Slik blir du bikiniklar fr blir du bikiniklar fra innsiden

30
Søndag 21. juni 2015
Søndag 21. juni 2015
Søndag
Søndag
Kropp & sjel
Slik blir
blir du
du bikiniklar
bikiniklar fra
fr innsiden
Slik
Tekst: TORHILD RIBE
Foto: JANNE MØLLER- HANSEN
La dette bli ferien der
du legger kompleksene
til side og nyter sommeren – akkurat sånn som
du er. Det er fullt mulig.
Sommerkroppen sitter
nemlig i hodet.
RELASJONSTERAPEUT:
Dora Thorhallsdottir.
Foto: NTB SCANPIX
Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan en bikinikropp skal se ut, mener
Helene Drage (28).
I begynnelsen av juni poserte hun i
bikini i Botanisk Hage i Oslo, til bloggen hun skriver for ukebladet Kamilles nettutgave. Bloggposten fikk overskriften: Jeg har like stor rett til å gå i
bikini som alle andre.
Og fortsatte: Dette er min kropp,
slik ser jeg ut, og denne kroppen skal
jeg svinse rundt med på stranda i
sommer, uten skam.
Reaksjonene lot ikke vente på seg,
innlegget er delt over 70 000 ganger.
– Målet mitt var å si til folk at de
må nyte livet og ha det fint akkurat
sånn som de er. Du er bra nok. Du behøver ikke gå på streng diett og bare
spise hestehov og salat for å få en fin
sommer.
Drage har ikke alltid tatt så lett
på bikinikroppspresset. Vendepunktet kom under bryllupsreisen i januar. Frem til da hadde hun brukt mesteparten av livet på å hate og skjule
kroppen sin. Mang en sommer hadde
hun aldri våget seg på stranda. Og
gjorde hun det, var kroppen godt kamuflert under et stort badehåndkle. Å
gå i bikini var utenkelig.
Selv etter at hun på tre år gikk ned
fra 140 til 80 kg ved hjelp av sunt kosthold og målrettet trening, fant hun
noe å sette fingeren på hos seg selv.
Den løse huden på magen, cellulittene på lårene.
Men så skjedde det altså noe, hun
fikk nok av sitt eget frynsete selvbilde.
– Jeg tenkte: Nå skal jeg på bryllupsreise, vi skal kose oss i Thailand,
bare mannen min og jeg. Skal jeg sitte der med et badehåndkle over magen og skamme meg, eller skal jeg
bare drite i det og ha det fint med den
kroppen jeg har?
POSITIVE TILBAKEMELDINGER:Bikinibildet,
tatt i Botanisk hage i Oslo,
delte Helene på sin blogg
hos Kamille.no. Reaksjonene
lot ikke vente på seg. Innlegget ble delt 70 000 ganger.
Tips til å tenke bedre om
deg selv og utseendet ditt.
Hvem slanker og sulter du
deg for? Hvem kritiserer du deg
selv for? Hvem sine blikk er du
opptatt av ? Hva vil du egentlig
bli sett og anerkjent for? Hva
er det som betyr noe i livet, i
lengden? Hva setter du pris på
hos en god venn? Er det slik
at en ”perfekt” SK 2015 er det
som skal definere om et menneske er verdifullt? Still deg selv
dette og flere spørsmål, råder
psykolog Kari Anne Vrabel.
Sett begrepet «normalt»
i perspektiv. – Når man er
veldig kroppsfokuser, tror man
gjerne at verden kun består av
veltrente og slanke mennesker,
sier Kari Anne Vrabel og råder
deg til å prøve denne øvelsen:
Gå nedover en trafikkert gate.
Velg bevisst å kun se på hver
tredje eller fjerde person. Se på
hva slags mennesker det er. Du
vil se at vår normale befolkning består av utrolig mange
mennesker. Unge, gamle, gutter,
jenter, høye, tynne, mørke, hvite.
Velg et sunt ideal. Hvem
sammenlikner du deg med?
De fleste av oss vil alltid velge
å sammenlikne oss med noen
som er over tynnere, penere, ja,
over oss og dermed alltid tape.
– Se rundt deg, hvem kjenner du som kanskje ikke ser
perfekt ut, men som ser glad
og fornøyd ut akkurat som hun
er? Finn en som føler seg slik
du gjerne vil føle deg og velg
henne som forbilde, råder Dora
Thorhallsdottir.
Post det på speilet. Ha fokus
på og vær bevisst hvordan
du snakker til deg selv denne
sommeren.
– Ta frem en post-it lapp, velg
ditt mantra, dine ord, noe du
tror på og kan stå inne for, skriv
det på lappen og heng den på
speilet. Det kan for eksempel
være en setning som: Jeg er
bra nok som jeg er, foreslår
Dora Thorhallsdottir.
SUNN OG STERK:
Bekvem med seg selv
Hun bestemte seg for det siste. Gikk
til innkjøp av en fin bikini og stupte
regelrett ut i det hun fryktet mest.
– Jeg valgte ikke å kaste bort bryllupsreisen på å bekymre meg for noe
som egentlig ikke er så farlig. Det
er den beste ferien vi har hatt noen
gang. Bikinikroppen ble ikke et issue.
Fokuset var på å ha det moro, sole seg
og slappe av.
Helene tror prosessen startet sakte,
men sikkert året før, da hun bestemte seg for å slutte å fokusere så mye
på hva vekten viste, og heller på hvordan hun følte seg.
– Det er nok mange som ser meg og
tenker at jeg ligger hjemme på sofaen og spiser godteri det meste av dagen. Slik er det jo ikke, jeg lever sunt,
jeg trener, men vi har alle ulikt utgangspunkt.
I dag jobber Drage også som personlig trener, og ser av de positive tilbakemeldingene på bikinibildene at
det er behov for et mindre ensporet
kroppsideal.
BRUK HUET
PÅ KROPPEN
NYTER
NYTER SOMMEREN:
SOMMEREN:
–– Nå
Nå er
er jeg
jeg fornøyd
fornøyd med
med kroppen
kroppen min
min og
og meg
meg selv,
selv, fordi
fordi jeg
jeg fokusererP
fokusererP på
på hva
hva kroppen
kroppen min
min faktisk
faktisk klarer
klarer og ikke på hvor mye den veier. Det gjør mye med innsiden, forteller Helene.
– Det er mange som har sagt takk
og fortalte at i sommer skal de ta mot
til seg og gå i shorts eller i bikini for
første gang på mange år. Da blir jeg
glad, sier hun.
Det hun derimot synes er rart, er at
så mange mener hun var tøff som viste seg frem i bikini.
– At du må være tøff for å vise deg
frem i bikini, med mindre du ser ut
som en covergirl, er jo helt feil. Mitt
bilde var ikke en protest mot det syke
kroppsidealet, det var en oppfordring
til å være seg selv.
Uheldig språkbruk
Bikiniklar. Sommerkroppen 2015,
gjerne forkortet til SK2015.
Ekspertene er ikke begeistret for
ordbruk som kan indikerer at alle har
en jobb å gjøre før de kan vise seg i
bikini.
– Husk å se perfekt ut, nå kommer
sommeren og tar deg. Jeg blir irritert,
jeg, sier relasjonsterapeut Dora Thorhallsdottir.
– I mine ører betyr det følgende: Er
du slank nok, brun nok, perfekt nok og
veltrent nok for sommeren?, sier terapeuten.
Hun opplever at bikinien og hvordan den sitter, for mange, særlig unge jenter, er målet på om man duger
som menneske.
– Det sitter mellom ørene. Hvor
stresset du er for hvordan du ser ut i
badetøy, er direkte koblet til din selvfølelse og hvordan du tenker om deg
selv innerst inne. Er du usikker på
deg selv og avhengig av å få bekreftelse fra andre for å føle deg verdifull,
blir bikinikroppen viktig.
I en undersøkelse Norstat nylig
gjennomførte på vegne av NRK sa
nesten halvparten av de spurte kvin-
ner og jenter mellom 15 -29 år, at de
er passe fornøyd eller direkte misfornøyd med utseendet. Hver fjerde
gutt og mann sa det samme. Psykolog Kari Anne Vrabel jobber med pasienter med spiseforstyrrelser på Modum bad og lar seg ikke overraske av
tallene.
– Kroppsmisnøyen er økende blant
dagens unge. Det er fryktelig trist
at jenter og kvinner som er i sin fulle blomstring i livet, skal bruke energi og tid på å være misfornøyd. Den
energien kan frigjøres på andre ting
som er mer livgivende, sier hun. For
vi kan heldigvis endre måten vi tenker om vår egen kropp. Nettopp fordi selvfølelsen sitter mellom ørene, er
også kroppsfølelsen mulig å gjøre noe
med, ifølge ekspertene.
– Jo oftere du tenker en negativ tanke, jo dypere blir det tankesporet og
du ender med å gå på autopilot. Hel-
digvis kan du stoppe disse negative tankerekkene, lover Dora Thorhallsdottir.
Neste gang du tar deg selv i å finne fem
feil i speilet, rett deg opp og erstatt den
negative tanken med en positiv.
Gjør deg selv glad
Helene Drage har sin egen definisjon
på en bra sommerkropp.
– For meg betyr det å ha en kropp
som fungerer, som har energi. En
kropp som gjør at man orker å være på
tur med familien og spille volleyball i
sanda en hel dag.
Hun nekter å la andres meninger om
hennes kropp få styre hvordan hun har
det.
– Vi glemmer at vi er så mye mer enn
det. Venner og kjærester er vel sammen
med oss fordi de liker oss som personer,
ikke hvordan vi ser ut? Du hadde vel
ikke dumpet en venninne fordi hun gikk
opp to kilo?, spør Helene. Hun har også
sluttet å sammenligne seg med utopiske idealer.
– Å sammenligne meg med en jente
som har milelange bein, det er det samme som å skyte meg selv i foten. Jeg kommer aldri til å se ut som vedkommende.
Man kan ikke endre anatomien sin.
Etter at hun selv rettet fokus innover,
har hun fått en ny, varig glede. Hun spiser fortsatt sunt og trener flere ganger
i uken, men vekten styrer ikke lenger
følelseslivet.
– Livet blir ikke bedre om du går ned
10 kilo på utsiden, men ikke endrer det
du føler på innsiden. Det er først da du
får det godt, sier Helene og avslutter
med et hett sommerråd:
– Tenk på hva som skal til for at du
skal ha det bra i sommer, ikke på hva
du burde gjøre. Tenker du at du burde
trene, men har egentlig mest lyst til å
gå ut og bade med ungene dine, så bad
Helene jobber i dag som personlig trener og trener selv
opp mot seks dager i uken.
med ungene dine. Gjør det som gjør deg
glad. Si til deg selv: Jeg har den kroppen
jeg har, jeg er frisk, jeg vil ikke skamme meg, foreslår Thorhallsdottir.
– Det er viktig at du finner et mantra som du selv tror på, men deretter
må du bare øve og øve, gjenta og gjenta. Det vil garantert skje noe med deg,
lover terapeuten.
Ingela Lundin Kvalem, førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo, har forsket på kroppsbilde og kroppsidealer blant unge. Hun
forteller at studier fra både Australia
og England viser at unge som er bevisst på mediepåvirkningen de utsettes
for, kan få bedre forhold til egen kropp.
– Jeg oppfordrer derfor unge til å
bli aktivister og avsløre falske idealer
når de ser dem. Vit når du blir lurt, lær
deg å avsløre retusjering, send kritiske
brev til skjønnhetsindustrien og media
som fronter dem.
Vær bevisst på idealer og
reklame. – Bli en aktivist. Vit at
du blir manipulert, at ingen er
perfekte. Bygg opp mostand og
vaksiner deg mot det budskapet media fronter. Ofte er vi ikke
bevisst på hva som påvirker
oss og i hvilken grad. Blir du
klar over det, mister det mye av
sin kraft, mener Ingela Lundin.
– Skjønnhetsindustrien bygger på å få kvinner til å sammenlikne seg med retusjerte
og perfekte modeller, slik at
de selv føler seg uperfekte og
løper ut og kjøper ting for å
føle seg bedre, minner Dora
Thorhallsdottir om.
Hvordan har du blitt snakket
til? – I terapirommet møte jeg
mange som har vokst opp med
foreldre eller besteforeldre,
uten antenner når det kommer til kropp og vekt. Slike
opplevelser kan det være lurt å
bearbeide, forteller Dora Thorhallsdottir. Prøv denne øvelsen:
Se deg selv for deg, som barn.
Snakk til deg selv, si de tingene
du gjerne skulle hørt. Det kan
være: Jeg synes du er fin, jeg
elsker deg akkurat sånn som
du er.
31