Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill
«Vi utdanner Norge» Medlemmenes innspill Rapport 2/2015 «Vi utdanner Norge» Medlemmenes innspill Rapport 2/2015 Illustrasjonsfoto omslag: Luth Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf. 24 14 20 00 [email protected] Utgitt i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk, mars 2015 Saksansvarlige: Karin Elizabeth Torp, Jorunn Dahl Norgård, Laila Folde, Trond Harsvik, Martin Minken, Bjørg Sundøy Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill Innhold 1. Innledning .............................................................................................................................................................................................. 5 2. Bakgrunn og metode ......................................................................................................................................................................... 7 Dokumentet Vi utdanner Norge ................................................................................................................................................... 7 Metode..................................................................................................................................................................................................... 7 Innkomne svar ..................................................................................................................................................................................... 8 Om behandling av kvalitative data ............................................................................................................................................. 8 3. Medlemmenes innspill .................................................................................................................................................................. 10 3.1 Barnehagen ................................................................................................................................................................................. 10 Sammendrag ................................................................................................................................................................................. 10 Innspill sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster – fra ledere/styrere .................. 12 Innspill sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster – fra øvrige barnehagemedlemmer ............................................................................................................................................................. 14 3.2 Grunnskolen ............................................................................................................................................................................... 16 Sammendrag ................................................................................................................................................................................. 16 Innspill sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster – fra ledere .................................... 19 Innspill sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster – fra øvrige grunnskolemedlemmer ........................................................................................................................................................... 20 3.3 Videregående opplæring ...................................................................................................................................................... 22 Sammendrag ................................................................................................................................................................................. 22 Innspill sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster ............................................................. 23 3.4 Voksenopplæring ..................................................................................................................................................................... 24 Sammendrag ................................................................................................................................................................................. 24 Innspill sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster ............................................................. 25 3.5 Faglig-administrativt støttesystem (FAS) ..................................................................................................................... 26 Sammendrag ................................................................................................................................................................................. 26 Innspill og sitater sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster ........................................ 26 3 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill 3.6 Folkehøyskole............................................................................................................................................................................ 28 Sammendrag ................................................................................................................................................................................. 28 Innspill og sitater sortert i hovedkategorier .................................................................................................................. 28 3.7 Fagskolen ..................................................................................................................................................................................... 29 Sammendrag ................................................................................................................................................................................. 29 3.8 Universitet og høyskole......................................................................................................................................................... 29 Sammendrag ................................................................................................................................................................................. 29 Innspill og sitater sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster ........................................ 30 3.9 Andre yrkesaktive medlemmer ......................................................................................................................................... 31 Sammendrag ................................................................................................................................................................................. 31 Innspill og sitater sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster ........................................ 32 3.10 Studenter .................................................................................................................................................................................. 33 Sammendrag ................................................................................................................................................................................. 33 Innspill og sitater sortert i hovedkategorier .................................................................................................................. 34 3.11 Pensjonister ............................................................................................................................................................................. 35 Sammendrag ................................................................................................................................................................................. 35 Sitater sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster ............................................................... 36 3.12 På tvers av medlemsgruppene ........................................................................................................................................ 37 Synlighet i egen organisasjon................................................................................................................................................ 37 Bedre kommunikasjon ............................................................................................................................................................. 38 Nei til KS/tilbake til staten ..................................................................................................................................................... 38 Vedlegg...................................................................................................................................................................................................... 39 i. Nyhetsbrevet sendt 2. desember 2014 ......................................................................................................................... 39 4 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill 1. Innledning Fagforeninger er tuftet på ideen om styrke gjennom fellesskap. At medlemmene og deres engasjement er avgjørende for muligheten til politisk og tariffmessig gjennomslag, har fjorårets begivenheter vist i praksis. Det store og brede engasjementet norske lærere viste gjennom fjoråret, skyldes først og fremst at saken de kjempet for var viktig. Like fullt var det også en faktor at det fantes nye kanaler der engasjementet kunne blomstre. Gjennom sosiale medier ble det mulig for alle å ytre seg i offentligheten. Det skapte en unik dynamikk. Ytringer avlet ytringer, engasjement avlet engasjement og kampvilje skapte større kampvilje. Lærere kunne lære av hverandre, hente inspirasjon og finslipe argumenter. Når 160 000 medlemmer først hadde satt seg i bevegelse, var de vanskelige å stoppe. I ettertid har mange gitt uttrykk for hvor viktig det er å bevare engasjementet fra sommeren 2014. Med streiken bak oss og landsmøtet bare noen få måneder inn i framtida, er det naturlig å spørre hvordan vi kan få til dette i størst mulig grad. Landsmøtet er Utdanningsforbundets viktigste arena. Det er her organisasjonens standpunkter og politikk utformes for de kommende årene. Det er her vi tar de viktigste debattene og velger personene som skal representere forbundet utad. Et landsmøte bør være viktig for alle medlemmer. Det bør engasjere og inspirere hele organisasjonen. Det forrige landsmøtet i 2012 var opptatt nettopp av medlemsengasjementet. Derfor sendte det følgende oversendelsesvedtak til sentralstyret som et innspill i forberedelsene til neste landsmøte: Prosessen i forkant av årsmøter og landsmøter må være slik at flest mulig medlemmer kan sette seg inn i forslagene til landsmøtet 2015. Den viktigste kanalen for medlemsengasjement fram mot årets landsmøte er selvsagt knyttet til den ordinære organisasjonsstrukturen. Klubber, lokallagsårsmøter og fylkesårsmøter er de sentrale arenaene for engasjement og debatt rundt de politiske problemstillingene som skal diskuteres på landsmøtet i november. Like fullt var det ønske om å åpne opp andre og nye kanaler i tillegg. Ikke med den hensikt å ta over for de tradisjonelle strukturene i organisasjonen, men for å skape mer debatt ute på arbeidsplassene, fortsatt engasjement i sosiale medier og samtidig gi informasjon om det kommende landsmøtet og de dokumentene og vedtakene som ligger til grunn for Utdanningsforbundets politikk. Derfor har Utdanningsforbundet forsøkt en ny metode for å kommunisere med medlemmene. Medlemshøringen som er oppsummert i denne rapporten, ga alle medlemmer 300 tegn til disposisjon for å formidle hva de syntes Utdanningsforbundet skulle prioritere de kommende fire årene. Slik fikk enkelt- medlemmer en ny og annerledes mulighet til å ytre seg om organisasjonens politikk. Samtidig fikk de som arbeider med landsmøteforberedelsene sentralt i Utdanningsforbundet, en unik stemningsrapport fra 5 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill grunnplanet. Denne stemningsrapporten markerte startskuddet for landsmøtesaken Vi utdanner Norge. Saken skal munne ut i et politikkdokument som består av innsatsområder for de kommende fire årene samt de to grunnlagsdokumentene «Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet» og «Morgendagens barnehage og skole», begge vedtatt på landsmøtet i 2009. Tanken bak denne høringen var å skape en enorm idedugnad for å generere nye impulser og ideer og gi retning til arbeidet med å utarbeide en slagkraftig og relevant landsmøtesak basert på erfaringene og innspillene til medlemmene av Utdanningsforbundet. 6 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill 2. Bakgrunn og metode Dokumentet Vi utdanner Norge Prosessen fram mot landsmøtet i november 2015 er i gang. En av landsmøtesakene som er under utarbeidelse har fått tittelen Vi utdanner Norge. Denne saken skal munne ut i et dokument som gjør rede for Utdanningsforbundets politikk og vedtak på sentrale områder, og i tillegg blinke ut de viktigste satsingsområdene for perioden 2016–2019. I arbeidet med å utforme dette dokumentet ønsket vi å høre hva som er viktig for våre medlemmer og hva de mener at Utdanningsforbundet skal prioritere i den kommende landsmøteperioden. I løpet av våren 2015 vil også Utdanningsforbundets klubber, lokallag og fylkeslag få mulighet til å delta i landsmøteforberedelsene. Metode Den 2. desember 2014 sendte vi et elektronisk nyhetsbrev med et spørreskjema til alle medlemmer av Utdanningsforbundet registrert med mobilnummer eller epost-adresse. I tillegg ble det informert gjennom bladet Utdanning og på våre nettsider at spørreskjemaet også var tilgjengelig på nettet. I spørreskjemaet stilte vi dette ene spørsmålet: Hva er det viktig for deg at Utdanningsforbundet prioriterer i neste landsmøteperiode (2016–2019)? Medlemmene hadde muligheten til å spille inn sine forslag fram til 12. desember. Spørsmålet var åpent, det vil si uten at det var oppgitt svaralternativer eller avkryssingsmuligheter, men begrenset til 300 tegn. I tillegg til dette ene spørsmålet stilte vi bare to bakgrunnsspørsmål: hovedarbeidsplass og avkryssing for leder/styrer. Alternativene for hovedarbeidsplass var mer finmasket enn den inndelingen i medlems- grupper som Utdanningsforbundet som organisasjon benytter. Vi håper at vi på denne måten har åpnet opp for flere stemmer, og vi har valgt å følge denne inndelingen i sammendragene av funnene (jf. kap. 3). Det elektroniske nyhetsbrevet inneholdt også informasjon om politikkdokumentet som er i prosess (Vi utdanner Norge) og som skal diskuteres og vedtas på landsmøtet i november 2015. Ved å klikke på de ulike overskriftene kunne medlemmene lese dokumentet slik det forelå per desember 2014. Det elektroniske nyhetsbrevet er gjengitt bakerst i rapporten. Skjemaet som ble benyttet ble pilotert av syv medlemmer i november 2014. På bakgrunn av piloteringen, ble skjemaet og spørsmålsstillingen revidert. 7 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill Vi hadde tekniske vanskeligheter de første timene skjemaet lå ute. Dette vakte forståelig nok irritasjon hos de medlemmene som forgjeves prøvde å returnere sitt svar til oss. Feilen ble imidlertid raskt rettet opp og nyhetsbrevet med spørreskjemaet ble sendt ut en gang til. Svarfristen ble forlenget med to døgn. Innkomne svar 5741 var inne på høringen og la igjen et spor. 5474 la igjen svar som det har vært mulig å lese og kode. Fordelingen av svar som inngår i rapporten: Medlemsgruppe/hovedarbeidsplass Barnehage Grunnskole Videregående opplæring Høyskole/universitet Voksenopplæring Fagskole Folkehøyskole FAS Student Pensjonist Andre Til sammen Antall 742 2693 1059 116 184 7 36 135 57 335 110 5474 Hvorav antall ledere 315 206 71 7 16 2 6 15 1 17 19 675 Om behandling av kvalitative data Svarene fra medlemmene er analysert og systematisert. Hvert av svarene fra enkeltmedlemmer kan inneholde flere innspill. Det er derfor langt flere innspill enn antall medlemmer som har avgitt svar. Alle svarene er først delt inn i grupper på bakgrunn av hovedarbeidsplass som ble oppgitt i skjemaet, og i tillegg sortert på svar fra ledermedlemmer / andre medlemmer. Deretter har alle innspillene fortløpende blitt lest. Denne første gjennomlesningen dannet grunnlaget for å opprette kategorier som så har vært benyttet for å kode og gruppere innspillene ved andre gjennomlesing. Etter at hele materialet er kodet, har vi lest gjennom innspillene en tredje gang for å vurdere om innspillene har blitt kategorisert på riktig måte. Noen innspill har da blitt flyttet til andre kategorier. Senere har enkelte kategorier blitt slått sammen fordi vi har sett at de er overlappende. Mange svar inneholder innspill som berører flere tema. Disse svarene er da blitt tildelt flere koder slik at ett og samme svar kan sies å ha meningsinnhold som passer inn under flere kategorier. Når disse tekstene leses, må også meningsinnholdet fortolkes. Det er stor variasjon i språkføring, måter det argumenteres på, hvor eksplisitt standpunkter om ulike saker formidles og lengde på innspillene. Noen få av innspillene er ikke kodet da det har vært problemer med å fortolke meningsinnholdet i teksten. Kategoriene som det opereres med er heller ikke gjensidig utelukkende, og det kan derfor være noe overlappende meningsinnhold i de ulike kategoriene som er opprettet. Det er derfor til syvende og sist en vurdering basert på beste skjønn som avgjør hvordan de ulike innspillene har blitt fortolket og kategorisert. 8 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill Forholdene nevnt over er alle medvirkende til at vi er varsomme med å kvantifisere og rangere innspillene basert på hvor hyppig disse har forekommet, og vi har derfor heller ikke laget en nøyaktig prosentvis oversikt over hvor mange medlemmer som har gitt innspill innenfor de ulike kategoriene. Vi ser imidlertid av behandlingen og kodingen av materialet hvilke temaer som berøres av mange eller få, selv om innspillene som er samlet innenfor hver kategori – som tidligere nevnt – kan ha ulike nyanser i meningsinnhold. For medlemsgruppene der vi har mottatt over 100 svar, har vi følgelig valgt å rangere svarkategoriene etter antall forekomster. Innspill som er kodet og lagt inn i en hovedkategori er skrevet i kursiv. Innspill som vi har valgt å sitere ordrett er gjengitt i «kursiv og med anførselstegn». 9 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill 3. Medlemmenes innspill Under følger en presentasjon av innspillene fra de ulike medlemsgruppene. Hver gruppe er viet et eget underkapittel. For alle medlemsgruppene gir vi først et kort sammendrag, før vi gjengir innspillene sortert etter hovedkategorier. 3.1 Barnehagen Totalt antall svar: 742 Medlemmer: 427 Leder-/styrermedlemmer: 315 Sammendrag Kvalitet må sees som en fellesnevner for hovedtyngden av innspillene. Rammevilkår, lønn, arbeidstid, profesjonsbygging etc. – alt dette begrunnes i behovet for å opprettholde og styrke kvaliteten i arbeidet med barna. Mange er også inne på behovet for en barnehagepolitikk og vilkår tilpasset de store endringene som har vært i sektoren og de krav og forventninger som blir stilt. Mer tid til barna og til kjerneoppgaver er andre viktige stikkord. Det samme gjelder bedre lønns- og arbeidsvilkår for å rekruttere og beholde. Blant både ledere og pedagoger i barnehage er det mange som etterlyser en større prioritering av barnehagen fra Utdanningsforbundets side: «Nå må Utdanningsforbundet ta tak i barnehagelærernes sak og arbeidsvilkår. Vi må løfte barnehagelærerprofesjonen på lik linje med lærerne i skoleverket (…).» Som vi ser er det ønske om større fokus på barnehagesektoren og på å synliggjøre betydningen av jobben som blir gjort og fagligheten som kreves. Det er behov for å løfte barnehagelærernes status og for å styrke profesjonen. Mange etterlyser en tilsvarende vektlegging av barnehagelærere som lærere i forbundet, og at det er nødvendig å styrke barnehagelærernes følelse av tilhørighet. Følgende sitat illustrerer hvordan kvalitet blir vektlagt og ønsket om å synliggjøre barnehagens betydning: «Utdanningsløpet starter i barnehagen. Viktigste grunnsteinene for barns læring legges når barnet er 0-6 år. Ønsker fokuset skal være på god kvalitet i bhg, øke statusen til bhg, videreutdanne personalet, beholde grunnbemanning, viktigheten av en styrer i hver bhg og å få flere pedagoger inn» Fra både ledere og pedagoger er det en svært stor andel av innspillene som dreier seg om bemanningsnorm og/eller pedagogtetthet. Når det gjelder bemanningsnorm, pekes det på at økt voksentetthet må lovreguleres – en norm er ikke tilstrekkelig. Mange av innspillene her er konkrete mht. antall voksne per barn, per avdeling og i forhold til barnas alder. Når det gjelder pedagogtetthet nevnes både helt spesifikt 10 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill 50 prosent barnehagelærere, to-pedagogsystem og generelt flere pedagoger. Mange er opptatt av begge deler: flere fang og mer kompetanse! Det er med andre ord behov for både økt kompetanse og styrkede fagmiljøer og flere voksne. For en god del synes voksentetthet å være viktigst. Dette blir sett i sammenheng med at deler av pedagogenes arbeidstid og arbeidsoppgaver ikke er sammen med barna: «Bemanning i barnehagene. Flott hvis vi får høyere pedagogtetthet, men viktigere er nasjonale normer som begrenser gruppestørrelsene, samt normer for antall ansatte per barn uavhengig av utdannelse. Jeg får ikke gått på tur med 14 småbarn hvis en av tre er borte, om nr 2 er pedagog eller ei!». En vesentlig andel av innspillene fra både ledere og pedagoger omhandler lønn. Blant disse inngår både innføring av kompetanselønnsystem og/eller lønn for økt kompetanse, 16-års stige for pedagoger, økt lønn for ledere (i tråd med utdanning, ansiennitet og ansvar). Det er også en del som etterlyser større lønnsforskjeller mellom ulike stillingskategorier i barnehagen, mens andre fremhever likestilte pedagoger. Følgende sitat viser noe av det som spilles inn: «Lønnsstigen må heves for barnehagelærerne! De må få minst 16 år slik som lærerne. Fagarbeidere og assistenter i barnehagen har 20 års stige.» Over halvparten av innspillene fra ledere i barnehagen omhandler arbeidstid. Det samme gjelder en drøy tredjedel av innspillene fra øvrige medlemmer i barnehagen. Svært mange av disse vektlegger økt planleggingstid og/eller at man må beholde og styrke den ubundne tiden. En del viser til lærerne i tariff- oppgjøret 2014 og ønsker streikerett på ubunden tid. Mange presiserer at det må være en reell mulighet til faktisk å benytte planleggingstiden til nettopp planlegging og samarbeid. Mange understreker også at økt planleggingstid for pedagoger må kompenseres gjennom økt voksentetthet. Tid til planlegging, samarbeid, for- og etterarbeid må ikke ramme voksentettheten i avdelingene: «Arbeidssituasjonen til pedagogisk leiarar i barnehagen, som i dag opplev eit stort press på oppgåver som skal utførast med minimalt med tid til gjennomføring. Samstundes eit stort press frå fagarbeidarar og assistentar i høve til at dei meinar pedagogar er for lite på avdelinga og saman med barna.» Mange er også opptatt av å sikre kvalitet gjennom kompetanseheving, gode muligheter for etter- og videreutdanning og nok kvalifiserte tilsatte. Flere spesifiserer ønsket om vilkår for etter- og videreutdanning tilsvarende de lærere har. Særlig blant ledere er det relativt mange som påpeker behovet for styrket ressurs til styrer og ledelse. En styrer per barnehage er viktige stikkord her: «Vi må få tilbake en styrer per hus». Under styrkede rammevilkår er det viktig å merke seg innspill om et finansieringssystem for likeverdige og forutsigbare vilkår, ressurser til vikar, vilkår for spesialpedagogisk støtte/kompetanse og gode arbeidsplasser for pedagogiske ledere. 11 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill I en del av innspillene er ledere og pedagoger opptatt av å verne om det profesjonelle handlings- rommet og metodefriheten. Mange av disse knytter dette til debatten om og krav til kartlegging og testing av alle barn: «Hej. Jag vill at utd förbundet ska arbeta för likvärdiga lärarutbildningar. Och mot att barnehagelärarutbildning ska bli en type lärarutbildning ”light”. Master behövs verkligen i barnehagefeltet på lik linje som andra utd arenor. & Kraftful kamp mot test- och kartlegging hystering som sveper över oss.» Innspill sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster – fra ledere/styrere Om bemanningsnorm, barnegrupper og pedagogtetthet Bemanningsnorm, inkludert styrket grunnbemanning, økt voksentetthet, gruppestørrelser og telling av barns alder, Norm ikke tilstrekkelig, nødvendig med lovregulering, Gruppestørrelse med konkrete eksempler, Voksentetthet sett i forhold til faktisk oppholdstid, Pedagogtetthet, Flere barnehagelærere. Om lønn Lønn!, 16-års stige for barnehagelærere/pedagogiske ledere, Lønn og arbeidsforhold barnehagelærere, Økt lønn for pedagogisk leder, Større lønnsforskjeller i barnehagen i tråd med utdanning og ansvar, Fokus på styrerne og enhetslederne og deres lønn og arbeidsforhold, Lønnsstige for ansiennitet, utdanning og ansvar, Kompetanselønnsystem i barnehagen, Likt lønnsnivå og lønnsstige i barnehage og skole, Lønnsøkning for spesialpedagoger i barnehage, Lønn i forhold til ansvar for styrere / fagledere / avdelingsledere, Likelønn/rettferdig lønn Om arbeidstid i barnehage Økt planleggingstid, Ta tilbake og styrk ubunden tid for barnehagelærere/pedagogiske ledere, Arbeidstid!, Økt ubunden tid/planleggingstid for pedagogisk leder, Differensiert plantid i henhold til rolle og ansvar, Mer tid til barna, Reell mulighet til å ta ut planleggingstid Om prioritering av barnehage i Utdanningsforbundet Større fokus på barnehagesektoren og barnehagelærernes status, endringer i sektoren og profesjonsbygging, Synliggjøre viktigheten av jobben som gjøres og fagligheten som kreves, Synliggjøre grunnlaget som legges for barns læring og utvikling, Tidlig innsats, Prioritere barnehage i samme grad som skole i spørsmål om lønn og arbeidstid (henvisning til Tariff 2014), for liten synlighet i forbundet, Nå er det vår tur, Aktiv i debatten om nasjonale kvalitetsvurderingssystemer, bidra til utvikling av pedagogisk virksomhet og hensiktsmessig rapportering, Styrke barnehagelærernes opplevelse av tilhørighet i Utdanningsforbundet, Jobbe for økt organisasjonsbevissthet og bedre vilkår for klubbmøter, Faglige kurs fordelt på regioner/større byer, Lærere må støtte barnehagelærere, Ivaretakelse av ledere i sektoren og i egen organisasjon (med henvisning til Tariff 2014), Barnehage lite synlig i bladet Utdanning, Være pådriver i debatt om hva som er god utvikling av barnehage og skole 12 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill Om kompetanse for kvalitet, kompetanseheving, etter og videreutdanning Sikre kvalitet gjennom kompetanseheving/etter og videreutdanning, Nok kvalifiserte tilsatte, Kompetansekrav til assistenter, Kvalitet i barnehagen, Barnehagefaglig kompetanse på kommunenivå, Lønn under utdanning, Ikke dispensasjon fra utdanningskrav, Faglige kurs i regi av Utdanningsforbundet Om styrer/styring og ledelse En styrer per barnehage, Økt styrerressurs og nok tid til administrative oppgaver, For flat lederstruktur, Utvikle lederrollen, Styrer/fagleder nok tid til daglig ledelse = tilstedeværelse, Bedre avklaring arbeidsoppgaver for pedagogene/pedagogiske ledere, Mer personalsamarbeid og rammevilkår for felles bruk av plantid, Krav om maks fysisk avstand mellom barnehager med felles styrer, Krav om administrativ ressurs/styrerassistent i store barnehager, Mer vekt på veiledning av ufaglærte fra faglig leder Om rammevilkår/ressurser Finansieringssystem som sikrer like, forutsigbare og gode vilkår, Gode arbeidsplasser for pedagogiske ledere, Vikarressurser, Ressurser til korttidsfravær og fravær av ped.leder i møter etc., Spesialpedagogiske ressurser i barnehagen, Styrket PPT og ivaretakelse av minoritetsspråklige, Øremerkede tilskudd til barnehagesektoren, Styrket arealnorm, Samsvar areal og antall barn, Godt system med fravær på arbeidsplass Om selvråderett, metodefrihet og krav om kartlegging Beholde/jobbe for metodefrihet, tillit til profesjonen, Jobbe mot økt kartlegging av alle barn Om å rekruttere og beholde Rekruttering, Behov for flere menn, lønn en forutsetning, Beholde unge pedagogiske ledere Om private barnehager/private sektor Likestilling av private og kommunale barnehager fra Utdanningsforbundet sin side, inkludert lønn og pensjon, Pensjonsvilkår i private barnehager likt som i kommunale, Finansieringsordningen for private barnehager, Regler for/sikring av ubunden tid i private barnehager, Forutsigbare ressurser i private barnehager, Prioritere ledere i private barnehager Om barnehagens innhold Bevare barnehagens egenart og leken som læringsform Om seniorpolitikk, inklusive pensjon Seniortiltak i barnehagen, Pensjon Om barnehagelærerutdanningen Ledelse og veiledning inn i utdanningen, Fireårig barnehagelærerutdanning, Femårig barnehagelærerutdanning Om annet – enkeltinnspill Kunne ta ferie når en selv ønsker, Alternative karriereveier i barnehagen, Fjern lokale forhandlinger, Forsikringer, Ordning med årsverk lønn er uforutsigbar, Solidaritetsarbeid internasjonalt, Ikke løpende 13 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill opptak, Barnehagedrift og nok barnehageplasser, Stopp salg av kommunale barnehager, Vekt på kosthold i barnehager, Endre finansieringsordning med hensyn til opptak og telling av barns alder, Fysisk opprustning av barnehage- og skolebygg, Sette maks oppholdstid, Alle kommuner må følge stillingskodene i barnehageloven, Høyere lønn i Utkant-Norge av hensyn til rekruttering, Barnehageloven og ny rammeplan, Mobbing i barnehage, Anerkjenne de som er med i statlig ordning om tidlig innsats, Beholde noen små 2-3 avdelings barnehager i hver kommune. Innspill sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster – fra øvrige barnehagemedlemmer Om bemanningsnorm, barnegrupper og pedagogtetthet Bemanningsnorm, inkludert økt grunnbemanning, økt voksentetthet og gruppestørrelser, Norm ikke tilstrekkelig, må ha lovregulering, Bemanningsnorm nå, ikke i 2020, Pedagogtetthet, 50 % barnehagelærere, Flere barnehagelærere, to pedagoger per avdeling/to-pedagogsystem, Bergen pedagogtetthet per avdeling. Om lønn Lønn!, Økt lønn og styrket lønn generelt, 16 års stige for pedagoger, Over til kapitel 4C, Lønn for kompetanse og da særlig for videreutdanning , Økt lønn for pedagogisk ledere, Større lønnsforskjeller pedagogisk leder og førskolelærer, Få bukt med flat struktur, For stort lønnsgap styrer versus pedagogisk ledere, Lønn for utvidet ansvar som assisterende styrer/pedagogisk konsulent, Likestilte pedagoger i barnehagen, lik lønn alle pedagoger, Rett til lønn for overtid, heller enn avspasering, Lønn til pedagog 2 i barnehager, Nasjonalt ped.leder tillegg, Rolledifferensiering og ansvarsmengde klargjøres mellom pedagogisk leder og barnehagelærer for å forsvare lønnsforskjell. Om arbeidstid i barnehagen Mer planleggingstid, fleksibilitet og mulighet til å faktisk bruke tiden, Arbeidstid for barnehagelærere, Styrer og pedagogs sin arbeidssituasjon, arbeidsforhold og lønnsforhold, Beholde/øke ubunden tid for førskolelærer, Arbeidstidsavtalen og streikerett på ubunden tid, Vedtak om tre-deling fra LM 2012, Mer planleggingstid for pedagogiske ledere, Prioritere reforhandling av arbeidstidsavtalen, Beholde/øke ubunden tid for pedagogiske ledere, Pedagogisk leder mer tid med barna, Mer tid til barna/praktiske oppgaver stjeler tid, Planleggingstid bør kunne tas sammenhengende, Differensiert tid til planlegging, Se på arbeidsoppgaver styrer versus barnehagelærere, for mye delegering til barnehagelærer, Stillingsbeskrivelse for barnehagelærer Om prioritering av barnehage i Utdanningsforbundet Økt fokus på barnehage og barnehagelærere i Utdanningsforbundet, «Nå er det vår tur» (med henvisning til tariff 2014), Tariffstrategier, Arbeide for økt status og respekt for barnehagelærerne som profesjon/yrke, barnehagelærernes egen profesjonsbevissthet og yrkesstolthet, Aktivt synliggjøre barnehagens betydning og barnehagen som del av utdanningen, Arbeide for økt bevissthet om barnehagelærernes kompetanse og kunnskap, Organisasjonsbygging og inkludering av medlemmer, Utdanningsforbundet som naturlig møteplass for profesjonen, Solidaritet og lojalitet mellom medlemsgruppene, Mer fokus på barnehage og 14 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill førskolelærere i bladet Utdanning, Vise satsing gjennom barnehageoffensiven, Lærer og førskolelærere bør organiseres i ulike forbund. Om rammevilkår og ressurser Arbeidsplass i barnehagen/ arbeidsplass for pedagogisk leder, Styrket vikarsituasjon ved korttidsfravær, Vilkår for spesialpedagogisk støtte, ressurs og lønn til spesialpedagog, Ressurser inn tidlig/tidlig innsats, Slutt på sparetiltak som svekker kvalitet, Samsvar arealnorm, pedagogtetthet og antall barn, Fokus på stort arbeidspress pga liten bemanning, Øremerka ressurser til barnehage, Sette fokus på hvorfor høyt sykefravær, Fokus på bedre arbeidsmiljø, ansattes helse, Økt materiell tilbud, Økt mattilbud, Endringen i barnehageloven, Bekymring for telledato og ressurstildeling, Unngå avdelingsløse barnehager, Jobbe for kvalitet, profesjonsutvikling og rammevilkår, Arbeidsmiljøloven, Maks åpningstid Om selvråderett, metodefrihet og krav om kartlegging Beholde profesjonelt handlingsrom, Arbeide for økt tillit, Avbyråkratisering, Mindre krav til dokumentasjon, jobbe mot kartlegging og testing av alle barn Om seniorpolitikk, inklusive pensjon Lønn for lang og tro tjeneste, Pensjon, Mulighet for tidlig pensjon, 80 prosent stilling, 100 % lønn Om barnehagens innhold Ivaretakelse av norsk barnehagetradisjon, ikke flere læringsmål, Rom og tid til leken, Profesjonsetikk og ny lov om barnehage, Mobbetiltak og videreføring av gode holdninger fra voksen til barn, Utvikle ny barnehagepolitikk, nytenkende og tilpasset full dekning, Kvalitet Om kompetanse for kvalitet, kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanning og kompetanseutvikling til barnehagelærere, Tid til etter- og videreutdanning, Nok kvalifisert personale/flere fagpersoner med kunnskap om barn, Vilkår for videreutdanning, Tilsvarende ordning for lærerne/lønnet etter og videreutdanning, Fjerne/begrense dispensasjonsrett, Kompetanse- og kvalitetsheving for assistenter, Videreutdanning av pedagogiske ledere på dispensasjon, Utdanningsforbundet mer fokus på videreutdanning, Dekke pensumlitteratur, Organisasjonsutvikling, Kvalitetssikring og personlig egnethet i omsorgsrollen Om styrer/styring og ledelse En styrer per barnehage, Lederutvikling, også på ‘grasrota’ i barnehagen, Lovfestet ledelsesressurs, Tid til ledelse, Administrative oppgaver til assisterende styrer/støttefunksjoner Om barnehagelærerutdanningen Styrke barnehagelærerutdanning med økt profesjonsretting, Rammer tilpasset økte krav til kompetanse og mer vekt på ledelse, Lengre utdanning og master også i barnehagen, Rekruttere til barnehagelærerutdanningen 15 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill Om private barnehager/privat sektor Finansieringsordning private barnehager/Likestilling off –privat sektor, Lønn i PBL tilsvare lønn i KS, Ivareta medlemmer på privat avtaleområde, HMS, lønn, senior og pensjonspolitikk private barnehager Om å rekruttere og beholde Beholde barnehagelærere i barnehagen, Flere menn Om annet – enkelt innspill Rasering av lov og avtaleverk, Strategi for å møte – allianser, Kunne jobbe mer hjemme, Gjeninnføre samlingsstyrerfunksjonen, Betalt pause, Fokus på stilling som ekstra førskolelærer, Implementere forskning i praksis, Rett til lønn for overtid, Tid til tillitsvalgtsarbeid i barnehage, Styrke medbestemmelse på alle nivå, Tettere samarbeid barnehage og skole, Videreutdanning på egen arbeidsplass, Uttelling for å være stedfortreder, Ett opptak i året, 6 ukers ferie, Innføring av tilsvarende 9a i opplæringsloven, Ny rammeplan, Ivaretakelse under omstilling/nedbemanning, Verne langtidssykemeldte så de ikke mister stilling, Fri vaksine, Evaluere ordning med internasjonalt utvalg for bedre ivaretakelse av solidaritetsarbeid overfor lærere i Europa 3.2 Grunnskolen Totalt antall svar: 2693 Medlemmer: 2487 Ledermedlemmer: 206 Sammendrag Ledernes svar Innspillene fra lederne omfatter både saker som gjelder ledergruppen spesielt og saker som omfatter profesjonen eller forhold i grunnskolen generelt. Med hensyn til innspill som angår ledergruppen spesielt, dreier mange seg om egne lønns- og arbeidsvilkår, men den aller største svarkategorien med innspill som gjelder ledergruppen særskilt, handler om ledernes plass og rolle i organisasjonen. Innspill som dreier seg om egen medlemsgruppes plass i organisasjonen – etterlysning av formelle og uformelle arenaer, ønsket om bedre synlighet i aktuelle saker, i nyhetsbildet og omtale i organisasjonens ulike blad og tidsskrifter, går igjen i svarene fra så godt som alle svargruppene. Godt over halvparten av lederne nevner lønn som det viktigste de mener at Utdanningsforbundet bør prioritere å arbeide for i kommende landsmøteperiode, naturlig nok er det en del som nevner heving og prioritering av lederlønningene spesifikt – herunder SFO-ledere – men først og fremst ser det ut til at det er et signal om at det må arbeides for høyere lønn i skoleverket generelt. Helt spesifikke ønsker fra ledergruppen omfatter også økt administrative og merkantile ressurser. 16 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill Sett i forhold til innspillene fra grunnskolemedlemmer som ikke har krysset av for leder/styrer, er det relativt sett få ledermedlemmer som nevner arbeidet for å bevare eller forbedre arbeidstidsavtalen eksplisitt. Til gjengjeld er det mange innspill om tid til å gjøre jobben og mer tid til samarbeid, til ledelse og tid til elevene, større fleksibilitet («Gode arbeidstidsordninger som fremmer skolen som lærende organisasjon») og noen tydelige stemmer som mener at arbeidet for nedsatt leseplikt – særskilt på barnetrinnet – må prioriteres. I likhet med de øvrige grunnskolerespondentene, nevner også mange ledere klasse- og gruppestørrelse. I innspillene vi har samlet i denne svarkategorien finner vi en stor variasjon i stikkordene (Styrke lærertettheten, Øke grunnbemanningen, Minstenorm, Maks antall elever pr klasse/gruppe, Tolærersystem) som viser at terminologien er kompleks – men der alle innspillene kan leses som et rop om færre elever å forholde seg til for den enkelte lærer. I tillegg kommer noen innspill som ønsker om annen kompetanse inn i skolen, og faglig hjelp til å håndtere vanskelige elever. Behovet for større lærertetthet og færre elever å forholde seg til for den enkelte lærer, er også nevnt i innspillene som omtaler arbeidet mot mobbing. En mindre andel av lederne nevner faglige og pedagogiske spørsmål som de mener at Utdanningsforbundet skal prioritere i kommende landsmøteperiode. Svarkategorien omfatter en rekke ulike innspill som det er vanskelig å lese en klar tendens ut fra. Bare noen få omtaler lærerutdanning og etter- og videreutdanning i sine innspill. De som omtaler en 5-årig masterutdanning, gjør det i negative eller kritiske vendinger: «Dere må tone ned kompetansejaget og heller sørge for at vi har nok lærere. 99 prosent av alle lærere jeg har møtt er mer enn gode nok i klasserommet.» Få men tydelige svar omtaler profesjonskampen og arbeidet for å øke lærernes status. Det samme gjelder arbeidet for å rekruttere til – og stoppe flukten fra – læreryrket. De øvrige grunnskolemedlemmenes svar Blant svarene fra dem som har oppgitt grunnskolen som arbeidsplass er arbeidstid og arbeidstidsavtalen de to stikkordene som skiller seg ut og nevnes oftest. Svært mange ønsker at Utdanningsforbundet skal arbeide for å opprettholde dagens arbeidstidsavtale, mens andre skriver at Utdanningsforbundet må arbeide for en god eller bedre arbeidstidsavtale. Et av ti av alle innspill i denne svarkategorien er også tydelige på hvilke oppgaver som må reduseres eller helt ut av lærernes arbeidstid, nemlig tidstyver som byråkrati, dokumentasjons- og rapporteringsoppgaver. I likhet med det vi finner i svarene fra gruppene barnehage og videregående opplæring, ser vi at like mange innspill som arbeidstid og arbeidstidsavtale – og ofte fra de samme respondentene – inneholder ulike varianter av tid til å være lærer, tid til kjerneoppgavene. Vi leser dette som en faglig begrunnelse for hvorfor arbeidstid skal ha høyeste prioritet. Hvis vi legger til stikkordene Ikke mer bunden tid og Fleksibel arbeidstid – er det hele tre av fire respondenter som gir innspill knyttet til bruken av tid. I tillegg kommer innspillene knyttet til krav om redusert undervisningsplikt. 17 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill En gruppe som ofte nevnes i forbindelse med krav om bedre tid til å utføre sitt arbeid, er rådgiverne. Bedre tidsressurs til rådgivings- og karriereveiledningstjenesten følges opp av krav om bedre lønn og krav til deres utdanning og kompetanse. Kravene begrunnes med at rådgiverne har økt antall oppgaver og større ansvar uten at tidsressursen har vært endret på flere tiår. På en solid andreplass når det gjelder enkeltord som går igjen blant svarene – finner vi lønn, et tydelig ønske om at det blir satset på lønn generelt, og av mange respondenter oppgitt som det eneste ordet i det innsendte svaret. Men vi finner også en hel rekke spesifikke lønnskrav. Det er lønn til adjunkter som er enkeltgruppen som nevnes oftest, men så godt som alle lærergrupper forekommer blant svarene. Forlengelse av lønnsstigen utover 16 års ansiennitet og lønn til lærere som har vært en stund i skolen, finner vi også igjen i mange av svarene fra grunnskole-respondentene. På tredje plass med tanke på antall forekomster, enda et tydelig budskap fra denne svargruppen, er de mange innspillene som handler om klasse- og gruppestørrelse, lærertetthet, lærerdekning, elevtall, klassedelingstall, ønske om flere profesjoner inn i skolen og til tider kort og godt voksentetthet, for å dele på de mange oppgavene som i dag hindrer en lærer i å gjøre en god jobb eller gi den enkelte elev den undervisningen eller den oppmerksomheten han eller hun skal ha. I tillegg til at svarene som omtaler forholdet lærer/elev er mange, er de også ofte fulgt av følelsesladete kommentarer: oppgitthet, fortvilelse, trussel om å slutte i læreryrket hvis det ikke blir en bedring. Blant de mange innspillene som dreier seg om arbeidsvilkår, er det tidstyvene som nevnes oftest i tillegg til ønsket om at Utdanningsforbundet skal arbeide for redusert leseplikt/lesetid, både generelt, for de ulike trinnene og for en rekke spesifikke fag. Behovet for å redusere leseplikten for kunst og håndverksfag på ungdomstrinnet er nevnt, relativt sett, av svært mange sett i lys av fagets størrelse. Nesten hvert tiende svar fra grunnskolemedlemmene inneholder innspill som gjelder kontaktlærerne. Innspillene dekker over så godt som alle våre svarkategorier: Mer tid til kontaktlærer, Mer lønn til kontaktlærer, Nedsatt undervisningsplikt for kontaktlærere, Færre elever/øvre tak på antall elever pr kontaktlærer, Mer tid til administrative oppgaver, men også Kartlegging og fastsettelse av kontaktlærers oppgaver og ansvarsområder. Også de aller fleste innspillene som omtaler pedagogiske spørsmål er koplet til spørsmål om tid. Blant de innspillene som er formulert uten en kopling til tid og økte ressurser, finner vi både innspill som omtaler pedagogisk og faglig arbeid som Utdanningsforbundet skal prioritere høyere og en rekke pedagogiske spørsmål som Utdanningsforbundet skal bruke mindre tid på eller arbeide for å avskaffe. De aller fleste innspillene som vi har definert som knyttet til profesjonskampen og statusheving av lærerstanden er også koblet til lønn: «Politikere kan ikke snakke opp lærernes status!» Saker som har fått mye oppmerksomhet i sosiale medier og i organisasjonen nevnes i mindre grad enn ventet. Når det gjelder innspillene om faglige karriereveier er det like mange med positivt fortegn som med negativt. De som er positive bruker gjerne andre betegnelse som karrierestiger og karriere- 18 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill muligheter, og nevner eksempelvis mentor for nyutdannede som en faglige karrierevei. De som er negative kan ofte leses som utbrudd, enkelt ganger følger en nærmere argumentasjon: «Meir kollektiv, lærarstyrt kompetanseutvikling på den enkelte arbeidsplass heller enn karrierevegar i klasserommet». Få men entydige er også innspillene som omtaler spørsmålet om forhandlingsordningen for skole- verket. De aller fleste oppfordrer Utdanningsforbundet til å arbeide for at staten må ta over forhandlings- ansvaret. Mange underbygger dette med ønsket om sentrale lønnsforhandlinger, sentrale normer og standarder, forsvar av en nasjonal enhetsskole m.m. Få er også røstene som er kritiske mot ledelsen i Utdanningsforbundet. En håndfull ønsker å sparke eller bytte ut ledelsen, mens de fleste peker på stor avstand mellom ledelsen og medlemmene og på dårlig kommunikasjon. «Lederne i Utdanningsforbundet må ikke glemme at kua har vært kalv. De må komme seg ned på grasrotnivå slik at de kan forstå/lese oss bedre.» «Viktig at Udf får bedre kontakt med grunnplanet. Lokallag må knyttes tettere til utformingen av politikken.» Slike signaler og innspill kommer fra flere medlemsgrupper. Se også kapittel 3.12. Innspill sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster – fra ledere Om lønn Lønn, Heve lederlønningene, Høyere lønn ledere i SFO/AKS, Sikringsbestemmelser for ledere, Lenger lønnsstiger, Ansiennitetsstiger, Høyere lønn til mellomledere, Høyere lønn til lærere og adjunkter Om arbeidstid Tid til å gjøre jobben, Tid til skoleledelse, Tid til for- og etterarbeid, Gode arbeidstidsordninger, Levere leseplikt på barnetrinnet, på ungdomstrinnet og generelt, Opprettholdelse av sentral arbeidstidsavtale, Mer ubunden tid, Mer fleksibilitet, Mindre byråkrati Om synlighet i egen organisasjon Jobbe for/prioritere lederne i organisasjonen, Trussel om utmelding/overgang til Skolelederforbundet, Gjenopprettelse av egen seksjon/avdeling for ledere, Møtearena for ledere, Ta bedre vare på skoleledere og deres utfordringer under konflikter som i sommer, Utvikle klubben som arena for medlemsaktivitet Om klasse- og gruppestørrelse Styrke lærertettheten, Økt grunnbemanning, Minstenorm, Økt lærertetthet fra 1.-4. klasse, i grunnskolen, Tolærersystem, Økt voksentetthet, Maks.antall elever pr klasse, Færre elever, Klasse- gruppestørrelse, Annen kompetanse inn i skolen, Hjelp til å håndtere utagerende elever Om profesjonskampen Etisk refleksjon omkring det å være lærer, Ansvar, selvstendighet, kreativitet, Øke lærernes status, Øke ledernes status, Læreren som den profesjonelle, Lærerrollen og avklaring av ansvar, Lærerprofesjon og godt læringsmiljø, 19 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill Om styring og ledelse Lederoppgaver, Pedagogisk ledelse, Gode samarbeidsforhold ledere/lærere, Fordeling av makt og innflytelse mellom politikere og prof.utøvere, Lederoppfølging Om rammevilkår og ressurser Økt tidsressurs til kontaktlærer, Økte ressurser til rådgivere og sosiallærere, Ressurser til merkantilt og administrativt støtteapparat, Økt adm. Tid til barneskoler Om pedagogiske og faglige spørsmål Satsing på lesing og skriving, Beholde essensen i formålsparagrafen, Internasjonal forskning, Fokus på elevene Om forhandlingsordningen for skoleverket Ut av KS, Tilbakeføring til staten, Opprettholde sentrale avtaler, Ansvarliggjøre nasjonale politikere som var på banen under konflikten Om seniorpolitikk, inklusive pensjon Bedre seniortiltak – både tid og lønn, Beholde dagens pensjonsordninger, Bedre kombinasjon AFP og inntekt, Om lærerutdanning, kompetanseheving, etter- og videreutdanning Beholde 4-årig lærerutdanning, Etterutdanning av samtlige lærere, Heller praksisveiledning for nyutdannede enn 5-årig lærerutdanning, Andre temaer Om lekser, leksefri og lekseordninger, Økt satsing på SFO, Leirskoleopphold, Større ansvarliggjøring av hjemmene, Tidlig innsats. Innspill sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster – fra øvrige grunnskolemedlemmer Om arbeidstid Arbeidstidsavtale, Opprettholde dagens arbeidstidsavtale, Tid til å være lærere, Ikke mer bunden tid, Fleksibel arbeidstid, Arbeidspress, • Tidstyver Byråkratisering, Tidstyver, Papirarbeid, Papirmølle, Skjemavelde, Dokumentasjonsoppgaver • Undervisningsplikt Leseplikt, Generelt krav om nedsatt leseplikt, Nedsatt leseplikt på barnetrinnet, Redusert leseplikt u-trinnet, Nedsatt leseplikt for kunst og håndverksfag, Nedsatt leseplikt for estetiske fag, Nedsatt leseplikt for realister, Redusert leseplikt for nyutdannede, for språklærere Om lønn Lønn, Lønn til adjunkter, Lønnsstige utover 16 års ansiennitet, Topp ansiennitet før 16 år, Lønn til lærere, Lønn til lektorer, Lønn til førskolelærere 20 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill Om klasse – og gruppestørrelse Lærertetthet, Elevtall, Flere lærere, Færre elever pr lærer, To voksne i alle klasser, Tak på klassestørrelse, Tak på 19 elever, Maks 24 elever pr klasse, Voksentetthet, Andre yrkesgrupper/profesjoner inn i skolen (vaktmester, helsesøster, sosiallærer, psykolog, lege, logoped, miljøterapeut, spesialpedagog og assistenter m.fl), To lærere i hver klasse Om profesjonskampen Gjenreis status og tillit, Profesjonell yrkesutøvelse, Tillit til lærerne, Tillit til at vi tar kvalifiserte valg, Gi læreren tillit tilbake, Metodefrihet til læreren, Omdømmebygging og statusheving, Formidle utad forskning og erfaring vi is kolen har om hva som er elevenes beste, KS må vise oss tillit, Økt status, Heve status og respekt for lærerprofesjonen, Bruk av ufaglærte svekker skolens kvalitet, Mer fokus på kvalitet i lærernes jobb, skape forståelse for hvor viktig lærerne er for kvaliteten i barnehage og skole Om pedagogiske og faglige spørsmål Bedre samarbeid på tvers av trinn, Profesjonsetikk, Styrk spesialundervisning, Spes.ped. Spesiallærere, Kreative fag, Praktisk – estetiske fag, Enhetsskolen, Tidlig innsats, Satse på gode rektorer på alle skoler, Elevene i fokus, Elevsamtalen, Innhold i undervisningen, Vektlegging av Generell del, Teknologi i skolen, Bidra i den ideologiske debatten om hva skolen skal være, Utdanningsforbundet mer synlig i media på pedagogiske spørsmål, Nivå og omfang på avsluttende eksamen, Sir Ken Robinson ideologi, Fokus på lese- og skriveopplæring, Pedagogisk forskning, Norsk for fremmedspråklige, Bruk kartleggingsprøver som pedagogisk hjelpemiddel, Satsing på barnehagene som læringsarena, Bruk planleggingsdagene til planlegging (og ikke utviklingsarbeid), Forbud mot anonym retting, Leksehjelp Dropp utviklingsarbeid, Mindre målinger av elever, Færre prøver i skolen, Avskaffe nasjonale prøver, Vekk med testregimet, Stopp offentliggjøring av resultater, Instrumentalisering av både lærere og elever, Droppe Bedre skole, Revidering av kompetansemålene, Færre og enklere mål i Kunnskapsløftet, Fjern fokus på masterutdanning, Avvikling av leksehjelp Om seniorpolitikk, inklusive pensjon Eldre lærere, Seniorer, Seniorpolitikk, Seniortiltak, Pensjon, Bedre vilkår for å beholde eldre lærere i skolen Om lærerutdanning, kompetanseheving, etter- og videreutdanning (Nei til) Femårig masterutdanning, Etter- og videreutdanning (ofte fulgt av lønn for evu, rett til evu, evu betalt av staten), Digital kompetanse, Mulighet for kompetanseheving, Det er for lavt faglig nivå på lærerhøyskolen – for enkelt å ta 60 studiepoeng, Felles kompetanseheving innen vurdering, Videreutdanningstilbud innen spes.ped., innen RLE, Engelsk, Norsk, Musikk, Samfunnsfag … Videreutdanning innen enkeltfag av førskolelærere som gikk inn i grunnskolen, Veiledning av nyutdannede, Prioritere faglig oppdatering og kursing av lærere, Lærerutdanning – mer praksis og relevant teori Om forhandlingsordningen og nasjonal styring/lokal autonomi Vekk fra KS, Sterkere markering mot KS, Tilbake til staten, Staten som forhandlingspart/arbeidsgiver, Lønnsforhandlingene må overføres til Staten, Nei til lokale lønnsforhandlinger, Mer likt fra kommune til 21 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill kommune, Enhetsskolen, Opprettholde sentrale avtaler, Ansvarliggjøre politikere i forhold til en helhetlig nasjonal skolepolitikk, Nasjonale standarder. Om å rekruttere og beholde lærere Rekruttere realister, mannlige lærere, norsklærere, barnehagelærere, nye lærere, Rekruttering ikke er Utdanningsforbundets ansvar, men arbeidsgivers, Beholde dyktige, eldre, erfarne lærere, adjunkter, spesiallærere Andre temaer Kampen mot målstyring og mot New Public Management, Mot privatisering av skole og barnehage, Bedre tilgang til forskning, Bedre fysiske arbeidsforhold, Internasjonalt solidaritetsarbeid, Mer medbestemmelse, Stress, Faglærer. 3.3 Videregående opplæring Totalt antall svar: 1064 Medlemmer: 897 Ledermedlemmer: 71 Sammendrag Lønn og arbeidstid går igjen i hovedtyngden av innspillene. Samtidig er det sånn at kravet om bedre lønns- og arbeidsvilkår også begrunnes i ønsket om bedre kvalitet i opplæringen. Det som avtegner seg er et tydelig bilde av Utdanningsforbundet både som fagforening og profesjons- organisasjon. På den ene siden dominerer lønns- og arbeidsforhold svarene fra videregående opplæring. Ca. 40 prosent av svarene inneholder innspill om ulike former for lønnsspørsmål som svært viktige satsingsområder. Langt de fleste av disse ønsker høyere lønnsnivå for lærere. Arbeidstid er noe vanskeligere å gruppere fordi det er en enda større paraplykategori med mange underkategorier. Likevel ser vi også her at opp mot 40 prosent er meget opptatt av arbeidstid i ulike former hvis vi slår sammen de ulike svarene på arbeidstid. Dermed er det et klart bilde av at medlemmene er opptatt av klassiske fagforeningssaker. Dette bildet kompletteres og nyanseres delvis av begrunnelsene for at arbeidstid og lønn er så viktige og av andre temaer som medlemmene er opptatt av. Når medlemmene i videregående trekker fram arbeidstid som særlig viktig, tegner de samtidig et bilde av den autonome og profesjonelle læreren med fleksibilitet og handlingsrom i måten han utøver yrket. Mange oppgir at fleksibilitet i yrket er svært viktig. Flere av disse respondentene knytter autonomi og fleksibilitet eksplisitt til god yrkesutøvelse. I tillegg kommer de mange som mener at kampen mot tidstyver og byråkrati er viktig. Dette punktet kobles ofte sammen med kampen for fleksibel arbeidstid og med den autonome læreren som selv prioriterer de viktige oppgavene og ikke dynges ned i byråkrati og rapporteringskrav. Også kravet om høyere lærertetthet er begrunnet med kvalitet i yrkesutøvelsen og ønsket om bedre oppfølging av hver enkelt elev. Andre viktige temaer er ulike innspill knyttet til lærerrollen og utvikling av den profesjons22 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill faglige kompetansen og ønsket om bedre ordninger for etter- og videreutdanning. Bedring av lærerens status er også nevnt relativt ofte. Andre innspill som er framtredende i denne medlemsgruppa er ønsket om å styrke yrkesfag. Blant punktene som går igjen, er utstyrssituasjonen på yrkesfag, at Utdanningsforbundet må prioritere yrkesfag, at yrkesfaglærere må ha like muligheter til etter- og videreutdanning, at det ikke må være mer enn 15 elever i klassene i yrkesfagene og at klasser ikke må slås sammen i fellesfagene. Mange nevner også rådgiverne og mener at denne funksjonen nå må prioriteres blant annet ved å øke rådgiverressursen. Blant de som har krysset av for at de er ledere, har mange oppgitt styrking av ledernes vilkår og større oppmerksomhet rundt lederne fra Utdanningsforbundet. Men antallet er ikke så høyt som man kanskje kunne tro. Det er også interessant å se på noen saker som har fått mye oppmerksomhet i sosiale medier og i organisasjonen: Nei til faglige karriereveier går bare igjen i en håndfull innspill, og det er minst like mange som er positive til karrieremuligheter for lærere (alle i den gruppa refererer nok ikke til det konkrete tiltaket faglige karriereveier). Tilbake til staten er nevnt av en god del, men ikke så ofte som det kanskje var ventet. Når det gjelder motstand mot lokal lønn, så er det også en del som nevner det, men noe færre enn tilbake til staten. Et moderat antall innspill dreier seg om at ledelsen i forbundet må gå, eller andre former for spesifikk kritikk av ledelsen. Lederne er naturlig nok opptatt av ledernes kår og flere gir uttrykk for at de er frustrerte fordi Utdanningsforbundet ikke gjør nok for dem. Når det er sagt, så er det et betydelig samsvar mellom innholdet i innspillene fra ledelsen og de øvrige medlemmene. Lederne er opptatt av egen lønnsutvikling, men også av lærernes. De er også opptatt av lærernes arbeidstid. Innspill sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster Om arbeidstid Nei til mer bunden tid, Mindre bunden tid, Bedre arbeidstidsavtale, Opprettholde dagens arbeidstidsavtale, Lavere leseplikt, Mer tid til for – og etterarbeid, Levere leseplikt, Lavere leseplikt for norsklærere/ nyutdannede Om fleksibilitet og autonomi Fleksibilitet, Lærerautonomi, Forsvar av frihet og autonomi, Om byråkratisering og tidstyver Mindre vekt på kontroll- og testsystemer, Kamp mot byråkratisering, rapportering og standardisering, Tidstyver, Mer læringsarbeid, mindre byråkrati. 23 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill Om lønn Lønn, bedre lønnsvilkår, Bede lønn til lektorer/adjunkter, Lønnsstige ut over 16 års ansiennitet, Økt rådgiverressurs Om økt lærertetthet Økt lærertetthet, Makstall for antall elever per klasse Om etter- og videreutdanning Bedre muligheter til etter- og videreutdanning, Permisjon med lønn ved videreutdanning/faglig oppdatering, Videreutdanning for yrkesfaglærere, Hospitering i næringslivet Om seniorpolitikk og pensjon Seniorpolitikk, Redusert leseplikt for eldre lærere, Pensjon 3.4 Voksenopplæring Totalt antall svar: 184 Medlemmer: 168 Ledermedlemmer: 16 Sammendrag I denne høringen sier lærere og ledere i voksenopplæringen fra om at de ønsker å bli oppfattet som lærere og ha vilkår på lik linje med andre lærere. Samtidig viser svarene deres at de i stor grad er opptatt av de samme temaene som lærere i ordinær opplæring. De viktigste spørsmålene også for lærere i voksenopplæringen er utvilsomt lønn og arbeidstid. Nær opp mot under halvparten av de spurte er opptatt av bedre lønnsvilkår. Tallet ligger trolig noe lavere for arbeidstid, skjønt denne kategorien er vanskeligere å kvantifisere eksakt fordi den er så vid. Når det gjelder arbeidstid, er temaene fleksibilitet og autonomi viktig også for lærere i voksenopplæringsfeltet. Disse temaene har nær sammenheng med arbeidstidsbestemmelsene, og mange påpeker denne sammenhengen eksplisitt. Den tredje store kategorien blant lærere i voksenopplæringen er, ikke overraskende, ulike spørsmål knyttet til voksenopplæringsfeltet. Her finner vi igjen mange av de temaene som vi vet opptar voksenopplærerne: Kontaktlærerressurs i voksenopplæringen er viktig for mange. Det samme er kompetansekrav til lærere i voksenopplæring, arbeidet for å få faste lesepliktbestemmelser for voksen- opplærere, spesielt når det gjelder voksenopplæring etter introduksjonsloven. Kampen for et godt kveldstillegg er også nevnt av en del. Det samme er ønsket om økt status for voksenopplæringen og at Utdanningsforbundet må prioritere disse medlemmene høyere. Andre temaer som nevnes relativt hyppig er nei til lokal lønn, lærertetthet, etter- og videreutdanning, tilbake til staten og nei til byråkrati og tidstyver. 24 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill Svarene fra lederne i voksenopplæringen skiller seg i liten grad fra svarene til de øvrige respondentene innenfor dette området. Innspill sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster Om arbeidstid Fleksibel arbeidstid/nei til mer bunden tid, redusert leseplikt, faste lesepliktbestemmelser i voksenopplæringen Om styrking av voksenopplæringsfeltet Kontaktlærerressurs i voksenopplæring, kompetansekrav til lærere i voksenopplæring, faste lesepliktbestemmelser i voksenopplæring, kveldstillegg i voksenopplæring, Utdanningsforbundet må prioritere voksenopplæring i organisasjonen. Høyere status for voksenopplæring Om fleksibilitet og autonomi Fleksibilitet, Lærerautonomi Om byråkratisering og tidstyver Tidstyver, mindre byråkrati Om lønn Lønn, bedre lønnsvilkår, nei til lokal lønn, bedre lønn til adjunkter, lønnsvilkår i voksenopplæring Om økt lærertetthet Økt lærertetthet, Makstall for antall elever per klasse Om etter- og videreutdanning Bedre muligheter til etter- og videreutdanning, frikjøp til etter- og videreutdanning. Videreutvikling av lærerkompetansen 25 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill 3.5 Faglig-administrativt støttesystem (FAS) Totalt antall svar: 135 Medlemmer: 120 Ledermedlemmer: 15 Sammendrag Halvparten av svarene inneholder utsagn som dreier seg om høyere lønn. Mange mener at lønnsnivået innenfor FAS-gruppene må være tilsvarende skoleverket. Flere framhever generelt at utdanning må lønne seg, og en del mener at spesialiseringsordningen spesielt, må gi lønnsmessig uttelling. Flere savner at det er lønnsstige innenfor PPT. Lønn blir nevnt som viktig for å rekruttere til faglig administrative stillinger. Mange er opptatt av kvalitet og kompetanse og muligheten for å ta etter- og videreutdanning. Flere mener at det må fastsettes kompetansekrav for ansettelse i PPT. Kompetanse og nettverksjobbing, pedagogisk utviklingsarbeid, faglige karriereveier, nok tid til samarbeid og refleksjon er nevnt som grunnlag for kvalitet i møte mellom barn/elever og personale. Forskningsbasert kunnskap inn i skolene gjennom styrking av PPT er også nevnt. Flere påpeker sammenhengen mellom kvalitet og ressurser. Det er også mange som mener at Utdanningsforbundet har lite fokus på medlemsgruppene innfor FAS, og at disse medlemsgruppene blir usynlige i forbundet. Flere mener at Utdanningsforbundet må tydeliggjøre/synliggjøre politikk innenfor FAS. Viktigheten av at både sentralleddet og lokalleddet prioriterer å arbeide med medlemsgruppene innenfor FAS påpekes, særlig når det gjelder lønn. Det er også et ønske at medlemsgruppene i FAS blir mer synlig i bladet Utdanning. Større fokus på yrkesfaglærere og yrkesfaglærerutdanningen er også nevnt. Det synes først og fremst å være barnehagelærere knyttet til spesialundervisning, som har sagt noe om arbeidstid. Noe av det som nevnes er viktigheten av ubunden tid og tid til planlegging. Ellers er det noen som kommenterer viktigheten av dagens arbeidstidsavtale i skoleverket beholdes. Det er også noen som tar opp viktigheten av redusert arbeidstid for eldre arbeidstakere. Innspill og sitater sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster * Om lønn «Jeg ser det som viktig at det jobbes for å få på plass en felles lønnsstige for ansatte i PP-tjenesten, da lønnsforskjellene er ekstreme», «Sentrale føringer for fagpersoner og leder i PPT når det gjelder lønn», «Jobbe for bedre lønn og funksjonstillegg for ansatte i PPT, samt mulighet for videreutdanning med lønn for ansatte i PPT» Om kvalitet og kompetanse «Kompetansekrav for stillinger i PPT», «At de som jobber i barnehageavdelingen; barnehagelærere, spesialpedagoger får lik mulighet til videreutdanning som lærerne. Kompetanse og kvalitet er like viktig FØR * Innspill som er kodet og lagt inn i hovedkategori er skrevet i kursiv. Innspill som vi har valgt å sitere ordrett er gjengitt i «kursiv og med anførselstegn». 26 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill skolestart», «Fokus på kvalitet og helhetlig forståelse. Videreutdannelse for lærere i læringsmiljø og gruppe/klasseledelse. Kunnskap om atferdsvansker hos barn.», «For meg som arbeider i PPT er det selvsagt viktig at denne gruppen blir løftet og viktige saker att på agendaen. Særlig gjelder det kanskje kompetanseheving, styrking av barnehage/skolefaglig kompetanse i PP-tjenesten og krav om utdanning/ kompetansekrav til stillinger i PPT», «Politikerne snakker så varmt om tidlig innsats, men det kreves faktisk ressurser. Samme gjelder for inkluderingstanken. Man klarer ikke å inkludere barn med funksjonsvansker hvis barnehagen ikke har nødvendig kompetanse på området, eller mangler gode pedagoger til å gjøre jobben». Om synlighet i egen organisasjon «At dere gjør en innsats for oss som jobber i staten, ikke bare medlemmene i kommunal sektor! Vi i staten er blitt glemt av Utdanningsforbundet», «Hovedtyngden av Utdanningsforbundets medlemmer er lærere. Husk imidlertid at det også er en del som har forlatt yrket, men som fremdeles er tilknyttet skolesektoren i ulike rådgiverfunksjoner. Utdanningsforbundet har dessverre lite fokus på disse», «Hvordan ivareta alle medlemmer av Utdanningsforbundet! Vi er mange medlemmer som ikke arbeider i skole eller barnehage, men vi trenger også et forbund som ser oss». Om arbeidstid «Behold arbeidstidsavtale», «Økt planleggingstid i arbeidstidsavtalen for barnehagelærere», «Få på plass en arbeidstidsavtale som gjør at både lærere og skoleledere kan konsentrere seg om skolens kjerneoppgaver» Andre temaer Pensjon, Arbeidsmiljø, Profesjonsbevissthet og yrkesetikk, Styrking av barnehagefaglig og skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen, Bedre pedagogtettet, Opplæring i å drive tilpasset opplæring, En mer klimavennlig organisasjon, Alternativ opplæring for elever i videregående skole, At ansatte i voksenopplæring blir tatt på alvor, Fokus på å aktiviteter som bygger tillit mellom ansatte og ledelse, Fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsats i barnehagene, Forståelse for betydningen av organisasjonsutvikling, Rekruttering av unge medarbeidere, Fokus på nyutdannede, Positiv omdømmebygging, Sikre tid for lærere og skoleledere til å følge kartleggingene som foretas, Kartlegge hvor mange som jobber i yrkesfagrettede utdanninger, Andre yrkesgrupper inn i skolen, Styrke barnehagelærerutdanningen innenfor språk, lesing og skriving, Mer praksisrelatert lærerutdanning, Viktig at skolen har kvalifiserte yrkesveiledere, Voksnes rett til opplæring og spesialundervisning. 27 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill 3.6 Folkehøyskole Totalt antall svar: 36 Medlemmer: 30 Ledermedlemmer: 6 Sammendrag Det er forholdsvis stor spredning når det gjelder temaer som blir tatt opp. Dette fører til at det er relativt få medlemmer som har berørt samme tema. De fleste temaene er nevnt i bare ett svar. Enkelte medlemmer har skrevet inn «arbeidstid» uten å utdype hva dette innebærer. Andre har vært mer spesifikke og pekt på at undervisningstimetallet bør beholdes eller reduseres, og tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid. Det er for øvrig ett medlem som mener at det bør legges til rette for mer bunden tid. Når det gjelder lønn, er det medlemmer som kun nevner «lønn» uten å gå i detalj mens andre gir en noe mer fyldig beskrivelse av hva de mener Utdanningsforbundet bør arbeide med. Økt lønn til kontaktlærere, lektorene og yrkesfaglærerne er grupper som nevnes spesielt. Medlemmene er opptatt av å sikre folkehøgskolen som et alternativ. Dette dreier seg både om ivaretakelse av folkehøgskolens allmenndanningsfunksjon, og sikring av de ytre betingelsene for at folkehøgskolene kan drives godt. Innspill og sitater sortert i hovedkategorier * Om arbeidstidsavtale og arbeidsvilkår Tid til å undervise, «Arbeidstid som ikke bør være bundet mer opp», «Oppdatere arbeidsavtalen/leseplikten og legg til rette for mer bunden tid», «Beholde eller redusere undervisningstimetallet (lesepliktavtalen). Tilstrekkelig tid til for og etterarbeid» Om lønn Lønn, Lønnspolitikk, «Lønn for lektorer øker videre», «Det må et kraftig lønnshopp til eller så vil mange innenfor yrkesfagsektoren forsvinne», «Økt godtgjøring til kontaktlærer må prioriteres» Om ivaretakelse av folkehøyskolene «Påvise viktigheten av folkehøyskolen i et samfunnsmessig perspektiv. F.eks. med tanke på drop-out i videregående, utdanning av hele mennesket, allmenndannelse», «Unngå nedskjæringer i folkehøyskolen», «Folkehøgskolen har en pedagogisk plass, men ikke i lærerutdannelsen. Fokuser på at folkehøgskoler også blir et emne i lærerutdanningen. I dag nevnes den ikke i det hele tatt som et alternativ karriereløp», «Eget studie i folkehøgskolepedagogikk», «At det blir en reell tilskuddsordning pr elev for folkehøgskolene, slik at også de som driver stort får det de bør og skal ha» * Innspill som er kodet og lagt inn i hovedkategori er skrevet i kursiv. Innspill som vi har valgt å sitere ordrett er gjengitt i «kursiv og med anførselstegn». 28 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill Andre temaer I tillegg til de som er nevnt over, er det i overkant av 30 andre tema som er spilt inn i forbindelse med høringen. Av disse er forslagene om at Utdanningsforbundet bør arbeide for en større satsing på etter- og videreutdanning av lærere, høyere lærertetthet, avbyråkratisering av læreryrket, arbeide mot mobbing og Utdanningsforbundet bedre ivaretar andre grupper enn lærere som kommenteres hyppigst. 3.7 Fagskolen Totalt antall svar: 7 Medlemmer: 5 Ledermedlemmer: 2 Sammendrag I svarene er det flere innspill som gjelder å bidra til en heving av fagskolenes status og betydning. Utdanningsforbundet må arbeide for at lærere og rådgivere informerer bedre om fagskoletilbudene som en karrierevei for elever i den videregående skolen og som et alternativ til universiteter og høgskoler. Det er et stort behov for fagarbeidere. «Min erfaring er blant annet at lærere og rådgivere ikke kjenner til at fagskoler tilbyr videreutdanning for personer med fagbrev eller voksne med realkompetanse innen helsefag» De øvrige innspillene dreier seg om lønn, arbeidsvilkår og ressurser for lærere ved fagskolene, herunder mer tid til hver elev, ikke mer bundet tid, undervisningsmateriell, tekniske tjenester, frikjøp ved etter- og videreutdanning, gode støttefunksjoner m.m. Innspillene inneholder også ønsket om støtte til at fagskolene får benytte studiepoeng og en oppfordring til Utdanningsforbundet om å være fagforening. 3.8 Universitet og høyskole Totalt antall svar: 116 Medlemmer: 109 Ledermedlemmer: 7 Sammendrag Et stort flertall mener at lønnsøkning for ansatte i universitets- og skoleskolesektoren må være høyest prioritert. Mange framhever behovet for økt lønn til lærerutdannerne, andre nevner spesifikt stillinger som førstestillingene og lektorstillingene. Mange relaterer lønnsnivået i UH-sektoren til lønnsnivået for lektor m/tillegg i skoleverket, og det blir framhevet at det er en uholdbar situasjon at lønnsnivået for stillinger i lærerutdanningen er lavere enn for tilsvarende stillinger i skoleverket. Flere framhever at lønnsnivået må heves for å kunne rekruttere gode lærerutdannere med erfaring fra skoleverket. At det må gjøres noe med lønnssystemet i staten, er også nevnt. 29 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill En del påpeker viktigheten av å styrke kvaliteten i lærerutdanningen, særlig barnehagelærerutdanningen blir framhevet. Større profesjonalitet, bedre undervisning, bedre lærebøker og mer relevante læreplaner nevnes. At det er nødvendig med et kritisk blikk på endringene i lærerutdanningene og at det pedagogiske utviklingsarbeidet må styrkes kommer også fram. Noen nevner viktigheten av karriereveier for å øke kvaliteten. Rammevilkårene framheves også som grunnlag for kvalitet i lærerutdanningen. Det er ikke mange som gir innspill på temaet arbeidstid. Men det fins kommentarer om at det er press på arbeidstiden. Det er heller ikke mange som gir innspill om midlertidige ansettelser. Men noen få påpeker at det er viktig med stabile og trygge arbeidsplasser. En del mener at UH-sektoren generelt er lite synlig i Utdanningsforbundet. Flere mener at Utdanningsforbundet må utvikle en tydeligere politikk på sektoren generelt, særlig når det gjelder lønnsog arbeidsvilkår. Sektoren må i større grad frontes i media, og noen opplever seg usynlige i forbundet. Innspill og sitater sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster * Om lønn «Behov for høyere lønn for oss UH-ansatte, større fokus på oss som gruppe generelt i forbundet, og større fokus på arbeidsvilkår i UH-sektoren», «En god lærerutdanning krever lærerutdannere med solid og allsidig erfaring fra grunnskolen. For at lærerutdanninga skal bli en attraktiv arbeidsplass for erfarne grunnskole- lærere, må lønna i høgskolen samsvare med lønn i grunnskolen», «Kort og greit lønn. Rekrutteringen til yrket vårt og statusen er stadig fallende. Lønn er det viktigste for å endre på dette», «Å gjere noko med lønnsnivået i staten!» Om kvalitet i lærerutdanningen «Styrke barnehagelærerutdanningen slik at den blir likeverdig med skolelærerutdanningen», «Et kritisk blikk på alle endringene i lærerutdanningene. Nå har vi fått mange planer ned endringer. Vi får aldri tid til å konsolidere en ny utdanning (programplan) før neste kommer. En god lærerutdanning er helt avgjørende for at elevene skal få god undervisning», «Enda bedre undervisning for studenter» Om synlighet i egen organisasjon «Større fokus på høgskoler og universiteter. Vi trenger flere medlemmer i denne sektoren – det er her nye lærere dannes», «Jeg opplever å være del av en litt usynlig gruppe», «Større fokus på universitets- og høgskoleansatte som en viktig gruppe i Utdanningsforbundet» Andre temaer Arbeidsmiljø og lederkvalitet, Lærerutdanning som inkluderer estetiske fag, «Minner om at det finnes administrativt støttesystemet i U/H-sektoren», Kunne arbeide etter fylte 70 år, Flere stipendiater, «Ideen om å gjøre lærere til forskere er problematisk og ikke veien å gå for økt handlingsrom og autonomi», Lov om barnehager og metodevalg, Spesialpedagogikk i lærerutdanningen, Reduksjon i byråkrati, Styrke innsatsen for å øke andelen lærerstudenter med innvandrerbakgrunn, Økende vekt på praktiske fag: helsefag, * Innspill som er kodet og lagt inn i hovedkategori er skrevet i kursiv. Innspill som vi har valgt å sitere ordrett er gjengitt i «kursiv og med anførselstegn». 30 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill sykepleier, ingeniør, byggfag, design og kunsthåndverksfag, Arbeide for at barnehagene får høyere status, Flere pedagoger i barnehagen, Skoleleders rolle i en arbeidstakerorganisasjon, Hvordan arbeide for et stolt og konsistent profesjonsfellesskap 3.9 Andre yrkesaktive medlemmer Totalt antall svar: 110 Medlemmer: 91 Ledermedlemmer: 19 Yrkesaktive medlemmer som har oppgitt annet arbeidssted enn de som er omtalt i kapitlene 3.1.–3.8. eller ikke har krysset av for arbeidssted i forbindelse med utfylling av skjema for innspill, er samlet i dette kapitlet. Til sammen er det snakk om 110 medlemmer. Mange medlemmer har kommet med mer enn ett innspill. Nedenfor vil vi gjengi de innspillene som hyppigst har forekommet. Sammendrag Ulike aspekter ved lønn er kategorien som flest har berørt i sine innspill. Mens noen kun har skrevet «lønn» har andre beskrevet mer detaljert hva de mener Utdanningsforbundet skal arbeide med når det gjelder lønn. Medlemmene er her blant annet opptatt av at medlemmer som arbeider andre steder enn skole og barnehage får like gode lønnsbetingelser som disse. Dette gjelder for eksempel medlemmer innenfor Spekter-området, PPT og kulturskoler. Flere trekker også fram at ulike grupper som barnehagelærere, adjunkter, adjunkter med tilleggsutdanning og lektorer bør prioriteres i neste lønnsoppgjør. I likhet med medlemmer fra de ulike medlemsgruppene som har bidratt med innspill, er arbeidstid noe som opptar også disse medlemmene. Kategorien rommer et vidt spekter av innspill og med varierende grad av detaljeringsnivå. Mens enkelte nevner «arbeidstid», er andre tydelige på at arbeidstidsavtalen for lærerne ikke må bli dårligere og at lærerens tidsbruk til annet enn kjerneoppgavene må reduseres. Nedsatt leseplikt løftes også fram. Fra disse medlemmene er det viktig at Utdanningsforbundet ivaretar interessene til lærere som jobber andre steder enn i barnehage og skole, samt medlemmer med annen pedagogisk utdanning som arbeider i eksempelvis helsevesenet eller NAV. Det pekes da både på at det med arbeides for å bedre disse gruppenes lønn og deres arbeidsvilkår generelt. Det kan være noe ulikt hva medlemmene har ment når de har spilt inn arbeidsvilkår eller arbeids- forhold. Noen har kun brukt disse begrepene, andre har gitt en noe mer detaljert beskrivelse av hva dette innebærer for Utdanningsforbundet. I noen tilfeller kobles dette til lønn, kompetanseutvikling eller arbeidstid (se ovenfor). Det vises konkret til bedring av lærernes arbeidsvilkår og arbeidsforhold, men også ledere og medlemmer som jobber utenfor barnehage og skole nevnes eksplisitt. 31 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill Innspill og sitater sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster * Om lønn Lønn/pensjon, «Pedagogisk utdanna leiarar i offentleg forvaltning får same lønnsbetingelsar som andre profesjonar», «At de som ikke lenger har sitt arbeidssted PÅ selve skolen skal ha rett til lønn ut ifra kompetanse/ansiennitet», « De som er medlemmer og jobber innen helse med Spekter-vilkår. Det er en liten gruppe, men også en gruppe som ikke har like samme lønn som de med samme utdanning som jobber innenfor KS», «Lønn som tilsvarer den utdanningen jeg har, uansett hvilken sektor man jobber i», «Det er svært ulik praksis når det gjelder lokale lønnstillegg. "Trynefaktoren" spiller fremdeles mye inn selv om det er utarbeidet kriterier for hvem som skal få. Dette oppleves som demotiverende!», «Når det er vanskelig å enes på nasjonalt nivå, er det mye verre lokalt» Om arbeidstid Lønn og arbeidstid, Sentral ramme for arbeidstidsavtale, Gode arbeidstidsordningar for lærarane, Betraktelig reduksjon i antall undervisningstimer for lærere i grunnskolen, Hverken flere planleggingsdager eller timer til møter med ledelse, Lærere må ha tid til undervisning, papirmølla har blitt for omfattende, og møtevirksomheten har tatt helt av, Beholde den ubundne arbeidstida til planlegging og oppdatering på faglitteratur Om synlighet i egen organisasjon «Skulle ønske Utdanningsforbundet og kan jobbe for oss som har lang praksis og som ikke har sin jobb i skole og barnehage», «De NAV-ansatte», «Hva med lærerne som jobber med DKS og museum?», «Det er viktig at Utdanningsforbundet ikke glemmer å jobbe for medlemmer som er pedagogisk utdannet, men som ikke arbeider innen opplæring også. For oss som har stillinger i helsevesenet stiller dårligere lønnsmessig enn i skoleverket selv om vi har spesialistutdanninger», «Det er et lovpålagt krav at alle barnevernsinstitusjoner skal ha en skoleansvarlig, så det er følgelig en del pedagoger som er ansatt i barnevernet. Nå betyr lærerne i skolen "alt"», «Kulturskolelærere bør ha samme rettigheter som grunnskolen. - Kontaktlærertillegg (100% stilling er 52 elever) - redusert undervisning ved fylte 58 år. Eventuelt også andre rettigheter grunnskolen har og ikke kulturskolelærere.» Om arbeidsvilkår «Arbeidsforhold for lærere», «Ledernes arbeidsvilkår», «Arbeidsvilkår: Lønn/pensjon, arbeidsmiljø, kompetanseutvikling/faglighet», «Jeg føler det er viktig at UDF prioriterer å få samme rettigheter for lærere i kulturskolen som lærere i ordinær skole. Spesielt med tanke på kontaktlærertillegg og timefordeling til vurderinger og fagrapportering» «Gode arbeidsvilkår for alle. SFS 2201 må bedres.», «Trygge arbeidsavtaler, bedre organisering og ledelsesstrukturer.» * Innspill som er kodet og lagt inn i hovedkategori er skrevet i kursiv. Innspill som vi har valgt å sitere ordrett er gjengitt i «kursiv og med anførselstegn». 32 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill Andre temaer I tillegg til de temaene som er nevnt over, er det i overkant av 30 andre temaer som er spilt inn. Av disse er forslagene som nevnes hyppigst: Utdanningsforbundet bør arbeide for en større satsing på å sikre lærernes profesjonelle autonomi, styrke etter- og videreutdanningstilbudet til lærerne og bedring av det fysiske arbeidsmiljøet i bygg (eksempelvis ventilasjon) 3.10 Studenter Totalt antall svar: 56 Studentmedlemmer: 55 Ledermedlem: 1 Sammendrag Forbedring av lærerutdanningene er temaet som er hyppigst nevnt av studentene. Her trekkes det fram at det må arbeides for en kompetanseheving av lærerutdannerne, og at kvaliteten på praksislærene varierer og bør heves. Studentene er videre opptatt av at lærerutdanningen må være praksisnær slik at utdanningen er tilpasset virkeligheten studentene skal praktisere i. Mens noen mener at de ikke skal stilles skjerpete krav til studentene, er det andre som mener at flere timer bør gjøre være obligatorisk. Innholdsmessig ønsker noen studenter mer vekt på pedagogikk og kunstdidaktikk. Økt lærertetthet i skolen er et annet tema som hyppig nevnes. Dette knyttes til muligheten for lærene til å kunne følge opp elevene på en god måte. Noen mener det bør settes et tak for antall elever i hver klasse mens andre mener at lærertettheten kan økes ved at det eksempelvis er to lærere i basisfagene. Statusheving av læreryrket løftes fram av studenter. Dette gjelder både lærere i skole og barnehage. Enkelte knytter statusheving direkte til heving av lærernes lønn. Lønnsøkning vil også kunne virke rekrutterende til lærerutdanningen og yrket. Noen studenter nevner eksplisitt at Utdanningsforbundet skal jobbe med barnehage, men uten å gå nærmere i detalj hva dette innebærer i praksis. Andre peker på at statusen til barnehagen og barnehagelærerne bør styrkes og noen kobler dette til økt lønn for barnehagelærerne. Andre igjen nevner nasjonal minstenorm for voksne i forhold til barn. Den siste hovedkategorien vi vil trekke fram fra høringen blant studentene er oppfølging av nyutdannede lærere. Det pekes spesielt på at det må settes av tid og ressurser til oppfølging av nyutdannete. Det foreslår studentene at kan skje gjennom veiledning, mentorordninger eller andre støtteordninger. For øvrig er studenter opptatte av at lærernes autonomi og arbeidstid må sikres samt avbyråkratisering av læreryrket. Ordninger for etterutdanning og kompetanseheving nevnes også. Det et også noen som trekker fram forbedring av fasiliteter ved studiestedene. 33 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill Innspill og sitater sortert i hovedkategorier * Om kvalitet i lærerutdanningene «Kvaliteten, mange dårlige forelesere», «At lærernes lærere er gode», «Arbeide for gode praksislærere for studenter. Slik det er nå er det dessverre veldig stort spenn mellom gode og dårlige praksislærere, og de som ikke er så gode ødelegger mye motivasjon for studentene», «En mer praksisnær lærerutdanning», «Utvidet utdanning og flere utdanningstimer/obligatorisk antall forelesninger for lærerstudenter. Altså et minimumskrav til utdanningsstedene», «Mer kunstdidaktikk i utdanningen av lærere og i skole generelt», «Jobb for gode lærerutdanninger med forutsigbarhet i forhold til timeplan, fleksibilitet i valg av arbeidsmetode for studentene og tillitt mellom forelesere og studenter», «Kvaliteten på utdanningen, ikke endringer og høyere krav til studentene» Økt lærertetthet «Flere lærerstillinger og færre elever per lærer. Det er så viktig!», «Høyere lærertetthet i alle skoler», «Utdanningsforbundet bør prioritere større lærertetthet og bedre oppfølging pr. elev fra dag 1 og helt frem til siste skoledag i 10. klasse i grunnskolen. Når ikke skoleeier selv ser det og gjør noe med det bør vi som lærere eller vordende lærere hjelpe dem å sette fokus på det - for elevenes skyld», «Øke lærertettheten i skole og barnehage. Jeg tror dette er løsningen på mange utfordringer, og gir mer tid til oppfølging til hver enkelt elev. I tillegg vil den totale arbeidsmengden gå ned, noe som vil gi et økt rom til utvikling av bedre utdanning for elevene», «Minst to lærere i basisfagene.» Om status og omdømme «Å øke prestisjen til læreryrket, gjennom å f.eks kreve høyere lønn», «Høyere lønn vil tiltrekke flere flinke studenter som velger andre yrker f.eks ingeniørstudier på NTNU fordi det gir høyere status OG bedre betalt. 5-årig lektor har lønn rundt 420 000 mens nyutdannet sivilingeniør 500 000 som startlønn. Lik innsats, lik lønn!», «Status og lønn til læreryrket», «Lærernes omdømme.» Om barnehage og barnehagelærere Barnehage, minstenorm pedagoger og bedring av voksentetthet, Nasjonal minstenorm (2,9) på voksne pr barn, «Voksentettheten i skole og barnehage. pga sikkerhet, trygghet, oppfølgning, læring.», Status for barnehagelærere, «Lag yrkesetiske retningslinjer for bhg lærere», « Styrk grunnbegrepet OMSORG i rammeplan og praksis. Profesjonen barnehagelærer MÅ bli synligere, lederskap og ansvar fremheves. Hevde profesjonen generelt, ikke bare ved streik. Bedre lønn.», «Høyere status for barnehagen og barnehagelærerprofesjonen!! Om oppfølging av nyutdannete «Nyutdannede lærere», «At det blir satt av ressurser og tid til oppfølging av nyutdannede lærere», «God oppfølging og mentorveiledning for nyutdannede lærere», «Støtteordninger for nyutdannede. Mentorordninga for nyutdanna lærarar.» * Innspill som er kodet og lagt inn i hovedkategori er skrevet i kursiv. Innspill som vi har valgt å sitere ordrett er gjengitt i «kursiv og med anførselstegn». 34 3.11 Pensjonister Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill Totalt antall svar: 335 Pensjonistmedlemmer: 318 (Tidligere) ledere: 17 Sammendrag Lønn peker seg ut som kategorien som flest pensjonister har kommentert. Lønn nevnes både separat og i forbindelse med eksempelvis rekruttering, arbeidstid og arbeidsvilkår. Det vises til at høyere lønn må til for å bedre rekrutteringen til lærerutdanningene og for at lærere skal bli værende i yrket. Noen trekker fram mer spesifikt høyere begynnerlønn, andre vektlegger høyere lønn til enkelte lærergrupper. I materialet nevnes både adjunkter, adjunkter med tilleggsutdanning, barnehagelærere, lektorer og lærerutdannere. Det er særlig to forhold knyttet til pensjonistenes egen situasjon som berøres i innspillene. Det ene er pensjon, det er andre er pensjonistenes stilling i Utdanningsforbundet som organisasjon. Når det gjelder pensjon, mener respondentene at Utdanningsforbundet bør arbeide for at pensjonen ikke lengre skal underreguleres. Avlønning av pensjonistene arbeid i form av pensjonistlønn bør det også arbeides for å få til bedre ordninger for. Videre pekes det på at taket på 15 000 kr i arbeidsinntekt før det fører til reduksjon i pensjonen, må heves. Pensjonistenes rolle i organisasjonen kommenteres med ulike vinklinger av pensjonistmedlemmene. Det er blant annet ønske om bedre representasjon i organisasjonen og rettigheter som andre medlems- grupper slik at pensjonistmedlemmene i større grad kan påvirke Utdanningsforbundets politikk. Det vises blant annet til at Utdanningsforbundet i for liten grad arbeider for pensjonistenes vilkår generelt og organisasjonens arbeid for pensjonistmedlemmene er for lite synlig. Det er videre enkelte som mener kontingenten er for høy. Mange pensjonistmedlemmer har også kommentert forhold vedrørende lærernes arbeidsvilkår og arbeidstid. Disse forholdene kobles også til dels til det neste temaet som vi behandler nedenfor, lærertetthet/nok tid til elevene, samt til lønn (se ovenfor). Noen medlemmer skriver kun «arbeidsvilkår» eller «arbeidsforhold» uten å utdype dette nærmere. Andre er tydeligere på at arbeidstidsavtalen må sikre tid til for- og etterarbeid og at lærerne selv må kunne disponere tiden slik nåværende arbeidstids- avtale legger opp til. Et femte tema som hyppig nevnes av pensjonistmedlemmene er at lærertettheten må økes eller at det må bli bedre tid for den enkelte lærer til å følge opp elevene. Tilsvarende nevnes også redusert gruppestørrelse i barnehagen og flere barnehagelærere i barnehagen. I tillegg til de nevnte temaene, er det i underkant av 50 andre tema som er spilt inn. Av disse er forslagene om at Utdanningsforbundet bør arbeide for en større satsing på etter- og videreutdanning av lærere, 35 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill avbyråkratisering av læreryrket gjennom blant annet reduksjon av dokumentasjonskrav og rapportering som kommenteres hyppigst. Sitater sortert i hovedkategorier og rangert etter antall forekomster * Om lønn «Løn og arbeidsvilkår», «Lønn! Uten lønn som tilsvarer utdannelsen søker færre til lærerutdannelsen og færre blir i yrket». «Respektabel lønn -arbeidsvilkår som arbeidstakarane kan leve med», «Bedre lønnsnivå slik at det kommer på høyde med sammenlignbare yrker med tilsvarende lang utdanning», «Lønn, kort og godt lønn. Vi får en skole med hundretusener ufaglærte om det ikke lønnes bedre», «At førskolelærere og lærere med like lang utdanning skal ha samme lønn. Det hører ingen sted hjemme å argumentere med likelønn og sammenligne med andre høyskolegrupper når de to gruppene i samme forbundet er så ulikt lønnet», «Øke lønn i forhold til andre grupper. Skal lærernes anseelse i Norge bedres er lønn det viktigste middelet» Om pensjon «Påvirke sentrale styresmakter til gi pensjonister den samme lønna-/trygdetilleggene», «Pensjonisters lønn», «At dere også prioriterer pensjonistene slik at de holder tritt med lønnsveksten til de yrkesaktive», «Er 63 år og gjekk av med AFP i sommer. Med ei slik ordning kan eg tjene 15000 kr utan om pensjon. Det er ei håpløs ordning . Går ein av med AFP i privat sektor som kan tjene så mykje ein vil», «At det igangsettes et mer aktivt arbeid for å få endret/en slutt på den årlige underreguleringen av våre pensjoner som skjer i Stortinget», «Hindre innstramning og svekking av offentlige pensjonsordninger», «At forbundet får til en løsning mht. den betaling pensjonister kan motta for et arbeid de er høyt kvalifisert til. Pensjonistlønn er en urettferdig ordning som har eksistert i mer enn 60 år, og som bare gjelder medlemmer av SPK og KPL som tar kortere engasjementer i det offentlige. Sosial dumping!», «Minst 66% av sluttlønn i pensjon og uførepensjon», «At man ikke får redusert pensjon ved overgang fra uførhet til alderspensjon», «Bedre forhold for pensjonister. Få bort trekket på 0.75% på lønnstillegget på pensjonene», «Bort med samordna pensjon for ektefeller og samboere. Vi har betalt inn vår del begge to» Om synlighet i egen organisasjon «At pensjonistrepresentanten får møte, tale og forslagsrett i alle fora i saker som angår dem», «Hva gjør organisasjonen egentlig for pensjonistmedlemmene? Hvilken plan finnes for arbeidet?», «At også pensjonistene blir husket på! Mange fagforbund gir sine pensjonistmedlemmer fritt medlemskap. Utdanningsforbundet bør stille pensjonistene fritt om de ønsker bladet Utdanning eller om de kan velge det bort mot reduksjon i fagforeningskontingenten», «Prioriter pensjonistenes interesser», «At pensjonistene får et fullverdig medlemskap i Forbundet med rettigheter og representasjon på linje med andre medlemsgrupper. Dette skulle i utgangspunktet være opplagt, men ?????», «Gode medlemstilbud for pensjonister», «Ingenting i Fagblader. Ingen gjeldende representasjon. Hvorfor skal vi betale stadig høyere * Innspill som er kodet og lagt inn i hovedkategori er skrevet i kursiv. Innspill som vi har valgt å sitere ordrett er gjengitt i «kursiv og med anførselstegn». 36 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill kontingent og få minimalt igjen? Mange har meldt seg ut etter et langt arbeidsliv i skolen. Dette bør dere ta alvorlig», «Stimulere lokale pensjonistlag til fagforeningspolitisk virksomhet og ikke bare være arrangør av sosiale samlinger og fine turer» Om lærernes arbeidsvilkår og arbeidstid «Pass på at arbeidstidsavtalen ikke blir rørt», «Ikke fire på leseplikten og tilstedeværelsen på skolen», «Lønn og arbeidsvilkår. Hvis dere ikke klarer å få hevet lønna betraktelig, og hvis dere ikke klarer å få tilrettelagt lærernes arbeidsvilkår på fornuftig vis - da vil en betydelig lærermangel være et faktum innen få år. Se til Danmark hva fast arbeidstid har ført til. Lær av Finland.», «Det er svært viktig å få tydeleg fram berre ei sak/den viktigaste saka i arbeidsprogram og media. Denne saka er: Lærarane må ta attende den faglege kontrollen over spesialiteten sin, nemleg det pedagogiske arbeidet; sjølve undervisninga med førebuing og etterarbeid», «Arbeidstidsavtalen må forbedres. Mindre bunden tid og mindre leseplikt», «At leseplikten blir den samme i faget norsk. At lærerne ikke får økt tilstedeværelsesplikt.» Om lærertetthet og pedagogtetthet «Maks elevtall i klassen?? 25 elever (det er nok i byrdefulle teorifag!)», «Gruppestørrelse og flere førskolelærere i barnehagen.», «Elevtallet i klassene. Max 21 elever 1.-3. trinn.», «At det blir like mange eller helst flere lærere pr elev» 3.12 På tvers av medlemsgruppene Vi har til nå sortert svarene på medlemsgruppe med utgangspunkt i oppgitt arbeidsplass. Vi har sett at de ulike gruppene trekker fram ulike temaer eller vektlegger dem ulikt når de skal svare på hva de mener Utdanningsforbundet skal prioritere i kommende landsmøteperiode. Vi ba medlemmene ta utgangspunkt i det som er viktigst for dem, og da er det naturlig at deres svar avspeiler deres hverdag og bygger på deres kunnskaper og erfaringer. Samtidig ser vi at det på tvers av medlemsgruppene er mange fellestrekk knyttet til innspill som berører nettopp deres arbeidshverdag. Tydeligst her er et felles ønske om rammevilkår og handlingsrom til å ivareta det ansvaret arbeid med utdanning innebærer. I det ligger både lønn og arbeidsvilkår, tilstrekkelige ressurser og kompetanse samt ønske om tillit fra omgivelsene. Noen innspill skiller seg ut ved at de i større grad gir tydelige signaler til Utdanningsforbundet som organisasjonen. Innspillene finner vi på tvers av medlemsgruppene, og vi gjengir dem avslutningsvis. Synlighet i egen organisasjon I alle svargruppene er det innspill som berører medlemmenes forhold til egen organisasjon. Med unntak av grunnskolemedlemmene, finner vi innspill i alle svargruppene om opplevelsen av at eget arbeidsfelt eller den sektoren man representerer er for lite synlig – eller helt usynlig – i organisasjonen, at organisasjonen gjør for lite for dem og at de for sjelden omtales i bladet Utdanning og fagtidsskriftene. Andre uttrykker at organisasjonen burde arbeide for at den enkelte medlemsgruppen får en sterkere opplevelse av tilhørighet i Utdanningsforbundet og i større grad bruke deres erfaring og kompetanse. 37 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill Enkelte innspill problematiserer det at Utdanningsforbundet organiserer medlemsgrupper som kan ha motstridende interesser, som oftest med henvisning til konflikten i 2014 der ledermedlemmer og øvrige medlemmer kan ha hatt ulikt syn på binding av tid. Noen få spiller også inn forslag om at forbundet bør splittes opp i ulike forbund. Bedre kommunikasjon Som vi kommer inn på i kapitlene som oppsummerer innspillene fra hver enkelt svargruppe, er det noen få kritiske røster rettet mot ledelsen i organisasjonen. De fleste legger til at det er for stor avstand mellom ledelsen og medlemmene, at ledelsen har for dårlig kontakt med grunnplanet, at de verken hører eller forstår det medlemmene sier. I tillegg til bedre kommunikasjon i organisasjonen spiller enkelte inn at også medlemsdemokratiet må forbedres. Enkelte innspill peker på at forbundet må sørge for bedre kontakt med medlemmene og at lokallagene må knyttes tettere til utformingen av politikken. Blant innspillene finner vi et konket forslag om å innføre direktedemokrati på internett for å sikre en virkelighetsorientering av Utdanningsforbundets arbeid. Andre innspill setter spørsmålstegn ved ledelsens evne til å kommunisere ut – både til opinionen og til egne medlemmer – og til å sette dagsorden i media. Nei til KS/tilbake til staten En del medlemmer med arbeidsplass i skoleverket har negative ytringer rettet mot KS. Det dreier seg om opplevelsen av at KS står i veien for en felles nasjonal skole, sentrale og kollektive avtaler, et likeverdig skoletilbud i hele landet, nasjonale standarder for lærertetthet og øremerking av midler. Mange ønsker ikke noen form for lokale forhandlinger, verken om arbeidstid eller lønn. Noen innspill er rettet mot en kommuneøkonomi som gjør at skoleverket blir en salderingspost. Andre uttrykker mistillit til KS fordi de ikke ser lærernes arbeidshverdag. Det er også noen som mener at det er viktig med et tettere samarbeid med KS slik at de ved neste lønns- oppgjør har en bedre forståelse av lærernes arbeid eller de oppfordrer våre forhandlere til å markere tydeligere front mot KS. Mange av disse innspillene følges opp av ønsket om at Utdanningsforbundet skal prioritere at « Skolene overføres til staten» og oppfordringer som «Tilbake til staten som arbeidsgiver», «Staten må overta forhandlingsansvaret». 38 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill Vedlegg i. Nyhetsbrevet sendt 2. desember 2014 Hva skal Utdanningsforbundet prioritere? Vi vil høre hva det er viktig for deg at din organisasjon prioriterer i den kommende landsmøteperioden 2016-2019. Kjære medlem, Utdanningsforbundet er i gang med sine første forberedelser til landsmøtet i 2015. En av landsmøtesakene har fått tittelen «Vi utdanner Norge». Denne saken skal munne ut i et dokument som gjør rede for Utdanningsforbundets politikk og vedtak på sentrale områder, og som i tillegg blinker ut de viktigste satsingsområdene for perioden 2016-2019. I arbeidet med å utforme dette dokumentet ønsker vi nå å høre hva det er viktig for deg at din organisasjon prioriterer i den kommende landsmøteperioden. Klikk her for å gi dine innspill (seinest innen 10. desember) * Dette er starten på prosessen fram mot landsmøtet som finner sted i november 2015. I løpet av våren vil også klubbene, lokallagene og fylkeslagene få mulighet til å delta i landsmøteforberedelsene. Din kunnskap og ditt engasjement er avgjørende for at Utdanningsforbundet skal spille en viktig rolle i norsk utdanningspolitikk. Vi takker for ditt bidrag. Vennlig hilsen Ragnhild Lied * Terje Skyvulstad Steffen Handal Fristen ble forlenget til 12. desember. Se kapittel 2 Metode 39 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill Vil du vite mer om gjeldende politikk og vedtak i Utdanningsforbundet? «Vi utdanner Norge» skal bygge på et verdigrunnlag og en framtidsvisjon for norsk utdanning som tidligere landsmøter har samlet seg om. (Disse dokumentene kan du lese ved å klikke på lenkene). I tillegg til verdigrunnlaget og visjonen har tidligere landsmøter fattet en rekke vedtak innenfor ulike politikkområder. Ved å klikke på lenkene under kan du lese sammenstillinger av viktige landsmøtevedtak organisert i fire hovedområder: Kvalitet, profesjonsutvikling og rammevilkår Styring, ledelse og medbestemmelse Lønns- og arbeidsvilkår Organisasjonen i utvikling Ved å klikke på ordene Klikk her for å gi dine innspill i medlemsbrevet, åpnet dette spørreskjemaet seg: Hva skal Utdanningsforbundet prioritere? Si din mening! Spørsmål 1 Hva er det viktig for deg at Utdanningsforbundet prioriterer i neste landsmøteperiode (2016-2019)? Skriv her. (Maksimalt 300 tegn) 40 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill Spørsmål 2: Hvor har du din hovedarbeidsplass? (sett kryss) 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. Barnehage Grunnskole Videregående opplæring Voksenopplæring Faglig/administrativt støttesystem (rådgiver/PP-tjenesten eller liknende) Folkehøyskole Fagskole Høyskole/Universitet Annet Student Pensjonist Spørsmål 3: Er du leder/styrer? Sett kryss Ja Nei 41 Rapport 2/2015: «Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill 42 Publikasjoner fra seksjon for samfunn og analyse hittil i 2015: Rapporter 1/2015 Lytt til medlemmene! Rapport fra særskilt evaluering av hovedtariffoppgjøret på KS-området Alle Utdanningsforbundets publikasjoner er tilgjengelig på www.utdanningsforbundet.no/Publikasjoner Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo tel +47 24 14 20 00 fax +47 24 14 21 00 utdanningsforbundet.no
© Copyright 2024