1. No category

20150915 SamUt 16-15 - Status PLO 2.0.pdf
20150915 SamUT 17-15 - Pilot PLO 2.0.pptx
20150915 SamUT 18-15 - Status AR.pdf
20150915 SamUT 19-15 - Adresseregister for PLO Kommune.pptx
20150915 SamUT 20-15 - Orientering om forprosjektet EPJ i PLO.pptx
20150915 SamUT 21-15 - Program FIA.pdf
20150915 SamUT 22-15 - Fødselsepikrise.pptx
20150915 SamUT 23-15- Referansekatalogen.pptx
20150915 SamUT 25-15 - Osean, status og veien videre.pptx
Revisjon PLO v2.0
SamUT 15.09.2015
Gardermoen
Prosessen for revisjon og utprøving av PLO 2.0
1.
Revisjon av PLO-meldingene
Dette prosjektet omfatter kun revisjon av standarden i samarbeid
med arbeidsgruppen og styringsgruppen. Prosjektet startet i
februar 2014 og avsluttes i november 2015.
2.
Pilotprosjekt
Prosjektet vil avsluttes når resultatet etter piloteringen er
evaluert og godkjent.
3.
Utbredelse av PLO-meldingene
Utbredelsen vil starte når standarden er fastsatt og anbefalt.
Standarden vil bli vurdert gjort obligatorisk ved å bli tatt inn i
«IKT-forskriften».
SamUT 15.09.2015
15.09.2015
2
Hovedkonklusjon
• En melding til saksbehandlertjenesten
– kan sendes fra alle (fastlege, KAD og sykehus)
• En melding til utførertjenesten
– kan sendes fra alle
• Automatisk tagging av innhold ut fra hvem som er mottaker
SamUT 15.09.2015
15.09.2015
3
Gevinster for pasienter og helsepersonell
Sømløse pasientforløp
• Bidra til at nødvendig og oppdatert informasjon er tilgjengelig der hvor pasienten
befinner seg
Utvidet bruk
• Utvidet til å dekke polikliniske konsultasjoner, dagbehandling
• Revisjonen er harmonisert for å imøtekomme nye
måter å organisere helsehjelp til pasienter
Styrker nasjonale løsninger og berørte prosjekter
• Tar hensyn til nye lovmessige krav
• Gjenbruk av nasjonale løsninger
PLO 2.0 Styringsgruppemøte
15.09.2015
4
Legemiddelopplysninger
Gjenbruker M25
• Avhengig av at denne gjøres tilgjengelig
via eResept
• Strukturert felt for dato for siste
legemiddelgjennomgang
SamUT 15.09.2015
15.09.2015
5
Nye krav til visningsfiler
• EPJ-systemet skal ha støtte for å bruke
nasjonale visningsfiler
• EPJ-systemet må kunne oppdatere
visningsfiler uavhengig av ordinære
programvareoppdateringer
Prosjektet kan ikke stille krav om å bruke siste versjon
av nasjonale visningsfiler - bestillerkrav
SamUT 15.09.2015
15.09.2015
6
Navn og type innhold må ses i sammenheng
• Saksbehandlingstjenesten
– Helseopplysninger saksbehandling tidligvarsel
– Helseopplysninger saksbehandling oppdatering
– Helseopplysninger saksbehandling søknad
• Utførertjenesten
– Sammenfatning innleggelse
– Sammenfatning utskrivning
– Sammenfatning poliklinisk kontakt/dagbehandling
– Sammenfatning løpende kontakt PLO
PLO 2.0 Styringsgruppemøte
15.09.2015
7
Kommunikasjon med viktige parallelle prosjekt
• Planlegger informasjonsmøter med følgende prosjekt:
– EPJ-løftet
– KS og Oslo kommune (PLO-dokumentasjon )
– Utviklingssenter for sykehjem i Troms (PLO-dokumentasjon)
– eResept og Kjernejournal
– FIA
– KomUT
SamUT 15.09.2015
15.09.2015
8
Pilotering og videre arbeid
• Hva mener dere må være på plass for å sikre en god
forankring i sektoren?
– Scenarier for gjennomføring med fordeler og ulemper
– Organisering og samarbeidspartnere
PLO 2.0 Styringsgruppemøte
18.09.2015
9
Pilotering av PLO 2.0 – krever justering av
rammeverket?
SamUT 15.9.2015 Egil Rasmussen
Nye omgivelser
• PLO 2.0 innebærer så store endringer at vanlig bakoverkompatibilitet ikke er et alternativ
– Flere eldre meldingstyper erstattes av to nye
– Nye prinsipp for valg av meldingstype
– Avsender må vite om mottaker kan motta de nye
meldingene før en velger rutine for meldingsgenerering
Mulighet 1: Innføre CPP/CPA
• Forutsatt at EPJ sjekker og følger opp CPP/CPA, og at mottaker
alltid må velges først
• CPP/CPA er ikke testet mot kommuner så langt, dette må
gjøres vellykket før spredning kan besluttes
• Spredning vil ta lang tid og må være helt på plass før det er
aktuelt å utbre PLO 2.0
Mulighet 2: Legge til rette slik at alle EPJ kan vise
alle mottatte meldinger
• (Snart) alle meldingene som benyttes i helsenettet er XMLstrukturer
• Hver meldingstype har sitt XML Schema (skjema, .xsd) som
beskriver felt, struktur og tekniske innholdskrav
• Hver meldingstype kan ha sitt XML Stylesheet (stilark, .xsl) som
oversetter XML i meldingen til HTML
• Meldingene har to alternative strukturer for å presentere avsender,
mottaker og meldingstype
– Epikrise, henvisning, rekvisisjon, svar og applikasjonskvittering
benytter gammel løsning med requester og serviceprovider
– Alle nyere meldinger benytter hodemelding med sender og
receiver
Mulig løsning?
• Alle aksepterte meldingstyper og –versjoner legges i register
hos Norsk Helsenett
• Registeret inneholder lenke til tilhørende .xsd og .xsl
• Lenkene er reelle, dvs at alle EPJ og meldingstjener kan nå
dem fra helsenettet
• EPJ og meldingstjenere pålegges krav om å kunne vise alle
meldinger som ligger i registeret
Framtidsmulighet
• Registeret kan også inneholde skjema som benyttes i helseog omsorgstjenesten
• Dette er grunnlag for å kreve at EPJ skal kunne håndtere slike
skjema
– hente
– tillate utfylling
– lagre utfylte og ev tomme skjema i journal
Prosjekt: «Strakstiltak Adresseregisteret»
SamUT, 15.09.2015
Status
1.
2.
3.
4.
Teknisk integrasjon med Adresseregisteret
Meldingsvalideringsmodul
Nytt grensesnitt
Datakvalitetsmodul
a) Besøksadresse
5. Konsekvensutredning obligatorisk oppføring av postadresser
6. Referansegruppe «Adresseregisteret»
15.09.2015
2
Utført aktivitet
•
Dokumentet «Krav til tjenestebasert adressering
og identifikatorer ved elektronisk samhandling»
er ferdigstilt!
•
Viktig å distribuere til relevante
aktører / leverandører
•
Tilgjengelig på ehelse.no
15.09.2015
3
Aktør/leverandør
Melding sendes til
valideringsmodul
Melding sendes
til annen aktør
Valideringsmodul
(dekrypterer melding)
M2/M12
ebXML
App rec
KITH mld 1
Aktør
(mottaker)
Test- og godkjenningsverktøy (NHN)
Test og godkjenning av
konvolutt og meldingsformat
OK:
FEIL:
VALG:
Valg én
Valg to
Valg tre
Valg tre
Valg fire
Valg fem
Valg seks
Valg fire
LAG RAPPORT
Overvåker konvolutt og gir
statistikk for riktig adressering
(sertifikater, HER-id, nivå 2,
signering osv.)
Kan ikke se inn i selve meldingen.
15.09.2015
4
15.09.2015
5
15.09.2015
6
15.09.2015
7
15.09.2015
8
15.09.2015
9
Beskrivelse og skisser leverandørerspesifikasjon
15.09.2015
10
15.09.2015
11
15.09.2015
12
Besøksadresse
Enhetsregisteret
Brønnøysund
Adresseregisteret
15.09.2015
13
Besøksadresse
Enhetsregisteret
Brønnøysund
Legekontor
EPJ
Adresseregisteret
15.09.2015
14
Besøksadresse
• Master Enhetsregisteret
Enhetsregisteret
Brønnøysund
Legekontor
EPJ
Adresseregisteret
15.09.2015
15
Postadresse
• Saksunderlag
15.09.2015
16
Referansegruppe
• Etableres sommeren 2016
15.09.2015
17
Postadresser i adresseregisteret
Kommunene har ikke vært involvert
• Oslo har gjennom flere møter i 2014 uttrykt sin skepsis
og bekymring for hvordan kommunen skal kunne
håndtere alle forhold rundt postadresser i AR
• Kommunene har gitt tilbakemelding på høringsnotatet
• Kommunene kan ikke se at deres innspill er tatt til følge
• Tanken om et felles register i i utgangspunktet god!
– MEN…….
Konsekvenser for kommunene
• Det er fortsatt ikke nok skille mellom elektroniske
adresser og postadresser
– Det er ikke tatt høyde for kompleksiteten på tjenestene
i kommunene
– Det er ikke tatt høyde for tilgangsstyring ved endringer
på kommunes adresser
– Det er ikke tatt høyde for interkommunale samarbeid
• Fare for feil i elektroniske meldinger ved bruk til
postadresseregister samme sted
Ønske om vedtak
• Vi ønsker en redegjørelse fra NHN/Hdir på hvilket
grunnlag beslutningen ble tatt.
• Det er ønskelig at denne prosessen starter på nytt med
kommunerepresentanter med i prosessen for å utvikle
adresseregisteret til et godt redskap for alle.
• Det bør skilles mellom elektroniske adresser og
postadresser i hvert sitt GUI
• Det må stilles krav fra nasjonale myndigheter til
leverandørene om hvordan visningen skal være i alle
EPJ-systemer som skal benytte AR
Helseetaten
Sammen for bedre Oslohelse
EPJ i PLO - forprosjekt
Orientering status til SamUT 15.9.2015
KommIT
Bakgrunn
• Status, utfordringer og behov EPJ i PLO, gjennomført våren 2014
–
–
–
–
Kartlegging av alle systemene
Møte med brukere av alle systemene i 5 kommuner fordelt på de 3 systemene
Spørreundersøkelse med i overkant av 3000 svar
Leger mest misfornøyde, sykepleiere middels fornøyde
– Oppfølging av rapport IS-2221 Elektronisk pasientjournal i omsorgstjenesten.
Status, utfordringer og behov, gjennomført våren 2014
• Forprosjekt ledet av KS, utarbeide liste med prioriterte tiltak (høsten 2015)
KommIT
Hvorfor er legene mest misfornøyd?
– Opplever at de har bedre systemer i sin allmennpraksis eller i
spesialisthelsetjenesten
– Henger ikke med på utviklingen hva gjelder nasjonale komponenter i PLO
– Har ikke vært prioritert ved utvikling av forbedringer internt i PLO-systemene
– Samhandlingsreformen medfører at kommunen behandler dårligere pasienter,
og behovet for bedre systemstøtte har økt
– Dårlig verktøy går utover pasientsikkerheten
– Påvirker også annet helsepersonell som skal dokumentere
KommIT
Trenger vi dette prosjektet?
– Vi kjenner svakhetene allerede ut fra rapporten
Felles prosjektgruppe for alle systemene øker kunnskap på tvers
Forankres i NUFA/NUIT
Samlet bestilling til leverandørene
Sikre finansiering
Legene som bruker systemene må prioritere
KommIT
Gevinster/konsekvenser ved ikke å utbedre
– Pasientsikkerhet
• Feil behandling, feildiagnostisering, underbehandling
• Overforbruk av medisiner
• Dødsfall
• Overføre feil opplysninger til neste behandlingsledd
• Bivirkninger
– Sykehjemmene blitt minisykehus
– Riktig informasjon er mer kritisk med sykere pasienter/KAD-plasser
KommIT
Gevinster/konsekvenser ved ikke å utbedre
– Kvalitet
• Feilaktig og mangelfull dokumentasjon
• Overforbruk av medisiner
• Mer lik behandling, fagutvikling og forskning
• Ikke mulig å etterleve kunnskapsbasert praksis og behandling
• Klagesaker
• Dårlig omdømme
• Rekruttering
• Verktøy for kvalitetskontroll av (eks bruk av antibiotika)
KommIT
Gevinster/konsekvenser ved ikke å utbedre
– Effektivitet
• Overforbruk ressurser
• Økte kostnader
• Mye tid til å lete etter informasjon
• Mye tid til kontrollere at det som står er riktig
• Unødig overføringer til 2.linjetjenesten
• LV-lege tar feil beslutninger fordi man ikke har riktig informasjon
• Bedre EPJ gir rom for
– Mer tid hos pasienten
– Mer tid til å gi undervisning
KommIT
Deltagere i prosjektgruppa – Kompetanse/erfaring
Kriterier for deltagelse:
• Være aktive brukere av pleie- og omsorgssystemet
• Leger ha erfaring fra allmenlegesystem, KAD
• Ha direkte kontakt med brukere/pasienter (utenom systemadministrator)
• Deltakelse er forankret i deres egen kommune
Følgende kommuner deltar: Stavanger, Bergen og Oslo
Prosjektgruppe:
• PL
• 3 leger
• 3 sykepleiere
• 4 systemansvarlige
• Helsedirektoratet v/PL EPJ-løftet
KommIT
Hva er status på arbeidet?
Gjennomført 2-dager felles workshops med prosjektgruppa og de 3 systemleverandørene
– Legene vist hvordan de bruker systemet til daglig og pekt på alle utfordringene
– Leverandørene fått anledning til å kommentere og stille oppfølgingsspørsmål
– Gjennomgang av følgende områder:
• Legemidler
• Laboratorieområdet
• Dokumentasjon
• Varslinger (herunder beslutningsstøtte)
• Søk
• Signering
• Meldinger/elektronisk kommunikasjon
• Planer
– Positive tilbakemeldinger på arbeidsprosessen
KommIT
Prioriteringer - 1 dag workshop med prosjektgruppa
– Prioritering gjort ut fra pasientsikkerhet, kvalitet og effektivitet
9
8
7
6
5
4
Pasientsikkerhet
3
Kvalitet
2
Effektivitet
1
0
KommIT
AU gjennomført 1 dags etterarbeid
• Hva ligger i systemene i dag, men trenger et bedre brukergrensesnitt?
– Eks bedre visning av lab.prøver (Lab)
– Hvordan sørge for at legene får raskt oversikt over pasientens situasjon (Dokumentasjon)
– Hvordan få oversikt over faste oppgaver som årskontroll, legemiddelgjennomgang (Planer)
• SØK høyt prioritert – alle leverandører mente det var mulig å få til søk i strukturert informasjon og
i løpende notater (men ikke i flettede dokumenter som ligger utenfor basen) Alt vil hjelpe!
• Hvor kan vi ta i bruk nasjonale komponenter?
– Integrasjon FM (legemidler)
• Hvor er det behov for å utvikle nye komponenter
– Beslutningsstøtte (Varsler)
Behov for å systematisere tilbakemeldinger ytterligere
KommIT
Etterarbeid forts.
Trenger å utfordre leverandørene!
– Fokus på brukergrensesnitt
– Be hver leverandør utarbeide en skisse
– Benyttes i videre arbeid med kravspek.
– Et felles brukergrensesnitt for alle systemene
– 1.steg på veien mot et felles system for EPJ i PLO?
KommIT
Hva skjer videre?
– Videre arbeid med systematisering
– Forankring og finansiering
• SamUT 15.9
• NUFA 16.9
• NUIT 22.10
• SG dette prosjektet 28.9
• KS møte med HOD
• Kommunemidler?
• Innovasjon Norge?
3 dagers workshop i november, innhold avhengig av forankringsarbeid
Gjennomføringsprosjekt ledes av Helsedirektoratet/Direktorat for eHelse?
KommIT
Program Felles InfrAstruktur (FIA)
SamUT, 15/9-15
BAKGRUNN
Tema for presentasjonen
24.09.2015
2
Program Felles InfrAstruktur (FIA)
• Program i Helsedirektoratet som tilsvar på Riksrevisjonens kritikk
• Hovedfokus er bedre samhandling i sektoren på kort-og
mellomlang sikt (2-5 år)
• 0+ alternativet til utredningen av én innbygger, én journal
• Smidig tilnærming
• Oppstart 15.april med 10 eksterne
– Status pr september: 17 eksterne + 1 intern + arbeidsgrupper
• 60M budsjett 2015
Bedre samhandlingen i helse- og omsorgssektoren
Ytre ramme
Digitale
helsepersonelltjenester
Helsepersonell skal ha
enkel og sikker tilgang til
pasient- og
brukeropplysninger
Dagens situasjon
Digitale
innbyggertjenester
Innbyggerne skal ha
tilgang på enkle og sikre
digitale tjenester
Kort/mellom lang sikt
Sekundærbruk
Data skal være
tilgjengelig for
kvalitetsforbedring,
helseovervåking, styring
og forskning
Lang sikt – Én innbygger, én journal
Orientering om programmet
24.09.2015
4
Fokusområder som vurderes…
Retningslinjer
Tekniske løsninger
Prosesser og rutiner
• Synliggjøre bruk og
utbredelse av de
sentrale elementene i
samhandlingsarkitektu
ren
• Tydeliggjøring og
oppfølging av standarder
for å sikre entydig bruk
og etterlevelse av
nasjonale krav.
• Modernisering og
innovasjon
• Bidra til mer effektiv
tilrettelegging av
arbeidsprosesser og
rutiner
Orientering om programmet
24.09.2015
5
ORGANISERING
Tema for presentasjonen
24.09.2015
6
Organisering
Høsten 2015
Thomas Bagley, Helse Sør-Øst RHF
Bjørn Nilsen, Helse Nord RHF
Erik M Hansen, Helse Vest RHF
Per Olav Skjesol, Helse Midt RHF
Nina Bjørlykke, NIKT
Roger Schäffer, FHI
Håkon Grimstad, NHN
Sidsels Sunde-Tveit , KS
Egil Rasmussen, KS
Styringsgruppe
Leder: Christine Bergland
eHelsegruppen
Helsedirektoratet
NUIT
Programeier: Inga Nordberg
Programarkitekt
NUFA
Erik Hedlund
Program Felles
Infrastruktur
Programleder: Kristian Larsen
Samhandlingsprosjekter
EPJ-løftet
Felles
legemiddelliste
Sikkerhet
Amund Lundgaard
•
Fremtidig tema
•
•
•
•
•
Sikker e-post
Klinisk dok.deling
Forløpskomponent
Autoriseringskilder
Personverntjenester
Meldingsforvaltning
Arne Helme
Felles legemiddelliste
•
•
•
Arbeidsgrupper
Bjørn Meek
Autentiserings-tjenester
eID
PKI
Arbeidsgrupper
•
•
Lokal Meldingsforvaltning
Felles Meldingsforvaltning
Arbeidsgrupper
Grunndata
Én innbygger,
én journal
Helsenorge.no
Lars Angell-Jørgensen
•
•
•
•
Robust forvaltning
Strakstiltak adr. reg.
Bedre datakvalitet
CPP/CPA
Arbeidsgrupper
Nasjonale
felleskompon.
KPR
Oversikt over interessenter
Eksternt
Versjon 1.0
Omgivelser
Leverandører
•
•
•
•
NUFA
NUIT
NIKT
eHelsegruppen
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Norsk Helsenett
Helse Sør-Øst*
Helse Midt*
Helse Nord*
Helse Vest*
NIKT
FHI
KS/kommuner
SamUT
Legeforeningen
SLV
Øvrige involverte i sektoren
• HOD
• Befolkningen
• Difi
EPJleverandører
• DIPS
• Hove
• Infodoc
• CGM
• Tieto
• Visma
• Arkitekturforum
• Digitale
helsepersonelltjenester
• Standardisering
• Porteføljestyring
• Styring og analyse
• Samhandling og jus
• EPJ-løftet
Internt
Involverte i direktoratet
Arbeidsgruppene
• Arbeidsgrupperepr.
FIA-programmet
• Programeier
• Styringsgruppen
• Program- og
prosjektdeltakere
ehelse.no
Formelle møter
Kommunikasjonskanaler
Infomøter
Etabl. fora
Arbeidsmøter
Intervjuer
SG-møter
Programmøter
Prosjektmøter
SG-møter
http://samhandling.helsedirektoratet.no/FellesInfrastruktur/Delte%20dokumenter/01%20Program%20FI
A/02%20Planverk/Kommunikasjonsplan%20FIA%20v101.xlsx
*Dekker både RHF og IKT HF, som eksempelvis
Sykehuspartner og HEMIT
PROSJEKTMANDATER
Tema for presentasjonen
24.09.2015
9
Metodikk
1
Konsept
2
Generelt
• Styringsgruppen bestemmer
rekkefølge/prioritet på
delprosjektene
• Finansiering styrer hvor mange
delprosjekt som kan kjøres i parallell
• Delprosjektene følger en nedskalert
versjon av DIFIs prosjektveiviser
• Hvert delprosjekt lager egen plan, og
kan generelt passere
beslutningspunkter uavhengig av
andre delprosjekter
Planlegging
3
Gjennomføring
4
Konsept
Utrede alternative konsepter og identifisere det
prosjektet som i størst utstrekning gir måloppnåelse og
tilfredsstiller virksomhetens behov. Overordnede
løsningsvalg.
Planlegging
Sikre at virksomheten har en god forståelse for arbeidet
som kreves for å gjennomføre prosjektet, før en
forplikter seg til en betydelig investering. Detaljerte
løsningsvalg.
Gjennomføring
Etablere og utvikle planlagt fase av valgt konsept. I FIAprogrammet vil det typisk først være en POC, deretter
en pilot og deretter utvidet bredding.
Vesentlige forankringsarenaer
• Styringsgruppens organisasjoner
• NUFA
• NUIT
• eHelsegruppen
• Utredningen én innbygger, én journal
Avslutning
5
Realisere
6
Beslutningspunkt 1 (BP1)
Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men
styringsgruppen kan endre i etterkant
Beslutningsunderlag: Prosjektmandat
Beslutningspunkt 2 (BP2)
Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men
styringsgruppen kan endre i etterkant
Beslutningsunderlag: Prosjektforslag,
Prosjektbegrunnelse, Milepæls- og aktivitetsplan for
planleggingsfasen
Beslutningspunkt 3 (BP3)
Skal besluttes av styringsgruppen
Beslutningsunderlag: Styringsdokumentasjon,
Milepæls- og aktivitetsplan for første fase
Avslutning
Sikre en strukturert og formell avslutning av prosjektet
og en god overlevering til linjen
Beslutningspunkt 4 (BP4)
Skal besluttes av styringsgruppen
Beslutningsunderlag: Styringsdokument,
Avslutningsanbefaling
Realisere Gevinster
Sikre en strukturert og formell avslutning av prosjektet
og en god overlevering til linjen. Innføring i
helsesektoren.
Beslutningspunkt 5 (BP5)
Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men
styringsgruppen kan endre i etterkant
Beslutningsunderlag: Sluttrapport
Samhandling - Lokal Meldingsforvaltning (AppRec)
1
Konsept
Q2 - 2015
2
Planlegging
3
Gjennomføring
4
Avslutning
Q3/Q4- 2015
Problembeskrivelse
• Meldinger blir borte - pasienter blir glemt
• Ulik praksis i bruk og utbredelse av standarder
• Usikkerhet og liten tillit til meldingsutveksling
• Doble rutiner – papir og elektronisk melding
• Manglende oversikt og styring for pasient,
helsepersonell og myndigheter
Trolige effekter
• Færre tapte meldinger og glemte pasienter
• Større utbredelse og rett bruk av standarder
• Mer effektiv meldingsovervåking - større tillit
• Frigir tid benyttet til oppfølging av meldinger
• Enklere dialog og forvaltning av
applikasjonskvitteringer
Løsningskonsept
• Bedre eksisterende rutiner og løsninger lokalt i
virksomhetene
Resultatmål
• Retningslinjer for lokal meldingsforvaltning
• Tekniske retningslinjer for bruk av
applikasjonskvittering
• Funksjonalitet i EPJ for bedre oversikt, styring
og kontroll av applikasjonskvitteringer
Sentrale avklaringer
• Foreløpig ingen avdekket
5
Realisere
6
Samhandling - Felles meldingsforvaltning
1
Konsept
2
Q2-Q4 - 2015
Planlegging
3
Gjennomføring
4
Avslutning
Q1 - 2016
Problembeskrivelse
• Meldinger blir borte - pasienter blir glemt
• Eksponentiell kompleksitetsvekst
• Høy vedlikeholdskostnad
• Merarbeid for helsetjenesten
• Manglende oversikt for pasient,
helsepersonell og myndigheter
Løsningskonsept
• Felles meldingsforvaltning
• Felles samhandlingsplattform
(«BBS for helsetjenesten»)
Trolige effekter
• Meldinger følges opp sentralt
• Lineær kompleksitetsvekst
• Reduserte vedlikeholdskostnader
• Redusert merarbeid og større trygghet
• Bedre innsyn i behandlingsløpet
• Bedre styringsdata
Resultatmål
• Overordnet plan for prosjekt
• Kvantifiserte gevinster, kostnader og risiko
• Avhengighet til utredningen m.fl.
• Beslutningsunderlag på sentrale avklaringer
Sentrale avklaringer
• Omforent og besluttet styrings- og
forvaltningsprinsipp
(Sentral Forvaltningsorganisasjon)
• Løsningsvalg
• Altinn
• Ny meldingsplattform NHN
• Kjernejournal
• SvarUT
• Noe nytt?
• Meldingsformidler i Digital
Postkasse til innbyggere?
• Andre?
• Skal meldinger kunne åpnes sentralt?
5
Realisere
6
Sikkerhet
1
Konsept
Q2/Q3 - 2015
2
Planlegging
3
Gjennomføring
4
Avslutning
5
Realisere
6
Q3-Q4 - 2015
Problembeskrivelse
• Tilstrekkelige og robuste autentiseringsløsninger
som muliggjør oppslag i registre, og legger til rette
for gode og effektive arbeidsprosesser for tilgang
mellom fagsystemer og på tvers av virksomheter
• Bedre styring av PKI løsninger
• Pålitelig identifikasjon av virksomheter og
helsepersonell
Løsningskonsept
• Etablere felles autentiseringstjeneste for
helsetjenesten og Single sign-on (SSO)
• Beslutning om scenario for samordning PKI
• Definere pålitelig identifikasjon av virksomheter
Trolige effekter
• Reduksjon i tidsbruk ved innlogging til nasjonale
løsninger og til løsninger i egen virksomhet
• Økt sikkerhet for IT løsninger lokalt i virksomheter
og i nasjonale løsninger
• Redusert barriere for å ta i bruk nye IT løsninger i
pasientbehandling
• Bedre styring og kontroll, og muligheter for økt
sentralisering
Resultatmål
• Beslutningsgrunnlag rundt valg og gjennomføring
av pilot og løsningsspesifikasjon for
autentiseringsløsning
• Beslutningsgrunnlag for organisering, styring og
forvaltning av PKI innen helse- og
omsorgssektoren, og for felles policy og krav for
bruk av PKI i sektoren.
• Beslutningsgrunnlag vedrørende pålitelig
identifikasjon av virksomheter organisatoriske
enheter i sektoren.
• En godkjent plan for gjennomføringsfasen og et
veikart med tiltak i et 2-5 års perspektiv.
Sentrale avklaringer
• Formål og ambisjonsnivå for autentiseringspilot
• Alternative styringsmodell samt samordning av PKI
i sektoren
• Innføringstakten for økt samordning
• Hvor skal ansvaret for økt samordning ligge
• Riktig granularitet på virksomhets-id
Mulige Quick-wins
• Undersøke om eksisterende
autentiseringsløsninger i bruk andre
steder vil kunne gjenbrukes i en pilot.
• Norsk Helsenett (NHN) er bedt
om å overta driften av
nasjonale kvalitetsregistre
(helseregister.no). Dagens
løsning har ikke en
tilfredsstillende
autentiseringsløsning, noe som
kan gjøre denne løsningen
egnet som en pilot for en felles
autentiseringsløsning.
• Policy og retningslinjer vil legge føringer
for kommende anskaffelser/etableringer
av PKI-løsninger.
• Innføring av regelsett for identifikasjon
av organisatoriske enheter med
retningslinjer for anvendelse.
Felles legemiddelliste
1
Konsept
Q3/Q4 - 2015
2
Planlegging
3
Gjennomføring
4
Avslutning
Q1/Q2 - 2016
Problembeskrivelse
• Dagens EPJ har i varierende grad funksjonalitet
mhp samhandling rundt pasientens legemiddelbruk
• Eksisterende fellesløsninger har ikke komplett
oversikt over hva pasienten bruker av legemidler
• Eksisterende fellesløsninger er ikke tilgjengelig hos
alle relevante brukergrupper.
Løsningskonsept
• En felles infrastruktur som tilgjengeliggjør
legemiddelopplysninger fra både primær- og
spesialisthelsetjenesten til helsepersonell som skal
drive pasientbehandling.
• Informasjonsskilde til nasjonale helseregistre som
inneholder legemiddelinformasjon.
Trolige effekter
• Riktigere ordinasjon og høyere etterlevelse
• Færre pasientskader som følge av bivirkninger
• Redusert forbruk av helsetjenester som følge av
uønskede bivirkninger
• Reduserte utgifter til legemidler
• Høyere datakvalitet og mer komplett datagrunnlag
til sekundærbruk
Resultatmål
Etablere en felles legemiddelliste for helse- og
omsorgstjenesten som
• Understøtter helsepersonellets arbeidsoppgaver
• Gir en komplett oversikt over pasientens
legemiddelbaserte behandling
• Blir oppdatert i tilnærmet sanntid
• Er tilgjengelig 24/7 i hele landet
Konseptfasen skal identifisere og beskrive
alternativer på kort og mellomlang sikt, inkl.
kost/nytte og risiko, og anbefale et av alternativene.
For anbefalte konseptalternativ skal prosjektet
identifisere og tiltak som kan påbegynnes i 2016.
Sentrale avklaringer
• Videre innføring av e-resept og Kjernejournal
• Desentralisert legemiddelkomponent ved innføring
av M25 LiB for alle, historiske data til
Forskrivningsmodul og tett integrasjon mellom EPJ
og Kjernejournal
• Sentralisert legemiddelkomponent for felles
ordinasjon av behandling
5
Realisere
6
Grunndata
Robust forvaltning skal sikre stabil drift og
en forvaltning som er forutsigbart og som
leverer høy kvalitet.
Strakstiltak for adresseregisteret skal
resultere i riktigere bruk og bedre
datakvalitet
Prosjekter som Helsetjenestekatalogen og
MinePasientreiser leverer data og
funksjonalitet som gir økt bruk og bedre
datakvalitet av RESH
Prosjektleder: Lars Angell-Jørgensen
Arkitekt: Michal Cermak, NHN m.fl.
Funksjonelt ansvarlig: Georg F Ranhoff
Bedre datakvalitet
Riktigere bruk
(Mer bruk)
24.09.2015
15
PLAN
Tema for presentasjonen
24.09.2015
16
Overordnet plan
Prosjekt/delprosjekt
2015
J
J
A
S
2016
O
N
D
J
F
Leveranser
M
Prosjekt
Meldingsforvaltning
Idéfasen
• Prosjektmandat
Konseptfasen
Lokal meldingsforvaltning
Konseptfase
Felles meldingsforvaltning
Konseptfase
BP2
Planleggingsfase
BP2
Felles legemiddelliste
Konseptfase
Planleggingsfase
BP2
Planleggingsfasen
Planleggingsfase
Prosjekt Sikkerhet
Prosjekt Grunndata
Robust forvaltning
Konseptfase
BP2
BP3
Planlegging og pilotering av utvalgte løsningskonsepter (kontinuerlig)
Etableringsfase
Gjennomføringsfase*
Gjennomføringsfase (økt datakvalitet i RESH)
BP3
• Styringsdokument
• Prosjektbegrunnelse
• Gevinstrealiseringsplan
• Milepæls- og
aktivitetsplan for
gjennomføringsfasen
Gjennomføringsfasen
N
Strakstiltak adresseregister
Planleggingsfase
BP2
• Prosjektbegrunnelse
• Prosjektforslag
• Milepæls- og
aktivitetsplan for
planleggingsfasen
BP3
Prosjekt FLL
Autentiseringstjenester,
eID og PKI
BP1
V
M
Gjennomføringsfase (ikke bestemt område)
Økt datakvalitet
CPA/CDD
*Milepæl i hht innføring per helseregion
(HSØ juni 2016)
Program FIA – Overordnet plan
24.09.2015
•
•
•
•
Oppdatert:
Styringsdokument
Prosjektbegrunnelse
Gevinstrealiseringsplan
• Prosjektleveranser
STATUS MELDINGSFORVALTNING
Tema for presentasjonen
24.09.2015
18
Status Lokal Meldingsforvaltning - AppRec
•
•
•
•
•
•
Intervjuer med 3 fastleger gjennomført
Intervjuer med Fastlege EPJ leverandører gjennomført
Midlertidig rapport laget med behov og tiltak
– Forelagt Styringsgruppen
RHF intervjuer gjennomført
Noen PLO intervjuer gjenstår
Videre:
– Oppsummere behov og identifisere tiltak
– Samordne alle tiltak og forankre med omverden: Arbeidsgruppen, EPJ-løftet,
Seksjon Standardisering, Felles Meldingsforvaltning, eResept, Kjernejournal…
– Kost/Nytte analyse
– Beslutningsunderlag for Styringsgruppen innen medio oktober
Program FIA - styringsgruppemøte
24.09.2015
19
Bakgrunn Felles Meldingsplattform
• I dag: En-til-en ansvar for kommunikasjon
• Fremtiden: «Frikobling» som sikrer skalering og redusert kompleksitet
Tema for presentasjonen
24.09.2015
20
Hypoteser
1.
2.
Hvis alle gjorde det likt ville dagens
elektroniske samhandling fungert
På kort/mellomlang sikt kan den
elektroniske samhandlingen løftes
vesentlig, men ikke med tekniske
virkemidler alene
Elektronisk samhandling - fra kaos til
kontroll
28. august 2015
21
Felles Meldingsforvaltning – Status så langt
Anbefalinger:
1. Styrke sentral styring og forvaltning
2. Styrke og modernisere dagens
samhandlingsplattform
Elektronisk samhandling - fra kaos til
kontroll
28. august 2015
22
Felles Meldingsforvaltning
• Hovedområder:
– Funksjonelt målbilde for en forbedret meldingsplattform
– Forslag til forbedret Forvaltningsorganisasjon
• En gradvis tilnærming til målet gjennom 3 faser
Tema for presentasjonen
24.09.2015
23
Fase 1: Presisering/håndheving av standard
?
?
EPJ
(N-1)
EPJ
(N-2)
EPJ
EPJ
(N)
(N-7)
MSH
MSH
EPJ
M
S
H
M
S
H
(N-6)
M
S
H
M
S
H
(N-5)
MSH
-
Alle må forholde seg til alle
Aktørene benytter ulike
kommunikasjonsløsninger (MSH)
som følger standarden på
samme måte v.h.a.
Valideringskomponenten
EPJ
MSH
EPJ
EPJ
(N-3)
(N-4)
Elektronisk samhandling - fra kaos til
kontroll
28. august 2015
24
Fase 2: Ny funksjonalitet i kommunikasjonsløsningene
MSH
EPJ
(N-1)
EPJ
EPJ
(N)
(N-7)
MSH
MSH
Loggmodul – logger til sentral logg
M
S
H
M
S
H
TK
Transformasjonsmodul – benytter
informasjon fra referansekatalogen til
å transformere til et format mottaker
forstår. Løsriver dermed aktørene fra
hverandres oppgraderingsløp.
EPJ
(N-6)
Logg
TK
Prosesseier
EPJ
(N-2)
M
S
H
Plattformdrift
M
S
H
Samhandlingsplattform
MSH
EPJ
EPJ
EPJ
(N-4)
Tjeneste- og adressekatalog:
- CPA/CPP fra AR
- Meldings-/prosesspesifikasjon
fra referansekatalogen
- sertifikatovervåking
(N-5)
MSH-ene kan benytte flere
transportinfrastrukturer
MSH
(N-3)
Standardisert kommunikasjonsløsning
Styring/
forskning
Ekstern
aktør
…også mot eksterne aktører
Elektronisk samhandling - fra kaos til
kontroll
28. august 2015
25
Fase 3: Sentralisering av kommunikasjonsløsning
EPJ
EPJ
(N)
(N-7)
Sentral MSH
EPJ
EPJ
Sentral transformasjonsmodul
(N-1)
-
(N-6)
Sentral loggmodul
TK
Spesifikasjon
MSH
Prosesseier
Overvåkning
Logg
Plattformdrift
EPJ
EPJ
(N-2)
(N-5)
De distribuerte
kommunikasjonsløsningene
erstattes av en sentral løsning.
De rød, gule og grønne
modulene er tilsvarende som i
fase 2-tegningen, bare
sentralisert
Samhandlingsplattform
Ekstern
aktør
EPJ
EPJ
(N-3)
(N-4)
Styring/
forskning
Elektronisk samhandling - fra kaos til
kontroll
28. august 2015
26
EPJ i PLO
NUFA 16.9.2015
Erfaringer etter innføring av Samhandlingsreformen
• Nye rutiner, tilpasset IKT-støtte var ikke planlagt
• Elin-k-meldingene utbredt parallelt med reformen, benyttet
så langt det har latt seg gjøre
• Evaluering indikerer at meldingsutvekslingen har hatt effekt
Primærhelsemeldingen, og mulige konsekvenser for
ny funksjonalitet i PAS-EPJ systemene i PLO.
• IKT som kan gi helt andre muligheter både til å bestille
tjenester, kommunisere med tjenesten, monitorere egen
sykdom, skaffe seg informasjon og få tilgang til egne
journalopplysninger
• Telemedisin som gir muligheter til å få behandling/oppfølging
hjemme eller lokalt, i stedet for å reise langt for å komme på
legekontor eller sykehus
Hva er utfordringsbildet for PAS/EPJ i PLO, og noen tanker
rundt hva som skal til for å løse utfordringene
• Utfordringer
– 428 kommuner (og noen private aktører) er lite koordinerte
kunder
– 3 leverandører leverer etter beste evne og egne prioriteringer,
til dels i samspill med store/viktige kunder og brukerutvalg
– Kommunene er presset økonomisk, har mange andre tjenester
enn helse og omsorg, og har satt av betydelig mindre ressurser
til IT-støtte for helse og omsorg enn det helseforetakene har
– Kostnader til anskaffelse og overgang gjør det omtrent uaktuelt
for en kommune å bytte system
• Løsningsmuligheter
– Krav til funksjonalitet på prioriterte områder defineres i
fellesskap sentralt
– Utnytter tyngden til de største kundene, samt sentral
finansiering av utvikling
– Bruker KomUt-prosjektet til å utbre bruk av ny
funksjonalitet
Finansiering av IKT tjenester i dag innen pleie- og
omsorgssektoren, hva er det behov for framover?
• Dagens kostnadsnivå er omtrent halvparten av
helseforetakenes, det gir lite rom for videreutvikling
• Kommunene møter sviktende skatteinntekter, økt ledighet,
økte pensjonsutgifter, økt tjenestebehov og utilstrekkelig
rekruttering av kompetent personale
• Kommunene arbeider med økt digitalisering på flere områder,
helse og og omsorg er bare et av dem
• Det er behov for kraftig statlig innsats og nytt regime for
bestilling og finansiering av løsninger
Referansekatalogen og forskrift om IKTstandarder i helse- og omsorgstjenesten
SamUT, Gardermoen, 15. september 2015
1
Forskrift om IKT-standarder i helse- og
omsorgstjenesten
• I kraft fra 1. september 2015
• Obligatoriske krav
– elektronisk føring av pasientjournal
– oppdatering av adresseregisteret
– et sett av meldingsstandarder
Referansekatalogen
2
Obligatoriske standarder:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
ebXML-rammeverk
Applikasjonskvittering
Avviksmelding
Henvisningsmelding
Epikrisemelding
Svarrapportering – medisinsk biokjemi
Svarrapportering – mikrobiologi
Svarrapportering – immunologi
Svarrapportering – patologi
Svarrapportering – radiologi
•
•
•
•
•
•
•
•
Rekvirering - radiologi
Innleggelsesrapport
Helseopplysninger til kommunen
Helseopplysninger til lege
Orientering om tjenestetilbud
Medisinske opplysninger
Pasientlogistikkmelding
Forespørsel og svar på forespørsel i
tilknytning til pleie- og omsorgsmeldinger
Referansekatalogen
24.09.2015
3
Referansekatalogen
• Oversikt over obligatoriske standarder med
hjemmel i
– forskrift om IKT-standarder i helse- og
omsorgstjenesten
– andre forskrifter
• Oversikt over andre standarder anbefalt av
Helsedirektoratet eller annen offentlig
myndighet
Referansekatalogen
4
Formål
• Gi oversikt over hvilke standarder som er obligatoriske eller anbefalte for
de enkelte typer virksomheter
• Virksomhetene skal kunne vise til Referansekatalogen i
anskaffelsesprosesser
• Leverandørene skal kunne bruke Referansekatalogen for å få oversikt
over hvilke standarder de må implementere
• Oversikt over unntak gitt etter forskrift om IKT-standarder i helse- og
omsorgstjenesten § 8
Resultatmål: økt standardisering i sektoren
Referansekatalogen
5
Publisering av Referansekatalogen
• Publiseres og oppdateres fortløpende på ehelse.no
– Endringslogg
– Oversikt over unntak som er gitt
• PDF-versjon publiseres kun 1 gang i året
Referansekatalogen
6
Status
• 18 høringssvar mottatt
• Alle positive til tiltaket
• Flere forbedringsforslag til presentasjon og søkemuligheter på
web
• Forslag om å anbefale enkelte av standardene for andre typer
virksomheter
• Konkrete forslag om nye standarder som bør inn i
Referansekatalogen
• V. 1.0 ferdigstilles i løpet av kort tid
Referansekatalogen
7
Eksempel: Epikrise (HIS 80226)
Referansekatalogen
24.09.2015
8
Kriterier vedtatt av NUIT
Følgende skal inngå i referansekatalogen som anbefalt:
• Standarder som offentlig myndighet gjennom rundskriv, brev eller på annen måte har
anbefalt.
• Standarder som er utviklet av offentlig myndighet eller på oppdrag fra offentlig myndighet
skal tas inn i referansekatalogen som anbefalt dersom ikke spesielle forhold skulle tilsi noe
annet.
Andre standarder kan tas inn i referansekatalogen som anbefalt dersom:
• Standarden avhjelper et erkjent behov
• Standarden er etterspurt av målgruppene for standarden
• Standarden ikke er i konflikt med eksisterende obligatoriske eller anbefalte standarder
• Standarden ikke bryter med vedtatte nasjonale strategier, herunder også strategier på
arkitekturområdet
• Standarden oppfyller relevante standardiseringsfaglige kriterier
• Kostnadene ved innføring av standarden ikke vurderes som uforholdsmessig store
Referansekatalogen
9
Forvaltning av Referansekatalogen
Sekretariat (seksjon standardisering)
• Endringshåndtering
• Utredning
• Høring
• Saksforberedelse til NUFA, NUIT, Hdir og HOD
• Publisering
• Behandling av søknader om unntak etter forskrift om IKTstandarder i helse- og omsorgstjenesten § 8
Referansekatalogen
10
Endringer av Referansekatalogen
• Forslag til nye/endrede obligatoriske standarder (i forskrift om
IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten)
• Forslag til nye/endrede anbefalte standarder
• Nye/endrede standarder som følger av annen forskrift (forenklet
prosess)
• Hastesaker/mindre endringer, for eksempel ved feilrettinger
(forenklet prosess)
Referansekatalogen
11
Sak i 360:
Forslag om
oppføring i
Referansekatalogen
Mindre utredning
Kontakt med
interessenter
Behandling
NUFA
RK-sekretariat
vurderer
anbefaling fra
NUFA
Behandling
NUIT
RK-sekr. vurderer
anbef. fra NUIT
SamUT,
DIFI m.fl.
Forslaget aksepteres
ikke
Behandling
Hdir
Informasjon til
berørte parter
Registrere vedtak i
360
Referansekatalog
oppdateres
Standarden
oppføres som
anbefalt i RK
Anbefalt standard
Obligatorisk
standard
Forskriftsendring
vedtas
Forskriftshøring
Behandling
HOD
Forbered forslag
om obl. std. til
HOD (utredning)
Overgang mellom versjoner av standarder
§ 8, første ledd:
• Virksomheter som utprøver en ny standard eller versjon av en
standard anbefalt av Helsedirektoratet for å undersøke om den
skal erstatte en eller flere av standardene angitt i denne
forskriften, unntas fra kravet i § 5 og § 6 om å bruke den eller de
standardene som den standarden som utprøves skal erstatte.
Referansekatalogen
24.09.2015
13
Muligheter for å søke om unntak
§ 8, annet ledd:
• Helsedirektoratet kan på eget initiativ eller etter søknad unnta en eller
flere virksomheter for en begrenset periode fra et eller flere av
kravene i forskriften dersom det vil være særlig byrdefullt eller
vanskelig å oppfylle kravene.
§ 8, tredje ledd:
• Unntak etter første og andre ledd skal publiseres i Referansekatalogen
på ehelse.no. Det skal blant annet fremgå hvilke virksomheter
unntaket gjelder.
Referansekatalogen
24.09.2015
14
Søknad om unntak
•
•
•
Hver enkelt virksomhet forventes å kartlegge om de har systemer som ikke oppfyller
kravene i de obligatoriske standardene
– I så fall bør det sendes inn søknad om tidsbegrenset unntak
Det bør også kartlegges om virksomheten har systemer som oppfyller de obligatoriske
kravene men som likevel sender eller mottar på annet format i enkelte tilfeller
– I så fall bør det sendes inn søknad om tidsbegrenset unntak for sending/mottak til
disse
– Søknaden bør inkludere en plan for utfasing av sending/mottak av det aktuelle
formatet
– Planen bør utarbeides i samarbeid med kommunikasjonspartene
Informasjon om søknad om unntak:
Referansekatalogen
https://ehelse.no/Sider/Søknad-om-unntak.aspx
24.09.2015
15
Behandling av søknader om unntak
• Søknader blir behandlet fortløpende
• Unntak kan kun gis dersom det vil være særlig byrdefullt eller
vanskelig å oppfylle kravene
Referansekatalogen
24.09.2015
16
Informasjonsaktiviteter høsten 2015
• E-post sendt til alle høringsinstanser for Referansekatalogen om at
forskriften ble vedtatt 1. juli med ikrafttredelse 1. september
• Informasjon på ehelse.no
• Møter med Norsk helsenett om forskriften og nødvendige
informasjonsaktiviteter mot deres kunder
• Det planlegges flere informasjonsmøter med sektoren utover høsten
• Det planlegges å ta direkte kontakt med en del virksomheter som
antas å benytte versjoner som skulle ha vært utfaset
– For eksempel laboratorier og røntgeninstitutter
Referansekatalogen
24.09.2015
17
UTBREDELSE OSEAN LEGEKONTOR
Gardermoen 15.9
STATUS PER 14.9
Alle listede privatpraktiserende autorisert helsepersonell 2701*
Alle listede legekontor 2015
Potensielle legekontor 1722
Installerte legekontor 1654 eller
96%
Infodoc
–
336 per 1.1.15
–
–
461/461 eller
469 legekontor totalt
100%
Hove Medical Systems
–
337 per 1.1.15
–
–
443/452 eller
459 legekontor totalt
98%
Compugroup Medical
–
688 per 1.1.15
–
–
750/809 eller 93%
948 legekontor totalt
GEVINSTER
•
•
•
•
•
96% av legekontorene har fått Osean
2/3 leverandører har nær 100% dekning
Osean blir en naturlig del av en ny installasjon
Leverandørene tilbyr veiledere for bruk av Osean
RHFene har rutiner ved oppstart for meldingsutveksling med
nye legekontor
• Store fordeler når det gjøres endringer, for i eksempel sertifikat
UTFORDRINGER OSEAN
• Ca 70 potensielle legekontor har ikke fått Osean
– Avtale med CGM avsluttes 18.9 og Osean-prosjektet avsluttes 31.10
• Ca 300 legekontor uten støtte for Osean
–
–
–
–
–
Noen mindre aktører mangler i prosjektet
Det registreres flere virksomheter i AR enn vi har i våre lister
Ikke alle har nødvendig programvare
Utfasing av gamle systemer går tregt
Noen ønsker ikke Osean
• Utbredelse i region nord
– Tjenestebasert adressering starter i november i Nordland
– Kun delvis installasjon på legekontor har vært mulig
• Overgang til forvaltning
–
–
–
–
Må sikre rutiner ved installasjon av Osean utover prosjektperioden
Må sikre veiledere fra systemleverandørene og oppdatering av disse ved behov
Standardisering av grensesnitt
Tilgang til nødvendig dokumentasjon
• Integrasjon med AR for kommuner og andre virksomheter
UTFORDRINGER TILSTØTENDE
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Utfasing av gamle adresser i lokale registre
Utfasing av mellomliggende adresseregistre
Skifte fra orgnr/hpr til HERid
Skifte fra DES til ebXML
Avvikling av gamle formater
Mangel i bruk av APPREC
Bruk av nivå2-adressering – Legekontorsystem i
kommunehelsetjenesten
Ønske om automatikk ved opprettelse av nye partnere
Behov for Osean v2 – CPP
Ønske om systeminformasjon i supportøyemed
Behov for teknisk forum