Politikk Rett Samfunn
23.11.2015 Problemstilling Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Politikk Rett Samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 24. September 2015 Oversikt Begrepet «politikk» • Politikk, rett og samfunn • «… et kompleks av verdier, idealer eller ideologier (av økonomisk, sosial eller moralsk natur), samt den rekken av prosesser for disse verdiene blir implementert av offentlige autoritative apparat for å gjelde hele samfunnet, via skapelsen av rettsregler.» – Begrepene «politikk» og «rett» – Grensene mellom politikk og rett – Forholdet mellom politikk, rett og samfunn • Rettsliggjøring • Lovers virkning Cotterrell 1997, fra Hammerslev 2013 Grensen og skillet mellom rett og politikk Begrepet «rett» • «Det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, de institusjoner som i siste instans har ansvaret for utøvelsen av disse reglene eller kontrollen med at de blir fulgt, og ikke-formelt vedtatte regler basert på såkalt sedvanerett» • Rettens rolle i politikken • Politikkens rolle i retten Mathiesen 2011 1 23.11.2015 Rett og politikk som system • Systemteori – samfunnssystemer som funksjonell differensiering Økonomi Massemedia Systemteori Religion Rett Politikk Kjærlighet Kunst Teknologi – – – – Systemer avsondret fra samfunnet Systemer som kommunikasjon Systemets rasjonalitet og binære kode Systemer som autopoiesiske, operasjonelt lukkede og selv-reproduserende – Interaksjon mellom system: irritasjon, ikke-kausalt – Forholdet mellom systemene Habermas Grensen og skillet mellom rett og politikk • Politikken «innleiret» i retten • Politikkens rolle i retten – Tette bånd mellom rett og politikk – Vanskelig å skille rett og politikk fra hverandre – Dog: rettslig autonomi, som særpreger retten • Skiller den fra politiske diskurser – – – – Skjønn ved tolkning og rettsanvendelse Rett som uttrykk for makt Rettens fleksibilitet overfor politikk Utydelige skiller mellom politiske lovgivningsprosesser og retten • Rett som integrert del av maktutøvelse • Rett som et maktspørsmål • Rettens påvirkning av politikken • Rettens rolle i politikken Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Rettsliggjøring • • • • • Om Makt- og demokratiutredningen • Begrepet «rettsliggjøring» • Beskrivelsen av rettsliggjøring i Makt- og demokratiutredningen • Kritikken av maktutredningen fra Kristian Andenæs Forutsetninger for hverandre Funksjonsforskjeller Interagerer I et spenningsforhold med hverandre – Rettens rolle i politikken – Rettslige aktørers rolle i politikken – Faktiske beskrivelse – Normativ og teoretisk forståelse 2 23.11.2015 Makt- og demokratiutredningen Om Makt- og demokratiutredningen • Mandat: «(…) vilkårene for det norske folkestyret og endringene i disse.» • Minskende deltagelse i og interesse for politiske prosesser • Endring i partistrukturen • Mindretallsparlamentarisme • Fragmentering av statlig sektor – statskapitalisme • Forfeilet likestillingsarbeid • Rettsliggjøring • Maktforståelse • Demokratiforståelse • «Folkestyrets forvitring» Begrepet «rettsliggjøring» i MDU Internasjonalisering • Stadig flere områder i samfunnet blir regulert gjennom lover. Domstolers og andre rettsorganer får økende betydning på bekostning av folkevalgt myndighet. • Internasjonale handelsavtaler og EU-/EØSrett – Internasjonaliseringen binder Norge til overnasjonalt regelverk og overnasjonale domstolers fortolkning – Nasjonal rettighetsfesting – Politiske interesser blir formulert som rettskrav • Rettsliggjøring fører til maktforskyvning. – Utvikling av regler – «lex mercantoria» – Internasjonal lovgivnings- og avgjørelseskompetanse • Internasjonale menneskerettigheter – Internasjonal avgjørelseskompetanse – Utvidet rettighetsvern Nasjonal rettighetslovgivning Interesser som rettskrav • Rettighetslovgivning • Avveininger mellom rettigheter foretas av domstoler – Eksempelvis helserettigheter, rett til utdannelse, rett til barnehageplass • Grupperettigheter • Interessekamp som rettskrav – Eksempelvis urfolksrettigheter 3 23.11.2015 Virkning av rettsliggjøring Kritikk av MDUs rettsliggjøringstese • Maktforsyvning fra politikk til domstol/ «retten» • Kritikk av det empiriske grunnlaget – – – – – Innskrenkning av politisk handlingsrom Båndleggelse av lokalt selvstyre Utilsiktede former for ulikhet Økt etterspørsel etter advokattjenester Avgjørelser i «lukkede rettsrom» Domstolenes virksomhet ÅR Sivile dommer i HR pr år 1900 – 1935 200-450 1950-tallet 90-140 1960-tallet 90-110 1970-tallet 70-90 1980-tallet 60 1992 97 2002 61 – Domstolenes virksomhet har ikke økt – Juristene har mindre innflytelsesrike stillinger innen forvaltningen, og mer i næringslivet – Rettsliggjøring i form av rettighetslovgivning har lite effekt – Rettsliggjøring innebærer ikke faktisk forflytning av makt fra politikere til retten, men fra profesjoner til politikken Kritikk av MDUs rettsliggjøringstese • Kritikk av det normative og teoretiske grunnlaget – Normativ forståelse av demokrati – Forståelse av forholdet mellom rett og politikk • Teoretisk • Faktisk – Praktisk deltagelse i lovgivningsprosesser – Økt kompleksitet i samfunnet – Håndheving av lovgivning Kritikk av kritikken av MDU Oppsummering rettsliggjøring • Forståelsen av maktforskyvelse • Betydningen av domstolsprøving • Ulikhet ved regelhåndhevelse • Hva er rettsliggjøring – Rettighetsfesting – Differensiering av lovgivningen • Kritikken av rettsliggjøringstesen • Forholdet mellom rettsliggjøring og øvrige teorier om politikk, rett og samfunn 4 23.11.2015 Lovers virkning Hushjelplovundersøkelsen • Hvordan virker lover i samfunnet? • Hushjelploven av 1948 • Representativ intervjuundersøkelse • Aubert, Eckhoff, Sveri 1952 • Historisk bakgrunn • Sentrale undersøkelser • Konkrete elementer av betydning for lovers virkning • Funn – – – – Lite kunnskap om loven Loven endret i liten grad praksis mellom partene. Mange kjente reglene, men ikke loven Svak sammenheng mellom kunnskap om loven og etterlevelse av den Hushjelplovundersøkelsen (forts.) Rettshjelpsundersøkelser • Årsaker til manglende etterlevelse • Undersøkelser av «udekket rettshjelpsbehov» – Fordel ved manglende etterlevelse for begge parter – Svakt tilpasset samfunnets normoppfatninger og praktiske forhold – Svake sanksjonsmuligheter – Lovens symbolske funksjon viktigst ved vedtagelsen • Oppsøkende rettshjelpsarbeid, kombinert med forskning – – – – Oslo – Eskeland/Finne Rettshjelp 1971 Troms – Johnsen Retten til juridisk bistand 1987 Oslo – Rettshjelp 1991 Oslo – Rettshjelp 2001 Rettshjelpsundersøkelser (forts.) Om lovers virkning • Funn • • • • • • • – Stort, udekket rettshjelpsbehov – Størst rettshjelpsbehov hos svakerestilte grupper – Latent behov – Begrenset effekt av juridisk bistand – kunne ikke håndtere underliggende sosiale problemer Loven, dens innhold og form Lovens rettslige kontekst Myndigheters håndhevelse Individers holdning til loven Lovprosessen Formidling av loven Strukturelle forhold ved lovers virkning 5 23.11.2015 Oppsummering • Forhold rett og politikk • Rettsliggjøring • Lovers virkning 6
© Copyright 2024