1. No category

SANDEFJORD KOMMUNE
VARDEN UNGDOMSSKOLE
Vardeveien 52, 3227 Sandefjord
Tlf.: 33 41 76 50 Fax: 33 41 76 51
E-post: [email protected]
HANDLINGSPLAN FOR
SKOLENS LÆRINGSMILJØ
VARDEN UNGDOMSSKOLE
2014/2015
1
INNHOLDFORTEGNELSE
Kapittel 1:
Fagpolitisk plattform
A. Betydningen av læringsmiljøet
B. Det sosialpedagogiske grunnsynet som
skolen ledes etter og som alle må være lojale
ovenfor.
Kapittel 2:
Organisasjon og funksjon
A. Organisering av Varden
B. Funksjon
Kapittel 3.
Faste elementer
A. Grønt område
B. Gult område
C. Rødt område
Kapittel 4.
Kartlegging og tiltak
A. Kartlegging
B. Oppfølging av kartlegging
Kapittel 5.
Langsiktig kompetanseplan
Kapittel 6.
Årsplan
A. Satsingsområder dette skoleåret
2
HANDLINGSPLAN FOR LÆRINGSMILJØ
KAP 1.
FAGPOLITISK PLATTFORM
A. Det fagpolitiske grunnsynet hjemlet i sentrale og lokale styringsdokumenter
Betydningen av læringsmiljøet
(Bygger på ”Læringsmiljø i skole og lærebedrift” - Udir 2005, kvalitetsmeldingen fra
våren 2008 og Stortingsmelding nr. 16-2006/2007)
Strategien for læringsmiljøet bygger på generell del av læreplanen og læringsplakaten. Den
omfatter det fysiske og det psykososiale miljøet og skal bidra til å stimulere elevene i deres
personlige utvikling og identitet. Videre skal strategien bidra med å utvikle etisk, sosial og
kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse.
Det er både nasjonalt og internasjonalt godt dokumentert at læringsmiljøet har betydning for
de resultater som oppnås i skolen. Evalueringen av Reform 97 viser at elevene i grunnskolen
trives. Den nettbaserte undersøkelsen Elevinspektørene og Lærlinginspektørene viser det
samme. Samtidig peker internasjonale undersøkelser på at uro, lav motivasjon og udisiplinerte
elever er en utfordring for norske skoler. Flere læringsmiljøer er preget av uklare regler og
dårlig håndhevelse av dem, konfliktpreget læringsmiljø, manglende fokus på ledelse og dårlig
forhold mellom elev og lærer. Det er også lite struktur og dårlig funderte tiltak for å mestre
problematferd. (Jf. Nordahl m.fl. 2003)
Et godt læringsmiljø har lite problematferd som mobbing, bråk og uro, hærverk, vold, rus,
kriminalitet, rasisme og diskriminering. Den enkelte elev og lærling blir ivaretatt, og
opplevelse av ensomhet, mistrivsel og utrygghet er redusert. Dette gjelder også de som har
særlige utfordringer og behov. I et godt læringsmiljø er skolebygget hensiktsmessig ut fra alle
elevers behov for læring, og lokalene er rene og hygieniske. Både ute- og inneforholdene skal
være trivelige med lav risiko for at elevene skal skade seg. Det gode læringsmiljøet viser klar
sammenheng med trivsel, sosial læring og god psykisk og fysisk helse. Det legger til rette for
at alle elever får best mulige betingelser for læring og utvikling.
Læreren er trolig den viktigste ressurs for å utvikle læringsmiljøet. Den enkelte lærer må ikke
bli stående alene ved problematferd. Det er hele skolens ansvar. Den enkelte lærer må få støtte
og veiledning fra skolens ledelse og kollegaer når problemene oppstår. Samarbeid med
foreldrene er også viktig. Dersom en ikke klarer å løse problemer selv, er det nødvendig å
søke bistand eksternt. Skolens og lærebedriftens læringsmiljø er avhengig av samspillet
mellom skolen eller lærebedriften og det øvrige tjenestetilbudet og støtteapparatet.
Følgende forhold i skolen og lærebedriften er sentrale deler i arbeidet for å utvikle
læringsmiljøet:
• Det psykososiale miljøet
• Samarbeidet mellom aktørene som deltar i læringsmiljøet
• Forholdet mellom barn og unge
• Fysisk og psykisk helse
• Ledelse
• Normer, regler, organisering i skolen
• Verdier (lærings- og menneskesyn, demokrati, medbestemmelse, inkludering, trivsel)
• Medvirkning
• Foreldreinvolvering (bl.a hjem-skole-samarbeid)
3
• Det fysiske arbeidsmiljøet
OppLæringen
Elev og lærlingsforutsetning
Faglig/sosial læring
LÆRINGS-MILJØET
Ytre ramme-faktorer
Modellen viser hvordan læringsmiljøet henger sammen med hele skolens virksomhet.
og innholde evidensbasert grunnlag for tiltak
De ulike forholdene griper over i hverandre og må ses i sammenheng for å skape et helhetlig
arbeid for et godt læringsmiljø. Gjennom det helhetlige arbeidet kan man gi individuell
tilpasning, motivasjon og læringslyst hos elevene og lærlingene og samtidig bidra til en
inkluderende og helsefremmende opplæring. Lærernes og instruktørenes vektlegging av
relasjoner, ledelse, normer og verdier er viktig for de resultater som oppnås.
B. Det sosialpedagogiske grunnsynet skolen ledes etter og alle må være lojale overfor.
I ”Prinsipp for opplæringa” i Kunnskapsløftet står det:
1:
2:
Læringsplakaten

gi alle elevar og lærlingar/lærekandidatar like gode føresetnader for å utvikle
evner og talent individuelt og i samarbeid med andre. (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5
og den generelle delen av læreplanverket)

stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane i personleg utvikling og i
styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse
og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking. (Oppl.l. § 1-2 og den
generelle delen av læreplanverket)

sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmar helse,
trivsel og læring (Oppl.l. kap. 9a)
Sosial og kulturell kompetanse
Eit tydeleg verdigrunnlag og brei kulturforståing er grunnleggjande for eit inkluderande
sosialt fellesskap og eit læringsfellesskap der mangfaldet blir sett høgt og respektert. I eit slikt
læringsmiljø er det rom for samarbeid, dialog og meiningsbryting. Elevane får delta i
demokratiske prosessar og kan slik utvikle demokratisk sinnelag og forståing for at aktiv og
engasjert deltaking er viktig i eit mangfaldig samfunn.
For å utvikle den sosiale kompetansen til elevane skal skolen og lærebedrifta leggje til rette
for at dei i arbeidet med faga og i verksemda elles får øve seg i ulike former for samhandling
og problem- og konflikthandtering. Elevane skal utvikle seg som sjølvstendige individ som
4
vurderer konsekvensane av og tek ansvaret for eigne handlingar. Opplæringa skal medverke
til å utvikle sosial tilhøyrsle og meistring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i
fritida.
Kommunale føringer i Sandefjord kommune
I Sandefjord kommune danner denne tiltakspyramiden utgangspunkt for arbeidet med å skape
et godt læringsmiljø:
Individuell Intervensjon:
- enkelte elever
- basert på vurdering
- intensiv, langsiktig vurdering
Gruppe intervensjon:
- noen elever (i risiko)
- effektive støttetiltak
- tidsavgrenset intervensjon
Universell Intervensjon:
- Alle elever
- Alle situasjoner
- Forebyggende
- Proaktiv
Det vil si at skolen skal ha:
 forebyggende strategier som retter seg mot hele skolemiljøet
 strategier for elever som befinner seg i risiko for å utvikle atferdsproblemer
 strategier for å hjelpe barn som har utviklet atferdsproblemer
Det har vært en prosess mellom skole- og barnehagekontoret og de fire ungdomsskolene for å
definere innholdet i ”Plan for læringsmiljø”. Resultatet av dette ble en mal som skolene skal
bruke som utgangspunkt for det videre arbeidet. Skolene skal utforme planene lokalt. Det
legges vekt på:
 at skolene bruker en positiv tilnærming hvor forebygging bla. gjennom forutsigbare
forventninger til elevenes atferd er definert og lært bort. At skolen har fokus på ros og
oppmuntring, positiv involvering, godt tilsyn, god klasseledelse og et godt samarbeid
med hjemmet.
 at skolen bruker metoder som har dokumentert effekt (evidensbasert)


at det er definerte personer på skolen som har et overordnet ansvar for å sikre
kvaliteten på arbeidet
at skolene har gode og juridisk korrekte saksbehandlingsrutiner (j.f. kap. 9A i
Opplæringsloven)
5





at innholdet i planen og kvaliteten på skolens arbeid skal evalueres fortløpende og
legges inn i skolens årsplan
at skolen har strategier for hvordan det skal arbeides på de ulike nivåene (se modell)
at skolen baserer sine strategier/tiltak på systematisk kartlegging av ulike sider ved
den aktuelle skoles læringsmiljø
at skolen følger opp ”Tiltakskjede ved ugyldig skolefravær i Sandefjordskolene”
at skolen har strategier for å gi de ansatte nødvendig kompetanse innenfor dette
fagfeltet
Arbeidet vil også med jevne mellomrom drøftes på skoleutviklingssamtalene mellom den
enkelte skole og skoleseksjonen sentralt i kommunen.
KAP 2:
ORGANISASJON OG FUNKSJON
A. Organisering
Varden ungdomsskole har et lederteam bestående av rektor og tre avdelingsledere. I tillegg
har vi delt rådgivertjeneste, en miljøarbeider, sekretær, lærere, assistenter og morsmålslærere.
For å best mulig fange opp elever med ulike behov, samt legge til rette for et godt
læringsmiljø, har vi en organisering av ulike møtegrupper/strukturer:






Ledelsesmøte. Ukentlig møte for skolens ledergruppe. Her diskuteres
personalsaker, resultatoppfølging og skoleutvikling. Saksliste og referat.
Administrasjonsmøter. Ukentlige møter for ledere, rådgivere og
miljøarbeider. Orienteringssaker, drøftingssaker og beslutningssaker ang
skolens daglige drift. Rektor leder møtene. Saksliste og referat
Plangruppemøter. Møtes tre til fire ganger pr. år for å planlegge hvordan
skolen skal løse sine oppgaver. Plangruppa diskuterer innholdet i plandager
og bunden tid på onsdager. Består av ledelsen, rådgivere,
trinnkoordinatorer og tillitsvalgt.
Sosialpedagogiske møter. Skolen har et spesialpedagogisk team bestående
av rektor, avdelingsledere, rådgivere og miljøarbeider. Anonyme saker
diskuteres med helsesøster til stede. Møtehyppighet er hver uke. Daglig
leder ved Lille-Varden deltar to ganger i semesteret. Gruppa diskuterer
elever som framviser en eller annen grad av problematferd, mistrivsel eller
opplever et dårlig læringsmiljø osv. En blir enig om tiltak (enkeltvedtak)
og ansvarsfordeling. Rektor er leder for gruppa. Egen saksliste og referat
Spes.ped.møter. Skolen har en fast gruppe som har ansvar for
spesialundervisningen på skolen. Gruppa består for tiden av avdelingsleder
8. trinn, rådgiver, spes.ped.lærer og PP-rådgiver. Gruppa møtes ukentlig.
PP-rådgiver fra PPT er på Varden hver tirsdag og følger opp saker,
observerer og har ulike møter/samtaler med elever, lærere og foresatte. I
spes.ped teamet diskuteres blant annen grunnlag for henvisninger og
tilrettelagt undervisning.
TFT, skolens tverrfaglige team. Målet er å møtes noen ganger pr. år.
Gruppa består av avdelingsleder, rådgiver, helsesøster, miljøarbeider,
6




representant for barnvern og representant for PP-tjenesten. Gruppa tar opp
bekymringselever. Lærere og foresatte kan melde saker og selv delta i
møtene på sak. Dette er et lavterskeltilbud.
Onsdagsmøter – skolens utviklingstid. Ukentlig møter fra kl.13.10 til 15.30
for alle som jobber med elever på Varden. Møtene begynner med en
informasjonsdel, og innholdet består av resultatoppfølging, seksjonsarbeid,
tilpasset opplæring, klasseledelse, kompetanseheving osv.
Trinnmøter. Ukentlig møter på tirsdag fra 14.10.15.30 der alle som tilhører
et trinn møtes for å ta opp saker knyttet til daglig drift, samt planlegge
videre arbeid. Mye av samarbeidet er også knyttet til pedagogiske temaer
av ulike slag. Fast punkt i disse møtene er fravær og elevenes læringsmiljø.
Teammøter. Teamene har ukentlig samarbeid der alle saker knyttet til
klassene og enkeltelever tas opp.
Ad.hoc. Dersom det oppstår situasjoner der den vanlige
samarbeidsstrukturen ikke passer, settes det ned grupper som jobber på sak.
KAP 3:
FASTE ELEMENTER
A. Grønt område
Grønt område i denne planer viser til det som i innledningen benevnes som universell
intervensjon. Dette skal være tiltak som omfatter alle elever, i alle situasjoner, det skal
være forebyggende og det skal virke proaktivt. Det skal i all hovedsak bestå i god
undervisning etter gode klasseromsprinsipper, og det skal være det som preger skolen. Når
planen allikevel har en rekke punkter utover dette, viser det mer omfanget av hva som må
ivaretas for å drive en skole etter disse prinsippene, mer enn det viser volum av de ulike
innslag.
Varden ungdomsskole jobber kontinuerlig med å få til et godt læringsmiljø. Vi har valgt å
bygge mye av vår kompetanseheving, og grunnlag for hva vi skal gjøre, inkludert
planarbeid, på dokumentert kunnskap/forskning. Siden 1992 har vi valgt å la Terje
Ogdens prinsipper for god klasseledelse prege mange av våre diskusjoner, og vi har brukt
Ogdens teorier som et bærende prinsipp i vårt arbeid. Han er svært opptatt av oppstarter,
(oppstarter i august, oppstarter av dagen og oppstarter av den enkelte time). Han påpeker
også viktigheten av gode relasjoner elevene imellom og mellom voksne og elever.
Sandefjord kommune har høsten 2011 satt opp 11 kriterier for god klasseledelse som skal
være felles for Sandefjordskolen:
Nødvendige forutsetninger
1. Lærer har ansvar for å etablere en positiv relasjon til eleven
2. Regler for ønsket atferd, og konsekvenser for brudd på reglene i klasserommet, er klart
definert og kjent for alle elever. Disse praktiseres konsekvent av alle voksne. Direkte
undervisning av sosiale ferdigheter og positiv atferd.
3. Lærer må ha et bevisst forhold til innredning i klasserommet, sett opp mot aktivitet og
elevsammensetning
I undervisningssituasjon
7
4.
5.
6.
7.
Lærer stiller presis og forberedt til timen.
Lærer presenterer det faglige målet for timen.
Lærer formidler klart og tydelig forventninger til arbeidsinnsats og produktivitet
Undervisning, oppgaver og metodevalg skal være tilpasset elevenes forutsetninger og
det faglige målet for timen
8. Overgangssituasjoner er planlagte og tydeliggjorte for elevene (Hva er en god
overgang?)
9. Når elevene arbeider, skal lærer ha en aktiv rolle med hyppige, positive og konkrete
tilbakemeldinger/framovermeldinger.
10. Lærer oppsummerer timen og evaluerer måloppnåelse sammen med elevene ved
timens slutt
Thomas Nordahl er en forsker som vi også har brukt mye. Han står bak utformingen av
LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse), mens Lillegården kompetansesenter
bidro med veiledning på den samme modellen i innføringsperioden. Thomas Nordahl har i
tillegg bidratt til hvordan vi tenker hjem-skolesamarbeid. LP-modellen har vært
gjennomført på Varden i perioden 2001-2012.
Einar M. Skaalvik er også en referanseperson. Hans artikler og bøker har hjulpet oss i å
forstå hvordan skole virker på våre elever, spesielt med tanke på selvaktelsesbegrepet.
Nedenfor følger en opplisting av forebyggende og faste elementer som skal bidra til et
godt læringsmiljø for alle elever:
 Godt forberedt oppstart. Plandager som ivaretar dette. Herunder gjennomgang av
Terje Ogdens prinsipper for oppstart og god klasseledelse
 God undervisning. Herunder oppstart av den enkelte time og godt forberedte timer
 Tilpasset opplæring
 Forutsigbarhet og tydelige grenser. Herunder ordensreglement og klasseromsregler
for god oppførsel
 ”Rektorrunde” i august. Rektor og avdelingsledere er i alle klasser og snakker om
mobbing, nulltoleranse for vold og trusler og om hva som er hensiktmessig
kommunikasjon (språkbruk bl.a.)
 Strukturerte elevsamtaler mellom kontaktlærer og elever. Minst to ganger årlig.
 Utviklingssamtaler to ganger i året med elev og foresatte. Eget skjema fylles ut av
elev før samtalen.
 Godt foreldresamarbeid. I 8.klasse skal alle kontaktlærere ha møte med ”sine”
foreldre i løpet av de første 2-3 ukene etter skolestart. Her utveksles informasjon
mellom foresatte og kontaktlærer, slik at skolen tidligst mulig kan sette inn tiltak
eller gjøre tilpasninger faglig og sosialt.
 Antimobbearbeid. Fokus hele året, men også en årlig undersøkelse (november) Se
for øvrig egen plan. Årlig trivsels- og arbeidsmiljøundersøkelse, 8. og 9.trinn. Vi
har et spesielt fokus på antimobbearbeid i uke 36 – Voksne skaper vennskap, i
2014 «på nett».
 Elevundersøkelsen. Nasjonal undersøkelse, obligatorisk på 10.trinn om høsten.
I tillegg til dette har skolen en rekke tiltak av mer miljørettet karakter, eksempler på
dette er:
8








Ekskusjoner/skoleturer
Aktivitetsdager
Aktiviteter i aulaen som konkurranser, bordtennis, fotballspill og musikk.
(Klassekamp). Disse blir arrangert av elevrådet og enkelte ganger av trinnet.
Fellesoppstart – hvert trinn underholder skolen i oppstart på morgenen.
Juleball med dans og middag
Kantinedrift av elever hver dag
Jentegruppe på Grendehuset etter skoletid på tirsdager
Skolemusikal gjennom høsten og vinteren med øvelser og forestillinger.
B. Gult område
Alle tiltak under A er viktig også i gult område
o Tilpasset opplæring
o Vandrere – tiltak mot elever som vandrer i timene.
o LP-metodikken/skolesak
o Fleksible ordninger som kantine, yrkesutplassering, praktiske oppgaver på
skolen
o Veiledningssamtaler - samtaler og oppfølging rundt enkeltelever
o Helsesøster – samtaler og veiledning
o Lille-Varden - sosialpedagogisk tilbud i liten gruppe, i egne lokaler med mye
praktisk arbeid.
o TFT – tverrfaglig team – månedlige møter med helsesøster, PPT,
barneverntjenesten og skolen om barn man er bekymret for.
o Utvidet foreldresamarbeid som skolemøter og samarbeidsmøter
o Bekymringsmelding til Barneverntjenesten
o Skolens tiltakstrapp mot fravær
o Fredagsgruppe på Lille-Varden i en kortere periode.
o Jentegruppe etter skoletid på Grendehuset
o To-hjemgrupper v/helsesøster
C. Rødt område
Alle tiltak under A og B er viktig også i rødt område
 Hensiktsmessig voksenatferd, eks. Ogden, Vaaland, Bendiksen m.fl.
 Utvidet foreldresamarbeid – ansvarsgruppemøter
 Tilpasset undervisning, herunder også spesialundervisning (individuell
plan/timeplan)
 Administrative tiltak
 Tilsyn fra voksne i friminutt
 Tiltakstrapp fravær, kommunal
 Samarbeid eksternt med PPT, Barneverntjenesten, Ungdomsgruppa i Politiet,
Bupa, helsesøster m.fl.
 Undervisning i egne lokaler – ved utagerende/voldelig atferd kan elever
unntaksvis få undervisning (en til en) utenfor skolen.
 Lille-Varden
 LP-metodikk
9
KAP 4
KARTLEGGING OG TILTAK
A. Kartleggingstyper
PSYKOSOSIALE FORHOLD
Opplæringslovens kapittel 9 ivaretar elevenes rett til et godt skolemiljø. I § 9a-1 Generelle
krav heter det: ”Alle elevar i grunnskolen og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og
psykososialt miljø som fremjer helse, trivsel og læring.”
Om det psykososiale miljøet sier § 9a-3 følgende:” Skolen skal aktivt og systematisk arbeide
for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og
sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsatt ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein
elev blir utsett for krenkjande ord eller handligar som mobbing, diskriminering, vald eller
rasisme, skal vedkommande snarest undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er
nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller foreldre ber om tiltak som
vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing,
diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om
enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innen rimeleg tid har teke stilling til saka, vil
det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort
enkeltvedtak”.
SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ
- SJEKKLISTE
Forebyggende arbeid
1. Skriftlige
planer
Hvordan sikre at noe blir
gjort dersom det
forekommer krenkende
atferd på skolen?
Hva skal gjøres
Mål:
Redusere mobbing på
skolen med 0,2 poeng i
elevundersøkelsen ( fra 1,5
til 1,3 i 14/15.
Øke den sosiale trivselen
med 0,2 poeng i
elevundersøkelsen 14/15
(fra 4,3 til 4,5)
Øke støtte fra lærer med 0,2
poeng i elevundersøkelsen
(fra 4,0 til 4,2)
Planer:
Bruke aktivt mobbeplanen
som står i skolens
Handlingsplan for godt
læringsmiljø.
Hvem skal gjøre det?
Ressurser
Handlingsplan for
skolens læringsmiljø
Ordensreglementet
Alle ansatte
10
Håndheve og følge skolens
ordensreglement
Utarbeide klasseregler i alle
klasser.
Utarbeide inspeksjonsplan
på alle trinn.
2. Evaluering
Hvordan skal vi være
oppdaterte på endringer
og mangler i planene?
3. Rutiner for å
undersøke
skolemiljøet
Hvordan sørger vi for at
vi vet nok om elevenes
skolemiljø?
4. Krenkende
atferd
Vet alle hva
krenkende
atferd er?
5. Praksis
Hva har skolen
gjort når noe
har skjedd?
Avd. leder og team på
plandagene i august.
Gjennomgang av elevens
psykososiale miljø på
resultatoppfølgingsmøter i
alle team høst/vår.
Evaluering av planene
høst/vår i
plenum/utviklingstida
Gjennomføre
mobbeundersøkelsen på
alle trinn i november.
Gjennomføre
trivselsundersøkelsen på 8.
og 9. trinn i mars.
Gjennomføre
Elevundersøkelsen på 10.
trinn i okt/nov.
Gjennomføre elevsamtaler
høst/vår.
Avdelingsledere
Gjennomføre
utviklingssamtaler med alle
elever m/skjema.
 Observere i
friminutt.
 Samtaler med
elever
 Diskutere saker i
faste
sosialpedagogiske
møter.
 Agenda på
trinnmøter hver
uke.
Mobbing i form av
gjentagende negative
kommentarer, blikk,
dytting/slag.
Utfrysning
Negative kommentarer på
nett/mobil
Maktubalanse
Kontaktlærere
1.Følge opp Mobbeplanen
– rutiner for hvordan man
skal jobbe i mobbesaker.
2. Sanksjoner i henhold til
ordensreglementet.
3. Fatte enkeltvedtak.
4. Oppfølging fra ledelsen
og kontaktlærer.
5.Evaluering av tiltak.
6.Evt. fatte nytt vedtak hvis
tiltak ikke har ført fram.
Ledelsen
Ledelsen
Avd. leder
Kontaktlærere
Eget skjema for
utviklingssamtaler i
Sandefjordskolen
Lærere og ledelsen
Avd.leder
Ledelsen
Mobbeplanen
11
Skolens individuelt rettede arbeid § 9a-3 andre ledd
”Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande
ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje
saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjøl gripe direkte inn.”
Hva skal gjøres
Hvem skal gjøre det?
Ressurser
Handlingsplikten gjelder
1.Handlingsplikten
alle som er ansatt ved
Alle ansatte
Opplæringslovens § 9askolen (arbeidsavtale med
3, 2. ledd
skoleeier).
Kontaktlærer har en særlig
rolle.
Handlingsplikten vil si at de
ansatte må undersøke
krenkende atferd når de har
mistanke eller kunnskap.
Avdelingsleder og
2. Rutinebeskrivelser Undersøkelsesplikten:
Kontaktlærer/avdelingsleder kontaktlærer
samtaler med eleven(e),
andre elever, lærere, elevens
foreldre for å undersøke
saken.
Skolens ledelse informeres
ved at lærer fyller ut
meldeskjema til ledelsen.
3. Gripe inn
4. Varsling
5.Enkeltvedtak
Den ansatte har plikt til å
gripe inn dersom det er
nødvendig og mulig.
Hensikten er å stanse
uønskede handlinger så rask
som mulig for å
unngå/redusere fysiske og
psykiske skader hos de
involverte.
Har den ansatte undersøkt
saken og kommet til at dette
er forhold som bør følges
opp, skal skolens ledelse
informeres. Skolens ledelse
plikter å sikre at alle saker
de blir varslet om følges
opp. Meldeskjema til
ledelsen.
Hvis skolens ledelse etter
undersøkelser /utredning
avdekker at en elev
opplever krenkelse skal
ledelsen fatte et
enkeltvedtak.
Når en elev eller forelder
ber om tiltak etter § 9a-3,
tredje ledd skal det fattes et
enkeltvedtak.
Oppfølging/tiltak følges opp
av
Alle ansatte
Opplæringslovens § 9a3, 2. ledd.
Alle ansatte
Ledelsen
Ledelsen
12
kontaktlærer/avdelingsleder/
teamet.
Elevens/foresattes rett til å be om tiltak og skolens saksbehandling, jf. § 9a-3
tredje ledd.
” Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot
krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka
etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil
det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.”
1. Enkeltvedtak
Hva skal gjøres?
Skolen fatter enkeltvedtak
når en undersøkelse viser
at en elev er utsatt for
krenkelse, uavhengig om
elev eller forelder ber om
det.
Skolen skal fatte et
enkeltvedtak hjemlet i §
9a-1 og 9a-3, tredje ledd
når en elev eller foreldre
ber om det.
Dette skal gjøres snarest
mulig etter at henstillingen
er kommet til skolen.
Elever og foresatte skal
informeres om sin rett til å
få enkeltvedtak når de gjør
en henstilling til skolen.
Dette gjøres slik:
1.informasjon på skolens
hjemmeside
2.informasjon på
foreldremøte i
august/september.
3. Informasjon fra rektor
på besøk på 8. trinn rett
etter oppstart.
4. Utdeling av Udirs
brosjyre hver høst til alle
elever/foresatte.
Hvem skal gjøre det?
Ledelsen
Ressurser
Brukermedvirkning
1.Innvolvere foreldre og
elever
Hva skal gjøres?
Ordensreglementet er
laget i samarbeid med
foreldrenes arbeidsutvalg
(FAU) ved skolen.
Ordens/trivselsreglementet
godkjennes/revideres i
Skolens miljøutvalg
(SMU) hver høst.
Ordensreglementet
Hvem skal gjøre det?
Ledelsen
Ressurser
Ordensreglementet
13
2.Råd og utvalg
3.Møter med
brukerorganer
gjennomgås i alle klasser
hver høst.
Resultater fra
mobbeundersøkelsen og
trivselsundersøkelsen
gjennomgås i klassene
og i skolens miljøutvalg.
Elevrådet
Samarbeidsutvalget
Foreldrenes arbeidsutvalg
Skolens miljøutvalg
Kontaktlærer og rektor
Mobbeundersøkelsen
Skoleporten Elevundersøkelsen
Sandefjordskolen har
utarbeidet et nytt årshjul
for hjem/skolesamarbeid
i samarbeid med det
kommunale FAU.
ANTIMOBBEARBEID VED VARDEN UNGDOMSSKOLE
AUGUST
- rektor går rundt i alle klassene, mobbing skal være ett av temaene
- alle kontaktlærere tar opp mobbing som tema i oppstart
SEPTEMBER
Uke 36 – Manifest mot mobbing – aksjonsuke i forhold til elevenes
psykososiale læringsmiljø. Voksne skaper vennskap- på nett.
OKTOBER
Elevundersøkelse fra direktoratet om trivsel, mobbing, motivasjon,
faglig veiledning, medbestemmelse og karriereveiledning på 10. trinn
og på 9. trinn.
Frist 09.01.15.
NOVEMBER
- anonym spørreundersøkelse om mobbing gjennomføres i alle
klasser. Frist 25. november.
- resultatet av undersøkelsen presenteres og diskuteres i personalet
- strategier for oppfølging presenteres for personalet (”arbeid mot
mobbing – noen viktige punkter”)
- resultatet av undersøkelsen presenteres og diskuteres i alle klasser
- resultatet av undersøkelsen legges ut på Vardens hjemmeside
- resultatet av undersøkelsen presenteres på foreldremøte, for FAU og
for SU.
MARS
- anonym spørreundersøkelse om trivsel og arbeidsmiljø, i alle
klasser.
- resultatet av undersøkelsen presenteres og diskuteres i personalet
- strategier for oppfølging diskuteres i personalet
14
- resultatet av undersøkelsen presenteres og diskuteres i alle klasser
- resultatet av undersøkelsen legges ut på Vardens hjemmeside
- resultatet av undersøkelsen presenteres for FAU og SU
MAI/JUNI
- møte med 7. klasseforeldre, mobbing er ett av temaene
HELE ÅRET
- det jobbes kontinuerlig med å forebygge mobbing i form av
miljøskapende arbeid i klassene.
- det jobbes kontinuerlig med å oppdage tilfeller av mobbing
- det jobbes med å løse et hvert tilfelle av mobbing som måtte oppstå
- alle voksne på Varden har ansvar for å skape en så mobbefri skole
som mulig.
ARBEID MED MOBBING – NOEN VIKTIGE PUNKTER
1. Rekkefølgen av samtaler:
- Samtale med mobbeofferet
- Samtale md plagerne hver for seg
- Samtale med plagerne samlet
- Partene samles
2. Samtale med mobbeofferet:
- Offeret skal oppleve lærerens støtte
- Læreren skal gi uttrykk for at mobbingen er uakseptabel
- Informere om hva som skal skje, offeret er ikke ansvarlig for
prosessen
- Avtale oppfølging i forhold til offeret
- Få offeret til å si mest mulig om sin situasjon, aktiv lytting
- Som hovedregel også informere foreldrene om hva man vil gjøre
3. Arbeid med plageren:
- Skaff mest mulig informasjon om saken før første samtale
- Snakk alltid med en av gangen til å begynne med
- Organiser gjerne samtalene slik at mobberne ikke får snakket med
hverandre
- Vær bestemt, si at du vet om deltakingen i mobbingen, men vær
rolig, ikke sint
- Ikke diskuter offerets rolle med mobberen, framhold det
uakseptable i mobbing, si at offerets rolle ikke skal tas opp her
- Læreren bør virke mest mulig nøytral, det gjør mobberen usikker
- Gi mobberen mulighet til å komme med forslag til løsning
- Prøv å få mobberen til å ta avstand fra mobbingen
15
-
Prøv å få mobberen til å forplikte seg positivt overfor offeret
4. Samtale med offeret og plagerne:
- Høre offerets nåværende situasjon, er den tilfredsstillende
- Eventuelt planlegge framover.
5. Mobilisering av andre elever:
- Fint hvis man kan få sterke elever til å ta offerets parti.
6. Reaksjoner: Det skal alltid fattes et enkeltvedtak i disse sakene.
- Dersom man ikke lykkes med saken, finnes følgende forslag til
tiltak: (reaksjoner her vurderes enkeltvis, må ikke sees på som en
tiltakskjede)
- Ta kontakt med plagerens foreldre
- Informere alle skolens lærere om saken
- La plageren skifte klasse
- La plageren skifte skole
- Atferden til plageren offentliggjøres og diskuteres i klassen
- Plageren får møte offerets foreldre sammen med læreren
- Plageren må møte både egne og offerets foreldre sammen med
læreren
- Plageren må følge inspiserende lærer i friminuttet
- Plageren må være på lærerværelset i friminuttene
1.3
Elevundersøkelsen. Undersøkelsen er utarbeidet på nasjonalt nivå og skal
gjennomføres på alle 10. klassinger i hele landet hvert år. Undersøkelsen foregår i
oktover/november og tar for seg en rekke faktorer knyttet til elevenes arbeidsmiljø. En
egen undersøkelse heter foreldreundersøkelsen. Denne foretas på 9. klasseforeldre i
mars. Undersøkelsen er frivillig.
16
FRAVÆR
Trinn 5. Henvisning til PPT og evt. 2. linjetjenesten - 11. uke
- I samarbeid med foresatte, henvises eleven til PPT og evt. andre instanser.
- Tett samarbeid med foresatte, PPT, skole, evt. BUPA, Arena fleksibelt og barnevern
Trinn 4. Samarbeid med sosiallærer og helsesøster - 6. uke
- Avdelingsleder innkaller foresatte, lærer, sosiallærer og helsesøster til et samarbeidsmøte, nytt
samarbeidsavtale og tiltaksplan lages, evt. henvisning til 2. linje tjeneste og PPT vurderes (trinn 5.).
- Med gjentagende høyt fravær skal foresatte og eleven fortsatt være på trinn 3.
Trinn 3. Gjennomføring av avtalte tiltak – 2. til 5. uke
- Avdelingsleder gir nødvendig støtte til kontaktlærer, slik at læreren kan få veiledning og sette av nok tid til å
følge opp eleven i den perioden tiltakene skal gjennomføres.
- Det settes opp 2 faste møter i løpet av de 4 nærmeste ukene for å evaluere og justere tiltakene.
- Foresatte/elev, avdelingsleder og lærer evaluerer utv. Har det ikke skjedd en forventet utvikling, skal det
jobbes videre (Trinn 4) og foresatte informeres at saken meldes til barnevernet.
Trinn 2. Kartlegging og tiltakstrappingsplan – 1. uke
- Kontaktlærer innkaller til møte med foresatte (Sjekkliste for informasjon fra foresatte).
- Kontaktlærer gjennomfører et møte med eleven (Sjekkliste for informasjon fra eleven).
- Kontaktlærer skriver ned synspunktene sine (Sjekkliste for informasjon fra lærer).
- Kontaktlærer i samarbeid med eleven og foresatte lager en samarbeidsavtale* og en tiltakstrappingsplan* (Trinn
3). Kontaktlærer informerer avd. leder etter møtet.
17
Trinn 1. Skolefravær – dokumentasjon
Føring og melding om fravær:
- Kontaktlærer er ansvarlig for at digital klassedagbok (DKB) er oppdatert hver dag og timelærere må daglig føre
fravær i DKB.
- Ved fravær skal foresatte skrive melding i meldingsbok eller sende e-mail (skriftlig dokumentasjon), SMS
godtas ikke
Kontakt mellom skole og hjem
- Foresatte skal ringe skolen etter 3. fraværsdag. Dersom foresatte ikke tar kontakt, skal kontaktlærer ringe hjem
umiddelbart for å avklare om det er gyldig fravær. Ved bekymring for fraværet informeres avdelingsleder. Trinn
2 vurderes.
- Hjemmet kontaktes umiddelbart per telefon ved ugyldig fravær, dvs. fravær uten melding eller på ugyldig
grunnlag.
Grenser for bekymringsfullt fravær
- Mer enn 4 enkelt dager pr. måned betraktes som høyt fravær. Foresatte innkalles til møte (Trinn 2).
- Ved 4 forsentkomming i samme mnd, foresatte informeres per telefon. Ved ytterligere 4 forsentkomming,
foresatte og eleven innkalles til møte (Trinn 2).
- Ugyldig fravær fra mer enn 4 enkelttimer, foresatte informeres per telefon. Ved gjentatt ugyldig fravær (mer enn
4 enkelttimer), foresatte innkalles til
møte (Trinn 2).
Tiltakstrapp ved skolefravær
2.
Faste møter
2.1
Administrasjonsmøter. Fast møte minst en gang pr. uke. Dersom saker som berører
elevenes psykososiale miljø har oppstått, tas disse alltid opp. Eksempelvis
mobbesaker.
Sos.ped.møter. Fast møte minst hver uke. Individuelle saker drøftes og tiltak og ansvar
for oppfølging avklares.
Spes.ped.møter. Fast møte hver uke. Tilpasset – og spesialundervisning diskuteres i
forhold til aktuelle elevsaker.
Trinnmøter. Fast møte hver uke hvor elevsaker, læringsmiljø og fravær diskuteres.
2.2
2.3
2.4
2.5
Teammøter. Fast møte hver uke hvor lærerne i hvert enkelt team diskuterer elevenes
læringsmiljø.
3.
Daglig og kontinuerlig oppfølging
3.1
Ledelsen. Håndterer akutte disiplinsaker og samtaler med elever.
18
3.2
3.4
3.5
Miljøarbeider. Oppsøker og er til stede der elevene er i friminutt. Observerer og følger
opp enkeltelever og grupper i forhold til trivsel. Setter i gang miljøskapende tiltak i
løpet av skoledagen. Rapporterer til ledelsen.
Helsesøster. Jobber med enkeltsaker og elevgrupper i forhold til helse og psykiske
helse. Er til stede på skolen ca 2 dager pr.uke.
Lærere. Daglig oppfølging av elevene i sine klasser.
Rådgivere. Oppfølging og tiltak rundt elever i forhold til trivsel og mobbing.
4.
Når uheldige/ureglementerte hendelser oppstår
3.3
Ledelsen kontaktes og tiltak og oppfølging settes i verk av rektor/avdelingsledere.
5.
Skolen har utarbeidet planer for tiltak innenfor følgende områder:





Tiltakskjede mot mobbing
Tiltakskjede mot fravær
Tiltak for elever i sorg og krise
Tiltak ved ulykker
Tiltakskjede ved mistanke om rus
6.
Internt og eksternt samarbeid
Det interne samarbeidet skjer i henhold til ulike møter, se punkt 2 og 3. Utover dette
har skolen også et tett samarbeid med eksterne instanser. I alle saker knyttet opp mot
forebygging av kriminalitet eller kriminalitet, samarbeider vi med politiet, først og
fremst politiets ungdomsgruppe. I alle saker rundt bekymring for enkeltelever knyttet
til omsorgsforhold og lignende, samarbeider vi tett med Barneverntjenesten. Utover
dette samarbeides det med de instanser som er naturlig i forhold til enkeltelever, det
kan være Praktisk Pedagogisk tjeneste (PPT), Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling
(BUPA), Bredtvedt kompetansesenter, Glenne kompetansesenter og andre
annenlinjetjenester.
7.
Samarbeid med elever og foresatte
Elevsamarbeid: Skolen har to hovedstrukturer for å samarbeide om elevenes
psykososiale forhold. Det ene er gjennom daglige oppstartsøkter der kontaktlærer
møter sin elevgruppe. Det andre er gjennom de halvårlige strukturerte elevsamtalene. I
tillegg er rektor/avdelingsledere ved hver oppstart i august innom alle klasser og
snakker om elevenes arbeidsmiljø, blant annet antimobbingsarbeid. I denne runden
legges det særlig vekt på språkbruk/respekt. I november tilbakemelder
avdelingsleder/lærer til elevene fra mobbeundersøkelsen, og i april/mai tilbakemeldes
det til elevene fra den årlige trivsels –og arbeidsundersøkelsen. Ut over dette tas saker
opp når de oppstår og med den eller de det gjelder, klassevis, gruppevis eller
individuelt.
Foreldresamarbeid: Sandefjordskolen har utarbeidet en ny mal for
skole/hjemsamarbeidet. Dette samarbeidet skal skje via Skole/hjem møter, trinnmøter
og foreldremøter. Kontaktlærere og avdelingsledere skal samarbeide med foreldre
gjennom utviklingssamtaler, ansvarsgrupper eller skolemøter ved behov. Hver måned
mottar foreldrene en skriftlig månedsrapport om sitt barn fra kontaktlærer. Denne
19
inneholder informasjon om fravær, orden og atferd og faglige resultater og
tilbakemeldinger.
I tillegg møter rektor på møter i regi av foreldrenes samarbeidsutvalg (FAU), og rektor
er fast representant i Samarbeidsutvalget og skolens Arbeidsmiljøutvalg.
KVALITETSSIKRING AV ELEVENES LÆRINGSUTBYTTE
Følgende tester/kartlegginger skal utføres ved vår skole 2014/2015:
KARTLEGGINGSPRØVER VED VARDEN 2014/2015
Kartlegging/tester
Carlsten
Nasjonale prøver
norsk
Nasjonale prøver
engelsk
Nasjonale prøver
regning
Kartleggeren norsk
Kartleggeren
engelsk
Kartleggeren matte
Elevundersøkelsen
K
S
8.
trinn
X
X
S
X
S
X
Foreldreundersøkel
sen
Kartleggingsmaterie
ll
minoritetsspråklige
9.
trinn
10.
trinn
Frist
Ansvar
GES, EE
GES,EE,SDB,
SKL,ABU
SRY,EH
X
X
X
Uke 36
17.septem
ber
15.0910.10
15.0910.10
15.oktober
01.oktober
K
S
X
X
X
01.oktober
09.01.15
S
X
K
K
S
X
X
X
X
MB, MBJ, RT,
IH, CR, KWM
RB, TLK
JOL,YB,ED,FT
T, SF, LPJ
DMG, ØL
Lærere på 10.
og 9. trinn
30.april
X
13.
desember
og 13. juni
Lærere i
grunnleggend
e norsk,
Velkomstklass
en
B. Oppfølging av kartlegging
Oppfølging av kartlegging framkommer av skolens faste rutiner, organisering og samarbeid,
spesielt skjer dette i onsdagssamarbeidet. Noen av skolens arbeid støttes opp av tiltakskjeder.
Blant annet har vi:
 Tiltakskjede mot mobbing
 Tiltakskjede mot ugyldig fravær
 Tiltak for elever i sorg og krise
 Tiltak ved ulykker
 Tiltakskjede ved mistanke om rus
20
Annen oppfølging:
 Resultatoppfølging fra avdelingsleder mot hvert team. Faglige og sosiale mål blir
fulgt opp individuelt i hver klasse.
 Elevsamtaler og utviklingssamtaler med vekt på læringsresultater, trivsel og mål for
hver enkelt elev.
 Differensierte arbeidsplaner
 Tilpasset undervisning
 Læringssamtaler etter tentamen i norsk, engelsk og matematikk.
 Nossemodell med tolærer i norsk, matematikk og engelsk.
KAP. 5
LANGSIKTIG KOMPETANSEPLAN

Fortsatt fokus på klasseromsledelse og tett oppfølging av elevene ut fra Terje Ogdens
og Hatties forskning på området. Jevnlig repetisjon, observasjon og veiledning av
personalet. Egne kriterier for god klasseledelse i Sandefjordskolen. Avdelingsledere
foretar jevnlig skolevandring med fokus på klasseledelse, oppfølging av elever og
læring. De har også fire ganger i året resultatoppfølgingssamtaler med hvert team.

Øke læringsutbytte i matematikk. Fortsette arbeidet i seksjonen i forhold til metodikk,
variasjon og en mer praktisk tilnærming. Bruke Mona Røsselands kurs for å forstå
fagets egenart, elevenes selvbilde og skape motivasjon og mestring i faget.
Implementere Kikora i større grad. Varden krets planlegger felles samlinger for
mattelærer i kretsen.

Vurderingskultur – tydelige og faglige tilbakemeldinger (framovermeldinger) gjennom
læringssamtaler. Seksjonsarbeid med fokus på vurdering. Lokale læreplaner i
basisfagene norsk, matematikk og engelsk med læringsmål og kjennetegn.
Et felles kommunalt arbeid i læreplanarbeid hvor Sandefjordskolen skal få felles
årsplaner, årshjul og maler. Dette skal sikre kvalitet i opplæringen.
KAP. 6
ÅRSPLAN
2014/2015
Skolens satsningsområder dette skoleåret vil være:

Elevenes psykososiale læringsmiljø. Skolen ønsker å bli bedre på å sikre elevenes
psykososiale læringsmiljø ved å innarbeide gode rutiner og kunnskaper om forskriften.
Sikre elevers psykososiale læringsmiljø ved gode rutiner og god saksbehandling (fatte
enkeltvedtak). Dele ut brosjyre til alle foresatte og ta dette opp på alle foreldremøter.
21

St. melding 22 – Motivasjon - mestring – muligheter. Øke kompetansen til lærerne i
forhold til å gi en variert, praktisk og relevant undervisning. Endre
undervisningspraksis slik at flere elever opplever motivasjon og mestring.

Vurdering for læring. Prioritere tid i seksjonene til å få en god
vurderings/tilbakemeldingskultur.
 LOS – Læring og Systemer. Sandefjordskolens utviklingsprosjekt har som mål å få på
plass et helhetlig og godt plansystem for skolene. Det omfatter lokale læreplaner,
årshjul og utviklingsplaner.

Resultatoppfølging
Avdelingsledere skal følge opp elevenes sosiale mål ved å være tett på hver enkelt
lærer og team.
Innen 30.06.2014 skal Varden ha oppnådd å:
Sikre at 90 % av elevene har karakteren God i orden og 99% har karakteren god i
oppførsel til jul og til sommeren i 8., 9. og 10. klasse.
Øke den sosiale trivselen med 0,2 poeng i elevundersøkelsen (fra 4,0 til 4,2).
Øke støtte fra lærerne med 0,2 poeng i elevundersøkelsen (fra 4,0 til 4,2)
Redusere mobbing på skolen med 0,2 poeng i elevundersøkelsen (fra 1,5 til 1,3)
Redusere elevfraværet på skolen.
 Kompetanseheving innenfor matematikk og undervisningspraksis i klasserommet.
Dette gjøres gjennom kurs og seksjonsarbeid. Målet er å gå fram i matematikk
standpunkt (3,6),og til eksamen (3,1).
Skolen starter opp et samarbeid med Varden krets, mellomtrinnet 5-7. trinn vinter 14.
 Akselerert matematikk til høyt presterende elever tilbys på alle tre trinn som en del
av tilpasset undervisning.
To timer pr. uke jobber elevene på et nivå høyere og kan melde seg opp til
privatisteksamen våren i 10. klasse i VG1 matematikk. Disse elevene får også tilbud
om en virtuell matematikkskole.
Elever med karakter lavere enn 3 i matematikk på 9. trinn får tilbud om en virtuell
matematikkskole og ekstra støtte fra lærer på nett. To lærere kurses i tilbudet.

Skolens resultatmål når det gjelder Sandefjord kommunes hovedmål:
Innen 31.12.2015 skal de kommunale skolene i Sandefjord ha oppnådd å:
Forbedre elevenes prestasjoner på alle klassetrinn og på alle utvalgte innsatsområder
pålagt av Stortinget og Sandefjords folkevalgte organer, samt redusere mistrivsel og
fravær.
Delmål :Innen 31.12.2015 skal de kommunale skolene i Sandefjord ha oppnådd å:
1.1
Sikre at elevene knekker lesekoden i løpet av første klasse
1.2
Forbedre elevenes leseforståelse, lesehastighet og generelle leseferdighet.
1.3
Forbedre de fem basisferdighetene og fagkunnskapene på alle klassetrinn.
1.4
Gripe inn så tidlig som mulig når et barn ikke viser tilfredsstillende utvikling.
22
1.5
1.6
Redusere mobbing og fravær i skolen.
Forbedre sammenhengen mellom
barnehage/barneskole/ungdomsskole/videregående skole.
Revidert Sandefjord, 25.08.2014
Anne Enger Ulrichsen
rektor
23