1. No category

Fakultet for humaniora,
samfunnsvitenskap og lærerutdanning
Arkivref: 2012/5956 OLS002
Dato: 21.01.2015
SAK FS-2/2015
Til: styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærerutdanning
Møtedato: 29.01.2015
Språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet
I møte 25.09.2014 ble fakultetsstyret forelagt et notat til orientering og med anmodning
om innspill til den videre behandling av Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av
språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet (heretter: rapporten) (vedlegg 1). I denne saken
legger dekanen frem sine vurderinger av rapportens forslag og de innspillene som er
kommet inn gjennom høringsrunden.
Bakgrunn
Etter anbefaling fra fakultetssyret i sak FS-13/2011 Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved HSL-fakultetet – Behandling av rapport fra arbeidsgruppa vedtok
universitetsstyret i Sak S19-11 Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved
Universitetet i Tromsø og forslag til studieprogramportefølje for studieåret 2012/2013
høsten 2011 å legge ned tolv studietilbud i språk og litteratur fra og med høsten 2012.
Bakgrunnen for nedleggingsvedtaket var den dårlige rekrutteringen til disse tilbudene
over mange år. Vedtaket medførte blant annet avvikling av mastergradsprogrammene i
tysk, fransk og allmenn litteraturvitenskap. (Når det gjelder andre språktilbud som ble
vedtatt nedlagt, vises det til egen gjennomgang av dette i rapporten.) Det er også andre
språktilbud ved fakultetet som rekrutterer dårlig, men disse ble ikke omfattet av
nedlegging i den overnevnte saken.
Også etter vedtaket om nedlegging i 2011 har situasjonen for språk- og litteraturfagene
vært opp til behandling i fakultetsstyret i flere runder. Behandlingene har vært del av en
prosess med sikte på å bedre rekrutteringen til de utsatte fagene ved fakultetet. I Sak
FS-10/2013 Forslag til mandat og medlemmer i utredningsgruppe for vurdering av
språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet ble det gjort vedtak om å sette ned et utvalg
med ekstern representasjon med det oppdrag å vurdere dagens tilbud og å utarbeide
forslag som kan bidra til økt rekruttering. Når det gjelder mandatets ordlyd og
sammensetning av utvalget, inngår dette som del av rapporten.
Rapportens forslag
Utvalget fikk bredt mandat og i oppdrag å tenke radikalt nytt om universitetets litteraturog språktilbud sammenlignet med dagens situasjon. Utvalget har levert en enstemmig
innstilling med anbefalinger til omfattende endringer både med tanke på administrativ
organisering, programorganisering og faglig samarbeid på tvers av dagens faggrenser.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Rapporten inneholder fire overordnede anbefalinger med sikte på å løse utfordringene
språk og litteraturfagene står overfor. To av forslagene (1 og 2) går ut på å skaffe fagene
handlingsrom for strategiske satsinger med sikte på å øke rekrutteringen til utsatte fag.
Gjennomføring av disse to ligger under som en premiss for gjennomføring av de to neste
anbefalingene (3 og 4). Dette uten behov for tilførsel av nye ressurser eller reduksjon av
aktivitet. Anbefalingene er som følger:
1. sammenslåing av Institutt for språkvitenskap (IS) og Institutt for kultur og
litteratur (IKL)
2. omorganisering av programstruktur og innføring av fellesemner i bachelor- og
mastergradsprogrammene i språk og litteratur
Utvalget mener at en sammenslåing av instituttene vil legge til rette for å kunne håndtere
rekrutteringskrisen på en ressursbesparende og mer målbevisst måte. Dernest vil større
grad av faglig samarbeid og omorganisering av dagens programstruktur kunne frigjøre
ressurser til strategiske satsinger få å øke rekrutteringen. Utredningsgruppen peker på to
muligheter for anvendelse av frigjorte ressurser:
3. en omfattende satsing på fleksible studietilbud til et bredest mulig etter- og
viderutdanningsmarked
4. økt satsing på markedsføring
Etter forrige behandling i fakultetsstyret har rapporten vært sendt til høring til de
angjeldende institutter og tjenestemannsorganisasjoner ved UiT. Følgende institutter har
levert uttalelser til rapportens forslag: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk
(ILP)/ProTed – Senter for fremragende lærerutdanning (vedlegg 2), IS (vedlegg 3) og
IKL (vedlegg 3). I tillegg har Det lokale Akademikersamarbeidet og Forskerforbundet
også gitt tilsvar (vedlegg 4 og 5).
I det følgende vil dekanen gå gjennom de enkelte anbefalingene i rapporten og referere
og kommentere de meste sentrale innspillene i høringsuttalelsene.
Ny instituttstruktur
Utvalget anbefaler at instituttstrukturen for språk- og litteraturfagens forenkles ved at IS
og IKL slås sammen. Bakgrunnen for anbefalingen er blant annet behovet for å kunne
møte rekrutteringskrisen på en besluttsom og handlekraftig måte. Utvalget mener dette
best kan gjøres samlet under én ledelse ved ett institutt. Samtidig vil en innenfor ett
institutt bedre kunne se den samlede program- og emneporteføljen og de vitenskapelig
tilsatte i sammenheng. Videre vil en gjennom en slik organisering kunne etablere flere
administrative fellesfunksjoner. Det vil også være mulig å bygge opp et mer spesialisert
administrativt støtteapparat, noe som samlet vil kunne bidra til en reduksjon i utgifter til
administrasjon og ledelse.
Instituttlederen ved IKL gir entydig støtte til forslaget om ny instituttstruktur for IS og IKL.
Instituttlederen mener en sammenslåing vil gjøre instituttstrukturen enklere og mer
hensiktsmessig. Det pekes på at dagens ordning der instituttene deler studieprogram og
administrasjon, er lite effektiv, og at ordningen genererer unødvendig dobbeltarbeid.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
2
Instituttlederen ved IS opplyser i sitt høringssvar at flertallet av de faglig ansatte er
positive til en instituttsammenslåing. Svaret åpenbarer likevel en viss usikkerhet og
anfører også argumenter mot sammenslåing. Blant annet uttrykkes det skepsis fordi
sammenslåing er knyttet til øvrige anbefalinger i rapporten som det er motstand mot,
dvs. innføring av felles emner (se under). Instituttlederen viser til at dagens ordning med
to institutter fungerer tilfredsstillende, og det uttrykkes tvil om en vil spare administrative
ressurser ved en sammenslåing. Det bemerkes også at det på et stort institutt vil være
større avstand mellom ledelse og den enkelte ansatte. Instituttlederen er av den
oppfatning at språk- og litteraturfagene med dagens instituttstruktur har to stemmer –
som er viktig i kampen om ressurser internt ved fakultetet. Til tross for overnevnte
argumenter mot sammenslåing åpner likevel instituttleder, på bakgrunn av fagmiljøenes
positive innstilling, for å vurdere muligheten for et felles institutt.
ILP støtter anbefalingen om sammenslåing av IS og IKL.
Akademikerne tar i sitt tilsvar ikke stilling til spørsmålet om instituttsammenslåing.
Forskerforbundet opplyser at medlemmene er splittet i synet på en ev. sammenslåing,
men at flertallet er positive eller nøytrale. Forskerforbundet viser til at et flertall av de
ansatte ved IKL ikke ønsker en sammenslåing dersom den innebærer at faggruppene i
medie- og dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap flyttes til en annen enhet (se
under).
Samordning av studieretninger
Av rapporten fremgår det at utvalget har diskutert om bachelor- og mastergradsprogrammene i språk og litteratur overhodet bør videreføres ettersom programmene har
svært få studenter og det knapt uteksamineres kandidater – samtidig som utsikten til økt
søkning til programmene er dårlig. Det dokumenteres videre at de fleste som studerer
språk og litteratur ikke er på disse programmene, men på lektorutdanningen, andre
studieprogrammer eller er enkeltemnestudenter. Lave studenttall på tilbudene i språk og
litteratur er ikke bare et økonomisk problem, men også en stor faglig utfordring.
Studenttallene er på enkelte studieretninger så lave at ordinære læringsaktiviteter
(gruppearbeid, kollokvier osv.) ikke kan gjennomføres. Når utvalget likevel går inn for en
videreføring, er det av hensyn til at dette er den tradisjonelle utdanningsveien for
forskere, at lektorutdanningen er bygd opp etter denne typen utdanningsløp, og at
emnene som inngår i programmet, har anvendelse også i andre sammenhenger.
Som et bidrag til å kunne opprettholde dagens programtilbud, foreslår utvalget en
endring i program/studieretninger ved å erstatte noen av de eksisterende emnene knyttet
til den enkelte studieretning med fellesemner som knyttes til fordypningen i de samme
studieretningene. Argumentet for dette er å gjøre programstrukturen mindre
ressurskrevende slik at det kan avsettes midler til satsing på andre områder som
rekruttering og økt satsing på fleksibel etter- og videreutdanning, jf. rapportens
anbefalinger 3 og 4. I tillegg til at endringsforslaget vil være ressurssparende, legger
utvalget til grunn at innføring av flere felles emner vil styrke programmenes
fagligteoretiske innhold. I bachelorprogrammets studieretninger går forslaget ut på å
bytte ut to nasjonalfagspesifikke emner på 1000-nivå, ett i litteratur og ett i språk, med
fellesemner i språk og litteratur. På 2000-nivå foreslås det å bytte ut ett fagspesifikt
emne med et fellesemne. Utvalgets forslag går videre ut på å gi bachelorgradsprogrammet en fastere struktur med to obligatoriske språkfag; 90 studiepoeng i fag 1 og
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
3
60 studiepoeng i fag 2. På masternivå går forslaget ut på å bytte ut ett fagspesifikt emne
i litteratur og ett emne i språk med fellesemner. Samtidig går forslaget ut på å fjerne
valgfriheten. Ifølge utvalget vil dette sikre både dypere og bredere kompetanse i språkog litteraturfagene og høyere generisk kompetanse i teori og metodikk. I forslaget legges
det videre opp til innføring av flere obligatoriske emner, og det skal ikke kunne velges
emner utenom fag 1 og fag 2.
Arbeidsgruppen går også inn for å erstatte examen facultatum med et obligatorisk
innføringsemne i fonetikk og språkvitenskap, også dette som et element for å gjøre
bachelorprogrammet mer faglig robust.
Utvalget mener at omorganiseringen av programmene vil gi mange gevinster – en mer
robust programstruktur, frigjøring av faglige og økonomiske ressurser, mer samarbeid på
tvers av nasjonalspråkgrensene, en bedre og mer spesialisert språkutdanning samt en
styrking av læringsmiljøet. IKL på sin side mener derimot at forslaget vil føre til mindre
faglig fordypning, og at språk- og litteraturstudiene vil bli mindre attraktive dersom
forslaget gjennomføres. Både IKLs og IS’ instituttledere stiller seg negativ til utvalgets
foreslåtte omorganisering på bachelornivå. Av IS’ uttalelse går det likevel frem at noen
fagmiljø ved instituttet er positiv til rapportens forslag om å innføre fellesemner på
mastergradsnivå. På begge instituttene er det bred støtte til forslaget om å erstatte
examen facultatum med fonetikk og språkvitenskap.
I sitt tilsvar til rapporten er ILP skeptisk til den foreslåtte modellens bruk av fellesemner
som del av fordypningene i fag 1 og fag 2. ProTed problematiserer forslaget om en
reduksjon av fagspesifikke emner i fremmedspråk på bekostning av fellesemner fordi
studentene vil få mindre praktisk fremmedspråkopplæring og mindre kontakt med det
aktuelle språkfaget i undervisningssituasjonen.
Utvalget problematiserer at viktige og store europeiske språk som tysk og fransk siden
våren 2012 ikke lenger tilbys på mastergradsnivå. Det pekes på at fagene er viktige
både i ungdomsskolen og i videregående skole. Utvalget anbefaler på den bakgrunn å gi
fagene status som fag 1 / masterfag i lektorutdanningen (8–13) og mener frigjøring av
ressurser gjennom innføring av samordningsmodellen vil muliggjøre dette.
Forslag fremmet i høringsrunden
De ulike høringsinstansene har ikke bare kommentert og tatt stilling til forslagene fra
utvalget. Det er også fremmet flere tillegg og alternativ til utvalgets anbefalinger.
Instituttlederen på IKL har levert følgende forslag:
 Rapportens forslag om sammenslåing av institutter støttes, og frigjorte administrative
ressurser ved sammenslåing går til styrking av det nye instituttets faglige virksomhet
 Faggrupper som ikke er rene språk- og litteraturfag (medie- og
dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap (og også antikkens språk og litteratur))
overføres til annet institutt, f.eks. Institutt for historie og religionsvitenskap. Dette vil gi
det sammenslåtte instituttet klar språk- og litteraturfaglig profil
 Ex.fac. i bachelorgradsprogrammet i språk og litteratur erstattes av innføringsemne i
fonetikk og språkvitenskap
 Den nåværende modellen for studieprogram i språk og litteratur videreføres
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
4

Undervisningstilbudet i de ulike nasjonalspråkfagene differensieres i sterkere grad:
o Språkfag som rekrutterer relativt bra (nordisk, engelsk, russisk, spansk) og
fag som UiT har nasjonalt ansvar for (samisk / finsk/kvensk) opprettholdes
med bachelor- og mastergradsprogram samt årsstudier og begynnerkurs.
o Fag med svak rekruttering (fransk, tysk, allmenn litteraturvitenskap) bygges
ned, og det tilbys årsstudium og begynnerkurs i de to førstnevnte fagene
o Frigjorte ressurser ved nedbygging av fransk, tysk og allmenn
litteraturvitenskap går til styrking av fagområdene nordisk, engelsk, russisk og
ev. spansk, bl.a. ved å satse på nye emner og utvikling av etter- og
videreutdanning og fleksible tilbud.
o Emneporteføljen må i større grad tilpasses de store studentgruppene på
lærerutdanningene ved en utvidelse av dagens emneportefølje.
o Studieprogrammene i språk og litteratur må gjøres mer arbeidslivsrelevante.
o Etablering av årlige sommerkurs i alle språkfagene med sikte på å fremme
rekruttering
Instituttlederen på IS har levert følgende forslag:
 Analysere hva som er realistiske studenttall.
 Satse på et mangfold av strategier av hva som er realistiske studenttall: Økt satsing
på rekruttering med sikte på at om lag 25 prosent av den samlede budsjettildelingen
ved instituttet er resultatfinansiert undervisning.
 Stillinger knyttes til institutt, ikke faggrupper. Rekruttering av kandidater som kan
undervise på mer enn ett fagfelt
 Opprettholde fransk og tysk som årsstudium, ev. videreutvikle tilbudet i fagene til å
omfatte fag 1 i lektorutdanningen
 Innføre fremmedspråk i lærerutdanningen, 5–10
 Opprettelse av fagvise programstyrer
 Opprette målrettede internasjonale mastergradsprogram forankret i sterke
forskningsmiljøer.
Tilsvar fra ILP
ILP peker i sitt tilsvar på det som instituttet oppfatter som mangler ved rapporten knyttet
spesifikt til lærerutdanningen og forhold der det foreligger uenighet med rapportens
konklusjoner, men leverer ingen konkrete anbefalinger med sikte på å løse den generelle
rekrutteringskrisen til språk- og litteraturfagene. Instituttet savner bl.a. en redegjørelse for
hvilke ambisjoner HSL-fakultetet bør ha på språkfagenes vegner i den nordlige regionen.
Som vedlegg til ILPs tilsvar følger en uttalelse fra ProTed – Senter for fremragende
lærerutdanning. Her argumenteres det for at fremmedspråk (fransk, russisk, spansk,
tysk) bør tilbys som fag, ikke bare i lektorprogrammet 8.–13. trinn, men også på master i
lærerutdanning, 5.–10. trinn. På bakgrunn av de rekrutteringsvanskene for lærerstillinger
i språkfagene i regionen, er det etter senterets oppfatning svært uheldig at studenter ikke
kan velge andre fremmedspråk som fag i masterutdanning for 5.–10. trinn. Dette har
betydning for elevens mulighet for utdanning i språk og i neste omgang også for
rekruttering til språkfag ved UiT.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
5
Dekanens vurderinger
Utvalget har gjort et grundig arbeid og rapporten inneholder flere interessante forslag.
Rapporten peker på det faktum at rekrutteringskrisen på området ikke bare er et problem
for UiT, men er gjeldene for landet som helhet. Likevel, som også høringsinstansene er
inne på, savner dekanen en nærmere redegjørelse for situasjonen ved de andre
universitetene i landet og eksempel på tiltak som har vært prøvd ut andre steder. I
utvalgets forslag til instituttsammenslåing pekes det på muligheter for synergier og større
grad av faglig samarbeid, men når det gjelder mandatets punkt om forskning, savner
dekanen en nærmere vurdering av det forskningsmessige grunnlaget for å gi
språkutdanning og hvordan endringer i utdanningstilbudet også kan gi utfordringer for
forskningsaktiviteten og personalets kompetanse. Likeledes hadde det vært interessant
med en nærmere vurdering av SAK-prosessenes muligheter med sikte på å oppnå
samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon mellom ulike språkfag ved universitetene.
Dette gjelder ikke minst lektorutdanningen (se under).
Som det fremgår innledningsvis, understreker utvalget at deres forslag er helhetlig ved at
noen forslag reder grunnen for andre. Dekanen er av den oppfatning at det er mulig å
vurdere rapportens forslag enkeltvis og mener at noen av innspillene er fornuftige, mens
andre er mer problematiske. I det følgende vil derfor de ulike delforslagene i rapporten
gjennomgås og bli vurdert enkeltvis opp mot kommentarene fra høringsrunden.
Rapportens forslag om å slå sammen IS og IKL til ett institutt for språk og litteratur,
synes å være relativt ukontroversielt. Ingen av høringsinstansene er direkte uenig i
forslaget selv om instituttlederen ved IS er noe tvilende og peker på argumenter som kan
tale mot en sammenslåing. Dekanen er enig i utvalgets overordnede vurderinger og
mener det er mye som taler for at det vil være gevinster både organisatorisk og faglig
ved å slå instituttene sammen. Erfaringene fra tidligere instituttsammenslåinger på HSL
tilsier at det også er mulig å spare noe på utgifter til administrasjon ved etablering av
større enheter (ISS, IHR og IAS er eksempler på dette). Den organisatoriske og
administrative strukturen til et nytt, sammenslått institutt må likevel utredes nærmere. I
den forbindelse må også den fremtidige plasseringen av faggruppene i medie- og
dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap vurderes (dette lå utenfor utvalgets mandat
og ble derfor ikke tatt opp). Dekanen ber om at fakultetsstyret gir sin tilslutning til at et
slikt arbeid igangsettes. Et endelig vedtak om sammenslåing av IS og IKL må fattes av
universitetsstyret.
Utvalget konkluderer med at programmene i språk og litteratur bør videreføres til tross
for at utvalget ikke har tro på at programmene har potensial for å øke rekrutteringen
vesentlig. Det foreslås likevel endringer ved at programmene blir strammere organisert
gjennom flere obligatoriske fagspesifikke emner og kun to fag (fag1 og fag 2).
Det er en uenighet mellom utvalget og instituttlederne ved IS og IKL i spørsmålet om
samordning av studieretninger og innføring av obligatoriske fellesemner på tvers av
studieretningene. Gjennom en tettere samordning ser utvalget rom for faglig samarbeid
og samtidig innsparing av ressurser. Dessuten mener utvalget at studentene i den
foreslåtte modellen får dypere og bredere kompetanse i to språk- og litteraturfag i tillegg
til generisk kompetanse i språk- og litteraturvitenskapelig teori og metodikk. De to
instituttlederne er av motsatt oppfatning og er redd for at forslaget vil innebære en
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
6
svekkelse av det faglige innholdet og at programmene vil bli mindre attraktive for
studenter.
Dekanen mener at det ikke kan legges vekt på argumenter om at innføring av
fellesemner vil svekke rekrutteringen, all den stund dagens program i språk og litteratur
er så lite attraktivt at det er svært vanskelig å tenke seg at endringer i programmet vil
kunne føre til en verre rekrutteringssituasjon. Dekanen stiller seg imidlertid tvilende til at
fellesemner vil øke rekrutteringen og ser at det er andre og mer tungtveiende
argumenter som taler mot å innføre HIF-emner, i alle fall på BA-nivå. På lavere grad vil
flere fellesemner spesielt være problematisk ved at det blir mindre rom for fagspesifikke
emner med fokus på praktiske ferdigheter og innlæring av (fremmed-)språk. Dekanen
frykter at dette vil kunne gi et kvalitativt dårligere studietilbud. Lar man være å innføre
fellesemner på BA-nivå vil også hovedbegrunnelsen for utvalgets forslag om å begrense
valgfriheten for fag 1 og 2 falle bort.
På høyere grads nivå bør det etter dekanens mening absolutt være mulig å utvikle
interessante og relevante fellesemner for ulike studentgrupper ikke bare i språk og
litteratur, men også mellom litterære fag og andre humanistiske disipliner (for eksempel
kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap).
Dekanen er videre enig med utvalget i at det er et problem at den samlede
emneporteføljen for språkfagene i hovedsak er styrt av programmene i språk og litteratur
som det nesten ikke uteksamineres kandidater fra. På grunn av at disse programmene
ligger til grunn for kjernen av emner, samtidig som ressurssituasjonen for språkfagene er
blitt stadig vanskeligere, har det ikke vært mulig å utvikle emner spesialtilpasset andre
studentgrupper og behov. Dekanen tenker her først og fremst på lektorutdanningen med
de sentrale skolefagene norsk og engelsk som i dag har de fleste studentene, men også
på mulighetene som ligger i bachelorgradsprogrammet språk og økonomi dersom en
klarer å utvikle emner med større grad av relevans enn i dag.
Mens rekrutteringen til de ordinære studietilbudene i språk og litteratur over tid har vært
så svak at det ikke er grunnlag for et selvstendig studiemiljø, rekrutteres det reelle
studentkull til den femårige integrerte lektorutdanningen. Både ved UiT og nasjonalt er
lektorutdanningen nå det foretrukne valget for studenter som ønsker å bli lærere i
videregående skole, mens den tradisjonelle utdanningsløpet som har gitt
lektorkompetanse (høyere grad + praktisk-pedagogisk utdanning) velges av langt færre
studenter. Denne situasjonen må ikke primært ses på som et problem, men som en
mulighet for de humanistiske (og samfunnsvitenskapelige) fagene, og har på UiO og
NTNU ført til en bevisst satsing på lektorprogrammene. Fordi lektorprogrammet ved UiT i
utgangspunktet er bygget opp av fagemner fra disiplinære tilbud, kan den relativt gode
rekrutteringen til programmet bidra til å opprettholde fagspesifikke tilbud i språk og
litteratur (slik utvalget også foreslår). Det faktum at flertallet av studenter i språk og
litteratur nå kommer fra lektorutdanningen, og at det er denne utdanningen som gir den
nordnorske regionen lektorer, gjør det samtidig helt rimelig å la lektorutdanningen sette
flere av premissene for hvordan emnetilbudet i språk og litteratur utformes. To endringer
bør etter dekanens vurdering skje på dette området. På den ene siden bør det etableres
et knippe nye emner som er spesifikt rettet mot lektorstudentene/skolen, og som dekker
faglige tema som dagens tilbud ikke gir rom for. Hvert av de store skolefagene (herunder
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
7
nordisk og engelsk) bør ha minst ett slikt emne. Arbeidet med dette bør legges opp slik
at nye emner kan tilbys fra høsten 2016.
Samtidig bør det eksisterende emnetilbudet i språk og litteratur gjennomgås med tanke
på bedre tilpassing til lektorprogrammet og de utfordringene som i neste omgang vil
møte lektorstudentene i skolen. I dag er det omvendt; emnetilbudet er primært utformet
og organisert med henblikk på de disiplinære studieretningene hvor det omtrent ikke er
studenter. En lignende problemstilling gjør seg gjeldene for programmet i språk og
økonomi som rekrutterer omtrent like mange studenter som tilbudet i språk og litteratur.
Også her er utfordringen at programmets språklige emneportefølje utelukkende består
av emner tilpasset språk og litteratur. En ekstern komite har nylig evaluert programmet
og har konkludert med at programmet ikke har en adekvat emneportefølje. Dekanen
mener at det må lages flere egne emner skreddersydd for programmet hvis dette tilbudet
skal fortsette. Dette bør utredes i god tid før neste utlysning. Dersom det er behov for
midler til dette arbeidet, er dekanen innstilt på å bevilge penger.
For å få til en styrking av lektorutdanningen må det skaffes til veie to typer ressurser. I
omstillingsfasen der nye emner skal etableres og gamle emner revideres, kreves midler
til omstilling og faglig nytenkning. Dekanen har foreslått å sette av 100 000 kroner til
dette formålet i årsplanen for 2015. I tillegg må det sikres tilstrekkelige
undervisningsressurser til de store skolefagene, slik at det blir mulig å gi et utvidet og
mer ressurskrevende tilbud i nordisk og engelsk. Noe av dette kan oppnås gjennom
innføring av fellesemner på mastergradsnivå og sammenslåing av de to instituttene, men
det vil fortsatt være behov for å hente ut flere ressurser enn det som kan oppnås
gjennom slike grep alene.
Dekanen ønsker ikke å vurdere nedlegging av flere studietilbud i språk og litteratur som
et virkemiddel i denne sammenheng, men fakultetet må samtidig være forberedt på at
denne problemstillingen vil kunne komme opp innen relativt kort tid. Universitetsstyret
har allerede tatt initiativ til en ny gjennomgang av studieprogramporteføljen med fokus på
studietilbud der studenttallet er under 20. UiT er det universitetet i landet som i
gjennomsnitt har færrest studenter per emne. Både krav til antall studenter per program
og studenter per emne vil være et problem for de fleste av studieretningene ved dagens
IS/IKL. I påvente av denne gjennomgangen har dekanen sammen med instituttledelsen
på IS og IKL besluttet å utnytte vakanser og avganger i enkelte av de språkfagene som
rekrutterer svakest til å sikre stillinger i engelsk og nordisk. Nye opptak til bachelortilbud i
fransk, tysk og allmenn litteratur er også satt på vent. I stedet vil IS og IKL lyse ut
årsstudier i de samme fagene i håp om å kunne fange opp andre studentgrupper enn de
som vil søke seg til bachelorprogrammet. Erfaringer fra andre fag på HSL tilsier at
årsstudier kan ha potensiale til å rekruttere flere studenter enn fulle bachelorprogram,
bl.a. fordi årsstudier egner seg som enheter for studenter som trenger etter- og
videreutdanning i skolerelevante fag. I den grad det er ressurser til det, bør det også
innenfor språk- og litteraturfagene vurderes andre tiltak for å øke tilbudet av etter- og
videreutdanning. Dekanen har i årsplanen for 2015 foreslått at fakultetet skal utarbeide
en egen handlingsplan for EVU, og vil sørge for at også de tradisjonelle humanistiske
fagene omfattes av denne planen.
Når det gjelder utvalgets forslag om en økt satsing på fremmedspråk i lektorutdanningen
mener dekanen at dette vil bli meget krevende å få til rent ressursmessig. Det kan
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
8
imidlertid utredes om dette er mulig innenfor rammen av nasjonale SAK-prosesser eller
andre former for forpliktende samarbeid mellom UiT og andre universiteter.
Forslag til vedtak
1. Fakultetsstyret anbefaler en sammenslåing av Institutt for kultur og litteratur (IKL) og
Institutt for språkvitenskap (IS).
2. Dekanen gis fullmakt til å utrede/utarbeide konkret forslag til ny organisasjonsstruktur
og bemanningsplan for et sammenslått IS og IKL. I forslaget må det særskilt tas
stilling til fremtidig tilhørighet for faggruppene i kunstvitenskap og medie- og
dokumentasjonsvitenskap. Forslaget legges fram for fakultetsstyret i løpet av
vårsemesteret 2015.
3. Fakultetsstyret ber om at det i løpet 2015 legges frem forslag til:
 en endring av bachelorgradsprogrammet i språk- og litteratur der examen
facultatum erstattes med forprøven i fonetikk og språkvitenskap som
obligatorisk del av førstesemesterstudiene på programmet
 obligatoriske fellesemner på mastergradsnivå med tilhørende endringer i
studieplanene for de berørte programmene.
4. Fakultetsstyret ber om at det utarbeides forslag til nye emner rettet spesifikt mot
bachelorgradsprogrammet i språk og økonomi og den integrerte lektorutdanningen,
og at det øvrige emnetilbudet gjennomgås med sikte på bedre tilpassing til
lektorutdanningen og etter- og videreutdanning for lærere
5. Fakultetsstyret ber om at muligheten for innføring av tysk og fransk som
fag 1 / masterfag i lektorutdanningen gjennom SAK-samarbeid utredes.
Sonni Olsen
dekan
Jørgen Fossland
fakultetsdirektør
Vedlegg:
1) Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSLfakultetet
2) Høringsuttalelse fra Institutt for lærerutdanning og pedagogikk
3) Høringsuttalelse fra Institutt for språkvitenskap
4) Høringsuttalelse fra Institutt for kultur og litteratur
5) Høringsuttalelse fra Det lokale Akademikersamarbeidet
6) Høringsuttalelse fra Forskerforbundet
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
9
Fakultet for humaniora,
samfunnsvitenskap og lærerutdanning
Arkivref.: 2014/313
Dato: 28.08.2014
NOTAT
Til: Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes
stilling ved HSL-fakultetet
Etter anbefaling fra styret ved HSL-fakultet i sak FS-13/2011 Gjennomgang av
studieprogramporteføljen ved HSL-fakultetet – Behandling av rapport fra arbeidsgruppa
vedtok universitetsstyret i Sak S19-11 Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved
UniversitetetiTromsø ogforslagtilstudieprogramporteføljeforstudieåret2012/2013 høsten
2011åleggenedtolvstudietilbudispråkoglitteraturfraogmedhøsten2012.Bakgrunnen
for nedleggingsvedtaket var den dårlige rekrutteringen til disse fagene over mange år.
Vedtaket medførte blant annet avvikling av mastergradsprogrammene i tysk, fransk og
allmennlitteraturvitenskap.Deterogsåandrespråktilbudvedfakultetetsomrekrutterer
dårlig,mendissebleikkeomfattetavnedleggingidenovernevntesaken.
Også etter vedtaket om nedlegging i 2011 har den gjennomgående vanskelige situasjonen
for språk- og litteraturfagene vært opp til behandling i fakultetsstyret i flere runder.
Behandlingeneharværtdelavenprosessmedsiktepååbedrerekrutteringentildeutsatte
fagene ved fakultetet. Spørsmålet var sist oppe i Sak FS-10/2013 Forslag til mandat og
medlemmer i utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet. I
saken ble det gjort vedtak om å sette ned et utvalg med ekstern representasjon med det
oppdragåvurderedagenstilbudogåutarbeide forslagsomkanbidratiløktrekruttering.
Utvalgetfikketbredtmandatogblebedtomåtenke radikaltnyttomtilbudetsammenlignet
med i dag. Utvalgsarbeidet startet opp i desember 2013, og utvalget leverte sin rapport
(vedlegg)21.augustiår.Utvalgetsmandatfølgersomvedleggtilselverapporten
I denne runden ønsker dekanen å presentere rapporten for fakultetsstyret som foreløpig
orientering,menogsåforåbestyretominnspillgjennomendiskusjonavrapportensulike
temaogforslag.Etterdekanensvurderingvildetiførsteomgangenværeviktigåfokusere
påforslageneomsammenslåingavInstituttforspråkvitenskap(IS)ogInstituttforkulturog
litteratur(IKL)ogforslagetomomorganiseringavdagensprogramstruktur(punktene1og
2 i sammendraget på rapportens side 3) ettersom disse ligger til grunn for de påfølgende
anbefalingene.Detvilselvsagtlikevelverefrittopptilfakultetsstyretådrøfteallesiderved
rapporten.Rapportenerogsåsendtutpåhøringtilfakultetetsberørteinstitutter;IS,IKLog
Instituttforlærerutdanningogpedagogikk.Høringsfristenersatttil15.oktober2014.
På bakgrunn av innspill fra fakultetsstyret her og instituttenes høringsuttalelser legger
dekanenopptilåfremmeenvedtakssaktilfakultetsstyretsmøte3.desemberiår.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
SonniOlsen
dekan
JørgenFossland
fakultetsdirektør
Vedlegg: Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSLfakultetet
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
2
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk
Dato: 14.10.2014
HSL-fakultetet
UiT Norges arktiske universitet
Att. Jørgen Fossland
Høringsuttalelse: Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling
ved HSL-fakultetet.
Viser til rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet.
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk overleverer her sine uttalelser.
Rapporten gjør rede for en avgrenset situasjonsbeskrivelse hvor utvalget understreker at de har
valgt ut noen karakteristiske trekk som har fungert styrende for utvalgets arbeid. De valgte trekk
er: rekruttering til emner, rekruttering til studieprogram og instituttenes økonomi. Utvalget har
ikke redegjort for de karakteristiske trekkene de har valgt ikke å inkludere. Det er derfor vanskelig
å følge et rasjonale relatert til hvorvidt det er de mest betydningsfulle trekkene som er inkludert.
Det er bl.a. ikke redegjort for behov for et stort behov for faglig spisskompetanse og FoU-arbeid
når det gjelder språk i region nord generelt og for skole/utdanning spesielt. Utvalget har ikke
redegjort for hvilke ambisjoner HSL-fakultetet bør ha på språkfagenes vegne i region nord, og på
hvilken rolle lærerutdanningene bør ha i den sammenhengen. ILP savner noen refleksjoner rundt
hvorvidt eventuelle utfordringer når det gjelder rekruttering til språkfagene ved HSL kan ha noe å
gjøre med hvordan disse oppleves å være relevant sett i forhold til behovene i regionen.
Situasjonsbeskrivelsen mangler også en redegjørelse for betydningen instituttorganiseringen kan
få for kvalitet i de integrerte lærerutdanningene og hvilke konsekvenser det får for disse
utdanningene dersom språkfagene ved ILP flyttes ut av instituttet. Det er grunn til å anta at en
styrking av språkfagene i lærerutdanningene ved ILP vil kunne bidra til økt rekruttering til fagene,
og kanskje ville også disse utdanningens nærhet til praksisfeltet kunne bidra til økt innovasjon og
utvikling når det gjelder utdanning og forskning innenfor språkfagene.
Ville de foreslått strategiene ha sett annerledes ut hvis disse to trekkene var inkludert som
styrende for analysene? ILPs bekymring er at det i rapporten ikke er redegjort for hvorvidt de
foreslåtte strategier vil bidra til en styrking av kvalitet i lærerutdanningene eller ikke. ILP stiller
seg spørrende til at utvalget ikke redegjør for sammenhengen mellom språkfagenes organisering
og kvalitet i lærerutdanningene, og heller ikke hvorvidt strategiene vil bidra til å svekke det
arbeidet ILP er i gang med når det gjelder utvikling og implementering av nye store og
omfattende profesjonsutdanninger for lærere i grunnskole og videregående skole hvor
språkfagene har en sentral rolle.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
ILP ønsker å understreke følgende:
 ILP støtter anbefalingen om at Institutt for språkvitenskap og Institutt for kultur og
litteratur slås sammen til ett institutt, og ønsker å berømme de involverte miljøene for å
være løsningsorienterte.
 ILP stiller seg spørrende til foreslått oppsett av bachelorprogrammet med 70 stp i et
språkfag og 50 stp i et språkfag, da mange studenter på språkfag tenker seg inn mot en
lærerutdanning. Opptak krav på PPU er og vil være 60 stp i 2 undervisningsfag. I tillegg
er det krav om 60 stp i Engelsk og Norsk (nordisk) for å kunne undervise på
ungdomstrinnet.
 ILP ber om at den underliggende antydningen om at det er et langsiktig mål for HSLfakultetet å inkludere språkansatte ved ILP i dette nye instituttet fjernes. Formuleringen
“….sammenslåing av språk- og litteraturmiljøene ved ILP og IS/IKL bør modnes og
utredes senere” fremstår som et langsiktig mål for HSL-fakultetet. ILP ønsker ikke at
denne formuleringen blir stående som et implisitt ønsket mål for fakultetet.
 ILP ber om at det i saksfremlegget for instituttstyret fremkommer at den langsiktige
målsettingen for HSL-fakultetet er å styrke de integrerte lærerutdanningene ved ILP
gjennom bl.a. å støtte ILPs strategiske arbeid for intern samhandling på tvers av fag ved
ILP på en måte som bidrar til integrasjon, sammenheng og progresjon i
utdanningsforløpene, jfr figur 1. I denne modellen må fagene som inngår i utdanningene
organisatorisk ha en nærhet som bidrar til økt samarbeid. Vitenskapelig ansatte på tvers
av fag forventes å ta et felles ansvar for de tverrgående kompetansemålene i disse
profesjonsutdanningene, for eksempel for oppbygging av profesjonsfaglig digital
kompetanse, dramakompetanse, kultur- og urfolkskompetanse osv. Den
organisasjonsmodellen som ble valgt for ILP ved fusjonen i 2009 støtter opp om en slik
prioritering, ved å flytte fagene ut av ILP vil denne modellen bli umulig å realisere.
År 1
nivå 1000
Lærerrollen
læreplanverk
År 2
nivå 1000
Elevkunnskap
tilpasset oppl.
År 3
nivå 2000
Skolen som
lærende org.
År 4
nivå 3000
Skolen i
samfunnet
MAoppgave
Metodekunnskap
BAoppgave
År 5
nivå 3000
Kunnskapsproduksjon
Evt.
datainnsamling
MA-prosjekt
Punktpraksis
Trinnovertakelse
Distrikt sko.besøk
Fokuselev
FoUOppgave
Observasjon
Aksjonslæring
Fokuselev
*PfDK = Profesjonsfaglig digital kompetanse
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
2
Utvalget ble bedt om å tenke radikalt nytt. ILP savner strategiske forslag som understreker
fakultets prioriteringer for å ytterligere styrke og løfte våre lærerutdanninger mot et fremragende
nivå (jfr slik dette er formulert i UiT Norges arktiske universteits overordnede strategi). ILP ber
om at HSL-fakultetet saksforbereder en argumentasjon hvor det fremkommer en klarere
sammenheng mellom satsing på språkfagene og en satsing på lærerutdanningene ved fakultetet.
Rapporten nevner ikke at HSL-fakultetet er i front nasjonalt når det gjelder utvikling av femårig
integrert mastergradsprogram for grunnskolelærere. HSL-fakultetet implementerer for tiden også
ny barnehagelærerutdanning og ny integrert lærerutdanning for trinn 8-13. Det er absolutt rom for
å tenke radikalt nytt og innovativt i forlengelse av disse nye programmene, både sett i et regionalt
og et nasjonalt perspektiv.
ILP ønsker også å nevne at instituttet som kjent har ProTed Senter for fremragende
lærerutdanning. ProTed har organisert innsatsen i senterets første femårsperiode i fem
utviklingsområder:
1) Undervisning i fag
2) Universitetsskoler og profesjonell praksis
3) Digitale læringsomgivelser
4) Kompetanseutvikling for studieledelse
5) Integrerte studiedesign
ProTeds overordnede mål om å utvikle kunnskap om helhetlige og integrerte studieforløp generelt
og utviklingsområde 1 Undervisning i fag mer spesielt er relevant sett i forhold til tematikken i
den aktuelle rapporten. En uttalelse fra ProTed følger som vedlegg til denne uttalelsen fra ILP.
Det er særdeles viktig at fakultetet ikke vedtar strategier som bidrar til at utdanningene og faglig
fokus når det gjelder språkfagenes stilling i region nord svekkes.
Vennlig hilsen
Vennlig hilsen
Odd Arne Thunberg
Instituttleder
Gørill Warvik Vedeler
rådgiver
Vedlegg:
1
Uttalelse fra ProTed Senter for fremragende lærerutdanning
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
3
Institutt for språkvitenskap
Arkivref: 2012/5956
Dato: 13/11 2014
Til:
HSL
Høringssvar fra Institutt for språkvitenskap til Rapport fra
utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSLfakultetet
Jeg viser til Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSLfakultetet samt til Fakultetets invitasjon til høring om rapporten, datert 1. september 2014.
Begge disse dokumenter ble sendt ut til samtlige ansatte ved Institutt for språkvitenskap per
epost den 2. september 2014 med oppfordring om å sende skriftlige innspill til instituttleder.
Videre ble det kunngjort at instituttet planla et allmøte i uke 41, men det ble utsatt til uke 42
og fant sted 15. oktober 2014 mellom kl. 12 og 14. Jeg mottok skriftlige tilsvar fra fagmiljøene
eller representanter for fagmiljøene innen Fransk, Nordisk, Russisk, Samisk, Spansk og Tysk
forut for allmøtet og fra Finsk/Kvensk i etterkant av allmøtet. I tillegg fikk jeg skriftlige
innspill fra studieadministrasjonen ved IS/IKL. Vedleggene 1 og 2 inneholder de innspill fra
faggruppene som ikke omfattes av vedlegget til IKLs tilsvar, samt referat fra allmøtet.
Generelle synspunkter på rapportens mandat og innhold
I følge mandatet var utvalgets overordnede oppgave å legge frem ‘konkrete og helhetlige
forslag for å utvikle språktilbudet ved Fakultetet’. Selv om rapporten for så vidt presenterer et
forholdsvis konkret og helhetlig sett av forslag, fremstår den allment som kompromiss snarere
enn konsensus. Videre kan det påpekes at utvalget i sitt mandat ble bedt spesifikt om å
vurdere alternativer og avveie disse mot hverandre, og legge frem materiale som illustrerer
utviklingen innen språkfag ikke bare ved Universitetet i Tromsø, slik utvalget har gjort, men
også vurdere i hvilken grad situasjonen i Tromsø skiller seg fra andre institusjoner nasjonalt.
Et særlig relevant spørsmål i den sammenheng er hva slags tiltak som har vært prøvd ut andre
steder og hvilken effekt disse tiltakene eventuelt har hatt. Ettersom det har vært en jevnt lav
tilstrømning til språkfag over relativt lang tid, ville det vært naturlig å forvente at utvalget
hadde undersøkt hvilke erfaringer andre har gjort seg på dette området både nasjonalt og
internasjonalt, slik at man hadde et mer velfundert grunnlag for å ta stilling til hvilke
rekrutteringsstrategier man bør satse på fra institusjonens side. Videre ble utvalget bedt om å
ta stilling til forskningens rolle i språkutdannelsen, til hvordan eventuelle endringer i
undervisningstilbudet vil kunne påvirke forskningsaktiviteten og til å drøfte hvordan
forskningsaktiviteten innen språk- og litteraturfagene kan knyttes tettere sammen og styrkes
gjensidig. Dette er en dimensjon av mandatet utvalget overhodet ikke berører i sin rapport,
noe som fremstår som en sentral mangel, ikke minst fordi Institutt for språkvitenskap har det
aller fremste forskningsmiljøet innen språkvitenskapelige disipliner nasjonalt som også
hevder seg meget sterkt internasjonalt.
Institutt for språkvitenskap, HSL-Fak.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Et viktig sett av problemer berører et av premissene rapportens mandat er basert på
nemlig at språkfagene befinner seg i en rekrutteringskrise. Utvalget påpeker selv at bildet er
mer sammensatt og at enkelte språkfag, som engelsk, har meget gode studenttall, dvs. i snitt
100 studenter per emne, mens rekrutteringen til fag som tysk og fransk åpenbart er meget lav,
med mellom 6 og 10 studenter per emne. Når det gjelder rekrutteringen til russisk og spansk,
som har henholdsvis 22 og 24 studenter i snitt per emne, omtales den som brukbar. På dette
punkt unnlater rapporten å problematisere hvilke konkrete forventninger til studenttall som
ligger til grunn for utvalgets vurderinger, et spørsmål som er avgjørende for om det overhodet
er rimelig å karakterisere situasjonen som en generell rekrutteringskrise. Utvalget ser også
bort fra at det er forbundet visse fordeler ved å undervise fremmedspråk i mindre grupper.
Videre har fagene finsk og kvensk med henholdsvis 4 og 5 studenter forholdsvis lave
studenttall, men de tall utvalget opererer med for samisk er ikke representative, ettersom
studenttallene innenfor Samisk som fremmedspråk ikke er tatt med i beregningen og disse
tenderer til å ligge høyere enn de tilsvarende tall for Samisk som morsmål. Enkelte fagmiljøer
har også pekt på at studenter som tidligere ville være tilbøyelige til å ta en MA-grad i engelsk
eller nordisk for å bli lektorer, nå velger den integrerte lektorutdanningen, slik at studenttallet
innen disse fagene ved IS og IKL har sunket noe som følge av en strukturendring og ikke fordi
studentenes valgtilbøyeligheter har endret seg. Oppsummerende fristes man til å påpeke at
ferske tall viser en samlet oppgang på 8,84% ved de ulike studieprogrammene ved IS og IKL,
så bildet av språkfagene som fundamentalt kriserammet bør nyanseres betraktelig, men dette
betyr naturligvis ikke at det ikke er potensiale for å øke rekrutteringen innenfor disse fagene.
Enkelte har påpekt at rapporten svekkes av at den prøver å løse to problem samtidig
uten at dette er tydeliggjort. Det ene problemet er hvordan man kan rekruttere bedre til små
språkfag. Det andre problemet er at fag som allmenn litteraturvitenskap og allmenn
språkvitenskap har relativt mange ansatte og relativt lav rekruttering. Selv om innføring av
obligatoriske HIF-emner kan synes å representere en rimelig løsning på det andre problemet,
er det nær universell samstemmighet om at det representerer en dårlig løsning på det første
problemet.
Generelle kommentarer til de enkelte anbefalinger i Rapporten
1. Sammenslåing av Institutt for språkvitenskap og Institutt for kultur og litteratur
Hoveddelen av fagmiljøene ved IS stiller seg positive eller i hvert fall åpne til en
eventuell instituttsammenslåing. Enkelte har imidlertid påpekt at det er tvilsomt om en slik
organisatorisk endring vil ha de effekter rapporten viser til. Hovedbegrunnelsen for å slå
sammen Institutt for språkvitenskap og Institutt for kultur og litteratur er å legge bedre til
rette for gjennomføringen av de øvrige forslag som foreslås i rapporten. Imidlertid spørs det
om denne begrunnelsen står særlig sterkt sett i lys av at ett av de nevnte forslagene,
omorganisering av programstrukturen, er møtt med nærmest unison avvisning i fagmiljøene
og av at ett annet forslag, å sette inn betydelige ressurser for å utvikle et etter- og
videreutdanningstilbud, synes å ha et begrenset langsiktig potensiale for å bedre
rekrutteringen i språkfagene. Ettersom samarbeidet mellom de relevante instituttene fungerer
meget godt, er det i beste fall tvilsomt om en sammenslåing vil ha nevneverdig effekt på antall
studenter som søker seg til rekrutteringssvake fag. Argumentet om at det vil være en fordel at
språk- og litteraturfagene kan henvende seg til studenter eller eksterne oppdragsgivere med en
stemme, fremstår ikke nødvendigvis som særlig overbevisende, ikke minst fordi en betydelig
del av studentmassen fremdeles vil komme til å orientere seg mot instituttenes studietilbud
gjennom universitetets sentrale nettsider. Videre er det tvilsomt i hvilken grad utvalgets
vektlegging av eksterne oppdragsgivere egentlig kan være retningsgivende for en allmenn
rekrutteringsstrategi, noe jeg kommer tilbake til. I tillegg virker det lite trolig at en større
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
2
organisatorisk enhet vil ha behov for mindre administrative ressurser enn de to instituttene
disponerer i dag. I den forbindelse er en organisasjonsmodell som ble vurdert under
omorganiseringsprosessen av HumFak i 2001-2003 illustrerende. Innenfor denne modellen så
man for seg en fakultetsstruktur som omfattet alle de fagområder som i dag deles av IS og IKL
der de tidligere instituttene utgjorde et ‘uformelt grunnivå’. Denne modellen, som grovt sett
ville svare til et samlet IS/IKL forutsatte en dekan, som ville svare til instituttleder, et
fakultetsstyre, som ville svare til instituttstyre, en fakultetsdirektør, som ville svare til
kontorsjef, samt en administrasjonsstab, som ville svare til studieadmininistrasjon. I tillegg
forutsatte denne modellen en studierektor, en undervisningsnemnd og en forskningsnemnd,
dvs. et betydelig større ledelses- og administrativt apparat enn det IS og IKL har i dag. Selv om
administrasjonen ved HSL-fakultetet dekker noen av de oppgaver de ekstra administrative
ressursene kan virke å ha vært tiltenkt, er hovedpoenget i denne sammenheng at en større
enhet sannsynligvis vil ha behov for flere, snarere enn færre ansatte i ledelse og
administrasjon og dette er en problemstilling man bør utrede grundig før en eventuell
sammenslåing av IS og IKL. Det er også viktig å påpeke at en større administrativ enhet
antakelig vil innebære en betydelig større avstand mellom ledelsen og den enkelte ansatte,
ettersom den administrative byrde vil økes, noe som utvilsomt vil være en ulempe. En annen
dimensjon ved denne problemstillingen som har vært påpekt er at det i mange
sammenhenger kan være en fordel å være to enheter istedenfor en. For det første vil det at
språk- og litteraturfagene har to institusjonelt etablerte stemmer generelt innebære at man
har større tyngde både innad i institusjonen og utad i samfunnet. For det andre vil det være
gunstig å være to enheter i stedet for en når man søker om stipendiatstillinger, støtte til
organisering av konferanser osv., ettersom det tenderer til å være slik at hver enkelt enhet får
et svært begrenset antall stillinger eller midler. I en samlet større enhet vil man dermed kunne
forvente at ressursknappheten føles enda sterkere enn i to mindre enheter. Videre har det å
etablere to forskningsbaserte institutter vist seg å være en stor suksess, ettersom
forskningsmiljøene ved de to instituttene har svært gode tall når det gjelder
publikasjonspoeng, er blant de aller fremste innen sine respektive felter nasjonalt og hevder
seg meget sterkt internasjonalt. Det faktum at en såpass stor andel av de ansatte ved IS er
positive til eller åpne for å slå sammen instituttene kan tyde på at man bør vurdere en slik
løsning på noe sikt, men dette er et spørsmål som eventuelt bør utredes for seg og i et mer
helhetlig perspektiv enn det utvalgets rapport legger opp til.
2. Omorganisering av dagens programstruktur
Som nevnt er utvalgets forslag om å omorganisere dagens programstruktur for BA- og MAstudieløpene innenfor språk og litteratur blitt møtt av samstemmig negative reaksjoner.
Imidlertid er det et punkt i dette forslaget de fleste stiller seg positive til og det er ideen om å
erstatte exfac med et HIF-emne i fonetikk og språkvitenskap. Utvalget anbefaler i den
forbindelse at den undervisning og veiledning i informasjonskompetanse det stilles krav til i §
8 av UiTs Forskrift for studier, integreres i nevnte HIF-emne, noe som kan vise seg å være
unødvendig ettersom UB har utarbeidet et nettbasert kurs i informasjonskompetanse som vil
kunne fylle denne funksjonen. Når det gjelder de øvrige aspekter av dette forslaget, er det
allmenn enighet om at innføring av obligatoriske HIF-emner innebærer en alvorlig svekkelse
av studieløpenes faglige innhold og da særlig deres mulighet til nødvendig faglig fordypelse
innen språkfagene. Enkelte fagmiljø stiller seg imidlertid mindre negative til innføring av
HIF-emner på MA-nivå. Utvalget påpeker selv at det vil kunne være en ulempe at de
obligatoriske emnene må være enten norsk eller engelsk, men mener at dette kan utjevnes noe
ved at studenter innenfor tysk og fransk kan skrive sine besvarelser på de språk de studerer og
ved at man legger inn en valgfri komponent i pensum som kan fylles med tekster fra ens eget
språkfag. I og med at mange studenter innenfor språkfagene begynner uten noen
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
3
forkunnskaper er dette argumentet svakt av flere grunner. For det første vil studenter innen
relativt vanskelige språkfag som russisk ha behov for all den språkundervisning de har
mulighet for å få innen rammene av et BA-studieløp. Videre er det tvilsomt om studentene i
språkfagene i løpet av BA-studiene vil opparbeide seg en lesekompetanse som gir mulighet til
å lese vitenskapelige tekster på for eksempel russisk, tysk eller fransk med noe større utbytte
innenfor rammene av de foreslåtte såkalt generiske emner. Allment er det rimelig å anta at
studenter som søker seg til et BA-program innen språk og litteratur først og fremst ønsker å
tilegne seg mest mulig omfattende språkferdigheter innen et gitt språk og fra dette
perspektivet kan man spørre seg om et studieløp som innebærer en rekke obligatoriske HIFemner vil bidra til at språkfagene tiltrekker seg færre snarere enn flere studenter. Det er også
tvilsomt om slike emner vil være meningsfylte innenfor rammene av et etter og
videreutdanningstilbud.
3. Omfattende og målrettet satsning på fleksible studietilbud til et bredt etter- og
videreutdanningsmarked
Mange av fagmiljøene stiller seg positive til å utvikle fleksible studietilbud til et etter- og
videreutdanningsmarked, men det er også bred enighet om at en bred satsning på dette feltet
vil kreve ressurser ut over det fagene i dag har til rådighet. Selv om rapporten konkret
skisserer en rekke mulige markeder for etter- og videreutdanning og betoner viktigheten av å
inngå langsiktige avtaler med ulike aktører i arbeids- og næringslivet regionalt og nasjonalt,
kan det virke som om utvalget har en noe overdreven tro på at slike tilbud vil resultere i
vesentlig høyere studenttall over tid. Utvalget peker på lærere i videregående skole og
ungdomsskolen som et ‘stort og gjenvinnbart studentmarked’ som kan gi rimelig godt
grunnlag for rekruttering både i et kortsiktig og et mer langsiktig perspektiv. Rapporten
nevner imidlertid ingenting om at en del slike tilbud har vært forsøkt gitt før og at den
faktiske rekrutteringen ifølge Mørch og Theodorsen (2014) har vært relativt liten. I den
sammenheng hadde det vært nyttig om utvalget hadde kunnet vise til at tilsvarende satsninger
har gitt gode resultater ved andre institusjoner, men dette perspektivet er fullstendig
fraværende i rapporten. Mer allment har flere påpekt at selv om et bredere etter- og
videreutdanningstilbud så vel som ulike typer fleksible studietilbud kan gi mulighet for å
rekruttere flere studenter, er det viktig at dette må representere et tilbud i tillegg til, og ikke i
stedet for campus-baserte tilbud. Dette er særlig viktig innenfor fremmedspråkopplæring som
forutsetter jevnlig kontakt mellom student og lærer. Imidlertid er det klart at for eksempel
nettbaserte tilbud kan brukes som et verdifullt supplement til konvensjonell, campusbasert
undervisning. Utviklingen av nettbaserte studietilbud er til dels temmelig ressurskrevende og
man bør derfor vurdere nøye hvor mye man har å vinne på det.
Flere har påpekt at etter- og videreutdanningskurs i regi av IS/IKL tenderer til å være
såpass kostbare at man priser seg ut av markedet. Imidlertid vant HSL våren 2014 en
anbudsrunde om leveranse av språkemner til Forsvaret som omfattet russisk og engelsk med
oppstart våren 2015, men foreløpig er det lite som tyder på at Forsvaret faktisk har til hensikt
å bestille emner til våren. I alle tilfelle er avtalen ikke spesielt fordelaktig for Universitetets del,
ettersom Forsvaret forbeholder seg retten til å trekke sin bestilling kort tid før kursoppstart,
noe som knapt medfører noen større forutsigbarhet. Slike erfaringer tilsier at man bør
moderere sine forventninger om hvor mye det er å hente på det markedet eksterne
oppdragsgivere utgjør og at det neppe vil være klokt å bruke større ressurser på å utforske
dette markedet. På den annen side representerer nok studiesentre i og utenfor regionen et
marked for etter- og videreutdanning som kan utnyttes i større grad enn i dag og dette kan
være en arena som er verdt å satse på. En annen problemstilling som har vært oppe i
diskusjonen ved IS og som bør utredes er hvem som har eiendomsretten til og ansvaret for
materiale som er utviklet i forbindelse med etter- og videreutdanningskurs. Opplegg av denne
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
4
typen har vært tilbudt tidligere, for eksempel innen engelsk ved studiesenteret i Sortland, men
materialet fra dette kurset er ikke bevart.
4. Nettverksbasert og nettbasert strategi
Punktet som omhandler markedsføringsstrategi synes å være relativt ukontroversielt ettersom
kun et mindretall av fagmiljøene har uttalt seg og da ubetinget positivt. Enkelte viser til at
strategier for markedsføring av språkfagene mer generelt har vært lite målrettete ved HSLfakultetet og UiT sentralt, men mener at en eventuell nettverksbasert markedsføringsstrategi
rettet mot skoleelever kan utvikles på grunnlag av allerede eksisterende kontaktnett. Andre
påpeker at det beste grunnlaget for effektiv markedsføring er at hvert enkelt språkfag har et så
godt språkspesifikt tilbud som mulig. Når det gjelder det bilde rapporten skisserer av
instituttleder som en jetsetter som pleier utstrakt omgang med næringslivstopper og
politikere fremstår det som, om enn til en viss grad forlokkende, noe naivt og til dels komisk.
Selv om det er et klart potensiale for å ha en mer aktiv og pågående tilnærming til potensielle
samarbeidspartnere i arbeids- og næringslivet, er det rimelig å spørre seg om hvor stor effekt
man kan forvente av å legge ressurser i en nettverksbasert strategi. Også her hadde det vært
nyttig om utvalget hadde kunnet vise til at en slik tilnærming har vært prøvd annetsteds og
hva som eventuelt er kommet ut av det. Rapporten nevner tilstedeværelse på arenaer som
facebook, twitter etc. og i skrivende stund er jeg i ferd med å bygge opp en facebookside for
IS. Imidlertid er det nok vel så viktig at enkeltfagenes hjemmesider oppdateres og generelt får
en mer innbydende karakter enn det de har i dag.
Instituttets forslag til endringer
I det foregående har enkelte aspekter av rapporten om språkfagenes situasjon vært kritisk
drøftet. I det følgende vil jeg skissere en del mulige alternative og/eller supplerende forslag til
de løsninger som skisseres i rapporten. Jeg vil understreke at de følgende forslag først og
fremst er representative for mitt eget syn og ikke nødvendigvis deles av fagmiljøene ved IS,
selv om en del av forslagene er basert på innspill fra kolleger ved instituttet.
Et overordnet problem som bør nevnes først er at det er liten eller ingen politisk vilje
til å satse på språk. Mens det er bred politisk enighet om at det er viktig å satse på
naturvitenskapelige disipliner, slik at man i krisetider mobiliserer bredt for å øke
rekrutteringen, er en slik forståelse helt fraværende når det gjelder språkfag. Dette ser blant
annet ut til å føre til at midler til etter- og videreutdanning i skolen tenderer til å kanaliseres
mot realfag. Denne situasjonen tilsier at det å forsøke å rekruttere studenter til språk- og
litteraturfagene på mange måter innebærer en dobbel utfordring, på den ene side at slike fag
generelt ikke anses for matnyttige og verdt å satse på ovenfra og på den annen side som en
konsekvens av dette at relativt få studenter ønsker å satse på en utdannelse innen disse fagene,
ikke minst fordi karriereprospektene en slik utdannelse medfører er forholdsvis uklare. I
markedsføringen av språk- og litteraturfagene er det derfor svært viktig å fremheve hvorfor
studenter skal velge å studere språk- og litteraturfag ved UiT. I den sammenheng er det viktig
at de enkelte språkfagene tydeliggjøres og at de tilhørende fagmiljøene profilerer seg mer
målrettet mot potensielle studentgrupper. Kort sagt er det avgjørende å formidle på en
overbevisende måte hva studenter har å vinne på å velge å studere språkfag generelt og ved
UiT spesielt. Dette henger nøye sammen med viktigheten av å legge stor vekt på fagets og
institusjonens omdømme og studentenes opplevelse av studiesituasjonen. Satt litt på spissen
kan en misfornøyd student forventes å fortelle om sine erfaringer mellom ti og tyve ganger så
ofte som en fornøyd student, men mange fornøyde studenter vil kunne bidra til at enda flere
gjør samme studievalg.
I rapporten drøftes det som nevnt overhodet ikke hvilke konkrete forventninger med
hensyn til studenttall som ligger til grunn for utvalgets konkrete vurderinger av situasjonen i
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
5
de enkelte fag. Dette er forståelig, men litt uheldig, ettersom utvalget dermed ikke gir noe
grunnlag for å avgjøre hvor stort studenttallet bør være for at situasjonen ikke lenger skal
regnes som en rekrutteringskrise, verken på overordnet nivå eller på emnenivå. Et
utgangspunkt som etter min mening kan være fruktbart er å knytte vurderingen av hva som
er gode eller akseptable studenttall til en målsetning om at om lag 25% av den samlede
budsjettfordelingen ved IS skal bestå av resultatfinansiert undervisningsbevilgning, dvs.
studiepoeng og utvekslingspoeng. I budsjettet for 2014 var denne andelen på 4 288 000 kr som
utgjorde ca. 14,3 % av den samlede bevilgningen, som ikke medregnet rekrutteringsstillinger
var på 29 944 000 kr. Om man legger til grunn den samlede bevilgning instituttet hadde til
disposisjon, dvs. 33 755 000, var andelen resultatfinansiert undervisningsbevilgning på 12,7%.
Uansett hvilken av disse prosentsatsene man legger til grunn, er det tydelig at en målsetning
om 25% er svært ambisiøs og forutsetter en betydelig økning i antall studenter. Om man tar
utgangspunkt i den samlede bevilgningen uten rekrutteringsstillinger ville det innebære en
fordobling av studenttallet, noe som virker som en lite realistisk ambisjon. Jeg vil mene at en
økning av det samlede studenttall ved samtlige studieretninger innen språk og litteratur på
mellom 50% og 70% kan være mulig og at en målsetning om å øke IS’ resultatbaserte
undervisningsbevilgning med om lag 60%, dvs. 2 572 800 kr. burde være realistisk. En slik
samlet økning vil resultere i at resultatfinansiert undervisningsbevilgning ville utgjøre om lag
21% av den samlede bevilgningen, noe som bør kunne gjelde som godt eller i det minste
akseptabelt. Dette regnestykket illustrerer imidlertid at selv en relativt stor prosentmessig
økning av studiepoengproduksjonen ved IS vil ha en forholdsvis beskjeden økonomisk effekt,
for 2 572 800 kr tilsvarer litt i overkant av 3 førstestillinger, så instituttet vil i alle tilfelle
fortsatt være avhengig av å tildeles en betydelig andel av budsjettet som basisbevilgning. Med
andre ord vil virksomheten ved IS fortsette å være så å si helt avhengig av at det finnes politisk
vilje på Universitets- og Fakultetsnivå til å opprettholde et bredt tilbud i språkvitenskapelige
fag. Det er derfor meget positivt at strategien som er utviklet av UiT sentralt profilerer
Universitetet som et breddeuniversitet og at HSL-fakultetet også legger stor vekt på faglig
bredde i sin strategi. Imidlertid kan det ikke utelukkes at instituttets økonomi kommer til å bli
strammere i årene som kommer og IS har derfor ikke råd til å miste et eneste studiepoeng.
Det vil være essensielt at de undervisningsressurser vi har til rådighet utnyttes på en mest
mulig effektiv måte og det er derfor viktig at man vurderer stillingssituasjon og
studiepoengproduksjon under ett og med hensyn til andre kriterier som er relevante for
språkfagenes eksistensberettigelse.
Det er etter min oppfatning ingen rimelig grunn til å forvente at fag som tysk, fransk,
samisk eller finsk/kvensk skal oppnå samme antall studenter som engelsk, nordisk, spansk
eller russisk uansett hvor omfattende rekrutteringstiltak man setter i gang. Paradoksalt nok er
det derimot grunn til å tro at de førstnevnte fagene har betydelig større potensial for å nå
målet om en økning i studenttallet på 60%, men det er åpenbart at en slik økning vil ha liten
økonomisk effekt, ettersom studenttallene i utgangspunktet er såpass lave. Derfor bør man
operere med en nyansert tilnærming til forventet studenttall som tar hensyn til de enkelte
fagenes særskilte situasjon, noe som i sin tur bør være retningsgivende for hva slags
rekrutteringstiltak man velger å prøve ut. Mer spesifikt kunne man se for seg at målsetningen
for hvert enkelt fag hadde en omvendt proporsjonal profil, i den forstand at fag som har
mange studenter, som engelsk, forventes å øke rekrutteringen noe mindre enn den
overordnede målsetningen på 60%, mens fag som rekrutterer mer eller mindre dårlig, som
tysk, fransk, samisk, finsk/kvensk og lingvistikk forventes å øke rekrutteringen betydelig mer
enn 60% og fag som rekrutterer rimelig godt, som russisk, spansk og nordisk, forventes å øke
rekrutteringen med ca. 60%. Det må presiseres at rekruttering i denne sammenheng har tre
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
6
dimensjoner, nemlig det å få studenter til å begynne å studere et fag, det å få dem til å
gjennomføre eksamen, men også det å bidra aktivt til studentmobilitet.
Gitt at ikke alle fag kan forventes å oppnå en like stor absolutt økning i antall
studenter må man vurdere forholdet mellom fagtilbud og studenttall. Jeg er tilbøyelig til å
mene at en solidarisk modell, der fag som rekrutterer få studenter og/eller har begrenset
potensiale for å rekruttere flere studenter finansieres ved hjelp av resultatmidler som
genereres av rekrutteringssterke fagmiljø, er helt nødvendig for å opprettholde et bredt tilbud
av språk- og litteraturfag i en situasjon der studiepoengproduksjonen blir stadig viktigere for
institusjonens økonomi. Imidlertid må man også ha klart for seg at dette i siste instans vil
kunne innebære alvorlige ofre for rekrutteringssterke fag, for eksempel at stillinger
omdisponeres for å opprettholde et bredt fagtilbud. Alternativt kan man se for seg at
resultatmidlene overføres mer eller mindre i sin helhet til de fagene som genererer disse
midlene, men dette vil innebære en drastisk innskrenking av bredden i det allmenne
fagtilbudet over tid. Etter min oppfatning er en mellomting mellom disse to prinsippene det
beste alternativet, men det vil forutsette at instituttledelsen har full disposisjonsmyndighet
over ledige stillinger, for å kunne benytte de dermed forbundne ressurser der det etter
ledelsens mening er størst behov. Jeg er derfor helt enig med den holdning som uttrykkes i
rapportens forslag om at nye ansettelser skal tilhøre instituttet og ikke de enkelte faggrupper
og, ikke minst, at stillinger bør skrives ut med det mål for øye å få tak i en kandidat som kan
dekke mer enn ett fagfelt. En slik prioritering vil på den ene side bidra til en sterkere grad av
fleksibilitet i forbindelse med avvikling av forskningsterminer og liknende, men vil også
kunne forventes å bidra til flere arenaer for tverrfaglighet. Man kunne for eksempel tenke seg
at en stilling ble lyst ut med krav om undervisningskompetanse innen engelsk og nordisk, slik
at en og samme person kunne dekke deler av undervisningsbehovet innenfor begge disse
områdene, men ikke nødvendigvis på alle nivåer, samtidig som hun eller han ville ha et nært
samarbeid med begge fagmiljøene. Det ville være fornuftig å utnytte stillinger ingen
faggrupper kan gjøre legitimt krav på, slik som stillingen i klassisk filologi, på liknende måte.
Gitt at flere fagområder ved HSL har uttrykt behov for kompetanse innen klassisk filologi,
ville det ikke være urimelig om man opprettholdt en beredskap i form av en førstestilling der
klassisk filologi var et av kravene, men som også kunne bidra med undervisning innen andre,
mer eller mindre tilstøtende fag som språkvitenskap, religionsvitenskap, teologi, historie eller
filosofi, i tillegg til å med jevne mellomrom gi kurs på nybegynner- og viderekomment nivå i
latin og gresk. En slik stilling vil ha åpenbar relevans for språkvitenskapelige disipliner og da
kanskje særlig miljøene i spansk, fransk og allmenn språkvitenskap, men også indirekte for
det meget sterke språkvitenskapelige miljøet innen finsk-ugrisk og det ville derfor være
naturlig at en slik stilling ble lagt til IS.
Når det gjelder konkrete rekrutteringstiltak må flere faktorer tas med i betraktning.
Fagene samisk og finsk/kvensk har UiT et særskilt ansvar for, ettersom samisk har status som
urfolksspråk, kvensk har status som nasjonalt minoritetsspråk og UiT er den eneste
institusjonen i Norge som har et studietilbud i finsk. Disse forhold tilsier at det er sterke og til
dels ufravikelige grunner til å beholde et bredest mulig studietilbud i samisk, kvensk og finsk
uavhengig av studenttall. Jeg har det inntrykk at samisk som andrespråk og kvensk har et
særlig godt potensiale for å øke rekrutteringen og man bør i disse fagene ha en ambisjon om å
i det minste fordoble studenttallet. Samisk som andrespråk har tidligere vært tilbudt som
campusbasert kveldskurs, noe som var veldig populært, og om man opprettet et tilsvarende
tilbud, burde det kunne resultere i en betydelig økning i studenttallet. Når det gjelder kvensk,
er IS med i en prosess for å utvikle et revitaliseringsprosjekt som på litt sikt kan forventes å
bidra til en større tilstrømning av studenter.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
7
Når det gjelder fag som tysk og fransk som også har relativt lave studenttall, har ikke
UiT et like åpenbart særskilt ansvar. Imidlertid taler det faktum at Universitetets strategi
eksplisitt legger vekt på UiT er et breddeuniversitet for at man opprettholder et studietilbud i
disse fagene, selv om studenttilstrømningen er forholdsvis liten. Det er derimot ikke like
selvsagt at man skal opprettholde et bredest mulig studietilbud i disse fagene og man bør
derfor vurdere i hvilken grad det er hensiktsmessig å opprettholde et fullt bachelorstudium i
tysk og fransk, ikke minst fordi antallet studenter som faktisk fullfører et bachelorstudium i
tysk eller fransk er forsvinnende lite. Dette forhold bør nok sees i sammenheng med at ingen
av disse fagene tilbyr et mastergradsstudium og at lavere grads studier derfor fremstår som et
lite attraktivt alternativ. Man kan i den sammenheng skissere to alternativer. Enten kan
fagtilbudet i tysk og fransk i hovedsak begrenses til et årsstudium som tilbys annenvert år. På
den måten kan disse språkene opprettholdes som fag 2 både i BA-programmet i språk og
litteratur og i MA-programmet innenfor lektorutdanningen. En umiddelbar fordel av denne
løsningen er at man ved å tilby tysk og fransk som årsstudier vil gjøre det mulig å
omdisponere noen av stillingsressursene innen disse fagene, slik at de kan brukes for å utvikle
et mer omfattende etter- og videreutdanningstilbud som særlig er innrettet mot lærere i
ungdomsskolen og videregående skole for eksempel gjennom fleksibiliserte studietilbud. En
annen mulighet ville være å beholde bachelorstudiet med tanke på å utvikle tysk og fransk til
fag 1 i lektorutdanningen, som rapporten også foreslår. Dette vil bidra direkte til å heve
kompetansen i disse språkene blant lærere som tar sin utdannelse ved UiT, noe som i sin tur
vil være fordelaktig for hele landsdelen og som vil kunne ha en langsiktig positiv effekt på
rekrutteringen i disse fagene ved UiT, ettersom gode lærere i tysk og fransk vil kunne
motivere elever til å velge disse språkene når de begynner å studere. Selv om tysk og fransk er
i noenlunde samme situasjon hva studenttall angår, er det ikke sagt at den samme løsningen
nødvendigvis er den beste for begge disse fagene, så man bør nok ikke se disse fagenes fremtid
under ett. Jeg vil påpeke at selv om både tysk og fransk nok vil kunne rekruttere betydelig
innenfor den nevnte målgruppen slik at det kanskje er mulig å mangedoble studenttallet på
kort sikt, forholder jeg meg generelt litt skeptisk til utvalgets optimisme rundt
gjenvinnbarheten i dette studentmarkedet. Imidlertid stiller jeg meg positiv til ideen om å
utvikle en portefølje av etter- og videreutdanningstilbud som man i samarbeid med
Fremmedspråksenteret eller andre kan tilby en størst mulig andel av lærerne i ungdomsskolen
og videregående skole.
Det er mye som tyder på at bachelor- og mastergradsprogrammet innen språk og
litteratur ikke lenger fungerer som en arena for å rekruttere studenter som ønsker å arbeide i
skolen og de tallene som presenteres i rapporten tilsier at programmet ikke fungerer som en
særlig god arena for rekruttering generelt. Det kan derfor være god grunn til å vurdere om
disse studieprogrammene har utspilt sin rolle og om man skal endre programstrukturen
innenfor språk- og litteraturfagene. Istedenfor dagens modell med et enhetlig
bachelorprogram innen språk og litteratur og to enhetlige masterprogram, ett innen språk og
ett innen litteratur, der hvert av programmene har en rekke studieretninger, bør man etter
min oppfatning vurdere en modell der hver enkelt disiplin som i dag finnes som studieretning
har status som eget studieprogram. Dette vil innebære forholdsvis små administrative
endringer, men likevel kunne forventes å i høy grad bidra til å synliggjøre de enkelte fagene,
noe som i sin tur vil kunne gjøre utdannelsesløpene innen språkfagene tydeligere. Man bør
videre gå bort fra en filologisk orientert tilnærming der litteratur og språk har tilnærmet
samme omfang i bachelorstudiet og satse på en struktur der studentene på et tidligst mulig
stadium får mulighet til å søke seg til det området innen disiplinen som de finner mest
interessant. Enkelte nasjonalspråk, for eksempel russisk, finsk eller samisk, fordrer at
studenter bruker en størst mulig del av studietiden på å tilegne seg praktiske ferdigheter innen
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
8
språket og i slike tilfeller vil det være naturlig at praktisk språkopplæring får en sentral plass i
de respektive bachelorgradene og levner relativt lite rom for valgfrihet. I en struktur av denne
typen kan imidlertid utvalgets forslag om å utvikle allment anvendelige HIF-emner for
eksempel innen lingvistikk som vil kunne være relevante for studentgrupper på tvers av
programmene vise seg å være en meget god ide, men disse emnene må være valgfrie og ikke
obligatoriske, slik rapporten foreslår. Det har vært påpekt at om man samler alle gode krefter
ved IS, vil det være mulig å utvikle noen meget spenstige kurs og hvis disse kursene i tillegg
var samlings- eller nettbaserte, kunne man se for seg at de ville kunne tiltrekke seg studenter
fra flere andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt. På doktor- og til dels
mastergradsnivå har man lenge hatt liknende tilbud, som sannsynligvis også vil være nyttig
for bachelorstudenter.
En umiddelbar fordel ved å legge om programstrukturen langs de nevnte linjer er at
det ville gi et meget godt utgangspunkt for å revitalisere programstyrenes funksjon. I dag
dekker et enkelt programstyre samtlige studieretninger innenfor bachelorprogrammet og
masterprogrammet i språk og litteratur, samt de engelskspråklige mastergradsprogrammene
innen engelsk lingvistikk og teoretisk lingvistikk, i tillegg til bachelorprogrammene og
masterprogrammene i dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap. Denne organiseringen er
fra flere perspektiver uhensiktsmessig, men det kanskje mest avgjørende problem i denne
sammenheng er at programstyrenivået, som kunne vært sentralt i utviklingen av
rekrutteringstiltak, nå er mer eller mindre uvirksomt. Om man så for seg flere
språkfagsbaserte bachelor- og masterprogram ville det være naturlig at hvert enkelt program
eller, mer presist, hvert enkelt språkfag med egne studieprogram hadde sitt eget programstyre
og at programstyret fikk ansvaret for å utvikle emnetilbudet innenfor studieprogrammet eller
-programmene i dialog med det øvrige fagmiljøet. Alternativt kunne man se for seg at et og
samme programstyre hadde ansvar for et begrenset antall BA- og MA-program. I en slik
modell ville programstyrenivået kunne fungere som rådgivende organ for ledelsen ved IS og
IKL med hensyn til rekrutteringstiltak tilpasset det enkelte fagområdets ressurser, interesser
og behov.
Det har allerede vært nevnt at en reduksjon av tilbudet innen tysk og fransk til et
årsstudium ville bevare muligheten av at studenter kan velge dette som fag 2 i
lektorutdanningen. Man bør imidlertid også utrede muligheten av å innlemme språk som
russisk, spansk, fransk og tysk i lærerutdanningen 5-10 trinn. Dette vil ved siden av å
umiddelbart begynne å generere studiepoeng for de nevnte fagene, kunne forventes å ha en
langsiktig positiv effekt på rekrutteringen til språkfag ved at elevene allerede i ungdomsskolen
kan bli introdusert for ulike fremmedspråk av dyktige, nyutdannede lærere og dermed bli
inspirert til å fortsette med språkstudier når de blir litt eldre. Med et tilbud med 2.
fremmedspråk rettet inn mot barneskolen vil UiT kunne profilere seg enda sterkere innenfor
den regulære lærerutdanningen, men også som leverandør av tilbud innen etter- og
videreutdanning. Det er også avgjørende at man går inn for å tydeliggjøre hva slags konkrete
karriereprospekter de ulike studieprogrammene åpner opp for. Man bør aktivt bruke positive
funn fra Kandidatundersøkelsen i markedsføringen av humanistiske studier generelt og
språkstudier spesielt. I den sammenheng kunne man se for seg at det var mulig å utvikle
skreddersydde orienteringskurs for studenter ved IS/IKL i samarbeid med Senter for karriere
og arbeidsliv med det mål for øye å bevisstgjøre dem om de mange karrieremuligheter språkog litteraturstudier åpner opp for.
Et viktig ledd i en målrettet rekrutteringsstrategi er å videreutvikle samarbeidet med
Senter for karriere og arbeidsliv, som har minst to potensielt fruktbare dimensjoner. For det
første vil et slikt samarbeid kunne være med på å bevisstgjøre studenter innenfor de enkelte
studieprogram hva slags muligheter studiet åpner opp for og hvordan de bør velge for å nå dit
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
9
de ønsker. For det annet vil Senter for karriere og arbeidslivs funksjon som
kommunikasjonsflate mellom arbeids- og næringslivet og Universitetet kunne utnyttes enda
bedre for å kartlegge hva aktuelle oppdragsgivere etterspør og å markedsføre mulige
alternative eller supplerende tilbud overfor dem. Når det gjelder mulighetene for å rekruttere
studenter utenfor campus er det rimelig å anta at studiesentre i og utenfor regionen
representerer et etter- og videreutdanningsmarked i tillegg til lærere i skolen. Campusbaserte
kveldskurs har også vist seg som en meget effektiv måte å tiltrekke seg studenter eksempelvis
til samisk og man bør utforske om slike tilbud bør og kan utvikles i andre språkfag.
Et annet konkret rekrutteringstiltak er å utvikle målrettede mastergradstilbud i fag der
vi har sterke forskergrupper for å rekruttere studenter som har tatt lavere grad ved andre
institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Det engelskspråklige mastergradsprogrammet i
teoretisk lingvistikk er et godt eksempel på et slikt tilbud og det er flere andre miljøer ved
instituttet som kunne være aktuelle i en slik sammenheng. Videre planlegger IS å opprette et
nytt bachelorprogram ved navn Language, Mind and Society. Opprettelsen av et slikt program
vil ikke innebære behov for flere lærerressurser, men snarere bidra til å utnytte allerede
eksisterende ressurser ved IS på en mer effektiv måte enn det som er tilfelle i dag. Hoveddelen
av kurstilbudet innenfor et slikt program kunne være fleksibilisert, for å legge til rette for at et
størst mulig antall studenter søker seg til studiet. Innenfor rammene av et slikt program ville
det være mulig å innpasse både regulære årsstudier og emner innen de ulike språkfagene,
samt å utvikle nye emner som er spesialtilpasset programmet. I den sammenheng vil det være
ekstra nyttig å kunne dra veksler på overordnete stillingsressurser og slike stillinger vil
generelt være fordelaktig i utviklingen av nye fagtilbud. Det vil også være aktuelt å satse
sterkere på å tiltrekke seg utvekslingsstudenter, som utgjør en viktig og langt på vei uutnyttet
ressurs og i den sammenheng er internasjonalt innrettede studieprogram et viktig
virkemiddel.
En annen modell er at man legger til rette for eksternt organiserte og lokalt baserte
studietilbud, for eksempel i kinesisk, som vil tiltrekke studenter til språkfagene og føre til at de
velger andre fagtilbud ved instituttet. Et problem ved denne løsningen er at den kun har en
indirekte effekt, men i et omdømmeperspektiv vil den effekten til gjengjeld kunne være
betydelig. En alternativ løsning kunne være at man utlyste midlertidige stillinger for slike
formål. Fordelen med begge disse løsningene er at de innebærer en høy grad av fleksibilitet
med hensyn til å tilpasse deler av studietilbudet til de interesser ungdom i slutten av tenårene
og begynnelsen av tyveårene til enhver tid måtte ha.
Avslutningsvis kan det være naturlig å oppsummere noen av de viktigste punktene som har
vært berørt i mitt tilsvar til rapporten:
1. Rapporten preges av en rekke svakheter som til dels må regnes som sentrale mangler
 Den inneholder ingen sammenligning med andre breddeuniversiteter eller
vurdering av tiltak som har vært prøvd ut andre steder
 Den berører overhodet ikke forholdet mellom forskning og undervisning, og,
mer spesifikt, hvordan IS’ svært sterke forskningsmiljøer kan benyttes i
rekruttering av studenter
 Den blander sammen to separate problemstillinger: For det første hva man
kan gjøre for å øke rekrutteringen og for det annet at enkelte fag har relativt
mange ansatte og relativt få studenter
 Rapporten tar for gitt at det foreligger en generell rekrutteringskrise uten
egentlig å drøfte eller problematisere dette utgangspunktet og drøfter ikke hva
som kunne gjelde som akseptable studenttall for de instituttets ulike fagtilbud
2. Vurdering av de enkelte punkter i rapporten
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
10




Sammenslåing av IS og IKL til et institutt
 Det er lite trolig at en slik sammenslåing nødvendigvis vil føre til
bedre studentrekruttering, i og med at de øvrige tiltakene rapporten
foreslår er til dels svært kontroversielle
 Det er rimelig å anta at en sammenslåing vil resultere i et større
snarere enn mindre behov for administrative ressurser
 Samarbeidet mellom IS og IKL fungerer allerede meget godt og om
man vil vurdere sammenslåing bør dette utredes som egen sak,
ettersom rapporten på ingen måte kan sies å gi en helhetlig vurdering
av konsekvensene av en eventuell sammenslåing
Ny programstruktur
 Exfac bør erstattes av et HIF-emne i fonetikk og språkvitenskap,
eventuelt supplert av UBs kurs i informasjonskompetanse
 En ny programstruktur med obligatoriske generiske emner vil i mange
tilfelle svekke studieløpenes faglige innhold, noe som vil gjøre
fagtilbudet mindre attraktivt.
 Den foreslåtte programstrukturen vil slik sett ikke bidra til å bedre
studentrekrutteringen.
Satsning på fleksible studietilbud, blant annet til EVU
 Fagmiljøene stiller seg positive til å utvikle slike tilbud, men det er
enighet om at det vil kreve ekstra ressurser
 Rapporten tar ikke med i betraktning at slike tiltak har vært forsøkt
tidligere og at det har hatt begrensede resultater
 Det er tvilsomt om man bør satse mye på eksterne oppdragsgivere når
det gjelder EVU-tilbud
Markedsføringsstrategier
 Strategier for markedsføring av språkfagene har vært lite målrettede
 En nettverksbasert markedsføringsstrategi rettet mot skoleelever kan
utvikles på grunnlag av allerede eksisterende kontaktnett
 Det er et visst potensiale for å ha en mer aktiv og pågående tilnærming
til potensielle samarbeidspartnere i arbeids- og næringslivet, men det
er uklart om dette vil ha så stor effekt at det er grunn til å investere
større ressurser i det
 Det er et klart potensiale for å forbedre og utvikle instituttets og
universitetets hjemmesider og være mer synlig på arenaer som
facebook, twitter etc.
3. Instituttets forslag til tiltak






Gjøre en analyse av hva som er realistiske studenttall
Satse på et mangfold av strategier for å rekruttere studenter
Stillinger knyttes til institutt og ikke faggrupper – stillinger med
undervisningskompetanse i mer enn ett fag
Opprettholde fransk og tysk som årsstudium, eventuelt videreutvikle tilbudet
innen disse til å omfatte språk 1 i lektorutdanningen
Innlemme fremmedspråk i lærerutdanningen 5-10
Revitalisere programstyrene: Programstyrer for hvert fag i stedet for generelle
programstyrer.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
11

Opprette målrettede (internasjonale) mastergradsprogrammer forankret i
sterke forskningsmiljøer.
Tromsø, 13. november 2014
Eystein Dahl
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
12
Institutt for kultur og litteratur
Arkivref: 2012/5956
Dato: 23/10 2014
Til:
HSL
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
2
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
3
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
4
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
5
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
6
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
7
3 vedlegg
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
8
HSL-fakultetet
v/ fakultetsdirektør Jørgen Fossland
Deres ref.:
Vår ref.
Dato: 31.10.2014
Høringssvar Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av
språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet
Det lokale Akademikersamarbeidet takker for den utsendte rapporten, og ser behovet for å se på den fremtidige
utviklingen av språk- og litteraturfagene.
Akademikersamarbeidet er i likhet med utredningsgruppen bekymret for manglende rekrutering. Men det er
viktig å huske på at dette ikke bare er et problem her i Tromsø, men også ved andre universiteter og høyskoler i
landet. Fakultetet må passe på at tiltak for å bedre rekturteringen ses i sammenheng med de tiltak som gjøres
ved andre universitet slik at man ikke kommer i en situasjon hvor tilbudet nasjonalt sett er forringet.
Omorganiseringen, slik skissert må ses i sammenheng med hvilken kompetanse som etterspørres i
arbeidsmarkedet og hvilke krav det stilles til masteropptak. Særlig for de språkfagene hvor det ikke lenger tilbys
mastergradsprogram ved UiT må det garanteres for at studenter får opptak til mastergradsstudier andre steder i
landet. Vi stiller også spørsmål med hvor attraktive fagstillingene vil være i arbeidsmarkedet hvis det legges opp
til at faglærerne må undervise i mange fellesemner.
Akademikersamarbeidet ser positivt på forslaget om å rette studietilbudet mot etter- og videreutdanning. En
god skole forutsetter gode og kunnskapsrike lærere, og faglig videreutvikling er et viktig verktøy for å øke
kvaliteten i norske skoler.
Med vennlig hilsen
Kristian Osnes Aambø
Plasstillitsvalgt
Lokalt Akademikersamarbeid
UiT Norges arktiske universitet
Forskerforbundets tilsvar til rapport fra utredningsgruppe for
vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet
Forskerforbundets (FF) tillitsvalgte ved HSL takker fakultetsledelsen for muligheten
til å komme med et eget innspill til utredningsgruppens rapport (heretter: rapporten).
Det er gledelig at ledelsen ved IS og IKL har gitt gode muligheter for innspill fra
fagmiljøene. Her skuffer imidlertid rapporten, som hverken oppgir antall innspill
mottatt fra fagmiljøene, eller forklarer hvordan og i hvilken grad slike er blitt anvendt
i utredningsarbeidet.
Generelt
FF mener det er et grunnleggende problem ved rapporten at den legger opp til fortsatt
nedbygging av humanistiske fag. Med mindre det treffes offensive tiltak til fordel for
et breddeuniversitet grunnlagt på forskningsbasert undervisning, risikerer man å
utsette seg for flere framtidige kutt. FF etterlyser forslag som kan bidra til å bryte den
onde sirkelen som siden nedleggelsen av MA-grader 2011 har tvunget fram stadig nye
kutt og ført til tap/inndragning av tilsammen 6 førstestillinger ved IKL/IS. Dersom
oppdraget var å søke etter løsninger på de konkrete problemene som de "små"
språkfagene står ovenfor, er det uklart hvorfor rapporten foreslår:
-Omfattende omlegginger for alle språk- og litteratur/kulturfag ved IS og IKL.
-En faglig nedgradering av de ulike studietilbudene ved IS og IKL.
Dersom målet er å øke rekrutteringen til språkfagene generelt, må etter FFs syn
bredden, forutsigbarheten og stabiliteten i studietilbudet sikres. Det innebærer bl.a. å:
-Beholde beredskapen: Midlertidig suspendere BA og MA-programmer som
ikke har søkere, snarere enn å legge dem ned.
-Belønne rekrutteringsinitiativer: Gi faglig ansatte med lite undervisning
kompensasjon i sitt timeregnskap for rekrutteringsvirksomhet; opprette en
koordinatorfunksjon med UiT sentralt for å sikre effektivt rekrutteringsarbeid.
Gode grep for å bedre studiemiljøet kan gjøres utenfor undervisningssituasjonen, uten
konsekvenser for det faglige, f.eks ved bedre fysisk og sosial tilretteleggelse av
studiemiljøet (lesegrupper, felles lesesalsplasser og pauserom, større rom for sosiale
aktiviteter i regi av studentene selv).
FF noterer seg at tysk høsten 2014 har 20 begynnerstudenter: Hovedutfordringen må
være hvordan vil IS/IKL og HSL-fakultetet best tar vare på disse studentene, deres
interesser og behov og legger til rette for fortsatt rekruttering, ved tyskfaget såvel som
de andre små språkfagene.
Rapportens forslag om instituttsammenslåing
Forskerforbundet registrerer at våre medlemmer er splittet i synet på instituttsammenslåing. Flertallet er positive eller likegyldige, mindretallet har
motforestillinger. Men FF vil understreke at de ansatte ennå ikke har hatt anledning til
å uttale seg uavhengig om sammenslåing, kun sammen med rapportens øvrige forslag.
I høringen ved IKL tok et stort flertall av de ansatte avstand fra en sammenslåing
dersom den innebærer flytting av medie- og kunstfag til et annet institutt. Et rendyrket
språk- og litteraturinstitutt vil innebære å gå motsatt vei av den internasjonale
utviklingen, som nettopp fordrer sterkere samarbeid melllom litteratur- og kultur- og
medievitenskap, understrekes det.
Sammenslåing krever ekstra ressurser (med konsekvenser for både administrasjon og
ansatte) til omleggingen. En større enhet vil også innebære større avstand mellom den
enkelte ansatte og linjeleder. FF vil derfor anmode om at spørsmålet om
instituttsammenslåing blir uavhengig utredet i samråd med de ansatte ved IS og IKL.
Rapportens forslag om opprettelse av fellesemner
I Faggruppenes tilsvar til rapporten er omleggingen til 50 ECTS fellesemner i løpet av
en mastergrad ved IS/IKL det punkt som møter sterkest motstand. FF vil her anføre at
det faglige innholdet i studiene skal være de faglig ansattes ansvar (selv landets
høyeste organ for kvalitetssikring i utdanningen, NOKUT, har ikke mandat til å uttale
seg om det faglige). FF stiller seg kritisk til enhver inngripen i faggruppenes ansvar
for eget studieopplegg, slik rapporten foreslår gjennom å bytte ut fagspesifikke emner
med generelle. I verste fall kan slik innblanding true prinsippet om forskningsbasert
undervisning.
Rapportens videre behandling
De faglig ansatte ved IKL gir nå sin tilbakemelding på instituttleders tilsvar til
rapporten. De faglig ansatte understreker at det klart må gå fram at brevet uttrykker
instituttleders syn, ikke IKLs som helhet. Dersom ikke alle vesentlige sider av saken
som ble belyst i tidligere høring kommer med, bør ikke instituttstyrer uttale seg på
vegne av de faglig ansatte. FF ber om at alle de ansattes innspill følger saken videre til
fakultetsstyret.
Tromsø, 30/11 2014
Yngvar B. Steinholt
Plasstilitsvalgt for Forskerforbundet ved HSL-fakultetet