1. No category

Skolen som regionalt prosjekt
Jon P Knudsen
Molde 15.10.2015
To tilnærminger til utdanning og
resultater for samfunnet
• Effekter finnes ved å måle en rekke variabler og beregne deres
innbyrdes påvirkning
– Variablene antas å være generelle for alle samfunn
– Det finnes et én-til-én-forhold mellom økonomisk, kulturell og politisk
modernisering
– Vi kan «skru» oss til en bedre skole og et bedre samfunn ved å gå inn i
alle variablene og sammenhengene med systematikk
– Hattie, OECD + +
• Effekter finnes ved å se utdanningen i et kultur- og
institusjonsanalytisk perspektiv
– Variablene fremstår som kulturspesifikke
– Moderniseringsløpene går i utakt med hverandre
– En gode skole har vi der samfunnet verdsetter skolen som institusjon
og investerer sine verdier i den
Relative number of applicants to teacher training education aiming at the 1-7 grades according
to county of origin. Deviation from national average, 0. 2011 Source: SO
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Telemark
Vestfold
Hordaland
Vest-Agder
Nord-Trøndelag
Aust-Agder
Rogaland
Oppland
Sør-Trøndelag
Østfold
Nordland
Finnmark Finnmárku
Hedmark
Buskerud
Akershus
Oslo
Troms Romsa
-1
-0,5
0
0,5
1
1,5
Relative number of applicants to teacher training education aiming at the 5-10 grades according to county of origin.
Deviation from national average, 0. 2011. Source: SO
Sogn og Fjordane
Nord-Trøndelag
Telemark
Møre og Romsdal
Vest-Agder
Nordland
Hordaland
Sør-Trøndelag
Hedmark
Rogaland
Vestfold
Aust-Agder
Finnmark Finnmárku
Buskerud
Oppland
Østfold
Troms Romsa
Akershus
Oslo
-0,8 -0,6 -0,4 -0,2
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1
Primary teacher’s evaluation of the status of their profession on a scale 1-10.
Deviation from national mean: 5,4. 2011. Source: Lærerundersøkelsen (N=7 500)
Sogn&Fjordane
Østfold
Hedmark
Vest-Agder
Aust-Agder
Buskerud
Nord-Trønderlag
Telemark
Rogaland
Nordland
Hordaland
Sør-Trønderlag
Oslo
Vestfold
Akershus
Troms
Oppland
Møre&Romsdal
Finnmark
-2,0
-1,5
-1,0
-0,5
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
Spørsmål stilt til personer over 15 år, for å belyse grunnskolens omdømme (uavhengig av brukererfaring): Hvor god eller
dårlig mener du følgende tjeneste er for de som mottar / bruker den?: Grunnskole
Andel som har svart
"God ” eller ”Svært god”. Kilde: DIFI 2010. N= 12 500
Sogn og Fj
Hedmark
Nord-Trøndelag
Akershus
Oppland
Aust-Agder
Buskerud
Sør-Trøndelag
Rogaland
Nordland
Vest-Agder
Møre og R
Total
Telemark
Troms
Vestfold
Østfold
Finnmark
Hordaland
Oslo
65
62
60
57
57
56
55
54
53
53
52
52
51
51
51
50
50
47
47
38
0
10
20
30
40
50
60
70
Grunnskolen – Sluttkarakterer 20082013. Fylkesfordelt
Tre beste fylker
Tre svakeste fylker
Fylke
Sammenveid
karaktersnitt,
standpunkt
engelsk,
matematikk, norsk
hovedmål
Sogn og Fjordane
3,87
Akershus
3,87
Oslo
3,85
Telemark
3,64
Østfold
3,62
Finnmark
3,59
Grunnskolen – Sluttkarakterer 20082013. To Oslo-skoler
Skole
Sammenveid
karaktersnitt,
standpunkt
engelsk,
matematikk, norsk
hovedmål
Ris
4,14
Groruddalen
3,67
Litt mer om tolking av data for Møre
og Romsdal
• Fylket skårer (svært) godt på rekrutteringsmålene
• Fylket skårer middels på de andre målene
• Det er ikke mulig å få data brutt ned på geografiske nivåer
under fylke
• Noen antakelser:
– Fylket er heterogent for en rekke forhold:
– Data for (mellom)store byer dekker over gode verdier i rurale
områder
– Representerer skolen på (Søre) Sunnmøre en forlengelse av
S&F-skolen?
– Har denne skolen et bedre inngrep mot praksisfeltet enn S&Fskolen slik at forholdet mellom skoleresultater og regional
utvikling samsvarer bedre?
Utdanning og regional utvikling.
Tilfellet Sogn & Fjordane
• Noen empiriske trekk:
– S&F har svært gode verdier for:
•
•
•
•
Utdanning. Deltakelse og resultater
Sysselsetting
Helse
Levekår
– S&F har middels verdier for:
• Regional verdiskaping
• Personlig inntekt
– S&F har svært lave verdier for:
• Befolkningsvekst
• Urbanisering
• Innovasjon (slik vi måler det
• Dette motsetningsfulle bildet illustrerer til fulle utfordringene ved
modernisering i utakt. Landets beste utdanningssystem gir ikke
norgesmesterskap i regional utvikling.
Utdanningens rolle i noen samfunn (1)
• Sogn og Fjordane
– Svært gode resultater. Skolen bærer regionens verdier i det
historiske nasjonsbyggingsprosjektet gjennom vektlegging
av språk og kultur. Skolen verdsettes svært høyt som
institusjon
• Oslo
– Strøksvis svært gode resultater. Skolen er lite verdsatt som
institusjon. Utdanningen ses trolig mest som et middel til
individuell karriereutvikling
• Finland
– Svært gode resultater. Skolen bærer (det finske)
nasjonsbyggingsprosjektet opp mot svensk og russisk
dominans. Lite bevissthet om skolens rolle utover dette.
Litt om utdanning og sosial struktur
• Sogn og Fjordane
– Skolen blir arena for inndraging mellom teori og bred praksis. Skolen er
en del av et egalitært bygdefellesskap, bundet sammen av lærere i
høvdingeroller. (Hierarkisk egalitarisme – sprunget ut av en bestemt
variant av tregenerasjons ættefamilie)
• Oslo
– Skolen øver opp til teoribasert praksis mot spesifikke deler av
samfunnet. Skolen matcher og stimulerer individualisering og
mobilitet (sosialt, økonomisk og geografisk). (Den absolutte
kjernefamilie som dominerende familietype.)
• Finland
– Skolen følger et tradisjonelt mønster med sterk akademisk forankring.
Skolen ser ut til å liten innveving med sosial struktur utover
nasjonsbyggingsambisjonen. Skolen oppdaget ikke sin egen suksess før
den ble meddelt utenfra.
Kan vi styre oss til en bedre skole?
• Ja, hvis vi lytter til de
inntaksføringene som bestemmer
skolens plass i samfunnet.
• Nei, hvis vi tror at skolen er et system
der vi kan justere de enkelte
komponentene uten å skjele til
sammenhengen skolen står i.
Rangering av land – mellommenneskelig tillit –
World Value Survey (Inglehart & Baker 2000)
•
•
•
•
•
•
•
•
1. Norge – og tilliten synes å være likelig geografisk fordelt
2. Danmark
3. Sverige
4. Nederland
8. Finland
12. UK
19. USA
Importerer vi styrings- og kontrollsystemer fra land med
svakere tillitsnivå enn oss selv, og får vi i så fall nissen med
på lasset i form av et dårligere tillitsnivå i egen befolkning?
«Ennå har det ikke
kommet en
mønsterplan som ikke
er forenlig med min
måte å undervise på.»
(Lærer, anonym, Vestlandet)
Tesen om de to kjerneområdene og
den doble periferi
• Vi har i Norge to, konkurrerende skoleideologier. Disse kan
beskrives som den østlandske og den vestlandske modellen
• Aktørene og ideologiene er godt beskrevet (Dale, Helsvig, Vaage,
Slagstad)
• Modellene artikulerer nasjonsbyggingsinteresser med skolen som
arena
• De regionene som huset de to ideologiene gjør det stadig best i
uttaksdimensjonen:
– Den østlandske modellen: klassedelte bysamfunn.
– Den vestlandske modellen: egalitære samfunn, by eller bygd.
• Resten av landet utgjør mer eller mindre periferi fordi man her ikke
på samme måte gjenkjenner skolen som sitt regionale prosjekt.
Altså: en dobbel periferi.
• Særlig utfordring: arbeidslivet lite inkorporert i skoleløpene. I NordNorge fiskeriene. På Sørlandet sjøfarten.
Kan en sterkere regionalisering av
skolen gi oss en bedre skole?
• Aggregerte fylkesdata for skoleprestasjoner (uttakssiden)
og for den regionale oppslutningen om skolen som
institusjon (inntakssiden) kan antyde at skolen leverer godt
dersom den har regional forankring og støtte.
• Tillit og regional innveving kan derfor være veien framover
mot en styrket skole der skolen i dag sliter.
• Dette fordrer en sterkere aktivering av kommuners og
fylkeskommuners eierskap i forhold til skolens
innholdsdimensjon og en nedtoning av nasjonale
kontrollregimer.
• Sammenlikning: Vi skaper internasjonal konkurransekraft i
næringslivet ved å styrke regionale klynger og deres
egenart. Kan vi gjøre det samme i skoleverket?
Noen tankekors om skolen i Sogn og
Fjordane
• Hvorfor står ikke Norges beste skole, målt i f t ressursgrunnlaget,
modell for nasjonal skoleutvikling. Hvorfor løper vi til Oslo og til
Finland, samtidig som den gode skolen i mange østlands- og
sørlandsbygder jages opp mot vannskillet (sammen med
nynorsken)?
• Motviljen mot:
– å urbanisere, institusjonalisere og rekke handa ut over språkskillet gjør
S&F til aktøren som vant slaget, men tapte krigen (Den hierarkiske
egalitarismens forbannelse)
• Hvorfor griper ikke skolen i S&F inn i vår tids praksisrelasjoner og
skaper løft i nye næringer, slik de kanskje gjør i nabofylket i nord?
Med mer regional utvikling som resultat.
• Er arven etter Kristvik blitt så tung at vi hemmes i å utvikle en tjenlig
postkristvikianisme
Hva gjør vi nå?
• De historiske skolemodellene kan ikke kopieres –
vi må
– enten videreutvikle dem
– eller finne opp nye
• Dette må skje gjennom regionalt utviklingsarbeid
• Her må skoleeierne (kommuner – i samarbeid –
og fylkeskommuner ta grep)
• Vi må flytte interessen fra å måle og rapportere
på uttakssiden til å fylle på fra inntakssiden
Til videre lesing og debatt
• http://www.aftenbladet.no/kultur/Ein-skule-for-regionen-3650447.html
• Knudsen, Jon P (2015): Skolen som regionalt prosjekt. I Langfeldt, Gjert
(ed.): Skolens kvalitet skapes lokalt. Bergen: Fagbokforlaget.
• Knudsen, Jon P (2015): Education and Social Structure. In Johnsen, Hans
Chr. Garmann, Torjesen, Stina and Richard Ennals (eds.): Higher Education
in a Sustainable Society. A Case for Mutual Competence Building. Berlin:
Springer.
• Knudsen, Jon P (2016): Un cas d’ecclesiolae in ecclesia en Norvège à la
lumière de la théorie culturelle d’Emmanuel Todd. Social Compass, vol 63/1
(forthcoming)
• Sahlgren, Gabriel H (2015): Real Finnish Lessons. The true story of an
education superpower. London: Centre for Policy Studies.