Tranøy kommune Vangsvikveien 298 9304 Vangsvik
Saksbehandler Iris Jæger Telefon 77642073 Vår dato 30.04.2015 Deres dato 12.03.2015 Vår ref. 2013/5990 - 12 Deres ref. Arkivkode 421.3 Tranøy kommune Vangsvikveien 298 9304 Vangsvik Høringsuttalelse til interkommunal kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms Vi viser til interkommunal kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn, samt til vår uttalelse til varsel om oppstart og planprogram datert 6.1.2014. Formålet med planen er å gi sjøretta næringer mulighet til økt verdiskapning i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Planforslaget innebærer en revisjon av arealplan for sjøarealene i de 13 kommunene Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Lenvik, Salangen, Skånland, Sørreisa, Torsken og Tranøy. Planforslaget legger opp til totalt 116 lokaliteter for akvakultur. Av disse utgjør 35 nye lokaliteter, 59 er utvidede lokaliteter og 22 lokaliteter videreføres fra tidligere planer. Av disse hjemler 88 av lokalitetene oppdrett av anadrome arter. Fylkesmannen fremmer med bakgrunn i hensynet til naturmangfold og friluftsliv innsigelse til 6 av disse lokalitetene. Fylkesmannen fremmer innsigelse til følgende forhold og arealformål i planen: - Mangelfull ROS-analyse og mangelfull forebygging av risiko- og sårbarhet gjennom planverket - Bestemmelsenes pkt. 2.4 Områder satt av til småbåthavn - SH02 Sørvika - Harstad - 1927-A05 Hofsøybukt – Tranøy - 1931-A09 Durmålsvika - 1931-A08 Skårliodden - 1925-A02 Bjørga - 1903-A17 Bergsvågen - 1923-A07 Løksa Fylkesmannen har en rekke merknader og faglige råd knyttet til arealformål og konsekvensutredningen som vi anbefaler blir fulgt opp i de avsluttende deler av planprosessen. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon: 77 64 20 00 Telefaks: 77 64 21 39 [email protected] www.fylkesmannen.no/troms Side 2 av 15 Medvirkning og konsekvensutredning Medvirkningen opp mot offentlige myndigheter synes å ha vært god. Det er gjennomført flere runder i planforum i tillegg til særmøter med Fylkesmannen. Også medvirkningen fra næringsinteresser ser ut til å være godt ivaretatt, blant annet gjennom aktiv bruk av innspillsgruppene for fiskeri og akvakultur. Når det gjelder medvirkning fra lokalbefolkning er dette i følge planbeskrivelsen forsøkt ivaretatt gjennom folkemøter i de ulike kommunene. Disse møtene er gjennomført på et tidligere stadium i prosessen (tidlig i 2014). Det fremkommer heller ikke av planbeskrivelsen hvorvidt andre innspillsgrupper enn fiskeri og akvakulturgruppene har vært brukt aktivt i den videre prosessen med utforming av planforslaget. Det er vårt inntrykk at medvirkning fra brukere ut over næringsinteresser er svakt ivaretatt i de avsluttende deler av planarbeidet. En så omfattende plan som kan få vide konsekvenser for bruk av arealer på sjø og land for en rekke brukergrupper bør i større grad fokusere på medvirkning. Planen er til dels godt gjennomarbeidet men bærer for en del områder/kommuner preg av hastverksarbeid. En svakhet ved konsekvensutredningen er at det ikke er en gjennomgående begrepsbruk. For eksempel kan et friluftslivsområde beskrevet som «svært viktig» få verdi 2 i konsekvensutredningen. Videre blir ikke dette gjenspeilet i konklusjonen, der en vil forvente at avveiingen mellom de ulike interesser skulle vært beskrevet. Dette gir også konsekvensutredningen mindre troverdighet. For områder som anbefales er den konkrete vurderingen i konsekvensutredningen for en stor del av områdene svært mangelfull eller i en god del tilfeller manglende. Dette er uheldig i det en konsekvensutredning skal danne et godt grunnlag for en politisk beslutning. Landskap For mange områder er det ingen vurdering av påvirkning på landskapet. For en del områder virker vurderingen av landskapspåvirkning kun å være fokusert om påvirkning på omkringliggende kulturminner. Dette er en svakhet ved konsekvensutredningen og planforslaget. Landskap er også naturlandskap (jf. naturmangfoldloven) og vårt hverdagslandskap slik det fremgår av Den europeiske landskapskonvensjonen. I forbindelse med vurdering av landskap kommer medvirkning inn som et viktig punkt. Den Europeiske landskapskonvensjonen, som Norge har ratifisert, legger stor vekt på at befolkningen aktivt skal delta i påvirkningen av omgivelsene gjennom informasjon og medvirkning i planprosesser. Friluftsliv Det fremgår ikke av plandokumentene om de oppdaterte kartleggingene av friluftsområder som er utført av Fylkeskommunen er brukt som kunnskapsgrunnlag for konsekvensutredningen. I planprogrammet fremkom det at det skulle kartlegges friluftsområder i sjø og strandsone der dette ikke var utført. Det må redegjøres nærmere for hvordan kartlegging og ivaretakelse av friluftsinteressene er ivaretatt i planarbeidet. Generelt er kunnskapsgrunnlaget om friluftsliv og landskap knyttet til sjøarealene mangelfullt. For en plan som legger arealbruksføringer for 13 kommuner burde det i konsekvensutredningen være et større fokus på å sikre et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag for disse verdiene. Der en ikke har et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag burde et føre-var-prinsipp legges til grunn i større grad. Side 3 av 15 Bestemmelser Pkt. 2.4 Områder satt av til småbåthavn Gjennom bokstav a) i bestemmelsen ønsker en å kunne etablere eller utvide småbåthavner med inntil 26 plasser uten krav om reguleringsplan. Etablering eller utvidelse av en mindre småbåthavn med så mange båtplasser er et omfattende tiltak som etter Fylkesmannens vurdering ikke kan unntas reguleringsplankrav gjennom kystsoneplanen. Etablering eller utvidelse av småbåthavner på inntil 26 plasser vil også kunne kreve omfattende tiltak og infrastruktur på land. Jf. plan- og bygningslovens § 1-8 skal det i strandsonen tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Bestemmelsen i pkt. 2.4 a) ivaretar ikke disse interessene på en tilstrekkelig måte. Fylkesmannen fremmer innsigelse til pkt. 2.4 bokstav a) i bestemmelsene. Arealformål A72 Kjøtta vest - Harstad I konsekvensutredningen fremkommer det at Kjøtta er et svært viktig friluftsområde og at småbåttrafikk vil bli berørt av en utvidelse av akvakulturområdet. Ut over dette er det ingen beskrivelse av verdier, virkninger eller hvilke avbøtende tiltak en kan gjøre for å også ivareta friluftslivskvalitetene i området. Begrepsbruken og vurderingen i konsekvensutredningen er ikke konsistent. Kan et avbøtende tiltak være å legge anlegget ut fra land slik at småbåttrafikk og kajakker kan passere også på innsiden av et eventuelt anlegg? Ved Kjøtta er det også satt av områder for låssetting. Slik områdene ligger i dag vil utlegging av disse arealene komme i konflikt med friluftslivsverdier, som padling og ferdsel med båt, knyttet til Kjøtta og Kjøttakalven. Fylkesmannen fremmer merknad til områdene og ber kommunen vurdere om disse områdene bør reduseres. A73 Toppsundet øst -Harstad Landskapsverdien i området er satt til 3 – svært stor eller stor verdi. Omfanget er vurdert til -2 – middels negativt omfang og gitt konsekvensen -2 – middels negativ konsekvens. I beskrivelsen av konsekvensene står det «Storslagent landskap, men anlegg ikke synlig for mange.» I den samlede vurderingen etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper derimot er området Toppsundet vurdert som et storslagent fjordlandskap og det er beskrevet at anlegget vil vises i hele Toppsundet. Det er derimot med ord beskrevet at anlegget vil gi «liten negativ effekt». Det kommer videre frem av konsekvensutredningen at området er mye brukt som friluftsområde/område for fritidsfiske. A05, A08, A13, A14, A17 i Toppsundet - Harstad I Toppsundet er det i dag to lokaliteter for akvakultur, disse ønskes i kystsoneplanen utvidet. I tillegg er det lagt ut tre nye områder for akvakultur. Den samlede belastningen for f.eks friluftsliv, fritidsfiske, småbåttrafikk er ikke vurdert i konsekvensutredningen. Det er i konsekvensutredningen oppgitt at det er mye småbåttrafikk i området, det er derimot ikke en god nok vurdering av hvordan f.eks. fritidsfiske og annet friluftsliv vil bli påvirket av utvidelser og nyetableringer. Tilsvarende gjelder for landskapskvalitetene i området. Disse er Side 4 av 15 varierende beskrevet og en vurdering av inngrepet i landskapet ikke vurdert, beskrevet og hensyntatt på en god måte i konsekvensutredningen. SH01 Fauskevåg – Harstad I følge konsekvensutredningen er det i området innvilget dispensasjon for oppføring av flytebrygge i området. Det oppgis ingen arealstørrelse hverken på gitt dispensasjon eller foreslått område. I Fauskevågen ser det ut fra kart og Norge i bilder ut til at det ligger et større småbåtanlegg også på andre siden av vågen. Dette anlegget er ikke markert i plankartet. Konsekvensutredningen inneholder ingen vurdering av om det er mulig å samlokalisere disse anleggene eller behovet for det avsatte arealet. Dette er forhold Fylkesmannen har påpekt tidligere i planprosessen og som er et viktig vurderingspunkt for å samle inngrep i strandsonen i størst mulig grad. Både med tanke på potensialet for forurensing og for interessene som gjør seg gjeldende i strandsonen ihht. plan- og bygningslovens § 1-8. Det er på kartet svært vanskelig å se det faktisk avsatte arealet. Fylkesmannen fremmer merknad til det avsatte arealet og ber om at det blir redegjort for forhold nevnt over. SH02 Sørvika - Harstad Fylkesmannen fremmer innsigelse til område SH02 Sørvika med bakgrunn i hensynet til naturmangfold. Et svært stort areal er satt av til småbåthavn på tvers av hele Sørvika og det er ut fra plandokumentene usikkert om det tenkes etablert småbåthavn fra nord eller sør, eller begge. Området ligger delvis i deltaområdet for utløpet av Storelva som blant annet drenerer fra Vikevatnet. Sør for Sørvika ligger et naturreservat knyttet til blant annet viktige fugleforekomster. Området må avgrenses og det må settes reguleringsplankrav for etablering av småbåthavn i området i tråd med Fylkesmannens innsigelse knyttet til bestemmelser om småbåthavner. Fylkesmannen mener det er mulig å etablere småbåthavn i Sørvika, men ikke i den utstrekning planen nå hjemler. 1911 A06 Haug - Kvæfjord I konsekvensutredningen står det at det er en skjellforekomst ved Ålneset, dette er sortert under «prioriterte arter». Det fremkommer ingenting mer i vurderingen etter naturmangfoldloven om denne forekomsten og om den eventuelt kan bli påvirket av en utvidelse av området for akvakultur. Det fremkommer at en mener kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig. Fylkesmannen stiller spørsmålstegn ved denne vurderingen og ber om at det redegjøres nærmere for denne forekomsten. Det må ved en eventuell utvidelse av anlegget fremskaffes mer kunnskap om denne skjellforekomsten. 1919-A03 Skjervika - Gratangen Området ligger i et område kartlagt og vurdert som et viktig friluftsområde, særlig for fritidsfiske fra land og sjø. Arealet satt av til akvakultur dekker en betydelig del av det kartlagte friluftsområdet. Dersom en ser lokaliteten i Skjærvika i sammenheng med lokalitetene 1919-A04 Skardbergvika/Åmundsvika utgjør arealet beslaglagt til akvakultur en betydelig del av det viktige friluftsområdet. Fylkesmannen fremmer merknad til arealene A03 og A04, vi ber kommunen i større grad ta hensyn til områdets verdi som friluftsområde for befolkningen. 1923-A01 Storvika III – Salangen Side 5 av 15 Området rundt Grøtvika er viktig for friluftsliv. Viker, bukter og nes er generelt viktige landskapsområder for friluftsliv. Akvakulturarealet bør trekkes lenger bort fra Grøtvika for å ivareta arealet som et viktig utfartsområde med gode bademuligheter for befolkningen. 1923-FE02 Medbyvika – Salangen I dette området finnes forekomster av ålegraseng. En større del av arealet må settes av til naturområde i sjø for å ivareta ålegraseng som naturtype. Stonglandet: A03Lekangsund II, A04 Stongodden, A05 Hofsøybukt, A06 Lemmingvær, A07 Frovågneset, A08 (eksisterende), A09 Gjervika Området rundt Stonglandhalvøya er kartlagt og verdisett som et svært viktig friluftsområde i kartleggingen utført av Fylkeskommunen. Rundt Stonglandhalvøya er det i planforslaget lagt ut to nye arealer for akvakultur i de mest verdifulle for friluftsliv og uberørte delene av sjøarealene ved Stonglandhalvøya. I tillegg til disse to nye lokalitetene er det to eksisterende lokaliteter som ønskes utvidet, samt et areal som er et eksisterende anlegg som ikke foreslås utvidet. Litt vest for Stonglandshalvøya ligger landskapsvernområdet Lemmingvær. Sør for landskapsvernområdet er det foreslått et nytt areal for akvakultur, nord for landskapsvernområdet er et eksisterende område foreslått utvidet. Arealene vest på Stonglandshalvøya er den mest uberørte delen og vender ut mot Lemmingvær landskapsvernområde. Lengst sør på Stonglandshalvøya ligger Stongodden naturreservat. Området er mye brukt til både friluftsliv knyttet til sjø og land og er lett tilgjengelig med flere etablerte stier. Fylkesmannen fremmer med bakgrunn i svært viktige interesser knyttet til friluftsliv, landskap og områdets nærhet til naturvernområder innsigelse til akvakulturområdet A05 Hofsøybukt. Med bakgrunn i den samlede belastningen rundt Stonglandshalvøya og Lemmingvær må kommunen også vurdere å ta ut område A04 Stongodden og A06 Lemmingvær. 1929-A05 Hamnevika – Berg Arealet lagt ut til akvakultur ser ut til å tangere vernegrensen for Bergsøyane landskapsvernområde. Vi gjør oppmerksom på at for Bergsøyane landskapsvernområde gjelder Forskrift om verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 20, Bergsøyan landskapsvernområde med dyrelivsfredning, Berg kommune, Troms. Fylkesmannen vurderer etablering av oppdrettsanlegg i den utstrekning som lokalitet A05 har som uheldig for særlig friluftsliv i området. Arealet for akvakultur bør reduseres for ikke å komme i for stor konflikt med ferdsel og friluftsliv i området. Det er knyttet store friluftslivsverdier til området rundt Bergsøyane som bør ivaretas på en betre måte. Anadrom laksefisk Fylkesmannen fremmer med basis i det som står nedenfor innsigelse til områdene 1931-A09 (Durmålsvika), 1931-A08 (Skårliodden), 1925-A02 (Bjørga), 1903-A17 (Bergsvågen) og 1923-A07 (Løksa). Det vedvarende høye innslaget av rømt oppdrettslaks i villaksbestandene i nærheten av de omsøkte lokalitetene viser at næringen i dag ikke har tilstrekkelig kontroll på rømning av Side 6 av 15 oppdrettet laks fra anleggene. Troms er blant fylkene som har høyest innslag av oppdrettslaks i villaksbestandene (Rømt oppdrettslaks i vassdrag, fisken og havet, særnummer 2b-2015). Genetisk påvirkning fra oppdrettslaks er spesielt problematisk for bestander som er redusert, og i en situasjon med klima i endring.Det er i dag høy fare for genetisk påvirkning for mange av de berørte villaksbestandene. Fordi den genetiske effekten av innblanding av oppdrettsfisk i bestander av villaks er kumulative, er det sannsynlig at bestander på sikt kan bli truet og/eller gå tapt. Dette er ikke i tråd med Regjeringens mål for villaksforvaltningen jf St.prp 32 (2006-2007). På bakgrunn av resistensutvikling mot avlusningsmidler i Troms, manglende overvåkning av lakselusinfeksjon på vill laksefisk i de aktuelle områdene, og konklusjonene om lakselus fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning og Havforskningsinstituttets risikovurdering, mener vi at føre-var prinsippet bør tillegges vesentlig vekt i denne saken (jf. Naturmangfoldloven § 9). Sjørøye og sjøørret drar på grunn av sitt levevis i mindre grad nytte av våravlusing i oppdrettsanleggene som er spesielt rettet mot å redusere smittepresset mot laksesmolt om våren. Det er derfor sannsynlig at belastning fra lakselus kan gi betydelige bestandseffekter i form av redusert høstbart overskudd og rekruttering. Vi gjør oppmerksom på at Norge og Troms fylke har et spesielt ansvar for å bevare anadrome bestander av sjørøye, da utbredelsesområdet i Norge, kun er i de tre nordligste fylkene. Det er en positiv sammenheng mellom oppdrettsanlegg i nærheten av utløpet av vassdrag og andel rømt oppdrettslaks i vassdragene. I følge undersøkelser er det også en sammenheng mellom avstand til lakseanlegg og antall lakselus på vill laksefisk. De omsøkte lokalitetene vil utgjøre en betydelig tilleggsbelastning på lokalt og regionalt viktige bestander, som fra før er sterkt belastet av oppdrettsvirksomhet (jf. Naturmangfoldloven § 10). De samlede negative påvirkningene fra de omsøkte anleggene øker risikoen for redusert høstbart overskudd av bestandene av laksefisk, som på sikt øker faren for negative sosioøkonomiske konsekvenser for rettighetshavere og fritidsfiskere i de berørte vassdragene, noe som ikke vil være i tråd med formålsparagrafen i lov om laksefisk og innlandsfisk mv. Generelle vurderinger med hensyn til bestander av anadrome laksefisk og overordnede føringer Rømt oppdrettslaks Selv om det er iverksatt tiltak for å redusere rømming fra oppdrettsanlegg, forekommer det fortsatt rømminger og det vil alltid være en risiko for rømming fra tradisjonelle oppdrettsanlegg i sjøen. Innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene i nærheten av de omsøkte lokalitetene og generelt for vassdragene i Troms fylke, illustrerer at næringen i dag ikke har tilstrekkelig kontroll på rømning av oppdrettet laks fra anleggene. Undersøkelser viser at det er en positiv sammenheng mellom oppdrettsanlegg i nærheten av utløpet av vassdrag og andel rømt oppdrettslaks i vassdragene (NINA minirapport 470). Det nystartete nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks, som er utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet, har tallfestet innslagene av rømt oppdrettslaks i 140 vassdrag i Norge i 2014 (Rømt oppdrettslaks i vassdrag, fisken og havet, særnummer 2b-2015). Fra samme rapport går det fram at gjennomsnittlig beregnet innslag av rømt oppdrettslaks (årsprosent) i 15 vassdrag i Troms fylke var 15,9 % i 2014. Gjennomsnittet av de 140 vurderte bestandene i Side 7 av 15 Norge er 8,6 %. Troms er med dette blant fylkene som har høyest innslag av oppdrettslaks i villaksbestandene. Havforskningsinstituttet har siden 2012 brukt de omforente grenseverdiene for varsling av risiko for genetisk påvirkning basert på årsprosent i risikovurdering av andel rømt laks i elvene. På bakgrunn av de foreslåtte grenseverdiene, er risikoen for genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks vassdragene som ligger i nærheten av de omsøkte oppdrettslokalitetene i kategorien moderat og høy. Fordi effekten av innblanding av oppdrettsfisk i bestander av villaks er kumulative, er det sannsynlig at effekten på produksjonen av villaks vil øke og at bestander på sikt kan bli truet og/eller gå tapt (rapport nr 6 fra Vitenskapsrådet). Genetisk påvirkning fra oppdrettslaks er problematisk i en situasjon med redusert sjøoverlevelse og med klima i endring. Vitenskapsrådet fremhever at den langsiktige utviklingen av laksebestandene, i takt med endret klima, i stor grad vil avhenge av bestandenes tilpasningsevne. Livskraftige bestander har langt bedre forutsetninger for å motstå og tilpasse seg klimaendringer enn svekkede bestander. Det er derfor avgjørende at bestandenes genetiske integritet og genetiske variasjon bevares slik at råmateriale for evolusjonær endring bevares. Klimaendringene forsterker således betydningen av at innblandingen av rømt oppdrettsfisk reduseres til ikke-skadelige nivå. Den negative bestandssituasjonen med høyt innslag av oppdrettslaks i villaksbestandene i vassdragene som er i nærheten av de omsøkte lokalitetene, og for de øvrige vassdragene i Troms fylke, er ikke i tråd med Regjeringens mål for villaksforvaltningen som er nedfelt i St. prop. Nr. 32 (2006-2007). Her går det fram at: «Regjeringen har som mål å bevare og gjenoppbygge laksebestander av en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innen arten og utnytter dens produksjonsmuligheter. Laksens leveområder skal forvaltes slik at slik at naturens mangfold og produktivitet bevares, og trusselfaktorer skal identifiseres og fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak. Påvirkninger som truer laksens genetiske mangfold skal reduseres til ikke-skadelig nivå innen 2010. Den internasjonalt anerkjente føre-var-tilnærmingen i lakseforvaltningen skal legges til grunn av alle involverte sektorer. Ved inngrep og andre påvirkninger er utgangspunktet at den som forvolder skade på ressursen skal gjenopprette eller kompensere for skaden». Lakselus Samlet sett er det sannsynliggjort gjennom vitenskapelige undersøkelser at lakselus fra oppdrett har gitt bestandseffekter i form av redusert innsig av gytelaks fra havet og redusert høstbart overskudd i de mest oppdrettsintensive områdene i Norge (Rapport nr 6 fra Vitenskapsrådet) I rapporten om risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2015 (Risikovurdering, fisken og havet, særnummer 2-2015) går det fram at: «Lakselus utgjør en av de viktigste miljøutfordringene i norsk fiskeoppdrett, og det er dokumentert en klar sammenheng mellom intensiv oppdrettsproduksjon og lakselussmitte på oppdrettet og vill laksefisk». I undersøkelser av effekter av nasjonale laksefjorder er det vist at det er en sammenheng mellom avstand til lakseanlegg og antall lakselus på vill laksefisk (Serra- Llinares m.fl. 2014 i Risikovurdering, fisken og havet, særnummer 2-2015). Videre er det påvist at konsentrasjonen av lakselus er størst innenfor en radius på 20-30 km fra lakseanlegg (Risikovurdering, fisken og havet, særnummer 2-2015). Økning i oppdrettsvolumet i et Side 8 av 15 område øker smittepresset med henhold til lakselus noe som kan gi økt dødelighet hos utvandrende smolt av anadrome laksefisk. Vitenskapsrådet har tidligere konkludert med at påvirkningsfaktorer fra lakseoppdrett er særlig viktige årsaker til den avvikende langsiktige trenden med lavt innsig og dårlig måloppnåelse på deler av Vestlandet. Vitenskapsrådet konkluderer følgende om regionale påvirkningsfaktorer: «Selv om en rekke naturlige og menneskeskapte påvirkningsfaktorer, inkludert dårligere oppvekstforhold i havområdene, er viktige årsaker til det generelt reduserte innsiget av laks til Norge så viser de regionale trendene i innsig, samt overvåkningen av lakselus, at infeksjonspress fra lakselus trolig kan ha bidratt vesentlig til redusert innsig og redusert høstbart overskudd, men med variabel styrke mellom år og regioner. Det svært lave høstbare overskuddet i Trondheimsfjordelvene i 2013 var et tydelig signal om at lakselusrelatert dødelighet kan ha betydelig effekt også i store nasjonale laksevassdrag som Gaula og Orkla. Selv om sammenhengen mellom den høye risikoen for bestandsreduserende effekt for laksesmolt i utløpet av Trondheimsfjorden i 2011 (Taranger mfl. 2013) og kraftig redusert innsig til Trondheimsfjorden i 2013 bare kan sannsynliggjøres, tilsier føre-var-prinsippet at infeksjonspresset fra lakselus ikke kan bli så høyt som det var i deler av landet i 2011 og 2012 om målene for forvaltningen av villaksbestandene skal nås …». Resistensutvikling hos lakselus mot ulike behandlingsmidler overvåkes fortløpende, og i mange områder er det påvist nedsatt følsomhet (redusert behandlingseffekt) hos lakselus mot flere ulike behandlingsmidler. I 2013 ble det påvist lav behandlingseffekt av azametifos i blant annet sør i Troms (Grøntvedt mfl.2014 i rapport nr 3 fra Vitenskapsrådet). Samme år ble det også mange steder påvist redusert effekt av deltametrin, mens testene gav grunn til å frykte at forekomsten av resistent lus mot emamectin benzoat er underestimert (Grøntvedt mfl. 2014 i rapport nr 3 fra Vitenskapsrådet). Vassdragene i nærheten av de omsøkte lokalitetene er viktig for bestandene av sjøørret og sjørøye, i tillegg til laks. Sjøvandrende bestander av røya i Norge har sin utbredelse i hovedsak i de tre nordligste fylkene. Troms fylke har derfor et spesielt ansvar for å bevare denne unike arten. Sjørøye og sjøørret drar på grunn av sitt levevis i mindre grad nytte av våravlusing i oppdrettsanleggene som er spesielt rettet mot å redusere smittepresset mot laksesmolt om våren (Rapport nr 3 fra Vitenskapsrådet). Det er derfor sannsynlig at belastning fra lakselus kan gi betydelige bestandseffekter i form av redusert høstbart overskudd og rekruttering. Økning i oppdrettsvolumet i et område øker smittepresset med henhold til lakselus noe som kan gi økt dødelighet hos utvandrende smolt av anadrome laksefisk. Med basis i resistensutvikling og anleggenes nærhet til vassdragene er det derfor spesielt problematisk å øke biomassen av oppdrettslaks i de omsøkte områdene all den tid kunnskapsgrunnlaget om lakselus er mangelfull. På denne bakgrunn viser vi til føre-var-prinsippet, som har ligget til grunn for norsk og internasjonal lakseforvaltning, som nå er lovfestet i naturmangfoldlovens § 9: ”Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak”. Side 9 av 15 Vi gjør oppmerksom at formålet i lov om laksefisk og innlandsfisk er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. De samlede negative påvirkningene fra de omsøkte anleggene øker risikoen for redusert høstbart overskudd av bestandene av laksefisk, som på sikt øker faren for negative sosioøkonomiske konsekvenser for rettighetshavere og fritidsfiskere i de berørte vassdragene. Vurdering av de ulike lokalitetene med hensyn til nærliggende vassdrag med bestander av anadrome laksefisk 1931-A09, Durmålsvika og 1931-A08, Skårliodden Skårliodden er i dag midlertidig lokalitet men er foreslått som permanent lokalitet, mens oppdrettslokaliteten i Durmålsvika er foreslått som ny lokalitet. Vassdragene som er i nærheten av lokalitetene er blant fylkets aller viktigste vassdrag for bestander av anadrome laksefisk. Lokaliteten i Durmålsvika er tidligere vurdert av Fylkesmannen (jf. brev av 9. september 2014) hvor vi konkluderte på følgende måte: «Ut fra hensynet til bestander av anadrome laksefisk i området, herunder laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Målselva, fraråder Fylkesmannen lokaliseringen. Fylkesmannen vurderer det som uheldig at kommunen fraviker retningslinjer i egen kystsoneplan…». Begge lokalitetene ligger ca. 12 km fra grensen for nasjonal laksefjord, mens avstanden til Målselva (nasjonalt laksevassdrag) er i underkant av 40 km. Innenfor den særlige aktsomhetsavstanden på 30 km (jf. brev fra Direktoratet for naturforvaltning av 7. juli 2009) ligger det fem vassdrag med bestander av anadrome laksefisk, hhv. Laukhelle - Lakselva (laks, sjøørret og sjørøye), Lysbotnvassdraget (laks, sjøørret og sjørøye), Nordre Lakselva/Grasmyrvassdraget (laks, sjøørret og sjørøye), Rossfjordvassdraget (laks, sjøørret og sjørøye) og Straumselva (laks og sjøørret). Omsøkte lokaliteter ligger litt utenfor den nasjonale laksefjorden for Målselva og avstanden til dette vassdraget er litt større enn den særlige aktsomhetsavstanden på 30 km. Imidlertid er det i St.prp. nr.32, 2006-2007 vektlagt «at summen av endringer i aktivitetene i vassdragene og fjordområdene over tid ikke skal medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen». Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning) har derfor presisert at nærområdene til de nasjonale laksefjordene skal vies særskilt oppmerksomhet ved søknader som innebærer endringer i akvakulturvirksomhet (jf. brev av 7. juli 2009). I forhold til de omsøkte lokalitetene er trolig Lysbotnvassdraget, som ligger henholdsvis 7 og 9 km fra anleggene, mest utsatt for påvirkning av rømt laks og lakselus. Innslaget av rømt laks har i lang tid vært overvåket i Målselva (Rapport nr 6b fra Vitenskapsrådet). Rapporten viser at innslaget av rømt laks basert på skjellanalyse av høstprøver i seinere år har vært høyere enn tidligere. Gjennomsnitt for de fem siste årene er 21,8 %, og de to siste årene henholdsvis 26 % og 28 %. Imidlertid har overvåkningen om høsten primært foregått nedenfor Målselvfossen, og er sannsynligvis ikke representativt for hele vassdragt. I NINA Rapport 976 er villaksebestanden i Målselva vurdert som Side 10 av 15 hensynskrevende som følge av rømt oppdrettslaks. NINA benytter kategorien hensynskrevende for bestander som: «er i ferd med å bli genetisk endret av rømt oppdrettslaks». For slike bestander sier NINA at «innslaget av rømt oppdrettslaks i gytebestanden er så høgt (eller har vedvart så lenge) at den beregnede andelen villaks i bestanden er 75–90 %». I Laukhelle-Lakselva, Grasmyrvassdraget, Lysbotnvassdraget og Rossfjordvassdraget har beregnet andel oppdrettslaks i perioden fra 1989 til 2012 i gjennomsnitt vært henholdsvis 10,8 %, 7,1 %, 10,2 % og 5,1 % (Rapport nr 6b fra Vitenskapsrådet). Tallene baserer på andel oppdrettslaks estimert i sportsfiskesesongen, høstfisket og andelen brukt i simuleringene av gytebestandene av villaks. På bakgrunn av de foreslåtte grenseverdiene er risikoen for genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks i Laukhelle-Lakselva og Rossfjordvassdraget i kategorien høy, og moderat for bestandene av villaks i Lysbotnvassdraget. 1925-A02, Bjørga Oppdrettslokaliteten 1925-A02 i Bjørga i Solbergfjorden er per i dag en midlertidig lokalitet men er foreslått som permanent lokalitet. Den midlertidige lokaliteten er tidligere vurdert av Fylkesmannen (jf. brev av 25.februar 2011, 11. april 2012 og 15. april 2013). I brev av 25. februar 2011 frarådet vi etablering av midlertidig akvakulturlokalitet i Bjørga med blant annet følgende begrunnelse: Etableringen ansees ikke forenlig med de krav for ivaretakelse av naturverdier som naturmangfoldloven og nasjonale retningslinjer stiller. Etableringen ansees å øke faren for negativ påvirkning på flere verdifulle bestander av anadrome laksefisk. I noen av disse er tilstanden slik at de er særlig sårbare for ytterligere belastning fra oppdrett. Dette gjelder spesielt laksebestanden i Skøelva og bestandene av laks og sjørøye i Laukhelle-Lakselva. I forhold til laksebestandene er problemet primært økologisk og genetisk påvirkning fra rømt fisk, mens det for sjøørret og sjørøye primært gjelder påvirkning fra lakselus. Av vår fraråding går det fram at: «Slik vi tidligere har gitt uttrykk for utgjør Solbergfjorden og Gisundet et svært viktig område for anadrome laksefisk. Innenfor avstanden på 30 km, hvor det skal kreves særlig aktsomhet (jf. Overordna føringer), er det til sammen åtte vassdrag med bestander av anadrome laksefisk. I sju av disse er det bestander av både laks og sjøørret (ca. avstand fra anlegget til vassdragene er angitt i parentes): Ånderelva (22 km), Vardnevassdraget (26 km), Tennelva (23 km), Brøstadelva (18 km), Skøelva (6 km), Laukhelle-Lakselvvassdraget (13 km) og Grsmyrvassdraget/Nordre Lakselva (19 km). Tre av disse (Vardnesvassdraget, Laukhelle-Lakselva og Grasmyrvassdraget) har også bestand av sjørøye. I tillegg er det et vassdrag med kun en liten bestand av sjøørret (Tømmerelva, 8 km). Lokaliseringen er derfor problematisk i forhold til en rekke bestander, og den vil forskyve oppdrettsvirksomheten betydelig nærmere de østligste bestandene. Den kommer spesielt nær Skøelva, men også betydelig nærmere Laukhelle-Lakselva, som er det viktigste av vassdragene i området. Dette er svært uheldig, og veier tungt når vi konkluderer. I forhold til ei oppdrettsbelastning som kan ansees akseptabel (jf. NINA rapport 622), er det fare for at samtlige vassdrag er for mye påvirket. Særlig ille er tilstanden i Skøelva. Det er åpenbart at økt belastning med rømt oppdrettsfisk i dette vassdraget ikke kan aksepteres. Også i Lakselva er tilstanden for laksebestanden så dårlig at tiltak som kan innebære fare for økt belastning ikke kan aksepteres (jf. Lamberg mfl. Videoovervåking av laks, sjøørret og Side 11 av 15 sjørøye i Lakselva, Senja i 2008/2009, Rapport fra Norsk naturovervåking AS/Vilt og fiskeinfo AS). NINA rapport 622 viser en generelt svært alvorlig situasjon i Troms når det gjelder ivaretakelse av villaks i forhold til rømt oppdrettslaks, og tilrår at det straks må tas grep for å redusere belastningen med rømt laks. Det er åpenbart at det må gjelde for dette området. Omsøkt etablering vil komme i tillegg til den oppdrettsvirksomhet som fra før finnes i Solbergfjordområdet (jf. naturmangfoldlovens § 10 mht. krav om vektlegging av samla belastning). I tillegg vil belastningen forskyves mot sårbare og svært viktige vassdrag (jf. ovenfor)». Om lakslus står det videre at: «Fra Troms fins det ikke dokumentasjon for at lakselus har ført til alvorlige problemer for laksebestander. Imidlertid tyder undersøkelser i LaukhelleLakselva på at laksen enkelte år har hatt svært lav sjøoverlevelse (Lamberg mfl. Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva, Senja i 2008/2009). Dette gir grunn til bekymring og særlig aktsomhet mht. lusesituasjonene i området. Sjøørret og sjørøye oppholder seg under sjøoppholdet forholdsvis nær vassdragene. Undersøkelser i andre deler av Nord-Norge, herunder blant annet Storfjorden og Balsfjorden i Troms tyder også på at disse artene oppholder seg i sjøen større deler av året enn tidligere antatt (Rikardsen 2004: J. Fish. Biol. 65, 711-722, Rikardsen et al. 2006: J. Marine Sci. 63, 466 – 475, Jensen og Rikardsen 2008: J.Fish. Biol. 73, 1810 – 1818). Dette gjør bestandene særlig utsatt mht. lus, og det er fare for at den negative påvirkningen fra lus øker når oppdrettsvirksomheten kommer nærmere vassdragene. Bestandsutviklingen for sjørøye i hele utbredelsesområdet i Norge har vært dårlig i seinere år. I Lakselva er tilstanden spesielt dårlig, og fiske er ikke lenger tillatt. Det er spesielt viktig at ikke denne bestanden utsettes for økt dødelighet som følge av lakselus. Alle disse forhold sammen med situasjonen med resistensutvikling mot vanlig brukte avlusingsmidler tilsier etter vårt syn at føre-var prinsippet må komme til anvendelse (jf. naturmangfoldloven § 8 og 9). Vi forutsetter imidlertid at Mattilsynet foretar ei nærmere vurdering av de forhold som gjelder lakselus og andre fiskesjukdommer». I forbindelse med en klagebehandling (jf. brev av 11. april 2012) tilrådde vi at klagen fra AL Lakselva burde tas til følge. I samme brev står det videre: «Med den tilleggsutredning Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennomført (NINA Minirapport 340) er kunnskapsgrunnlaget forbedret (jf. naturmangfoldloven § 8). Denne gir i stor grad støtte for de kritiske bemerkninger vi hadde til de utredninger som forelå da saken ble behandlet. Utredningen konkluderer med at totalbelastningen fra oppdrett på bestander av anadrome laksefisk i dette området er for høg, spesielt mht. rømt laks (jf. naturmangfoldloven § 10). Dette gir ytterligere støtte for vår frarådning. Det samme gjør overvåkingen av innslag av rømt laks i Skøelva i 2011 (jf. Skøelvinfo – rapport 10, 2011). Direktoratet for naturforvaltning har også gitt uttrykk for at det i dette området ikke bør gis nye tillatelser før den samlede belastning av oppdrettsvirksomheten på bestandene av anadrome laksefisk er redusert til bærekraftig nivå (jf. deres merknader til konsekvensutredningen av 25.10.11). I tilleggsutredningen (NINA Minirapport 340) pekes det imidlertid på at effektene på bestandene i stor grad vil avhenge av hvordan oppdretter driver, og at en ved å stille strenge krav til drift, overvåking, beredskap og avbøtende tiltak vil kunne minimere de negative effektene (jf. også naturmangfoldloven § 12). Imidlertid er ikke det sikkerhetsnettet på plass, som tilleggsutredningen forutsetter mht. disse forhold. Dette er nærmere begrunnet i vår uttalelse til utredningen av 20.10.11. I denne situasjon tilsier naturfaglige vurderinger (jf. Side 12 av 15 naturmangfoldloven §§ 8, 9, 10, 12) at søknaden ikke bør aksepteres. Vi vil også igjen pekte på at det er behov for å få på plass bedre overvåking (rømt laks, lus) og bedre dokumentasjon for påvirkning av oppdrettsvirksomhet på de ulike bestandene i området, og at det er nødvendig med nærmere utredning og forsøk mht. avbøtende tiltak (jf vårt brev mht. lokaliteten Kvitfloget av 02.03.12). Vi anser det naturlig at oppdrettsnæringen i området i større grad bidrar til dette (jf. naturmangfoldloven § 11). Imidlertid må ikke virkning av risikoreduserende tiltak tas ut på forskudd (jf. brev fra Direktoratet for naturforvaltning av 25.10.11)». I brev av 15. april 2013 om Fylkesmannens vurdering av søknad om permanent akvakulturtillatelse på lokaliteten i Bjørga, frarådet vi at det ble gitt permanent tillatelse men tilrådde at det ble gitt midlertidig tillatelse inntil revisjonsarbeidet med kystsoneplanene i området er avsluttet. Uttalelsen var forankret i Fylkesmannens tidligere uttalelser om lokaliteten i Bjørga samt tilleggsopplysninger om blant annet innslag av rømt laks i elvene Skøelva og Laukhelle-Lakselva. Nye opplysninger I følge Vitenskapsrådet har andel oppdrettslaks estimert i sportsfiskesesongen, i høstfisket og andelen brukt i beregning av gytebestand av villaks i Skøelva i perioden fra 1998 til 2010 i gjennomsnitt vært 24,6 %. I siste rapport om rømt oppdrettslaks i vassdrag (Fisken og havet, særnummer 2b-2015), var andel oppdrettslaks i Skøelva i 2014 24,8 %. I Laukhelle-Lakselva har beregnet andel oppdrettslaks i perioden fra 1989 til 2013 i gjennomsnitt vært 10,77 % (Rapport nr 6b fra Vitenskapsrådet). Også to andre relativt nærliggende vassdrag (Åndervassdraget og Grasmyrvassdraget) i Solbergfjorden har i samme periode i gjennomsnitt hatt relativt høyt innslag av oppdrettslaks i bestandene (større enn 7 %) (Rapport nr 6b fra Vitenskapsrådet). På bakgrunn av de foreslåtte grenseverdiene er risikoen for genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks i Skøelva og Laukhelle-Lakselva i kategorien høy, og moderat for bestandene av villaks i Åndervassdraget og Grasmyrvassdraget. 1903-A17, Bergsvågen og 1923-A07, Løksa Innenfor den særlige aktsomhetsavstanden på 30 km (jf. brev fra Direktoratet for naturforvaltning av 7. juli 2009) ligger det fire vassdrag med bestander av anadrome laksefisk fra lokalitetene i Løksa og Bergsvågen, henholdvsis Møkkelandsvassdraget, Rensåvassdraget, Løksebotnvassdraget og Salangselva. Oppdrettslokalitetene 1903-A17 i Bergsvågen er foreslått som ny lokalitet, og ligger 2,3 km fra Møkkelandsvassdraget. Miljødirektoratet har kategorisert bestandstilstanden for sjørøye og sjøørret i Møkkelandsvassdraget som redusert. Oppdrettslokalitetene 1923-A07 i Løksa er foreslått som ny lokalitet, og ligger henholdsvis 3 km og 10 km fra Løksebotnvassdraget og Salangselva. For Løksebotnvassdraget har Miljødirektoratet kategorisert lakselus og rømt oppdrettslaks som avgjørende påvirkningsfaktorer for laks, mens lakselus er registrert som avgjørende påvirkningsfaktor for sjøørret og sjørøye. Innslaget av oppdrettslaks i Løksebotnvassdraget er svært høy, og har vært mellom 33 % og 50 % i perioden fra 2010 til 2013 (jf. notat fra Muladal, R. gytefiskregistreringer i Løksebotnvassdraget). Side 13 av 15 I Salangselva har beregnet andel av oppdrettslaks i perioden fra 1990 til 2012 i gjennomsnitt vært 77 % (tall basert på høstfisket, rapport nr 6b fra Vitenskapsrådet). I 2014 var andel oppdrettslaks i Salangselva 39,5 % (Fisken og havet, særnummer 2b-2015). På bakgrunn av de foreslåtte grenseverdiene er risikoen for genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks i Løksebotnvassdraget og Salangselva i kategorien høy. Samfunnssikkerhet Fylkesmannen er tillagt innsigelsesmyndighet for samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet. Det vises til rundskriv H-2/14: Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven, utarbeidet av Kommunal og moderniseringsdepartementet. Fylkesmannen kan også komme med innspill gjennom merknader. Det vises til bestemmelse om risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i plan- og bygningsloven § 4-3. Som et utgangspunkt skal ROS-analysen på arealplannivå avdekke potensiell fare og forebygge slik gjennom avbøtende tiltak i plankart og planbestemmelser. Det fremmes innsigelse grunnet mangelfull ROS-analyse Det vises til retningslinjer for fylkesmannens bruk av innsigelse utarbeidet av DSB, se del 4. punkt 3 bokstav e. Det uttrykkes at Fylkesmannen skal fremme innsigelse til arealplaner dersom: «[n]y kunnskap om risiko og sårbarhet for planområdet ikke [er] tatt hensyn til i plan og/eller fanget opp i risiko- og sårbarhetsanalysen, og/eller det er usikkert om risiko- og sårbarhetsanalysen gir tilstrekkelig grunnlag for planleggingen.» Flere områder avsatt til formålet akvakultur ligger i aktsomhetsområde for skred. Skred ned i merder, eller nær merder, kan blant annet føre til rømming av fisk og skade på anlegg, samt fare for liv og helse. Noen av disse utsatte områdene er avdekket i ROS-analysen, men flere er oversett. Det påpekes at utvidelse av areal der anlegg kan være, i den grad det reelt sett vil føre til økt risiko, må underkastes samme krav som ny bebyggelse. Det vises til følgende liste med områder avsatt til akvakulturanlegg som er funnet å være i aktsomhetsområde for skred: Berg (1929): A1 og A3. Dyrøy (1926): A2, A3, A4 og A5 (ny lokalitet). Lenvik (1931): A1 (ny lokalitet), A2, A3, A4, A5, A6, A7, A9 (ny lokalitet) og A10 Sørreisa (1925): A2 (ny lokalitet) Torsken (1928): A1 (ny lokalitet), A2, A3, A7 og A11 (ny lokalitet). Tranøy (1927): A11 og A13 (ny lokalitet). Gratangen (1919): A2, A3, A4 og A5. Harstad (1903): A4, A6, A8, A14 og A16. Ibestad (1917): A1, A2, A4, A6, A7 (ny lokalitet), A9 og A10 (ny lokalitet). Kvæfjord (1911): A6, A8 og A21. Lavangen (1920): A1 Salangen (1923): A1, A3 og A6 Skånland (1913): A1, A2 og A3 Det fremmes innsigelse grunnet mangelfull oppfølging av funn i ROS-analysen Side 14 av 15 Det vises til Retningslinjer for fylkesmannens bruk av innsigelse del 4 punkt 4 bokstav a). «Kommuneplanens arealdel beskriver områder med risiko og sårbarhet, men: a) Planforslaget beskriver ikke hvordan dette følges opp gjennom planleggingsvirkemidler som I. arealformål (§§ 11-7, 11-10 og 11-11) II. hensynssoner (§ 11-8), herunder om potensielle fareområder er vist som hensynssoner III. generelle bestemmelser (§ 11-9), herunder krav til oppfølging i reguleringsplaner og nærmere vurderinger og undersøkelser dersom eventuelle fareområder avsettes til utbygging.» De områdene som er kartlagt som potensielt skredfarlig i ROS-analysen er fulgt opp i planforslaget gjennom planbestemmelse nr. 2.7 bokstav f). Det fremgår av denne at: «Ved søknad om plassering av anlegg i områdene: 1903-A14, 1913-A02, 1913-A3, 1925-A01, 1927-A11, 1927-A13, 1928-A01, 1928-A05, 1928-A06, 1928-A07, 1928-A11, 1931-A01,1931A02, 1931-A03, 1931-A09, 1931-A10 hvor det er fare for snø- og steinsprang etter NGI sitt faresone kart, skal forholdet til snø- og steinskred være dokumentert og forslag om avbøtende tiltak være innarbeidet i søknaden før saken sendes ut til offentlig ettersyn.» Fylkesmannen bemerker at det eksisterer usikkerhet rundt hjemmelen for en slik planbestemmelse. Det vises til at det ikke kan vedtas en planbestemmelse for kommuneplanens arealdel uten med hjemmel i plan- og bygningsloven §§ 11-9 til 11-11. Videre vises det til at listen i alle tilfeller ikke har tatt med alle anleggsområder som ligger i aktsomhetsområdet for skred. Et tiltak for å følge opp funn i ROS-analysen er at fagkyndige undersøker reell fare på arealplannivå. Alternativt kan kommunen vedta at reell fare for disse områdene skal avklares på reguleringsplannivå. Dette innebærer at det stilles krav til reguleringsplan for de områdene som ligger i aktsomhetsområde for skred. Atter alternativt kan det foretas små justeringer i plankartet slik at det avsatte formålet til akvakultur ligger utenfor aktsomhetsområde for skred. Det bør være mulig for flere av områdene. Dersom angjeldende kommuner stiller krav om reguleringsplan med avklaring av reell fare på reguleringsplannivå, kan det tas inn forbehold i bestemmelsen om at krav til reguleringsplan bortfaller dersom reell fare blir avklart i konsesjonsprosessen. Formålsarealer som må følges opp med rettslig bindende avbøtende tiltak sammenfaller med ovennevnte liste. Merknad angående ekstremvær Noen områder er kartlagt i ROS-analysen til å ligge eksponert for vær og vind. Disse områdene bør også følges opp med avbøtende tiltak. Tiltakene vil være de samme som ovennevnte ved skred. Avslutningsvis vises det til at dersom kommunen(e) utviser uaktsomhet angående sitt ansvar for å avdekke og forebygge risiko- og sårbarhet i planprosess og ved byggesak, vil kommunen kunne bli ilagt regresskrav fra forsikringsselskap som har dekket tap ved ulykker som kunne Side 15 av 15 vært avverget gjennom kommunens lovpålagt plikt til å avdekke og forebygge risiko- og sårbarhet. Med vennlig hilsen Bård M. Pedersen fylkesmann Iris Jæger rådgiver Kopi til: Norges vassdrags- og energidirektorat Region Nord Gratangen kommune Harstad kommune Skånland kommune Fiskeridirektoratet Region Troms Troms fylkeskommune Berg kommune Dyrøy kommune Lavangen kommune / Loabága suohkan Sørreisa kommune Sametinget Ibestad kommune Lenvik kommune Forsvarsbygg Kvæfjord kommune Salangen kommune Torsken kommune Kongens gate 14-18 8514 NARVIK 9470 9479 9439 5804 Gratangen Harstad Evenskjer Bergen 9296 9385 9311 9357 9310 9730 9450 9306 0103 Tromsø Skaland Brøstadbotn TENNEVOLL Sørreisa Karasjok Hamnvik Finnsnes Oslo 9475 9355 9380 Borkenes Sjøvegan GRYLLEFJORD Postmottak Postboks 240 Postboks 185 Sentrum Postboks 6600 Dyrøytunet 1 Nessveien 7 Ávjovárgeaidu 50 Postboks 602 Postboks 405 Sentrum Bygdeveien 26 Postboks 77 Servicetorget Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer.
© Copyright 2024