1. No category

VENNESLA
KOMMUNE
Bygg- og miljøutvalget
Dato:
Sted:
Arkivsak:
Arkivkode:
12.03.2015 kl. 9:00
sal 1
15/00004
033
Mulige forfall meldes snarest til [email protected] eller til Hilde
Grundetjern tlf. 38 13 73 32 / 38 13 72 00
Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere
beskjed.
SAKSKART
Side
Saker til behandling
14/03182-6
Uttalelse til høring av søknad om unntak fra
konsesjonsplikt for heving av dammen ved Vigeland
kraftverk
4
25/15
14/02621-17
Gnr/bnr 78/14, Eikeland i Hægeland ny søknad om
dispensasjon fra LNF-formål for fradeling av to
boligtomter og bygging av adkomstvei
14
26/15
13/03466-9
Gnr/bnr 23/228 - Stemhei 14 - detaljregulering
21
27/15
12/02399-79
Gnr/bnr 23/421 og 461 - Bruvegen 3 og 5 detaljregulering.
25
28/15
14/02785-22
Gnr/bnr 6/531 - Tvidøblane 30 - søknad om
dispensasjon fra rekkefølgekravene i
reguleringsbestemmelsene for utsettelse av anleggelse
av lekeplass
27
29/15
11/01793-66
Gnr/bnr 5/68 - Bjørkelivegen 11 B - søknad om
dispensasjon for støygjerde på 2.5 m
32
24/15
1
14/03300-4
Gnr/bnr 93/37,137 - Setesdalsvegen 943, ett-trinns
søknad - garasje. Tiltakshaver: Reidar Hægeland
43
31/15
14/03311-3
Gnr/bnr 23/63 - Hunsfossvegen 5 Dispensasjonssøknad om oppføring av enebolig.
Tiltakshaver: Stig Andersen
48
32/15
15/00123-2
Gnr/bnr 29/1 og 30/12, Vehus - søknad om deling av
landbrukseiendom
54
33/15
14/03086-2
Gnr/bnr 94/3 - Gåseflå - søknad om deling av
landbrukseiendom
60
30/15
Delegerte saker
40/15
14/02950-10
Gnr/bnr 38/17 - rammesøknad for oppføring av
fritidsbolig med søknad om dispensasjon fra 100-meters
grensen fra vann
41/15
15/00309-2
Gnr/bnr 10/5 - søknad om tiltak uten ansvarsrett tilbygg
66
42/15
14/03342-9
Gnr/bnr 23/115 - Montjønnvegen 13 - søknad uten
ansvarsrett - frittstående garasje - revidert søknad med
avstand 2 m til veg.
67
43/15
11/04298-4
Gnr/bnr 6/137 - Nesvegen - enebolig m/ekstra boenhet
- søknad om IG - endring av ansvarlig søker
68
44/15
15/00395-2
Gnr/bnr 5/46 - Eikebakken 12 A - søknad om riving og
sanering av brannskadd bolig
68
45/15
15/00337-2
Gnr/bnr 6/1474 - Tvidøblane 40 B - ett-trinns søknad
om på-/tilbygg samt fasadeendring
69
15/00482-2
Gnr/bnr 79/118 - felt Øvre Smiheia - ett-trinns
søknadsbehandling for grunnarbeider/VV-anlegg og
tomteplaneringer
70
14/01072-3
Gnr/bnr 79/4 - Hægeland - søknad om tillatelse til tiltak
uten ansvarsrett for oppsetting av ny redskapsbu/riving
gammel
70
48/15
14/02783-5
Gnr/bnr 58/95 - Lolandsvegen 30 - svar på søknad om
tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - bygging av
utestue/vinterhage/grillbu
71
49/15
14/03165-5
Gnr/bnr 2/294 - Venneslavegen 127 B - svar på ett trinn
72
46/15
47/15
2
66
søknad og dispensasjon fra plankrav
50/15
51/15
14/01677-2
Gnr/bnr 4/248 - Rakkestad - søknad om rammetillatelse
for oppføring av vertikaldelt 3-mannsbolig. Tiltakshaver:
Terje Urdal
73
15/00284-2
Gnr/bnr 23/177 - Hunsfossvegen 1B - søknad om
tillatelse til tiltak for bygningsteknisk installasjon.
Tiltakshaver: Moen borettslag A/L
73
Vennesla, 03.03.2015
Torhild Bransdal
ordfører
3
Saker til behandling
24/15 Uttalelse til høring av søknad om unntak fra konsesjonsplikt for heving av
dammen ved Vigeland kraftverk
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/03182-6
--Eirik Aarrestad
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
2 Kommunestyret
Møtedato
12.03.2015
26.03.2015
Saknr
24/15
SAMMENDRAG:
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sendt på høring Norsk Hydro ASAs
søknad om unntak for konsesjonsplikt ved heving av dammene ved Vigelandsfoss
kraftverk. Kommunen har frist for uttalelse til 31. mars 2015. Kommunen mener at
tiltaket er konsesjonspliktig etter vannressursloven (vrl.) § 8. Tiltaket vil åpenbart ha
negativ påvirkning for allmenne interesser i vassdraget, utover den terskelen som er satt
i vannressursloven 8 første ledd, «nevneverdig skade eller ulempe». Kommunen ber
derfor NVE om ikke å ta til følge Hydros søknad om fritak fra konsesjonsplikt.
Hydro fikk i NVEs vedtak av 4. februar 2013 fritak for konsesjonsplikt for omsøkt
utvidelse av Vigelandsfoss kraftverk med et nytt aggregat med installert effekt på 13
MW. Hydro skriver i sin søknad at utvidelse med et nytt aggregat er utsatt på grunn av
dårlig lønnsomhet i prosjektet per i dag. Det er kommunens syn at konsesjonsfritaket og
nærværende søknad må ses i sammenheng. Hele kraftanlegget bør etter kommunens
syn undergis en konsesjonsbehandling.
Rådmannens forslag til innstilling:
1
2
3
Ut i fra de foreliggende opplysninger i saken, mener Vennesla kommune at
tiltaket vil medføre nevneverdig skade eller ulempe for allmenne
interesser slik at konsesjonsplikt etter vannressursloven oppstår.
Vennesla kommune mener at tidligere konsesjonsfritak og nærværende
søknad må ses i sammenheng, og mener at hele kraftanlegget bør
undergis en konsesjonsbehandling.
For begrunnelse av vedtakets pkt 1 og 2 vises det til saksfremstillingen i
sinn helhet.
Vedlegg: Høringsbrev fra NVE, sammen med søknad fra Norsk Hydro ASA
4
Bakgrunn for saken:
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i brev av 13. februar 2015 sendt på
høring Norsk Hydro ASAs (Hydro) søknad om unntak for konsesjonsplikt ved heving av
dammene ved Vigelandsfoss kraftverk. Kommunen har frist for uttalelse til 31. mars
2015 (viser til vedlagt høringsbrev og søknad).
For å tilfredsstille dagens krav til damanlegg, må Hydro må forsterke dammene ved
kraftstasjonen. Arbeidet vil være omfattende for hele damstedet. I den forbindelsen har
de besluttet at det vil være hensiktsmessig å heve damkronen for kraftverket i
Vigelandsfossen. I henhold til vannressursloven søkes det om unntak fra konsesjonsplikt
på heving av damkronen med 0,8 meter på dammene som hører med til anlegget.
Hevingen av dammen vil medføre at vannstanden i inntaksmagasinet i elva oppstrøms
kraftverket vil stige med 0,8 meter.
Rådmannen har i forbindelse med høringen søkt bistand hos Advokatfirmaet Lund & Co
DA til råd og veiledning. Firmaet har kommet med en vurdering og forslag til uttalelse,
som rådmannen slutter seg til.
Kommunen mener at tiltaket er konsesjonspliktig etter vannressursloven (vrl.) § 8.
Tiltaket vil åpenbart ha negativ påvirkning for allmenne interesser i vassdraget, utover
den terskelen som er satt i vannressursloven 8 første ledd, «nevneverdig skade eller
ulempe». Kommunen ber derfor NVE om ikke å ta til følge Hydros søknad om fritak fra
konsesjonsplikt.
Hele kraftanlegget med tidligere konsesjonsfrie anlegg og reguleringer bør etter
kommunens syn undergis en konsesjonsbehandling.
Hydro fikk i NVEs vedtak av 4. februar 2013 fritak for konsesjonsplikt for omsøkt
utvidelse av Vigelandsfoss kraftverk med et nytt aggregat med installert effekt på 13
MW. Hydro skriver i sin søknad at utvidelse med et nytt aggregat er utsatt på grunn av
dårlig lønnsomhet i prosjektet per i dag. Det er kommunens syn at konsesjonsfritaket og
nærværende søknad må ses i sammenheng.
Konsesjonspliktvurdering etter vannressursloven § 8
Terskelen for konsesjonsplikt følger av vrl. § 8 første ledd. Spørsmålet er om heving av
dammene «kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i
vassdraget». Som beskrevet nedenfor mener kommunen at virkningene av tiltaket for
naturmangfold og friluftsliv ikke er godt nok utredet. Kommunen mener likevel at det på
nåværende tidspunkt foreligger tilstrekkelig kunnskap om tiltaket til å konstatere at det
kan oppstå nevneverdige ulemper for allmenne interesser.
Etter kommunens syn er terskelen for konsesjonsplikt etter en tolkning av ordlyden og
forarbeidene ment å være lav. I NOU 1994: 12 er terskelen beskrevet slik:
5
«I uttrykket «nevneverdig skade eller ulempe» ligger det også et visst krav til virkningens
styrke. Loven bør inneholde et slikt krav for å unngå at vassdragsforvaltningen må
befatte seg med rene bagatellsaker.»
Som det siterte gir uttrykk for, vil rene bagatellsaker ikke være nevneverdige etter vrl. §
8. Virkningene at tiltaket med å heve dammene, er etter kommunens syn langt fra
bagatellmessige.
Det understrekes allerede av at Hydro selv skriver at «[f]or å bøte på de mest åpenbare
virkningene, vil Hydro fortsette dialogen med Vennesla kommune». Hydro har innhentet
en vurdering fra Faun Naturforvaltning AS (Faun) om tiltakets påvirkning på det
biologiske mangfoldet, datert 3. desember 2014 (vedlegg til søknaden). Faun
konkluderer med at tiltaket «kan føre til tap av kantvegetasjon og reduserte arealer for
friluftslivet». Ergo har tiltaket negative virkninger som det må iverksettes avbøtende
tiltak for å avhjelpe. Kommunen motsetter seg ikke en dialog med Hydro, men en slik
dialog kan etter kommunens syn ikke erstatte en ordinær konsesjonsprosess.
Det fremgår av forarbeidene til vannressursloven, Ot.prp. nr. 39 (1998 1999) på side
339:
«Avgjørelsen skal bare ta stilling til om konsesjonsplikt foreligger eller ikke. Vilkår kan i
utgangspunktet ikke fastsettes. Det må imidlertid kunne innfortolkes en viss adgang til å
ta forbehold eller sette vilkår for vedtakets rekkevidde. Vilkår som innebærer krav om en
aktiv handling faller imidlertid klart utenfor.»
Det fremgår av forarbeidene at en avgjørelse et enkeltvedtak om konsesjonsfrihet,
som et utgangspunkt ikke gir vassdragsmyndigheten mulighet til å fastsette vilkår. Vilkår
som innebærer aktiv handling fra konsesjonærens side, kan ikke pålegges. Dette er en
naturlig konsekvens av et vedtak om konsesjonsfrihet; vedtaket innebærer nettopp at
tiltakshaver ikke trenger tillatelse fra myndighetene for å gjennomføre tiltaket.
Myndighetene mister dermed et viktig styringsverktøy. Kommunen mener derfor at NVE
ikke kan henvise til at avbøtende tiltak kan avtales mellom kommunen og Hydro når
tiltaket kan medføre skader og ulemper for allmenne interesser slik at konsesjonsplikten
utløses. Kommunen mener at en konsesjon vil gi myndighetene en mulighet til å se
mindre inngrep i sammenheng og hindre en forringelse av vassdragsmiljøene bit for bit.
Kommunen er klar over at Hydro har en bruksrettskonsesjon for Hallandsfossen fra 19.
juni 1981, som i post 6 gir NVE rett til å kontrollere ombygging, vedlikehold og drift av
anlegg i vassdraget. Kommunen mener likevel at denne posten ikke er tilstrekkelig som
styringsverktøy for utnyttelse av vassdraget; den omfatter ikke regulering av
inntaksmagasinet som sådant og gir heller ikke gode nok muligheter til å pålegge
undersøkelser av naturfaglig art. Det er i det hele tatt uklart hvordan den nevnte
konsesjon kan brukes som styringsverktøy for Vigelandsfoss kraftverk og
inntaksmagasinet. Ervervskonsesjon er en frittstående konsesjon, som ikke er knyttet til
en reguleringskonsesjon.
6
Inntaksmagasinet ligger midt i et boligområde i Vennesla sentrum og er således et viktig
landskapselement for innbyggerne i nedre Vennesla. Som påpekt ovenfor vil friluftsliv
knyttet til badestranden og turstien berøres i stor grad, og det er ikke avklart om eller
hvordan avbøtende tiltak kan gjennomføres. Badeplassen og stien er opparbeidet av
kommunen og ligger på kommunens grunn. Badeplassen er svært viktig for friluftslivet i
nedre Vennesla, og er en av de mest brukte badeplassene i kommunen. Badeplassens
nærhet til fotballbaner og barneskole bidrar til at den blir mye brukt i skoleferier og i
forbindelse med idrettsarrangementer. Badeplassen er et verdifullt landskap- og
rekreasjonselement for Venneslas innbyggere.
Friluftsliv er en typisk allmenn interesse som er beskyttet i vannressursloven § 8 første
ledd. Ved å heve dammene med 0,8 meter vil 150 daa rundt inntaksmagasinet bli
dekket med vann. Badestranden og turstien vil dermed ikke kunne brukes. Hydro skriver
i sin søknad at avbøtende tiltak «[i]
magasinet». Stranden er ikke nevnt i forbindelse med avbøtende tiltak i Hydros søknad.
Etter kommunens syn er det etter gjennomgangen ovenfor åpenbart at tiltaket med
heving av dammene, vil medføre nevneverdige skader og ulemper for allmenne
interesser i vassdraget, og at tiltaket derfor er konsesjonspliktig etter vrl. § 8. På dette
grunnlag bør konsesjonsmyndigheten allerede på nåværende tidspunkt slå fast at
tiltaket er konsesjonspliktig.
Kunnskapsgrunnlaget
Dersom NVE skulle mene at tiltaket kan gjennomføres uten konsesjon, er kommunens
syn at tiltaket ikke er godt nok utredet, verken etter vannressursloven eller
naturmangfoldloven, og at det derfor er påkrevet med ytterligere utredninger før
vedtak kan fattes.
Tiltakets konsekvenser for naturmangfold og friluftsliv må være tilstrekkelig utredet før
NVE kan fatte vedtak i saken. Utredningsplikten for naturmangfoldet følger av § 8 i
naturmangfoldloven (nmfl.) og forvaltningsloven § 17 første ledd (fvl.), samt
miljøinformasjonsloven og vannressursloven § 8 og kapittel 3. Ifølge forarbeidene til
naturmangfoldloven vil bestemmelsene i forvaltningsloven § 17 og naturmangfoldloven
§ 8 «supplere hverandre». Plikten til å utrede konsekvenser for friluftslivet følger blant
annet av forvaltningsloven § 17 første ledd og av saksbehandlingsreglene i
vannressursloven kapittel 3 og vrl. § 8.
Kommunen mener generelt at søknaden er for knapp når det gjelder tiltakets fysiske
virkninger på inntaksmagasinet og kraftproduksjonen:
Vil heving av dammene ved senere drift gi en mer ustabil vannstand i
inntaksmagasinet?
Vil heving av dammene ved senere drift utgjøre en risiko for badende eller andre
allmenne interesser?
Er den økte produksjonen tenkt brukt i aluminiumsproduksjonen eller vil den bli
solgt i kraftmarkedet?
7
Foreligger det konkrete planer om å utvide kraftverket med det tidligere omsøkte
aggregatet?
Bakgrunnen for at kommunen stiller seg disse spørsmålene er blant annet følgende
opplysninger i Hydros søknad:
«Den tidligere planen om å bygge ut et tredje aggregat er foreløpig lagt vekk fordi det
på nåværende tidspunkt ikke er funnet økonomi i prosjektet. En heving av vannspeilet vil
imidlertid være fordelaktig for en slik utbygging, om den kommer på et senere
tidspunkt.»
Setningen gir grunn til å etterlyse en nærmere beskrivelse av fremtidig drift med heving
av dammene og nytt aggregat. En slik vurdering vil være i tråd med prinsippet om
samlet belastning i naturmangfoldloven § 10 og også den vurderingen som skal foretas
etter vrl. § 8.
Kunnskapsgrunnlaget og forholdet til vannforvaltningsplanene
Kommunen er av den oppfatning at tiltakshaver burde ha vurdert tiltakets betydning for
vannforvaltningsplanene (som er under vedtakelse) med tilhørende miljømål som er
satt for den aktuelle vannforekomsten. Kommunen mener at Hydros søknad er
mangelfull på dette punktet.
Tiltaket ligger innenfor vannområdet Otra, og Hydro burde i sin søknad ha berørt
arbeidet med vannforvaltningsplaner, som nettopp har som siktemål å sørge for en
helhetlig tilnærming til vannforvaltningen. Dersom et tiltak som heving av dammene
ikke ses i sammenheng med planene, mister man den helhetlige tilnærmingen som er
forutsatt. Herunder burde Hydro ha vurdert betydningen av vannforskriften § 12 for
både tiltaket om heving av dammene og den mulige utvidelsen med nytt aggregat.
Helt konkret er de regulerte vassdragene prioritert i vannforvaltningsplanen for Agder.
Miljømålet for vannområde Otra er godt økologisk potensial, og innkalling er foreslått
som tiltak for vannområdet. Selv om oppnåelse av miljømålet er utsatt til neste
planperiode, vil man etter kommunens syn gå imot vannforvaltningsplanen dersom
heving av dammene ikke vurderes opp mot planen og miljømålet for forekomsten.
Kunnskapsgrunnlaget naturmangfold
Naturmangfoldloven § 8 er et prinsipp om krav til kunnskapsgrunnlaget ved
beslutninger som påvirker naturmangfoldet, både beslutninger i form av forskrifter og
enkeltvedtak. Bestemmelsen suppleres både av fvl. § 17 og vrl. § 8, som selvstendige
hjemler for å utrede tiltak.
Som nevnt under ovenfor konkluderer Faun med at tiltaket «kan føre til tap av
kantvegetasjon og reduserte arealer for friluftslivet», se Fauns rapport på side 1. I
Naturbasen er området med strandpromenaden og turstien i tilknytning til
inntaksmagasinet markert som «svært viktig/viktig naturtype». I faktaarket for
Sandhallane er det oppgitt som en trussel mot artsmangfoldet at det er for mye
tilrettelegging i forbindelse med badeplassen og at det er et arealpress fra
8
omkringliggende boliger mv. En neddemming og re-etablering av turstien vil således
medføre ytterligere tap av artsmangfold i Sandhallane. Det ser ut til at karakteriseringen
av området som inneholdende viktige naturtyper ikke er berørt i Fauns rapport.
Kunnskapsgrunnlaget friluftsliv
Etter forvaltningsloven § 17 første ledd (fvl.) skal forvaltningsmyndigheten «påse at
saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». En avgjørelse av om det
foreligger konsesjonsplikt etter vannressursloven § 18, er et enkeltvedtak. Etter
vannressursloven er det tiltakshaver som plikter å utrede tiltakets virkninger før NVE
fatter vedtak om hvorvidt det foreligger konsesjonsplikt.
I rapporten på side 5 skriver Faun om påvirkninger på friluftslivet:
«Deler av strandlinja er tilrettelagt for spaserturer og bading. Noe av
strandpromenaden står i fare for å forsvinne ved oppdemming og må eventuelt sikres
ved at stien heves og erosjonssikres mot vannet. Det gjelder en strekning på ca 90 m.
Badestranda vil nok også kreve tiltak for å hindre utvasking og for at ikke for mye av
stranda blir liggende under vann.»
Slik kommunen ser det underbygger det siterte at virkningene av tiltaket må utredes
nærmere. Dersom vannspeilet vil stige med 0,8 meter i hele inntaksmagasinet,
innebærer det sannsynligvis at store deler av stranden med tilliggende friluftsområder
blir liggende under vann. Det er ikke klart ut fra søknaden og bildene som er inntatt der,
hvor store områder som blir dekket av vann ved en heving av dammene, og det er det
naturligvis behov for å få nærmere beskrevet. Det er inntatt et oversiktsbilde på side 3 i
søknaden, men det er utfra bildet ikke mulig å avgjøre konkret hvor påvirkningen vil skje
og hvordan friluftsområdene blir berørt. Det er for eksempel ikke konkret vist hvor langt
opp på stranden eventuelt nytt vannspeil vil strekke seg. Når konsekvensene av tiltaket
er så usikre for de nevnte friluftsområdene, bør dette utredes nærmere. Arealbeslaget i
seg selv innebærer et tap av biologisk mangfold og bør konsekvensutredes.
Det er likevel klart ut fra søknaden at stranden og turstien ned til stranden, som går
langs østsiden av stranden, vil bli sterkt forringet av det beskrevne tiltaket. Slik
kommunen ser det burde det derfor vært nærmere beskrevet hvordan avbøtende tiltak
tenkes gjennomført, slik at kommunen kan ta stilling til om det faktisk er mulig å avbøte
de negative virkningene for friluftslivet på en akseptabel måte.
Inntaksmagasinet ligger i et boligområde i sentrum av Vennesla kommune. I nedre
Vennesla bor det 9 000-10 000 mennesker, og badeplassen ved inntaksmagasinet er
derfor en av de mest benyttede i kommunen. Badeplassen ligger nært en barneskole og
hovedidrettsanlegget i kommunen, og er således svært viktig for barn og unges
rekreasjonsmuligheter. Kommunen har selv opparbeidet stranden og turstien, og
kommunen fikk spillemidler til stien i 2004 og 2005 med samlet kr 186 000. En
forringelse av badeplassen og turstien vil derfor ha stor betydning for mange av
kommunens innbyggere. Kommunens syn er derfor at påvirkningene på friluftslivet må
utredes bedre og at søker derfor ikke har oppfylt sin utredningsplikt.
9
Sammenheng mellom tidligere tillatelse om utvidelse og tiltaket om heving av dam
Ifølge NVEs vedtak av 4. februar 2013 kan Vigelandsfoss kraftverk utvides
konsesjonsfritt, med et nytt aggregat på 13 MW. Vedtaket gjelder under forutsetning av
at byggestart skjer innen fem år fra vedtakets dato, og at byggearbeidene fullføres innen
fem år fra byggestart. Midlere produksjon er beregnet å øke med 25 GWh og
slukeevnen med 75 m3/s, i forhold til nåværende 180 GWh og 151,7 m3/s. Slukeevnen
blir dermed økt til 226,7 m3/s, og produksjonen økes til 205 GWh, ikke inkludert de 7,5
GWh som en heving av dammene med 0,8 meter vil gi i økt produksjon.
Etter kommunens syn må de to tiltakene samlet og også hver for seg nødvendigvis
innebære et endret vannføringsregime både nedstrøms og oppstrøms. Ved heving av
dammen vil mer vann bli holdt tilbake i inntaksmagasinet, og ved økt slukeevne vil mer
vann bli kjørt gjennom kraftverket, og ergo vil mindre vann slippes på vanlig måte. Det
endrede vannføringsregimet er ikke beskrevet i søknaden, se også under punkt 3.1
ovenfor, der dette er påpekt.
I tråd med prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning i
naturmangfoldloven § 10, må den samlede effekten av tiltakene utredes. I NOU 2004:
28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (naturmangfoldloven), s.
194 flg., er prinsippet om samlet belastning beskrevet på følgende måte:
«Prinsippet om samlet belastning innebærer en mulighet til å forhindre forringelse
gradvis over tid, og tilsier at det ved regulering av visse tiltak bygges inn en margin i
miljøets favør
P
gjennomføre strategiske miljøkonsekvensvurderinger, der målet nettopp er å danne
grunnlag for å se virkningene av enkeltstående prosjekter i lys av den samlede
belastning miljøet vil utsettes for.
I praktisk forvaltning vil prinsippet bl.a. bety at konsekvensene av et enkelt tiltak eller
inngrep ikke kan vurderes bare ut fra dette ene tiltaket eller inngrepet isolert, men også
.
Anvendelse av prinsippet innebærer at det bør legges vekt på det forhold at en tillatelse
eller dispensasjon vil kunne gi økt press for innvilgelse av enten lignende dispensasjoner
eller andre sannsynlige tillatelser i fremtiden som hver for seg ikke vil ha noen betydning,
men som samlet sett vil kunne virke uheldig.»
Prinsippet er fulgt opp også i spesialmotivene til § 8 i Ot.prp. nr. 39 (1998 1999) på side
328:
«Ved suksessive vassdragstiltak er utgangspunktet at hvert tiltak skal vurderes for seg i
forhold til spørsmålet om konsesjonsplikt. De tidligere tiltak kan imidlertid medføre at
det nye tiltaket utløser nevneverdig skade eller ulempe. Da må dette tiltaket ha
konsesjon, selv om det isolert sett bare har en beskjeden påvirkning på vassdraget.»
I medhold av vedtaket av 4. februar 2013 kan Hydro installere et nytt aggregat på 13
MW, så lenge byggearbeidene starter før 5. februar 2018. Kommunen mener at
prinsippet om samlet belastning i nmfl. § 10 og forarbeidene til både
naturmangfoldloven og vannressursloven innebærer at det må utredes hvilken samlet
10
effekt utvidelsen og tiltaket om heving av dammene vil få. Vil for eksempel utvidelsen
sammen med heving av dammene kunne innebære en større risiko for skader og
ulemper for allmenne interesser, herunder naturmangfold, laks, friluftsliv, landskap
mv.?
Som nevnt under punkt 3.1 skriver Hydro i sin søknad på side 1:
«Den tidligere planen om å bygge ut et tredje aggregat, er foreløpig lagt vekk fordi det
på nåværende tidspunkt ikke er funnet økonomi i prosjektet. En heving av vannspeilet vil
imidlertid være fordelaktig for en slik utbygging, om den kommer på et senere
tidspunkt.»
På bakgrunn av Hydros søknad mener kommunen at både heving av dammene og
utvidelsen med nytt aggregat, er sannsynlig. Kommunens syn er derfor at
konsekvensene for allmenne interesser i søknaden om konsesjonsfritak ved heving av
dammene, skulle tatt høyde for de samlede konsekvensene dersom kraftverket utvides
med et nytt aggregat i tillegg. Det er i den foreliggende søknaden ingen utredninger av
de mulige samlede konsekvensene av tiltaket. Etter kommunens syn har dette
betydning både for konsesjonspliktvurderingen etter vrl. § 8 konsesjonspliktterskelen
kan bli enda lavere samt at det vil ha betydning for vurderingen av
kunnskapsgrunnlaget etter nmfl. 8.
Merknader:
Kommunen mener at Vigelandsfoss kraftverk bør innkalles til konsesjonsbehandling
etter vannressursloven § 66. Middelproduksjonen i Vigelandsfoss er 180 GWh, og
størrelsen på produksjonen alene tilsier at anlegget ikke bør kunne drives uten
konsesjon. Kommunen mener at vassdragsmyndighetene bør være fremsynt nok til å
sikre seg et styringsverktøy også for en fremtidig drift som kan komme til å være helt
annerledes enn driften i dag. En konsesjon vil også i større grad innlemme kraftverket og
inntaksmagasinet i den helhetlige tilnærmingen til vannforvaltningen, som
vannforskriften av 2006 foreskriver også for konsesjonsfrie vannkraftanlegg.
Vannforskriften har som siktemål å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre
en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomster.
Paragraf 66 i vannressursloven gir NVE hjemmel til å innkalle konsesjonsfrie anlegg til
konsesjonsbehandling, dersom dette anses nødvendig av miljømessige hensyn. For å
sikre en god helhetsløsning i vassdraget, mener kommunen at kraftverket bør innkalles.
Innkalling som tiltak er en del av tiltaksprogrammet for Agder vannregion, se
tiltaksprogrammet på side 44 flg. Med bakgrunn i vannforvaltningsplanen for Agder,
som skal vedtas i fylkestinget, bør NVE se på muligheten for en innkalling av
Vigelandsfoss kraftverk og samordnet behandling med det nå omsøkte tiltaket og
tidligere konsesjonsfritt tiltak om utvidelse med nytt aggregat.
Kraftverkets plassering tilsier også at det innkalles til en konsesjonsbehandling etter
vannressursloven. Kraftverket ligger rett oppstrøms for lakseførende strekning i Otra, i
11
et tettbygd område der inntaksmagasinet har stor betydning som landskaps- og
rekreasjonselement.
I NVEs brev av 19. april 2013 til vannregionmyndighetene påpekes det at innkalling kun
er aktuelt i «særlige tilfelle», jf. ordlyden i vrl. § 66. Kommunen viser til brev av 31. juli
2013 fra Klima- og miljødepartementet (KLD) til ESA. Departementets beskrivelse på
side 5 innebærer at kravet til «særlige tilfelle» for innkalling av konsesjonsfrie anlegg til
konsesjonsbehandling, vil også kunne være oppfylt der miljømålene satt i medhold av
vannforskriften krever det. Kommunen mener dette må tas med i NVEs vurdering
ettersom miljømålet for den aktuelle vannforekomsten er satt til godt økologisk
potensial, og et foreslått tiltak for vannforekomsten er innkalling etter § 66. Kommunen
mener det harmonerer dårlig med forvaltningsplanen dersom heving av dammene ikke
vurderes opp mot miljømålet og prioriterte tiltak i planen. NVE må derfor vurdere
innkalling som tiltak, og slik innlemme både utvidelse og heving av dammene i samme
prosess.
Kommunen mener det er åpenbart at det er et behov for å se på miljøvirkninger av
driften av Vigelandsfoss, inkludert inntaksmagasinet, når det er tale om en så vidt høy
produksjon som 180 GWh i året, med kanskje endatil mellom 20 30 GWh i tillegg ved
eventuell utvidelse og heving av dammene.
Avsluttende bemerkninger
Tiltaket er konsesjonspliktig etter vrl. § 8
Det avgjørende etter vrl. § 8 er om tiltaket innebærer en negativ effekt («skade eller
ulempe») som ikke er bagatellmessig («nevneverdig») på en hvilken som helst («noen»)
allmenn interesse i vassdraget. Etter kommunens syn er dette klart oppfylt når tiltaket
kraftig vil forringe tursti og strand, som er et viktig element for både landskap og
friluftsliv for rundt 10 000 innbyggere i Vennesla kommune. Dersom NVE fatter vedtak
om konsesjonsfrihet i denne saken, innebærer det i realiteten at Hydro kunne igangsatt
arbeidene uten vedtak fra NVE.
Mangelfullt kunnskapsgrunnlag
Dersom NVE likevel mener at tiltaket er konsesjonsfritt, er kommunens syn at
kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til å fatte et enkeltvedtak. Virkningene for
naturmangfold, friluftsliv og landskap og avbøtende tiltak er ikke godt nok utredet og
beskrevet.
Prinsippet om samlet belastning
Det er kommunens syn at prinsippet om samlet belastning skulle vært vurdert i Hydros
søknad. I denne vurderingen skulle både utvidelsen med et nytt aggregat samt heving av
dammene med 0,8 meter vært vurdert i lys av tiltakenes samlede belastning for
naturmangfoldet.
12
Tiltaket og vannforvaltningsplanen for Agder
Tiltaket med heving av dammene skulle vært vurdert opp mot det pågående arbeidet
med vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram. Vannforskriftens mål om en helhetlig
tilnærming til vannet, krever at alle tiltak ses i lys av bestemmelsene i forskriften og
forvaltningsplanen, som snart vil bli vedtatt. Kommunen mener at et tiltak som
innkalling må vurderes for Vigelandsfoss kraftverk for å sikre en helhetlig
vannforvaltning og vurderinger i samsvar med prinsippet om samlet belastning.
Miljømålet for forekomsten er godt økologisk potensial og innkalling etter vrl. § 66 er
foreslått tiltak etter vannforvaltningsplanen, og kommunen mener derfor det er
påkrevet at NVE vurderer heving av dammene opp mot dette.
13
25/15 Gnr/bnr 78/14, Eikeland i Hægeland ny søknad om dispensasjon fra
LNF-formål for fradeling av to boligtomter og bygging av adkomstvei
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/02621-17
78/14
Eirik Aarrestad
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
12.03.2015
Saknr
25/15
SAMMENDRAG:
Elin og Anders Storhei søkte 3. juli 2014 om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel
for å fradele fire boligtomter fra deres landbrukseiendom gnr. 78 bnr. 14 på Eikeland i
Hægeland, Vennesla kommune. Bygg- og miljøutvalget behandlet saken i møte 15.
januar 2015. Rådmannens forslag til avslag ble enstemmig vedtatt. Storhei har søkt på
nytt om fradeling (viser til søknad av 15. januar 2015 med kartvedlegg). I ny søknad er
antall boliger nedjustert fra fire til to. I tillegg er boligene plassert ca. 60-80 meter lenger
øst enn ved forrige søknad, samt at adkomstveien er lagt lenger nord og i kanten av
beitearealet. Etter en samlet vurdering mener rådmannen som sist at hensynene det
dispenseres fra blir tilsidesatt, men ikke i «vesentlig» grad. Rådmannen mener videre i
tillegg som sist at fordelene ikke er «klart» større enn ulempene. Vilkårene for å kunne
gi dispensasjon foreligger dermed heller ikke i ny søknad. Rådmannen anbefaler fortsatt
at det startes et arbeid med detaljregulering til boligformål av omsøkte areal.
Rådmannens forslag til vedtak:
1
2
I medhold av plan- og bygningsloven § 19-2 avslås søknaden om
dispensasjon fra LNF-formål og kommuneplanens bestemmelser i
forbindelse med deling av gnr/bnr 78/14 og oppretting av to nye
boligtomter med tilhørende adkomstvei.
Bygg- og miljøutvalget er positive til at arealet kan utnyttes til boligformål,
men anbefaler at det skjer gjennom utarbeidelse av detaljreguleringsplan.
Vedlegg:
1. Ny søknad av 15.01.2015, 2. detaljkart og oversiktskart, 3. saksframlegg forrige
søknad, 4.uttalelse fra fylkesmannen, 5. uttalelse fra fylkeskommunen
14
Bakgrunn for saken:
Bygg- og miljøutvalget behandlet 15.01.2015 en søknad fra Elin og Anders Storhei om
fradeling av fire parseller til boligformål fra deres landbrukseiendom gnr. 78 bnr. 14 på
Eikeland i Hægeland. Det ble søkt om dispensasjon både fra plankravet i
kommuneplanens arealdel og for bygging i LNF-område.
Vennesla kommune valgte å behandle dispensasjonsvurderingen før jordlovsbehandling.
Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt, som følger:
1. I medhold av plan- og bygningsloven § 19-2 avslås søknaden om dispensasjon fra
LNF-formål og kommuneplanens bestemmelser i forbindelse med deling av
gnr/bnr 78/14 og oppretting av fire nye boligtomter med tilhørende adkomstvei.
2. Bygg- og miljøutvalget er positive til at arealet kan utnyttes til boligformål, men
anbefaler at det skjer gjennom utarbeidelse av detaljreguleringsplan.
Elin og Anders Storhei har i etterkant søkt på nytt om fradeling (viser til vedlagt søknad
av 15. januar 2015, med kartvedlegg). I ny søknad er antall boliger nedjustert fra fire til
to. Tomtene vil ligge i samme området som har vært til vurdering i tidligere saker, men
er denne gang vist plassert ca. 60-80 meter lenger øst. I tillegg er adkomstveien vist
plassert lenger nord mot naboeiendommen og i kanten av beitearealet. Det søkes om
dispensasjon fra kommuneplanens arealformål og planbestemmelser til fradeling av i alt
to boligtomter.
Som ved forrige søknad, er omsøkt område i kommuneplanens arealdel avsatt til
landbruks-, natur- og friluftsformål. Boligene vil i denne søknaden ikke være plassert
nærmere enn 15 meter til jordbruksareal, men adkomstveien vil fortsatt komme i
konflikt med kommuneplanens bestemmelse § 2.4.4 bokstav j om byggegrense til
jordbruksareal. Det er i sakens anledning også viktig å nevne at adkomstveien må krysse
en årssikker bekk, og vil derfor utløse krav om dispensasjon fra kommuneplanens
bestemmelser om 60-meters byggegrense til vann og vassdrag.
Når det gjelder beskrivelse og driftsform av eiendommen til Storhei, ønsker rådmannen
kun og vise til saksframstilling for forrige sak (viser til vedlagt saksframlegg; arkivsakdok. 14/02621-6).
Omsøkte deling vil kreve dispensasjonsbehandlinger etter plan- og bygningsloven § 19.
Den vil også kreve delingssamtykke etter jordlovens §§ 9 og 12, før det eventuelt kan gis
tillatelse etter plan- og bygningsloven § 20-1 for å opprette ny grunneiendom.
Selv om fylkesmannen normalt ønsker at saken først blir behandlet etter jordloven, har
rådmannen også denne gang valgt å starte med dispensasjonsbehandling etter plan- og
bygningsloven. Dette fordi en har vurdert at dispensasjonsspørsmålet vil være den
største utfordringen i denne saken. Søknaden vil eventuelt bli behandlet etter jordloven
i etterkant. På grunn av habilitetsspørsmålet om naboforhold mellom søker og
enhetsleder for plan og utbygging, blir saksutredningen som sist utført av seksjon for
samfunnsutvikling.
15
Merknader:
Med unntak av at antall boenheter er halvert, tomteplasseringen er justert og
adkomstveien er lagt om, så er denne søknaden nesten er identisk med forrige.
Rådmannen må uansett saksbehandle søknaden like omfattende som sist, og det vil av
den grunn naturligvis bli en del gjentakelse av forrige saksutredning.
Dispensasjonssøknader behandles etter plan- og bygningsloven (PBL) §§ 19-1 og 19-2.
Det følger i tillegg av naturmangfoldloven § 7 at i alle saker som berører naturmangfold,
skal prinsippene i §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig
myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen.
Vurdering:
Ifølge PBL §§ 19-1 krever dispensasjon en grunngitt søknad. Og før vedtak treffes, skal
naboer varsles. Det er i forrige søknad oppgitt flere punkter som begrunnelse for
dispensasjon. Rådmannen mener at denne samme begrunnelsen er gjeldende for denne
søknaden, og vurderer søknaden som grunngitt. Sammen med søknaden er det
innkommet kvittering og samtykke til tiltaket fra naboer.
Ved vurdering om det skal gis dispensasjon, skal statlige og regionale rammer og mål
tillegges særlig vekt, jfr. PBL § 19-2. Søknaden har vært sendt på høring til Fylkesmannen
i Vest- Agder og Vest-Agder fylkeskommune.
Fylkesmannens miljøvernavdeling har i brev av 13.02.2015 gitt tilbakemelding om at
området ligger sentrumsnært i forhold til Hægeland sentrum og Eikeland skole, men at
utbygging i slike områder bør bare skje i samsvar med kommuneplanen. De viser til at
kommuneplanen har inntegnet et større planlagt boligfelt like nord for skolen, samt at
spredt boligbygging etter nærmere kriterier er tillatt for 2 nye boliger på motsatt side av
riksveien. Videre mener de at en dispensasjon kan lett skape en uheldig presedens, og
dermed svekke kommuneplanen som styringsdokument. Omsøkte tomter ligger
dessuten for seg selv uten direkte nærhet til annen bebyggelse, samt krever lang
atkomstvei. Dette kan også føre til uheldig arealutnyttelse. Fylkesmannen rår derfor
kommunen til ikke å gi dispensasjon. De minner om at det av pbl. § 19-2, annet ledd,
følger at det ikke kan gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det
dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I
tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en
samlet vurdering. Det må fremgå av vedtakets begrunnelse at kommunen har vurdert
og tatt stilling til disse vilkårene, jf. Forvaltningslovens krav til begrunnelse.
Vest-Agder fylkeskommune har i brev av 03.02.2015 besvart at foreliggende søknad er
endret i antall og plassering i forhold til tidligere søknad, og har vurdert at denne saken
berører først og fremst lokale forhold. De har derfor ikke særskilte merknader til
arealdisponeringen som foreslås. Men presiserer at før det eventuelt gis tillatelse, må
det må foretas en befaring av arkeolog for å avklare om det er kulturminner i området.
16
Lovens vilkår for å kunne gi dispensasjon:
Kommunens adgang til å gi dispensasjon er begrenset. Plan- og bygningsloven § 19-2
annet ledd inneholder to vilkår som begge må være oppfylt:
1. Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens
formålsbestemmelse må ikke bli vesentlig tilsidesatt.
2. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter
en samlet vurdering.
Er det første vesentlighetskriterium ikke oppfylt, stopper videre vurdering, og
dispensasjon skal ikke gis.
Vurderingstema for vilkår 1:
Hvilke hensyn ligger bak bestemmelsene det søkes om dispensasjon fra?
Det søkes dispensasjon fra planformålet LNF. De generelle hensyn bak
bestemmelsen er blant annet å fremme og legge til rette for landbruk-, natur- og
friluftsinteresser i området. I tillegg ligger det konkrete hensyn bak arealformålet,
gitt i kommuneplanens bestemmelser. I LNF-områder ønsker kommunen blant annet
å ivareta landbruksnæringen, oppnå driftsmessige gode løsninger uten uheldig
omdisponeringer eller fragmentering av landbruks- og skogområder. En fradeling i
dette området og vei inn til området vil kunne påvirke landbrukshensynet. Men i og
med at veien legges legger nord og at boligene trekkes lenger øst for
jordbruksarealene, antas hensynet mindre tilsidesatt i denne søknaden enn ved
forrige.
Kommer hensynene i lovens formålsbestemmelse inn?
Lovens formålsbestemmelse kommer i de fleste saker inn i varierende omfang og
styrke. Av formålsbestemmelsen følger bl.a. at «Planlegging etter loven skal bidra til
å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om
bruk og vern av ressurser». «Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet
og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på
langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives». Etter
rådmannens vurdering kommer lovens formålsbestemmelse og hensynet om at
«det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn
skal beskrives» inn.
Blir noen av ovennevnte hensyn vesentlig tilsidesatt?
Rådmannen mener at tiltakets plassering vil ha liten betydning for friluftsinteressene
og allmennhetens mulighet til ferdsel i området. Etter rådmannens vurdering blir
friluftshensynet lite berørt og ikke «vesentlig» tilsidesatt.
Etter rådmannens vurdering har derimot landbruksinteressene relativt stor
betydning i dette området. I forrige søknad mente rådmannen mener at adkomstvei
og boligparsellene vil legge beslag på og berøre jordbruksareal, og tiltaket ble
vurdert som negativt for landbruks- og naturhensynet, samt at landbrukshensynet
ville bli tilsidesatt.
17
Selv om bestemmelsene det dispenseres fortsatt vil kunne bli tilsidesatt, mener
rådmannen at det ikke fører til en «vesentlig» tilsidesetting av ovennevnte
bestemmelser og hensyn. Det innebærer at en kan gå videre til neste
vurderingstema.
Vurderingstema for vilkår 2:
Vil fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet
vurdering?
Det er tydelig uttalt i lovens forarbeider at det må foreligge en klar overvekt av
hensyn som taler for dispensasjon i den enkelte sak. Ifølge forarbeidene vil det
normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen
det søkes dispensasjon fra, fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det er i
utgangspunktet fordeler og ulemper for de allmenne interessene som skal avveies.
Det vil derfor i hovedsak være samfunnsmessige hensyn av planfaglig og
arealdisponeringsmessig karakter som har vekt når det er snakk om fordeler og
ulemper. I en dispensasjonsvurdering er det ikke tilstrekkelig at situasjonen for de
allmenne interessene ikke forverres. Det må også påvises en fordel av tiltaket,
primært for allmenne interesser. Personlige fordeler vil bare unntaksvis kunne
tillegges vekt i en dispensasjonsvurdering. Forhold knyttet til søkerens person
tillegges derfor vanligvis ikke avgjørende vekt.
I søknaden er det nevnt at det er søkers to sønner som ønsker å bosette seg på
eiendommen. De er oppvokst på bruket og tar daglig del i gårdsdriften. De er i
etableringsfasen, og ønsker å bygge hver sin bolig. Dette kan vurderes som positivt,
både for familien og bygda. Etter rådmannens vurdering er likevel dette i stor grad
personlige fordeler.
Fordeler av samfunnsmessig og/eller planfaglig karakter vurderes som små. Men det
kan nevnes at området kan egne seg til boligbebyggelse. Dette på grunn av at
området ligger nær sentrumsfunksjoner og dels er en del av Hægeland sentrum. Det
ligger nær skole og barnehage, og vil ikke generere nye kommunale tjenestetilbud.
Det ligger nær riksvei 9 og i nærheten av en gang- og sykkelvei. Likevel er ikke dette
fordelsgrunner som tilsier at det kan gis dispensasjon fra plankravet.
Rådmannen er enig med fylkesmannen om at formål i kommuneplanen, lang
adkomstvei, usikkerhet for en framtidig utvikling av området, samt antallet boliger
gjør at området vil være best sikret gjennom arbeid med en detaljregulering.
Ulempene ved en eventuell dispensasjon vil være en undergraving av gjeldende
kommuneplan. Ifølge kommuneplanens bestemmelser oppstår det plankrav ved
bygging av to eller flere boliger i LNF områder med tillatt spredt boligbebyggelse. I
bygg- og miljøutvalgets møte 03.04.2014 ble det klart at tiltak i «rene» LNF områder
ikke skal være mer lempelig enn i LNF med tillatt med spredt boligbebyggelse.
Utvalget vedtok å legge nevnte bestemmelser til grunn også ved deling og
dispensasjon i LNF områder.
18
I andre liknende nylig behandlede saker (Horrisland og Hægeland) har bygg- og
miljøutvalget åpnet for dispensasjon til fradeling av inntil to boligtomter.
Rådmannen ser at denne saken kan sies å være temmelig lik. Det kan være vanskelig
å se begrunnelse eller vurderinger etter § 19-2 som skiller nevnte saker i forhold til
denne saken. Men rådmannen vil likevel påpeke at tillatelsene i nevnte saker mot
rådmannens forslag, og i den andre saken på Hægeland var tomtene søkt plassert
inntil et område som i kommuneplanen er utlagt til framtidig boligbebyggelse. I
denne saken får en to nye tomter som blir liggende i et område for seg selv, og ikke i
tilknytning til andre planlagte eller eksisterende boligfelt. Rådmannen vil påpeke at
nær skolen og ca. 400 meter fra omsøkte tomter er det i kommuneplanen utlagt et
område til framtid boligbebyggelse.
Positivt vedtak i denne saken vil derfor forsterke presedenseffekten for dispensasjon
til fradeling av inntil to boligtomter i rene LNF områder. Det vil da være etablert en
praktisering i strid med planbestemmelsene i kommuneplanen, og som er mer liberal
enn bestemmelsene i LNF med tillatt spredt og i areal avsatt til boligformål hvor
plankrav gjøres gjeldende ved fradeling av mer enn en ny boligtomt.
Etter en samlet vurdering mener rådmannen at fordelene ved å gi dispensasjon ikke
er «klart» større enn ulempene.
Foreligger det statlige eller regionale rammer eller mål som har betydning?
Vest-Agder fylkeskommune har vurdert at denne saken berører først og fremst
lokale forhold, og rådmannens vurderer at det ikke foreligger statlige og regionale
rammer eller mål som har stor betydning i denne saken.
Har statlige og regionale myndigheter uttalt seg negativt?
Fylkeskommunen har som nevnt gitt tilbakemelding om at den nye søknaden mer er
av kommunal betydning, mens fylkesmannen har gitt råd om at det ikke gis
dispensasjon.
Naturmangfoldloven:
Omsøkte tiltak berører naturmangfold og prinsippene i §§ 8-12 skal derfor legges til
grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av
beslutningen. Ifølge Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase, er det ikke registrert
utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper i omsøkte område. Ifølge
Artsdatabankens artskart er det ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede
arter i omsøkte område. Det er ikke fremkommet opplysninger i saken som tyder på at
det kan befinne seg andre naturtyper eller arter i området, som ikke er fanget opp av
nevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på
naturmangfold. Kravet i § 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig
kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av omsøkte
tiltak og det ikke kan påvises effekter av tiltaket på verdifull natur, legger kommunen til
grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i
naturmangfoldloven §§ 9-12. Prinsippene i Naturmangfoldloven vurderes med det som
ivaretatt.
19
Kulturminner:
Ifølge Askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen registreringer
i omsøkte parseller. Vest-Agder fylkeskommune har likevel varslet at dersom
kommunen gir dispensasjon, må det foretas en befaring i området for å avklare
forholdet til eventuelle kulturminner. En fradeling av boligtomtene vil ikke kunne skje
før fylkeskommunen har gitt en eventuell godkjennelse.
Grunnforurensning:
Forurensningsforskriften kapittel 2 om «bygging og graving i forurenset grunn» gjelder i
alle saker der det skal gjøre terrenginngrep. Det skal vurderes om området er forurenset
eller om tiltaket kan føre til forurensning. Ifølge grunnforurensningsdatabasen er det
ikke registrert forurenset grunn i området. Området ligger heller ikke innenfor steder en
har definert som områder som kan antas å ha forurenset grunn. Kommunen minner
likevel om at det er tiltakshavers (søkers) ansvar å vurdere om inngrepet berører
forurenset grunn.
Støy, radon, ras/skred- og flomfare:
Det kan påregnes støy fra riksvei 9. Det vises til veileder til retningslinje for behandling
av støy i arealplanlegging (T-1442). Grenseverdiene i T-1442 skal legges til grunn i en
eventuell byggesaksbehandling. Området er utsatt for radon. Krav til tiltak settes i
byggesaksbehandling. Området antas ikke å være utsatt for ras/skred- og flomfare.
Vei, vann og avløp:
Begge parsellene gjelder oppretting av ny grunneiendom, og vil være tiltak som krever
tillatelse etter PBL § 20-1, bokstav m. For å opprette nye grunneiendommer til
boligformål, er det i tillegg til PBL § 20-1 redegjort for regler knyttet til opprettelse og
endring av eiendom i PBL § 26-1. Her fremgår det at eiendom ikke må opprettes eller
endres uten at reglene i § 27-1 om vannforsyning, § 27-2 om avløp, 27-4 om atkomst og
§ 28-1 om byggegrunn og miljøforhold tilfredsstiller de krav kommunen stiller.
En eventuell tillatelse forutsetter at adkomstvei til boligene gis veirett over privat grunn
(gnr/bnr 78/14) og eksisterende privat vei (Budalsvegen). En tillatelse forutsetter også at
vegvesenet gir dispensasjon fra byggegrense mot riksvei 9, samt tillatelse til utvidet bruk
av avkjørselen fra riksveien.
Konklusjon:
Etter en samlet vurdering mener rådmannen at hensynene det dispenseres fra
(vurderingstema 1) blir tilsidesatt, men ikke i «vesentlig» grad. Rådmannen mener
likevel at fordelene ved å gi dispensasjon (vurderingstema 2) ikke er «klart» større enn
ulempene. Til tross for føringer fra sakene på Horrisland og på Hægeland mener
rådmannen at vilkårene for å kunne gi dispensasjon ikke er oppfylt, selv om denne nye
saken også gjelder for to boligtomter.
Rådmannen viser videre til vedtakets punkt 2 i forrige behandling i bygg- og
miljøutvalget, og anbefaler fortsatt at det startes et arbeid med detaljregulering til
boligformål av omsøkte areal.
20
26/15 Gnr/bnr 23/228 - Stemhei 14 - detaljregulering
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
13/03466-9
23/228
Oddbjørn Sagedal
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
12.03.2015
Saknr
26/15
SAMMENDRAG:
Siv.ark. Egerdahl & Nordbø, på vegne av God Driv as, har sendt inn forslag til
detaljregulering for eiendommen hvor «ungdomshuset» står. Det er regulert for 12
leiligheter. Det forlegger ikke noen protester, og planforslaget har vært revidert etter at
administrasjonen har hatt to møter med påfølgende tilbakemeldinger. Det er planlagt
som 3 sammenhengende 4-mannsboliger, de øverste 6 leiligheter får kun adkomst via
trapp.
Rådmannens forslag til vedtak:
Bygg- og miljøutvalget legger ut til offentlig ettersyn, forslag til
detaljregulering for gnr/bnr 23/228, Stemhei 14, datert 15.02.2015.
Vedlegg:
Vedlegg 1 - Reguleringsplan
Vedlegg 2 - Situasjonskart
Vedlegg 3 - Plantegning- øvre plan
Vedlegg 4 - Planbeskrivelse 2015-02-15
Vedlegg 5 - Reguleringsbestemmelser 2015-02-15
Vedlegg 6 - Støynotat
Vedlegg 7 - Sjekkliste ROS 2014-10-24
Vedlegg 8 Innkomne innspill til oppstartsmelding
21
Bakgrunn for saken:
Egerdahl & Nordbø as meldte oppstart av arbeid med detaljreguleringen den
18.11.2013, for del av eiendommen 23/228, Stemhei 14, hvor ungdomshuset ligger. Den
nederste delen av eiendommen mot Otra er medtatt i foreslått regulering for
Otraparken som friluftsformål. Forslagsstiller er God Driv As, tinglyst eier pr. d.d. er
Vennesla frilynte ungdomslag.
I høringsperioden kom det merknader/innspill fra: Fylkesmannen, fylkeskommunen,
Agder energi og Hunsfos næringspark.
Fylkesmannens miljøvernavd. mener planområdet er lite og bør utvides slik at planen
også omfatter er større naturlig avgrenset område. «Grønnstrukturen i området bør
bl.a. sikres i planen. Planarbeidet bør skje i samsvar med arealutnyttelsen vist i
overordnet plan. Planbeskrivelsen må vise hva planen vil medføre for interesser og
hensyn som gjør seg gjeldende i området. Miljøvirkningene av en utbygging må vurderes
grundig, framtidsrettet og i en helhetlig sammenheng.» Det påpekes at det i planen må
hensyntas naturmangfold, barn og unge, funksjonshemmede, evnt. forurenset grunn,
grenseverdier for støy og risiko- og sårbarhetsanalyse.
Vest-Agder fylkeskommune hadde ingen spesielle merknader, varselet var da også
forelagt fylkeskonservatoren.
Hunsfos næringspark hadde innspill om adkomstvegen som de i matrikkelen står som
eier av, bruken av veien må avtales nærmere.
Det ble innsendt et reguleringsforslag den 25.02.2014, i to alternativ, hvorav det ene
med ombygd ungdomshus, og det andre alternativ med 3 separate 4-mannsboliger.
Administrasjonen gav denne tilbakemelding på dette forslaget:
«det berører LNF-område, når det gjelder plassering av fellesgarasjer. Mur i bakkant av
garasjer, mot Otra i minste avstand ca. 20 m, er planlagt i opptil 8 m høyde. Den
nordligste 4- mannsboligen er plassert med terrasse 2 m fra vegkant. Vi anbefaler at den
nordligste 4-mannsboligen tas ut av planen. Da kan fellesgarasjer trekkes nærmere
vegen, og det trengs ikke så høy mur i bakkant. Det bør avsettes plass til renovasjonsløsning, samt postkassestativ. Den søndre avkjørselen bør være regulert som gangveg.»
Dette ble langt på veg tatt til følge i revidert planforslag, innsendt 10.11.2014.
Det er nå planlagt 3 stk. sammenhengende 4-mannsboliger, med parkeringskjeller. Det
er 12 parkeringsplasser i kjeller og 12 utendørs. «Ungdomshuset» forutsettes revet. Det
er planlagt lekeplass og hoved-uteoppholdsareal mot vest. Denne siden er mest solrik
og skjermet mot støy fra hovedvegene. Adkomst fra parkering til inngangspartier er via
trapp og gangvei, evnt. trinnfritt via avkjørselen og langs Stemheivegen fram til
gangadkomsten.
22
Plan- utbyggingsenheten gav tilbakemelding på forslaget etter intern gjennomgang, den
14.01.2015. Det ble stilt spørsmål om det er mulig å få innvendig adkomst fra kjeller til
hovedetg. med heis/løfteanordning. Dette i h.h.t. kommuneplanens krav om 70%
tilgjengelighet. Dette ble besvart med at det ikke er tenkt å etablere heis, med
begrunnelse som framgår av planbeskrivelsen.
I planbeskrivelsen er det kommentert med: «På eiendommen Stemhei 14 kan 50% av
boenhetene bli tilgjengelige boenheter. Kommuneplanen setter krav til minst 70% av
nye boenheter skal være tilgjengelige, men ved etablering av 4-mannsboliger har det
vært praksis i andre saker i Vennesla å godkjenne at 50% av boenhetene er tilgjengelige
for rullestolbrukere. På denne eiendommen er det vanskelig å oppnå 70%. Det er ikke
krav til heis når atkomst fra inngangsparti til boenhet går over en etasje. Det er
høydeforskjell mellom parkering og hovedplan. I følge Plan- og bygningsloven gjelder
ikke kravet om trinnfrihet og stigning til bygning med boenhet uten krav om heis
dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold kan oppnås.»
En hadde også innspill om å fjerne to leiligheter for å få mer uteareal og bedre
terrengtilpasning. Dette ble besvart i revidert planforslag med at uteareal er
dokumentert å oppfylle kommuneplanens bestemmelser om 50 m² pr. leilighet. Det er
da medregnet kun areal som ikke er brattere enn 1:3. Bygget er vridd 4-5 grader slik at
det ikke er behov for høy mur i det sydøstre hjørnet.
Det vises for øvrig til vedlagte planbeskrivelse i sin helhet.
Merknader:
En mener nå planen har ivaretatt, eller vurdert de forhold som er påpekt gjennom
innspill i meldingsfasen, og etter to interne møter mellom enhetene for plan/utbygging,
teknisk og park/idrett. Arealbruken er i samsvar med kommuneplanens arealdel.
Avstand til regional kollektivrute er mindre enn 500 m og det åpner for høy utnyttelse.
Det gjøres likevel oppmerksom på at det ikke er satt rekkefølgekrav om eventuelle
trafikksikringstiltak utenfor planområdet, som f.eks. fortau.
Støyberegning viser at uteoppholdsarealer får tilfredsstillende skjerming, og innvendig
støynivå kan skjermes for i bygningsmessige tiltak i fasaden. Det gjøres oppmerksom på
at kartet i støyutredningen viser 3 separate bygninger. Slik det er planlagt nå med ett
sammenhengende bygg, vil det måtte virke i gunstig retning for støyskjerming av
uteoppholdsplass på vestsiden.
For det som gjelder vegrett på adkomstveg må det avklares mellom de berørte partene.
Vegen er registrert som kommunal veg i kommunens vegbase og har vært vedlikeholdt
som det, men det er uklart om det har blitt holdt overtakelsesforretning fra Hunsfos
fabrikker som bygde ut området tidlig på 60-tallet.
For alle saker som berører naturmangfold følger det av Naturmangfoldloven § 7 at
prinsippene i §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig
23
myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Etter kommunens vurdering
berører omsøkte tiltak ikke naturmangfold og det legges til grunn at det ikke er
nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12.
Det er ikke registrert arkeologiske kulturminner i planområdet, i Riksantikvarens
kulturminnebase.
Rådmannen vil foreslå at utvalget fatter vedtak om at detaljreguleringen legges ut til
offentlig ettersyn, slik den foreligger nå.
24
27/15 Gnr/bnr 23/421 og 461 - Bruvegen 3 og 5 - detaljregulering.
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
12/02399-79
23/421 23/461
Oddbjørn Sagedal
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
12.03.2015
Saknr
27/15
SAMMENDRAG:
Bygg- og miljøutvalget fattet følgende vedtak i referatsak 1/15 i møte 05.02.2015:
«Bygg- og miljøutvalget ber om at sak ang. reguleringsplan for Bruvegen 3 - 5 settes på
dagsorden igjen til neste møte i utvalget.»
Saken legges på denne bakgrunn fram på nytt uten forslag til vedtak, med vedlagte
saksdokumenter fra sak 131/14.
Rådmannens forslag til vedtak:
Skriv inn vedtaksforslaget her.
Vedlegg:
Vedlegg 1 - Brev fra fylkesmannen
Vedlegg 2 - Brev fra statens vegvesen
Vedlegg 3 - Brev fra fylkeskommunen
Vedlegg 4 - Mail fra Erkleiv
Vedlegg 5 - Brev fra Stemhei borettslag
Vedlegg 6 - Brev fra Wigemyr
Vedlegg 7 - Kommentar fra bn-konsult
Vedlegg 8 - Tilsvar fra bn-konsult
Vedlegg 9 - Plankart til offentlig ettersyn
Vedlegg 10 - Reguleringsbestemmelser til offentlig ettersyn
Vedlegg 11 - Forslag til endret plankart, d. 18.11.14
Vedlegg 12 - Saksframlegg til BM 27112014
Vedlegg 13- Vedtak B, 27112014, Sak 131-14
Vedlegg 14 - Saksframlegg 10062014
Vedlegg 15 - Vedtak B, 10062014, Sak 89-14
Vedlegg 16 - Saksframlegg 29112012
Vedlegg 17 - Vedtak B, 29112012, Sak 148-12
Vedlegg 18 - Saksframlegg 22082012
Vedlegg 19 - Vedtak B, 22082012, Sak 91-12
Vedlegg 20 - Innspill fra adv Tønnessen
Vedlegg 21 - E-post fra Kai Ove Erkleiv, d. 24.02.2015
25
Bakgrunn for saken:
Bygg- og miljøutvalget behandlet saken sist i møte 27.11.2014, Sak 131/14.
Rådmannens forslag til vedtak var da følgende:
1
2
Bygg- og miljøutvalget gir sin foreløpige tilslutning til framlagt
detaljregulering for Bruvegen 3 og 5 m.fl. d. 28.01.2014, på vilkår om
følgende endringer:
- Rabatt langs Bruvegen forskyves mot syd for å gi nødvendig plass til
sykkelfelt.
- Det reguleres inn et 2,5 m bredt fortau langs Stemhei + 1, 5 m til
annet vegformål, med utgangspunkt i eksisterende formålsgrense
for vegformål. Parkeringsplasser justeres etter dette.
- Antall leiligheter tilpasses antall tilgjengelige P-plasser.
- Byggegrenser i område for Småhusbebyggelse fjernes.
- Det avsettes areal til renovasjonsanlegg.
- Det settes rekkefølgebestemmelse om støyskjerming, samt de
forhold som statens vegvesen påpeker.
Revidert planforslag sendes eier av gnr/bnr 23/376 - Stemhei 4 til uttalelse
med frist 3 uker.
Bygg- og miljøutvalgets vedtak:
«Forslaget til detaljreguleringsplan justeres, slik at blokk opp langs veien til Stemhei tas
ut. Dette bygget/arealet utsettes og vurderes eventuelt i en fremtidig regulering for en
større del av Moseidmoen. Planforslaget justeres og avgrenses i tråd med dette, og
merknader i rådmannens saksfremlegg knyttet til bygget langs Bruvegen justeres inn før
nytt utlegg til offentlig ettersyn.»
Etter dette har advokat Per Ove Tønnessen på vegne av tiltakshaver Helge Mushom as,
ved brev av 12.01.2015 (ved en inkurie datert 12.01.2014), kommet med et innspill til
dette vedtaket. Han påpeker at vedtaket er brudd med tidligere vedtak og forventinger
som er skapt gjennom politisk råd om å utvide reguleringsområdet, i vedtak i B/M
29.11.2012. Det vises til det vedlagte brevet i sin helhet.
Brevet ble referert for utvalget til møtet 05.02.2015, og utvalget fattet da vedtak om å
få saken framlagt på nytt. Advokatene for tiltakshaver og for naboer er informert om
dette.
Merknader:
Saken legges etter utvalgets ønske, fram på nytt for utvalget uten ny innstilling.
26
28/15 Gnr/bnr 6/531 - Tvidøblane 30 - søknad om dispensasjon fra
rekkefølgekravene i reguleringsbestemmelsene for utsettelse av anleggelse av
lekeplass
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/02785-22
6/531
Jan Erik Heddeland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
12.03.2015
Saknr
28/15
SAMMENDRAG:
4.12.2014 ble det gitt avslag på søknad om dispensasjon for å slippe opparbeidelse av
sandlekeplass. Administrasjonen konkluderte med at hovedhensynene bak
bestemmelsene det ble søkt dispensasjon fra ble vesentlig tilsidesatt og at
forutsetningene for å kunne gi omsøkte dispensasjon etter pbl § 19-2 således ikke
forelå.
Klagen er rettidig og begrunnet. Rådmannen ser ikke at det er fremsatt nye momenter
som endrer hensynsvurderingen og foreslår derfor at avslaget opprettholdes.
Rådmannen stiller seg positiv til praktiske justeringer av regulert privat lek for å ivareta
privat snarveg gjennom reguleringsområdet.
Opprettholdes vedtaket oversendes saken til Fylkesmannen for videre behandling.
Rådmannens forslag til vedtak:
1
2
I medhold av plan- og bygningslovens § 19-2 avslås dispensasjonssøknaden
og lekeplassen må opparbeides før det vil bli gitt ferdigattest.
Begrunnelse fremgår av saksfremstillingen.
Vedlegg:
1. Detaljreguleringsplan m/bestemmelser, vedtatt 03.05.13.
2. Søknad om dispensasjon fra rekkefølgebestemmelsene m.h.p opparbeiding av
sandlekeplass, 07.08.14.
3. Uttalelse fra Fylkesmannen, 13.11.14, hvor han fraråder dispensasjon.
4. Administrativt avslag på dispensasjonssøknaden, 04.12.14.
5. Bilder og kart av stien som delvis går over avsatt lek på planen i øst.
6. Søker kommer med tilleggsopplysninger 10.12.14.
7. Mail fra søker ang. stien/leken, 14.01.15.
8. Sameiebeboerne i Tvidøblane 30 uttaler seg alle negative til opparbeiding lek.
9. Søker fremmer klage på administrativt avslag m/vedlegg uttalelse div. brukere av
stien, 26.01.15.
10. Administrativt skisseforslag for forskyvning av litt redusert lek mot vest.
27
Bakgrunn for saken:
Vilbo Eiendom AS (søker/tiltakshaver) og beboerne i leilighetsbygget ønsker ikke
opparbeidelse av sandlekeplassen. Opparbeidelse er krevd i forbindelse med
detaljreguleringen for disse 5 leilighetene. Av bestemmelsen fremgår at lekeplassen er
privat.
Det ble søkt begrunnet dispensasjon for å slippe å opparbeide leken. Søknaden ble
avslått administrativt 04.12.14. Begrunnelsen var at hovedhensynet ble vesentlig
tilsidesatt.
Mail fra søker med utfyllende opplysninger:
10.12.14 kommer søker med en lengre mail hvor han argumenterer for å kunne slippe å
opparbeide leken og hvor han ber kommunen revurdere sin avgjørelse. Han mener at
argumentene for å slippe å opparbeide denne lek veier langt over argumentene for å
bygge den. Han opplyser at dette ikke er den formelle klagen, og at den vil komme
senere.
Klagen:
Her påpekes at kommunen i sitt vedtak ikke har hensyntatt de begrunnelser som er
oppgitt for å slippe, og han velger da å klage dette inn da han mener det utvilsomt er
mer positive sider for alle med å slippe opparbeidelse, da særlig for beboere og naboer,
enn å måtte opparbeide denne lekeplassen.
Hovedpunkter i klagers begrunnelse:
1.
Det ligger en offentlig lekeplass kun 160 m bortenfor, som vil fungere
utmerket som en områdelekeplass for denne delen av Tvidøblane. Å lage en
ny lekeplass så nær denne er svært bortkastet.
2.
Beboerne vil IKKE ha denne lekeplassen her. Se vedlagt skriv fra beboerne.
Det er ikke barn i boligen, og de er klare på at denne vil skjemme ut en
allerede trang tomt betraktelig.
3.
Beboernes klare tilbakemelding er at skulle det være ønskelig med en
lekeplass her senere, så kan denne evt. opparbeides da.
4.
Lekeplassen vil komme helt opp i stuevinduet til nærmeste beboer, noe som
gjør at beboerne mister verdifull uteplass, og bokvaliteten reduseres.
5.
Det er for utbyggers regning opparbeidet denne nye stien/snarvegen i østre
kant av leken ned til Erklevvegen. Den gamle stien som har vært der siden
1990 tallet ville ved etablering av en nødvendig forstøtningsmur i øst på
denne tomten da forsvinne. Stien brukes bl.a av flere av barna i barnehagen i
Erkleivvegen og foreldre, samt beboerne i dette området. Dette gjør at barna i
Tvidøblane kan gå på en trygg snarvei ned til barnehagen sin. Forsvinner stien,
noe den vil gjøre om lekeplassen blir opparbeidet, da det hverken er plass til
begge deler og beboerne ikke vil ha begge deler, så vil barn og voksne måtte
gå på en trafikkert vei rundt hele Erkleivvegen og sentrumsvegen for å komme
fra og til barnehagen og boligene sine. Vi snakker om en gåtur på flere
kilometer kontra noen få hundre meter slik det er i dag.
28
6.
7.
8.
Det blir kun beboerne som får tilgang til lekeplassen på Tvidøblane 30, da
denne er privat. Forsvinner stien , så vil foreldre og barn som bor i
Erkleivvegen ha meget lang veg til den kommunale lekeplassen i Tvidøblane,
da de må gå rundt hele Erkleivvegen og Sentrumsvegen for å komme til
denne.
Naboene er SVÆRT kritiske til at stiforbindelse her forsvinner. Stiforbindelse
her gjennom mange år har vært en verdifull snarveg for mange mennesker, og
denne stiforbindelse står nå i fare for å bli ofret for en lekeplass absolutt
ingen ønsker utenom kommunen, og det er, som vi alle vet, ikke kommunen
som skal bo her. Jeg har aldri hørt om et barn eller voksensom ikke klarer å
gå/trille 160 m for å komme til en kommunal lekeplass. Vegen er lite
trafikkert, og her har de også mulighet for å møte andre barn fra nabolaget.
Andre kommuner har ved mange anledninger gitt dispensasjon for dette, så
lenge det er kort veg til en offentlig lekeplass. Et godt eksempel er en 4
mannsbolig på Torridal jeg selv utviklet i fjor, hvor Kristiansand kommune gikk
inn og ga dispensasjon for å slippe opparbeidelse av privat lekeplass på denne
tomten. Grunnen var at det lå offentlig lekeplass ca. 130-150 m unna. Det kan
da ikke være et ønske fra kommunen å opparbeide en mengde private
lekeplasser med kort avstand seg i mellom, når det ligger en felles
områdelekeplass kort avstand unna?
Avslutningsvis anføres i klagen:
Det går an å finne løsninger alle kan leve med, uten å måtte låse seg til en
reguleringsplan, og ingen lider av å være fleksibel og legge ting til rette, særlig ikke når
det er til det beste for alle parter. Som dere selv sier på dere hjemmeside når dere
beskriver en av de 4 sentrale verdiene i et lokaldemokrati:
«Frihet til å gjøre lokale prioriteringer og finne lokale løsninger»
Klager tar også opp ting knyttet til sikringsforhold på tomten. Disse forhold vil ikke
blandes inn i denne dispensasjonssaken og vil bli behandlet senere.
Ang. den gamle stien.
Denne stiforbindelsen over Tvidøblane 30 opplyses av eier av gnr.6, bnr.452 tatt i bruk
allerede på sekstitallet. Den gikk da nord for det gamle huset på Tvidøblane 30 og rett
øst inn på naboeiendommen og mellom hus og garasje her. Ble akseptert av eierne av
begge tomtene, og mye brukt av barn og voksne i nærområdet.
Ved bygging av nye leilighetsbygg måtte det bygges en høyere forstøtningsmur for å få
tilstrekkelig parkeringsareal, noe som gjorde at den gamle stiforbindelsen ikke lenger
kunne nyttes.
29
Ang. den nye stien.
I forbindelse med anleggsarbeidet på tomten ble det laget en ny stiforbindelse (se
vedlegg 10) som kom litt inn på areal avsatt til lek, uten at dette var klarert med
kommunen. Det ble i den forbindelse søkt om å slippe å ha leken, evt. at den kunne
opparbeides senere da leilighetsboerne ikke ønsket den på nåværende tidspunkt.
I tilsvar fra kommunen ble det i brev av 05.06.14 opplyst at det måtte en ny prosess via
politisk behandling hvis ønske om fjerning av lekeplass opprettholdes.
07.08.14 mottok kommunen søknad om dispensasjon for å slippe å ha denne private
leken på tomten mot syd.
Merknader:
Klagen omfatter et enkeltvedtak som kan påklages, er rettidig og vurderes tilstrekkelig
opplyst, jf. fvl. §§ 17, 28 og 29.
Rådmannen finner klagen opplysende m.h.p positive forhold for beboerne i
nærområdet m.h.p kortere avstand både til eksisterende barnehage i syd og til
kommunal områdebarnehage i Parkvegen i nord, gitt anleggelse av nye sti som vil
berøre lekearealet helt i øst.
Klager anfører nærhet og tilgang til offentlig kvartalslek i Tvidøblane som argument for å
slippe opparbeidelse av privat lekeplass og har tilkjennegitt vilje til å bidra til
kvalitetsforbedring av denne om søker slipper å opparbeide privat lek. Rådmannen vil
her anføre som positivt at søker ønsker å bidra til opparbeidelse av offentlig
kvartalslekeplass. Dette er imidlertid ikke satt som et rekkefølgekrav i reguleringsplanen
og kan derfor ikke pålegges eller trekkes inn i hensynsvurderingen av privat lek etter §
19-2. Det er i denne saken ikke et spørsmål om bidrag til kvartalslekeplass eller
opparbeidelse av privat lekeplass. Begge funksjoner skal ivaretas og er innrettet mot
ulike brukere. Private lekeplasser, ofte kalt sandlekeplasser, er innrettet mot de yngste
brukerne med krav om nærhet til boligene, jf. planbestemmelsene til kommuneplanen.
Når det gjelder begrunnelse for å slippe opparbeidelse av den private sandlekeplassen, at beboerne i nye leilighet ikke ønsker den da de ikke har barn - er redd andre barn vil
nytte den og at den ligger for nært til soverom, så kan disse argumentet ikke vektlegges
i hensynsvurderinger etter § 19-2. Argumentene har først relevans i en fordels/ulempesvurdering.
Dispensasjonsvurderinger etter § 19-2 er et lovskjønn. Hensynsvurderinger etter § 19-2
åpner ikke for «Frihet til å gjøre lokale prioriteringer og finne lokale løsninger» jf.
anførsel i klagen. Kreativitet for å finne gode lokale løsninger er positivt og hører
hjemme i reguleringsprosesser. Når reguleringsplaner er vedtatt så gjelder planen som
ramme for gjennomføring av tiltak. Er tiltak i strid med plan åpner pbl § 19-2 for
dispensasjonsbehandling. Alternativt må reguleringsplaner endres gjennom reglene i pbl
kap. 12.
30
Rådmannen mener klagers argumenter for sti ikke er relevant i hensynsvurdering etter §
19-2.
Søker anfører hensyn til likebehandling ved å vise til dispensasjon gitt i Kristiansand til
tilsvarende sak. Rådmannen er ikke kjent med saken fra Kristiansand. En sak i
Kristiansand vil uansett ikke kunne legges til grunn for krav om likebehandling i
Vennesla.
På Vikeland er det krevd og opparbeidet liten lek for 8 nye leiligheter, og på Snømyr er
det opparbeidet liten lek for 4 nye leiligheter. I begge tilfeller etter detaljregulering. Et
dispensasjonsvedtak i denne saken vil skape presedens.
Begrunnelsen for at søknaden ble avslått var at hovedhensynet bak bestemmelsen det
søkes dispensasjon fra blir vesentlig tilsidesatt. Det er hensynet til rekkefølgekrav om
opparbeiding av regulert privat nærlekeplass som blir vesentlig tilsidesatt fordi en
dispensasjon vil innebære at nærlekeplassen ikke realiseres.
Barn og unges interesser skal vege tungt i dispensasjonsvurderinger. Kommunen bør
heller ikke åpne for dispensasjon når statlig myndighet har uttalt seg negativt.
Fylkesmannen har i denne saken uttalt seg negativt til dispensasjon.
Rådmannen konkluderer med bakgrunn i dispensasjonsvurderingen gjort i
avslagsvedtaket og i vurderingen ovenfor at det ikke er fremkommet nye vesentlige
momenter som åpner for endring av avslagsvedtaket.
Rådmannen vil tilføye at funksjonelle snarveger som bidrar til trafikksikker atkomst i
boligområder er viktig og positivt. Dette burde som nevnt vært fanget opp og ivaretatt i
reguleringsplanen. Gitt at stien tar en mindre del av lekearealet mener rådmannen
dette kan løses ved at leken forskyves noe (vedlegg 10). Stiforbindelsen er ikke regulert.
Realisering må eventuelt løses privatrettslig. Dersom berørte private parter en enige
oppfordres søker til dialog med administrasjonen (Enhet for park og idrett og Enhet for
plan og utbygging) for å komme frem til en praktisk løsning som kan sikre
opprettholdelse av stien. Det må avtales ny frist for opparbeidelse av lek som skal være
godkjent av Enhet for park og idrett.
31
29/15 Gnr/bnr 5/68 - Bjørkelivegen 11 B - søknad om dispensasjon for
støygjerde på 2.5 m
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
11/01793-66
5/68
Jan Erik Heddeland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
12.03.2015
Saknr
29/15
SAMMENDRAG:
Ved godkjenning av detaljreguleringsplan for boligbygg med 8 leiligheter på lagertomten
til Hunsfoss ble det krevd støyskjerm. Den var 4 m høy mot vest og nord. Bygget var
opprinnelig godkjent i 3 etg., men ble senere godkjent senket til 2 etasjer. Bl.a. på
bakgrunn av redusert etasjehøyde ønsket tiltakshaver gjerde senkes til 2.5 m med bedre
estetikk og et mindre massivt gjerde. Henvendelsen om 2.5 m høyde ble forelagt B-/M
utvalget som mente at veggen på 2.5 m også fremsto som for massiv. I vedtaket ba
utvalget seg forelagt flere forslag til løsning m.h.p utformingen og med større bruk av
gjennomsiktige felter, minimum 50 %.
Basert på ny støyutredning søker Spiss Arkitektur & Plan AS nå om dispensasjon for
støyskjerm på 2.5meter. Samtidig fremmes alternative forslag til utforming.
Fylkesmannen fraråder dispensasjon. Rådmannen konkluderer med at støyskjerm på 2.5
meter representerer en vesentlig tilsidesettelse av støyhensynet som ligger bak kravet
om 4 meters skjermhøyde. Konklusjonen innebærer at plan- og bygningsloven ikke
åpner for dispensasjon til tiltaket. Blir forslaget til vedtak stående må tiltakshaver sette
opp gjerde som regulert og gjennomføre tiltak for å tilfredsstille Lden kravet til støy på
uteoppholdsareal.
Rådmannens forslag til vedtak:
1.
2.
3
B-/M utvalget avslår i medhold av plan- og bygningslovens § 19-2
dispensasjonssøknaden. Begrunnelse fremgår av saksfremstillingen.
B-/M utvalget vedtar fasadeutforming med 50 % lysgjennomtrengelig
materiale som vist på alternativ 3 (vedlegg 2).
Ved anmodning om ferdigattest må det foreligge kopi av
sameievedtektene hvor det fremgår at sameiet har ansvaret for nødvendig
vedlikehold av begge sider av skjermen.
Vedlegg:
1. Søknad om dispensasjon for 2.5 m høyt gjerde istedenfor 4.0 m
2. Flere forslag til gjerdets utforming med 2.5 m høyde
3. Sinus - ang. nattstøy
4. Sinus - støynivå med 2.5 m støyskjerm
32
5.
6.
7.
8.
9.
Plankart
Planbestemmelser
Kommunestyrets vedtak
Fylkesmannen fraråder å gi dispensasjon til lavere støygjerde
Sinus støyrapport 4 m støyskjerm
Bakgrunn for saken:
Søknaden
Spiss Arkitektur & Plan AS søker 02.12.14 om dispensasjon fra § 2 i reguleringsbestemmelser for detaljplan for gnr. 5, bnr. 68, Bjørkelivegen 11B, Vikeland (vedlegg 1).
Dispensasjonen gjelder støyskjerm mot jernbane. Skjermen søkes redusert fra regulert
byggehøyde på 4 m mot vest og nord til 2,5 m. Søker har fremlagt ulike alternative
forslag til utforming av skjermen(vedlegg 2).
For å kunne vurdere dispensasjonssøknaden krevde kommunen utarbeidet ny
støyutredning basert på den bebyggelse som er realisert(vedlegg 4). Ny støyvurdering
datert 17.06.2014 foreligger fra Sinus. I denne vurderingen er det lagt til grunn
støyberegninger med og uten regulert støyskjerm. Det ble i denne rapporten ikke
foretatt beregning av redusert støyskjerm på 2,5 meter. Administrasjonen ba derfor om
støyberegning av omsøkt alternativ på 2,5 meter i henhold til standard prosedyre. Sinus
leverte tilleggsrapport datert 03.11.2014. I tillegg foreligger eget brev fra Sinus datert
17.10.2014. Sinus argumenterer for å legge Lde (dag og kveldsstøy) til grunn for
prosjektet.
Søkers dispensasjonsbegrunnelse
Balkongene benyttes hovedsakelig på dag og kveldstid, og støynivået «straffes»
unødig mye om en skal medta togtrafikken nattestid.
Mht. utendørs balkongstøy 2 etg. vil støykrav Lde kunne oppfylles med 1.8 - 1.4 m
høye støyskjermer på de 3 vestlige balkonger.
Tiltakshaver har bekreftet at de krav som er stilt ang. vinduer og vegger i
bygningsmassen i rev. rapport 03.11.14 er gjennomført. Tiltakshaver anser derfor
retningslinjene i T-1442 dokumentert ivaretatt.
Søker er av den oppfatning at 2.5 m høyde er i samsvar med de opprinnelige
intensjonene i planarbeidet og at omsøkt utførelse av støyskjerming vil være en bedre
totalløsning enn den regulerte.
Utbygger og arkitekt mener støyskjerm på 4 meter er uønsket estetisk sett.
Redusert høyde på skjermen vil fremstå som en bedre estetisk løsning.
Søker mener redusert høyde ikke har konsekvenser i forhold til overordnede
planforutsetninger og retningslinjer og heller ikke for helse, miljø, sikkerhet og
tilgjengelighet.
Søker mener dispensasjon ikke vil skape presedens.
Søker mener viktige hensyn ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene ved å
innvilge dispensasjon vil være større enn ulempene.
Redusert støyskjerm vil være en fordel for naboene.
33
Saken har utspring i at byggets høyde ble redusert ved at 3.etg. ble sløyfet. Nå ved 2
etasjer var både utbygger og kommunen interessert i å få vite om denne
høydereduksjonen kunne medføre at støyskjermen kunne være lavere og således ikke
virke så ruvende.
Tidligere behandlinger med relevans til søknaden:
Reguleringsvedtaket ble i sin tid påklaget med støy som et av klagepunktene.
Fylkesmannen behandlet klagen i brev av 03.02.2012 og uttalte da følgende: «Når det
gjelder merknadene knyttet til støy har kommunen, herunder kommunelegen, vurdert
dette og kommet til at forholdene er tilfredsstillende på vilkår av at det etableres en 4
meter høy støyskjerming mot jernbanen. I tillegg er det vedtatt av kommunestyret at
støyskjermen ikke skal fremstå som massiv, jf. kommunestyrets vedtak av 19.05.2011
pkt. 3. Etter Fylkesmannens vurdering foreligger det ikke grunnlag for å foreslå
endringer i de valg kommunen har gjort på dette punkt.»
Utforming av støyskjerm ble behandlet av bygg- og miljøutvalget 11.09.2014, sak
110/14. Utvalget vedtok:
«Bygg- og miljøutvalget godkjenner ikke levegg for Bjørkelivegen 11B som skissert i
notat med doknr. 11/01793-35 innkommet 10.09.14. Veggen vurderes som for
massiv. Utvalget bes få seg forelagt ulike alternative forslag til løsning. Det er
ønskelig med større bruk av gjennomsiktige felter, minimum 50%. Utvalget
ønsker seg forelagt bedre tegninger, og at skissene også viser perspektivet sett
fra Jernbanestasjonen.»
Høringsuttalelser fra statlige/regionale organer
Søknaden er sendt på høring til Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest-Agder
fylkeskommune. Fylkesmannen uttaler i brev av 13.01.2015 (vedlegg 8) at leiligheter
ikke vil oppfylle kravet i T-1442 til «stille side» for soverommene, at støy er et økende
samfunnsproblem og at det må legges vekt på presedensvirkninger. Fylkesmannen
fraråder at det gis dispensasjon.
Søknaden er også sendt på høring til kommunelegen og miljøansvarlig i kommunen.
Miljøansvarlig uttaler: «En reduksjon av eventuelle støyplager/helseplager vil normalt
måtte prioriteres framfor en reduksjon av estetiske forhold. Samtidig vil en i denne saken
kunne være enig i at en 4 meter høy støyskjerm kan bli dominerende og virke
skjemmende i forhold til blant annet eksisterende bebyggelse i området.
En vil påpeke at det er kommunelegen som bør vurdere om omsøkt redusert høyde på
støyskjermen gir såpass økt støy at det har så sterk negativ påvirkning på beboernes
helse at en ikke kan tilrå dispensasjon fra regulert høyde.»
Lover som kommer til anvendelse
Dispensasjoner skal behandles etter plan- og bygningslovens kap 19.
Ved dispensasjon skal tiltaket også vurderes i forhold til krav i lov om naturmangfold,
forurensningsloven og lov om kulturminner.
34
Dersom det gis dispensasjon skal tiltaket behandles etter pbl § 20-1. For øvrig gjelder
forvaltningslovens bestemmelser om opplysningsplikt (§17) og om enkeltvedtak (§24).
Om dispensasjoner:
Etter plan og bygningslovens § 19-1 skal søknaden være grunngitt og nabovarslet.
Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet
til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i § 1-8.
Plan- og bygningsloven § 19-2 gir kommunen mulighet til å gi varig eller midlertidig
dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven. Kommunens adgang
til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det
dispenseres fra, eller lovens formål ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas
en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det
må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at
det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak
bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke.
Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale
rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer,
lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt statlig eller
regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.
Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.
Dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt, skal
det ikke foretas en ytterligere samlet vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon er
klart større enn ulempene.
Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til
gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste
folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det
skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke
undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag.
Spesielt om støy:
Støy er definert som forurensning i forurensningsloven. Støy er et miljøproblem som
rammer mange og stadig flere. Det er et nasjonalt mål å redusere ulemper av støy med
10 % innen 2020, sammenlignet med 1999. Det er også et mål å redusere tallet på
personer som blir utsatt for et innendørs støynivå på over 38 dB med 30 % innen 2020,
sammenlignet med 2005. Støyplager kan føre til mistrivsel, dårlig søvn og dårlig helse.
Uforstyrret søvn er en forutsetning for god fysiologisk og mental helse.
Kapittel 5 i forurensningsforskriften gir en tiltaksgrense for innomhus støy. Denne
grensa ble pålagt i eksisterende bygning fra og med 1. januar 2005. Ansvaret er lagt på
anleggseier. Det er Fylkesmannen som er forurensningsmyndighet etter denne delen av
forurensningsforskriften.
35
Pbl §§ 28-1 og 28-7 gir kommunen hjemmel til å avslå og/eller sette vilkår knyttet til
støy i byggesaker og knyttet til utearealer. Kommunen har også hjemmel til å regulere
støy etter folkehelseloven kap. 5. Regelverket om lydforhold i bygninger er
gitt i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK10).
Det foreligger nasjonale retningslinjer, T-1442 og veileder M-128, for behandling av støy
i arealplanlegging. Retningslinjene er tilpasset EU standard. De nasjonale
retningslinjene er innarbeidet i planbestemmelsene til kommuneplanen § 1.3 pkt h som
forutsetter støy utredet ved regulering og i § 3.2 (hensynssoner) slår fast at det i rød
støysone ikke skal etableres ny støyfølsom bebyggelse eller annen støyfølsom arealbruk.
Gul støysone er en vurderingssone der støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom
avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Dersom det er aktuelt kan kommunen
gjøre unntak fra retningslinjene for sentrumsområder og kollektivknutepunkter. I så fall
må unntakene vises på kommuneplankartet. Vennesla har ikke slike unntak i gjeldende
kommuneplan.
T-1442 definerer rød (mye) og gul (mindre) støysone. Støy måles i desibel (dB logaritmisk skala). Hvor mye støy(antall dB) som tillates i hver støysone er bl.a. avhengig
av støykilde, hyppighet, tidspunkt, varighet og støyens karater mv.
Det er en rekke definisjoner og koder knyttet til måleuttrykk for støy. De fleste støykrav i
T 1442 opererer med Lden hvor d = dag, e = evning og n = night. Kravene er uttrykk for
gjennomsnittsverdier. Ved flerkildestøy øker kravene og for nattstøy fra jernbane
gjelder andre beregningsregler enn for dagstøy osv.. Støyanalyser kan enten
gjennomføres som teoretisk beregnede verdier eller gjennom måling av faktisk støy. I
begge tilfeller etter standard prosedyrer.
T-1442 slår fast at rød støysone ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, herunder
boligbebyggelse og uterom. I gul støysone kan bebyggelse med støyfølsomme
bruksformål inngå dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kommunen
kan gi tillatelse dersom kostnader til avbøtende tiltak er uforholdsmessig høye. I
Vennesla kommune hvor kravet er inntatt i kommuneplanens bestemmelser og som i
dette tilfellet hvor krav er inntatt i reguleringsbestemmelser, må slik tillatelse gis
gjennom dispensasjonsbehandling etter pbl kap. 19. I denne konkrete saken går
grensene for utendørs støy ved henholdsvis Lden 55 (gul) og 65 dB(rød) på dag og
kveldstid mens tilsvarende i nattperioden er på L5AF 70 og 85 dB. Nattkravet slår inn ved
10 eller flere hendelser.
Vennesla stasjon har i følge Sinus, med referanse til jernbaneverket, 9 nattpasseringer
mens det for veg er lagt til grunn at 10% passerer i nattperioden. Betegnelse L5AF angir
det lydnivået en får som overskrider av 5% av hendelsene i en periode. Uttrykket er et
statistisk maksimalnivå.
36
Støymålingsrapporter
Nordconsult leverte som ledd i reguleringen støyrapport den 17.09.09. På dette
tidspunkt var bygningskropp ikke bestemt og i vurderingen ble 2 alternativer vurdert - et
hesteskoutformet bygg og slik bygget fremstår i dag. Slik bygget fremstår i dag med 4 m
støyskjerm så viser beregningen at T-1442 og kommuneplanens bestemmelser ikke er
tilfredsstilt. 2.etg av vestveggen ligger i rød støysone og flere leiligheter tilfredsstiller
ikke kravet om «stille side». Flere rom med støyfølsom bruksformål(sov/stue mv.) er
plassert mot rød støysone. Balkonger i 2. etasje tilfredsstiller ikke støykravene. Det
meste av bygget forøvrig ligger i gul støysone som krever støydempende tiltak. Ved
hesteskoformet bygg vil flere av kravene kunne tilfredsstilles.
Støyberegning gjennomført av Sinus 17.06.2014 er basert på 4 meters støyskjerm, den
bebyggelse som faktisk er realisert og sammenfaller i store trekk med rapporten fra
Norconsult. Utredningen viser at store deler av tomta ligger over grenseverdien for gul
støysone med 4 meters skjermhøyde. 2. etasje av vestveggen ligger i rød sone.
Rapporten skisserer en rekke anbefalte tiltak herunder innglassing av balkonger og
fasadetiltak. 3 av 4 leiligheter i 2. etasje vil ikke få soverom med vindu mot «stille side».
Sinus anbefaler alternativ plassering og orientering for å oppnå «stille side» for alle
leiligheter. Støynivå på uteplasser i 1. etasje ligger like under kravet mens nivået ligger
over kravet i 2. etasje.
I tilleggsutredning fra Sinus datert 3.11.2014 er det foretatt støyberegninger uten
støyskjerm og med støyskjerm på henholdsvis 2,5 meter og 4 meter for å se
konsekvensene av redusert støyskjerm. I tillegg drøfter Sinus hvorvidt det er fornuftig å
bruke Lde fremfor Lden verdier. Det er benyttet to målepunkter per etasje i fasade. L den
verdiene viser som tidligere at vestfasaden ligger i rød støysone uten skjerming. 2,5
meters skjerm reduserer verdiene noe i 1. etasje men har ingen effekt i 2. etasje. 4
meters skjerm gir betydelig effekt på alle målepunkter med unntak for uteareal i 2.
etasje hvor reduksjonen kun er på Lden 2 dB i rød støysone.
Sinus argumenterer for å bruke Lde som grunnlag for støykrav da Lden verdiene påvirkes
mye av støy fra tog i nattperioden hvor uteareal sjelden brukes. Lden gir et
«straffetillegg» for kveld og nattperioden på henholdsvis +5 og + 10 dB. Ved å benytte
Lde fjernes natt-tillegget. Ved å legge Lde kravet til grunn for uteplassene angir Sinus 5-7
dB lavere verdier på uteplassene. Uteplassene i 1. etasje vil da ha tilfredsstillende
støyforhold i brukstiden (dag og kveld) med 2,5 meters støyskjerm. I 2. etasje må det
fortsatt skjermingstiltak til men det vil ikke være nødvendig med innglassing. I flg. Sinus
vil det holde med støyskjermer på 1,4-1,8 meter på balkongene.
Sinus peker også på at planbestemmelsene ikke nevner T-1442 slik at retningslinjene
ikke er juridisk bindende for tiltaket.
Merknader:
Rådmannen vil innledningsvis bemerke at reguleringsplan for gnr. 5, bnr. 68,
Bjørkelivegen 11B ble vedtatt med den forutsetning at retningslinjene for støy ble
37
ivaretatt. Støy var en del av grunnlaget for at vedtaket ble påklaget. Fylkesmannen viser
i sin klagebehandling til at kommunen, herunder kommunelegen, har vurdert dette og
kommet til at forholdene er tilfredsstillende på vilkår av at det etableres en 4 meter høy
støyskjerming mot jernbanen.
Når et forhold har vært grunnlag for avgjørelse ved klagebehandling vil det være uheldig
og i strid med klagebehandlingsinstituttet å endre forutsetningene for denne
avgjørelsen ved dispensasjonsbehandling i ettertid. Dette gjelder selv om det ikke
foreligger nabomerknader til dispensasjonssøknaden. Når rådmannen likevel har åpnet
for dispensasjonsbehandling av spørsmålet så skyldes det at bestemmelsene ordlyd
mht. støy er konkret knyttet til støyskjermens høyde og ikke fanger opp valg av
utforming av selve bygningskroppen for å ivareta støykravet om bl.a. «stille side».
Rådmannen vil beklage at tiltaket er realisert i strid med retningslinjene for støy ved at
bygningskroppen er endret i forhold til konklusjonen om «stille side» i støyvurderingen
fra 2009. Tiltakshaver har ansvaret for å se til at tiltak blir omsøkt og realisert i samsvar
med rammene i reguleringsplanen og i lovverket forøvrig. Når skaden først er skjedd er
det positivt at tiltakshaver har iverksatt nødvendige fasadetiltak for å sikre innendørs
støykrav så langt dette er mulig.
I ettertid ser rådmannen at støy bør vies større oppmerksomhet og fanges bedre opp av
administrasjonen både i reguleringsprosesser og ved behandling av søknad om tiltak.
Rådmannen vil også kommentere søkers opplysning om at kommunen ønsker lavere
støyskjerm. Dette er riktig så langt støykravene er innfridd og støyulempene faktisk ikke
øker. Kommunens administrasjon har imidlertid stilt krav om ny støyutredning og
nabovarsling dersom skjermehøyde skal søkes redusert ved dispensasjonsbehandling.
Søker er videre opplyst om at utgangspunktet for å kunne åpne for dispensasjon i denne
saken er krevende.
Til Sinus sin bemerkning om at T-1442 ikke er juridisk bindene for Bjørkelivegen 11B vil
rådmannen si seg enig i at bestemmelsene ikke krever T-1442 lagt til grunn. T-1442 var
forutsatt ivaretatt gjennom kravet om 4 meters støyskjerm. Dette kravet er juridisk
bindene for tiltaket. Spørsmålet har imidlertid marginal betydning i en
dispensasjonsvurdering når det foreligger klare overordnede føringer knyttet til helse.
Helse og statlige føringer skal være et eget vurderingspunkt etter § 19-2 og kravet er
også nedfelt i hensynsone i planbestemmelser til kommuneplanen. T-1442 forutsettes
forøvrig lagt til grunn både for planer og tiltak som ikke krever plan.
Dispensasjonsvurdering
Det foreligger begrunnet og nabovarslet dispensasjonssøknad datert 02.12.14. Det ble
søkt om fritak for nabovarsling. Fritak ble avist av administrasjonen. Ved fristens utløp
forelå det ikke nabomerknader. Saken vurderes som tilstrekkelig opplyst til å kunne
treffe vedtak, jf. fvl § 17.
38
Hensynsvurdering
Hensynet bak bestemmelsen om 4 meters støyskjerm er å sikre støyforholdene for
støyfølsom boligbebyggelse. Akseptable støyforhold innebærer støybelastning innenfor
nasjonale retningslinjer i T - 1442 som skal legges til grunn i samsvar med krav i
kommuneplanens bestemmelser og for planlegging og tiltak etter loven. Støy omfattes
av flere formålsbestemmelser (jf §§ 1-1 og 3-1) i plan- og bygningsloven, bl.a. knyttet til
gode bomiljøer, gode oppvekst- og levekår og forebygge skade på helse. Disse
formålene anses ivaretatt om retningslinjene i T-1442 er innfridd. Jf. § 19-2 må skjønnet
reflektere at bokvalitet, gode oppvekst og levekår og forebygging av skade på helse er
løftet opp i lovens formålsbestemmelse. Det skal lite til for å konkludere med at økt
støy er en vesentlig tilsidesettelse av hensynet bak bestemmelsen.
Samtlige støyrapporter som er fremlagt konkluderer med at bygg og uteoppholdsarealer
slik prosjektet er realisert, ikke tilfredsstiller anbefalingene i T 1442. 2. etasje ligger i
rød og gul støysone, første etasje i gul støysone. Høyeste beregnede fasadenivå er L den
67 dB. Grensen for «stille side» er nedre Lden verdi for gul sone som er 55 dB. Flere
leiligheter får ikke «stille side». Flere rom med støyfølsom bruksformål (soverom/stue
mv.) vender mot fasade i rød støysone. Dette innebærer at hensynet bak bestemmelsen
er tilsidesatt selv uten dispensasjon. Mht. innvendig støy er det truffet tiltak knyttet til
fasade, vinduer og ventilasjon som i følge søker ivaretar innendørs støykrav i TEK10.
Spørsmålet i hensynsvurderingen er om støysituasjonen blir forverret ved reduksjon av
skjermhøyde fra 4 til 2,5 meter og om støyendringen representerer en vesentlig
tilsidesettelse av hensynet. Er tilsidesettelsen vesentlig åpner ikke loven for å gi
dispensasjon.
Tilleggsrapporten fra Sinus av 03.11.2014 viser en økning av Lden på angitte målepunkter
varierende fra 6 til 2 dB ved reduksjon av skjermhøyde fra 4 til 2,5 meter. Målt som Lde
på uteplasser er tilsvarende økning 4 dB i første etasje og 5 dB i andre etasje. De faktiske
måleverdiene er høye. Med støyskjerm på 4 meter ligger uteplassen i 1. etg. på L den 54
dB mens tiltaksgrensen er Lden 55 dB. Reduseres skjermen til 2,5 meter blir Lden 57 dB på
samme uteplass. Målepunkt for uteplass i 2. etasje ligger på Lden 60 dB og øker til Lden 66
dB ved reduksjon av støyskjermen. Det foreligger dermed ikke tvil om at reduksjon av
skjermhøyde vil forverre støybelastningen både mot fasade og uteoppholdsareal. Uten
at det fremgår av støyutredning er det logisk å slutte at redusert høyde også vil
innebære økt støy på øvrig uteoppholdsareal på tomten. Totalbildet er dermed entydig.
Reduksjon av støyskjerm fra 4 til 2,5 meter vil gi økt tilsidesettelse av hensynet bak
kravet om 4 meter høy støyskjerm i reguleringsplanen.
Argumentasjonen fra Sinus for å benytte Lde ved beregning av støy på uteoppholdsplass
er logisk da uteplassene i liten grad benyttes nattestid kl 23-07. Rådmannen vil bemerke
at drøftingen av Lden kontra Lde ikke har relevans ved hensynsvurdering etter § 19-2. En
dispensasjonsvurdering er ikke et fritt skjønn. Skjønnet må forholde seg til de rammer
loven setter. Retningslinjene for støymåling åpner ikke for å benytte Lde. § 19-2 åpner
39
heller ikke for å trekke inn eventuelle estetiske fordeler ved en lavere støyskjerm i
hensynsvurderingen.
Vurderingen av om tilsidesettelsen er vesentlig må bero på om det her er snakk om et
viktig hensyn. Bestemmelser i loven, overordnede føringer, uttalelser fra overordnede
organer, det konkrete støynivået og den konkrete forskjellen i støy ved henholdsvis 2,5
kontra 4 meters støyskjerm er relevante momenter i vurderingen. Vurderingen må
omfatte både støy mot byggets fasader og mot balkonger og øvrige uteoppholdsarealer.
Støy omfattes som omtalt av formålsbestemmelser i plan- og bygningsloven. I Nasjonale
forventninger til regional og kommunal planlegging, T-1497 uttaler Regjeringen bl.a.:
«Nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy, radon eller økt ulykkesrisiko
forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og
infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert.»
Uttalelsen fra miljøansvarlig i kommunen understreker det samme. Hensynet til støy er
viktig i lovens formål og i regjeringens forventningsdokument. Det foreligger nasjonale
retningslinjer for å ivareta støy i planlegging og byggesaker. Statlig myndighet fraråder i
sin høringsuttalelse dispensasjon. Av § 19-2 følger også direkte at helse og miljø skal
tillegges stor vekt ved dispensasjonsbehandling. Rådmannen mener derfor det skal lite
til før en tilsidesettelse må vurderes som vesentlig.
Realisering av en bygningskropp i strid med anbefalingene i T-1442 gjør at
støybelastningen i utgangspunktet er høyere enn anbefalt. Sinus rapport 17.06.2014
viser at store deler av bygg og uteoppholdsareal med støyskjerm på 4 meter ligger over
anbefalt grenseverdi på Lden 55 dB ved flerkildestøy målt 2 meter over bakken. I
målehøyde 5 meter ligger hele bygget og alt uteoppholdsareal med unntak av østre
fasade og et lite uteareal bak denne fasaden over grenseverdien. Nasjonal klima og
transportpolitikk må forventes å gi økt frekvens av både passasjer- og godstog.
Utgangspunktet er dermed at området har høy støybelastning selv med en skjerm på 4
meter. Støy måles i en logaritmisk skala. 10 dB tilsvarer ti ganger sterkere lyd enn 1 dB,
og 20 dB er ti ganger sterkere enn 10 dB osv. Uteplass på balkong i andre etasje vil med
2,5 meters støyskjerm ligge 11 dB over grenseverdien for tiltak, dvs. at støy vil oppleves
ca. 10 ganger sterkere enn grenseverdien. Verdien ligger 2 dB over grenseverdien for
rød støysone.
Konklusjon hensynsvurdering
Rådmannen vurderer en støyøkning på Lden 6 til 2 dB ved reduksjon av skjermhøyde fra
4,0 til 2,5 meter som en vesentlig tilsidesettelse av hensynet bak kravet om 4 meters
støyskjerm.
40
Vurdering av fordeler og ulemper
Rådmannen velger likevel å vurdere fordeler og ulempe. Dette siden spørsmålet om
estetikk har stått sentralt ved kommunestyrets reguleringsvedtak og tidligere
behandling i bygg- og miljøutvalget.
Søker anfører estetikk for beboere og naboer som den viktigste fordelen med redusert
støyskjerm. Rådmannen er enig i at en støyskjerm i 4 meters høyde kan oppfattes som
massiv, skjemmende og et fremmed element, jf. også uttalelse fra miljøansvarlig i
kommunen. Skjermen vil bli godt synlig sett fra Vennesla stasjon, fv 405 og er uheldig
sett i sammenheng med vernet bebyggelse mot sør. Bebyggelsen vil lett fremstå som
plassert innenfor høye vegger. Reduksjon av skjermhøyden kan også påregnes å gi noe
mindre støyrefleks for område som er regulert til lek sør for tomta. Søker har ikke
anført kostnader som argument. Lavere skjerm må påregnes å gi lavere kostnader.
Personlige forhold kan imidlertid ikke tillegges særlig vekt i forhold til samfunnsmessige
ulemper.
Rådmannen kan ikke si seg enig med søker i at helse, miljø og statlige mål og rammer
blir ivaretatt og at redusert støyskjerm dermed kan anses som en samfunnsmessig
fordel. Begrunnelsen for dette fremgår av hensynsvurderingen.
Søker anfører også at prosjektet ivaretar de opprinnelige intensjonene i planarbeidet,
at T - 1442 ansees ivaretatt og at en dispensasjon ikke vil skape presedens. Rådmannen
viser til at dette, med unntak for presedens, er kommentert og begrunnet i
hensynsvurderingen.
Rådmannen har allerede konkludert med at tilsidesettelsen er vesentlig. De samme
forhold som ligger til grunn for tilsidesettelse av hovedhensynet vil representere
samfunnsmessig ulempe med stor tyngde i en fordels/ulempesvurdering etter §19-2.
Disse ulempene er allerede gjennomgått og begrunnet.
Rådmannen er uenig med søker og mener dispensasjon i denne saken vil være egnet til
å skape presedens. Vennesla har jernbane og fv 405 gående parallelt gjennom store
deler av nedre Vennesla. En dispensasjon vil dermed være egnet til å legge føringer om
reduserte støykrav for et høyt antall boligeiendommer langs veg og jernbane og slik
være egnet til å undergrave bestemmelser til kommuneplanen.
Konklusjon fordeler/ulemper
Rådmannen finner at det i denne saken ikke foreligger en klar overvekt av fordeler i
forhold til ulemper.
Etter en samlet vurdering mener rådmannen hensynet bak skjermhøyde på 4 meter blir
vesentlig tilsidesatt og at fordelene er klart mindre enn ulempene. Plan- og
bygningslovens § 19-2 åpner ikke for dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene.
41
Støyskjermingens utforming
Når det gjelder støyskjermens utforming vises til vedlegg 2. Rådmannen mener
alternativ 3 med 50 % lysgjennomtrengelig materiale er det beste forslaget rent estetisk.
Fremtidig ansvar for vedlikehold av begge sider av skjermen må avklares og tiltaket
omsøkes etter pbl § 21-1.
42
30/15 Gnr/bnr 93/37,137 - Setesdalsvegen 943, ett-trinns søknad - garasje.
Tiltakshaver: Reidar Hægeland
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/03300-4
93/37, 137
Eivind Mauland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
12.03.2015
Saknr
30/15
SAMMENDRAG:
Søknaden gjelder oppføring av en frittliggende garasje i to etasjer. Søker er Reidar
Hægeland. Det søkes dispensasjon fra LNF- formålet § 2.4.1, samt plankravet § 1.2.
Tiltakets plassering ligger delvis LNF- område, delvis i område avsatt til boligbebyggelsenåværende i kommuneplanen. Rådmannen vurderer at vilkårene etter PBL § 19-2 er til
stede for å kunne gi dispensasjon på vilkår.
Rådmannens forslag til vedtak:
1.
Med hjemmel i Plan- og bygningsloven § 19-2 gir Vennesla kommune
dispensasjon til oppføring av frittliggende garasje i to etasjer som omsøkt
på vilkår.
Vilkår:
Terrenget mot syd skal tilbakeføres etter at tiltaket er oppført.
Tiltaket skal oppføres i samsvar med avstandskrav fra Statens
vegvesen.
Vedlegg:
Søknad om dispensasjon med kart og tegninger
Dispensasjon fra Statens vegvesen
Kart i målestokk 1:5000
Kart i målestokk 1:1000
43
Bakgrunn for saken:
Om søknaden
Søknaden gjelder oppføring av en frittliggende garasje i to etasjer på Kile i Hægeland.
Bebygdareal (BYA) er beregnet til å bli 46 m2. Bruksareal (BRA) er beregnet til å bli ca. 91
m2. H1= 46 m2 og H2=45 m2.
Eiendommen består av fire gnr/bnr. Arealet er til sammen ca. 60 daa. Gnr/bnr 93/137 er
en boligeiendom(680m2) med en enebolig fra 1979. Garasjen ønskes oppført på gnr/bnr
93/37 (ca 11 daa) som er uten bebyggelse. I tillegg har eier gnr/bnr 93/33 på ca. 47 daa
som grenser mot de to andre brukene samt gnr/bnr 93/141 på 293m2 som er bebygd
med en garasje registrert med BRA 60m2 i matrikkeldata. Denne ligger ned mot rv9.
Vennesla kommune gav 14.3.2014 tillatelse til ny snuplass/parkering og
utbedring/omlegging av veitrase opp til boligen for å bedre stigningsforhold og
trafikksikkerhet (SAK: 13/03284). Vegen er felles for søker samt nabobolig/eiendom
gnr/bnr 93/147 som eies av mor til søker.
Garasjen ønskes oppført slik at den er tilpasset ny vei og snu-/parkeringsplass.
Tiltaket er ikke sendt på høring til Vest-Agder fylkeskommune eller Fylkesmannen i vestAgder. Deres interesser vurderes liten berørt.
Statens vegvesen er søkt om og har gitt dispensasjon fra avstandskravet til rv9.
Plangrunnlag
Tiltaket er delvis plassert i et område som i kommuneplanen er avsatt til LNF- formål og
delvis i et område avsatt til boligbebyggelse - nåværende.
Gjeldene del av eiendommen er klassifisert som skog lavbonitet i kartdatabasen, Skog
og landskap-gårdskart.
Søkers begrunnelse for dispensasjon
Garasjen er i to etasjer. Terrenget er bratt. Søker ønsker innvendig trapp for å utjevne
høydeforskjell og få tryggere atkomst til bolig. Det ønskes redskapsbod i garasjens 2.
etg.
Eiendommen har mistet kommunal brøyting på grunn av bratt veg. Ny veg gir lettere
atkomst og ønsket plassering gjør det enklere å brøyte vinterstid.
Lovgrunnlag
Dispensasjoner behandles etter plan- og bygningsloven § 19-2. Innvilges dispensasjon
skal saken behandles som tiltak etter pbl § 20-1.
For alle saker som berører naturmangfold følger det av Naturmangfoldloven § 7 at
prinsippene i §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig
myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen.
Tiltaket må sjekkes ut i forhold til kulturminneloven og forurensningsloven.
44
Om dispensasjoner
Plan- og bygningsloven § 19-2 gir kommunen mulighet til å gi varig eller midlertidig
dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller av medhold av loven. Søknader om
dispensasjon må begrunnes. Naboer skal varsles og regionale og statlige myndigheter
hvis saksområdet blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis
dispensasjon fra planer, plankrav og § 1-8 om forbud langs sjø og vassdrag. Denne
foreleggingen er viktig for å sikre at nasjonale og viktige regionale interesser blir
ivaretatt. Kommunen bør ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og
forbudet i § 1-8 når en direkte berørt etat eller regional myndighet har uttalt seg
negativt.
Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynet bak den
bestemmelsen det dispenseres fra, eller lovens formål ikke blir vesentlig tilsidesatt. I
tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp
mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon.
Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene
bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldene med styrke.
Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.
Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt. Dersom hensynet bak
bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt, skal det ikke foretas en
ytterligere samlet vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn
ulempene.
Merknader
Søknaden vurderes som grunngitt, nabovarslet og tilstrekkelig opplyst, jf. pbl § 19-1 og
fvl § 17. Det er ikke mottatt merknader til søknaden fra naboer.
Hensynsvurdering
I følge PBL § 19-2, andre ledd kan det ikke dispenseres dersom hensynet bak
bestemmelsen det dispenseres fra eller lovens formålsbestemmelser blir vesentlig
tilsidesatt.
Lovens formålsbestemmelse ansees lite berørt.
Hensynet bak LNF er å ivareta landbruk, natur og friluftsliv. I LNF områder er det kun
tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til
landbruk/stedbunden næring. Forbudet mot andre tiltak i LNF er strengt og bl.a. satt for
å verne om landbrukets produksjonsgrunnlag.
Tiltaket ligger mellom to eksisterende boliger og ved naturlig endepunkt for ny vei opp
til snu-/parkeringsplass. Tiltaket er lite. LNF arealet som benyttes er dårlig egnet til
landbruk og friluftsliv. Det går ingen kjente stier over denne delen av eiendommen og
tiltaket privatiserer ikke ytterligere. Tiltaket vil gli inn i et allerede bebygd landskap og i
liten grad forringe landskapsverdier. En er ikke kjent med at tiltaket tilsidesetter
overordnede statlige og regionale føringer. Tiltaket vil kunne ha en positiv virkning for
45
landbruksformålet og landskapet da 2. etasje bl.a. er planlagt nyttet til lager for
redskap/utstyr til drift og vedlikehold av skogteigen på eiendommen.
Hovedhensynet bak plankravet er at arealer og eiendommer skal vurderes i en større
sammenheng for å sikre langsiktig og ønsket samfunnsmessig bruk av ressursene. Det
skal ikke tillates tiltak som tilsidesetter dette hensynet.
Tiltaket er lite, arealet lite egnet for alternativ bruk og det er ikke utbyggingspress i
området. Areal og bruksformål krever ikke spesiell utredning. Det foreligger samtykke
fra gnr/bnr 93/147. Det er ikke ønskelig å etablere flere nye boenheter da atkomst fra
rv9 og terreng er dårlig egnet. En kan ikke se at en regulering vil avdekke nye momenter
i forhold til tiltaket.
Rådmannen konkluderer med at hensynet bak LNF-formålet og plankravet ikke blir
vesentlig tilsidesatt.
Fordeler og ulemper
Siden hovedhensynet ikke blir vesentlig tilsidesatt kan det foretas en samlet vurdering
av om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Det er primært
samfunnsmessige fordeler og ulemper som kan tillegges vekt.
Boligdelen til denne eiendommen ligger i skrånende terreng. En garasje i to etasjer vil
være godt tilpasset terrenget. Garasjen kan bli noe eksponert for eiendommen
nedenfor og fra rv9. Omsøkte tiltak ligger høyt i terrenget i forhold til rv9 og har avstand
minst 40 meter. Vilkår om tilbakeføring av terreng mot syd vil gi god tilpasning til
eksisterende veg og terreng. Som nevnt i hensynsvurderingen kan det tillegges noe vekt
at eiendommen disponerer ca 60 daa skog. Lagring av redskap og utstyr er en fordel for
drift og vedlikehold av skogteigen.
Ulemper knyttet til dispensasjonen oppstår om vedtaket skaper presedens for søknader
om tilsvarende tiltak. Presedensfaren mht. LNF formålet vurderes som liten tatt i
betraktning de forhold som allerede er nevnt. Likebehandling gjør seg gjeldende med
tyngde da det under gjeldende kommuneplan bl.a. er gitt dispensasjon til garasje i 2.
etasjer med boligdel på gnr/bnr 32/38 i Øvrebø samt til flere nye boligeiendommer i
LNF. Det er liten fare for ny presedens mht. fritak fra plankravet i området avsatt til
boligformål. Det er gitt flere dispensasjoner fra plankravet til betydelig større og mer
ruvende garasjebygg i mer sentrumsnære områder hvor ulempene har vært betydelig
større enn i denne saken, jf. bl.a. gnr/bnr 24/232 på Heisel.
For søker vil det som nevnt være en fordel med innvendig trapp for å komme ut mer i
høyde med boligdelen (slippe å være avhengig av bratt veg som kan være glatt
vinterstid).
Etter en samlet vurdering finner rådmannen at det er små samfunnsmessige ulemper og
at fordelene sammen med hensynet til likebehandling åpner for å innvilge dispensasjon.
46
Etter tredje ledd i § 19-2 skal det legge særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for
helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Rådmannen kan ikke se at en dispensasjon som
omsøkt vil ha negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.
Jf. fjerde ledd bør ikke kommunen gi dispensasjon dersom statlige eller regionale
myndighet har uttalt seg negativt. Administrasjonen har vurdert tiltaket som lite og at
tiltaket i liten grad berører Vest- Agder Fylkeskommune og Fylkesmannen i Vest- Agder.
Statens vegvesen har gitt dispensasjon til oppføring av garasje på vilkår. Minste avstand
til midt av riksveien skal være 40 meter.
Omsøkte tiltak berører naturmangfold
Jf. Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase, er det ikke registrert utvalgte
naturtyper, truede eller nær truede naturtyper i omsøkte område. Det er heller ingen
miljøregistreringer i skog (MIS). Jf. Artsdatabankens artskart, er det ikke registrert
prioriterte arter, truede eller nær truede arter i omsøkte område. Det er heller ikke
fremkommet opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg naturtyper eller
arter i området, som ikke er fanget opp av nevnte registreringer. Dermed er det heller
ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i § 8 om at saken skal
baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt.
I og med at naturmangfold i liten grad berøres av omsøkte tiltak og det ikke kan påvises
effekter av tiltaket på verdifull natur, legger kommunen til grunn at det ikke er
nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven
§§ 9-12. Prinsippene i Naturmangfoldloven vurderes med det som ivaretatt.
Kulturminner mv.
Jf. Askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen kjente
registreringer på gjeldene eiendom. Tiltaket vurderes ikke å være i konflikt med
forurensningsloven.
Konklusjon
Hensynet bak formålet blir ikke vesentlig tilsidesatt. Tiltaket er lite, eiendommen er stor
og presedensfaren liten. Etter en samlet vurdering mener rådmannen fordelene er
større enn ulempene og at hensynet til likebehandling åpner for at det kan gis
dispensasjon etter Plan- og bygningslovens § 19-2.
47
31/15 Gnr/bnr 23/63 - Hunsfossvegen 5 - Dispensasjonssøknad om oppføring av
enebolig. Tiltakshaver: Stig Andersen
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/03311-3
23/63
Eivind Mauland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
12.03.2015
Saknr
31/15
SAMMENDRAG:
Tiltakshaver har overtatt eiendommen Hunsfosvegen 5. Bolighus og uthus fra ca 1922 er
etter søknad blitt revet for oppføring av ny enebolig. Det er gitt igangsettingstillatelse til
grunn- og betongarbeider med forbehold mht. utfall av dispensasjonssaken. Tiltaket
krever dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes krav om 1 ½ etasje og fra KDP
sykkel. Rådmannen konkluderer med at pbl § 19-2 ikke åpner for dispensasjon fra 1 ½
etasje.
Av hensyn til fremdrift for tiltakshaver ber administrasjonen om fullmakt til å
dispensasjonsbehandle tiltaket i forhold til KDP sykkelrute 4.1. KDP sykkel vil kreve
minimum 3,5 meters av eiendommen til vegformål. Planlagt plassering av bygget er
ikke i konflikt med KDP sykkelrute 4.1.
Rådmannens forslag til vedtak:
1.
2.
Med hjemmel i PBL § 19-2 avslår Bygg- og miljøutvalget dispensasjon fra
reguleringsbestemmelsenes § 3 for Moseidmoen for oppføring av en 2etasjers bolig med begrunnelse som fremkommer i saksfremstillingen.
Administrasjonen gis fullmakt til å behandle spørsmålet om dispensasjon
på vilkår fra KDP sykkel under forutsetning av at byggetiltaket kan
realiseres innenfor rammene av gjeldende reguleringsplan. Vilkåret bør
sikre nødvendig areal til vegformål over tomta. Inntil videre kan
tiltakshaver disponere dette arealet.
Vedlegg:
Dispensasjonssøknad med nabovarsler
Foreløpig svar 7.1.2015
Reguleringsbestemmelser for Moseidmoen
Situasjonsplan og tegninger
Bilder fra området pr januar 2015
48
Bakgrunn for saken:
Lindhus Byggtjenester v. Eirik Ulstein har på vegne av tiltakshaver Stig Andersen levert
inn ett-trinns søknad inkludert dispensasjonssøknad om oppføring av ren enebolig.
Søknad ble mottatt 16.12.2014.
Søknaden omfatter bolig i 2 fulle etasjer med kvist møt sør(vinduer i 2 etasje i alle
fasader). Takform er valm med takvinkel 18o. Mønehøyde er ikke oppgitt i søknad men
er i følge forespørsel 7,4 meter. Det er søkt garasje i utgravd kjeller med nedkjørsel
parallelt med grense mot naboeiendom i øst. BYA for bolig er oppgitt til 200 m2,
tomteareal 1193 m2 som gir % BYA 16,8. Målt i GISLINE ligger terrenget på tomta ca 3
meter over terreng på nabotomt mot øst.
Søker har begrunnet dispensasjonen med at det er ønskelig med mest mulig grøntareal
på tomten, implisitt at han ønsker en bolig med stort bruksareal men liten grunnflate.
Han nevner også at det er flere tilsvarende boliger i nærområdet.
Søknaden er nabovarslet og det foreligger ikke merknader. Dispensasjonssøknaden er
ikke sendt til regionale myndigheter.
Lovgrunnlag:
Dispensasjonssøknaden skal behandles etter Plan- og bygningsloven (PBL) §§ 19-1og 192. Den skal også vurderes etter Naturmangfoldloven § 6, § 7, prinsippene i §§ 8 12,
samt § 53. Søknaden skal være tilfredsstillende opplyst, jf. Forvaltningsloven § 17 og pbl
§ 21-2. I enhver søknadspliktig saksbehandling som berører arealforvaltning skal
forurensningsforskriften vurderes. Det samme gjelder forholdet til kulturminneloven.
Gjeldende plangrunnlag
Søknaden omfattes av reguleringsplan med bestemmelser for Moseidmoen datert
18.12.1991, sist revidert 10.04.97. Hovedformålet med planen er «å få klarere
retningslinjer for den videre boligbebyggelsen», jf. § 2. § 3 åpner for at bygninger kan
oppføres i 1 1/2 etasje og med max. mønehøyde 7,5 meter. Bebyggelsens art og
utforming, avkjørsler, parkering m.v. skal godkjennes av bygningsrådet. Ved
tomtedelings- eller byggesøknad, kan bygningsrådet kreve en bebyggelsesplan som viser
utnyttelsen av hele eiendommen og tilpasningen til bygningsmiljøet. Etter § 4 skal ny
bebyggelse vurderes for støy fra vegtrafikk og industri og etter § 5 skal siktkrav i
kryss/avkjørsler med kommunal veg være i tråd med gjeldende vegnormaler for
kommunale boligområder.
Tiltaket berøres av KDP sykkel vedtatt 20.01.2014. Planen gjelder foran gjeldende
reguleringsplaner. Rute 4.1 har en illustrert arealavsetning på 3,5 meter til
gang/sykkelveg. Nåværende kommunal eid veg, Hunsfossvegen, har en
minimumsbredde målt på GISLINE rundt 5,4 meter forbi tomta. Tiltaket krever derfor
dispensasjon fra KDP sykkel. Denne dispensasjonen er ikke omsøkt.
49
I gjeldende planstrategi vedtatt 20.12.2012 er det vedtatt oppstart av revisjon av
reguleringsplan for Moseidmoen i 2015.
Om dispensasjoner
Jf. plan- og bygningsloven (PBL) § 19-1 krever dispensasjon en grunngitt og nabovarslet
søknad. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt skal få
mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer og plankrav.
Jf. plan- og bygningsloven (PBL) § 19-2 kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak
bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir
vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn
ulempene. Disse to vesentlighetskriteriene må være oppfylt for å gi dispensasjon.
Andre forhold
Tiltakshaver har hatt møter med administrasjonen og drøftet søknaden. Tiltakshaver er
informert om at tiltaket berøres av KDP sykkel og av vedtatt planstrategi.
Tiltakshaver har i søknaden informert om at han om nødvendig er villig til å avgi 3 meter
av tomta til offentlig vegformål.
Det er gitt rivingstillatelse av eksisterende gammel bolig og uthus. 10.02.2015 ble det
gitt tillatelse til grunnarbeider og betongarbeider. Dette ble gitt under forutsetning av at
tiltakshaver vil rette seg etter vedtak i Bygg og miljøutvalget: «Dersom det ikke gis
dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene og 1 ½ etasjers bolig vil tiltakshaver oppføre
bolig i hht bestemmelsene, idet vegger i 2. etasje trekkes ned. På den måten
tilfredsstilles reguleringsbestemmelsen».
Sett i ettertid er igangsettingstillatelse til grunnarbeid og betongarbeid uheldig da
hensynet til overordnede planer og føringer ikke er tilfredsstillende avklart.
Merknader:
Tilsvarende problemstilling / dispensasjonsvurdering som i denne saken gjør seg
gjeldende for Hunsfosvegen 23 hvor det foreligger søknad om dispensasjon til to
eneboliger i kjede med to etasjer.
Boligtypen er ikke beskrevet i reguleringsbestemmelsene for Moseidmoen. I § 3 i
bestemmelsene står det at bygninger kan oppføres i 1 ½ etasje og med maks
mønehøyde 7,5 meter.
For å gi tillatelse til oppføring av 2-etasjers bolig er tiltaket avhengig av dispensasjon.
Dispensasjonsvurdering:
Dispensasjonssøknaden vurderes som begrunnet, nabovarslet og tilstrekkelig opplyst jf.
fvl § 17 og pbl §§ 19-1 og 21-2 til å ta stilling til søknaden. Dispensasjon fra KDP sykkel er
50
ikke omsøkt, nabovarslet eller hørt til statlige/regionale organer og kan derfor ikke
realitetsbehandles.
Hensynsvurdering
Bebyggelsen på Moseidmoen har særegen historikk og karakter. Selv om det ikke
kommer til uttrykk i bestemmelsene kan det antas at hensynet bak bestemmelsen om 1
½ etasje må sees i denne sammenheng. Opprinnelig boligbebyggelse på sørsiden av
Bruvegen og østsiden av Drivenesvegen ligger i en velordnet kvartalsstruktur på avsatte
løsmasser. Kvartalsstrukturen brytes opp mot sør hvor Hunsfossvegen/Tjønnvollvegen
markerer overgang til to lavereliggende platåer. Den klassiske eldre bebyggelsen har
mønetak med hovedretning orientert øst/vest og med takvinkel fra 40o - 50o enkelte
enda brattere. Hensikten var å gi rom til beboelse på «loft» med vindu i gavelevegger.
På enkelte eldre hus er taket løftet opp på lave sidevegger. Løftet er typisk inntil ca. 60
cm med hensikt å øke nyttbart loftsareal. Etter som tiden har gått har mange eldre hus
blitt påbygd med låve og/eller mønekvist. Mange hus har fått tilbygg i ulike fasonger.
Det er en rekke eksempler på eneboliger i to etasjer. De fleste av disse er realisert før
området ble regulert. I nærområdet er det 3 boliger som er 2-etasjes boliger:
Tjønnvollvegen 18, Wergelandsvegen 9 og Montjønnvegen 5. Disse er oppført mellom
1945 og 1950, dvs. i god tid før reguleringsbestemmelsene ble laget.
Administrasjonen kjenner kun til en bolig i to etasjer som er reist etter at området ble
regulert. Denne søknaden ble ikke dispensasjonsbehandlet. Saksbehandlingsfeil skaper
ikke presedens.
Samme feil ble begått i 2013. Denne saken ble påklaget og Fylkesmannen opphevet i
klagesak på gnr/bnr 23/824 kommunens vedtak om tillatelse til byggetiltak med
begrunnelse at 1 ½ etasje ikke var dispensasjonsbehandlet. Fylkesmannen uttalte da:
«Omsøkte bolig har to fullverdige etasjer der hele arealet i etasjene har måleverdig
høyde. Tiltaket er således i strid med ovennevnte bestemmelse, selv om mønehøyden
holder seg innenfor bestemmelsene. Begrepet 1 ½ etasjes hus er veletablert og det synes
som at et flertall av boligene i området er av denne typen selv om det finnes innslag
også av andre typer. Omsøkte bolig skiller seg ut fra 1 1/2 etasjes begrepet gjennom
høyere langvegger m/vinduer i 2. etg. og slakere takvinkel, og fremstår helt klart som en
2 etasjers bygning, selv om 2. etg. har noe skråhimling.»
Det er etter dette ikke gitt tillatelse til nye tiltak på tomta.
1 ½ etasjes betegnelsen var ikke definert i tekniske forskrifter til pbl 1985. Etter
forskriften var disse loftene å regne som 2. etasje når Moseidmoen ble regulert i 1991.
På reguleringstidspunktet i 1991 var det allerede gjennomført en rekke byggetiltak som
brøt med den opprinnelige bebyggelsen både mht. etasjetall, høyde, takvinkel/takform,
BYA og tomtedelingsstruktur. Uten reguleringsplan var det kun de generelle
bestemmelsene i daværende pbl samt bestemmelser til kommuneplanen å forholde seg
til. Kvartalene ut mot Bruvegen og Drivenesvegen huser stor variasjon i bygningstypologi
51
og etasjehøyde. Det samme gjelder to kvartal mellom Parkvegen og Fjellvegen, det
såkalte «Jensentunet» i Hunsfossvegen og bebyggelsen sør for Hunsfossvegen.
Omsøkt bolig ligger i et område kjennetegnet av bygninger med relativt stor variasjon.
Enkelte bygg som boligblokka i Hunsfossvegen 1 skiller seg klart fra tradisjonelle
bebyggelse. Videre innover i Husfossvegen er bebyggelsen preget av eneboliger med
mønetak, flere med halvvalm og et høyt antall mønekvister i varierende størrelse.
Møneretning følger i hovedtrekk Hunsfossvegen. Møneretning på de første husene mot
nord i Strømsvegen er snudd. Byggene har mønetak mens det er halvvalm på de siste
husene mot Wergelandsvegen. Selv om det er enkelte dominerende kvister og tilbygg
karakteriseres byggene i området ved 1 ½ etasje.
Forutgående utvikling med etablering av flere hus i to etasjer antas å være noe av
forklaringen bak reguleringsbestemmelsen om 1 ½ etasje fra 1991. Det legges til grunn
at hensynet bak bestemmelsen om 1 ½ etasje var å bevare det typiske og særpregede
bygningsmiljøet, herunder mønetak med hovedretning øst-vest og med møne høyde
innenfor 7.5 m og tilpasning til eksisterende bygningsmiljø. Denne forståelsen styrkes av
avsnitt 2 i § 3: «Ved tomtedelings- eller byggesøknad, kan bygningsrådet kreve en
bebyggelsesplan som viser utnyttelsen av hele eiendommen og tilpasning til
bygningsmiljøet». Denne forståelsen styrkes også av at det kun ble åpnet for 20 % BYA.
Ved deling av eiendom etter § 10 gjelder også 20 % kravet for både avgiver og ny
eiendom.
Konklusjon
På dette grunnlag konkluderes med at dispensasjon til et bygg i to etasjer som omsøkt
vil representere en betydelig tilsidesettelse av hovedhensynet bak bestemmelsen om 1
½ etasje.
Fordeler og ulemper
Det er samfunnsmessige fordeler og ulemper som kan tillegges vekt i en vurdering etter
§ 19-2.
Søker angir ønske om mest mulig grøntareal på tomta som begrunnelse noe som bl.a.
kommet til utrykk ved % BYA på 16,8 mens bestemmelsene åpner for inntil 20.
Argumentet kan imidlertid ikke tillegges vekt som en samfunnsmessig fordel da både
BYA og 1 ½ etasje er regulert. Økning til 20 % BYA vil være i henhold til bestemmelsene
mens vilkåret for å oppnå mer grøntareal(2 etasjer) er avhengig av dispensasjon.
Argumentasjonen vil automatisk måtte føre til at ulempene blir større enn fordelene.
Selv om ikke det er anført av søker så er det en samfunnsmessig god løsning med
parkeringsanlegg under bakken når tomta åpner for denne muligheten. BYA 20 % skal
regnes av bygningens grunnflate inkl. garasje. Garasje i kjeller innebærer at grunnflate
på bygning kan økes eller benyttes til større uteoppholdsareal. Dermed skulle behovet
for to etasjer være mindre.
52
De samfunnsmessige ulempene ved å gi dispensasjon er knyttet til flere forhold. Et to
etasjers bygg med valmtak vil representere en betydelig tilsidesette av hovedhensynet
jf. hensynsvurderingen. Omsøkt bygg ligger med H0 ca 3 meter høyere enn nabobygg
mot øst. Dette innebærer at østfasade vil bli dominerende både for nærmeste nabo og
sett fra Hunsfossvegen. Selv om bygget i forhold til søknaden holder seg innenfor
regulert høyde vil fasadevolum øke med to etasjes bygg.
Tillatelse til dispensasjon i denne saken vil skape presedens. Tilsvarende søknad
foreligger for gnr/bnr 23/66 og 835 som ligger noe lenger inne i Hunsfossvegen.
Presedens for to etasjers bygg vil være egnet til å endre planen. Av retningslinjene til §
19-2 skal dispensasjon da ikke innvilges.
Søker påpeker at det er åpnet for to etasjer på flere bygg i nærområdet. Underforstått
tolkes dette som et krav om likebehandling uten at det er anført hvilke bygg det siktes
til. Mht. Tjønnvollvegen 18, Wergelandsvegen 9 og Montjønnvegen 5 ble disse som
tidligere nevnt anlagt før området ble regulert. Eidsvollsvegen 17 ligger på en helt annen
kant, reist i to etasjer med valmtak men basert på et vedtak som ikke er
dispensasjonsbehandlet. Vedtak truffet på feil grunnlag skal ikke danne grunnlag for
krav om likebehandling.
Rådmannen konkluderer med at det ikke er tilstrekkelig overvekt av fordeler til å veie
opp for ulempene. Det foreligger etter dette ikke grunnlag for å innvilge dispensasjon
etter § 19-2.
Administrasjonen kan ikke se at tiltaket vil ha noen stor innvirkning på helse, miljø,
sikkerhet og tilgjengelighet. Når det gjelder forholdet til statlige og regionale rammer og
mål vises til avsnittet om overordnede planer. Dette er et relevant og tungt argument i
mot dispensasjon men ikke relevant om søknaden tilpasses gjeldende reguleringsplan.
Konklusjon
Rådmannen konkluderer med at innvilgelse av dispensasjon fra hovedhensynet bak
reguleringsbestemmelsene for Moseidmoen § 3 om 1 ½ etasjer, vil bli betydelig
tilsidesatt. Etter en samlet vurdering finner ikke rådmannen at fordelene ved å gi
dispensasjon er klart større enn ulempene. Vilkårene for å gi dispensasjon etter pbl §
19-2 er derfor ikke tilstede.
Som nevnt i igangsettingstillatelsen til grunnarbeid er tiltakshaver kjent med å måtte
forholde seg til utfallet av dispensasjonsbehandlingen. Tiltakshaver har gitt uttrykk for at
han enkelt kan tilpasse seg et bygg på 1 ½ etasje. Søknaden er imidlertid mangelfull mht.
at tiltaket også krever dispensasjon fra KDP sykkel. Administrasjonen er ikke delegert
fullmakt til å behandle dispensasjoner fra overordnet plan. Selve dispensasjonsspørsmålet mht. KDP sykkel er redegjort for i avsnittet Forholdet til overordnede planer.
Tiltakshaver har videre gitt muntlig uttrykk for å kunne akseptere en vegavsetning på 3
meter av egen grunn til fremtidig GS veg. Byggets plassering innebærer en avstand til
53
dagens vegkant på ca. 15.5 meter målt i GISLINE. Basert på videreføring av dagens
avstandskrav til vegkant på 5 meter vil det være plass til fremføring av GS veg og også
eventuell utvidelse av vegen til Sa2 standard. Bygget er søkt plassert med større avstand
til veg en samtlige nabobygg. Av hensyn til fremdrift for tiltakshaver vil administrasjonen
anmode utvalget om fullmakt til å behandle dispensasjon fra KDP Sykkel sammen med
ny søknad om tiltak innenfor reguleringsplanens bestemmelser.
54
32/15 Gnr/bnr 29/1 og 30/12, Vehus - søknad om deling av landbrukseiendom
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00123-2
29/01
Rune Iveland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
12.03.2015
Saknr
32/15
SAMMENDRAG:
Magnhild S. Rokoengen, Setesdalsvegen 740, 4715 Øvrebø søker om samtykke til deling
av landbrukseiendommen hennes, gnr/bnr 29/1 og 30/12, på Vehus. Hun ønsker å dele
fra alt areal sør for Rv. 9. Formålet med delingen er tilleggsjord til naboeiendommen
gnr/bnr 29/11 og 18. Eier er Jarl Bakkerud, Setesdalsvegen 739, 4715 Øvrebø.
Formålet med delingsbestemmelsen er bl.a. å sikre og samle ressursene som grunnlag
for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Ved fradeling av tilleggsjord må
det tas stilling til om totalløsningen ved delingen fører til en driftsmessig god løsning.
Etter en samlet faglig vurdering av de landbruksmessige forhold foreslår rådmannen at
søknaden avslås. Dersom Bygg- og miljøutvalget kommer til motsatt konklusjon, foreslås
følgende vilkår. Fradelt parsell legges til gnr/bnr 29/11 og 18 som tilleggsareal. Dersom
vilkåret ikke oppfylles faller delingssamtykke bort.
Rådmannens forslag til vedtak:
1. I medhold av jordloven § 12 avslår Vennesla kommune søknaden om
deling av landbrukseiendom gnr/bnr 29/1 og 30/12, Vehus som omsøkt.
Vedlegg:
1. Kart over omsøkte gnr/bnr 29/1 og 30/12 (Gårdskart, Skog og landskap).
2. Kart over gnr/bnr 29/11 og 29/18 (Gårdskart, Skog og landskap).
3. Kart over de aktuelle eiendommene (Gårdskart, Skog og landskap).
55
Bakgrunn for saken:
Magnhild S. Rokoengen, Setesdalsvegen 740, 4715 Øvrebø søker om samtykke til deling
av landbrukseiendommen hennes, gnr/bnr 29/1 og 30/12, på Vehus. Hun ønsker å dele
fra alt areal sør for Rv. 9 (skravert rødt på kartvedlegg 3). Formålet med delingen er
tilleggsjord til naboeiendommen gnr/bnr 29/11 og 18. Eier er Jarl Bakkerud,
Setesdalsvegen 739, 4715 Øvrebø.
I følge Gårdskart, Skog og landskap, består eiendommen som søkes delt, gnr/bnr 29/1
og 30/12, av to teiger med følgende arealer:
Fulldyrka jord
10,8 daa.
Produktiv skog
380,1 daa.
Annet markslag
34,6 daa.
Bebygd, vann, m.m.
3,0 daa.
Sum grunneiendom
428,5 daa.
I følge kommunes skogoversikt (AT-Plan 2011) er det produktive skogarealet 364 daa.
Total stående kubikkmasse 3 763 m³ (brutto). I følge web-skas (skogfondsystemet) ble
det avvirket ca. 100 m³ tømmer i årene 1991-93. Det er ikke registrert
tømmeravvirkning etter det. Det ble utført planting etter tømmerdriftene, men det er
ikke registrert annen skogkulturaktivitet etter 1996. Saldo på skogfond er kr 62,Kommunen er ikke kjent med at det foreligger skog- og miljøplan (MIS-registrering) for
eiendommen. Eiendommen er ikke i drift som egen driftsenhet, dvs. det søkes ikke om
eget produksjonstilskudd i landbruket.
I følge matrikkeldata er omsøkte eiendom bebygd med en enebolig (kode 111), to
garasjeuthus/anneks til bolig (kode 181), et gatekjøkken/kioskbygning (kode 533), to
annen bygning for overnatting (kode 529) og fem vandre-/feriehjem (kode 522), der det
ene ligger på omsøkte parsell.
I følge matrikkeldata/GIS line er grunnarealet som søkes fradelt på ca. 287,4 daa. Etter
en eventuell deling vil eiendommen få et totalt grunnareal på ca. 141,3 daa., fordelt på
to teiger beliggende nord for Rv. 9. Hoved teigen med gårdsbebyggelsen blir på ca. 95
daa., mens teigen (30/12) fortsatt er ca. 46,3 daa.
I følge Gårdskart, Skog og landskap, består eiendommen som tilleggsarealet ønskes lagt
til, gnr/bnr 29/11 og 29/18, av fire teiger med følgende arealer:
Fulldyrka jord
11,2 daa.
Produktiv skog
651,8 daa.
Annet markslag
6,4 daa.
Bebygd, vann, m.m.
4,3 daa.
Sum grunneiendom
673,7 daa.
I følge kommunes skogoversikt (AT-Plan 2011) er det produktive skogarealet 629 daa.
Total stående kubikkmasse 5 489 m³ (brutto). I følge web-skas (skogfondsystemet) ble
56
det avvirket ca. 700 m³ tømmer i årene 1995-98. Det er ikke registrert
tømmeravvirkning etter det. Det ble plantet 1000 planter i 1997, samt utført
markberedning på 40 daa. i 1998. Det er ikke registrert skogkulturaktivitet etter 1998.
Kommunen er ikke kjent med at det foreligger skog- og miljøplan (MIS-registrering) for
eiendommen. Eiendommen er ikke i drift som egen driftsenhet, dvs. det søkes ikke om
eget produksjonstilskudd i landbruket.
I følge kommunens matrikkeldata er eiendommen bebygd med et våningshus (kode
113), et garasjeuthus/anneks til bolig (kode 181) og en annen landbruksbygning (kode
249). Etter en eventuell sammenslåing vil eiendommen få et totalt grunnareal på ca. 815
daa., fordelt på fire teiger, en sør for Rv. 9 og tre nord for riksvegen.
Begge eiendommene ligger dels innen område avsatt med LNF(R)-formål og dels innen
LNF(R) med tillatt spredt boligbebyggelse (område 13, Berge-Vehus).
Merknader:
Jordlovens bestemmelse om deling har nær sammenheng med lovens formål som er å
sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert
bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til
bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Formålet med delingsbestemmelsen er
å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og
fremtidige eiere.
Det skal i følge jordlovens formål (§ 1) legges til rette for at arealressursene kan brukes
på den måten som er «mest gagnleg for samfunnet og de som har sitt yrke i
landbruket». Videre at arealressursene bør «disponerast på ein måte som gir ein tenleg,
variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på omsynet
til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar».
«Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast
ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltninga av arealressursane skal vera
miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som
produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og
trivsel for menneske, dyr og planter».
Vurderingen av «om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i
landbruket» er sentral og et utgangspunkt for vurdering av søknaden. Synet på hva som
er en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket vil kunne endre seg over tid.
Bestemmelsen gjør det mulig å ta hensyn til samfunnsutviklingen i området. Dette
gjelder for eksempel hvilken bruksstruktur som er tjenlig ut fra hensynet til bosetting på
landbrukseiendommer og arbeidsmuligheter.
Jordlovens § 12, tredje ledd, annet punktum, stiller opp de landbruksmessige hensynene
som vurderingen skal ta utgangspunkt i. I vurderingen inngår blant annet hensynet til
57
«vern av arealressursane», om «delingen fører til en driftsmessig god løsning», og om
«delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper».
Begrepet «arealressurser» omfatter ulike ressurser enten de består av jord, beite, skog,
driftsveger, bygninger, retter, m.m. Vurderingen må i følge rundskriv M-1/2013 ta
utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den ved å
dele fra areal eller bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk
mest lønnsomt for eieren.
Formuleringen «vern av arealressursane» ivaretar noen av de hensyn som etter den
gamle jordloven § 12 gikk inn i vurderingen til «den avkastning eiendommen kan gi».
Ved å vektlegge hensynet gis forvaltningen en mulighet til å treffe en avgjørelse som kan
hindre at det oppstår enheter det er vanskelig å drive rasjonelt.
Vurdering:
Det følger av jordloven § 12 at deling av «eigedom som er nytta eller kan nyttast til
jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet». Det er videre et krav at
eiendommen må ha en slik størrelse og beliggenhet at den objektivt sett kan gi grunnlag
for lønnsom drift. Omsøkte landbrukseiendom har en slik størrelse og beliggenhet (LNFområde) at den omfattes av jordlovens bestemmelser.
Det er lagt til grunn som et mål for jordloven at driftsenhetene bør styrkes. Ved
avgjørelsen av hvilken bruksstørrelse som er tjenlig, må en se på ressursgrunnlaget og
om ressursene kan drives på en kostnadseffektiv måte i et langsiktig perspektiv. Ved
avgjørelsen av en sak kan en imidlertid finne at økningen av arealet ikke vil føre til
nevneverdig styrking av bruket.
De to aktuelle eiendommene vurderes etter forholdene som små landbrukseiendommer
som ikke er i drift som egne driftsenheter. I en delingssak der formålet er tilleggsjord til
et nabobruk, må man vurdere konsekvensene og totalløsningen for begge bruk. I følge
kommunens skogoversikt (AT Plan 2011) er grunnarealet til omsøkte parsell ca. 287 daa.
der mesteparten, dvs. ca. 263 daa., er produktivt skogareal. Ca. 83 % av det produktive
skogarealet er middels bonitet, 11 og 14. Ca. 62 % av arealet er hogstklasse 2 og 3, mens
ca. 37 % er hogstklasse 5. Stående kubikkmasse er beregnet til ca. 2 410 m³ brutto.
I og med de to aktuelle eiendommene grenser til hverandre vil omsøkte deling og
tilleggsjord til nabobruket etter rådmannens vurdering føre til en grei arrondering av
arealene. Pr. i dag må tømmer som avvirkes på omsøkte parsell kjøres ut via en
tømmervelteplass og skogsbilveg i Skottedalen, beliggende sør for Rv. 9.
Tømmervelteplassen ligger på omsøkte eiendom (gnr/bnr 29/1). Etter rådmannens
vurdering vil det ikke skje driftsmessige endringer dersom parsellen legges til
nabobruket. Omsøkte deling vil m.a.o. ikke føre til en bruksstørrelse der ressursene kan
drives mer kostnadseffektivt. I tillegg vil eiendommen som søkes delt bli svekket. Det
blir en mindre og lite rasjonell enhet, noe som erfaringsmessig fører til økt risiko for at
jorda kan komme ut av drift og skogen ikke blir forsvarlig drevet.
58
Det skal legges vekt på «om delinga fører til ei driftsmessig god løysing». Vurderingen av
hva som vil være en driftsmessig god løsning må gjøres ut fra hva som er påregnelig
drift, og i et langsiktig perspektiv. Det er i følge rundskriv M-1/2013, punkt 8.3.2
tilstrekkelig at løsningen er «god». Omsøkte deling vil etter rådmannens vurdering ikke
medføre driftsmessige endringer, noe som tilsier at løsningen kan sies å være «god».
Det skal legges vekt på om «delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper». I
følge nevnte rundskriv tar formuleringen sikte på to hoved forhold. Det ene er
driftsmessige ulemper, det andre er det en kaller miljømessige ulemper. Ved
vurderingen må en konkret vurdere hvilke ulemper som kan oppstå på eiendommen
som deles, men også på andre landbrukseiendommer i området. Bare ulemper som er
konkret påregnelige og som har en viss styrke og et visst omfang kan trekkes inn.
Rådmannen kan ikke se at omsøkte deling vil føre til påregnelige ulemper.
Det følger av nevnte rundskriv M-1/2013, punkt 8.3.2, at det skal gis tillatelse til deling
dersom momentene i § 12, tredje ledd, annet punktum ikke taler mot delingen. Etter
rådmannens vurdering vil et delingssamtykke ikke bidra til å sikre og samle ressursene
som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere.
Hensynet til kulturlandskapet kan tillegges vekt. Med kulturlandskap menes det man
tradisjonelt forbinder med uttrykket, jordbruksarealer, beite- og slåttemarker,
steingjerder og åkerholmer. I tillegg omfattes det av natur- og kulturelementer som
henger sammen med førstnevnte, samt bekker, våtmarker og kantvegetasjon. Omsøkte
deling vil etter rådmannens vurdering ha liten betydning for kulturlandskapet.
Omsøkte deling er til uendret formål, dvs. landbruk. Etter rådmannens vurdering vil en
delingssak ikke berøre naturmangfold og det er ikke påkrevd å vurdere saken etter
prinsippene i Naturmangfoldloven §§ 8 - 12.
Jf. Askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det enkelte registreringer
på de aktuelle eiendommene. Registreringene vil ikke ha betydning i en delingssak.
Konklusjon:
Saken gjelder to, etter forholdene små landbrukseiendommer som ikke er i drift som
egne driftsenheter. Et eventuelt delingssamtykke vil ha lite betydning for
bruksstrukturen i området, hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige løsninger.
Etter rådmannens vurdering vil et delingssamtykke ikke bidra til å sikre og samle
ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Det vil
heller ikke føre til en bruksstørrelse der ressursene kan drives mer kostnadseffektivt og
økningen av arealet vil ikke føre til nevneverdig styrking av nabobruket.
59
33/15 Gnr/bnr 94/3 - Gåseflå - søknad om deling av landbrukseiendom
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/03086-2
94/3
Rune Iveland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
12.03.2015
Saknr
33/15
SAMMENDRAG:
Etter avtale med grunneier Tor Arne Skarpengland søker Kristiansand Byggrådgivning AS
om fradeling av en parsell på ca. 10 dekar fra landbrukseiendom gnr/bnr 94/3, Gåseflå.
Omsøkte parsell ligger mellom kommunal veg (gml. jernbanelinja) og Gåseflådammen.
I følge søknaden er hovedformålet med delingen erverv til uendret bruk. For en liten del
av parsellen er formålet å etablere et forbitappingsarrangement for pålagt
minstevannføring. I følge suppleringsopplysninger, mottatt 28. 1. 2015, benyttes deler
av parsellen pr. i dag til landfeste for lense, lasteplass for drivgods, samt lasteplass for
båt og helikopterlandingsplass.
Rådmannen er i tvil i denne saken. Etter en samlet vurdering tilrås delingssamtykke.
Rådmannens forslag til vedtak:
1. I medhold av jordloven § 12 gir Vennesla kommune samtykke til deling av
landbrukseiendom gnr/bnr 94/3 som omsøkt. Samtykke gis med
begrunnelse som fremgår av rådmannens saksframlegg.
Vedlegg:
1. Oversendelsesbrev vedrørende deling av gnr/bnr 94/3.
2. Søknad om deling og rekvisisjon av kartforretning.
3. Situasjonskart med delingsplan.
4. Avtale vedrørende deling av gnr/bnr 94/3.
5. Tilleggsopplysninger med kartvedlegg.
60
Bakgrunn for saken:
Etter avtale med grunneier Tor Arne Skarpengland søker Kristiansand Byggrådgivning AS
om fradeling av en parsell på ca. 10 dekar fra landbrukseiendom gnr/bnr 94/3, Gåseflå.
Omsøkte parsell ligger som en smal stripe mellom kommunal veg (gml.
jernbanelinja/nasjonal sykkelrute nr. 3) og Gåseflådammen. Kjøper av parsellen er i
følge vedlagt avtale Agder Energi Vannkraft AS.
I følge søknaden kommunen mottok 27. 11. 2014 var hovedformålet med delingen
erverv til uendret bruk. For en liten del av parsellen er formålet å etablere et
forbitappingsarrangement for pålagt minstevannføring. Det gjelder kun en liten stripe
på vestsiden av dammen. Søknaden ble vurdert som mangelfull og av den grunn bad
kommunen om utfyllende opplysninger.
Den 28. 1. 2015 mottok kommunen supplerende opplysninger til søknaden, samt et
kartvedlegg som viser de ulike formål omsøkt areal benyttes til og/eller skal benyttes til.
I tillegg til nevnte forbitappingsarrangement er det opplyst at det øvrige arealet bl.a. blir
benyttet til opptak av tømmer og annet drivgods, lensefester, areal for utsetting av båt,
samt helikopterlandingsplass. Delingen gjelder ikke fiskeretten til gnr/bnr 94/3.
Ved behandling av søknader om deling skal visse opplysninger alltid fremgå av
saksutredningen. Bl.a. marslagsfordelingen på eiendommen, som i følge Gårdskart, Skog
og Landskap, består av følgende:
Fulldyrka jord
21,5 daa.
Innmarksbeite
6,5 daa.
Produktiv skog
3006,4 daa.
Annet markslag
1146,2 daa.
Bebygd, samf., vann
74,4 daa.
Sum grunneiendom
4255,0 daa.
Eiendommen er ikke i drift som egen driftsenhet, dvs. det søkes ikke om eget
produksjonstilskudd i jordbruket. Skogen drives og vurderes som hovedressursen på
eiendommen. I følge skogbruksplanen fra 2011 (AT-Plan) er det produktive skogarealet
2 979 dekar, mens stående kubikkmasse på drivbare arealer er 14 278 m³ med en total
tilvekst 802 m³. I følge web-skas (skogfondssystemet) er det avvirket 11 590 m³ tømmer
i perioden 1991 - 2003. Mellom 1991 og 1996 ble det meste av avvirket areal tilplantet,
med ca. 42 000 utsatte planter. I årene etter 1996 er mesteparten av avvirket areal
markberedet med totalt ca. 540 daa. I hele perioden er det utført ungskogpleie på ca.
500 daa.
I følge matrikkeldata er eiendommen bebygd med en enebolig (kode 111), en garasje
(kode 181), et bygg for dyr/landbr. lager/silo (kode 241) og to landbruksbygg (kode 249).
Omsøkte parsell ligger i et område avsatt med LNF(R)-formål og angitt hensynsone
friluftsliv. I tillegg til nevnte planformål ligger parsellen innenfor 60 metersona langs
vassdraget.
61
Merknader:
Dersom det gis delingssamtykke etter jordloven, vil en tillatelse til å opprette ny
grunneiendom (tiltak etter Plan- og bygningsloven § 20-1, bokstav m, jf. § 26-1) være
avhengig av dispensasjon fra planformålet og kommuneplanens bestemmelse § 2.5.2.
(om byggegrense langs vann og vassdrag). Statlige og regionale myndigheter hvis
saksområde blir direkte berørt skal høres før det fattes vedtak i dispensasjonssaker. I
dispensasjonssaker skal naboer varsles. Det er søkt om fritak for nabovarslingen.
Saken behandles først etter bestemmelsene i jordloven. Avgjørelsesmyndighet er
delegert til Bygg- og miljøutvalget.
Vurdering:
Av jordloven § 2 følger bl.a. at «Forbodet i § 9 gjeld ikkje omdisponering der
vassdragsmyndigheita har gitt løyve til vassdragstiltak, jf. vannressurslova § 8. Når
energi- eller vassdragsmyndigheita har gitt endeleg samtykke til tiltaket, gjeld § 12 ikkje
for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nemnt i energiloven §
3-1 tredje ledd eller for anlegg for produksjon av energi etter energiloven,
vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven».
Det har ikke fremkommet opplysninger i søknaden om at omsøkte parsell og/eller tiltak
omfattes av nevnte unntak. Rådmannen legger derfor til grunn at saken omfattes av
jordlovens bestemmelser om deling.
I søknaden er det vist til en kontrakt fra 1919 mellom Kristiansand Elektrisitetsverk (KEV)
og grunneier, der det fremgår at KEV kan erverve-, og at det er foretatt oppgjør for inntil
30 daa. Kontrakten regulerer avtalen mellom partene, men har ingen betydning i
forhold til jordlovens bestemmelser om delingssamtykke.
Deling av «eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må
godkjennast av departementet». Det er videre et krav at eiendommen må ha en slik
størrelse og beliggenhet at den objektivt sett kan gi grunnlag for lønnsom drift. Omsøkte
landbrukseiendom har en slik størrelse og beliggenhet (LNF-område) at den omfattes av
jordlovens bestemmelser.
Det skal i følge jordlovens formål (§ 1) legges til rette for at arealressursene kan brukes
på den måten som er «mest gagnleg for samfunnet og de som har sitt yrke i
landbruket». Videre at arealressursene bør «disponerast på ein måte som gir ein tenleg,
variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på omsynet
til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar».
«Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast
ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltninga av arealressursane skal vera
miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som
produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og
trivsel for menneske, dyr og planter».
62
Vurderingen av «om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i
landbruket» er sentral og et utgangspunkt for vurdering av søknaden. Synet på hva som
er en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket vil kunne endre seg over tid.
Bestemmelsen gjør det mulig å ta hensyn til samfunnsutviklingen i området. Dette
gjelder for eksempel hvilken bruksstruktur som er tjenlig ut fra hensynet til bosetting på
landbrukseiendommer og arbeidsmuligheter.
Rådmannen synes det er vanskelig å se at en fradeling av ca. 10 daa. produktivt
skogareal legger «til rette for de som har sitt yrke i landbruket». Samfunnsnytten av
energiproduksjon er stor, men etter rådmannens vurdering betyr det ikke at delingen
fører til «ein tenleg og variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området».
Energiproduksjon er heller ikke «ein samfunnsgagnleg bruk» som «inneber at ein tek
omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov».
Rådmannen kan ikke se at omsøkte deling er i samsvar med jordlovens formål.
Jordlovens § 12, tredje ledd, annet punktum, stiller opp de landbruksmessige hensynene
som vurderingen skal ta utgangspunkt i. I vurderingen inngår blant annet hensynet til
«vern av arealressursane», om «delingen fører til en driftsmessig god løsning», og om
«delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper».
Begrepet «arealressurser» omfatter ulike ressurser enten de består av jord, beite, skog,
driftsveger, bygninger, retter, m.m. Vurderingen må i følge rundskriv M-1/2013 ta
utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den ved å
dele fra areal eller bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk
mest lønnsomt for eieren, evt. kjøperen.
Formuleringen «vern av arealressursane» ivaretar noen av de hensyn som etter den
gamle jordloven § 12 gikk inn i vurderingen til «den avkastning eiendommen kan gi».
Ved å vektlegge hensynet gis forvaltningen en mulighet til å treffe en avgjørelse som kan
hindre at det oppstår enheter det er vanskelig å drive rasjonelt.
Omsøkt areal er i Gårdskart registrert som skog med middels og lav bonitet. Etter
rådmannens vurdering betyr omsøkte fradeling lite i forhold til vern av arealressursene,
også sett i lys av det ene formålet som er etablering av et forbitappingsarrangement for
pålagt minstevannføring.
Det skal legges vekt på «om delinga fører til ei driftsmessig god løysing». Vurderingen av
hva som vil være en driftsmessig god løsning må gjøres ut fra hva som er påregnelig
drift, og i et langsiktig perspektiv. Det er i følge rundskriv M-1/2013, punkt 8.3.2
tilstrekkelig at løsningen er «god». Omsøkte parsell ligger som en «isolert» stripe
mellom vegen og vassdraget. Rådmannen kan ikke se at resteiendommen vil være
avhengig av arealet for å sikre atkomst til bakenforliggende skog og rådmannen mener
delingen fører til ei driftsmessig «god» løysing.
63
Det skal legges vekt på om «delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper». I
følge nevnte rundskriv tar formuleringen sikte på to hoved forhold. Det ene er
driftsmessige ulemper, det andre er det en kaller miljømessige ulemper. Ved
vurderingen må en konkret vurdere hvilke ulemper som kan oppstå på eiendommen
som deles, men også på andre landbrukseiendommer i området. Bare ulemper som er
konkret påregnelige og som har en viss styrke og et visst omfang kan trekkes inn.
Rådmannen kan ikke se at omsøkte deling vil føre til påregnelige ulemper.
Det følger av nevnte rundskriv M-1/2013, punkt 8.3.2, at det skal gis tillatelse til deling
dersom momentene i § 12, tredje ledd, annet punktum ikke taler mot delingen.
Hensynet til kulturlandskapet kan tillegges vekt. Med kulturlandskap menes det man
tradisjonelt forbinder med uttrykket, jordbruksarealer, beite- og slåttemarker,
steingjerder og åkerholmer. I tillegg omfattes det av natur- og kulturelementer som
henger sammen med førstnevnte, samt bekker, våtmarker og kantvegetasjon. Omsøkte
parsell består i all hovedsak av skog i kantsoner som jf. kravpunkt 12 i Levende skog
standarden og vannressursloven § 11 skal bevares eller utvikles. Vedtaksmyndighet
etter § 11 ligger hos Fylkesmannen (ikke kommunen). Omsøkte deling vil etter
rådmannens vurdering ha liten betydning for kulturlandskapet. Rådmannen tar ikke
stilling til effekten av eventuelle fremtidige tiltak siden slike tiltak må avklares gjennom
søknad og eventuell dispensasjon/plan.
Naturmangfoldloven:
For alle saker som berører naturmangfold følger det av Naturmangfoldloven § 7 at
prinsippene i §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig
myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen.
Etter rådmannens vurdering berører omsøkte deling og oppretting av ny grunneiendom,
samt tilhørende eiendomsoverdragelse ikke naturmangfold. Siden et av formålene med
delingen er etablering av et forbitappingsarrangement for pålagt minstevannføring,
mener rådmannen at saken bør vurderes etter Naturmangfoldloven.
I følge kilden.skogoglandskap.no er det ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller
nær truede naturtyper i omsøkte område. Det er ingen miljøregistreringer i skog (MIS) i
området. Det er ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter i omsøkte
område. Det er ikke fremkommet opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne
seg naturtyper eller arter i området, som ikke er fanget opp av nevnte registreringer.
Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av omsøkte deling på naturmangfold.
Kravet i § 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er oppfylt.
I og med naturmangfold i liten grad berøres og det heller ikke kan påvises effekter av
tiltaket på verdifull natur, legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta
vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12. Prinsippene i
Naturmangfoldloven vurderes med det som ivaretatt.
64
Kulturminner:
Jf. Askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen registreringer på
eller ved omsøkte parsell.
Konklusjon:
Etter en samlet vurdering mener rådmannen omsøkte deling ikke samsvarer med
jordlovens formål. Rådmannen kan derimot ikke se at det er forhold knyttet til § 12,
tredje ledd, annet punktum som taler mot delingen. Det betyr at rådmannen under tvil
tilrår at det gis delingssamtykke som omsøkt.
65
Delegerte saker
40/15 Gnr/bnr 38/17 - rammesøknad for oppføring av fritidsbolig med søknad
om dispensasjon fra 100-meters grensen fra vann
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/02950-10
38/17
Jan Erik Heddeland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
12.03.2015
Tiltakshaver:
Solfrid Svendsen
Adresse:
Søker:
Trollvegg Arkitekturstudio
AS
Hytter, sommerhus og
lignende fritidsbygning
Adresse:
Tiltakstype:
Tiltaksart:
Saknr
40/15
Setesdalsvegen 632, 4619
MOSBY
Kongsgård Allé 59, 4632
KRISTIANSAND S
Nytt bygg - ikke boligformål
under 70 m2
VEDTAK - RAMMETILLATELSE
Svar på søknad om rammetillatelse etter plan- og bygningsloven § 20-1, jfr. § 21-2.
I medhold av plan- og bygningsloven §§ 20-1 og 21-4 godkjennes rammesøknaden. Tegninger
og situasjonsplan ligger til grunn for godkjenningen.
Søknaden:
Søknaden gjelder oppføring av ny hytte i 1 etg. med liten hems etter at gamle brant ned. Skal
oppføres på samme grunnmur som den gamle, dessuten en liten utedo/bod 3.5 m fra
hytteveggen mot syd. Denne boden er sammenbygd med hytta ved at det er takoverbygg.
Dessuten er det en terrasse mot vest på 15 m2.
Bruksareal bra hytta = 52 m2 + boden på 9 m2.
Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden.
41/15 Gnr/bnr 10/5 - søknad om tiltak uten ansvarsrett - tilbygg
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00309-2
10/5
Jan Erik Heddeland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
12.03.2015
66
Saknr
41/15
Tiltakshaver:
Søker:
Tiltakstype:
Sverre Eikeland
Sverre Eikeland
Enebolig
Adresse:
Adresse:
Tiltaksart:
Eikeland, 4700 VENNESLA
Eikeland, 4700 VENNESLA
Endring av bygg bolig - utvendig
tilbygg mindre enn 50 m2
Vedtak tillatelse § 20-2.
Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-2.
I medhold av plan- og bygningsloven §§ 20-2 og 21-4 godkjennes søknaden. Tegninger
og situasjonsplan ligger til grunn for godkjenningen.
Søknaden gjelder tilbygg overbygd veranda, bra H2 = 5 m2.
Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden
42/15 Gnr/bnr 23/115 - Montjønnvegen 13 - søknad uten ansvarsrett frittstående garasje - revidert søknad med avstand 2 m til veg.
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/03342-9
23/115
Jan Erik Heddeland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
12.03.2015
Tiltakshaver:
Endre Reber
Adresse:
Søker:
Endre Reber
Adresse:
Tiltakstype:
Garasje, uthus, anneks til
bolig
Tiltaksart:
Saknr
42/15
Montjønnveien 13, 4700
VENNESLA
Montjønnveien 13, 4700
VENNESLA
Nytt bygg - ikke boligformål
under 70 m2
Vedtak tillatelse § 20-2.
Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-2.
I medhold av plan- og bygningsloven §§ 20-2 og 21-4 godkjennes søknaden. Tegninger
og situasjonsplan ligger til grunn for godkjenningen.
Søknaden gjelder oppføring av frittliggende garasje i 1 etasje, 8x5 m. Avstand til veg skal
være minst 2 m og det kreves snøfanger mot veg. Før sålen støpes skal saksbehandler
varsles for å kontrollere minsteavstanden på 2 m.
Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden
67
43/15 Gnr/bnr 6/137 - Nesvegen - enebolig m/ekstra boenhet - søknad om IG endring av ansvarlig søker
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
11/04298-4
6/137
Jan Erik Heddeland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
12.03.2015
Byggeplass: NESVEGEN 9
Tiltakshaver: Per Inge Førde
Søker:
Byggmester Terje Øyna AS
Tiltakstype:
Enebolig med hybel eller
sokkelleilighet
Adresse:
Adresse:
Tiltaksart:
Saknr
43/15
Nesveien 9, 4700 VENNESLA
Mårveien 14, 4700 VENNESLA
Ny bolig - boligformål over 70
m2
VEDTAK IGANGSETTINGSTILLATELSE §§ 20-1
Viser til deres søknad om tillatelse til ovenfornevnte tiltak. I medhold av plan- og
bygningslovens §§ 20-1 og 21-4 godkjennes søknaden.
Tiltaket gjelder oppføring av enebolig i 2 etasjer med ekstra boenhet over garasjedelen.
Bra H1 = 199 m2 (GIH = 46 m2)
Bra H2 = 161 m2
Bra hoveddel = 312 m2
Bra Leilighet H2 = 48 m2
Det foreligger ikke merknader til søknaden.
Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak.
44/15 Gnr/bnr 5/46 - Eikebakken 12 A - søknad om riving og sanering av
brannskadd bolig
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00395-2
5/46
Jan Erik Heddeland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
12.03.2015
68
Saknr
44/15
Tiltakshaver:
Søker:
Tiltakstype:
Knut Inge Larsen
Knut Inge Larsen AS
Enebolig
Adresse:
Adresse:
Tiltaksart:
Nesvegen 16, 4700 VENNESLA
Nesvegen 16 A, 4700 VENNESLA
Riving av hele bygget
VEDTAK TILLATELSE §§ 20-1
Viser til deres søknad om tillatelse til ovenfornevnte tiltak. I medhold av plan- og
bygningslovens §§ 20-1 og 21-4 godkjennes rivesøknaden.
Tiltaket gjelder riving og miljøsanering av brannskadd enebolig.
Det foreligger ikke merknader til rivesøknaden.
Tiltaket tillates igangsatt revet etter dette vedtak.
Faktura ang. byggesaksgebyr, kr. 3863.-,vil bli ettersendt fra økonomiseksjonen.
Når boligen er revet skal det søkes ferdigattest med vedlagte skjema. Det skal da følge
med avfallsplan med kvittert for levert avfall.
45/15 Gnr/bnr 6/1474 - Tvidøblane 40 B - ett-trinns søknad om på-/tilbygg samt
fasadeendring
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00337-2
6/1474
Jan Erik Heddeland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Tiltakshaver:
Søker:
Tiltakstype:
Møtedato
12.03.2015
Jon Inge Steinsland
Jon Inge Steinsland
Enebolig
Adresse:
Adresse:
Tiltaksart:
Saknr
45/15
Tvidøblane 40 b, 4700 VENNESLA
Tvidøblane 40 b, 4700 VENNESLA
Endring av bygg bolig - utvendig
tilbygg mindre enn 50 m2
VEDTAK TILLATELSE §§ 20-1
Viser til deres søknad om tillatelse til ovenfornevnte tiltak. I medhold av plan- og
bygningslovens §§ 20-1 og 21-4 godkjennes søknaden.
Tiltaket gjelder utvidelse av bygningskropp i H1 og H2 mot syd. Økning i bruksareal H1 =
+ 8 m2 og økning H2 = + 4 m2, totalt + 12 m2. Dessuten mindre fasadeendringer m.h.p
69
dører/vinduer i begge etasjer.
Det foreligger ikke merknader til søknaden. Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak.
46/15 Gnr/bnr 79/118 - felt Øvre Smiheia - ett-trinns søknadsbehandling for
grunnarbeider/VV-anlegg og tomteplaneringer
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00482-2
79/118
Jan Erik Heddeland
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Tiltakshaver:
Søker:
Tiltakstype:
Møtedato
12.03.2015
Hægeland Tomteutvikling
AS
Sweco Norge AS
Adresse:
Andre småhus med 3-4
boliger
Tiltaksart:
Adresse:
Saknr
46/15
Setesdalsvegen 963, 4720
HÆGELAND
Ægirsvei 10 B
, 4632 KRISTIANSAND S
Nytt anlegg - vesentlig
terrenginngrep
VEDTAK TILLATELSE §§ 20-1
Viser til deres søknad om tillatelse til ovenfornevnte tiltak mottatt 26.02.2015. I
medhold av plan- og bygningslovens §§ 20-1 og 21-4 godkjennes søknaden.
Søknaden gjelder opparbeidelse av tomter med veg og ledningsanlegg innenfor
plangrensen. Arbeidet skal utføres som totalentreprise av Vågsbygd Bygg og
Vedlikehold AS ( VBV ), og opparbeidelsen skal skje i.h.h.t bestemmelsene for
reguleringsplanen.
Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak.
47/15 Gnr/bnr 79/4 - Hægeland - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett
for oppsetting av ny redskapsbu/riving gammel
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/01072-3
79/4
Jan Erik Heddeland
70
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Tiltakshaver:
Søker:
Tiltakstype:
Møtedato
12.03.2015
Leif Hægeland
Leif Hægeland
Annen landbruksbygning
Adresse:
Adresse:
Tiltaksart:
Saknr
47/15
4720 HÆGELAND
4720 HÆGELAND
Nytt bygg - ikke boligformål over
70 m2
Vedtak tillatelse § 20-2.
Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-2.
I medhold av plan- og bygningsloven §§ 20-2 og 21-4 godkjennes søknaden. Tegninger
og situasjonsplan ligger til grunn for godkjenningen.
Søknaden gjelder riving av gammel frittliggende garasje. Dessuten ny
redskapsbu/garasje i 1 etasje tilbygd uthuset. Bruksareal nytt = 131 m2. Del av nybygget
som ligger nærmere enn 4 m til grense mot 79/28 må tilfredsstille brannkrav EI 30.
Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden
48/15 Gnr/bnr 58/95 - Lolandsvegen 30 - svar på søknad om tillatelse til tiltak
uten ansvarsrett - bygging av utestue/vinterhage/grillbu
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/02783-5
58/95
Anne Lene S. Nilsen
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
12.03.2015
Byggeplass: Lolandsvegen 30
Tiltakshaver: Marit Greibesland
Adresse:
Søker:
Marit Greibesland
Adresse:
Tiltakstype:
Enebolig
Tiltaksart:
Saknr
48/15
Lolandsvegen 30, 4700
VENNESLA
Lolandsvegen 30, 4700
VENNESLA
Endring av bygg bolig - utvendig
tilbygg mindre enn 50 m2
Vedtak tillatelse § 20-2.
Svar på søknad om tillatelse i ett-trinn for tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-2.
71
I medhold av plan- og bygningsloven §§ 20-2 og 21-4 godkjennes søknaden. Tegninger
og situasjonsplan mottatt 20.10.2014, ligger til grunn for godkjenningen.
Søknaden gjelder et tilbygg på eksisterende enebolig.
Bygg og miljøutvalget behandlet saken i møte 15.1.2015. Det ble gitt dispensasjon til
oppføring av tilbygg.(Se vedlagte saksdokumenter)
Det foreligger ikke merknader til søknaden.
Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak.
49/15 Gnr/bnr 2/294 - Venneslavegen 127 B - svar på ett trinn søknad og
dispensasjon fra plankrav
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/03165-5
2/294
Anne Lene S. Nilsen
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Byggeplass: Venneslavegen 127B
Tiltakshaver: Odd Gunnar Kvarstein
Møtedato
12.03.2015
Adresse:
Søker:
NOVO arkitekter AS
Adresse:
Tiltakstype:
Enebolig
Tiltaksart:
Saknr
49/15
Alkeveien 28 B, 4623
KRISTIANSAND S
Tollbodgata 40, 4614
KRISTIANSAND S
Ny bolig - boligformål over 70
m2
VEDTAK.
Svar på søknad i ett trinn etter plan- og bygningsloven § 20-1.
I medhold av plan- og bygningsloven §§ 20-1 og 21-4 godkjennes søknaden. Tegninger og
situasjonsplan mottatt 18.11.14, samt 08.01.15 ligger til grunn for godkjenningen.
Søknaden gjelder oppføring av en frittliggende enebolig.
Tiltaket skal oppføres i henhold til tekniske forskrifter (TEK 10)
I medhold av plan- og bygningsloven § 19-2, gis det på delegert myndighet dispensasjon fra
kommuneplanens plankrav. Omsøkte enebolig skal ha kledning og farge som harmonerer med
omkringliggende bebyggelse.
Det foreligger ikke merknader til søknaden. Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak.
72
50/15 Gnr/bnr 4/248 - Rakkestad - søknad om rammetillatelse for oppføring av
vertikaldelt 3-mannsbolig. Tiltakshaver: Terje Urdal
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/01677-2
4/248
Leif Robert Sakariassen
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
12.03.2015
Byggeplass: Rakkestad 17
Tiltakshaver: Terje Urdal og Tommy
Adresse:
Grevsen
Søker:
Norsk Byggservice AS - Avd. Adresse:
Sør Vennesla
Tiltakstype:
Andre småhus med 3-4
Tiltaksart:
boliger
Saknr
50/15
Kvernhusdalen 13, 4700
VENNESLA
Hunsøya, 4700 VENNESLA
Ny bolig - boligformål over 70
m2
VEDTAK - RAMMETILLATELSE.
Svar på søknad om rammetillatelse etter plan- og bygningsloven § 20-1, jfr. § 21-2.
Rammesøknaden gjelder oppføring av vertikaldelt 3-mannsbolig med integrert garasje.
Det foreligger merknader/protester til søknaden.
Tiltaket tillates ikke igangsatt før det foreligger igangsettingstillatelse.
Igangsettingstillatelse kan ikke gis før fullstendig søknad etter plan- og bygningsloven §
21-2, jfr. byggesaksforskriften SAK10 § 5-4 er mottatt og godkjent. Før
igangsettingstillatelse gis må også endring avtalt på befaring i høst samt beskrevne
forhold senere i dette vedtaket vises / innarbeides på tegningsunderlag .
51/15 Gnr/bnr 23/177 - Hunsfossvegen 1B - søknad om tillatelse til tiltak for
bygningsteknisk installasjon. Tiltakshaver: Moen borettslag A/L
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00284-2
23/177
Leif Robert Sakariassen
Saksgang
1 Bygg- og miljøutvalget
Møtedato
12.03.2015
73
Saknr
51/15
Byggeplass: Hunsfosvegen 1B
Tiltakshaver: Moen Borettslag
Søker:
Tiltakstype:
Adresse:
TKS Heis Kverneland AS
Adresse:
Stort frittliggende boligbygg Tiltaksart:
på 3 og 4 etg.
Torlandsvegen 3, 4365 NÆRBØ
Endring innvendig i bygg tekniske installasjoner i bygg
VEDTAK - TILLATELSE.
Svar på søknad om tillatelse i ett-trinn for tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1.
I medhold av plan- og bygningsloven §§ 20-1 og 21-4 godkjennes søknaden. Tegninger
og beskrivelse mottatt 2.2.2015 ligger til grunn for godkjenningen.
Søknaden gjelder montering at trappeheis / seteheis i oppgang 1 B.
Det foreligger ikke merknader/protester til søknaden. Tiltaket er godkjent i Moen
borettslag.
Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtak.
74