Reguleringsplan for utvidelse av Buhammeren
Arkivsak-dok. Saksbehandler 11/03218-62 Sigrid Lerud Saksgang Planutvalget Kommunestyret Møtedato Reguleringsplan for utvidelse av Buhammeren pukkverk sluttbehandling Rådmannens innstilling: I henhold til Plan- og bygningslovens § 12-12 vedtar Gran kommunestyre reguleringsplan for utvidelse av Buhammeren pukkverk, med plankart datert 20.01.2014, bestemmelser datert 25.02.2014, justert etter høring og planbeskrivelse datert 25.02.2014 rev 28.08.2014. Klagefrist settes til tre uker fra vedtaksdato. Saksdokumenter Vedlagt Plankart datert 20.01.2014 Planbeskrivelse datert 25.02.2014 rev 28.08.2014 Reguleringsbestemmelser datert 25.02.2014, justert etter høring Statens vegvesen region øst, datert 28.03.2014 Direktoratet for mineralforvaltning datert 21.05.2014 Oppland fylkeskommune datert 22.05.2014 Fylkesmannen i Oppland datert 23.05.2014 Notat/e-post fra Landbrukskontoret vedr. hubro datert 16.01.2015 Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei Ja Oppsummering I eksisterende massetak i Buhammeren gjenstår det steinressurser til ca. fire års drift. Lemminkäinen Norge ønsker å utvide massetaket mot nord for å kunne ta ut ytterligere ca 1,8 mill. m2 fast masse, som anslagsvis tilsvarer drift i 60 år, basert på dagens etterspørsel. Tiltaket er konsekvensutredningspliktig og planforslaget inneholder konsekvensutredning. Det er gjort en observasjon av hubro i området i 2004, men sannsynligheten er liten for at den fremdeles er i området. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas. Saksutredning Bakgrunn for saken 1 Buhammeren massetak ligger sør i Gran kommune og er avsatt som eksisterende massetak i Kommuneplanens arealdel. Oversiktskart Utsnitt av kommuneplanens arealdel Forespørsel om planarbeid ble forelagt Planutvalget 02.11.2011 (sak 42/11) og to utvidelsesalternativer ble beskrevet. Planutvalget fattet følgende vedtak: Gran kommune ber forslagsstiller utarbeide forslag til planprogram for konsekvensutredning av utvidelse av Buhammeren pukkverk i hht PBL § 4-2 med forskrift av 26.06.2009 § 3-d. Planprogrammet skal omfatte to alternativer for utvidelsen og skal utarbeides i nært samarbeid med Gran kommune. 2 I arbeidet med utarbeidelse av planprogrammet ble det konkludert med at de to opprinnelige utvidelsesforslagene ikke var gjennomførbare. Forslagsstiller kom tilbake til Gran kommune med et nytt utvidelsesforslag og planprogrammet for dette forslaget ble forelagt Planutvalget før høring. Planutvalget fattet følgende vedtak i møte 24.04.2013, sak 15/13: Planutvalget i Gran kommune gir sin tilslutning til at det varsles planoppstart for utvidelse av Buhammeren pukkverk og at planprogram datert 21.03.2013 sendes på høring. Som en følge av høring av planprogrammet ble planområdet redusert, slik at det tidligere marmorbruddet ikke lenger inngår i planen. Planprogrammet ble godkjent av Kommunestyret den 12.12.13, sak 157/13. Innspill til oppstartsvarsel og planprogram er redegjort for i saksframlegget til sak 157/13 (KST). Planforslaget: Eksisterende massetak er vist i kommuneplanens arealdel. Det er ikke vist områder for utvidelse av massetaket i arealdelen. Eksisterende massetak er omfattet av reguleringsplan for Buhammeren materialtak, vedtatt 24.08.1989. Planområdet dekker et areal på 326 daa. Regulert uttak dekker et areal på 112,3 daa og rommer et uttaksvolum på 1.783. 000 faste m3. Eksisterende uttak utvides noe mot nord med samme bunnkote, deretter trappes uttaket mot nord. Etter avsluttet uttak vil uttaket ha tilslutning til eksisterende terreng i nord på kote 385. Det legges inn en driftsveg langs uttakets yttergrense i sørøst, hvor en kan komme inn på palltrinnene. 3 Illustrasjonsplan uttak 4 Det skal tas ut masser ned til en bunnkote på ca. +385. Istandsetting av uttakets permanente ytterkanter skal gjøres fortløpende. Der permanent bruddkant er lavere enn et palltrinn, legges det inn en tilplanta skråning som overgang mellom avslutta uttak og eksisterende terreng. Skråningen får en maks helning på 1:1,5. Der som permanent bruddkant er så høy at en får et palltrinn eller flere, legges det vekstmasse på palltrinnene og i bunn uttak inntil bruddkanten for revegetering med stedegen vegetasjon. Det er regulert et skjermingsbelte rundt uttaket. Området skal fungere som en buffersone med best mulig skjerming mot omgivelsene. I skjermingsbeltet skal eksisterende vegetasjon pleies og suppleres slik at den til enhver tid har skjermende effekt. Det er forbudt med flatehogst i skjermingsbeltet. I den smaleste delen av skjermingsbeltet mot vest bør en allerede nå starte forberedelsen for å skape et mer robust belte, ved å lage en mosaikk av ulike alderstrinn i skogbeltet. Ved å fornye skogen på små flater, med noen års mellomrom, vil en kunne skape en robust vegetasjonsskjerm. Tidsplan for uttaket Antatt årlig uttak er basert på dagens etterspørsel som er ca. 30.000 faste m3. Dersom årlig uttak holder seg relativt konstant vil driftsperioden for uttaket vare i ca. 60 år. Det presiseres at tidsperspektivet som er angitt som antatt uttakstid for hele uttaket, er basert på dagens etterspørsel. En endring i marked og etterspørsel vil føre til at total driftstid endres. 5 Konsekvensutredning Tiltaket er konsekvensutredningspliktig ihht konsekvensutredningsforskriftens vedlegg I, planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes (vedlegg I Pkt 3): «Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en 1 500 dekar». Konsekvensutredning er gjennomført i henhold til planprogrammet. Som 0-alternativ (sammenligningsgrunnlag) er det brukt et scenario der dagens drift gjennomføres i tråd med gjeldende plan inntil ressursen er brukt opp om ca. 5 år. For hvert tema er det gjort en vurdering av temaets verdi innenfor det området tiltaket påvirker (influensområdet). Vurderingen tar utgangspunkt i temaets verdi og forskjellen mellom 0-alternativet og hovedalternativet. Konsekvensutredningen er gjengitt i sin helhet i planbeskrivelsen. Konsekvensutredningen viser følgende konklusjoner på en skala fra -5 til +5 : Utredningstema Verdi Virkning av 0Virkning av alternativet hovedalternativet Landskap Middels stor Middels positiv Middels negativ verdi Kulturminner Liten verdi Liten/ingen Liten/ingen Naturmangfold Liten verdi Liten/ingen Liten/ingen Støv Middels stor Middels positiv Middels negativ verdi Støy Middels stor Middels positiv Middels negativ verdi Klima Middels stor Middels positiv Middels negativ verdi Rystelser Middels stor Middels positiv Middels negativ verdi Avrenning, vann og Stor verdi Middels positiv Middels positiv grunnvann Landbruk Liten verdi Liten/ingen Middels negativ Naturressurser Middels stor Stor negativ Stor positiv verdi Friluftsliv og Liten verdi Liten/ingen Liten/ingen rekreasjon Transport og trafikk Middels stor Stor negativ Middels positiv verdi Barn og unges Liten verdi Liten/ingen Liten/ingen interesser Befolkningens helse Liten verdi Liten/ingen Liten/ingen Beredskap og Liten verdi Liten/ingen Liten/ingen samfunnssikkerhet Sysselsetting Svært stor verdi Meget stor negativ Meget stor positiv Behov for masse Svært stor verdi Meget stor negativ Meget stor positiv Ringvirkninger og Svært stor verdi Meget stor negativ Meget stor positiv økonomiske konsekvenser for kommunen og nærområdene 6 Vurdering -2 0 0 -2 -2 -2 -1 0 -1 +4 0 +3 0 0 0 +5 +4 +4 Tiltakshavers konklusjon på konsekvensutredningen er: «En samlet vurdering av planforslaget er avhengig av vekting av forskjellige interesser mot hverandre. Selv om det er negative konsekvenser av tiltaket, vil de positive effektene tiltaket vil ha for både lokalmiljøet og regionen måtte tillegges stor vekt. Tiltakshaver anser at den konsekvensutredningen som er gjennomført har belyst alle beslutningsrelevante forhold for interesser knyttet til miljø og samfunn som kan bli berørt av tiltaket. Tiltakshaver mener at de positive virkningene av tiltaket er større enn ulempene, og at tiltaket dermed bør gjennomføres.» Avbøtende tiltak: For hvert utredningstema er det også gjort en vurdering av om avbøtende tiltak er nødvendig og hva som må gjøres: Utredningstema Tiltak Landskap Fortløpende istandsetting av permanente bruddvegger slik at disse blir grønne og tiltaket blir mindre eksponert i fjernvirkning. Kulturminner Ingen Naturmangfold Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni 2009 § 7 og §§ 8-12. Det er ikke artsregistreringer eller spesielle landskapstyper innenfor planområdet og det vurderes dermed ikke som nødvendig med igangsetting av avbøtende tiltak vedrørende tiltakets konsekvenser for naturens mangfold. Det er observert Hubro i nærheten av planområdet. Hubroen er ikke observert etter 2004. Gamle reirplasser kan brukes om igjen. Men det er ikke sikkert at tiltaket vil ha negativ betydning for en eventuell hubro i området. Tiltaket må sikres tilstrekkelig. Krav til sikring er hjemlet i reguleringsbestemmelsene. Støv Støv fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap30 §§ 30-4, 30-5 og 30-9. Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal i henhold til forurensningsforskriften § 30-5 ikke medfører at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Veger, plasser og åpne lager skal vannes etter behov. Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for vind som kan gi støvflukt. Støy Det er utarbeidet støyberegninger for tiltaket, og aktiviteten ved Buhammeren Pukkverk oppfyller grenseverdiene for støy. Reguleringsbestemmelsene regulerer driftstiden og vil dermed være det viktigste virkemiddelet i forhold til å begrense støy fra området. Støy fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Virksomheten skal gjennomføre representative målinger av støy til omgivelsene. Klima CO2 utslippet avhenger mye av transportavstander, avstanden til markedet og avstander internt i uttaket (for eksempel transportavstand til knuser). Avbøtende tiltak er å minimere avstandene og å sørge for å ha en oppdatert maskinpark. Rystelser Sprengning skal skje i henhold til forurensningsforskriftens §30-8. Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted. 7 Avrenning, vann og grunnvann Landbruk Naturressurser Friluftsliv og rekreasjon Transport og trafikk Barn og unges interesser Befolkningens helse Beredskap og samfunnssikkerhet Sysselsetting Behov for masse Ringvirkninger og økonomiske konsekvenser for kommunen og nærområdene Sprengningsinduserte rystelser omhandles i NS8141, og avstand til nærmeste bebyggelse på dette stedet tilsier at normal pukkverkssprengning ikke kan medføre rystelser som overskrider de grenseverdiene som er angitt i standarden. Eventuell avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Fra og med fase 4, etappe 2 vil uttaket senke seg ned bak en skjerm, og vannet vil bli ledet over en slamfanger før det renner ut fra uttaksområdet. Ingen Ingen Turvegen blir lagt om et lite stykke for å komme lenger unna bruddkanten. Det har vært avholdt møte befaring med tiltakshaver, Granlund Vel og Gran kommune, og det har vært eget møte med Granlund Vel med befaring etter møtet hvor Gran kommune deltok. Det er enighet om at sikkerheten for de som benytter turløypene skal ivaretas, og i første omgang skjer dette ved: Rydde kratt langs veien opp til uttaket slik at det blir bedre oversikt for kjørende og slik at turfolk ikke kommer helt uforvarende. Anlegge en 4 m bred løype rundt området, evt. i skogen, og sette opp stengsel mellom denne løypa og det området uttaket benytter. Anlegge en 4 m bred turløype på siden av veien der kjøreveien fra bruddet og turløypa går sammen. Krysset mellom planområdet og FV 78 skal tilfredsstille kravene til utforming av slike kryss. Ut over tilstrekkelig sikring av uttaket vurderes det ikke nødvendig med avbøtende tiltak. Ingen Sjekkliste for risiko og sårbarhet er gjennomgått og ligger som vedlegg til planbeskrivelse med konsekvensutredning. Ingen Ingen Ingen Planutvalget vedtok i møte 19.03.2014 (sak 13/14) å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Høringsperioden var fra 25.03. – 21.05.2014. Det kom inn fire høringsuttalelser. Avsender Statens vegvesen region øst Dato 28.03.2014 Merknad Uttaksområdet har adkomst fra fv 14 via en skogsbilveg. Adkomstvegen og kryss med fylkesvegen inngår i reguleringsplanen. 8 Rådmannens kommentar Frisiktsoner er inntegnet på plankartet. Det er uklart om frisiktsone i krysset med fv 14 er inntegnet i begge retninger. Vi ber om at frisiktsone på min. 4 x 100 m målsettes i plankartet og fastsettes i reguleringsbestemmelsene pkt 7.1 før sluttbehandling av planen. Direktoratet for mineralforvaltning 21.05.2014 Oppland fylkeskommune 22.05.2014 Frisiktsoner er tatt med i reguleringsbestemmelsene. Ut fra gjennomsnittlig årlig Tas til etterretning. uttak på 30 000 m3 masse, er det beregnet at transporten fra uttaksområdet vil medføre en årsdøgnstrafikk på ca 23 kjøretøy pr. dag. Forutsatt at markedet holder seg omtrent som i dag, vil planlagt utvidelse av Buhammeren pukkverk ikke medføre økt transportomfang til og fra uttaket sammenlignet med dagens situasjon. Ifølge konsekvensutredningen vil utvidelsen ikke medføre endrede konsekvenser med hensyn til trafikkstøy, trafikkfare eller kapasitet på vegnettet. Statens vegvesen tar dette til etterretning. Direktoratet for Tas til etterretning Mineralforvaltning har ingen kommentarer til forslag til reguleringsplan for utvidelsen av Buhammeren pukkverk. Planmaterialet er godt Tas til etterretning gjennomarbeidet og konsekvensene med avbøtende tiltak er godt utredet. Bestemmelser og driftsplan ivaretar avbøtende miljø tiltak i drift og tilbakeføringsfasen. Planbeskrivelsen beskriver i liten grad 9 landskapsvirkningen av tiltaket og vi savner også en illustrasjon som synligjør differansen mellom kommuneplanens formål for masseuttak med planforslagets formålsgrense. Reguleringsplan for Buhammaren pukkverk er ikke i direkte konflikt med kjente kulturminner. Det gamle verneverdige marmorbruddet ligger utenfor planområdet og blir ikke direkte berørt av tiltaket. Det er tilrettelagt turstier i området, som blant annet går innom det gamle bruddet. En utvidelse av pukkverket vil endre landskapsopplevelsen for turgåerne og medfører trolig økt støy. Tas til etterretning. Tiltaket berører den høyeste toppen på hele høydedraget som går fra Røykenvika i nord til E16 i sør, slik at vi antar at Buhammaren synes fra et svært stort omland. Planområdet ligger sør for det nasjonale verdifulle kulturlandsskapsområdet Granavollen – Tingelstad – Røykenvik, i lia sør for gårdene mellom Gamkinn og Ulverud, gårder som minst går tilbake til jernalder. Området vil kunne bli synlig fra den gamle kongevegen, som i dag er tilrettelagt som en del av Pilegrimsleden. Vi savner en bedre beskrivelse av landskapsvirkningen og ikke minst en visuell Etter høringen har forslagsstiller gjort et nytt forsøk på å finne ut om tiltaket vil bli synlig på avstand. Det eneste punktet det kunne ha vært synlig fra er Lygna, men det viste seg ikke å være mulig å se massetaket derfra. Rådmannen vurderer ut fra konsekvensutredningen og undersøkelser etter høringen at landskapsvirkningene er akseptable. 10 Rådmannen er ikke enig i vurderingen om at tiltaket vil medføre økt støy, siden årlig uttak er estimert på dagens nivå. Tiltaket vil imidlertid opprettholde støyen i området i 60 år til. Fylkesmannen i Oppland 23.05.2014 dokumentasjon av tiltakets nær- og fjernvirkning, og ber om ytterligere opplysninger med dokumentasjon ang. dette, i tillegg til det som framgår av konsekvensutredningen. Støy Det er gjennomført støyanalyser for planforslaget. Utvidelse av massetaket vil medføre økt støy. Det er imidlertid ikke støyfølsom bebyggelse i nærheten som vil få støy ut over de grenser som er gitt i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T1442./2012. Naturmangfold Bestanden av hubro er i tilbakegang. l nærheten av planområdet er det registrert en hekkelokalitet for hubro. Det er riktig at det ikke foreligger nyere observasjoner av hubro i dette området. Tilstedeværelse kan likevel ikke utelukkes da enkelte individer/par kan ha en svært anonym framferd. En hovedtrussel mot arten er bl.a. endret arealbruk/forstyrrelser. Arten er rødlistet med egen handlingsplan. Dette innebærer at hensynet til arten må tas alvorlig. Selv om det ikke er registrert hubro i området siden 2004 vet vi av erfaring at eldre hekkelokaliteter kan tas i bruk igjen etter mange år. Fylkesmannen mener det bør det foretas en nærmere vurdering av dette. Behovet for en slik vurdering baseres på føre var prinsippet§ 9 i 11 Rådmannen er ikke enig i vurderingen om at tiltaket vil medføre økt støy, siden årlig uttak er estimert på dagens nivå. Tiltaket vil imidlertid opprettholde støyen i området i 60 år til. Etter høringen har Gran kommune forsøkt å bringe på det rene om det har vært gjort nye registreringer de senere årene. Even Dæhlie, som gjorde den opprinnelige observasjonen av ropende hubro i 2004, har jevnlig undersøkt området etterpå uten å gjøre nye observasjoner. Steinbruddet var i drift allerede da observasjonen ble gjort og det har vært drift kontinuerlig fram til i dag. Området var mye brukt som turområde da observasjonen ble gjort og er det fremdeles. Gran kommune har vært i kontakt med Jon Opheim i Norsk ornitologisk forening, som mener at et eventuelt reir må ansees som utgått, ut fra de opplysningene som finnes. Rådmannen vurderer at det på bakgrunn av dette ikke er formålstjenlig å naturmangfoldloven. Dersom en undersøkelse skulle vise at området brukes av hubro, kan det være aktuelt å stille krav om støyskjerming og begrensninger i driftstid. Dette må i så fall gjøres via endringer i reguleringsbestemmelsene. En undersøkelse vil i første omgang kunne dreie seg om å lytte etter ropende hubro. Dette må gjøres på senvinteren. Dette kan i så fall ikke gjennomføres før vinter 2015. Landskap Tiltaket vil være synlig fra store områder. Nær og fjernvirkning av tiltaket er ikke illustrert på en god måte i konsekvensutredningen. Pallhøyde ser ut til å være 15 meter. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om det kan være aktuelt å redusere denne noe og om en eventuell avrunding av pallene kan være med å dempe virkningen av dem? utsette planvedtaket ytterligere i påvente av en vintersesong med nye undersøkelser. En undersøkelse nå vil ikke gi et svar på om hubroen kunne ha kommet tilbake i fremtiden. Driftsplan/etterbruk Det er både i bestemmelsene til planen og driftsplanen gitt føringer for opprydding og etterbruk av området. l driftsplanen er det sagt at avdekningsmasser skal tilbakeføres til uttaksområdene etter hvert som de er ferdig utnyttet. Det skal tilbakeføres avdekningsmasser i et 3050 cm tykt lag. Fylkesmannen stiller spørsmålstegn ved denne tykkelsen. Ved etablering av vegetasjon på støpte Driftsplanen er utarbeidet etter retningslinjer fra Direktoratet for mineralforvaltning (DIRMIN) og skal også godkjennes av dem. Gran kommune oversender Fylkesmannens kommentarer til DIRMIN for vurdering i forbindelse med konsesjonssøknaden. 12 Etter høringen har forslagsstiller gjort et nytt forsøk på å finne ut om tiltaket vil bli synlig på avstand. Det eneste punktet det kunne ha vært synlig fra er Lygna, men det viste seg ikke å være mulig å se massetaket derfra. Rådmannen vurderer ut fra konsekvensutredningen og undersøkelser etter høringen at landskapsvirkningene er akseptable. dekker anbefales en tykkelse på ca. 60 cm. Arealregnskap Det er oppgitt avgang av skog i konsekvensutredningen. Noe av dette arealet er dyrkbart og kommunen skal dermed rapportere dette i KOSTRA. For at disse tallene skal være lettere tilgjengelig burde de vært presentert i tabellform. En tabellarisk oversikt er tatt inn i planbeskrivelsen. Konsekvenser Lover og forskrifter Plan og bygningslovens kap. 12 og 14 med forskrift om konsekvensutredninger Mineralloven Forurensningslovens § 11 Forurensningsforskriftens kap.24 og 30 Naturmangfoldslovens §§7 og 8-12 Kulturminnelovens §9 Eksisterende planer Kommuneplanens arealdel vedtatt 26.05.2011. Reguleringsplan for Buhammeren materialtak vedtatt 24.08.1989 Kommunedelplan for energi og klima 2009 – 2014, vedtatt 02.04.2009 Gjeldende vedtak Vedtak KST 24.08.1989, sak 1900/124 Vedtak PLU 02.11.2011, sak 42/11 Vedtak PLU 24.04.2013, sak 15/13 Vedtak PLU 27.11.2013, sak 47/13 Vedtak KST 12.12.2013, sak 157/13 Vedtak PLU 19.03.2014, sak 13/14 Økonomi Ingen Bemanning Ingen Uttalelse fra andre utvalg Ja/Nei 13 Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Nei Nei Nei Nei Vurdering/alternative løsninger Plan- og Bygningsloven: Det er gjennomført konsekvensutredning ihht vedtatt planprogram. I forbindelse med utleggelse til offentlig ettersyn, vurderte Rådmannen at utredningsplikten var oppfylt. Mineralloven: Det er utarbeidet driftsplan for tiltaket. Denne godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Forurensningslovens § 11 og Forurensningsforskriftens kap 24 og 30: Eventuell forurensning fra tiltaket er utredet i konsekvensutredningen og avbøtende tiltak er tatt inn i driftsplanen. Grenseverdier for støv og støy er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Naturmangfoldlovens §§ 7 – 12: I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal alle saker som berører naturmangfoldet vurderes etter lovens §§ 8-12 og vurderingen skal fremgå av beslutningen. Konsekvensutredningens kapittel om Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold tilfredsstiller kravene til utredninger etter Naturmangfoldlovens § 8. I 2004 ble det observert en hubro like utenfor planområdet. På det tidspunktet observasjonen ble gjort, var eksisterende masseuttak i full drift. Driften har pågått siden ca 1989 og pågår fortsatt på samme nivå. Gjentatte undersøkelser i området har ikke påvist hubro etterpå og det er lite sannsynlig at ytterligere en sesong med undersøkelser ville gitt noe annet resultat. Planlagt utvidelse skjer bort fra de områdene det er størst sannsynlighet for at en hubro kan velge som reirplass. Det kan derfor være grunn til å tro at uttaket i seg selv ikke vil påvirke mulighetene for at en hubro kan slå seg til i området igjen. En økning i annen menneskelig aktivitet i området, som turgåing, skiløyper etc vil nok være av større betydning for Hubroen. Imidlertid har det hele tiden vært slik aktivitet i området, side om side med massetaket. Og selv om det nå legges til rette for en mer trafikksikker atkomst for turgåere, samt en liten omlegging av løype/tursti langs kanten av bruddområdet, regnes det ikke som sannsynlig at friluftsaktiviteten i området vil øke i særlig grad som følge av tiltaket. Naturmangfoldlovens § 10 pålegger en vurdering av det samlede økosystemets belastning. Konsekvensutredningen ivaretar dette. Kostnadene ved avbøtende tiltak dekkes av tiltakshaver jf §11. Kravet til miljøforsvarlige driftsmetoder ihht §12 ivaretas i driftsplan for tiltaket og godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Kulturminnelovens §9: Konsekvensutredningen ivaretar undersøkelsesplikten i Kulturminnelovens § 9. Det er ikke avdekket konflikt med kulturminner. Planområdet ble justert før offentlig ettersyn for å unngå inngrep i et verneverdig marmorbrudd like ved. Kommuneplanens arealdel vedtatt 26.05.2011. Eksisterende massetak vises i arealplanen, men det er ikke tatt høyde for utvidelse. Reguleringsplan for Buhammeren materialtak vedtatt 24.08.1989 Eksisterende massetak vises i reguleringsplanen, men det er ikke tatt høyde for utvidelse. Kommunedelplan for energi og klima 2009 – 2014, vedtatt 02.04.2009 Lokal produksjon av steinmasser til nødvendige utbyggingsformål, reduserer transportbehovet og er i tråd med klimaplanen. 14 Det er gjort grundige utredninger og identifisert nødvendige avbøtende tiltak. Planen vil åpne for fortsatt utnyttelse av gode steinressurser i et område som allerede er berørt. For friluftslivet i området, ville en avslutning av dagens massetak når ressursen tar slutt om ca 4 år, sannsynligvis være svært positivt. Imidlertid legger tiltakshaver opp til avbøtende tiltak, som vil sikre at forholdene for friluftslivet ikke vil forverres i forhold til dagens situasjon. Rådmannen mener derfor at virkningene for friluftslivet er akseptable. Planforslaget legger til rette for tilbakeføring til skogbruksarealer etter avsluttet uttak. Hvordan tilbakeføringen blir gjort, vil gi føringer for framtidig økonomisk lønnsom skogsdrift på arealet etter tilbakeføring. Det legges opp til palletering og skråninger med helling 1:1,5. Palletering og bratt terreng gir ikke de beste forhold for framtidig skogsdrift. Uttaksperioden er stipulert til ca. 60 år. I denne perioden vil deler av arealet være ute av drift med hensyn på skog, noe som er svært negativt i forhold til en landbrukseiendom og litt negativt i forhold til en annen. Imidlertid skjer utvidelsen av Buhammeren massetak i forståelse med berørte grunneiere og Rådmannen forutsetter at disse virkningene er vurdert som en del av avtalen mellom tiltakshaver og berørte grunneiere. Når det gjelder positive virkninger av tiltaket, knytter disse seg særlig til redusert transportbehov for denne typen steinkvaliteter for Hadelandsområdet. Steinmassene er av svært høy kvalitet og godt egnet som tilslag til asfaltproduksjon for bl.a. motorveger. Utvidelse av massetaket gir dessuten to nye årsverk. Det er behov for steinmasser for å kunne gjennomføre nødvendige utbyggingsoppgaver i lokalsamfunnet og Rådmannen vurderer at en utvidelse av et eksisterende massetak er mer fornuftig enn å ta i bruk ressurser i uberørte områder. Slik rådmannen ser det, er det tre alternative behandlingsmåter i denne saken. Alternativ 1: Reguleringsplanen godkjennes. Alternativ 2: Reguleringsplanvedtaket utsettes og det gjennomføres lytting etter hubro, for om mulig å få et sikrere beslutningsgrunnlag. Alternativ 3: Reguleringsplanen avvises. Rådmannen kan ikke se at det er avdekket så alvorlige negative virkninger gjennom konsekvensutredningen, at det er grunnlag for å avvise planforslaget. Det foreligger heller ingen innsigelser fra statlige eller regionale fagmyndigheter. Etter Rådmannens vurdering vil det være urimelig overfor tiltakshaver å utsette planvedtaket i påvente av enda et forsøk på å lytte etter hubro. Sannsynligheten for at hubroen har kommet tilbake akkurat i år er svært liten. Rådmannen anbefaler at det fattes vedtak ihht alternativ 1. Kommunikasjons- og informasjonstiltak Kunngjøring i avisa Hadeland og på kommunens hjemmesider. Berørte parter tilskrives. 15 Dato: 17. februar 2015 Godkjent av rådmannen 16 1 0_ KV o_AVG4 _ o 14 VG5 o_A H H140_2 VS1 AVG2 3 AVG AVG 1 IL1 IL2 TEGNFORKLARING SM Steinbrudd og masseuttak I/L Industri/lager STREKSYMBOLER MV. V Planens begrensning TV SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK Grense for sikringssone KV Veg SM V SYMBOLER AVG o_ VS2 U:\4110174\7-PROD\U-Landskap\TEG\Lay_R.dwg Frisikt H140_ VS Vegetasjonsskjerm TV Turveg Offentlig eieform Horisontalt geodetisk grunnlag og kartprosjeksjon: <EUREF89 UTM sone 32> Kilde og mottaksdato for geodata: ..................... Ekvidistanse = 1 m Planens totale areal = 326,06 daa 0 20 40 60 80 100 meter 1 : 2000 FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR: BUHAMMEREN PUKKVERK, GRAN KOMMUNE PLANID: E228 REVISJONER - Revisjon etter 2.gangs offentlig ettersyn - Revisjon etter offentlig ettersyn SAKSBEHANDLING IFLG.PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. DATO SIGN. Kommunestyrets vedtak: - - - Offentlig ettersyn fra ................... til ...................................... - - - 2.gangs behandling i det faste utvalg for plansaker - - - Offentlig ettersyn fra ............... til ............... - - - 1.gangs behandling i planutvalget - - - - - - FORSLAGSSTILLER: UTARBEIDET AV: SAKS NR. TEGN NR. DATO SAKSBEH. - R01 F4 20.01.2014 - Oppdragsgiver Lemminkainen Industri AS Rapporttype Planbeskrivelse med konsekvensutredning Dato 2014-02-25 Rev etter off ettersyn 2014-08-28 BUHAMMEREN PUKKVERK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 3 (46) Oppdragsnr.: 4110174 Oppdragsnavn: Planbeskrivelse med konsekvensutredning Dokument nr.: [Tekst] Filnavn: Planbeskrivelse 25.02 med KU - Rev etter off ettersyn.docx Revisjon 00 01 Dato 2014-02-25 2014-08-28 Utarbeidet av Eva Vefald Bergsodden Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Planbeskrivelse med Planbeskrivelse med konsekvensutredning konsekvensutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T +47 61 27 05 00 F +47 61 27 05 10 www.ramboll.no Rambøll 4-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING INNHOLD Rambøll 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 INNLEDNING .............................................................................. 8 Bakgrunn....................................................................................... 8 Tiltaket .......................................................................................... 8 Beskrivelse av ressursen ................................................................ 8 Tiltakshaver ................................................................................... 9 Lokalisering ................................................................................... 9 Grunneier .................................................................................... 10 Dagens situasjon ......................................................................... 10 2. PLANPROGRAMMET.................................................................. 11 3. 3.1 3.2 3.2.1 3.2.2 3.3 3.3.1 3.3.2 3.4 OVERORDNA FØRINGER .......................................................... 11 Nasjonale mål og retningslinjer ..................................................... 11 Eksisterende planer og tillatelser ................................................... 12 Kommuneplanens arealdel for Gran, vedtatt 26.05.2011. ............... 12 Reguleringsplan for Buhammeren materialtak ................................ 13 Plankrav ...................................................................................... 13 Reguleringsplan med konsekvensutredning .................................... 13 Driftskonsesjon med driftsplan ...................................................... 13 Forholdet til lovverket .................................................................. 14 4. 4.1 4.2 4.2.1 4.2.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 4.9 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET ......................................... 15 Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket ............................................. 15 Alternativer ................................................................................. 15 0-alternativet............................................................................... 15 Hovedalternativet......................................................................... 15 Planens avgrensning .................................................................... 16 Areal og volum ............................................................................ 17 Tidsplan for gjennomføring ........................................................... 17 Arealbruk .................................................................................... 17 Arbeidskraft ................................................................................. 17 Prinsipp for uttak av masser ......................................................... 17 Utslipp......................................................................................... 18 5. 5.1 5.2 5.3 5.5 5.5.1 5.5.1.1 5.5.1.2 KONSEKVENSUTREDNING ....................................................... 18 Konsekvensutredning – formål og behandling ................................ 18 Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredning ........ 18 Metode ........................................................................................ 18 Miljø ............................................................................................ 21 Landskap ..................................................................................... 21 Eksisterende situasjon 21 Effekt av hovedalternativet 22 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5.5.1.3 5.5.1.4 5.5.1.5 5.5.2 5.5.2.1 5.5.2.2 5.5.2.3 5.5.2.4 5.5.2.5 5.5.3 5.5.3.1 5.5.3.2 5.5.3.3 5.5.3.4 5.5.3.5 5.5.4 5.5.4.1 5.5.4.2 5.5.4.3 5.5.4.4 5.5.4.5 5.5.5 5.5.5.1 5.5.5.2 5.5.5.3 5.5.5.4 5.5.5.5 5.5.6 5.5.6.1 5.5.6.2 5.5.6.3 5.5.6.4 5.5.6.5 5.5.7 5.5.7.1 5.5.7.2 5.5.7.3 5.5.7.4 5.5.7.5 5.5.8 5.5.8.1 5.5.8.2 5.5.8.3 5.5.8.4 5.5.8.5 5.5.9 5.5.9.1 5.5.9.2 5.5.9.3 5.5.9.4 5.5.9.5 5.6 5 (46) Effekt av 0-alternativet 23 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 23 Avbøtende tiltak 24 Kulturminner – kulturmiljø ............................................................ 24 Eksisterende situasjon 24 Effekt av hovedalternativet 24 Effekt av 0-alternativet 24 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 24 Avbøtende tiltak 24 Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold .......................................... 24 Eksisterende situasjon 24 Effekt av hovedalternativet 25 Effekt av 0-alternativet 25 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 25 Avbøtende tiltak 25 Støv ............................................................................................ 25 Eksisterende situasjon 25 Effekt av hovedalternativet 25 Effekt av 0-alternativet 26 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 26 Avbøtende tiltak 26 Støy ............................................................................................ 26 Eksisterende situasjon 26 Effekt av hovedalternativet 26 Effekt av 0-alternativet 26 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 26 Avbøtende tiltak 27 Klima .......................................................................................... 27 Eksisterende situasjon 27 Effekt av hovedalternativet 27 Effekt av 0-alternativet 27 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 – alternativet 27 Avbøtende tiltak 27 Rystelser ..................................................................................... 27 Eksisterende situasjon 27 Effekt av hovedalternativet 27 Effekt av 0-alternativet 27 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 28 Avbøtende tiltak 28 Avrenning, vann og grunnvann ..................................................... 28 Eksisterende situasjon 28 Effekt av hovedalternativet 28 Effekt av 0-alternativet 28 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 28 Avbøtende tiltak 28 Landbruk ..................................................................................... 29 Eksisterende situasjon 29 Effekt av hovedalternativet 29 Effekt av 0-alternativet 29 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 – alternativet 29 Avbøtende tiltak 29 Naturressurser ............................................................................. 31 Rambøll 6-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5.6.1.1 5.6.1.2 5.6.1.3 5.6.1.4 5.6.1.5 5.7 5.7.1 5.7.1.1 5.7.1.2 5.7.1.3 5.7.1.4 5.7.1.5 5.7.2 5.7.2.1 5.7.2.2 5.7.2.3 5.7.2.4 5.7.2.5 5.7.3 5.7.3.1 5.7.3.2 5.7.3.3 5.7.3.4 5.7.3.5 5.7.4 5.7.4.1 5.7.4.2 5.7.4.3 5.7.4.4 5.7.5 5.7.5.1 5.7.5.2 5.7.5.3 5.7.5.4 5.7.5.5 5.7.6 5.7.6.1 5.7.6.2 5.7.6.3 5.7.6.4 5.7.7 5.7.7.1 5.7.7.2 5.7.7.3 5.7.7.4 5.7.7.5 5.7.8 5.7.8.1 5.7.8.2 5.7.8.3 Rambøll Eksisterende situasjon 31 Effekt av hovedalternativet 32 Effekt av 0-alternativet 32 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 32 Avbøtende tiltak 33 Samfunn ..................................................................................... 33 Friluftsliv og rekreasjon ................................................................ 33 Eksisterende situasjon 33 Effekt av hovedalternativet 33 Effekt av 0-alternativet 33 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 33 Avbøtende tiltak 34 Transport og trafikk ..................................................................... 34 Eksisterende situasjon 34 Effekt av hovedalternativet 34 Effekt av 0-alternativet 35 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 – alternativet 35 Avbøtende tiltak 35 Barn og unges interesser .............................................................. 35 Eksisterende situasjon 35 Effekt av hovedalternativet 35 Effekt av 0-alternativet 35 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 35 Avbøtende tiltak 35 Befolkningens helse...................................................................... 36 Eksisterende situasjon 36 Effekt av hovedalternativet 36 Effekt av 0-alternativet 36 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 – alternativet 36 Beredskap og samfunnssikkerhet .................................................. 36 Eksisterende situasjon 36 Effekt av hovedalternativet 36 Effekt av 0-alternativet 36 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 – alternativet 36 Avbøtende tiltak 36 Sysselsetting ............................................................................... 37 Eksisterende situasjon 37 Effekt av hovedalternativet 37 Effekt av 0-alternativet 37 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 37 Behovet for masse ....................................................................... 37 Eksisterende situasjon 37 Effekt av hovedalternativet 37 Effekt av 0-alternativet 37 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 37 Avbøtende tiltak 37 Ringvirkninger og økonomiske konsekvenser for kommunen og nærområdene ................................................................................................... 38 Eksisterende situasjon 38 Effekt av hovedalternativet 38 Effekt av 0 – alternativet 38 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5.7.8.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet 7 (46) 38 6. RISIKO OG SÅRBARHET ........................................................... 38 7. TILTAK FOR Å REDUSERE KONSEKVENSENE AV TILTAKET .... 38 8. SAMMENSTILLING OG ANBEFALING ....................................... 39 9. KONKLUSJON ........................................................................... 39 10. VEDLEGG .................................................................................. 39 Rambøll 8-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Lemminkainen Industri AS ønsker å regulere utvidelse av Buhammeren Pukkverk. Dette for å sikre fortsatt utnyttelse av en viktig ressurs. Planarbeidet er varslet i brev til berørte rettighetshavere, naboer og myndigheter 13.05.2013. Forslag til planprogram ble lagt ut på offentlig ettersyn samtidig med at det varslet oppstart av planarbeidet. Høringsperioden var fra 13.05.2013 til 01.07.2013. Planmaterialet er utarbeidet med utgangspunkt i planprogram vedtatt av planutvalget i Gran kommune. Rambøll Norge AS har utarbeidet detaljreguleringsplan med reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning. 1.2 Tiltaket Tiltaket omfatter uttak av masser i Buhammeren Pukkverk i Gran kommune. Planområdet dekker et areal på 381,5 daa. Uttaksområdet dekker et areal på ca. 110 daa og rommer et uttaksvolum på ca. 1.780.000 faste m3. 1.3 Beskrivelse av ressursen Ressursen har en størrelse og en mektighet som er betegnet som en viktig forekomst i NGU sin pukk og grus database. Buhammeren sin geologi gir en meget god stein som er meget godt egnet som tilslag til både asfalt, betong og entreprenørvarer. Mølleverdien, som er en test for motstand mot piggdekkslitasje, viser verdier under 7. Dette klassifiserer steinen fra Buhammeren til høykvalitetsdekker for asfalt (motorvei og flyplasser). Bergarten har meget gode mekaniske egenskaper og tilfredsstiller alle krav for bruk til veg- og betongformål. Figur 1 Rambøll Bergrunnskart PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 1.4 9 (46) Tiltakshaver Tiltakshaver er Lemminkainen Industri AS. Lemminkäinen Industri AS er en landsdekkende entreprenør innen asfalt, tunnel og veivedlikehold, og en betydelig aktør innen leveranser av pukk- og grus til de fleste formål. 1.5 Lokalisering Planområdet ligger i Gran kommune, sørvest for Gran sentrum og ca 6 km vest for Rv 4. Planen omfatter deler av eiendommene; Gnr 167 bnr 157, Gnr 229 bnr 9, Gnr 185 bnr 4 og Gnr 183 bnr 2. Figur 2 Kart som viser tiltakets lokalisering Rambøll 10-(46) 1.6 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Grunneier Grunneiere innenfor planområdet er: Gnr 167 bnr 157 – Opplysningsvesenets Fond – Bruddområde Gnr 229 bnr 9 og 70 - Peder Wien – Lagerområde Gnr 185 bnr 4 – Leif Tore Mjør – Driftsveg Gnr 183 bnr 2 – Hans Jørgen Gamkinn - Vegetasjonsskjerm 1.7 Dagens situasjon Det er i dag uttak av masser i området og det øvrige området er i hovedsak skogkledd eller hogstflater. Det går en tursti gjennom planområdet og langs dagens bruddkant. Figur 3 Rambøll Ortofoto som viser dagens arealbruk PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 2. 11 (46) PLANPROGRAMMET Det er utarbeidet planprogram for tiltaket i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet angir hvilke utredninger som er nødvendige for å få et godt og tilstrekkelig belyst beslutningsgrunnlag. Det er mottatt innspill på planprogrammet fra følgende: Oppland Fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Statens vegvesen Direktoratet for mineralforvaltning Jernbaneverket FAU Grymyr skole, trafikksikkerhetsgruppa Peder Wien Ovf NVE Vedlegg 1: Mottatte innspill på planprogram og varsel om oppstart for Buhammeren Pukkverk, og sammendrag og kommentarer til mottatte innspill 3. OVERORDNA FØRINGER 3.1 Nasjonale mål og retningslinjer Tre retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. - Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal–og transportplanlegging. (Miljøverndepartementet T – 5/93). Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. - Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T1520). - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442/2012) Rambøll 12-(46) 3.2 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Eksisterende planer og tillatelser 3.2.1 Kommuneplanens arealdel for Gran, vedtatt 26.05.2011. Kommuneplanens arealdel for Gran ble vedtatt 26.mai 2011. Eksisterende uttak ligger inne i kommuneplanens arealdel som masseuttak. Utvidelsen ligger i LNFR-området. Figur 4 Rambøll Utsnitt fra kommuneplanens arealdel, Gran kommune PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 13 (46) 3.2.2 Reguleringsplan for Buhammeren materialtak Reguleringsplan for Buhammeren materialtak ble vedtatt 24.08.1989. Figur 5 3.3 Reguleringsplan for Buhammeren materialtak Plankrav 3.3.1 Reguleringsplan med konsekvensutredning I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, nedre uttaksdybde, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, driftstider og tiltak for å redusere tiltakets konsekvenser for omgivelsene. 3.3.2 Driftskonsesjon med driftsplan Søknad om driftskonsesjon skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal utarbeides en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal inneholde planer for etappevis drift av uttaket og avslutning med istandsetting. Driftsplanen skal også inneholde tiltak for sikring både under drift og etter avslutning. Driftsplanen skal ligge som vedlegg til søknad om driftskonsesjon. Rambøll 14-(46) 3.4 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Forholdet til lovverket Plan- og bygningsloven Det er utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Mineralloven Direktoratet for mineralforvaltning vil innkalle søknad om driftskonsesjon med driftsplan for tiltaket og føre tilsyn med tiltaket i henhold til mineralloven. Forurensningsforskriften kap.30 Forurensningsforskriften kap 30 regulerer forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Virksomheten skal drives i henhold til forurensningsforskriftens kap 30. Lemminkainens eksisterende uttak har tillatelse etter forurensningslovens bestemmelser. I denne tillatelsen er det satt enkelte krav som er strengere enn i kap 30. Utvidet uttaksområde blir hjemlet i ny reguleringsplan, og her vil forskriftskravene gjelde med mindre fylkesmannen fatter annet vedtak. Det er krav til skjerming og støvdempende tiltak. Det er satt grenser for støvnedfall og utslipp av suspendert stoff til vann, og det er krav som gjelder resipienten. Bedriftene har støykrav, og skal gjøre målinger og føre journal. Fylkesmannen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i kap 30. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Undersøkelsesplikten i henhold til § 9 er ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags– og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette. Rambøll PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket 15 (46) Det er behov for masser i regionen. Buhammeren Pukkverk er et godt alternativ for utnyttelse av ressursen. Kvaliteten på massene er bra. Det er allerede uttak av masser i området, slik at en ikke behøver å gå inn i uberørte naturområder. Det anses som hensiktsmessig å fortsette uttak av masser i tilknytning til et allerede etablert uttak framfor å måtte etablere nye uttak i inngrepsfrie områder. Uttaket er viktig for det lokale og regionale markedet nå og i årene fremover. 4.2 Alternativer 4.2.1 0-alternativet 0-alternativet innebærer at masser vil bli tatt ut og uttaket avslutta i henhold til gjeldende reguleringsplan. 0-alternativet omfatter uttak av gjenstående volum innenfor gjeldende reguleringsplan. Gjenstående volum innenfor eksisterende uttak er på ca 150.000 faste m 3. Med et gjennomsnittlig uttak på ca 30.000 faste m3, vil driften i uttaket ved 0-alternativet være avsluttet innen ca 5 år. 4.2.2 Hovedalternativet Eksisterende uttak utvides noe mot nord med samme bunnkote, deretter trappes uttaket mot nord. Etter avsluttet uttak vil uttaket ha tilslutning til eksisterende terreng i nord på kote 385. Det legges inn en driftsveg langs uttakets yttergrense i sørøst, hvor en kan komme inn på palltrinnene. Det skal tas ut masser ned til en bunnkote på ca. +385. Istandsetting av uttakets permanente ytterkanter skal gjøres fortløpende. Der permanent bruddkant er lavere enn et palltrinn, legges det inne en tilplanta skråning som overgang mellom avslutta uttak og eksisterende terreng. Skråningen får en mask helning på 1:1,5. Der som permanent bruddkant er så høy at en får et palltrinn eller flere, legges det vekstmasse på palltrinnene og i bunn uttak inntil bruddkanten for revegetering med stedegen vegetasjon. Det er regulert et skjermingsbelte rundt uttaket. Området skal fungere som en buffersone med best mulig skjerming mot omgivelsene. I skjermingsbeltet skal eksisterende vegetasjon pleies og suppleres slik at den til enhver tid har skjermende effekt. Det er forbu dt med flatehogst i skjermingsbeltet. Men i den smaleste delen av skjermingsbeltet mot vest bør en allerede nå starte forberedelsen for å skape et mer robust belte, ved å lage en mosaikk av ulike alderstrinn i skogbeltet. Ved å fornye skogen på små flater, med noen års mellomrom, vil en kunne skape en robust vegetasjonsskjerm. Rambøll 16-(46) 4.3 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Planens avgrensning Planområdet er omgitt av skog på alle kanter. Figur 6 Rambøll Planens avgrensning PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 4.4 17 (46) Areal og volum Planområdet dekker et areal på 326 daa. Regulert uttak dekker et areal på 112,3 daa og rommer et uttaksvolum på 1.783. 000 faste m3 . 4.5 Tidsplan for gjennomføring Antatt årlig uttak er basert på dagens etterspørsel som er ca 30.000 faste m3. Dersom årlig uttak holder seg relativt konstant vil driftsperioden for uttaket vare i ca 60 år. Det presiseres at tidsperspektivet som er angitt som antatt uttakstid for hele uttaket, er basert på dagens etterspørsel. En endring i marked og etterspørsel vil føre til at total driftstid endres. 4.6 Arealbruk Det er utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Reguleringsplanen viser fordelingen mellom ulike arealbruksformål innenfor planområdet. Prosjektets totale areal er på 326 daa og fordeler seg som vist i tabell. Tabell 1 4.7 Arealbruk Arealbruksformål Areal/daa Omdisponert fra LNF/daa Steinbrudd og masseuttak SM Industri/lager 112,3 20 99 Kjøreveg 1,5 Annen veggrunn – grøntareal 19,0 Veg 5,0 Grønnstruktur Vegetasjonsskjerm Grønnstruktur - Turveg 167,2 165 1,0 Arbeidskraft Med full aktivitet på alle nivåer vil behovet for arbeidskraft i utvidet uttak være ca 2,5 årsverk. 4.8 Prinsipp for uttak av masser Reguleringsplanen skal gi de overordna føringene for driften av uttaket, mens driftsplanen skal gi detaljene. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for Mineralforvaltning. Uttaket drives fra sør mot nord. Uttak som vil få så høye bruddvegger som her, bør, iht Direktoratet for mineralforvaltning, tas ut fra toppen og nedover. Uttaket skal tas ut med palltrinn med høyde ca 15 meter og dybde ca 7,5 meter. Uttaket deles inn i faser. Fase 1 – Eksisterende uttak ned til kote 463. Volum 82 000 pfm3. Fase 2 - I fase 2 utvides eksisterende uttak mot nord med bunnkote 463 i sør og 460 i nord. Volum 55 000 pfm3 . Fase 3 – I fase 3 tas uttaket ned til kote +445 og inneholder et volum på 101 000 pfm3. Fase 4 – I fase 4 tas uttaket ned til kote +430 og inneholder et volum på 198 000 pfm3. Fase 5 – I fase 5 tas uttaket ned til kote +415 og inneholder et volum på 293 000 pfm3. Fase 6 – I fase 6 tas uttaket ned til kote +400 og inneholder et volum på 431 000 pfm3. Fase 7 – I fase 7 tas uttaket ned til kote +385 og inneholder et volum på 623 000 pfm3. Totalt uttaksvolum blir på 1.783.000 pfm3. Rambøll 18-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Permanente bruddvegger settes i stand fortløpende ved at det legges ut vekstjord på trinnene for revegetering med stedegen vegetasjon. Det skal utarbeides en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for Mineralforvaltning. Krav til arealbegrensninger, uttaksdybde og istandsetting ligger inn i reguleringsplanen. 4.9 Vedlegg 2 Illustrasjonsplan uttak Vedlegg 3 Profiler, illustrasjonsplan uttak Utslipp Relevante utslipp fra uttaket er avrenning, støv og støy. Disse tema er behandlet under kap.5.5 og 5.6 ”Miljø og samfunn - beskrivelse, konsekvenser og avbøtende tiltak”. 5. KONSEKVENSUTREDNING 5.1 Konsekvensutredning – formål og behandling Formålet med konsekvensutredningen er å gi en oversikt over virkningene av tiltaket som helhet. Konsekvensutredningen skal gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for best mulig å tilpasse tiltaket til omgivelsene og for å avbøte negative konsekvenser for omgivelsene. Foreliggende planforslag med konsekvensutredning (KU) er utarbeidet i henhold til fastsatt planprogram og i henhold til forskrift om konsekvensutredninger fastsatt 26.juni 2009. Tema for konsekvensutredningen er fastlagt i godkjent planprogram. Høringsuttalelsene skal dermed gå på om kravet i planprogrammet er oppfylt gjennom konsekvensutredningen. Utarbeidet planforslag med konsekvensutredning skal sendes på offentlig ettersyn til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut på offentlig høring. 5.2 Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredning Reguleringsplan for Buhammeren Pukkverk hører inn under de planer som i henhold til forskriftens kap II §2 pkt f) alltid skal utredes etter forskrift om konsekvensutredninger. Tiltaket hører inn under forskriftens vedlegg I, planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Ref vedlegg I Pkt 3; «Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en 1 500 dekar». 5.3 Metode Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. I konsekvensutredningen er det benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok 140 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikkeprissatte konsekvenser bygger på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok 140: • Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tredelt skala – liten, middels og stor verdi. Det er Rambøll PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 19 (46) utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. • Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem delt skala fra stort negativ – middels negativt omfang – lite/intet - middels positivt – stort positivt. • Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativet. Konsekvensskalaen er glidende. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figuren. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen. Konsekvensene angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). 5.3.1 Verdivurderinger Status og forutsetninger for det aktuelle utredningstema innenfor planområdet blir beskrevet og vurdert. Fastsettelsen av «verdi» er i størst mulig grad basert på dagens situasjon og på eventuelle planer eller prosesser som gir føringer for framtidig utvikling og sannsynligheten for at disse realiseres. Tabell 2 Kriterier for verdsetting Verdi Kriterier Svært stor verdi Unikt miljø med unike kvaliteter Stor verdi Sjeldent miljø med spesielt verdifulle kvaliteter Middels stor verdi Representativt miljø med kvaliteter Liten verdi Miljøet er vanlig forekommende uten spesielle verdier Ubetydelig / ingen verdi Området har ikke målbar verdi 5.3.2 Vurdering av omfang (effekt) Med vurdering av omfang (effekt) menes hvordan og i hvilken grad interesser i reguleringsområdet vil bli påvirket av tiltaket. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike temaene. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Tabell 3 Kriterier for vurdering av omfang (effekt) Omfang (effekt) Kriterier Stor negativt Miljøet / utredningstema ødelegges i sin helhet Middels negativt Miljøet / temaets verdi og funksjon blir svekket Lite / ingen Tiltaket vil ikke påvirke miljøet / temaet Middels positiv Tiltaket vil styrke miljøet / temaet Stor positiv Tiltaket vil i stor grad styrke miljøet / temaet 5.3.3 Vurdering av konsekvens I vurdering av konsekvensgrad blir verdiene sammenstilt med tiltakets effekt og virkning (omfang). Konsekvensen er de fordeler og ulemper tiltaket medfører i forhold til 0 – alternativet. Rambøll 20-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Tabell 4 Skala som viser konsekvensgraden +4 Meget stor positiv konsekvens -1 Liten negativ konsekvens +3 Stor positiv konsekvens -2 Middels negativ konsekvens +2 Middels positiv konsekvens -3 Stor negativ konsekvens +1 Ubetydelig positiv konsekvens -4 Meget stor negativ konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet er en vurdering gjort før eventuelle avbøtende tiltak. For de tema der det er beskrevet avbøtende tiltak, vil tiltakets negative konsekvenser bli redusert etter gjennomføring av avbøtende tiltak. 5.4 Alternativ 0 – grunnlag for sammenlikning Alternativ 0 er konsekvensutredningens referanse. Alternativ 0 er dagens situasjon inkludert forventete endringer uten tiltaket i analyseperioden. Analyseperioden settes til 20 år. Figur 7 Konsekvensvifte Konsekvensviften viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin HB 140). Rambøll PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5.5 21 (46) Miljø 5.5.1 Landskap 5.5.1.1 Eksisterende situasjon Planområdet omfatter eksisterende fjelltak samt området for utvidelse som ligger i skogkledd nordvendt helning. Vegetasjonen består i hovedsak av barskog av høy bonitet. Med landskapets verdi menes den verdien som tillegges landskapskarakteren som er satt for et delområde. Tabell 5 Verdivurdering av planområdet Verdivurdering av planområdet Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon X Området består i hovedsak av ensartet barskog Tidsdybde og kontinuitet X Kulturhistorisk utvikling og aktive naturprosesser er lite synlige i landskapet bortsett fra marmorbruddet nordvest for planområdet. Helhet og sammenheng X Området utgjør en del av sammenhengende skogområde. Brudd og kontrast X Det er lite brudd og kontrast. Tilstand og hevd Inntrykkstyrke og utsagnskkraft X Eksisterende fjelltak utgjør et inngrep i landskapet og reduserer landskapets verdi. X Lesbarhet Tilhørighet og identitet Dette er ikke et landskap som tiltrekker seg spesiell oppmerksomhet. X X Landskapet er en del av et større relativt ensartet landskap og er ikke veldig tydelig å lese. Området er delvis privatisert gjennom næringsvirksomheten som drives der. Likevel er det mye brukt av til tur og trening, og brukerne føler tilhørighet og identitet knyttet til området. Delområdets verdi: Middels verdi Begrunnelse for delområdets verdi: Delområdets verdi knytter seg først og fremst til dets funksjon i en større landskapssammenheng og som benyttet friluftsområde. Rambøll 22-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Tabell 6 Fra ” Natur – og kulturlandskapet i arealplanleggingen” Metode utarbeidet av professor Magne Bruun, og senere videreutviklet i samarbeid med Norsk institutt for jord – og skogkartlegging (NIJOS) Helhet Mangfold Intensitet, særpreg Høy verdi Landskap med harmoniske, enhetlige sammenhenger Vekslende naturmiljø, terrengformer, vegetasjons-dekke og kulturhistorisk innhold Dramatisk slående elementer eller minneverdige kvaliteter. Kontraster mellom terrengformer og ulike elementer Middels verdi Middels sammenheng. Et helhetlig landskapsbilde brytes av fremmede elementer Middels variasjon og mangfold i naturmiljø, terrengform osv. Middels kontrastvirkning og opplevelsesverdi. Lav verdi Uharmonisk landskap uten framtredende elementer. Lav estetisk verdi. Liten variasjon og mangfold og uten særpreg Ensformig landskap, liten opplevelsesverdi Totalt vurderes planområdet ut fra en landskapsmessig vurdering å ha middels verdi. 5.5.1.2 Effekt av hovedalternativet Effekten av foreslått tiltak er delområdets verdi sammenholdt med forslagets påvirkning på landskapskarakteren. Påvirkning på landskapskarakteren er et utrykk for hvor omfattende endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for landskapskarakteren til delområdet. Følgende gradering av påvirkning på landskapet er brukt i «metode for landskapsanalyse»: Tabell 7 Gradering av påvirkning på landskapet Svært stor negativ påvirkning Tiltaket vil føre til en omfattende negativ endring i landskapets karakter Stor negativ påvirkning Tiltaket vil merkbart endre landskapets karakter i negativ retning Middels negativ påvirkning Tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning Liten negativ påvirkning Tiltaket vil til en viss grad påvirke landskapets karakter i negativ retning Positiv påvirkning Tiltaket vil påvirke landskapets karakter i positiv retning Hovedalternativet vil medføre istandsetting av permanent bruddvegg i eksisterende uttak. Palltrinnene vil bli tilført vekstjord og tilplantet slik at bakveggen blir grønn. Dette vil på sikt dempe de visuelle konsekvensene av inngrepet ved at bakveggen blir mindre eksponert når den blir grønn. Buhammeren Pukkverk vil bli lite synlig i nærvirkning og i fjernvirkning. Stor avstand til de punktene hvor en kunne forvente å få innsyn til uttaket, og skjermende skogsvegetasjon gjør at uttaket ikke får konsekvenser i fjernvirkning. Rambøll PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 23 (46) Bildet under er tatt på lokalitet anbefalt av Gran kommune hvor en kunne forvente innsyn i uttaket. Bilde er tatt ca. 8 meter høyere enn veibanen på toppen av Lygnabakkene. I dette bildet befinner Buhammeren seg bak åsen (markert med pil). Innsyn mot Buhammeren fra RV 4 Lygna er skjermet av skog hele veien fra toppen og helt ned bakkene. Foto tatt fra Rv 4 mot Buhammeren Pukkverk Vurdert opp mot verdivurderingen av planområdet, vil tiltaket ha middels negativ påvirkning. Definisjonen på «middels negativ påvirkning» er at tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning. 5.5.1.3 Effekt av 0-alternativet 0 -alternativet vil, som i hovedalternativet, medføre istandsetting av bakveggen i eksisterende uttak. Dette vil på sikt dempe de visuelle konsekvensene av inngrepet ved at bakveggen blir mindre eksponert når den blir grønn. Eksisterende uttak istandsettes i henhold til gjeldende reguleringsplan. Tiltaket vil ha middels positiv konsekvens. 5.5.1.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0alternativet Tiltakets konsekvens Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Middels positiv Middels negativt -2 Rambøll 24-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5.5.1.5 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak knyttet til landskapsmessige konsekvenser er fortløpende istandsetting av permanente bruddvegger slik at disse blir grønne. 5.5.2 Kulturminner – kulturmiljø 5.5.2.1 Eksisterende situasjon Oppland Fylkeskommune har gjennomført befaring av området jfr. Kulturminneloven §9. Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensen. 5.5.2.2 Effekt av hovedalternativet Tiltaket får ikke konsekvenser for automatisk fredete kulturminner. 5.5.2.3 Effekt av 0-alternativet 0-alternativert får ikke konsekvenser for automatisk fredete kulturminner. 5.5.2.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Liten verdi Liten / ingen Liten / ingen 0 5.5.2.5 Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Vedlegg 4: Rapport fra arkeologisk befaring, Oppland fylkeskommune-Kulturarvenheten 5.5.3 Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold 5.5.3.1 Eksisterende situasjon I det gamle kalkbruddet på nedsiden av eksisterende uttak er det registrert utpregede og typiske kalkarter som ulike moser og karplanter. Utover dette er ikke tiltakshaver kjent med at det er registrert sårbare eller truede arter innenfor planområdet. Det er imidlertid i 2004 registrert en hekkelokalitet for hubro i nærheten av planområdet. Det foreligger ingen nyere observasjoner av Hubro i dette området. I følge Fylkesmannen i Oppland kan tilstedeværelse likevel ikke utelukkes da enkelte individer/par kan ha svært anonym framferd. En hovedtrussel mot arten er forstyrrelser. Arten er så var at dersom noen rusler forbi reiret vil bruken av dette reiret opphøre. Aktiviteten i eksisterende uttak og aktiviteten innenfor og i nærheten av planområdet, har gjennom flere år nå vært høy med sprengning, uttak og produksjon av masser, friluftsliv og hogst. Vi vurderer det derfor som svært lite sannsynlig at det fortsatt finnes hekkelokalitet i nærheten eller innenfor planområdet. Planområdet blir i noen grad brukt som beiteområde for elg og annet hjortevilt, samt hekkeplass for noen fuglearter. Rambøll PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 25 (46) 5.5.3.2 Effekt av hovedalternativet Det blir ofte skilt mellom anleggsfase og driftsfase i slike tilfeller, men dette anses ikke spesielt aktuelt for dette steinbruddet, der det er snakk om en utvidelse av eksisterende brudd. Det er med andre ord primært driftsfasen som her er av interesse. En del naturmark med tilhørende naturtyper vil bli ødelagt eller sterkt forringet hvis uttaket utvides. Det er likevel ikke snakk om miljøer eller arter som det er kjent at har spesiell forvaltningsverdi. Det gamle kalkbruddet vil ikke bli berørt av tiltaket. I og med at det ikke er drift i det gamle uttaket vil miljøet antakelig gjennomgå suksesjon mot gjengroing og skog der andre arter tar over (Naturbase dokumentasjon ID BN00003250). Samlet sett vurderes området å ha liten verdi, samtidig som det blir et lite negativt omfang av utbyggingsplanene. Dette gir totalt sett liten negativ konsekvens av foreliggende planer for Buhammeren Pukkverk på tema naturmangfold. Viltet i området vil i liten grad bli påvirket av tiltaket, men ferdselsområdet vil på sikt bli noe redusert. Tiltaket vil ikke stenge for viktige trekkveger. Vilt trives ofte på kanten av masseuttak, fordi en her får opp en kantvegetasjon som er attraktiv for beiting. Det er viktig med tilstrekkelig sikring slik at viltet ikke går utfor kanten. 5.5.3.3 Effekt av 0-alternativet Alternativ 0 innebærer at bl.a. dagens påvirkning på naturmangfoldet opprettholdes, noe som vil si at mye av området fremdeles primært benyttes som LNF-område. Konsekvensgraden blir pr definisjon lik 0 for alternativet. 5.5.3.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Liten verdi Lite / ingen Lite / ingen 0 5.5.3.5 Avbøtende tiltak Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni 2009 § 7 og §§ 8-12. Det er ikke artsregistreringer eller spesielle landskapstyper innenfor planområdet og det vurderes dermed ikke som nødvendig med igangsetting av avbøtende tiltak vedrørende tiltakets konsekvenser for naturens mangfold. Det er observert Hubro i nærheten av planområdet. Hubroen er ikke observert etter 2004. Gamle reirplasser kan brukes om igjen. Men det er ikke sannsynlig at tiltaket vil ha negativ betydning for en eventuell hubro i området. Tiltaket må sikres tilstrekkelig. Krav til sikring er hjemlet i reguleringsbestemmelsene. 5.5.4 Støv 5.5.4.1 Eksisterende situasjon Dagens virksomhet medfører noe støv. Støv dempes ved vanning 5.5.4.2 Effekt av hovedalternativet Fortsatt virksomhet i uttaket vil ikke gi økte støvproblemer. Rambøll 26-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5.5.4.3 Effekt av 0-alternativet Inntil resterende volum innenfor vedtatte planer er tatt ut, vil det være støv fra uttaket som ved eksisterende situasjon. Etter at regulert volum er ferdig tatt ut, vil det ikke være aktivitet i uttaket som genererer støv. 5.5.4.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Middels positiv Middels negativ -2 5.5.4.5 Avbøtende tiltak Støv fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap30 §§ 30-4, 30-5 og 30-9. Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal i henhold til forurensningsforskriften § 30-5 ikke medfører at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Veger, plasser og åpne lager skal vannes etter behov. Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for vind som kan gi støvflukt. 5.5.5 Støy 5.5.5.1 Eksisterende situasjon Eksisterende virksomhet i uttaket genererer støy til omgivelsene. 5.5.5.2 Effekt av hovedalternativet Fortsatt virksomhet i uttaket vil ikke gi økte støyproblemer. 5.5.5.3 Effekt av 0-alternativet Inntil resterende volum innenfor vedtatte planer er tatt ut, vil det være støy fra uttaket som ved eksisterende situasjon. Etter at regulert volum er ferdig tatt ut, vil det ikke være aktivitet i uttaket som genererer støy. 5.5.5.4 Rambøll Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Middels positivt Middels negativ konsekvens -2 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 27 (46) 5.5.5.5 Avbøtende tiltak Det er utarbeidet støyberegninger for tiltaket, og aktiviteten ved Buhammeren Pukkverk oppfyller grenseverdiene for støy. Reguleringsbestemmelsene regulerer driftstiden og vil dermed være det viktigste virkemiddelet i forhold til å begrense støy fra området. Støy fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Virksomheten skal gjennomføre representative målinger av støy til omgivelsene. Vedlegg 5: Støyberegninger 5.5.6 Klima 5.5.6.1 Eksisterende situasjon Utslipp av CO2 fra virksomheten er knyttet til fyring, produksjon, transport i bruddet, tjenestereiser og transport av produkt ut til kunde. Det er ikke foretatt beregninger som viser hvor stort årlig utslipp av CO2 det har vært fra uttaket. 5.5.6.2 Effekt av hovedalternativet Produksjonen i uttaket vil ikke bli større som en konsekvens av vedtatt reguleringsplan for utvidet uttak. Årlig utslipp av CO2 vil dermed bli omtrent som ved eksisterende situasjon. Vedtatt reguleringsplan for utvidet uttak vi imidlertid føre til at uttaket, og dermed utslipp av CO2, vil vare i mange år fremover. 5.5.6.3 Effekt av 0-alternativet 0 -alternativet vil gi utslipp som ved dagens situasjon inntil regulert uttak er avsluttet. 5.5.6.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 – alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Middels positiv Middels negativt -2 5.5.6.5 Avbøtende tiltak CO2 utslippet avhenger mye av transportavstander, avstanden til markedet og avstander internt i uttaket (for eksempel transportavstand til knuser). Avbøtende tiltak er å minimere avstandene og å sørge for å ha en oppdatert maskinpark. 5.5.7 Rystelser 5.5.7.1 Eksisterende situasjon Dagens drift i uttaket medfører sprengning. 5.5.7.2 Effekt av hovedalternativet Det vil være behov for sprengning under drift av planlagt utvidet uttak. 5.5.7.3 Effekt av 0-alternativet Inntil resterende volum innenfor vedtatte planer er tatt ut, vil det være sprengning i uttaket som ved eksisterende situasjon. Etter at regulert volum er ferdig tatt ut, vil det ikke bli sprengt i uttaket. Rambøll 28-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5.5.7.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Middels positiv Liten negativt -1 5.5.7.5 Avbøtende tiltak Sprengning skal skje i henhold til forurensningsforskriftens §30-8. Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted. Sprengningsinduserte rystelser omhandles i NS8141, og avstand til nærmeste bebyggelse på dette stedet tilsier at normal pukkverkssprengning ikke kan medføre rystelser som overskrider de grenseverdiene som er angitt i standarden. 5.5.8 Avrenning, vann og grunnvann 5.5.8.1 Eksisterende situasjon Pukkverksdrift vil alltid lede til noe spredning av finstoff fra produksjonen med vann som drenerer gjennom pukkverket. Ved sprengning vil nitrogen bli frigjort, og dette vil medføre at det kan måles forhøyede verdier i avrenningen fra et pukkverk, da særlig rett etter sprengning. Det er ikke noe stort problem med overflatevann i eksisterende uttak, da massene i området har god drenerende effekt, samt at området er slakt skrånende. 5.5.8.2 Effekt av hovedalternativet Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten vil være fra overflateavrenning fra masseuttaket og vil eventuelt skyldes vannbundet finstøv eller avrenning av naturlig forekommende stoffer i berggrunn. Det er ingen ting som tyder på at eksisterende drift i uttaket har påvirket grunnvannet. Avrenning fra uttaket har ikke vært et problem under eksisterende drift, fordi massene i området har god drenerende effekt og planområdet ligger i skrånende terreng. 5.5.8.3 Effekt av 0-alternativet Etter at eksisterende uttak er avsluttet og bunnflata revegetert vil det ikke bli avrenning fra uttaket. 5.5.8.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Stor verdi Middels positiv Middels positiv 0 5.5.8.5 Avbøtende tiltak Eventuell avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Fra og med fase 4, etappe 2 vil uttaket senke seg ned bak en skjerm, og vannet vil bli ledet over en slamfanger før det renner ut fra uttaksområdet. Rambøll PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 29 (46) 5.5.9 Landbruk 5.5.9.1 Eksisterende situasjon Det er i dag områder for skogbruk innenfor plangrensa. Vegetasjonen består i hovedsak av granskog med middels bonitet. Det ligger en Mis-registrering i skjermingsbeltet innenfor plangrensen. 5.5.9.2 Effekt av hovedalternativet Landbruksinteressene påvirkes ved at eksisterende skogområder beslaglegges til andre formål. Skogen må avvirkes i takt med utvidelse av tiltaket. Det vil bli lagt til rette for tilbakeføring til skogbruksarealer etter avsluttet uttak. I henhold til arealregnskapet vil 99 daa skogsområde gjennom reguleringsplanen bli omdisponert fra LNF-område til masseuttak. Ca 165 daa omdisponeres gjennom reguleringsplanen fra LNF-område til skjermingsbelte. Innenfor skjermingsbeltet skal skogen fremdeles driftes, men det legges noen begrensninger på driftsmåte for å sikre konstant skjermende effekt av vegetasjonen. Tiltaket vil få små konsekvenser for landbruksinteressene. 5.5.9.3 Effekt av 0-alternativet Tiltaket har små konsekvenser for landbruksinteressene. 5.5.9.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 – alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Liten verdi Lite / ingen Middels negativ -1 5.5.9.5 Avbøtende tiltak Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak. Rambøll 30-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Figur 8 Skog og landskap, gårdskart Rambøll PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5.6 31 (46) Naturressurser 5.6.1.1 Eksisterende situasjon Ressursen er verdifull for lokalsamfunnet, og bidrar både til sysselsetting og god tilgang på råstoffet som er godt egnet til flere formål. Et moderne samfunn kan ikke klare seg uten mineraler og andre geologiske ressurser. I snitt bruker hver nordmann 10 til 15 tonn mineraler årlig. Sand, grus og pukk er mineralske byggeråstoffer som etter bearbeiding nyttes til konstruksjonsformål som veger, jernbanetraseer, boliger og annen virksomhet i tilknytning til bygge- og anleggsvirksomheten. Av det totale forbruket går ca. 54 % til vegformål og 16 % til betong. De resterende 30 % går til kommunaltekniske formål som grøfter, drenering og fyllinger med mer, hvor kravene til kvalitet er lettere å tilfredsstille (NGU, Grus-og pukkdatabasen). Figur 9 Produksjon og forbruk av sand, grus og pukk 2011 Pukk produseres av ulike bergarter og har derfor forskjellige mekaniske egenskaper. Pukk produseres i flere ulike fraksjoner og kan i utgangspunktet benyttes til samme formål som naturlig sand, grus og stein, men er vanligvis dyrere å produsere. Valget mellom pukk og naturgrus som byggeråstoff gjøres ut fra hensyn til anvendelse, økonomi og kvalitet. De siste årene har forbruket av pukk økt i forhold til naturgrus, og overtatt for slike masser for bruk i bærelag og vegdekker. Kvalitetsmessig er dette å foretrekke da knust fjell gir Rambøll 32-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING et mer ensartet materiale og forutsigbar kvalitet enn naturgrus, samtidig som knuste flater gir bedre stabilitet. Også til kommunale formål som vann- og avløpsgrøfter og som fyllmasse, som ofte representerer store volum, kan pukk med fordel benyttes. Økt bruk av pukk er også ønskelig ut fra den kjensgjerning at grus er mangelvare mange steder, og at presset på grusforekomstene er stort for annen arealutnyttelse. Samfunnsutviklingen går stadig raskere og fører til økt press på arealer og ressurser, spesielt nær byer og tettsteder. For å opprettholde en målsetning om en bærekraftig utvikling må det legges til rette for en forsvarlig og fremtidsrettet utnyttelse av grus- og pukkressursene. Grus og pukk er relativt billige byggeråstoffer, men høy egenvekt. Lange transporter gir økte byggekostnader, større trafikkbelastning på vegene og økt forurensing. Derfor har det stor betydning at massebehovet dekkes fra forekomster nærmest mulig forbruksstedene. Av den grunn må de viktigste og best anvendbare forekomstene sikres som framtidige uttaksområder snarest mulig, og begrensninger legges på bruken av områdene nær opp til disse for å hindre framtidige konfliktsituasjoner. Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomster som har muligheter for eksport, eller er leverandører til et stort hjemmemarked klassifiseres som nasjonalt viktig, mens forekomster som har betydning for byggeråstoffsituasjonen i en større region, eller har spesielt god kvalitet, klassifiseres som regionalt viktig. Etter hvor viktige forekomstene er i forsyningen av byggeråstoff lokalt, klassifiseres forekomstene som meget viktige, viktige, lite viktige eller ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen, og hvor viktige de er som byggeråstoff. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol. I Gran kommune er det registrert 21 sand- og grusforekomster og fem pukkforekomster. I grusforekomstene er det 22 massetak, men det er liten aktivitet i grusforekomstene. 5.6.1.2 Effekt av hovedalternativet Konsekvensene av hovedalternativet er at man tar ansvar for forvaltningen av grus - og pukkressursene ved å sørge for fortsatt drift i et uttak som NGU har definert som regionalt viktig. 5.6.1.3 Effekt av 0-alternativet Konsekvensene av hovedalternativet er at man legger ned et uttak som NGU har definert som meget viktig. Dette gir store negative konsekvenser for ressurstilgangen i kommunen, for byggekostnadene, for trafikkbelastningen og for miljøregnskapet. 5.6.1.4 Rambøll Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Stor negativ Stor positiv +4 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 33 (46) 5.6.1.5 Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak. 5.7 Samfunn 5.7.1 Friluftsliv og rekreasjon 5.7.1.1 Eksisterende situasjon Området er påvirket av eksisterende uttak. Planområdet er ikke av vesentlig betydning for friluftsliv og rekreasjon, men det går en relativt mye brukt turveg gjennom uttakets lagerområde, langs bruddkanten av eksisterende uttak og videre mot nord og øst. Turruta, Buhammeren Rundt, ligger inne i Gran kommunes oversikt over anbefalte turer. Figur 10 Fra turkart Gran kommune, Buhammeren rundt 5.7.1.2 Effekt av hovedalternativet Tiltaket berører friluftslivet gjennom direkte arealbeslag, men det vil ikke legge beslag på spesielt viktige friluftsområder. Tiltaket berører ingen viktige etablerte korridorer for friluftsliv. Tiltakets konsekvenser for den visuelle landskapsopplevelsen kan ha negativ betydning for friluftsliv og rekreasjon i nærområdet. 5.7.1.3 Effekt av 0-alternativet 0-alternativet får liten konsekvens for friluftsliv og rekreasjon. 5.7.1.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Liten verdi Liten / ingen Liten / ingen 0 Rambøll 34-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5.7.1.5 Avbøtende tiltak Turvegen blir lagt om et lite stykke for å komme lenger unna bruddkanten. Det har vært avholdt møte befaring med tiltakshaver, Granlund Vel og Gran kommune , og det har vært eget møte med Granlund Vel med befaring etter møtet hvor Gran kommune deltok. Det er enighet om at sikkerheten for de som benytter turløypene skal ivaretas, og i første omgang skjer dette ved: Rydde kratt langs veien opp til uttaket slik at det blir bedre oversikt for kjørende og slik at turfolk ikke kommer helt uforvarende. Anlegge en 4 m bred løype rundt området, evt. i skogen, og sette opp stengsel mellom denne løypa og det området uttaket benytter. Anlegge en 4 m bred turløype på siden av veien der kjøreveien fra bruddet og turløypa går sammen. 5.7.2 Transport og trafikk 5.7.2.1 Eksisterende situasjon Uttaksområdet ligger med utkjøring på Fv.14 i sør via en skogsbilveg. Fra fylkesvegen og inn til uttaket er det ca. 900 meter. Trafikken ut på Fv 14 fordeles i begge retninger. Gjennomsnittlig årlig uttak fra Buhammeren Pukkverk er 30.000 faste m3. Dersom det tas utgangspunkt i 30.000 m3 masse hvert år, vil transporten av disse genererer ca 4225 tunge kjøretøy pr år, samlet antall turer fram og tilbake 8450 pr år. Fordelt på 365 dager gir dette en årsdøgntrafikk på ca 23 biler pr dag, fordelt på 200 virkedøgn vil gjennomsnitttrafikken være ca 42 bilturer pr dag. 5.7.2.2 Effekt av hovedalternativet Forutsatt at markedet holder seg omtrent som i dag vil det ikke bli endring i trafikken til og fra uttaket sammenliknet med dagens situasjon. En utvidelse av Buhammeren Pukkverk vil ikke medføre økt transportomfang. Utvidelsen vil bare sikre tilgang til ressursen i lenger tid fremover. Buhammeren Pukkverk er likevel en virksomhet som er tuftet på forretningsmessige prinsipper, og det er derfor i første rekke etterspørselen i markedet som bestemmer størrelsen på salget. Forbruket av pukk og grus i samfunnet er imidlertid relativt stabilt, og har vært det gjennom mange år. Beliggenhet og kundepotensialet til Buhammeren pukkverk tilsier ikke økt salg. Det som er viktig for tiltakshaver, er å ha tilgang på den gode kvaliteten på steinen som finnes i Buhammeren. Å øke salget av disse gode steinmaterialene til det som kalles «entreprenørvarer» er ikke god ressursforvaltning. Det som imidlertid kan skje er at salget kan øke i kortere perioder dersom Lemminkainen vinner anbud av en viss størrelse der denne kvaliteten på steinmaterialene er ett krav fra oppdragsgiver. Dette er kortvarige prosjektrelaterte økninger, og er ikke en konsekvens av regulert utvidet uttak. Rambøll PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 35 (46) Utvidelsen vil dermed ikke medføre endrede konsekvenser for omgivelsene med hensyn til trafikkstøy, trafikkfare eller kapasitet på vegnettet. 5.7.2.3 Effekt av 0-alternativet Trafikken til og fra uttaket vil forbli omtrent som i dag frem til uttaket avvikles. En avvikling av Buhammeren Pukkverk vil føre til at masser må hentes fra uttak lengre unna mottakeren, noe som igjen vil føre til lengre transport med større total trafikkbelastning og større belastning på vegnettet og dets naboer. 5.7.2.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 – alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Stor negativ Middels positiv +3 5.7.2.5 Avbøtende tiltak Krysset mellom planområdet og FV 78 skal tilfredsstille kravene til utforming av slike kryss. 5.7.3 Barn og unges interesser 5.7.3.1 Eksisterende situasjon Planområdet er ikke benyttet som oppholdsareal for barn og unge. 5.7.3.2 Effekt av hovedalternativet Hovedalternativet får liten konsekvens for barn og unges interesser. Høye bruddkanter kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, og tiltaket må sikres forskriftsmessig. 5.7.3.3 Effekt av 0-alternativet 0-alternativet får liten konsekvens for barn og unges interesser. Høye bruddkanter kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, og tiltaket må sikres forskriftsmessig. 5.7.3.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Liten verdi Liten / ingen Liten / ingen 0 5.7.3.5 Avbøtende tiltak Ut over tilstrekkelig sikring av uttaket vurderes det ikke nødvendig med avbøtende tiltak. Rambøll 36-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5.7.4 Befolkningens helse 5.7.4.1 Eksisterende situasjon Eksisterende virksomhet i uttaket genererer støv og støy til omgivelsene. 5.7.4.2 Effekt av hovedalternativet Fortsatt virksomhet i uttaket vil ikke gi økte støy- eller støvproblemer. Utslippet vil ikke være av en slik karakter at det vil påvirke befolkningens helse. 5.7.4.3 Effekt av 0-alternativet Inntil resterende volum innenfor vedtatte planer er tatt ut, vil det være støy fra uttaket som ved eksisterende situasjon. Etter at regulert volum er ferdig tatt ut, vil det ikke være aktivitet i uttaket som genererer støy. 5.7.4.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 – alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Liten verdi Liten / ingen Liten / ingen 0 5.7.5 Beredskap og samfunnssikkerhet 5.7.5.1 Eksisterende situasjon Det er i dag aktivitet i uttaket. 5.7.5.2 Effekt av hovedalternativet Fortsatt aktivitet i uttaket vil være omtrent som i dag. Det vil ikke bli økt aktivitet i området. 5.7.5.3 Effekt av 0-alternativet Ved 0-alternativet vil det etter ca 5 år bli ingen aktivitet i området. Frem til da vil aktiviteten være som i dag. 5.7.5.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 – alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Liten verdi Liten / ingen Liten / ingen 0 5.7.5.5 Avbøtende tiltak Sjekkliste for risiko og sårbarhet er gjennomgått og ligger som vedlegg til planbeskrivelse med konsekvensutredning. Rambøll PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 37 (46) 5.7.6 Sysselsetting 5.7.6.1 Eksisterende situasjon Buhammeren Pukkverk drives i dag med ca 0,5 årsverk. 5.7.6.2 Effekt av hovedalternativet Effekten av hovedalternativet antas å bli en økning i sysselsetningen til 2,5 årsverk. Både de direkte og de indirekte arbeidsplassene knyttet til Buhammeren Pukkverk har et langt tidsperspektiv. 5.7.6.3 Effekt av 0-alternativet Ved 0-alternativet vil det etter ca 5 år være ingen sysselsatte i Buhammeren Pukkverk. 5.7.6.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Svært stor verdi Meget stor negativ Meget stor positiv +5 5.7.7 Behovet for masse 5.7.7.1 Eksisterende situasjon Det er stor etterspørsel etter masse i området, og behovet for masse forventes å være stabilt eller økende. 5.7.7.2 Effekt av hovedalternativet Hovedalternativet sørger for at Gran kommune og markedet for øvrig har tilgang til en nødvendig ressurs av god kvalitet. Dette er et nødvendig produkt til all byggevirksomhet og til bygging og vedlikehold av all infrastruktur. Det er meget viktig å sørge for tilgang på ressursen i nærheten av markedet. Lengre transport gir økt miljøbelastning og større transportkostnader som igjen gir et dyrere produkt. 5.7.7.3 Effekt av 0-alternativet 0-alternativet betyr at det blir slutt på å utnytte en viktig og nødvendig ressurs i et område hvor det allerede er et etablert uttak. Samfunnets behov for ressursen er relativt konstant, og det betyr at det må åpnes nytt uttak i et ikke berørt område, eller at ressursen må fraktes over lengre strekninger med de økonomiske og miljømessige konsekvenser det medfører. 5.7.7.4 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Svært stor verdi Meget stor negativ Meget stor positiv +4 5.7.7.5 Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Rambøll 38-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5.7.8 Ringvirkninger og økonomiske konsekvenser for kommunen og nærområdene 5.7.8.1 Eksisterende situasjon Buhammeren Pukkverk er en viktig og langsiktig virksomhet drevet av store og seriøse aktører i markedet. 5.7.8.2 Effekt av hovedalternativet Gran kommune beholder en viktig næringsvirksomhet og beholder arbeidsplassene i uttaket og arbeidsplassene knyttet til driften av uttaket. Kommunen sikres tilgang på en viktig ressurs som den er helt avhengig av. Industriarbeidsplasser det her er snakk om er av svært stor verdi. Arbeidsplasser generelt, og industriarbeidsplasser spesielt, er svært viktig for å opprettholde bosetningen. Videreføring og utvidelse av et stort massetak innen kommunen, vil medføre inntektsskatt til Gran kommune fra arbeidstakerne. 5.7.8.3 Effekt av 0 – alternativet Gran kommune mister en viktig næringsvirksomhet og mister arbeidsplassene i uttaket og arbeidsplassene knyttet til driften av uttaket. Kommunen mister tilgangen på en viktig ressurs som den er helt avhengig av. Ressursen må hentes lenger unna, noe som fører til økt miljøbelastning, høyere kostnader og et dyrere produkt for forbruker. 5.7.8.4 6. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0alternativet Tiltakets virkning Vurdering av konsekvenser Svært stor verdi Meget stor negativ Meget stor positiv +4 RISIKO OG SÅRBARHET Sjekkliste for risiko og sårbarhet er gjennomgått. 7. Vedlegg 6: ROS-analyse Vedlegg 7: Sjekkliste for risiko og sårbarhet TILTAK FOR Å REDUSERE KONSEKVENSENE AV TILTAKET Avbøtende tiltak er beskrevet under kap. 5. De avbøtende tiltak som er foreslått vurderes til å være tilfredsstillende til, i nødvendig grad, å forhindre eller redusere negative konsekvenser for miljø og samfunn. Rambøll PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 8. 39 (46) SAMMENSTILLING OG ANBEFALING Positive konsekvenser Planen har positive effekter for tilgang på en meget viktig ressurs, for sysselsetting, for forvaltning av ressursen, for verdiskapning, for økonomi knyttet til skatteinngang og til et produkt som ikke blir dyrere av lange transportavstander, for trafikkbelastningen på vegnettet og for miljøregnskapet. Negative konsekvenser Planen har negative konsekvenser for skogbruk, landskapet og for utslipp (støv og støy) til omgivelsene. Sammenstilling av konsekvensene Tiltakets positive konsekvenser anses for å være større enn tiltakets negative konsekvenser. De positive effektene tiltaket vil gi må vektlegges. 9. KONKLUSJON En samlet vurdering av planforslaget er avhengig av vekting av forskjellige interesser mot hverandre. Selv om det er negative konsekvenser av tiltaket, vil de positive effektene tiltaket vil ha for både lokalmiljøet og regionen måtte tillegges stor vekt. Tiltakshaver anser at den konsekvensutredningen som er gjennomført har belyst alle beslutningsrelevante forhold for interesser knyttet til miljø og samfunn som kan bli berørt av tiltaket. Tiltakshaver mener at de positive virkningene av tiltaket er større enn ulempe ne, og at tiltaket dermed bør gjennomføres. 10. VEDLEGG Vedlegg 1: Mottatte innspill på planprogram og varsel om oppstart for Buhammeren Pukkverk og sammendrag og kommentarer til mottatte innspill Vedlegg 2: Illustrasjonsplan uttak Vedlegg 3: Illustrasjonsplan uttak, profiler Vedlegg 4: Rapport fra arkeologisk befaring, Oppland fylkeskommune-Kulturarvenheten Vedlegg 5: Støyberegninger Vedlegg 6: ROS-analyse Vedlegg 7: Sjekkliste for risiko og sårbarhet Rambøll 40 (46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING VEDLEGG 1 MOTTATTE INNSPILL PÅ PLANPROGRAM OG VARSEL OM OPPSTART FOR BUHAMMEREN PUKKVERK OG SAMMENDRAG OG KOMMENTARER TIL MOTTATTE INNSPILL Rambøll PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 41 (46) VEDLEGG 2 ILLUSTRASJONSPLAN UTTAK Ramboll 42 (46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING VEDLEGG 3 ILLUSTRASJONSPLAN UTTAK, PROFILER Rambøll PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 43 (46) VEDLEGG 4 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK BEFARING, OPPLAND FYLKESKOMMUNEKULTURARVENHETEN Ramboll 44 (46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING VEDLEGG 5 STØYBEREGNINGER Rambøll PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 45 (46) VEDLEGG 6 ROS-ANALYSE Ramboll 46 (46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING VEDLEGG 7 SJEKKLISTE FOR RISIKO OG SÅRBARHET Rambøll REGULERINGSPLAN FOR BUHAMMEREN MASSETAK I GRAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Plan ID: E-228 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Bestemmelsene er datert: Plankart er datert: 2014-02-25 2014-01-20 Kommunestyrets vedtak Sist revidert / endret: Sist revidert / endret: Behandling / saknr. Kommunestyrets vedtak bekreftes ------------------------------------------ordfører 1 HENVISNING TIL ANNEN LOV Lov om kulturminner Automatisk fredede kulturminner skal behandles etter Lov om kulturminner, kap II. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelsen. Melding om funn skal straks sendes samferdsel, miljø og plan v. kulturminneavdelingen, Oppland fylkeskommune, jf lov om kulturminner §8, annet ledd. 2 AVGRENSNING Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som ligger innenfor planens begrensning som vist på plankart datert 20.01.2014. 3 REGULERINGSFORMÅL Området er regulert for følgende formål, jf. plan- og bygningslovens § 12-5: BEBYGGELSE OG ANLEGG - Steinbrudd og masseuttak (SM) - Industri/lager (IL) (§ 12-5 2.ledd nr.1) SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTURKTUR - Kjøreveg (KV) - Annen veggrunn-grøntareal (AVG) - Veg (V) (§ 12-5 2.ledd nr.2) GRØNNSTRUKTUR - Vegetasjonsskjerm (VS) (§ 12-5 2.ledd nr.3) - Turveg (TV) SIKRINGSSONE - (§ 12-6 jfr. § 11-8 3.ledd bokstav a) Frisikt (H140-1,2) 4 BEBYGGELSE OG ANLEGG 4.1 STEINBRUDD OG MASSEUTTAK (SM) 4.1.1 Yttergrense for uttak skal følge formålsgrensa. Uttaket skal sikres med permanent sikringsgjerde. Permanent sikringsgjerde kan plasseres 3-5 meter inn i skjermingsbeltet. 4.1.2 I området skal det tas ut masser, i samsvar med reguleringsplan og driftsplan. Masser tillates tatt ut ned til bunnkote 385, men ikke lavere enn 1 meter over normal grunnvannstand. 4.1.3 I uttaksområdene tillates midlertidig etablering av bygninger og andre anlegg som er nødvendige for driften av uttaket. 4.1.4 Palltrinn i avsluttende bruddvegg skal etterbehandles fortløpende når det er praktisk mulig. Trinnene skal påføres avdekkingsmasser, tilsås og tilplantes med stedegen vegetasjon. 4.1.5 Sprenging i uttaket skal bare skje mandag- fredag mellom kl. 07.00-16.00. Drift i brudd og knuseverk skal bare skje mandag-fredag mellom 07.00-22.00. Utlevering av produkter og evt. innkjøring av deponimasser kan også skje på lørdager mellom 08.00 – 13.00. Det skal ikke være drift i uttaket på søndager og helligdager. 4.1.6 Følgende avvik tillates utenom normal driftstid; Ekstraordinære forhold som gjør det nødvendig å sprenge og produsere akutt (f.eks. ved vegbrudd, ras, flom el.l). Naboer innen 600 meter skal da varsles. Journal skal føres. Strøsand til strøing av offentlige veger, som kan hentes 7 dager i uka hele døgnet. 4.1.7 Utslipp av støy skal ikke overstige gjeldende grenseverdi i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegginngen (T-1442/2012). Sprengning er unntatt fra disse bestemmelsene. 4.1.8 Knuseverk skal ha nødvendig vanningsanlegg eller andre metoder for å dempe støvmengden under produksjon. Støv fra uttaket skal dempes ved vanning. Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for vind som kan gi støvflukt. Området skal i tørre perioder vannes for å unngå støvflukt. 4.1.9 Avdekkingsmasser skal lagres i deponi for senere istandsetting og revegetering av området. 4.1.10 Det er tillatt med produksjon og foredling av tilkjørte masser. Det tillates mottak av rene masser (ikke forurenset grunnmasse, stein, tegl – og murstein, ren betong uten armeringsjern, mindre mengder røtter) for oppfylling og istandsetting av ferdige uttatte områder. 4.1.11 Ved avsluttet uttak skal området være satt i stand i samsvar med godkjent driftsplan. Området skal ryddes for maskiner, utstyr, skrapmasser og lignende. Bygninger i området tilknyttet driften av uttaket skal fjernes dersom de ikke skal anvendes i etterbruken av området. 4.2 INDUSTRI/LAGER (IL1, 2) 4.2.1 Innenfor IL1 og IL2 er det tillatt med lagring, produksjon og videreforedling av masser. 4.2.2 Innenfor IL1 og IL2 kan det plasseres stasjonært asfaltverk/betongverk. 4.2.3 Tillatt driftstid for produksjon og utkjøring av asfalt er fra kl 14:00 søndag ettermiddag og hele døgnet mandag til fredag. Det er ikke tillatt med drift lørdag, søndag før 14:00 og helligdager. Det er ikke tillatt med drift lørdag, søndag og helligdager. 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTURKTUR 5.1 KJØREVEG (KV) Vegen skal benyttes til kjøreveg. 5..2 ANNEN VEGGRUNN – GRØNTAREAL (AVG 1, 2, 3, 4, 5) Annen veggrunn skal sikre arealer til vegformål. Alle sideinngrep skal istandsettes og revegeteres med stedegen vegetasjon. 5.3 VEG (V) Vegen skal benyttes til kjøreveg. 6 GRØNNSTRUKTUR 6.1 VEGETASJONSSKJERM (VS 1, 2) Området skal fungere som en buffersone med best mulig skjerming mot omgivelsene. I skjermingsbeltet skal eksisterende vegetasjon pleies og suppleres slik at den til enhver tid har skjermende effekt. Det er forbudt med flatehogst i skjermingsbeltet. I den smale delen av skjermingsbeltet mot vest skal det arbeides kontinuerlig for å skape et mer robust belte, ved å lage en mosaikk av ulike alderstrinn i skogbeltet. Skogen skal fornyes på små flater med noen års mellomrom for å opprettholde en robust vegetasjonsskjerm. 6.2 TURVEG (TV) Turvegen kan benyttes til turveg av allmennheten. 7 SIKRINGSSONE 7.1 FRISIKTSONE Frisiktsonene skal ryddes for sikthinder med høyde mer enn 0,5 meter over nivået på de tilstøtende vegene. Fra: Sendt: Til: Emne: Gro Vestues 16. januar 2015 10:00 Sigrid Lerud Hubro i Buhammaren Hei! Beklager veldig at dette har tatt så tid, men jeg har vært sjuk et par dager og da druknet det litt i alt som ventet når jeg kom tilbake. Når jeg nå plutselig fikk en sak sjøl som skal til politisk behandling og må da skrives i dag (og i helga) kom jeg plutselig på din sak! Så nå har jeg ringt Jon Opheim i NOF, han er visstnok den som har mest kunnskap om hubro i Oppland, og han sier at siden hubroen ikke er registrert siden 2004, Even Dehli har vært i området og lett flere ganger etter det og det er mye ferdsel fra blant annet turgåere i området, må vi anse det reiret som utgått. Eller så så jeg brevet fra FM hvor det etterspør en grundigere undersøkelse i vinter. Hva skjer hvis vi ikke velger å følge dette? Gro
© Copyright 2024