsevne – bolig og aktivitetstilbud Rådmannen har vurdert innspillene og foretatt prioriteringer slik det fremgår av utfordringene og satsningsområdene, samt drifts- og investeringsbudsjettet. I tillegg vil flere av prioriteringene bli fulgt opp direkte i de enkelte enheters virksomhetsplaner. Utfordringer i neste fireårsperiode Med bakgrunn i oppnådde resultater og politiske føringer, har rådmannen definert følgende utfordringer for tjenesteområdet i neste fireårsperiode: • Paradigmeskifte – tjenesteutvikling: Det arbeides med en endret bruker- og pårørenderolle, der økt fokus på forebyggende tjenester skal sikre at flest mulig får mulighet til å bo lengst mulig i eget hjem. • Kompetanse: God kompetanse på rett nivå til riktig tid, er en forutsetning for gode, effektive og trygge tjenester. Det må skapes større faglig bredde, flere faggrupper og økt vekt på tverrfaglig arbeid. • Boligsosialt arbeid, psykisk helse og rus: Temaplan for psykisk helse og rus gir et godt grunnlag for å videreutvikle tjenestene. Strategier og tiltak skal fremme selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til oppgaveoverføring og innfasing av reformen knyttet til psykisk helse og rus. • Støttekontakt, avlastning, aktivitet og arbeid for utviklingshemmede: Støttekontakt og fleksible avlastningstjenester er et viktig bidrag når tjenestetilbudet i større grad skal dreies mot forebyggende arbeid og tidlig innsats. Nødvendig kapasitet i disse tjenestene til barn og unge med nedsatt funksjonsevne kan utsette for tidlig utflytting fra foreldrehjemmet til omfattende omsorgstilbud. • Velferdsteknologi: Temaplan for velferdsteknologi legger føringer for kommunens satsning. Utvikling og implementering av velferdsteknologi bidrar til at den enkelte kan føle seg trygg i eget hjem. Kommunen vil i årene fremover ha fokus på utvikling, implementering og kompetanseutvikling. Kommunen står overfor et omfattende arbeid med overgang fra analoge til digitale «trygghetspakker». Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 99 | 99 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 12.5 Satsningsområder Det er definert fem satsningsområder som er gjennomgående for alle tjenesteområder: • Medborgerskap og samskaping • Forebygging og tidlig innsats • God helhet og samhandling • God kvalitet • Nødvendig kompetanse større mangfold av tilbud. Målet er å skape en helse- og omsorgstjeneste som bidrar til at hver enkelt tjenestemottaker får ivaretatt sine grunnleggende behov, og får mulighet til å leve et aktivt og godt liv i fellesskap med andre. Meldingen fokuserer videre på å utvikle en helseog omsorgstjeneste som er teambasert, og som muliggjør et bredere og mer samordnet tilbud, bedre tilgjengelighet og riktigere bruk av personellressursene. Asker kommune er godt i gang med å følge opp de nye nasjonale føringene. Medborgerskap og samskaping Kommunen er et lokalt fellesskap der innbyggerne involveres aktivt som ressurs og samarbeidspartner gjennom økt fokus på medborgerskap og samskaping. Det er arbeidet målrettet med å utvikle en endret brukerog pårørenderolle som skal sikre aktiv deltagelse fra brukere og pårørende i hele tjenesteforløpet. Tiltakene skal gi brukerne mulighet til å gjøre egne valg, påvirke behandlingsforløpet og delta i rehabilitering og behandling. Tjenestedesign skal bidra til å utvikle tjenester basert på brukernes opplevde behov. Tjenestedesign har vært benyttet som metodikk for å utvikle et helhetlig konsept for boligsosiale tjenester, og vil videreføres i arbeidet med å sikre koordinerte velferdstjenester. Dette er nærmere omtalt nedenfor. Samfunnsutvikling Strategi 2020 for helse- og omsorgstjenesten har et særlig fokus på at fremtidens brukere ønsker å være mer aktive og ta større ansvar for egen helse. Mangfold, valgfrihet og deltagelse er derfor sentrale verdier i en fremtidig tjenesteutvikling. Ressursinnsatsen skal snus fra reparasjon og behandling til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode og prinsipper om minst mulig inngripen i menneskers liv legges til grunn. Forebygging og tidlig innsats Samhandlingsreformen Kommunene har gjennom samhandlingsreformen fått et tydelig ansvar for å bidra til at innbyggerne skal kunne leve sunne og helsefremmende liv. Målet er at økt fokus på forebygging og behandling i kommunene skal føre til mindre sykdom og kostnadskrevende behandling i spesialisthelsetjenesten. Den nye stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste legger til grunn at fremtidens helse- og omsorgstjenester skal utvikles sammen med pasienter, brukere og deres pårørende. Brukerne skal få større innflytelse på egen hverdag, gjennom mer valgfrihet og et 100 | Strategi 2020 Strategi 2020 er Helse og omsorgs strategiske styringsdokument, og skal sikre en tjenesteutvikling i tråd med nasjonale føringer og lokale behov. Strategien definerer fem overordnede og helhetlige hovedstrategier for utvikling av helse- og omsorgstjenestene i årene fremover: • Styrke, videreutvikle og samle de forebyggende helsetjenestene • Styrke, videreutvikle og samle helse- og omsorgstjenestene • Fremme aktiv brukerrolle • Sikre kvalitet og faglig kompetanse • Sikre tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse Helse og omsorg har siden 2010 arbeidet systematisk med å forbedre og tilpasse organisasjonen i samsvar med målene i strategien. Det største gjenstående arbeidet er knyttet til endring av tjenestens perspektiv fra passiv til aktiv omsorg, med fokus på å utvikle en aktiv bruker- og pårørenderolle. Strategi 2020 og tilhørende temaplaner rulleres hvert fjerde år. Paradigmeskifte - tjenesteutvikling I tråd med Strategi 2020 og nasjonale føringer skal tjenestene i Helse og omsorg systematisk utvikles i samsvar med følgende prinsipper: • Endret bruker- og pårørenderolle • Bo lengst mulig i eget hjem • Fra reparasjon til forebygging • Organisere kompetanse rundt bruker • Kunnskapsbasert praksis Dette innebærer at tjenestene i større grad skal legge til rette for at mennesker kan leve meningsfulle liv selv om de har alvorlige sykdommer og lidelser. Det skal legges til rette for egenmestring og styrking av brukernes muligheter for å opprettholde sitt funksjonsnivå så lenge som mulig. Videre har paradigmeskiftet fokus på dreining av tjenestene fra reparasjon til forebygging, organisering av kompetansen rundt bruker, samt kunnskapsbasert praksis. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 100 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Brukerne skal få større innflytelse på egen hverdag gjennom økt valgfrihet og et større mangfold av tilbud, samt bedre tilgjengelighet og styrket kommunikasjon mellom bruker/pasient og behandler. En aktiv og fremtidsrettet pårørenderolle skal videreutvikles gjennom informasjon, opplæring og veiledning. Samspill, samarbeid og fleksible avlastningsordninger skal bidra til å støtte pårørende i krevende omsorgsoppgaver. 2016-2019 ble vedtatt av kommunestyret høsten 2015, og legges til grunn for tjenesteutviklingen de neste fire årene. Tidlig innsats og forebyggende arbeid er viktige prinsipper for å sikre en bærekraftig omsorgstjeneste til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utvikling av fleksible tjenester til barn med funksjonsnedsettelser og deres familier er viktige innsatsområder. Det skal fremmes sak om temaplan omsorgstjenester for eldre. Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering skal gi brukerne økt mestring i hverdagen og bidra til at flere kan være mest mulig aktive i eget liv. Hverdagsrehabilitering er dermed et viktig tiltak for bedre helse og en aktiv alderdom. Det er allerede gjennomført et prosjekt knyttet til hverdagsrehabilitering. Prosjektet breddes ut og videreføres i 2015 og utover i perioden. Det skal fremmes sak om statusrapport for hverdagsrehabilitering. Psykisk helse og rus Temaplan psykisk helse og rus 2015-2018 ble vedtatt av kommunestyret i 2014 (sak 77/14). Strategiene og tiltakene i planen legger opp til en tjenesteutvikling som fremmer uavhengighet og selvstendighet, og som styrker brukernes evne til å mestre eget liv. Videre skal tjenestene være koordinerte og fleksible for å sikre tilrettelagte tjenester i tråd med brukers behov. Asker er pilotkommune i bruk av recovery-verksteder for målgruppen psykisk helse og rus. Konseptet handler i stor grad om en holdningsendring hos brukerne som fremmer muligheter og tro på at de kan leve meningsfulle liv selv om de har utfordringer. Samhandlingsreformen legger til grunn at kommunene skal ta et større ansvar for behandling og oppfølging av pasienter innen psykisk helse og rus. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til oppgaveoverføring og innfasing av reformen. Det er i stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste varslet om at regjeringen fra 2017 vil innføre plikt til øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene for mennesker med psykisk helse- og rusproblemer. Det er gjennomført en organisasjonsutvikling som gir større og mer robuste enheter som fremmer og forenkler samhandlingen, med fokus på fleksibilitet og individuell tilpasning av tjenestene og stor grad av brukermedvirkning. Mennesker med nedsatt funksjonsevne Temaplan for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fleksible avlastnings- og støttekontaktordninger kan bidra til at familier med krevende omsorgsoppgaver for barn og unge kan utsette en for tidlig utflytting fra foreldrehjemmet. Etter skoletid tilbud (EST) for elever i den videregående skolen er et tilbud til ungdommer med utviklingshemming som bor hjemme og som trenger hjelp og tilsyn etter skoletid. Tilbudet bidrar til at foreldre kan opprettholde en mest mulig normal arbeids- og livssituasjon og slik sett utsette en utflytting til omsorgsbolig før dette er ønskelig for ungdommen og familien. Aktivitetstilbud og tilrettelagte arbeidstilbud for utviklingshemmede som har avsluttet videregående skole, skal gi mulighet for meningsinnhold i livet og struktur i hverdagen på lik linje med andre. Videre skal utvikling av likeverdige og tilrettelagte integrerte kultur- og fritidstilbud sikre den enkelte inkludering og mangfold. Formannskapet vedtok i sak 58/15 at det skal utarbeides en strategi- og behovsplan for aktivitets- og arbeidssentre i Asker kommune for å få et bredt beslutningsgrunnlag. Det vurderes ulike alternative lokaliseringer for et slikt senter. Dette sees i sammenheng med plan for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det fremmes sak om mulighetsstudie om lokalisering av et nytt arbeids- og aktivitetssenter. NAV Asker har en utfordring knyttet til økning i sosialhjelpsutgiftene. En av årsakene er at antallet langtidsmottakere av sosialhjelpsstønad øker, og at andelen som har sosialhjelp som hovedinntekt øker. For å kunne forebygge en slik utvikling er det viktig at NAV kan ivareta sin primærfunksjon om å følge opp arbeidssøkere mot arbeid, aktivitet og selvhjulpenhet. Videre er det viktig at kommunen har nødvendig kompetanse og kapasitet knyttet til arbeids- og aktivitetstilbudene. Økonomisk sosialhjelp skal kun gis midlertidig. Derfor vil det rettes økt fokus på riktig ytelse knyttet til NAVs virkemiddelapparat. Det er igangsatt et arbeid for å sikre at mottakere av økonomisk sosialhjelp kan komme raskere over i arbeid, aktivitet eller andre ytelser. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 101 | 101 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Boligsosialt arbeid – tjenestedesign Det boligsosiale arbeidet er komplekst, og forutsetter god koordinering og samhandling mellom tjenesteområde Helse og omsorg, som er ansvarlig for å yte tjenester til boligsosiale målgrupper, og tjenesteområde Eiendom, som er ansvarlig for kjøp og/eller bygging av boliger til målgruppene. Boligsosialt utviklingsprogram avsluttes ved utgangen av 2015. Tjenesteområde Helse og omsorg vil imidlertid fortsatt ha fokus på tjenesteutvikling innen det boligsosiale området. Asker kommune har i 2014-2015 gjennomført et innovativt erfarings- og utviklingsprosjekt der tjenestedesign ble benyttet som metodikk for å utvikle et helhetlig konsept for boligsosiale tjenester. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Norsk design- og arkitektursenter (DOGA, prosjekteier) og Husbanken (prosjektsponsor). Asker kommune vil i 2016 teste ut dette konseptet hvor kommunen, gjennom tidlig investering, gir utsatte barn, unge og deres familier koordinerte tjenester for å sikre bærekraftige bo- og livssituasjoner. Prosjektet er definert som et strategisk prosjekt som inngår i kommunens prosjektportefølje, jf. oversikten i kapittel 9. Helsehus Kommunestyret vedtok i 2012 at det skal utredes utvikling av et Helsehus i tilknytning til Søndre Borgen sykehjem (sak 71/12), med fokus på hvilke tjenester et Helsehus skal inneholde. Følgende tjenester skulle vurderes: Lokalmedisinske tjenester, Helsestasjon for eldre, Lærings- og mestringssenter, Kommunalt fastlegekontor og Lokalt vitensenter Fase 1 i utvikling av Helsehus er i prosess gjennom etablering av korttidsplasser, kommunale akutte døgnplasser (KAD-plasser), samt kommunalt legekontor som åpnet i april 2015. Videre mulighetsstudie planlegges gjennomført i 2015/2016. internt og eksternt. Målet for prosessen har vært at organiseringen av tjenestene skal sikre: • Forebygging og tidlig innsats • Robuste virksomheter • At oppgavene gjennomføres på en hensiktsmessig, koordinert og rasjonell måte • At tjenestemottakere opplever at tjenestene er helhetlige og koordinerte • Effektiv ressursbruk Alle virksomheter har gjennomført en organisasjonsutviklingsprosess, med unntak av virksomheter som yter tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne/ utviklingshemmede. OU-prosessen har resultert i etablering av Brukertorget som ny virksomhet i 2014, samt etablering av Samfunnsmedisin og forebygging og Psykisk helse og rus som nye virksomheter i 2015. For å sikre en hensiktsmessig organisering og oppgavefordeling av tjenestene til utviklingshemmede barn, unge og voksne, ble det i 2015 startet et organisasjonsutviklingsprosjekt som sees i sammenheng med tilsvarende utviklingsarbeid innen tjenesteområde Oppvekst. Prosjektet avsluttes i 2016, og ny organisasjon vil deretter innfases. Styringsinformasjon Helse- og omsorgstjenestene har over tid utarbeidet et informasjons- og styringssystem som skal sikre en helhetlig tjeneste- og produksjonsstyring. Styringsinformasjonen skal gi innsikt om behov, tilbud og eksisterende handlingsrom. Informasjonen benyttes både på et overordnet, strategisk nivå og som grunnlag for virksomhetsstyring lokalt i den enkelte virksomhet. På den måten kan tjenesteområdet vurdere hvorvidt ressursinnsats og tiltak har effekt og sikre at riktige tiltak iverksettes. Å etablere nye tjenester er et langsiktig arbeid, og det er nødvendig å følge resultatene over tid. Det skal fremmes sak om temaplan kommunale legetjenester. Det rapporteres halvårlig til komiteen om utvalgte nøkkeltall, status for Strategi 2020, samt status for temaplan psykisk helse og rus. Materialet benyttes fortløpende for oppfølging på tjenesteområdenivå og virksomhetsnivå. Resultatene så langt viser en positiv utvikling av helseog omsorgstjenestene i Asker. God helhet og samhandling Det skal fremmes sak om halvårsrapport for Helse og omsorg 2016. Det skal fremmes sak om etablering av Helsehus. Helhetlige bruker- og samhandlingsforløp Nye brukergrupper og nye oppgaver krever en endret utforming og organisering av tjenestene. Tjenesteområdet har siden 2011 arbeidet med å utvikle organisasjonen i tråd med føringene i Strategi 2020, både når det gjelder tjenesteutvikling, organisasjonsutvikling og samhandling 102 | Det skal fremmes sak om årsrapport for Helse og omsorg 2016. Tjenesteområdet deltar for øvrig i KS-nettverk knyttet til utvikling og analyse av styringsdata for helse- og omsorgstjenesten. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 102 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 God kvalitet blant annet utskifting av alle analoge trygghets-alarmer til digitale trygghetsalarmer. Systematisk kvalitetsarbeid Det er i 2015 utarbeidet en kvalitetshåndbok for helseog omsorgstjenesten som bygger på kvalitetsforskriftens 17 kvalitetsmål. Målene skal sørge for at alle med behov for tjenester får et tilfredsstillende og mest mulig likeverdig tilbud, uavhengig av bosted, inntekt og sosial status. Tilbudene skal ivareta hensynet til endringer i befolkningens behov, sikre kvalitet i tjenestene for alle brukergrupper og at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid. Tjenesteområdet har en egen FOU-enhet med ansvar for å samordne utviklings- og opplæringsaktivitetene, samt bidra til effektiv ressursutnyttelse og kompetanseutvikling ved å utnytte kunnskap og erfaringer på tvers. FOUenheten er pådriver og tilrettelegger for det systematiske kvalitetsarbeidet i tjenesteområdet. Videre har tjenesteområdet systematisert det strategiske kvalitetsarbeidet gjennom opprettelse av kvalitetsforum og kvalitetsnettverk på ulike nivåer i organisasjonen. Dette skal sikre strategisk kompetanseplanlegging, synergieffekter mellom tjenestene og kvalitetsforbedrende arbeid basert på blant annet læringssløyfer og kompetansehevende tiltak. Velferdsteknologi Temaplanen om velferdsteknologi 2014-2020 legger grunnlaget for kommunens satsning på velferdsteknologi for brukere og pårørende. Målet er at teknologien skal bidra til økt livskvalitet, selvstendighet og mestring for brukerne, samt optimal ressursutnyttelse for tjenestene. Planen beskriver ni innsatsområder der blant annet økt bruk av trygghetsskapende teknologi står sentralt. Utvikling, utprøving og implementering av velferdsteknologiske løsninger, inkludert kompetanseheving og opplæring, blir viktige satsningsområder fremover. For å kunne hente ut de gevinster som ligger i aktiv bruk av velferdsteknologi, er det en forutsetning at kommunene har en fulldigital kommunikasjonsplattform. Dette innebærer Asker kommune deltar i prosjektet «Tryggere hverdag» i regi av det Nasjonale velferdsteknologiprogrammet (Samveis), og vil i samarbeid med Bærum kommune gå til anskaffelse av digital plattform og teknologi i løpet av 2016. Arbeidet vil legge grunnlaget for å skalere bruken av velferdsteknologi for hjemmeboende. Når forprosjektet er avsluttet, vil rådmannen beregne kostnader knyttet til gjennomføring av den digitale plattformen. Økonomiske konsekvenser vil bli vurdert i forbindelse med 1. tertialrapport 2016. Det vises til sak 27/15 i komité for Helse og omsorg. Det skal fremmes sak om statusrapport for velferdsteknologi. Nødvendig kompetanse Kompetanseutvikling God kompetanse på riktig nivå, på riktig sted og til riktig tid er en forutsetning for effektive og trygge tjenester. Det faglige nivået må styrkes i tjenester der en lav andel ansatte har høyskoleutdanning, og det må legges økt vekt på faglig bredde og tverrfaglig arbeid. Arbeidet med å sikre optimal og fleksibel bruk av kompetanse er i tråd med føringene i den nye stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste. FOU-enheten er den overordnede koordinerende enheten for kunnskaps- og kvalitetsutvikling innen tjenesteområdet. Det er etablert et sentralt fag- og kvalitetsråd bestående av direktør, virksomhetsledere og leder av FOU-enheten med ansvar for oppfølging av strategiske føringer knyttet til kunnskaps- og kompetanseutvikling. Organiseringen av arbeidet sikrer synergier mellom virksomhetene, samt samhandling og systematisk og kontinuerlig kompetanseutvikling blant ansatte. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 103 | 103 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Det arbeides med å videreutvikle og implementere den strategiske kompetanseplanen for helse- og omsorgstjenestene. Planen skal sikre at tjenestene utvikler, forvalter og tar i bruk sine kunnskapsressurser slik at brukere og pasienter mottar tjenester med god kvalitet, og at kommunen kan nyttiggjøre seg ny teknologi og nye samhandlingsformer. Strategisk kompetansestyring er implementert i den enkelte virksomhet, og er virksomhetslederes verktøy for til en hver tid å sikre nødvendig kompetanse i egen enhet. Det gjennomføres årlig en kartlegging der eksisterende kompetansebeholdning vurderes opp mot forventede kompetansebehov. Med bakgrunn i kartleggingen tallfestes det hvor mange ansatte det er behov for på de enkelte trinn i kompetansepyramiden. Rekruttering Kommunens rekrutteringsstrategi for perioden 2014-2017 viser at det nasjonalt er utfordringer knyttet til rekruttering av helse- og omsorgspersonell frem mot 2030. For å møte dette utfordringsbildet skal følgende områder prioriteres: • Omdømmebygging av helse- og omsorgsfaget • Kompetanse • Innovasjon og organisering • Rekruttere og beholde ansatte med sentral og nødvendig kompetanse. Strategisk plan for kompetanseutvikling innen tjenesteområdet legges til grunn for rekrutteringsarbeidet fremover. Elever, lærlinger og studenter FOU-enheten er pådriver og tilrettelegger for videreutvikling av praksistilbud til elever, lærlinger og studenter. Det er fokus på introduksjon, oppfølging og avslutning av studenter. Videre legges det vekt på profesjonell koordinering av praksisplasser, samt utvikling og forbedring av praksistilbudet. Etikk Etikk, kommunikasjon og samhandling er grunnelementer for å bygge lærende organisasjoner med fokus på verdier som fremmer livskvalitet, trygghet og respekt. Medarbeidernes evne til etisk refleksjon over egen praksis er viktig for å kunne ta gode beslutninger. Alle virksomheter har etablert etisk refleksjonsgrupper med egne fasilitatorer. 12.6 Driftsbudsjettet Målgruppene er tilpasset de nye virksomhetene i Helse og omsorg. Helse og omsorg Tall i 1000 kr Funksjonshemmede Bolig, tjenestetildeling og NAV Psykisk helse og rus Regnskap Vedt.bud. Reg.bud. 2014 2015 2015 2016 Forslag i løpende priser 2017 2018 2019 341 466 325 427 337 837 348 842 349 455 350 167 350 880 88 858 84 643 85 345 88 878 89 935 90 993 92 051 99 055 109 966 114 646 124 268 129 765 135 562 141 359 Eldreomsorg 491 984 464 778 467 617 493 769 503 657 507 944 512 232 Samfunnsmedisin og forebygging 125 707 122 186 133 481 149 100 149 191 149 183 150 367 0 0 0 -2 400 -2 400 -2 400 -2 400 1 147 070 1 107 000 1 138 926 1 202 457 1 219 603 1 231 449 1 244 488 Innsparing og effektivisering Sum helse og omsorg Kilde: Agresso Tjenesteområde Helse og omsorg har et samlet driftsbudsjett på 1,202 mill. kroner i 2016. 104 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 104 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Forslag til budsjettendringer 2016-2019 Nedenfor gis en oversikt over områder som foreslås endret fra 2015 til handlingsprogramperioden 2016-2019. For fullstendig tabell over foreslåtte endringer i fireårsperioden vises det vil vedlegg 16.2. Tiltak fra Handlingsprogram 2015-2018 og 1. tertialrapport 2015 • Fastleger og fysioterapeuter For å ivareta forventet befolkningsvekst tilføres området 0,45 mill. kroner til fastleger og fysioterapeuter i 2016 med en opptrapping av beløpet hvert år i perioden. • Arbeid og aktivitet for utviklingshemmede For å ivareta veksten i antall utviklingshemmede med behov for arbeid og aktivitet tilføres området 1,7 mill. kroner fra 2016. • Omsorgsboliger Gullhella, helårsvirkning Gullhella omsorgsboliger med 60 plasser åpnet 2. halvår 2015. For å finansiere helårsdrift tilføres 16,5 mill. kroner i 2016-2019. Det er tidligere bevilget 20 mill. kroner, slik at totalt driftsbudsjett blir 36,5 mill. kroner. • Nesbru sykehjem Driftsmidler til nytt sykehjem på Nesbru er lagt inn fra 2017 med 72 plasser. Drift av sykehjemmet finansieres delvis av omdisponering av eksisterende plasser. Det er avsatt en netto økning i budsjettet på 5,6 mill. kroner fra 2017. • KAD-plasser Asker kommune vil fra 2016 ha 7 akutte døgnplasser (KAD-plasser) på Søndre Borgen sykehjem. Netto driftsbudsjett fra 2016 er 8,7 mill. kroner. Plassene finansieres i 2015 med statlige tilskudd som bortfaller fra 2016 og innlemmes i rammetilskuddet. • Røde Kors nabovenn Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 20152018 0,1 mill. kroner til Røde Kors nabovenn for årene 2015 og 2016. Tiltaket avvikles fra 2017. • Tilskudd NaKuHel Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 0,3 mill. kroner til NaKuHel «Livskvalitet og arbeid» for årene 2015 og 2016. Tiltaket avvikles fra 2017. • Bosetting av flyktninger Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram 2015-2018 å øke bosettingen av flyktninger med 10 personer, fra 65 til 75 personer per år, i 2015 og 2016. Antallet inkluderer familiegjenforeninger og enslige mindreårige. Tjenesten tilføres 2,0 mill. kroner i 2016, og beløpet reduseres i perioden. • Økt utgift til ressurskrevende tjenester Kommunestyret bevilget i 1. tertialrapport 2015 10,9 mill. kroner til ressurskrevende tjenester. Styrkingen tilsvarer merinntekten fra rapporteringen til Helsedirektoratet i 2015 (påløpt 2014). Bevilgningen ilføres også i handlingsprogramperioden 2016-2019. • Ny driftsavtale Risenga bo- og omsorgssenter Kommunestyret bevilget i 1. tertialrapport 2,1 mill. kroner for å finansiere virkning av ny driftsavtale for Risenga bo- og omsorgssenter som trådte i kraft i 2015. For å finansiere helårsvirkningen av den nye avtalen tilføres området 5,8 mill. kroner fra 2016. Nye tiltak • Opptrapping rus og psykiatri For å følge opp regjeringens satsing, samt opprettelse av nye botiltak, tilføres 8,0 mill. kroner i 2016. Beløpet økes med 5,0 mill. kroner hvert år i perioden, til 23 mill. kroner i 2019. • Lavterskeltilbud psykisk helse Temaplan 2015-2018 og sak 13/15 i komité for helse og omsorg gir føringer for videreutvikling av lavterskeltilbud til målgruppen psykisk helse. Kommunen er varslet om at en stiftelse har mottatt midler til etablering av Fontenehus i Asker. Dette forutsetter en avtale med kommunen og et kommunalt tilskudd. Det tilføres 1,0 mill. kroner fra 2016. • Hjemmetjenesten For å styrke hjemmetjenesten (hjemmesykepleie/ hverdagsrehabilitering) tilføres 4,0 mill. kroner i 2016. Beløpet økes med 1 mill. kroner hvert år i perioden, til 7 mill. kroner i 2019. Omstilling og effektivisering For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom legges det opp til en omstilling og effektivisering på 20 mill. kroner hvert av årene i handlingsprogramperioden. For 2016 legges det opp til en omstilling og effektivisering av tjenesteområde Helse og omsorg på 2,4 mill. kroner. Innsparings- og omstillingstiltak Helse og omsorg Forslag til tiltak: (tall i 1.000 kroner) HO 1 Effektivisering helse og omsorg Innsparing 2016 Administrativt Sum -2 400 -2 400 • Effektivisering Helse og omsorg Tjenesteområdet effektiviseres med 2,4 mill. kroner. Det legges til grunn at effektiviseringen ikke skal påvirke kvaliteten på tjenestene eller dreiningen fra reparasjon til forebygging. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 105 | 105 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Tilskuddsmidler I tillegg til rammetilskudd og skatt, er søknadsbaserte tilskudd en viktig finansieringskilde for kommunen. Tilskuddene bevilges til spesielle oppgaver over statsbudsjettet og gis hovedsakelig fra statlige direktorater, fylkesmannen og Husbanken. Enkelte oppgaver som finansieres av øremerkede midler er løpende, ordinære oppgaver, mens andre oppgaver er ekstraordinære og tidsavgrensede. Tilskuddene forutsetter ofte at en andel egenfinansieres. Tjenesteområde Helse og omsorg genererte i 2014 ca. 160 mill. kroner i tilskudd. De viktigste tilskuddene var: • • • • • Tilskudd til ressurskrevende brukere (Helsedirektoratet) Integreringstilskudd og øremerkede tilskudd til flyktninger (IMDI) Fastlegetilskudd/fysioterapeuter (Helfo) Opplæringstilskudd knyttet til BPA (RO–ressurssenter for omstilling i kommunene) Kompetansetilskudd Boligsosialt utviklingsprogram (Husbanken) 12.7 Investeringsbudsjettet Helse og omsorg Tall i 1000 kr Fase Eksisterende prosjekter Koordineringspott Helse og omsorg - eiendom Boligsosial handlingsplan Bevilgn. tom 2015 2016 2017 2018 2019 176 500 220 000 S Prognose Tot. bevilgn. 2020-2022 tom 2019 98 500 57 500 34 500 253 500 587 000 2 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000 18 000 150 000 Anslag tot kostnad S 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 90 000 Nesbru sykehjem - tomt F3 30 000 0 0 0 0 0 30 000 30 000 Nesbru sykehjem F3 101 000 185 000 49 000 0 0 0 335 000 335 000 Nye boliger i Skustadgata F2 9 500 500 0 0 0 0 10 000 10 000 Omsorgsboliger funk/utv.hemmede F0 2 000 0 15 000 23 000 0 0 40 000 40 000 Søndre Borgen Helsehus F0 500 0 0 0 0 150 000 500 150 500 S 500 500 500 500 500 1 500 2 500 4 000 F0 1 000 0 0 0 0 0 1 000 1 000 442 000 Utstyr Helse og omsorg Nedre Sem - rehab/ombygg. av bygningsmassen 2 000 0 0 0 0 20 000 2 000 Solgården - rehab av sykehjem Nye prosjekter F0 2 000 0 0 0 0 0 2 000 2 000 Nytt sykehjem F0 0 0 0 0 0 0 0 400 000 Omsorgsboliger funk/utviklingshemmede F0 0 0 0 0 0 20 000 0 40 000 Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser. S = Sekkepost F0 = Investeringsforslag - Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklart) F1 = Gjennomført mulighetsstudie - Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F2 = Gjennomført forprosjekt – Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F3 = Gjennomført anbudskonkurranse – Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplan Eksisterende investeringsprosjekter Koordineringspott for Helse og omsorg ommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 2 mill. kroner årlig til koordineringspott for Helse og omsorg. Prosjektet økes med 2 mill. kroner fra 2016, til 4 mill. kroner årlig. Midlene benyttes til mindre investeringer i eksisterende bygningsmasse. 106 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 106 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Boligsosial handlingsplan Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram 2013-2016 en årlig kostnadsramme på 30 mill. kroner. Prosjektets bevilgning er videreført på samme nivå for perioden 2016-2019. Det skal bygges/kjøpes 60 nye enheter, jf. sak 86/14 til formannskapet. Se for øvrig nærmere omtale under tjenesteområde Eiendom. Det er budsjettert med 6 mill. kroner per år i tilskudd fra Husbanken. Nedre Sem Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 1 mill. kroner til vurdering av ulike bruksformål for Nedre Sem. Videre fremdrift innarbeides i Handlingsprogram 2017-2020. Nesbru sykehjem Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram 2011-2014 å bygge 72 nye sykehjemsplasser på Nesbru. Prosjektet har per 2015 en bevilgning på 101 mill. kroner. Kjøp av tomten har en egen bevilgning på 30 mill. kroner. Forventet totalbevilgning for prosjektet var i Handlingsprogram 2015-2018 på 310 mill. kroner. Den er nå økt til 335 mill. kroner på grunn av prisstigning i byggeperioden, samt at det er gitt 14 mill. kroner til løst inventar og utstyr og 5 mill. kroner til vei i henhold til formannskapets vedtak i sak 81/15. Det er avsatt 101 mill. kroner i 2015 med planlagt byggestart i juni 2015. Prosjektet er i investeringsfase F3 med innflytting planlagt 1. kvartal 2017. Det er gitt tilsagn om tilskudd fra Husbanken for 72 sykehjemsplasser. Tilskuddet er beregnet å komme i 2018, og med dagens satser er det estimert til 134,6 mill. kroner. Solgården – rehabilitering av sykehjem Kommunestyret bevilget i 1. tertialrapport 2015 1 mill. kroner til en mulighetsstudie, for å kunne foreta en tilstandsvurdering av bygget og utarbeide alternative tiltak for en hensiktsmessig oppgradering. Det vil bli lagt frem politisk sak når resultatet foreligger. Arbeidet sees i sammenheng med ferdigstillelsen av Nesbru sykehjem og eventuelt ledige lokaler på Søndre Borgen sykehjem. Skustadgata Det skal etableres 6 ettervernsboliger og en baseleilighet i Skustadgata. Forventet totalbevilgning i Handlingsprogram 2015-2018 var på 9,5 mill. kroner. I tillegg var det en forutsetning å bruke 8,5 mill. kroner fra prosjektet «Boligsosial handlingsplan» slik at total prosjektkostnad var på 18 mill. kroner. På grunn av prisstigning er forventet prosjektkostnad oppjustert til 18,5 mill. kroner fra 2016. Prosjektet er i investeringsfase F2 med planlagt ferdigstillelse i 2016. Det er budsjettert med et tilskudd på 1,7 mill. kroner. Omsorgsboliger til funksjonshemmede/ utviklingshemmede Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram 2013-2016 en bevilgning på 2 mill. kroner i 2014 til utredning av prosjektet. Det er totalt bevilget 40 mill. kroner til bygging av 10-12 enheter. Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2018, avhengig av tomtevalg og reguleringsarbeid. Prosjektet er i investeringsfase F0. Prosjektet sees i sammenheng med eventuelle private prosjekter for brukergruppen. Kontakt med Husbanken angående tilskudd er ikke opprettet, da prosjektet er i en tidlig fase. Utstyr Helse og omsorg Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram 2011-2014 å bevilge 0,5 mill. kroner årlig til kjøp av utstyr for Helse og omsorg. Prosjektet videreføres med samme årlige kostnadsramme. Nye investeringsprosjekter Langsiktige behov utover handlingsprogramperioden 2016-2019 Søndre Borgen Helsehus Utviklingen av et Helsehus i tilknytning til sykehjemmet på Søndre Borgen er en del av det lokalmedisinske senteret. Fase 1 i utviklingen av Helsehus er i prosess gjennom etablering av korttidsplasser, kommunale akutte døgnplasser (KAD-plasser), samt kommunalt legekontor som åpnet i april 2015. Videre mulighetsstudie planlegges gjennomført i 2015/2016. Det ble i Handlingsprogram 2015-2018 signalisert et behov på 150 mill. kroner i perioden 2019-2021 inntil mulighetsstudiet er gjennomført og politisk vedtak er fattet. Prosjektet er i investeringsfase F0. Budsjettavsetningen knytter seg til et nybygg tilknyttet Søndre Borgen sykehjem. Nytt sykehjem For å sikre en utbygging av heldøgns omsorgsplasser for eldre i tråd med vedtatt dekningsgrad er det foreslått bevilget 400 mill. kroner i perioden 2023-2026 for utvikling av 100 nye sykehjemsplasser. Omsorgsboliger til funksjonshemmede/ utviklingshemmede For å imøtekomme et økt behov til brukergruppen, planlegges det 10-12 nye boliger i perioden 2020-2022, avhengig av tomtevalg og reguleringsarbeid. Det signaliseres en budsjettprognose på 40 mill. kroner. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 107 | 107 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 13 Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid 13.1 Innledning Tjenesteområdet skal sikre et godt fritids- og kulturtilbud med god kvalitet for alle innbyggere, i nært samarbeid med idrettslag, friluftsorganisasjoner, kulturlivet og frivilligheten. Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid består av virksomhetene Asker kulturhus, Biblioteket, Asker kulturskole og Natur og idrett. Områdene frivillighet og folkehelse ligger også til tjenesteområdet, inkludert frivillighetskoordinator, folkehelsekoordinator, tilskuddsordninger til lag og foreninger og øvrig frivillig virksomhet og kulturformidling. I tillegg omfatter tjenesteområdet sentrale oppgaver som utøves i nært samarbeid med kommunen, slik som kulturminnevern, stiftelsen Akershus fylkesmuseum (avdelingene Asker museum og Oslofjordmuseet), Asker kirkelige fellesråd og øvrige tros- og livssynssamfunn. 108 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 108 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Sammen gir vi grunnlag for livskvalitet og god folkehelse 13.2 Mål for tjenesteområdet Gjennomgående målekart GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITID Ikke godkjent resultat 0% negativt avvik 0,1 - 0,75 % negativt avvik Mer enn 0,75 % negativt avvik -1,40 % S.3.1. Andel miljøsertifiserte virksomheter (grønt kontor/grønt flagg). 95 - 100 % 60 - 94 % 0 - 59 % 100 % MV.1. Stimulere til deltakelse og medvirkning MV.1.1. Oppfølging av henvendelser i Asker Dialogen Ekstern ihht frist. 95 - 100% 85 - 94 % 0 - 84 % 100 % MV.2. Tilrettelegge for frivillighet MV.2.1. Hver virksomhet har gjennomført minst ett nytt tiltak som stimulerer til frivillig innsats. 100 % 95 - 99 % 0 - 94 % 100 % B.1. God kvalitet B.1.1. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,95 B.2. Tilgjengelige tjenester B.2.2. Opplevd god service. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,78 B.3. God bruker-medvirkning B.3.1. Opplevd god brukermedvirkning. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,66 MA.1. Godt arbeidsmiljø MA.1.1. Medarbeidertilfredshet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,90 MA.1.3. Andel virksomheter som har oppnådd sitt differensierte mål for sykefravær. 80 - 100 % 60 - 79 % 0 - 59 % Ny indikator fra 2016 MA.2. God medvirkning og medbestemmelse MA.2.1.Opplevd god medvirkning og medbestemmelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,18 MA.3. Nødvendig kompetanse. MA.3.1. Opplevd nødvendig kompetanse til å utføre egne arbeidsoppgaver. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 5,18 MA.4. God ledelse MA.4.1. Opplevd god ledelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,78 MA.5. Godt medarbeiderskap MA.5.1. Ansatte i Asker kommune deltar aktivt i å utvikle et godt samarbeid og et inkluderende arbeidsmiljø. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 5,03 L.1. Kultur for læring og fornyelse - innovasjon» L.1.1. Opplevelse av at organisasjonen tilrettelegger for læring, utvikling og fornyelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,33 L.1.2. Ansatte i Asker kommune bruker aktivt de muligheter som arbeidsgiver tilbyr for opplæring, utvikling og etisk refleksjon. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,43 Ø.2. God økonomistyring Ø.2.1. Avvik i forhold til budsjett (virksomhetene). S.3. Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet Læring og fornyelse Medarbeidere Brukere Medvirkning Økonomi Laveste aksepterte resultat Måleindikatorer Samfunn Ønsket resultat Sentrale utfordringer Resultat 2014 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 109 | 109 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Resultatene viser at brukerne er godt fornøyd med tjenestetilbudet, brukertilfredshet, brukermedvirkning og service. Resultatene viser at det er behov å se nærmere på relasjonen mellom ledere og medarbeidere knyttet til forventninger og evne til omstilling og utvikling. Arbeidsgiverpolitikken som er under revisjon, vil være et godt hjelpemiddel i dette arbeidet. Tjenesteområdet hadde et samlet merforbruk på 2 mill. kroner i 2014. Dette skyldes to forhold. Det har vært et relativt stort merforbruk knyttet til avtalen med Den norske kirke. Videre har nedleggelsen av musikklinjen ved Bleiker videregående skole medført bortfall av inntekter og midlertid overtallighet av ansatte. Det er igangsatt en omstilling for å tilpasse driften til budsjettrammene og reforhandling av avtalen med kirken. Unikt målekart UNIKT MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITID - FOKUSOMRÅDE BRUKERE Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Fokusmål Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat 2014 B-KFF.1.1. Antall strender med Blått flagg. >4 3 0-2 4,00 B-KFF.1.2. Årlig økning i antall kilometer merkede stier og løyper. >4 2 0-2 Ny indikator fra 2016 B-KFF.1.3. Prosentvis økning i antall virituelle besøk på bibliotektes hjemmesider. 5 - 100 % 0-4% Nedgang 77,60 B-KFF.1.4. Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år. 15 - 100 % 12 - 14 % 0 - 11 % 14,00 B-KFF.1.5. Dekningsgrad i idrettshaller - timer per uke pr oppmeldte lag. > 1,4 timer 1,2 - 1,4 timer 0 - 1,2 timer 1,42 B-KFF.2.1. Prosentvis økning i antall utleieforhold i Kulturhuset. 5 - 100 % 0-4% Nedgang -3,12 B-KFF.2.2. Prosentvis økning i antall fysiske besøk i biblioteket. 5 - 100 % 0-4% Nedgang 4,42 Sentrale utfordringer Måleindikatorer B-KFF.1. Gode kultur- og fritidstilbud B-KFF.2. Gode møteplasser Resultatene viser at andelen elever i grunnskolealder på kulturskolen har økt det siste året. Næringsutleien i Kulturhuset har gått ned i perioden, mens utleie til organisasjoner har gått opp. Det er totalt en nedgang i antall utleieforhold. Det har vært en økning i antall besøkende på små og store arrangementer i biblioteket i 2014. Det innføres en ny indikator fra 2016 for å måle utviklingen i antall kilometer merkede stier og løyper. Attraktive turområder i nærmiljøet er et viktig folkehelsetiltak. 110 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 110 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 13.3 Nøkkeltall Fokusområde Brukere og Økonomi Kultur og idrett Prioritering Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård K.gr.13 2013 2014 2014 2014 2014 2014 4,6 4,9 5,6 4,3 4,0 3,9 2 359 2 429 2 955 1 898 1 924 1 904 358 327 141 390 228 199 Nto dr.utg kultur og idrettssektoren i pst av kommunens totale nto dr.utg Nto dr.utg for kultursektoren per innb. i kroner, konsern Nto dr.utg kommunale kulturbygg pr. innb. Nto dr.utgl kommunale idrettsbygg pr. innb. 744 816 1 520 564 352 483 Nto dr.utg idrett pr. innb. 197 120 129 11 311 163 Nto dr.utg folkebibliotek pr innb. 331 339 314 204 300 259 Nto dr.utg aktivitetstilbud barn og unge pr innb. 138 134 297,0 238 278 168 Nto dr.utg kommunale kultur- og musikkskoler pr. innb. 248 325 260 206 287 239 Nto dr.utg til andre kulturaktiviteter pr. innb. 271 290 160 189 133 247 65,00 48,00 4,00 14,00 25,00 52,00 Nto dr.utgmuséer pr innb. Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 Asker kommune benytter 4,9 prosent av kommunens totale netto driftsutgifter til kultur- og idrettssektoren. Asker har lavere utgifter enn Bærum på dette området, men høyere enn sammenlignbare kommuner og kommunegruppe 13. Profilen viser at kommunen særlig prioriterer kulturskolen, biblioteket, kulturaktiviteter, museer og idrett. Asker kommune bruker samlet sett mindre enn Bærum på idrett, men mer enn sammenlignbare kommuner. Det er viktig å se sammenhengen mellom kommunens bruk av ressurser på idrettsaktiviteter og idrettsbygg. Asker har lavere kostnader til aktivitetstilbud for barn og unge enn sammenlignbare kommuner. Dette skyldes at mange av aktivitetstilbudene organiseres gjennom kulturskolen. 350 Prioritering 300 250 200 Asker 150 Bærum 100 K.gr. 13 50 Skedsmo Nto dr.utgmuséer pr innb. Nto dr.utg til andre kulturaktiviteter pr innb. Nto dr.utg kommunale kultur- og musikkskoler pr innb. Nto dr.utg aktivitetstilbud barn og unge pr innb. Nto dr.utg folkebibliotek pr innb. Nto dr.utg idrett pr innb. Nto dr.utgl kommunale idrettsbygg pr innb. Nto dr.utg kommunale kulturbygg pr innb. Netto dr.utg for kultursektoren per innb. i kroner, konsern kommunens totale nto dr.utg 0 Oppegård Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 111 | 111 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Kirke og trossamfunn Antall medlemmer i Den norske kirke (kirkens medlemsregister) Antall medlemmer i andre tros- og livssynssamf. (Brønnøysundregistrene) 2011 2012 2013 2014 40 479 40 785 38 699 41 289 5 653 6 013 6 466 7 150 Asker kirkelige fellesråd og de fem menighetene hadde per desember 2014 totalt 73,9 årsverk, hvorav 50,8 (inkludert Elveplassen) er lønnet av kommunale midler. Kirken hadde i 2014 gjennomsnittlig 4930 besøk per uke ved gudstjenester og ulike arrangementer. Om lag halvparten av de besøkende kommer til gudstjenester eller andre kirkelige handlinger, mens den resterende halvparten besøker kirken i forbindelse med annet kultur- og menighetsarbeid. Asker Asker Bærum 2013 2014 2014 Skedsmo Oppegård 2014 2014 K.gr.13 2014 580 475 494 255 403 474 68 76 122 41 44 60 Prioritering Nto. dr.utg Den norske kirke, gravpl. Og krematerium pr. innb. Nto. Dr.utg andre religiøse formål pr. innb Utdypende tjenesteindikatorer Medlem av Dnk i prosent av antall innbyggere 70 68 68 66 72 74 Døpte i prosent av antall fødte 50 48 51 47 59 59 Konfirmerte i prosent av 15-åringer 50 50 55 47 61 59 Kirkelige gravferder i prosent av antall døde 88 85 89 86 96 88 Medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn i prosent av antall innbyggere 11 12 13 17 13 12 Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 Utgiftene per innbygger til kirken har gått noe ned fra tidligere år. Dette må sees i sammenheng med små investeringer i kirkebygg de siste årene, samt en økning i antall innbyggere. Andelen innbyggere som er medlem av Den norske kirke er synkende, mens andelen medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn øker. Andre nøkkeltall Natur og idrett Antall idrettslag Antall medlemmer i idrettslag Antall besøkende Risenga svømmehall Antall besøkende i Landøya bad 2009 2010 2011 2012 2013 2014 55 54 58 59 59 57 25 271 25 300 25 271 25 837 24 240 24 298 205 654 211 160 252 000 262 000 254 763 265 000 59 976 79 483 81 363 92 950 89 558 92 000 Antall idrettslag og antall medlemmer i idrettslagene har holdt seg stabilt de siste årene. Antall besøkende både ved Risenga og Landøya svømmehaller har økt fra 2013 til 2014. 112 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 112 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Fokusområde Medarbeidere Sykefravær Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Måltall 2016 Kultur og fritid 4,6 % 7,0 % 5,8 % 5,4 % Asker Kommune 8,6 % 8,1 % 8,0 % 7,6 % Kilde: HRM Nedgangen i sykefraværet i 2014 er positiv og følger den generelle trenden i samfunnet. Det er et mål at sykefraværet innen 2016 skal reduseres til 5,4 prosent. Kompetanse Kompetanse 2014 2014 Kompetanse Kultur Kultur og fritid og fritid 2 % 23%% 3 % Grunnskole Grunnskole 28 % 28 % Videregående skole skole Videregående Fagarbeider el tilsvarende Fagarbeider el tilsvarende Høyere utdanning Høyere utdanning 66 % 66 % 1% 1% Ikke oppgitt/ukjent Ikke oppgitt/ukjent Kilde: HRM Medarbeidernes kompetanse spenner vidt som følge av tjenesteområdets sammensatte ansvarsområde. De ansatte innen tjenesteområdet har generelt høy utdanning. Årsverksutvikling Kultur og fritid Årsverk Endring i % fra året før Desember 2012 117 3,5 Desember 2013 122 4,3 Desember 2014 122 0 Kilde: HRM Tjenesteområdet har en stabil ansattgruppe med lav turnover. Alderssammensetning Alderssammensetning 2014 Kultur og fritid 70 60 Antall 50 40 30 20 10 0 Under 20 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70 + Kilde: HRM Tjenesteområdet har en god spredning i ansattes alder. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 113 | 113 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 13.4 Status og utfordringer 13.5 Satsningsområder Oppnådde resultater 2014 Det er definert fem satsningsområder som er gjennomgående for alle tjenesteområder: • Medborgerskap og samskaping • Forebygging og tidlig innsats • God helhet og samhandling • God kvalitet • Nødvendig kompetanse Som det fremgår av årsrapporten for 2014, har tjenesteområdet oppnådd blant annet følgende resultater: • Møteplassen Asker kulturhus (øvre vestibyle) har blitt et populært møte- og tilholdssted etter at det ble lagt tak over restauranten Glorioso. • Det er stor bredde i Kulturhusets arrangementer, og kommunen har særlig lykkes med å gjøre tilbudene til barn og barnefamilier bedre kjent og brukt. • Etablering av ny organisasjon og fokus på økonomistyring i Natur og idrett. Medborgerskap og samskaping Kommunen er et lokalt fellesskap der innbyggerne involveres aktivt som ressurs og samarbeidspartner gjennom økt fokus på medborgerskap og samskaping. Innspill fra komiteen Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid bidrar til samskaping ved å støtte opp om innbyggernes initiativ knyttet til store arrangementer og festivaler, slik som Hvalstrandfestivalen, Kammermusikkfestivalen, St. hans i Vollen og Asker kulturfestival. Komité for Teknikk, kultur og fritid har i sak 28/15 gitt følgende innspill til rådmannens arbeid med handlingsprogrammet: • Driftsmidler til vedlikehold (f.eks. nærmiljøanlegg) • Tilskuddsmidler til frivillighet, idrett og kultur • Øvingslokaler • Prissetting (reduksjon) for aktiviteter for barn og ungdom innenfor idrett og kultur Rådmannen har vurdert innspillene og foretatt prioriteringer slik det fremgår av utfordringene og satsningsområdene, samt drifts- og investeringsbudsjettet. I tillegg vil flere av prioriteringene bli fulgt opp direkte i de enkelte enheters virksomhetsplaner. Utfordringer i neste fireårsperiode Med bakgrunn i oppnådde resultater og politiske føringer, har rådmannen definert følgende utfordringer for tjenesteområdet i neste fireårsperiode: • Implementere Kulturplan med strategier, mål og tiltak, samt utarbeide en Kulturarenaplan. • Etablere gode møteplasser ute og inne, og invitere til samskaping mellom kommunen og innbyggerne knyttet til aktiviteter, arrangementer og vedlikehold. • Organisering og finansiering av Den kulturelle skolesekken. • Sikre kapasitet, dekningsgrad og rettferdig fordeling av treningstid i haller. • Bidra til en sosial og fysisk aktiv hverdag for alle gjennom etablering av stier, turveier og nærmiljøanlegg, og ivareta og etablere sammenhengende og robuste blågrønne strukturer i alle deler av kommunen. • Sikre representativitet i Frivillighetsutvalget og grupper som i dag ikke er representert, samt styrke samarbeidet med frivilligheten. 114 | Det er inngått samarbeidsavtaler med Asker kulturråd og alle frivilligsentralene. Samarbeidsavtalen med Asker idrettsråd er revidert. Etablering av Heggedal innbyggertorg, med samordnet drift av seniorsenter, bibliotek, helsestasjon og nærmiljøsentral, er en pilot knyttet til samarbeid og samskaping mellom kommunen og frivilligheten. Kultur, frivillighet og fritid er sentrale virkemidler i folkehelsearbeidet, og medborgerskap og samskaping er sentrale prinsipper for å nå målene i planen. Totalt fordeles det årlig ca. 11,5 mill. kroner i tilskuddsmidler til ulike organisasjoner og aktiviteter innen kultur og fritid. Dette er drift- og aktivitetstilskudd til barn og unge innen kultur og idrett, samt kulturarrangementer som bidrar til medborgerskap og frivillig innsats. Frivillig sektor har en sentral rolle i folkehelsearbeidet. Frivillighetsmeldingen ble vedtatt i januar 2014 med visjonen «Det skal være lett å være frivillig i Asker». Hvert av tiltakene foreslått i meldingen skal saksutredes. Møteplasser og kulturarenaer skal utvikles i kommunens tettsteder, og Holmen og Borgen er slike utviklingsområder. Som en del av denne utviklingen er det i samsvar med formannskapets vedtak i sak 45/15 etablert en frivilligsentral på Borgen. Frivilligsentralen ble etablert for en prøveperiode, og ny sak fremmes for politisk behandling i første halvdel av 2016. Det skal fremmes sak om frivilligsentral på Borgen. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 114 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 En fremtidig frivilligsentral på Holmen må sees i sammenheng med tettstedsutviklingen i dette området. til barnehagebarn innenfor rammen av Den kulturelle skolesekken. Samfunnsutvikling Folkehelse, mangfold og inkludering er sentrale utfordringer for tjenesteområdet. Folkehelse innebærer en sosial og fysisk aktiv hverdag for alle i nærmiljøet. Et bredt aktivitetstilbud, tilgang til rekreasjonsarealer og et gjennomgående turveinett er vesentlig for å oppnå god folkehelse. Samtidig bidrar befolkningsveksten til press på naturen, og det er viktig å opprettholde balansen mellom vekst og vern. Natur og idrett Friområdene og friluftsområdene er viktige arenaer og møteplasser for befolkningen. Områdene stimulerer til aktivitet som fremmer folkehelse og naturopplevelser, og brukes av både den enkelte og av lag og foreninger. Kulturopplevelse og kulturdeltakelse er en viktig faktor for folkehelsen og samfunnsutviklingen. Utvikling av gode og aktive lokalmiljø krever anlegg som dekker behovene for aktiviteter. Økt deltakelse i kulturlivet er positivt for å oppnå et inkluderende og mangfoldig samfunn. Dette vil være sentrale temaer i utviklingen av Borgenområdet. Forebygging og tidlig innsats Kultur Kulturplan 2016-2026 skal behandles i kommunestyret høsten 2015. Kulturplanen er en overordnet plan for hele kulturområdet, og omfatter både den frivillige og profesjonelle delen av kulturlivet. Kulturplanen fastsetter strategier, mål og tiltak, samt en prioriteringsliste som skal legges til grunn for kulturarbeidet og handlingsprogramarbeidet de neste årene. Tilrettelegging for en sosial og fysisk aktiv hverdag for alle i nærmiljøet er et av satsningsområdene i folkehelseplanen. Asker kommune har fra 2013 hatt et samarbeidsprosjekt med Den norske turistforening med mål om å etablere flere rundturer i nærmiljøet. Tiltaket henger nært sammen med kommuneplanens mål om at alle boligområder, skoler og barnehager skal ha tilgang til rekreasjonsarealer innen gangavstand, samt tiltak om å legge til rette for gjennomgående turveinett også i byggesonen. 2015 er Friluftslivets år, og det ble i denne forbindelse avsatt engangsmidler for å motvirke økende gjengroing. Det har vært gjennomført tiltak knyttet til skjøtsel rundt Semsvannet og topprydding ved Vardåsen. Tiltakene vil ha begrenset effekt dersom de ikke videreføres. Både den kommende grøntplanen, plan for ivaretakelse av naturmangfoldet og ønsket om et mer åpent landskap, tilsier at skjøtsel av kommunens grøntområder bør styrkes vesentlig. God helhet og samhandling Følgende seks temaer er prioritert i kulturplanen: • Arenaer for kulturutøvelse • Barn og unge • Frivillighet og folkehelse • Inkludering og mangfold • Kommunal organisering • Profesjonelt kunst- og kulturarbeid Arbeidet med å implementere planen starter opp høsten 2015 og fortsetter videre i perioden. Kulturhuset etterstreber høy kvalitet og lavest mulig pris/ gratisarrangementer i kulturtilbudene for barn og unge, for slik å kunne inkludere flest mulig. Familiefestivalen «Barnas verdensdager» og søndagsarrangementet «Barnas kultursøndag» er gode eksempler på dette. Kulturskolen vil i 2016 arbeide for bedre samhandling og helhet mellom fagmiljøene i kulturskolen, grunnskolen og barnehagen, med særlig fokus på kunst og kultur som aktiviteter knyttet til forebygging, tidlig innsats og integrering. Kultur-SFO innføres fra skoleåret 2016/2017. Dette er nærmere beskrevet under tjenesteområde Oppvekst. Det er på sikt ønskelig å etablere et tilbud Kultur Kulturplanens visjon er «kultur til alle». Det skal jobbes for godt samspill mellom kommunen, næringslivet og kulturlivet. Det innebærer inkludering av innbyggere med annen kulturbakgrunn, innflyttere fra andre deler av Norge og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Noen eksempler på samarbeid som pågår i dag er Radar Event, Seniornett, Foreningen Norden, Venner av Asker kulturhus, Barnas verdensdager, Asker kulturfestival og samarbeid med enkeltpersoner som driver språk-kafé eller holder foredrag i biblioteket. Radar er en ungdomskulturarena med profesjonelt utstyrt scene og ansatte med kulturfaglig bakgrunn. Ungdommene er medarrangører, og dette gir læring, mestringsfølelse, sosialt fellesskap og tilhørighet. Det er utviklet et forbedret bookingsystem (VEGA), nye nettsider for Asker kulturfestival med integrert billettsystem, nye nettsider for Asker bibliotek, samt og nye nettsider for Asker kulturhus med kulturkalender som vises på skjerm i kulturhuset. For å tilrettelegge tjenestene best mulig, skal det arbeides videre med å Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 115 | 115 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 organisere kulturarbeidet slik at det blir enkelt og lett tilgjengelig for alle. undervisningssteder/organisering, herunder tilgangen til tilfredsstillende undervisningslokaler. Asker kulturskole er et ressurssenter for musikk- og kulturfaglig opplæring for flest mulig barn og unge. Strategi for kulturskolen skal angi retning for den videre utviklingen, og det vil i løpet av 2016 foretas en gjennomgang av kulturskolens opplæringstilbud. Kulturskolen skal arbeide videre med en intern behovs- og konsekvensanalyse for en fremtidig samlokalisering med Asker kulturhus. Samlokalisering av Asker kulturskole og Asker kulturhus vil kunne bidra til en bedre ressursutnyttelse og kunst- og kulturfaglig samhandling/helhet. Det skal fremmes sak om ny strategi for Asker kulturskole. Det skal fremmes sak om kulturarenaplan. Natur og idrett Asker kommune kjøpte i 2015 et område ved Dikemark idrettsplass (Poverudveien) fra Oslo kommune. Reguleringsarbeid med tanke på fremtidig utvikling av Dikemark idrettspark planlegges igangsatt i 2015 i tett samarbeid med Asker idrettsråd og berørte lag og foreninger. Prosessen ventes sluttført i løpet av 2016. Prioriteringer gjennom kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet vil synliggjøre når det kan være aktuelt med tiltak som eksempelvis rulleskiløype. Natur og idrett Arbeidet med revidering av Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet startet opp i 2015 og ferdigstilles i 2016. Planen vil være et grunnlagsdokument for fremtidig vurdering av investerings- og driftstiltak. Brukerne og frivilligheten er aktivt med i revideringsprosessen, og planen gir dermed mulighet for å etablere omforente mål og tiltak innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Det skal fremmes sak om disposisjonsplan for Dikemark idrettspark. Arbeidet med Risenga og Drengsrud idrettsparker videreføres i perioden. Tilstrekkelig kapasitet i haller og anlegg er avgjørende for å kunne tilby gode idrettstilbud. Kapasitet, dekningsgrad og rettferdig fordeling av treningstid i haller har stort fokus. Ny flerbrukshall ved Nesøya skole ble åpnet i 2015, og ny flerbrukshall ved Heggedal skole åpnes i 2016. Deretter følger ny flerbrukshall ved Landøya skole i 2018. Ny svømmehall på Holmen åpnes i 2017. Asker kommune gjennomfører flere tiltak for å forebygge forsøpling. Skolerusken og Velrusken er vellykkede arrangementer som har vært gjennomført i mange år. I 2015 ble Strandrydderdagen gjennomført i stor skala for første gang, med om lag 150 fremmøtte fordelt på ni betjente stasjoner. Kommunen vil vurdere behovet for å fokusere ytterligere på holdningsskapende tiltak eller kampanjer som motvirker forsøpling, gjerne i fellesskap med nærmiljøene. Idrettslagenes rammebetingelser for bruk av idrettshaller og anlegg følger av prislisten som vedtas i handlingsprogrammet. Kommunestyret behandlet i 2015 sak om åpningstider (sak 66/15) der idrettens behov og ønsker, samt økonomiske konsekvenser av dette, ble belyst. Videre har kommunestyret behandlet sak om kvalitetsstandard i idrettshaller (sak 78/15) og kvalitetsstandard for utendørs idrettsanlegg (sak 67/15). Rådmannen forutsetter i Handlingsprogram 2016-2019 at eksisterende åpningstider og standarder videreføres. God kvalitet Nye EU-krav stiller energikrav til belysningsprodukter, noe som medfører at armaturer i lysløypene må skiftes ut. Kultur Et av hovedpunktene i kulturplanen er å utarbeide en kulturarenaplan. Gode lokaler er avgjørende for å skape gode møteplasser og utvikle kulturaktivitetene. Skolen er en arena for helhet og samhandling. Det blir viktig å vurdere bruken av skolenes lokaler utenom skoletiden, for både kulturskolen, det frivillige kulturlivet og idretten. Dette gjelder også lagerplass. Ved bygging av nye skoler og institusjoner må det legges til rette for kulturaktiviteter i egnede lokaler utenom skoletiden. Kommunestyrets vedtak om drift og tilsyn i skoler, haller og anlegg (sak 3/15) skal gjennomføres i 2016. Dette har også betydning for kulturskolens etablering av kulturstasjoner i tilknytning til nærmiljøsentrene. Det er behov for en helhetlig gjennomgang av kulturskolens 116 | Det skal fremmes sak om LED-belysning i lysløyper. Det er etablert over 400 ulike nærmiljøanlegg i kommunen. Mange av disse er balløkker og ballbinger. I tillegg inngår sandvolleyballbaner, akebakker, treningsparker og petanquebaner i oversikten over nærmiljøanlegg. Nærmiljøanleggene er av stor sosial og fysisk betydning for innbyggerne i lokalmiljøet. Felles for anleggene er at ansvaret for drift og vedlikehold ligger hos mange ulike aktører, både frivilligheten og kommunen. Vedlikeholdet av nærmiljøanleggene har vært forsømt. Som en del av forenklings- og fornyingsperspektivet må det utvikles nye samarbeidsmodeller innenfor den økonomiske rammen for å løse dette. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 116 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Asker kommune vil videreføre arbeidet med drift og vedlikehold av de største og mest besøkte strendene. Kvaliteten på strendene synliggjøres gjennom tildeling av Blått flagg. For 2016 tas det sikte på Blått flagg-godkjenning av Sjøstrand, Hvalstrand og Hvamodden. Det et usikkert om det er mulig å få til godkjenning av Holmenskjæret når svømmehall på Holmen er under oppføring. Etter føringer fra komiteen skal det utarbeides prinsipper for bruk av kommunale svømmehaller. Det skal fremmes sak om formål, prinsipper og brukerbetaling for ulik bruk av kommunale svømmehaller. Nødvendig kompetanse Kultur og frivillighet Frivillig aktivitet gir mennesker muligheter til å bruke sine evner og kompetanse. Kunst og kultur får egenverdi for den enkelte når den utøves og oppleves, samtidig som det har verdi gjennom at vi er til stede sammen, som publikum eller utøvere. Kultur er en viktig del av folkehelsen. En stor andel av befolkningen i Asker er aktive og har mye å bidra med. Det er behov for å arbeide mer med informasjon og nettverksbygging. Frivillighetsutvalget er i 2015 videreutviklet gjennom revidert mandat og ny sammensetning. Dette er nærmere beskrevet under fokusområde Medvirkning. Det skal fremmes sak om kompetanseheving og kunnskapsformidling i frivilligheten. 13.6 Driftsbudsjettet Kultur, frivillighet og fritid Tall i 1000 kr Regnskap Vedt.bud. Reg.bud. 2014 2015 2015 Forslag løpende priser 2016 2017 2018 2019 Frivillighet og tilskudd 17 032 15 317 12 950 16 810 17 116 17 422 17 728 Natur og idrett 35 662 38 631 40 098 39 864 39 603 39 542 39 481 Kulturskolen 19 266 15 815 18 316 17 738 16 580 16 422 16 264 Kulturhuset 14 551 13 007 14 167 14 072 13 976 13 881 13 786 Biblioteket 19 460 19 437 19 698 19 729 19 759 19 789 19 820 2 661 2 767 2 767 2 833 2 899 2 965 3 031 34 662 35 314 31 735 32 545 33 355 34 164 34 974 4 550 2 477 4 056 4 153 4 250 4 348 4 445 -3 800 -3 800 -3 800 -3 800 147 843 142 763 143 787 143 943 143 738 144 734 145 729 Museumsdrift Kirken Andre trossamfunn Innsparing og effektivisering Sum Kilde: Agresso Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid har et samlet driftsbudsjett på 144 mill. kroner i 2016 Forslag til budsjettendringer 2016-2019 Nedenfor gis en oversikt over områder som foreslås endret fra 2015 til 2016-2019. For fullstendig tabell over foreslåtte endringer i fireårsperioden vises det vil vedlegg 16.2. Tiltak fra Handlingsprogram 2015-2018 og 1. tertialrapport 2015 • Trafo kunsthall Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2014-2017 0,8 mill. kroner i tilskudd til Trafo Kunsthall med en nedtrapping av tilskuddet med 0,1 mill. kroner i to år. Fra 2016 er budsjettert tilskudd til Trafo Kunsthall 0,6 mill. kroner pr år. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 117 | 117 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 • Kulturskolen Kommunestyret bevilget i 1. tertialrapport 2015 1,5 mill. kroner til styrking av Asker kulturskole. Asker kulturskole har fått inntektsbortfall etter nedleggelse av musikklinjen ved Bleiker videregående skole. Kulturskolen tilføres 1,0 mill. kroner i 2016 for å hindre at elever mister kulturskoletilbudet, samt for å hindre oppsigelser av ansatte. Nedbemanningen skal skje ved naturlig avgang over en periode på to år. • Skibuss Solli Kommunestyret bevilget i 1. tertialrapport 2015 0,2 mill. kroner til utvidet tilbud med gratis skibuss til Solli på vinterstid for sesongene 2014/2015 og 2015/2016. Tiltaket avvikles fra 2017. • Idrett - vanskeligstilte Kommunestyret bevilget i 1. tertialrapport 2015 0,3 mill. kroner til tilskudd øremerket idrettstiltak til økonomisk vanskeligstilte. Tilskuddet disponeres i samarbeid med Asker idrettsråd og det enkelte idrettslag. Tilskuddet er videreført i handlingsprogramperioden. Ordningen evalueres etter ett år. • Den kulturelle skolesekken Formannskapet vedtok i sak 62/15 at Asker kommune skal opprettholde tilbudet om Den kulturelle skolesekken ved å kompensere bortfallet av tippemidler med 60 kroner per elev per år, og at konsekvensene skulle innarbeides i 1. tertialrapport 2015 og Handlingsprogram 2016-2019. I 1. tertialrapport 2015 ble det vedtatt å opprettholde tilbudet i Den kulturelle skolesekken med 0,22 mill. kroner i 2015 og 0,3 mill. kroner for hvert år videre i perioden. Nye tiltak • Vitensenter folkehelse Til utvikling og drift av et vitensenter for folkehelse på Sem i samarbeid med NaKuHel, tilføres 1,5 mill. kroner hvert år fra 2016. • Gebyrer og brukerbetalinger Det foretas enkelte justeringer i gebyrer og brukerbetalinger. Endringene har samlet sett ingen økonomiske konsekvenser for tjenesteområdet, men innebærer noen justeringer av enkeltsatser. Det vises til vedlegg 16.7. Omstilling og effektivisering For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom legges det opp til en omstilling og effektivisering på 20 mill. kroner hvert av årene i handlingsprogramperioden. For 2016 legges det opp til en omstilling og effektivisering av tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid på 3,8 mill. kroner. Forslag til tiltak: (tall i 1.000 kroner) Innsparing 2016 KFF 1 Kirken og andre trossamfunn – redusere tilskudd Politisk -1 850 KFF 2 Økt brukerbetaling badene Politisk -900 KFF 3 Økt brukerbetaling kulturskolen Politisk -300 KFF 4 Effektivisering av driften i kulturhus og bibliotek Administrativt -250 KFF 5 Effektivisering av Natur og Idrett Administrativt Sum -500 -3 800 • Kirken og andre trossamfunn – redusere tilskudd Nåværende avtale med kirken er sagt opp, og det skal reforhandles ny avtale. Netto driftsutgifter til Den norske kirke, gravplass og krematorium ligger per innbygger høyere enn sammenlignbare kommuner. Redusert tilskudd til kirken medfører lavere tilskudd også til andre trossamfunn. • Brukerbetaling svømmehall Brukerbetaling i svømmehallene økes med 5 prosent utover deflator for å komme på samme nivå som gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. • Asker kulturskole Elevbetaling ved Asker kulturskole økes med 6 prosent utover deflator for å komme på samme nivå som gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. 118 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 118 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 • Effektivisering av driften av kulturhuset og biblioteket Bemanningen ved biblioteket reduseres med en stilling. Billettørtjenesten ved kulturhuset avvikles og annonseringen reduseres. • Natur og Idrett Natur- og idrettsforvaltningen effektiviseres med 0,5 mill. kroner. Tilskuddsmidler I tillegg til rammetilskudd og skatt, er søknadsbaserte tilskudd en viktig finansieringskilde for kommunen. Tilskuddene bevilges til spesielle oppgaver over statsbudsjettet og gis hovedsakelig fra statlige direktorater, fylkesmannen og Husbanken. Enkelte oppgaver som finansieres av øremerkede midler er løpende, ordinære oppgaver, mens andre oppgaver er ekstraordinære og tidsavgrensede. Tilskuddene forutsetter ofte at en andel egenfinansieres. Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid genererte i 2014 ca. 5,2 mill. kroner i tilskudd. De viktigste tilskuddene var: • Den kulturelle skolesekken (Kulturdepartementet) • Den kulturelle spaserstokken (Akershus fylkeskommune) • Spillemiddeltilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (Kulturdepartementet) • Naturmangfold (Fylkesmannen) • Driftstilskudd til etablerte frivilligsentraler (Kulturdepartementet) 13.7 Investeringsbudsjettet Kultur, frivillighet, fritid Tall i 1000 kr Prognose Tot. bevilgn. Anslag tot 2019 2020-2022 tom 2019 kostnad Bevilgn. Fase Eksisterende prosjekter tom 2015 2016 2017 2018 89 000 174 000 43 000 26 000 18 000 195 000 350 000 Kirken og andre trossamfunn – dedusere tilskudd S 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 9 000 15 000 Kommunale kulturminnebygg S 3 000 7 000 5 000 5 000 5 000 15 000 25 000 Koordineringspott for kulturarenaer S 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 6 000 10 000 Kulturskolen til Kulturhuset 24 000 F0 0 0 0 0 1 000 0 1 000 S 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 6 000 10 000 Solli skianlegg (eks vei og p-plass) F0 3 000 0 3 000 9 000 0 0 15 000 Ny ishall på Risenga/ Askerhallen F0 3 000 0 0 0 0 147 000 3 000 312 500 Holmen svømmehall F2 68 000 155 000 23 000 0 0 0 246 000 246 000 Turveier og friområder S 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 6 000 10 000 Rehabilitering av kunstgressbaner S 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 6 000 15 000 Koordineringspott Idrett Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 119 1 000 15 000 | 119 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Kultur, frivillighet, fritid Tall i 1000 kr Bevilgn. Tot. bevilgn. Anslag tot tom 2019 kostnad Fase tom 2015 2016 2017 2018 2019 2020-2022 16 500 7 000 5 000 1 000 10 000 25 500 F0 0 10 000 0 0 0 0 10 000 10 000 Nye prosjekter Askertun - rehabilitering Prognose Kulturhuset - inventar F0 0 1 000 1 000 1 000 1 000 0 4 000 4 000 Kulturhuset - akustikk i biblioteket F0 0 500 0 0 0 0 500 500 Kulturhuset - vare/båreheis F0 0 0 0 0 0 10 000 0 10 000 Heggedal innbyggertorg: Inventar og utstyr F0 0 0 0 4 000 0 0 0 Vant i Askerhallen og Holmenhallen F0 0 1 500 1 500 0 0 0 3 000 3 000 Vardåsen aplinsenter - ny prepemaskin F0 0 2 000 0 0 0 0 2 000 2 000 Risenga kunstis - ny ismaskin F0 0 0 2 000 0 0 0 2 000 Bryggesti Grønnsund - Kyststien F0 0 0 2 500 0 0 0 2 500 1 500 2 500 Semsvannet - friluftsbase F0 0 1 500 0 0 0 0 Ny gravlund F0 0 0 0 0 0 0 0 100 000 Borgen skole - flerbrukshall F0 0 0 0 0 0 0 0 Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser. S = Sekkepost F0 = Investeringsforslag - Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklart) F1 = Gjennomført mulighetsstudie - Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F2 = Gjennomført forprosjekt – Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F3 = Gjennomført anbudskonkurranse – Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplan Eksisterende investeringsprosjekter Kirkelige investeringer Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 3 mill. kroner årlig i perioden til investeringer knyttet til kirkene. Årlig investeringsramme på 3 mill. kroner videreføres. Kommunale kulturminnebygg Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 5 mill. kroner årlig i perioden til investeringer i kommunale kulturminnebygg. Årlig investeringsramme på 5 mill. kroner videreføres. I 2015 ble arbeidet med Vevstua på NaKuHel og det Gule huset på Nordre Bondi igangsatt. Disse arbeidene er forventet ferdigstilt i 2016. I tillegg blir det også satt i gang arbeider på Tveiter gård i forbindelse med hovedhuset. 120 | Koordineringspott for kulturarenaer Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 2 mill. kroner årlig til koordineringspott for kulturbygg. Årlig investeringsramme på 2 mill. kroner videreføres. Midlene benyttes til mindre investeringer i kulturbyggene. Kulturskolen til Kulturhuset Kommunestyrets bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 1 mill. kroner i 2019 for å utrede muligheten for å flytte kulturskolen til Kulturhuset. Koordineringspott idrett Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 2 mill. kroner årlig til investeringer i idrett. Årlig investeringsramme på 2 mill. kroner videreføres. Midlene benyttes til inventar og utstyr i idrettshaller og idrettsanlegg. Solli skianlegg (eks. vei og parkeringsplass) ommunestyret vedtok i Handlingsprogram 2011-2014 å utarbeide et prosjekt som skulle se på mulighetene for et skianlegg på Solli. Det er ikke estimert en totalprognose for prosjektet, men det er satt av 15 mill. kroner. Per 2015 er det satt av 3 mill. kroner til prosjektet. Reguleringsforslag for skianlegget og utvidet utfartsparkering, samt utfartsparkering ved skyteanleggene i Olledalen og nedre del av Solliveien, har vært lagt ut til offentlig ettersyn. Reguleringsprosessen forventes avklart i løpet av 2016. Prosjektet er i investeringsfase F0 og tilskuddsprosessen er ikke påbegynt. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 120 50 000 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Ny ishall på Risenga Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram 2012-2015 å bygge ny ishall på Risenga. Prosjektet er i investeringsfase F0 og har per 2015 en bevilgning på 3 mill. kroner til planlegging av ny ishall. Forventet totalbevilgning/ budsjettavsetning var i Handlingsprogram 2015-2018 på 312,5 mill. kroner. Disposisjonsplan for Risenga idrettspark ble behandlet i kommunestyret i juni 2015. Videre arbeides det med valg av ulike alternativer for utbygging (ny ishall og/eller ombygging av Askerhallen) og finansieringsmodeller. Prosjektet har oppstart tidligst i perioden 2020-2022. Badeanlegg og infrastruktur Holmenområdet Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram 2012-2015 å bygge nytt badeanlegg i Holmen-området. Prosjektet har per 2015 en bevilgning på 68 mill. kroner. Forventet totalprognose var i Handlingsprogram 2015-2018 på 241 mill. kroner. Den er nå økt til 246 mill. kroner på grunn av prisstigning i byggeperioden. Prosjektet er i investeringsfase F2 og anlegget planlegges ferdigstilt første halvår 2017. Tilgangen til friluftsområdet Holmenskjæret blir noe begrenset i byggeperioden. Det er søkt om spillemidler og ENOVA-tilskudd til prosjektet, stipulert til 31 mill. kroner i 2018. Turveier og friområder Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 2 mill. kroner årlig til investeringer i turveier og friområder. Årlig investeringsramme på 2 mill. kroner videreføres. Midlene benyttes til opparbeidelse/etablering og rehabilitering av stier, turveier, skiløyper og friområder. Rehabilitering av kunstgressbaner Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 3 mill. kroner årlig til rehabilitering av kunstgressbaner. Årlig investeringsramme på 3 mill. kroner videreføres. Rehabilitering av Arnestad og Risenga ble gjennomført i 2015. Det var opprinnelig lagt opp til rehabilitering av en bane per år, men behovet ved Risenga var stort og ble fremskyndet. Budsjettavsetning for 2016 benyttes til inndekning av dette. Arbeidet med rehabilitering av flere baner fortsetter i 2017 med Holmen, Nesøya og Borgen. Nye investeringsprosjekter Askertun – rehabilitering Askertun er nedslitt. For å rehabilitere bygget tilføres 10 mill. kroner i 2016. I tillegg må det tilrettelegges for universell utforming, samt foretas hensiktsmessige endringer av planløsninger i henhold til dagens bruk av bygget. Kulturhuset – inventar For utskifting av inventar i kulturhuset tilføres 1 mill. kroner årlig i perioden 2016-2019. Kulturhuset – akustikk i biblioteket For å bedre akustikken i biblioteket tilføres 0,5 mill. kroner i 2016 til blant annet nye takplater og gardiner. Heggedal innbyggertorg – inventar og utstyr Til anskaffelse av inventar og utstyr til det nye innbyggertorget i Heggedal tilføres 4 mill. kroner i 2018. Nye vant i Askerhallen og Holmenhallen For å bedre sikkerheten for spillere har Norges ishockeyforbund innført nye krav til utforming av vant i ishaller. Askerhallen fikk nye vant i 2013. Det må gjøres noen endringer for at disse skal møte de nye kravene. Vantene i Holmen ishall må byttes. For å tilfredsstille nye krav tilføres prosjektet 1,5 mill. kroner i 2016 og 1,5 mill. kroner i 2017. Vardåsen alpinsenter – ny prepareringsmaskin For å dekke behovet for ny prepareringsmaskin i Vardåsen skianlegg tilføres 2 mill. kroner i 2016. Risenga kunstisbane – ny ismaskin For å dekke behovet for ny isprepareringsmaskin på Risenga kunstisbane tilføres 2 mill. kroner i 2017. Bryggesti Grønnsund – kyststien Til opparbeidelse til ny bryggesti på Grønnsund, som en del av kyststien, tilføres 2,5 mill. kroner i 2017. Semsvannet – friluftsbase Kommunestyret vedtok i sak 68/14 å opparbeide en utebase for friluftsliv på Sem. Prosjektet tilføres 1,5 mill. kroner i 2016. Langsiktige behov utover handlingsprogramperioden 2016–2019 Kulturhuset – ny vare- og båreheis Det er behov for ny vare- og båreheis i Kulturhuset. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner i perioden 2020-2022. Ny gravlund Det er behov for en ny gravlund i tillegg til Asker kirkegård og Østenstad kirkegård. Rådmannen foreslår at det avsettes 100 mill. kroner til ny gravlund i perioden 2023-2026. Borgen skole – flerbrukshall Ved kommunestyrets behandling av Handlingsprogram 2015-2018 ble det avsatt 50 mill. kroner til flerbrukshall på Borgen i perioden 2023-2026. Dette er en budsjettavsetning inntil prosjektet er ferdig utformet. Det er i 2015 etablert en midlertidig idrettshall på Borgen/ Drengsrud i forbindelse med Asker International School. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 121 | 121 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 14 Tjenesteområde Teknikk og miljø 14.1 Innledning Tjenesteområde Teknikk og miljø skal levere gode infrastrukturtjenester, hindre forurensning og skape gode fysiske bomiljø. I tillegg skal tjenesteområdet legge til rette for næringsutvikling, ivareta kommunens egenart, sikre forsvarlig bruk og vern av kommunens areal- og naturressurser, og dekke samfunnets behov for stedfestet informasjon. Tjenesteområde Teknikk og miljø består av virksomhetene kommunalteknisk avdeling (vann/avløp/vassdrag, vei/parkering og avfall/gjenvinning), plan- og bygningsavdelingen og Asker drift. I tillegg kjøpes tjenester gjennom VEAS, Asker og Bærum vannverk IKS og Asker og Bærum Brannvesen IKS. 122 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 122 Vi satser på en helhetlig, langsiktig og bærekraftig Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 samfunnsutvikling Vi satser på en helhetlig, langsiktig som legger til rette for god og bærekraftig samfunnsutvikling folkehelse og klimavennlig som legger til rette for god folkeutvikling. helse og klimavennlig utvikling. 14.2 Mål for tjenesteområdet Gjennomgående målekart GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE TEKNIKK OG MILJØ Læring og fornyelse Medarbeidere Brukere Medvirkning Samfunn Økonomi Fokusområde Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat 2014 Ø.2. God økonomistyring Ø.2.1. Avvik i forhold til budsjett (virksomhetene). 0% negativt avvik 0,1 - 0,75 % negativt avvik Mer enn 0,75 % negativt avvik -1,00 % S.3. Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet S.3.1. Andel miljøsertifiserte virksomheter (grønt kontor/grønt flagg). 95 - 100 % 60 - 94 % 0 - 59 % 100 % MV.1. Stimulere til deltakelse og medvirkning MV.1.1. Oppfølging av henvendelser i Asker Dialogen Ekstern ihht frist. 95 - 100% 85 - 94 % 0 - 84 % 99,82 % MV.2. Tilrettelegge for frivillighet MV.2.1. Hver virksomhet har gjennomført minst ett nytt tiltak som stimulerer til frivillig innsats. 100 % 95 - 99 % 0 - 94 % 100 % B.1. God kvalitet B.1.1. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,49 B.2. Tilgjengelige tjenester B.2.2. Opplevd god service. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,74 B.3. God bruker-medvirkning B.3.1. Opplevd god brukermedvirkning. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,43 MA.1. Godt arbeidsmiljø MA.1.1. Medarbeidertilfredshet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,57 MA.1.3. Andel virksomheter som har oppnådd sitt differensierte mål for sykefravær. 80 - 100 % 60 - 79 % 0 - 59 % Ny indikator fra 2016 MA.2. God medvirkning og medbestemmelse MA.2.1. Opplevd god medvirkning og medbestemmelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,03 MA.3. Nødvendig kompetanse. MA.3.1. Opplevd nødvendig kompetanse til å utføre egne arbeidsoppgaver. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,97 MA.4. God ledelse MA.4.1. Opplevd god ledelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,23 MA.5. Godt medarbeiderskap MA.5.1. Ansatte i Asker kommune deltar aktivt i å utvikle et godt samarbeid og et inkluderende arbeidsmiljø. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,90 L.1. Kultur for læring og fornyelse - innovasjon L.1.1. Opplevelse av at organisasjonen tilrettelegger for læring, utvikling og fornyelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,30 L.1.2. Ansatte i Asker kommune bruker aktivt de muligheter som arbeidsgiver tilbyr for opplæring, utvikling og etisk refleksjon. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,67 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 123 | 123 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Resultatene viser at brukerne er relativt godt fornøyd med tjenestetilbudet. De ansatte i tjenesteområdet opplever at de har nødvendig kompetanse til å utføre egne arbeidsoppgaver, og at de aktivt deltar i å utvikle et godt samarbeid og inkluderende arbeidsmiljø. Resultatene knyttet til medvirkning, medbestemmelse og ledelse er noe mindre gode, men innenfor akseptabelt nivå. Det samme gjelder ansattes opplevelse av at organisasjonen tilrettelegger for læring, utvikling og fornyelse. Tjenesteområdet hadde i 2014 et merforbruk på 1 mill. kroner. Merforbruket er hovedsakelig knyttet til Asker Drift, som dekker merforbruket med tidligere opparbeidede overskudd. Unikt målekart GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE TEKNIKK OG MILJØ - FOKUSOMRÅDE BRUKERE Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Fokusmål Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat 2014 B-TM. 1. God saksbehandling. B-TM.1.1. Opplevd tilfredshet med saksbehandlingen. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,33 B-TM.1.2. Andel vedtak omgjort av fylkesmannen i prosent av totalt antall vedtak. 0 - 15 % 16 - 20 % 21 - 100 % 2,55 B-TM.1.3. Opplevd god tilgjengelighet til saksbehandler. 4,5 - 6 4 - 4,4 0-3,9 4,31 B-TM.1.4. Andel plan- og byggesaker som er behandlet innenfor gjeldende tidsfrister. 98 - 100 % 95 - 97 % 0 - 94 % 88,36 B-TM. 2. Tydelig miljøfokus. B-TM.2.1. Materialgjenvinningsgrad i % av totalt husholdningsavfall. 55 - 100 % 51 - 54 % 0 - 50 % 49,74 B-TM. 3. Godt vedlikehold. B-TM.3.1. Gjennomsnittlig fornyingstakt (antall kilometer) på ledningsnett vann de siste tre årene. > 3 km 2 - 3 km < 2 km Ny indikator fra 2016 B-TM.3.2. Gjennomsnittlig fornyingstakt (antall kilometer) på ledningsnett avløp de siste tre årene. > 3 km 2 - 3 km < 2 km Ny indikator fra 2016 Resultatet knyttet til brukernes opplevelse av saksbehandlingen viser en marginal nedgang fra året før. Manglende overholdelse av frister er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker resultatet negativt. Andelen vedtak omgjort av fylkesmannen har økt til 37 prosent av antall videresendte klager, men utgjør kun 2,55 prosent av det samlede antallet behandlede saker. Andelen husholdningsavfall som leveres til materialgjenvinning viser en nedgang fra året før. Innsatsen bør styrkes for å øke gjenbruks- og sorteringsandelen både i hjemmet og ved levering på Yggeset. Indikatoren knyttet til fornyingstakten på ledningsnettet er delt slik at det vises resultat både for vannledningsnettet og ledningsnettet for avløp. 124 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 124 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 14.3 Nøkkeltall Fokusområde Brukere og Økonomi Plan og bygg Asker Asker Bærum 2013 2014 2014 Brutto driftsutg. til plansaksbehandling pr. innb. 275 253 Brutto driftsinnt. til plansaksbehandling pr. innb. 58 39 Brutto driftsutgifter til kart og oppmåling pr. innb. 181 166 73 Gj.sn saksbeh, vedtatte reg planer(kalenderdager) 265 183 340 Skedsmo Oppegård K.gr. 13 2014 2014 2014 268 276 305 262 64 135 48 80 115 38 82 323 154 Prioritering saksbehandlingsgebyr for oppfølgivg av enebolig Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1. 26 180 26 180 30 000 24 950 34 393 258 060 258 060 300 000 365 000 174 334 Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 250 200 Prioritering 150 Asker 100 Bærum Skedsmo 50 Oppegård Brutto driftsutgifter til kart og oppmåling pr. innb. Brutto driftsinnt. til plansaksbehandling pr. innb. Brutto drifts utg. til plansaksbehandling , per innb. 0 K.gr. 13 Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 125 | 125 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Asker kommune har høyere utgifter til kart og oppmåling per innbygger enn sammenlignbare kommuner og gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Lavere gebyrer, fristoverskridelser og færre plansaker gjør at kostnadene til hver enkelt sak blir høy. Variasjonen i utgiftene til kart og oppmåling skyldes ulik føring av kostnadene i kommunene. Tallene viser at kommunen har vesentlig lavere gebyrer i plan- og byggesak enn Bærum og øvrige sammenlignbare kommuner. Samferdsel Asker Asker Bærum 2013 2014 2014 Skedsmo Oppegård 2014 2014 K. gr.13 2014 731 742 613 1 022 842 662 10 11 10 10 12 11 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate. 258 119 240 259 237 397 344 320 206 703 162 355 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate inkl. gang/sykkelvei. 200 018 185 218 176 846 265 574 159 333 134 453 Prioritering Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt. Dekningsgrad Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr. 10 000 innb. Produktivitet Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 250 Prioritering 200 Dekningsgrad Produktivitet 150 Asker 100 Bærum K.gr. 13 50 Skedsmo Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 126 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 126 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate inkl. gang/sykkelvei. Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate. Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr. 10 000 innb. Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt. 0 Oppegård Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Av sammenligningskommunene er det kun Skedsmo som har høyere brutto driftsutgifter per kilometer vei og gate enn Asker. Asker er en urban kommune med flere sentrumsområder av høy standard. I tillegg antas det at belastningen på de kommunale veiene er større enn landsgjennomsnittet på grunn at større trafikk, og dermed krever mer drift og vedlikehold. Vann, avløp og renovasjon Asker Asker Bærum 2013 2014 2014 Skedsmo Oppegård 2014 2014 K.gr. 13 2014 97 96 99 98 96 - Årsgebyr vann 1 644 1 972 1 800 2 096 3 146 2 236 Årsgebyr avløp 1527 1832 1980 2958 3820 3118 Årsgebyr for avfal 2815 2815 2450 2891 1983 2352 1 - 1 2 - - Dekningsgrad Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste Produktivitet Utdypende tjenesteindikatorer Andel fornyet ledningsnett, siste 3 år vann 2 2 1 1 1 - Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Andel fornyet ledningsnett gj.snitt siste 3 år. -avløp 424 376 378 440 466 - Levert til materialgjenvinning og biologisk behandling per innbygger (kommune) 232 183 142 168 173 - Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 160 Produktivitet 140 120 100 80 Asker 60 Bærum 40 Skedsmo 20 Oppegård K.gr. 13 Årsgebyr for avfall Årsgebyr avløp Årsgebyr vann 0 Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 Andelen innbyggere som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste har gått noe ned, da prosjektet «Spredt avløp» har avdekket flere ikke-tilknyttede eiendommer. Asker har lavere årsgebyr for vann og avløp enn sammenlignbare kommuner og gjennomsnittet for kommunegruppe 13, men ligger jevnt med Bærum. Når det gjelder avfallsgebyr, har Asker lavere gebyr enn Skedsmo, men høyere enn Bærum, Oppegård og gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Vann, avløp og renovasjon er selvkosttjenester. Asker har kunnet holde gebyrene på vann og avløp lave på grunn av opparbeidet fond knyttet til disse tjenestene. De to siste årene har imidlertid vann og avløp hatt lavere inntekter enn utgifter. Dette har medført at fondet er redusert, og gebyrene ble derfor økt med 20 prosent fra 1. januar 2015. Når det Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 127 | 127 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 gjelder renovasjon, er inntektene større enn utgiftene. Fondet har derfor økt de siste fem årene, noe som medfører at årsgebyrene kan holdes stabile en tid fremover. Norsk familieøkonomi gjennomførte sommeren 2014 en undersøkelse av hvilke kommuner i landet det er billigst å bo i med tanke på kommunale avgifter (vannavgift, kloakkavgift, renovasjonsavgift og feieavgift). Undersøkelsen er basert på KOSTRA-tallene for 2013, og viser at Asker ligger på 12. plass av landets kommuner når det gjelder samlede kommunale avgifter per husstand. Andre nøkkeltall Plan- og byggesaker 2011 2012 Vedtatte private reguleringsplaner 9 4 9 3 Vedtatte offentlige reguleringsplaner - - 3 1 804 689 681 719 88 83 77 102 Behandlede byggesaker Behandlede delesaker Påklagede vedtak sendt fylkesmannen Vedtak opphevet av fylkesmannen 2013 2014 - - 71 54 16 av 61 13 av 84 19 av 64 21 av 56 Henvendelser om ulovligheter - - 75 58 Pålegg om stans/ stoppordrer 7 12 24 20 241 304 250 308 Gjennomførte revisjons-, inspeksjons- eller dokumenttilsyn Asker kommune har fortsatt et stort antall byggesaker, men få ferdigstilte plansaker i 2014. Betydelige ressurser fra plan- og bygningsavdelingen har vært disponert i kommuneplanarbeidet i 2014/2015. Trafikkulykker 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall ulykker 64 53 55 39 48 47 Antall døde 0 0 0 0 1 0 Antall alvorlig skadde 6 2 7 4 1 7 Skadde per veikategori Kommunal/privat 1 0 0 0 1 1 E18 0 0 0 0 1 3 Riksvei 0 1 0 0 0 0 Fylkesvei 5 1 7 4 0 3 Det har vært en økning i antall alvorlige skadde på E18 og på fylkesveiene. På kommunale veier holder den positive utviklingen seg. Fokusområde Medarbeidere Sykefravær Sykefravær Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Måltall 2016 Teknikk og miljø 6,9 % 8,1 % 6,1 % 5,5 % Asker Kommune 8,6 % 8,1 % 8,0 % 7,6 % Kilde: HRM Nedgangen i sykefraværet i 2014 er positiv og følger den generelle trenden i samfunnet. Det er et mål at sykefraværet innen 2016 skal reduseres til 5,5 prosent. 128 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 128 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Kompetanse Kompetanse 2014 2014 Kompetanse 14.4 Status og utfordringer Teknikk Teknikk og miljø og miljø Oppnådde resultater 2014 3 % 5 %3 % 5 % Som det fremgår av årsrapporten for 2014, har tjenesteområdet blant annet oppnådd følgende resultater: Videregående skole skole Videregående • Rullering av kommuneplanens arealdel og utforming Fagarbeider el tilsvarende av utkast til forenklede forvaltningsbestemmelser. Fagarbeider el tilsvarende Grunnskole Grunnskole 41 % 41 % 49 % 49 % HøyereHøyere utdanning utdanning Ikke oppgitt/ukjent Ikke oppgitt/ukjent 2% • Utnyttelse av deponigassen på Yggeset avfallspark til produksjon av elektrisitet har vist en økende trend som følge av stadig bedre drift av anlegget. 2% Kilde: HRM Medarbeidernes kompetanse spenner svært vidt som følge av tjenesteområdets bredt sammensatte ansvarsområde. Enkelte fagområder med få medarbeidere er spesielt sårbare for utskiftninger i bemanningen. Rekrutteringssituasjonen til tekniske fagstillinger har bedret seg det siste året. Årsverksutvikling Teknikk og miljø Årsverk Endring i % fra året før Desember 2012 148 -8,6 Desember 2013 153 3,4 Desember 2014 154 0,7 • Mer energieffektiv drift og overgang fra fossil fyringsolje til biologisk fyringsolje i gatevarmeanlegget i Asker sentrum har bidratt til kraftig reduksjon i CO2utslipp fra kommunens egen drift. • Bil- og maskinparken til vedlikehold av veier er fornyet i tråd med kommunens klimamål, og nesten hele bil- og maskinparken har høyeste eller nest høyeste miljøklasse. Innspill fra komiteen Kilde: HRM Antallet årsverk har vært stabilt til tross for at kommunen har fått flere innbyggere. Alderssammensetning Alderssammensetning 2014 Komité for Teknikk, kultur og fritid har i sak 28/15 gitt følgende innspill til rådmannens arbeid med handlingsprogrammet: • Sykkel, gange og fortau • Økt satsing på vedlikehold av veier Rådmannen har vurdert innspillene og foretatt prioriteringer slik det fremgår av utfordringene og satsningsområdene, samt drifts- og investeringsbudsjettet. I tillegg vil flere av prioriteringene bli fulgt opp direkte i de enkelte enheters virksomhetsplaner. Teknikk og miljø 70 60 50 Antall • Vårfeiing av gang- og sykkelveier ble prioritert før bilveiene. 40 30 20 Utfordringer i neste fireårsperiode 10 0 Under 20 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70 + Kilde: HRM Tjenesteområdet har tradisjonelt hatt en forholdsvis høy gjennomsnittsalder. Dette har ikke medført særskilte rekrutteringsutfordringer. Med bakgrunn i oppnådde resultater og politiske føringer, har rådmannen definert følgende utfordringer for tjenesteområdet i neste fireårsperiode: • Redusere saksbehandlingstiden på plan- og byggesaker. • Utvikle gode møteplasser ute og inne, og invitere til samskaping mellom kommune og innbyggere for aktiviteter, arrangementer og vedlikehold. • Avsette tilstrekkelig ressurser til verdibevarende vedlikehold på det kommunale veinettet. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 129 | 129 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 • Øke satsningen på sykkel, gange og fortau. Forebygging og tidlig innsats • Følge opp arbeidet med spredt avløp gjennom informasjon, kampanjer og samarbeid med innbyggerne. Plan- og byggesak Nye lov- og forskriftsendringer for forenklet byggesaksbehandling trådte i kraft 1. juli 2015. Tilbud om opplæring av innbyggerne i nye byggeregler startet opp våren 2015 og vil fortsette i 2016. • Utarbeide strategi for å dekke økte investeringer til VEAS og Asker og Bærum vannverk. 14.5 Satsningsområder Det er definert fem satsningsområder som er gjennomgående for alle tjenesteområder: • Medborgerskap og samskaping • Forebygging og tidlig innsats • God helhet og samhandling • God kvalitet • Nødvendig kompetanse Medborgerskap og samskaping Kommunen er et lokalt fellesskap der innbyggerne involveres aktivt som ressurs og samarbeidspartner gjennom økt fokus på medborgerskap og samskaping. Tjenesteområde Teknikk og miljø vil jobbe for styrket samarbeid med innbyggerne, blant annet gjennom å invitere brukere og politikere til større deltakelse tidlig i arealplanprosessene. Det er behov for økt medvirkning med innbyggere, klubber og interesseorganisasjoner ved etablering, bruk og vedlikehold av sykkelanlegg, torg og møteplasser, for slik å sikre bruk og skape arrangementer og liv i anleggene. Etablering av Trans’matorn sykkelpark i Heggedal er et eksempel på slik medvirkning. Samfunnsutvikling Økt befolkningsvekst gir utfordringer knyttet til utvikling av tettsteder, bomiljø og transportløsninger. Folkehelseperspektivet må sikres gjennom gode og trygge bomiljø, og tilrettelegge for sunne hverdagsaktiviteter, gjennom planmessige grep og fysisk tilrettelegging. Hvordan kommunen utvikler seg har stor betydning for mulighetene til å redusere klimagassutslippene. Asker kommune har et mål om at egen drift skal være klimanøytral innen 2030 og at hele Askersamfunnet skal være klimanøytralt innen 2050. I den videre planleggingen må det legges til rette for miljøvennlige transportløsninger, redusert energibruk, overgang til fornybar energi og tilpasning til klimaendringene. 130 | Det er nødvendig å utvikle digitale verktøy for å gi innbyggerne bedre tjenester. I 2016 vil det jobbes videre med utvikling av nye kartløsninger, automatisering av matrikkelinformasjon, forenkling av byggesøknader og forbedrede innsynsløsninger. Godt kollektiv- og sykkeltilbud Hovedplan vei 2015-2024 ble vedtatt i mars 2015 (sak 27/15). Hovedsatsningsområdene i planen er kollektivtransport, gående og syklende. Asker kommune skal jobbe for at helsefremmende og miljøvennlige transportformer skal bli et naturlig førstevalg på flere dagligreiser. En økning i andelen som går og sykler vil kunne frigi kapasitet i et belastet lokalveinett, noe som kan komme buss- og næringstransport til gode. Det er få separate sykkelanlegg i Asker og trangt om plassen på mange gang- og sykkelveier. I 2016 skal nytt separat sykkelanlegg på Bleikerveien og kryssutbedringer langs Fekjan fullføres. Prosjektene er planlagt i samarbeid med Statens vegvesen. Reasfaltering av høytrafikkerte sykkelstrekninger med en forringet asfaltkvalitet vil bli prioritert i 2016. Gang- og sykkelveier, inkludert skolevei, skal feies, kantvegetasjon fjernes og vegetasjonsrydding rundt veilys på gang- og sykkelvei prioriteres. Det er planlagt et pilotprosjekt for forsterket vinterdrift vinteren 2015/2016. Dette vil danne grunnlag for å definere ønsket vinterstandard på hovedsykkelveinettet i Asker, og skal gi erfaring med tanke på muligheten til å stille krav i nye brøytekontrakter fra 2016. Kommunen vil jobbe videre med å bygge en sykkelkultur i Asker gjennom etablering av sykkelparker, samt økt samarbeid med innbyggere, klubber og interesseorganisasjoner for å ta parkene i bruk og skape arrangementer og liv i anleggene. I tillegg vil det gjennomføres målrettede kampanjer for å vise frem sykkelutstyr og sykkelanlegg i kommunen. Formannskapet vedtok i mai 2015 sak om «FutureBike» (sak 77/15). Saken er en felles politisk viljeserklæring om sykkeltiltak som kommunene i FutureBuilt skal samarbeide om fram til 2020. Sykkelerklæringen har følgende fokusområder: Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 130 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 • Kommunen går foran – sykkelvennlige kommunale virksomheter • Bike & ride – sykkelvennlige stasjoner og knutepunkter • Ambisiøse sykkelparkeringsnormer • Bygge en sykkelkultur hos barn og unge Asker kommunes sykkelstrategi skal revideres i 2015/2016. Som en del av revideringen vil det bli utarbeidet en handlingsplan/tiltaksliste hvor blant annet fremkommelighetstiltak for sykkel og trafikksikkerhetstiltak skal sees i sammenheng. Det skal fremmes sak om revidert sykkelstrategi for Asker kommune. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 ble vedtatt i februar 2015 (sak 5/15). I samarbeid med Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen arbeider kommunen målrettet med å gjennomføre de fysiske tiltakene som ble vedtatt. Tiltakslisten blir revidert årlig. Det blir årlig avsatt 4 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak. Disse midlene utløser betydelige tilskuddsmidler fra Statens vegvesen til «Aksjon skolevei». Det arbeides også målrettet med holdningsskapende arbeid innen tjenesteområde Oppvekst og tjenesteområde Helse og omsorg. Et høyt investeringsnivå knyttet til rehabilitering og utbygging av vann- og avløpsanlegg bidrar til økte driftsutgifter og dermed økte gebyrer. VEAS og Asker og Bærum vannverk står foran store utbygginger. Kostnadene knyttet til VEAS slår allerede fra neste år kraftig ut på avløpsgebyret, da en stor del belastes som driftskostnader. Kostnadene knyttet til Asker og Bærum vannverk vil påvirke vanngebyret litt lenger ut i perioden. Det skal fremmes sak om de store investeringsprosjektene ved VEAS og Asker og Bærum vannverk. God helhet og samhandling Hovedplan gjenvinning Arbeidet med Hovedplan gjenvinning startet opp i 2015 og ferdigstilles i 2016. Planen vil gi føringer for hvordan kommunen skal nå de ambisiøse målene for avfallsreduksjon og gjenvinning, og vil omfatte både husholdningsrenovasjon og Yggeset avfallspark. Kampanjer og informasjonstiltak rettet mot innbyggerne blir viktige virkemidler for å nå målene om materialgjenvinning og avfallsreduksjon i årene fremover. Det vil i 2016 være et spesielt fokus på å redusere matsvinn i husholdninger og butikker. Det skal fremmes sak om Hovedplan gjenvinning. Det er i trafikksikkerhetsplanen vedtatt at det skal etableres en trafikksikkerhetsgruppe bestående av personer fra de ulike sektorene i kommunen, samt representanter fra Statens vegvesen, Trygg Trafikk og politiet. Videre skal det i løpet av perioden arbeides for at Asker blir «Trafikksikker kommune» godkjent av Trygg Trafikk. Hovedplan vann Arbeidet med Hovedplan vann 2017-2020 starter opp i 2015 og sluttføres i 2016. Planen vil omfatte temaene vannforsyning, avløp, vannmiljø og overvann/ flom, og skal bidra til god forvaltning av kommunens vannressurser. De viktigste tiltakene i 2016 er sluttføring av gang-/ sykkelvei fra Eidsletta til Guiveien, videreføring av fortau i Østre vei, samt prosjektering og byggestart av fortau fra Jacob Neumannsvei til Greverudveien koordinert med vann- og avløpsanlegg. Videre vil fortauet i Gudolf Blakstads vei bli rehabilitert koordinert med vann- og avløpsanlegg, og det vil arbeides med grunnerverv og prosjektering av gang-/sykkelvei fra Vollenveien til Yggesetveien og fra Engelsrud Terrasse til Grobråtenveien. Det skal fremmes sak om Hovedplan vann 2017-2020. Investeringer vann og avløp Rehabilitering og utbygging av vann- og avløpsanlegg er tidkrevende og ressurskrevende, da det i stor grad berører øvrig offentlig og privat infrastruktur, private grunneiere og mange innbyggere. Det er utarbeidet en fireårsplan for å ta igjen etterslepet fra tidligere år og komme ajour med de årlige bevilgningene. Planen omfatter både økt kapasitet og nye og mer effektive måter å jobbe på for å sikre nødvendig produksjon og framdrift. Som følge av dette blir det nødvendig å jobbe aktivt med informasjon til innbyggerne om eierskap og ansvar, og motivere dem til å fornye det private ledningsnettet. Det vil også bli utstedt pålegg om utbedring i de situasjoner der lovverket gir hjemmel til dette. Rehabilitering av ledningsnett Med foreslått investeringsnivå på rehabilitering, vil 6000-8000 meter offentlig ledningsnett fornyes hvert år i neste fireårsperiode. For å oppnå ønsket effekt knyttet til innlekking og utlekking på ledningsnettet, må minst like mange meter private stikkledninger fornyes i de samme områdene. Parkeringsstrategi Sak om kommunal parkeringsstrategi legges frem i 2015/2016, og vil blant annet omhandle prinsipper for avgiftssystem, organisering, aktivitets- og fritidsparkering Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 131 | 131 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 og parkering som en del av arealutviklingen. Vedtatt parkeringsnorm og vedtatt «Strategi for innfartsparkering og tilgjengelighet til kollektivsystemet» vil bli innlemmet i den kommunale parkeringsstrategien. eller overtatt de siste årene, og det arbeides derfor med en sak om velveier. Saken fremmes for politisk behandling i 2016. Det skal fremmes sak om velveier. Det skal fremmes sak om kommunal parkeringsstrategi. God kvalitet Grøntplan Som en oppfølging av kommuneplanens mål om å ivareta og etablere sammenhengende og robuste blågrønne strukturer i alle deler av kommunen, skal det i 2016 fremmes sak om grøntplan. Plan for ivaretakelse av naturmangfoldet i Asker, som ble vedtatt i februar 2015, er en temaplan tilknyttet grøntplanen. Det skal fremmes sak om grøntplan for Asker kommune. Veibevaring og miljøfokus Det kommunale veinettet i Asker har et vedlikeholdsetterslep. Hovedplan vei fokuserer på gjenopprettelse og verdibevaring av eksisterende anlegg. Målet er at kapitalen som er lagt ned i veinettet skal forvaltes med minst mulig verdiforringelse. Klimaendringene har satt fokus på risikoen knyttet til ras, flom og overvann. Asker kommune vil i 2016 videreføre arbeidet med å kartlegge og sikre kommunale trafikkområder for ras i fast fjell og løsmasseskred. Økt intensitet i nedbørsmengdene vil utfordre veiinfrastrukturen. Innsatsen skal dreies fra lapping av hull til asfaltering av større strekninger, da dette gir et mer varig resultat og økonomisk gevinst på sikt. Tømming av sandfang og sluk, grøfterens og krattrydding er vesentlig for trafikkarealenes evne til å transportere bort vann, og dermed også veienes levetid. Asker kommune overtok i 2013 totalansvaret for veilys langs kommunale veier. Gamle veilysmaster må skiftes ut for å tilfredsstille krav i forskrifter. Innen 2019 skal alt strømforbruk fra kommunalt veilys måles. Det krever montering av målere, målerskap og ombygging av veilyssløyfer. Arbeidet vil bli påbegynt i perioden. Velveier Asker kommune har i dag en målsetning om å overta 2 kilometer velvei i året. Få veier er likevel oppgradert 132 | Plan- og byggesak Nye lov- og forskriftskrav knyttet til byggesak og plansak innebærer strammere frister for saksbehandling, fritak for søknadsplikt på frittliggende bygninger under 50 m2 og lovpålagte tidsfrister knyttet til dispensasjoner. Lovendringene vil kunne ha konsekvenser knyttet til reduksjon i kommunens gebyrinntekter og økt behov for tilsyn og potensiell ulovlighetsoppfølging. Dette kompenseres gjennom forslag til endrede gebyrer og økt bemanning i 2016. Det ble i 2015 iverksatt tiltak for å utvikle gode rapporteringsrutiner og rapporteringssystemer, samt sørge for at tidsfrister overholdes. Tiltakene videreføres i 2016. Kildesporing Det er etablert en egen kildesporingsgruppe som gjennomfører et betydelig arbeid med å finne forurensningskilder til bekker og vassdrag. Arbeidet bidrar til umiddelbar retting av feil eller som grunnlag for rehabilitering av avløpsnettet i større områder, og gir gode resultater i form av renere bekker og vassdrag. Spredt avløp Kommunen har i løpet av våren 2015 avsluttet en systematisk registrering og tilstandsvurdering av alle private avløpsanlegg i Asker. Neste fase i dette arbeidet er å informere berørte innbyggere om resultatene av tilstandsvurderingene, samt følge opp med pålegg om tilknytning til kommunalt nett eller utbedring av eksisterende avløpsanlegg. Arbeidet har allerede startet opp, og hovedtyngden av arbeidene forventes sluttført innen 2023. Sentrumsområder I hovedplan vei er sentrumsutvikling et hovedsatsningsområde. Gatevarmeanlegget i Asker sentrum er av eldre dato. Det kreves en optimalisering av driften for å sikre komfortable og trygge sentrumsgater, Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 132 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 samt å holde energiforbruket på et lavest mulig nivå. Sentrumsområdene holder urbane kvaliteter som Askers befolkning benytter i fritid og helger. Denne trenden må møtes med tilsvarende kapasitet for opprydding og vedlikehold. Asker drift Hovedmålsettingen for Asker drift er å levere tjenester av god kvalitet så rimelig som mulig til de virksomheter som har forvalter- og kostnadsansvar, slik at innbyggerne opplever et best mulig tjenestetilbud. Asker drift skal arbeide videre for ensartet og samordnet vedlikeholdsstandard på veier, sykkel- og gangveier. Virksomheten har en sentral rolle som beredskapsstyrke innenfor samferdsel, drift av vann- og avløpsnettet og natur- og idrettssektoren. Virksomheten måles løpende mot det eksterne markedet på pris, kvalitet og leveringsdyktighet for å kunne drive kostnadseffektivt og ressurseffektivt. Nødvendig kompetanse Plan- og byggesak Det er behov for å styrke kompetansen på vei- og trafikkplanlegging i plan- og byggesaker, samt videreutvikle en servicekultur som kan møte nye krav hos innbyggerne. Nedgravde oljetanker Det er fortsatt mange nedgravde oljetanker i Asker som representerer en forurensningsrisiko. I 2016 vil kommunen intensivere arbeidet med å informere om eiers ansvar og risiko knyttet til disse tankene. Øvrige virkemidler vil bli vurdert i lys av kommende revidert forskrift om nedgravde oljetanker. Arbeidet vil skje i samarbeid med blant annet vellene, oljefri-initativet fra Naturvernforbundet og lokalt næringsliv. Det vil bli vurdert om kommunen, via ekstern energirådgiver, skal bistå nabolag med en samlet fjerning eller sanering av oljetanker. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 133 | 133 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 14.6 Driftsbudsjettet Teknikk og miljø Regnskap Vedt.bud. Tall i 1000 kr Reg.bud. Forslag løpende priser 2014 2015 2015 2016 2017 2018 2019 Driftsutgifter 127 438 140 137 143 966 154 783 167 916 171 698 179 103 Driftsinntekter -119 694 -133 562 -133 455 -146 030 -159 133 -162 747 -170 189 7 744 6 575 10 512 8 753 8 783 8 951 8 914 Vann og avløp Netto driftsutgifter Renovasjon Driftsutgifter 67 914 63 856 63 945 68 123 68 791 69 549 70 477 -68 838 -69 228 -70 128 -72 779 -73 420 -74 156 -75 054 -924 -5 372 -6 183 -4 656 -4 629 -4 607 -4 577 Driftsutgifter 46 718 40 008 46 491 47 209 47 927 48 444 49 162 Driftsinntekter -19 275 -11 196 -17 562 -17 791 -18 020 -18 248 -18 477 Netto driftsutgifter 27 443 28 813 28 929 29 418 29 907 30 196 30 685 Driftsinntekter Netto driftsutgifter Samferdsel Brann og redning Driftsutgifter 41 067 42 905 42 355 43 122 44 461 45 765 47 208 Driftsinntekter -7 374 -6 223 -6 223 -5 020 -5 030 -5 040 -5 050 Netto driftsutgifter 33 693 36 681 36 131 38 102 39 431 40 725 42 158 -herav driftsutgifter feiing 5 270 6 240 6 240 5 024 5 040 5 054 5 065 -herav driftsinntekter feiing -5 574 -6 223 -6 223 -5 020 -5 030 -5 040 -5 050 -304 16 16 4 10 14 15 - herav netto driftsutgifter feiing Asker drift Driftsutgifter 35 581 37 655 38 528 38 452 39 246 40 040 40 984 -35 086 -39 755 -41 107 -40 699 -41 643 -42 587 -43 531 495 -2 101 -2 579 -2 247 -2 397 -2 547 -2 547 Driftsutgifter 50 266 43 990 49 179 49 218 49 257 49 296 49 334 Driftsinntekter -24 412 -20 700 -21 880 -22 376 -22 871 -23 366 -23 862 Netto driftsutgifter 25 854 23 290 27 299 26 843 26 386 25 929 25 473 -2 500 -2 500 -2 500 -2 500 Driftsinntekter Netto driftsutgifter Plan og bygg Innsparing og effektivisering Innsparings- og omstillingstiltak Tjenesteområde Teknikk og miljø Driftsutgifter 368 984 368 550 384 465 398 407 415 098 422 292 433 769 Driftsinntekter -274 679 -280 664 -290 355 -304 694 -320 116 -326 145 -336 163 94 305 87 886 94 110 93 713 94 981 96 147 97 606 Netto driftsutgifter Kilde: Agresso 134 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 134 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Tjenesteområde Teknikk og miljø har en samlet driftsbudsjett på 93,7 mill. kroner i 2016. Forslag til budsjettendringer 2016-2019 Nedenfor gis en oversikt over områder som foreslås endret fra 2015 til 2016-2019. For fullstendig tabell over foreslåtte endringer i fireårsperioden vises det vil vedlegg 16.2. Tiltak fra Handlingsprogram 2015-2018 og 1. tertialrapport 2015 • Plan og bygg Kommunestyret bevilget i 1. tertialrapport 3,0 mill. kroner for å styrke juridisk kompetanse, byggesakkompetanse og plansakkompetanse. Bevilgningen på 3,0 mill. kroner videreføres i handlingsprogramperioden. Dette for å muliggjøre saksbehandling av klager innen lovpålagt frist, samt redusere antallet omgjorte klagevedtak hos fylkesmannen. • Plan- og byggesaksgebyrer: Regulativet er bygget på en sats lik M og som i dag utgjør 1925 kroner for Asker kommune. Gebyret økes med 7 prosent til ca. samme nivå som i Bærum. De økte gebyrinntektene skal finansiere helårseffekten av økt bemanning. Fra 1. juli 2015 mistet kommunen inntekter knyttet til «fritak for søknad av mindre tiltak» grunnet ny lovendring. For 2016 kan det heller ikke kreves gebyrer for ansvarsretter. Det vises for øvrig til vedlegg 16.7 om gebyrer og brukerbetalinger. Omstilling og effektivisering For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom legges det opp til en omstilling og effektivisering på 20 mill. kroner hvert av årene i handlingsprogramperioden. For 2016 foreslås en omstilling og effektivisering av tjenesteområde Teknikk og miljø på 2,5 mill. kroner. Forslag til tiltak: (tall i 1.000 kroner) • Kollektivtransport på fjorden Formannskapet behandlet i sak 49/15 Kollektivtransport på fjorden - finansielt bidrag til helgetilbud sommer 2015. Kommunestyret bevilget i 1. tertialrapport 2015 200.000 kroner i bidrag til tiltaket. Tilbudet om helgerute er en prøveordning over to år. Midler til helgerute tilføres også i 2016 men avvikles fra 2017. Nye tiltak • Gebyrer og brukerbetaling • Næringsavfall på Yggeset: Gebyret på næringsavfall øker, da dagens gebyr ikke dekker kostnadene ved å behandle dette avfallet. Innsparing 2016 TM 1 Parkeringsgebyrer Asker sentrum Politisk -2 500 Sum -2 500 • Parkeringsavgift Asker sentrum Parkeringsgebyrene i Asker Sentrum (unntatt Askerveien) øker fra 20 kroner til 35 kroner per time. Dette gir en forventet merinntekt i 2016 på 2,5 mill. kroner. Forventet helårseffekt vil på sikt utgjøre ca. 4,0 mill. kroner. Det vises for øvrig til vedlegg 16.7 om gebyrer og brukerbetalinger. • Vann, avløp og feiing: Innenfor vann og avløp foreslås det økte gebyrer på grunn av økte kostnader knyttet til vedlikehold, rehabilitering og nyinvesteringer. Feiegebyret foreslås redusert. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 135 | 135 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 14.7 Investeringsbudsjettet Teknikk og miljø Tall i 1000 kr Fase Bevilgn. tom 2015 2016 2017 2018 87 221 190 750 179 400 147 050 Eksisterende prosjekter 2019 Prognose 20202022 112 050 Tot. bevilgn. tom 2019 332 250 716 471 Anslag tot kostnad VAR-prosjekter: Utbygging VA S 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 60 000 100 000 Rehabilitering vann og avløp S 27 000 100 000 110 000 90 000 65 000 195 000 392 000 Småanlegg S 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 9 000 15 000 Omlegging av VA v/veiutbygging S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000 Tekniske anlegg nye boligfelt S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000 Vassdrag S 121 2 000 0 0 0 0 2 121 Fyllplass, gassanlegg. Miljøtiltak S 8 000 9 000 2 000 2 000 2 000 6 000 23 000 0 Andre prosjekter: Utbedring kommunale veier Fortau Østrevei 60 til Vendla 14 0 S 4 000 6 000 6 000 6 000 6 000 18 000 28 000 F2 6 500 15 000 12 500 0 0 0 34 000 Trafikksikring S 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000 20 000 Samferdsel, tiltak i hovedplan parkering S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000 Heggedal Torg og park S 5 000 10 000 10 000 10 000 Oppfølging av sykkelstrategi S 1 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000 17 000 Asker Drift - investeringer S 2 100 2 250 2 400 2 550 2550 8 250 11 850 F0 0 10 000 0 0 0 0 10 000 Underlandsveien - ny gang- og sykkelvei 35 000 Luftstrekk i bakke S 2 500 1 500 1 500 1 500 1 500 0 8 500 Ras- og flomsikring F0 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000 3 000 15 000 22 000 0 0 40 000 3 000 15 000 22 000 0 0 40 000 Nye prosjekter VAR-prosjekter Andre prosjekter Jacob Neumannsvei fortau F0 0 Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser. S = Sekkepost F0 = Investeringsforslag - Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklart) F1 = Gjennomført mulighetsstudie - Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F2 = Gjennomført forprosjekt – Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F3 = Gjennomført anbudskonkurranse – Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplan Eksisterende investeringsprosjekter Utbygging av vann og avløp Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 20 mill. kroner årlig til utbygging VA. Årlig investeringsramme på 20 mill. kroner videreføres. Nye ledninger bygges for å forsterke eksisterende ledningsnett. Dette øker kapasiteten og sikkerheten i nettet, og inngår i selvkostområdet. 136 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 136 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Rehabilitering av vann og avløp Kommunestyret bevilget Handlingsprogram 2015-2018 midler til en ekstraordinær innsats for å hente inn noe av etterslepet fra tidligere år. Det er behov for en ekstraordinær innsats også i årene 2016-2018 på henholdsvis 100, 110 og 90 mill. kroner. Deretter vil kommunen gå tilbake til et behov på 65 mill. kroner årlig. Dette inngår i selvkostområdet. Småanlegg, omlegging av VA ved veiutbygging og tekniske anlegg nye boligfelt Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 5 mill. kroner årlig til prosjekter innenfor disse kategoriene. Årlig investeringsramme på 5 mill. kroner videreføres. I forbindelse med statlige og private utbygginger er det ofte behov for tilpasning av kommunale anlegg. Midlene er nødvendig for ikke å forsinke prosjektene. Dette inngår i selvkostområdet. Vassdrag Kommunestyret vedtok i 1.tertialrapport 2015 å overføre prosjektets restbevilgning på 2 mill. kroner til 2016. Fyllplass, gassanlegg, miljøtiltak Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 8 mill. kroner i 2015 til tiltak på fyllplass og gassanlegg. Det avsettes 9 mill. kroner i 2016 og 2 mill. kroner årlig i resten av perioden til slike tiltak. Dette inngår i selvkostområdet. Utbedring av kommunale veier Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 4 mill. kroner årlig til utbedring av kommunale veier. For å ivareta utbedringsbehovet økes bevilgningen til 6 mill. kroner fra 2016. Margrethes vei – Østre vei – Vendla Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 20132016 32 mill. kroner til bygging av gang- og sykkelvei langs Margrethes vei frem til Østre vei. Dette ble i Handlingsprogram 2014-2017 delt opp i to egne prosjekter. Delen fra Margrethes vei til Østre vei 60 blir ferdigstilt i 2015. Til bygging av fortau fra Østre vei til Vendla bevilget kommunestyret i Handlingsprogram 2015-2018 33 mill. kroner. Den er nå økt til 34 mill. kroner på grunn av prisstigning i byggeperioden. Trafikksikring Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 4 mill. kroner årlig til trafikksikringstiltak i tråd med trafikksikkerhetsplanen (sak 113/10). Årlig investeringsramme på 4 mill. kroner videreføres. hovedplan for parkering (sak 34/06). Årlig investeringsramme på 1,0 mill. kroner videreføres. Heggedal torg og park Heggedal torg og park skal skape et attraktivt byrom, en park og en god sammenknytning mellom det nye Heggedal sentrum, Kistefossdammen og ungdomsskolen/ kirken. Prosjektet er nå ferdig prosjektert og klart for anbudsutsendelse til entreprenør. Gjennomføring koordineres og samkjøres med Tandberg Eiendoms utbygging av sentrumstomta. Prognosen for prosjektet tilsier bygging av torg og park i 2018. Prosjektet tilføres 5 mill. kroner fra bevilgningen for tettstedsutvikling i 2015. I tillegg tilføres 30 mill. kroner i handlingsprogramperioden 2016-2019 slik at samlet bevilgning blir 35 mill. kroner. Oppfølging av sykkelstrategien Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 1 mill. kroner årlig til oppfølging av sykkelstrategien. Asker har status som sykkelby og ønsker å øke andelen syklister og sikkerheten for de syklende. Asker får som sykkelby tildelt statlige midler til ulike tiltak, forutsatt at kommunen også prioriterer midler til dette. For å ivareta sykkelstrategien økes bevilgningen til 4 mill. kroner per år fra 2016. Asker Drift – investeringer Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 2,1 mill. kroner i 2015 til investeringer i Asker Drift. For å ivareta behovet for utskifting og oppgradering av maskinparken tilføres 2,25 mill. kroner i 2016, 2,4 mill. kroner i 2017 og 2,55 mill. kroner i 2018 og 2019. Midlene dekkes innenfor driften av Asker Drift. Underlandsveien – Ny gang- og sykkelvei Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 20152018 10 mill. kroner til ny gang- og sykkelvei langs Underlandsveien i 2015. Kommunestyret vedtok i 1.tertialrapport 2015 å overføre bevilgningen på 10. mill. kroner til 2016. Luftstrekk i bakke Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 2 mill. kroner i 2015 og 0,5 mill. kroner årlig videre i perioden til å legge eksisterende luftstrekk i bakken. For å imøtekomme behovet økes årlig investeringsramme til 1,5 mill. kroner fra 2016. Ras- og flomsikring Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 1,0 mill. kroner årlig i perioden til tiltak knyttet til økt skred-, ras- og flomfare. Årlig investeringsramme på 1,0 mill. kroner videreføres. Samferdsel – parkering Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 20152018 1,0 mill. kroner årlig til gjennomføring av tiltak i Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 137 | 137 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Nye investeringsprosjekter Jacob Neumannsvei – fortau Formannskapet vedtok i sak 191/14 å igangsette fortausprosjektet i Jacob Neumannsvei, og at prosjektet innarbeides i Handlingsprogram 2016-2019. Det avsettes 40 mill. kroner til prosjektet. Tilskuddsmidler I tillegg til lånefinansiering og egenkapital er tilskuddsmidler en viktig finansieringskilde for kommunens investeringer. Tilskuddene bevilges hovedsakelig over statsbudsjettet og benyttes for å stimulere kommunene til spesielle typer investeringer. Tjenesteområde Teknikk og miljø genererte i 2014 ca. 15,1 mill. kroner i tilskudd. De viktigste tilskuddene var: • Aksjon skolevei (Akershus fylkeskommune) • Sykkelbymidler (Akershus fylkeskommune/Statens vegvesen) • Sykkelpark Heggedal (Statens vegvesen) • Etterdrift nedlagte deponier(Enova) 138 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 138 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 139 | 139 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 15 Tjenesteområde Eiendom 15.1 Innledning Tjenesteområde Eiendom skal aktivt bidra med å levere fremtidsrettede formålsbygg som gir optimale forutsetninger for god tjenesteutøvelse, samt tilby en boligmasse som dekker det definerte behovet for hele Askers befolkning i dag og i morgen. Tjenesteområdet omfatter utvikling, drift og forvaltning av den kommunale eiendomsmassen, prosjektgjennomføring av kommunale investeringsprosjekter innenfor bygg og kommunaltekniske anlegg, renhold av kommunale formålsbygg, samt praktisk bistand til beboere i kommunale bygg. Tjenesteområde Eiendom forvalter også Asker kommunes grunneiendommer. Det er utarbeidet en nøyaktig oversikt over tilgjengelige tomtearealer med arealoversikt og reguleringsstatus. Denne vil ligge til grunn for blant annet gjennomføringen av den boligpolitiske utbyggingsplanen og andre tiltak som kommunen ønsker og gjennomføre. Tjenesteområdet er organisert i de tre virksomhetene Eiendomsdrift og forvaltning, Prosjekt og utbygging, samt Renhold og praktisk bistand. I tillegg har eiendomsdirektøren rådgivere som har ansvaret for strategisk utredningsarbeid, mulighetsstudier og tidligfaseplanlegging. 140 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 140 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Vi skaper det gode rom! 15.2 Mål for tjenesteområdet Gjennomgående målekart GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE EIENDOM Læring og fornyelse Medarbeidere Brukere Medvirkning Samfunn Økonomi Fokusområde Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat 0% negativt avvik 0,1 - 0,75 % negativt avvik Mer enn 0,75 % negativt avvik 4,30 % S.3.1. Andel miljøsertifiserte virksomheter (grønt kontor/grønt flagg). 95 - 100 % 60 - 94 % 0 - 59 % 100 % S.3.3. Reduksjon av kommunalt energiforbruk (kjøpt energi) med 2,2 GWh pr. år, jf. Energi- og klimaplanens mål om 30 % reduksjon innen 2020 sett i forhold til 2007-nivået. - 2,2 GWh 0 - 2,1 GWh Økt forbruk -2,7 MV.1. Stimulere til deltakelse og medvirkning MV.1.1. Oppfølging av henvendelser i Asker Dialogen Ekstern ihht frist. 95 - 100% 85 - 94 % 0 - 84 % 100 % MV.2. Tilrettelegge for frivillighet MV.2.1. Hver virksomhet har gjennomført minst ett nytt tiltak som stimulerer til frivillig innsats. 100 % 95 - 99 % 0 - 94 % 50 % B.1. God kvalitet B.1.1. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,33 B.2. Tilgjengelige tjenester B.2.2. Opplevd god service. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,65 B.3. God bruker-medvirkning B.3.1. Opplevd god brukermedvirkning. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,25 MA.1. Godt arbeidsmiljø MA.1.1. Medarbeidertilfredshet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,70 MA.1.3. Andel virksomheter som har oppnådd sitt differensierte mål for sykefravær. 80 - 100 % 60 - 79 % 0 - 59 % Ny indikator fra 2016 MA.2. God medvirkning og medbestemmelse MA.2.1. Opplevd god medvirkning og medbestemmelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,45 MA.3. Nødvendig kompetanse. MA.3.1. Opplevd nødvendig kompetanse til å utføre egne arbeidsoppgaver. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,83 MA.4. God ledelse MA.4.1. Opplevd god ledelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,65 MA.5. Godt medarbeiderskap MA.5.1. Ansatte i Asker kommune deltar aktivt i å utvikle et godt samarbeid og et inkluderende arbeidsmiljø. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,80 L.1. Kultur for læring og fornyelse - innovasjon L.1.1. Opplevelse av at organisasjonen tilrettelegger for læring, utvikling og fornyelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,25 L.1.2. Ansatte i Asker kommune bruker aktivt de muligheter som arbeidsgiver tilbyr for opplæring, utvikling og etisk refleksjon. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,35 Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ø.2. God økonomistyring Ø.2.1. Avvik i forhold til budsjett (virksomhetene). S.3. Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet Resultat 2014 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 141 | 141 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Tjenesteområdet har oppnådd ønsket resultat for over halvparten av måleindikatorene. Resultatene viser at brukerne er relativt godt fornøyd med tjenestetilbudet, og at medarbeiderne opplever god ledelse og at de har nødvendig kompetanse til å utføre egne arbeidsoppgaver. Resultatene knyttet til ansattes opplevelse av at organisasjonen tilrettelegger for læring, utvikling og fornyelse er innenfor akseptabelt nivå. Energi- og klimaplanen har som mål at det kommunale energiforbruket skal reduseres med 30 prosent innen 2020, sett i forhold til 2007-nivået. Kommunen har hatt et program for energieffektivisering. Dette har gitt positive resultater, og energiforbruket ble i 2014 redusert med 2,7 GWh. En av virksomhetene har ikke gjennomført tiltak for å stimulere til frivillig innsats, noe som gir «rødt» resultat for denne indikatoren. Tjenesteområdet vil fortsatt prioritere frivillighet, og vil legge til rette for informasjonsmøter og prosesser der innbyggere, frivillige lag og foreninger kan drøfte og gi innspill til planprosessene. Dette gjelder særlig arbeid knyttet til utvikling av tettstedene, kommunale flerbruksanlegg og historiske bygg som betyr mye for lokalsamfunnet. 142 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 142 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Unikt målekart UNIKT MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE EIENDOM - FOKUSOMRÅDE BRUKERE Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Fokusmål Sentrale utfordringer Måleindikatorer B-E.1. God kvalitet B-E.1.1. Andel avvik knyttet til lov/ forskrift som lukkes i henhold til frist fastsatt av tilsynsmyndighet. B-E.2. Tydelig miljøfokus. Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat 2014 95 - 100 % 80 - 94 % 0 - 79 % 95,83 B-E.1.2. Andel avvik i prosent av totalt antall vedlikeholdstiltak i henhold til plan. 0 - 10 % 11 - 19 % 20 - 100 % 28,77 B-E.1.3. Responstid på melding om avvik fra mottak til innsender får tilbakemelding (gjennomsnittlig antall arbeidsdager). 0-3 arbeidsdager 4-5 arbeidsdager >6 arbeids-dager Ny indikator fra 2015 B-E.1.4. Opplevd tilfredshet med renholdet i kommunale bygg. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 Ny indikator fra 2015 B-E.1.5. Andel investeringsprosjekter i vedtatt Handlingsprogram med tidsavvik. 0 - 19 % 20 - 30 % 31 - 100 % 7,95 B-E.1.6. Kostnadsavvik mellom prognose og budsjett knyttet til investeringsprosjekter i vedtatt Handlingsprogram. 0-4% 5 - 10 % 11 - 100 % 4,55 B-E.2.1. Andel prosjekter i % av totalt antall prosjekter hvor det foreligger miljøgjennomgang og evt miljøplan. 90 - 100 % 70 - 89 % 0 - 69 % 85,71 B-E.2.2. Prosentvis reduksjon i energibruket (kwh pr. m2) for utvalgte formålsbygg (skole, barnehage, institusjon og administrasjonsbygg). -3 % -2,9 - +1 % > +1 % Ny indikator fra 2015 B-E.2.3. Energikostnadene (kr. pr. m2) for utvalgte formålsbygg (skole, barnehage, institusjon og administrasjonsbygg), sett i forhold til gjennomsnittlig energikostnad for kommunegruppe 13. < 95 % 96 - 119 % > 120 % Ny indikator fra 2015 B-E.2.4. Opplevd tilfredshet med inneklima. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,70 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,51 > 27 16-26 0-15 Ny indikator fra 2015 B-E.3. God B-E.3.1. Opplevd god dialog mellom bruker-medvirkning. brukerne og Eiendom knyttet til drift og vedlikehold. B-E.4. Tilstrekkelig kapasitet og variasjon i kommunal boligmasse. B-E.4.1. Antall nye kommunalt eide boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet i 2015, jf. vedtatt utbyggingsplan for Boligsosialt utviklingsprogram (sak 86/14). Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 143 | 143 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Resultatene er gjennomgående gode for de fleste måleindikatorene. Det planlagte vedlikeholdet ble i 2014 redusert for å kunne gjennomføre pålagte driftstiltak innenfor budsjettrammen, noe som gir «rødt» resultat for indikatoren B-E.1.2. Dette har ikke hatt negative konsekvenser, men kun medført en mindre tidsforskyvning av de ulike tiltakene. Det er utarbeidet rutiner som skal sikre at det foretas miljøgjennomgang eller utarbeides miljøplan for relevante prosjekter. Kommunen har god styring av investeringsprosjektene, både når det gjelder kostnader og fremdrift. 15.3 Nøkkeltall Fokusområde Brukere og Økonomi KOSTRA Eiendom Asker Asker Bærum 2013 2014 2014 Skedsmo Oppegård 2014 2014 K.gr.13 2014 5 355 5 222 5 262 4 854 5 032 4 131 10,5 10,5 9,9 11,0 10,5 8,5 4,3 4,4 4,5 4,8 5,3 4,3 Prioritering Utgifter til kom.eiendomsforvaltning per innb. Utgifter til kom.eiendomsforvaltning per innb., i prosent av samlede utgifter Dekningsgrader Samlet areal formålsbyggene i kvm. per innbygger Produktivitet Utgifter eiendomsforvaltning inkl. avskrivninger per kvm. 1 271 1 222 986 1 072 958 993 Avskrivninger per kvm. 448 477 342 278 326 284 Utgifter til eiendomsforvaltning eks. avskrivninger per kvm. 823 745 644 794 632 709 86 70 56 26 66 51 Forvaltningskostnad per kvm. Driftskostnad per kvm. 542 529 448 589 430 525 Vedlikeholdskostnad per kvm. 167 110 64 116 110 92 Energikostnad per kvm. 136 124 100 106 78 100 Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 KOSTRA-området eiendomsforvaltning inkluderer all aktivitet i Eiendomsdrift og forvaltning, Renhold og praktisk bistand, store deler av idrettsområdet i Natur og idrett, samt alle kommunale enheters kostnader til energi, eksternt renhold og kommunale avgifter. KOSTRA-tallene omfatter alle bygningsdriftsfunksjoner i kommunen som er knyttet til formålsbyggene. Om lag 2/3 av kommunens bygningsmasse blir rapportert i KOSTRA. Asker kommune ligger høyt når det gjelder vedlikeholdskostnader. Dette skyldes en bevisst satsning på verdibevarende vedlikehold over mange år. Asker ligger også høyere enn sammenlignbare kommuner når det gjelder forvaltningskostnader per kvadratmeter. Det vil bli iverksatt tiltak for å redusere kostnadene på dette området. Det vises til den årlige tjenesteanalysen for eiendomsforvaltning for en nærmere beskrivelse av de enkelte nøkkeltallene. 144 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 144 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Eiendomsforvaltning - Tjenesteprofil Prioritering Dekningsgrad Produktivitet per kvm. 180 160 140 120 100 80 Asker 2014 60 Bærum 2014 40 Oppegård 2014 20 Skedsmo 2014 Energikostnad Vedlikeholdskostnad Driftskostnad Forvaltningskostnad Utgifter til eiendomsforvaltning eks. avskrivninger Avskrivninger Utgifter eiendomsforvaltning inkl. avskrivninger Utgifter til kom.eiendomsforvaltning per innb. Samlet areal formålsbyggene i kvm. per innbygger 0 K.gr.13 2014 Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 Figuren viser at Asker i likhet med Bærum, Skedsmo og Oppegård prioriterer midler til eiendomsforvaltning. I 2013 ble en større andel av vedlikeholdsmidlene benyttet til vedlikehold av formålsbyggene, mens vedlikehold av boligene ble prioritert i 2014. Da vedlikehold av boliger ikke inngår i KOSTRA-rapporteringen, fremkommer ikke dette i tallene. Energikostnadene er redusert i samsvar med nedgangen for KOSTRA-gruppe 13 og Bærum kommune, men ligger høyere enn for sammenligningskommunene. Energibruken per kvadratmeter ligger derimot på nivå med Bærum og Skedsmo, som alle ligger mellom 5 og 7 prosent under KOSTRA-gruppe 13. Kommunens forbruk av olje er i perioden flyttet over til Fordeling av kostnad til eiendomsforvaltning bioenergi. Bærum kommune får en større andel av sin energiforsyning levert som fjernvarme. 9% Avskrivninger 42 % 43 % Forvaltnig Drift Vedlikehold 6% Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 145 | 145 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Korrigerte brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per kvadratmeter viser de totale driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon, inkludert avskrivninger. Asker kommunes avskrivninger er vesentlig høyere enn gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13. Asker har hatt store investeringer de siste årene, og utbyggingsprogrammet vil bidra til ytterligere økning av avskrivningene fremover. Arealfordeling - Formålsbygg 7% 6% Administrasjon 14 % 7% Førskole Skole Institusjon 15 % Kultur 51 % Idrett Kilde: SSB KOSTRA pr. juni 2015 Totalt har Asker kommune om lag 260 000 kvadratmeter formålsbygg (skoler, barnehager, institusjoner, idrettsbygg, kulturbygg og administrasjonslokaler). Dette utgjør 67 prosent av det totale bygningsarealet på ca. 388 000 kvadratmeter som forvaltes av kommunen. Som det fremgår av oversikten, er skoler og institusjoner de mest arealkrevende områdene i kommunens tjenesteproduksjon. Tabellen nedenfor gir en oversikt over eksisterende boliger ved utgangen av 2014. Fordelingen av boliger med og uten stasjonær bemanning er per mai 2015 under vurdering. Det tas derfor forbehold om eventuelle endringer i fordelingen mellom boligtypene. Kommunale boliger uten stasjonær bemanning 532 Kommunale boliger med stasjonær bemanning (omsorgsboliger) 334 Personalboliger, eksklusive 7 presteboliger 31 Totalt 897 Asker kommune disponerer totalt 897 boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen eier selv 742 boliger, samt 7 presteboliger. I tillegg har kommunen utpekingsrett til 162 privateide boliger i ulike borettslag, der kommunen regulerer leie og kjøp/salg av boligene. Dette er privateide boliger i borettslagene Askervangen, Torsløkka og Erteløkka, samt boliger som kan leies gjennom Asker Eiendomsforvaltning AS (Torstadveien, Torstadtunet, Vestre Nes og Slottsberget). Alle boligene med unntak av presteboligene inngår i KOSTRA-rapporteringen. Omkring halvparten av kommunens 31 personalboliger er i 2015 omdisponert til boliger for vanskeligstilte. 146 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 146 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Fokusområde Medarbeidere Sykefravær Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Måltall 2016 Eiendom 9,1 % 6,7 % 8,0 % 7,5 % Asker Kommune 8,6 % 8,1 % 8,0 % 7,6 % Kilde: HRM Arbeidet med sykefravær er en kontinuerlig prosess, med fokus på å skape en arbeidsplass ansatte trives på. Det arbeides aktivt med å redusere sykefraværet i tjenesteområdet. Samarbeidet med bedriftshelsetjenesten har gitt positive resultater. Ansatte i Renhold og praktisk bistand gjennomgikk i 2015 en helsekartlegging i regi av bedriftshelsetjenesten. Kartleggingen blir fulgt opp gjennom tiltak som for eksempel veiledning om trening og kosthold. Det søkes støtte fra NAV til dette arbeidet. Det er et mål at sykefraværet innen 2016 skal reduseres til 7,5 prosent. Kompetanse Kompetanse 20142014 Kompetanse 0% Eiendom Eiendom 0% Grunnskole Grunnskole 32 % 32 % 30 % 30 % Videregående skole skole Videregående Fagarbeider el tilsvarende Fagarbeider el tilsvarende 6% Høyere utdanning Høyere utdanning 6% 32 % 32 % Ikke oppgitt/ukjent Ikke oppgitt/ukjent Kilde: HRM Medarbeidernes kompetanse spenner svært vidt, da tjenesteområdet har et bredt ansvarsområde. Enkelte fagområder med få medarbeidere er spesielt sårbare for utskiftninger i bemanningen. Tjenesteområdet vurderer å styrke kapasiteten i tidligfaseplanleggingen, innenfor fagområdene arkitektur og prosjektledelse/bygg. Årsverksutvikling Eiendom Årsverk Endring i % fra året før Desember 2012 137 30,5 Desember 2013 138 0,7 Desember 2014 143 3,6 Kilde: HRM Etter en gjennomgang av tjenesteområdet er kapasiteten knyttet til planlegging av nye investeringsprosjekter styrket. I tillegg er det etablert nye mellomledere i virksomheten Eiendomsdrift og forvaltning. Praktisk bistand ble i 2012 overført til tjenesteområde Eiendom fra tjenesteområde Helse og omsorg. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 147 | 147 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Alderssammensetning 2014 Alderssammensetning • Tilrettelegge for strategisk og langsiktig eiendomsutvikling for å sikre fremtidsrettede formålsbygg og kommunale boliger. Eiendom 70 60 Antall 50 • Sikre tilstrekkelige ressurser til verdibevarende vedlikehold av den kommunale eiendomsmassen, og til mindre investeringer og utvikling av eksisterende eiendommer og bygg. 40 30 20 10 0 Under 20 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70 + Kilde: HRM • Sikre nødvendig kompetansetilpasning og rekruttering til tjenesteområdet, blant annet for å imøtekomme den teknologiske utviklingen i moderne bygg. Tjenesteområdet har en del ansatte som vil nærme seg pensjonsalder de nærmeste årene. Det må i tiden fremover legges vekt på kunnskapsoverføring til andre ansatte og nyrekruttering. Flere av disse områdene vil være sentrale i arbeidet med strategi for kommunal eiendom, som er under utarbeidelse. 15.4 Status og utfordringer 15.5 Satsningsområder Oppnådde resultater 2014 Det er definert fem satsningsområder som er gjennomgående for alle tjenesteområder: • Medborgerskap og samskaping • Forebygging og tidlig innsats • God helhet og samhandling • God kvalitet • Nødvendig kompetanse Som det fremgår av årsrapporten for 2014, har tjenesteområdet blant annet oppnådd følgende resultater: • En rekke investeringsprosjekter ble avsluttet; Rådhuset – ombygging av underetasjen, Hofstad skole – ventilasjonsanlegg i fløy D, oppgradering etter vannskade på Gullhella sykehjem, livssynsnøytralt seremonirom, Bondi senter – avdeling A avlastning for PUH, Esvika utfartsparkering, Heggedal vann og avløp, Skjellestad pumpestasjon, Bondi pumpestasjon, Bleikeråsen rehabilitering av VA, Rehabilitering av Åstadveien og Grønnsundveien. • Gjennomført organisasjonstilpasning i Eiendomsdrift og forvaltning og i Renhold og Praktisk bistand • Fusdalbråten botiltak med 14 boenheter ble ferdigstilt våren 2014. • Arbeidet med energi- og ENØK-tiltak resulterte i diplom fra Naturvernforbundet fordi kommunen nesten er oljefri. I tillegg fikk Asker kommune pris som årets varmepumpekommune. Utfordringer i neste fireårsperiode Med bakgrunn i oppnådde resultater og politiske føringer, har rådmannen definert følgende utfordringer for tjenesteområdet i neste fireårsperiode: • Utarbeide og implementere strategi for kommunal eiendom med tilhørende temaplaner. • Sikre en helhetlig utvikling og forvaltning av kommunens eiendommer og leieforhold, inkludert hensiktsmessig arealdisponering, bruk og utvikling. 148 | Medborgerskap og samskaping Kommunen er et lokalt fellesskap der innbyggerne involveres aktivt som ressurs og samarbeidspartner gjennom økt fokus på medborgerskap og samskaping. Tjenesteområde Eiendom vil arbeide for å styrke samarbeidet med innbyggerne gjennom å finne løsninger som sikrer at kommunens formålsbygg i større grad kan benyttes utover kjernetiden. Utearealene på skoler og barnehager bør for eksempel i større grad kunne benyttes til lek på ettermiddager og i helger, og nabolagene må få informasjon om dette. Som en del av oppfølgingen av folkehelseplanen vil det vurderes nærmere hvordan dette kan gjennomføres. Innbyggerne blir i dag involvert og tatt med på råd (brukergrupper) når nye investeringsprosjekter skal gjennomføres. Vevstua – NaKuHel Det er avsatt 6 mill. kroner til restaurering av Vevstua og leiekontrakt er inngått med NaKuHel. Planleggingen av restaureringen vil skje i samarbeid mellom kommunen som eier og NaKuHel som leietaker. Leieavtalen sikrer at også andre frivillige lag og foreninger skal kunne bruke lokalene. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 148 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Samfunnsutvikling Den økte befolkningsveksten gir utfordringer knyttet til blant annet utvikling av formålsbyggene og gode bomiljøer. Tjenesteområde Eiendom vil sikre at folkehelse blir integrert i all planlegging, jf. plan- og bygningsloven. Lovens formålsparagraf vektlegger en bærekraftig utvikling, medvirkning for alle, langsiktige løsninger, konsekvenser for miljø og samfunn, hensyn til barn og unges oppvekstvilkår og universell utforming. Dette er alle indikatorer som inngår i rutinene for gjennomføring av eiendomsprosjekter. Eiendom vil delta aktiv i arbeidet med å sikre trygge og trivelige bomiljø for alle, og ulike virkemidler skal bidra til gode og heterogene bomiljøer. Miljø og energi Asker kommunes egen virksomhet har gjennom energiog klimaplanen definerte mål for å redusere klimagassutslipp og energibruk i kommunens bygg. Målene omfatter eksisterende og eventuelt nye bygg som bygges i perioden. Et definert tiltak er at kommunen ved planlegging og gjennomføring av nye bygg og rehabilitering av eksisterende, aktivt skal prøve ut nye former for fornybar energi. Den største utfordringen for å oppnå redusert energibruk er likevel eksisterende bygningsmasse som utgjør hoveddelen av byggene. Gjennom prosjektet Enøk fase 2 er det gjennomført ulike energitiltak i en rekke av kommunes bygg. Det vil i andre kvartal 2016 rapporteres på utviklingen i energibruk for hele driftsåret 2015. Når erfaringene fra Enøk fase 2 er gjennomgått og vurdert, vil rådmannen eventuelt fremme ny sak med plan for ytterligere tiltak for å sikre at eksisterende bygningsmasse og nybygg er tilstrekkelig energieffektive. Det omfatter også oppfølging og drift av byggene. Det skal fremmes sak om tiltak for energieffektivisering av den kommunale bygningsmassen. Styringsdokumentet vil definere overordnede og helhetlige strategier og tiltak for å sikre at tjenesteområdet leverer fremtidsrettede formålsbygg, gir optimale forutsetninger for god tjenesteutøvelse, samt tilbyr en boligmasse som dekker befolkningens behov i dag og i morgen. Når den strategiske planen blir vedtatt, vil det blant annet utarbeides egne temaplaner for: • Eiendomsutvikling • Vedlikehold og utvikling av kommunale boliger og formålsbygg • Arealforvaltning i eksisterende bygg • Enøk/energitiltak i kommunale formålsbygg Samfunnet er i stadig endring. Tjenesteområde Eiendom har ansvar for å balansere innbyggernes og kommunens behov for gode og funksjonelle arealer. Det er et løpende behov for god eiendomsutvikling som følge av befolkningsutvikling, boligpolitikk og boligsosiale utfordringer. Det skal fremmes sak om strategi for kommunal eiendom. Omstilling og effektivisering For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom, legger rådmannen opp til en årlig omstilling og effektivisering på 20 mill. kroner, totalt 80 mill. kroner i fireårsperioden. Tjenesteområde Eiendom videreføres på dagens nivå, og det foreslås ingen reduksjoner i 2016. Tjenesteområdet har imidlertid et løpende ansvar for å sikre at kommunens bygningsmasse utnyttes på en effektiv og god måte. Rådmannen vil foreta en gjennomgang av effektiviseringspotensialet knyttet til interne og eksterne leieforhold. Som en del av dette arbeidet vil det vurderes å utarbeide normer (areal per ansatt) for kontorarbeidsplasser, jf. arbeidsmiljølovens krav. Det er videre et mål å redusere antallet eksterne leieforhold. Rådmannen vil komme tilbake til aktuelle omstillingstiltak for eiendomsområdet i perioden. Forebygging og tidlig innsats Planlagt vedlikehold av eiendommene Det systematiske arbeidet med å gjennomgå og kartlegge teknisk status på de kommunale eiendommene videreføres i 2016. Målet er at det planlagte vedlikeholdet skal utgjøre omkring 70 prosent av det totale vedlikeholdsbudsjettet. Nivået i 2015 ligger på omkring 70 prosent. Et slikt nivå vil sikre at bygningsmassen opprettholder sin tekniske standard og verdi, og at behovet for ikke planlagt vedlikehold reduseres. Strategi for kommunal eiendom Rådmannen har i 2015 startet arbeidet med å utarbeide en strategi for kommunal eiendom. Strategien vil være tjenesteområdets strategiske styringsdokument, og skal sikre en tjenesteutvikling i tråd med nasjonale føringer og lokale behov. For å kunne realiseres målet om at det planlagte vedlikeholdet skal utgjøre omkring 70 prosent av det totale vedlikeholdsbudsjettet, bør 1 prosent av investeringskostnaden ved nybygg og 0,75 prosent av investeringskostnaden ved rehabiliteringsprosjekter avsettes til drift og vedlikehold, jf. vedtak i sak 65/13. Kommunens bygg skal tilrettelegges for redusert bilbruk gjennom gode sykkelparkeringsmuligheter og etablering av ladepunkter for elbiler. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 149 | 149 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Det skal fremmes sak om disponering av midler til drift og vedlikehold av eiendommer. Kartlegging av eksisterende bygningsmasse Rådmannen vil i 2016 videreføre arbeidet med å kartlegge behovet for utskiftning og utvikling av eksisterende eiendommer. Arbeidet vil sees i sammenheng med skolebruksplaner, barnehageplaner, boligsosial utbygging og føringer i kommuneplanen. vanskeligstilte i boligmarkedet, inkludert førstegangsbosetting av flyktninger. Det kreves tilstrekkelig kapasitet og variasjon i de boligene kommunen har til disposisjon. Det vil i 2016 arbeides med å styrke Eiendomsdrift og forvaltning sin evne til å registrere og utnytte eksisterende eiendomsinformasjon, gi gode nøkkeltall og styringsparametere. Asker kommune vil delta i et nyopprettet KS-nettverk for nøkkeltall for boliger. I tillegg vil det foretas en gjennomgang av dagens forvaltningssystem for å bedre kvaliteten på informasjonen som er lagret der. God helhet og samhandling Brukermedvirkning Brukermedvirkning knyttet til investeringer krever stor grad av forventningsavklaring. For i større grad å sikre enhetlig standard på kommunens bygg, må valgte standarder, normer og løsninger kommuniseres til brukerne på en hensiktsmessig måte. Det må også kommuniseres tydelig på hvilket tidspunkt i investeringsprosjektet brukermedvirkning kan finne sted. Det er viktig med et godt samarbeid med virksomhetene for at renholdet skal bli best mulig. Det vil arbeides videre med å tydeliggjøre hvilken kvalitet brukerne kan forvente. Dette gjelder både brukerne av den kommunale tjenesten og de som benytter seg av de private leverandørene. Kapasitet og variasjon i kommunal boligmasse Tjenesteområdet har ansvar for drift og vedlikehold av de kommunale boligene til innbyggere, som på grunn av økonomiske, sosiale eller helsemessige forhold er 150 | Arbeidet med innføring av gjengs leie ble påbegynt i 2015 og videreføres i 2016, jf. formannskapets vedtak i sak 89/15. Boligsosial utbygging Det boligsosiale arbeidet er komplekst og forutsetter god koordinering og samhandling med tjenesteområde Helse og omsorg, som er ansvarlig for å yte tjenester til boligsosiale målgrupper, plan- og bygningsavdelingen og tjenesteområde Eiendom. Det er etablert strukturer som sikrer dette. Tjenesteområde Eiendom har ansvar for anskaffelse (kjøp og/eller bygging) av 60 nye boenheter til definerte målgrupper innen utgangen av 2017. Til dette er det avsatt 30 mill. kroner årlig i investeringsmidler til boligsosiale formål, jf. sak 86/14 til formannskapet. Det er foreslått avsatt ytterligere 30 mill. kroner i bevilgning for årene 2018 og 2019 til videre boligsosial utbygging. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 150 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Det skal fremmes sak om videre gjennomføring av den boligsosiale utbyggingen i perioden 2018-2019. I tillegg pågår det et kontinuerlig arbeid med å skaffe boliger til andre målgrupper med behov. Dette skjer ved direkte kjøp av eksisterende boliger i markedet, kjøp av andeler i nye byggeprosjekter fra private eiendomsutviklere eller bygging av egne boliger. Boligstrategi Asker kommune skal tilrettelegge for profesjonell eiendomsutvikling for å sikre fremtidsrettede formålsbygg og kommunale boliger. Tjenesteområdet forvalter en betydelig eiendomsportefølje med flere store eiendommer som egner seg til boligutvikling. Det er en målsetning at Asker kommune skal være en offensiv eiendomsaktør som gjør strategiske eiendomsdisposisjoner for å ivareta en helhetlig samfunnsutvikling og boligpolitiske føringer. Øvre Sem - muligheter og bruk av eiendommen Kommunens kjøp av eiendommene Øvre og Nedre Sem gir mange muligheter for videre utvikling, og flere ulike bruksformål har vært aktuelle. Øvre Sem er en strategisk eiendom hvor kommunen har et langsiktig perspektiv. Formannskapet har i sak 123/15 besluttet at deler av eiendommen skal søkes videreført til hotell- og konferansevirksomhet og at nødvendige avtaler skal inngås med privat part. Ved den videre utviklingen vil allmenhetens tilgang til området bli sikret og kommunen skal også sikres forkjøpsrett. Drift og tilsyn av skoler og idrettsbygg Arbeidet med å gjøre kommunale skoler, haller og anlegg mer tilgjengelig for flerbruk av skolen, kulturskolen og det frivillige organisasjonslivet videreføres. Kommunens tilsynsvakter vil i 2016 bli overført fra tjenesteområde Oppvekst til tjenesteområde Eiendom. Videre vil det iverksettes organisatoriske tiltak for å sikre en effektiv organisering av drift og tilsyn i byggets åpningstider. Som et ledd i dette arbeidet vil IKT-basert system for booking av lokaler videreutvikles. God kvalitet Styring av investeringsprosjektene Rådmannen foreslår i perioden et investeringsprogram på omkring 2,1 mrd. kroner. Høye ambisjoner og betydelige innmeldte behov tilsier at det er viktig med riktig prioritering og god politisk og administrativ styring av investeringsprosjektene. Det ble i 2014 etablert et styringssystem for å sikre god styring og oppfølging av investeringsprosjektene. Dette systemet er nå videreutviklet på samme IKT-plattform som den øvrige prosjektstyringen i Asker, og vil løpende tas i bruk. De første anleggsprosjektene legges inn sommeren 2015, og deretter byggeprosjektene i 2015/2016. Systemet sikrer at rådmannen vil kunne følge opp prosjektene på et overordnet nivå. Det vil fortsatt bli rapportert tertialvis på prosjekter over 100 mill. kroner. For å bedre presisjonsnivået både på budsjett- og fremdriftsangivelser i rapporteringen, inndeles prosjektene i fire ulike faser fra investeringsforslag (F0), gjennomført mulighetsstudie og rom- og funksjonsprogram (F1), gjennomført forprosjekt (F2) og gjennomført anbudskonkurranse (F3). I løpet av 2015 har eksisterende prosesser for planlegging og gjennomføring investeringsprosjekter for bygg blitt revidert og utvidet til å omfatte hele prosessen fra mulighetsstudie til garantiperioden. Det tas i bruk ulike anskaffelsesmodeller og samarbeidsformer for å sikre kostnadseffektive investeringer. Mulighetsstudier Tjenesteområdet har ansvar for gjennomføring av en rekke mulighetsstudier knyttet til vedtatte investeringsprosjekter. Nedenfor gis en oversikt over de mest sentrale mulighetsstudiene som skal gjennomføres i perioden (ikke uttømmende liste): • • • • Søndre Borgen helsehus – mulighetsstudie må utføres Solgården sykehjem – mulighetsstudie må utføres Nedre Sem gård – mulighetsstudie gjennomført Ny sentrumsskole og barnehage – mulighetsstudie må gjennomføres • Ny ishall på Risenga/Askerhallen – mulighetsstudie er gjennomført. Videre arbeides det med valg av ulike alternativer for utbygging (ny ishall og/eller ombygging av Askerhallen) og finansieringsmodeller Enhetlig standard Rådmannen har fokus på bruk av enhetlige standarder for kommunale formålsbygg, både når det gjelder bygningsmessig kvalitet, arealeffektivitet og rom- og funksjonsprogram. Dette er viktig for å sikre at innbyggerne tilbys lik kvalitet, og at planleggings- og gjennomføringsfasen effektiviseres. En nøktern og god nok standard vil også bidra til en forsvarlig kommuneøkonomi, jf. handlingsregelen for investeringer. Det vil høsten 2015 bli lagt frem sak om enhetlig standard for kommunale formålsbygg. Dette arbeidet videreføres og implementeres i nye investeringsprosjekter fra 2016. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 151 | 151 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Det ble i 2011 vedtatt at alle nye kommunale bygg skal ha passivhusstandard, og Asker kommune var med dette en av de første til å vedta et slikt ambisiøst mål. Det jobbes nå med en revisjon av teknisk forskrift som legger opp til passivhusnivå som minimumsstandard fra 2016, samt et mål om nær nullenergibygg innen 2020. Fremtidig energistandard for bygg i Asker kommune bør derfor vurderes på nytt. Asker kommune deltar i FutureBuilt-programmet. Kistefossdammen barnehage, som vil stå ferdig i 2016/2017, er det første prosjektet som bygges etter de krav som stilles i dette programmet. Kistefossdammen blir Norges første kommunale plusshus. Det skal i forbindelse med formålsbygg vurderes om bygget skal etableres som FutureBuilt-prosjekt. Det er i samarbeid med Husbanken utarbeidet en standard boligmodul for bygging og etablering av boliger til boligsosiale formål. Dette vil forenkle planleggingen av nye prosjekter, effektivisere fremdriften og redusere byggekostnadene. De nye modulbyggene vil bli benyttet i prosjektet på Sem i 2015/2016 og i Skustadgata i 2016. Renhold og praktisk bistand Renhold er av stor betydning for å sikre god kvalitet og godt vedlikehold av eksisterende eiendomsmasse. Kommunalt renhold er dokumentert gjennomgående bedre enn den standarden for kvalitet som er bestemt for kommunens bygg. Det pågår et kontinuerlig arbeid med å tilpasse omfanget av det renholdet som blir levert til denne standarden. Det kan bli en utfordring at brukerne vil kunne oppfatte dette som et dårligere renhold enn de har hatt tidligere. Praktisk bistand står overfor utfordringer med hensyn til fritt brukervalg. Det har vært en gradvis økning av brukere som har valgt private leverandører, mens den kommunale tjenesten har flest brukere med sammensatt behov. En del av vedtakene omhandler blant annet mindre daglige gjøremål flere ganger i uken. For å gi brukerne en bedre og mer effektiv tjeneste, er det viktig å legge til rette for et tettere samarbeid mellom de ulike tjenesteyterne, slik som for eksempel tjenestetildelingen, hjemmesykepleien, psykisk helse og booppfølgingsteamet. Det vil vurderes ulike løsninger for å utvikle mer innovative arbeidsformer innen praktisk bistand. opprettholde byggverkets verdi, samt utviklingstiltak for å imøtekomme nye krav. Kommunens eldre bygningsmasse har behov for oppgradering av eksisterende installasjoner. I kommunens vedlikeholdsplaner og planer for utvikling av eiendommene, må det tas høyde for nye funksjonaliteter som ikke har vært i bygget tidligere, samt endringer i behov eller lovpålagte krav. Nødvendig kompetanse Kompetanse er et viktig område for eiendomsfunksjonen generelt, og har hatt stort fokus i den gjennomførte organisasjonstilpasningen innen tjenesteområdet. Obisoft er kommunens verktøy for kompetansestyring. Det pågår et arbeid med å vurdere hvilken kompetanse som bør være i egen organisasjon og hvilken som bør leies inn ved behov. Det legges opp til at Prosjekt og utbygging fortsatt skal ha egne prosjektledere med kjernekompetanse, men at kommunen i større grad enn tidligere leier inn prosjektlederkompetanse ved behov. Tjenesteområde Eiendom skal utvikle kompetanseprofilen for å bli gode på: • å utarbeide anbudsdokumenter og vurdere bruk av ulike entrepriseformer • å inngå rammeavtaler for å kunne være mer fleksible ved innleie av spisskompetanse • å utvikle arbeidet med og bruken av livssyklusanalyser (LCC-analyser) • kunnskap om OPS-kontrakter/-samarbeid for å kunne vurdere dette mer aktivt som finansieringsform i fremtidige investeringsprosjekter. • å tilpasse organisasjonen for å imøtekomme fremtidens teknologiske utforming med mer teknisk avanserte bygg for blant annet å sikre energieffektiv drift. Kommunen har etablert kontakt med Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) for å øke kunnskapen om offentlige anskaffelser. Dette er viktig for å sikre at kommunen utnytter de mulighetene som finnes innenfor dagens regelverk for å oppnå effektive og kostnadsbesparende anskaffelser, og samtidig fremme innovasjon i forbindelse med anskaffelsesprosessene. Utskiftning og utvikling av eksisterende bygningsmasse Det er behov for en forlenget levetid og utnyttelse av kommunens eiendommer. Tjenesteområdet vil derfor vurdere behovet for utskifting av bygningsdeler for å 152 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 152 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 15.6 Driftsbudsjettet Eiendom Regnskap Vedt.bud. Reg.bud Forslag i løpende priser 2014 2015 2015 2016 2017 2018 2019 Lønn 88 572 89 084 Vedlikehold 50 153 45 975 94 821 94 821 94 821 94 821 94 821 47 049 48 158 49 268 50 378 51 487 Energi 20 493 20 733 20 083 20 083 20 083 20 083 20 083 Øvrige driftsutgifter 90 459 87 286 117 601 117 617 129 372 132 827 135 382 Driftsutgifter tjenesteområdet 249 677 243 078 279 554 280 679 293 544 298 109 301 774 Driftsinntekter -146 030 -136 454 -149 123 -151 121 -153 988 -156 855 -159 722 Driftsinntekter tjenesteområdet -146 030 -136 454 -149 123 -151 121 -153 988 -156 855 -159 722 Netto driftsutgifter tjenesteområdet 103 646 106 623 130 431 129 558 139 556 141 254 142 051 Kilde: Agresso Tjenesteområde Eiendom har et samlet driftsbudsjett på 129,6 mill. kroner i 2016. Forslag til budsjettendringer 2016-2019 Nedenfor gis en oversikt over områder som foreslås styrket i 2016. For fullstendig tabell over foreslåtte endringer i fireårsperioden vises det vil vedlegg 16.2. Tiltak fra Handlingsprogram 2015-2018 og 1. tertialrapport 2015 • FDV – nye bygg Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 4,2 mill. kroner til forvaltning, drift og vedlikehold av bygg som ble ferdigstilt i 2015. For å sikre helårseffekt tilføres 1,32 mill. kroner fra 2016. • Husleie Asker kommunale pensjonskasse Kommunestyret bevilget i 1. tertialrapport 2015 12,5 mill. kroner til husleie knyttet til Asker kommunale pensjonskasse. Bevilgningen prisjusteres til 12,9 mill. kroner og tilføres også i handlingsprogramperioden 2016-2019. • Innleie av lokaler Kommunestyret bevilget i 1. tertialrapport 2015 midler til innleie av lokaler, lokaler til IKT-avdelingen, Dokumentsenteret, Heggedal skole og parkeringsplasser. Bevilgningen på 1,8 mill. kroner tilføres også i handlingsprogramperioden 2016-2019. Nye tiltak • Driftskonsekvenser investeringer Formannskapet vedtok i sak 84/12 prinsipp for budsjettering av FDV- kostnader ved ferdigstillelse av nybygg. I tillegg er det behov for midler til renhold, energi og lignende. I 2016 ferdigstilles Heggedal skole, Bleikerfaret barnehage og boliger i Skustadgata. For å ivareta driftskonsekvensen av investeringene tilføres 2,7 mill. kroner i 2016 med en opptrapping av beløpet hvert år i perioden. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 153 | 153 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 15.7 Investeringsbudsjettet Eiendom Tall i 1000 kr Fase Eksisterende prosjekter Bevilgn. tom 2015 2016 2017 2018 2019 Prognose 20202022 Tot. bevilgn. tom 2019 30 000 44 500 19 000 19 000 19 000 39 000 131 500 Eiendomsutvikling S 1 000 2 000 2 000 2 000 2 000 6 000 9 000 Generelle brannkrav S 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000 20 000 Universell utforming S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000 Rehab stikkledninger V/A -komm eiend. S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000 F0 14 000 1 500 3 000 3 000 3 000 0 24 500 Tettstedsutvikling S 5 000 8 000 8 000 8 000 8 000 15 000 37 000 Fredtunvn 5 - nytt ambulansebygg F0 3 000 27 000 0 0 0 0 30 000 Øvre Sem - mulighetsstudie F0 1 000 0 0 0 0 0 1 000 Føyka/Elvely Nye prosjekter Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser. S = Sekkepost F0 = Investeringsforslag - Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklart) F1 = Gjennomført mulighetsstudie - Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F2 = Gjennomført forprosjekt – Budsjettavsetning beheftet med usikkerhet F3 = Gjennomført anbudskonkurranse – Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplan Nedenfor gis en kort beskrivelse av investeringsprosjektene. Eksisterende investeringsprosjekter Eiendomsutvikling – sekkepost Kommunestyrets bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 1 mill. kroner årlig til generelt grunnerverv. Prosjektet økes med 1 mill. kroner fra 2016, til 2 mill. kroner årlig. Midlene benyttes til kjøp av mindre eiendommer som det er hensiktsmessig at kommunen erverver. Generelle brannkrav – sekkepost Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 20152018 4 mill. kroner årlig til generelle brannkrav. Årlig investeringsramme på 4 mill. kroner videreføres. Prosjektet omfatter løpende nødvendige investeringer i brannsikringstiltak. 154 | Universell utforming – sekkepost Det er behov for løpende investeringer for å øke tilgjengeligheten i den kommunale bygningsmassen. Kommunestyrets bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 1 mill. kroner årlig til universell utforming. Årlig investeringsramme på 1 mill. kroner videreføres. Rehabilitering av stikkledninger – sekkepost Det er behov for investering i stikkledninger til kommunale bygg. Kommunestyrets bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 1 mill. kroner årlig til rehabilitering av stikkledninger. Årlig investeringsramme på 1 mill. kroner videreføres. Føyka/Elvely Kommunestyret vedtok i Handlingsprogram 2011-2014 oppstart av Føyka-prosjektet. Prosjektet har per 2015 en bevilgning på 14 mill. kroner. Prosjektet tilføres 1,5 mill. kroner i 2016, og deretter 3 mill. kroner årlig ut handlingsprogramperioden. Reguleringsplanen planlegges vedtatt i løpet av 2016. Det skal legges frem sak om gjennomførings- og finansieringsmodell for Føyka/Elvely. Tettstedsutvikling Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2015-2018 10 mill. kroner årlig til tettstedsutvikling. Fra 2016 reduseres bevilgningen til 8 mill. kroner årlig, da det nå legges opp til egen bevilgning for gjennomføring av Heggedal torg og park. I 2016 vil mulighetsstudier for Drengsrudjordene og Dikemark, samt en arkitektkonkurranse på Holmen, prioriteres. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 154 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Fredtunveien 5 – nytt ambulansebygg Det skal bygges et nytt bygg for ambulansetjenesten som Oslo universitetssykehus HF skal leie. Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 43/14, der avtalen ble godkjent. Det avsettes 30 mill. kroner til bygging av nytt ambulansebygg. Øvre Sem – mulighetsstudie Kommunestyret bevilget i 1. tertialrapport 2014 1 mill. kroner til gjennomføring av en mulighetsstudie for Øvre Sem. Formannskapet har oppnevnt et ad hoc-utvalg som fremla sin innstilling for formannskapet i juni 2015, jf. sak 123/15. Formannskapets vedtak innebærer at store deler av eiendommen planlegges solgt og at den vesentlige delen av bygningsmassen må rehabiliteres av den private parten. Kommunens behov for midler til rehabilitering vil derfor kun knytte seg til låve/silo/vognskjul. Rådmannen vil i Handlingsprogram 2017-2020 komme tilbake til eventuelle behov for midler til dette prosjektet. Tilskuddsmidler I tillegg til lånefinansiering og egenkapital er tilskuddsmidler viktig finansieringskilde for kommunens investeringer. Tilskuddene bevilges hovedsakelig over statsbudsjettet og benyttes for å stimulere kommunene til spesielle typer investeringer. Tjenesteområdet Eiendom genererte i 2014 ca. 54 mill. kroner i investeringstilskudd. De viktigste tilskuddene var: • Investeringstilskudd til sykehjem, omsorgsboliger og utleieboliger (Husbanken) • Investeringstilskudd til energi- og miljøtiltak (ENOVA) • Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet samt kulturarenaer (Akershus fylkeskommune) • Kompensasjonstilskudd til sykehjem, omsorgsboliger, skoler, svømmeanlegg, kirkebygg og Reform 97 (Husbanken) Nye investeringsprosjekter Rådmannen foreslår ingen nye investeringsprosjekter innenfor tjenesteområdet i perioden. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 155 | 155 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 16 Vedlegg 156 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 156 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 16.1 Hovedoversikt drift Hovedoversikt drift Tall i 1000 kr Regnskap Vedt. Bud Reg. bud 2014 2015 2015 Forslag i løpende priser 2016 2017 2018 2019 Brukerbetalinger -171 949 -179 626 -181 485 -185 973 -196 732 -201 090 -205 449 Andre salgs- og leieinntekter -370 567 -377 135 -379 144 -402 197 -426 986 -434 990 -440 207 Overføringer med krav til motytelser -378 937 -261 385 -305 908 -292 273 -292 273 -292 273 -292 273 Rammetilskudd fra staten -825 328 -788 923 -805 923 -865 367 -903 702 -943 736 -985 544 Andre statlige overføringer -91 070 -83 233 -91 366 -86 821 -87 607 -84 277 -84 277 -9 227 -464 -892 -802 -802 -802 -802 Andre overføringer Skatt på inntekt og formue -2 199 039 -2 351 077 -2 335 077 -2 454 183 -2 542 017 -2 654 629 -2 772 229 Sum driftsinntekter -4 046 117 -4 041 844 -4 099 795 -4 287 616 -4 450 119 -4 611 798 -4 780 781 1 797 197 1 687 908 1 800 671 1 789 398 1 791 344 Sosiale utgifter Lønnsutgifter 407 502 497 541 588 467 528 094 528 094 528 094 528 094 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t 548 183 520 561 558 199 557 504 562 691 568 479 575 466 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep 683 562 690 342 682 254 699 335 715 121 735 365 757 105 Overføringer 325 274 434 522 371 374 475 565 578 623 666 498 758 958 Avskrivninger 215 116 170 885 170 885 170 885 170 885 170 885 170 885 -52 655 -61 031 -64 580 -65 943 -67 487 -69 034 -70 580 3 924 179 3 940 727 4 107 269 4 154 837 4 279 270 Fordelte utgifter Sum driftsutgifter 1 792 615 1 794 787 4 392 902 4 514 714 Brutto driftsresultat -121 938 -101 117 7 474 -132 779 -170 849 -218 896 -266 067 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -154 090 -91 954 -110 436 -102 440 -106 950 -107 500 -108 050 -1 013 -600 -600 -600 -600 -600 -600 Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter -155 103 -92 554 -111 036 -103 040 -107 550 -108 100 -108 650 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 159 850 120 149 138 640 134 715 150 140 160 482 164 077 Avdragsutgifter 112 632 131 923 131 920 144 320 154 720 162 620 171 920 1 046 779 779 779 779 779 779 Sum eksterne finansutgifter 273 528 252 851 271 338 279 814 305 639 323 881 336 776 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 118 425 160 297 160 302 176 774 198 089 215 781 228 126 Utlån Motpost avskrivninger -215 116 -170 884 -170 884 -170 884 -170 884 -170 884 -170 884 Netto driftsresultat -218 629 -111 704 -3 109 -126 890 -143 645 -174 000 -208 826 -85 670 0 0 0 0 0 0 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond -19 551 0 0 0 0 0 0 Bruk av bundne fond -51 685 -14 099 -33 650 -9 955 -3 300 -4 035 -11 547 -156 906 -14 099 -194 693 -9 955 -3 300 -4 035 -11 547 1 996 0 100 0 0 0 0 Avsetninger disposisjonsfond 211 447 125 277 196 395 136 458 138 191 174 976 220 288 Avsetninger til bundne fond 27 206 525 1 305 387 8 754 3 059 85 Sum avsetninger 240 649 125 802 197 801 136 844 146 944 178 035 220 373 Regnskapsmessig merforbruk/ mindreforbruk -134 886 0 0 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 157 | 157 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 16.2 Endringer i driftsregnskapet per målgruppe Rådmannens forslag til handlingsprogram 2016-2019 2016 2017 2018 2019 1 500 1 500 1 500 1 500 50 50 50 50 -6 893 -6 893 -6 893 -6 893 750 2 300 3 300 5 000 875 1 750 2 626 3 501 -3 718 -1 293 582 3 157 Målgruppe (Tall i 1.000) ADMINISTRASJON OG LEDELSE Administrasjon Innovasjon Kontroll og tilsyn Uttrekk mer-/mindreforbruk 2014 Lærlinger Pris- og deflatorvekst Administrasjon Politisk styring Kontroll og tilsyn 395 395 395 395 69 138 208 277 -1 000 0 -1 000 0 -536 533 -397 672 -4 254 -760 185 3 829 Gratis kjernetid for 4/5 åringer 1 600 1 600 1 600 1 600 Konsekvensjustering barnehage - antall barn 2 250 4 900 6 200 9 300 Uttrekk mer-/mindreforbruk 2014 3 741 3 741 3 741 3 741 Pris- og deflatorvekst Valg Politisk styring Netto Administrasjon og ledelse OPPVEKST Barnehagetilbud Likebehandling av kommunale og private barnehager -7 500 -7 500 -7 500 -7 500 Nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling i barnehage 2 317 2 317 2 317 2 317 Pris- og deflatorvekst 5 916 11 833 17 749 23 665 343 685 1 028 1 371 8 667 17 576 25 135 34 494 5 800 18 700 35 000 49 400 Økt pedagogtetthet i barnehager Barnehagetilbud Grunnskole Konsekvensjustering skole - antall barn Drift idrettshall Nesøya Uttrekk mer-/mindreforbruk 2014 Pris- og deflatorvekst 370 370 370 370 -7 646 -7 646 -7 646 -7 646 -493 -987 -1 480 -1 973 0 -1 500 -1 500 -1 500 -1 969 8 938 24 744 38 651 Pris- og deflatorvekst 437 874 1 311 1 748 Voksenopplæring 437 874 1 311 1 748 Styrke etterutdanning lærere Grunnskole Voksenopplæring 158 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 158 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Rådmannens forslag til handlingsprogram 2016-2019 2016 2017 2018 2019 Målgruppe (Tall i 1.000) Barn og unge Mellom tjenesteområder 1 118 1 118 1 118 1 118 Opptrapping helsestasjon og skolehelsetjeneste 2 900 2 900 2 900 2 900 Pris- og deflatorvekst 1 261 2 521 3 782 5 042 Barn og unge 5 279 6 539 7 800 9 060 Innsparing og effektivisering Innsparings- og omstillingstiltak -11 300 -11 300 -11 300 -11 300 Innsparing og effektivisering -11 300 -11 300 -11 300 -11 300 1 114 22 627 47 691 72 654 Arbeid og aktivitet for psykisk utviklingshemmede 1 700 1 700 1 700 1 700 Uttrekk mer-/mindreforbruk 2014 Netto Oppvekst HELSE OG OMSORG Funksjonshemmede 3 693 3 693 3 693 3 693 Mellom tjenesteområder 300 300 300 300 Pris- og deflatorvekst 713 1 425 2 138 2 851 0 -100 -100 -100 Økt utgift ressurskrevende brukere 10 900 10 900 10 900 10 900 Funksjonshemmede 17 305 17 918 18 631 19 343 Røde kors nabovenn Bolig, tjenestetildeling og NAV Uttrekk mer-/mindreforbruk 2014 3 190 3 190 3 190 3 190 Pris- og deflatorvekst 1 058 2 115 3 173 4 230 Bolig, tjenestetildeling og NAV 4 248 5 305 6 363 7 420 Opptrapping rus og psykiatri 8 000 13 000 18 000 23 000 Lavterskeltilbud psykisk helse 1 000 1 000 1 000 1 000 -60 -60 -60 -60 Psykisk helse og rus Mellom tjenesteområder 0 -300 -300 -300 Pris- og deflatorvekst Tilskudd til NaKuHel 797 1 594 2 391 3 188 Psykisk helse og rus 9 737 15 234 21 031 26 828 4 000 5 000 6 000 7 000 Eldreomsorg Hjemmetjenesten Uttrekk mer-/mindreforbruk 2014 1 250 1 250 1 250 1 250 Mellom tjenesteområder -1 717 -1 717 -1 717 -1 717 Nesbru sykehjem 72 plasser 0 55 000 55 000 55 000 Nesbru sykehjem brukerbetaling 16 nye plasser netto 0 -6 400 -6 400 -6 400 Ny driftsavtale Risenga Omdiponering av plasser Søndre Borgen 56 plasser Omsorgsboliger for eldre Gullhella 60 plasser Pris- og deflatorvekst Eldreomsorg 5 760 5 760 5 760 5 760 0 -43 000 -43 000 -43 000 16 500 16 500 16 500 16 500 3 287 6 575 9 862 13 150 29 081 38 968 43 256 47 543 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 159 | 159 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Rådmannens forslag til handlingsprogram 2016-2019 2016 2017 2018 2019 Befolkningsendring fastleger 300 600 900 1 200 Befolkningsendring fysioterapeuter 150 300 450 600 Målgruppe (Tall i 1.000) Samfunnsmedisin og forebygging Bosetting av flyktninger KAD-plasser Uttrekk mer-mindreforbruk 2014 2 000 907 -285 -285 14 700 14 700 14 700 14 700 -300 -300 -300 -300 734 1 468 2 202 2 935 17 584 17 675 17 667 18 850 Innsparings- og omstillingstiltak -2 400 -2 400 -2 400 -2 400 Innsparing og effektivisering -2 400 -2 400 -2 400 -2 400 75 555 92 700 104 547 117 586 1 982 1 982 1 982 1 982 173 173 173 173 Pris og deflatorvekst Samfunnsmedisin og forebygging Innsparing og effektivisering Netto Helse og omsorg KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITID Frivillighet Uttrekk mer-/mindreforbruk 2014 Mellom tjenesteområder Pris og deflatorvekst 306 612 918 1 224 Redusert tilskudd Trafo kunsthall -100 -100 -100 -100 Vitensenter folkehelse 1 500 1 500 1 500 1 500 Frivillighet 3 861 4 167 4 473 4 779 Idrett og friluft Pris og deflatorvekst -61 -122 -183 -244 Skibuss Solli 200 0 0 0 Tilskudd idrett - vanskeligstilte 300 300 300 300 Idrett og friluft 439 178 117 56 Kulturskolen Den kulturelle skolesekken Kulturskolen Pris- og deflatorvekst 300 300 300 300 1 000 0 0 0 -158 -316 -474 -632 1 142 -16 -174 -332 Pris- og deflatorvekst -95 -190 -285 -381 Kulturhuset -95 -190 -285 -381 Pris- og deflatorvekst 30 61 91 121 Biblioteket 30 61 91 121 Kulturskolen Kulturhuset Biblioteket 160 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 160 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Rådmannens forslag til handlingsprogram 2016-2019 2016 2017 2018 2019 Pris- og deflatorvekst 66 132 198 264 Museumsdrift 66 132 198 264 -2 000 -2 000 -2 000 -2 000 810 1 619 2 429 3 239 -1 190 -381 429 1 239 Pris- og deflatorvekst 97 195 292 389 Andre trossamfunn 97 195 292 389 Innsparings- og omstillingstiltak -3 800 -3 800 -3 800 -3 800 Innsparing og effetivisering -3 800 -3 800 -3 800 -3 800 550 345 1 340 2 335 Målgruppe (Tall i 1.000) Museumsdrift Kirken Mellom tjenesteområder Pris- og deflatorvekst Kirken Andre trossamfunn Innsparing og effetivisering Netto kultur, frivillighet og fritid TEKNIKK OG MILJØ Vann og avløp Uttrekk mer-/mindreforbruk 2014 Pris- og deflatorvekst VAR - konsekvensjusteringer selvkost Vann og avløp -379 -379 -379 -379 -1 701 -3 401 -5 102 -6 802 321 2 052 3 921 5 584 -1 759 -1 728 -1 560 -1 598 Renovasjon Pris- og deflatorvekst -775 -1 550 -2 325 -3 100 VAR - konsekvensjusteringer selvkost 2 302 3 104 3 901 4 706 Renovasjon 1 527 1 554 1 575 1 606 Kollektivtransport på fjorden 200 200 0 0 Pris og deflatorvekst 489 978 1 467 1 956 Samferdsel 689 1 178 1 467 1 956 1 104 1 567 1 994 2 560 867 1 733 2 600 3 467 1 970 3 300 4 594 6 027 Samferdsel Brann og redning VAR - konsekvensjusteringer selvkost Pris- og deflatorvekst Brann og redning Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 161 | 161 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Rådmannens forslag til handlingsprogram 2016-2019 2016 2017 2018 2019 Målgruppe (Tall i 1.000) Asker drift Asker Drift Uttrekk mer-/mindreforbruk 2014 Pris- og deflatorvekst Asker drift -190 490 1 170 2 000 1 352 1 352 1 352 1 352 -830 -1 660 -2 490 -3 320 332 181 31 31 Plan og bygg Pris- og deflatorvekst -457 -913 -1 370 -1 826 Plan og bygg 3 000 3 000 3 000 3 000 Plan og bygg 2 543 2 087 1 630 1 174 Innsparings- og omstillingstiltak -2 500 -2 500 -2 500 -2 500 Innsparing og effektivisering -2 500 -2 500 -2 500 -2 500 Netto Teknikk og miljø 2 803 4 072 5 237 6 696 2 700 13 100 15 200 16 400 Innsparing og effektivisering EIENDOM Driftskonsekvenser investeringer FDV - nye bygg Husleie Asker kommunale pensjonskasse Innleie av lokaler Uttrekk mer-/mindreforbruk 2014 Pris- og deflatorvekst Mellom tjenesteområder Netto Eiendom 1 320 1 320 1 320 1 320 12 875 12 875 12 875 12 875 1 778 1 778 1 778 1 778 -4 129 -4 129 -4 129 -4 129 -402 -804 -1 207 -1 609 2 186 2 186 2 186 2 186 16 328 26 326 28 024 28 822 OVERORDNET Finans Innsparinger tjenesteområdene 25 705 51 531 69 773 82 668 0 -20 000 -40 000 -60 000 Integreringstilskudd flyktninger -3 000 -3 786 -456 -456 Kompensasjon lønnsoppgjør 80 500 156 500 235 500 317 500 4 140 4 140 4 140 4 140 10 20 30 41 Uttrekk mer-/mindreforbruk 2014 Pris og deflatorvekst Saldering mot disposisjonsfond 7 947 5 169 41 405 86 167 -179 550 -305 720 -458 365 -617 773 -16 300 -16 300 -16 300 -16 300 -648 -5 965 -11 850 -17 009 Økt tilskudd ressurskrevende -10 900 -10 900 -10 900 -10 900 Netto overordnet -92 096 -145 310 -187 023 -231 922 Skatt og rammetilskudd Uttrekk rådmannens reserve 2015 VAR - konsekvensjusteringer selvkost 162 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 162 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 16.3 Eksisterende investeringsprosjekter Investeringsoversikt eksisterende prosjekter Tall i 1000 kr Bevilgn. Fase Sum eksisterende prosjekter, inkl event. endringer 2016 2017 2018 Eiendom S Totn bevilgn. Anslag tot 2019 2020-2022 tom 2019 564 021 921 250 594 400 474 350 353 550 Herav VAR Eiendomsutvikling tom 2015 Prognose 965 650 2 907 571 60 121 136 000 137 000 117 000 92 000 276 000 542 121 30 000 44 500 19 000 19 000 19 000 39 000 131 500 1 000 2 000 2 000 2 000 2 000 6 000 9 000 Generelle brannkrav S 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000 20 000 Universell utforming S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000 Rehab stikkledninger V/A -komm eiend. S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000 Føyka/Elvely F0 14 000 1 500 3 000 3 000 3 000 0 24 500 Tettstedsutvikling S 5 000 8 000 8 000 8 000 8 000 15 000 37 000 Fredtunvn 5 - nytt ambulansebygg F0 3 000 27 000 0 0 0 0 30 000 Øvre Sem - mulighetsstudie 1 000 0 0 0 0 0 1 000 F0 Oppvekst: 171 300 282 000 244 500 214 800 160 000 Koordineringspott Oppvekst - eiendom S Heggedal skole F3 Landøya ungdomsskole inkl flerbrukshall F1 5 200 Risenga ungdomsskole F1 2 100 4 000 5 000 Arnestad skole - utskifting av pav til perm bygg F0 2 000 10 000 18 000 0 Kistefossdammen bhg6 avd F2 10 000 45 000 10 500 Bleikerfaret bhg - 6 avd (inkl spes. F2 avd) 30 000 40 000 0 Føyka bhg - utvidelse F0 Helse og omsorg: Koordineringspott Helse og omsorg - eiendom S 10 000 kostnad 24 500 30 000 121 900 1 072 600 10 000 10 000 10 000 10 000 30 000 50 000 112 000 163 000 21 000 0 0 0 296 000 296 000 10 000 180 000 154 800 0 0 350 000 350 000 50 000 150 000 61 900 211 100 273 000 0 0 30 000 30 000 0 0 0 65 500 65 500 0 0 0 0 70 000 70 000 0 0 0 0 30 000 0 30 000 176 500 220 000 98 500 57 500 34 500 253 500 587 000 2 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000 18 000 Boligsosial handlingsplan S 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 90 000 150 000 Nesbru sykehjem - tomt F3 30 000 0 0 0 0 0 30 000 30 000 101 000 185 000 Nesbru sykehjem F3 49 000 0 0 0 335 000 335 000 Nye boliger i Skustadgata F2 9 500 500 0 0 0 0 10 000 10 000 Omsorgsboliger funk/utv. hemmede F0 2 000 0 15 000 23 000 0 0 40 000 40 000 Søndre Borgen Helsehus F0 500 0 0 0 0 150 000 500 150 500 Utstyr Helse og omsorg S 500 500 500 500 500 1 500 2 500 4 000 Nedre Sem - rehab/ombygg. av bygningsmassen F0 1 000 0 0 0 0 0 1 000 1 000 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 163 | 163 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Investeringsoversikt eksisterende prosjekter Tall i 1000 kr Bevilgn. Fase tom 2015 Kirken: Kirkelige investeringer S Kultur: Totn bevilgn. Anslag tot Prognose 2016 2017 2018 2019 2020-2022 tom 2019 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 9 000 15 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 9 000 15 000 5 000 9 000 7 000 7 000 8 000 21 000 36 000 Kommunale kulturminnebygg S 3 000 7 000 5 000 5 000 5 000 15 000 25 000 Koordineringspott for kulturarenaer S 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 6 000 10 000 Kulturskolen til Kulturhuset F0 0 0 1 000 0 1 000 Natur og idrett: Koordineringspott Idrett 81 000 162 000 S 2 000 33 000 16 000 7 000 159 000 299 000 2 000 2 000 2 000 2 000 6 000 10 000 kostnad 24 000 1 000 Solli skianlegg (eks vei og p-plass) F0 3 000 0 3 000 9 000 0 0 15 000 15 000 Ny ishall på Risenga/Askerhallen F0 3 000 0 0 0 0 147 000 3 000 312 500 Holmen svømmehall F2 68 000 155 000 23 000 0 0 0 246 000 246 000 Turveier og friområder S 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 Rehabilitering av kunstgressbaner S 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 6 000 15 000 87 221 190 750 179 400 147 050 112 050 332 250 716 471 Teknikk og miljø: 10 000 VAR-prosjekter: Utbygging VA S 20 000 20 000 20 000 20 000 60 000 100 000 Rehabilitering vann og avløp S 27 000 100 000 110 000 90 000 65 000 195 000 392 000 Småanlegg S 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 9 000 15 000 Omlegging av VA v/veiutbygging S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000 20 000 Tekniske anlegg nye boligfelt S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000 Vassdrag S 121 2 000 0 0 0 0 2 121 Fyllplass, gassanlegg. Miljøtiltak S 8 000 9 000 2 000 2 000 2 000 6 000 23 000 Utbedring kommunale veier S 4 000 6 000 6 000 6 000 6 000 18 000 28 000 Andre prosjekter: 0 Fortau Østrevei 60 til Vendla 14 F2 6 500 15 000 12 500 0 0 0 34 000 Trafikksikring S 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000 20 000 Samferdsel, tiltak i hovedplan parkering S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000 Heggedal Torg og park S 5 000 10 000 10 000 10 000 0 0 35 000 Oppfølging av sykkelstrategi S 1 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000 17 000 Asker Drift - investeringer S 2 100 2 250 2 400 2 550 2550 8 250 11 850 Underlandsveien - ny gang- og sykkelvei F0 0 10 000 0 0 0 0 10 000 Luftstrekk i bakke S 2 500 1 500 1 500 1 500 1 500 0 8 500 Ras- og flomsikring F0 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 30 000 50 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 30 000 50 000 Administrasjon og ledelse: IKT felles 164 | S Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 164 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 16.4 Nye investeringsprosjekter Investeringsoversikt nye prosjekter Tall i 1000 kr Tot. bevilgn. Anslag tot 2019 2020-2022 tom 2019 kostnad Bevilgn. Fase tom 2015 Sum nye prosjekter Prognose 2016 2017 2018 19 500 22 000 27 000 1 000 30 000 69 500 Herav VAR 0 0 0 0 0 1 300 Øvre Sem Eiendom F0 1 000 0 0 0 0 0 1 000 Drengsrud idrettspark F0 300 0 0 0 0 0 300 2 000 0 0 0 0 20 000 2 000 442 000 2 000 0 0 0 0 0 2 000 2 000 Helse og omsorg Solgården - rehab av sykehjem F0 1 000 Nytt sykehjem F0 0 0 0 0 0 0 400 000 Omsorgsboliger funk/ utviklingshemmede F0 0 0 0 0 20 000 0 40 000 0 0 0 0 0 500 0 0 0 0 0 500 Oppvekst Sentrumsskole og BHG F0 Kirken 500 400 500 10 000 0 0 0 0 10 000 Askertun - rehabilitering F0 10 000 0 0 0 0 10 000 10 000 Ny gravlund F0 0 0 0 0 0 0 100 000 Kultur 1 500 1 000 5 000 1 000 10 000 8 500 18 500 Kulturhuset - inventar F0 1 000 1 000 1 000 1 000 0 4 000 4 000 Kulturhuset - akustikk i biblioteket F0 500 0 0 0 0 500 500 Kulturhuset - vare/båreheis F0 0 0 0 0 10 000 0 10 000 Heggedal innbyggertorg: Inventar og utstyr F0 0 0 4 000 0 0 4 000 5 000 6 000 0 0 0 11 000 11 000 Vant i Askerhallen og Holmenhallen Natur og idrett: F0 1 500 1 500 0 0 0 3 000 3 000 Vardåsen aplinsenter - ny prepemaskin F0 2 000 0 0 0 0 2 000 2 000 Risenga kunstis - ny ismaskin F0 2 000 0 0 0 2 000 Bryggesti Grønnsund - Kyststien F0 2 500 0 0 0 2 500 2 500 Semsvannet - friluftsbase F0 1 500 0 0 0 0 1 500 Borgen skole - flerbrukshall F0 0 0 0 0 0 0 50 000 3 000 15 000 22 000 0 0 40 000 40 000 3 000 15 000 22 000 0 0 40 000 40 000 0 0 0 0 0 0 0 Teknikk og miljø VAR-prosjekter Andre prosjekter Jacob Neumannsvei fortau Adm og ledelse F0 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 165 | 165 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 16.5 Selvkostkalkyle VANN, AVLØP RENOVASJON, FEIING ,SEPTIK Tabellene nedenfor viser selvkostkalkylene for h.h.v. vann, avløp, renovasjon, feiing og septik og hvilke beregningselementer som er lagt til grunn. Asker kommune praktiserer selvkostprinsippet innenfor samtlige områder. Det innebærer at eventuelle underskudd innenfor områdene kan fremføres mot senere års overskudd. For beregning av kapitalkostnadene er det brukt serielånsmetoden som tilsvarer lineære avskrivninger. Avskrivningsperioden for ledningsnettet er 40 år. Kalkulerte kapitalkostnader knyttet til nye investeringer er med i gebyrgrunnlaget året etter at anlegget er tatt i bruk. Dette er i tråd med kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer for selvkostberegninger. Kalkylerenten i perioden 2016-2019 er lagt på 2,75 prosent i perioden. Renten skal tilsvare 5-årig swaprente med et tilleggspoeng på ½ prosentpoeng. Vann: (Tall i 1000 kroner) Beregningselementer Direkte driftskostnader Indirekte driftskostnader Kalkulerte kapitalkostnader (serielån) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Avsetn.(-)/bruk av fond(+) Netto utgift Sum fond inkl. kalk.rente 2011 30 044 1 218 20 903 52 165 53 274 -1 109 0 13 137 Regnskap 2012 2013 32 177 38 857 1 505 1 490 19 022 20 350 52 705 60 697 53 394 55 557 -690 5 140 0 0 14 155 9 319 2014 35 509 1 385 22 008 58 902 53 185 5 717 0 3 765 Prognose 2015 41 814 1 419 24 597 67 830 63 399 4 431 0 -623 Handlingsprogram 2016 2017 2018 43 304 43 997 45 811 1 456 1 506 1 563 26 266 28 723 31 503 71 026 74 226 78 877 70 835 79 229 80 738 191 -5 003 -1 861 0 0 0 -834 4 215 6 217 2019 48 625 1 631 33 903 84 159 80 797 3 361 0 2 981 Avløp: (Tall i 1000 kroner) Beregningselementer Direkte driftskostnader Indirekte driftskostnader Kalkulerte kapitalkostnader (serielån) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Avsetn.(-)/bruk av fond(+) Netto utgift Sum fond inkl. kalk.rente 2011 34 026 1 393 13 907 49 327 49 662 -335 0 22 028 Regnskap 2012 2013 30 181 35 336 1 537 1 407 12 638 14 039 44 356 50 782 47 605 47 684 -3 249 3 098 0 0 25 854 23 393 2014 39 843 1 242 16 334 57 419 45 017 12 402 0 11 424 Prognose 2015 42 343 1 231 18 519 62 093 55 229 6 864 0 4 780 Handlingsprogram 2016 2017 2018 51 554 50 179 52 003 1 349 1 372 1 424 20 268 22 971 25 893 73 172 74 522 79 320 66 052 77 918 80 145 7 120 -3 397 -825 0 0 0 -2 307 1 074 1 940 2019 54 327 1 481 28 481 84 289 80 905 3 384 0 -1 438 Renovasjon: (Tall i 1000 kroner) Beregningselementer Direkte driftskostnader Indirekte driftskostnader Kalkulerte kapitalkostnader (serielån) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Avsetn.(-)/bruk av fond(+) Netto utgift Sum fond inkl. kalk.rente 2011 34 056 1 586 1 434 37 076 46 614 -9 539 0 10 099 Regnskap 2012 2013 41 647 40 394 1 986 1 748 4 554 4 630 48 187 46 772 49 805 50 698 -1 618 -3 926 0 0 11 983 16 275 2014 44 711 1 648 4 289 50 647 51 680 -1 033 0 17 731 Prognose 2015 44 677 1 590 4 394 50 661 51 680 -1 019 0 19 252 Handlingsprogram 2016 2017 2018 48 044 48 521 49 083 1 648 1 700 1 746 5 132 5 165 5 193 54 824 55 385 56 021 51 680 51 680 51 680 3 144 3 705 4 341 0 0 0 16 594 13 294 9 259 2019 49 814 1 792 5 191 56 798 51 680 5 117 0 4 326 166 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 166 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Feiing: (Tall i 1000 kroner) Beregningselementer Direkte driftskostnader Indirekte driftskostnader Kalkulerte kapitalkostnader (serielån) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Avsetn.(-)/bruk av fond(+) Netto utgift Sum fond inkl. kalk.rente 2011 5 317 165 0 5 481 4 651 831 0 -1 567 Regnskap 2012 2013 4 143 6 295 151 156 0 0 4 294 6 451 5 387 6 242 -1 092 208 0 0 -500 -724 2014 5 270 144 0 5 414 5 574 -160 0 -579 Prognose 2015 5 479 144 0 5 623 6 223 -600 0 13 Handlingsprogram 2016 2017 2018 2019 4 623 4 716 4 810 4 907 136 141 146 150 0 0 0 0 4 759 4 857 4 956 5 057 5 020 5 030 5 040 5 050 -261 -173 -84 7 0 0 0 0 277 461 558 567 SEPTIK: (Tall i 1000 kroner) Beregningselementer Direkte driftskostnader Indirekte driftskostnader Kalkulerte kapitalkostnader (serielån) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Avsetn.(-)/bruk av fond(+) Netto utgift Sum fond inkl. kalk.rente 2011 628 17 0 645 720 -75 0 -23 Regnskap 2012 2013 652 630 10 9 0 0 661 639 570 702 91 -64 0 0 -116 -54 2014 815 14 0 829 908 -79 0 25 Prognose 2015 763 13 0 775 910 -135 0 162 Handlingsprogram 2016 2017 2018 2019 781 893 817 835 13 14 14 14 0 0 0 0 794 908 830 849 910 1 040 910 910 -116 -132 -80 -61 0 0 0 0 284 426 518 594 UTVIKLING AV DEKNINGSGRADER Tabellen under viser utviklingen av dekningsgrader for selvfinansierende tjenester innenfor teknisk sektor. Beregningene for handlingsprogramperioden 2016-2019 er basert på kostnadsprognoser og planlagte investeringer for perioden. Fondene skal håndtere svingninger i inntekter og kostnader slik at gebyrene kan holdes mest mulig stabile innenfor et fem års perspektiv. I kommende periode planlegges det et økt kostnadsnivå innenfor avløpsområdet. Dette grunnet et økt fokus på vedlikehold, rehabilitering og nyinvesteringer av ledningsnettet. I perioden er det også tatt høyde for økte utgifter til VEAS som følge av nødvendige investeringer i deres anlegg. Sammenlagt medfører dette at gebyrene planlegges økt med henholdsvis 20 prosent i 2016 og 18 prosent i 2017. De to siste årene i periodene er det kun lagt til grunn en mindre økning. Fondet vil i perioden ligge lavt og er stipulert til å være negativt i starten og slutten av perioden. Innenfor vann foreslås det også økte gebyrer i perioden. Også innenfor vann skyldes dette økte kostnader knyttet til vedlikehold, rehabilitering og nyinvesteringer i ledningsnettet. Årsgebyret planlegges økt med 13 prosent i 2016 og 2017. Deretter vil gebyrene bare økes minimalt ut perioden. Fondet planlegges brukt opp i 2015 og man stipulerer negativt fond i 2016. Deretter vil fondet ligge positivt ut perioden. Innenfor områdene vann og avløp legges det ikke opp til økning i tilknytningsavgiftene. Disse har vært holdt stabile over flere år. Fondet tilknyttet renovasjon var ved utgangen av 2014 på 17,7 mill kr. Størrelse på fondet gjør at vi kan holde prisene stabile i hele perioden. Dette vil føre til at fondet reduseres til ¼ mot slutten av perioden. Feiing har fremdeles et negativt fond. Prognoseberegning viser at vi i 2015 vil innhente underskuddet og kunne legge midler til fond. Det er inngått ny kontrakt gjeldene feiing som medfører et lavere kostnadsnivå. Dette gjør at gebyret foreslås redusert med 19 % i 2016. Deretter vil gebyret ligge stabilt i perioden. Området septik har et lavt men positivt selvkostfond. Med fjorårets prisøkning viser prognoser at det ikke vil være nødvendig med ytterligere gebyrøkninger i kommende periode. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 167 | 167 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Dekningsgrader i %: 2011 Vann 102,1 % Avløp 100,7 % Renova 125,7 % Septik 111,7 % Pipefei 84,8 % Regnskap Prognose 2012 2013 2014 2015 101,3 % 91,5 % 90,3 % 93,5 % 107,3 % 93,9 % 78,4 % 88,9 % 103,4 % 108,4 % 102,0 % 102,0 % 86,2 % 110,0 % 109,6 % 117,4 % 125,4 % 96,8 % 103,0 % 110,7 % Handlingsprogram 2016 2017 2018 2019 99,7 % 106,7 % 102,4 % 96,0 % 90,3 % 104,6 % 101,0 % 96,0 % 94,3 % 93,3 % 92,3 % 91,0 % 114,6 % 114,5 % 109,6 % 107,2 % 105,5 % 103,6 % 101,7 % 99,9 % BARNEHAGENE Tabellen nedenfor viser selvkostkalkylene med forslag til tilskuddssatser til private barnehager. Beregningen er med utgangspunkt i 2 år gamle regnskap i henhold til regelverket, og justert med lønnsøkning. Tilskuddssatsene er beregnet med forbehold på grunn av stor usikkerhet rundt regelverket som er per dags dato i endring. Fremtidige endringer i dette vil blant annet påvirke pensjon- og kapitalkostnader. Forslag til satser for tilskudd til private barnehager 2016 Ordinære barnehager små barn 208 987 Ordinære barnehager store barn 107 217 Familiebarnehager små barn 138 598 Familiebarnehager store barn 105 282 168 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 168 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 16.6Spillemidler Spillemiddelsøknader idretts-, frilufts og nærmiljøanlegg 2016-2019 (Nye søknader) Prosjekt Status Finansiering Kostnader Spillemidler Asker Tennisklubb, minitennis/lek m/ball Ikke påbegynt Asker Tennisklubb, Rehabilitering klubbhus Ikke påbegynt Asker Tennisklubb 488 000 244 000 Asker Tennisklubb ? ? Arnestad stadion, rehabilitering kunstgress Påbegynt Asker kommune ? 1 000 000 Asker kommune, Klatre/buldrevegg Ikke påbegynt Asker kommune ? ? Rehabilitering lysløyper Ikke påbegynt Asker kommune ? ? Holmen bad Ikke påbegynt Asker kommune 235 000 000 31 000 000 Landøya skole, idrettshall Ikke påbegynt HP/2012/340 mill. ? ? Borgen skole, idrettshall Ikke påbegynt HP/2018-20 50 000 000 ? Risenga nye ishall/flerbrukshall Ikke påbegynt HP/2018-20 250 000 000 ? Østre Jansrud ballbinge (Brendsrud/Padderud) Ferdigstilt Røkke/Eidsvig 585 236 292 618 Semsvannsområdet Friluftsbase Ikke påbegynt Asker kommune 1 000 000 300 000 Solvang skole, rehab. ballbinge Ikke påbegynt Asker kommune, skolen 350000 175 000 Vollen – to 7’erbaner Ikke påbegynt Vollen Ungdomslag ? 1 400 000 Vardåsen Vel – shufflebane Ikke påbegynt Vardåsen Vel ? ? Vardåsen Vel - bordtennisbane Ikke påbegynt Vardåsen Vel ? ? Kostnader Spillemidler Spillemiddelsøknader 2016 – 2019 (Godkjente, men enda ikke tildelt spillemidler) Prosjekt Status Finansiering Nesøya skole, idrettshall Påbegynt HP-2011-14/210 mill. 63 672 000 7 000 000 Heggedal skole, idrettshall – volleyballstørrelse Påbegynt HP- 2011-14/230 mill. 45 077 811 5 000 000 Vardåsen skisenter – teknisk bygg og vannfors. Ferdigstilt HP-2013/52 mill. 33 000 000 1 000 000 Vardåsen skisenter – lys i nedfart Ferdigstilt HP-2013/52 mill. 1 500 000 500 000 Vardåsen skisenter – Oppgradering eks. heis Ferdigstilt HP-2013/52 mill. 1 200 000 400 000 Vardåsen skisenter – Snøproduksjonsutstyr Ferdigstilt HP-2013/52 mill. 17 000 000 1 000 000 Nesøya idrettspark; Tennisbaner I Påbegynt Nesøya idrettslag 5 043 000 1 000 000 Nesøya idrettspark; Tennisbaner II Påbegynt Nesøya idrettslag 4 278 000 1 000 000 Vestlia O-kart Ikke påbegynt Asker Skiklubb 180 000 60 000 Asker Seilforening, rehab. garderober Ikke påbegynt HP 2014/700’ 1 323 000 441 000 Bondi aktivitetsområde Ikke påbegynt Aktiv Fritid, AK 375 000 187 500 Myrabakken balløkke Ferdigstilt Asker kommune 599 000 300000 Myrabakken Petanquebane Ferdigstilt Asker kommune 50 000 25 000 Heggedal Terrengløype Transformatorområdet Ikke påbegynt Komm.teknisk avd.** 742 850 300 000 Heggedal sykkellek Transformatorområdet Ikke påbegynt Komm.teknisk avd.** 2 123 034 300 000 Heggedal ferdighetsløype sykkel Ikke påbegynt Komm.teknisk avd.** 1 559 250 300 000 Heggedal K15 Transformatorområdet Ikke påbegynt Komm.teknisk avd.** 452 381 226 191 Heggedal K5 Transformatorområdet Ikke påbegynt Komm.teknisk avd.** 452 381 226 191 Heggedal skileik Transformatorområdet Ikke påbegynt Komm.teknisk avd.** 583 656 291 828 Heggedal lysanlegg Transformatorområdet Ikke påbegynt Komm.teknisk avd.** 997 631 300 000 Heggedal Transform.- multifunksjonsbane Ikke påbegynt Komm.teknisk avd.** 1 677 638 300 000 ** Finansiering; Statens vegvesen, AK (tettstedsmidler), Sparebankstiftelsen, spillemidler Spillemiddelsøknader Kulturarenaer 2014 – 2017 (nye søknader) Prosjekt Status Finansiering Kostnader Spillemidler Asker kulturhus, rehabilitering Ikke påbegynt HP 2016/1 mill pr.år 4 000 000 ? Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 169 | 169 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 16.7Brukerbetalinger TJENESTEOMRÅDE - ADMINISTRASJON OG LEDELSE Type brukerbetaling, gebyr eller avgift Grunnlagsenhet for beregning Asker 2015 Rådmannens forslag 2016 35,00 35,00 Asker 2015 Rådmannens forslag 2016 per mnd. per mnd. Administrasjon og ledelse Fakturagebyr Per stykk TJENESTEOMRÅDE - OPPVEKST Type brukerbetaling, gebyr eller avgift Grunnlagsenhet for beregning Barnehagene Foreldrebetaling barnehagebarn Full barnehageplass 5 dager per uke 2 405,00 2 405,00 Redusert barnehageplass 4 dager per uke 1 924,00 1 924,00 Redusert barnehageplass 3 dager per uke 1 443,00 1 443,00 Halv plass Halv plass 1 202,50 1 202,50 Ved delt plass er det reduksjon i forhold til antall timer. Søskenmoderasjon: 30 pst moderasjon for første søsken, deretter 50 pst. * fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet Skolefritidsordningen per mnd. per mnd. 2 388,00 2 630,00 SFO - brukerbetaling 5 dager per uke SFO - brukerbetaling 4 dager per uke 1 914,00 2 104,00 SFO - brukerbetaling 3 dager per uke 1 434,00 1 580,00 SFO - brukerbetaling Feriedager, per dag 237,00 260,00 SFO - brukerbetaling Dagbarn, per dag 155,00 170,00 Asker 2015 Rådmannens forslag 2016 TJENESTEOMRÅDE - HELSE OG OMSORG Type brukerbetaling, gebyr eller avgift Grunnlagsenhet for beregning Praktisk bistand i hjemmet timepris timepris Ingen egenbetaling Inntekt 0-2 G - - Betales maksimalt for 2 timer pr mnd Inntekt 2-3 G 447,00 460,00 Betales maksimalt for 3 timer pr mnd Inntekt 3-4 G 447,00 460,00 Betales maksimalt for 4 timer pr mnd Inntekt 4-5 G 447,00 460,00 Betales maksimalt for 6 timer pr mnd Inntekt 5-6 G 447,00 460,00 Betales maksimalt for 8 timer pr mnd Inntekt 6 G + 447,00 460,00 per mnd. per mnd. Trygghetsalarm Ingen egenbetaling Inntekt 0-2 G Egenbetaling Inntekt 2G+ Institusjonsopphold Opphold på trygghetsavdeling 232,00 239,00 per døgn per døgn 179,00 184,00 Korttidsopphold eldre Makspris ihht forskrift Makspris ihht forskrift Korttidsopphold rehabilitering Makspris ihht forskrift Makspris ihht forskrift 170 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 170 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 TJENESTEOMRÅDE - HELSE OG OMSORG Type brukerbetaling, gebyr eller avgift Grunnlagsenhet for beregning Asker 2015 Rådmannens forslag 2016 Dagsentertilbud inkl transport Makspris ihht forskrift Makspris ihht forskrift Langtidsopphold i institusjon Makspris ihht forskrift Makspris ihht forskrift per mnd. per mnd. - - * fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet Transport til/fra arbeid og aktivitet Ingen egenbetaling Inntekt under 2 G Egenbetaling Inntekt over 2 G: Egenbetaling 1 dag i uken 145,00 149,00 Egenbetaling 2 - 3 dager i uken 356,00 366,00 Egenbetaling 4 - 5 dager i uken 592,00 609,00 per mnd. per mnd. EST-brukerbetaling Etter skoletid (EST) 5 dager per uke 1 195,00 1 230,00 EST-brukerbetaling 4 dager per uke 1 009,00 1 038,00 EST-brukerbetaling 3 dager per uke 853,00 878,00 EST-brukerbetaling 2 dager per uke 612,00 630,00 EST-brukerbetaling 1 dag per uke 440,00 453,00 per porsjon per porsjon Egenbetaling for middag Egenbetaling Varm middag 72,00 74,00 Egenbetaling Dessert 15,00 15,00 per aktivitet per aktivitet 15,00 15,00 per behandling per behandling 465,00 475,00 fast pris fast pris Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld fast avtale over flere uker, uten kjøkken. 412,00 425,00 Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld fast avtale over flere uker, med kjøkken. 618,00 635,00 Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld ikke fast avtale over flere uker, uten kjøkken. 567,00 585,00 Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld ikke fast avtale over flere uker, med kjøkken. 773,00 795,00 Fredag kveld med kjøkken 1 030,00 1 060,00 Hele lørdag eller hele søndag, med kjøkken 1 030,00 1 060,00 Hel helg, fred., lørd., søn. med kjøkken 2 266,00 2 330,00 Snømåking Egenbetaling Etter regning fra utfører Brukerbetaling seniorsentre Aktivitet NY: Fotbehandling ved Asker, Vollen og Heggedal seniorsentre (rabattert pris ift ordinær) Utleiepriser Borgen seniorsenter Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 171 | 171 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 TJENESTEOMRÅDE - HELSE OG OMSORG Type brukerbetaling, gebyr eller avgift Grunnlagsenhet for beregning Utleiepriser Vollen seniorsenter Asker 2015 Rådmannens forslag 2016 fast pris fast pris Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld fast avtale over flere uker, uten kjøkken. 412,00 425,00 Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld fast avtale over flere uker, med kjøkken. 618,00 635,00 Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld ikke fast avtale over flere uker, uten kjøkken. 567,00 585,00 Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld ikke fast avtale over flere uker, med kjøkken. 773,00 795,00 1 339,00 1 380,00 Hele lørdag eller hele søndag, med kjøkken 1 339,00 1 380,00 Hel helg, fred., lørd., søn. med kjøkken 2 266,00 2 330,00 Utleiepriser Heggedal seniorsenter Fredag kveld med kjøkken fast pris fast pris Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld fast avtale over flere uker, uten kjøkken. 412,00 425,00 Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld fast avtale over flere uker, med kjøkken. 618,00 635,00 Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld ikke fast avtale over flere uker, uten kjøkken. 567,00 585,00 Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld ikke fast avtale over flere uker, med kjøkken. 773,00 795,00 Fredag kveld med kjøkken 1 339,00 1 380,00 Hele lørdag eller hele søndag, med kjøkken 1 339,00 1 380,00 Hel helg, fred., lørd., søn. med kjøkken 2 266,00 2 330,00 Utleiepriser Holmen seniorsenter fast pris fast pris Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld fast avtale over flere uker, uten kjøkken. 412,00 425,00 Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld fast avtale over flere uker, med kjøkken. 618,00 635,00 Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld ikke fast avtale over flere uker, uten kjøkken. 618,00 635,00 Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld ikke fast avtale over flere uker, med kjøkken. 824,00 850,00 Hel helg, fred.,lørd.,søn.med kjøkken (leier ut kun hel helg) 2 833,00 2 915,00 Utleiepriser Asker seniorsenter fast pris fast pris Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld ikke fast avtale over flere uker, uten kjøkken, konferanserom 454,00 470,00 Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld ikke fast avtale over flere uker, uten kjøkken, arbeidsstue før kl. 16.30 412,00 425,00 Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld ikke fast avtale over flere uker, uten kjøkken, arbeidsstue etter kl. 16.00 670,00 690,00 Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld ikke fast avtale over flere uker, uten kjøkken, personalrom 258,00 265,00 Hverdager, man.,tirs.,ons., tors. kveld ikke fast avtale over flere uker, uten kjøkken, datarom 618,00 635,00 172 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 172 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 TJENESTEOMRÅDE - HELSE OG OMSORG Type brukerbetaling, gebyr eller avgift Grunnlagsenhet for beregning Asker 2015 Rådmannens forslag 2016 Kveld ikke fast avtale over flere uker, med kjøkken (uten konveksjonsovn), selskap 1 803,00 1 855,00 Hel helg, fred., lørd., søn. Med kjøkken( uten konveksjonsovn) leier ut kun hel helg 3 090,00 3 180,00 Asker 2015 Rådmannens forslag 2016 1 330,00 1 370,00 Depositum ved utleie av seniorsenter er 500 kr. Tjenesteområde kultur, frivillighet og fritid Grunnlagsenhet for beregning Type brukerbetaling, gebyr eller avgift Kulturhus – frivillige lag og organisasjoner bosatt i Asker Teatersalen Per time (min. 4 timer) Teatersalvestibyle/Multisalvestibyle Per time Multisalen Per time (min. 4 timer) Gratis Gratis 995,00 1 050,00 Festsalen Per time (min. 2 timer) 380,00 395,00 Festsalen, hele. Selskapspakke: 1 dag Pakkepris 6 930,00 7 200,00 Festsalen, hele. Selskapspakke: hele helgen Pakkepris 11 800,00 12 265,00 Kjøkken Per time 80,00 80,00 Prøvesalen Per time (min. 2 timer) 120,00 130,00 Møterom Per time 100,00 110,00 Bjørn Carlsen rommet Per time 120,00 150,00 Radar Scene*** Per time (min. 4 timer) 680,00 700,00 Radar Kafe (rusfri) Per time (min. 4 timer) 360,00 370,00 Radar kafe selskapspakke (+discoanlegg) Per time (min. 4 timer) 2 400,00 2 500,00 Radar sang studio (+tekniker 50 kr) Per time (min. 4 timer) 25,00 25,00 Radar studio (+tekniker 50 kr) Per time (min. 4 timer) 55,00 60,00 Bandøvingsrom (rusfritt) Per 3 timer 210,00 210,00 Venskaben, hele Per time (min. 2 timer) 480,00 500,00 Venskaben, storsalen Per time (min. 2 timer) 175,00 190,00 Venskaben, Formannskapsalen Per time (min. 2 timer) 120,00 125,00 Venskaben, Salongen Per time (min. 2 timer) 100,00 110,00 Venskaben, Kjøkken Per time (min. 2 timer) 95,00 100,00 Venskaben, hele. Selskapspakke: 1 dag Pakkepris 7 150,00 7 450,00 Venskaben, hele. Selskapspakke: Hele helgen Pakkepris 13 750,00 14 500,00 Teknikere Per time 390,00 400,00 Servicepersonell (Vaktmester/arr.ansvarlig) Per time 350,00 370,00 Lyd og lyspakke Radar Dagspris 2 150,00 2 215,00 Flygel Steinway, Teatersal Dagspris 1 550,00 1 550,00 Stort piano, Sauter Dagspris 600,00 750,00 Piano, lite, (Venskaben) Dagspris 400,00 450,00 Stemming, flygel/piano Dagspris 1 550,00 1 600,00 Video, lysbildefremviser, overhead, videokanon Dagspris Gratis Gratis Musikkanlegg, Venskaben Dagspris #REF! 530,00 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 173 | 173 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Tjenesteområde kultur, frivillighet og fritid Type brukerbetaling, gebyr eller avgift Grunnlagsenhet for beregning Musikkanlegg Kulturhuset - Festsalen Dagspris 320,00 330,00 Utleie utenfor huset Lyspakke Dagspris 900,00 950,00 1 450,00 Asker 2015 Rådmannens forslag 2016 Utleie utenfor huset Dobbel lyspakke Dagspris 1 400,00 Lite lydanlegg Dagspris 850,00 900,00 Discoanlegg/sub Dagspris 1 100,00 1 200,00 Taleanlegg (1høytaler m/mikrofon), 50 % påfølg. dager Dagspris 500,00 530,00 PA-pakke Dagspris 2 200,00 2 300,00 Billettavgift Dagspris 10,00 15,00 70,00 70,00 Kulturhus - priser for faste ukentlige øvelser for frivillige organisasjoner Festsalen Per time (min. 2 timer) Prøvesalen Per time (min. 2 timer) 45,00 45,00 Møterom Per time 40,00 40,00 Radar Scene Per time (min. 4 timer) 175,00 180,00 Venskaben, Storsalen Per time (min. 2 timer) 70,00 75,00 Kulturhus - priser for næringsleie og private utenfor asker kommune Teatersalen Per time (min. 4 timer) 1 675,00 1 675,00 Teatersalsvestibyle Per time (min. 4 timer) 280,00 290,00 Multisalen Per time (min. 4 timer) 1 360,00 1 390,00 Multisalsvestibylen Per time (min. 4 timer) 335,00 345,00 Festsalen Per time (min. 2 timer) 840,00 865,00 Festsalen, hele. Selskapspakke: 1 dag Pakkepris 9 800,00 9 800,00 Festsalen, hele. Selskapspakke: hele helgen Pakkepris 16 900,00 16 900,00 Kjøkken Per time 265,00 265,00 Prøvesalen Per time (min. 2 timer) 385,00 385,00 Møterom Per time 275,00 275,00 Bjørn Carlsen rommet Per time 250,00 250,00 Radar Scene Per time (min. 4 timer) 850,00 880,00 Radar Kafe (rusfri) Per time (min. 4 timer) 620,00 650,00 Venskaben, hele Per time (min. 2 timer) 1 450,00 1 490,00 Venskaben, Storsalen Per time (min. 2 timer) 850,00 880,00 Venskaben, Formannskapsalen Per time (min. 2 timer) 430,00 445,00 Venskaben, Salongen Per time (min. 2 timer) 285,00 295,00 Venskaben, Kjøkken Per time (min. 2 timer) 285,00 295,00 Venskaben, hele. Selskapspakke: 1 dag Pakkepris 11 000,00 11 330,00 Venskaben, hele. Selskapspakke: Hele helgen Pakkepris 21 650,00 22 300,00 Teknikere Per time 580,00 600,00 Servicepersonell (Vaktmester/arr.ansvarlig) Per time 480,00 495,00 Stor lyd og lys pakke Teater- og Multisalen Dagspris 5 500,00 5 500,00 Liten lyd og lys pakke Teater- og Multisalen Dagspris 2 800,00 2 800,00 Stor lyd og lys pakke Radar Dagspris 4 500,00 4 500,00 Liten lyd og lys pakke Radar Dagspris 2 300,00 2 300,00 174 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 174 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Tjenesteområde kultur, frivillighet og fritid Grunnlagsenhet for beregning Type brukerbetaling, gebyr eller avgift Asker 2015 Rådmannens forslag 2016 Inkl i timespris Taleanlegg, dias, overhead, 16 med mer fremviser, internetttilkobling og videokanon Dagspris Inkl i timespris Flygel Steinway, Teatersal Dagspris 3 100,00 3 100,00 Stort piano, Sauter Dagspris 1 010,00 1 050,00 Piano, lite, (Venskaben) Dagspris 560,00 565,00 Stemming, flygel/piano Dagspris 2 000,00 2 000,00 Musikkanlegg, kulturhuset - festsalen Dagspris 450,00 465,00 Musikkanlegg, Venskaben Dagspris 680,00 700,00 Adm. gebyr for innkjøpstjenester 20 % 20 % 1 340,00 1 380,00 Utleie utenfor huset: Lyspakke Dagspris Utleie utenfor huset: Dobbel lyspakke Dagspris 2 270,00 2 340,00 Utleie utenfor huset: Lite lyd-/discoanlegg Dagspris 1 350,00 1 390,00 Utleie utenfor huset: Taleanlegg (1 høyttaler m/mikrofon), påfølgende dager 50 % Dagspris 680,00 700,00 Utleie utenfor huset: PA pakke Dagspris 2 800,00 2 800,00 25,00 30,00 Billettavgift Markedsføring i regi av Kulturhuset Obligatorisk basispakke organisasjoner 650,00 690,00 Obligatorisk basispakke næring 900,00 1 500,00 Oppføring i sesongprogram organisasjoner 1 500,00 1 500,00 Oppføring i sesongprogram næring 3 000,00 3 500,00 Skjermvisning i vestibylen, organisasjoner Gratis Gratis Skjermvisning i vestibylen 7 dager, næring 1 500,00 1 550,00 Kulturskole Ordinær undervisning Per år 4 120,00 4 450,00 Interpretasjon (20 min ekstra spilletid per uke) Per år 4 120,00 4 450,00 Samspillgruppe, storband og minigr. bosatt i Asker Per år 2 270,00 2 470,00 Talentprogram Per år 2 270,00 2 470,00 Kor Per år 2 270,00 2 470,00 Musikk fra livets begynnelse Per år 2 270,00 2 470,00 Instrumentleie Per år 1 000,00 1 000,00 Dirigent korps/orkester Per år 8 470,00 8 800,00 Visuell kunst/skulptur Per år 4 120,00 4 450,00 SFO (betales av SFO) Per kurs (10 uker à 1 t.) 8 000,00 8 500,00 Senior teater Per år 1 000,00 1 200,00 Risenga Svømmehall Funksjonshemmet, uføretrygdet og student løser barnebillett Enkeltbillett uten tilgang til basseng Stykkpris 30,00 40,00 Enkeltbillett 0-2 år Stykkpris 35,00 40,00 Enkeltbillett - før kl 12 Stykkpris 65,00 65,00 Enkeltbillett Barn 3-17 år (man-fre) Stykkpris 80,00 85,00 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 175 | 175 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Tjenesteområde kultur, frivillighet og fritid Type brukerbetaling, gebyr eller avgift Grunnlagsenhet for beregning Asker 2015 Rådmannens forslag 2016 Enkeltbillett - Barn 3-17 år (helg) Stykkpris 100,00 105,00 Enkeltbillett - Voksen (man-fre) Stykkpris 115,00 125,00 140,00 Enkeltbillett - Voksen (helg) Stykkpris 130,00 Familiebillett (man-fre) Stykkpris 350,00 370,00 Familiebillett (helg) Stykkpris 420,00 440,00 Klippekort 10 klipp - Barn Stykkpris 680,00 750,00 Klippekort 10 klipp - Voksen Stykkpris 980,00 1 050,00 Klippekort 25 klipp - Barn Per kort 1 550,00 1 700,00 Klippekort 25 klipp - Voksen Per kort 2 230,00 2 300,00 Årskort - Barn Per kort 2 780,00 2 900,00 Årskort - Voksen Per kort 3 800,00 3 900,00 Årskort - Familie Per kort 8 200,00 8 600,00 Grupperabatt mer enn 10 personer Rabatt 10 % 10 % Grupperabatt mer enn 20 personer Rabatt 15 % 15 % Landøya bad - billettpriser Funksjonshemmet, uføretrygdet og student løser barnebillett Enkeltbillett - før kl 08:30 Stykkpris 35,00 40,00 Enkeltbillett - Barn (under 18 år) Stykkpris 35,00 40,00 Enkeltbillett - Voksen Stykkpris 75,00 80,00 Familiebillett Stykkpris 200,00 220,00 Klippekort 12 klipp - Barn Per kort 360,00 400,00 Klippekort 12 klipp - Voksen Per kort 720,00 800,00 Enkeltbillett - under 6 år Stykkpris Gratis Gratis Vardåsen Skisenter - billettpriser Enkeltbillett - Barn (under 18 år) Stykkpris 10,00 15,00 Enkeltbillett - Voksen Stykkpris 20,00 25,00 Kveldskort kl 17:00-21:00 - Barn Per kort 150,00 175,00 Kveldskort kl 17:00-21:00 - Voksen Per kort 200,00 230,00 Dagskort kl 10:00-17:00 - Barn Per kort 200,00 230,00 Dagskort kl 10:00-17:00 - Voksen Per kort 250,00 270,00 2-dagerskort - Barn Per kort 330,00 360,00 2-dagerskort - Voksen Per kort 420,00 450,00 Årskort - Barn Per kort 2 300,00 2 500,00 Årskort - Voksen Per kort 3 000,00 3 200,00 Skidag skoleelever per elev 200,00 75,00 Trening i åpningstid - idrettslag Gratis Gratis Idrettsskole for barn under 16 år, inntil 2 uker pr idrettslag, 1 hall Gratis Gratis Haller - trening og idrettsarrangement 176 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 176 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Tjenesteområde kultur, frivillighet og fritid Type brukerbetaling, gebyr eller avgift Grunnlagsenhet for beregning Sommertrening etter avtale - idrettslag Asker 2015 Rådmannens forslag 2016 Per time 155,00 165,00 Kamp arrangement - alle haller - idrettslag Per time 285,00 300,00 Arrangement Per døgn 0,00 3 500,00 Haller - trening og idrettsarrangement Utleie til ikke-kommunale skoler/institusjoner Per time Utleie til kommersielle aktører/idrettslag utenfor Asker 600,00 650,00 1 300,00 pris på forespørsel Leie utover åpningstid -ishall/svømmehall Per time 0,00 900,00 Leie utover åpningstid - idrettshall Per time 0,00 700,00 Gratis Gratis Risenga kunstisbane - trening og idrettsarrangement Trening i åpningstid - idrettslag Kamp/arrangement - idrettslag Per time 450,00 470,00 Utleie til ikke-kommunale skoler/institusjoner Per time 600,00 650,00 Utleie til kommersielle aktører/idrettslag utenfor Asker Per time 1 300,00 Pris på forespørsel Gratis Gratis 960,00 1 000,00 1 300,00 1 330,00 25 % 25 % Fotballbaner - trening og idrettsarrangement Trening 15/4 -15/10 - idrettslag Kamp/arrangement - per påmeldte lag, ode 15/4 - 15/10 peri- Per sesong Kunstgress 15/10 - 15/4 Per time Kunstgress 15/10 - 15/4 - ugunstige tider (tidlig etterm./ sen kveld) Rabatt Utleie til ikke-kommunale skoler/institusjoner Per time 650,00 Utleie til kommersielle aktører/idrettslag utenfor Asker Per time Pris på forespørsel Kirken Festeavgift per år per grav (gravsted kan ha flere graver) Per gravsted 180,00 180,00 Kremasjonsavgift Per kremasjon 1 000,00 1 000,00 Leie av kapell/kirke for utenbygdsboende uten organist Per gang 1 500,00 1 500,00 Asker 2015 Rådmannens forslag 2016 18,58 TJENESTEOMRÅDE TEKNIKK OG MILJØ Type brukerbetaling, gebyr eller avgift Grunnlagsenhet for beregning Kommunalteknisk Årsgebyr, vann pr m³ Per m³ 16,44 Årsgebyr, avløp pr m³ Per m³ 15,26 18,32 Årlig vannmålerleie Annet 281,00 281,00 Årsgebyr, tømming av septikktank for inntil 3 m³ Per 3 m³ 2 369,03 2 369,03 deretter pr m³ over 3 m³ Per m³ 584,43 584,43 Tilknytningsgebyr for boliger, vann og avløp per m² Per m² 181,25 181,25 Tilknytningsgebyr for kontor, erverv og industri per m² Per m² 125,00 125,00 1 408,43 1 408,43 15,08 15,08 Renovasjon (restavfall) Grunnbeløp Annet Literspris 2-hjulsbeholder (henting hver 14 dag) Per liter Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 177 | 177 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 TJENESTEOMRÅDE TEKNIKK OG MILJØ Grunnlagsenhet for beregning Type brukerbetaling, gebyr eller avgift Asker 2015 Rådmannens forslag 2016 Literspris 4-hjulsbeholder/nedgravdløsning ≤ 1 100 l. (min 5 i samarbeid, ukes henting) Per liter 14,24 14,24 Literspris stor container/nedgravd løsning ≥ 1 100 l. (ukeshenting) Per liter 10,69 10,69 Ekstrabeløp for henteavstand 10-20 m Annet 989,50 989,50 Ekstrabeløp for henteavstand 20-30 m Annet 1 319,00 1 319,00 Ekstra blå restavfallssekk Annet 50,00 50,00 Ekstratømming papir og plastemballasje Annet 375,00 375,00 Ekstratømming rest- og matavfall Annet 375,00 375,00 Ekstratømming rest- og matavfall på hentedag i mellomuke ved 14 dagers hentefrekvens Annet 150,00 150,00 Kompostering (skal ikke ha beholder til matavfall), reduksjon i gebyr Annet -264,00 -264,00 704,22 704,22 132,00 132,00 Sommerabonnement Grunnbeløp 50 % Variabelt beløp (50 % regnet ut i henhold til beholder volum) Rengjøring av 2-hjuls beholder Per gang Rengjøring av 4-hjuls beholder Per gang 198,00 198,00 Rengjøring av nedgravd beholdere Per stykk 1 319,00 1 319,00 Literspris næringskunder restavfall Per liter 17,15 17,15 Literpris næringskunder restavfall stor cont > 1 100 l Per liter 13,71 13,71 Literspris næringskunder papir Per liter 7,25 7,25 Literspris næringskunder papir, stor cont > 1 100 l Per liter 5,80 5,80 Literspris næringskunder plastemballasje Per liter 7,63 7,63 Literspris næringskunder plastemballasje, stor cont > 1000 l Per liter 6,01 6,01 Literspris næringskunder matavfall Per liter 12,50 12,50 Ekstratømming papir Annet 500,00 500,00 Ekstratømming plastemballasje Annet 500,00 500,00 Ekstratømming rest- og matavfall Annet 500,00 500,00 Ekspedisjonsgebyr Yggeset avfallspark, inntil 150 kg Annet 50,00 50,00 Avfallsmengder over 150 kg Per tonn 1 000,00 1 000,00 Per tonn 1 000,00 1 400,00 410,00 330,00 Tømmegebyr Yggeset avfallspark - husholdningsavfall Næringsavfall Fra første kilo Feiertjeneste Årlig feiegebyr Annet Parkeringsavgift Parkeringsavgift på offentlig regulerte timeparkeringsplasser Per time 20,00 35,00 Parkeringsavgift på offentlige regulerte dagparkeringsplasser i Asker sentrum(pendler) Per dag 30,00 30,00 Månedsavgift Per måned 400,00 400,00 Utenfor sentrum Per dag 25,00 25,00 178 | Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 178 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 TJENESTEOMRÅDE TEKNIKK OG MILJØ Grunnlagsenhet for beregning Asker 2015 Rådmannens forslag 2016 Per søknad (eksl mva) 3 750,00 3 750,00 Oppgravd areal 0-10 m² Per gravested (eksl mva) 2 500,00 2 500,00 Oppgravd areal 0-20 m² Per gravested (eksl mva) 3 750,00 3 750,00 Oppgravd areak 0-50 m² Per gravested (eksl mva) 6 250,00 6 250,00 Oppgravd areal 50-100 m² Per gravested (eksl mva) 12 500,00 12 500,00 1 925,00 2 060,00 Type brukerbetaling, gebyr eller avgift Graving i vei Behandlingsgebyr Forringelsesgebyr pr gravested Plan og bygningsavdeling Minstegebyr (M) i gebyrregulativ Plan og bygning Annet Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 179 | 179 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 16.8 Prioriterte planoppgaver Tabellen nedenfor gir en oversikt over planer som forutsettes utarbeidet og/eller rullert i perioden 2016-2019, og som forutsettes politisk vedtatt. Tjenesteområde Navn på plan Plantype Planlagt vedtatt/rullert Administrasjon og ledelse Kommuneplan Kommuneplan 2018 IKT-strategi 2011-2014 Kommunedelplan/strategi 2016 Strategisk næringsplan 2015-2026 Kommunedelplan/strategi 2019 Innovasjonsstrategi 2015-2018 Kommunedelplan/strategi 2019 Kommunikasjonsstrategi 2012-2015 Kommunedelplan/strategi 2016 Arbeidsgiverpolitisk plattform 2011-2014 Kommunedelplan/strategi 2016 Boligpolitisk strategi 2015-2026 Kommunedelplan/strategi 2020 Anskaffelsesstrategi 2012-2015 Kommunedelplan/strategi 2016 Rekrutteringsstrategi 2014-2017 Temaplan 2018 Handlingsplan mot korrupsjon Temaplan 2019 Beredskapsplan for Asker kommune Temaplan Bærekraftige Borgen Temaplan Strategi for kvalitet i oppvekst Kommunedelplan/strategi 2015 Plan for felles kompetanse i Oppvekst Temaplan 2016 Kvalitetsplan for skole Temaplan 2017 Kvalitetsplan for barnehage Temaplan 2017 Oppvekst Helse og omsorg Fellesplaner Helse og omsorg / Oppvekst 180 | Kvalitetsplan for SFO Temaplan 2017 Skole- og barnehagebehovsplan Temaplan 2016 Plan for ungdomstrinnet Temaplan 2016 Kvalitetsplan for barneverntjenesten Temaplan 2017 Kvalitetsplan for tjenester til barn og unge og tidlig innsats Temaplan 2017 Kriminalitetsforebyggende plan Temaplan 2017 Realfagsplan Temaplan 2016 Plan for tjenester til barn med nedsatt funksjonsevne Temaplan 2017 Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme Temaplan 2015 Helse og omsorg - Strategi 2020 Kommunedelplan/strategi 2017 Psykisk helse og rus 2015-2018 Temaplan 2018 Tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2016-2019 Temaplan 2015 Omsorgstjenester for eldre 2015-2030 Temaplan 2016 Velferdsteknologi 2014-2020 Temaplan 2017 Kommunale legetjenester 2016-2019 Temaplan 2015 Handlingsplan for bekjempelse av fattigdom med fokus på barn Temaplan 2016 Ruspolitisk handlingsplan 2012 Temaplan 2016 Vold i nære relasjoner Temaplan 2016 Flyktninger Temaplan 2017 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 180 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Tjenesteområde Navn på plan Plantype Planlagt vedtatt/rullert Kultur, frivillighet og fritid KDP for folkehelse Kommunedelplan/strategi 2015 KDP for kultur Kommunedelplan/strategi 2015 KDP for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kommunedelplan/strategi 2015 Strategi for frivilligheten Kommunedelplan/strategi 2017 Strategi for landbruket Kommunedelplan/strategi 2017 Plan for kulturskolen 2012-2015 Temaplan 2015 Museumsplan 2014-2018 Temaplan 2018 Plan for visuell kunst 2013-2017 Temaplan 2017 Kulturhus arenaplan 2014 Temaplan 2018 Bibliotekplan Temaplan 2015 Teknikk og miljø Eiendom Planer etter plan- og bygningsloven Naturmangfoldsplan Temaplan 2016 KDP for energi og klima 2013-2030 Kommunedelplan/strategi 2017 KDP vei Kommunedelplan/strategi 2014 KDP vann Kommunedelplan/strategi 2016 KDP avløp og vannmiljø Kommunedelplan/strategi 2016 Strategi for universell utforming Kommunedelplan/strategi 2015 Strategi for grønnstruktur Kommunedelplan/strategi 2014 Strategi for kulturminner Kommunedelplan/strategi 2016 Strategi for geodata Kommunedelplan/strategi 2015 Trafikksikkerhetsplan Temaplan 2014 Sykkelstrategi Temaplan 2016 Parkeringsstrategi for Asker Temaplan 2015 Innfartsparkeringsstrategi for Asker Temaplan 2015 Renovasjonsplan Temaplan 2016 Naturmangfoldsplan Temaplan 2016 Strategisk plan for Eiendom Kommunedelplan/strategi 2016 Eiendomsutvikling Temaplan 2017 Vedlikehold og utvikling av kommunale boliger og formålsbygg Temaplan 2017 Arealforvaltning i eksisterende bygg Temaplan 2017 Enøk/energitiltak i kommunale formålsbygg Temaplan 2017 Kommunedelplan E18 Asker 2016 Områdeplan for Føyka-Elvely 2016 Områdeplan for Brønnøya 2016 Områdeplan for Markveien 2017 Områdeplan for Drengsrud idrettspark 2016 Områdeplan for Billingstadsletta vest 2016 Områdeplan for Solliveien 2015 Områdeplan for Solli skianlegg 2015 Kommunedel-/områdeplan Dikemark 2017 Områdeplan DIF 2016 Områdeplan for Høn/Landås 2016 Kommunedelplan Asker sentrum 2017 Utvidelse av Asker kirkegård 2017 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 181 | 181 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 16.9 Strategier fra kommuneplanen Nr. Satsnings-område Strategi Ansvarlig tjenesteområde Ansvarlige virksomheter Asker kommune skal bidra til et boligtilbud som reflekterer befolkningsvekst og befolkningssammensetning Administrasjon og ledelse Eiendom Teknikk og miljø Strategi og samfunn Eiendomsdirektørens stab 2 Asker kommune skal bidra til å utvikle et boligtilbud som reflekterer næringslivets og arbeidsmarkedets behov. Administrasjon og ledelse Eiendom Teknikk og miljø Strategi og samfunn Eiendomsdirektørens stab 3 Asker kommune skal bidra til å sikre kapasitet på teknisk infrastruktur, spesielt transportkapasitet, ved å videreutvikle infrastruktur og kanalisere boligvekst til områder med god transportkapasitet. Administrasjon og ledelse Teknikk og miljø Strategi og samfunn Plan og bygg 4 Asker kommune skal sikre kapasitet på sosial infrastruktur, spesielt skolekapasitet, ved å videreutvikle infrastruktur og kanalisere boligvekst til områder med god skolekapasitet. Teknikk og miljø Plan og bygg 5 Asker kommune skal sikre planberedskap ved godkjente reguleringsplaner som muliggjør 350 nye boliger i året. Teknikk og miljø Plan og bygg 6 Asker kommune skal gi grunneierne større forutsigbarhet og utbyggere flere valgmuligheter, ved å avsette arealer til boligformål ut over det som dekker behovet i planperioden. Teknikk og miljø Plan og bygg Asker kommune skal sikre være en offensiv eiendomsaktør som gjør strategiske eiendomsdisposisjoner for å ivareta en helhetlig samfunnsutvikling og boligpolitiske hensyn. Eiendom Eiendomsdirektørens stab Asker kommune skal sikre tilrettelegge for ca. 50 rimelige boliger pr. år, inklusive boliger definert i Boligsosialt handlingsprogram, bl.a. ved bruk av kommunens egne tomter. Eiendom Teknikk og miljø Eiendomsdirektørens stab 9 Asker kommune skal bruke plan- og bygningslovens virkemidler for å styre boligantall, boligstørrelse og boligstandard, samt benytte utbyggingsavtaler i samarbeid med private utbyggere der dette er hensiktsmessig. Eiendom Teknikk og miljø Eiendomsdirektørens stab Plan og bygg 10 Asker kommune skal sikre et variert og mangfoldig boligmiljø ved å unngå konsentrasjon av kommunale og kommunalt disponible boliger. Eiendom Eiendomsdirektørens stab 11 Asker kommune skal aktivt bruke Husbankens økonomiske ordninger i det boligsosiale arbeidet. Helse og omsorg Eiendom Ny virksomhet (bolig-kontoret) Eiendomsdirektørens stab Eiendomsdrift og forvaltning 12 Asker kommune skal videreføre god dialog med næringslivet, inklusiv primærnæringen. Administrasjon og ledelse Strategi og samfunn 13 Asker kommune skal sikre tilstrekkelig planberedskap og effektiv forvaltning. Teknikk og miljø Plan og bygg 14 Asker kommune skal være pådriver for å sikre tilstrekkelig kapasitet i transportsystemet. Administrasjon og ledelse Teknikk og miljø Strategi og samfunn Plan og bygg Kommunalteknisk 7 8 182 | Vekst og utvikling 1 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 182 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Asker kommune skal tilrettelegge for at boliger, arbeidsplasser, offentlig og privat service, kultur- og idrettstilbud og fritidsaktiviteter lokaliseres kollektivnært, i henhold til prinsippene for samordnet areal- og transportplanlegging. Teknikk og miljø Plan og bygg 16 Asker kommune skal styrke kundegrunnlaget for lokale kollektivlinjer som kan betjene dagens spredte bebyggelse, og derfor supplere bebyggelsen der infrastrukturen ellers ligger til rette for det. Teknikk og miljø Plan og bygg Asker kommune skal sikre at gående, syklende og buss prioriteres i transportsystemet. Administrasjon og ledelse Teknikk og miljø Strategi og samfunn Plan og bygg Kommunalteknisk Asker kommune skal bedre tilgjengeligheten til kollektivknutepunktene for alle trafikantgrupper. Teknikk og miljø Plan og bygg Kommunalteknisk 19 Asker kommune skal videreutvikle en parkeringspolitikk som bidrar til økt andel syklende og gående samt og økt andel kollektivtrafikk. Teknikk og miljø Administrasjon og ledelse Strategi og samfunn Plan og bygg Kommunalteknisk 20 Asker kommune skal være pådriver i arbeidet med å realisere ny E-18, inklusive tilstøtende lokale hovedveier; først og fremst Røykenveien, Drammensveien og Slemmestadveien. Administrasjon og ledelse Strategi og samfunn 21 Asker kommune skal legge til rette for økende bruk av lokal fornybar energi. Teknikk og miljø Eiendom Kommunalteknisk Prosjekt og utbygging Eiendomsdrift og forvaltning 22 Asker kommune skal være en foregangskommune innen energi og klima. Teknikk og miljø Eiendom Kommunalteknisk Prosjekt og utbygging Eiendomsdrift og forvaltning 23 Asker kommune skal redusere transportbehov og fremme bruk av miljøvennlig transport. Teknikk og miljø Plan og bygg Kommunalteknisk Asker kommune skal samarbeide med grunneiere/ utbyggere om optimale energiløsninger i større utbyggingsområder. Teknikk og miljø Eiendom Kommunalteknisk Plan og bygg Eiendomsdirektørens stab Asker kommune skal stimulere til energieffektivisering for lokalt næringsliv og privathusholdninger. Teknikk og miljø Plan og bygg Kommunalteknisk Asker kommune skal redusere risiko for forurensning i grunn, sjø og vassdrag gjennom kartlegging og forebyggende tiltak. Teknikk og miljø Plan og bygg Kommunalteknisk Asker kommune skal åpne bekker, ivareta kantsoner og sikre god økologisk og kjemisk vannkvalitet i alle vassdrag og innsjøer i tråd med vannforskriften. Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Natur og idrett Kommunalteknisk 28 Asker kommune skal være en foregangskommune innen miljøvennlig og ansvarlig forbruk. Teknikk og miljø Kommunalteknisk 29 Asker kommune skal påse at ny boligbebyggelse og nye utemiljøer får akseptable støyforhold, sikre stille soner. Teknikk og miljø Administrasjon og ledelse Plan og bygg Strategi og samfunn 30 Asker kommune skal bidra til etablering og forbedring av støyskjermede tiltak for eksisterende boligområder og utemiljøer. Administrasjon og ledelse Teknikk og miljø Strategi og samfunn Plan og bygg Kommunalteknisk 31 Asker kommune skal begrense nedbygging av grønne områder. Teknikk og miljø Plan og bygg 18 24 25 26 27 Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet 17 Areal og transport 15 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 183 | 183 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Asker kommune skal legge til rette for en grønnstruktur som stimulerer til kortreist friluftsliv og aktiviteter i nærmiljøet. Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Natur og idrett Plan og bygg 33 Asker kommune skal legge til rette for gjennomgående turveinett, også i byggesonen. Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Natur og idrett Plan og bygg 34 Asker kommune skal legge til rette for at overvann håndteres lokalt og som positiv ressurs. Teknikk og miljø Kommunalteknisk Plan og bygg 35 Asker kommune skal sikre vannveier og flomveier. Teknikk og miljø Kommunalteknisk Plan og bygg 36 Asker kommune skal sikre biologisk mangfold og blågrønn struktur mellom fjorden, marka og byggesonen. Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Natur og idrett Kommunalteknisk 37 Asker kommune skal ved rullering av kommuneplanen kunne omklassifisere enkelte tidligere gartneriområder til boligformål, som ledd i avvikling av ulønnsom næring og sanering av forfall, dersom infrastrukturen foreligger. Administrasjon og ledelse Teknikk og miljø Strategi og samfunn Plan og bygg Kommunalteknisk 38 Asker kommune skal stimulere til god kvalitet og standard på istandsetting og restaurering av verneverdig bygningsmiljø. Teknikk og miljø Eiendom Plan og bygg Eiendomsdrift og forvaltning Asker kommune skal gi økt allmenn kunnskap og tilgang til Askers historie. Kultur, frivillighet og fritid Oppvekst Biblioteket Skolene Asker kommune skal utvikle et godt og dekkende register over kulturminner. Teknikk og miljø Plan og bygg Asker kommune skal fremheve kulturminner som positive elementer i tettstedsutviklingen. Teknikk og miljø Administrasjon og ledelse Plan og bygg Strategi og samfunn Asker kommune skal legge den overordnede risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) til grunn for all kommunal planlegging. Teknikk og miljø Administrasjon og ledelse Strategi og samfunn Plan og bygg 43 Asker kommune skal ha tilstrekkelig beredskap i forhold til sannsynlige risikoscenarier samt utøve aktiv informasjon til Askersamfunnet. Administrasjon og ledelse Strategi og samfunn 44 Asker kommune skal forebygge konsekvenser av flom, skred og ras ved sikring av blågrønne arealer og lokal håndtering av overvann. Teknikk og miljø Plan og bygg Kommunalteknisk 45 Asker kommune skal kartlegge risikoutsatte områder og påse at bygging i risikoutsatte områder unngås. Teknikk og miljø Plan og bygg 46 Asker kommune skal bidra til å sikre risikoutsatte områder i byggesonen. Teknikk og miljø Plan og bygg Kommunlteknisk 47 Asker kommune skal ved rullering av kommuneplanen kunne omklassifisere mindre LNF-områder til boligformål, dersom LNF-klassifisering ikke lenger ansees å ha vesentlig betydning for fellesskapets interesser, og der infrastruktur foreligger. Asministrasjon og ledelse Teknikk og miljø Strategi og samfunn Plan og bygg 48 Asker kommune skal ved rullering av kommuneplanen kunne omklassifisere enkelte tidligere gartneriområder til boligformål, som ledd i avvikling av ulønnsom næring og sanering av forfall, dersom infrastrukturen foreligger. Adminisrasjon og Strategi og samfunn ledelse Teknikk Plan og bygg og miljø 39 40 41 42 184 | Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet 32 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 184 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Asker kommune skal ha fokus på grupper med store levekårsutfordringer og dårlig helse. Helse og omsorg Oppvekst Administrasjon og ledelse Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Eiendom Alle virksomheter 50 Asker kommune skal rette helsefremmende og forebyggende tiltak mot grupper med økt risiko for sykdom og de som har utviklet sykdom. Helse og omsorg Oppvekst Administrasjon og ledelse Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Eiendom Alle virksomheter Asker kommune skal ha en tverrfaglig og helhetlig innsats i samarbeid med organisasjoner og frivillige. Kultur, frivillighet og fritid Administrasjon og ledelse Natur og Idrett Strategi og samfunn Utviklingsavdelingen 52 Asker kommune skal la folkehelseaspektet reflekteres i alt utviklingsarbeid og tjenesteproduksjon. Helse og omsorg Oppvekst Administrasjon og ledelse Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Eiendom Alle virksomheter 53 Asker kommune skal tilrettelegge for hverdagsaktivitet gjennom planmessige grep og fysisk tilrettelegging. Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Natur og idrett Plan og bygg 54 Asker kommune skal videreutvikle Asker sentrum med høy utnyttelse og urbane kvaliteter. Teknikk og miljø Administrasjon og ledelse Plan og bygg Strategi og samfunn 55 Asker kommune skal prioritere Føyka/Elvely i utbyggingssammenheng. Teknikk og miljø Administrasjon og ledelse Eiendom Plan og bygg Strategi og samfunn Eiendomsdirektørens stab Asker kommune skal prioritere planleggingen av ny E18, inklusive tilstøtende deler av Røykenveien, Slemmestadveien og Drammensveien. Teknikk og miljø Administrasjon og ledelse Plan og bygg Strategi og samfunn Asker kommune skal tilrettelegge for videre byutvikling i forbindelse med ny E18 ved å frigjøre arealer og utvikle et lokalt veisystem med økt kapasitet. Administrasjon og ledelse Strategi og samfunn Asker kommune skal tilrettelegge for handel og tjenesteyting. Teknikk og miljø Administrasjon og ledelse Plan og bygg Strategi og samfunn Asker kommune skal lokalisere barnehager, omsorgsboliger og sykehjem til lokalsentrene. Teknikk og miljø Eiendom Administrasjon og ledelse Plan og bygg Eiendomsdirektørens stab Strategi og samfunn 56 57 58 59 Tettsteder og knutepunkter 51 Folkehelse 49 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 185 | 185 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 Asker kommune skal bidra til at lokalsenteret utvikles som møteplass og sosial arena ved å tilrettelegge gode utearealer og gatearkitektur med utadvendte forretningsfasader. Administrasjon og ledelse Teknikk og miljø Eiendom Strategi og samfunn Plan og bygg Eiendomsdirektørens stab 61 Asker kommune skal bidra til at lokalsenteret forsterkes som knutepunkt for tog, buss og/eller båt, tilrettelagt med innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil. Teknikk og miljø Administrasjon og ledelse Plan og bygg Strategi og samfunn 62 Asker kommune skal sikre at lokalsenteret bygges opp rundt stedets særpreg, med vekt på å bevare naturgitte kvaliteter og historisk identitet. Teknikk og miljø Administrasjon og ledelse Plan og bygg Strategi og samfunn Asker kommune skal tilrettelegge for dagligvarehandel, småbutikker og kaféer. Teknikk og miljø Administrasjon og ledelse Plan og bygg Strategi og samfunn Asker kommune skal tilrettelegge for private og offentlige helse- og servicevirksomheter. Teknikk og miljø Eiendom Administrasjon og ledelse Plan og bygg Eiendomsdirektørens stab Strategi og samfunn 65 Asker kommune skal sikre at det etableres en god, utvendig sentralt plassert møteplass. Teknikk og miljø Administrasjon og ledelse Plan- og bygg Strategi og samfunn 66 Asker kommune skal sikre at det etableres et Teknikk og miljø innfartsparkeringstilbud for sykkel og bil for overgang til kollektivsystemet. 63 64 186 | Tettsteder og knutepunkter 60 Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 186 Plan og bygg Strategi og samfunn Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019 16.10 Kommunal rapport – kommunebarometeret Bakgrunn og metodikk Systematisk analyse av nøkkeltall og benchmarking (sammenligning) med andre kommuner gir viktig styringsinformasjon i arbeidet med å effektivisere og forbedre kommunens tjenestetilbud, og benyttes som et viktig supplement til målstyringen (BMS). Rådmannen har i de siste års handlingsprogramdokumenter presentert KOSTRA-tall og annen relevant offentlig statistikk innenfor alle tjenesteområder. Gode sammenligninger forutsetter god kvalitet på datagrunnlaget, og det arbeides kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på nøkkeltallene. Kommunal Rapport utarbeider hvert år et kommunebarometer som har til hensikt å gi et bilde av hvordan kommunene driver sine tjenester. Kommunebarometeret er et journalistisk produkt som rangerer landets kommuner basert på 123 nøkkeltall som i hovedsak er hentet fra KOSTRA. I tillegg benyttes offentlig statistikk fra andre kilder, både SSB, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking. Rangeringen innebærer at det alltid vil være noen kommuner som er i toppen og noen i bunnen av barometeret. Metodikken er basert på at de 5 prosent beste kommunene får karakteren 6, mens de 5 prosent dårligste får karakteren 1. Kommunene mellom ytterpunktene får karakter ut fra om nøkkeltallet ligger nært de beste eller de dårligste. Metodikken er videre basert på ulik vekting mellom sektorene. Sektorene grunnskole og eldreomsorg teller til sammen 40 prosent av barometeret. Kommunebarometeret er under stadig utvikling og spesielt metoden for måling av Eldreomsorg ble vesentlig endret fra 2014 til 2015. Det er tatt inn flere nøkkeltall fra ulike deler av omsorgstrappa og vekten på dekningsgrad på sykehjem er redusert. Endringen har medført en vesentlig forbedring av Askers resultater på dette området. Kommunebarometeret tar ikke hensyn til overordnede politiske prioriteringer og nye reformer eller ulikheter mellom kommunene når det gjelder folkehelse, arbeidsledighet, personinntekt, demografi osv. Kommunebarometeret 2015 Tabellen nedenfor viser Asker kommunes plassering de fem siste årene. Tallene fra tidligere år er korrigert i henhold til 2015-modellen. Kommunebarometeret - Asker Kommune Total plassering Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse Kultur Økonomi VAR 2015 10 4 240 68 252 115 133 64 9 2014 4 3 208 94 242 113 117 41 11 2013 8 4 231 206 248 158 137 26 39 2012 28 4 264 193 206 159 117 113 68 2011 87 - 305 251 292 180 89 34 74 Kommunebarometeret 2015 viser at Asker kommune oppnår gode resultater. På landsbasis ligger Asker i 2015 på 10. plass. Med dette ligger Asker øverst både på fylkesoversikten og på oversikten over kommunene i kostragruppe 13. Til sammenligning ligger Bærum på 27. plass på landsoversikten. Rådmannens forslag til handlingsprogram · Asker kommune 187 | 187 Knut Askervei 25 Postboks 353, 1372 Asker www.asker-kommune.no 188 Layour: Printex Trykkei Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2016–2019
© Copyright 2024