Prosjekt: Rv. 4
VEDLEGG TIL MERKNADSBEHANDLING Reguleringsplan Prosjekt: Rv. 4 Parsell: Roa - Gran grense Kommune: Lunner og Gran Region øst Prosjekt Vestoppland 26. januar 2015 Kopi av innkomne merknader. Statens vegvesen sin arkivkode er: 2014078439 8* w Fylkesmannen i Oppland Statens vegvesen Region Øst Postboks 1010 2605 Lillehammer Dato Deres referanse Vår referanse 20L4/078439 Saksbehandler Laila Nersveen, tlf . 6L 26 60 79 20ß/L877-20 421,4 Lunner og Gran kommuner I2.O9.2O14 LNE - reguleringsplan rv. 4 Roa - Gran grense - høring Fylkesmannen har innsigelse til planforslaget fordi det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til nasjonale jordverninteresser. Det blir her vist til område SE7 Sentrumsområde ved Sanstad og ny lokalveg fra dagens rv.4 ved Sanstad mot Engeli/LØken. Fylkesmannen mener videre at det må legges opp til stØyskjerming i form av stØyskjermer der tiltaket berører dyrka mark. StØWoll krever normalt vesentlig mere arealenn stØyskjermer. Midlertidige anleggsområder/deponiområder på dyrka mark må utredes og dokumenteres bedre. Dette må også sikres i planbestemmelsene. Naturmangfold er etter Fylkesmannens vurdering godt ivaretatt i planforslaget, men det forutsettes noen endringer for å sikre vassdragshensyn og oppnå tilfredsstillende stØyforhold. Vi viser til brev av 3. juli 2074hvor reguleringsplan for rv.4fra Roa til Gran grense er sendt på høring. Grunnlaget for reguleringsplanen er den vedtatte kommunedelplanen for rv. 4 Roa - Gran grense, vedtatt i Lunner 2!.O6.2OL2 og Gran L3.O9.2OL2. Vegtraseen følger hovedsakelig samme veglinje som ble vedtatt i kommunedelplanen, men linjen avviker noe ved Holmen, i nordre del av parsellen. Denne løsningen ble ansett for samlet sett å være mer gunstig enn kommunedelplanens, på grunn av følgende momenter: Kommunedelplanens kryssing av gammel veg var svært skrå, med nødvendig omlegging av eksisterende rv. 4 ved krysningspunktet. o ¡ o o Kommunedelplanen hadde større grad av berøring/nærtøringtilVigga. Kommunedelplanen hadde større beslag av dyrket mark ved bebyggelsen sør for kryssingen. Kommunedelplanen hadde nærføring til bebyggelsen ved Holmen med mindre gunstige støyforhold. Fylkesmannen vil også påpeke de føringer som ble lagt i mekling om kommunedelplan, og som det ble gitt innspill om i vårt brev av 5. april 2013 til oppstart av reguleringsarbeidet. Vi viser t¡l at det er et nasjonalt mål å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka mark, innen 2010 jf. St.meld. nr.26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstond og Meld. St. (2011-2072) Londbruksog matpolitikken samt Jordvernstrategi for Oppland. Etter 2010 er målsetningen at årlig omdisponering skal være under 6000 daa. Jordvernmålet ligger også til grunn for Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011). I vårt innspill til planen forutsatte vi at det velges løsninger som gir minst mulig beslag av dyrka og dyrkbare arealer. For løsninger som medfører unødvendíg omdisponering av dyrka jord eller gir en dårlig arrondering, tok vi forbehold om å vurdere eventuell innsigelse. I Besøksadresse: Statens hus, Storgata I70, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987 ,2626 Lillehammer Telefon: 6L 26 60 00 Telefaks: 6126 6t 67 E-post: [email protected] Org.nr: 970 350 934 www.fylkesmannen.no/oppland Landbrukshensyn - arealforbruk Når det gjelder planen og landbrukshensyn så vil vi særlig knytte merknader til følgende punkter: Område SE7 sentrumsområde ved Sanstad Ny lokalveg fra dagens rv.4 ved Sanstad mot Engeli/Løken, StØWollkontrastØyskjerm Midlertidige anleggsområder/deponiområder o . o o o Arealoppgave Område SE7 sentrumsområde ved Sanstad Ved behandling av kommunedelplanen for rv. 4 Roa - Gran grense hadde Fylkesmannen innsigelse til planen ut fra nasjonale jordverninteresser. Det ble meklet på planen og Fylkesmannen kunne på visse vilkår godta den planen som kommunestyret seinere vedtok. Et av vilkårene var at (nye byggeområder legges ikke inn mellom gammel og ny rv. 4 øst for Sandstad i ny kommuneplan.> Området SE7 er nettopp dette arealet som vi mente ikke skulle utbygges, et areal på knappe 10 daa fulldyrka jord. Arealet ble ikke lagt ut til byggeområde i den nylig vedtatte kommuneplanen. Vi mener at det heller ikke er akseptabelt å legge ut areal i reguleringsplanen som en i mekling er blitt enige om at ikke skal legges ut. Dette er med å undergrave meklingsresultatet. Fylkesmannen mener at å legge ut dette arealet til sentrumsformål er i strid med nasjonale jordverninteresser og at det også lettere vil kunne medføre press mot dyrka mark på nordsiden av E16 og vest for dagens rv. 4 dersom en aksepterer byggeområder på denne siden av rundkjøringen. Arealet er i strid med kommuneplanen og er heller ikke konsekvensutredet eller omtalt i planbeskrivelsen. Med bakgrunn i nasjonale jordverninteresser, meklingsresultat iforbindelse med kommunedelplanen samt mulig press mot ytterligere nedbygging fremmer Fylkesmannen innsigelse til området SE7, og forutsetter at det legges ut til landbruksformå1. Ny lokalveg fra dagens rv.4 ved Sanstad mot Engeli/Løken. Denne vegen er på drøyt 300 m og ca. 250 m går på areal som ikke er beslaglagt av den nye rv.4. En arealberegning med grunnlag i reguleringsplanen viser at disse 250 m med veg beslaglegger totalt ca. 10 daa og av dette er 9,3 daa fulldyrka areal. I tillegg gir den arronderingsulemper, blant annet ved at det blir liggende igjen et jordstykke pä L-2 daa dyrka rett nord for Sanstad som ikke vil bli mulig å drive, og vegen tar mye areal og gir uheldig arrondering på restarealet til Engeli gnr. L/bnr. 4. Det totale arealforbruket blir her stort, og det bør absolutt være mulig å få t¡l en bedre løsning. En bør blant annet vurdere å legge avkjøringen fra dagens rv. 4 tettere inntil tunet på Sanstad slik at det ikke blir igjen restareal her, og en må også se på en linjeføring som ikke er så arealkrevende. I den forbindelse må det også eventuelt vurderes helt andre løsninger. StØyvoll kontra stØyskjerm I utgangspunktet må en søke å minimere forbruket av dyrka og dyrkbart areal, og den beste jorda må ha det sterkeste vernet mot omdisponering. Støyvoller krever normalt vesentlig mer areal enn støyskjermer, så der det er behov for skjerming mot støy og tiltaket berører dyrka jord mener Fylkesmannen at stØvskjerm er den beste løsningen. På god dyrkajord må en også vurdere rekkverk langs kjørebanen for å redusere avstand til støyskjerm. I denne planen er det i utgangspunktet lagt opp til bruk av støyvoller og støyskjerm er bare lagt inn på avgrensa områder. Ut fra de dokumenter som foreligger er det ikke mulig å si hvor mye ekstra areal støWollene tar i forhold tíl om det hadde vært brukt stØyskjerm. Ví registrerer at det langs noen av støyvollene er regulert areal med kombinasjonen LNF/annen veggrunn og hvor reguleringsbestemmelsene sier at arealene kan brukes til vanlig jordbruksdrift, men at tiltak som kan påvirke konstruktiv del av veganlegget ikke tillates. Vi er noe usikre på denne formuleringen, men da dette gjelder områder som er tenkt oppfylt, forutsetter vi at hydrotekniske 2 anlegg for ovenforliggende jordbruksarealer må sikres inn i konstruksjonene. Vi forstår løsningen slik at den er ment å være arealbesparende når det brukes støyvoll. Vi ber om at det lages en oversikt som viser hvor mye areal som går med ekstra til støyvoller i forhold til en mindre arealkrevende løsning med støyskjerm (inkludert rekkverk) slik at vi har en mulighet til å vurdere alternativt. lnntil en slik oversikt foreligger og vi har hatt mulighet for å vurdere den har Fylkesmannen innsigelse til at det legges ut dyrka mark til annen veggrunn for etablering av støWoller. Midlertidige anleggsområder/deponiområder Det er svært store arealer som er lagt ut til midlertidige anleggsområder og deponiområder i planforslaget. Erfaring fra tidligere massedeponier på dyrka mark, og ulike rapporter om temaet viser at det er svært vanskelig å opprettholde kvalitet og produksjonsevne på arealer som tilbakeføres til dyrka mark over et massedeponi med fjell-/tunellmasser. Fylkesmannen mener at dette gjør at det i utgangspunktet ikke bør tillates massedeponi på dyrka jord. Unntak kan være dersom en kan oppnå en heving av produksjonsevnen ved at areal som f.eks. er flomutsatt/rålendt blir hevet. Også i slike tilfeller må en sikre seg at arbeidet blir gjort på en slik måte at vekstforholdene ivaretas. Dette innebærer både at matjord må tas vare på for tilbakeføring men også at det etableres ett B-jordsjikt over fjell-/tunnelmassene med tilstrekkelig tykkelse og kvalitet. Dette bør antagelig være minimum en metertykt. Dersom en ikke hartilstrekkelig med massertilå få t¡lså tykt B-jord sjikt, vilrisikoen for å få dårligere produksjon i ettertid være for stor til at en kan akseptere deponi av fjell/tunnelmasse på dyrka jord. Når det gjelder vanlige løsmasser kan situasjonen være noe annen men det vil avhenge av massenes egenskaper og ikke minst hvordan arbeidet gjennomføres. Dersom det skal lages deponi på dyrka jord må det dette g¡øres med utgangspunkt i en plan utarbeidet av fagfolk med jordbunnsfaglig kompetanse som blant annet viser hvordan matjorda skal lagres og hvordan fyllinga skal legges opp for å sikre at produksjonsevnen bevares mm. I en slik plan må også hydrotekniske løsninger være med. En slik plan må utarbeides før anleggsstart og den må være bindende for anleggsgjennomføringen. til følgende rapporter som kan være nyttige ved utarbeidingen av en slik plan: Bioforsks rapport <Flytting ov oppdyrket jordsmonn for reetoblering av jordbruksorealer>t fra Vi viser - - 2012. <Kompensasjon av jordbruks- og noturområder: litteroturstudie med onbefalinger og vurderinger av kostnoder> utarbeidet av Multiconsult, Skog og landskap og NaturResta u rering for Samfe rdselsdepa rtementet i ma i 2013. Anleggs- og riggområder samt massedeponier og oppfylling av landbruksarealer er gitt en grei omtale i planbeskrivelsen, men planbestemmelsene sikrer i liten grad at de riktíge ting blir gjort. Dette har vært et tilbakevendende tema gjennom flere vegplaner i fylket de seinere årene. Helt vesentlig for å få til et godt sluttresultat er å komme inn tidlig og lage en plan for massehåndtering, hydrotekniske tiltak, vurdere hvilke tiltak som kan tillates på de enkelte områder ut fra massenes egnethet og konkret hvordan arealene skal settes i stand. De som lager en slik plan må ha jordbunnsfaglig kompetanse. Fylkesmannen mener at en slik plan er helt avgjørende for å kunne akseptere så store midlertidige anleggsområder og deponiområder som det legges opp til i planen. En slik plan burde derfor ideelt sett ha fulgt med reguleringsplanen slik at vi hadde den som grunnlag i vår vurdering av om vi kan akseptere utlegging av så store dyrka arealer til massedeponi eller om vi skal fremme innsigelse til det. Et alternativ kan være at det tas inn i planbestemmelsen at det skal lages en slik plan. Det vil ta tid å få laget en slik plan, og for framdrifta av reguleringsplanen vil det være mest hensiktsmessig at det tas inn i reguleringsplanbestemmelsen at det skal lages en plan, hva den skal inneholde og krav til kompetanse til de som lager planen. Forslaget til planbestemmelser sikrer ikke dette på en tilfredsstillende måte. Fylkesmannen har ut fra nasjonale jordverninteresser innsigelse til planen inntil det er utarbeidet planbestemmelser som sikrer at det lages en plan som nevnt over. Planbestemmelsene må belyse 3 hva planen skal inneholde og krav til kompetanse til de som lager planen. Videre må det lages system som sikrer at planen fplges ved anleggsgjennomføring. Arealoppgave De arealoppgavene som er satt opp i planbeskrivelsen på side 78 og79 er ikke tilfredsstillende i forhold til det som skal rapporteres på i KOSTRA. Vi ber om at det lages en utførlig arealoppgave for hele planen som viser omdisponering av dyrka og dyrkbart areal og til hvilke formål de omdisponeres. Ta gjerne kontakt for klargjøring av detaljer. Naturmangfold lht. konsekvensutredningen og vedtaket av kommunedelplanen med mekling er det gjennomført en supplerende vurdering av naturmessige forhold, med forslag til avbøtende og kompenserende tiltak. Arbeidene er utført av Miljøfaglig Utredning AS ved BjØrn Harald Larsen og oppsummert i egen rapport som er vedlagt planen. Rapporten er utfyllende og gir en god oversikt over naturtypelokaliter og rødl¡stefunn utenfor naturtypelokaliteter som blir berørt av veganlegget. Det er gjennomført avbøtende og kompenserende tiltak for å redusere de negative konsekvensene av vegtiltaket. Fylkesmannen vurderer det som positivt at midlertidige massedeponier og anleggsveger er plassert utenom sårbare områder, særlige våtmarksområder, myrer, arealer ned mot vassdrag og arealer med spesielle naturverdier. I tillegg foreslås flytting av rødlistearter der det ligger til rette for det. Disse avbøtende og kompenserende tiltakene vil bidra til å redusere de negative konsekvensene av utbyggingen for naturma ngfoldet. Vassdrag I følge vannressursloven $ 1-1 skal det opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag som motvirker erosjon og avrenning og gir levested for dyr og planter. I plankartet er det avsett et grøntbelte langs vassdraget og det er gitt bestemmelser om bevaring av kantvegetasjon, men det er ikke satt konkrete minstekrav til bredde og h6yde, jf. pbl. 512-7 nr 9. Fylkesmannen mener at dette bør innarbeides i reguleringsbestemmelsene. I følge ROS - analysen skal vegetasjonsbeltet langs Vigga være minst 6 meter bred, noe Fylkesmannen mener er tilstrekkelig. Reguleringsplanen legger opp til omlegging av en del av elveløpet til Vigga. Fylkesmannen vurderer det som svært viktig at det i omleggingen blir gjort betydelige restaureringsmessige tiltak som sikrer etablering av kantvegetasjon, bunnforhold og variasjon i elveløpet. Slik Fylkesmannen ser det er dette ivaretatt i reguleringsbestemmelsene 5 6. 2 som setter krav om at nytt elveløp skal opparbeides med en mest mulig naturlig føring, med varierende bredde og naturlige bunnforhold mest mulig lik eksisterende elveløp. støy Det er utarbeidet støysonekart for eksisterende og nytt veianlegg for nåværende situasjon og framtidig situasjon. I støysonekartene er det vist støynivå 4 meter over terreng som er i tråd med T-L442/2072. Beregninger viser at støysonens utbredelse ved rv. 4 berører mange boliger, og siden den nye parsellen for rv. 4 er parallell med eksisterende rv. 4 vil mange av de samme boligene være støyutsatt som ved eksisterend e rv. 4, men også flere boliger vil bli berørt av støy ved ny parsell. I planen legges det i stor grad opp til stØyskjerming i form av stØyvoller og støyskjermer. Selv om det blir lagt opp til stØyskjerming er det likevel en del hus som blir liggende innenfor gul stØysone og vegvesenet foreslår derfor ä gjøre lokale skjermingstiltak for de aktuelle boligene. Ut i fra den stØykartleggingen som er gjennomført mener Statens Vegvesen at lokale skjermingstiltak skal kunne gi tilfredsstillende stØynivå i henhold til retningslinje for stØy i arealplanlegging T-L442/2O12. Støyanalysen viser at selv om det blir bygd lokal skjerm pâ 2,5 meter for to hus som ligger ved eksisterende rv.4, vil den ene boligen fortsatt ligge i rød sone og den andre i gul sone. Slik 4 Fylkesmannen ser det vil ikke dette lokale skjermingstiltaket gi tilfredsstillende støynivå, jf. kravene støyretn¡ngslinjeT-1442/2Ot2. Statens vegvesen må derfor gjennomføre lokale tiltak som sikrer at disse husene får tilfredsstillende støynivå, eller evt. tilby innløsning av husene. Det er positivt at det i reguleringsbestemmelsene er satt krav om at støys¡tuasjonen innenfor planområdet skal tilfredsstille kravene i støyretningslinje T-L442/2OL2. Støysonene strekker seg imidlertid utenfor planområdet og det er viktig at boligområder utenfor planområdet også blir skjermet mot støy fra nytt veianlegg. Det er videre positivt at det er satt rekkefølgekrav som sikrer gjennomføring av støyskjerming før veien er ferdigstilt. Kristin Hille Valla Runa Bø fagdirektør Kopitíl: Oppland folkeskommune Lunner kommune Gran kommune Postboks 988 Sandsvegen 1 Rådhusvegen 39 2626 LILLEHAMMER 2740 ROA 2770 JAREN 5 i Ø Stortorvet 7, Oslo Jernbaneverket Postadresse: PB 217 Sentrum NO- 0103 oSLO Statens Vegvesen Region Øst Postboks l0l0 2605 LILLEHAMMER fi rnr a post-o stlÐ ve gvese Sentralbord: 05280 n. no Org. Nr.: 971033533 MVA Bankgiro: 76940601977 Henvendelse til: Marianne Hvalsmarken Dato: 3 1.07 .2014 Saksref.: Trf.: jernbaneverket.no 201302254-4 Faks: Deres ref. : 20 I r-post Marianne.Hvalsmarken@j bv.no Vedlegg: 4I 07 8439 -002 Uttalelse til offentlig ettersyn - Reguleringsplan for rv 4 Roa-Gran grense i Lunner og Gran kommuner Viser til deres brev datert 03.07. I 4 Jernbaneverket bemerker at den nye vegstrekningen vil ha på-lavkjørsel i forbindelse med eksisterende kryss ved Sand. Denne vil da sikre adgang fi'a den nye vegen til både Roa stasjon og Lunner stasjon. Vi ser at det ellers ikke foreliggêr andre av/påkjørselsmuligheter på strekningen, men anser likevel foreliggende reguleringsplan som tilstrekkelig. Vi har ikke andre merknader til planforslaget Med hilsen Ragnhild Lien seksjonssjef Plan og teknikk, offentlig plan og forvaltning Marianne Hvalsmarken Overingeniør Dokumentet er godkjent elektronisk Kopi: Lunner kommune og Gran kommune 201:102254-4 Sicle I av 2 CÐ a-û\'.t{,ulrve .{u Di rcktontet for minenlforraltn in g med Bergmesteren for Svalbard Dato: ref: Statens vegvesen Reg¡on øst Postboks 101O Skurva 19. aug.2014 Vår 14/01069-2 Deres ref: 2OL4lo7 8439-002 2605 LILLEHAMMER Offentlig ettersyn av reguleringsplan for Rv.4 Roa-Gran grense i Lunner og Gran kommuner le¡v Frikssons vei 39 Postboks 1021 !¿de N-7¡¡41 Trondhein TELEFON , 47 73 90 40 50 E-PO5T mail@dlrm¡r-no G¡ñO 7694.05.05883 sw,ft Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, mottatt 7. juli20L4. DMF sin rolle DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnyttelse av mineralske ressurser, og har et særlig ânsvar for at mineralressursene blír ivaretatt i plansammenheng. DNBANOt0( lsaN N05376940505883 oRG,N*. NO 974 760 282 MvA SVALEARDKON¡TOR JELEFON +4? 79 02 !2 92 Merknader tll reguteringsplan DMF kan ikke se at den planlagte utbyggingen av rv.4 mellom Roa og grensen til Gran kommune kommer i konflikt med noen registrerte mineralressurser. For nærmere informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter, se hjemmesiden vår på www,dirmin.no. Vennlig hilsen Marte Kristoffersen Anders lund seksjonsleder overingenlør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke hãndskrevne s¡gnoturer, Saksbehandlen Anders Lund tîJ \/ OPPLAND fylkeskommune Regionalenheten ,f Statens vegvesen Region Øst Postboks 1-01-0 2605 LILLEHAMMER Vår ref.: Lillehammer, 23. oktober 2014 201403030-37 Deres ref, Administrativt FR-sak vedtak Vedtaksdato Sak nr 23.I0.20t4 I342/I4 SA-07 Fylkesrådmannengismyndighettil åtaavgiørelserpåfylkeskommunensvegneogtil åtreffevedtakialleenkeltsakerog alle typer av saker som ikke er av prinsipiell politisk betydning, jfr. SS A-01 og A-02. Regional omstilling og nyskaping Uttalelse til offentlig ettersyn av reguler¡ngsplan for Rv.4 Roa - Gran grense, Lunner og Gran kommune VEDTAK - Gran grense er i konflikt med tre automatisk fredete kulturminnelokaliteter, bosetnings- og aktivitetsspor id 94659,1730L0 og 173011. Det har vært søkt Riksantikvaren om dispensasjon for tillatelse til inngrep iht. kulturminnelovens 5 8, fjerde ledd. Etter en Reguleringsplan for rv 4 Roa samlet vurdering har Riksantikvaren innvilget dispensasjonen. Det er satt vilkår om arkeologisk utgraving av id 94659 før tiltak etter planen iverksettes. Dispensasjonen forutsetter følgelig at rekkefølgebestemmelser vedrørende arkeologisk utgravning innarbeides i planen, jf saksfremlegg. Oppland fylkeskommune knyttes innsigelse til dette punktet i planen. lnnsigelsen vil automatisk bli trukket når bestemmelsene er innarbeidet. Riving av et større antall verneverdige bygninger på gnr/bnr 58/4,79 vilfå svært uheldige konsekvenser på bygningsmiljøet som helhet ved Sand. Oppland fylkeskommune vil derfor sterkt fraråde dette. Med hilsen Hjalmar Solbjør KjellMarius Mathisen ass. Fylkesrådmann Fylkeskonservator Regionalenheten Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift. SAKSFRAMLEGG Postadresse Besøksadresse Postboks 988 Kirkegaten 76, Lillehammer Henrik Natvig/ Øystein Rønning Andersen 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: 2000 09 500L8 Telefon: E-post: E-post: Org. nr: 961382335 [email protected] Saksbehandler: [email protected] I SW datert Viser ti! brev fra 03.07.20L4, med oversendelse av ovennevnte reguleringsplan til offentlig ettersyn. t Lunnet l(omraæog ffil!.qmdl L..ffiqr& f eßn lørwwne KamrnunâdÉ/lplan N- 4 Raa - êran grenæ Alternativ C3 t b I E iffi"-' .dl** k.W6sr¡& - *-**-,, Èfrqùkdtr ffi ffi*urJffi ¡i¡¡¡ T ¡.S{*¡¡{¡Ad'dì@ mlqd t¡eú,.ñqN¡.âCt M ..É{ñrryqÉ9 lEl ¿. HHåJñ ùt{ñhrt ff eübrfu.¡d. ÔübæËhñæ lrÉtMbblttrktuel€@t I *'ffi.N¡!@&ss¡q{ ¡. ! I 1 Ê t ,: i'. j ,1 I !f 1.t drdegg q ) I I Nfutr \ tþtg J: \'t Kdvdr {r Merknader Forholdet til automatisk fredete kulturminner Reguleringsplanen er i konflikt med et automatisk fredet kulturminne, tre lokaliteter med automatisk fredete kulturminner jf id 94659, 173010 og lT30ll iRiksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. Kulturminnene er fredet etter kulturminnelovens SS 4, 6 og 8. Søknad om dispensasjon fra den automatiske fredningen ble i den anledning oversendt Riksantikvaren den 0L.09.20L4. Riksantikvaren er rette dispensasjonsmyndighet i denne type saker. Etter en samlet vurdering av den foreliggende saken har Riksantikvaren valgt å innvilge dispensasjon fjerde ledd for det automatisk fredete kulturminnet ved id 94659,173010 ogLT3OL'l.,jf vedlegg 1. Vedtaket innebærer krav om arkeologisk utgraving av id 94659 før tiltak kan gjennomf6res. For id L73010 ogtT3OLl stilles det ikke vilkår ved dispensasjonen. etter kulturminnelovens $ 8, det planlagte tiltakets høye samfunnsnytte ved bedre trafikksikring av en høyt trafikkert og ulykkesbelastet vegstrekning. Dette veier tyngre enn en fortsatt bevaring av de automatisk fredete kulturminnene. I sin vurdering har Riksantikvaren vektlagt Vedtak om omfang av den arkeologiske utgravingen, herunder endelige kostnader og avgrensing av undersøkelsesområdet, kan først skje etter at reguleringsplanen er endelig vedtatt. Vi glø, oppmerksom på at arkeologiske utgravninger normalt bare lar seg giennomføre i sommerhalvåret (15. mai - 1. oktober), og at tiltakshaver i sin planlegging må ta hensyn til dette. Tiltakshaver må varsle Oppland fylkeskommune i god tidlør tiltak etter reguleringsplanen ønskes realisert, og helst innen utgangen av januar samme år som utgravningen er tenkt gjennomført dersom dette er mulig. Riksantikvaren vil deretter fatte vedtak om omfanget av den arkeologiske utgravingen. Dette vedtaket vil kunne påklages medhold av forvaltningslovens $9 28 og 29. I følge Kulturhistorisk Museums forslag til budsjett er en utgraving av angjeldende kulturminner, 94659, beregnet å koste inntil 780.000,- (20L4-kroner og satser), jf. vedlegg 2. Dispenserte kulturminner (id 94659, 173010 og 173011) skalvises som Bestemmelsesområde i plankartet, jf tabell under. Bestemmelsesområdet skal gis fortløpende nr. #t, #2 og#3. Beskrivelse sym bol er Stipling Linjesymbol Tykk Leng else de Mellom (mm) t*t) {mm) KpBestemmelsecrense 0,5 2 2 RpBestemmelseGrense 0,5 2, 0 2,0 Syrnbol Farge -RGB 0-0-0 RGB 0-0-0 id i Følgende tekst må knyttes til bestemmelsesområdene og tas inn i reguleringsplanens fellesbestemmelser: "Før iverksettingen av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologisk utgraving av de berørte automatisk fredete kulturminner id 94659 som er markert som bestemmelsesområde #1 i plankartet. ld 173010 og L73011 markert som bestemmelsesområde #2 og #3 kan fjernes uten vilkår om arkeologisk utgraving. Det skal tas kontakt med Oppland fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskingen kan fastsettes." Granskingen bekostes av tiltakshaver, jf kulturminnelovens $ 10. Dispensasjon fra den automatiske fredningen gjennom planvedtaket forutsetter at ovennevnte tekst blir innarbeidet i reguleringsbestemmelsene og at de berørte kulturminnene blir markert i kartet. Vi glø, oppmerksom på at Kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune har innsigelse til planen inntil våre merknader er innarbeidet. Planens forhold til bvsningsvern det lagt fram flere løsningsforslag for å få innarbeidet et framtidig serviceanlegg og pendlerparkering i planen. Et av løsningsforslagene vil berøre bygningsmiljøet ved Sand (jf Skisse 3 i notat til planforumet), og Oppland fylkeskommune frarådet sterkt På Regionalt planforum den 18.03.2014 ble en slik løsning med tanke på bygningsmiljøets høye verdi (dok. 201403030-15). I reguleringsplan oversendt 03.07.2074 må enda flere bygninger rives, og bygningsmiljøet blir vesentlig redusert. Bygningsmiljøet er i KU til kommunedelplanen tillagt stor verdi (KM 1). Grunnlaget for vurderingen er blant annet miljøets viktighet i etableringen og utviklingen av Roa som bygdesenter i siste halvdel av 1800-tallet. Kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune støtter de vurderingene som er gjort kulturmiljøet høy lokal til regional verneverdi. Reguleringsplanen innebærer at flere hus ved gnr/bnr 58/4,79 må rives, og har vesentl¡g større konsekvenser for bygningsmiljøet enn tidligere fremlagte løsningsskisser. En sanering av dagens rv 4 kunne gjenopprettet sammenhengen i KU, og tillegger kulturmiljøet, og således virke positivt inn på kulturmiljøet ved Sand langs den gamle chausseen. Riving av et større antallverneverdige bygninger på gnr/bnr 58/4,79 vil således fä svært uheldige i konsekvenser på bygningsmiljøet som helhet. En gjenåpning av den gamle chausseen vilforsterke dette kulturmiljøet og gi ny attraktivitet til området, og med det være god stedsutvikling. Riving av bygninger som henvender seg mot denne gaten vil derfor være lite hensiktsmessig i forhold til utvikle utvikling bygningsmiljØet, og kulturavenheten vil derfor sterkt fraråde utforming av avkjøringsrampe som forelagt i planen. Fylkesrådmannens tilrådning er å etterstrebe en utforming av avkjøringsrampen til veiservice anlegget som bevarer bygningene langs dette kulturhistoriske viktige veifaret. Forholdet til nvere tids kulturminner Ved Volla ligger det en steinhvelvsbru oppført rundt 1-900. Brua er et viktig veghistorisk kulturminne som forteller noe om Volla som trafikknutepunkt med tverrforbindelse mellom Østsida og vestsida av Viggadalen. Den er reguleringsplanen regulert til gang-/sykkelveg. For å synliggjøre kulturminneverdiene anbefaler vi at bru med tilliggende, bevarte vegstubber reguleres med hensynssone C, Sone med særlig hensyn bokstav til bevaring av kulturminne/kulturmiljø, jf PBL SS 12-6 og L1--8 C. Ny rv 4 vil i stor grad bryte opp det gamle vegmiljøet ved Volla. Fylkeskommunen har tidligere anbefalt at uberørte vegstrekninger og gamle forbindelseslinjer opprettholdes så langt det lar seg gjøre, jf uttalelse 03.04.2Ot4. På strekningen Dale (gnrlbnr 38/841- Nerenga (gnrlbnr 4215l.er deler av veglinja til den gamle <Byvegen>, der denne ikke er bortdyrket, regulert til turveg (TV2). Vi ser dette som positivt. På strekningen Dale (gnrlbnr 38/84) - Brennbekkvegen vil imidlertid den gamle veglinja bli berørt av et midlertidig anleggsbelte. Vi vil anbefale at denne enten sikres under anleggsarbeidene eller reetableres etter ferdigstilt veganlegg slik at den innregulerte turvegen fra Nerenga til Dale kan trekkes videre til kryssningspunktet med Brennbekkvegen. På den måten vil en kunne bevare en gammel veglinje i terrenget og videreformidle en del av veghistorikken for ettertiden. Videre sørover vil veglinja til den gamle <Byvegen> inngå i ny atkomstveg opp til Løyken. En oppgradering til kjøreveg vil etter vår vurdering endre karakteren på vegfaret og betydelig forringe opplevelsesverdien av vegen som kulturminne. Vi vil ikke motsette oss en slik løsning, men ber om at en oppgradering i størst mulig grad ivaretar dagens linjeføring, kurvatur, bredde og kantvegetasjon slik at vegen kan fungere som en attraktiv turveg i kombinasjon med atkomst til gården. Ved en supplerende befaring den 15.08.201-4 ble det påvist et eldre vegfar som går fra Kråkhaug (gnr/bnr 239/41og opp mot Dynna-gårdene i Gran kommune, jf kart under. Vegfaret utgjØr trolig den gamle møllevegen mellom Dynna og Flatla mølle. Vegen ervurdert å ha høy lokalverneverdi. Ned mot dagens rv 4 er vegen dyrka bort. Vegen er ikke avmerket i plankartet og ligger i arealer avsatt til veg, annet vegareal, LNF med midlertidig rigg- og anleggsområde samt LNF-formå|. Fylkeskommunen vil anbefale at vegfaret i så stor grad som mulig bevares og hensyntas i planen. For å synliggjøre kulturminneverdiene i plankartet ber vi om at vegen inkludert et areal på fem meter til hver side av senterlinjen reguleres med hensynssone kulturminne/kulturmiljø, jf PBL ç5 1.2-6 C, Sone med særlig hensyn til bevoring av og 77-8 bokstov C. hgút.. I \ I 1 I \ \ l-,** \ Kartutsn¡tt med planforslag fra lnnlandsGlS.no. Den gamle møllevegen mellom Flatla mølle og Dynna er markert med blå strek. Kopitil: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,2626 LILLEHAMMER Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN NVE Region Øst (RØ) Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks 4223,23L5 HAMAR Lunner kommune, Sandsvegen L, 27 40 ROA Roa-Gran grense, Kraggerud 6vre, gbnr 36f3,7,8,9, Kraggerud søndre gbnr 36/24, Løken vestre gbnr 4L/1,, Sand gnr/bnr 58/L Lunner kommune tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminner jf. 58 fjerde ledd Vedlegg Forslagtilreguleringsplan for RV4, Prosjektplan - id 94659, L73OL0 og 173011.pdf Budsjett - id 94659, 173010 og 1-73011.pdf SAKSBEHANDLER \,. \ i INNVALGSTELÉFON Ole Grimsrud , #" VÂR REF. DERES REF DERES DATO 0ó/00358-27 ARK. P - Ptansaker TELEFAKS ,47 72 94 04 04 postmottak@ra. no www. riksantikvaren. no VÅR DATo 139 Lunner kom. - Op 19.09.2014 Opplancl fylkeskommune, Kulturarvenheten Postboks 988 2626LTLLEHAMMER ¿t soV' Aolqo3a3ç; âsr-tt{ jta* / til reguteringsptan for rv 4, Roa-Gran grense, Kraggerud øvre, gbnr. 36/3,7,8,9, Kraggerud søndre, gbnr.36/24, Løken vestre, gbnr.41l1, Sand, gbnr. 58/1, Lunner kommune, Opptand - tittatetse tit inngrep i automatisk fredete kutturminner, jf. kulturminneloven 5 I fjerde tedd Forstag Konf Ii kt med a ktivitetso mrå de og kokegrop er, i d. 94659, 17 3010, 17 3011 Vi viser til rieres brev av 1. september 2A71, c{er Riksantikvaren blir beelt om å uttale seg til forslag til reguleringsplan for n'{, Roa-Gran grense, Kraggeruel øvre, gbnr. 36/3,7,8,9, Kraggerucl sønelre, gbnr.36/24, Løkerr vestre, gbnr.47/7, Sancl, gbnr.58/1, Lunner kommune. De-t vises clgså til brev av 15. september 2014 fra Kulturhistorisk museum merl vedlagt forslag til buelsjett og prosjektplan for gjennomføring av arkeologisk gransking, utgravning og ettc.rarbeicl. Innenfor reguleringsområclet er det registrert automatisk freclete kulturminner; kokegroper, civrkingslag og neclgrtrvinger, freelet i meelholcl av lor, f. iuni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) $ { første letlcl pkt. a, c. til kulturmimeloven $ tì fiercle leclc{ skal clet, i forbinclelse mecl behancllingen av reguleringsplan, tas stilling til om clet k¿rn gis tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner som blir berørt av ¡'rlanen. Riksantikv¿¡ren er rette myndighet tilå fatte avgjørelse I henholci i slike saker, jf. Forskrift om faglig ansvarsforrleling mv. etter kulturminneloven $ 1 nr. 1. Beskrivelse av kulturminnene Opplantl fvlkeskommune foretok arkeologiske registreringer av planområclet i tre omganger, seine.st i 2013. Totalt ble clet registrert tre lokaliteter mecl bosetting/aktivitetsspor. 1c1.94659 består av til sammen 20 strukturer, elerav ni kokegroper, 2 il-lstecler, 7 nedgravinger med ukjent funksjon. En steinstreng og et stolpehull er c{ate'rt til nvere ticl. De øvrige kulturminner/strukturc'r er vurclert å v¿ere automatisk freelc.tc- kulturminner. Dc. to anclre lokalitetene består av fire kokegrope.r. Nærmere om planforslaget Delen av rv 4 i Oppland er 100 kn"r larrg. Utbeclringen skjer etappevis. Denne plant¡n omfatterr en pirrsell på 27 km. Veien er clen mest ulvkkcsbelastt'e{t'i Opplancl. I pe'rioclen 199-t-2013 er clet Iìrks¡¡rlikvart,rr - [ )il ektrlratct lir¡' ku ltururirrnt'lirn'altrrirrli Dronnirr¡it.ns¡¡rte ll . Pb.tìl9hDrp. . (X)'ì{C)slo . t'll:22c.)-l(}.1 (l(} . ¡\: ll9j9 n'n'rr'.r.r.r'tr¡ 2 registrert 550 trafikkulykker. Totalt 900 personer er skade{ eller drept. Dette skyldes veiens dårlige kurvatur, sikt, mange avkjøringer, plankryss og manglende midtdeler. Planarbeidet har foregått siden 2004. Mange alternativer har blitt vurdert. En samlet vurdering av ulike konsekvenser har gjort at man går inn for det foreslåtte alternativet. Oppland fylkeskommune bemerker Rv 4 er en del av stamveinettet mellom Oslo og Trondheim. Den har også stor betydning for næringslivet og pendlere mellom Hadeland og Oslo. Den er svært ulykkesbelastet og har en dårlig standard i forhold til trafikkmengden. Alle de registrerte kulturminnene ligger under dyrket mark og er utsatt for kontinuerlig slitasje fra dagens jordbruk. Fylkeskommunens erfaring er at det er vanskelig å gi denne typen kulturminner et godt og varig vern. De har liten opplevelsesverdi annet enn for fagkyndige med tilgang til relevante databaser og faglitteratur. Fylkeskorrununen anbefaler at det gis dispensasion fra kulturminnelovens bestemmelser. For icl. 173010 o917301'1. anbefaler man dispensasjon uten vilkår om videre arkeologisk utgraving, mcns id. 94659 bør undersøkes. Kulturhistorisk museum bemerker De registrerte strukturene er av en type som ofte påtreffes ved siakting i dyrket mark, og en eventuell dispensasjon vil neppe få vesentlig konsekvens for bestanden. Ettersom strukturene ikke er svnlige på markoverflaten, er cleres opplevelsesver<Ii fraværende. Beliggenheten i dyrket mark tilsier at man har liten gracl av kontroll over c{eres tilstancl veel vic{ere bevaring. Strukturene er skaclet som følge av plø-ving, og bevaringsforhok{ene vurderes som dårlige. Erfaríng viser at c{et ofte er vanskelig å gi kulturminner i dyrka mark et goclt og varig vern. Dersom reguleringsplanen ikke realiseres, vil strukturene bli ytterligere skadet som følge av erosion, pløying, grøfttng, c{renering og lignende. De sier seg enige i fylkeskommunens vurclering, og mener clet kan gis tillatelse til inngrep i de tre omsøkte lokalitetene. På ir.l. 173010 og 173011 er clet samlet sett påvist fire kokegroper, en neclgravning og et fossilt cl1.rk¡l*rtu*. Veci en eventuell flateavclekking kan c{et ikke forventes vesentlig flere kulturminner tlnn e{em som allereele er påvist. Det foreligger dateringer fra tre av cle fire kokegropene, mens neclgravingen ble snittet og er tolket som moclerne. Kulturhistorisk museum mener en arkeologisk unclersøkelse neppe vil fremlrringe vesentlig ny informasjon, og at resultatene trolig ikke vil stå i forholcl til rlen arbeie{sinnsats som kreves. De sier seg enig i fylkeskommunens vure'lering i at iel. 1730'10 og 1730L1 kan dispense'res uten vilkår. Lokalitet id 94659 synes å inneha større vitenskapelig poter.rsial. og da særlig den nordre delen. Avgrensningen omfàtter to fbnnområder med en større strekning i mellom hvor det ikke ble gjort fìrnn.Fylkeskommunenpåpekeratstmkturenemuligensskal sesilysavlokalitetid. 155855, ,9uhbhytlen, som ligger 150 meter mot øst. ller er det gjort funn som settes i sammenheng med bergverksdrift: store mengder kull, slagg. -jernmalm. ovnsrester. flere tipprøyser med mer. Det fìrreligger flere dateringer til nliddelalder. Halvpartcn av strukturene på clen omsøkte id.94659 er tolket som kokegroper eller ilclstec{er. De to clateringene fra micldelalcler avviker imicllerticl fra normen for denne typen fornminncr. Det er uvisst om kulturminnene skal ses i sammenheng meci sporene etter bergve.rksclrift på Shrhhlrytten, selv om clateringer fra begge lokaliietene sammenfaller. En unclersøkelse av clen norc{lige c{elen av lokalitetcn vil være av interesse, båc{e mecl henblikk på datering og funksjonsbestemrnelse av cle enkelte anlegg, for clerigjerurom å belyse hvilke aktiviteter som h¿rr funnet stecl i e1e ulike perioc{er, slik at lokaliteten kan settes inn i en stØrre kulturhistorisk Riks¿rrtikv¿r'cu - L)irekk¡¡¿rtet tirr kulturnrin¡.¡cfix'valtnrng Drotrtrin¡¡ctrsgate l.ì . Pb. lllclól)cp. . (103-lOslo . TIf:2294 (l-i(10 . A: É'$'$'.ta.r.to 89-19 -t kontekst. Ved en evenbuc-ll ciispensasion mener museet clet bør stilles vilkår om arkeolclgisk unclersøkelse av eleler av ie{ 94659. Riksantikvarens merknader og vurdering av saken Lunner ligger på Hac{elanc{ som er et av cle gamle og sentrale bosettingområdene på clet indre østlanclsområelet. Mange gravmimer fra jernalc{eren og monumentalbygg av stein fra midcielalderen understreker cien sentrale posisjonen. lvlange av gravminnene er fortsatt goclt bevart. Det foreligger et særlig rikt olcls¿rksmate'riale fra distriktet, sa:rlig vngre romerticl og vikingtid. N¿er clen store lokaliteten er clet kjent et av laneiets elclste bergverk. Datering av lokaliteten kan være med på å bekrefte bergverksclrift i miclclelalderen. På Haclelancl er det foretatt få unclersøkc-lser av bosettingsspor og de som er gjort er av begrenset omfang. Pr. i clag er det ikke påvist sikre hus fra jernalderen. En une{ersøkelse av ir-1. 94659 og da hoveclsakelig clen norcllige delen, kan clerfor va:re et viktig bidrag for forståelsen av Hadelands bosettingshistorie. Riksantikvaren sier seg enig i fylkeskommunerÌ og musccts tilråding om at for cle til sammen fire kokegropene på icl. 173010 og 173011 kan rlet gis clispensasjon uten vilkår om viclere arkeologisk gransking. På bakgrurur av behovet for beclre trafikksikring vurdc'rer Riksantikvaren at c{ette veier tvngre enn en fortsatt bevaring av clc'automatisk fredete kulturmirìnenLr. De er avdekket unc{er pløyelaget i c{yrket mark og har sålee{es liten pee{agogisk verc{i. Imidlertid kan en arkeologisk undersøkelse gi verclifulle bidrag til forståelsen av Hac{elands hosettingshistorie. Riks¿rntikvaren finnc'r at reguleringsplan for Rv.l Roa-Cran grerìse kan godkjennes uneler fclrutsetning av at clc't først foretas en arkeologisk utgravning av cle berørte kulturminnene, før tiltak etter planen re¿rliseres, ff. vecllagte kart ste'mplet Riksantikvaren og c{atert 19. september 2014. I henholcl til kulturminneloven $ 10 skal arkeologiske granskinger bekostes av tiltakshaver. Vecltak om omfang ¿rv clen arkeologiske granskingen, herunelc.r enclelige koshracler og avgrc.nsing av unclersøkelsesområc{et, kan først skje etter at reguleringsplanen er enclelig vecltatt. Vi gjør oppmerkson'r på at arkeologisk utgravning normalt trare lar seg gjennomføre i sommc'rhalvåret, og at tiltakshaver i sin planlegging må ta hensvn til ¡"lette. Tiltakshaver må varsle Oppland fylkeskommune i gocl ticl før tiltak etter reguleringsplanen ønskes realisert. Riks¿rntikvaren vil cleretter fatte vedtak om omfanget av den arkeokrgiske granskinger"r. Detter veeltakt't vil kunne påklages i mec{holcl av forvalhringsloven S$ 28 og 2s I følge Kullurhistorisk museums forslag til budsjett er e.n utgraving av angjele{encle kulturmimer, ic1. 94659, bosettingsspor på Løyken gnr. '11, br-rr. I og Sanrl, gnr. 58, bnr. I beregnet å koste imrtil kr 780 000.- (20t4-kroner og satser). Kulturmimrene, ic{. 91659,773070 og 173011 skal merkes i plankartet som Bestemmelsesområcle og gis fortløperrcle nr. #1, #2, #3. Følgencie tekst skal tas imr i reguleri-ngsplanens fellesbestemmelser; tør iparkst'ttitrgctt nu tiltnk i tttedln¡ld ¡7t ¡tlnru'u sknl dat forat,r, ,r¡'¡¡¿ltlogisk utgrnruiug a, dc berørte tttttttttttrtisk ft't:it:te kulturtttitttu'r id.9"1(t59 s(ttn (r tttnrkt:rt sr¡ttt ltestatttttwlstsotttrådr #li ylnttknrtet. Id. 173010 og id. 1730'11 nmrfurt sottt bcstt:nutrclsesotttritla #2 og #3 kan.fjerurs uten uilkãr ttm nrkatilogisk " utgmuittg. Iìiks¡ntiki ¿ren - Dilckttrr¿tt't ku [,)r():ìrìnì]lr'r1s¡j¡¡¡ l1 r krr l tt¡rnr innrlìrrvaltrrin¡i plr. tll9o f)r:¡r. . tXìll ()shr . I'li: 22 9-l 0-l (]tì . i\: \\'\\'\\'.r<ì.r1() ll(r.1() 4 Dat sknl tns ktmtnkt nrcd Opplnnd fllkeskttnunune np dan nrktoktgiske grnnskingen knn fostxttes." i god tid før tiltnl<at sknl gjenruntrþres slik nt onfnnget Granskingen bekostes av tiltakshaver, jf. kulturminneloven fj 10. Dispensasjon fra den automatiske fredningen gjennom planvedtaket forutsetter at ovennevnte tekst innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Riksantikvaren ber Oppland fylkeskommune om å klargjøre dette i sin endelige uttalelse til Lunner kommune. Vi ber også om at foreliggencle uttalelse fra Riksantikvaren til fylkeskommunen i saken, vedlegges fylkeskommunens endelige uttalelse til kommunen. Dersom kommunen gir melcling om at ovennevnte tekst ikk¿ vil bli innarbeidet i reguleringsbestemmelsene, og fylkeskommunen ikke finner å ville reise innsigelse mot planen, må fylkeskommunen umicidelbart varsle Riksantikvaren om clette. Riksantikvaren vil i så fall normalt reise innsigelse mot planen. Vennlig hilsen tk seksjonssief fu*4 Ole Grimsrud seniorrådgiver Vecllc'gg: Kartutsnitt, stemplet Riksanrikvaren og clate'rt 19. september 2014 Kopi til: 0130 Kulrurhistorisk musc'um - Universitetet i Oslo, Postboks 67625t. Olavs plass, Oslo Riks.rntikr'.¡rcn - l)irekkrr¿tr't for kulturntilrnt'tirrr'¡ltninlì Drotrntn¡;t'trs¡iak' l.l . P[.. ltlqr [)t'p. . (X).1-1 ()skr . 1'll: 2: q{ ¡\: ll9j9 {}-l {X) ' n * rr'.r¿.rrtr for tiltak:Rv 4 Roa - Gran Riksantikvarens saksnr l 4100358 Gårdsnavn Løken. Vestre/Sand Gårdsnummer 4l/58 Bruksnummer Kommune Fylke Id.nr i Askeladden kulturminnetype l/t [-unner Oppland 94659 Aktivitetsområde. kokegroper Oslo, l9.september 2014 1d.94ó59 r.f . \ ì.. ì 'r- ..-.,;t".' . ' ''.'"'a li., ' . .. 1.: .'¡ .l;'¡. ' :".'.r'.- 1'--' åt i ttt.. ""' tù ,. ) ' ..,'rJ'þ '¡: < /Ä-/ / rk ?q 1 I :lPi 2il'i/r UNIVERSITETET I OSLO KULTURIIISTORISK MUSEUM Arkeologisk seksjon PROSJEKTBESKRIVELSE Arkeologisk undersøkelse av aktivitetsspor fra jernalder/middelalder; ¡d 94659 Forslag til reguleringsplan for rv. 4, Roa - Gran Løyken, 4111, Sand, 58/1, Lunner kommune, Oppland 1. Bakgrunn Reguleringsplanen legger til rette for ny riksvei på en 4 km. lang strekning mellom Roa og Gran. Dette er én av f,rre parseller som vil gi sammenhengende firefelts vei mellom Roa i sør og Lygnasæter i nord. Deler av planområdet for strekningen Roa-Gran ble registrert i 2005, de resterende deler i 2013. Ved maskinell sjakting i dyrket mark ble det påvist tre lokaliteter med fornminner som vil bli direkte berørt av byggetiltak. De tre lokalitetene ble dispensasjonsbehandlet i september/oktober 2014 i hht. kml. $ 8, 4. ledd. Her ble id 173010 og 173011 anbefalt dispensert uten vilkår. Videre ble Riksantikvaren anbefalt å gi tillatelse til inngrep i lokalitet id94659 med vilkår om arkeologisk undersøkelse. 2. Landskap og kulturmiljø Hadeland er et av de viktigste jordbruksdistriktene pä Østlandet, noe som avspeiles i historien og kulturminnene. Dette er et av de gamle og sentrale bosetningsområdene på det indre Østlandet. Mange gravminner fra jernalderen og monumentalbygg av stein fra middelalderen understreker den sentrale posisjonen Hadeland har hatt. Her er mer enn 1300 gravhauger kjent (Pedersen 1989:54), og mange av disse er fortsatt godt bevart. Det foreligger et særlig rikt oldsaksmateriale som vitner om utstrakt bosetning og om kontakt med Europa. Spesielt er det rike funn fra yngre romertid og vikingfid. Særlig kjent er de tallrike våpengravene fra romertid. I mange av dem er det anvendt importerte bronsekjeler som urne. Den eldre jernalders materiale har vært tema for to avhandlinger (Grieg 1926,Pedersen 1989). Den mest funnrike perioden på Hadeland er imidlertid vikingtiden, men funnene er ikke like prangende som romertidens. Fra bronsealderen er det kjent flere viktige offer- eller depotfunn, se under. I Lunner til den nordlige oppdyrkete delen, mens størstedelen av kommunen er uten registreringer. Blant faste kulturminner dominerer de synlige gravhauger med i overkant av 100 sikre lokaliteter. Også den periodiske fordelingen av oldsaksfunn fra Lunner svarer til Sigurd Griegs (1926) ovennevnte iakttakelser. I øyenfallende er bronsealderens forholdsvis gode representasjon, både gjennom meget fÏne bronsefunn og gjennom mer alminnelige steinredskaper. Her må fremheves det unike funnet av to elegante bronsebukker fra gården Vestby. Disse fremkom sammen med to til tre halsringer, en stor bronsenål og ca. 353 små bronseperler kommune er kulturminner og funn konsentrert I (C23332 ogC2365l, Grieg 1926,8f, fig. lla-b). Videre kan nevnes et "depot" bestående av to bronsesverd (C2l3l l) funnet på gården Hytten søndre (Grieg 1926,9, fig. 13). Disse funnene vitner om at Hadelands europeiske forbindelser har røtter tilbake til yngre bronsealder. Det foreligger også flere løsfunn fra yngre steinalder. I motsetning til i det øvrige Hadeland er ikke eldre jernalder spesielt bra representerto men materialet omfatter likevel en grav med to bronsefibler. Fra yngre jemalder er de mange barredepoter særlig interessante og antyder at funntomheten i kommunens utstrakte utmarksområder snarere er et uttrykk for manglende registreringsaktivitet enn fakf isk fravær av kulturminner. Den kronologiske fordelingen av oldsaker funnet på Hadeland avspeiler den antikvariske aktiviteten i området snarere enn en faktisk bosetningsutvikling. Flertallet av undersøkelsene foregikk seint på 1800-tallet og i begynnelsen av det forrige århundret, da fokus lå på innsamling av gienstander til oppbygging og konsolidering av typologi og kronologi. Derfor gikk man etter funnførende sammenhenger, frem for alt graver. Perioder med synlige gravminner og en gravskikk som tillot mange gravgaver vil derfor dominere. Dessuten er mange funn i området gjort ved jordarbeid. Dette forskyver også funnbalansen til fordel for perioder og funnsammenhenger med høy gjenstandsfrekvens og lett gienkjennelige typer. Det er derfor typisk at førromerske dateringer først dukker opp ved flateavdekking og radiologiske dateringer. På tross av mange gravminner og funn av oldsaker er det nesten ikke registrert andre former for spor etter bosetning i området. Askeladden opplyser at det i Lunner kommune er påvist 89 kokegroper/ ildsteder og37 stolpehull fordelt på 14 lokaliteter. Spesielt rundt stasjonsbyen på Lunner er det registrert flere lokaliteter med bosetningsspor. Kun et fütall arkeologiske undersøkelser er foretatt i Lunner og Gran kommuner de senere årene. Betegnende er at undersøkelsene er av begrenset omfang, både mht. funn og areal. Utgravningene har hovedsakelig omfattet spredte kokegroper og dyrkingslag. I flere tilfeller er det påvist stolpehull uten at det er skilt ut sikre hus fra jernalder. 3. Lokalitet id94659 Den planlagte riksvegen vil ligge i den lavere, vestvendte dalsida av Viggadalføret, som utgjør en av de beste jordbruksbygdene i Oppland. Lokaliteten ligger på gårdene Løyken og Sand, der sistnevnte utg¡ør det gamle tettstedsentrumet for Roa. Lokaliteten ble i all hovedsak påvist ved maskinell sjakting i 2006, og den er kort beskrevet i rapporten som felt 3 (Bjørnstad et al. 2006:4). | 2013 ble det utført supplerende registrering i utkanten av lokaliteten, da benevnt som felt l8 (Tveiten 2014:5). Lokaliteten omfatter to funnområder med en større strekning i mellom hvor det ikke ble gjort funn, se kart i registreringsrapporten (Bjørnstad 2006:74-76). Det er påvist 20 strukturer tolket som ni kokegroper, to ildsteder, sju nedgravninger med uviss funksjon, en steinstreng og et stolpehull. To av kokegropene er datert til middelalder, hhv. 1305-1400 e.Kr. og 1290-1400 e.Kr. Steinstrengen er datert til yngre enn AD 1690, og også stolpehullet er antatt â være etterreformatorisk. 2 Innenfor det funnførende området i lokalitetens søndre del ble det lagt fire sjakter. Området måler om lag 60x80 meter. Her ble det avdekket to kokegroper og et ildsted beliggende i to av sjaktene. Nord for dette området ble det lagt seks sjakter over en strekning på om lag 80 meter, uten at det ble gjort funn. Videre mot nord ble det lag! ätte sjakter, hvorav seks var positive. Funnområdet måler om lag 120x65 meter, og ca. 25 %o av arealet ble sjaktet. Fylkeskommunen påpeker at strukturene muligens skal ses i lys av lokalitet id 155855, Stubbhytten, som ligger 150 meter mot øst. Her er det giort funn som settes i sammenheng med bergverksdrift; store mengder kull, slagg, jernmalm, ovnsbrudd, flere tipprøyser med mer. Det foreligger tre til middelalderen av kull tatt fra prøvestikk (Tveiten 2014:6-7). Lokaliteten har vært kjent lokalt siden 1930-tallet, og det har vært uklart om den viser til aktivitet fra tidlig 1700-tallet eller dateringer førreformatorisk tid (Halvorsen 1944; Kirkeby 2004; Berg 2013). Halvparten av strukturene på id 94659 er tolket som kokegroper eller ildsteder. De to dateringene fra middelalder avviker imidlertid fra normen for denne typen fornminner. Det er uvisst om kulturminnene skal settes i sammenheng med sporene etter bergverksdrift på id 155855, selv om dateringene sammenfaller. 4. Forskningsresultater Ettersom flertallet av de dispenserte strukturene er tolket som kokegroper, er det denne typen kulturminner som vil omtales her. Kokegroper er blant de vanligste typer fornminner som avdekkes i dyrket mark, og de er et utbredt fenomen i så vel rom som tid. Selv om de forekommer giennom de fleste perioder, er de særlig karakteristiske for yngre bronsealder og eldre jernalder. Den mest utbredte formen er kjennetegnet av en stratigrafisk oppbygging i form av en nedgravning med et kullag dekket av skjørbrent stein, og gjerne et overliggende lag med fyllmasse. Denne typen kokegroper viser til tørrkoking av mat der anlegget har vært tildekket, i motsetning til ildsteder som viser til åpen ild. Til tross for at det er undersøkt mange kokegroper, og til tross for deres enkle konstruksjon, er kunnskapen om dem fortsatt begrenset. Aktuelle problemfelt er i første rekke knyttet til deres funksjon og kontekst. Kokegroper forekommer som isolerte anlegg, i mindre eller større grupper og på spesialiserte kokegropsfelt. Kokegroper er ofte boplassindikerende, og de tolkes gieme i lys av nærliggende boplasselementer. Kokegroper viser imidlertid ikke alltid til gårdsbosetning, og de kan ha hatt forskjellige funksjoner innenfor ulike kontekster. Det er bl.a. foreslått at kokegroper ikke viser til hverdagslige måltider, men at de skal knyttes til spesielle fester og kultiske handlinger. Kokegroper utgSør et massemateriale, hvilket innebærer at det i mange tilfeller er knyttet størst til statistiske data. Det legges derfor vekt på å samle inn så enhetlig informasjon som mulig fra undersøkte kokegroper. vitenskapelig verdi J 5. Problemstillinger Foreliggende dateringer til middelalder fra anlegg tolket som kokegroper br¡er med hva som er vanlig for klassiske kokegroper. Videre er l/3 av de registrerte strukturene beskrevet som udefinerte nedgravninger. En innlysende, sentral problemstilling er funksjonsbestemmelse av anleggene. På grunn av den lave undersøkelsesgraden på Hadeland generelt og i Lunner spesielt, vil en primær problemstilling være å datere kulturminnene og avklare hvilke tidsperioder som er representert. Et sentralt mål er således å belyse hvilke aktiviteter som har funnet sted i de ulike perioder, slik at lokaliteten kan settes inn i en større kulturhistorisk kontekst. Det er for eksempel av interesse å sammenstille utgravningsresultatene med den kunnskap som foreligger om den nærliggende lokaliteten id 155855 med spor etter bergverksdrift. På et overordnet nivå kan undersøkelsen således bidra til å belyse den forhistoriske bosetningen og utnyttelsen av området over tid. 6. Arkeologisk undersøkelse Prioriterínger og metode Hele lokaliteten er avgrenset til nærmere 30 000 m2. Den søndre delen, hvor det kun ble registrert fire anlegg, vil ikke bli prioritert. Det samme er tilfellet for den funntomme strekningen mellom de to funnområdene. Avdekkingen vil finne sted innenfor den nordre delen av lokaliteten, se kart i rapporten (Bjørnstad mfl . 2006:7 5). vil foretas ved bruk av tradisjonell, maskinell flateavdekking. Fortrinnsvis vil to arkeologer følge gravemaskinen under avdekkingen og rense undergrunnen med kraße. Samtlige strukturer nummereres fortløpende, før disse finrenses, beskrives og måles inn digitalt. Anleggene snittes, og de dokumenteres ved foto og tegning i plan og profil. Undersøkelsen Beregning av omfang Ut fra måling på kart er det nordlige funnområdet beregnet til 120x65 meter, tilsvarende 7800 m2. Strukfurtettheten er generelt sett lav, samtidig som flere av anleggene synes å ligge relativt samlet i området ved sjaktene 25126 og28129. Undersøkelsesområdet anslås til inntil 3500 m2. Det beregnes avdekking av ca. 400 m2 pr dag når to arkeologer følger gravemaskinen. Ved registreringen ble ca. 25 Yo av arealet avdekket. Det anslås at det vil bli funnet om lag 50 anlegg ved en flateavdekking. Samtlige strukturer måles inn, og anslagsvis 35 stk. snittes og dokumenteres. Avdekking: = 3 500 m2 Utgravning: = 35 stk. Reise/riseins: Sum Konsulenttjenester Behovet for gravemaskin 18 dv 28 dv 4 dv 50 dv til avdekking og flytting av masser er beregnet til 9 dager. Det er beregnet kostnader for tilbakeføring av jordmasser, anslått til2 dager. Frakt av maskin må derfor giøres i to omganger. Utgifter til infrastruktur framgår av tabell nedenfor. 4 Merknad Tjeneste/utstyr Sum Frakt, felt og tilbakeføring t/r Gravemaskin 20 000,g0 000,- Avdekking, felt Tilbakeføring Inkl. frakt, vask Inkl. frakt Brakke Container Toalett Rigging 20 000,- I 500,- I000,I000,- Inkl. frakt, vask, tømming Strøm, fastpunkter 10 000,- 164 500,- Sum Naturv itenskapl i ge analyser lac-datering fra et utvalg av strukturene. Det tas ut trekull for bestemmelse av vedart og påfølgende En stor andel av strukturene utgiøres av udefinerte nedgravninger. Det kan være aktuelt å ta ut prøver til makrofossilanalyse og analyser av mikromorfologi. Type analyse Antall Stk. pris Sum, kr. Antatt leverandør Vedart, enkel 12 stk. 350,- 4200,- Helge Høeg Pollen Cl4-datering Mikromorfologi Makrofossil SUM 12 stk. 3.000,- 36 000,- 4 stk. 4.200,- 16 800,- 5 stk. 1.900,- 9 500,- NTNU/ Uppsala Richard MacPhail Natur & Kultur 66 500,- Formidlíng KHM legger vekt på formidling av utgravningsresultater, kunnskap om forhistorien og arkeologiske arbeidsmetoder. Dette gjøres ved publikums besøk på utgravningsfelt og ved oppslag i media. Foruten fortløpende formidling i felt, er nettpresentasjonpäNORAkK.no aktuelt. Organiseríng Undersøkelsen organiseres under ledelse av en av Arkeologisk seksjons prosjektledere. Vedkommende føres opp med 9 dager fordelt på forarbeid, oppfølging av felt- og etterarbeid samt endelig avslutning av prosjektet. Gis-ansvarlig ved KHM føres opp med 3,5 dager fordelt på forarbeid, oppfølging av felt- og etterarbeid samt oppdatering av Askeladden og avlevering av innmålingsdata i ulike databaser. i løpet av 3 uker. Mannskapet vil bestå av en utgravningsleder, en assisterende feltleder med et særlig ansvar for innmåling og inntil to feltassistenter. Utgravningsleder vil fü hovedansvar for organisering og gjennomføring av arbeidet, både arbeidsledelse i felt og etterarbeid. Etterarbeidet omfaffer utarbeidelse av rapport, behandling av prøver og funn, katalogisering samt arbeid med intrasis og kart. Etterarbeidet er beregnet til inntil4 uker. Det tas sikte på å gjennomføre feltarbeidet 5 Utgravningsleder Assist.leder, gis Feltassistent Uke Uke Uke I 2 3 5dv 5dv 5dv 5dv 5dv 5dv 5dv 5dv 5dv 5dv Feltassistent Sum Sum Timer 15 dv 112,5 15 dv 112,5 15 dv 5dv 50 dv t t 112,5 t 37,5 t 412,5 t Kostgodtgi. 19 stk 19 stk 19 stk 5 stk Natttillegg* 62 stk 58 stk 18 stk 18 stk l8 stk 4 stk * Erfaringsmessig er det vanskelig å finne egnet overnatting i nærområdet som dekkes av ordinært nattillegg. Det budsjetteres derfor med kr. 750,- pr. pers./ natt. Oslo, 15. september 2014 Ole ChristianLønaas Litteratur Berg, R. A.2013: Bergterk på Hadeland - en glemt historie om mennesker og malm. Grua Bjørnstad, R., M.K. Aasbøe, O. Tveiten, H. Handeland2006: Befaringsrapport -reguleringsplan .fo, n 4 Roa-Jaren, Lunner og Gran kt¡mmuner. Upublisert rapport i KHMs arkiv (ref. 2014110162). Oppland fylkeskommune Grieg, S. 1926: Hadelands eldste bosetningshistorie. Skrifterutgitt av Det Norske VidenskapsAkademi i Oslo. II. Hist.-Filos. Klasse. 1925. No.2. Oslo Halvorsen, C. 1944: Beretning om bergverksdriften ved Grua. Gamalt frå Hadeland, heftel, s.39-41 Kirkeby,8.2004: 1s))-tqllet og jernverløts eldste historie. Epoker av Nittedals historie II. Oslo Pedersen, E. A. 1989: Jernalderbosetningen på Hadeland. En arkeologßk-geografisk analyse.Yaria I 7. Universitetets Oldsaksamling. Oslo Tveiten, O.2014: Regístrering av planlagt traséþr ny rv 4 i Lunner kommune mellom Roa og kommunegrensa til Gran. Rapport frå maskinell sjakting hausten 201 3 . Upublisert rapport i KHMs arkiv (ref. 20 I 4 / I 0 I 62). Opp land Slkeskommune 6 ilYì OPPLAND t rt fylkeskommune Kulturarvenheten I V Statens vegvesen Region Øst Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER 20t404204-5 Vår ref.: Lillehammer, 10. september 20L4 Deres ref.: Reguleringsplan for rv 4 kryss Roa sør, Lunner kommune - Uttalelse etter g¡ennomførte kulturminnereg¡strer¡nger Vi viser til brev fra Statens Vegvesen, datert 1-0.06.2013, med varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for rv 4 kryss Roa sør i Lunner kommune. Vi viser videre til våre brev av henholdsvis 0L.07. og 03.09.2014 samt til øvrig korrespondanse i saken. Kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune gjennomførte høsten 2013 kulturminneregistreringer form av overflatebefaring og maskinellsjakting innenfor planområdet. Herved oversendes i befaringsrapportene fra kulturminneregistreringene samt supplerende merknader til planforslaget slik det lå ved varsel om oppstart. Samtidig oversendes faktura på gjennomførte befaringer Dateringspr6ver fra registreringene er oversendt dateringslaboratoriet for analyse. Dessverre foreligger ikke resultatene fra analysene. Resultater og faktura for gjennomførte dateringsoppdrag vil bli ettersendt så snart førstnevnte foreligger. Forholdet til automatisk fredete kulturminner Det ble påvist to lokaliteter med automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, jf kartutsnitt under og vedlagte rapporter (vedlegg 1-3). Lokalitetene utgjør bosetnings-/aktivitetsspor i form av kokegroper, dyrkingslag og kokesteinsforekomster jf id L74764 og174766 i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. Kulturminnene kan trolig dateres tiljernalder og/eller middelalder og er således automatisk fredete i henhold til kulturminnelovens (kml) 59 4a ogc,6 og 8. Det er ikke anledning til å iverksette tiltak som er egnet til å skade, Ødelegge, grave ut, tildekke eller på annen måte utilbørlig skjemme et automatisk fredet kulturminne i henhold til samme lovs 5 3. Automatisk fredete kulturminner skal i størst mulig grad vernes og legges til bevaring i planen. Dersom tiltak etter planen gjør at kulturminnene, inkludert en tilstrekkelig hensynssone, ikke kan sikres et godt og varig vern i planen, er det mulig å søke om dispensasjon fra den automatiske fredningen når planen legges ut til offentlig ettersyn, jf kml 5 8 fjerde ledd. Postadresse Besøksadresse Postboks 988 Kirkegaten 76, Lillehammer Øystein Rønning Andersen 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: 2000 09 50018 Telefon: +47 6t289374 E-post: E-post: Org. nr: 961382335 [email protected] Saksbehandler: [email protected] bLr';l.r-po¡ ".o¡ù -i Éa ...- f¡1i t.l ! ., ,TF gr g. ¡i at. ,1 ¿ I ú o ú 3 t .;4'r'"1 di t "' lr:li Kartutsn¡tt fra Askeladden med registrerte kulturm¡nner avmerket. Fylkeskommunen vil be Statens Vegvesen oversende et utkast av plankart og bestemmelser sä snart dette foreligger, og helst igodfør planen legges ut til offentlig ettersyn. Vi kan da komme med råd og veiledning i forhold til utforming av eventuelle hensynssoner, bestemmelsesområder og planbestemmelser t¡lknyttet kulturminnehensynene i planen. Ta for øvrig gjerne kontakt dersom dere har ytterligere spørsmål vedrørende kulturminnene i planen. Med hilsen KjellMarius Mathisen fylkeskonservator Øystein Rønning Andersen arkeolog/konservator Brevet er iht. interne rutiner godkjent og sendes ut uten underskrift. Vedlegg L) Befaringsrapport datert t4.08.2013 (dok nr 20L4042O4-7) 2) Befaringsrapport datert 30.08.2013 (dok nr 2OL4O42O4-2) 3) Befaringsrapport datert 24.OL2OL4 (dok nr 207404204-31 Kopi til: Lunner kommune, Sandsvegen L,2740ROA Enqer Monika Fra: Haug Ole Kristian 27, august 20L4 LL:47 '[email protected]' Moen Anne Brit; tor,[email protected] SV: Gran - Lunner - reguleringsplan for rv. 4 Roa-Gran grense - behov for utsatt høringsfrist Sendt: Til: Kopi: Emne: God dag. Dere får utsatt høringsfrist til mandag 'l 5. september Ta gjerne kontakt hvis noe er uklart ifm planmaterialet som ligger ute til høringl Med hilsen Ole Kristian Haug Prosjekt: Prosiekt Vestopplanci Postadresse: Stalens vegvesen Reg¡on øst, Pcslboks 1010. 2605 LILLEHAfuIfuIER Besøksadresse: Storgt. 12. GJØV|K Telefon: +47 61137283 Mobil: +47 95067830 e-posuLync: ole.hauq(ôveqvesen.no www.veqvesen.no e-post: firma0ost-ost(Aveqvesen.no Tenk miliø - spar pap¡r Trenger du à skrive ut denne e-pos{en? Fra: [email protected] tmailto:fmootanOfytrc l Sendt: 25. august 2014 15:36 Til: Haug Ole Kristian Kopi: fmoprbo@ûlkesmannen.no Emne: Gran - Lunner - reguleringsplan for rv. 4 Roa-Gran grense - behov for utsatt høringsfrist Vi viser til oversending i brev 03.07 .2014. Pga. sykefravær hos oss ber mvh Terje Abrahamsen Fylkesmannen i Oppland 1 vi om utsatt høringsfrist, 2 uker Enger Monika Fra: Firmapost Sendt: Til: L. september 20\4 \4:53 Firmapost-øst VS: Reguleringsplan for RV 4 Roa - Gran grense¡ Lunner kommune offentlig ettersyn - Ber om utsatt frist Emne: Fra: Oystein.R.Andersen@oppland,org Imailto:[email protected]] Sendt: 1. september 20t4 14:52 Til: Fírmapost Kopi: Haug Ole Kristian; [email protected]; [email protected]; Kiell.Mathisentôoppland.org; Maqnhild.Apela nd@opola nd.orq Emne: Reguleringsplan for RV 4 Roa - Gran grense, Lunner kommune - offentlig ettersyn - Ber om utsatt frist Viser til brev fra Statens Vegvesen, datert 03.07.2014, med oversendelse av reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran grense til offentlig ettersyn. Forelagte planforslag er i konflikt med en lokalitet med automatisk fredete kulturminner jf id 94659 i Riksantikvarens kulturmínnedatabase, Askeladden. Planforslaget må følgelig oversendes Kulturhistorisk Museum i Oslo og Riksantikvaren for dispensasjonsbehandling etter kulturminnelovens 5 8 fjerde ledd. Rette dispensasjonsmyndighet i slike saker er Riksantikvaren. Uttalefristen i foreliggende sak er satt til 03-.09.201.4. Lov om kulturminner 5 9 andre ledd gir imidlertíd kulturminnemyndighetene hjemmel til 3 måneders forlegning av uttalefristen når et planlagt tíltak kan komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Fristen kan ytterligere forlenges av Riksantikvaren. Fylkeskommunen tar sikte på å få behandlet saken i Fylkesutvalget den 04.17.2014. Med hjemmel i kulturminnelovens 59 andre ledd, ber vi med dette om utsatt frist til 05.11.2014 for å komme med vår uttalelse til offentlig ettersyn. Ber om bekreftelse på mottatt e-post. Mvh Øystein RØnning Andersen rkeolog/sa ksbeha nd ler Kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune a Ë-post: ovstein.r.andersen @oppland.org Ílf .: +47 6128 93 t4 Mob.:+47 902 88 155 1 Enger Monika Fra: Firmapost Sendt: Tit: 3. september 2014 1"2:03 Emne: VS: 201"403030-26 Søknad om dispensasjon etter kml $8, 4. ledd, Vedlegg: ktivitetso m råde id 94 1292A47 _4 -0 20L403030-26 Søknad om dispensasjon etter kml $8,4. ledd, bosetnings-aktivitetsområde id 94 1292047 _4 _O.pdf Firmapost-øst bosetn i n gs - -a Fra: [email protected] lmailto:[email protected] Sendt: 3. september 20L410:07 Til: [email protected] Kopi: postmottak@khm,uio.no; [email protected]; [email protected]; Firmapost; Haug Ole Kristian; Bjørnstad Ragnar; [email protected]; postmottak(ôoran,kommune.no; [email protected]; Magnhild,Apela [email protected] Emne: 201403030-26 Søknad om dispensasjon etler kml $8, 4. ledd, bosetnings--aktivitetsområde id 94 1292A47 4 0 Vedlagt ligger søknad om dispensasjon etter kulturminnelovens S 8 fjerde ledd for id 94659, 173010 og L73011 forbindelse med reguleringsplan for rv4 Roa - Gran grense i Lunner kommune, Oppland. På grunn av store filer, ettersendes vedlegg til søknaden via filemail.com Mvh Øystein Rønn¡ng Andersen arkeolog/saksbeha ndler Kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune E-post: [email protected] Tlf.:+47 6728931.4 Mob,: +47 902 88 155 1 i E er Monika Fra: Haug Ole Kristian 5. september 20L4 13:13 Sendt: Til: 'Oystein.R.Andersen@oppla nd.org'; Firmapost kristin.loe-kjelstad @oppland.org; [email protected]; [email protected]; Magnhild.Apeland @oppland.org; Bjørnstad Ragnar; Nyquist Bjørn SV: Reguleringsplan for RV 4 Roa - Gran grense, Lunner kommune offentlig ettersyn - Ber om utsatt frist Kopi: Emne: Vi bekrefter med dette at eposten er mottatt Dere får utsatt høringsfrist til 05.1l .2014 Med hilsen Ole Kristian Haug Prosjekt: Prosjekt Vestopplancl Postadresse: Statens vegvesen Region øst, Postboks 1010. 2605 LILLE|-lA¡il¡rlËR Besøksadresse: Storgt. 12. GJøV|K Telefon: +47 61137263 Mobil: +47 95067830 e-posUlync: ole.hauo(ôveovesen.no www.veqvesen.no e-post: fiñnã[email protected] Tenk rriljø - spar papir. Trenger du á skr¡ve ut denne e-posten? Fra: Oysteín,[email protected] Imailto:[email protected]'l Sendt: 1. september 20L4 74:52 Til: Fírmapost Kopi: Haug Ole Kristian; kristin.loe-kielstadtôoopland.oro; Henrí[email protected]; [email protected]; Magnhíld.Apela [email protected] Emne: Reguleringsplan for RV 4 Roa - Gran grense, Lunner kommune - offentlig ettersyn - Ber om utsatt frist Viser til brev fra Statens Vegvesen, datert 03.07 .20t4, med oversendelse av reguleringsplan for rv 4 Roa grense til offentlig ettersyn. - Gran Forelagte planforslag er i konflikt med en lokalitet med automat¡sk fredete kulturminner jf id 94659 i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. Planforslaget må følgelig oversendes Kulturhistorisk Museum i Oslo og Riksantíkvaren for díspensasjonsbehandling etter kufturminnelovens $ 8 fjerde ledd. Rette dispensasjonsmyndighet i slike saker er Riksantikvaren. Uttalefrísten i foreliggende sak er satt til 01.09.2014. Lov om kulturminner 5 9 andre ledd gir imidlertid kulturminnemyndighetene hjemmel til 3 måneders forlegning av uttalefristen når et planlagt tiltak kan komme konflikt med automatisk fredete kulturminner. Fristen kan ytterligere forlenges av Riksantikvaren. i Fylkeskommunen tar sikte på å få behandlet saken i Fylkesutvalget den 04.71.2014. Med hjemmel i kulturminnelovens 59 andre ledd, ber vi med dette om utsatt frist til 05.11.2014 for å komme med vår uttalelse til offentlig ettersyn, Ber om bekreftelse på mottatt e-post. 1 Mvh Øystein RØnning Andersen arkeolog/saksbehandler Kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune E-post: ovstein. r.andersen @oppland.ors Tlf.:+47 67289314 Mob.: +47 902 88 155 2 Enger Monika Fra: Sendt: Tit: Firmapost 5. september 20L414:L8 Firmapost-øst VS: Reguleringsplan for RV 4 Roa - Gran grense, Lunner kommune offentlig ettersyn - Ber om utsatt frist Emne: Fra: Haug Ole Kristian Sendt: 5. september 2014 13:13 Til : [email protected]; Firmapost Kopi: [email protected]; [email protected]; [email protected]; Maq nh ild.Apela [email protected]; Bjørnstad Ragnar; Nyquist Bjørn RV 4 Roa - Gran grense, Lunner kommune - offentlig ettersyn Emne: SV: Reguleringsplan for - Ber om utsatt frist Vi bekrefter med dette at eposten er mottatt Dere får utsatt høringsfrist til 05.ì 1.2014 Med hilsen Ole Kristian Haug Prosjekt: Prosiekt Vestoppla¡rd Postadresse: Staletrs veg'.,ssen Region ost. Postboks 1010, 2605 LILLEHA¡rl¡rlÉR Besøksadresse: Storgt. 12. GJøV|K Telefon: +{7 61 1 37263 Mob¡l: +47 95067830 e-posUlync: [email protected] wwwveqvesen.no e-post: f¡rmapost-ost(oveqvesen.no Tenk miljø -spar papir. ïrenger du a skrive ut denne e-poslen? Fra: [email protected] Imailto:Oystein,[email protected]] Sendt: 1. september 2At4 A:52 Til: Firmapost Kopi: Haug Ole Kristian; kristin.loe-kjelstadtôoppland.orq; [email protected]; [email protected]; [email protected] Emne: Reguleringsplan for RV 4 Roa - Gran grense/ Lunner kommune - offentlig ettersyn - Ber om utsatt frist Viser til brev fra Statens Vegvesen, datert 03.07.20L4, med oversendelse av reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran grense til offentlig ettersyn. Forelagte planforslag er i konflikt med en lokalitet med automatisk fredete kulturminner jf id 94659 i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. Planforslaget må følgelig oversendes Kulturhistorisk Museum i Oslo og Riksantikvaren for dispensasjonsbehandling etter kulturminnelovens $ 8 fjerde ledd. Rette dispensasjonsmyndighet i slike saker er Riksantikvaren. Uttalefristen i foreliggende sak er satt t¡l 0L.09.2014. Lov om kulturminner $ 9 andre ledd gir imidlertid kulturminnemyndighetene hjemmel til 3 måneders forlegning av uttalefristen når et planlagt tiltak kan komme konflikt med automatisk fredete kulturminner. Fristen kan ytterligere forlenges av Riksantikvaren. 1 i Fylkeskommunen tar sikte på å få behandlet saken i Fylkesutvalget den 04.17.2074. Med hjemmel i kulturminnelovens $9 andre ledd, ber vi med dette om utsaü frlst til 05.11.2014 for å komme med vår uttalelse til offentlig ettersyn. Ber om bekreftelse på mottatt e-post. Mvh Øystein RØnning Andersen rkeolog/saksbehandler Kulturarvenheten ved Oppland fulkeskommune a E-post: ovstein.r.andersen @oppland.ore Tlf .: +47 61 28 93 14 Mob.:+47 902 88155 2 Ç Sfï:::iåm:", Statens vegvesen Region øst Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Vår dato: 01.09.2014 Vår ref,: 201301911-7 Arkiv:323 Saksbehandler: Deres dato: 03.07 .2014 Deres ref. : 20 | 4 / 07 8439 -002 Kristin Hasle Haslestad NVEs innsigelse ved offentlig ettersyn - Reguleringsplan for Rv 4 Roa Gran grense - Lunner og Gran kommuner, Oppland Vi viser til høringsdokument datert 03.07.2014. Vassdrag og flom Kravet i en reguleringsplan er at flomutsatte områder ved en 200-års flom skal vises som hensynssone ûf pbl $ 12-6) og gis bestemmelser som ivaretar det hensynet som sona er ment å vise (f pbl $ 12-7). Det sies både i planbeskrivelsen og ROS-analysen at dagens veg sjelden har vært flomutsatt. Planen regulerer ikke bare vegarealet, men også oppfyllingsareal og areal for bebyggelse nærmere Vigga enn vegen. Det er giort en jobb med å dokurnentere flomvannføring ved en 200-års tlom. I planbeskivelsen heter det at alle bekkekryssinger og kryssinger av hovedvassdrag skal dimensjoneres for en 200-års tlom, samt 100-års nedbørintensitet. Dette er bra, men vi mener dimensjoneringskravet skal inngå som en del av planbestemmelsene både for vassdragskyssinger og det planlagt omlagte bekkeløpet. Det bør også tilstrebes å gi omleggingen en best mulig vassdragsteknisk utfomring, samt ivareta miljømessige kvaliteter. jf Det legges opp til permanente massedeponi i forsumpa- og vassdragsnære områder, planbestemmelsenes $g 10.2 og 10.3, NVE mener planen ikke ivaretar sikkerhet knytta til fìom og r.rtredning av konsekvenser knytta til vassdragstiltak på en tilfredsstillende måte. Det legges opp til at planen skal erstatte konsesjonsbehandling etter vannressursloven fifvrl $ 20), men dette krever tilstrekkelig dokumentasjon, gode nok føringer for vassdragstiltak og tilfredsstillende flomvurderinger av planlagte tiltak. Det sies også i ROS-analysen at det jobbes med vassdragsteknisk dokumentasjon av masseutskiftingstiltak langs forsumpa områder langs Vigga, Disse er ikke framlagt oss ved høring. E-posl: nve@nvô.no, Poslboks 5091. M¿jorstu8n.030'1 OSLO. T€lefon: 09575, lnlemelt: wW.nvs.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor R€g¡on Midt-Norge Region Nord R€sion Sor Reg¡on VsEl Reglon øst Middellhunsgate 29 Vestro Rosten Kongens gato 14-18 Antm Jensænsgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsvsi€n 73 Postboks 5091, Maiorstuen 7075 ÏILLER 85I4 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Poslboks 4223 3f03 IøNSBÊRG 6801 FøRDE 2307 HAMAR 0301 oslo 8'1 Side 2 Konklusjon NVE fremmer innsigelse til planen på grunn av utilstrekkelig dokumentasjon av vassdragstiltak (f vannressurslovens bestemmelser), manglende planbestemmelse knytta til vassdragskryssinger, samt at planen ikke avklarer flom og flomfare på en tilfredsstillende rnåte, jf sikkerhetskrav gitt i TEK I 0 $ 7-2. Planen mangler dokumentasjon på ev flomutsatte areal langs Vigga. Disse må enten vises som hensynssone i planen med tilhørende bestemmelser, alternativt må det dokumenters at ikke noe av det arealet som omfattes av planen er flomutsatt. Fareområder skal vises som hensynssone og tilknyttes tilstrekkelige bestemmelser (f pbl $$ l2-6 og l2-7). De planlagte oppfyllingstiltakene med heving av terreng og utskifting av masser må dokumentere eventuelle vassdragstekniske konsekvenser. Vil en utskifting og heving føre til at flomforholdene andre steder i vassdraget endres på en negativ måte? Dersom det viser seg at planlagte tiltak kan påføre tredje part økt flomfare må det reguleres inn kompenserende tiltak, eller tiltak må tas ut av planen for å hindre uønskede effekter. Det må gis krav om dimensjonering for en 200-års flom for alle vassdragskryssinger. Det samme gjelder ornlegging av Vigga på en kortere strekning. Dette er også med på å sikre at tredje part ikke blir lidende av planlagte liltak. Det må videre stilles krav i planbeslemmelsene til en vassdragsteknisk tiIfredsstil|ende utforming av nytt elveløp. Med hiisen Stein Nordvi Kristin Hasle Haslestad regionssjef senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til inlerne rutiner, Vedlegg Kopi: Fylkesrnannen i Oppland Oppland fflkeskommune GRAN KOMMUNE Mottaker Statens Vegvesen, Region øst Postboks L010 fft 2605 LILLEHAMMER @ CJ v q F." E Ë (\ 'ã È e Vår ref. LL/OO44L-58 sile Arkiv RV4 Roa -Jaren, --,LL2 doto Deres ref. Vår 2014/078439-0O2 08.09.20L4 fD o ù J E Ë ô + e Reguleringsplan for Rv.4 Roa - Gran grense - offentlig ettersyn Det vises til Statens vegvesens brev av 03.07.2Ot4, med utleggelse av forslag til reguleringsplan til offentlig ettersyn. På forespørsel, har Gran kommune fått uwidet høringsfrist. Ð 5 -3¡ Ê ts e g Gran kommune er positive til at det nå er utarbe¡det et forslag til reguleringsplan for videreføring av pågående utbygging av Rv 4. Gran kommune ser det som viktig at trase avklares, slik at prosjektet kan videreføres inn i Lunner kommune og slik at midlertidige løsninger blir overflødige. Kommunen vil likevel understreke viktigheten av at beboerne i Gran kommune, som utsettes for ulemper fra vegbyggingen, blir godt ivaretatt. Vi forutsetter at planene optimaliseres for å gi minst mulig støyulemper og driftsulemper for landbruket og at det gjennomføres nødvend¡ge avbøtende tiltak, både innenfor og utenfor planområdet. lr1 tr' {Y' E ¡i; .E .g t-fl E sl t (f, fiJ Gran kommune har mottatt innspill fra berørte parter i Gran kommLrne, som skisserer en alternativ løsning (vedlagt). Så vidt Gran kommune kan bedømme er det mange positive elementer i dette forslaget. Det gir, naturlig nok, færre negative virkninger for berørte i Gran kommune. Om det samme er tilfelle i Lunner, har ikke Gran kommune oversikt over. lmidlertid kan det se ut som om forslaget innebærer at det ikke vilvære nødvendig å legge om Vigga, noe som er udelt positivt. Forslaget inneholder også forslag til oppfylling- og nydyrkingsarealer, som vil være positivt for landbruket i Gran. Disse tiltakene vil etter vårt skjønn, være mulig å gjennomføre ved andre vegalternativ ogbør tas med i den videre planleggingen. Ut fra ovenstående, vil Gran kommune be Statens vegvesen om at vedlagte innspill vurderes nøye, før det utarbeides endelig planforslag for vedtak. Med vennlig hilsen Plan ü Ë {ü F Ë 4 4 a HË Fil ßlc R-Ë ,:F B+ GË ÞE =E E> !qd Eg Saksnr:11100441-58 2 Sigrid Lerud Arealplanlegger Sa ksbehandlers telefon: 61338499 Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Mottaker Statens Vegvesen, Region øst Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Rådhusvegen 39 2770 JAREN Rådhusvegen 39 Oslolinna 426 2770 JAREN 2750 Gran Kopitil: Landbrukskontoret for Hadeland Samfunnsutvikling Pål-Arne Oulie Gudbrand Johannessen Leif Arne Vesteraas Lunner kommune Saksprotokoll Utvatg Utvatgssaksnummer PS 85/14 Kommunestyret Utarbeidet av Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Møtedato Arkivsaksnummer 13t46 04.09.2014 13146-81 t55t7lt4 AREAL//IBJH PLAN 13146 Detaljregulering rv4 Roa-Gran grense - Høringsuttalelse fra Lunner kommune Vedtak: Det vises tit forstag tit detatjregutering for riksveg 4 Roa - Gran grense datert 05.07.2014 utarbeidet av Statens vegvesen med høringsfrist 1. september 2014. 1. Fremtidig skysstasjon og pendlerparkering ftyttes n¿Êrmere Frøystad i hht vedtagte skisse 2. Veien føres forbi veiserviceantegget tit området på sørsiden i hht vedtagte skisse Disse endringene vit lette tilgangen tiI sentrumsområdet, omsorgsbotiger og idrettsanlegg. Lunner Kommune ber Statens Vegvesen sette i gang ptantegging og gjennomføring av titfredsstittende gang/sykkelveg fra Ftågenvegen til Vøienkrysset i Gran. I tittegg ber Lunner kommune om følgende rettinger/suppteringer i ptandokumentene: Planbestemmelser: 5 2 Reguleringsformål Grønnstruktur Turveg TV tas ut og gis arealformål LNF, Landbruk da dette primært er høsteveg/traktorveg for landbruket. 5 3 Bebyggelse og anlegg i første avsnitt fjernes: etter ombygging som medfører behov for støytittak etter retningslin je T-1442 fra "Nybygging Miljøverndepartementet tittates ikkeDe to siste setningene i andre avsnitt fjernes: "Nybygging elter ombygging ...... inngår i omsøkt bygging. Ved beregning av stike tittak skat støysituasjonen 20 år etter ferdigstittetse av nytt veganlegg vist i planen legges til grunn.. 5 3.2 Siste setning avsnitt suppleres med: *Med areatformål industri menes småindustri som egner seg i et sentrumsområde så som pottemaker, urmaker, kunstmaling o[.. 5 3.3 Første Lunner kommune Saksprotokoll Utvatg Kommunestyret Utarbeidet av Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Møtedato 04.09.2014 Utvatgssaksnummer PS 85/14 Arkivsaksnummer 13t46 *Awisende, lukkede fasader tittates ikke. Ny bebyggelse skal harmonere med øvrig bebyggetse, og ha et enhetlig uttrykk.. *Ved opparbeidelse/etabtering av nye offenttige rom/utomhus-areater skat det vektlegges en tiltatende utforming. Rabatter, benker m.v. skal brukes der dette er naturtig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Enkett vedtikehotd skat hensyntas.. Andre avsnitt fjernes: *Det titlates ikke etabtering av nye boenheter............D Tilføy nytt avsnitt: *Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 bilplasser, skat oppdeles med tre- etler buskrekker.. 3.4 Titføy nytt avsnitt: *Parkeringsptasser utomhus med mer enn 30 parkeringsptasser, skal oppdeles med tre- etter S buskrekker.' 5 3.6 Andre avsnitt fjernes: "Nybygging etter ombygging sol'rì ........... 4 Samferdselsanlegg og telaisk infrostruktur S 4.1 Første setning: Tilføy ordet *privat.. S S 4.8 Titføy: *Parkeringsptasser utomhus med mer enn 30 plasser, skat oppdeles med treeller buskrekker.- 5 4.9 Tilføy: *StøyretningstinjernT-1442 gjetder også i anleggsperioden, og den mest støyende virksomhet skal plasseres stik at virksomheten er til minst mutig sjenanse for beboelse og uteopphotdsareater.- S 5 Grønnstruktur 5 5.1 fjernes. Gamle Ftatta mølteveg har tit alle tider vært en driftsveg i landbruket og tigger innafor LNFformåtet i gjetdende kommuneplan. Dersom denne gis arealformål *Grønnstruktur', endres primærrettighetene knyttet til bruken av vegen seg fra landbruksformål tit turformål. Det er atvortig og må i titfette avktares med grunneierne til vegen. Denne traseen gis areatformåt LNF, underformåt tandbruk (51 10) og ftyttes tit S 7.3. 5.2 Titføy: *Skjøtset og tynning skat skje i samråd med kommunens ansvarlige for biotogisk mangfotd.. S 5 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag 6.1 Andre setning: Fjern ordene * og kantsorì€r. S 9 7 Landbruks-, natur- og friluftsområder 97.1 Lunner kommune Saksprotokoll Utvatg Utvalgssaksnummer PS 85/14 Kommunestyret Utarbeidet av Møtedato Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Arkivsaksnummer 04.09.2014 13/46 Siste det av 1. avsnitt fjernes: *etler ombygging med etablering av rom for varig opphold, overnatting etter tignende.' to siste setningene fjernes: "Nybygging etter ombygging som medfører behov for støytittak etter retningslinjeT-1442 fra Mitjøverndepartementet titlates ikke uten at dette inngår i omsøkt bygging. Ved beregning av stike tittak skal støysituasjonen 20 är etter ferdigstittelse av nytt vegantegg vist i ptanen tegges til grunn.' De Tilføy ny 5 7.3: *Landbruksveg:Benyttes som driftsveg i tandbruket og turveg *. S 10 Bestemmelsessoner Finner ikke slik sone i kort- og planforskriften. Tror det må være gjennomføringssone S 12-6 jf . Bør gis korrekt novn samt henvísníng til lovparagraf . 10.2 : Suppleres med: *Deponiområdene skat benyttes for masser fra dette vegantegget, rv4 Roa-Gran gr€rìs€.*Atle deponiområdene skaI titbakeføres tiI jordbruk.' *Tidsfrist for titbakeføring tit jordbruk settes tit ................" S 5 I 1 Rekkefølgebestemmelser g 11.2 suppleres med følgende tekst: *Massedeponiptan og rigg- og marksikringsplan for alle riggområder skal inneholde beskrivetse av tittak for opparbeidelse, bruk og titbakeføring tit landbruksformål, stik at arealene vit gi akseptabte avlingsnivåer etter tilbakeføring tit tandbruk. For utarbeidelse av stike ptaner skal det benyttes riktig kompetanse, for eksempet Bioforsk.' Nye rekkeføtgebestemmetser tas inn (SS 1 1 .6 og 11.7 mâ justeres noe dersom vegserviceantegget ftyttes) : *5 11.3 Møttevegen, fra Oppdatstinna og ned tit avkjøring til tunet på Myre, skal opparbeides stik at den tåter økt betastning av persontrafikk samt kjøring med tandbruksmaskiner, før veganlegget kan tas i bruk.- *9 ll.4ldrettsptassen på Myra omdisponeres tit LNF-formåt i tråd med mekli ngsprotokotlen. . *5 11.5 Dagens riksveg 4 fra Oppdatstinna tit rundkjøringa skal v¿Fre fjernet (fjerne asfalt, kotejustere tit opprinnelig terreng m.m) før veganlegget kan tas i bruk.. *5 11.6 Krysset Garverivegen/Hadetandsvegen , Garverivegen og ny avkjørsetsveg fra veganlegget (rv.4) til vegserviceantegg, koltektivterminal og pendterparkering, opparbeides i tråd med ptanforslaget før vegantegget kan tas i bruk. * *S 11.7 O_GS1, o*GS8, o_TV1 , o_Ff A2, o_FTA3, o_FTA10 tit o_FTA13, o_Y4, o_V6, o_V8 opparbeidesfør vegantegget kan tas i bruk.- Lunner kommune Saksprotokoll Utvatg Kommunestyret Utarbeidet av Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Møtedato 04.09.2014 Utvalgssaksnummer PS 85/14 Arkivsaksnummer 13t46 *5 11.8 Gang-/Sykketveg Roa-Gran grense ferdigstittes før anleggsperiodens begynnetse.' Plankartet: o . . . . . . Rettes i henhotd til ovennevnte. Pendlerparkeringen ftyttes mot ny rv.4, og det avsettes kun ptass tit adkomstveg tiI SE4 meltom pendlerparkering og ny rv.4. Navning/nummerering av massedeponi må harmonere med planbestemmetsene og planbeskrivelsen. Avkjørset tit Viking/Lunner auto fra nord må utvides tit å kunne ta imot kranbil med buss på slep, dvs tilsvarende bredde som på avkjørset fra ny veg i sør. Adkomstvegen tit gjenværende eiendommer øst for ny trase ftyttes ned langs vegantegget med kobting inn på dagens gårdsveger. Grønnstruktur, Turveg (TV) ftyttes tit Landbruks-, natur- og frituftsformål, landbruk. Byggegrense vises med symbol i tegnforktaringen. Planbeskrivelsen: o Rettes i henhotd til ovennevnte. . Alternativ adkomst tit gjenværende eiendommer øst for ny trase beskrives/omtales. . Konsekvenser og avbøtende tittak for den enkelte berørte landbrukseiendom beskrives/omtates. . VA-nettet inktudert løsninger for fordrøyning av overyann må gjennomgås med Lunner kommune, Eiendom og infrastruktur. Teknisk ptan er ikke titstrekketig detatjert. ROS-analysen: For forhotd hvor anatysen har avdekket risiko, ettertyses det en beskrivetse av hvordan tiltakene er futgt opp/skat føtges opp. For tittaket masseutskifting/massedeponering på landbruksareater tangs Vigga anbefaler anatysen at det gjennomføres en undersøkelse for å vurdere konsekvenser for grunnvannsstanden. Denne undersøkelsen, og hvordan forholdet btir fulgt opp, etterlyses. Planområdet drenerer tit katksjøen Jarenvatnet. I henhotd til naturmangfotdloven 5 53, skal konsekvensene for utvatgt naturtype katksjø kartlegges. Vurdering og konsekvenser i henhotd tit naturmangfotdloven S 53, ettertyses. o . . Behandling: Repr. Kristin Mvrås (H) fremmet følgende endringsforstag: *1. Fremtidig skysstasjon og pendlerparkering flyttes n¿Ermere Frøystad i hht vedlagte skisse Lunner kommune Saksprotokoll Utvatg Kommunestyret Utarbeidet av Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Møtedato Utvatgssaksnummer PS 85/14 Arkivsaksnummer 04.09.2014 13t46 2. Veien føres forbi veiserviceanlegget til området på sørsiden i hht vedtagte skisse Disse endringene vil lette tilgangen til sentrumsområdet, omsorgsboliger og idrettsanlegg.. Repr. Arne Reum (AP) fremmet føtgende tilteggsforslag: *Det fremmes følgende merknad til ptanen: Lunner Kommune ber Statens Vegvesen sette i gang ptantegging og gjennomføring av titfredsstittende gang/sykketveg fra Ftågenvegen til Vøienkrysset i Gran.. Repr. Lasse Lehre (H) fremmet føtgende endringsforstag: *S 11.8 Gang-/Sykkelveg Roa-Gran grense ferdigstitles førveganlegget kan tas i bruk.- endres Gang-/Sykketveg Roa-Gran grense ferdigstittes før anleggsperiodens begynnetse.. Arne Reums titteggs bte vedtatt med 19 stemmer mot 6 stemmer Lasse Lehres endringsforslag bte enstemmig vedtatt. Kristin Myrås endringsforstag bte enstemmig vedtatt. Formannskapets innstitling med vedtatte tittegg og endringer ble enstemmig vedtatt. til "S 11.8 Flyil, sLy:ø[,.>;a- ^.ó\ Yw*^þ (,t ;! al.. a;, o-ldl 'i : il )1i ,! !!.t-.!"tr" l:.,' 1i ( :i Statens vegvesen region øst Postboks l0l0 Skurva 2605 Lillehammer Innspill til reguleringsplan for ny rv. 4 Roa-Gran grense -2014078439 I)et fremmes forslag om å sette kryssingspunkt for ny rv. 4 med eksisterende rv.4 på Gran grense. Dette blir midt mellom forslag i reguleringsplan og opprinnelig vedtatt kommunedelplan i2012, samtidig som det giøres tilpasninger for å bevare fordeler for beboere i Lunner. Dette for å redusere ulemper totalt sett for berørte i Gran og Lunner. I høringsutkastet til reguleringsplan er det, effer forslag fra beboere i Lunner kommuneo forslag om at ny rv. 4 skal krysse dagens w. 4 200 meter lenger nord enn opprinnelig forslag. Dette representerer en maksimal forflytning inn i Gran kommuneo innenfor vedtatt korridor. I Lunner vil forslaget sparer ett bolighus fra innløsing og tre bolighus fÏir vesentlig mindre trafikkstøy. Ytterligere fire bolighus fÌir redusert trafikkstøy. I Gran kommune påvirkes ni bolighus. Sju für økt støypävirkning, tre av dem für en vesentlig økning. To bolighus vil måtte innløses. Forslaget innebærer også svært store skjæringer og fyllinger, en 140 meter lang bru ved kryssing av dagens rv. 4 og krever omlegging av Vigga i en strekning på 100 meter. Dette representerer vesentlig økte naturinngrep i forhold til opprinnelig kommunedelplan. For,landbruksformål innebærer forslaget en uheldig oppdeling av arealer med dyrket mark og økfe restarealer. Foreslått plassering av ny bru vil også medføre driftsulemper for en skogeiendom, som mister mulighet til velteplass og utkjøring av tømmer mot dagens rv. 4. Målsettingen med forslaget om flytting av kryssing 100 meter er å redusere ulempene for innbyggere i Gran kommune, samtidig som beboere i Lunner ivaretas best mulig. Forslaget baseres på samme linjeføring som tidligere innspill ftaberørte parter i Gran kommune og er omtalt i reguleringsplan for rv. 4 Roa - Gran grense, 30.06.14., med tilleggsforslag om justering for dagens rv. 4 og ytterligere senking av ny w. 4. Det foreslås å benytte planlagt midlertidig omkjøringsvei for dagens rv. 4 som utgangspunkt for permanent løsning, og legge veien videre parallelt med elva under felles bru. Dette gir mulighet til å legge ny rv. 4laverc i terrenget forbi bebyggelsen og fortsatt i stor grad ivareta naturlig overbygging og støyskjerm mot bebyggelse i Lunner. Se vedlagt kart 1. Forslaget om 100 meter flytting av krysningspunkt, med tilpasning av høyde og justering av eksisterende rv.4, innebærer en reell forbedring i forhold til høringsforslaget om 200 meter, Vi vil imidlertid se det som et kompromiss for en rimelig ulempesfordeling i forhold til berørte parter i Lunner kommune. men er fortsatt ingen ideell løsning for berørte i Gran kommune. Arealregnskap Forslag om endring av linjeføring for ny rv. 4 ved Gran grense vil medføre at ca. seks dekar brattlendt dyrket mark beslaglegges og 3 dekar flat dyrket mark i tidligere grustak beslaglegges. På motsatt side kan i dag udyrkede arealer bli dyrkbare på de berørte eiendommene i forbindelse med oppfrlling, beregnet til 33 dekar. Inkludert potensial for nydyrking av skogsareal kan 100 dekar nydyrkes på de berørte eiendommene. OppSlling og nydyrking Berørte eiendommer ved Gran grense, 26/1,2613,23911,239/3,240/2 kan moffa overskuddsmasser. Anslagsvis kan det deponeres 400 000 kbm. masse i området, forutsatt at dette utføres på en måte som ikke forringer produksjonspotensialet, spesielt i.fht. jordpakking. Oppfulling av landbruksarealer vi kunne g¡øre at bratte og lavtliggende arealer som i dag ikke dyrkes kan tas i bruk. Det foreslås å prioritere 239/3, da oppfulling omfattende oppfylling på motsaff side av Vigga, 23712 Nedre Bjørge, trenger mottiltak for å gi et stabilt elveleie over tid. Fastpunkter for dybde i Vigga må ivaretas i hht. tidligere oppmålinger registrert hos NVE. Eiendom 26lt Nydyrkingspotensial Oppfylling 8,1 dekar. 2613 239/t 16,7 dekar 28,5 dekar 239/3 1,7 dekar 240/2 5.9 dekar 49 dekar 29 dekar 86 dekar 50 dekar 30 dekar 244 dekar (Kart 4 og 5) 60,9 Sum: dekar (Kart2 og3) I tillegg har 240/2 nydyrkingspotensial på 40 dekar to kilometer øst for ny rv. 4. Arealberegninger er utført med Kostra arealberegning hos Institutt for skog og landskap. Vanning Eiendommen239l3 har i dag vanningsanlegg med pumpehus ved Vigga ogrørgate til tunet. Dette vil gå tapt med bygging av ny w.4 ogdet vil kunne være interessant å bygge nytt felles anlegg for 239/3 og240l2 på østre side av ny rv. 4, gjerne i sammenheng med tilsvarende anlegg for naboeiendommer 26/l o926/3. Arrondering omlegging av dagens rv. 4 og Helgelandsveien vil gSøre at dyrkbare restarealer etter veibygging kan slås sammen. Fem små skifter vest for ny rv. 4,ved Holmen, kan samles til ett skifte, og tre skifter øst for ny rv. 4 kan samles til to. Dette vil optimalisere dyrkbart Forslaget til at239ll Dynna skal fü tilgang til skog og velteplass og for at36/5 Kraggerud skal ñ tilgang til dyrket mark delt av ny rv. 4. (Kart 1). areal. Ny høstevei må anlegges øst for ny rv. 4 for Bebyggelse Best mulig støyskjerminger av boliger må sikres. Det vil også være viktig å iverksette avbøtende skjermingstiltak i en periode med deponering av overskuddsmasser nær boligbebyggelse i området, eventuelt kompensere for ulemper. I +: rFilfl þI.lù¡f. hEo!ffi. _=-T 'ilil ,,li¡ ---¡= _-= I + ,'.1-11 J=F I'rt:{. I' iii r¡tl¡l ¡ãl:J l:l F*- t I ¡.:l ':i- -T- a¡ãcF{ --H¡i Fçí !,1 {. EFE¡O f, tù , r-úil ÌÈ¡ |lr ,r_ùtt ¡3rÈqã}*.ú¿* tir*,ñF # ur 1.. ¡!! :rqn 9¡.t!. 0[ ,{ ts"f ¿+rm i, .lr nnn d 'an F grç'l'¡ûE{.s.f,ç'!c!rLs ' '- l.= .r.t lsa Fr. f ê) at) o L è¡ cÉ ¡r - s ú tr v . .r1-¡' . Berørte parter i Gran og Lunner ; I t r l l i Nydykringspotelsial mål opp rl. aler I l(ôrtet l*;Lr"geltFinr lm¡l . zmn deg ln I fe¡.t.t. _ . A¡(üvsr t€0n-ER&lðt B dr t*tóL lq& I kirtgt Íor ¡r¡rt ptlkt I r6å¡êt og ¿oüðdgffi( ro¡ ¡ åuþtlr bgnhgËn. ' aktlvq v€dtryat htr ¡ b6reSne æ*r ld* pt d.t t gn€ds æCet. [Í o9 Lst oþp m![td{hg¡drn . Vslo bu996 rra$ opp r€gdsùnospten' ffsßt Cå vid€€ ¡attlrjôw lbr g' : lltt*e ueresn* 111.6 l lltuc aæenet lls.t s ll¡t*e be.eenet 111,7 6 llnaa løesra llr., 7 ll¡kke b*eonet lls.e lliKmtrË{ð 7 llootc oetgoet llr.r l|romns** s lh¡¿e ¡sesn* ll:o.rl|xmnær*a s llmc aæenet llr,s r r ro ù t ttllko 6 llitø.*t*a to tiåîÍJo"n Kart2 Foreslåtte tiltak på eiendommene er klarerte med de respektive grunneiere. üoFr*lfn l...lrñ.e -t-. E.l-aa-.Ûr, . r¡-¡Fr*llit¡-'ha. r-.t-El-.u.t rHnrlú|iËr- - Ir-F-. -{tt-trrarrÛf r-ÇtÉr¡tÊ hr '¡t--E-¡5 *{ñ. Xmrfr ¡al^a *, *ffiå"n rr.la.¡ Kart 3 I Oppfylling ,3.:3; ¡¡loF¡r-rl¡r¡l Stj ù' f.) El:1,j i¿l):!;6¡ B¡i{lr-l.it ¡¡ .ì !-ùr ' jú, ,lt .¡ ¡ ¡d .s¡.?,¡?|w." r$¡.rÆt irúþe ñ*rË -|d4edir.. . sr.*ild{-¡Þç}..+ r-tq*iG....,Ér..É+ ¡ râ b¡tr tø ¡ I qru.J: .- ç,*+æ'È?rr. <.!.¡É^y þ 4..+,t..ÞeÈ. b.. n,-J,r !:¡-j -Ì. : u< 7'È - v *ît ,4 {¿ Li skot + lanilskap (. Kart4 lrq¡ I r¡d4 (qltej@r¿13{ErE@ * ' zMdq¡nôab& ¡fu,Egn-Éddry.t jilffib@ 'K¡k' &4tukdF¡h¡åêCdq ffiMkktu¡ . Mw Gddryd to. å kqE ð@l.r ilj q U¡k vdq fls h$n dÊ ,E-s?Lq@Èü Nry Þ¡ dd quldqsÞ|.n" rycdül hrre. tu å tullhrc àrælhrqñiry. vd.m i'skqmcr .¡¡ I Kart 5 D,¡ .l LUNNER BONDELAG HØringsuttalelse til ny Rv 4, strekningen Roa - Gran Det vises Statens vegvesen sitt forslag til detaljreguleríng for ny riksveg 4, strekningen Roa-Gran grense, som er lagt ut til offentlig ettersyn via Lunner kommune sine hjemmesider. Lunner Bondelag ønsker å komme med f6lgende innspill til planen: Generelt kan vi si at vi aksepterer trasevalget som er gjort, og at vegen går der den går. lnnspillene vi kommer med går derfor på gjennomføring av utbyggingen. Vi anmoder om at det benyttes minst mulig areal til vegkryss, av- og påkjøringsramper. Disse må utføres på en måte som skåner tilliggende landbruksarealer. Nedbygging av matjord har store konsekvenser for framtida, og vi ber om at gjenværende landbruksareal blir størst mulig, Det er viktig at Vegvesenet legger en god plan, og tar ansvar for massedeponering. Massene må benyttes på en slik måte at gjenværende landbruksarealer blir størst mulig. Gardsbrukene som fratas mye areal, og som blir hardest rammet av vegutbyggingen må prioriteres først når areal som disponeres skal innløses. Det er viktig at gardsbruk som har landbruksarealer i tilknytning til ny trase får gode adkomstmuligheter til landbruksarealene. Over- og underganger for landbruket må utformes for framtida, og være dimensjonert for de maskiner og utstyr som benyttes i landbruket. Når vegstrekningen er ferdig må det utføres et makebytte, slik at arealet i fremtiden blir best mulig arrondert. Det er viktig at det blir oppsatt viltgjerder, og at disse har tilhørende overganger der det er naturlige viltkrysninger i dag. Lunner Bondelag vlEldrid Kjernli Skau, sekr 11,-i5'ir;ll ,',riì q IIORGES IÀSTTBILEIEN.F{¡NBUilD NLF Hedmark og Oppland Midtstranda, 2321 Hamar Statens Vegvesen Region Øst Postboks 1010 Besøksadresse: Scanlabygget 2605 Lillehammer Midtstranda i Hamar Ttf, ó2 53 63 30 Mobit 95 77 47 firmapost-ost@vegvesen, no 61 [email protected] Bankgiro 7 1 67.05.68842 Arg.nr. 971299681 www.tastebi[.no I Hamar 31.08.14 Reeulerinssolan RV4 Roa - Gran srense Norges Lastebileler-Forbund Hedmark og Oppland viser til forslag til reguler¡ngsplan for ny riksveg 4 på strekningen fra Roa til Gran grense. Vi er fornØyde med at det endelig er god framdrift i planene og at riksveg 4 giennom Lunner blir bygd ut, men det er ønskelig med to justeringer: O a Vegen blir liggende îor høyt i terrenget over og nord for Flågenvegen. Det vil føre til mer støy når vegen blir liggende så hØyt, Samtídig vil det bli dårligere utsikt for mange boliger. Vegen bør derfor legges så lavt som mulíg i terrenget. Det bør bygges havarilommer slik at man kan stoppe utenfor vegen når uhell eller a nnet uforutsigbart skjer. Norges Lastebileier-Forbund Hedmark og Oppland er positiv til at prosjektet iverksettes og ser fram til at byggingen kan starte. Det er riktig og viktig at det blir fire felt med stamvegstandard. Vi mener det er riktig med et nytt toplanskryss ved Roa og er fornøyde med plassering/løsning. Den nye vegen vil gi færre ulykker, bedre framkommelighet og mindre m¡ljøutslipp. Lykke til med videre planlegging og byggingl Med hilsen fra eier-Forbund Guttorm Tysnes Regionsje{ Tllltutteu tlordísk Lastebll Unlon, lntemationâl R@d Tr¡nsport Unlon. Utsteder ov flR Carnet' (L) *ol ffii"vos.. "ã$ SAMLER NÆRINGSDRIVENDE OG BEBOERE PA ROA FOR A IVARETA FELLES INTRESSER www.ro¡-nvf.¡.o 0l *rr, älll Statens vegvesen Pb. 1010 Skurva 2105 LILLEHAMMER St¡tens vgouÇ€n Region-øst Ref.: '2014078439' J) ¿ Hør¡ngsuttalelse rv. 4 Roa - - zut,t f b1rtl11-qt Gran grense Vedlagt Íølger vårt forslag til regulering Roa nord, se vedlagt tegning. Vi ønsker å flytte fremtidig skysstasjon og pendlerparkering nærmere Frøystad, fordi det gir en mer egnet plassering i forhold til samfunns- og næringsutvikling. Frøystad er under utvikling når det gjelder både omsorgsboliger, omsorgssenter og idrettsanlegg. Kort avstand til både sentrumsområdet og Frøystad er en klar fordel. Veien som da går forbi veistasjonen vil også åpne for innkjøring videre til områdene rundt, som er regulert tilsenlrumsformål. Lettere tilgang tildisse tomtene vilvære mer fristende for utvikling. På Vegvesenets forslag av plassering, begrenses bruken av sentrumsområdet. "Ë*ËwuJ Knut Skollerud Styreleder Roa nærings- og velforening Hadelandsvegen 2144, 2740 ROA I I I Enger Monika Fra: Ru Sendt: TiI: L9. august 2014 t2:59 Emne: nar Johannessen < runarjohannessen@ hoenefoss.toyota.no > Firmapost-øst Innsigelser merket 20L4A7 8439 Roa Eiendom AS, g.nr.59/125, or9nr.942406274. Den nye vegen med planlagte nyetableringer som bensinstasjon, pendlerparkering, bussholdeplass etc., vil i betydelig grad redusere våre muligheter til å drive vår virksomhet Toyota Hadeland AS. Dette vil hindre våre planlagte utvidelser av anlegget, Det vanskeligjør muligheten for lastebiler å komme inn på anlegget,,så som biltrailere, renovasjonsbiler og levering/tømming av olje. Tar bort sårt tiltrengt utstillingsplass for bruktbiler, og ikke minst parkeringsmuligheter for våre kunder Vi har altfor liten plass som vi har idag, og ytterligere reduksjon av dette vil vanskeligjøre vàr daglige drift av Toyota Hadeland AS. Håper på en positiv behandling av våre innsigelser Mvh Roa Eiendom AS Runar Johannessen styreformann mob.nr. 992 55 700 1 lz Enqer Monika Fra: Sendt: Tit: Kopi: Emne: Hja ma r Vestby < Hja I ma r.Vestby@fe leskjopet.no > 25. august 2014 15:15 I I Firmapost-øst Alf-Robert Tangen (t¡[email protected]); Ivar Haglund Hadeland; potensielt område for deponi vår eiendom gnr 36 bnr 23 (Lunner/Hadeland) , har vi sannsynligvis tilgjengelig omtrent 36' m3 for mottak av masser. Vi arbeider i dísse dager med en endelig geoteknisk vurdering, og ønsker en tilbakemelding på om det kan være aktuelt for dere med leveríng av masser til dette området. På Vennlig hilsen Fljalmar Vestby Eiendomssjef sør, Felleskjøpet Agri SA Mob: 48268982 Fax: 22867001 La historikken følge l<orrespondansen til saken er avsluttet 1 {z Enger Monika Fra: Hja I ma r Vestby < Hja I mar,Vestby@fel leskjopet.no 26. august 20L4 15:31 Sendt: Til: > Firmapost-øst Alf-Robert Tangen ([email protected]); Ivar Hag lund Hadeland; potensielt område for deponi, mrk.20L4078439 Kopi: Emne: På vår eiendom gnr 36 bnr 23 (Lunner/Hadeland) , har vi sannsynligvis tilgjengelig omtrent 40'-45' m3 for mottak av masser. Vi arbeider i disse dager med en endelig geoteknisk vurdering, og ønsker en tilbakemelding på om det kan være aktuelt for dere med levering av masser til dette området, Vi ville satt pris på en bekreftelse av at meldingen har blitt mottatt. Vennlig hilsen Hjalmar Vestby Eiendomssjef sør, Felleskjøpet Agri M ab La SA : 482689 BZ F ax: 228 670 01 historikken følge korrespondansen til saken er avsluttet 1 ft Enger Monika Fra: Moen Anne Brit Sendt: 7, september 2014 23:04 Til: Kopi: Emne: 'Hjalmar Vestby'; Firmapost-øst Alf- Robert Tangen ([email protected]); Ivar Haglund; Haug Ole Kristian; Elvsveen Sturla SV: Hadeland; potensielt område for deponi, mrk.2014078439 Hei! Meldingen er mottatt via intern post til meg, men skal sjekke om det er sendt byggeleder og prosjekteringsleder direkte og om det er tatt opp tíl vurdering. Antar dette området må reguleres da det er store mengder masse. Vi kommer tilbake til dere vedr evt behov, Med hilsen Anne Brit Moen Prosjekt Vestopplarrd Postadresse: Siatens vegveserr Region ost. Postboks 1010, 2ôt-ìS LlLLEHAfullvlER Besøksadresse: Storgt. 12. GJøVIK Telefon: + ¿17 61 13725Õ Mobil; +47 91 ô99?21 e-posulync: [email protected] www.veôvesen.no e-post: firmaposÞost@vêovesen.no Tenk nìiljø - spar papir Trenger du a skr¡ve ut denne e-posten? Fra : Hja lma r Vestby fmailto: Hjalma r.Vestbv@felleskiopet. nol Sendt: 26. august 2014 15:31 Til: Firmapost-øst Kopi: Alf-RobeÉ Tangen (tia@tangeninq,no); Ivar Haglund Emne: Hadeland; potens¡elt område for deponi, mrk. 2014078439 På vår eiendom gnr 36 bnr 23 (Lunner/Hadeland) , har vi sannsynligvis tilgjengelig omtrent 40'-45'm3 for mottak av masser. Vi arbeider i disse dager med en endelig geoteknisk vurdering, og ønsker en tilbakemelding på om det kan være aktuelt for dere med levering av masser til dette området. Vi ville satt pris på en bekreftelse av at meldingen har blitt mottatt. Vennlig hilsen Hjahnar Vestby Eiendomssjef sør, Fellesl<jøpet Agri SA Mob: 48268982 Fax; 22861001 La historikken følge korrespondansen til saken er avsluttet Enger Monika Fra: Baar d Sendt: Til: Kopi: september 20L4 LL:44 Firmapost-øst Ivar Haglund; Per Jacobsen; Veronica Mothes Emne: sak:2A1-4078439 F r øyland < baa rd.f royla nd @f ell eskjopet. no > 1. Saken gjelder Støy utfordring For Næringseiendom Felleskjøpet Agri.ved ny RV4 på lunner Hadeland Gårdnr 36. Bruksnr 23. Felleskjøpet Agri.avd Lunner. I forbindelse med ny RV4 på Lunner så vil vegen passere vår næringseiendom Felleskjøpet, vi ser at dette kan medføre mere støy, vårt mål er å forebygge støy på arbeidsplassene og forebygge at ansatte får senskader ved støy viktig at dere som vegmyndigheter også er med på å bidra til at å forebygge støy i mot næringseiendom og våres ansatte ved ny RV4 , så min anmodníng i mot dere vil være med å lvareta utfordringen som kommer ved støy. Målet er å ivareta støy demping etter gjeldene krav i forhold til desibel grenser mot næringseiendom. Vi vil være tilgjengelig for å ivareta spørsmål og ta en diskusjon på eventuelt spørsmål som vil komme. Merk. 2014078439. Ha en fin dag Vennlig hilsen Baard Frøyland Hovedverneombud Felleskjøpet AgriSA Telefon: baard.frovland@felleskiopet. no Besøk vår webside: http:l/www.fel lesk iopet. no/ 1 , Enqer Monika Hauge Ann <[email protected]> 27. august 2014 1,2:77 Firmapost-øst Haug Ole Kristian; ingun.bjorgli [email protected] Høring av detaljreguleringsplan for riksveg 4 - Lunner kommune Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: I Viktighet: Høy un ner_36_36_bru ksrett. pdf Det vises til høring av detaljreguleringsplan med høringsfrist 1", september 20L4. Vi har fått kjennskap til at planen er lagt ut på høring fra våre leietakere i Hadelandsvegen 2508 og 2510, gnr 36 bnr 36 i Lunner kommune. Hjemmelshaver til eiendommen er Viken Energinett AS og der Hafslund Nett er rettsetterfølger etter Viken Energinett. Vi har f6lgende merknader til planforslaget: Både eiendommen 36/36 og naboeiendommen har bruksrett til brønn og vannledninger over 36/5. Se vedlagte kart der vi har markert omtrentlig hvor brønnen er plassert, Etter det vi kan se vil brønnen komme konflikt med både selve veianlegget for ny Rv 4 og for felt L8 som er vist som Anlegg- og riggområde. Tilsvarende vil også vannledningene bli berørt, Det må foretas befaring og påvisning av både brønn og vannledninger slik at disse kartlegges eksakt. Vanntilførselen til disse eiendommene må hensyntas i det videre planarbeidet. - - i I tillegg gjør vi oppmerksom på at det skal være en kum som er lokalisert på 36/36 langs eksisterende Rv4 og at det ser ut til at både kum og vann- og avløpsledninger kan være i konflikt med planlagt veitiltak her. Dette må også befares, påvises og hensyntas i det videre planarbeidet. Det er særdeles viktig å sikre at dlsse eiendommenes vann og avlpp ikke blir ødelagt av framtidig veítiltak. Vennligst ta kontakt for ytterligere informasjon og dialog om saken. Dersom det skal foretas befaring for å lokalisere brønnen, gjøres dette lettest nå på høsten nårjordene er slått, Mvh Hafslund Nett AS Ann Hauge avdelingsleder Rettigheter Mobil: 907 75 665 E-post: ann.hauge@ hafslund.no Postadresse; Postboks 990 Skøyen, 0247 Oslo Besøksadresse: Drammensveien 144, Oslo www.hafslundnett.no gfi Tenk piå miljøet før du skriver ut denne e-posten L Holñen bru I folmen bru ll fr..,.: .â3950 t000 1100 1200 1300 l-ó00 1500 1700 /-900 1800 5000 5100 RE?6ô 5200 5100 5/100 5{50 R=TOQ n,r,,.þ"þ+.w:r :l :: : ;1 :; :l :ll :t : -t i ;l ã¡1í=åiËìË ::t:iilän::':lì ã:iiil:lsiiãi3:lt:få brønn 1* -tcElll /t Odd Magne Heggen / Heggen Bil Gamle Møllevegen 2 og8 2730 Lunner & Karosseri Lunner 24.08.2014 Statens vegvesen Region øst Postboks 1010 2605 Lillehammer Merknader til Reguleringsplan for rv4 Roa - Gran grense, - salsnummer 2014A78439, Under forutsettning at støyvoller og andre tiltak mot støy brukes vest for ny riksveg i hele boligbebyggelsens lengde og over ny bru ved Gran grense/Holmen er vel dette den beste trasseen som er foreslått så langt. Mest mulig støyskjerming er viktig, ikke minst hva angår utemiljø! Det er også foreslått å flytte den midlertidige sammenføyningen / rundkjøringen mellom ny og gammel vei lenger sør etter broen over Vigga på tur sørover. Dette vil med stor sannsynlighet medføre mer støy gjennom bebyggelsen særlig fra tungtransporten da bilene må starte akselrasjon i motbakke sørover etter rundkjøringen, dette er selvfølgelig ikke ønsket. Uansett altemativ for den midlertidige sammenføyningen bør det vurderes 1 felt sørover som går utenom rundkjøring/kryss så kjøretøyene kan beholde farten de har nordfra og slipper akselrasjon gj ennom bebyggelsen sørover. Hilsen Odd M Heggen Heggen Bil & Karosseri l6 Statens vegvesen region øst Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehâmmer Innspill til reguleringsplan for ny rv. 4 Roa-Gran grense -2014078439 Det fremmes forslag om å sette kryssingspunkt for ny rv. 4 med eksisterende rv. 4 på Gran grense. Dette blir midt mellom forslag i reguleringsplan og opprinnelig vedtatt kommunedelplan i2012, samtidig som det gjøres tilpasninger for å bevare fordeler for beboere i Lunner. Dette for å redusere ulemper totalt sett for berørte i Gran og Lunner. I høringsutkastet til reguleringsplan er det, etter forslag fra beboere i Lunner kotnmune, forslag om at ny rv. 4 skal krysse dagens w. 4 200 meter lenger nord enn opprinnelig forslag. Dette representerer en maksimal forfl¡ning inn i Gran kommune, innenfor vedtatt korridor. I Lunner vil forslaget sparer ett bolighus fra innløsing og tre bolighus får vesentlig mindre trafikkstøy. Ytterligere fire bolighus Ër redusert trafikkstøy. I Gran kommune påvirkes ni bolighus. Sju får øktstøypânirkning, tre av dem får en vesentlig økning. To bolighus vil måtte innløses. Forslaget innebærer også svært store s(æringer og fyllinger, en 140 meter lang bru ved kryssing av dagens rv, 4 og krever omlegging av Vigga i en strekning på 100 meter, Dette representerer vesentlig økte naturinngrep i forhold til opprinnelig kommunedelplan. For landbruksformål innebærer forslaget en uheldig oppdeling av arealer med dyrket mark og økte restarealer. Foreslått plassering av ny bru vil også medføre driftsulemper for en skogeiendom, som mister mulighet til velteplass og utkjøring av tømmer mot dagens rv. 4. Målseltingen med forslaget om flytting av kryssing 100 meter er å redusere ulempene for innbyggere i Gran kommune, samtidig som beboere i Lunner ivaretas best mulig. Forslaget baseres på samme linjeføring som tidligere innspill fra berøfte parter i Gran kommune og er omtalt i reguleringsplan for rv. 4 Roa - Cran grense, 30.06.14., med tilleggsforslag om justering for dagens rv. 4 og ytterligere senking av ny rv. 4. Det foreslås å benytte planlagt midlertidig omkjøringsvei for dagens rv. 4 som utgangspunkt for permanent løsning, og legge veien videre parallelt med elva under felles bru. Dette gir mulighet til å legge ny w. 4 lavere i terrenget forbi bebyggelsen og fortsatt i stor grad ivareta naturlig overbygging og støyskjerm mot bebyggelse i Lunner. Se vedlagt kart l. Forslaget om 100 meter flytting av krysningspunkt, med tilpasning av høyde og justering av eksisterende rv. 4, innebærer en reell forbedring i forhold til høringsforslaget om 200 meter, men er fortsatt ingen ideell løsning for berørte i Gran kommune. Vi vil imidlertid se det som et kompromiss for en rimelig ulempesfordeling i forhold til berørte parter i Lunner kommune. Arealregnskap Forslag om endring av linjeføring for ny rv. 4 ved Gran grense vil medføre at ca. seks dekar brattlendt dyrket mark beslaglegges og 3 dekar flat dyrket mark i tidligere grustak beslaglegges. På motsatt side kan i dag udyrkede arealer bli dyrkbare på de berørte eiendommene i forbindelse med oppfylling, beregnet til 33 dekar. Inkludert potensial for nydyrking av skogsareal kan 100 dekar nydyrkes på de berørte eiendommene. Oppfylling og nydyrking Berørte eiendommer ved Gran grense, 26 I l, 26 I 3, 239 / l, 239 I 3, 240 I 2 kan motta overskuddsmasser. Anslagsvis kan det deponeres 400 000 kbm. masse i området, forutsatt at dette utføres på en måte som ikke forringer produksjonspotensialet, spesielt i.fht. jordpakking. Oppfylling av landbruksarealer vi kunne gjøre at bratte og lavtliggende arealer som i dag ikke dyrkes kan tas i bruk. Det foreslås å prioritere 23913, da oppfylling omfattende oppfylling på motsatt side av Vigga, 23712Ne&e Bjørge, trenger mottiltak for å gi et stabilt elveleie over tid. Fastpunkter for dybde i Vigga må ivaretas i hht. tidligere oppmålinger registrert hos NVE. Eiendom Nydyrkingspotensial Oppfylling 26/1 8,1 dekar. 49 dekar 26/3 16,7 dekar 29 dekar 239/t 239t3 28,5 dckar' 86 dekar 1,7 dekar 50 dekar 24012 5-9 dekar 30 dekar Sum: ó0,9 dekar (Kart 2 og 3) 244 dekar (Kart 4 og 5) I tillegg har 240/2 nydyrkingspotensial på 40 dekar to kilometer øst for ny w. 4. Arealberegninger er utført med Kostra arealberegning hos Institutt for skog og landskap. Vanning Eiendommen239/3 har i dag vanningsanlegg med pumpehus ved Vigga og rørgate til tunet. Dette vil gå tapt med bygging av ny rv. 4 og det vil kunne være interessant å bygge nytt felles anlegg for 23913 o9240/2 pâ øsúe side av ny rv. 4, gjerne i sammenheng med tilsvarende anlegg for naboeiendommer 2611 og2613. Arrondering Forslaget til omlegging av dagens rv. 4 og Helgelandsveien vil gjøre at dyrkbare restarealer etter veibygging kan slås sammen. Fem små skifter vest for ny rv. 4, ved Holmen, kan samles til ett skifte, og tre skifter øst for ny rv. 4 kan samles til to. Dette vil optimalisere dyrkbart areal. Ny høstevei må anlegges øst for ny rv.4 for velteplass og for at36/5 Kraggerud skal få tilgang at239ll Dynna skal få tilgang til skog og til dyrket mark delt av ny rv. 4. (Kart 1), Bebyggelse Best mulig støyskjerminger av boliger må sikres, Det vil også være viktig å iverksette avbøtende skjermingstiltak i en periode med deponering av overskuddsmasser nær boligbebyggelse i området, eventueh kompensere for ulemper. titd l*È¡ lÍ'i F I n ? Rv. 4 Gran grense I, 'tt' : ïr i il t1ì:; ilil ,4. l{ ?!¡¡ 't!i: il z I úi,l¿ i;,Jt!E ìt-"ì .ì â' I r+ +'l 1 il ¡ t eê :q å i [.] i Kart tl It ;r I l'ffli ff .E lt "= Berørtc ¡rarter i Gran og Lunner ' t¡; 1t :. 1 i i I I ! i t , t : " r.¡ Nydykringspotelsial Mål opp areâler I kartet r"e" i f:-1d:g, r .::1, lil rÌ,1 .\! . t. Flrn ðrc.l . Zom d.g i¡n i kârtet. L,,i , Áltiy€r t€gn-v€r*¡oyÊt út ov.r kð.t€t. l\lðd< i kúêt for lwerl F¡nkt ¡ àra¡lat o9 dobbelttdd( fo. ¡ ãvelutte aég¡iìgon. Äftliv€. 'ldikk pâ v€rktoy€t for I beregne arealw LllJ og dot t6gn6do aroâlet. *' Lôrt opp rcgulùlngrplôn vdlg kÞpp6¡ 'b3t opp regui€rinq5plðn' ovdrgt til t , d. vidêr€ instsuks.ionèr fr : tuÍfsg aa\ -r' i bsegnet Kommentðr .l (ommenlar 5 _-l Kommnlar 0 Komruntar 7 Komm¿nlff I Komme¡lar I { I íõ!1d14 I 1'-' 0 skog + landskap Kart2 Foreslåtte tiltak på eiendommene er kldrerte med de respektíve grunneíere. nü ogp.ft lrr I t.nü tdrF r ¡r¡J :r'- :. ¡hr r.J '. ¡@ di¡ 6 | trkt. ¡¡h laú vtltatf õr \ttat ürUtlt€HF*r¡,.¡.tóO" ,loèt aûr|¡ âF I mMtr rçp ¡ Ëhr úræt lû ¡ b.t¡ ¿r* le tl s r(tÉ r.tl og ¡ål crt rleLô|.É! . hro bnú'rã! * HúqBF¡s' Þør ú ' FCC d. Í!l¡'e ñil.Fry td ¡ t trt ,, ¡'trÈl !.*d t{¡lrrfrÞl .À lt¡al at i .-l Ë,¡; skog + landskap 16', ¡ Kart 3 *tr *; t -.--".i. r':':- Oppfylling I¡l opplr.¡rr I¡¡¡r , ¡ertu lr.n . & ¿. q 'd!..¡-tri :r.¿ r.¡d . ¡i , uóa 4ir à.ø r.rk. . { !.¡d.,¡. ia ¡ '* , .¡tr {¡itnd r - a Þ .r{ }¡q l ,{ r. !,1 s ' q*qraa.r ld.rt . .{¡*ø :x(ff "rJh,¡. ,ø.¡/.'g*¡ ¡¿.r?...€.V-F ^}r'¿'.!/. '!ii åi à' Í- El .f-r ¡.g¡t -l$,l¡1, r ¡{ olp $t!t{t aå d 0g Èt H H H E i....-.. .Y.ii:tlìr . ilÉ! ,fi skog t4 + {.; l.' landsknp Kart 4 r"gi {-g,Ji.&j ilj LJ rr.i n (-IJ |9i G¿e.'gø!'¡qi¡¡'-l ilål opp Erüdrr I tártrt reqo i zs¡.g ¡t¡ ü . Uoñ&Chñrlrd¿!. ¡¡&rbø.w{ry.r Jov.rkång. S*i b& rof h.¿ ÞsñÉ i y.¡l.t 4 d6bh&'q lf ¡ . ¡w.. !.reBd 6' ¡ Þ..êS. ¿Êr'.r * og U'k p¡ ü vdo Falt b¡ot6'B @c r.cû4¡ortlàÂ'ñ.d ll hcyr€, vdø. dtubr6n..tu ð tollfórâ ¡r¿dþcrêln¡ño.i. dÈ .\ .l . -.¡ '- l";ll" l',t :q.-- Kart 5 Enger Monika Paola Gatica Torres <[email protected]> 18. august 20L4 L8:42 Fra: Sendt: Til: Firmapost-øst Emne: Rv. Viktighet: Høy 4 Roa - Gran grense- saksnummer 2014078439 Statens vegvesen Region Øst Postboks 1010 2605 Lillehammer 18.09.20014 Lunner, Marcello Correa og Paola Torres Hadelandsveien 2516 2730 Lunner MERKNADER TIL KOMMUNE PLAN RV4 ROA - GRAN grense - Deres ref. : 2014078439 Vår Ref, : GNR:36 BNR:19 Ved den valgte trassé vil vi med Gnr: 36 Bnr: L9 i Lunner miste tilgangen på vann / brØnn, da den nye Rv. 4 vil bli ført rett over brønnen. Spørsmålet vårt er om vi skal bli koblet til offentlig?? Fordi det er IKKE aktuelt med bare en brønn for alle som bor her, som det ble foreslått av en kommunal ansatte siste gang når vi var på en åpen dag på rådhuset. til å øke betraktelig med en 4-felts vei, og med stØrre hastighet. Håper på at dere finner en bra løsning med kjerming og isolasjon av huset må forbedres! Støy og forurensning kommer Etter å ha sett de siste dokumenterfra dere, oppdaget vi at det skal blien ny privat veifor oss som bor på vestsiden. Dvs. at tomten vår blir mye mindre, og at vi forventer en erstatning. Vi ser også at den private veien kan bli et problem for for eks. søppeltpmming og septisktømming. Ber dere ser litt mere nøye på det som blir nevnt til sist. Vi håper at dere som sitter med ansvaret for å beslutte denne saken vil ta hensyn til våre insigelser. I Med vennlig hilsen Med vennlig hilsen Marcello Correa Paola Torres ¿ Enger Monika Fra: trond lysenstøen <[email protected]> Sendt: Tit: 2L. august 2014 19:20 Emne: Firmapost-øst Innsigelse rv.4 Roa-gran grense, ved Gransdelet. Hei Jeg ser at dere i planforslaget har utelatt støyskjermingstiltak for eiendomm en 2Bl7 , Flatla Mølle, i Lunner kommune. Pr i dag er støyen noe skjemmende, og vi har fri utsikt til nyveien fra Myrvoldsberget til "siktesvingen" der det er planlagt en kort støyskjerm før jordvollen tar over. Vi har uteplass i 2.etg mot sør og nord, itillegg til på bakkenivå på sør vest og nordsiden av huset, og den nye veien vil jeg nok være sikker på vil komme over 55db pà sør, øst og nordveggen. Vi er nok innenfor de kravene pr i dag. Med 60 tonnere i 1 1Okm/t blir neppe støynivået noe lavere. Vi kan i allefall ikke se at det kan bli det. Eiendommen må inn i lista over eiendommer som trenger tiltak. Alle fasader bør skjermes utover det nåværende. Det må det vel også gjøres på de andre eiendommene her i Gamle møllevegen. At den nye broen som skal gå over gammel rv4 ved gransdelet ikke er tenkt skjermet på begge sider forstår jeg ikke, da vi som bor her på delet er sjenerende skjemmet av støyen fra Dynnasvingen og sørover ved nåværende vei. Det er vanskelig å oppfatte en samtale på normalt nivå på balkongen når det er mye trafikk. Det bes derfor om at dere setter opp skjerming fra det området der ny vei kommer ut av skjæring og helt til over broen. Ville det være mulig å legge ny vei nederst og den gamle over ved Gran grense? Jeg er sikker på at Tore Dynna er villig til å stille eiendom til deponering av overskuddsmasse helt nede ved veien, forutsatt at det settes tilbake til landbruksareal. Vi er bekymret over dette flere meter høye monumentet som vil tårne seg gjennom dalen. Noen estetisk nytelse blir det uansett ikke, så det er vel om å gjøre å minimere skadene. Det bes om at dere bruker rekkverk av typen som er heldekkende fra veibanen og opp et stykke, da dette vil hjelpe veldig på støyforholdene fra Myrvold til Dynnasvingen, Spesielt for Hagen/ Myrstugrenda og lenger vest samt videre nordover. I tillegg ønsker vi at dere forlenger støyskjermen som kommer sør for skjæringa ved delet enda lenger sør For vår del er dette et veiskille. Om trafikkstøyen blir sterkere enn den er i dag, vil det ikke være ønskelig for oss å bli boende. Dette er trist da eiendommen har vært under kontinuerlig utbedring de siste '11 år, og all tilgjengelig kapital og energi er lagt inn i eiendommen. For Gamle møllevegen 18 i Lunner kommune Trond Lysenstøen Gamle møllevegen 18 2730 Lunner Enger Monika Fra: HurtSoMuch Sendt: Tit: 25. august 2014 10:53 Emne: Bro < [email protected] > Firmapost-øst Hei. Ser at dere planlegger en bro på ny veien og til rundkj ønngpä Roa.,. Og at jeg Ër en bropillar midt i hagen min.. Denne vil da dele min tomt i 2., Med hovedhus på ene siden, og lillle huset med garasje og kjeller på andre siden... Dette skal gjøres uten at vi blir løst ut.. Noe vi har blitt fortalt hele tiden er tilfelle... Vi frnner oss ikke i dette i det hele tatt.. Vi skal IKKE ha noe pillar i hagen.. Da {är dere heller kjøpe oss ut. Med Hilsen Stig Andersen Garveriveg en 44 27 4A F.aa 1 Lo Lillian og Børre Fagerli Råstadbakka 2730 LUNNËR 43 25.08 .2014 Statens vegvesen Regrion Øst Postboks 1010 Skurva 2605 LTLLEHAMMER MERKNÄD TTT" ,'REGT'LERINGSPX.A¡'T FOR RV 4 ERA ROA TIL GRJA}¡ GREIi¡SE'' MERKET 2OL4O18439 Gjelder gnr 36 og bnr 73 Vi bor i Råstadbakka og er veldig bekymreL for støyproblemene den nye veien vil medføre både for folk i dalen og dalsidene. Vi ber dere vurdere om veien kan legges enda lavere i terrenget og om vol.l-ene og støyskjermene kan gjøres høyere. Vi ber dere også vurdere om Flågenveien kan legges over den nye veien i stedet for under. Da ville ny riksvei kunne legges mye Iavere i terrenget. Vi ber også om å få oppgitt resultatet av støymålingene for huset vårt.. Dersom vi er tett opp til grensa for tiltak, ber vi om at målíngene som er gjort blir kontrollert og at det blir vurdert om tiltak må qjennomføres. Vi håper dere vil q)øre alt dere kan for at levevilkårene i Viggadalen blir så bra som overholdet mulig for alle som blir boende igjen her. Det vil- være viktig for oss, men også for kommende generasj oner. Med vennlig hilsen ij or,n ^ 'jit-LL--- Børre Fagerli - N¡ tt¿-at- ! - - -îø-, rtLL- - - - '---r-------- Lillian K. FagerIi" Lars Kaasa Hadelandsvegen 2422 2730 LUNNER 22 .08 .20]-4 St,atens vegvesen Region øst Postboks 1010 Skurva 2605 LIILEHAMMER Merknad Me¡ket til "Regruleringsp,lan rv. 4 Roa Gran grense" 20111078439 Gjelder gnr. 36 og bnr. 32 .Ieg har kjøpt. barndomshjemmet. mitt i Volla og er fortsatt bekymret for endringene som vil komme i forbindelse med ny rv 4 gjennom Volla. Bekymringene gjelder bl.a. sl;øy, forurensning og endringene det kan medføre for grunnforholdene når det blir gjort så store endringer i landskapet. Jeg er spesielt bekymr:et fordi deLer av huset på ovennevnte adresse er bygget på flåte. I et skriv fra Norges Vassdragsog energiverk, datert den 16.03.198? i forbindelse med senking av Vigga, ble utgift.ene til refundamenter:ing av bygningen anslått til kr 564.000. Jeg er redd for at byggearbeidene og masseforflytningene í forbindel-se med ny vei også kan påvirke grunnforholdene i Volla. T så fall- kan vel hele huset rase sammen. Dessuten ser jeg at dagens rv 4 presser på huset, og en mur som er satt opp bortenfor huset har blitt helt skjev. Med en ny vei litt ovenfor den gamle, vil kanskje presset forplante seg i jorda slik at presset blir enda stØrre. Jeg vil gjerne få oppgitt resultaLet av støymålingen for huset mitt og ber om en gjennomgäng med tanke på støyreduserende tilt.ak. Jeg lurer også på hva som vil skje når veien er ferdig og tatt i bruk. Hva hvis støyen da blir uuthol-delig, vil ytterligere tiltak b1i gjort? Vedlagt føIger kopi av skrivet fra Norges Vassdrags- og energiverk sl-ik at dere kan se hvordan de vurderte det den gangen. Med vennlig hilsen Lars \ xr"= \u,s I l¡*;¡t & 1 NORGËS VASSDRAGS- OG Ei\¡ ERGTVERK Oslo. I 16.03.1"987 VASSDRAGSDI F}ÊKTORATÊT FOR BYGt¡t|¡GS.,1VOËLt¡rc ËN Revidert pJ.an til 5].72 SENKING ÀV VIGGA, PAT¿SELLE}I SÀ}TD-VOLLÀ BRU, IUNNER, OPPIÀ}¡Ð Vedì.egg:; Tegn. 25195-0L À og 252A2, " Bilaq I a*e B, 2 b1 J. b1 5 t,1 kârt lengdeprofiL bverrprofiler Vigga kornmer fra noen mindre vaan på vannskilleL moL llakadaJ. oq renner nordÕver gjennom tunner og 6ran ti] Jarenvannet og videre ut. i Randsfjorden ved Røykenvik. Melloni Sand og Ftatla rennei Vigga over Løken - Råstad og .FLatJ.,gp11rene, . . r''på gr'unnlag av undersøkelser-1865.-"68 av 'Kaüaf'\¡:Éseire-Ë-"b1è'det i feOe fagt .. fram planer fo.r senking av Vågga på denne strekningen samt for Hovland.smyrene '''(ovenfor Sand). Senere er det foretatt supplerende undersøkelser, og omkring 1910 ble en mindre senking av Vigga over Hovlaldsrnyra gjenuornføi.t..med^ bevilgning: på Landbruksdeparteme¡xEets budsjelt. For strekningen Sand * Vol1a ble det satt opp ny pLan og gjennomført en senking på ca. 0.5 n i årene L922-25, også med st,atsbidrag fra' tandbrriksdepartemen¡et. 'Det, bLe sommere¿ 1954 opptaÈt kart i målestokk 1¡2000 over de iûterêsserte arealer på streknínqere Tveiten bro - Frøisli og Sand - Flatladammen, og samtidig b1e Vigga prof,ilert og gruûnusd.ersØ'kt. gtter anmodning fra tunner jordstyre fÕretok sarût.idig Det norske rnyrselskap omfattende myrunders6J<el-ser. Med skriv av 2. mai L955 oversê¡rdte Myrselskapet en rekke boringstabeller og i skriv aw 5, april 1956 fulgbe myrprofiler sarnt beregningsresultater over den éanasnynJ.ige synking i løp.t av en ].0-årsperiode so¡n følge av en senking av Vigga. Det ble sarntidig anlydet hvor stor senking som var nødvendig for enkelte bestemte avsnitt. Plan til senking av Vigga på ae omtalte parseller ble sendt ut 14.05.1956 (heret.ter ka1t, 56*planen). Fò.r serekni.ugen Sancl - Flatla bLe kostnadene store i forhold tiL beregnet nytte, og etter anmodning ble det derfor 26.03.1957 utarbeidet en revidert plan der senking,en'.b'1e 0,6.n ¡nindre enn etter 56-p1anen. Planen kon ikke til uLf,ørelse. : . ,.r..:.,.: Etber søk:lad fra Lunner jorclstyre b-le det 03,04.1973 sått opp plan for streJrninge¿ Vo11a bru * F1atla. Senkingen var her som í 56-p1anen. Med tilskott f,ra tandbruksdepartemenLeL er denne strekniagen nå senket' reviderte pJ-an omfaLt,êr parsellen'fra bru, og bygger på 56-planen. Denne bel:yggelsen ved Sand tiL Volla Ved revisjonen ef det ikle gjort rnålinger langs elva, men strekningen er synfart og nødvendige ajourfØringer er gjort på karLene. Àv betydningsful]e ting kan sær1ig nevnes kryssing av Vigga ved Sa¡d mecl ny Rv. 4, ny kraft* ledning bygget langs vigga fra ca. p1 l4B Li1 pl 170 og dessulen ny bru over tit renseanlegg ved P1 172. Når cìet gjelder myrsynking og nødven.1ig senkinç av Vigga, har vi h,asert oss beregningene til Myrselskapet fra 1956. ll il2À .:¡:t-;¿:t. på 2 Viggas ûedbørfelt er ved Vol.Ia bru 45, 6 krr.z. Det foreLigger ikke vannføringsmålinger fra derne elvestreJ<oingen, men Jaren Vannmerke (a39*11) ved Jarenvannets nordende l¡ar måliuger siden L924. Í. 56-planen har en basert seg dels på disse observasjoner og clels beregnet overløp ved fl-atladanmen. En 1a da til grunn for ôimensjoneringen en vannf6ring på 14rn3/s som "svært høy f]om". Ut fra det tilgjengei-ige hydrologiske materiale i dag, synes detle grunnlagel: fortsatt forãt¡fCig. Vi har prøvd to metoder for beregning av flonvannføring: L) Fornel for spissverdier for regnfloîìmetr på Østlandet. .-o-, ¿, Marrngene ved Jaren Vl"f, justerL med henblikk på nedbørfeltets stØrrelse osv. -, Vi har lagt til grunn en flom rned gjentaksintervall 30 år, noe sorn er vanlig ved sikring av jordbruksareal, og anslår d.enne tÍl ca. 14 rn3/s' Der deL er bebyggelse ¡ær elva, har vi brukt en vannføring på 20 m3ls som dimeas joueritgsgrun:rlag for erosjonssikringea. planen forutsetter at det graves og sprenges ut en kanal som i jordprofil har 4 m ferdíg bunnbredde og 5 m i fje11. Sideskråningene i jord har vi funnet å kuaue "slramme opp" noe i forhold ti1 56-p1auen, til helning l":l'5' r f1ell er deE, regnet ¡neÉl loddrette sider. Flanlagt fall på kanalbunn er som i 1956-planen, dvs. 1:200 fra pl 46-125 L1800 fra pl 1?5 til p1 2J,3, tilsvarende bunahøyder : pl 65 : koLe 231.00, pl 1.25 : kole zzB,0O, p1 205 : kote 227,40, og Pl 45 - p1 1"25. på grunu av rxødvefrdig forbygging må kanalen çtraves med buanbredde 6 n. På hver side legges et. gjennomsnittlig 0,5 m t]'kt lag rned sprenqt sLein til L,2 m over kanalbunn. Steinen g:raves godt rred i bunnen. Det, er regnet med ca. 1,5 m3 sLeia pr. 1. n¡ På hver side. Ðer terrenget er for lavt langs elveløpêt må det fylles opp med g'rave¡nasser tiL 0,5 m over topp forbygning, med avplanering not lerreng på baksiden" Fra kulvert under Rv. 4 og 20 m redover sikres også bunnen tykt Lag med sPrengl stein. P1 125 - pI med ec ca. 0,5 tn 172 Hêr graves kanäJ.en til bunnbredde 5,5 n da vi finner grunn til å forsterke skråningene også her rned noe sprelgt st,ein i f,oten, ca. 1 mt pr. 1. m pa hver side. Det kan også nti nødvenai:g med noe sikringsarbeider ved utløPet av Kalvs j øbekken . For strekningen der den nye kraftlinja alber¡ative 1øsni¡rger : qår Ìangs Vigga, har vi vurdert 2 À1r.1) Kanall^inja flytbes ca. 4 m í siderebning. .i forhold til 56-planen, Dette, sanmen med al høyre side forbygges necl vekk fra kraftlinja. a rnj pt. I. m, mener vi skulle sikre línja mot utrasinger' Samt'idig oppnås grei.ere adkomst til elva for ¡naskiner i anleggsfasen' GiãvebreclCen rnå da økes til 6 rn fra pl 145 til pl 1?2' J Hadeland E-verk har opplyst at st,olpene er fundamentert tir ca. 2 under overflaten, og at grunnforholdene var bedre langs elva, enn J.enger inn, der mastene b1e opplyst å stå på ffåte. À1r. m 2) StipleÈ på nilag r) Et anûet alternativ er å flytte krafÈl-inja noe vekk fra e1va. Vi forutsetter da at den flyttes så langt at ekstra forbygging på høyre side ikke blir nødvendig. IfadeLand E-verk opplyser at de regner en kostnad på fSO-ZOO kr pr. løperneler ny linje, son gjennomsnit,L 175 kr 1. m, ved bygging av ny }inje. Pl 172 - p1 213 Her graves deb t,il bunnbredde 6 m. Der det er fjell sprenges til 5 m bunnbredde. I L956 ble det funnet fjefl fra ca. p 2O7 + 5. Det, legges 1 m3 sprengt stein pr. l.m på begge sider. på ¿e mest utsatte stedene og der det står hus ¡ær elva, forbyggres til 1,7 m over kaualbunn (dvs. ca. 2 m311. m). For hele parsellen Sand - Volla bru gjelder: Overshuddsmassene fra gravingen planeres ut på sideae. Sideskråningene av¡rlaneres og tilsås over forbygningen. Når det gjelder forretningsgårdeu ved Volla (t,ilhører Olea Kaasa), som opplyses å stå delvis på ttåte, har NGI vurdert seLningsfaren ved seaking av Vigga. I rapport,en fra NGI er det konkludert med følgende: "senkingen av Vigga vil resuLt,ere i grunr¡vannsseaking og forråtnelse av trefLåte¡¡ so$¡ ligger uader deler av huset og derav skjevsetainger. lidsforl6pet er ikke kjeat^ me¡r antas å være aoen år tiL noen titalls år f,ør de blir merkbare. Det a¡befaLes å registrere setningsforløpel: nØye for å kunne foreta eveatuell refundaneaberiag fØr skader oppstår." Et konsulentfir¡na har vurderÈ kostuadan ved å refuadamertere kr 564 000,-. Dette beJ.Øp er tatt ned i overslaget. huset. til For de Øvrige husene langs vigga er det antatt ag setningsskader ikke vil oppstå, jfr. bJ.,a. uttsafelser gitt i 1954 (brev av 13.12.1954). fil senking av stikkrenner og diverse sikringsarbeider e1lers er tatt rundt be19p. med et. Det er beregaet oppnåda følgende seakingsresultat: (fra 56-planen)- V.st. Profí1 70 100 130 160 190 storflom, t4 Før senk. Etter senk. ved sm3 Senk. Þnl.a Ì¿n 232.50 232.00 230. 90 i. 229 . BO 229 .44 1.90 2.00 1.90 23]..7 0 231.40 230 .90 l'a 232.I0 229 .00 Lav sommerv.st.0,?5 sm3 Før senk. Etter senk. Senkl¡nþa 0 .40 L0 231.30 23 1 .00 0.30 230. 229 .60 228 .30 L.20 2.20 2,20 2.30 B0 230.50 230.20 229 ,90 228.00 227.60 Senkingen vi1 føre t.il bedrede forhold for utnytti.ng av områdene langs e1va, som i dag stadig er utsatt for oversvørnmeLse i flomperioder. Ðe interesserte arealer ble i 1956 beregnet opp L,i1 1m over f"lo¡n 1.4 sm3 (taÌlene er avrundet) og besto av : Ðyrka rnark 235 da tldyr)tq, skog 3.l-s*_i:- Sum 550 4a Àv "dyrka mark" er 21,{ daa idag ídrettsplass ¡ned k}ubbhus. Det er gjort følgende kosÈnadsoverslag: À1r. r Graving, grovplaaering av rnasser: 36.800 ¡¡3 à kr 25,* Sprenqing: 600 rn3 á kr ?00,Forbygging¡ 4900 *3 (60o 13.1,6)=3.900 t3 å t. 100.Sikring av Kaasa's hus Ðiverse síkringsarbeider, senking av stikkretner TilfeJ.dige utqifter (ca. 17%) Sun¡ alt. I kr 920 000, 1?0 000, 390 000, - * 000, 000. - 564 000, 50 356 kr 2 400 000,- ÀlL. Ir 36.?00 rn3 å kr 25,Graving, growplanering av masser: Sprenging: (som alt. I) 3 600 m3 å kr 100, Forbygging¡ 4600 ¡n3 - 1000 = hus Kaasa's Sikring av Flytting av høyspentlinje: 250 m á kr L75,Diverse sikringsarbeider utgifter (ca. 17s) lilfeldige Sum kr 905 000, 120 000, 360 000, 564 000, 000, 50 000, 357 00û, * - - kr240 ô flûo-- alt. If Det er f,orutsatt al grunneierne foretar Dødve4dig rydding av skog ffr utførel-se tar til". Det tas forbehold om mindre just,eringer av planen under utførelsen' hØyder i- planen rnå tiltegges 2J- cm for å samsvare ¡ned Nco-hØyder (1954-norm). À3.J.e //1-e-" H. Haga' ffiñ3¿* "Hallvard nerøJ 12 1 9b./RHL 7Z Enger Monika Fra: trond lysenstøen <trondly@yahoo,no> Sendt: Tit: 27. august 2074 L3:24 Emne: 27/L2Lunner kommune Firmapost-øst Hei Jeg ser på støykartene som foreligger i Lunner kommune, og skriver dette for min onkel, Gunder Olav Thoresen, som eier av 27112 i Lunner kommune. Boligen på eiendommen er gulmerket, og ligger innenfor kravene om utbedringer mtp støykravene som SVV legger til grunn for tiltak. Han ønsker å bli boende på eiendommen, og krever tiltak på hele boligen. Vestveggen er ikke tiltaksmerket, men han sier han får veldig refleksjoner fra bakke på jordet rett i forkant av huset. Dette må tas med i vurderingen av tiltak på denne boligen. Henvendelser om eiendom men gj ø res til : golthor@frisur{.no MVH Trond Lysenstøen Gamle møllevegen l8 2730 Lunner 1 ''n' Tli^.': ??. sq 3q - "?¡) (a,¿tt åa¿¿ .;l Ì # l'':. 2 /*¿, 6 ¡ 32 jþ*¿t # J>r"tê-,l t'¡'a¿t¡'t'' "Sf *Å r¿'r-* W¿ *A,o&.o*¡rye ¡wtc-Llnvt aj,.a*, zi;:;n *8&,** H"* "J #*, v'rz . &-, 7 l*U,;'çaSr{a'.*, N*-dú**uel. âr: Xru**rt*7.".- f"* r^¿; 7r ¿ ¿^tarfa¿.'t, , q.fu a*ru$,tþt-,4 ,6íÅ4r/144r'/- ow*rr*.*t*"1*.? Á.4t€4* J;t l'{' s:' S*-'*' ¿ ?v¿¡.11. ¿Ê, s?e"L&" C'iu;¡,tÀ*',, t'*"t" /* "'å,5,4*io'o-."t "jr#: } v4*:y^:: S¡ " ¡h at â.t& *rr,/Åd*¿* t* e^"t *,d+i €u* **,***ó¿ L *"" **,* C,tå ,âo ¿&¿.#'t.t. ó,? å.1*0, :-t /, t*ìú.e **tr{:,:|ny¿ì,:* ,8¿ *r,.ur& r.*r$i' ;{*#c Qrn rv u. *ãt** lr'¿i**¿ e,f dpt ,t"k â.*t ':**C 4.*e f{(e .{a'*or.{dqr¿ e-"rr- á¿ ,,nefaor*** .#a-f;åá, ?; **'fu Å4" -â/" 8;d" ¡u*uÍ ,?#*,tr*y f***.Åt"r ¿*' iå'ti*¿--t¿**.# ,4-e¿ruoor"{eou^úf *"{&-,t å.*.- ¡i. "ï. ,&l,s/z¡t*v*æ¿¿*.d* i!-ì-rt {i- r^n-ç"'t¿r¿-r¡o*r*. íi*r,.t';.,.r.t' Ï*l"e qr. ñ''#.lrc *"ç- ii,..'*2-.u.¿<u;ñ'. f^o"i¡L,d'**"* gtf. aL.* y**, u&,-, ,") (r,+.Å eén--,* Å- ,'< it'r'nr, *¿"j t¡ Ç¿: .,.{¿,"" å,sl t"ç&ë&'s-rt¿. , *-é&,îg dtt ;ej,{" '',i'ç'-t.Í¿ i::: É å ûtf ¡*") "vùf, ./!;,, ¿ "lr;df arn" tra *¿t'' a4 .t-t- / Ã. -*'" r,, ft "d- >'¡ul a,,.lu,/a.4.àqe4* F ê*øu hå,, rq â-c,*'-t4,,, *o: {-J --' /fa-*- F¡{< 1i..,.. ,'';¿á,¿*'-¿. r 0f, *t,* ea"&<,d¿;- ¿'4 i o*rrþ#u*..Cr /1,â,."4h€g.{ ¿' * .¿e/¿¿ aÊîw, a|rj 2å/¿/ SMArf,þ&¿¿*, k:J*"r*", û?>¡ vfø*ç,-r,.;¡. Án*r"*rn* ogaLøL )t***rno.o! d*çr*u! r* 4f ;tr{7*7ç t {¿ffraþ; rTn'* {.Y 44''nil}'ï?L*l'r'r/ ¿î+'--"Y,f/ rW "furq ,ry ,*4.rr.rrt-*r.ff^?Wã -WYryf rrznr/ rye\'aä'$ -f,& 42 W ?W 4.r4 ,- yraþ '?a'u*" Y? -ç .fffþ uo/ *. ,*rorgæ6."ß' ry ;.ç,i '/ *"p""ê ri æ -,r' bWT*Lt, W lry u¿ê 1 *+* "tæ-/# ,gI*Y .(4 ' ap yß{Utyv16 i ;:¡* n-elí*r-"ìl.1¡,Ø':t'"r#'r}"-'{"*aa6t PF'"vt*ffv 1,'? l;l.otrç * wY ,rn**b\rg ..f ,{tJ #**tç' ,çr -ffi+ a6t çu'' .; ut 'V w'*,g 4*"af*{T "* ::ÍY.* ' "çT {o .âP ,*yyr;y,/ -" p* { # tr f"r"uy4 ,"**{r*y"*fw { à zrryni qTr/ å+yv"ls "n ,// óa @"f e e."f"?,/S.t+ ,f,n{r{ t"$XTã; ry fd "w?*þs ?€F/?+-.4 pvu, .*r/ *nJ ,,'€€åg ,Vo vt¿,, y*.fl ry" 7".f" ,tç1'lw .?-, ttâ t.*iç*rtw.Yryi tnbtSy*Çtr "-taz:Nî "Jfry gt'rrl*rr-qrya,t itn, i*zv.s;t..y7 tW,*"V, ryryfr "pd" {V-#s YryV tq, Pry ffþ2ry'Þ.t4 *a Vro-le+afie ç",æY '$*l,nw | ++e¡*.rb1y AûV ,C 7',¿47 **:Çrãtt*q" (p..tpøt,F ';r t*+'ps' *foVr*p* ltt/ þ">re* 6Ç t-8'? "T?3r qql€ ley. ry *ryr.*o€*"(*v/ au*rЀ ?F çrv$¡nn/-" "WM Nry f t"vz'Pw¿, 'e'4 {qi.ç Arqô18qtq '?) ? Statens vegvesen Region øst t* a )t: Postboks tO10 Skurva 26O5 Ullehammer Lunner 25.08.2014 HOringsuttalelse Rv4. Roa - Gran trense For eiendom - saksnummer 201¿107U?9 Kr4gerud lledre 36.5 Gn¡nneier Svein Kraggerud Restareal mellom ny og gatnmel vei. Meltom nye og gamle Rv4 blir det et dyrket restareal på 13 daa. Her er det planlagt gang og sykkelveisombeslagleggerdenflateogbestedelenavjordet.Dettegjørjordetunødvendig smalt og reduserer nytteverdien. Jeg er tidligere blitt fortalt at gangveien skulle ligge vest for eksisterende vei og samordnes med tilførselsveien for boligene der. Hvorfor er dette endret når jordvern skal stå sentralt i planleggingen? Boligeierne vest for ekisterende vei har så langt fått gjennomslag for sine tnsker om valg og plassering av veilrase mens mine synspunkter er blitt oversett. Det går kanskje an å dele litt på byrdene. Lengst sør på dette jordet er det planlagt en jordvoll som glør at jordet spisser ut- På et så lite areal er det viktig at bredden er jevn. Det bgr derfor søkes mer plassbesparende l0sning enn jordvoll. Fare ved bruk av arealer ovenfor nye Rv4. Har ved tidligere uttalelse bemerket faren for at rundballer ved h0sting kan rulle ned på veien. leg fikk da til svar at det måtte utøves varsomhet og at var mitt ansvar' Jeg presser ärlig ca. 1000 rundballer i til dels bratt terreng. Erfaringsmessig kommer t - 2 av disse på aweie og ruller ut av jordet. Enkelte ganger hengerballen litt Ê¿st på ene siden når den t¡ppes ut av rundballepressa. Ðet gjør at den forandrer retning og begynner å rulle. Det er derfor ikke mulig å unngå dette helt. Tidligere har jeg benyttet det flate arealet langs riksveien å plassere ballene på. Med den nye veien som skjærer av jordene i det bratte partiet med fjellskjæring og bratt skråning har jeg ikke lenger denne muligheten. Jeg antar at en runballe på 80O kg kan forårsake ulykke med stort omfang. Jeg finner det svært urimelig at jeg skal stå som syndebukk og økonomisk ansvarlig i et slikt tilfelle siden Statens Vegvesen har påført meg problemet som Íølge av den nye veitraseen. Gjennomforing for jordbruksvanning. Jeg ønsker at den lages en gjennomføring for jordbruksvanning slik at det blir mulig å få fram vann fra elva iframtida. Jeg har merket av på vedlagt kart hvor ieg Onsker denne, i linje med stikkrenne på eksisterende vei. Oppdyrking av beiteområde. Lengst sør på eiendommen går nyveien giennom et beiteområde. Jeg ønsker at resterende del av beitet blir dyrket opp iforbindelse med veiprosjektet for å redusere beslaget av dyrketmark. Området er stedvis veldig bratt slik at det vil kreves planering og oppfylling ned mot nyveien. Midt i beiteområdet ligger det et dyrket jorde på I daa. For å få et godt resultat må dette jordet senkes/planeres ut. Det v¡l kreves noen grunnboringer for å utrede mulighetene. Arealet er merket av på vedlagte kart. Erstatningsiord. Jeg har ytret ønske om erstatningsjord hvis det byr seg slike muligheter. Jeg ønsker i tilfelle å bli rådspurt i utformingen av disse. ( ) (tr.-.rr Svein Kraggerud l Vedlegg - Kart .J/'-. "r ,) .;'t'Li .t.- Eì@ /¿' -.;' ¡ I I .--,,i-,'.: --.ñ *:flg=:E .ry05 ,'*I ¡rl ,/ +I !âhttdrdl@ I.-ú-I _*..*-¡*Þ cru -ig *8Ð -ü \^ '/ .: .. .-¡' fbur +.rf uò¡6'øìo îpràl.tt¡ u aJbfs --É,qF h"-- Þ*--4I ÉI 5',?tr r l*E '^il vcl4.o+ln ff lJl, PbT '''. \s \ !: 's. '? ' .---- ' : -41 t 'a,-\ Zç Høringsuttalelse vedr: DETALIREGUTERING RV4 ROA - GRAN GRENSE. På vegne av min familie og meg selv, ønsker jeg å klage på avgjørelsen vedrørende gars og bruks nr 58.77. På denne tomten står det per i dag oppført 2 hus, bolíghuset og verkstedet/garasje/kjeller. Vi er 5 voksne mennesker som bor i disse husene i dag. Begge husene er i daglig bruk, dette da hovedhuset er for lite til å oppfylle bruksarealet, På tegningen har dere delt denne tomten i to, med en ny avkjøring/bro (opp til ny-vegen). Dere regulerer verksted/garasje/kjeller som sentrumsformål boligbebyggelse (86 / (SE3 /4.1 daa) og hovedhus som 2.6 daa). Dere plasserer ett brofundament midt i hagen som da deler tomten midt på. I tillegg har dere tegnet inn <Planens begrensning> langs med husveggen til verksted på ene siden av tomten og det samme på husveggen til hovedhuset på andre siden av tomten. Det vi sitter igjen med da er en stripe på ca. 2 meter tomt på 2 sider av verkstedet. Ved hovedhuset sitter vi igjen med L,5 meter tomt på 1 side (rnot neste nabo) og en mini hage/trekant mot elven. Parkeringsplassen vår tar dere også da dere utvider gang/sykkelvei til vei. Vi går da rett ut på veien når vi skal ut av hoveddøren som er den eneste utgangen fra huset. Vi mister muligheten til å byggefilytte verksted/garasje/kjeller til hovedhuset, da det íkke er tomt igjen å bygge på. I tillegg míster vi mulígheten til å bygge/flytte hovedhuset til verksted, da dette er regulert som sentrumsformåI. Tomten og husene blir verdiløse og umulige å bo i. Det vil også bli umulig å selge, Hvem vil vel bo innesperret av veier og få en bro (over> huset. Og i tillegg kanskje får Statoil som nærmeste nabo, Rett over veien for inngangsdøren, regulerer dere som sentrumsformål med innkjøring til formålet. Vi mister alt vi har av livskvalltet og fritid, når vi må bo under slike forhold. Ved møter vi har vært til stede på tidl¡gere har vi fått info om at husene ville bli kjøpt ut, da de ville bli for nærme den nye avkjøringen /vegen som skulle gå fra rundkjøringen og opp til ny-vegen. Dette hadde vi akseptert. MEN vi aksepterer IKKE at dere gdelegger livskvaliteten tilfamilien vår med og sperrer oss inne på ett lite areal som for oss ikke kommer til å være funksjonelt. Dere fratar oss muligheten til å ha ett liv hjemme i vår egen bolig/hage og dere fratar oss muligheten t¡l å flytte fra bollgen da den vil være verdíløs både funksjonelt og økonomisk. Vil også påpeke at det vil bli mer forurensning (psykiskfiysisk), og at vi frykter at forurensningen vil pâføre familien større helseplager en vi har per i dag. Finn en ny bolig tilsvarende den vi har i dag til oss, eller kjøp oss ut. Mvh På vegne av fam Andersen Mariann S Ø Andersen Garverivegen 44 274O Roa 26, Enqer Monika Fra: Sendt: Til: Emne: Vedlegg: Hei. Fint om dere kan bekrefte mottak. Vedlegg 01: Merknad til planen Vedlegg 02: Underskrifter Vedlegg 03: Navn og adresser Mvh Håvard Krågsrud Håvard Krågsrud <[email protected]> 30. august 2014 L6:30 Firmapost-øst Merknad riksveg 4 Roa-Gran grense 0LRiksveg4merknad.pdf; 02U nderskrífter.pdf; 03 Navnogad resser.pdf Volla, 29.08.2014 MERKNAD TIL REGULERINGSPLAN FOR RIKSVEG 4 ROA. GRAN GRENSE Nye riksveg 4 vil gjøre et stort inngrep i Volla, hvor blant annet over 20 hus skal {ernes for å gi plass for den nye traseen. Nå må Statens vegvesen legge til rette for at de som fortsatt skal bo området får en best mulig hverdag - også etter at den nye firefeltsvegen står ferdig. i Vi registrerer at Statens vegvesen ønsker å legge den nye riksvegen over Flågenvegen på Volla og dette utløser en umiddelbar bekymring. En firefeltsveg med fartsgrense på 100 kilometer i timen som legges så høyt iterrenget som reguleringsplanen antyder, vilføre til betydelig støy, både når det gjelder lyd og visuelt med tanke på synligheten ilerrenget. Vi anmoder oå det sterkesle at Statens vegvesen revurderer løsningen i daqenÈIeguleringsplan, oo legoer veoenjavt_i terrenget for å skåne beboerne i områdel best mulig mot støy. Under informasjonsmøtet på Lunner rådhus 20. august ble det sagt at å legge vegen tungt i terrenget er det beste tiltaket for å redusere støy, og at dette hovedårsaken til at blant annet kryssløsningen på Roa er lagt over den nye riksvegen. Vi stiller oss uforstående til hvorfor den samme holdningen ikke gjelder et par kilometer lenger nord, hvor vegen er planlagt å ligge åtte til ti meter høyere enn dagens riksveg 4-trase. Vi mener også at argumentet om overskuddsmasse må ses i et nytt lys ettersom det oss bekjent har dukket opp nye alternativer for lagring av masse gjennom den nåværende høringsrunden. Flere av husene i området ligger støymessig like under grensen for å få støtte til å gjennomføre tiltak mot støy. Derfor mener vi det er viktig å se på muligheter som vil begrense støyen og belastningen for disse boligene. Dersom vegen legges tungt iterrenget vildette være en fordel støymessig for boliger både på øst- og vestsiden av den planlagte nye traseen. I tillegg vil det bidra til at vegen blir mindre dominerende iterrenget. ð 76 rf¿-' 4Pr S-/¡a¡u'"'- /(r' /. ---¿ 4å]* ðôr,tvt\ \ r-ry'' trr^ U f^- &*llr;ya*d'tú$L ? A^Ç h/ c,t\Sçy) ' }/r/r,'n/ an K¿*n Mùfi.,t b ;'r)^ - J.a' ù-rr'Þ ¡/4 ,' f úrrÅo n4-/4L Tove Karin H. Krågsrud og Trond H. Krågsrud, Råsladbakka 73 Laila Jenssen og Petter Jenssen, Råstadbakka 72 Eva Trehjørningen og Kåre Trehjørningen, Råstadbakka 55 Håvard Krågsrud og Ase Toril Holten, Råstadbakka 45 Líllan Fagerli og Børre Fagerli, Råstadbakka 43 Bjørg Sværen og Kjell Sværen, Råstadbakka 41 Astrid Gagnum og Arne Gagnum, Råstadbakka 37 Torbjørn Krågsrud, Råstadbakka 25 Kjell Nordby, Flågenvegen 149 2+ Enqer Monika Fra: Sendt: Til: Emne: Kristian Larsen <[email protected]> 3L. august 2AL4 L1-.13 Firmapost-øst Rv4 Roa - Gran grense saksnummer 2A14078439 Hei. Som følge av nye rv4 vil vi miste vannet vårt da vannbrønnen vår ligger i ny veihase. Sendt tla min Sanrsung (ial:t,ry-surarttelef'on. lvlecl vennlig hilseu Kristi¿n L¿rrsen Steinseth Tt1'48 I 868ó3 1 lrene Thoresen Gamle Møllevegen L4 Lunner 31.08.14 2730 Lunner Statens Vegvesen Reg¡on øst Postboks 1010 2605 Lillehammer Merknader til Reguleringsplanen for RV4 Roa - Gran trense, - saksnummer 20L4O78439, Forslaget som er fremlagt synes for oss å være det beste for bebyggelsen fra Holmen og sørover. Vi forutsetter imidlertid at det blir etablert støyskjerming langs traseen slik at ute miljøet for beboerne blir godt ivaretatt. Êventuelt støyskjerming på eiendommen. Støtter for øvrig Odd Magne Heggens merknader Nødvend¡g skjerming for økt støy ¡nnendørs ser ví også at kan bli nødvendig. Mitt hus er bygget i 1975 og det kan være at vinduer og dører, særlig mot nord og øst må skiftes ut. En heve/skyvedør det nord/vestre hjørnet bør kanskje vurderes. Regner med at vi får besøk fra fagpersoner på feltet som anbefaler tiltak som er nødvendige med hensyn til ¡nne-/utem¡ljøet. Med hilsen lrene Thoresen i Hans K. Smedsrud Flågenvegen 9 2750 Gran Statens Vegvesen Region Øst Pb, 1010 Skurva 2605 Lillehammer Gran, 31,8,2014 Reguleringsplan for rv.4 Roa-Gran grense i Lunner og Gran kommuner. Offentlig ettersyn. Viser til samtale på Lunner Rådhus - åpen dag ang. rv.4 trasé Gran grense- Roa. Jeg er grunneíer av Bjørge gnr 238 bnr 1 i Gran. Eiendommen grenser til Helgeland gnr 26 bnr 3 i Lunner kommune. Den nye rv,4 kommer nederst på vårt jorde, skjærer tvers av den gamle gutua som 1". Krysser jernbanelinja, over Vigga og ut på RV4. går Vegforbindelsen videre østover og forbigarden Smedsrud, gnr 24L bnr L, der vi bor og har vårt passerer gardstunet på Bjørge, gnr 238 bnr driftssenter. Gutua er ei gammel ferdselsåre. En del av et omfattende vegsystem som ligger i det engang så vakre kulturlandskapet her i Viggadalen. Gravhauger og runesteiner(Dynnasteinen) fra vikingtida er bevis på at her har folk ferdes på tvers av Viggadalen i mange generasjoner. Den nye motorvegen vil sette en stopper for dette. Det vi ønsker aller mest er å få ei bru/undergang for å opprettholde den gamle ferdselsåra, og adkomst til vår eiendom østfra. En alternativ løsning på problemet er en tilførselsveg langs vestsida av den nye motorvegen fra Holmen bru og bort til vår eiendom der den gamle ferdselsåra blir avskåret av ny motorveg. forstått på Hans Martin Scharning at dette er en løsning Statens Vegvesen kan gå med på. Dette blir en løsning som gjør at adkomst og forbíndelse øst-vest kan opprettholdes, sjpl om det blir via omveier. Dette er viktig for oss og alle våre etterkommere i denne delen av bygda. Standarden må være såpass at lastebil med container til f.eks. korntransport og framtidas landbruksmaskiner kan Har komme fram. Vil for øvrig fremme et forslag på at anleggsveg i byggeperioden legges slik at den kan benyttes som tilførselsveg til de aktuelle landbrukseiendommene etter at byggeperioden er avsluttet. Håper på et positivt samarbeide Med vennlig hilsen Hans K. Smedsrud Vc Enqer Monika Sendt: Tit: Kopi: Torun Marie Høien <[email protected]> 3L. august 201,420:09 Firmapost-øst ingun.bjorgli [email protected]; Emne: Rv4 Roa-Gran grense sak nr 20L407 8439 Fra: Kommentarer Reg uler ings RV 4 Rott b Haug Ole Kristian til es temmels e r for - Grøn grense i Lunner og Grøn kommuner suk nr 2014078439 I.Stenging av Brennbekkvegenþr tre husstander og ny kjøreveg inn på nåværende RV4 Jeg er svært fornøyd med den foreslåtte traseen om Høienbakken. Den er noenlunde i overenstemmelse med ønske fra Brit og Tore Hvinden og Torun Marie Høien. Når det gjelder selve utpåk1-øringen akkurat ved verkstedet burde det letes en bedre løsning. Når det gjelder den beste løsningen for Birger og Eva Hagen, Tore og Brit Hvinden og Torun Marie Høien, er den beste løsningen en vei rett nordover der Brennbekkvegen tar av fra den gamle Råstadgutua over eiendommen til Birger Hagen og Torbjørn Kråksrud, men en slik løsning motsetter Birger Hagen seg. 2 Turv e ier/ innhø s t ingsv e i e r Den foreslåtte traseen om Høienbakken passer inn i det gamle nettet av stier og høstingsveier, opp den gamle Råstadgutua og bortover den gamle <Vintervegen>> gjennom Kraggerudsmarka til Gran, Deler av derure traseen ble ryddet under <gravølet> for Volladalen og en liten scene ble rigget til. Med litt hjelp fra veivesenet, mens det er maskiner der, kunne vi ffi en liten amfiscene her. 3 Landbruksarealer Jeg må komme tilbake til krav om kompensasjon his 38/24 og 36/10 blir brukt som anleggsområdet. Jeg sier meg fomøyd med at38124,36110 o936112 sammen med eksproprierte biter mellom meg og og motorveien kommer til ådanne et sammenhengende landbruksområde ( om jeg forstår kartet rett).. Jeg trenger også en nærnere redegjørelse for hvordan en tenker seg depoene , type masse, type kalking, clrenering og tilbakeføring av arealet til fruktbar jord. Høyenbakkentraseen dekker behovet for høstingsvei for 38/24,36110 og 36/12 m.fl. Hvor man tenker seg avkjøringer ut på jordet bør avmerkes.Hvis det er den samme som driver all jorda trengs det ikke andre innhøstingsveier hit. 4. Isolasjon mot støy lokalt (36/12) Jeg må komme tilbake l. til krav om å skifte vinduer 2. ekstra lydisolasjon på tre sider av huset 3. Skjerming av uteplasser 5 Bevegelsessensorer måfestes på låven . Vegvesenet må sette sensorer på låven pâ 36112 slik at det er mulig å følge med på om arbeidene nedenfor vil påvirke låven. At den nordre delen av låven synker ned noe, tåler låven, det har den giort hele tida etter at den delen ble bygd ca.1936, og den har vært jekket opp igien i hvert fall to gânger. Jeg vil gjerne følge med på om låvens nordre ende kan sige nedover sidelengs som følge av anleggsarbeidene, Høien 31.08.2014 Torun Marie Høien Brennbekkv egen 26, Vol la 2730 Lunner 2 Statens Vegvesen Region øst Postboks 1010 2605 Líllehammer Lunner 31,8.2014 Merknad reguleringsplan Rv4 Roa-Gran grense I forbindelse med utbygging av rv4 Roa-Gran grense forventer jeg at det vil bli gjort tilstrekkelige stØyskjermingstiltak i gjennom Volla for å skjerme gjenværende boliger vest for rv4. for støy fra ny vei. Grunnen til dette er bekymríng for sterkt Økende støy fra ny veived Økt trafikk og hastighet. Bjørn Morten Linnerud Hadelandsvegen 2396 2730 LUNNER 3Z ivi ti'i '¡'.,'.'i at a rt l JcltO +3{39-t-:}O i' Èe 27.osl/ a^.et L i. ¡,-\:. ¿tJí* Statcr,: viEï:: ::ì cst ftìSË.t¡ I ReE'w, d:t , Nec{r,nqRVq -Raa soLs"vrr ?olq ö7 8/ 39 6s')fu q*,lsb,^lc .' //?â á"rt.i oï"n tle 5aÅ) oq Jou*" / / Hrk Helaa s *råtr, "W a 39 t) "rgqn Lart .,,åies {;( nTe Rv l, t/ hnr/enu tt I St tlu) ,úrns ar ætÇà rd+ wu{ ,rL u,ndtur I td *"J v€ t) ry{ u<TaÄ¿gd, ..gtt I å, mol u(g Pe ule go/]g htr \ar ögg I o #w,trJtr#fu zMf ;;,\fin'k,, \ "f.spe) c\) høoä.^ n tì.f Hor uärt ', ^,rå*,,tL d-j +"s chn9 S,s,&/ aþ Øl ry1d +* çü€-e Å I ,t ag Side Fra: D¡to: 'I'il: ''l'rinc lilisab,cth Sr¡rum" ilrine.filissb€th.Sorun,iajnrattilsynet.no> 27. august 2014 l3:40 flmne: Stoy I af I <nronica.melaas/¡i)holm¡il.com> Hei Oet står faktisk mer eksakt angivelse av desibel-nivå enn jeg husket. I forskrift om velferd for hest står det generelt om ríkke unodig støy)r, mên i reüringslinjene står det engitt at vêdvarende lydstyrker over 65 dBA bø¡ unngås. Men i Forskrifr om velferd for småfe står det faktisk så sterld at {varig støy på mer enn 65 dBA er forbudþ (se under). Hvis støy fa veibygginglvei er over deïe kan det jo bli problemer med å holde lydnivået på et dyrevelferdsmessig forsvarlig nívå, og i henhold til forskriflene er det da lovstr¡díg" Forskrifr om velferd for hegt; htlp /llovd3¡¡g_¡S/dokument/$Flfors¡ñ $ 11.Støy Hesfor ska/ ikko ufsetfes lor unødig støy. Støyniváet skalvære så lavt at det ikke pà noe sted dyrercmmet er til ulempe far hestene. i Retningslinjer til Forskrifr om velferd for hest: IrtlpJ¡ry!1¡d,gattllsvnet.no/om rnaüi Jess!!ç{!/yeile-dqfs/rctuinSslirUet-lilJsÞltlft-sm-yelþtd--.lqi*hcsli 2otil%20f orskrit%28smoÁ2ovalf ef d%2of.of %?0hest Se under Til S 1f &øy: rVedvarende |ydstyrker ovar 65 dBA bør unngås), Forskrifr om velferd for smáfe: hj!p./rlçy{4ls.0g/de¡smetU$frf(u¡"LrrfqeÇ!åg}t9:_1âQ1g;,v-e"lfçtsflqttp¡n'l¡}Ç3?:.A5ie $ l5.Lys og støy Småfe skal ha tilgang pà dagslys. I dyrerom skal det være kunstig belysníng for â sikre dyrene og røkter tilstrekkelig lys. Lyskildane ska/ p/asseres slik at de ikke er til ubehag for dyrene. Lyset skalfþasses dyrenes natudige døgnrytme, og inneholde en natudig mørkepariode. Dette gielder ikke nár lamming eller andre forhold gjør bruk av lys nødvendig ut fra dyrevemhensyn. Svakt orienteringslys er tillatt som nattlys. Dyrene skal ikke üls€ffes for unødig støy W støynivàet skal være sd ,avf at det ikke ar til ubehag for dyrene. Varig støy pâ mer enn 65 dB er forbudt. Med vennlig hilsen Trine E. S0rum seniorinspektør/velerinær Mattilsynet, distriktskontoret for Hadeland og Rinçrike l¿:i''if;l.'l:¡ ì 1 :i !:it.: ii)F. 1;'! {;A {lta.{3a: l-{v:lt stl ìr)rltì Iiù I ìcf + Ès f i:liu"", l¡osl;riire:sse: fulatIlsyrtr¡t ;l¡strkl*ko¡Ìt!.rr'i! flt 3it,Ì 23S 1 fJttrrnil.ld.lal l.l;¡r-1..1;,¡¡i¡l t¡q fìittcte¡lkt: irt:l!¡.:s postrt¡<)ttäk, Po$ltlok$ ËsFlrns!bh@![4$itsv¡s!¡-a !¡ú!-n?tt[9!'!gu9 !¡¡e. maes4êlen-no 27.48,2014 Solveíg Sch¡øtz Anders Oppen Oppdalslinna 51 og 53, 2740 Roa 31.08.2014 Statens vegvesen Reg¡on øst Pb 1010 Skurva 2605 Lillehammer Vedr.: Høringsuttalelser / Merknader til Regulerinesplan for rv.4 Roa - Gran Saks nr. 20L4078439 Gnr 59 / tnr 1 - Anders Oppen Vår eiendom måtte som kjent avgi en god del av vår eiendom da rv.4 ble lagt utenom Roa tett-sted for en god del år siden. Dette med forståelig nok ikke ubetydelige ufemper, men hvorav støy i det lange løp utgjØr hovedproblemet. Våre merknader og krav iforhold til planen oppsummeres kort som flg 7. Nødvendig støyreduserende tiltak mot begge bolighusene forutsettes gjennomført etter en tiltaksplan som er fremlagt og godkjent av oss/undertegnede. Tiltak gjennomføres prosjektets startfase. I møte på rådhuset 20.8 opplyste Ole K Haug at begge husene í vil ligge over støygrense satt til 55dB og at tiltak vil bli gjennomført. (Nr 53 har i dag 61dB og vil få 62d8, mens nr 51 har s4dB i dag og v¡l få 58dB) 2. Hvis planen/den nye veien vil hindre fremtidig utbygging på vår eiendom forutsettes dette kompensert. {Vi har lenge tenkt på en mulig boligtomt/bolig i skog-holtet nord for gårdstunet) 3. Hvis rv.4 i fjell-skjæringa rett nedenfor oss vil bli utvidet til 4 felt en gang í fremtiden forutsetteslkreves at hele utvidelsen legges på vest-siden skole. Dvs ingen ytterligere beskjæring mot oss. Roa,31.08.2014 Solveig Schíøtz og Anders Oppen / mot gamle Søndre Oppdalen Enger Monika Bjørg Sværen < [email protected]> 3L. august 2OL4 23:0L Firmapost-øst Støyberegninger Fra: Sendt: Tit: Emne: Lunner, 3'1.08.14 PROSJEKT: RV4 - parsell Roa - Gran grense STØYUTREDNINGER. Viser til støyberegning som er utført i mai 2014. Ut i fra det vi kan lese oss til er gnr.36 - bnr.74 ikke tatt med i sone som gir støysempende tiltak, Vi ligger ca. 50 m fra nabo som er tatt med i tiltakssonen, vi ligger ca l under i høydeforskjell og mener at det er rimelig at vi er med i samme sone. Siden målingen ble foretatt er det hogd ned mye skog som ligger i arealet mellom den nye RV 4 og vår eiendomBer om at ny støymåling blir tatt og vurded på nytt. Med vennlig hilsen Bjørg Sværen 1 ) i 't i;'t ¡- I ì ' . h "- : " ; {' ,.' r'AI;,û, äJîft !Í Lunner,250814 ... :', VoiÌii..j.ji-ril 3Sr- 2oit f o+("{1q -33 Statens vegvesen Region øst Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER Mrk.2014078439 Viser til tidligere mail av 180511 og brev av 2ß312 Vegvesen av 240511. Se vedleggl og2, til St¿tens vegvesen, og mail ûa Statens i Lunner Rådhus den 2. juli i år ble vi presentert detaljreguleringsplan for Rv, 4 Roa - Gran grense, Lunner kommune. Denne viser at vår eiendom Nerengen, g.nr. 38 b.nr. 13, Hadelandsvegen?379,ligget utenfor reguleringsområdet. Huset ligger i "rød sone" nfu det gielder støy, og 3 av husets vegger må støyisoleres. Huset er imidlertid meget garnmelt og i dårlig forfatning, så støyskjenning blir nepp€ aktuelt her. Ä flytte husene å bygge de oppigjen på et annet sted på tomta gfu ikke, da det går en høyspentliqi e over eiendommen. På den åpne kontordagen Fløsten 2010 lavi eiendommen ut for salg hos Eiendomsmegler 1 pâ. Grar¡ og den ble da takserttil l<r 1.250.000,-. Se kopi av takst vedlegg 3. Fløsten kom for fort på oss, og vi bestemte oss for ã starte opp igjen vâren20l1 med salget. Da vfuen kom hadde dette vegalternativet - C 3 - kommet på banen, og vår salgsprosess måtte avbrytes. Forut for dette hadde vi kostet på eiendommen mye p€nger ved å rive ned en gammel låve og s(ul. Vår tanke var å selge eiendommen til noen som ville bygge oppigien husene og drive et med hest, sau eller lignende. Våre forberedelser til salg kostet oss titusener av lcroner. Eiendommen ligger sentralt til for pendling til Oslo, Gjøvik og Hønefoss, og det er ikke lan$ til Gardermoen. Det er ført offentlig vann- og kloakkledning helt fram til tomta, så dette var en attr¿ktiv eiandom før vegaltemativet C3 ble godkjent. Nå emsker ingen å bygge oppigien husene og investere mange millioner kroner på denne tomta som blir liggende i\ød støysone" mellom en firefel* motorveg og ei høyspentlinje. Eiendommen er for oss nå verdiløs, i motsekring til i 2010, da den ble taksert til 1.250.000,-. k På Hadelandsmessa hadde stand der. i20I3 snalJ<et vi med Bjøm Nyquist fra Vegvesenet. Statens vegvesen I planen som ble vist på dette tidspunktet lå vår eiendom utenfor reguleringsområdet. På et tidligere møte med representanter for Statens vegvesen og Lunner kommune hadde vi fätt I informasjon muntlig om at eiendommen var av de som skulle irurløses. Dette ble også vist oss på kartet. Stor ble derfor vår undring, og vi la da fram vår problematikk for han. Vi pratet litt fram og tilbake, og Nyquist sa noe slikt som at eiendommen ku¡ne brukes som lagringsplass for masse, maskiner m.m. Vi fikk forståelse av at eiendommen burde þses inn. Vi hår nå kommet opp i en meget vanskelig situasjorl og ber om at Statens vegvesen innløser vfu eiendom. Med hilsen l/+^r-, H.r¡t*- U þer1plx^{ Ulven og Anne Marie {.Ilven Bergsrud Vedþg: 3 ár. cL cl.r-t s 5 Qf t5c Jete¿À1¡ n.Þ3 ¿^ q, 1t3o \r-Lr-'<-¡'\ It ".^o [lo A-t""* t]-t¿u4j- r¿,[*¡trzu $cut3'>r^' -d , \J*- lzÞi<d-þ<q*,^ Å-f s o V i !"on I Vcdt¿aq l. _-,:- Side 1 av 2 ARNE IVER BERGSRUD Fra: "Fyksen Ane" <[email protected]> Sendfi Emne: 24.mai2011 06:31 Til:''ARNEIVERBËRGSRUD"'<[email protected]> SV: Planarbeid rv.4: Roa - Gran grense. Hei, For strekningen rv.4 Ros-6rqn grerße er vi nã i øn overordnel fase i planleggingen hvor vi jobber mød mange ulike qlfernotiver. Vi er nå inn¿ i en prosass hvor vi skol besluTte hvilke olfenativer deT er akfuelt og utrede. Þiss¿ olternativene er beskrevet i torslaget til planprogramhar ligge'f ute på høring fra 25. msrs til 20, mei. httn:llwlüwJegvgsen4o{Vegprosjektg'/rv4lunner Det nesla skritlet i planleggingest er å få fostsaft hvilk¿ olternstiver som skal ufr¿des og hvordcn de skal ulredes - en fcslseTtelse cv planprogrammet. Der¿tl¿r vil konsekvensene ov hvert ¿nkell sllernofiv bli üfredet slik sT vi har et godt beslutningsgrunnlag for ãanbelale ovenfor Lunner kommune hvilkøt olternoiiv det er mest fornuflíg å gå videre rned. Målef nã er å bli enige om et alternotiv i løpet ov 1. halvdel av 2O17. Def er fremdeles stor usikkørhet knytlef til hvilken linje det blir oktuølt ãbygge. Vi har forsfåelse for ct dere er i en uheldig síTuasjon, og vil gjøre det son skol til for å få fil roske beslutninger om hvilke qlternstiver so¡n sr akfuelle. Prosjektets innïern¿ttside vil bli oppdolerl fortløpendø på prosess og frerndrift. To gjernø kontakf d¿rsom der¿ hcr flere spørsmå|. Med hilsen Ane Fyksen Seksjon: Veg- og gatepfanlegging, Oslo llloss Postadrs6se: Stalens vegvesen Region øst, Poslboks 1010, 2605 LILLEHAMMER Besøksad¡esse: østensjøve¡en 34, OSLO Telefon: +47 24058390 Mobll: +47 95969008 e-posti [email protected] www.veoveseñ.no è-post: flrln3Þost:ostfÐveqves.e-n.40 Tenk r¡r¡Tø - spaf pa,lir. Trenger du å skfiva ut denne e-poslon? ---Opprinnelig melding--Fra: ARNE IVËR BERGSRUD [mailto:[email protected] Senfü: 18. mai 20tl ?2:57 Tll: Fyksen Ane Emne: Planarbeid ry.4: Roa - Gran grense, Statens Vegvesen V/Ane Fyksen Vedr. planarbeid Rv.4: Roa - Gran grense. Vi er veldig overrasket over nytt alternativ - C3 - RV 4 gjennom Volla 18.03.2012 Side 2 av 2 T Som eiere av Hadelandsvegen 2379, Nerengen, g.nr. 38 b.nr. 13 i Lunner kommune, kommer dette svært ubeleilig for oss. Høsten 2010|a vi ut eiendommen for salg gjennom Eiendomsmegler 1 på Gran. Eiendommen ble ikke soþt i høst, og det ble derfor avtalt at den skulle legges ut igjen for salg rett etter påske. I mellomtiden kom dette nye vegalternativet inn i bildet, noe som gjør det bortimot umulig å fortsgtte salgsprosessen" Eiendommen er et småbruk på nær 30 må|. Det gjenstår nå kun et eldre bolighus, da låven ble revet på forsommeren 2010 som en delav forberedelsen til salg. Eiendommen ble sist høst taksert til kr.1.250.000,-. Hva kanlbør vi gøre nâ? Med hilsen Anne Marie Ulven Bergsrud og Hans Ulven No virus found in this iassming message. Checked by AVG - wlvw.avg.com Version: 9.0.901 I Virus Database: 27l.l.l/3655 - Release Daæ: A5/23ll I 08:35:00 18.03.2012 Lunner,2l03l2, Statens Vegvesen'Region Øst Postboks l0l0 2605 LILLEHAMMER Vedr. "Kommunedelplan rv. 4 Roa- Gran grense sveisnr. 20rc24ß27. åpen kontordag på Lunner Rådhus tirsdag 6. Ma¡s 2012, bvor vi snakket med prosjektleder Arme Brit Moen fra Statens Vegvesen og lngun Juul-Hansen ña Luner Vi visertil kommune. De bekreftet at vår eiendom Nerengeq g.nr, 38 b.m. 13 i Lunner vil bli innløst av Statens Vegvesen om alternativ C 3 blir valgt. - Hadelandsvegen 2379 - Hvis altemativet blir valgf, ønsker vi at eiendommen blir innløst. Gjer oppmerksom på at vi måtte avbr¡e en salgsprosess ved¡. eiendommen da forslag om ahernativ C3 kom opp. Jfr.vår mail av 18. mai ãAlt úl Statens Vegvesen v/Ane Fyksen, og hennes svar til oss av 24.Mst 201 l. Se vedlegg. Med vennlig hilsen Anne Marie Ulven Bergsnrd og Hans {Ilven lz..pP \)<<þ* i t t' OLIGSALGSRAPPORT Bygningste kni sk gjen nomgang med - arealmåling - verdí- og länetakst Nerengen Hadelandsvegen 2379 2730 Lunner Gnr. 38 Bnr. 13 LUNNER KOMMUNE SERTIFISERT TAKSTMANN AUTORISERT FORETAK Takstmann Ole Sand Lynnegutua 22 275t Gran Tlf. 61 33 10 31. Mob. 91 8210 31, Fax. 61 331415 e-post: [email protected] tt'ìl:,r'ijl' :..: -.:i'. r::. .i:li: Oppdrag iì,"i '. ,;.ì,\. 20r0013 ., j :.\.! ; :r-¡'ii "ìr.. i -.. ' l:'.. .- Bel.dato 03.09.2010 Vedlegg 2 1".,' Gnr. 38 Bnr. 13 Nerengen - Hadelandsvegen 2379 , 2730 Lunner LUNNER KOMMUNE I I AUTORISERT FORETAK iî,irËËä- io 31, e-post; ole-san3@online,n' Fax,,*ffi . Om rapporten ' BOLICSALCSRAPPORTEN OG DENS AVGRENSNINGER Denne rapporten er uta¡beidet av en frittståcnde og uavhcngig takEtrnânn som ikke har noen bindinger eiendomsbransjen. ril andre aktørcr i Boligsalgscapporten cr godkjent av Notges Takseringsforbund (NTF) og NITO Takst og kan kun utfsres âv takstmenn godkjent av et av disse forbundens, Boligsalgsrapponen er i prinsippet en Tilstandsrapport hvor det er lagt spesielt vekt på å fremstille de byggetekniske forhold som er særlíg relevante ved eienkífle. Det understrekes af rapporten ikke erstattø selgers opplysningsplikt eller kjøpers undersøkelsesplikt, men utgiør et dokument som er m€nt å bidrs til å økc tryggheten for atle impliserte pancr. Boligsalgsrapporlen er en systematisk presentasjon av de forhold som takstmannen har observert og som, etter hans skjønn, har betydning ved eienkiñe. Rapporten er likevel ingen garanti for at det ikke kan linnes skjulte feil, skader og mangler, ettersom det blant a¡nef ikke er forelatt åpning av konsüuksjoner. Tilbakeholdt eller uriktig informasjon som har betydning for rapporfen er ikke takstmannens ansvar, med mind¡e han ut i fra sine faglige kvalifikasjoner eller erfaring burele ha lorståt¡ at informasjonen ikke var konekt Eier/formell oppdragsgiver plikter â lese igiennom rapporten, og gi tilbakernelding om evcntuelle feil/ mangler før rapportet tas i b¡uk. Dette gielder selv om/ også når selger benytter en eiendotnsmegler. TAKSÎRAPPORTEN Takstrapporten er spesifikk for sertifiserte takstmenn autorisert av Norges Takseringsforbund og er utført i henhold Låneverdi er eri forsiktig ansatt markedsverdi som grunnlag for langsiktig belåning' til NTFs regler. OM TAKSERINGSFORETAK Takseringsforetakene som er autorisert av NTF ha¡ pmfesjonelle fagfolk som blant annet utarbeider Boligsalgsrapponer Foretåkets autorisasjoner tilsvarer de senifîkater som tâkstmennene i foretaket holder. OMTAKSTMENN Takstmenn i NTF er sertilìsert av forbundet. Nfu cn tâkstmam cr sertifisert vil takstmannen ha rett til â ben$e NTFs sertifiseringsmerke på alle sine rapporter. Dette markerer at han er i besittelse av de nødvendige faglige kvalifikasjoner for denne type oppdrag, I tillegg forventes det at den sertifiserte takstmannen skal ettedeve de etiske regler og det generelle regelverket for sin organisasjon og ellers utøve normalt godt takstmannss(iønn. KLAGEORDNÍNG Det er opprettct en egar k.lagenemnd for Boligsalgsrapporten med tilhørende tilleggsmoduler, Klageorganet er sammensatt av en formann, samt like mange representanter frå Forbnrkerådet på deri ene siden og fra Bransjeorganisasjoncne på den andre. Alle forbrukerklager i forbindelsc meil Boligsalgsrapporten og tilhørende tilleggsundersøkelser kan rettes lil dette klageorganet. Forutsetningen for at en sak skal bringes inn for ncnrnda, er at klager har tatt saken opp med motparteü uten å komme til en tilfredsstillende løsning. Nemnda vil behandle alle slike klager som er knyttet til selve rapporten og eventuelle felles nøfral tilleggsuodersøkelser. RAPPORTENS STRUKTUR Rappoßens slruktur, metodikk og terminologi er, så langt det er nahrrlig utført i henhold til Norsk Standard NS 3424 (tilstandsrapport) og NS 3451 (bygningsdeler). Materialbeskivelser og beskrivelser av symptomer på tilstândssvekkelsc er i tråd med veilednìng for NS 3424 og tilhørende definisjoner og terminologi. Byggtekniske tilslândssvekkelser angis også i tråd med NS3424 på følgende måte: - Tilstandsgrad 0, TG0: Ingen symptomer . Tilstandsgrad l, TGI: Svake symptomer - Tilstandsgrad 2, TG2: Middels kraftige symptomer - Tilstandsgrad 3,TG3: Kraftige symptomer (også sammenbrudd og total ftnksjonssvikt) 1C0 angis ikke i mpporten, dvs. tilstandsgrad angis ikke dersom det ikke registreres synlige symptorner eller tilstandssvekkclser. . BEFARTNGEN NS 3424 har undersøkelscsnivåer fra I-3. Þenne rapportør er basert på undersøkelsesnivâ I som er lavesle nivå. I praksis betyr dette at giennomføringen av befaringen begrenses som følger: - Dct utfø¡es kun visuelle observasjoner på tilgiengelige flater uten Ssiske inngrep (f. eks. riving) - Inspeksjon blir kun utført pâ lett tilgieagelige deler av konstruksjoner. For cksempel blir ikke møbler, tepper, badekar, vaskemaskincr, lagrede gienstander og ligncnde flytæt på, med mindre åpenbare grunne¡ skullc tilsi det. Rapporton kan kun brukes av godklente medlemmor av: NITO Taksl NTF, Norges TakseringsForbund ' Ettørtrykk forbudt : !:.1. .: i.., -- -f,'- l i: r. :. 'r" ," - Eef.dato: 03.09.2010 SrUe: 2av12 .;.. I I Gnr.38 Bnr.'t3 AUÏORISERT FORETAK Takstmann Ole Sand Nerengen - Hadelandsvegen 2379 ,2730 Lunner LUNNER KOMMUNE Lynnegutua 22 2750 Gran Tlt 6'1 33 10 31, Mob. 91 82 10 31, Fax.61 33 e-post: [email protected] - Flatcr som er skjult av snø eller skjult pó annen måte blir ikke kontrollert. Dcl anfø¡es í rapporten hvorfor flatcne ikkc er kontrollert. - Det er ikke foretatt ô¡nksjonsprøving av bygningsdeter, som isolasjon, piper, ventilasjon, el. Anlegg, osv. - Yttertak inspiseres normalt fra loft/innsiden og utvendig fra bakken elter fra stige, dcrsom denne er klaryiort og reist til befaringen. - Uinnredede kjellere og lofr, samt krypkjellere og kryploft, inspiscrcs dersom annet ikke er nevnt. - Bruk av stikktakninger. Stikkøkninger er utvalgt tilfeldig, dvs. uten forhåndskunnskap om objektet. - Våtrom og andre rom med uttak for vann, eller spesielt utsatt for firktighel blir spesieh inspisert. Andre detaljer om befaringen vil fremkomme i de cnkelte underpunkter i rapporten. LEVETIDSBETRAKTNINGER Det refereres til en levetidstabell, utarbeidet pil grunnlag av 'Byggforskserieo 700.320 Intervaller for vcdlikehold og utskifting av bygningsdeler, SINTEF Byggforsk, 2ñ'l'. Relevante deler av tabellen fremkommer i rapporten for et utvalg av særlig utsatte bygningsdeler- Normal levetid er angitt generelt og i et ca- interva¡l mellom høy og lav forvenùet teknisk levetid avhengig av hvilke faktorer som er tilstede av de som gjør seg gieldende, for eksempel rcgtr, vind, sot, frost, forurensning og bruk. l¿vetiden kan variere noe dersom andre kiterier enn teknisk levetid, som for eksempel eststikk, økonomi, sikkerhet ñrnksjon eller bn¡kerønsker, er lagt til grunn. Levetidsbetrakfningen er genercll og angir den fiden det gjermomsnittlig tar før man kan forvente at bygningsdelen ikke lenger titfredsstiller gitte minimumskav. TILLEGGSIJNDERSøKELSER - Piper og ildsteder. Takstmannen vil registrere tilsøndssvekkelser ette¡ normal besiktigclse, men påpeke nødvendigheten av å konsultere offentlige godkjenningsmyndigheter dersôm mer gn¡ndige undersøkelser virkcr påkrevet. - Elektriske installasjoner inspiseres ikke etter kavene i NS 1424, men kan kommenteres ut fra helt enkle vurderingskiteriø. Det anbefales alltid â konsultere en É1. Takstmann dersom glundigere undersøkelser er ønsketig. ANÞRE UTTRVKK OG DEFTNISJONER - Tilstandsgrad (TC): Utkykker tilstanden til objektet med utgangspunkt i et definert referansenivå. - ReGransenivå: Citt forventet tilstand til en bygningsdel, bl.a wrdert ut fra alder og normal bruk. - Svikt: Et negativt awik mellom observert tilstand og referansenivåef. - Stikktâkninger: Enkcl kont¡oll under overflaten av et objekt ved hjelp av smá stikk med en spiss gienstand. - Normal levetid: Gjennomsnitt¡ig tekn¡sk forventef lev€tid for et bygg eller en bygningsdel, vurdert ut fra de normale påvirkninger og det materiôle som objektet består av. - Symptom: ßt tegn pâ en bestemt rilstand ved objektet, normalt benyttet ved beskrivelse av negåtive awik, svikt. - Tilstand: Et uttrykk for objektets generelle godhet i forhold til referansenivâet, gradert i forhold til avvik fra referanscnivået. Se "Tilstandsgrader" under prmktet om Rapportens stnrktur. - Visuell: Det som kan sees, og i denne sammcrrheng antyderdet en begrensning i befaringsrnetoden slik at befaring ved hjelp av andre hjelpemidler enn synet ikke inngår. - Fuktindikatorutstyr: leknisk hjelpemiddel til  måle eller søke etter fuktighet i konstruksjoner. Kunden/rekvirenlen skal lese giennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør taksbn¡nnen kontaktes for ny befaring og oppdatering. EGNË FORUTSETNINGER Taksünanne¡ er ikke a¡rwarlig for manglende opplysninger om feil og mangler, som han ikke kunne ba oppdaget, ener å ha undersøkt takstobjektet slik god skikk tilsier. Fullstendig grunnboksutskrift er ikke innhentet, det er derfor ikke kjent om den inneholder fìere oppþsninger enn opplyst om forhold som har betydning for t¡ksten. Elekfriske anlegg er ikke wrdert da dette ligger under annen godkjenningsondning, Hvis kontroll av elekt¡jsk anlegg ørrskes mâ godkjent el, faksunann kontakles. Det anbefales at eventuelle kjøpere tår eí gnrndig besiktigelse og giennomgang av bygningsmassen før et cventuelt kjøp. ,''l¡ .,ati, +:.1.:"'ji :'j:. i ,1 .t¡ i,: a-: : :- -e-.-. Rapporten kan kun brukss âv godkJente medlemmer av: Bef.dalo: 03.09.2010 NITO Takst NTF, Norges ïakseringsForbund . .-',t,'i'ì i.'.,,-i;, ''.:?:,r Etlettrykk forbudt ...,! :: . :.' "1 .' t,.., -..-,: r::.., .. .,.';,:r..¡..ì''i,,,. t Sider 3âv12 Gnr. 38 Bnr. 13 Nerengen - Hadelandsvegen 237 9, 27 Lunner LUNNER KOMMUNE I t AUîoRlSERr FORETAK l, 3O iril4lli ;::,, 10 31'"" u' [email protected] 82 e-posl: *ffi - Rapportsammendrag Sammenfattet annen beskrivelse BELIGGENHET: Eiendommen har sentral og fin beliggenhet med lett adkomst og gode parkeringsfothold på egen gn¡nn. Ligger vestvendt til med meget gode lys og solforbold. Ca, 1,5 km til Lunner rådhus og videregående skole og2km. Ca. 40 min til Gardermoen og ca I time med egen bil til Oslo. TOMTEN: Eiendommen er opprinnelig et småbruk med ca. 15,4 daa dyrket mârk, ca. I 1,4 daa skog og ca. 2,1 daa til annet areal totalt ca 28,7 daa. Dyrket mark og skog ligger sentralt rundt eiendommen og gir en god sammenheng med tun og hovedhus. Dyrkef mark er noe bratt og benyttes i hovedsak til grasproduksjon. ; Verdien til dyrke mark og skog er skjønnsmessig tillagt tomteverdien på eiendommen. Til eiendommen er det allmenningsrett i Lunner Allmenning. Konklusjon tilstand KONKLUSJON: Boligen er fra byggeåret 1922 og i hovedsak bygd ut fra datidens byggemåte. Innredet nytt bad i 2. etasje i 1970, i tillegg ble store deler av innvendig røropplegg oppgradert til kobber og PVC i samme periode. Dagens avløpsanlegg tilfredsstiller neppe dagens forskriftskrav. Ved en eventuell modemiscring eller utbygging av boligen må derfor tilkobling til offentlig vann og avløp påregnes. Generelt trenger utvendige og innvendige konstruksjoner og overflater tildels større oppgradering og modemisering, for at boligen skal bli tidsmessig ut fra dagens standardHvorvidt en oppgradering av boligen vil være lønnsom, bør vurderes nøye før et eventuÊlt vedlikehold starter. Eiendommen bør ha en bra markedsinteresse i dagens boligmarked pga. stor tomt med dyrket mark, som en allsidig utnyttelse av eiendommen, vil kunne gi store muligheter for - Markeds- og låneverdi T¡lleggsdet til boligsãtgsrapporten Kr Kr MarkedsverdÍ (normal ralgsverdi): Låneverdi (forsiktÍg ans¿tt markedsverdi): r 250 000 I 100 000 17.09.24t4 ,-:7 _?o l-? Rapporten kan kun brukee av godklenie medlemmer av: Bef.dâto: Sído: NITO Takst NTF, Norges TâkseringsForbund 03.09.2010 4av12 | ':':l-'., Ettarttykl< forbudt ...., 'r, ,, , Gnr.38 Bnr. 13 Nerengen - Hadelandsve gen 2379, 273O Lunnar LUNNER KOMMUNE AUTORISERT FORETAK Takstmann Ole Sand Lynnegutua 22 2750 Gran Tlf.61 33 10 31, Mob. 91 82 10 31, Fax. 61 33 e-post: ô[email protected] Ole Sand Taksfmann : i: i' :; i-¡ : ..rs a: 'i; li '.-. a. ,;'' -..a ;:..1.. :;: ji : i;-. : 1.: rì . :,ìi . .) ],. :.:!; t . ii .... - ¡(-i :. qi-a-.Ì !.:.:'...:a Rapporten kan kun brukee av godkioltle medlemmo! ir-1i¡1! NITO !4,j.¿.'t-i li: .:ì',3. NTF, Norges Taks€ringoForbund Takst av: Ettertìykk forbuclt i,';;. .: ',. ,,j:.:::..¡:1i!l?:il":iî;ji;r,Ëj:,;-:.É,,fi;,t*:,:ãÈ,i,äi,:, r:,,j,t:,:...-. Bef.dato; 03.09.2010 .. , . Side: 5av12 ,..i' :,: l . :i!;'i Gnr.38 Bnr. AUTORISERT 13 Nerengen - Hadelandsvegen 2379 ,2730 Lunner LUNNER KOMMUNE I t '' FORETAK iiå;ffi ::',,,, .,,,ffi [email protected] 10 a1 Fax e-post: a,7 , - BefarÍngs- og eiendomsopplysninger Rekvirent Hans Ulven Rekvirert av Besiktigelse, tilstede Dato:03,09.2010 Hans Ulven Medeier Dokumentkontroll Dokumenterfremvist: EDR Dok.kilde automatisk lagt inn fra www.eiendomsdat¿.no Dzto 02.09.2010 Følger vedlagt. Dagbokført 16.12.1974 Skjøte er ikke fremlagl. Eiers egenerklæring Andre dok.lkilder: Skjøe Hjemmelsopplysninger er innhentet fra eiendomsregisteret. Eier har påvist boligen og gitt nødvendige opplysninger ved befaring. Eier Kommentar til egenerklæring Takstmanncns komrnentar til egenerklæringen: Vedlegg Nr Dokumenlbesk¡ivelse I Egenerklæring Gårdskart over eiendommsn, fra Skog og Landskap. 2 Ant. sider 3 1 Eiendomsdata Manikkeldata: Gnr. 38 Bnr. 13 Hjemmelshaver: Ulven Anne Marie Ulven Hans P Tomt: Eiettomt. Areal 28'î27,8 Konsesjonsplikt: Adkomst: Felles privat av$ørsel fra offentlig veg. Vann: Offentlig vann inn på eiendommen, men ikke lilkoblet Avløp: Offentlig kloakk, inn på eiendommen men ikke tilkoblet. Kornmuneplan: Ifølge kommureplan er arealet avsatt til et LNF-område. Offentl. avg. pr. år: Kr I Andre opplysninger: Benyttes som landbrukseiendom, 903 Offentlige åvg. er innhentet pr, tlf. fra sørvis torget i kommunen. Rapporton kan kun brukes av godlrjonte m€dlemmêr av: Bef.dato: 03.0s.2010 NlïO Takst |!'' i:ii: mz Nei r,'. i NTF, Norges TâksoringsForõund . EttêrtryRk forbuclt ',i!. ', : , . !.-::;ii:!rr-:: ,-.:,..i,. 1::ii'_.!?:'rift,¡ir'i:":rrir'l':::íl'-r::.-:1:1.,:a;!: ...,,,_"::::.'-.!:.!!!:'!r',:::.t.. .,.,-: i:l:'.;;: 1.:...'l' .Ì' : : ... Side: 6av12 .,:.' Gnr. 38 Bnr. 13 Nerengen - Hadelandsvegen 2379 ,2730 Lunner LUNNER KOMMUNE t t Forsikringsforhold Forsikringsselskap: AUTORISERT FORETAK Takstmann Ole Sand Lynnegutua 22 2750 Gran Tlf.61 33 10 31, Mob.91 82 10 31, Fax. 61 33 e-post: ole-san3@online,no Gjensidigeforsikring. Avtalenummer:78766380 ,i,I..: Forsikringstype: Fullverdi Forsikringssum: Kr2400000 Premiebeløp: K¡ 3 500 Premie er stipuler. Kommentar: I Bygninger på eiendommen Våningshus Byggeår: 1922. lfølge opplysninger fra Norske gardsbruk. Anvendelse: For tiden ikke i bruk, men brukt som en helårsbolig helt frcm til senere tid. - Arealer AREALBERECNING Arealmålingcnc i dcnne rapportcn mâlcs ettei brånsjcshodarden "Takstbransjcns rccringslinjcr vcd arealmålìng av boliger". Rctningslinjenc trar NS 3940:200? som utgangÊpunkt, men inneholder pre;iseringer for arealbegreper og definisjoncr i forbindelsc mcd arcalmåling vcd omsetning og/eller vcrdisetting av boenheter. Vcd motstrid mellom NS 3940:20O? og'Taktbransjcns rctningslinjcr for arealmåling av boligcd' eìler annen tolkningstvil cr de spcsicllc rcgle¡ra for arslmåliag av boliger i takslbr¿nsjens rctningslinjer lagt lil grunn. "Taks(bransjcns rctningslinjer for arcalmåling av bolige/' utgis av lnformasjonsselskapet Verdi og er også lilgicngclig pt www.nitotakst.no og www-ntf.no. Dc vikligeic prcsiseringcne er; - Areal oppgis i hcle kvadrârmeær i mpporten, og gielder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. - Bruttoarcal (BTA) er vcd taksering delinett som arcalet som begrenscs ¡v omsluttcnds yttewcgg i gulvhøydc og /ellcr til midt i skillcvcggEn anncn bn¡ksenhct oglcllcr fcllcsareal, - Bn¡ksarcal (BRA) cr bruftoarealet (BTA) minus arc¿let som opptas av ytlffvegger- lil Måleverdigc AREALË,R Slør.c âpningcr cnn nødvcndige åpningcr i casjcskiller for trapp, hcíscr, sjakter og lþcndq rcgncs ikkc mcd i ctasjcns arcal. Hvis trapp inngår i âpningcn, regnes rappens horisontalprojckjon med i etasjcns ¡real. Rom skrl ha atkomst og gangbart gulv^ Rommcncs bruk kan værc í strid med byggeforskriñcne selv om dc cr måleverdige. MARKEDSFøRING Vcd marftedsføring av boliger skal BRA og P-ROM oppgis. Primarrom- og sekundanom (P-ROM og S-ROM) Dcnnc rapporrcn visc¡ hvilke rom som inngår i hver av dc to kategoriene- Fordclingen er basert på rctningslißjcns og takslmmnens egct skjonn. En brukscndring av ct mm kan ha betydning for hvfken kategori mmmet tilh*er. For bcregning av bygningsarcaler i fo¡bindclse med tomte.s utnyttelse glelder eglc målercgler. Våningshus - arealer Bruksare¡l BRA m¡ Bruttoareal Etasje 'lbtalt BTAm¡ Sekundær P-rom S-rom Hovedetasje 56 53 53 2. etasje 48 46 99 46 99 Sr¡m r04 byBnirg Ânvendelse Prirnær Gang, kjøkken, s$e õang, 2 sovcrom og bad. t. Rapporton kan kun brukes av godkJents medlemmer ãvi Eef.dalo: 03.09.2010 NITO Tâkst NTF, Norges TakssrlngsForbund Ettertrykk forbudt .- ,. : :"j l ). 'f. . ::: :-j:_ '...:.,;:-.:.;.-:.,;,..;:'...,..-i-.:'':r. t::i:11::.::-.,' --.... . Sido: 7av12 i Gnr. 38 Bnr. 13 Nerengen - Hadelandsvegen 2379 , 2730 Lunner LUNNER KOMMUNE T AUTORISERT FORETAK Takstmann Ole Sand Lynnegutua 22 2750 Gran Tff.61 33 10 31, Mob.91 82 10 31, Fax.61 33 e-posl: ole-san3@onlíne-no , Våningshus - romfordelÍng '- Etasie Prímærrom Hovedetasie 2. etasie Gans- kiøkken- stue Sekundærrom Gane. soverorl bad Beskrivelser - Vånin gshus Bygning generelt Dekker Bcskrivclse: Standard trebjelkelag mellom etasjene. Vurderinger: Regisnert noe råteskader på deler av trebjelker i kjeller TG:2 Grunn og fundamenter i Vurdering av byggegmnn og ñrndamentering. Gnmnundeaøkelser er ikke foretatt. Direkte fundamentering Beskrivelse: Fundamentert med gråsteinsmur, direkte på grunn, antatt stabile og gode grunnforhold. TG: I Vurderinger: Dre Vurderingene gjelder ñrktsikring åv grunnmur og atdringssvekkelse av drensrør. Observasjonene er visuelle, Drenering Beskrivelse: Det er neppe dreneriug rundt boligen, dette ut fra alder og datidens byggemåte. Vurderinger: Ved en evcntuell modernisering av boligen må det legges drenering. TG:3 Levetider: Normal tid før utslifting av drenssystem med drensledninger er 20 - ó0 år Normal tid før vedlikehold av drenssystem med drensledninger er I - 5 år. Veggkonstruksjon og utvendige fasader Undersøketsen omfatter visuell observasjon som gielder sprckker og setninger. Her giøres en visucll kontroll av konstruksjon og fasader, med tilfeldige valgte stikktaloinger der det er treverk. Det giøres oppmetksom på at vurderinger av fasadcne er foretatf {ia bakkenivå. Yttervegger Beskrivelse: Vedlikehold ol: Vurderinger: -:.::.-::'. l 't .-. Çellerveggeravgråsteinsmur. Over grunnmur er det mest trolig tømmervegger med utvendig trepanel, En del sprekker og setninger i grunnmur. Noe råteskader i utvendig kledning. Det måpåregnes vedlikehold og modemisering av grunnmur og kledning. Registrert en del rnauer på sydvegg. Rapporlen kan kun brukes av godkJente medlemmer av: NITO Takst NIF, Norges TakseríngsForùund Etløttrykk forbudt B6f.dato: 03.09.2010 utvendig TC: Sid6: 8av12 3 Gnr.38 Bnr.'t3 t t AUTORISERT FORËTAK Takstmann Ole Sand Lynnegutua 22 2750 Gran Nerengen - Hadelandsvegen 2379 , 2730 Lunner LUNNER KOMMUNE Tlf.61 3310 31, Mob.91 82'10 31, Fax.61 33 ç'post: [email protected] Utvendige overflater Beskrivelse: Vurderinger: i.- Liggendeutvendigkledning. .f Utvendigeoverflatertrengergenerltvedlikehold. TG: ?i i_ i Litt råteskader i konstruksjonen må påregnes. Levetider: .tj,. Normal tid før maling av Eekledning eller laft, mah er 6 - 12 ã* I ,1, '. :.' tr Vinduer og dører ¡:: Kontrollen skjer med visuell undersøkelse, samt stikktakninger med hensyn til råteskader. Det er foretân kontroll på tilfeldig valgte åpne- og lukkemekanismer. Det anmerkes dcrfor at ikke absolutt alle dører og vinduer renger å være frrllstendig i:: È' i. 'I ..'.'t ñ¡nksjonstestet. ' :.1 ,i, Vinduer .t, : l '.i..: Bcskrivelse: Vurderinger: Vinduer med trekarme¡ ogZ-lag isolerglass. Levetider: Normal tid Utskiñing av isolerglass og delvis karmer mâ frr kontroll :i,\'. påregnes. TG: J ' t.. ; og justering av vinduer, hengslede er 2 - 8 år. Nonnal tid før utskiftíng av hevindu er 20 - 60 år. Takkonstruksjon FIcr wrderes ventilering samt synlige tegn til ñrkt, sopp, râte og treskadeinsekter på tilgiengelige steder. Tilfeldigc stikktakinger forefas. Her komßenteres også undertak, vindskier og gcsimser. Det cr ikke flytret på lagrede gjenstander og lignende. Takkonstruksjoner Beskrivelse: Vedlikehold Saltak. ol: Takkonstruksjonen er bygd med dårlig lufting ved gessims En del råteskader i vindskier og forbord. Vurderinger; Vedlikeholdmåpåregnes. TG:2 Taktekking Undersøkelsen omfatter visuell wrdering av taktekkingsmaterialer, Taktekning og membraner Beskrivelse: Vedlikehold Trolig underliggende flis med lekter og flat betong takstein til tekking. ol: Vurderinger: Registrert en del utglidning av lekfer. TG:3 Omtekking av konstmksjonen må påregnes. Tak er besiktþet fra bakkenivå. Terrasse, balkonger, trapper ol. Undersøkclsen omfatter visuell vurdering med hensyn lil skader. Der det er treverk tas tilfeldige stikktakninger. Rekkverk konnolleres. Trapper og råmper Beskrivelse: Heltre trapp med belegg i trinn opp ol: Rekkverk Vurderinger: Vedlikehold til2. etasje. er ikke montert. TC:3 Rapporten kan kun brukes av godk¡cnlo medlommer av: Bef.dato: Side: NITO ïakst NTF, Norges TakserlngsFoúund 03.09.2010 9¿v12 Ettdrtrykk forþudt :' .': :.' t'.: : ''.'-" '. ' ,.- - :''' : ' i.,. i'.-. Gnr. 38 Bnr. 13 Nerengen - Hadelandsvegen 2379 ,273O Lunner LUNNER KOMMUNE ;i AUTORISERT FORETAK Takstmann Ole Sand Lynnegutua 22 275AGran Tlf. 61 33 10 31, Mob. 9'l 82 10 31, Fax.61 33 e-post [email protected] ildsteder P¡ Her wrderes pipens synlige sider, samt forhold vedr. feieluke. Tetthet og ñrnksjon er ikke kontrollerl For ildsteder vurdçres avstand til brennbart materiale. Piper, ptassbygde ildsteder m.v. Beskrivelse: Tegelsteinspipe. Montert vedovn på køkken og løtul parafinbrenner med dagtank i stue. Påkostninger: I følge egeûerklæring er det nedsenket innvendig Leca rør i æglpipe. Vedlikehold ol: En del sprekker i pipevange og brannmur. Vedovn på soverom i 2. etasje er ikke tilkoblet. Tilstandsgrad på røykløp er ikke vurdert da denne kontoll ligger inn under feiervesnet i kommunen. Bad Det sr ñ¡knnålerutstyr og visuelle observasjoner rom er lagt til grunn for vurdoringene. Fukwurderinger med påregnelige skader er foretatt i områder som gulv og vegger. Tilstøtende rom og rom i etasjen rmder baderom cr ogsÀ besiktiget hvis disse tom tilhørct samme boenhet lætt tilgiengelige sluk besihriges og kommenteres. B¡deromsinnredninger vurderes. Det er ikke flyttet på innredninger og ubtyr. 2. etasie - Bad Utstyr for sanltærinstallasjoner Beskrivelse: Vurderinger: Bad er innredet med wc, servaût og badckar, Vanntilførsel stengt under befaring, derfor noc usikkerhet på ledningsnett og innstalasjoner. til tilstandsgran TG: I Visuell obse'rvasjoner spesielt med tanke på ventilering. Videre bruk av fukunålen¡tstyr i erfaringsmessige utsatte områder som for ekempel oppvaskbenk, oppvaskmaskin og þøleskap. Det er ikke flyttet på innrcdninger og utstyr. Hovedetasje - Kiøkken Kjøkkeninnredning Beskrivelse: Vwderinger: Eldre malt imredning, trolig fra boligens byggeår. Vedlikehold og oppgradering må påregÊes, TG: 3 overflater Her medtas kun dc rom som ikke e¡ beskevet tidligere. Alle rom er kôutrollert når arnet ikke er angitt Det gjørcs oppmerksom på at det er bare de rom som har vosentlige visuelle feiUskader på overflater som blir kommentert. Belegloverflater på lnnvendþe gulv, trapper og ramper inkluslve gulvlister Beskrivelse: Innvendig er det gulvbelegg på hovedplan, i 2. etasje er det helke gulvplank med malt overflate. Homogen vinyl på bad. Vurderinger: Noe varierende tilstandsgrad og slitasje på overflater TG Rapporten kan kun brukee av godlrrente modletnmor av: NITO Takst NTF, Norges Taks€rlngsForbund Etlertrykk forþudt 2¿. Bef,dato: 03.09.2010 TC: 2 Side: 10 av 12 f, l'' Gnr, 38 Bnr. 13 Nerengen - Hadelandsve gen 2379, Lunner AUTORISERT FORETAK ?7 30 Takstmann Ole Sand Lynnegutua 22 2750 Gran Tlf.61 33 10 31, Mob. 91 8210 31, Fax. 61 33 e.post: [email protected] LUNNERKOMMUNE Overflater på ínnvenrlige vegger Beskrivelse: På innvendigevegger er det malte plater, helke panel med delvis malt overflate og noe porøs huntonitt. Vâtromstapet på bad. Vurderinger: ws TG:2 Innvendige overflater trenger generelt vedlikehold. TG 2-3. Yarme Her vurderes vannrør, evløpsrør, varmtvan¡sbereder, sentralvarmeanlegg og brenselstanlc Vurderingme gieldcr kun alder og materialvalg ut fr¿ visuelle observasjoner elter opplysninger som fremgâr av fremlagþ regninger, byggebeskrivelse eller andre godkjente dotumenter. LednÍngrnett for s¡nitærinstallasjoner Beskrivelse: Vurderinger: I hovedsak kobber vannlsdninger og PVC- avløpsledninger ûa ca. 1970. i 1970 i forbindelse med Mesteparten av vann og avløpsledninger lagt nytt inmedning av nyttbad. TG: 2 Yarme, generelt Beskrivelse: Til oppvarming benyttes fast brensel, elektrisitet og parafin. Verdi ïlleggsdel ül bollgs¿lgsrapporten ArlÍge kostnader Ârtige kostnader r 903 3 500 25 000 Off. utg../ev. eiend.skatt: Forsikring: Ansatte vedlikeholdskostn. Renovasjon : 2787 Sumkostnader Kr: 33 190 Kapitalisert verdi Komment¿r: Takstnannen har ikke kapitalisert nctto årlige leieinntekter fordi det i dagens markedssituasjon for utleie ikke er sänsvar mellom kapitalisef verdi og markedsverdi. Teknisk verd¡ bygninger Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg): l 400 000 Våningshus (alder, vedlikeh.mangler, tilst.svekkelser, gienst. arbeider): 845 000 Teknisk Rapporten kan kun brukes av god*Jonto msdlemmer av: NITO Takst NTF, Norges Taks€ringsFoôund Bef,dato: 03.0s.20't0 Side: 11 av 12 Ettsrtrykk forþudt i, Gnr. 38 Bnr. 13 Nerengen - Hadelandsvegen 2379 ,2730 Lunner LUNNER KOMMUNE AUTORISERT FORETAK Takslmann Ole Sand Lynnegutua 22 2750 Gran Tlf. 61 33 10 31, Mob. 91 82 10 31, Fax.61 33 e-posl: [email protected] Tomteverd¡ Tomteverdi er en beregnet verdi for tomten slik den fremstå¡ på befaringstidspunktet. Tomteverdien består av normal tomtekostnad og en wrdert verdi for attraktivitet og beliggenhet. Normal tomtekostnad fremkommer ved å beregne teknisk verdi for råtomt, inkl. tilknytning, inûastruktur på tomten samt opparbeiding / beþlanûning, arrondering teneng efc. Markedstilpasning for attrahivitet / beliggenhet er en âv eiendommens Normsl tomteverdil 700 000 Markeds- og låneverdi Markedsverdi (normal salgsverdi) Kr: 1 250 000 Låneverdl (forsiktig ansatt markedwerdi) Kr: 1 r00 000 Rappo¡ten kan kun bruker av godkjentc m€dlemmor av: NITO Iakst NTF, Norges TaksoringsFoóund Ettertrykk torbudt Bef.dato: 03.09.2010 Side: 12av'12 Enger Monika Fra: Pål-Arne Oulie <[email protected] Sendt: 1. september 20L4 tA..28 Tit: Firmapost-øst; i ngun.bjorg li [email protected] ne.no; sig rid.lerud@ gran.kommune.no Innspill til reguleringsplan for rv. 4 Roa - Gran grense 2014418439 Fellesinnspilltil reguleringsplan Roa - Gran grense 20L4A78439.pdf Emne: Vedlegg: 1 > Fellesinnspilltil reguleringsplan for ny rv.4 Roa - Gran grense 2OL4478439 Lunner kommunestyre vedtok den 21.06,12 alternativ C3 for ny rv. 4 fra Roa til Gran grense. Reguleringsplanen som har vært på høring viser at C3 medfører at 33 bygninger må rives. Over 20 av disse er bolighus. Enda flere vÌl få betydelie økt trafikkstØy og oppleve verditap på sine boliger. Alternativ A7 var Lunner kommunes forrige vedtatte alternativ f ra 2004 for samme veistrekning, men vedtaket ble opphevet av kommunestyret i 2007.1fØlge reguleringsplanen fra 2006 ville alternativ A7 krevd innløsing av I bygninger, herav 3 bolighus. "Det er en seier at vi unngår 47" uttalte Lunners ordfører í Oppland Arbeiderbla d 28.43.L2. Da kommunestyret vedtok A7 i 2OA4, hadde saken først vært behandlet av Miljøverndepartementet, siden det ikke var kommet til enighet mellom Lunner kommune og Statens vegvesen. Det var en samlet anbefaling fra Statens vegvesen, Fylkesmannen i Oppland og Oppland Fylkeskommune den gangen at alternativ AL skulle ligge til grunn for ny rv. 4 í Lunner, men dette ble avvist av Lunner kommune. Alternativ A1 ville krevd innløsing av ett bolíghus. Lunner kommune har til slutt endt opp med det alternativet som krever innløsing av flest bolighus av alle foreslåtte alternativ gjennom hele prosessen, For hvem eller hva har det vært en seier? Vi krever at det i rimef ig tid før endelig vedtak i saken kan legges fram dokumentasjon på at Lunner kommune har gjennomført en forsvarlig saksbehandling, med kvalitetskontroll på det mest sentrale grunnlagsmaterialet kommunen har bídratt med i saken. Det kreves også at det kan legges fram dokumentasjon på at det er gjennomført en tilstrekkelig habilitetsvurdering av politikere og administrativt ansatte. Særlig for personer som har hatt mulighet til å utØve avgj@rende innflytelse gjennom prosessen og på endelig resultat både i 70Q4 ag2A12. t i i tit | .r( . {i,.. \[,r,,, it:t ,.,i ,l íl tl \ 'rl ., l t,"' il( t /\ .l t, I tlt 1, "' t' I ' I il. ,' i il ... t/.i.. , t,, /;;a i,,r" : !- l.i-, i' !., 1l .: t''' I I ,i a' 1. jì :, r' I i ';t:.l. :ii,'I . I¡tt I, ) ì' Ilt.1:,i.,, l' t i, I .i r,., I ì' i l t. .r ¡' ,i'..i J ;, :. -Ì rr1{d1- t "'t ' I .t" ,- '¡,- l/ '¡ i lr 't. i'i ii'., ',,,.,ì,¡:'i I,it titt t"triI t"(.'ttl/;l r ,. It t t\ lva\t ¡l Knut Egge T? t-tI r ñ^ I . /,-ì Ð a, ^,' Âci,{ I u*ó v.Í( 1 \ - ¡* I 1'î, ?tl¿r v.Jc"lvÈ5en Leikvinvegen 17 lon øst 2740 Roa 30.august 2014 Statens vegvesen Region Øst Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer Rv.4 Roa - Gran grense - saksnummer 201¿1078439. Hør¡ngsuttelelse Etter å ha sett på det kartrnateríalet som er tilgjengelig er det vanskelig å forstå valget av trase som er gjort. Det beste alternativet er etter mitt skjønn en trase som går ut ifra eksisterende rundkjøring ved Lunner rådhus ogîØlger vestsiden av Vigga hele veien fram til Gran grense. Da vílle man etter min mening oppnå følgende. a Lokalsamfunnet iVolla ville ikke bli utradert, men bestå som før a Lokalsamfunnet iSand ville ikke bli utradert, men bestå som før. a Kostbar løsning med vei fra skjæring i sør tileksisterende rundkjØring ved Lunner rådhus samt ny rundkjpring med ramper og vei med bru over Vigga mellom rundkjqringer kunne unngås itillegg unngås et omfattende nett av lokalveier. a 180 m lang bru over eksisterende Rv.4 ved Holmen vifle unngås Besparelsene ville etter mitt skjønn beløpe seg til enorme beløp: a lnnl¿sning av eiendommer, kanskje 100 mill. a Utbyggingskostnader som skissert i punktene over, kanskje 300 mill. til å g¡øte eksakte beregninger, men er sikker på at ví snakker om mange L00 millioner. Dette er penger som det er samfunnet, vi som bor her som må betale. I tillegg kommer de belastningene det er for de menneskene som rives opp fra sine hjem. Jeg har ikke forutsetninger Jordvern er et begrep jeg ser brukt isammenheng med utbygging av Rv.4. Siden det er samme størrelsesorden areal om veien legges på østsiden eller vestsiden av dalen har vel neppe det betydning for valg av trase. Jeg går ut i fra at jord er like mye verdt på begge sider av dalen. Jeg håper denne høringsuttalelsen blir vektlagt i det videre arbeidet med reguleringsplan Rv.4 Roa-Gran grense. tvþd venn!!g hilsen M,W for 2s8 Enger Monika Fra: Emil Rehnstrøm <[email protected]> Sendt: Tit: Kopi: 1. september 20L4I4:L4 Firmapost-øst Haug Ole Kristian Emne: Høringsutt - R4 - Roa -Gran grense forslaget fra Statens vegvesen er det flere steder hvor foreslåtte adkomstveger legges til traseen for den gamle "rodeveg" som ble nedlagt sent på 1800-tallet. Noen steder finnes denne vegen fortsatt og benyttes i mer eller mindre grad av grunneierne i området. Noen steder er vegen også tatt i bruk som dyrket mark. Når vi ser på eiendomsgrensene angitt i kartgrunnlaget, viser disse bare en grense mellom to forskjellige eiere selv om den gamle vegen fortsatt er der. Mellom Nerengen 142/5llog Raastad (39/Ll er også den angitte grensen på kartet feilplassert i forhold til gamle beskrivelser og eksisterende gjerder. I Jeg vil foreslå at Statens vegvesen avklarer om hvem som i realiteten er eier av arealene vegen og sørger for klare grenser, slik at dette ¡kke blir et problem for grunnerverving. Vennlig hilsen Johan Emil Rehnstrøm 1 for den nedlagte Enger Monika Fra: Pål-Arne Oulie <[email protected]> Ssndt: Tit: L. Emne: Saksbehandlingsfeil i planprosess for ny rv.4 Roa - Gran grense Vedlegg: Saksbehandlingsfeil i planprosess for ny rv. 4 Roa - Gran grense september 20L414:27 Firmapost-øsï (i ( 24t4078439 201,4078439.pd'l Hilsen Pål-Arne Oulie Saksbehandlingsfeil i planprosess for ny rv. 4 Roa - Gran grense 2014078439 Det er gjort en gjennomgang av beslutninger, grunnlag og formelt involverte personer med innflytelse på prosess fram tilvedtak om kommunedelplan i Lunner kommune 21.06.12. Vedtaket hadde førende virkning for påfølgende vedtak i Gran kommune samme høst. for ny rv. 4 i Lunner kommune i 2003, anbefalte Statens Vegvesen alternativ 41. Dette ble stØttet av Fylkesmannen i Oppland og Oppland Fylkeskommune. Det ble også støttet av flest lokalt berørte, med 93 underskrifter. Alternativet ville medført riving av ett bolighus og krevd L80 dekar dyrket mark. Endelig avgjØrelse i Miljøverndepartementet i mars 2004 ble 47. lnnsyn i saksdokumenter fra Miljøverndepartementet viser at Lunner kommune bidro med et saksunderlag som var avgjørende for at A7 ble valgt foran 41. I fØrste avgjØrelse Saksunderlaget fra Lunner kommune står i direkte motstrid til tídligere utarbeidet grunnlagsmateriale fra Statens vegvesen og vurderinger fra Fylkeslandbrukssjefen. Den administrativt ansvarlige som laget underlaget, startet i stillingen i2OO2, og begynte kort tid etter et arbeid med å endre grunnlagsmaterialet som var utgangspunkt for opplysninger som senere ble sendt til Miljøverndepartementet. Personen hadde tidligere arbeidet for gruppen av daværende berørte grunneiere for ny rv. 4 og fortsatte dette arbeidet parallelt med ny stilling for kommunen en periode. Etter avgjØrelsen i Miljøverndepartementet, vedtok Lunner kommunestyre alternativ A7 i 2004, men opphevet vedtaket i2007. Da prosessen med ny rv.4 ble startet opp igjen i2OLO, ble det omarbeidede faktagrunnlaget fra Lunner kommune, som avgjorde vedtaket i Miljøverndepartementeti 2004, tatt inn som grunnlagsmateriale av Statens vegvesen. Den admínistrativt ansattes nærmeste familie var økonomisk berørt ved flere av alternativene for ny rv.4. politiker i Lunner kommune ledet en arbeidsgruppe i regi av Statens vegvesen, som konkluderte med at alternativ AL var uaktuell, og i følge mØtereferat fra Statens vegvesen signaliserte han også tydelig at A7 var uønsket for kommunen. Politikerens nærmeste familie ville blitt vesentlig økonomisk berørt at alternativ A1 og 47. I samme mØte ble alternativet som nå er vedtatt, kalt C3, foreslått og stemt fram av personer spesielt invitert av Lunner kommune. Alternativet viser seg å kreve innløsing av over 20 bolighus. En svært sentral Statens vegvesen fikk i april 2QL2 en ekstern vurdering av det lokalt produserte grunnlagsmaterialet/ og en objektiv analyse viser motsatt konklusjon. Tross gjentatte henvendelser var ikke Statens vegvesen villige til å offentliggjØre resultatet som viste dette, før etter at endelig vedtak var gjort av kommunestyrene i Lunner og Gran t2012, Feil i avgjØrende grunnlagsmaterialet og innhabilitet for sentrale premissleverandører administrativt og politisk tilsier at det ikke har foregått forsvarlig saksbehandling, noe som vil medføre at vedtakene er ugyldige. En fullstendig oppstilling av dokumentasjon for avgjørelse í 2OO4 ogi 2O!2 vil kunne bli tilgjengeliggjort. Eksempler fra saksbehandling 2004 Ny Rv. 4 Roa - Gran grense ble avgjort første gang av Miljøverndepartementet i 2004, etter at Lunner kommunestyre hadde kjempet for tunell. lnnsyn idokumenterfra M iljøverndepa rtementet viser følgende: "Miljøverndepartementet finner ikke grunnlag for å godkjenne Lunner kommunes vedtak om alternativ A8 for rv 4 . Ðepartementet mener alternativ A7 bØr legges til grunn for vídere plonlegging."l Statens Vegvesen hadde ikke innsigelse mot A2 ag A7 i 2003. Samferdselsdepartementet åpnet for A7 som alternativ til 41. "samferdselsdeportementet konkluderer med og slutter seg til Vegdirektoratets anbeføling om å velge AL eller A7, ettersom merkostnadene ved en l tunnel på alternativ AB ikke står i rimelig forhold tit fordetene tunnelen representerer." Bakgrunn for det endelige valget av A7, var innspill fra Landbruksdepartementet: "Landbruksdepartementet presiserer at AL er uheldia ut fra den høve kvaliteten på dvrket mark i området. Landbruksdepartementet uttrykker at A7 kan oksepteres, dersom tunellalternativet A8 ikke tar seg reelisere."l I underlagsmaterialet fra Lunner kommune, sendt 3.07.2003 står det at "(kommunal enhet) vurderer totalt sett iorda oå vestsida av Vigeadalen som mer verdifull enn iorda på østsida ut fra kriteriene forbruk av arealer, barrierevirkninger/driftsulemper. avbøtende tiltak og kulturlandskap. Alternativ 41, som Veqvesenet anbefaler, vurderes å være et av de mest neeative i forhold til landbruk."2 årsmelding 2002 for en lokal organisasjon står det "(Personen) representerte (organisasjonen) gjennom hele períoden, også etter hans tiltredelse ved (kommunal enhet)." I I konsekvensutredningen fra Statens vegvesen fra februar 2002 beskrives A1- å dele opp eiendommer, men at det vil fortsatt vil være mulig å drive disse enhetene rasjonelt. Jorda er klassifisert til middels verdi. Alternativ A7 er beskrevet å ha det største arealbeslaget av A- alternativene, Årsaken til dette er at A7 starter lenger sør enn A1-44 og 46, og at de to andre alternativene med samme startpunkt går i tunell.3 Fylkeslandbrukssjefen i Oppland har en motsatt vurdering av Lunner kommune i sin uttale: jord på ca. L2 daa for A1. For de resterende olternativene varíerer merbeslaget far A1 med + 5 dao sammenlignet med alternatív A4 til ca - 5A dao sammenlignet med alternotiv A7, På antnn ov reløtivt store arealbeslaqet for A7 oa fordi det ikke svnes å foreliqqe andre tunatveiende interesser som taler for dette slternotivet anbefaler landbruksavdelinqen qt dette tas ut." " En sommenligníng av A7 og A2 viser et merbeslag ov dyrka Tilgang på analyser for klassifisering av dyrket mark for aktuelle traseer, utført av lnstitutt for skog og landskap, understøtter heller ikke vurderingene Lunner kommune har lagt til grunn. t 2 - M¡ljøverndepartem€ntet 2. mars 2004 fra Lunner kommune t¡l Miliøverndêpartementet 3. jul¡ 2003 Avgjørelse i ¡nns¡gelsessak Brev I Konsekvensutredning ländbruk, Statens Vegvesen februar 2002 f¡ /.ìT1. tvt^ \t | rl Stâtens â -?-r. , n t , 'I'i ¡! ¿urì t1¿tlltl', !'oqVilSgtt n ost Lunner 28.O8.2014. Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer. :)ít" Høríngsuttalelse Rv,4 Roa -Gra n grense --saksnumme r2O1,4O7 lott f ol tqlq '{ I 8439. lnnløsning av eiendommen Sørengen 38-5 og38 -99. Har tidligere fremmet forslag om at min eiendom bør blí ¡nnløst i sín helhet og at jordbruksarialet blir en del av erstatningsjord for aktive jordbrukere som for eks. Melaas og Kraggerud. Fremmer forslaget igjen. Noen av argumentene er... Sansynlig den eneste eiendommen som ligger igjen i rød sone-- Eiendommen ligger så høyt i forhold til ny rv,4 at jeg sansynlig vil se over en evetuell støyvold og ned på store deler av kjørebanen-- Panoramautsikt rett ned på store deler av vegen igjennom Viggadalen-- Tror ikke det lar seg støydempe på noen fornuftig måte som det går an å leve med..... Besparelse av jordarial til adkomstveg og til vidre gang-sykkelveg fra meg som jeg ikke ser noen grunn til å lage da det blir helt parafelt med annen gãngveg*Hele ute<¡ryrrådet vil t¡li vanskelig og oppholde seg på pga.stØv Slipper ny adkomstveg under byggeperioden som også vil by på en stor utfordring Iotalt sett tror jeg det blir rimligre med innløsning samtidig som jeg tror det blir totalt umulig å bo der i ettertid pga.støy PS. Allerede í dag med 70 km.t. og drøyt 100m og støyvold og buskass ned til nåværende Rv.4 er støyen så stor at jeg ofte må lukke igjen verandadøra for â kunne høre hva de sier på tv-en. Håper på et imøtekommende svar. tars Johannessen.2337 Hadelandsvegen,2T30 Lunner l^'" o Ía *''", ¿ .c, s q-4J l, t ü Statens vegvesen Region dst i 5¡r,r. 2{}l{ lu lx V.,y y,t Statens veovescÍr Reqion?st Pg 1010 Skurva 2605 Lillehammer Hørinssuttalelse Rv.4 Roa - Gran pre$se saksnr. 20140?8¿139 Endring av Mtllevegen Roa, adkomstveg for Mrllevegen 2&30 -iI4, Disse eiendommene kjører i dag hovedsakelig ut i Garverivegen V/Sand, denne traseen blir avskjert av nye R4. Møllevegen er også adkomstveg for nr. 1-3 og 13, men disse kjører i hovedsak i dag ut på fylkesvegen Nordreoppdalsveg, dette er også tenkt å bli l6sningen for 28-30 og 34. Denne løsningen er mulig å $ennomfÉre, men opprustn¡ng av ek¡sterende veg må da utføres. Samt flytting ved att gammelt møllebygg rives for å få en rettere og mindre bratt løsning her, liten garasje mä flyttes/rives. Tiltak forbi nr. 13, samt endring i krysset mot Nordreoppdalsveg, som i dag er en trafikkfarlig løsning. Diverse rtrgater på MYRE Gnr.59 Bnr.5l42 M6llevegen !14 Hovedkloakk og hovedvanlednig til ovenfor nevnte eiendommer og opp til Frøyslifeltet krysser eiendommen. Kloakk og vannledninger fra hoveledningêne og inn til Møllevegen 28- 30 og 34. Møllevegen 30 har tillegg varmesløyfe for jordvarme, I sløyfe på 100m 1m dyp 50 m lang sløyfe nr.2 er 300 m 1 m dyp 150 m lang å ligger i samme grøft som kloakk ledningen og 34. Støy sg stÉvplãger av ny R4. i annleggspe rioden Vilke tiltak vil bli gjennomført ¡ tg far*lig forhold til disse problemer Kontðkt person: Arne Brændhagen Møllevegen 28 2740 ROA Med hilsen Brændh agen Johannes Brændhagen A&n**1,L\G,* vei. til nr 30 a-t. C) -3 !" .ù '-.J rEGtrtonxuarflG ltu t .J S m- . ':-\ -s Æ a::!: .--. I---' I-*---'i]Ð H"--... SÍg "- i{ft æ+.*-*- J.r.-- I*".æ ù\ \-.' :..¡- l- *Ë 't -:t-. ô s lSl "m-._ ii: *..¡ t5l .¡+r !Æ,-4 5 <; rffirrr - -r'''. À, Statens vegvesen neiion Postboks 1010 skurt 2605 Lillehammer i-- -f -li ! | ñÄ I ^ 6ll , tt ,J: :fr. r zgT¡f .lçz ')otlla?xs,fî-lJ 5l¿trr., veqvesen K,,ijtof ì ost iJnner. 25. august 2014 Htr¡ngiutt¡fel¡e Rv.4 Roa - Gran grensc - saksnummsr 201¿1078¡139 lnnløsnlng av eiendommen Nerengen t[2/5 tidligere fremmet forslag flere ganger om at min eiendom kunne innløses i sin helhet og at ,oroDruksarèalet kunne bli en del av grunnlaget for jordskifte / erstätningsjord for de eiendommene som drfver aktívt gårdsbruk i dette området (Melaas og Kraggerud). Jeg har ikke fån noe konkret svar Jeg har på dette forslaget. Jeg er kjent med at Lars Johannessen som eier av Sørengen har kommet med tílsvarende forslag uten at han heller har fått noe svar. rÍste åpne møte kom det fram at Staten$ vegvesen må sørge for permanente eller midlertidíge adkomstveger for beboere som blir avskâret fra dagens R4 i byggeperioden. På For både Nerengen og S6rengen fìnnes det ikke muligheter for midlertídige løsninger uten at disse faktisk må bygges, til dels på dyrket mark og over forholdsvis lange avstander. 1eg vll forslå at Statens vegvesen på nytt vurderer innløsning. Kanskje vil kostnadene ved en innløsning bli lavere enn kostnadene for løsning av adkomstveg og nødvendig støydemping pá veg og hus, Vennlig hilsen EmilRehnstrøm è ì:'-. \ Ê.t TEGNFORKLARIING æ6MB,u6zúr,tt mt nñ '!\ . '-,t t- ã¡@ te.@ 5 e¡q¡*" @ W6E8 ¡i*¡|ffilÈ¡s¿Mr{ fîl r EEi t* rã-l tu Ëã E E@ rcFtr+Àr{m{ f¡ñì ,e srmffiffilffi @t&&!{tuq @rr.æ sglwdi¡¡@ {nrs¡.Á{ùeq q-æ¡-d@ læit frn æq"øú h/Ée rgs*ø n,úeã @(rr¡3¿Hd) TTI rÊ r-G--l w |¡&su6@s MBlss¿Éqjl rTl .ø sedñdñ'¡@ æ ß*6av{6v¡w -r- fE1 ,æ *Bt4F.u.e¡ ælnæ FUmæ t¡o-q,umw roll 0? (v31.ß {Ð @EGT @) l.'ì í-;': . ' . I r I -:r.! i, ?ct,{ ç?(\3.t-\{Y ÅT-i ¡ 4¡l ¿-^il s 'ij';' .',( ì' l i',,,'i'(l"i Statens vegvesen Region øst Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer Lunner, 28. august 2014 Hør¡ngsuttalelse Rv.4 Roa - Gran trense - saksnummer 2014078439 Som eier og bruker av Gårds og bruksnr,9814 oç42/6,(brun grense) kan jeg ikke se at mine interesser i adkomst til resterende jord og skog til 4216 er belyst og ivaretatt. Som dere ser på vedlagt tegning, har jeg adkomst ri|4216fra9814 over Vigga med egen bro,(rød) langs bekken mellom 4tl6 og 42l7lblâl og over R4. Påkjøringentil4216 ble fjærnet da det ble laget kanal mellom 4216 og, R4, fikk da lov til å bruke vegen inn til 42/5. Utbedring av høstevegen mellom 4tl6 oS 4217 er delvis påbegynt ved at torv ble fiærnet på 70 tallet og stein fra planering av 4216 ble fylt på fra R4 og vestover. Etter opprensking av bekken mellom 4tl6 og 4217 noe senere, ble bekken utbedret og maste feilaktig fjærnet,så det var umulig å fortsette arbeidet med vegen. Da jeg for noen år siden laget ny bro over Vigga ble jeg muntlig enige med Lunner Fotball om at broa kunne gå over på deres eiendom, i og med at bekket egentl¡g skulle vært utbedret på deres side også. Det var også ideres interesse, å få tllgang til fotballbanen for yngre spillere til fots eller sykkel, som kom fra Lunner sentrum. Jeg har brukt broa til adkomst med traktorreg¡strert ATV og minitraktor. Ettersom jeg hører skal dere innløse lunner Fotball og jeg må da flytte broa til min egen eiendom igjen. Da det ca 4 mål store skogsbevokste arealet Øst på 4216 e¡ det eneste ommerådet jeg har mulighet for å ta ut t¡l egen ved, er jeg lkke uten videre interesert i å miste den enkleste adkomsten til ommerådet ved vedproduksion. Har heller ikke lov til å kjøre RW'n så langt etter offentlig veg. Etter mye tenking ,og fram og t¡lbake med meg selv har jeg vel kommet fram til ät det beste hâdde vært om dere løste inn hele 42/6. Da viljeg ikke trenge adkomst under /over Gammel og ny R4. Men med de prisene dere oppererer med er jeg ikke lnteressert i penger, men vil heller ha jord i bytte, Det enkleste for meg da, hadde vært å få a2/7(tunner Fotballf som ligger rett på andre siden av Vigga for jord jeg har i dag, med en enkel bro som tåler landbruksmaskiner, som dere lager, viljeg da ha tilgang fra egen eiendom. Veden jeg trenger i framtiden, får jeg heller kjøpe. til mitt e3et, 4Ll4 og 4t/8, her vil jeg også miste mye dyrket mark jeg når den nye R4 og tilfgrselveger blir laget, det vil si at mister ca 50mål dyrket mark som jeg driver i dag, så jeg ser ikke på kravet midt som helt urimellg. Jeg forpakter og driver i dag i tillegg Venter å høre fra dere, og regner med å få et forslag til videre forhandlinger. Vennllg Hilsen Birger Kildal ,ß "Lv,Ttt I /rrr LçG;6 T StCC'É tî h t ¿^ l¿ ¿* ,lsi+ W r s+31 j' Dyrket I daú¡ TËGNFONÍrAffIñIG &, f ffF.teg&i{r t.** ï f,l *w SnffiçÐrl¡¿t¡ JI t¡r¡ h.aÈ.ü I "'.".w**" t'*"*t ur,.qø* ffifl *gm|¡&ørqs l-i--l ffiJ *' f-nrì i:ltf ¡¡-:.i.. t *rJ &Í}et ¡Ê$ær_*ælue çEl *r.s**r ffir6grnl["ttEùrl R'q k"'{':ã læ.uu6r{grtugM .wlàar¡i¡ú,S ''î-'ì.ø Úbdâ/ ':¡_ |td.{ù*g.Ei'r mBñrÐ@v¡¡¡t& Ëa r't¡ *¡,3 . rúlwnlr¡{ .-, . tfi¡ql ,' wsõ{M8m'ftr úa:¡¡,rr.r¡¡b¡è.| [,frr;,t ùquñ lBi¡¡4r¡. Ëãirl "*.ffid.6É ffia¡fhruu fl:I **..*"* Êi wõkfrhùr Ê!I¡bh{ qq i'"'ï O ü1 I îrl1Tî i;iil, 2üpi Statcrir' v('(Jvt]501ì Ri'i¡i r¡r'l ost 3i2') arv il +'qt{}cr"V Ç Statens ve*vesen Regíon øst Postboks 101O Skurva 2605 Lillehammer l-unner, 27. august 2014 Htr¡ngsuttalelse Rv.4 Roa - Gran Erense - saksnummer 20f¡m78439 Adkomstveg vla Sandstad bru Etter forslaget som nå foreligger til høring, er adkomstvegen for det meste la6t til traseen for den gamle byvegen som ble nedlagt på slutten av l8ü)-tallet. For de fleste av eiendommene som dette forslaget berører er den gamle vegen benyttet som en del av adkomstvegen til dagens riksveg 4. For eiendommen Nerengen 4215 som ble kjppt i 1898 er noe ev eiendommen benevnt som grensende til <rden nedlagte rodevegu. Dagens rlksveg 4 er beskrevet sl¡k: (Giennom den fraskllte Del skjærer Kaucienenr. Disse beskrivelsene kan vel tolkes d¡then at det var forståelse for at den nedlagte vegen ble benyttet som privat adkomstveg. Det var vel også årsaken til at stort sett alle eiendommene ble bebygd tett inntil den nedlagte vegen. For alle disse eiendommene går den nedlagte vegen svært nær eller tett inntil bolighuset og det er av den grunn svært uaktuelt å legge en felles adkomstveg i samme trase. lngen av naboene er villige til å kløcelgâ så tett inntil naboens husvegg eller inngangsdør som det her legges opp tíl. Den gamle trâseen er dessuten altfor smal og for å tilfredsstille krav til nÉdvendig bredde på vegen, er eneste mulighet å vesentlig benytte dyrket mark, noe som også er svært uheldig. Forslag tilendrlng Sandstad bru beholdes slik som beskrevet men det etableres adkomstveg qarallelt med nv riksves 4 fra Sandstad bru og fram til dagens adkomstveg til Sørengen (38/5). l-ikeledes kan den foreslåtte adkomstveg for Melaas øt/tl oC Storvold (471221legges om noe syd for Englie {.41/4'1. Dermed kan brukerne av Nerengen þ2/51 oe Sørengen {3815 oe 38/99} benytte dagens adkomstveger ned til den nye adkomsWegen. Adkomstveg for Hytten (58/2) må etableres over egen eiendom opp til Leikvinvegen og vídere til fylkesvegen. for adkomstveg langs ny R4 vil ligge på dyrket mark, men for en vesentlig del på dyrket mark av dårligere kvalitet enn den dyrkede marka som kreves etter forslaget fra Statens vegvesen. En løsning På store deler av denne strekníngen er det planlagt å bygge stÉyvoll (på dyrket mark). Vi har forstátt at støyskjerm gir like god stpydemping som en st6yvoll. Dersom støyvoll erstattes med støyskjerm kan adkomstveq benytte samme eller mindre areal enn den olanlarte støwollen. g 1 hgen av oss grunneiere som har undertegnet dette hevet er lntèressert I å få etablert lgggglangs den nadlage vegcn sllk som foreslått av Statens vegyesen. Når det nå etableres gi!&ggåI$g&lg på hele streknlngen Roa- Gran grense, mener vl den også kan þg$ßj¿¡g!0.&fygg. Vi vll ikke ha ny og mer traflkk tett lnnpâ vâre lrus På vedlagte kart er våre forslag tegnet inn med rÉdt. 2 EiEE "_,-_ tm) -*.Ë Ìrld:I -' E!¡3 r:t -.*ù È u*-:l -"_.^_.-_*,G È"Ì!.5 t4l -.G 6u *--"q eri ''*'"" I ¡".*/*5f -.*-'I -1*-æ 9{IMIÙdNÐil ,t: , /,' ':r .,r '-;i ,"'; ''" 'l -::: ::) - ' ü\i-o '-,1 li, i f\i t^a'*ø16f Â;¡ "fÅlJ Vç Enger Monika Fra: Kristian Larsen <[email protected]> Sendt: Til: L. september 2014 L5:43 Emne: Sveis nr 20L4078439 Firmapost-øst Hei. Som følge av prosjekteringen av nye rv4 ser vi at vannbrønnen vår mest sannsynlig blir berørt. Vannbrønnen ligger i skogkanten øst for huset ca 50 meter inn i skogen. Skogen ligger ca 300-400 meter fra huset vårt Vi bor i Hadelandsvegen 2502 ogsä kalt Solum. Håper dette er det dere trenger og at vi får rask tilbakemelding med en løsning på dette, Sentlt ñ'a utiu Sarusung (.ialarv-s¡n¡rttclcfolr Nlecl vennli.q hilsen Kristiun [ -arscn Stcnlsctll lladc lrrntlsvcgcn l l-unner -501 -17.)0 I ll' 't8 1 ¡Ì6¡l(;-ì [ -post : k¡istianl¿ùola¡is.no Enger Monika Fra: Sendt: Tit: Emne: Vedlegg: Stein Oppen <[email protected]> 2. september 201,4 00:44 Firmapost-øst Merknad om RV 4 Roa-Gran grense 2014 Kart over område siktesvingen. Ulykkespunkt. Søndre bildedocx.docx; 2014 Kart over område siktesvingen. Ulykkespunkt.docx; Høringsuttalelse om RV 4, Siktesvingen nord for Flågenkrysset..docx 5e vedlegg, Med hilsen Stein Oppen 1 '¡1 ti! ;t 'l J .\ I ,:." I I, l I I :ì. Hadelandsvegen <Siktewingen> på RV 4 rett nord for krysset opp til Flågenvegen. o .! il'. ' -r'å-* ,"1 ^ Høringsuttalelse om Siktesvingen. Se vedlegg t Det opplyses med dette at vegveseneti 1973, når vi drev å planla senking av Vigga, forlangte at Vigga skulle legges i nytt lØP lenger vest. Hensíkten med dette var at de skulle benytte arealet tíl å fjerne to svinger på riksveien. Svingen oppstod pga terrengets formasjon og elvens naturlige løp. For å passere langs elva måtte det legges en Østlig ekstra sving som dermed ga to vestlige svinger. Disse har gjennom alle år vært utfordrende for trafikantene å takle. Dette var vegvesenet klar over, så da elva ble senket i 1974 ble det skutt ut nytt løp lenger vest som dermed ville gi plass til å rette opp veien slik at det ble kun en sving i området. Vi fikk forståelsen den gang at dette var noe som skulle Bjøres ganske straks etter at Vigga var lagt i nytt lØp. Pr i dag er det enda ikke gjort. Dette er et sterkt ulykkesbelastet punkt, Siden den gang har det vært en dødsulykke i nordenden av svingen. Ärlig er det flere utforkjpringer Det foreslås at vegvesenet nå ved utbyggingen av ny veg deponerer masse i svingen vest for nåværende RV 4 ut mot elveløpet og lager de tre svingene om til en sving. Det er relativt god plass der slik at det kan lages st¿yvoll mot bebyggelsen mot vest og likevel få kun en sving. Det vil også gi bedre plass til gangvegen. Det antas at svingen må starte litt lenger sør og avslutte litt lenger nord enn den er i dag. Da vil dette være en god og rimelig løsning for en trygg <gammelveg> i fremtiden. Selv om storparten av trafikken blir borte vil det fortsatt være ganske mye trafikk der. 2 Det anbefales støyavskjerming under railen, slik at det ikke blir en trompeteffekt mellom stolpene fra dekkstøyen, Lunner 1.9-201,4 Stein Oppen Enqer Monika Fra: Hansen Grethe Kjerstin < Grethe-Kjersti n.Ha [email protected] L. september 2A14 23:59 Sendt: Tit: > Firmapost-øst Høringsuttalelse og merknader til planen for w.4 Roa - Gran grense Emne: HØringsuttalelse og merknader til planen for rv. 4 Roa - Gran grense Først må jeg uttrykke en sterk uenighet mht valg av trase for strekningen Roa - Gran grense. Det har vært mange krefter í sving fgr avgjØrelsen ble tatt, men går ut fra at kommunen hadde siste ordet. Jeg kan bare ikke begrípe hvorfor valget falt på den siden av gammel rv 4 hvor flest mennesker blir berørt og boliger blir utradert. Mye bortkastet tid for de som stod for underskriftskampanje etc. Så enkelt det hadde vært for prosjektet å bygge veg på den andre siden, en rett strekning mot Gran grense, men det skal koste mest mulig og tas minst mulig hensyn til folk. På det siste møte ble det sagt noe om at jordmassen måtte benyttes slik at dere slapp å fínne ut hvor dere skulle giøre av det. Slik jeg forstod det skulle dere bruke massen til å bygge opp veien i høyden på enkelte punkter og at det bl.a. ville gjøre veien mer attraktiv for bilistene slik at de får et finere landskap å se på. Det hørtes nesten ut som en vits, på en noen få km veistrekning med en fart på 100 km/t. Jeg forutsetter at dere velger løsninger på strekningen slik at den blir minst mulig synlig og med minst mulig stØy husstandene på begge sider. Støyskjerming opp? så for jeg ikke så mye til på strekningen, men tar kanskje feil. Så ut som om vegkantene gikk ned og ikke Når det gjelder bom lurer jeg på når og hvor den blir satt opp og om det blir bom på flere sideveier også ? Mange som bor midt imellom kan ikke V,løre q-S km lenger og i tillegg betale bompenger, det virker helt urealistisk. Avventer tilbakemelding på ovennevnte. Mvh fra Grethe Hansen Lunnerlinna 2 2730 Lunner qç ßn¡^r'l-T^a-T t/È11 tvtr.r¡ 0l Rr,r. irunnêþ ¡ âc & lt{ JoiQor8q¿9 - o5â' $tPI. eff+ e Ræt -Gr¿in gK,rrse &],us ñorr"ryrn€,- âô l q o? gq sq fle*rde r\U p n uc, L .o lØd.r.R',g : ^r. !4.r.ós del lcrS noe Cto tor'.n+a 4.*;lle-,", Ft.'3 Lt hÐ q gora ÊJar r8u€S - €orlcrnge,* LJ.Ô + €rs.l*{r..8u"'r5 au {€*w.{- $a vaco € SO.n +CI S . -fr" I fca Ѐ- .-r.onclu €r- olote. os € u e^+ u€-l U {r">^t- 1<rc, r.l-c, r\ I SleOle-t +V bCl¡.cuC¡nn , elel Qy v\^U€ Cl lun E Ç)v'c,yrn€rr, uCIn'€-| $t^reþet' "ol'tbt" 03 .I¡J Y-\eu- nått t* eyg, Huor*q. t1kakor",cr urû tt- tjôvrn (o }Iede, ß-.1*'r æSä r''^Ue U.^f;ge+€ . Hvh -ñ. lbir-] : slce,r'r l-lg0r"q^ J€n 93 Lto \O 6id Gn' lønr: 3bll,g sen qq B,t fr ?-? lì T'r ) i¡etr i'v'itr' JoiUol8qSq-Ô53 0 1 $rpÏ" 2ûß ns. S M ny Brennbekkveg. RV.4 Roa-G ran G rense-saks Jeg synes at vegen Den nu m m er2O74O7 8439. blir bratt opp fra Lunner Auto over nye RV4 med bru. viletter min mening også bli bratt opp der hvor vegen skal bygges sammen med eksisterende gårdsveg, den ser også veldig svifête ut enkelte steder som over brua og spesielt der hvor ny og garnmel veg skal bygges sammen. derfor komme med forslag til en annen løsning på bygging av nye Brennbekkveg som vÍst på vedlagt kart med blå farge Jeg vil Bruk gårdsvegen som den er i dag med en bro over nyRV4 (der hvor høyden er tilstrekkeliglvidere ned på RV4,her vil det være mulig å legge innkjøring på veg noe nordover og sydover. Gang og sykkelveg legges parallelt med ny RV4 på Østsiden fra Roa og møter Brennbekkvegen videre ned tilVolla og videre til Gran grense. til den Dette vil etter min rnening også redusere faren skader av myke trafikanter området Felleskjøpet og Lunner Auto. Birger Hagen, Brennbekkvegen 62 2730 Lunner.gårdsnr .36/ 4. a.j I 1) iii ,1 i\ I c{- \, I I ?q/, - 2d,¡,¡ Uf * '7e rf i F ,t ,"-r "l- -t. Iv -'* -'- ¡ \ / ' ! ¡"1 ^ I ü Jo t ''lo ltlt{ i l:rll. lilll 5tatar.."; RV.4Roa Gran I ron }9 - o5T n Viser til Rambøll kart nr.RO 2 som følger vedlagt og vil komme med noen anmerkninger ang. overflatevann som er et prCIblem om våren når snøen smelter. Eiendommen min 36/4 mottar alt vann om som ligger innenfor orange sírkel, merket på kartet. Blir Rarnbøll det endelige resultat av ny gårdveg til meg må det sørges for at dette overflatevannet ikke blir stående nederst på mitt jorde, stengt av vegfyllingen opp til min nabo. Opplysning på merknader inntegnet på kartet. l.orange farge er nedslagsfelt for overflatevann på min eiendom. Z.grønn farge er brennbekken der den går åpent iterrenget. 3.lilla farge er brennbekken lagt i rør. 4.oval sirkel er der hvor overflate vannet står under snø smelting. Birger Hagen, Brennbekkvegen 62. gårdsn r.36/ 4. *4 fr J,t'l 4',t;,^, ./ {, I l¡l t" ir ãl Ët ¡¡ tr iti ¡ 1 ; I r ii !I ¿ i). ¡il ¡ I I t ti iillti JJI il I fliäFl irtil ir T i I Ëill', tli I r, z ij x45 I ! z(' ! a 1í Þ I ¡! I o It I 'i î II j G É li I I.j rl ii I I I ¡ ¡¡ lrl ,,rillí rrJr¡r! m lå¿ ilþililrr d f. !t t tt ¡i ¡ üLt i! Id I 1 I 1¡ I ' ;I \t.l / 1 I :t i ¡ I il EJ I' ^t ir ¡ li I ¡¡ i{ I H t f t r til EI ? ":'. 1.¡',' lsl il i I I I I ii, -r-, iii iiiti,: lirl I I¡I tfl Enger Monika Fra: GEIR TERJE RAASTAD Sendt: Tit: 30. august 2014 72:57 Emne: VS: Rv 4 Volla <[email protected]> Firmapost-øst > From: CEIR TERJE RAASTAD [ter-raas@online,no] > senr: 2a14-08-29 2l:30:32 CEST > To: [email protected] > Subject: Rv 4 Volla > Etter det siste møte på Lunner rådhus ble vi atter en gang veldig skuffet over deres løsninger på saken v/Flå9envn. > Vi mener fortsatt at våre hus burde bli innfridd etter Gjennskapelsesverdien. > Har vært i kontakt med eiendomsmegler for å høre om salg av huset, han mente at verdien sank med ca 'lmill noe som vi synes lkke er riktig at vi skal tape på deres vegutbygging. > Vi mener også at det er veldig rart at etterisolering av huset skal lydsjekkes etter at ny veg er ferdig ,når vi kjører gjennom Cran å ser at husene der er etterisolert før vegen er ferdig,og der snakker vi om MANGE hus. Hvorfor kan dette g1øres i Gran og ikke í Lunner????????. > Jeg snakket om bekken som renner på dele mellom meg å mín nabo som jeg fortsatt mener dere burde legge i rørfra Flågenvn ,da jeg mener at det er best for begge parter. > Vi lever t 2014, har ikke offentlig vann og kloakk dette burde være en smal sak for dere og Lunner kommune å gjennomføre. > Vi nevnte også at vi ønsket større tomt som blir mellom oss å ny veg, > Mvh > Geir Terje Raastad > Flågen vn I 75 > lf 92254231 1 ?þ t{ot gltÕq - bb Jon Erik Raast¿d M OTTATT II Raastadveien 20 2730 LT.'NNER S $ut. am 08.09..2014 Statens vegveseil-region øst Postboks 1010 2605 Lillehammer HØRTNGSUTIALELSE TIL REGULERINGSPLAN RV4 ROA.GRAN GRENSE Min eiendom Raast¿d søndre gr 39 bnr.l blir berørt av utbyggingen av rv 4 ved at adkornst til dyrket matk, beiter og skogareal blir endret. Vi har adkomst i dag ûa <gamle> rv4 og videre langs en adkomstveg som er felles for flere eiendommer. Der har vi vegrett. Denne adkomsten blir ødelagt ved utbyggingen av ny veg. Slik planene er laget, ser dct ut til at vi fr¡ adkomst helt fra Roa. Det er ikke hensiktsmessig. Store landbruksmaskiner bør fraktes kortest mulig på en vei som eventuelt har innsnewinger og krappe svinger. En adkomst fra Volla víl gi kortest mulig vei. Det må være minimum 4 meter bredde på veien og minimum 4,5 meter høyde for å komme fram med landbruksmaskiner i dag, spesielt med skurtresker og traktor med tvi[inghjul. Det må også være mulig åta seg fram for tømmerhansport. Det er svært viktig at vi år veiutløsning for eiendommen I tillegg til å bruke det dyrkede arealet har vi også beitedyr i dette området, Med hilsen ,þ Jon Erik Raastad /'*-tV'-, Statens vegvesen Region øst Prosjektavdeling øst Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Tlf: (+47 915) 02030 [email protected] vegvesen.no Trygt fram sammen
© Copyright 2024