Årsberetning 2014 ()
Ski kommune ÅRSBERETNING 2014 med årsrapport …på sporet til fremtiden… Forsidebilde: Skatepark ved Ski rådhus Trykk: Ski kommune - hustrykkeriet 10.04.2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning.......................................................................................................................... 1 Årsberetning 2014 2 3 Regnskap og økonomisk analyse ..................................................................................... 5 2.1 Driftsregnskapet ......................................................................................................... 5 2.2 Investeringsregnskapet ............................................................................................ 13 2.3 Balansen .................................................................................................................. 16 2.4 Lånegjeld ................................................................................................................. 18 2.5 Økonomisk analyse.................................................................................................. 20 2.6 Rapportering i henhold til Ski kommunes Finansreglement ..................................... 25 Mangfold, likestilling og etikk........................................................................................... 27 3.1 Mangfold og likestilling ............................................................................................. 27 3.2 Universell utforming ................................................................................................. 31 3.3 Etikk ......................................................................................................................... 32 3.4 Betryggende kontroll ................................................................................................ 34 Årsrapport 2014 4 5 Fakta om Ski kommune .................................................................................................. 39 4.1 Befolkning ................................................................................................................ 39 4.2 Arbeidsledige ........................................................................................................... 44 4.3 Areal......................................................................................................................... 44 Viktige tema og resultater i 2014..................................................................................... 45 5.1 Samfunnsutvikling og tverrfaglige satsinger ............................................................ 45 5.2 Stab/støtte................................................................................................................ 45 5.3 Oppvekst .................................................................................................................. 47 5.4 Velferd...................................................................................................................... 52 5.5 Samfunn................................................................................................................... 59 5.6 Andre tema og resultater ......................................................................................... 63 5.7 Investeringer ............................................................................................................ 66 5.8 Overordnet målkart .................................................................................................. 67 6 Politisk virksomhet .......................................................................................................... 75 6.1 Politisk organisasjonskart ........................................................................................ 75 6.2 Kommunestyret for perioden 2011-2015 ................................................................. 75 6.3 Formannskapet for perioden 2011-2015 .................................................................. 76 6.4 Møtevirksomhet ....................................................................................................... 76 6.5 Utvalgene ................................................................................................................. 77 6.6 Saker og møtehyppighet .......................................................................................... 78 6.7 Nordisk samarbeid ................................................................................................... 79 6.8 Viktige politiske saker behandlet i Kommunestyret i 2014 ....................................... 79 Vedlegg Organisasjonskart .................................................................................................................. 83 Investeringsprosjektene 2014 ................................................................................................ 84 1 Innledning Formålet med årsberetningen er å beskrive kommunens resultater og aktiviteter. Resultatene må ses i forhold til de mål og premisser som settes i kommuneplan og budsjett og handlingsplan. Årsberetningen avleveres i henhold til krav i Kommunelovens § 48 nr. 5. Kommuneplanen for Ski viser hva kommunen ønsker å fokusere på de kommende årene, både som lokalsamfunn og organisasjon. Planen definerer kommunens visjon: «Ski kommune - på sporet til fremtiden» Visjonen refererer både til Skis muligheter som regionalt kollektivknutepunkt for jernbane, og til utfordringer og ambisjoner for kommunen som tjenesteyter og organisasjon. Kommunen har et ansvar overfor alle innbyggere. Tjenestetilbudet er sammensatt, og ofte er det enkelthendelser som får stor oppmerksomhet. I årsberetningen er det ønskelig å vise også de daglige resultatene, som ofte kommer uavhengig av det enkelte års prioriteringer. I dokumentet er det samlet et knippe historier fra ansatte, som gir grunn til å være stolt over resultatene som oppnås i Ski kommune. Denne historien sier noe om det å komme fra et annet land til Ski, og gir våre verdier «Åpenhet» og «Respekt» et ansikt: «De kom til Norge som flyktninger og bodde seks år i kommunal bolig her i Ski. Familien på fem er hardt arbeidende og godt etablert i kommunen, men på grunn av manglende egenkapital og lav inntekt fikk de ikke lån i banken. Boligkontoret kunne gi dem en ny start og gleden var stor den dagen kontrakten var signert. Barna vil nå vokse opp i et stabilt og trygt bomiljø, uten bekymring for å måtte flytte fra venner og kjente igjen.» Befolkningsveksten er fortsatt lav, men arbeidet med store planlagte investeringer i infrastruktur fortsetter. I 2014 åpnet Finstadtunet med 50 nye sykehjemsplasser, og flere midlertidige barnehager gjør at kommunen har ledig kapasitet i barnehagebyggene. Arbeidet med de fire store planene for fremtidig utvikling og bruk av kommunens arealer har vært prioritert, med tanke på vedtak før sommeren 2015. Planene er sentrale brikker i å håndtere den befolkningsveksten som vil følge med dobbeltspor fra Oslo. Den videreførte satsningen på ledningsnettet for vann og avløp, er også avgjørende for å møte befolkningsveksten. Kommunen driver et kontinuerlig effektiviserings- og omstillingsarbeid. Det er nødvendig med strammere økonomiske rammer. Lånegjelden øker, og når 2014 ga en uventet svak inntekt fra skatt og rammeinntekter, har kommunen måttet disponere reserver for å kunne avlegge et regnskap som samlet er innenfor budsjettert ramme. Selv om budsjettrammen er overholdt er det verdt å merke seg at driften viste et negativt resultat i 2014. Også om skatt og rammeinntekter skulle styrke seg i forhold til 2014, betyr økende gjeldsbelastning at det økonomiske handlingsrommet svekkes i årene fremover. Ski, 17. april 2015 Audun Fiskvik rådmann 1 2 Årsberetning 2014 3 4 «Bru på Siggerud», foto av Kjersti Holst 2 Regnskap og økonomisk analyse Dette kapitlet omtaler Ski kommunes regnskap for 2014, samt historiske utviklingstrekk ved kommunens økonomi. Kapitlet er inndelt i en driftsdel, en investeringsdel, balanseoppstilling og økonomisk analyse. Til slutt i kapitlet finnes en finansrapportering for året. 2.1 Driftsregnskapet Økonomisk oversikt Regnskap 2014 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Reg. budsj. 2014 -770 043 -614 266 Oppr. budsj. 2014 -790 696 -610 231 -799 896 -610 231 Regnskap 2013 -770 010 -560 360 -7 341 -11 300 -11 300 -7 307 -1 391 650 -1 412 227 -1 421 427 -1 337 677 Renteinntekter og utbytte Renteutg., prov. og andre finansutg. Avdrag på lån -25 376 59 797 68 928 -20 230 60 881 65 580 -20 230 60 281 61 580 -22 098 56 337 54 782 Netto finansinntekter/-utgifter 103 349 106 231 101 631 89 021 Til dekn. av tidl. års regnskapsm. merforbr. Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbr. Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 67 745 614 -22 133 -33 573 -13 592 67 745 365 -22 133 -32 083 -12 772 11 622 66 855 125 -56 860 -939 1 122 11 622 9 875 Frie disponible inntekter Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet -245 - - - 39 102 Til fordeling drift -1 289 241 -1 304 874 -1 308 174 -1 199 677 Sum fordelt til drift 1 285 759 1 304 874 1 308 174 1 178 587 -3 482 0 0 -21 090 Mindreforbruk Tabell 2.1.1 Økonomisk oversikt drift, alle tall i 1 000 kr 5 Regnskap og økonomisk analyse Driftsregnskapet for 2014 ble avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på 3,5 mill. kroner. En viktig årsak er budsjettjusteringer foretatt ved andre tertialrapportering som friga fondsmidler. God budsjettdisiplin og høyere refusjoner enn forutsatt, er i tillegg årsaker til at 2014 er avsluttet med et regnskapsmessig overskudd. Fra september ble det iverksatt betinget innkjøpsstopp og økt tilsettingskontroll. Innenfor overskuddet er det gjort avsetninger til økonomiplanfond i tråd med kommunestyrets opprinnelige budsjettvedtak. Kommunens disposisjonsfond er i sum økt med 19,3 mill. kroner, og utgjør samlet 205,2 mill. kroner ved utgangen av 2014. Disposisjonsfondene utgjør derved 10,6 prosent av brutto driftsinntekter. De største omdisponeringene av budsjettrammer for 2014 var i forhold til lønnsoppgjør. 2.1.1 Frie disponible inntekter Regnskap 2014 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Frie disponible inntekter Reg. budsj. 2014 Oppr. budsj. 2014 Regnskap 2013 -770 043 -614 266 -7 341 -790 696 -610 231 -11 300 -799 896 -610 231 -11 300 -770 010 -560 360 -7 307 -1 391 650 -1 412 227 -1 421 427 -1 337 677 Tabell 2.1.2 Frie disponible inntekter, alle tall i 1 000 kr Den største andelen av driftsinntektene består av frie inntekter, det vil si skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Rammetilskuddet er i all hovedsak avhengig av størrelsen på statlige rammer til kommunesektoren og utviklingen i folketallet i de aldersgruppene som etterspør kommunale tjenester. På grunn av inntektsutjevning fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter, foretas det trekk i kommunens rammetilskudd. Rammetilskudd og skatt bør derfor ses under ett. I 2014 utgjorde netto inntekstutjevning for Ski kommune om lag 24,8 mill. kroner eller 840 kroner per innbygger. De frie inntektene utgjorde om lag 1 392 mill. kroner, fordelt på 614,3 mill. kroner i rammetilskudd, 770 mill. kroner i skatteinntekter og 7,3 mill. kroner fra andre generelle statstilskudd. Kommunens skatteinngang endte 20,7 mill. kroner lavere enn regulert budsjett. Kommunens skatteinngang per innbygger før inntektsutjevning, er på 103,3 prosent i forhold til landsgjennomsnittet. Endringen i skatteinntektene fra 2013 til 2014 ble for Ski på null prosent, mens kommunesektoren samlet hadde en økning på 1,9 prosent. Rammetilskuddet ble 10,5 mill. kroner høyere enn budsjettert. Andre generelle statstilskudd gjelder rentekompensasjon knyttet til skole- og kirkebygg, samt rente- og avdragskompensasjon for sykehjem, omsorgsboliger og skolebygg ved reform 97. Tilskuddene ble 4 mill. kroner lavere enn budsjettert. Mindreinntekten skyldes i hovedsak at rentenivået som ligger til grunn for store deler av tilskuddsgrunnlaget har ligget lavere enn budsjettert. 6 Regnskap og økonomisk analyse 2.1.2 Finansinntekter/-utgifter Regnskap 2014 Reg. budsj. 2014 Oppr. budsj. 2014 Regnskap 2013 Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utg. Avdrag på lån -25 376 59 797 68 928 -20 230 60 881 65 580 -20 230 60 281 61 580 -22 098 56 337 54 782 Netto finansinntekter/utgifter 103 349 106 231 101 631 89 021 Tabell 2.1.3 Netto finansinntekter/-utgifter, alle tall i 1 000 kr Netto finansinntekter/-utgifter viser et mindreforbruk på 2,9 mill. kroner. Hovedårsaken til mindreforbruket er høyere likviditet enn budsjettert. Gjennomsnittslikviditeten har holdt seg jevnt høyt de senere år, inkludert 2014. Det var budsjettert med 300 mill. kroner, mens faktisk gjennomsnittslikviditet endte på om lag 461,9 mill. kroner i 2014. Dette bidro til økte renteinntekter på 5,1 mill. kroner i forhold til regulert budsjett på kommunens innskudd1. Dette til tross for at gjennomsnittlig inntektsrente for 2014 på kommunens konsernkonto ble 2,86 prosent, det vil si lavere enn budsjettert rente på 3,25 prosent. I 2013 lå gjennomsnittsrenten på 2,91 prosent. Kommunens renteutgifter på lån ble 1,1 mill. kroner lavere enn budsjettert. Dette kan begrunnes med at renten gjennom hele 2014 har holdt seg svært lavt, og lavere enn budsjettert rente på 2,75 prosent. Gjennomsnittlig rente, fast og flytende, har ligget på om lag to prosent gjennom året. Kommunen er i en situasjon der lånerenten gjennom hele 2014 har vært lavere enn innskuddsrenten. Kommunens avdragsutgifter i 2014 genereres av gjeld tatt opp før 31.12.2013, det vil si året etter året låneopptaket har funnet sted. I forhold til regulert budsjett ble avdragsutgiftene på kommunens lån 3,3 mill. kroner høyere. Rådmannen har ved regnskapsføring av avdrag lagt til grunn økonomireglementets premiss om 30 års nedbetalingstid. Dette er godt innenfor kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag. I henhold til Kommunestyrets vedtak 125/14 ble det innfridd ekstraordinært på kommunens lån. Ekstraordinære avdrag på om lag 100 mill. kroner ble dekket av ubundne investeringsfond. Slike ekstraordinære avdrag føres mot investeringsregnskapet, og vises derfor kun i Hovedoversikt investering. 2.1.3 Avsetninger Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Regnskap 2014 67 745 614 -22 133 -33 573 Reg. budsj. Oppr. budsj. 2014 2014 67 745 11 622 365 0 -22 133 0 -32 083 0 Regnskap 2013 66 855 125 -56 860 0 -13 592 -12 772 0 -245 -939 1 122 11 622 9 875 Frie disponible inntekter Tabell 2.1.4 Overordnede avsetninger, alle tall i 1 000 kr 1 Renteinntekter for både konsern, boligkontoret og startlån, dessuten utbytte fra forsikringsleverandør. 7 Regnskap og økonomisk analyse Bruk og avsetninger i dette avsnittet gjelder kun virksomhetsovergripende poster. I tillegg kommer bruk og avsetninger av/til fond på virksomhetsnivå, for eksempel øremerkede midler. Det var budsjettert med avsetninger til fond på drøyt 1,1 mill. kroner. Regnskapet viser et netto forbruk av fond på drøyt 0,9 mill. kroner. Kommunen har i 2014 gjennomgått sine tidligere fondsavsetninger. Hensikten har vært å sikre at fondene er rett klassifisert i forhold til de bindinger som ligger på midlene. Omklassifiseringen ble gjort ved vedtak i kommunestyrets sak 124/14. Ubundne avsetninger I henhold til oversikten ovenfor, har kommunens ubundne avsetninger økt med 34,1 mill. kroner. Samtidig ble det brukt om lag 14,1 mill. kroner av ubundne avsetninger direkte mot virksomheter. I sum betyr det at ubundne driftsfond ble økt med om lag 20 mill. kroner. Den viktigste årsaken til økningen er disponering av regnskapsmessig overskudd 2013, hvor kommunestyret i sak 60/14 satte av 21,2 mill. kroner til økonomiplanfond. For å sikre god sporbarhet ble disponeringen av regnskapsmessig overskudd 2013 først satt av til økonomiplanfond før det ble disponert videre. Konsekvensen av dette er at beløp for ubundne avsetninger vises to ganger. Føringen har en tilsvarende motpost, slik at netto avsetninger er i tråd med forutsetningene. Andre viktige poster er avsetning på 11,6 mill. kroner til økonomiplanfond, jf. kommunestyrets budsjettvedtak for 2014. Videre er 12,8 mill. kroner satt av til økonomiplanfond etter en omklassifisering av bundne fond. For øvrig er det brukt knapt 12 mill. kroner av økonomiplanfond i tråd med forutsetningene for kommunestyrets vedtak i sak 85/14. Innen driften er det mot virksomhetsnivå brukt 6,3 mill. kroner av kommunens disponible midler til å dekke utgifter knyttet til kommunens arbeid med de fire store planarbeidene; Ski sentrum, Ski øst, Ski vest og Langhus. Det er i tillegg anvendt drøyt 5 mill. kroner til å finansiere tilskudd til andre kommuner for barn bosatt i Ski kommune, men som i 2014 benyttet privat barnehage i annen kommune. Videre er det disponert midler fra fond i tråd med vedtak for disponering av overskudd 2013 eller tilsvarende avsetninger tidligere år; eksempelvis læremateriell i skolen, midler til kulturskoletimen, stipendmidler til ansatte etc. Bundne avsetninger Føringer mot bundne avsetninger er i hovedsak knyttet til nevnte omklassifisering av midler i kommunestyrets sak 124/14. I tillegg følger bruken av midler eksterne føringer som gjelder Follo Byggetilsyn og ordningen med statlig finansiering av tilfluktsrom. I tillegg er det på virksomhetsnivå brukt netto 22,6 mill. kroner av bundne fond. Bundne fond innen selvkostområdene, er redusert med 24,5 mill. kroner. Kommunens brukerbetalinger har over noen år bygd opp fond på området, mens de økte kostnadene i 2014 bidro til å redusere fondene. Sistnevnte kostnadsøkning, er en ventet konsekvens av de nødvendige investeringene i vann og avløpsnettet. For øvrig viser regnskapet en rekke føringer mot bundne fond, for de tilfellene der det foreligger eksterne føringer fra tilskuddsyter eller giver. 8 Regnskap og økonomisk analyse 2.1.4 Til fordeling drift Nedenfor vises resultat per virksomhet sammenlignet med regulert budsjett, opprinnelig budsjett og forrige regnskapsår. Virksomhet 100 101 102 103 105 200 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 291 300 460 401 402 403 411 412 421 422 431 442 451 602 603 605 606 611 700 800 Rådmannskontor Økonomi Fellestjenester IKT HR (personal) Sum Stab/støtte Pedagogisk virksomhet Ski skole Hebekk skole Finstad skole Langhus skole Vevelstadåsen skole Siggerud skole Kråkstad skole Bøleråsen skole Ski ungdomsskole Haugjordet ungdomsskole Follo barne- og ungdomsskole Barnehager Familiens hus Sum Oppvekst Finstadtunet Langhus bo- og servicesenter Solborg bo- og aktiviseringssenter Kråkstadtunet omsorgsboliger Botjenester Hjemmetjenesten Miljøarbeidertjenesten Dagsentre NAV Samhandlingsenheten Sum Velferd Plan/bygg/geodata Eiendom Kommunalteknikk KT Brann, Feiing, Renovasjon Kultur og fritid Sum Samfunn Virksomhetsovergripende Kirkeformål Sum Virksomhetsovergripende Annet Virksomhetene samlet Regnskap 2014 10 181 8 414 23 155 12 018 21 605 75 372 118 714 25 869 23 951 23 113 24 278 27 019 26 524 27 330 26 083 34 014 35 393 476 141 985 61 933 596 683 36 916 36 389 102 905 16 401 32 277 56 877 58 814 18 215 50 600 76 512 485 905 9 753 73 487 -20 373 26 545 24 457 113 870 2 666 11 229 13 895 33 1 285 759 Reg. budsj. Oppr. budsj. 2014 2014 6 103 4 432 8 407 8 822 22 050 21 791 12 284 12 001 21 441 21 957 70 284 69 003 115 424 116 105 28 296 26 835 24 071 23 051 23 408 23 098 25 291 24 491 28 327 27 045 26 636 25 690 27 916 26 825 26 735 25 909 31 405 29 773 34 167 32 550 48 0 146 725 142 731 58 949 57 128 597 398 581 230 37 731 40 376 38 029 35 115 102 494 96 115 16 300 15 482 40 091 38 964 55 641 53 570 66 836 65 682 19 491 18 473 45 462 44 617 86 210 90 237 508 286 498 632 10 300 9 855 70 291 69 408 -19 402 -19 308 22 129 22 129 25 218 24 144 108 535 106 228 8 776 41 122 11 595 11 959 20 371 53 081 0 0 1 304 874 1 308 174 Avvik 4 078 7 1 105 -266 164 5 088 3 291 -2 428 -120 -295 -1 013 -1 307 -112 -586 -651 2 609 1 225 428 -4 740 2 984 -714 -816 -1 640 411 101 -7 814 1 236 -8 023 -1 276 5 137 -9 698 -22 381 -546 3 196 -971 4 416 -761 5 335 -6 110 -366 -6 476 33 -19 115 Regnskap 2013 17 315 7 643 23 645 9 606 20 123 78 331 110 244 27 100 22 060 19 865 23 955 27 326 25 278 25 535 25 734 32 384 34 550 1 209 136 783 52 742 564 766 33 000 38 084 102 113 16 185 38 442 53 803 61 136 16 852 47 702 70 036 477 353 5 862 64 345 36 281 -15 217 23 613 114 884 -70 276 13 529 -56 747 0 1 178 587 Tabell 2.1.5 Fordelt til drift alle virksomheter, alle tall i 1 000 kr Midler fordelt til drift endte med et mindreforbruk på 19,1 mill. kroner. Sammenlignet med rapporteringer høsten 2014 er dette et bedre resultat enn forventet. Viktige årsaker til det er streng budsjettdisiplin og høyere refusjoner fra staten enn tidligere estimert. Mindreforbruket på drift gjorde at kommunestyrets opprinnelige budsjettvedtak om styrking av økonomiplanfond kunne gjennomføres. 9 Regnskap og økonomisk analyse Mindreforbruket på 19,1 mill. kroner består av 12,7 mill. kroner på virksomhetenes drift, samt virksomhetsovergripende poster inklusiv pensjon som endte på 6,1 mill. kroner, i tillegg til kirkeformål som hadde et mindreforbruk på 0,4 mill. kroner i 2014. Stab/støtte Kommunalområdet Stab/støtte hadde til sammen netto merforbruk på 5,1 mill. kroner ved årsslutt 2014. Merforbruket skyldtes hovedsakelig vedtatt innsparingskrav knyttet til sykefravær som ikke har latt seg realisere. Det har dessuten vært noe merforbruk på utgifter knyttet til etablering av kursrom for kommunens ansatte i Westgaarden, samt lisenser og utgifter til innleie av innkjøpsrådgivere. Merforbruket ble oppveiet av noe ledighet i stillinger der det har vært forsvarlig. Oppvekst Kommunalområdet Oppvekst hadde til sammen netto mindreforbruk på 0,7 mill. kroner ved årsslutt 2014. Mindreforbruk kan hovedsakelig knyttes til høyere sykelønnsrefusjoner enn faktisk brukt til vikar, samt ledighold av stillinger grunnet tilsettingskontroll. Dessuten har lavere forbruk av varer og tjenester enn budsjettert, grunnet innkjøpsstopp, bidratt positivt til resultatet. Merforbruket skyldes hovedsakelig økt antall plasseringer av barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon. Økte tilskuddssatser til private barnehager, flere Ski-barn som gikk i private barnehager i andre kommuner, samt økt behov for spesialpedagogisk hjelp for barn i førskolealder, i henhold til § 5-7 i Opplæringsloven, var også medvirkende faktorer til merforbruket. Velferd Kommunalområdet Velferd hadde til sammen netto mindreforbruk på 22,4 mill. kroner ved årsslutt 2014. Mindreforbruket kan hovedsakelig knyttes til utsatt oppstart av rehabiliteringsavdelingen på Finstadtunet, høyere refusjonsinntekter for beboere med spesielt ressurskrevende tjenester, høyere vederlagsinntekter for langtidsopphold på institusjon, samt utsatt oppstart av avlastningsbolig. Innkjøpsstopp og ansettelseskontroll gjennom årets siste måneder bidro også til mindreforbruket. Merforbruket skyldes hovedsakelig høyere aktivitet og flere oppdrag enn det som var lagt til grunn i budsjettet for Hjemmetjenesten i 2014. Antall brukere med behov for hjemmesykepleie har økt i løpet av året og et stadig større antall blir skrevet ut fra sykehus til hjelp hjemme. Det har også vært et merforbruk i forhold til økonomisk sosialhjelp, særlig knyttet til økning i gjennomsnittlig stønadsbeløp. Samfunn Kommunalområdet Samfunn hadde til sammen netto merforbruk på 5,3 mill. kroner ved årsslutt 2014. Merforbruket skyldtes etablering og drift av paviljonger ved Kråkstad skole og Mork, samt økte utgifter knyttet til prosjekter under utredning. 10 Regnskap og økonomisk analyse Mindreforbruket kan hovedsakelig knyttes til merinntekt på geodata i form av gebyrinntekter, samt tilbakeføring av midler fra partskonto hos Statens kartverk. Det er også mottatt høyere refusjonsinntekter enn budsjettert og det har vært mindre vikarbruk. Felles drift, virksomhetsovergripende Området består av midler til lønnsoppgjør som fordeles til virksomhetene gjennom året, overordnede pensjonsutgifter som premieavvik og avvik på betalt pensjonspremie til pensjonsselskapene, tilskudd til interkommunale virksomheter, samt tapsføring av kundefordringer. Disse postene viser et samlet netto mindreforbruk på 6,1 mill. kroner. Lønnsoppgjør og seniortiltak Utgifter til lønnsoppgjør og seniortiltak viste et mindreforbruk på 1,4 mill. kroner i 2014. Besparelsen kan knyttes til utgifter til lønnsoppgjør 2014 som på grunn av streik og senere virkningsdato for utbetaling av lønnstilleggene, ble 0,9 mill. kroner lavere enn budsjettert. I tillegg ble utgiftene til seniortiltak 0,5 mill. kroner lavere enn budsjettert. Pensjon Pensjonsområdet, inklusiv arbeidsgiveravgift, viste en mindreutgift på til sammen 17,1 mill. kroner i forhold til budsjett 2014. Merinntekten utgjøres av årets premieavvik som viser en merinntekt på 2,7 mill. kroner og amortisering av tidligere års premieavvik som ga en merutgift på 2,6 mill. kroner. Innbetalt pensjonspremie ble 17 mill. kroner lavere enn forutsatt. Tilskudd til interkommunale virksomheter I 2014 hadde Ski kommune utgifter på til sammen 80,3 mill. kroner til interkommunale virksomheter, hvor Ski kommune er deltaker. Totalt gir dette et merforbruk i forhold til budsjett på 3,5 mill. kroner. Utgiftene knytter seg til: 37,7 mill. kroner til interkommunale virksomheter med budsjett og regnskap på virksomhetsovergripende konti, på felles drift virksomheter; - Follo kvalifiseringssenter IKS - Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat § 27 - Kemneren § 27 - Follo barne- og ungdomsskole - Follo legevakt IKS - Follo barnevernvakt IKS - Krise- og incestsenteret i Follo IKS - Landbrukskontoret - EMPO 42,6 mill. kroner til interkommunale virksomheter budsjettert og regnskapsført på virksomhet Kommunalteknikk; - Nordre Follo brannvesen, feiing - Nordre Follo brannvesen, sivilforsvar - Nordre Follo renseanlegg IKS - Follo Ren IKS De interkommunale virksomhetene som blir budsjettert og regnskapsført på virksomhetsovergripende konti, viste et netto merforbruk på 1 mill. kroner. Regulert budsjett viste 36,7 mill. kroner og regnskapsførte utgifter ble 37,7 mill. kroner. For mer utfyllende informasjon vises det til de enkelte samarbeid sine egne årsberetninger. 11 Regnskap og økonomisk analyse Virksomhetsovergripende Det virksomhetsovergripende merforbruket på 11,4 mill. kroner må ses i sammenheng med at budsjetterte skatteinntekter ble vedtatt nedjustert i sak 16/14 uten at det samtidig ble vedtatt inndekning. Merverdiavgiftskompensasjon på investeringsbudsjettet Det er ikke budsjettert med overføring fra drift- til investeringsregnskapet i 2014. I henhold til tidligere års lovpålagte ordning ble merverdiavgiftskompensasjon inntektsført i driftsregnskapet, for deretter å bli overført til investeringsregnskapet. Fra og med 2014 inntektsføres dette direkte i investeringsregnskapet. Kirkeformål mv. Kirkeformål består av tilskudd til Ski kirkelige fellesråd og tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Området viste et samlet mindreforbruk på 0,37 mill. kroner i 2014. Mindreforbruket kan forklares med inntekt av merverdiavgiftskompensasjon på 0,95 mill. kroner. Kompensasjon av avgift fra både 2013 og 2014 er inntektsført i 2014. Tilskuddet til andre tros- og livssynssamfunn for 2014 endte 0,58 mill. kroner høyere enn budsjettert. 12 Regnskap og økonomisk analyse «Høstløv», foto av Berit S. Lier 2.2 Investeringsregnskapet Økonomisk oversikt Regnskap 2014 354 466 35 576 29 969 158 439 Investeringer anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidl. års udekket Avsetninger Reg. budsj. Oppr. budsj. 2014 2014 341 576 477 416 20 000 70 000 26 434 113 510 13 510 2 834 1 500 Årets finansieringsbehov 581 284 503 020 562 425 557 180 Bruk av lånemidler Salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån Andre inntekter -90 855 -24 525 -81 006 -31 319 -67 990 -90 855 -140 000 -58 300 -68 162 -13 510 -282 354 -140 000 -58 400 -68 162 -13 510 -455 302 -4 954 -300 649 -370 827 -562 425 -499 683 Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidl. års udisponert Bruk av avsetninger 1 500 Regnskap 2013 384 611 25 109 376 45 735 100 342 1 007 -6 673 -37 708 -42 403 Sum finansiering Udekket -127 153 -132 193 -15 094 -427 803 -503 020 -562 425 -557 180 153 481 0 0 0 Tabell 2.2.1 Økonomisk oversikt, investering, alle tall i 1 000 kr Investeringsregnskapet ble avsluttet med et udekket finansieringsbehov på 153,5 mill. kroner. Den manglende finansieringen skyldes i hovedsak at eiendomssalg ikke er realisert i tråd med budsjettforutsetninger. I tråd med regelverket vil finansiering fremkomme ved behandling av regnskapet i juni. Over investeringsregnskapet er det foretatt en ekstraordinær nedbetaling av lån på 100 mill. kroner. Nedbetalingen er finansiert av ubundet investeringsfond i tråd med eget vedtak. 13 Regnskap og økonomisk analyse 2.2.1 Årets finansieringsbehov Investeringer anleggsmidler Regnskapet viser at det er gjennomført investeringer i anleggsmidler for 354,5 mill. kroner, mens regulert budsjett er på 341,6 mill. kroner. Det justerte investeringsbudsjettet er med andre ord godt avstemt mot realistisk fremdrift for året. For ytterligere kommentarer til de enkelte prosjektene vises det til Vedlegg 2). Utlån og forskutteringer I 2014 ble det lånt ut 35,6 mill. kroner i startlån. For ytterligere kommentar til startlån og selve ordningen vises det til eget avsnitt lenger bak i dette kapitlet. Kjøp av aksjer og andeler Posten gjelder hovedsakelig kjøp av andeler i KLP etter bytte av pensjonsleverandør. Investeringsfond ble belastet med 26,4 mill. kroner. Beløpet inkluderer om lag 16 mill. kroner som kommunen fikk utbetalt fra KLP ved overgang til DnB som pensjonsleverandør, samt 10 mill. kroner ekstra som ble dekket av økonomiplanfond. Avdrag på lån (ordinære avdrag startlån og ekstraordinære avdrag ordinære lån) Kommunens avdragsutgifter i 2014 genereres av gjeld tatt opp før 31.12.2013, det vil si året etter året låneopptaket har funnet sted. Gjennomførte investeringsprosjekter ble i 2014 hovedsakelig finansiert ved låneopptak. Kommunestyret vedtok imidlertid i 125/14 å nedbetale gjeld ekstraordinært, tilsvarende 100 mill. kroner, finansiert ved bruk av ubundne investeringsfond. Ekstraordinære avdrag på kommunens ordinære lån føres i investeringsregnskapet. Det ble i tillegg betalt om lag 60 mill. kroner i avdrag på startlånsordningen til Husbanken i 2014. Av dette utgjør ekstraordinære avdrag 49,3 mill. kroner og ordinære avdrag 10,8 mill. kroner. Avsetninger Det ble avsatt 2,8 mill. kroner i 2014 til investeringsfond. Av dette ble det i henhold til budsjett avsatt 1,5 mill. kroner til Orgelfond. De resterende 1,3 mill. kroner ble avsatt til fond innløste startlån. 2.2.2 Ekstern finansiering Bruk av lånemidler Investeringene blir hovedsakelig finansiert ved låneopptak. I 2014 har kommunen imidlertid hatt flere andre store inntektskilder som har bidratt til å redusere lånebehovet. Salg av anleggsmidler Det ble solgt tomter for om lag 49 mill. kroner i Håndtverksveien på Langhus, herav ble 24,5 mill. kroner inntektsført i 2014 i henhold til anordningsprinsippet. Budsjettet viste 140 mill. kroner, og mindreinntekten bidro til underdekning i investeringsregnskapet. Tilskudd til investeringer I tråd med budsjettet ble det mottatt 56 mill. kroner i investeringstilskudd for Finstadtun II. I tillegg fikk kommunen 5 mill. kroner i investeringstilskudd til fellesareal på dagaktivitetssenteret ved Finstadtun II, som det ikke var budsjettert med. 14 Regnskap og økonomisk analyse Det var også budsjettert med boligtilskudd på kjøp av boliger tilsvarende 2,4 mill. kroner. Grunnet tidligere års innsendte søknader, som ble utbetalt først i 2014, mottok kommunen til sammen 11,2 mill. kroner i boligtilskudd. Resterende tilskudd er knyttet til spillemidler på 8,6 mill. kroner. Det budsjetteres ikke med spillemidler da utbetalingsåret ofte er ukjent. Kommunen har mottatt følgende i 2014: Delutbetaling FolloTRYKK arena på 3,7 mill. kroner Sluttutbetaling Kråkstadhallen på 3,2 mill. kroner Sluttutbetaling Ski ishall på 1,5 mill. kroner Kommunen har i tillegg mottatt spillemidler som er videreformidlet til lag og foreninger på 0,2 mill. kroner. Kompensasjon merverdiavgift Merverdiavgift på investeringer inntektsføres fra og med 2014 direkte i investeringsregnskapet. Mottatte avdrag på utlån Mottatte avdrag på utlån gjaldt hovedsakelig startlån og beløp seg til 60,1 mill. kroner, herunder både ordinære og ekstraordinære avdrag. Andre inntekter Posten består av refusjoner fra staten, kommuner og private, på tilsammen 5 mill. kroner. 2.2.3 Sum finansiering Bruk av avsetninger Hoveddelen av posten, om lag 100 mill. kroner, gjelder det ekstraordinære avdraget på kommunens ordinære lån, finansiert ved bruk av ubundne investeringsfond. Det ble i tillegg kjøpt andeler i KLP etter bytte av pensjonsleverandør. Investeringsfond ble belastet med 26,4 mill. kroner. Herunder om lag 16 mill. kroner som kommunen fikk utbetalt fra KLP ved overgang til DnB som pensjonsleverandør, samt 10 mill. kroner ekstra som ble dekket av økonomiplanfond. Resten av forbruket er knyttet til årets finansiering av orgel i henhold til vedtak. Innkjøp av traktor til kommuneskogen ble også belastet ubundet investeringsfond. 15 Regnskap og økonomisk analyse «En fin vinterdag på Kråkstad», foto av Hans Vestre 2.3 Balansen Balanseoppstillingen under viser kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av det enkelte regnskapsår. Regnskap 2009 Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital 462 477 3 508 044 3 970 521 3 180 815 789 706 3 970 521 Regnskap 2010 610 563 3 765 912 4 376 475 3 363 472 1 013 003 4 376 475 Regnskap 2011 621 836 3 843 547 4 465 383 3 807 199 658 184 4 465 383 Regnskap 2012 653 182 4 309 856 4 963 038 4 125 301 837 737 4 963 038 Regnskap 2013 846 760 4 765 128 5 611 888 4 700 112 911 776 5 611 888 Regnskap 2014 804 083 5 165 703 5 969 786 5 021 304 948 482 5 969 786 Tabell 2.3.1 Balansen, alle tall i 1 000 kr Kommentar til tabellen Tabellen viser at total gjeld økte med 321,2 mill. kroner fra 2013 til 2014. Den langsiktige gjelden økte med 286,1 mill. kroner, herunder en økning på kommunens pensjonsforpliktelser med 186,8 mill. kroner. Tabellen viser også at kommunens egenkapital har økt med 36,7 mill. kroner i 2014. Til tross for en økning i egenkapitalen så øker Ski kommunes gjeld raskere, noe som bidrar til at gjeldsgraden også er økende. Over tid vil dette være begrensende for kommunens økonomiske handlingsfrihet. Omløpsmidlene Omløpsmidlene utgjør likvide beholdninger, kortsiktige plasseringer og kortsiktige fordringer. I kommuneregnskapet blir inntekter bokført i det de blir kjent, og ført som en fordring i balansen. Anleggsmidler Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie og bruk og blir aktivert i balansen. Varige driftsmidler gir grunnlag for KOSTRA-avskrivninger. Kommunens andel av pensjonsmidler i pensjonsselskapene er inkludert i anleggsmidlene. Disse utgjør 1,629 mrd. kroner ved utgangen av 2014. Det er en økning på 123,1 mill. kroner siden 2013. Økningen skyldes at ansatte opparbeider seg større pensjonsrettigheter for hvert år. 16 Regnskap og økonomisk analyse Gjeld Gjeld består av både kortsiktig og langsiktig gjeld samt pensjonsforpliktelser. Kortsiktig gjeld består i hovedsak av utgifter som er bokførte, men ennå ikke forfalt til betaling, samt gjeld til for eksempel det offentlige og ansatte. Langsiktig gjeld utgjør 4,705 mrd. kroner ved utgangen av 2014 og omfatter både kommunens pensjonsforpliktelse og de lån kommunen har tatt opp. Pensjonsforpliktelsen utgjør 2,167 mrd. kroner. Nivået på pensjonsforpliktelsene er beregnet av pensjonsselskapene med bakgrunn i forutsetninger om lønnsvekst, levealder m.m. for kommunens ansatte. Egenkapital Egenkapitalen inkluderer alle bundne og ubundne drifts- og investeringsfond, prinsippendringskonti, årets regnskapsmessig mer-/mindreforbruk for både drift og investering, samt kapitalkonto. 17 Regnskap og økonomisk analyse «Steganstadhagen Langhus», foto av Berit S. Lier 2.4 Lånegjeld Det ble tatt opp nytt lån til finansiering av investeringer i desember 2014, og kommunens langsiktige brutto lånegjeld økte med 99,3 mill. kroner, sett bort fra pensjonsforpliktelser. Regnskap 2010 Brutto lånegjeld UB Utlån/ubrukte lånemidler Netto lånegjeld UB 1 654 047 Regnskap 2011 1 771 305 Regnskap 2012 2 020 004 Regnskap 2013 2 437 602 Regnskap 2014 2 536 867 386 774 340 152 376 584 466 486 676 612 1 267 273 1 431 153 1 643 420 1 971 116 1 860 255 Tabell 2.4.1 Utviklingen i kommunens lånegjeld fra 2010-2014, alle tall i 1 000 kr Kommentar til tabellen Kommunens brutto lånegjeld har økt fra 2,44 mrd. kroner i 2013 til 2,54 mrd. kroner i 2014. Som følge av kommunens ekstraordinære innløsning av lån på 100 mill. kroner i desember 2014 er netto lånegjeld redusert fra 1,97 mrd. kroner i 2013 til 1,86 mrd. kroner i 2014, totalt en reduksjon på 110,9 mill. kroner. Reduksjonen skyldes også ubrukte lånemidler. Utlån og ubrukte lånemidler på tilsammen 676,6 mill. kroner gjelder startlån til innbyggerne, sosiale lån samt ubrukte lånemidler. De ubrukte lånemidlene beløper seg til 336,5 mill. kroner, herunder 40,7 mill. kroner til startlån. Posten for ubrukte lånemidler har steget med 210,1 mill. kroner fra 2013. Den relativt store økningen i ubrukte lånemidler kan forklares ved at kommunen tok opp mer i lån i 2014 enn vedtaket tilsa, jf. egen Finansrapport. Figur 2.4.1 Restsaldo på ordinære lån, lån som tilhører Boligforvaltningen og startlån, alle tall i 1 000 kr Figur 2.4.2 Restsaldo per låneinstitusjon, alle tall i 1 000 kr Figur 2.4.3 Diagrammet skiller mellom lån med fast eller flytende rente, eksklusiv Boligforvaltningen og startlån 18 Regnskap og økonomisk analyse Kommunen tar ikke opp egne lån til selvfinansierende investeringsprosjekter. Tall fra 2014 viser at selvfinansierende prosjekter utgjør om lag 40 prosent av den totale prosjektmassen. Netto lånegjeld på 1,86 mrd. kroner tilsvarer en lånegjeld per innbygger på kr 63 000, redusert fra kr 66 700. 2.4.1 Startlån Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Husbanken satser i høy grad på boligvirkemidlene startlån, boligtilskudd og bostøtte. Det oppfordres til effektiv bruk av disse, og Ski kommune har i mange år utnyttet ordningene godt. For Ski kommunes del gjenspeiles dette i relativt høye utbetalinger av startlån, boligtilskudd og bostøtte. Ny forskrift om startlån ble gjeldende fra 1.4.2014, og gjør ordningen mer målrettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet, der den tidligere først og fremst var rettet mot unge førstegangsetablerere. Tidligere år har det vært en nedgang i antall saker hvor kommunen finansierer hele boligkjøpet, men dette vil kunne endre seg som følge av ny forskrift. Sakene er blitt mer komplekse og krever nært samarbeid mellom ulike instanser i kommunen. Det er arbeidet aktivt med «leie til eie», og flere leietakere i kommunale boliger har nå kjøpt seg bolig. En del har også fått lånetilsagn som ikke er benyttet. Boligprisene i Ski stiger fremdeles, og mange med lånetilsagn når derfor ikke opp i budrunder. Startlån er spesielt viktig for førstegangsetablerere og andre vanskeligstilte på boligmarkedet, etter at bankene strammet inn på generell finansiering og spesielt på fullfinansiering av boliglån. Det antas at bankene vil fortsette å være restriktive med utlån til disse gruppene og at behovet for startlån fortsatt vil øke. I 2014 har Boligkontoret mottatt 197 søknader om startlån, og det ble utbetalt 35,6 mill. kroner fordelt på 44 saker/husstander. Dette er en økning på 10,5 mill. kroner i forhold til 2013, men fordelt på omtrent like mange saker. Det ble innfridd lån ekstraordinært til Husbanken for 48 mill. kroner i 2014. Det budsjetteres ikke med ekstraordinære nedbetalinger/innbetalinger. Det ble i 2014 ikke bokført tap på startlånsordningen. Renteinntektene endte på 9,4 mill. kroner, omtrent likt som i 2013, og 1,1 mill. kroner lavere enn budsjettert. Renteutgiftene for 2014 endte på 8,4 mill. kroner, det vil si om lag 1,1 mill. kroner lavere enn budsjettert, noe som har sammenheng med de gunstige lånerentene. Kommunens avdragsutgifter endte på 10,8 mill. kroner. Mottatte avdrag endte på bare 4,5 mill. kroner, hele 9 mill. kroner lavere enn budsjettert, og 5,3 mill. kroner lavere enn i 2013. 19 Regnskap og økonomisk analyse «Blåveisen tittet tidlig frem i år», foto av Berit S. Lier 2.5 Økonomisk analyse Det er et stadig økende behov for tjenester fra Ski kommune, enten det knyttes til befolkningsøkning eller lokal oppfølging av statlige satsningsområder. Statlig finansiering er begrenset, samtidig som det forutsettes effektivisering, og forventningene til kvalitet i tjenestene øker. Fokus på effektiv drift innad i kommunen er nødvendig for å ivareta en viss grad av egenfinansiering ved investeringer. For høyt aktivitetsnivå i tjenestene, sammen med økte renter og avdrag, vil gi kommunen store utfordringer. Kommunen har imidlertid et uutnyttet inntektspotensial i eiendomsskatt, men har til nå besluttet å tilpasse tjeneste- og investeringsnivå til inntektene fra øvrige inntektskilder, for eksempel salg av anleggsmidler/tomter. Nedenfor vises et utvalg indikatorer som gir viktig informasjon om sentrale utviklingstrekk i Ski kommunes økonomi. Indikatorene belyser kommunens økonomiske handlingsfrihet, og hvordan denne har utviklet seg. Alle vurderingene i dette kapitlet baserer seg på foreløpige konserntall fra KOSTRA per publisering 15.3.2015 om ikke annet er opplyst. Det vil si at kommunens andeler i ulike organisasjonsformer utenfor kommunekassen er inkludert. 2.5.1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (netto resultatgrad) Netto driftsresultat er det mest sentrale begrepet når det gjelder kommunens handlefrihet. Kommuneloven setter i realiteten et krav om at en kommune må ha et positivt driftsresultat, slik at den klarer å dekke sine løpende utgifter, inkludert renter og avdrag, med de ordinære driftsinntektene. For å håndtere svingninger både på utgifts- og inntektssiden, anbefaler Fylkesmannen et netto driftsresultat over tid på over tre prosent. Netto driftsresultat endte på minus 34,2 mill. kroner, tilsvarende minus 1,8 prosent av driftsinntektene. I denne beregningen benyttes ikke konserntall. Gjennom siste fireårsperiode, kan kommunen imidlertid vise til et positivt netto driftsresultat på 3,2 prosent. En vesentlig årsak til det negative driftsresultatet er svikten i skatteinntekter. Skatteinngangen endte om lag 30 mill. kroner under opprinnelig budsjett, og viser nullvekst fra 2013 til 2014. Den samlede svikten i forhold til opprinnelig budsjett for skatt- og rammeinntekter ble om lag 25,8 mill. kroner. Lavere gebyrinntekter enn budsjettert innen 20 Regnskap og økonomisk analyse selvkostområdene virket også negativt inn på netto driftsresultat. Dette kompenseres ved bruk av bundne fond i den samlede regnskapsavslutningen. Ski kommune, endte i 2014 med et negativt driftsresultat på minus 1,4 prosent1. 8 7 6 5 Prosent 4 3 2 1 0 -1 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2014 -1,4 -2 -3 2013 Ski Landet Akershus Kostragruppe 13 Figur 2.5.1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i perioden 2005-2014 Diagrammet viser utviklingen de siste ti år. Som det fremgår av diagrammet har Ski kommune siden 2009 hatt en positiv utvikling i netto driftsresultat, med en topp i 2012 på 6,3 prosent. Kommunen har de tre siste årene til og med 2013 ligget godt over Fylkesmannens anbefalinger, og dessuten høyere enn både landet, snittet for Akershus kommunene og KOSTRA-gruppe 13. Men som diagrammet viser endte 2014 på et negativt netto driftsresultat. Brutto resultatgrad, det vil si resultatgrad før renter og avdrag men inklusive avskrivninger, endte på minus 0,2 prosent, mot 4,9 prosent i 2013. Brutto resultatgrad er vanlig å sidestille med resultatbegrepet i privat næringsliv. 1 I sammenligning med andre kommuner benyttes konserntall fra KOSTRA. 21 Regnskap og økonomisk analyse 2.5.2 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren sier noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har til løpende drift. Disposisjonsfond er oppsparte midler som gir handlingsrom til å dekke ekstraordinære behov og uforutsette utgifter. Disse er de eneste fondene som fritt kan benyttes til dekning av utgifter i både drifts- og investeringsregnskapet. 14 12 10,6 Prosent 10 8 6 4 2 0 2005 2006 2007 Ski 2008 2009 Landet 2010 Akershus 2011 2012 2013 Kostragruppe 13 2014 Figur 2.5.2 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter i perioden 2005-2014 Disposisjonsfondene bør være av en slik størrelse at de kan dekke opp kortsiktige svingninger, og har dessuten betydning for hvor raskt kommunen kan omstille seg ved vesentlige rammeendringer. Disposisjonsfondene i Ski kommune utgjorde ved utløpet av 2014 om lag 205,2 mill. kroner. Dette er en god buffer til å handle kortsiktig. I forhold til brutto driftsinntekter viser KOSTRA-tallene at disposisjonsfondene har ligget relativt stabile i årene 2005-2011, men har hatt en kraftig økning de siste tre årene. Fra 2011 til 2014 har disposisjonsfondene økt med mer enn 150 prosent i forhold til brutto driftsinntekter. Ski kommune ligger nå høyest sammenlignet med referansegruppene, med unntak av snittet for kommunene i Akershus som ligger på 12,2 prosent i 2014. 22 Regnskap og økonomisk analyse 2.5.3 Netto rente- og avdragsbelastning i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren viser hvor stor del av driftsinntektene som er bundet opp til å dekke renter og avdrag, og gir derved et bilde på hvordan kommunens handlefrihet til drift utvikler seg. I diagrammet skilles det på rente- og avdragsdelen for Ski kommune. Dette bidrar til å illustrere hvordan endringer i rentemarkedet påvirker friheten til å disponere driftsinntektene. Kommunens andel gjeld, som skal avdras, økte forholdsvis mer enn bruttoinntektene. 8 7 6 Prosent 5 1,8 4 3 2 3,5 1 0 2005 2006 Ski avdrag 2007 2008 Ski renter 2009 Landet 2010 2011 Akershus 2012 2013 2014 Kostragruppe 13 Figur 2.5.3 Netto rente- og avdragsbelastning i prosent av brutto driftsinntekter i perioden 2005-2014 Rente- og avdragsbelastningen har vært jevnt stigende fra 2005 til en topp i 2010, for deretter å gå noe ned mot 2011 og 2012. I 2013 og 2014 øker det noe igjen. Økningen i 2014 er knyttet til avdrag, mens rentene er stabile. Den ekstraordinære innbetalingen på 100 mill. kroner klassifiseres som investering, og vil først få virkning på diagrammet for 2015. Kommunens avdrag utgiftsføres på bakgrunn av gjeld ved inngangen til året og påvirkes således av lånopptak året før. Lånopptak som skyldes investeringer på selvfinansierende områder finansieres ved økt brukerbetaling og vil over tid ikke påvirke kommunens handlingsfrihet. Markedets lave netto rentekostnader, med bakgrunn i stabilt lave innlånsrenter og gode vilkår på kommunens innskudd, bidrar til å holde renteutgiftene på et lavt nivå. Kommunens gjeld er økende og virker her mot de lave rentene, noe som også påvirker avdragsdelen, som har økt betydelig fra 2013 til 2014. Netto lånegjeld per innbygger i 2014 ligger på om lag 63 000 kroner. Det tilsvarer over 3 700 kroner mindre per innbygger enn i 2013. Dersom kommunen finansierte det manglende eiendomssalget med opptak av lån ville netto lånegjeld per innbygger øke til i overkant av 68 000 kroner. 23 Regnskap og økonomisk analyse 2.5.4 Frie inntekter per innbygger Ski kommune hadde i 2014 frie inntekter (skatt og rammetilskudd) tilsvarende kr 46 709 per innbygger. Det er en økning på 0,7 mill. kroner i forhold til 2013. De frie inntektene utgjorde 96,2 prosent av landsgjennomsnittet. 50 000 45 000 46 709 40 000 35 000 Kroner 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2005 2006 2007 2008 Ski 2009 Landet 2010 Akershus 2011 2012 Kostragruppe 13 2013 2014 Figur 2.5.4 Frie inntekter per innbygger i perioden 2004-2014 Inntektssystemet stimulerer kommuner med spesielle utfordringer, med økte frie inntekter. Kommunene i Akershus og i kommunegruppe 13 er folkerike og sentralt beliggende kommuner, og har en mer lettdrevet behovsprofil. Slike kommuner prioriteres relativt lavt i inntektssystemet. Dette gjenspeiles i KOSTRA-tallene som viser at både Ski kommune og referansegruppene ligger lavere enn landet for indikatoren frie inntekter per innbygger. Indikatoren har en naturlig stigende trend som følge av prisvekst. 24 Regnskap og økonomisk analyse «Enslig blad på gresset», foto av Muhannad Awad 2.6 Rapportering i henhold til Ski kommunes Finansreglement 2.6.1 Likviditet All overskuddslikviditet er i 2014 plassert på kommunens konsernkonto hos hovedbankforbindelsen (DNB), i henhold til Ski kommunes Finansreglement punkt 4, som gir anledning til dette. Gjennomsnittslikviditeten for 2014 har vært 461,9 mill. kroner. Det er 162 mill. kroner mer enn budsjettert. Den høye likviditeten skyldes at kommunen har over 336 mill. kroner i ubrukte lånemidler ved årsslutt, herunder 40,7 mill. kroner på startlån. Det var budsjettert med salg av anleggsmidler/tomter i 2014 tilsvarende 140 mill. kroner, som i all hovedsak ikke ble realisert, samtidig som investeringsbudsjettet ble nedjustert med om lag netto 77 mill. kroner i sak om Revisjon av investeringsbudsjettet, samt første og andre tertialmelding. Snittrenten på innskudd har i 2014 vært 2,86 prosent pro anno. Det er noe lavere enn ved utgangen av 2013 da den var 2,91 prosent. Avkastningsreferansen for plassering av overskuddslikviditet er ST1X1. Avkastning for ST1X for 2014 har vært 1,32 prosent. Til sammenligning lå den på 1,59 prosent for 2013. 2.6.2 Langsiktig gjeld Ski kommune hadde per 31.12.2014 en samlet lånegjeld på om lag 2,54 mrd. kroner. Dette gjelder både startlån, lån som finansieres av husleieinntekter i Boligforvaltningen, samt lån som finansieres av «kommunekassen» og VA-området. Gjelden har økt med 99,3 mill. kroner siden 31.12.2013, ekskl. pensjonsforpliktelser. Fordeling per kreditor Kommunalbanken KLP Kommunekreditt Husbanken Totalt Beløp 1 601 040 123 443 741 712 492 085 129 2 536 866 964 1 Andel 63,1 % 17,5 % 19,4 % 100,0 % ST1X er en statsobligasjonsindeks med fast durasjon (varighet) på 0,25 år, som viser en estimert utvikling for investeringer gjort i statskasseveksler (hvor porteføljen hele tiden er vektet slik at de har tre måneder til forfall). ST1X brukes av mange for å illustrere «risikofri rente». 25 Regnskap og økonomisk analyse Andre parametre Det største lånet er i Kommunalbanken og utgjør 17,7 prosent av porteføljen. Lån1 med forfall inntil 12 måneder frem i tid utgjør 17,5 prosent av porteføljen. Andel fast/flytende rente for lånene er henholdsvis 43,2 prosent og 56,8 prosent. Gjennomsnittlig, vektet restløpetid for lånene er 5,4 år. Gjennomsnittlig, vektet rente for lånene er 1,97 prosent. Styringsrenten til Norges Bank ble nedjustert 11.12.2014 og ligger på 1,25 prosent per 31.12.2014. Renten har før det ligget uendret på 1,5 prosent siden 15. mars 2012. Styringsrenten i Norge er renten på bankenes innskudd opp til en viss kvote i Norges Bank. Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter. Gjelden er forvaltet i henhold til Finansreglementet til Ski kommune, bortsett fra på ett punkt: Finansreglementets pkt. 7.1 setter begrensninger for lånopptak, blant annet ved at opptaket skal ha dekning i budsjettvedtak. Kommunens lånopptak gjort 12. desember 2014 var høyere enn daværende budsjettvedtak ga mulighet for. Avviket er knyttet til at kommunen i en periode på 18 dager har hatt et lånopptak som var om lag 210 mill. kroner høyere enn vedtatt. Den økonomiske effekten av avviket var en netto renteinntekt på kr 91 467. I de 18 dagene hvor lånopptaket falt utenfor finansreglementet har pengene vært plassert på konsernkonto hos kommunens faste bankforbindelse. 1 Gjelder lån som finansieres av kommunekassen og VA. Lån innenfor boligforvaltningen finansieres av husleieinntekter og startlån finansieres av tilsvarende utlån til kunder. 26 «Skogen bugner av sopp nå», foto av Berit S. Lier 3 Mangfold, likestilling og etikk Ski kommune skal i det daglige praktisere mangfold og likeverd. Det er viktig å sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, kulturell bakgrunn, seksuell legning m.m. Dette gjelder både overfor Ski kommunes innbyggere og for de ansatte i kommunen. 3.1 Mangfold og likestilling Kommunen har flere politiske utvalg som spesielt retter seg mot arbeidet for likestilling og fravær av diskriminering for kommunens brukere: Eldrerådet uttaler seg i alle saker som angår de eldre sine levekår Rådet for likestilling og funksjonshemmede arbeider for full deltakelse og likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet uttaler sg om alle saker som angår ungdommens levekår Barn og unges kommunestyre, BUKS, uttaler seg om fordeling av midler til tiltak ved skolene og andre spørsmål som opptar elevene. Ski kommune har vedtatt «Prosedyre for likestilling og mangfold», som skal sikre lik behandling av alle arbeidstakere. Ski kommunes lønnspolitikk slår fast, i henhold til Likestillingsloven, at ansatte skal ha lik lønn for likt arbeid, uavhengig av kjønn osv. 3.1.1 Status rekruttering Ved utlysning av stillinger benyttes Ski kommunes mangfoldserklæring som lyder «Ski kommune ønsker å gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Alle kvalifiserte kandidater oppfordres til å søke stilling uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne eller etnisk bakgrunn». «Prosedyre for likestilling og mangfold» understreker også at positiv særbehandling av menn eller kvinner kan benyttes ved ansettelser i særskilte kvinne- eller mannsdominerte yrker. I rekrutteringsprosesser har kommunen fokus på likebehandling av søkere, der målet er å tilsette den best kvalifiserte søkeren uavhengig av kjønn, funksjonsevne, etnisk bakgrunn m.m. I 2013 inngikk Ski kommune en avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som slår fast at minst én person med innvandrerbakgrunn skal innkalles til intervju, såfremt 27 Mangfold, likestilling og etikk vedkommende er kvalifisert for stillingen. I løpet av 2014 har Ski kommune tatt i bruk et nytt rekrutteringssystem, hvor man på en enkel måte kan kartlegge om avtalen blir fulgt opp av virksomhetene. Etter overgangen til nytt rekrutteringssystem i mai 2014 var det totalt 19 personer som ble vurdert som aktuelle til intervju, mens elleve personer ble innkalt, fem av disse ble gitt tilbud. Planen er å gjennomføre ny opplæring for å sikre at alle som arbeider med rekruttering i kommunen er nøye med å registrere riktige opplysninger i systemet, slik at kvaliteten på tallene forbedres i 2015. 3.1.2 Status kjønnsfordeling Av 2 141 fast ansatte utgjør kvinner 80,8 prosent og menn 19,2 prosent. Kjønnsfordelingen av ansatte per kommunalområde har vært stabil de siste årene. Totalt for 2014 viser tabellen imidlertid en svak økning av menn innenfor området oppvekst. Kjønnsfordelingen av fast ansatte per kommunalområde fordelte seg slik ved utgangen av 2014. Område Kommunalområde Stab/støtte Kommunalområde Oppvekst Kommunalområde Velferd Kommunalområde Samfunn Fast ansatte kvinner Andel Antall 66 % 50 pers. 87 % 830 pers. 85 % 770 pers. 39 % 80 pers. Fast ansatte menn Andel Antall 34 % 26 pers. 13 % 122 pers. 15 % 135 pers. 61 % 128 pers. Tabell 3.1.1 Kjønnsfordelingen av fast ansatte 3.1.3 Status gjennomsnittslønn Oversikt som viser gjennomsnittslønn per kjønn og stillingskode blir brukt som underlagsmateriale i de lokale lønnsforhandlingene, hvor også medarbeidere som er i foreldrepermisjon ivaretas. Tallene i tabellen under gjelder fast ansatte per 31.12.2014. Kvinner Kategori HTA kap. 3, virksomhetsledere HTA kap. 3, kommunalsjefer HTA kap. 4 totalt, unntatt lederstillinger Antall Andel Gj.sn. lønn kvinner Menn Kvinners lønn i % av menns Antall Andel Gj.sn. lønn menn 16 50 % 695 494 98 % 16 50 % 709 688 1 33 % 885 000 100 % 2 67 % 885 000 1292 85 % 384 121 102 % 236 15 % 376 589 HTA kap. 4B, ufaglærte 323 78 % 339 906 99 % 89 22 % 343 339 HTA kap. 4B, faglærte 552 44 % 381 492 98 % 707 56 % 389 278 HTA kap. 4B, høyskoleutdannede (3 år) 329 91 % 422 888 100 % 34 9% 422 888 54 96 % 451 539 99 % 2 4% 456 100 HTA kap. 4B, høysk.utd. m. ytt. spes. utd. HTA kap. 4B, krav om mastergrad HTA kap. 4B, ledere HTA kap. 4C, totalt unntatt lederstillinger 4 100 % 463 325 100 % 0 0% 463 325 72 73 % 525 468 109 % 26 27 % 482 081 322 79 % 486 426 98 % 87 21 % 496 353 HTA kap. 4C, ledere 18 78 % 586 628 98 % 5 22 % 598 600 HTA kap. 5, fagstillinger 61 63 % 549 174 96 % 36 37 % 572 056 7 39 % 633 450 103 % 11 61 % 615 000 HTA kap. 5, ledere Tabell 3.1.2 Kommunens lønns- og ansattfordeling mellom kvinner og menn. Ansatte i flere stillinger med ulik lønn telles her flere ganger 28 Mangfold, likestilling og etikk Tabellen viser hvordan kjønnene er fordelt i henhold til KS Hovedtariffavtalens (HTA) inndelinger i kapitler og stillingsgrupper, samt hva kvinners lønn utgjør i prosent av menns lønn. Innenfor flere av disse stillingsgruppene ser man at kvinner og menns lønn er tilnærmet lik. Likevel er det fortsatt flere av gruppene hvor dette ikke er tilfelle. Blant annet har kjønnsforskjellen økt blant fagstillinger i kapittel 5, noe kommunen vil ha fokus på å rette opp under senere års forhandlinger. Kommunen vil kontinuerlig ha fokus på likelønn for å utjevne forskjellene. Ved lokale lønnsforhandlinger var likelønn, også i 2014, et prioritert område, særlig i forhold til kommunens virksomhetsledere. I forhandlingene gikk arbeidsgiver aktivt inn for å heve avlønningen av kvinnelige virksomhetsledere, noe som har gitt gode resultater. I 2014 var kvinners lønn i prosent av menns lønn 98 prosent for denne gruppen, og i 2013 var prosenten 96. 3.1.4 Status deltidsstillinger Per 31.12.2014 var det 838 fast ansatte i redusert stilling i Ski kommune, noe som tilsvarer 39,1 prosent av alle ansatte. Statistisk sett er det oftest kvinner og arbeidstakere med innvandrerbakgrunn som innehar deltidsstillinger. Som tiltak mot eventuell ufrivillig deltid vurderer kommunens ledere fortløpende og i samråd med berørte tillitsvalgte, muligheten for sammenslåing av deltidsstillinger før utlysning/ekstern ansettelse i ledige stillinger. Flere ansatte i Ski kommune har som et resultat av dette fått høyere stillingsprosent. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene, arbeider også med deltidsproblematikk. I 2014 arrangerte arbeidsgruppen, blant annet ved hjelp av OU-midler, inspirasjonsseminar for ledere og ansatte innen pleie og omsorg. Seks virksomheter innen denne sektoren har utarbeidet lokale planer for tiltak og har også dannet en egen prosjektgruppe som høsten 2014 gjennomførte kartlegging i virksomhetene vedrørende uønsket deltid. Kartleggingen viste at om lag 70 prosent ønsket høyere stillingsprosent. Arbeidsgruppen har som mål å redusere deltidsstillinger med fem prosent hvert år til og med 2017, samt å tilby alle ansatte med uønsket deltid ønsket stillingsstørrelse. Arbeidsgruppen fortsetter arbeidet i 2015. 3.1.5 Status utdanning Arbeidstakere kan søke om stipendmidler for å dekke utgifter knyttet til etter- og videreutdanning. Gjennom stipendordningen fikk 40 medarbeidere, av totalt 42 søkere, innvilget søknad om sentrale stipendmidler i 2014. Av innvilgede stipender ble 35 tildelt kvinner og fem tildelt menn. Ansatte innen pleie og omsorg fikk også tildelt stipendmidler finansiert av fylkeskommunen gjennom «Kompetanseløftet». Kommunen har opprettet en lønnskompensasjonsordning for grunnutdanning på deltid, hvor ansatte kan søke om å få kompensert en del av sin lønn under studier. Det er totalt åtte plasser i ordningen og per 31.12.2014 var alle kvinner. I henhold til Hovedtariffavtalens kap. 4.A.4. gjennomfører kommunen årlige kompetanseforhandlinger. I 2014 fikk 35 arbeidstakere, av totalt 44 søkere, innvilget kompetansetillegg på bakgrunn av fullført etter- eller videreutdanning, hvorav 33 var kvinner og to var menn. Karriereutvikling og eventuelle kompetansehevende tiltak er også et tema under de årlige, individuelle medarbeidersamtalene. 29 Mangfold, likestilling og etikk 3.1.6 Status tilrettelegging Gravide «Prosedyre for oppfølging av gravide arbeidstakere» ble revidert i 2013 og skal sørge for at Ski kommune bidrar til at gravide ansatte skal kunne stå i arbeid lengst mulig. Ski kommune tilrettelegger også for betalte ammepauser i arbeidstiden. Det er ansatt en rådgiver/jordmor for å følge opp tilretteleggingen for gravide. I løpet av 2014 har rådgiveren hatt 153 samtaler fordelt på 16 av virksomhetene i kommunen. Oppfølgingen i 2014 samsvarer godt med at tilbudet blir benyttet av de aller fleste av Ski kommunes ledere og gravide ansatte, hvis man legger til grunn at om lag syv prosent av kvinner i alderen 20-39 år til enhver tid er gravide. Endret/nedsatt funksjonsevne Ski kommune tilrettelegger for at ansatte med nedsatt eller endret funksjonsevne skal kunne beholde sitt arbeidsforhold på ulike måter. Som eksempler nevnes det tilrettelegging med diverse hjelpemidler, utstyr og oppfølging av bedriftshelsetjeneste, tilrettelegging av arbeidstid, -sted og -oppgaver, utprøving av restarbeidsevne og/eller omplassering til ny stilling. I 2014 ble 11 personer omplassert til nye stillinger (fast eller vikariat) i Ski kommune av helsemessige årsaker. Seniorpolitiske tiltak Ski kommune har flere seniorpolitiske tiltak med det formål å få ansatte til å stå lenger i jobb. Eksempler på tiltak er blant annet obligatorisk lederopplæring med deltakelse fra hovedtillitsvalgte og kommunens hovedverneombud, systematisk medarbeidersamtale med seniorperspektiv, seniordag for ansatte over 55 år og individuell tilrettelegging som letter den enkeltes jobbhverdag. Eksempler på slik tilrettelegging kan være redusert arbeidstid, kompetansehevende tiltak og tilrettelegging for økt mobilitet i organisasjonen (jobbrotasjon). Andre ordninger Kommunens permisjonsordninger kan benyttes fleksibelt ved omsorgsoppgaver i alle livsfaser, og kan ses på som et likestillingstiltak. Det samme gjelder for tilrettelegging av arbeidstid og avtale om fleksitid. Kommunen tilrettelegger også for at ansatte skal kunne delta på obligatoriske norskkurs. Ski kommune har søkt om støtte til norskopplæring gjennom VOX1 og i 2014 fikk 17 ansatte innvilget norskkurs. Av disse var fire menn og 13 kvinner. 1 VOX er et sekretariat for Nasjonalt fagskoleråd. Et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. De legger til rette for økt deltakelse i arbeids- og samfunnslivet. 30 Mangfold, likestilling og etikk «Stille augustkveld», foto av Hans Vestre 3.2 Universell utforming Kommunen legger Diskriminerings- og tilgjengelighetslova av 2009 til grunn som et minimumskrav og skal bestrebe seg på å gjennomføre denne standarden i kommunale publikumsbygg. Kommunens planbestemmelser legger dessuten klare føringer når det gjelder universell utforming, og dermed hensynet til likestilling og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne. 3.2.1 Status universell utforming Kommunens vedtak av 21. januar om opprettelse av en ressursgruppe for universell utforming har blitt fulgt opp. Gruppen legger føringer for hvordan kommunen skal utforme en strategi for universelt utformede formålsbygg/publikumsbygg innen 2025. Gruppen har vært tungt inne i arbeidet med områdeplanene og legger føringer for arbeidet med universell utforming i kommunen. Gruppen har søkt og fått tildelt prosjektmidler. Nye skoler, barnehager og andre kommunale nybygg settes opp i henhold til universell utforming, slik at alt er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Det tilrettelegges også for ansatte med muskel-, rygg- og/eller hofteproblemer, samt andre slitasjeskader, i form av at de blir tildelt egnede stoler, heve-/senkepult, tildeles fysisk lettere arbeid og/eller skjerming fra kveldsarbeid. I 2013 gikk alle virksomheter med turnusordning over til turnusjobbing hver tredje helg. Endringen av turnusordningen har blitt evaluert i 2014 og på bakgrunn av evalueringen vil ordningen bli videreført. 31 Mangfold, likestilling og etikk «Bukkestitjern», foto av Geir Arne Evje 3.3 Etikk Ski komme har «Åpenhet» og «Respekt» som sine grunnleggende verdier, og kommunen er hele tiden i en prosess hvor det søkes å jobbe etter disse verdiene. I 2014 har også virksomhetene jobbet aktivt med etikk og etterlevelse av egne valgte verdier. Ski kommune har utarbeidet og vedtatt etiske retningslinjer for kommunens arbeidstakere. Verdiene «Åpenhet» og «Respekt» ligger til grunn for og gjenspeiles i de etiske retningslinjene. Etikk skal også være en del av den enkeltes daglige refleksjon i utførelsen av arbeidet. De etiske retningslinjene skal sikre etisk kvalitet i tjenesteytingen og myndighetsutøvelse, noe som er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunens ansatte. De etiske retningslinjene innebærer blant annet at: Ansatte skal utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte Ansatte skal unngå situasjoner som medfører konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser, og skal ikke delta i behandling av saker hvor man er inhabil Ansatte skal unngå personlige fordeler som kan påvirke handlinger, saksforberedelse og vedtak Ansatte skal forholde seg lojalt til vedtak som er fattet Alle ansatte har taushetsplikt om forhold som ikke skal ut til uvedkommende Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen slik at allmennheten kan gjøre seg kjent med kommunens virksomhet Ansatte skal ved utøvelse av skjønn vurdere alle relevante hensyn og gi likeverdig behandling Retningslinjene slår også fast at kommunen skal ha et arbeidsmiljø hvor det er legitimt å ta opp eventuelle kritikkverdige forhold. Kommunen har et varslingsmottak som blant annet behandler saker vedrørende mobbing, trakassering, diskriminering og/eller økonomisk kriminalitet. Det foreligger en egen prosedyre for varsling, som beskriver behandlingen av kritikkverdige forhold. Gjennom kvalitetssystemet «Kvalitetslosen» kan arbeidstakere enkelt melde inn avvik til leder, og systemet gir også enkel tilgang til alle kommunenes prosedyrer og retningslinjer, samt gjeldende lovverk. Dette er også tatt inn i de etiske retningslinjene i 2014. Det er ikke notert urettmessig forskjellbehandling i strid med Likestillingsloven, Diskrimineringsloven eller Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i 2014. 32 Mangfold, likestilling og etikk 3.3.1 Etikk i virksomhetene Virksomhetene har jobbet med verdier på ulike måter: Skolene og barnehagene i Ski kommune har også i 2014 vært involvert i «Lærerprofesjonens etiske plattform», etter initiativ fra Utdanningsforbundet. Plattformen gjelder alle pedagoger som arbeider i skole eller barnehage, uavhengig av organisasjonstilhørighet. I 2014 ble det blant annet arrangert et åpent møte for alle pedagoger i kommunen og et seminar for ledere og tillitsvalgte innen barnehage og skole. I tillegg har det blitt gjennomført egne foredrag for tillitsvalgte og temaet drøftes/diskuteres på alle samlinger for tillitsvalgte innen området. Follo barne- og ungdomsskole har utarbeidet dokumentet «Skolens verdier og plattform» hvor det slås fast at skolens verdier skal vises i praksis og at verdiene er grunnlaget for å skape et godt miljø. I 2014 ble det arrangert en personalkveld med fokus på anerkjennende kommunikasjon, samt at skolens verdier har blitt drøftet i ulike fora jevnlig. Det ble også gjennomført en hel planleggingsdag med fokus på yrkesetikk med tittelen «Etikk, profesjon, verdier og standarder». Virksomhet Dagsentre har arbeidet videre med KS prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving i kommunene», samt virksomhetens verdier gjennom å samle og analysere historier som kan illustrere verdier i praktisk handling. Dette arbeidet er med på å skape mening og felles anerkjennelse i en pågående prosess. Slik kan verdier i praksis åpne for en kritisk, handlingsorientert refleksjon og man kan analysere eventuelle sprik mellom ord og handling. Barnehagene har arbeidet med en felles verdi, «Raushet», for å innarbeide denne i barnehagenes verdigrunnlag. I styrermøtene har man fokusert på å drøfte betydningen av verdien og det har også blitt utnevnt verdiobservatører på møtene som kan gi tilbakemeldinger på om og i hvilken grad man har etterlevd verdien. Den enkelte barnehage i kommunen skal også forankre sine verdier i årsplanen, noe Siggerud og Skoglia barnehage er gode eksempler på. 33 Mangfold, likestilling og etikk «Bakkanefossen i Gaupesteinmarka», foto av Christian Olsen 3.4 Betryggende kontroll Kommunens kontroll utøves i ulik form på alle nivå og i alle tjenester. Kommunen overholder kommunelovens krav til organisering med kontrollutvalg, og med rådmannen som øverste leder for administrasjonen. Administrasjonen er organisert med 32 virksomheter. Virksomhetslederne rapporterer til faste kommunalsjefer, ordnet etter de ulike tjenesteområdene. Rådmann og kommunalsjefer har faste ukentlige møter hvor aktuelle saker behandles. Rådmann, kommunalsjefer, virksomhetsledere og rådmannens stabsfunksjoner møtes månedlig i virksomhetslederforum, som et ledd i internkontrollarbeidet. Blant de viktigste tiltakene som er gjennomført i 2014 og som er under iverksetting nevnes: Justert kommunalsjefenes virksomhetsporteføljer, og klargjort fagansvar for ulike utviklingsområder. Tydeliggjøring av nettverkenes rolle som møtearena mellom virksomhetene. Økt tilgjengelighet av referat fra, og oppfølging av behandlinger i rådmannens ledergruppe. Rådmannens ledergruppe og kvalitetsrådgiver har deltatt på KS-nettverk «Rådmannens internkontroll», i alt fire samlinger fra november 2014 til mai 2015. Gjennomført fylkesmannens beredskapsøvelse med gode tilbakemeldinger på planer og kontroll. Mer aktiv bruk av Kvalitetslosen som Internkontrollsystem, herunder avvikshåndtering, risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), prosedyrer/retningslinjer og dokumentasjon av opplæring. Det er laget en plan for gjennomgang og oppdatering av sektorovergripende dokumenter. Internkontroll har vært tema på virksomhetsledersamling høsten 2014, «Hvordan holde orden i eget hus». 34 Mangfold, likestilling og etikk Mer fokus på og bruk av ROS i virksomhetene, før igangsettelse av tiltak. Det er laget en styringskalender for virksomhetsledere, hvor ulike frister fremkommer. Skifte av økonomi- og personalssystem som sikrer fortsatt utvikling og ivaretakelse av lovkrav, herunder forberedelser til innføring av A-meldingen fra 1. januar 2015. Fremover vil fokus være på økt bruk av e-handelsplattform for rammeavtaler og innføring av egen prosjektmodul. Strengere maskinell kontroll ved behandling av utbetalinger til leverandører. Forbedret IKT-infrastruktur med styrket driftssikkerhet, som fremover vil følges opp av forbedret sikring av sikker sone, forbedring i kontroll av datatrafikk, og ytterligere innsnevring av tilgang for brukerne slik at man kun får tilgang til nødvendige data. Det er under bygging nytt datasenter med forbedret fysisk sikring. Etablering av kjøretøykontor med ansvar for kommunens personbiler. Dette styrker kostnadskontrollen og styrker kontrollen med at bilene er i god sikkerhetsmessig stand. Arbeidet med adgangskontroll kommunale bygg, herunder skallsikring av skolene, videreføres. Det er planlagt etablering av nye nøkkelskap i Hjemmetjenesten. Disse vil effektivisere håndteringen av nøkler til brukere, nøkkelbokser og biler. 35 36 Årsrapport 2014 37 38 «Høstfest», foto av Berit S. Lier 4 Fakta om Ski kommune 4.1 Befolkning Ved utgangen av 2014 hadde Ski kommune et samlet innbyggertall på 29 775. Fra 2013 til 2014 økte innbyggertallet med 0,8 prosent, tilsvarende 233 personer. 49 prosent av disse var kvinner. Av veksten på 233 personer var ni personer i alderen 0-17 år og 88 personer var i alderen 18-66 år. 136 personer var 67 år eller eldre. Gjennomsnittsalderen har økt med ett år for hvert femte år, siden 1994, dvs. fra 35 år i 1994 til 39 år i 2014. 4.1.1 Innbyggertall i kommunen Tabellen viser innbyggertallet fordelt på ulike aldersgrupper i perioden 2006-2014. Aldersgr. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 348 322 344 344 343 367 358 307 338 1-5 år 1 914 1 958 1 924 1 965 2 023 1 995 1 992 2 039 1 964 6-12 år 2 827 2 810 2 772 2 769 2 794 2 829 2 884 2 911 2 987 13-15 år 1 223 1 235 1 267 1 254 1 265 1 256 1 227 1 231 1 219 16-19 år 1 563 574 1 573 1 638 1 616 1 637 1 720 1 679 1 697 20-44 år 9 009 9 042 9 113 9 077 9 312 9 368 9 416 9 440 9 384 45-66 år 7 432 7 513 7 665 7 829 7 926 8 077 8 095 8 114 8 229 67-79 år 2 121 2 170 2 154 2 230 2 345 2 444 2 600 2 781 2 913 80-89 år 724 761 793 826 855 870 869 885 895 90 år + 86 94 94 91 108 127 146 155 149 27 247 27 479 27 699 28 023 28 587 28 970 29 307 29 542 29 775 0,9 % 0,8 % 1,2 % 2,0 % 1,3 % 1,2 % 0,80 % 0,79 % 0 år Totalsum Vekst fra året før Tabell 4.1.1 Befolkning fordelt etter aldersgruppe, 2006-2014 39 Fakta om Ski kommune Det er forholdsvis liten endring i tallene fra år til år, også innenfor de ulike aldersgruppene. På mange måter vil derfor Skis befolkning1 kunne kalles stabil. Selv om innbyggertallet har vokst i perioden, har veksten blitt lavere fra år til år. Dersom samme utvikling fortsetter vil kommunen runde 30 000 innbyggere en gang mot slutten av 2015. Antall innbyggere ved utgangen av 2014 ligger 345 personer under prognosen som fremgikk av Budsjett og handlingsplan 2014-2017. En grafisk fremstilling av befolkningen fordelt etter ettårige aldersgrupper, viser hvordan befolkningen i 2014 fordeler seg på ulike aldre. Figur 4.1.1 Grafisk fremstilling av antall innbyggere etter ettårig alder i 2004 og 2014 Figuren forklarer hvordan innbyggertallene utvikler seg over tid. Som linjene viser, trekker 2014-linjen med seg historien i 2013-befolkningen, og en topp for ti år siden, forklarer deler av en topp ti år senere. I figuren er det også forskjell på de ulike ettårige aldersgruppene, selv i dem som ligger etter hverandre. 4.1.2 Utviklingen i folketilveksten For å se nærmere på hva veksten i kommunen består av, er det naturlig å se på nettoinnflytting (innflytting minus utflytting) og fødselsoverskuddet (antall fødte minus antall døde). 600 564 500 437 383 400 300 200 100 337 324 178 210 190 237 232 145 90 31 47 153 220 147 195 190 188 138 235 169 164 233 117 119 112 125 2013 2014 68 0 2005 2006 2007 2008 Fødselsoverskudd 2009 2010 Nettoinnflytting 2011 2012 Folketilvekst Figur 4.1.2 Folketilvekst i perioden 2005-2014 1 Alle tall som er benyttet i befolkningsavsnittet er hentet fra SSBs tall per februar 2015. 40 Fakta om Ski kommune Linjen helt øverst i figuren viser utviklingen i den totale folketilveksten, som i 2014 var 233 personer1. Søylene viser henholdsvis fødselsoverskuddet og nettoinnflyttingen. I 2010 ligger kurven på toppnivå, noe som skyldes at nettoinnflyttingen var mer enn dobbelt så høy som året før. Det året var boligbyggingen i Ski høy, noe som førte til at mange flyttet til Ski fra andre kommuner. Året etter falt veksten ned på et normalnivå igjen. De siste fire årene har nettoinnflyttingen og fødselsoverskuddet bidratt omtrent like mye til folketilveksten. 4.1.3 Utvikling barn og unge Barn og unge utgjør en viktig del av befolkningen. Både veksten i de ulike aldersgruppene og forholdet dem imellom er svært stabile over tid, og fra et år til et annet. Fra 2013 til 2014 økte antall barn/unge i alderen 0-19 år med totalt 38 personer. 9 000 8 000 7 000 6 000 1 563 1 574 1 573 1 638 1 616 1 637 1 720 1 679 1 697 1 223 1 235 1 267 1 254 1 265 1 256 1 227 1 231 1 219 2 827 2 810 2 772 2 769 2 794 2 829 2 884 2 911 2 987 1 914 1 958 1 924 1 965 2 023 1 995 1 992 2 039 1 964 344 343 367 358 307 338 2009 2010 2011 2012 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 2013 2014 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 - 348 322 344 2006 2007 2008 0 år Figur 4.1.3 Utviklingen i aldersgruppene «barn» og «unge» i perioden 2006-2014 I gruppen 1-5-åringer, er antall barn redusert med 75 fra i fjor, samtidig som neste aldersgruppe, 6-12 år, har økt tilsvarende. Bak tallene skjuler det seg forskjeller i de ettårige aldersgruppene. Fra 2013 til 2014 var det for eksempel en nedgang på 52 barn i «1-åringer». I barneskolealder har antall barn økt med 76 fra 2013 til 2014 og i ungdomsskolealder har antall barn gått ned med 12 i samme tidsrom. 4.1.4 Utvikling voksne Karakteristisk for den voksne delen av befolkningen er at aldersgruppen 20-44 år ligger om lag på samme nivå i perioden etter 2010, men er noe avtagende i 2014. Veksten i 2010 i denne gruppen skyldtes mest sannsynlig bygging av nytt boligfelt, som tiltrakk seg denne aldersgruppen, og som statistikken viser, tok med seg sine 1-5 åringer. I den voksne aldersgruppen er det gruppen 45-66 år som vokser mest og har jevn økning over tid. Andelen innbyggere i alderen 20-66 år utgjør 59 prosent av Skis befolkning. 1 SSB: Folketilveksten er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år. Den er ikke helt sammenfallende med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting. 41 Fakta om Ski kommune 9 500 9 009 9 042 9 113 9 312 9 368 9 440 9 416 9 384 9 077 9 000 8 500 8 000 7 500 7 432 7 513 7 665 8 077 7 926 7 829 8 095 8 114 8 229 7 000 6 500 6 000 2006 2007 2008 2009 2010 2011 20-44 år 45-66 år 2012 2013 2014 Figur 4.1.4 Utviklingen i aldersgruppen «voksne» 2006-2014 4.1.5 Utvikling eldre Aldersgruppen 67-79 år vokser absolutt mest i antall personer, og representer 57 prosent av befolkningsveksten i 2014, med en økning på 132 personer. Aldersgruppen 90 år pluss har stabilisert seg og ligger på omtrent samme nivå gjennom siste treårsperiode. 155 4 000 3 000 2 500 127 108 3 500 149 146 895 86 94 94 91 724 761 793 826 2 154 2 600 2 121 2 444 2 913 2 230 2 345 2 781 2 170 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 67-79 år 80-89 år 870 855 869 885 2 000 1 500 1 000 500 - 90 år + Figur 4.1.5 Utviklingen i aldersgruppen «eldre» i perioden 2006-2014 I 2014 utgjør aldersgruppen 67 år pluss 13 prosent av totalbefolkningen. Sammenlignes alle aldersgruppene, 0-19 år, 20-66 år og 67 år pluss, utgjør gruppen definert som «voksne», til sammen 59 prosent av befolkningen. 42 Fakta om Ski kommune 61,0 % 60,3 % 60,2 % 60,6 % 60,3 % 60,3 % 60,2 % 59,8 % 59,4 % 59,2 % 51,0 % 41,0 % 31,0 % 28,9 % 28,7 % 28,4 % 28,4 % 28,1 % 27,9 % 27,9 % 27,6 % 21,0 % 11,0 % 10,8 % 11,0 % 11,0 % 11,2 % 11,9 % 11,6 % 12,3 % 27,6 % 12,9 % 13,3 % 1,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 -9,0 % 0-19 år 20-66 år 67 år + Figur 4.1.6 Andel barn, unge, voksne og eldre i perioden 2006-2014 Befolkningen i Ski er altså fortsatt en ung befolkning, selv om tallene viser at det er nedgang i andelen barn og i andelen voksne. Andelen eldre øker gjennom perioden. 43 Fakta om Ski kommune «Rimfrost», foto av Geir Arne Evje 4.2 Arbeidsledige Den registrerte arbeidsledigheten i Ski per 31.12.2014 var på 2,5 prosent, tilsvarende 390 personer, mot 2,4 prosent og 387 personer i 2013. Det vil si en økning på tre personer fra 2013 til 2014. Tilsvarende tall ved utgangen av 2014 for Akershus, var også 2,5 prosent. I desember 2014 lå arbeidsledigheten i Norge på 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Historisk har arbeidsledigheten i Ski variert mellom om lag 200-330 arbeidsledige siden 1997 og frem til 2012. Før 1997 var tallene betydelig høyere helt tilbake til 1990, med en topp i 1993 på om lag 550 arbeidsledige. 4.3 Areal Grunnlag for analysen er hentet fra arealressurskart (AR5), og grunnlaget for grønnstruktur og idrettsanlegg er hentet fra kommuneplankartet. Ski kommune Kommunens samlede areal Herav areal innenfor markalovens virkeområde 2013 165,5 km2 2014 165,5 km2 77,9 km2 77,9 km2 37 942 dekar 37 815 dekar Arealene er fordelt slik: · Sum produktivt jordbruksareal · Sum skogbruksareal 101 108 dekar 102 360 dekar · Sum bebygd areal og samferdsel 13 529 dekar 13 646 dekar · Sum andre arealer som myr, vann og åpen fastmark 12 866 dekar 11 624 dekar · Sum grønnstruktur og friområder 1 250 dekar 1 250 dekar · Sum idrettsanlegg 1 162 dekar 1 162 dekar Av ovenstående areal utgjør: Figur 4.3.1 Fordeling av kommunens areal 2013-2014 44 «Ski Magasinleir, sommersol», foto av Anita Ingierd 5 Viktige tema og resultater i 2014 5.1 Samfunnsutvikling og tverrfaglige satsinger 5.1.1 Kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens overordnede plan, og følges opp gjennom økonomiplanen. Viktige rulleringer av planer i 2014: Oppfølging av planprogram for områderegulering Ski sentrum Oppfølging av planprogram for kommunedelplan bydel Ski øst Oppfølging av planprogram for områderegulering Ski vest Oppfølging av planprogram for områderegulering Langhus sentrumsområde Boligsosial handlingsplan ble vedtatt i mars 2014, K-sak 22/14 Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ble vedtatt i desember 2014, K-sak 118/14 Igangsetting av prosjekt om universell utforming Rullering av trafikksikkerhetsplan 5.1.2 Kommunedelplaner Vedtatt Kommuneplan for 2011-2022 gir overordnede rammer for samfunns- og tjenesteutvikling for Ski kommune, og ble vedtatt 22.6.2011. Virksomhet Plan, bygg og geodata overtok ansvaret for hele planarbeidet i kommunen våren 2014. Det har vært arbeidet mye med kommunedelplan for Ski øst, områdeplan for Ski sentrum, Ski vest og Langhus sentrum, også kalt «De fire store». Det er under hele perioden avholdt orienteringsmøter med grunneiere og private utbyggeraktører. Det har dessuten vært avholdt månedlige seminarer med politikerne. I desember ble planene klargjort for overlevering til politisk behandling. På kommunens nettside er det nå opprettet en egen side for «Byutvikling», og her gis utfyllende informasjon om «De fire store», anleggsarbeid som pågår i sentrum, Ski stasjon og Follobanen. Virksomheten har også produsert «Overordnet kvalitetsprogram for klima- og miljøvennlig byutvikling i Ski kommune». 45 Viktige tema og resultater i 2014 5.1.3 Plansamarbeid Kommunen har deltatt i regionale utviklingsoppgaver, blant annet plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus og konseptvalgutredning for Østre linje. Dette er fora som i stor grad er med på å påvirke utviklingen av Ski kommune, og det er viktig å være representert her. I områdene som «De fire store» omfatter, har det vært forbud mot tiltak i påvente av planene, noe som har preget sakspågangen til planavdelingen i kommunen. Det er likevel mottatt 54 andre plansaker. Videre har oppfølgingsarbeid til regulering av E18, Ski stasjon og Follobanen vært viktige oppgaver. Kommunestyret vedtok i 2014 at også arbeidet med private reguleringsplaner skal gjennomføres til selvkost. 5.1.4 Universell utforming Kommunens vedtak av 21. januar om opprettelse av en ressursgruppe for universell utforming ble fulgt opp. Gruppen legger føringer for hvordan kommunen skal utforme en strategi for universelt utformede formålsbygg/publikumsbygg innen 2025. Gruppen har vært tungt inne i arbeidet med områdeplanene og legger føringer for arbeidet med universell utforming i kommunen. Gruppen har søkt og fått tildelt en del prosjektmidler. 5.1.5 Kommunal trafikksikkerhetsplan 2013-2017 Planen følges opp fortløpende. Alle kommunale barnehager og skoler har en person som er ansvarlig for trafikksikkerhetsarbeidet, og folkehelserådgiver ivaretar oppfølging av arbeidet gjennom nettverksmøter og individuell oppfølging på forespørsel. 44 Viktige tema og resultater i 2014 «Rådhuset i vannspeil», foto av Berit S. Lier 5.2 Stab/støtte 5.2.1 Skifte av økonomisystem Kommunen gikk i 2014 over til Agresso som ERP«Det er lagt ned hundrevis av ekstratimer system. Bakgrunnen var at den tidligere SAPfor å komme i mål med Agresso. Og i mål løsningen ERV ble faset ut fra leverandørens side før kom vi, til tross for både svette og tårer. At avtalt leveranse fra 2009 var oppfylt. Prosjektet fraværet samtidig var rekordlavt, vitner om startet i desember 2013 og allerede i mai var alle stor lojalitet til jobben som gjøres, og til de konverteringer gjennomført. De vesentligste nærmeste kollegaene. Det kan alle være funksjonene innen lønn, regnskap og HR er tatt i bruk stolte av.» for både kommunen og særregnskapene. I løpet av året ble også støtte til innkjøpsprosesser implementert, og kommunen er nå koblet til den nasjonale e-handelsplattformen. Systemet ble tilpasset A-melding innen årsslutt. Kommunen har nå et standard økonomisystem som brukes i nær halvparten av landets kommuner. 5.2.2 IKT-strategi Arbeidet med implementering av IKT-strategien som ble vedtatt i 2013 fortsatte inn i 2014. «IKT-løft» vil gi kommunen bedre tjenester over tid. Nesten alt av grunnmuren er nå skiftet ut, og kommunen står godt rustet til videre forbedringer. Ny IKT-organisasjon ble implementert. Arbeidet med å etablere nytt serverrom for kommunen ble påbegynt i 2014, og beregnes ferdigstilt første halvår 2015. I løpet av april 2014 gikk kommunen over fra Windows XP til Windows 7. Dette medførte også at 1 227 pc’er ble skiftet ut. 5.2.3 Lærlinger Kommunen markedsfører seg positivt gjennom arbeidet med å rekruttere og ta inn lærlinger/lærekandidater, noe som også påvirker fremtidig rekruttering. Fokuset i 2014 har vært på å rekruttere flere mannlige lærlinger til fagene barne- og ungdomsarbeider og helsearbeider. I 2014 var henholdsvis 10 og 20 prosent av lærlingene innen helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsfaget menn. Nærmere 20 prosent av lærlingene i Ski kommune har innvandrerbakgrunn. Totalt 13 lærlinger tok fagprøve i Ski 45 Viktige tema og resultater i 2014 kommune, og 100 prosent av disse gikk ut med bestått fagprøve. Fagprøvene var innenfor feltene barne- og ungdomsarbeidere (seks stk.), helsefagarbeidere (fire stk.), IKTservicefagarbeider (en stk.), kontorfagarbeider (en stk.), og institusjonskokk (en stk.). Fem av disse har fått ansettelse i Ski kommune etter endt læretid. Det ble også tilsatt ti nye helsefagarbeiderlærlinger, åtte barne- og ungdomsarbeiderlærlinger, to IKT-lærlinger, to institusjonskokklærlinger og en kontorfaglærling. Totalt har det vært 48 lærlinger innom i løpet av hele 2014, mens det ved utgangen av året var 37 lærlinger som hadde lærekontrakt med kommunen. 5.2.4 Rekruttering Ski kommune gikk til anskaffelse av et rekrutteringsprogram i april 2014, og fra april ble det lyst ut 251 stillinger (139 kunngjøringer). Disse stillingene ble i hovedsak lyst ut på kommunens hjemmesider og NAV.no. 5.2.5 Kompetanseutvikling Ski kommune har et godt fungerende system for strategisk kompetanseutvikling. I 2014 ble den nye malen for strategisk kompetanseplan tatt i bruk. Den er knyttet opp mot vedtatt Kommuneplan og Budsjett og handlingsplan, og viser på en oversiktlig måte kommunens kompetansebehov på kort og lang sikt. «Jobb‐smartere‐kurs førte til en mer effektiv arbeidsdag for meg. Det har redusert stressnivået og økt arbeidsgleden min. Jeg får utført alle oppgavene mine og overholder tidsfrister.» Kommunens ordning der ansatte kan få refundert store deler av studieutgiftene og få en lønnskompensasjon dersom tiltaket er i tråd med virksomhetens kompetanseplan, tiltrekker seg og bidrar til at kommunen beholder ansatte som ønsker en faglig utvikling. I 2014 var det 35 ansatte som fikk innvilget søknad om økt lønn, som følge av at de har tatt en utdannelse som er i tråd med virksomhetens kompetanseplan. 5.2.6 Seniortiltak Det er 19 (20)1 AFP-pensjonister mellom 62-65 år, og 31 (30) AFP-pensjonister over 65 år. I 2014 var det totalt 169 ansatte som benyttet seg av Ski kommunes seniortiltak: 50 (63) ansatte tok ut en ukes ferie. 66 (40) ansatte valgte å ta ut en uke ferie i utbetaling. 53 (53) ansatte benyttet individuelt tilrettelagte tiltak. Egne seniortiltak blir avviklet ved utgangen av 2014. 1 2013-tall i parentes. 46 Viktige tema og resultater i 2014 «Canadagjessene ved Fosstjernet», foto av Berit S. Lier 5.3 Oppvekst 5.3.1 NettOpp - nettverk for skoler, barnehager, Familiens hus og Pedagogisk virksomhet Familiens hus ble fra 2014 organisert under samme «Langhus barnehage ved styrer, fikk en kommunalområde som Pedagogisk virksomhet, søknad fra en gutt på fem år som ønsket skoler og barnehager. Det er positivt at alle jobb på fireårsavdelingen. Gutten hadde kjernetiltak rettet mot barn, ungdom og deres familier skrevet en søknad som han tok med til er lagt til samme kommunalområde, og for styrer. Søknaden ble vurdert og gutten ble oppbygging av TIBIR er en slik arbeidsform helt kalt inn til intervju. På dagen for intervju sentral. Fokus på skolefravær og utvidede kom gutten i dress. Intervjuet foregikk på styrers kontor og det ble servert kaffe, te og ressursteam på skolene forutsetter også at det sikres vann. Under intervjuet ble det snakket om deltakelse uavhengig av tjenestetilhørighet. hva gutten var god på og hva han kunne hjelpe fireåringene med. Han lurte også på hva han kom til å få i lønn. Men det ble avklart at barnehagen ikke hadde så mye penger. Gutten fikk jobben og skrev under på en kontrakt om jobb en dag i uken i fire uker. Første dag på jobb ble han presentert for alle barna, fikk være med i pausen og fikk tildelt enkle arbeidsoppgaver. Gutten var svært fornøyd etter sin første arbeidsdag.» «Historien viser hvordan voksne kan møte barn med respekt og anerkjennelse, og er medvirkning satt ut i praksis.» 5.3.2 Tidlig innsats for barn i skole Ski kommune er en TIBIR-kommune. TIBIR står for «Tidlig innsats for barn i risiko» hvor Familiens hus har koordineringsansvar, og samarbeider tett med barnehager, skoler og Pedagogisk virksomhet. Det er utdannet 15 TIBIR-foreldrerådgivere/PMT-O, som står for «Parent management training – Oregonmodellen», det vil si foreldrerådgivning. Et viktig satsningsområde i 2014 har vært å utdanne TIBIR-rådgivere for å tilby lavterskel foreldrerådgivningstilbud til familier og barn etter henvising fra barnehage, skole og barnevern. I tillegg gir helsestasjonene, spesialpedagogisk team (SPT) og pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) rådgivningstilbud. Tilbakemeldingene i forhold til dette tiltaket, er meget positive. Det legges til grunn at det gjennom den tidlige intervensjonen vil kunne forebygges en utvikling som krever mer omfattende tiltak. 5.3.3 Pedagogisk utvikling i barnehage og skole Leke og lære sammen i et utforskende miljø Barnehageprosjektet «Lære sammen i et utforskende miljø» er omdøpt til «Leke og lære sammen i et utforskende miljø» fordi leken er barnas viktigste arena for læring. Fra høsten 47 Viktige tema og resultater i 2014 2014 er alle kommunale barnehager innlemmet i arbeidet, sammen med seks private barnehager. Kompetansemidler til prosjektet ble fordelt likt mellom aktuelle barnehager. Det er etablert flere nettverk for prosjektbarnehagene, avhengig av hvilket område den enkelte barnehage ønsker å satse på. Prosjektet omhandler områdene læringsmiljø, pedagogisk dokumentasjon og kommunikasjon. Disse utviklingsområdene er i tråd med «Handlingsplan for barnehage, skole og SFO». Handlingsplanen gir en mer enhetlig og målrettet innsats for effektiv skole- og barnehageutvikling. Innenfor områdene læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter er det gjennomført, men også planlagt flere kompetansehevende aktiviteter. PALS Syv skoler jobber med å implementere modellen PALS, som står for «Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling». Skolene samarbeider nært med kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT). PALS vurderes å gi en helhetlig og systematisk tilnærming til arbeidet med læringsmiljø, og er i tråd med den vedtatte handlingsplanen, når det gjelder læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. «Som virksomhetsleder er jeg svært stolt av sirkusforestillingen elever og ansatte leverte i forbindelse med vårt 50 års jubileum i juni 2014. I samarbeid med Kontra Kulturskole gjennomførte vi en fargerik, morsom og flott forestilling ute i skolegården på kvelden. Samtlige elever var på scenen! Vi hadde vårt eget sirkusorkester, sjonglører, klovner, solister og kor med ulik sirkusmusikk. Foreldre og korps var aktive med å bidra til en flott kveld med salg av kaker, kaffe, pølser, brus, popcorn og selvsagt sukkerspinn! Ikke minst hadde vi en kunstutstilling i gymsalen som var en fryd for øye. Vi hadde også et historisk rom med bilder, filmer og veggpresentasjoner over skolens historie. Det ble en uforglemmelig aften for små og store! Hurra ‐ Hebekk skole 50 år!» Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsning med målsetning om å gjøre ungdomsskolen mer praktisk, variert og relevant for elevene. Kråkstad skole og Siggerud skole har deltatt i dette arbeidet siden høsten 2014. Kråkstad skole satser spesielt på lesing i alle fag og Siggerud skole har fokus på skriving i alle fag. Ski kommune samarbeider med Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU) omkring satsingen. Haugjordet ungdomsskole og Ski ungdomsskole starter opp våren 2015. Arbeidsrettet grunnskole Ski voksenopplæring har i samarbeid med NAV, og med støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), etablert et skoletilbud for voksne elever. Målet er først og fremst å få alle ut i fast arbeid gjennom å styrke kunnskapene i norsk, samfunnsfag, matematikk og naturfag i kombinasjon med relevant arbeidspraksis. Fagene, spesielt norsk, skal tilpasses den enkeltes arbeidsområde. Elevene går tre dager på skole og er to dager i jobb. 5.3.4 Kompetansesatsing barnehage og skole I tillegg til satsinger nevnt ovenfor, tilbyr kommunen kompetanseheving knyttet til flere områder. Felles kompetanseplan barnehage Det er utarbeidet felles kompetanseplan for kommunale og private barnehager. Planen baserer seg på kommunens satsingsområde beskrevet i «Handlingsplan for barnehage, skole og SFO», barnehageprosjektet og nasjonale satsningsområder. Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) Utdanningsprosjektet er videreført nasjonalt. Ski kommune hadde i 2014 med 12 lærere fra ti skoler i dette programmet. Ski kommune får støtte fra Utdanningsdirektoratet til å delta på denne ordningen, men må stille med egne ressurser i tillegg. Skolene og Pedagogisk 48 Viktige tema og resultater i 2014 virksomhet har samarbeidet om flere konkrete kompetansegivende tiltak for undervisningspersonalet og skolelederne. Videreutdanning i ledelse En barnehageleder, fire skoleledere og tre ledere i Pedagogisk virksomhet har i 2014 startet opp og deltar per i dag på videreutdanning innenfor barnehage- og skoleledelse, i regi av Ski kommune. I tillegg er det flere som tar etter- og videreutdanning på egenhånd. 5.3.5 Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring I 2014 har prosjektet «Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring», blitt ytterligere implementert ved grunnskolene i Ski. Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som i 2014 evaluerte kommunens arbeid på dette området, vurderer at man har kommet godt i gang. Forskerne mener at arbeidet er forholdvis godt implementert i Ski kommunes grunnskoler. To sentrale suksesskriterier er i følge HiOA, ressursteam og skolebaserte systemtiltak. Skolene har i varierende grad tilpasset opplæring (også kalt systemtiltak). Den økonomiske situasjonen i kommunen, med reduserte bevilgninger til skolene, skaper utfordringer på dette området. Tilpasset opplæring og systemtiltak er det første skolene ser seg nødt for å redusere når økonomien tilsier det. Om lag 7,5 prosent1 av alle elever i grunnskolealder, hadde høsten 2014 spesialundervisning. Mesteparten av spesialundervisningen gis på elevenes nærskoler, men om lag 35-40 elever får tilbud om spesialundervisning ved andre skoler. 5.3.6 Forsvarlig system for barnehage og skole Forsvarlig system for skole og SFO har blitt politisk behandlet i 2014. Skoleeier ved kommunalsjefen har i 2014, sammen med Pedagogisk virksomhet, hatt kontrollmøte med tre skoler innenfor følgende områder: - Skolens arbeid med opplæringen i fag - Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte - Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning - Vurdering av behov for særskilt språkopplæring - Ressursteam - Bekymringsfullt fravær De aktuelle skolene får tilbakemelding om sentrale funn fra kontrollmøtene, samtidig som erfaringene vil bli drøftet med øvrige skoler. Hensikten er å skape felles utvikling og læring. Tilsvarende system for oppfølging av barnehagene er under utarbeidelse og vil ferdigstilles våren 2015. 1 «I begynnelsen av 2014 startet planlegging av ny barnehage i Kråkstad. Som styrer fikk jeg og fire medarbeidere delta i planleggingsprosessen fra første stund. Vi fikk lov til å påvirke, komme med innspill og være med å utarbeide romprogram. Fokus var på støydempende tiltak, muligheter for å dele i smågrupper, praktiske løsninger for personalet og et spennende og variert leke– og læringsmiljø for barna, både ute og inne. Sammen kom vi frem til mange gode løsninger. Vi har til og med fått inkludert et lite skogholt innenfor barnehagens område, så det skal være mulighet for variert lek og fysiske utfordringer for alle aldersgrupper. Byggingen starter i april 2015, og skal være ferdig april 2016. Vi gleder oss til å ta i bruk en ny kvalitetsbarnehage.» Inkludert elevene ved Follo barne- og ungdomsskole (FBU). Ved FBU har alle elevene spesialundervisning. I snitt er det omtrent 60 elever ved FBU og Ski kommune disponerer 14 av disse plassene, mens øvrige plasser tilfaller øvrige Follo-kommuner. 49 Viktige tema og resultater i 2014 5.3.7 IKT-situasjonen i barnehagene og eksamensavvikling på skolenes 10. trinn Barnehagene har store utfordringer knyttet til IKT. I løpet av høsten 2014 ble det gjort noen grep som forbedret situasjonen for noen barnehager. Under gjennomføring av eksamen våren 2014, opplevde ungdomsskolene store utfordringer på grunn av nettverksproblemer. Flere tiltak er gjennomført for å unngå samme situasjon ved eksamensavvikling i 2015. 5.3.8 Nettbrett i skolene I 2013 startet fem skoler et forsøk med bruk av nettbrett i undervisningen. Skolene vurderte nettbrett som et godt og effektivt læringsverktøy, som har vært brukt innenfor både ordinær opplæring og spesialundervisning med gode resultater. Alle de fem oppstartsskolene har utvidet bruken av nettbrett. Ved Langhus skole får alle klasser bruke nettbrett noen timer i uken. I en av fjerdeklassene har alle elevene fått nettbrett. Disse brukes både på skolen og til hjemmearbeid. 5.3.9 Helsestasjon og skolehelsetjeneste I løpet av året ble det gitt om lag 12 500 konsultasjoner fra de to helsestasjonene, i tillegg ble det fra jordmødre utført om lag 1 500 konsultasjoner. Helsestasjonen for ungdom brukes aktivt, og i løpet av året er det registrert i underkant av 500 konsultasjoner. I 2014 ble det gjennomført skolestart-undersøkelse av i alt rundt 650 førsteklassinger. Skolehelsetjenesten har dessuten avholdt åtte undervisningskvelder for førsteklasseforeldre på skolenes foreldremøter. Alle skolene har sin faste helsesøster. Ski kommune gir også dette tilbudet til de videregående skolene i kommunen, uavhengig av hvor elevene har sitt bosted. I løpet av året ble det registrert om lag 11 600 konsultasjoner i skolehelsetjenesten. Det ble gitt tilbud om vaksinasjon (mot hjernehinnebetennelse) til russ og rundt 100 «Skolen fikk informasjon om at et barn ble mottok tilbudet. 5.3.10 Barnevern Barnverntjenesten er under stort press. Det ble mottatt 310 bekymringsmeldinger i 2014, noe som er en økning på 25 prosent fra foregående år. Barneverntjenesten er dimensjonert for å gjennomføre om lag 60 undersøkelser parallelt, og i siste tertial 2014 var det over 90 parallelle undersøkelser. De fleste sakene ble definert som krevende. Antall saker som har blitt oversendt til politiet med anmodning om etterforskning, har økt tilsvarende. utsatt for systematisk omsorgssvikt. For å ivareta barnets behov, besluttet barnevernstjenesten akuttplassering i beredskapshjem. Jeg var med da barnet skulle få beskjeden. Den barnevernsansatte, som var både vennlig og bestemt, gjennomførte samtalen med barnet på en imponerende måte. Jeg var forberedt på at barnet ville reagere med fortvilelse. I stedet opplevde jeg at da samtalen var over, og jeg var alene med barnet en liten stund mens barnevernskonsulenten forberedte turen til beredskapshjemmet, snudde barnet seg til meg og sa: Dette har jeg drømt om, men jeg trodde aldri det skulle skje. Takk for at dere hjalp meg med å få en ny familie.» Barn med omsorgstiltak har økt med 17 prosent fra 2013, til 34 prosent. Det synes å være en underliggende trend som tilsier at alvorlighetsgraden i sakene øker, flere saker legges frem for Fylkesnemnda for barnevern- og sosiale saker, med forslag om tiltak samt at flere saker ankes inn for behandling i Tingrett og Lagmannsretten. 50 Viktige tema og resultater i 2014 5.3.11 Siggerud bofellesskap Det har gjennom året vært fire beboere i fellesskapet. På tampen av året, flyttet en ungdom til inn, slik at kapasiteten ble utnyttet. Alle beboerne har skole/dagtilbud. To av beboerne fullførte, etter å ha bodd to år i Norge, grunnskolen. Disse begynte høsten 2014 på videregående skole. Siggerud skole var en sentral samarbeidspartner i dette arbeidet. 5.3.12 Elektronisk arkiv I 2014 fikk barneverntjenesten, som den første virksomhet/tjeneste i Ski, et fullelektronisk arkiv godkjent av Datatilsynet. Dette forventes å gi vesentlige gevinster. 51 Viktige tema og resultater i 2014 «Kjærlighetsmøte i Midtsjøvann», foto av Kjersti Holst 5.4 Velferd Arbeidet med samhandlingsreformen er retningsgivende for Ski kommunes satsninger og utvikling av velferdstilbud til innbyggerne. Samhandlingsreformen setter fokus på hvordan samfunnet skal kunne møte de store utfordringene som helse-, pleie- og omsorgsfeltet møter i dag og i årene framover. Hovedutfordringene i 2014 har vært: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok og gir således fragmenterte tjenester. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg - Hagenutvalget peker i sin utredning på de tre største utfordringene med å bli gammel; kognitiv svikt, fall og ensomhet. Disse tre faktorene påvirker hverandre gjensidig, og området Velferd arbeider med dette kontinuerlig, særlig i forhold til forebygging. I 2014 har flere virksomheter gjennomført endringer for å tilpasse seg utfordringsbildet. 5.4.1 Helsefremmende og forebyggende arbeid - engasjement, aktivitet og utvikling I 2014 har området Velferd intensivert innsatsen på forebyggende arbeid, med tiltak over et bredt «Pasientene blir så glade når jeg kommer spekter. Målgruppene for tiltakene er hovedsakelig på arbeid. Selv om jeg bare har hatt fri i to hjemmeboende brukere og åpne tilbud for alle dager, så spør pasientene hvor jeg har innbyggere. vært, og hva jeg har gjort. De holder meg i hånden og vil ikke slippe. Jeg blir så rørt og glad, og jeg kjenner at arbeidet betyr mye Virksomhetene har i 2014 arbeidet videre med å for meg.» etablere ulike tilbud, som innbyggerne kan oppsøke. Tilbudene har økt fokus på selvhjelp og forebygging. Flere virksomheter har satt i gang gruppetilbud, og virksomhetene drøfter muligheter for å endre fokus fra bare å være tjenesteprodusenter til også å bli tilretteleggere i samarbeid med private og veldedige organisasjoner. 52 Viktige tema og resultater i 2014 Atferdsteam Atferdsteamet jobber med foreldre og foresatte som har barn og ungdom med diagnoser og atferdsproblemer, og når ut til mange med individuell veiledning, noe som bidrar til å redusere stress og belastninger i familienes hverdag. Arbeidsformen varierer fra samtaler, råd og veiledning til direkte veiledning i håndtering av atferd, samt kursing av ansatte. Intensiteten i sakene varierer, og behovene varierer fra ukentlig til månedlig oppfølging. Atferdsteamet behandlet 30 saker i 2014, hvorav åtte saker var nye. Frisklivsentral Frisklivssentralen har mange åpne tilbud for innbyggere med ulike helseplager. Nytt i 2014 er Frisklivsresept ung, som retter seg mot barn og unge for å forebygge livsstilsykdommer, og hvor fokuset er på aktivitet og kosthold. I 2014 fikk 107 personer frisklivresept mot 54 i 2013. Av de 107, ble 40 prosent henvist fra NAV, 36 prosent fra fastlegen sin, åtte prosent tok selv kontakt og resten ble henvist fra andre. Liv og Røre er et oppfølgingsprogram for barn fra 1. til 4. klassetrinn med overvekt (KMI≥25), og deres foreldre. Gjennom ett år tilbys familiene tett oppfølging med veiledning og aktivitet i samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog. Av familiene som deltok i 2014, viser tall at om lag 80 prosent av barna og deres familie nå lever et sunnere liv, med mer idrett, lek og aktiviteter og der kostholdet nå består av mer grønnsaker enn før. Aktiv på dagtid ble fra høsten 2014 delt i to tilbud, ett for alle og ett for 60+. Antall deltakere har økt med 140 fra 2013 til 2014, noe som forteller at dette er et godt aktivitetstilbud. Snus- og røykesluttkurs for ansatte i kommunen ble avholdt høsten 2014, for å bidra til at Ski kommune skal bli en røykfri kommune. Av deltakerne klarte halvparten å bli helt røykfrie ved kursslutt, mens den andre halvparten rapporterte at deres tobakksforbruk var redusert. Ergoterapitjenesten deltok på verdenskongress Ergoterapitjenesten i kommunen deltok i 2014 på verdenskongressen for ergoterapeuter, i Japan. To ergoterapeuter presenterte et kommunalt prosjekt «På vei mot felles forståelse? Hvordan bidrar og erfarer ergoterapeuter og ansatte i hjemmetjenesten til at eldre mestrer hverdagslivet»? Prosjektet er en del av videreutdanningen «Ergoterapi innen allmennhelse». Fysioterapitjenesten I 2014 ble det utarbeidet en rapport som belyser den samlede fysioterapitjenesten i kommunen. Rapporten ble utarbeidet med representanter fra private fysioterapeuter med driftstilskudd og kommunale fysioterapeuter. Rapporten gir en god oversikt over kvalitet, styrker, svakheter og definerte ulike prioriteringsområder for utviklingen av fysioterapitjenesten videre. «Jeg er stolt av dramagruppa «Blanda drops». De har invitert til flere forestillinger om hva som betyr noe og gir mening. De våger, byr på seg selv og rører ved strenger i oss. Det ble helt stille da gitaren slo an tonene og Michael Jacksons ord tok over: I’m Starting With The Man In The Mirror I’m Asking Him To Change His Ways And No Message Could Have Been Any Clearer If You Wanna Make The World A Better Place Take A Look At Yourself, And Then Make A Change En varm applaus til alle i gruppa for at dere går foran og viser vei!» Dagtilbud for mange brukergrupper Dagtilbudene er et tilbud til flere brukergrupper. Felles for alle tilbudene er at trivsel og helse settes i fokus. Dagtilbudene tilbyr blant annet sosialt samvær, fysisk aktivitet, aktivitetsbasert endringsarbeid, tilrettelagt arbeid, kjøkkenhage, kantine, gode måltider samt fysiske og kreative aktiviteter. 53 Viktige tema og resultater i 2014 I 2014 flyttet dagtilbudet ut av Idrettsveien 7 til «Sender en liten hilsen for all vennlighet og Kjeppestad gård. Kjeppestad gård er renovert og godhet vi møter hver dag fra dere i oppgradert innvendig. Likeledes er det oppført et tilbygg Hjemmetjenesten; dere er vår store glede og 2 på 50 m til kulturaktiviteter som film, teater og musikk. trøst. Tusen takk for deres fantastiske innsats Alt arbeid er utført i samarbeid mellom deltakere og for vår tilværelse.» ansatte. Dagbo ble pusset opp i 2014 for å utvide tilbudet. Uteområdet benyttes til ulike aktiviteter i ny gapahuk og snekkerbod. Det er også etablert et hvitt sanserom. Fallforebygging på sykehjem Registrering av fall hos eldre på sykehjem er evaluert og rapport om fallforebygging er utarbeidet. Den gir grunnlag for iverksetting av forebyggende tiltak. «Tusen, tusen takk for alt dere i Hjemmetjenesten har gjort for tante. Jeg vet med sikkerhet at hun satte stor pris på det og var takknemlig for den omsorgen dere hadde for henne. Hun skrøt alltid av dere.» 5.4.2 Flere får hjelp hjemme Flere innbyggere enn tidligere fikk i 2014 helsehjelp i sitt eget hjem. Det er særlig behovet for hjemmesykepleie som har økt, og hjelp fra hjemmetjenesten bidro til at mange fortsatt kunne bo i egen bolig. Ved utgangen av året 2014 mottok 570 personer hjemmetjenester, mot 547 personer i 2013. De som fikk hjelp var i alle aldre, men 56 prosent var over 80 år. Det var stor variasjon i forhold til hvor mye hjelp den enkelte hadde behov for. Antall besøk av Hjemmetjenesten i løpet av et døgn Et parameter på omfanget av hjelp, er hvor mange besøk hjemmesykepleien utfører i døgnet. Grafen viser antall besøk av Hjemmetjenesten i løpet av et døgn: 400 351 350 Antall 300 250 200 301 285 188 203 176 150 100 50 17 15 16 0 2012 2013 dag kveld 2014 natt Figur 5.4.1 Besøk av hjemmetjenesten i løpet av et døgn Antall utskrevne pasienter til hjemmet eller sykehjem Den største utfordringen i 2014 var knyttet til hvor mange av dem som ble utskrevet fra sykehus, som hadde behov for hjelp hjemme i etterkant. Det var en markant økning i antall utskrevne pasienter til både sykehjem og egen bolig, der «egen bolig» dominerer. Av utskrevne pasienter ble det i 2012 sendt 366 hjem til egen bolig og 218 ble overført til sykehjem. Av utskrevne i 2013 kom 386 direkte til egen bolig og 229 til sykehjem. Tall for 2014 viser 473 pasienter som ble utskrevet til eget hjem og 274 til sykehjem. 54 Viktige tema og resultater i 2014 500 Antall 400 300 200 100 0 2012 2013 Brukere utskrevet til hjem 2014 Brukere utskrevet til sykehjem Figur 5.4.2 Utskrevet fra sykehus til hjemmet eller sykehjem I tillegg til økt omfang ble brukerne opplevd som «sykere» og ble ofte utskrevet med behov for videre behandling. Flere alvorlige syke og døende ønsket å være hjemme, med bistand fra blant annet Hjemmetjenesten. Innsatsteamet Innsatsteamet følger opp brukere i overgang fra institusjon/sykehus til eget hjem. I 2014 ble det holdt et kurs for ansatte i «Hverdagsmestring», med fokus på aktivitet og selvhjulpenhet hos brukerne. Om lag 130 brukere har fått oppfølging fra innsatsteamet i 2014. Psykisk helse og rus Regjeringen har psykiske lidelser og rusavhengighet som et av sine satsningsområder. Kommunen har fulgt opp dette i 2014, blant annet gjennom å øke fokuset på faglighet og målrettet arbeid. Kommunen har også fokus på brukermedvirkning og evaluering av tjenestene til disse brukergruppene. 5.4.3 Sykehjem og botilbud – engasjement, aktivitet og utvikling Kommunens tre sykehjem har hatt et høyt aktivitetsnivå gjennom 2014. Den største begivenheten i 2014 var åpningen av nye Finstadtunet. Det nye bygget på Finstadtunet ble åpnet for drift 19. mai. Ordføreren stod for den offisielle åpningen av nybygget 16. oktober, med å slå «hole-in-one» på kommunens nye og unike minigolfbane. Finstadtunet er et sykehjem med kort- og langtidsavdelinger i tillegg til å være et forebyggende senter med gode opptreningsmuligheter. De ansatte har gjort en stor innsats, uten innleid hjelp, med innkjøp og klargjøring av de nye avdelingene som kafé/kultursal, treningssenter, basseng med mer. Kultursalen ble tatt i bruk 22. mai da «Kafé med påfyll», ble arrangert for første gang. Arrangementet har allerede etablert seg som en kulturell og sosial møteplass med variert innhold, for både beboere og hjemmeboende innbyggere. Treningssenteret er godt benyttet på dagtid av brukere som får tilbud gjennom avdeling for folkehelse og friskliv samt rehabiliteringsavdelingen. Varmtvannsbassenget har fra høsten 2014 hatt et stort antall brukere, og ved årets slutt er det få ledige tidspunkter i bassenget. Solborg bo- og aktiviseringssenter ble i 2014 definert til å være et sykehjem som gradvis bygges opp til å være for mennesker med demenslidelse. Bygningsmessig ligger mye til rette for det ettersom bygget er delt inn i mange små enheter. I 2014 har en av enhetene ved 55 Viktige tema og resultater i 2014 Eikjoltunet blitt tatt i bruk som sterkavdeling for mennesker med demenslidelse som også har en utfordrende adferd. 1956-bygget på Solborg skal rehabiliteres, og i november flyttet 30 beboere over til Finstadtunet slik at arbeidet kan igangsettes. Flyttingen ble foretatt på en god måte, og beboere og ansatte har funnet seg godt til rette. «Som kjøkkensjef er jeg så stolt av et infohefte jeg har laget. Dette er et infohefte over maten vi lager på kjøkkenet på Solborg. Der finner du menyen, matinnholdsfortegnelse med uthevede allergener og bilde av alle middagene. Dette til informasjon og glede for beboerne, ansatte og pårørende. Jeg kjente blodet bruse av stolthet og lykke da jeg fikk tilsendt første utkast fra Hustrykkeriet.» Langhus bo- og servicesenter er den institusjonen som har størst aktivitet på inn- og utskrivninger, ettersom kommunens mottaksavdeling for utskrivningsklare pasienter fra sykehus ligger her. I 2014 har i gjennomsnitt én pasient blitt innlagt på mottaksavdelingen hver ukedag. Pasientene som kommer hit, har omfattende medisinskfaglige behov, som ivaretas av godt kvalifisert personell. Samtlige av kommunens institusjoner har fokus på beboernes trivsel og sosiale aktivisering. På Langhus er kafeteriaen flittig i bruk med ulike arrangementer og besøk av innbyggere i området og pårørende. På Solborg har Solborguka blitt en tradisjon. Her arrangeres ulike aktiviteter for beboerne gjennom hele uken og tilbakemeldingene har vært udelt positive. I høst ble det arrangert en egen Elvis-dag, noe som ble gjenstand for innslag i NRK-nyhetene på TV. «En eldre mann har begynt på dagsenter Langhus. Vi er samlet rundt frokostbordet og praten går lett. Vi kommer inn på det å være gammel og han sier spontant: Ja, jeg synes jeg var gammel og tenkte jeg ikke skulle leve så mye lenger, men etter at jeg begynte på dagsenteret har jeg lyst til å bli enda eldre». Kråkstadtunet Kråkstadtunet er et populært bo- og tjenestetilbud for eldre med behov for heldøgns bistand på et noe lavere nivå enn sykehjem. I boligen er det 30 leiligheter hvorav åtte korttidsplasser. Disse benyttes av innbyggere med svært ulike behov og i et relativt vidt aldersspenn. Kråkstadtunet har i 2014 lagt vekt på å fokusere på hver enkelt beboers iboende ressurser. Det vektlegges lange måltider med god mat, god drikke og samtaler rundt bordet. Det fokuseres på det gode liv og arrangeres en rekke sosiale tiltak. Beboerne gir uttrykk for at de trives godt. «Tre av Kråkstadtunets beboere har vært statister i den norske filmen «Børning» som kom ut høsten 2014. Kråkstadtunet leide en kinosal på Ski kino og dro avgårde med 18 av Kråkstadtunets beboere for å se filmen. Tilhørende kaffe og wienerbrød gjorde denne dagen flott!» Botilbud i Lysneveien og Skoghusveien Tilbudet i Lysneveien og Skoghusveien er et godt botilbud for mennesker med utviklingshemming som trenger heldøgns bistand. Boligene har til sammen 33 leiligheter hvor alle beboere har langtidsleiekontrakt. Botilbudet er etterspurt, og kommunen er i gang med planer for å øke antallet omsorgsboliger i samlokaliserte enheter. Botilbud på Mork Boligene på Mork er et godt botilbud for mennesker med psykiske helseplager. Det gis ambulerende hjelp til brukere. Det er i 2014 satt i gang felles aktiviteter i hovedhuset. Kommunen har i dag 22 leiligheter øremerket til denne brukergruppen. Det har vært en økt pågang av mennesker med psykiske lidelser, som har behov for et botilbud med tettere oppfølging og mer skjerming. Dette henger sammen med endringer i utskrivningspraksis også fra psykiatriske avdelinger i spesialisthelsetjenesten, og det medfører at kommunen må tenke nytt i forhold til dette behovet. 56 Viktige tema og resultater i 2014 5.4.4 God medisinskfaglig kompetanse Fastlegeordning Kommunen har ved utgangen av 2014 i alt 22 fastleger. Disse behandler flere pasienter enn kommunens innbyggertall skulle tilsi, og per i dag behandler de netto bortimot 1 000 gjestepasienter. Om lag en tredjedel av fastlegene har ledighet i listene, og det er i alt om lag 200 ledige plasser. Sykehjemslegetjenesten Sykehjemslegetjenesten opplever utfordringer i tilknytning til at sykere pasienter med mer avanserte og kostbare prosedyrer og behandlingsregimer, overføres til kommunen fra sykehus. Dette setter legetjenesten under press. Smittevern Det kommer stadig flere flyktninger til Ski kommune og dette medfører et press på lege- og helsesøstertjenesten. Det er påvist flere tuberkulosesyke med derav omfattende oppfølgingsbehov for smittevernlegen. Ved epidemiske sykdommer og sykehusinfeksjoner følges nå varslings- og overvåkingsrutinene til sentrale smittevernmyndigheter. «Jeg er stolt av samholdet, humoren og viljen til å tenke og gjøre nye ting i den virksomheten jeg leder. Takk for hyggelig og inspirerende samarbeid og for at dere gir brukerne gylne øyeblikk, fellesskap, håp og livsglede.» Ny plan for håndtering av alvorlige epidemiske sykdommer og pandemisk influensa, ble utarbeidet i forbindelse med den store ebolaepidemien, som fortsatt pågår i Vest-Afrika. Ski kommune har investert i transportmateriell for tekstiler fra eget vaskeri til institusjonene. Kapellet på lastebilen har blant de beste tekniske løsninger for aseptisk og steril transport av tekstiler til og fra institusjonene. Det er installert et UV-stråleanlegg som kun krever tilkobling til strømnettet for å kunne etterlate sterile overflater innvendig hver morgen. Dette skjer uten at personell er involvert i selve prosessen eller ved noen form for miljøbelastning. Omsorg ved livets slutt Sykehjem og Hjemmetjenesten har fokus på lindrende og palliativt arbeid overfor pasienter i livets siste fase og deres pårørende. I 2014 har disse virksomhetene arbeidet for å bli bedre på kommunikasjon og gjennomføring av «den viktige samtalen» med pasienter og deres pårørende. Dette gjøres i samarbeid med sykehjemslegene. 5.4.5 Interkommunalt samarbeid og samarbeid med spesialisthelsetjenesten Det samarbeides tett med de øvrige Follokommunene innen ulike områder på helse- og sosialsiden. I 2014 har de mest sentrale temaene vært prosjektering av Follo lokalmedisinske senter, palliativ behandling på Ski sykehus og i kommunene samt prosjektet «Helhetlig pasientforløp» i hjemmene. Follokommunene jobber tett med hverandre og med Akershus universitetssykehus på en rekke områder. Noen områder er: - Prosjekt ACT-team - System for kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen - Deltagelse i arbeidsgrupper for revidering av avtaler - Deltagelse i arbeidsgrupper for utarbeidelse av en rekke retningslinjer - Deltagelse i fagprosjekter i regi av spesialisthelsetjenesten Det er etablert faste møtearenaer mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rådmannsnivå og kommunalsjefnivå. I tillegg er det etablert kontaktmøter mellom sykehus og bestillerkontorene i kommunene. Gjennom 2014 var det tydelig at det økte kravet om 57 Viktige tema og resultater i 2014 samhandling, som forventes gjennom samhandlingsreformen, har medført mye administrativ innsats fra alle parter. Elektronisk meldingsutveksling med sykehus og fastlegekontorer Et tiltak som har gitt en betydelig effektiviserings- og pasientsikkerhetseffekt, er innføringen av elektronisk meldingsutveksling mellom sykehus og kommuner. Ski kommune har gjennom hele 2014 benyttet elektronisk meldingsutveksling med A-hus. I løpet av 2014, ble kommunen også koblet opp mot ti nye legekontor, fem av dem utenbys. 5.4.6 Økonomisk sosialhjelp Utgifter til økonomisk sosialhjelp økte kraftig fra 2013 til 2014. Bakgrunnen for dette er økning av stønadsbeløp per mottaker og noe økning i gjennomsnittlig stønadsperiode. For å forbygge at denne utviklingen fortsetter, ble det høsten 2014 vedtatt to prosjekter i Kommunestyret. Ett prosjekt retter seg mot gruppen av langtidsstønadsmottakere med helseproblemer. Målet er å styrke arbeidet med å avklare deres mulighet til å komme i arbeid eller deres rettighet til en varig trygdeytelse. Det andre prosjektet er et aktivitetstiltak, som vil gi stønadsmottakere et daglig arbeidsrettet tilbud. Målet er å øke muligheten for overgang til arbeid. Det vil stilles vilkår om å delta i tiltaket for å opprettholde stønaden. Begge prosjektene vil bli startet opp våren 2015. 5.4.7 Integrering av flyktninger Ski kommune tok imot 54 flyktninger i 2014. Boliger til bosetting av flyktninger fremskaffes gjennom et godt samarbeid mellom Flyktningeteamet og Boligkontoret i kommunen, samt private utleieaktører. I 2014 deltok til sammen 105 nyankomne flyktninger i kommunen i introduksjonsprogrammet. Med gode individuelle kvalifiseringsløp, aktiv bruk av NAV sine tiltak og virkemidler og gode samarbeidspartnere i Follo Kvalifiseringssenter og Ski voksenopplæring gikk 60 prosent av dem som avsluttet introduksjonsprogrammet i kommunen, direkte over i arbeid eller utdanning. «Jobbsjansen for ungdom» som en del av helhetlig integreringsarbeid «Jobbsjansen for ungdom» er lokalt organisert i NAV og tar sikte på å gi ungdom opp til 25 år som er sosialhjelpsmottakere, individuelt tilrettelagt kvalifisering og oppfølging mot utdanning og arbeid. «Jobbsjansen» utvidet sommeren 2014 også sin målgruppe til å omfatte hjemmeværende kvinner, både med og uten behov for økonomisk sosialhjelp. Metodikken i «Jobbsjansen» er basert på Introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere. Prosjektet hadde i 2014 et resultat på 100 prosent måloppnåelse, hvor ni av ni deltakere som gjennomførte, kom i arbeid/utdanning. Måloppnåelsen vurderes som et resultat av blant annet godt samarbeid med kommunens private og offentlige aktører, både innen arbeidsmarkedet, helsesektoren og innen frivillig virksomhet. 5.4.8 Kunnskapsdokumentet Kunnskapsdokumentet for Ski kommune, om faktorer som påvirker helsetilstanden i befolkningen, ble utarbeidet i 2014. 58 Viktige tema og resultater i 2014 «Blad», foto av Anita Ingierd 5.5 Samfunn 5.5.1 El-kjøretøy og plug-in hybrider Strategi og tiltak for etablering av ladeinfrastruktur i Ski, ble utarbeidet og vedtatt i 2014. Strategien legger klare mål for hvordan Ski kommune skal bidra til å øke andelen el-kjøretøy og plug-in-hybrider gjennom å etablere infrastruktur for lading. Det skal tas stilling til hvor mye som skal bygges ut, og hvem som er ansvarlig for de forskjellige oppgavene. 5.5.2 Miljøriktige minirenseanlegg Tilsyn av minirenseanlegg avdekket at kun 18 prosent klarte utslippskravet. Det ble gjennomført arbeid for å finne årsak til det dårlige resultatet. Det ble avdekket mange feilkilder, og det som skyldes feil på nye typegodkjente anlegg, har blitt rettet. Pålegg om retting, utskifting eller oppgradering vil pågå også i 2015. 5.5.3 Saksbehandling ut mot innbyggerne Byggesak Byggesaksbehandling preges av lovpålagte tidsfrister på alle oppgaver. I 2014 ble det registrert inn 614 nye saker. Det er sendt ut 1 197 dokumenter, og det er mottatt 1 720 brev. Informasjon og service for kundene er viktig og høyt prioritert. I 2014 mottok byggesaksavdelingen 4 342 telefonhenvendelser, 1 000 e-poster og 603 besøkende. Nytt kartverktøy Våren 2014 ble nytt geodatasystem tatt i bruk, ved lansering av det nye Follokartet 1. september. Dette har gitt kommunen et moderne og fremtidsrettet kartverktøy for bruk i saksbehandling. Det medfører årlige besparelser i drifts- og vedlikeholdskostnader på 0,3 mill. kroner i forhold til videreføring av det gamle systemet. Antall innkomne saker til avdelingen var 116, herav 43 delesaker, 14 grensepåvisninger, åtte grensejusteringer og syv seksjoneringer. Kommunen deltar i «Geodatanettverket i Follo» med møter og samlinger året gjennom. Det er gjennomført arbeid med ajourføring av grunnkartet samt gjennomført laserskanning av høydedata for hele Follo. Ski tettsted er kartlagt med ortofoto (flybilder uten fortegning). 59 Viktige tema og resultater i 2014 Geodatanettverket har dessuten utarbeidet en høringsuttalelse til NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven. 5.5.4 Follo byggetilsyn I samarbeidet «Follo Byggetilsyn», hvor Ski er vertskommune, deltar seks av syv Follokommuner. Det ble gjennomført 48 tilsyn etter bestilling fra medlemskommunene, samt 46 tilsyn med tilsynsrapport, og av dette ble 59 tilsyn avsluttet i 2014. Resultatet var 50 registrerte tilsyn og 12 advarsler til foretak. 5.5.5 Kommunale boliger Kommunen ved virksomhet Eiendom avdeling Boligkontoret, har i 2014 kjøpt tre nye boenheter. To av disse er til flyktninger. Per 2014 viser KOSTRA-tall at 94 husstander står på venteliste til kommunal bolig, en økning på syv fra 2013. Den største gruppen er personer som har behov for tilrettelagt bolig. I 2014 er det blitt utført store og omfattende vedlikeholdsprosjekter i en rekke boliger. 5.5.6 Drift av kommunens bygningsmasse Dokumentasjon av forvaltning-, drift- og vedlikeholdsutgifter Eiendomsavdelingen benytter en web-basert løsning som programvare for dokumentasjon, kontroll og historikk for de oppgavene driftsavdelingen utfører på kommunale bygg. Lover og forskrifter styrer en stor del av oppgavene, og alt må dokumenteres. HMS-tiltak Det ble foretatt tematilsyn fra Nordre Follo brann- og feiervesen IKS på 17 barnehager i 2014. All branndokumentasjon vedrørende disse byggene ble gjennomgått. Rådmannen er svært tilfreds med at det ikke ble registrert noen avvik i henhold til lov eller forskrift. Driftsavdelingen utfører 5 300 oppdrag årlig på kommunale bygg for å tilfredsstille lover og forskrifter knyttet til branntekniske forhold, som kontroll av rømningsveier, alarmanlegg, slukkeutstyr m.m. Brukertjenester i samarbeid med NAV Ski kommune ved Eiendom har i 2014 opprettet en ny tjeneste som utfører brukertjenester i samarbeid med NAV, for de ulike virksomhetene i kommunen. NAV har brukere med behov for arbeidstrening/praksis, og virksomhetene i Ski kommune har stort behov for tjenester som virksomhet Eiendom ikke selv har ressurser til å utføre. Fra oppstart i september 2014 og frem til i dag, har brukertjenesten utført 335 store og små oppdrag. Tretten brukere fra NAV har deltatt i tjenesten. 5.5.7 Vann- og avløpsområdet I 2014 ble det rehabilitert og sanert 2 145 meter spillvannsledninger, 1 420 meter overvannsledninger og 1 800 meter vannledninger. Arbeidene er hovedsakelig utført i Eikeliveien. I Kapelldammen ble det i tillegg rehabilitert 730 meter spillvannsledning. Egne mannskaper rehabiliterte 70 meter spillvannsledninger, 65 meter overvannsledninger og 160 meter vannledninger. Det er bygget 200 meter spillvannsledning i Mørkveien. 60 Viktige tema og resultater i 2014 Virksomheten har en stor prosjektportefølje, og status for de viktigste prosjektene er: Arbeidene pågår med å etablere nye vann- og avløpsledninger i ny miljøgate i Nordbyveien. Prosjektet på Nordre Finstad er videreført fra 2014, og vil bli ferdigstilt i 2015. Det jobbes med detaljprosjektering av større prosjekter, som ny hovedvannledning Ski-Haugbro. 5.5.8 Idrett og nærmiljøanlegg I samarbeid med Ski idrettsråd, politikere samt virksomhetene Kommunalteknikk og Eiendom ble prosess rundt idrettsanleggene i kommunen påbegynt. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Hovedrullering av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ble utsatt i påvente av vedtak for «de fire store» planene (Ski sentrum, Ski øst, Ski vest og Langhus). Handlingsprogrammet for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2015 ble vedtatt i kommunestyret i desember 2014. Kunstgressbaner i Langhus idrettspark Det ble lagt kunstgress på en 11’er bane, som tidligere var grus, samt opparbeidet en 9’er bane med grus som kan benyttes til parkeringsplass ved større arrangementer i Langhus idrettspark. Samtidig ble kunstgresset på Langhus stadion byttet etter ti års levetid. Ballbinger Det ble ikke bygget eller ferdigstilt ballbinger i 2014, men kommunen startet prosjektering av ballbinger på Ski skole og Skotbu skole og barnehage. 5.5.9 Rådhusteatret Rådhusteatret blir mye brukt, og hovedvekten av brukerne er lokale. I 2014 hadde Rådhusteatret 33 805 besøkende fordelt på 156 arrangementsdager. Til sammenligning var det 164 arrangementsdager i 2013, med 29 229 besøkende. Det vil si at det har økt med om lag 40 besøkende per arrangement fra 2013 til 2014. 5.5.10 Biblioteket I 2014 ble alle bøkene på biblioteket påført RFID-brikker, slik at nye selvbetjeningsautomater kunne tas i bruk. Automatiseringen har ført til at biblioteket har hatt åpent to timer mer per dag for selvbetjening. Til sammen gir dette en økt åpningstid på 520 timer per år. 2014 var et stabilt år når det gjelder utlån og besøk: Utlånet var på 156 379 bøker (159 808 i 2013), en nedgang på to prosentpoeng. Besøkstallet var på 164 363 (166 415 i 2013), en nedgang på ett prosentpoeng. Det er utlån av film og lydbøker som har gått ned. Utlånet av bøker, inkludert e-bøker (elektroniske bøker), har hatt en økning på to prosentpoeng i forhold til 2013. Biblioteket arbeider kontinuerlig for å oppfylle lovens krav om at tilbudene til barn og voksne skal ha kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bestand på bøker og andre medier var ved utgangen av 2014 på 71 000 eksemplarer. I tillegg kommer e-bøker, digitaliserte søkbare fotografier og arkivmateriale fra Ski lokalhistoriske arkiv. 61 Viktige tema og resultater i 2014 Det har vært stor aktivitet både på barne- og voksenavdelingen. Biblioteket har hatt besøk av klasser, bokprat i barnehager, bokorienteringer til fremmedspråklige, helsestasjoner og foreninger, samt lesesirkel, forfatterbesøk og barneteater. 5.5.11 Fritidsklubbene Kjeller’n har i samarbeid med Ski ungdomsskole, avholdt trafikalt grunnkurs for 80 elever på 10. trinn. Det arrangeres felles turer i skolenes ferier, herunder turer i lokalmiljøet. I 2014 ble det avholdt til sammen 28 ulike turer for ungdom, alt fra en kort ettermiddagstur til to-dagers overnattingsturer. Arrangementet «Seek and Find» ble avholdt to ganger i september med 450 ungdom i alderen 13-15 år som deltakere. Kjeller’n og Lavesi har startet ettermiddagstilbud med leksehjelp. Kjeller’n og Kråkstad har et godt samarbeid med lokale aktører som idrettslag og skoler. Samlet besøkstall for klubbene var 20 700 ungdom i 2014. Dette er en liten nedgang på 600 ungdom fra 2013, blant annet fordi Siggerud klubben flyttet inn i nye egnede lokaler først i slutten av august. Besøkstallene er fordelt på klubbene slik: Siggerud fritidsklubb, 1 500 besøkende Vevelstad gård Fritidssenter, 3 050 besøkende Kjeller’n Fritidssenter, 9 750 besøkende Kråkstad fritidsklubb, 6 400 besøkende 5.5.12 Kulturminnevern I samarbeid med Riksantikvaren ble det arrangert kurs i kulturmiljøanalyse (DIVE-analyse) for plan- og kulturvernansvarlige i Akershus og Østfold. DIVE-analyse av Ski sentrum ble gjennomført og ferdigstilt i 2014, samt rapport over kulturminneverdier i Ski Vest inklusive Magasinleiren. I tillegg ble det arrangert åpen konferanse i september om «Kultur og kulturminner i byutvikling» med støtte fra Akershus fylkeskommune. 5.5.13 Kontra Kulturskole 2014 var et spennende år med stor aktivitet på Kulturskolen. Hundre fjerdeklassinger, som har deltatt i kulturskoletimen, spilte 17. mai. Det er avholdt grillkonsert med to scener og festivalstemning i juni på Kontra, og det er sluttført opparbeidelse av lyd og filmstudio i kulturverkstedet. Det ble også satt i gang mulighet for fordypning. Sammen med oppstart av Follopiloten, vil dette på sikt gi en helt ny dimensjon til kulturskolen og kulturlivet i Ski. Dette nasjonale pilotprosjektet, sammen med Norges Musikkhøgskole, er en helt ny måte å se barn og unges utvikling på. 62 Viktige tema og resultater i 2014 «Nattfly til Ski», vinnerfoto i Fotokonkurransen 2014 av Hans Vestre 5.6 Andre tema og resultater 5.6.1 Fotokonkurranse I 2014 arrangerte kommunen fotokonkurranse. Det var god respons, og månedlige vinnere ble kåret, samt at tre bidrag ble premierte. Årets vinnerbilde, over, ble tatt av Hans Vestre. Både kommunens Budsjett og handlingsplan 2015-2018 og Årsmelding 2014 har benyttet seg av bilder fra blant annet fotokonkurransen. 5.6.2 Sosiale medier og kommunikasjon Sosiale nettverk Det er stadig flere som bruker de sosiale, digitale nettverkene. Foreløpig er Ski kommune kun på Facebook, men det er planer om å knytte seg til også andre nettverk i 2015. Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategien til flere norske kommuner ble bedømt av Oslo Redaktørforening høsten 2014. Kritiske merknader til Ski kommunes strategi førte til at det ble igangsatt et revideringsarbeid av strategien i 2014. Dette arbeidet vil bli fullført i 2015. Elektroniske tjenester Ski kommune har inngått avtale om å bruke elektroniske tjenester ved brevutsendelser. Kommunen vil kunne omfordele en del ressurser dersom innbyggerne i Ski er flinke til å lese kommunale brev og saker digitalt, i stedet for på papir. Tekniske utfordringer har likevel gjort at det ble sendt ut få digitale brev fra Ski kommune i 2014. 5.6.3 Sikkerhet og beredskap Ski kommune er en av 23 godkjente «Trygge lokalsamfunn» i Norge, og fortsatt den eneste kommunen i Akershus som er godkjent. Det er vedtatt at kommunen skal søke om regodkjenning i 2015. Ski skole er utnevnt til trafikksikker skole, og Siggerud gård barnehage ble godkjent av Trygg Trafikk som trafikksikker barnehage i oktober 2014, som den første barnehagen i Akershus. På nasjonal refleksdag, ble årets refleks delt ut på Ski stasjon i samarbeid med ordfører. Det ble arrangert reflekstog gjennom Ski sentrum med forfatter Øystein Nygård, i samarbeid med 63 Viktige tema og resultater i 2014 Ski bibliotek. Det ble dessuten delt ut refleksvester til første og femte årstrinn på barneskolen. Beredskapsøvelse Det ble avholdt en beredskapsøvelse for Ski kommune. En arrangert, stor bussulykke var tema. Her var kommunikasjon internt og til publikum ett av temaene som ble testet. Det ble skrevet rapport etter øvelsen, der både de som skal betjene et sentralbord under slike forhold, og de som betjener beredskapsverktøyet «CIM», fikk testet sin egen kapasitet under kritiske forhold. Beredskapsplanen ble revidert i 2014, blant annet som følge av øvelsen. 5.6.4 Avvikshåndtering Kvalitetslosen er kommunens elektroniske verktøy til bruk i arbeidet med avvikshåndtering kvalitetsforbedring og internkontroll. Systemet gir alle ansatte en enkel tilgang til gjeldende styringsdokumenter, samt mulighet for å melde uønskede hendelser i tjenesten. I tillegg er ROS-modulen (Risiko- og sårbarhetsmodulen) tilgjengelig for alle ledere, slik at ROSanalyser kan gjennomføres i avdelingene/virksomhetene. Statistikken for 2014 viser at det ble meldt inn totalt 1 154 hendelser, registrert som 1 289 avvik. Differansen mellom meldte hendelser og registrerte avvik skyldes at samme hendelse kan registreres i flere hovedkategorier. Til sammenligning ble det i 2013 fra oppstart i mai til desember registrert 277 avvik innen HMS, 155 avvik innen organisasjon/internt, og 482 avvik innen tjeneste/bruker. Avvikene kan knyttes til helse, miljø eller sikkerhet hos de ansatte, situasjoner knyttet til interne forhold på arbeidsplassen og hendelser og situasjoner som angår tjenestemottagere. Totalt ble det målt henholdsvis 280, 175 og 834 avvik på nevnte områder. 5.6.5 Miljøarbeid i kommunen En viktig oppgave, også i 2014, har vært å forebygge og bekjempe spredning av fremmede arter, bistå i forurensningssaker, oppfølging av miljøkriminalitet og veiledning i forvaltningen av klima- og naturmiljøspørsmål. Salting av veier Når det gjelder salting av kommunale veier i Ski er det tidligere gjort vedtak i Kommunestyret om utfasing av dette. Status per utgangen av 2014 er at kommunen salter kun få utvalgte veier og ved spesielle værforhold. Man har vurdert situasjonen slik at det per dags dato ikke finnes noe fullgodt alternativ til salting, og man kan derfor ikke fase dette helt ut. Veier som må saltes er veier med bratt stigning, som benyttes av tungtrafikk til industriområder eller til kollektivtrafikk. Ved spesielle værforhold med svært glatte veier blir det av og til saltet også på andre typer veier, men dette har svært begrenset omfang. Resten av veiene blir strødd med sand, singel eller en blanding av disse. Det ble brukt 74,5 tonn salt til veier og for å holde idrettsbanene myke i 2014. Det er en økning på 14,6 prosent fra året før, men det er likevel 27 prosent mindre enn toppåret 2010 hvor det ble brukt over 102 tonn (innkjøpt 150 tonn). Grunnen til økningen er først og fremst værforhold. 64 Viktige tema og resultater i 2014 Omdisponering av arealer Også i 2014 ble det omdisponert arealer med dyrket og dyrkbar mark til utbyggingsformål, men betydelig mindre enn året før, fra om lag 79 dekar til om lag 30 dekar i 2014. Årsaken til reduksjonen er at omdisponeringen i forbindelse med utbyggingen av E18 er ferdigstilt. Papir og vannforbruk Papirforbruket i Ski Rådhus økte med 0,7 prosent etter en kraftig nedgang fra 2012 til 2013. Vannforbruket er redusert med hele 47 prosent siden 1997. Etter en liten stagnasjon på begynnelsen av 2000-tallet, har forbruket vært i jevn nedgang og er stabilt i forhold til 2013. Miljøvernprisen Årets miljøvernpris ble tildelt Stein Kristian Martinsen, som i flere tiår har jobbet iherdig for ivaretakelse av de store og viktige miljøverdiene, som finnes i Ski kommune. Årets prisvinner har gjennom sitt mangeårige frivillige arbeid, stått opp mot mange særinteresser representert ved ressurssterke næringsaktører, konsulenter og offentlige etater for å bevare og ivareta fellesskapets goder for fremtidige generasjoner. Han har bidratt til at Ski kommune har blitt satt på kartet gjennom Norsk Naturfotofestival og ikke minst gjennom alle årene som leder av Naturvernforbundet i Ski og arbeidet i Bærekraftig Follo. 65 Viktige tema og resultater i 2014 «Nede på stasjonen», foto av Erik Libæk 5.7 Investeringer 5.7.1 Finstadtun II Det nye Finstadtun II ble ferdigstilt i 2014. Finstadtun II er tilknyttet eksisterende sykehjem med 50 nye beboerrom. Sykehjemmet har flere fasiliteter som terapibasseng, treningsarealer både ute og inne, kafeteria samt minigolfanlegg. Sykehjemmet har et fellesvaskeri for alle sykehjem og hjemmetjenesten i kommunen. Det er installert brønnpark som energikilde til sykehjemmet. 5.7.2 Oppgradering, rehabilitering og HMS Finstad skole er tidligere rehabilitert og påbygd. I 2014 ble den gjenstående delen, gymsalen, rehabilitert både innvendig og utvendig. Det er gjennomført oppgradering av skolekjøkken på Kråkstad og Vevelstadåsen skoler, samt av garderobeanlegg på Kråkstadtunet. På Dagbo er det tilrettelagt for nye kontorer og ved avlastningsboligen er det gjennomført omfattende tiltak med utbedring av drenering og uteområde. Ski ungdomsskole har fått et betydelig ansiktsløft med utskifting av vinduer samtidig som klasserom og korridorer har fått nye gulvbelegg. Vegger og tak har også blitt malt. Det er gjennomført utbedringer av branntekniske- og elektriske anlegg på en rekke steder, blant annet Langhus bo- og servicesenter, Langhus bad, Skihallen, Klubbhuset i Ski og Rådhuset m.fl. 5.7.3 Baner og anlegg Ved siden av rådhuset ble det i 2014 etablert en skatepark for barn og ungdom. I Skihallen er det lagt nytt gulv på spilleflaten, og Siggerudhallen har både fått nytt gulv på spilleflaten samt klatrevegg. Kunstgressbane på Langhus er lagt i 2014. 5.7.4 Byggeregnskap Kommunen har levert, og fått godkjent av Follo distriktsrevisjon, byggeregnskap for Siggerud skole, Siggerud barnehage og Finstadtun II. 66 Viktige tema og resultater i 2014 «Varsel om vinter», foto av Berit S. Lier 5.8 Overordnet målkart Kommunen som organisasjon og dens tjenester måles etter det overordnede målkartet. Overordnede mål og ambisjoner innenfor fokusområdene brukere, medarbeidere, samfunn/miljø og økonomi deles igjen inn i mindre, målbare områder. Resultat 2013 Resultat 2014 Fokusområde Mål Indikator Brukere Brukermedvirkning Opplevd brukermedvirkning i dialogprosess God tjenestestandard Styrere og pedagogiske ledere i barnehage med godkjent 84,3 % bhg.lærerutdanning Elevenes grunnleggende 5. trinn: 2,1 ferdigheter i lesing 8. trinn: 3,2 Elevenes grunnleggende 5. trinn: 2,1 ferdigheter i engelsk 8. trinn: 3,0 Elevenes grunnleggende 5. trinn: 2,1 ferdigheter i regning 8. trinn. 3,1 Plasser i institusjon/bolig med heldøgns omsorg i prosent av 22,0 % innbyggere over 80 år Hjemmetjenestens fremmøte i forhold til tildelt hjelp Gjennomsnittlig stønadslengde i sosialtjenesten Undersøkelser i barnevernet med behandlingstid over tre måneder God service og tilgjengelighet Brukertilfredshet innenfor respektive tjenesteområder: - Helsestasjonene - Barnevernet - Kommunale barnehager 1 Ambisjonsnivå 20141 - ≥ 67,0 % 86,2 % ≥ 87,0 % - 51 52 51 51 51 50 Blant 1/3 beste resultatene Blant 1/3 beste resultatene Blant 1/3 beste resultatene 22,0 % ≥ 25,0 % 92,0 % 100,0 % 4,9 mnd. 5,6 mnd. ≤ 6,0 mnd. 85,0-100 % 8,0 % 7,0 % 0,0 % - 74,0 % 51,0 % 71,0 % ≥ 67,0 % ≥ 67,0 % ≥ 67,0 % Målkartet inneholder en rekke indikatorer hvor resultatene uttrykkes ved ulike skalaer. Enkelte av disse omregnes til en felles skala fra 0-100 prosent for å gjøre sammenligninger på tvers av skalaer lettere/mer tilgjengelig. Høyeste mulige skår uttrykkes som 100 prosent. 67 Viktige tema og resultater i 2014 Fokusområde Mål Medarbeidere Samfunn miljø Økonomi Resultat 2013 Indikator Ski kommune er en Ski kommune er en attraktiv attraktiv arbeidsgiver arbeidsplass Sykefravær og God håndtering av miljøutfordringer God budsjettoppfølging Sunn kommuneøkonomi Sykefravær siste 12 mnd. Endring energiforbruk Kwh/m2/år Miljøsertifiserte virksomheter Budsjettforbruk Netto resultatgrad siste fire år Resultat 2014 Ambisjonsnivå 2014 78,0 % 80,0 % ≥ 75,0 % 8,1 % 7,8 % ≤ 6,5 % -6,7 % -8,0 % -10,0 % 36,4 % 36,4 % 67,0 % 99,6 % 98,5 % 99,5-100,0 % 4,5 % 3,2 % ≥ 3,0 % Tabell 5.8.1 Ski kommunes overordnede målkart Konkrete resultater kan leses ut av tabellen over, og er ytterligere utdypet i de følgende kommentarene, med forklaring til eventuelle avvik. 5.8.1 Brukere Opplevd brukermedvirkning i dialogprosess (brukerundersøkelser) Dialogprosessen startet opp med ordførers møte med brukerrådslederne i januar 2014. Det ble i møtet blant annet gitt en orientering om status i forhold til de utfordringene som brukerrådene har pekt på tidligere. Utover våren 2014, ble det avholdt dialogmøter i de fleste virksomheter som har eget brukerråd. Det ble gjennomført en evaluering av dialogprosessen i 2014. Som en del av denne evalueringen, ble det utarbeidet spørsmål til brukerrådslederne i kommunens virksomheter, og kommunen mottok svar fra 11 brukerrådsledere. De som besvarte spørsmålene representerer et variert spekter av kommunens virksomheter, og det fremkommer av svarene at 10 av 11 brukerrådsledere opplever brukerrådene og dialogmøtene som svært nyttige, (syv) eller sånn passe nyttig (tre). Ni av elleve brukerrådsledere oppgir at de er svært aktive (seks) eller litt aktive (tre) i dialogmøtene. Flere brukerrådsledere ga uttrykk for at dialogprosessen er et godt tiltak som fremmer kommunikasjonen mellom brukere og politikere på en positiv måte. Styrere/pedagogiske ledere i barnehage med godkjent barnehagelærerutdanning (KOSTRA) Det er fortsatt viktig å rekruttere nye førskolelærere til Ski. Et eget ansettelsesteam jobber med å profesjonalisere ansettelsene av barnehagelærere, og i tillegg legges det til rette for at fast ansatte kan ta arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. I følge KOSTRA-tall har Ski en total dekning på pedagogiske ledere og styrere med barnehagelærerutdanning, på 86,2 prosent1. Sammenligningskommunene hadde 91,3, Akershus 81,3 og Landet hadde 90 prosent. Ved å se på dekningsgraden for kun kommunale barnehager i forhold til dem som har godkjent utdannelse i de lovpålagte stillingene ser tallene ut som følger: Styrer med godkjent utdanning 100 prosent Pedagogiske ledere med godkjent utdanning 91,1 prosent Antall førskolelærere på dispensasjon er noe redusert fra tidligere år og er lavere enn både Akershus og Oslo, men noe høyere enn kommunegruppe 13. 1 Dette er tall der styrere og pedagogiske ledere med godkjent utdanning utover barnehagelærer ikke er tatt med. 68 Viktige tema og resultater i 2014 Elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning (nasjonale prøver) Ski kommune har som målsetning at kommunen skal være blant den beste tredjedelen av landets kommuner, og kommunen skal ha en positiv utvikling fra år til år. Høsten 2014 ble følgende resultater oppnådd i Ski kommune: 5. trinn 8. trinn 9. trinn Ski kommune Landet Ski kommune Landet Ski kommune Landet Engelsk 51 50 51 50 - - Lesing 51 50 52 50 54 54 Regning 51 50 50 50 54 53 Tabell 5.8.2 Resultat av nasjonale prøver for skolene i Ski kommune, fra «Skoleporten.no» Resultatet av prøvene publiseres i 2014 på en ny skala enn tidligere, og viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng. Bakgrunnen for endringen er å gjøre det mulig å måle utvikling over tid. Prøvene med den nye poengskalaen vil dermed være et bedre kunnskapsgrunnlag for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling, på den enkelte skole og for kommunen. I engelsk, lesing og regning på 5. trinn og 8. trinn, skårer Ski kommune blant den beste tredjedelen i landet. I lesing og regning på 9. trinn skårer også kommunens elever blant den beste tredjedelen. Ytterligere analyse og drøfting av resultater i Ski-skolen vil framkomme i «Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO» våren 2015. Plasser i institusjon/bolig med heldøgns omsorg i prosent av innb. over 80 år (egen telling) Antallet sykehjemsplasser er stabilt. Dekningsgraden for 2014 er den samme som for 2013, og har en minimal reduksjon i forhold til tidligere år. Ski kommune har 1 044 personer over 80 år, hvorav 155 er over 90 år. Hjemmetjenestens fremmøte i forhold til tildelt hjelp (egen registrering) Hjemmetjenesten møtte opp hos alle brukerne som hadde vedtak om hjelp, men besøkene hadde gjennomsnittlig kortere varighet enn vedtakstiden. Dette har sammenheng med økt behov for hjemmesykepleie og vansker med å tilpasse bemanningen tilsvarende. For å kunne gi hjelp på vedtaksnivå, har det i store deler av 2014 vært satt inn ekstra bemanning, spesielt helg og kveld, tilsvarende to årsverk. Målinger indikerer likevel at kapasiteten ikke var tilstrekkelig til å utføre vedtakstiden 100 prosent. Gjennomsnittlig stønadslengde i sosialtjenesten (KOSTRA) Måltallet for gjennomsnittlig stønadslengde for økonomisk sosialhjelp, var seks måneder og resultatet i KOSTRA for 2014 var 5,6 måneder. Til sammenligning var stønadsperioden 4,9 måneder for 2013 og dette var en reduksjon fra 6,7 måneder i 2009. Bruk av kvalifiseringsprogrammet, arbeidsmarkedstiltak og god individuell oppfølging har gitt et vesentlig lavere nivå på stønadslengden for mottakere av økonomisk sosialhjelp i Ski. Samtidig er det en stor gruppe langtidsstønadsmottakere som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt og har helseutfordringer. Dette bidrar til at stønadslengden øker i 2014. 69 Viktige tema og resultater i 2014 Undersøkelser i barnevernet med behandlingstid over tre måneder (KOSTRA) Av avsluttede undersøkelser i 2014 har syv prosent hatt undersøkelsestid på over tre måneder. Dette er en reduksjon fra foregående år. Det er i forbindelse med fristoverskridelser grunn til å understreke at ambisjonsnivået bør og skal være lik null, men at det i et antall saker vil være årsaker som medfører at det ikke er mulig å gjennomføre undersøkelsen innen tre måneder. Det er i veiledningsskriv 3/2001 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, vist til at det med begrunnelse i sakens karakter i særlige tilfeller kan gå ut over fristen på tre måneder. Dette vil komme til anvendelse for et begrenset antall saker, men disse inngår i saker med behandlingstid ut over tre måneder, jfr. ovenfor. Begrunnelse for overskridelsen rapporteres til Fylkesmannen, som for 2014 ikke har hatt kritiske tilbakemeldinger i forhold til disse sakene. Brukertilfredshet innenfor respektive tjenesteområder Brukerundersøkelser gjennomføres for å få informasjon om brukernes erfaring og tilfredshet med ulike kommunale tjenestetilbud. Resultatene benyttes til å forbedre tjenestene, slik at brukerne opplever bedre service og tilgjengelighet. Høsten 2014 ble det gjennomført kvantitative brukerundersøkelser innen tjenesteområdene helsestasjon, barnevern og de kommunale barnehagene. Sentio Research Norge var ansvarlige for datainnsamlingen, gjennomført ved hjelp av verktøyet «Bedrekommune.no». Brukertilfredsheten ble målt på en skala fra en til seks. De aktuelle virksomhetene har igangsatt tiltak på bakgrunn av undersøkelsene. Undersøkelsen ved helsestasjonene i Ski oppnådde en svarandel på 46,4 prosent. Resultatene viser at 74 prosent av de foresatte er i stor grad tilfredse med kontakten med helsestasjonene (score 5 og 6). Av de foresatte er 24 prosent middels fornøyd (score 3 og 4), og kun to prosent av de foresatte er i liten grad fornøyd (score 1 og 2). Helsestasjonene oppnådde generelt gode resultater på alle hovedområder i undersøkelsen. Undersøkelsen i barnevernet, blant foresatte med frivillige tiltak, fikk en svarandel på 24 prosent. Resultatene viser at 51 prosent av de foresatte er fornøyd med kontakten med barnevernet (score 5 og 6). Av de foresatte er 27 prosent middels fornøyd (score 3 og 4), mens 19 prosent svarer at de er misfornøyde med barnevernet (score 1 og 2). Tre prosent av de foresatte svarer at de ikke vet om de er fornøyd eller ikke. Dette resultatet skiller seg ikke nevneverdig fra landsgjennomsnittet, når det gjelder helhetlig vurdering av barnevernet. Barnevernet oppnådde best resultat på hovedområdet «pålitelighet», og lavest resultat på hovedområdene «resultat for brukerne» og «brukermedvirkning». Undersøkelsen ved de kommunale barnehagene oppnådde samlet sett en gjennomsnittlig svarandel på 63 prosent. Svarprosenten varierer mellom barnehagene, fra 46 til 82 prosent. Resultatene viser at 71 prosent av de foresatte er i stor grad tilfreds med barnehagen barnet går i (score 5 og 6). Av de foresatte er 27 prosent i middels grad fornøyd (score 3 og 4), mens kun to prosent av de foresatte er i liten grad fornøyd med barnehagen (score 1 og 2). Barnehagene oppnådde best resultat på hovedområdene «respektfull behandling», «tilgjengelighet» og «trivsel», og lavest resultat på «fysisk miljø», «informasjon» og «brukermedvirkning». Høsten 2014 ble det også gjennomført sentrale undersøkelser på alle skoler. Elevundersøkelsen oppnådde en svarandel på hele 93,5 prosent. Foreldreundersøkelsen oppnådde derimot en svarandel på bare 24,7 prosent, noe som var overraskende lavt, med tanke på at undersøkelsen har fått mediedekning, samt oppfordring hjem til alle direkte fra skolene. 70 Viktige tema og resultater i 2014 5.8.2 Medarbeidere Ski kommune er en attraktiv arbeidsplass (egen måling) Et fortrinn for kommunen er at det leveres gode sluttprodukter og tjenester samtidig som de ansatte har meningsfulle oppgaver. I tillegg skal alle ansatte ha tilrettelagte arbeidsoppgaver, lønnsutvikling i henhold til kommunens lønnspolitikk, kompetanseutvikling, fleksibel arbeidstid, pensjonsordning, bedriftshelsetjeneste og permisjonsordninger. Følgende tema ble belyst i medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført våren 2014. Resultatet1 var i all hovedsak sammenfallende med resultatet for 2013: Ski 2014 Ski 2013 Ski 2012 Organisering av arbeidet 4,6 4,5 4,5 Innhold i jobben 5,1 5,0 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,1 4,1 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,1 5,1 5,1 Mobbing, diskriminering og varsling 5,1 4,9 5,0 Nærmeste leder 4,7 4,9 4,6 Medarbeidersamtale 4,8 4,6 4,8 Overordnet ledelse 4,1 4,0 3,8 Faglig og personlig utvikling 4,6 4,5 4,4 Systemer for lønn- og arbeidsordninger 4,0 3,9 3,9 Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 4,9 4,7 Helhetsvurdering 4,6 4,7 4,6 Snitt totalt 4,6 4,6 4,6 Tabell 5.8.3 Resultat av medarbeiderundersøkelse gjennomført i 2014. Skalaen går fra 1-6. Ski kommune viderefører fokuset på betydningen av et godt arbeidsmiljø for sine ansatte. Helsefremmende arbeid handler om et videre perspektiv hvor en ikke bare skal sikre seg mot uheldige forhold, men også aktivt rette søkelyset mot de positive helsefremmende faktorene i arbeidsmiljøet. Dette vil være bidrag til å bygge et inkluderende arbeidsliv og organisasjonskulturer der dialog og involvering, gjensidig respekt og åpne prosesser er viktige elementer. Alle tillitsvalgte, vernetjenesten og ledere ble invitert til en «Arbeidsmiljødag» i 2014, hvor tema var helsefremmende arbeidsplass. Gjennom involvering og medvirkning arbeidet om lag 200 ansatte med lokale handlingsplaner med teknikker basert på helsefremmende ledelse. Sykefravær siste 12 måneder (egen telling) Hovedtendensen er at sykefraværet er på samme nivå som i 2013, det vil si at i 2014 var sykefraværet på 7,8 prosent. Gjennom 2014 har fokuset på arbeidet med å redusere sykefravær vært på hva som skaper arbeidsglede, samtidig som oppfølgingsarbeidet har hatt samme intensitet. Arbeidet med langtidssykefraværet består av tett samarbeid mellom verneapparat, tillitsvalgte, ledere og ansatte i Ski kommune. I tillegg ble arbeidsmiljødagene i mai brukt til å sette fokus på helsefremmende aktiviteter. Det jobbes også aktivt med å omplassere ansatte som av helsemessige hensyn ikke kan returnere til sin stilling. 1 Resultat på faktoren «Stolthet over egen arbeidsplass». 71 Viktige tema og resultater i 2014 12,0 % 10,0 % 9,1 % 8,1 % Prosent 8,0 % 7,8 % 6,5 % 6,4 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 1. kvartal 2. kvartal Totalt 2011 3. kvartal Totalt 2012 Total 2013 4. kvartal Totalt Totalt 2014 Figur 5.8.1 Sykefraværsutvikling Gravide ansatte i Ski kommune har tilbud om oppfølging av jordmor i svangerskapet. Det er dokumentert at bedre oppfølging av gravide ansatte reduserer sykefraværet til denne gruppen betraktelig. I løpet av 2014 ble det utført 153 registrerte samtaler med gravide av rådgiver/jordmor i Ski kommune fordelt på 16 virksomheter. Andel uføre har sunket jevnt de siste fire årene, og ligger nå på 9,5 prosent for kommunen, noe som tilsvarer landsnivået. 5.8.3 Samfunn og miljø Endring energiforbruk (egen måling) Kommunen fortsetter å følge opp sine mål innen klima- og miljøvern1. Energiforbruket i kommunale bygg i 2014 var åtte prosent lavere enn i 2007. Hensyntatt nye brønnparker ved Langhus barnehage, Siggerud skole og Siggerud barnehage, samt effekt av nye brønnparker på Bøleråsen skole og Finstadtunet med delvis effekt i 2014, er reduksjonen fra 2007 på 12,4 prosent2. Bruken av fyringsolje er historisk lavt, mens andelen grunnvarme og fjernvarme er i stadig økning. Ski kommune velger moderne løsninger til styring av energiforbruket i nye bygg. Energikilden er hovedsakelig elektrisitet. Langhus skole, Smedsrud barnehage og Skotbu skole og barnehage har varmepumper (grunnvarme). Det ble i 2006 inngått leveringsavtale med Follo Fjernvarme som leverer blant annet til kommunalteknikks driftssentral på Drømtorp, klubbhuset i idrettsparken, Ski idrettshall og Finstad skole. Fjernvarmen er i hovedsak bioenergi. På Langhus er det lagt opp til kjøp av overskuddsvarme fra Lantmännen Unibake for forsyning av Haugjordet ungdomsskole, FolloTRYKK arena og Langhushallen. Leveransen til de to første byggene startet i slutten av 2012 og Langhushallen ble koplet til våren 2013. Energi som tidligere ble sluppet rett ut benyttes nå til oppvarming. Det er installert brønnparker på Finstadtunet og Bøleråsen skole med delårsvirkning i 2014. Vannforbruket i kommunale bygg er i samme periode redusert med 80 liter per m2 per år, tilsvarende 15 prosent. 1 Reduksjonen skal måles i forhold til resultat 2007, og målet skulle ha vært oppnådd innen 2013. Reduksjonen fra 2007 var 12,4 prosent graddagskorrigert. Graddagskorrigert betyr at det faktiske energiforbruket er korrigert fordi 2014 var et relativt mildt år. 2 72 Viktige tema og resultater i 2014 250 200 150 100 50 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Fyringsolje Strøm 2006 2007 2008 Fjernvarme 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Grunnvarme Figur 5.8.2 Type oppvarming benyttet i 2014 Miljøsertifiserte virksomheter1 (egen telling) I klima- og energiplanen er det satt som mål at minst 2/3, det vil si 67 prosent, av kommunens virksomheter skal være miljøsertifisert. Til sammen er 12 av 33 virksomheter sertifiserte per 2014. Rådhuset er miljøsertifisert med følgende åtte virksomheter; Økonomi, Fellestjenester, IKT, HR, Miljøarbeidertjenesten, Samhandlingsenheten, Plan/byggesak og geodata samt Kultur og fritid. I tillegg er følgende fire virksomheter; Bøleråsen skole, Vevelstadåsen skole, Dagsentre og NAV miljøsertifisert. Ingen nye virksomheter ble sertifisert i 2014. Dette utgjør 36,4 prosent av alle kommunens virksomheter. Da målkartet ble vedtatt, var hver kommunale barnehage en egen virksomhet. Derfor blir oppnådd resultatmål og vedtatt mål ikke direkte sammenlignbart. I tillegg til virksomhetene er fem av tyve kommunale barnehager sertifisert som enten Grønt Flagg2 eller Miljøfyrtårn. Det er barnehagene Bøleråsen, Vevelstadåsen, Smedsrud, Kråkstad og Vestråt. 5.8.4 Økonomi Budsjettforbruk Indikatoren tar utgangspunkt i hovedoversiktens beløp fordelt til drift. Med et budsjettforbruk på 98,5 prosent viser resultatet at budsjettdisiplinen i hovedsak er god. Streng budsjettdisiplin i virksomhetene er, og vil fortsatt være, nødvendig for å gjennomføre sikre avsetninger og øvrige finansdisposisjoner i tråd med budsjett og økonomiplaner. 1 Mål skulle ha vært oppnådd innen 2013. Prosenten beregnes ut i fra virksomheter. Fem av tyve kommunale barnehager er også miljøsertifiserte, men er ikke egen virksomhet, som de var når målkartet ble vedtatt. Per 2013 og 2014 er alle samlet under virksomhet Kommunale barnehager. 2 Miljøsertifiseringer er enten grønt flagg eller miljøfyrtårn, de er likestilte. 73 Viktige tema og resultater i 2014 Netto resultatgrad siste fire år I målkartet for 2014 har Ski kommune fortsatt en ambisjon om å ha en budsjettert netto resultatgrad siste fire år på tre prosent eller høyere. Netto resultatgrad siste fire år endte på 3,2 prosent, mot 4,5 prosent i forrige fireårsperiode. Indikatoren har vist en positiv utvikling de siste årene frem til og med 2013. For 2014 er den redusert ganske kraftig. For ytterligere kommentarer til netto resultatgrad vises det til kapitlet om «Regnskap og økonomisk analyse». 74 Politisk virksomhet «Desembermagi», foto av Berit S. Lier 6 Politisk virksomhet 6.1 Politisk organisasjonskart Kommunestyre 41 medlemmer Kontrollutvalg 7 medlemmer Formannskap 11 medlemmer Klagenemnd 5 medlemmer Partsammensatt utvalg 8 medlemmer, dvs. 5 politikere + 3 tillitsvalgte Plan- og byggesaksutvalg 11 medlemmer Utvalg for teknikk og miljø 11 medlemmer Utvalg for omsorg og helse 11 medlemmer Utvalg for oppvekst og kultur 11 medlemmer Figur 6.1.1 Politisk organisasjonskart 6.2 Kommunestyret for perioden 2011-2015 Kommunestyrets hovedoppgave er å vedta årlig budsjett for Ski kommune, samt budsjett og handlingsplan for kommende fireårsperiode. 75 Politisk virksomhet 6.2.1 Kommunestyrets sammensetning i 2014 Politisk parti Medlemmer Menn Kvinner Høyre 15 11 4 Arbeiderpartiet 13 8 5 Fremskrittspartiet 5 3 2 Sosialistisk Venstreparti 2 1 1 Venstre 3 2 1 Kristelig Folkeparti 1 1 0 Senterpartiet 1 1 0 Pensjonistpartiet 1 1 0 Totalt 41 28 13 Tabell 6.2.1 Kommunestyrets fordeling av kvinner og menn, samt fordeling på partier 6.2.2 Møtevirksomhet I 2014 avholdt Kommunestyret ti møter og behandlet 125 saker. Det kom inn totalt 15 interpellasjoner/spørsmål til ordføreren i 2014. 6.3 Formannskapet for perioden 2011-2015 Formannskapets hovedoppgave er å fremlegge forslag til årsbudsjett og økonomiplan, samt handlingsplan og skattevedtak i henhold til «Kommuneloven § 8». De innstiller deretter til Kommunestyret. Formannskapet er tildelt avgjørelsesmyndighet som følger av det til enhver tid gjeldende delegeringsreglement, samt særlover. Formannskapet fungerer også som kommuneplanutvalg og valgstyre. 6.3.1 Formannskapets sammensetning i 2014 Politisk parti Medlemmer Menn Kvinner Høyre 3 1 2 Arbeiderpartiet 4 2 2 Fremskrittspartiet 2 1 1 Sosialistisk Venstreparti 0 0 0 Venstre 1 1 0 Kristelig Folkeparti 0 0 0 Senterpartiet 0 0 0 Pensjonistpartiet 1 1 0 Totalt 11 6 5 Tabell 6.3.1 Formannskapets fordeling av kvinner og menn, samt fordeling på partier 6.4 Møtevirksomhet I 2014 avholdt Formannskapet 11 møter og behandlet 93 saker. I forbindelse med rullering av kommuneplanen er formannskapet kommuneplanutvalg. 76 Politisk virksomhet 6.5 Utvalgene I Ski kommune er utvalgene delt opp i Plan- og byggesaksutvalget, Utvalg for omsorg og helse, Utvalg for teknikk og miljø og Utvalg for oppvekst og kultur. Følgende er leder i utvalgene: Plan- og byggesaksutvalget, leder Helge Bunæs, H Utvalg for omsorg og helse, leder Knut T. Steenersen, FrP Utvalg for teknikk og miljø, leder Kurt Soltveit, KrF Utvalg for oppvekst og kultur, leder J. Kristian Bjerke, H I 2014 behandlet disse utvalgene til sammen 161 saker. 6.5.1 Kontrollutvalget Kontrollutvalget utarbeider egen årsmelding. 6.5.2 Klagenemnden Klagenemnden er kommunens klagenemnd etter Forvaltningsloven § 28 og Kommunehelsetjenesteloven § 2-4. Nemden består av fem folkevalgte medlemmer. Dette organet behandler alle klager på enkeltvedtak, med unntak av bygge- og reguleringssaker. Klagenemnden behandlet 16 saker i 2014, men ingen klagere fikk medhold. 6.5.3 Eldrerådet Eldrerådet er opprettet med hjemmel i Eldrerådslova, § 1, første ledd. Eldrerådet er et rådgivende organ for kommunen og uttaler seg til alle saker som angår eldres levekår. Eldrerådet er valgt av kommunestyret og består av 8 medlemmer. To av medlemmene er oppnevnt fra kommunestyret. De øvrige er valgt av organisasjoner som ivaretar eldres interesser. Leder for Eldrerådet er Edgar Berger. Eldrerådet hadde åtte møter i 2014 og behandlet til sammen 28 saker. Eldrerådet utarbeider egen årsmelding. 6.5.4 Rådet for likestilling av funksjonshemmede Rådet for likestilling av funksjonshemmede er opprettet med hjemmel i lov om Råd for menneske med nedsett funksjonsevne, § 2, første ledd. Rådet er opprettet som et virkemiddel for å sikre åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er særlig viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet består av ti medlemmer, fem politiske medlemmer og fem medlemmer fra de funksjonshemmedes organisasjoner. Leder for rådet er Hans Martin Larsen. Rådet hadde ti møter i 2014 og behandlet til sammen 34 saker. Rådet for likestilling av funksjonshemmede utarbeider egen årsmelding. 77 Politisk virksomhet «Tømmerholtjern», foto av Geir Arne Evje 6.6 Saker og møtehyppighet Tabellen under viser utvikling i møtehyppighet for sentrale organer i perioden 2012-2014, samt antall behandlede saker. Organ 2012 Møter Saker 2013 Møter Saker 2014 Møter Saker Kommunestyret 10 146 10 119 10 125 Formannskapet 12 82 13 87 11 93 Valgstyret 3 7 4 10 5 8 Kommuneplanutvalget 5 7 6 12 3 7 Partssammensatt utv. 4 16 5 21 6 34 Klagenemnden 9 16 4 10 6 16 Plan-/byggesaksutv. 9 48 9 46 10 56 Teknikk og miljø 6 25 7 31 8 30 Omsorg og helse 8 24 8 37 9 48 Oppvekst og kultur 7 26 8 31 9 27 Kontrollutvalget 7 39 7 42 7 45 80 436 81 446 84 489 SUM Tabell 6.6.1 Antall behandlede møter og saker de siste tre år 78 Politisk virksomhet «Blomstereng Slora Langen», foto av Geir Arne Evje 6.7 Nordisk samarbeid Ski kommune har hatt vennskapsavtale med kommunene Gladsaxe i Danmark, som er nabokommune til København, og Solna i Sverige utenfor Stockholm, i over 50 år. Pirkkala kommune i Finland i nærheten av Tampere og Nokia i vestre Finland, har også vært en del av denne nordiske kretsen i snart 30 år. Kommunene møtes annethvert år til «Det store møtet» med 10-12 deltakere fra hver kommune. I 2014 var Pirkkala vertskap for Det store møtet. Tema var skole og utdanning. 6.8 Viktige politiske saker behandlet i Kommunestyret i 2014 Tilstandsrapport for skoler Evaluering av Frisklivssentralen Planlegging av Follo lokalmedisinske senter Boligsosial handlingsplan Leksefri, forsøk ved to skoler høsten 2014 Reguleringsplan for ny E18 mellom Retvet i Ski kommune og Vinterbro i Ås kommune - Vedtak av planprogram Kommunereformen Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013-2022 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2014-2015 Anmodning om bosetting av enslige barn og unge i 2014-2015 Sammenslått brann- og redningsvesen i Follo og Moss-regionen - Styringsgruppens utredning og anbefaling Prinsippvedtak, bompengefinansiering E18 i Follo Kommunal transportordning til arbeids- og dagtilbud Behandling av Budsjett og handlingsplan 2015-2018 79 80 Vedlegg 81 82 Vedlegg 1 Organisasjonskart Rådmann Kommunalsjef x 3 Juridisk spesialrådgiver Kommunikasjonssjef Pedagogisk virksomhet Finstadtunet Økonomi Kommunale barnehager Langhus bo- og servicesenter Fellestjenester Ski skole Solborg bo- og aktiviseringssenter IKT Hebekk skole Kråkstadtunet omsorgsboliger HR Finstad skole Botjenester Plan, byggesak og geodata Langhus skole Hjemmetjenesten Eiendom m/ Boligkontor Vevelstadåsen skole Miljøarbeidertjenesten Kommunalteknikk Siggerud skole Dagsentre Kultur og fritid Kråkstad og Skotbu skole NAV Bøleråsen skole Samhandlingsenheten Ski ungdomsskole Haugjordet ungdomsskole Follo barne- og ungdomsskole Familiens hus Gjeldende organisasjonskart for Ski kommune - 2014 83 Vedlegg 2 Investeringsprosjektene 2014 Under vises en oversikt over alle investeringsprosjekter som har vært i drift i 2014, og som evt. skal videreføres til 2015 iht. egen sak om «Revisjon av investeringsbudsjettet». Oversikten viser også prosjekter som er avsluttet i 2014. Ordinære Prosjekt Prosjektnavn 71000 71001 71005 71012 71013 72020 74014 74015 74016 74018 75000 75003 75009 75011 75014 75015 75020 75021 75027 75029 75030 75034 75038 75039 75040 75041 75042 75044 75045 75049 75054 75057 75058 75059 75061 75064 75075 76000 76008 76221 76300 IKT-investeringer Nettsted Parkeringsplasser Nytt økonomisystem Styringsverktøy Follo barne- og ungdomsskole Kap.utvidelse Kjeppestad gård Samlokaliserte boliger Langhus Follo omsorgsboliger NAV, energisparetiltak Finstadtun 2, inventar og utstyr Solborg 1956-bygget Kap.utvidelse Ski ungdomssk. Hebekk skole, rehabilitering Veilys, ombygging til måling Komm. bygg, nedfelte matter Vent. rådhus 1, 2, 4, 5, 6. etg. El-ladepunkt til el-biler Adgangskontroll komm. bygg Ombygging Ski brannstasjon IT verktøy innkjøpsavdelingen Skilt/bommer Langhus idr.park El. medisinkabinett sykehjem LBS senger Solborg, utstyr til storkjøkken Kråkstadtunet møbler Hjemmetjenesten nøkkelskap Eikeliveien fortau, grunnerverv Eikeliveien fortau Oppgradering Idrettsveien 64 Kirkeveien 3, rådhuskvartalet Oppgrad. Ski ungdomsskole Undergang jernbane Vevelstad Fosstjern, områdeplanlegging Kråkstad barnehage Solbakken borettslag, forprosj. Oppgradering komm. boliger Fornyelse biler/maskiner VAR Nedlagte kommunale deponier Tiltak iht tiltaksplan VA Rehabilitering komm.veier Regnskap 2014 7 113 423 99 465 3 341 583 33 918 50 263 2 210 089 33 634 1 663 993 8 317 10 761 972 514 853 281 566 1 852 848 60 000 49 400 7 641 769 9 340 315 107 463 703 11 000 2 267 967 138 475 181 691 226 047 Regulert budsjett 2014 9 625 000 245 290 200 000 3 535 836 152 852 1 460 242 77 475 2 797 370 110 000 12 417 950 1 000 000 2 886 265 3 989 633 174 249 256 501 4 148 590 840 607 159 781 117 6 544 669 84 4 000 000 300 000 300 000 24 000 000 23 000 000 11 400 000 14 000 000 2 000 000 1 930 148 3 643 640 158 476 299 157 1 693 719 600 000 60 659 2 100 000 108 000 680 000 250 000 100 000 1 500 000 75 312 2 120 547 4 517 607 280 793 Vedtatt budsjett 2014 213 397 6 100 000 5 000 000 700 000 4 190 000 500 000 1 300 000 2 400 000 1 091 602 110 000 000 5 000 000 2 000 000 500 000 1 000 000 300 000 2 100 000 108 000 430 000 250 000 100 000 1 500 000 6 500 000 33 600 000 4 000 000 700 000 10 000 000 2 400 000 110 000 000 5 000 000 Avvik 2 511 577 145 825 200 000 194 253 118 934 -50 263 -749 847 43 841 1 133 377 101 683 1 655 978 -514 853 718 434 1 033 417 -60 000 1 880 748 -3 998 129 149 136 -15 950 1 230 016 600 000 49 659 -167 967 -30 475 498 309 23 953 100 000 1 500 000 -75 312 213 397 3 979 453 482 393 -280 793 700 000 200 367 325 751 1 043 499 -1 748 590 250 995 -49 781 117 -1 544 669 Regnskap 2013 9 608 667 354 710 426 840 146 436 87 682 1 140 943 539 758 372 525 1 202 630 54 050 2 113 735 69 852 356 360 341 524 1 953 182 6 281 60 623 336 604 15 263 10 000 1 250 000 164 080 78 001 802 4 572 511 Vedlegg 2 Regnskap 2014 Prosjekt Prosjektnavn 76301 76316 76411 76506 76508 76510 77002 77007 77009 77014 77324 77421 77617 77703 77704 77801 77802 77803 77816 77817 77818 77819 77902 78101 78209 78211 Trafikksikring Rundkjøringer Vevelstadveien Gang/sykkelvei Kråkstadveien VVA Berghagan nord Fornyelse biler og maskiner VIP Kunstgressbane Siggerud/Ski Oppgradering el og brann Oppgradering kommunale bygg Bhg/skoler oppgradering ute Nødstrømaggr. m. oppkobling Eikeliveien barnehage Solborgveien 2, 4 og 6 Omb. til vannb. varme Kråkstad Bygging av amb.st. for utleie Kjøp av boliger for utleie Kulturarena, teknisk oppgrad. Kråkstad samfunnshus Oppgrad. komm. utleiebygg Kontra kultursk, inv. og utstyr Etabl. tømmerveltepl. Siggerud Biblioteket, nye linjer/tlf.sentral Trolldalen skisenter Geodata skråfoto Kråkstad kirkegård, utvidelse Middelalderkrk. fj. plastmaling Orgel 785 166 178 541 3 879 445 4 200 2 272 293 296 445 4 480 894 18 415 458 2 549 229 185 728 1 093 925 209 668 197 125 2 584 326 10 784 485 568 842 351 794 1 397 607 528 184 925 SUM ORD INVEST. PROSJEKTER 276 145 578 195 581 2 392 283 14 175 1 062 867 Regulert budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 1 000 000 1 000 000 2 800 981 2 001 006 3 485 000 469 240 4 000 000 10 000 000 2 370 718 941 955 3 591 790 1 030 048 2 362 285 9 488 248 11 964 515 371 830 784 902 2 078 450 45 950 446 572 109 188 500 000 150 000 3 894 371 2 475 000 26 021 984 250 489 127 Avvik Regnskap 2013 214 834 -178 541 -1 078 464 1 996 806 1 212 707 172 795 -480 894 -8 415 458 -178 511 756 227 2 497 865 820 380 2 165 160 6 903 922 1 180 030 -197 012 433 108 680 843 45 422 261 647 109 188 500 000 -45 581 1 502 088 2 460 825 4 865 731 5 969 394 16 161 226 1 162 946 34 050 900 451 1 596 891 15 000 333 356 32 967 913 571 250 46 157 1 009 285 1 746 778 326 940 392 662 269 -24 593 584 177 580 557 1 500 000 4 000 000 10 000 000 1 200 000 21 600 000 26 500 000 2 377 285 19 000 000 12 000 000 500 000 2 000 000 5 475 000 1 683 508 250 870 243 255 30 250 4 479 248 Avsluttede Prosjekt Prosjektnavn 72019 73019 73020 74004 75004 75005 75006 75008 75010 75012 75013 75016 75019 75022 75023 75024 75025 75026 Siggerud skole, inv. og utstyr Siggerud bhg, inventar og utstyr Langhus bhg, inventar og utstyr Strekkodelesere Oppgr.terr. Dagsenter Kirkevn 3 Ombygg. Kirkevn. 3 helsest. Møbler fellesareal Solborg BA Barnevernslokalene Oppgradering Ski skole Dagbo, ombygging av 2. etg. P-plass Bøleråsen skole Brønnpark/park. Bøleråsen Tilbygg rådhusteateret Kunstgressbane Langhus Nytt gulv Siggerudhallen Nytt gulv Skihallen Traktor til Kommuneskogen Innlev.automat, Ski bibliotek Regnskap 2014 79 673 97 842 Regulert budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 70 289 300 000 Avvik -9 384 -97 842 300 000 1 000 000 1 259 300 2 514 570 -307 512 -2 192 052 2 337 800 1 800 000 -537 800 9 552 554 9 954 037 401 483 1 310 950 880 453 453 278 938 668 855 578 450 000 85 450 000 1 049 983 1 229 711 1 310 144 109 500 60 000 1 465 853 300 000 1 566 812 4 706 622 1 000 000 Regnskap 2013 -372 282 -24 875 -3 278 758 565 5 907 151 485 430 206 770 4 492 932 1 021 082 95 963 1 928 497 61 332 Vedlegg 2 Prosjekt Prosjektnavn 75031 75033 75035 75046 75047 75048 75050 75051 75052 75053 75055 75056 75060 75063 76012 76017 76018 76019 76020 76100 76200 76203 76213 76215 76217 76303 76304 76412 76504 76505 76509 76512 76513 77015 77102 77105 77229 77320 77321 77418 77614 77615 77620 77805 77813 77901 78102 78208 Vardåsen bhg, inkl grunnerverv Oppgradering Westgaarden Siggerud skole klatrevegg Solborgvn 2, fortau/spillv.ledn. Langhus bytte av kunstgress Vestveien bhg, inv. og utstyr Riving av låve Lavesi Riving av Brageveien 1 Vestveien barnehage Elveveien boligsameie Turvei Siggerud-Langhus IKT-pc'er Trafikksikkerhetstiltak Finstadtunet vaskeri – lastebil VA Kontra Midtsjø Oppgrad./nybygg sanitæranl. Vann og avløp Siggerud skole Midtsjøvann Ny TV-bil for inspeksjon Rehabilitering vannforsyning Rehabilitering avløp Avløp Kråkstad-Ski Utbedring betongledniger VA ledningsnett gågata Kulvert for avløp Veilys GS Siggerud-Langen Grunnerverv VA Asperudveien Feltutbygging C1/C2 Ny veiforb. Finstadtunet Ombygging av lys idrettsanlegg Lys til GS Siggerud-Langhus Tilrettelegg. fjernv. Langhus Utskifting vinduer rådhuset Nødstrømaggregat rådhuset Siggerud skole Ny barnehage Langhus Ny Siggerud barnehage Finstadtun 2 Langhus skole ny innkjøring Finstad skole gymsal Rive Kirkeveien 11 Ungdomsinitierte tiltak Kontra kulturskole ombygging Geodata FKB-kartlegging Siggerud kirkegård, utvidelse Sprinkelanl, verneverdige kirker Regnskap 2014 Regulert budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 4 212 898 Avvik -4 212 898 Regnskap 2013 2 853 107 13 723 869 297 000 1 500 000 3 000 000 1 097 466 357 426 868 587 2 736 595 73 844 8 572 014 7 800 000 721 250 650 000 1 000 000 6 500 000 1 000 000 -772 014 -71 250 3 000 000 16 636 635 202 458 1 200 000 1 200 000 665 889 440 536 1 270 309 674 3 634 520 9 900 000 24 130 633 485 1 390 382 353 833 -24 130 -433 485 -534 109 5 420 200 000 856 273 359 253 169 170 2 500 000 2 500 000 2 470 000 -2 470 000 32 047 465 54 019 033 50 000 000 21 971 568 4 403 551 4 837 787 78 555 127 796 315 923 5 000 000 434 236 78 555 7 987 -790 783 119 809 1 106 706 15 558 651 069 4 000 023 66 578 3 190 747 30 830 93 509 440 389 895 959 1 375 040 523 000 33 630 234 2 407 966 5 035 665 106 055 312 948 226 162 213 184 077 300 000 190 103 43 240 SUM AVSL. INVEST. PROSJEKTER 78 241 507 91 087 062 SUM TOTALE INVEST. PROSJEKTER 354 387 085 341 576 189 86 84 753 690 12 845 555 206 767 643 477 415 959 -11 748 029 384 348 200 Vedlegg 2 Kommentar til prosjektene: 71000 - IKT-investeringer Prosjektet for nytt datasenter er forsinket og ferdigstilles i 2015. Bevilgningen er benyttet til ny IKT-infrastruktur med oppgraderinger på områdene nettverk, servere og programvare. 71001 - Nettsted Det skal investeres i Episerver 7 i 2015, et nytt «baksystem». Bevilgningen går også til kontinuerlig fornyelse og oppdateringer av Ski kommunes nettsider. 71005 - Parkeringsplasser Bevilgningen benyttes til opparbeidelse og oppgradering av parkeringsplasser. 71012 - Nytt økonomisystem Det ble i 2013 inngått avtale om omlevering av nytt multifunksjonssystem fra ERV til Agresso, noe som er gjennomført i 2014. 71013 - Styringsverktøy Prosjektet viderefører arbeidet med Kvalitetslosen. Opplæring av virksomhetsledere i de nye modulene er gjennomført fortløpende, og vil bli avsluttet våren 2015. Deler av de tildelte midlene benyttes til kurs og opplæring av superbrukere. Prosjektet var i tillegg myntet på innkjøp av styringssystem (BMS). 72020 - Follo barne- og ungdomsskole Det er kun mindre etterarbeider som er utført i 2014. Nye tiltak er under planlegging. Det er utarbeidet kostnadsestimat for prosjektet, og laget politisk sak. 74014 - Kapasitetsutvidelse Kjeppestad gård Det er behov for utvidelse av dagens kapasitet innenfor psykiatrisk dagtilbud på Kjeppestad gård. Det bygges rampe til hovedbygningen og gangen skal heves slik at det blir flatt gulv inn til de fire rommene. Dette vil ivareta kravene til universell utforming. Resterende midler brukes til å skifte ut vinduer, utbedre kjøkken samt bad og toalett. Alle arbeidene er gjennomført med unntak av utvendige arbeider, rampe, vinduer m.m som er forutsatt utført i 2015. 74015 - Samlokaliserte boliger Langhus Det er vedtatt bygging av ti samlokaliserte og seks selvstendige enheter inklusive personalbase. Rundt 40-50 prosent av årlige kapitalkostnader finansieres av husleieinntekter og tilskudd fra Husbanken. Det er mange som i dag trenger slike boliger, både for kort- og langtidsleie. Etableringen av boligene vil sette kommunen i bedre stand til å møte nye utfordringer på dette området. 74016 - Follo omsorgsboliger Det skal bygges åtte samlokaliserte boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne og omfattende hjelpebehov. Det nye bygget skal bestå av åtte leiligheter, et administrasjonslokale og et fellesareal, totalt et bygg på 680 m2. Kommunen har fått tilsagn på Husbankfinansiering. Eksisterende lokaler oppgraderes. 74018 - NAV energisparetiltak Om lag 75 prosent av årlige kapitalkostnader finansieres av husleieinntekter og tilskudd fra Husbanken. 75000 - Finstadtunet II inventar og utstyr Inventar og utstyr ble hovedsakelig kjøpt inn ved ferdigstillelse i 2014. Planlagt kunstkjøp er foreløpig ikke gjennomført. 87 Vedlegg 2 75003 - Solborg 1956-bygget 1956-bygget på Solborg skal pusses opp. Det blir ressurssenter for demens i 1. etg. og oppgradering av sykehjemsplasser i 2. etg. 75009 - Kapasitetsutvidelse Ski ungdomsskole Det er behov for en kapasitetsutvidelse ved Ski ungdomsskole i planperioden. Fremdrift beror på en arbeidsgruppe (skolebehovsplan for Ski sentrum) som startet i januar 2014. Arbeidsgruppens konklusjon er ikke endelig. 75011 - Hebekk skole, rehabilitering Hebekk skole var frem til 2012 to-paralleller. Skolen fikk fra høsten 2013 tre-paralleller i innleide brakker. Nybygg/ombygging på Hebekk skole vil skje i henhold til rullert handlingsplan. Skissefase er startet opp og har pågått frem til slutten av 2014. 75014 - Veilys, ombygging til måling I 2014 ble det skaffet grunnlag og kartlagt mengde og plassering av veilys som må registreres. Selve registreringen er ikke gjennomført. Det ble anskaffet eget verktøy (NVDB) for kartlegging/innsamling av veidata langs kommunale veier. Registrerte veilys vil bli samlet i denne databasen. 75015 - Kommunale bygg, nedfelte matter Matter i inngangspartiene reduserer utgiftene til renhold. Det vil bli innkjøpt matter til de kommunale bygningene som mangler slike matter. Prosjektet er forsinket og vil i hovedsak bli gjennomført i 2015. 75020 - Ventilasjon rådhuset 1, 2, 4, 5, 6. etg. Ventilasjon i 3. og 6. etg. er bygget om, og alle rom har fått til- og fraluft som er iht. normen. Distribusjonsnettet i hele 4. etg. og store deler av 2. etg. er omgjort, samtidig som disse etasjene er delvis ombygget og pusset opp. Midlene i prosjektet er også brukt på en del oppgraderinger utenom ventilasjon. 75021 - El-ladepunkt til el-biler Det er etablert ladestasjon i Brageveien 1. Det arbeides med å etablere ladestasjoner ved skoler og sykehjem også. 75027 - Adgangskontroll kommunale bygg Bevilgningen dekker adgangskontroll (skallsikring) på skolene i kommunen, gjennomføres i 2015. 75029 - Ombygging Ski brannstasjon Det er behov for kontorer til forebyggende arbeid hos Nordre Follo brann- og feiervesen IKS. Prosjektet kjøres sammen med midlertidig ambulansestasjon og med opsjon på hjelpemiddelsentralen. Kontrakt for totalentreprise er signert. 75030 - IT-verktøy innkjøpsavdelingen Dette er et system som skal avhjelpe innkjøpsavdelingen med en del rutinearbeid, og inkluderer opplæring. Det er et kontrakthåndteringssystem. Det blir i kjøpt inn i 2015/2016. 75034 - Skilt/bommer Langhus idrettspark Oppmerking av p-plass gjenstår, og vil bli utført våren/sommeren 2015. 75038 - El. medisinkabinett sykehjem Alle de tre elektriske medisinkabinettene er innstallert. Prosjektet er i avslutningsfasen. 88 Vedlegg 2 75039 - LBS senger Senger av type Princess 300, som er brukt i mange år, produseres ikke lenger. Det er heller ikke mulig å få kjøpt reservedeler lenger. Det anslås at sengene må skiftes ut i løpet av en fireårsperiode. Seks senger i 2014 og syv senger årlig i 2015, 2016 og 2017. 75040 - Solborg, utstyr til storkjøkken Mye av utstyret på storkjøkkenet på Solborg er over 20 år gammelt. Det leveres nå mat til LBS og Finstadtunet i tillegg. Når Finstadtunet øker med ytterligere 50 plasser må kjøkkenet fornyes og dimensjoneres opp utstyrsmessig for å kunne produsere til flere personer uten å øke bemanningen. Kjele ble bestilt i 2014, men monteres i februar 2015. Dagens fryser kan ikke lenger repareres pga. miljøpåbud. Dette haster da produksjonskjøkkenet må ha fryse/kjølemuligheter, og vil bli innkjøpt i 2015. 75041 - Kråkstadtunet møbler En god del av Kråkstadtunets møbler er ca 30 år gamle. De er utslitte, uergonomiske og lite tilpasset dagens beboergruppe. Formålet med innkjøp av nye møbler er å oppgradere standarden og inneha møbler som er tilpasset de behov som finnes i dagens beboergruppe. Det meste av møbler ble innkjøpt i 2014. 75042 - Hjemmetjenesten nøkkelskap Prosjektet gjelder innkjøp av nøkkelskap med kontrollenhet. Dette skal sikre og effektivisere håndtering av nøkler til brukere, nøkkelbokser og biler. Kjøpet vil også redusere tidsbruk og utgifter i forbindelse med tap av nøkler, omkoding av bokser og utskifting av låser. Prosjektet utføres i samarbeid med kjørekontoret. Det er ikke foretatt kjøp av nøkkelskap ennå. 75044 - Eikeliveien fortau, grunnerverv Prosjektet gjelder erverv av grunn langs Eikeliveiens østside. Formålet med ervervet er å skaffe grunn for å anlegge fortau. Bygging av fortau er satt som en premiss i forbindelse med bygging av ny barnehage i Eikeliveien. 75045 - Eikeliveien fortau Prosjektet gjelder bygging av fortau langs Eikeliveiens østside. Bygging av fortau er satt som en premiss i forbindelse med bygging av ny barnehage i Eikeliveien. 75049 - Oppgradering Idrettsveien 64 Det er utført utskifting av vinduer og noe rehabilitering av fasade. Dette er øremerkede midler gitt i tilskudd fra Husbanken til oppgradering av Idrettsveien 64. 75054 - Kirkeveien 3, rådhuskvartalet Det er planlagt oppgradering av kjøkken/lokaler i andre etasje i Kirkeveien 3, samt nytt tilbygg til Rådhusteateret som skal inneholde garderobefasiliteter, ny kantine og sal/møterom. Arkiv og nytt serverrom i underetasjen i rådhuset skal ombygges. 75057 - Oppgradering Ski ungdomsskole Arbeidene består hovedsakelig av innvendig oppussing og utskifting av vinduer. Prosjektet er i hovedsak gjennomført, men blant annet skolekjøkken gjenstår. Det antas at deler av dette må utføres i 2015. 75058 - Undergang jernbane på Vevelstad Byggeplan er ferdigstilt. Prosjektet utvides til også å gjelde rehabilitering av VA-ledninger. 75059 - Fosstjern, områdeplanlegging Det ble lagt inn et forslag om at dette skulle settes på vent til områdeplanen for Langhus var ferdig. 89 Vedlegg 2 75061 - Kråkstad barnehage Bygget skal stå ferdig i april 2016 og arbeider utomhus ferdigstilles i juli, slik at barnehagen kan starte etter sommerferien 2016. Reguleringsplan er vedtatt, og kontrakt for totalentreprise er signert. 75064 - Solbakken boretsslag, forprosjekt Det skal utarbeides skisser og utredes kostnader for etablering av Solbakken borettslag. 75075 - Oppgradering kommunale boliger Prosjektet gjelder generell oppgradering av kommunale boliger, herunder spesielt Nordbyveien 23, iht. HMS krav. 76000 - Fornyelse biler og maskiner, VAR Prosjektet gjelder fortløpende utskifting av biler, maskiner og utstyr for vann- og avløpsområdet. 76008 - Nedlagte kommunale deponier Paddetjern er utvidet med to nye dammer. Prøvetaking på Oksrud og Paddetjern er videreført. 76221 - Tiltak tiltaksplan VA Hovedplan VA ble vedtatt av kommunestyret i 2010. Kommunalteknikk har utarbeidet en omfattende tiltaksplan som en konsekvens, og den omhandler ca. 40 prosjekter for perioden 2011-2018. Prosjektene er viktige med hensyn til utviklingen av Ski. I hovedsak er det rehabilitering av vann-/avløpsledninger for å redusere forurensning av vassdrag. 76300 - Rehabilitering kommunale veier Prosjektet gjelder rehabilitering av kommunale veier i kommunen, inkludert asfaltering av grusveier. 76301 - Trafikksikring Prosjektet gjelder sikring av trafikkfarlige punkter eller strekninger. Arbeidet vil gjennomføres sommeren 2015. Bevilgningen brukes til grunnerverv for tiltak som gjennomføres av Statens vegvesen langs fylkesveier, samt til mindre kommunale tiltak. 76316 - Rundkjøringer Vevelstadveien Grunnlag er ferdigstilt for anskaffelse av entreprenør. 76411 - Gang-/sykkelvei Kråkstadveien Prosjektet gjelder sikring av myke trafikanter, blant annet skolevei på tilsammen 2,8 km. Prosjektet er oppstartet, busslomme og kryss v/Kollenveien er tatt i 2014, resten blir tatt i 2015. 76506 - VVA Berghagan nord Konsulent ble engasjert i 2014 for utarbeidelse av byggeplan. 76508 - Fornyelse biler og maskiner VIP Prosjektet gjelder fortløpende utskifting av biler og maskiner for vei, idrett og park. Det er behov for to traktorer til idretten, Langhus og Ski, som bør kjøpes inn. Kommunen kan eventuelt kjøpe idretten sin brukte traktor. 76510 - Kunstgressbane Siggerud/Ski Hovedprosjektet er ferdig, noen småting gjenstår. 90 Vedlegg 2 77002 - Oppgradering el. og brann På flere kommunale bygg er det utført utbedringsarbeider i el-tavler, branntettinger og utskifting av branndører og -vegger, samt utskifting av alarmanlegg. Oppgradering av elektriske anlegg og brannteknisk utbedring planlegges for å etterkomme pålegg fra myndighetene. 77007 - Oppgradering kommunale bygg På dette prosjektet føres det i tillegg til oppgraderinger, påløpte kostnader til etterarbeider fra andre avsluttede byggeprosjekter. Dette gjelder blant annet etterarbeider for Siggerud skole, Siggerud barnehage, Langhus barnehage og Finstadtun II. 77009 - Barnehager/skoler oppradering ute Ved flere bygg er det asfaltert, det er satt ut nye lekeapparater, husker, klatrestativer, samt oppgradert sandkasser, for å tilfredsstille forskriftskrav og for å opprettholde tilbudet til barn og unge. Kontroll av lekeapparater viser at behovet er stort for oppgradering. 77014 - Nødstrømsaggregat med oppkobling Prosjektet har forsinket fremdrift, arbeidene vil bli utført i 2015. 77324 - Eikeliveien barnehage Anskaffelse av forprosjekt og senere totalentreprise beror på utfallet av grunnundersøkelsen. Anbefalt byggeteknikk på grunn av grunnforhold, forsinker fremdriften. Det er bestemt at det på grunn av dårlige grunnforhold må detaljprosjekteres før utlysning på Doffin. Prosjektering startet i september 2014. Grunnarbeider/stabilisering av masser hadde oppstart i desember. Prosjektet antas ferdigstilt i mars 2015. 77421 - Solborgveien 2, 4 og 6 Prosjektet er foreløpig utsatt. Det planlegges å rive Solborgveien 4 og 6. 77617 - Ombygging vannbåren varme Kråkstad Ski kommunes varmesentral i Kråkstad samfunnshus betjener nå samfunnshuset, Kråkstadhallen, deler av skolen og deler av Kråkstadtunet. Prosjektet sikter mot å utvide til at varmesentralen dekker det øvrige av Ski kommunes byggeareal i Kråkstad sentrum. 77703 - Bygging av ambulansestasjon for utleie Det er laget et forprosjekt til totalentreprise for bygging av ambulansestasjon. Dette i samarbeid med Oslo universitetssykehus i henhold til samarbeidsavtale. Reforhandling av leieavtale pågår. Kontrakt totalentreprise for ombyggingsarbeider til midlertidig ambulansestasjon er inngått. 77704 - Kjøp av boliger for utleie Ski kommune har i boligsosial handlingsplan pekt på behov for kjøp av boliger både til flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet, også i 2014. 77801 - Kulturarena, teknisk oppgradering Det tekniske utstyret på Rådhusteatret må jevnlig fornyes og oppgraderes. De fleste lysene er erstattet av led-lamper, noe som reduserer strømutgiftene. 77802 - Kråkstad samfunnshus Vinduer er rehabilitert og det er gjennomført omfattende utbedringer av drenering og skader på grunnmur. HC-tilpasning av inngangsparti med mer gjenstår. 77803 - Oppgradering kommunale utleiebygg Nødvendig oppgradering av utleiehusene er foretatt. 91 Vedlegg 2 77816 - Kontra kulturskole inventar og utstyr Det er mottatt gave fra Sparebankstiftelsen, på kr 1 280 000, som det skal rapporteres på etter full bruk. 77817 - Etablering tømmervelteplass Siggerud Arbeidene med tømmervelteplassen ble forsinket, men tilførselsvei og bom ble fullført i 2014. Ved opparbeidelse av en såpass stor plass er det sannsynlig å påregne noe etterarbeider grunnet setningsskader etter teleløsning. 77818 - Biblioteket, nye linjer/telefonsentral Forsterker og linjer er bestilt, men faktura er ikke mottatt. Prosjektet fullføres første halvår 2015. 77819 - Trolldalen skisenter Initiativtakerne fortsetter arbeidet. 77902 - Geodata skråfoto Prosjektet gjelder periodisk ajourhold av kartdata, hvert 3-4. år. Det er knyttet noe usikkerhet til i hvilket år bildene tas, faktura kommer ofte året etter. 78101 - Kråkstad kirkegård, utvidelse Hovedarbeidet med kirkegårdsutvidelsen og parkeringsanlegg er utført. Driftsbygning er under oppførelse. 78209 - Middelalderkirkene, fjerning av plastmaling Kirken samarbeider med Riksantikvar for å finne en god løsning på fjerning av plastmalingen, samt nytt innvendig og utvendig malerarbeid. 78211 - Orgel Nytt orgel til Ski Middelalderkirke skal kjøpes inn, og det er de siste fire årene avsatt midler på kommunens fond. Midler utbetales til kirken etter hvert som orgelet bestilles/bygges. 92
© Copyright 2024